Verdiklassekart Vestfold

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Verdiklassekart Vestfold Tangen D Nøsterud r a m m Verdiklassifisering Landbruksarealer e n Tuft s f Arealtype, KLASSE Røysjø j Gu Nordby o tud r alen d Bebygd, e Kjeldås n Lysdalen Ryggetang- Klever Nesbygda Jordbruk, A Gutu slettås Storås Ebbestad- Jordbruk, B Eikeberg Skog- vannet Preste- Bjørge Sæter- Jordbruk, C Torrud Slettåsen Lærum åsen Utmark, A Slettåsen Galleberg Suluvann Ebbestad Utmark, B Kopstad Rud Svelvik Kriken SANDE Vassbotn Knem Utmark, C Orevika Veberg IK Vann, Sjulerud SVELV Eidsfoss Berg Duni Dyrkbar mark i skog og myr Skiberg- Bergsvannet Sande Skafjell- Kast- Blinde- Bondiseter- åsen vann Samferdsel åsen - fjellet Holt Rød Ådne Krok Herstad Selvik åsen Hem åsen objtype, vegkategor Ve Killingdalen Bane, HOF Holm Eplerød Skjervik Kopstad Hvittingen Bekke Berger Traktorveg, Udefinert Stuabrua de- Vike San Sando VegSenterlinje, E Vikevannet Auerød bukta Hof Framnes VegSenterlinje, F Haugestad Kommers- Haugestadvannet Smørstein VegSenterlinje, K øya Bjerkøya Hillestadvannet Fogstad VegSenterlinje, P Sundbyfoss Hillestad VegSenterlinje, R Hulebak Haslestad Gullhaug Kronlia Rundtjern- Hegg Langøya Grennes- HOLME- vannet åsen HOLMESTRAND 0 1.25 2.5 5 7.5 10 STRAND Kilometer Vassås Soa Mulodden Barkost Løvall Botne Gran Holms- Kors- Skjeggestad sjøen vannet d Solum Snekkesta Sjue Kvan Berg Rød Nordby Løvøya Østøya Otterstad Revovannet Grette- ± Lønskollen Ryks- Strange Helland Nerli Revo åsen bygd Falkensten Vealøs Skjerven Ryk Freberg Kviberg Bakstvål Steindals- Horntvet Rånerud- Presteseter Løn Torp sen Karljohansvern skarvene Holtung å Brufoss Snippane Kopstad Hem Vivestad Våle Sørby Nykirke Tanum Svinevoll Kopa Låne Avhogget Li Haugan Vergedal Roso Brekkåsen Borrevannet Herland Moskvil HORTEN Hellingsrud Skalhogg Fon VESTFOLD Bakke Solberg Gjerpeland Grytnes Mo Verp RE Semb HORTEN Svarstad Merke- Ås Flår Hukstrøm ppum LARDAL dammen Solberg Sko bru Valmestad Ektvet Hengsrud Oppsal- Fossan Barlind- Lang- Råen Bastøy fjellet Gavelstad Askjer Holt Borre Skibber- Sjulstad Kile Dal kollen Revetal klepp oset Gjetrang Undrumsdal Hvål Sjue Svartangen Høyjord Kåpe Illestadvannet Rød Fjugstad De brendte Engelstad Bergsåsen Valleåsen Åletjørn Adal Moa Åsgårdstrand Breidfjell Hem Ra fjella Hunsrød Gåserud De brendte D Ramnes a Bøen Gran Linnestad l Helgeland Medfjordbåen åsane e Re e Solbergstua l Grini Storås Langevann v Bjune a Jare TØNSBERG Styrvoll Store Slagentangen Dal Nes Nau Stulen Gullås Rørås Hovet Jarberg Freste Rom Breivann Vierød Barkåker Sukke O ANDEBU Kjær Oseberg Jarlsberg Slagen s Svartevass- Holte- Andebu Rennesik l Vindfjell- Gravdal Berg o Steinsholt åsen Skallevoll Bråvoll f Torp Ås Eik tunet hedde j Fuske Grette Sem o Bårnes Røsholt Berg r Arnadal d Jarlsberg Ådne e Hvarnes Vestre Hesby Ringshaug Bergan Vidaråsen n Virgenes Skåtan Haugan Sem TØNSBERG Valberg Heia Grasåsen Hvåra Piddane Søndre slagen Greve- Skjelland Kroken Odberg Venne- Vallø Brånan Holt T steinen rød Borge Vear r Sletting- æ Husvik Hvarnes l dalen a Kistefjell Snappen Akers- Torgersøya STOKKE Vest- Horntvet S t Anholt o vannet skogen Knappen r Gjein e Rimstad l Gjennestad v Husøy Kodal Løke a Skorge Skjee Gallis Nøtterøy Føynland Farmen- Skjelbreid Stokke Tveitan Prestbyen Melsomvik Borgheim røysa Nesbrygga Bolærne Rørkoll Hvitstein Farmen Bergan Rismyr Hvaløy Nordkvelde Tasse- Nøtterøy H Skjeggerød Var Bjerkøy u Bråna- Gåsholt bekk