DOCSLIB.ORG

Sosialøkonomen 1978/03

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sosialøkonomen 1978/03 11 08 SOSIALØKONOMEN . 8 ågag 2 eakso: o Koesa Ku Ai ase ei Asø ygaa a eik Oigsa IO EE • Skisyggigsiuse eaksosuag: AKUE KOMMEA AS . WAAE: omo Aeasse Åoka og oge 4 Ke iskik is ee uues MICAE OE: Kise Kuse oges kouku og auaoiikk a Eik Kosce Oe øge Møke AIKE oe Sage O EG: Seia Søm osk makookoomisk aeggig å Aia Ue 40 og 0ae e ao ae Sei Øse AE O SACSE: Om øsgiig O E SOSIAØKOOM E AA OGE IK ISS 008624 emeee akgusigu e osogo Ugi a og Keeakke 2 oske Sosiaokoomes oeig ØSSAISIKK O SOSIAØKOOME ....... 0 oma: O Skugge OKAMEESE 4 • Ukomme me 0 umme . a, e . e mae ua ui og augus • MOMS: iagsise ogis å oesøse. Sekeaia: AOSEISE (EKSK. isee e ekskusie kiseaei. Sog. 26 I sie 0,— isis: Ie . i ugiesesmå 4 sie 00,— OSO ee. 2 sie 600,— eeo 20 22 64 Kisease: Omsag 40 ie. sie 40,— Ima 48 ie. 4 sie 0,— Omsag: 4 g. kusykk. aeiegg: k. 600,— . eksa Ima: 0 g. Siesa. Aoemeis k. 00,— ae. yk i ose. a. Ekeumme k ,— iegg o uaee oma: 0 %. ekameykk A.s, ege NORSKE INNBYR TIL KURS SOSIALØKONOMERS OM FORENING «Energiokonomi» Kurset holdes på Holms Hotel, Geilo i dagene 17.-19. april 1978 .O. .0 40. 440 4. 4. 400 PROGRAM MANDAG Forskningsleder Otto Chr. Hiorth 09.00-10.00 Innledning. Transportøkonomisk institutt: Statssekretær Trygve Tamburstuen Energietterspørselen i transportsektoren Olje- og energidepartementet: Spørsmål og debatt. Hovedspørsmål i energidebatten. 15.00-1800 Sesjon IV, Makromodeller 10.00-12.00 Sesjon I, kartlegging og beskrivelse Forsker Svein Longva og konsulent Lorents Konsulent Jon Blaalid Lorentsen Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrå: Norges energiforbruk. Datakilder og utvi- MSG-modellen brukt til energianalyser kling. Sivilingeniør Arild Ek, Institutt for Atom- Konsulent Arild Hervik og konsulent Petter energi, og forskningsleder Leif K. Ervik, Longva, Chr. Michelsens Institutt: Statistisk Sentralbyrå: Utvikling av energimodeller — Ressursregnskap for energi En redegjørelse for samarbeidsprosjektet Spørsmål og debatt. mellom Chr. Michelsens Institutt, Institutt for Atomenergi og Elektrisitetsforsyningens 15.00-18.00 Sesjon II, Produksjon av energi forskningsinstitutt. Sivilingeniør Ole Hoelsæter, Spørsmål og debatt. Samkjøringen av kraftverkene i Norge: Produksjon av elektrisitet — Tilbudsmodeller og kostnader Direktør Henrik Ager-Hansen, Statoil: Produksjon av Olje — Prisutvikling og tilbud ONSDAG Spørsmål og debatt. 09.00-12.00 Sesjon V, Energi og den totale øko- nomien TIRSDAG Ekon. dr. Lars Bergmann, 09.00-12.00 Sesjon III, Etterspørsel etter energi Handelshögskolan i Stockholm: Dosent Steinar StrOrn, Makroøkonomiske konsekvenser av redusert Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i vekst i energiforbruket. Oslo: Universitetsstipendiat Asbjørn Rødseth, Etterspørselen etter energi for husholdnings- Sosialøkonomisk insititutt, Universitetet i formål Oslo: Dosent Finn Førsund, Oljeprisar og økonomiske kriser Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo: Oppsummering ledet av dosent Steinar Bedriftenes energietterspørsel Strøm. Påmelding innen 4. april til Norske Sosialøkonomers Forening, Storgt. 26, Oslo — tlf. (02) 20 22 64. Kursavgift kr. 1 000 for medlemmer, kr. 1 200 for ikke-medlemmer. Avgiften kan innbetales over bankgirokonto 6001.05.13408, postgirokonto 5 16 78 87, eller pr. sjekk. 