Ormestadvika Tur 65 – 66 – 67

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ormestadvika Tur 65 – 66 – 67 Ormestadvika Tur 65 – 66 – 67 Ormestadvika ligger innerst i Mefjorden. Fjordarmen mellom Østerøya og Vesterøya, Mefjorden, består av mindre holmer og skjær, og er et populært om - råde for båtfolket, særlig sommerstid. Hvis du er en uerfaren padler, så er turer med utgangspunkt i Mefjorden å anbefale. I indre deler er det beskyttet farvann, og ikke veldig mye båttrafikk. Lengre ut kan det være mer eksponert for bølger og vind. Det er naturlig å benytte seg av kystledhyttene på Gokstadholmen ifm turer i Mefjorden. I Ormestadvika er det forholdsvis enkelt tilrettelagt, men likevel det en padler trenger. Kajakk og utsett settes ut i havna rett ved parkeringen. Sesongåpent toalett rett ved parkeringen. Ferskvann finner du i havna. Ormestadvika is located in the inner Mefjorden. The fjord lies in between Østerøya and Vesterøya, consists of smaller islands and reefs, and is popular destination for boating in the summertime. For inexperienced paddlers, paddling trips based in Mefjorden is recommended. In the inner parts of the fjord you will find sheltered waters and less boat traffic. Further, out you are more exposed to waves and weather. It is common to take use of the coastal cabins at Gokstadholmen when padd - ling in Mefjorden. d Padling er å være tett på naturen og landskapet… FOTO: VIGDIS ASKJEM Tønsberg Tønne Nyttige adresser/useful addresses Kystledhytte Hovedhytta https://www.oslofjorden.org/produkt/hovedhytta-gokstadholmen/ Brann Fire 111 Kystledhytte Drengestua https://www.oslofjorden.org/produkt/drengestua-gokstadholmen/ Politi Police 112 På tur i Sandefjord www.sandefjord.kommune.no/tur Ulykke Accident 113 16 Tvillingbru Eikenes Bringåker Foss Dulpen Vassås Rove Gran Lofsberg Kleivbrottet Mulvika Åkerholt Mul- Tørklepp åsen Brånan Langeli Føske Helgestad Reggestad Åsen stad Gunnestad Mamre Lund/ Lie Stormodden Bakke Engeroa Lærum Nedre Holm Løvøya Løn Skotvet Katten Fegstad Øvre Selskjæra Hundsal Løvøysund Haraldstad Mellom- øya Gjelstad Øde#ell Huseby Åsen Skavli Vivestad Myresetra Kirkeåsen Borge Nordli Tufte Hemstua Nordre Myre Apenes Hvitstein Vik Hemsetra Vika Knutsrød Sande Elgseter Byggland Kjærranåsen Tuftensetra Røssdalen Heierstad Skog Eskebekk Geitryggen Langås Valmestad Grøtås Eikeberg Solberg Valmestadrød Borre havarivernskole Bjerke Vestre Sande Nautås Brattås Gunnerød Rustan Kjølsrud Opprann Kirkebakken Lefsrød H K fyr N Ropern S V 10 km 2–3 timer 65 Ormestadvik a– Grubesan d–Retur 99 Møyern VVestreestre Natholmskjæra Dette er en fin mosjonstur, lett og uten kryssing. Røødd Skjellvika Her kan du beundre hytteperlene som ligger på OrmestadOrmeOrmestadstadvikavika rekke og rad, mens folk på land kanskje selv skulle 46 ønske at de var i din båt! Stor- 44 VVindalindal Fra Ormestadvika padler du sørover