Krusifikset Og Madonnaskapet I Hedalen Stavkirke Undersøkelse 2006-2008

NIKU Rapport 25

Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke Undersøkelse 2006-2008

Mille Stein og Elisabeth Andersen Norsk institutt for kulturminneforskning

Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke Undersøkelse 2006-2008

Mille Stein og Elisabeth Andersen NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Stein, Mille og Andersen, Elisabeth. 2008. Krusifikset Sammendrag Norsk institutt for kulturminneforskning og madonnaskapet i Hedalen stavkirke. Undersøkelse 2006-2008. – NIKU Rapport 25 NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stif- Stein, Mille og Andersen, Elisabeth. 2008. Krusifikset og andre middelalderstykker i kirken: en madonnaskulptur telsen for naturforskning og kulturminneforskning, og en bekroning som forestiller en kirkebygning. Begge Oslo, desember 2008 madonnaskapet i Hedalen stavkirke. Undersøkelse 2006- NINA•NIKU. Fra 1. januar 2003 er instituttet en selv- 2008. - NIKU Rapport 25. disse meget godt bevarte og ikke overmalte gjenstandene stendig stiftelse og del av det nyopprettede aksjesel- NIKU Rapport 25 er fra ca 1250. Undersøkelsen skulle ved hjelp av skapet Miljøalliansen som består av seks forsknings ISSN 1503-4895 Hedalen stavkirke i Valdres er fra 1160-årene. Den ble tekniske metoder vurdere og eventuelt bekrefte teorien institutter og representerer en betydelig spesial- og ISBN 978-82-8101-061-1 ombygget til korskirke i 1699. I annen halvdel av 1700- om at disse elementene opprinnelig hørte sammen og tverrfaglig kompetanse til beste for norsk og interna- tallet fikk kirken ny altertavle. Den var laget av et over- hadde vært et madonnaskap. Undersøkelsen viser at sjonal miljøforskning. Rettighetshaver ©: Stiftelsen Norsk institutt for malt middelalderkrusifiks og korpus til et overmalt innsiden av korpus var imitasjonsforgylt. Avtegning av kulturminneforskning, NIKU NIKU skal være et nasjonalt og internasjonalt kom- middelalderskap. I forbindelse med at altertavlen ble innriss i nisjene på fløyene viser at det har stått små petansesenter innen anvendt kulturminneforskning. konservert på NIKU i 2005- 2007 ble den undersøkt for å relieffer der. Innrissene er tolket, og de viser scener fra Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Vår oppdragsvirksomhet er rettet mot så vel kultur- kartlegge originalt utseende på de to inventarstykkene. Jesu fødsels- og barndoms historie. Det overnevnte lille minneforvaltningen som andre relevante brukere i Krusifikset er fra tiden like etter 1250. Det er ikke tid- middelalderrelieffet passer ikke inn i noen av disse inn- samfunnet, både offentlige og private. Instituttet ut- ligere undersøkt mht original form og polykromi. Under- rissene, og hører heller ikke til dette skapet. IR-under- fører forskning og oppdrag innen følgende områder: søkelsen viser at korset var ca 234 cm høyt, dvs. ca 50 cm søkelsen av arkadebuene i skapet viser at de var dekorert • Arkeologi i middelalderbyene høyere enn i dag, og at skulpturen er laget av bjørk, med malte fremstillinger av små bygninger med tårn, til- • Arkeologiske registreringer og overvåkinger korset av gran og glorien av furu. Videre at korset var svarende et fragment fra et middelalderskap i nabokirken • Bygningsundersøkelser malt slik som det var vanlig i gotikken: grønt med imita- Reinli og andre madonnaskap i Sverige og Finland. I • Fargeundersøkelser (bygninger) sjonsforgylte profiler og ranker, konturert med sort strek sviklene på bakveggen var det malt ranker, trolig røde på • Humanosteologi og med røde sidekanter. Det er ikke brakt på det rene om imitasjonsforgylt bunn, og konturert med sort strek. • Konservering og restaurering de fire trepassbuete korsmedaljongene var smykket med Skapets utside var dekorerte med et geometrisk mønster • Landskap og kulturminner hvite ranker eller med evangelistsymboler, men det er med røde og grønne ruter. • Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep fastslått at det lille middelalderrelieffet som henger i På bakgrunn av oppmålingstegninger av Hedalen stav- og arealendringer Redaksjon: Vigdis Andersen kirkens kor ikke tilhører dette krusifikset, slik det tid- kirke er det vist hvor i kirken det var plass til skapet og • Miljøovervåking Design og grafisk produksjon: Birgitte Hasselknippe ligere har vært foreslått. Jesusskulpturen hadde gyllent krusifikset i middelalderen. • Oppmålinger knutelendeklede, med gult fôr og med et grønt- og sort- Denne rapporten bygger på tre upubliserte NIKU- • Registrering av kulturminner Opplag: 200 stripet stoffbelte. Da den nå gråmalte glorien, som er rapporter (NIKU 65/1-3) som beskriver behandlingen og De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøvern- Trykk: Signatur AS, Oslo festet til skulpturens bakhode, ble IR-fotografert, kunne undersøkelsen i detalj. Målgruppene for denne publika- Trykt på miljøpapir departementet og Norges forskningsråd, Riksantikva- den underliggende middelalderdekoren sees: på en imita- sjonen er Riksantikvaren (oppdragsgiver), Sør-Aurdal ren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sjonsforgylling var det malt et rødt kors, konturert med kirkelig fellesråd og Hedalen menighetsråd, lokalhistori- Publikasjonen er også tilgjengelig som pdf-fil og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Stats- sort. Dette er visstnok den eneste bevarte krusifiksglorien kere, fremtidige kollegaer som skal foreta konservering på www.niku.no bygg, Forsvaret ol.). fra høymiddelalderen i Norge. Korpus til kirkens skap er samt relevante forsknings- og fagmiljøer. heller ikke tidligere undersøkt mht originalt utseende. Emneord: Krusifiks, Balkegruppen, madonnaskap, poly- NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer Kontaktadresse: Men det er tidligere argumentert med kunsthistorisk krom treskulptur, IR- undersøkelse, innriss, middelalder i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og NIKU metode for at den opprinnelig hørte sammen med to maleteknikk, gotisk kirkekunst, Hedalen stavkirke. Tønsberg. Storgata 2, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: 23 35 50 00 Faks: 23 35 50 01 Publikasjoner Internett: www.niku.no Som selvstendig stiftelse har vi valgt å avslutte tidligere serier og etablerer fra 2003 to nye serier som hver nummereres fra 1 og oppover. Prosjekt nr.: 1562025 • NIKU Rapport er den rapportering som overleveres Oppdragsgiver: Riksantikvaren oppdragsgiver etter fullført prosjekt. Serien kan ha Tilgjengelighet: Åpen begrenset opplag og distribusjon. • NIKU Tema omfatter det vide spekter av kulturmin- Ansvarlig signatur: Merete Winness nefaglige områder som instituttet arbeider med og henvender seg i hovedsak til forsknings- og fagmil- jøer samt forvaltning.

2 3 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Abstract Forord

Stein, Mille and Andersen, Elisabeth. 2008. The Crucifix church: a Virgin Mary sculpture and a crowning depict- and the Virgin Mary tabernacle in Hedalen Stave Church. ing a church building. Both of these very well preserved Prosjekttittel: A144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Undersøkelse og Examination 2006-2008. - NIKU Report 25. objects are from approximately 1250. With the aid of behandling av fire inventarstykker technical methods the examination was to assess and NIKU prosjektnummer: 1562025 Hedalen Stave Church in Valdres dates back to the 1160s. possibly confirm the theory that these elements originally Oppdragsgiver: Riksantikvaren It was rebuilt with a cross built plan in 1699 and a new belonged together and had been a Virgin Mary tabernacle. Prosjektleder: Mille Stein, forsker/malerikonservator alterpiece was installed in the second half of the 1700s. It The examination showed that the inside of the corpus Prosjektmedarbeidere NIKU: Malerikonservatorer: Brit Heggenhougen, Barbro Wedvik, Christina Spaarschuh, was made of an overpainted medieval crucifix and an was imitation gilded. A tracing of the incised drawings in Agnés Juste-Groene, Dorota Leszcynska-Danek, Edwin Verweij (IR-foto). overpainted corpus of a mediaeval tabernacle. In connec- the niches of the wings shows that it had once contained Forsker/arkitekt Ola Storsletten. Kunsthistoriker, cand. philol. Elisabeth Andersen tion with the preservation of the alterpiece at NIKU in small reliefs. The incised drawings have been interpreted, Fotograf: Birger R. Lindstad 2005-2007 it was examined to identify the original ap- and they show scenes from the birth and childhood of Analyser: Statsstipendiat, botaniker Helge Irgens Høeg, Larvik (treverk) pearance of the two pieces of inventory. The crucifix is Jesus. The above-mentioned small mediaeval relief does Prof. Katharina von Salis Perch-Nielsen, Richterswil, Sveits (kritt) from the period just after 1250 and had not previously not fit into any of these incised drawings and does not Rådgivere: Seniorkonservator Kaja Kollandsrud, kjemiker prof. emeritus Unn Plahter, been examined with respect to its original shape and belong to the tabernacle. The infrared examination of the kunsthistoriker prof. emeritus Erla Bergendahl Hohler, alle Universitetets polychromy. The examination showed that the cross was arcades in the tabernacle shows that they were decorated kulturhistoriske museer (UKM), Oslo approximately 234 cm high, i.e. approximately 50 cm with painted depictions of small buildings with towers, Periode: Forprosjekt: 2005 taller than today, and that the sculpture was made of similar to a fragment from a mediaeval tabernacle in the Prosjektgjennomføring: 2006-2007 birch, the cross of spruce and the halo of pine. Further- neighbour church in Reinli and other Virgin Mary taber- Rapport: 2008 more, the cross was painted in a manner that was com- nacles in Sweden and Finland. Formalised leaves, prob- mon in the Gothic style: Green with imitation gilded ably red on an imitation gilded base, outlined with black profiles and stalks, outlined with black lines and red lines, had been painted in the spandrels on the rear wall. lateral edges. While it has not been ascertained whether The outside of the tabernacle was decorated with a geo- the four pointed trefoil were decorated with white foli- metric pattern with red and green squares. Dokumentasjonsmateriale Om rapporten ated design or with evangelist symbols, it has been deter- Survey drawings of Hedalen Stave Church show where All fotodokumentasjon eies av Riksantikvaren og opp- Del 1 om Hedalkrusifikset og del 2 om madonnaskapet er mined that the small mediaeval relief hanging in the the tabernacle and crucifix might have been located in the bevares i Riksantikvarens arkiv i Oslo. skrevet av malerikonservator/forsker Mille Stein. De er chancel of the church does not belong to the crucifix, as church during the Middle Ages. Krusifikset: Åtte fargesnitt, diverse analyseprøver av skrevet så de kan leses uavhengig av hverandre. Del 3 om had been previously proposed. The Jesus sculpture had a This report is based on three unpublished NIKU reports maling og treprøver er arkivert i NIKU. innrissene i madonnaskapet er skrevet av cand. philol./ imitation gilded knotted loincloth with yellow lining and (NIKU 65/1-3), which describe the treatment of the Madonnaskapet: Ti snitt av malingstrukturen for pig- kunsthistoriker Elisabeth Andersen, også som et fritt- a green and black-striped textile belt. When the now grey- objects and examination in detail. The target groups for mentanalyser er fotografert og beskrevet av UKM, UiO. stående kapittel. painted halo, which is attached to the back of the head of this publication are the Directorate for Cultural Heritage De oppbevares i UKM sitt snittarkiv. Diverse analyseprø- the sculpture, was photographed in infrared, the underly- (client), Sør-Aurdal joint parish council and Hedalen ver av maling er arkivert i NIKU. Takk ing mediaeval decor could be glimpsed: a red cross, out- parish council, local historians, future colleagues who Takk til alle prosjektmedarbeidere for sterk og god inn- lined with black, was painted on imitation gilding. It is will be involved in preservation work and relevant Alle beskrivelser i teksten om krusifikset følger gjenstan- satsvilje og gode observasjoner. said to be the only crucifix halo preserved from the High research and professional communities. dens høyre og venstre side (heraldisk), ikke betrakterens. Takk til hjelpere i Hedalen menighet ved de- og remonte- Middle Ages in Norway. Nor had the corpus of the Key words: Crucifix, the Balke Group, Virgin Mary tab- Beskrivelsen av korpus følger betrakterens høyre og ring av altertavlen og for all annen bistand. En særlig takk church’s tabernacle been previously examined concern- ernacle, polychrome wooden sculpture, infrared exami- venstre side. til Kulturhistorisk museum, UiO, ved professor emeritus ing its original appearance. However, using art history nation, incised drawings, mediaeval painting technique, Erla Bergendahl Hohler, professor emeritus Unn Plahter methodology, it has been previously argued that it origi- Gothic ecclesiastical art, Hedalen Stave Church. og seniorkonservator Kaja Kollandsrud som har bidratt nally belonged to the other two mediaeval pieces in the med spesialkunnskap om middelalderkunst, maleteknikk og materialbruk.

4 5 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Innhold Innledning: Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke

Sammendrag...... 3 Abstract ...... 4 Forord...... 5 Innhold...... 6 Krusifikset og madonnaskapet i Hedalen stavkirke...... 7

Del 1: Krusifikset...... 8 1 Krusifikset. Beskrivelse...... 8 2 Et krusifiks i Balkegruppen...... 9 3 Undersøkelsen...... 11 Mål og metode...... 11 Analyser...... 11 Konstruksjon og billedhuggerarbeid...... 11 Originalpolykromi...... 17 4 Opprinnelig plassering i stavkirken...... 29 5 Undersøkelsesresultatene...... 31 Noter...... 31 Rferanser...... 32 Vedlegg...... 33

Del 2: Madonnaskapet ...... 40 1 Skapets korpus. Beskrivelse...... 41 2 Forskningshistorikk ...... 42 Figur 1. Den rosemalte altertavlen i Hedalen stavkirke. På veggen til venstre henger et lite 1200-tallsrelieff. Foto: Birger Lindstad, 2007. 3 Undersøkelsen...... 44 Mål...... 44 Konstruksjon...... 44 Den vakre, rosemalte altertavlen i Hedalen stavkirke er kopi av den på slutten av 1980-tallet. For det tredje fordi Kokkolittanalyse ...... 48 fra annen halvdel av 1700-tallet (fig. 1). Men rosemalin- skulpturen, som fremdeles er i kirken, er blitt et symbol Originalpolykromi...... 50 gen er en overmaling som skjuler vesentlige deler av på de utfordringer som er knyttet til bevaring av middel- 4 Opprinnelig plassering i stavkirken...... 58 altertavlens forhistorie. Altertavlen er satt sammen av et alderkunst som er i brukskirker og ikke i museer. 5 En sammenligning med middelalderskapet i krusifiks og et korpus til et madonnaskap, begge fra tiden nabokirken Reinli...... 59 rundt 1250. Altertavlen ble undersøkt og behandlet i NIKUs undersøkelse bidrar til å befeste teorien om at Reinliskapet...... 59 2006-2007. Målet for undersøkelsen var blant annet å Hedalmadonnaen opprinnelig sto i skapet, og at den er Hedalskapet og Reinliskapet...... 60 finne ut hvordan disse middelaldergjenstandene opprin- dekorert på en måte som er rik på Mariasymboler. 6 Undersøkelsesresultatene...... 61 nelig så ut, hvordan de var laget og hvor i stavkirken de Noter...... 64 kan ha vært plassert. Behandlingen av altertavlen hadde som mål å feste løs Referanser...... 65 maling og fjerne overflatesmuss. Å fjerne rosemalingen Vedlegg...... 66 Krusifikset har ikke tidligere vært systematisk analysert var ikke et tema. Altertavlen i Hedalen stavkirke forteller verken mht original form eller polykromi. Undersøkelsen en interessant historie om hvordan menigheten gjen- Del 3: bringer derfor ny kunnskap om det som kan være relevant brukte sitt middelalderinventar og ga det nytt utseende og Hedalskapets ikonografi – et madonnaskap?...... 72 for videre kunsthistorisk forskning. ny funksjon. Den endringshistorien fant vi ingen grunn til Noter...... 82 å reversere. Referanser...... 82 Madonnaskapet er best kjent pga den såkalte Hedal- madonnaen, som opprinnelig sto i skapet. Denne skulp- I forbindelse med undersøkelsen av madonnaskapet fant turen, som viser Maria med barnet, er godt kjent av flere vi innriss som indikerer at det opprinnelig sto små relief- årsaker. For det første fordi den er godt bevart og ikke fer i skapets nisjer. Å tolke disse innrissene var viktig overmalt. For det andre fordi den er grundig undersøkt i fordi det kunne bidra til fortelle både om skapets ikono- forbindelse med at det ble laget en vitenskapelig basert grafi og om dets utseende. Mille Stein

6 7 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Del 1: Krusifikset Jesus henger tilnærmet vertikalt på korset (fig.2). Hodet Mille Stein og overkroppen er bøyd svakt mot høyre. Armene er strukket nesten vannrett ut fra kroppen, og ligger flatt 1 Krusifikset. Beskrivelse inntil korsarmene, holdt på plass av nagler slått gjennom de oppovervendte håndflatene. Høyre hofte svinger litt ut til siden, en bevegelse som aksentueres av den store len- dekledeknuten på hoftekammen. Høyre ben er lagt over venstre, og er eksponert fra midt på låret og ned til foten. Bena er knapt bøyd og venstre ben ligger helt inntil korsstammen. Føttene med de sprikende tærne er naglet sammen slik at de danner en nesten 90º vinkel med hverandre. Det skulderlange håret er tvunnet i fine riller, skjegget er lett krøllet og barten følger overleppens bue. Øyne og munn er lukket. Bak hodet er en glorie. Lansesåret i hans høyre side er skåret inn mellom rib�- bena. Lendekledet danner en mengde folder på krop- pens forside og sider. Bak kroppen er det nesten flatt. Det er lagt stor vekt på utformingen av nøkkelben, ribben, sener og muskler. De presses frem under huden i den magre kroppen, og bidrar til et kroppsspråk som forteller om den smerte Jesus lider på korset.

Det profilerte korset er dekorert med ranker som slynger seg fra en spinkel stamme ut over kantene slik at de danner et buktende mønster på korsets utsider. Ranke- nes løv er trebladet, mens stilkene har firebladete kron- blomster. Korsarmene ender i kapitelformete felt med spissbuete trepass som peker innover mot korsmidten, og med en halvkule på hver side av trepassbuene.

Krusifikset er overmalt. Bare kantene på korset står uten overmaling, der den matte, mørk røde originalfargen fremdeles er synlig. Korsets bakside er umalt.

Figur 3. Krusifikset i Balke kirke ble trolig forbildet for billedhuggere på Østlandet i annen halvdel av 1200-tallet. Fordi all maling er tapt er det anledning til å studere billehuggerarbeidet. Skulpturen er laget av eik, og så godt som all detaljering i form og volum er formet i treet. Balkegruppens krusifikser kjennetegnes ved at Jesusskulpturene henger nesten loddrett på - og tett inntil - korset, ved lendekledets rike folder og store hofteknute, ved det eksponerte høyre låret og ved føttene med de sprikende tærne som danner en tilnærmet rett vinkel med hverandre. Kroppen er mager og senete, ribben, nøkkelbein og kragebein tegner seg tydelig under Figur 2. Hedalkrusifikset. Datering: Ca 1250. Materialer: Oljemaling og metallfolier på tre. Mål: Korset: 234 x 185,5 x 21 cm. Skulptur: 133 x den tynne huden, over magen og kneet ses en liten hudfold. Pannen 125 x 15 cm. Overmaling: Annen halvdel av 1700-tallet av en ukjent maler som brukte olje- og bronsemaling. Bildet er tatt etter behandling. er rynket, munnen lukket, øyelokkene er senket. Foto: Birger Lindstad 2007. Foto: Kirsten Helgeland, KHM, UiO.

