KU[TU M M ilN N EM,^,,T;; 6.8 Utgitt av SANDARHISTORIELAG, Viren 1984

Sven EngebretHougen VARDASENE

OSS HVORaGEIRSTAD- \5

o

VitalielllHalfrsen med Asfte Freberg i lorgrunnen, sett lra Nedre Gokstad

SANDEF.,'ORDBIBLIOTEK Saen Engebret Hougen. Poltloto Artid S(btu Tro!.ttad 1916

FORORD

SVEN ENGEBRET HOUGEN (1ss6 - r97L)had- SvenEngebret Hougen var mer enn amatar - han de et klaa syn for den nrre historie og fant lett fram var forsker og historiker i ordenesrette forstand. Han til de skriftlige kilder han hadde bruk for. hadde et stort kunnskapsfelt og var rik pl ideer, og han hadde fantasi og den riktige kombinasjonsevne Det var ved selvsynog vandring i skog og mark at til i leve seg inn i foniden og til a levendegjore det han fant fram til sin egen uakademiske gransking. stoffet han arbeidet med. Han si historien og samferdselslinjenei sin logiske sammenheng, og han gir oss et mote med men- Hans store onske var at hans arbeide mitte komme nesker, - og tankene fores tilbake til fsrhistoriske pi trykk - til debatt! forhold. Skal vi prove 5, forsti Hougens store interessefor Hougens studier omfatter mer enn lokalhistorie. historie, mi vi finne dette i det hjemlige miljo. Han satte opp sitt manuskript med disse emnene:

Familien hadde sin sommerbolig i Vesteroya. Her 1. De gamle rideveiene. finner vi far og tre sonner pi markvandring - til 2. Vardlsene. toppen av vetan pi Auve - pi toppen av Kamford- 3. Kong Aystein og Skiringssal. - varden med utsyn utover lorden og innover i lan- 4. Geirstad og Olav Geirstadalv. det til andre vardiser. Vi finner dem pi Kongshau- 5. Vrrvik. gen, pi gravfeltene pi Fevang og pi Elgesem, og de 6. Istre. studerer helleristningene pi Haugen. 7. Kirken pi Freberg.

Det var flere familier i slekten Hougen som hadde Arbeidet tok 20 ir. sommeropphold i Vestersya pi den tiden. Historie og arkeologi var daglige samtaleemner. Der var stort Som nevnt hadde Hougen hele tiden snske om at samhold, og sang og musikk var tradisjon nir fami- dette manuskriptet kom i trykk - slik at stoffet ble liene var samlet. Av kjente navn har vi arkeolog pro- tilgjengelig for debatt og saklig vurdering. fessor Haakon Shetelig og geolog professor Jakob Schetelig som var Sven Engebrets fettere. Tord Pe- Som nabo og den som sto Hougen ner i denne ti- dersen, pedagog og historiker, var morbror. den, vil jeg si at han gjorde et grundig arbeide. Dette kan gi interesserteet godt grunnlag for videre forsk- Vi vet at skolebestyrerKnut Hougen skrev Sande- ning omkring disse emnene. fiords Historie. Ssnnen Haakon var lektor i med historiske interesser. Bjarn Hougen ble profes- sor i arkeologi og bestyrer av Universitetets Oldsaks- Kari Hougen har renskrevet sin fars manus uten i samling. Sven Engebret fikk ingeniorutdannelse. forandre hans stil.

Under siste krig fikk Sven Engebret et ufrivillig opphold i Canada. Der fikk han god tid til i tenke Gokstad, november 1983 over alle de ulsste historiske sporsmil som fantasien Leif Hunskaar skapte. Og her la han sine planer til videre arbeide.

