Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
o-...... • o~• OG ..-Gt • Nr 19 - 12. ARGANG LØRDAG 21. JUNI 1963 LØSSALG 85 ØRE ~
O. K.: NORSKE FRONTKJEMPERE •- "LOOK TO NORWAY" AV KARL HOLTER Var krigen mot Tyskland nødv.ndi .. ?
Krigsinvalideforbundet plikt å motstå presset, men kjørte for en tid siden en han sviktet sin plikt. rekke krigsfilmer som alle En spion i Tyskland hadde har det til felles at de driver fortalt Churchill at hvis han hets mot Tyskland. Som for kunne få Norge til å stoppe filmer ble kjørt Statsakten malmen som gikk beskyttet på Akershus og «Look to av Norges nøytralitet fra Norway». Sverige til Tyskland, så ville I «Look to Norway» fikk England vinne krigen på ett man se Roosevelt sittende i år. en bil. Han sier: «Det er Tyskerne ønsket at Norge mange amerikanere som spør skulle holde seg utenfor om det var nødvendig å gå krigen for da ville jern til krig mot Tyskland?». malmen kunne gå gjennom Han svarer sel v: «Look to norsk teritorialfarvann .uten Norway». Nordmennene er større utgift for tyskerne. et fredselskende og demokra Churchill satte alle kluter tisk folk, som brutalt og uten til for å få Norge og Sverige grunn ble overfalt og tråkket ut av nøytraliteten. På en ned av Hitlers brutale ban-. påskudd for krigsdeltagel pressekonferanse han hadde der. Men .nordmennene for-! sen. med nordiske journalister i svarer seg tappert .mot un-! Vi i Norge vet jo alle at London 2-2-1940 sa han rett dertrykkerne. HVIS noen Idette er bunn uærlig og ut at det var det samme for igjen spør om det var nød-I hykkelsk tale .. ham enten Norge gikk med Fra' Karl Holters «FRONTKJEMPERE», Store Bjørn Forlag, vendig å gå til krig mot . eller mot England, bare det Oslo 1951. t skerne så «look to N or- i Det var· Ch?rch~ll .som ble slutt på nøytraliteten. y I ' 'presset Norge mn l krIgen way.» Jeg siterer en norsk jour 1. , J eg så den bare ved vin- Okkupasjonen av Norge 1940. nalist som var tilstede: Jeg hadde en gang nevnt iterstid, og i de første dagene brukes av Roosevelt som Det var kong Haakons «Og kynisk sa han (Chur for Jonas Lie, at visse ger-: aven våknende vår, før lau chill), at man i sitt stille manske stammer på folke- vet spratt på de mektige sinn nu og da kunne ønske, vandringens tid alltid :ropte trær og før blomster smyk at de Nordiske land gikk sine falnes navn etter et slag. ket den grå jorden. Men i med på den annen side, slik Det var deres tro, at de tankene ser jeg den for meg at man kunne velge de stra døde fulgte dem .- enten til- slik den møter en vandrers tegiske punkter man be bake til heimlandet eller vi- øye i blidere årstider, når høvet, og ikke noe mer. dere på ferden mot kjent vinden synger koraler i hen Det var stygt sagt, og der eller ukjent mål. En god tro gebjørkenes tette kroner og ble isnende kuldes taushet og en god skikk. insektene flyr og svirrer fra en stund.» Jonas Lie bestemte at le- blomst til blomst og formid gionen skulle følge denne ler den evige fornyelse av Vi vet alle hvordan dette skikken. . vegetasjonen. gikk. Churchill manøvrerte Vi hadde 155 mann liggen- Det blir ingen som i kom Norge inn i krigen. de på Kirkegården i Krasno- mende år hegner om de låge Quisling som var en stor je Selo, da vi i mars 1943 gravhauger med deres enkle statsmann forstod hvor far forlot stedet. bjørketrekors, og navneskil- lig det var å komme med i Det var en vakker kirke- tenes bokstaver blir etter krigen, enten det ble på gård. Forts. side 6 Tysklands side eller Eng lands side. Særlig var han redd for at Russland skulle benytte anledningen og gjøre krav gjeldende. (Den SNOgang var Russland Tysk lands allierte). Han gjorde derfor alt det som stod i hans makt for å beholde Norges stilling som nøytral stat. Derfor dannet han også regjering 9. april. Quisling var ikke nasjonalsosialist i vanlig forstand og Nasjonal Samling var ikke et «nazi parti». Vi hadde et annet parti her i landet som var rent nasjonalsosialistisk. Det kalte seg Norges .Nasjonal- d ~ sosialistiske Arbeiderparti. Churchill fotografert i 1940 sammmen med noen av de an re lN.N.S.A.P. 7 hovedansvarlige for at Norge ble trukket inn i krigen. Forts. side 7 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
HJELPEORGANIASJONEN ..... UTSATT FOR FRONTKJEMPERE lVIed dette nummer av bla Stortingets justiskomite labb. det følger en postgiroblan-! har ikke rukket å legge frem Ellers håper vi at NATI diktsamling Holter gav ut til :' ,) noen innstilling i forbindelse ONEN får rett i at det blir kettfor krigsskadedefra Hjelpeorganisasjonen frontkjem-, i •••••••{i : 111I111i! •••••••••••••••••••• glede for sine venner i 1950 med «utredningen» om lands en stor debatt om saken når pere. Organisasjonen gjør et I er det også en del som hand ler om det som foregikk i svikoppgjøret i tide til at den kommer opp til høsten. velsignelsesrikt og verdifullt arbeide til beste for hårdt 1945,blant annet disse linjer: stortinget kan 'behandle sa For er det noe spørsmål i Nå er det høst på Il.ebu 14. rammede kamerater og deres V ken før sommerferien og bra dette land som trenger grun efterladte og det må være en , og kråka spiller bas er kanskje det slik at de her dig behandling, så må det æressak for alle som på noen hu sitter på en søppelhaug - rer stortingsmenn under være dette om hva en skal måte har anledning til det å og holder storkalas. .. støtte dette humanitære ar inntrykk av ferien som nær• gjøre for å råde bot på den beid. Der sitter de og kror seg mer seg ikke går over denne blodige urett som er begått de svarte pøbelskarer, alvorlige sak med en hare- mot så mange mennesker. og sikkerlig de tror seg «N O R W E GIS C H E å være no til karer. Det hender at de flakser G ESC H I C H T E» og skriker opp og krakser «DEUTSCHCES SOLDA med skikkelig forpleining og Karl Holter, en av de gode transportkolonner. - PROFESSOR HUBATSCH's mest allsidig begavede kunst omkring i leirens trær. TEN-JAHRBUCH 1963» Det vil interessere alle meget omtalte bok kan nå nere Norge har hatt, er som Og vi som vandrer her «landssvikere» å høre at den-I leveres. Prisen er kr. 75, omtalt i forrige nummer av får vite hvem vi er. er utkommet på Schild-Ver ne menneskelige general ble innbundet, fritt tilsendt mot gått ved døden. Den hykler Vi er ellers bedt om å gjen lag, Munchen. Den er en trukket for retten i Nurnberg forskuddsbetaling, ellers med ske norske presse, som sta gi her i FOLK OG LAND fortsettelse av «Soldaten-Ka og dømt til 20 års fengsel tillegg av porto og gebyr. dig krever «ro» omkring det diktet «Milorgia Infernalis» lender» som er utkommet i som «krigsforbryter». råtne rettsoppgjøret og som (Helvetes milorg) som nok vil de siste 11 år, og den er en De alliertes rettsfølelse var Folk og Lands Boktjeneste forteller at det ikke foregår kalle på smilet og minnet hos vakker liten bok på ca. 250 også overfor dette hjelpsom Postboks 3214 - Oslo