8 9 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

2 Et krusifiks i Balkegruppen 3 Undersøkelsen

Mål og metode Harry Fett omtaler Hedalkrusifikset i 1911, men på dette Connections and ways of transport were important har begynt å tegne seg. Det skilles mellom kontinen- tidspunktet var han mest opptatt av skapet krusifikset er factors. … It is probable that many images were carved in Følgende mål for undersøkelsen ble definert i for- talkritt og kanalkritt. Frem til om lag midten av 1200- plassert i, og diskuterte ikke krusifikset eksplisitt.1 Oslo, a larger, residential town, or in the smaller, old prosjektet:9 tallet ble kritt fra den nordlige delen av kontinentet brukt Senere, i en oversiktsartikkel om skulptur og malerkunst towns on both sides of the Oslo fjord”.5 • Finne ut hvordan krusifikset så ut som nytt i middel- i Øst- Norge, mens det på Vestlandet hovedsakelig ble i middelalderen, plasserte han krusifikset i en kunsthisto- alderen, både med hensyn til form og farger brukt kritt fra det engelsk kanalområdet. I tiden etter risk kontekst. Krusifiksene fra Balke, Øyer, Tretten (I), I 1952 daterte Blindheim krusifikset til ca 1260 – 1280, • Vurdere krusifiksets alder og proveniens 1250 og frem til svarte-dauden på midten av 1300-tallet Hedalen, Solum og Spydeberg mente han er laget av en datering dr. philos Sigrid Christie refererer til og bru- • Finne ut om det lille middelalderrelieffet som henger var kanalkritt benyttet i øst og vest. Etter dette synes kon- Balkemesteren eller av en av hans elever (fig. 3). Til Bal- ker i sin omtale av krusifikset i Norges kirker.6 Senere på nordveggen i kirkens kor opprinnelig har vært plassert tinentalkritt å dominere så vel i øst som i vest. Importru- kemesterens verksted regnet Fett også kalvariegruppen forskjøv han dateringen til 1280 – 1300, og listet det på krusifikset tene speiler altså endringer i historiske og stilhistoriske fra Skoger og Johannes og Maria fra Dyste kirke.2 sammen med krusifiksene fra Balke (1260 – 1280), Øren forhold. Kunsten i Norge fra perioden 1250 – 1350 henter (1260 – 1280), Kjose (1270 – 1280), Tretten I (1280 – Undersøkelsen er utført ved hjelp av ulike metoder: impulser fra England, eventuelt fra Frankrike via Eng- Om lag 40 år etter Fetts første publisering om krusifikset 1300), Hof (1280 – 1300) og Nesland (1300 – 1325). • Overflatestudier i stereomikroskop land.14 drøftet den svenske kunsthistorikeren Aron Andersson Blindheim foreslo at det kan være samme mester som har • Overflatestudier av originalmalingen med IR-kamera det i sin doktorgradsavhandling om engelsk innflytelse skåret krusifiksene fra Hedalen og Nesland.7 • Vedanatomiske analyser av skulptur og kors Vurdering av analyseresultatene på norske og svenske skulpturer i tre fra 1220 – 1270.3 • Kokkolittanalyser av kritt i grundering Det er utført fem kokkolittanalyser av grundering fra Også han plasserer det stilistisk til Balkegruppen, til Også prof. emeritus Nigel J. Morgan plasserer Hedalkru- • Studier av originalmalingen ved hjelp av fargesnitt krusifikset, tre fra torsoens bakside, en fra glorien og en hvilken han inkluderer kalvariegruppen fra Kjose kirke. sifikset i Balkegruppen. Hans utgangspunkt er de norske fra korset.15 Andersson mente Hedalkrusifikset kan være skåret av frontalene, og han vurderer krusifiksene i forhold til dem: samme hånd som laget Kjosekrusifikset. Han fant Hedal- “The early frontals of Hauge and Kinsarvik show only a Analyser Krittet brukt til å grundere krusifikset kan dateres til krusifikset mer elegant i formen, og understrekte at de slight curve in the body of Christ, and resemble the ca. Nedre Maastrichten (sone CC22). Dette krittet kan ut- innadrettete, spissbuete trepassmedaljongene på korset 1250 - 1275 monumental wooden Norwegian crucifixes Vedanatomisk analyse. vinnes blant annet i Norfolk, England.16 Andre skulpturer representerte noe nytt, noe som forutsatte nye, fremmede of Balke (Oppland)... Dale (Sogn og Fjordane), Feiring Det er gjort fire vedanatomiske analyser av krusifikset for i Balkegruppen med samme type kritt er krusifiksene fra impulser, hvilket også de slanke, elegante rankene som (Akershus), Mosvik (Nord-Trøndelag), Røldal (Hardan- å bestemme hvilke tretyper billedhuggeren valgte for å Øren og Tretten I, og Paulus fra Gausdal kirke.17 Olav fra slynger seg ut over korsets kanter gjør. Følgelig utvikler ger) and Hedalen (Oppland).” Balkekrusifikset daterer lage krusifikset.10 Korset er laget av gran. Skulpturen, Balke har også kritt høstet fra kanalområdet. Dette er alle han den innbyrdes kronologi for disse krusifiksene til å han til ca 1250, Hedalkrusifikset til ca 1250 – 1275.8 inkludert armstykket, er skåret i bjørk, og glorien er laget skulpturer fra 2. halvdel av 1200-tallet. De resterende være Balke - Kjose – Hedalen. Altså noe senere enn Tanken om at frontaler med metallarbeider (relieffer) og i furu. skulpturene i Balkegruppen er ikke analysert mht Fett. relieffer skåret i tre har vært forløper for den unggotiske kokkolitter. skulpturen drøftet Fett allerede i 1911. Vurdering av analyseresultatet Et tilbakevendende tema er hvor og av hvem middelal- Før midten av 1200-tallet ble skulpturer gjerne laget av derkunsten ble laget. Få skriftlige kilder som gir informa- De som hittil har skrevet om Hedalkrusifikset er i hoved- løvtre. Etter dette ble eik det foretrukne materialet. Krusi- Konstruksjon og billedhuggerarbeid sjon om de norske forholdene er bevart. Var middelalder- sak enige: det tilhører Balkegruppen, og det er repre- fikskors ble gjerne laget av furu.11 Vi er ikke kjent med kunsten importert eller var den laget i Norge? Hvem var sentativt for kunsten fra 1250 – 1300, utført i en over- andre kors laget i gran. Skulptur håndverkerne - treskjærerne og malerne - og i hvilken gangsstil mellom unggotikk og høygotikk. Men fremdeles Skulpturen måler 133 x 125 x 15 cm, glorien inkludert kontekst var verkstedene plassert? Det er en ganske diskuteres Balkegruppens innbyrdes kronologi og date- Kokkolittanalyser (fig. 4, 5). Den er laget av tre emner: torso, armestykket alminnelig oppfatning i dag at mye av kunsten ble produ- ring. Før maleren begynte arbeidet med maling og bladmetal- og glorie (fig.6). Skulpturens bakside viser at emnet tor- sert i Norge, på verksteder eller i bygghytter, tilknyttet ler preparerte han treverket for bla. å få en jevnt sugende soen er laget av er splittet ut av trestokken og deretter store kirkelige sentre, for eksempel klostre.4 Om Balke- Ingen av kunsthistorikerne har hatt anledning til å studere og lysreflekterende bunn å arbeide på. I det bevarte nor- grovhugget med øks. Spor etter huljern brukt til å hule ut skolen sier dr. philos, kusthistoriker Martin Blind- krusifikset i detalj, som er overmalt og vanskelig tilgjen- ske middelaldermaterialet består grunderingen som baksiden av skulpturen ses tydelig. Armstykket, også det heim:”… the Balke group, with the Balke master as the gelig i kirken. Krusifikset har dessuten aldri vært under- oftest av kritt og lim. I krittet finnes fossile rester av små med spor etter bearbeiding med øks, er felt inn i skul- foremost of them, dominated the market in the East søkt med hensyn til materialer og teknikk før i forbin- encellede alger, såkalte kokkolitter, som noen ganger kan drene, og holdt fast med to firkantete treplugger, en ved Norway from c. 1260 – 1270 into the beginning of the delse med behandlingen i 2007. Det var derfor relevant å fortelle hvor krittet er utvunnet.12 hvert skulderblad. Hodene på tretappene måler ca 1 x 1 14th century. Most of the sculptures have been preserved undersøke om det er male- og materialtekniske forhold cm og har en innbyrdes avstand på ca 20 cm. Sprekkene in the Hamar diocese with its many mountain valleys. som kan brukes i senere diskusjoner om krusifikset. Det er professorene Unn Plahter (KHM, UiO) og Katha- mellom skuldre og armer er på forsiden av skulpturen But we cannot conclude that all were made in Hamar. rina von Salis Perch-Nielsen (Sveits) som har igangsatt dekket med pålimte lerretsstrimler (fig. 6). På toppen av og videreutviklet arbeidet med kokkolittanalyser av kritt hodet er det boret to hull (fig. 7). De kan ha vært brukt til brukt i grundering på det norske middelaldermaterialet.13 å holde emnet mens det ble malt. Ut fra det største hullet Det gjenstår ennå å analysere en rekke objekter, men et (ca 1 cm i diameter og 5 cm dypt) stråler fire grunne mer- mønster som forteller om sammenheng mellom krittetes ker. De er kanskje spor etter en krampe med tilsvarende opprinnelsessted, importruter og kunstnerisk påvirkning funksjon: å stabilisere emnet under bearbeiding.

10 11 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Tornekronen er skåret ut av samme emne som torsoen, Glorien er i dag festet til hodet med en moderne vinkel- (ca 9 x 3,5 x 0,5 cm) under hans høyre arm ser ut til å ha De tre naglehullene varierer fra ca 1 x1 cm til ca 1,2 x formet som to tynne grener vridd rundt hverandre, men skrue. stabilisert festet mellom arm og kropp. Den andre (ca 8 x 1,5 cm. Formen har vært bearbeidet slik at naglehullene uten torner. Glorien har en diameter på ca 32,5 cm. Den 2,6 x 1,5 cm), ved øvre kant av lendekledet, kan ha vært trolig har vært mindre og kanskje firkantete. er svakt krummet inn mot bakhodet og var opprinnelig På baksiden av torsoen er to treklosser festet til skulp- satt på for å stabilisere eller rette opp skulpturens plas- festet til hodet med en treplugg. Pluggen er brukket. turen med treplugger. Klossene er originale. Klossen sering på korset.

Figur 4. Hedalkrusifikset, skulpturen. Fotografert etter behandlingen. Foto Birger Lindstad 2007. Figur 5. Hedalenkrusifikset, baksiden av skulpturen. Skulpturen er skåret i bjørk, glorien i furu. Foto: Birger Lindstad, 2006.

12 13 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Der korsmidten opprinnelig var, er korsstammen omtrent met profilen langs kantene og de spissbuete trepass- like bred som de trepassformete avslutningene på korsme- medaljongene, den lett konvekse korsstammen med daljongene, ca 12,5 cm. Dette viser hvordan billedhug- ranker og blader som slynger seg på og utenfor korsstam- geren arbeidet. For å lage korsstammen har han valgt et men og de halvkuleformete blomstene på hver side av emne på ca 270 x 13 x 5 cm. Han har hugget bort og for- feltene som avslutter korsendene. Ingen elementer er

Figur 6. Hedalenkrusifikset. Skulptur, detalj av bakside uten glorie. Armstykket er felt inn i torsoen fra baksiden og holdt på plass med to firkantete treplugger. Foto: Birger Lindstad, 2006.

Figur 7. Skulpturens hode, sett oven- fra. De to hullene kan ha blitt brukt til å stabilisere emnet mens det ble malt. Fire spor som stråler ut fra det største hullet kan være merker etter en krampe med tilsvarende funksjon. Foto: Mille Stein, NIKU, 2006.

Kors limt og holdt sammen mekanisk med tre treplugger og tre Korset måler 234 x185,5 x 4,5 cm. og er satt sammen av jernspikre (fig. 10). to emner, felt sammen på halv ved i korsmidten (fig. 8, 9). Korset ble på et senere tidspunkt tilpasset en ny plasse- Gitt at øvre korsarm var like lang som de to intakte kors- ring i kirken: på alterbordet i koret. For å få plass måtte armene, og at trepassmedaljongen på nedre korsstammen det forhugges i toppen, og korsarmen med skulpturen hadde lik form og størrelse som de øvrige korsavslut- måtte senkes lengre ned på korsstammen. Derfor er den ningene, så har korset opprinnelig vært ca 284 cm høyt originale sammenføyningen blitt synlig. Den var både (fig. 11). Figur 8. Hedalenkrusifikset, korset. Fotografert etter behandling. Foto: Birger Lindstad, 2007.

14 15 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25 skåret separat. Over og under korsmidten, der skulpturen Fordi kors og skulptur ble laget hver for seg måtte de til- skulle dekke korset, har han verken hugget seg inn til passes hverandre ved montering. Tilpassingen har skjedd samme bredde som resten av korsstammen eller utarbeide før maleren begynte sitt arbeid. Det vises ved at grunde- detaljene i rankene. Overflaten er forlatt halvferdig og ringen ligger oppå de forhugde rankene. Rester etter tre originale treplugger til sammenføyning viser derved fremgangsmåten ved skjæringen. av korset

Ranken på nedre del av korsstammen fortsetter med to bladpar bak skulpturen. De er noe forhugget, trolig for å gi plass til skulpturen som ikke er helt plan på baksiden.

Merker etter tre originale jernspikre til forsterkning (?) av sammenføyningen.

Sekundære kramper til sammenføyning av korset etter at korsarmen ble senket.

Figur 10. Korsmidten, bakside. Korsarmen er på et tidspunkt flyttet ca 18 cm ned. De originale hull brukt til sammenføyning av korsarm og korsstamme sees både som tre gjennomgående og tre ikke-gjennomgående hull. Trevirket er ikke av beste kvalitet, midt på korsarmen er en stor kvist. Foto: Mille Stein, 2007.

Originalpolykromi Preparering Originalpolykromien er beskrevet på grunnlag av obser- Krusifikset er grundert (fig. 6-8). Grunderingen, som be- vasjoner gjort i sidelys og i stereomikroskop, ved hjelp av står av flere tynne kritt-lim-lag, ligger over hele forsiden IR-kamera og fargesnitt. Da undersøkelsen fant sted av skulpturen og kan sees i avskallinger og krakeleringer, hadde NIKU ikke røntgenutstyr. og på fargesnitt. I enkelte fargesnitt sees også et isolasjonslag, lagt oppå grunderingen (snitt 2, 4). Korset er Fargesnitt grundert på forside og på kanter. Det er laget åtte fargesnitt av middelalderpolykromien Figur 9. Krusifikskorsets bakside, utsnitt. Bildet er tatt mens korset er festet til et tverrstag på NIKUs konserveringsatelier. (fig. 12).18 Data fra disse er brukt til å undersøke original- Foto: Birger Lindstad, 2007. polykromien mht utseende, materialer og maleteknikk.

16 17 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Skulptur Lendekledets utside har vært imitasjonsforgylt (sees i Bemalingen sprekker og avskallinger). Fôret var dyp gult, konturert med sort (fig. 19, snitt 2). Det tvunne ”stoffet” som Tornekronen var grønn (fig. 7). holder lendekledet oppe og som er samlet i en knute på figurens høyre og venstre hofte kan ha vært flerfarget. I Glorien er undersøkt med IR-kamera og i stereomikro- avskallinger kan det sees sorte og grønne diagonalstilte skop (fig. 13). Den har vært imitasjonsforgylt. På for- striper på ”beltet” (fig. 20). Det er observert rødt (snitt 1) gyllingen er malt et rødt kors, konturert med en sort og imitasjonsforgylling på deler av høyre hofteknute. strek. Eksempler på andre krusifikser med flerfarget knute- Karnasjonen skimtes gjennom overmalingen. Den synes lendeklede er krusifiksene fra Øren (fig. 21) og Øye å være ganske lys og glatt (snitt 5), med fint konturerte (fig. 22). Ørenkrusifikset har hatt blått og imitasjonsfor- øyelokk (fig. 14), og med dekorativt formete blodspor fra gylt lendeklede med et hvitt, rødt og sort ”belte”. Krusi- naglesårene, lansesåret (fig. 15) og tornekronen. fikset fra Øye hadde blått lendeklede, kantet nederst med gult, og med rødt fôr. Stoffbeltet som var viklet rundt Hår, bart og skjegg var forgylt med bladgull lagt på en hoften var grønt.19 oljegrunn (fig. 16, snitt 4).

Ansiktet kan ha vært malt tilnærmet likt Paulusskulp- turen fra Gausdal kirke, som også tilhører Balkegruppen (fig. 17, 18).

Figur 11. Rekonstruksjon av korsets originalformat. Original høyde har vært om lag 5 + 160 + 18 + 18 + 83 cm, dvs. ca 284 cm. Stiplet linje viser dagens korsformat. Tegning: Mille Stein, NIKU, 2008.

18 19 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Fargesnitt 6 og 7, Fargesnitt 4, fra sprekk i trepasset hår

Fargesnitt 5, karnasjon Fargesnitt 1, fra blått område på lendekledet

Fargesnitt 3, fra sprekk i lendekledets fôr

Fargesnitt 2, fra lendekledets kant (fôret) Fargesnitt 8, løs malingbit fra korset

Figur 12. Uttak for fargesnitt.

Figur 13. IR-opptak av glorien viser den nå overmalte originalmaling (øverst). På avtegningen er originalfargene merket. På en imitasjonsforgylt bunn er gloriekorset trukket opp med svart kontur og fylt med rød lasur (observert i stereomikroskop). Foto: Mille Stein, NIKU, 2006. Fargeundersøkelse og tegning: Agnés Juste-Groene, NIKU, 2007.

20 21 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Figur 19. Fargesnitt fra Jesusskulpturen, fra nedre kant på lendekledet, bak skulpturen. Fargesnitt 2 i pålys og UV. Lendekledets innside var opprinnelig gult med sort konturerer. Over den sorte konturen (det tykke sorte laget på snittet) ligger dagens røde farge. Foto: K. Kollandsrud og U. Plahter, KHM, UiO, 2007.

Figur 14. Jesusskulpturen, detalj. Under overmalingen skimtes Figur 15. Jesusskulpturen, detalj. Originale blodspor (noe mørkere middelaldermalingen; øyet har vært halvlukket, konturert med en røde enn dagens) kan så vidt skimtes under overmalingen og rundt sort(?) strek. Foto: Mille Stein, NIKU, 2007. det skårne lansesåret. Foto: Mille Stein, NIKU 2007.

Figur 16. Fargesnitt fra Jesusskulpturen, håret. Fargesnitt 4 i pålys og UV. Hår, skjegg og bart var opprinnelig oljeforgylt, og har vært overmalt flere ganger. Bladgullet sees som en meget tynn gul strek, lag 4 nedenfra. Foto: Kaja Kollandsrud og Unn Plahter, KHM, UiO, 2007.

Figur 20. Detaljer fra det tvunne ”stoffet” og av hofteknutene på lendekledet. I en avskalling på lendekledets ”belte” (under rød overmaling) ser man at det viklete stoffet rundt hoften har vært grønt med sorte striper. Knuten på venstre hofte har grønn originalmaling (knuten fotografert ovenifra). Foto: Mille Stein, NIKU 2007.

Figur 18. Paulus fra Gausdal. Karnasjon, munn, øyebryn, hår og skjegg kan gi en indikasjon på hvordan Hedalskulpturens ansikt var Figur 17. Hedalkrusifikset, portrett. Foto: Birger Lindstad, 2007. malt. Foto: Eirik Irgens Johansen, KHM, UiO.

22 23 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Figur 21. Krusifikset fra Øren kirke (1260 - 1280) har knutelendeklede. ”Beltet” som holder det blå og imitasjonsforgylte lendekledet illuderer å være laget av et annet stoff. Det er hvitt med grønne, sorte og røde striper. Foto: KHM, UiO.

Figur 22. Krusifikset fra Øye kirke (1260 - 1280) har knutelendeklede. Krusifikset er fullstendig overmalt, men Brit Heggenhougens under- søkelse konkluderte med at lendekledet opprinnelig var blått med gul kanting nederst, og med rødt fôr. ”Beltet” var grønt. Foto: Riksantikvaren.

