DOCSLIB.ORG

TØI Rapport 293/1995 Trafikkpotensialet for Norske Flyplasser

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
TØI Rapport 293/1995 Trafikkpotensialet for Norske Flyplasser TØI rapport 293/1995 Trafikkpotensialet for norske flyplasser Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. What the user wants is not a single set of numbers - or if he does he shouldn’t..... (Tom Bass) Sverre Strand Tittel: Potensialanalyse for norske flyplasser Title: The Traffic Potential of Norwegian Forfatter: Sverre Strand Airports Author: Sverre Strand TØI rapport 293/1995 Oslo, april 1995 TØI report 293/1995 195 sider Oslo, April 1995 ISBN 82-7133-935-4 195 pages ISSN 0802-0175 ISBN 82-7133-935-4 ISSN 0802-0175 Finansieringskilde: Luftfartsverket Financed by: The Civil Aviation Administration Prosjekt: Potensialanalyse for norske flyplasser Prosjektleder: Sverre Strand Project: The Traffic Potential of Norwegian Airports Project manager: Sverre Strand Emneord: Flytrafikk Trafikkpotensial Trafikkprognose Key words: Air Traffic Flyplasser Traffic Potential Norge Traffic Forecast Airports Norway Sammendrag: Summary: Dette prosjektet er en vurdering av This project is an evaluation of the traffic trafikkpotensialet for norske flyplasser, med basis potential of Norwegian airports, based on a i en historisk trendanalyse og en kartlegging av historical trend analysis and a mapping of the det geografiske og funksjonelle kraftfeltet til hver geographical and functional spheres of influence enkelt flyplass. Denne kartleggingen omfatter of the individual airport. Particularly stressed is også konkurranseflaten mot andre the importance of understanding the area transportmidler. Det legges særlig vekt på å vise characteristics in a future setting where growth hvor viktig forståelsen av det områdespesifikke rates of demand in general will possibly decrease, vil være i en framtid med (muligens) mindre and in which the air transport sector in particular generell etterspørselsvekst og andre nye will face new institutional and organizatorial forutsetninger for flytrafikken. Rapporten challenges. The report includes a conceptual inneholder også en drøfting av prognosebegrepet, discussion of 'forecasting'. It is argued that an og en argumentasjon for at en analyse av dagens analysis of present developments is particularly utvikling i luftfarten egner seg spesielt godt for å well suited to understand the new driving forces forstå nye drivkrefter og betingelsene for in air transportation, and the conditions for their potensiell adferds- og markedsrespons. potential behavioural and market impacts. Language of report: Norwegian Rapporten kan bestilles fra: The report can be ordered from: Transportøkonomisk institutt, biblioteket, Institute of Transport Economics, the library, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo PO Box 6110 Etterstad, N-0602 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - Telefax 22 57 02 90 Telephone +47 22 57 38 00 Telefax +47 22 57 02 90 Forord Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Luftfartsverket. Den opprinnelige hensikten med prosjektet var begrenset til en potensialanalyse av norske kortbaneflyplasser. Underveis ble perspektivet utvidet til å omfatte stamflyplassene, og dessuten en mer almen drøfting av flytrafikkprognoser. I tillegg til denne rapporten er arbeidet dokumentert i tre større arbeidsdokumenter. TØI vil takke Luftfartsverket for et meget godt samarbeid, og en spesiell takk til overingeniør Cees Bronger som hele tiden har vært oppdragsgivers kontaktperson. Cees Bronger har også utført arbeidet med databasene som er vedlagt arbeidsdokument 2 og 3. Forskningsleder, geograf Sverre Strand har vært prosjektleder, og også ansvarlig for gjennomføringen. Sluttredigeringen og den endelige tekstbehandlingen er utført av sekretær Bjørg Mannsverk. Oslo, april 1995 Knut Østmoe Henning Lauridsen Instituttsjef Avdelingsleder Innhold Forord Sammendrag 1 Introduksjon: Historie, ambisjoner, begrensninger, dokumentasjon ................................................... s 1 2 Fra