KU[TU M M ilN N EM,^,,T;; 6.8 Utgitt av SANDARHISTORIELAG, Sandefjord Viren 1984 Sven EngebretHougen VARDASENE OSS HVORaGEIRSTAD- \5 o VitalielllHalfrsen med Asfte Freberg i lorgrunnen, sett lra Nedre Gokstad SANDEF.,'ORDBIBLIOTEK Saen Engebret Hougen. Poltloto Artid S(btu Tro!.ttad 1916 FORORD SVEN ENGEBRET HOUGEN (1ss6 - r97L)had- SvenEngebret Hougen var mer enn amatar - han de et klaa syn for den nrre historie og fant lett fram var forsker og historiker i ordenesrette forstand. Han til de skriftlige kilder han hadde bruk for. hadde et stort kunnskapsfelt og var rik pl ideer, og han hadde fantasi og den riktige kombinasjonsevne Det var ved selvsynog vandring i skog og mark at til i leve seg inn i foniden og til a levendegjore det han fant fram til sin egen uakademiske gransking. stoffet han arbeidet med. Han si historien og samferdselslinjenei sin logiske sammenheng, og han gir oss et mote med men- Hans store onske var at hans arbeide mitte komme nesker, - og tankene fores tilbake til fsrhistoriske pi trykk - til debatt! forhold. Skal vi prove 5, forsti Hougens store interessefor Hougens studier omfatter mer enn lokalhistorie. historie, mi vi finne dette i det hjemlige miljo. Han satte opp sitt manuskript med disse emnene: Familien hadde sin sommerbolig i Vesteroya. Her 1. De gamle rideveiene. finner vi far og tre sonner pi markvandring - til 2. Vardlsene. toppen av vetan pi Auve - pi toppen av Kamford- 3. Kong Aystein og Skiringssal. - varden med utsyn utover lorden og innover i lan- 4. Geirstad og Olav Geirstadalv. det til andre vardiser. Vi finner dem pi Kongshau- 5. Vrrvik. gen, pi gravfeltene pi Fevang og pi Elgesem, og de 6. Istre. studerer helleristningene pi Haugen. 7. Kirken pi Freberg. Det var flere familier i slekten Hougen som hadde Arbeidet tok 20 ir. sommeropphold i Vestersya pi den tiden. Historie og arkeologi var daglige samtaleemner. Der var stort Som nevnt hadde Hougen hele tiden snske om at samhold, og sang og musikk var tradisjon nir fami- dette manuskriptet kom i trykk - slik at stoffet ble liene var samlet. Av kjente navn har vi arkeolog pro- tilgjengelig for debatt og saklig vurdering. fessor Haakon Shetelig og geolog professor Jakob Schetelig som var Sven Engebrets fettere. Tord Pe- Som nabo og den som sto Hougen ner i denne ti- dersen, pedagog og historiker, var morbror. den, vil jeg si at han gjorde et grundig arbeide. Dette kan gi interesserteet godt grunnlag for videre forsk- Vi vet at skolebestyrerKnut Hougen skrev Sande- ning omkring disse emnene. fiords Historie. Ssnnen Haakon var lektor i Larvik med historiske interesser. Bjarn Hougen ble profes- sor i arkeologi og bestyrer av Universitetets Oldsaks- Kari Hougen har renskrevet sin fars manus uten i samling. Sven Engebret fikk ingeniorutdannelse. forandre hans stil. Under siste krig fikk Sven Engebret et ufrivillig opphold i Canada. Der fikk han god tid til i tenke Gokstad, november 1983 over alle de ulsste historiske sporsmil som fantasien Leif Hunskaar skapte. Og her la han sine planer til videre arbeide. Vel hjemme r 1945 var han igang med sine mark- vandringer, men ni gikk han alene i skog og utmark og klov til toppen av vardisene. Han ble etterhvert klar over at vardeseneher hadde en bestemtmening og var et systemi en vakttjeneste. UTGIVERS