24 25 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Kors Opprinnelig var korsmidten grønn (fig. 23, snitt 8). Bernt Lange i en innberetning til Riksantikvaren i 1958. Korsets lett forhøyde profiler var imitasjonsforgylte på Likevel har teorien om relieffets tilhørighet til krusifikset den flate fremsiden, rødmalte på skråkanten inn mot den blitt stående. Årsaken kan være at han ikke påviste tre- grønne korsmidten og mørk røde på utsiden (fig. 24, 25). passfeltets opprinnelig størrelse. Kanskje det var grun- Rankene var imitasjonsforgylte med rødmalte innsider nen til at han senere revurdert sin oppfatning, for i 1994 (fig. 24). De kuleformete blomstene ytterst på hver mente han relieffet hadde tilhørt krusifikset: ”Både stil og korsende var også imitasjonsforgylt. Alle flater som var motiv tilsier at den utvilsomt hører til krusifikset som imitasjonsforgylt hadde svart konturering. De mørke røde Matheus-attributt”.22 sidekantene mørkner ved fuktpåvirkning og er sannsynligvis utført i en limfarge. Ved hjelp av IR er det påvist at det har vært en malt blomsterbord i hulkilen mellom trepassfeltet og den ytterste Trepassfeltenes originale utseende er vanskelig å fastslå. profilen på korsarmene (fig. 29). Fargen på denne borden Vanligvis var de prydet med evangelistsymboler, utfor- er ikke fastslått, men den kan være sort, slik som på met som små panelmalerier, slik som på krusifiksene fra Ringebu I (fig. 30). Det er ingen merker (hull) etter feste Feiring, Hof og Ringebu I eller som relieffer, som på av relieff i trepassfeltene. Dersom de har hatt evangelist- Våler- og Neslandkrusifiksene. symboler har de vært malt. I krakeleringer i overmalin- Figur 25. Krusifikset, detalj av Figur 26. Flere kunsthistorikere Figur 27. Krusifikset, nederst på korsstammen. Figuren viser to for- gen ser vi ned på en (mørk) rød farge (fig. 31). Et rødt sidekant på korsarm med mørk har ment at det lille relieffet som hold. 1: Trepassfeltets opprinnelige høyde indikert ved vulsten nederst Blindheim og Christie mener at det lille relieffet - forstått malinglag sees også på fargesnitt fra et av trepassfeltene rød originalfarge. Korsarmen er henger i Hedalen stavkirkes kor på korsstammen. 2: At relieffet er for stort for trepassfeltet. Omrisset av som et Matteus-symbol - som henger i kirken på korets (snitt 6, 7). På den røde malingen sees også en tynn hvit sprukket og tidligere reparert opprinnelig var plassert på neder- relieffet ble avtegnet på en plastfolie og folien ble lagt over trepass- med en krampe. Tilsvarende ste trepassfelt på korsstammen. feltet. Foto: Birger Lindstad 2007. nordvegg, opprinnelig har tilhørt det nederste trepassfel- strek (snitt 5). Dette indikerer at trepassfeltene har hatt en kramper sees i den sekundære Foto: Birger Lindstad 2007. 20 tet på korsstammen (fig. 1, 26). Relieffet måler 23,5 x rød bunnfarge. På denne bunnfargen kan det ha vært malt sammenføyningen mellom 12,5 x 4,5 cm og er for stort både i høyde og bredde til å evangelistsymboler, som for eksempel på Ringebu-I- korsstamme og korsarm. Foto: få plass i trepassfeltet, som opprinnelig var ca 23 cm krusifikset, eller et blomsterornament, som på Røldal- Barbro Wedvik, NIKU, 2007. høyt, og altfor smalt (fig. 27).21 Dette påpekte antikvar krusifikset (fig. 30, 32).23

Figur 28. Fargesnitt fra korset. Fargesnitt 6 i pålys og UV viser at trepassfeltene var røde, trolig også fernissert. Over middelaldermalingen sees et nesten hvitt, tykt og opakt lag, det er den lyse blå overmalingen. Det er påvist preusserblått i overmalingen. Foto: Kaja Kollandsrud og Unn Plahter, KHM, UiO, 2007.

Malerens pallett og maleteknikk pigmentanalyser, men på bakgrunn av observasjoner gjort Figur 23. Krusifikset, korset, detalj fra korsstammen. Helligdager i Figur 24. Krusifikset, detalj fra kors- Maleteknikken er ikke fullstendig kartlagt, blant annet av fargesnittene, antas at det er brukt kobbergrønt (kor- overmalingen viser noen av de opprinnelige farger på korset. Kors- stammen. Rankene var opprinnelig fordi overmalingen dekker så mye av den originale poly- set), auripigment (fôret til lendekledet), gul harpiks (til stammen var opprinnelig grønn. Foto: Mille Stein, NIKU, 2007. imitasjonsforgylte, med røde kanter kromien. Følgende er observert: imitasjonsforgyllingen), sinober (kors, lendekledet, kar- og sort konturering. nasjon og blodspor), organisk rødt (i trepassfeltene), rød Foto: Mille Stein, NIKU 2007. Maleren har brukt kritt (til grundering), lim (til grunde- oker (korsets sidekanter), blyhvitt (undermaling til karna- ring, isolasjonslag og legging av bladsølv), bladsølv (til sjon, blandet i karnasjon) og kullsort (dekorstrek på kors, imitasjonsforgylling på lendekledet og profiler på korset) stripe på lendekledet). Blått pigment er ikke observert. og bladgull (til hår, skjegg og bart). Det er ikke utført

26 27 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

4 Opprinnelig plassering i stavkirken

Normalt hang eller sto de store krusifiksene i middelalde- ribber som danner en slak bue mellom gavlsperrene. ren på østveggen i skipet, eller i koråpningen. De kunne Avstanden fra overkanten av stavlegjen til underkant av være plassert på et alterbord, på rodebjelken eller over ribbebuen er 206 cm. Ribbene er festet med trenagler til koråpningen. Den danske kunsthistorikeren Ebbe Nyborg veggplankene. Langs undersiden av ribbene er det spiker- har påvist hvordan krusifiksets plassering i danske og hull. Ribbebuen synes å korrespondere med spor etter en svenske kirker har endret seg gjennom middelalderen. tilsvarende bue som har vært festet med trenagler til øst- 1100-talls og tidlige 1200-talls krusifikser hang i korbuen, siden av det østligste sperrebindet. Trolig har det vært ned fra rodebjelken, eller sto kanskje på et koralter eller festet et trehvelv til undersiden av ribbene. Hvelvet kan en pidestall. Ut over i middelalderen ble de flyttet opp på ha dekket over et krusifiks eller en annen figur som har rodebjelken, eller kanskje enda høyere. ”… Disse resulta- vært festet til gavlveggen. I midtre planke i veggen er det ter vidner om en raffinert og uhyre bevisst udforming og rester av trenagler 37 cm og 69 cm over stavlegjen.”.26 indpasning af de gamle krucifikser i forhold til triumfmu- Det er dessuten funnet en mengde hull på hanebjelken på rens arkitekturformer og eventuelle kalkmalede udsmyk- gavlveggen, noen av disse kan ha vært festehull for ning. Krucifiksernes og kalvariegruppenes størrelse har krusifikset. Christie omtaler ikke spor etter noe korskille Figur 29. Den skrå profilen ytterst på korsmedaljongene var deko- Figur 30. Krusifiks I fra Ringebu stavkirke er fra annen halvdel av variert betydeligt, og arrangementernes utforming har eller lektorium i koråpningen. rert med en blomsterbord. Den blir synlig på en IR-sensitiv billed- 1200-tallet. Det har evangelistsymboler på trepassformete korsar- vært mangeartede... Påvisningen og konkretiseringen af plate. Blomsterborden er trolig streket opp med sort maling. medaljonger, malt med lasurer på sølvfolie og sort bord ytterst på 11- og 1200´rnes lave anbringelser af mange krucifikser, Ofte har krusifiksene en tapp nederst på korsstammen Foto: Edwin Verweij, NIKU, 2007. korsarmene. Foto: Birger Lindstad, 2003. som har stått innrammet af triumfbuen, er vigitg.”24 som viser at korset har vært tappet ned i en (rode-)bjelke, et alter eller en fot. Dessverre er Hedalkorsets nedre del Hvorvidt disse funn kan overføres direkte fra danske saget over, så det er ikke mulig å vite om krusifikset har steinkirker til norske stavkirker er usikkert, det er ikke hatt en slik festetapp. Ytterst på korsarmene er et lite hull. gjort noen systematiske undersøkelser av koråpninger og Disse kan ha vært til å stabilisere krusifikset inntil en korvegger i stavkirkene med dette for øye.25 Koråpning i vegg, men er for små til å ha fungert som opphengshull. Hedalen stavkirke har vært undersøkt i en annen kontekst Dersom krusifikset har hengt på korskilleveggen, må det av arkitekt Håkon Christie, Riksantikvaren. Han fastslo: med andre ord ha hatt andre festeanordninger enn de som ”Koråpningen i stavkirken var opprinnelig ca. 250 cm i dag ses på korset, for eksempel i den nå tapte øvre av- bred. Bredden fremgår av et spor i den østre svillen i stav- slutning av korset. kirkens skip. Etter en innskjæring i stavlegjen å dømme har åpningen vært rundbuet.” Christie har også funnet Av dette kan vi slutte at Hedalkrusifikset kan ha hengt i spor etter et hvelv høyt over koråpningen: ”På innsiden – eller stått på – et alter, i koråpningen, eller hengt under av østre gavltrekant er det over hanebjelken festet to et hvelv høyere oppe på veggen (fig. 33).

Figur 31. Krusifikset, korset, nordre trepassfelt. I avskallinger sees den røde original- Figur 32. Røldal stavkirke, detalj av krusifiks fra malingen. Snitt 6 er tatt fra sprekken i trepassfeltet. Foto: Mille Stein, NIKU, 2007. annen halvdel av 1200-tallet. Hvit dekor på rød bunn. I følge malerikonservator Bjørn Kaland sin undersøkelse, er dette trolig originaldekor på Følgende malingstrukturer er observert: Figur 33, a og b. korsmedaljongene. Foto: Iver Schonhowd, Riks- Rekonstruksjon av Hedalen antikvaren 2006. stavkirke før ombyggingen i Ettlagsstrukturer: 1699, sett fra skipet mot Det røde på korsets kanter, lendekledets gule fôr. koret. Tegningen av kor- åpningen og hvelvet under Tolagsstrukturer: gavltrekanten er basert på Grønn lasur på hvit undermaling på korset. Hudfarge Håkon Christies bygnings- (blanding av rødt og hvitt over en blyhvit undermaling), arkeologiske funn. Krusi- fikset kan ha vært plasserte kontureringer (eksempelvis sort kontur på lendekledets i eller over koråpningen, nedre kant), korsplatene (?). som vist på tegningene. Tegning: Arkitekt/forsker Ola Tegning: Storsletten, NIKU, 2008. Blodspor, øyebryn, sort konturering.

28 29 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

5 Undersøkelsesresultatene

Original format og form Relieffet som forestiller en bevinget, skrivende mann Krusifiksets opprinnelige størrelse og form er rekonstru- Relieffet, som sannsynligvis symboliserer evangelisten ert som en målsatt tegning. Korset har vært ca 50 cm høy- Matteus og som normalt er avbildet nederst på korsstam- ere enn det er i dag, og korsarmen og skulpturen har vært men, er for stort til å tilhøre krusifikset. Relieffet passer ca 18 cm høyere opp på korsstammen. Trepassfeltet ne- heller ikke inn i madonnaskapet.28 Dersom relieffet alltid derst på korsstammen har vært like stor som de øvrige har vært i Hedalkirkens eie, indikerer dette at kirken har trepassfeltene. hatt enda et middelalderinventarstykke.

Originalpolykromi Krusifiksets plassering i stavkirken Originalpolykromien er forsøkt rekonstruert på bakgrunn Det har vært plass til krusifikset på østveggen i skipet – av undersøkelsen (fig 34). Fremdeles knytter det seg en kanskje under det hvelvet det er funnet rester etter helt del usikkerhet til hvordan trepassfeltene på korset har oppunder taket, alternativt på et alter i koråpningen. vært malt, og hvordan lendekledet så ut. Skulpturen er laget i bjørk Glorien Normalt ble skulpturer laget etter midten av 1200-tallet Hedalglorien er spesiell i kraft av sin blotte eksistens. Det skåret i eik, selv om det finnes en rekke eksempler på at er bare funnet en annen referanse til krusifiks med glorie de også ble laget i bjørk. Alle andre skulpturer i Balke- festet til skulpturens bakhode: krusifikset fra Rauland, gruppen er laget av eik. datert til 1220 – 1230.27 Men det handler kanskje først og fremst om hva som er bevart, og hva man har sett etter på Korset er laget av gran andre krusifikser. Kanskje vil man oppdage merker etter Normalt ble krusifikskors laget av furu. Vi kjenner ingen feste for glorier om man bevisst leter etter slike. Hedal- andre eksempler på kors laget av gran. glorien er en malt korsglorie på en rund, imitasjonsforgylt glorie. Den minner om korsglorier i panelmalerier Kokkolitter fra perioden, eksempelvis Heddalfrontalet fra ca 1250, Kokkolittanalysen viser at krittet er høstet i det engelske og Torpobaldakinen fra ca 1275. Raulandgloriens møn- kanalområdet, trolig på den engelske siden. Ikke alle ster, en kombinasjon av korsglorie og en stjerneglorie, er grunderinger i Balkegruppen er analysert mht kokko- utformet som et relieff i treet og deretter malt. litter, men de som er analysert ser også ut til å komme fra samme område.

Noter

1 Fett 1911, 14f. 15 Analysen er Utført av professor Katharina von Salis, Sveits. Se vedlegg 1. 2 Fett 1925, bd 1, 216ff. 16 Plahter forthcoming. 3 Andersson 1949, 185 ff. 17 Ifølge malerikonservator Kaja Kollandsrud ,KHM, kan dette krittet være fra 4 Brendalsmo 2001. første overmalingslag på Tretten-I-skulpturen. Muntlig kommunikasjon 2008. 5 Blindheim 2004, 39. 18 Vedlegg 3. Fargesnittene oppbevares hos NIKU. 6 Blindheim 1952: 46; Christie og Storsletten 2005. 19 Heggenhougen 1992, 33. 7 Ibid, 37,188. 20 Blindheim 1952, 47 og 2004, 188. Christie og Storsletten 2005, 17. 8 Morgan 2004, bd. 1, 49. 21 Stein 2007. Trepassfeltets opprinnelige høyde kan sluttes ut fra spor etter 9 Stein 2005. nedre profil på korsstammen. 10 Analysen er utført av Statsstipendiat, botaniker Helge Irgens Høeg, 22 Lange og Svanberg 1994, 26. Larvik, se vedlegg 1. 23 Malerikonservator Bjørn Kaland undersøkte Røldalkrusifikset i 1961: 11 Kollandsrud 2003, 133. ”Trepassene har vært røde, carminlasur over sinober eller mønje, med 12 Perch-Nielsen and Plahter 1995. hvite ornamenter.” Rapport i Riksantikvarens arkiv, datert 12.5.1961. 13 Kritt finnes praktisk talt ikke i Norge og andre kalkstein her har ikke de Trepassfeltene var meget forhugget, rapporten nevner ikke noe om Figur 34. Forslag til hvordan Hedalkrusifikset kan ha sett ut som nytt. Det er usikkert hvordan trepassfeltene på korsets ender har sett ut, egenskapene som kreves for å lage en egnet grundering. Kritt brukt til eventuelle hull etter feste av relieffer. men de har sannsynligvis hatt et dekorativt mønster eller evangelistsymboler malt på rød bunn. Det er observert sorte og grønne striper på grundering på norskproduserte middelaldergjenstander ble derfor importert. 24 Nyborg 1988, 146. beltet, kanskje har det samme mønsteret også fortsatt ned fra knuten, slik som på Ørenkrusifikset (fig. 21). Knuten kan ha hatt islett av rødt. 14 Plahter 1998, 308; Plahter forthcoming. Anker 1981, 244. 25 Professor Erla Hohler diskuterer Borrekorsets plassering i Borre kirke i Det er også usikkert hvordan stoffet under det ”beltet” var malt. Tegning: Mille Stein, NIKU, 2008.

30 31 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

middelalderen. Borre er en steinkirke, og Hohler mener at korset kan ha 26 Christie og Storsletten 2005. Vedlegg stått i koråpningen, på en lav fot eller på et lite alter. Korset har visuelt 27 Blindheim 1998, 73. delt koråpningen i to (Hohler, E. B. (1998-1999). “Borrekorset.” Borreminne. 28 Se Stein, Mille, Niku´s Rapport 25, s51.

Vedlegg 1 Referanser

Andersson, A. (1949). English influence in Norwegian Perch-Nielsen, K. and U. Plahter (1995). Analyses of and Swedish figuresculpture in wood 1220-1270. fossil coccoliths in chalk grounds of medieval art in Stockholm. Norway. Norwegian Medieval Altar Frontals and Anker, P. (1981). Høymiddelalderens skulptur i stein og Related Material. L. B. Magne Malmanger, Signe tre. Høymiddelalder og Hansa-tid. Oslo, Gyldendal Fuglesang. Roma, Giorgia Bretschneider. XI: 145- Norsk Forlag A/S. 2: 126-251. 156. Blindheim, M. (1952). Main trends of East-Norwegian Plather, U. (forthcoming). The trade in painter’s wooden figure sculpture in the second half of the materials in Norway in the Middle Ages in the light thirteenth century. Oslo. of the general history of Norwegian medieval trade. Blindheim, M. (1998). Painted Wooden Sculpture in Trade in Painter’s Materials: Markets and Com- Norway c.1100-1250. Oslo, Universitetsforlaget. merce in Europe to 1700. J. Kirby, Nash, S and Blindheim, M. (2004). Gothic. Painted wooden sculp- Cannon, J. London, Archetype Publications Ltd. ture in Norway 1220-1350. Oslo, Messel forlag. Stein, M. (2006). A 144 Hedalen stavkirke. Behandling Brendalsmo, J. (2001). Kors, krusifiks og kirker - et av fire inventarstykker. Prosjektbeskrivelse (P. nr sveip gjennom middelalder og nyere tid. Kors og 1761). Oslo, NIKU: 25. krusifiks. Tre utsnitt av deres historie. Stein, M. (2008). A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal Oslo, NIKU. 105: 26 - 38. kommune, Oppland. Behandling av kirkens middel- Christie, S. og O. Storsletten (2005) “Norges Kirker. alderrelieff. Oslo, NIKU: 65/5. Hedalen “. www.niku.no Fett, H. (1911). Overgangsformer i unggotikens kunst i Norge. Kristiania. Fett, H. (1925). Skulptur og malerkunst i middelalderen. Kunsten under riksopløsningen. Norsk kunsthistorie. Oslo. Bd. 1: 229-238. Heggenhougen, B. (1992). A-149 Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks. Undersøkelser, konservering og restaurering av kristusfiguren. Oslo, Riksantikvaren: 131. Hohler, E. B. (1998-1999). “Borrekorset.” Borreminne. Kollandsrud, K. (2003). Technological mapping of Norwegian polychrome wooden sculpture, 1100 - 1350: a preliminary overview. Universitetets kulturhistoriske museer. Skrift 1, KHM - en mangfoldig forskningsinstitusjon. Oslo: 125 - 142. Lange, B. C. and J. Svanberg (1994). Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning. Morgan, N., J. (2004). Iconography. Painted altar fron - tals of Norway 1250-1350. London. J. Nadolny and e. al. Oslo - London, Archetype. 1: 39 - 65. Nyborg, E. (1988). “Korbue, krucifiks og bueretabel.” hikuin (14): 133-152.

32 33

NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

e g a t S

C C e n o Z

s g n i n e p o o w t . p s a i r e u a n z t a W

X X

. p s s u h t i l o n a r T

s u t a n o i r o s u h t i l o n a r T

X X X X

a t a l u n e r c a i r e n d a r t S

X X X X X X

s i v e l s e t i d r a h n i e R

s u r o h p o h t n a s e t i t d r a h n i e R

X X X X X

i . p s m u r d a u Q i r

x e X X X X X X r

h e

s u e s u l u d b a h r o r c i m n t

s h

h y

o a r e a h p s o c s i d e r P t r X X X X X

g T

a n

a ce a e c a t e r c a r e a h p s o c s i d e r P s r d . n

c i A

n n e s ssi X X X X X O .

s a

a n

. a

u s i . p s s u g y z o c a l P i

i o sp

u ) 2

n r

s s. X X X t 7 r d 2

i g

m a

i 1 s s i m r o f i l u b i f s u g y z o c a l P vi

v b p /

l n

x ke

e a

6 . e a 6 X X l r b

l m

. w

e 1

r h

1 . h a s u t c a p m o c s u g y z o c a l P a t o m

R r

i C

C s

e m

R C X X X X

u d

C "

a e d i o c i t s a w s a l u c i M e e

d n

s n sse

h o

i h

h o st n f t a o X X X X X a t t t n

i i

e a

l ( t w r a t a s s u c e d a l u c i M l l c t n p g o

u e

s 2

u X X X X X R e u g n a ,

f 2

u l

L a e d i o t a m m e p a l l e t i v i n a M

f r

p i r . o s;

su n a

u C

4 X X X X

o f

E n m

ce s - i C a s u d i f i r d a u q s u d b a h r o n a i c u L h a r

e n so

d u t i a p

1 e s X X X h r

l t n

. d S

o so i g 9 i i x u e y a c s u d b a h r o n a i c u L i . l s

d o a m i n .

r d n a e i d h h y i l

F X R F R X t

i a 7 l

i I

a s p p o

n 1 s u t a r d a u q s e t i d i h p a r h t i L d n t m / a u e g e a o

n m a u 6 u ? k s g y

a h u

b s 1 ye e s u t a l u c e b a r t s u h t i l o c i l e H t a

s l k sa o , u X X

h sa

f C m e n (

e b

X X X X X c

ca t

T a

o a C

i y n

m u u q i l b o o g a r e n t r a G ci l s . m t h s s. C s1

t e n

o / s. e u X X X X X

u d K t e ca R a

r n

d h l g s i l a r o l f . E . f c . p s s u h t i l o r p E sp ss p e

a t e d a a

b s i p i a

i l a t. u X X n g l n h e a

h n

b m o a a y s i i l e f f i e s i r r u t s u h t i l l e f f i E o h o d l

l e

n t l r r i s

e i

ch m b o

X X X X X i sa n o a

p e

s e ve

t S x s u i m i x e s u h t i l l e f f i E a r m n n

d e E

R . r su k a r u o S

sse

R X X R X X

i f se o

u s e a

r ci ve f y

d o . p s s u h t i l a r d n i l y f C

sse o l e r u y o

i u

r e d

a n s X X X X 8 h

L ch a p v

ck i 7

o t r

e r ce . p s .

