DOCSLIB.ORG

Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N. Grændsen mellem Romsdal og Opland (Lesje). Stiftsgrændser, amtsgrændser, herredsgrenser og private rettighedsgrænser 11 11 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Aure, Anton Dei fyrste formannskapsvali i Romsdals futedøme 34 Olafsen, Olaf Viter (Varder) i Romsdalen 41 Parelius, Morten Litt om nogen gamle prester i Aukra 4 7 Holm, Hall. Fra Erik Rørings tid 50 Foss, Knut Fra Gryttens skolestyre år 1800 58 Skeidsvoll, Agnar Ei vise frå 1807 som fortel om gamle truer i Romsdalen 65 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner um dragsmål med uvargesdyr 71 Skeidsvoll, Agnar Romsdalske ordtak 74 Olafsen-Holm, Jørgen Bemerkninger om Romsdalsnavnet 77 Lagsmelding 79 1923 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Parelius, Morten Kong Inge ved Gregorius Dagsøns død 24 Olafsen, Olaf Har der været Almenninger eller Almenningsfjeld i Romsdalen? 27 Parelius, Morten Folkemængden i Romsdal i det 16de og 17 de århundrede 37 Viig, Lars Knudsen Fortegnelse over hvilke Skolelærere der i Fortiden fra først av har forestået 39 Holm, Hall. Tjellefonna 46 Foss,Knut Skredulykker i Romsdalen i gamle dage 49 Rekdal, Bjarne Gjelstenlida 53 Olafsen, Olaf Gjermanes og Fogdeme i Romsdalen 56 Vike, Matias Ei sjælemesse eller bøn frå den katolske tida 64 Aure, Anton Gamall tru og ovtru. Femti gamle truer frå Romsdalen 66 Skeidsvoll, Agnar Gamle skikkar i Tresfjord 70 Lagsmelding 75 Sogearbeidet i Romsdalen o.a. 76 Romsdals Bygdemuseum 76 Sogestemna på Veøy 77 1924 Sand, A.O. Veøy som gamalt kultursentrum i 12 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Raumsdøla fylke 3 Olafsen, Olaf Romsdals Marked 11 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 26 Jordbruket i Romsdals fogderi omkring 1845 39 Skeidsvoll, Agnar Minne frå ufredsåri 1807-14. Tresfjordinger som var med 61 Parelius, Morten De ældste lutherske prester til Aukra 68 Hukkelberg, Mads Fra Aukra 69 Anton Aure (minneord) 73 Romsdals boksamling ( etter Anton Aure) 74 Lagsmelding 76 1925 Olafsen, Olaf Bygdehistorisk Forskning dens Opgave Mål og Middel 3 Olafsen, Olaf Veblungsnes 13 Olafsen, Olaf Vestnes Gård 19 Foss, Knut Kabbin 26 Foss, Knut Stenraset på søndre Flatmark den 11 te mars 1822 29 Petersen, Theodor Et hedensk kultcentrum i Vistdalen 31 Parelius, Morten Riksmøtet i Bud 1533 35 Parelius, Morten Hilsen til Oslo 3 7 Skeidsvoll, Agnar Minne frå ufredsåri 1807-14. Soger frå folkemund (Tresfjord) 39 Eikrem, Jonas Viter og Varder 42 Hukkelberg, Mads Sogneprest Høyems beskrivelse av Akerø sogn fra 1818 44 Olafsen-Holm, Jørgen Historie og forhistorie 52 Hukkelberg, Mads Om Torskefisket i gamle Dage på Gossen 64 Olafsen-Holm, Jørgen Boknyt fra Romsdalsforfattere 68 Lagsmelding og rekneskap 70 Medlemer i Romsdals Sogelag 1924 72 1926 Salthammar, Brynjulv Bøgda mi 3 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord kyrkja. Litt soga i tilhøve 100-årsminnet 4 13 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Bårdsnes, Ola Veøy 8 Olafsen, Olaf Optegnelser fra Romsdals historie 9 Olafsen, Olaf Tomas von Westen og hans Virksomhed i Veøy 9 Olafsen, Olaf Vilhelm Olaus Lossius og hans eventyrlige liv 21 Olafsen, Olaf Frisvold 26 Olafsen, Olaf Lindyrkning i Romsdalen i ældre Tid 30 Olafsen, Olaf Mordet på Hagbøen 1840. (Efter Justitsprotokoller