Senja som fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune 2
RAPPORT Rapportens tittel: Senja som fiskeriregion – Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Januar 2009 Trykk: Grafisk nord, Finnsnes Utgitt av: Senja Næringshage as Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Besøksadresse: Smørhusbakken 1 Tlf.: +47 92 68 12 33 Faks: +47 92 17 49 92 www.senjanh.no Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som .pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Layout: Varg Aamo, Demoneye DA Forsidebilde: Frank S. Andreassen, www.nettofoto.com Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner
Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Verdien på fangst etter landingskommune i Senja-regionen utgjør MNOK 500. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter hadde en omsetning på nærmere 1,7 milliarder kroner i 2007. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører Senja som fiskeriregion over MNOK 210 i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 400 registrerte fiskere i Senja-regionen. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt over 800 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Det er en økende transport med trailer – totalt over. 4000 trailere til/fra utvalgte bedrifter per år i Senja-regionen.
1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport
28.01.2009 Gro Lamark (s.) Martin Lyngstad (s.) daglig leder Senja Næringshage AS prosjektleder Senja Næringshage AS 3
Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringa. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å utrede en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartlegginga skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i området, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringen. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre Senja-regionen som en fiskeri- og havbruksregion, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og fiskerimiljøene sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere fiskeri- og havbruksrelaterte områder etter at kartlegginga er foretatt, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor næringene. Fiskeri- og havbruksnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage har fått oppdraget med å lage en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som fiskeriregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan.
Ordfører Jan Harald Jansen, Berg kommune Ordfører Martin Ness, Lenvik kommune (sign.) (sign.)
Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.) (sign.) 4
Innholdsfortegnelse
Sammendrag...... 5
1 Innledning6 1.1 Bakgrunn kommuner...... 7 1.1.1 Berg kommune...... 8 1.1.2 Lenvik kommune...... 9 1.1.3 Torsken kommune...... 9 1.1.4 Tranøy kommune...... 9 1.2 Metode...... 10
2 Vegnett og havner...... 11 2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT)...... 14 2.2 Fiskerihavner...... 15 2.3 Andre havner...... 15
3 Bedrifter og arbeidsplasser ...... 16 3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte...... 16 3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling...... 18 3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte...... 20 3.1.3 Antall fiskere...... 22 3.1.3 Sysselsetting og pendling i Senja-region...... 23 3.2 Fartøy/båter pr. kommune...... 24 3.3 Tall over antall konsesjoner ...... 26 3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer...... 26 3.3.2 Oppdrettskonsesjoner...... 27 3.4 Lakseslakterier...... 30 3.5 Logistikk...... 30 3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2007....32 3.5.3 Transport...... 35
4 Ringvirkninger av fiskerirelaterte arbeidsplasser mot tilstøtende næringer...... 38
Vedlegg:...... 41 Kart...... 41 Kilder...... 41 Tabeller...... 42 Figurer...... 43 5
Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i Senja-regionen en omsetning på 1,7 milliarder kroner i 2007. Det utgjør kr. 116000,- pr. innbygger i Senja-regionen. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt over 800 personer i tilknytning til fiskeri- og havbruksnæringen i Senja- regionen. I kommunene i Senja-regionen ble det totalt landet 61579 tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,5 milliarder kroner, nesten 1/4 av den totale mengden/verdien av fisk landet i Troms-kommunene i 2007. Fartøy tilhørende kommunene i Senja-regionen landet fisk til en verdi av MNOK 230, ca. 45 % av den totale landingen i Senja-regionen. ITroms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis 266 046 tonn og 2,3 milliarder kroner i 2007. Antall fiskere i Senja-regionen holder seg stabilt rundt 400 personer, ca. 19 % av totalt antall fiskere i Troms. Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2007. I Senja-regionen er det p.t. sysselsatt ca. 50 personer innenfor produksjon av matfisk. ITroms var ca. 305 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 86 i Troms, samt 15 tillatelser for settefisk. Senja-regionen har over ¼ av akvakulturtillatelsene iTroms fylke. 3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 13 anlegg i Troms, er lokalisert i Senja-regionen. Samlet sett har oppdrettselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 14400 tonn matfisk laks og 4.500.000 stk. settefisk laks. Innenfor fiskeforedling var det i 2006 13 bedrifter i Senja-regionen av totalt 49 bedrifter i Troms, og 248 personer sysselsatt av totalt 711 personer i Troms – det vil si ca. 35 % av antall sysselsatte i Troms (tall for 2007 er ennå ikke publisert). Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter innenfor fiskeforedling og oppdrett i Senja-regionen. Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på veg er økende.Totalt er det årlig transport til/fra utvalgte bedrifter med ca. 4000 trailere per år i Senja-regionen. Basert på oppgitte tall i tonn, er det beregnet antall vogntogekvivalenter (VE), akkumulert til de enkelte vegstrekningene.
Tall fra 2007 og 2008 Veg nr.: Vegstrekning Antall VE
Rv 862 Senjahopen - Stønnesbotn 460 Fv 277 Husøy - Huselv 544 Rv 862/Fv 274 Botnhamn - Stønnesbotn 310 Rv 862 Stønnesbotn - X Rv 862 854 Rv 861 X Rv 862 - Silsand 1314 Fv 263 Finnsnes/Gisundbrua-Kårvikhamn 635 Rv 862 Skaland - Straumsbotn/X Rv 86 12 Fv 243 Flakstadvåg - Sifjordbotn 258 Fv 232 Grunnfarnes - Svanelvmo/X Rv 86 258 Rv 860 Stonglandseidet - X Rv86 57 Rv 86 Gryllefjord/Torsken - Silsand 618 Rv 86 Gryllefjord/Torsken - Islandsbotn 945 Rv 86 Gisundbrua 2259 Rv86/Rv 855 Finnsnes-Finnfjordbotn-Buktamo 2894
Sammenlignet med antall VE presentert i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011, gir dette et noe annet bilde for eksempelvis strekningene: • Fv 277 Husøy-Huselv • Fv 263 Finnsnes-Kårvikhamn 6
1 Innledning Senja Næringshage as har utarbeidet denne rapporten som er en sammenfatting av følgende opplysninger fra Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner;
• Antall havner, fiskerirelaterte bedrifter, fartøy/båter pr kommune • Tall over antall konsesjoner og arbeidsplasser • Kart med beskrivelse • Logistikkmaterialer med hensyn på sesongens innvirkninger eller sesongvariasjoner (i tonn og vogntogekvivalenter) • Flyt av råstoff, varer og tjenester • Ringvirkninger med hensyn på arbeidsplasser i tilstøtende næringer
Rapporten gir et lite tilbakeblikk og øyeblikksbilde av nå- situasjonen innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen basert på statistisk tallmateriale fra 2005-2007, og tall hentet inn fra utvalgte bedrifter for 2007/08. Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med samlet innbyggertall på 14613 pr. 01.01.2008, utgjør Senja-regionen og fylkets sterkeste fiskeri- og havbruksregion. For forvaltning av og utvikling av kystnæringer, er godkjente kystsoneplaner en viktig premissgiver – alle kommunene i Senja- regionen har kystsoneplaner som er i planfase, godkjent eller under rullering. Fiske, fangst og havbruk utgjorde 6 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2007, og norske fiskefartøyer leverte 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner dette året. Antall personer i Norge med fiske som hovedyrke utgjorde 10657 personer, og antall fiskefartøy var 7041. Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten var 14,1 % i 2007, som er i samme størrelsesorden som i 2005 og 2006. Havbruksnæringen i Norge solgte 828 000 tonn oppdrettsfisk i 2007 til en førstehåndsverdi på 17,4 milliarder kroner, og sysselsatte 4337 personer. Antall tillatelser (konsesjoner) i drift var 1509. Gjennomsnittlig driftsmargin for oppdrettsnæringen gikk ned fra 30 % i 2006 til 12,6 % i 2007. Havbruksnæringen i Troms solgte 87246 tonn laks og regnbueørret til en førstehåndsverdi på 1,9 milliarder kroner. I tillegg ble det i Troms og Finnmark samlet solgt settefisk av laks og regnbueørret 7
til en verdi på MNOK 139, og andre marine fiskearter til en verdi på rundt MNOK 20. I Troms var ca. 305 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk (laks/regnbueørret) og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. I Finnmark og Troms var rundt 80 personer sysselsatt innenfor produksjon av andre marine arter og skalldyr. Antall tillatelser for matfisk produksjon var 86 i Troms, samt 15 tillatelser for settefisk. I tillegg 30 tillatelser for andre marine fiskearter, og 30 tillatelser for skalldyr Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær 22 000 sysselsatte fra 1995 til rundt 84 000 i 2007, tilsvarende over en femdel eller 1,9 prosent i gjennomsnitt pr år. I Troms er sysselsettingen i disse næringene redusert med rundt 2170 til 4044 sysselsatte i samme periode, en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 3,5 prosent. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Innen fiskeindustrien har det skjedd en betydelig strukturendring. I perioden 1995-2005 er antall fiskeindustribedrifter i Troms redusert fra 53 til 35. I 2005 er det 23 hvitfisk bedrifter, 6 i pelagisk sektor og 6 rekeindustribedrifter. 3 rekeindustribedrifter er i drift i 2008, herav de to eneste rekefabrikkene i landet som er lokalisert i Senja- regionen. Total sysselsetting i Troms er i samme periode redusert fra 1121 til 739. I 2005 var 389 sysselsatt i hvitfisk industrien, 88 i pelagisk industri og 262 i rekeindustrien. Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender, og sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av blant annet økende internasjonal konkurranse. Det er forventet at denne utviklingen vil fortsette også fremover. Innen oppdrett har eksempelvis endringen av russisk importregelverk for laks medført at kun ett slakteri i Troms (Flakstadvåg Laks AS) er godkjent for eksport dit.
1.1 Bakgrunn kommuner Senja er Norges nest største øy med et areal på 1586,3 km². Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, fiskevær, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger bygder og småbruk. Øya har i underkant av 8000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og ca. 60 % av arealet i Lenvik kommune. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Finnsnes i Lenvik kommune er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Troms regionen, Senja inkludert. Finnsnes har i overkant av 4000 innbyggere (2008), men når man regner med tettstedet Silsand, har byen totalt ca. 5500 innbyggere. 8
Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Fiskeindustrien er dominerende på Senja, og spesielt Nergårdkonsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange. Også Brødrene Karlsen på Husøya er en betydelig aktør. I Torsken kommune er det flere oppdrettsselskaper, lakseslakteri, fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk og isoporkassefabrikk som leverer til et stort område. I Gryllefjord er Gryllefjord Fryseri AS stedets hjørnesteinsbedrift med mange arbeidsplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune er Troms Stamfiskstasjon AS etablert, samt Salmar Nord AS. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av Vangsvik, er det tilrettelagt for landbaserte oppdrettsanlegg. Nord- Senja Fiskeindustri AS i Botnhamn er også en betydelig aktør innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Nygård på Finnsnes er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger hovedkontoret til Refa Frøystad Group samt kjøpesenteret Refa Brygge. På fastlandet nord for Finnsnes i Kårvikhamn, er rekefabrikken Stella Polaris as en stor arbeidsgiver. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, og trappefabrikken i Sollia. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. På fastlandet i Lenvik kommune i Finnfjord, ligger smelteverket Finnfjord AS. Alle kommunene tilhører en felles arbeidsmarkedsregion, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser.