langs land i en skjermet fjord 75 Holmen hvor hyttene ligger tett på sjøen. Det er likevel noen småstren - 39 Liindholmenndholmen der som er greit tilgjengelig for en benstrekk. Dessuten, padlere Bratt- mottas vanligvis vennlig og med interesse når man selv er grei holmen 56 Stigerholmene og presenterer seg og sitt behov for en kort rast. Første egnede Kongskollen strand for pause er etter cirka 1,5 kilometer på innsiden av sør - spissen av Brattholmen. Deretter er det ny mulighet Hummel - LLofterødofterød Taangenoddenngenodden M ØØststeer-r- vika som ligger en kilometer lenger sør. Neste er innenfor e $ Båtholmen etter ytterligere cirka 1,5 kilometer. Derfra er det om - AsnAsnesAsnes o Veester-ster- r øyyaa trent en kilometer til Grubesand. Der er det en stor og fin strand d e Saandholmenndholmen n med skog bakenfor. Ta med badetøy på en fin dag. Retur tilbake GraGranholmenGranholmen SSeiler-eiler- nordover langs land. hholmenolmen øyyaa Raud- Namløs- Turvariant: Kryss over til østsiden av Mefjorden og legg returen nebben holmen BBjerk-jerk- Stauper nordover på den siden. hholmeneolmene BBergan-ergan- hoolmenlmen 58 This is a nice paddle for exercise, simple and with no open 73 Tosenosen Buer- water crossing. You can observe some of the beautiful cabins Vannøyannøya øya Eian- Flautangen along the shores, while the cabin owners themselves might FFuru-uru- holmen hholmeneolmene wish they were in your place. LangLangeLangebbyy AAnnd-d- hoolmenlmen Båt- Ule- hholmenolmen holmen HHaavvne-ne- SkoSkogøySkogøy hhoollmenmen 88 Helles- SSkokogganan SSalt-alt- GGruberubesandsand 28 hholmenolmen øya LakshoLakshollmenmen Vøraøra 48 RRaudholmaneaudholmane KKververnnbergetberget HHeelllele Sperrevikevik TTrruuberoddenberodden ffyryr SandvikaSandvika Alve-lve- JomfrJomfruskjæraJomfruskjæra tangtangenen Sllottsvikaottsvika 45 Gutteglova Jenteskjæret Andre turer fra Ormestadvika 66 Indre Mefjord Other tours from Ormestadvika 67 Hele Mefjorden rundt 97 FOTO: DAG G. NORDSVEEN Tø Fuglemyr 134 132 vannet 235 Tvillingbru 225 Hegg Eikenes Solberg 48 Bringåker 132 Breimyr Langtjernet Eikenes- Foss 125 219 117 Dulpen vannet Askerud 147 202 Langøya 69 Sukke- Gransetra Vassås 188 148 vannet 98 325 355 HolmestranRoved Holmestrand- 111 Gran 211 135 ¦ 227 $orden Soa Langmyr Botne 193 Lofsberg Lofsberg 172 Barkost 194 Kleivbrottet Mulodden Løvall 216 274 59 Lindtjernet 123 199 216 Åkerholt Mulvika ÅkerholtBergsvannet Nordby Mul- Tørklepp Greåker Skjeggestad åsen ¦ Brånan Berg Langeli Revo- 132 260 Sjue Stormyr 134 Føske 142 vannet ¦ Solum Reggestad 220 ¦ Helgestad 133 Rød 119 Berganvannet Kvån 206 Skjerven 114 240 Snekke- Åsen 148 stad 95 Gunnestad 129 307 216 122 Lønskollen Orrevål Revo Mamre Lund/ ¦ Strange 111 Varnes- 1 38 Lie Ryksåsen Grettebygd Stormodden 109 Bakke tangen D Damtjernet 219 ra su 124 Helland n Engeroa Svartangen Lærum Falkensten- d Nedre 226 Holm