Attacking the Sacred Cow. the Norwegian Challenge to the EC's
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Please Retain E
de C... TJ:...I p G- 'FT R.E6 IS IR...'f I :3 ::ru.v e t'\'0(- CO AVG t't<a � .. ut-JC.L-A SS I �,et:> E'("vJG "-l 0'>1 '2..00 9 PLEASE RETAIN UN ARCHIVES ORIGINAL ORDER , SERIES s-ron BOX ���' 2_ FILE ACC. �OE$8 LOCATION OF GIFTSa .Black:e - .. ' - Toront9, Canada ' 8 August 1988 .. - () - . OFF ICIAL GIFTS I r 1 .. ,�jCULPTTJRB 2. VA::ll I ) .. BOX 5 KBDALS I 4. BOX_ l NDALS 1 5� CRAillf'B& 1 1 , . ,. JGHT 1 ' 7· LUCID 1 ,, B. SG'S KDAL 7 __! g. LOOSB MBOAL (87 Peace 2 J . �- 10. P&ACI _fKI'l_B . 1 ll. PHOTO -""' l_Z� BOX 2 ME:ImLS .. ' ADDITIONAL GIFTS ' rr . 2 '" l.'J• .MARR.f.,£ PJl. :ICRT : - ;,..; 14 •. Fl>U>&_,&, LARGE 2 15. I'OtDI._II SMALL J 16. L '' l' 2 � ll� Pill, CAR'l!I!A I 18. PEN. • GGOP - 1·9. JBBL UcuLAlt lO I X 10 .._ S'l'AIWS_ - TIFPANY GII'TS I 2.1. JOOII•a.•• � 2i. eALBM_U&_ I 23. u.. ...- c J4. P� I I .:��. 15ca PURSE _till Tl Miscellanea a Bi!!i r•ihiea a SG ana Mra. PDC • GIFTS ALREADY GIVE� CANADA 87/04 Charter MR. KAL J. HOLST! Pres . International Studies Assoc . 85/11 Plaque MART IN BR IAN MULRONEY PM, 40th UN Anniversary 85/03 Photo AMB . STEPHEN LEWIS After tr ip 85/02 Charter DOUGLAS ROCHE Pres UNA Canada/Amb Disarmament 85/02 Peace Med al FIRDAU S JAMES KHARAS Exec Director U�A canada 85/0 2 Sculpture JEANNE SAUVE Governor-General 85/02 Photo JEAN�E SAUVE 85/0 2 Box 5 .£V1edals MART I� BRIA� MULRONEY Pr ime Minister 85/02 Paperwe ight JOE CLARK Secty ot Sta te for Ex ternal Affair 85/02 Charter GORDO� ROBERTSON Chancellor Carleton Un ivers ity 85/02 Paperweight RENE LEVESQUE Premier of Prov of Quebec 85/02 Charter JEAN -GUY PAQUET Rec tor Laval Un iversi ty, Quebec 85/02 � Lucite JEAN PELLETIER Mayor of Quebec City 85/02 Box 3 medals MA RIO� DEWAR Mayor of Ottawa 85/02 SG Med al MR REMILLARD Pres . -
Møte for Lukkede Dører I Stortinget
Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. [396] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte fredag den 27. april 1973 kl. 9. Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: Trygve Bratteli, Kjell Magne Fredheim, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Paul Thyness (for Otto Lyng), Tor Oftedal, Lars T. Platou (for Erling Petersen), Helge Seip, Johan Østby, Bernt Ingvaldsen, Gunnar Alf Larsen, Annemarie Lorentzen (for Ingvar Bakken), Karl J. Brommeland, Rolf Fjeldvær, Halfdan Hegtun (for Gunnar Garbo), Arnt Hagen, Gunnar Berge (for Sonja Ludvigsen), Sverre Nybø og Svenn Stray. Av Regjeringens medlemmer var til stede: utenriksminister Dagfinn Vårvik. Følgende embetsmenn fra Utenriksdepartementet ble gitt adgang til møtet: statssekretær Tormod P. Svennevig, ekspedisjonssjef Kjeld Vibe, ambassadør Rolf Busch, politisk sekretær Asbjørn Ringen og byråsjef Olav Bucher-Johannessen. Dagsorden: Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte. Formannen: Utenriksministeren har bedt om å få dette møtet i dag for å rådføre seg med komiteen om en sak i forbindelse med NATO-samarbeidet. Jeg gir ordet til utenriksministeren. Utenriksminister Dagfinn Vårvik: I innkallelsen står det at det er «Spørsmålet om besøk av NATO’s Middelhavsflåte» som skal behandles her. Det er en kanskje noe upresis formulering. Det det dreier seg om, [397] er et eventuelt besøk i Barcelona i Spania av en felles NATO-flåtestyrke. Jeg skal innledningsvis gi litt bakgrunnsstoff når det gjelder denne spesielle Middelhavsflåten. I januar 1969 vedtok NATO’s Forsvarsplanleggingskomite på statsrådsnivå å opprette en NATO-flåte i Middelhavet bestående av skip fra Hellas, Tyrkia, Italia, USA og Storbritannia. Disse skip opererer periodevis som en enhet under NATO- flagg i Middelhavet under navnet Naval on Call Force Mediterranean. -
