Dialog Med Malvik Kommune Om Kommunereformen

Dialog med Malvik kommune om kommunereformen

Formannskapet, 16. februar 2016

Alf-Petter Tenfjord Frode Rabben

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap Vår hensikt • Gi et bilde av status for kommunereformen og forventning til vedtak innen 1. juli

• Trondheimsregionen og kommuneregionen? Hva tenker Malvik rundt dette?

• Punkter FM mener er viktig å få med i Malviks videre prosess (og som er viktig for helheten i fylket) – Inntektssystemet – Helhetlig samfunnsplanlegging – Malviks økonomi og investeringer i Trondheimsregionen – Samarbeid om tjenesteproduksjon – Innbyggernes holdninger

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap • Tredje størst i Sør-Trøndelag • Vekstkommune • Strategisk plassert mellom Stjørdal og Trondheim

4 Kommunebarometeret og resultat - 2015

Kommune Offisielle plassering • Kommunebarometeret er en Oppdal 1 måling satt sammen av Hemne 49 Bjugn 58 Kommunal Rapport, som Trondheim 70 omfatter 12 ulike seksjoner og Holtålen 120 Åfjord 132 123 forskjellige nøkkeltall. Agdenes 136 – Røros 144 Grunnskole Skaun 145 – Eldreomsorg Klæbu 147 Ørland 149 – Barnevern Orkdal 154 – Barnehage Melhus 162 Rissa 208 – Økonomi og kostnadsnivå Hitra 209 – Helse og sosialtjenesten Osen 210 Rennebu 233 – Kultur Meldal 253 Selbu 260 – Miljø Midtre Gauldal 262 – Saksbehandling Malvik 294 Tydal 329 – Vann og avløp Snillfjord 335 – Renovasjon Frøya 370 Roan 382 Kilde: kommunal rapport

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 26/8 -14 1. juli Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Oppstarts- Utrednings Beslutnings fase Dialogfase fase fase

Innbyggerinvolvering Innbyggerinvolvering

Lokale utredninger

Høring nytt inntektssystem

Stortingsmelding regionalt nivå

Trøndelagsutredninga

Kommune- og fylkestingsvalg

Innbyggerundersøkelse

Oppdraget fra Stortinget Kommunene bør Det skal vurderes om kommunen gjennom en ny kommune eller på 1. Lage minst ett framtidsbilde av egen hånd, er i stand til å løse en ny kommune lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor - i 2. Et framtidsbilde av 0-alternativet dag og 20-30 år fram i tid. • drøfte kommunens sårbarhet

• klargjøre forutsetning om behov • Mål/kriterier i reformen for interkommunalt samarbeid • Dialog med nabokommuner • vise hvordan kommunen bidrar til • Innbyggerinvolvering å løse regionen sine utfordringer • Langsiktighet Innbyggerinvolvering • Generalistkommuneprinsippet Nabodialog

Kommunereformen i Trondheimsområdet - hva med Malvik?

Trondheim 58% Malvik 49% 64% 48% Skaun Klæbu Melhus

Hverdagsregionene • Arbeid • Kultur • Utdanning • Handel

Interkommunalt samarbeid

Rissa 53 Bjugn 49 Ørland 47 Osen 44 Roan 44 Åfjord 43 Hitra 39 Røros 37 Malvik har mange samarbeid Malvik 36 med Trondheim kommune Frøya 36

35 Selbu Bl.a. på helseområdet. Tydal 35 Holtålen 34 Trondheim 32 Snillfjord 32 Hemne 31 Orkdal 31 Rennebu 30 Skaun 28 Klæbu 28 M.Gauldal 27 Meldal 26 Agdenes 26 Sum 2013 Sum 2009 Oppdal 25 Melhus 25

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 9 Behov for en helhetlig samfunnsplanlegging