for Romsdal) 35 Parelius, Morten Landnamsmenn fra Romsdalen 39 Rogne,M. Styresmenn i Romsdals len 41 Rogne,M. Merknad om futen Jacob Pedersen 49 Foss, Knut Stor-Knut og andre 50 Foss, Knut Stor-Knut 50 Foss, Knut Klokker-Baar 52 Foss, Knut Guri Teigen 55 Foss, Knut Skråbinderen 58 Hukkelberg, Mads Gamleråde 61 Hukkelberg, Mads Om Tangbrending. Af Presten Høyems beskrivelse af Agerø prestegjeld 1818 63 Bjømerem, Mads T. Når den siste vite var tent 64 Hukkelberg, Mads Resten av presten Høyems beskrivelse av Akerø sogn fra 1818 65 Tone til Mads-Andreas visa oppskreven etter gamle Halvard Løvik 65 Årsmelding. Rekneskap. Lov for Romsdals sogelag 70 Olafsen-Holm, Jørgen Veøy i fortid og nutid (Bokmelding) 74 1927 Foss, Knut Kors kirke 3 Olafsen, Olaf Historiske oplysninger om gården Frisvold i Eid 8 Haukaas, H. Frå Frænasoga 17 Haukaas, H. Bit bytebrev 17 Haukaas, H. Dalegardene si soga 17 Haukaas, H. Skriv til amtmand Hammer 17 Sæbø, Asbjørn Ein klokkarstrid frå 1790-åra 22 14 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Petersen, Theodor Litt om Tautra i oldtiden 33 Parelius, Nils Prestene i Nesset fra 1625-177 5 53 Holm, Olaf Sætra (dikt) 56 Hukkelberg, Mads Brigdesaken 58 Skeidsvoll, Agnar Gåtor og gamle merkje 66 Olafsen-Holm, Jørgen Bokmelding: Romsdalssoga I av A.Øverås 69 Hukkelberg, Mads Folkeminne på gåssemål 73 1928 Olafsen, Olaf Skog og skogbruk i Romsdalen i eldre tid 3 Olafsen, Olaf Vestnesmyren eller Furland 13 Olafsen-Holm, Jørgen Runestenen fra Lerheim 18 Olafsen, Olaf Amtmann Hilmar Meincke Krohg 29 Sæbø, Per Hev det vore nokor bygdeborg i Stolsbotnen? 37 Parelius, Nils Prestene i Bud 1542-1706 44 Parelius, Morten Roald Amundsen til minde ( dikt) 48 Øverås, Asbjørn Aspøy-ætta eller Trygge-ætta og renningar av henne i Erisfjord - Eikisdal 49 Foss, Knut Skolelærere i Grytten i fra år 1740 til 1760 55 Parelius, Morten Steinviksholm (dikt) 62 Olafsen-Holm, Jørgen Bokmelding : Romsdals Soga Band I av A. Øverås 63 Vik, Mathias Nokre minneord om fylkesskulestyrar A.O. Sand 67 Petersen, Theodor En rettelse 70 Melding frå styret i Romsdals Sogelag 70 Rekneskap for Romsdals Sogelag for tida 15/8 1926 til 30/4 1929 71 Lov for Romsdal Sogelag 72 Medlemer i Romsdal Sogelag 1928 73 1930 Dette kom i 1930 under tittelen 1929-30 og er derfor kalt 1930 i registeret Parelius, Morten Frithjof Nansen til minne (dikt) 3 Rydjord, Anton Gamle dokumenter fra Veøy (Hjelvik-skinnbrevene) 4 Foss, Knut Av Romsdalens posthistorie 7 Parelius, Morten Svensker og skotter i Romsdalen under 15 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 krigene i dansketiden 14 Olafsen, Olaf En inntagelse i Berg 16 Olafsen, Olaf Ola Olsen Sør-Nesjes slekt 18 Olafsen, Olaf Folkemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden 21 Olafsen, Olaf Molde bys anlegg og første historie 25 Olafsen, Olaf Sogneprest Jonas Jacob Schancke i Grytten 31 Olafsen, Olaf Justitssak fra Eidsbygden for oprørsk og respektstridende forhold 37 Olafsen, Olaf Historiske oplysninger om gården Lerheim 39 Av Mads Hukkelbergs optegnelser 40 Hukkelberg, Mads Bruse i Håver 40 Hukkelberg, Mads Offerskikke i hedenskapets tid 45 Hukkelberg, Mads Bud 47 Hukkelberg, Mads Originaler (Elias Småge og sønnen Per) 51 Hukkelberg, Mads Kaltrø-Hans 55 Hukkelberg, Mads Fiskere der er omkomne på sjøen fra 1818til 1909i Aukra 57 Olafsen-Holm, Jørgen