Innspill Til Varsel Om Oppstart Av Reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- Og Sykkelløsning -Sandefjord Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innspill Til Varsel Om Oppstart Av Reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- Og Sykkelløsning -Sandefjord Kommune SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Seksjon for samfunn og plan Vår dato: 05.11.2020 Deres dato: 06.10.2020 Vår referanse: 20/ 39471-2 Deres referanse: 20/ 24002-13 Vår saksbehandler: Thale Høiskar Heltberg Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid - Lahelleveien - Gang- og sykkelløsning -Sandefjord kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune viser til oversendelse datert 06.10.2020 vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Lahelleveien, gang- og sykkelløsning i Sandefjord kommune. Uttalelsesfristen er satt til 07.11.2020. Varslets bakgrunn Formålet med planarbeidet er å legge til rette for bedre trafikksikkerhet for gående og syklende langs Lahelleveien på strekningen fra krysset Helgerødveien og krysset ved Vestaåsen. Strekningen er på ca. 600 meter, og området som berøres er avsatt til boligområde, LNF-område og fremtidig sykkelvei i kommuneplanens arealdel. Deler av strekningen berører dyrka mark. Hensikten med planarbeidet er i samsvar overordnet plan. Fylkeskommunens roller og ansvar Vestfold og Telemark fylkeskommune har mottatt varsel til detaljregulering i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) § 12-8. Fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale og regionale føringer blir fulgt opp i alt planarbeid. Vi har en rolle som regional utviklingsaktør, planmyndighet og som planfaglig veileder. Fylkeskommunens uttalelse gis med grunnlag i mål, prinsipper og anbefalinger, slik de er nedfelt i overordnede nasjonale og regionale styringsdokumenter. Fylkeskommunens uttalelse til varslet Vestfold og Telemark fylkeskommune vil i punktene nedenfor kommentere på de delene av planforslaget som berører våre ansvarsområder. Jordvern Det fremkommer av planvarslet at planområdet inneholder forslag om omdisponering dyrka/dyrkbar mark. Dyrka mark av god kvalitet er en nasjonalt viktig ressurs som kommunen må ivareta dersom vi skal nå de nasjonale og regionale jordvernmålene. Fokuset på jordvern har de siste årene blitt strengere. Vi anmoder om at minst mulig dyrka/dyrkbar mark tasgjennom å velge Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Org. no.: vtfk.no Postboks 2844 Fylkesbakken 10, Skien 35 91 70 00 821 227 062 3702 Skien Svend Foynsgate 9, Tønsberg [email protected] 1 fortausløsning eller bred veiskulder. Vi forutsetter at det foreligger en landbruksfaglig vurdering fra lokal landbruksmyndighet ved offentlig ettersyn, og en vurdering av hvorvidt det anbefales å omdisponere den dyrka/dyrkbare marken i planområdet. Dersom det legges til rette for omdisponering av dyrka/dyrkbar mark i planområdet, skal det utarbeides en matjordplan. Denne skal følge saken når den kommer til offentlig ettersyn, og sikres i reguleringsbestemmelsene. Samferdsel Lahelleveien møter fv. 303 Helgerødveien. I krysset Helgerødveien x Lahelleveien er vi som vegeier av fylkesveien opptatt av at det planlegges gode løsninger for alle trafikantgrupper i henhold til Håndbok N100, veg- og gateutforming og Håndbok V121, geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Planen må vise trafikksikker løsning for kryssing av Helgerødveien som vil være del av skolevegen for barn i området. Tiltak på og i tilknytning til fylkesvegen må sikres gjennomført med rekkefølgekrav i planens reguleringsbestemmelser og det må settes krav til at detaljert