DOCSLIB.ORG

Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis. Professor Lie har skapt en god faglig og sosial ramme for hele masterløpet, som har vært svært viktig for både trivsel og progresjon. I arbeidet med oppgaven, har jeg også fått god hjelp fra andre. Særlig Christian Venneslan har bidratt med gode diskusjoner og innspill til oppgavens struktur og innhold. Mine medstudenter på prosjektet, «gutta i banken», Bastian Klunde og Christoffer Kleivset og resten av Norges Bank-gjengen fortjener en takk for fint faglig og sosialt samarbeid. Så en takk til Norges Bank, som har arrangert gode seminarer og gitt tilbakemeldinger underveis i arbeidsprosessen. Arbeidsforholdene i Norges Bank har vært upåklagelige. Flere ansatte i sentralbanken har vist interesse for prosjektet, samt inkludert oss i historieprosjektet på en generøs måte med seminarer og jobbmuligheter. Jeg vil derfor å takke Norges Bank for å ha stilt med et kontor til min disposisjon, og ansatte i sentralbankens bibliotek som har funnet fram alt av relevant litteratur. Uten så gode arbeidsforhold og godt faglig samarbeid med medstudenter, veileder og andre, hadde ikke arbeidet med masteroppgaven vært så spennende, interessant og lærerikt. Takk! 3 Innhold 1.0 Innledning ...................................................................................................... 6 1.1 Problemstilling .................................................................................................................. 6 1.2 Begrepsavklaring og avgrensning .................................................................................... 7 1.3 Oppgavens struktur og hovedspørsmål ............................................................................. 8 1.4 Historiografisk plassering ............................................................................................... 10 1.5 Kilder og metode ............................................................................................................ 13 2.0 1945-54. Sentralbankenes nye hverdag ..................................................... 19 2.1 Fra depresjon og verdenskrig til kontrollerte markeder ................................................. 20 2.2 Planleggingsøkonomien - fra teori til praksis ................................................................. 21 2.3 Nasjonaliseringsbølgen ................................................................................................... 23 2.4 Generasjonsskifte Sveriges Riksbank ............................................................................. 26 2.5 Norges Bank under Gunnar Jahn .................................................................................... 29 2.6 Opposisjon og retrett ...................................................................................................... 31 2.7 Pengepolitikken i dvale .................................................................................................. 34 2.8 Erik Brofoss – Fra husmannssønn til sentralbanksjef .................................................... 36 2.9 Ei ny tid .......................................................................................................................... 38 3.0 1955-1959. Sentralbankenes tilbakekomst ................................................ 39 3.1 Brofoss til banken ........................................................................................................... 39 3.2 Februartiltakene .............................................................................................................. 41 3.3 Åsbrink og «rentekuppet» .............................................................................................. 45 3.4 Pengepolitikkens renessanse ........................................................................................... 48 3.5 Radcliffe-komiteen ......................................................................................................... 50 3.6 «Ærede representantskap» .............................................................................................. 53 3.7 Avtalesamarbeidet etableres ........................................................................................... 55 3.8 Fra minister til direktør ................................................................................................... 57 4 4.0 1960-65. Fra samarbeid til lov .................................................................... 59 4.1 Kredittpolitikken under lupen ......................................................................................... 60 4.2 Den penge- og kredittpolitiske komité ........................................................................... 63 4.3 Respons på komiteens innstilling. .................................................................................. 64 4.4 Ny kredittlov – Samarbeidsnemnda forsvinner .............................................................. 67 4.5 Svensk avtalesamarbeid .................................................................................................. 70 4.6 Avtaler og samarbeidsorgan i andre land ....................................................................... 72 4.7 Markedstilnærming ......................................................................................................... 74 4.8 Politisk sceneskifte i Storbritannia. ................................................................................ 75 5.0 1966-70. Det store veiskillet ........................................................................ 