Vinderen torsdagHistorielag 22. mars kl 1830 feirer 20 år i Eckbos selskapslokaler i Jegerveien 4

Vi inviterer medlemmene til bursdagsfeiring med tre retters middag. Forretten vil bli servert i foajeen sammen med en aperitif. Deretter går vi til bords og får hovedrett og dessert. Det blir under­holdning med pianospill, sanger, kåseri og taler. I tillegg vil en monitor vise bilder fortløpende fra Vinderen Historielags billedarkiv.

Kuvertpris er kr. 400 pr. person (subsidiert). Bindende på­ melding skjer ved innbetaling av ovennevnte beløp til Vinderen Historielag, Postboks 187, Vinderen, 0319 Oslo bankkontonummer 7874 05 98200. Frist for påmelding er torsdag 8. mars. Markér innbetalingen med tydelig navn på personen(e) som ønsker å delta. Pent antrekk.

Eckbos selskapslokaler har begrenset plass så det vil være fornuftig å melde seg på tidlig for å være sikret deltagelse.

Vi gleder oss til denne feiringen og ser frem til å dele gleden med våre medlemmer.

På vegne av jubileumskomitéen

PS: Årsmøtet blir avvikletØyvind samme Gaukstad sted kl. 1800 (i 2. etasje).

1 FØR HOLMENKOLLBANEN

av Finn Holden 100 mål til dr. Ingebrigt Holm for at han skulle bygge Holmenkollen Sanatorium. Mange turistattraksjoner ble bygd Selskapet bygde først Peisestuen ved på Voksenåsen og Holmenkollen før Besserudtjernet og Holmenkolltårnet Holmenkollbanen ble anlagt til Besse- vest for tjernet. Både Peisestuen og tår- rud stasjon i 1898. Bankier Thomas net ble mye besøkt, slik at Selskapet fikk Heftye kjøpte Frognerseterskogen, bygd enda et tårn på Besserudhøyden satte seter­veien i bedre stand og åpnet med to trapper, en for oppadgående og Frognerseteren for publikum. Selskabet en for nedadgående. for Anlæggene paa Holmen- og Voxen­ Etter seks år mente Selskapet at dets kollen ble stiftet i 1888 av veidirektør oppgave var fullført og overdro eien- Hans Krag, borgermester Evald Rygh dommen til Kristiania kommune. og lungespesialist Ingebrigt Holm. Det Dr. Holms tanke var at sol, lys, frisk kjøpte 600 mål av gårdene Vestre Hol- luft og vann var viktige betingelser for men og Voksen. Selskapet solgte videre sunn helse og velvære. Sammen med

Først var bondegårdene og husmannsplassene, så kom noen institusjoner på Hol- menkollen, og så kom banen. Her Ris hovedgård sett fra Gaustad stasjon. Postkort fra ca. 1900. 2 Holmenkollen Turisthotell, håndkolorert postkort, stemplet 24.12.07, utlånt av Ivar Ulvestad. Det første Holmenkollrennet ble bryggerieier Ellef Ringnes og grosserer avviklet i 1892. Hele 20 000 tilskuere Alfred Larsen fikk han bygd et hotell i møtte opp! Kristiania hadde i 1890 bare åsen, Holmenkollen Turisthotel, i 1889. 151 239 innbyggere. Da Selskapet solgte tomten til dr. Kristiania Bryggeri bygde i begyn- Holm for at han skulle bygge en kuran- nelsen av 1890-årene Wilhelmshøi, en stalt, forlangte det samtidig at publikum restaurant med noen få overnattingsrom, skulle få anledning til en mer restau- omtrent der hvor Voksenkollveien tar av rantpreget servering enn i Peisestuen. fra Holmenkollveien. Mange sa at den Etter at dr. Holm hadde bygd hotellet beste utsikten fra Holmenkollen var med restaurant, bygde han i 1891 Hol- fra verandaen på Wilhelmshøi. Under menkollen Sanatorium, en kuranstalt for første verdenskrig markerte hotellet sin folk med ulike sykdommer. Samme år engelske holdning ved å forandre navnet bygde han nedenfor veien Holmenkollen til Victoria Hotell. Hotellet brant ned 16. Restaurant, som en sportsstue beregnet mai 1933. Grunnmuren står igjen. på sportsungdom. Han sikret seg også Hvordan kom så folk opp fra byen? rett til å holde båt på Besserudtjernet Ernst Bjerknes forteller om turer både og å anlegge skøytebane på tjernet. Tu- sommer og vinter. risthotellet brant ned i 1895, ble bygd opp igjen året etter og brant på nytt i Kilde: 1914. Sanatoriet er ombygd og er i dag Holden, Finn: Vinderen fra fangstbo- Holmenkollen Park Hotell Rica. plass til moderne bydel, Oslo 2000.

3 NORDMARKA FOR SKILØPERE

av Ernst Bjerknes Vinterveiene ble forandret fra år til år efter skogsdriften, så det var ikke å Det var vel ikke før i 1880-årene at ta sig frem for en ukjent. De kronglete Nordmarka for alvor ble opdaget av sommerstier var heller ikke lett å følge, skiløperne. Søndagsturene i de dager var nedsnedd og bortgjemt som de var, bak rene opdagelsesferder, også pionerene busker og snetunge graner. (…) hadde en herlig tid. Det hendte at man Det hendte derfor ofte at mindre fant sine egne spor urørt siden forrige lokalkjente skiløpere tok feil og kom søndag, og friske spor var så sjeldne at frem på ganske andre steder enn forut- man spurte sig selv: «Hvem i all verden satt. Dette satte mig på den tanke at kan ha gått her?» Ellers var det ikke an- det kunde være bruk for et skikart over net å se i den dype, løse sneen enn far Nord­marka. Jeg snakket med flere om efter skogens dyr. (…) det, og da alle fant idéen god, la jeg

4 i vei med å tegne et skikart over den det store publikum, som nu begynte nærmeste del av Nordmarka, beregnet å befolke skogen, var det mange som på almindelige skiturer. snøtt nok hadde hatt ski på bena, før de Fra dette arbeide og de forbundne av venner og bekjente blev dratt med ut opdagelsesturer rundt omkring i Nord­ i terrenget. Resultatet av dette var ikke marka har jeg mange av mine beste alene at løipene blev utslitt, men for en ungdomsminner. Jeg drog rundt fra stor del omdannet til rene rutsjebaner plass til plass og spurte og grov efter med dype og brede spor og en masse veier og stier hvor man kunde ta sig dumper og staup efter de mange fall. frem på ski. Det er nokså eiendommelig Det blev snart slutt med de morsomme nu å tenke tilbake på hvor ofte jeg fikk slalåmløp i de sterkt beferdede løiper et rent negativt svar. Nei da, der er det nærmest byen. Man satte bare skiene i nok ikke fremkommelig. Man må huske de dype spor og lot det stå til, så gikk de på at det ikke var rart bevendt med av sig selv som en annen sporvogn, når skiløperferdigheten den gang, selv blant man bare helte sig litt innover i svingene. skogsfolk i Nordmarka. Men når jeg fikk De øvede skiløpere søkte derfor sta- sånne svar, hadde jeg gjerne en triumf dig videre og videre innover for å finne i bakhånden; jeg spurte om de trodde gode løiper. Dette førte til at man ikke han Nils Kamphaug kunde greie å ta lenger lot sig nøie med en søndagstur, sig frem der. Ja, han Nils ja, det var en men måtte ta lørdagen med og overnatte annen sak. Han kunde nok greie å ta sig på en av stuene i Nordmarka. Og så blev frem hvor det skulde være. Og så kom det liv i stuene om lørdagskveldene til vi på glid med diskusjonen om hvor den langt på natten. (…) og den løipen best kunde legges, og efter Hovedruten fra byen til Nordmarka disse forklaringer drog jeg så i vei for å gikk, før Holmenkollbanen blev anlagt finne en brukbar løipe og merke den av i midten av 1890-årene, over Sognsvann på kartet som en rød strek. Det var et til Ullevålseter og Kamphaug; de inntok besværlig, men morsomt arbeid. Jeg tok den gang samme centrale plass i Nord­ fatt allerede om høsten og trasket i vei marka som Slakteren og Svartorseter langs vinterveiene gjennem bløte myrer senere har fått. Adkomsten til Kamphaug og ulende langs vannene, men da sneen var meget lettere enn til Slakteren, da kom, blev det bedre, og jeg fikk den ene man unngikk de tunge opstigninger herlige skitur efter den andre. (…) over Tryvannshøiden, Skådalen eller Pionerenes beretninger om de herlige Vettakollen, og fra Kamphaug hadde turer i Nordmarka fristet, og litt efter litt man hele skogsterrenget fra Nittedal rykket det store publikum inn i Nordmar- til Sandungen for sig. Man spente på kas skoger. Dette gikk imidlertid i stor sig skiene ved Majorstuen eller lenger grad ut over løipene. De fleste skiløpere nede i byen og la veien over jordene som hittil hadde våget sig inn i skogen, forbi Lille Frøen og Gaustad omtrent var øvede folk, som hadde lært å stå på efter samme rute som nu, eller man sine ski og styre dem fra øvelser i hopp startet nedenfor St. Hanshaugen og og slalåm på jordene i Aker. Men blant fulgte Ullevålsveien til Furulund og så

5 Slakteren tegnet av Ernst Bjerkenes.

videre over Ullevåls- og Sognsjordene også almindelig kalt damenes fallgrube. til Sognsvann. Ved den nedre av de Fra Svendstuen kunde man så velge lange Sognsbakker måtte man over en mellem de forskjellige ruter gjennem bekk, som var nokså vemmelig å komme Skådalen eller langs Ankerveien, men over, særlig på hjemturen i mørkningen hovedmassen av skiløpere drog visstnok om kvelden. Den forårsaket mange fall op Korketrekkeren til Frognerseteren og og blev almindelig kalt Damefallet. Av Tryvannshøiden, som nok var endepunk- denne rute er det ennu en liten strimmel tet for en stor del av det skiløpende igjen igjennem Sogn haveby. publikum. (…) Efter Holmenkollbanens anlegg kom Men de mer øvede skiløpere drog imidlertid terrenget omkring Slakteren i selvfølgelig lenger innover. En av de skuddet. Adkomsten dit blev betydelig almindeligste søndag formiddagsturer lettet ved banens anlegg. Men også gikk omtrent så langt som til Glåmene, tidligere gikk kjente ruter denne vei. Fra som visstnok i denne tid fikk navnet Majorstuen gikk ruten like bak låven på Appel­sinhøidene, fordi man her spiste Lille Frøen og videre nedenfor Vinderen sin appelsin før man atter tok fatt på og Ris og op over Engerjordet til Slem- hjemveien. Appelsiner var billige den dal, en liten plass som lå på haugen like gang – 50 øre for 5 pund [2 ½ kilo] – de ved den nåværende stasjon. Her kunde hørte med til nisten på en skitur. Eller man få kaffe og brus og selters. Og det man tok rundturen om Blankvanns- var nok mange skiløpere som tok sin bråten, Lørenseter og Ullevålseter. Men første hvil her. (…) Fra Slemdal måtte for en heldagstur drog man gjerne så man ned en liten bakke og over Slem- langt som til Bonna og Fyllingen og op dalsbekken, hvor passasjen var nokså på Kikut eller over Liggeren og Tømte trang gjennem krattet langs bekken, og til Mellemkollen eller andre steder. da den ofte kjøvet […..], kunde den være vrien nok å komme over. Den blev da Hentet fra boken «Med ski, velosiped og skissebok» av Ernst Bjerknes, 1944. 6 HOLMENKOLLBANEN GJENNOM «DE DEILIGE SKOVTRAGTER» 1898 av Finn Holden Kommunikasjonen Da planene om en bane fra byen opp før 1890? til Holmenkollen så dagens lys, gikk I 1875 hadde Kristiania Sporveisselskab bybebyggelsen bare til Homansbyen startet trafikk med hestesporvogn fra (Josefinegt). Bygrensen gikk ved Ma- Stortorvet til Homansbyen. Sportsfolk jorstuen, og vestover var det bare som rekonvalesenter måtte kjøre med bonde­gårder, husmannsplasser, setrer hest og vogn eller slede eller spasere helt og tett skog. Ulv og gaupe kunne treffes fra Homansbyen langs stier og veier til i skogene ned til Holmen og Huseby. skog og mark, sanatorier og spisesteder. Til Frognerseteren gikk det en skogssti til småbruk og setrer. Den nye Hol- menkolbanen skulle ikke gå til bebodde Nordmarksfeber strøk, og den skulle ikke brukes til nyt- Likevel var utfarten stor. I Kristiania tetrafikk. Planene om Holmenkolbanen bodde i 1890 151 000 mennesker, i var en virkning av naturromantikken Vestre Aker og Ullern 8-10 000. I 1890 i 1840-årene, innbefattet natur- skildringene til Bernhard Herre og Per Christian Asbjørnsen fra Nordmarka. I 1864 kjøpte konsul Thomas Heftye Frognerseteren og åpnet den nåværende Heftyestuen for publikum. Veidirektør Hans Krag stiftet i 80-årene «Holmen- Voksenkolselskapet» for å bygge ut friluftsterrenget. Selskapet kjøpte tomter på Holmenkollen og Voksenkollen, anla Frogner- seterveien og bygde Peisestua ved Besserudtjernet. Dr. I.C.Holm fikk anlagt Holmenkollen Turisthotell, sanatoriet og sportsstua ved Hol- menkollen.

7 Denne og forrige side, fra markedsføringen av Holmenkolbanen. Se særlig punkt fire og åtte. Neste side: Idrettsbanen er markert lenge før banen ble planlagt. foretok man en undersøkelse av utfarten bakkerekord på 21.5 meter. til Nordmarka. 69 000 mennesker be- I 1890 lå Majorstuen fremdeles i søkte Holmenkollen Turisthotell det året, utkanten av Kristiania. Utbyggingen 2300 Peisestua og 7100 Frognerseteren. av Majorstuen og Frogner begynte i Tallet gjaldt de «fortærende paa stedet» 90-årene. I 1894 kom «blåtrikken» (av og var sannsynligvis for lavt. Forenin- elektrikken), en elektrisk sporvei fra gen for Ski-idrettens Fremme hadde Jernbanetorvet til Majorstuen. Det nye arrangert hopprenn i Husebybakken teknikkens vidunder måtte forklares for (ved Smestad brannstasjon) siden 1879. publikum: «Staar Motorvognen stille Husebyrennene måtte imidlertid ofte av- ved et Stoppested, berører den ikke lyses på grunn av for lite snø. I 1890 ble Strømledningen og forbruger saaledes rennene flyttet til Frognerseteren. Hans ingen Kraft; det samme er Tilfældet nåar Krag og Fritz Huitfeldt foreslo å flytte den gaar nedover en Skraaning, hvor rennene opp til Nordmarka for godt. den bevæges af sin egen Tyngde... Den Mange var skeptiske. Hvordan skulle Traad hvorigjennem den elektriske Kraft folk komme seg dit opp i ville skogen? føres, er en ganske tynd Metaltraad, der Til fots, på ski eller per hest og slede var i nogen Afstand ikke er synlig, og de eneste måte. Men 20 000 mennesker var Stolper, hvori Traaden skal ophænges, til stede på det første hopprennet med en kan gives et dekorativt Ydre, saa de ikke

8 bliver til Vanzir i Gaderne; de kunde, om og selskapet hadde tatt kontakt med ønskes, kombineres med Gaslygterne». gårdbrukerne Halvor Torgersen (Ris) og Fridtjof Husebye (Grimelund). Selskapet overtok arealer langs linjen i 150-300 Holmenkolbanen meters bredde for å utby ca. 200 tomter Holmenkollåsen lå langt unna. Der a fire mål til salgs til publikum. Selskapet kunne man ikke vente stor bebyggelse. hentet dessuten anbud på ferdige trehus De første planene om Holmenkolbanen på tre rom med kjøkken for kr 5595 og baserte seg på sports- og sanatorie­ fire rom med kjøkken for kr 18 070. trafikken på søndagene. Man ventet at Selskapet skrev derfor i innbydelsen at hverdagstrafikken ble så liten at det ikke man påregnet en stor trafikk med banen ville gå mer enn en vogn hver time. En «paa Grund af den givne Adgang til bil- offentlig aksjeinnbydelse i 1894 på en lig Bebyggelse, Egnens Skjønhed og de elektrisk sporvei fra bygrensen, Major­ smukke velindrettede Beværtningssteder stuen, til Holmenkollen (i dag Besserud), ... ovenfor Banens Endepunkt». møtte liten respons. I 1890-årene økte folketallet i Kris­ Året etter ble det lagt ut en ny t­i­ania sterkt, leiegårder sprang i været, inn­bydelse med et viktig tillegg: Hol- og det var stor boligspekulasjon. Aksje­ menkolselskapet tilbød boligarealer tegningen til Holmenkolbanen ble stor langs linjen til det boligsøkende publi- nok til at selskapet våren 1896 begynte kum. Holmenkolbanen ville skjære gjen- anlegget av banen. Ingeniørene Sten- nom de store gårdene Ris og Grimelund, ersen og Høyer-Ellefsen fikk entre-