projeksjon til prediksjon: Begreper - intensjoner, forutsetninger og usikkerheter .................................................. s 9 - Prognosens iboende djevelskap? .................................................................................. s 9 - Begrepsmangfold og formålsavhengige valg ............................................................... s 11 - Den strategiske prognose ............................................................................................. s 13 - Prognosemodeller: Deskriptive og prediktive .............................................................. s 15 - Prognosevarianter: Kontroll og pedagogikk ................................................................. s 18 - Potensialanalysen og nåtida som flaskehals ................................................................. s 22 - AAAA - en mental modell ........................................................................................... s 24 - Internasjonal prognosepraksis: Et øyeblikksbilde ........................................................ s 30 - Norske flytrafikkprognoser .......................................................................................... s 33 3 Flyet og andre transportmidler: Genuine og tilsynelatende konkurranseflater .................................................................... s 46 - Hurtigruta: Konkurrenten som ‘tapte’ .......................................................................... s 46 - Hurtigbåten: Samarbeidspartner og konkurrent ........................................................... s 47 - Jernbane: Er dagens konkurranseflate mot fly også framtidas? ................................... s 55 - Veg: Bil og ekspressbuss - de største konkurrentene? ................................................. s 56 4 Den enkelte flyplass: Grunnlaget for å vurdere trafikkpotensialet ...................................................................... s 64 5 Fra Havøysund til Notodden: Noen eksempler på stedsspesifikke vurderinger .............................................................. s 110 - Kvernberget: Justering av en referanseprognose ............................................................................. s 110 - Leirin: Den første av mange, eller den første og siste? ................................................................... s 111 - Vigra og Hovden: Geografi og funksjon ......................................................................................... s 116 - Notodden, Geiteryggen, Torp og Fornebu: Et funksjonelt hierarki ................................................ s 117 - Havøysund og Måsøy: Eksempel på tilhørighets’problem’ ............................................................ s 123 - Tilbudsutvikling: Geografi, kontaktmønster og alternativer ........................................................... s 126 - Trafikkpotensialet i et delmarked: Sykereiser ................................................................................. s 131 - Årøs og Kvernbergets kraftfelt: Påvirkningen av nye, store transporttiltak ................................... s 134 6 Befolkning, trafikk og trafikkintensitet ..................................................... s 141 - Befolkningsutviklingen: Grunnlaget for trafikk og trafikkutvikling ............................ s 141 - Trafikk, trafikkprognose og folketallsutvikling ........................................................... s 149 - Trafikkvolum og trafikkintensitet ................................................................................ s 152 - Potensialperspektivet ................................................................................................... s 156 7 1992-1994, en langtidsrepresentativ periode? ........................................... s 159 - En ‘diagnose’ ............................................................................................................... s 159 - Holder det med prognoser av fortida? .......................................................................... s 164 - Gamle og nye drivkrefter: Betydning og kunnskapsstatus ........................................... s 165 - Trafikk og pris: Ønsket og mulig prispolitikk .............................................................. s 168 - Modning, metning og konsumentadferd ...................................................................... s 179 8 Oppsummering og perspektiver ................................................................. s 187 Litteratur ........................................................................................................... s 192 TØI rapport 293/1995 Forfatter: Sverre Strand Oslo 1995,195 sider Sammendrag: Trafikkpotensialet for norske fly- plasser I dette prosjektet er det den enkelte flyplass som er i fokus, i den forstand at undersøkelsene først og fremst er rettet mot å kunne vurdere dimensjoneringe- ne framover i tid på nettopp denne flyplassen. Tilnærmingen er direkte og 'nedenfra'. Dette begrunnes først og fremst i en hypotese om at stedsspesifikke områdekarakteristika og drivkrefter er så vik- tige at de kan skape store forskjeller i det relative trafikkpotensialet flyplas- ser imellom, og at disse drivkreftene ikke kan identifiseres uten gjennom en forståelse av lokale forhold: For det vi finner i Norge er systematiske likheter i generelle tendenser, samtidig som det er store og sannsynligvis systematiske forskjeller som karakteriserer
Load more

Recommended publications
  • Krusifikset Og Madonnaskapet I Hedalen Stavkirke Undersøkelse 2006-2008
    NIKU Rapport 25 Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke Undersøkelse 2006-2008 Mille Stein og Elisabeth Andersen Norsk institutt for kulturminneforskning Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke Undersøkelse 2006-2008 Mille Stein og Elisabeth Andersen NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25 Stein, Mille og Andersen, Elisabeth. 2008. Krusifikset Sammendrag Norsk institutt for kulturminneforskning og madonnaskapet i Hedalen stavkirke. Undersøkelse 2006­2008. – NIKU Rapport 25 NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stif- Stein, Mille og Andersen, Elisabeth. 2008. Krusifikset og andre middelalderstykker i kirken: en madonnaskulptur telsen for naturforskning og kulturminneforskning, og en bekroning som forestiller en kirkebygning. Begge Oslo, desember 2008 madonnaskapet i Hedalen stavkirke. Undersøkelse 2006­ NINA•NIKU. Fra 1. januar 2003 er instituttet en selv- 2008. ­ NIKU Rapport 25. disse meget godt bevarte og ikke overmalte gjenstandene stendig stiftelse og del av det nyopprettede aksjesel- NIKU Rapport 25 er fra ca 1250. Undersøkelsen skulle ved hjelp av skapet Miljøalliansen som består av seks forsknings­ ISSN 1503­4895 Hedalen stavkirke i Valdres er fra 1160­årene. Den ble tekniske metoder vurdere og eventuelt bekrefte teorien institutter og representerer en betydelig spesial- og ISBN 978­82­8101­061­1 ombygget til korskirke i 1699. I annen halvdel av 1700­ om at disse elementene opprinnelig hørte sammen og tverr faglig kompetanse til beste for norsk og interna- tallet fikk kirken ny altertavle. Den var laget av et over- hadde vært et madonnaskap. Undersøkelsen viser at sjonal miljøforskning. Rettighetshaver ©: Stiftelsen Norsk institutt for malt middelalderkrusifiks og korpus til et overmalt innsiden av korpus var imitasjonsforgylt. Avtegning av kulturminneforskning, NIKU NIKU skal være et nasjonalt og internasjonalt kom- middelalderskap.
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1956
    111her•r P,i"f~rihl Muteum RINGERIKE 1956.57 RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM E .EN HALS HARALD v,eE H .JØRGENSEN INNHOLD Omslag: Fm Hollela - etter akvarell av Harald Vibc. Elling M . Solheim: Rlngeriksdomen .. Fredrik Schjander: Skrift I sle In .. Per Hohle: Vassfaret og utvandringen Ul Amerika V. V.: Fra gård og grend . Peter L11se: Jan . E.F. Halvorsen: Litt om noen Rlngertksgårder I mellomalderen 12 Harald Vibe: To gamle kaller.. 17 To anon11me elever: Litt om den gamle Fylkesskolen på Ask 23 H. V.: Sør Hollerud . 24 V. V.: Referat fra Hole herTCd.styre .. 25 P. L.: Små stubber . 27 V. V.: Har A. 0 . Vinje Jaget teksten på Krokkleivtavlen. 