LøvøyaLøvøya bukta Løn Skotvet Ryk Frebergs- Katten Bakstvål 154 ¦ Fegstad vik Øvre Slette#ell Selskjæra Hundsal Løvøysund ØstøyaØstøya 307 167 Haraldstad Mellom- Storås øya Snippane Vealøs Veavannet Gjelstad 400 157 Vivestad Øde#ell Holtung Huseby 114 Stokkedammen Freberg Hovet 97 113 Falkensten 239 k Torp 82 k e Rånerud- b e Skavli t Åsen 137 r 214 a åsen Vivestad v Myresetra S 399 Kirkeåsen Borge Indrehavn 330 ¦ 162 128 192 102 Fuglemyr 309 Låne Nordli 149 Tufte 377 Nordre Myre Svinevoll Karljohansvern Hemstua Svarttjernet Våle Gullholmen 225 fyr Sørby 97 Kopstad Nykirke 134 416 389 Avhogget 88 Apenes Hvitstein Bibo Høgmyr 260 216 98 Langved Vik Hemsetra Fon 424 151 208 Brekkeåsen Skalhogg Røssdalsvannet 95 Vika Knutsrød Haugan Sande Moskvil 81 Elgseter Byggland Lunde 228 Kjærranåsen Fyllinga Tuftensetra Merke- Krøsstjernet 125 fyr 379 Røssdalen 161 Borre- dammen 195 117 241 228 Heierstad Skog 288 73 Bakke 118 132 147 351 118 vannet Tuften Eskebekk 155 Horten 222 112 Grytnes Ektvet Solberg Geitryggen Langås 125 373 Svartvannet ¦ Nabberen 394 Valmestad Ås 226 Grøtås 126 Nabbertjernet Verp Eikeberg 150 Flår 421 34 Rørestrand Solberg 130 217 60 Valmestadrød ¦ Diplane 270 Hengsrud 324 Bråna#ell 118 Semb 107 Fossan 399 177 Borre Bastøykalven Blokkvann 147 Nyerrød havarivernskole 130 349 Bjerke Skoppum Vestre 130 15 Skjel9b8 red Kile Sande Langgrunn Grøntjernet Nautås Bastøybukta 348 Brattås 268 Gunnerød 119 150 194 Sjue 96 125 Rustan Kjølsrud Dal Råen Storås Illestad- Borre Opprann Kirkebakken Åletjønn 82 Lefsrød 78 vannet Åletjønnkollen 267 Solheim Sukke 48 86 108 SteSteinbrygga 366 157 104 Kåpe 144 Revetal 181 Undrumsdal Moa 96 Bergsåsen 100 Bastøy 283 252 Illestad Sønset Valleåsen 197 Hem Trollsvannet Klostervannet Kringlevannet 134 183 137 271 Hunsrød 153 162 Myre Sønset Skjeggestadfeltet 98 Fjugstad Langvannet 148 97 Adal 250 Bøen 127 Dalsåsen S Ra to Østenskjær 219 Ramnes re 214 l fyr 161 Gran v a 84 ÅsgÅsgårdstrand 106 253 257 Bergsvannet 81 Stangevannet 145 180 315 Seteråsen 138 203 Linnestad 64 Re 342 Kleiveren 284 218 Nygård 159 Molandvannet Bjune Gørpus- 195 åsen 181 157 114 360 Jare Hedde Nesåsen 73 Gullås Glovåsen 354 Kirilåsen 266 Reine Høymyråsen 197 302 112 Lakskjønn- Langvannet Jarberg Feskjær Med#ordbåen 354 202 273 vannet 70 382 Støvland Linde- 92 Stulen 239 Bakkevannet 157 vannet 303 237 49 Blikse- 220 Strande- 117 95 7 51 kilen 139 315 Sukke 162 306 115 myra 93 Rørås 291 196 Freste 210 72 Dalaåsen Dalen 146 Stormyr 187 300 405 Vegger 88 184 142 224 Slagentangen Holte- 190 Rom 55 75 370 hedde Andebu Steinsvannet Barkåker 78 49 Kjær 42 52 Holte- Langevannet 145 75 Åsvannet Gravdal 95 60 337 tjønn 357 143 Bråvoll 53 Støfseren 136 Torp 84 Grasås 108 84 237 21 23 Tønsberg 349 Skåtan Askelia 180 Øyvannet $yplass OsebOseberg 128 Vestby 4 136 117 Gullberget Berg Stålerødvannet Slagen Lange- 218 Gåsåsen Bjønnevann Ådne 139 