 En kommunestruktur som er i bedre stand til å løse de nasjonale utfordringer kommune Pendling 1756 Inderøy 5 1718 Leksvik 6  Øke samsvaret mellom kommunegrense 1566 Surnadal 6 1621 Ørland 8 og folks hverdagsliv 1627 Bjugn 8 1630 Åfjord 8 1640 Røros 9  Støtte sitt næringsliv på en god måte i 1648 Midtre Gauldal 11 1721 Verdal 12 kraft av sin styrke 1711 Meråker 14 1638 Orkdal 16 1657 Skaun 16  Må kunne håndtere samfunnssikkerhet 1702 Steinkjer 21 og beredskap, miljø og klima 1624 Rissa 27 1662 Klæbu 35 1719 Levanger 40 1664 Selbu 57  Graden av funksjonalitet vil henge 1653 Melhus 61 sammen med: 1714 Stjørdal 849 1601 Trondheim 4658 – plassering av arbeidsmarkeder – boligmarkeder – pendling mellom kommuner.

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap Hvor robust er Malvik kommune økonomisk ?

 Ressursgrunnlag  Variasjon i befolkning og næringssammensetning  Evne til å takle hendelser og utviklingstrekk  Nedgangstider  Svikt i skatteinntekter  Ressurskrevende brukere

 Stordriftsfordeler

 Faktorer som gir styringskapasitet: – Politisk tyngde – Administrative ressurser – Økonomiske ressurser Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap Kilde: SSB ( MMMM) Utvikling eldre fram til 2040

2014 2020 2040 Prognose Kommune Personer 80 år og eldre Personer 80 år og eldre Personer 80 år og eldre utvikling 2014 til 2040 Klæbu 131 159 447 241,2 % Malvik 355 433 1098 209,3 % Skaun 261 273 615 135,6 % Trondheim 6513 6581 14226 118,4 % Oppdal 348 362 737 111,8 % Orkdal 568 562 1202 111,6 % Melhus 635 665 1330 109,4 % Bjugn 256 280 521 103,5 % Hemne 217 231 435 100,5 % Hitra 223 245 444 99,1 % Røros 338 329 665 96,7 % Ørland 258 284 504 95,3 % Holtålen 126 142 239 89,7 % Rissa 369 351 636 72,4 % Rennebu 171 167 292 70,8 % Snillfjord 63 69 106 68,3 % Roan 74 63 118 59,5 % Frøya 264 244 419 58,7 % Midtre Gauldal 354 351 551 55,6 % Selbu 271 258 407 50,2 % Åfjord 243 231 348 43,2 % Osen 84 70 120 42,9 % Meldal 307 245 414 34,9 % Agdenes 144 128 181 25,7 % Tydal 70 74 87 24,3 %

Sum ST 12643 12797 26142 106,8 % Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 12

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 13

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 14

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 15

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 16

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 17

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap Forslag til nytt inntektssystem • I høringsnotatet presenteres forslag til: 1. Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper 2. Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene 3. Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet

• Høringsnotatet viser ingen endelig fordelingsvirkning av nytt inntektssystem.

• Formål med en høring er å få innspill på retningen og prinsipielle endringer som foreslås

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap

Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) 2000

1500 1408

1000

500 383 349 325 382 175 234 137 16 106 0 -62 -19 -105 -225 -142 -500 -324 -342 -229 -249 -427 -434 -356 -464 -654 -658 -1000 -782