. i c 0 ve e

h 1 e

a l

n . s

r l

/ l d ci r e s s o r c h t i w . p s ? s u h t i l a r d n i l y C i i . u X X r 0 se w o

n e

6 p

e r

o r L i i g r e b n e r h e a r e a h p s o r b i r C e ,

se se m ve a o 1

2 sa r i

y r o p f o e e

s l e d X X si t p n sp r i r r p K o

E n l

a s . p s s u g y z o t s a i h C se p o l

r e n a

C n . m

t yp p e e i

i n e ve a l e

X X r e

r ce u r

p e u a ci e

b . a m e w h

o p n i s i l a v o s e h t i l u c l a C t

o n

f t c h a

l Q n T e e w

i a l k o

. i

a X X X X u

i t I

r ss e

b p

r o e

t s u r u c s b o s e h t i l u c l a C t A

e e s. sp d i e e

d r r .

l h w b u n

e m e st

i X X X X X u s n i e p

k i m se B v 0 y

o y

a t

l s i m r o n e a i n o s n i o r B r h h o w . e ce t c n n e

d o 3 r e v )

l l t T f r t X X ? t h n o

a zn r u

se t

t u

k t

. a a a n

e i i w o l e g i b a r e a h p s o d u r a a r a B e l d e l f s r e r a r o 0 s e

e l

r s p co t

i e e e h i t X ? X X

a e

l se 0 d w p t

d l e

cu f f p t

W so h

d i

f i o o s

s n a t s n o c m u t c s i B ci l e f a i 2 t o o u

n a l s t f s e r o f n

i . k i e i i

r d r

h X e u S S

e p

b e

s u

8 d r l m

o e e

t l b n n e . p s ? l l e i k s l e g n a h k r A .

e l w h

g l sp

r s d e t

, i . n

, f s

a e o h n

4 l n i t

r y ? ? y t . e i e ck.

3 v l

h g o t T n

n 2

e ) i

t s l e

ø s i m r o f i b m y c a l l e i k s l e g n a h k r A o E i e y

/ o st a . n v ssi d l 2 t i

w . u , . v h

. r e

a n X X X ?

. se 2 o n 2 l a s r a d

i ch e

1 e e f

i k

4 o

f . e a 2 p a p e a s e n r a b a i r e u a n z t a W . l

h o n C

r c e o d d d e m o f c c

s ,

e n i i s t 0 k a h e p l C C F F F R m 2 m b p C r i d o C

i i

r r g

a s s s e

/ 3 r

p p t o d e r n o i t a v r e s e r P e

t C n e

o n

h k k A l i sa u

s, o r t o a

t l i

m m m m o

P d f m

m d f m a a l H

h h P P P P P v n a i

d s

s h n h s d . o t

p t

cu e t i

i t

b b g i n

o t i n e c n a d n u b A a l t o

n sa

t o f u t l s u h E

a c

f r

n e a a r 4 t o , , , , u

i p a

r C C C C F R

o u n ca y a .

n a - i k r o s s s s l d

i r r o

f n g 4

f . K

t r cc p

i e

e e u u u u I

p a

u c s I r

e a m

o m o

r l R m .

1 i s s s s r b r i r n a

T c t o

c h , o o E e b

t t

t s

o a o

e e e e e o u s o

t t p d f

. n p e u p A t a d

ke S u n m s J J J J k

n e i s p n b B e 7 e A , R m p i r

t a a B e

a v s e r a m

h r g d l e s, a n D , , , , ,

d r u o r t r s k m t k . . e o

n i d m o a n l h d c. r K i l i l a S s s s s s a d r u o e

l n r t l sse sa s u

b k g m v i n

i s n 2 o

e k k k k k u n e a s h l b f a e o , , , , co s K h f i i i o i i 6 n t a m d 2 u

a e r

e w t g u s s s s d

( f f f f f s r e

r o

e r

k o

i i i i i s e m u u u u n b e h s r

a o - f h d r t a e g l a so p t m o s s s s r

f e

r o o

t e s s s s s a s l

g l cco

n c i e e e e o n i g

o a b r l ,

o e I o

l E .

l J J J J k u u u u u l e o o u

e s a p t g p m n o o

e ss r e e 8

i i r r r r r i , , , , , m t c t d b a n l p u m r m m d o g

t n y o i r s

0 s s s s t s e a k o .

i i v r o d e p c l p 0 n si

K K K K K H m r m k k k k o k e

w e s e h n n m e y r m o t l

i i i i i f

2 e o e o

l e

a e e n r a

d t v . t m p S h f f f f f ø o o t r l

m i f C o

a i i i i i m m

l a e e t sse n l 1 o

o h e a

s n

s p r = = sa s s s s s e

g n

c r 0 r e = = . l ve o a l m m i k . y

l e n l

k C u u u u u i r r sse a = = sa d i i r e so r r r r r e a a m 9 t ø v c P

= r r D e

b R se r e s a m m M 2 K l K b K K h K H k C C F R P P v h

a o i a d ch

s e l e o e

l t e o o i h N o o l g o c c c c c c i h t n r r a o r

e h c c c c c c F M A 1 C r t 2 C o a A 3 m a p e 4 A n 5 T p 6 P

L V 1 2 3 4 5 6

34 35 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

. t r e f a

r V g o U t

o , f

o t e k o k F I

t r

s f t a y l r t g å i o p t

n o , f

o s t e k o e k F I g r

t i

. n

t e r ,

t e

r .

a t d l

. r e n t n

r , t n e

y æ l e e e r e

e . u l e u o g

a t n

g F v r g j d ó i l g

t g m p r r r n o

f a h s i o n

s t

l n

a e t o

n k e r t r

t i r r

a . f p

t s a æ r r

t l n b r n h s t a r l e . y

o v

s t å n u v t e e a a a t t

ø r

m y e

s k s r ø g f d l

m i a p a l k k l e

e e e m a

g l

e n r m

h o v . e k t o å g g r r r

l t l s e

s i d g m g r u h e a t n t t

t p

n o e g n e e b t r i g d e

a ) k

a B o

v f s g s e n i l l l l l t e g g

d r o l o

d d o

e i i s ? e . . s t r n d k

n e o l l a

n æ ( r i t k e t l r e k d e e e e l t n a

l l t å i l e æ o t l h t a e e y e d å v a

e t i j o n l m t

r s a o y s t r k u h s d d a a n n

e j p n s e

t s

s m f k n l e t o

o a i g

e k r e r i g f n n s n n n m

i s e r a r , i k

e e i r s i i r s e m h n t

r t p e d r e u a

r r r

p u e n r d t l æ

d d g p n t t e g s k e d r n

i e k r

i s p p

d s n e l g e a m v

n n p v r o e e e v f e a i å e e a æ

r p p l å e a ø

g e e m

i u M O p r O r l i L v m n m D å t h b O

S b p J o O m l K o b k

. s

8 K ? ? t , s

s s

l l

l 0

. ? s n ? l

r n n l g a a t e j 0 . a

l g g

e a l

g o e e a n n a s g 2 f l i i a n

n ? g n g a n

g g u i a i r n t i i , e , g g ) n t t l a t i a i i n n d i a a t t d l i o g i i g

g r r

f i l a O

i d e . g d d g , k n v i

r r r g i g ) a r ( k o o i r a i

g l t , / ,

g r g a h

r m / o g

o r l

n U m , , u a o f

i t r

n o g g g g y a d i å l g g m

n g g l t , o u i k k

l l o g g ,

r i l

r e k , n n n n l s ,

n n p

n n a i g n s , g i i i i e e n n n t g i i B o i i l

a l l l l , v k r t

e i i M r r r æ a l l n

r r n o n t t n r r r e o r

. . i j m o a a a a i d

g o ó o d l a a m e e n l

H m g o s s

e e e d v j m s k f l n n s e ( j e n ? r p ? r r n r n a r d d a

m m m m l ? s K d d e v n y m m r i o o s a s t s u t l 2 r e r r r t t

o o i j j u e k l r r e n n n a t

a o , d l n n e g m r a n n s l i k l d e k k d e e e t t

s s k s

) l r n r u u e e d n r r i t t i , u u d b e p u v o e v r v v o r v i y o e e n o a a e r e e e v o r v r r e o n k v u l a r ø e u o h s f d l n g n n s o s U g g g r O G O O I G O S d d S G D D U d B O F B I G O B K G H U r r n y r r r s e r n o i l u s

j : : : : : : : : e : : : : : n / : l : : : : l : : : : : : : : ø a a a a a e o f d T 5 f 4 3 S 2 B 1 6 f 5 4 n l 3 2 1 2 f 1 u r 5 8 7 6 5 f 4 o 3 2 ( 1 5 k 4 3 2 k 1 n n a l e l

, l o d

t K e t e

l a

, r r

n n ) t ,

g m e

o e t t y , , e

t g d t n o t t t t s

r i k u

l , , n s y

, t e n n n t t r a r / t

y n t e e e

t å i

( y y k k

e e e e p e

r t k ( e

, t t

) ) r m

, ,

, t p ) ) ) ) ) ) ) y y s ,

, ( ( g m s u

) ) ) ) ) y a , t t e n t t t t t , s t

( h g g a t i t

t l g g g g g g g n H ( ( l

, , e g i i n

l n k g g g g g i i i i i i i k p ( k p e o ) l i

l l g n t t i

a v i i i i i t t p l l l l l l l k u y

l i l l t t l

l l l l l l l a t r r y e u ) y s y k k k t r r r r r r r t t i i y p m s t y h t r r r r r r t

i g m u t ( u u

u u e e n t g k t P v ? s ( n , v e e ( e e k v e e e ( ( ( , i n i

e e e e v e

( i ( 4 g

u g g e

g g

u u o ,

a l a t t m h u u u u a h u u u , t r t t t a d v m m t ) u u u u h u d d l l l r d k k t r r r i i i k d d d r n n n l l t k s r d t r r i n n n n n n n i i å k a a t n n n n n 4 u i i i i u i u i i i ø ø v v v a e e l o o a t t , o e i u i i i i u i

e ø ø ø o t t r t t t t t v a l l l a ø t t t t t t t s t e t n n s B S G S V G G R H H R H t t n n o n n m n n n r

V B s B G B V G n R R H R R 1 i i n n m n n n R e o o ,

: : : : : : : : : : : : : o o p o o e o o o e y : v : : e : : : : : : : : : n o o e o o o

f k k t å B 5 4 3 2 1 k 6 k 5 s 4 k 3 k 2 s 1 k 2 k 1 k 7 h 6 ( 5 n s 4 ( 3 k 2 ( 1 k 5 s f 4 3 k 2 k 1 k a r A g

l t , ,

l o d

t d

t t t . t i t e

u n

e o e e h n e

n d s

f h t r r r å 3 å - i å n

d d r r s

n i a s u e

i r s l s h u u u e p

l n e e d

u u n

k s l l u t t t

i d e a s

d t t , g k ø

e e k k s e e t s k e p p p g r k e t r r n k a

p p e l l l m J t t e e e e r

u v l l

r e u e n a

a n s s , d J l d d u u u s e d d

r g t r

u u e r n e f e n n e t n n e k k k d e e a p t

v å å k k k i l å k r t t

e e J e e i e i U S I l p s S N p k m o S S l l 2

S H v u S F i v l n s

d t e t g

i e r . n r a

V F S n 1 2 3 4 5

36 37 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

e s I e

t t r g

g r i r å e

i . . s e e

a l r v o ) l P t

t e g s m æ i g

e a k h

m r , ( .

a d n e v v n n h r d t

i o 7

s t h d t a h ø m

t t n u l i

ø å n r t i n

t o

t r s e e r n e l r n i ø i å r k k s s g a p s m n t

r o e i n l å

p l o a

k k

p e t k

m i i s g r r p . e s k f f e å t

( r d

t s o i i e r u e e

e s t ) e

n p

e e r s ø t s s d e r n

k f g a e

t d n r n

b b a u u n t

i a e e , g p d t r r n e m r i e r b p

k i e

s h e l t t e e

k k r e g

o p o l l e v r å s

t g s r a n t m r s e ? r ø p l k r a a h

a t p

m e

f a e

a t n n a o f t r o t . d d e p s a m

r f

l l r e n n r n k n r e r s n r d e

n r k ø ø a

r o r v n e e ) v u æ a e a æ e ø o l k

R r o T v o s e d d 4 K v R d ( b K v f k i

n n t s s s s s s s i g ?

i n n

e e e , , l n n n

n t r r r o ) s u u t

t n n n e e e e e e s , n e e e s

y y y e r r r b b n g g g g i

g e

t V r r

å s s s t e e e t a a e a o

n ø , i

( ( ( n t t i a a

p d d

s s s U r r r ) d d f f t d

? i i i n

t i

a v

? a g r g r g r g t e ø ø , , n n , e g e e 4 s

? å e t ? v g

h . f r r

n a o a o a o a k k n g n n d g g t l l l l g g g ? p t r

s t n g n e e e e m u u u e e

l l l l l n u u n i n s s s s t e l l l n n n r k o / i r r i i å t å a i i i g f f g f l l e l ø t t r s ( b b l l a a t a a a n n n n

r r r r r m r

o e

p e r

, , , m s s a a a e n

b o o o o n n n n n n

e e e r a a a r r k å å e j j j j a ? d r f f i i i i i g V V V g t l e l a d

l t e d d d

m m m e b s s s s s o o r r e

n g g g g g r b r b r s e n å s s g U U n U n n s o a i k k ,

a a a a i i i i i u s e

r s r l l l l r t r e e e / m r r i i p i n n r r r r r u u u e e s s s b m

e a v o o r v o r v o r o b e e

o o a e e y y f ) ) ) d d

t t u m e e e e

O O s s O O s O s n t t t

t t k e b m O g I r l F I r l G O g r I r l G O I G L L n i r r e r g ? y

å å å k a r : : r : e : : y o : l : a ) : a u : : a u : : l : a a : a u : : l : : n j a o o s a k 8 b 7 d 6 5 f o s i s 7 4 b g 3 2 b g 1 6 b s 5 d P 4 d ( b 3 f 2 b g 1 4 b 3 l ( k 2 1

, ,

t t t

, , , , t k

k k t

t t t n t

i k

y y å n

d e n n n i t t

v n r ) 2 ( ( e y y y n ,

t t t h e a g

t t

u g i ( ( (

g s ) m t l

o r r p

n n t t t n r

g r a t t e g e i s l e , g

r e e N r

n n n e a e

n t

a r r , , d l s n t , p o , , . e t t e

) ) ) ) ) ) ) ) ) ) r e e e u y t

n t t n æ t a a n , f a r t m t o r r r k k k r g g g g g g g g g g g t

n m

y r k k n v i i i i i i i i i i i r e p p u i t

a , , t t a a a n y y l l l l l l l l l l l t t o o y y y r m u t t

) t t s

s s t r r r r r r r r r r r ø t t t t

å l i i b

t p p p , , e

k i ( ( l n t t ( ( ( ( ( r å t

n n k e e e e e e e e e e v e v s s s n g

n l g , , n

b o i m k t t , , , , , n

a n a a t

u u u u u u u u u u h u h t n n n

e t t e t t t t t r s b o ) d d l l k r r

r i i i i i ø p

e s t t k n n n n n n n n n n n a a a g å å ø g i i i i i i i i i i i i r u i u , ø ø v v v v v e l o l r r r m s å å e y t t t t t t t t t t t t a o r t f a m l

g n B M T S l T B T G G G l k H R H H H R H L p n n n n m n n n n n m n r n a

g s a a y : : : : : : t : : : : : : : : : t g i : : : u o o o o e o o o o o e o o o b t r r y 8 f 7 k 6 5 k 4 k 3 ( e 2 k 1 s k 6 l 5 k 4 k 3 k 2 k 1 s k 4 u s o p 3 2 k 1 t g (

i i

k k N N k k

, , e e r r m m s s

r r t

s s p p i a a s s s s s a a b

s s r r r

p p r r a a s o o o r r e e o o r r ø K F t k K F t k K l

6 7 8

38 39 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Del 2: Madonnaskapet 1 Skapets korpus. Beskrivelse Mille Stein

Figur 2. Madonnaskapets korpus består av to halvfløyer, to sidefløyer og en bakvegg. Datering: ca 1250. Materialer: Oljemaling og metallfolie på tre. Rosemalingen er overmaling fra annen halvdel av 1700-tallet. Et smalt felt på bakveggen er ikke overmalt og viser hvordan bakveggen så ut i middelalderen: dekorert med gylne, stiliserte liljer på vekslende rød eller grønn bunn, innskrevet i et rombemønster av gylne bånd. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren 1974.

Korpus består av fem elementer: et midtstykke, to side- Bare en liten del av middelalderdekoren ses når krusifik- fløyer og to halvfløyer. Halvfløyene er hengslet til side- set er fjernet. Det er gyllne, stiliserte liljer, på vekslende fløyene som igjen er hengslet til midtstykket (heretter rød og grønn bunn, innskrevet i et rombemønster av kalt bakveggen). Fløyene er inndelt i fire ”etasjer” med smale, gyllne bånd. Slike fleur-de-lys er et kjent Maria- horisontale lister. De tre nederste etasjene avsluttes oven- symbol. til med kløverbladsbuede arkader, slik at det dannes små nisjer. Det er tre enkle nisjer på hver av halvfløyene, tre Fløyenes utsider (nå altertavlens bakside) er dekorert doble på hver av sidefløyene. Fløyene avsluttes øverst av med røde, grønne og gule felt. Den gule malingen er et toppstykke med vekslende halve og hele trepassbuer sekundær. kronet med en utskåret og gjennomhullet blondelist. Kor- Figur 1. Madonnaskapet fra Hedalen, montert etter forslag fra antikvar Bernt Lange, Riksantikvaren. Utstilt på Henie-Onstad kunstsenter, pus er sterkt endret i forhold til sin originale form og De enkelte delene måler, fra venstre mot høyre: 160 x Høvikodden 24. mars - 14. mai 1972. Skapet kunne lukkes slik at Maria med barnet, den såkalte Hedalmadonnaen, ble fullstendig skjult. funksjon (fig. 1, 2). 32,5 x 5 cm., 160 x 52,5 x 6 cm., 160 x 63 x 5 cm., 162 x Skapet mangler tronbaldakinen samt sokkelen. De øvrige elementene er fremdeles i stavkirken. I kirken står Mariaskulpturen på en hylle i 52 x 5 cm., 159 x 33,5 x 5 cm. Hengslene kommer i østskipet. Bekroningen, utformet som en korsformet kirke med et kvinnehode på spiret, står på en hylle i vestskipet. Det rosemalte korpus er Innsiden av korpus er så godt som fullstendig overmalt.1 tillegg. en del av kirkens altertavle. Foto: Riksantikvaren 1972.