1.1.1 Berg kommune Berg kommune (937 innbyggere 01.01.2008), er sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen. Sysselsettingen i fiske og fiskeindustri utgjør 28 % av samlet sysselsetting. Det er 0,26 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt høy. Berg høyest nyetableringsrate av Troms kommunene i 2006-2007 med 8 % for foretak med ansatte og 38 % for foretak uten ansatte. Berg hadde høyest andel sysselsatte i nye foretak i 2005. Kommunen hadde også høyest nyetableringsrate for foretak uten ansatte i 2006-2007, og har hatt vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til 2007. Berg kommune hadde netto utpendling på rundt 13 % i forhold til sysselsatte i kommunen i 2007. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Berg kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 399.000,-. 9
1.1.2 Lenvik kommune Lenvik kommune (11160 innbyggere 01.01.2008), har hatt relativt sterk vekst i sysselsettingen fra 2005, og er en av kommunene i Troms med bredde i sysselsettingen. Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 8 % av andel sysselsatte i kommunen. Lenvik ligger på andreplass i Troms fylke målt etter næringstetthet, med 0,34 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Lenvik kommune har nettoinnpendling, og andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 21 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 3 % i gjennomsnitt i 2006-2007, og 26 % for foretak uten ansatte. Kystsoneplan for Lenvik kommune er under arbeid. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Lenvik kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 47.000,
1.1.3 Torsken kommune Torsken kommune (937 innbyggere 01.01.2008) er også sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen, hvor fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør nær 80 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 40 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Torsken har høyest vekst av Troms kommunene i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til 2007. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %, mens netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen er på rundt 10 %. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Torsken kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 613.000,-. I disse tallene ligger også driftsinntekter fra Gryllefjord Fryseri AS sin avdeling i Senjahopen.
1.1.4 Tranøy kommune Tranøy kommuner (1579 innbyggere 01.01.2008) har også stor bredde i sysselsettingen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 9 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,19 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Tranøy kommune hadde netto utpendling på over 44 % av antall sysselsatte i 2007. Kommunen utpreger seg blant kommunene i Troms med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 23 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 4 % i gjennomsnitt i 2006-2007, og 19 % for foretak uten ansatte. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Tranøy kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr. 116.000,-. 10
Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2006, 2007 og antall innbyggere 01.01.2008 Andel Arbeids- sysselsatte Netto ut- Arbeids- Inn- plasser Nyetablerings- Nyetablerings- fiskeri- og pendling plasser Kommune: byggere privat rate foretak rate foretak havbruks- av antall dekket ved 01.01.08 sektor pr. med ansatte uten ansatte næringen (og sysselsatte innpendling innbygger landbruk) Berg 937 28 % 0,26 13 % 13 % 8 % 38 % Lenvik 11160 8 % 0,34 -2 % 21 % 3 % 26 % Torsken 937 40 % 0,28 10 % 13 % 0 % 20 % Tranøy 1579 9 % 0,19 44 % 23 % 4 % 19 %
1.2 Metode Kilde: Troms fylkeskommune (2008): Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2008. Tall i rapporten er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå og fra Rapport 2008:8 Fiskeridirektoratet sin statistikk. I tillegg er det sendt ut spørreskjema til utvalgte bedrifter i Senja-regionen, hvor det er spurt etter mengde råstoff transportert inn per bil og båt, antall tonn ferdige fiskeprodukter transportert ut per bil og båt, antall tonn materiell transportert inn og ut per bil og båt, antall traileranløp og antall båtanløp. Det er også spurt om antall sysselsatte i utvalgte bedrifter. Tall over antall sysselsatte samsvarer med tall som finnes i offentlig tilgjengelig informasjon for utvalgte bedrifter. Tall fra Senjahopen er også hentet fra grunnlagsmateriale og rapport utarbeidet av Berg næringsforum i slutten av 2008. Det er også benyttet telefonintervju med flere av utvalgte bedrifter. Basert på innhentet informasjon gir rapporten et godt øyeblikksbilde av trafikken langs riks- og fylkesvegene, og antall sysselsatte i fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. 11
2 Vegnett og havner
Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Samlet lengde på europa- og riksvegnettet er 247 km (totalt Troms 1783), og fylkesveg som omfatter 268 km (totalt Troms 1737). Fra første januar 2010 overtar fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for øvrige riksveier med tilhørende fergesamband. Tabell 2 Kystlinje og veglengder Europaveg og Kystlinje Fylkesveg Fylke/kommuner: Riksveg Kilde: SSB totalt km lengde i kilometer Berg 211 73 13 Lenvik 393 104 143 Torsken 273 51 70 Tranøy 192 19 42 Senja-region total 1069 247 268 Troms 6020 1783 1737 Det er fire riksveier på Senja. Hovedveien, riksvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på ”Yttersia”. Fra Silsand går riksvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord-Senja. Sørover fra Islandsbotn går riksvei 860 til Stonglandseidet. Og langs Nordvestsiden av øya går riksvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik. Fv 232 Grunnfarnes-Svanelvmo, Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn, Fv 277 Husøy-Huselv og Fv 263 Kårvikham-Gisundbrua er også viktige samferdselsårer i Senja-regionen i tilknytning til fiskeritransporter inn på riksvegene og Ev 6, og videre transport til markedene. De fire kommunene har et omfattende vegnett med til dels stor andel av tungtransport til alle fiskerihavnene langs kystlinen. Tungtransport på smale og kronglete veger med rasutsatte strekninger, og tunneler som ikke har kapasitet til møte mellom tungtransport og personbiler, medfører store utfordringer for både transport- og fiskerinæringen. En undersøkelse av lastebil, vogntog og semitrailer transporter ble gjennomført av Statens vegvesen i 2003/2004 – ” Næringstransporter i Region nord”. Langtransporten var spesielt tema for undersøkelsen. Undersøkelsen viste at ca. 90 % av kjøretøyene var norske. Ca 50 % av kjøretøyene er vogntog (trekkvogn og tilhenger). Resten er omtrent likt fordelt mellom semitrailere (25 %) og lastebiler uten tilhenger (25 %). For transport ved transportlengder over 300 km dominerer vogntog og semitrailere. For transport over 1500 km utgjør semitrailerne største delen. Gjennomsnitt transportlengde for de som er med i undersøkelsen er 750 km. Det er ”fisk” som transporteres lengst 12
(ca 1200 km). Dette er tydeligvis eksport/internasjonal transport, og trafikk Fylkesvegene er inndelt i følgende med vogntog og semitrailere antas å kjennetegne trafikken på vegene i Senja- klasser: regionen med hensyn på transport av fisk. Kl. I: Høytrafikkveger
Nasjonal Transportplan (NTP) 2006-2015 setter rammebetingelsene for det Denne klassen har veger med nåværende arbeidet med stamvegnettet - rute 8a: E6 Fauske – Nordkjosbotn årsdøgnstrafikk (ÅDT) >1000. med tilknytninger. Ruta har forbindelse med Finnsnes havn fra Ev 6 på Veger der personbiltrafikken har et Buktamo via Rv 855 til Finnfjordbotn, og derfra Rv 86 til Finnsnes. Inn til Ev omfang som påvirker standardkrav 6 foregår all landbasert næringstransport fra produksjonsstedene ute på kysten ut over ren minstestandard. i Senja-regionen, som i det alt vesentlige leverer fiske- og skalldyrprodukter. Fv 263 Gisundbrua – Leiknes, Lenvik Fra Ev 6 fortsetter de fleste av disse transportene til utlandet via Ev 8 over kommune (snitt ÅDT på 1750). Kilpisjärvi (rute 8b) og Ev 10 over Bjørnefjell, eller omlastes til ARE-togene i Narvik. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny nasjonal transportplan for perioden 2010-2019 i 2009, og de konkrete prioriteringene for perioden 2010- Kl. II: Viktige fylkesveger for 2019 vil skje gjennom dette arbeidet. næringstransporter Omfatter fylkesveg med Fylkestinget i Troms har fattet vedtak med innspill til NTP – fylkestingssak tungtransport, eller planlagt 15/08. Blant annet; oppstart av virksomhet ”Troms fylke er et viktig eksportfylke, særlig innenfor fiskeri og havbruk, lokalisert ved en fylkesveg, med der en stor del av næringslivets produkter går til å forsyne de russiske og en årstrafikk tilsvarende 150 europeiske markedene. Dette betinger et godt og sikkert transporttilbud. vogntogekvivalenter (VE) á 20 Skreifisket utenfor Tromskysten synes å ha blitt det nye ”Lofotfiske”. Økende tonn eller mer. Klassifiseringen av sjømatproduksjon betinger sikrere og mer effektive transportkorridorer disse vegene bygger i stor grad både på fylkesveg, riksveg og stamvegnettet. Behovet er særlig stort i på de utredninger som Troms fylkeskommune har foretatt i de forhold til kurvatur, stigning og økt bæreevne. Fergeavhengige steder må senere årene om godsstrømmer få økt fergekapasitet med frekvenser og rutetider som ikke hindrer effektiv og maritim infrastruktur i fylket, transport fra produsent til marked. Troms Fylkesting ber om at det iverksettes supplert med enkeltopplysninger en nordområdesatsing med utgangspunkt i fersk-fisk strategi som utløser om nye utviklingstrekk. et infrastrukturprogram der sjømatregionene i Troms inngår i et helhetlig logistikkprogram som knyttes opp mot veg, bane, luft og sjø for hurtig og Fv 221 Stonglandseidet – Skrolsvik, Tranøy (fergesamband) sikkert å nå de internasjonale markedene. Et slikt infrastrukturprogram, må Fv 225 Lillevassmyr – Vangsvik, ivaretas med konkrete bevilgninger.” Tranøy kommune Fylkestinget påpeker at RV 855/86 Buktamoen – Finnsnes (hovedfartsåren Fv 232 Svanelvplass – Grunnfarnes, inn til Finnsnes og Senja) må klassifiseres til stamveg. Troms fylkesting Tranøy/Torsken kommuner understreker nødvendigheten av tilstrekkelige overføringer til øvrig riksveg Fv 243 Sifjordbotn – Flakstadvåg, før overtakelse. Fra første januar 2010 overtar fylkeskommunene en betydelig Torsken kommune større del av ansvaret for riksveiene med tilhørende fergesamband. Fv 263 Gisundbrua – Kårvikhamn, Lenvik kommune Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året Fv 277 Huselv – Husøy, Lenvik dividert på årets dager, kalles årsdøgntrafikk (ÅDT). Erfaringsmessig er kommune tungtrafikkandelen mellom 10-15 % av ÅDT. ÅDT er grunnlaget for å dimensjonere veger, og prioritere investeringer i riksvegnettet. Kl. III: Øvrige fylkesveger Fylkesvegene er inndelt i følgende klasser: Høytrafikkveger, viktige fylkesveger for næringstransporter og øvrige fylkesveger. Kategorien omfatter alle fylkesveger som ikke er nevnt over Se kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av årsdøgntrafikken på vegene i regionen. 13
Figur 1 Vegnett i Senja-regionen
Husøy Mefjordvær Senjahopen Fv 252 Fjordgård Fv 275 Fv 277 Rv 862 Fv 274 Botnhamn Rv 862 Kårvikhamn Skaland Rv 862 Rv 861 Fv 263 Torsken/Gryllefjord Rv 86 Finnsnes Fv 232 Silsand Grunnfarnes/Kaldfarnes Fv 243 Rv 86 Finnfjordbotn Flakstadvåg Rv 860 Fv 225 Fv 221 Vangsvik Rv 855 Skrolsvik Stonglandseidet Buktamo
I Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011, er det gjort følgende anslag for vogntogekvivalenter (VE) á 20 tonn eller mer for fylkesveger med fiskeritransporter:
Tabell 3 Fylkesveger med fiskeritransporter i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011 Veg nr.: Vegstrekning Anslått Bruksklasse Tillatt Dekke- ÅDT, VE totalvekt type snitt Fv 232 Grunnfarnes – Svanelvmo (Tranøy/Torsken) 350 Bk T8 39-50 t* Asfalt 150 Fv 243 Flakstadvåg – Sifjordbotn (Torsken) 300 Bk 10 50 t Asfalt 50 Fv 277 Husøy – Huselv (Lenvik) 150 Bk 10 50 t Asfalt 100 Fv 263 Kårvikhamn – Gisundbrua (Lenvik) 150 Bk 10 50 t Asfalt 1750 Fv 252 Mefjordaksla – Mefjordvær (Berg) 100 400
*: avhengig av bæreevne
Veger i klasse I som kan tjene samme formål er ikke tatt med under klasse II for å unngå dobbeltregistrering. Fv 221 Stonglandseidet – Skrolsvik (Tranøy) er tatt med under klasse II av hensyn til reiseliv. Fv 225 Lillevassmyr – Vangsvik (Tranøy) er foreslått tatt med under klasse II med fordi vegen fører fram til kommunesenteret Vangsvik. Fv 252 Mefjordaksla – Mefjordvær (Berg) faller ut av klasse II i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011 på grunn av bortfall av fiskeritransport eller fordi årstrafikken ikke overstiger 150 VE (grenseverdien er økt fra 100 VE til 150 VE fra forrige planperiode). 14
2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) Figur 2 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand Finnsnes og Silsand/Laukhella (Rv 855) har ÅDT fra 4000 til 8000 biler. Lokaltrafikk i Finnsnes sentrum gjør at tallet her stiger til mellom 8000 og 16000.
