Statusbeskrivelse Og Framtidsutsikter for Lokalt Og Regionalt Næringsliv
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt næringsliv Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206 ,, 125'/$1' +DUVWDG 9,, 1DUYLN 125'/$1' 9, %RG¡ 125'/$1' 9 0RL5DQD 6DQGQHVVM¡HQ %U¡QQ¡\VXQG 125'/$1' ,9 %ORNNHU cSQHWRPUnGH $NWXHOOHVXERPUnGHU cSQHWVSHVLHOOHRUGQLQJHUMI0HOG6W 1DPVRV QSG Innledning ved Olje- og energidepartementet Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Olje- og energidepartementet gjennomfører nå kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i områder i det nordøstlige Norskehavet som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Arbeidet følger av Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2010-2011) Opp- datering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Temaene for kunnskapsinnhentingen er fastsatt etter innspill fra lokale og regionale myndigheter samt sektormyndigheter, fagmiljøer og andre berørte parter. Det er utarbeidet et program for kunnskaps- innhentingen som er tilgjengelig på departementets nettside, se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/aktuelt/nyheter/2012/ kunnskapsinnhenting.html?id=696281 Denne rapporten er en av flere faglige utredningsrapporter som belyser ulike tema i kunnskapsinnhentingen. Rapporten er laget på oppdrag for Olje- og energidepartementet, men utrederen står selv inne for det faglige innholdet. Olje- og energidepartementet vil legge frem resultatene fra kunnskaps- innhentingen i en sammenstillingsrapport. Det vil bli gitt anledning til å kommentere på den faglige sammenstillingsrapporten i løpet av vinteren 2012/2013. Kunnskapen som hentes inn, skal kunne brukes i en eventuell senere konsekvensutredning etter petroleumsloven. En slik konsekvens- utredning vil være en del av en åpningsprosess som har til hensikt å utrede det faglige grunnlaget for Stortingets beslutning om åpning av et område for petroleumsvirksomhet. Kunnskapen skal også kunne brukes i neste oppdatering av forvaltningsplan for Barentshavet - Lofoten. RAPPORT Lofoten, Vesterålen og Senja Statusbeskrivelse og framtidsutsikter for lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv MENON-PUBLIKASJON NR. 33/2012 September 2012 Av Anne Espelien, Leo A. Grünfeld, Erlend Buillvåg, Sissel Ovesen, Carl Erik Nyvold, Lisbeth M. Iversen og Rasmus Bøgh Holmen Sammendrag og konklusjoner Denne rapporten beskriver status for samfunnsforhold, næringsliv, og kompetanse i Lofoten, Vesterålen og Senjaregionen spesielt, og andre tilliggende regioner (Harstadregionen, Ofoten, Helgeland, Salten, Nord- Trøndelag og Midt-Troms inkludert Tromsø). Analysen inneholder sammenlikninger der utviklingen i Lofoten, Vesterålen og Senjaregionen (LoVeSe) sees opp mot utviklingen i alle andre regionene (utredningsområdet). I tillegg til en statusoversikt inneholder rapporten en beskrivelse av næringslivet ut i fra hvor berørt ulike næringer vil være for petroleumsaktivitet. Til sist inneholder rapporten en prognose for befolkningsutviklingen og økonomien i regionene i tiden frem mot 2020 og 2050. I løpet av de siste 20 årene har vi stått overfor en negativ befolkningsutvikling i LoVeSe. I utredningsområdet er det kun Midt-Troms (med Tromsø) og Salten (med Bodø) som har hatt befolkningsvekst i perioden. Til sammenligning økte befolkningen i Norge i samme periode med 14,8 prosent. Kompetansen i utredningsområdet er i knyttet til spesialisering innen ressursbaserte næringer og tjenesteleveranser til disse. Utdanningsnivået speiler et arbeidsliv der det er behov for relativt sett flere arbeidstakere med grunnskole og videregående opplæring, og relativt sett færre med høyere utdanning. Det er lav arbeidsledighet i utredningsområdet og lite ledig arbeidskraft, men noe høyere ledighet i LoVeSe enn i andre regioner vi ser på. Det offentlige er en viktig arbeidsgiver i utredningsområdet. Flest offentlig ansatte finner vi innen kommunal sektor. Byregionene har en overvekt av offentlig ansatte. Begge byregionene Salten og Midt-Troms har høyest andelen offentlig ansatte. Det er også her vi finner større forekomster av statlige arbeidsplasser. Andelen offentlig sysselsatte er mindre i LoVeSe enn i utredningsområdet for øvrig. Gjennomgående er lønn per ansatt betydelig høyere i det private næringslivet enn i offentlig sektor i hele utredningsområdet. Noe av forskjellen kan skyldes en høyere andel deltidsansatte i offentlig sektor. Fisk og havbruk er av stor betydning for sysselsettingen i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er også den næringen som har høyest avlønning per ansatt, som følge av høye priser og god ressurstilgang de siste årene. I utredningsområdet er lokal tjenestenæring av stor betydning for sysselsettingen. Spesielt er det mange sysselsatte innen bygg- og anlegg