Kleppan ik Nes Snipetorp Lofterød Arås L jæ Kvelde in Haughem Fevang d Gåsøy la h kollane Sandefjord o Hagnes Feen lm Kveldsvika Holm Vaggestad lufthavn k Jord- Torød jæ l Store støyp Torp Årøysund a Goksjø Kjøpmann- Rauer Gjone Åsrum Hotvedt Tenvik skjær Buerstad Heum T Søndre Skrave- j V NØTTERØY Bonna- Mørk ø Sundene re Råstad nge N Åsrum- stad Veier- m n Årøy golt u Hollenderbåen m vannet land e e Haukerød k d j Sundet æ a Holt Storhaug ls Nes Mosserød l Gjervåg Mågerø lå a Eikenes g e n Eskedal Elgesem SANDEFJORD Leistein Lysbu Breidal Grimestad Gokstad Årø Nedre Bugården Lahelle Burø Bergan Omsland Skinmo Tjøme F A R R I S Sunde Hui Ildverket Lunde Hedrum Framnes Furustad Kirkebygda Bjørnøya Ringdal T ø Tjøme Bustein Flatøya n Ormelet Seierstad SANDEFJORD s Ono Jåberg b Kjose e Istre r TJØME M ster- g Brøtsø Rømminga Ø f Lofterød e j o Hvasser f øya Havna Verningen S j r LARVIK o d a r e Krukehavn me- d Bom n Vester- n e Skautvet d stad n Skogan e øya Solum f Sandø Store færder j o Vassbotn Hem r d Vøra Lauve s f Hoftøya j NANSET o Tjøllingvollen r Tønsberg d Verdens ende e tønne LARVIK Klåstad n Langøya Mørjerød Lange- Kløvningen Vik Halle- rand Kjerring- st iker- Vardåsen V vik FritzøehTuisnvik øya vatnet Østre Tveidalen Bakkane Kaupang Færder L Halsen n stein a rde Tri rv Rekkevik fjo ik s Halle s ik Tanum f V Ula Agnes jo Jordet rd Eftang e Dolven Gui n Lille Solstad Aske Malmøya Arøya Stokkøya Manvik STAVERN Store Torsrød Helgeroa Sønders- Foldvik Rauer Geiterøya Berg L rød Stavernsodden a n N Rakke g a Svenner e v s e u Anvik r f n j Mølen o d Svenner r s Nevlunghavn d b e u n k Oddane t a Tvistein.
Recommended publications
  • Innspill Til Varsel Om Oppstart Av Reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- Og Sykkelløsning -Sandefjord Kommune
    SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 05.11.2020 Deres dato: 06.10.2020 Vår referanse: 20/ 39471-2 Deres referanse: 20/ 24002-13 Vår saksbehandler: Thale Høiskar Heltberg Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- og sykkelløsning -Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 06.10.2020 vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Lahelleveien, gang- og sykkelløsning i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 07.11.2020. Varslets bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for bedre trafikksikkerhet for gående og syklende langs Lahelleveien på strekningen fra krysset Helgerødveien og krysset ved Vestaåsen. Strekningen er på ca. 600 meter, og området som berøres er avsatt til boligområde, LNF-område og fremtidig sykkelvei i kommuneplanens arealdel. Deler av strekningen berører dyrka mark. Hensikten med planarbeidet er i samsvar overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt varsel til detaljregulering i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-8. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunens uttalelse gis med grunnlag i mål, prinsipper og anbefalinger, slik de er nedfelt i overordnede nasjonale og regionale styringsdokumenter. Fylkeskommunens uttalelse til varslet Vestfold og Telemark fylkeskommune vil i punktene nedenfor kommentere på de delene av planforslaget som berører våre ansvarsområder. Jordvern Det fremkommer av planvarslet at planområdet inneholder forslag om omdisponering dyrka/dyrkbar mark. Dyrka mark av god kvalitet er en nasjonalt viktig ressurs som kommunen må ivareta dersom vi skal nå de nasjonale og regionale jordvernmålene.
