«Konsesjon Til Radikalere»

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

«Konsesjon Til Radikalere» «Konsesjon til radikalere» Norges anerkjennelse av Nord-Vietnam i 1971 Christian Herseth Sørensen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) UNIVERSITETET I OSLO Våren 2012 Oppgavens tittel er hentet fra overskriften på Morgenbladets leder den 18.03.1971, da det hadde blitt kjent at tiltredelseserklæringen til den nye Bratteli-regjeringen kom til å inneholde et løfte om å gå til diplomatisk anerkjennelse av Nord-Vietnam. «Det er et egnet kjøttben å kaste til halsende hunder», het det videre i lederen som ikke holdt tilbake kritikken av Arbeiderpartiets ledelses valg av Vietnam-politikk Forord Jeg vil gjerne rette en takk til Helge Pharo for dyktig og motiverende veiledning; Gustav Sætra og Hallvard Notaker for nyttige råd og vink under prosessen; Rune Gerhardsen, Thorvald Stoltenberg og Paul Thyness for å ha delt sine erfaringer med en prisverdig entusiasme (for ikke å glemme fru Thyness for de gode bollene); Vidar Apalset og Pål Aimar Sørensen for gjennomlesing og kommentarer; og sist, men ikke minst, mine medstudenter på Niels Henrik Abels hus for faglige diskusjoner og utenomfaglige avsporinger på pauserommet. Christian Herseth Sørensen, 08. mai 2012 Innholdsfortegnelse Innledning.............................................................................................................................................1 Presentasjon..................................................................................................................................... 1 Problemstillinger..............................................................................................................................3 Historiografisk oversikt................................................................................................................... 4 Om anerkjennelsespraksis og teoretiske tilnærminger.................................................................. 10 Kilder............................................................................................................................................. 14 Oppgavens struktur........................................................................................................................19 Kapittel 1. Bakgrunn A: Vietnam-konflikten og internasjonale reaksjoner.......................................21 Den første Vietnamkrigen: Frankrikes kolonikrig......................................................................... 21 Den andre Vietnamkrigen: Amerikanernes inntog.........................................................................24 Presidentskifte og fredsforhandlinger (med hovedvekt på oppgavens periode 1969-1972).........25 USAs motiver og samtidige motforestillinger mot krigføringen...................................................27 Konklusjon.....................................................................................................................................30 Kapittel 2. Bakgrunn B: Norske reaksjoner på Vietnam-konflikten..................................................31 Norske posisjoner før den amerikanske opptrappingen i 1965......................................................31 Etter den amerikanske opptrappingen i 1965: økende norsk engasjement for Vietnam................32 Arbeiderpartiet og Vietnam-spørsmålet etter 1965: venstrefløyen vinner frem............................33 Den borgerlige regjeringen og Vietnam-spørsmålet: hemmelig formidlingskanal og nær regjeringskrise................................................................................................................................36 Konklusjon.....................................................................................................................................38 Kapittel 3. Anerkjennelsesspørsmålet aktualiseres.............................................................................40 Sverige – en krass kritiker av USAs Vietnam-politikk..................................................................40 Sverige anerkjenner Nord-Vietnam som første vestlige land........................................................ 42 Anerkjennelsesdebatten kommer til Norge....................................................................................46 Utenriksdebatten 25. februar 1969 – sannhetens øyeblikk?.......................................................... 49 Konklusjon.....................................................................................................................................53 Kapittel 4. Arbeiderpartiet og anerkjennelsesspørsmålet................................................................... 54 I forkant av landsmøtet i 1969....................................................................................................... 