2 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Skipsbyggingsindustrien Skipsbyggingsutvalget har avgitt rolle som landets mest subsidierte re spredning i den virksomhet som sin endelige innstilling om norsk næring. omstillingene skal skje til, ut fra skipsbyggingsindustri. I den første Vi savner sterkt en klarlegging av hver enkelt bedrifts forutsetninger. innstillingen, som ble avgitt for et slike konsekvenser i utvalgets inn- Utvalget går inn for at lån og år siden, foreslo utvalget kortsikti- stilling. Det er ikke lagt fram noen støtte til effektivisering av skips- ge tiltak for å skaffe verftene be- overbevisende vurdering av når bygging skal kunne gis etter de skjeftigelse. Den nye innstillingen markedet for internasjonal skips- samme regler som til omstilling. Vi vurderer behov og tiltak for om- bygging kan were i balanse og av anser dette forslaget som meget lite strukturering av næringen. hvilken langsiktig etterspørsel som gjennomtenkt. Verkstedene vil ha Gjennom året 1977 er norsk deretter bør ventes. Heller ikke er liten motivering til å søke omstilling skipsbygging holdt i gang med stat- det rimelig klarlagt hvilke deler av framfor effektivisering av skips- lig støtte i påvente av skipsbyg- norsk verftsindustri som på lengere bygging, når samme støtte gis til gingsutvalgets forslag til omstruk- sikt kan beholde en internasjonal begge. Investeringer i skipsbyg- turering. Utvalgets tenkepause konkurranseevne med det forven- ging må i dag were uforsvarlig, når mellom første og annen delinnstil- tede norske kostnadsnivået. Utval- disse ikke kan gi rimelig avkastning ling må ha kostet omkring en milli- gets innstilling synes ikke basert før om atskillige år. Det vil were en ard kroner i offentlig støtte, som er noen forsvarlig økonomisk vurde- feilinvestering å sette ny kapital inn brukt til å sikre kontrakter i denne ring av kostnadene på lengere sikt i skipsbygging nå, og investeringer tiden. Knapt noe annet offentlig ut- ved å opprettholde en betydelig i skipsbygging bør vurderes etter de valg har påført landet så store ut- sysselsetting i norsk skipsbygging. samme kriterier som i andre næ- gifter ved å bruke god tid på sitt Det burde wen lagt fram en slik ringer. arbeid. Dette blir en kostbar fram- analyse av kostnad pr. arbeids- Hovedspørsmålet nå er hvilke gangsmåte for å få partsrepresen- plass fram til forventet balanse verksteder som skal få statsstøtte tantene til å gå gjennom den politi- i markedet, omfattende både til- til fortsatt å bygge skip. Skipsbyg- ske modningsprosessen og aksep- skudd fra staten og inntektstapet gingsutvalget har verken lagt fram tere den situasjonen som næringen for norsk økonomi ved å beholde konkrete forslag eller retningslinjer er kommet i. arbeidskraft i en økonomisk stort for utvelgingen. Det er liten prak- Desto mer skuffende er resulta- sett uproduktiv næring. tisk hjelp i forslaget om et nytt ut- tene av skipsbyggingsutvalgets ar- Vi kan være enig i at sosiale hen- valg til å ta disse avgjørelsene. beid, etter den lange tiden som nå syn tilsier et rolig tempo i nedbyg- Det synes imidlertid klart at et er brukt. Vi kan ikke se at noen av gingen av skipsverftene, og at ut- offentlig utvalg eller annet organ vurderingene eller forslagene i inn- giftene til opprettholde en viss skal gjøre en direkte utvelging av de stillingen berettiger en slik langva - sysselsetting i en kortere periode enkelte verkstedene. Vi tviler på at rig saksbehandling. Denne innstil- dekkes av staten. Men det må da denne framgangsmåten