Knutepunktetinternblad for Boreal Transport – Nr 5– 2014
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler
Jørgen Aarhaug Petter Christiansen Nils Fearnley TØI rapport 1167/2011 Statusrapport for ekspressbussnæringen TØI rapport 1167/2011 Statusrapport for ekspressbussnæringen Jørgen Aarhaug, Petter Christiansen og Nils Fearnley Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1283-2 Papirversjon ISBN 978-82-480-1266-5 Elektronisk versjon Oslo, desember 2011 Tittel: Statusrapport for ekspressbussnæringen Title: The Norwegian express coach industry Forfattere: Jørgen Aarhaug Author(s): Jørgen Aarhaug Petter Christiansen Petter Christiansen Nils Fearnley Nils Fearnley Dato: 12.2011 Date: 12.2011 TØI rapport: 1167/2011 TØI report: 1167/2011 Sider 68 Pages 68 ISBN Papir: 978-82-480-1283-2 ISBN Paper: 978-82-480-1283-2 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1266-5 ISBN Electronic: 978-82-480-1266-5 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Samferdselsdepartementet Financed by: Ministry of Transport and Communications Prosjekt: 3701 - Statusrapport for Project: 3701 - Statusrapport for ekspressbussmarkedet ekspressbussmarkedet Prosjektleder: Jørgen Aarhaug Project manager: Jørgen Aarhaug Kvalitetsansvarlig: Frode Longva Quality manager: Frode Longva Emneord: Ekspressbuss Key words: Competition Konkurranse Long distance coach Marked Market Statistikk Statistics Sammendrag: Summary: Rapporten presenterer statistikk over dagens This report present statistical information on the Norwegian ekspressbussmarked i Norge og utviklingstrekk i markedet i express coach market from 2000 to 2010. In this period the perioden 2000 til 2010. Rapporten viser at industry has grown rapidly following deregulation around 2003. -
Sikkerhet Knyttet Til Skolebarntransport I Buss
SINTEF A6236 − Åpen RAPPORT Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss Marianne Flø og Kristian Sakshaug www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Mai 2008 s SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Sikkerhet knyttet til skolebarntransport i buss Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA FORFATTER(E) Marianne Flø og Kristian Sakshaug OPPDRAGSGIVER(E) Samferdselsdepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A6236 Åpen Grete Mathisrud GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG VEDLEGG Åpen 978-82-14-04493-5 503446 48 sider + 4 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) A6236_Rapport_Skolebarntransport.doc Marianne Flø Dagfinn Moe ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) 503446 2008-05-16 Ragnhild Wahl, Forskningssjef SAMMENDRAG For å kunne vurdere eventuelle trafikksikkerhetstiltak knyttet til transport av skolebarn i buss, har Samferdselsdepartementet bedt SINTEF om å gjennomføre en utredning om risikoeksponering og sikkerhet knyttet til skoletransport av barn i buss. Spesiell oppmerksomhet er viet bruk av ståplasser og hvor mange skader som er forbundet med dette. Undersøkelsen har bestått av 4 deler: 1. Gjennomgang av fylkenes praksis omkring barnas sikkerhet i forbindelse med skoleskyss. 2. Spørreundersøkelse blant grunnskoleelever som omhandler spørsmål om hvorvidt elevene sitter eller står om bord i skolebussen, om det er setebelte på bussen og om elevene har skadet seg på bussen til skolen. 3. Registreringer om bord i bussene for å finne tall på omfanget av barn som må stå på skolebussen. 4. Nytte- og kostnadsanalyse vedrørende krav om sitteplasser versus ståplasser. -
Dommer Og Kjennelser Av Arbeidsretten 2010