og varehandelen. En tredjedel av selskapene i utredningsområdet har hovedkontoret og dermed eierskapet lokalisert andre steder i Norge. Det er få store selskaper lokalisert i utredningsområdet. De største selskapene er Hurtigruta, Torghatten Nord, Alcoa, Cominor og Widerøe Flyselskap. Disse fem selskapene har mellom 400-1300 ansatte. De er lokalisert i fem av ni regioner i utredningsområdet. Til tross for noe spredning er de store selskapene stort sett lokalisert i storbyregionen Salten og Midt-Tromsø. LoVeSe er de regionene med høyest andel enkeltpersonsforetak i utredningsområdet, med unntak av Helgeland med et stort antall bønder. Mange av enkeltpersonsforetakene finner man innen fisk og havbruk. Det er en høyere andel av personeide foretak i LoVeSe enn i resten av utredningsområdet. Dette skyldes trolig mangelen på tilstedeværelse av store bedrifter med annen type eierskap. Det er også en relativt lavere andel utenlandsk eierskap i LoVeSe bedrifter. Et fåtall bedrifter har direkte leveranser til petroleumssektoren. 144 bedrifter i utredningsområdet hadde leveranser til petroleumssektoren i 2010. Helgeland og Saltenregionen hadde flest bedrifter med leveranser. Leverandørindustrien i utredningsområdet utførte til sammen 4 056 årsverk i 2010. 1 216 av disse årsverkene, eller 30 prosent, var knyttet til petroleumsrelaterte leveranser. I LoVeSe var 72 årsverk knyttet til petroleumsrelaterte leveranser. Dette må anses som lite. Flere aktører har tatt initiativ til aktiviteter for å bygge opp leverandørindustrien i regionene, to svært viktige interesseforeninger er Petro Arctic og LoVe Petro. Petroleumsselskapene har vært en viktig pådriver for å få flere bedrifter til å arbeide sammen i allianser. Erfaringene til bedriftene har vist at disse i mange tilfeller er for små til å få leveranser til petroleumssektoren. Noen av alliansene jobber sammen for leveranser til petroleumssektoren, mens andre er etablert for å øke Menon Business Economics 1 Rapport kunnskapen om leveranser til petroleumssektoren og for å markedsføre sine medlemsbedrifter. De største alliansene er: Hålogaland Olje & Energi AS, Helgeland V&M AS, Energiklyngen Nord, Verftsringen Nord Norge og Arena Beredskap. Innenfor petroleumssektoren legges det spesielt vekt på at leverandørene skal være kvalifiserte, noe som skal synliggjøres gjennom sertifiseringer. Achilles-registrering er første steg på veien til å bli kvalifisert som leverandør til petroleumssektoren. Om lag 95 bedrifter fra utredningsområdet er registrert i Achilles, av disse er det 12 bedrifter fra LoVeSe -regionene. I mange petroleumsprosjekter er det et krav om at leverandørene er ISO-kvalifiserte. Blant de 132 leverandørene som inngikk i Levert! undersøkelsen var det 35 prosent av bedriftene som var ISO-registrerte. I LoVeSe var det tre av leverandørbedriftene som var ISO- registrert. Prognosene for befolkningsvekst og økonomisk utvikling i regionen inneholder framskrivninger av aktivitet gitt at det ikke finner sted store strukturelle endringer i samfunnet i tiden fremover. Prognosene viser at LoVeSe- regionene vil vokse saktere enn mange av de andre regionene i utredningsområdet. Dette drives dels av næringsstrukturen i disse regionene og at man gjennom de seneste årene har hatt en svak utvikling både med hensyn til befolkningsutvikling og økonomisk vekst. Det lave vekstanslaget baseres på at befolkningsutviklingen følger det samme mønsteret som det har gjort de siste 20 årene i hver enkelt region. Et middel-anslag baseres på at SSBs demografiske framskrivning for Nordland fylke slår til frem mot 2050. Dette innebærer at befolkningen vokser med 0,1 prosent årlig i utredningsområdet. Et høy-anslag baseres på SSBs befolkningsframskriving der den årlige befolkningsveksten ligger på 0,4 prosent. De tre scenarioene gir svært ulike utfall. Det lave scenariet resulterer i at befolkningen faller med opp til 20 prosent med et tydelig fall i sysselsettingen i alle regioner unntatt de mest befolkningstette. Det mest optimistiske gir sysselsettingsvekst frem mot 2050 som tilsier at antall ansatte øker med opp mot 50 prosent i enkelte regioner. Uavhengig av befolkningsframskrivinger vil LoVeSe oppnå lavest vekst under den forutsetning av at ingen større strukturelle endringer finner sted på veien mot 2050. Menon Business Economics 2 Rapport Innhold Sammendrag og konklusjoner ................................................................................................................................ 1 1. Innledning ........................................................................................................................................... 7 1.2 Regioner, næringer, definisjoner og variabler .................................................................................................