54 Landsmøtet i mai 1969.................................................................................................................. 55 NATO, Nord-Vietnam og DDR: en sammenheng?........................................................................58 Hvorfor ble anerkjennelse vedtatt på landsmøtet?.........................................................................59 Konklusjon.....................................................................................................................................60 Kapittel 5. Utviklingen under den borgerlige regjeringen..................................................................62 Den politiske situasjon ved stortingsvalget i 1969........................................................................ 62 I forkant av utenriksdebatten 24. november 1969: utenriksministerens redegjørelse og regjeringspartienes gruppemøter....................................................................................................63 Utenriksdebatten 24. november 1969............................................................................................ 65 Pressens reaksjoner på debatten.....................................................................................................68 Problemene i Venstre..................................................................................................................... 71 Utenriksdebatten 25. november 1970............................................................................................ 73 Konklusjon.....................................................................................................................................77 Kapittel 6. Anerkjennelsen proklameres.............................................................................................78 Regjeringsskifte mars 1971 med regjeringserklæring om Nord-Vietnam..................................... 78 Pressens reaksjoner på regjeringserklæringen............................................................................... 80 Opposisjonens reaksjoner på regjeringserklæringen..................................................................... 82 Amerikanske reaksjoner på anerkjennelsesdebatten under den borgerlige regjeringen................84 Amerikanske reaksjoner på regjeringserklæringen........................................................................87 Erklæringsdebatten........................................................................................................................ 90 Sakens videre gang........................................................................................................................ 91 Sakens videre gang – det amerikanske aspektet............................................................................ 94 Konklusjon.....................................................................................................................................96 Kapittel 7. Det endelige vedtak for anerkjennelsen............................................................................99 Foran budsjettdebatten høsten 1971: Danmark beslutter å anerkjenne Nord-Vietnam.................99 Budsjettdebatten høsten 1971: det endelige vedtak for opprettelse av diplomatiske forbindelser med Nord-Vietnam...................................................................................................................... 101 Amerikanske reaksjoner etter den faktiske opprettelsen av diplomatiske forbindelser...............105 Konklusjon...................................................................................................................................108 Konklusjon........................................................................................................................................111 Arbeiderpartiet og anerkjennelsesspørsmålet.............................................................................. 111 Anerkjennelsesspørsmålet i Stortinget og partenes argumentasjon.............................................112 Amerikanske reaksjoner og hvorvidt Bratteli-regjeringen tok hensyn til disse...........................114 Kilder................................................................................................................................................ 116 Litteratur........................................................................................................................................... 119 Innledning Presentasjon1 Emnet for oppgaven er Norges anerkjennelse av Nord-Vietnam som en selvstendig stat. Dette skjedde i 1971 mens Nord-Vietnam var i krig med Sør-Vietnam og USA. Norge var det første NATO-landet som fattet prinsippvedtak om dette, og Danmark fulgte etter. Det hele provoserte USA i så stor grad at Nixon-administrasjonen var nær ved å kalle ambassadørene
Recommended publications
  • Please Retain E