40 41 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

2 Forskningshistorikk Lange fulgte også opp Fett sin teori om hvordan skapets Skapet dateres til annen halvdel av 1200-tallet. På ska- nisjer kan ha vært smykket med relieffer som forestilte pets tronbaldakin er det på lave relieffer malt to lyse tårn- scener fra Marias liv (fig. 4). Han sammenlignet Hedal- bygninger med vinduer, med svarte tak og gyllne glober. Kunsthistoriker og senere riksantikvar Harry Fett lanserte verken hørte til i skapet eller på krusifikset og hengte det skapet med frontaler med Mariamotiv og med bedre be- Tilsvarende bygninger er malt på arkadebuene i skapets allerede i 1911 teorien om at Hedalen stavkirke hadde opp på veggen i koret, en plass den for øvrig siden har varte madonnaskap som Fröskogskapet i Sverige og Hel- fløyer. Med henvisning til Bibelsitater underbygger hun hatt et madonnaskap: ”I Hedalen kirke i Valdres, er ogsaa hatt.3 Et par år senere endret han uten videre argumenta- singeskapet i Danmark.8 sin teori om at disse bygningene ikke bare skal forstås en bevart madonna, med skap og dør – nu dessverre at- sjon for oppfatningen om relieffets tilhørighet: ”Den lille dekorativt, men at de symboliserer Det himmelske Jeru- skilt, idet skapet staar paa alteret. Maalene, madonna 143 englefiguren kan ha hørt til her”, altså i skapet.4 I 1994 Etter Lange har forskningen om Hedalskapet hovedsake- salem. Slik blir madonnaskapet både en beretning om cm. høi og skapet 152 cm, passer godt sammen.” På bak- plasserte det han igjen på krusifikset: ”Både stil og motiv lig handlet om Hedalmadonnaen. Skulpturen, som Fett den unge Maria som Jesu mor, fortalt med de små relief- grunn av andre madonnaskap med relieffer i fløyene, bl.a. tilsier at den utvilsomt hører til krusifikset som Matheus- og Lange mente hadde stått i dette skapet, har vært gjen- fer, om Jesus, frelseren på morens fang, og om frelsens Røldalskapene og madonnaskapene fra Uridale og Kum- attributt”.5 stand for en grundig undersøkelse i forbindelse med at mål: det kommende Paradis. Tilsvarende utsmykning på linge, (Finland), foreslo han en tilsvarende motivkrets for Kulturhistoriske Museum (UiO) på 1980- tallet laget en arkitekturelementer finnes på tre av i alt seks svenske ma- Hedalskapet. Det var scener fra Marias liv: kongenes til- Lange fortsatte sitt arbeid med Hedalskapet, og i 1972 ble kopi av denne skulpturen, basert på studier av originalens donnaskap fra annen halvdel av 1200-tallet: Jällby, Nä- bedelse, bebudelsen eller frembæringen i tempelet, Ma- det stilt ut på Henie-Onstad kunstsenter, Høvikodden materialer og teknikker.9 singe og Norray Ny. ria og Elisabeth og englene som kaller på hyrdene.2 (fig. 1). På toppen av skapet plasserte han en bekroning, formet som en kirkemodell, og som til daglig står på en I 2004 kom dr. philos Martin Blindheim sin bok om nor- Blindheim daterte Hedalskapet til 1230-1240. Plather Antikvar Bernt C. Lange, Riksantikvaren, arbeidet videre hylle på sydveggen i kirkens vestskip. Kirkemodellen ske treskulpturer fra perioden 1220 – 1350. Det kan være bruker dateringen ca 1250, mens den engelske kunst- med denne ideen. I 1958 besøkte han kirken og laget en symboliserer – i følge Lange – Det nye Jerusalem, et flere årsaker til at han konsentrer beskrivelsen av Hedal- historikeren Nigel J. Morgan daterer Hedalmadonnaen til prøveoppstilling av madonnaskapet. Krusifikset ble er- tema han utdypet ytterligere noen år senere.6 Lange vur- skapet til Mariaskulpturen, blant annet at den er grundig ca 1250-75.15 stattet med madonnaskulpturen (fig. 3). Samtidig fjernet derte da muligheten for at kvinnehodet på kirkespiret undersøkt, og at den ikke er overmalt. Skulpturen daterer han et lite middelalderrelieff som var spikret ”tilfeldig” symboliserer Kirken.7 han til 1230 – 1240. Han antyder at madonnaskapet kan inni skapet, rett ut for Jesusbarnet. Lange mente at det være laget i England. Han begrunner det ut i fra kvalitet og materialbruk: ”Where was the sculpture carved and painted? I suppose without proof, because all painted figure-sculptures for use in English churches have peris- hed, that a first class English image with tabernacle would be made from oak. …”.10 Blindheim sier seg dermed enig i en tradisjon om engelsk stilpåvirkning som går tilbake til Fett og som senere er gjentatt av bl.a. den svenske kunsthistorikeren Aron Anderson.11 Kvalitet og materialbruk (eik som bærende materiale) er derimot ikke alle lengre enige om er et kriterium for å bestemme proveniens. Eik ble brukt i andre førsteklasses madonnaskap som sannsynligvis er produsert i Norge, som Fåbergskapet.12

Fett var opptatt av forholdet mellom det plastiske helgenskap og det todimensjonale panelmaleriet, representert ved frontalene som gjerne smykket de gotiske alterborde- nes forsider og sider. Han mente at maleriet dannet en forløper for utsmykningen av helgenskapenes innsider. Forholdet mellom frontalemaleriet og dekoren i det åpne helgenskapet har professor emeritus Unn Plahter beskrevet. Hun bruker Tingelstad I- frontalet som eksempel for en sammenligning mellom frontaler og helgenskap:”… frontals frequently conform to the same arrangement as an open tabernacle: a central scene the full height of the panel, side scenes corresponding to tabernacle doors and a townscape corresponding to a crowning.”13 Tingelstad Figur 4. Langes tredje rekonstruksjonsforslag til Hedalskapet (1994). I- frontalet dateres til ca 1275 - 1300. Veggen bak Maria har rombeformet dekor, slik som de synlige rester av originaldekoren hadde. I hver nisje har han tenkt seg et relieff med en hendelse fra Marias liv. Skulpturen har fått sokkel. Bekronin- Figur 3. Langes første rekonstruksjonsforsøk. Prøveoppstilling i kirken 1958, etter forslag fra antikvar Bernt Lange, Riksantikvaren. Natalia Sjögren har undersøkt det hun kaller ”den ingen hviler på en tronbaldakin med kløverbladsbue dekorert med 14 Foto: Riksantikvaren 1958. ramande arkitekturen” på overnevnte Fröskogskap. arkitekturelementer. Tegning: Sigrid Holm, Riksantikvaren, 1994.

42 43 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

3 Undersøkelsen

Mål Konstruksjon Mål for undersøkelsen ble definert i forprosjektet. Målet Korpus består av fem eikepanel som er hengslet sammen var å: slik at de kunne lukkes rundt en skulptur (fig. 1). Pane- • Finne ut hvordan skapets fløyer og bakvegg så ut som lene er laget av ca 1 cm tykke bord. Bordene er satt nytt i middelalderen, både med hensyn til form og farger sammen med dymlinger og deretter planert, trolig med • Gi en material- og maleteknisk vurdering av teorien om skavjern. Enkelte steder på den umalte midtveggens ut- at kirkens skap, Mariaskulptur og bekroning (kirke- side er dermed deler av dymlingene blitt synlige. For modellen) opprinnelig hørte sammen øvrig er sammenføyningene gjort med dymlinger og tre- • Vurdere om det lille middelalderrelieffet i kirken har tapper (diameter ca 1 cm). Nederst på fløyene er det fra tilhørt skapet utsiden slått inn håndsmidde jernspikre. Det er usikkert • Vurdere alterskapets alder og proveniens om disse er originale.

Gjennomføring 2006 - 2007 Hengslene (til sammen åtte stykker) er festet til panele- Det ble utført kokkolittanalyse av krittgrunderingen på nes belistning. kvinnehodet på toppen av kirkemodellen (skapets bekroning?) for å finne ut om det er originalt eller en senere Fløyene tilføyelse. Det ble laget fargesnitt av middelaldermalin- Til forsiden av de fire fløyene er det festet en list, 2 cm gen på korpus. Deler av arkitekturelementene i korpus høy og ca 3,5 cm dyp (fig. 5). Listen er skjøtet i hjørnene ble fotografert med IR-kamera. Innriss i middelalder- med rette hjørneblad, og holdes fast til panelet med tre- lagene ble tegnet av på folie. tapper. Fløyene er inndelt i fire etasjer ved hjelp av tilsvarende lister. De er skjøtet inn i listene på fløyenes sidekan- Det ble ikke foretatt noen røntgenundersøkelse av ska- ter, og holdes fast med tretapper (fig. 6). De tre nederste pets korpus da NIKU på angjeldende tidspunkt ikke etasjene er innredet som enkle og doble nisjer ved hjelp av Figur 7. Arkadebuene er festet til lister som igjen er limt til fløyen. Til venstre et originalt feste, til høyre en sekundær list. Hengslene er festet hadde røntgenutstyr. et enkelt eller dobbelt kløverbladet tak så de danner arka- til belistningen. Foto: Mille Stein, NIKU, 2006. der (fig. 6,7). Arkadene er skåret separat og hviler på søyler som er ca 28 cm høye. I sidefløyene mangler midt- søylene, alternativt en avslutning på midtstykket på Figur 5. Eikelist fra venstre sidefløy. Listen er tatt ut av skapet og arkadebuene (fig. 8). fotografert ovenifra. Foto: Mille Stein, NIKU 2006.

Figur 6a og 6b. Fig. 6a:Listene som deler fløyene inn i etasjer er skjøtet inn i listene på fløyenes sidekanter. Fig. 6b: Arkadebuene er skåret Figur 8. Sidefløy fotografert nedenfra. Bildet viser hvordan listene er sammenføyd og at det mangler et element, sannsynligvis en søyle, separat. Foto: Mille Stein, NIKU, 2006. i midten av de doble kløverbladsbuene. Foto: Birger Lindstad, 2005.

44 45 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Bakveggen høy. Den er festet til bakveggen med tretapper. Nederst På fløyene er det mengder med hull i ulik form og stør- mot en kant da bakveggen ble grundert og malt i dette Bakveggen er satt sammen av tre bord som er holdt på bakveggen er listen tapt. relse samt forskjellige spikere. Vi har ikke klart å koble området. Med andre ord at det kan ha vært en baldakin sammen med dymlinger (fig. 9). Der hvor treverket ikke disse mot de originale innriss vi har observert og som der. er dekket av grundering og maling sees spor etter verk- Har det vært en skulptur foran bakveggen og relieffer i indikerer at det har vært relieffer i skapets nisjer. Over- tøy, trolig skavjern. Det kan synes som området som ikke nisjene på fløyene? malingen kan dessuten skjule flere festemerker. Var kirkemodellen bekroningen på Hedalskapet? skulle males (bak Mariaskulpturen) er mindre planert Risset på bakveggen viser med all tydelighet at det har Det er bevart fire andre tilsvarende kirkemodeller i Norge enn resten av bakveggens innside. Bakveggens utside er stått en skulptur inntil veggen, og at denne skulpturen er Innrissene gir likevel en god indikasjon på at det har vært (Borgund, Kinsarvik, Reinli, Tufte). Deres originale kon- umalt. Hedalmadonnaen. Den har trolig stått fritt i skapet, på en relieffer i skapet. tekst og funksjon ble først forklart ikonografisk av Lange sokkel. som viste at de alle må ha stått øverst på et madonnaskap. Den profilerte belistningen på bakveggen danner øverst Har det vært en tronbaldakin festet til korpus? Ingen av de norske skapene er så komplett bevart at han en kløverbladsbue. Listen er ca 4,5 cm bred og ca 2 cm To andre madonnaskap fra 1200-tallet har bevart tronbal- kunne illustrere sin teori ved hjelp av dem. Han henviste dakinen. Tronbaldakinen i madonnaskapet fra Hove kirke derfor til en liten detalj på frontalet fra Dale (II). Det viser er ”… forsenket i og festet til ryggen med tre kraftige soldater i bønn foran et madonnaskap med en høy bekro- spikre hver, mens fronten er montert til sidenes endeved. ning. Lange brukte også et svensk madonnaskap for å Materialene holdes utelukkende sammen av spikre”.1 6 vise sammenhengen mellom madonnaskap og bekroning En lignende konstruktiv sammenføyning er brukt på formet som en liten kirke. I 1990 besøkte han kirken madonnaskapet fra Dal, bortsett fra at der er baldakinen Norra Ny som har et madonnaskap med tronbaldakin, festet til bakveggens sidekanter og ikke til bakveggens men uten bekroning. Men innelåst i kirkens tårnfot var en forside.17 Bakveggen på Hedalskapets korpus er avfaset kirkemodell fra 1200-tallet. Ingen hadde tidligere koblet øverst. Sannsynligvis for å gi plass til en tronbaldakine den til kirkens madonnaskap. Lange plasserte den på som i så fall har vært festet/spikret til bakveggens side- skapets bekroning, og fikk dermed vist at de to delene kanter, slik som i Dalskapet. passet godt sammen.18

Langs sidekantene (over kløverbladsbuen) og langs over- Kirkemodellen i Hedalen ble undersøkt av malerikonser- kanten av bakveggen avsluttes det originale grunderings- vator Bjørn Dammann i 1972.19 Den er laget av eik (visu- og malinglaget med et ca 2 mm bredt og litt tykkere lag elt vurdert) og satt sammen med tretapper. enn innenfor (fig. 10). Det indikerer at penselen stoppet

Figur 10. Øverst på bakveggen avsluttes den originale malingen litt innenfor kanten og i et litt tykkere lag enn nedenfor. Penselen har støttet mot en kant e.l. da bakveggen ble grundert og malt. Under den blå overmalingen – som fortsetter ut over øvre kant – skimtes et rødt malinglag. Foto: Mille Stein, NIKU, 2007.

Figur 9. Madonnaskapets bakvegg, inn - og utside. Sidelysopptaket av innsiden viser verktøyspor etter skavjern(?) og høvel (?). Bakveggen er smalere øverst, sannsynligvis for å gi plass til tronbaldakinen. Foto: Birger Lindstad, 2007.

46 47 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Kvinnehodet på bekroningen Arkitekturelementet på bekroningen Analyseresultatet fra kvinnehodet er usikkert da prøven Krittprøve tatt på bekroningens arkitekturelement er inneholdt få og dårlige bevarte kokkolitter.27 Den forelø- datert til Santonian og Campanien, også antatt hentet fra pige konklusjonen er at krittforekomsten som ble brukt det engelske kanalområdet hvor det finnes tilgjengelig i til å grundere kvinnehodet kan dateres til Campanien og dagen. Nedre Maastrichten. Det har vært antatt at denne kritt- typen er hentet fra det engelske kanalområdet hvor den Skapets korpus finnes tilgjengelig i dagen. Analyseresultatene fra skapets korpus viser kritt fra Turo- nian og Santonian, også et kanalkritt. Resultatet kan imidlertid verken bekrefte eller avkrefte at kvinnehodet ble laget samtidig med resten av Madonna- skapet.

Fargesnitt 9. Fargesnitt 4. Fargesnitt 5. Fargesnitt 1 og 2. Grønn maling fra Blå i profilens hulkil Sort kontur ved prøve 4 Imitasjonsforgylling skapets utside Figur 12a. Et av skipene i kirkemodellen i Hedalen, sett Figur 12b. Middelalderrelieffet i fra undersiden. Bildet viser at den er laget av eik og Hedalen stavkirke. Fargesnitt 10. holdt sammen med tretapper. Foto: Birger Lindstad 2007. Rød maling fra Foto: Mille Stein, NIKU, 2007. Skapets utside

Fargesnitt 6. og lysreflekterende bunn å arbeide på. En del av denne Grønn lasur prepareringen betegnes som grundering. I det bevarte norske middelaldermaterialet består grunderingen som oftest av kritt og lim. I krittet finnes fossile rester av små encellede alger, såkalte kokkolitter, som noen ganger kan Fargesnitt 3, 8 Rød lasur fortelle hvor krittet er utvunnet.20

Det er professorene Unn Plahter (KHM, UiO) og Katha- rina von Salis Perch-Nielsen (Sveits) som har igangsatt Figur 11. Kirkemodellen i Hedalen. Foto: Bjørn Dammann, Riksantikvaren, 1974. og videreutviklet arbeidet med kokkolittanalyser av kritt brukt i grundering på det norske middelaldermaterialet.21 Det gjenstår ennå å analysere en rekke objekter, men et Har det vært en sokkel festet til bakveggen? mønster som forteller om sammenheng mellom høsting, Dalskapet har også bevart sokkelen. Den er festet til bak- importruter og kunstnerisk påvirkning har begynt å tegne veggen på dennes sidekanter, som tronbaldakinen (se seg. over). Det skilles mellom kontinentalkritt og kanalkritt. Frem til om lag midten av 1200-tallet ble kritt fra den nordlige Bakveggen til Hedalskapet er saget av i nederkant og kan delen av kontinentet brukt i Øst- Norge, mens det på følgelig ikke gi tilsvarende informasjon om tidligere feste Vestlandet hovedsakelig ble brukt kritt fra den engelsk for en sokkel. Det vi kan se er en tilsvarende fortykning i kanal.22 I tiden etter svartedauden ble krittet igjen hoved- grundering og maling nederst på bakveggen som det er sakelig importert fra kontinentet. Importrutene speiler observert øverst på den, og som forteller at det har vært altså endringer i historiske og stilhistoriske forhold.23 festet noe til bakveggen i dette område. For eksempel en Kunsten fra perioden 1250 – 1350 henter impulser fra sokkel. England, eventuelt fra Frankrike via England.24

Det er tidligere utført kokkolittanalyser av grundering fra Kokkolittanalyse skapets korpus og fra bekroningen.25 Nå er det også Figur 13. Uttak for fargesnitt. Før maleren begynte arbeidet med maling og bladmetal- utført en analyse av kritt fra kvinnehodet på toppen av ler preparerte han treverket for bl.a. å få en jevnt sugende bekroningen.26

48 49 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Vurdering av analyseresultatet Preparering Krittet brukt på de analyserte elementene er såkalt ka- Fløyenes ut- og innsider, og bakveggens innside er prepa- nalkritt. Det åpner for to tolkninger. At Hedalenskapet rert med kritt og lim (fargesnitt L73/2 - 6).29 Det er gjort ble laget i England, slik som Blindheim antyder.28 Eller utsparinger i grunderingen for området som ville bli at krittet ble importert til Norge og at skapet ble laget dekket av Mariaskulpturen, og som derfor ikke skulle her. males/forgylles. Innriss i grunderingen på fløyene indikerer at det er gjort tilsvarende utsparinger i grunderingen Originalpolykromi for relieffer på fløyene. Basert på observasjoner på fløy- Hele innsiden - bortsett fra et område på bakveggen som enes utsider og på bakveggens innside kan det se ut som normalt dekkes av krusifikset – er overmalt. Den origi- grunderingen er påført slik at den sletter de fleste ujevn- nale polykromi er derfor vanskelig å fastslå med sikker- heter i treverket. På enkelte fargesnitt ses et isolasjonslag het. Beskrivelsen av hvordan den kan ha sett ut er gjort på over grunderingen. grunnlag av observasjoner gjort i sidelys, i stereomikroskop, på fargesnitt og med IR-kamera. Innriss 30 Utsiden er delvis overmalt og originalpolykromien er Det er to typer innriss i middelaldermaleriet. Den ene ble lettere å rekonstruere. laget i grunderingen som grenselinjer for legging av

Figur 15. Den middelalderske sølvfolien ble gjenbrukt av rosemalerne som skrapte den frem på 1700-tallet. Her er de dekorative innrissene lett å se. Detalj fra høyre fløydør, øverste felt. Foto: Birger Lindstad 2007.

metallfolie. Innenfor innrisset skulle det ikke legges omriss for relieffer og for å lage blomster og ranker rundt metallfolie da området ville bli skjult av et relieff eller en dem. Innefor figurenes omriss er det ikke observert sølv, skulptur. Den andre innrisstypen ble benyttet som et hvilket indikerer at det har stått små relieffer der. dekorativt mønster risset inn i metallfolien. På Hedal- skapets korpus finner vi begge typer innriss, både på bak- Det lille relieffet som henger i koret og som forestiller en veggen (fig. 14) og på fløyene (fig. 15, 16). bevinget, skrivende mann (fig. 12b), er tidligere foreslått å tilhøre skapet. Relieffet korresponderer ikke med noen Generelt er det vanskelig å se innrissene på fløyene fordi av innrissende som er avtegnet (fig. 16), og er for stort til overmalingen er så tykk. Vi har tegnet av det som var å passe inn i sviklene på fløyene. Relieffet hører med mulig å spore i sidelys. Det er innriss både for å markere andre ord ikke til Hedalskapet.

Figur 14. I sidelys kommer innrissene på skapets bakvegg tydelig frem. Madonnaskulpturens form og plassering er ripet inn i den hvite grunderingen, men så omtrentlig at det er tydelig at skulpturen ikke sto på plass da dette ble gjort. Selv gjennom overmalingen ser vi mønsteret som er ripet eller slått inn i sølvfolien for å lage et dekorativt mønster i imitasjonsforgyllingen. Foto: Birger Lindstad, 2007.