28 P. L.: Rlngerlkshumor . 30 V. V.: Islendere på Ringerike . 31 RINGERIKE 1liingcriksdomcn Prost Oluf J ensse11 tilegnet Så åpner det gamle tempel sin dør og byder slektene inn: Kom og legg fra deg din syndebØr trette, kraftløse sinn. Hør hvor jeg kaller med malmen tung gammel og ung. Her har jeg stått gjennom seklenes gang, slekt etter slekt er blitt jord. Sorgen og gleden løftet sin sang. Evig er Herrens ord. Lovsangens toner stiger påny opp i mot sky. Kom da mitt folk i fra skog og grend, fra hverdag og strev med smått. Se det som falmet og slengtes hen, glemtes - men har oppstått. Vitner for oss i sin glans og prakt om Herrens makt. Ja dette er dagen jeg di·ømte om i lange og mørke år. Syng mine klokker din gledes~ljom så langt som klokker når. Tider skal komme ~ tider skal gå, Guds tempel stå.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • GENEALOGIES LOMEN [Ringstad], BRANDT and JOYS FAMILIES
    GENEALOGIES of the LOMEN [Ringstad], BRANDT and JOYS FAMILIES Compiled By G. J. £OMEN Northfield, Minneso~ U. S, A. Mohn Printing Company, Publishers 1929 THE LOMEN-BRANDT-JOYS FAMILY HISTORY JUDGE G. J. LOMEN, L. XIII (12) PUBLISHERS' NOTE On account of the circumstances under which this History of the Lomen-Brandt-Joys Families has been published, a word from the pub­ lishers ·-may be in order, in addition to the introduction by the author, Judge Lomen. The outline and much of the material, particularly that_ dealing with the early history of the three families, is the work of Judge Lomen, who had the compilation of the book well under way in the spring of 1928, when .on a visit to the States he had hoped to complete the collection of data and have the book printed. Being called back to his judicial duties in Alaska sooner than expected, he was, however, unable to finish the task, and so left his manuscript with the Mohn Printing company with directions to complete the collection of inissing data and to arrange the material according to best judgment. This situation naturally presented some difficulties, .but the publishers have nevertheless found the task a very interesting one, and their hope is that the volume which is here presented may in a measure meet the ex- pectations of Judge Lomen. · The great distance between Northfield and N om~ and the difficulties' of communications have made consultation upon the various phases of the work difficult, and the result is· that £'(jf inuch of the arrangement and some of the material the publishers must.
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar April 2021 Møre og Romsdal www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillaten last og vogntoglengde Møre og Romsdal fylke Innleiing Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Møre og Romsdal fylke inneheld opplysningar om kva for bruksklasse som er tillaten på vegen sommar og vinter, tillaten totalvekt og vogntoglengde. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er ein del endringar av vegnummer - -- spesielt på fylkesvegar, men også noko på riksveg. Du finn oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. I veglista er det opna for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan køyre på deler av vegnettet som er tillaten for 24 m tømmervogntog. Kva vegar dette gjeld, står i den nye kolonna «tillaten for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», kor «JA» betyr at vegen også er tillaten å køyre med modulvogntog type 1 og 2 og 24- metersvogntog. Tillaten aksellast og totalvekt i kolonna «Bk/totalvekt» gjeld også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle same sporingskrav som tømmervogntog. Modulvogntog type 1 og 2 som ikkje oppfyller dette krav, og modulvogntog type 3, kan berre køyre på vegar som står i vegliste for modulvogntog. Reglar om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnest i forskrift om bruk av køyretøy § 5-5 nr. 1, 2 3 og 7. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er den generelle bruksklassen som er tillaten på vegen utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysinga.
