Dokument Nr. 12 (2007–2008)

RIKTIGDokument nr. 12-07-08.qxd 31.03.09 12:04 Side 1

Dokument nr. 12 (2007–2008)

Grunnlovsforslag

Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. storting samt Norges grunnlov

Beriktiget

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2008 Dokument nr. 12 (2007–2008) Grunnlovsforslag

Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. storting samt Norges grunnlov

INNHOLD Side 1. Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Roald Hansen...... 5 2. Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland ...... 7 3. Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Rolf Reikvam...... 9 4. Grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. Langeland og Karin Andersen...... 13 5. Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Hallgeir H. Langeland, May Hansen, Lars Peder Brekk og André N. Skjelstad...... 15 6. Grunnlovsforslag fra Heikki Holmås, Åsa Elvik, Inga Marte Thorkildsen og Odd Einar Dørum...... 18 7. Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ...... 21 8. Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ...... 27 9. Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm ...... 27 10. Grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum ...... 36 11. Grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug ...... 39 12. Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim ...... 41 13. Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Tore Hagebakken, Berit Brørby, Ivar Skulstad, Øystein Djupedal, Bent Høie, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen, Ola T. Lånke, Lars Sponheim og Trygve Slagsvold Vedum...... 43 14. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad ...... 45 15. Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo...... 54 16. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen...... 56 17. Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Anne Margrethe Larsen ...... 72 18. Grunnlovsforslag fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum ...... 74 19. Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen ...... 76 20. Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen...... 78 21. Grunnlovsforslag fra Berit Brørby, Carl I. Hagen, Steinar Gullvåg, Sonja Mandt-Bartholsen, Marianne Aasen, Tore Hagebakken, Eirin Faldet, Arne L. Haugen, Anne Marit Bjørnflaten, Sigrun Eng, Bendiks H. Arnesen, Inger Løite og Eirin Kristin Sund...... 79 22. Grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten Hjemdal og Dagfinn Høybråten ...... 82 23. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen ...... 84 24. Grunnlovsforslag fra fra Rune J. Skjælaaen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud ...... 86 25. Grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud ...... 87

Kongeriget Norges Grundlov ...... 89

Grunnlovsforslag nr. 1 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Roald Hansen

Dokument nr. 12:1 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Det krever at landene er villige til å overføre noe av Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Ro- sin suverenitet til felles, internasjonale organer som ald Hansen om endringer i Grunnloven § 93 med bygger på demokratiske prinsipper. sikte på å åpne for at samtykke til suverenitets- Kravet i Grunnloven for myndighetsoverføring overføring kan gis med 2/3 flertall dersom det etter § 93 er satt strengere enn kravet til endring i først er avholdt en rådgivende folkeavstemning Grunnloven; 3/4 flertall. Dette kravet forstås i lys av reglene i § 112 om grunnlovsendringer. Som utgangspunkt vil et slikt vedtak altså måtte treffes etter Til Stortinget reglene om grunnlovsendring, hvor det er tilstrekkelig med 2/3 flertall, men hvor forslag om slik endring må hvile over valg. BAKGRUNN Det sistnevnte leddet i grunnlovsendringsprose- § 93 ble tatt inn for at Grunnloven ikke skal være dyren er prinsipielt viktig. I samsvar med grunnleg- et hinder for at Norge skulle kunne være en aktiv gende tenkning om folkesuverenitet markerer det at medspiller i en utvikling mot et sterkere og mer om- Grunnloven er folkets eiendom, ikke Stortingets ale- fattende forpliktende samarbeid mellom land for å sine. Grunnlovens § 93 gjør det mulig å treffe vedtak kre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme om suverenitetsoverføring uten å vente til over neste internasjonal rettsorden. valg. Kravet om 3/4 flertall skal kompensere for bort- Den utviklingen vi har hatt siden andre verdens- fallet av denne demokratiske garanti. krig, har skritt for skritt bygd opp internasjonale or- Folkeavstemning har vært brukt svært få ganger i ganer og avtaler, som i sterkere og sterkere grad for- rikspolitisk sammenheng. Det ble brukt da det skulle plikter landene som deltar. Det er en utvikling det har tas tilling til om Norge fortsatt skulle være et konge- vært bred politisk enighet om at Norge skulle støtte dømme eller bli en republikk og ved løsrivelsen fra helhjertet opp om i hele etterkrigstiden. En interna- Sverige i 1905. Når det gjelder vår utenrikspolitikk, sjonal rettsorden er særlig i små lands interesser. Det har det vært benyttet to ganger, i tilknytning våre søk- er samtidig en utvikling som begrenser det enkelte nader om å bli med i EU-samarbeidet. Dette har skapt lands handlefrihet. Slik må det være. Det er ikke mu- en sedvane. Hvis spørsmålet om EU-medlemskap lig å forplikte hverandre til i sterkere grad å handle igjen aktualiseres, er det tevrrpolitisk enighet om at sammen i felles interesse og samtidig beholde selvrå- det ikke vil være aktuelt med en slik innmeldelse uten deretten ubeskåret. at man først har innhentet folkets råd. Norge har undertegnet rundt 900 internasjonale Det er bred politisk enighet om at utfallet av en avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer vårt folkeavstemning skal respekteres, selv om den kon- handlingsrom. Når vi har gjort det, er det fordi det har stitusjonelt sett er rådgivende. Spørsmålet er om det vært i vår egen interesse. ikke vil være riktig å la den vekt Stortinget bør tilleg- De store, felles utfordringer internasjonalt, som ge en folkeavstemning, også komme til uttrykk ved at klimatrusselen, fattigdomsbekjempelse og interna- kravet til flertall da settes lik krav ved endringer i sjonal kirminalitet og terror, skaper behov for mer og Grunnloven. En slik endring vil styrke folkeavstem- sterkere forpliktende samarbeid landene imellom. ningens vekt i beslutningsprosessen. 6 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Når folket har fått mulighet til å gi Stortinget sitt den kompensasjon som i dag ligger i kravet om 3/4 råd, vil det politisk sett legge en avgjørende føring for flertall. behandlingen i Stortinget. Derfor bør det også kom- Forslaget forutsetter selvsagt at folkeavstemnin- me til uttrykk ved at kravet til kvalifisert flertall blir gen og stortingsvedtaket gjelder samme sakskom- noe mindre enn om det ikke har vært folkeavstem- pleks, at de alternativer som legges frem for velgerne, ning. i det vesentligste er klare, og at saken avgjøres i Stor- Utfordringen blir altså å finne frem til en måte tinget innen rimelig tid etter at resultatet av folkeav- som gjør det mulig å sette flertallskravet i § 93 ned til stemningen er klart. Mer detaljerte regler om disse et nivå som mange vil anse som mer rimelig, men spørsmål er det imidlertid ikke grunn til å ta inn i uten å kaste vrak på den vel gjennomtenkte sammen- Grunnloven. heng som ligger i dagens system. Av hensyn til legi- Forslaget fremmes i to alternativer der samme re- timiteten av det endelige resultat er det viktig å finne alitet er forsøkt uttrykt på to litt ulike måter. en slik balanse. Løsningen er å beholde hovedreglene i § 93 slik paragrafen nå lyder, men legge til nytt annet ledd om at 2/3 flertall er tilstrekkelig under visse vilkår. Der- FORSLAG med åpnes det også for en valgmulighet som ikke fin- På denne bakgrunn fremmes følgende nes i dagens system. På denne måten oppnår man for det første for å ta forslag: vare på dagens mulighet for å gå raskere frem enn etter § 112, men uten å gå veien om folkeavstemning. Alternativ 1: Denne adgangen ble benyttet for å åpne for norsk del- § 93 nytt annet ledd skal lyde: tagelse i EØS. Men da vil det fortsatt være nødvendig med 3/4 flertall. Saadant Samtykke kan alligevel gives med to Samtidig innføres det et nytt ledd der flertallskra- Trediedeles Flertal, dersom Storthinget først har ind- vet er redusert til 2/3, men bare dersom det på for- hentet Folkets Raad. hånd er holdt rådgivende folkeavstemning. Stortin- gets adgang til å samtykke uten å vente til etter neste Nåværende § 93 annet ledd skal være tredje ledd. valg vil være den samme som etter paragrafens første ledd: Bortfallet av den demokratiske garanti som lig- Alternativ 2: ger i kravet om mellomliggende valg etter § 112, § 93 nytt annet ledd skal lyde: kompenseres imidlertid ved det element av direkte- demokrati som ligger i kravet om forutgående folke- To Trediedeles Flertal er alligevel tilstrækkeligt, avstemning av rådgivende karakter. Hvis en slik dersom Storthinget først har indhentet Folkets Raad. fremgangsmåte blir valgt, gir ikke lenger hensynet til folkesuvereniteten tilstrekkelig grunn til å beholde Nåværende § 93 annet ledd skal være tredje ledd.

20. juni 2008

Inge Lønning Per-Kristian Foss Marianne Aasen Agdestein Svein Roald Hansen

Referert i Stortingets møte 30. september 2008. "Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg."

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 2 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland

Dokument nr. 12:2 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot slagsstillerne mener denne utredningen er viktig for å Valle og Hallgeir H. Langeland om endringer i underbygge en beslutning om statskirkeordningen, Grunnloven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å av- men ønsker med dette å fremme forslag knyttet til en skaffe Grunnlovens bestemmelser om statskirke- prinsipiell oppfatning av forholdet mellom stat og re- ordningen og grunnlovsfeste landets statsskikk og ligion. menneskerettighetsforpliktelser Det foreslås å innføre en ny § 2 som har til hensikt å understreke de demokratiske verdiene som ligger i vår forfatning og i våre forpliktelser i forhold til men- Til Stortinget neskerettighetene. Det mest vidtrekkende grunnlovsforslaget til endring av Grunnloven § 2 inneholder folkesuverenitets- BAKGRUNN prinsippet, maktfordelingslæren, parlamentarismen Undertegnede fremmer med dette forslag om å og statens generelle forpliktelser mht. menneskeret- oppheve de bestemmelsene i Grunnloven som direk- tigheter, se alternativ 3. Forslaget fremmes i første te eller indirekte favoriserer den kristne lutherske re- rekke ut fra rene pedagogiske grunner fordi det er et ligion foran andre religioner og livssyn. Det fremmes gode at de viktigste rammene om konstitusjonen står også alternativ tekst som har som siktemål å synlig- beskrevet i Grunnlovens tekst tidlig i Grunnloven. I gjøre de viktigste sidene ved den norske statsforfat- tillegg vil Grunnloven § 2 bli stående alene med kun ningen og Norges menneskerettighetsforpliktelser. én av flere menneskerettigheter, nemlig religionsfri- Forslagsstillerne mener at det vil være prinsipielt heten, dersom bestemmelsene om statskirken ble riktig å oppheve ordningen med statskirke. Norge har opphevet. De to andre alternativene er noe mer mo- alltid vært og er fortsatt et samfunn med et religiøst dererte forslag til tekst. mangfold. Staten bør derfor ikke fremme en spesiell Andre bestemmelser i Grunnloven favoriserer in- religion eller stille krav til at personer i enkelte an- direkte den kristen-lutherske religion. Disse bestem- svarsposisjoner skal bekjenne seg til en spesiell reli- melsene bør også opphøre når Grunnloven § 2 opp- gion. hører. Staten har ansvar for å sikre respekten for ethvert Det fremmes derfor forslag om å oppheve Grunn- menneskes religionsfrihet, og en ordning med stats- loven § 4 om at Kongen må bekjenne seg til den kirke står etter undertegnedes oppfatning i motstrid evangelisk-lutherske religion. Det fremmes forslag med viktige demokratiske prinsipper som trosfrihet om at bestemmelsen om at halvparten av regjerings- og livssynsmessig likeverd. Forslagsstillerne vil un- medlemmene må være medlem av statskirken, opp- derstreke det felles verdigrunnlag som finnes i men- heves, jf. Grunnloven § 12 andre ledd. Likeledes neskerettighetene, og at dette, og ikke en bestemt re- fremmes to alternativer for Grunnloven § 16 om ligion, bør danne et verdimessig utgangspunkt for Kongens myndighet over religionssaker. Alternativ 1 staten. er forslag om å oppheve § 16, og alternativ 2 er for- Forslagsstillerne viser til at det ved kongelig reso- slag om at alle innbyggerne har rett til fri religionsut- lusjon 14. mars 2003 ble oppnevnt et utvalg med øvelse og at alle tros- og livssynsamfunn skal under- oppgave å utrede forholdet mellom stat og kirke. For- støttes på lik linje. 8 Grunnlovsforslag – 2007–2008

FORSLAG Regjeringen. Regjeringen må have Storthingets Til- Det fremmes følgende lid. Den dømmende Magt er hos Domstolene.

forslag: § 4 oppheves.

Kapittel A overskriften skal lyde: § 12 annet ledd oppheves. Om Statsformen og Menneskerettighederne. §16: § 2 skal lyde: Alternativ 1: Alternativ 1: § 16 oppheves. Al offentlig Magt i Norge udgaar fra Folket. Det Alternativ 2: norske Folkestyre hviler paa Individets frie Menings- dannelse og almindelig Stemmeret. § 16 skal lyde: Denne Gundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvel- Menneskerettighederne. se. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøt- tes paa lige Linje. Alternativ 2 (som alternativ 1, men tillagt et tredje ledd): Den lovgivende og bevilgende Magt er tillagt Storthinget. Den udøvende Magt er hos Kongen og

20. juni 2008

Øystein Djupedal Ågot Valle Hallgeir H. Langeland

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 3 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Rolf Reikvam

Dokument nr. 12:3 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot statsform må derfor kunne anses som en konstitusjo- Valle og Rolf Reikvam om endringer i Grunnlo- nell sedvane. ven §§ 1, 3, 12–14, 16–22, 25–31, 62, 67–69, 74–81, Forslagsstillerne foreslår at en innføring av repu- 86 og 112, om opphevelse av Grunnloven §§ 4–9, blikk skjer umiddelbart dersom den blir vedtatt. Kon- 11, 23, 24, 32, 34–37, 39–41, 43–48, om ny § 113 og gen og hans familie må innrømmes rimelige økono- om endring av Grunnlovens overskrift. (Innfø- miske kompensasjonsordninger av Stortinget. For- ring av republikansk statsform) slagsstillerne er av den oppfatning at en president kun bør tillegges titulære funksjoner tilsvarende de kongen har i dag. Valg av president kan skje i hen- Til Stortinget hold til en egen lov for presidenten der presidenten velges i alminnelige valg, eller at Stortinget oppnev- ner vedkommende. Forslagsstillerne ser også for seg BAKGRUNN muligheten av ikke å ha president, fordi en visestats- Undertegnede fremmer dette forslag til endringer minister, eventuelt også en viseutenriksminister tar i Grunnloven slik at Norge kan endre sin formelle seg av de mer titulære funksjoner ved representasjo- styreform fra monarkisk til republikansk. ner og lignende. Vi er alle født med de samme rettigheter og plikter i samfunnet. Dette prinsippet bør være ledende for hvordan vi utformer samfunnet, også når det gjelder FORSLAG rollen som statsoverhode for Norge. Vervet som lan- På denne bakgrunn fremmes følgende dets statsoverhode bør ikke kunne oppnås gjennom arv, men gjennom en demokratisk prosess. Utnevnel- forslag: sen kan skje på forskjellig vis, men den bør uansett ha en demokratisk forankring. Dette er forslagsstillernes Overskriften endres fra "Kongeriget Norges Grund- prinsipielle utgangspunkt for forslaget, og er uavhen- lov" til "Grundlov for Norges Rige". gig av hvordan kongehuset skjøtter sine oppgaver. Bare de strengt nødvendige endringene er tatt § 1 skal lyde: med i forslaget. De oppgavene som etter den någjel- dende Grunnloven er lagt til Kongen, vil etter forsla- Norge er en fri, selvstændig, udelelig og uafhæn- get ligge hos regjeringen og eventuelt en president. delig Republik. En innføring av republikk forutsetter forutgående folkeavstemning fordi spørsmålet republikansk eller Overskriften til kap. B skal lyde: monarkisk statsform er av stor viktighet for folket og Om den udøvende Magt. landet. Dette er en prosess som må skje i forkant og uavhengig av de nødvendige endringene i Grunnlo- § 3 skal lyde: ven. Dessuten ble landets nåværende monarki innført Alternativ 1: etter folkeavstemning. Folkeavstemning om landets Den udøvende Magt er hos Regjeringen. 10 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Alternativ 2: § 22 første ledd første og annet punktum skal lyde: Den udøvende Magt er hos Regjeringen og Præ- Statsministeren og de øvrige Regjeringens Med- sidenten. Nærmere Bestemmelser om Præsidenten lemmer samt Statssekretærerne kunne, uden foregaa- gives ved Lov. ende Dom, afskediges af Regjeringen. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves. Regjeringens Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds- §12 skal lyde: Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefa- Regjeringen skal bestaa af en Statsminister og i lende paa Krigsskibe. det mindste syv andre Medlemmer. Alle Regjerin- gens Medlemmer skulle være stemmeberettigede I § 22 annet ledd erstattes "Kongen" med "Regjerin- norske Borgere. gen". Af Regjeringens Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religi- §§ 23 og 24 oppheves. on. Regjeringen fordeler Forretningerne iblandt sine Medlemmer, saaledes som den det for tjenligt erag- I §§ 25 og 26 erstattes "Kongen" med "Regjeringen". ter. Til at deltage i Regjeringens Møder kan Regjerin- gen ved overordentlige Leiligheder, foruden de sed- § 27 skal lyde: vanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Borgere, kun ingen Medlemmer af Storthinget. Ægtefæller, Alle Regjeringens Medlemmer skulle, naar de Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa sam- ikke have lovligt Forfald, deltage i Regjeringsmøder, me Tid være Medlemmer af Regjeringen. og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det halve Antal Medlemmer ere tilstede. Medlem af Re- § 13 skal lyde: gjeringen, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, Regjeringens Forretninger afgjøres ved Stemme- som angaa Statskirken. givning, hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, Statsministeren eller, i dennes Fraværelse, det første § 28 skal lyde: af de tilstedeværende Medlemmer af Regjeringen har tvende Stemmer. Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Regjeringsmø- § 14 skal lyde: de af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den af Re- Regjeringen kan beskikke Statssekretærer til at gjeringen fattede Beslutning. Dog kunne egentlige bistaa Regjeringens Medlemmer under Udførelsen af militære Kommando-Sager i saadan Udstrækning deres Forretninger udenfor Regjeringens Møder. Den som Regjeringen bestemmer, undtages fra Behand- enkelte Statssekretær handler paa Vegne af det Med- ling i Regjeringsmøde. lem af Regjeringen, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning Vedkommende bestemmer. § 29 første ledd skal lyde: I §§ 16, 17, 18 og 19 erstattes "Kongen" med "Regje- Forbyder lovligt Forfald et Regjeringsmedlem at ringen". møde og foredrage de Sager, som henhøre under hans Fag, skulle disse foredrages af et andet Medlem som Regjeringen dertil konstituerer. § 20 første ledd skal lyde: Regjeringen har Ret til i Regjeringsmøder at be- I § 29 annet ledd erstattes "Statsraadet" med "Regje- naade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryde- ringen". ren har Valget, om han vil modtage Regjeringens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf. § 30 skal lyde: I Regjeringsmøde føres Protokol over alle de Sa- § 21 skal lyde: ger, som der forhandles. De diplomatiske Sager, som Regjeringen vælger og beskikker alle civile, af Regjeringen besluttes hemmeligholdte, indføres i geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før en egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved de militære Kommando-Sager, som af Regjeringen Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsi- besluttes hemmeligholdte. Enhver, som deltager i ge Konstitutionen Lydighed og Troskab; dog kunne Regjeringsmøde, er pliktig til med Frimodighed at de Embedsmænd, der ei ere norske Borgere, ved Lov sige sin Mening. Finder noget Medlem af Regjerin- fritages for denne Pligt. gen, at Regjeringens Beslutning er stridende mod Grunnlovsforslag – 2007–2008 11

Statsformen eller Rigets Love, eller øiensynligen er Bokstav h skal lyde: skadelig for Riget, er det Pligt at gjøre kraftige Fore- At kunne fordre Enhver til at møde for sig i Stats- stillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Proto- sager; kollen. Den, der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig i Regjeringens Beslutning, og er I § 76 første ledd erstattes "en Statsraad" med "et av ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og dens Medlemmer". kan af Odelsthinget sættes under Tiltale for Rigsret- ten. I §§ 77 og 78 erstattes "Kongen" med "Regjeringen" og "hans" med "dens". § 31 skal lyde: Alle Regjeringens Beslutninger udfærdiges i dens I § 79 skal lyde: Navn. Beslutningerne underskrives af Statsministe- Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af ren eller, om han ikke har været tilstede, af det første to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa af Regjeringens tilstedeværende Medlemmer, og hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved medunderskrives af Regjeringssekretæren. mindst to mellemliggende Storthing, uden at afvigen- de Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første til den §§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og sidste Antagelse af noget Storthing er bleven fattet, 48 oppheves. og den da forelægges Regjeringen, saa vorder den Lov, om end Regjeringens Sanktion ikke paafølger I § 62 erstattes "Statsraadets" med "Regjeringens" og inden Storthinget adskilles. "Statsraadet" med "Regjeringen". § 80 tredje ledd skal lyde: I § 67 går "Kongeriget" ut. Inden denne Tid meddeler Statsministeren Regje- I §§ 68 og 69 erstattes "Kongen" med "Regjeringen". ringens Bestemmelse om de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutninger (jf. §§ 77–79), ved enten at § 74 første ledd oppheves. stadfæste eller forkaste dem. Alle de, som ikke udtrykkeligen ere blevne antagne, ansees som forkastede. § 74 annet ledd blir første ledd og skal lyde: § 81 skal lyde: Naar Storthinget har konstitueret sig, have Stats- Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Re- ministeren og Regjeringens øvrige Medlemmer Ret gjeringens Navn, under Norges Riges Segl og i føl- til at møde i Storthinget samt i begge dets Afdelinger gende Udtryk: "Den Norske Regjering gjør vitterligt, og lige med sammes Medlemmer, dog uden at afgive at der er os bleven forelagt Storthingets Beslutning, Stemme, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, af Dato saalydende: (her følger Beslutningen). Denne forsaavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sa- Beslutning have vi godkjendt, og vi stadfæste den ger, som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt som Lov ved vor Underskrift og Rigets Segl". det af vedkommende Thing maatte tilstedes. I § 86 første ledd erstattes "Statsraadets" med "Re- § 74 annet ledd skal lyde: gjeringens". Paa det første Møde i Stortingsaaret efterat Stor- thinget har konstitueret sig, afgiver Statsministeren I § 112 gjøres følgende endringer: en Redegjørelse for Rigets almindelige Tilstand og "Kongeriget" går ut i første og annet ledd. de af Regjeringen paatenkte Foranstaltninger. I annet ledd erstattes "Kongen" med "Regjeringen". I § 75 gjøres følgende endringer: Bokstav e oppheves. § 113 (ny) skal lyde: De som paa det Tidspunkt ere Medlemmer af I bokstav f erstattes "Statsraadets" med "Regjerin- Statsraadet, overtage Regjeringens Funktioner efter gens". den forandrede Grundlov. Hvor der i gjældende Love tillægges Kongen nogen Myndighed, tilfalder denne I bokstav g erstattes "Kongen" med "Regjeringen". fremtidig Regjeringen.

20. juni 2008

Øystein Djupedal Ågot Valle Rolf Reikvam 12 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 4 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. Langeland og Karin Andersen

Dokument nr. 12:4 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Bolig er et nødvendig gode ingen i Norge kan kla- Hallgeir H. Langeland og Karin Andersen om ny re seg uten. Uten et sted å bo er en ikke sikret å kunne § 110 d alternativt ny § 110 e i Grunnloven (retten bruke verken sine demokratiske rettigheter, kunne til bolig) gjøre seg nytte av skole- og helsestell, eller ha noen form for privatliv. Bolig må ses på som en forutsetning både for å få og fungere i en jobb, ha mulighet Til Stortinget til å stifte familie og til å kunne ta vare på helsa. I tillegg er klimaet så strengt i Norge at behovet for en bolig er udiskutabelt. Det er rett og slett livsfarlig å BAKGRUNN ikke ha et sted å bo. Undertegnede vil med dette fremsette forslag om Trygghet og likeverdighet for alle borgere i sam- å grunnlovsfeste retten til bolig. funnet er avhengig av tilgang til en bolig av rimelig I den norske rettsstaten påhviler det staten ulike og nøktern kvalitet for alle. Et samfunn som ikke har plikter som skal legge til rette for at den enkelte bor- nok boliger til borgere som enten varig eller i en fase ger skal inneha og ha tilgang til de mest fundamenta- av livet har dårlig råd, vil preges av store og økende le rettigheter som er avgjørende for å fungere som en sosiale forskjeller og av at økonomiske eller sosiale likeverdig borger. Rettene som er fastlagt i Grunnlo- problemer forsterkes. Andelen personer som blir låst ven dreier seg både om demokratiske rettigheter slik fast i en avmaktssituasjon med varig utestenging fra som stemmerett, ytrings- og næringsfrihet, rettssik- å kunne ta del i samfunnslivet på like vilkår vil øke. kerhet, og materielle rettigheter som rett til arbeid og Samfunnets innsats på områder som helse, omsorg til et rent miljø som sikrer sunnhet og naturens pro- og skole vil ikke fungere effektivt overfor personer duksjonsevne. I tillegg finnes bestemmelser om inn- uten bolig. skrenkninger i myndigheters rett til inngripen i en- Det faktum at det i Norge i mange år har vært flere keltmenneskers liv. Grunnloven pålegger staten å re- tusen bostedsløse og at stadig flere verken har råd til spektere menneskerettighetene. å kjøpe eller leie bolig, viser at grunnleggende og ele- Dette viser at mennesket og de menneskelige be- mentære behov ikke blir dekket. Dette dreier seg hovene står i sentrum for samfunnsbygging og de in- både om et alvorlig velferdsproblem for den enkelte, stitusjoner Grunnloven fastsetter. Dette er et verdi- et anstendighetsproblem i fordelingspolitikken og et valg for samfunnet og det nedfelles i Grunnloven demokratisk problem for samfunnet. gjennom de ulike bestemmelsene. Det er uverdig at mennesker i ett av verdens rikes- De områdene som har fått egne bestemmelser i te og kaldeste land må bo på gata eller på hospits. Ut- Grunnloven må anses som det samfunnet og myndig- over samfunnets og fellesskapets ansvar for å legge hetene mener er av avgjørende betydning for å kunne forholdene til rette slik at den enkelte kan gjøre seg ivareta både samfunnets og enkeltmenneskets inter- nytte både av sine demokratiske rettigheter og sine esser, og at dette er helt grunnleggende og nødvendi- sosiale rettigheter, ligger det en stor samfunnsinteres- ge faktorer som må være på plass for å realisere mål- se i å hindre nød og uverdige levekår hos innbygger- settingene. ne. 14 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Økte forskjeller og mangel på elementære goder tern leie- eller eiebolig som vedkommende skal ha skaper store konflikter og sosial uro og bidrar til at mulighet til å bli boende i. Det vil derfor være aktuelt samfunnets menneskelige ressurser ikke blir utnyttet. å gi begrepet "bolig" en definisjon som tilsvarer den Boligsektoren er en av de viktige infrastrukturene en finner i reglene om bostøtten. i samfunnet. Boligsektorens sammensetning, volum Nedenfor er formulert to ulike tekster til tillegg til og pris, bestemmer livskvalitet og levekår for den en- Grunnloven – Alternativ A og B. Begge tekstene har kelte. I Norge er nesten hele boligsektoren overlatt til samme intensjon, den at staten gjennom lovgivning markedet og den enkelte. Markedet vil aldri kunne må sikre retten til bolig. fremskaffe nok rimelige boliger til folk med dårlig råd, fordi det ikke vil være bedriftsøkonomisk lønn- somt å bygge eller leie ut til en tilstrekkelig lav pris. FORSLAG Markedet vil ikke avspeile den reelle etterspørsel for- Det fremmes følgende di ingen priser er lave nok for de med lavest beta- lingsevne. forslag: Skal en sikre at mennesker med dårlig råd eller liten egenkapital har en akseptabel bolig, må staten og Forslag A myndighetene forpliktes å føre en sosial boligpoli- tikk som sikrer bolig til alle. Ny § 110 d skal lyde: Bolig er et grunnleggende og helt uunnværlig Alternativ 1: gode i Norge. Derfor er det riktig at retten til bolig Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Be- nedfelles i Grunnloven § 110 som et nytt punkt. stemmelser om Gjennemførelsen af denne Grundsæt- § 110 i Grunnloven dreier seg om retten til arbeid, et ning fastsættes ved Lov. annet grunnleggende gode som anses så viktig både for den enkelte og for samfunnet at det omfattes av Alternativ 2: Grunnlovens bestemmelser. Retten til arbeid er avgrenset gjennom ordlyden "ethvert arbeidsdyktig Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- menneske". For å presisere hvem som skal ha en rett holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret til bolig, må begrepet "enhver Borger" forstås slik at til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- retten gis til alle som har lovlig opphold, arbeids- og relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov. bosettingstillatelse i Norge. I og med at bolig er en materiell ting, en gjenstand Forslag B som kan fremskaffes gjennom politiske vedtak, er det Ny § 110 e skal lyde: mulig for staten å organisere, gi lover og på annen Alternativ 1: praktisk måte sørge for å sikre en slik rett. Det skulle derfor ikke være tungtveiende praktiske grunner som Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Be- skulle tale imot et slikt forslag. En grunnlovsfesting stemmelser om Gjennemførelsen af denne Grundsæt- av retten til bolig vil være et viktig bidrag til å bygge ning fastsættes ved Lov. ut og forsterke det norske velferdssamfunnet og gi enkeltmennesker et vern mot å bli bostedsløse. Ulike Alternativ 2: boligløsninger kan være aktuelle. I reglene for bo- Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- støtte står det at bostøtten skal gis til personer som holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret fyller kriteriene i ordningen og at bostøtten skal gjøre til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- det mulig å anskaffe en god, hensiktsmessig og nøk- relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.

20. juni 2008

Inga Marte Thorkildsen Hallgeir H. Langeland Karin Andersen

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 5 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Hallgeir H. Langeland, May Hansen, Lars Peder Brekk og André N. Skjelstad

Dokument nr. 12:5 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Hallgeir rettshjelp for kvinner og Norske kvinners Nasjonal- H. Langeland, May Hansen, Lars Peder Brekk og råd støttet dette i sine høringssvar. Departementet André N. Skjelstad om innføring av en egen mente den gang at en egen lov om likestilling ville grunnlovsbestemmelse om vern mot diskrimine- gjøre det mindre aktuelt med en egen grunnlovsbe- ring på grunn av kjønn og diskriminering av mi- stemmelse. Utviklingen har vist at til tross for at noriteter Norge regnes som ett av verdens mest likestilte land og langt på veg har formell likestilling, er det ennå et godt stykke igjen til reell likestilling mellom Til Stortinget kvinner og menn. Fortsatt er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn store. BAKGRUNN Kvinners lønnsinntekt er om lag 65 prosent av menns lønnsinntekt. Når det kontrolleres for arbeids- Selv om formell likestilling langt på vei er på tid utgjør kvinners lønn om lag 85 prosent av menns plass i den ordinære lovgivningen, skjer diskrimine- lønn, ifølge Likelønnskommisjonen (NOU 2008:6 ring fortsatt. Vernet mot diskriminering pga. kjønn, Kjønn og lønn). Valget i 2007 ga en kvinneandel i hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, språklig landets kommunestyrer på 37,5 prosent, om lag lik eller religiøs tilhørighet, funksjonshemming, seksu- kvinneandelen for Stortinget 2005–2009. ell legning, leveform eller orientering, alder eller an- Vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem. net forhold, slik det er formulert i FNs Menneskeret- Makt- og demokratiutredningen har dokumentert tighetserklæring og FNs konvensjon om sivile og po- hvordan ressurser og makt, både økonomisk og poli- litiske rettigheter, er ikke nedfelt i Grunnloven. Dette tisk, er systematisk skjevt fordelt mellom kvinner og er en svakhet som forsøkes rettet opp ved dette for- menn i dagens Norge. Utredningen påpeker klare slaget. svakheter ved dagens likestillingsrettslige vern. Ana- Forslagsstillerne anser det som mest praktisk at lysen av norsk likestillingspolitikk konkluderer med diskriminering av minoriteter og diskriminering pga. å fremheve betydningen av et grunnlovsfestet vern kjønn reguleres i samme bestemmelse slik som de mot kjønnsdiskriminering. overnevnte konvensjoner gjør, og slik det er gjort i grunnlovene for Sverige, Finland og Island. For- Likestillingsombudet finner det naturlig at prin- slagsstillerne finner det videre naturlig at grunnlovs- sippet om likestilling mellom kjønnene nå blir ned- bestemmelsen plasseres i en ny § 110 d etter mennes- felt i Grunnloven, og har i en artikkel i Dagsavisen kerettighetsbestemmelsen i § 110 c, og som en viktig 10. mars 2002 påpekt at utdyping og presisering av § 110 c. I høringsrunden før forslag til lov om likestilling "den vil virke som en prinsipperklæring som tilsier at spørsmål om likestilling gis høy prioritet. En mellom kjønnene ble lagt fram i Ot.prp. nr. 33 grunnlovsbestemmelse vil også kunne være et juri- (1974–1975), ble det påpekt at en bestemmelse om disk argument for at likestillingsloven skal gis for- forbud mot diskriminering på grunn av kjønn burde rang framfor andre lover i tilfeller av motstrid." tas inn i Grunnloven. Det norske Arbeiderpartis Kvinnesekretariat, Aksjon for sann reklame, Fri Forslagsstillerne støtter dette synspunktet. 16 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Verdikommisjonen tok opp spørsmålet om mino- file og diskriminering på grunn av seksuell legning. riteter og Grunnloven. I kommisjonens sluttrapport Dette ble bekreftet i en avgjørelse fra 1994 fra Men- er det bl.a. gitt uttrykk for følgende: neskerettighetskomiteen, som ivaretar klager i forhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettig- "Fra Verdikommisjonens synsvinkel har det i de heter. I saken Toonen v. Australia, (Communication senere år skjedd ytterligere en viktig utvikling i det No. 488/1992, U.N. Doc CCPR/C/50/D/488/1992) norske samfunn som ikke gjenspeiles i vår Grunnlov. uttalte komiteen formelt for første gang at definisjo- Norge har gjennom tilslutning til internasjonale kon- nen også omfattet diskriminering på grunn av seksu- vensjoner offisielt gitt flere grupper status som nasjonale minoriteter i landet. Dette er en endring av for- ell legning. Senere har komiteen også behandlet sa- mell status for grupper som gjennom historien har ken Young v. Australia (Communication No 941/ vært en del av landets tradisjonelle kulturelle mang- 2000: Australia. 18/09/ 2003. CCPR/C/78/D/941/ fold. I tillegg kommer alle de nye kulturelle impulse- 2000. (Jurisprudence)), som stadfester at familiebe- ne vårt land har fått gjennom innvandring i etter- grepet også omfatter par av samme kjønn. I tillegg krigstiden. Norges situasjon som flerkulturelt og fler- religiøst land har utviklet seg sterkt i denne perioden. har flere av FNs Special Rapporteurs til ulike komi- Dette er en situasjon vi som nasjon må forholde oss teer, bl.a. Menneskerettighetskommisjonen, rappor- aktivt og bevisst til – slik at alle de aktuelle kulturene tørene i forhold til helse, tortur, menneskerettighets- og religionene får en avklaret status i vårt samfunn. forsvarere m.fl., fokusert på den utstrakte diskrimine- Denne utviklingen må gjenspeiles i Grunnloven." ring og de overgrep som finner sted i mange land på grunnlag av seksuell orientering og behovet for å Flere internasjonale organisasjoner har påpekt styrke vernet også for denne gruppen. Det har også i overfor Norge at det ville være hensiktsmessig å gi tillegg siden den første dommen i 1981 i den Euro- grunnlovsmessig vern mot etnisk diskriminering. peiske Menneskerettighetsdomsstolen blitt opparbei- Blant annet har FNs Committee on the Elimination of det en bred rettspraksis der på ulike områder, som Racial Discrimination (CERD) påpekt dette i sine privatliv, familie, arbeidsliv og barn, knyttet til ter- rapporter. Videre har Europarådets Kommisjon mot minologien seksuell orientering. rasisme og intoleranse (ECRI) i flere rapporter anbe- En økende rekke andre land i flere verdensdeler falt slik grunnlovsfesting, senest i en rapport datert har gått foran Norge i å inkludere seksuell orientering juli 2003: i grunnlovsbestemmelser. Disse er blant annet Sveri- ge, Sør-Afrika, Portugal, Fiji og Ecuador. "ECRI gjentar sin anbefaling til norske myndig- Det foreslås to alternativer til ny grunnlovstekst. heter om å styrke Grunnloven for å gi bedre beskyt- Det første forslaget går ut på at ingen skal utsette an- telse mot diskriminering. I denne sammenheng min- ner ECRI norske myndigheter om sin generelle anbe- dre for diskriminering. Det andre grunnlovsforslaget faling nr. 7 om Nasjonal lovgivning for å bekjempe går ut på at det er statens oppgave å sikre at diskrimi- rasisme og rasediskriminering, hvor det anbefales at nering ikke finner sted. Alternativ 1 favner videre Grunnloven bør sikre prinsippet om lik behandling, enn alternativ 2. Alternativ 2 vil imidlertid korre- statens forpliktelse til å fremme likhet, samt enkelt- spondere bedre med bestemmelsen foran i Grunnlo- personers rett til ikke å bli diskriminert på grunnlag av rase, hudfarge, språk, religion, nasjonalitet eller ven § 100 c. Alternativ 2 vil også korrespondere best nasjonal eller etnisk opprinnelse." med Norges rapporteringsplikt overfor de FN-kom- misjonene som er opprettet i henhold til de interna- Senter mot etnisk diskriminering, SMED, støtter sjonale konvensjonene som Norge har ratifisert. aktivt en grunnlovsfesting av vern mot diskriminering av minoriteter. Norges Handikapforbund støtter videre en grunnlovsfesting av forbud mot diskriminering, fordi dette FORSLAG kan hjelpe til juridisk når formell lovgivning står i Det fremmes følgende motstrid til Grunnlovens prinsipp. Forslagsstillerne støtter forbundet i denne tilnærmingen. Da FNs Men- forslag: neskerettighetserklæring ble vedtatt, var det et poeng å gjøre den rekke av diskrimineringsgrunnlag som Ny § 110 d skal lyde: skulle beskyttes og omfattes av Art. 2 utvidende i sin tolkning, slik at den ville omfavne samfunnsutvikling Alternativ 1: frem i tid. Det ble derfor på slutten av den oppram- Ingen maa udsættes for Diskriminering paa sende første setningen i Art. 2 inkludert formulerin- Grund af Kjøn, Hudfarve, national eller etnisk Oprin- gen "eller annet forhold". delse, sproglig eller religiøs Tilhørighed, Funktions- I løpet av de siste 20–25 årene har man også i FN- hemning, sexuel Orientering, Kjønsidentitet, Alder sammenheng hatt et økt fokus på lesbiske og homo- eller Status forøvrig. Grunnlovsforslag – 2007–2008 17