    [Show full text]
  • Transportplanen Er Et Ledd I Arbeidet Med Oppfølging Av ”Strategi for Byutvikling Sandefjord Sentrum”, Som Bystyret Vedtok I Mai 1999
    VISTA Analyse AS Side 2 Forord Transportplanen er et ledd i arbeidet med oppfølging av ”Strategi for byutvikling Sandefjord sentrum”, som bystyret vedtok i mai 1999. Transportplanen er utarbeidet i et nært samarbeid mellom Sandefjord kommune og Statens vegvesen. Alle konklusjoner og anbefalinger bygger på arbeidsgruppens faglige skjønn og står for arbeidsgruppens regning. Arbeidet med transportplanen er utført med konsulentbistand under ledelse av Vista Analyse AS. Fra kommunens og statens vegvesens side har arbeidet vært ledet av en arbeidsgruppe bestående av: Ivar Holt, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, Sandefjord kommune, prosjektleder Bjørn Myhre, Sandefjord kommune Hans Øvrum, Sandefjord kommune Hege Eick, Statens vegvesen Vestfold Tor Atle Odberg, Statens vegvesen Vestfold I tillegg har arbeidet blitt fulgt av en referansegruppe bestående av: Asbjørn Dag Hansen, ass. rådmann , Sandefjord kommune Hans Øvrum, konst.teknisk sjef, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, avd. ing. Sandefjord kommune Hege Eick, Statensvegveen Erik Thomassen, Statens vegvesen Vestfold Konsulentgruppen har bestått av sivilingeniør Thor Lie, (prosjektleder), cand oecon Tor Homleid, og sivilingeniør Hellen Jansen, alle fra VISTA Analyse. Sandefjord/Tønsberg, mars 2003 Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold Transportplan for Sandefjord Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold VISTA Analyse AS Side 3 Innhold SAMMENDRAG........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ny Fastlandsforbindelse Fra Nøtterøy Og Tjøme
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Merknadsbehandling etter høring av planforslaget - FORELØPIG RAPPORT KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 22. MARS 2018 1 2 Innhold 1 Innledning ..................................................................................................................... 15 1.1 Merknader som fører til endringer ......................................................................... 15 2 Svar fra Bypakke Tønsberg-regionen sortert på tema ................................................... 16 2.1 Tema 1: Bakgrunn og tidligere utredninger ........................................................... 16 2.1.1 Grunnlag for Bypakke Tønsberg-regionen og ny fastlandsforbindelse ............... 16 2.1.2 Mål for Bypakka og fastlandsforbindelsen .......................................................... 17 2.1.3 Vestfjordforbindelsen og parallell kanalbru/Østalternativet ............................... 17 2.2 Tema 2: Miljøvennlig transport .............................................................................. 19 2.2.1 Samlet virkemiddelbruk i Bypakke Tønsberg-regionen ...................................... 19 2.2.2 Klimagassutslipp ................................................................................................ 20 2.2.3 Målkonflikter ...................................................................................................... 20 2.3 Tema 3: Lokalmiljø ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Vol-62-1999.Pdf (11.89Mb)
    Norsk arkeologisk årbok Bind LXII- 1999 Oslo 1999 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Egil Mikkelsen Petter B. Molaug Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXII er satt med 10/12 Times Roman og trykt på 115 g G-print Sats, repro og trykk: Preutz Grafisk AS, Larvik 1999 ISSN 0332-608X Innhold Liv Helga Dommasnes: Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn 7 Nils Anfinset: Teknologi og etnoarkeologi . 19 Håkon Glørstad: Lokaliteten Botne Il- Et nøkkelhull til det sosiale livet i mesolitikum i Sør-Norge . 31 Geir Grønnes by: Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag . 69 Frans-Arne Stylegar og Torbjørn Landmark: Bergverksforskning- et «nytt» tema i norsk arkeologi . 81 Ellen Høigård Hofseth: Historien bak handelskvinnen på Kaupang. Kvinne graver fra vikingtid langs Vestfoldkysten . l Ol Atle Steinar Langekiehl: Isostasi, eustasi og klimaendringer. Strandforskyvningens bakgmnn ...................................... 131 Norsk Arkeologisk Selskap. Årsberetning og regnskap ....................... 149 5 Liv Helga Donunasnes Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn Tittelen på denne artildcelen er formulert av andre, nemlig anangørene av et symposium* hvor jeg i sin tid var invitert til å holde et foredrag som dette arbeidet bygger på. Selv vil­ le jeg neppe ha koblet begrepene kvinner og barn slik som sider av samme sak. Når titte- Fig. l. Steinalder: jegerne kommer hjem til sine kvinne1; barn- og kjæledy1: (Stone Age: man the hun ter brings home fresh meat to his women, chile/ren- and pet dog). Etter Dreyer 1900 fig. 63. • Eura ochfinnama i nordisk belysning. Eura, Finland 1994. 7 Fig. 2. Bronsealder: krigeren vender hjem til sin familie.