byggeplan for tiltakene må være godkjent av Vestfold og Telemark fylkeskommune før det gis igangsettingstillatelse. Kulturarv Hensyn til automatisk freda kulturminner Vi kjenner ikke til automatisk freda kulturminner som kommer i konflikt med reguleringsplanforslaget. Vi vurderer det også som mindre sannsynlig at ikke kjente, automatisk fredede kulturminner er bevart i planområdet, og har derfor ingen merknader til reguleringsplanarbeidet. Vi vil likevel gjøre oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven § 8 andre ledd. Meldeplikten oppstår når det oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent på forhånd. Bestemmelsen legger et klart ansvar på tiltakshaver om å følge stanse- og meldeplikten. Tiltakshaver skal forsikre seg om at de som utfører arbeidet på stedet er kjent med stanse- og meldeplikten, men det er tiltakshaver selv som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Vestfold og Telemark fylkeskommune er rette adressat for en eventuell melding. Vi anbefaler at meldeplikten innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen, og at følgende tekst brukes: Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal Vestfold og Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig – og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det (jf. kulturminneloven § 8 andre ledd). Hensynet til nyere tids kulturminner Kulturarv kjenner ikke til nyere tids kulturminner av nasjonal og/eller regional verdi i eller like inntil planområdet, men vi gjør oppmerksom på at det like utenfor planområdet ligger et SEFRAK- registrert bygning oppført før 1850, Lahelleveien 99 gbnr 84/12. Vi kan ikke se at tiltaket innenfor Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Org. no.: vtfk.no Postboks 2844 Fylkesbakken 10, Skien 35 91 70 00 821 227 062 3702 Skien Svend Foynsgate 9, Tønsberg [email protected] 2 planområdet kommer i konflikt med bygningen like utenfor planområdet og har dermed ingen merknader. Avslutningsvis Vestfold og Telemark fylkeskommune har ut ifra regionale og nasjonale interesser, ingen ytterligere kommentarer til varslet om oppstart av planarbeid. Med vennlig hilsen Gerd-Louise Wessel Thale Høiskar Heltberg plankoordinator rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Saksbehandler Gerd-Louise Wessel - koordinering/planfaglig tlf. 924 07 389 e-post: [email protected] Thale Høiskar Heltberg –planfaglig tlf. 400 76 464 e-post: [email protected] Tore Nordvik – samferdsel tlf. 415 72 657 e-post: [email protected] Sarah Wahlberg Lund – nyere tids kulturminner tlf. 903 69 217 e-post: [email protected] Anja Nordvik Sætre - automatisk freda kulturminner tlf. 912 40 613 e-post: [email protected] Karl-Otto Mauland - landbruk og reiseliv tlf. 333 44 237 e-post: [email protected] Mottaker Kontaktperson Adresse Post SANDEFJORD KOMMUNE Postboks 2025 3202 SANDEFJORD Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post STATENS VEGVESEN Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Org. no.: vtfk.no Postboks 2844 Fylkesbakken 10, Skien 35 91 70 00 821 227 062 3702 Skien Svend Foynsgate 9, Tønsberg [email protected] 3 Fylkesmannen i Vestfold og Postboks 2076 3103 TØNSBERG Telemark Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Org. no.: vtfk.no Postboks 2844 Fylkesbakken 10, Skien 35 91 70 00 821 227 062 3702 Skien Svend Foynsgate 9, Tønsberg [email protected] 4 Vår dato: Vår ref: 05.11.2020 2020/9754 Deres dato: Deres ref: Asplan Viak AS Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 393 Sentrum Martin Storhaug Gran, 33 37 23 47 3701 SKIEN Att. Eli Eikeland Varsel om nasjonale interesser - innspill til reguleringsvarsel - Sandefjord - Lahelleveien - gang- og sykkelløsning - reguleringsplan Vi viser til oversendelse 6. oktober 2020. Saken gjelder Saken gjelder varsel om oppstart av detaljregulering for gang- og sykkelløsning langs Lahelleveien, fra Helgerødveien til krysset ved Vestadåsen. Strekningen er på omtrent 600 meter. Hensikten med planen opplyses å være å legge til rette for bedre trafikksikkerhet for gående og syklende langs veien. Området som omfattes av varslet plangrense er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål og LNF-formål. Fremtidig sykkelvei er inntatt i kommuneplanens arealdel på sør- og vestsiden av Lahelleveien. Rollen til Fylkesmannens fagavdelinger Fylkesmannens fagavdelinger skal med hjemmel i plan- og bygningsloven § 3-2 påse at planer ikke er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser innen miljøvern, klima, landbruk, samfunnssikkerhet, folkehelse og barn og unges interesser. I medhold av plan- og bygningsloven § 5-4 kan Fylkesmannen ved fagavdelingene fremme innsigelse til en plan, dersom den er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser vi er satt til å ivareta. For ordens skyld minner vi om at det er Fylkesmannens justisavdeling som behandler eventuelle klager på kommunens vedtak. Fagavdelingenes vurdering Samfunnssikkerhet og beredskap Vi minner om plan- og bygningslovens krav til planbeskrivelse og sårbarhetsanalyse, og viser til §§ 4- 2 og 4-3. ROS-analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av den planlagte utbyggingen. ROS-analysen skal være basert på oppdatert retningslinjer, og vi viser til DSBs veileder E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 33 37 10 00 [email protected] Postboks 2076 Anton Jenssensgate 4, www.fylkesmannen.no/vt Sikker melding: 3103 Tønsberg Statens Park, bygg I www.fylkesmannen.no/melding Org.nr. 974 762 501 Side: 2/3 Samfunnssikkerhet i kommunen arealplanlegging (2017) og tilhørende sjekkliste, samt Klimahjelperen (2015) og Sjekkliste til ROS-analyser til planer (2018). Dersom vurderingene konkluderer med at det må iverksettes tiltak for å avverge skader og uønskede hendelser, skal disse tiltakene beskrives grundig i ROS-analysen, og tiltakene skal sikres gjennomført i reguleringsbestemmelsene. Det går frem av NVEs kartløsninger at deler av området omfattes av aktsomhetskart for flom, og at det er
Recommended publications
  • Transportplanen Er Et Ledd I Arbeidet Med Oppfølging Av ”Strategi for Byutvikling Sandefjord Sentrum”, Som Bystyret Vedtok I Mai 1999
    VISTA Analyse AS Side 2 Forord Transportplanen er et ledd i arbeidet med oppfølging av ”Strategi for byutvikling Sandefjord sentrum”, som bystyret vedtok i mai 1999. Transportplanen er utarbeidet i et nært samarbeid mellom Sandefjord kommune og Statens vegvesen. Alle konklusjoner og anbefalinger bygger på arbeidsgruppens faglige skjønn og står for arbeidsgruppens regning. Arbeidet med transportplanen er utført med konsulentbistand under ledelse av Vista Analyse AS. Fra kommunens og statens vegvesens side har arbeidet vært ledet av en arbeidsgruppe bestående av: Ivar Holt, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, Sandefjord kommune, prosjektleder Bjørn Myhre, Sandefjord kommune Hans Øvrum, Sandefjord kommune Hege Eick, Statens vegvesen Vestfold Tor Atle Odberg, Statens vegvesen Vestfold I tillegg har arbeidet blitt fulgt av en referansegruppe bestående av: Asbjørn Dag Hansen, ass. rådmann , Sandefjord kommune Hans Øvrum, konst.teknisk sjef, Sandefjord kommune Øivind Karlsen, avd. ing. Sandefjord kommune Hege Eick, Statensvegveen Erik Thomassen, Statens vegvesen Vestfold Konsulentgruppen har bestått av sivilingeniør Thor Lie, (prosjektleder), cand oecon Tor Homleid, og sivilingeniør Hellen Jansen, alle fra VISTA Analyse. Sandefjord/Tønsberg, mars 2003 Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold Transportplan for Sandefjord Sandefjord kommune Statens vegvesen Vestfold VISTA Analyse AS Side 3 Innhold SAMMENDRAG........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ny Fastlandsforbindelse Fra Nøtterøy Og Tjøme
