DOCSLIB.ORG

Senja Som Fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken Og Tranøy Kommuner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Senja Som Fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken Og Tranøy Kommuner Senja som fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune 2 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som fiskeriregion – Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Januar 2009 Trykk: Grafisk nord, Finnsnes Utgitt av: Senja Næringshage as Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Besøksadresse: Smørhusbakken 1 Tlf.: +47 92 68 12 33 Faks: +47 92 17 49 92 www.senjanh.no Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som .pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Layout: Varg Aamo, Demoneye DA Forsidebilde: Frank S. Andreassen, www.nettofoto.com Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Verdien på fangst etter landingskommune i Senja-regionen utgjør MNOK 500. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter hadde en omsetning på nærmere 1,7 milliarder kroner i 2007. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører Senja som fiskeriregion over MNOK 210 i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 400 registrerte fiskere i Senja-regionen. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt over 800 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Det er en økende transport med trailer – totalt over. 4000 trailere til/fra utvalgte bedrifter per år i Senja-regionen. 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport 28.01.2009 Gro Lamark (s.) Martin Lyngstad (s.) daglig leder Senja Næringshage AS prosjektleder Senja Næringshage AS 3 Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringa. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å utrede en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartlegginga skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i området, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringen. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre Senja-regionen som en fiskeri- og havbruksregion, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og fiskerimiljøene sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere fiskeri- og havbruksrelaterte områder etter at kartlegginga er foretatt, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor næringene. Fiskeri- og havbruksnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage har fått oppdraget med å lage en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som fiskeriregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan. Ordfører Jan Harald Jansen, Berg kommune Ordfører Martin Ness, Lenvik kommune (sign.) (sign.) Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.) (sign.) 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................5 1 Innledning6 1.1 Bakgrunn kommuner .................................................................................................7 1.1.1 Berg kommune ....................................................................................................8 1.1.2 Lenvik kommune ................................................................................................9 1.1.3 Torsken kommune ...............................................................................................9 1.1.4 Tranøy kommune ................................................................................................9 1.2 Metode .....................................................................................................................10 2 Vegnett og havner............................................................................................................11 2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT)......................................................14 2.2 Fiskerihavner ........................................................................................................15 2.3 Andre havner ........................................................................................................15 3 Bedrifter og arbeidsplasser ............................................................................................16 3.1 Fiskerirelaterte bedrifter – antall ansatte ..................................................................16 3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling ...................................................................18 3.1.2 Utvalgte bedrifter – driftsinntekter og antall ansatte ........................................20 3.1.3 Antall fiskere .....................................................................................................22 3.1.3 Sysselsetting og pendling i Senja-region ..........................................................23 3.2 Fartøy/båter pr. kommune ........................................................................................24 3.3 Tall over antall konsesjoner ....................................................................................26 3.3.1 Konsesjoner og deltakende fartøyer ......................................................................26 3.3.2 Oppdrettskonsesjoner ............................................................................................27 3.4 Lakseslakterier .........................................................................................................30 3.5 Logistikk ..................................................................................................................30 3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune 2005-2007 ...32 3.5.3 Transport ...........................................................................................................35 4 Ringvirkninger av fiskerirelaterte arbeidsplasser mot tilstøtende næringer ...................38 Vedlegg: .............................................................................................................................41 Kart ................................................................................................................................41 Kilder .................................................................................................................................41 Tabeller ..............................................................................................................................42 Figurer ................................................................................................................................43 5 Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i Senja-regionen en omsetning på 1,7 milliarder kroner i 2007. Det utgjør kr. 116000,- pr. innbygger i Senja-regionen. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt over 800 personer i tilknytning til fiskeri- og havbruksnæringen i Senja- regionen. I kommunene i Senja-regionen ble det totalt landet 61579 tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,5 milliarder kroner, nesten 1/4 av den totale mengden/verdien av fisk landet i Troms-kommunene i 2007. Fartøy tilhørende kommunene i Senja-regionen landet fisk til en verdi av MNOK 230, ca. 45 % av den totale landingen i Senja-regionen. ITroms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis 266 046 tonn og 2,3 milliarder kroner i 2007. Antall fiskere i Senja-regionen holder seg stabilt rundt 400 personer, ca. 19 % av totalt antall fiskere i Troms. Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2007. I Senja-regionen er det p.t. sysselsatt ca. 50 personer innenfor produksjon av matfisk. ITroms var ca. 305 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 86 i Troms, samt 15 tillatelser for settefisk. Senja-regionen har over ¼ av akvakulturtillatelsene iTroms fylke. 3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 13 anlegg i Troms, er lokalisert i Senja-regionen. Samlet sett har oppdrettselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på 14400 tonn matfisk laks og 4.500.000 stk. settefisk laks. Innenfor fiskeforedling var det i 2006 13 bedrifter i Senja-regionen av totalt 49 bedrifter i Troms, og 248 personer sysselsatt av totalt 711 personer i Troms – det vil si ca. 35 % av antall sysselsatte i Troms (tall for 2007 er ennå ikke publisert). Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter innenfor fiskeforedling og oppdrett i Senja-regionen. Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på
Load more

Recommended publications
  • 1 Sámi Natural Resource Exploitation in a Markebygd and Its Significance
    Sámi natural resource exploitation in a markebygd and its significance today.i Dikka Storm Tromsø Museum, University of Tromsø 1. Introduction In my investigation (Storm 1990) of the markebygd of Rásmirvuovdi/Gressmyrskogen on the island of Sážžá/Senja in the province of Romssa/Troms, I have reconstructed the settlement process from 1700 to 1900 AD. The focus was on the practice of Sámi resource exploitation – which resources and resource areas were used, and how the land was exploited – and what kind of Sámi settlements were connected to the different land-use patterns. By way of an introduction, I will discuss the concept of a Sámi coastal settlement, for which I have chosen to use the Norwegian word markebygd as a technical termii, and its position in relation to Sámi resource exploitation. I will point out the method by which these different economic adaptations can be studied over a period of two hundred years. This investigation forms a base from which one can work both synchronically and diachronically. At the moment, I am continuing the investigation, concentrating upon the resource exploitation patterns over the last century. As a conclusion, I will present some perspectives on the significance of documenting Sámi land use in a specific area. The markebygds in the provinces of Nordlándda/Nordland and Romssa/Troms have been discussed earlier in the scientific literature by Vorren (1958, 1976). He saw the settling process as indicating a change in the economy from a nomadic society via fishing and hunting to a settlement based on farming and fishery. He also focused on the economic differences between the Norwegian people along the coast and the markebygd population, and later on the sociological differences between Norwegian society and the Sámi settlements.
    [Show full text]
  • Snow Season Variability in a Boreal-Arctic Transition Area Monitored by MODIS Data
    Home Search Collections Journals About Contact us My IOPscience Snow season variability in a boreal-Arctic transition area monitored by MODIS data This content has been downloaded from IOPscience. Please scroll down to see the full text. 2016 Environ. Res. Lett. 11 125005 (http://iopscience.iop.org/1748-9326/11/12/125005) View the table of contents for this issue, or go to the journal homepage for more Download details: IP Address: 158.38.175.146 This content was downloaded on 30/11/2016 at 07:38 Please note that terms and conditions apply. You may also be interested in: Impacts of snow season on ground-ice accumulation, soil frost and primary productivity in a grassland of sub-Arctic Norway Jarle W Bjerke, Hans Tømmervik, Matthias Zielke et al. Record-low primary productivity and high plant damage in the Nordic Arctic Region in 2012 caused by multiple weather events and pest outbreaks Jarle W Bjerke, Stein Rune Karlsen, Kjell Arild Høgda et al. Satellite observed changes in the Northern Hemisphere snow cover phenology and the associated radiative forcing and feedback between 1982 and 2013 Xiaona Chen, Shunlin Liang and Yunfeng Cao Modeling the influence of snow cover on low Arctic net ecosystem exchange K A Luus, R E J Kelly, J C Lin et al. Changes in growing season duration and productivity of northern vegetation inferred from long-term remote sensing data Taejin Park, Sangram Ganguly, Hans Tømmervik et al. Consequences of changes in vegetation and snow cover for climate feedbacks in Alaska and northwest Canada E S Euskirchen, A P Bennett, A L Breen et al.