På strekningen Finnsnes-Trollvik (Fv 263) er ÅDT mellom 1000 og 2000 synkende til mellom 500 og 1000 fra Trollvik mot Bjorelvnes. Det er en ÅDT under 500 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn.
Fra Silsand og nordover til Gibostad (Rv 861) ligger ÅDT mellom 1000 til 2000.
Figur 3 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) nord-Senja Fra Laukhella mot Svanelvmoen (Fv 229) er ÅDT mellom 1000 og 2000, og mot Russevåg (Fv 227) under 500.
Trafikkmengden fra Gibostad (Rv 861) til Husøy (Fv 277) og Senjahopen (Rv 862) tilsvarer en ÅDT på under 500.
Samme ÅDT gjelder vegen videre fra Senjahopen (Rv 862) mot Bøvær, Skaland (Fv 251) og Gryllefjord (Rv 86).
Figur 4 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) sør-Senja
Fra Laukhella mot Svanelv-moen og Vangsvik (Rv 860) ligger ÅDT mellom 1000 og 500.
Videre mot vest- og sør-Senja (Fv 232, Fv 243, Fv 221, Fv 223 og Fv 224), er ÅDT under 500. 15
2.2 Fiskerihavner Figur 5 Fiskerihavner
Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 10 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner:
To i Berg kommune: Senjahopen og Steinfjord Fire i Lenvik kommune: Kårvik, Botnhamn, Husøy og Fjordgård Tre i Torsken kommune: Grunnfarnes, Torsken og Gryllefjord En i Tranøy kommune: Rødsand, men her er bare båthavn – ikke mottak
Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 10 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner.
2.3 Andre havner Figur 6 Andre havner
Flere av havnene har status som gjestehavner. Offentlige norske havner, ofte betegnet trafikkhavner, kjennetegnes Kilder: ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt og stiller en http://kart.kystverket.no infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk. Kilde: http://www.kystverket.no/ Ingen havner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har default.aspx?did=9085863&title= status som norske offentlige havner hos kystverket. Lenvik havn Oversikt+over+norske+offentlige KF består av havnedistriktet Lenvik, og omfatter både private og +havner kommunale kaier i Lenvik kommune. 16 3 Bedrifter og arbeidsplasser
3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte
Tabell 4 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 15 Produksjon av næringsmidler og 60 Landtransport og drikkevarer rørtransport 2006K3 2007K3 2008K3 2006K3 2007K3 2008K3 2006K3 2007K3 2008K3 Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Tranøy I alt 17 20 16 0 0 0 14 13 10 Ingen ansatte 13 16 11 0 0 0 8 6 4 1-4 ansatte 2 2 3 0 0 0 4 4 5 5-9 ansatte 1 1 1 0 0 0 1 2 0 10-19 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20-49 ansatte 1 1 1 0 0 0 1 1 1 50-99 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Torsken I alt 59 52 55 3 3 3 5 5 5 Ingen ansatte 51 44 48 0 0 1 4 3 5 1-4 ansatte 3 4 3 0 1 1 1 2 0 5-9 ansatte 3 2 2 2 1 0 0 0 0 10-19 ansatte 2 2 2 0 0 0 0 0 0 20-49 ansatte 0 0 0 1 0 0 0 0 0 50-99 ansatte 0 0 0 0 1 1 0 0 0 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Berg I alt 46 41 42 4 3 3 3 3 3 Ingen ansatte 41 36 38 0 0 0 2 2 2 1-4 ansatte 4 4 3 1 0 0 1 1 1 5-9 ansatte 0 0 0 0 1 1 0 0 0 10-19 ansatte 1 1 1 2 1 1 0 0 0 20-49 ansatte 0 0 0 1 1 1 0 0 0 50-99 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lenvik I alt 134 125 122 11 12 11 46 45 39 Ingen ansatte 126 118 116 1 2 2 18 21 16 1-4 ansatte 8 7 6 2 3 1 19 18 17 5-9 ansatte 0 0 0 2 2 3 3 1 1 10-19 ansatte 0 0 0 3 2 1 4 4 4 20-49 ansatte 0 0 0 2 2 3 1 0 0 50-99 ansatte 0 0 0 1 1 1 0 0 0 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 1 1 1 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Senjareg. I alt 256 238 235 18 18 17 68 66 57 totalt Ingen ansatte 231 214 213 1 2 3 32 32 27 1-4 ansatte 17 17 15 3 4 2 25 25 23 5-9 ansatte 4 3 3 4 4 4 4 3 1 10-19 ansatte 3 3 3 5 3 2 4 4 4 20-49 ansatte 1 1 1 4 3 4 2 1 1 50-99 ansatte 0 0 0 1 2 2 0 0 0 100-249 ansatte 0 0 0 0 0 0 1 1 1 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Troms I alt 1057 988 976 127 125 118 594 595 586 Ingen ansatte 957 892 877 27 24 26 272 268 283 1-4 ansatte 74 69 68 24 26 25 254 262 251 5-9 ansatte 16 16 18 25 27 22 43 38 24 10-19 ansatte 7 6 7 18 16 14 15 16 16 20-49 ansatte 2 4 5 26 24 22 7 6 8 50-99 ansatte 1 0 0 4 5 6 1 3 2 100-249 ansatte 0 1 1 3 3 3 1 1 1 250 ansatte og over 0 0 0 0 0 0 1 1 1 Ingen bedrifter innenfor sjøtransport. Kilde: SSB/Statistikkbanken 17
Tabellen på forrige side viser at det i 2008 (3. kv.) var 235 bedrifter innenfor fiske, fangst og oppdrett, og 17 bedrifter innenfor produksjon av næringsmidler i Senja-regionen. Her kan en i tillegg til fiskere finne igjen de store betydningsfulle arbeidsgiverne i forhold til sysselsetting og omsetning innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i de fire kommunene:
- Tranøy kommune - Norsk Marin Settefisk AS i Vangsvik og Salmar Nord AS på Stonglandseidet. - Torsken kommune – Bewi Polar as i Torsken, Flakstadvåg Laks AS på Kaldfarnes, Kvalitetsfisk AS i Flakstadvåg, Wilsgård Fiskeoppdrett AS i Torsken og Gryllefjord Fryseri AS i Gryllefjord. - Berg kommune – Akvafarm AS på Skaland, Nergård Sild AS i Senjahopen, Aksel Hansen AS i Senjahopen og Nergård Reker AS i Senjahopen. - Lenvik kommune – Nord-Senja Fiskeindustri AS i Botnhamn, Brødrene Karlsen AS i Husøy og Stella Polaris AS i Kårvikhamn. I Lenvik kommune kan en også nevne Refa Frøystad Group på Finnsnes.
Kapittel 3.1.2 viser utvalgte bedrifter med driftsresultat 2007, driftsinntekter 2005-2007 og antall ansatte. Antall ansatte varierer nok noe med sesongene det tas inn ekstra arbeidskraft - hovedsakelig i vintersesongen. 18
3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling
Tabell 5 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2005
Næringsundergruppe Bedrifter Sysselsette Lønns- Brutto- Verdi av Brutto- Fylke/region kostnader produksjons- tilverking investering (Mill) verdi (Mill) (Mill) (Mill) Salting, tørking og røyking av fisk Berg 1 8 : : : : Lenvik 4 67 21 153 55 3 Torsken 2 14 5 69 64 - Tranøy ------Senja-region totalt 7 89 26 222 119 3 Troms 21 296 86 675 471 8 Frysing av fisk Berg 2 41 17 162 26 2 Lenvik 1 59 : : : : Torsken 1 54 : : : : Tranøy ------Senja-region totalt 4 154 17 162 26 2 Troms 18 347 396 962 828 6 Produksjon av fiskehermetikk Berg ------Lenvik ------Torsken ------Tranøy ------Senja-region totalt Troms ------Produksjon av fiskeolje, fiskemjøl og andre fiskevarer Berg ------Lenvik 2 14 6 128 11 - Torsken ------Tranøy ------Senja-region totalt 2 14 6 128 11 Troms 23 198 58 458 76 10
Senja-region totalt 13 257 Troms 62 841
: Tall kan ikke offentliggjøres fordi det er færre en 3 bedrifter i grunnlaget - Null 19
Tabell 6 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2006
Næringsundergruppe Bedrifter Sysselsette Lønns- Brutto- Verdi av Brutto- Fylke/region kostnader produksjons- tilverking investering (Mill) verdi (Mill) (Mill) (Mill) Salting, tørking og røyking av fisk Berg 1 9 : : : : Lenvik 4 73 25 167 85 4 Torsken 2 10 5 61 56 Tranøy ------Senja-region totalt 7 92 30 228 141 4 Troms 16 292 102 757 327 7 Frysing av fisk Berg 2 42 17 194 34 4 Lenvik 1 51 : : : : Torsken 1 48 : : : : Tranøy ------Senja-region totalt 4 141 17 194 34 4 Troms 12 257 93 992 151 37 Produksjon av fiskehermetikk Berg ------Lenvik ------Torsken ------Tranøy ------Senja-region totalt Troms ------Produksjon av fiskeolje, fiskemjøl og andre fiskevarer Berg 1 13 : : : : Lenvik 1 2 : : : : Torsken ------Tranøy ------Senja-region totalt 2 15 Troms 21 162 49 276 153 6
Senja-region totalt 13 248 Troms 49 711
: Tall kan ikke offentliggjøres fordi det er færre en 3 bedrifter i grunnlaget - Null
Kilde: SSB (Tall for 2007 blir først sluppet i mars 2009). 20
3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte
Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune – driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat Driftsinntekter NOK1000 Type Antall NOK1000 / % ansatte 2007 2007 2006 2005 Bewi Polar AS, Torsken * - 12 300 9 500 8 400 Emballasje 7
Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)** - 49 000 - - Matfisk og 5 skalldyr Flakstadvåg laks AS, Kaldfarnes/Husøy 22 998 / 23,68 97 108 70 758 54 975 Matfisk og 8 skalldyr Torsken Havprodukter A/S, Torsken 1 649 / 3,50 47 159 57 010 64 187 Saltfisk, tørrfisk 3 og klippfisk Wilsgård Fiskeoppdrett A/S, Torsken 15 239 / 23,72 64 258 44 046 45 970 Matfisk og 15 skalldyr Gryllefjord Fryseri AS, Gryllefjord 14 539 300 894 217 093 129 695 Frysing av fisk, 62 fiskefileter m.v. Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg 0 / 0 3 950 3 012 3 364 Bearbeiding/ 15 konservering av fisk Sum Torsken - antall ansatte i utvalgte bedrifter 115 * Tall fra Bewi Polar AS v/Rune Kvilvang. ** Tall fra Eidsfjord Sjøfarm AS v/Knut Holmøy.
Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat Driftsinntekter NOK1000 Type Antall NOK1000 / % ansatte 2007 2007 2006 2005 Aksel Hansen AS, Senjahopen 4 062 / 5,86 69 299 50 309 30 596 Saltfisk, tørrfisk 6 og klippfisk Akvafarm AS, Skaland 17 856 / 40,40 44 195 33 921 20 349 Yngel og 16 settefisk Con Tra AS Prod. av 1 organisk/ kjemiske råvarer Nergård Reker AS, Senjahopen -13 832 / -9,92 139 395 182 667 142 806 Frysing/ 37 produksjon Nergård Sild as, Senjahopen 4 922 / 4,28 115 015 71 732 121 739 Frysing/ 8 bearbeiding av fisk Opplæringskontoret for fiskerifag i Troms, 1 200 Kurs, opplæring 2 Senjahopen og rekruttering Maritim Installasjon AS, Senjahopen 444 / 7,47 5 941 5 326 3 210 Bygging og 6 reparasjon av båter Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen 127 / 12,02 1 057 819 666 Regnskap og 2 konsulent- tjenester Sum Berg - antall ansatte i utvalgte bedrifter 78 21
Tabell 9 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat Driftsinntekter NOK1000 Type Antall NOK1000 / % ansatte 2007 2007 2006 2005 Norsk Marin Settefisk AS, Vangsvik -1 438 / -121,25 1 186 40 - Yngel og 8 settefisk Troms Stamfisk stasjon a/s, Stonglandseidet 134 / 1,13 11 894 10 555 22 681 Yngel og 4 settefisk Salmar nord as, Stonglandseidet 18 720 / 11,04 169 600 169 017 125 889 Matfisk og 26 skalldyr Senja Mussel AS, Stonglandseidet 0 / 0 0 0 0 Matfisk og skalldyr Sum Tranøy - antall ansatte i utvalgte bedrifter 38
Tabell 10 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat Driftsinntekter NOK1000 Type Antall NOK1000 / % ansatte 2007 2007 2006 2005 Arvid Nergård Fiskeforretning AS, Gibostad 2 073/15,95 12 998 10 759 8 158 Butikkhandel 2 fisk og skalldyr Nergård AS, Gibostad 401/2,00 20 094 21 617 3 247 7
Refa Frøystad Group AS, Finnsnes *** 85 000 80 000 75 000 Produksjon av 35 tauverk og nett Nord- Senja fiskeindustri as, Botnhamn 7 662/10,44 73 368 76 135 45 692 Saltfisk, tørrfisk 17 og klippfisk Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy 0/0 901 - - Engroshandel fisk og skalldyr Brødrene Karlsen as, Husøy 2 607/1,98 131 673 88 659 69 250 Saltfisk, tørrfisk 54 og klippfisk Lenvik Havn KF Drift havne- og kaianlegg Chitinor AS, Finnsnes - 4 704/-156800 3 55 - Forsknings- og 2 utviklings- arbeid Senja Canning AS (i oppbyggingsfase) Hermetikk- 10 fabrikk Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes 38/4,44 855 812 762 Veterinær- 2 tjenester Stella Polaris as, Kårvikhamn -17 443/-8,86 196 779 234 009 206 273 Frysing.Prod. 53 Fisk,fiskefilet mv. Sum Lenvik - antall ansatte i utvalgte bedrifter 182 *** Tall fra Refa Frøystad Group AS, avd. Finnsnes v/Roy Olsen Kilde: www.purehelp.no Totalt sysselsatte i utvalgte bedrifter i Senja-region: ca. 410 personer. 22
3.1.3 Antall fiskere
Tabell 11 Antall fiskere blad A og B - 2005-2008 Fiskere i alt 2005 2006 2007 2008 Berg 59 58 58 56 Lenvik 230 226 230 238 Torsken 74 71 70 67 Kilder: Tranøy 38 37 35 38 http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/ Senja-regionen totalt 401 392 393 399 content/download/9765/82127/ Troms 2180 2157 2122 file/Manntall_aldersfordeling_ Blad B kommuner_hovedyrke_1990_2007. 2005 2006 2007 2008 xls Berg 42 43 46 40 Lenvik 182 178 182 189 www.fiskeridir.no/fiskeridir/ Torsken 52 52 55 50 content/download/9764/82124/ Tranøy 21 23 25 25 file/Manntall_aldersfordeling_ kommuner_BIYRKE_1999_2007.xls Senja-regionen totalt 297 296 308 304 Troms 1581 1534 1556 http://www.fiskeridir.no/register/ Blad A fiskermanntallet/?m=utl_mant 2005 2006 2007 2008 Berg 17 15 12 16 Lenvik 48 48 48 49 Torsken 22 19 15 17 Tranøy 17 14 10 13 Senja-regionen totalt 104 96 85 95 Troms 599 623 566
Antall fiskere holder seg relativt stabilt i alle kommunene. Tabellen viser for 2008 at det i Tranøy kommune var 25 fiskere på blad B (register over personer som har fiske eller fangst som hovednæring), i Torsken kommune 50, i Berg kommune 40 og i Lenvik kommune 189. For å bli opptatt på blad B kreves at vedkommende i kommende manntallår antas å få minst 20 ukers full beskjeftigelse i fiske eller fangst, og en inntekt av fiske eller fangst tilsvarende folketrygdens grunnbeløp. For enefiskere menes 2/3 av sum brutto fangstverdi. For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende driver fiske yrkesmessig og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning i kommende manntallår minst tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp. 23
3.1.3 Sysselsetting og pendling i Senja-region
Tabell 12 Sysselsatte per 4. kvartal 2007. I alt, alle næringer og alle sektorer
Kilde: SSB Kommune Sysselsatte personer etter bosted Tranøy 732 Torsken 469 Berg 498 Lenvik 5429
Tabell 13 Sysselsatte per 4. kvartal etter arbeidsstedskommune/ bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senjaregionen Bosteds- Arbeids- 2005 Ny 2006 2007 Kilde: SSB kommune kommune Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte personer personer personer Tranøy Tranøy 408 416 394 Torsken 4 4 3 Berg 11 13 6 Lenvik 77 70 83 Torsken Tranøy 1 3 4 Torsken 376 366 372 Berg 5 13 17 Lenvik 11 20 18 Berg Tranøy 2 2 2 Torsken 1 1 3 Berg 359 364 385 Lenvik 12 14 21 Lenvik Tranøy 199 207 226 Torsken 18 24 29 Berg 52 25 38 Lenvik 4127 4240 4375
Av tabellen ser en at en relativt en stor andel av sysselsatte personer i Tranøy kommuner arbeider i Lenvik kommune, samtidig som Tranøy kommune har noe innpendling fra Lenvik kommune. Berg har også noe innpendling fra Lenvik kommune. Torsken har noe innpendling fra både Berg og Lenvik kommuner. Pendlere i utvalgte bedrifter: Salmar Nord AS oppgir at 22 ansatte er dagpendlere, og 6 personer er ukependlere. Bewi AS har 3 ukependlere og 1 sesongpendler. Brødrene Karlsen AS har 13 dagpendlere, 5 ukependlere og 4 sesongpendlere. Stella Polaris har 31 dagpendlere og 2 ukependlere. Wilsgård Fiskeoppdrett har 1 ukependler. Gryllefjord Fryseri AS har 3-4 dagpendlere. Det samme har Nergård Reker AS og Nergård Sild AS. Aksel Hansen AS har 8-10 sesongpendlere. 24
3.2 Fartøy/båter pr. kommune
Tabell 14 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke. 2005, 2006 og 2007 2005 2006 2007 Kilde: http://www.fiskeridir. no/fiskeridir/content/ Berg 53 48 49 download/6869/56931/file/ Lenvik 164 161 156 Kommuner_Fartøy_1990_2007.xls Torsken 62 55 50 Tranøy 21 23 22 Senja-region total 300 287 277 Troms 1301 1239 1202
Trenden er en nedgang i antall fiskefartøy i alle kommunene, bortsett fra Tranøy. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring av strukturkvoteordningen i fiskeflåten fra 2004 og kondemneringsordningen fra sommeren 2003 for å redusere overkapasitet og bedre lønnsomheten. Adgangen til å tildele strukturkvote gjelder fartøy med en hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 27,9 meter. Det er imidlertid ikke mulig å overføre kvoter mellom fartøygrupper 11-14,9 meter, 15-20,9 meter eller 21-27,9 meter, med visse unntak. Strukturkvoteordning innebærer at fartøyeier kan kjøpe fartøy med fiskerettigheter for å samle flere fiskerettigheter (kvoter) på sitt eksisterende fartøy. En slik overføring medfører et styrket driftsgrunnlag for det gjenværende fartøy. Det innbærer at 80 % av kvotegrunnlaget fra avgivende fartøy kan overføres til eksisterende fartøy, mens 20 % trekkes inn og refordeles på alle fartøy i vedkommende fartøygruppe. Fartøyet som fiskerettighetene hentes fra skal tas permanent ut av fiske og destrueres. Kondemneringsordning fungerer slik at det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd til fartøyeier som velger å ta fartøyet permanent ut av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet opphøres. Disse rettighetene fordeles så til gjenværende fartøy i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengder under 15 meter. Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2007. 25
Tabell 15 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner. 2005-2007. Per 08.12.2008
Kilde: Fiskeridirektoratet 2005 Kommune 0-9,99m 10- 15- 21- 28 m og Total 14,99m 20,99m 27,99m over Berg 38 11 3 1 53 Lenvik 104 47 5 6 2 164 Torsken 39 16 5 1 1 62 Tranøy 13 7 1 21 Senja- 194 81 13 9 3 300 region total Troms fylke 885 323 51 24 18 1301
2006 10- 15- 21- 28 m og Kommune 0-9,99m Total 14,99m 20,99m 27,99m over Berg 33 11 3 1 48 Lenvik 100 48 6 6 1 161 Torsken 35 15 4 1 55 Tranøy 13 9 1 23 Senja- 181 83 13 9 1 287 region total Troms fylke 820 329 51 21 18 1239
2007 Kommune 0-9,99m 10- 15- 21- 28 m og Total 14,99m 20,99m 27,99m over Berg 30 12 5 2 49 Lenvik 88 54 8 4 1 155 Torsken 28 17 4 1 50 Tranøy 10 11 1 22 Senja- 156 94 17 8 1 276 region total Troms fylke 772 341 51 20 15 1199
