08 SOSIALØKONOMEN
. . 8 å ga g 2
e aks o :
o Ko e s a K u A i a se ei As ø ygaa
a e ik O igs a I O E E • Ski s yggi gsi us e
e aks o su a g: AK UE KOMME A A S . WAA E : o mo A easse Å oka og o ge 4 K e isk ik i s e e u u es MIC AE OE : K is e K u se o ges ko u k u og a u a o i ikk a E ik Ko sce O e ø ge Mø k e A IK E o e Sage O E G : S ei a S øm o sk mak ooko omisk a eggi g å Ai a U e 40 og 0 a e e a o a e S ei Øs e A E O SAC SE : Om ø sg i i g
O E SOSIA ØKO OM E A A O GE IK ISS 00 8 624 em e e e akg u s igu e o so g o U gi a og K e e akke 2 o ske Sosia oko ome s o e i g Ø SS A IS IKK O SOSIA ØKO OME ...... 0 o ma : O Skugge OKA ME E SE 4 •
U komme me 0 umme . a , e . e ma e u a u i og augus •
MOMS : i ags ise o gis å o es ø se . Sek e a ia : A O SE ISE (EKSK . ise e e eksk usi e k is ea ei . S o g . 26 I si e 0,— i s is : I e . i u gi e sesmå 4 si e 00,— OS O e e . 2 si e 600,— e e o 20 22 64 K is e as e : Oms ag 40 i e . si e 4 0,— I ma 48 i e . 4 si e 0,— Oms ag: 4 g . ku s ykk. a e i egg: k . 600,— . eks a I ma : 0 g . Si e s a . A o eme is k . 00,— a e. yk i o se . . a . E ke umme k ,— i egg o u a e e o ma : 0 %. ek ame ykk A.s, e ge
NORSKE INNBYR TIL KURS
SOSIALØKONOMERS OM FORENING «Energiokonomi»
Kurset holdes på Holms Hotel, Geilo i dagene 17.-19. april 1978
.O. . 0 40. 440 4 . 4 . 400 PROGRAM
MANDAG Forskningsleder Otto Chr. Hiorth 09.00-10.00 Innledning. Transportøkonomisk institutt: Statssekretær Trygve Tamburstuen Energietterspørselen i transportsektoren Olje- og energidepartementet: Spørsmål og debatt. Hovedspørsmål i energidebatten. 15.00-1800 Sesjon IV, Makromodeller 10.00-12.00 Sesjon I, kartlegging og beskrivelse Forsker Svein Longva og konsulent Lorents Konsulent Jon Blaalid Lorentsen Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrå: Norges energiforbruk. Datakilder og utvi- MSG-modellen brukt til energianalyser kling. Sivilingeniør Arild Ek, Institutt for Atom- Konsulent Arild Hervik og konsulent Petter energi, og forskningsleder Leif K. Ervik, Longva, Chr. Michelsens Institutt: Statistisk Sentralbyrå: Utvikling av energimodeller — Ressursregnskap for energi En redegjørelse for samarbeidsprosjektet Spørsmål og debatt. mellom Chr. Michelsens Institutt, Institutt for Atomenergi og Elektrisitetsforsyningens 15.00-18.00 Sesjon II, Produksjon av energi forskningsinstitutt. Sivilingeniør Ole Hoelsæter, Spørsmål og debatt. Samkjøringen av kraftverkene i Norge: Produksjon av elektrisitet — Tilbudsmodeller og kostnader Direktør Henrik Ager-Hansen, Statoil: Produksjon av Olje — Prisutvikling og tilbud ONSDAG Spørsmål og debatt. 09.00-12.00 Sesjon V, Energi og den totale øko- nomien TIRSDAG Ekon. dr. Lars Bergmann, 09.00-12.00 Sesjon III, Etterspørsel etter energi Handelshögskolan i Stockholm: Dosent Steinar StrOrn, Makroøkonomiske konsekvenser av redusert Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i vekst i energiforbruket. Oslo: Universitetsstipendiat Asbjørn Rødseth, Etterspørselen etter energi for husholdnings- Sosialøkonomisk insititutt, Universitetet i formål Oslo: Dosent Finn Førsund, Oljeprisar og økonomiske kriser Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo: Oppsummering ledet av dosent Steinar Bedriftenes energietterspørsel Strøm.
Påmelding innen 4. april til Norske Sosialøkonomers Forening, Storgt. 26, Oslo — tlf. (02) 20 22 64. Kursavgift kr. 1 000 for medlemmer, kr. 1 200 for ikke-medlemmer. Avgiften kan innbetales over bankgirokonto 6001.05.13408, postgirokonto 5 16 78 87, eller pr. sjekk.
2 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Skipsbyggingsindustrien
Skipsbyggingsutvalget har avgitt rolle som landets mest subsidierte re spredning i den virksomhet som sin endelige innstilling om norsk næring. omstillingene skal skje til, ut fra skipsbyggingsindustri. I den første Vi savner sterkt en klarlegging av hver enkelt bedrifts forutsetninger. innstillingen, som ble avgitt for et slike konsekvenser i utvalgets inn- Utvalget går inn for at lån og år siden, foreslo utvalget kortsikti- stilling. Det er ikke lagt fram noen støtte til effektivisering av skips- ge tiltak for å skaffe verftene be- overbevisende vurdering av når bygging skal kunne gis etter de skjeftigelse. Den nye innstillingen markedet for internasjonal skips- samme regler som til omstilling. Vi vurderer behov og tiltak for om- bygging kan were i balanse og av anser dette forslaget som meget lite strukturering av næringen. hvilken langsiktig etterspørsel som gjennomtenkt. Verkstedene vil ha Gjennom året 1977 er norsk deretter bør ventes. Heller ikke er liten motivering til å søke omstilling skipsbygging holdt i gang med stat- det rimelig klarlagt hvilke deler av framfor effektivisering av skips- lig støtte i påvente av skipsbyg- norsk verftsindustri som på lengere bygging, når samme støtte gis til gingsutvalgets forslag til omstruk- sikt kan beholde en internasjonal begge. Investeringer i skipsbyg- turering. Utvalgets tenkepause konkurranseevne med det forven- ging må i dag were uforsvarlig, når mellom første og annen delinnstil- tede norske kostnadsnivået. Utval- disse ikke kan gi rimelig avkastning ling må ha kostet omkring en milli- gets innstilling synes ikke basert før om atskillige år. Det vil were en ard kroner i offentlig støtte, som er noen forsvarlig økonomisk vurde- feilinvestering å sette ny kapital inn brukt til å sikre kontrakter i denne ring av kostnadene på lengere sikt i skipsbygging nå, og investeringer tiden. Knapt noe annet offentlig ut- ved å opprettholde en betydelig i skipsbygging bør vurderes etter de valg har påført landet så store ut- sysselsetting i norsk skipsbygging. samme kriterier som i andre næ- gifter ved å bruke god tid på sitt Det burde wen lagt fram en slik ringer. arbeid. Dette blir en kostbar fram- analyse av kostnad pr. arbeids- Hovedspørsmålet nå er hvilke gangsmåte for å få partsrepresen- plass fram til forventet balanse verksteder som skal få statsstøtte tantene til å gå gjennom den politi- i markedet, omfattende både til- til fortsatt å bygge skip. Skipsbyg- ske modningsprosessen og aksep- skudd fra staten og inntektstapet gingsutvalget har verken lagt fram tere den situasjonen som næringen for norsk økonomi ved å beholde konkrete forslag eller retningslinjer er kommet i. arbeidskraft i en økonomisk stort for utvelgingen. Det er liten prak- Desto mer skuffende er resulta- sett uproduktiv næring. tisk hjelp i forslaget om et nytt ut- tene av skipsbyggingsutvalgets ar- Vi kan være enig i at sosiale hen- valg til å ta disse avgjørelsene. beid, etter den lange tiden som nå syn tilsier et rolig tempo i nedbyg- Det synes imidlertid klart at et er brukt. Vi kan ikke se at noen av gingen av skipsverftene, og at ut- offentlig utvalg eller annet organ vurderingene eller forslagene i inn- giftene til opprettholde en viss skal gjøre en direkte utvelging av de stillingen berettiger en slik langva - sysselsetting i en kortere periode enkelte verkstedene. Vi tviler på at rig saksbehandling. Denne innstil- dekkes av staten. Men det må da denne framgangsmåten er rasjo- lingen kunne og burde wen lagt være uhensiktsmessig at Industri- nell, blant annet fordi den innbyr til fram for et år siden. departementet har latt næringen politisk press fra de som blir berørt. Et flertall og et mindretall i opprettholde uten noen nedbyg- Mer automatisk virkende ordninger skipsbyggingsutvalget foreslår to ging i 1977, og det er meningsløst at ville were langt å foretrekke. Dette alternativ for nedbygging av næ- skipsbyggingsindustrien i dette året gjelder både hva slags virksomhet ringen, henholdsvis til 14 000 og har vært sterkt lønnsdrivende i ar- omstillinger skal skje til og hvilke 8 000 sysselsatte i nybygging av beidsmarkedet. verksteder som fortsatt skal bygge skip. Noen rimelige begrunnelser I prinsippet synes det å were skip. La gjerne staten tilføre norsk for disse alternativ er ikke gitt, og enighet i utvalget om å kreve om- verkstedindustri et passende volum de framstår begge som forslag til stillinger av skipsbyggingsindustri- av subsidierte kontrakter, og tilfør politisk kompromiss. Det synes en, og forslaget om investerings- eventuelt distriktene penger til sub- klart at tradisjonell skipsbygging støtte til slike omstillinger kan være sidiering av lokal virksomhet. Men ikke kan drives i Norge i over- megetfornuftig . Men vi har vanske- la deretter bedriftene konkurrere skuelig framtid uten betydelig sub- lig for å tro at utbyggingen av kon- om kontraktene, og la den enkelte sidiering, og i realiteten blir trolig tinentalsokkelen kan gi plass til bedrift ta konsekvensen av ikke konsekvensen av utvalgets forslag omstilling for noen stor del av de være konkurransedyktig. at verftsindustrien for meget lang tradisjonelle skipsbygging sbedrtf- tid framover overtar jordbrukets tene. Det bør tas sikte på mye stør-
Sosialøkonomen nr. 3 1978 3 Årboka og Norge
A A S . WAA E
Årboka fra Statistisk Sentralbyrå er kommet. boka så ser det ut til at Byrået tror at vi lever av Det er naturligvis ingen tvil om at Statistisk Sen- primærnæringer alene. Helsetjenesten har 3 sider tralbyrå sitter inne med en omfattende ekspertise og med tabeller i Årboka hvis man holder de alminnelige informasjonsmengde når det gjelder alle mulige akti- dødelighetsopplysninger utenfor. Primærnæringene viteter som foregår i Norge. Jeg betrakter Arboka dekker i alt 50 sider av Årboka. Disse 50 sider inne- som et forsøk på å gi en samlet beskrivelse i tabell- holder opplysninger av stor verdi. Det er klart at det form av disse aktiviteter. er viktig å vite Det er selvfølgelig heller ikke noen tvil om at Byrå- at det var 4 kirsebærbusker i Sør-Trøndelag et har kunnskaper om de endringer som finner sted i at det var 81 avlsråner i Vest-Agder Norge fra år til år, fra tiår til tiår og de sekulære at beiteperiodens lengde var 148 dager i Rogaland trender. at det var 109 121 km med gjerder på bruk med Men Årboka vitner i beste fall om ganske stor husdyr treghet i denne forståelse. Med utgangspunkt i Årbo- at det ble drept 95 000 kråker i 75-76 ka ser det ut til at Byrået følger ganske dårlig med i Men at den utvikling som finner sted. antall legebesøk i Sør-Trøndelag Vi har her i landet noe som heter helsetjenester. antall innlagte pasienter i sykehus i Vest-Agder Riktignok gir ikke tabellene i boka over brutto nasjo- antall hjernekirurgiske operasjoner i Rogaland nalprodukt etter næring noen mulighet for å si noe om og aldersfordelingen av privatpraktiserende leger i omfanget av denne sektor. Men andre kilder og egne Finnmark anslag viser ganske klart at i dag utgjør hel setjenesten skulle være så meget mindre viktig at det ikke fortje- en større del av brutto nasjonalproduktet enn alle ner sin plass i Årboka det nekter jeg å anerkjenne. primærnæringer (jordbruk, skogbruk, fiske og fangst) Jeg mener ikke at tabellside antallet for en næring til sammen. Hvis man skulle dømme om betydningen nødvendigvis skal være proporsjonal med brutto na- og omfanget av de aktiviteter som man har her i sjonalproduktandelen, men litt bedre balanse bør det Norge på grunnlag av sideantallet med tabeller i År- være. Vær så snill å følg litt bedre med tiden.
4 Sosialokonomen nr. 3 1978 Norges konjunktur- og
valutapolitikk' )
A MIC AE OE
Innledning. hvor D(17,a,PIP) = B(Y,P115)— A(a,Pli-5). B er import Med fare for A bli kalt «skrivebordsøkonom», eller og A er eksport 2) lignende, drister jeg meg likevel til A komme med Her er i" verdensmarkedets prisnivå (målt i norsk noen betraktninger om den norske konjunkturpoli- valuta), det antas at Bp1i5 >0 og Ap/p<0. Importen tikken. Som det vil gå fram av artikkelen, er jeg særlig er altså høyere, og eksporten lavere, jo høyere norske kritisk til valutapolitikken som føres i landet. Forhå- priser er i forhold til prisene på verdensmarkedet. pentligvis har denne kommentaren mistet noe av sin Senere i artikkelen vil jeg komme tilbake til denne aktualitet den dagen den utkommer, ved at Norge har forutsetningen, og dessuten se på de to spesialtilfel- devaluert og/eller gått ut av slangesamarbeidet. I alle lene hvor (i) A og B er uavhengige av P, og (ii) Norge tilfeller kan den kanskje være et bidrag i forståelsen er prisfast kvantumstilpasser på verdensmarkedet av Norges konjunktursituasjon. (dvs. P = P) . Parameteren «a» er en skiftparameter For å kunne si noe meningsfylt om konjunkturpoli- som indikerer utlandets etterspørsel, hvor A a >0. tikk, må en ha visse forestillinger om de viktigste Dessuten antas som vanlig at 0
2) Merk 1 ) Denne artikkel er skrevet i januar før kursjusteringen av at underskuddet på handelsbalansen (i norsk valuta) er norsk krone ble foretatt. gitt ved — PA, dvs. ikke nødvendigvis lik M. Sosialokonomen nr. 3 1978 5 me tilbake til mulige bindinger mellomP og P på den (5) X =X(Y,a,15,W) ene siden og W på den annen side i forbindelse med + + + — den senere drøftingen (se også Rødseth (1977), hvor homogen av grad 0 i F og W, en slik binding er innebygget i modellen). Før jeg sier mer om modellens egenskaper, vil jeg (6) M = M(Y,a,P,W) nevne noen av dens svakheter. En mer realistisk A_ _ , modell burde selvsagt vært mindre aggregert. Jeg tror homogen av grad 0 i P og W. imidlertid at hovedtrekkene av konklusjonene neden- for også ville bli funnet i en mer disaggregert versjon Fortegnene under de eksogene variable viser hvor- av (1) — (3) (f.eks. med oppsplitting mellom skjerme- dan de endogene variable P, x og M avhenger av de de, importkonkurrerende og eksportkonkurrerende eksogene variable, en utenlandsk konjunkturopp- sektorer). En annen innvending mot modellen (1) — gang (økt a) vil f.eks. øke pris- og produksjonsnivå, (3) er at produktivitetsvekst og inflasjon ikke komme mens importoverskuddet avtar. til syne i den. Det ville imidlertid vært lett å bygge inn La meg kort se på to spesialtilfeller. Den første er at trendmessige utviklinger av produktivitet, priser og eksporten og importen er uavhengig av P/P. Dette er lønninger i modellen. Slik modellen nå står, er det den enkleste »læreboks- Keynes-modellen» (se rimelig å tolke f.eks. en reduksjon av W som en f.eks. Munthe (1976), og resultatet er demping av den nominelle lønnsøkning i forhold til (4') P = den «vanlige» trendmessige økningen over et visst ++ tidsintervall. En mer fundamental innvending mot modellen X = over er at prisen P antas å være helt fleksibel. Dette er (5') i overensstemmelse med de fleste lærebokframstil- ++ linger av Keynes' arbeidsledighetsteori (se f.eks. (6') M ;11(Y, a). Ackley (1967)). I den senere tid har det imidlertid blitt + klart at det er viktig også A analysere tilfellene hvor både priser og lønninger er rigide på kort sikt (se bl.a. Det andre spesialtilfellet er at Norge er prisfast Barro & Grossman (1971 og 1976),Benassy (1975), Dréze (1975) og Malinvaud (1977). Såvidt jeg vet, er kvantustilpasser på verdensmarkedet, dvs. P = P. det bare Dixit (1976) som har gjennomført en slik I dette tilfellet er analyse for en åpen økonomi. Han har imidlertid (4") P = begrenset seg til tilfellet hvor landet som betraktes er prisfast kvantumstilpasser på verdensmarkedet. X = if(14/117), Den siste svakheten ved modellen jeg vil nevne er (5") at tilbudsfunksjonen (2) implisitt bygger på at ar- (6") M = M( Y, . beidskraft er en variabel produksjonsfaktor. Dette er ++ opplagt rimelig på lang sikt, men for kortsiktige be- traktninger som modellen er ment å gjelde for er dette en mer tvilsom forutsetning. Poenget er at det er At konjunkturparameteren kostnader forbundet både med oppsigelser og nyann- a ikke inngår i funksjo- settelser. For å treffe en beslutning om syselsettings- nene over henger sammen med forutsetningen om at Norge er prisfast kvantumstilpasser på verdensmar- og produksjonsnivå for en bestemt periode (f.eks. et kedet. Til det gitte prisnivået 1 (som avhenger av kvartal) må en bedrift derfor ta utgangspunkt i for- ventede framtidige etterspørsels-, pris- og lønnsfor- Norges valutapolitikk, se avsnitt 5) kan det eksporte- res så hold i tillegg til disse forholdene i den aktuelle perio- mye en ønsker. Finans- og kredittpolitiske den. Slike sammenhenger dekkes ikke av modellen tiltak som øker den innenlandske bruken av varer og tjenester vil øke importoverskuddet, men lar norsk (1) — (3). pris- og produksjonsnivå være uendret. Denne kon- Jeg ser nå bort fra beskrankningen X X* (hvis klusjonen samsvarer med hva som er vist av Cripps & modellen gir en løsningX > X kan en f.eks. anta at W Godley (1976), Dixit (1976) og Rødseth (1977) innen- raskt stiger så mye at X = X* blir oppfylt). Enkel for liknende modell-typer. regning på modellen (1) — (3) viser da at de endogene Selv om det kanskje er rimelig å anta at Norge er variable avhenger av de eksogene variable på følgen- prisfast kvantumstilpasser på verdensmarkedet for de måte: de fleste varer på lang sikt, er det god grunn til å tro at dette ikke er tilfellet på kort sikt. En av grunnene til dette kan være at det er mindre substitusjon mellom (4) P = P(ra,15,W) ulike varer som dekker omtrent de samme behov på ++++ kort sikt enn det er på lang sikt. Dessuten vil tilveie- homogen av grad 1 i P og W, bringelse av informasjon om prisforskjeller være tid-
6 Sosialøkonomen nr. 3 1978 krevende, og det vil ta tid A bryte gamle kundeforhold vil riktignok også redusere P, men fra (4) ser en at W og å opprette nye. I det følgende vil jeg derfor se bort likevel vil reduseres i forhold til prisene P og P. fra spesialtilfellet (4") — (6"). Forsøk på redusert W vil derfor sannsynligvis i større
eller mindre grad bli motarbeidet av lønnstakerne . . Den andre vanskeligheten oppstår dersom reduksjo- 3. Konjunkturpolitikken fram til Osten 1977. nen i Y forsøkes oppnådd gjennom skatteøkninger Den nåværende internasjonale konjunkturnedgan- som reduserer det private konsum. Slike skatteøk- gen inntraff i 1974/75. I vår modell kan dette tolkes ninger vil lett føre til krav om økt lønn før skatt, dvs.