Alternativ 2: eller religiøs Tilhørighed, Funktionshemning, sexuel Det paaligger Statens Myndigheder at sikre at in- Orientering, Kjønsidentitet, Alder eller Status forøv- gen udsættes for Diskriminering paa Grund af Kjøn, rig. Hudfarve, national eller etnisk Oprindelse, sproglig

20. juni 2008

Karin Andersen Hallgeir H. Langeland May Hansen Lars Peder Brekk André N. Skjelstad

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 6 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Heikki Holmås, Åsa Elvik, Inga Marte Thorkildsen og Odd Einar Dørum

Dokument nr. 12:6 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Heikki Holmås, Åsa Elvik, Det er i Norge i dag en rekke plikter og rettigheter Inga Marte Thorkildsen og Odd Einar Dørum om som tildeles på bakgrunn av alder. Fra man som seks- endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring åring får rett og plikt til skolegang og fram til at ver- av stemmerettsalder 16 år ved stortingsvalg) neplikten (for menn) inntrer det året man fyller 19 år og begrensningene i forhold til kjøp av alkoholholdi- ge drikkevarer opphører ved fylte 20 år, innføres Til Stortinget gradvis de rettigheter og plikter som tilkommer en norsk borger. Flest mulig bør ha stemmerett i et samfunn som ønsker å ha et demokratisk styresett. Det er BAKGRUNN da to måter å tilnærme seg spørsmålet om når den en- Stemmeretten er blant demokratiets mest grunn- kelte bør få stemmerett. Den ene er å ta utgangspunkt leggende borgerrettigheter. Når borgerne gjennom i de ulike plikter og rettigheter og ta stilling til hvilke valg utpeker de som skal styre landet, understreker plikter som naturlig hører sammen med stemmeret- dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår ten. Den andre er å forsøke å finne ut hvor tidlig bor- fra folket. Denne retten må omfatte alle som anses gerne ønsker å ha denne retten. voksne nok til på fritt grunnlag å gjøre seg opp en Den mest sentrale av disse to innfallsvinklene er mening om hvordan staten bør styres. den første – hvilke plikter og rettigheter hører natur- Folkesuverenitetsprinsippet – tanken om at fol- lig sammen med stemmeretten? Dagens 16-åringer kets vilje var statens eneste mulige legitime grunnlag har en rekke plikter og rettigheter. Blant annet kan – stod sentralt da den norske grunnloven ble til i nevnes: 1814. Eidsvollsmennene var selv utsendt for å representere sine hjembygder, og i Grunnloven § 50 slo de – Plikten til å forstå og følge landets lover (uttrykt fast at den lovgivende og bevilgende myndighet skul- gjennom kriminell lavalder). le ligge hos folket gjennom folkets representanter. – Retten til selv å velge politisk og religiøst ståsted Dette prinsippet har stått uforandret siden – men ide- gjennom å melde seg inn og ut av foreninger og en om hvem som er folket har endret seg drastisk si- kirkesamfunn. den den gang. Fra 1814 måtte man være mann på – Retten til abort uavhengig av foreldrenes syn og minst 25 år (8 år eldre enn Riksforsamlingens yngste til å bli betraktet som voksen i forhold til seksua- medlem Thomas Konow) med eiendom for å anses litet (uttrykt gjennom seksuell lavalder). meningsberettiget. Det skulle gå nærmere 100 år før stemmeretten Ut fra det demokratiske grunnprinsipp om at flest omfattet alle menn og kvinner over en viss alder. mulig skal ha stemmerett, kan det være naturlig å se Stemmerettsalderen har gradvis blitt senket, siste stemmeretten i sammenheng med retten og evnen til endring ble foretatt i 1980 da kravet ble endret fra å å ta selvstendige standpunkter, uttrykt i det andre av være 18 år på valgdagen til å være 18 år i valgåret. punktene over. Videre er det grunn til å se stemme- Med dette fjernet man den automatiske koblingen rettsalder og kriminell lavalder i en sammenheng. mellom stemmerettsalder og myndighetsalder. Den som er gammel nok til å dømmes etter landets Grunnlovsforslag – 2007–2008 19 lover, bør også ha den rett å være med å velge den misjonen, representanter fra Venstre, Sosialistisk lovgivende forsamling. Venstreparti, Kystpartiet, Høyre og Kristelig Folke- Den andre innfallsvinkelen, å spørre seg om hvor parti, gikk inn for at stemmerettsalderen ble satt til 16 tidlig borgerne vil ha interesse for å stemme ved valg, år ved lokalvalg. Det står i innstllingen: kan det neppe finnes ett fasitsvar på. Det finnes ingen aldersgruppe med 100 prosent valgdeltakelse. Dess- "Desse medlemane legg avgjerande vekt på at uten må en kunne anta at samfunnets holdning til stemmeretten er ein demokratisk rett, og at stemme- hvem som kan og bør stemme – uttrykt gjennom rett for 16-åringar kan medverke til større politisk en- gasjement blant ungdom." stemmerettsalder – kan påvirke den enkeltes syn på verdien av eget bidrag. Barneombud Reidar Hjermann tok i en artikkel i En rekke land i verden har satt ned stemmeretten juli 2007 til orde for prøveprosjekter med stemmerett til 16 eller 17 år. I Europa har vi først og fremst erfa- for 16- og 17-åringer ved lokalvalget i 2011: ringer fra fem delstater i Tyskland som har senket stemmerettsalderen til 16 år ved kommunevalg. Det "Gir vi 16-åringene en stemme, vil vi stimulere første kommunevalget med en stemmerettsalder på politikerne til å lytte og kommunisere mer til ung- 16 år ble gjennomført i 1996 i Niedersachsen. dommen, undervisning i samfunnsfag i ungdomssko- I en rapport fra Ungdomsstyrelsen i Sverige gjen- len vil få større relevans, valgkampen bane seg vei i nomgås erfaringene fra de delstatsvalgene i Tyskland den videregående skolens korridorer og ungdommen blir vekket politisk på et tidligere tidspunkt. Dette vil der stemmerettsrettsalderen har vært 16 år. Studien i sin tur gi høyere valgdeltakelse blant unge velgere." viser at gruppen 16–18 år har en større valgdeltakelse enn andre aldersgrupper helt opp til 45 år. Alders- I en artikkel i Dagbladet i mai 2005 gikk forsker- gruppen 18–25 år har en meget lav valgdeltakelse. I ne Guro Ødegård ved NOVA (Norsk institutt for studien påpekes det at den lavere stemmerettsalderen forskning om oppvekst og aldring) og Rune Karlsen veldig raskt ble akseptert som normalt. Det er ikke ved Institutt for Samfunnsforskning inn for en stem- lenger noen offentlig debatt om stemmerettsalderen. merettsalder på 16 år: Den østerrikske nasjonalforsamlingen vedtok den 5. juni 2007 å innføre stemmerett for 16-åringer for "Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge for- valg på alle nivåer – fra lokale valg til nasjonale valg pliktet seg til å øke denne gruppens makt og innfly- og folkeavstemninger. Det første nasjonale valget der telse. Å gi 16-åringer stemmerett, som også var anbe- også 16-åringer har stemmerett vil bli valget til Euro- falingen fra flertallet i Ungdommens Demokratifo- rum (2001), vil være et håndslag i riktig retning. Fem paparlamentet i juni 2009. delstater i Tyskland har det siste tiåret praktisert Forskningsresultater gir støtte til at det er fornuf- stemmerett for denne aldersgruppen ved kommune- tig med lavere stemmerettsalder enn 18 år. Mark valgene. Resultatene har vært positive." Franklin argumenterer i boka "Voter Turnout and the Dynamics of Electoral Competition in Established Det finnes med andre ord ikke grunnlag for å nek- Democracies since 1945" for at 18 år er et uheldig te 16-åringer stemmerett ved å vise til at en slik rett tidspunkt å begynne som velger på. Franklin mener at ikke er ønsket eller svekker den demokratiske delta- velgere på 18 år verken hadde fullført sin utdanning, kelsen. Tvert om gir erfaringene særlig fra Tyskland ikke etablert seg i et yrke og i mange tilfelle også be- og forskningen en god begrunnelse for å senke stem- finner seg i et miljø der man ikke har knyttet til seg merettsalderen. kontakter (på college/høyskole). Det kan i parlamentarisk sammenheng både na- En uavhengig kommisjon i Storbritannia (the Po- sjonalt og internasjonalt oppstå problemer knyttet til wer commission) som la fram sin innstilling i slutten funksjonsdyktigheten til ikke myndige stortingsre- av februar 2006, gikk inn for å senke stemmerettsal- presentanter. Dette kan være en god begrunnelse for deren fra 18 til 16 år. Også i denne sammenheng ble å sette aldersgrensen for valgbarhet til 18 år selv om det trukket fram at ungdom i 16- og 17-års alder fort- 16 år innføres som aldersgrense for stemmerett. satt var i en utdanningssituasjon der debatter omkring I Østerrike som har innført 16-års aldersgrense valg og politikk finner sted. Når ungdommen har for- ved nasjonale valg, er ikke 16- og 17-åringer valg- latt utdanningsstedet er man mindre eksponert for de- bare. Her er grensen for å bli valgt 18 år. For å kunne batter omkring hvorfor det er viktig å stemme. være valgbar til president i Østerrike må man være 35 Lokaldemokratikommisjonen som la fram sin år. Valgreformen i Østerrike viser hvordan det er fullt innstilling 4. april 2006, drøftet også spørsmålet om mulig å skille mellom aldersgrensene for stemmerett stemmerettsalder ved lokalvalg. Mindretallet i kom- og valgbarhet. 20 Grunnlovsforslag – 2007–2008

FORSLAG § 50 første ledd skal lyde: Det fremmes derfor følgende Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det forslag: Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 16 Aar.

§ 12 første ledd skal lyde: § 61 skal lyde: Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være de norske Borgere, som senest i det Aar, Valgthinget stemmeberettiget og senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar. holdes, har fyldt 18 Aar.

20. juni 2008

Heikki Holmås Åsa Elvik Inga Marte Thorkildsen Odd Einar Dørum

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 7 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold

Dokument nr. 12:7 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans vanlige flertallsvedtak i Stortinget (lov- eller plenar- Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om vedtak, f.eks. skattebeslutninger), og hvordan slike endringer i Grunnloven § 75 med sikte på å legge redskaper eventuelt bør utformes. En mulighet kan til rette for en større grad av stabilitet og klarhet være å låse politiske kompromisser gjennom endrin- i politikken og i rammebetingelsene for norsk næ- ger i Grunnloven selv, slik som når det gjelder valg- ringsliv ordningen. Men dette vil slett ikke alltid være ønske- lig på f.eks. det økonomiske området, der forholdene kan endre seg raskere enn grunnlovsendringsprose- Til Stortinget dyren gjør det mulig å henge med. Dersom man vil ha en mulighet for større grad av rettslig binding av den politiske handlefrihet fra sak til sak, må den altså eta- BAKGRUNN bleres gjennom andre slags konstitusjonelle grep. Fra mange hold har det vært påpekt et behov for å I de siste år har ønsker om konstitusjonelle red- sikre mer stabile rammebetingelser av vesentlig be- skaper for å bidra til større langsiktighet kommet til tydning for norsk næringsliv. Det er en økende for- syne i offentlige utredninger på flere områder. Spørs- ståelse for at større grad av forutsigbarhet er nødven- mål av denne karakter har bl.a. blitt reist i rapportene dig for å legge til rette for langsiktige investeringer i fra Andreassen-utvalget om bedre budsjettering i sta- Norge. I andre sammenhenger har det i debatten vært ten (NOU 2003:6) og Skauge-utvalget om nytt skat- påpekt at en høyere grad av politisk stabilitet vil være tesystem (NOU 2003:9 med vedlegg). av stor betydning både for den enkelte borger og for Verdt å nevne er også en rekke bestemmelser i tilliten til det demokratiske styringssystemet i Norge. Stortingets forretningsorden som etter sin ordlyd I hvilken grad slike behov vil bli ivaretatt, kom- gjennom krav om kvalifisert flertall, forslag fra stor- mer i første rekke an på den politiske vilje og evne til tingspresidenten eller annet for å vedta avvik – setter å fastholde politiske beslutninger uten hyppige skif- grenser for flertallets rett til å innrette Stortingets ar- ter. Det henger også sammen med større politisk- beid slik det selv vil. Slike regler må forstås som ut- konstitusjonelle spørsmål, slik som valget mellom slag av et ønske om å begrense Stortingets handlefri- proporsjonalitet og styringsdyktighet i utformingen het på de aktuelle punkter. Det samme gjelder regle- av valgordningen og mulighetene for å få etablert sta- ne for budsjettbehandlingen i Stortinget, som nettopp bile flertallskonstellasjoner. Men med ett unntak forutsetter at Stortinget i senere faser av saksbehand- (plenarvedtak om såkalte "instrukser" fra Stortinget lingen må holde seg innenfor de budsjettrammer som til regjeringen) vil slike spørsmål ikke bli tatt opp her. er fastsatt tidligere i løpet. I stedet konsentrerer vi oss om behovet for konstitu- I Sverige – som flere hovedtrekk av budsjettrefor- sjonelle redskaper for å sikre en viss langsiktighet i men er hentet fra – er hovedreglene fastsatt i riks- den grad den politiske viljen til dette er til stede på dagsordningen, som ikke kan endres eller fravikes av det enkelte område. Riksdagen med simpelt flertall. I Norge blir Forret- Spørsmålet blir dermed om det er behov for red- ningsordenen derimot vedtatt med simpelt flertall. skaper som gjør det mulig å låse politiske valg for Dermed står den konstitusjonelle hovedregel – som noe lengre tid enn det som i dag er mulig gjennom samtidig ivaretar et grunnkrav i demokratiske sty- 22 Grunnlovsforslag – 2007–2008 ringssystemer – om at Stortingets vedtak kan opphe- Det eneste redskap som norsk rett i dag tilbyr der- ves eller endres i samme form som de selv er truffet, som staten gjennom sine egne vedtak (avtaler med i veien for at nasjonalforsamlingen (rettslig sett) kan private mv. holder vi utenfor her) ønsker å binde seg binde seg selv. sterkere, er vedtak i form av grunnlovsendringer. Sli- Det at Forretningsordenen ser ut til stort sett å ke vedtak er vanskeligere å treffe enn vanlige lov- og fungere greit under normale forhold, er ikke nok til å plenarvedtak (særlig frist for å fremme forslag, ven- skjule at et flertall i Stortinget når som helst kan en- tetid og kvalifisert flertall, se Grunnloven § 112). dre eller fravike de bestemmelsene vi finner der. Der- Nettopp denne "stivheten" kan gjøre Grunnloven med gir heller ikke den noe pålitelig redskap for å si- særlig egnet som politisk redskap: Det som først er kre større langsiktighet i politikken. bestemt i denne form, er vanskeligere å endre enn andre typer av politiske vedtak. Vedtaksformens betydning Om Grunnloven faktisk får sterk gjennomslags- kraft som redskap til å realisere politiske mål, kom- Spørsmålet blir altså om det er behov for nye former ikke an bare på vedtaksformen. 1 tillegg må vi se mer for politiske vedtak som kan bidra til å sikre stør- på bestemmelsenes innhold (er de klare og presise el- re langsiktighet enn vedtak som er utmyntet i ordinær ler er det snarere tale om politiske deklarasjoner, slik lov eller plenarvedtak, men som ikke har de ulemper som f.eks. i Grunnloven § 110?), hvor lett det er å når det gjelder muligheten for rask endring som kan omtolke dem slik at innholdet "passer" til det embets- følge av grunnlovsfesting. verket eller andre ønsker seg til enhver tid, og hånd- I et overordnet konstitusjonelt perspektiv er "lov" hevingens effektivitet (i siste instans ved domstole- og (bindende) "plenarvedtak" ett og det samme; det ne). Vedtak i grunnlovs form gir altså ikke i seg selv norske skillet på dette punkt må vesentlig forstås i lys noen tilstrekkelig garanti for at det aktuelle mål vil av det nå antikverte skillet mellom vedtak i odelsting bli oppnådd. Men denne vedtaksformen gir iallfall et og lagting på den ene siden, og i Stortinget i plenum utgangspunkt, og det er lite som taler for at Stortinget på den annen. Som vi allerede har vært inne på, blir aktivt ønsker å sette seg utover det Grunnloven be- vanlige lov- og plenarvedtak truffet med simpelt fler- stemmer; det blir snarere spørsmål om hva den betyr tall og kan altså endres i samme form. Dertil kommer til enhver tid. at slike vedtak i økende grad ser ut til å bli ansett som På denne bakgrunn bør det overveies om Grunn- en måte å "nedfelle" den politiske flertallsviljen på loven selv kan brukes til å sikre større langsiktighet i slik den til enhver tid ser ut, snarere enn som utrykk f.eks. rammevilkårene for norsk næringsliv. At tan- for normer som skal ha en viss varighet og som – i kegangen ikke uten videre kan avvises følger allerede denne forstand – forplikter også de som har truffet av at en rekke bestemmelser om menneskerettigheter dem. er av betydning også for næringsvirksomhet; dette Selvsagt representerer ikke tanken om lover som gjelder bl.a. vernet mot retroaktiv (tilbakevirkende) politiske vedtak i seg selv noe galt. Det er heller ikke lovgivning og for eiendomsrett (se nå Grunnloven noe galt i at lovbestemmelser kan endres gjennom §§ 97 og 105). Men nettopp disse bestemmelsene il- nye politiske vedtak. Det er tvert imot et kjernepunkt lustrerer samtidig at bestemmelser om materielt vern i demokratiske styringssystemer at maktforholdene for økonomiske posisjoner må veies mot statens be- skal kunne skifte over tid – utfallet av ett valg skal hov for kontroll med statsfinansene under hensyn til ikke bestemme over det neste, heller ikke skal et stor- skiftende konjunkturer og syn på det politisk ønske- ting kunne binde det neste, osv. Problemet er bare at lige. Mange eksempler (fra regler om forbud mot tanken om loven som noe (relativt) varig – at det for- budsjettunderskudd til problemene med "stabilitets- plikter for fremtiden at en lov sier A i stedet for B, og pakten" i Eurosonen) er egnet til å illustrere noen av at det skal sterke grunner for etter kort tid å gå over de problemene som kan oppstå. fra A til B – på denne måten går tapende ut. Og når På denne bakgrunn er det ikke bestemmelser av endringstakten er høy, gir det mindre mening å bruke denne karakter som vil bli foreslått her. Det finnes lovbestemmelser som politisk redskap for å sikre en tungtveiende argumenter mot en såpass vidtgående viss langsiktighet. løsning på områder der det også kan være behov for Det som nettopp er sagt om hvorfor lovformen en viss fleksibilitet (slik som når det gjelder sentrale ikke gir noe sterkt redskap for å sikre langsiktighet, deler av økonomien). Dessuten gir Grunnlovens sta- gjelder tilsvarende for plenarvedtak. På den annen tus og den måte som den har vært brukt på gjennom side møter vi her tidsbegrensningen for skattevedtak mange år (bortsett fra når det gjelder valgordningen), og systemet med ettårige budsjetterminer (om enn liten grunn til å tro at dette alternativet vil bli brukt med mulighet for å stille midler til disposisjon for svært aktivt. bruk også i senere budsjettår). Men dette reiser noen En annen mulighet er å vedta grunnlovsbestem- egne spørsmål som vi snart skal komme litt tilbake melser om tidsgrenser, dvs. regler om at visse typer til. av vedtak ikke kan treffes med virkning for mindre Grunnlovsforslag – 2007–2008 23 eller mer enn et nærmere angitt tidsrom. I dag gir på krav om kvalifisert flertall (f.eks. 2/3), men uten Grunnloven ett eksempel av denne typen, nemlig krav om ventetid, slik som for grunnlovsendringer. § 75 bokstav a om at vedtak om "Skatter, Afgifter, Grunnlovsbestemmelser som åpner for vedtak av Told og andre offentlige Byrder" ikke gjelder "ud- semikonstitusjonell karakter kan brukes til ulike for- over 31 December i det næst paafølgende Aar, med- mål (fastsettelse av hovedregler i skattesystemet, mindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes". I særlig viktige regler for Stortingets saksbehandling sin tur har dette konsekvenser for avgrensingen av osv.). Mer generelt kan formen brukes hvis man øn- det ordinære budsjettåret. sker å gi et vedtak muligheten til et lengre liv enn det Ut fra behovet for langsiktighet kan man tenke som sikres gjennom vedtak etter hovedregelen om at seg å endre den sistnevnte bestemmelsen med sikte simpelt flertall er nok. på å utvide maksimaltiden (jf. NOU 2003:6 kap. 8.7 Det man ikke kan oppnå ved bruk av semikonsti- og vedlegg 2) eller (eventuelt) for å innføre en minste tusjonelle teknikker, er absolutt sikkerhet for økt virketid. Men de hensyn som bærer dagens regler om langsiktighet. Også slike vedtak vil bare gjelde inntil tidsbegrensning taler samtidig mot en slik reform, de blir endret eller opphevet gjennom nye vedtak i iallfall når det gjelder skattevedtak. Dessuten er det minst like krevende fonn (eller inntil formålet er rea- jo alt i dag adgang til å gi bevilgningsvedtak rettslig lisert). Hvor lenge et vedtak blir stående, vil også her virkning utover vedkommende budsjettår (i form av komme an på den politiske vilje (og den politiske fullmakt til å bruke pengene i et senere år). kultur) og dessuten på faren for uthuling gjennom Det viktigste her er likevel at adgang til å treffe kreativ tolkning og svak kontroll. Men bruk av en vedtak som etter sitt innhold skal gjelde for mer enn vedtaksfonn som gjør det vanskeligere å få til end- ett år, ikke avskjærer Stortinget fra senere å ombe- ring vil i det minste øke sannsynligheten for økt sta- stemme seg. Her gjelder fortsatt det sikre utgangs- bilitet. Vi fremmer forslag i samsvar med dette. punkt at et vedtak gjelder inntil det blir endret eller opphevet gjennom nytt vedtak i samme fonn. Dette Nærmere om forslagene gir en skrøpelig garanti for langsiktighet. Slik de mange "planer" for forsvar, vei osv. illustrerer, er det A – Semikonstitusjonell vedtaksform intet i veien for at Stortinget ombestemmer seg un- Forslagene på dette punkt gjelder grunnlovsend- derveis i planperioden (så langt staten ikke har bun- ringer som åpner veien for å bruke en semikonstitu- det seg i forhold til tredjemenn, f.eks. private entre- sjonell vedtaksfonn der endringer bare er mulig etter prenører). Dette gjelder selv om vedtaket skulle være en mer krevende prosedyre enn den som gjelder for fonnet som en "bevilgning" for en lengre periode enn vanlige lov- og plenarvedtak. Forslagene bør innpas- ett år (noe som bare unntaksvis er tilfellet). ses i Grunnloven § 75, som opplister Stortingets sær- lige kompetanser. Siden forholdet til lovgivningspro- En semikonstitusjonell vedtaksform sedyren reiser særlige problemer, er de begrenset til visse spørsmål som blir avgjort av Stortinget i ple- Den mekanisme som ligger i å ha ulike fonner for num, nemlig skattevedtak, bevilgninger mv. (virke- vedtak, kan imidlertid brukes til å sikre større lang- området er i størst mulig grad angitt ved hjelp av ord siktighet. Det som peker seg ut, er konstitusjonelle og uttrykk som allerede finnes i § 75). Men dette er bestemmelser om en annen vedtaksprosess enn de samtidig spørsmål av stor betydning for de formål vi Grunnloven i dag gir anvisning på. Tiden er inne til å her forfølger, ikke minst for å sikre en større langsik- diskutere behovet for et mellomnivå mellom grunn- tighet i rammene for næringsvirksomhet. lov og lov. Den første gruppen av alternative vedtaksforslag Mange andre land kjenner et slikt nivå: Det er alt- gjelder en ny bestemmelse i Grunnloven § 75 b så tale om vedtak som står over og binder ordinær (eventuelt b–c eller b–d). Men for å gi Stortinget lov, men som samtidig er underordnet Grunnloven valgmuligheter på dette punkt, fremmes det også for- og derfor må holde seg innenfor de grenser som set- slag om å ta tilsvarende formuleringer inn i § 75 f tes der. En slik plassering nær toppen av rettssyste- (eventuelt f–g eller f–h). met gjør det rimelig å betegne en slik vedtakskategori som semikonstitusjonell. Det som skiller grunnlovsformen fra vanlig lov, AD ALTERNATIV 1 er de særlige krav som gjelder til saksbehandlingen. Formuleringene om hva slike semikonstitusjonel- På samme måte vil skillet i forhold til vanlige lov- el- le bestemmelser kan gjelde, er hentet fra § 75 a. Hvis ler plenarvedtak måtte trekkes på grunnlag av ulikhe- denne vedtaksformen benyttes, vil f.eks. et bevilg- tene i kravene til saksbehandlingen. For et nytt semi- nings- eller skattevedtak gjelde for den tid som følger konstitusjonelt nivå er det mulig å tenke seg en lang av vedtakets innhold (utover det enkelte budsjettår) rekke varianter av slike krav (kvalifisert flertall, en dersom ikke Stortinget senere bestemmer noe annet viss ventetid, særlige krav til saksforberedelsen ...). I med tilsvarende, kvalifisert flertall. Et krav om 2/3 norsk sammenheng er det mest nærliggende å tenke flertall fremstår som passende strengt i forhold til ut- 24 Grunnlovsforslag – 2007–2008 gangspunktet om at Stortinget treffer sine vedtak med simpelt flertall. Men intet vil hindre Stortinget i med simpelt flertall. Vedtaksformen avviker fra de å vedta de sentrale bestemmelsene i denne form, og krav som gjelder for grunnlovsendringer fordi det overlate ("delegere") det til Stortinget med simpelt ikke er nødvendig å vente til etter neste valg, og det flertall å fastsette regelverket for øvrig. foreslås ikke andre regler om minste deltagelse i avstemningen (quorum) enn det som følger av Grunn- AD ALTERNATIV 10 loven § 73 for vanlige lov- og plenarvedtak. Innholdsmessig tilnærmet identisk med alternativ 4, men slik at bestemmelsene om skatt, toll osv. og AD ALTERNATIV 2 om Stortingets forretningsorden er fordelt på to bok- 1 dette alternativet er en "solnedgangsbestemmel- staver (om det siste, se nærmere i kommentarene til se" lagt til det som ellers følger av alternativ 1. Den alternativ 9). Dessuten er bestemmelsen om adgang innebærer at vedtaket kan utstyres med en tidsbe- til å fastsette en maksimal virketid i dette alternativ grensning (f.eks. åtte år) og at nytt vedtak må til der- begrenset til å gjelde for bestemmelsene om skatt, som bestemmelsens innhold skal bli videreført etter toll osv. tidsgrensens utløp. Hvis bestemmelsen blir utstyrt med en slik tidsbegrensning, reduseres faren for at AD ALTERNATIV 11–12 den binding som ligger i kravet om 2/3 flertall skal gi Som alternativ 9–10, men slik at bokstavnumme- uønskede resultater etter noen år. Samtidig vil uttryk- ret er justert (se om alternativene 5–8). kelig angivelse av en slik grense skape en rimelig grad av sikkerhet for at vedtakets realinnhold vil bli stående til utløpet av tidsbegrensningen. Næringsli- B – Bestemmelsen om Stortingets adgang til å vet og andre vil kunne innrette seg i samsvar med det- vedta "anmodninger", "henstillinger" eller te. "resolusjoner" Stortingets rett til å vedta henstillinger e.l. til re- AD ALTERNATIV 3 gjeringen eksisterer allerede i kraft av det klare utgangspunkt at Stortinget rettslig sett kan vedta alt Alternativet tilsvarer alternativ 1, men slik at om- som ikke står i strid med regler av overordnet karak- rådet for vedtak av semikonstitusjonell karakter er ut- ter (konstitusjonelle regler eller – for vanlige plenar- videt til også å gjelde de deler av Stortingets forret- vedtak – regler i lovgivningen). Den følger også av ningsorden som er av en slik karakter at det er behov langvarig praksis. for å binde stortingsflertallet (ordet "Orden" er hentet Det er ikke tvilsomt at slike vedtak etter omsten- fra Grunnloven § 66). Slike bestemmelser i dagens dighetene kan ha storpolitisk betydning. Men det har forretningsorden som krever f.eks. kvalifisert flertall lenge vært noe uklart i hvilken grad de er rettslig bin- eller andre særlige prosedyrer for endring (se oven- dende for regjeringen (såkalte "instrukser"). Av flere for), bør finne sin plass her. Det samme gjelder de de- grunner er spørsmålet av liten praktisk betydning, og ler av reglene om budsjettprosedyren som tar sikte på det er i beste fall uklart hvilke andre følger enn de po- å binde Stortinget til vedtak om budsjettrammer mv. litisk parlamentariske det kan ha om regjeringen klart som er truffet tidligere i samme sesjon. skulle bryte med slike pålegg. Dessuten reiser en slik lære en rekke spørsmål om hvordan stortingsvedtak AD ALTERNATIV 4 rettet til regjeringen skal utformes og tolkes. En rek- Alternativet tilsvarer alternativ 2, men med til- ke av disse spørsmålene får liten eller ingen praktisk legg av bestemmelsen om Stortingets forretningsor- betydning dersom behovet for å skille mellom vedtak den. som er "rettslig" bindende og rene "henstillinger" e.l. tenkes bort. AD ALTERNATIV 5–8 Usikkerheten på dette punkt bidrar til å skape usikkerhet om det rettslige rammeverk som regjerin- Som alternativene 1–4, men slik at bestemmelse- gen arbeider innenfor – og dermed også for nærings- ne er foreslått innpasset i § 75 litra f (for å komme et- livet og andre som er avhengig av konsesjoner osv. I ter reglene om bevilgningsmyndighet i dagens § 75 manges øyne blir usikkerheten forsterket av de ten- litra d og e). denser til "stortingsregjereri" som mindretallsparla- mentarismen åpner for og den mulighet for usikker- AD ALTERNATIV 9 het om politikkens innhold (uavhengig av hvem som Innholdsmessig tilnærmet identisk med alternativ sitter i regjering) som ligger i dette. 3. Men bestemmelsene om skatt, toll osv. og om Stor- På denne bakgrunn foreslår vi å ta en bestemmel- tingets forretningsorden er fordelt på to bokstaver, og se om Stortingets adgang til å vedta "anmodninger", hele Stortingets "Orden" tatt med, ikke bare de deler "henstillinger" eller "resolusjoner" inn i Grunnloven av Forretningsordenen som ikke skal kunne endres § 75. For adgangen i seg selv vil ikke dette represen- Grunnlovsforslag – 2007–2008 25 tere noe nytt (men det vil være en fordel at også den- Alternativ A.3: ne delen av Stortingets oppgaver kommer til uttrykk Ny § 75 litra b skal lyde: i Grunnlovens tekst). Men en slik bestemmelse vil gjøre det klart at det er tale om nettopp "anmodnin- b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, ger", "henstillinger" eller "resolusjoner". Dermed vil Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og be- det bli avklart at vedtakene ikke er rettslig bindende vilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have og altså ikke påvirker det rettslige rammeverket for Virkning udover det enkelte Budgetaar, samt næringsvirksomhet mv. I stedet må politisk uenighet fastsætte de Dele af Storthingets Orden, der ikke om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til Stor- kunne ændres eller fraviges ved simpelt Flertal; tingets syn avklares i den politiske sfære der slike spørsmål i alle tilfelle hører hjemme, nemlig i og om- Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende kring Stortinget selv. litra c skal være litra d, osv. De tre alternative forslag som er fremlagt på dette Alternativ A.4: punkt, avviker utelukkende fra hverandre ved ordvalget (enten "anmodninger", "henstillinger" eller "reso- Ny § 75 litra b skal lyde: lusjoner"). Ellers er det tale om valg mellom ulike b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, bokstaver innenfor § 75 selv: § 75 b kan velges der- Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og be- som ingen av forslagene om bestemmelser av semi- vilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have konstitusjonell karakter under samme bokstav ikke Virkning udover det enkelte Budgetaar, samt skulle føre frem (se ovenfor), hvis en slik bestemmel- fastsætte de Dele af Storthingets Orden, der ikke se blir tatt inn som § 75 b, kan bestemmelsen om "an- kunne ændres eller fraviges ved simpelt Flertal; i modninger", "henstillinger" eller "resolusjoner" ved- Beslutningen kan bestemmes, at den kun skal tas som § 75 c, osv. På denne måten oppgår summen have Virkning for en bestemt Periode; av formelt avvikende alternativer til 15. Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende litra c skal være litra d, osv.

