11 08 SOSIALØKONOMEN . 8 ågag 2 eakso: o Koesa Ku Ai ase ei Asø ygaa a eik Oigsa IO EE • Skisyggigsiuse eaksosuag: AKUE KOMMEA AS . WAAE: omo Aeasse Åoka og oge 4 Ke iskik is ee uues MICAE OE: Kise Kuse oges kouku og auaoiikk a Eik Kosce Oe øge Møke AIKE oe Sage O EG: Seia Søm osk makookoomisk aeggig å Aia Ue 40 og 0ae e ao ae Sei Øse AE O SACSE: Om øsgiig O E SOSIAØKOOM E AA OGE IK ISS 008624 emeee akgusigu e osogo Ugi a og Keeakke 2 oske Sosiaokoomes oeig ØSSAISIKK O SOSIAØKOOME ....... 0 oma: O Skugge OKAMEESE 4 • Ukomme me 0 umme . a, e . e mae ua ui og augus • MOMS: iagsise ogis å oesøse. Sekeaia: AOSEISE (EKSK. isee e ekskusie kiseaei. Sog. 26 I sie 0,— isis: Ie . i ugiesesmå 4 sie 00,— OSO ee. 2 sie 600,— eeo 20 22 64 Kisease: Omsag 40 ie. sie 40,— Ima 48 ie. 4 sie 0,— Omsag: 4 g. kusykk. aeiegg: k. 600,— . eksa Ima: 0 g. Siesa. Aoemeis k. 00,— ae. yk i ose. a. Ekeumme k ,— iegg o uaee oma: 0 %. ekameykk A.s, ege NORSKE INNBYR TIL KURS SOSIALØKONOMERS OM FORENING «Energiokonomi» Kurset holdes på Holms Hotel, Geilo i dagene 17.-19. april 1978 .O. .0 40. 440 4. 4. 400 PROGRAM MANDAG Forskningsleder Otto Chr. Hiorth 09.00-10.00 Innledning. Transportøkonomisk institutt: Statssekretær Trygve Tamburstuen Energietterspørselen i transportsektoren Olje- og energidepartementet: Spørsmål og debatt. Hovedspørsmål i energidebatten. 15.00-1800 Sesjon IV, Makromodeller 10.00-12.00 Sesjon I, kartlegging og beskrivelse Forsker Svein Longva og konsulent Lorents Konsulent Jon Blaalid Lorentsen Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrå: Norges energiforbruk. Datakilder og utvi- MSG-modellen brukt til energianalyser kling. Sivilingeniør Arild Ek, Institutt for Atom- Konsulent Arild Hervik og konsulent Petter energi, og forskningsleder Leif K. Ervik, Longva, Chr. Michelsens Institutt: Statistisk Sentralbyrå: Utvikling av energimodeller — Ressursregnskap for energi En redegjørelse for samarbeidsprosjektet Spørsmål og debatt. mellom Chr. Michelsens Institutt, Institutt for Atomenergi og Elektrisitetsforsyningens 15.00-18.00 Sesjon II, Produksjon av energi forskningsinstitutt. Sivilingeniør Ole Hoelsæter, Spørsmål og debatt. Samkjøringen av kraftverkene i Norge: Produksjon av elektrisitet — Tilbudsmodeller og kostnader Direktør Henrik Ager-Hansen, Statoil: Produksjon av Olje — Prisutvikling og tilbud ONSDAG Spørsmål og debatt. 09.00-12.00 Sesjon V, Energi og den totale øko- nomien TIRSDAG Ekon. dr. Lars Bergmann, 09.00-12.00 Sesjon III, Etterspørsel etter energi Handelshögskolan i Stockholm: Dosent Steinar StrOrn, Makroøkonomiske konsekvenser av redusert Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i vekst i energiforbruket. Oslo: Universitetsstipendiat Asbjørn Rødseth, Etterspørselen etter energi for husholdnings- Sosialøkonomisk insititutt, Universitetet i formål Oslo: Dosent Finn Førsund, Oljeprisar og økonomiske kriser Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo: Oppsummering ledet av dosent Steinar Bedriftenes energietterspørsel Strøm. Påmelding innen 4. april til Norske Sosialøkonomers Forening, Storgt. 26, Oslo — tlf. (02) 20 22 64. Kursavgift kr. 1 000 for medlemmer, kr. 1 200 for ikke-medlemmer. Avgiften kan innbetales over bankgirokonto 6001.05.13408, postgirokonto 5 16 78 87, eller pr. sjekk. 