som at a, og etterhvert også —P, falt. Fra (4) — (6) ser vi et press oppover på W. at dette gir et lavere pris- og produksjonsnivå og et Den tredje vanskeligheten henger sammen med høyere importoverskudd. Med de forbehold som er stivhet nedover i nominelle lønninger. Det kan være gitt tidligere, vil redusert produksjon også innebære mange grunner til slik stivhet. Her vil jeg bare trekke Økt arbeidsledighet. For A motvirke produksjonsned- fram én grunn, som for øvrig Keynes mente var vik- gangen og den tilhørende økte arbeidsledigheten har tig. Ulike grupper lønnstakere er ofte opptatt av sin norske myndigheter økt den innenlandske etterspør- relative lønn, dvs. sin lønn i forhold til andre lønnsta- selen Y). Dessuten er det blitt gjennomført selektive kere. En kan f.eks. tenke seg to grupper lønnstakere støttetiltak, noe som i vår modell kan representeres (I og II) som får sin lønnsøkning på forskjellig tids- (noe mangelfullt) ved en reduksjon i W. Det går fram punkter. De to gruppene kunne f.eks. være lønnsta- av (4) — (6) at disse tiltakene isolert sett bidrar til økt kere som får det meste av sin lønnsøkning ved sentra- X, slik at produksjonsnedgangen grunnet lavere a og le oppgjør i april/mai, og lønnstakere som får det 1 blir motvirket. Det går imidlertid også fram av (/) at meste av sin lønnøkning ved lokale tariffoppgjør eller økningen i Y innebærer at importoverskuddet øker i gjennom annen form for lønnsglidning. Anta nå at den forhold til hva det var før konjunkturnedgangen, selv seneste lønnsutviklingen til gruppe I er viktig for om konjunkturpolitikken hindrer at produksjonen og hvilken lønnsøkning gruppe II krever og får gjennom- sysselsettingen avtar. ført, og at tilsvarende gjelder for lønnsøkningen til Som Regjeringen selv har innrømmet, har konjunk- gruppe I. Da sier det seg selv at en rask reduksjon i de turpolitikken beskrevet overfor vesentlige svakheter nominelle lønnsøkninger kan være svært vanskelig A for en langvarig lavkonjunktur. En svakhet er at im- få til. portoverskuddet blir høyere enn ønsket, noe som kan betraktes som en ulempe i seg selv. Dessuten vil 5. Virkningen av en devaluering. denne konjunkturpolitikken innebære at P forblir I modellen vår svarer en devaluering til at øker. uendret dersom X og W forblir uendret (fr. (2)), slik P På grunn av homogenitetsegenskapene i (4) — (6), er at produksjonen i eksportindustrien (= A(a,P11.3)) vil det åpenbart at en kan oppnå nøyaktig samme virk- avta som følge av konjunkturnedgangen (lavere a og ning på X, M, WIP og ved en devaluering som P). Dette siste har delvis vært motvirket gjennom W/P diverse selektive støttetiltak til industrien. Slike støt- ved en reduksjon i lønnsnivået. En devaluering kom- tetiltak kan imidlertid føre til en annen strukturutvi- binert med dempet innenlandsk etterspørsel vil der- kling enn ønskelig. for gi de samme resultater som konjunkturpolitikken beskrevet i avsnitt 4. Vanskelighetene knyttet til motstanden mot realinntektsreduksjonen vil også være de samme. Derimot vil vanskeligheten knyttet 4. Konjunkturpolitikken etter Osten 1977. til demping av den nominelle lønnsveksten ikke være Det har etterhvert blitt klart at de politiske myn- tilstede i tilfellet med devaluering. I den grad nomi- dighetene i de fleste OECD-land prioriterer full sys- nell lønnsstivhet nedover gjør seg gjeldende, vil der- selsetting så lavt at det er liten grunn til A håpe på for en devaluering være A foretrekke framfor forsøk noen rask konjunkturoppgang. En følge av dette er at på A dempe lønnsøkningen, dersom en ønsker A redu- en nå har ønsket A legge om konjunkturpolitikken. sere importoverskuddet uten å øke arbeidsledighe- Regjeringen ønsker nå A avvikle selektive støttetil- ten. tak, dempe lønnsveksten og dempe veksten i den Enkelte økonomer — også i Norge — omtaler ofte innenlandske etterspørselen. I vår modell betyr dette devaluering med en viss forakt. Det er vanskelig A at en ønsker A redusere W og Y. Fra (4) — (6) ser vi at finne annen fornuftig grunn til en slik forakt enn at ved en passe avveining av reduksjonen i W og Y, kan disse økonomene ikke tror på den nominelle lønns- produksjonsnivået opprettholdes samtidig som im- stivheten nedover som ble omtalt i avsnitt 4. Troen på portoverskuddet reduseres. Dessuten vil prisnivået fullkomment fleksible priser og lønninger har fått en senkes, slik at eksporten vil øke. viss utbredelse i enkelte «monetaristiske» kretser. Det er minst tre vanskeligheter forbundet med De samme kretsene har stor tro på at en situasjon med gjennomføringen av politikken beskrevet over. De to stor arbeidsledighet kureres best ved at den overlates første har A gjøre med lønnstakeres motstand mot til markedskreftene, uten noen aktiv konjunkturpoli- lavere disponibel realinntekt. Tiltak som reduserer W tikk fra myndighetenes side. Disse kretsenes ufor- Sosialøkonomen nr. 3 19 78 7 holdsmessige store politiske innflytelse er antagelig Jeg har i denne artikkelen bare diskutert endring av én av grunnene til at konjunkturnedgangen i OECD- valutakursen, og ikke kommet inn på hva kursen bør landene er blitt sd langvarig. Disse kretsenes oppfat- bindes til etter en devaluering. Dersom en mener at ning av økonomiens virkemåte er blant annet omtalt «faste valutakurser» er det mest ønskelige for Norge, av Gordon (1977) i en artikkel om inflasjon. Der heter virker det nærmest meningsløst A delta i den såkalte det (min oversetting) «I lys av det omfattende bevis- valutaslangen, som er fullstendig dominert av materialet som viser at [ . . . ] priser justerer seg D-mark. Med en slik tilknytning vil kronekursen i langsomt til markedsklareringsnivået etter forhold til våre viktigste handelsparneres valuta ikke etterspørsels- og tilbudsjokk, er det vanskelig å unn- holde seg konstant, men være sterkt påvirket av in- gå A konkludere at for kortsiktige analyser bør [denne terne vest-tyske forhold. For en nærmere drøfting av oppfatningen] bli forvist til den samme skraphaugen dette saksforholdet til jeg nøye meg med A vise til av forkastede idéer hvor de tidligere klassiske model- Munthe (1977). ler om fullkommen markedsklarering ble lagt til hvile av Keynes for førti år siden». Jeg synes det er bekla- Referanser: gelig A se at omtalte syn på pris- og lønnsfleksibilitet Ackley, G. (1967), Macroeconomic theory, Macmillan, New også ser ut til A ha et visst gehør blant økonomer York. utdannet i Norge. Barro, R. & Grossman, H. (1971), «A general disequilibrium mo- del of income and employment», American Economic Review 61, 82 — 93. Barro, R. & Grossman, H. (1976), Money, employment and infla- tion, Cambridge University Press, Cambridge. Benassy, J.P. (1975), «Neokeynesian deisequilibrium theory in a 6. Avsluttende merknader. monetary economy», Review of Economic Studies 42, 503-523. Cripps, T.F. & Godley, W.A.H. (1976), «A formal analysis of the Min konklusjon er at en devaluering kombinert Cambridge eocnomic policy group model», Economica 43, 335 - med tiltak som demper realønnsøkningen er en poli- 348. tikk som har større sjanse for d lykkes enn den nåvæ- Dixit, A. (1976),«The balance of trade in a model of temporary rende politikken som tar sikte på en rask demping av equilibrium with rationing», Warwick Economic Research Pa- de nominelle lønnsøkninger. Det går fram av drøftin- pers No. 98, University of Warwick, Coventry. gen over at devaluering ikke kan betraktes som noe Dréze, J.H. (1975), «Existence of an equlilibrium under price «mirakelmiddel» som på en enkel måte løser Norges rigidity and quantity rationing», International Economic Review 16, 301 — 320. problemer. En devaluering vil bare være vellykket Gordon, R.J. (1977), «The theory of domestic inflation», Ameri- dersom en kan hindre at dens virkning i sin helhet blir can Economic Review 67 (Papers and Proceedings), 128-134. eliminert ved raskere lønnsvekst enn en ellers ville Malinvaud, E. (1977), The theory of unemployment reconsidered, fått. Problemene forbundet med A hindre dette vil Basil Blackwell, Oxford. imidlertid være tilstede i samme grad dersom en i Munthe, P.(1976), Sirkulasjon, inntekt og Økonomisk vekst, Uni- versitetsforlaget, Oslo. stedet for en devaluering forsøker A få til en rask Munthe, P. (1977), «Slange eller kurv — vårt valutapolitiske valg», demping av den nominelle lønnsøkningen. Sistnevnte Bergen Bank Kvaralsskrift, 223 — 232 (nr. 4). politikk vil i tillegg møte problemer knyttet til at Rødseth, A. (1977), «Makroøkonomisk politikk i eit lite land», nominelle priser og lønninger er stive nedover. Sosialøkonomen 31 (nr. 9), 11 — 14.
8 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Norsk makrookonomisk planlegging på 1940- og 1950-tallet
A O SK I GSS I E IA ( A O E G IS O ISK I S I U , U I E SI E E I OS O
Det ble stilt mange forventninger til den makroøkonomiske planlegging da den ble introdusert i Norge like etter siste verdenskrig. Ved siden av den konkrete foranledning — å gjenreise landets økonomi etter krigen — representerte den øko- nomiske planlegging ambisjonen om gjennom offentlig styring å skape en stabil og krisefri økonomi og viktigst, ambisjonen om mer langsiktige og strukturelle endrin- ger av økonomisk og sosial karakter. Mens det i disse årene ble en stor grad av sammenfall mellom forventning og virkelighet når det gjaldt de to første ambisjo- nene, viste det seg at den tredje og viktigste ambisjon kom til spille en mindre sentral rolle enn forventet. Det ble derfor den korttidsorienterte konjunktur- og stabiliseringspolitikken som ble makroplanleggingens vesentligste innhold. Heller ikke den planøkonomiske beslutningsstruktur med basis i et bredt og tverrpolitisk samarbeid ble realisert som opprinnelig forutsatt.
1. Innledning Som en første antydning om hvordan planleggings- Formålet med denne artikkel er A ta opp til drøftel- begrepet er brukt kan vi imidlertid si at norsk makro- se enkelte av de spørsmål som hører hjemme i en planlegging har vært ambisjonen om A koordinere, historisk analyse av utviklingen av norsk makroplan- styre og planlegge den totale nasjonaløkonomiske legging etter 1945. Hovedvekten vil bli lagt på 1940- utvikling slik dette er kommet til uttrykk i og 1950-tallet, som var de formende og grunnleggen- langtidsprogrammene, nasjonalbudsjettene (og til de Arene for denne form for planlegging. Dessuten er dels også statsbudsjettene) og i samordningen mel- disse årene relativt sett best undersøkt og beskrevet lom disse plandokumenter og mellom disse på den og er langt nok tilbake i tiden til A kunne ses i et ene side og den løpende økonomiske politikk på den historisk perspektiv. andre. Den historiske forskning om norsk etterkrigstid er ennå i sin begynnelse. Få områder har vært gjenstand for omfattende og systematisk forskning, den øko- nomiske politikk og planlegging hører ikke til disse. 2. Makroplanleggingen etableres Det jeg vil gjøre her er derfor ikke så mye A presentere En studie av makroplanleggingens gjennombrudd en ferdig analyse som A lansere sentrale temaer og og etablering kan gi mange svar og gode innsikter. lufte inntrykk, synspunkter og hypoteser — uten at Her vil jeg først og fremst forsøke A vise hvordan de plassen kan gi rom for den ønskelige og nødvendige opprinnelige forventninger og motiver sterkt bidrog argumentasjon og dokumentasjon. til A gi den norske makroplanlegging dens preg. En behandling av planleggingsspørsmål byr alltid De første etterkrigsårene var en periode med en på store definisjons- og avgrensningsproblemer. Ret- aktiv utbygging av det offentlige planleggingsappa- ningsgivende her vil ikke være hva jeg selv mener rat. De største ressursene ble satt inn i arbeidet med planleggingsbegrepet bør stå for, men hvordan de de ettårige nasjonalbudsjettene. Den første skisse til norske myndigheter har forstått og brukt det. For så et nasjonalbudsjett ble offentliggjort som et særskilt vidt blir dette selve hovedtemaet i denne artikkel. vedlegg til statsbudsjettet for 1945/46 i februar 1946. Året etter kom det første omfattende nasjonalbud- sjett. Innen utgangen av 1947 hadde man også fått Trond Bergh, cand. philol. 1973 ved Universitetet i Oslo. Fra opprettet en forholdsvis fast planleggingsprosedyre 1974 forskningsstipendiat (NAVF) ved Historisk institutt, Univer- sitetet i Oslo. Arbeider med spørsmål innen området økonomisk og planleggingsorganisasjon. Som øverste politiske politikk og planlegging i Norge etter 1945. ledelse stod Regjeringens nasjonalbudsjettutvalg
Sosialøkonomen nr. 3 1978 9 (senere Regjeringens økonomiske utvalg). Som ko- programskrifter som ble til i arbeiderparti- og LO- ordinerende ledd på embetsmannsnivå ble det opp- kretser i disse årene. 2 ) rettet et nasjonalbudsjettutvalg, og under dette en Myrdal unnlater å vurdere de tre økonomiske kri- serie underutvalg og oppnevnt kontaktmenn i de en- seperioder opp mot hverandre. Det er den kumulati- kelte departementer som var berørt av nasjonalbud- ve effekt han er opptatt av. Hos mange andre, deri- sjetteringen. Som fast sekretariat ble det opprettet et mot, har det vært en tendens til å legge spesiell vekt nytt kontor i Finansdepartementet, Det pengepoliti- på 1930-årene, da de store teoretiske nydannelser ble ske kontor, med Petter Jakob Bjerve som leder. I lansert, som opptakten til planøkonomien. Det gjør 1948 tok man også til med mer langsiktig planlegging, f. eks. svenskene Jörberg og Krantz i en artikkel om i og med utarbeidelsen av det 4-årsprogram som Skandinavia i det internasjonale standardverket Fon- norsk deltakelse i Marshall-hjelporganisasjonen, tana Economic History of Europe. 3 ) OEEC, forutsatte. Og da dette programmet løp ut, Det er imidlertid mitt inntrykk at man på den måte ble det erstattet med et eget og «selvstendig» norsk kommer til å undervurdere den betydning krigen på langtidsprogram. så mange måter hadde for den økonomiske planleg- Et av de store spørsmål i diskusjonen om den øko- gings gjennombrudd, i hvert fall i det norske tilfelle. nomiske planleggings fremvekst, ikke bare i Norge, Som jeg også skal komme tilbake til, var det behovet men også ellers i Vest-Europa, er hvilke som var for en planmessig gjenreisning av landet som var den de mer fundamentale drivkrefter bak denne direkte foranledning til at det planøkonomiske ekspe- økonomisk-politiske omlegging. Jeg skal ikke gå så riment ble innledet og som gjorde det politisk mulig å mye inn på dette, men i store trekk gi min tilslutning gå til et slikt skritt. Men krigen hadde også andre til det syn blant andre Gunnar Myrdal har gitt uttrykk virkninger og gav andre lærdommer. På 1930-tallet for. I en artikkel fra 1950 skrev Myrdal at den økono- hadde man kommet ut av den verste krisen uten noen miske planlegging i Vest-Europa var «a product of vesentlig omlegging av den økonomiske politikk. Mer the gradual development of economic life itself, and eller mindre fortsatte også Nygaardsvolds regjering i has been spurred and brought to completion by the gamle og tradisjonelle baner. Sporene av keynesi- economic crises» . 1 ) Det var ifølge Myrdal den kumu- anisme og økonomisk planlegging var få og små. Når lative virkning av tre kriser med rot i henholdsvis den krigen fikk en helt annen virkning kan den ses, slik første verdenskrig, mellomkrigstiden og den andre Myrdal gjør det, som den siste og utslagsgivende fase verdenskrig som så og si fremtvang den økonomiske i en lang utvikling. Men det knytter seg forhold til planlegging. Etter Myrdals syn spilte bevisste politi- krigen som gir grunn til å betrakte den som noe mer ske og ideologiske beslutninger om å innføre økono- enn et ledd i en utvikling — og som kan forklare at det misk planlegging en helt underordnet rolle. økonomisk-politiske omslaget kom akkurat i forbin- Kanskje går Myrdal noe for langt på dette siste delse med krigen. Et særtrekk ved krigen var den punkt. Det er i hvert fall liten grunn til å sette økono- lange pause fra den daglige politikk den medførte. misk utvikling og politisk og ideologisk ompriorite- Man fikk så og si en tenkepause hvor man kunne ta ring opp mot hverandre, slik som Myrdal synes å gamle standpunkter opp til ny vurdering. Ved siden gjøre. Når det gjelder det norske tilfelle må man av dette påskyndet krigen sterkt, især i arbeiderbeve- f. eks. kunne si at man var ganske tidlig ute med en gelsen, en omvurdering av synet på klasser og klasse- politisk og ideologisk tilslutning og utnyttelse av den samarbeid. Krigen skapte en markant tverrpolitisk nærmest uunngåelige planleggingsfunksjon som sta- tilnærming som virket frigjørende fra gamle dogmer ten ble påtvunget. I Arbeiderpartiets nye prinsipp- og la på den måten et helt nødvendig grunnlag for at rogram fra 1949 ble planlegging opphevet til selve arbeiderbevegelsen kunne akseptere økonomisk sty- hovedfundamentet i den sosialdemokratiske reform- ring og planlegging også fra et ideologisk og prinsipi- politikk. elt synspunkt. 4) Av betydning i den sammenheng var Den ideologiske dimensjon var utvilsomt en reali- nok også det akselererte generasjonsskifte i norsk tet i god tid før dette, men var kanskje ikke alltid så politikk krigen utløste. Krigen brakte på kort tid frem godt synlig og ble bevisst holdt noe å bakgrunnen for en helt ny og ung ledergenerasjon i norsk politikk og ikke A velte overende den tverrpolitiske, men situ- administrasjon, som var mindre bundet til gamle og asjonsbestemte samstemmighet de første etterkrigså- fastlåste standpunkter og som kom til å sette sitt preg rene om en planmessig og offentlig ledet gjenreisning på norsk samfunnsutvikling i en usedvanlig lang per- av landets økonomi etter krigens mange ødeleggel- ser. Men at man i ledende arbeiderpartikretser f. eks. 2) I 1944 utgav f. eks. LO-sekretariatene i London og Stockholm allerede under krigen så økonomisk planlegging — sammen med Sjømannsforbundet et stort programskrift med tittelen Fremtidens Norge hvor planleggingstankegangen fikk hvordan man nå enn oppfattet begrepet — som en ny en helt dominerende posisjon. ideologisk merkelapp kan man tydelig se f. eks. av de 3) Lennart Jörberg og 011e Krantz, «Scandinavia 1914-1970» i C. Cipolla (ed.), The Fontana Economic History of Europe. Con- 1 ) Gunnar Myrdal, «The Trend towards Economic Planning» i temporary Economies. Part Two (1976) s. 435. Festskrift tilliignad Professor emeritus juris doktor Gösta 4 ) Einar Gerhardsens memoarbok Fellesskap i krig og fred. Erind- Eberstein. Sjuttioarsdagen den 4. december 1950 (Stockholm ringer 1940-45 (Oslo 1970) gir et godt inntrykk av denne hold- 1950) s. 179. ningsendring.