Vel hjemme r 1945 var han igang med sine mark- vandringer, men ni gikk han alene i skog og utmark og klov til toppen av vardisene. Han ble etterhvert klar over at vardeseneher hadde en bestemtmening og var et systemi en vakttjeneste. UTGIVERS FORORD

Pi sykkel fartet han vidt omkring. Han gikk de gamle ferdselsveiene,rideveiene og gangstiene.Han Nir SandarHistorielag ni utgir nrrvrrende trykk- tok for seg gird og grenserog ble godt kjent i det sak, er det som oppfyllelse av et gammelt lofte - og garnle Sandeherred.Ikke bare det, men Tjodalyng for i gjare et storre publikum delaktig i et verdifullt og kongegravenei Borre hadde stor plassi hans tan- lokalhistoriskmateriale. kebanker. Og hele tiden hadde han Freberg og Geirstad i sentrum. Sandar Historielag onsker i takke Kari Hougen og Leif Hunskaar for verdifull bistand. Som hjelpemidler hadde han Sagaene,Landskaps- SvenEngebret Hougens studie over vardisene ut- lovene, Biskop EysteinsJordebok, Jens Nilssons Visi- kommer som ledd i HistorielagetsKulturminneserie. tasbok, Middelalderbrevene, matriklene og de gamle karwerkene.samt andre kilder. Sandar Historielag