Ragnvald Mørejarls ett og bosted 59 Haukaas, H. Rødset-garden i Fræna 66 Haukaas, H. Fortegnelse over brudegaver som blev ydet brudefolkene Gunder Jansen Hatlebak og Anne lngebrigtsdatter den 16.januar 1843 69 Olafsen-Holm, Jørgen Nye runefund i Romsdal 71 Olafsen-Holm, Jørgen Minneord om oberstløytnant Ole Beyer Høstmark 73 Olafsen-Holm, Jørgen Melding frå styret 1929-30 74 1932 Dette kom i 1932 under tittelen 1931-32 og er deifor kalt 1932 i registeret Petersen, Theodor Grave og oldfund på Villa i Tresfjorden 3 Bjørset, Anton K. Om husmannsplasser og setre under Kvam og Bjørset 11 Olafsen-Holm, Jørgen De klimatiske forutsetninger for et Vestnorsk Paleolithicum 17 Hunnæs, John P. En tænkværdig Opmuntring til de i året 1788 nordenfjeldske indkommanderte Krigstropper 22 16 kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Haukaas, H. Gamle Vågøy-kyrkja 25 Olafsen-Holm, Jørgen En gammel riksvei 40 Sæbø, Asbjørn Håggorm, sjøorm m.m. 46 Rachnem, K.J. En Nye Visse om sin Vens Skilsmise 47 Sæbø, Asbjørn 400 års minnet for riksmøtet i Bud 1533 51 Olafsen-Holm, Jørgen Tale ved avsløringen av minnebautaen over Riksmøtet i Bud 1533 52 Bjørnsund, Halsten Litt om båttyper og fiskerier ved Romsdalskysten 55 Olafsen-Holm, Jørgen Eggjumsteinen. Nogle bemerkninger 58 Olafsen-Holm, Jørgen Helleristningsfeltet på Bogge. Nye opdagelser 67 Olafsen-Holm, Jørgen Oldfund på Sekken 68 Finnøy, Knut N. Romsdals Sogelag, Molde. (Reising av en bautastein på Finnøy) 69 Universitetets økonomiske institutt (brev om undersøkelse om priser og lønninger) 70 Melding. Rekneskap 72 1947 Dette dekker perioden 1933-1946 ( egentlig benevnt 1921-46 og 25-årsskrif• tet ). Dette kom i 1947 og er deifor kalt 1947 her 25-årsmelding frå styret i Romsdal Sogelag 3 Sogestemna på Veøy 1. pinsedag 1947 12 Olafsen-Holm, Jørgen Liste over medarbeidarar og stykkja deira ..
Load more

Recommended publications
  • I I Skodje, Ørskog Om Vebies Komupber
    - -,4&,1 *-Y -:*m i d i Skodje, Ørskog om Vebies komupber, Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i M~reog Romsdal Refereres som: Morien W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Solnerelva, Vestnes, Skodje og Orskog kommuner i More og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-5. Trondheim. 44 sider, 6 kart + vedlegg Forsidefoto: Medvatnet Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Solncirelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Mare og Romsdal Vassdragsnr.: 101.2A, 2B, 2C Verneobjekt: 10111 Verneplan IV Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal á Tittel Dato Antall sider Verdier i Solnsrelva Kunnskapsstatus 1999 44 s + 6 kart + vedlegg Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i More og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. WV-Rapport nr. 1501-4851 82- 7072-4 78-5 2001-5 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Hjelsteinelva 101.2A. 25, 2C More og Romsdal Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 33 Veslnes, Skodje- on- Ørskop, M0re og Romsdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 6 I I EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Solmrelva innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert teina er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdiwrdert og avgrenset på kart (vedlegg). 1 Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.