9 prisen etter et anbud på kr 148 970, og stort sett ubebygd og med gode kom- stasjonstomten på Majorstuen, 2.2 mål, munikasjoner. Mange følte at å flytte til ble kjøpt for kr 16 500. To år senere var Vinderen og Riis var ensbetydende med anlegget ferdig, først med anleggsvei å «flytte på landet» og si opp den daglige (Slemdalsveien) og dobbeltsporet bane kontakt med den tilvante bytilværelse til Slemdal og så med enkeltspor til – nær butikker og venner. Og selv om Besserud. Takstene ble satt til Besserud både tomt og hus langs Holmenkolbanen 25 øre, til Slemdal 15 øre og til Vinderen falt relativt rimelig, lå byens leienivå 10 øre. De første vognene rommet 16 atskillig lavere. sittende og 10 stående passasjerer. An- I 1899 falt boligmarkedet i hoved­ tall reisende oversteg prognosene, slik staden, og byggingen langs banen at togene måtte gå oftere enn selskapet stoppet nesten opp. Det var vanskelig å hadde beregnet. Etter ett år gikk det 7 reise byggelån, og husleiene i byen falt 1/2 minutters rute fra Vinderen. voldsomt. Det forte til konkurranse mel- Banen fikk problemer med folk som lom huseierne om å beholde leieboerne. søkte om fri reise og med kuer som Slo en huseier leien ned med ti prosent, ble kjørt ned på skinnegangen. Mor- kunne naboen slå ned med 15 prosent genbladet skildret turen gjennom «de for å beholde leieboeren. deilige Skovtragter» opp til Slemdal i Fra 1906 begynte boligbyggingen februar 1898: «Saa gaar Turen videre igjen, og raskere langs Holmenkolbanen i de smukke Vogne, bekvemme og rum- enn i noe annet strok i Aker. Bolignød i melige, forsynede med hensigtsmæssige byen fra 1906-1914 stimulerte boligbyg- Varmeapparater, der ogsaa fremkalde en gingen. Det ble stukket ut veier fra banen betydelig Temperatur med jevnt fordelt og bygd villaer oppover åshellingen. Varme over hele Vognen... Det var en Holmenkolbanen ble livsnerven i de Fornøielse at lægge Mærke til hvor mange nye samfunnene i Vestre Aker. roligt Vognen bevægede sig, uden denne Hoppen og Slingring i Kurvene som vi saa godt kjender fra vore Sporvogner. Holmenkolbanen Heller ikke var Støien av den synderlig i drift stærk, og man kunde godt tale sammen Hovedstasjonen på Holmenkolbanen lå inde i Vognen, uden at gjøre de øvrige pa Slemdai med vognhall og banemes- Passagerer delagtige i Konversationen.» terkontor. Stasjonene hadde egne sta­ sjonsmestre og utsalg av kaffe, brus Holmenkolbanen - og tobakk, for det var langt mellom serveringsstedene i Aker. I 1907 ble det «å flytte på landet» bygd en ny stasjon på Vettakollen. Nyere Da Holmenkolbanen åpnet, hadde stasjonsbygg var stoppesteder med bo- selskapet bare solgt 20 tomter og bygd lig for banens ansatte. Banen kjorte fra halvparten så mange hus. Det skyldtes begynnelsen 15 minutters rute fra kl. overfloden på byggetomter i selve byen. 630 til 2400. Dobbeltsporet til Slemdal Oslo vest, Majorstuen og Frogner, lå ble tidlig forlenget til Besserud. Farten 10 Voksenkollen stasjon. Dette var formålet med Holmenkollbanen, å bringe folk ut i naturen. Postkort. var ca. 20 km/t, noe høyere i nedover- Smestadbanen ble åpnet enkeltsporet til bakkene. Velforeninger i strøket bad Smestad i 1912, dobbeltsporet til Røa i om en nattvogn, og Holmenkolbanen 1939. Sognsvannsbanen ble bygd i siste opprettet en nattvogn, populært kalt halvdel av 1930-årene med dobbeltspor «Pjoltertrikken», som gikk til 1904. til Sognsvann. Ved overgangen ved Frøen stasjon var det en demning for Sognsvannsbekken. Holmenkolbanen fulgte Slemdalsveien Tryvannsbanen rundt dammen. Denne ble tørrlagt, banen I 1898 offentliggjorde overingeniør ble rettet ut og Slemdalsveien utvidet. H.E.Heyerdahl en plan om en Frogner­ seterbane i to alternativer: 1 fra Hol- menkolbanens endestasjon (Besserud), Andre baner rundt Voksenåsen, forbi Li Ile vann og til I slutten av 1850-årene ble Sørkedals­ Frognerseteren, 2 fra Midtstuen, rett opp veien anlagt, og det vokste fram en villa- Frognerseterveien («Korketrekkeren») bebyggelse helt opp til Smestadbakken. som en tau- eller tannhjulsbane med

11 en stigning på 1:8. Første alternativ ble saken tilbake med påtegningen «Styret valgt, men nedgangstider i Norge etter uvedkommende». Lokale velforeninger århundreskiftet stoppet prosjektet. Et tok seg av strøkets særoppgaver og ble nytt selskap, A/S Tryvandsbanen, tok etter hvert strøkenes talerør overfor planene opp igjen i 1910/11. Selskapet kommunen og overfor Holmenkolbanen. skrev i en betenkning at Holmenkollen Så lenge trafikken var liten, mente Hol- Station (Besserud) var uheldig som menkolselskapet at kontroll av billetter endestasjon. Den lå for langt nede i ikke var nødvendig. Ordningen førte til åsen, folk kviet seg for turen videre misbruk etter hvert som trafikken steg oppover. Vognene var dårlig besatt fra og ble mindre oversiktlig. Både barn Slemdal til Besserud. Holmenkollen og voksne «nøt i lange perioder banens Skydsstation holdt 20 a 30 skysshester gjestfrihet uten vederlag». 11914 påbød i jevnt arbeid med å frakte passasjerer styret konduktørene å foreta kontroll videre oppover åsen. Selskapet mente at av sesongbillettene på hver tur. Det Tryvannsbanen ville skape en trafikkøk­ utløste mange avisinnlegg om «den ning til fordel for hele Holmenkolbanen. hensynsløse direksjon», om «trakas- Planene var forandret fra 1898: traseen serier» og «anstaltmakeri». Slemdals skulle gå til Tryvannshøyden, ikke til Vel tillyste massemøte, som med stort Frognerseteren. Den siste 800 meter flertall oppnevnte en komite som skulle lange strekningen til Øvreseter stasjon forhandle med direksjonen om den nye skulle foreløpig legges som enkeltspor. billettkontrollen. Tryvannsbanen ble offiselt åpnet i 1916, foreløpig bare strekningen til Frognerse- «Klaus» skrev I Ørebladet: teren, en beslutning som ennå gjelder. «Før kunde man reise med Holmen kol Farten steg til 35 km/t, og turen opp ble trikken. beregnet til 23 minutter. Passasjertallet og nikke fortrolig og sige: «Sæsong». steg sterkt. Men nu er det Slut med den letvindte Nikken, nu føres Kontrol over, «hvi'kken er Konflikt med banen hvi'kken», Innbyggerne langs Holmenkolbanen fikk og det mener mange, er ikke «bon ton».» et nært forhold til banen. Trafikken var så liten at konduktørene kjente de fleste av På Holmenkolbanens generalfor- de faste trafikantene. Holmenkolbanen samling for 1915 påviste styret at inn­ ble et klagekontor for folk. Mange av tektene hadde steget etter at kontrollen familiene langs banen anskaffet hund når var innført. Regnskapet viste at mange de «flyttet på landet». Banens styre fikk tidligere måtte ha kjørt uten billett. gang på gang klager over gneldrende husdyr, vann som fløt inn fra naboens hage, trær som skygget for naboens hage, og hagegjerder som naboene ikke likte. Som oftest sendte banen 12 BYGNINGSREGLER OG HOLMENKOLLBANENS TOMTEBELTE av Ingeborg Hvidsten et lite stykke ovenfor der byggebeltet De siste tiårene av 1800-tallet begynte sluttet. Dette viser at Holmenkollbanens hele villaforsteder å vokse fram rundt tomtebelte ikke var berørt av Kristiania Kristiania. Utbyggingen av kommuni- bygningslovgivning. kasjonslinjene, særlig jernbanen, hadde I Aker gjaldt ingen bygningslov før gjort nye områder tilgjengelige for bolig­ i 1903, bortsett fra Aker Sunnhetsfor- bygging. Nå var det mulig å bo landlig skrifter som kom som en følge av Sunn­ og fritt og daglig pendle til sitt arbeide hetsloven i 1860. Sunnhetsforskriftene i byen. En del av denne bebyggelsen inneholdt kun regler som skulle sikre de ble av flere i samtiden kritisert for å helsemessige sidene ved bebyggelsen, være både helsefarlig og uestetisk. Det og ga blant annet anledning til å nekte offentlige hadde få styringsmuligheter. beboelse av hus som kunne være dårlig Innføringen av bygningslovgivningen på grunn av mangel på lys, luft, for høy gikk imidlertid sakte. Diskusjonen om fuktighet eller som var overfylt av men- hvordan man skulle takle problemet, var nesker. Utover dette gjaldt altså ingen of- i full gang på 1890-tallet. fentlig bygningslov i Holmenkollbanens Som et vedlegg til aksjeinnbydelsen tomtebelte i 1895 da aksjeinnbydelsen til utbyggingen av Holmenkollbanen ble lagt ut. i 1895 fulgte det med tilbud om åtte færdige Træ-Huse fra Strømmen træ- varefabrik. Var initiativtagerne til utbyg- Holmenkollbanens gingen av Holmenkollbanen opptatt av private regulering å ha en overordnet styring med den nye At det ikke var noen bygningslov som bebyggelsen langs banen? var gjeldende i tomtebeltet, kunne være Vi skal først se på hvordan AS Hol- en fordel for AS Holmenkolbanen. menkolbanens tomtebelte var plassert i Utbyggingen kunne da foregå ganske forhold til gjeldende bygningslovgivn- fritt uten offentlig innblanding. Det var ing på 1890-tallet. Holmenkollbanens opp til baneselskapet og grunneierne å trasé og det tilhørende tomtebeltet lå iverksatte tiltak for å styre utbyggingen. i Aker kommune. Fra Majorstua hvor Baneselskapet så kanskje for seg at bygrensen til Kristiania gikk, og til det bare var et tidsspørsmål før større Vinderen, gjaldt Kristiania bygningslov- deler av Aker ble lagt under offentlig givning i det såkalte byggebeltet.1 bygningslovgivning, noe som kunne Holmenkollbanens tomtebelte startet innebære mindre frihet til å realisere ved Gaustad på Ris gårds grunn, altså de planene som var lagt. Reglene for 13 14 nybygging i Kristiania var i mange utarbeide klausuler for utbygging av tilfeller strenge og fordyrende og innebar banen og villatomtene. I villaklausulene blant annet murtvang. At utbyggerne het det at «hver enkelt Parcel kommer sørget for å holde seg utenfor områder til at indeholde ca 4 - fire - Maal eller hvor offentlig bygningslovgivning var derover. Hvert enkelt Grundstykke skal gjeldende, var ikke noe nytt. Framvek- bebygges villamessig med Vaaningshuse sten av forstadsbebyggelsen utenfor by- på høist 2 Etager i en Afstand af mindst grensen gjennom hele 1800-tallet hadde 10 - ti - Meter fra Nabogrendsen og som sin årsak i de fordyrende reglene for Regel 15 - femten - Meter fra henholdsvis nybygging, men også høye tomtepriser Vei- eller Banelegemet. I Kvistetagen innenfor Kristianias grense. Mange valg­ maa ikke indredes Familiebekvemme- te derfor å bygge hus i Aker til tross for lighet. Samtlige tegninger skulle derhos at det var tomter nok innenfor bygrensen. approberes af Holmenkolbanens Direc- For å få banedriften lønnsom var tion. det svært viktig raskt å få realisert De Husbygninger som der opföres bebyggelse langs banen. For å vekke paa de [...] Parceller maa ikke benyttes publikums interesse ble det i aksjeinn­ til Sygehus, Fabrikker, Arbeiderboliger bydelsen lagt vekt på å framheve alle eller lignende, ligesom der ikke maa fordelene ved å bosette seg i området. drives nogen Virksomhed som kan ge- Det ble framholdt at man ville oppnå en nere [...] Røg, Larm eller Lugt. «regulert planmæssig Bebyggelse av Kjøberen af de forskjellige Parcel- Nabotomterne og den hele Omgivelse». ler [...] bekoste og vedligeholde selv Det ble henvist til vedlagte regulerings Gjærde, der mod Jernbanen kun maa og utparselleringsplan. Denne planen var være malet Stakit eller levende Hegn.» imidlertid ganske sparsom, og inneholdt Innføringen av villaklausuler var kun et kart over tomtene langs banen. vanlig også i andre samtidige villastrøk, Planen, eller kartet, var ikke særlig lignende regler fantes i Homansbyen og nøyaktig. Kjøperne ble ved forespørsel ble også innført i villastrøket Kalfaret i om tomtenes utstrekning til å begynne Bergen. Hensiktene med klausulene å med henvist til stolper som var satt ut oppnå et «villamessig» strøk. Det ble i terrenget. fastsatt regler for tomtenes størrelse, Initiativtagerne til utbyggingen av husenes utforming som antall etasjer, banen var engasjerte og aktive menn på beliggenhet på tomten og avstand til flere områder i samtiden. Også grunn­ naboer. Man skulle sikre at villaene lå eierne, særlig Halvor Torgersen på fritt med en stor hage rundt, usjenert i Ris, engasjerte seg i oppbyggingen av forhold til naboene, og huset skulle plas- villastrøket. Han hadde tidligere vært seres med en viss avstand til nabotomten. aktiv i arbeidet med å innføre bygn- Videre inneholdt de bestemmelser for ingsbestemmelser. Dette viste seg også områdets og husenes bruk. At det ikke i avtalen mellom AS Holmenkolbanen skulle innredes familiebekvemmelighet og grunneierne, eller i «håndgivelsesdo- i kvistetasjen, skulle sikre bebyggelse kumentet», hvor han medvirket til å med en familie i hvert hus. Man skulle

15 unngå de samme tilstandene som i byen jerte seg også for å få til fellesløsninger med utleie av små, rimelige leiligheter i tomtebeltet for vann, kloakk og var til arbeiderfamilier. Det skulle legges også engasjert med å bygde ut veier i til rette for et landlig og idyllisk bolig- villastrøket. strøk, ved å forby fabrikkvirksomhet, At det også ble presentert et tilbud arbeiderboliger og sykehus. Området om ferdighus, ga et inntrykk av at det skulle skjermes fra de ubehageligheter var et ønske å ha en overordnet styring som den voksende byen førte med seg. med bebyggelsen. I aksjeinnbydelsen Bak bestemmelsene lå også indirekte ble det presentert to måter å bygge på, en indikasjon på at det var forholdsvis alternativ A og B. Alternativ A gikk ut velhavende grupper man ønsket som på at kjøperen selv sto for byggingen beboere i strøket. på tomten. Det ble lagt mest vekt på For å sikre at villaklausulene ble alternativ B, som innebar et tilbud om overholdt, ble en direksjon opprettet kjøp av tomt med gjerde og villa. Dette hvor alle saker vedrørende villautbyg- alternativet var en ferdig «pakkeløsn- gingen skulle godkjennes. Den første ing», hvor man kunne få kjøpt tomt med direksjonen besto av ingeniør Hal- ferdig hus uten selv å måtte engasjere vor Emil Heyerdahl, advokat Carsten arkitekt, byggmester eller snekker. Bjerke, kanaldirektør Sætren, foruten Alle de åtte typene ferdighus som ble administrerende direktør Albert Fenger- presentert i aksjeinnbydelsen, hadde Krog uten stemmerett. Her skulle alle stiltrekk eller detaljer fra dragestilen, byggesakene behandles, og tegninger i likhet med anleggene i Holmenkol- til villaene skulle sendes inn til godkjen- len. Forsiden av aksjeinnbydelsen viser ning i to eksemplarer. Tegningene skulle banen i et landlig strøk og med villaer i inneholde et riss av tomten i målestokk dragestil. Dette kan peke i retning av at 1:500 med angivelse av bygningens be- initiativtakerne ønsket et helhetlig preg liggenhet og avstand til nabotomtene. I på villastrøket.­ Å oppnå en slik bebyg­ tillegg tegning av hovedfasade og grunn­ gelse langs banestrekningen ville være riss i målestokk 1: 500. en fin introduksjon for de besøkende Selv om mangelen på bygningslov- på vei opp til Holmenkollen. Også givning innebar en frihet i planleg- stasjonsbygningene på Slemdal og Hol- gingen, viste altså baneselskapet at det menkollen (dagens Besserud stasjon) ble var opptatt av å ha en viss styring med produsert av Strømmen træ­varefabrik, oppbyggingen av villastrøket. Det var og hadde felles eksteriørmessige trekk viktig å signalisere at man her ønsket med de tilbudte ferdighusene. å oppnå et attraktivt boligområde, med Utbyggingen av banen opp til Hol- større kontroll og regulering enn den be- menkollanleggene var en pionervirk- byggelsen som hadde vokst fram andre somhet. Men også oppbyggingen og steder utenfor byen. Dette var viktig for å planleggingen av villastrøket repre- trekke til seg publikum, og for i det hele senterte noe nytt. At utbyggingen var tatt å få baneutbyggingen til å lønne seg. underlagt såpass overordnet styring og Baneselskapet viste også at det engas- helhetlig planlegging, både med egne