I SVEN EIUGIEBFIET HG|UGiENI VAFItrtASENE KAN vanoAsENE FoRTELTEOSS HVOR

cAno rAl heten er utgangspunktet ved forssket pl I bestemme hvor Geirstad li. For selvsagtgjelder disseforhold ik- ke bare hovdinggirden, men forst og fremst kongs- Vardisene - ogsi Vettakoller eller Veter - om- glrden. fatter to grupper. Aser tilhsrende den ene av disse grupper ligger helt ute ved kysten og er utsiktsposter I tillegg til de vardfuer som er nevnt i det fore- hvorfra vardevakten skulle holde oye med om det giende, har vi i Sandeherred eller n&tmet seg fiendtlige fliter. Hvis si skjedde, ble ve- , som eldre Vestersyfolk sier. Den- ten tent, og dette ildsignalet ble iakttatt av vakten pi ne vardisen ligger i Vesteroya, men i motsetning til den andre gruppen av vardiser som da - ved likele- det vanlige kan vi ikke fra denne vardetoppen se des i tenne sin varde - sendte signalet til den var- hverken kirken eller dens omgivelser, ja, man kan den som varslet hovdinggfuden. Den kunne ogsi overhodet ikke se noe av bygden vestenfor. Det er til varsle hsvdingen direkte hvis fuenes beliggenhet den sstre del av bygden vi har utsikt. Vi ser flere gir- gjorde det mulig. Dette var f.eks. tilfelle med Huse- der her, men ogsi pi den kanten skjules enkelte av by i Tjolling som ble varslet direkte fra utsiktsvarden iser. Regnet fra nord (med solen) ser vi i den ner- pi Eftang. meste omegn Hasle, Unneberg, ostre Freberg og Gjekstad, dessutennoen mete fjerntliggende gf,rder. Aser av denne annen gruppe finner vi spredt ut- (|eg nevner ikke de yngre Rod-girder og sarnmen- over landet. De ligger ofte , iallfall i ssndre , setninger med -rod.) I syd ser vi over Ringkollen top- i nrrheten av en kirke - hovedkirke eller annekskir- pen av Vardds pi girden Auve i Vesteroya - ut- ke - med fritt utsyn fra vardetoppen til kirken og siktsisen mot sjoen. Fra denne isen er det godt utsyn omgivelser. Bare i ssndre Vestfold kan nevnesVardis over havet utenfor tangene, og man vil herfra med i Kodal og Vetan i Andebu. Hedrum og Kvelde har letthet kunne folge en flites bevegelsehvis den tar hver sin vardis, og Hvarnes har Vettakollen. Binis i seg inn Sandefiordsfjordeneller Me$orden. Men en Arnadal har en karakteristisk beliggenhet som Var- fiende som ville lure seginn fra Osloforden gjennom dis, men om fsrste ledd er ubaunu,tor jeg ikke uttale Vrengen til Lahellefjorden, vil ikke kunne oppdages meg. Vetan i Stokke ligger riktignok langt fra kirken, herfra. mellom Sand og Bogen, men med fri luftlinje til om- ridet hvor kirken ligger. Pi. Notteroy har vi to styk- Vardis pi Auve og Kamfordvetan er de eneste jeg ker, Vardis og Vetan. Grunnen til dette kommer vardisene vir tid kjenner i Sandehered, men vi har til nedenfor. ikke desto mindre hatt enda en vardis, hvis navn for lengst er glemt. I et par brever fra slutten av 1300-talletnevnes , og beliggenhetener Nu har vardfuene selvsagtikke noe med kirken i sl godt angitt at fellet lett kan lokaliseres, serlig i gjore, men kirken ble som regel bygget pi samme betraktning av at det er en isolert iskolle pi flatt slet- sted eller i nrrheten av det gamle hovet, og dette teland. Vitafiellet er isen pi ostsiden av Msnnersd- stod pi hovdingens gird. Det var hovdingen som bekken, lenger opp kalt Unnebergbekken, der hvor forst og fremst skulle ha varsel om fiendtlig angr€p den faller ut i Lahellefiorden.Fjellet er ikke hoyt, ba- for i kunne komme kongen til unnsetning med sine re 40 m, og man