DOCSLIB.ORG

Soeilen 1998.Pdf (8.895Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NHHII Norges Handelshøysl~ole Norwegian School of Economics II Forord Denne avhandlingen ble til som en del av prosjektet om Finansdepartementets historie, hvor undertegnede er tilknyttet som medforfatter. Våren 1995 ble arbeidet med det siste bindet av Finansdepartementets historie utsatt. Som en slags kompensasjon finansierte Finans- departementet ett årsverk av denne avhandlingen, i tillegg til at arkivadgang og kontor- lokaler ble stilt til disposisjon ut 1996. Ut over dette er avhandlingen dels finansiert av Høyskolen i Agder og dels privat. En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre denne studien har vært en forståelse av Finansdepartementets virksomhet, som vanskelig kunne vært oppnådd på grunnlag av skriftlig materiale alene. Som forsker har det derfor vært et privilegium å få arbeide i Finansdepartementet. Dette har gitt en unik innsikt i et miljø som ellers fremstår som nokså lukket for omverden. Jeg vil på denne måten takke alle de nåværende og tidligere ansatte i Finansdepartementet, som gjennom samtaler og kommentarer til manuskriptet, har bidratt til å gjøre dette prosjektet mulig. Spesielt vil jeg takke de ansatte i Planleggingsavdelingen for et hyggelig og inspirerende arbeidsmiljø. Eivind Erichsen har stilt et stort materiale til disposisjon for arbeidet med avhandlingen, han har lest hele manuskriptet, og kommet med en rekke kritiske og konstruktive kommentarer. Han har på denne måten vært en uvurderlig støtte under arbeidet. Jeg ønsker også å rette en takk til Jan Madsen, som har lest og kommentert manuskriptet, og til arkivkleder i Finansdepartementet, Jorunn Bødtker, for usedvanlig god hjelp i det praktiske kildearbeidet. Videre vil jeg takke Gunhild Ecklund, som har lest og kommentert hele manuskriptet. Sist men ikke minst, vil jeg takke Tore Jørgen Hanisch. Uten hans faglige og personlige engasjement hadde dette prosjektet aldri latt seg gjennomføre. Spikkestad 31. januar 1998 Espen Søilen 338 '2~2 III Sø 2~~; Innhold Kapittel l: Innledning 1-4 Om problemstillingen 1-5 Aktører 1-7 Studie av økonomisk politikk 1-8 Studie av beslutningsprosesser 1-9 Historiografisk plassering 1-11 Kilder 1-16 Fremstillingen i perspektiv 1-18 DEL I Perioden frem til 1960 Kapittel 2: Keynesianismen og Osloskolen 2-24 Den keynesianske revolusjonen 2-25 Den klassiske makroøkonomien 2-27 Konjunkturproblemet. 2-29 The General Theory of Employment 2-30 Keynesianismen 2-32 Fra depresjons-keynesianisme til nyklassisk keynesianisme 2-34 Ragnar Frisch og den aktive stat 2-36 Økosirk og Nasjonalregnskap 2-39 General Theory og økosirk 2-41 Osloskolen og keynesianismen 2-43 Kapittel 3: Administrasjon av detaljreguleringer 3-47 Økonomisk politikk fra krig til fred 3-48 Stabiliseringslinjen 3-52 Nasjonalbudsjettet - planlegging i detalj 3-56 Nasjonalbudsjettet 1947 3-62 Nasjonalbudsjettet og det administrative apparat 3-64 Mot et varig detaljreguleringsregime? 3-67 Valutakrise og Marshallhjelp 3-69 Detaljreguleringsregimet under press 3-71 Detaljreguleringssystemet bryter sammen 3-75 Tilbake til markedet? 