DOCSLIB.ORG

Mellom Aasen Og Hægstad Morfologisk Variasjon I Landsmålet Før 1901

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mellom Aasen Og Hægstad Morfologisk Variasjon I Landsmålet Før 1901 Mellom Aasen og Hægstad Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 Knut E. Karlsen Mellom Aasen og Hægstad Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 Avhandling for graden Philosophiae doktor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2017 Doktoravhandlingar ved Universitetet i Agder 165 ISSN: 1504-9272 ISBN: 978-82-7117-860-4 Knut E. Karlsen, 2017 Trykk: Wittusen & Jensen Oslo Innhald Innhald ............................................................................................................................ 5 Føreord .......................................................................................................................... 11 1 Innleiing ................................................................................................................. 13 2 Perioden 1870–1901, landsmålet og Landsmålskorpuset .................................... 19 2.1 Føresetnader for tekstskaping ............................................................................ 19 2.2 Lesebøker og skolebøker ..................................................................................... 21 2.3 Tidlege forsøk – Dølen ......................................................................................... 26 2.4 Mellom Dølen og Fedraheimen ........................................................................... 29 2.5 Fedraheimen (1877–1891) .................................................................................. 30 2.6 Etter Fedraheimen ............................................................................................... 34 2.7 Den 17de Mai (1894–1935) ................................................................................. 36 2.8 Syn og Segn (1894–) ............................................................................................ 38 2.9 Skjønnlitteratur ................................................................................................... 42 2.10 Korpustekstane som spegel for det tidlege landsmålet ................................... 48 3 Skriftnormalar ........................................................................................................ 53 3.1 Aasen-normalen .................................................................................................. 53 3.1.1 Prinsipp for bøyingsverket ............................................................................ 55 3.2 Mot ein offisiell normal – behov for normering ................................................. 57 3.2.1 «Den nyare skrivemaaten» .......................................................................... 58 3.2.2 Politiske føringar ........................................................................................... 58 3.3 Rettskrivingsnemnd for landsmålet .................................................................... 59 3.3.1 Nemndas vurderingar av skriftmålssituasjonen ........................................... 61 3.3.2 Framlegg til skrivereglar for landsmaale i skularne (1899) ......................... 63 3.3.2.1 Ordendingar ............................................................................................... 64 3.3.3 Tillæg til Framlegg (Hægstad, Garborg og Flo 1901) ................................... 65 3.3.3.1 Skards fråsegn ........................................................................................... 66 3.3.3.2 Eskelands fråsegn ...................................................................................... 67 3.3.3.3 Tillæg til Framlegg frå nemnda ................................................................. 69 3.4 Midlandsnormalen .............................................................................................. 71 5 3.4.1 Stum -t .......................................................................................................... 74 3.4.2 Substantiv – medial r .................................................................................... 75 3.4.3 Verb og somme andre ord ............................................................................ 76 3.4.4 Midlandsnormalen som sideform ................................................................ 77 3.5 Hægstad-normalen.............................................................................................. 78 3.5.1 Bunden form eintal av inkjekjønnsord ......................................................... 78 3.5.2 Hokjønnsord ................................................................................................. 79 3.5.3 Andre endringar............................................................................................ 80 3.6 Oppsummering om normalane ........................................................................... 81 4 Fasar i språkplanlegginga – prinsipp i normeringa ................................................ 83 4.1 Kvifor ein standard? ............................................................................................ 83 4.2 1901-normalen .................................................................................................... 84 4.3 Omgrepsavklaring ............................................................................................... 85 4.3.1 Fasar i språkplanleggingsprosessen ............................................................. 87 4.4 Val av normgrunnlag ........................................................................................... 88 4.4.1 Lingvistisk kompetanse og objektivitet ........................................................ 