ser ikke svert langt herfra, men man menn. De gamle landskapslovenehar detaljerte be- serdet som er nodvendig. Det er utsikt over - stemmelser om hvordan vardevakten skulle forholde fiorden og Tonsbergfjorden, men en fiende som kom seg. Vi vet derfor sikkert at det ble satt vakt pi varde- sstenfra gjennom Vrengen, ville ikke bli oppdaget ne i ufredstider, men likesi selvfslgelig er det at der fathan hadde passertNattholmen - eller enda verre samtidig mitte settes ut vaktpost ved hovdingens - var kommet ut det forhenvrrende sundet innen- gird for i varsle nir varden lyste. Ellers ville jo varde- for Engoy. Men da ville han i begge tilfelle vere si ne vrert til ingen nytte. Vardetoppen mitte altsi nm ar det ble lovlig sent i tenne veren. kunne seesfra girdstunet, og denne selvfolgelig- Men fra Vitafjellet seesi retning mot Vrengen en geografiskeforhold dengang Geirstad var kongsglrd, mere lerntliggende is, Vetan pi Notteroy. Her fir vi var imidlertid ikke de samme som i vir tid. Pl grunn forklaringen pl hvorfor Notteroy har to vardiser i ba- av senerelandheving og oppgrunning av fjordene var re tre km avstand fra hinnannen. Signalet mi nemlig Vesteroyadengang virkelig en oy. Mefiorden og San- her gi en omvei fra Notteroyvetan over til Stokkeve- defiordsfiorden var forbundet ved et smalt sund. tan mellem Bogen og Sand. Herfra gir det si over Asterayavar ogsi en ay fn girden Sunde hvor navnet Notteroys Vardis til hovdinggirden. Samtidig varsler foneller om sund som gikk fra Sjueengaved Lahelle- ogsi Stokkevetan hovdinggirden pi Stokke direkte. fiorden til bukten mellem Hafallen og Strand pi Notteroy-vetan lar altsl Geirstads utsiktspost mot Mefordsiden. Her ved Sunde er landet for det meste ost. Den hadde en utmerket beliggenheti Notteroys lavt og flatt, si. dette sundet har vrrt adskillig brede- sydostre hjorne med god utsikt over Oslofiorden og re, og da det ikke kommer ut noen bekk av betyd- innlopet til Vrengen fra sstsiden. ning, har det holdt seg lpent lenger enn det trange sundet mellem Mefiorden og Sandelordsfjorden Av de nevnte girder som kunne seesfra Kamford- hvor bekken i i.reneslop has avsatt betydelige meng- der leire og sand. vetan, ser vi bare to fra Vitafjell, nemlig Unneberg og ostre Freberg. Ellers er det paniet vi ser av Gjek- stad, lavt og for en stor dpl flatt land uskikket til Efter de vardiser som hittil er nevnt, ble Geirstad kornland uten drenering. Den enesteGjekstad-gird varslet ved angrep fra ast av Notteroyvetan over Vi- vi kunne tenke oss som hovdinggird er ostre Gjeks- tafell. Ved angrep fra syd gjennem Tonsbergfiorden tad, men den kan ikke seesfra Vitafiell. varslet Vitafiell kongsgirden direkte, og ved angrep at gjennem Mefiorden eller Sandelordsfjorden sendte Auve-varden varslet over Kamflordvetan. Men her Som stedet for Geirstad beliggenhet fi.r vi nu bare melder det segto sporsmil. to stederi velge mellem, Unneberg og ostreFreberg. ligger for langt fra og hele 2 km fra Unneberg sjoen For det forste: Hvordan kunne vakten pi Vitafiel- det nuvrrende Gjekstad, og det er heller ikke trolig let som ligger innerst i den milelange fiorden, av- at Geirstad har strukket seg lenger enn til Unneberg- gjare om det var fiendtlige skip som nrermet seg nir bekken. Tilbake blir da bare ssffe Frebergsom ligger de si bitene bare som prikker ute i fiordgapet eller pi et sydvendt, svakt skrinende terreng under isen kanskje overhodet ikke kunne skjelne dem? Her er vi