FORORD Pi sykkel fartet han vidt omkring. Han gikk de gamle ferdselsveiene,rideveiene og gangstiene.Han Nir SandarHistorielag ni utgir nrrvrrende trykk- tok for seg gird og grenserog ble godt kjent i det sak, er det som oppfyllelse av et gammelt lofte - og garnle Sandeherred.Ikke bare det, men Tjodalyng for i gjare et storre publikum delaktig i et verdifullt og kongegravenei Borre hadde stor plassi hans tan- lokalhistoriskmateriale. kebanker. Og hele tiden hadde han Freberg og Geirstad i sentrum. Sandar Historielag onsker i takke Kari Hougen og Leif Hunskaar for verdifull bistand. Som hjelpemidler hadde han Sagaene,Landskaps- SvenEngebret Hougens studie over vardisene ut- lovene, Biskop EysteinsJordebok, Jens Nilssons Visi- kommer som ledd i HistorielagetsKulturminneserie. tasbok, Middelalderbrevene, matriklene og de gamle karwerkene.samt andre kilder. Sandar Historielag I SVEN EIUGIEBFIET HG|UGiENI VAFItrtASENE KAN vanoAsENE FoRTELTEOSS HVOR <GEIRSTAD-HOVDINGENS> cAno rAl heten er utgangspunktet ved forssket pl I bestemme hvor Geirstad li. For selvsagtgjelder disseforhold ik- ke bare hovdinggirden, men forst og fremst kongs- Vardisene - ogsi Vettakoller eller Veter - om- glrden. fatter to grupper. Aser tilhsrende den ene av disse grupper ligger helt ute ved kysten og er utsiktsposter I tillegg til de vardfuer som er nevnt i det fore- hvorfra vardevakten skulle holde oye med om det giende, har vi i Sandeherred<Kamfordvarden> eller n&tmet seg fiendtlige fliter. Hvis si skjedde, ble ve- <Kamfiordvetan>, som eldre Vestersyfolk sier. Den- ten tent, og dette ildsignalet ble iakttatt av vakten pi ne vardisen ligger i Vesteroya, men i motsetning til den andre gruppen av vardiser som da - ved likele- det vanlige kan vi ikke fra denne vardetoppen se des i tenne sin varde - sendte signalet til den var- hverken kirken eller dens omgivelser, ja, man kan den som varslet hovdinggfuden. Den kunne ogsi overhodet ikke se noe av bygden vestenfor. Det er til varsle hsvdingen direkte hvis fuenes beliggenhet den sstre del av bygden vi har utsikt. Vi ser flere gir- gjorde det mulig. Dette var f.eks. tilfelle med Huse- der her, men ogsi pi den kanten skjules enkelte av by i Tjolling som ble varslet direkte fra utsiktsvarden iser. Regnet fra nord (med solen) ser vi i den ner- pi Eftang. meste omegn Hasle, Unneberg, ostre Freberg og Gjekstad, dessutennoen mete fjerntliggende gf,rder. Aser av denne annen gruppe finner vi spredt ut- (|eg nevner ikke de yngre Rod-girder og sarnmen- over landet. De ligger ofte , iallfall i ssndre Vestfold, setninger med -rod.) I syd ser vi over Ringkollen top- i nrrheten av en kirke - hovedkirke eller annekskir- pen av Vardds pi girden Auve i Vesteroya - ut- ke - med fritt utsyn fra vardetoppen til kirken og siktsisen mot sjoen. Fra denne isen er det godt utsyn omgivelser. Bare i ssndre Vestfold kan nevnesVardis over havet utenfor tangene, og man vil herfra med i Kodal og Vetan i Andebu. Hedrum og Kvelde har letthet kunne folge en flites bevegelsehvis den tar hver sin vardis, og Hvarnes har Vettakollen. Binis i seg inn Sandefiordsfjordeneller Me$orden. Men en Arnadal har en karakteristisk beliggenhet som Var- fiende som ville lure seginn fra Osloforden gjennom dis, men om fsrste ledd er ubaunu,tor jeg ikke uttale Vrengen til