    [Show full text]
  • SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341
    plan- og utviklingsenheten Områdereguleringsplan SENTRUMSPLAN Finnsnes PLAN ID: 1931 0 341 PLANBESKRIVELSE Sist rev. 30.5.2014 Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013 Utlegging til offentlig ettersyn (2.høring): 25.01. – 5.03.2014 Egengodkjenning i KST sak 59/14: 26.06.2014 KST sak 158/15: 17.12.2015 Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 121 Sentrumsplan Finnsnes; egengodkjent 26.6.14, 17.12.15 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 4 BAKGRUNN FORMÅL MED PLANEN 5 KONKRETE MÅLSETNINGER FRA PLANPROGRAM 5 KOMMUNAL PLAN – EIERFORHOLD / POL. FORANKRING 6 TIDLIGERE VEDTAK I SAKEN 6 PROSJEKTORGANISASJON 7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 8 PLANPROSESS / MEDVIRKNING 9 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 10 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 10 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 11 KOMMUNEDELPLAN FINNSNES 11 GJELDENDE REGULERINGSPLANER INNENFOR SPF 11 TILGRENSENDE PLANER 12 ANDRE KOMMUNALE TEMAPLANER 13 FYLKESKOMMUNALE PLANER 13 STATLIGE FØRINGER, PLANRETNINGSL. / BESTEMMELSER 13 ANNET ARBEIDSMATERIAL / GRUNNLAG 14 UTBYGGINGSAVTALER 14 PLANPROGRAM – FØRINGER 14 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE, EKSISTERENDE FORHOLD 16 PLANENS STØRRELSE 16 DAGENS AREALBRUK OG TILSTØTENDE AREALBRUK 16 HISTORISK HOVEDTREKK VED FINNSNES 17 STEDETS KARAKTER OG LANDSKAPSELEMENTER 18 ESTETISK OG KULTURELL VERDI 19 NATURVERDI OG BIOLOGISK MANGFOLD 20 NATURMANGFOLDLOVEN 22 FRILUFTSLIV, REKREASJON OG FOLKEHELSE 23 BARN OG UNGES INTERESSER 25 OFFENTLIG OG SOSIAL INFRASTRUKTUR OG TJENESTE 26 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG BOTILBUD 28 KULTURMILJØ / BEVARINGSVERDIGE
    [Show full text]
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram
    Sammen for vannet Tiltaksprogram for vannområdene Senja Bardu - Målselv Harstad - Salangen Foto: Therese S. Løkken Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 4 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 5 2.1. Vannområdene våre ..................................................................................................................... 6 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ..................................................................................................... 11 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomstene i vannområdene ....................................... 11 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet .............................................................................................. 14 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ...................................................................... 20 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................. 20 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 27 4.3 Beskyttelse av drikkevann ........................................................................................................... 31 4.4 Forurensning...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • DYLAN I Dividalen / Dieváidvuovdi
    DYLAN i Dividalen / Dieváidvuovdi Rapport från DYLAN WP 1 Tromsø 2012 Per Sjögren, Andreas Kirchhefer, Dikka Storm, Ingrid Sommerseth, Karl Frafjord, Arve Elvebakk 2 Forord Forskningsprojektet DYLAN (Hvordan skal vi forvalte DYnamiske LANdskaper?) är ett tvärvetenskapligt projekt med ena foten i naturvetenskapen med paleoekologi, dendroekologi, botanik, zoologi samt bevarandeekologi och andra i kulturvetenskapen med arkeologi och kulturhistoria. Tanken är att ge en helhetlig bild av hur fjellandskapet och de övre dalgångarna i Norge använts och förändrat sig genom historiens lopp, allt sedan sista istiden. Denna kunskapen kan sedan bilda fundamentet i en mer utvecklad strategi för att bättre tillvarata, skydda och utveckla, de naturliga och kulturella värdierna som finns i det fjällnära landskapet. Projektet startade i 2009 och fyra landskapsvernområden valdes ut som studieområde: Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark i Sogn of Fjordane, Grimsdalen landskapsvernområde i Oppland, Budalen landskapsverområde i Sør-Trøndelag samt Dividalen landskapsvernområde i Troms. Ansvaret för de fyra studieområdena fördelades mellan de fyra universitetsmuseerna i Bergen (Erdalen og Sunndalen), Oslo (Grimsdalen), Trondheim (Budalen) och Tromsø (Dividalen). Huvudfinansieringen av projektet kom från NFR, program Norsk miljøforskning mot 2015, ytterligare ekonomiskt stöd har dessutom mottagits från Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning och Sametinget. Föreliggande rapport är en sammaställning av både
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Rapport Om Senja Som Sjømatregion Mai 2013
    Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner 16. mai 2013 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som sjømatregion – Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Mai 2013 Utgitt av: Senja Næringshage AS Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som .pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i 2012. Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i 2011. Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer med over 10000 VTE gjennom Finnsnes. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig større hvis alle næringer i regionen belyses. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3.