    [Show full text]
  • 134 Furustad
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 17/8-2020 o 173 172 168 163 162 150 139 138 135 134 / 161 r e i s e g a r a n t i Ranvik u.skole - Virik Ringkollen - Sfj. Mosserød Åbol Vøra - Tveitan Helgerød - Solløkka (Natholmen) Strand - Skogan Lasken - Sandefjord Gjekstad - Andebu Sandefjord - Kodal Ringveien - Hasle Unneberg/Helgerød - Stokke Bugården Eldresenter Furustad - Himberg www.vkt.no 134 Furustad - Himberg MANDAG - FREDAG (KUN SKOLEDAGER) A Fra Sandefjord rbst 0730 1415 | Ranvik u.skole . 1425 | Virik skole 0735 1430 | Skiringssal 0737 1432 | Furustad 0739 1434 | Jåberg stasjon 0742 1437 | Auby 0744 1439 | Himberg 0747 1442 | Rødbøl skole 0753 1447 | Himberg 0758 1452 | Auby 0800 1454 | Furustad 0803 1456 | Skiringssal 0808 1458 | Virik skole 0809 1502 | Ranvik u.skole 0814 . Til Sandefjord rbst 0820 1508 A: Kjøres ikke onsdager. 135 Bugården MANDAG - FREDAG LØRDAGER Fra Hjertnespromenaden . 0903 1103 1303 1510 . 0903 1103 1303 1503 Fra Sandefjord rbst 0810 0908 1108 1308 1515 1635 0908 1108 1308 1508 | Sandefjord v.skole 0813 0911 1111 1311 1518 1638 0911 1111 1311 1511 | Bugården eldresenter 0818 0916 1116 1316 1523 1643 0916 1116 1316 1516 | Krokenskogen Sørvil 0820 0918 1118 1318 1525 1645 0918 1118 1318 1518 | Sandefjord v.skole 0822 0920 1120 1320 1527 1647 0920 1120 1320 1520 Til Sandefjord rbst 0827 0925 1125 1325 1532 1652 0925 1125 1325 1525 Til Hjertnespromenaden 0830 0930 1130 1330 . 1655 0930 1130 1330 1530 138 Unneberg/Helgerød - Stokke MANDAG - FREDAG LØRDAGER A K K K K K Fra Hjertnespromenaden . 1137 . 1622 0950 1150 1350 | Sandefjord rutebilstasjon 0630 0714 0730 .
    [Show full text]
  • Vestfolds Grønne Næringsliv – Verdiskaping I Landbruket Og Matindustrien
    Vestfolds grønne næringsliv – verdiskaping i landbruket og matindustrien Anne Austrem Bunger Rapport 9 — 2017 )RUIDWWHU $QQH%XQJHU 7LWWHO 9HVWIROGVJU¡QQHQ ULQJVOLY±YHUGLVNDSLQJLODQGEUXNHWRJPDWLQGXVWULHQ 8WJLYHU $JUL$QDO\VH 8WJLYHUVWHG 2VOR 8WJLYHOVHVnU $QWDOOVLGHU ,661 (PQHRUG 9HVWIROGODQGEUXNQ ULQJVPLGGHOLQGXVWULV\VVHOVHWWLQJDUHDO SODQWHSURGXNVMRQKXVG\USURGXNVMRQMRUGYHUQ )RUVLGHELOGH +¡VWLQJDYVXNNHUHUWHU)RWR0HOVRPYLG6NROH)\ONHVPDQQHQL9HVWIROG /LWWRP$JUL$QDO\VH $JUL$QDO\VHHUHQIDJOLJSUHPLVVOHYHUDQG¡URJHWNRPSHWHQWXWUHGQLQJVPLOM¡LVS¡UVPnO NQ\WWHWWLOODQGEUXNRJSROLWLNN$JUL$QDO\VHDUEHLGHUPHGQDVMRQDOHLQWHUQDVMRQDOHRJ RUJDQLVDVMRQVLQWHUQHSUREOHPVWLOOLQJHULQQHQIRUYnUHSULRULWHUWHVDWVLQJVRPUnGHU$QVDWWHL $JUL$QDO\VHKDUWYHUUIDJOLJEDNJUXQQPHGNRPSHWDQVHIUDIOHUHXOLNHVDPIXQQVYLWHQVNDSHOLJH RJODQGEUXNVIDJOLJHWUDGLVMRQHU6HZZZDJULDQDO\VHQRIRUPHULQIRUPDVMRQ )RURUG 9HVWIROGHUHWOLWHI\ONHLDUHDOPHQPHGHWEHW\GHOLJRJDOOVLGLJODQGEUXNLNNHPLQVWSn JUXQQODJDYMRUGDVK¡\HNYDOLWHWLI\ONHW-RUGEUXNHWL9HVWIROGSURGXVHUHUDOOHDYQRUVN MRUGEUXNVYLNWLJHSURGXNWHURJOHJJHUJUXQQODJHWIRUHQYDULHUWRJYLNWLJ Q ULQJVPLGGHOLQGXVWUL ,GHQQHUDSSRUWHQKDUYLUHYLGHUWWDOOHQHSnYHUGLVNDSLQJHQLODQGEUXNHWRJQ ULQJVPLGGHO WUHRJSDSLULQGXVWULHQL9HVWIROGPHGXWJDQJVSXQNWLUDSSRUWHQIUDK¡VWHQ9LKDUVHWWSn GDJHQVVLWXDVMRQVDPWXWYLNOLQJVWUHNNHQHL9HVWIROGUHODWLYWWLOGHQQDVMRQDOHXWYLNOLQJHQL QRUVNSURGXNVMRQ9LKDUVHWWSnWUHQGHULQQHQEODQWDQQHWEUXNVVWUXNWXUDUHDORJDUHDOEUXN DYOLQJHUG\UHWDOOV\VVHOVHWWLQJRJRPVHWQLQJ9LGHUHKDUYLIRNXVHUWSnYHUGLHQDY ©LQGUHILOHWHQªDYQRUVNMRUGEUXNVMRUG±RPUnGHUL9HVWIROGPHGVSHVLHOWJRGHG\UNLQJVIRUKROG
    [Show full text]
  • Veldre 03 Buer