3-78 Kapittel 4: Administrasjon aven åpen økonomi 4-81 Planlegging for en åpnere økonomi 4-82 Selektive virkemidler 4-84 Frilisting og konvertible valutaer 4-86 Fra rasjonering av varer til rasjonering av kreditt 4-87 Rente problemet. 4-90 Nasjonalbudsjettkontoret advarer 4-95 Politisk oppgjør om den økonomiske politikken 4-98 Lavrentepolitikken etableres 4-103 Administrasjon av et etterspørselsoverskudd 4-108 IV Kapittel5: Aktivitetsregulering på norsk 5-110 Fra Thagaard til Haavelmo 5-111 Konkurransepolitikk - et spørsmål om tro? 5-113 Februartiltakene 1955 5-118 En tiltaksplan mot internasjonal konjunkturnedgang 5-121 Stram finanspolitikk og selektive tiltak 5-124 Pris- og lønnspolitikk 5-127 Motkonjunkturpolitikk i praksis 5-128 Sysselsettingstiltak 5-130 Konjunkturpolitikk? 5-132 «Motkonjunkturpolitikk på norsk- 5-135 Kapittel 6: Behov for mer effektive bremser 6-137 Utilstrekkelig styring 6-138 Lønns- og prisspiralen 6-141 Korporativ inntektspolitikk 6-144 Et nytt samordningsråd? 6-148 En økonomisk begrunnelse for korporativ inntektspolitikk 6-152 Kreditrpolitikk i en korporativ kanal 6-155 Femtitallets økonomiske politikk - arv etter Frisch? 6-158 Hvordan virket politikken? 6-161 DEL II Perioden 1960 -1973 ,/ Kapittel7: Sekstiårenes planlagte samfunn 7-165 Ambisjoner om et planlagt samfunn 7-166 Langtidsplanleggings av statens egene disposisjoner 7-169 Planlegging og politikk 7-173 Vekststrategien revideres 7-176 Offentlig sektor og økonomisk vekst 7-179 Markedsmekanismen legitimeres? 7-183 :;,Kapittel 8: Nasjonalbudsjett og kredittreguleringer 8-187 Nasjonalbudsjettet - indikativ planlegging 8-188 Nasjonalbudsjettarbeidet 8-189 NasjonalbudsjettmodeUen MODIS 8-191 Finansdepartementet tar styringen i kredittpolitikken 8-194 Kredittpolitikk uten styring? 8-199 Handelsdepartementet utfordrer overdepartementet 8-202 Osloskolen avviser den nyklassiske syntesen 8-205 v Kapittel 9: Finanspolitiske reformer: Statsbudsjettet og langtidsbudsjettering 9-210 Statsbudsjettet i samfunnsplanleggingens sentrum 9-211 Statsbudsjettet mellom administrasjon og politikk 9-214 Statsbudsjettet underordnes nasjonalbudsjettet? 9-218 Spillet om statsbudsjettet 9-221 Stillings- og byggesaker 9-224 Råbudsjettet 9-226 Budsjettforhandlingene 9-227 Budsjettets inntektsside 9-229 Budsjettet i Stortinget 9-230 Løpende budsjettsaker og budsjettkontroll 9-231 Langtidsbudsjett og rammebudsjettering 9-232 Innstilling fra Den finanspolitiske komite 9-236 Rammebudsjettering og Osloskolen 9-238 Kapittel lO: Budsjettreform og koalisjonsregjering 10-241 Statsbudsjettet for 1966 - rammebudsjettering i praksis 10-242 Regjeringsskiftet 10-243 Revisjon av budsjettet 10-245 Myrvolls finanstale 10-248 Folketrygd for enhver pris? 10-249 Budsjettet for 1967 - rammene sprekker 10-254 Fagdepartementene protesterer. 10-258 1968-budsjettet - rammene virker? 10-260 1969-budsjettet - rammene omgås 10-261 Ut over alle rammer 10-264 Mot enda en budsjettreform 10-267 Kapittel 11: Programbudsjett - økonomisk analyse fremfor forhandlinger og kompromiss? 11-271 Impulser fra utlandet 11-272 Programbudsjettering til Norge 11-274 Programbudsjettering utredes 11-276 Behov for reformer 11-277 Programdokumentene 11-279 Faktorkostnader og velferdsindikatorer 11-280 Programbudsjettering og reformering av forvaltningens organisasjon 11-281 Kritikk av programbudsjetteringen 11-283 Fra programbudsjettering til «videre utvikling av statens budsjettsystem» 11-285 Angrep på overdepartementsmodellen? 