2 Sosialøkonomen nr. 3 1978 Skipsbyggingsindustrien Skipsbyggingsutvalget har avgitt rolle som landets mest subsidierte re spredning i den virksomhet som sin endelige innstilling om norsk næring. omstillingene skal skje til, ut fra skipsbyggingsindustri. I den første Vi savner sterkt en klarlegging av hver enkelt bedrifts forutsetninger. innstillingen, som ble avgitt for et slike konsekvenser i utvalgets inn- Utvalget går inn for at lån og år siden, foreslo utvalget kortsikti- stilling. Det er ikke lagt fram noen støtte til effektivisering av skips- ge tiltak for å skaffe verftene be- overbevisende vurdering av når bygging skal kunne gis etter de skjeftigelse. Den nye innstillingen markedet for internasjonal skips- samme regler som til omstilling. Vi vurderer behov og tiltak for om- bygging kan were i balanse og av anser dette forslaget som meget lite strukturering av næringen. hvilken langsiktig etterspørsel som gjennomtenkt. Verkstedene vil ha Gjennom året 1977 er norsk deretter bør ventes. Heller ikke er liten motivering til å søke omstilling skipsbygging holdt i gang med stat- det rimelig klarlagt hvilke deler av framfor effektivisering av skips- lig støtte i påvente av skipsbyg- norsk verftsindustri som på lengere bygging, når samme støtte gis til gingsutvalgets forslag til omstruk- sikt kan beholde en internasjonal begge. Investeringer i skipsbyg- turering. Utvalgets tenkepause konkurranseevne med det forven- ging må i dag were uforsvarlig, når mellom første og annen delinnstil- tede norske kostnadsnivået. Utval- disse ikke kan gi rimelig avkastning ling må ha kostet omkring en milli- gets innstilling synes ikke basert før om atskillige år. Det vil were en ard kroner i offentlig støtte, som er noen forsvarlig økonomisk vurde- feilinvestering å sette ny kapital inn brukt til å sikre kontrakter i denne ring av kostnadene på lengere sikt i skipsbygging nå, og investeringer tiden. Knapt noe annet offentlig ut- ved å opprettholde en betydelig i skipsbygging bør vurderes etter de valg har påført landet så store ut- sysselsetting i norsk skipsbygging. samme kriterier som i andre næ- gifter ved å bruke god tid på sitt Det burde wen lagt fram en slik ringer. arbeid. Dette blir en kostbar fram- analyse av kostnad pr. arbeids- Hovedspørsmålet nå er hvilke gangsmåte for å få partsrepresen- plass fram til forventet balanse verksteder som skal få statsstøtte tantene til å gå gjennom den politi- i markedet, omfattende både til- til fortsatt å bygge skip. Skipsbyg- ske modningsprosessen og aksep- skudd fra staten og inntektstapet gingsutvalget har verken lagt fram tere den situasjonen som næringen for norsk økonomi ved å beholde konkrete forslag eller retningslinjer er kommet i. arbeidskraft i en økonomisk stort for utvelgingen. Det er liten prak- Desto mer skuffende er resulta- sett uproduktiv næring. tisk hjelp i forslaget om et nytt ut- tene av skipsbyggingsutvalgets ar- Vi kan være enig i at sosiale hen- valg til å ta disse avgjørelsene. beid, etter den lange tiden som nå syn tilsier et rolig tempo i nedbyg- Det synes imidlertid klart at et er brukt. Vi kan ikke se at noen av gingen av skipsverftene, og at ut- offentlig utvalg eller annet organ vurderingene eller forslagene i inn- giftene til opprettholde en viss skal gjøre en direkte utvelging av de stillingen berettiger en slik langva - sysselsetting i en kortere periode enkelte verkstedene. Vi tviler på at rig saksbehandling. Denne innstil- dekkes av staten. Men det må da denne framgangsmåten er rasjo- lingen kunne og burde wen lagt