FORSLAG Alternativ A.5.–A.8: På denne bakgrunn fremmes følgende Som alternativ A.1–A.4, men slik at bestemmelsen innpasses som § 75 litra f, og slik at nåværende forslag: § 75 litra f skal være litra g, nåværende litra g skal være litra h, osv. A – Semikonstitusjonell vedtaksform Alternativ A.9: Alternativ A.1: Ny § 75 litra b og c skal lyde: Ny § 75 litra b skal lyde: b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og be- Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og bevilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have vilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have virkning udover det enkelte Budgetaar; Virkning udover det enkelte Budgetaar; c. at med to Trediedeles Flertal fastsætte Storthin- gets Orden; Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende litra c skal være litra d osv. Nåværende § 75 litra b skal være litra d, nåværende litra c skal være litra e, osv. Alternativ A.2: Ny § 75 litra b skal lyde: Alternativ A.10: b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, Ny § 75 litra b og c skal lyde: Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og be- b. med to Trediedeles Flertal at paalægge Skatter, vilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have Afgifter, Told og andre offentlige Byrder og be- Virkning udover det enkelte Budgetaar; i Beslut- vilge Pengesummer, naar Beslutningen skal have ningen kan bestemmes, at den udelukkende skal virkning udover det enkelte Budgetaar; i Beslut- have Virkning for en nærmere angiven Periode; ningen kan bestemmes, at den kun skal have Virkning for en bestemt Periode; Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende c. med to Trediedeles Flertal at fastsætte Storthin- litra c skal være litra d osv. gets Orden; 26 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Nåværende § 75 litra b skal være litra d, nåværende Alternativ B.3: litra c, skal være litra e, osv. Ny § 75 litra b skal lyde: b. at fremsætte Resolutioner til Regjeringen; Alternativ A.11–A.12: Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende Som alternativ A.9–A.10, men slik at bestemmel- litra c skal være litra d, osv. sene innpasses som § 75 litra f og g, og slik at nåvæ- rende § 75 litra f skal være litra h, nåværende litra g Alternativ B.4–B.6: skal være litra i, osv. Som alternativ B.1–B.3, men slik at bestemmelsen innpasses som § 75 litra c, og slik at nåværende B – Bestemmelse om Stortingets adgang til å § 75 litra c skal være litra d, nåværende litra d skal vedta "anmodninger", "henstillinger" eller være litra e, osv. "resolusjoner" Alternativ B.7–B.9: Alternativ B.1: Som alternativ B.1–B.3, men slik at bestemmel- Ny § 75 litra b skal lyde: sen innpasses som § 75 litra d, og slik at nåværende b. at fremsætte Anmodninger til Regjeringen; § 75 litra d skal være litra e, nåværende litra e skal være litra f, osv. Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende litra c skal være litra d, osv. Alternativ B.10–B.12: Som alternativ B.1–B.3, men slik at bestemmelsen innpasses som § 75 litra g, og slik at nåværende Alternativ B.2: § 75 litra g skal være litra h, nåværende litra h skal Ny § 75 litra b skal lyde: være litra i, osv. b. at fremsætte Henstillinger til Regjeringen; Alternativ B.13–B.15: Nåværende § 75 litra b skal være litra c, nåværende Som alternativ B.1–B.3, men slik at bestemmel- litra c skal være litra d, osv. sen innpasses som § 75 litra h, og slik at nåværende § 75 litra h skal være litra i, nåværende litra i skal være litra j.

22. september 2008

Øyvind Korsberg Hans Frode Kielland Asmyhr Kåre Fostervold

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 8 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold

Dokument nr. 12:8 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans av aktørene i næringen som har eiendommer med Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om tilstrekkelig lønnsomhet til å skape en arbeidsplass. opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasæ- Odelsinstituttet er en betydelig hindring for å sikre desretten må ikke ophæves) trygge arbeidsplasser i landbruksnæringen. For- slagsstillerne mener det er unaturlig at vi i dagens samfunn skal ha et regelverk som gir enkeltpersoner Til Stortinget en fortrinnsrett til å overta en eiendom på grunn av slektskap. Videre er det ikke hensiktsmessig at eie- ren av en eiendom ikke har friheten til å kunne selge BAKGRUNN eiendommen til hvem han måtte ønske, og at heller Forslagsstillerne fremmer i dette dokument for- ikke faglige kvalifikasjoner skal være avgjørende slag om opphevelse av Grunnloven § 107, slik at det for hvem som skal overta eiendommen. Odelsinsti- blir mulig å oppheve Odels- og Aasædesretten. tuttet gjør det også svært vanskelig for nykommere I den tid som har gått siden denne grunnlovsbe- å etablere seg innen landbruksnæringen selv om de stemmelsen ble vedtatt har samfunnsforholdene har de nødvendige faglige kvalifikasjonene, interes- blitt betydelig endret, noe som gjør det påkrevet at sen for faget, og næringen og kapital til å kjøpe en bestemmelsen oppheves. Situasjonen i norsk land- eiendom. Med dagens odelslovgivning er det nær- bruk har også blitt betydelig endret. Landbruket står mest praktisk umulig å få kjøpt en landbrukseien- i dag overfor svært store omstillinger hvor kravene dom i det frie markedet. til effektivitet og rasjonalisering vil være styrende I det regjeringsoppnevnte Odelslovutvalget var for hvordan utviklingen i landbruket skal være i åre- det et mindretall som gikk inn for opphevelse av ne som kommer. Dersom man skal få den ønskede odelsloven. I en høringsuttalelse om Odelslovutval- utviklingen i landbruket må alle lover og forskrifter gets innstilling til Landbruksdepartementet uttaler som unødvendig hindrer en riktig utvikling i landbruket, oppheves. Myndighetenes viktigste bidrag Statens Landbruksforvaltning følgende: til en fremtidsrettet utvikling i landbruket er å bidra til en avbyråkratisering av landbrukssektoren og "På bakgrunn av de erfaringer SLF har med odels- forenkling av det regelverk som setter rammene for retten og dennes betydning for utnyttingen av land- næringen. I tillegg er det helt avgjørende at det skjer bruksressursene, mener vi at en god del argumenter taler for å oppheve instituttet. Tilsvarende tilsier vår en effektivisering av bruksstrukturen. Den tekniske erfaring at det ikke eksisterer noen argumenter for å utviklingen i landbruket har ført til at dagens bruks- beholde odelsretten som er så tungtveiende at det er struktur som er tilpasset en annen tid ikke er rasjo- formålstjenlig å videreføre rettsinstituttet. SLF anbe- nell og tilstrekkelig lønnsom, slik at det blir for få faler derfor at odelsretten avskaffes." 28 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Etter forslagsstillernes oppfatning er dette en ri- FORSLAG melig klar anbefaling fra en av de viktigste faginstan- Det fremmes følgende sene innen norsk landbruk. Statens Landbruksfor- valtning vektlegger i sin høringsuttalelse i hovedsak forslag: de samme synspunkter som forslagsstillerne i dette dokument. § 107 oppheves.

22. september 2008

Øyvind Korsberg Hans Frode Kielland Asmyhr Kåre Fostervold

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 9 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm

Dokument nr. 12:9 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård spesifiserte oppgaver inn under Kongen3, og som gir Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om Kongen slik særrett eller førsterett til å fatte beslut- oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 ning. Det er lagt til grunn at Stortinget ikke kan fatte tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, rettslig bindende vedtak på prerogativenes område. § 25 første ledd og § 26 første ledd Prerogativenes stilling i norsk statsrett er sterkt svekket og mange vil hevde at de i stor grad har mistet sin konstitusjonelle kraft etter innføringen av parlamen- Til Stortinget tarismen. Prerogativene var alle opprinnelig Kongens personlige. Det preger innretningen på dem. I dag skilles BAKGRUNN det mellom de resterende personlige prerogativene Instruksjonsretten1 og grensen for instruksjons- og prerogativene tillagt Kongen i statsråd. De per- retten har vært omstridt i juridiske og politiske kret- sonlige prerogativene finnes i Grunnloven § 23 om ser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og av- sedvane og har således Grunnlovs rang.2 Det er stadig setting av det kongelige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arveberettiget prins eller prinsesses ek- færre som argumenterer mot at instruksjonsretten er teskap. Kongens personlige prerogativer omfattes blitt konstitusjonell sedvanerett. Stortingets uten- ikke at dette grunnlovsforslaget. riks- og konstitusjonskomité skriver i Innst. S. nr. Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: 277 (1976–1977) om Stortingets instruksjonsrett, foruten på prerogativenes områder: – § 12 første ledd (oppnevning av statsrådets medlemmer) "Etter at det parlamentariske system har trengt – § 12 tredje ledd (opprettelse og nedleggelse av de- igjennom i norsk statsliv og blitt en del av vår konsti- partementer, samt saksfordelingen mellom dem) tusjonelle virkelighet, har Stortinget i vid utstrekning – § 16 (om kirkelige anordninger) ansett seg berettiget til å gripe inn på forvaltningens – § 18 (retten til innkreving av skatter og avgifter område med lover og plenumsvedtak uten hinder av Grunnlovens § 3. Utviklingen må sies å ha stadfestet pålagt av Stortinget) at Regjeringen er rettslig forpliktet til å følge de be- – § 19 (ansvar for forvaltning av statens eiendom- stemmelser Stortinget fatter." mer mv.) – § 20 første ledd (benådning av forbrytere) I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært – § 21 (utnevning av embetsmenn) ansett for å sette skranker for instruksjonsretten. Pre- – § 22 (retten til avskjedigelse av embetsmenn, rogativ er en førsterett eller særrett til å styre eller fat- statsråder og statssekretærer) te beslutning. Prerogativene i denne sammenheng er – § 25 første ledd (beordringsretten over militære bestemmelser i Grunnloven som legger konkrete og mannskaper) – § 26 første ledd (utenrikspolitikken) 1. Her: Stortingets rett til å instruere Regjeringen. 2. Se bl.a. Innst. S. nr. 277 (1976–1977). Spørsmålet er ikke 3. I dagens statsskikk er Kongen i statsråd unntatt for de per- omstridt i juridisk teori. sonlige prerogativene. 30 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Det er klart at Kongen i statsråd og statsrådets særdeles kort og som del i en langt større innstilling medlemmer er rettslig forpliktet til å følge vedtak fat- med et svært bredt saksfelt. tet av Stortinget. Det innebærer at regjeringens med- I det følgende vil forslagsstillerne kort gjennomgå lemmer som ikke følger Stortingets vedtak kan bli ut- de ulike prerogativene. Forslagsstillernes fremstil- satt for rettslig forfølgning gjennom påtale og dom i ling er kort, men ment som bidrag til å skape debatt Riksrett. Et spørsmål er om statsrådets medlemmer om prerogativenes rolle i norsk forfatningsrett i dag. fritt kan se bort fra Stortingets vedtak på prerogative- På denne måten kan Stortinget foreta den gjennom- nes område, uten å pådra seg straffeansvar eller om gangen av problemstillingen helhetlig og grundig. en kan tenke seg at instruksjonsretten på enkelte om- råder er så utviklet at det kan sette eksisterende prerogativer til side. Et annet spørsmål er om en i det OPPNEVNING AV STATSRÅDETS hele tatt er tjent med denne typen ansvarsform i et MEDLEMMER, JF. GRL. § 12 FØRSTE LEDD parlamentarisk system, eller om hensikten med og Bestemmelsen bakgrunnen for prerogativene og Grunnlovens beskyttelse av Kongens myndighet er anakronismer "Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- som ikke hører til vår statsskikk i dag. de norske Borgere." Utnevnelse av medlemmer til statsrådet skjer i Formålet med dette grunnlovsforslaget er å bidra 6 til en mulig opprydding i forholdet til prerogativene statsråd og ikke av Kongen personlig . Ved regje- ringsskifte er det således avtroppende regjering som på en slik måte at de prerogativene Stortinget mener 7 skal være bestemte skranker for egen instruksjon bør er konstitusjonelt ansvarlig for oppnevning av den opprettholdes, mens prerogativer som tilhører forti- nye regjeringen. Det gjelder uavhengig av årsaken til den og er erstattet av det parlamentariske styringssys- regjeringsskiftet. tem foreslås fjernet. En slik opprydding vil ha betyd- Det er vedkommende som får regjeringsoppdra- ning for den fremtidige maktbalansen mellom Stor- get av Kongen som i praksis avgjør statsrådets sam- ting og regjering. Gjennomgangen i forslaget er rela- mensetning, men altså den avtroppende regjeringen tivt kortfattet i forhold til de problemstillingene som som formelt utnevner den. Det gjelder også utnev- trekkes opp, men det foretas noen henvisninger til ak- ning av statsminister. tuell litteratur i begrunnelsene. Bestemmelsen må leses i lys av at den tilhører en annen forfatningstid og ble innført i Grunnloven i En kan argumentere for at alle prerogativene bør 1814. Bestemmelsens innhold har derfor endret seg i fjernes fordi Stortingets instruksjonsrett i vårt parla- betydelig grad etter innføringen av parlamentaris- mentariske system har gjort Sverdrups ord mer sanne men.8 enn han kunne forestille seg da ordene om samling av Utgangspunktet i Grunnloven var at Kongen selv all makt i Stortingets sal, falt. På den annen side kan utpekte sitt råd. Myndigheten utledes direkte av enkelte av prerogativene fremstå som en fornuftig ar- Grunnloven og verken regjeringen som sådan, stats- beidsdeling mellom Storting og regjering slik at en- minister eller enkeltstatsråder stod til ansvar for an- kelte av dem bør bli stående. dre enn Kongen. I dette opprinnelige maktfordelings- Siden parlamentarismen ble innført i Norge har system stod Kongen/regjeringen på egne selvstendi- det blitt stilt spørsmålstegn ved prerogativenes plass i ge føtter og konflikter mellom Storting og regjering forholdet mellom Storting og regjering. I tiden rundt 4 av konstitusjonell art, ble løst gjennom riksrettssyste- 1960–1970-tallet var flere ledende jurister av den met. Stortinget, det vil si Odelstinget, kunne sette oppfatning at prerogativenes rettslige rolle i stor grad statsminister og statsråder under tiltale som påtale- var bortfalt og at Stortinget kunne gi regjeringen retts- myndighet i riksrettssaker9. lig bindende instruks også på prerogativenes område. Kongen/regjeringen utledet sin makt direkte av Under Stortingets behandling av Innst. S. nr. 227 5 Grunnloven og det folkevalgte Storting kunne ikke (1976–1977) gav imidlertid Stortingets flertall støtte sette andre grenser for Kongens/regjeringens virk- til den tradisjonelle prerogativlæren. Det medførte at somhet enn den Grunnloven la opp til. Stortingets den generelle oppfatningen av prerogativlæren end- virksomhet var således konsentrert om å gi lover og ret seg fordi Stortingets egen oppfatning av preroga- å vedta budsjetter. Dersom Stortinget beveget seg inn tivenes rettslige betydning nødvendigvis må tillegges på prerogativenes område, stod det regjeringen fritt vesentlig vekt. til å se bort fra vedtakene med henvisning til Grunn- Det er likevel grunn til å tro at Stortinget under loven. denne behandlingen i for liten grad foretok en reell vurdering av forholdet, i det omtalen av spørsmålet er 6. Se Arne Filflet, Grunnloven kommentarutgave 2005, s. 114. 7. Se Arne Filflet, grunnloven kommentarutgave, 2005, s. 114- 4. Johs Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 4. utg. 1976, s. 115. 276. 8. Stavan, Per; Stortinget og Regjering, 1999, s. 237. 5. Alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti. 9. Jf. Grl. § 86. Grunnlovsforslag – 2007–2008 31

Etter at det parlamentariske styringssystem10 fikk I realiteten vil Kongen alltid måtte forholde seg til innpass i norsk forfatning har dette bildet endret seg. hvordan Stortinget er sammensatt ved utnevning av Regjeringen utleder ikke lenger sin makt direkte fra statsminister. Spørsmålet er derfor om bestemmelsen Grunnloven eller fungerer i praksis som Kongens i dag har noe tjenelig innhold eller om det parlamen- råd. Regjeringen er etter 188411 avhengig av å ikke tariske system har erstattet Kongens makt på dette møte mistillit i Stortinget. Det skrives på den måten området. Forslagsstillerne mener bestemmelsen ikke fordi det best gir et korrekt bilde av den faktiske situ- har noen reell betydning i dagens parlamentariske asjonen. Det er en misforståelse at Regjeringen er av- styringssystem. hengig av Stortingets tillit. I Norsk konstitusjonell Forslagsstillerne fremmer derfor følgende for- rett finnes ikke investitur12 og Regjeringen er derfor slag: kun avhengig av å ikke bli møtt med aktiv mistillit. Det kan fremstå som en oppkonstruert problem- "Grunnloven § 12 første ledd oppheves." stilling, men en kan tenke seg at at et avgående storting på sitt siste møte før nytt storting trer i kraft, kunne vedta at en bestemt person fra et bestemt parti skal OPPRETTELSE OG NEDLEGGELSE AV få regjeringsoppdraget, til tross for at flertallet i det DEPARTEMENTER, SAMT SAKSFOR- nye storting er et annet enn det avgående storting. På DELINGEN MELLOM DEPARTEMENTENE, den måten instruerer Stortinget Kongens valg. JF. GRL. § 12 TREDJE LEDD Et annet eksempel kan utledes av Stortingets be- Bestemmelsen handling av den såkalte Kings-Bay-saken, hvor Sosi- alistisk Folkeparti (SF) var på vippen med sine to "Kongen fordeler Forretningerne iblandt Stats- stortingsmandater. Arbeiderpartiets Einar Gerhard- raadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenlig sen var statsminister. SF stemte for et mistillitsfor- eragter." slag fra den borgelige opposisjonen, og Gerhardsen Av teksten fremkommer at Kongen har rett til å måtte levere inn sin søknad om avskjed. SF fremmet fordele saker og ansvar for saksområder fritt. Det er imidlertid et forslag som tillegg til mistillitsforslaget imidlertid lagt til grunn i statsrettslig teori at bestem- fra de bergelige partiene: "Stortinget uttaler at den melsen også gir Kongen eksklusiv rett til å organisere oppståtte regjeringskrise best kan løses ved at det sø- regjeringskontorene.16 kes dannet en ny regjering med utgangspunkt i Arbei- Retten er avgrenset i den grad endringer av depar- derpartiets stortingsgruppe." 13Forslaget er ikke for- tementsstrukturen eller lignende medfører økte kost- mulert som et direkte pålegg til Kongen, men som en nader. Organiseringen etter Grl. § 12 tredje ledd må uttalelse som Kongen, hvis det var blitt vedtatt, kun- skje innenfor de økonomiske rammer fastsatt av Stor- ne følt seg bundet av. Dersom Arbeiderpartiet hadde tinget.17 Stortinget har gjennom denne begrensnin- stemt for forslaget, ville det fått flertall, og Stortinget gen, god mulighet til å hindre en vesentlig økning av hadde direkte involvert seg i Kongens myndighet et- antall statsråder, utvidelse av departement mv., men ter § 12 første ledd. Slik gikk det imidlertid ikke. kan ikke konkret gå inn med bindende vedtak om I slike situasjoner vil det være sannsynlig at Kon- hvordan Kongen best bruker tildelte midler. gen og hans råd (den avtoppende regjering) ikke ville Bestemmelsen har ikke i nevneverdig grad vært føye seg etter et eventuelt pålegg fra Stortinget. Det utsatt for konstitusjonelt press fra Stortingets side, og finnes også eksempler på at Kongen går mot anbefa- 14 en kan i hovedsak si at bestemmelsens opprinnelige lingen fra sitt råd om hvem som bør overta, men det rettsstilling er lik opprinnelsen. Det er imidlertid vil ikke være avgjørende for Stortingets eventuelle spørsmål om hvorvidt en regjering under dagens kon- rett til å gi bindende pålegg. Kongen er bundet til å stitusjonelle situasjon, likevel kunne bli utsatt for et følge det råd den avtroppende regjering gir i første 15 Storting som vil instruere regjeringen i hvordan be- omgang. stemte saker skal behandles eller fordeles mellom departementene. Det kan også tenkes en situasjon hvor 10. Konstitusjonell sedvane inntil 2007 da Grunnloven ble end- Stortinget ber Kongen opprette et nytt departement. ret. En slik innblanding vil etter all sannsynlighet kun 11. Parlamentarismen ble innført ved riksrettsdommen mot regjeringen Selmer i 1882–1884, men utviklet seg i realiteten representere unntakstilfeller. Ved innblanding i de- over tid, etter 1884. partementsstrukturen forvitrer også noe av ansvaret 12. Investitur: Innsettingsvedtak hvor et flertall i parlamentet for resultatene som Stortinget liker å ha liggende på må slutte seg til regjeringen med aktiv tillit. Kombineres nær regjeringen. Dersom Stortinget velger å fatte konkre- sagt alltid med oppløsningsrett, slik at nyvalg kan utskrives te vedtak om departementsstruktur vil regjeringen om parlamentet ikke enes. være parlamentarisk forpliktet til å følge vedtaket 13. Stortingets referat, Gustavsen, Finn, Stortingstidende 1962– 63, s. 4315. uavhengig av Grunnlovens bestemmelser. En regje- 14. Kongen pekte på Arbeiderpartiets Christopher Hornsrud, mot statsminister Ivar Lykkes klare anbefaling i 1928. 16. Castberg, Frede, Norges statsforfatning. 15. Stavang, Per, Stortinget og regjering, 1999, s. 281. 17. Jf. Grl. § 75 litra a. 32 Grunnlovsforslag – 2007–2008 ring som velger å se bort fra en henstilling fra Stor- tinget, som bevilgende myndighet, inntektssiden i tinget om dette, risikere å bli avsatt ved mistillit. Det budsjettet. er derfor ikke noen bestemt grunn til å opprettholde I dagens konstitusjon er bestemmelsen i liten grad en grunnlovsmessig beskyttelse mot Stortingets relevant og det kan ikke oppstilles noe behov for eventuelle ønske om innblanding i departements- Stortinget å sikre seg regjeringens utførelse av opp- struktur. gaven, ut over det som ligger i Grunnloven § 3 og det Forslagsstillerne fremmer på den bakgrunn føl- parlamentariske ansvaret. gende forslag: Forslagsstillerne fremmer på den bakgrunn føl- gende forslag: "Grunnloven § 12 tredje ledd oppheves." "Grunnloven § 18 oppheves."

ANSVARET FOR KIRKELIGE ANORDNINGER, JF. GRL. § 16 ANSVARET FOR FORVALTNINGEN AV STATENS EIENDOMMER MV., JF. GRL. § 19 Bestemmelsen Bestemmelsen "Kongen anordner al offentlig Kirke- og Guds- tjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religions- "Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og sager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget folker de dem foreskrevne Normer." bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade." Som følge av det historiske kirkeforliket, hvor Det har vært flere tilfeller hvor Stortinget på ulikt alle Stortingets partier (2005–2009) har gått sammen vis har instruert eller forsøkt å instruere regjeringen i om en ny kirkeordning, er bestemmelsen foreslått forvaltningen av statens eiendommer. I dagens parla- opphevet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, mentariske styringssystem er det utenkelig at en re- Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepar- gjering vil motsette seg pålegg fra Stortinget også i ti, Senterpartiet og Venstre. konkrete instruksjoner på eiendomsforvaltningens område. Det at bestemmelsen inneholder en henvisning til at forvaltningen skal skje på den "av Storthin- RETTEN TIL INNKREVING AV SKATTER get bestemte" måte er også et utrykk for at Stortinget OG AVGIFTER PÅLAGT AV STORTINGET, står friere enn tilfellet er ved andre prerogativer. Det JF. GRL. § 18 har vært omstridt om Grunnloven § 19 var ment å være et prerogativ for regjeringen, men Stortinget har Bestemmelsen selv sett på bestemmelsen som det. "Kongen lader i Almindelighet indkræve de Skat- Bakgrunnen for bestemmelsen var sannsynligvis ter, og Afgifter, som Storthinget paalegger." at Stortinget skulle sikre seg mot at regjeringen for- Innkreving av skatter og avgifter etter de regler valtet statens eiendommer på en uforsvarlig måte ved Stortinget har fastsatt må anses for å være en ren for- å selge rimelig eller underutvikle statens eierinteres- valtningsoppgave. Således dekkes oppgavetildelin- ser. gen til regjeringen godt av Grunnloven § 3 i dag. Etter forslagsstillernes oppfatning er bestemmel- Opprinnelig hadde bestemmelsen med en formule- sen i dag av liten praktisk betydning og bidrar til å ring om at statskassen skulle være i Norge og at dens vanskeliggjøre behandlingen av saker som reelt sett inntekter kun skulle benyttes i Norge. Denne bestem- kan underlegges Stortingets instruksjon. Det er una- melsen ble endret18 ved unionsoppløsningen med turlig å ha en egen grunnlovsmessig beskyttelse av Sverige. regjeringens myndighetsutøvelse og beslutnings- Begrunnelsen for bestemmelsen var å anordne en myndighet på eiendomsforvaltningens område. forpliktelse for Kongen til å innkreve de skatter og På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne føl- avgifter Stortinget påla. I førparlamentarisk tid19 var gende forslag: den utøvende makt betydelig friere i sin stilling. For at den utøvende makt ikke skulle unnlate å kreve inn "Grunnloven § 19 oppheves." skatter, eller for den saks skyld pålegge strengere skattebyrder enn stortingsvedtak hjemlet, var bestemmelsen en antatt nødvendighet for å sikre Stor- BENÅDNING AV FORBRYTERE, JF. GRL. § 20 FØRSTE LEDD 18. Stortingsbeslutning 18. november 1905, jf. beslutning 7. Bestemmelsen juni 1905. 19. Før regjeringen var avhengig av Stortingets tillit for å regje- "Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade For- re. brydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Val- Grunnlovsforslag – 2007–2008 33 get om han vil modtage Kongens Naade, eller under- UTNEVNING AV EMBETSMENN, kaste sig den ham tildømte Straf. JF. GRL. § 21 I de Sager, som af Odelsthinget foranstaltes an- Bestemmelsen lagte for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, "Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt end Fritagelse for idømt Livsstraf, finde Sted." sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Em- Under denne formuleringen i Grunnloven er Stor- bedsmænd." tinget avskåret fra å påvirke utøvelsen av regjerin- Denne bestemmelsen utelukker ikke Stortinget gens benådningspraksis, både generelt og spesielt. fra innflytelse på utnevning av embetsmenn. Stortin- Stortinget kan ikke ved lov begrense eller påvirke en get kan gi retningslinjer om saksbehandlingen. Stor- regjerings benådningspraksis. Regjeringen har på tinget kan også gi pålegg om krav til kvalifikasjoner denne måten en særrett til å overstyre beslutninger for embetsmenn i bestemte embeter. Det er også gan- tatt av domstolene etter lov vedtatt av Stortinget. Be- ske sikker rett for at Stortinget kan vedta opprettelse nådningsinstituttet i seg selv er av en slik karakter at av embetsstillinger, eksempelvis gjennom øremer- det må utøves med varsomhet av hensyn til maktfor- king av lønnsmidler i budsjettet til bestemt embets- delingsprinsippet og forholdet mellom statsmaktene. stilling. Utgangspunktet til forslagsstillerne er at det er en Stortinget kan imidlertid ikke, etter bestemmel- fornuftig arbeidsdeling at Stortinget ikke blander seg sen, instruere regjeringen i å utnevne personer som inn i konkrete benådningssaker. Imidlertid finnes det for eksempel oppnår flest stemmer i tilsettingsutvalg tilfeller hvor Stortingets representanter har tatt skritt eller organ eksempelvis i Den norske kirke ved ut- for å hindre benådning. I forbindelse med benådnin- nevning av biskoper. Et forslag om dette ble avvist av gen av landsforræderen Arne Treholt ble det i 1992 Stortinget i 1998. samlet inn underskrifter fra Stortingets representan- Stortinget kan heller ikke selv pålegge regjerin- ter for å påvirke regjeringens behandling av benåd- gen å utnevne bestemte personer til et embete. Imid- ningssøknaden. Det ble ikke behandlet noen sak eller lertid kan Stortinget sannsynligvis i budsjettsammen- tilsvarende i Stortinget i sakens anledning, fordi be- heng stille lønnsmidler til rådighet for et bestemt em- nådningsretten er et prerogativ. bete under forutsetning av at en bestemt person blir Det vil sannsynligvis fortsatt være en fornuftig ar- tildelt embetet. Forutsetningen for en slik innblan- beidsordning mellom Storting og regjering at benåd- ding er imidlertid at betingelsene fremstår som lojal og forenlig med de oppgaver og vilkår som er knyttet ningsretten i utgangspunktet er tillagt regjeringen. 20 Imidlertid er det et visst demokratisk og rettslig mistil det enkelte embetet. forhold i hele benådningsinstituttet når Grunnloven Det er bestridt om Stortinget kan instruere regje- hindrer Stortinget i å gi generelle retningslinjer for ringen til å iverksette avskjedssak mot en embets- praktiseringen av benådning. mann. Dette omtales kort senere i forslaget. Stortinget er, gjennom sin representative sam- Dette kan underbygges av at Stortinget realitets- mensetning, det øverste valgte organ i Norge. Der- behandlet et forslag om at direktørstillingen i Utlen- dingsdirektoratet skulle være en embetsstilling21. I som Stortinget opplever at rettssystemet gradvis ut- debatten om saken var det ingen talere som gjorde et hules av en regjering som utnytter benådningsinsti- poeng av at Stortinget skulle holde seg unna denne tuttet for lettvint og hyppig, er det en nesten udemo- typen problemstillinger. kratisk konstruksjon at Stortinget ikke skal kunne gi Forslagsstillerne mener bestemmelsen allerede er regjeringen retningslinjer for utøvelsen av benåd- svært uthulet og at Stortingets eneste egentlige be- ningsmyndigheten. Riktignok vil sannsynligvis en grensning i forhold til påvirkning i dag gjelder kon- regjering som benytter seg uforholdsmessig av mu- kret utnevning av bestemte personer i et bestemt ek- ligheten til å benåde forbrytere, risikere å bli felt sisterende embete. På bakgrunn av at embetsmenn er gjennom bruk av parlamentarisk makt fra Stortingets direkte underlagt regjeringens forvaltningsansvar og side, men det kan foreligge tilfeller hvor tilliten til en skal rapportere til den, kan det hevdes at er er unatur- slik regjering samlet sett likevel overstiger tilliten til lig å fjerne regjeringens enerett til embetsutnevnel- alternativet. At lovgivende myndighet da blir avskå- ser. Særlig tatt i betraktning at Stortinget i dagens ret fra å gi retningslinjer på grunn av prerogativet, sy- konstitusjonelle situasjon må sies å kunne utøve be- nes urimelig. tydelig makt og påvirkning i forhold til forholdene Benådningsinstituttet er svært gammelt og stam- rundt utnevning av embetsmenn. mer fra tiden med enevelde. Den tiden er forbi og in- På den annen side kan det tenkes at Stortinget vil stituttet bør kunne underlegges en viss demokratisk opprette konkrete stillinger som embetsstillinger og kontroll av Stortinget. selv foreta utnevnelsen av dem. Et eksempel på det På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 20. Filflet, Arne, Grunnloven, kommentarutgave (2005), s. 151. "Grunnloven § 20 oppheves." 21. Jf. Innst. S. nr. 237 (2005–2006). 34 Grunnlovsforslag – 2007–2008 kan være ulike ombud. For eksempel er det ikke uten- På bakgrunn av overstående og argumentasjonen kelig at Sivilombudsmannen og Ombudsmannen for under omtalen av Grunnloven § 21, hvor mange av de Forsvaret, som i dag oppnevnes av Stortinget etter samme momenter er gjeldende i forhold til Grunnlo- særlov og som ikke er embetsmenn, eller barneom- ven § 22, fremmer forslagsstillerne følgende forslag: bud (oppnevnes i dag av regjeringen, men er ikke embetsmann) og eventuelle andre ombud bør kunne "Grunnloven § 22 oppheves." oppnevnes som embetsmenn direkte av Stortinget om Stortinget skulle ønske det. Bestemmelsen i BEORDRINGSRETTEN OVER MILITÆRE Grunnloven § 21 hindrer i dag en slik ordning. MANNSKAPER, JF. GRL. § 25 FØRSTE Forslagsstillerne mener det er gode grunner for å PUNKTUM opprettholde Kongens enerett til utnevning av embetsmenn, men legger til grunn at Stortinget aktivt Bestemmelsen bør ta stilling til spørsmålet. "Kongen har Høieste Befaling over Rigets Land- På den bakgrunn fremmes følgende forslag: og Sømagt." Det er åpenbart at regjeringen har ansvaret for "Grunnloven § 21 oppheves." styringen av Norges militærmakt, på lik linje med at den har ansvaret for den øvrige statsforvaltningen. Bestemmelsens praktiske betydning er imidlertid li- RETT TIL AVSKJEDIGELSE AV STATS- ten, i det Stortinget vil kunne utøve vesentlig innfly- RÅDER, STATSSEKRETÆRER OG EMBETS- telse ved å legge premisser for utøvelsen av slik myn- MENN, JF. GRL. § 22 dighet og gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Det er et særskilt spørsmål om det skal være Kon- Bestemmelsen gen som bør ha endelig høyeste befal over nasjonens "Statsministeren og de øvrige Statsraadets med- militære kapasiteter. Det taler for en slik ordning at lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaaen i konkrete situasjoner har klare og konkrete kom- ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom mandolinjer. Det taler også mot endring av bestem- har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- melsen at Stortingets innflytelse på området med da- der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- gens konstitusjonelle situasjon allerede er formida- raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- bel. latvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Perso- På den annen side er det Stortinget som er den ner, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, øverste folkevalgte myndighet, og i dagens parla- Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa mentariske system utleder Kongen/regjeringen sin Krigsskibe." makt fra Stortinget og ikke av Grunnloven direkte. Bestemmelsen deler embetsmenn inn i to grup- Det bør derfor være grunnlag for en debatt om hvor- per: Avsettelige og uavsettelige. Inndelingen er noe vidt det er nødvendig å presisere regjeringen som søkt, for alle embetsmenn kan avsettes, men noen høyeste befal, når en fra før kan legge Grunnlovens kan avsettes direkte av Kongen, mens andre må av- generalklausul for styringen av forvaltningen, Grl. settes ved dom22. § 3, til grunn her som på andre områder. I dag må embetene som statsminister, statsråder Prerogativet hindrer naturligvis Stortinget i å fatte og andre såkalt politiske embeter, anses for å ha end- vedtak som fratar Kongen myndighet på dette områ- ret karakter i forhold til den opprinnelige ordning. Et- det og for eksempel legge den inn under en bestemt ter innføringen av parlamentarismen kan en legge til sammensatt komité eller lignende. Det hindrer også grunn at Kongens rett til å ikke avskjedige slike em- Stortinget i å utnevne forsvarssjef eller på annen måte betsmenn er innskrenket, siden statsminister og stats- blande seg inn i den direkte styringen av Forsvaret. rådene er avhengig av Stortingets tillit for å inneha Forslagsstillerne mener det kan være gode argu- stillingene. En statsråd eller en regjering som blir menter for å beholde bestemmelsen som et prerogativ møtt med mistillit i Stortinget er konstitusjonelt for- for Kongen/regjeringen, og enkelte argumenter for å pliktet til å gå av. Disse embetsstillingene må anses fjerne bestemmelsen med henvisning til den generel- for å være i en særstilling. le styringsretten regjeringen har over forvaltningen, herunder Forsvaret. Imidlertid vil et slikt prerogativ Stortinget har ved en anledning instruert en av- under parlamentarismen ha liten om noen betydning skjedssak mot en embetsmann. I den såkalte Smedal i praksis. Det taler for å oppheve bestemmelsen. – Omstedsaken fra 1929 gikk Stortinget til det uvan- Forslagsstillerne mener Stortinget også bør vur- lige steg. I juridisk litteratur er dette sakskomplekset dere disse forholdene nøyere og ha mulighet til å fjer- ofte sett på som saken hvor Stortinget avstod fra å inne det dersom Stortinget ønsker. Derfor fremmes føl- struere, men det må bero på en misforståelse. gende forslag:

22. Lov av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven). "Grunnloven § 25 første punktum oppheves." Grunnlovsforslag – 2007–2008 35

UTENRIKSPOLITIKKEN, JF. GRL. § 26 stortingsflertallets ønske. Imidlertid kan det også i FØRSTE LEDD slike situasjoner være formålstjenlig å kunne gi bin- Bestemmelsen dende pålegg gjennom instruksjonsretten uten hinder av Grl. § 26, fordi spørsmålet ikke har så stor betyd- "Kongen har Ret til at Sammenkalde Tropper, be- ning at en vil felle regjeringen på den aktuelle saken. gynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, ind- Så får det eventuelt være opp til regjeringen å stille gaa og ophæve Forbund, sende og motage Gesand- kabinettspørsmål dersom den mener saken er så av- ter." gjørende for deres arbeid. Hele utenrikspolitikken er tillagt regjeringen som I praksis har det i flere år vært stor enighet om prerogativ etter denne bestemmelsen. Realiteten er at norsk utenrikspolitikk, og samspillet mellom Stor- Stortinget utøver sterk innflytelse på utenrikspolitik- ting og regjering har vært ganske godt på utenriksfel- kens område. Gjennom Stortingets utvidede uten- tet. Det er derfor gode argumenter i begge retninger, rikskomité utøver Stortinget stor innflytelse på uten- men for å få frem en debatt om Stortingets innflytelse riksfeltet, og det er heller ingen skranke for at Stor- på utenriksfeltet vil forslagsstillerne fremme følgen- tinget kan gi generelle og spesielle retningslinjer for de forslag: Kongens utøvelse av myndigheten etter Grl. § 26. Stortinget har historisk sett hatt et ikke helt rett- "Grunnloven § 26 oppheves." linjeformet forhold til dette prerogativet og foretatt ulike vurderinger av grensen mellom det Stortinget kan instruere og det som er eksklusivt tillagt Kongen. FORSLAG Det er imidlertid ikke omstridt at Stortinget gjennom lov kan bestemme utøvelse av myndighet på uten- På denne bakgrunn fremmes følgende riksfeltet. Det er videre lagt til grunn at Stortinget gjennom plenarvedtak kan fatte generelle instruksjo- forslag: ner på utenriksområdet, men ikke instruere rettslig bindende i enkeltsaker. Grunnloven § 12 første ledd oppheves. Det prinsipielle spørsmålet er om det er nødven- Grunnloven § 12 tredje ledd oppheves. dig å tillegge Kongen eksklusiv rett på utenriksfeltet Grunnloven § 18 oppheves. ut over den ordinære representasjonsretten Kongen Grunnloven § 19 oppheves. har etter internasjonal rett og alminnelig utøvende Grunnloven § 20 oppheves. myndighet etter Grunnloven § 3. Grunnloven § 21 oppheves. Etter forslagsstillernes oppfatning vil en i et par- Grunnloven § 22 oppheves. lamentarisk system kunne felle en regjering som ikke Grunnloven § 25 første punktum oppheves. utfører politikk på utenriksfeltet som er i tråd med Grunnloven § 26 oppheves.