79 5.1 Det kredittpolitiske utvalg .............................................................................................. 79 5.2 150 år og avhengig ......................................................................................................... 80 5.3 Impulser fra kontinentet .................................................................................................. 83 5.4 Septembertiltakene ......................................................................................................... 85 5.5 Gjenopplivningsforsøket av Samarbeidsnemnda ........................................................... 86 5.6 Brofoss trekker seg ......................................................................................................... 88 6.0 Konklusjon ................................................................................................... 91 6.1 Fastsettelse av sentralbankers uavhengighet .................................................................. 91 6.2 Forholdet mellom sentralbanken og myndighetene i Norge, Sverige og Storbritannia . 92 6.3 Kvantitativ presentasjon av funnene ............................................................................... 95 6.4 Resultater ...................................................................................................................... 100 6.5 Endelig konklusjon ....................................................................................................... 102 7.0 Litteraturliste ............................................................................................. 104 5 1.0 Innledning 1.1 Problemstilling I løpet av mellomkrigstida og andre verdenskrig ble forholdet mellom de politiske myndighetene og sentralbankene snudd på hodet i de fleste vestlige land. De sterke og uavhengige sentralbankene, representert ved markante sentralbanksjefer som Nicolai Rygg i Norge og Montagu Norman i Storbritannia, fikk kraftig kritikk og ble delvis pålagt skylden for de økonomisk vanskelige tiårene mellom verdenskrigene. Da myndighetene startet gjenoppbyggingen etter krigen i 1945, var det ikke rom for uavhengige sentralbanker i klassisk forstand. Det var bred enighet om at det var et politisk ansvar å styre den økonomiske utviklingen i ønsket retning. Den nye generasjonen med unge sosialøkonomer kom inn i embetsverket, og i et nært samspill med myndighetene ble ny økonomisk teori tatt i bruk. Denne oppgaven vil analysere Norges Banks uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv. Bankens grad av uavhengighet vil bli satt opp imot utviklingen for sentralbankene i Sverige og Storbritannia i samme periode. I sentrum for analysen står imidlertid Norges Bank og Erik Brofoss, som var sentralbanksjef i Norge fra 1954-1970. Det blir undersøkt om Norges Bank hadde en mer eller mindre uavhengig stilling enn de to andre sentralbankene. Likhetstrekk og forskjeller i utviklingen over tid står sentralt i analysen som blir presentert. På mange måter er dette et nybrottsarbeid i norsk sammenheng. Av eksisterende forskning på Norges Bank, er det meste gjort i en nasjonal setting. Et hovedmål med denne oppgaven er å løfte analysen til et internasjonalt nivå, for slik å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Ved å kontrastere flere sentralbankers utvikling mot hverandre kan man lettere identifisere likheter og forskjeller. Dette hever kvaliteten på analysen, samtidig som man unngår å bli for navlebeskuende
Load more

Recommended publications
  • Mastergradsoppgave HIS 350 Jostein
    NEDBYGGING OG NEDLEGGING I TEKSTILINDUSTRIEN PÅ VESTLANDET Arne fabrikker og Salhus Tricotagefabrik MASTEROPPGAVE I HISTORIE AHKR høstsemester 2009 Jostein Knutsen studentnummer 125947 Innholdsfortegnelse Forord ………………………………………………………………………………. s. 3 Kapittel 1. Innledning, problemstilling og kildemateriale…………………………….s. 4 DEL 1. Mot større enheter: 1960-1972 Kapittel 2. Lokal tekstilindustri i møte med et globalt marked………………………s.16 Kapittel 3. Arne Fabrikker og Norionfusjonen……………………………………….s. 26 Kapittel 4. På terskelen til en ny tid………………………………………………….s. 43 DEL 2. Fra Optimisme til pessimisme: 1973-1979 Kapittel 5. Fusjoner, en blindvei? ……………………………………………………s.52 Kapittel 6. Opp og ned i Salhus på 1970-tallet………………………………………..s.69 Kapittel 7. En garanti til besvær……………………………………………………….s.75 DEL 3 Fra industristeder til forsteder 1980- 1989 Kapittel 8. Salhus og Ytre Arne 1985………………………………………………..s.93 Kapittel 9. Industristeder blir forsteder……………………………………………….s.106 Kapittel 10. Omstilt, rasjonalisert på veg mot stupet………………………………….s. 110 Kapittel 11. Ny krise og nedlegging 1986-1989………………………………..….….s.119 Oppsummering og konklusjon…………………………………………………………s.125 English summary…………………………………………………………………….....s.128 Litteraturliste…………………………………………………………………………....s.129 Offentlige dokumenter og kilder ……………………………………………………..s. 130 Aktuelle internettadresser ……………………………………………………………..s. 131 2 Forord Jeg arbeidet tidligere med formidling og dokumentasjon ved Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, der ett spørsmål som gikk igjen fra ulike typer publikum var hvorfor Salhus Tricotagefabrik var blitt lagt ned og hva det var som førte til nedbyggingen av tekstilindustrien på Vestlandet. Til tider kunne dette innebære at det oppstod forklaringsproblemer både overfor meg selv og publikum. Dette ledet noen ganger til interessante diskusjoner. Jeg har under arbeidet med den oppgaven hatt dette i tankene og har forsøkt å gjøre det hele så forståelig som mulig.