11-287 Opplegg til ekspertstyre? 11-289 Finansdepartementet snur 11-292 Kapittel 12: Inntektspolitikk - nøkkelen til kontroll? 12-295 Inntektspolitikk i Osloskolen 12-296 PRIM og Hovedkursteorien 12-297 Guidelines 12-302 Finansdepartementets hegemoni utfordres 12-304 Finanspolitikken kobles til inntektspolitikken 12-308 Aksjonsprogram mot prisstigning 12-311 Regjeringen tar plass ved forhandlingsbordet 12-313 Bratteli presses til prisstopp 12-316 Mot formalisert korporativisme? 12-320 Et inntektspolitisk råd 12-322 VI DEL III Perioden 1973 -1980 Kapittel 13: Numerisk samfunnsplanlegging i oljealderen •.•••••...•••.•••..••••••.••. 13-327 Fra «tillitsfull vekst- til forandring og usikkerhet 13-328 MODIS IV og planleggingen av norsk økonomi 13-333 MODIS IV og inntektspolitikken 13-339 Et politisk landskap i endring 13-341 De økonomiske konsekvensene av oljen 13-345 Finanspolitiske ambisjoner uten verktøy? 13-351 j Kapittel 14: Administrasjon aven oljeøkonomi 14-358 Inntektspolitisk famling i ulendt terreng 14-359 Kombioppgjøret 1973 14-362 Mot et kombinert hovedoppgjør? 14-364 Den økonomiske balansen på inntektspolitikkens alter 14-366 Etterkrigstidens store lønnsoppgjør 14-370 Med MODIS IV mot et kombinert inntektsoppgjør 14-372 Inntektspolitikk på ad hoc-basis 14-376 Kombioppgjøret 1975 14-378 Mot et nytt stortingsvalg 14-382 En landevinning i den økonomisk politikken? 14-384 \r Kapittel15: Motkonjunkturpolitikk i en oljeøkonomi •••••••••••••••••••••••••••••••••15-389 Motkonjunkturpolitikk? 15-390 Selektive støttetiltak 15-393 Mot en omlegging i politikken? 15-399 Norsk økonomi i krise? 15-404 Lavrentepolitikken og inntektspolitikken oppgis : 15-408 Den vanskelige innstrammingen 15-411 J\ Kapittel16: Fra frischianisme til keynesianisme? 16-417 Internasjonal svekkelse av det keyneske paradigmet 16-418 Osloskolen på sidelinjen 16-420 Oppgjør med den økonomiske politikken 16-424 Skånland, keynesianer eller monetarist? 16-427 Bjerve går inn for å avvikle kredittrasjoneringssystemet 16-430 Bjerve og Johansen - Osloskolen ved et skisma 16-432 Mot en ny politikk 16-439 Et styringsregime avvikles 16-443 Keynesianisme? 16-445 / Kapittel17: Oppsummering - konklusjon: Vitenskap for politikk ••••••••••••••••••17-447 Osloskolen og keynesianismen 17-448 Osloskolen og den økonomiske politikken 17-450 Osloskolen og Arbeiderpartiet 17-452 Osloskolen og embetsverket. 17-453 Politikkens resultater 17-454 Litteratur og kilder 457 Bøker og artikler 457 Stortingsmeldinger 465 Stortingsproposisjoner 466 Offentlige utredninger. 466 Andre publikasjoner 467 Samtaler 468 VIT Figurer Figur 1: Utenrikshandel 1937-1952 ·························· 3-70 Figur 2: Vekst i gjennomsnittlig levekostnadsindeks fra året før 1946-1954 3-71 Figur 3: Bankenes likviditet, september 1946 - september 1952 .4-90 Figur 4: Innenlandske statslån og statens lån til statsbankene 1950/51 - 1958/59 4-105 Figur 5: Månedlig utvikling i levekostnadsindeksen 1952-1954 5-116 Figur 6: Registrert ledighet, årsgjennomsnitt 1950-1960 5-133 Figur 7: Statsbudsjettets
Recommended publications
  • An Energy Demand Model for Western Europe Reports 95/24