-1500 -1318 -2000 -1934 -2500

Kilde: Tall fra KS Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap Gjennom-snittlig Netto omfordeling av basis ved Netto omfordeling av basis ved Netto omfordeling av basis ved reise-avstand for strukturkriteriet grenseverdi lik strukturkriteriet Grenseverdi strukturkriteriet grenseverdi lik Kommune å nå 5000 innb. 25,4 km lik 16,5 km 13,3 km km 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 441 Os 16,7 -3 828 -1 923 789 396 662 333 1636 Meldal 11,4 -5 730 -1 444 -2 858 -720 -751 -189 1621 Ørland 7,5 -7 261 -1 401 -5 740 -1 107 -4 520 -872 1662 Klæbu 5,9 -7 703 -1 285 -6 772 -1 130 -5 929 -989 1634 Oppdal 5,5 -7 453 -1 088 -6 756 -986 -6 045 -882 1627 Bjugn 11,8 -5 065 -1 074 -2 158 -458 -2 0 1640 Røros 9,6 -5 817 -1 040 -3 695 -661 -2 048 -366 1567 Rindal 19,8 -2 045 -1 003 807 396 678 333 1664 Selbu 15,4 -3 393 -832 691 169 1 357 333 1612 Hemne 15 -3 528 -829 407 96 1 415 333 1657 Skaun 6,7 -6 357 -829 -5 421 -707 -4 518 -589 1624 Rissa 13,5 -3 064 -459 76 11 2 221 333 1638 Orkdal 4,5 -5 386 -459 -5 676 -484 -5 479 -467 1648 Midtre Gauldal 14,8 -2 529 -399 1 046 165 2 108 333 1663 Malvik 3,2 -5 156 -382 -6 090 -451 -6 274 -465 1635 Rennebu 21,5 -787 -307 1 017 396 854 333 1718 Leksvik 20,3 -970 -277 1 389 396 851 333 1620 Frøya 19,1 -1 052 -227 1 836 396 1 542 333 1653 Melhus 6 -2 286 -144 -2 715 -171 -2 470 -155 1617 Hitra 22,9 1 032 226 1 810 396 1 520 333 1601 Trondheim 1,5 86 095 465 60 358 326 48 951 265 1613 Snillfjord 31,5 528 538 389 396 327 333 1622 Agdenes 26 952 538 701 396 589 333 1630 Åfjord 31,4 1 747 538 1 287 396 1 081 333 1632 Roan 51,3 525 538 387 396 325 333 1633 Osen 47,8 543 538 400 396 336 333 1644 Holtålen 26,1 1 083 538 798 396 670 333 1665 Tydal 42,2 464 538 342 396 287 333 Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og Kilde:beredskap KS Selskapsskatt

• Stimulere næringsutvikling

• Verdiskapningen tilbake til lokalsamfunnet

• Innføres fra 2016, virkning fra 2017

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 22

Gjensidige valg 26 Oppsummering • Alle kommuner må fatte vedtak innen 1. juli. – Beslutningsgrunnlag – 0-alternativ. Vurdere framtidig sårbarhet og behov for koordinering av politikkområder innenfor Trondheimsregionen som bo- og arbeidsmarked – Innbyggerdialog

• Fylkesmannen vil oppfordre Malvik til å melde seg på i nabosamtalene mellom Trondheim og Klæbu

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 27 Vedlegg

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 28 Kommunenes utredningsplikt • «Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar» H, FrP, KrF, V (Innst. 300 S (2013-2014)) • «[…] legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli» H, FrP, KrF, V (Innstilling 375 S (2014-2015)) • I vedtaket 1. skal det gjøres klart om og eventuelt med hvem kommunen ønsker å slå seg sammen med

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 29 Støtte via skjønnsmidler • 200 000 kr pr kommune i 2014 og 400 000 kr pr kommune i 2015 • Tildeling 2016

– Inntil 200 000 kr pr kommune, gitt at kommunen: 1. Har foretatt et endelig retningsvalg på grunnlag av utredninger, og gått videre i prosesser med forhandlinger. OG 2. Et framforhandla grunnlag (intensjonsavtale) legges fram for politisk behandling og innbyggerdialog.

– For annen framdrift enn dette vil det gi avkorting av beløp.

• I tillegg kommer en fellespott (samling prosjektledere, formannskapsamling, innbyggerundersøkelse mv)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap

Fylkesmannens sin tilrådning høsten 2016

Tilrådning • Vurdere helheten i fylket – regionale hensyn sett opp mot mål/kriterier i reformen • Eventuelle utfordringer etter reformen • Tilrådning ny kommunestruktur Grunnlaget • Kommunale prosesser – vedtak og analyser • Rapporter, utredninger, tilsynsrapporter, kommunebilder • Grenseproblematikk og fylkesoverskridende problemstillinger • Faglig inngang. Fylkesmannens avdelinger vil bli involvert i dette. Vedlegg • Oversikt over kommunale prosesser (involvering, alternativ, intensjonsavtaler,…)

Det handler om hva som er beste løsninger for innbyggerne i Trøndelag for fremtiden

- Perspektivet er 30-50 år Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklings- områder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet

32 Tjenesteproduksjon Status Mulighetsbilde • Hvordan vil den demografiske utvikling • Hvilke utfordringer har være fram mot 2040, og hvilke kommunene når det gjelder utfordringer vil knytte seg til dette? kapasitet, kompetanse, • Hva vil være arbeidskraftbehovet i de spesialisering og rekruttering? ulike tjenestene framover? • Hvordan vil rekrutteringsmulighetene bli • Hva finnes av interkommunalt i en større kommune? tjenestesamarbeid? Hvordan • Hvordan vil en eventuell fungerer dette og hvordan kommunesammenslåing kunne påvirke oppleves mulighetene å utvide mulighetene til å håndtere nye oppgaver dette? og utvikle nye tjenester? • Hvordan kan tjenestene organiseres • Hva er status i kommunene når lokaliseres i en større kommune? det gjelder kostnader knyttet • Hva vil en større kommune ha å si for til tjenesteproduksjon? innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tjenestene? • Hva er sterke og svake sider • Kan en ved en sammenslåing ivareta ved kommunen som flere oppgaver innenfor den nye tjenesteyter i dag? kommunen og slik redusere de interkommunale samarbeidene?

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 33 Samfunnsutvikling

Status Mulighetsbilde • I hvilken grad utgjør kommunene et • Hva er viktige samfunnsutviklingsoppgaver i funksjonelt samfunnsutviklingsområde framtida? (tettsteder, avstander, reisetid, • Hvilke oppgaver og utfordringer krever pendlingsmønster) felles løsninger på tvers av • Hvordan er situasjonen i kommunene kommunegrensene? når det gjelder befolkningsutvikling, • Hvilke fordeler gir færre kommunegrenser i næringsutvikling og sysselsetting? planleggingen av en langsiktig og helhetlig • I hvilken grad er det behov for å utvikling? samkjøre planer og utviklingsarbeid? • Reduserer en sammenslått kommune • Vil man være bedre tjent med å behovet for interkommunalt markedsføre og profilere seg som èn plansamarbeid? kommune enn som «to/flere • Gir sammenslåing bedre kapasitet og konkurrerende kommuner»? kompetanse til å drive utviklingsarbeid? • I hvilken grad har man felles interesser • Hvordan kan en kommunesammenslåing som man med fordel kan løse i påvirke kommunenes rolle som felleskap? utviklingsaktør, og hvilke gevinster vil det • I hvilken grad er det forskjeller mellom være mulig å realisere (tyngde, slagkraft, kommunene i synet på framtidig attraktivitet)? utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om?

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 34 Demokrati

Status Mulighetsbilde • Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke • I hvilken grad kan en deltakelsesformer er etablert? kommunesammenslåing bidra • Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk til mer helhetlig og direkte arbeid? styring av utviklingen i • Hvordan er valgdeltakelsen og det regionen? lokalpolitiske engasjementet? • Hvordan drives lokalpolitisk styring • I hvilken grad kan det - overordnet styring eller lokalpolitisk handlingsrommet detaljstyring? bli styrket? • Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive • Vil det være behov for lokalpolitikk i kommunestyret? alternative deltakelsesformer • Hvordan er det lokalpolitiske handlingsrommet og påvirknings- for å sikre og videreutvikle det mulighetene på forhold som lokalpolitiske engasjementet i innbyggerne er opptatt av? en sammenslått kommune?

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap 35 Myndighetsutøvelse

Status Mulighetsbilde • Skaper mangel på kapasitet og • På hvilke områder kan større og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? sterkere fagmiljøer være en • Hvordan er tilgangen på juridisk fordel? kompetanse i dag? • Hvordan blir tilgang til juridisk • Hva er omfanget av klager, og kompetanse i en ny kommune? hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? • Mulighet for å etablere gode • Hvordan er system for egenkontroll? saksbehandlings-tidene og • Saksbehandlingstid som kvaliteten på saksbehandlingen? imøtekommer næringslivets • Har kommunen gode rutiner og krav? systemer for myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket • Vil ha bedre forutsetninger for gjennom statlige tilsyn? sikre innbyggernes • I hvilken grad er det problemer rettsikkerhet? med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette?

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet opplæring reindrift og beredskap