Fra 2005 til 2007 har Berg en reduksjon i antall båter på 4 stk. samlet sett. Nedgangen er for båter opp til 10 meter med total avgang på 8 båter, mens det er en økning på 4 båter mellom 10 og 28 meter. Lenvik har en nedgang på 9 båter totalt, og har en avgang på 16 båter under 10 meter og 3 båter over 21 meter. Lenvik har en økning på 10 båter mellom 10 og 21 meter. Torsken har en avgang på 12 båter, primært båter under 10 meter. Tranøy har en stabil flåte på i overkant av 20 båter, fortrinnsvis under 15 meter. Totalt var det 276 registrerte fartøy i kommunene i Senja-regionen i 2007. De største båtene i Lenvik og Torsken er blitt tatt ut av struktureringer, er solgt ut av regionen eller har havnet under administrasjon hos rederi med andre adresser. 26
3.3 Tall over antall konsesjoner
3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer
Tabell 16 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2008 Kommuner Kvoter totalt (tonn): Berg Lenvik Torsken Tranøy Sum Kilde: http://www.fiskeridir.no/ Hyse 164 2480 703 275 3622 register/fartoyreg/?m= Sei 437 15274 5700 3342 24753 frtykvote&f=1 Torsk 550 4523 1100 412 6585 NVG-sild 0 8275 7430 4049 19754 Kongekrabbe 0 11 0 0 11 Reke 0 0 50 0 50 Makrell 0 33 0 113 146 Sum tonn 54921 Antall båter totalt: 38 142 48 20 248 Antall båter med kvote: 13 59 17 5 94
I 2008 hadde 94 av 248 båter i Senja-regionen konsesjon med total kvote på ca. 55000 tonn fisk. Fiskeri- og kystdepartementet har fastsett forskrift om regulering av fisket i 2009. Den norske totalkvoten øker (i forhold til 2008) i 2009 for torsk, hyse og norsk vår gytende sild. Nergård AS uttaler at de skal ha mye av dette. Totalkvoten for sei går litt ned, men for kystflåten er det også i 2009 fritt fiske på hyse og sei med garanterte kvoter. 27
3.3.2 Oppdrettskonsesjoner
Figur 7 Oppdrettskonsesjoner
Antall akvakulturtillatelser med eget tillatelsesnummer er totalt 27 (av ca. 155 i Troms fylke) i alle kommunene – 4 i Berg kommune, 3 i Lenvik kommune, 9 i Torsken kommune og 11 i Tranøy kommune. Hver tillatelse har i tillegg en eller flere lokaliteter – 5 i Berg kommune, 4 i Lenvik kommune, 15 i Torsken kommune og 12 i Tranøy kommune. Det er et lakseslakteri i Botnhamn, et lakseslakteri i Torsken og et lakseslakteri i Flakstadvåg. MTB (maksimal tillatt biomasse) ble fra 1. januar 2005 det nye avgrensningssystemet for oppdrettskonsesjoner. Dette erstattet det gamle systemet med kubikkmeter volum. MTB skal ivareta behovet for avgrensning av hensyn til miljø og helse. Systemet skal ligge fast over tid. MTB setter en grense for maksimal biomasse i oppdrettsanlegget. Grensen vil slå inn på det tidspunktet på året biomassen er høyest. Biomassen er satt til 75 kg pr. kubikkmeter i Troms. Biomassen vil bli satt høyere for ørret. I praksis betyr dette at et tidligere konsesjonsvolum på 12.000 kubikkmeter omregnes til 900 tonn MTB i Troms. Produksjonstaket i form av tildelt MTB er nær ved å bli nådd i Troms. I 2009 vil Troms bli tildelt 8 nye tillatelser. I tillegg vil det være mulig å søke på 5 økologiske tillatelser uavhengig av fylke eller region. Utvelging av søkere vil skje etter søknadskonkurranse der det i prioriteringen særlig skal legges vekt på følgende: • Mindre aktører i næringen. • Søkere som vil legge til rette for økt bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistriktene i Norge. 28
For de 5 tillatelsene som er øremerket økologisk sertifisert produksjon vil det være et vilkår at oppdrettsvirksomheten blir i samsvar med gjeldende produksjonsregler for økologisk havbruk, dvs. EUs produksjonsregler. Det ligg til grunn at tildeling bare skal skje ved lokalisering i kommuner med kystsoneplan. Fylkeskommunene blir gitt en rolle i tildelingsrunden i 2009. Fylkeskommunene sin nye rolle fra 2010 vil ikke endre rollen til de statlige fagetatene (Mattilsynet, Kystverket og Fylkesmannen) i behandlinga av nye eller større lokaliteter. Konsultasjonen i 2009-runden vil innebære at den aktuelle fylkeskommunen uttalar seg om næringspolitiske vurderinger i lys av fylkesplanen, medregnet hvor i fylket det er ønskelig med mer oppdrettsvirksomhet. Handlingsdelen av fylkesplanen for Troms 2008-2009, regionalt utvikingsprogram(RUP) for Troms 2008- 2009, har en strategi om at det må arbeides for å redusere areal som flaskehals for den videre utviklingen av oppdrettsnæringen. Muligheter for samlokalisering av ulike arter i oppdrett må utredes, siden dette kan øke produksjonspotensialet og bidra til å redusere båndlagte lokaliteter.
Som tabellen på neste side viser har oppdrettselskapene i Senja- regionen samlet sett en produksjonskapasitet på 14400 tonn matfisk laks og 4.500.000 stk. settefisk laks. Norsk Marin Settefisk AS har tillatelse for å produsere 2.500.000 settefisk for torsk, og Troms Stamfiskstasjon AS 780 tonn stamfisk for laks i Tranøy kommune. 29
Tabell 17 Tillatelser i Senja-regionen Berg Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T BG0002 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 30.08.1985 T BG0003 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 11.08.1986 T BG0004 2.500.000 STK Kommersiell Settefisk Laksefisk 22.04.1987 Kommersiell Klekkeri Laksefisk 22.04.1987 T BG0006 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 03.08.1973 Total kapasitet: 2700 TN Lenvik Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T LK0003 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 19.08.1983 T LK0026 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 04.05.1999 T LK0029 45 TN Slakting Slakteri Laksefisk 24.02.2004 Total kapasitet: 1800 TN Torsken Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T TK0001 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 11.08.1986 T TK0004 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 08.09.1982 T TK0005 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 06.09.1984 T TK0006 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 06.09.1984 T TK0007 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 11.08.1986 T TK0014 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 11.08.1986 T TK0015 260 TN Slakting Slakteri Laksefisk 30.06.2004 T TK0016 150 TN Slakting Slakteri Laksefisk 01.07.2004 T TK0017 330 TN Slakting Slakteri Laksefisk 01.07.2004 Total kapasitet: 5400 TN Tranøy Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T TN0001 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 05.11.1981 T TN0002 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 07.09.1984 T TN0003 Kommersiell Klekkeri Laksefisk 25.04.1986 2.000.000 STK Kommersiell Settefisk Laksefisk 25.04.1986 T TN0005 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 10.09.1986 T TN0008 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 05.11.1981 T TN0010 780 TN Kommersiell Stamfisk Laksefisk 09.07.1987 T TN0015 900 TN Kommersiell Matfisk Laksefisk 25.06.2004 T TN0016 2.500.000 STK Kommersiell Settefisk Torsk 18.04.2007 T TN0306 20 DA Kommersiell Skalldyr Blåskjell 25.05.2001 T TN0307 60 DA Kommersiell Skalldyr Blåskjell 23.09.2002 T TN0309 105 DA Kommersiell Skalldyr Blåskjell 19.10.2004 Total kapasitet: 4500 TN Kilde: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 30
3.4 Lakseslakterier Alle slakteri må være godkjent av Fiskeridirektøren og er pålagt egenkontroll, Hazard Analyses and Critical Control Points (HACCP). HACCP er et forebyggende sikkerhetssystem for matvarer. Sertifikatet beviser at bedriftens sikkerhetssystem for matvarer har vært målt mot en høy standard og oppfyller denne. Egenkontrollsystemet skal godkjennes og jevnlig revideres av tilsynsmyndighetene. Slakting av laks er underlagt en rekke lover og forskrifter, og anleggene og produksjonen blir jevnlig kontrollert av myndighetene. Det er et lakseslakteri i Botnhamn (Nord-Senja Fiskeindustri A/S), et lakseslakteri i Torsken (Wilsgård Fiskeoppdrett A/S) og et lakseslakteri i Flakstadvåg/Kaldfarnes. Flakstadvåg Laks AS er eneste slakteri i Troms godkjent for eksport til Russland. Eidsfjord Sjøfarm AS sender fisken til Nordlaks på Børøya for slakting. Sysselsettingstall og omsetning ligger inkludert i tallene for selskapene i kap. 3.1.2. Eksporten av laks og ørret har aldri vært høyere enn i 2008, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Eksportutvalget for fisk (EFF). Totaleksporten av laks passerte 18 milliarder kroner, mens ørreteksporten nådde 1,9 milliarder. Samlet eksport av laksefisk fra Norge endte 19,9 milliarder kroner i 2008. Dette var en økning på 1,2 milliarder kroner fra året før og er ny års rekord for laksefisk. Frankrike er i dag det viktigste laksemarked, foran Polen og Danmark. De viktigste ørretmarkedene er Russland og Japan.