    An Energy Demand Model for Western Europe Reports 95/24

    95/ aoe eos ei uakk, Moe Aaseu, Wima eekaa a i o Osoo SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe Saisisk seayå • Saisics oway Oso- Kogsige 1995 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Ogae mage aa o aaiae Ogae mage oeøig aa o ye aaiae ••• a ka ikke oeiggøes o o uicaio u i Mie e 0 ess a 0 o ui a e uke eee emoye 0 Mie e 00 ess a 0 og ui a e uke eee emoye 00 oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies I ee sie oige ugae eise sice e eious issue r IS 82--48- ISS 0806-206 Emegue 0 0 Meoe moee okumeaso 8: Ae essus- og miøeme Emeo Eegieesøse Kaoukso Moee esig Eo ige esig ykk: ac uigykk Asac ei uakk, Moe Aaseu, Wima eekaa a i o Osoo SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe eos 95/ • Saisics oway 1995 is eo ocumes a eegy ema moe o 13 Wes-Euoea couies eiee o e o aicua iees o owegia eegy eos Eac couy is eae as a seaae ock i a ema moe ie we ae o cocee wi e suy o imay eegy Suy o ema eecic owe is owee moee I eac couy ee ae si ema secos owe oucio Mauacuig iusies a Seices iusies ouseos asoaio a Oe secos A seco moes ca e oug o as aias o e ue sae aoac ece om ema i e seco Oe aciiies wic is eogeeousy gie aamees i e moe wee ay caiae usig esimaes eoe i e ieaue a ay esimae y Saisics oway a EC - oicy Suies e esimaio esus ae eoe i a aei Keywos Eegy ema seco moes owe oucio Ackowegeme iacia suo om Saoi a e uc Miisy o aig is gaeuy ackowege 3 Reports 95/24 SEEM - A Eegy ema Moe o Wese Euoe Coes 1 Ioucio 7 2.
  • Trends in Norwegian Planning 1945-1975 Utviklingstendensar I Norsk Planlegging Gjennom 30 År S

    Trends in Norwegian Planning 1945-1975 Utviklingstendensar I Norsk Planlegging Gjennom 30 År S

    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 84 TRENDS IN NORWEGIAN PLANNING 1945 - 1975 By Petter Jakob Bjerve UTVIKLINGSTENDENSAR I NORSK PLANLEGGING GJENNOM 30 ÅR OSLO 1.976 ISBN 82-537-0610-3 EAçE This article is a translation of a presentation which first was published in Norwegian in the volume: National Accounts, Models and Ana- lysis. To Odd Aukrust in honour of his sixtieth birthday. Samfunnsøkonomiske studier No. 26. Central Bureau of Statistics, Oslo, 16 June 1976 Petter Jakob Bjerve FORORD Aikkee e ei omseig a ei amsiig av utviklingstenden- sar i norsk planlegging gjennom 30 år som først vart offentleggjort i boka: Nasjonalregnskap,' modeller og analyse. En artikkelsamling til Odd Aukrusts 60-årsdag. Samfunnsøkopomiske studier nr. 26. Saisisk Seayå, Oso, 6, ui 6 Petter Jakob ee ES I OWEGIA AIG 4 ee ako ee COES age I. Moe ecoomeic aig eciques 6 aig eciques 460 6 e MOIS moes 60 9 Oe moes 6 II. Moe comeesie aioa uges , 2 aioa uges 46 . , 22 aioa uges 462 , 2 aioa uges 6 , 2 Oea eiew 26 Geae emasis o ogem aig 28 Moe comeesie ogem ogammes 2 ee co-ordination of e aioa uge a e ogem ogamme 2 e esecie aayses 4 I. ia commes 35 5 More than ten years ago I attempted to describe some of the most important trends in quantitative economic planning in Norway during the post-war period a 4] . 1) A new decade has now passed and a new review may be of interest. The presentation will be limited to macroeconomic plans. Preparation of industrial plans, regional plans, or other sector plans, as well as planning designed to increase the efficiency of activities in the government sector , will not be discussed.
  • The Rise and Fall of the Oslo School