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Merknadsbehandling etter høring av planforslaget - FORELØPIG RAPPORT KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 22. MARS 2018 1 2 Innhold 1 Innledning ..................................................................................................................... 15 1.1 Merknader som fører til endringer ......................................................................... 15 2 Svar fra Bypakke Tønsberg-regionen sortert på tema ................................................... 16 2.1 Tema 1: Bakgrunn og tidligere utredninger ........................................................... 16 2.1.1 Grunnlag for Bypakke Tønsberg-regionen og ny fastlandsforbindelse ............... 16 2.1.2 Mål for Bypakka og fastlandsforbindelsen .......................................................... 17 2.1.3 Vestfjordforbindelsen og parallell kanalbru/Østalternativet ............................... 17 2.2 Tema 2: Miljøvennlig transport .............................................................................. 19 2.2.1 Samlet virkemiddelbruk i Bypakke Tønsberg-regionen ...................................... 19 2.2.2 Klimagassutslipp ................................................................................................ 20 2.2.3 Målkonflikter ...................................................................................................... 20 2.3 Tema 3: Lokalmiljø ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Vol-62-1999.Pdf (11.89Mb)
    Norsk arkeologisk årbok Bind LXII- 1999 Oslo 1999 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Egil Mikkelsen Petter B. Molaug Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXII er satt med 10/12 Times Roman og trykt på 115 g G-print Sats, repro og trykk: Preutz Grafisk AS, Larvik 1999 ISSN 0332-608X Innhold Liv Helga Dommasnes: Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn 7 Nils Anfinset: Teknologi og etnoarkeologi . 19 Håkon Glørstad: Lokaliteten Botne Il- Et nøkkelhull til det sosiale livet i mesolitikum i Sør-Norge . 31 Geir Grønnes by: Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag . 69 Frans-Arne Stylegar og Torbjørn Landmark: Bergverksforskning- et «nytt» tema i norsk arkeologi . 81 Ellen Høigård Hofseth: Historien bak handelskvinnen på Kaupang. Kvinne graver fra vikingtid langs Vestfoldkysten . l Ol Atle Steinar Langekiehl: Isostasi, eustasi og klimaendringer. Strandforskyvningens bakgmnn ...................................... 131 Norsk Arkeologisk Selskap. Årsberetning og regnskap ....................... 149 5 Liv Helga Donunasnes Om kvinner og barn i forhistoriske samfunn Tittelen på denne artildcelen er formulert av andre, nemlig anangørene av et symposium* hvor jeg i sin tid var invitert til å holde et foredrag som dette arbeidet bygger på. Selv vil­ le jeg neppe ha koblet begrepene kvinner og barn slik som sider av samme sak. Når titte- Fig. l. Steinalder: jegerne kommer hjem til sine kvinne1; barn- og kjæledy1: (Stone Age: man the hun ter brings home fresh meat to his women, chile/ren- and pet dog). Etter Dreyer 1900 fig. 63. • Eura ochfinnama i nordisk belysning. Eura, Finland 1994. 7 Fig. 2. Bronsealder: krigeren vender hjem til sin familie.