3.5 Logistikk For å redusere overkapasitet, hindre kappfiske, sette fokus på kvalitet foran kvantum og stimulere til større spredning av fangstene, har det blitt innført faste garanterte kvoter for hvert fartøy i de fleste av de regulerte fiskerier. Dette innebærer at den enkelte fartøyeier i større grad kan basere seg på å drive fiske utenfor de tradisjonelle sesongene, uten å risikere at fisket stoppes før man har tatt sin kvote. Det forventes at faste garanterte kvoter vil føre til bedre spredning av landingene når næringsutøverne får høstet mer erfaring med reguleringsformen. Situasjonen er imidlertid slik at fiskerne må fiske når fisken er på fiskefeltene. Silde/lodde og torskefisket foregår til dels på samme tid av året. Sesongen for hvitfisk/torsk strekker seg fra november/desember til april/mai, mens sildefisken starter i august/september til februar. Seifisket strekker seg fra ettersommeren til oktober. Torsk er viktigste råstoff økonomisk, mens silda har også stort volum. Berg kommune har klart størst landing av fisk. 31
Tabell 18 Fangstmengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Rundvekt i tonn Kommune Fartøyland Pelagisk Torsk og Flatfisk og Dypvanns- Skalldyr og Annet og Totalt fisk torskeartet fisk bunnfisk fisk bløtdyr uspesifisert fisk Berg Norske fiskere 25 617 17 591 1 258 1 1 284 0 45 751 Lenvik Norske fiskere 6 120 582 0 30 14 6 746 Torsken Norske fiskere 2 195 6 515 366 1 4 9 081 Tranøy Norske fiskere 1 1 Totalt 27 811 30 226 2 206 3 1 314 20 61 579 Tabell 19 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Verdi i tusen kroner Kommune Fartøyland Pelagisk Torsk og Flatfisk og Dypvanns- Skalldyr og Annet og Totalt fisk torskeartet fisk bunnfisk fisk bløtdyr uspesifisert fisk Berg Norske fiskere 64 893 226 255 13 744 6 15 501 60 320 460 Lenvik Norske fiskere 80 298 6 267 1 238 102 86 908 Torsken Norske fiskere 5 618 79 220 5 811 8 3 90 660 Tranøy Norske fiskere 0 0 Totalt 70 512 385 774 25 822 16 15 740 165 498 028
Som en kan se av tabellene Norske fiskefartøyer leverte totalt 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til så landes det ikke fisk i Tranøy en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner i 2007. 11 % av dette ble landet i kommune. Berg kommune har Troms, herav ca. 3 % i Senja-regionen. Av total fangstmengde landet i Troms- høyest ilandføringsdel med nær 3/4 kommunene i 2007, så ble ca. 23 % landet i Senja-regionen, tilsvarende ca. av total mengde i Senja-regionen 22 % av verdien av landet fisk i 2007 i Troms-kommunene. I tillegg kommer til en verdi på over MNOK 320 i andre hånds omsetning av fisk – i hovedsak frossen fisk og reker - som brukes 2007 fulgt av Torsken kommune og i produksjon. Eksempel Nergård med 12000 tonn (Gryllefjord Fryseri AS) i Lenvik kommune. tillegg til fisken som ble landet fersk. I Berg kommune ble det landet 46000 tonn fisk i 2007 – det tilsvarer ca. 2 % av den totale fangsten i Norge i 2007. Totalt utgjør fangsten i Senja-regionen etter landingskommune 61579 tonn fisk til en totalverdi på nesten MNOK 500 for 2007. Gjennomsnittlig driftsinntekt alle fartøy over 8 meter i Troms utgjorde ca. MNOK 3,8 i 2007, med et Kilder: driftsresultat på MNOK 0,45. Det gir en driftsmargin på 11,8 %. Hvis man ssb/statistikkbanken legger til grunn en driftsmargin på 10 % (gjennomsnitt for fiskeflåten i Norge http://www.fiskeridir.no var 14,1 % i 2007), så utgjør dette et samlet driftsresultat for fartøyene på ca. MNOK 50 i 2007 basert på landinger av fisk i de fire kommunene. En del fartøy har leveringsplikt for hele eller deler av sitt kvotegrunnlag, som følge av konsesjonsvilkår og de generelle reglene i forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. En evaluering av leveringsplikten for torsketrålere viser at Troms er den regionen hvor størst andel av landet råstoff selges til kjøpere utenfor fylket (Fiskeriforskning (2006). En viktig intensjon med leveringsplikten er å sørge for at landanleggene får kontinuerlig tilgang på råstoff i store perioder av året hvor fisken ikke er tilgjengelig for kystflåten. Leveringsplikten skal søke å sikre jevn tilgang av ferdigvarer til markedet og stabil sysselsetting, gjennom jevne leveranser av råstoff til industrien - uavhengig av værforhold og fiskens sesongvandringer. Fartøy med leveringsplikt klarer bare i begrenset grad å dempe de svingningene som genereres av kystflåtens sesongmessige fiskerier (Fiskeriforskning 2006). 32
3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2007 Tabell 20 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune, landingskommune og fangstarter 2005-2007. Mengde i tonn. Verdi i tusen kroner
Fangst, etter fartøyet sin hjemkommune Fangst, etter landingskommune 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Tranøy Fisk i alt 1902 11085 1890 11789 1456 13091 : : : : 1 0 Pelagisk fisk : : : : : : 0 0 0 0 0 0 Torsk og 554 5246 898 7152 827 9774 0 0 0 0 0 0 torskeartar Flatfisk og 86 1122 78 1386 75 1843 0 0 0 0 0 0 botnfisk Djupvassfisk 0 0 : : : : 0 0 0 0 0 0 Annan fisk, : : : : : : : : : : 1 0 uspesifisert Skaldyr og 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 blautdyr Torsken Fisk i alt 5972 49688 3128 27805 2702 25916 10623 83410 8747 82602 9081 90660 Pelagisk fisk : : : : 829 1742 3339 13072 1842 6871 2195 5618 Torsk og 4498 41076 2010 21678 1665 21423 6764 63247 6388 67064 6515 79220 torskeartar Flatfisk og 404 4964 224 3417 209 2748 516 7090 512 8644 366 5811 botnfisk Djupvassfisk 0 1 : : : : : : 1 4 1 8 Annan fisk, : : 0 11 : : : : 5 19 4 3 uspesifisert Skaldyr og 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 blautdyr Berg Fisk i alt 2100 21646 2654 31732 2361 29428 45028 309276 35412 275284 45751 320459 Pelagisk fisk 0 0 0 0 0 0 23145 92653 16392 52484 25617 64893 Torsk og 1895 18972 2480 29109 2189 27134 13509 141402 13385 166597 17591 226255 torskeartar Flatfisk og 204 2671 173 2589 171 2275 855 10404 1023 15367 1258 13744 botnfisk Djupvassfisk 1 3 2 10 1 5 0 3 3 13 1 6 Annan fisk, 0 0 0 23 0 15 8 0 7 127 0 60 uspesifisert Skaldyr og 0 0 0 0 0 0 7511 64814 4601 40696 1284 15501 blautdyr Lenvik Fisk i alt 27082 207555 23294 187312 20169 161795 6382 59985 7044 73607 6746 86906 Pelagisk fisk 8110 30105 7174 21301 7997 18582 1072 4199 0 0 0 Torsk og 14628 136664 14813 147914 11356 133291 4722 49157 6385 66529 6120 80298 torskeartar Flatfisk og 947 11702 1093 15098 756 8171 560 6503 600 6638 582 6267 botnfisk Djupvassfisk 0 1 2 8 0 2 0 1 1 3 0 1 Annan fisk, 7 0 8 100 0 128 : : 12 51 14 102 uspesifisert Skaldyr og 3390 29081 204 2890 60 1620 : : 47 386 30 238 blautdyr Senja-regionen totalt Totalt 2007 26688 230230 Totalt 2007 61579 498 025 Troms Fisk i alt 266 045 2 301 719 Pelagisk fisk 99526 253 733 Torsk og torskeartar 129339 1 587 155 Flatfisk og botnfisk 9751 114 313 Djupvassfisk 35 128 Annan fisk, uspesifisert 67 709 Skaldyr og blautdyr 27326 345682 33
Forbruket av hjelpestoffer som salt, paller, emballasje og lignende øker i takt med produksjonen. Transport av søppel, papiravfall og brukte/ødelagte paller ut, skjer med lastebil/trailer. Det samme gjelder en del varer ut – spesielt fersk fisk og reker til Sverige og Finland fra Senjahopen som fraktes med bil Tegnforklaring tabell 20: til markedene. Uttransport av ferdige produkter fra Senjahopen skjer i stadig : Tall kan ikke offentliggjøres større grad med bil. Når det tas høyde for transporten av hjelpestoffer og fordi det er færre en 3 bedrifter i søppel kommer antall lastebiler til og fra industrien i Senjahopen opp i godt grunnlaget over 1000 enheter pr. år. Samlet inn- og uttransport fra Senjahopen var på
- Null minimum 1100 lastebiler/trailere i 2007. Statistikk fra Nergård viser at det i 2007 ble sendt ut ca. 31.000 tonn ferdige fiskeprodukter med lastebåt og Kilde: SSB ca. 6.000 tonn med bil. Nergård AS alene håndterte 6-700 biler i 2007, og i gjennomsnitt over tre lastebåter for uka med ut- og inntransport av varer (171 lastebåtanløp i 2007), samt 44 anløp av norske trålere. Mottatt råstoff i 2007 var på ca.52.000 tonn i Senjahopen, i hovedsak til Nergård. Gryllefjord Fryseri AS (avd. Senjahopen) fikk levert 1500 tonn råstoff fra 30-40 båter. Nergård AS har tatt i bruk et nytt frysehotell for å kunne håndtere større menger sild, slik at total kapasitet nå er 10-12 millioner kilo fisk. Aksel Hansen AS mottok ca.2000 tonn råstoff i 2007, og leverte ca 1350 tonn fiskeprodukter, herav ca. 80 % transportert på veg. I tillegg fikk Aksel Hansen AS ca. 1700 tonn materiell inn i 2007. Brødrene Karlsen AS på Husøy hadde i 2008 342 biler som fraktet inn 1707 tonn fiskeråstoff og 3180 tonn fiskeprodukter ut til markedet. Annen vesentlig transport med bil er inntransport av 6000 tonn materiell. Fiskebåter leverte 4022 tonn råstoff til Brødrene Karlsen AS, mens lastebåter fraktet ut 2033 tonn fiskeprodukter, og 8000 tonn materiell inn. Totalt fikk Brødrene Karlsen inn 5700 tonn fiskeråstoff, mens det ble levert ca. 5200 tonn fiskeprodukter. Wilsgård Fiskeoppdrett AS fikk inn 7000 tonn råstoff - 3500 tonn med bil og 3500 tonn med båt. De leverte 4500 tonn fiskeprodukter med trailer i 2008, og 500 tonn med båt. I tillegg ble 220 tonn materiell fraktet på bil. Flakstadvåg Laks AS/Kvalitetsfisk AS sender ut fisk med en trailer i uka – 5000 tonn, og 2 biler i uka frakter inn materiell (150 tonn isopor). Ca. 9000 tonn fôr fraktes inn med båt. Totalt ca. 400 trailere pr. år for Flakstadvåg Laks AS/Kvalitetsfisk AS. Eidsfjord Sjøfarm AS, avd. Kaldfarnes frakter inn 2000 tonn råstoff, og sender ut 2300 fiskeprodukter med båt. I 2008 dekket 75 trailere Salmar Nord AS sitt behov for materiellfrakt til/fra Stonglandseidet. Salmar Nord AS frakter over 18000 fiskeråstoff inn med båt, og 13600 tonn fiskeprodukter ut. I Botnhamn leverer Nord-Senja Fiskerindustri AS i gjennomsnitt 3200 tonn fiskeprodukter inkludert laks fraktet med over 300 trailere. I tillegg dekkes behovet for materiell av over 200 trailere. 700 fiskebåter leverer omkring 1500 tonn råstoff. Stella Polaris AS fikk inn 6000 tonn råstoff på bil, og 9000 tonn råstoff med båt. 5500 tonn fiskeprodukter ble levert med bil, og 2000 tonn fiskeprodukter ble levert med båt. I tillegg ble det transportert 1200 tonn materiell inn og ut med bil, og 1800 tonn materiell inn med båt. Antall trailere som dekker inn- og uttransport er oppgitt til nærmere 1000. 34
3.5.2 Fangst av laks og sjøørret
Tabell 21 Fangst av laks og sjøørret Sjøfiske (kg) Kommune 2005 2006 2007 2008 Kilde: SSB/statistikkbanken Fangst Fangst Fangst Fangst Laks 673 1787 1251 316 Tranøy Sjøørret 21 9 0 0 Laks 4056 4504 4225 1746 Torsken Sjøørret 21 16 14 0 Laks 152 0 : 0 Berg Sjøørret 0 0 : 0 Laks 12114 11770 13780 5954 Lenvik Sjøørret 224 237 234 31
I 2008 ble fisketiden for fisket etter laks i sjøen vesentlig strammet inn over hele landet. Fangsten i Lenvik har i enkelte år vært 1/3 av fangsten i fylket.