UTSIKT FRA o YARDA5ENE

o

' Vila Gohie-

- tr 7

|a

o-a c- WgY ,,or&.o C 5o'.&'!lo{d5u}

3l

o * (o \t il U n \. _ cAnp TVILSOM HAUG E FELT MED KULLFLEKKER -t/. o GRAV I GRAVFELT GAI4MEL VE I { Det annet sporsmil er: Hvordan kunne kongen pl byaru glare denne gd.rden til kongsglrden Geirstad vite hvorfra angrepet kom nlr Kamflord- som i nuvrrende form er nabogird til Hu- jo vetan lyste? Den ga samme varsel for Sandefiords- seby. Men Huseby som kongsgird er utelukket. fiorden som for Mefiorden. Pl dette fir vi tilfredsstil- Herfra ser man nemlig ingen av de sstenfor liggende lende svar. vardiser, hverken Notteroyvetan eller Vitafellet, og kongen ville ikke fi kjennskap til angrep fra den kan- Foruten de nevnte vardiser i Sandeherred og pt ten far fienden stod pi tunet. Notteroy har vi nemlig enda en vardis beliggende i Tjolling, men mot Sandefiordsfiorden.Det er Vardis Fra Huseby var det ikke mulig I fi sendt vardevar- i Hlkavika, et par kilometer inn i fjorden regnet fra sel videre til Geirstad, da isene mellem disseglrdene Kjerringvik. Fra toppen har vi en praktfull utsikt over er for hoye. Men det var sikkert heller ikke nsdven- en stor del av Tjolling med tallrike girder. Tjolling- dig. Det er bare en lerdings vei fra Huseby til Ves- vollen med Huseby (Ostby) kan sees,og ostenfor teroyas nordspiss hvor hsvdingen antagelig har hatt Sandefiordsfiorden bide Auvevarden og Kamford- skipene sine. Han kunne med sine folk gi seg pi vei vetan. Pi. vestsiden av Sandefiordsfiorden - et par si snart Hikavikvarden lyste, si han fikk et forsprang km nordenfor - Hikavika ved Syrristkilen gikk det i i tid fremfor kongen som jo ikke visste noe om an- oldtiden inn et seilbart sun{ som forbandt Sande- grep, far ogsi Kamfiordvetan lyste opp. Kongen har lordsfjorden med Viksfiord i Tjolling. Landet uten- sannsynligvishatt sine skip pt sstsiden av bukten in- for dette sundet var dermed en oy som ennu heter nerst i Mefiorden under Gjekstadisens ssndre del. Torsoy. Beggeinnlopene '1,_- til sundet kan seesftaHf"- Her ville han ha den kortest mulige vei fra girden til kavikvardenog likeledesViksfiord, men ikke sundet. skipene, og pi den tid det her er tale om, har det og- si vrrt dypt nok. Men fremdeles kunne ikke kongen Det kunne nu ligge ner i tro at Hikavikvarden var vite i hvilken fiord angrepet kom. Det fikk han fsrst opprettet for i varsle Kaupang eller rettere Huseby i rede pi nir Huseby-hovdingen sluttet seg til ham. Tjolling om fiendtlig angrep gjennem sundet, men dette er hoyst for ikke usannsynlig, i si utelukket. Regner vi med den hypotetiske vardi.senpi Aster- Disse steder fikk nemlig varsling fta Eftangvetan aya (eller Tjome) som en realitet, sl hadde Geirstad lenger ute pi Torsoy, og dessuten ikke en ville an- et vel organiseft vardesystemmed varsling fra en av- griper vrre si tipelig i gjare den lange fra omveien stand pi en mil eller vel si det bide fra ast, syd og havet inn til Syristkilen og derfra ut det lange sun- vest. Men fra selve kongsglrden hadde man ikke ut- det til Viksfiord. Han ville dermed bare oppni at sikt over noen av fiordene og kunne heller ikke se samtlige varder stod i lys lue innen han var halweis. landingsplassene.Uten vardevarsling ville Geirstad Det var meget kortere vei inn fra havet. vrft den rene rottefelle.