noen diskriminering av mi Ilebu,fangene anno 1945 og sider med en mengde godt me menneske vidunderlig. - Postgiro 16450 noritetsgrupper i dette land, utover: stoff og tallrike utmerkede Konrad Sundlo. hadde ikke en linje å si for illustrasjoner. egen regning om denne lan Jeg har en venn i brakka her Fra eldre tider er hentet dets store sønn, som elsket mm kjenner alle Norges trær og alle Norges planter. *) beretning om de store preus Norske kamerater! Norge så høyt at han i en al siske rytterførerne Graf von der av 56 år dro ut for å Han stilte seg som supplikant Gessler og Hennigs von Tref Nordiska Rikspartiet - NORDISK SAMLING . kjempe for det han mente blant andre supplikanter fenfeid og fra siste verdens i?nbyr til. e~ ukes somme::~eir i mellansverige!Småland l var landets ære og velferd. I og fikk så lov, og det er sant av selve direktøren krig bl. a. sagaen om Kam tiden 2:. JulI - 4. august la:. I Til gjengjeld har Karl og fengselsinspektøren pene ved Demjansk, hvor 6 Pns pr. dag beregnet til sv. Kr. 5,-. I Holter hatt litt å si om det! til anlegg aven urtegård tyske divisjoner fra februar De som disponerer telt o g annet campingutstyr bør ta I disse presseknekter fremde-I· i ytre leir å velge jord. 1941 til april 1942 eller i 14 med dette. Iles representerer. I en liten I Hvor snart i frodig flora står måneder holdt stillingen mot Anmeldelse til redaktør Nils Rydstrom, adresse Or- 3 russiske armeer som hadde hans medisinske blomstertlor mesberga, MOHEDA, Sverige eller til Nordisk Samling! ~..-~ med mange for.e'komster omringet dem. I mars 1942 NRP, Box 2149, Stockholm 2. av merkelige blomster. var det således 18 divisjoner HJERTELIG VELKOMMEN! ! De dyrkes ei til hygge blott og 6 brigader av «den røde Folk og Land men samles inn og tørkes godt, hær» som løp storm mot de - utkommer, som vanlig de hvoretter man forsender dem tynne tyske linjer uten å' siste år, ikke i juli måned. til godtfolk som anvender dem kunne sprenge dem. Neste nummer kommer 3. ved passende beredelse En lengre omtale er viet august. til sykdommers helbredelse. XV. Kavalleri-Kosakk-korps Vi ber alle som ikke har Det er en hederlig bestilling som var sammensatt av for- ordnet med bladpenger året som skaffer en og annen skil- skjellige kosakker fra alle N'OR DEN ut om å sørge for det i løpet ling. kosakkområder. Dets sjef av juli måned, og vi håper Men uten lov - O lov og takk! generalmajor von Pannwitz også på at riktig mange har han dyrket også litt tobakk, og regimentssjefene var tys- anledning til å gi et lite ek (f!PØlihd! ennskjønt han satte seg i fare ke. Det gjorde en verdifull stra tilskudd slik at det kan ved denne høyst forbttdte vare, innsats i de sydlige kamp av- komme flest mulig antall for hvergang han i porten gikk snitt. numre resten av året. da kontrolertes hans trafikk. A v interessante personer Bladets kontorer er som Slik ble han stoppet her forleden som omtales fra siste ver meddelt stengt for besøk i aven av dem som kom tra denskrig må nevnes general juli måned, men posten blir Sveden oberst Hans von Salmuth, ekspedert og innbetalinger, dengang de proklamerte freden. sjef for 2. arme. Da armeen kan skje som vanlig over I En tapper kar med ørneblikk sommeren 1942 kom til den posti'iro eller på annen måte. ! som nå, idet min venn passerte store by W oronesj, viste det God sommerferie! seg skarpt mistenksom intres- seg at byen lå i kamplinjen. serte Generalobensten sørget der for den forbudte botanikk. for for en ordnet evakuer RAGNAROKK 1939 ing av den sivile befolkning Flere årganger ønskes «A haru der?» sJ lød hans ord kjøpt, god betaling. idet han heftig rettet nakken, Henv. 422787 mellom 9-16. og pekte bistert på tobakken. MALERARBEIDE OG SNOMin venn er ikke født ifjor. Han smilte blidt til smørgås- RENGJØRING Tannlege knølen UTFØRES <: MARTIN KJELDA AS og svarte uten minste nølen: s/'. Hansteensgt. 2 Henv. Miller - Tlf. 67 76 71 .. l" Tlf. 4475 54 «MILORGlA INFERNALIS er den urt jeg har i kurven her!» TANNLEGE MAAMOEN Og vakten gikk bardus i vannet og lot seg synlig imponere, ( Hansteensgt. 2 Tlf. 444333 men så for dog å :ri no mere: Bergs Assuransebyrå «Den veks vel ikke her i ANNELISE PAROW landet?» ALT I FOR SIK R ING TANNINNSE1NING Han tikk til svar: «Jo vennen Det kart vi gjengav i forrige nummer av det nye samlede NOR min, Arbiens gt. l - ru. 4441 M Trondheim DEN med dets ti regioner fikk ilde medfart i trykken. Ovenstående Gisle Johnsonsgt. 5 v. Lademoen den er fra Sverje vandret inn!» forenklede utgave blir forhåpentligvis mere oversiktlig. For opplys kirke - Voldsminde .1\\2 FOLK OG LAND ninger om NORDISK SAMLING skriv til NS, postboks 6679, Oslo. • Redaktør Hofstad. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
FOLK 0(:0 LAND ___~ OSLOPRESSEN OG Olaf Holm:
r: ,\ " HR N G J f, U l. E A v I ~ KAR L HO L TER Den militære undersøkelseskommisjon Redaktører: ODD MELSOM. ansvarlig En avslørende korrespondanse I. i ikke være. Hans berettigede ~~~" "",~~, Den like uforbederlige som I krav om å få sitt forhold be- ALEXANDER LANGE 239 i nådeløse sannhetssøker, den lyst ved riksrett ble avslått. - St. Igamle overlege, har etterlyst Hertil kommer at hans me ku~::,~.,!~:.t. t;,:!.!~~· \~~., ~~~~ F'kIR,,!:!!~ den militære undersøkelses- moirer er forhindret trykket. Tonekun.tn.... Samlund 1912-21. form. _.- lor den norok. musUckl •• t 1914. Ærfl· ley.o.rl,a: ',kommisJ' ons innberetning om Formentlig oO'så ting som MOdl .... en rekke muoltklore"I".er. St.f.t. • b' Nydemokrati i k'l'l ..... som kuutner alden 1919. :~k,;; begivenhetene i 1940. Den ikke «tåler» dagens lys. Il) SI. o. O. (1Il00). Forll.med. tIt' 1928 ' I S. V. O.. 011. F. Instr. publ. . T.";m~ I viser seg å være underslått. Utenriksminister Koht? HOLTER Ka.1 (Schmidt). skuespiller. rek,jo" f d l H h f o o o . lIKtun. /. 30. juni 11185 l Oslo. bror av skap . E ter et som er opp yst an ar att ga sa grundIg , Det har vært grått mange tårer i presse, ikringkalsting, ovenn. direktor Alfred H. Gift 19140venn. direk'JI .'• • skuespillerinM Beby Holtor. . HOL' om generalstabsjefens for- IgjennOm, at det Ikke er i fjernsyn og i allehånde publikasjoner over den tvang og Utd. ved Kunat· Ol Hlnd.... rbsk .• Oslo lull Ill. b b l f o f o '1 o 1~'. Kun.lakad .• Bru... 1 190., 06. !>dor. gJeves estre e ser or a a grunn tI a tro, at noen ufrihet som hersket i Hitlers Tredje Rike. Alle gode ny Zahrtmanns. malel'llc. .. Kj.bMvn l908, Pa~ Leche'" • • • • _ o ri. I~II V .... 1911 t~ m"F,"kn I de mIlItære styrker mobllI- ønsker a beskytte ham. T..... I ..... A.... Ol osa~. - .. . •. demokrater har grøsset og korset seg over dette at politiske rlkk Ir. male.ltu"st." til ...... o. de- Kn.... sert mens det ennu var tid Forsvarsministeren oberst buterte 1912 pl Cenl.alteatret...... '"" ,.I'Oll" , , motstandere ikke kom tilorde, men kanskje tvertom ble Vestl. Tea..... St ...... 