DOMMER OG KJENNELSER AV ARBEIDSRETTEN 2010 UTGITT AV ARBEIDSRETTEN VED JAKOB WAHL ARBEIDSRETTENS LEDER TRON LØKKEN SUNDET ARBEIDSRETTENS NESTLEDER MARIT B. FROGNER DOMMER Innhold Arbeidsretten ................................... III Partsregister .....................................IV Saksregister .....................................VI Dommer og kjennelser ..................... 1 III Arbeidsretten Jakob Wahl var konstituert som Arbeidsrettens leder fra 1. januar til 31. desember 2010. Arbeidsrettens nestleder var Tron Løkken Sundet. Elin Nykaas var konstituert som dommer frem til 1. mai 2010. Utover dette var det ingen endringer i sammensetningen av retten i 2010. Det vises til domssamlingen for 2008 og 2009. Det var 34 saker som ikke var avgjort per 1. januar 2010. I løpet av 2010 kom det inn 30 nye saker til Arbeidsretten. I én av sakene ble det gitt samtykke til å bringe saken direkte inn for Arbeidsretten. Av de til sammen 64 sakene ble 20 saker avgjort ved dom, og 20 saker ble hevet som frafalt eller forlikt før hovedforhandling. Den 31. desember 2010 var det 24 saker som ikke var avgjort. Det ble ikke holdt hovedforhandling utenfor Oslo i 2010. IV Partsregister Arbeidsgiverforeningen Spekter .........................95, 187, 211 Auditorium AS ..............................................296 Bekken og Strøm AS .........................................270 CHC Norway AS ..............................................1 DHL Express Norway AS .....................................137 Delta . .258 EL & IT Forbundet . ...............................24, -
Ny[ Tilskuddsformer I Subsidert Transport
NY[ TILSKUDDSFORMER I SUBSIDERT TRANSPORT RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR KONTROLL MED BRUKEN AV TRANSPORTSUBSIDIER Oslo, 27. januar 1988 1338. Z4: 65"~_D03 IVfJ.e INNHOLDSFORTEGNELSE side SAMMENDRAG 1 1. ARBEIDSGRUPPENS MANDAT, OPPNEVNING OG ARBEIDSFORM 4 1.1 Mandat 4 1.2 Arbeidsgruppens sammensetning 6 1.3 Arbeidsgruppens arbeidsform 6 2. PROBLEMAVGRENSING 8 3. DAGENS TILSKUDDSORDNINGER 9 KRYSS-SUBSIDIERING PRIVAT EIENDOMSRETT TIL INFRASTRUKTUREN INNSYNSRETT 3.1 TILSKUDDSSYSTEMET For lokale bil- og båtruter 9 3.2. Tilskudssystemet for riksvegferjedriften 10 3.3 Hva er kryss-subsidiering 10 3.4 Den politiske behandlingen av kryss-subsidierings spørsmålet 12 3.5 Samferdselsdeparteemntets regler for tilskuddsberet tiget og ikke- tilskuddsberettiget virksomhet i bil rutedriften 17 3.6 Offentlige transportsubsidier - privat eiendomsrett til infrastrukturen / 19 3.7 Innsynsrett i transportselskapene som et ledd i kontrollen med bruken av subsidiene 29 4. NOEN HOVEDTREKK I MARKEDSSITUASJONEN I RUTENÆRINGEN 33 4.1 Innledning 33 4.2 Rutebilnæringens engasjement i persontransport i og 33 utenfor rute 4.3 Rutebilnæringens engasjement i godstransport i og 35 utenfor rute 5. SVAKHETER VED DAGENS TILSKUDDSSYSTEMER OG KRAV TIL ET 38 FORBEDRET SYSTEM 5.1 Kravene til tilskuddsystemet 38 5.2 Nærmere om dagens kostnadsfordelingsregler i rutebil 42 driften 5.3 Problemer i ferjedriften 45 6. EN NÆRMERE ANALYSE AV EN DEL AV DE PROBLEMER MAN STAR 46 OVERFOR NAR MAN SKAL VURDERE BRUKEN AV SUBSIDIER 6.1 Problemer forbundet med kostnadsanalyser i rutebil- 46 næringen 6.2 En illustrasjon av oppfatningen av effektivitet i rute- 47 bilnæringen 6.3 Organiseringen av to kombinerte transportselskaper - 51 en illustrasjon av kostnadsfordelingsproblemene 6.4 En sammenligning av kostnadene i en del rutebilsel 56 skapers usubsidierte godstransport og sammenlignbare selskaper i leievognnæringen 6.5 Rutebilselskapenes godstrafikk etter 1987 med en 60 samferdselslov uten rutebegrepet 7. -