10 Sosialøkonomen nr. 3 1978 iode. Det er i denne sammenheng nok å nevne navn 1) En mest mulig rask og effektiv økonomisk glen- som Einar Gerhardsen og Erik Brofoss. reisning av landet, 2) ambisjonen om kontinuerlig å Det sies vanligvis at det var 1930-tallet som skapte styre og kontrollere den økonomiske utvikling slik at det egentlige skifte i synet på statens funksjoner som man ikke påny kom til å oppleve store økonomiske og både keynesianismen og planleggingstankegangen sosiale kriser, og 3) ambisjonen om å foreta mer lang- impliserte. Det er ingen grunn til å betvile at mel- siktige og strukturelle endringer av det norske sam- lomkrigsårene skapte både nye holdninger og ikke funn. Denne siste ambisjonen hadde flere aspekter. minst nye sosialøkonomiske teorier som pekte frem Et var å få etablert en ny og mer demokratisk plan0- mot det nye som kom etter krigen. Men det var konomisk beslutningsstruktur. Et annet og enda mer meget begrensede kretser at dette vant frem før utpreget ideologisk, var den omlegging av hele sam- krigen. Det var først med krigen at det oppstod en funnsstrukturen som lå implisitt i Arbeiderpartiets bred og politisk betydningsfull forståelse for det nye. mål om å realisere det sosialistiske samfunn. Utløsende i så måte var de mange nye og uvanlige Gjenreisningsmotivet var som nevnt det mest tids- sosiale relasjoner og kontakter som ble skapt under og situasjonsbestemte, men av den grunn slett ikke krigen. På Grini ble f. eks. Gerhardsen gitt den første betydningsløst. Det var en oppgave av til da ukjente systematiske innføring i de nye sosialøkonomiske te- dimensjoner man stod overfor. Tapet i realkapital orier. På en lignende måte var det i det norske som følge av krigen ble beregnet til 20% 8) og både London-miljøet, hvor unge og dynamiske fagfolk produksjon og levestandard lå godt under førkrigsni- som Brofoss og Knut Getz Wold spilte en aktiv rolle, vå. 140 000 mennesker skulle omstilles til sivilt yrkes- både gjennom opplysningsvirksomhet og diskusjo- liv, de økonomiske forbindelser med omverdenen ners) og gjennom direkte forberedelser av etterkrigs- gjenopprettes. Et sterkt oppblåst pengevolum skapte tidens økonomiske politikk 6). Viktig her var også det en overhengende fare for en ukontrollert inflasjon. 9) I ytre kontaktnett, f. eks. til det store internasjonale en situasjon med ekstrem ressursknapphet var det på miljø av fagfolk og politikere i London i disse årene. denne bakgrunn ikke vanskelig A vinne forståelse for Dessuten gav utvilsomt de observasjoner man kunne en sentralisert ledelse og planlegging av gjenreisnin- gjøre seg av blant annet britisk krigsøkonomi og krig- gen. For Arbeiderpartiet, som etter valget høsten stidsplanlegging mange impulser i retning av en lig- 1945 stod alene med regjeringsansvaret, stod selvsagt nende effektiv ressursallokering også i fredstid. Ikke ekstra mye på spill i forbindelse med gjenreisningen. bare 1930-tallet, men i høy grad også krigsårene var Partiets fremtid ville mer eller mindre være avhengig en periode preget av nye utviklingstendenser både av dets evne til å løse gjenreisningsproblemene. innen planleggingsteori, -teknikk og -praksis. Dette var imidlertid en ambisjon som ikke nødven- Også hjemme i Norge var dette tydelig. Frisch og digvis pekte ut over den helt bestemte situasjon man hans stadig større skare av unge økonomer arbeidet stod oppe i. Det gjorde derimot den andre kategori videre med de teoretiske, definisjonsmessige og tek- forventning — om den krisefrie økonomi. Dette var en niske problemer knyttet til nasjonalregnskap og na- ambisjon som først og fremst sentrerte seg om de sjonalbudsjettering, og Statistisk sentralbyrå gjorde kortere tidsperspektiver og om de mer generelle og en betydelig innsats i arbeidet med nasjonalinntekts- konjunkturpolitiske mål, med full sysselsetting som statistikken. 7 ) På den måte hadde den nye unge nor- det klart høyest prioriterte. ske økonomprofesjon en teori og teknikk A tilby da Denne ambisjon var det tydeligste utslag av mel- Arbeiderpartiet etter krigen begynte å orientere seg i lomkrigsårenes erfaringer. Mye av mellomkrigsåre- retning av økonomisk planlegging, et noe tilfeldig nes teoretiske nydannelse omhandlet da også nettopp sammentreff i tid som fikk store praktiske følger. sysselsettings- og andre korttids- og konjunkturpoli- tiske problemer. Den keynesianske teori var f. eks. i sin essenens en teori for det korte perspektiv. Det 3. De nye ambisjoner og forventninger som da med andre ord kom til A skje var at man i noen Jeg har allerede antydet noe om hvilke motiver og grad møtte etterkrigstidens problemer med førkrigs- forventninger man hadde med den store økonomisk- tidens problemoppfatninger og teorier. politiske nyorientering like etter krigen. Noe foren- Det skulle imidlertid vise seg at førkrigstid og klet kan man inndele forventningene i tre kategorier: etterkrigstid ikke var så identiske som man antok. Arbeidsløshetsproblemet forsvant helt som følge av 5) Blant annet virket Statsøkonomisk Forening i London som en et stort og vedvarende etterspørselspress. Men en møteplass mellom gammel og ny sosialøkonomisk teori. Se lignende situasjon hadde man også hatt de første åre- Knut Getz Wold, .Statsøkonomisk Forening i London», i ne etter den første verdenskrig. Tilbakeslaget kom Statsøkonomisk Tidsskrift, (1953) s. 59-72. 6) Brofoss hadde en sentral posisjon som ekspedisjonssjef i imidlertid da etter et par år, og nå ventet man en Forsynings- og Gjenreisningsdepartementet. Til hans oppga- ver hørte bl. a. å arbeide med en helhetsplan for den økonomi- 8) Aukrust og Bjerve, op.cit., s. 168, 171. ske gjenreisning. 9) Se problemoppfattelsen slik den kom til uttrykk både i Aukrust 7) Det kom også mer direkte praktisk-politisk relevante utspill, og Bjerve, op.cit., del II og III og i Statistisk Sentralbyrå, som f.eks. boken Hva krigen kostet Norge, utgitt av Odd Samfunnsøkonomiske studier nr. 12. Norges økonomi etter Aukrust og Petter Jakob Bjerve i 1945. krigen (Oslo 1965) s. 364-366.
Sosialøkonomen nr. 3 1978 11 parallell utvikling etter den andre verdenskrig. Der- seringspolitikk og den mer langsiktige og strukturelle for måtte konjunkturpolitikken fortsatt gis høyeste planlegging. Definisjonsmessig kan det sogar være prioritet. Derfor ble det som supplementer til nasjo- noe tvilsomt og problematisk å operere med et slikt nalbudsjettene laget både reservebudsjetter og be- skille. Et konjunkturpolitisk mål som full sysselset- redskapsplaner og derfor diskuterte man fortsatt med ting er f. eks. fremfor noe motivert med at arbeid er stor intensitet hvordan den fulle sysselsetting skulle en av de helt grunnleggende første skritt mot det som i sikres. våre dager kalles «et kvalitativt bedre samfunn». Forventningen om et internasjonalt økonomisk til- Men dessuten har intensjonen vært — og slik har også bakeslag virket også bestemmende inn på felter av praksis i stor grad artet seg — å etablere en dialog, et den økonomiske politikk som ikke direkte var inte- kontinuerlig samspill mellom de to typer mål og tid- grert i de første nasjonalbudsjettene. Tydeligst ser vi sperspektiver. I et slikt samspill måtte impulsene og det i prispolitikken, hvor alt ble satt inn på å holde premisstrømmen gå begge veier, men slik program- levekostnadsindeksen konstant for på den måte å formuleringene har falt, har det norske syn vært at det unngå de uheldige konsekvenser av først en sterk langsiktige perspektiv skal were det overordnede — prisstigning, og deretter, når tilbakeslaget kom, et trekke opp rammene og retningslinjene for de kort- drastisk prisfall. siktige og dagsaktuelle avgjørelser — og på den måte Derimot kan det kanskje være noe problematisk A indikere en preferansestruktur som skulle komme til finne full overensstemmelse mellom denne konjunk- nytte f. eks. ved målkonflikter mellom tidsperspekti- turforventning og den næringspolitiske prioritering, vene. som var det essensielle ved de første nasjonalbudsjet- Gjenreisningsårenes makroplanlegging var mer tene. Et hovedpunkt i næringspolitikken var en sterk preget av samspill enn av konflikt. Både nasjonal- prioritering av eksportnæringene, dvs. de valu- budsjettene og langtidsprogrammet for OEEC gav tainnbringende næringer, blant annet ut fra den tan- høyeste prioritet til den økonomiske vekst som 10s- kegang at store valutainntekter var nødvendige for A ning av de mer fundamentale levestandardsspørsmål finansiere den omfattende import som en rask og som da stod på dagsordenen. Prioriteringen mellom effektiv gjenreisning forutsatte. Det må imidlertid ha en rask eller mer langsiktig hevning av de private fortonet seg som en noe dristig kombinasjon å satse forbruk var f. eks. helt klar. Et av de mest uavklarte på eksportsektoren samtidig som man med stor sik- forhold var kanskje mellom økonomisk vekst og øko- kerhet regnet med et internasjonalt økonomisk tilba- nomisk utjevning. Tradisjonelt sett uforenlige mål keslag. Noen protester mot den fare en slik politikk som full sysselsetting (stimulert bl. a. av en ekspan- representerte for f. eks. sysselsettingen kom frem, siv pengepolitikk) og prisstabilitet ble begge gjort men vant lite gehør.") mulige gjennom de ekstraordinære fullmakter til Den den tredje og mest ærgjerrige forventning til detaljinngrep som myndighetejw,-- -dis-p- onerte over Økonomiske planlegging siktet altså mot mer langsik- (selv om nettopp prispolitikkeii etter hvert skulle bli tige og omfattende endringer av den sosiale og øko- vanskelig å forene med det øvrige økonomisk- nomiske struktur. Tydeligst kom som nevnt dette politiske opplegg). frem i Arbeiderpartiets nye prinsipprogram fra 1949 — Gjenreisfiingsårenes makroplanlegging var altså et «Grunnsyn og retningslinjer». Uten at man gikk sær- relativt enkelt system, i den forstand at det opererte lig langt i å konkretisere planleggingspolitikkens inn- med forholdsvis få planleggingsmål og som var ut- hold, ble o samfunnsmessig planlegging» gjort til trykt i en forholdsvis klar og konsistent preferanse- hovedvirkemidlet på veien mot det sosialistiske sam- struktur. Dette var ikke tiden for en mer allsidig og funn. Dette samfunn ble beskrevet som det samfunn bredt anlagt planleggingspolitikk. Til det manglet det som skulle gi alle mennesker de samme muligheter til både økonomiske og fagøkonomiske ressurser. At større velstand og et rikere liv. Stort mer i detalj gikk planleggingspraksis ikke alltid var like uproblema- programmet ikke. Følgelig måtte planleggingspoli- tisk, selv med gjenreisningsårenes detaljreguleringer tikken bli en reflekt av den konkretisering — eller i ryggen, — ja, kanskje nettopp av den grunn — er et mangel på konkretisering — som til enhver tid ble gitt spørsmål som det ikke blir anledning til å komme mye den sosialdemokratiske reformpolitikk. inn på her. Blant annet ble det et ikke ubetydelig problem å trekke rasjonelle forbindelseslinjer mellom
4. Milene og tidsperspektivene — samspill og konflikt nasjonalbudsjettenes retningslinjer og den detaljerte Prinsipielt sett er det ikke noe motsetningsforhold fordeling av ressurser mellom bedrifter og andre små mellom den korttidsorienterte konjunktur- og stabili- enheter.")
0 a. i Industridirektoratet hadde 1 ) En av dem som pekte på denne fare var statssekretær Arne ") Dette hadde den følge at man bl. Drogseth, som mente at ut fra ønsket om å stabilisere nærings- en tendens til å legge til grunn bedriftenes relative størrelse og livet burde man «særlig søke å bygge ut den industri som posisjon før krigen som norm for tildelingene. På denne måte arbeider på hjemmemarkedet», mens eksportindustrien skulle kom et ufrivillig element av næringskonservatisme inn i næ- bygges ut «hvor vi bør kunne regne med et noenlunde stabilt ringspolitikken. (Se f. eks. Allan H. Barton, «Decision-making marked». (Industripolitikken 1947/50. Notat, 7/11-1946 (Fi- in a Planning Agency» i Social Science Information (Paris 1963) nansdepartementets arkiv). Vol II, No. 4, s. 57-76.
12 Sosialøkonomen nr. 3 19 78 Omkring 1950 kunne man regne den økonomiske hvor det forelå et motsetningsforhold mellom disse gjenreisning som gjennomført (selv om BNP hadde og de mer kortsiktige og konjunkturpolitiske nådd førkrigsnivå flere år før dette). Den økonomiske Skulle man generalisere kunne man si at det har vært etterkrigskrise man ventet på, inntraff ikke. I stedet en lav motstandsterskel A overskride for A sette de hendte det unike at den økonomiske vekst og stabili- langsiktige perspektiver til side, i den forstand at ikke tet bare fortsatte, og man begynte A ane dette som den bare måltallene, men også selve de rammer og ret- nye normaltilstand i etterkrigstiden. I 1950-51 måtte ningslinjer som langtidsplanene har trukket opp så og den norske økonomi gjennom en ganske smertefull si er blitt satt ut av funksjon. Det er klart at det prinsipi- omstillingsprosess av denne grunn, blant annet ved at elle syn har vært at den aktuelle situasjon skal være et den gamle prispolitiske stabiliseringspolitikk måtte korrektiv til langtidsplanene. Det betyr ikke at et- oppgis og prisnivået bedre tilpasses den internasjona- hvert presserende konjunkturproblem skal gis over- le prisutvikling. ordnet prioritet. Man kan spørre om det ikke nettopp Frykten for en etterkrigsdepresjon var altså avta- er dette det har vært en tendens til i norsk makroplan- gende. PA denne bakgrunn og på bakgrunn av at gjen- legging. ") reisningsarbeidet var fullført, kunne den økonomiske Det kan eventuelt tenkes flere årsaker til dette. planlegging ledes inn i mer «positive» baner og la et Viktigst er utvilsomt «arven» fra mellomkrigstiden mer nyansert og allsidig syn på samfunnsutviklingen uttrykt i ambisjonen om en konstant stabil og krisefri komme til uttrykk. Det var en slik omlegging som Økonomi. Et slikt syn kan altså sette hindringer for tilsynelatende skjedde i og med lanseringen av det mer fundamentale endringer som kan være ønskelige første «selvstendige» norske langtidsprogram for både av økonomiske og ideologiske grunner. En an- perioden 1954-57. Dette skulle ikke være et «rent» nen og supplerende forklaring kan være at langtids- Økonomisk program, men en plan for «den økonomi- planleggingen både på det teoretiske og tekniske plan ske, sosiale og kulturelle utbygging av landet» . 12) stod (og står?) på et mer primitivt stadium enn nasjo- Industriinvesteringene skulle ikke være så høye som nalbudsjetteringen. Følgelig måtte langtidsplanleg- før, andre næringer og sektorer skulle gis høyere gingen — og dette var særlig typisk for langtids- prioritet, ikke minst offentlige sektorer som utdan- programmet 1954-57 — bli stående som uttrykk for en nelse , helsestell og kommunikasjon. Og det ble lagt mer utpreget «politisk», propagandistisk virksom- langt mer vekt enn tidligere på A bedre det private het, som riktignok kunne være ganske raffinert når forbruk, både kvantitativt og ikke minst kvalitativt. det gjaldt A beskrive en samfunnsutvikling man øn- Det skulle imidlertid vise seg at-dette langtidsprog- sket gjennomført i de nærmeste fire årene, men som i rammet var uttrykk for et noe for optimistisk syn på mindre grad var en konsistent og operasjonell plan for muligheten for A gi den mer strukturelle og allsidige A realisere dette ønske. planlegging en dominerende posisjon. Ved de neste Illustrerende for denne klarere politiske dimensjon par langtidsprogrammene vendte man igjen tilbake til var den utpregede funksjon som valgdokumenter den mer «rene» økonomiske planlegging, hvor den alt som især langtidsprogrammene på 1950-tallet hadde. overveiende oppmerksomhet var konsentrert mot de Stortinget ble f. eks. på denne tiden ikke gitt anled- Økonomiske vekstproblemer. Og ikke nok med det. ning til A diskutere dem før valget. Illustrerende et- Allerede gjennomføringen av langtidsprogrammet for også de tendenser til skepsis blant regjeringsøkono- 1954-57 gav eksempler på at det så og si hadde vært mene man kunne ane til et så bredt anlagt langtids- forut for sin tid. Det oppstod meget klare avvik mel- program som «Draumkvedet» (l95457).14) Det var lom plan og virkelig, og især på områder hvor pro- da også et vesentlig sterkere innslag av politikere i grammet hadde varslet omprioriteringer (som f. eks. arbeidet med dette langtidsprogrammet enn med de sektorene utdannelse, helsestell og kommunikasjon). samtidige nasjonalbudsjettene. Et symptom på det En hovedårsak var at den nye næringspolitiske linje samme var det kanskje at det var en av de mest ikke ble fastholdt gjennom hele planperioden. Nasjo- partitilknyttede økonomer, Dagfin Juel"), som fikk nalbudsjettet for 1956 varslet en ny industrioffensiv, den daglige ledelse av arbeidet med de første især innen eksportsektoren. Bakgrunnen var den an- langtidsprogrammene. I samme retning peker det at strengte utenriksøkonomiske situasjon, altså et mer det var først på 1960-tallet, med opprettelsen av stabiliserings- og konjunkturpolitisk fenomen. Planleggingsavdelingen i 1963 og noe senere den stat- Jeg har brukt litt plass på dette eksempel for A illustrere at selv da den økonomiske makroplanleg- ging gikk inn i mer «normale» tider, ja, mer da enn 13) Et annet ofte brukt eksempel på at mer kortsiktige (og politisk tidligere, var det vanskelig A få gjennomslagskraft for opportunistiske?) mål har vært gitt prioritet er Gerhardsens de mer langsiktige og strukturelle målsettinger der tiltak for A løse det kortsiktige prisproblem i 1955, til tross for at både regjeringsøkonomene og den tidligere finansminister Trygve Bratteli mente at slike tiltak ville were til skade for en mer langsiktig løsning. 12 ) Om dette og de etterfølgende langtidsprogrammer, se Trond 14) Se Bergh, op.cit., s. 8-9. Bergh, Utviklingstendenser i norsk makroøkonomisk lang- ") Det var Juel som bl. a. hadde ført i pennen Arbeiderpartiets tidsplanlegging (Finansdepartementet 1976) s. 65 ff. nye prinsipprogram fra 1949.
