DOCSLIB.ORG

2003ÅRBOK Agder Vitenskapsakademi

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2003ÅRBOK Agder Vitenskapsakademi AGDER VITENSKAPSAKADEMI AGDER • ÅRBOK 2003 Agder Vitenskapsakademi ÅRBOK 2003 ISSN 1503-7134 ISBN 82-7634-651-0 ,!7II2H6-degfba! Untitled-2 1 19-10-04 16:20:24 AA-03.book Page 1 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Agder Vitenskapskademi Årbok 2003 AA-03.book Page 2 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM AA-03.book Page 3 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Agder Vitenskapsakademi Årbok 2003 Red.: Akademisekretær Thor Einar Hanisch AA-03.book Page 4 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM © Høyskoleforlaget AS Thor Einar Hanisch (red.) Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi ISBN 82-7634-651-0 ISSN 1503-7134 Printed in Norway 2004 Omslag og sats: Høyskoleforlaget Grafisk Produksjon, Kristiansand Trykking og innbinding: PowerPrint AS, Steinkjer Fotos: Olav Breen, Torvald Slettebø og Jan Arve Olsen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Postboks 39 N-4601 Kristiansand S. Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: [email protected] Internett: www.hoyskoleforlaget.no Agder Vitenskapsakademi Serviceboks 422 N-4604 Kristiansand S. Telefon: (+47) 38 14 11 05 Telefaks: (+47) 38 14 14 99 E-post: [email protected] Internett: www.hia.no/akademiet AA-03.book Page 5 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Innhold F ORORD . 7 S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI . 9 (Vedtatt 27.10.2003) M ATRIKKEL FOR AGDER V ITENSKAPSAKADEMI. 13 S TYRETS ÅRSMELDING FOR 2003 . 25 V INTERMØTE . 31 Jan Henrik Munksgaard G IMLE GÅRD OG LYSTSTEDENE I KRISTIANSAND 1770–1820. B ERNT H OLM KJØPER SEG LANDSTED . 33 Karsten Jakobsen A KADEMIENE – UTVIKLING OG OPPGAVER I FORTID OG NÅTID . 49 V ÅRMØTE . 57 Agderforskere før HiA: Rannfrid Rasmussen N IELS HENRIK ABEL . 59 5 AA-03.book Page 6 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM A GDER VITENSKAPSAKADEMI ÅRBOK 2003 Lars Walløe D ET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI . 69 (Referat ved Thor Einar Hanisch) S OMMERMØTE . 73 Agderforskere før HiA: Pål Repstad E ILERT SUNDT – EN PIONÉR I SAMFUNNSFORSKNINGEN . 75 Svein Gunnar Gundersen SARS OG ANDRE EPIDEMIER I ET HISTORISK PERSPEKTIV . 83 Meddelelse: Thor Einar Hanisch K ULTURKANALEN AGDERKULTUR. NO . 91 Å RSMØTE . 99 A GDER VITENSKAPSAKADEMI . 101 Referat fra årsmøtet 27.10.03 Erika Hagelberg G ENETICS IN THE STUDY OF HUMAN HISTORY . 105 A RRANGEMENT 10.12.2003 . 135 Ernst Håkon Jahr P IONEREN CLARA HOLST (1868–1935) . 137 Tale i anledning 100-årsdagen for den første kvinnelige doktorand i Norge: språkforskeren Clara Holsts disputas i Kristiania 10. desember 1903 6 AA-03.book Page 7 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Forord Med dette framlegges Agder Vitenskapsakademis andre årbok, etter revitali- seringa som vitenskapsakademi. Årboka for 2003 er redigert av akademise- kretær Thor Einar Hanisch i nært samarbeid med preses. Ved framstillingen av årboka har førsteamanuensis Olav Bjørn Skaar ved Seniorsenteret for Høgskolen i Agder, Gimlemoen, gitt gode praktiske bidrag. Jeg vil også takke førsteamanuensis Torvald Slettebø, også Seniorsenteret, og akademimedlem Olav Breen for fotografisk bistand og Høyskoleforlaget for god hjelp. Kristiansand i oktober 2004 Ernst Håkon Jahr Preses 7 AA-03.book Page 8 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM AA-03.book Page 9 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Statutter for Agder Vitenskapsakademi (Vedtatt 27.10.2003) 1 Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forstå- elsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Denne oppgaven søkes løst ved bl.a. å arrangere møter, konferanser og foredrag, samt ved å dele ut vitenska- pelige priser og arrangere prisoppgaver. 