    [Show full text]
  • Anne R Johnston Phd Thesis
    ;<>?3 ?3@@8393;@ 6; @53 6;;3> 530>623? 1/# *%%"&(%%- B6@5 ?=316/8 >343>3;13 @< @53 6?8/;2? <4 9A88! 1<88 /;2 @6>33 /OOG ># 7PJOSTPO / @JGSKS ?UDNKTTGF HPR TJG 2GIRGG PH =J2 CT TJG AOKVGRSKTY PH ?T# /OFRGWS &++& 4UMM NGTCFCTC HPR TJKS KTGN KS CVCKMCDMG KO >GSGCREJ.?T/OFRGWS,4UMM@GXT CT, JTTQ,$$RGSGCREJ"RGQPSKTPRY#ST"COFRGWS#CE#UL$ =MGCSG USG TJKS KFGOTKHKGR TP EKTG PR MKOL TP TJKS KTGN, JTTQ,$$JFM#JCOFMG#OGT$&%%'($'+)% @JKS KTGN KS QRPTGETGF DY PRKIKOCM EPQYRKIJT Norse settlement in the Inner Hebrides ca 800-1300 with special reference to the islands of Mull, Coll and Tiree A thesis presented for the degree of Doctor of Philosophy Anne R Johnston Department of Mediaeval History University of St Andrews November 1990 IVDR E A" ACKNOWLEDGEMENTS None of this work would have been possible without the award of a studentship from the University of &Andrews. I am also grateful to the British Council for granting me a scholarship which enabled me to study at the Institute of History, University of Oslo and to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for financing an additional 3 months fieldwork in the Sunnmore Islands. My sincere thanks also go to Prof Ragni Piene who employed me on a part time basis thereby allowing me to spend an additional year in Oslo when I was without funding. In Norway I would like to thank Dr P S Anderson who acted as my supervisor. Thanks are likewise due to Dr H Kongsrud of the Norwegian State Archives and to Dr T Scmidt of the Place Name Institute, both of whom were generous with their time.
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • Evidence of Rock Slope Breathing Using Ground-Based Insar
    GEOMOR-05677; No of Pages 18 Geomorphology xxx (2016) xxx–xxx Contents lists available at ScienceDirect Geomorphology journal homepage: www.elsevier.com/locate/geomorph Evidence of rock slope breathing using ground-based InSAR Line Rouyet a,c,⁎, Lene Kristensen b, Marc-Henri Derron a, Clément Michoud a,d, Lars Harald Blikra b, Michel Jaboyedoff a, Tom Rune Lauknes c a Institute of Earth Sciences, Risk Group, Géopolis, Quartier Mouline, University of Lausanne, 1015 Lausanne, Switzerland b Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), Ødegårdsvegen 176, 6200 Stranda, Norway c Norut, P.O. Box 6434, Forskningsparken, 9294 Tromsø, Norway d Terranum Ltd., 35 bis rue de l'industrie, 1020 Bussigny, Switzerland article info abstract Article history: Ground-Based Interferometric Synthetic Aperture Radar (GB-InSAR) campaigns were performed in summer Received 16 May 2015 2011 and 2012 in the Romsdalen valley (Møre & Romsdal county, western Norway) in order to assess displace- Received in revised form 30 June 2016 ments on Mannen/Børa rock slope. Located 1 km northwest, a second GB-InSAR system continuously monitors Accepted 4 July 2016 the large Mannen rockslide. The availability of two GB-InSAR positions creates a wide coverage of the Available online xxxx rock slope, including a slight dataset overlap valuable for validation. A phenomenon of rock slope breathing is de- tected in a remote and hard-to-access area in mid-slope. Millimetric upward displacements are recorded in Keywords: Rock slope August 2011. Analysis of 2012 GB-InSAR campaign, combined with the large dataset from the continuous station, Stability shows that the slope is affected by inflation/deflation phenomenon between 5 and 10 mm along the line-of-sight.
