Kåre Elgmork Om Bjørnen I Vassfaret
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
gjennom en årrekke, ble først gjen- nomført fra 1985. Den kom for sent og munnet ut i meget beskjedne vernetiltak Kåre Elgmork om uten betydning for bjørnen. Som nevnt ovenfor var bjørnens fore- Bjørnen komst i Vassfartraktene i 1980-årene bjørnen i Vassfaret øyensynlig inne i en kritisk fase. Dette bekreftes av en ny sporingsundersøkelse utført våren 1991 med deltagelse av rofessor Kåre Elgmork har et stort mellom Hallingdal og Valdres-Ådal ble nesten 200 mann som til sammen gikk materiale om bjørnen i Vassfar- det i denne perioden skutt hele 20 bjørner litt under 2.000 km. Til tross for gun- Fotsaks for bjørn i Bautahaugen Samlinger. Foto: Birger Westergren. trakteneP og har publisert en mengde hvorav minst halvdelen er registrert som stige sporingsforhold ble ikke et eneste i Norge – fagartikler om temaet. Elgmork har binner. Dessuten ble minst 4 bjørner bjørnespor oppdaget. En taksering med for øvrig også bidratt med en artikkel påskutt og såret, men ble ikke gjenfunnet. bil høstene 1990 og 1991 på til sammen i Våre Rovdyr om dette (nr. 2/2005). Dette viser at Vassfartraktene skilte seg vel 1.000 km. skogsbilveger gav heller Nedenfor gjengis utdrag fra hans artik- ut som et spesielt bjørneområde i første ikke et eneste bjørnespor eller sportegn. kel i Naturen nr. 4/1994 om den siste halvdel av dette århundret. Selv om det er vanskeligere å påvise at særnorske bjørnestammen som holdt til bjørnen er borte enn at den er til stede, i dette området av landet før den også Vassfarstammen må oppfattes som en er det nå likevel grunn til å frykte at mest kulturhistorie her ble utryddet. relikt av en større bjørnepopulasjon som bjørnen er forsvunnet fra Vassfartrak- på 1700- og 1800-tallet var utbredt over tene. Dette understøttes ytterligere av Fra et seminar i Hedalen i Valdres om arten i vår natur- og kulturhistorie I sorenskriverprotokoller for perio- store deler av Østlandet, også i lavlandet. at Foreningen Våre Rovdyr utlovet den 1733–1845 fins det opptegnelser Bjørnen holdt seg derfor neppe lenger i 5.000 kr. til den som kunne påvise en om utbetalte skuddpremier for bjørn Vassfartraktene fordi det var et gunstig sporrekke av bjørn på vårsnø i Vassfar- i Norge. Det viser at det på Østlandet område ernæringsmessig. Vassfartraktene traktene i 1993. Våren 1994 ble beløpet ble utbetalt et stort antall skuddpremier ble et tilfluktsted i et vanskelig tilgjen- økt til 6.000 kr. Denne premien ble ikke Av Naturhistorisk nettverk i Oppland arrang- kirke som er knyttet til perioden like etter for bjørn i prestegjeld på lavlandet som gelig villmarksområde under den store forsøkt hevet noen av årene. erte den 31.8.–1.9.2007 et seminar om Svartedauen og kan spores i litteraturen Norderhov, Sigdal, Rollag og Sandsvær. avskytningsperioden på begynnelsen av Paul Granberg brunbjørnen i vår natur- og kulturhist- minst 250 år tilbake i tiden. Både i Norge Under den store avskytningsperioden 1900-tallet. Men bjørnejegerne nådde Bjørnestammen i Vassfartraktene er et orie. Samlingen ble holdt på Solstad kafé og Sverige var det vanlig med bjørne- fra ca. 1850 til 1910 ble bjørnen utryd- også disse traktene, og vi fikk en særlig klassisk eksempel på utryddelse av en Viggo Ree i Hedalen i Valdres og samlet 27 deltag- skinn i kirker. De tjente ofte som et teppe det over størstedelen av landet. Fram hard avskytning av binner fra 1920 til dyrepopulasjon. Først hard avskytning ere. Det var direktør ved Valdresmusea, presten kunne stå på, eller det ble lagt mot 1930 var det bjørn igjen bare i 1946. Etter 1950 ble området invadert av og reduksjon i antall, så isolering i små Birger Westergren Torveig Dahl, som ønsket oss velkommen ved alterringen. Kirkegulvet var kaldt noen få områder i meget tynne bestan- moderne skogsdrift med utbygging av et populasjoner med etterfølgende forrin- og fortalte litt om museene som sto bak om vinteren i gamle dager! Det er ofte der. Den viktigste av disse reststam- nett av skogsbilveger, og noe seinere av gelse av leveområdet ved menneskelig seminaret. knyttet sagn til disse skinnene og mange mene var Vassfarstammen. Det viser hyttebygging. Dette hadde negativ innfly- virksomhet og forstyrrelse. Om Vass- er omtrent identiske i Norge og Sverige. antall fellinger i Sør-Norge i perioden telse på de bjørner som var igjen(Naturen fartraktene også i fremtiden vil være Innledningsvis presenterte konservator Bjørnelabber og bjørneklør ble også ofte 1923–1956. De var konsentrert nettopp 1977). En verneplan for Vassfaret og uegnet som leveområde for bjørn, vil Jahn Børe Jahnsen ved Valdresmusea oppbevart i kirker. Til disse var det knyttet om Vassfartraktene. På et lite område bjørnestammen som det ble arbeidet med bare ettertiden kunne vise. bjørnen i tro og kult. Han tok utgangs- overtro om