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 22/6-2020 o / r e 03 i s e g a r a n t i Larvik - Veldre Framnes/Buer - Sandefjord www.vkt.no 03 Buer - Sandefjord - Larvik - Veldre MANDAG - FREDAG Fra Tangen . 0617 0702 0732 0802 0832 0902 0932 1002 1032 1102 1132 1202 1232 1302 1332 1402 1432 1502 | Vesterøya skole . 0620 0705 0735 0805 0835 0905 0935 1005 1035 1105 1135 1205 1235 1305 1335 1405 1435 1505 | Ormestadvika . 0623 0708 0738 0808 0838 0908 0938 1008 1038 1108 1138 1208 1238 1308 1338 1408 1438 1508 | Vindal Huvik . 0625 0710 0740 0810 0840 0910 0940 1010 1040 1110 1140 1210 1240 1310 1340 1410 1440 1510 | Framnes Rødvang . 0629 0714 0744 0814 0844 0914 0944 1014 1044 1114 1144 1214 1244 1314 1344 1414 1444 1514 | Kilgata . 0633 0718 0748 0818 0848 0918 0948 1018 1048 1118 1148 1218 1248 1318 1348 1418 1448 1518 Til Hjertnespromenaden . 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Fra Hjertnespromenaden 0552 0622 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Til Sandefjord rutebilstasjon 0555 0625 0640 0725 0755 0825 0855 0925 0955 1025 1055 1125 1155 1225 1255 1325 1355 1425 1455 1525 Fra Sandefjord rutebilstasjon 0600 0630 0700 0730 0800 0830 0900 0930 1000 1030 1100 1130 1200 1230 1300 1330 1400 1430 1500 1530 | Sandefjord VGS 0604 0634 0704 0734 0804 0834 0904 0934 1004 1034 1104 1134 1204 1234 1304 1334 1404 1434 1504 1534 | Krokenskogen Sørvill 0606 0636 0706 0736 0806 0836 0906 0936 1006 1036 1106 1136 1206 1236 1306
    [Show full text]
  • Sankthansdagen I Søndre Vestfold
    GRUPPE:4fl KULTURMINNER SANDEFJORD lviI Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord Våren 2013 JAN ERIK RINGSTAD SANKTHANSDAGEN I SØNDRE VESTFOLD St. Hans bål på Sjøbris ved Lahelle, 2007. Foto: Dag I. Børresen Norges eldste eksempel på levende immateriell kulturarv Så lenge vi kan huske, har 24. juni vært fridag Sandefjord. gammelt av i Det er en tradisjon vi fra har delt med mange, men etter hvert med stadig færre. Snart er Sandefjord alene om å ha denne tradisjonen. Er det da grunnlag for å beholde den? Kan vi, som de eneste landet, fridag? i unne oss en egen Sankthanstradisjonens historiske røtter er usedvanlig dype. Da Olav Tryggvason lovfestet sankthansdagen som kristen helligdag, var feiringen allerede gammel. Sankthansdagen var siden en av våre mest fornemme fest- helligdager 1770 og like til den i ble avskaffet under det danske eneveldet. Det er verdt å merke seg at det var helligdagen som ble opphevet Det fikk gjennomslag overalt, landet ble sankthans I store deler av dagen likevel ikke virkedag. Om helligdagen ble opphevet, valgte folk mange steder å beholde den langt eldre fridagen. dag lever den altså I fortsatt som lokal kulturarv deler av i søndre Vestfold. Innledning St. Hans er en katolsk minnedag for Johannes Døperen. Johannes beskyldte Herodes for blodskam fordi han ektet sin svigerinne, hvorpå hun krevde Johannes hode servert på et fat. Siden ble Johannes fødsel feiret som en av de fornemste kristne markeringene. Kristi fødsel var allerede definert til 24. desember, og Johannes Baptista Nativitas ble derfor lagt til 24. juni. Dermed var de to fremste kristne markeringene Sankthansfeiring på Lindholmen i Vestfjorden/Lahellefjorden i 1926.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Maixner (1.696Mb)