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 28 – 2011
    namn Manuskript til Namn og Nemne Redaksjonen vil helst ha manus elektronisk som vedlegg til e-post. Blir det og brukt spesialteikn, ønskjer vi også ei pdf-fil av artikkelen. nem Artiklar på skandinaviske språk skal ha eit samandrag på engelsk eller tysk. Samandraget skal kort gje innsyn i dei viktigaste momenta i artikkelen. n Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner, skal skiljast frå teksten ved e 28 – 2011 innrykking. Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast namn inn i teksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertilvisingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg, og dei skal og nemne plasserast etter skiljeteikn. Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og Tidsskrift for utgjevingsår. Døme: ... (Indrebø 1924: 98), eller: Gustav Indrebø (1924: 98) norsk meiner ... , eller: Som opplyst i Indrebø 1924: 98, ... Arbeid som er fotografisk oppattprenta, skal siterast etter originalutgava (av forskingshistoriske grunnar), namnegransking altså ikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allment kjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); det same kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [Norske Gaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar og serieopplysningar trengst til vanleg ikkje. Døme: Andersson, T. 1983: Personnamn. Till begreppets avgränsning. NORNA-rapporter 23. 9–23. Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo–Bergen. [Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo–Bergen–Tromsø. Indrebø, G. (red.) 1920: Sverris Saga etter Cod. AM 327 4°. Kristiania: Den Norske Historiske Kildeskriftkommission. Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd.
    [Show full text]
  • Foundation Tresfjordbrua - Norway
    REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The Tresfjord Bridge (Tresfjordbrua in Norwegian) forms Contract Value: part of the approximately 20-kilometer-long extension of 13,5 € Mio (part F+Z Baugesellschaft) the E 136 (Exportvägen) motorway between Åndalsnes and Ålesund. In an area along the North Sea coast Executed by: consisting predominantly of fjords and mountains, the Bilfinger Construction GmbH new bridge spans the Tresfjord between the towns of Ingenieurwasserbau Hamburg Vestnes and Vikebukt and have a total distance of 1,290 today: meters. F+Z Baugesellschaft ZNL Hecker Bau GmbH & Co. KG In December 2012 the joint -venture Bilfinger Construction (today F+Z Baugesellschaft) and Bilfinger Employer: Infrastructure was awarded for the construction of the Statens Vegvesen bridge over Tresfjord. Region midt The contract for the construction of the bridge on behalf Construction Period: of the Norwegian public road administraton was April 2013 – December 2013 estimated to be worth around EUR 75 million. Construction of the pre-stressed concrete bridge was Site: expected to begin before the end of 2013 Norway and was completed by 2015. Vestnes / Vikebukt (region Molde) Specifications / Main Quantities: Driven steel piles Ø 1.220 mm x 18mm: 198 pcs 9.000m REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The work on the foundations in the North sea fjord, which is up to 40-meters deep, presented a special challenge to Marine. The 13 bridge piers rest on foundations that consist of specific configurations of tubular steel piles filled with concrete and measure 1.22 meters in diameter. In total a full 9.000 meters of steel tubing were needed for the piles.
    [Show full text]
  • GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Photo: n exceptional driving experience along a route steeped in tradition, through spectacular scen- E39 64 70 Aery of deep fjords and lush valleys – wild, won- Molde 62 derful and vibrant. 64 E136 Åndalsnes Ålesund The route between Geiranger and Trollstigen is filled Sogge bru E39 Sykkylven with dramatic highlights, and in places the road itself 63 60 Stranda is enough to get your adrenaline pumping. The historic Sylte Ørsta Trollstigen road, with its 11 hairpin bends, was opened in Volda 63 E136 1936, and in 2005 the Geirangerfjord was included on Geiranger 60 Hellesylt UNESCO’s World Heritage List. The Trollstigen plateau Langevatnet 15 15 appears in new and contemporary design, with a con- Stryn 60 sistent architectural profile for all buildings, trails and E39 Lom viewing platforms. National Tourist Route Geiranger-Trollstigen runs from Of all the spectacular motoring routes in the world, we Langevatn on the Strynefjell plateau to Sogge bridge in dare to claim that Geiranger-Trollstigen is in the elite Romsdalen valley, and includes a ferry across the Nordals- fjord from Eidsdal to Linge. The route has a total length of division. 106 kilometres (County Road 63). The Trollstigen road and the stretch from Geiranger to Langvatn are closed during nasjonaleturistveger.no the winter season. © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]