er rasjo- lingen kunne og burde wen lagt være uhensiktsmessig at Industri- nell, blant annet fordi den innbyr til fram for et år siden. departementet har latt næringen politisk press fra de som blir berørt. Et flertall og et mindretall i opprettholde uten noen nedbyg- Mer automatisk virkende ordninger skipsbyggingsutvalget foreslår to ging i 1977, og det er meningsløst at ville were langt å foretrekke. Dette alternativ for nedbygging av næ- skipsbyggingsindustrien i dette året gjelder både hva slags virksomhet ringen, henholdsvis til 14 000 og har vært sterkt lønnsdrivende i ar- omstillinger skal skje til og hvilke 8 000 sysselsatte i nybygging av beidsmarkedet. verksteder som fortsatt skal bygge skip. Noen rimelige begrunnelser I prinsippet synes det å were skip. La gjerne staten tilføre norsk for disse alternativ er ikke gitt, og enighet i utvalget om å kreve om- verkstedindustri et passende volum de framstår begge som forslag til stillinger av skipsbyggingsindustri- av subsidierte kontrakter, og tilfør politisk kompromiss. Det synes en, og forslaget om investerings- eventuelt distriktene penger til sub- klart at tradisjonell skipsbygging støtte til slike omstillinger kan være sidiering av lokal virksomhet. Men ikke kan drives i Norge i over- megetfornuftig . Men vi har vanske- la deretter bedriftene konkurrere skuelig framtid uten betydelig sub- lig for å tro at utbyggingen av kon- om kontraktene, og la den enkelte sidiering, og i realiteten blir trolig tinentalsokkelen kan gi plass til bedrift ta konsekvensen av ikke konsekvensen av utvalgets forslag omstilling for noen stor del av de være konkurransedyktig. at verftsindustrien for meget lang tradisjonelle skipsbygging sbedrtf- tid framover overtar jordbrukets tene. Det bør tas sikte på mye stør- Sosialøkonomen nr. 3 1978 3 Årboka og Norge A AS . WAAE Årboka fra Statistisk Sentralbyrå er kommet. boka så ser det ut til at Byrået tror at vi lever av Det er naturligvis ingen tvil om at Statistisk Sen- primærnæringer alene. Helsetjenesten har 3 sider tralbyrå sitter inne med en omfattende ekspertise og med tabeller i Årboka hvis man holder de alminnelige informasjonsmengde når det gjelder alle mulige akti- dødelighetsopplysninger utenfor. Primærnæringene viteter som foregår i Norge. Jeg betrakter Arboka dekker i alt 50 sider av Årboka. Disse 50 sider inne- som et forsøk på å gi en samlet beskrivelse i tabell- holder opplysninger av stor verdi. Det er klart at det form av disse aktiviteter. er viktig å vite Det er selvfølgelig heller ikke noen tvil om at Byrå- at det var 4 kirsebærbusker i Sør-Trøndelag et har kunnskaper om de endringer som finner sted i at det var 81 avlsråner i Vest-Agder Norge fra år til år, fra tiår til tiår og de sekulære at beiteperiodens lengde var 148 dager i Rogaland trender. at det var 109 121 km med gjerder på bruk med Men Årboka vitner i beste fall om ganske stor husdyr treghet i denne forståelse. Med utgangspunkt i Årbo- at det ble drept 95 000 kråker i 75-76 ka ser det ut til at Byrået følger ganske dårlig med i Men at den utvikling som finner sted. antall legebesøk i Sør-Trøndelag Vi har her i landet noe som heter helsetjenester. antall innlagte pasienter i sykehus i Vest-Agder Riktignok gir ikke tabellene i boka over brutto nasjo- antall hjernekirurgiske operasjoner i Rogaland nalprodukt etter næring noen mulighet for å si noe om og aldersfordelingen av privatpraktiserende leger i omfanget av denne sektor.