Tabell 22 Fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv Elvefiske (kg)
2005 2006 2006 Fangst Gj.snitt Fangst Gj.snitt Fangst Gj.snitt vekt vekt vekt Laks 10 1,4 4 2 2 1,5 Vardnesvassdraget Sjøaure/sjørøye 76 0,5 101 0,5 72 0,5 Laks 136 1,9 71 2,2 61 1,7 Åndervassdraget Sjøaure/sjørøye 38 0,7 15 1 18 0,4 Laks 0 0 3 3 0 0 Å-Vassdraget (i Tranøy) Sjøaure/sjørøye 30 0,5 123 0,5 64 0,4 Laks 71 1,9 95 2 10 1,7 Bunkanvassdraget Sjøaure/sjørøye 166 0,4 162 0,4 90 0,5 Laks 27 1,8 5 1,7 19 1,4 Ballesvikvassdraget Sjøaure/sjørøye 114 0,8 44 0,8 100 0,7 Laks 80 1,3 101 1,5 53 1,4 Finnsætervassdraget Sjøaure/sjørøye 57 0,7 67 0,8 61 0,9 Laks 485 2 406 2,1 383 2,6 Lysbotnvassdraget Sjøaure/sjørøye 617 0,7 454 0,8 367 0,7 Laks 227 2,2 106 1,9 87 1,5 Grasmyrvassdraget Sjøaure/sjørøye 220 0,7 169 0,8 162 0,8 Laks 1076 3 733 2,9 668 3,5 Laukhelle (Lakselvvassdraget) Sjøaure/sjørøye 2569 0,8 1766 0,9 1840 0,9
Inntil de aller siste år har Laukhelle-Lakselva vært det tredje beste Kilde: SSB/statistikkbanken laksevassdraget i fylket, men fangstene har avtatt sterkt i seinere år. 35
3.5.3 Transport
Transport inn/ut fra utvalgte bedrifter i antall trailere og antall tonn inn og ut. Basert på oppgitte tall i tonn, er det beregnet antall vogntogekvivalenter (VE), akkumulert til de enkelte vegstrekningene. Det er brukt 20 tonn per trailer i beregningen av antall VE.
Tabell 23 Transport basert på tall fra utvalgte bedrifter. Tall fra 2007/2008 Veg Vegstrekning Trailere/semitrailere Antall Antall Antall Antall Basert på tall fra bedrift nr.: Fiske- Fiske- Materiell Materiell trailere VE inn VE ut VE tilknyttet vegnettet: råstoff produkter inn - ut - tonn inn - tonn ut - tonn tonn Rv 862 Senjahopen - 7100 2100 931 105 355 460 Aksel Hansen AS***, Stønnesbotn Nergård Reker AS, Nergård Sild AS Fv 277 Husøy - Huselv 1707 3180 6000 342 385 159 544 Brødrene Karlsen AS Rv 862/ Botnhamn - 3200 3000 515 150 160 310 Nord Senja Fiskeindustri AS Fv 274 Stønnesbotn Rv 862 Stønnesbotn - X 857 535 319 854 Akkumulert Brødrene Rv 862 Karlsen AS og Nord Senja Fiskeindustri AS Rv 861 X Rv 862 - 1788 640 674 1314 Akkumulert Nergård AS, Silsand Aksel Hansen AS, N-Senja Fiskeindustri AS, Brødrene Karlsen AS Fv 263 Finnsnes/ 6000 5500 500 700 960 325 310 635 Stella Polaris AS Gisundbrua- Kårvikhamn Rv 862 Skaland - 240 20 12 0 12 Akvafarm AS** Straumsbotn/X Rv 86 Fv 243 Flakstadvåg - 5000 150 400 8 250 258 Flakstadvåg Laks AS/ Sifjordbotn Kvalitetsfisk AS**** Fv 232 Grunnfarnes - 40 8 250 258 Eidsfjord Sjøfarm AS + Svanelvmo/X transport Fv 243 Rv 86 Rv 860 Stonglandseidet 1000 140 75 50 7 57 Troms Stamfiskstasjon AS, - X Rv86 Salmar Nord AS Rv 86 Gryllefjord/ 3500 7500 850 510 1200 218 401 618 Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken - Silsand Gryllefjord Fryseri AS*****, Bewi Polar AS*, Akvafarm AS**, Eidsfjord Sjøfarm AS Rv 86 Gryllefjord/ 1335 288 658 945 Akkumulert inn/ut - Rv 86 Torsken - Islandsbotn Rv 86 Gisundbrua 3123 928 1332 2259 Akkumulert Rv 86, Rv 860 og Rv 861 Rv86/ Finnsnes- 4083 1253 1642 2894 Akkumulert Rv 86, Rv 860, Rv 855 Finnfjordbotn- Rv 861og Fv 263 Buktamo * Bewi Polar AS omorganiserer, og dette vil redusere trailertrafikken til rund 100 trailere pr. år i slutten av 2009 ** Samtale med Børge Gundersen, Akvafarm AS *** Samtale med Johan Arild Hansen, Aksel Hansen AS **** Samtale med Roy Alapnes, Flakstadvåg Laks AS ***** Samtale med Oskar Høgstad, Gryllefjord Fryseri AS 36
Figur 8 Kart - antall vogntogekvivalenter (VE) på vegnettet i Senja-regionen For bedrifter tilknyttet havbruk er trafikkmønsteret i forhold til transport med trailer jevnt over året, med en topp fram mot jul.
I tilknytning til transportbehovet for fiskeindustribedriftene, så er hovedtrykket i fiskesesongen – september til mars.
Gryllefjord Fryseri AS i Gryllefjord har en avdeling i Senjahopen, og det er en blanding av tall mellom disse to enhetene.
Sammenlignet med antall VE oppgitt i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011, gir dette et noe annet bilde for eksempelvis strekningene: • Fv 277 Husøy-Huselv • Fv 263 Finnsnes-Kårvikhamn Når det er beregnet antall VE er det tatt høyde for at trailerne er fulle, noe som sjelden er tilfelle. I tillegg er ikke alle tall for uttransport av materiell med, eksempel søppel, m.v.. Ordinære rute med varer, emballasje inn til bedriftene er også store kvantum som ikke er fullstendige. Til Husøy er eksempelvis ikke transport til Brødrene Karlsen Handel med - her er varebiler ordinært flere ganger pr. uke, bensin/diesel/gassolje leveres på bil osv.. Nord Senja Fiskeindustri AS har også råstoff leveranser med bil fra fiskere som kjører selv – oppgitt antall billeveranser er 100 i 2008. Både Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Stella Polaris AS og Salmar Nord AS oppgir at de planlegger økning/vekst i produksjonen, noe som vil øke transporten per trailer inn/ut til disse bedriftene. Bewi AS omorganiserer slik at trailertransporten vil reduseres fra 350 trailere til 100 trailere per år fra 2010. På neste side følger tabell som viser oppgitt transport med båt inn/ ut fra de ulike havnene (fritidsbåter utgjør en mindre andel). 37
Tabell 24 Sjøtransport - utvalgte bedrifter. Tall fra 2007/2008 Havn Fiskebåter/trålere/snurpere/lastebåter/ Antall Basert på tall fra bedrift: fritidsbåter båter Fiskeråstoff Fiskeprodukter Materiell Materiell pr. år inn - tonn ut - tonn inn - tonn ut - tonn Steinfjord Ingen forespurt Senjahopen 52000 32350 1700 215 Nergård Reker AS, Nergård Sild AS, Aksel Hansen AS, Gryllefjord Fryseri AS Fjordgård Ingen forespurt. Senja Canning AS etableres Husøy 4022 2033 8000 102 Brødrene Karlsen AS Botnhamn 1500 700 Nord-Senja Fiskeindustri AS Kårvikhamn 9000 2000 1800 54 Stella Polaris AS Gryllefjord 15500 35 Gryllefjord Fryseri AS* Torsken 3500 500 83 Wilsgård Fiskeoppdrett AS Grunnfarnes/ 2000 2300 9000 70 Eidsfjord Sjøfarm AS, avd. Kaldfarnes, Kaldfarnes Flakstadvåg Laks AS/Kvalitetsfisk AS 6 lokaliteter 18136 13676 357 Salmar Nord AS, Troms Stamfiskstasjon AS Rødsand Ingen forespurt
* Herav 12000 tonn kjøpt fra båt via nøytralt fryselager Planlagt vekst hos Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Salmar Nord AS vil medføre økt behov for transport per båt de nærmeste årene. Fylkesplan for Troms 2008-2009 med handlingsdel Regionalt utviklingsprogram for Troms 2008-2009, har en strategi om å definere et hovedvegnett for fiskeri- og havbruksnæringens behov for uttransport av ferskfisk, der det gis høy prioritet til regularitet og fremkommelighet. I Senja-regionen er det store utfordringer i forhold til vegnettet med stor og økende transport av fisk og materiell i sesongen høst til vår, den delen av året hvor værforhold kan gjøre kjøreforholdene ekstra vanskelig. Fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen er en viktig bærebjelke for sysselsetting og bosetting både i Senja-regionen og i Troms fylke, og har et stort behov for en bedre infrastruktur i forhold til transport. 38
4 Ringvirkninger av fiskerirelaterte arbeidsplasser mot tilstøtende næringer Totalt utgjør fangsten i Senja-regionen etter fartøy sin hjemkommune 26688 tonn fisk til en totalverdi påMNOK 230 for 2007. Gjennomsnittlig driftsinntekt alle fartøy over 8 meter i Troms utgjorde ca. MNOK 3,8 i 2007, med et driftsresultat på MNOK 0,45. Det gir en driftsmargin på 11,8 %. Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 10 % (gjennomsnitt for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007), så utgjør dette et samlet driftsresultat for fartøyene i Senja-regionen på ca. MNOK 23 i 2007. Fartøy med tilhørighet i Lenvik kommune landet 20 tonn til en verdi av MNOK 162. Tabell 25 Mengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Mengde i tonn Kommune Fartøyland Pelagisk Torsk og Flatfisk og Dypvanns- Skalldyr og Annet og Totalt fisk torskeartet fisk bunnfisk fisk bløtdyr uspesifisert fisk Berg Norske fiskere 0 2189 171 1 0 15 2361 Lenvik Norske fiskere 7997 11356 756 0 60 0 20169 Torsken Norske fiskere 829 1665 209 : 0 : 2702 Tranøy Norske fiskere : 827 75 : 0 : 1456 Totalt 8 826 16 037 1 211 1 60 15 26 688
Tabell 26 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Verdi i tusen kroner Kommune Fartøyland Pelagisk Torsk og Flatfisk og Dypvanns- Skalldyr og Annet og Totalt fisk torskeartet fisk bunnfisk fisk bløtdyr uspesifisert fisk Berg Norske fiskere 0 27134 2275 5 0 15 29428 Lenvik Norske fiskere 18582 133291 8171 2 1620 128 161795 Torsken Norske fiskere 1742 21423 2748 : 0 : 25916 Tranøy Norske fiskere : 9774 1843 : 0 : 13091 Totalt 20 324 191 622 15 037 7 1 620 143 230 230
Verdien på fangst etter landingskommune i Senja-regionen Kilde: SSB utgjør MNOK 500. Kostnadene er den eneste faktoren fiskebedriftene kan påvirke. Kvoter, kronekurs, strømpriser og tilgang til likviditet er mer usikkert. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter omsetter for nærmere 1,7 milliarder kroner i 2007. Det utgjør kr. 116000,- pr. innbygger i Senja-regionen (totalt 14613 innbyggere pr. 01.01.2008). Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til registrerte fiskere i Senja-regionen.Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt over 800 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Flere eksperter mener at hver fisker gir grunnlag for minst fire-fem arbeidsplasser på land (Nordisk Ministerråd 2001). I Senja-regionen er det registrert rundt 400 fiskere i manntallet. 39