    [Show full text]
  • Hungarian Archaeology E-Journal • 2021 Spring
    HUNGARIAN ARCHAEOLOGY E-JOURNAL • 2021 SPRING www.hungarianarchaeology.hu MEDIEVAL NORWEGIAN WOODEN (STAVE) CHURCHES: BUILT HERITAGE AND PLACES OF MEMORY Kata Szilágyi1 – anette Sand-eriKSen2 Hungarian Archaeology Vol. 10 (2021), Issue 1, pp. 30–40. https://doi.org/10.36338/ha.2021.1.5 This paper focuses on the Norwegian medieval religious buildings called stave churches. The word stave (meaning ‘post, pole’ in Norwegian) derives from the buildings’ post and lintel construction, giving the churches their characteristic style. The structures display a highly developed tradition of wooden Christian buildings, which during the Middle Ages (1050–1500) where the most common in Norway, their number can be estimated at around a thousand. There were probably at least as widespread in other areas (e.g. on the territory of present-day Germany and Russia), but they did not remain in such a large number from the early period. However, the number have declined dramatically, and today only 28 are preserved. The article aims to expand the knowledge of the unique and irreplaceable wooden architecture of the stave churches. Although we consider the wooden churches to be one of the characteristics of Scandinavia tra- ditionally, they mix and carry the influences of other cultures and countries. The heritage and memorial role of wooden churches, as well as the motif of the combination of different architectural and religious elements, represent an interesting comparison to similar phenomena in the Carpathian Basin. Transylvania and especially the Maramureş region are also famous for their wooden churches and the rich carved and painted iconostasis. Keywords: North-Europe, Norway, Middle Age, Stave church, wooden architecture, Nordic style, cultural memory, cultural heritage WHAT ARE STAVE CHURCHES AND WHY ARE THEY SO SPECIAL? In the medieval period, large stone or brick churches where build all over Europe.
    [Show full text]
  • Norway, Valdres, Oppland Nord Aurdal Marriages 1692-1815 Pages 1-78 0
    Norway, Valdres, Oppland Nord Aurdal Marriages 1692-1815 Pages 1-78 Parishes B (or Ba) Bang BR Bruflat . H (or Ha) Hedalen 0 Ourdal R Reinlief SK Skrutvold or Schrutvold SV Svenn es U Ulnes or Udnes Parish transcripts extracted and compiled by: Lloyd A. Olson N. AURDAL Varriages 1692-1730 I 1692 June 12 Arne Timandson Fremgaarden & Sigri OlsD 'forsrm 26 Joen Anderson Clemesrud & Sigri RagnilsD Christopher Olsen Berris & Barbara HaagensD Jorgen Pedersen Coltmand & Dus OlsD Aug 17 Niels Borgiersen Piltinøsrud & Goro TostensD Hans O.ensen Tollefsrud & Guro NielsD Torkild Reierson Graat & Gioran AndersD 21 Erik Endresen Maldalen le Sept 16 Gulbrand Erikson & Marith JonsD Kilsrud Knud Halvorsen & ~.arit TostensD at Siverwi 19 Ingebret Olsen Findstuen & ~.aren GundersD Mogens Field & Kari ChristophersD Nov 12 Gulbrand Thorsen Nas & Ingebor OlsD Niels Olsen Ranum & ~iarte TorsD Rolloug Deo 3 Ole Pedersen Bruf'lad li Donna GulbrandsD Soelberg 1693 Jan 6 Hans Hanson overby & Giertrud NielsD Stugaarden * Gulbrand Olson & Sigri TorsD Sucche * Peder Hansen Hogsrud & Kari PedersD · Even Hansen Piltingsrud & Guri OlsD Mar 19 ~a4ø Olaa 6 Qata IClmsl ■D ~ Apr 2 Halvor Hevelsen Smmi & Aase JohansD Broderud 23 Thomas Nielson Oihuus & Groo HerbranclsD * J'une 24 Peder Jonsen Graaf' & Ingri AndersD Aug 26 Knud Hanson & Barbara NielsD Semcle ** Sept .3 Niels Tollefsen & Bagnild SvendsD Stanset Erik Guttormsen stugaard & Anne JonsD Graaf 2.3 Peder Olson Espelien & Groe KnudsD Jafei Oct 1 Ole Erikson Hot & Giertrud PedersD Bestekind 7 Joen Jogerson Thorlun