90 4.5 Viktige språkplanleggingsprinsipp i arbeidet med 1901-normalen .................... 91 4.6 Kva er usus? ......................................................................................................... 92 4.6.1 Eit omdiskutert prinsipp ............................................................................... 93 4.6.2 I kva grad speglar usus språket på individnivå? ........................................... 94 4.6.3 Usus og ideologi ............................................................................................ 95 4.6.4 Usus saman med andre prinsipp .................................................................. 96 4.6.5 Usus som storleik i ei språkhistorisk undersøking ....................................... 98 5 Språkplanlegging møter korpuslingvistikk ............................................................ 99 5.1 Korpus og normering ........................................................................................... 99 5.2 Korpus og korpuslingvistikk ............................................................................... 101 5.3 Kva kan eit korpus brukast til? .......................................................................... 103 5.4 Kravet om representativitet og balanse i korpus .............................................. 106 5.4.1 Forskingsspørsmål og korpus ..................................................................... 110 5.5 Nynorskkorpuset ............................................................................................... 111 5.6 Landsmålskorpuset ........................................................................................... 113 5.6.1 Landsmålskorpuset sett i forhold til heile populasjonen ........................... 118 5.6.2 Søkjemetodar ............................................................................................. 119 6 5.7 Lingvistiske variablar ......................................................................................... 122 5.8 Statistikk i korpusundersøkinga ........................................................................ 124 5.9 Oppsummerande merknader ............................................................................ 126 6 Faktisk morfologisk variasjon i landsmålet ......................................................... 127 6.1 Stumme konsonantar i bøyingssuffiksa ............................................................ 129 6.1.1 Stum -t ........................................................................................................ 131 6.1.1.1 Bestemt form eintal av inkjekjønnsord ................................................... 133 6.1.1.2 Nøytrumsform av adjektiv på -en ............................................................ 134 6.1.1.3 Supinum av sterke verb ........................................................................... 135 6.1.1.4 Supinum av a-verb ................................................................................... 136 6.1.1.5 Pronomenformer ..................................................................................... 136 6.1.1.6 Stum -t – oppsummering ......................................................................... 138 6.1.2 Stum r ......................................................................................................... 139 6.1.2.1 Hankjønnsord bestemt form fleirtal ....................................................... 140 6.1.2.2 Svake hokjønnsord bestemt form fleirtal ............................................... 142 6.1.2.3 Sterke hokjønnsord bestemt form fleirtal .............................................. 145 6.1.2.4 Stum r – oppsummering .......................................................................... 147 6.1.3 Stum d ......................................................................................................... 148 6.1.3.1 Preteritum av a-verb ............................................................................... 149 6.2 Substantiv .........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Bokvennen Julen 2018 18 90
    Bokvennen julen 2018 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Catilina, Drama i tre Akter af Brynjolf Bjarme Christiania, 1850. Henrik Ibsens debut. kr. 100.000,- Nr. 90 Nr. 89 Nr. 87 Nr. 88 Nr. 91 ViV harharar ogsåoggsså etet godtgodo t utvalguuttvav llg avav IbsensIbIbsseens øvrigeøvrrige dramaer.ddrraammaeerr.. Bokvennen julen 2018 ! Julen 3 Skjønnlitteratur 5 #&),)4)!+&#!#)( 10 Sport og friluftsliv 12 Historie og reiser 14 Krigen 15 Kulturhistorie 16 Kunst og arkitektur 17 Lokalhistorie 18 Mat og drikke 20 Medisin 21 Naturhistorie - og vitenskap 23 Personhistorie 24 Samferdsel og sjøfart 25 !"#$" $$"$! # " Språk 26 %#$""$" " Varia 27 NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no 22 20 01 40 [email protected] Åpningstider: Mandag - Fredag 10 - 18 Lørdag: 10 - 16 Søndag: 12 - 16 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Vennligst oppgi kredittkortdetaljer ved tilsending. Faktura etter avtale (mot fakturagebyr kr. 50,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift. Vi tar forbehold om trykkfeil. Katalogen legges også ut på nett. Følg med på våre facebook-sider (norlis.no) eller kontakt oss om du vil ha beskjed på e-post. Søndager: Bøker kr. 100,- Trykk og barnebøker kr. 50,- Neste salg på hollandsk vis fra torsdag 10. januar 2018. 1 18 90 Nr.Nr. 173173 - kr.kr. 2.500,-2.500,- Nr.N 1 - kr.k 1.250,- 1 250 Nr.Nr. 89 - kr.kr. 300,-300,- Nr.N 19 - kr.k 425,-425 Nr.NNr 23 - kr.kkr 300,-300 Nr.
    [Show full text]
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • The Jews – Teachers of the Nazis?