    [Show full text]
  • 134 Furustad
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 17/8-2020 o 173 172 168 163 162 150 139 138 135 134 / 161 r e i s e g a r a n t i Ranvik u.skole - Virik Ringkollen - Sfj. Mosserød Åbol Vøra - Tveitan Helgerød - Solløkka (Natholmen) Strand - Skogan Lasken - Sandefjord Gjekstad - Andebu Sandefjord - Kodal Ringveien - Hasle Unneberg/Helgerød - Stokke Bugården Eldresenter Furustad - Himberg www.vkt.no 134 Furustad - Himberg MANDAG - FREDAG (KUN SKOLEDAGER) A Fra Sandefjord rbst 0730 1415 | Ranvik u.skole . 1425 | Virik skole 0735 1430 | Skiringssal 0737 1432 | Furustad 0739 1434 | Jåberg stasjon 0742 1437 | Auby 0744 1439 | Himberg 0747 1442 | Rødbøl skole 0753 1447 | Himberg 0758 1452 | Auby 0800 1454 | Furustad 0803 1456 | Skiringssal 0808 1458 | Virik skole 0809 1502 | Ranvik u.skole 0814 . Til Sandefjord rbst 0820 1508 A: Kjøres ikke onsdager. 135 Bugården MANDAG - FREDAG LØRDAGER Fra Hjertnespromenaden . 0903 1103 1303 1510 . 0903 1103 1303 1503 Fra Sandefjord rbst 0810 0908 1108 1308 1515 1635 0908 1108 1308 1508 | Sandefjord v.skole 0813 0911 1111 1311 1518 1638 0911 1111 1311 1511 | Bugården eldresenter 0818 0916 1116 1316 1523 1643 0916 1116 1316 1516 | Krokenskogen Sørvil 0820 0918 1118 1318 1525 1645 0918 1118 1318 1518 | Sandefjord v.skole 0822 0920 1120 1320 1527 1647 0920 1120 1320 1520 Til Sandefjord rbst 0827 0925 1125 1325 1532 1652 0925 1125 1325 1525 Til Hjertnespromenaden 0830 0930 1130 1330 . 1655 0930 1130 1330 1530 138 Unneberg/Helgerød - Stokke MANDAG - FREDAG LØRDAGER A K K K K K Fra Hjertnespromenaden . 1137 . 1622 0950 1150 1350 | Sandefjord rutebilstasjon 0630 0714 0730 .
    [Show full text]
  • Veldre 03 Buer
    vk Ruteopplysning tlf. 177 t i Buss Vestfold .n Gjelder fra 22/6-2020 o / r e 03 i s e g a r a n t i Larvik - Veldre Framnes/Buer - Sandefjord www.vkt.no 03 Buer - Sandefjord - Larvik - Veldre MANDAG - FREDAG Fra Tangen . 0617 0702 0732 0802 0832 0902 0932 1002 1032 1102 1132 1202 1232 1302 1332 1402 1432 1502 | Vesterøya skole . 0620 0705 0735 0805 0835 0905 0935 1005 1035 1105 1135 1205 1235 1305 1335 1405 1435 1505 | Ormestadvika . 0623 0708 0738 0808 0838 0908 0938 1008 1038 1108 1138 1208 1238 1308 1338 1408 1438 1508 | Vindal Huvik . 0625 0710 0740 0810 0840 0910 0940 1010 1040 1110 1140 1210 1240 1310 1340 1410 1440 1510 | Framnes Rødvang . 0629 0714 0744 0814 0844 0914 0944 1014 1044 1114 1144 1214 1244 1314 1344 1414 1444 1514 | Kilgata . 0633 0718 0748 0818 0848 0918 0948 1018 1048 1118 1148 1218 1248 1318 1348 1418 1448 1518 Til Hjertnespromenaden . 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Fra Hjertnespromenaden 0552 0622 0637 0722 0752 0822 0852 0922 0952 1022 1052 1122 1152 1222 1252 1322 1352 1422 1452 1522 Til Sandefjord rutebilstasjon 0555 0625 0640 0725 0755 0825 0855 0925 0955 1025 1055 1125 1155 1225 1255 1325 1355 1425 1455 1525 Fra Sandefjord rutebilstasjon 0600 0630 0700 0730 0800 0830 0900 0930 1000 1030 1100 1130 1200 1230 1300 1330 1400 1430 1500 1530 | Sandefjord VGS 0604 0634 0704 0734 0804 0834 0904 0934 1004 1034 1104 1134 1204 1234 1304 1334 1404 1434 1504 1534 | Krokenskogen Sørvill 0606 0636 0706 0736 0806 0836 0906 0936 1006 1036 1106 1136 1206 1236 1306
    [Show full text]
  • Sankthansdagen I Søndre Vestfold