    [Show full text]
  • The Rise and Fall of the Oslo School
    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Making Use of the Central Bank
    Svein Gjedrem: Making use of the central bank Speech by Mr Svein Gjedrem, Governor of Norges Bank (Central Bank of Norway), at Norges Bank’s Symposium “What is a useful central bank?”, Oslo, 17 November 2010. * * * The text below may differ from the actual presentation. In his first year as governor of Norges Bank in 1985, Hermod Skånland gave a speech entitled: “Making use of the central bank”.1 Skånland compared the independence of the Bundesbank with Norges Bank’s position in the government administration under the credit rationing policy of the time here in Norway. He said: “In Norway, where no great degree of power has been given to the central bank, it must develop other qualities.” The Bank was to be efficient in its operations and function as a sound adviser for the government authorities. But in the course of Skånland’s years as governor, Norges Bank’s role changed – the interest rate once again became an active monetary policy instrument. The Norges Bank of today is a result of its own and the country’s economic history. Although the Bank’s role is influenced by central bank developments in other countries, we also have our own legal traditions and our own way of organising government administration. The tasks assigned to the Bank are also supported by modern economic theory. A central bank is different from other public bodies in that it has its own balance sheet, independent budgetary authority and its own accounts. To build confidence in the Bank over time, the central bank must manage this form of autonomy in a sound manner.
    [Show full text]
  • On Institutions – Fundamentals of Confidence and Trust
    ON INSTITUTIONs – FUNDAMENTALS of CONFIDENCE AND TRUST A COLLECTION of ARTICLES BASED ON PRESENTATIONS AT A SEMINAR ARRANGED BY NoRGES BANK AND THE NoRWEGIAN ACADEMY of SCIENCE AND LETTERS ON 12 NoVEMBER 2013 NoRGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 47 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O.Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2013 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. Previously issued in this series: (Prior to 2002 this series also included doctoral dissertations written by staff members of Norges Bank. These works are now published in a separate series: ”Doctoral Dissertations in Economics”.) Nr. 1 Leif Eide: Det norske penge- og kredittsystem, Oslo 1973, No. 25 Ingunn M. Lønning: Controlling Inflation by use of the utgått, erstattet med nr. 23 Interest Rate: The Critical Roles of Fiscal Policy and No. 1 Leif Eide: The Norwegian Monetary and Credit System, Government Debt, Oslo 1997 (Doct.d.) Oslo 1973, replaced by No. 23/24 No. 26 ØMU og pengepolitikken i Norden, Oslo 1998 Nr. 2 En vurdering av renteutviklingen og rentestruk turen i No. 27 Tom Bernhardsen: Interest Rate Differentials, Capital Norge, Oslo 1974 Mobility and Devaluation Expectations: Evidence from No. 3 Arne Jon Isachsen: The Demand for Money in Norway, European Countries, Oslo 1998 (Doct.d.) Oslo 1976 No. 28 Sentralbanken i forandringens tegn.