191'-U o. 1917-18, TYSld.\ er den tanke nærliggende at LJ'ungberg? Det er sikker,t ftII Trondhlema Te.t.r 1920-22 ved Cen- "", '" I .nllea"o. 1923-25 Ol ved oet No ...to I Ip!IIJ8'I~ det er en eller flere personer ikke mer å opplyse om hans tatt ved vingebenet, at bøker som mishaget makthaverne Teat.. , 1913-17, 1m-25 ol olden 1~'f1 ro I ble beslaglagt og at uønskede utlendinger simpelthen ble ~. joumaU.t 1Stva" Allenbl.d 1917 !::.:; ~J som skal beskyttes mot at eventuelle, personlige skyld Har ulltm m.lerl... pl Stat.n. utst. n.r· k '. . It t . d l' b' h t 19CJ9. 10 OR Il. Uilitt skuespIllei Jern Ol k •• o" Omml~JOnens resu a er l e sørge 1ge eglven e er avvist. For alt dette var naturligvis i strid med de aller rr~~I~r'n~""""I~~!·K~:·HS.~"k= ;~~I; !kommer til almenhetens og hans «idiotiske>, mobili- I4arnusson (I.. bllill AkershuI 11m) ol .,o~ helligste demokratiske prinsipper om full menings- og yt H,raldv H... I .... (l.. tspll1 St..... 11m), ..kUn! k unns kGlap. enera s t a b'sJe- I'serIngsor ddt re enn e, som _I ska.plllet laba""lolk <_n mea h·.~~t! f . f l' ringsfrihet. Nå behøver en naturligvis ikke nære bekym Lan Han!OD). opl.rt pl Det Norsk. n~:' ens rapport er som kjent ore 19ger. ring for ytringsfriheten til demokratiets og makthavernes ~~~.... roll•• ta" ....", .. , Pee. G7Il1 19.~ ~I: også underslått. Det synes I Arbeiderpartiet som regje ('I'roacIh.hD Ol N.tlonaltbeat.. t). Otb.Un. r' il ~ old o b' o t' ? P . h . HauOll Jar).JSpmel elte. in.b~d.~ h.~· I~n ~ sa e es a 11 en noksa al- I'rIngspar 1. artIet ar om tilhengere, for det ligger jo i sakens natur at den ikke vil vedrollea R.lln~.ld larl ved de hlst~rl· R t , • • • o... \l
Oberst Konrad Sundlo: XXXII; OLGA BARENYl: XLVI NARVIK 1940 Dødsdans «BYEN MED KANONEN» , 1 Prag var i byen, eller på Elve- ,lige drønn, og da jeg tittet gårdsrnoen, ble samlet på I ned i havna, så jeg at alle Folkeskolen. tyske jagere var vekk. De En 'oman om pragerrevolusjonens dager Neste dag, onsdag 10. var løpt ut for ikke mer å april, kom engelskmennene. komme tilbake, idet alle ti i 1945 Jeg stod om formiddagen og enten sank, eller ble jaget på så på alle vrakene i havna, land i Herjangen og Rom- Pan Ku's utøy l' d d' '1 . da der plutselig kom en ja- bakken. _ For den engelske ';ær tg me et t noen mt1toner år ger tilsyne under Framnes- jagereskadren var kommet De unge, slanke nåletrær har en i og tok seg ikke engang tid til å landet. Del! ~ar lang' og tilbake med forsterkninger, egen grønnblå farve. En gruppe' vaske seg. Så gikk det da slik at svart, og pa SIden var der blant annet slagskipet hvite bjerker står rundt omkring' utøyet plaget ham mere og mere, malt en stor H og et num- «WARSPITE», hvis 38 cm. og vugger seg lekende frem og lusene, loppene, veggedyrene og mer. Jageren gled ganske ~anoner fikk husene i byen tilbake. Gresset er bløtt som fløy- de andre lignende nyttige og elske langsomt fremover langs til å riste. . el, overalt lyser tusenfryd som lige små vesener. Da verden ende Malmbolagets kaier, og min- Jeg opp på loftet igjen for rosenrøde perlemorsknapper. Bitte lig var ferdig, tok han fri, strakte net mest av alt om et rov- å titte, og atter fikk jeg se små himmelblå sommerfugler dan- seg på en sky og klødde og ristet dyr som lurer seg inn på jagerne kjøre grasat mellom ser i luften, tykke smaragdgrønne seg slik at utøyet føk ned på jor- D. Efter 9. april. Isitt bytte. søyler av vann mens kampen fluer summer og brummer og ett den. Så sov han tilfreds inn, og . Ved overgiv~~sen av Nar-I «!lva er det for en?» tenk- etterhvert tr~kk seg inn eller annet sted banker en usynlig da han våknet var ulykken der. VIk var alt mIlItært perso- te Jeg. «En engelskmann?» gjennom Herjangen og Rom- hakkespett. Lusene og veggedyrene og loppene nell blitt krigsfanger. Det rare var at ingen skjøt. bakken. Michaela sitter i gresset og jager var forvandlet til mennesker og Men tysker~e passet til å Det var rett og slett fred over Da jeg kom ned igjen, fikk med et bregneblad bort fluene som formerte seg mere og mere. Pan b~gyr:ne med Ikke noe større havna. . • jeg se at slagskipet også del- svermer rundt den vergeløse kvin- Ku var maktesløs mot disse små pa, ~a en hel del befal og, Men Ikke lenge. - For sa tok i kampen tillands. Det ne som ligger der utstrakt ved si- best som hadde gjennomsyret hele ~emge ~oI? .seg ut av byen, ; smalt det. 'sendte sine granater opp i den av henne. Martin sitter på hans verden. Tilslutt døde den go bl dels I SIVIle klær som de I Svarten, var bare forreste Fagernesfjellene, hvor mari- stigbrettet til den lille bil og røker de Pan Ku av sorg, men utøyet hadde fått fatt i. Ferjene, fartøy i 2. britiske jager- nefolkene hadde fått øye på nervøst.- Bortsett fra disse tre er lever fremdeles. Hatten av for den gikk i rute. til langt ut på da-! flotille (5 fartøyer ~v H- de tyske poster, som var pla- det vidt og bredt ikke en men- kinesiske visdom. Idag har vi bedt gen 9. aprIl, og med dem l' klassen), som hadde fatt or- sert der. I kikkert kunne jeg neskesjel i Kuehelbader Wlildchen. over tredve av dette utøy forkledt r:iste en mengde folk ~om d:e om å for:ta et overf~~ se de opptråk~ete stier efter Kvinnen har mørke flekker i som leger om hjelp for denne stak Vllle komme seg vekk. Sale- I pa de 5 tyske Jagere som la l de tyske bergjegerne oppe i tinningene, nesen er gulaktig og kars kvinne, men ikke en eneste des hele min familie, når Narviks havn. Om aftenen snøen. General DietIs divi- merkelig spiss. Hun puster hurtig har rørt et ben. Fordi hun er tysk ~nn~a~ I?in ~one, som ønsket den 9. apr~l var n~mlig 2 av sjon var nemlig en bergje- og uregelmessig, hvert åndedrag er hun intet menneske, og de her ~ b!I IgJe~ a stell~ hus.et, da de tyske Jagere gat~ ~nn til gerdtvisjon, rekruttert fra de er et smertefullt stønn. Benene rer leger holder seg for mennesker ogsa hushjelpen var reIste. ~allangen, mens 3 la I Her- tysk-østerrikske alpetrakter. hennes beveger seg, det ser ut som fordi de er tsjekkere. Ellers hvor- Jangen. I Det var klart at disse karer om hun løper. Helt til halsen er ledes er det egentlig? Si da noe .Sarn~en med meg ~le o~så Det britiske overfallet var ikke iikte seg nede ved sjøen. hun- skjult av det grå vognteppet, De også for pokker, jeg orker ik mm adjutant, kaptem HJal- meget vellykket. To tyske ja- Da var det bedre der oppe i hodet ligger på Martins sammen- ke å høre på denne stønningen ~ar Eri~sen, i~ternert i re-,1 gere ble senket med torpedo- snøen, hvor de kunne sitte og rullede frakk. lenger, forstår De ikke det?» gImentssJefsbohgen. er, mens 2 ble skadet ved, titte ned på oss andre. «Stadig bevisstløs?» ~pør Mar- «Hvis vi kunne få henne ut av Men der kom flere. artilleriild. Da britene løp ut Men de fikk ikke tittet u- tinhalvhøyt. Prag - -» Mit~aljøsekompanisjefen, igjen, ble de imidlertid an- forstyrret. For kikkertene «Jeg tror det», hvisker Michaela «Hvis, hvis, stadig dette hvis 1 kapt.em Brønstad, kom opp grepet av de tyske jagere i på slagskipene fant dem, og tilbake. Hvis hun var en flue så kunne det for a spørre meg om et eller Ballangen og Herjangen, og så kom de 38 cm. granatene «Vet De, Mila, at kineserne er kanskje gå. Ikke en mus kommer annet, men fikk ikke lov til å herunder ble to' britiske ja- farende. Snøen ble svart meget klokere enn vi europeere? ut av Prag, den åpne byer en gå igjen. Og fra Elvegårds- gere senket og sterkt skadet. over svære flater for hver Jeg tenker stadig på det. Kineserne festning. Tror De det er fødsels moen kom flere offiserer, bl. - Under sjøslaget kløv jeg eksplosjon, og tilslutt var det har ikke tenkt seg ut en velvillig, veer?» a. en tannlege og en lege, opp på loftet og tittet, og så digre svarte flekker over rettferdig gud slik som vi, en gud . «Jeg vet ikke, jeg skjønner meg som ble putt~t inn til oss. en hel del fartøyer, svarte store deler av Fagernes- som har skapt menneskene i sitt I Ikke på det, jeg - ._-» Det ble tIl slutt ganske og gule, kjøre rundt i ra- fjellet. bilde. Den kinesiske gud, Pan Ku I «Naturligvis er De ingen jord- f?lkso~t i regimentssjefsbo- sende fart, mens de skjøt så tror jeg han het, var annet til kar. Imor, det vet. jeg også. Se på hen- hgen, sa det var svært heldig vannsprøyten sto himmel- Efter 13. april kom der Han skapte også en herlig, vakker: ne, tror De Ikke at hun holder på at min kone var blitt tilbake høyt.. - ikke flere britiske flåtestyr- verden med blomster, skoger, elver; å dø?» for å greie med husholdnin- Så var det en lørdag, 13. ker inn til Narvik mens jeg og hav og snille dyr, han strevet i (Fo/·ts. s. 8) gen. april. En fin solskinnsdag. var der. General Dietls styr- Alle de andre fangene Om morgenen ble byen ker kunne innrede seg ufor tyskerne tok, hva enten det skaket opp av noen forferde- styrret og karene arbeidet som maur. Jeg vet ikke hva de fore tok seg på andre kanter av byen, men på min kant så jeg dem på farten hele da gen. De gjorde seg nok klar SNOtil å avvise luftan2'rep og landgangsforsøk. De hadde det travelt fra morgen til kveld, og ganske sikkert om natten også.
Samtidig med at tyskerne den 9 .april gikk i land i Narvik, besatte en større styrke Elvegår$moen. Der var det ikke annet enn en liten vakt,' en del syke og dessuten trenkusker og De tyske jagerne løp ut for i He mere å komme tilbake -- kokker. Bataljonen var jo på divisjonssjefens ordre blitt 4 FOLK OG LAND LØRDAG 27. JUNI 1963 Po,.ts. side 8 Krigen var kommet til Narvik for alvor --- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
KONRAD SUNDLO: IOLA O. FURUSETH: Den merkelige Mr. Kennedy Den siste viking og kommunismens gift Som leder hans gjerninger og trenger inn overalt
ikke-militære saker og til og med militære hemmeligheter var mere enn jeg kunne greie. Tilslutt prote sterte jeg gjennom de riktige ka naler, først i Great Falls og senere i Washington. Intet hendte. Dette var i 1944, mens jeg ennu var i armeen». Nestor Alf Larsen er ute· og det er ingen liten oppda med «no~n tanker i tiden» i I gelse, Det er ikke de ærlige, Da den føI1Ste atombombe Farmand nr, 17, Det er den Imenige kommunister som
'I· ble sluppet i august 1945 siste åndens viking, som h?l- unde:r:graver vesten, Det er Kennedy er både smart og naIv --- I lærte han først betydningen der oppgjør med sm samtid, de sjølgode nydernokrater, Kommunistgiften må være i i de vik. tigste stra.tegiske, områder avsom ordet han «uranium»,hadde knepet et stoffrus- Det er en hard dom, man- herrer som snur kappen efter, k trengt dypt inn i USA's of- I f oran sm opp l øsnmg,. serne i å smugle ut luftveien ge, især de selvrettferdige på vinden og bukkerkk og ktsmlS M er fentlige liv, når et ansett U.SA kastet ~t av kJerne~unkte- uten dengang å skjønne hva toppen vil sikkert føle seg for pe.ngese e~ rna .' en tidsskrift som «lntelligence ne l Nor. d·Afnka. Ao m.enkanske det var, Han rapporterte sa- støtt. Men jeg tror 'dommen mot sme egne nke, sme ar- Digest» kan skrive slik om kref. ter l.gang me.d a h Je Ipe d e ken i 1949 da han var sivil, stort sett er sann. beideres arbeidsgivere,'11' '1 o ber kde sitt lands høyeste leder: antt-vest.lgel kre f ter l Jem~n, der ble undersøkelser og for- toritetenHan begynner er undergravet, med at denau- kmven,m~re enn flaerkmven. oVI l~e ti aNeI, ,~ m- e «President Kennedy er både Amenkas makt b~t ttl å. øde: hør og major Jordan ble er omgjort til snille funksjo- ternasjonal må herren være, smart og naiv. Han er både godt legge den pro-vestltge bastlOn l rystet over de anstrengelser nærer med fast lønn og pen- først da er det fint, underrettet og lett å narre. Når Sentral-Afnka». blant annet pressen gjorde sjon som, må være snille Han gir også Mc Carty han så ofte dumper opp i utenriks- Såvidt «lntelligence Di- for å tie saken ihjel, for 'å beholde begge deler. mye rett, og følgelig måtte politiske vanskeligheter, kommer gest». Det gJ'elder prest, lensmann den bevisstløse demokoratiske det av at han aldri begriper hva Det er naturligvis andre Dette var altså i USA. h f som foregår, nemlig: amerikanere enn «lnteIl igen- Men det er noe alle vet at og embedsmenn i alle slags massel M anse h am h or ta ttvær,e ti . k skjeinelause styregreier. ga . en ar an a l 1) Praktisk talt hvert eneste ce Digesb> som er opp mer - kommunistsmitte fins det i Noen rike kan missunnes motmæle mot forfølgelsene trekk han tenker å gjøre blir for- som på kommunistinfiserin- alle land, da kommunismen sine penger, men ellers er all av alle Mc Carthyister i alle rådt til Moskva aven eller annen gen, således major Jordan, ove.ralt har fått god fot i de . l d? innen hans regjering, som i sine dagbokopptegnel - langsomt tenkende masser respekt borte. an , 2 ) N esten hvert eneste mo tt re kk ser s k l'ld rer h vor d yp t sml't - ved å slå om seg med uttrykk Lovlydigheten har det mo- Hele tiden er gal, forrykt, h an flOner· pao bl'tr h am lOn . gl'tt av ten h ar grepe t om se, g som humanitet, demok ratl, . derne demokratiske samfunn En tl'dsalder gaOr under l' en person som er ms. t ruer t f ra (F« rom major'J or d ans dl' - likeberettigelse o.S,V, K om- undergravet, i forbudskamp, vanvI'dd, 11·k·esom andre gikk Mos kva. anes. ) », munismens argeste motstan- i klassekamp og sist og grun-dsb.under l' tretthet, utskel'elser.. 3) D e øyensyn l19· bhe age l'1ge M aJoren . ar b el'd e t l. den dere er d e nasjonalbe VlSS ' t edddigst gjennom motstan e- Romerrl'ket døde l' vellyst, kompromIsser . som d a hur t'19 op p . amen'k ans k e fl y t rans.port mennesker som dOa ogsa l.. vegelser blandet go t mel det adell'ge Europa festet seg naeso er l'kk e h oldb are, da d e Isme ' . me d f orsendIt e se av rna en 'elI kommunistpressen omt a l es havesyke og kriminelle ys:- l'hJ'el, og nao, sl'nnssvak'e, tul- grunntrekk er uttenkt i Moskva i henhold til Låne- og Leie- som sjåvinister, krigshissere ter, .