Load more

Recommended publications
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida
    Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis. Professor Lie har skapt en god faglig og sosial ramme for hele masterløpet, som har vært svært viktig for både trivsel og progresjon. I arbeidet med oppgaven, har jeg også fått god hjelp fra andre. Særlig Christian Venneslan har bidratt med gode diskusjoner og innspill til oppgavens struktur og innhold. Mine medstudenter på prosjektet, «gutta i banken», Bastian Klunde og Christoffer Kleivset og resten av Norges Bank-gjengen fortjener en takk for fint faglig og sosialt samarbeid. Så en takk til Norges Bank, som har arrangert gode seminarer og gitt tilbakemeldinger underveis i arbeidsprosessen. Arbeidsforholdene i Norges Bank har vært upåklagelige. Flere ansatte i sentralbanken har vist interesse for prosjektet, samt inkludert oss i historieprosjektet på en generøs måte med seminarer og jobbmuligheter. Jeg vil derfor å takke Norges Bank for å ha stilt med et kontor til min disposisjon, og ansatte i sentralbankens bibliotek som har funnet fram alt av relevant litteratur. Uten så gode arbeidsforhold og godt faglig samarbeid med medstudenter, veileder og andre, hadde ikke arbeidet med masteroppgaven vært så spennende, interessant og lærerikt. Takk! 3 Innhold 1.0 Innledning .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Mastergrad--Oda-Faremo-Lindholm.Pdf (1.174Mb)
    Valutareguleringen og skipsfarten: 1945-1948 Oda Faremo Lindholm Masteroppgave i historie Vår 2014 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO © Oda Faremo Lindholm 2014 Valutareguleringen og skipsfarten: 1945-1948 Oda Faremo Lindholm http://www.duo.uio.no/ Trykk: Copy Cat, Oslo II Forord Takk til veileder Einar Lie som har hjulpet meg gjennom dette arbeidet og som har kommet med svært gode råd og innspill langs veien. Takk til Norges Bank, ved Øyvin Eitrheim, som har gjort kontorplass, arkiv og printer tilgjengelig. Det har vært til stor hjelp. Takk til Norges Rederiforbund for det samme. Takk til alle som har lest kapitler og utdrag og kommet med innspill. I den forbindelse vil jeg takke særlig Eivind Thomassen, som jeg har delt kontor med i Banken og som jeg til stadighet har testet ideer og utkast på. Jeg vil også takke resten av gjengen som har vært involvert i bankprosjektet for å ha laget et spennende og hyggelig forskningsmiljø. Nevnte Eivind, Christoffer Kleivset, Bastian Klunde, Tine Petersen og Gjermund Forfang Rongved har vært svært viktige for meg i den sammenheng. Til slutt vil jeg takke min samboer, Ketil, som har holdt ut med meg i en svært intens arbeidsperiode. Og selvsagt: takk, mamma og pappa. Oslo, 12.mai, 2014 Oda Faremo Lindholm III Innhold Forord ....................................................................................................................................... III 1 Innledning ........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1956 UTA RBEIDET VED PARTTKONTORET OSLO 1957 D A.'s HUS r R y K K E R. I 3. IIll'lldrdIlg e ••••••••••••••••••••••••••••••••.••• Side 5 11 Sentralstyret •..•............................. 6 11 Partikontoret ................................ 7 11 La.Ildsstyret .........•......................... 7 .11 Landsstyrets mø ter ••....•..................... 8 " Kom teer og utvalg •......•.....•.............• 10 " Programforberedelsene •...••.••.••.....•....••. 12 " Samarbeidskomiteen •....•...••......•.•.......• 13 " Arbeiderbladet i 1956 •.•.•.•••••..•......•.••. HI- " Konferanser og fellesmØter ••.•..•.•.....•....• 15 " Nordisk saznarbeid ............................. 16 " Internasjonalt samarbeid .• ..•••.•..•...•.....• 16 " Faglig - politisk arbeid .•...•••......•..•••.• 17 " KOIllIIllIlal t arb ei d .•.•...•.•.......•..•.......•. 18 Arbeidet blant yrker med hØyere utdannelse, funksjonærer, studerende ungdom og ved skolene 11 24 " Tilli t SnlallIlen ••••••••••••••••••••••••••••••••• 30 " Organisasjonsarbeid .•....•••..........•......• 30 " Forskjellige Raker •.•••.•.•..•.•........•..... 36 " a. Teknikken og framti den •.............. 36 " b. Osvald Harjo .••••.......•.•••........ 37 " c. Partiets historie ..•..•....•..•••..•. 37 d. Conrad Mohrs legat og Chr. Holterman " Knudsens stipend .....•............•.• 37 " Me dlemsoversikt 1955 - 1956 ........•.......... 38 " l. mri •.••...•.. ........•••. ................•• 40 " Storting og regjering •...................•.... 50 " Beretninger