16 Illustrasjonene er hentet fra Holmenkolbanens prospekt. Ferdighusene var tegnet fra Stømmen Trævare.

Over: Registrér at kloakk ikke er nevnt. bygningsregler og tilbud om bestemte Sluttnoter: hus, hadde ikke tidligere vært tilfellet 1) Johnsen 1940: 222: 1/8 mil bredt belte i de villaforstedene som vokste fram i utenfor Christianias grense hvor byens Aker. bygnings- og reguleringsbestemmelser skulle gjelde. «Kart over Kristiania med * * * omegn», udatert, men viser byggebeltets og Østre- og Vestre Akers bygningskom- Dette utdraget er del av hennes muners utstrekning, og må derfor være hovedfagsoppgave i historie ved Univer- tegnet etter 1893. Kartet lånt av Jan sitetet i Oslo våren 2000, «Ferdighus og Eivind Myhre. villabebyggelse i AS Holmenkolbanens tomtebelte ca. 1895-1900». 2) Johnsen 1940: 239-241. Først i 1902 ble det vedtatt i Aker herredsstyre at den alminnelige bygningslovgivning skulle gjelde for den del av Aker herred som lå utenfor byggebeltet. Dette vedtaket ble godkjent ved Kronprinsregentens resolusjon av 9.februar 1903. 17 OM Å FLYTTE PÅ LANDET VED ÅRHUNDRESKIFTET av Finn Holden anlagt for privat regning rundt 1890 for ca. 70 000 kr og at det ble kjøpt i alt 600 Fram til slutten av 1800-tallet var veiene mål av Voksen og Vestre Holmen gårder. dårlige i bydelen. Gående måtte holde I 1894 overtok Kristiania eiendommene seg i veikanten og passe seg når hest og veiene. Da bebyggelsen av villaer og vogn kjørte forbi. Etter regnvær var og sanatorier endret forholdene på Vok- dammene store så man måtte gå langs senkollen, overtok Aker vedlikeholdet jordet. Sørkedalsveien ble anlagt fra av veiene. Andre veier måtte vedlike- 1850-årene fra Frøen over Smestad, Røa holdes av vellene og av tomteeierne. og inn på Bogstadveien inn i Sørkedalen. Fra 1900 fikk velforeningene bidrag fra I 1889 tok en komite av Kristiania- kommunen til veivedlikeholdet, 100- borgere initiativ til å bygge en privat vei 150 kr til hvert vel. opp fra Sørkedalsveien ved Smestad til Slemdalsveien ble bygd som an- Voksenkollen og Holmenkollen for å leggsvei for Holmenkollbanen, Lille­ skaffe et utfartssted for byens befolk­ vannsveien for anlegget av Tryvanns- ning. Komiteens arbeid førte til at Hol- banen. Fra 1910 ble bilene mer vanlige menkollveien og Voksenkollveien ble

Den første bebyggelse på Vinderen. Vinderen skole midt i bildet. Borgenveien nærmest, og Slemdalsveien og skinnene til Holmenkollbanen midt i bildet.

18 i bruk. Veiingeniørene så biltrafikken i rium og eierne av tidligere Wilhelms­ møte med stor forventning: gummihjul høi Turisthotel om bidrag til anlegg av på veiene skulle ikke slite på veiene. veibelysning på en rekke veier mellom Skuffelsen ble stor. En veiingeniør sto en Holmenkollen og Voksenkollen. dag «post i Holmenkollveien ved foten I 1926 skrev Vellet at «Lys­nettet fra av bakken nedenfor Besserudsvingen. Holmenkollen til Voksenkollen og Lia Der pleide bilene likesom å ta en pust er således bekostet av Voksenkollen Vel - eller kanskje spurt - i begynnelsen av uten tilskudd fra kommunen. Heldigvis bakken; de gearet - for de første biler har kommunen nu overtatt tilsynet, lam- hadde svake motorer. Han kunne da se per og krafthold.» Fra 1922 gikk anlegg hvorledes grusen sprutet bakover fra og drift over til Aker Elektrisitetsverk. bakhjulene, idet bilen startet oppover for bakken, og da var det lett å forstå at det måtte bli slitasje som nok kunne merkes Snørydding etter hvert som biltrafikken tiltok.» (Ak- Et årlig tilbakevennende problem var ers historie, bd. 4) snøryddingen. «Den snørydding som Bortsett fra enkelte parafinlykter på tidligere krevde 20 manns arbeid i flere de største offentlige veier fant belysning dager - således som tilfelle ofte var på av veiene i Aker ikke sted før ved slutten Voksenkollen», ble lettere da plog med av 1800-tallet. Villabebyggelsen førte til skråstilte sider kom i 1919. dannelsen av velforeninger, som bl.a. tok Da Tryvannsbanen kom i 1916 over- opp spørsmålet om veibelysning med for Holmenkollen, gikk banen en gang oljelykter. Utgiftene ble dekket av vel- i timen. For beboerne ved Lillevann foreningene, pluss private bidrag og noe og Lia stasjoner var isolasjonen om støtte fra Akers Sparebank. På slutten av vinteren så stor at de klaget sin nød til 1890-årene vedtok kommunen å dekke Holmenkollbanen. Banen svarte at ved driftsutgiftene til oljelyktene. behov for syketransport burde beboerne Etter århundreskiftet sluttet vel- kontakte selskapet, som rovet «Syke- foreningene kontrakt med Glommens transporter kan ordnes på meget kort Træsliberi om elektrisk veibelysning varsel, og reisen ned til Majorstuen går med kommunal støtte. Foreningen hurtigere og bekvemmere enn med bil Voksenkollens Vel ble stiftet 16. mars på vinterføre. (...) henvendelse kan skje 1916 av utbrytere fra Holmenkollen og til hvilken som helst tid av døgnet, om Voksenåsens Vel. Disse mente at Hol- natten ved oppringing til driftsingeniø- menkollen og Voksenkollen «sjelden har rens privatbolig.» (Brev 23.3.22) Vellet interesser felles idet de ligger så langt avtalte med private eller kommunen fra hverandre». snørydding av veiene på Voksenkollen Det første Voksenkollen Vel tok fatt på vegne av beboerne, og disse betalte på i 1916, var veibelysning. Glommens senere snøryddingen. Aker kommune Træsliperi innleverte anbud på anlegget påtok seg snømåkingen for private veier på kr 13.000. Vellet søkte kommunen, på Voksenkollen for kr 40 pr. gang. Vellet Tryvandsbanen, Voksenkollen sanato- betalte kommunen og måtte få utgiftene 19 Over: Snømåking i Holmenkollåsen. Til høyre: Melkehenting på Ris. dekket av beboerne. Stor service I 1926 skrev Vellet at kommunen Veiene var ofte uframkommelige pga. kjørte snørydding «kun på de veier som store snøfall. Vinteren 1926/27 var det er overtatt av den. På de øvrige veier må nesten daglige snøfall i over 14 dager. beboerne selv bekoste snøplogkjørin- På Lillevannsveien var den farbare gen». At dette skapte problemer, viser bredde på veiene bare 2,5 meter med et vedtak som styret i Voksenkollen Vel møteplasser og to meter høye, tett gjorde i oktober 1927: «Forkommende sammen­pakkede snøkanter. «Den 26 sesong kan ikke Vellet påta seg å holde mars var det igjen snøstorm og stort andre veier åpne enn der hvor der på snøfall. Under alt dette arbeid ringte forhånd skaffes bidrag, eller sikkerhet en dame fra Lillevann til kontoret om herfor.» I et brev utdyper Vellet dette formiddagen og meddelte at hun ventet med å skrive at «vi i løpet av de siste syv en liten en til natten og måtte ha jordmor år bare en gang har fått bidrag, og som oppover om kvelden. Tryvannsbanen regel er det kun noen stykker, spesielt stod på grunn av snømassene, og banens Vellets formann, som har måttet betale.» folk uttalte at de ikke kunne få linjene oppmåket og vognene i drift før neste 20 morgen. Innen aften var Lillevannsveien grunn til forsyning av bebyggelsen på og alle veiene nedenfor godt farbare for løkkene «Solhaug» og «Solbakken» på bil. Jordmoren kom fram i god tid, og Volvat. Så var det Sognsvannsledningen veivesenet hadde hatt den glede å kunne med inntak ved plassen «Børrestuen» på hjelpe i en av livets viktigste og største Vinderens grunn, anlagt privat i 1857, stunder.» (Aker, bd. 4) som forsynte Homansbyen og fors- tadsbebyggelsen på Hegdehaugen med vann. Denne ble overtatt av Christiania Vann kommune i 1876 og hadde da ca. 140 Så lenge Aker var en bygd, var vann­ konsumenter. I 1898 bygde proprietær forsyningen en privatsak. Det var vann Torgersen Riisvannverket med inntak i nok på hver gård fra bekker og brønner. bekk fra Bånntjern. Villabebyggelsen endret dette. Det var I 1873 var det en tyfusepidemi blant flere private vannledninger i Vestre Frøensvannledningens konsumenter, og Aker: Frøensvannledningen med in- i 1877 en lignende blant Sognsvannsled- ntak opprinnelig ved Store Frøens østre ningens konsumenter. Det førte til at hagegjerde, senere i elven ovenfor sam- Frøensvannledningen ble forsynt med menstøtet med Gaustadbekken, som dan- et filteranlegg, og Sognsvannsledningens net avløp for kloakken fra Gaustad syke- inntak ble flyttet helt til Sognsvann. Like hus, og videre Thaulows og Sæthrens etter århundreskiftet bygde Aker kom- vannledning med inntak i den øverste mune vannledninger fra Nøklevann øst sagdammen ved Vinderen. Denne led- for Kristiania til hele herredet. Det ble ningen ble lagt over Vinderens og Frøens anlagt et vannreservoar på Ullernåsen med et pumpeverk ved Frognerseterve-

21 ien for Slemdalstrøket. Allerede i 1906 vannledninger ble etter hvert erklært kom det klager over mangelfull vann­ utjenlige til husholdningsbruk, den siste tilførsel. var ledningen fra Båntjern. Når hagevanningen pågikk på Bygdø Bygningsloven av 1896 ble i 1903 og Bestum, var strøket Grimelund gjort gjeldende for Aker. Her ble det til Vinderen uten vann i flere timer. forlangt at hvis avløpet ikke kunne føres Ingeniørvesenet foreslo anlagt flere til offentlig kloakk, bekk eller lignende, reservoarer, og i 1916 ble det bygd et skulle det gå til en tett samlekum. Samle­ 1200 m3 stort reservoar på Holmenkol- kummene skulle tommes regelmessig, len (i Sætra vei ved Besserud stasjon). men det var ikke uvanlig at eieren slo Det private Riis vannverk ble overtatt i hull på kummen for å slippe bryderiet 1918, og herredsstyret bevilget penger til med tømmingen. Ubehaget med de forbedring av vannforsyningen i strøket kloakkførende bekkene ble så generende Slemdal og Ris og en pumpestasjon på at kommunen begynte å lukke dem eller hjørnet av Slemdalsveien og Trosterud- legge rørledning langs bekken. veien. Midt i 30-årene ble det bygd et Fra århundreskiftet ble vannklosetter 5000 m3 stort reservoar i Sætra skog. anlagt i en del nybygg, men helserådet gikk først sterkt imot. Da det i 1897 kom søknad om å legge inn vannklosett Kloakk i noen nye villaer ved Holmenkollbanen, De første villaene i Aker hadde vann fra besluttet helserådet enstemmig: «Anlæg brønn eller bekk og lot spillvannet gå rett av Vandklosetter i Akers Herred kan for ut i grunnen. Først i 1880-årene begynte Tiden ikke af Sundhetskommisionen det å komme klager på lukt og forurenset tillades». Begrunnelsen var at det var drikkevann i villastrøkene. Da kom- umulig å kontrollere at ledningene og munen begynte å legge vannledninger, kummene var tette og at ikke innholdet ble det som regel lagt kloakkrør i samme trengte ut i jordsmonnet. grøft. Disse kloakkledningene ble gitt avløp til nærmeste elv eller bekk. Kris- tiania protesterte mot forurensningen og Vann og kloakk på økningen av vannmengden i bekkene fra Voksenkollen Aker inn i byen, mens Aker hevdet sin Langs Tryvannsbanen, som kom i 1916 rett til å føre grunnvann, overvann og fra Besserud til Frognerseteren, tok det spillvann ut i bekkene. mye lengre tid før det kom vann og I 1899 nedsatte Kristiania en komite kloakk. Fra første øyeblikk måtte bebo- som skulle behandle spørsmålet om å erne klare seg med brønnvann og utedo, innføre vannklosetter i byen. I 1903 og spillvannet gikk ut i grunnen. begynte samarbeid mellom byen og I mai 1925 skrev Voksenkollen Vel til Aker om kloakkforholdene i det om- Aker kommune angående medlemmenes rådet som omfattet nedslagsfeltene for klager over kloakkforholdene i distriktet. Frøenselven. Akerselven og Loelven «Så vidt vi vet finnes der ingen kloakk med mellomliggende bekker. Private ovenfor Besserud st. og langs Tryvanns- 22 banen forøvrig, og på Voksenkollen har innlagt vann, og der det fremdeles har derfor villaeierne måttet ordne seg regelmessig kommer bil og tømmer på egen hånd som de best kan. Dette doen. var der forholdsvis lite å si på så lenge bebyggelsen var spredt, og der var få fastboende deroppe. Nu blir imidlertid Post forholdene verre og verre.» Kommunen Postombæringen i Aker kom først i 1885 må hjelpe beboerne i distriktet med vann med tre gående landpostbud med hver og kloakk. sin rute. Det ene landpostbudet gikk Senhøstes i 1929 skrev Vellets for- Bogstadveien over Borgen, Riis, Hol- mann til Akersposten: «De har anmodet men, Smestad til Bogstad og tilbake over mig om nogen ord angående Voksenkol- Lysaker og Drammensveien. «Folk som len Vel: Vi arbeider for tiden for å få bodde like ved de veier som postbudet Aker kommune til å yte mest mulig passerte, blev varslet ved hornsignal om valuta for (skattepengene) (...)Til tross at postbudet kom, og måtte så komme ut herfor har vi måttet betale ekstra for å og ta imot posten. Men de som bodde få .. postkontor, ekstra ...pr. huseier for utenfor disse .veier, måtte enten treffe å få tilstrekkelig lys. Dessuten har vi avtale med postbudet om å få posten måttet betale veilys og....Etterhånden bragt til et hus som lå bekvemt til for er alt dette blitt bedre, men vi mangler postbudet, eller også måtte de anbringe fremdeles vann og kloakk, der i vårt sin postkasse ved den vei postbudet gikk strøk er så meget.... som terrenget er og selv hente posten der. (...) Avgående så jordfattig at den enes kloakk renner post kunne budene ta med til byen, og i den annens brønn.» (Vanskelig å lese de hadde i den anledning de almin- håndskriften på tynt kopipapir.) neligste frimerker og brevkort til salgs. I en årrekke besørget Ansten Olsen Langs ruten hadde dessuten postvesenet brønnfylling i distriktet, men i1960 anbragt postkasser, hvis innhold budene sluttet han pga. dårlig helse. Vannverket besørget bragt videre.» (Akers historie, avviste å levere vann til brønnene, brann­ bd. 3, s. 236-7) vesenet fylte mange brønner i varme­ Hvor utilfredsstillende ordningen perioder, men ville ikke ha fast avtale var, «viser det faktum at villaeiere på om brønnfylling. Videreføring av vann- Slemdal på den tid (før første verdens­ og kloakkanlegg oppover Voksenåsen krig) i flere år hadde holdt et postbud for har tatt mange tiår. Tidligere hadde det egen regning til ombæring av post». På vært obligatorisk å knytte seg til kom- denne tid ble det innført postkasser på munal vann- og kloakkledning etter alle forstadsbanevogner og regelmessig hvert som den ble bygd ut. Fra 60-årene tømming av disse kassene. ble dette frivillig. Da fikk mange hus Etter at jernbaner og forstadsbaner vann og kloakk knyttet til byggingen av ble anlagt i Aker, fikk mange stasjoner det svenskeide Voksenåsen, i 80-årene også postkontorer, som Vinderen i con- mange pga. byggingen av Voksen skog. ditori-bygningen. Igjen er beboerne på Fremdeles er det noen hus som ikke Voksenkollen verre stilt. Nye huseiere 23 får brev med anmodning om å melde seg sendt med spesielle godstog på banen. inn i vellet, og takkebrev når de har betalt Men i 1925 skrev banen at varemengden kr 10. senere kr 20. Men brevene sendes stadig sank på grunn av «stadig økende ikke til adressaten på Voksenkollen, men omkjøring av varer direkte fra lev- til kontoradressen i byen! erandøren til kunden slik at banen ikke Postvesenet opprettet poståpneri i lenger kunne opprettholde mer enn 3 1924 med noen få timers åpningstid på godsruter daglig. Voksenlia og Voksenkollen stasjoner 1 1950 skrev Holmenkollbanen til med privat støtte. I 1925 hadde Vellet Vellet at det vurderte å nedlegge pakke­ 63 betalende medlemmer. Da skrev ekspedisjonen ved Voksenlia og Vok- Voksenkollen Vel inntrengende til senkollen stasjoner. De samlede utgifter beboerne i distriktet og anmodet dem ved stasjonene Slemdal, Vettakollen, om å bli medlem, 20 kr for villaeiere Besserud, Voksenlia og Voksenkollen og 10 kr for leieboere. Vellet begrun- stasjoner var nær kr 50.000. Vellet svarte net henvendelsen med de store utgifter, med at ved de nedre stasjoner var det spesielt at Vellet betalte kr 500 for hvert bygd bymessige sentra med butikker, av poståpncriene fora holde dem åpne. mens lenger oppe var beboerne i langt Hvis Vellet ikke får flere medlemmer, må større grad avhengige av pakkesendinger medlemmene av Vellet på Lia og Vok- med banen. Forsvinner godstrafikken senkollen betale en ekstrakontingent på ved de to øverste kontorene, risikerer 20 kroner. (Postvesenet innførte navnet disse også å miste poståpneriene. En slik Voksenlia i 1924, men Vellet skrev frem- utvikling «flytter vårt distrikt enda mer deles Lia i flere år.) ut på landet enn det nå er». November 1927 sa Vellet opp avtalen Den faste godstrafikken ble nedlagt om å betale støtte til Voksenlia post­ i 1960. Til gjengjeld fikk kjøpmenn nær åpneri pga. sin dårlige økonomi. Vellet banen og Majorstuen oppnådd faste håpet at Poststyret kunne beholde både forsendelsestider med vanlige trikker. Voksenlia og Voksenkollen poståpneri. Hvis bare ett kunne beholdes, måtte det være poståpneriet med den største post- Brannvesen mengde. Først i 1951 startet Postverket Etter brannreglementet av 1905 var postombæring i Voksenlia-Voksenkol- brannvesenet basert helt på ulønnet og len-området. Et postbud brukte om vin- frivillig tjeneste. Kommunen anskaf- teren spark med et sinnrikt system med fet kjerrer med brannslanger og øvrig fire barnevognshjul, som kunne senkes tilbehør, i første omgang for stasjons­ ned der hvor veien var bar. områdene langs jernbanene. I neste omgang kom også Slemdal, Vinderen og Holmenkollen. Materiellet ble plas- Godsruter sert avhengig av adgang til telefon og De «utflyttede» fikk i mange år varene mulighet for leid hestehjelp. Brann ble sine fra butikker i byen. Varene ble levert varslet til telefonsentralen, som sendte inn i ekspedisjonen på Majorstuen og meldingen videre til alle mannskaper 24 Godsekspedisjonen på Majorstuen st. Briter moret seg over skiltet. som hadde telefon. Ordningen var lite ef- nett. A/S dommens Træsliberi ble dannet fektiv, fordi mannskapene var på arbeid i 1899 og bygde ut Kykkelsrudfallene om dagen og ofte ikke kunne nås. I 1922 i Glomma med overforing til Aker. fikk Aker gjort avtale med Kristiania Først gikk det trått med tilknytning av brannvesen om at dette også skulle ha abonnenter i Aker, men etter 1906 ble ansvar for områdene nærmest bygrensen, metalltrådlampen konkurransedyktig til bl.a. Blindern og Lille Frøen. I 1932 ble lys og drivkraft sammenlignet med olje, Smestad brannstasjon åpnet. gass og kull. Koke- og varmeapparater førte til økt forbuk både i familiene og industrien. Ledningsnettet i Aker ble Strøm utvidet, men samtidig begynte kom- Det første elektriske lys i Norge kom munen å se på strømforsyning som en på Lisleby bruk ved Fredrikstad i 1877, kommunal oppgave. I 1921 kjøpte Aker i Aker på Nydalens Compagnie i 1883. ledningsnettet av GlommensTræsliberi Kristiania Elektriske Sporvei fra 1894 og opprettet Aker Elektrisitetsverk. hadde en kraftstasjon ved Majorstuen. Villaeieme på Skogen og Lillevann Holmenkollbanen ble fra 1898 forsynt hadde hittil fått «lite effektiv» strøm fra med strøm fra denne kraftstasjonen, og Holmenkollbanen, men fikk nå i stedet i 1901 fikk noen få villaer langs banen kommunal strøm. elektrisk strøm fra Holmenkollbanens 25 OM Å BO PA LANDET - I ALLE FALL LANGT FRA BYEN av Anne-Wenche Ore Ringerike, Toten eller andre steder hvor vi hadde slektninger med bondegårder. I min barndom var det et skilt i Lille­ På vår kant av verden, høyt oppe og vannsveien ved Voksenlia stasjon. langt unna, så vi riktignok gårdene Der sto det: TIL OSLO. Bodde vi på i Sørkedalen som var vårt nærmeste landet? Det er et definisjonsspørsmål. bondeland. Vi fikk melk fra en av dem Dersom noen hadde spurt oss bam som kjørt til oss med hest og kjerre, og kuene bodde ovenfor­ Holmenkollen for vel 60 kom av og til opp lia for å beite. Om vi år siden, om vi bodde på landet, ville ikke bodde på landet, bodde vi landlig, svaret vært negativt. For oss var landet med mye frisk luft, mye natur og få