    [Show full text]
  • Opiskelijakirjaston Verkkojulkaisu 2007
    Opiskelijakirjaston verkkojulkaisu 2007 Reprinted from "The European Idea: The Scandinavian answer. Norwegian attitudes towards a Closer Scandinavian Economic Cooperation 1947-1959" by Ingrid Sogner from Scandinavian Journal of History, www.tandf.no/sjhist, 1993,18(4), 307-327, by permission of Taylor & Francis Tämä aineisto on julkaistu verkossa oikeudenhaltijoiden luvalla. Aineistoa ei saa kopioida, levittää tai saattaa muuten yleisön saataviin ilman oikeudenhaltijoiden lupaa. Aineiston verkko-osoitteeseen saa viitata vapaasti. Aineistoa saa opiskelua, opettamista ja tutkimusta varten tulostaa omaan käyttöön muutamia kappaleita. www.opiskelijakirjasto.lib.helsinki.fi [email protected] 307 The European Idea: The Scandinavian Answer Norwegian Attitudes Towards a Closer Scandinavian Economic Cooperation 1947-19591 Ingrid Sogner In 1947 the Norwegian government proposed to extend economic cooperation between the Nordic countries. 2 This suggestion launched twelve years of thorough investigations; the options considered included the establishment of a Scandinavian customs union - a suggestion never to be realized. In 1959 EFTA was instead established, with the three Scandinavian countries included among the seven founding countries. Contemporary observers claimed that the Scandinavian cus- toms union henceforth ". at most would serve as a subject for dissertations for future researchers on Nordic cooperation".3 This article is based on my dissertation on the plans for a Scandinavian customs union, and the Norwegian attitude towards these. Norway has been judged, both by contemporaries and in hindsight by researchers, to be the most reluctant among the Scandinavian countries towards Scandinavian cooperation and a Scandinavian customs union. This conclusion will be discussed and modified in this article. My argument is that Norway throughout this period pursued a fairly consistent and positive policy towards closer Scandi- Ingrid Sogner, born 1964, Cand.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Frontfagsmodellen; Et Redskap for Moderasjon Eller Lønnsvekst?
    Frontfagsmodellen; et redskap for moderasjon eller lønnsvekst? Utviklingstrekk 1998 - 2012 Anders Stadheim Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord I skrivende stund er jeg i sluttfasen av arbeidet med masteroppgaven i historie ved Universitetet i Bergen. Det har vært en utfordrende, intens og lærerik prosess. Når det nå begynner å nærme seg slutten på denne prosessen, er det på sin plass å takke alle som har bidratt i henhold til oppgaven. Først og fremst skylder jeg veilederen min, Jan Heiret, en stor takk! Han har fra første stund stilt krav, samtidig som han har gitt meg oppmuntring når det har vært behov for det. Samarbeidet har etter min mening fungert godt både gjennom den individuelle veiledningen og gjennom seminarene. Takk også til Tore Grønlie, Sissel Rosland og Svein Ivar Angell, samt mine medstudenter som har deltatt på seminarene og gitt konstruktive og relevante tilbakemeldinger. Til slutt vil jeg også takke familie og venner som har støttet meg gjennom arbeidet med masteroppgaven. Sogndal/Bergen, mai 2013 Anders Stadheim 2 Kapittel 1. Innledning ......................................................................................................... 5 1.1. Utgangspunkt for tema og problemstilling ......................................................... 5 1.2. Frontfagsmodellen i forskningslitteraturen......................................................... 6 1.3. Avgrensing og disposisjon .................................................................................
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • The Influence of Ragnar Frisch on Macroeconomic Planning And
    95/1 vbr 1995 nt Sttt r rh prtnt ttr b jrv h nfln f nr rh n Mnr lnnn nd l n r 11,111 1. Introduction* To understand why and how Ragnar Frisch influenced macroeconomic planning and policy, his basic political and professional views must be kept in mind. He was very critical towards the free market system about which he expressed moral indignation. Thus in 1932 he observed that "... it is an unworthy situation that people amidst a world of real abundance shall live in an economic system that with regular intervals creates suffering and anxiety for almost all groups of the population" (Frisch 1932a). In 1949 he made the observation that: "The mass unemployment prevailing in most countries in the 1930s, led to a monstrous situation. Standards of living declined in the midst of plenty. Food and other consumption goods were deliberately destroyed while people hoped and prayed that something would turn up which would finally allow them to use their own labour for the satisfaction of their own wants" (Frisch 1949b). Such situations had to be prevented by means of macroeconomic policy. Without a proper policy a "simultaneous realization of social justice and a high rate of economic growth is impossible" (Frisch 1963a). Frisch was convinced that to make such a combination possible, economists could play a major role. Their role should be to clarify the state of the economy and to explore the means required to achieve the goals determined by policy makers. Economists should not impose their own preferences upon the politicians. He emphasized the moral importance of this distinction in many contexts.
    [Show full text]