Pdf?Id=14762 Under Bussen, Derfor Vil Føreren Be- Finne Seg Midt I Skuddlinjen
TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORT- YRKES SEKTOREN TRAFIKK 02/2020 I front mot korona S 8 LEDER ARNE «Det er fint å bli applaudert fra DANIELSEN balkongene, men verdsettelse Redaktør [email protected] i kroner og øre er enda bedre» I KORONAENS TID Etter beste evne har vi likevel forsøkt alle juridiske krumspring som gjøres å formidle viktige problemstillinger i under mer eller mindre gode påskudd en problematisk tid. Aller viktigst er for å bekjempe pandemien. På side 24 antakelig budskapet til forbundsleder svarer de på vesentlige spørsmål når Jim Klungnes på side 35: Korona-til- det gjelder permittering, men altså takene har vært et skole-eksempel i basert på situasjonen per 30. mars. hvilke yrkesgrupper som er livsnød- vendige for et samfunn, og kanskje Ta vare på hverandre også satt søkelyset på hvilke som ikke Til syvende og sist er den viktig- er like avgjørende. ste parolen i koronakrisen er å stå IKKE SÅ GREIT Å DEKKE EN sammen uten å være sammen. Å bli PANDEMI SOM UTVIKLER SEG Samtidig er det blitt tydelig at lønn og hørt gjennom en fagforening er den arbeidsforhold som en regel er om- beste forsikring mot å bli «ei pølse i I RAKETTFART I ET BLAD SOM vendt proporsjonal med viktigheten: slaktetida». Det gledelige er at mange At de som betyr mest tjener minst og tidligere uorganiserte nå ser ut til å KOMMER SEKS GANGER I ÅRET. de som betyr minst tjener mest. Å forstå dette. En god nyhet i alt det EKSTRA UTFORDRENDE BLIR DET snu dette misforholdet må være avgjø- vanskelige er en markant økning av rende. -
Beretning Organisasjonen 1998 I Norge
Lands Beretning organisasjonen 1998 i Norge Lands Beretning organisasjonen 1998 i Norge Innholdsfortegnelse TARIFFPOLITISKE SAKER:................................................................ 7 Tariffrevisjonen....................................................................................... 7 Avtalefestet Pensjon (AFP) .................................................................... 15 Sluttvederlagsordningen ........................................................................ 15 Pensjonistoppgjøret ................................................................................ 16 SYSSELSETIINGSPOLITIKK: ................................... ......................... 17 Solidaritetsalternativet................................... ....................................... 17 Arbeidsmarkesdpolitikk ......................................................................... 18 Alt går meget bedre enn i 1992 .............................................................. 19 MILJØPOLITIKK: .................................................................................. 21 Ytre miljø .. .. .. ........ ... .. .. ... .. .......... .. .. .. .. .. .. ... .. ... .. .. .. .. .. .. ... ... .. 21 Arbeidsmiljø............................................................................................ 22 40-timer grunnopplæring ....................................................................... 23 Sykefraværsarbeid (HF-S) ...... ........... ................. ................ ... .. ... ........ ... 23 Arbeidslivets komite mot alkoholisme -
Da Staten Kom Til Nord-Troms
