DOCSLIB.ORG

Nasjonal Samling Og Forspillet Til 9. April 1940

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonal Samling Og Forspillet Til 9. April 1940 Konspirasjon eller tilrettelegging? Nasjonal Samling og forspillet til 9. april 1940 Ulf Holmen Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 II III © Ulf Holmen 2017 Konspirasjon eller tilrettelegging? Nasjonal Samling og forspillet til 9. april 1940 Ulf Holmen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Stormaktsrivaliseringen som ledet til at Tyskland invaderte Norge den 9. april 1940, omtales vanligvis som forspillet til 9. april. Denne mastergradsoppgaven omhandler hvordan Nasjonal Samling så på dette forspillet i perioden mellom andre verdenskrigs utbrudd og 9. april 1941. Den diskuterer hvorvidt det var en eller flere framstillinger av disse begivenhetene i Nasjonal Samling, hvorvidt det var brudd eller kontinuitet før/etter 9. april 1940, og hvilken rolle konspirasjonsteorier spilte i bevegelsens syn på forspillet. Jeg finner at det var flere forskjellige framstillinger av forspillet i Nasjonal Samling. For det første var NS-folk uenige om forholdet mellom norske og britiske myndigheter var konspirativt eller ikke. Over tid hevdet stadig flere i Nasjonal Samling at norske myndigheter hadde konspirert med Storbritannia for å bringe landet inn i krigen på vestmaktenes side. For det andre var man i Nasjonal Samling uenige om hvem som hadde mest skyld for at Norge ble involvert i andre verdenskrig. De fleste i bevegelsen la det meste av ansvaret på norske myndigheter, men et mindretall la hovedskylden på britiske myndigheter. Etter 9. april 1940 var det flere elementer av brudd. Framstillingene var mere detaljerte, og dessuten var de langt mer folkerettslig fundert enn før 9. april 1940. Det var også en tiltakende konspirasjonstenkning i mange av framstillingene, noe som understreker at konspirasjonsteorier spilte en viktig rolle i Nasjonal Samlings syn på forspillet til 9. april 1940. V VI Forord Mange personer har hjulpet meg med denne oppgaven. Den viktigste har vært veileder Øystein Sørensen. Takk til ham for verdifull veiledning mellom januar 2016 og november 2017. Dessuten har jeg hatt hjelp fra søsken som har hjulpet meg med gjennomlesning og tilbakemeldinger på diverse utkast. Riksarkivet hjalp å skaffe til veie mulige kilder til bruk i oppgaven, og Nasjonalbiblioteket i Norge og Det Kongelige Bibliotek i København hjalp meg med avisressurser. Deichmanske Bibliotek klarte å skaffe papirutgaven av hele 1940-årgangen av Fritt Folk. På Universitetsbiblioteket fant jeg bøker fra flere generasjoner tilbake, og dette var av uvurderlig betydning. Dessuten skylder jeg Øyvind Ursin Kavåg en takk fordi han hjalp meg med å skaffe relevant litteratur, og dessuten fordi han leste gjennom diverse utkast. Dersom det fremdeles er feil i teksten, er dette selvsagt mitt ansvar alene. Lier, 29. oktober 2017 Ulf Holmen VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Tema og problemstilling .................................................................................................... 1 1.1 Historiografi................................................................................................................. 1 1.2 Avgrensning og kildegrunnlag .................................................................................... 4 1.3 Metodiske tilnærminger og problemer ........................................................................ 7 2 Utdyping av tema ............................................................................................................... 9 2.1 Stormaktenes økonomiske press mot den norske nøytraliteten ................................... 9 2.2 Vestmaktenes militære press mot Norges nøytralitet ................................................ 10 2.3 Tysklands rolle .......................................................................................................... 12 2.4 Krigsutbruddet i Skandinavia .................................................................................... 13 2.5 Nasjonal Samling ....................................................................................................... 15 3 Forspillet i samtiden ......................................................................................................... 19 3.1 Etterretningsvirksomheten ......................................................................................... 19 3.2 Vidkun Quislings syn på den norske regjeringens politikk ....................................... 23 3.3 Synet på stormaktenes operasjonsplaner ................................................................... 25 3.4 Var Quislings argumentasjon rasjonell? .................................................................... 