- lete show, sirkus og gratis og derfra er blitt infiltrert i hjer- loven, først ved Newark Air- eller pyntes opp med 'andre På det politiske plan er det brød for de evneveike og ar- nen til presidenten, port i Jersey og senere ved fine skjellsord, ingen fri meningsutveksling beidssyke, Mr, Kennedy har ingen anelse den store luftbase Great Her i Europa har derfor lenger, enhver rna lystre sine Religionen er avskaffet. om alt dette og selv om hans beste Falls, Montana, endepunktet lettroende mennesker de- paroler, hvem de nå kan Men mennesket uten Gud er venn ville gjort ham oppmerksom for flyruten gjennom Sibir, monstrert mot henrettelsen komme fra, Er det anonyme et forrykt vesen. på det, ville hans medarbeidere l forordet til boka skriver av den spanske kommunist- trådtrekkere? Men, _ kanskje skal det hurtig kunne overbevise ham om han: fører Julian Grimau Garcia Partipisken svinges, træl- komme en ny religion? De at denne vennen bare led av uhel- «Den uhyre masse Lend-Lease som var leder for det røde lene krøker rygg og jatter nåværende sekter og gudeli bredelig kommunistfrykt. Det ville materiell som slapp frem under spanske politi under borger- med, ge grupper er som tomme være umulig å få overbevist presi- merket «diplomatisk immunitet», krigen, og da vet jo alle hva Alf Larsen har funnet ut kverner, det er bare bråket denten, Det måtte da være om han infiltrasjonen av Sovjetagenter Ihan puslet med. Der b~e gått at Mendes France og Picasso og ståket tilbake, ideinnhol- i lengre tid ble holdt adskilt fra gjennom Sibir, utskipningen av Forts. SIde 7 tjener kommunismens sak, det er forlengst borte, sin medarbeiderstab. Stalin brukte Marx som Dette er den dype grunn til profet, pengene og hjulet var hans fjasko med politikken i Cuba hans symboler og avguder, _ og Laos, Dette er grunnen til at og, er det ikke hele samti- den nu innledede tilbaketrekning dens avguder? av flybaser i Italia og Tyrkia be- Vi ser jo Sovjets forgudel- tegner en katastrofe. SNOse av teknikken, og de har jo Mr, Kennedy er blitt slik præpa- i fred for andre fått karret rert at han virkelig tror at han og til seg veldige områder av hans familie av skjebnen har fått kolonier som ikke kalles an- til oppgave å redde verden ved å net enn frie stater innen oppnå en overenskomst med Mosk- Sovjet. va, og Krustsjov er derfor lykkelig England forsøker nå det og mener at en slik president i samme trikset med å gi sla- USA er mere verd enn gull. For vene litt fri i navnet. hva er situasjonen idag: Hitler og Rosenberg er Like ved USA ligger Cuba som borte, men Alf Larsen mener et sterkt støttepunkt for Sovjet, at kampen står mellom. kom- Hele Latin-Amerika står på av- munismen og nasjonalsosia- grunnens rand. - Sydøst-Asia er !ismen, Forts, side 7 i fullt sammenbrudd til gunst for Kina. 45 amerikanske militærbaser FOLK OG LAND Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
NORSKE FRONTKJEMPERE
FortJ. fra side 1 Iså uforgjengelig materiale panserjegere kjempet mot fien- Jeg har vekslet noen ord I kusmanesjen. Det gjelder hvert visket ut av regn og sol. som marmor, bronse og gra den med eksemplariJk tapper- med så å si hver eneste en I Guds tjener framfor domens Men ville blomster kom- nitt. For så sterkt kan det het. av dem. høgalter. mer alltid til å smykke gra- levende ord bygges, at det Hvor det stod nordmenn har Ihvertfall har jeg talt til Og det gjelder legionens vene. trosser forvitringens lov motstanderen alltid måtte bringe dem alle. Mange ganger. eldste her han står med tre Og det er samme slags gjennom århundrer, ja, gjen store offer. Det er tungt for Jeg har en god, trygg ark papir i hånden. blomster som vokser både nom årtusener. meg å skilles fra dere. visshet for at de lysnet i På disse tre ark står nav- her i Norge og der borte i Jeg minnes skalden Eigil 2 SS info Brigade vil alltid og blikket når jeg hilste på dem. nene skrevet. Krasnoje Selo. Skallagrimson sitt stolte med stolthet minnes våpenbror- Jeg har kunnet muntre De navn skal jeg rope ut Det er hestehov og løve- kvad: skapet med Den Norske Legion. Idem i små selskaper, i større så høyt og tydelig at de klart tann, det er blåveis og fioler, «Arvak var jeg Jeg takker kommandøren, I fester. oppfattes av ytterste fløy- humleblomst og nyperoser og ord jeg bar førere og menn. Jeg har kunnet gi dem mann til høyre og ytterste mange, mange - mange med tunga sammen von SCHOLZ noen stunder hvor gleden og fløymann til venstre. andre. stilte dem slik Brigadefører og general~ajor. munterheten fikk blusse opp. Det er min oppgave i dag. Og i artenes mangfoldighet at falle vil ikke mitt byggverk Jeg ha også tolket alvor for Og den oppgaven er jeg kanskje en og annen norsk sønder 3. dem. Talt om Norge slik det voksen. mure (Potentilla Norvegiea). i lange tider!» Legionen står oppmansjert stiger fram i de store dik- Jeg har lært å bruke min Kunne våre falne finne på vegen framfor gravlun- teres prosa og poesi. stemme og jeg vet hvor langt bedre gravlund i Norge? Men jeg makter det ikke. Alltid møttes jeg av leven- den bærer. Jeg har talt t.il Kanskje. Og kanskje ikke. Jeg kan bare bøye mitt hode de~~ tett, grå mur av alvor- de forventning når jeg duk- større fOI1samlinger i friluft Enda i dag, da dette skri i ærbødighet. lige unge menn. ket ned i en trang under- enn til denne flokk av vær- ves, må det ikke i Norges ho 2. Legionsjefen taler. jordisk hule eller steg fram bitte krigere, som står der vedstad stå det minste min Den /'liste morgen i Kras- Han sier det som skal sies. på podiet i soldaterheimen, med øynene rettet mot meg. nesmerke på en «lands noje Selo ble denne brigade- Ikke mer. Ingen overflødige hvor vi hadde våre kamerat- Hver eneste en av dem svikers» gravsted. særordre lest opp: d skapskvelder. skal tydelig oppfatte hvert For så underlig det høres, Kamerater i Den Norske or S'å roper han eldstemann Også i dag møtes jeg av eneste navn jeg roper ut. Til så svek de sitt land de som Legion! fram. forventning. h,:ert navn knytter det seg falt der borte. De som trodde Reichsfiihrer SS har gitt ordre Jeg st,år ytterst på høyre Jeg føler denne merkelige mmner om gode stunder. Om de ga sitt liv for det fedre om at dere skal avløses. fløy, så det blir et stykke å vekselvirkning som gjensidig felles glede, om felles sorger, land, de elsket så høyt. Ry og ære har dere vunnet i gå før J'eg kommer fram til forståelse gir. o~ felles tro og felles kamp. Men det norske flagg dek Vapenbrorskapets sterke ket deres kiste, da den ble de gravme, ht'01" dere bar levd I sjefen og får fortegnelsen Denne ~raften so~ strøm- bånd skal atter knyttes mel- båret til deres siste hvile fft h!lt år under ~ar~e vilkår.. lover de falne. Så går jeg opp mer fra tIlhø~erne tIl kunst- lom dem som står oppmar- sted. Legionens