Da staten kom til Nord-Troms Økonomisk modernisering i fire Nord-Tromskommunar i eit innanfrå- og utanfrå-perspektiv, 1945 – 1970. Av Ketil Zachariassen Hovudoppgåve i historie Institutt for historie, hausten 1998 Det samfunnsvitskaplege fakultetet Universitetet i Tromsø Forord Takk til studentar og tilsette ved institutt for historie ved Universitetet i Tromsø. Takk til Hallvard Tjelmeland for inspirerande rettleiing, Oddvar Svendsen som sette meg på ideen om å skrive om Nord-Troms og Troms Kraft for stipendet. Tromsø 15/9 1998. Ketil Zachariassen 2 Innhaldsliste 1.0 INNLEIING 7 1.1 Problemstillingar 10 1.2 Teori og metode 12 1.3 Kva er Nord-Troms? 18 Kart 1. Nord-Troms 19 1.4 Val av tidsperiode og periodisering 20 1.5 Tematisk avgrensing 23 1.6 Kjelder og bruken av dei 26 1.7 Tidlegare forsking på moderniseringa av Nord-Troms 1945 - 1970 28 DEL 1. GJENREISINGA – EIT NYTT NORD-TROMS? (1945-1950) 31 KAPITTEL 2. ØKONOMISK, POLITISK OG KULTURELL MODERNISERING I NORD-TROMS FRAM TIL 1950 32 2.1 Nedbrenninga av Nord-Troms hausten 1944 32 2.2 Sterk folkeauke 33 2.3 Sysselsettingsstuktur og næringsstruktur 34 2.4 Økonomisk og politisk oversyn (ca. 1870 til 1935) 37 2.5 Ut av den økonomiske krisa 40 2.6 Politisk mobilisering for arbeidarrørsla 1930 til 1950 44 2.7 Konsolidering eller svekking av fiskarbondetilpassinga? 46 2.8 Kulturell modernisering 49 KAPITTEL 3. GJENREISINGA – I SPENNINGA MELLOM PLANAR UTANFRÅ OG ØNSKA INNANFRÅ 56 3.1 Den første planen for gjenreisinga 56 3.2 Tilbakeflyttinga 60 3.3 Ein ny plan for gjenreisinga 62 3.4 Bustadgjenreisinga – “hjelp-til-sjølvhjelp” 64 3.5 Store svingingar i sysselsettinga 69 3.6 Krav innanfrå om utbygging av kommunikasjonane 70 3.7 “Elektrisk kraft til hjemmene og til industrielle formål” 74 3.8 Gjenreising og modernisering av produksjonslivet 78 3.9 Brot eller kontinuitet 82 3 DEL 2. -
Statusbeskrivelse Og Framtidsutsikter for Lokalt Og Regionalt Næringsliv
Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt næringsliv Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206 ,, 125'/$1' +DUVWDG 9,, 1DUYLN 125'/$1' 9, %RG¡ 125'/$1' 9 0RL5DQD 6DQGQHVVM¡HQ %U¡QQ¡\VXQG 125'/$1' ,9 %ORNNHU cSQHWRPUnGH $NWXHOOHVXERPUnGHU cSQHWVSHVLHOOHRUGQLQJHUMI0HOG6W 1DPVRV QSG Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Olje- og energidepartementet gjennomfører nå kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i områder i det nordøstlige Norskehavet som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Arbeidet følger av Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2010-2011) Opp- datering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Temaene for kunnskapsinnhentingen er fastsatt etter innspill fra lokale og regionale myndigheter samt sektormyndigheter, fagmiljøer og andre berørte parter. Det er utarbeidet et program for kunnskaps- innhentingen som er tilgjengelig på departementets nettside, se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/aktuelt/nyheter/2012/ kunnskapsinnhenting.html?id=696281 Denne rapporten er en av flere faglige utredningsrapporter som belyser ulike tema i kunnskapsinnhentingen. Rapporten er laget på oppdrag for Olje- og energidepartementet, men utrederen står selv inne for det faglige innholdet. Olje- og energidepartementet vil legge frem resultatene fra kunnskaps- innhentingen i en sammenstillingsrapport. Det vil bli gitt anledning til å kommentere på den faglige sammenstillingsrapporten i løpet av vinteren 2012/2013. Kunnskapen som hentes inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning etter petroleumsloven. En slik konsekvens- utredning vil være en del av en åpningsprosess som har til hensikt å utrede det faglige grunnlaget for Stortingets beslutning om åpning av et område for petroleumsvirksomhet. -
PDF Togbuss 22 08 99-08 01 00