27 3.5 Synet på de enkelte stormakter .................................................................................. 29 3.6 Endringer i samtiden .................................................................................................. 30 3.7 Offentlig og privat framstilling av forspillet?............................................................ 32 3.8 Brudd eller kontinuitet fra mellomkrigstiden? .......................................................... 32 3.9 Konklusjon................................................................................................................. 34 4 Invasjonen og felttoget ..................................................................................................... 35 4.1 Fritt Folk under felttoget ........................................................................................... 35 4.2 Den offisielle tyske framstilling av forspillet ............................................................ 36 4.3 Aalls innledende folkerettslige betraktninger ............................................................ 39 4.4 Aalls syn på invasjonen av Norge ............................................................................. 41 4.5 Aalls syn på Norges nøytralitetspolitikk ................................................................... 43 4.6 Stormaktenes operasjonsplaner ................................................................................. 44 4.7 Quislings framstilling ................................................................................................ 45 4.8 Konklusjon................................................................................................................. 48 5 Diversifiseringen .............................................................................................................. 49 5.1 Skyt på tyskere, men ikke på engelskmenn ............................................................... 49 IX 5.2 Forestillingen om den britiske invasjon av Norge ..................................................... 50 5.3 Fyrlyktordren ............................................................................................................. 52 5.4 Forestillingen om det onde England .......................................................................... 53 5.5 Tonnasjeavtalen ......................................................................................................... 54 5.6 Visste norske myndigheter om den britiske invasjonen? .......................................... 56 5.7 Konklusjon................................................................................................................. 61 6 Ettårsjubileet ..................................................................................................................... 62 6.1 Colosseum-møtets innledning ................................................................................... 62 6.2 Quislings tale i Colosseum ........................................................................................ 63 6.3 Offiserenes framstilling ............................................................................................. 65 6.4 Politikernes syn på saken ........................................................................................... 67 6.5 Hvorfor var forspillet viktig for Nasjonal Samling? ................................................. 69 6.6 Konklusjon................................................................................................................. 72 7 Før/etter 9. april 1940: brudd eller kontinuitet? ............................................................... 73 7.1 Kontinuitet etter 9. april 1940 .................................................................................... 73 7.2 Økende detaljrikdom ................................................................................................. 74 7.3 Tiltakende konspirasjonstenkning ............................................................................. 75 7.4 Folkerettslig argumentasjon ...................................................................................... 78 7.5 Flere syndebukker...................................................................................................... 80 7.6 Sterkere ideologisk forankring .................................................................................. 81 7.7 Konklusjon................................................................................................................. 83 8 En samlet framstilling? ..................................................................................................... 84 8.1 Var forholdet Norge-Storbritannia konspirativt? ...................................................... 84 8.2 Hvem hadde hovedansvaret for at Norge ble trukket inn i krigen? ........................... 88 8.3 Andre stridsspørsmål ................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