    [Show full text]
  • Øksemateriale Fra Troms Og Finnmark, Ca 1050-1900 Evt: En Handverksbasert Gjenstandsanalyse
    Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse ARK-3900 Ingar Figenschau Mastergradsoppgave i arkeologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for arkeologi og sosialantropologi Universitetet i Tromsø Vår 2012 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg øksematerialet fra Troms og Finnmark. Det er gjort lite arkeologisk arbeid på dette materialet, og vi vet lite om økser og biler fra middelalderen og nyere tid. Et av de grunnleggende målene med denne oppgaven er å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. For å kunne belyse materialet på en slik måte har jeg valgt å anvende håndverksterminologi. Dette vil etter min mening bidra til å gi øksene og bilene en bredere fortolkningsramme, og fjerne seg fra de statiske typologiske inndelingene. Håndverksterminologien jeg har aktivert i denne oppgaven stammer fra 18-1900 tallet, og det er således naturlig å anvende en slik terminologi på et materiale som stammer fra nyere tid og middelalder. Dette begrunnes i at det er enklere å anvende en terminologi på et materiale som er samtidig, og det gir en mulighet for å tilbakeføre dette til middelalderen. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. I denne sammenhengen argumenterer jeg for en vinkling som inkluderer materialet som en aktiv aktør i selve formgivningsprosessen. Da forholdet mellom håndverker, råstoff og verktøy er viktig i min teoretiske vinkling, vil også håndverkerens rolle som kunnskapsutøver og formidler være viktig, og det vil bli sett nærmere på hvordan samspillet mellom håndverker, råstoff og verktøy fremtrer innenfor disse rammene.
    [Show full text]
  • VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport Fra Vegetasjonskartlegging I Tranøy Kommune
    Oppdragsrapport fra Skog og landskap 12/2008 VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tranøy kommune Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Yngve Rekdal Oppdragsrapport fra Skog og landskap 12/2008 VEGETASJON OG BEITE PÅ STONGLANDET OG I OMRÅDET SKATVIKFJELLET - SOLLIA Rapport fra vegetasjonskartlegging i Tranøy kommune Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Yngve Rekdal ISBN 978-82-311-0054-6 Omslagsfoto: Sauer på grasrikt skogsbeite nordaust ved Storvatnet. Fotograf: Per K. Bjørklund, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway Forord På oppdrag fra Tranøy kommune har Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) vegetasjonskartlagt to delområder i Tranøy kommune på Senja. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre beitevurderinger. I kartleggingsområdet Skatvikfjellet – Sollia gjelder det beiteresurser for sau og storfé, på Stonglandet i tillegg ei vurdering av vinterbeite for rein. Denne rapporten gir en omtale av natur, vegetasjon og beiteforhold sammen med et overslag over beitekapasitet for storfé og sau. Vegetasjonskartlegginga er utført etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i M 1: 20 000 - 50 000. Feltarbeid ble utført i juni og juli 2007 av Per K. Bjørklund og Finn- Arne Haugen. Ut fra dette er det utarbeidet vegetasjonskart og avleda beitekart for sau og storfé. For Stonglandet er det framstilt kart med tema vinterbeite for rein. Kartkonstruksjon er utført av Finn-Arne Haugen og Odd M. Braaten, kartpresentasjon av Finn-Arne Haugen. Yngve Rekdal har deltatt i beregninger av beitekapasitet for husdyr og skriving av kapittel 6. Foto er tatt av Per K.