    Jan-Erik Ebbestad Hansen (Oslo) über: The Jews – Teachers of the Nazis? Anti-Semitism in Norwegian Anthroposophy Abstract This article is an investigation, from the perspective of the history of ideas, of the view that central Norwegian anthroposophists took of Jews and Judaism from the interwar period to the period shortly after the Second World War. A central element of the investigation is the demonstration that Norwegian anthroposophists had an anti- Semitic understanding of Judaism and that they considered Judaism as the negative counterpart to Germanentum and Deutschtum. An introductory contextualizing section of this paper gives an account of Rudolf Steiner’s definition of Judaism and of the decisive influence he had on the Norwegian anthroposophists. Steiner’s view of Jews is defined as assimilationist anti-Semitism. Secondly, there will be a description of the principal characteristics of the Norwegian Germanentum and anti-Semitism in this period.1 Zusammenfassung Dieser Artikel untersucht aus ideengeschichtlicher Perspektive die Sichtweise, die norwegische Anthroposophen in der Zeit zwischen den Weltkriegen bis kurz nach dem Zweiten Weltkrieg auf Juden und das Judentum hatten. Ein zentraler Punkt dieser Untersuchung ist zu zeigen, dass norwegische Anthroposophen eine antisemitische Auffassung vom Judentum hatten und Judentum als negatives Gegenstück zum Germanentum oder Deutschtum verstanden. Im einführenden Abschnitt zur Kontextualisierung wird neben Rudolf Steiners Definition von Judentum der große Einfluss geschildert, den er auf die norwegischen Anthroposophen hatte. Steiners Sicht auf Juden wird als assimilationistischer Antisemitismus definiert. Zweitens werden die grundlegenden Züge des norwegischen Germanentums und Antisemitismus dieser Zeit beschrieben. Jan-Erik Ebbestad Hansen is Professor of History of Ideas at the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo.
    [Show full text]
  • “The Catholic Danger” Anti-Catholicism and the Formation of Scandinavian National Identity 1815-1965
    “The Catholic danger” Anti-Catholicism and the formation of Scandinavian national identity 1815-1965 Anti-Catholicism is a phenomenon as old as the Protestant church. What makes it into a unique object of study, is its spread and growth during the 19th century, when it was established as a transnational frame of reference articulated all over Europe, as well as in North America. Secular liberals and conservatives, protestants and others, in both predominantly Catholic and Protestant countries all used well-established negative images of the Catholic church to position themselves politically and culturally. Tales about treacherous Jesuits and scheming popes were an important and pervasive part of European culture. The Nordic region constituted a very particular setting for such conceptions. Also here Anti- Catholic ideas and images were widespread. But why? Until the liberalisation of religious legislation in the mid-nineteenth century, it was illegal for the citizens in the Scandinavian countries to belong to other churches than the established Lutheran churches. In Finland this interdict lasted until 1922 (Werner, 2005). Thus, for a long time the Catholic minority represented a numerically insignificant group of foreign believers. If there were no Catholics, where did the conflicts come from? Whereas topics such as anti-Semitism in recent years have seen increased attention from scholars, the Scandinavian history of anti-Catholicism stands out as a neglected field of study. International research has emphasised the importance of anti-Catholicism for processes of identity formation across Europe, both within established Protestant churches and national liberal movements. The connection between anti-Catholicism and other anti-movements such as anti-Semitism, anti-feminism and anti-Communism has also been pointed to.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • 6 a Moral Threat to Society? – the Jesuit Danger 1814–1961
    6Amoral threattosociety? – the Jesuit danger 1814–1961 Afather and his “Jesuitism” From 1928 onwards,Heinrich Roos (1904–1977) was aJesuitfather in Copenha- gen. He was German-born, but had acquired Danishcitizenship. Ever since the Jesuits had been expelled from Bismarck’sGermanyinthe early1870s, Jesuit schools in Denmark had taught in both Germanand Danish. ManyGermans soughttoattend DanishJesuit schools, especiallyduringthe period whenthe or- der’sinstitutions werebanned in Germany.Roos taught at the school in Copen- hagen, in addition to holding aposition as philologist at the city’suniversity.¹ In February 1954,the Theological Association in Norwayapplied to the Min- istry of Justice on behalf of Roos for an exemption from the constitutional ban on Jesuits.They wanted him to visit the country to present alecture on the work and teachings of the Jesuits.² The issue of the exclusion of the Jesuits had been raised in connection with the government’sratification of the European Convention on Human Rights in 1951. Norwayhad expressed reservations about the clause on religious freedom because of the ban on Jesuits, which, at an international level, was problematic and controversial. In 1952, therefore, the government for- warded aproposal to repeal this last exclusionary provision from the Constitu- tion. It was in this context that Father Roos applied to come to Norway – but he was turned down. Giving his reasoning,Minister of Justice KaiBirgerKnudsen (1903–1977) in Oscar Torp’s(1893–1958) Labour Party government explained that it was