2 Akademiet har maksimalt 205 tellende medlemmer: 1) ordinære innenlandske (100 plasser), 2) korresponderende innenlandske (50 plasser) og 3) utenland- ske medlemmer (50 plasser), dessuten 4) æresmedlemmer (maksimalt 5). Betegnelsene innen- og utenlandsk gjelder bopæl, ikke nasjonalitet eller stats- borgerskap. De ordinære innenlandske medlemmer må ha bopæl i Agder; ved flytting annensteds går de over i kategoriene korresponderende innenlandske eller utenlandske medlemmer. Fra og med det år et medlem fyller 67 år, går det ut av den antallsbegren- sede medlemsmasse, men beholder alle rettigheter som medlem. Det bør sikres en rimelig fordeling av medlemmer mellom de ulike fagom- rådene. Medlemmene har innsynsrett ved innvalg, en rett som effektueres ved oppmøte i sekretariatet. Innvalg av medlemmer skjer etter begrunnet forslag fra minst to av Akademiets medlemmer. Fristen for å sende inn forslag fast- settes av styret. Styret skal hvert år avgjøre hvor mange ledige plasser som kan fylles i hver medlemskategori. Styret behandler og prioriterer mellom forsla- 9 AA-03.book Page 10 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM A GDER VITENSKAPSAKADEMI ÅRBOK 2003 gene før de blir sendt til skriftlig avstemning blant medlemmene. Medlem- mene innvelges etter en vurdering av vedkommendes dokumenterte vitenska- pelige kompetanse eller kunstneriske innsats. For å bli valgt må den foreslåtte ha minst halvparten av de avgitte stemmer. Innvalg skal bekreftes i medlems- møte. Eventuelle nærmere bestemmelser om innvalg fastsettes av styret. Valg av æresmedlemmer foretas av Akademiets innenlandske medlemmer etter forslag fra styret. Den foreslåtte må ha 3/4 av de avgitte stemmer for å bli valgt. Eventuelle nærmere bestemmelser om valg av æresmedlemmer fastset- tes av styret. Akademiet har også assosierte medlemmer. Som assosierte medlemmer av Akademiet kan innbys vitenskapelig interesserte personer og bedrifter og institusjoner som bidrar til å fremme Akademiets formål. Styret avgjør hvilke privatpersoner og bedrifter og institusjoner som skal innbys som assosierte medlemmer. Liste over assosierte medlemmer trykkes i Akademiets årbok. 3 Akademiet ledes av disse organer: A. Årsmøtet, som er den høyeste myndighet og holdes hvert år på Aka- demiets stiftelsesdag 27. oktober. Styret kaller inn til årsmøtet med tre ukers varsel. Mellom årsmøtene holdes det medlemsmøter. B. Styret velges av årsmøtet og består av preses og fire medlemmer, alle med personlige varamedlemmer. Årsmøtet velger også en valgkomite på fire medlemmer. Preses og de fire styremedlemmene velges for to år. Styret konstituerer ellers seg selv og velger visepreses blant styre- medlemmene. Visepreses bør representere annen vitenskap enn pre- ses. Preses er styrets leder og Akademiets talsmann utad. Styret har som oppgave å ivareta Akademiets vitenskapelige og økonomiske interesser. Akademiets daglige arbeid ledes av akademisekretæren, som rapporterer til styret. Akademisekretæren mottar en godtgjørelse, fastsatt av styret, for sitt arbeid. Akademisekretæren velges av årsmøtet for ett år av gangen. 4 Styret legger hvert år fram årsberetning og revidert regnskap for behandling på årsmøtet. Revisor velges av årsmøtet. Akademiets årbok legges fram på årsmøtet. Årboka inneholder bl.a. Akademiets matrikkel. 10 AA-03.book Page 11 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM S TATUTTER FOR AGDER VITENSKAPSAKADEMI 5 For å kunne fremmes for årsmøtet må forslag til endring i disse statutter komme inn til styret minst en måned før årsmøtet. Forslag må gjøres kjent for medlemmene sammen med innkallingen til årsmøtet. Til vedtak kreves 2/3 flertall. 6 Akademiet kan kun oppløses etter innstilling av styret, og etter vedtak med minst 2/3 flertall i to på hverandre følgende ordinære årsmøter. Ved eventuell oppløsning tilfaller Akademiets formue Agder universitet. 11 AA-03.book Page 12 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM AA-03.book Page 13 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM Matrikkel for Agder Vitenskapsakademi STYRE: Ernst Håkon Jahr, preses Tore Austad Svein Gunnar Gundersen Olav Skjevesland Leiv Storesletten AKADEMISEKRETÆR: Thor Einar Hanisch MEDLEMMER: Andersen, Otto, siv.øk. NHH, professor, Høgskolen i Agder, Fakultet for økonomi og samfunnsfag, fagområde internasjonalisering, f. 11.8.48. Medlem 2002.