Det skulle tilsi at disse generer mellom 1600 og 2000 arbeidsplasser på land innenfor mottak, foredling, transport og salg av fisk og fiskeprodukter. Et fiskefartøy er et komplisert redskap med utstyr som blir produsert og vedlikehold, og er resultat av flere årsverk. I tillegg leveres det varer og tjenester til de ulike ledd i fiskerinæringen; emballasje, utstyr, reparasjoner, strømleveranser, utstyr, reklame- og markedsføringstjenester, havforsking/FoU-virksomhet, fiskeriadministrasjon, bank, forsikring, regnskapstjenester, varehandel generelt etc.. Bedriftene og arbeidsplassene på land generer også flere arbeidsplasser. Et eksempel er Refa Frøystad Group as (RFG), avdeling Finnsnes, som i 99 % av tilfellene benytter lokale aktører for all typer service og reparasjoner som de er avhengig av for deres drift. I tillegg tilfører de mange rederier som handler lokalt i regionen. RFG nevner eksempelvis også at nærmeste matbutikk sier de har økt omsetning med det dobbelte på grunn av RFG, som tiltrekker mange fiskefartøy. Også Expert sier de merker økning på grunn av disse fiskefartøyene som ankommer RFG. I et annet eksempel kan en basert på Nord-Senja Fiskeindustri AS sitt regnskap for 2006, se hvordan pengestrømmen går (Karlstad og Øverås 2008) av en omsetning på MNOK 76: Tabell 27 Pengestrøm - Nord Senja Fiskeindustri AS 2006 Hvem får pengene? 2006 Akkumulert 2006 Fiskere 20 millioner 20 Millioner Ansatte 7 Millioner 27 millioner Laksefôr 18 Millioner 45 millioner Smolt 6 Millioner 51 millioner Offentlige avgifter 1 Millioner 52 millioner Lokalt næringsliv 3 Millioner 55 millioner Sum 55 Millioner 55 Millioner De resterende 21 millionene inngår i poster som avskrivninger, endring i varer under tilvirkning, avsetning til annen egenkapital, utbytte og lignende. Prosentvis tilsvarer dette eksempelvis at fiskerne får ca. 26 %, ansatte får ca. 9 % og øvrig lokalt næringsliv ca. 4 % av omsetningen. Hvis vi generelt forutsetter at det tilfaller lokalt næringsliv i den enkelte kommune eller regionen samlet sett 3 % av et utvalg bedrifters driftsinntekter, får vi regnestykkene basert på regnskapstall for 2007 skissert i tabellen under. Samlet sett kan en anta at utvalgte bedrifter tilfører Senja som fiskeriregion over MNOK 210 i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv eksklusivt kjøp av fisk fra fiskere, og at 400 fiskere kan generere opp til 1600 arbeidsplasser på land – herav må en også forutsette at fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen genererer arbeidsplasser utenfor Senja-regionen. Oppdrettsbedriftene kjøper eksempelvis store mengder fôr utenfor Senja-regionen. 40
Tabell 28 Driftsinntekter og lønn ansatte 2007, utvalgte bedrifter. Ringvirkninger for lokalt næringsliv
Selskap Driftsinntekter % Lønn ansatte % Lokalt næringsliv 3 % 2007 NOK 1000 NOK 1000 NOK 1000 Torsken kommune Bewi Polar AS, avd. Torsken * 12 300 100 1 845 15% 369 Eidsfjord Sjøfarm AS, avd. Kaldfarnes ** 49 000 100 1 750 4% 1470 Flakstadvåg laks AS 97 108 100 5 509 6% 2913 Torsken Havprodukter A/S 47 159 100 3 136 7% 1415 Wilsgård Fiskeoppdrett AS 64 258 100 6 901 11% 1928 Gryllefjord Fryseri AS 300 894 100 26 236 9% 9027 Kvalitetsfisk AS 3 950 100 3 817 97% 119 Sum Torsken kommune 574 669 49 194 17240 Berg kommune Aksel Hansen AS 69 299 100 2 691 4% 2079 Akvafarm AS 44 195 100 6 478 15% 1326 Nergård Reker AS 139 395 100 16 179 12% 4182 Nergård Sild AS 115 015 100 7 582 7% 3450 Maritim Innstallasjon AS 5 941 100 1 699 29% 178 Senja Samdriftskontor AS 1 057 100 585 55% 32 Sum Berg kommune 374 902 35 214 11247 Tranøy kommune Norsk Marin Settefisk AS 1 186 100 905 76% 36 Troms Stamfiskstasjon AS 11 894 100 2 379 20% 357 Salmar Nord AS 169 600 100 14 897 9% 5088 Sum Tranøy kommune 182 680 18181 10% 5480 Lenvik kommune Arvid Nergård Fiskeforretning AS 12 998 100 958 7% 390 Nergård AS 20 094 100 3 226 16% 603 Refa Frøystad Group AS *** 85 000 100 12 400 15% 2550 Nord-Senja Fiskeindustri AS 73 368 100 6 964 9% 2201 Brødrene Karlsen AS 131 673 100 18 620 14% 3950 Stella Polaris AS 196 779 100 17 179 9% 5903 Sum Lenvik kommune 519 912 59347 15597 Sum totalt Senja-region 1 652 163 161 936 49565 * Tall fra Bewi Polar AS - lønnskostnader estimert basert på Gryllefjord Fryseri AS har en avdeling i Senjahopen. tall for Bewi Polar AS totalt i forhold til totalt omsetning ** Samtale med Knut Holmøy *** Tall fra Refa Frøystad Group as, avd. Finnsnes
Øvrige tall hentet fra purehelp.no 41
Vedlegg:
Kart Figur 9 Oversiktskart
Kilder Aksel Hansen AS, telefonsamtale med Johan Arild Hansen Akvafarm AS – telefonsamtale med Børge Gundersen Bewi Polar AS – e-post fra Rune Kvilvang Berg Næringsforum (2008): Forprosjekt havneplan Senjahopen Fiskerihavn. Rapport. Eidsfjord Sjøfarm AS – e-post og samtale med Knut Holmøy Fiskeridirektoratet - http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ Fiskeridirektoratet (2006): Kommuneoversikt, kystsoneplan for 2006 Fiskeridirektoratet (2008): Lønnsomhetsundersøkelser; matfiskproduksjon, laks og regnbueørret 2007 Fiskeridirektorat (2008): Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 2007 Fiskeriforskning (2006): Evaluering av leveringsplikten. Rapport 1 2006 Fiskeri- og kystdepartementet (2005): St.meld. nr. 19 (2004-2005). Marin næringsutvikling Fiskeri- og kystdepartementet (2008): St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2008-2009). Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (nye løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure i 2009) http://www.fiskeridir.no/ http://www.kystverket.no/ http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside http://www.mattilsynet.no/ (liste over norske virksomheter 42
godkjent for eksport av oppdrettet laks og ørret til Den russiske føderasjon pr. 25.12.2008) Karlstad, Terje A. og Espen D. Øverås (2008): Verdsetting av Nord-Senja Fiskeindustri AS. Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon. Institutt for økonomi Norges fiskerihøgskole. Universitetet i Tromsø, mai 2008 Landsdelutvalget 2008: Kystfiskeflåten i Nord-Norge og Nord- Trøndelag – dokumentasjon av strukturelle endringer Nordisk Ministerråd 2001: Fiskeriene i Norden Opplæringskontoret for fiskerifag i Troms, Senjahopen v/ Hugo Reiertsen Refa Frøystad Group AS, avdeling Finnsnes – e-post fra Roy Olsen Statens vegvesen (2004): Sammendrag. Næringstransporter i Region nord. Undersøkelse av lastebil, vogntog og semitrailer transporter i oktober 2003 og mars 2004 Statens vegvesen/Nasjonal vegdatabank (NVDB) – viskart.no Statistisk Sentral Byrå (SSB)/statistikkbanken Stella Polaris AS – e-post fra Einar Trulsen Troms Folkeblad. ”Tar i bruk nytt frysehotell”. Artikkel mandag 8. desember 2008. Troms fylkeskommune (2003): Troms fylkesvegplan 2004-2007. Handlingsprogram. Troms fylkeskommune (2007): Fylkesplanmelding 2007 Troms fylkeskommune (2007): Fylkesvegplan for Troms 2008- 2011. Handlingsprogram. Troms fylkeskommune (2008): Tromskommunene – indikatorer for omstillingsutfordringer 2008. Rapport 2008:8 Troms fylkeskommune (2008): Melding om vedtak i fylkestingssak 15/08 – Forslag til nasjonal transportplan 17. januar 2008 – Høringssvar Troms fylkeskommune (2008): Fylkesplan for Troms 2008-2009/ Regionalt utviklingsprogram (RUP) 2008-2009. Wilsgård Fiskeoppdrett AS – e-post fra Fredd Wilsgård Tabeller Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2006, 2007 og antall innbyggere 01.01.2008 Tabell 2 Kystlinje og veglengder Tabell 3 Fylkesveger med fiskeritransporter i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram 2008-2011 Tabell 4 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte Tabell 5 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2005 Tabell 6 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke. 2006 Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune – driftsinntekter og antall ansatte Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte Tabell 9 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og 43
antall ansatte Tabell 10 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte Tabell 11 Antall fiskere blad A og B - 2005-2008 Tabell 12 Sysselsatte per 4. kvartal 2007. I alt, alle næringer og alle sektorer Tabell 13 Sysselsatte per 4. kvartal, etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senja-regionen Tabell 14 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke. 2005, 2006 og 2007 Tabell 15 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner. 2005-2007. Per 08.12.2008 Tabell 16 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2008 Tabell 17 Tillatelser i Senja-regionen Tabell 18 Fangstmengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Rundvekt i tonn Tabell 19 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Verdi i tusen kroner Tabell 20 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune, landingskommune og fangstarter 2005-2007 Tabell 21 Fangst av laks og sjøørret Tabell 22 Fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv Tabell 23 Transport basert på tall fra utvalgte bedrifter. Tall fra 2007/2008 Tabell 24 Sjøtransport - utvalgte bedrifter. Tall fra 2007/2008 Tabell 25 Mengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Mengde i tonn Tabell 26 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy. 2007. Verdi i tusen kroner Tabell 27 Pengestrøm - Nord Senja Fiskeindustri AS 2006 Tabell 28 Driftsinntekter og lønn ansatte 2007, utvalgte bedrifter. Ringvirkninger for lokalt næringsliv Figurer Figur 1 Vegnett i Senja-regionen Figur 2 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand Figur 3 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) nord-Senja Figur 4 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) sør-Senja Figur 5 Fiskerihavner Figur 6 Andre havner Figur 7 Oppdrettskonsesjoner Figur 8 Kart - antall vogntogekvivalenter (VE) på vegnettet i Senja- regionen Figur 9 Oversiktskart Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune
www.senjanh.no