    [Show full text]
  • Kåre Elgmork Om Bjørnen I Vassfaret
    gjennom en årrekke, ble først gjen- nomført fra 1985. Den kom for sent og munnet ut i meget beskjedne vernetiltak Kåre Elgmork om uten betydning for bjørnen. Som nevnt ovenfor var bjørnens fore- Bjørnen komst i Vassfartraktene i 1980-årene bjørnen i Vassfaret øyensynlig inne i en kritisk fase. Dette bekreftes av en ny sporingsundersøkelse utført våren 1991 med deltagelse av rofessor Kåre Elgmork har et stort mellom Hallingdal og Valdres-Ådal ble nesten 200 mann som til sammen gikk materiale om bjørnen i Vassfar- det i denne perioden skutt hele 20 bjørner litt under 2.000 km. Til tross for gun- Fotsaks for bjørn i Bautahaugen Samlinger. Foto: Birger Westergren. trakteneP og har publisert en mengde hvorav minst halvdelen er registrert som stige sporingsforhold ble ikke et eneste i Norge – fagartikler om temaet. Elgmork har binner. Dessuten ble minst 4 bjørner bjørnespor oppdaget. En taksering med for øvrig også bidratt med en artikkel påskutt og såret, men ble ikke gjenfunnet. bil høstene 1990 og 1991 på til sammen i Våre Rovdyr om dette (nr. 2/2005). Dette viser at Vassfartraktene skilte seg vel 1.000 km. skogsbilveger gav heller Nedenfor gjengis utdrag fra hans artik- ut som et spesielt bjørneområde i første ikke et eneste bjørnespor eller sportegn. kel i Naturen nr. 4/1994 om den siste halvdel av dette århundret. Selv om det er vanskeligere å påvise at særnorske bjørnestammen som holdt til bjørnen er borte enn at den er til stede, i dette området av landet før den også Vassfarstammen må oppfattes som en er det nå likevel grunn til å frykte at mest kulturhistorie her ble utryddet.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 55 Type Navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li
    Side 1 av 55 type navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li Almebakken Dal Almedalen Dal Almedalen Li Almelia Li Almelia Li Almelia Rygg Almelirøra Tjern Almelivatnet Skar Almeskaret Skar Almeskaret Jorde Almevåtå Ås Alnøva Li Alpilane Stein Alteret Haug Alterhaugen Haug Ambjørnslihaugen Skar Amtmannsreset Gard Amundsgarden Haug Amundsgardhaugen Seter (sel, støl) Amundsgardsetra Tjern Amundtjønna Bekk Andersbekken Vik i sjø Andersbukta Nes i sjø Apalneset Skar Apalskaret Dal Arsdalen Bekk Arsdalselva Li Aspelia Gard Aspelunden Strand Aspelundrøysa Os Aspelundøyan Gard Aspholen Li Asphollia Haug Aspholåsen Ås Aspholåsen Ås Aspholåsen Li Attaste Løklia Skar Attaste Skaret Ås Audunsheia Tjern Audunstjørnan Haug Aukrahaugen Side 2 av 55 Bakke Aurbakken Holme i sjø Aurikkelholmen Li Aurvegan Li Auspalia Haug Ausphaugen Haug Ausphaugen Bruk (gardsbruk) Bakken Fritidsbolig (hytte,sommerhus) Bakkesetra Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li baklia Ås Baklihammaren Myr Baklimyrane Haug Banehaugen Stup Banhammaren Hylle (hjell) Banken Vik i sjø Barbukta Gard Baret Haug Barnosa Haug Beinhaugen Stup Bekkerhammaren Skole Bekkevoll Myr Bekkholå Gard Berg Gard Berg Gard Berg Rygg Berget Haug Berghaugen Bruk (gardsbruk) Berglund Bruk (gardsbruk) Bergly Bakke Bergsbakken Haug Bergseterhaugen Skar Bergseterskaret Myr Bergsmyra Seter (sel, støl) Bergssetra Seter (sel, støl) Bergssetra Tjern Bergstjønna Elv Bergsvasselva Tjern Bergsvatnet Bruk (gardsbruk) Bergsvik Gard Bergsvika Vik i sjø Bergsvikbukta Side 3 av 55 Bekk Bergsvikgrova Seter (sel,
    [Show full text]