    The Rise and Fall of the Oslo School

    Nordic Journal of Political Economy Volume 33 2007 Article 1 The Rise and Fall of the Oslo School ‡ Ib E. Eriksen* Tore Jørgen Hanisch † Arild Sæther * University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway ‡ University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway † University of Agder, Faculty of Economics and Social Sciences, Kristiansand, Norway This article can be dowloaded from: http://www.nopecjournal.org/NOPEC_2007_a01.pdf Other articles from the Nordic Journal of Political Economy can be found at: http://www.nopecjournal.org The Rise and Fall of the Oslo School 1 Ib E. Eriksen, Tore Jørgen Hanisch1, Arild Sæther The Rise and Fall of the Oslo School2 Abstract In 1931 Ragnar Frisch became professor at the University of Oslo. By way of his research, a new study programme and new staff he created the ”Oslo School”, characterised by mathematical modelling, econometrics, economic planning and scepticism towards the market economy. Consequently, detailed state economic planning and governance dominated Norwegian economic policy for three decades after WWII. In the 1970s the School’s dominance came to an end when the belief in competitive markets gained a foothold and the economy had poor performance. As a result a decentralized market economy was reintroduced. However, mathematical modelling and econometrics remain in the core of most economic programmes. JEL classification: B23, B29,B31, B59, O21, P41, P51 1. Introduction The main purpose of this presentation is to tell the story of how Ragnar Frisch founded the so-called Oslo School in economics, and secondly, to outline the main features of this School and investigate its major influence on the Norwegian post-war economy.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986

    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
  • UQFL87 Colin Clark Papers

    UQFL87 Colin Clark Papers

    FRYER LIBRARY Manuscript Finding Aid UQFL87 Colin Clark Papers Size 36 boxes Contents Correspondence; own publications and writings; book reviews; newspaper cuttings; slides; index cards. Collection reflects interests and involvement in politics, agriculture, economics, economic policy, demography, public finance, international data, religion and ancient history. Correspondence includes letters to and from John Maynard Keynes and B.A. Santamaria. Collection also includes photocopies of papers in Colin Clark Collection, Brasenose College, Oxford. Date range 1907 to 1986 (bulk of collection 1931 to 1986) Biography Colin Clark was born on 2 November 1905 in London. He was educated at Winchester College and Oxford and Cambridge Universities. He graduated first in chemistry and then in economics. He described himself as ‘an academic economist with a considerable international reputation.’ He was a prodigious author of economic texts, articles and papers. He was an economic adviser to various governments in the United Kingdom, India and Australia. From 1938 to 1953 he advised the Treasury Department of the Queensland Government. In 1978, he joined the Economics Department of the University of Queensland as a research consultant, where he remained for eleven years. His memory has been perpetuated in the annual Colin Clark Memorial Lecture at the University of Queensland. Notes Unrestricted access Index to collection See also Box 22B Code Description Box no. PO Politics Australia 1A Wentworth Politics: Wentworth RE Incomes 1B S [Service Industries] 1B James Clark letterbook 1907 to 1909 2A R Religion 2B PU Public Finance 2B ______________________________________________________________________________________________ Last updated: 23/03/2021 © University of Queensland 1 FRYER LIBRARY Manuscript Finding Aid Code Description Box no.
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries

    Public Financing of Health Care in Eight Western Countries

    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)

    2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)

    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
  • Utviklingstendensar I Den Kvantitative Økonomiske Planlegginga I Norge