22. september 2008

Anders Anundsen Bård Hoksrud Carl I. Hagen Lodve Solholm

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 10 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum

Dokument nr. 12:10 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders primærstandpunkter, eller at representanter fremmer Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Rei- primære grunnlovsforslag. kvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 1. Utnevning av biskoper og proster, 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av demokratireform forholdet mellom staten og Den norske kirke Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av Til Stortinget biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. I samarbeid med Den norske kirke skal det gjen- BAKGRUNN nomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere Forslagsstillerne fremmer forslag om grunnlovs- demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemed- endringer på bakgrunn av Stortingets behandling av lemmene. Reformen gjennomføres med utgangs- St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske punkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra kirke-, ut- skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, dannings- og forskningskomiteen. økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med Det vises til politisk avtale inngått 10. april 2008 offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kir- Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- kens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning terpartiet og Venstre om forholdet mellom staten og for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det leg- Den norske kirke. ges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform Avtalen lyder som følger: ut fra overnevnte forhold er gjennomført i Den nor- Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittsparti- ske kirke i løpet av 2011. et, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke- parti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgende 2. Kirkelig statsråd og kirkeordning avtale. Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. 2009–2013. Grunnloven § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan Alle punkter i denne avtalen henger sammen og derved oppheves. består av en helhet. Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige Nødvendige utredninger, lovforberedelser og lov- elementer i statskirkeordningen skal videreføres: teknisk gjennomgang som følger av avtalen gjen- nomføres så snart som mulig. 1. Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartene er Grunnloven, jf. ny § 16. enige om det. 2. Den norske kirkes organisering og virksomhet Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene i skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine at kirken defineres som eget rettssubjekt. Grunnlovsforslag – 2007–2008 37

3. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiver- FORSLAG ansvaret for biskoper, proster, prester og andre På denne bakgrunn fremmes følgende som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt forslag: skal være statstjenestemenn. 4. Den regionale og sentrale kirkelige administra- Overskriften til kapittel A skal lyde: sjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen. A. Om Statsformen 5. Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal § 2 skal lyde: fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer. Værdigrundlaget forbliver vor kristne og huma- 6. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har nistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati- lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes et, Retsstaten og Menneskerettighederne. virksomhet. 7. Den kommunale representasjonen i kirkelig fel- Overskriften til kapittel B skal lyde: lesråd videreføres som i dag. Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen. 3. Grunnlovsendringer Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres § 4 skal lyde: følgende endringer i Grunnloven: Se under forslag. Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion. 4. Finansiering Dagens finansieringsordninger for Den norske § 12 annet ledd oppheves. kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres med- Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje lemsavgift i Den norske kirke. ledd.

5. Gravferdsforvaltning §16 skal lyde: Dagens lovgivning på området videreføres. Sam- Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvel- tidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritete- se. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, ne. forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ord- 6. Livssynsnøytrale seremonier ning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssam- Det skal igangsettes en utredning med sikte på fund skulle understøttes paa lige Linje. lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssyns- nøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og § 21 første punktum skal lyde: ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant an- Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit net utrede spørsmålet om finansiering. Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd.

§ 22 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diploma- tiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds- Personer, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefa- lende paa Krigsskibe.

§ 27 annet ledd oppheves.

30. september 2008

Torfinn Opheim Anders Anundsen Ine Marie Eriksen Søreide Rolf Reikvam Dagrun Eriksen Rune J. Skjælaaen Odd Einar Dørum 38 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 11 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug

Dokument nr. 12:11 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Hel- ville hatt uten odelsretten. Men det pekes også på ge Kongshaug om endringer i Grunnloven § 107 at "de sosiokulturelle holdninger og erfaringer (odels- og åsetesretten) spiller en rolle" - uten at det klargjøres hva som ligger i disse begreper og den innflytelse odelsretten har hatt og har i så måte. b. Bo- og driveplikt fremholdes en rekke ganger Til Stortinget som viktige elementer i odelsretten, med betyd- ningsfulle, gunstige samfunnsmessige virkninger. Mindretallet vil her minne om at boplikten er BAKGRUNN et forholdsvis nytt element ved samfunnets kontroll med utnyttelsen av fast eiendom. Den ble Undertegnede fremmer med dette forslag om å innført i vår lovgivning ved odelsloven og konse- oppheve grunnlovsvernet av odelsretten jf. Grunnlo- sjonsloven, begge av 1974. Og det samme gjelder ven § 107. driveplikten som en personlig forpliktelse for ei- Den 23. oktober 2003 avga Odelslovutvalget sin eren (når det sees bort fra de særlige regler som innstilling til statsråd Lars Sponheim. To av utvalgets var knyttet til odelsløsningstilfellene, jf. skjønns- loven av 1. juni 1917 nr. 1 § 76 slik bestemmel- medlemmer (lederen Thor Falkanger og Merethe sen lød inntil odelsloven av 1974 trådte i kraft). Storødegård) gikk inn for å avvikle odelsretten med følgende begrunnelse (side 173–174): Etter mindretallets oppfatning kan de hensyn som ligger bak odelslovens bo- og drivepliktre- "Odelsretten er en viktig del av vår rettslige kul- gler like godt varetas gjennom konsesjonslovsys- turarv, men dette gir i seg selv ikke tilstrekkelig temet. grunnlag for å opprettholde odelsretten i våre dagers Også når det gjelder samfunnets kontroll med samfunn. eiendomsstruktur og eierforhold mener mindre- Det kan pekes på en rekke fordeler ved odelsret- tallet at det som er samfunnsmessig ønskelig, kan ten. Noen er rimelig sikre, andre er av en slik art at varetas gjennom konsesjonslov sammen med det er vanskelig å føre noe eksakt bevis for de sam- jord og skoglov. Her har samfunnet de nødvendi- funnsmessig gunstige virkninger. I så henseende er ge instrumenter, og det er da et politisk spørsmål det flere forhold i drøftelsen foran som mindretallet i hvilken utstrekning kontroll- og reguleringsmu- finner grunn til å knytte noen bemerkninger til: lighetene skal utøves. a. Det er fremholdt - etter mindretallets syn med ret- c. Landbruket har en lang tradisjon for fellesskap i te – at "det sosiale livet til bondefamilien er tett arbeid. Kontrasten til den rettslige ulikhet det et- sammenvevd med næringsvirksomheten" (side ter odels- og åseteslovgivningen har vært mellom 209). Det er ingen klare skiller mellom arbeids- kjønnene, er således stor. Mindretallet deler fullt plass og hjem, og mellom arbeidstid og fritid. Og ut det syn at det var betydningsfullt at likestilling dette preger naturlig nok tilknytningen til gården. i prinsippet ble kjempet igjennom i 1974, og at de Spørsmålet er om odelsretten styrker denne til- siste rester av forskjellsbehandling forsvinner knytning på en slik måte at man får et økt sam- dersom Utvalgets forslag legges til grunn. Men funnsmessig utbytte av landbruket. Under punkt en lovbestemmelse om likestilling - med den sig- 12.3.2 bokstav a om "bedre landbruk", jf. også naleffekt den gir – er etter mindretallets syn ikke punkt 12.3.3, gies det uttrykk for at det ikke er en faktor som i våre dager kan tillegges vesentlig sannsynlig at odelsretten har noen stor betydning betydning når det spørres om det odelsrettslige for et bedre landbruk, sammenlignet med det vi system bør opprettholdes. 40 Grunnlovsforslag – 2007–2008

På den annen side er det ikke vanskelig å peke på konsesjonsloven som gir mulighet for kontroll med at odelsretten i mange henseender volder problemer erverv av landbruksjord og priser på landbruksjord så og kan skape skarpe konflikter. Slik må det i noen ut- vel som etablering av bo- og driveplikt for slik eien- strekning bli med et regelverk Dokument nr. 12 – dom." 2003-2004 som skal dekke livsforhold som er meget uensartede. Odelslovutvalget har videre knyttet noen bemerk- Ved den endelige standpunkttagen til odelsretts- ninger til åsetesretten (innstillingens s. 171–172), instituttet mener mindretallet at det er nødvendig å løfte seg litt over detaljene. Det må aksepteres at det men uten å foreta noen prinsipiell drøftelse av åsetes- med et omfattende lovverk alltid vil kunne bli tale om rettens berettigelse siden det ikke var bedt om det i løsninger som kan oppfattes som urimelige eller mandatet. urettferdige. Og mangt av det som det i dag rettes kri- Undertegnede mener det er viktig å opprettholde tikk mot, vil forsvinne eller bli mindre betydnings- grunnlovsvernet for åsetesretten dersom odelsrettens fullt dersom de forslag som er fremsatt foran i avsnitt B, blir gjennomført. På dette vis kan man høvle og grunnlovsvern oppheves. Reglene er nær beslektet høvle, og få bort i alle fall endel skarpe kanter - som selv om bakgrunnen for instituttene er noe ulik en fortsettelse av det som skjedde i 1974. Men - før (odelsretten er først og fremst en slektsrett, mens åse- eller siden - stilles man overfor spørsmålet om høv- tesretten skal motvirke oppdeling (den eldstes rett til lingen skal fortsette, eller om øksen skal tas frem. ved dødsboskifte å overta eiendommen udelt). Ved den totalvurdering som således må foretas, er det mindretallets oppfatning at det i dag ikke lar seg Under henvisning til dette fremmes forslaget. forsvare at - hvis man legger Landbruksdepartemen- tets tall til grunn - oppimot 80 pst. av landbrukseien- dommene, med dyrket jord og store skog og utmarks- FORSLAG strekninger - skal være odelsjord. Det vil si at det gjennom fødsel er en stadig snevrere krets av perso- Det fremmes følgende ner med en fortrinnsrett til disse verdier. Mindretallet aksepterer - uten at det er nødvendig forslag: å foreta noen nærmere kvantifisering - at odelsretten har gunstige effekter, men disse kan ikke være til- strekkelige til å rettferdiggjøre bruddet på likestil- § 107 skal lyde: lingsprinsippet. I særdeleshet gjelder dette fordi mange av de påberopte fordeler på en prinsipielt riktigere Aasædesretten maa ikke ophæves. De nærmere og på en mer systematisk og effektiv måte kan ivare- Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Sta- tas gjennom andre virkemidler av økonomisk og lov- ten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, fastsæt- messig karakter. Fra den siste kategori nevnes især tes af Storthinget.

30. september 2008

Lars Sponheim Leif Helge Kongshaug

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 12 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim

Dokument nr. 12:12 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gun- som en viktigere verdi enn retten til ikke å bli krenket nar Kvassheim om endringer i Grunnloven § 100 for sin tro. (om ytringsfrihet og religion) I Venstres program for inneværende stortingsperiode heter det blant annet:

Til Stortinget "Venstre ønsker å avskaffe blasfemiparagrafen, og endre Grunnloven slik at frimodige ytringer blir tillatt også når de omhandler religion." BAKGRUNN Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, Balansen mellom ytringsfrihet og krenkelser av ved at religion kan defineres under "hvilkensomhelst personers integritet vil alltid være et tema for debatt. anden Gjenstand". Etter forslagsstillernes syn er det Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha for- imidlertid slik at religion er i en annen stilling enn skjellige interesser og vurderinger, alt etter den en- mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store kelte sak og situasjon. personlige betydning for mange mennesker og dens For et demokratisk samfunn er det av avgjørende evne til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre betydning at ytringsfriheten er reell, og at maktpoli- at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskri- tiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt. tikk. Lovgivningen må ha sterkest vekt på dette hensyn, Under henvisning til dette fremmes forslaget om mens det mer bør være et spørsmål om samfunnets å legge til ordet ”Religion” i Grunnloven § 100 tredje debattklima, takt og tone osv., hvordan man balanse- ledd første punktum. rer ytringsfriheten mot respekt for integritet og tro i det daglige og de enkelte tilfeller. Temaet er aktuali- sert i forbindelse med karikaturstriden, men har rele- FORSLAG vans langt ut over den. Det fremmes følgende Det er viktig at tro og livssyn kan framtre i det offentlige rom, og at samfunnet har stor grad av tole- forslag: ranse både for fremme av religiøse ytringer og for kritikk av religion. Alle har krav på respekt for sin § 100 tredje ledd første punktum skal lyde: overbevisning, men ingen personer eller overbevis- Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion ninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kri- og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver til- tikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn ladte.

30. september 2008

Odd Einar Dørum Gunnar Kvassheim 42 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 13 (2007–20308) Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Tore Hagebakken, Berit Brørby, Ivar Skulstad, Øystein Djupedal, Bent Høie, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen, Ola T. Lånke, Lars Sponheim og Trygve Slagsvold Vedum Dokument nr. 12:13 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Tore traktaten. Dette innebærer at Norge har påtatt seg de Hagebakken, Berit Brørby, Ivar Skulstad, Øy- plikter som springer ut av Charteret artikkel 2, som stein Djupedal, Bent Høie, Per-Willy Amundsen, lyder: Åge Starheim, Ib Thomsen, Ola T. Lånke, Lars Sponheim og Trygve Slagsvold Vedum om tillegg "The principle of local self-government shall be i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av lokal- recognised in domestic legislation, and where practi- demokratiet cable in the constitution." Gjennom årene har tanken om grunnlovsfesting Til Stortinget av kommunalt selvstyre fått støtte av bl.a. kommune- lovutvalget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglovutvalgets flertall (se NOU 2001:3 s.101–102). BAKGRUNN Forslag om grunnlovsfesting av det kommunale Undertegnede vil med dette legge fram forslag selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om tillegg i Grunnloven § 49 om grunnlovsfesting av ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokratiet. i 1998, i 1999, i 2003 og sist i 2007. Begrunnelsen for I de fleste demokratiske land i Europa gir Grunn- avvisningen har blant annet vært at det kan diskuteres loven bestemmelser om det lokale demokrati eller lo- om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig presist kalt selvstyre. Blant 26 europeiske konstitusjoner er begrep for det lokale demokratis stilling i forhold til den norske grunnloven den eneste som ikke har en statsmakten. Det er blitt anført at en grunnlovsfesting bestemmelse om dette. av det lokale selvstyre kan begrense statens handle- Europarådet har i sitt arbeid med å bygge og kon- frihet og fleksibilitet, fordi det implesitt i en slik solidere demokratiet i Europa satt det kommunale grunnlovsfesting vil ligge at statlige myndigheter vil selvstyret sentralt. Dette kommer til uttrykk bl.a. ved måtte bli mindre detaljstyrende overfor kommuner at Europarådet satte tilslutning til Charteret om lokalt og fylkeskommuner. selvstyre av 15. oktober 1985 som betingelse for I de 25 land som har en bestemmelse i grunnloven medlemskap for de nye demokratiene i Sentral- og om dette, brukes ulike uttrykk. En mulighet som om- Øst-Europa på linje med tilslutning til Den europeis- går problemstillingen knyttet til en begrensning i sta- ke menneskettighetskonvensjonen etter Sovjetunio- tens handlefrihet, er å grunnlovsfeste lokaldemokra- nens fall. tiet. Dette vil innebære at det lokale folkevalgte nivå Norge har med Stortingets enstemmige samtykke får en forankring i Grunnloven og at Norge derved ratifisert Charteret om lokalt selvstyre den 26. mai oppfyller sine forpliktelser i forhold til Charteret om 1989. Det ble ikke tatt noe forbehold for noen del av lokalt selvstyre. 44 Grunnlovsforslag – 2007–2008

FORSLAG Nærmere bestemmelser om geografisk avgren- Det fremmes følgende sing, om stemmerett og om valg fastsettes ved lov.

forslag: Alternativ 2: Indvaanerne have Ret til at styre Anliggender der § 49 annet ledd skal lyde: ere af lokal Karakter, gjennem lokale Organer udpe- Alternativ 1: gede ved direkte og frie Valg. Slige Organer kunne paalægges bestemte Opgaver ved Lov eller Aftale. Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er Nærmere Bestemmelser om geografisk Afgræns- av lokal karakter gjennom lokale organer som er ut- ning, om Stemmeret og om ens Valg fastsættes ved pekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan påleg- Lov. ges bestemte oppgaver ved lov eller avtale.

30. september 2008

Svein Roald Hansen Tore Hagebakken Berit Brørby Ivar Skulstad Øystein Djupedal Bent Høie Per-Willy Amundsen Åge Starheim Ib Thomsen Ola T. Lånke Lars Sponheim Trygve Slagsvold Vedum

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 14 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad

Dokument nr. 12:14 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Dju- at nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regje- pedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit ring og har utstyrt den med nødvendig autoritet. Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer Ivar Skulstad med sikte på å innføre en ordning som her er formulert, fører ikke til at regjeringen kan med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme styre på tvers av folkeviljen. Det blir tvert imot mulig (investitur) å la velgerne avgjøre i en situasjon der det oppstår en uløselig konflikt mellom storting og regjering. Forslaget går i hovedtrekk ut på at ingen kan bli Til Stortinget statsminister før Stortinget eksplisitt har gitt sin støtte til den kandidat som er foreslått av stortingspresidenten. Omvendt kan Kongen i statsråd vedta å oppløse BAKGRUNN Stortinget dersom flertallets støtte svikter på en slik Norge har tradisjon for at mange og aktive partier måte at regjeringen blir møtt med mistillit eller taper stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre en avstemning etter å ha stilt kabinettspørsmål. Ifølge det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettparti- forslaget kan oppløsning likevel bare vedtas dersom regjeringer eller koalisjoner). Siden 1961 har mindre- regjeringen på forhånd har gitt beskjed om at dette vil tallsregjeringer vært vanlig. En regjering som må bli resultatet dersom den taper avstemningen. søke vekslende flertall fra sak til sak, vil nødvendig- Forslaget rommer alternativer som innebærer at vis få sin handlekraft svekket. det nyvalgte storting enten skal sitte bare frem til nes- For å få handlekraftige regjeringer som er i stand te ordinære stortingsvalg fire år etter det forrige, i til å ivareta landets interesser, er et minimum av au- henhold til dagens ordning, eller sikres en viss min- toritet overfor nasjonalforsamlingen nødvendig. Det stetid til å gjennomføre det nye flertallets og den nye er Stortinget selv som må gi regjeringen slik autori- regjeringens politikk. I forlengelsen av dette legges tet. Dersom denne autoriteten svekkes eller faller det frem forslag om en viss videreutvikling av prose- bort, har det oppstått en situasjon hvor folkeviljen på dyren for grunnlovsendring. ny bør kunne komme til uttrykk gjennom valg. Det er lagt inn en mulighet for å utsette iverkset- En regjering som er dannet uten støtte fra et defi- telsen av grunnlovsendringene til etter valget i 2013. nert flertall, bør ikke kunne oppløse nasjonalforsam- I det følgende blir hvert hovedelement i forslaget lingen i tilfelle konflikt. Konflikter mellom Stortin- kort gjennomgått. Sist i hvert avsnitt følger forslag til get og en slik regjering vil kunne være regelen mer grunnlovsendring på vedkommende punkt. Til slutt enn unntaket. er forslagene samlet og oppstilt i nummerrekkefølge, Hvis regjeringen får rett til å oppløse Stortinget, sammen med ulike varianter av hovedforslagene bør det altså til gjengjeld innføres et krav om at et (justering av angitte perioder mv.). flertall i nasjonalforsamlingen stiller seg bak en ny- I grunnlovsendringsforslagene innfelt i teksten er dannet regjering, slik at det oppstår et synlig og defi- ny tekst samt de deler av den eksisterende teksten nert parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Ved at som foreslås endret, markert med kursivert skrift. I regjeringen dannes på et slikt grunnlag, blir det klart det samlede forslag er disse markeringene tatt ut. 46 Grunnlovsforslag – 2007–2008

I - INNSETTINGSVEDTAK (INVESTITUR) en votering over forslag på statsministerkandidat. Regler om innsettingsvedtak (investitur) bør ut- Forslaget skal i så fall fremmes av stortingspresiden- formes med sikte på to typesituasjoner: ten etter at råd er innhentet fra den avgående statsminister og fra de parlamentariske lederne. A) Den sittende regjering ønsker å fortsette etter et Når en statsministerkandidat har fått Stortingets valg. støtte, gir stortingspresidenten meddelelse om dette B) Den sittende regjering har søkt avskjed. til Kongen. Kongen kjenner da Stortingets vilje og gir kandidaten i oppdrag å danne regjering. ad A) Dersom en foreslått kandidat ikke får flertall, skal stortingspresidenten fortsette å fremme forslag, men For at systemet skal henge sammen, er det viktig slik at prosessen skal avbrytes når i alt fire forslag er at enhver stortingsperiode innledes med en avklaring fremmet uten å få Stortingets tilslutning. Dersom det- av om regjeringen har stortingsflertallets støtte. Dette te skjer, skal presidenten straks, men senest 30 dager vil også bidra til å sikre god sammenheng mellom etter at den sittende regjering har søkt avskjed, initi- valgresultatet og regjeringens politiske sammenset- ere oppløsning av Stortinget og etterfølgende nyvalg ning. (se IV nedenfor). Avklaringen kan skje på den måten at den sittende regjering innen en uke etter at et nyvalgt storting har Felles: konstituert seg, enten søker avskjed eller avklarer om den har den nødvendige støtte. Hovedreglene om regjeringsdannelse foreslås Hvis regjeringen ikke i første omgang velger å samlet i Grunnloven kap. C om Stortinget mv. Plas- søke avskjed, kan kravet om å avklare Stortingets sering i forlengelsen av reglene om Stortingets kon- støtte tenkes utformet etter to modeller: stituering mv. vil være naturlig. For å få en best mulig systematikk uten bruk av tilleggsparagrafer (a, b – Statsministeren legger frem en erklæring om osv.) bør det samtidig foretas den opprydding at pa- hvilken politikk som vil bli ført, og ber det ny- ragrafnumrene 70 og 72, som i dag er tomme, tas i valgte storting om å votere over erklæringen. bruk. – Statsministeren ber om flertall for å fortsette som En slik løsning gjør det samtidig mulig å begrense statsminister. behovet for endringer i kap. B, som primært handler om den utøvende makt. Den eneste endring i kap. B Den sistnevnte modellen har den fordel at stats- som er nødvendig, foreslås inntatt i § 12 første ledd ministerens nøkkelrolle blir den samme uansett situ- om regjeringsdannelse. asjon; dermed blir systemet enklere totalt sett. Dess- Når § 12 først skal endres, er det dessuten nærlig- uten vil det neppe bli særlig forskjell i praksis, siden gende samtidig å gjøre den mer oversiktlig ved å det uansett vil være naturlig at den som ønsker å fort- samle bestemmelsene om regjeringens sammenset- sette som statsminister, sier noe om den politikk som ning i de første delene av paragrafen. Forslaget om å regjeringen vil føre. Dette legges til grunn for grunn- oppheve tredje ledd (alternativ 1) forutsetter at kravet lovsforslaget. om kirkemedlemskap for en del av regjeringens med- Votering må holdes ved avslutningen av det mø- lemmer allerede er fjernet som følge av forliket om tet der statsministeren ber om flertall for å fortsette endringer i forholdet mellom stat og kirke. Alternativ eller kort tid (f.eks. to dager) deretter. 2 (om å oppheve fjerde ledd) ser bort fra denne mu- Hvis han eller hun får stortingsflertallets støtte, ligheten. kan regjeringen fortsette med den sammensetning den hadde før valget eller med de endringer som Forslag statsministeren anmoder Kongen om å foreta. Hvis § 12 første ledd skal lyde (bare tredje pkt. er nytt): positivt flertall ikke oppnås, må regjeringen søke avskjed. Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- Både dersom regjeringen søker avskjed uten først de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en å ha søkt å oppnå Stortingets tillit og når den søker Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. avskjed etter at et slikt forsøk ikke har ført frem, er Førend Embedet som Statsminister besættes, bør den videre prosess som i situasjon B). Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- delelse om Storthingets Opfatning, om hvem der bør ad B) vælges. Når regjeringen av en hvilken som helst grunn, f.eks. valgnederlag eller som følge av mistillitsvo- § 12 annet ledd skal lyde: tum, har søkt avskjed, bør Stortingets syn på hvem Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende som bør danne regjering komme til uttrykk gjennom maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. Grunnlovsforslag – 2007–2008 47

§ 12 tredje ledd oppheves (alternativ 1). å utskrive nyvalg bare fordi regjeringen finner det politisk opportunt. Nyvalg vil bare kunne utløses når de § 12 fjerde ledd oppheves (alternativ 2). følgende to betingelser samtidig er oppfylt:

[Nåværende § 71 skal være § 70 og får endret inn- a) Retten til å utskrive nyvalg inntrer bare dersom hold, se V nedenfor] regjeringen lider nederlag i votering over et forslag om mistillit eller i en sak hvor det er fremsatt Nåværende § 73 skal være § 71. kabinettspørsmål. b) Nyvalg kan bare utskrives dersom statsministe- Nåværende § 74 skal være § 72. ren eller dennes stedfortreder før voteringen har meddelt Stortinget at dette vil bli resultatet der- § 73 (ny) skal lyde: som voteringen går regjeringen imot. Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, efterat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Kongens beslutning om nyvalg må treffes innen Storthinget at Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal en bestemt frist etter voteringen (f.eks. to hverdager) han inden Udløbet af samme Frist anmode om Stor- og straks meddeles Stortinget. Nyvalg skal avholdes thingets Tillid til hans Person. Afstemning afholdes tidligst tre og senest ni uker etter at beslutningen er senest to Søgnedage efter Anmodningens Fremsæt- meddelt Stortinget. Se nærmere i pkt. III. telse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Storthin- Det foreslås klargjort at regjeringens plikt til å gets Bifald, forholdes videre saaledes, som bestemt i søke avskjed som følge av mistillit (se § 15) ikke får §74. anvendelse dersom vedtaket om mistillit fører til at Stortinget blir oppløst. I så fall vil det i stedet være § 74 (ny) skal lyde: valgutfallet og den etterfølgende stortingsbehandling Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør (se forslaget til § 73) som avgjør regjeringens videre Storthingets Præsident indhente Statsministerens og skjebne. Partigruppeledernes Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. Derefter inviterer Præsiden- Forslag ten Storthinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham § 54 annet ledd (nytt) skal lyde: foreslaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til skal Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Storthing, før dettes Funktionstid er omme, dersom Præsident snarest, og senest tredive Dage, efterat Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen, eller Regjeringen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen en Beslutning er truffet, efterat Regjeringen udtryk- om at udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. kelig har modsat sig den, og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før vedkommende Afstemning har meddelt, at der vil blive udskrevet extraordinært II – RETT FOR KONGEN TIL Å UTSKRIVE Valg, saafremt den faar et Resultat, som Regjeringen NYVALG FØR VALGPERIODENS UTLØP ikke vil akceptere. Bestemmelserne i § 15 om Regje- ringens Afsked som Følge af Mistillid faa ikke Anven- Dersom det parlamentariske grunnlaget for en re- delse. gjering som er dannet med støtte av et flertall i Stor- tinget, forsvinner eller svekkes så mye at det ikke lenger kan sies å stå et parlamentarisk flertall bak regje- III – PLIKT FOR STORTINGS- ringen, kan spørsmålet om oppløsning av Stortinget PRESIDENTEN TIL Å INITIERE være aktuelt. Det samme gjelder dersom en koali- sjonsregjering går i oppløsning. NYVALG Adgang for Kongen i statsråd til å utskrive nyvalg Dersom ingen statsministerkandidat har fått fler- før valgperiodens utløp, vil som utgangspunkt bety tall innen utløpet av den ovenfor nevnte frist, skal en styrking av regjeringens autoritet i forhold til Stor- stortingspresidenten snarest, men senest 30 dager et- tinget. Blant parlamentariske demokratier er Norge ter at regjeringen har søkt avskjed, meddele Kongen antakelig alene om ikke å ha noen mulighet til å ut- at det skal utskrives nyvalg. Kongens beslutning om skrive nyvalg til sin nasjonalforsamling. nyvalg må treffes innen en bestemt frist etter at pre- Selv om det vanlige altså er å ha bestemmelser om sidenten har gitt melding om resultatet, og Stortinget dette, varierer det sterkt hvordan de konstitusjonelle skal straks underrettes. Nyvalg skal avholdes tidligst bestemmelsene om dette er utformet og i hvilken tre og senest ni uker etter at beslutningen er meddelt grad de blir brukt. Vårt forslag innebærer ikke rett til Stortinget. 48 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Forslag En slik ordning innebærer imidlertid at den for- § 54 tredje ledd (nytt) skal lyde: sterkning av regjeringens stilling i forhold til Stortin- get som ligger i trusselen om å utskrive nyvalg, blir Extraordinært Valg til nyt Storthing bør ogsaa gradvis redusert som følge av at tiden frem til neste udskrives efterat Kongen har faaet Meddelelse om, at valg blir stadig kortere. Tilsvarende vil den nyvalgte intet Forslag til ny Statsminister er blevet antaget af forsamlingen, og den regjering som springer ut av Storthinget inden Udløbet af den for dette gjældende den, få stadig mindre tid til å sette sin egen politikk ut Frist. i livet. På denne bakgrunn kan det alternativt komme på § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): tale å bestemme at et storting som er valgt ved ekstra- Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært ordinært valg i samsvar med reglene i forslaget til Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage efter § 54 annet ledd (mistillit eller nederlag etter kabinett- Afstemningen, eller efterat Storthingspræsidentens spørsmål) og som ikke selv blir oppløst etter de sam- Anmodning er given, og strax meddeles Storthinget. me reglene, skal sitte i en minste periode på to, tre el- Extraordinært Valg skal være tilendebragt tidligst ler fire år, men slik at periodens lengde påvirkes av at tre Uger og senest ni Uger efterat Kongens Beslut- den nåværende hovedregelen om valg i september ning er meddelt Storthinget. måned beholdes. Den tilsvarende argumentasjon gjelder ikke når § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): Stortinget blir oppløst fordi det viser seg umulig å få flertall for en statsministerkandidat (se forslaget til Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- § 54 tredje ledd). Her er det tvert imot ikke ønskelig dage" erstattes med "tre Søgnedage" å oppmuntre til en atferd som etter så kort tid frem- provoserer nyvalg. § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): I alle tilfelle skal det storting som er valgt ved ek- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- straordinært valg, tre sammen senest to uker etter at dage" erstattes med "fire Søgnedage" valget er gjennomført.