50 51 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

IR- undersøkelsen Bakveggen For å kartlegge mest mulig om skapets originaldekor ble I sviklene sees ranker. De minner om de sortkonturerte, skapet fotografert med IR- kamera. IR- undersøkelsen røde rankene på imitasjonsgull på frontalene fra Heddal viste positive resultater på flater hvor originaldekoren er og Kaupanger, begge fra ca 1250, og om de skårne utført med mørke kontureringer, dvs. på fløynisjenes tak rankene på Hedalenkrusifiksets kors, som er imitasjons- og i sviklene på toppen av bakveggen. forgylt, konturert med sort strek og med røde skygger på stenglene.

Figur 16. Avtegning av innrissene på fløyene. De viser scener fra Marias liv og Jesus fødsel og barndom, identifisert av kunsthistoriker Elisabeth Andersen, NIKU. Avtegning: Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU 2006.

Figur 18. IR-opptak av øvre venstre hjørne på bakstykket viser at det opprinnelig var dekorert med blomsterranker. Ranken er trukket opp med en tykk, sort strek. Foto: Mille Stein, NIKU, 2006.

Figur 17. Fåbergskapet er et madonnaskap, malt med olje på eik, datert til ca 1250. Bildet viser ut- og innside av en sidefløy. Innsiden (til h.) var imitasjonsforgylt, med utsparinger til relieffer. Relieffene er tapt. Innsiden av Hedalskapet har sannsynligvis hatt tilsvarende utsparinger. Figur 19. Ranke på Hedalenkrusifiksets kors. Den er imitasjonsforgylt og rød, og konturert med en sort strek. Foto: Svein A. Wiik, KHM, UiO. Foto: Mille Stein, NIKU, 2007.

52 53 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Arkadene Arkitekturen minner om de som er på det lille relieffet IR-opptakene av arkitekturelementene på fløyene viser at (fig. 12b), på bekroningen (kirkemodellen, fig. 11), og på skapets arkader var malt så de skulle forestille murbyg- Hedalmadonnaens tronestol (fig. 31). Tilsvarende arki- ninger med vinduer, med teglsteintak og skifertak og med tekturelementer sees også på flere frontaler, blant annet tårn. Ingen av arkadebuene er malt likt. Det er små varia- på Tingelstad I, som dateres til ca 1275 – 1300. Og de har sjoner i de arkitektoniske detaljene som samlet har laget klare referanser til de svenske skapenes innrammende et bilde av en by som innramming for relieffene. arkitektur.

Figur 20. IR-opptak av arkaden på venstre (øverst) og høyre sidefløy. Foto: Edwin Verweij, NIKU, 2007. Figur 21. IR-opptak av arkadene i venstre fløydør. Foto: Edwin Verweij, NIKU, 2007.

54 55 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Originalmalingen I krakeleringer på en arkade på høyre sidefløy i Hedal- Fargesnitt skapet er det observert røde og grønne lasurer på imita- Plahter og malerikonservator Kaja Kollandsrud, KHM/ sjonsforgylling. Arkadene var trolig dekorert omtrent UiO, har laget 10 fargesnitt av middelalderdekor fra ska- som det avdekkete arkadefragmentet i Reinliskapet; som pets korpus.31 Av disse er syv fotografert og beskrevet. hvitkalkete bygninger med flertarget tak (fig. 22 ). Fargesnittene viser: Belistningen øverst på fløyene har gjennomgående hull • at de røde og grønne lasurene på skapets bakvegg med en sort kontur rundt. (innsiden) ligger over imitasjonsforgyllingen • at den blå malingen i hulkilen på kløverbladslisten på Bakveggens innside bakveggen er en blanding av azuritt og blyhvitt, trolig Bakveggens originalpolykrom er i hovedsak kjent pga det revet i tempera. Den ligger direkte på grunderingen område som ikke er overmalt. Gyllne liljer på en veks- og kan være original. lende rød, grønn og gyllen bakgrunn (fig. 25). Listen var • at den røde og grønne dekoren på fløyenes utsider er også imitasjonsforgylt, og dekorert med en sort dobbelt- malt med blyrødt (muligvis med en mørk rød lasur strek, muligvis var hulkilen azurittblå (fig. 2, 9). over) og med kobbergrønt (mørk grønn lasur over en lysere, dekkende grønn) Over den kløverbladsbuede listen var det malte ranker (fig. 18). Rankene har vært trukket opp med en svart Fløyenes innsider strek, 1 - 2 mm tykk. Trolig har de vært imitasjonsforgylte I små avskallinger sees at fløyenes innside var dekket av mot en rød bakgrunn (fig. 10). Dersom de er malt som imitasjonsforgylling, som eksempelvis Fåbergskapets Heddalfrontalet eller Kaupangerfrontalet, kan bunnfar- innside (fig. 17). Belistningen var også imitasjonsforgylt, gen ha vekslet, rød bunn i venstre svikkel, grønn i høyre. dekorert med en sort dobbeltstrek. Fløyene var inndelt i Det ville i så fall korrespondere med de vekslende røde 18 nisjer. I nisjene og i de fire feltene over, var det sann- og grønne rombene på resten av bakveggen (fig. 25). synligvis små relieffer, som enkelte steder var omgitt av Figur 23. Skapets fløyer, utsiden, fotografert etter behandling. Malingen er konsolidert og renset, men ikke retusjert. Den gule malingen er en overmaling. Feltene med den mørke grønne og den kraftige røde fargen er uten overmaling. Foto: Birger Lindstad 2007. rissete blomster og busker (fig. 15, 16). Hvordan relief- Fløyenes utsider fene så ut vet vi ikke, kanskje kan det lille relieffet som Fløyenes utsider har vært dekorert med store røde og forestiller en bevinget, skrivende mann gi en indikasjon grønne ruter. Belistningen er rød (fig. 24, 25). på det (fig. 12b).

Figur 22. Et fragment fra Reinliskapet gir en god indikasjon på fargebruken på nisjene i Hedalskapet. Foto: Kaja Kollandsrud, KHM, UiO. Figur 24. Fargerekonstruksjon av fløyenes utsider. De rødmalte listene på fløyene er ikke tegnet inn. Fargerekonstruksjon: Mille Stein, NIKU, 2008.

56 57 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

4 Opprinnelig plassering i stavkirken

Figur 26 a, b og c. Tre mulige plasseringer av madonnaskapet i Hedalen stavkirke. a): På kirkens hovedalter. b): På et sidealter på korveggen. Når skapet er åpent kan den ene skapdøren bare åp- nes 90º, da skipets nordvegg kommer i veien. c): På et alter på nordveggen i skipet. Fig. 58 a og b viser også to mulige plasseringer av kirkens 1200-talls krusifiks i middelalderen. Tegning: Ola Storsletten, NIKU, 2008.

Dendrokronologiske undersøkelser daterer bygningsma- terialet til 1160-årene. Kirken ble sannsynligvis reist kort etter dette.32 Den hadde opprinnelig et rektangulært skip med et apsidialt kor som var noe smalere enn skipet. Det er ikke funnet spor etter korskille eller lektorium i den originale koråpningen. Det er spor etter en uthugget nisje over et sidealter på hver side av koråpningen (fig. 26). I sydnisjen er det fragmenter av et veggmaleri som trolig forestiller en helgen. Malingsporene i nordnisjen er for fragmentariske til å kunne tolkes. I 1699 ble koret revet og stavkirken ombygget til en korskirke.

Figur 25. Den velbevarte originalpolykromien på skapets bakvegg forteller om et skap som har vært dekorert av en dyktig håndverker som har kombinert gyllne overflater med kraftige farger. Foto: Birger Lindstad, 2006. I følge dr. philos Peter Anker hadde alteret for jomfru Maria ”sin faste plass i alle kirker, til venstre for koråp- ningen. Av og til var det en egen alternisje i skipets øst- mur, som i Værnes kirke, eller til og med et eget kapell for Maria-alteret, som i Gamle Aker kirke, på nordsiden På bakgrunn av arkitekt Håkon Christies oppmåling av av koret. Men i de aller fleste kirker har Maria-alteret kirken har vi funnet at det har vært plass til madonna- stått rett inn mot østmuren eller østveggen, med bildet skapet på alteret i stavkirkens kor og på et alter på nord- stående oppå, ofte med en baldakin over, eller senere, veggen i kirken (fig. 26 a og c). På nordsiden av kor- plassert i et alterskap der dørene bare ble åpnet på de sær- åpningen har det vært trangt om plassen når skapet har lige Mariafestdager”.33 Mange veggmalerier i danske stått i åpen posisjon (fig. 26 b). Der ville det ikke vært middelalderkirker bekrefter Marias plass på nordsiden av mulig å åpne fløyene på venstre side mer enn 90º. koråpningen. Hvorvidt vi kan legge til grunn våre praktiske og este- NIKU har vurdert madonnaskapets opprinnelige plasse- tiske vurderinger i diskusjonen om Mariaskapets opprin- ring i stavkirken rent fysisk: hvor i kirken var det plass til nelige plassering er derimot et åpent spørsmål. Her har dette madonnaskapet? målet kun vært å vise hvor det har vært plass til det.

58 59 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

5 En sammenligning med middelalderskapet i nabokirken Reinli Hedalskapet og Reinliskapet Reinliskapet har vært noe enklere i utførelsen enn Hedal- skapet. Det har sannsynlig hatt 12 nisjer fordelt på to eta- Reinli stavkirke er nabokirke til Hedalen stavkirke. Den tallet som i ombygget og overmalt versjon tjener som sjer, i motsetning til Hedalskapet som nok har hatt 18 har også hatt et helgenskap fra annen halvdel av 1200- kirkens altertavle (fig. 27). nisjer fordelt på tre etasjer. Reinliskapet er laget i furu, Hedalskapet i eik. Reinliskapet er grundert med kontinentalkritt, Hedalskapet er grundert med kanalkritt.36 Begge skapene har hatt imitasjonsforgylte innsider med nisjer hvis buer var dekorert med små malte tårnbygnin- ger. Utsiden av begge skapene var dekorert uten bruk av figurer, men Reinliskapets dekor var enda enklere enn Hedalskapets: fløydørene var grønne, sidefløyene var røde.

Figur 28. Bekroningen til Reinliskapet, nå i KHM, UiO. Foto: Grete Gundhus. KHM, UiO.

Figur 27. Reinliskapet, ombygget og overmalt, er i dag kirkens altertavle. På baksiden av altertavlen kan man se hvordan de to halvfløyene er satt kant-i-kant for å utgjøre altertavlens midtfelt. Denne løsningen ble valgt fordi skapets bakvegg var forhugget og også kanskje tapt da altertavlen ble laget i 1880-årene. ”Himmelfarten” er fra 1890-årene, maleriene i sidefeltene er fra 1920-årene. De hadde stått hvitmalte i omtrent 30 år. Skapets utside er ikke overmalt. Lukket var skapets forside grønt og sidene røde. Foto: M. Pettersen, Riksantikvaren.

Reinliskapet har det vært 12 småskulpturer i skapet. I den samme inn- Reinliskapets opprinnelige utseende lar seg til en viss beretningen får vi også beskrevet skapets bakvegg: grad rekonstruere på grunnlag av en 1800-talls beskrivelse og hvordan det ser ut i dag. Dessuten har KHM, ”Rimligvis indtoges skabets midte af den tafle, som nu UiO, et fragment av et av skapets arkader (fig. 22), hænger på korvæggen og er 70 cm bred, men afsaget i sin og bekroningen, formet som en kirkemodell (fig. 28). nederste del, dog kan det sluttes at den ikke har været del Skapets midtskulptur, relieffer, overstykke og bakvegg er efter højden, som nu er 85 cm. Mulig har der oprindelig tapt. foran denne tavle staat et Mariabilde. ... den er ligeledes Figur 29. Reinliskapet krideret og bemalet paa forgylt bund, som har smaa in- slik som det kan ha sett Skapet er laget av furu (visuelt vurdert), i motsetning til dridsede ruder, 5 cm i kvadrat, og disse igjen rosetter. ut i middelalderen. Hedalskapet, som er laget av eik. Øverst afsluttes den med en gesims med forsirede roset- Bakveggen rekonstruert ter, og derunder er en tredelt eller kløverbladformet rund- på grunnlag av en inn- Skapet er beskrevet i en innberetning fra 1884: bue: under dennes midtre del er en roset med 8 blade, beretning fra 1884. Her afvexlende forgylte, røde eller grønne; nedenfor denne lukkes fløyene rundt og utenpå tronbaldakinen, I kirken er ”...en ramponert levning af et alterskap med roset ere tavlens ophøjede kanter bemalede med ovale men det er usikkert hvor- 34 fløje, bemaling og forgylt grund, hvorpaa har vært fæstet forsiringer i lighed med ædelstene”. dan de faktisk ble lukket. udskaarne helgenfigurer, der nu mangle. Det er nu igjen Maria(?)skulpturen, anbragt paa alteret og danner med fløjene 4 hovedafdelin- Bakveggen har med andre ord vært dekorert med imita- relieffene og sokkelen til ger, hvoraf hver etter højden er delt i to, saa at der i det sjonsforgylte og laserte innriss, slik som i Hedalenskapet, Maria(?)skulpturen er hele har været 8 rum og lige saa mange figurer.” bortsett fra at det i sistnevnte var romber og liljer og ikke ikke tegnet inn. Tegning: arkitekt/forsker kvadrater og rosetter (fig. 29). Reinliskapets bakvegg kan Ola Storsletten, NIKU, Forfatteren har tydeligvis oversett de fire ”rommene” ha hatt lignende innriss som på frontalet fra Möðruvellir 2008. som var på sidefløyene (nå skapets midtfelt), til sammen (Island), datert til begynnelsen av 1300 – tallet.35

60 61 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

6 Undersøkelsesresultatene det på grunnlag av sammenligninger med andre madonnaskap. Analyse av innrissene på Hedalskapet bekrefter deres teori. Kunsthistoriker Elisabeth Andersen, NIKU, Alle elementene som kan ha vært brukt i Hedalskapet er vidt kvinnehodet på spiret på kirkemodellen er originalt har identifisert flere scener fra Marias liv. laget av eik. Bare en dendrokronologisk analyse av dem eller ikke er ikke entydig fastslått. Foreløpig er den sik- kan gi svar på hvor og når eiken er felt. Dette ville kunne reste indikasjonen på dets originalitet at det er spor av IR- undersøkelsen viser hvordan den innrammende arki- gi en god indikasjon på når og hvor skapet er laget. samme maling på haken som på selve kirkebygningen.37 tekturen har vært dekorert med malte bygninger med vinduer, tårn og tak. De kan symbolisere det himmelske Kokkolittanalysen viser at det er kanalkritt som er brukt Da Fett og Lange i sin tid foreslo at det i skapets nisjer Jerusalem, slik som på Fröskogskapet og på andre på korpus, på kirkemodellen og på kvinnehodet. Hvor- hadde vært relieffer som viste scener fra Marias liv, så var svenske madonnaskap.

Når madonnaskapet sto åpent i stavkirken i middelalderen var det et praktskap hvor hovedinntrykket har vært forgyllinger og emaljeaktige lasurer som omsluttet en tilsvarende skinnende madonnaskulptur (fig. 30). Som lukket har skapet vært langt mer nøkternt, med røde- og grønnrutete dører under en tronbaldakin og en høy, lys bekroning formet som en kirke med et kvinnehodet øverst (fig. 32).

Relieffet som henger på nordveggen i koret i Hedalen stavkirke har verken tilhørt madonnaskapet eller middel- alderkrusifikset i kirken. Det ”eierløse” middelalderrelieffet må ha hørt til et nå ukjent inventarstykke. Der- som det alltid har vært i Hedalen stavkirke, kan det bety at kirken har hatt enda et helgenskap eller krusifiks.

Hedalskapet har trolig vært brukt som forlegg for Reinli- skapets mester. Om det knytter seg en viss usikkerhet til Hedalskapets produksjonssted - Norge eller England – tilsier materialbruken at Reinliskapet ble laget i Norge.

Figur 32. Forslag til hvordan madonnaskapet opprinnelig så ut i lukket posisjon. Tronbaldakinens farger er hentet fra Dalskapet. Alternativt kan tronbaldakinen ha vært dekorert med små malte hus tilsvarende de som er funnet på skapets innside. En slik dekor ville vært i overensstemmelse med dekoren på tronbaldakinen på det svenske Fröskogalteret, et annet madonnaskap fra 2. halvdel av 1200-tallet. Her lukkes fløyene rundt og inn i tronbaldakinens buer, men det er usikkert hvordan de faktisk ble lukket. Sokkelen madonnaskulpturen Figur 30. Kopien av Hedalmadonnaen gir en indikasjon på farge- Figur 31. Hedalmadonnaen anno 1985. har stått på er ikke tegnet. bruken i skapets korpus. Foto: Mille Stein, NIKU, 2005. Foto: Anne Winterthun, Riksantikvaren. Fargerekonstruksjon: Mille Stein, NIKU 2007.

62 63 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Noter Referanser

1 Ifølge regnskapene fikk Hovel Christopher Gaarder 1769 56 rd. for et uspesi- 21 Perch-Nielsen and Plahter 1995. Andersson, A. (1949). English influence in Norwegian O.H. (1974). Det antikvariske arbeid 1972. Sentral- fisert malerarbeid i kirken. S. Christie (2005) tilskriver derfor ham rosemalin- 22 Plahter 1998, 308. and Swedish figuresculpture in wood 1220-1270. atelieret. Foreningen til norske fortidsminnes- gen på altertavlen og prekestolen. Maleteknikk og materialbruk tilsier at det 23 Plahter forthcoming. Stockholm. merkers bevaring. Årbok 1973. Oslo: 205. er to eller tre malere som har dekorert disse gjenstandene. Rosemalingsek- 24 Anker 1981, 244. Anker, P. (1981). Høymiddelalderens skulptur i stein og Perch-Nielsen, K. and U. Plahter (1995). Analyses of sperten Nils Ellingsgard mener Gaarder har malt rosene på fløyene, men 25 Utført av professor Katharina von Salis (Sveits) for Unn Plahter KHM, UiO. tre. Høymiddelalder og Hansa-tid. Oslo, Gyldendal fossil coccoliths in chalk grounds of medieval art ikke på bakveggen, krusifikset og prekestolen. Se NIKU rapport 65/2-2008. 26 Se vedlegg 1. Norsk Forlag A/S. 2: 126-251. in Norway. Norwegian Medieval Altar Frontals and 2 Fett 1911, 14f. 27 Vedlegg 1. Binski, P. and M. L. Sauerberg (2006). Matthew Paris in Related Material. L. B. Magne Malmanger, Signe 3 Rapport i Riksantikvarens arkiv. 28 Blindheim 2004, 98. Norway: The Fåberg St Peter. Medieval Painting in Fuglesang. Roma, Giorgia Bretschneider. XI: 145- 4 Lange 1960, 42. 29 Se vedlegg 2. Northern Europe: techniques, analysis, art history. 156. 5 Lange og Svanberg 1994. 30 Iflg. innberetning fra 1972 O.H. (1974). Skal skapet ha blitt røntgenfotografert J. Nadolny. London, Archetype Publications: 230 - Plahter, U. (1998). Norske middelalderfrontaler - en 6 Lange 1973, 5ff. etter Høvikoddenustillingen. En slik røntgenundersøkelse nevnes ikke i Kam- 247. gruppe oljemalerier i Nordeuropa. Colour between 7 Lange og Svanberg 1994. pens rapport (1974), og ble trolig ikke utført. Alle Riksantikvarens røntgenfil- Blindheim, M. (2004). Gothic. Painted wooden sculp- Art and Science. K. Blomstrøm. Oslo, Institutt for 8 Lange, 1994, 26. mer fra denne perioden er tapt. ture in Norway 1220-1350. Oslo, Messel forlag. farge, SHKS: 304 - 311. 9 Wiik 1996, Wiik 1998. 31 Vedlegg 2. Christie, S. og O. Storsletten (2005) “Norges Kirker. Plahter, U. (forthcoming). The trade in painter’s 10 Blindheim 2004, 98. 32 Christie og Storsletten, 2005. Hedalen “. www.niku.no materials in Norway in the Middel Ages. Part II: 11 Andersson 1949. 33 Anker 1981, 205. Ellingsgard, N. (2001). Rosemåling i Valdres. Oslo, Materials, techniques and trade in the 1100s and 12 Binski and Sauerberg 2006. 34 NN 1885, 104. Topografisk forl. 1200s. Trade in Painter’s Materials: Markets and 13 Plahter , U et al 2004, bd. 2, 195. 35 Plahter, 2004, bd. 3, 39. Fett, H. (1911). Overgangsformer i unggotikens kunst i Commerce in Europe to 1700. J. Kirby, Nash, S and 14 Sjögren 2005. 36 Analysen er utført av professor Katharina von Salis (Sveits) for Unn Plahter Norge. Kristiania. Cannon, J. London, Archetype Publications Ltd. 15 Plahter 2004, bd. 2, 195. Morgan 2004, bd. 1, 43. KHM, UiO. Krittet er fra sone CC 26 Kaland, B. (1972). Baldakin fra Hopperstad - Madonna Plahter, U. (2004). Painted altar frontals of Norway 16 Kaland 1972. 37 Malerikonservator Bjørn Dammann, Riksantikvaren, behandlet og under- fra Hove. Foreningen til norske fortidsminnes- 1250-1350. London, [Oslo], Archetype. In associ- 17 Plahter 1970. søkte bekroningen i 1970. Om kvinnehodet skriver han: ”Hodet som er festet merkers bevaring. Årbok 1970. Oslo, Grøndahl & ation with Kulturhistorisk museum, Universitetet i 18 Lange 1994, 23 ff. til en nyere trekloss … har små fargespor av maling nederst på haken, som Søn: 85 - 98. Oslo. 19 Rapport i Riksantikvarens arkiv. tilsvarer malingen på kirkespiret. Hodet er uthult på baksiden.” Rapport i riks- Lange, B. C. (1960). Alterskapet i Hedal stavkirke, Plahter, U. and Wiik, S.A. (1970). ”The Virgin and Child 20 Kritt finnes praktisk talt ikke i Norge og andre kalkstein her har ikke de egen- antikvarens arkiv. Valdres: en undersøkelse og tre restaureringssyn. from the Church of Dal. Examination and restora- skapene som kreves for å lage en egnet grundering Kritt brukt til grundering Lange, B. C. (1973). Madonnaskapet i Hedal stavkirke. tion.” Studies in Conservation 15: 311-318. på norskproduserte middelaldergjenstander ble derfor importert. Vern og virke: årsberetning fra Riksantikvaren og Sjögren, N. (2005). ”Mariaskåpet från Fröskog : Den den antikvariske bygningsnemnd. Oslo, Riks- inramande arkitekturen ” Fornvännen 100(3): 201 - antikvaren: S. 5-6. 2008. Lange, B. C. og J. Svanberg (1994). Madonnaskap med Stein, M. (2006). A 144 Hedalen stavkirke. Behandling kirkemodell som baldakinkroning. Foreningen til av fire inventarstykker. Prosjektbeskrivelse (P. nr norske fortidsminnesmerkers bevaring. Årbok 1994. 1761). Oslo, NIKU: 25. 148: s 23-36 Wiik, S. A. (1996). ”Hedals-Madonnaen - Et av våre Morgan, N., J. (2004). Iconography. Painted altar betydeligste kunstverk fra middelalderen.” Middel- frontals of Norway 1250-1350. London. J. Nadolny alderforum Nr.1: 3-12. and e. al. Oslo - London, Archetype. 1: 39 - 65 Wiik, S. A. (1998). Hedalen-madonnaen - Et av våre NN (1885). ”Innberetning.” Foreningen til norske for- betydeligste kunstverk fra middelalderen. Colour tidsminnesmærkers bevaring. Aarsberetning for between Art and Science. K. Blomstrøm. Oslo, 1884, 104. Institutt for farge, SHKS: 318-327.