Sosialøkonomen nr. 3 1978 13 lige rullerende langtids-budsjettering at langtidsplan- nomene finne frem til ytterligere virkemidler. Men leggingen fikk en fast administrativ basis og et mer det økonomene da har en tendens til ikke å ta i be- operasjonelt preg. traktning er hvorvidt de virkemidler de utvikler også er politisk gangbare og akseptable. De overser med andre ord at virkemidler langt fra er politisk nøytrale. 5. Virkemidlene — fag eller politikk? Den norske planleggingsdebatt har til overmål be- Et slående trekk ved norsk planleggingsdebatt har kreftet at så er tilfelle. Jeg skal her bare berøre enkel- vært en lite utviklet og omfattende debatt om målene te av de aller mest sentrale temaer i debatten om og en desto større debatt og til dels strid om virkemid- virkemidlene. Et av de mest omdebatterte spørsmål lene i den økonomiske planlegging. det første tiåret etter krigen var de direkte detabregu- Det store og vesentlige unntaket når det gjelder leringers funksjon som planøkonomiske virkemidler. opptattheten av virkemidlene er sosialøkonomene. En tolkning var at det var regjeringens hensikt å gjøre Det har vært en hovedtradisjon innen den norske vesentlige deler av gjenreisningsårenes detaljregule- økonomprofesjon å understreke at virkemidlene har ringer til hovedfundamenter i den «normale» plan- vært et av de mindre planleggingsproblemer. Bjerve leggingspolitikk. En annen tolkning var at de uteluk- har f. eks. uttrykt seg på denne måte: «Dei røynslene kende var midlertidige og situasjonsbestemte og skul- eg har hatt, har ført meg til den konklusjon at mini- le avvikles så snart gjenreisningen var fullfØrt. mumsfaktorane når det gjeld å bygge opp ein god Ingen av oppfatningene treffer etter min oppfatning Økonomisk politikk i dag, ikke først og fremst ligg i at hele sannheten. Hovedpoenget er at man ikke hadde vi har for få og dårlige økonomiske virkemidler» . For noen ferdig teori på dette punkt. Veien frem måtte gå Bjerve var hovedproblemet at «den økonomiske vit- gjennom proving og feiling. En slik holdning gjorde skap enno står på eit sers primitivt stadium» 16). And- ikke detaljreguleringer nødvendige, men utelukket re økonomer har derimot ikke vendt søkelyset innad dem heller ikke. At denne pragmatismen stod sterkt i mot deres eget fag, men mot den politiske dimensjon regjeringen tyder denne uttalelse fra Erik Brofoss i og f. eks. mot mangelen på klare og anvendbare plan- 1947 på: leggingsmål. Nåværende leder for Planleggingsavde- Etter min oppfatning vil en nyansert regulerings- lingen, Per Schreiner, skrev bl. a. om avdelingens Økonomi være nødvendig i et moderne samfunn, selv begynnerproblemer følgende: Vanskeligheten er om virkemidlene vil måtte veksle etter utviklingens fØrst og fremst å få samlet seg til enighet om hva man gang og ikke minst gjennom tilpasninger av vår egen egentlig vil fram til. Kunne man få oppslutning om et Økonomi til verdensøkonomien. Alt etter utviklings- slikt felles synspunkt, skulle man alltids klare å finne forløpet vil snart direkte, snart indirekte virkemidler virkemidler for å få det gjennomført. » 17) være mest tjenlige . 19) Felles for både Bjerve og Schreiner og jeg tror man Mye tyder på at de fleste økonomer heller ikke kan si svært mange av den såkalte «Oslo-skplens» hadde noen sterk prinsipiell affinitet for detaljregule- økonomer er at de langt på vei har betraktet virkemid- ringer. En interessant innsikt gir en artikkel professor lene som en eksklusiv sektor for den økonomiske Trygve Haavelmo, den mest fremtredende norske ekspertise. Det var Ragnar Frisch som allerede på Økonom ved siden av Frisch, skrev i 1945 om «Struk- 1930-tallet la grunnlaget for et slikt syn, da han i sin turregulering og planøkonomi». Hans hovedsyn var viktige utlegning om «Skillet mellem sak og vurde- «mulighetene for å dirigere nivået for produksjon, ring» sa om økonomenes funksjoner i denne forbin- beskjeftigelse og forbruk ved bevisste manipulasjo- delse at «når det gjelder valget av midler, vil deres ner av noen, forholdsvis få, samfunnsøkonomiske bidrag som regel være helt nødvendig». 18) aksjonsparametre, uten å behove å fortelle hver en- De norske planleggingsøkonomers viktigste red- kelt hva han skal gjøre». I en slikt styrt» økonomi skap har vært de såkalte desisjonsmodeller. Utgang- ville den enkelte stort sett beholde sin økonomiske spunktet her er at antallet ligninger må tilsvare antal- handlefrihet, mens resultatet av hans «maksimalise- let avhengige variabler, dvs. at antallet virkemiddel- ringsprosess » ville bli påvirket indirekte «via størrel- variabler må være like stort som antallet målvariab- ser han er vant til å betrakte som data» . Her var ler. Hvis et mål likevel ikke kan realiseres, må 0ko- sporene av detaljreguleringer borte, og erstattet med hva vi kan kalle rammeplanlegging. 20) 16) Petter Jacob Bjerve og Ragnar Frisch, Prinsipiell diskusjon om Den store avklaring fant sted i begynnelsen av makroøkonomiske virkemidler (Memorandum fra Sosialøko- 1950-tallet da de fleste detaljreguleringer ble avviklet nomisk institutt, Universitetet i Oslo, 7. desember 1962) s. 1-2. og «erstattet» av penge-, kreditt- og finanspolitiske 17)Per Schreiner, Langtidsplanlegging (memorandum fra Sosi- aløkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 12. juni 1964) s. virkemidler i et system som gav betydelige konsesjo- 1-2. ner til markedsmekanismen og næringslivets selvre- 18) Ragnar Frisch, Wilhelm Keilhau, Ingvar Wedervang, Plan til gulering, og hvor den norske Økonomi fant sin plass i en strukturoversikt for Norge (Oslo 1936) s. 9. Det går frem av skriftet at det var Frisch som formulerte avsnittet om «Skillet mellem sak og vurdering». Senere er det nesten uendret tatt inn 19) Stortingets Forhandlinger 1947, bind 7b, s. 456. i Frisch's Innledning til produksjonsteorien (Oslo 1937 og 20) Trygve Haavelmo, «Strukturrelasjoner og planøkonomi» i senere utgaver). Statsøkonomisk Tidsskrift, (1945) s. 71-72.
14 Sosialøkonomen nr. 3 1978 en åpen internasjonal økonomi basert på frihandel og Arbeiderpartiledelsen så altså få prinsipielle be- internasjonal arbeidsdeling. tenkeligheter med omleggingen på 1950-tallet. Det Enkelte har funnet et uoverstigelig motsetnings- største problemet lå kanskje på det politisk-taktiske forhold mellom den åpne økonomis politikk på den plan. Omleggingen - og den tilslutning den fikk fra ene side, og på den andre side idéen om den styrte, ikke-sosialistisk side - ble noe besværlig å beskrive planlagte økonomi, som man mener krever direkte som sosialistisk politikk. Nå var 1950-årene dårlige nasjonal kontroll, ikke minst med den strategisk vik- tider for de politiske krefter til venstre for Arbeider- tige utenriksøkonomien. 21 ) Synet har utvilsomt vun- partiet. Men kanskje med et ikke så lite sideblikk på net gehør hos enkelte akademiske økonomer. Men de mere radikale elementer innad i partiet ble det det kan synes som om problemet slett ikke ble opp- omtrent samtidig med omleggingen satt ekstra stor levd som uløselig hverken for de ledende politikere fart i arbeidet med A utarbeide og programfeste et nytt eller regjeringsøkonomer. Selv om man var meget og ideologisk motivert angrep mot den påståtte klar over at man mistet en del av den politiske og maktkonsentrasjon i private hender og for en betyde- nasjonale kontroll over økonomien, var dette en for- lig utvidelse av det økonomiske demokrati. Dette ble holdsvis smertefri erkjennelse, fordi fortsatt økono- i arbeidsprogrammet for 1954-57 bl. a. konkretisert misk vekst var betinget av en åpen økonomi og fordi dithen at det offentlige skulle representeres i styrene i Økonomisk vekst var den overordnede målsetting i de store forretningsbankene og de ansatte i ledelsen den økonomiske planlegging. Som det het i en intern av de store bedrifter. Ingen av disse postene ble imid- utredning i forbindelse med arbeidet med langtids- lertid realisert i denne omgang. Og at posten om de programmet for 1954-57: ansattes representasjon ble stående urealisert fordi til Disse forpliktelser [OEEC, GATT osv.] som i no- og med LO var skeptisk, skulle vitne om at her var det en grad reduserer landets handlefrihet i økonomiske en noe hastig partistrategi som hadde satt spor etter spørsmål, må Norge ta på seg for A oppnå fordelene seg. 24) ved en ekspanderende verdensøkonomi og økt inter- Det spørsmål stilles ofte om 1950-årene betød en nasjonal arbeidsdeling. 22) avvikling eller videreutvikling av den økonomiske Den utenriksøkonomiske liberalisering gikk som styring og planlegging. Både av regjeringen og av nevnt parallelt med en omlegging til indirekte virke- regjeringsøkonomene ble disse Arene betraktet som midler, i første rekke finanspolitiske, men etter hvert en periode preget av en raffinering av denøkonomi- også penge- og kredittpolitiske. Det store gjennom- ske planlegging. Det henvises til at nasjonalbudsjet- bruddet for en aktiv penge- og finanspolitikk var de tene og nasjonalbudsjettmodellene ble mer omfat- såkalte februartiltakene i 1955, dvs. den nytiltrådte tende og mer programorienterte, til at langtidsplan- regjering Gerhardsens svar på de pressproblemer leggingen tok et langt skritt fremover og at lands- som hadde skapt så store økonomiske problemer delsplanleggingen og den fysiske planlegging for al- (bl.a. med en inflasjonsrate på 4,5 i 1954!). vor kom i gang. 25 ) Tilhengerne av påstanden om av- Isolert sett var ikke holdningene udelt positive til vikling henviser vanligvis til omleggingen av bruken disse nye virkemidler. Man var noe usikker på deres av virkemidler, den lange rekke av liberaliseringstil- effektivitet. Man fryktet at de kunne virke for lang- tak, oppgivelsen av nasjonaliseringspolitikken osv. somt og for summarisk i en konjunkturpolitisk sam- Implisitt i denne beskrivelsen ligger også ofte påstan- menheng, og at de ikke kunne brukes så selektivt som den om at 1950-årenes Arbeiderparti var et avradika- de direkte virkemidler. Men som nevnt ble slike be- lisert parti som ikke bare hadde gitt opp sine gamle tenkeligheter overskygget av andre forhold. Ger- kampsaker fra tiden før krigen, men også sviktet de hardsen gav etter alt å dømme en representativ vur- planøkonomiske idealer det bekjente seg til like etter dering i 1955 med denne uttalelse: krigen. Som jeg har forsøkt å vise er dette siste ikke «Når de direkte virkemidler ikke lenger står til vår en ubetinget riktig beskrivelse. 1950-tallet var en stor disposisjon i samme utstrekning som før, så må de omleggingsperiode, men ikke så mye en avstandta- indirekte virkemidler få en bredere plass. De indirek- gen fra tidligere standpunkter. Man gikk ikke inn i te og mer generelle virkemidler er ikke så gunstige denne perioden med et sett av ferdige og konkretiser- som de direkte, men hvis en ønsker å påvirke utvik- te synspunkter om hva som skulle forstås med øko- lingen, må en bruke de virkemidler som står til rådig- nomisk planlegging, hverken når det gjaldt mål eller het. » 23) midler. Økonomisk planlegging var mer en holdning eller en løst skissert tilnærmingsmåte enn et ferdig utarbeidet samfunnssyn. Konkretiseringen måtte 21) Se f. eks. Fritz Hodne, An Economic History of Norway 1815-1970. Preliminary Edition (1975) s. 456. 22) «De økonomiske virkemidler.. Utredning fra en gruppe sosi- alokonomer, datert 25. november 1952 (Finansdepartementets 24) Tore Gronlie, «Norsk industripolitikk 1945-65» i Trond Bergh arkiv). En annen og like utvetydig formulering i denne utred- og Helge Pharo (red.), Vekst og velstand. Norsk politisk histo- ningen var folgende: «Målsettingen om (Acing av produksjonen rie 1945-1965 (Oslo-Bergen-Tromso) s. 142-144. tillegges . . . så stor vekt at de andre målsettingene skyves noe i 25) Se f. eks. Petter Jacob Bjerve, «Trends in Quantitative Exo- bakgrunnen dersom det oppstår kollisjon». nomic Planning in Norway», artikkel nr 21 i serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (Oslo 1968). 23 ) Stortingets Forhandlinger 1955, bind 7a, s. 307. Sosialøkonomen nr. 3 1978 15 komme etter hvert, som svar på de problemer som for den økonomiske planlegging. I stedet ble det sen- enhver tid forelå. Den avgjørende prøve måtte være traladministrasjonen som mer eller mindre alene tok evnen til å løse disse problemer. hånd om den økonomiske planlegging. Det ble riktig- nok gjort nye forsøk på å vekke samarbeidsidéen til live, først på slutten av 1950-tallet og så i 1962-63 med 6. Det statlige planleggingsapparat forslaget om et planleggingsråd, men uten noe vesent- En gammel påstand sier at planlegging og demokra- lig resultat. I motsetning til svært mange andre vestli- ti ikke lar seg forene. Det var så utvilsomt Arbeider- ge land har Norge i etterkrigstiden manglet et slikt partiets intensjon å motbevise dette. «Planlegging topporgan for økonomisk planlegging. under folkets kontroll» het det f. eks. i prinsippro- En vanlig forklaring på denne fiasko er næringsli- grammet fra 1949. Å finne en praktisk anvisning for vets manglende samarbeidsvilje. Det var næringsor- dette ideal ble imidlertid en vanskelig prosess. ganisasjonene som trakk seg ut av Samordningsrå- Allerede under krigen ble det utarbeidet forslag til det, og det var næringsorganisasjonene som ikke en helt ny — og demokratisk — planøkonomisk beslut- kunne akseptere regjeringens forslag til et planleg- ningsstruktur. I det store programutkastet Fremti- gingsråd. Men en treffer utvilsomt en større del av dens Norge som ble utarbeidet av den del av fagbeve- sannheten ved også å påstå at det til tider i regjeringen gelsen som befant seg i eksil i London og Stockholm, og ikke minst i administrasjonen, blant planleggings- ble denne struktur lansert: Øverst i en tretrinns- Økonomene, bare var en lunken interesse og i noen pyramide tenkte man seg et Statens råd for næringsli- grad skepsis til tanken om et slikt topporgan for den vet, valgt av Stortinget «blant folk som representerer Økonomiske planlegging. Jeg skal forsøke å belegge faglig innsikt, men som utpekes av de politiske påstanden med noen eksempler. hovedpartier fordelt etter forholdstallsprinsippet». Da det i 1947/48 ble aktuelt å trekke Samordnings- Dette råd skulle være «det norske folks generalstab rådet inn i arbeidet med nasjonalbudsjettet, ble ikke på det økonomiske område». Til støtte for rådet skul- tanken møtt med udelt entusiasme. Blant planlegger- le det opprettes et Statens plankontor, og som under- ne fryktet man bl. a. at fagøkonomenes egen posisjon organer skulle det etableres næringsråd, som skulle og bidrag skulle svekkes til fordel for interesserepre- utforme politikken overfor de enkelte næringer. De sentasjonen. Dessuten ville et slikt nytt ledd i plan- siste ledd i pyramiden skulle være produksjonskomi- leggingsprosessen ytterligere komplisere koordine- téer ved de enkelte bedrifter. ringsarbeidet og gjøre et hardt tidspress enda harde- Den økonomiske planlegging skulle altså realiseres re. 27 ) gjennom et helt nytt system i hovedsak basert på en Noe av den samme argumentasjon gikk igjen i de- form for funksjonell representasjon hvor de direkte batten om planleggingsrådet, hvor ikke minst øko- berørte parter skulle delta, og hvor især Stortinget, nomene synes å ha satt som et kategorisk krav at men i noen grad også den tradisjonelle sentraladmini- rådet administrativt skulle ligge under Finansdepar- strasjon, skulle spille en sekundær rolle. Stortinget tementet og med finansministeren som formann. Et skulle begrense seg til A «trekke opp hovedlinjene for selvstendig og frittstående sekretariat, som var næ- Regjeringens politikk på alle samfunnslivets områ- ringsorganisasjonenes krav, ble betraktet som en in- der» . Den store svakhet ved Stortinget i mellomkrigs- effektiv ordning og en sløsing med knappe sosialøko- tiden hadde ifølge Fremtidens Norge vært at det i alt nomiske ressurser. Ved A fire litt på dette punkt kun- for sterk grad hadde vært opptatt av detaljkontroll ne en løsning ha vært mulig. Men man firte altså ikke, med regjeringens virksomhet. 26) selv om f. eks. Brofoss, planøkonomiens talsmann Etter krigen ble det satset hardt for å realisere de fremfor noen i Norge, nå, som sjefdirektør i Norges nye idéer. Og tilsynelatende lyktes man langt på vei. Bank, ikke fant noen grunn til å la saken bli avgjort på Organene endret navn, men med Det økonomiske dette punkt. 28) Men så skjedde altså. Næringsorgani- samordningsråd, bransjerådene og produksjonsut- sasjonene har således ikke bare lukket seg selv ute fra valgene hadde man nesten realisert krigsårenes plan- det institusjonaliserte samarbeid på topplanet. I noen leggingsorganisatoriske ideal. Men bare tilsynelaten- grad er de også blitt utelukket. de. Samordningsrådet gikk snart i oppløsning, bran- Også den rolle Stortinget fikk i planleggingsproses- sjerådene fikk aldri de tiltenkte funksjoner og pro- sen reflekterer et spesielt syn på denne prosessen duksjonsutvalgene ble en stor skuffelse. Og ikke på som sterkt fremhever den offentlige planleggings noe tidspunkt ble disse organene de virkelige sentra funksjon som et sentralisert maktapparat i den ut- Øvende makts hender. Det har bare i helt ubetydelig 26) Fremtidens Norge. Retningslinjer for oppbyggingen (Stock- eller holm 1945) s. 35-38. I innstillingen fra den komité som arbeidet grad vært tale om å utarbeide alternative planer i London med en omorganisering av sentraladministrasjonen planleggingsmodeller. Dessuten har sentraladmini- kom også denne tankegangen frem (bl. a. var det her forslaget strasjonens ekspertise i liten utstrekning stått til dis- om Det økonomiske samordningsråd ble fremmet), selv om denne også la noe større vekt på å utbygge det departementale planleggingsapparat. Et av dens forslag var å omgjøre Han- 27) Bergh, op.cit., s. 23-26. delsdepartementet til et økonomi- eller planleggingsdeparte- 28) Se Brofoss' tale på Norges Banks representantskapsmøte den ment. 8. februar 1%5.
16 Sosialøkonomen nr. 3 1978 posisjon for andre enn regjeringen selv, samtidig som kan man si at de økonomiske lover overtok den rolle partiene eller Stortinget ikke har hatt kapasitet til å de juridiske lover før hadde spilt. Den ble altså den etablere sin egen ekspertise. generelle økonomiske planleggings oppgave å overta Denne lukkede og sentraliserte planleggingsprose- ansvaret for den gode utvikling, og økonomene var dyre har gitt den økonomiske ekspertise i departe- gjennom deres innsikt i de generelle økonomiske me- mentene et meget godt utgangspunkt — selv sammen- kanismer i samfunnet den profesjon som kunne utøve lignet med andre lands planleggingsøkonomer — for å denne funksjon. utøve en betydelig innflytelse. En forutsetning for den særnorske mulighet for innflytelse er planleg- 7. Ideal og virkelighet gingsapparatets integrering i departementsstruktu- Torolf Elster beskrev i boken Sosialismen under ren, en løsning som Norge lenge nærmest var alene debatt fra 1950 den samfunnsmessige planlegging om i Vest-Europa. Det gav nærhet både til den politi- som «et sprang i mørket» . 3 0 ) Med det mente han blant ske ledelse og til det øvrige embetsverk. På den måte annet at planleggingspolitikken ikke var basert på ble det fagøkonomiske «markedsføringsproblem» noen ferdig og detaljert utarbeidet teori, den var mer betydelig redusert. Som også den britiske regjerings- en ambisjon, en tilnærmingsmåte som måtte konkre- økonomen Sir Alec Cairncross summerer opp sin tiseres og utvikles skritt for skritt, gjennom proving erfaring, er den økonomiske rådgivers problem et og feiling og i dialog med de problemer og omstendig- markedsføringsproblem og at «marketing means heter som til enhver tid forelå. maintaining close contact with those who seek advi- Med en slik oppfattelse, som jeg tror var typisk for ce» . 29) At denne nære kontakt også må ha kostet noe i Arbeiderpartiledelsen, preget av få absolutter, elimi- form av press på den faglige integritet og for å holde neres langt på vei muligheten for å komme i et mot- oppe skillet mellom ekspert- og politikerfunksjonen setningsforhold til den faktiske utvikling, dvs. så len- er sannsynligvis en annen konsekvens av sosialøko- ge den økonomiske utvikling er god og gir økonomisk nomenes suksess. Men etter alt å dømme har disse vekst og stabilitet og dermed full sysselsetting og utfordringer ikke på noe avgjørende måte skapt slita- stigende levestandard. Nettopp disse var da også de sje hverken på sosialøkonomenes praktiske oriente- sentrale dimensjoner ved Arbeiderpartiets planleg- ring eller på samarbeidet mellom dem og politikerne. gingspolitikk i de 10-15 første etterkrigsårene. Hvor- Sett i et lengre historisk perspektiv setter sosial- dan disse målene ble realisert kom i annen rekke. Økonomenes funksjoner i forbindelse med makrop- 1950-årene mer indirekte form for rammeplanlegging lanleggingen dem på en måte i en annen særstilling brøt derfor ikke med planleggingsidealet så lenge den blant dagens forvaltningsprofesjoner. I en tid da ikke gav en god og stabil økonomisk utvikling. minst statsforvaltningen reflekterer den alminnelige Norsk økonomisk makroplanlegging ble med andre og stadig økende spesialiseringstendens, kan man si ord i stor grad identisk med en aktiv stabiliserings- og at regjeringsøkonomene ikke, som det kanskje ville konjunkturpolitikk. Derimot kom den mer langsikti- være nærliggende A mene, bare og først og fremst er ge og strukturelle planlegging noe i bakgrunnen, selv representanter for denne tendens. Snarere synes det om denne egentlig skulle ha en overordnet funksjon. rimelig å se økonomene som videreførere av den Spesielt tydelig var det at den hadde en tendens til å «generalist-tradisjon» som juristene så lenge var bæ- måtte vike der hvor den kom i konflikt med de mer rere av. I den gamle rettsstaten hadde juristene nær- kortsiktige hensyn. Makroplanleggingen ble derfor mest et embetsmonopol i den offentlige forvaltning. mer en form for tilpasnings- eller justeringspolitikk Statens vesentligste oppgave var ved hjelp av gene- enn en bevisst strategi for en økonomisk og sosial relle lover og normer å legge forholdene til rette for omforming av samfunnet. den gode utvikling. Det var følgelig juristen med sin Ved siden av de lenge perspektivers svake stilling generelle oversikt — dvs. over lovverket — som hadde var det på det planleggingsadministrative område at den faglige innsikt rettsstaten krevde. det ble spesielt stor avstand mellom intensjon og Etter hvert som staten fikk både kvantitativt og realitet. Planleggingsprosessen ble langt mer sentra- kvalitativt nye oppgaver, ble den generelle oversik- lisert og departemental enn de første planer og vyer ten som jussen gav ikke lenger tilstrekkelig. I tillegg om et bredt, tverrpolitisk samarbeid hadde lagt opp til nye spesialinnsikter trengtes en ny form for gene- til. Det politiske klima endret seg og samarbeidssy- rell innsikt. Statens funksjon ble ikke lenger bare den stemet passet heller ikke inn i den form for operativ tilretteleggende. Etter hvert vant det syn frem at sta- og sterkt politisk preget planlegging som både regje- ten direkte og indirekte måtte engasjere seg på en lang ringen og regjeringsøkonomene etter hvert kom til å rekke områder av økonomien og ha hovedansvaret stå for. Det kom på den måte til å oppstå en slående for den totale nasjonale økonomiske utvikling gjen- kontrast mellom den ytterst sparsomme kontakt mel- nom en kontinuerlig prosesspolitikk (i motsetning til lom myndighetene og arbeids- og næringslivet om rettsstatens tilretteleggelsespolitikk). På den måte makroproblemene og den enorme kontaktflate på de lavere nivåer.