fane ble sen Pa de tre avsmtt t denne rm- til et veldig steinkors, som er neren eller tIl forkynneren sjert i grå geledder og dem ket til hilsen og våpenbrødre gen om Leningrad har dere ut- gravlundens midtpunkt. Jeg og av ha~ atter slyn~es som ligger under muld. A hedret dem med æressalve merket dere ved mønstergyldig står med ryggen mot korset. forsterket tI~bake og gJ~r I løse minnenes kilder så de da de tre skuffer jord raslet tapperhet ..4.ldri har det lykkes Framfor meg står legionen. ~ver enkelt tIlhører delaktIg Isamles i en bred flod som mot kistelokket. russerne Cl trenKe inn ; de Tusener øyne er rettet mot l summen av den. sa!lllede strømmer gjennom sinnene. Av jord er du kommet. Til norske stillinger. Seigt og vilje- meg. Jeg kjenn~r de ~leste av styrke. Der:ne mystIske. mak- 'Det er min oppgave i dag. jord skal du bli. fast har dere fOrJ'vart dere. guttene personlIg. I vmterens ten som gJør det mulIg for N' I __ N i I ikke Men av jorden skal du Heimlandet kan være like løp er jeg blitt venner med kun~tneren og ;forkynneren b edI t' ,e. I . °kl d I o ) • are e. igjen oppstå, hva enten du slo lover sme gra e le sønner, dem. J a trenge ut over SIn egen Mi g e er å vekke de stedestil hvile på æresplenen som vi er over å være. dereJ ka- I Jeg har besøkt alle stillin- I begre~sning, og som er for- døde :~Pder~~ søvn. i Vor Frelsers gravlund i Os meraler. I ger, alle bunkers, alle for-I utsetnmgen for all kunst, for De falnes navn skal jeg lo under et minnesmerke i l de harde forsvarskamper legninger, depoter, kvarterer, all religion. rope så sterkt at hver enkelt bronse, marmor, granitt, eller sør for Ladogasjøen har norske sykehus. Det gjelder klovnen i sir- hører min kallen. Fra ytter- din kiste ble senket derborte ste fløymann på høyre side på kirkegården i Krasnoje til han som ligger lengst til Selo, hvor et enkelt kors av FOLK OG LANDS MINNEALBUM : 31 'venstre i den dobbelte rek bjørkegrener og et skrøpe ken av trekorsprydete grav lig navnskilt ble gravens hauger på hvilke det hist og • • pryd. I I her skimtes kranser av gran- Sammen med de. ville Falt øst FJllropa blomster, som kommer til bake hver eneste vår. Kirkegården lå like ved en lIIII!'Il!I!Il! stor murbygning, hvor legi- onen hadde depoter og verk steder. Derfra ble de døde båret ut. Gravene lå i en svak hel ling mot øst, mot den oppgå• ende soL Det var en liten park med gamle trær. På oppsiden førte en veg bort til området ved Duder hof West, hvor tsarens liv gardister en gang hadde sin ~Takre sommerleir. Vestenfor kirkegården var SNO det store, åpne jorder. Jeg ville gjerne beskrive stedet enda nøyere, for at du som har en av dine kjære liggende derborte kan danne deg en forestilling om grav lunden og i hvert fall i tan kene en gang i blant kan besøke din venns, din sønns, din fars eller brors hvilested. Men jeg makter det ikke. Aller helst vil jeg reise et minnesmerke over våre tapre gutter. Et minnesmerke i like I
6 FOLK OG LAND I Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Den siste viking I«Look to Norway» (Forts. fra s. 5) Forts. fra side 1 Kennedy -- Vi vet at Marx, Lenin og Alt som sies og tenkes er Quisling hadde ingen av- Forts. fra side 5 kanskje ikke engang utenfor Stalin står for kommunis- løgn. Ja, i de offisielle orga- tale med Hitler om å danne i tog og kastet stein mot vårt lands grenser, grønn men, men hvem mener han neI' så. regjering 9. april. Han gjorde spanske ambassader, for skollinger som fremdeles går står for nasjonalsosialismen? Men Alf Larsen burde jo det f07 å bevare Norges rettssaken var jo en farce og på skolen, står opp på møter Er ikke Ali Larsen klar vite at selv det negative og nø:bt~ahte~ f . mf t dessuten lå jo Garcias forse- eller går i tog og skråler om over motsetningene mellom råtne har sin motpol. ,e. ero er or ~oenno ør elser 25 år tilbake i tiden! Alt boykott av Syd-Afrika for å ·over- og undermennesket? I Folk som tenker, det er vell ua::rhg narodet kjøres en ~el sammen argumenter som dro skaffe de usiviliserte masser At kvalitet rår over kvanti- ikke mange, de må bli kval- uke m.;d .sakalte. norske fll- og derfor ble da også i Dan- deres rett. Alminnelig sundt tet? Resultatet ble i begge I me av all denne løgn og mer pa km?ene l Oslo, hvor mark den spanske utstilling folkevett synes ikke å være tilfeller et partidiktatur, Isvada. tyskerne gIS sky!de~ for at i Kjøbenhavn avlyst, da dan- så utbredt her i landet som skriver han. II Og så søker de nye veier. Norge kom med lo kngen, og skene ikke ville ha noe å folk gjerne vil ha det til. Han vet vel at Sovjet had- De er vanskelige å finne i hvor Sta~sakten pa.A~ersh~ gjøre med et så avskyelig Og så er det Portugal. de et skånselløst diktatur alt villnisset, og de som prøver ska~ beVIse at QUlslmg har land som Spania selv om de Her protesteres det fordi i 1918, det var bare å drepe å bane vei for noe nytt, de dell skylden. med glede og i all stillhet dette land ikke vil forære de andre, ta dem ut efter er ille steIlt. De~ne ~ta.tsakte~ .va7 et koser seg på Mallorca. Deri- negrene de kolonier portugi telefonkatalogen. Og da tu- I gamle dage var det rad- ledd l QUIslmgs fngJønngs- mot demonstrerte ikke de serne har dyrket og kultivert ren kom til Tyskland, så la brekking, bål og død, Sokra- k~mp ooverf?r tyskerne. Han andre mot «Rettssaken i gjennom århundreder. Og et nazistene kjelken i veien for tes fikk tømme giftbegeret. VIlle f~ tyskerne ut av Norge Niirnberg» som nu er en an- kommuniststemplet og sterkt ham. Det er farlig med noe nytt. uten a. ødelegge Tyskland. erkjent farce, eller mot Isra- negerfarvet FN gir prote- Det likte ikke Roosevelt og Derfor hylder vi, klamrer Han h~dde den faste tro a: els bortførelse og henrettelse stantene sin støtte, men engelske lorder, de tok Sta- oss til de gamle profeter, det h~n vI~le klare ~et ved a av Eichmann, hvis forbrytel- oppdager at organisasjonen lins parti. er lettest og minst farlig, den VISe veIen frem tIl Europas se også lå 25 år tilbake i ti- har bitt i bein. For Portugal Alt i 1936 forkynte Roose- minste motstands vei. Skal vi fo~ent~ stater, et slags Euro- den. De protesterer heller har erklært rett ut at det går velt at Amerikas grenser gå den veien og bli sjølgode pelsk !fellesma7k~d. I ikke idag når vesttyskerne ut av FN hvis organisasjonen gikk ved Rhinen, så for na- borgere? De~ er QUISlmgs tanker roter frem «krigsforbrytere» ikke holder munn og passer sjonalsosialistene var det ik- Hvis ikke blir vi, som Mc som l d~g er all7 de store de- fra krigens tid for å sette sine egne saker. ke tid til å bygge ut noe i Carthy stemplet som gale. I mokratIske p~rtlers program, dem til doms. Det ville være hyggelig, frihet. Det var bare å slutte den forbindelse minnes jeg bare det. a~l dag er d~t for _ _ _ og i den hvite manns interes- rekkene og la Gud og skip- en satirisk aforisme fra et sent.
