RIKTIGDokument nr. 12-07-08.qxd 31.03.09 12:04 Side 1 Dokument nr. 12 (2007–2008) Grunnlovsforslag Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. storting samt Norges grunnlov Beriktiget 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2008 Dokument nr. 12 (2007–2008) Grunnlovsforslag Grunnlovsforslag fremsatt på det 152. storting samt Norges grunnlov INNHOLD Side 1. Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Roald Hansen................................................................................................................................ 5 2. Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland .................................... 7 3. Grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Rolf Reikvam.................................................. 9 4. Grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. Langeland og Karin Andersen................... 13 5. Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Hallgeir H. Langeland, May Hansen, Lars Peder Brekk og André N. Skjelstad.................................................................................................................................. 15 6. Grunnlovsforslag fra Heikki Holmås, Åsa Elvik, Inga Marte Thorkildsen og Odd Einar Dørum......... 18 7. Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ................. 21 8. Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ................. 27 9. Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm .................. 27 10. Grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum ............................................ 36 11. Grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug ........................................................... 39 12. Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim ............................................................ 41 13. Grunnlovsforslag fra Svein Roald Hansen, Tore Hagebakken, Berit Brørby, Ivar Skulstad, Øystein Djupedal, Bent Høie, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen, Ola T. Lånke, Lars Sponheim og Trygve Slagsvold Vedum.........................................................................................43 14. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad ................................................... 45 15. Grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen, Inge Lønning, Berit Brørby, Ola T. Lånke og Olav Gunnar Ballo......................................................... 54 16. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Carl I. Hagen........ 56 17. Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Anne Margrethe Larsen ...................................................... 72 18. Grunnlovsforslag fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum .................................................................... 74 19. Grunnlovsforslag fra Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen ........................................................... 76 20. Grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen............................................................. 78 21. Grunnlovsforslag fra Berit Brørby, Carl I. Hagen, Steinar Gullvåg, Sonja Mandt-Bartholsen, Marianne Aasen, Tore Hagebakken, Eirin Faldet, Arne L. Haugen, Anne Marit Bjørnflaten, Sigrun Eng, Bendiks H. Arnesen, Inger Løite og Eirin Kristin Sund..................................................... 79 22. Grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten Hjemdal og Dagfinn Høybråten ................................................................................................................................. 82 23. Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen ........................................................................................................ 84 24. Grunnlovsforslag fra fra Rune J. Skjælaaen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud ........ 86 25. Grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud ............................................................................... 87 Kongeriget Norges Grundlov ........................................................................................................................ 