Togruter Togbuss Gjelder i perioden 22.08.99 - 08.01.00 66 Gjelder i perioden 22.08.99 - 08.01.00 TogBuss Dovrebanen Oslo-Trondheim HOB Møre, p 71 69 19 44 FraOppdal st. 0540h 1005a 1325 1725g 2125b Til Sunndalsøra 0650h 1115a 1435 1835g 2235b Til Kristiansund 0905h 1330a 1645 2045g 0040b FraKristiansund 0600h 1010a 1315 1610g 2035b FraSunndalsøra 0805h 1235a 1540 1835g 2255b Til Oppdal 0915h 1345a 1655 1945g 0005b Hemne Orkladal Billag AS, p 72 45 14 11 FraBerkåk 0615h 1355a 2145f FraKyrksæterøra 0640h 1245a 1230s 1900s Til Fannrem 0730h 1525a 2255f FraOrkanger 0745h 1410a 1500s 2155s Til Orkanger 0740h 1535a 2305f FraFannrem 0750h 1420a 1510s 2205s Til Kyrksæterøra 0900h 1815a 0010f Til Berkåk 0910h 1545a 1630s 2325s FraTrondheim 0800a 0815s 1500e 1530a 1600h 2200s 2310a 2330e Til Orkanger 0900a 0915s 1605e 1635a 1705h 2255s 0005 0030s Til Fannrem 0925s 1615e 1645a 1715h 2300s 0015 Til Kyrksæterøra 1715e 1815a 1815a 2355s FraKyrksæterøra 0640h 1230s 1245a 1900s FraFannrem 0615a 0640a 0645s 0730h 1335s 1345h 1950a 1955s 2115s FraOrkanger 0625a 0650a 0650e 0655s 0745h 1300h 1345s 1400h 2000a 2010s 2125s Til Trondheim 0735a 0805a 0800e 0800s 0900h 1415h 1450s 1515h 2105a 2115s 2230s Tegnforklaring: a. Mandag-fredag. g. Fredag og søndag. I tiden 01.06.-10.09.99 kjøres også mandag-torsdag. b. Ikke lørdag. h. Hverdager. e. Lørdag. s. Søndag. f. Fredag. TogBuss Raumabanen Oslo-Åndalsnes Ålesund Bilruter AS, p 70 13 68 00 FraDombås 1555 FraÅlesund 0645 1125 1345 2100d Til Åndalsnes 1735 Til Åndalsnes 0910 1355 1615 2330d FraÅndalsnes 0630d 1405 1745 2200 FraÅndalsnes 1410 Til Ålesund 0855d 1625 2005 0020 Til Dombås 1555 Veøy Billag AS, p 71 22 70 00 FraDombås 1555 1815k Til Åndalsnes 1735 2000k FraÅndalsnes 0625d 1355 1755 2015k 2200 Til Molde 0755d 1520 1915 2135k 2325 FraMolde 0800 1240 1500 2200d Til Åndalsnes 0920 1400 1620 2320d FraÅndalsnes 1000f 1410 1820s Til Dombås 1155f 1555 2000s Tegnforklaring: d. -
Rapport IKT Vedlegg
Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund Vedlegg Innholdsfortegnelse VEDLEGG A BRANSJERETTET IKT-ARBEID I TL OG NLF............................................................................. 2 VEDLEGG B BUSSBEDRIFTER PÅ INTERNETT ................................................................................................. 4 VEDLEGG C LASTEBILBEDRIFTER PÅ INTERNETT ....................................................................................... 6 VEDLEGG D INNENRIKSREDERIER MED NETTSTED..................................................................................... 9 VEDLEGG E ELEKTRONISK DATAINNSAMLING I LASTEBILNÆRINGEN............................................. 10 VEDLEGG F ELEKTRONISK REGISTRERING AV GODS ............................................................................... 20 VEDLEGG G KONSULENTER................................................................................................................................. 23 TL/NLF-prosjektet ”Initiering av IKT-samarbeid i transport” Transportbedriftenes Landsforening i samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund Vedlegg A Bransjerettet IKT-arbeid i TL og NLF TLs og NLFs samarbeid om bransjerettet IKT-utvikling startet i 1998 i forbindelse med NFRs og NHOs fire-årige program “Forskning og innovasjon i næringslivet” (FIIN-programmet) og SNDs program “Bransjerettet IT” (BIT-programmet). Disse programmene utgjorde starten på en økende IKT-fokusering i TL og NLF. I 2001 har TL og NLF arbeidet med kartlegging og informasjon -
Ekspressbussruter – Et Sammensatt Marked
