Vinderen Historielag Feirer 20 År
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vinderen torsdagHistorielag 22. mars kl 1830 feirer 20 år i Eckbos selskapslokaler i Jegerveien 4 Vi inviterer medlemmene til bursdagsfeiring med tre retters middag. Forretten vil bli servert i foajeen sammen med en aperitif. Deretter går vi til bords og får hovedrett og dessert. Det blir under holdning med pianospill, sanger, kåseri og taler. I tillegg vil en monitor vise bilder fortløpende fra Vinderen Historielags billedarkiv. Kuvertpris er kr. 400 pr. person (subsidiert). Bindende på melding skjer ved innbetaling av ovennevnte beløp til Vinderen Historielag, Postboks 187, Vinderen, 0319 Oslo bankkontonummer 7874 05 98200. Frist for påmelding er torsdag 8. mars. Markér innbetalingen med tydelig navn på personen(e) som ønsker å delta. Pent antrekk. Eckbos selskapslokaler har begrenset plass så det vil være fornuftig å melde seg på tidlig for å være sikret deltagelse. Vi gleder oss til denne feiringen og ser frem til å dele gleden med våre medlemmer. På vegne av jubileumskomitéen PS: Årsmøtet blir avvikletØyvind samme Gaukstad sted kl. 1800 (i 2. etasje). 1 FØR HOLMENKOLLBANEN AV FINN HOLDEN 100 mål til dr. Ingebrigt Holm for at han skulle bygge Holmenkollen Sanatorium. Mange turistattraksjoner ble bygd Selskapet bygde først Peisestuen ved på Voksenåsen og Holmenkollen før Besserudtjernet og Holmenkolltårnet Holmenkollbanen ble anlagt til Besse- vest for tjernet. Både Peisestuen og tår- rud stasjon i 1898. Bankier Thomas net ble mye besøkt, slik at Selskapet fikk Heftye kjøpte Frognerseterskogen, bygd enda et tårn på Besserudhøyden satte seter veien i bedre stand og åpnet med to trapper, en for oppadgående og Frognerseteren for publikum. Selskabet en for nedadgående. for Anlæggene paa Holmen- og Voxen- Etter seks år mente Selskapet at dets kollen ble stiftet i 1888 av veidirektør oppgave var fullført og overdro eien- Hans Krag, borgermester Evald Rygh dommen til Kristiania kommune. og lungespesialist Ingebrigt Holm. Det Dr. Holms tanke var at sol, lys, frisk kjøpte 600 mål av gårdene Vestre Hol- luft og vann var viktige betingelser for men og Voksen. Selskapet solgte videre sunn helse og velvære. Sammen med Først var bondegårdene og husmannsplassene, så kom noen institusjoner på Hol- menkollen, og så kom banen. Her Ris hovedgård sett fra Gaustad stasjon. Postkort fra ca. 1900. 2 Holmenkollen Turisthotell, håndkolorert postkort, stemplet 24.12.07, utlånt av Ivar Ulvestad. Det første Holmenkollrennet ble bryggerieier Ellef Ringnes og grosserer avviklet i 1892. Hele 20 000 tilskuere Alfred Larsen fikk han bygd et hotell i møtte opp! Kristiania hadde i 1890 bare åsen, Holmenkollen Turisthotel, i 1889. 151 239 innbyggere. Da Selskapet solgte tomten til dr. Kristiania Bryggeri bygde i begyn- Holm for at han skulle bygge en kuran- nelsen av 1890-årene Wilhelmshøi, en stalt, forlangte det samtidig at publikum restaurant med noen få overnattingsrom, skulle få anledning til en mer restau- omtrent der hvor Voksenkollveien tar av rantpreget servering enn i Peisestuen. fra Holmenkollveien. Mange sa at den Etter at dr. Holm hadde bygd hotellet beste utsikten fra Holmenkollen var med restaurant, bygde han i 1891 Hol- fra verandaen på Wilhelmshøi. Under menkollen Sanatorium, en kuranstalt for første verdenskrig markerte hotellet sin folk med ulike sykdommer. Samme år engelske holdning ved å forandre navnet bygde han nedenfor veien Holmenkollen til Victoria Hotell. Hotellet brant ned 16. Restaurant, som en sportsstue beregnet mai 1933. Grunnmuren står igjen. på sportsungdom. Han sikret seg også Hvordan kom så folk opp fra byen? rett til å holde båt på Besserudtjernet Ernst Bjerknes forteller om turer både og å anlegge skøytebane på tjernet. Tu- sommer og vinter. risthotellet brant ned i 1895, ble bygd opp igjen året etter og brant på nytt i Kilde: 1914. Sanatoriet er ombygd og er i dag Holden, Finn: Vinderen fra fangstbo- Holmenkollen Park Hotell Rica. plass til moderne bydel, Oslo 2000. 3 NORDMARKA FOR SKILØPERE AV ERNST BJERKNES Vinterveiene ble forandret fra år til år efter skogsdriften, så det var ikke å Det var vel ikke før i 1880-årene at ta sig frem for en ukjent. De kronglete Nordmarka for alvor ble opdaget av sommerstier var heller ikke lett å følge, skiløperne. Søndagsturene i de dager var nedsnedd og bortgjemt som de var, bak rene opdagelsesferder, også pionerene busker og snetunge graner. (…) hadde en herlig tid. Det hendte at man Det hendte derfor ofte at mindre fant sine egne spor urørt siden forrige lokalkjente skiløpere tok feil og kom søndag, og friske spor var så sjeldne at frem på ganske andre steder enn forut- man spurte sig selv: «Hvem i all verden satt. Dette satte mig på den tanke at kan ha gått her?» Ellers var det ikke