    GRUPPE:4fl KULTURMINNER SANDEFJORD lviI Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord Våren 2013 JAN ERIK RINGSTAD SANKTHANSDAGEN I SØNDRE VESTFOLD St. Hans bål på Sjøbris ved Lahelle, 2007. Foto: Dag I. Børresen Norges eldste eksempel på levende immateriell kulturarv Så lenge vi kan huske, har 24. juni vært fridag Sandefjord. gammelt av i Det er en tradisjon vi fra har delt med mange, men etter hvert med stadig færre. Snart er Sandefjord alene om å ha denne tradisjonen. Er det da grunnlag for å beholde den? Kan vi, som de eneste landet, fridag? i unne oss en egen Sankthanstradisjonens historiske røtter er usedvanlig dype. Da Olav Tryggvason lovfestet sankthansdagen som kristen helligdag, var feiringen allerede gammel. Sankthansdagen var siden en av våre mest fornemme fest- helligdager 1770 og like til den i ble avskaffet under det danske eneveldet. Det er verdt å merke seg at det var helligdagen som ble opphevet Det fikk gjennomslag overalt, landet ble sankthans I store deler av dagen likevel ikke virkedag. Om helligdagen ble opphevet, valgte folk mange steder å beholde den langt eldre fridagen. dag lever den altså I fortsatt som lokal kulturarv deler av i søndre Vestfold. Innledning St. Hans er en katolsk minnedag for Johannes Døperen. Johannes beskyldte Herodes for blodskam fordi han ektet sin svigerinne, hvorpå hun krevde Johannes hode servert på et fat. Siden ble Johannes fødsel feiret som en av de fornemste kristne markeringene. Kristi fødsel var allerede definert til 24. desember, og Johannes Baptista Nativitas ble derfor lagt til 24. juni. Dermed var de to fremste kristne markeringene Sankthansfeiring på Lindholmen i Vestfjorden/Lahellefjorden i 1926.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Maixner (1.696Mb)
    ame Birgit Maixner Title *Sæheimr – just a settlement by the sea? Dating, naming motivation and function of an Iron Age maritime place name in Scandinavia Affiliation and address Department of Archaeology and Cultural History Norwegian University of Science and Technology NTNU University Museum 7491 Trondheim, Norway [email protected] +47 73592114, +47 93664232 Abstract Derivations of the maritime place name *Sæheimr – ‘the settlement by the sea’ – are known from 54 examples from different parts of Scandinavia. Traditionally, these are thought to describe merely a feature of the terrain that defined a site’s location by the sea, a fjord or a lake. Consequently, they have not been the focus of archaeological research. By analysing the sites’ topographical, archaeological-historical and onomastic settings, the theory developed in this article is that the derivations of the place name *Sæheimr denote outlying landing sites of central place complexes that were established in the Roman Iron Age and Migration Period. In this respect, the phenomenon fits with and supplements the traditional Scandinavian concept of the Iron Age central place complex, in which stereotypical place names denote specific central functions, in this case maritime activities such as landing, trading, seasonally practised crafts, and defence. Market functions and the long-term exchange of goods, in particular, are collaborated by many sources. Landing and trade seem to have been prominent activities at these sites, which also show a striking coincidence with far-reaching waterways of strategic and commercial significance. In contrast to place names denoting Viking Age and Medieval harbours and maritime market places, there is a dearth of corresponding names for the Early Iron Age.