29) Alec K. Carincross, Factors in Economic Development (Lon- 0 don 1972). 3 ) Torolf Elster, Sosialismen under debatt (Oslo 1950) s. 52.
Sosialøkonomen nr. 3 1978 17 BOTSWANA Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) søker:
Statistisk rådgiver
Arbeidsoppgaver: Den engasjerte skal arbeide i Statistisk Sentralbyrå, og bistå byråets direktør med råd og veiledning i saker som gjelder utvikling av statistikktjenesten på lang sikt. Ved- kommende vil også måtte ta del i det administrative arbeidet og utføre statistiske beregninger ved behov.
Kvalifikasjoner: Søker bør ha god akademisk bakgrunn som økonom/statistiker og minst 5 års allsidig erfaring innen arbeidsområdet. Det er ønskelig med erfaring fra statistisk arbeid i utviklingsland.
Tiltreden: August/september 1978.
Sosialøkonom/sivilingeniør
Arbeidsoppgaver: Den engasjerte skal være leder for planleggingskontoret i Ministry of Works and Communications. Planleggingskontoret er ansvarlig for all teknisk-økonomisk plan- legging og prosjektevaluering vedrørende veier, transport, sivil luftfart, telekommu- nikasjon, jernbaner og offentlige bygg.
Kvalifikasjoner: Søker bør være sosialøkonom (evt. siviløkonom) med utstrakt erfaring fra teknisk økonomisk evalueringsarbeid, eller sivilingeniør med erfaring fra økonomisk arbeid. Det er ønskelig med erfaring fra arbeid i utviklingsland.
Tiltreden: Oktober/november 1978.
For begge stillinger gjelder: Arbeidsspråk: Engelsk. Tjenestested: Gaborone. Kontraktstid: 2 år. Søknadsfrist 7. april 1978.
Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til DIREKTORATET FOR UTVIKLINGSHJELP (NORAD), Personellkontoret, Fridtjof Nansens vei 14, Postboks 8142, Oslo-Dep., Oslo J. Telefon (02) 46 18 00, 46 58 40, linje 184 eller 196.
18 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Om lønnsglidningl)
A S I E IA A E O SAC SE SOSIA ØKO OMISK I S I U U I E SI E E I OS O
Sterk etterspørsel etter arbeidskraft eller en sterk organisert gruppe tilbydere av arbeidskraft resulterer gjerne i lønnsglidning, dvs. at lønnsnivået overstiger hva som er tariffestet. Sammenligning av empiriske studier av norsk lønnsglidning gir inntrykk av at også prisutvikling for ferdigvarene er bestemmende for lønnsglid- ningen. Om arbeidsmarkedspolitikk skal resultere i redusert glidning, er det nød- vendig at den tariffestede lønnsstruktur blir mer lik hva markedet selv ville genere- re. Problemet lønnsglidning blir ofte ensidig vurdert — man glemmer lett den allokeringsmessige funksjon glidningen har, som rimeligvis resulterer i økt produk- sjon. Fordelingsmessig hensyn tilsier imidlertid at glidningen er uheldig. Til tross for myndighetenes sterke engasjement i lønnsoppgjørene, gjenstår det å se at konkrete skritt tas for å påvirke denne delen av lønnstilpasningen.
Foran hver to-årig hovedforhandling i arbeidsmar- lene, og at den ellers skulle kunne begrenses gjen- kedet er det blitt tradisjon å friske opp debatten om nom en godt avpasset etterspørselsregulering». lønnsglidningen. Hvem har ansvaret for lønnsglid- (Skånland 1977, s. 4). ningen, hvordan redusere glidningen, hva er virknin- Jeg skal i denne artikkelen søke å klargjøre begre- gene osv., er spørsmål som får spalteplass i avisene pet lønnsglidning. Deretter ser vi litt på faktorer som dette halvåret. Argumentene og debatten er påfallen- kan forklare lønnsglidning. Ved sammenligning av de lik fra gang til gang. Som for to Ar siden legger empiriske studier i Norge viser det seg imidlertid arbeidstakerne skylden for lønnsglidningen på ar- vanskelig h trekke ut noen enkel og entydig meka- beidsgiverne; det er de bedriftene som byr opp løn- nisme; konklusjonene i de ulike studiene er bare i liten nen over tariff-nivået som er å bebreide. Og ar- grad sammenfallende. Det offentliges rolle i lønns- beidsgiverne på sin side legger skylden på kravstore glidningsprosessen blir deretter tatt opp. Videre gir grupper av arbeidstakere som har makt nok til å pres- jeg noen kommentarer til enkelte konsekvenser av se gjennom lønnsøkningen i avtaleperioden. Et fak- lønnsglidningen og diskuterer muligheter til å mot- tum er det i hvert fall at lønnstrukturen foran hver virke lønnsglidning. Avslutningsvis filosoferes det hovedforhandling er påfallende lik fra gang til gang, litt over mulige årsaker til at «lønnsglidnings- lavtlønnsfag og høytlønnsfag viser stor stabilitet i A fenomenet» vanligvis fremstilles som «lønnsglid- holde sine posisjoner. Det kan således synes som om ningsproblemet» . det er med lønnsglidningen som med været, alle snakker om det, men få gjør noe med det. 1. Hva er lønnsglidning? Direktør Hermod Skånland, i en kommentar til Med lønnsglidning menes lønnsøkning utover hva utredningen av 1973 om prisproblemene, uttrykker som er tariffestet. I land med samlete lønnsoppgjør det slik: utgjør lønnsglidning ofte en betydelig del av lønnstil- omed hensyn til lønnsglidningen begrenset vi oss leggene. For mange arbeidstakere i Norge har lønns- vesentlig til fromme håp om at også den indirekte glidning de siste par tiår oversteget de tariffmessige skulle kunne påvirkes gjennom resultatet av avta- tillegg, dvs. mer enn 50% av samlet lønnsøkning har kommet i form av lønnsglidning.
1 ) Jeg takker for kommentarer fra J. Chr. Andvig, M. Hoel, J. I praksis utregnes lønnsglidningen som en salde- Qvigstad, A. Sandmo, J. Vislie og J. Aasness. NAVF har ydet ringspost; hva de faktiske lønninger overstiger be- finansiell støtte. regnet tarifflønn, benevnes lønnsglidning. Mer pre- Arne Jon Isachsen, siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i sist, lønnsglidning regnes ut som en prosentvis lønns- 1969, og Ph.D. i Economics fra Stanford University i 1975. Ansatt Okning i den gjennomsnittlige timefortjeneste over som Universitetsstipendiat ved Sosialøkonomisk institutt i Oslo. en viss periode, f.eks. over 1 år;
Sosialøkonomen nr. 3 19 78 19 Virkelig timefortjeneste — tariffbestemt timefortjeneste Lønnsglidning — 100% Tariffbestemt timefortjeneste
Data over den årlige lønnsglidning gis regelmessig i betyr redusert reallønn. Dette kan skape press på NAF's lønnsstatistikk. Her nøyer man seg imidlertid tilbudssiden, arbeiderne krever kompensasjon for med ett tall, nemlig lønnsglidningen for voksne menn inntektstapet. i industrien. Bak dette tallet kan det derfor skjule seg Produktivitetsvekst er en annen forklaringsvari- store variasjoner; en lønnsglidning på f.eks. 5% et år abel. Tanken er her at med stigende produktivitet 2) kan for mange bety liten eller ingen lønnsglidning øker etterspørselen etter arbeidskraft, og lønnsglid- (kvinner, arbeidere i utkantsområder, lavtlønnsyr- ning skulle dermed bli resultatet. ker) mens det for andre innebærer en to-sifret lønns- Som et fjerde argument i en lønnsglidningsligning glidning. er endring i tariffestet lønn blitt anvendt. Ved en I den private sektor oppstår gjerne lønnsglidning tariffbestemt økning i lønnen blir arbeidskraft en dy- ved at arbeidstakerens inntekt øker uten at han får rere produksjonsfaktor, og dette demper etterspørse- høyere stilling. Alternativt kan lønnsglidning skje in- len. Pd den annen side vil et tariffoppgjør vanligvis ha direkte, ved at arbeidstakeren gis et stillingsopprykk. en klar lavtlønnsprofil. 3 ) En slik profil kan lede til I førstnevnte tilfelle er lønnsglidning lett å måle, idet press for de tradisjonelle høytlønnsgrupper; både indeksen over inntekt vanligvis følger en bestemt produktivitetsvurderinger fra arbeidsgiverens side, gruppe arbeidstakere. Den indirekte form for lønns- og krav om en bestemt lønnsstruktur fra høytlønns- glidning, som kan være en viktig måte for det offentli- gruppenes side resulterer da i lønnsglidning. ge å trekke til seg mer arbeidskraft på kan ikke sees av Til sist, presset på arbeidsmarkedet er søkt direkte tilgjengelige data. kvantifisert. Problemet er å finne et egnet mål på Uttrykket «tariffestet lønnsglidning» er blitt lan- overskuddstilbudet og/eller overskuddsetterspørse- sert de senere år. Det henspeiler på det forhold at i len etter arbeidskraft. Mest vanlig er det å benytte enkelte bransjer (f.eks. verkstedsindustri) har man av- arbeidsledighetsdata, 4) som altså indikerer graden av tale om at lønnsforholdene skal vurderes regelmessig overskuddstilbud. Med et stramt arbeidsmarked og også i avtaleperioden. Bedriftene står da fritt til å gi liten ledighet er arbeidstilbudet lite elastisk; en øk- økning i lønn uten å være tariffmessig forpliktet til ning i etterspørselen etter arbeidskraft vil da fort slå det. Ved at prestasjonslønte arbeidere erfaringsmes- ut i lønnsglidning. sig oppnår lønnsglidning hurtigere enn tidlønte, bl.a. I Isachsen (1976) gjøres en distinksjon mellom be- gjennom «hverdagsrasjonalisering», blir ofte lønnen driftens interne arbeidsmarked og det eksterne ar- til tidlønte justert oppover ved slike høve. Dette kalles beidsmarked. Dersom arbeidskraft kan betraktes også «sekundær» lønnsglidning, forårsaket av den som en delvis fast produksjonsfaktor, kan man i per- «primære» lønnsglidning de akkordbetalte har opp- ioder ha ledig arbeidskraft innen bedriften. En slik nådd. arbeidskraftreserve vil virke dempende på lønnsglid- ningen. 2. Litt om årsakene til lønnsglidning. Arbeidsmarkedssituasjonen kan også måles ved I tradisjonell markedsteori bestemmer tilbud og etterspørselsforhold. I den forbindelse har ledige etterspørsel prisen på varer såvel som på produk- plasser ved arbeidskontorene vært benyttet. sjonsfaktorer. Lønnsnivået, som uttrykker prisen på I et forsøk på i ett tall d kombinere forhold både pd arbeidskraft, bestemmes således gjennom samspillet tilbuds- og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet har mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen forskjellig «stramhetsindikatorer» blitt lansert, f.eks. etter denne produksjonsfaktoren. Ved tariffoppgjO- antall arbeidssøkende delt på (eller fratrukket) antall rene fastsettes en nedre grense for lønnen, gjennom ledige plasser (Brunstad og Aarrestad 1971, Lind- arbeidsmarkedets to store organisasjoner, LO og beck 1975) 5). NAF. Den lønnsstruktur som derved etableres, vil Som en avslutning på disse betraktninger vil jeg ikke resultere i likevekt i hvert enkelt delmarked. understreke at to arbeidsmarkeder som begge opple- Overskuddsetterspørselen etter arbeidskraft på et delmarked, vil da gi tendens til lønnsglidning. 2) Det er grenseproduktiviteten som er avgjørende. Måleproble- I økonometriske studier av lønnsglidning er det mer gjør imidlertid at arbeidskraftens gjennomsnittsproduktivitet anvendt forskjellige forklarings variable. Svært vanlig anvendes. er det å inkludere en eller flere prisvariable. Ved at 3) Dette gjelder særlig ved en samlet inntektsoppgjør, og i mindre tidsrekken for lønnsglidning gjelder arbeidere i indu- grad ved forbundsvise oppgjør. 4) Rødseth (1969) s. 151 benytter et annet mål på arbeidsmar- strien, er det nødvendig å skille mellom tilbuds- og kedsforhold, han anvender nettotilgang av personer i alderen etterspørselsforhold: En økende produktprisindeks 18-69 år. Sundby (1973) hevder at en god del av dagens uføretryg- betyr gjerne gode avsetningsmuligheter for industri- dede kan sees på som potensielle arbeidstakere; uføretrygden er- en og bedret lønnsevne. Dette vil stimulere etterspør- statter således i mange tilfelle arbeidsløshetstrygden. 5) I utenlandske studier har man også benyttet streikeaktiviteten selen etter arbeidskraft og dermed bidra til lønnsglid- som forklaringsvariable i en lønnsligning. (Godfrey and Taylor ning. Vekst i konsumprisindeksen på den annen side, 1973).
20 Sosialøkonomen nr. 3 1978 ver det samme positive skift i etterspørselen kan gi b) Studie på bransje-nivå. høyst ulik grad av lønnsglidning. 6) Om tilbudet av I sin meget grundige utredning om lavtlønns- arbeidskraft er svært elastisk vil justeringen til like- problemer i Norge har Rødseth (1969) en vurdering vekt i markedet hovedsakelig skje ved endring i av lønnsglidningen bransjevis for perioden mengde, dvs. antall arbeidstakere stiger mens lønnen 1960-1966. Han firmer her at akkordprosenten og endres lite. Dette er tilfelle for mange lavtlønnsbran- lønnsnivået i utgangspunktet begge viser stor og posi- sjer, f.eks. varehandelen og også for yrker dominert tiv samvariasjon med den bransjevise lønnsglidnin- av kvinnelig arbeidskraft. Om tilbudet av ar- gen. Rødseth finner også at bransjer med ugunstig beidskraft derimot er lite elastisk, skjer tilpasningen produktprisutvikling, og dermed dårlig lønnsevne, hovedsakelig i form av endring i pris, dvs. lønns- søker å kompensere dette ved økt arbeidsproduktivi- glidning. tet. Således konkluderer han at det «ikke er noen generell tendens til at de sektorer som har størst stigning i arbeidsproduktiviteten og- så har den største lønnsglidningen.» (s. 97) 3. Empiriske undersøkelser om årsaker til lønnsglid- At lønnsulikhetene bransjevis holder seg over tid, ning i Norge. til tross for de regelmessige lavtlønnstilleggene ved Empiriske studier av lønnsglidning spenner over forhandlingene, skyldes at høytlønnete i løpet av ta- intervju-undersøkelser på bedriftsnivå (Aarvig 1961) riffperioden oppnår økt timefortjeneste. Lavtlønns- til økonometriske undersøkelser på landsbasis. To tilleggene synes ikke å redusere antall arbeidstakere i hovedproblemer går igjen i de fleste studier. For det disse næringer, og en dempende effekt på lønnsglid- fOrste er datagrunnlaget usikkert og spinkelt. 7) Det ning ved overføring av arbeidskraft uteblir. Det er andre problemet er estimeringsmetoden i de økono- snarere slik atforventningen om lavtlønnstillegg re- metriske studier. Ved direkte å estimere en ligning duserer arbeidstakernes mobilitet; en betydelig for lønnsglidning hvor en prisvariabel inngår som en lønnsforskjell gjennom lønnsglidning, kan således uavhengig variabel, kan en stimultanitetsproblem være nødvendig forat skifte av bransje skal finne oppstå, idet lønnsendringen også påvirker prisene. 8 ) sted. a) Studier på bedrifts-nivå. c) Distriktsvise studier Ved en intervju-undersøkelse av 16 bedrifter PA fylkesnivå har Ostbø (1975) benyttet en «total- 1958-1959 søkte Lars Aarvig å klarlegge faktorer som indikator» for stramheten på arbeidsmarkedet 9) og påvirker lønnsglidningen. I sin konklusjon presiserer vist at antatt inntekt pr. innbygger er positivt relatert han at lønnsglidning er avhengig av den enkelte be- til denne stramhetsindikator. 1 °) drift og av forholdene på det lokale arbeidsmarked. For prestasjonslønte er produktivitetsutviklingen av stor betydning for lønnsglidningen. Videre er bedrif- d) Aggregerte studier. tens fortjenestemargin en viktig faktor i lønnsglid- Jeg kjenner til 7 slike studier for Norge. For over- ningsprosessen. « Smittevirkning» eller hva vi tidlige- siktens skyld presenteres hovedresultatene av disse re kalte sekundær glidning, finner Aarvig mange ek- studier i form av en tabell. Denne tabellen gir et bilde sempler på. Han hevder at denne form for lønnsglid- av hvor godt de ulike forklaringsvariablene kan for- ning gjør seg gjeldende både innen bedriftene, ved at klare lønnsglidningen. tidløntes fortjeneste justeres oppover når akkordbe- At en økning i produktprisen stimulerer lønnsglid- talte har oppnådd lønnsglidning, og mellom bedrifter, ningen synes vel etablert,") kfr. studiene 2, 4 og 7 i ved at lønnsglidning i én bedrift skaper press på løn- Tabell 1. For de to neste variablene, konsumprisin- ningene i andre bedrifter. deksen og produktiviteten, er de ulike studiers kori- klusjoner avvikende. Konsumprisindeksen stimule- rer lønnsglidningen i studiene 4 og 5, men har ingen 6) Videre vil den samme produktivitetsvekst i to næringer selv effekt i to andre studier, 3 og 7. I studie 4, hvor under like forhold på arbeidsmarkedet, kunne gi forskjellig lønns- glidning. Hvis produktprisen stiger i den ene næringen men er bygget opp av fem komponenter, konstant i den andre er mulighetene for lønnsglidning langt stone 9) Stramhetsindikatoren er den totale der produktprisen stiger. arbeidsløshetsprosenten, primærnæringenes andel av den totale sysselsettingen, 7) Usikkerheten i dataene belyses klart ved at flere av de empiri- sysselsettingen, kvinnenes andel av den totale syssel- ske studiene for Norge gir samme definisjon av lønnsglidning, men prosentvis nettoflytting, og prosentvis endring i opererer med forskjellige tidsrekker for denne variablen. settingen. 10) Hans distriktsvise undersøkelse relaterer seg altså ikke til 8) Dette problemet synes mindre ved lønnsglidning enn ved men ettersom den er den eneste regionalt estimering av samlet lønnsendring, kfr. Isachsen (1976) s. 19. Det lønnsglidning spesielt, baserte undersøkelse av inntektsforhold i Norge jeg kjenner til tas kan videre bemerkes at Brunstad og Aarrestad (1972) tok hensyn til simultanitetsproblemet ved anvendelse av to-trinns minste kvad- den for oversiktens skyld med. raters metode. Dette hadde imidlertid ikke særlig betydning for ") En grundig analyse av norske prisdata og påliteligheten av resultatet. disse er gitt i Ringstad (1974).
Sosialøkonomen nr. 3 1978 21 Tabell 1: Oversikt over aggregerte studier av lønnsglidning (lg) i Norge. 1)
Forklaringsvariable Nr. Studie og Merknader periode Produktpris Konsumpris Produktivitet Tarifforhandlinger Arbeidsmarkedet
1. SOS nr. 12, Veksten i BNP Liten virkning på Drøftingen er kun
1965 har en viss posi- lg. grafisk. 1944-1963 tiv samvariasjon med lg.