Lahellefjorden, vil ikke kunne oppdages meg. Vetan i Stokke ligger riktignok langt fra kirken, herfra. mellom Sand og Bogen, men med fri luftlinje til om- ridet hvor kirken ligger. Pi. Notteroy har vi to styk- Vardis pi Auve og Kamfordvetan er de eneste jeg ker, Vardis og Vetan. Grunnen til dette kommer vardisene vir tid kjenner i Sandehered, men vi har til nedenfor. ikke desto mindre hatt enda en vardis, hvis navn for lengst er glemt. I et par brever fra slutten av 1300-talletnevnes <Vitafjellet>, og beliggenhetener Nu har vardfuene selvsagtikke noe med kirken i sl godt angitt at fellet lett kan lokaliseres, serlig i gjore, men kirken ble som regel bygget pi samme betraktning av at det er en isolert iskolle pi flatt slet- sted eller i nrrheten av det gamle hovet, og dette teland. Vitafiellet er isen pi ostsiden av Msnnersd- stod pi hovdingens gird. Det var hovdingen som bekken, lenger opp kalt Unnebergbekken, der hvor forst og fremst skulle ha varsel om fiendtlig angr€p den faller ut i Lahellefiorden.Fjellet er ikke hoyt, ba- for i kunne komme kongen til unnsetning med sine re 40 m, og man ser ikke svert langt herfra, men man menn. De gamle landskapslovenehar detaljerte be- serdet som er nodvendig. Det er utsikt over Lahelle- stemmelser om hvordan vardevakten skulle forholde fiorden og Tonsbergfjorden, men en fiende som kom seg. Vi vet derfor sikkert at det ble satt vakt pi varde- sstenfra gjennom Vrengen, ville ikke bli oppdaget ne i ufredstider, men likesi selvfslgelig er det at der fathan hadde passertNattholmen - eller enda verre samtidig mitte settes ut vaktpost ved hovdingens - var kommet ut det forhenvrrende sundet innen- gird for i varsle nir varden lyste. Ellers ville jo varde- for Engoy. Men da ville han i begge tilfelle vere si ne vrert til ingen nytte. Vardetoppen mitte altsi nm ar det ble lovlig sent i tenne veren. kunne seesfra girdstunet, og denne selvfolgelig- Men fra Vitafjellet seesi retning mot Vrengen en geografiskeforhold dengang Geirstad var kongsglrd, mere lerntliggende is, Vetan pi Notteroy. Her fir vi var imidlertid ikke de samme som i vir tid. Pl grunn forklaringen pl hvorfor Notteroy har to vardiser i ba- av senerelandheving og oppgrunning av fjordene var re tre km avstand fra hinnannen. Signalet mi nemlig Vesteroyadengang virkelig en oy. Mefiorden og San- her gi en omvei fra Notteroyvetan over til Stokkeve- defiordsfiorden var forbundet ved et smalt sund. tan mellem Bogen og Sand. Herfra gir det si over Asterayavar ogsi en ay fn girden Sunde hvor navnet Notteroys Vardis til hovdinggirden. Samtidig varsler foneller om sund som gikk fra Sjueengaved Lahelle- ogsi Stokkevetan hovdinggirden pi Stokke direkte. fiorden til bukten mellem Hafallen og Strand pi Notteroy-vetan lar altsl Geirstads utsiktspost mot Mefordsiden. Her ved Sunde er landet for det meste ost. Den hadde en utmerket beliggenheti Notteroys lavt og flatt, si. dette sundet har vrrt adskillig brede- sydostre hjorne med god utsikt over Oslofiorden og re, og da det ikke kommer ut noen bekk av betyd- innlopet til Vrengen fra sstsiden. ning, har det holdt seg lpent lenger enn det trange sundet mellem Mefiorden og Sandelordsfjorden Av de nevnte girder som kunne seesfra Kamford- hvor bekken i i.reneslop has avsatt betydelige meng- der leire og sand.