64 65 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Vedlegg

Vedlegg 1

e g a t S

C C e n o Z

i r

x e r s g n i n e p o o w t . p s a i r e u a n z t a W d

s u e n X X t

h e n

h y a . p s s u h t i l o n a r T o t r

g T a

X a

s ce

d r . n

c i

A s u t a n o i r o s u h t i l o n a r T u n

n e s ssi

O .

X X X X ve

s a

a n a .

u s

a t a l u n e r c a i r e n d a r t S i o sp

u ) 2 . e

n r

s s. t 7 r X X X X X X d 2

i g

m a

g -

i 1 s s i v e l s e t i d r a h n i e R vi

v b p / l

n ke

x n e a 6 X e a 6 r l b

i l

w e h 1 s u r o h p o h t n a s e t i t d r a h n i e R a . h 1 a t

o m

R n r

i C X X X X X C s

R C

cr . p s m u r d a u Q L C d o u C "

e d n

n X X X X X X sse r

h o

o h

n st o t f a s u l u d b a h r o r c i m a t t t n

k i i

a e

t (

l t a r e a h p s o c s i d e r P w r

X X X X X

l c t

p n g

e o

i u

e a e c a t e r c a r e a h p s o c s i d e r P s 2

e u g n

, n d

f 2 b i l

X X X X X u

f r

i r . o . p s s u g y z o c a l P s; su a e

o f å

X X X E n

m r

ce s

- C

h i a r s i m r o f i l u b i f s u g y z o c a l P

p e n so

d u

i p a

1 e s X X

h r

l n

. S d

o so s u t c a p m o c s u g y z o c a l P 9 g i l . s

d o a m i n .

e h r

d a n e i d X X X X h y h i

t l

i I l a e d i o c i t s a w s a l u c i d M

xi s a p p

n 1 d

n t m / a

e u e g X X X X X a o

o a m u

y g a a t a s s u c e d a l u c i M h u p b s 1

e ye t

s a

h X X X X X R l s o sa , u

h sa

e m n ( a e d i o t a m m e p a l l e t i v i n a M

b e c e

ca t

e T a a C

i y n

X X X X ci l

s . m t h

s s. C s1

t s u d i f i r d a u q s u d b a h r o n a i c u L e n o / s. e u

u d ca t e R

a n

n e

r n X X X

d h g l i

ss p e

a t d e a i i x u e y a c s u d b a h r o n a i c u L a

s b i a i p i v

a u n n g l h e a

F X R F R X

h n

m o a a

o s h d o l s u t a r d a u q s e t i d i h p a r h t i L l

t l r r i s

e i ch m

b o

? i sa n a o

p e

t, e ve

S t s u t a l u c e b a r t s u h t i l o c i l e H x

r a n m n

d e X X E e

R . r su r a u X X X X X o S

sse

f se o

u s m u u q i l b o o g a r e n t r a G e a r ve ci p f

y o d

l o sse e r u y o

u X X X X X r e d

a n a

s h L ch s i l a r o l f . E . f c . p s s u h t i l o r p E a p v ck i 7 se

o t

r e

r ce k .

. i c ve X X e

h 1 e y

a l

s n .

l r / ci d l

e r i i l e f f i e s i r r u t s u h t i l l e f f i E i i . s r se w o e n 6

o r L X X X X X e ,

se se o a ve m a

sa 1

i r

y r o f s u i m i x e s u h t i l l e f f i E p o e e

s l e d si t p sp n

r r i r n p o

R X X R X X

E n l

s a

p se

r e n

. p s s u h t i l a r d n i l y n C n C m t yp e p e i o

i e n

ve a l

r e e

ce r X X X X 8 r

p e u a

ci b . a

e m w

o i n p t

. p s o 0

f t

c h a l

T n Q

e e w

i d a l s s o r c h t i w . p s ? s u h t i l a r d n i l y C o

. i X X

i t I 0

ca .

r ss

b p i i i g r e b n e r h e a r e a h p s o r b i r C o e

a t

t A

2 s. e e sp d e

r r w l h b u X X n

e m st e

i r u s n

e i

M i i . p s s u g y z o t s a i h C se m B v y

o y d d t

a a

h r h

o w . . ce t e

X X c n e n d

u o r e

)

l l

t T f t r t n o h s i l a v o s e h t i l u c l a C r zn a u

e n

t 8

t u

k t

. a a a n e

e l X X X X a d f e l e r s

r a r o 0

e l

r s

co p s u r u c s b o s e h t i l u c l a C e

t h e i e

e a r se 0 d w t p

d l e f f cu p t so

i W

i d o i f X X X X X o

ci e l f i 2

o t

o u

n a 0 f s l t s

r n f o

y . k i s i m r o n e a i n o s n i o r B i k e i i r d r

h S e u

e p 3

e b

s u h

8 d r X X ? l

m e

o v e

t l b

e n

. e

l h w

, g l sp

r s i i w o l e g i b a r e a h p s o d u r a a r B e t d

. i , s f ,

a e o h n a s b

l 4

i n

t r y

t y . i ck. e i

r X ? X X

v 3 l h l t g t T

2 n

i ) e si t s

e ø

o i s n a t s n o c m u t c s i B E

y e / o a st a . n s l d 2 s

i t

. u w , .

v h e . r X S n

. se 2 l 2 o a s n r

d a

i ch e

e e f

i k 4 o

r . p s ? l l e i k s l e g n a h k r A . f e 2 p p a

. l

h o n C n

n r c d d o e o m e

, s ? ? e i i t s 0 k a h e

p l m m 2 o r C p b

C o d

i i

g r r s i m r o f i b m y c a l l e i k s l e g n a h k r A

s s s a 3 /

p p l v t r e d o e

t e C n

o n h

k k l

X X X ? A sa u i

s, r t

o o

t l i

o d a

f m

a m d m e a s e n r a b a i r e u a n z t a W f a a l

h h

a i n

s d

s h n d s . f o t

c c n

t p cu e t n i

i t d

b b g i C C F F F R

n t o n i i l a o n sa o t

f u u t l s

r f n n o i t a v r e s e r P a a r

t , , , , e u

i p

o u n a ca m m m m a y

P .

n a - k i r . s s s s o s; d l

i r r P P P P P v o

f n g

f . h

t p cco r

H r i e

e e

u u u u

e c n a d n u b A p a

u c s

I r m e a

m o o r l R m a

s s s s r b i r r e

a n

a c t o

c C C C C F R h o o

4 E e

b ,

t s o a o e e e e o

s u o t K

d f p s

p e p u 4 I ke

u n m J J J J k s p

b 7 e B p m . i

a B a

y T v m r a

, h 1 a s, t , , , , ,

F r u r o

r s l e m t

k .

i . n m A K l d h c. r t i d a s s s s s r a d

o s e

n e i l

sse t l sa e s , R

i e a

i t a

i s n 2 o s e

k k k k k a n e r A d g l h l e n D f d a t s co k

i i i i i h o f 6 n

a t e o n d u o e w e

n a l t u g i l a n S

f f f f f ( u s r . r n r

e r

m b k g v i i i i i s n e b h e e u

f - o h a s d b a e o , , , , K t so g a p l f a o

r m d 1

t e s s s s s a r

a s l g s s s s

cco d t

i i o

t k o r l a b

I e o m n u u u u r s l E l t r e u u u u u l o u e s m a t o s s s r s

m o o

l r e ss e e b

i i r r r r r m c e e e o n e t c i g b l p m

o u ,

d m o

t n s r .

J J J k J o l e

a e p t p g

i i v o n

d v

p l

8 c i

K K K K K H n si , , , , , d t e a n e m r o n n g m m y r y o i

0 s s s t s s

k o .

l e a r o o a r e t t p 0 m r m h k k k o k k

w o o s l h e m

e o t a m m i i i i i a f t sse 2 e e o o

e e n h o

d n

v . m p

s n S f f f f f

ø r t sa i f

k o C

i i i i i

l e e n e

l . 1 o ve a o

m m a e

l p s n = r =

k C r i sse s s s s s e n g a c r 0 sa

r = = i r l so e l i k . t y

e l u u u u u k r r D = = b se d i R e r s a r r r r r e a a m 9 ø v c P = m m

r h a o

e i d ch a

s M 2 K l K b K K h K H k C C F R P P v e e o e l

l t i h o N o o o l g o c c c c c c e o i h t n r r a o r

e h c c c c c c F M A 1 C r t 2 C o a A 3 m a p L e 4 A n 5 T p 6 P

V K 1 2 3 4 5 6

66 67 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Vedlegg 2

68 69 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

70 71 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Del 3: Hedalskapets ikonografi – et madonnaskap? Elisabeth Andersen

Tanken om at skapet i Hedalen stavkirke er et madonna- Hvorvidt alle helgenskulpturene som er bevart i dag har skap har vært framsatt allerede med Harry Fett i 1911, og stått fritt eller i alterskap, vet man ikke med sikkerhet, senere blitt fulgt opp av Bernt C. Lange.1 I 1958 fikk han men på 11-og 1200-tallet antar man at figurene stod i etterprøvd sin teori om at det i Hedalen var et madonna- alterskap.3 Helgenskulpturen stod da under en baldakin skap, der madonnaskulpturen passet inn i skapet, bekro- inne i et skap, hvor fløydørene var bemalt på utsiden, og net med en kirkemodell. En full rekonstruksjon ble utstilt innsiden var dekorerte med billedscener fra helgenens liv, på Høvikodden i 1972. Etter studier av andre skap og ofte utskåret i relieff. tekster, kom Lange frem til at nisjene i skapdørene må ha Helgenskapene har vært brukt i hele Europa på 1200- vært dekorert med scenene ”Bebudelsen” og ”Møte med tallet, og det fins flere eksemplarer bevart fra bl.a. Frank- Maria og Elisabeth” over ”De hellige tre konger” på rike, Spania og Italia.4 De fleste bevarte helgenskapene i venstre side, på høyre side ”Hyrdene på marken” og Europa fra 12- og 1300-tallet, er skap som har rommet en ”Frembringningen i tempelet”. På grunn av skapets inn- madonnaskulptur.5 I disse skapene var det plassert en deling med 18 nisjer, regnet Lange med at det også kan sittende Maria med Jesusbarnet i fanget (eller stående ha vært plass til ”Barnemordet i Betlehem” og ”Flukten Maria med Jesusbarnet i armene). Veggen bak Maria var til Egypt”.2 dekorert med mønster, mens dørene, når de ble åpnet, viste bibelske scener, som i relieffer. Når skapet ble åpnet, fremstod det, ikonografisk, som de malte frontalene.

De bevarte madonnaskapene i Skandinavia og ellers i Figur 2. Tingelstad I (ca. 1275-1300) Ill. Plather 2004. Europa, viser et felles program. Det gjelder for skap laget i tre, elfenben eller forgylt kobber. Det samme programmet følger også de mange bevarte norske madonnafrontalene.6 På et madonnafrontale er Maria med barnet malt i midten (slik skulpturen står i midten av skapet), med scener fra Marias liv og mirakler eller Jesu fødsels- og barndomshistorie på hver side av skulpturen. De vanligste scenene på de fleste madonnafrontaler og madonnaskap er ”Bebudelsen”, ”Visitasjonen” (møtet mellom Maria og Elisabeth), ”Kongenes tilbedelse”, ”Hyrdene på marken”, ”Jesu fødsel”, ”Frembringningen i Tempelet”, ”Flukten til Egypt” og ”Barnemordet i Betlehem”. På skap eller frontaler var det som regel ikke stor nok plass til alle disse scenene, så det er variasjoner i hvilke scener som er tatt med og i hvilken rekkefølge de er satt inn i. Men noen scener går oftere igjen i det bevarte materialet, og har en mer ”fast” plassering. De mange bevarte skap, eller fragmenter av skap, fra Sverige, Finland, Norge og andre land i Europa, samt alle de norske frontalene, gjør det mulig å kunne si noe om hva som kan ha vært vist i Hedalskapet.7

Helgenskapet i Hedalen stavkirke har på hver side av bakveggen en sidefløy og en fløydør. Hver side viser tre etasjer eller rader og tre nisjer i hver rad. Det vil si at det er atten nisjer, som har fortalt en, eller flere historier. Er det som Lange antar at det er Jesu fødsels- og barndoms- Figur 1. Rekonstruksjonsforslag av Bernt Lange, opptegnet av historie som blir fortalt, og i så fall, hvilke scener er tatt Sigrid Holm. Ill. Lange, 1994. med? De fleste madonnaskapene som er bevarte i dag har Figur 3. Nes II (ca. 1300-1325) Ill. Plather 2004.

72 73 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

bare to rader og til sammen tolv nisjer. I hver nisje har det som regel stått en liten figur. Skapet fra Hedalen stavkirke skiller seg ut fra de andre bevarte skapene i Skandi- navia ved at den har tre, og ikke to rader og til sammen atten nisjer.8 Slike skap med mange nisjer finnes bevart i Europa (Aoste og Altari i Italia, Santo Domingo i Spa- nia), og disse har gjerne et mer komplekst bildeprogram, der mange scener er tatt med,9 som ”Hyrdenes drøm”, ”Flukten til Egypt”, ”Barnemordet” etc. Det man kan se av de fleste bevarte skapene (som har bevarte figurer igjen) er at det ikke er store variasjoner i plassering eller scener. Dette gjelder for både skap av tre, elfenben og de malte frontalene. Den scenen man kan si som regel alltid står nederst til venstre, ved Madonnas føtter, både i maleri og skulptur, er ”Kongenes tilbedelse”.10

”Kongenes tilbedelse” (de Hellige tre konger) står i den nederste raden til venstre, i de tre nisjene. På den måten står de ved Madonnas føtter og tilber Jesusbarnet. Av de ni madonnafrontalene som viser scener fra Jesu fødsel og barndom, har alle, bortsett fra Årdal III (som ikke har denne scenen med), ”Kongenes tilbedelse” nederst til venstre. Det samme gjelder de Skandinaviske skapene, bortsett fra Fröskog, der de tre kongene er plassert nederst til høyre og dermed gir sine gaver og tilbedelse ut i løse luften. I de andre mer komplekse europeiske skapene ser man også at de tre kongene er plassert nederst til venstre, ved Marias føtter, og i noen skap er de fremstilt ridende til hest. Hva viser så innrissene i Hedalskapet, hvilke scener er det mulig å gjenkjenne ut fra innrissene?

Innrissene er ved første øyekast ikke lett å tyde. Men det er en scene som peker seg ut tydeligere enn de andre, og den er fra raden nederst til høyre (6a-c). Det er ”Presen- tasjonen i tempelet”. Det er Maria og Josef som kommer med Jesusbarnet til tempelet. Josef bærer med seg to duer til offer, og Maria bærer Jesusbarnet til alteret der Simeon står, for å oppfylle profetien om at han: ”… ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede” (Lukas 2:22-38). Blant madonnaskapene er det få bevarte figurer fra denne scenen, og plasseringen varierer. Madonna- skapet fra Kumlinge (Finland), som har alle figurene bevart, har ”Presentasjonen i tempelet” i første scene, og ”Bebudelsen” i siste (her kan det være at bildeprogram- met leses fra nederst til høyre). I Föskog (Sverige) er denne scenen plassert nederst til venstre. Det er noen av skapene som har bevart Josef som bærer en kurv med to duer, (Norra i Finland og Nessö i Sverige), men det kan i disse tilfellene være usikkert hvor figurene har stått opprinnelig, siden fløydørene mangler. Jällby (Sverige) har Figur 5. Skap, Hedalen. Høvikodden 1973. Foto: Riksantikvaren 1972. Figur 4. Fløydør fra alterskap, Røldal stavkirke, ca. 1250. Foto: BM, UiB.

74 75 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Figur 9. Presentasjon i tempelet. Innrissene nederst til høyre i skapet. Avtegning: Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU 2006.

6a forestiller Josef, 6b er Maria som bærer Jesusbarnet og 6c er Simeon. Sammenlikner man denne scenen med et innriss på frontalet fra Tingelstad I, ser man tydelig at det er samme scene.11

Figur6. Innrissene fra helgenskapet i Hedalen. Avtegning: Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU 2006. bevart en Josef-figur i nederste rad til høyre. Av de ni nor- Som vist på utsnitt av frontalene fra Øye og Tingelstad I, ske frontalene med Jesu fødsels- og barndomshistorie står Simeon ved alteret til høyre, så Maria som holder malt, har syv av dem ”Presentasjonen i tempelet” med, og Jesusbarnet, og bakerst Josef (Tingelstad I). Det kan da er den plassert nederst til høyre. Elfenbensskapene har nettopp være denne scenen som vises i nederste felt 6a-c også denne scenen nederst til høyre. i helgenskapet fra Hedalen.

Figur 8. Presentasjonen i tempelet. Utsnitt av Tingelstad I-frontalet Figur 10. Simeon. Innriss Hedalen. Avtegning: Agnès Juste-Groene Figur 11. Simeon. Innriss alterfrontale fra Tingelstad I. Ill. Plather Figur 7. Presentasjonen i tempelet. Utsnitt av Øye-frontalet, ca. 1325 (innriss) Ill. Plather 2004. og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU 2006. 2004. (innriss) Ill. Plather 2004.