    [Show full text]
  • 2019-04-23 Konsesjonssøknad Finnfjordbotn Silsand
    Troms Kraft Nett AS 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand Konsesjonssøknad 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 2019-04-23 132 kV kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn 132 kV kraftledning Finnfjordbotn - Silsand 132 kV Kraftledning Bardufoss - Finnfjordbotn | Konsesjonssøknad Revisjon: 04 D04 23/04/2019 For godkjennelse TKN H. Storås Y. Johansen H. Storås B03 For gjennomgang TKN H. Storås B01 For gjennomgang TKN H. Storås Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult ASNorconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvikavika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sand \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\518\11\5181183\4
    [Show full text]
  • Fotografier Fra Lenvik
    Det var en qang... fotografier fra Lenvik bind IV "Glemmer folket sin fortid og øder sin arv, vil det gå det ille." Kong Olav V 18.06. 1961 Det var en gang … fotografier fra Lenvik bind IV Redaksjon og tekster: KÅRE RAUØ Repro: ERNST LIND Gode hjelpere: DAG ARILD LARSEN PEDER PETTERSEN JON PETTERSEN AID RENLAND UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1992 Sats, repro trykk: as GrafiskNord Innbinding Gjøvik Bokbinderi Skrift: Optima Papir: Macoprint Satin 130 gr © Lenvik Bygdemuseum 1992 ISBN 82-90669-12-7 Forord Det som mellom disse permer i bilder og ord skal fortelles, Lenvik", blar opp og finner en av oss på ei side? Trolig blir fant sted en gang i tidsrommet tidlig 1800-tall fram mot vår dét tilfelle. Det vi med sikkerhet vet er at mange av de som egen tid. Det er små glimt fra menneskers liv i Lenvik slik de var lesere av de forgående 3 bind, nå ikke lengre er blant de gjennom et mangfold av kilder har latt seg rekonstruere. Det levende. Det vi og vet er at det er kommet nye lesere til. 3 år er om begivenheter, gamle hus og båter - det er om aktøre- er gått siden forrige bind kom, vi som lever er blitt like mye nes samtid, vår fortid. eldre. Livsløpet rekrutterer aktører. Livsløpet skaper nye lesere. Kanskje skal du og jeg en gang være aktører, og vår etterslekt Til deg som er leser, gled deg med aktørene. Vi er alle snart de som fra hylle henter ned bind 25 i serien "Fotografier fra fortid. Bjorelvnes i juni 1992 Kåre Rauø Det stod i "Lenvikens avis"; Lenvikens Avis var en håndskrevet avis med utgivelsessted på Gibostad.
    [Show full text]
  • Fotografier Fra Lenvik
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II ”Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.” Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind II Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN PEDER PETTERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1987 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SRIFT: OPTIMA PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1987 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-03-8 (KPL.) Forord Til glede for mange og forargelse for få (?), er vi herigjen kort tid, kom ikke! Vi solgte halvparten til jul, og selger med et nytt bind i vår serie «Det var en gang . sakte videre på restopplaget. Måtte vårt ønske om at den Også med dette bind av «Fotografier fra Lenvik» vil vi boka du nå holder i hendene dine skal selge som «varmt søke en dialog med vårt publikum. winerbrød på Fiskerheimen i Kabelvåg», slå til! Det vil i så fall gi oss økonomisk mulighet til å bygge videre ut Reaksjonene på første bind kom i form av større inte- museumstiltakene i Lenvik. resse for det vi driver med i museet og med en slags erkjennelse på at «de der karan på museet» er nå ikke Tekstene til bildene er denne gang skrevet av Peder så verst allikevel. Det synes som om folk flest har ment Pettersen, Ingebrigt Pedersen og undertegnede. Jan at dette tiltaket var prisverdig. Andre har ristet på hodet Steinar Jensen har gjennom nitidig leting i kirkebøker, over våre sleivspark, og vært litt såre i de tilfeller vi har folketellinger m.m., skaffet oss opplysninger til bilde- «bommet» på opplysninger til noen bilder.
    [Show full text]