Hikavikvarden mi vere et ledd i varslingssystemet En konges fsrste tanke nl.r han valgte stedet for sin for Geirstad, men hvordan virket det? kongsgird, mi.tte i de tider vrre i sikre seg mot uventet angrep ved en effektiv vardevarsling. Men L Pi Vesteroya har vi ogsi en gammel hovdinggird hvem var den fsrste kongen pi Geirstad? Det vet vi bide vestoverog ostover.Stedet for denne hovding- girden mi vrre valgt srrlig med formil L gjore den Det Snorre forteller her, mi. han ha fitt under sitt til vaktpost mot angrep gjennem Viksfiord og San- opphold i Tunsbergvinteren 1218- 19, da han sam- defordsflorden. Beliggenhetenav girden virker for- let tradisjonerfra Vestfold (Didrik Arup Seip, Vest- melig demonstrativ. Forovrig vil Steinnesi uHuse- foldminne 1911).Snorre gir ossher folgende billede: Pi Halvdan Hvitbeins tid bestod Vestfold av to hva vi finner i Gulatingsloven hvor det heter: kongeriker, et ostlig med kongsgirden pi Borre som Halvdan hadde, og et vestlig med Geirstad som ho- bodde til sin dod. Ifolge Gulatingsloven er 32 kuer verd l0 mark. En mulkt pi A.W. Brogger regner med at Aystein dsde ca. 40 mark svarerm.a.o. til 120 kuers verdi. 760, og falgelig kan vi ansli Agnars levetid til om- kring 700. Si gamle kan det vcre grunn til i. tro at Disse strenge bestemmelser i Gulatingsloven har vetene ef. sikkert fart tll urettferdigheter. Det var jo ikke lett i avgore, srrlig om natten, hvor mange skip man si Girden Auve ligger pi sydsiden av Vardis. Navnet eller skimtet og enda mindre om det var krigsskip el- Auve uttaltes omkr. 1!00 av den stedlige befolkning ler fredelige fartayer. Vi finner da ogsrii Magnus La- med tydelig trykk pi begge stavelser.Bybefolkning- gaboters landslov av 1276 en langt lempeligere form en i Sandefjordderimot sa for det mesteAue. Auve som gir adgang til i vurdere hvert enkelt tilfelle . Det er et vin-navn, men fsrste stavelse er ikke sikkert heterf.eks.: forklart. Vanligvis ligger vin-girdene sentralt, selv ,utgitt Kobenhavn 6. aug. 1751.) i sporre: Kan opprinnelsen til navnet Auve tenkes i vrre en sarnmensetningmed .,audrr>= ode - en audnavin hvor den ubetonte .,a>ved synkopering er De gamle varder ble holdt ved like ogsi. et godt falt bort og senere<,n,> foran . Hvis dette kan ak- stykkeut i middelalderen. Den sistekjente fornyelse septeres,har vi et trekk som peker mot merovingertid var Haakon V Magnussonsforordning av 1318, men eller enda lenger tilbake. Magnus Olsen sier: <,Ned- si gir det 300 ir i hvilke vardene helt forfaller. Fsrst over i tiden har girdsnavn pi. vin sikkert vrrt dannet Kristian IV gjenoppretterheren og kommer i sin lov i folkevandringstid, sannsynligvisogsi noe senere.> av 1604med nye bestemmelserfor vardene. Men nu (Nordiskkultur V. s. 30.) var det blitt andre tider. Det var ikke lenger som i oldtiden at vardesignaletgjaldt hovdingen. Nu ble A bli satt til vardevaktkan ikke ha vrrt noe be- vardesenevalgt slik at de kunne seesfra et storstmu- hagelig oppdrag. Vi kjenner riktignok ikke instruk- Iig antall girder, og hvis man tsr stole pi tradisjon- sen for vardevaktenpi Ostlander, men det er vel en, me det ha vrrt adskilligflere vardiserenn i oldti- sannsynligat den ikke har vrft meger awikende fra den. Vardene hsrer fsrst og fremst smfuiketiden til og Fsr vi fodatervardene, mi nevneset sporsmelsom har sikken den gang vrft til uvurderlig nytte. Men trengerseg frem i forgrunnen,nemlig dette: Pl hvil- efter rilssamlingenser vardenenermest ut til I ha ken mlte kunne vardenei Andebu, Arnadal,Kvelde dsdd ut av segselv, og Kristian IV's gjenopplivelse og Hvarnesvrre til nytte?De ll sl langt unna kongs- av dem har vel kanskjeheller ikke svaft til forvent- glrden at det mA ha vrrt umulig for hovdingeneI ningene. rekkefrem i tide, selvmed de raskestehester. Bedre stillet var Kodd og Hedrum, men heller ikke hsv- dingenederfra kunne rekkefrem til Geirstadkongen Den oppfatning har ven gjeldende og gjelder fsr han var reist for I mste angriperne. For I komme visstnokfremdeles at det har vert Hlkon den gode videremltte hovdingeneha blt, hvilket vil si at det somopprettet eller iallfdl organisertevardesystemet, mitte ligge blter blde i Mefiorden og Lahellefor- og at det fra hansrike pl Vestlandetbredte seg nord- den. Men en slik ordning horesmindre trolig ut. Det over og sstover.(O. Olafsen,Norsk folkekultur 6te sannsynligsteer at varderog veterved kystenvar be- hg. 1920.Svere Steen, Ferd og Fest,1!42.) Her kan regnettil forwar mot rov og strandhugg,mens veter det vrre tilstrekkelig At gjenta at et Geirstaduten og varderlenger fra kystenvar ledd i stsre oppbud vardiser ikke ville hatt den minste foling tv hva som til forsvarav kongeriket.Men I fl dette bragt pl det kunne nerme segav fiendtlig,eskip ute i fiordene, renelrever innglende undersskelserover hele Vest- tilbaketrukket fra havet som kongsglrdenli. Men fold. (Manusavsluttet i 1967.) nettopp dennebeliggenheten var Geirstadsstrategis- ke styrke,takket vrre et godt planlagt vardesystem.

Litteratur: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middeldder. Bind XIX. OppslagsordVarde (spdte fiO n og Vete (spalte673 fg m/nrrmere spesifisert litteraturliste.

t{/.- I \ I I

0 io $ o$ l6 n E \ $ V 60 SANDEFJORD 5km f O BYGDEBORGER O VARDASER

I