Fuske Ås Skåtanlia vannet 170 Vidaråsen 37 Hvarnes- Arnadal 46 dammen Karistua 200 Vestre Hvårakollen Sem 200 302 Grette 163 Haugan Eik Skallevoll Plankeåsen 211 124 Askjem- Putte- 30 306 Slira 205 80 Karlsvika 137 158 vannet kollen Hellenes- 167 Au 79 Hvarnes- li dammen 127 elv 294 Lille Heivannet 232 188 44 a Jarlsberg Karlsvikodden 263 124 26 kollen 31 Hesby 13 Heivannet 86 Grevestein Sem Ringshaugbukta 198 77 206 320 Hvarnes 75 276 Piddane Valberg Jarlsberg 189 travtravbane 260 127 99 53 65 121 45 Hellenes Odberg 79 Tønsberg Ringshaug 326 186 68 182 108 By$orden 261 Djupedalsås Skjelland Akers- 344 Kroken Bjelland myra Tolvsrød RiTnøgrsfheastugholmen 22 Vennerød Andersdal 200 182 Holt 116 190 389 Odberg Hellsjøvannet 99 Rønningsvannet 146 119 Aker Brudal 91 Vear 381 174 Reklingsmyr Kaldnes fyr n Diplingane Borge e d Søndre Korpen r o Træla 254 $ Slagen t 361 84 s 188 e 204 205 V Fir"slevannet 100 70 242 163 137 Rakkevik 271 Sørensåsane 156 Horntvedt 90 Klopp Jeskovannet 87 Vallø Røds- 110 Vallø- n 146 219 167 139 e Sandodden 232 k Teie
Recommended publications
  • Innspill Til Varsel Om Oppstart Av Reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- Og Sykkelløsning -Sandefjord Kommune
    SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 05.11.2020 Deres dato: 06.10.2020 Vår referanse: 20/ 39471-2 Deres referanse: 20/ 24002-13 Vår saksbehandler: Thale Høiskar Heltberg Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- og sykkelløsning -Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 06.10.2020 vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Lahelleveien, gang- og sykkelløsning i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 07.11.2020. Varslets bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for bedre trafikksikkerhet for gående og syklende langs Lahelleveien på strekningen fra krysset Helgerødveien og krysset ved Vestaåsen. Strekningen er på ca. 600 meter, og området som berøres er avsatt til boligområde, LNF-område og fremtidig sykkelvei i kommuneplanens arealdel. Deler av strekningen berører dyrka mark. Hensikten med planarbeidet er i samsvar overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt varsel til detaljregulering i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-8. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunens uttalelse gis med grunnlag i mål, prinsipper og anbefalinger, slik de er nedfelt i overordnede nasjonale og regionale styringsdokumenter. Fylkeskommunens uttalelse til varslet Vestfold og Telemark fylkeskommune vil i punktene nedenfor kommentere på de delene av planforslaget som berører våre ansvarsområder. Jordvern Det fremkommer av planvarslet at planområdet inneholder forslag om omdisponering dyrka/dyrkbar mark. Dyrka mark av god kvalitet er en nasjonalt viktig ressurs som kommunen må ivareta dersom vi skal nå de nasjonale og regionale jordvernmålene.