være uhensiktsmessig at Industri- nell, blant annet fordi den innbyr til fram for et år siden. departementet har latt næringen politisk press fra de som blir berørt. Et flertall og et mindretall i opprettholde uten noen nedbyg- Mer automatisk virkende ordninger skipsbyggingsutvalget foreslår to ging i 1977, og det er meningsløst at ville were langt å foretrekke. Dette alternativ for nedbygging av næ- skipsbyggingsindustrien i dette året gjelder både hva slags virksomhet ringen, henholdsvis til 14 000 og har vært sterkt lønnsdrivende i ar- omstillinger skal skje til og hvilke 8 000 sysselsatte i nybygging av beidsmarkedet. verksteder som fortsatt skal bygge skip. Noen rimelige begrunnelser I prinsippet synes det å were skip. La gjerne staten tilføre norsk for disse alternativ er ikke gitt, og enighet i utvalget om å kreve om- verkstedindustri et passende volum de framstår begge som forslag til stillinger av skipsbyggingsindustri- av subsidierte kontrakter, og tilfør politisk kompromiss. Det synes en, og forslaget om investerings- eventuelt distriktene penger til sub- klart at tradisjonell skipsbygging støtte til slike omstillinger kan være sidiering av lokal virksomhet. Men ikke kan drives i Norge i over- megetfornuftig . Men vi har vanske- la deretter bedriftene konkurrere skuelig framtid uten betydelig sub- lig for å tro at utbyggingen av kon- om kontraktene, og la den enkelte sidiering, og i realiteten blir trolig tinentalsokkelen kan gi plass til bedrift ta konsekvensen av ikke konsekvensen av utvalgets forslag omstilling for noen stor del av de være konkurransedyktig. at verftsindustrien for meget lang tradisjonelle skipsbygging sbedrtf- tid framover overtar jordbrukets tene. Det bør tas sikte på mye stør- Sosialøkonomen nr. 3 1978 3 Årboka og Norge A AS . WAAE Årboka fra Statistisk Sentralbyrå er kommet. boka så ser det ut til at Byrået tror at vi lever av Det er naturligvis ingen tvil om at Statistisk Sen- primærnæringer alene. Helsetjenesten har 3 sider tralbyrå sitter inne med en omfattende ekspertise og med tabeller i Årboka hvis man holder de alminnelige informasjonsmengde når det gjelder alle mulige akti- dødelighetsopplysninger utenfor. Primærnæringene viteter som foregår i Norge. Jeg betrakter Arboka dekker i alt 50 sider av Årboka. Disse 50 sider inne- som et forsøk på å gi en samlet beskrivelse i tabell- holder opplysninger av stor verdi. Det er klart at det form av disse aktiviteter. er viktig å vite Det er selvfølgelig heller ikke noen tvil om at Byrå- at det var 4 kirsebærbusker i Sør-Trøndelag et har kunnskaper om de endringer som finner sted i at det var 81 avlsråner i Vest-Agder Norge fra år til år, fra tiår til tiår og de sekulære at beiteperiodens lengde var 148 dager i Rogaland trender. at det var 109 121 km med gjerder på bruk med Men Årboka vitner i beste fall om ganske stor husdyr treghet i denne forståelse. Med utgangspunkt i Årbo- at det ble drept 95 000 kråker i 75-76 ka ser det ut til at Byrået følger ganske dårlig med i Men at den utvikling som finner sted. antall legebesøk i Sør-Trøndelag Vi har her i landet noe som heter helsetjenester. antall innlagte pasienter i sykehus i Vest-Agder Riktignok gir ikke tabellene i boka over brutto nasjo- antall hjernekirurgiske operasjoner i Rogaland nalprodukt etter næring noen mulighet for å si noe om og aldersfordelingen av privatpraktiserende leger i omfanget av denne sektor.