    ame Birgit Maixner Title *Sæheimr – just a settlement by the sea? Dating, naming motivation and function of an Iron Age maritime place name in Scandinavia Affiliation and address Department of Archaeology and Cultural History Norwegian University of Science and Technology NTNU University Museum 7491 Trondheim, Norway [email protected] +47 73592114, +47 93664232 Abstract Derivations of the maritime place name *Sæheimr – ‘the settlement by the sea’ – are known from 54 examples from different parts of Scandinavia. Traditionally, these are thought to describe merely a feature of the terrain that defined a site’s location by the sea, a fjord or a lake. Consequently, they have not been the focus of archaeological research. By analysing the sites’ topographical, archaeological-historical and onomastic settings, the theory developed in this article is that the derivations of the place name *Sæheimr denote outlying landing sites of central place complexes that were established in the Roman Iron Age and Migration Period. In this respect, the phenomenon fits with and supplements the traditional Scandinavian concept of the Iron Age central place complex, in which stereotypical place names denote specific central functions, in this case maritime activities such as landing, trading, seasonally practised crafts, and defence. Market functions and the long-term exchange of goods, in particular, are collaborated by many sources. Landing and trade seem to have been prominent activities at these sites, which also show a striking coincidence with far-reaching waterways of strategic and commercial significance. In contrast to place names denoting Viking Age and Medieval harbours and maritime market places, there is a dearth of corresponding names for the Early Iron Age.
    [Show full text]
  • På Nett • Innhold Polio Lederen Har Ordet
    PolioNr. 2 2018 34. årgang • Tidsskrift for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS) på nett • innhold Polio Lederen har ordet ...................................................................................2 Sommerarrangement på Kroverten ...................................................4 - 5 nr. 2 2018 Årsmøtet 2018 .................................................................................6 - 10 Endringer i ledelsen i NHF.................................................................... 11 Råd og utvalg 2018 - 2019 ............................................................12 - 14 Polio i ny utgave ...................................................................................15 Lokallagenes runde .......................................................................16 - 17 • lederen har ordet Postadresse: Endringer i bilstønadsordningen ....................................................18 - 23 Postboks 9217, 0134 Oslo Fra gamle dager .............................................................................24 -25 På vegne av hele styret er det leit å meddele at forrige jobben han har gjort for oss og ønsker lykke til videre. Telefon sentralbord: 24 10 24 00 X-ord .....................................................................................................26 blad var det siste som ble trykket på papir, enn så Som ny nestleder ble Edvard Elvegaard fra Ørnes i www.lfps.no Lokallagenes kontaktpersoner..............................................................27 lenge. Kostnadene med trykking og utsendelse
    [Show full text]