    de C... TJ:...I p G- 'FT R.E6 IS IR...'f I :3 ::ru.v e t'\'0(- CO AVG t't<a � .. ut-JC.L-A SS I �,et:> E'("vJG "-l 0'>1 '2..00 9 PLEASE RETAIN UN ARCHIVES ORIGINAL ORDER , SERIES s-ron BOX ���' 2_ FILE ACC. �OE$8 LOCATION OF GIFTSa .Black:e - .. ' - Toront9, Canada ' 8 August 1988 .. - () - . OFF ICIAL GIFTS I r 1 .. ,�jCULPTTJRB 2. VA::ll I ) .. BOX 5 KBDALS I 4. BOX_ l NDALS 1 5� CRAillf'B& 1 1 , . ,. JGHT 1 ' 7· LUCID 1 ,, B. SG'S KDAL 7 __! g. LOOSB MBOAL (87 Peace 2 J . �- 10. P&ACI _fKI'l_B . 1 ll. PHOTO -""' l_Z� BOX 2 ME:ImLS .. ' ADDITIONAL GIFTS ' rr . 2 '" l.'J• .MARR.f.,£ PJl. :ICRT : - ;,..; 14 •. Fl>U>&_,&, LARGE 2 15. I'OtDI._II SMALL J 16. L '' l' 2 � ll� Pill, CAR'l!I!A I 18. PEN. • GGOP - 1·9. JBBL UcuLAlt lO I X 10 .._ S'l'AIWS_ - TIFPANY GII'TS I 2.1. JOOII•a.•• � 2i. eALBM_U&_ I 23. u.. ...- c J4. P� I I .:��. 15ca PURSE _till Tl Miscellanea a Bi!!i r•ihiea a SG ana Mra. PDC • GIFTS ALREADY GIVE� CANADA 87/04 Charter MR. KAL J. HOLST! Pres . International Studies Assoc . 85/11 Plaque MART IN BR IAN MULRONEY PM, 40th UN Anniversary 85/03 Photo AMB . STEPHEN LEWIS After tr ip 85/02 Charter DOUGLAS ROCHE Pres UNA Canada/Amb Disarmament 85/02 Peace Med al FIRDAU S JAMES KHARAS Exec Director U�A canada 85/0 2 Sculpture JEANNE SAUVE Governor-General 85/02 Photo JEAN�E SAUVE 85/0 2 Box 5 .£V1edals MART I� BRIA� MULRONEY Pr ime Minister 85/02 Paperwe ight JOE CLARK Secty ot Sta te for Ex ternal Affair 85/02 Charter GORDO� ROBERTSON Chancellor Carleton Un ivers ity 85/02 Paperweight RENE LEVESQUE Premier of Prov of Quebec 85/02 Charter JEAN -GUY PAQUET Rec tor Laval Un iversi ty, Quebec 85/02 � Lucite JEAN PELLETIER Mayor of Quebec City 85/02 Box 3 medals MA RIO� DEWAR Mayor of Ottawa 85/02 SG Med al MR REMILLARD Pres .
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. [396] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: Trygve Bratteli, Kjell Magne Fredheim, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Paul Thyness (for Otto Lyng), Tor Oftedal, Lars T. Platou (for Erling Petersen), Helge Seip, Johan Østby, Bernt Ingvaldsen, Gunnar Alf Larsen, Annemarie Lorentzen (for Ingvar Bakken), Karl J. Brommeland, Rolf Fjeldvær, Halfdan Hegtun (for Gunnar Garbo), Arnt Hagen, Gunnar Berge (for Sonja Ludvigsen), Sverre Nybø og Svenn Stray. Av Regjeringens medlemmer var til stede: utenriksminister Dagfinn Vårvik. Følgende embetsmenn fra Utenriksdepartementet ble gitt adgang til møtet: statssekretær Tormod P. Svennevig, ekspedisjonssjef Kjeld Vibe, ambassadør Rolf Busch, politisk sekretær Asbjørn Ringen og byråsjef Olav Bucher-Johannessen. Dagsorden: Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte. Formannen: Utenriksministeren har bedt om å få dette møtet i dag for å rådføre seg med komiteen om en sak i forbindelse med NATO-samarbeidet. Jeg gir ordet til utenriksministeren. Utenriksminister Dagfinn Vårvik: I innkallelsen står det at det er «Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte» som skal behandles her. Det er en kanskje noe upresis formulering. Det det dreier seg om, [397] er et eventuelt besøk i Barcelona i Spania av en felles NATO-flåtestyrke. Jeg skal innledningsvis gi litt bakgrunnsstoff når det gjelder denne spesielle Middelhavsflåten. I januar 1969 vedtok NATO’s Forsvarsplanleggingskomite på statsrådsnivå å opprette en NATO-flåte i Middelhavet bestående av skip fra Hellas, Tyrkia, Italia, USA og Storbritannia. Disse skip opererer periodevis som en enhet under NATO- flagg i Middelhavet under navnet Naval on Call Force Mediterranean.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • Utviklingshjelp, Utenrikspolitikk Og Makt
    Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen <settes opp som i tidl. MDU-bøker:> Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Terje Tvedt <logoer> © Gyldendal Norsk Forlag AS 2003 1. utgave, 1. opplag 2003 ISBN 82-05-32372-0 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt Papir: 90 g Munken Lynx Trykk: AIT e-dit AS, 2003 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk [email protected] Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/Lærebokutvalget for høgre utdanning Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Om å avkle Den godes makt – et forord Jeg har følt et visst ubehag ved å skrive denne boken. For hva er poenget med å bruke tid på en kritisk maktstudie av et norsk miljø av utrettelige fredsmeklere, velmenende parlamentarikere og idealistiske bistandsarbeidere? Analysen er forfattet med en slik ambivalens som undertekst. Men samtidig er det nettopp denne ambivalensen som jeg har måttet overvinne. Den nærmest uangripelige posisjon som grunnlaget for norsk bistands- og fredspolitikk har hatt i norsk offentlighet har sammenheng med nettopp dette – observatørers frykt for at nøkterne, kritiske analyser kan ødelegge for Den gode sak. Men forestillingen om «Det gode prosjekt» er en abstraksjon. Det er en myte som pidestalliserer hele prosjektet om Norge som bistandsmakt og aktiv fredsmekler på den globale arena.