'The Scandinavians at the Gates of Brussels' from <I>Vision</I>
'The Scandinavians at the gates of Brussels' from Vision Caption: In April 1971, the Swiss monthly economic publication Vision paints a picture of the three Scandinavian countries which wish to become or are hesitant about becoming members of the European Economic Community (EEC). Source: Vision. The European Business Magazine. Dir. of publ. COVILLE, Christine; GORDEVITCH, Igor; NORALL, Frank; COLSON, Jean ; Editor HEYMANN, Philippe. April 1971, n° 5. Geneva: SEPEG. Copyright: (c) SEPEG URL: http://www.cvce.eu/obj/the_scandinavians_at_the_gates_of_brussels_from_vision-en-0520ab80-d121-4beb-a590- 2f7a10e296c2.html Publication date: 16/09/2012 1 / 6 16/09/2012 The Scandinavians at the gates of Brussels Denmark, Norway and Sweden are knocking at the doors of the EEC. The first two want full membership, the neutral Swedes are afraid of being left out in the cold once their EFTA partners are inside. While most Danes are for entry, many Norwegians are sceptical. They wonder what will happen to their farming and fisheries. And both countries are keen to preserve their own standards of social justice. The Swedes meanwhile want to be half in and half out. If it wants new members, the EEC will have to be flexible. Scandinavia exists. It's a fact which citizens of the EEC and of Britain or Ireland tend to forget when they talk of enlarging the Community. But two of the three Scandinavian countries, Norway and Denmark are candidates for membership, and their ties with the third, Sweden, weigh heavily on their minds as they negotiate. All three in turn have ties with Finland. And all four Nordic countries must take account of the Soviet Union, anxious as ever for the disunity of western Europe. -
Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research. -
"Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986). -
Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important. -
Utviklingshjelp, Utenrikspolitikk Og Makt
Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Den norske modellen <settes opp som i tidl. MDU-bøker:> Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt Terje Tvedt <logoer> © Gyldendal Norsk Forlag AS 2003 1. utgave, 1. opplag 2003 ISBN 82-05-32372-0 Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt Papir: 90 g Munken Lynx Trykk: AIT e-dit AS, 2003 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk [email protected] Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/Lærebokutvalget for høgre utdanning Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Innhold Om å avkle Den godes makt – et forord Jeg har følt et visst ubehag ved å skrive denne boken. For hva er poenget med å bruke tid på en kritisk maktstudie av et norsk miljø av utrettelige fredsmeklere, velmenende parlamentarikere og idealistiske bistandsarbeidere? Analysen er forfattet med en slik ambivalens som undertekst. Men samtidig er det nettopp denne ambivalensen som jeg har måttet overvinne. Den nærmest uangripelige posisjon som grunnlaget for norsk bistands- og fredspolitikk har hatt i norsk offentlighet har sammenheng med nettopp dette – observatørers frykt for at nøkterne, kritiske analyser kan ødelegge for Den gode sak. Men forestillingen om «Det gode prosjekt» er en abstraksjon. Det er en myte som pidestalliserer hele prosjektet om Norge som bistandsmakt og aktiv fredsmekler på den globale arena. -