Merethe Dotterud Leiren Hanne Samstad Nils Fearnley Harald Minken TØI rapport 904/2007 Ekspressbussruter – et sammensatt marked TØI rapport 904/2007 Ekspressbussruter – et sammensatt marked Merethe Dotterud Leiren Hanne Samstad Nils Fearnley Harald Minken Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0777-7 Papirversjon ISBN 978-82-480-778-4 Elektronisk versjon Oslo, september 2007 Tittel: Ekspressbussruter - et sammensatt marked Title: Express Coach Routes - a Complex Market Forfatter(e): Merethe Dotterud Leiren; Hanne Author(s): Merethe Dotterud Leiren; Hanne Samstad; Samstad; Nils Fearnley; Harald Minken Nils Fearnley; Harald Minken TØI rapport 904/2007 TØI report 904/2007 Oslo, 2007-09 Oslo: 2007-09 65 sider 65 pages ISBN 978-82-480-0777-7 Papirversjon ISBN 978-82-480-0777-7 Paper version ISBN 978-82-480-0778-4 Elektronisk versjon ISBN 978-82-480-0778-4 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Transportbedriftenes landsforening og Nor-Way Federation of Norwegian Transport Companies and Bussekspress Nor-Way Busexpress Prosjekt: 3234 Xpressbuss Project: 3234 Xpressbuss Prosjektleder: Merethe Dotterud Leiren Project manager: Merethe Dotterud Leiren Kvalitetsansvarlig: Arvid Strand Quality manager: Arvid Strand Emneord: Key words: Ekspressbuss; historie; marked; samfunnsøkonomisk Express coach; history; market; socio-economic benefit nytte Sammendrag: Summary: I denne rapporten gis et bidrag til historieskrivingen This report sketches the history of the Norwegian express om ekspressbussystemet i Norge. -
Ajokki Ruskon Tehdas – Epävirallinen Tuotantolista 26.12.2016 / 11:57:52 Sivu 1 / 76
Ajokki Ruskon tehdas – epävirallinen tuotantolista 26.12.2016 / 11:57:52 Sivu 1 / 76 Nro Body Model Rek Chassis Ch Model VIN Customer X 2 10 City AVJ-522 Volvo B10M YV31MEC14FA009444 HKL FI 12 City AVJ-523 Volvo B10M YV31MEC16FA009445 HKL FI 13 City AVJ-524 Volvo B10M YV31MEC18FA009446 HKL FI 14 City AVJ-525 Volvo B10M YV31MEC1XFA009447 HKL FI 15 City AVJ-526 Volvo B10M YV31MEC10FA009683 HKL FI 16 City AVJ-527 Volvo B10M YV31MEC12FA009684 HKL FI 17 City AVJ-528 Volvo B10M YV31MEC14FA009685 HKL FI 18 City AVJ-530 Volvo B10M YV31MEC15FA009744 HKL FI 19 City AVJ-529 Volvo B10M YV31MEC16FA009686 HKL FI 23 20 City AVJ-531 Volvo B10M YV31MEC17FA009745 HKL FI 21 City AVJ-521 Volvo B10M YV31MEC12FA009443 HKL FI 3 22 City HTJ-584 Sisu BK-160D 34728 TKL FI 24 City CUX095 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807621 Västerås Lokaltrafik SE 25 Express CBK747 Scania K112 CL YS4KC4X2B01806852 Linköpings Trafik SE 26 Express BSR917 Scania K112 CL YS4KC4X2B01806853 Linköpings Trafik SE 16 27 City N GDC376 Scania N112 AL 1807551 Södermanlands Läns Trafik SE 17 28 Express KUU969 Volvo B10M YV31MEC13FA010164 Tjörns Omnibustrafik SE 29 Express BRL757 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807372 SE 18 30 City CKM799 Volvo B10M YV31MED14FA010169 Södermanlands Läns Trafik SE 31 Royal XJN-718 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807214 Tourusen Linjat FI 19 32 City N ADP179 Volvo B10MA YV31MED16FA010321 Linköpings Trafik SE 20 33 City N ADZ078 Volvo B10MA YV31MED18FA010322 Linköpings Trafik SE 34 City N HTM-336 Volvo B10MA YV31MEC14FA010495 TKL FI 35 City N HTM-337 Volvo B10MA YV31MEC16FA010496 TKL FI 36 City N HTM-338 Volvo B10MA YV31MEC18FA010497 TKL FI 37 City N HTM-339 Volvo B10MA YV31MEC1XFA010498 TKL FI 38 City N HTM-340 Volvo B10MA YV31MEC11FA010499 TKL FI 39 City N HUJ-341 Volvo B10MA YV31MEC14FA010500 TKL FI 14 40 Express ASY990 Scania K92 CL YS4KC4X2B01807955 Valdemarsviks Buss SE 1 41 Royal DCL569 Scania K112 CL YS4KC4X2B01807373 Pitebuss SE 12 42 Express HUA-659 Volvo B10M YV31MED10FA010024 A.