89 Grunnlovsforslag nr. 1 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Roald Hansen Dokument nr. 12:1 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Det krever at landene er villige til å overføre noe av Lønning, Marianne Aasen Agdestein og Svein Ro- sin suverenitet til felles, internasjonale organer som ald Hansen om endringer i Grunnloven § 93 med bygger på demokratiske prinsipper. sikte på å åpne for at samtykke til suverenitets- Kravet i Grunnloven for myndighetsoverføring overføring kan gis med 2/3 flertall dersom det etter § 93 er satt strengere enn kravet til endring i først er avholdt en rådgivende folkeavstemning Grunnloven; 3/4 flertall. Dette kravet forstås i lys av reglene i § 112 om grunnlovsendringer. Som ut- gangspunkt vil et slikt vedtak altså måtte treffes etter Til Stortinget reglene om grunnlovsendring, hvor det er tilstrekke- lig med 2/3 flertall, men hvor forslag om slik endring må hvile over valg. BAKGRUNN Det sistnevnte leddet i grunnlovsendringsprose- § 93 ble tatt inn for at Grunnloven ikke skal være dyren er prinsipielt viktig. I samsvar med grunnleg- et hinder for at Norge skulle kunne være en aktiv gende tenkning om folkesuverenitet markerer det at medspiller i en utvikling mot et sterkere og mer om- Grunnloven er folkets eiendom, ikke Stortingets ale- fattende forpliktende samarbeid mellom land for å si- ne. Grunnlovens § 93 gjør det mulig å treffe vedtak kre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme om suverenitetsoverføring uten å vente til over neste internasjonal rettsorden. valg. Kravet om 3/4 flertall skal kompensere for bort- Den utviklingen vi har hatt siden andre verdens- fallet av denne demokratiske garanti. krig, har skritt for skritt bygd opp internasjonale or- Folkeavstemning har vært brukt svært få ganger i ganer og avtaler, som i sterkere og sterkere grad for- rikspolitisk sammenheng. Det ble brukt da det skulle plikter landene som deltar. Det er en utvikling det har tas tilling til om Norge fortsatt skulle være et konge- vært bred politisk enighet om at Norge skulle støtte dømme eller bli en republikk og ved løsrivelsen fra helhjertet opp om i hele etterkrigstiden. En interna- Sverige i 1905. Når det gjelder vår utenrikspolitikk, sjonal rettsorden er særlig i små lands interesser. Det har det vært benyttet to ganger, i tilknytning våre søk- er samtidig en utvikling som begrenser det enkelte nader om å bli med i EU-samarbeidet. Dette har skapt lands handlefrihet. Slik må det være. Det er ikke mu- en sedvane. Hvis spørsmålet om EU-medlemskap lig å forplikte hverandre til i sterkere grad å handle igjen aktualiseres, er det tevrrpolitisk enighet om at sammen i felles interesse og samtidig beholde selvrå- det ikke vil være aktuelt med en slik innmeldelse uten deretten ubeskåret. at man først har innhentet folkets råd. Norge har undertegnet rundt 900 internasjonale Det er bred politisk enighet om at utfallet av en avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer vårt folkeavstemning skal respekteres, selv om den kon- handlingsrom. Når vi har gjort det, er det fordi det har stitusjonelt sett er rådgivende. Spørsmålet er om det vært i vår egen interesse. ikke vil være riktig å la den vekt Stortinget bør tilleg- De store, felles utfordringer internasjonalt, som ge en folkeavstemning, også komme til uttrykk ved at klimatrusselen, fattigdomsbekjempelse og interna- kravet til flertall da settes lik krav ved endringer i sjonal kirminalitet og terror, skaper behov for mer og Grunnloven. En slik endring vil styrke folkeavstem- sterkere forpliktende samarbeid landene imellom. ningens vekt i beslutningsprosessen. 6 Grunnlovsforslag – 2007–2008 Når folket har fått mulighet til å gi Stortinget sitt den kompensasjon som i dag ligger i kravet om 3/4 råd, vil det politisk sett legge en avgjørende føring for flertall. behandlingen i Stortinget. Derfor bør det også kom- Forslaget forutsetter selvsagt at folkeavstemnin- me til uttrykk ved at kravet til kvalifisert flertall blir gen og stortingsvedtaket gjelder samme sakskom- noe mindre enn om det ikke har vært folkeavstem- pleks, at de alternativer som legges frem for velgerne, ning. i det vesentligste er klare, og at saken avgjøres i Stor- Utfordringen blir altså å finne frem til en måte tinget innen rimelig tid etter at resultatet av folkeav- som gjør det mulig å sette flertallskravet i § 93 ned til stemningen er klart. Mer detaljerte regler om disse et nivå som mange vil anse som mer rimelig, men spørsmål er det imidlertid ikke grunn til å ta inn i uten å kaste vrak på den vel gjennomtenkte sammen- Grunnloven. heng som ligger i dagens system. Av hensyn til legi- Forslaget fremmes i to alternativer der samme re- timiteten av det endelige resultat er det viktig å finne alitet er forsøkt uttrykt på to litt ulike måter. en slik balanse. Løsningen er å beholde hovedreglene i § 93 slik paragrafen nå lyder, men legge til nytt annet ledd om at 2/3 flertall er tilstrekkelig under