an- det kunde være bruk for et skikart over net å se i den dype, løse sneen enn far Nord marka. Jeg snakket med flere om efter skogens dyr. (…) det, og da alle fant idéen god, la jeg 4 i vei med å tegne et skikart over den det store publikum, som nu begynte nærmeste del av Nordmarka, beregnet å befolke skogen, var det mange som på almindelige skiturer. snøtt nok hadde hatt ski på bena, før de Fra dette arbeide og de forbundne av venner og bekjente blev dratt med ut opdagelsesturer rundt omkring i Nord- i terrenget. Resultatet av dette var ikke marka har jeg mange av mine beste alene at løipene blev utslitt, men for en ungdomsminner. Jeg drog rundt fra stor del omdannet til rene rutsjebaner plass til plass og spurte og grov efter med dype og brede spor og en masse veier og stier hvor man kunde ta sig dumper og staup efter de mange fall. frem på ski. Det er nokså eiendommelig Det blev snart slutt med de morsomme nu å tenke tilbake på hvor ofte jeg fikk slalåmløp i de sterkt beferdede løiper et rent negativt svar. Nei da, der er det nærmest byen. Man satte bare skiene i nok ikke fremkommelig. Man må huske de dype spor og lot det stå til, så gikk de på at det ikke var rart bevendt med av sig selv som en annen sporvogn, når skiløperferdigheten den gang, selv blant man bare helte sig litt innover i svingene. skogsfolk i Nordmarka. Men når jeg fikk De øvede skiløpere søkte derfor sta- sånne svar, hadde jeg gjerne en triumf dig videre og videre innover for å finne i bakhånden; jeg spurte om de trodde gode løiper. Dette førte til at man ikke han Nils Kamphaug kunde greie å ta lenger lot sig nøie med en søndagstur, sig frem der. Ja, han Nils ja, det var en men måtte ta lørdagen med og overnatte annen sak. Han kunde nok greie å ta sig på en av stuene i Nordmarka. Og så blev frem hvor det skulde være. Og så kom det liv i stuene om lørdagskveldene til vi på glid med diskusjonen om hvor den langt på natten. (…) og den løipen best kunde legges, og efter Hovedruten fra byen til Nordmarka disse forklaringer drog jeg så i vei for å gikk, før Holmenkollbanen blev anlagt finne en brukbar løipe og merke den av i midten av 1890-årene, over Sognsvann på kartet som en rød strek. Det var et til Ullevålseter og Kamphaug; de inntok besværlig, men morsomt arbeid. Jeg tok den gang samme centrale plass i Nord- fatt allerede om høsten og trasket i vei marka som Slakteren og Svartorseter langs vinterveiene gjennem bløte myrer senere har fått. Adkomsten til Kamphaug og ulende langs vannene, men da sneen var meget lettere enn til Slakteren, da kom, blev det bedre, og jeg fikk den ene man unngikk de tunge opstigninger herlige skitur efter den andre. (…) over Tryvannshøiden, Skådalen eller Pionerenes beretninger om de herlige Vettakollen, og fra Kamphaug hadde turer i Nordmarka fristet, og litt efter litt man hele skogsterrenget fra Nittedal rykket det store publikum inn i Nordmar- til Sandungen for sig. Man spente på kas skoger. Dette gikk imidlertid i stor sig skiene ved Majorstuen eller lenger grad ut over løipene. De fleste skiløpere nede i byen og la veien over jordene som hittil hadde våget sig inn i skogen, forbi Lille Frøen og Gaustad omtrent var øvede folk, som hadde lært å stå på efter samme rute som nu, eller man sine ski og styre dem fra øvelser i hopp startet nedenfor St. Hanshaugen og og slalåm på jordene i Aker. Men blant fulgte Ullevålsveien til Furulund og så 5 Slakteren tegnet av Ernst Bjerkenes. videre over Ullevåls- og Sognsjordene også almindelig kalt damenes fallgrube. til Sognsvann. Ved den nedre av de Fra Svendstuen kunde man så velge lange Sognsbakker måtte man over en mellem de forskjellige ruter gjennem bekk, som var nokså vemmelig å komme Skådalen eller langs Ankerveien, men over, særlig på hjemturen i mørkningen hovedmassen av skiløpere drog visstnok om kvelden. Den forårsaket mange fall op Korketrekkeren til Frognerseteren og og blev almindelig kalt Damefallet. Av Tryvannshøiden, som nok var endepunk- denne rute er det ennu en liten strimmel tet for en stor del av det skiløpende igjen igjennem Sogn haveby. publikum. (…) Efter Holmenkollbanens anlegg kom Men de mer øvede skiløpere drog imidlertid terrenget omkring Slakteren i selvfølgelig lenger innover. En av de skuddet. Adkomsten dit blev betydelig almindeligste søndag formiddagsturer lettet ved banens anlegg. Men også gikk omtrent så langt som til Glåmene, tidligere gikk kjente ruter denne vei. Fra som visstnok i denne tid fikk navnet Majorstuen gikk ruten like bak låven på Appel sinhøidene, fordi man her spiste Lille Frøen og videre nedenfor Vinderen sin appelsin før man atter tok fatt på og Ris og op over Engerjordet til Slem- hjemveien. Appelsiner var billige den dal, en liten plass som lå på haugen like gang – 50 øre for 5 pund [2 ½ kilo] – de ved den nåværende stasjon.