    [Show full text]
  • Transportplanen Er Et Ledd I Arbeidet Med Oppfølging Av ”Strategi for Byutvikling Sandefjord Sentrum”, Som Bystyret Vedtok I Mai 1999
    VISTA Analyse AS Side 2 Forord Transportplanen er et ledd i arbeidet med oppfølging av ”Strategi for byutvikling Sandefjord sentrum”, som bystyret vedtok i mai 1999. Transportplanen er utarbeidet i et nært samarbeid mellom Sandefjord kommune og Statens vegvesen. Alle konklusjoner og anbefalinger bygger på arbeidsgruppens faglige skjønn og står for arbeidsgruppens regning. Arbeidet med transportplanen er utført med konsulentbistand under ledelse av Vista Analyse AS. Fra kommunens og statens vegvesens side har arbeidet vært ledet av en arbeidsgruppe bestående av: Ivar Holt, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, Sandefjord kommune, prosjektleder Bjørn Myhre, Sandefjord kommune Hans Øvrum, Sandefjord kommune Hege Eick, Statens vegvesen Vestfold Tor Atle Odberg, Statens vegvesen Vestfold I tillegg har arbeidet blitt fulgt av en referansegruppe bestående av: Asbjørn Dag Hansen, ass. rådmann , Sandefjord kommune Hans Øvrum, konst.teknisk sjef, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, avd. ing. Sandefjord kommune Hege Eick, Statensvegveen Erik Thomassen, Statens vegvesen Vestfold Konsulentgruppen har bestått av sivilingeniør Thor Lie, (prosjektleder), cand oecon Tor Homleid, og sivilingeniør Hellen Jansen, alle fra VISTA Analyse. Sandefjord/Tønsberg, mars 2003 Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold Transportplan for Sandefjord Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold VISTA Analyse AS Side 3 Innhold SAMMENDRAG........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ny Fastlandsforbindelse Fra Nøtterøy Og Tjøme
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Merknadsbehandling etter høring av planforslaget - FORELØPIG RAPPORT KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 22. MARS 2018 1 2 Innhold 1 Innledning ..................................................................................................................... 15 1.1 Merknader som fører til endringer ......................................................................... 15 2 Svar fra Bypakke Tønsberg-regionen sortert på tema ................................................... 16 2.1 Tema 1: Bakgrunn og tidligere utredninger ........................................................... 16 2.1.1 Grunnlag for Bypakke Tønsberg-regionen og ny fastlandsforbindelse ............... 16 2.1.2 Mål for Bypakka og fastlandsforbindelsen .......................................................... 17 2.1.3 Vestfjordforbindelsen og parallell kanalbru/Østalternativet ............................... 17 2.2 Tema 2: Miljøvennlig transport .............................................................................. 19 2.2.1 Samlet virkemiddelbruk i Bypakke Tønsberg-regionen ...................................... 19 2.2.2 Klimagassutslipp ................................................................................................ 20 2.2.3 Målkonflikter ...................................................................................................... 20 2.3 Tema 3: Lokalmiljø ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Vol-62-1999.Pdf (11.89Mb)
    Norsk arkeologisk årbok Bind LXII- 1999 Oslo 1999 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Egil Mikkelsen Petter B. Molaug Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXII er satt med 10/12 Times Roman og trykt på 115 g G-print Sats, repro og trykk: Preutz Grafisk AS, Larvik 1999 ISSN 0332-608X Innhold Liv Helga Dommasnes: Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn 7 Nils Anfinset: Teknologi og etnoarkeologi . 19 Håkon Glørstad: Lokaliteten Botne Il- Et nøkkelhull til det sosiale livet i mesolitikum i Sør-Norge . 31 Geir Grønnes by: Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag . 69 Frans-Arne Stylegar og Torbjørn Landmark: Bergverksforskning- et «nytt» tema i norsk arkeologi . 81 Ellen Høigård Hofseth: Historien bak handelskvinnen på Kaupang. Kvinne graver fra vikingtid langs Vestfoldkysten . l Ol Atle Steinar Langekiehl: Isostasi, eustasi og klimaendringer. Strandforskyvningens bakgmnn ...................................... 131 Norsk Arkeologisk Selskap. Årsberetning og regnskap ....................... 149 5 Liv Helga Donunasnes Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn Tittelen på denne artildcelen er formulert av andre, nemlig anangørene av et symposium* hvor jeg i sin tid var invitert til å holde et foredrag som dette arbeidet bygger på. Selv vil­ le jeg neppe ha koblet begrepene kvinner og barn slik som sider av samme sak. Når titte- Fig. l. Steinalder: jegerne kommer hjem til sine kvinne1; barn- og kjæledy1: (Stone Age: man the hun ter brings home fresh meat to his women, chile/ren- and pet dog). Etter Dreyer 1900 fig. 63. • Eura ochfinnama i nordisk belysning. Eura, Finland 1994. 7 Fig. 2. Bronsealder: krigeren vender hjem til sin familie.