§ 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): Forslag Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): dage" erstattes med "fem Søgnedage" Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 5): Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- sen i denne Paragrafs første Led. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "tre Uger" erstattes med "fire Uger" § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 6): Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "tre Uger" sen i denne Paragrafs første Led. Næste ordinære erstattes med "fem Uger" Valg efter et extraordinært Valg, som er besluttet i Overensstemmelse med Bestemmelserne i denne Pa- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 7): ragrafs andet Led, skal dog afholdes i den anden Sep- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "ni Uger" tember Maaned efter Udgangen af den Maaned, i erstattes med "otte Uger" hvilken det extraordinære Valg er afholdt, men ikke tidligere end det, som vilde have fulgt af denne Para- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 8): grafs første Led, dersom intet extraordinært Valg var afholdt. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "ni Uger" erstattes med "syv Uger" § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): Som alternativ 2, bortsett fra at ordene "den an- IV – FUNKSJONSTID FOR STORTING den September Maaned" erstattes med "den tredie VALGT VED EKSTRAORDINÆRT VALG September Maaned" Storting valgt ved ekstraordinært valg skal som hovedregel fungere frem til neste ordinære valg. For- § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): slaget innebærer dermed at et slikt storting alltid vil Som alternativ 2, bortsett fra at ordene "den an- ha kortere funksjonstid enn de fire år som normalt den September Maaned" erstattes med "den fjerde følger av ordinært valg. September Maaned". Grunnlovsforslag – 2007–2008 49

§ 68 annet ledd (nytt) skal lyde: b) Stortinget blir oppløst og ekstraordinært valg av- Efter et extraordinært Valg sammentræder det holdt etter at forslaget er fremsatt, men før det or- nyvalgte Storthing dog senest to Uger efterat Valg- dinære valg som forslagsfristen tar utgangspunkt thingene ere tilendebragte. i, eller c) den forsamling som er valgt ved det ordinære val- § 70 skal lyde: get blir oppløst før forslaget om grunnlovsendring er avgjort, vil forslaget måtte behandles og Om intet Andet følger af Bestemmelserne i Para- avgjøres innen utløpet av en bestemt frist (to, al- graf 54, fungere Storthingets Medlemmer som saa- ternativt tre år etter det første valget som blir danne i fire paa hinanden følgende Aar. holdt etter at forslaget er fremsatt). Dette gjelder uten hensyn til hvilken forsamling som til enhver tid sitter. Den motsatte løsning ville i gitte tilfelle V – STORTINGETS FUNKSJON I PERIODEN kunne føre til at lovlig fremsatte grunnlovsfor- FRA EKSTRAORDINÆRT NYVALG ER slag ble liggende urimelig lenge eller overhodet BESLUTTET TIL NYTT STORTING TRER ikke kom opp til avstemning. SAMMEN. SÆRLIG OM PROSEDYREN FOR GRUNNLOVSENDRING Systemet for grunnlovsendringer forutsetter i dag Det sittende storting skal fortsatt fungere i perio- at den avgjørende votering over forslagene skjer i det den fra Kongen har truffet bestemmelse om nyvalg til storting som er valgt etter at forslagene er kunngjort. nytt storting trer sammen, etter de regler om dette Dette tilsies også av at det er de valg som følger etter som gjelder ved ordinære valg. Særskilt bestemmelse kunngjøringen av fremsatte grunnlovsendringsfor- er neppe nødvendig. slag som skal avgjøre hvem som kan delta under de Prosedyren for grunnlovsendringer må derimot etterfølgende voteringer i Stortinget. justeres allerede som følge av primærforslaget om å Etter at oppløsningsrett er innført, kan det likevel fastholde ordinære valg hvert fjerde år, slik som i – dersom vi ser bort fra den uakseptable muligheten dag. Enklest vil det i så fall være å beholde hoved- av å gi regjeringen adgang til å blokkere hvilende for- trekkene i dagens ordning, men slik at tidsfristene for slag gjennom å utskrive nyvalg – ikke garanteres at henholdsvis forslag og vedtak om grunnlovsendring dette blir resultatet. For å øke sannsynligheten for at knyttes til kalenderen, ikke til vedkommende stor- systemets forutsetning på dette punkt blir oppfylt, tingssesjons nummer i fireårsperioden, slik som i dag bør altså fristen for endelig votering over hvilende (se alternativ 1–2). grunnlovsforslag reduseres fra tre år etter valget, som Dersom systemet blir endret på en slik måte at det i dag, til to år (alternativ 1). Dette vil uansett gi til- storting som blir valgt etter ekstraordinært valg får en strekkelig tid til forsvarlig behandling av forslagene i minste funksjonsperiode uten hensyn til når neste or- Stortinget. – Dersom alternativ 2 blir valgt, vil forsla- dinære valg ellers skulle ha vært holdt, blir det min- gene fortsatt kunne hvile i henimot tre år, slik som i dre opplagt at de ordinære stortingsvalgene bør be- dag. holdes som systemets grunnlag. Men etter begge Endelig foreslås det klargjort at kravet om sær- hovedalternativer vil tidspunktet for neste ordinære skilt quorum ved behandlingen av forslag om grunn- valg, det vil si valg som ikke springer ut av særskilt lovsendringer ikke gjelder når grunnlovsforslag blir vedtak om å oppløse Stortinget, fortsatt være kjent så referert i Stortinget, se forslaget om endring i § 73. lang tid i forveien at det gir plass for slike krav til forslag og kunngjøring i god tid før valget som må til for Forslag at velgerne skal ha en mulighet til å avgi stemme un- Nåværende § 73 (ny § 71) skal lyde: der hensyn til bl.a. kandidatenes og partienes syn på grunnlovsforslag som er fremmet. Unntak fra dette Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice- gjelder bare muligheten for (nytt) vedtak om oppløs- Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke hol- ning og nyvalg, som under enhver omstendighet vil des, medmindre mindst Halvdelen af dets Medlem- bli truffet så kort tid før det ekstraordinære valget at mer ere tilstede. Dog kunne ikke Grundlovsforslag, det ikke gir plass for den type ventetid mellom for- kundgjorte saaledes, som bestemt i § 112, behandles, slag og valg som følger av § 112. medmindre mindst to Trediedele af Storthingets De beste grunner taler derfor for fortsatt å ta ut- Medlemmer ere tilstede. gangspunkt i ordinære valg. Dermed blir regelen fortsatt at forslag må fremmes senest ett år før ordi- § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ nært stortingsvalg, med kunngjøring snarest mulig 1): etterpå. Uten hensyn til Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget der- a) om det ordinære valget blir holdt som planlagt, om fremsættes senest inden Udløbet af September 50 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Maaned i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres Storthingets Præsident have meddelt Kongen, hvem ved Trykken. Men først efter det paafølgende ordi- der ifølge Storthingets Opfatning bør vælges. nære eller extraordinære Valg, og senest inden Ud- løbet af September Maaned høist to Aar derefter, til- § 12 første ledd skal lyde (alternativ 3): kommer det Storthinget at bestemme, om den foresla- Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- aede Forandring bør finde Sted. de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ Førend Embedet som Statsminister besættes, bør 2): Storthingets Præsident have meddelt Kongen, hvem Som alternativ 1, men slik at ordene "to Aar der ifølge Storthinget bør vælges. derefter" erstattes av "tre Aar derefter". § 12 annet ledd skal lyde: Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende VI – IKRAFTTREDEN maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. Dersom annet ikke er bestemt i forbindelse med et vedtak om grunnlovsendring, trer endringen i kraft § 12 tredje ledd oppheves (alternativ 1). straks (jf. også § 112 annet ledd om kunngjøring). Umiddelbar ikrafttreden av vedtak om grunnlovsend- § 12 fjerde ledd oppheves (alternativ 2). ring i samsvar med de ovenstående forslag er også forslagsstillernes primære ønske. For ordens skyld § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 1): understreker vi likevel at dette ikke vil få umiddel- Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til bare konsekvenser for den regjering som sitter på den nyt Storthing, dersom Storthinget har udtrykt Mistil- tid da vedtaket blir truffet og kunngjort. Slike konse- lid til Regjeringen, eller en Beslutning er truffet, ef- kvenser inntrer først når denne regjeringen av andre terat Regjeringen udtrykkelig har modsat sig den, og grunner har søkt avskjed, eller (senest) etter neste Statsministeren eller dennes Stedfortræder før ved- stortingsvalg. kommende Afstemning har meddelt, at der vil blive For å gi noe større handlefrihet under saksforbe- udskrevet extraordinært Valg, saafremt den faar et redelsen i Stortinget, foreslås det imidlertid subsidi- Resultat, som Regjeringen ikke vil akceptere. Be- ært at ikrafttredenen kan utsettes til etter neste ordi- stemmelserne i § 15 om Regjeringens Afsked som nære stortingsvalg. Siden det er uklart hvilke deler av Følge af Mistillid faa ikke Anvendelse. det samlede forslag som vil bli vedtatt, fremmes dette forslaget i to alternativer. § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 2): Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til FORSLAG nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing, før dettes Funktionstid er omme, dersom På denne bakgrunn fremmes følgende Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen, eller en Beslutning er truffet, efterat Regjeringen udtryk- forslag: kelig har modsat sig den, og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før vedkommende Afstemning I. har meddelt, at der vil blive udskrevet extraordinært I Grunnloven gjøres følgende endringer: Valg, saafremt den faar et Resultat, som Regjeringen ikke vil akceptere. Bestemmelserne i § 15 om Regje- § 12 første ledd skal lyde (alternativ 1): ringens Afsked som Følge af Mistillid faa ikke An- Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- vendelse. de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. § 54 tredje ledd skal lyde: Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Extraordinært Valg til nyt Storthing bør ogsaa ud- Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- skrives, efterat Kongen har faaet Meddelelse om, at delelse om Storthingets Opfatning om, hvem der bør intet Forslag til ny Statsminister er blevet antaget i vælges. Storthinget inden Udløbet af den for dette gjældende Frist. § 12 første ledd skal lyde (alternativ 2): Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 1): de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage efter Førend Embedet som Statsminister besættes, bør Afstemningen, eller efterat Storthingspræsidentens Grunnlovsforslag – 2007–2008 51

Anmodning er given, og strax meddeles Storthinget. grafs første Led, dersom intet extraordinært Valg var Extraordinært Valg skal være tilendebragt tidligst tre afholdt. Uger og senest ni Uger efterat Kongens Beslutning er meddelt Storthinget. § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 3): § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 2): Som alternativ 2, bortsett fra at ordene "den anden September Maaned" erstattes av: Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- den tredie September Maaned dage" erstattes av: tre Søgnedage § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 4): § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 3): Som alternativ 2, bortsett fra at ordene "den anden Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- September Maaned" erstattes av: dage" erstattes av: den fjerde September Maaned fire Søgnedage § 68 annet ledd skal lyde: § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 4): Efter et extraordinært Valg sammentræder det ny- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "to Søgne- valgte Storthing dog senest to Uger efterat Valgthin- dage" erstattes av: gene ere tilendebragte. fem Søgnedage Nåværende § 71 skal være § 70. § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 5): Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "tre Uger" Nåværende § 73 skal være § 71. Bestemmelsen skal erstattes av: lyde: fire Uger Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice- § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 6): Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke holdes, medmindre mindst Halvdelen af det Medlemmer Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "tre Uger" ere tilstede. Dog kunne ikke Grundlovsforslag, kund- erstattes av: gjorte saaledes, som bestemt i § 112, behandles, fem Uger medmindre mindst to Trediedele af Storthingets § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 7): Medlemmer ere tilstede. Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "ni Uger" Nåværende § 74 skal være § 72. erstattes av: otte Uger § 73 skal lyde (alternativ 1): § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde (alternativ 8): Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, ef- Som alternativ 1, bortsett fra at ordene "ni Uger" terat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Stor- erstattes av: thinget at Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal syv Uger han inden Udløbet af samme Frist anmode om Stor- thingets Tillid til hans Person. Afstemning afholdes § 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 1): senest to Søgnedage efter Anmodningens Fremsæt- telse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Storthin- Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære gets Bifald, forholdes videre saaledes, som bestemt i Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- sen i denne Paragrafs første Led. §74.

§ 54 femte ledd (nytt) skal lyde (alternativ 2): § 73 skal lyde (alternativ 2): Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, ef- Valg afholdes paa den Tid, som følger af Bestemmel- terat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Stor- sen i denne Paragrafs første Led. Næste ordinære thinget at Regjeringen have ansøgt om Afsked, skal Valg efter et extraordinært Valg, som er besluttet i han inden Udløbet af samme Frist anmode om Stor- Overensstemmelse med Bestemmelserne i denne Pa- thingets Tillid til hans Person. Afstemning afholdes ragrafs andet Led, skal dog afholdes i den anden Sep- senest to Søgnedage efter Anmodningens Fremsæt- tember Maaned efter Udgangen af den Maaned, i telse. Saafremt Anmodningen ikke vinder Storthin- hvilken det extraordinære Valg er afholdt, dog ikke gets Bifald, forholdes videre saaledes, som bestemt i tidligere end det, som vilde have fulgt af denne Para- §74. 52 Grunnlovsforslag – 2007–2008

§ 73 skal lyde (alternativ 3): Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. Søgnedage" i annet punktum skal stå: tre Søgnedage § 74 første ledd skal lyde (alternativ 3): Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør § 73 skal lyde (alternativ 4): Storthingets Præsident indhente Statsministerens Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. Søgnedage" i annet punktum skal stå: Derefter inviterer Præsidenten Storthinget til at ud- tre Søgnedage trykke sin Tillid til en af ham foreslaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal Resultatet § 73 skal lyde (alternativ 5): meddeles Kongen. I modsat Fald skal Fremgangs- Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to maaden gjentages indtil tre Gange. Søgnedage" i annet punktum skal stå: fire Søgnedage § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 1): Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets § 73 skal lyde (alternativ 6): Præsident snarest, og senest tredive Dage, efterat Re- Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to gjeringen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen om Søgnedage" i annet punktum skal stå: at udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. fire Søgnedage § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 2): § 73 skal lyde (alternativ 7): Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to Præsident snarest anmode Kongen om at udskrive Søgnedage" i annet punktum skal stå: extraordinært Valg til nyt Storthing. fem Søgnedage § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ § 73 skal lyde (alternativ 8): 1): Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Søgnedage" i annet punktum skal stå: Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget der- fem Søgnedage om fremsættes senest inden Udløbet af September Maaned i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres § 74 første ledd skal lyde (alternativ 1): ved Trykken. Men først efter det paafølgende ordi- Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør nære eller extraordinære Valg, og senest inden Udlø- Storthingets Præsident indhente Statsministerens og bet af September Maaned høist to Aar derefter, til- Partigruppeledernes Opfatning om, hvem der bør bli- kommer det Storthinget at bestemme, om den fore- ve ny Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten slaaede Forandring bør finde Sted. Storthinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham foreslaaet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, § 112 første og andre punktum skal lyde (alternativ skal Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal 2): Fremgangsmaaden gjentages indtil tre Gange. Som alternativ 1, men slik at ordene "to Aar derefter" erstattes av: § 74 første ledd skal lyde (alternativ 2): tre Aar derefter Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Storthingets Præsident indhente Statsministerens og II. Partigruppernes Opfatning om, hvem der bør blive ny Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten Stor- Ikrafttreden thinget til at udtrykke sin Tillid til en af ham foresla- Grunnlovsendringer vedtatt i samsvar med for- aet Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal slag i del I trer i kraft 1. oktober 2013.

30. september 2008

Carl I. Hagen Øystein Djupedal Hill-Marta Solberg Olav Akselsen Berit Brørby Lodve Solholm Svein Roald Hansen Ivar Skulstad Grunnlovsforslag – 2007–2008 53

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 15 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo

Dokument nr. 12:15 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn- 12:8 (2003–2004). En detaljert beskrivelse av språk- Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Ha- lige aspekter ved Grunnloven er å finne i Finn-Erik gen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Vinje: Frihetens palladium – i språklig belysning: Olav Gunnar Ballo, om endringer i Grunnloven Om språket i Grunnloven, utarbeidet på oppdrag fra §§ 30, 61, 100 og 106 (retting av språklige feil) Stortingets presidentskap og utgitt av Stortinget i 2002. Likevel er ikke gjeldende tekst feilfri. Dels er det Til Stortinget kommet inn nye feil i endringer vedtatt etter september 2004, dels ble et par feil oversett i forrige runde. BAKGRUNN Grunnloven er både det øverste rettslige grunnlaget for vårt statsstyre og et viktig nasjonalt symbol. I september 2004 fremmet vi en rekke forslag til Etter vårt syn er det ikke akseptabelt at denne teksten retting av språklige feil i Grunnloven. Forslagene ble inneholder åpenbare språklige feil. Dette standpunk- vedtatt til fremsettelse av Jørgen Kosmo og Kjell En- tet har Stortinget sluttet seg til ved å vedta våre for- gebretsen og er trykt i Dokument nr. 12:8 (2003– slag fra 2004. 2004). De ble enstemmig anbefalt av kontroll- og Det må understrekes at vi her ikke tar opp forslag konstitusjonskomiteen, jf. Innst. S. nr. 74 (2005– om språklig modernisering av Grunnloven. Slike for- 2006), og enstemmig vedtatt av Stortinget 2. februar slag blir eventuelt fremmet separat. I denne sammen- 2006. hengen er poenget at så lenge man holder fast ved Grunnloven er skrevet på et språk som i dag vir- Grunnlovens alderdommelige språkform, bør den ker alderdommelig. Ifølge tradisjonen skal forslag til gjennomføres konsekvent. grunnlovsendringer formuleres i samme språkform. Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva man- Forslagene innebærer ingen realitetsendring. Det ge har trodd – ikke stått uendret siden 1814. I 1903 kan synes unødvendig å gå gjennom den omfattende, ble det gjennomført en moderat modernisering av formelle prosedyren for grunnlovsendring for å få skrivemåten av en rekke ord. vedtatt noe som innholdsmessig ikke er ment som Språkformen fra 1903 må betraktes som normen endring. Denne prosedyren bør – kan det hevdes – for utforming av grunnlovsforslag i dag. Denne er et- være forbeholdt substansielle endringer. ter hvert blitt fremmed for dem som utformer grunn- I 1903 gjennomførte man den språklige revisjo- lovsforslag. Dette har ført til at forslag, og dermed nen av Grunnloven uten formelt grunnlovsvedtak, og vedtatte grunnlovsendringer, har inneholdt språklige også siden er feil blitt rettet på samme måte. I 2004 feil. Dels er moderne rettskrivning og grammatikk uttalte imidlertid Stortingets presidentskap at "også brukt i tilfeller der dette strider mot 1903-normen, rent språklige endringer i Grunnlovens tekst [krever] dels forekommer "hyper-arkaiseringer", altså formu- fremsettelse av formelt grunnlovsforslag og behand- leringer som ser gammeldagse ut, men som ikke er ling i samsvar med § 112". Kontroll- og konstitu- korrekte ifølge normen. sjonskomiteen har sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. Mange feil ble rettet gjennom forslaget nevnt for- 74 (2005–2006), side 4. Retting av feil må derfor skje an. Bakgrunnen er nærmere framstilt i Dokument nr. som formell grunnlovsendring. Grunnlovsforslag – 2007–2008 55

Oversikt over forslagene Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger der- Det dreier seg om separate forslag, som kan ved- imod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. tas eller forkastes uavhengig av hverandre. Følgende fire feil er foreslått rettet: Forslag B: I samband med revisjonen av riksrettsordningen i 2007 ble også § 30 endret. Preposisjonen "mot" fikk §61 skal lyde: da denne moderne formen, mens det etter normen Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være skal være "mod". stemmeberettiget. I § 61 er adjektivet "stemmeberettiget" uten grunn skrevet med stor forbokstav. Da § 100 om ytringsfrihet ble revidert i 2004, ble Forslag C: formen "Grændser" brukt i tredje ledd. Dette er en § 100 tredje ledd andre punktum skal lyde: hyper-arkaisering. Korrekt ifølge normen er "Græn- ser". Denne formen forekommer for øvrig i § 25, som Der kan kun sættes slige klarlig definerede Græn- sist ble endret i 1917. ser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn I § 106 første punktum forekommer et verb i en- gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens tall, "skal", der subjektet står i flertall; jf. andre punk- Begrundelser. tum i samme paragraf, der korrekt form er brukt. Forslag D: FORSLAG § 106 første punktum skal lyde: Det fremmes følgende Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geist- ligheden beneficerede Gods skulle blot anvendes til forslag: Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme.

Forslag A: § 30 tredje ledd første punktum skal lyde: Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets

2. september 2008

Aanund Hylland Finn-Erik Vinje

Vedtatt til fremsettelse 30. september 2008

Carl I. Hagen Inge Lønning Berit Brørby Ola T. Lånke Olav Gunnar Ballo

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen

Dokument nr. 12:16 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Med justeringen i 1903 ble språket i Grunnloven Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, om løftet nærmere samtidens ortografi, men loven be- språklig fornyelse av Grunnloven holdt noen språktrekk som gjennomgående var fremmede for det alminnelige lovspråket fra samme tid, f.eks. flertallsbøyning av verb. Revisjonen i 1903 var Til Stortinget forsiktig; grammatikken og vokabularet i den overle- verte teksten ble beholdt.1 Sammenfatningsvis kan man si at Grunnlovens BAKGRUNN språk, slik det ble lagt til rette i 1903, og slik det fore- Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og tek- ligger i vår gjeldende Grunnlov, svarer til skriftsprå- sten kan av den grunn være vanskelig tilgjengelig for ket i beslektede genre i Norge i siste tredjedel av mange mennesker i dag. Dette gjelder ikke bare for 1800-tallet. På de fleste punkter er Grunnlovens de gamle bestemmelser med forankring i 1800-tallet, språk etter justeringen i 1903 i harmoni med den ju- men også for nye. Ifølge etablert praksis skal nemlig ridisk-administrative og parlamentariske språkprak- nye grunnlovsbestemmelser formuleres i samme sis i dette tidsrom.2 De som gjennomførte revisjonen gammeldagse språkform. i 1903, ville at Grunnloven skulle oppebære et kon- Det står imidlertid ingenting i Grunnloven om servativt språk; loven skulle fremtre i det hevdede hvilken språkform nye bestemmelser skal utformes i. skriftspråk – men med en viss åpning for det nye som Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva hadde funnet inngang i edlere stil. mange tror – ikke stått uendret siden 1814. De som Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave fra utformet grunnlovsforslag på 1800-tallet, skrev stort 1903 har gjennom hele 1900-tallet vært betraktet som sett slik man på det aktuelle tidspunkt var vant til å normen for utforming av nye grunnlovsbestemmelser, skrive i juridisk-administrativ og parlamentarisk pro- og forslagsstillerne har nesten alle lagt vinn på å følge sa. De fulgte altså ikke til punkt og prikke den rett- den normen. Et grunnlovsforslag som i språklig hense- skrivning og den grammatikk som forelå i Grunnlo- ende avviker fra 1903-teksten, har på 1900-tallet gjen- ven av 1814 (den i mai eller den i november). Grunn- nomgående vært ansett for å være feilaktig utformet.3 lovskonservatisme hva innholdet angår, gjorde seg gjeldende alt i 1820-årene, men konservatismen fikk 1. Bibelspråket (Det nye testamente) gjennomgikk på samme ikke samme krevende språklige uttrykk på 1800-tal- tid en lignende språklig fornyelse. 2. let som i det neste århundre. En bredt anlagt beskrivelse av grunnlovsspråket på historisk bakgrunn er å finne i Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium I 1903 ble det imidlertid gjennomført en oppdate- – i språklig belysning: Om språket i Grunnloven – utarbei- ring av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven, sam- det på oppdrag av Stortingets presidentskap og utgitt av tidig som man fjernet noen grammatiske inkonsekven- Stortinget i 2002. ser som var kommet inn i lovteksten på 1800-tallet. I en 3. I brev til stortingsrepresentantene og partigruppene på Stor- tinget 28. april 2008 forutsetter imidlertid stortingspresident del tilfeller hadde 1800-tallets grunnlovsvedtak innført Thorbjørn Jagland at forslag om nye bestemmelser kan – når former som var mer moderne enn man fant passende i forslagsstilleren uttrykkelig ber om det – utformes i moder- 1903, og så restituerte man de gamle formene. ne språk. Se note 5. Grunnlovsforslag – 2007–2008 57

En del språklige feil som var kommet inn i loven mellom 1903-normen og dagens norske skriftspråk. siden 1903, ble således rettet da Stortinget i 1914 og En lesevant person omkring århundreskiftet var for- 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Så sent som trolig med den ortografi og grammatikk han møtte i i 2006 vedtok Stortinget enstemmig et grunnlovsfor- Grunnloven etter justeringen i 1903. Siden da har slag om en rekke språklige rettelser i til sammen 15 språkutviklingen skutt fart, og språket i 1903-utga- paragrafer under henvisning til 1903-normen. I 2008 ven fortoner seg for de fleste av dagens nordmenn innleveres et grunnlovsforslag med fire rettelser i den som fremmedartet og vanskelig å forsere. gjeldende teksten. Jf. kapitlet "Nasjonalklenodium", Den språklige fornyelse i nærværende forslag (i s. 3. det følgende kalt forslaget) gjør "1903 om igjen", Man finner imidlertid neppe tilfeller der et grunn- men hvis den skal bety noen reell lettelse for dagens lovsforslag er blitt avvist under henvisning til rett- lesere, kan den ikke utelukkende holde seg til det or- 4 skrivningsfeil eller andre formelle språkfeil. tografiske; enkelte morfologiske, syntaktiske og lek- Etter hvert som tiden går, er Grunnlovens språk- sikalske justeringer må gjøres. form blitt mer og mer fremmed for stortingsrepresen- I forslaget fremstår grunnlovsteksten fortsatt i en tanter og andre som utformer forslag om nye bestem- lett konservativ, verdig eller høytidelig språklig melser eller endringer av gamle. Dette har medført at form. Men vi tar altså hensyn til vår tids lesere ved å mange forslag, og dermed også grunnlovsvedtak, har fjerne noen av de aldersmerker fra 1800-tallet som inneholdt språklige feil. Dels har moderne rettskriv- overlevde revisjonen i 1903 og senere er beholdt. Jf. ning og grammatikk vært brukt i tilfeller der dette nedenfor, s. 4 ff. strider mot 1903-normen, dels forekommer såkalte hyperkorrekte former, dvs. ord og uttrykk som ser gammeldagse ut, men som ikke harmonerer med normen. Nasjonalklenodium Det krav – eller rettere: den sedvane – at grunn- Grunnloven er ikke bare det øverste rettslige lovsforslag skal utformes i henhold til korrekt 1903- grunnlaget for vårt statsstyre, den spiller også en vik- norm, har vist seg vanskelig å imøtekomme på en til- tig representativ rolle – den er et klenodium av stor fredsstillende måte. nasjonal symbolverdi. Det er en utbredt oppfatning at en tekst av slik dignitet skal behandles med respekt og pietet, og det Å gjøre 1903 om igjen er ikke akseptabelt at den skal inneholde inkonse- kvenser og språklige feil. Nå, godt og vel hundre år etterpå, kan det være på I 2006 vedtok derfor Stortinget enstemmig et tide med en varsom språklig ansiktsløftning ad mo- grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:8 (2003–2004)) dum 1903. som inneholdt språklige rettelser i 15 paragrafer. Et- Følgende språkhistoriske forhold må imidlertid ter at dette forslaget ble vedtatt, fremtrer Grunnloven presiseres: Avstanden mellom skriftspråket i 1814 og nå som et språklig mer enhetlig dokument enn før. den alminnelige juridisk-administrative skriveprak- Det gjenstår bare få avvik fra 1903-normen. sis nitti år etterpå var betydelig mindre enn avstanden Men det kan nevnes at så sent som i 2007 vedtok

4. Stortinget et grunnlovsforslag (Dokument nr. 12:1 Henrik Ameln konstaterte i en stortingsdebatt i 1932 at "I (2003–2004)) med en språklig feil. Preposisjonen gamle dager var det så at selv rettskrivningen skulde være i orden. Man var sterkt i tvil om hvorvidt man kunde benytte mot (§ 30) var i farten skrevet slik og ikke mod, som forslaget, hvis der for eksempel ikke var benyttet flertalls- ville være riktig grunnlovsspråk. Den feilaktige skri- former av verbene. Nu er man kommet bort fra det". Presi- vemåten forekom i forslaget og var bekjentgjort i denten, C. J. Hambro, bekreftet dette ved samme anledning: trykken, så selv om feilen ble oppdaget før stortings- "Stortinget har nu i en rekke av år avlagt den praksis å avvise forslag på grunn av lett påviselige skrivfeil [sic!], rettskriv- behandlingen, var det for sent å rette den. ningsfeil eller kommafeil." (St.tid. 1932, s. 22 f.) Ved et par Dermed vedtok Stortinget – med vitende og vilje anledninger i mellomkrigsårene og i 1948 fremsatte Ameln – forslaget med den feilaktige ordlyden. Og ettersom selv en rekke grunnlovsforslag i delvis modernisert språk- språklige rettelser etter rådende oppfatning er å be- form, dvs. en usystematisk blanding av gamle og nye elementer (f.eks. Stortinget uten th, riket med k, utøvende med trakte som grunnlovsendringer, må rettelsen mot til t, liten forbokstav i fellesnavn – men flertallsbøyning av mod vedtas i de former som Grunnloven selv krever verb (de gjelde), aa istf. å). Han påpekte generelt om Grunn- for grunnlovsforslag. lovens språk at "Selve sprogdrakten burde kunne undergis At de som utarbeider nye grunnlovsbestemmel- en modernisering ved leilighet" (Dokument nr. 20:1 (1948), ser, skal beherske korrekt grunnlovsspråk og mestre s. 4. Ameln tenkte seg en gjennomgripende språklig fornyelse, men noe initiativ er ikke blitt tatt siden. De moderne alle grammatiske og ortografiske detaljer fra 1800- innslagene i Amelns forslag ble ikke kommentert eller brukt tallet, er en urealistisk fordring. Stortingets presi- som grunnlag for å fraråde at forslagene hans ble vedtatt. dentskap har trukket konsekvensen av en slik erkjen- 58 Grunnlovsforslag – 2007–2008 nelse og i 2008 instituert en ordning med obligatorisk Det edsformular som kongen ifølge § 9 skal holde språklig kvalitetssikring av grunnlovsforslag.5 seg til når han tiltrer regjeringen, og som stammer fra 1814, er hva språket angår, siden blitt stående prak- Språklige rettelser er å betrakte som tisk talt urørt (i 1903 ble imidlertid Constitution til grunnlovsforandringer Konstitution og saa sandt til saasandt). Bortsett fra noen grafiske endringer (bl.a. at>å, Love>lov10) er Den rådende oppfatning i dag er som nevnt at en- ordlyden i edformularet bevart i nærværende forslag. hver språklig rettelse, selv den mest ubetydelige, er å Dessuten kan nevnes at det formular som ifølge betrakte som endring av Grunnloven og må behand- § 81 skal ledsage kongens lovsanksjoner, er identisk les i samsvar med Grunnloven § 112.6 med 1814-versjonen (november). I nærværende for- Slik har det ikke alltid vært. Den språklige juste- slag er noen ordformer forsiktig modernisert, men ringen i 1903 ble ikke uttrykkelig vedtatt av Stortin- formelpreget er bevart.11 get i noen form, og slett ikke i de spesielle formene 7 Som i 1903 er dessuten en del språklige inkonse- som gjelder for grunnlovsendringer. kvenser fjernet, slik at lovteksten fremstår som mer En del språkfeil ble likeledes rettet da Stortinget i enhetlig enn før. I den någjeldende Grunnloven er det 1914 og 1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. eksempelvis henvist til kjønnsnøytralt substantiv ved Det ble oppdaget at det siden 1903 var innkommet hjelp av tvillingpronomenet han eller hun, men iblant noen feilaktige verbformer, og i 1914 og 1921 sørget står det med omvendt rekkfølge hun eller han, eller man for at de korrekte formene kom på plass. Som i også bare han. Her gjennomfører forslaget han eller 1903 skjedde disse justeringene uten formell grunn- 8 hun (Forbryteren kan velge om han eller hun vil mot- lovsendring. ta kongens nåde (§ 20)). Det kan i denne sammenheng nevnes at Varamænd (§ 58), Varamand (§ 65) Mindre fremmedartet, mer tilgjengelig er avløst av henholdsvis vararepresentanter og vara- Nærværende forslag går som nevnt ut på å gjøre representant. "1903 om igjen" vel 100 år etter. Grunnlovsteksten Under utarbeidelsen av forslaget er det altså fjer- løftes nærmere opp mot vår tid ved at det foretas en net en del av de aldersmerker som gjør teksten van- del endringer i tegnsetting, ortografi, bøyninger, vo- skelig tilgjengelig for dagens nordmenn. En vesentlig kabular og unntaksvis syntaks.9 gevinst ved en slik modernisering er at de som heret- Tekstens særegne høytidelige preg er imidlertid ter skal fremsette grunnlovsforslag, ikke behøver å ivaretatt, og mange gloser som ikke hører til det dag- mestre et skriftspråk med røtter i 1800-tallet. ligdagse ordforråd, er bevart. Eksempler er nevnt nedenfor. Ingen substansielle endringer Det er en klar forutsetning for forslaget at Grunn- 5. Jf. brev fra stortingspresident Thorbjørn Jagland 28. april lovens meningsinnhold ikke på noe punkt skal for- 2008 til stortingsrepresentantene og partigruppene. Unntatt skyves; intensjonen er at revisjonen holder segstrengt fra kravet om slik språkkontroll, skriver presidenten, er "forslag som bare går ut på å oppheve bestemmelser i Grunnlo- innenfor rammen for en språklig-formell justering. ven og forslag som forslagsstilleren uttrykkelig ønsker Om nødvendig kan Stortinget i forbindelse med et fremlagt for Stortinget i moderne språkdrakt" (uthevet eventuelt vedtak om en gjennomgripende språklig her). Her fremgår det at grunnlovsforslag ikke nødvendigvis justering fastslå uttrykkelig at foreliggende justering må være utformet i konvensjonelt "grunnlovsnorsk" når de utelukkende er av språklig art, og at ingen realitets- fremsettes; de kan like gjerne ha moderne språkdrakt. Dette er nytt. Det er visstnok skjedd bare et par ganger på 1900- endringer er foretatt. For øvrig vil jo enhver tolkning tallet (jf. note 4) og aldri på 2000-tallet hittil at grunnlovsforslag er fremsatt i moderne språk. Høsten 2008 blir det 10. Tegnet > betyr 'omskrives med; blir til'. imidlertid innlevert noen forslag der teksten foreligger i to 11. En nærmere undersøkelse bringer for dagen at Grunnloven språkversjoner, én i konvensjonelt grunnlovsspråk og én i § 81 uten noe formelt vedtak er blitt modernisert på en rekke moderne språk. punkter (ortografisk, morfologisk og leksikalsk) når lover 6. I 2004 uttalte Stortingets presidentskap at "også rent språk- skal utferdiges. I Norsk Lovtidend 1972, s. 266 er ordlyden lige endringer i Grunnlovens tekst [krever] fremsettelse av slik: "Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: at Oss er blitt formelt grunnlovsforslag og behandling i samsvar med forelagt Stortingets vedtak av 15. februar 1972 sålydende: § 112". Kontroll- og konstitusjonskomiteen har sluttet seg til (…) Ti har Vi antatt og bekreftet, liksom Vi herved antar og dette, jf. Innst. S. nr. 74 (2005–2006), s. 4. Jf. Eivind Smith: bekrefter samme som lov under Vår hånd og rikets segl." Konstitusjonelt demokrati (2008), s. 96, note 19. Her er det en rekke avvik fra Grunnlovens tekst, eksempel- 7. Jf. Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belys- vis Oss istf. Os, ti istf. thi, sålydende istf. saalydende, antatt ning (2002), s. 38 f. istf. antaget, bekreftet istf. bekræftet, rikets istf. Rigets. Man 8. Finn-Erik Vinje, ibid., s. 70 f. kvier seg heller ikke for å bytte ut ord og skriver vedtak istf. 9. Den tekst som ligger til grunn for forslaget, er Grunnloven Beslutning. Statsministerens kontor opplyser (august 2008) slik den kommer til å lyde etter de endringer som trer i kraft på min henvendelse at man nå er gått tilbake til å bruke den 1. oktober 2009. formel som Grunnloven § 81 anviser – til punkt og prikke. Grunnlovsforslag – 2007–2008 59 av lovens paragrafer uansett måtte skje i lys av den § 21, som handler om adgang til å bekle sivile embe- juridiske tradisjon.12 ter, står imidlertid Prins alene: De kongelige Prinser Det har altså vært retningsgivende for arbeidet maa ei beklæde civile Embeder, slik ordlyden har med nærværende forslag at den språklige fornyelse vært siden 1814. Kanskje kan man anta at det skyldes ikke skal berøre meningsinnholdet. Hvis en slik risi- en forglemmelse når prinsessene ikke er nevnt i para- ko anses for å foreligge, avstår vi fra å endre og be- grafen,15 men nærværende forslag lar naturligvis ord- holder i stedet ordvalget i den gjeldende Grunnloven. lyden være urørt og nøyer seg med en ortografisk for- Man kunne eksempelvis overveie å erstatte pinligt nyelse: De kongelige prinser må ikke bekle sivile em- Forhør (§ 96) med tortur under forhør, ettersom pin- beter. lig i den her tilsiktede betydning er helt fremmed i da- Språklig justert er også de såkalte "sovende" pa- gens språk. Men siden det kan reises tvil om hvorvidt ragrafer, som altså fortsatt kan sove – om enn i nyere omskrivningen dekker nøyaktig samme realforhold, nattdrakt. Det gjelder eksempelvis § 98 om sportler har vi valgt å avstå fra å foreslå endring. og § 103 om fristed for dem som går konkurs. Et annet eksempel er bestandig i § 101 (bestandige innskrenkninger). Uttrykket er bevart i forslaget, Moderat-konservativ variant av dagens selv om ordet i denne adjektivfunksjonen er fremmed skriftnorm eller ukjent i dagens norsk.13 Ettersom Grunnloven skal bevare et lett gammel- Her kan også nevnes at Grunnlovens bruk av mo- dags, verdig preg, velger forslaget en moderat-kon- dale hjelpeverb som bør, må og skal er blitt stående servative variant av moderne skriftspråk, dvs. skrive- urørt. måter og bøyninger som kan sies å være de domine- I dagens Grunnlov har alle substantiver i henhold rende i alminnelig skriftspråk fra 1900-tallet, og som til gammel skriveskikk stor forbokstav. I forslaget ennå er det. har de substantiviske fellesnavnene fått liten forbok- At teksten bærer et moderat-konservativt preg, stav, i samsvar med moderne norsk. fremgår bl.a. av eksempler som frem, fremtiden, I den någjeldende Grunnloven står Kongen med fremlegge, fremsette og andre sammensetninger med stor forbokstav overalt, enten det er tale om institu- frem-), så fremt, deltager (ikke deltaker), antagelse sjonen Kongen i statsråd eller personen. Det har fra og iakttagelse (ikke iakttakelse), adskillig (ikke at- tid til annen vært diskutert om hvorvidt Kongen i en- skillig), adskilles (ikke atskilles). Forslaget har imid- kelte paragrafer i den nå gjeldende tekst refererer til lertid gjennomført en del skrivemåter som er innført Kongen i statsråd eller til personen.14 Nærværende gjennom offentlige rettskrivningsreguleringer på forslag rommer ingen tolkning, men følger simpelt- 1900-tallet og har vunnet innpass i nær sagt all skrift- hen praksis i den gjeldende tekst – bortsett fra at kon- språklig praksis, f.eks. språk, etter, gjennom, mellom, gen i forslaget har liten forbokstav overalt. Likeledes nå, seg, noen, gagnlig. Jf. nedenfor (kapitlet "Orto- dronningen. grafi, tegnsetting"). Etter at kvinnelig arvefølge til tronen ble innført i 1990, er Prins på mange steder i den gjeldende Vokabularet Grunnloven erstattet av Prinsesse eller Prins (men Siden det her legges til grunn at Grunnloven skal også i omvendt rekkefølge: Prins eller Prinsesse). I tre frem i en ærverdig drakt, har forslaget beholdt en rekke mer eller mindre alderdommelige gloser fra 12. Det er normalt språkbruken på tilblivelsestiden for den aktu- den någjeldende teksten, idet disse ikke er betraktet elle grunnlovsbestemmelsen som må tas som utgangspunkt som avgjørende anstøtsstener for forståelsen, men for tolkningen. Jf. Johs. Andenæs & Arne Fliflet: Statsfor- nok kan formidle inntrykk av at man står overfor en fatningen i Norge (10. utg. 2006): "Når grunnloven bruker ordet "bør", f.eks. i § 100 om trykkefrihet og i § 105 om ek- tekst med røtter i fortiden. Her er noen eksempler spropriasjonserstatning, betyr det oftest "skal". Uttrykket nevnt i fleng (med den skrivemåte som er brukt i for- "politi" i grl. § 17 har en meget videre betydning enn i dag" slaget): (s. 47). 13. Dessuten er det spørsmål om hvorvidt bestandig (bestandige antagelse (f.eks. antagelse av en lovbeslutning), Indskrænkninger i Næringsfriheden (§ 91)) her refererer til innvånere, hoffstat, billige, beføyelser, beskikke, be- evigvarende innskrenkninger eller om også varige (i motset- timelig, forbundet til, innseende, deliberasjon, kon- ning til midlertidige) innskrenkninger rammes. Jf. Arne gestamme, landallmuen, allmennvesenet, regalier, Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005), s. 437, m. henvisninger. overordentlig, tarv, tilstedes, forbryte (i betydningen 14. I den någjeldende Grunnloven står det i § 36 at Kongen (stor 'miste et gode', jf. § 104) forbokstav) skal gi samtykke når en arveberettiget prinsesse eller prins skal gifte seg. Etter tradisjonen har det vært van- 15. Men se Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave,s. 153: lig å betrakte ekteskapsinngåelsen som det har vært overlatt "Det er ikke uten videre gitt at bestemmelsen kan gis analo- til kongen personlig å ta stilling til. Jf. Arne Fliflet: Grunn- gisk anvendelse på prinsessene, selv om de er arveberettiget loven. Kommentarutgave (2005), s. 206 m. henvisninger. til tronen." 60 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Også en hel del andre tradisjonspregede ord, for- Noen ord som i tidens løp har fått ny betydning, trinnsvis formord eller ord med sammenbindende og som – for noens vedkommende – derfor kan være grammatisk funksjon, er bevart i forslaget: hvormed direkte villedende, er skiftet ut med moderne gloser (og andre sammensetninger med hvor- ), derom (og (i parentes står den form ordene har fått i forslaget): andre sammensetninger med der), hertil (og andre fallere (gå konkurs), imidlertid (i mellomtiden), sammensetninger med her-), hvis (relativt prono- efterlate (unnlate), fortrinlig Adgang (fortrinnsrett), men), dog, således, ei (f.eks. eller ei, ei heller), hen- forelese (opplese), udfordres (fordres).17 regnes. I frasen på hinannen følgende er det alder- Ordet Undersaat (§ 92) har i moderne norsk fått dommelige pronomenet hinannen blitt stående. Rela- et lett komisk anstrøk og er erstattet av (stats)borger. tivpronomenet der er imidlertid betraktet som så gammeldags at det er sløyfet i forslaget (avløst av I et tilfelle som forefaldende 'som foregår' (§ 74) som). er ordet simpelthen sløyfet; forefaldende tilfører ikke setningen noe substansielt innhold. [F]orefaldende I den formelpregede teksten i § 81 er det begrun- Forhandlinger er i § 74 erstattet av forhandlingene. nende adverbet ti bevart (men ikke lenger skrevet thi). I denne sammenheng kan også nevnes presensfor- Et ord som Politi (§ 17) har i grunnlovsspråket en mene av de ovenfor nevnte modale hjelpeverb bør og annen betydning enn i våre dager, men siden det ikke må, som i Grunnloven kan avvike i betydning fra den lar seg gjøre å finne en kort, lettilgjengelig oversettel- alminnelige bruken i moderne norsk (og bety hense, beholder forslaget dette ordet. (Men lar det få liten holdsvis 'skal' og 'ha lov til'). forbokstav.) Gamle kulturord og betegnelser for realia, blant I § 24 heter det at kongen kan velge og avskjedige dem en rekke ord som refererer til foreldede institu- folk ved hoffet – efter eget Godtbefindende. Slik har sjoner og ordninger, står uantastet, bortsett fra at ordet stått siden 1814, og fedrene på Eidsvoll mente na- denes ytre drakt (ortografi) justeres. Det gjøres altså turligvis bare å gi uttrykk for at her skulle kongen stå intet forsøk på å erstatte slike ord med andre gloser, helt fritt. I moderne språk har (for)godtbefinnende en eventuelt finne mer moderne, selvforklarende alter- biklang av slumpartet, kanskje skjødesløst innfall. En nativer. Grunnloven er et historisk dokument, og den moderne avløser kunne være godtykke, men bedre fordrer iblant at leseren skaffer seg innsikt i historis- (dvs. mer nøytralt) er å velge det uttrykk som Grunn- ke forhold. loven selv bruker annetsteds, nemlig omdømme (jf. §30: efter sit eget Omdømme).18 Til denne gruppen føres følgende ord og uttrykk, som altså blir stående, men i modernisert ortografi: Ortografi, tegnsetting anstalter, benefisert gods, boslodd, førstholden- de, kjøpstad, stamhus, blandede privilegier, fristed, Forslaget legger moderne regler til grunn for or- overøvrighet, politi, milde stiftelser, kriminal lovbok, tografi og tegnsetting: pinlig forhør, rettens betjenter, tilendebrakt. landslo- moderne staving av fremmedord (dispensasjoner, ven, landvernet, hjelpetropper, linjetroppene, de lær- sivil, brevsensur, miljø, poeng) de skoler, dispensasjoner, sportler, protektorier, liten forbokstav i fellesnavn oppreisninger, moratorier særskrivning i tilfeller som etter at, til stede, så Mye av dette ordstoffet befinner seg i paragrafer snart, hvilken som helst som er helt uten praktisk betydning i dag. øy (høytidelig) i stedet for øi Et knippe foreldede ordstammer, avledninger og å (åpen, år) i stedet for aa sammensetninger som har moderne, lettilgjengelige infinitivsmerke å i stedet for at ekvivalenter, er i forslaget erstattet av disse. Eksem- ks (straks) i stedet for x pler (avløseren står i parentes): v i stedet for f i av, avgjørelse blot (bare), relativpronomenet der (som), tvende t i stedet for th i Stortinget (to), trende (tre), Husinkvisitioner (husundersøkel- moderne fordeling av e/æ (velge, fastsettes, sete, 16 ser) , Religionsøvelse (religionsutøvelse), Ansøg- lege) ning om Afsked (avskjedssøknad). Gesandt (sende- moderne fordeling av nd/nn (alminnelig, inn- mann), offentlig Rolighed (offentlig ro), Søgnedag skrenket, bekjenne, hennes) og ld/ll (bifalle) (hverdag), stedse (alltid), vorde (bli), ikkun (bare), moderne fordeling av k/g, p/b, d/t (språk, rike, ubeføjet (uberettiget), ubrødelig (ubrytelig), fornø- inngrep, ekteskap, åpen, møte, uten) den (nødvendig), erlegge (betale), erakte (finne tjenlig), erholde (få) 17. Se Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belysning (2002), s. 137 f. 16. Johs. Andenæs & Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge 18. Omdømme kan i moderne språk forekomme i to betydnin- (10. utg. 2006), s. 407f. (kapitlet "Vernet mot vilkårlig hus- ger: a) 'skjønn, vurdering(sevne)'; b) 'anseelse'. I moderne undersøkelse"). Jf. Jon Gisle m.fl.: Jusleksikon (2002), s. dagligspråk er betydning b) dominerende, men Grunnloven 128 (oppslagsordet "husundersøkelse"). holder seg til betydning a). Grunnlovsforslag – 2007–2008 61