    [Show full text]
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45
    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936
    fascism 8 (2019) 36-60 brill.com/fasc Norwegian Fascism in a Transnational Perspective: The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936 Martin Kristoffer Hamre Humboldt University of Berlin and King’s College London [email protected] Abstract Following the transnational turn within fascist studies, this paper examines the role German National Socialism and Italian Fascism played in the transformation of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling in the years 1933–1936. It takes the rivalry of the two role models as the initial point and focusses on the reception of Italy and Germany in the party press of the Nasjonal Samling. The main topics of research are therefore the role of corporatism, the involvement in the organization caur and the increasing importance of anti-Semitism. One main argument is that both indirect and direct German influence on the Nasjonal Samling in autumn 1935 led to a radi- calization of the party and the endorsement of anti-Semitic attitudes. However, the Nasjonal Samling under leader Vidkun Quisling never prioritized Italo-German rivalry as such. Instead, it perceived itself as an independent national movement in the com- mon battle of a European-wide phenomenon against its arch-enemies: liberalism and communism. Keywords Norway – Germany – Italy – Fascism – National Socialism – transnational fascism – Nasjonal Samling – Vidkun Quisling © Martin Kristoffer Hamre, 2019 | doi:10.1163/22116257-00801003 This is an open access article distributed under the terms of the prevailing cc-by-nc license at the time of publication. Downloaded from Brill.com09/28/2021 09:35:40AM via free access <UN> Norwegian Fascism in a Transnational Perspective 37 In October 19331 – five months after the foundation of the party Nasjonal Sam- ling [NS; National Unity]2 – Norwegian merchant Johan Wilhelm Klüver sent a letter from Tientsin in China addressed to the NS headquarters in Oslo.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Uretten I Nurnoerg-= SANNHETEN KO'mmer for EN DAG Og Krigsskylden I AFTENPOSTEN Den 5
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 o ::::: I?'.l ~. "-:; to ..... t"" ;ro' ..... ø c:.... ..' o s:: .' . Cl) ...-'-- t-' I.i. OG 0'-1 C)' et' (;). NR. 27 - 12. ARGANG LØRDAG 2. NOVEMBER 1963 LØSSALG 85 øIis OQ ---:»1- ORVAR SÆTHER; Uretten i Nurnoerg-= SANNHETEN KO'MMER FOR EN DAG og krigsskylden I AFTENPOSTEN den 5. Norge, fikk han og1så i opp- oktober 1963 gir politimester drag å skaffe til veie en tysk- Welhaven noen meget in- vennlig regjering hvis re- BELYST AV EN BRITISK PREST OG HISTORIKER teressante opplysninger om gjeringen Nygaardsvold sin egen opptreden i april- skulle nekte å fungere (se dagene 1940. professor Skodvin, «Striden Han kommer blant annet om okkupasjonsstyret i Nor- med den ,oppsiktsvekkende ge» side 12. Skodvin skriver: opplysning at det var han «Ved invasjonen blir landet som fikk i oppdrag av gene- operasjonsområde. Dermed raI Falkenhorst å skaffe til- ligg den utøvande makta i veie en tysk lakei-regjering hendene på den tyske øvst- istedenfor Quislings regje- kommanderande. Han kan ring. skapa rett, og gi pålegg til Quisling dannet som be- regjering og styringsverk kjent en norsk regjering den med bindande kraft»). 9. april på det rettslige Quisling dannet sin regje- grunnlag at en partifører Politimester Welhaven, som i ring ved 6-7 tiden om efter­ som får tilslutning i nasjo- 1940 valgte a søke støtte hos fi- middagen den 9. april. Like nalforsamlingen og blir an- enden pa Akershus mot nordman- efter ringte han fra hotell tatt av Kongen kan danne re- nen Quisling. Continental til politimester gjering i Norge. Quisling Welhaven og bad ham møte dannet sin regjeriftg i tillit til på hotellet.
    [Show full text]
  • 2. Bergjegerdivisjons Felttog Gjennom Helgeland I 1940 —
    Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning – Institutt for historie og religionsvitenskap 2. bergjegerdivisjons felttog gjennom Helgeland i 1940 — Alexander Christopher Poulton Masteroppgave i historie ved lektorutdanninga His-3980 Mai 2016 I Sammendrag Denne avhandlingen tar for seg 2. bergjegerdivisjons felttoget gjennom Helgeland 1940. Denne divisjonen hadde som mål å komme til unnsetning til Narvik så fort som mulig. General Dietl og hans 3. bergjegerdivisjon var avskåret fra resten av det okkuperte Norge ved våren 1940. I tillegg vil masteroppgaven se på noen utvalgte hendelser ved felttoget i et kontrafaktisk lys for å kunne se hva som kunne ha skjedd ved våren 1940. I avhandlingen har jeg brukt kilder ved Arkiv i Nordland i Bodø og relevant litteratur om andre verdenskrig i Norge og Europa. Jeg har beskrevet det tyske felttoget til 2. bergjegerdivisjon, med spesielt fokus på den forreste bataljonen, Sorkobataljonen. Noen hendelser blir analysert for å se hva som kunne skjedd annerledes, innenfor rimelighetens grenser. For å lettere forstå de hendelsene i Helgeland og hvordan det kunne ha gått annerledes har jeg også tatt for meg noen bakenforliggende hendelser. For å forstå hvorfor hendelsene utviklet seg som de gjorde mener jeg det er viktig å se felttoget i Helgeland i sammenheng med krigen i Europa. Jeg vil også beskrive de styrkene som kom i land ved Namsos og Åndalsnes. Den britiske styrken i Helgeland besto av fem uavhengige britiske kompani, små styrker av Scots Guards og Irish Guards. I regionen var det også styrker fra det norske infanteriregiment 14. Bergjegernes felttog gjennom Helgeland var vanskelig for de britiske og norske soldatene å stoppe.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Lars Westerlund, the Finnish SS-Volunteers and Atrocities
    LARS WESTERLUND The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 SKS The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 LARS WESTERLUND THE FINNISH SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES against Jews, Civilians and Prisoners of War in Ukraine and the Caucasus Region 1941–1943 An Archival Survey Suomalaisen Kirjallisuuden Seura – Finnish Literature Society Kansallisarkisto – The National Archives of Finland Helsinki 2019 Steering Group Permanent State Under-Secretary Timo Lankinen, Prime Minister’s Office / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland Legal Adviser Päivi Pietarinen, Office of the President of the Republic of Finland Production Manager, Tiina-Kaisa Laakso-Liukkonen, Prime Minister’s Office / Secretary Project Group Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland / Vice-Chair Associate Professor Antero Holmila, University of Jyväskylä Dean of the Faculty of Law, Professor Pia Letto-Vanamo, University of Helsinki Professor Kimmo Rentola, University of Helsinki Academy Research Fellow Oula Silvennoinen, University of Helsinki Docent André Swanström, Åbo Akademi University Professor, Major General Vesa Tynkkynen, The National Defence University Professor Lars Westerlund Researcher Ville-Pekka Kääriäinen, The National Archives of Finland / Secretary Publisher’s Editor Katri Maasalo, Finnish Literature Society (SKS) Proofreading and translations William Moore Maps Spatio Oy Graphic designer Anne Kaikkonen, Timangi Cover: Finnish Waffen-SS troops ready to start the march to the East in May or early June 1941. OW Coll. © 2019 The National Archives of Finland and Finnish Literature Society (SKS) Kirjokansi 222 ISBN 978-951-858-111-9 ISSN 2323-7392 Kansallisarkiston toimituksia 22 ISSN 0355-1768 This work is licensed under a Creative Commons CC-BY-NC-ND 4.0 International License.
    [Show full text]
  • Folk Og Land 1967-75
    Folk og Land 1967-75 Fra rehabilitering til nyfascistisk opposisjonsorgan Espen Olavsson Hårseth Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Innhold Forord…………………………………………………………………………………………4 1. Innledning..............................................................................................................................5 Problemstilling…………………………………………………………………………6 Bakgrunn: Folk og Land 1947-67……………………………………………………...8 Kilder…………………………………………………………………………………12 Muntlige kontra skriftlige kilder……………………………………………………...13 Litteratur: Fascismen som idealtype………………………………………………….15 Fascismens idealtype i etterkrigstidens kontekst……………………………………..19 2. ”Fornyelsen”………………………………………………………………………………22 Ideologiske og praktiske årsaker bak ungdomsspalten……………………………….24 ”Ny nasjonal politikk”………………………………………………………………...29 Erik Rune Hansen og NUF……………………………………………………………32 Konklusjon……………………………………………………………………………36 3. ”En ny generasjon nasjonalister”………………………………………………………..39 ”Folk og Land- det nasjonale opposisjonsorgan”…………………………………….40 Nye redaksjonelle tilskudd…………………………………………………………...44 Konklusjon…………………………………………………………………………....46 4. Det nye Europa……………………………………………………………………………48 EF eller Nasjon Europa?...............................................................................................50 For eller mot EF: Pragmatikk og ideologi…………………………………………….56 Folk og Land og avstemningen……………………………………………………….58 Konklusjon……………………………………………………………………………59 5. ”NSALP?”…………………………………………………………………………………61
    [Show full text]