    Utviklingstendensar I Den Kvantitative Økonomiske Planlegginga I Norge

    Utviklingstendensar i den kvantitative økonomiske planlegginga i Norge PETTER JAKOB BJERVE, DIREKTØR DR. PHILOS. Cand. oecon. 1941. Forskingsassistent ved Universitetets sosialøkonomiske institutt 1939-40, sekretær i Statistisk Sentralbyrd 1944-45, universitetsstipendiat i sosial- økonomi 1945-49, byråsjef i Finansdepartementet 1945-47, direktor i Statistisk Sentralbyrå frå 1949. Visiting professor ved Stanford University, California 1954-55. Dr. philos. i 1962 på avhandlinga «Planning in Norway 1947-56». Medlem m. a. av Rådet for områdeplanlegging frå 1949, Det økonomiske samord- ningsråd frå 1949, Penge- og bankkomiteen av 1950, Penge- og finansrådet frå 1950, United Nations Population Commission 1955-59 og Statistical Commission frå 1960, Statsråd, Finans- og tolldepartementet frå 1960 til 1963. Det er no 19 år sidan det for første gongen måla på kan vi firme viktige utviklingstenden- vart lagt fram eit nasjonalbudsjett for Norge, sar, som eg skal gjere ein freistnad på å klar- i Særskilt vedlegg nr. 11 til Statsbudsjettet legge. Det har såleis vore ein tendens til å for 1945-1946. Her vart det gjeve overslag utvide den kvantitative planlegginga til fleire over nasjonalprodukt, importoverskott, offent- område av den økonomiske politikken, ta be- leg bruk av varer og tenester, privat konsum tre analytiske hjelpemiddel i bruk, legge stOr- og privat investering i tre alternativ for året re vekt på langtidsplanlegging og klårlegge 1946 og seks for femårsperioden 1946-1950. programkarakteren av nasjonalbudsjettet og Både den måten alternativa vart stilt opp på langtidsprogrammet. Desse fire hovudtenden- og kommentarane til dei synte klårt at det lag sane vil i det følgjande bli drøfta under kvar eit økonomisk program bak denne tallekser- si overskrift, men på fleire punkt vil det og bli sisen, og målsettinga var snøgg atter-reising peika på andre sider ved utviklinga som kan ved hjelp av store importoverskott, eit rela- ha interesse.
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!

    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!

    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
  • Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida

    Norges Banks Uavhengighet I Etterkrigstida

    Norges Banks uavhengighet i etterkrigstida En analyse av sentralbankens uavhengighet fra 1945 til 1970 i et komparativt perspektiv Ragnar Trøite Masteroppgave i historie Vår 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Denne masteroppgaven er skrevet som en del av et prosjekt i forbindelse med Norges Banks 200 års-jubileum. Jeg vil først og fremst takke veileder Einar Lie, for at jeg fikk være med på sentralbankens historieprosjekt og for god veiledning underveis. Professor Lie har skapt en god faglig og sosial ramme for hele masterløpet, som har vært svært viktig for både trivsel og progresjon. I arbeidet med oppgaven, har jeg også fått god hjelp fra andre. Særlig Christian Venneslan har bidratt med gode diskusjoner og innspill til oppgavens struktur og innhold. Mine medstudenter på prosjektet, «gutta i banken», Bastian Klunde og Christoffer Kleivset og resten av Norges Bank-gjengen fortjener en takk for fint faglig og sosialt samarbeid. Så en takk til Norges Bank, som har arrangert gode seminarer og gitt tilbakemeldinger underveis i arbeidsprosessen. Arbeidsforholdene i Norges Bank har vært upåklagelige. Flere ansatte i sentralbanken har vist interesse for prosjektet, samt inkludert oss i historieprosjektet på en generøs måte med seminarer og jobbmuligheter. Jeg vil derfor å takke Norges Bank for å ha stilt med et kontor til min disposisjon, og ansatte i sentralbankens bibliotek som har funnet fram alt av relevant litteratur. Uten så gode arbeidsforhold og godt faglig samarbeid med medstudenter, veileder og andre, hadde ikke arbeidet med masteroppgaven vært så spennende, interessant og lærerikt. Takk! 3 Innhold 1.0 Innledning .....................................................................................................