    [Show full text]
  • Amund Aarvelta
    NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historie og klassiske fag Trondheim, våren 2013 våren Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1965–71 fall, ogBortenregjeringens EF-saken Amund Aarvelta ! ! ! "#$%&'()!*+!,*-.()-(+/(-0)+()%!1&223!4567$84! ! ! ! ! ! ! 9:;)<!9&-=(2.&! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! "#$%&'())*#+&!,!-,$%(',&! ! ! ! ./$%,%0%%!1('!-,$%(',&!(*!23#$$,$2&!1#*! ! 4546! ! 5'(/7-&,8!9:;<! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 9! ! "#$#$%! ! =))*#+&/!-#'!>#2*'0//!,!8,/!1#$,/#$?(/!1('!/('$2!)(3,%,22!(*!)(3,%,$2!-,$%(',&@!5#22!%,3! #33&!$(8!-#'!3#*%!*'0//3#*&%!1('!8,/!*3&7&!(+&'!$3,2&!%&8#@!=1%&!$2033&!8#/!A/$2&!8#/! +#'!%,3$%&7&! +&7! #33&!7&!7'#8#%,$2&!8A%&'B!7&>#%%&'!(*!#+*?A'&3$&'! $(8!-#'!)'&*&%!+C'! -,$%(',&B!8&/!?&*!&'!3,2&+&3!1('/AD7!8&7!C!-#!803,*-&%!%,3!C!$%07&'&!7&!)C!#+$%#/7@!! ! 5#22!%,3!1#8,3,&B!+&//&'!(*!2?E'&$%&@!! ! F/!$%('!%#22!8C!(*$C!'&%%&$!%,3!8,/!+&,3&7&'!G',$%,#/!H%&,//&$!1('!*(7&!'C7!(*!$)&//&/7&! 7,$20$?(/&'@!5#22!1('!%C38(7,*-&%&/@!! ! I&/!$%A'$%&!%#22&/!$2#3!'&%%&$!%,3!$%07&/%7&8(2'#%,&%!)C!4546B!,!5'(/7-&,8!(*!,!'&$%&/! #+!4('*&@!I&%!&'!7&'!8,/!0%7#//,/*!-#'!>3,%%!2(8)3&%%@!! ! H,$%!+,3!?&*!$,!%#22!%,3!#33&!1(32&+#3*%&!$(8!7#*! &%%&'!7#*B!%,8&!&%%&'!%,8&B!7,$20%&'&'!(*! #+*?A'!$#2&'!$(8!)'&*&'!+C'!-+&'7#*@!"D&!20//&!7(*!+E'%!$#*%!8&7!1E''&!('7@!! ! !! ! 5'(/7-&,8!;:@:J@;<! K80/7!K#'+&3%#! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! <! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! L! ! Innhold ! M('('7!@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@!<!
    [Show full text]
  • Beretning 1983
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1983 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen i Norge 1983 INNHOLDSFORTEGNELSE Side l. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK......................... 7 Denøkonomiske utviklingen i 1983 ............................................................. 7 Tariffrevisjonen 1983........................................................................................ 9 Lavlønnsfondet .................................................................................................. 17 2. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET.............................................................. 19 Hovedavtalensbedriftsutviklingstiltak .................................................... 19 Industrifondet..................................................................................................... 20 Distriktenes utbyggingsfond......................................................................... 22 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. ......................................................................... 26 Samarbeidsrådet DKT-LO ............................................................................ 27 Bransjerådene .................................................................................................... 30 3. SOSIALPOLITIKKAMILIE- -F OG FORBRUKERSAKER... ...... 32 Inntektsregulering for pensjonistene......................................................... 32 Sykelønnsordningen mellom LO og N.A.F. .............................................. 42 Forbrukerrådet .................................................................................................