Dødsd ~O~f~'} Pragl=r::a;,:,~ ~~. J~~~~ «Hvi, vi bue h,dde litt vann de< >eg bort, hun "'" hell", ikke ...I ~ :: m.'::a tr:: : "~ -=--=;-: iallfall, hun har så tørre og spruk- mere. Hvor godt sommerfuglene ne leber. Skal jeg gå og se om det har det. De tumler rundt som ZIONS VISE. til sitt parti for første gang tar feil når de vet å be ikke er en bekk i nærheten?» drukne. Tumler? Drukne? Ja, I oktober 1941 - to må• uttalt seg offentlig siden rette at vestmaktene hadde «Nei, jeg kjører litt rundt med I drukken, det er ordet! Hun løper neder før Pearl Harbour - han ble styrtet. Han uttaler planlagt en aksjon mot Nor kjerra, det går raskere å finne til vognen og henter dokument utgaven sakfører fra Phila seg i brevet for absolutt like ge og at det bare var såvidt vann på det vis. Jeg er straks til- mappen. delphia, Maurice Gomberg berettigelse for peronistene tyskerne kom dem i for bake igjen». «Kanskje - hvis hun ville drikke et verdenskart. På dette og er også enig i de av Peron kjøpet. For den berømmelige Michaela nikker bare. Hun er Ilitt konjakk, alkohol bedøver jo. kart kunne man se den plan i Madrid utarbeidede presi rektor, dr. philos. Midgaard redd for å bli alene med den dø- Vi må gi henne noe å drikke!» lagte deling og fordeling av dentskapsforslag. Frondizi har sagt det og for denne <;nde, hun er redd for at Martin Et bilde stiger frem i et se verden efter annen verdens går inn for samarbeide mel autoritet må vel selv de bri ikke skal finne veien tilbake til kund: glassverandaen på luksus krig, slik den er gjennomført lom sitt parti og peronistene. tiske historiker dr. Derrys engen, men hun sier intet, hun sanatoriet og Nina og konjakk i dag. Kartet viste besettelsen Fagforeningene har også stil bøye seg! Det har da også våger ikke å be ham ta henne med. flasken. Men det var noe annet, av Tyskland og oppdelingen i let seg bak «Nasjonal folke meldt seg en del opponenter For det første kan hun ikke la Nina var sterk som en hest, og Vest-Tyskland og Mellom front», 'som omfatter peronis i FARMAND, bl. a. Albert kvinnen bli igjen alene, og for det det var efter fødslen - men før Tyskland (eller Øst-Tyskland tene, frondizitilhengerne og Wiesener, A. E. Hedem og annet - kanskje han ikke vil fødslen - - som en kaller det her i lan seks andre mindre partier. oberst Erik Qvam. Sistnevnte komme tilbake mere. Hvorfor Før fødslen? Vil denne kvinne det), likeledes okkupasjonen Utenlandske iakttagere er nå skriver blant annet følgende: skulle han det? Hun er jo bare en kunne bringe barnet til verden? av Italia og Japan. Korea var spent på om det vil bli gre «Av misforstått patriotisme, byrde for ham. Hvis man bare visste det. Kanskje inntegnet som tilhørende Ki pet inn overfor denne kon partilojalitet eller lojalitet Bildøren slår igjen, motoren be- er det virkelig bare sterke fødsels na, Formosa som tilhørende stellasjon, som med absolutt mot våre senere allierte, gynner å arbeide. Den syke beve- smerter. Det får være det samme. USA. Kartet viste også eksi sikkerhet har den store ma prøver vi å tilsløre vår egen ger benene hurtigere, stønningen Man kan ihvertfall ikke la henne stensen av Israel, riktignok joritet av folket bak seg, al udyktighet og våre alliertes hører opp, hun åpner øynene og lide slik. Hurtig skruer han patent med tillegg av Jordan. Som lerede før valget eller om andel i krigen i Norge ved å jamrer: «Ikke la meg bli alene, begret sammen. Påny er et bilde der tilhørende Sovjetsamveldet dette vil bli enten annullert fremstille denne som resul vær så snill! Ikke gå!» Stadig -- denne gang er det Richard, som var inntegnet: Romania, eller forfalsket efterpå. tat aVi et uprovosert tysk an høyere og høyere gjentar hun an- beundret begret, og den døde kvin Polen, hele øst - Tysk grep. Stormaktenes historie nen setning. Angsten ligger på ne i det blå stikkteppe. De hadde land, Jugoslavia, Ungarn, NOE TIL SKUESPILLERE.* skrivere må selvsagt (!) også lur i øyenene, det er dødsangsten, hatt et barn, et spebarn i en mar Finnland og Estland. En Vi har tidligere omtalt det ta patriotiske og diplomatiske hun skriker skjærende og velter garinkasse. Det duftet sterkt av amerikansk avis fant det se program det amerikanske hensyn, men på den annen seg frem og tilbake på ryggen til konjakken - synd at man ikke nere i en kommentar besyn TV-selskap Columbia Broad side kan de ikke risikere å det lykkes henne å sette seg opp. kunne drikke seg bevisstløs. «Her derlig at en sakfører i Phila casting System har laget i villede sin ledelse. Den bri «Jeg er jo her, jeg er hos Dem. - vil De ha litt konjakk? Eller delphia kunne vite dette på stand om Norges «frihets tiske historiker dr. Derrys Ikke skrik, det kunne komme no- tror De at den vil skade Dem? forhånd, to måneder før kamp» og som det nå prøver bok «Det britiske felttog i en. Bli liggende, jeg er hos Dem», Det vil iallfall være godt mot USA trådte inn i krigen. å få avsatt verden rundt. Og Norge 1940», kapitel 2, beroliger Michaela, men kvinnen smerter». Bladet «American Mercury» det lykkes vel siden selskapet gir en nøktern frem rister bare på hodet og S~f,.~~c.J)ell sykegriper,}>egjærlig efter henviste spesielt til at ordene har klart å få frem på scenen stilling av utviklingen før da mere. . begeret, men er for svik-til å heve «verdenspo}iti»~g «verdens så prominente personer som 9/4... Den som dertil evner Martin går ut av bilen, askegrå hodet. Martin hjelper henne, han regjering» o. l. forekom på kong Olav som' taler"'oIn å lese "litt mellom linjene og i ansiktet av sinne og tretthet. holder hodet og frakken, og kartet. 