2. Rødseth (1969) I den teoretiske Stort tarifftillegg Netto-tilgang på I regresjonen får 1946-1962 diskusjonen gir mindre lg. ny arbeidskraft Rødseth et kon- fremheves betyd- demper lg-en. stantledd på 3,9, ningen av pro- som indikerer en du ktpris- autonom lg i året endringer for lg på 3,9%. uten at dette analyseres empi- risk.
3. Brunstad og Økning i kon- Vanskelig å finne Tariffbestemt Arbeidsløshets- Konstantledd på Aarrestad sumprisindeksen at produktivitets- lønnsøkning prosenten har en mellom 1,5 og 3,6. (1972) skaper ikke økt utviklingen på- synes A påvirke dempende effekt 1950-1969 lg. virker lg-en. lg negativt. på lg-en.
4. OECD (1975) Økning i eks- Økning i kon- Tariff-tilleggene Arbeidsløshets- Konstantledd på 1954-1973 portpriser (som sumprisene sti- demper lg-en. prosenten har en mellom 1,06 og kan sees på som mulerer lg. dempende effekt 3,46. et mål på pro- på lg-en. duktpriser) stimulerer lg.
5. Østbø (1975) Stramhetsindika- Negativt kontant- Økning i konsum- 1957-1973 prisindeksen tor bestående av 5 ledd (-1,43 og stimulerer lg. komponenter på -3,47). virker lg-en.
6. Reime og Tariffestet lønns- Tilgangen på ny Forfatterne byg- Østby (1975) endring virker arbeidskraft har ger på Rødseths 1946-1973 ikke på lg-en. ingen virkning på studie, men ved A lg-en. utvide observa- sjonsperioden må hans konklusjoner forkastes. Konstantledd på 2,95.
7. Isachsen (1976) Økende produkt- Økning i konsum- Tariffestet lønns- En viss støtte for Konstantledd på 1950-1973 pris (målt ved prisindeksen på- endring2 ) virker at økende arbeids- mellom 1,9 og 5. engrospris- virker ikke lg-en. ikke på lg-en. løshet demper indeksen på bear- lg-en. beidede varer) skaper lg.
1) Ljones (1971) gjennomførte en empirisk studie over lønns- og prisutviklingen i Norge for perioden 1922-1966. Lønnsglidning tas ikke opp spesielt, men ettersom datamaterialet hans går så langt tilbake kan det være nyttig å nevne hans studie i denne oversikten. 2) I og med at en tariffavtale ofte inneholder såkalte «indikerte lønnskostnader» for bedriften, vil stigningen i lønnsutbetalingen alene gi et galt bilde av forhandlingsresultatet. Ved anvendelse av dummy variabel unngås dette måleproblemet.
konsumprisindeksen har størst effekt, inngår denne gen er også omstridt. Studiene 2, 3 og 4 finner at variablen med en tidsforskyvning på et år. Kanskje er tariffoppgjørene demper lønnsglidningen, mens i 6 og det slik at arbeidstakerne, etter en tid, får kompensa- 7 finnes ingen slik effekt. Problemer med data over sjon for inflasjon ved lønnsglidning. At denne kom- indirekte lønnskostnader (samt forskjellig modell- pensasjonen ellers er en viktig faktor ved de tariff- spesifikasjon og tidsperiode) gjør analysen her van- messige lønnsendringer, er entydig og klart påvist i skelig. Bortsett fra studie 6 har arbeidsmarkedsvari- studiene 3 og 4. abler den forventede effekt på lønnsglidningen i alle Den eneste økonometriske analysen av produktivi- studier disse er med. Imidlertid er det ofte vanskelig å tetens betydning (studie 3) konkluderer negativt. I få signifikante koeffisienter, og flere forfattere ekspe- SOS nr. 12 (studie 1) er drøftingen kun grafisk. Figu- rimenterer med ulike mål for forholdene på ar- ren her (s. 241) synes å gi beskjeden støtte til hypote- beidsmarkedet. sen at lønnsglidningen påvirkes positivt av produkti- Et positivt konstantledd går igjen i de fleste studier. viteten. Dette tyder på at vi har en viss autonom lønnsglidning Tarifforhandlingenes betydning for lønnsglidnin- hvert år.
22 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Disse 7 studier gir en viss forståelse av faktorene gen det enkelte år i stor grad være annerledes i Norge bak lønnsglidningsprosessen. Imidlertid kan forkla- enn i andre land; i Aukrust' s terminologi kan vi f.eks. ringskraften til en uavhengig variabel eller en modell i løpet av et år bevege oss fra bunnen av korridoren til svinge sterkt over tid. 12 ) For å kunne si mer om hvil- toppen av den, og dermed overgå andre land i pris- og ken modell som gir det beste bilde av virkeligheten lønnsstigning. Men dette betyr at vi sammenlignet ville det derfor være en nyttig oppgave A regne ut hvor med andre land i den påfølgende periode vil måtte ha godt de ulike modeller predikerer lønnsglidningen fra lavere veksthastighet i lønns- og prisvariablene. 1974. Inneværende Ar synes imidlertid å innevarsle en ny politikk på dette området; i stedet for A dempe det innenlandske kostnads- og prispresset, har den nor- 4. Statens økonomiske politikk. ske krone blitt devaluert to ganger i løpet av 1977. Det offentlige kan påvirke lønnsligningen på Dette betyr at den disiplinerende virkning som en fast mange måter. Ved offentlige investeringer i bygg- og valutakurs har på det nominelle lønns- og prisnivå blir anlegg samt ved prioritering gjennom kredittpolitik- redusert. Om en slik aktiv valutakurspolitikk ansees ken av privat boligbygging er det offentlige med på å akseptabel, vil lønnsglidning kunne få en mer direkte skape overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft her, innflytelse på prisnivået. En eventuell utakt med noe som i sin tur skaper lønnsglidning. utenlandske konkurrenters lønns- og prisnivå vil bli Av større betydning for lønnsglidningen kan sta- rettet opp ved passende nedskrivinger av kronen. tens økende engasjement i inntektsoppgjørene kom- Ut fra disse betraktninger må det foreholdes myn- me til å ha. Ved at staten kommer inn som en tredje dighetene at selvom de for et enkelt år isolert sett står part i de kombinerte oppgjør, med den funksjon å relativt fritt å påvirke landets lønns- og prisutvikling, garantere en viss reallønnsutvikling, får myndighete- vil dette ikke være tilfelle på lengere sikt. En real- ne økt interesse og ansvar for lønnsglidningen. Der- lønnsutvikling utover hva produksjonsresultatet til- som reallønnen ser ut til å avvike fra myndighetenes sier kan vanskelig opprettholdes i en årrekke, med «late», kan staten være nødt til å gripe inn, enten ved mindre eierandelen faller tilsvarende, eller opplåning å påvirke prisutviklingen (f.eks. ved subsidier, pris- i utlandet finner sted. Når det gjelder prisutviklingen stopp, endringer i moms) eller ved A påvirke lønnsni- og den nominelle lønnsutvikling, kan staten bare ved vået. NA er det vanligvis slik at staten også har et mål endringer i valutakursen (f.eks. ved å la kursen flyte) om en viss prisutvikling. Den eneste variable tilbake fOre en politikk som gjør oss uavhengig av forholdene er lønnsutviklingen. Vi kommer da i den noe underli- i utlandet.") ge situasjon at det blir statens ansvar at en bestemt lønnsglidning finner sted. 13 ) 5. Hvilke konsekvenser har lønnsglidning? I den velkjente Aukrust-modellen benyttes begre- Lønnsglidning betyr at timefortjenesten øker ut- pet «wage-corridor» (Aukrust 1975 , s. 6) for A antyde over hva som er tariffestet. Ved at lønnsglidning vari- at lønnsutviklingen i Norge kun kan variere innen et erer mellom ulike grupper av lønnstakere er det klart begrenset område som er bestemt av at lønnsglidning bidrar til å skape endringer i inntekts- —prisutviklingen i utlandet fordelingen. Selvom lavtlønnstilleggene bringer dem - valutakursen som ikke har lønnsglidning på høyde med dem som —produktivitetsutviklingen i de konkurranseutsatte har det, får «gliderne» høyere gjennomsnittlig time- næringer. fortjeneste ved at de får lønnsøkningen tidligere. Tilsvarende har prisutviklingen begrenset mulig- ø (må oga i misk het til svingninger. 14) Over en lengere tidsperiode vil ø sg i i g således inflasjonen i Norge, samt utviklingen av lønnsnivået, vært gitt utenfra, med mindre vi endrer valutakursen eller har annen produktivitetsutvikling enn utlandet. 15) Imidlertid kan lønns- og prisutviklin- } a i i egg å 0%
a i i egg å 0% ") Studie 6 er en utvidelse i tid av studie 2. Denne utvidelsen medfører at tidligere konklusjoner må forkastes. 13) Alternativt kunne staten forandre de direkte skattene, men dette er en tidkrevende og omstendelig prosedyre. Ar 14) I tillegg til de tre variable som bestemmer lønnsutviklingen 2 4 kommer produktivitetsutviklingen i de skjermede næringer inn r : ønn tv l n v r t d. som en fjerde faktor til påvirkning av prisene. Analysen forutsetter videre at eierinntektenes andel i den skjermede sektor er konstant. Et fall i denne ville muliggjøre lavere pris- og lønnsstigning i en I Figur 1 er lønnsutviklingen for to grupper tegnet; periode. de med lønnsglidning og de uten. Figuren viser at om 15) At inflasjon er bestemt utenfra i en åpen økonomi med faste valutakurser, er et hovedpoeng i den såkalte «monetary approach to the balance of payment», se Johnson 1972. 16) For en nærmere analyse her, se Johnson 1972.
Sosialøkonomen nr. 3 1978 23 tariff-tilleggene kun har som formål A utjevne lønns- En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er en viktig faktor forskjellen, vil de med lønnsglidning ha en timefor- forat arbeidsmarkedet skal kunne fungere best mulig. tjeneste som i gjennomsnitt ligger 5% over gruppen Det er med på å bedre informasjonen og dermed den uten lønnsglidning. enkeltes tilpasning. Effektiv arbeidsmarkedspolitikk Lønnsglidning kan videre påvirke arbeidskraftens kan videre bidra til utjevning av lokale ubalanser; mobilitet. Ønsket om å trekke til seg mer arbeidskraft overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft i ett dis- er jo nettopp en årsak til lønnsglidning. I en økonomi trikt kan motvirkes ved at overskuddstilbudet fra et hvor visse strukturendringer anses ønskelig (f.eks. annet distrikt blir mobilt. Dette vil virke dempende på utbygging av oljebasert virksomhet og reduksjon av lønnsglidningen. 2 0) sysselsettingen i visse konkurranseutsatte næringer Det er altså ved utjevning av ubalanser på de ulike og kanskje også i skjermede næringer som jordbruk) delmarkeder at en aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan vil lønnsglidning være et middel til A få slike overf0- resultere i dempet lønnsglidning. Med en fast valuta- ringer i stand. Mobiliteten vil imidlertid dempes av kurs er det lite trolig at arbeidsmarkedspolitikken kan forventningen om lavtlønnstillegg. Videre vil mange- endre landets inflasjonstakt på lang sikt. Heller ikke len på et godt fungerende boligmarked i Norge virke vil denne kunne dempe lønnsglidningen på lengere bremsende på slik flytting. sikt med mindre de tariffestede tillegg er slik at bedre At lønnsforskjellene ikke lar seg viske bedre ut, totalbalanse på arbeidsmarkedet oppnås. Ar- ansees lite gunstig ut fra myndighetenes inntektspoli- beidsmarkedspolitikken kan kun utjevne ubalanse, tiske målsetning. Ved at lønnsglidningen fremmer den kan ikke påvirke den gjennomsnittlige veksthas- mobiliteten eller virker til en omfordeling av ar- tigheten i pris- og lønnsnivA. 2 9 Tar vi utgangspunkt i beidskraften, stiger imidlertid produksjonsverdien i Aukrustmodellen er disse veksthastigheter eksogent Okonomien. Det oppstår dermed et vanskelig av- bestemte. Det er viktig A påpeke denne begrensnin- veiningsspørsmål, hvor sterkt skal likhet i lønn priori- gen av arbeidsmarkedspolitikken fordi den ofte på- teres på bekostning av samlet produksjon?") Ut fra legges oppgaver den ikke kan løse. 22) siste ti-Ars erfaringer kan det synes som om myndig- Imidlertid må skillet mellom det enkelte år, og hetene har vært tilfredse med avveiningen; en stort gjennomsnittet i utviklingen over en Arrekke atter sett uendret lønnsstruktur 18) kombinert med relativ understrekes. Det er klart at om Norge på et tids- stabil økonomisk vekst tyder på dette. punkt befinner seg nær «taket» i lønns- og pris- «korridorene» , da er det av stor betydning at det blir 6. Hvordan kan lønnsglidning motvirkes? ført en økonomisk politikk (som omfatter ar- Ut fra det synspunkt at lønnsglidning er uheldig har beidsmarkedet) som resulterer i en bevegelse mot det blitt foreslått mange metoder for å dempe lønns- «gulvet». Ellers vil vår konkurranseevne overfor ut- glidningen. De fleste av disse tiltak kan gå under landet bli sterkt svekket, noe som i siste instans kan betegnelsen arbeidsmarkedspolitikk. resultere i en devaluering av valutaen med påfølgen- Det omfatter forhold på etterspørselssiden, f.eks. de pris- og lønnspress. Myndighetene gjør således rett i å ha mål for pris- og lønnsutviklingen det —reduksjon av etterspørselen etter arbeidskraft i klare enkelte år, men dette må skje ut fra forståelsen av at pressområder (ved etableringskontroll) den langsiktige utviklingen bestemmes eksogent. Vi —distriktsutbygging for å stimulere behovet for ar- må m.a.o. kontinuerlig justere vår plass i «korrido- beidskraft i utkanten og dermed dempe lønnsglid- ningen andre steder. ren», men kan gjøre oss lite håp om å flytte den (med mindre justeringen av valutakursen aksepteres som Også tiltak på tilbudssiden er foreslått f.eks. et økonomisk virkemiddel). —arbeidsformidling som også omfatter opplysnings- Direktør Skånland i Norges Bank har nylig kom- virksomhet, voksenopplæring og utbygging av dag- met med et nytt forslag i kampen mot lønnsglidnin- institusjoner for barn gen: Beskatning av bedrifter som tillater slik glid- - mobilitetsfremmende tiltak som stønad ved flytting ning. 23 ) Et slikt system, som også har vært foreslått av og omskolering 19) 20)I et videre perspektiv kunne man si at internasjonal mobilitet 17) Se Haavelmo (1976, s. 50-55) for en original og tankevekkende av arbeidskraft vil dempe lønnsglidningen i Norge. Man har imid- analyse av begrepet optimalitet i relasjon til inntektsfordelingen i et lertid ikke ønsket en fri innvandringspolitikk her ilandet og dermed samfunn. reduseres denne mulighet for demping av lønnsglidningen. Ved 18•) «Statistikken viser at plasseringen av lavtlønnsfagene ikke har f.eks. større anleggsarbeid tillater man i enkelte andre land en endret seg meget fra 1965 til 1976». (NOU 1977:17, s. 21) tidsbegrenset anvendelse av utenlandsk arbeidskraft. 19) I sin diskusjon om tilbudet av arbeidskraft noterer Rødseth 21)I Sverige har det vært ført en adskillig mer aktiv arbeidsmar- (1969), s. 110: kedspolitikk enn i Norge. Men inflasjonstakten og lønnsutviklin- «En kan antakelig regne med at den geografiske siden av bolig- gen i de to land er sværtparallelle. Også lønnsglidning er et velkjent politikken spiller en stor rolle for arbeidskraftmobiliteten. Der- fenomen i Sverige den sterke satsingen på arbeidsmarkedstiltak til som skifte av arbeid/bosted ikke medfører noen endring i bolig- tross. status, ville dette trolig øke arbeidskraftmobiliteten. Det er mu- 22) Kfr. Ostbø (1975) s. 4 som uttrykker håp om at arbeidsmar- lig at tiltak på dette område vil være mer mobilitetsskapende enn kedspolitikken kan dempe inflasjonen. f.eks. stønad til flytting og omskolering». 23)Se Skånland (1977, s. 14-15).