dobbeltkonsonant i tilfeller som opp, flagg, fritt, Syntaks rett, nytt; majestetsflertall Os (§ 81) er i forslaget Ledd- og setningsbygningen i den gjeldende erstattet av Oss Grunnloven er gjennomgående bevart i forslaget. moderne verbale kortformer: bli (ikke blive), dra I enkelte tilfeller har imidlertid en omskrivning til (ikke drage), ha (ikke have), ta (ikke tage), tar en synonym, mindre kansellispråkspreget konstruk- (ikke tager) sjon vært så nærliggende at den er innført i forslaget. Andre, enkeltstående endringer med modernisert Jf. § 39, der det i gjeldende Grunnlov står: Statsraa- ordbilde: blant (istf. blandt), hva (istf. hvad), erverve det [skal] strax udstede Indkaldelse af Storthinget. I (istf. erhverve). Som nevnt ovenfor (i kapitlet "Kon- forslaget er dette omformet til: Statsrådet [skal] servativ variant av dagens skriftnorm") er det i forsla- straks sørge for å innkalle Stortinget. get dessuten gjennomført skrivemåter som etter, I noen tilfeller er leddfølgen justert slik at den gjennom, mellom, seg, noen, gagnlig. svarer til moderne språkfølelse og skriftspråkspraksis Hva kommateringen angår, er den någjeldende – eksempelvis: Grunnloven meget ujevn. I forslaget er kommateringen konsekvent gjennomført etter moderne prinsip- Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved per. Lov fastsættes (§ 55) > Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes ved lov; Morfologi Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 an- førte Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Stor- A-former i substantiver og verb forekommer ikke, thinget skriftlig aflægge følgende Ed (§ 44) > Den de ville ikke harmonere med den høytidelige stil som prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i ellers er gjennomført i Grunnloven. Substantivbøy- § 41, forestår regjeringen, skal skriftlig aflægge føl- ningen er for øvrig helt og holdent moderne, f.eks. gende ed for Stortinget; ganger, tredjedeler, lover, dører, betjenter, statsrå- Det skal ligeledes ved Lov bestemmes (§ 63) > dene, menneskerettighetene. Det skal likeledes bestemmes ved lov; Moderne enhetsformer i verbbøyningen er gjen- hvortil to Trediedele af Stemmerne udfordres nomført. Man skjelner altså ikke mellom entall og (§ 11) > hvortil fordres to tredjedeler av stemmene; flertall, slik den någjeldende Grunnloven gjør. I dende øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne kongruerer verbets form med subjektet, slik at det ne henregnes (§ 25) > de øvrige tropper som ikke kan står f.eks. han har – de have, han kan – de kunne, han henregnes til linjetroppene. skal – de skulle. I forslaget står det hhv. har, kan, skal Én stivt skriftspråklig objektsgenitiv i § 51 er av- uten hensyn til om subjektet står i entall eller flertall. løst av en mer moderne konstruksjon: Regler om Partisipper som predikativ har ikke flertallsbøy- Mandtalsførselen og om de Stemmeberettigedes Ind- ning. Det heter i forslaget eksempelvis forhandlinge- førsel i Mandtallet fastsættes ved Lov > Regler om ne er åpnet (jf. Forhandlingerne ere aabnede); de manntallsføringen og om innføringen av de stemme- tjenestemenn som er ansatt (ikke: ansatte). berettigede i manntallet fastsettes ved lov. Adjektiver på -ig og -lig har i forslaget ingen in- En klart foreldet konstruksjon som den såkalte tetkjønnsform på -t; det heter således eksempelvis et konnektive inversjon har så sterk stilvirkning at den arbeidsdyktig menneske, lovlig ekteskap. er avløst av moderne leddstilling med rekkefølgen Adverbsuffikset -ligen erstattes av -lig: høitideli- subjekt + verbal. Den någjeldende Grunnloven har to gen >høytidelig, offentligen> offentlig, aarligen>år- tilfeller (i §§ 27 og 112) av konnektiv inversjon.19 lig. Dobbelt bestemmelse forekommer hverken i den Substantivsuffikset -else er i tre tilfeller byttet ut gjeldende Grunnlovstekst eller i forslaget. Jf. den der en annen, synonym avledning er dominerende i gjeldende Grunnlov § 13: de tilstedeværende Med- moderne norsk: Fraværelse > fravær; Nærværelse > lemmer af Statsraadet; i forslaget er ordlyden denne: nærvær; Sammenkaldelse > sammenkalling; Gjen- de tilstedeværende medlemmer av statsrådet (altså nemførelse > gjennomføring. Derimot er -else-avled- ikke dobbelt bestemmelse: de tilstedeværende med- ning naturligvis bevart ved mange verbstammer der lemmene …). dens posisjon er urokket i moderne norsk (angivelse, 20 domfellelse, edsavleggelse, iverksettelse, kjennelse, Såkalt attributiv sperring forekommer ofte i oppdragelse o.fl.); den er bevart også i følgende til- Grunnloven; uttrykkstypen er alminnelig i 1800-tal- feller: Udførelsen af deres Forretninger (§ 17) > ut- lets lovspråk og juridisk-administrativ prosa. I alle førelsen av deres forretninger; Bestyrelsen af den former for nåtidsnorsk er den trengt kraftig tilbake og umyndige Konges Opdragelse (§ 47) > Bestyrelsen erstattet av en analytisk uttrykkstype (helst med rela- av den umyndige konges oppdragelse. tivsetning). Når attributiv sperring forekommer i mo-

19. Jf. Finn-Erik Vinje: Frihetens palladium – i språklig belysning (2002), s. 124. 20. Ibid., s. 123. 62 Grunnlovsforslag – 2007–2008 derne norsk, bærer den ofte preg av gammeldags FORSLAG målføring. Konstruksjonen har imidlertid utvil- Det fremmes følgende somme fortrinn, idet den kan komprimere et kom- plekst betydningsinnhold og således være en egnet forslag: uttrykkstype i lovprosa. I forslaget er tilfellene med attributiv sperring Kongeriket Norges Grunnlov skal lyde: bare i få tilfeller erstattet av en mer talespråklig, analytisk konstruksjon. Den er f.eks. beholdt i § 19: på Kongeriket Norges Grunnlov den av Stortinget bestemte og for allmennvesenet nyttigste måte. En eventuell omskrivning ville her bli gitt av riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai vesentlig lengre: på den måte som er bestemt av Stor- 1814, slik den lyder ifølge senere endringer, inklusi- tinget, og som er den nyttigste for allmennvesenet. ve de endringer som trer i kraft den 1. oktober 2009. Et eksempel på omskrivning til mer moderne, ta- lespråksnær uttrykksmåte forekommer i § 13, der A den gjeldende Grunnloven har: Alle af Kongen Om statsformen og religionen udfærdigede Beslutninger. I forslaget er dette omskrevet til en forbindelse med relativsetning: Alle de §1 beslutninger som kongen utferdiger. Betydningen er Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig ikke berørt under omskrivningen. Forskjellen er sti- og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er inn- listisk. skrenket og arvelig monarkisk. I § 106 forekommer i den gjeldende Grunnlov en variant av attributiv sperring med den aller sterkeste §2 stilvirkning: Saavel Kjøbesummer som Indtægter af Alle innvånere i riket har fri religionsutøvelse. det Geistligheden beneficerede Gods skal … En slik Den evangelisk-lutherske religion forblir statens konstruksjon, der et indirekte objekt plasserer seg offentlige religion. De innvånere som bekjenner seg mellom den foranstilte artikkel og adjektivattributtet, til den, er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. forekommer meget sjelden i moderne skriftspråk og er omskrevet slik i forslaget: Så vel kjøpesummer B som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal ...21 De to versjonene uttrykker det samme Om den utøvende makt, kongen og den kongelige saksforhold. familie Heller ikke følgende omskrivning til mer moder- §3 ne ordlegging innebærer noen betydningsforskyv- ning: Kongen […] paaser, at Religionens offentlige Den utøvende makt er hos kongen eller hos dron- Lærere følge de dem foreskrevne Normer (§ 16) > ... ningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestem- følger de normer som er foreskrevet dem. melsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når Hensikten med omskrivningen er her som i for- den utøvende makt er hos dronningen, har hun alle de slaget ellers å gjøre uttrykksmåten mer lettilgjengelig rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og for dagens lesere. landets lover innehas av kongen. Det adjektiviske refleksivpronomen i tredje person flertall er i forslaget sin, ikke deres: de stemme- §4 berettigede kan avgi sine stemmesedler. Denne end- Kongen skal alltid bekjenne seg til den evange- ringen er konsekvent gjennomført i forslaget. Bru- lisk-lutherske religion og håndheve og beskytte den. ken av deres i slike forbindelser er helt fremmed for norsk skriftspråk og har vært det på hele 1900-tallet. §5 1903-versjonen av Grunnloven opprettholdt deres, Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller som har vært grunnlovsnorm siden. Mange språkfeil anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. i nyere bestemmelser har skyldes usikkerhet på dette punkt. §6 Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nær- mere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre. 21. Benefisert gods refererer til jordegods som fra gammel tid var henlagt til geistlige embeter med disposisjonsrett for Blant arveberettigede regnes også den ufødte, innehaveren, etter 1809 realisert til beste for geistligheten som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når og opplysningens fremme. han eller hun fødes til verden. Grunnlovsforslag – 2007–2008 63

Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er ligheter foruten statsrådets sedvanlige medlemmer født i rett nedstigende linje fra den sist regjerende tilkalle andre norske borgere, men ingen medlemmer konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, av Stortinget. eller selv er dennes bror eller søster. Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må Når en til Norges krone arveberettiget prins eller ikke på samme tid ha sete i statsrådet. prinsesse fødes, skal hans eller hennes navn og fød- selstid tilkjennegis førstholdende storting og anteg- §13 nes i dets protokoll. Under kongens reiser innen riket kan han overdra For dem som er født tidligere enn året 1971, gjel- styret av riket til statsrådet. Dette skal føre regjerin- der dog denne Grunnlovs § 6 således som den ble gen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubry- vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født telig etterleve så vel bestemmelsene i denne Grunn- tidligere enn året 1990, gjelder likevel at mann går lov som de særskilte dermed overensstemmende for- foran kvinne. skrifter, som kongen meddeler i instruksjon. §7 Forretningene avgjøres ved stemmegivning, hvorved i tilfelle av stemmelikhet statsministeren el- Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, ler i dennes fravær det første av de tilstedeværende kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget, som medlemmer av statsrådet har to stemmer. har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag Om de saker som statsrådet således avgjør, har ikke bifalles. det å gi innberetning til kongen.

§8 §14 Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov. Kongen kan beskikke statssekretærer til å bistå Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte al- statsrådets medlemmer under utførelsen av deres for- der, erklærer han seg offentlig å være myndig. retninger utenfor statsrådet. Den enkelte statssekre- tær handler på vegne av det medlem av statsrådet §9 som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning ved- Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, kommende bestemmer. avlegger han følgende ed for Stortinget: "Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overens- §15 stemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!" Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden fattet beslutning om mistillit til vedkommende stats- skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen råd alene eller til det samlede statsråd. på første storting. Kongen er forpliktet til å innvilge en slik av- §10 skjedssøknad. Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, (Opphevet ved beslutn. 14. mars 1908.) kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel. §11 Kongen skal bo innen riket, og han må ikke uten §16 Stortingets samtykke oppholde seg utenfor riket len- Kongen anordner all offentlig kirke- og gudstje- ger enn seks måneder ad gangen, med mindre han for neste og alle møter om religionssaker og påser at re- sin person vil ha tapt retten til kronen. ligionens offentlige lærere følger de normer som er Kongen må ikke motta noen annen krone eller re- foreskrevet dem. gjering uten Stortingets samtykke, hvortil fordres to tredjedeler av stemmene. §17 §12 Kongen kan gi og oppheve anordninger som an- Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede går handel, toll, næringsveier og politi; dog må de norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminis- ikke stride mot konstitusjonen og de lover som Stor- ter og i det minste syv andre medlemmer. tinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, Av statsrådets medlemmer skal over halvdelen 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk til neste Storting. bekjenne seg til statens offentlige religion. Kongen fordeler forretningene blant statsrådets §18 medlemmer således som han finner det tjenlig. Til å Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og ta sete i statsrådet kan kongen ved overordentlige lei- avgifter som Stortinget pålegger. 64 Grunnlovsforslag – 2007–2008

§19 som avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de Kongen våker over at statens eiendommer og re- hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke statsrådets galier anvendes og bestyres på den av Stortinget be- medlemmer eller statssekretærene. stemte og for allmennvesenet nyttigste måte. Ingen personlige eller blandede arvelige privilegier må tilstås noen for ettertiden. §20 §24 Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge om han el- Kongen velger og avskjediger etter eget omdøm- ler hun vil motta kongens nåde eller underkaste seg me sin hoffstat og sine hoffbetjenter. den idømte straff. I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, §25 kan ingen annen benådning finne sted enn fritak for Kongen har høyeste befaling over rikets land- og idømt livsstraff, med mindre Stortinget har gitt sitt sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten samtykke til det. Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters §21 krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig over- Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt fall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtyk- statsråd, alle sivile, geistlige og militære embets- ke. menn. Disse skal før beskikkelse finner sted, sverge Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan eller, hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høy- henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets tidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og tro- samtykke brukes utenfor rikets grenser. skap; dog kan de embetsmenn som ikke er norske borgere, ved lov fritas for denne plikt. De kongelige §26 prinser må ikke bekle sivile embeter. Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og opp- §22 heve forbund, sende og motta sendemenn. Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer Traktater om saker som er av særlig stor viktig- samt statssekretærene kan uten foregående dom av- het, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter skjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortings- betenkning derom. Det samme gjelder for de embets- beslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt menn som er ansatt ved statsrådets kontorer eller ved sitt samtykke dertil. diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile og geistlige overøvrighetspersoner, sjefene for regimenter og an- §27 dre militære korps, kommandanter på festninger og Alle statsrådets medlemmer skal, når de ikke har høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt pensjon bør lovlig forfall, være nærværende i statsrådet. Ingen tilstås de således avskjedigede embetsmenn, avgjøres beslutning må tas der når ikke over halvdelen av an- av det neste storting. I mellomtiden nyter de to tred- tall medlemmer er til stede. jedeler av sin tidligere gasje. Et medlem av statsrådet som ikke bekjenner seg Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kon- til statens offentlige religion, deltar ikke i behandlingen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de gen av de saker som angår statskirken. må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje. §28 Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense fastsatt ved Forestillinger om embetsutnevnelser og andre sa- lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embets- ker av viktighet skal foredras i statsrådet av det med- menn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åre- lem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspederes mål. av ham eller henne i overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige §23 militære kommandosaker, i den utstrekning som kon- Kongen kan meddele ordener til hvem han øn- gen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd. sker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke §29 meddele annen rang eller tittel enn den som følger Forbyr lovlig forfall en statsråd å møte og foredra med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for stats- de saker som hører til hans eller hennes fag, skal dis- borgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører se foredras av en annen statsråd som kongen konsti- den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn tuerer. Grunnlovsforslag – 2007–2008 65

Hindres så mange ved lovlig forfall fra å møte at Stortingets samtykke fordres to tredjedeler av stem- ikke mer enn halvdelen av det bestemte antall med- mene. lemmer er til stede, skal andre menn eller kvinner i Handler han eller hun i strid med dette, taper ved- nødvendig antall konstitueres til å ta sete i statsrådet. kommende så vel som etterkommerne retten til Nor- ges trone. §30 I statsrådet føres protokoll over alle de saker som §37 der forhandles. De diplomatiske saker som i statsrå- De kongelige prinser og prinsesser skal for sine det besluttes hemmeligholdt, innføres i en egen pro- personer ikke stå til ansvar for andre enn kongen eller tokoll. På samme måte forholdes med de militære hvem han forordner til dommer over dem. kommandosaker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt. Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med §38 frimodighet å si sin mening, som kongen er forpliktet (Opphevet ved beslutn. 18. nov. 1905.) til å høre. Men det er denne forbeholdt å fatte beslutning etter sitt eget omdømme. §39 Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning er stridende mot statsformen eller rikets lo- Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, ver, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger skal statsrådet straks sørge for å innkalle Stortinget. samt å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig §40 med kongen og er ansvarlig for dette, således som si- Inntil Stortinget er forsamlet og har anordnet re- den bestemmes, og kan av Stortinget settes under til- gjeringen under kongens mindreårighet, forestår tale for Riksretten. statsrådet rikets bestyrelse med iakttagelse av Grunn- loven. §31 Alle de beslutninger som kongen utferdiger, skal §41 kontrasigneres for å være gyldige. I militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene av den Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, som har foredratt sakene, men ellers av statsministe- eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, ren eller, hvis han eller hun ikke har vært til stede, av skal den som er nærmest arveberettiget til tronen, det første av statsrådets tilstedeværende medlemmer. forestå regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt han eller hun har oppnådd den for §32 kongen fastsatte myndighetsalder. I motsatt fall fore- står statsrådet rikets bestyrelse. De beslutninger som fattes av regjeringen under kongens fravær, utferdiges i kongens navn og undertegnes av statsrådet. §42 (Opphevet ved beslutn. 18. nov. 1905.) §33 (Opphevet ved beslutn. 12. aug. (24. okt.) 1908.) §43 Valget av formyndere som skal bestyre regjerin- §34 gen for den umyndige konge, skal foretas av Stortin- Kongen gir bestemmelser om titler for dem som get. er arveberettiget til kronen. §44 §35 Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er Så snart tronarvingen har fylt 18 år, er han eller anført i § 41, forestår regjeringen, skal avlegge føl- hun berettiget til å ta sete i statsrådet, dog uten stem- gende ed for Stortinget: "Jeg lover og sverger å ville me eller ansvar. forestå regjeringen i overensstemmelse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den all- §36 mektige og allvitende!" En til Norges krone arveberettiget prins eller prin- Holdes ikke storting på den tid, nedlegges eden i sesse må ikke gifte seg uten kongens tillatelse. Heller statsrådet og tilstilles siden neste storting. ikke må han eller hun motta noen annen krone eller Den prins eller prinsesse som en gang har avlagt regjering uten kongens og Stortingets samtykke. Til eden, gjentar den ikke senere. 66 Grunnlovsforslag – 2007–2008

§45 b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjerin- Så snart formyndernes statsstyrelse opphører, gens samtykke. skal de overfor kongen og Stortinget avlegge regn- skap for den. §54 Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være §46 tilendebrakt innen september måneds utgang. Unnlater vedkommende i overensstemmelse med § 39 straks å sammenkalle Stortinget, da påligger det §55 Høyesterett som en ubetinget plikt så snart fire uker Valgtingene bestyres på den måte som ved lov er forløpt, å foranstalte denne sammenkalling. fastsettes. Stridigheter om stemmerett avgjøres av valgstyret, hvis kjennelse kan innankes for Stortin- §47 get. Bestyrelsen av den umyndige konges oppdragelse bør, hvis begge foreldrene er døde og ingen av dem §56 har etterlatt noen skriftlig bestemmelse derom, fast- (Opphevet ved grlbest. 23. mars 1972.) settes av Stortinget. §48 §57 Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger ut- Det antall stortingsrepresentanter som blir å vel- kåret, da skal en ny konge eller dronning velges av ge, fastsettes til 169. Stortinget. I mellomtiden forholdes med den utøven- Riket inndeles i 19 valgdistrikter. de makt etter § 40. 150 av stortingsrepresentantene blir å velge som distriktsrepresentanter og de øvrige 19 som utjev- C ningsrepresentanter. Om borgerrett og den lovgivende makt Ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat. Det antall stortingsrepresentanter som blir å velge §49 fra hvert valgdistrikt, bestemmes på grunnlag av en Folket utøver den lovgivende makt ved Stortin- beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall get. innbyggere samt areal, og hele rikets antall innvånere samt dets areal, når hver innvåner gir 1 poeng og hver §50 kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Beregningen blir å Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske foreta hvert 8. år. borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valg- Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i tinget holdes, har fylt 18 år. valgdistrikter og stortingsmandatenes fordeling på I hvilken utstrekning dog norske borgere som på valgdistrikter fastsettes ved lov. valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller for- anstående betingelser, er stemmeberettigede, fastset- §58 tes ved lov. Valgtingene avholdes særskilt for hver kommune. Regler om stemmerett for ellers stemmeberettige- På valgtingene stemmes det direkte på stortingsre- de personer som på valgdagen åpenbart lider av al- presentanter med vararepresentanter for hele valgdis- vorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan triktet. fastsettes ved lov. §59 §51 Valget av distriktsrepresentanter foregår som for- Regler om manntallsføringen og om innføringen holdstallsvalg, og mandatene fordeles mellom parti- av de stemmeberettigede i manntallet fastsettes ved ene etter nedenstående regler. lov. De sammenlagte stemmetall for hvert parti innen- §52 for de enkelte valgdistrikter blir å dele med 1,4; 3; 5; 7 og således videre inntil stemmetallet er delt så man- (Opphevet ved grlbest. 26. okt. 1954.) ge ganger som det antall mandater vedkommende parti kan forventes å få. Det parti som etter det foran- §53 stående får den største kvotient, tildeles det første Stemmerett tapes mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som a) ved domfellelse for straffbare handlinger over- har den nest største kvotient, og således videre inntil ensstemmende med hva som bestemmes i lov alle mandater er fordelt. derom, Listeforbund er ikke tillatt. Grunnlovsforslag – 2007–2008 67

Utjevningsmandatene fordeles mellom de i utjev- b) han eller hun har møtt som representant på alle ningen deltagende partier på grunnlag av forholdet storting etter forrige valg, mellom de sammenlagte stemmetall for de enkelte c) (opphevet) partier i hele riket i det øyemed å oppnå størst mulig d) han eller hun er medlem av et politisk parti og er forholdsmessighet partiene imellom. Ved en tilsva- valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti. rende anvendelse for hele riket og for de i utjevnin- Regler for innen hvilken tid og på hvilken måte gen deltagende partier av reglene om fordeling av den som har rett til å nekte valg, skal gjøre denne rett distriktsmandatene angis hvor mange stortingsman- gjeldende, fastsettes ved lov. dater hvert parti i alt skal ha. Partiene får seg deretter Det skal likeledes bestemmes ved lov innen hvil- tildelt så mange utjevningsmandater at de til sammen ken tid og på hvilken måte en som velges til represen- med de allerede tildelte distriktsmandater utgjør et så tant for to eller flere valgdistrikter, skal avgi erklæ- stort antall stortingsmandater som vedkommende ring om hvilket valg han eller hun vil motta. parti etter den foranstående angivelse skal ha. Har et parti allerede ved fordelingen av distriktsmandatene §64 fått et større antall mandater enn hva det etter foran- De valgte representanter forsynes med fullmakter stående angivelse skal ha, skal det foretas ny forde- hvis lovlighet bedømmes av Stortinget. ling av utjevningsmandatene utelukkende mellom de andre partier, således at det bortses fra det stemmetall §65 og de distriktsmandater som det førstnevnte parti har oppnådd. Enhver representant og innkalt vararepresentant Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med får av statskassen godtgjørelse bestemt ved lov for mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede reiseomkostninger til og fra Stortinget og fra Stortin- get til sitt hjem og tilbake igjen under ferier av minst stemmetall for hele riket. 14 dagers varighet. Nærmere bestemmelser om fordelingen av parti- Dessuten tilkommer det ham eller henne godtgjø- enes utjevningsmandater på valgdistriktene fastsettes relse, bestemt ved lov, for vedkommendes deltagelse ved lov. i Stortinget.

§60 §66 Hvorvidt og under hvilke former de stemmeberet- Representantene er på sin reise til og fra Stortin- tigede kan avgi sine stemmesedler uten personlig get samt under sitt opphold der befriet fra personlig fremmøte på valgtingene, bestemmes ved lov. heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytel- ser. Heller ikke kan de utenfor Stortingets forsamlin- §61 ger trekkes til ansvar for sine ytrede meninger der. Ingen kan velges til representant uten å være Etter den der vedtatte orden er enhver pliktig til å ret- stemmeberettiget. te seg.

§62 §67 De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets De på forannevnte måte valgte representanter ut- kontorer, statssekretærene og de politiske rådgivere gjør kongeriket Norges Storting. unntatt, kan ikke velges til representanter. Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og de tjeneste- §68 menn som er ansatt ved diplomatiet eller konsulatve- Stortinget trer sammen i alminnelighet den første senet. hverdag i oktober måned hvert år i rikets hovedstad, Statsrådets medlemmer kan ikke møte som repre- med mindre kongen på grunn av overordentlige om- sentanter på Stortinget så lenge de har sete i statsrå- stendigheter, for eksempel fiendtlig innfall eller det. Heller ikke kan statssekretærene møte som re- smittsom syke, bestemmer en møtested i en annen presentanter så lenge de bekler sine embeter, og de kjøpstad i riket. En slik bestemmelse må da betimelig politiske rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke bekjentgjøres. møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger. §69 §63 Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammenkal- Enhver som velges til representant, er pliktig til å les av kongen dersom han finner det nødvendig. motta valget, med mindre a) han eller hun er valgt utenfor det valgdistrikt der §70 vedkommende er stemmeberettiget, (Opphevet ved grlbest. 13. juli 1990 nr. 550.) 68 Grunnlovsforslag – 2007–2008

§71 i) å revidere midlertidige gasje- og pensjonslister Stortingets medlemmer fungerer i sammenheng- og gjøre de forandringer i dem som Stortinget ende fire år. finner nødvendige; j) å utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse §72 statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken; regnskapene skal tilstilles disse (Opphevet ved grlbest. 13. juli 1990 nr. 550.) revisorer innen seks måneder etter utgangen av det år som Stortingets bevilgninger er gitt for; §73 samt å treffe bestemmelser angående ordningen Stortinget utnevner en president, fem visepresi- av desisjonsmyndigheten overfor statens regn- denter og to sekretærer. Storting kan ikke holdes med skapsbetjenter; mindre minst halvdelen av dets medlemmer er til ste- k) å utnevne en person som ikke er medlem av Stor- de. Grunnlovsforslag kan behandles bare dersom tinget, til på en måte som er nærmere bestemt i minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til lov, å ha innseende med den offentlige forvalt- stede. ning og alle som virker i dens tjeneste, for å søke å sikre at det ikke øves urett mot den enkelte bor- §74 ger; Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kon- l) å naturalisere fremmede. gen eller den han beskikker, dets forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de §76 forhold som han især ønsker å lede Stortingets opp- Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten merksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i av dets egne medlemmer eller av regjeringen ved en kongens nærvær. statsråd. Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har stats- Etter at forslaget der er antatt, skal ny delibera- ministeren og statsrådene rett til å møte i Stortinget sjon finne sted i Stortinget, som enten godkjenner el- og på linje med dets egne medlemmer, dog uten å ler forkaster det. I siste tilfelle skal forslaget, med de avgi stemme, delta i forhandlingene for så vidt disse av Stortinget tilføyde anmerkninger, på ny tas under holdes for åpne dører, men i de saker som forhandles overveielse av Stortinget, som enten henlegger for- for lukkede dører, bare for så vidt Stortinget måtte til- slaget eller antar det med de nevnte anmerkninger. stede det. Mellom hver slik deliberasjon må det gå minst tre dager. §75 Det tilkommer Stortinget §77 a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgifter, Når en lovbeslutning to på hinannen følgende toll og andre offentlige byrder, som dog ikke ganger er bifalt av Stortinget, sendes det til kongen gjelder ut over 31. desember i det nærmest påføl- med anmodning om hans sanksjon. gende år, med mindre de uttrykkelig fornyes av et nytt storting; §78 b) å oppta lån på rikets kreditt; Godtar kongen lovbeslutningen, forsyner han den c) å føre oppsyn med rikets pengevesen; med sin underskrift, hvorved den blir lov. d) å bevilge de pengesummer som er nødvendige Godtar han den ikke, sender han den tilbake til for å dekke statens utgifter; Stortinget med den erklæring at han for tiden ikke e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales finner det tjenlig å sanksjonere den. I dette tilfelle må kongen til hans hoffstat, og fastlegge den konge- beslutningen ikke mer av det da samlede storting lige families apanasje, som imidlertid ikke må forelegges kongen. bestå i faste eiendommer; f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og alle §79 offentlige innberetninger og papirer; Er en lovbeslutning blitt uforandret antatt av to g) å la seg meddele de forbund og traktater som storting, sammensatt etter to på hinannen følgende kongen på statens vegne har inngått med frem- valg og innbyrdes adskilt ved minst to mellomliggen- mede makter; de storting, uten at avvikende lovbeslutning i mel- h) å kunne fordre enhver til å møte for seg i statssa- lomtiden fra den første til den siste antagelse er fattet ker, kongen og den kongelige familie unntatt; av noe storting, og den da forelegges kongen med be- dog gjelder denne unntagelse ikke for de konge- gjæring om at Hans Majestet ikke vil nekte en lovbe- lige prinser og prinsesser for så vidt de måtte beslutning sin sanksjon, som Stortinget etter det mod- kle embeter; neste overlegg anser for gagnlig, så blir den lov selv Grunnlovsforslag – 2007–2008 69 om kongens sanksjon ikke påfølger innen Stortinget De nærmere regler for Stortingets påtale etter adskilles. denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen §80 til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten. Stortinget forblir samlet så lenge det finner det Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av nødvendig, og innstiller forhandlingene når det har Stortinget og de 5 etter embetsalder eldste, fast ut- tilendebrakt sine forretninger. nevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyes- I overensstemmelse med Stortingets forretnings- teretts justitiarius. Stortinget velger medlemmene og orden kan forhandlingene gjenopptas, men de opphø- stedfortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller rer senest siste hverdag i september måned. Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. Innen denne tid meddeler kongen sin resolusjon I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet. på de lovbeslutninger som ikke allerede er avgjort, Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av ved enten å stadfeste eller å forkaste dem. Alle de Stortinget, uttrer ikke av retten om den tid han eller som han ikke uttrykkelig antar, anses for av ham å hun er valgt for, utløper før Riksrettens behandling være forkastet. av saken er tilendebrakt. Heller ikke en høyesteretts- dommer som er medlem av Riksretten, uttrer av ret- §81 ten selv om han eller hun fratrer som medlem av Alle lover (de i § 79 unntatt) utferdiges i kongens Høyesterett. navn, under Norges rikes segl og i følgende uttrykk: "Vi N.N. gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Stortin- §87 gets beslutning, av dato sålydende: (her følger beslut- De nærmere forskrifter om sammensetningen av ningen). Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi her- Riksretten og saksbehandlingen fastsettes ved lov. ved antar og bekrefter samme som lov, under Vår hånd og rikets segl." §88 Høyesterett dømmer i siste instans. Dog kan inn- §82 skrenkninger i adgangen til å få Høyesteretts avgjø- Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opp- relse bestemmes ved lov. lysninger som er nødvendige for behandlingen av de Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fire andre medlemmer. fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer. §89 §83 (Opphevet ved grlbest. 17. des. 1920; jf. grlbest. 7. juli 1913.) Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning om juridiske emner. §90 §84 Høyesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes. Stortinget holdes for åpne dører, og dets forhand- §91 linger kunngjøres ved trykken, unntatt i de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall. Ingen kan beskikkes til medlem av Høyesterett før han eller hun er 30 år gammel. §85 E Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, gjør seg derved Alminnelige bestemmelser skyldig i forræderi mot fedrelandet. §92 D Til embeter i staten må utnevnes bare de norske borgere, menn eller kvinner, som taler landets språk, Om den dømmende makt samt §86 a) enten er født i riket av foreldre som på det tids- Riksretten dømmer i første og siste instans i de sa- punkt var norske statsborgere, ker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyes- b) eller er født i utlandet av norske foreldre som på teretts eller Stortingets medlemmer for straffbart el- den tid ikke var statsborgere i noe annet land, ler annet rettsstridig forhold når de har brutt sine kon- c) eller heretter oppholder seg i riket i ti år, stitusjonelle plikter. d) eller blir naturalisert av Stortinget. 70 Grunnlovsforslag – 2007–2008

Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universi- samling måtte forstyrre den offentlige ro og den ikke tetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på øyeblikkelig adskilles etter at de artikler i landsloven fremmede steder. som angår opprør, tre ganger er opplest for den av den sivile øvrighet. §93 For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet el- §100 ler fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Ytringsfrihet bør finne sted. Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha med- internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet delt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfri- ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunn- hetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og in- lov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke be- dividets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar føyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget bør være foreskrevet i lov. skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets med- helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan lemmer være til stede. bare settes klart definerte grenser for denne rett der Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis be- opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. slutninger bare har rent folkerettslig virkning for Forhåndssensur og andre forebyggende forholds- Norge. regler kan ikke benyttes med mindre det er nødven- dig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirk- §94 ning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i En ny alminnelig sivil og kriminal lovbok skal be- verk uten i anstalter. sørges utgitt på første eller, om dette ikke er mulig, på Enhver har rett til innsyn i statens og kommune- annet ordentlige storting. Inntil da blir statens någjel- nes dokumenter og til å følge forhandlingene i retts- dende lover i kraft, for så vidt de ikke strider mot den- møter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes ne Grunnlov eller de provisoriske anordninger som i begrensninger i denne rett ut fra hensyn til person- mellomtiden måtte bli gitt. vern og av andre tungtveiende grunner. De nåværende permanente skatter vedblir likele- Det påligger statens myndigheter å legge forholdes til neste storting. dene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

§95 §101 Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier el- Nye og bestandige innskrenkninger i næringsfri- ler oppreisninger må bevilges etter at den nye almin- heten må ikke tilstedes noen for fremtiden. nelige lov er satt i kraft. §102 §96 Husundersøkelser må ikke finne sted unntatt i kri- Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes minelle tilfeller. uten etter dom. Pinlig forhør må ikke finne sted. §103 §97 Fristed innrømmes ikke dem som heretter går Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. konkurs.