    [Show full text]
  • 134 Furustad
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 17/8-2020 o 173 172 168 163 162 150 139 138 135 134 / 161 r e i s e g a r a n t i Ranvik u.skole - Virik Ringkollen - Sfj. Mosserød Åbol Vøra - Tveitan Helgerød - Solløkka (Natholmen) Strand - Skogan Lasken - Sandefjord Gjekstad - Andebu Sandefjord - Kodal Ringveien - Hasle Unneberg/Helgerød - Stokke Bugården Eldresenter Furustad - Himberg www.vkt.no 134 Furustad - Himberg MANDAG - FREDAG (KUN SKOLEDAGER) A Fra Sandefjord rbst 0730 1415 | Ranvik u.skole . 1425 | Virik skole 0735 1430 | Skiringssal 0737 1432 | Furustad 0739 1434 | Jåberg stasjon 0742 1437 | Auby 0744 1439 | Himberg 0747 1442 | Rødbøl skole 0753 1447 | Himberg 0758 1452 | Auby 0800 1454 | Furustad 0803 1456 | Skiringssal 0808 1458 | Virik skole 0809 1502 | Ranvik u.skole 0814 . Til Sandefjord rbst 0820 1508 A: Kjøres ikke onsdager. 135 Bugården MANDAG - FREDAG LØRDAGER Fra Hjertnespromenaden . 0903 1103 1303 1510 . 0903 1103 1303 1503 Fra Sandefjord rbst 0810 0908 1108 1308 1515 1635 0908 1108 1308 1508 | Sandefjord v.skole 0813 0911 1111 1311 1518 1638 0911 1111 1311 1511 | Bugården eldresenter 0818 0916 1116 1316 1523 1643 0916 1116 1316 1516 | Krokenskogen Sørvil 0820 0918 1118 1318 1525 1645 0918 1118 1318 1518 | Sandefjord v.skole 0822 0920 1120 1320 1527 1647 0920 1120 1320 1520 Til Sandefjord rbst 0827 0925 1125 1325 1532 1652 0925 1125 1325 1525 Til Hjertnespromenaden 0830 0930 1130 1330 . 1655 0930 1130 1330 1530 138 Unneberg/Helgerød - Stokke MANDAG - FREDAG LØRDAGER A K K K K K Fra Hjertnespromenaden . 1137 . 1622 0950 1150 1350 | Sandefjord rutebilstasjon 0630 0714 0730 .