    [Show full text]
  • Pionertida for Nynorsk Kyrkjespråk. Ei Tekstsamling
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by HSN Open Archive NR 3/2016 NOTAT Per Halse PIONERTIDA FOR NYNORSK KYRKJESPRÅK. EI TEKSTSAMLING. Føreord Dette er ei samling aktstykkje, oversyn, tekstsamanlikningar og andre kjelder for soga om korleis det voks fram eit nynorsk kyrkjemål. Dei åtti fyrste tekstene var vedlegg til doktoravhandlinga Gudsord og folkemål. Framveksten av nynorsk kyrkjespråk 1859–1908, Universitetet i Oslo 2009 (ss. 513–570). Derimot er dei ikkje med i den kortare bokversjonen Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål, Tapir Akademisk Forlag 2011. Tekstdøma gjorde eg då i staden tilgjengelege på ei tilsett-side ved Høgskulen i Volda. Gjennom endringar i vevstrukturen har den lenkja frå 2011 forsvunne. Etter råd frå gode kollegaer gjer eg no det som burde vore gjort for over fem år sidan: Dokumentet som heitte «Åtti tekster frå pionertida for nynorsk kyrkjespråk» kjem i litt utvida stand og med ny tittel her i Notat-serien. Attåt dei åtti vedlegga frå avhandlinga har eg teke med nokre utdrag som samanliknar omsetjingar av Peter Hognestad (1866–1931) med dei dansk-norske som rådde i samtida (nummera 81–83 attast i heftet). Språkutviklinga og politiske vedtak har gjennom godt over hundre år gjort skilnadene mellom nynorsk og bokmål monaleg mindre enn det dei var frå starten. Materialet i denne samlinga gjev glimt av den språklege stoda i norsk skule og kyrkje på 1800- og byrjinga av 1900-talet. For utfyllande opplysningar om tekstene og konteksten viser eg til Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål (Trondheim: Tapir, 2011) og Peter Hognestad.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Gud Og Mammon – Religion Og Næringsliv
    Gud og Mammon – religion og næringsliv Bjørg Seland (red.) Gud og Mammon – religion og næringsliv © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN trykt bok: 978-82-02-45899-7 ISBN web-pdf: 978-82-02-63286-1 1. utgave, 1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Papir: 90 g Amber Grapich Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Boken har fått støtte fra: Universitetet i Agder www.cda.no [email protected] Forord Agderseminaret 2013 hadde tittelen Gud og Mammon – religion og nærings- liv. Gjennom denne boka kan et flertall av foredragene fra dette seminaret presenteres i artikkelform. Seminaret ble holdt på Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand 10. og 11. oktober 2013, der Institutt for religion, filosofi og historie hadde det faglige ansvaret. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regio- nalhistoriske emner. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av lands- delens institusjoner med historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Disse institusjonene har også bidratt med økonomisk støtte til bokutgivelsen. Vi har som siktemål å sette den regionale historien inn i videre sam- menhenger, nasjonalt og internasjonalt. Vi legger vekt på høy faglig stan- dard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment samfunns- og historieinteressert publikum.
    [Show full text]
  • Brev 1862-1896
    Ivar Aasen Brev og Dagbøker Band 2: Brev 1862-1896 Ved Reidar Djupedal Det Norske Samlaget, Oslo 1958 Prenta med tilskot frå Noregs Ålmennvitskaplege Forskingsråd Prenta hjå Reistad & sønn, Oslo Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum. Om den elektroniske utgåva Verket vart digitalisert av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo i 1998. I denne førebelse elektroniske utgåva er ikkje merknadene til Reidar Djupedal med. Nokre kodar i skarpe <klammer> er synlege i teksten, mellom anna med sidetal frå bokutgåva. Innhaldslista er flytt fremst, og ho refererer til sidetal i bokutgåva. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel INNHALDSLISTE Faksimile av slutten på brev nr. 258 6 Faksimile av slutten på brev nr. 317 7 249. 1862, 5.2. Eirik Sommer 9 250. 1862, 5.2. Hilmar Krogh Møller 10 251. 1862, 5.7. Vitskapsselskapet 11 252. 1862, 12.7. Ivar Jonson Aasen 12 253. 1862, 20.9. Jakob Kobberstad 13 254. 1862, 6.10. Fortale til "Noregs Saga" 14 255. 1862, 31.12. Arbeidsmelding for 1862 15 256. 1863, 6.7. F. A. Brockhaus 19 257. 1863, 21.8. Ludvig L. Daae 19 256. 1863, 6.7. Marius Nygaard 22 259. 1863, 18.12. Jakob Jonson Halkjelsvik 26 260. 1864, 15.1. Arbeidsmelding for 1863 27 261. 1864, 26.3. Martin Arnesen 30 262. 1864, 26.3. Påskrift i "Norsk Grammatik" til Carl Richard Unger 32 263. 1864, 19.5. Magnus Brostrup Landstad 32 264. 1864, 7.7. Påskrift i "Norsk Grammatik" til Carl Säve 35 265. 1865, 17.1. Arbeidsmelding for 1864 35 266. 1865, 30.5. Jon Ivar Aasen 38 267.
    [Show full text]