9. april og hendelsene under har noe kjennskap til annet «Har De mistet forstanden?» skri- Michaela holder begeret til mun * krigsårene, - Max Manus, stoff, må erkjenne at dr. ker han til den svangre. «Hvorfor nen hennes. Hun drikker med luk- FORAN VALGET I Knut Haugland, Jens Chr. Scharffenberg gir en helt lager De slik sirkus? Jeg ville ba- kede øyne, først en liten slurk, så ARGENTINA. Hauge og Harry Koritzinsky, riktig fremstilling. Men han re hente vann!» Men straks skam- tømmer hun begeret i en eneste som alle skal fortelle om rammer oss i vår selvbeun mer han seg og blir nesten øm. lang slurk. «Det varmer», smiler Spenningen i Argentina mørkets gjerninger i det dring og vår svakhet for å gå Han kneler ned ved henne og tul- hun takknemlig. «Jeg fryser nem stiger eftersom valget 7. juli AFTENPOSTEN kaller «kri utenom vanskelighetene og ler henne omhyggelig inn i teppet. lig, benene er helt kalde». nærmer seg. Ekspresident gens dager». Så mye krigs nøye oss med å stille krav til «Nå, hvorfor plutselig bli så opp- Martin vil legge henne ned Frondizi som fremdeles hol forbrytelser på ett brett kan andre. Vår servile beundring hisset? De skulle glede Dem, De igjen, hun har fremdeles øynene des innesperret har i et brev vel ta pusten fra de aller for Vestmaktene før krigen får snart et lite barn!» lukket, kanskje slumrer hun inn ~.M..M...&!...&!.~" ÆI!.~ ~~\tI!..M. fleste, så amerikanerne har var ingen fordel for dem «Mener De virkelig det?» litt. Men kvinnen mumler: «Sett IIIr"vl\"lIIr"lIIr""W ~ 1IIr"1IIr"~ IIIr"vl\" nok gjort god business her. for de måtte selv være med Men kanskje noen vil synes å betale for vår manglende Det er så meget håp og så me- meg opp! Helt opp, vær så snill, tyskerne å få sakene sine gen håpløshet i øynene at Martin jeg vil se og puste!» det ikke er riktig at landets re alitetssans» . opp fra jagerne som lå nede konge opptrer som filmskue må samle alle sine krefter for å Hun sitter, lenet mot Michaela, ved kaia i Bjerkvik. Batal utholde blikket. hennes tufsete hår er vått av sved. spiller og det til og med i så Forbundets kontor jonens hester og sleder var jo tvilsomt selskap. «Jeg mener det, men De vet «Er det bedre slik?» spør Micha blitt igjen på moen, da ba holdes stengt for vanlig ekspedi det». Det er idiotisk å si noe så ela. Hun føler imidlertid at slett sjon i juli m!1ned. Posten blir dog taljonen marsjerte til Nar~ * smakløst, men hva skal man egent- intet er blitt bedre, døden nærmer OBERST QVAM OM behandlet og kontingent og/eller vik, så det var bare å spenne 9. APRIL. lig si? Hva er riktig? Sannheten seg, den er kanskje ganske nær for og kjøre. stønad kan ogs!1 i denne tid sendes eller løgnen?» alt. I FARMAND har en gam over ~'!1r postgiro 15028. En tysker som hadde del mel lektor Hans Mohr be «Vil smertene vare lenge en- «La meg få litt mere å drikke, tatt i general Dietls ekspe nu?» jeg er redd for smertene. Nå er lært oss om at både Chur disjon, og "om utga en bok chill, Reynaud, Lord Hankey «Ja, jeg er jo bare lege hva den det godt. Det er deilig og varmt, om ferden, er også inne på hvite frakken angår, men - men vet De?» og Derry - for ikke å snakke forholdene på Elvegårdsmo• om overlege Scharffenberg Kierschowsgt. 5, Oslo smertene begynte jo allerede tidlig «Bare drikk!» oppmuntrer Mar en, idet han skriver: Telefon 377696 idag, ikke sant? Det kan altså ikke tin henne overdrevent gemyttlig. . «På Elvegårdsmoen gikk Boks 3214 vare så lenge». «Litt konjakk har aldri skadet alt svært lettvint, idet leir Ekspedisjonstid alle hverda Skyggene på den sykes tinnin- noen». kommandanten var meget i v~~årdsmoen, men satt som ger undtatt lørdage kl. 10- ger blir synlig dypere og større. møtekommende, og stillet krigsfange i Narvik, ca. 1 Y2 15. Redaktør Melsom treffes Til gjengjeld synes de farveløse le SNO både hester og sleder til dis mil unna. - Da dette ble onsdag - torsdag og fredag ber å bli mindre, de uregelmessige *********** posisjon.» opplyst i retten, var saken kl. 11 til 15. tenner presser seg frem. Hun hvis Dette fikk en av mine ikke lenger aktuell, og der Abonnementspriser: ker noe, men man kan ikke forstå Narvik sannhetselskende landsmenn ble såvidt jeg vet ikke reist Kr. 36,- pr. år, kr. 18, hva. Først efter en stunds forløp lese, og han gjorde fluksens noen kritikk mot den ulyk blir stemmen sterkere. «Et pulver! pr. halvår i Skandinavia. Ut Forts. fra side 4 en stor Oslo-avis oppmerk- kelige løytnanten, som var landet: Kr. 40,- pr. år, kr. Et pulver!» trukket over til Narvik, så som på at her hadde man leirkommandant på Elve «Hva for et pulver?» spør Mar- 20,- - pr. halvår. - I nøy- tyskerne hadde fritt spill. fullgodt bevis for at oberst gårdsmoen, og som 9. april tralt omslag innenlands: tin rådløs. De slo seg ned i brakkene, Sundlo hadde samarbeidet om morgenen fikk besøk av «Sannsynligvis mot smerter». Kr. 46,- pr. år, kr. 23, fant depotene, og innredet med tyskerne. Han hadde jo noen hundre tyskere. Han pr. halvår. «Ja! Ja! Ja !», skriker den syke. seg hyggelig med massevis skaffet dem både hester og hadde intet han skulle ha Martin lukker øynene og holder Løssalg kr" 0,85. av ulltepper, gode varme Isleder. Behøvdes der ytter sagt. Tyskerne tok det de Annonsepris kr. 0,40 pr. for ørene med hendene. Han ser kapper og skjerf, votter og ligere bevis? ville ha, og det var nok også dødssyk ut nå. Michaela ven- mm og spalte. ladder, som Var skjenket re- Det var bare den hake ved bondegutter blant dem til å Bruk postgironr. 16450. gimentet av Norges Lotter. saken at oberst Sundlo ikke kunne sele på og kjøre en Avarter i "«Folk og Land» Det var en lettvint sak for var leirkommandant på EI- gamp. Utgiver A/L Folk og Land ------