Voksenlia stasjon.

26 mennesker og enda færre biler. Med langt fra Anne Kure-tomten. Jeg var bebyggelse som en blanding av hytter ikke noen stor skøyteløper, men det og bolighus var strøket nærmest som sies at det foregikk bandykamper der. en utmark å regne. Vi følte oss av og til De noe eldre hadde sine bandykamper som «innfødte» når barn fra byen kom på Strømsdammen. For å komme dit på weekendbesøk. Holmenkollbanen var måtte vi gå gjennom tett skog eller ned vår hovedforbindelse med Oslo. en meget bratt sti fra Lillevann stasjon. Først da jeg ble plassert i landsklas- Vi badet i begge dammene også, men jeg sen på skolen nede i byen oppdaget jeg fikk ikke gå alene til Strømsdammen på at jeg hadde vokst opp minst like langt grunn av den mørke skogen og på grunn fra byen som fra det egentlige bonde- av huggorm som det var mye av. I min landet. Det fantes ikke butikker ovenfor familie måtte vi derfor ha på langstøvler Holmenkollen, ikke engang en kiosk sommerstid hvis vi gikk i skogen. med aviser og godter. Konsentrasjonen Sundtsdammen ligger ved Orreveien, av hus var rundt Lillevann og Voksenlia dit var det trygt å gå. Mange av oss stasjoner med spredt bebyggelse rundt var sjelden på sommerferie i nærheten selve Voksenkollen. Det var to hoteller, av sjøen, derfor lærte vi relativt sent å Anne Kure og Voksenkollen hospits. I svømme. Men med svømmebelte kom vi alle fall på hospitset bodde en del gjester langt. Tryvann stadion ble anlagt i 1935. i lengre tid, det var et godt sted for salg Der var ikke skøytesesongen avhengig av maiblomster og Holmenkollski. For av barfrost, det ble etter hvert til at vi øvrig var det natur, mye tett skog. Det stort sett gikk på skøyter der. var bare skog mellom vårt hus og Voksen I slutten av 30-årene kom rattkjelken gård, en skog med bær og sopp som ble inn i vårt liv og med den aking. Vi akte plukket og brukt. Elg, rev og hare kunne Lillevannsveien fra Lillevann. Det gjaldt vi treffe over hele området. Nå finnes å ha så god fart at vi greidde sletten ved dyrene bare øverst oppe rundt Vok- Skogen stasjon. Vi akte Voksenkollveien senkollen. Min barndoms skog nedover fra Soria Moria-tomten ned til Keiser i lia er full av blokker. Wilhelmsvei (nåværende Holmenkoll­ Naturen ga oss gode lekemuligheter. veien) og så ned til Holmenkollen. Om vinteren var skiterrenget rett utenfor Faren for å møte biler var liten, men stueveggen. Det var naturlig selv for jeg ble nesten påkjørt av Quislings bil i 8-9 åringer å gå på skitur sammen med Voksenkollveien en gang under krigen. jevnaldrende innover mot Slaktern. Vi akte i Korketrekkeren også. Det ble Blankvann og Turnhytta som Kobber- så mange rattkjelker inne i trikken at haughytta het den gangen. Etter hvert alle som hadde kjelke med nedfellbart prøvde vi oss i Tryvannskleiva også, ratt fikk beskjed om å sette kjelken det var ikke mange av oss som hadde utenpå trikken. Med økende alder ble vi spesialski. mere sosiale, og akingen foregikk med Vi mindre gikk mest på skøyter fiskekjelke og styrestang. på Sundtsdammen, en branndam for Stasjonsområdene var yndete leke- nærdistriktet som fremdeles ligger ikke plasser. Noen holdt til ved Lillevann

27 Lillevand stasjon. stasjon. Jeg tilhørte Voksenliagjengen. lite hus med kran var til glede for fami- Oppoverplattformen var den eneste lien Kraby på stasjonen, men heldigvis date plassen i vårt område. Der samlet ble ikke brønnlokket fjernet. Selve post- vi ungene oss hver ettermiddag. Vi slo huset var vårt lille samfunns sentrum. dødball, alminnelig slåball gikk ikke. Her foregikk alminnelig postarbeide, her Plassen var ikke lang nok. Vi ventet også var vår «vannpost». Fru Kraby fortalte på dagens begivenhet, «Godsen», som meg en gang at der visste alle alt om alle kom klokken seks. bortsett fra om oss og en familie til. Fru Holmenkollbanen var livsnerven i Kraby solgte også skolebarnskort, vi på vår tilværelse som bandt oss sammen toppen hadde grønne kort som gjaldt med resten av verden. Postdamen vår, fra Majorstuen til Frognerseteren, fra som bodde i stasjonsbygningen, hentet Gråkammen til Holmenkollen var det vann i en stor brønn på plattformen. blå kort, mens stakkarne fra Slemdal og Brønnlokket var ideelt for Tripptrapp- nedover hadde røde kort som bare gjaldt tresko. til Slemdal. I midten av 30-årene ble det bygget Voksenlia stasjon hadde før krigen et hus på tomten rett ovenfor stasjonen et stort venterom med benker langs hvor de anla diamantboret brønn og laget veggene og et bord i midten. Dette rom- en vannledning ned til stasjonen hvor et met ble brukt av de voksne til venting, 28 vi barn brukte det til lekeværelse. På hittegodskontoret, da med påskriften valgdagen ble venterommet brukt som docent Emil Smith. Når vi yngre glemte valglokale med høytidelig lesing av noe på oppovertrikken, ventet vi i 20 valgloven og bortvisning av nysgjer- minutter på neste nedovertrikk for å få rige unger. sakene igjen. Før vi nådde skolepliktig alder, var Å gå på skolen nede i byen hadde en Oslo iallfall for meg bare et sted hvor stor fordel. Trikketuren tok 25 minutter fedre reiste hver dag. Jeg dro ikke lenger hver vei og kunne med fordel brukes enn til Gaustad hvor mine besteforeldre til lekselesning. Jeg ble svært flink til bodde, og det samme gjorde min mor å kunne konsentrere meg med bråk som arbeidet på Ris skole. omkring meg. Seks år gammel begynte jeg på sko- Trikkene var et kapittel for seg selv. len og på mitt liv med Holmenkollbanen. De fineste synes jeg den gang, var 113 og De første årene tok jeg gjerne samme 114. Under krigen hadde den ene røslyng trikk som far, 9.30. Han foreleste fra og den andre fioler malt i taket, det var 10.15 hver dag, jeg dro til en venninne reklame for noe kosmetikk, jeg tror det på Slemdal til det ble tid for skolen. Vi var Marwell Hauge. Det var et godt tegn satt alltid i røkekupéen annen benk fra for dagen å få en av de trikkene. At jeg, inngangen på trikker med midtinngang meget senere, 8. mars 1980, var med en og skinntrekk på benkene og annen av lykketrikkene da den kolliderte med benk fra skilledøren på trikkene med en Østeråstrikk, sto ikke i min barndoms endeinnganger og stråtrekk og alltid stjerner, men da var meget forandret og på utsiktssiden. Begrepet passiv røking Voksenlia forlengst innlemmet i Oslo. eksisterte ikke. Etter hvert tok vi skoletrikken, 8.30 til skolen, 14.30 fra skolen. Vår familie spiste middag 14.45, og nåde den som kom for sent. Alle mine venner på Voksenlia hadde fedre med kontortid og middag kl 17, dette skapte en del problemer i mitt lekemønster. Min far satt meget hjemme og arbeidet, Univer- sitetet holdt ikke så mange med kontor den gangen. Holmenkollbanen hadde den gang konduktører som holdt styr på skole- ungdommen og ydet utmerket service på mange måter. Trikkene var så presise at man gjerne kunne stille klokken etter dem. Min far var svært distré og glemte ikke sjelden igjen pakker på trikken. Neste dag kunne pakken bli hentet på

29 HOLMENKOLLEN SKYDSSTATION av Finn Holden På det beste kunne skysstasjonen drives med 20-30 hester, og hester stod i Fra 1898 gikk Holmenkollbanen bare pensjon på husmannsplassen Jarbakken i til Besserud stasjon (kalt Holmenkollen Ankerveien, ikke langt fra Voksen skole. station). Banen skulle bringe turister og Skysstasjonen står ikke i skattemann­ friluftsfolk opp i høyden og naturen og til tallet for 1900, men i 1905 hadde sta­ etablissementene på Voksenkollen, Hol- sjonen en formue på kr 7000, en inntekt menkollen og Frognerseteren. Mange på 1500 og betalte kr 120,69 i skatt. mennesker ønsket å bli fraktet videre Bestyrer­en het Anton Olsen og hadde fra stasjonen til stedene: Holmenkollen tjent 1200 kr. Stasjonen hadde ellers Turisthotel (1889), Peisestuen (1889), åtte kusker, to «automobilkjørere» (!), Frognerseteren (1891), Holmenkollen to «piger» og en stasjonsgutt. I 1910 Sanatorium (1891), Holmenkollbakken gikk det dårligere for A/S Holmenkollen (1892), Sportsstuen (1896), Anne Kures Skydsstation med en formue på kr 5000, Hotel (1899), Voksenkollen Sanatorium inntekt på 500 og en skatt på kr 124,54. (1900), Voksenkollen Hospits (1901), Bestyreren het Olaf Gillesen, og sta­ Holmenkollen kapell (1903). sjonen hadde en stallkar og fire kusker. Holmenkollveien til Frognerseteren Etter at Tryvannsbanen ble åpnet i 1916 ble anlagt i 1890-årene, men Dr. Holms til Frognerseteren, forsvant behovet for vei ble anlagt med en slakere stigning og en egen skysstasjon på Holmenkollen. en mer skyggefull trasé fordi sledeføret Se på bildet av Holmenkollen Skyds­ der ville holde seg lenger. station rundt århundreskiftet. Åtte Alt året etter åpningen av banen stod vogner, hver forspent med to hester A/S Holmenkollen Skydsstation ferdig i og med uniformskledd kusk. Herman Holmenkollveien 102, gnr. 33, bnr. 51, Bjerke heter kusken lengst til venstre. like etter svingen og undergangen under Han var skysskar på skysstasjonen 1899- banen, rett overfor Besserud stasjon. Eier 1902. Han var sønn på husmannsplassen var Sigurd Feiring. Den første brann­ Bjerke under Voksen gård. Plassen står taksten i 1899 omtaler en stallbygning fremdeles. I dag heter den Bjerkebakken på 16 x 10,10 meter med plass til 12 11, ved Ekraveien stasjon på Østerås- hester og to selekamre. I forlengelsen banen. av stallene var det et vognskur, 20,65 x Herman Bjerke var født i 1880, be­ 10,10 meter med en annen etasje med gynte som skysskar og bodde kanskje på tre rom og kjøkken. Taksten var på kr skysstasjonen. Kjøreturene kunne gå fra 34.500, arkitekt var Hjalmar Welhaven, Besserud til Frognerseteren og tilbake, stifteren av Skimuseet. I 1905 var taksten men det kunne også være turister til og kr 21.000 selv om begge bygningene fra sentrum. Herman Bjerke hadde flere hadde fått installert elektrisk lys. ganger kjørt medlemmer av det svensk- 30 norske kongehuset, både konger og bygningskommission 7.september dronninger. Han fortalte også om prinser 1928 at Holmenkollen skysstation ikke som hadde snørekjørt på ski etter sleden kunne tillates oppført på nytt i «den om vinteren. gamle skikkelse før brannen», da «byg- Til høyre på veggen står det at sta­ ningens areal og beliggenhet ikke er i sjonens telefonnummer var Bygdø 179. overensstemmelse med bygningslovens Den første telefonsentralen for distriktet forskrifter». lå på Skøyen (som den gang het Bygdø). I 1929 sto en ny hovedbygning på Det utbrøt brann i skysstasjonen 1. den gamle grunnmuren på ca. 70 cms november 1923, og 55 kvadratmeter av tykkelse, 24,60 x10,25 meter. Huset har takpanelet måtte skiftes ut. I 1926 ble to etasjer med to leiligheter i hver etasje. det avholdt ny branntakst, som viste at Rundbuene i kjelleren fører inn til den stallbygningen fremdeles hadde plass tidligere gjødselkjelleren. til 12 hester. I 1928 brant skysstasjonen helt Kilde: ned. Takstmennene satte verdien av Gunvor Blankvandsbråten, født Bjerke. de gjenværende rester av bygningen Branntakstprotokoller 21 og 23 for Aker, som kunne brukes til et nytt byggverk, til kr 5000. Etter brannen skrev Akers­

Holmenkollen Skydsstation. Se telefonnummer via Bygdø sentral.

