View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis. Professor Lie har skapt en god faglig og sosial ramme for hele masterløpet, som har vært svært viktig for både trivsel og progresjon. I arbeidet med oppgaven, har jeg også fått god hjelp fra andre. Særlig Christian Venneslan har bidratt med gode diskusjoner og innspill til oppgavens struktur og innhold. Mine medstudenter på prosjektet, «gutta i banken», Bastian Klunde og Christoffer Kleivset og resten av Norges Bank-gjengen fortjener en takk for fint faglig og sosialt samarbeid. Så en takk til Norges Bank, som har arrangert gode seminarer og gitt tilbakemeldinger underveis i arbeidsprosessen. Arbeidsforholdene i Norges Bank har vært upåklagelige. Flere ansatte i sentralbanken har vist interesse for prosjektet, samt inkludert oss i historieprosjektet på en generøs måte med seminarer og jobbmuligheter. Jeg vil derfor å takke Norges Bank for å ha stilt med et kontor til min disposisjon, og ansatte i sentralbankens bibliotek som har funnet fram alt av relevant litteratur. Uten så gode arbeidsforhold og godt faglig samarbeid med medstudenter, veileder og andre, hadde ikke arbeidet med masteroppgaven vært så spennende, interessant og lærerikt. Takk! 3 Innhold 1.0 Innledning ...................................................................................................... 6 1.1 Problemstilling .................................................................................................................. 6 1.2 Begrepsavklaring og avgrensning .................................................................................... 7 1.3 Oppgavens struktur og hovedspørsmål ............................................................................. 8 1.4 Historiografisk plassering ............................................................................................... 10 1.5 Kilder og metode ............................................................................................................ 13 2.0 1945-54. Sentralbankenes nye hverdag ..................................................... 19 2.1 Fra depresjon og verdenskrig til kontrollerte markeder ................................................. 20 2.2 Planleggingsøkonomien - fra teori til praksis ................................................................. 21 2.3 Nasjonaliseringsbølgen ................................................................................................... 23 2.4 Generasjonsskifte Sveriges Riksbank ............................................................................. 26 2.5 Norges Bank under Gunnar Jahn .................................................................................... 29 2.6 Opposisjon og retrett ...................................................................................................... 31 2.7 Pengepolitikken i dvale .................................................................................................. 34 2.8 Erik Brofoss – Fra husmannssønn til sentralbanksjef .................................................... 36 2.9 Ei ny tid .......................................................................................................................... 38 3.0 1955-1959. Sentralbankenes tilbakekomst ................................................ 39 3.1 Brofoss til banken ........................................................................................................... 39 3.2 Februartiltakene .............................................................................................................. 41 3.3 Åsbrink og «rentekuppet» .............................................................................................. 45 3.4 Pengepolitikkens renessanse ........................................................................................... 48 3.5 Radcliffe-komiteen ......................................................................................................... 50 3.6 «Ærede representantskap» .............................................................................................. 53 3.7 Avtalesamarbeidet etableres ........................................................................................... 55 3.8 Fra minister til direktør ................................................................................................... 57 4 4.0 1960-65. Fra samarbeid til lov .................................................................... 59 4.1 Kredittpolitikken under lupen ......................................................................................... 60 4.2 Den penge- og kredittpolitiske komité ........................................................................... 63 4.3 Respons på komiteens innstilling. .................................................................................. 64 4.4 Ny kredittlov – Samarbeidsnemnda forsvinner .............................................................. 67 4.5 Svensk avtalesamarbeid .................................................................................................. 70 4.6 Avtaler og samarbeidsorgan i andre land ....................................................................... 72 4.7 Markedstilnærming ......................................................................................................... 74 4.8 Politisk sceneskifte i Storbritannia. ................................................................................ 75 5.0 1966-70. Det store veiskillet ........................................................................ 79 5.1 Det kredittpolitiske utvalg .............................................................................................. 79 5.2 150 år og avhengig ......................................................................................................... 80 5.3 Impulser fra kontinentet .................................................................................................. 83 5.4 Septembertiltakene ......................................................................................................... 85 5.5 Gjenopplivningsforsøket av Samarbeidsnemnda ........................................................... 86 5.6 Brofoss trekker seg ......................................................................................................... 88 6.0 Konklusjon ................................................................................................... 91 6.1 Fastsettelse av sentralbankers uavhengighet .................................................................. 91 6.2 Forholdet mellom sentralbanken og myndighetene i Norge, Sverige og Storbritannia . 92 6.3 Kvantitativ presentasjon av funnene ............................................................................... 95 6.4 Resultater ...................................................................................................................... 100 6.5 Endelig konklusjon ....................................................................................................... 102 7.0 Litteraturliste ............................................................................................. 104 5 1.0 Innledning 1.1 Problemstilling I løpet av mellomkrigstida og andre verdenskrig ble forholdet mellom de politiske myndighetene og sentralbankene snudd på hodet i de fleste vestlige land. De sterke og uavhengige sentralbankene, representert ved markante sentralbanksjefer som Nicolai Rygg i Norge og Montagu Norman i Storbritannia, fikk kraftig kritikk og ble delvis pålagt skylden for de økonomisk vanskelige tiårene mellom verdenskrigene. Da myndighetene startet gjenoppbyggingen etter krigen i 1945, var det ikke rom for uavhengige sentralbanker i klassisk forstand. Det var bred enighet om at det var et politisk ansvar å styre den økonomiske utviklingen i ønsket retning. Den nye generasjonen med unge sosialøkonomer kom inn i embetsverket, og i et nært samspill med myndighetene ble ny økonomisk teori tatt i bruk. Denne oppgaven vil analysere Norges Banks uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv. Bankens grad av uavhengighet vil bli satt opp imot utviklingen for sentralbankene i Sverige og Storbritannia i samme periode. I sentrum for analysen står imidlertid Norges Bank og Erik Brofoss, som var sentralbanksjef i Norge fra 1954-1970. Det blir undersøkt om Norges Bank hadde en mer eller mindre uavhengig stilling enn de to andre sentralbankene. Likhetstrekk og forskjeller i utviklingen over tid står sentralt i analysen som blir presentert. På mange måter er dette et nybrottsarbeid i norsk sammenheng. Av eksisterende forskning på Norges Bank, er det meste gjort i en nasjonal setting. Et hovedmål med denne oppgaven er å løfte analysen til et internasjonalt nivå, for slik å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Ved å kontrastere flere sentralbankers utvikling mot hverandre kan man lettere identifisere likheter og forskjeller. Dette hever kvaliteten på analysen, samtidig som man unngår å bli for navlebeskuende