    [Show full text]
  • På Nett • Innhold Polio Lederen Har Ordet
    PolioNr. 2 2018 34. årgang • Tidsskrift for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS) på nett • innhold Polio Lederen har ordet ...................................................................................2 Sommerarrangement på Kroverten ...................................................4 - 5 nr. 2 2018 Årsmøtet 2018 .................................................................................6 - 10 Endringer i ledelsen i NHF.................................................................... 11 Råd og utvalg 2018 - 2019 ............................................................12 - 14 Polio i ny utgave ...................................................................................15 Lokallagenes runde .......................................................................16 - 17 • lederen har ordet Postadresse: Endringer i bilstønadsordningen ....................................................18 - 23 Postboks 9217, 0134 Oslo Fra gamle dager .............................................................................24 -25 På vegne av hele styret er det leit å meddele at forrige jobben han har gjort for oss og ønsker lykke til videre. Telefon sentralbord: 24 10 24 00 X-ord .....................................................................................................26 blad var det siste som ble trykket på papir, enn så Som ny nestleder ble Edvard Elvegaard fra Ørnes i www.lfps.no Lokallagenes kontaktpersoner..............................................................27 lenge. Kostnadene med trykking og utsendelse
    [Show full text]
  • Historisk Riss for Vestfold
    HISTORISK RISS FOR VESTFOLD 2 2 2 4 4 4 6 8 12 12 12 15 23 24 30 30 30 32 34 34 34 39 43 50 50 51 54 62 62 65 67 1 Historisk riss < Kart som viser isens utbredelse i Vestfold omkring 10 000 år siden, da isen var på tilba- ketog etter siste istid. Kilde: Rolf Sørensen VESTFOLDS UTVIKLING Denne oversikten over Vestfolds historiske utvikling er ut arbeidet som en del av arbeidet med fylkesdelplanen. Det er gitt innspill til geografi ske eksempler gjennom en høringsrunde til kommunene, museer og andre rele- vante aktører. Selv om målsettingen i denne framstillingen har vært å skissere det historiske mangfold vi har i Vestfold, og det historiske mangfoldet vi ønsker at de kulturminnene vi bevarer skal gjenspeile, kan vi like godt erkjenne at dette er en umulig oppgave. Dette har to grunner. For det første er det ikke mulig å fange alt som har skjedd til enhver tid i et aktivt fylke innenfor rammen av hva et historisk riss bør begrense seg til. For det andre gjør ny kunnskap og nye innfallsvinkler på historien at synet på fortiden hele tiden er i endring. Denne teksten er Vestfolds historie slik vi me- ner den bør fortelles i 2004. Isen og pionerene – eldre steinalder 10 000–4000 f.Kr. I Ves t fold er det derfor kjent mange boplasser som er 6000– For 20 000 år siden var isen på sitt mektigste her nord, 8000 år gamle, de tilhører det som før ble kalt nøstvet- og Vestfold var fullstendig dekket.
    [Show full text]
  • Stevnemagasinet Sjøen Vårt Valg 2015
    Verdi kr 40,- MAGASINET Forbundet KYSTENs landsstevne Sandefjord 16. – 19. juli 2015 Sjøen Kystkultur, bryggedans og sjørøvere Utstillinger - kystkultur Årets landsstevne blir intimt og fortettet. Alt kommer til å foregå på kystlagets eget område. Smed og knivmaker, reperbane og kysthåndverk, båtbygging og repslaging, salgsboder og demonstrasjoner. Alt knyttet opp mot kystkultur og tradisjon. - vårt valg SJØEN - VÅRT VALG Gokstad kystlag 2015 Velkommen til ID HVAL INGForbundetT KYSTENs FA Bryggedans IK N Bryggedans er kystkultur. En «svingom» til musikk fra stort sett lokale musikere. V landsstevne 2015 G Gitar og trekkspill, fløyte og banjo, korsang og duo - alt akkompagnert av S måkeskrik, bølgeskvulp og feststemte deltagere. Kjente navn som Stian T Carstensen, Ragnar Sør Olsen og Lars Martin Myhre skal sette oss i den rette stemningen, for ikke å snakke om alle de som bare dukker opp med ulike instrumenter, bare for å skape glede. SK IP SB YGG Sjørøvere og eget barneprogram ING Sjørøvertokt, krabbefiske, bryggefiske, roknappen og SJØEN - VÅRT VALG båtturer er noe av barneprogrammet. 2015 er også Gokstad kystlag definert som «Friluftsåret» og det vil vi gjerne være med på. Vi skal skape nyskjerrighet gjennom ulike frilufts- 2015 aktiviteter for barn. Har du meldt deg på? ST OK AD Hvis ikke, gjør det nå på kyststevnet2015.no G ST OK AD Følg oss også på våre nettsider og G facebook.com/gokstadkystlag. Har du spørsmål, kommentarer eller innspill så send oss gjerne en e-post: K G Y S T LA [email protected] K G Y S T LA idé og lay-out: dag østby pedersen [email protected] Gokstad kystlag - Sandefjord 16.
    [Show full text]