    [Show full text]
  • Veldre 03 Buer
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 22/6-2020 o / r e 03 i s e g a r a n t i Larvik - Veldre Framnes/Buer - Sandefjord www.vkt.no 03 Buer - Sandefjord - Larvik - Veldre MANDAG - FREDAG Fra Tangen . 0617 0702 0732 0802 0832 0902 0932 1002 1032 1102 1132 1202 1232 1302 1332 1402 1432 1502 | Vesterøya skole . 0620 0705 0735 0805 0835 0905 0935 1005 1035 1105 1135 1205 1235 1305 1335 1405 1435 1505 | Ormestadvika . 0623 0708 0738 0808 0838 0908 0938 1008 1038 1108 1138 1208 1238 1308 1338 1408 1438 1508 | Vindal Huvik . 0625 0710 0740 0810 0840 0910 0940 1010 1040 1110 1140 1210 1240 1310 1340 1410 1440 1510 | Framnes Rødvang . 0629 0714 0744 0814 0844 0914 0944 1014 1044 1114 1144 1214 1244 1314 1344 1414 1444 1514 | Kilgata . 0633 0718 0748 0818 0848 0918 0948 1018 1048 1118 1148 1218 1248 1318 1348 1418 1448 1518 Til Hjertnespromenaden . 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Fra Hjertnespromenaden 0552 0622 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Til Sandefjord rutebilstasjon 0555 0625 0640 0725 0755 0825 0855 0925 0955 1025 1055 1125 1155 1225 1255 1325 1355 1425 1455 1525 Fra Sandefjord rutebilstasjon 0600 0630 0700 0730 0800 0830 0900 0930 1000 1030 1100 1130 1200 1230 1300 1330 1400 1430 1500 1530 | Sandefjord VGS 0604 0634 0704 0734 0804 0834 0904 0934 1004 1034 1104 1134 1204 1234 1304 1334 1404 1434 1504 1534 | Krokenskogen Sørvill 0606 0636 0706 0736 0806 0836 0906 0936 1006 1036 1106 1136 1206 1236 1306
    [Show full text]
  • Sankthansdagen I Søndre Vestfold
    GRUPPE:4fl KULTURMINNER SANDEFJORD lviI Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord Våren 2013 JAN ERIK RINGSTAD SANKTHANSDAGEN I SØNDRE VESTFOLD St. Hans bål på Sjøbris ved Lahelle, 2007. Foto: Dag I. Børresen Norges eldste eksempel på levende immateriell kulturarv Så lenge vi kan huske, har 24. juni vært fridag Sandefjord. gammelt av i Det er en tradisjon vi fra har delt med mange, men etter hvert med stadig færre. Snart er Sandefjord alene om å ha denne tradisjonen. Er det da grunnlag for å beholde den? Kan vi, som de eneste landet, fridag? i unne oss en egen Sankthanstradisjonens historiske røtter er usedvanlig dype. Da Olav Tryggvason lovfestet sankthansdagen som kristen helligdag, var feiringen allerede gammel. Sankthansdagen var siden en av våre mest fornemme fest- helligdager 1770 og like til den i ble avskaffet under det danske eneveldet. Det er verdt å merke seg at det var helligdagen som ble opphevet Det fikk gjennomslag overalt, landet ble sankthans I store deler av dagen likevel ikke virkedag. Om helligdagen ble opphevet, valgte folk mange steder å beholde den langt eldre fridagen. dag lever den altså I fortsatt som lokal kulturarv deler av i søndre Vestfold. Innledning St. Hans er en katolsk minnedag for Johannes Døperen. Johannes beskyldte Herodes for blodskam fordi han ektet sin svigerinne, hvorpå hun krevde Johannes hode servert på et fat. Siden ble Johannes fødsel feiret som en av de fornemste kristne markeringene. Kristi fødsel var allerede definert til 24. desember, og Johannes Baptista Nativitas ble derfor lagt til 24. juni. Dermed var de to fremste kristne markeringene Sankthansfeiring på Lindholmen i Vestfjorden/Lahellefjorden i 1926.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Maixner (1.696Mb)
    ame Birgit Maixner Title *Sæheimr – just a settlement by the sea? Dating, naming motivation and function of an Iron Age maritime place name in Scandinavia Affiliation and address Department of Archaeology and Cultural History Norwegian University of Science and Technology NTNU University Museum 7491 Trondheim, Norway [email protected] +47 73592114, +47 93664232 Abstract Derivations of the maritime place name *Sæheimr – ‘the settlement by the sea’ – are known from 54 examples from different parts of Scandinavia. Traditionally, these are thought to describe merely a feature of the terrain that defined a site’s location by the sea, a fjord or a lake. Consequently, they have not been the focus of archaeological research. By analysing the sites’ topographical, archaeological-historical and onomastic settings, the theory developed in this article is that the derivations of the place name *Sæheimr denote outlying landing sites of central place complexes that were established in the Roman Iron Age and Migration Period. In this respect, the phenomenon fits with and supplements the traditional Scandinavian concept of the Iron Age central place complex, in which stereotypical place names denote specific central functions, in this case maritime activities such as landing, trading, seasonally practised crafts, and defence. Market functions and the long-term exchange of goods, in particular, are collaborated by many sources. Landing and trade seem to have been prominent activities at these sites, which also show a striking coincidence with far-reaching waterways of strategic and commercial significance. In contrast to place names denoting Viking Age and Medieval harbours and maritime market places, there is a dearth of corresponding names for the Early Iron Age.