§98 §104 Med sportler som betales til rettens betjenter, bør Jord og boslodd kan ikke forbrytes. ingen avgifter til statskassen være forbundet. §105 §99 Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige el- Ingen må fengslig anholdes uten i lovbestemte til- ler urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han el- feller og på den måte som loven foreskriver. For ube- ler hun ha full erstatning av statskassen. rettiget arrest eller ulovlig opphold står vedkommende den fengslede til ansvar. §106 Regjeringen er ikke berettiget til anvendelse av Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods militær makt mot statens borgere, uten etter de i lov- som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til givningen bestemte former, med mindre noen for- geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Grunnlovsforslag – 2007–2008 71

Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett gagn for disse. også for etterslekten. For å ivareta denne rett i henhold til foregående §107 ledd er borgerne berettiget til kunnskap om naturmil- Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nær- jøets tilstand og om virkningene av planlagte og mere betingelser for hvordan den skal bestå til støtte iverksatte inngrep i naturen. for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av Statens myndigheter gir nærmere bestemmelser det første eller annet følgende storting. for å gjennomføre disse grunnsetninger.

§108 § 110 c Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fideikom- Det påligger statens myndigheter å respektere og misser må for ettertiden opprettes. sikre menneskerettighetene. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av §109 traktater herom fastsettes ved lov. Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten §111 hensyn til fødsel eller formue. Det norske flaggs form og farger bestemmes ved Anvendelsen av denne grunnsetning og de inn- lov. skrenkninger den bør undergå, bestemmes ved lov. §112 §110 Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Det påligger statens myndigheter å legge forhol- Norges Grunnlov bør forandres, skal forslag derom dene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid. nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkom- Nærmere bestemmelser om ansattes medbestem- mer først det første, annet eller tredje storting etter melsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov. neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring §110 a bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå Det påligger statens myndigheter å legge forhol- slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som dene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredje- og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. deler av Stortinget bør være enige i en slik forandring. § 110 b En således vedtatt grunnlovsbestemmelse under- Enhver har rett til et miljø som sikrer sunnhet, og skrives av Stortingets president og sekretær og sen- til en natur hvis produksjonsevne og mangfold beva- des kongen til kunngjøring ved trykken som gjelden- res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- de bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov.

15. september 2008

Carl I. Hagen Finn-Erik Vinje

Vedtatt til fremsettelse 30. september 2008

Carl I. Hagen

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 17 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Anne Margrethe Larsen

Dokument nr. 12:17 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Anne konvensjonens artikkel 33 (non refoulement-prinsip- Margrethe Larsen om ny § 100d i Grunnloven pet). (om rett til asyl). For at en asylsøker skal ha et krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, må risikoen for forføl- gelse skyldes en av forfølgelsesgrunnene i flyktning- Til Stortinget konvensjonens artikkel 1A (2); rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Personer som ikke oppfyller vil- BAKGRUNN kårene i flyktningkonvensjonen kan likevel ha rett til Retten til å søke tilflukt i et annet land er interna- vern mot utsendelse etter andre menneskerettskon- sjonalt anerkjent. I 1948 vedtok FNs generalforsam- vensjoner. De mest sentrale bestemmelsene i denne ling Verdenserklæringen om menneskerettigheter. sammenheng er den europeiske menneskerettskon- Artikkel 14 lyder: vensjon (EMK) artikkel 3, FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdi- "Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot gende behandling eller straff artikkel 3 og FNs kon- asyl mot forfølgelse." ("Everyone has the right to seek and to enjoy in vensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 7. other countries asylum from persecution"). Disse bestemmelsene er reflektert i lov om utlen- dingers adgang til riket og deres opphold her (utlen- Økt globalisering har ført til at flere mennesker dingsloven) av 15. mai 2008 nr 35 § 28: lettere kan bevege seg på tvers av landegrensene, og flere søker asyl enn da menneskerettighetserklæ- §28 Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger ringen ble vedtatt. beskyttelse (asyl) Asyl betegnes som et fristed for personer som har En utlending som er i riket eller på norsk grense, behov for beskyttelse mot forfølgelse på grunn av ra- skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom se, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell utlendingen sosial gruppe eller politisk oppfatning. Det er kon- a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn vensjonen om flyktningers rettslige stilling av av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en 28. juli 1951 (flyktningkonvensjonen) med tilleggs- spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk protokoll fra 1967 som er den mest sentrale interna- oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn sjonale avtalen om beskyttelse mot forfølgelse og av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen overgrep. Konvensjonen inneholder bestemmelser 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar om hvem som anses som flyktning, hvilke rettigheter 1967, eller en flyktning har, og hvilke forpliktelser statene har til b) uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell å ta imot flyktninger. En av de mest sentrale bestem- fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller an- melsene er retten til ikke å bli returnert til områder nen umenneskelig eller nedverdigende behand- hvor vedkommendes liv eller sikkerhet er i fare, jf. ling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. En utlending som anerkjennes som flyktning etter første ledd, har rett til oppholdstillatelse (asyl). Grunnlovsforslag – 2007–2008 73

Forslagsstillerne mener at de som har krav på Alternativ 2 B – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: oppholdstillatelse på bakgrunn av internasjonale Enhver, der har en begrundet Frygt for Forfølgel- konvensjoner, bør få en grunnlovsfestet rett til asyl. se paa Grund af Race, Religion, Nationalitet, social Forslagsstillerne ser på retten til å søke asyl, og å få Tilhørighed eller politisk Opfatning, og som ikke kan asyl dersom man faktisk risikerer forfølgelse, som en paaberaabe sig sit Hjemlands Beskyttelse, eller paa menneskerett som bør lovfestes på et høyere konsti- Grund af slig Frygt er uvillig til at paaberaabe sig tusjonelt nivå enn dagens utlendingslov. denne, har Ret til Asyl i Norge, dersom tilfredsstil- Forslagsalternativ nr. 1, som gir et pregnant ut- lende Beskyttelse ikke kan sikres i et andet Land. trykk for hovedtanken, tar utgangspunkt i den historisk viktige bestemmelsen i fortalen (preambelen) til Alternativ 3 A – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: den franske konstitusjonen av 1946, som handler om menneskerettigheter som er "særlig nødvendige i vår Enhver som har en begrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, sosial tilhø- tid", mens alternativ 2 gjengir en forenklet versjon av righet eller politisk oppfatning, og som ikke kan, el- hovedbestemmelsen i den nye utlendingsloven. ler på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, har rett til asyl i Norge, dersom tilfredsstillende beskyttelse ikke kan sikres i FORSLAG et annet land. Det samme gjelder den som står i reell På denne bakgrunn fremmes følgende fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller forslag: straff i hjemlandet.

I Grunnloven gjøres følgende endringer: Alternativ 3 B – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: Enhver, der har en begrundet Frygt for Forfølgel- Alternativ 1 A – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: se paa Grund af Race, Religion, Nationalitet, social Den som blir forfulgt på grunn av sin innsats til Tilhørighed eller politisk Opfatning, og som ikke kan forsvar for frihet, har rett til asyl i Norge, dersom til- paaberaabe sig sit Hjemlands Beskyttelse, eller paa fredsstillende beskyttelse ikke kan sikres i et annet Grund af slig Frygt er uvillig til at paaberaabe sig land. denne, har Ret til Asyl i Norge, dersom tilfredsstillende Beskyttelse ikke kan sikres i et andet Land. Det Alternativ 1 B – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: samme gjælder den, der staar i reel Fare for at blive udsat for Livsstraf, Tortur eller anden umenneskelig Den, der bliver forfulgt paa Grund af sin Indsats eller nedværdigende Behandling eller Straf i Hjem- til Forsvar for Frihed, har Ret til Asyl i Norge, der- landet. som tilfredsstillende Beskyttelse ikke kan sikres i et andet Land. Alternativ 4–6 – Grunnloven § 100 c (ny) skal lyde: Alternativ 2 A – Grunnloven § 100 d (ny) skal lyde: [Som alternativ 1, 2 eller 3] Enhver som har en begrunnet frykt for forfølgelse Alternativ 7–9 – Grunnloven § 100 b (ny) skal lyde: på grunn av rase, religion, nasjonalitet, sosial tilhø- righet eller politisk oppfatning, og som ikke kan på- [Som alternativ 1, 2 eller 3] berope seg sitt hjemlands beskyttelse eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg denne, har Alternativ 10–12 – Grunnloven § 100 a (ny) skal ly- rett til asyl i Norge, dersom tilfredsstillende beskyt- de: telse ikke kan sikres i et annet land. [Som alternativ 1, 2 eller 3]

30. september 2008 Alvhild Hedstein Anne Margrethe Larsen

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 18 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum

Dokument nr. 12:18 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Vera Lysklætt og Odd Ei- oppbevare personopplysninger. Den teknologiske ut- nar Dørum om ny § 100b og ny § 100c i Grunnlo- viklingen gjør personopplysninger både mer tilgjen- ven (om privatlivets fred og personopplysninger) gelig og mer utsatt for misbruk. Vi legger stadig fra oss flere elektroniske spor og personlige kjennetegn blant annet via telekommunikasjon, betalingsformid- Til Stortinget ling og ved å bruke personnummeret vårt. Det store tilfanget av nye nettmedier gjør også at vi i mye stør- re grad enn tidligere legger fra oss elektroniske spor. BAKGRUNN Mengden av disse enkeltsporene kan danne et møn- Vern om en privat sfære er grunnleggende i et lister, og dagens teknologi gjør det svært enkelt å finne beralt demokrati. Frihet forutsetter at hvert menneske og misbruke informasjon om andre. vernes mot utilbørlige inngrep i privatlivet, og mot I de fleste moderne konstitusjoner finner vi be- registrering og overvåking som ikke fremtrer som stemmelser om vern om privatsfæren, og bestemmel- strengt nødvendig. Demokrati forutsetter at det i siste ser om beskyttelse av personopplysninger er på vei instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke sta- inn. Det er viktig at disse verdier også i Norge brin- ten som kontrollerer borgerne. ges opp på samme nivå i hierarkiet av rettsregler som Personvernbegrepet er sammensatt og rommer bl.a. bestemmelsene om ytrings- og informasjonsfri- mange ulike interesser og verdier. Personvern inne- het. Dette kan bare skje gjennom grunnlovsfesting. bærer først og fremst beskyttelse av hjem og pri- Personvernet reguleres i dag av blant annet straf- vatsfære. Men personvern gjelder også i stor grad be- felovens bestemmelse om ærekrenkelse og privatli- skyttelse mot utilbørlig elektronisk behandling og vets rett til fred. Til dette kommer bestemmelsene i bruk av personopplysninger. Forslagsstillerne mener personopplysningsloven, helseregisterloven, lov om at det i vår tid er sterkt behov for omsider å etablere elektronisk kommunikasjon og loven om Schengen grunnlovsbeskyttelse for begge disse sidene av per- informasjonssystem (SIS). sonvernet. Ifølge The Privacy and Human Rights Report for Både medieutviklingen og utviklingen i det of- 2007 preges Norge av systematisk mangel på person- fentliges virksomhet, derunder i forbindelse med be- vernsikring. Forslagsstillerne finner det bekymrings- kjempelsen av terror, har gjort vernet for privatsfæ- fullt at dagens grunnlov i denne relasjon ikke er til- ren stadig mer prekær. Ved behandlingen av den nye passet den teknologiske utviklingen og at personver- § 100 i Grunnloven om ytringsfrihet mv. i september net ikke er godt nok ivaretatt. 2004 anmodet Stortinget om å få spørsmålet om Til tross for at personvern er regulert i en rekke grunnlovsfesting av vern for privatlivet utredet. Det lover, mener forslagsstillerne at personvernet i dag er på høy tid at spørsmålet nå bringes ut av dødvanne. ikke har den rettslige tyngden som slike grunnleg- I de siste 25 årene har det vært et vedvarende, gende rettigheter fortjener og som bare en grunnlovs- økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og festing vil kunne gi. Grunnlovsforslag – 2007–2008 75

FORSLAG til om nødvendig å kunne korrigere innholdet. Slike På denne bakgrunn fremmes følgende opplysninger kan bare benyttes i samsvar med uttrykkelig angitte formål og på grunnlag av lov eller infor- forslag: mert samtykke fra den opplysningene gjelder. De skal slettes når formålet ikke lenger er til stede. I – Privatlivets fred Alternativ 1 B: Alternativ 1 A: Ny § 100 c skal lyde: Ny § 100 b skal lyde: Enhver har rett til respekt for privatliv og hjem. Enhver har Ret til Beskyttelse af Personoplysnin- ger om sig selv, til Indsyn i saadanne Oplysninger og Alternativ 1 B: til om nødvendig at kunne korrigere Indholdet. Saa- danne Oplysninger kunne bare benyttes i Overens- Ny § 100 b skal lyde: stemmelse med udtrykkelig angivne Formaal og paa Enhver har Ret til Respekt for Privatliv og Hjem. Grundlag af Lov eller informert Samtykke fra den, Oplysningerne gjælde. De skulle slettes, naar For- Alternativ 2: maalet ikke længer er tilstede. Ny § 100 a: Alternativ 2: Som alternativ 1 A eller 1 B. Ny § 100 b: II – Personopplysninger Som alternativ 1 A eller 1 B. Alternativ 1 A: Ny § 100 c skal lyde: Alternativ 3: Enhver har rett til beskyttelse av personopplys- Ny § 100 a: ninger om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og Som alternativ 1 A eller 1 B.

30. september 2008

Vera Lysklætt Odd Einar Dørum

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 19 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen

Dokument nr. 12:19 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gun- skal opptre saklig og upartisk. Forslagsstillerne ser vald Ludvigsen om ny § 100a i Grunnloven (om dette som så sentralt i det norske retts- og forvalt- likhet for loven og om grunnleggende rettssikker- ningssystemet at det bør kodifiseres i Grunnloven. hetsgarantier) Det samme gjelder retten til uten ugrunnet opphold å få sin sak endelig avgjort av en domstol eller et annet uavhengig organ. Til Stortinget Disse rettighetene er så sentrale at de snarest må grunnlovsfestes, uavhengig av hva som ellers skjer i arbeidet med en mer generell modernisering av BAKGRUNN Grunnloven. Det er ingen generell bestemmelse i Grunnloven om borgernes likhet for loven, om kravet om saklige og upersonlige avgjørelser og om grunnleggende FORSLAG krav til rettssikkerheten i prosessen i forvaltningen og ved domstolene. Enkelte bestemmelser springer ut På denne bakgrunn fremmes følgende av en likhetstankegang, andre har prosessuell betydning (for eksempel §§ 88, 96 og 99). Men i motset- forslag: ning til det som gjelder i mange andre land, gir ikke den norske grunnloven generelle bestemmelser om § 100 a Ny skal lyde: forsvarlig forvaltning og om rettssikkerhetsgarantier. Alternativ 1: Både i forvaltningsretten og i reglene om dom- Alle er like for loven. Alle som opptrer på vegne stolsprosessen gir lovgivningen regler som skal sikre av det offentlige, skal opptre saklig og upartisk. En- at møtet med forvaltningen og eventuelt rettergangen hver har rett til å få sin sak behandlet uten ugrunnet er betryggende og rettferdig. Reglene skal sikre at opphold og til å få sine rettigheter eller plikter ende- den enkelte behandles med verdighet og bidra til at lig fastsatt av en domstol eller et annet uavhengig or- resultatet blir mest mulig riktig. Det er prinsipielt gan. viktig å grunnlovsfeste kjernen i disse kravene, både for å sikre den høyere motstandskraft mot politisk Nærmere bestemmelser om retten til å bli hørt, til endring og gi en den synlige retning for utviklingen i å få begrunnelse for avgjørelser som går en imot, og lovgivningen som grunnlovsfesting kan gi. I gitte si- til å søke å få dem endret, gis ved lov. tuasjoner, for eksempel når lovgivningen måtte ha oversett viktige krav eller kommet etter utviklingen i Alternativ 2: våre forventninger til samfunnet, vil slike grunnlovs- Alle ere lige for Loven. Alle, der optræde paa bestemmelser også kunne få direkte anvendelse ved Vegne af det Offentlige, skulle optræde saglig og domstolene. upartisk. Enhver har Ret til at faa sin Sag behandlet Forslagsstillerne ønsker å styrke borgernes rettig- uden ubegrundet Ophold og til at faa sine Rettigheder heter ved å grunnlovsfeste at alle er like for loven og eller Pligter endelig fastsatte af en Domstol eller et at alle som opptrer på vegne av det offentlige, derfor andet uafhængigt Organ. Grunnlovsforslag – 2007–2008 77

Nærmere Bestemmelser om Retten til at blive imod, og til at søge at faa dem ændrede, gives ved hørt, til at faa Begrundelse for Afgjørelser der gaar en Lov.

30. september 2008

Odd Einar Dørum Gunnvald Ludvigsen

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 20 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen

Dokument nr. 12:20 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Gun- Forslaget innebærer at nåværende § 16 oppheves vald Ludvigsen om endringer i Grunnloven §§ 4 og erstattes med første og siste setning i forlikspart- og 16 (om forholdet stat/kirke) nernes forslag, slik at de spesielle henvisningene til Den norske kirke tas bort. Det ligger i det at Den norske kirke ansees som et ordinært trossamfunn, og Til Stortinget som sådan får støtte på linje med andre. Under henvisning til dette fremmes forslaget. BAKGRUNN Avtalen om ny organisering av forholdet mellom FORSLAG staten og Den norske kirke innebærer flere grunn- Det fremmes følgende lovsforslag, og åpner også for partienes primære grunnlovsforslag. Forslagsstillerne ønsker å fremme forslag: forslag om å oppheve § 4 og fremme Venstres pri- mære forslag til ny § 16. § 4 oppheves. Dette begrunnes i Venstres prinsipielle syn på skillet mellom stat og kirke, der § 4 om Kongens be- §16 skal lyde: kjennelsesplikt og eksisterende § 16 om Kongens rolle som Kirkens overhode, følgelig ikke har noen Alle Indvaanere af Riget have fri Religions- plass. Det er ikke forenlig med en stat som skal være øvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skal under- nøytral med hensyn til tro og livssyn at statens over- støttes paa lige Linje. hode har en grunnlovsfestet rolle i et trossamfunn.

30. september 2008

Alvhild Hedstein Gunvald Ludvigsen

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 21 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Berit Brørby, Carl I. Hagen, Steinar Gullvåg, Sonja Mandt-Bartholsen, Marianne Aasen, Tore Hagebakken, Eirin Faldet, Arne L. Haugen, Anne Marit Bjørnflaten, Sigrun Eng, Bendiks H. Arnesen, Inger Løite og Eirin Kristin Sund Dokument nr. 12:21 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Berit Brørby, Carl I. Hagen, viktig grunn til å "rydde opp" gjennom grunnlovs- Steinar Gullvåg, Sonja Mandt-Bartholsen, Mari- endring. Men også for den enkelte vil det være å fore- anne Aasen, Tore Hagebakken, Eirin Faldet, trekke at representantene i unntakstilfelle fikk en mu- Arne L. Haugen, Anne Marit Bjørnflaten, Sigrun lighet til å bli fritatt fra sitt mandat. Dette vil kunne Eng, Bendiks H. Arnesen, Inger Løite og Eirin skje uten at utgangspunktet om plikt til å motta valget Kristin Sund om endring av § 71 i Grunnloven om og til å fungere valgperioden ut, blir vesentlig svek- rett til å nedlegge sitt verv som stortingsrepresen- ket. tant på visse vilkår I de fleste land i Europa er det en viss mulighet til å bli fritatt fra vervet som medlem av parlamentet. I Norge er det ikke aktuelt å åpne for fritak etter eget Til Stortinget forgodtbefinnende, slik som i enkelte andre land. Men en mer begrenset endring som uttrykkelig åpner for at Stortinget selv etter søknad kan vedta fritak for BAKGRUNN resten av perioden, vil være en stadfesting av den praksis som har utviklet seg og en måte å bringe den- Grunnloven gir som utgangspunkt plikt til å motta ne delen av Grunnloven i takt med den tiden vi lever valg (se § 63) og til å fungere som medlem av Stor- i. tinget i hele valgperioden (se § 71). Representantene Forslag i samsvar med dette fremmes i tre alterna- har altså ikke adgang til å legge ned sitt mandat, og tiver. Forutsetningen må i alle tilfelle være at unn- Stortinget har heller ikke adgang til å frita fra plikte- taksadgangen skal være snever. Hovedregelen må ne som representant. Unntak gjelder som utgangs- altså fortsatt være at den som stiller til valg, ikke bare punkt bare i tilfelle sykdom og andre presserende, har plikt til, men også er innstilt på å utøve vervet. personlige grunner. Fritak forutsetter dessuten at representanten selv sø- Likevel har det vokst frem en viss praksis for å ker om dette; forslaget åpner altså ikke for at Stortin- frita fra plikten. Stortinget har i helt spesielle tilfelle get på eget initiativ kan kvitte seg med en " brysom" gitt langvarig permisjon til representanter som øn- kollega. sker å kunne tiltre stillinger som formelt ikke er for- Alternativ 1 fremstår som det mest liberale, siden enlige med stortingsvervet (se § 62) før valgperioden det ikke foreslår nærmere kriterier verken i Grunnlo- løper ut (for eksempel som ambassadør). Det er også ven selv eller i Stortingets forretningsorden. eksempler på at en representant har fått anledning til Alternativ 2 er vesentlig mer restriktivt, idet det å tiltre stillinger som det har vært ansett for å være av begrenser fritaksadgangen til å gjelde i tilfelle fritak nasjonal interesse for Norge at vedkommende bekler. med rimelighet kan hevdes å være av "nasjonal inter- Til dette kommer situasjoner hvor den personlige be- esse". Dette stemmer til en viss grad med den praksis lastning ved å utføre vervet som stortingsrepresen- som har utviklet seg, men omfanget vil være avhen- tant blir uforholdsmessig stor; i slike tilfeller har det gig av tolkning som lett kan bli lemfeldig stilt opp vært innvilget langvarige velferdspermisjoner. imot de sterkt varierende behov. Selv tungtveiende Den praksis som har vokst frem, beveger seg på velferdsgrunner for den enkelte ville for eksempel kanten av Grunnlovens system. Dette gir i seg selv en vanskelig kunne sies å oppfylle kravet. 80 Grunnlovsforslag – 2007–2008

På denne bakgrunn fremtrer alternativ 3 som det medlem av Stortinget i den resterende del av valgpe- beste. Forutsetningen er her at fritak bare kan gis etter rioden for i stedet å utføre andre oppgaver av nasjo- at nærmere kriterier er formulert i Forretningsorde- nal interesse. nen, og bare når disse kriteriene er tilfredsstilt. Det har en egenverdi at Stortinget åpent diskuterer og formu- Alternativ 2 B: lerer bestemte kriterier for fritak i generell form. Uan- § 71 nytt annet ledd skal lyde: sett legger forslagsstillerne til grunn at fritakskriterie- ne skal formuleres og praktiseres restriktivt. Storthinget kan dog fritage en Repræsentant, der Forslagene om identiske endringer i § 70 (alterna- selv ansøger om Dette, for Pligten til at fungere som tiv 4–6) er foreslått fordi det i saken om investitur og Medlem af Storthinget i den resterende Del af Valg- oppløsningsrett er foreslått å endre paragrafens num- perioden, for isteden at udføre andre Opgaver af na- mer fra 71 til 70. tional Interesse. Forslagene fremmes både i moderne norsk språk- drakt og i 1903-språk (etter "oversettelse" av Finn- Alternativ 3 A: Erik Vinje). Dette gir Stortinget mulighet til å velge § 71 nytt annet ledd skal lyde: mellom et skritt i retning av språklig modernisering og vedtak i tradisjonelt, men mer utilgjengelig språk. Etter nærmere bestemmelser i den i § 66 nævnte orden, kan Stortinget likevel frita en representant som selv søker om dette, fra plikten til å fungere som FORSLAG medlem av Stortinget i den resterende del av valgperioden. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Alternativ 3 B: § 71 nytt annet ledd skal lyde: Alternativ 1 A: Efter nærmere Bestemmelser i den i § 66 nævnte § 71 nytt annet ledd skal lyde: Orden kan Storthinget dog fritage en Repræsentant, Stortinget kan likevel frita en representant som der selv ansøger om dette, for Pligten til at fungere selv søker om dette, fra plikten til å fungere som som Medlem af Storthinget i den resterende Del af medlem av Stortinget i den resterende del av valgpe- Valgperioden. rioden. Alternativ 4: Alternativ 1 B: § 70 nytt annet ledd: § 71 nytt annet ledd skal lyde: Som alternativ 1 A eller 1 B. Storthinget kan dog fritage en Repræsentant, der selv ansøger om dette, for Pligten til at fungere som Alternativ 5: Medlem af Storthinget i den resterende Del af Valg- § 70 nytt annet ledd: perioden. Som alternativ 2 A eller 2 B. Alternativ 2 A: Alternativ 6: § 71 nytt annet ledd skal lyde: Stortinget kan likevel frita en representant som § 70 nytt annet ledd: selv søker om dette, fra plikten til å fungere som Som alternativ 3 A eller 3 B.

30. september 2008

Berit Brørby Carl I. Hagen Steinar Gullvåg Sonja Mandt-Bartholsen Marianne Aasen Tore Hagebakken Eirin Faldet Arne L. Haugen Anne Marit Bjørnflaten Sigrun Eng Bendiks H. Arnesen Inger Løite Eirin Kristin Sund Grunnlovsforslag – 2007–2008 81

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 22 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten Hjemdal og Dagfinn Høybråten

Dokument nr. 12:22 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Due- de verdi i kraft av en bestemt utrustning eller som føl- sund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten Hjem- ge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest dal og Dagfinn Høybråten om ny § 95 a i grunnleggende av alle menneskerettigheter. Grunnloven (Vern av liv) Retten til "personlig Frihed" er av vesentlig betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel. I et demokrati tilhører den grunnprinsippene. Den korre- Til Stortinget sponderer med en utbredt oppfatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en BAKGRUNN motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på Respekten for liv og menneskeverd er et av de følsomme livsområder. grunnleggende prinsipper i vår kulturarv og preger Den medisinske utvikling har ført til en situasjon vårt samfunn både gjennom lovgivning og etiske nor- hvor mennesker i større grad enn tidligere kan velge mer. mellom liv og død. Vi står overfor nye problemstil- Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er fast- linger både ved livets begynnelse og avslutning og slått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene trenger en sterkere bevisstgjøring av de etiske vurde- av 10. desember 1948 (art. 3). Retten til liv er videre ringer i disse sammenhenger. Dette aktualiserer et slått fast i Den europeiske menneskerettighetskon- klart grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning vensjonen (art. 2), FN-konvensjonen om sivile og po- på til dels nye områder skal utformes. litiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonvensjon (art. 6) som alle er ratifisert av Norge og er gjort til Flere problemstillinger reiser seg omkring svan- norsk lov gjennom menneskerettsloven. gerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk. Stadig flere Vern om menneskelivet og personlig frihet er så sykdommer og misdannelser kan diagnostiseres alle- grunnleggende prinsipper at de også bør komme til rede på fosterstadiet. Vi står derfor ikke lenger bare uttrykk i Grunnloven. Retten til liv og retten til frihet overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd av hen- er to av grunnpilarene i vår vestlige kulturkrets. Etter syn til andre enn fosteret, for eksempel moren, men i denne tradisjon er det et mål for ethvert samfunn å økende grad spørsmål som svangerskapsavbrudd trygge det enkelte menneskes liv og gi det mulighet som innebærer kvalitative vurderinger av menneske- for livsutfoldelse. verdet. Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å un- Vi viser her til debatten om "sorteringssamfun- derstreke at den grunnleggende respekt for liv og net" og de sterke reaksjonene på at det nå er mulig menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn. ved hjelp av ulike former for fosterdiagnostikk selek- Menneskeverdet er ikke avhengig av det enkelte tivt å fjerne fostre med for eksempel uønsket kjønn, menneskets egenskaper og mulighet for livsutfoldel- eller med funksjonshemninger som Downs’ syn- se. Alle mennesker har samme verdi. drom. Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, Utviklingen innen bio- og genforskning reiser yt- utseende, alder, seksuell legning, helse eller funk- terligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fos- sjonsdyktighet. Mennesket oppnår ikke sin egenarte- tervev mv. Den raske utvikling innen moderne repro- Grunnlovsforslag – 2007–2008 83 duksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser avklares i forbindelse med lovgivningsarbeidet på de også spesielle etiske spørsmål. enkelte felter. Den medisinske utvikling har også ført til at en ved livets avslutning oftere enn før står overfor van- skelige etiske avveininger. Hvor lenge skal den medisinske behandling fortsette eller kunstig liv opp- FORSLAG rettholdes? Det har i stor utstrekning vært overlatt til På denne bakgrunn fremmes følgende legene å vurdere og ta standpunkt i disse spørsmål. Det er imidlertid også et samfunnsansvar å sørge for forslag: en gjennomdrøfting av disse spørsmål. Det er rimelig å grunnlovsfeste at retten til liv gjelder til en naturlig Ny § 95 a skal lyde: død. Som en konsekvens av det menneskesyn vi har Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver gitt uttrykk for, mener vi at menneskelivet er ukren- har Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse kelig fra begynnelse til slutt. Retten til liv og legem- til naturlig Død. lig integritet må omfatte hele livsspennet fra den før- Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og ste begynnelse ved befruktning til døden inntreffer. Livsudfoldelse inden de Grænser, som følge af Lov Hvordan menneskeverdet og vern av livet skal ut- og Ret. formes og hvilke nødssituasjoner som skal kunne be- Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og grunne unntak fra det prinsipielle utgangspunkt, må Ret og deres Retsvern gives ved Lov.

30. september 2008

Åse Gunhild Woie Duesund Laila Dåvøy Line Henriette Holten Hjemdal Dagfinn Høybråten

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 23 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen

Dokument nr. 12:23 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å endre oppslutning rundt 4 prosent som er sperregrensen for § 59 (Valgordningen) i Grunnloven slik at tallet 4 deltagelse i fordelingen av utjevningsmandater. i femte ledd erstattes av tallet 5 Slik forslagsstilleren ser det kan det også i fremtiden ble problemer med dannelse av regjeringer og at små partier kan få for stor makt i forhold til oppslut- Til Stortinget ningen fra folket i valg.

BAKGRUNN FORSLAG Siden systemet med utjevningsordningen i valg- Det fremmes følgende lovgivningen ble vedtatt innført i Grunnloven 10. mai. 1988 har den såkalte sperregrensen ligget forslag: fast på 4 prosent. Slik forslagsstilleren ser det bør nå Stortinget vurdere om denne grensen er forsvarlig el- Alternativ 1: ler om den bør heves til 5 prosent. I det meste av tiden siden det nye systemet ble § 59 femte ledd skal lyde: innført har Norge hatt mindretallsregjeringer, og Intet Parti kan tildeles nogen Udjævningsrepræ- små partier har fått en langt større makt og betydning sentant medmindre det har faaet mindst 5 Procent af enn velgeroppslutningen skulle tilsi. Forslagsstille- det samlede Stemmetal for det hele Rige. ren har ingen problemer med å se at det kanskje verste eksempel på stor makt til et lite parti var perioden Alternativ 2: 1985–1989 da Fremskrittspartiet med to mandater satt i såkalt vippeposisjon. § 59 femte ledd skal lyde: Ved valget i 2005 fikk fire partier grupper fra 10 Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med til 15 medlemmer takket være utjevningssystemet, og mindre det har fått minst 5 prosent av det samlede i meningsmålinger er det enkelte partier som har en stemmetall for hele riket.

30. september 2008

Carl I. Hagen Grunnlovsforslag – 2007–2008 85

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 24 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra fra Rune J. Skjælaaen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud

Dokument nr. 12:24 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Rune J. Skjælaaen, Anna Konstitusjonelt er avgjørelsesmyndigheten tillagt Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om Stortinget gjennom Grunnloven § 93. Landsomfat- endring av Grunnloven § 93 (rådgivende folkeav- tende folkeavstemninger har ingen skriftlig hjemmel, stemning) men har vært avholdt seks ganger i kongeriket Norge siden 1905. Det foreslås grunnlovfestet i § 93 at folkeavstem- Til Stortinget ning er obligatorisk og rådgivende, slik at Stortinget er bundet til å be om velgernes/folkets råd før enhver suverenitetsavståelse. BAKGRUNN Ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 var det motstridende oppfatninger av hvordan Stortinget FORSLAG skulle forholde seg til resultatet av folkeavstemningene. Ved fremtidige folkeavstemninger vil disku- Det fremmes følgende sjonen igjen aktualiseres. Dersom resultatet av en folkeavstemning står i kontrast til hva flertallet av forslag: Stortingets medlemmer står for, kan regelverket fortsatt være potensielt kriseskapende. Dette kan best § 93 første ledd tredje punktum skal lyde: hindres ved at Stortingets konstitusjonelle enekom- Inden Storthinget træffer sin Afgjørelse, skal det petanse tydeliggjøres for å motvirke en beslutnings- lade afholde en raadgivende Folkeafstemning om Sa- krise. gen.