The Centre for European and Asian Studies
Nick Sitter, PSA 2004, p.1 The Centre for European and Asian Studies REPORT 2/2004 ISSN 1500-2683 Beyond Government and Opposition? The European Question, Party Strategy and Coalition Politics in Norway Nick Sitter A publication from: Centre for European and Asian Studies at Norwegian School of Management Elias Smiths vei 15 PO Box 580 N-1302 Sandvika Norway Paper prepared for the UK Political Studies Association conference, 2004 BEYOND GOVERNMENT AND OPPOSITION? THE EUROPEAN QUESTION, PARTY STRATEGY AND COALITION POLITICS IN NORWAY Nick Sitter Department of Public Governance, The Norwegian School of Management BI The British application for membership of the European Economic Community in July 1961 came less than two months before the election that cost the Labour party its parliamentary majority and inaugurated four decades of minority and coalition government. Not only did the British application place the controversial question of whether to apply for EEC membership on the Norwegian Labour (and now minority) administration’s agenda, it introduced a question that has cast a shadow over coalition politics ever since. Participation in European integration has long divided both the centre-right and centre-left wings of the party system, and with the 2005 election a year and a half away it continues to do so more than ever. With the leaders of the two mainstream centre-left and -right parties both declaring that application for membership of the European Union is more important than coalition politics, and their respective potential coalition partners prioritising opposition to EU membership, the scene is set for intense coalition games and negotiations in the run-up to the 2005 elections and in all likelihood yet another minority government that builds alliances in different directions on economic and foreign policy questions. -
Amund Aarvelta
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historie og klassiske fag Trondheim, våren 2013 våren Trondheim, ihistorie Masteroppgave 1965–71 fall, ogBortenregjeringens EF-saken Amund Aarvelta ! ! ! "#$%&'()!*+!,*-.()-(+/(-0)+()%!1&223!4567$84! ! ! ! ! ! ! 9:;)<!9&-=(2.&! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! "#$%&'())*#+&!,!-,$%(',&! ! ! ! ./$%,%0%%!1('!-,$%(',&!(*!23#$$,$2&!1#*! ! 4546! ! 5'(/7-&,8!9:;<! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 9! ! "#$#$%! ! =))*#+&/!-#'!>#2*'0//!,!8,/!1#$,/#$?(/!1('!/('$2!)(3,%,22!(*!)(3,%,$2!-,$%(',&@!5#22!%,3! #33&!$(8!-#'!3#*%!*'0//3#*&%!1('!8,/!*3&7&!(+&'!$3,2&!%&8#@!=1%&!$2033&!8#/!A/$2&!8#/! +#'!%,3$%&7&! +&7! #33&!7&!7'#8#%,$2&!8A%&'B!7&>#%%&'!(*!#+*?A'&3$&'! $(8!-#'!)'&*&%!+C'! -,$%(',&B!8&/!?&*!&'!3,2&+&3!1('/AD7!8&7!C!-#!803,*-&%!%,3!C!$%07&'&!7&!)C!#+$%#/7@!! ! 5#22!%,3!1#8,3,&B!+&//&'!(*!2?E'&$%&@!! ! F/!$%('!%#22!8C!(*$C!'&%%&$!%,3!8,/!+&,3&7&'!G',$%,#/!H%&,//&$!1('!*(7&!'C7!(*!$)&//&/7&! 7,$20$?(/&'@!5#22!1('!%C38(7,*-&%&/@!! ! I&/!$%A'$%&!%#22&/!$2#3!'&%%&$!%,3!$%07&/%7&8(2'#%,&%!)C!4546B!,!5'(/7-&,8!(*!,!'&$%&/! #+!4('*&@!I&%!&'!7&'!8,/!0%7#//,/*!-#'!>3,%%!2(8)3&%%@!! ! H,$%!+,3!?&*!$,!%#22!%,3!#33&!1(32&+#3*%&!$(8!7#*! &%%&'!7#*B!%,8&!&%%&'!%,8&B!7,$20%&'&'!(*! #+*?A'!$#2&'!$(8!)'&*&'!+C'!-+&'7#*@!"D&!20//&!7(*!+E'%!$#*%!8&7!1E''&!('7@!! ! !! ! 5'(/7-&,8!;:@:J@;<! K80/7!K#'+&3%#! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! <! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! L! ! Innhold ! M('('7!@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@!<! -
Beretning 1983