    [Show full text]
  • På Nett • Innhold Polio Lederen Har Ordet
    PolioNr. 2 2018 34. årgang • Tidsskrift for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS) på nett • innhold Polio Lederen har ordet ...................................................................................2 Sommerarrangement på Kroverten ...................................................4 - 5 nr. 2 2018 Årsmøtet 2018 .................................................................................6 - 10 Endringer i ledelsen i NHF.................................................................... 11 Råd og utvalg 2018 - 2019 ............................................................12 - 14 Polio i ny utgave ...................................................................................15 Lokallagenes runde .......................................................................16 - 17 • lederen har ordet Postadresse: Endringer i bilstønadsordningen ....................................................18 - 23 Postboks 9217, 0134 Oslo Fra gamle dager .............................................................................24 -25 På vegne av hele styret er det leit å meddele at forrige jobben han har gjort for oss og ønsker lykke til videre. Telefon sentralbord: 24 10 24 00 X-ord .....................................................................................................26 blad var det siste som ble trykket på papir, enn så Som ny nestleder ble Edvard Elvegaard fra Ørnes i www.lfps.no Lokallagenes kontaktpersoner..............................................................27 lenge. Kostnadene med trykking og utsendelse
    [Show full text]
  • Historisk Riss for Vestfold
    HISTORISK RISS FOR VESTFOLD 2 2 2 4 4 4 6 8 12 12 12 15 23 24 30 30 30 32 34 34 34 39 43 50 50 51 54 62 62 65 67 1 Historisk riss < Kart som viser isens utbredelse i Vestfold omkring 10 000 år siden, da isen var på tilba- ketog etter siste istid. Kilde: Rolf Sørensen VESTFOLDS UTVIKLING Denne oversikten over Vestfolds historiske utvikling er ut arbeidet som en del av arbeidet med fylkesdelplanen. Det er gitt innspill til geografi ske eksempler gjennom en høringsrunde til kommunene, museer og andre rele- vante aktører. Selv om målsettingen i denne framstillingen har vært å skissere det historiske mangfold vi har i Vestfold, og det historiske mangfoldet vi ønsker at de kulturminnene vi bevarer skal gjenspeile, kan vi like godt erkjenne at dette er en umulig oppgave. Dette har to grunner. For det første er det ikke mulig å fange alt som har skjedd til enhver tid i et aktivt fylke innenfor rammen av hva et historisk riss bør begrense seg til. For det andre gjør ny kunnskap og nye innfallsvinkler på historien at synet på fortiden hele tiden er i endring. Denne teksten er Vestfolds historie slik vi me- ner den bør fortelles i 2004. Isen og pionerene – eldre steinalder 10 000–4000 f.Kr. I Ves t fold er det derfor kjent mange boplasser som er 6000– For 20 000 år siden var isen på sitt mektigste her nord, 8000 år gamle, de tilhører det som før ble kalt nøstvet- og Vestfold var fullstendig dekket.
    [Show full text]