31 REGNSKAP VINDEREN HISTORIELAG 2011

32 Regnskapet er refvidert og godkjent av revisor Sigvald Jacobsen, J.Bruserud & Co.

33 ÅRSMELDING FOR VINDEREN HISTORIELAG 2011

Vinderen Historielag har året 2011, som tidligere, arrangert årsmøte, vårtur, julemøte og utgivelse av fire medlemsblad med variert og interessant stoff fra Bydel Vestre Aker. Hele styret og flere av medlemmene har bidratt med stoff til bladet. Vinderen Historielag hadde ved årsskiftet 949 medlemmer. Nedgangen fra tidligere år skyldes dels naturlig avgang, flytting og manglende betaling av medlemskontin- gent. Det har vært avholdt ti styremøter. Som regnskapet for 2011 viser, håper vi på ny rekruttering. Årsmøtet ble holdt 6. april, som vanlig på Diakonhjemmets Høgskole. Finn Bendix Bendixen ble valgt til møteleder, Anita Kildal til referent og Per Sand og Odd-Sverre Knutsen til å underskrive protokollen. Som i fjor har historielaget brukt profesjonell regnskapsfører, Inger Frydenlund Bugge, og statsautorisert revisor Sigval Jacobsen fra firma J. Bruserud & Co. Regnskapet for 2010, og budsjettet for 2011 ble så godkjent. Styremedlemmene Finn Bendix Bendixen, Lajla Heyerdahl, Bjørn Christophersen og Clemens Saers var alle på valg og ble gjenvalgt. Finn Holden, Anita Kildal, Seyna Sønnichsen, Harald Ulvestad og Henning Krohg Stabell var ikke på valg og fortset- ter. I valgkomiteen fortsetter Wenche Undrum, Øyvind Gaukstad og Tim Scheie. Etter årsmøtet kåserte Benedicte Ingstad engasjert om sin far Helge Ingstad og hans spennende liv. Vårturen gikk med buss 9. juni til Gjøvik, som feiret 150 års jubileum som by. Vi kjørte som vanlig fra Villsvinet ved Slemdal skole, hadde omvisning i Gjøvik Ol- ympiske Fjellhall, Mustads bedriftsmuseum, Gjøvik Glassverk og Gjøvik chokolade. Turen kostet kr 500. Høstturen 2011 var en busstur til Østkanten med lokalhistoriker Leif Gjerland som guide. Vi stoppet forskjellige steder på Østkanten: Sagene, Torshov, Grünerløkka og Grønland og lærte både industrihistorie og byhistorie på en morsom måte. Vi avsluttet turen med soppsuppe på Kafe Olympen på Grønland. Turen kostet kr 350. Julemøtet ble holdt 1. desember i Ris Menighetshus. Kunstformidler Sigrun Rafter snakket levende om Modernitet hos Edvard Munch og viste flere til dels lite kjente bilder av ham. Vinderen Historielag er fortsatt medlem av Fellesrådet for historielag i Oslo, men i likhet med noen andre store historielag i Oslo utmeldt av Landslaget for lokalhistorie på grunn av størrelsen på kontingenten og en udemokratisk styreform. I 2010 har vi fortsatt å registrere bilder på en bildedatabase redigert av Deichmanske bibliotek. Over 500 bilder er nå registrert av Vinderen Historielag og er fritt tilgjengelig for alle på Internett, og avspeiler utviklingen i bydelen gjennom et par hundre år. Noen av bildene vil bli forstørret til utstillinger i glassmontrene på Vinderen­torvet. Vi vil fortsette å registrere bilder på denne databasen.

Oslo, 31.01.2012 Finn Holden 34 VALGKOMITEENS INNSTILLING

Til årsmøtet i Vinderen Historielag 22. mars 2012

Nåværende styre er:

Finn Holden valgt for 2 år som leder i 2010 tar gjenvalg Finn Bendix Bendixen valgt for 2 år i 2011 fortsetter Bjørn Christophersen valgt for 2 år i 2011 fortsetter Lajla Heyerdahl valgt for 2 år i 2011 fortsetter Anita Kildal valgt for 2 år i 2010 tar ikke gjenvalg Clemens Saers valgt for 2 år i 2011 fortsetter Henning Krohg Stabell valgt for 2 år i 2010 tar gjenvalg Seyna Sønnichsen valgt for 2 år i 2010 tar gjenvalg Harald Ulvestad valgt for 2 år i 2010 tar gjenvalg

Valgkomiteens innstilling:

Finn Holden gjenvelges for 2 år – i samme periode også som leder. Anita Kildal tar ikke gjenvalg. Forslag på nytt styremedlem er Carl Huitfeldt. Henning Krohg Stabell, Seyna Sønnichsen og Harald Ulvestad gjenvelges for 2 nye år.

Vinderen, 28. januar 2012

Wenche Undrum Øyvind Gaukstad Tim H. Scheie

Tim Scheie trekker seg fra valgkomiteen og som nytt medlem foreslår styret Knut Erik Madsen.

ÅRSMØTET BEGYNNER 22. MARS KL. 1800.

JUBILEUMSFESTEN BEGYNNER SAMME STED KL. 1830 35 HANSEN-BYEN PÅ VINDEREN

av Finn Bendix Bendixen og bare fornavnet Jacob (som derfor brukes Seyna Sønnichsen alene i den videre tekst). Kristiania kommune kjøpte Frogner­ Mange familier heter Hansen, men når jordene med Tørtberg i 1896 for å Hansen på Vinderen nevnes, gir det anlegge en gravlund. Heldigvis var bestemte assosiasjoner til Store Bor- jorden for grunn, slik at kommunen i gen, Hansen-byen, Jacob Hansens vei, stedet måtte kjøpe areal av gårdene Store firmaet Henry Hansen & Sønn, Vinder- Borgen, Lille Borgen og Store Frøen til enhuset m.m.. Hansen på Vinderen er nåværende Vestre Gravlund. Frogner- blitt et begrep. jordene ble i stedet til Frognerparken der Gustav Vigeland kunne få plass til den store fontenen og etter hvert hele Husmannsplassen Vigelandsanlegget. Husmannsplassen Tørtberg Tørtberg vek plass for Monolitten.

Familien Hansen Jacob ble først gift med Ingeborg Peders­ datter Rukke (1847-76) fra Rukkedalen i Hallingdal og som antas å ha vært i tjeneste på Grimelund da de møttes. De fikk to døtre hvorav bare Bertha Chris- tine vokste opp. Hun ble adventist og giftet seg i Skodsborg i Danmark med en predikant og sentral internasjonal leder for adventistene. Tragedien rammet familien tidlig da Ingeborg døde 29 år gammel i barselseng sammen med sin neste datter. Jacob hadde imidlertid fått et godt forhold til familien i Rukkedalen og giftet seg igjen med Anne Olsdatter Rukke (1854-1937), som var kusine av Historien starter med at Hans Jacob ble hans første kone. Med henne fikk han født i 1849 på plassen Tørtberg under ni sønner fra 1878 til 1895, hvorav syv Frogner Hovedgaard og fikk sin skole- vokste opp. Som faren ble sønnene røs- gang i en liten skolestue der hvor Skeidar lige karer med handlekraft som det ikke (Ring-huset) er i dag. Selv brukte han var lett å overse. 36 Boligbygging og krakk I Finnmark ble Jacob vekket som en av landets første adventister. Han kom Jacob ble også knyttet til Hallingdal med tilbake til Rukkedalen som sterkt troende flere byggeoppdrag, bl.a. førte han opp og med overbevisning om at Gud nok Næs Sparebanks bygg i Nesbyen som ville sørge for hans store familie. senere ble kommunehus og fylkesskole. Men det var den store utbygging med boliggårder i Christiania i 1880-90-årene Ny start i Christiania som ble den virkelige begynnelse på hans virksomhet i hovedstaden, be­ Hans kone delte tydeligvis ikke helt klageligvis kan det vel sies i ettertid da samme overbevisning. Hun fant frem krakket kom. Overproduksjonen med- familiens sparepenger og overtalte Jacob førte at mange hus forble usolgt, og at til å investere i et tomteområde for salg boligene endog ble lånt ut for at de ikke på Bondejordet i Gyldenløves gate i skulle bli stående ledig. For Jacob ble det Christiania. økonomisk sammenbrudd og konkurs. Dette ble grunnlaget for en ny start Jacob forlot Christiania og dro til for Jacobs byggevirksomhet. Med Finnmark hvor han i årene 1902-03 erkjennelse av egen begrensning fikk han vesentlig bygget kirker og fikk kirkespir en advokat til å ta hånd om økonomien som faglig spesiale. Familien flyttet idet han uttalte at han selv fikk holde seg imens tilbake til Rukkedalen. til de ting han kunne: Bibelen og hånd- verket. Økonomien utviklet seg godt. 37 To Hansen-hus. Over fra Hansen-byen, under fra Skogryggveien. Det siste har nylig fylt 100 år. Alle foto: Finn Holden.