29. september 2008

Rune J. Skjælaaen Anna Ceselie Brustad Moe Kari Mette Prestrud

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnlovsforslag nr. 25 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud

Dokument nr. 12:25 (2007–2008)

Grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve fattes som et demokratisk underskudd i Kirken, vil Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ce- ikke dette erstatte betydningen av at Kirkens øverste selie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om ledere fortsatt bør utnevnes i kirkelig statsråd. endringer i Grunnloven §§ 21, 22 og 27 med sikte Forslagsstillerne vil understreke at kirkelig stats- på ny organisering av forholdet mellom staten og råd er et kirkelig organ. Følgelig er derfor utnevning Den norske kirke av kirkelige ledere i kirkelig statsråd en myndighet og funksjon innenfor Kirken. Forslagsstillerne viser til den forsøksordningen Til Stortinget som er gjennomført i tre bispedømmer, og mener denne prosedyren balanserer hensynet til Kirkens BAKGRUNN innflytelse over utvelgelse av egne ledere, og Kon- gens (kirkelig statsråd) ansvar for å ivareta majorite- Undertegnede fremmer med dette forslag om ten av kirkemedlemmenes interesser. grunnlovsendringer på bakgrunn av Stortingets be- Forslagsstillerne mener videre det er aktuelt å handling av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) omgjøre stillingen som prost fra embetsstilling til tje- fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. nestemannsstilling, slik at proster ansettes på lavere kirkelig nivå. Utnevning av biskoper og proster, Forslagsstillerne viser til Dokument nr. 12:10 demokratireform (2007–2008) om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av for- Forslagsstillerne mener utnevning av biskoper i holdet mellom staten og Den norske kirke, og vil ut- kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeord- trykke at disse grunnlovsforslagene bør behandles ningen. I henhold til Grunnloven § 21 skal alle em- parallelt da dette grunnlovsforslaget tar hensyn til betsstillinger i Kirken utnevnes i kirkelig statsråd. I Dokument nr. 12:10 (2007–2008), og vil fungere dag gjelder dette kun biskoper og proster. Forslagsstillerne vil, med henvisning til Senter- som en sikkerhetsventil i tilfelle demokratireformene partiets primærstandpunkt, jf. Innst. S. nr. 287 i Kirken ikke fungerer i tråd med hensikten. (2007–2008), fremme forslag til endringer av Grunn- Som en konsekvens av forslaget om at Kongen loven i tråd med dette. forstsatt skal utnevne biskoper i Den norske kirke, Grunnlovens bestemmelser om utnevning av bi- ønsker forslagsstillerne å sikre at denne myndigheten skoper i kirkelig statsråd er viktig for å sikre et mang- skal tillegges kun de medlemmer av regjeringen som fold i bispekollegiet og på den måten avspeile den er medlemmer i Den norske kirke. En slik bestem- mangfoldige folkekirka. Gjennom nominasjonspro- melse balanserer hensynet til trosfrihet og færre bin- sessen gis de valgte kirkelige organer mulighet til å dinger på sammensetningen av regjeringen enn da- fremme sine kandidater og stemme over disse. For- gens bestemmelser. Samtidig vil en opprettholdelse slagsstillerne viser til den demokratiprosess som er av kirkelig statsråd sikre at det øverste kirkestyret satt i gang for å øke legitimiteten til de valgte organer fortsatt skal bestå kun av medlemmer av Den norske i Kirken. Selv om dette vil bedre det som i dag opp- kirke. 88 Grunnlovsforslag – 2007–2008

FORSLAG § 22 første ledd annet punktum skal lyde: På denne bakgrunn fremmes følgende Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diploma- forslag: tiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds- Personer, Biskoper i Den norske Kirke, Regimenters § 21 annet til femte punktum skal lyde: og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i Kongen vælger og beskikker Biskoper i Den nor- Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. ske Kirke. Kongen vælger blandt de tre Kandidater, der i kirkeligt Valg have faaet flest Stemmer. Em- bedsmænd skulle, før Beskikkelse finder Sted, svær- § 27 annet ledd skal lyde: ge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæg- Kun de Medlemmer af Statsraadet der bekjende gelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen sig til den evangelisk-lutherske Religion, deltage i Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd Behandlingen af Sager, som angaa Den norske Kirke. der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde civile Embeder.

30. september 2008

Inger S. Enger Trygve Slagsvold Vedum Per Olaf Lundteigen Anna Ceselie Brustad Moe Kari Mette Prestrud

Thorbjørn Jagland Signe Øye president sekretær Grunnloven – 2007–2008 89

Kongeriget Norges Grundlov*)

A Dog tilkommer Arveret ikke nogen som ikke er Om Statsformen og Religionen født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Bro- § 1 der, eller selv er dennes Søster eller Broder. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udele- Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse ligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er eller Prins fødes, skal hendes eller hans Navn og Fød- indskrænket og arvelig monarkisk. selstid tilkjendegives førstholdende Storthing og an- tegnes i dets Protokol. § 2 For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvel- gjælder dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den se. blev vedtagen den 18de November 1905. For dem Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Sta- som ere fødte tidligere end Aaret 1990 gjælder lige- tens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjen- vel at Mand gaar foran Kvinde. de sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. § 7 Er ingen arveberettiget Prinsesse eller Prins til, B kan Kongen foreslaa sin Efterfølger for Storthinget, Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige der har Ret til at bestemme Valget, hvis Kongens Familie Forslag ikke bifaldes. § 3 § 8 Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reg- Kongens Myndighetsalder fastsættes ved Lov. lerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar Saasnart Kongen har opnaaet den lovbestemte Al- den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har der, erklærer han sig offentligen at være myndig. hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen. § 9 Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regje- § 4 ringen, aflægger han for Storthinget følgende Ed: Kongen skal stedse bekjende sig til den evange- «Jeg lover og sværger, at ville regjere Kongeriget lisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte den- Norge i Overensstemmelse med dets Konstitution og ne. Love; saasandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alvidende!» § 5 Er intet Storthing paa den Tid samlet, nedlægges Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, el- Eden skriftlig i Statsraadet, og gjentages høitideligen ler anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad. af Kongen paa første Storthing.

§ 6 § 10 Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Æg- (Opphevet ved beslutn. 14 mars 1908.) teskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nær- § 11 mere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Lin- jen foran den yngre. Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, Storthingets Samtykke opholde sig udenfor Riget der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar længere end sex Maaneder ad Gangen, medmindre hun eller han fødes til Verden. han for sin Person vil have tabt Ret til Kronen. Kongen maa ikke modtage nogen anden Krone eller Regjering uden Storthingets Samtykke, hvortil *) Endringer som trer i kraft 1. oktober 2009, se side 98. to Trediedele af Stemmerne udfordres. 90 Grunnloven – 2007–2008

§ 12 § 17 Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- Kongen kan give og ophæve Anordninger, der an- de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en gaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. ikke stride mod Konstitutionen og de (saaledes som Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve efterfølgende §§ 77, 78 og 79 bestemme) af Stor- Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. thinget givne Love. De gjælde provisorisk til næste Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraa- Storthing.*) dets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved § 18 overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets Kongen lader i Almindelighed indkræve de Skat- sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Bor- ter, og Afgifter, som Storthinget paalægger. gere, kun ingen Medlemmer af Storthinget. Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende § 19 maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. Kongen vaager over, at Statens Eiendomme og § 13 Regalier anvendes og bestyres paa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet nyttigste Maade. Under Kongens Reiser inden Riget kan han over- drage Rigets Bestyrelse til Statsraadet. Dette skal § 20 føre Regjeringen i Kongens Navn og paa hans Veg- ne. Det skal ubrødelig efterleve, saavel denne Grund- Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade For- lovs Bestemmelser, som de særskilte dermed over- brydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Val- ensstemmende Forskrifter, som Kongen i Instruktion get, om han vil modtage Kongens Naade, eller under- meddeler. kaste sig den ham tildømte Straf. Forretningerne afgjøres ved Stemmegivning, I de Sager som af Storthinget foranstaltes anlagte hvorved, i Tilfælde at Stemmerne ere lige, Statsmi- for Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Fri- nisteren eller, i dennes Fraværelse, det første af de til- tagelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre stedeværende Medlemmer af Statsraadet har tvende Storthinget har givet sit Samtykke dertil. Stemmer. Om de Sager, som Statsraadet saaledes afgjør, har § 21 det at give Indberetning til Kongen. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embeds- § 14 mænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, Kongen kan beskikke Statssekretærer til at bistaa sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Statsraadets Medlemmer under Udførelsen af deres Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Forretninger udenfor Statsraadet. Den enkelte Stats- Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Em- sekretær handler paa Vegne af det Medlem af Stats- bedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov frita- raadet, til hvem han er knyttet, i den Udstrækning ges for denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei be- Vedkommende bestemmer. klæde civile Embeder.

§ 15 § 22 Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til Statsministeren og de øvrige Statsraadets Med- at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Stor- lemmer samt Statssekretærene kunne, uden foregaa- thinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkom- ende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom mende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad. har hørt Statsraadets Betænkning. Det samme gjæl- Kongen er forbunden at indvilge slig Ansøgning der for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Stats- om Afsked. raadets Kontorer eller ved Diplomatiet eller Konsu- Naar Storthinget har fattet Beslutning om Mistil- latvæsenet, civile og geistlige Overøvrigheds-Perso- lid, kunne bare de Forretninger udføres, som ere nød- ner, Regimenters og andre militære Korpsers Chefer, vendige for en forsvarlig Embedsførsel. Kommandanter i Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saale- § 16 des afskedigede Embedsmænd, afgjøres af det næste Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstje- Storthing. Imidlertid nyde de to Trediedele af deres neste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssa- forhen havte Gage. ger, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer. *) Endres ved grlbest. 30. mars 2007 nr. 365 (i kraft 1. okt. 2009). Grunnloven – 2007–2008 91

Andre Embedsmænd kunne ikkun suspenderes af og maa ingen Beslutning tages der, naar ikke over det Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, halve Antal Medlemmer ere tilstede. men de maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei heller, Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til mod deres Vilje, forflyttes. Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behand- Alle Embedsmænd kunne, uden foregaaende lingen af Sager, som angaa Statskirken. Dom, afskediges, naar de have naaet en ved Lov fast- sat Aldersgrænse. Det kan bestemmes ved Lov at vis- § 28 se Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnæv- nes paa Aaremaal. Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af § 23 det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, Kongen kan meddele Ordener til hvem han for fattede Beslutning. Dog kunne egentlige militære godt befinder, til Belønning for udmærkede Fortje- nester, der offentligen maa kundgjøres; men ei anden Kommando-Sa-ger i saadan Udstrækning, som Kon- Rang og Titel, end den, ethvert Embede medfører. gen bestemmer, undtages fra Be-handling i Statsraad. Ordenen fritager Ingen for Statsborgernes fælles Pligter og Byrder, ei heller medfører den fortrinlig § 29 Adgang til Statens Embeder. Embedsmænd, som i Forbyder lovligt Forfald en Statsraad at møde og Naade afskediges, beholde deres havte Embeders Ti- foredrage de Sager som henhøre under hans Fag, tel og Rang. Dette gjælder dog ikke Statsraadets skulle disse foredrages af en anden Statsraad, som Medlemmer eller Statssekretærerne. Kongen dertil konstituerer. Ingen personlige, eller blandede, arvelige Forret- Hindres saa mange ved lovligt Forfald fra at mø- tigheder maa tilstaaes Nogen for Eftertiden. de, at ikke flere end Halvparten af det bestemte Antal Medlemmer ere tilstede, skulle andre Mænd eller § 24 Kvinder i fornødent Antal konstitueres til at tage Kongen vælger og afskediger, efter eget Godt- Sæde i Statsraadet. befindende, sin Hofstat og sine Hofbetjente. § 30 § 25 I Statsraadet føres Protokol over alle de Sager, Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- som der forhandles. De diplomatiske Sager, som i og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, Statsraadet besluttes hemmeligholdte, indføres i en uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades egen Protokol. Paa samme Maade forholdes med de i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede militære Kommando-Sager, som i Statsraadet beslut- Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fi- tes hemmeligholdte. endtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Stor- Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til thingets Samtykke. med Frimodighed at sige sin Mening, hvilken Kon- Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til gen er forbunden at høre. Men det er denne forbe- Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden holdt at fatte Beslutning efter sit eget Omdømme. Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Græn- Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens ser. Beslutning er stridende mot Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger der- § 26 imod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, be- gynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter. som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og under Tiltale for Rigsretten. i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Stor- § 31 thingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthin- Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, get har givet sit Samtykke dertil. for at blive gyldige, kontrasigneres. I militære Kom- mando-Sager kontrasigneres Beslutningerne af den, § 27 som har foredraget Sagerne, men ellers af Stats- Alle Statsraadets Medlemmer skulle, naar de ikke ministeren eller, om han ikke har været tilstede, af det have lovligt Forfald, være nærværende i Statsraadet, første af Statsraadets tilstedeværende Medlemmer. 92 Grunnloven – 2007–2008

§ 32 § 42 De Beslutninger, som tages af Regjeringen under (Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.) Kongens Fraværelse, udfærdiges i Kongens Navn og undertegnes af Statsraadet. § 43 Valget af Formyndere, som skulle bestyre Regje- § 33 ringen for den umyndige Konge, skal foretages af (Opphevet ved beslutn. 12 aug (24 okt) 1908.) Storthinget. § 44 § 34 Den Prinsesse eller Prins, som i de udi § 41 anfør- Kongen giver Bestemmelser om Titler for dem te Tilfælde forestaar Regjeringen, skal for Storthin- som til Kronen ere arveberettigede. get skriftlig aflægge følgende Ed: «Jeg lover og sværger at ville forestaa Regjeringen i Overensstem- § 35 melse med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjæl- Saasnart Tronarvingen har fyldt sit 18de Aar, er pe mig Gud den Almægtige og Alvidende!». hun eller han berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, Holdes ei Storthinget paa den Tid, nedlægges dog uden Stemme eller Ansvar. Eden i Statsraadet, og tilstilles siden næste Storthing. Den Prinsesse eller Prins, som een Gang har af- lagt Eden, gjentager den ikke senere. § 36 En til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller § 45 Prins maa ei gifte sig uden Kongens Tilladelse. Ei Saasnart deres Statsstyrelse ophører, skulle de af- heller maa hun eller han modtage nogen anden Krone lægge Kongen og Storthinget Regnskab for samme. eller Regjering uden Kongens og Storthingets Sam- tykke; til Storthingets Samtykke udfordres to Tredie- § 46 dele af Stemmerne. Efterlade Vedkommende, i Overensstemmelse Handler hun eller han herimod, taber Vedkom- med § 39, strax at sammenkalde Storthinget, da paa- mende saavel som Efterkommerne Retten til Norges ligger det Høiesteret, som en ubetinget Pligt, saasnart Trone. fire Uger ere forløbne, at foranstalte denne Sam- menkaldelse. § 37 De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for de- § 47 res Personer, ikke svare for Andre end Kongen, eller Bestyrelsen af den umyndige Konges Opdragelse hvem han, til Dommer over dem, forordner. bør, hvis begge Forældrene ere døde, og ingen af dem derom har efterladt nogen skriftlig Bestemmelse, § 38 fastsættes af Storthinget. (Opphevet ved beslutn. 18 nov 1905.) § 48 § 39 Er Kongestammen uddød, og ingen Tronfølger udkaaret, da skal en ny Dronning eller Konge vælges Dør Kongen og Tronfølgeren endnu er umyndig, af Storthinget. Imidlertid forholdes med den udøven- skal Statsraadet strax udstede Indkaldelse af Stor- de Magt efter 40de §. thinget. § 40 C Indtil Storthinget er forsamlet og har anordnet Om Borgerret og den lovgivende Magt Regjeringen under Kongens Mindreaarighed, forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse, med Iagttagelse § 49 af Grundloven. Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthin- get, der bestaar af to Afdelinger, et Lagthing og et § 41 Odelsthing.*) Er Kongen fraværende fra Riget uden at være i Feldt, eller er han saa syg, at han ikke kan varetage § 50 Regjeringen, skal den til Tronen nærmest Arveberet- Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de tigede, saafremt han har opnaaet den for Kongen fast- norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det satte Myndighedsalder, forestaa Regjeringen som Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar. Kongemagtens midlertidige Udøver. I modsat Fald forestaar Statsraadet Rigets Bestyrelse. *) Endres ved grlbest. 30. mars 2007 nr. 365 (i kraft 1. okt. 2009). Grunnloven – 2007–2008 93

I hvilken Udstrækning dog norske Borgere, som Nærmere Bestemmelser om Rigets Inddeling i paa Valgdagen ere bosatte udenfor Riget men opfyl- Valgdistrikter og Storthingsmandaternes Fordeling de foranstaaende Betingelser, ere stemmeberettige- paa Valgdistrikterne fastsættes ved Lov. de, fastsættes ved Lov. Regler om Stemmeret for ellers stemmeberettige- § 58 de Personer som paa Valgdagen aabenbart lide af al- Valgthingene afholdes særskilt for hver Kommu- vorlig sjælelig Svækkelse eller ned-sat Bevidsthed, kunne fastsættes ved Lov. ne. Paa Valgthingene stemmes der direkte paa Stor- thingsrepræsentanter med Varamænd for det hele § 51 Valgdistrikt. Regler om Mandtalsførselen og om de Stemme- § 59 berettigedes Indførsel i Mandtallet fastsættes ved lov. Valget af Distriktsrepræsentanter foregaar som § 52 Forholdstalsvalg, og Mandaterne fordeles mellem Partierne efter nedenstaaende Regler. (Opphevet ved grlbest. 26 okt 1954.) De sammenlagte Stemmetal for hvert Parti inden de enkelte Valgdistrikter blive at dele med 1,4; 3; 5 § 53 og 7 og saaledes videre indtil Stemmetalet er delt saa Stemmeret tabes: mange Gange som det Antal Mandater ved- a. ved Domfældelse for strafbare Handlinger over- kommende Parti kan forventes at faa. Det Parti, der ensstemmende med, hvad derom i Lov bestem- efter det Foranstaaende faar den største Kvotient, til- mes; deles det første Mandat, medens det næste Mandat tilfalder det Parti, der har den næst største Kvotient, b. ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regje- og saaledes videre, indtil alle Mandater ere fordelede. ringens Samtykke. Listeforbund er ikke tilladt. § 54 Udjævningsmandaterne fordeles mellem de i Ud- jævning deltagende Partier paa Grundlag af Forhol- Valgthingene holdes hvert fjerde Aar. De skulle det mellem de sammenlagte Stemmetal for de enkelte være tilendebragte inden September Maaneds Ud- Partier i det hele Rige i det Øiemed at opnaa størst gang. mulig Forholdsmessighed Partierne imellem. Ved en tilsvarende Anvendelse for det hele Rige og for de i § 55 Udjævningen deltagende Partier af Reglerne om For- Valgthingene bestyres paa den Maade, som ved delingen af Distriktsmandaterne angives, hvor man- Lov fastsættes. Stridigheder om Stemmeret afgjøres ge Storthingsmandater hvert Parti ialt skal have. Par- af Valgstyret, hvis Kjendelse kan indankes for Stor- tierne faar sig derefter tildelt saa mange Udjævnings- thinget. mandater, at de tilsammen med de allerede tildelede Distriktsmandater udgjøre et saa stort Antal Stor- § 56 thingsmandater som vedkommende Parti efter den foranstaaende Angivelse skal have. Har et Parti alle- (Opphevet ved grlbest. 23 mars 1972.) rede ved Fordelingen af Distriktsmandaterne faaet et større Antal Mandater, end hvad det efter foran- § 57 staaende Angivelse skal have, skal der foretages ny Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at Fordeling af Udjævningsmandaterne udelukkende vælge, bestemmes til 169. mellem de øvrige Partier, saaledes at der bortsees fra Riget inddeles i 19 Valgdistrikter. det Stemmetal og de Distriktsmandater, som det først 150 af Storthingsrepræsentanterne blive at vælge nævnte Parti har opnaaet. som Distriktsrepræsentanter og de øvrige 19 som Ud- Intet Parti kan tildeles noget Udjævningsmandat jævningsrepræsentanter. medmindre det har faaet mindst 4 Procent af det sam- Ethvert Valgdistrikt skal have 1 Udjævningsman- lede Stemmetal for det hele Rige. dat. Nærmere Bestemmelser om Fordelingen af Parti- Det Antal Storthingsrepræsentanter, som bliver at ernes Udjævningsmandater paa Valgdistrikterne vælge fra hvert Valgdistrikt, bestemmes paa Grund- fastsættes ved Lov. lag af en Beregning af Forholdet mellem hvert Dis- trikts Antal Indvaanere samt Areal, og det hele Riges Antal Indvaanere samt Areal, naar hver Indvaaner gi- § 60 ver 1 Point og hver Kvadratkilometer giver 1,8 Point. Hvorvidt og under hvilke Former de Stemmebe- Beregningen bliver at foretage hvert ottende Aar. rettigede kunne afgive deres Stemmesedler uden per- 94 Grunnloven – 2007–2008 sonligt Fremmøde paa Valgthingene bestemmes ved § 66 Lov. Repræsentanterne ere paa deres Reise til og fra Storthinget, samt under deres Ophold der, befriede § 61 fra personlig Heftelse, medmindre de gribes i offent- Ingen kan vælges til Repræsentant uden at være lige Forbrydelser, ei heller kunne de udenfor Stor- Stemmeberettiget. thingets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der ytrede Meninger. Efter den der vedtagne Orden er § 62 Enhver pligtig at rette sig. De Tjenestemænd, der ere ansatte ved Statsraa- dets Kontorer, Statssekretærerne og de politiske § 67 Raadgivere dog undtagne, kunne ikke vælges til Re- præsentanter. Det samme gjælder Høiesterets De paa forestaaende Maade valgte Repræsentan- Medlemmer, og Tjenestemænd, der ere ansatte ved ter udgjøre Kongeriget Norges Storthing. Diplomatiet eller Konsulatvæsenet. Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa § 68 Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Storthinget sammentræder i Almindelighed den Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærerne første Søgnedag i Oktober Maaned hvert Aar i Rigets møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde de- Hovedstad, medmindre Kongen paa Grund af overor- res Embeder, og de politiske Raadgivere ved Stats- dentlige Omstændigheder, saasom fiendtligt Indfald raadets Kontorer kunne ikke møde paa Storthinget, eller smitsom Syge, dertil bestemmer en anden Kjøb- saalænge de indehave deres Stillinger. stad i Riget. Saadan Bestemmelse maa da betimelig bekjendtgjøres. § 63 Enhver, som vælges til Repræsentant, er pligtig til § 69 at modtage Valget, medmindre: Naar Storthinget ikke er samlet, kan det sammen- a. Han er valgt udenfor det Valgdistrikt, indenfor kaldes af Kongen dersom han finder det fornødent. hvilket han er stemmeberettiget. § 70 b. Han har mødt som Repræsentant paa alle Stor- thing efter forrige Valg. (Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.) c. (Opphevet ved grlbest. 3. mars 2006 nr. 270.) d. Han er Medlem af et politisk Parti, og han er § 71 valgt paa en Valgliste der ikke udgaar fra dette Parti. Storthingets Medlemmer fungere som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar. Regler for inden hvilken Tid og paa hvilken Maa- de den som har Ret til at negte Valg, skal gjøre denne § 72 Ret gjældende, fastsættes ved Lov. (Opphevet ved grlbest. 13 juli 1990 nr. 550.) Det skal ligeledes ved Lov bestemmes, inden hvilken Tid og paa hvilken Maade En, som vælges til § 73 Repræsentant for to eller flere Valgdistrikter, skal afgive Erklæring om, hvilket Valg han vil modtage. Storthinget udvælger blandt sine Medlemmer en Fjerdepart, som udgjør Lagthinget; de øvrige tre Fjerdeparter danne Odelsthinget. Udvalget sker paa § 64 første Storthing, der sammentræder efter nyt Valg, De valgte Repræsentanter forsynes med Fuld- hvorefter Lagthinget forbliver uforandret paa alle ef- magter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget. ter samme Valg sammensatte Storthing, uden forsaavidt Afgang, der maatte indtræffe blandt dets Med- lemmer, ved særskilt Udvalg bliver at erstatte. § 65 Hvert Thing holder sine Forsamlinger særskilt og Enhver Repræsentant og indkaldt Varamand er- udnævner sin egen Præsident og Sekretær. Intet af holder af Statskassen Godtgjørelse bestemt ved Lov Thingene kan holdes, medmindre mindst Halvdelen for Reiseomkostninger til og fra Storthinget og fra af dets Medlemmer ere tilstede. Dog kan ikke Grund- Storthinget til sit Hjem og tilbage igjen under Ferier lovsforslag behandles, medmindre mindst to Tredie- af mindst 14 Dages Varighed. dele af Storthingets Medlemmer ere tilstede.*) Desuden tilkommer han Godtgjørelse ligeledes bestemt ved Lov for Deltagelse i Storthinget. *) Endres ved grlbest. 30. mars 2007 nr. 365 (i kraft 1. okt. 2009). Grunnloven – 2007–2008 95

§ 74 bestemt i Lov, at have Indseende med den offent- Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner lige Forvaltning og alle som virke i dens Tje- Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhand- neste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret linger med en Tale, hvori han underretter det om Ri- mod den enkelte Borger; gets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især øn- m. at naturalisere Fremmede. sker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse. § 76 Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at møde Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthin- i Storthinget samt i begge dets Afdelinger og lige get, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjerin- med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stem- gen ved en Statsraad. me, at deltage i de forefaldende Forhandlinger, Er Forslaget der antaget, sendes det til Lagthin- forsaavidt disse holdes for aabne Døre, men i de Sa- get, som enten bifalder eller forkaster det, og, i sidste ger, som forhandles for lukkede Døre, kun forsaavidt Tilfælde, sender det tilbage med tilføiede Anmærk- det af vedkommende Thing maatte tilstedes.*) ninger. Disse tages i Overveielse af Odelsthinget, som enten henlægger Lovforslaget, eller atter sender det til Lagthinget med eller uden Forandring. § 75 Naar et Forslag fra Odelsthinget to Gange har væ- Det tilkommer Storthinget: ret Lagthinget forelagt, og anden Gang derifra er blevet tilbagesendt med Afslag, træder hele Storthinget a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, sammen, og med to Trediedele af dets Stemmer af- Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som gjøres da Forslaget. dog ikke gjælde udover 31te December i det Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt mindste, tre Dage hengaa.*) Storthing udtrykkelig fornyes; b. at aabne Laan paa Rigets Kredit; c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen; § 77 d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Penge- Naar en af Odelsthinget foreslaaet Lovbeslutning summer; er bifaldt af Lagthinget eller af det samlede Storthing, e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales sendes den til Kongen med Anmodning om at erhol- *) Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kon- de hans Sanktion. gelige Families Apanage, som dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme; § 78 f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og Billiger Kongen Lovbeslutningen, forsyner han alle offentlige Indberetninger og Papirer; den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov. g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, som Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Kongen paa Statens Vegne har indgaaet med Odelsthinget med den Erklæring, at han ikke for Ti- fremmede Magter; den finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutnin- h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Stats- gen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede sager, Kongen og den kongelige Familie undta- Storthing forelægges Kongen.*) gen; dog gjælder denne Undtagelse ikke for de kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde § 79 Embeder; Er en Lovbeslutning bleven uforandret antagen af i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister to Storthing, sammensatte efter to forskjellige paa og deri gjøre de Forandringer, det finder for- hinanden følgende Valg og indbyrdes adskilte ved nødne; mindst to mellemliggende Storthing, uden at af- k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjen- vigende Lovbeslutning i Mellemtiden fra den første nemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre til den sidste Antagelse af noget Storthing er bleven Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regnska- fattet, og den da forelægges Kongen, med Begjæring, ber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex at Hans Majestæt ikke vil negte en Lovbeslutning sin Maaneder efter Udgangen af det Aar, for hvilket Sanktion, som Storthinget efter det modneste Over- Storthingets Bevilgninger ere givne, samt at træffe læg anser for gavnlig, saa vorder den Lov, om end Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisions- Kongens Sanktion ikke paafølger inden Storthinget myndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente; adskilles. l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere *) Endres ved grlbest. 30. mars 2007 nr. 365 (i kraft 1. okt. 2009). 96 Grunnloven – 2007–2008

§ 80 De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter Storthinget forbliver samlet saalænge det finder denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke det fornødent og indstiller Forhandlingerne naar det sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Ad- har tilendebragt sine Forretninger. gangen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigsretten. I Overensstemmelse med Regler i den af Storthin- get vedtagne Or-den, kan Forhandlingerne gjenopta- Dommere i Rigsretten ere 6 Medlemmer valgte af ges, men de ophøre senest sidste Søgnedag i Septem- Storthinget og de 5 efter Embedsalder ældste, fast ud- ber Maaned. nævnte Medlemmer af Høiesteret, deriblandt Høiesterets Formand. Storthinget vælger Medlem- Inden denne Tid meddeler Kongen sin Resolution merne og Stedfortrædere for 6 Aar. Et Medlem af paa de ikke allerede forinden afgjorte Lovbeslutnin- Statsraadet eller Storthinget kan ikke vælges til Med- ger (jfr. §§ 77–79), ved enten at stadfæste eller for- lem af Rigsretten. I Rigsretten har Høiesterets For- kaste dem. Alle de, som han ikke udtrykkeligen an- mand Forsædet. tager, ansees som af ham forkastede. Den der har taget Sæde i Rigsretten som valgt af Storthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, for § 81 hvilken han er valgt, udløber før Rigsrettens Behand- Alle Love (de i § 79 undtagne) udfærdiges i Kon- ling af Sagen er tilendebragt. Heller ikke en Høieste- gens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende retsdommer, som er Medlem af Rigsretten, udtræder Udtryk: «Vi N.N. gjøre vitterligt: at Os er bleven af Retten, selvom han fratræder som Medlem af forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende: Høiesteret. (her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og be- kræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov, under Vor Haand og Rigets Segl.» § 87 De nærmere Forskrifter om Sammensætningen af § 82 Rigsretten og Sagsbehandlingen fastsættes ved Lov. Regjeringen skal meddele Storthinget alle de Op- lysninger, der ere nødvendige for Behandlingen af de § 88 Sager, den fremlægger. Intet Medlem af Statsraadet Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne maa fremlægge urigtige eller vildledende Oplysnin- Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høieste- ger for Storthinget eller dets Organer. rets Afgjørelse bestemmes ved Lov. Høiesteret skal bestaa af en Formand og mindst § 83 fire andre Medlemmer. Storthinget kan indhente Høiesterets Betænkning over juridiske Gjenstande. § 89 (Ophevet ved grlbest. 17 des 1920; jfr. grlbest. 7 § 84 juli 1913.) Storthinget holdes for aabne Døre, og dets For- handlinger kundgjøres ved Trykken, undtagen i de § 90 Tilfælde, hvor det modsatte besluttes ved Stemme- flerhed. Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaan- kes. § 85 § 91 Den der adlyder en Befaling, hvis Hensigt er at forstyrre Storthingets Frihed og Sikkerhed, gjør sig Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, fø- derved skyldig i Forræderi mod Fædrenelandet. rend han er 30 Aar gammel.

D E Om den dømmende Magt Almindelige Bestemmelser § 92 § 86 Til Embeder i Staten maa alene udnævnes de nor- Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de ske Borgere, Mænd eller Kvinder, som tale Landets Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, Sprog, samt Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for straf- bart eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt a. enten ere fødte i Riget af Forældre, der da vare deres konstitutionelle Pligter. Statens Undersaatter; Grunnloven – 2007–2008 97 b. eller ere fødte i fremmede Lande af norske For- For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Ved- ældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats kommende den Fængslede til Ansvar. Undersaatter; Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts c. eller som herefter opholde sig i Riget i ti Aar; Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i d. eller som af Storthinget vorde naturaliserede. Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Dog kunne Andre beskikkes til Lærere ved Uni- Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed versitetet og de lærde Skoler, til Læger og til Konsu- og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler ler paa fremmede Steder. i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gan- ge lydelig forelæste af den civile Øvrighed. § 93 For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed § 100 eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke Ytringsfrihed bør finde Sted. i, at en international Sammenslutning som Norge er Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Bud- Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter den- skab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod ne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, De- ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar mokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Be- retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. handling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken- af dets Medlemmer være tilstede. somhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved kan kun sættes slige klarlig define-rede Grændser for Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Be- Norge. grundelser. § 94 Forhaandscensur og andre forebyggende For- holdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er En ny almindelig civil og kriminal Lovbog skal nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod ska- foranstaltes udgivet paa første eller, om dette ikke er delig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur muligt, paa andet ordentlige Storthing. Imidlertid bli- kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. ve Statens nu gjældende Love i Kraft, forsaavidt de Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommuner- ei stride imod denne Grundlov eller de provisoriske nes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder Anordninger, som imidlertid maatte udgives. og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Be- De nuværende permanente Skatter vedblive lige- grænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Person- ledes til næste Storthing. vern og af andre tungtveiende Grunde. § 95 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- holdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Ingen Dispensationer, Protektorier, Moratorier Samtale. eller Opreisninger maa bevilges, efterat den nye almindelige Lov er sat i Kraft. § 101 § 96 Nye og bestandige Indskrænkninger i Nærings- Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes friheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden. uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. § 102 § 97 Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kri- minelle Tilfælde. § 98 Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, § 103 bør ingen Afgifter til Statskassen være forbunde. Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere. § 99 Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt § 104 Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes. 98 Grunnloven – 2007–2008

§ 105 Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af plan- Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin lagte og iværksatte Indgreb i Naturen. rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa Statens Myndigheder give nærmere Bestemmel- bør han have fuld Erstatning af Statskassen. ser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

§ 106 § 110 c Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geist- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere ligheden benefice-rede Gods skal blot anvendes til og sikre Menneskerettighederne. Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til Traktater herom fastsættes ved Lov. disses Gavn.

§ 111 § 107 Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. De Lov. nærmere Betingelser, hvorunder den, til største Nytte for Staten og Gavn for Landalmuen, skal vedblive, § 112 fastsættes af det første eller andet følgende Storthing. Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget der- § 108 om fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fidei- efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det kommisser, maa for Eftertiden oprettes. tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan § 109 Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Princi- Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige per, men alene angaa Modifikationer i enkelte Be- forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, stemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Ind- i saadan Forandring. skrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov. En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og § 110 sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grund- Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- lov. holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- neske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. _ _ _ _ Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbe- stemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Disse endringene trer i kraft 1. oktober 2009 Lov. § 17 første punktum skal lyde: Kongen kan give og ophæve Anordninger, der an- § 110 a gaa Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- ikke stride mot Konstitutionen og de (saaledes som holdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan efterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79 bestemme) af Stor- sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Sam- thinget givne Love. fundsliv. § 49 skal lyde: § 110 b Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthin- Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed get. og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud § 73 skal lyde: fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivareta- Storthinget udnævner en Præsident, fem Vice- ger denne Ret ogsaa for Efterslægten. Præsidenter og to Sekretærer. Storthing kan ikke hol- For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaen- des, medmindre mindst Halvdelen af dets Medlem- de Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om mer ere tilstede. Dog kan ikke Grundlovsforslag be- Grunnloven – 2007–2008 99 handles, medmindre mindst to Trediedele af Stor- af Storthinget tilføiede Anmerkninger, på ny tages i thingets Medlemmer ere tilstede. Overveielse af Storthinget, som enten henlægger Forslaget eller antager det med de nævnte Anmerk- § 74 annet ledd skal lyde: ninger. Naar Storthingets Forhandlinger ere aabnede, Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det have Statsministeren og Statsraaderne Ret til at møde mindste, tre Dage hengaa. i Storthinget og lige med sammes Medlemmer, dog uden at afgive Stemme, at deltage i de forefaldende § 77 skal lyde: Forhandlinger, forsaavidt disse holdes for aabne Dø- Naar en Lovbeslutning to paa hinanden følgende re, men i de Sager, som forhandles for lukkede Døre, Gange er bifaldt af Storthinget, sendes den til Kon- kun forsaavidt det af Storthinget maatte tilstedes. gen med Anmodning om at erholde hans Sanktion.

§ 76 skal lyde: § 78 annet ledd skal lyde: Enhver Lov skal først foreslaaes paa Storthinget, Billiger han den ikke, sender han den tilbage til enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen Storthinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden ved en Statsraad. finder det tjenligt at sanktionere den. Beslutningen Efter at Forslaget der er antaget, skal ny Delibera- maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede tion finde Sted i Storthinget, som enten bifalder eller Storthing forelægges Kongen. forkaster det. I sidste Tilfælde skal Forslaget, med de RIKTIGDokument nr. 12-07-08.qxd 31.03.09 12:04 Side 1

Dokument nr. 12 (2007–2008)

Grunnlovsforslag

Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. storting samt Norges grunnlov

Beriktiget

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2008