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Fra Pidestall Til Skammel Festskrift Til Olaf Gjerløw Aasland 70 År
    Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år ©LEFO - Legeforskningsinstituttet 2014 Utgiver: Den norske legeforening / Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) ISBN-13-978-82-8070-106-0 (trykt papirutgave) ISBN-13-978-82-8070-107-7 (elektronisk utgave) Dette festskriftet er trykt i begrenset opplag og gis ut i forbindelse med et fagseminar 1. september 2014 i Legenes hus, Oslo. Etter publisering vil festskriftet være tilgjengelig i fulltekst på LEFOs hjemmeside: http://www.legeforsk.org Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: [email protected] LEFO – Legeforskningsinstituttet Legenes hus Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Redaksjonskomité: Kari Ronge, Karin Isaksson Rø og Berit Bringedal Grafisk produksjon/trykk: 07 Media a.s, 2014 Design/layout: Kari Ronge, LEFO, Lisbet T. Kongsvik, Samfunnspolitisk avdeling – Legeforeningen og 07 Media a.s. Språkvask/korrektur: Bjørg Foss, Tekstlabbet, og Kari Ronge, LEFO Forside-, innside- og baksidefotografiene er bl.a. inspirert av to artikler Olaf Gjerløw Aasland har publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening: «Legerollen – fra pidestall til skammel» (i nr. 1/2006) og «Tre legegenerasjoner gjennom ett århundre» (i nr. 30/1999). Alle foto: Kari Ronge «Hvorfor var fallet fra pidestallen så traumatisk for legene? Var det fordi pidestallen i utgangspunktet var høyere enn den burde vært, eller var det fordi fallskjermen ikke foldet seg skikkelig ut? [...] Når legenes forhold til pasienten skal bygges og utvikles, er det mange som ser på og som passer på. Vi har konkurranse fra alternativmedisinere, fra andre helseprofesjoner, kritikk fra tilsynsmyndighet, et omfattende offentlig regelverk, og forventninger om at vi skal prioritere samfunnets interesser fremfor den enkelte pasient.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Natos Kritikere
    Forsvarsstudier 3/1989 NATOs kritikere Den sikkerhetspolitiske opposisjon, 1949-1961 Johan Kr. Meyer Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollhugt 10 1 0152 Oslo l, Norge INSTITU'IT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS- (tidligere Forsvarshistorisk forsk­ ningssenter} er en faglig uavhengig institusjon som driver forskning med et samtidshis­ torisk perspektiv innenfor omriidene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Sovjetstud­ icr og strategiske studier. JFS er administrativt tilknyttet Forsvarets h~'gskolc, og virk­ somheten står under tilsyn av R5det for forsvarsstudier med representasjon fra Forsva­ rets overkommando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets h~'gskolc og lniversitctet i Oslo. Forskning.\',\'jt'/: professor Olm• Riste. FORSVARSSTUDIER tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsomr5dcr. De synspunkter som kommer til uurykk i Forsvarsstu­ dier står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redakt,?r; Rolf Tamnes. INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER- IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STU DIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter- Rescarch Ccntre for Dcfence History) conducts independent rcscarch from a contcmporary history pcrs­ pcctive on dcfcnce and security issucs, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administrativcly attached to the National Dcfence College, and its activities are super­ viscd by the Council for Defence Studics, composed of rcprcscntatives from the Dcfence Command, the Ministry of Defcnce, the National Defence College, and the University of Oslo. Director: Professor Olav Riste, D. Phil. (Oxon). FORSVARSSTUDIER- Defencc Studies- aims to prov ide a forum for research papcrs within the ficlds of activity of the Norwegian Institute for Dcfcnce Studies. The vicw­ points expresscd are those of the authors. The author's pcrmission is rcquired for any rcproduction, wholly or in part, of the contcnts.