38 Han gjorde også opp sin konkursgjeld tilværelse. som han satte sin ære i å få avviklet. Med gården fulgte store områder Etter hvert ble mye av byggevirksom- mellom gårdstunet og Holmenkollbanen heten flyttet oppover i Holmenkollåsen, og opp mot Conditorigården i Vinderen nærmere bestemt til Dagaliveien og sentrum hvor utbyggingen uformelt kom området under Vettakollen og Båntjern til å bli kjent som Hansen-byen, og hvor hvor han ble en pioner i utbyggingen. navnet Jacob Hansens vei i dag er til Fortsatt er det mange praktfulle villaer Jacobs minne og ære. i området som han har bygget. Husene Borgen ble nå base for byggevirk- var mye i sveitserstil med rødbrun farve somheten med kontor, lager og 14-15 og individuelt tilpasset tomtene. hester til transport av bygningsmaterialer Han mente at når mesteren bygget for og redskaper. Jacob var også forut for egen bruk, borget dette for kvaliteten og sin tid med å innføre lørdagsfri for sine fremmet salget. Derfor bygget han i egen ansatte. regi og flyttet selv inn som den første be- Videre fikk Jacob avtaler med Hol- boer med sin store familie for etter kort menkollbanen om utbygging av tomte­ tid å selge og flytte videre til neste nye arealer på begge sider av linjeområdet. hus. Dette begrenset også boligutgiftene. På store enkelttomter ble det bygget Men konsekvensen for familien som i alt individuelt tegnede hus i så vel jugend flyttet ca 30 ganger, kan ikke ha vært helt som i nyklassisistisk stil og med innslag uproblematisk. av barokk. Gjennomgangsfarven var nå Etter hvert som sønnene vokste opp, hvit og mer i pakt med utviklingen. gikk de fleste i lære. To ble murmestere, Jacob hadde dessuten oppdrag for to tømmermestere og to arkitekter, mens flere sanatorier og pleiehjem, herunder en også ble lege. Nest yngste sønn, også for Gaustad asyl hvorfra det Birger, var som arkitekt vesentlig med i fortelles at da Jacob ble klar over at familiens byggevirksomhet. det blant pasientene også var flere fra Rukkedalen, skal han ha utbrutt: «Det er ingen fra Rukkedalen som er syke Kjøpet av Store Borgen på sinnet.» Han skal ha fått utvirket å I 1915 bygget Jacob på oppdrag og med ta flere med til Borgen og deretter sendt Birger som arkitekt den store villaen i noen videre hjem til Rukkedalen. Det Holmenveien 20, som vel i dag er best hører med å nevne at mange nok måtte kjent for å ha vært kontor for Noratom returnere til Gaustad. og hvor Krustsjov var tenkt innlosjert Jacob bosatte seg også selv på Bor- under besøk i Oslo. gen med Anne og mye av familien, som Oppdraget i Holmenveien 20 og vil- omsider fikk mer stabile boforhold og laene han solgte for egen regning til god som han sterkt ønsket å holde samlet der. pris, ga grunnlag for Jacobs kjøp i 1915 Anne skal ha sagt at «Nå har vi flyttet av Store Borgen gård med bebyggelse 30 ganger - nok er nok - herfra flytter fra 1836. Dette ble igjen et vendepunkt vi ikke!». Og her ble de boende til Jacob i byggevirksomheten og familiens døde i 1931 og Anne i 1937. 39 toppetasje på fløyen mot Borgenveien. Vinduer i to Hansen-hus. I de lokaler som da ble frigjort på gate­ plan, startet Vinderen Sport opp med familien Johansen som eiere. I 1940 endret Henry byggmesterfir- maets navn til Henry Hansen & Sønn. Dette navn ble stående med Sønn i entall selv etter at både Arnfinn og Jan var trådt inn i firmaet. Henrys kommentar når noen stillet spørsmål om hvorfor, var: «Er ikke hver av dem min sønn?» Også Hans Jørgens sønner Hans Jacob (1943-), sivilingeniør, og Jan Hen- ning (1946-), murmester og ingeniør, gikk inn i firmaet. Henry med sønner og sønnesønner og firmaet Henry Hansen & Sønn nøt stor tillit og fikk god personlig kontakt med ledere i flere forsikringsselskaper, Henry Hansen & Sønn bl.a. adm. dir. H. Munthe Kaas i Fram. Den som først og fremst førte videre Som bygningskyndige fikk de først Jacobs virksomhet, var yngste søn- nokså uformelt anmodning om uttalelser nen Henry som var født i 1895. Han i forsikringssaker. Etter hvert tok dette giftet seg med Anna Margreta Mæland, form som formelle oppdrag om skade- også født i 1895. De flyttet først inn i vurdering og kostnadsberegning. Også forpakterboligen på Borgen og bygget banker og kredittselskaper kom med senere i 1934/35 en egen mursteinsvilla som oppdragsgivere for vurdering av i tilknytning til gårdstunet. sikkerheter. Anna og Henry fikk tre sønner: Hans Henry Hansen & Sønn ble således Jørgen (1919-1975), Henry Arnfinn både et bygge- og takseringsfirma, (1924-1996) og Jan Eyvind (1933-) faktisk vel det første profesjonelle (Arnfinn og Jan brukt til vanlig og i takstfirma i landet. Staben ble utvi- den videre tekst). De to første ble mur- det med kompetanse på nærings- og mestere og ingeniører, mens Jan ble maskintaksering og forsikringsforhold. tømmermester og ingeniør. Han er gift Kontorfellesskap og samarbeide ble også med Eva, f. Schulstock (1932), og bor i etablert med andre med teknisk kompe­ egenoppført bolig på Borgen. tanse som takstfolk. Virksomheten ble I 1938 bygget Henry Vinderenhuset landsdekkende. i Holmenveien 1 sammen med restau- Henry var god venn av Halvor ratør Ernst Johansen, eier av restaurant Tor­ger­sen, som da var eier av Riis Trocadero på Majorstuen. I 1977 flyttet Hovedgård. Etter avtale med han ble firmaet sine kontorer inn i en nybygget gårdens område fra Risalléen opp mot 40 Holmenkollbanen og Ris stasjon byg­ Jan Henry (1963-), Hans Jacobs get ut. sønn, som også er sivilingeniør, har i dag I 1966 nedla imidlertid Henry overtatt ledelsen og deler eierforholdet i Hansen & Sønn byggevirksomheten OPAK med sin far. idet utviklingen viste at kombinasjonen med skadevurdering og taksering ikke lenger var helt heldig. Sluttbemerkning Ut fra tilfeldighet ble det mange i Husmannsgutten Jacob Hansen og hans takstnæringen med navn Hansen, selv etterkommere vil - når historien skrives om ikke alle var etterkommere av Jacob. - uløselig måtte bli forbundet med utbyg­ Uformelt ble det sagt at hvis noen ville gingen på Vinderen og utviklingen av oppnå anerkjennelse som takstmann, norsk takstnæring. burde de hete Hansen. Det er imidlertid også riktig i helhets­ Henry Hansen døde i 1968 og enken bildet å påpeke den nærhet familien har Anna i 1981. De ble boende på Borgen hatt og fortsatt har til sin opprinnelse livet ut. i Rukkedalen hvor gården Ødegården Mye også fordi forsikringselskaper og Såten Seter fortsatt er i familiens eie og kredittinstitusjoner etter hvert fikk og bruk. Først Jacob, dernest hans sønn egen teknisk kompetanse, er nå Henry Henry og senere deres etterkommere har Hansen & Sønn avviklet etter at Hans opprettholdt det gjensidig gode forhold Jørgen og Arnfinn er gått bort og Jan er til slekt og folk i Hallingdal. blitt pensjonist. Artikkelen er skrevet etter nedtegnelser fra boken «Slekta vår…» (Petter Gjer- OPAK mundsgård, 1983), samtaler med Jan Mens Hans Jørgen fortsatt var aktiv Hansen og er gjennomgått av han og i Henry Hansen & Sønn, startet han i Hans Jacob Hansen. 1967 sammen med sin venn skipsreder Ole Schrøder og svenske interesser og etter et svensk forbilde OPAK, som står for Organisasjon, Planlegging, Admini­ strasjon og Kontroll, altså et konsept for konsulent og byggeledervirksomhet. Hans Jørgens eldste sønn, Hans Jacob, gikk over til OPAK, mens Jan Henning startet egen takstforretning. Hans Jacob har ledet oppbyggingen til i dag hvor OPAK er blitt en sentral aktør i norsk eiendoms- og byggenæring med en kompetanseorganisasjon med ca 130 medarbeidere. Schrøder og den svenske medeier ble løst ut i 1980. 41 MINNER FRA VINDEREN OMKRING 1920 av Geir Hvoslef og trakk vognen nærmere og nærmere graften mens den forsynte seg av her- I 1916 kjopte min far, apoteker Oscar lighetene. Jeg så hvordan dette ville Hvoslef, Slemdalsveien 61, huset neden- ende med veltet vogn i grøften og tok for apoteket på Vinderen. Far drev ikke til tårene. Heldigvis kom en eldre, mer Vinderen apotek, men Nordstjernen i hestevant pike forbi og trakk hesten opp Stortingsgaten. Her vokste jeg opp som på veien igjen. Hun ble stående sammen nr.fire av seks brødre og hadde en fin med meg til fiskehandleren noe omtåket barndomstid. I fem år var det Vinderen kom tilbake så historien endte jo godt. folkeskole og ikke å forglemme premier- I skolegården var det alltid liv og løitnant Svaes danseskole, så var det leven, og mange hunder som fikk nyte også kommet et hus i den gamle haven. godt av vår skolemat. Hundene sloss Under krigen hadde min far ku sam- iblant med oss som heiagjeng. I et frik- men med sin gamle skolekamerat Her- varter ble jeg påkjørt av en sparkstøtting stein Sandberg som hadde eiendom med og måtte bæres inn av to lærerinner. I en fjøs i en sidevei til Grimelundsbakken. hel skoletime ble jeg sittende og jamre Hver kveld måtte vi gutter hente seks før frøken fikk en eldre gutt til å frakte liter melk hos Sandberg, og jeg husker meg hjem - på sparkstøtting. Benet viste hans datter Gunhild måtte følge meg et seg å være brukket, og det ble et lengre stykke på vei hjemover en gang jeg var skolefravær før alt var i orden igjen. alene. Spannet var tungt for en liten gutt. «Konten» som vi kalte den store, Mørkt var det jo også! gamle mursteinsbygningen på Vinderen Da det ble satt opp en transformator­ før, var stedet der vi smågutter ofte sam- kiosk på hjørnet av Slemdalsveien og let oss rundt. Her var kolonialbutikken Blindemveien, hendte det en stygg ulyk­ Bjørnstads Etterfølger, Anette Nielsens ke. Under byggingen av kiosken falt en kortevarebutikk, og her var først og av de tunge jemveggene ned og traff min fremst Vinderen konditori som leverte skolekamerat Alek Koritzinsky. Han fikk bakverk til Alliancc nede i byen. Hadde et stivt kne etter det uhellet. vi noen ører til overs, kjøpte vi kake­ Det kjørte en fiskehandler omkring smuler som vi fikk i store kremmerhus. med hest og vogn en gang eller to i Det var mest smuler fra wienerbrød og uken. Han ble kjent med både barn og andre tørre kaker, men av og til kunne voksne, og en gang bad han meg om å det være bløtkakestykker som ikke var holde hesten mens han hadde et ærend gode nok til vanlig servering. Om ikke i nabolaget. Hesten var stor og hadde kremen var sur, så var disse kremmer- ingen vanskeligheter med å rykke husene riktig gode. tømmene ut av hånden på en liten gutt. En dag min klassekamerat Helge I Den hadde lyst på gresset i grøftekanten lullesby og jeg var utenfor «Konten», så 42 vi en barnevogn med en liten, gråtende venner med drosjesjåførene på holde­ tulle oppi. Vi forsøkte å muntre henne plassen på Vinderen. Den jeg husker opp og fikk omsider jenta til å le igjen. best, ble kalt Noa og hadde en gammel Da kom moren som hadde sett oss fra Renault av den typen hvor radiatoren vinduet, ut fra konditoriet og spurte om satt bak motoren slik at panseret fikk vi ville komme inn og få et blotkake- en spesiell fasong. Ellers var det flere stykke hver siden vi var så snille. Jeg av merkene Buick, Dodge, Oldsmobile husker enda hvor godt detsmakte! og Fiat, men også merker som ikke ek- Men vi var ikke like prektige be- sisterer i dag så som Paige, Columbia, standig. En dag var det en av gjengen Presto, Premier, Adler og mange flere. som foreslo at en av oss skulle gå inn De fleste drosjene var åpne om som- i konditoriet og spørre om å få en 10- meren og satte på en såkalt «vintertopp» øres sjokolade. Når damen bak disken i den kalde årstid. Disse «vintertoppene» severte oss det vi spurte om å få, skulle var gjerne norskbygde (hva jeg først vi ta sjokoladen og stikke. Vi hadde jo langt senere ble klar over). En vinter bedt om å «få» den. Vi bestemte oss til å var det streik på Holmenkollbanen. Da løpe om kapp, og den som tapte, skulle kjørte vi pelskledte fruer på sparkstøtting få oppdraget. Det ble heldigvis ikke meg, fra Vinderen til Majorstuen for 25 øre. og vi sto utenfor og ventet på at gutten Sneen lå fast og fin på Slemdalsveien. skulle komme ut igjen med sjokoladen Hverken salt eller sand ødela snedekket som vi skulle dele. Gutten kom styrtende den gangen. ut med sjokoladen i hånden og damen Det var store trær mellom fortau og etter. Hun skulle ringe politiet, skrek hun bilvei mellom Diakonhjemmet og Vin- etter oss mens vi løp alt vi orket. Først deren. En dag kom min far hjem med oppe i Haakon den godes vei ble byttet glassplinter i ansiktet og blodet silende. delt. Det ble ikke mye til hver, og jeg Drosjesjåføren hadde kjørt rett i et av hadde løpt så langt at det ikke ble noe trærne, og far gikk på hodet inn i den igjen til meg. store glassruten som skilte sjåføren fra Konditorene holdt til i kjelleren, og selve kupeen. det ble stor oppstan- delse da noen av oss fortalte hjemme hva vi hadde sett gjennom kjellervinduet. Kon- ditorene hadde slikket på kniven før de brukte den til å glatte på mar- sipangrisen før jul. Det kom visst i avisen også og var en fæl historie. Vi var naturligvis interessert i biler og var

43 APOTEKGÅRDEN PÅ VINDEREN av Øyvind Gaukstad tomter ble utskilt fra gårdsnummer 39 (eiendommen Winderen i Vestre Aker), Apotekgardcn på Vinderen er en hvit og disse fikk hver sine bruksnumre. trebygning i 2 etasjer. Bygningen har Hovedbølet (Vinderen Hovedgård) fikk ikke noe bestemt stilpreg, men har bruksnummer 1 og apotekgårdtomten mange klassisistiske trekk med ny­ bruksnummer26. En rekke utpantninger barokke detaljer i inngangspartiet f.eks. og obligasjoner i tiden etter år 1900 viser og også enkelte jugenddetaljer. Bygnin- at agent Rasmus Winderen satt som eier gen har valmet tak og en anneksbygn- av Apotekgårdtomten. ing med saltak som er nært knyttet til Panteboken for Akers Tinglag viser hovedbygningen. 1 dag er Apotekgården at tomtene var fordelt på flere eiere. omgitt av nye, moderne hus med et helt 8. juni 1911 selger eierne flere av sine annet preg bortsett fra den karakteris- arealer videre til Carl F. Hansen. Skjøtet tiske «Konditori»-gården på den andre er undertegnet av Rasmus Winderen, fru siden av trikkelinjen som også har en Berit Cleve, fru Signe Winderen West- blanding av ulike stiltrekk. vang, ThorleifWinderen, Erling Wind- 21. april 1899 fant det sted en skyld- eren, frk. Ingeborg Winderen. Ifølge delingsforretning som førte til at en rekke en oppmålingsforretning av 20. januar

44 samme år utgjør disse tomtene mer enn med ferdigstillelse av bygget. 1 dette 8,5 mål. I kjøpekontrakten presiseres det brevet ber han om at «den fløy som uttrykkelig hva tomtene kan brukes til. skulle innredes til Stall, Lager, Høyloft Bl.a. står det at «Sælgeren samtykker i, - i stedet innredes som Skomagerbutikk at de solgte arealer utstykkes cftcr behag, med Leilighed». Fløyen som Mathisen dog ikke i mindre tomter end forutsat paa nevner, er sidebygningen som ble byg­ det kjøpekontrakten av 22. november get i tilknytning til hovedbygningen. 1910 medfølgende kart». Her ble det også med tiden innredet et Senere i skjøtet står det at «Bebyg­ skomakerverksted. gelsen skal være villamæssig med vaan- ingshus paa høist 2 etager med kvist, og ikke mere end en leilighet i hver etage. Utleie Mønehøiden maa ikke overstige 12,5 m En takst fra Norges Brannkasse 29. De solgte arealer maa ikke benyttes til november 1913 viser at Mathisen både nogen bedrift, som kan medføre støi, lugt er eier og byggherre av Apotekgården. eller urenslighet. De maa ikke benyttes I det nye bygget leier Mathisen så ut til arbeiderbolig. Forlystelsessted maa forskjellige lokaler, bl. a. kan vi i pan- ikke anlegges paa dem. Fjøsdrift er ikke teboken finne en husleiekontrakt fra tilladt undtagen paa tomt 29» 28. juli 1913 der Mathisen på egne og andre eieres vegne «bortleier til enkefru Kaja Johnson en bekvemmelighet, paa 3 Apotekgården værelser, pikeværelse og kjøkken, entré bygges 1913 og en butik; i kjælderen 1 stort rom delt 20. juli 1911 selger Carl F. Hansen med Skilleveg, 1 rum med komfyr, 1 tomten Slemdalsveien 63, bruksnum- rum paa loftet med fælles adgang til mer 26 videre til byggmester Hans bryggerhus og rulle, halvdelen av ha- Mathisen, Vinderen for en kjøpesum på ven til benyttelse m.v. mot kr. 125,- pr. kr 4978,75 som ble avgjort ved en 1. måned Leieren faar ca. 1/2-delen av prioritetsobligasjon i tomten. I skjøtet Haven til fri benyttelse i leietiden mod står oppført en rekke reservasjoner vedr. at den beplantes og holdes i pen dyrket bebyggelse, drift og bruk av bygningen, stand i lighed med Haveme til de øvrige gjerde, vannledning etc. Et par år sen­ Villaer der omkring. Leieren høster ere bygde Hans Mathisen på tomten. selv alt hvad Haven bruger af Frugter, Arkitekttegningene ble laget av arkitekt saafremt ikke Haven holdes i pen stand Erling Nielsen i januar 1913. 25. august kan eieren tåge Haven tilbage uden samme år ble byggeanmeldelse avsendt. fradrag i leiesummen.» Leiekontrakten Byggmester Hans Mathisen står oppført er undertegnet av grossererne Ludv. A. som eier, og som anmelder står oppført Foss og Bjarne Sommerschild foruten Centralopvarmingscompagniet «Radia- Hans Mathisen. Leierne er Julie Hansen tor» ved A.V.Pettersen. og Kaja Johnson. I oktober 1913 sender Mathisen brev Senere ble den bebyggede eiendom- til Akers Bygningsvæsen i forbindelse men i Slemdalsveien 63 solgt til A/ S 45 Ringnes Bryggeri for kr. 52 000,- ved fra Aker herredsstyre, distriktslegen, kontrakt av 27. januar 1915, mens bry- amtmanden i Akershus og Medicinal- ggeriet 23. november 1915 solgte den direktøren. Herredsstyret anbefaler i et videre til fru Dagny von Tangen Buras vedtak pr. 7. april 1916 at det opprettes for kr. 48 000,-. I forbindelse med dette et apotek i stroket Vinderen-Slemdal. salget ble det utstedt en obligasjon fra Herredsstyret viser til at det er et Dagny von Tangen Buras til A/S Ringnes folkeønske i distriktet å få et apotek. Bryggeri på kr. 9500.-. I denne står det Men det var ikke enighet i befolkningen bl.a.: «Saalenge obligasjonen løber helt om hvor apoteket skulle ligge. Fore- eller delvis, kan det fra eiendommen ningen «Slemdals Vel» fremhevet at kun forhandles øl fra Ringnes Bryggeri.» apoteket burde ligge ved Slemdal, mens Allerede 1916 selger Dagny von andre hevdet at apoteket ville få en mer Tangen Buras eiendommen videre til sentral beliggenhet ved Vinderen. apoteker Johan Frederik Vinsnes for Både distriktslegen og amtmannen kr. 60000,-. I Vinsnes' periode som eier mente at det ville kunne bli vanskelig å finnes bl. a. en erklæring fra ham til A/S opprette en fast kundekrets for et apotek Glommens Træsliperi som gir tillatelse i strøket Slemdal-Vinderen. De fleste til « å anbringe en transformatorkiosk i dette strøket hadde sitt faste arbeid på nærværende bruk på forskjellige i Kristiania og ville således naturlig betingelser». I 1921 overdro A/S Glom- bruke apotekene i byen. Medicinal­ mens Træsliperi denne retten til Aker direktørens votum har nok vært det mest Kommune. avgjørende for Departementet idet han hevder at befolkningen i dette strøket er i rask stigning, og at det stadig bygges Apotek boliger langs Holmenkollbanen. Hol- Apoteker Johan Fr. Vinsnes var en menkollbanen som allerede i 1898 hadde spesiell personlighet som hadde mange åpnet til Besserud, ble i 1915 fortsatt til interesser. Mest kjent er han for sin Holmenkollen og i 1916 forlenget til litterære virksomhet. Allerede i 1895 Frognerseteren. debuterte han med samlingen «Eventyr I sin anførsel skriver Medicinal­ og stemninger». Deretter fulgte en rekke direktøren videre:« Ifølge opgaver som fortellinger, romaner og skuespill. 1 jeg har indhentet om Akers kommunale 1914 utgav han boken «Et gatekryds» folketælling pr. 1. desember 1914 var som tegner et bilde av datidens forhold befolkningen i Slemdal og Vinderen på østkanten av Christiania. Han hadde tællekretser henholdsvis 2236 og 2439 vært innehaver av Skudenes apotek da personer og stigningen fra 1910 hen- han 18. september 1916 fikk bevilling holdsvis 34% og 23%. (...) Nåar til å opprette og drive Vinderen apotek. Vinderen stasjon med gammel sta­ Når det gjelder opprettelsen av et sjonsbygning. Vinderen apotek midt på apotek på Vinderen, hadde det en hel- bildet. Bilde fra 1930-årene ler trang fødsel. I Socialdepartementets dertil tåges i betraktning at befolk- redegjørelse fra 1916 refereres uttalelser ningen i disse strøk formentlig hai en 46 forholdsvis stor kjøpeevne, antar jeg at av Apalveien og Slemdalsveien. I hans et apotek i strøket Slemdal-Vinderen, periode som apoteker ble det foretatt drevet av en dyktig mand, om nogen flere ombygninger og forandringer. tid vil kunne gi sin indchaver et rimelig I slutten av 1970-årene ble det fore­ utkomme.» Han konkluderer sin re- slått å nedlegge apoteket på Vinderen, degjørelse med at «...antar jeg at tiden og Helsedirektoratet gjorde flere under­ snart maa være inde til at bestemme søkelser i den forbindelse. Forslaget apoteket oprettet.» om nedleggelse møtte sterk motstand i Departementet anbefaler deretter at lokalmiljøet. Det ble derfor foreslått å det opprettes apotek i strøket Slemdal- beholde Vinderen apotek som et filial Vinderen. Den nærmere beliggenhet under Tåsen apotek. 1. april 1988 over- skulle fastsettes av Socialdepartementet. tok apoteker Ragni Oma Tåsen apotek Apoteker Vinsnes som således ble dette med Vinderen som filialapotek. apoteks første eier, fikk navnet Vinderen De fleste i bydelen i dag forbinder apotek godkjent i februar 1917 og åpnet nok i første rekke Apotekgården med apoteket 22. oktober samme år. apoteket som i alle år har ligget med sin fasade ut mot Vinderen sentrum, med det karakteristiske slangemotivet i Vinderen apotek gavlfeltet over inngangspartiet. Men de I 1923 solgte Vinsnes Slemdalsveien 63 første årene hadde apoteket bare halve til apoteker Christian H. L. Lindgaard, første etasje, i den delen som ligger skjøte av 28. juni 1923, for kr. 105 000,- nærmest haven. 1 den andre halvdelen Han fikk bevilling til å drive apoteket som vender mot Blindernveien, holdt 19. mai 1923 og overtok 1. juli samme opprinnelig Vinderen Kjøttforretning år. Dette apoteket drev han til sin død til og der residerte fru Karoline Gran. i 1943. Da Lindgaard ble apoteker, ble han Christian Lindgaard var født i Vestre nødt til å si henne opp da det hadde Aker på Lille Borgen gård og hadde gått sopp i huset, og det ble umulig å i 1914 kjøpt seg bolig i Haakon den fortsette med den type butikk i gården. godes vei på Vinderen etter at han Dessuten stred det mot en av de gamle hadde solgt Elephantapotekets gård ved bestemmelsene om at det ikke skulle Stortorvet til Christiania Glasmagasin. være bedrifter i gården som forårsaket Lindgaard var en fargerik person, livlig lukt og urenslighet, som det het. Fru og kunnskapsrik. Etter apotekcreksamen Gran flyttet derfor sin kjøttforretning i 1888 hadde han fortsatt sine studier til et lite hus som lå på bortsiden av det ved Universitetet i Basel der han tok sin gamle posthuset der Vinderentorvet lig- doktorgrad i kjemi. ger i dag. I 1930-årene flyttet hun inn i Etter Lindgaard fulgte det flere nye lokaler i Holmcnveien 1. Hun bodde apotekere. I 1955 overtok Gunnar Ring- for øvrig i Ivar Aasens vei på Vinderen. Nilsscn som drev Vinderen apotek til han ble løst fra sin bevilling i 1970. Ring- Nilssen bodde i Apalveien, på hjørnet 47 Vinderen sentrum med bensinstasjon og apotek. Leieboere lille bedrift Tinnboden inntil hun åpnet sin egen forretning nede i byen. I Apotekgården overtok Vinderen Bok I 2. etasje, rett over bokhandelen og papirhandel kjøttforretningens loka- og apoteket, innredet Helga Magelssen ler, og Fridtjof Holst fra Bergen startet tannlegekontor i midten av 1920-årene. butikk her I. desember 1925. I feb- Samtidig bodde hun og hennes mann, ruar 1932 kjøpte Solveig Martinsen Harald Magelssen, i leiligheten innenfor bokhandelen av Holst og holdt til i tannlegekontoret. Frank Ly begynte som Apotekgården til hun flyttet inn i Hol- tannlege hos fru Magelssen og overtok i menveien 1 i 1936. Fra denne første 1933 hennes tannlegcpraksis. Her holdt tiden er hennes gamle dagbøker bevart, Ly til i 48 år helt frem til 1981. og hun har skrevet sirlig inn hvordan det går med forretningen. 17. mars 1932 har hun f. eks. ført inn at det har vært et Drama i Apotekgården kontantsalg på kr. 39,55! Solveig Mar- tinsen drev butikken til sin død i 1950. Før Helga Magelssen begynte sin tann­ Da arvet Inger Marie Tveter (senere legevirksomhet i Apotekgården, var hele gift Ommundsen) bokhandelen etter sin denne delen i 2. etasje én stor leilighet. tante. Sålenge Inger Marie Ommundsen Her bodde en kort tid skuespillerinnen var ung pike, ble forretningen drevet av Gerda Ring med sin mann, teatersjef ved hennes mor, Ingrid Tveter, og gradvis Nationaltheateret, Halfdan Christensen. overtok fru Ommundsen driften. I 1924 flyttet paret til Svalbardveien. I den perioden Solveig Martinsen Fra denne tiden fortelles det at apoteker drev bokhandelen, hadde fru Rode, Lindgaard en gang var meget engstelig som bodde i Tuengen allé, utstillinger i for at det skjedde dramatiske ting i 2. bokhandelens butikkvindu for sin egen etasje. Sterke ord og uttrykk trengte høy- 48 lydt ned til den forskrekkede apoteker i I. Ombygging etasje. Han sendte en av sine assistenter Den gamle stallen ble ombygget, og det opp i 2. etasje for å undersøke hva som ble laget et stort vindu ut mot Blindern- var i ferd med å skje. Assistenten kom veien. Her ble det innredet et skomaker­ snart ned og kunne berolige apotekeren. verksted som holdt til i huset i mange år. Skuespillerparet holdt på å øve inn sen­ Skomaker Nilsen drev som skomaker trale replikker i et skuespill. i en årrekke og bodde i leiligheten i 2. etasje. Hans etterfølger og den siste Stall skomakeren i gården, Randsted, bodde ikke i Nilsens leilighet, men kom hver I anneksbygningen i Apotekgården var dag opp fra Vøyensvingen hvor han det slik de opprinnelige tegningene viser hadde sin bolig. 1 1. etasje i sidebyg- et gammelt stalltrev. Vi vet at apoteker ningen var det i mange år legekontor Vinsnes var glad i å ri og antagelig har før både 1. og 2. etasje ble innredet som hatt hest i denne del av gården. Vi kan leilighet. I de senere årene har det vært i denne sammenheng nevne at apoteker antikvariat i skomakerverkstedet, og i Lindgaard også var svært glad i å ri. Men den gamle skomakerleiligheten er det i i motsetning til Vinsnes hadde han hest dag arkitektkontor. I 2. etasje i hoved- nede på Majorstuen, på Cheval, og en bygningen er det 2 tannlegekontorer, og i stallgutt kom opp til Vinderen om mor- en del av Magelssens gamle leilighet har genen og så red han gjerne en times tid i det vært vaktmesterbolig siden begyn- området før han begynte dagens arbeid. nelsen av 1970-tallet.