helbredende virkning og at punkt i sagnet om bjørneskinnet i Hedalen de spesielt hadde positive virkninger for Det er beregnet at bjørne gravide kvinner som skulle føde. Denne bestanden på den skandinav overtroen holdt seg levende helt inn på iske halvøy talte rundt 5.000 1900-tallet. dyr omkring 1850 – hvorav ca. All overtro om bjørnen har antakelig sin 65 % befant seg i Norge. Den bakgrunn i at bjørnen er et forholdsvis siste helnorske bjørnestammen stort og sterkt dyr med mange menneske- lige trekk. Man mente imidlertid at fantes i Vassfaret i grense bjørnen i utgangspunktet var forbundet traktene mellom Buskerud med onde makter (Djevelen selv) og måtte innom kirken for «rensing» før dens og Oppland. Den ble utryddet kraft kunne brukes i helbredelsesøyemed. som et resultat av lokalt enga Som en artig detalj i en beskrivelse fra Sverige heter det at «odyr trivst inte i sjement, manglende naturfor björnskinn». Det var fra en tid da lopper ståelse og sviktende lovverk. Den siste binna i Vassfaret Seminardeltagerene med skinn av bjørn ble skutt i 1956, og bestanden skutt i Land i Oppland på 1800-tallet.. ble erklært utdødd på slutten Foto: Birger Westergren. av 1980tallet. I dag er den Bjørnefamilie skutt av Ole Juvet, Ole norske andelen av den skandi Nilsen, O. Grundt Røssholm og Asle naviske bjørnebestanden Berg i Goplerudmarka i Vidalen høsten 1906. Historisk foto: Rands- beregnet til om lag 2 %. fjordmuseenes samlinger. 120 – Våre Rovdyr 4/2007 – – Våre Rovdyr 4/2007 – 121 og lus var et vanligere innslag i mennesk- ets nære fauna enn hva de er i dag! Kåre Elgmork er den zoologen i Norge som har best kjennskap til bjørnen og dens historie i Vassfarområdet – se bl.a. hans artikler i Naturen nr. 4/1994 og Våre Rovdyr nr. 2/2005. Han var en av foredragsholderne på seminaret, og redegjorde for sitt mangeårige arbeid. Professor Elgmork poengterte at når bjørnen holdt lengst stand i Vassfaret, hadde det sin bakgrunn i områdets ube- rørthet – og ikke i at det var her den tet- teste bestanden var i eldre tid. De tetteste bjørnebestander i vårt land var lenger sør og vest med en bestandstetthet på opp til 15 bjørner pr. 1.000 kvadratkilometer. Videre orienterte Elgmork om verne- planen som han sto bak for å ta vare på Gudbjørg Fønhus Stensrud er er datter av bjørnen og Vassfaret – og hvilken skjebne Mikkjel Fønhus og ga et innblikk i hans liv. «Norges Sarek» fikk. Med dagens kjente Foto: Paul Granberg. hastighet for binnespredning i Sør-Skand- inavia vil det ta godt over 100 år før det eventuelt kan reetableres en bjørne- dette arbeidet i rammen på forrige side. stamme på naturlig vis i Vassfaret. Det var nok mange som satte ekstra pris på at Gudbjørg Fønhus Stensrud fortalte om sin Jahn Børe Jahnsen (t.v.) fra Valdresmusea Elgmork, som framfor noen har nedlagt far, Mikkjel Fønhus, og hans arbeid for orienterte om bjørnen i tro og kult, mens et betydelig forskningsarbeid omkring privat bjørnefredning i Vassfaret. Fønhus Lørdag 1.9.2007 var seks av seminardeltagerne med på en vandring opp til bjørnehiet «Fetsningen» i Vassfaret. Man fikk da virkelig Kåre Elgmork tok for seg den biologiske og vassfarbjørnen, selv var tilstede på denne gikk ut for fullt med dette arbeidet i oppleve hvor ødelagt og forringet dette tidligere villmarksområdet er blitt. Hogstflater og skogsbilveier preger terrenget på begge sider naturvernmessige delen.. Foto: Viggo Ree. historiske sammenkomsten. Les mer om s. 124 av Aurdalsfjorden. Foto: Birger Westergren. Det var akkurat på den tiden da bjørnen går seg. Vi har tatt på forskudd». Steinar Steinarsen Ormerud med den kjente bjørnen Rugg – skutt i Vassfaret i 1908. ut av hiet. Jeg så ikke ett eneste bjørnespor, Historisk foto: Randsfjordmuseenes samlinger. Mikkjel Fønhus og det syntes jeg var rart. Men en ukes tid Da Mikkjel Fønhus døde den 28. okto- senere fikk jeg høre at noen forskere som ber 1973 etterlot han seg et budskap om ikkjel Fønhus’ datter Gudbjørg rett til å frede bjørnen på sin private grunn, holdt til der inne var kommet over et enslig respekt og ydmykhet for en levende verden Fønhus Stensrud foredro på semi- med unntak av at det var lov til å forfølge bjørnespor. En Oslo-avis var jo også over – et budskap som har gyldighet langt naretM om farens innsats for bevaring av en bjørn i 24 timer inn på annen manns Vassfaret med helikopter for å prøve å finne utover hans eget liv. bjørnen i Vassfaret. Vi gjengir her noen av grunn. Fønhus hadde da allerede stilt seg tråkk etter bjørn, men nei, ikke et spor. Det hennes opplysninger. i spissen for å få til en slik privat bjørne- er tydelig at bjørnestammen i Vassfaret er Fra Fønhus’ Disharmonien (1927). fredning i Vassfaret med en gang den nye ytterst liten». Forfatteren og naturverneren Mikkjel loven trådte i kraft. Sammen med Olav K. Naturen er et stort urverk, som går og Fønhus var fra Sør-Aurdal i Valdres.