24 Sosialokonomen nr. 3 1978 Økonomer i andre land, innebærer kanskje en ytterli- gen om å kunne styre utviklingen lar seg ikke realise- gere svekkelse av arbeidskraftens mobilitet. Bedrif- re. ter eller bransjer i ekspansjon får problemer med å Ved de kombinerte oppgjør hvor myndighetene er trekke til seg flere arbeidere, kostnadene for bedrif- den tredje parten, kan problemene ved ikke i detalj A tene blir jo høyere ved at lønnsglidning skattelegges. kunne styre lønnsutviklingen få større konsekvenser. På den annen side vil et slikt system gjøre bedriftene Lønnstakerne er lovet en bestemt reallønnsstigning bedre i stand til å motstå krav om lønnsglidning fra og med myndighetene som garantist vil de kreve den arbeiderne. Alt i alt tror jeg likevel at et slikt forslag nødvendige lønnsglidning. innebærer en opp-prioritering av jevnhet i inntektsfor- Det spørs imidlertid om ikke myndighetenes delingen, på bekostning av den totale produksjon. «garantist-ansvar» vil bli dempet ved de eventuelle Men en slik endring av prioriteringen er det kanskje fremtidige kombi-oppgjørene. Etter de siste par års grunnlag for i dag. 24 ) inntektsoppgjør, har det vist seg vanskelig å skulle innfri løftene om en kraftig vekst i disponibel realinn- 7. Avslutning. tekt. Dette kan tyde på at staten kanskje vil bli mindre Lønnsglidning bevirker at arbeidskraften blir mer rundhåndet i utdelingen av forhåndsgarantier. I de mobil, og kan dermed fremme den økonomiske vek-. nærmeste 3-4 år kan videre Stortingsvedtaket av sten. Gjennom lønnsglidning avspeiles markedskref- 1975 om at bøndene innen 1981 skal oppnå samme tene og dette gir mulighet for en bedre tilpasning inntekt som industriarbeiderne vise seg problematisk mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Også nok. Det er således ikke usannsynlig at lønnsglidnin- den enkelte lønnstaker som erfarer lønnsglidning, vil gen også i fremtiden må dele skjebne med været, se positivt på dette. Selv myndighetene benytter seg mange snakker om den men få gjør noe med den. av lønnsglidning, om enn i «skjult» form. Hva kan så årsakene være til at «lønnsglidningsfenomenet» van- BIBLIOGRAFI ligvis blir omtalt som Sosialøkonomen nr. 3 1978 25 JUSTISDE PARTEMENTET SØKER Saksbehandlere til Planseksjonen. (1-2 stillinger) Planseksjonen arbeider med bl.a koordinering av Justisdepartementets budsjett, forbedring av budsjettrutiner, generell planlegging, utvikling av EDB-baserte infor- masjonssystemer, administrativ utvikling og effektivisering. Stillingen skal besettes med søkere som har høyere utdanning, f.eks. siviløkonomek- samen e.l., eller annen postgymnasial utdanning, f.eks. som bedriftsøkonom. Erfaring fra planleggings- og rasjonaliseringsarbeid i offentlig eller privat virksomhet er ønskelig. Nærmere opplysninger ved underdirektør Hjalmar Austbø i tlf. 11 88 66. Stillingen lønnes etter statens regulativ i Lønnstrinn 14-21 (kr. 64 415,- kr. 91 162,-) For søkere med høyere utdanning og særlige kvalifikasjoner, kan høyere avlønning bli aktuelt. Søknader med bekreftede kopier av attester og vitnemål innen 3. april til JUSTISDEPARTEMENTET, 2. sivilkontor, Postboks 8005 Dep., Oslo 1. 26 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Portrett: Hallvard Borgenvik Fremtredende bakgrunnsfigur ved lønnsoppgjør og Kleppe-pakker I E U E K U EG O Skattenivået i Norge er et av de høyeste i verden, fordi vi både ønsker store offentlige utgifter og en sterk inntektsutjevning. Trolig eksisterer det et maksimums skattenivå for at vårt økonomiske system skal funksjonere. Skattesystemet er komplisert og uoversiktlig, men det er vanskelig å.forenkle det, fordi pressgrupper alltid får gjennom unntak. Valget mellom oms og moms gjelder først og fremst administrasjon og kontroll. Ulempen ved en høy marginalskatt er særlig at skatty- terne har så ulike muligheter til lovlige tilpassinger og ulovlige unndragelser. Samordningen gjennom kombinerte oppgjør er gunstig, men partene bør innse at det i alle tilfelle er lønnstakerne og bedriftene som må betale. —Direktør «uten portefølje», — er ikke det en litt uvanlig konstellasjon i statsadministrasjonen? Hallvard Borgenvik smiler lurt: —Uten portefølje er vel ikke riktig å si. Rett nok har jeg ingen direkte undersåtter, men arbeidsområdet er veldefinert. Jeg har ansvaret for koordinering av ar- beidet med skattepolitikken og lønns- og pris- politikken innen Finansdepartementet og mellom Fi- nansdepartementet og Forbruker- og administra- sjonsdepartementet. Og i praksis er stillingen tilknyt- tet Økonomiavdelingen. Så jeg føler meg slett ikke som noen «ensom ulv» hvis det er det du tenker på. —Fra spøk til alvor, Borgenvik; intervjuer i Sosi- aløkonomen skal jo være av den seriøse typen. Hva synes du om skattesystemet i Norge totalt sett? —Der spør du om mye på en gang. Jeg tror det er vesentlig å skille mellom system og nivå. Nivået i Norge er et av de desidert høyeste i verden. Det er et faktum det er liten grunn til å diskutere. Årsaken til dette kan diskuteres, men jeg tror det skyldes at man både ønsker svært store offentlige tjenester og utgif- Hallvard Borgenvik tok sosialøkonomisk embet- ter og en sterk inntektsutjevning. Når det gjelder seksamen våren 1950. Han begynte som sekretær i selve systemet, så skal jeg villig innrømme at det er Statistisk Sentralbyrd med arbeidsområde skattesta- komplisert og uoversiktlig. På den annen side tror jeg tistikk. Gradvis gikk han over i skatteforskning og ikke vi kan oppnå særlig mye ved forsøk på rasjonali- avanserte til forsker. 1 års studieopphold i USA sering eller forenkling. Dertil er det dessverre for (Harvard) 1959-60. Ansatt som underdirektør i Øko- mange og sterke særinteresser og pressgrupper ute og nomiavdelingen i Finansdepartementet 1972. Ut- går. Erfaring viser at slike grupper alltid klarer A få nevnt til direktør 1975. gjennom unntak, særbestemmelser. etc. Og unntake- Sosialøkonomen nr. 3 1978 27 ne gjør igjen at vi må få høye skattesatser for at trent like. Et offentlig utvalg har nylig vurdert mom- regnestykket skal gå ihop. sen og konkluderer med å foreslå å gå tilbake til sisteleddsavgift. Foreløpig har ikke Regjeringen tatt —Før jul kom ekspedisjonssjef Schreiner sterkt i noe standpunkt, og spørsmålet er fortsatt til vurde- søkelyset for uttalelser om at han trodde skattenivået ring i departementet. Persomlig tror jeg utvalget har kom til å fortsette å stige i åra framover. Hva tror du undervurdert kostnadene og problemene ved selve om det? overgangen. Dessuten bør vi vel ikke se momsen isolert. Det er i hvert fall sikkert at den gir en mye mer —Jeg tror nok Schreiner ble litt misforstått, og at total kontroll, — f.eks. med inntektsskatt, arbeidsgi- han heller ønsket å understreke sammenhengen mel- veravgift etc. , — enn det en sisteleddsavgift vil gi. Men lom utgiftsvekst og skatter. Selv tror jeg ikke jeg vil som sagt: saken er ikke ferdigvurdert. komme med noen prognose, men jeg har inntrykk av at de kreftene i samfunnet som ønsker fortsatt høyere —Særavgiftene angripes ofte. . .? offentlige utgifter og sterkere inntektsutjevning, er minst like sterke i dag som de har vært tidligere. Det —Ja, både med rette og urette. Jeg tror det er viktig spørs vel om motpresset for skattereduksjoner vil å vurdere skatter og avgifter fra alle sider. En del vise seg å være like sterkt. skatter og avgifter er innført først og fremst av fiskale Jeg tror imidlertid det eksisterer et maksimums- og/eller fordelingsmessige hensyn, og jeg synes det er skattenivå for at vårt økonomiske system skal funk- naturlig at disse er finanspolitikkens og dermed Fi- sjonere. Dette er en svært gammel teori som ble hev- nansdepartementets gebet. Mens andre typer, — og da det alt den gangen skattene utgjorde 4-5% av brutto- særlig særavgiftene, — er innført mer av hensyn til nasjonalproduktet. I dag utgjør skattene nærmere relative priser og ressursbruk. Og da er det vel natur- 50%, men jeg er likevel overbevist om at teorien er lig med en balansegang mellom finanspolitikk og fag- riktig. Over maksimumsgrensen ligger et annet øko- politikken på vedkommende områder. Jeg tror også nomisk system der staten overtar alle deler av sam- vi bør huske på at overgangen fra særavgifter til of- funnslivet. Jeg vil imidlertid ikke ta konkret stilling til fentlig fastsatte priser ofte er diffus og gradvis. Da blir hvor denne maksimumsgrensen ligger. det ofte mange hensyn som må veies mot hverandre. Bilavgiftene er et typisk eksempel. De skal skaffe —For å gå litt mer inn på spesielle sider av skatte- penger i statskassen samtidig som de skal påvirke jungelen; hva mener du om kritikken som har vært anskaffelse og bruk av bil. Så vel fra et fordelingssyns- reist mot skatt på renter av bankinnskudd? punkt som fra et fiskalt synspunkt er bilen et veleg- net skatteobjekt. Jeg har derfor liten forståelse for —Den kritikken forstår jeg meget godt. Bankinn- synspunktet at bilavgiftene akkurat skal dekke veiut- skudd gir jo i dag en ganske stor negativ rente. Men giftene. En annen sak er jo også at bilen nok medfører motstykket er folk med gjeldsrenter. Og her kommer atskillig flere utgifter for samfunnet enn bare veiut- vi fort opp i konflikter med krav til enkelthet og byggingen.. konsekvens. I teorien kan vi godt konstruere et fastpris-skattesystem, men i praksis tror jeg det vil bli —Hva med polprisene? altfor komplisert rent administrativt. Å deflatere med en fast faktor f.eks. er for enkelt. Med det oppnår vi —Her dreier det seg om avgifter som er enkle å ikke noe annet enn det vi i dag kan Wore ved A endre administrere og som har liten fordelingseffekt. Av- skattesatsene. gjørelsene her er ellers så helpolitiske at jeg neppe har noen offisiell mening om dem. —Hva med indeksregulering av progresjonsgrenser og fradrag? —Det hevdes ofte at marginalskatten dreper innsats- vilje og bremser produktivitetsveksten. Hva mener —Det har vært diskutert også i Norge. Men det gir du om det? ikke egentlig noe nytt. Stortinget og Regjeringen står hvert år helt fritt til å regulere dette. Så vidt jeg kan —Akkurat den siden av saken tror jeg kan diskute- skjønne, må derfor forslaget om indeksregulering av res. Men når vi først er inne på marginalskatten, vil skattene bygge på en sterk mistro til politikerne. jeg si at de høye satsene medfører alvorlige proble- Eventuelle fordeler ved indeksregulering må derfor mer. Min bekymring skyldes imidlertid ikke virk- ligge på det psykologiske plan. ninger på arbeidsinnsatsen, men heller marginalskat- tens sosialt uheldige fordelingsvirkninger. Jeg tenker —Har du noen synspunkter på moms kontra oms? da på skatteunndragelser både innenfor og utenfor lovens rammer. Egentlig er marginalskatten sterkt —Det interessante i valget mellom disse to syste- diskriminerende fordi skatteyternes muligheter til mene ligger vel i administrasjon og kontroll. Virk- lovlig tilpasning eller ulovlig unndragelse er så ujevnt ningene på relative priser og konsumprisnivå er om- fordelt. Utenforliggende faktorer som f.eks. for- 28 Sosialøkonomen nr. 3 1978 muesforhold, yrke, inntektsart og fremfor alt kjenn- noe særlig nytt i systemet som sådan. Jeg tror mer på skap til skattesystemet spiller en avgjørende rolle. en langsom utvikling. Og jeg tror debatten ville tjene Alt i alt ser jeg de høye marginalsatsene som et mye på en mer samtidig drøfting av statens inntekter og større problem enn selve progresjonen. Men heller utgifter. Å snakke isolert om skattene er jo bare halve ikke pd dette feltet er det lett A finne noen patentløs- bildet. ning. Om noe skulle gjøres, så måtte det vel være redusere inntektsskattens relative betydning. — For d gå over til inntektsoppgjørene; hva synes du om de siste Ars kombioppgjør kontra Skånland- —Synes du inntektsutjevningen er drevet for langt i utvalgets innstilling? Norge? —Skånland-utvalget gikk jo inn for en obligatorisk — Min personlige mening er vel nokså uinteressant. samordning mellom inntektsoppgjørene og skattene Men som sagt tror jeg de kreftene som arbeider for og den generelle økonomiske politikk. Dette skulle ytterligere utjevning er minst like sterke i dag som de gjennomføres via et permanent oppbygd institusjo- har vært tidligere. For øvrig kan det vel diskuteres nelt apparat. De kombinerte oppgjørene vi nå har hatt hvor langt inntektsutjevningen egentlig har kommet. tre ganger, er vel i grunnen det samme, bare bygd pd Det er ikke sd lett A finne noe egnet sammenliknings- frivillighet. Dessuten mangler det institusjonelle ap- grunnlag, så påstanden om at vi har verdens mest paratet. progressive skattesystem blir lett hengende litt i luf- Personlig har jeg tro på kombinerte oppgjør. Og jeg ten. Skattereglene er jo en ting, den reelle skattebe- tror slik samordning vil være nødvendig i framtida lastningen noe annet. dersom vi skal kunne sikre reallønnsutviklingen og en fornuftig økonomisk politikk. Hittil må vi vel også ha —Når du først er inne på sammenlikninger; hvor- lov til A si at erfaringene har vært gode, selv om jeg dan er skattesystemet i Norge sammenliknet med villig innrømmer at vi ikke har noe reelt sammenlik- andre land? ningsgrunnlag. Likevel har kostnadsveksten vært alt for sterk her i Norge i disse dra, sd det kan kanskje —Grovt sett er vel ikke systemet i Norge så veldig diskuteres hva nettoeffekten egentlig har vært. forskjellig fra andre industriland. Skulle jeg nevne Jeg tror kombioppgjørene har kommet for A bli, noe, så må det være investeringsavgiften, som er et men jeg tror ikke de har funnet sin endelige form særnorsk fenomen, og nivået, som jo er et av de ennå. Jeg tror det er nødvendig med større forståelse høyeste i verden. Skulle vi harmonisere vårt system for at staten ikke har noe A gi bort, forståelse for at med f.eks. Sverige, Frankrike og Nederland måtte vi kombioppgjøret bare er en annen måte å gjøre det på. ta bort investeringsavgiften og høyne arbeidsgiver- Lønnstakerne og bedriftene må jo til syvende og sist avgiften. Skulle vi harmonisere med f.eks. Dan- betale kalaset uansett hvordan det organiseres. Hittil mark, Storbritannia og USA måtte vi fjerne investe- har partene nok hatt litt for sterk tendens til A betrakte ringsavgiften og øke eiendomsskatten. Når det gjel- staten som julenisse, — og dette er en fare for syste- der inntektsskatten, må vi redusere både skattesat- mets effektivitet, — en fare som lett gir en alt for sene og fradragene. Om du spurte om vi burde har- ekspansiv økonomisk politikk. monisere vårt system med andre land, så ville jeg si nei. Dertil tror jeg kostnadene ved selve harmonise- —Til slutt, Borgenvik, hvordan er det A balansere ringen vil være alt for høye, uten at vi kunne oppnå mellom politikk og fagøkonomi? tilsvarende fordeler. —For meg har det aldri vært noe problem. Det er —Hva synes du generelt om skattedebatten i Nor- klart det ofte kommer politiske diktat. Det skyldes ge? vel i stor grad at fordelingsspørsmål står så sentralt på det feltet jeg arbeider. A godta dette er embetsman- —Ved å ha jobbet med skatter i over 25 Ar har jeg nens lodd og en del av vårt demokratiske system. For etter hvert fått et nokså kynisk syn. Det er få eller egen del synes jeg det er relativt sjelden at jeg opple- ingen nye argumenter A høre, og isolerte uttalelser og ver egentlige konflikter mellom fag og politikk. sektorbetraktninger får ofte alt for stor plass i debat-. Skatte- og inntektsspørsmål er mye politikk og verdi- ten. Med jevne mellomrom ser vi store ord om glen- avgjørelser der sosialøkonomisk teori egentlig ikke nomgripende reformer uten at det som regel fører til gir noen veiledning. Sosialøkonomen nr. 3 1978 29 Lonnsstatistikk for sosialokonomer 1977 A IGGO EA A SE Norske Sosialøkonomers Forening har siden 1957 Praksisår er definert som antall år etter eksamen regelmessig utarbeidet lønnsstatistikk for sosialøko- (oppgaveåret eksamensåret). Antall praksisår vil nomer. Siden 1971 har statistikken vært gjennomført selvsagt være høyt korrelert med alderen. Allikevel annet hvert år. Lønnsstatistikken 1977 skal i prinsip- finner vi høyeste månedslønn allerede etter 13-15 pet omfatte alle personer med sosialøkonomisk em- praksisår som var 13 100 kr og nesten 97 pst. høyere betseksamen som var sysselsatt som lønnstakere i enn sosialøkonomer med under 2 års erfaring fra ar- september 1977 i Norge. Statistikken er gruppert in- beidslivet. Årsaken til at høyeste lønn faller i denne stitukjonelt, men ikke etter næring. gruppen av praksisår kan nok være litt tilfeldig ved at Alle lønnsbegreper gjelder for hovedstilling. Ek- tabell 2 er oppdelt i 11 grupper i forspalten, mens det strainntekt som ikke har direkte tilknytning til hoved- bare er 7 aldersgrupper og bare vel 2 pst. av massen stilling, er ikke med. Deltidssysselsattes lønn er om- har 13-15 praksisår. regnet til full lønn. Tvungne pensjonsinnskudd er fratrukket fast månedslønn. Tabell 1. Gjennomsnittlig netto månedslønn etter alder. Statistisk Sentralbyrå og Norsk Arbeidsgiverfore- Fast Gratiale Måneds- Natural ning som begge produserer lønnsstatistikk, nytter Antall måneds- Overtid provi- lønn lønn samme lønnsbegrep med unntak av at pensjonsinn- lønn sjon etc. i alt skudd er inkludert i deres statistikker. Nasjonalregn- skapet har et videre lønnsbegrep ved at en også in- 0-29 . . . 104 6 680 110 15 84 6 889 kluderer «andre ytelser til beste for lønnstakerne» og 30-34 • • • 218 8 263 62 53 53 8 431 arbeidsgiveravgift til folketrygden. 35-39 . . . 82 9 834 95 153 64 10 146 40-44 . . . 19 11 046 0 196 35 11 277 Det ble i alt sendt ut 1 325 skjemaer, derav 800 til medlemmer i NSF. 642 av de skjemaene som ble 45-49 . . . 48 11 241 90 259 66 11 656 50-54 . . . 82 11 605 68 292 104 12 069 returnert inneholdt tilstrekkelige opplysninger. Ingen 55-99 . . . 89 10 982 42 135 64 11 223 purringer ble foretatt. I alt 642 9 316 72 121 67 9 577 Lønn etter alder og praksisår Tabell 2. Gjennomsnittlig netto månedslønn etter praksisår. Gjennomsnittslønnen for samtlige sosialøkonomer som var med i statistikken var 9 557 kroner pr. må- Fast Gratiale Måneds- Natural Antall måneds- Overtid provi- lønn ned. Av dette var 9 316 kroner fast månedslønn og de lønn resterende 2,7 pst. fordelte seg på forskjellige tillegg. lønn sjon etc. i alt Den gjennomsnittlige høyeste månedslønn øker for 86 6 652 hver aldersgruppe inntil den når sitt maksimum for 0— 2 . . . 112 6 456 97 13 13 7 832 gruppen 50-54 år hvor den er 26 pst. høyere enn 3— 4 . . . 84 7 677 109 33 92 8 862 gjennomsnittet for alle grupper. Lønnen for denne 5— 6 . . . 80 8 644 63 63 7— 8 . . . 65 9 204 83 133 52 9 472 gruppen var 57 pst. høyere enn for den yngste alders- 9-10 . . . 43 9 842 0 90 10 9 942 gruppen. Topplønnen for alle økonomer under ett 11-12 . . . 20 10 223 55 162 141 10 581 128 13 100 synes å forskyve seg mot høyere aldersgrupper over 13-15 . . . 15 12 650 33 289 33 11 597 tiden: 16-18 . . . 14 11 128 0 436 145 52 10 451 1968 1971 1973 1975 1977 19-22 . . . 39 10 183 71 23-25 . . . 67 11 614 44 285 97 12 040 40-44 40-44 45-49 45-49 50-54 26-99 . . . 103 11 405 83 170 78 11 736 Det kan se ut som de som hadde de best betalte I alt 642 9 316 72 121 68 9 577 jobbene i 1968, fremdeles har dem i 1977. Forskjellen i pst. mellom høyeste og laveste lønnsgruppe for de Tabell 3. Lønnsforskjell mellom privatansatte og statsansatte i samme år var: 60, 45, 55, 70 og altså 57 i 1977. En må prosent av lønnen for statsansatte etter praksisår. imidlertid her merke seg at i de 2 siste lønnsstatistik- Praksisår 1971 1973 1975 1977 ker har en med relativt flere privatansatte sosialøko- nomer fordi bare medlemmer av NSF var med i de O-4 18 22 7 9 tidligere statistikker. Det er mulig at medlemsmassen 5-8 17 19 13 23 i foreningen har en skjev fordeling etter arbeidssted i 9-12 43 26 28 17 forhold til samtlige sosialøkonomer. En av grunnene 13-18 22 46 47 39 til det kan være at foreningen representerer et fag- 19-22 34 32 17 30 foreningsalternativ for de statsansatte. 23 og over . . . 