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:5 (2009-2010)
    dok15-5-10.qxd 06.05.10 14:32 Side 1 Dokument nr. 15:5(2009-2010) Dokument nr. Dokument nr. 15:5 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 661 – 825 11. februar – 10. mars 2010 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2010 www.stortinget.no Dokument nr. 15:5 (2009–2010) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 661 – 825 11. februar – 10. mars 2010 Innhold Spørsmål Side 661. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. dramatisk kutt i rehabiliteringstilbudet i Nord-Trøndelag, besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................................................. 13 662. Fra stortingsrepresentant Laila Gustavsen, vedr. viltpåkjørsler langs vegene, besvart av samferdselsministeren ......................................... 14 663. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. selskapet Destia-vedlikeholdet, herunder strøing av glatte veier, besvart av samferdselsministeren ........................................................................ 15 664. Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. drammensgutt med den sjeldene sykdommen septooptisk dysplasi, besvart av helse- og omsorgsministeren ........................................................................ 16 665. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. LPG-tanker opp til 13m3 brukt i Norge, besvart av justisministeren ................................ 18 666. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. bruken av ADHD- medisin, besvart av helse- og omsorgsministeren .............................
    [Show full text]
  • LEDESTJERNEN SOM FORSVANT Storbritannia I Norsk Utenrikspolitikk
    LEDESTJERNEN SOM FORSVANT Storbritannia i norsk utenrikspolitikk Kristin M. Haugevik [email protected] I tiårene etter andre verdenskrig var Storbritannia Norges uttalt viktigste allierte, med en sentral plass i norsk utenrikspolitisk strategi og i det utenrikspolitiske ordskiftet. Storbritannia er utvilsomt fortsatt materielt og strategisk viktig for Norge, men er i dag lite til stede i norsk utenrikspolitisk strategi og debatt. Hva har skjedd? I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor strategiske og materielle forklaringer bør suppleres med en analyse av hvordan Norges identitet vis-à-vis Storbritannia gradvis har endret seg. Storbritannia er viktig for Norge. Utenriksdepartementet slår det fast hele sju ganger på sine landsider om det norsk-britiske forholdet (UD 2015). Fra regjeringshold er det blitt sagt enda sterkere: «Båndene til Storbritannia er kanskje de nærmeste Norge har til noe land utenfor Skandinavia», skrev statsminister Kjell Magne Bondevik i 2002 (Bondevik 2002). Storbritannia er det landet Norge «har flest møtepunkter med globalt», fastslo utenriksminister Jonas Gahr Støre noen år senere (sitert i Harbo 2007). Budskapet synes altså å være at Storbritannia ikke bare er viktig for Norge, men viktigere enn partnerland flest. Denne observasjonen leder oss imidlertid til et paradoks. For mens Norge siden 1999 har hatt en eksplisitt strategi og handlingsplan for sitt bilaterale forhold til Tyskland, finnes det i dag ingen tilsvarende, overordnet ambisjon for forholdet til Storbritannia. Tvert imot erkjennes det i diplomatiske kretser at forholdet til Storbritannia nok har båret preg av en viss «vennlig forsømmelse» de senere år.1 I norsk offentlighet snakkes det generelt lite om Storbritannia – selv ikke ved antatt naturlige anledninger.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving?
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Fuchs, Andreas; Richert, Katharina Working Paper Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving? Discussion Paper Series, No. 604 Provided in Cooperation with: Alfred Weber Institute, Department of Economics, University of Heidelberg Suggested Citation: Fuchs, Andreas; Richert, Katharina (2015) : Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving?, Discussion Paper Series, No. 604, University of Heidelberg, Department of Economics, Heidelberg, http://dx.doi.org/10.11588/heidok.00019769 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/127421 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von
    [Show full text]