Hippodromen på Vinderen 1951. I bakgrunnen til høyre Conten og Vinderen st.

49 VINDEREN CONDITORI

av Finn Holden holdsvis 12,20 x 9,30 meter, 10,70 x 2 og 5,30 x 0,70 meter. Kostnadene ved Se på bildet av Konditorigården på Vin- branntaksten var til lensmannen kr 8, til deren i 1904. Et stort og imponerende mennene kr 12, for tilsigelse kr 3, skyss mursteinsbygg ute på en slette, ingen kr 1,20 og beskrivelse kr 1,60. andre hus i nærheten. I det fjerne en stor Det er to takster til under byggingen bondegård – Ris hovedgård. Hva skjuler og ferdigtakst 12. juli 1901 på gnr. 39, seg bak dette bygget? Hvordan kunne bnr. 51. Alle takster er forlangt av by- noen finne på å sette opp et så stort og ggmester H. Mathisen. Huset var 11,30 prangende bygg langt ute på landet? meter høyt. Går vi inn på branntakstprotokol- I 1. etasje to flislagte ganger med lene for Vestre Aker fra begynnelsen trapper, to closetter, to kjøkken med av 1900-tallet, blir ikke overraskelsen spiskammer, fire entreer, fem tapetserte mindre. Første branntakst er fra 21. værelser, pikekammer, badeværelse, desember 1900. Da er det under opp- conditori med faste reoler, disker og førelse en våningsbygning på 2 ½ etasje, skap, poståpneri med faste disker med dels bygd av tre, dels av 2 ½, dels av to marmorplate, reoler og glasskap. På og dels av 1 ½ steins murstein. Bygget hjørnet av Slemdalsveien og Holmen­ er stort, 24,70 meter langt, 11,20 meter veien var det venteværelse for Hol- bredt og har tre «utbygninger» på hen-

50 menkollbanen med faste benker og serte værelser, tre entreer, to kjøkken, veggmalerier inntil det i 1913 ble bygd pikekammer, to priveter, i 2. etasje to en stor stasjonsbygning på Vinderen med leiligheter, en med fem rom, en med fire plass til både administrasjon, godseks- rom, begge med pikekammer, kjøkken pedisjon og venterom. og bad. Byggene er speilvendte og bygd I 2. etasje var det kjøkkengang med med yttermur helt inntil hverandre med trapp, hovedgang, samt to leiligheter, få centimeters mellomrom. I 1921 var den ene på kjøkken, fire værelser, det brann i konditoriet med brannskader pikekammer, bad, klosett og entre, den i naboværelsene. annen med fem værelser til. Det var Ved neste branntakst i 1904 eies balkonger mot øst og syd. begge hus av Industribanken. Det kan 3. etasje var innredet som 2. etasje. tyde på at byggmester Mathisen hadde Over var loft med ni boder, under en gått konkurs på byggene i ødemarken, og kjeller med 16 rom med bakeri med at Industribanken hadde måttet overta. konditorovn og heis og fryseri. «Der Da var det i bnr. 51 en kolonialforret- er indlagt Vand og Vask, elektriske ning, et konditori og i kjelleren et bakeri, Ringeledninger samt Ledninger for elek­ i bnr. 52 var det et skomakerverksted trisk Lys.» Taksten var på kr 121.000. pluss et tomt butikklokale. Så kommer det forunderlige; huset lå inntil en våningsbygning på gnr. 39, bnr. 52, samme eier og taksert samme Skole på Konten dag med nøyaktig samme mål og Konditoribygget ble bygd av forutseende samme byggemetode. Her var det i 1. mennesker, en forretningsgård og et etasje et større butikklokale, syv tapet- boligbygg i samme gård på en sentral 51 tomt like ved Vinderen stasjon på den ung mann og kjøpte 31 år gammel kon- nye Holmenkollbanen fra 1898. Man ditoriet Baumann i Øvre Slottsgate og ventet stor folkeflytting til banestrøket. senere også bygården hvor det lå. Han Vinderen skole ble bygd på den andre gjorde det godt og kjøpte flere bygårder. siden av banen få år senere. Men sko- Ti år senere solgte han bakeriet og startet len kom ett år for sent i forhold til den sammen med andre «Central» kjøreetab- raske folkeøkningen etter at banen var lissement. De kjøpte ca. 60 hester og kommet. Skolen var ikke helt ferdig til kjøretøyer, men disponenten solgte unna skolestart i 1904, slik at den måtte leie verdiene på kort tid og forsvant til USA. lokaler i Vinderen Conditori i skoleåret Johnsen satt igjen med et tap på rundt 1904-1905. Vinderen skole ble offisielt 75.000 kroner. åpnet 1. mai 1905, og Konten var ikke Han hadde blant annet kjøpt Arbins lenger nødvendig som skolelokale. gate 1, der Henrik Ibsen bodde. Det var skikk og bruk at eieren gikk rundt i gården og hentet husleien. Johnsen Konditor forteller at Ibsen var «en rolig og sikker Johs. Johnsen leier, og den dagen husleien forfaldt, satt han hjemme, og var høist fornærmet hvis Johannes Johnsen var født i Nes på pengene ikke blev hentet presis». Ibsen Hedmark i 1857. Han kom tidlig til sa flere ganger at nå «har jeg sittet og Kristiania og begynte som bakerlærling i ventet på Dem». Halvorsens konditori. Han var en driftig 52 I slutten av 1890-årene ble det bolig­ det vil jeg nok gjerne, men jeg eier dess- krakk i Kristiania, og Johnsen fikk store verre ikke en øre å kjøpe gården for, sa økonomiske problemer. Johnsen skriver jeg. Så tok han nesten pusten fra meg da selv: En dag traff jeg i byen en venn, han sa: «Jeg kjenner Dem, jeg Johnsen, byggmester Mathiesen, som jeg satte De skal få gården uten kontanter, og litt inn i situasjonen. Så sier han: «Jeg lempelige vilkår for øvrig.» Jeg skal si bygger nu et stort hus på Vinderen, og Severine og jeg ble glade. Han kjente der blir det plass nok til deg!» Dette var oss fra før, og ga oss den beste attest for vinteren 1900-1901. I april stod huset tillit og hederlighet. Det tok nok lang tid ferdig, hvor vi flyttet inn samme måned, innen vi fikk balanse, men takket være og 4. juli 1901 ble Vinderen Conditori banksjef Monsen, som ventet tålmodig åpnet. Det var mange som spådde meg til «ovenpå»dagen kom.» død og undergang, men det var også dem I oktober 1901 meldte Johnsen et som kanskje kjente meg bedre som sa: nytt firma, aksjeselskapet Konditorierne «Johnsen kan begynne på Ekeberg eller Vinderen & Alliance, med forretning i Nordpolen, han klarer det nok!» Aker (Vinderen) med filial i Kristiania. Men etterfølgeren hans på kondi- Alliance hadde butikk i Grand-gården toriet i Øvre Slottsgate så ikke blidt på Karl Johans gate. på at Johnsen tok kunder fra ham, selv om Johnsens konditori var i en annen kommune (Aker). Han gikk til rettssak Familien Myhre i Kon- mot Johnsen for ulovlig konkurranse. ditorigården Dommen til sorenskriver Engelsen lød: Ekteparet Johnsen hadde ikke barn, «Når Johnsen må arbeide for å leve, kan men niese og pleiedatter Minda Johnsen han ikke begynne som skredder eller arbeidet i konditoriet og kjøpte gården. skomaker, han må få begynne i sitt fag!» Bestyreren for kolonialen, Finn Martin Johnsen skriver: «Vinderen Condi- Myhre, var i samme alder, og de fant tori gikk strålende med en gang, takket hverandre. I januar 1908 giftet de seg, være Holmenkollbanen, som den gang og tre uker senere ble den eldste søn- var ganske ny. Det var stor søndags­ nen født. trafikk og likeså i uken var det ganske Panteboken for Aker viser at byg­ bra, selv om strøket her oppe den gang gmester H. Mathiesen fikk skylddelt fire var nesten ubebodd.» parseller av Vinderen gård. To av parsell- I 1907 var Johs. Johnsen så heldig ene blir bnr. 51 og 52, på henholdsvis å få overta hele gården, «så å si ved 1255 og 1415 kvadratmeter. et lykkens under». Norges Bank eide Oslo byleksikon nevner at rundt 1930 gården, overtatt etter Industribanken. var det konditori, kolonial, parfymeri- og Johnsen så at banken tapte penger på konfeksjonsforretning, manufakturfor- gården, og sa til banksjef Monsen at retning, frisørsalong, bok- og papirhan- dersom han fikk bestyre gården, skulle del og skoreparasjonsverksted i gården. det bli bedre balanse. «Men kan De ikke I 1935 fikk Konditorigården ny inngang kjøpe gården da, sa banksjef Monsen. Jo, med neon lysreklame, og konditor J. 53 Johnsen innredet et serveringslokale. ble garasjen utvidet til å romme tre biler. Første branntakst siden 1904 var 13. Da ble bnr. 51 taksert til 324.000 kroner, februar 1942. Da eide fru Minda Myhre bnr. 52 til 291.000 og garasjen til 25.000 begge bygningene. Fremdeles skilles kroner, i alt 640.000 kroner. det mellom de to gårdene. I bnr. 51, I folketellingen 1954 ble de to byg­ «den østre bygning», var det i kjelleren gene nevnt samlet under Slemdalsveien lagerrom, fyrrom, kjølerom, fryseri, kon- 70. De to eldste sønnene til Minda My- ditori. 1.etasje hadde en kolonialforret- hre var konditormestre og den yngste ning, butikklokale for elektriske artikler sønnen førte regnskapene. De var faste og et konditori, i 2. etasje fremdeles to leverandører til både Slottet og diverse leiligheter. ambassader og sto for diverse store og I bnr. 52, en vånings- og forret- festlige selskapsleveranser. «Men driften ningsbygning, var 1. etasje ominnredet. av et typisk conditor-verksted, som vi Det hadde nå en manufakturforretning, kalte det, forbød seg selv, i hvert fall en melkeforretning og en leilighet på slik vi drev på Vinderen. Tenk på det, fem tapetserte rom. 2. og 3. etasje var vi lagde for hånd over 100 forskjellige uforandret. produkter hver dag! Alt fra kaker, bon- Under krigen var det mangel på olje bons, iskrem, marsipan og mye annet, og bensin; bilene måtte ha annet driv­- 8-10 mann sto og jobbet med dette fra s­toff. I 1943 ble det bygd lagerskur for 6 om morgenen til ca. kl. 15,» sa eldste generatorknott, 5-6 cm lange vedbiter, konditorsønn, Arne Myhre, i jubileums­ som ble brent i en forbrenningsovn som nummeret for Jeppe i 1982. var festet utenpå bilen. Like etter krigen Bedriften var ikke stor nok til at fire

54 familier kunne leve av den. I 1960-årene Slemdalsveien 70 A/S møtte konditoriet også konkurranse fra I april 1972 døde Minda Myhre, etter­ industriproduksjon av iskrem, kaker og kommerne solgte eiendommen til et brød. Alliance konditori på Karl Johan nyopprettet aksjeselskap, som besto ble solgt. Så måtte også Vinderen Con- av A/S Veikroer, som eide Jeppes kro, ditori gi opp. elektrofirmaet Erling Storm, som hadde en elektrisk forretning i bygningen, og Jeppes kro Minda Myhres sønnesønn, Finn-Martin Myhre og en kollega av ham. I 1971 ble lokalene til Vinderen Condi- I 1988 ble boligene i Slemdalsveien tori overtatt av A/S Veikroer, som åpnet 70 ombygd til kontorer, og bydelsadmini­ Jeppes kro i Konditorigården. Verten, strasjonen for Bydel Vinderen flyttet inn. den 18-årige Konrad Langeland begynte En bolig sto igjen for konditor Rolf My- med en liten kro med 38 stoler. Tre år hre inntil hans død i 1996. Fra da har A/S senere ble kroen utvidet og bakeriet Slemdalsveien 70 vært et rent kombinert omgjort til en del av kroen. Ved tiårs­ kontor- og forretningsbygg. jubileet hadde Konrad en kro med 250 stoler. Kroen måtte utvides på nytt, med Mange av leserne har barndomsmin- større kjøkken og en salong for lukkede ner fra Konten. Vi er takknemlig for selskaper. bidrag!