57 27 53 25 30 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Tabell 4. Månedslønn etter arbeidssted og praksisår. Gjennomsnittlig månedslønn Fast lønn Overtid Natural lønn Gratiale, provisjon Lønn i alt Statsansatte 7 004 52O-4 6 887 8 57 28 8 674 5— 8 8 588 26 32 9 851 9-12 9 779 0 53 19 22 11 277 13-18 10 920 23 312 33 9 885 19-22 9 676 111 65 64 10 928 23-25 10 753 30 81 26-99 11 147 0 63 25 11 235 I alt 8 875 34 50 39 9 000 Kommune- eller fylkesansatte 0-4 7 304 200 8 0 7 512 5— 8 8 681 157 34 21 8 893 9-12 9 224 74 42 0 9 340 13-18 12 320 0 116 0 12 436 19-22 9 999 0 33 0 10 032 23-25 9 738 154 39 0 9 931 26-99 10 223 614 105 37 10 979 I alt 8 806 206 39 11 9 063 Privatansatte 0-4 7 158 284 115 105 7 662 5— 8 9 976 114 332 259 10 681 9-12 11 024 0 300 166 11 490 13-18 14 843 0 540 276 15 659 19-22 12 177 0 540 172 12 889 23-25 13 154 32 599 163 13 948 26-99 13 122 0 584 287 13 993 I alt 11 070 86 401 199 11 758 i alt Økonomer 7 157 0-4 6 979 102 21 55 94 74 9 135 5-8 8 895 72 9-12 52 10 145 9 963 17 113 13-18 83 12 375 11 915 17 360 10 451 19-22 10 183 71 145 52 23-25 285 97 12 040 11 614 44 26-99 11 405 83 170 78 11 736 I alt 9 315 72 120 68 9 577 Dersom vi tar for oss sosialøkonomer med 10 eller relativt mer overtid tjener de kommune- og fylkesan- færre praksisår representerer dette om lag 60 pst. av satte totalt mer enn de statsansatte. Dette var også dem som var med i statistikken. Denne gruppen tjen- tilfellet i 1975. Gjennomsnittslønnen for privatansatte te over 51 pst. av lønnsutbetalingene til alle som var var i september 1977 over 30 pst. høyere enn for med i statistikken. Sammenligner vi dette med 1975 statsansatte. Dette er imidlertid noe mindre enn hva får vi om vi korrigerer for forskjellig fordeling etter forholdet var i 1975. Av tabell 3 ser vi at den relative praksisår i de 2 årene, på et par promille nær den forskjellen har endret seg fra 1975 ved at den har økt samme andelen av den totale lønnssummen. for sosialøkonomer med 8 eller færre praksisår, mens den er redusert for sosialøkonomer med 9 eller flere Lønn etter arbeidssted praksisår. (Dette gjelder med unntak av gruppen Som statsansatte er regnet også personer som ar- 19-22 praksisår.) beider i statsbanker, statsbedrifter og statsaksjesel- Dersom vi sammenligner hvordan gjennomsnitts- skaper, i forskningsrådene og i institusjoner under lønnen endrer seg med antall praksisår for privatan- forskningsrådene. satte og statsansatte, får vi at privatansatte øker ster- Den gjennomsnittlige månedslønn ialt for alle kere enn statsansatte i de første 8 praksisår. Men fra statsansatte sosialøkonomer var i september 1977 9-12 praksisår er økningen større for de statsansatte 9 000 kr. Av tabell 4 ser vi videre at på grunn av både relativt og absolutt. Etter 13-18 praksisår hvor Sosialøkonomen nr. 3 1978 31 Tabell 5. Fordeling på lønnsgrupper etter arbeidssted og praksisår. Fordeling på lønnsgrupper 0— 5000— 6000— 7000— 8000— 9000— 10000— 11000— 12000— 13000— 14000— 15000— 16000— I 4999 5999 6999 7999 8999 9999 10999 11999 12999 13999 14999 15999 26999 alt Statsansatte o-4 1 20 46 56 17 3 0 0 0 1 0 0 0 144 5-8 0 0 - 0 26 26 27 4 1 0 0 0 0 0 84 9-12 0 0 0 1 5 18 4 1 3 0 0 0 0 32 13-18 0 0 0 1 2 6 5 4 1 0 0 1 1 21 19-22 0 0 0 3 7 7 3 3 1 0 0 0 1 25 23-25 0 0 0 1 6 7 6 2 9 0 1 0 1 33 26-99 0 0 0 1 6 20 14 12 5 1 6 1 3 69 I alt 1 20 46 89 69 88 36 23 19 2 7 2 6 408 Kommune- og fylkesansatte 0-4 0 2 5 13 5 2 0 0 0 0 0 0 0 27 5-8 0 0 1 5 12 7 5 1 0 0 0 0 0 31 9-12 0 0 0 3 2 6 4 0 0 0 0 0 0 15 13-18 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 1 19-22 0 0 0 0 2 2 2 0 1 0 0 0 0 7 23-25 0 0 0 0 3 1 1 2 0 0 0 0 0 7 26-99 0 0 0 0 2 1 5 3 3 0 0 0 0 14 I alt 0 2 6 21 26 19 17 6 5 0 0 0 0 102 Privatansatte 0-4 1 1 8 5 5 3 1 1 0 0 0 0 0 25 5-8 0 0 0 0 2 10 9 4 3 0 1 1 0 30 9-12 0 0 0 0 1 2 4 3 3 1 2 0 0 16 13-18 0 0 0 0 0 0 0 2 0 1 1 0 3 7 19-22 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1 0 1 1 7 23-25 0 0 0 1 0 0 4 4 3 1 4 4 6 27 26-99 0 0 0 0 0 2 1 3 4 2 0 2 6 20 I alt 1 1 8 6 9 17 20 18 14 6 8 8 16 132 Økonomer i alt 0— 4 2 23 59 74 27 8 1 1 0 1 0 0 0 196 5— 8 0 0 1 31 40 44 18 .6 3 0 1 1 0 145 9-12 0 0 0 4 8 26 12 4 6 1 2 0 0 63 13-18 0 0 0 1 2 6 5 6 2 1 1 1 4 29 19-22 0 0 0 3 10 9 6 4 3 1 0 1 2 39 23-25 0 0 0 2 9 8 11 8 12 1 5 4 7 67 26-99 0 0 0 1 8 23 20 18 12 3 6 3 9 103 I alt 2 23 60 116 104 124 73 47 38 8 15 10 22 642 den høyeste gjennomsnittslønn nås for begge grup- ningen er noe mindre i 1977, særlig gjelder dette for per, er imidlertid det en større økning for privatansat- privatansatte sosialøkonomer. te Tabell 5 gir et inntrykk av lønnsspredningen i ma- terialet. Et uttrykk for dette kan være hvor stor andel Reallonnsutvikling av lønnsutbetalingen den dårligst lønte halvpart leg- Av diagram 1 som omhandler endel eksamensko- ger beslag på. For alle sosialøkonomer under ett var horter, fremgår det at alle disse hadde reallønnsøk- dette noe over 41 pst. Fordelingen blir skjevere innen- ning fra 1971 til 1977. Konsumprisindeksen er benyt- for hver gruppe etter arbeidssted. Dette skyldes tet ved deflateringen. nivåforskjeller mellom arbeidsstedene. Diagram 2 viser hvor stor andel av sosialøkonome- Skjevest er fordelingen for privatansatte der bare ne som var ansatt i privat virksomhet i enkelte år noe over 38 pst. utbetales til den halvdelen som had- mellom 1971 og 1977. Dessuten er tre mål for lønns- de dårligst lønn, mens tilsvarende andel for statsan- utviklingen i samme tidsrom presentert. For alle satte er i overkant av 40 pst. Sammenligning med sosialøkonomer under ett har reallønnen sunket lønnsstatistikken for 1975 tyder på at lønnsspred- 0,8 pst. fra 1975 til 1977. Dette skyldes imidlertid for 32 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Se . k . K . se . k . A 00 4.000 — 0.000 _ — — .000 — 2.000 — .000 — 0.000 — K. ,( 4 ?"` . • A • .000 0 .000 — t • 8.000 — .000 — % is øk i g 6.000 — — . • • • • • • • • 0 2 ku e e 2 60 62 » 4 6 64 » 2 .000 — — 6 66 » k 6 68 » 40 • 6 0 » 6 • » a e i a a sa e %. 4.000 — g .s . ø , ø e e k . — g .s . ø , se . k . s a a ise g .s . ø , Se . k . og as e ise . iag am . G e oms i ig ea ø su ik i g — o e ke e iag am 2. G e oms i ig ø su ik i g — i ø e e A e i a a sa e — i ose . eksame sko o e . en stor del at andelen av privatansatte har sunket i 12 første praksisår vi har tall for. Siviløkonomene samme tidsrom. Dersom vi ser på den standardiserte synes dessuten A stige raskere i lønn. For de statsan- reallønnsutviklingen, det vil si den samme simultane satte er imidlertid forholdet et annet: sosialøkono- fordelingen av økonomene etter arbeidssted og prak- mene har i gjennomsnitt 3 pst. høyere lønn. (Dette sisår som i september 1977, får vi en gjennomsnittlig kan komme av en annen fordeling etter praksisår.) Til årlig reallønnsøkning på 0,6 pst. de siste 2 år. Vi ser at slutt vil vi ta med at den årlige reallønnsøkningen for veksten i dette målet for reallønnsutviklingen er av- alle siviløkonomer med færre enn 12 praksisår har takende for hele perioden. vært godt over 7 pst. Sammenligningen med juristene faller imidlertid ut Sammenligning med andre akademikere i sosialøkonomenes favør. For privatansatte jurister Vi har foretatt en sammenligning mellom sosial- og sosialøkonomer (korrigert for forskjellig praksis- Økonomene og to andre akademikergrupper som synes årfordeling) var sosialøkonomene lønnet omlag «naturlig A sammenligne . seg med», siviløkonomene 3 pst. bedre enn juristene i september 1977. For og juristene. Dersom vi ser på siviløkonomene først, statsansatte med 8 eller færre praksisår var lønnsni- synes disse A ligge høyere i lønn for hele gruppen i de vået omlag det samme. Sosialøkonomen nr. 3 1978 33 Jeg kom midt opp i dette da Oscar Torp bad meg bli BOKANMELDELSE finansminister i november 1951. Han fortalte meg at O E G ( E . han først bad Olav Meisdalshagen ta denne jobben, K U E. E IKSE men at de ikke ble enige om forutsetningene. Under O E G Ø IE betydelig tvil gikk jeg til Finansdepartementet midt GEI U ES A under regjeringsapparatets behandling av det stats- E GE Ø. A O ( E . budsjettet som skulle legges fram like etter det føl- O A O E gende nyttår. Jeg ble der til januar 1955 i den omgan- ØI I S E E SE gen. Og nettopp i den perioden var spørsmålet om styremidlene under stadig diskusjon. For meg var det et savn at økonomene utenfor departementene i den VEKST OG VELSTAND tiden hadde så få bidrag til den praktiske løsning av NORSK POLITISK HISTORIE 1945-1965. styringsproblemene. Jeg ser her bort fra min venn REGJERING OG 0 P POSISJON UNDER Trygve Haavelmo som jeg engasjerte som konsulent ARBEIDER PARTISTYRE på deltid. Og vi fikk etter hvert en fin stab av unge Økonomer i departementene. Universitetsforlaget, 1977, 580 sider, kr. 68.-. Verken i samtiden eller ettertiden er det for meg særlig interessant hva den nye prisloven førte til av Etter tiltak fra Universitetsforlaget har sju unge direkte pristiltak. Det interessante var at den førte til kandidater satt seg fore -å lage et utførlig bidrag til et bredt prinsipielt ordskifte om virkemidler i den norsk politisk historie etter den andre verdenskrigen Økonomiske politikken. - Regjeringen fant prislov- og okkupasjonen. Tidsrammen er nærmere bestemt komitéens forslag lite brukbare. For A. komme fram 1945-1965, som faller sammen med Arbeiderpartiets brukte Regjeringen en metode jeg aldri så verken før sammenhengende regjeringsperiode - bortsett fra eller siden. Vedkommende regjeringsmedlemmer ble John Lyngs en måneds regjering ettersommeren etablert som komité. Det var bl. a. Torp, Brofoss, 1963. Resultatet foreligger i en tett trykket bok på 519 Gundersen og Bratteli. Under et langt weekend-møte sider + 60 sider med kildehenvisninger m. v. «Vekst i Hadeland Turisthotell ble det laget et annet opplegg og velstand» er satt som tittel. Jeg har tatt mot utford- til prisloven. Arbeidet ble ført videre i Finansdepar- ringen om en kommentar, og jeg er tilfreds med A ha tementet. Og Bjørn Larsen (senere departementsråd) linjelest hele boka, selv om det tok det meste av og jeg arbeidet hele sommeren med å forme den pro- romjula. Jeg har jo selv levd intenst med i de forhold posisjonen som skulle legges fram for Stortinget. som her behandles. Mine kommentarer kan bare Det var også en tung veg å gå for å forme en nød- gjelde utvalgte hovedpunkter. Og til slutt en samlet vendig ogtidsmessig penge- og kredittpolitikk, under vurdering. dette også A utvikle det brede system av statsbanker. Det innledende avsnitt om norsk økonomisk poli- Det var liten hjelp å få fra den politiske opposisjon, og tikk 1945-65 gir interessante innblikk både i den fak- de private kredittinstitusjoner likte ikke de nye stats- tiske utvikling og om de påvirkninger dette hadde på banker. I en kritisk periode falt det i min lodd å politiske partier og det politiske miljø. manifestere at statsbankene var kommet for A bli, ved Når det gjelder viktige forutsetninger for det idé- tilføre dem midler fra Norges Bank uten rimelige messige preg politikken etter krigen fikk, er jeg til- overføringer fra spareinstitusjonene. Etter hvert ut- bøyelig til A forsterke flere av de momenter Trond viklet det seg et brukbart system basert på avtaler. Bergh behandler. De fleste av de som rykket fram i Men skritt for skritt måtte det her gjøres klart at om Arbeiderpartiet hadde en hard politisk skole i 1930- det ikke ble avtaler, ville Regjeringen gjennomføre årene. De gjennomlevde i årene 1930 til 1940 de lovregulering. ideologiske tankekors som forfatterne streifer inn på, Jeg må gå litt inn på regjeringen Torps siste tid, og jeg tror det var få som strevet med ideologiske omkring årsskiftet 1954-55. Det som står om dette i anfektelser i samband med den praktiske økonomi- boka side 74-75 og senere på side 238 gir et skjevt ske politikk 1945-1965. Derimot var de praktiske inntrykk av det som foregikk. Av hvem ble «Torp problemer enorme. Sterk var også viljen til å prøve anmodet om å trekke seg tilbake» - mellom jul og seg fram på mange områder. Krigen og okkupasjonen nyttår 1954? Når «tvang Arbeiderpartiets sentralsty- var for denne generasjonen en forsterket skole i sen- re gjennom Regjeringens avgang i 1955»? trale samfunnsspørsmål. Disse harde lærdommer Av en rekke grunner fikk regjeringen Torp i 1954 en finner en konsekvensene av i mange viktige trekk i Økende følelse av at den ble unndratt den støtte en- etterkrigstiden. De var derfor ikke ledsaget av dårlig hver regjering må ha fra eget parti og stortingsgruppe. samvittighet knyttet til ideologisk arvegods. Samtidig stod en klart foran viktige oppgaver så vel i Det var vel få om noen som regnet med at styre- den økonomiske politikken som på enkelte andre om- formene fra krigens knapphetsøkonomi skulle føres råder. videre i fredens samfunn etterpå. Men en kunne hel- For å overveie situasjonen møttes etter avtale fire ler ikke vende tilbake til metodene fra før krigen. av Regjeringens medlemmer en kveld i november 34 Sosialøkonomen nr. 3 1978 1954 i Parkveien 45. Det var statsminister Oscar Jeg vil inntrengende henstille til Stortinget at det i Torp, utenriksminister Halyard Lange, handelsmini- sin holdning og sine vedtak er med og viser vei og ster Nils Langhelle og finansminister Trygve Bratte- letter de tiltak som er nødvendige. li. Det ble en meget Apen samtale om situasjonen. Det En tilpasning, særlig i investeringsnivået må vi ta, var i denne krets ikke delte meninger om situasjonen og vi må ta den nå.» og de tiltak den krevde. Og tiltakene krevde tilslut- Så gikk statsministeren til Kongen. Flere av oss ning i Stortinget, særlig av Arbeiderpartiets gruppe. gikk tilbake til Stortinget. Jeg foreslo selv Mons Lid Men ville denne regjering få den nødvendige støtte? som min etterfølger. Februartiltakene ble lagt fram. Eller burde vi medvirke til en delvis ny regjering for å Det vesentlig nye i forhold til det vi hadde forberedt få forslagene vedtatt. Jeg husker ikke om det var var vel visse prissubsidier. Torp eller Lange som fikk i oppdrag å ta kontakt med Den sterkeste støtte til tiltakene kom fra hjemvend- partiets formann Einar Gerhardsen om et møte med te stortingsmenn: Torp, Langhelle, Bratteli m. fl. et liknende antall fra partiets og LOs ledelse. Denne gruppen ble den nye regjeringens sikreste støt- Dette møte kom i stand i desember 1954 på parti- ter, ikke bare i økonomisk politikk, men også i kontoret. Ved et glipp var Langhelle ikke orientert utenriks- og sikkerhetspolitikken og andre saker som om møtetiden og var fraværende. Ellers møtte Ton:), tidvis kunne være vanskelige. Lange og Bratteli fra Regjeringen, og Gerhardsen, I Stortinget var nok en del betenkte over februartil- Martin Tranmæl, Olav Larssen og Konrad Nordahl. takene. I en diskusjon om dem i gruppa var min gamle Ikke unaturlig ble det et noe trykket møte som ikke venn Olav Versto ganske bitter — særlig over renteju- innbød til forsnakkelser. Av de fire siste var det sær- steringen. Han endte sitt innlegg med å resignere å si: lig Tranmæl og Nordahl som uttalte seg om det pro- «Då kunne me jo like gjerne latt vera å skifte regje- blem som var reist i Parkveien 45. Olav Larssen var ring. » mot et regjeringsskifte på dette tidspunkt. Ved behandlingen av det industripolitisk dramati- Jeg hadde overtatt Finansdepartementet kort før et ske år 1963 skriver Tore Grønlie at «Forskningen budsjett skulle legges fram i Stortinget. Jeg ønsket omkring begivenhetene i 1963 er høyst mangelfull». ikke å stille en etterfølger i samme situasjon. Derfor Denne boka kaster da heller ikke noe nytt lys verken foreslo jeg at regjeringen Torp skulle møte Stortinget over begivenhetene eller striden. Det ville være en i januar og legge fram budsjettet. Deretter skulle fordel om dette ble gjort i en annen sammenheng. statsminister Torp gå til slottet med Regjeringens Blant annet ville det gi mulighet for i en rolig atmos- avskjedssøknad. Den nye regjeringssjef skulle bli fære å foreta en gransking av granskingen — av den Einar Gerhardsen. Av flere grunner var jeg klar over såkalte Tønseth-kommisjonens rapport. Jeg tror det at jeg ville følge Torp ut. er et av de saklig sett tynneste dokumenter som har Med de forbehold som ligger i det her nevnte, er det fått spille en rolle i en offentlig sak. En kan si at helt galt at regjeringen Torp måtte gå fordi den ikke politikere får ta de hugg som følger med jobben. Ja- mestret de økonomiske problemene. I Regjeringen og vel. Men Kings Bay saken gikk på heder og ære løs Finansdepartementet lå hele «februarpakken» ferdig for mange mennesker som ikke hadde noe med poli- da budsjettet ble lagt fram. Av to grunner ble det tikken å gjøre. overlatt til den nye regjering å ta den endelige vurde- Det er en nyttig bok de sju kandidater har laget og ring og A fremme saken for Stortinget. Universitetsforlaget har gitt ut. Jeg legger ikke skjul For det første ville det som nevnt i Stortinget på det på at jeg nærmet meg den med adskillig skepsis — i en daværende tidspunkt vært et salgslyte» om Torps tid da det kommer så mye viteri på trykk. Jeg ble fort regjering hadde lagt fram forslagene. For det andre beroliget. Dette er et hederlig og ordentlig arbeide. burde den nye regjering vurdere saken. Selvsagt vil dette ikke bli det klassiske historieverk Året 1955 kom. Ved første møte på slottet ble om den interessante periode 1945-1965. Det er i stor Oscar Torps regjering sammen med kong Haakon og utstrekning råutkast til belysning av visse vesentlige kronprins Olav fotografert som landets regjering i deler av denne historien. Store felter er praktisk talt jubileumsåret — 50 år siden unionsoppløsningen! Den ikke berørt. Det gjelder blant annet slike i siste gene- 13. januar holdt jeg finanstalen i Stortinget. I sam- rasjon samfunnsomformende felter som den store ut- menheng med ting jeg har nevnt ovenfor må det være danningseksplosjonen, eller folketrygden i dens ulike tillatt å sitere slutten av finanstalen: forgreninger. Vi har begynt et Ar hvor vanskene ligger klart i Det er klart at dette er begynnelsen til og ikke dagen, men hvor mulighetene for A løse dem er gode slutten av historien om tiden etter den andre ver- hvis alle ved sin holdning og virksomhet vil medvirke denskrigen. til det. For mine jevnaldrende erdet en bred oversikt over Vårt lands økonomiske grunnlag er i dag sä sterkt, veger vi har vært med på i voksen alder. For unge sysselsettingen og produksjonen så høy, og levekå- mennesker er det en svært nyttig orientering om den rene såpass gode, at vårt folk kan ta de tilpassinger nære fortid til det samfunn vi lever i. som er nødvendig uten at noen vil lide virkelig skade Fordi jeg regner med at så vel forfatterne som ved det. andre vil arbeide videre med tiden og stoffet, tillater Sosialøkonomen nr. 3 1978 35 jeg meg etpar råd som er ment å være gode. Legg stor soren, og når de ordla seg tenke at de vendte seg til en vekt på selve framstillingen og tenk på en vid lese- middels stortingsrepresentant uten høyere utdan- krets. ning. Hos svært mange har det blitt bedre med for- I Finansdepartementet var jeg i den heldige situ- mingsevnen og vel også en utvikling av leseferdighe- asjon å kunne trekke inn i apparatet en skare av unge, ten. vel utdannede og ivrige sosialøkonomer. Som nybak- Forfatterne fortjener takk for et godt arbeide, og te tjenestemenn arbeidet de fremdeles under trykket lykke til med fortsettelsen. av lærde professorer og av klanens språk. Trygve Bratteli Jeg gav dem det råd at de skulle gi blaffen i profes- Norges Banks fond til økonomisk forskning. I samsvar med Fondets formål kan det i juni 1978 utdeles bidrag til forskning, især anvendt forskning, på det økonomiske område, herunder også studier i utlandet i forbindelse med spesielle forskningsoppgaver. Det kan også ytes bidrag til dekning av utgifter i forbindelse med gjesteforedrag og forelesninger innenfor det økonomiske fagområde og for deltakelse i interna- sjonale forskningskonferanser. Bidrag gis ikke til rene utdanningsformål. Erling Petersen formann Søknadsskjema kan en få ved å henvende seg til NORGES BANKS FOND TIL ØKONOMISK FORSKNING, Postboks 336, Sentrum, Oslo 1. Telf. (02) 41 21 20, linje 223. Søknadsfristen er 1. mai 1978. 36 Sosialøkonomen nr. 3 1978 amse es og om e es som a ise U gi e os s e — e ge — ek ame ykk As