Lands BERETNING organisasjonen 1983 i Norge Lands BERETNING organisasjonen i Norge 1983 INNHOLDSFORTEGNELSE Side l. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK......................... 7 Denøkonomiske utviklingen i 1983 ............................................................. 7 Tariffrevisjonen 1983........................................................................................ 9 Lavlønnsfondet .................................................................................................. 17 2. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET.............................................................. 19 Hovedavtalensbedriftsutviklingstiltak .................................................... 19 Industrifondet..................................................................................................... 20 Distriktenes utbyggingsfond......................................................................... 22 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. ......................................................................... 26 Samarbeidsrådet DKT-LO ............................................................................ 27 Bransjerådene .................................................................................................... 30 3. SOSIALPOLITIKKAMILIE- -F OG FORBRUKERSAKER... ...... 32 Inntektsregulering for pensjonistene......................................................... 32 Sykelønnsordningen mellom LO og N.A.F. .............................................. 42 Forbrukerrådet ................................................................................................. -
LEDESTJERNEN SOM FORSVANT Storbritannia I Norsk Utenrikspolitikk
LEDESTJERNEN SOM FORSVANT Storbritannia i norsk utenrikspolitikk Kristin M. Haugevik [email protected] I tiårene etter andre verdenskrig var Storbritannia Norges uttalt viktigste allierte, med en sentral plass i norsk utenrikspolitisk strategi og i det utenrikspolitiske ordskiftet. Storbritannia er utvilsomt fortsatt materielt og strategisk viktig for Norge, men er i dag lite til stede i norsk utenrikspolitisk strategi og debatt. Hva har skjedd? I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor strategiske og materielle forklaringer bør suppleres med en analyse av hvordan Norges identitet vis-à-vis Storbritannia gradvis har endret seg. Storbritannia er viktig for Norge. Utenriksdepartementet slår det fast hele sju ganger på sine landsider om det norsk-britiske forholdet (UD 2015). Fra regjeringshold er det blitt sagt enda sterkere: «Båndene til Storbritannia er kanskje de nærmeste Norge har til noe land utenfor Skandinavia», skrev statsminister Kjell Magne Bondevik i 2002 (Bondevik 2002). Storbritannia er det landet Norge «har flest møtepunkter med globalt», fastslo utenriksminister Jonas Gahr Støre noen år senere (sitert i Harbo 2007). Budskapet synes altså å være at Storbritannia ikke bare er viktig for Norge, men viktigere enn partnerland flest. Denne observasjonen leder oss imidlertid til et paradoks. For mens Norge siden 1999 har hatt en eksplisitt strategi og handlingsplan for sitt bilaterale forhold til Tyskland, finnes det i dag ingen tilsvarende, overordnet ambisjon for forholdet til Storbritannia. Tvert imot erkjennes det i diplomatiske kretser at forholdet til Storbritannia nok har båret preg av en viss «vennlig forsømmelse» de senere år.1 I norsk offentlighet snakkes det generelt lite om Storbritannia – selv ikke ved antatt naturlige anledninger. -
Åpne Hefte Som
l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.