76 77 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

I følge programmet til de fleste madonnaskap skal ”Kong- har Fröskog og Jöllby den plassert øverst til venstre, mens enes tilbedelse” være i feltet nederst til venstre (3a-c). Kumlinge har den nederst til høyre. De norske skapene i Som nevnt tidligere er det den ”faste” plasseringen av Urnes, Røldal og Fåberg har trolig hatt ”Bebudelsen” og dette motivet. I fremstillinger av ”Kongenes tilbedelse” ”Visitasjonen” som første scene. Røldal har bevart figu- ved Marias føtter, er det vanlig at den kongen nærmest rene fra ”Visitasjonen”, Urnes har bevart malingsrester Marias føtter kneler (Melchior). Dette stemmer med pro- etter engelen Gabriel. På den bevarte fløydøren fra porsjonene til innrissene. Kongen nærmest Madonnas Fåberg er det spor etter en figur som antagelig er Maria føtter kneler og holder opp gaven (3c), som for eksempel fra ”Bebudelsesscenen”, for i nisjen ved siden av er det på fløydøren fra Røldal, eller på frontalet fra Dale I. spor etter to figurer tett sammen, som antagelig er Maria og Elisabeth i en ”Visitasjonsscenen”. Det er også bevart Figur 14. Bebudelsen. Innriss Utgangspunktet for historien er engelen Gabriel som en innskrift som opprinnelig har vært ”Gracia Plena”. fra Hedalen. Avtegning: kommer med bud til jomfru Maria. Bebudelsesscenen er På den venstre fløy som mangler har det trolig stått Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, stort sett alltid med, da dette er innledningen til historien. ”Ave Maria”.12 Alle de ni madonnafrontalene med Jesu NIKU 2006. Denne scenen er i de fleste europeiske skapene (inkludert fødsels- og barndomshistorie fortalt, har en bebudelses- elfenbensskapene) plassert i første nisje øverst til venstre. scene, og den er plassert øverst til venstre. I skapet fra Gjerne etterfulgt av ”Visitasjonen”, møtet med Maria og Hedalen kan denne scenen være plassert i øverste rad til 1a skal antagelig forestille engelen Gabriel, som kommer frontalene, der syv av de ni frontalene med denne histo- Elisabeth (bortsett fra i Santo Domingo, som har den venstre (1a-c), etterfulgt av ”Møtet med Maria og Elisa- med budskapet til Maria i felt 1b. Felt 1c kan forestille et rien har med ”Visitasjonen”. Dette møtet er en viktig nederst til høyre). Av de bevarte skandinaviske skapene beth” i raden under (2a-c). alter eller lesepult(?). Maria har enten holdt i en bok, eller scene i historien om Jesu fødsel og barndom. Her gir holdt hånden opp. Jesus seg til kjenne for første gang som et menneske, og det er den ufødte profeten Johannes som erkjenner den Etter en bebudelse følger som regel ”Visitasjonen”, som ufødte Jesus, idet Elisabeth sier ”..da lyden av din hilsen er møtet med Maria og Elisabeth (2a-c). Denne scenen er nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd…” bl.a. bevart fra Røldal og Kumlinge. Det samme gjelder (Luk. 1, 44)13

Figur 15. Bebudelsen. Utsnitt fra Skaun frontalet, ca. 1250 (innriss). Ill. Plather 2004.

Figur 16. Bebudelsen.Utsnitt fra Tingelstad I Figur 12. Kongens tilbedelse. Innriss Hedalen. frontalet (innriss). Avtegning: Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, Ill. Plather 2004. NIKU 2006.

Figur 17. Visitasjon. Innriss fra Hedalen. Avtegning: Agnès Juste-Groene og Figur 13. Kongens tilbedelse. Utsnitt av Dale I frontale ca. 1325 (inn- Dorota Leszczynska-Danek, riss). Ill. Plather 2004 NIKU 2006.

78 79 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Det er noe uvanlig at en visitasjonsscene går over tre ken. Denne scenen er bevart med samme plassering f.eks. nisjer. Jeg har ikke funnet eksempler på tilsvarende. Kan i skapene fra Kumlinge og Frøskog. Begge steder er det være at Hedalen har hatt mange nisjer, men fulgt engelen fremstilt til venstre for hyrdene, tilsvarende i samme program som skapene med færre nisjer? Hvis det 4a-c, og en hyrde i hver av de to neste nisjene. I Kumlinge Figur 20. Jesu fødsel. Innriss Hedalen. er slik, vil det her være Elisabeth og Marias omfavnelse i gestikulerer den midterste hyrden, mens den ytterste Avtegning: Agnès Juste- felt 2c, mens 2b kanskje har vist noe arkitektur eller land- hyrden sitter rolig på en haug. Av de ni norske frontalene Groene og Dorota skap? 2a kan være to kvinner som venter på Maria. Det med Jesu fødsels- og barndomshistorie, har syv denne Leszczynska-Danek, NIKU finnes eksempler på at det i visitasjonsscener er flere scenen med. Engelen er plassert til venstre for hyrdene. 2006. kvinner til stede, som madonnaskapet i d´Alatri (Latium), Den samme plasseringen har også engelen i alter- ca. 1250.14 At flere kvinner er til stede i visitasjonscener, skapene. ble vanligere senere, som i et senmiddelaldersk skap fra Brekke kirke (1460-tallet) (Bergen Museum). I nisje 4b er det en hyrde (som faller på kne eller gestiku- De to radene som står igjen, er de to øverste radene på lerte, i forferdelse), og siste nisje (4c) kan se ut som en høyre dør. På den øverste raden (4a-c) kan det se ut som fjellskrent der sauer beiter, som på Tresfjordfrontalet (ca. engelen som kommer med budskapet til hyrdene på mar- 1325-50). I sviklene på toppen av fløydørene er det vanskelig å se hva som har vært der ut fra innrissene, men det er nærlig- gende å anta at det har vært engler i halvfigur, som vist på de fleste skandinaviske madonnaskap, som f.eks. på fløy- dørene på skapet fra Røldal.15

Disse tolkningene av innrissene viser at helgenskapet fra Hedalen stavkirke er et madonnaskap, som følger det typiske programmet som brukes i de fleste madonnaskap Figur 18. (laget av tre, eller elfenben) og frontaler, i Skandinavia og Hyrdene på marken. Innriss i resten av Europa på 1200-tallet, og utover på 1300- Hedalen. tallet. Avtegning: Agnès Juste- Groene og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU Figur 21. Jesu fødsel. Utsnitt av Skaunfrontalet (innriss) Ill. Plather 2006. 2004.

Det midterste felt på høyre dør (5a-c), under ”Hyrdene på marken”, kan være en scene fra Jesu fødsel, i stallen. I skapene fra Kumle og Frøskog, som har alle figurene bevart, er det ingen scener fra Jesu fødsel. Men disse skapene har også færre bilderekker, og kan ha valgt ut ”Hyrdene på markene” istedenfor? Blant de europeiske skapene med flere bildefelt er begge scenene med. Seks Figur 22. Utsnitt av fløydør fra alterskap, Røldal. Foto: BM, UiB. Figur 23. Innriss i sviklen fra helgenskap i Hedalen. av de ni norske frontalene med Jesu fødsels- og barn- Avtegning: Agnès Juste-Groene og Dorota Leszczynska-Danek, NIKU 2006. domshistorie, har med scenen fra stallen.

Her er det vanskelig å se hva som er fremstilt, men med en god porsjon fantasi og godvilje, kan det se ut som det er et dyr (okse?) i siste felt (5c), og at Maria sitter halv- veis oppreist i en seng i midterste felt (5b), med Josef i bakgrunnen(5a)? Det er en vanlig oppbygging av scener fra stallen, men vanskelig å tyde her. Figur 19. Hyrdene på marken. Utsnitt fra Tresfjordfrontalet Ill. Plather 2004.

80 81 NIKU Rapport 25 NIKU Rapport 25

Noter NIKU publikasjonsliste/Publications

pr. 2. desember 2008 1 Lange 1994. tale fra Samnanger som viser madonna i midtnisjen, flankert av 2 Lange 1994: 26. Johannes døperen og en uidentifisert figur. Fra 2003 avslutter NIKU tidligere serier og etablerer Kontaktadresse/Publications can be bought from: 3 Norberg 1969; Tångeberg 1996: 281. Det har vært vanlig at 7 Undertegnede vil takke prof. emeritus Erla B. Holher for gode råd to nye, NIKU Rapport og NIKU Tema. F.o.m. 2001 er NIKU, Postboks 736 Sentrum, N-0105 Oslo figurene stod i alterskap allerede på 1100-tallet, og det har vært og innspill. samtlige utgivelser tilgjengelig på www.niku.no som pdf- Tlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00. allmenn europeisk på 1200-tallet, men i følge Andersson (1949: 8 Skapene som er tatt med i artikkel er mariaskapene fra 12- og filer. Faks/Fax: (+47) 23 35 50 01 153) er det noe nytt som dukker opp fra midten av 1200-tallet 1300-tallet fra: Fröskog (Sverige), Östra Vram (Sverige), Nässjö E-mail: [email protected] (dette kan være et bevaringsspørsmål). De fleste skandinaviske (Sverige), Nässinge (Sverige), Jällby (Sverige), Norra Ny skapene er nevnt av Andersson 1949: 149-160; diskutert av (Finland), Uridialen (Finland), Tavastland (Finland), Kumlinge Meinander 1908: 7-22, Fett 1911: 1-21, Norman 1964: 71-88 og (Finland), Åland (Sverige), Fåberg (Norge), Urnes (Norge), Muli Nye serier f.o.m. 2003 Sjøgren 2005: 100-108. (Island), Rioja (Barcelona), d`Aoste (Italia), Alatri (Italia), Santo 4 Norberg 1969: 82; Finta 1967: 106; Lapaire 1969: 175. Domingo (Spania), Valais (Sveits)og elfenbenskap fra Frankrike NIKU Rapport 5 Finta1967. og England (The Carnegie Museum of Art). Av de Skandianvise 6 Alle de norske frontalene er dokumenterte i trebindsverket til skapene er det flere som mangler figurene som har stått i 1 Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak. Brænne, J. 2003. 13 Konservering av Peter Reimers’ altermalerier i Valle kirke, Lin- U. Plather, N. Morgan, E.Hohler og A. Wichstrøm: Painted altar nisjene, og flere mangler deler av dørene og fløyene. 97 s. desnes kommune i Vest-Agder. Ford, T.-O. og Frøysaker T. 2007. 30 s. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos frontals of Norway 1250-1350,2004. De bevarte madonnafron- 9 Lapaire 1969: 173-175; Finta 1967: 107. 2 «Intet forandrer seg så ofte som fortiden». Om krusifiksene i Rin- NIKU.) talene er Dale I (ca. 1325), Dale II (ca. 1300), Hamre (ca. 1300), 10 Lapaire 1969, Kunz 2007: 263. gebu stavkirke. Stein, M., Bronken, I. A., Nyhlén, T., Strandskogen, Nes II (ca. 1300-25), Odda (ca. 1325-50), Samnanger (ca. 11 Alle innrissenen er hentet fra Plather 2004, vol. 3. K. og E. S. Tveit. 2003. 114 s. 14 Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske 1300-25), Skaun (ca. 1250), Tingelstad I (ca. 1275-1300), Tres- 12 Binski og Sauerberg i Nadolny (red.) 2006: 230-245. kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. Myrvoll, E.R. 2007. 36 s. fjord (ca. 1325-50), Vanylven (1275-1300), Øye (ca. 1325), Årdal 13 Hohler 1993: 129. 3 Den bemalte og forgylte kalvariegruppen fra 1100-tallet i Urnes (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) III (ca. 1330-50), Hamre (Hordaland). I tillegg er det en madon- 14 Lapaire 1969: 173, fig. 8. stavkirke. Konservering 2001-2003. Frøysaker, T. 2003. 89 s. 15 Kulturarv som kapital. En analyse av kulturarvskapitalens diver- nafrontale fra Dale II, men den viser Marias mirakler. Og et fron- 15 Anker 2005: 76. 4 Samiske Kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske sitet på Røros som et grunnlag for tenkning om verdiskaping. Del- kirkegårder i Nord Troms og Finnmark. Svestad, A. og Barlindhaug, prosjekt 5 i forskerprosjektet ”Verdiskaping Røros”. Guttormsen, T. S. 2003. 15 s. Utsolgt, kun som pdf-fil. S., & Fageraas, K.. 2007. 105 s + vedlegg. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) Referanser 5 Alterskapet i Grip stavkirke. Et 1700-talls alterskap fra middelalderen. Konservering 2001-2003. Olstad, T.M. 2003. 59 s. 16 Konservering av kirkeskip. Bønsnes kirke, Hole kommune i Bus- kerud. Smith, H. 2007. 22 s. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Ut- 6 Hamar Cathedral ruin. Archaeological investigations 1996-1998. skrift kan bestilles hos NIKU.) Andersson, A. (1949). English Influence in Norwegian Lange, B. (1994). ”Madonnaskap med kirkemodell som Reed, Stan. 2005. 244 s. Utsolgt, kun som pdf-fil. and Swedish Figuresculpture. Stockholm. baldakinkroning”. FNFMB: 23-36. 17 Kulturhistoriske registreringer. Porsangermoen – Halkavarri sky- Anker, L. (2005). Middelalder i tre. Kirker i Norge. Meinander, K.K. (1908). Medeltida alterskåp og träsni- 7 Samiske urgraver. Statusrapport med forslag til miljøovervåkings- tefelt. Barlindhaug, S., Risan, T. & Thuestad, A.E. 2007. 127 s. (Fin- bn. 4, Stavkirker 2005. derier. Helsingfors. program. Myrvoll, E.R. 2005. 37 s. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. nes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) Binski, P. og Sauerberg, M.L. (2006). ”Matthew Paris in Norberg, R. (1969). ”Retabel”, KLNM XIV, kol. 80-89. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) Norway: The Fåberg St. Peter”. Medieval painting Norman, C. A. (1964). Medeltida skulptur i Finland. 18 Flybåren laserskanning og registrering av kulturminner i skog. 8 Lysekroner frå Nøstetangen glasverk. Dokumentasjon, vurdering Fase 2. Risbøl, O., Gjertsen, A.K.., og Skare, K. 2007. 33 s. (Finnes in Northern Europe, J. Nadolny (red.): 230-245. Helsingfors. av originalitet, sikring og konservering. Bjørke, A. 2006. 55 s. kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) Fett, H. (1911). ”Overgangsformer i unggotikens kunst i Plather, U. (2004). Illustrations and Drawings. Painted Norge”. FNFB: 1-21. Altar Frontals of Norway 1250-1350. Vol.3, 9 Evaluering av digitale dokumentasjonssystemer for arkeologiske 19 Kulturminneverdier i by mellom bevaring og byutvikling. Et kunn- Finta, M. (1967). ”The closing tabernacle – a fanciful London, 2004.Plather, U., Morgan, N., Hohler, utgravninger. Molaug, P B., Petersén, A., Risan, T. 2006. 19 s. (Fin- skapsgrunnlag. Omland, A., Berg, S.K., Mehren, A. og Eldal, J.C. innovation of medieval design”. The Art Quarterly E.og. Wichstrøm, A: Painted altar frontals of nes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) 2007. 59 s. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles XXX: 103-117. Norway 1250-1350, London. hos NIKU.) 10 Kulturminneforvaltningens og planarbeidets historie på Røros. Hohler, E. (1993). ”Vår forståelse av middelalderens Sjøgren, N. (2005). ”Mariaskåpet från Fröskog”. Forn- ”Kulturarv og verdiskaping. Økonomiske virkninger av kulturarven på 20 Lokala röster och lokala värden. En studie av Ålgårds kyrkas ikonografi”. Kirkearkeologi og kirkekunst: 127- vännen: 100-108. Røros”. Arbeidspakke 1. Andersen, S. og Brænne, J. 2006. 89. s. betydelse för icke-kyrkogängare. Grahn, W. 2007. 43 s. (Finnes kun 145. Tångeberg, P. (1996).”Treskulpturens tekniker”. Den (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) Lapaire, C. (1969). “Les retables à baldaquin gothi- Gotiska konsten. Signums Svenska Konsthistoria. ques”. Zeitscrift für Schweizerische Archäologie 11 Ikonene i St. Georgs kapell, Neiden, Sør-Varanger kommune. 21 Alterskapet fra senmiddelalderen i Hadsel kirke – et alterskap at- und Kunstgeschichte: 169-190. Kontekst, motiver, teknikk og restaurering. Norsted, T. 2006. 71 s. tribuert til Lekagruppen. - Undersøkelser og behandling av alterska- (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) pet. Oppmåling av fire skap i Lekagruppen. Olstad, T.M. 2008. 83 s.

12 Landskap og historie-GIS. Historisk landskapsanalyse i Vestre 22 Flybåren laserskanning og registrering av kulturminner i skog. Slidre, Oppland. Guttormsen, T. S. 2007. 43 s. Fase 3. Risbøl, O., Gjertsen, A.K.., og Skare, K. 2008. 43 s. (Finnes (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.) kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles hos NIKU.)

82 83 NIKU Rapport 25

23 Maleriene i Fingalshula, Gravvik i Nærøy. Terje Norsted. 2008. 13 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- 101 sider. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Utskrift kan bestilles dete kulturminner i Sarpsborg kommune, Østfold, 2004. Sollund, hos NIKU.) M.-L. 2005. 29 s.

24 Samiske helligsteder. Tradisjon – registrering – forvaltning. Elin 14 Fra vernesone til risikosone. Studier i middelalderbyene Bergen Rose Myrvoll. 2008. 50 sider. (Finnes kun som PDF-fil på nettet. Ut- og Tønsbergs randsoner. Nordeide, S.W. (red.) 76 s. skrift kan bestilles hos NIKU.) 15 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Skien kommune, Telemark 2005. Sollund, M.-L. NIKU Tema 24 s.

1 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete 16 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- kulturminner i Eidskog kommune, Hedmark 2002. Sollund, M.-L. dete kulturminner i Grong kommune, Nord-Trøndelag 2005. 2003. 20 s. Sollund, M.-L. 26 s

2 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete 17 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- kulturminner i Saltdal kommune, Nordland 2002. Barlindhaug, S. og dete kulturminner i Tromsø kommune, Troms 2005. Holm-Olsen, I. Holm-Olsen, I.M. 2003. 22 s. M. 22 s.

3 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete 18 Kultur – minner og miljøer. Strategiske instituttprogrammer 2001- kulturminner i Sandnes kommune, Rogaland 2002. Haavaldsen, P. 2005. Egenberg I.M., Skar B. og Swensen, G.(red.). 2006. 354 s. 2003. 16 s. 19 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- 4 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete dete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal, 2006. kulturminner i Skjåk kommune, Oppland 2002. Binns, K.S. 2003. Sollund, M.-L. 2007. 19 s. 22 s. 20 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- 5 NIKU strategiske instituttprogram 2001-2006. Verneideologi. NI- dete kulturminner i Nord-Aurdal kommune, Oppland, 2006. Sollund, KU-seminar 4. februar og 25. april 2002. Seip, E. (red.) 2003. 77 s. M.-L. 2007. 21 s.

6 Bevaring av samlingane ved fem statlege museer. Undersøkingar 21 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- utført for Riksrevisjonen. Bjørke, A. 2003. 95 s. dete kulturminner i Eidskog kommune, Hedmark 2007. Sollund, M.-L. 2008. 20 s. 7 På vandring i fortiden. Mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år. Amundsen, H. R., Risbøl, O. & Skare, K. (red). 2003. 112 22 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- s. Utsolgt, kun pdf-fil. dete kulturminner i Sandnes kommune, Rogaland 2007. Sollund, M.-L. 2008. 20 s. 8 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Bømlo kommune, Hordaland, 2003. Binns, K.S. 2005. 23 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- 20 s. dete kulturminner i Saltdal kommune, Nordland 2007. Thuestad, A.E. 2008. 20 s. 9 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Horten kommune, Vesttfold, 2003. Sollund, M.-L. 24 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- 2004. 17 s. dete kulturminner i Skjåk kommune, Oppland 2007. Thuestad, A.E. 2008. 20 s. 10 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Lillesand kommune, Aust-Agder, 2003. Sollund, 25 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fre- M.-L. 2004. 20 s. dete kulturminner i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune, Finnmark 2006. Holm-Olsen, I.M. og Thuestad, A.E. 2008. 19 s. 11 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sortland kommune, Nordland, 2003. Holm-Ol- sen, I.M. 2004. 17 s. Annet 12 Landskap under press – Urbanisering og kulturminnevern. En studie med eksempler fra Nannestad og Stavanger. 2004. Swensen, Kulturminner – en ressurs i tiden (Jubileumsbok – NIKU 10 år). Palu- G., Jerpåsen, G., Skogheim, R., Saglie, I-L, Guttormsen, T. S. 95 s. dan-Müller, C. og Gundhus, G. (Red). 2005. 184 s.

84 NIKU Rapport 25

ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-061-1

NIKU Hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: 23 35 50 00 Telefaks: 23 35 50 01 Internett: www.niku.no