    [Show full text]
  • Staff Memo Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida En Analyse Av Sentralbankens Uavhengighet Fra 1945 Til 1970 I Et Komparativt Perspektiv
    No. 22 | 2011 Staff Memo Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-641-7 (online only). Om forfatteren: Ragnar Trøite (f. 1983) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber som rådgiver i Arbeidsdepartementet. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis.
    [Show full text]
  • Striden Om Tjenestetiden I Forsvaret, 1951–1963
    Striden om tjenestetiden i Forsvaret, 1951–1963 Magne O. Rønningen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2008 Forord Flere fortjener en takk for at jeg nå har kommet i mål med oppgaven. Først og fremst vil jeg takke professor Rolf Tamnes for kyndig og god veiledning underveis i arbeidsprosessen. En stor takk går også til personalet ved Riksarkivet som har vært behjelpelig i arbeidet med kilder. Den samme takken går til Eldbjørg Norum ved Stortingsarkivet. Dernest vil jeg rette en takk til Ronny Kristiansen, som tross et stramt tidsskjema tok seg tid til å lese i gjennom hele oppgaven og komme med nyttige kommentarer. Min mor og far fortjener en takk for gjennomlesning og korrektur. Henrik Bolton Seielstad har også lest og kommentert deler av oppgaven. Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til Siv. Foruten å ha vært en stor støtte og oppmuntring for meg i dette arbeidet, har hun sørget for å fylle kjøleskapet og holde budsjettet ved like. Magne O. Rønningen Blindern, oktober 2008 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 ..............................................................................................................1 Innledning.........................................................................................................1 Introduksjon ....................................................................................................................... 1 Problemstillinger ...............................................................................................................
    [Show full text]
  • Den Gamle Regjeringsbygningen 100 År
    Den gamle regjeringsbygningen 100 år år 100 regjeringsbygningen gamle Den – et byggverk og et embetsverk enne boka er gitt ut for å markere at Den gamle Stephan Tschudi-Madsen beskriver bygningens historie regjeringsbygningen er 100 år. Med byggverket og Henrik Bulls arbeid. D skapte den unge arkitekten Henrik Bull et nasjo - nalt symbolbygg hvor han lot den europeiske stilarten Boka omfatter også tre artikler fra ulike epoker i Finans - Art Nouveau møte den klassiske norske dragestilen. departe mentets historie. Professor Francis Sejersted tar Finans departe mentet flyttet inn 9. juni 1906, og er i dag for seg Norges første finansminister, grev Wedel-Jarlsberg, det eneste departementet som holder til i bygningen. og trekker linjene fra 1814 fram mot andre verdenskrig. Professor Einar Lie, som har skrevet første bind i Finans - Med jubileumsboka åpnes dørene for den unike departementets historie, tar for seg tiden rundt 1945, arkitekturen der glassmalerier, trappeløp, møbler og mens finansråd Tore Eriksen beskriver forvaltningen ikke minst lysekroner utgjør en arkitektonisk helhet. av petroleumsformuen og etableringen av Statens Bildene er tatt av Jiri Havran, og tidligere riksantikvar pensjonsfond-Utland. Den gamle regjeringsbygningen ISBN-13: 978-82-91092-52-2 ISBN-10: 82-91092-52-4 100 år – et byggverk og et embetsverk Den gamle regjeringsbygningen 100 år Den gamle regjeringsbygningen 100 år – et byggverk og et embetsverk © Finansdepartementet 2006 Forfattere: Stephan Tschudi-Madsen, Francis Sejersted, Einar Lie og Tore Eriksen Redaktør: Runar Malkenes Fotograf: Jiri Havran Grafisk formgiving: Vibeke Sundbye Trykk: 07 Gruppen AS, 2009 1.opplag, 3 000 eks (2006) 2.opplag, 400 eks (2009) ISBN 978-82-91092-52-2 R-0606 Innhold Forord .
    [Show full text]