55 HOLMENKOLLEN HANDELSHUS GJENNOM 75 ÅR Marie og Signe Østbye en tomt i svingen av Anne-Wenche Ore nedenfor Besserud stasjon i den hensikt å bygge et hus med leiligheter og bu- Holmenkollbanen ble åpnet til Hol- tikker. Huset ble bygget og fikk navnet menkollen stasjon (nåværende Besserud) Holmenkollen Handelshus 1. 9. 1928. i 1898. Den første som åpnet butikk, var Som følge av dette kom det en del Baarlid, som var offiser og kom fra Eids- bebyggelse, men uten at det ble bygget voll med sin familie. Han startet med noen butikker. Man fikk antakelig brakt kolonial, kjøtt og fisk, og ifølge hans det man trengte fra byen. Selv ikke etter sønn hadde han også brød og melkeut- 1916 og åpningen av Tryvannsbanen og salg. Fiskeavdelingen ble drevet for seg navneskifte fra Holmenkollen til Besse- av Johansen som fortsatte under den rud ble det bygget en butikk på Besserud. neste eieren. Han kjørte også rundt med Men 20. mai 1927 ervervet frøknene en liten lastebil og solgte varer direkte,

Handelshuset juni 2005. Foto: Finn Holden.

56 Butikken på Besserud 1995 midt på bildet, bak Besserud stasjon. Foto: Dag Stangeby fra «Vestre Aker bydel». jeg husker ham i Jerpefaret i midten av Monsen leverte varer til hele åsen, 30-årene. tror jeg. Hans sjåfør, Hansen, var i alle Victor Monsen startet en konkur- fall en fast gjest på våre kanter. rerende butikk i garasjen på skysstas- I 30-årene var det greit å handle på jonen, Holmenkollen kjøtt og vilt, i ”krita”, så vidt jeg husker, betalte man en midten av 30-årene. Monsen var utdan- gang i måneden. Men Hansen kjørte ikke net kjemiingeniør fra NTH, med videre bare spiselige varer. For vår familie, som studier i Tyskland og Frankrike. Han hadde en meget dårlig brønn, kom 50-lit- hadde arbeidet et kortere tidsrom i Stat- ers melkespann med vann svært godt ens Råstoffkomite før han begynte som med. Ære være Monsens minne for det. forretningsmann, først i lærvarebransjen, Det var også andre butikker i Hol- senere i næringsmiddelbransjen. menkollen Handelshus. Frøken Liv Monsen overtok Baarlids butikk Johansen bestyrte melk og brød i husets i 1938, navnet ble Victor Monsen og vestlige del. Hun kunne være nokså hadde egen fiskeavdeling ledet av den stram, men det banket sikkert et varmt samme som hos Baarlid. Kjøttavdelin- hjerte bak den barske fasaden. En peri- gen ble ledet av Monsens bror (kjøtt- ode drev hun Telja Hjemmebakeri og Monsen) som var en røslig slakter av den hadde uteservering på plattingen utenfor kvalitetsbevisste sorten. Kolonialen ble butikken. Serveringen startet på Hol- ledet av Victor Monsen, som også var menkollen stafettdagen. sjef for det hele. På den østlige delen var en manu- 57 Midtstuen sanatorium i 1951. Drevet som Akershus fylkessykehus. Foto: Byantik- varen i Oslo. fakturforretningen (Lille Magasin) med nom 30 år. Jeg antar at butikkene i vest meget mer. Sjefer for den butikken var og øst forsvant omtrent på denne tiden. først to eldre frøkner, siden overtok fru Fru Gulbrandsen må også ha nådd de 70 Gulbrandsen som for alle var «fru Lille og vel så det. Magasin». Hun førte et meget assortert Rimi rykket inn på slutten av forrige utvalg og var vennlig og hjelpsom mot århundre, Sundby fortsatte i noen år i alle. Hun visste ikke hva godt hun kunne Rimibutikken, bl. a. som poståpner da gjøre for den oppvoksende slekt. Det ble postkontoret på Besserud ble nedlagt kjøpt mang en fødselsdags- og julegave og overført til Rimi som «post i butikk». der. Forretningen må ha eksistert til ut Rimi er bygget om og bygget på, i 60-årene, jeg vet at mine barn handlet det er blitt en stor og rommelig butikk, der. men noen savner kanskje en real «kjøtt- På sydsiden var det en damefrisør, Monsen» og en «fiske-Johansen». 75 års som jeg vet svært lite om. Som 10-åring utvikling fører mange nye ting med seg. var jeg innom for å bli veldig fin til fru Svaes juleball, det ble med den ene Kilder: gangen. Truls Astrup, Kjell Baarlid, Per Sundby I 1968 overtok Per Sundby hele Studentene fra 1916, Statsarkivet, Monsens butikk, Monsen var blitt 71 år Nils Carl Aspenberg: Vestre Aker bydel. og kunne fortjene å pensjonere seg etter å ha tjent den øvre delen av åsen gjen- 58 FLYHAVARl PÅ VOKSENKOLLEN 18. desember 1945

seg for flyhavarier og har opprettet en av Gunnar Sandsbraaten hjemmeside på internett. Nå hadde han Klokken 1104 på formiddagen 18. fått en henvendelse fra en canadisk desember 1945 havarerte et militært dame, hvis far hadde vært et av de om- transportfly av typen Dakota (C-47) like komne besetningsmedlemmene på det syd for Voksenkollveien, i utkanten av havarerte flyet. Denne damen hadde nå tomten til det nedbrente Anne Kures ho- planlagt å besøke Oslo for å se farens tell. Av 18 om bord omkom 16 personer; grav, og om mulig havaristedet. bare to overlevde. Blant de omkomne var I 1945 var jeg 12 år, og bodde som det to nordmenn. nå i Svarttrostveien (den gang Måltrost­ I begynnelsen av mai 2004 fikk veien 35). Dagen etter havariet var jeg Vinderen Historielag en henvendelse fra sammen med noen kamerater oppe på Thomas Sørdalen, som bor i nærheten av havaristedet. Da var det en administrativ Kragerø, om mulige opplysninger om norsk vakt der, men vi kunne spasere dette flyhavariet. Sørdalen interesserer mellom vrakdelene av det store flyet. Etter 1945 har jeg ofte spasert forbi havari­stedet på Voksenkollveien, uten å ha vært direkte på havari­ stedet. Jeg fikk spørsmål fra Per Henrik Bache i historielaget om jeg kjente noe til dette flyhavariet og ble med en gang interes­sert i å bistå med å finne detaljer om havariet. Etter hvert viste det seg at det aktuelle be- setningsmedlemmet var navigatør om bord, og jeg har tjeneste­gjort i nesten 10 år i samme funksjon i det norske flyvåpenet, ved 335 skvadron. Sammen med min kone tok jeg en tur opp til havaristedet 5. mai. Det viste seg at den traseen langs en

Kikutkartet, målestokk 1:25 000, Statens kartverk.

59 Datter, svigersønn og guide på havaristedet. spasersti fra hotellruinene var fullstendig telle at hun hadde vært oppe på havari­ blokkert av vindfall fra en kraftig vind stedet samme dag som flyet styrtet, og som herjet området noen år tilbake. Vi godt kunne påvise det nøyaktige stedet. måtte derfor gå nedenfor branntomten Jeg tok kontakt med Aftenposten for å komme bort til selve havaristedet. for å få adgang til avisene for desember Det var ikke tegn å se til vrakrester, og 1945, og ble henvist til Nasjonalbib- disse var mest sannsynlig ryddet bort i liotekets avdeling i Oslo. Der fikk jeg 1945. anledning til til å se mikrofilmbilder av Jeg tok kontakt med Astrid Haugan både Aften­posten og Arbeiderbladet. som bodde i Orreveien i 1945 (og fortsatt Mikrofilmene og leseutstyret var dess- bor der), og spurte om hun hadde noe verre i så dårlig forfatning at jeg bare kjennskap til havariet. Hun kunne for- måtte lese og notere, men jeg fikk de

60 opplysningene som var aktuelle. billett på ruteflyet fra København til Aftenposten hadde allerede i sin Oslo, men dette flyet var innstilt. I stedet aften­utgave 18. desember en artikkel om hadde han fått «haike» med det allierte havariet, og i morgennummeret dagen et- militærflyet. ter var det en utførlig artikkel med bilder Den første som kom til havaristedet, fra havaristedet. De samme opplys­ var vaktmester Juelsen. Han fortalte til ningene kommer fra i Arbeider­bladets Aftenposten at han oppholdt seg i et lite utgave 19. desember. Det følgende er hus like ved det nedbrente hotellet, og et kort sammendrag av disse artiklene. hørte en sterk motordur før lydene av trær som ble brukket. Han løp så bort til havaristedet og fant flyvraket i brann. Ulykkesdagen Andre naboer kom også raskt til, men Flyet hadde vært på vei fra København det var lite de kunne gjøre for de over­ til Fornebu. Det hadde vært mangelfullt levende før redningsmannskapene kom. radiosamband mellom Fornebu og flyet, og værforholdene på Fornebu hadde vært vanskelige. På Fornebu var et nytt Besøket instrumentinnflygingssystem under Det var Thomas Sørdalen som hadde montering, men var ikke operativt. kontakt med Sandra Massine og hennes Brannvesenet hadde rykket ut fra bl. a mann før de kom på besøk. Jeg avtalte Smestad brannstasjon, men hadde brukt med Sørdalen å treffes på parkerings­ hele 30 minutter på strekningen til Vok- plassen ved Vestre Krematorium om senkollveien på grunn av føre­forholdene. ettermiddagen 18. mai. Om morgenen Sykebiler fra bl.a. Ullevål sykehus hadde var jeg en tur oppe på havaristedet og også kommet fram, men transporten av plukket noen grener og blomster fra fire overlevende til Voksen­kollveien og det som vokste der, for å ta med ned videre til Ullevål sykehus hadde tatt til graven. Til avtalt tid kl 1400 møttes tid. To av disse døde umiddelbart etter vi så på parkeringsplassen, og gikk ankomst til sykehuset, mens de to andre, med en gang ned til graven som er en løytnant Nelson fra USA og Kurt Wies- av gravene i området for falne fra Det man, amerikaner fra USA med tyske britiske sam­veldet. Området var pent foreldre, overlevde havariet. Blant de stelt, og dette imponerte de to be­søk­ omkomne passa­sjerene var det to nord­ ende fra Canada. Hver gravstøtte er menn: direktør Hjalmar Steenstrup og merket med navn, og en spesiell hilsen marineløytnant Inge Johansen. Hjalmar fra familien til ved­kom­mende, i dette Stenstrup hadde hatt en sentral rolle tilfelle fra Sandra og hennes mor. Dette i heimefrontens ledelse under krigen. virker sterkt, sammenlignet med de mer Han var blitt arrestert av tyskerne og uper­sonlige grav­støttene jeg har sett på hadde sittet i tysk konsentrasjonsleir til andre krigskirkegårder. Jeg forstod at det frigjøringen i april. Nå hadde han vært et å finne sitt eget navn på gravstøtten, også av Norges vitner i Nürnberg-prosessen, gjorde et sterkt inn­trykk på Sandra. Hun og var på hjemreise derfra. Han hadde var født i 1945, og hadde aldri truffet 61 Den britiske kirkegården på Vestre Gravlund. Foto: Gunnar Sandsbraaten. sin far Kenneth Study. Etter besøket på etter havariet. Vi gikk da inn fra Hospits- gravlunden kjørte vi opp til Aslakveien veien langs en merket sti mot Lillevann. på Røa. Derfra er det god utsikt oppover Også denne stien var delvis sperret av Holmenkollåsen, og en kan se havari­ vindfall, men var enkel å følge. Sam- stedet på toppen av åsen. men lokaliserte vi havaristedet. En kan Så bilte vi opp Holmenkollveien og tydelig i dag se en åpning i skogen hvor Voksenkollveien. Fra Hospitsveien gikk vegetasjonen er forskjellig fra om­rådet vi til fots inn til havaristedet, og jeg rundt. En kan også se stubber av grove fortalte hvordan det hadde sett ut i 1945. trær. Disse trærne har sann­synligvis blitt Dessverre var Astrid Haugan bortreist kuttet eller skadet av flyet, og stubbene denne dagen, og kunne ikke være med. er et resultat av opp­ryddingen i 1945. Jeg Jeg gjenfortalte i stedet hennes beret­ning kan huske at det hadde vært brann i en om forholdene på stedet umiddel­bart del av flyet, og at denne hadde spredd seg 62 Graven til flying officer K.F. Study, navigator. Foto: Gunnar Sandsbraaten. til busker og trær, uten å forårsake noen direkte skog­brann. Havariet skjedde jo i desember, og det var sludd på bakken og fuktig vær. I 1945 var det ingen bebyggelse i nærheten av havaristedet. I dag er den nærmeste bebyggelsen Voksenkoll­ veien 28 og bebyggelsen i Orrebakken som ligger nedenfor havaristedet. Havari­stedet ligger bare 10-15 meter sydøst for gjerdet rundt Voksenkoll­ veien 28. Etter dette stoppet vi litt ved restene et- ter Anne Kures hotell, og så på den stien som redningsmannskapene hadde brukt i 1945, før vi fulgte «turistløypen» om Kragstøtten, Frogner- seteren og Konge­statuen ved Holmenkollbakken er naturlig, så kort tid etter. På bakgrunn tilbake til Vestre Gravlund. Dagen etter av min erfaring som besetningsmedlem spiste jeg middag sammen med Sandra på denne flytypen, og de opplysninger Massine og hennes mann, og vi fikk som kommer fram i avisene, ligger det da anledning til å prate igjennom hva nær å tro at det har vært vanskelige de hadde sett dagen før. Onsdag, etter isingsforhold i Oslo-området denne tre dager i Oslo, reiste de videre med dagen. Utsagnet i avisene fra brann- og tog til Bergen for å besøke noen fjerne redningsmannskapene går også i den slekt­ninger. retning. I en situasjon med underkjølt regn vil flymotorene miste mye av sin effekt, og flyets løfteevne vil kunne bli Havariårsaken redusert vesentlig. De som oppholdt seg I Aftenposten og Arbeiderbladet er det i nærheten av havaristedet, opplyser at ikke nevnt noen årsak til ulykken, og det de hørte kraftig motordur, og dette kan 63 Havariområdet. tilsi at flyets motorer fungerte med høyt området. Jeg har vært i kontakt med turtall, men at effekten ikke var stor Meteorologisk Institutt for om mulig å få nok til å stige over åsen. På denne tid noen værobservasjoner fra 1945 som kan i 1945 var det i tillegg til Fornebu bare bekrefte en slik teori, men det synes van- en alternativ landingsplass i Østlands­ skelig blant annet fordi flyvær­tjenesten området; Garder­moen, som var en stor på dette tidspunkt var under overføring militær flyplass. Det er derfor naturlig at fra militær til sivil myndighet. mannskapet, etter et mislykket innflyg­ ings­forsøk på Fornebu, satte kursen for Gardermoen. Dersom det var alvorlig ising i luften, kunne lett flyets stigeevne bli for liten for å komme opp i sikker flyhøyde for passering av Voksenkol- len/Holmenkollen. Opplysningen om at ruteflyet fra København til Oslo var kansellert denne dagen, kan også indikere at det var dårlig flyvær i Oslo-

64