- Adr. Eikebakken 1, 4622 Kristiansand. [email protected] Austad, Tore, cand. philol., lektor, kirke-og undervisningsminister 1981–83 og medlem og leder av Stortingets kirke-og undervisningskomite 1977–81, f. 8.4.35. Tidl. akademisekretær, medlem 1965, styremedlem.- Adr. Trymsvei 14c, 4631 Kristiansand. [email protected] Austad, Torleiv, dr theol., professor, Menighetsfakultetet, fagområde syste- matisk teologi, f. 37. Medlem 2003. -Adr. Jomfrubråtv. 68, 1179 Oslo. [email protected] Baker, Jonathan David, ph.d., professor, Høgskolen i Agder, Fakultet for økonomi og samfunnsfag, fagområde utviklingsstudier med fokus på Etiopia 13 AA-03.book Page 14 Tuesday, October 19, 2004 3:10 PM A GDER VITENSKAPSAKADEMI ÅRBOK 2003 og Tanzania, f. 31.10.43. Medlem 2002.- Adr. Jernveien 18, 4629 Kristiansand. [email protected] Beisland, Hans Olav, dr. med., overlege Sørlandet sykehus Arendal, fagom- råde kirurgi og urologi, kreftforskning, f. 29.12.42. Medlem 2002.- Adr. Sør- landet Sykehus Arendal. [email protected] Benestad, Finn, dr. philos., professor em. i musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, Institutt for musikk og teater, f. 30.10.29. Medlem 2002.- Adr. Agder Alle’ 4A, 4631 Kristiansand. [email protected] Bjorvatn, Bjarne, dr. med., professor, Universitetet i Bergen, Senter for internasjonal helse, og WHO, Geneve. Fagområde infeksjonsmedisin, med. mikrobiologi, internasjonal helse og WHO vaksine-politikk, f. 4.12.36. Med- lem 2002.- Adr. Narestø,
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Lyststedene Rundt Kristiansand
    LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER ET LYSTSTED? PRIVAT SOMMERSTED UTENFOR BYEN BYHUS PÅ LANDET EUROPEISK BAKGRUNN? NORSK TRADISJON? EUROPEISK BAKGRUNN FRANKRIKE. Adelen trett av de store slottene. De begynte på 1700-tallet å bygge mindre. De bygde hôtel ved parkene i byen og adelen oppfant landsstedet. Maison de plaisance. (Paris hadde 670 tusen innbyggere). DANMARK og andre land tok etter de nye Franske ideer fra 1730-årene. Kravene til Intimitet og komfort ble viktigere enn kravet til representasjon (landsted, avlsgård, lyststed) Petit Trianon bygd for Madame du Barry Margård på nordvestfyn. 1745 NORSK TRADISJON Mellom1750 og 1850 ble det bygd ca. 70 lyststeder i Bergens omegn. På 1600-tallet var det vanlig at bergenske kjøpmenn om sommeren flyttet ut til Sandviken og bosatte seg i bodene der. På 1700-tallet fulgte bergenserne de franske maison de plainsace -ideene Stend, prospekt av Dreier fra 1816 Hop på Askøy, bygd 1793 HVOR MANGE LYSTSTEDER BLE BYGD RUNDT KRISTIANSAND? JÆGERSBERG BYGD FOR NIELS JÆGER 1812-14 I PERIODEN 1770-1820 BLE DET BYGD CA. 30 LYSTSTEDER RUNDT BYEN HER ER NOEN AV DEM: ANDØEN, BOEN ,BRAGDØEN, BRØVIG, ENRUM,GILL, GIMLE, GREPPESTØL, GRIM, HAGEN, JÆGERSBERG, KJEVIK, KJOS, SUMATRA, MØVIG, SOMMERRO, STIFTEGÅRDEN, VIGELAND, VOIE, WAHLHALLA, YTRE STRAI, ØVRE KONGSGAARD, ØVRE STRAI. O.A. NICOLAI WERGELAND KALLER DEM VILLAS MEN SKRIVER OGSÅ AT KONGSGAARD OG FREYASTAL ER SMUKKE LYSTSTEDER HVA ER BAKGRUNNEN TIL LYSTSTEDENE I EUROPA? DE FRANSKE FILOSOFER 1 OPPLYSNINGSFILOSOFENE VOLTAIRE, DIDEROT, D`ALEMBERT FORNUFTEN BLE DEN ORDNENDE KRAFT.
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Skatteliste Fritak
    SKATTELISTE - OFFENTLIG ETTERSYN Adresse Eiendom Takst Skattenivå Bunnfradrag Grunnlag Promillesats Skatt Fritak HØIFJELLET 0 1/71/0/0 2 778 000 100% 0 2 778 000 2,2‰ 6 111§ 5 a - Statlige eiendommer Østerøya 49 1/100/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer HØIE GREVÅSEN 0 1/105/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer LANGØYA 0 1/112/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Sildenestangen 50 1/126/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Vragesløyfen 1 1/145/0/0 15 020 000 100% 0 15 020 000 2,2‰ 33 044§ 5 c - Kirker STANGFJELLET 0 1/203/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer BJØRKELUNDEN 0 1/217/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer NYLUND 0 1/243/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer SOLHEIM 0 1/258/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Østerøya 41B 1/287/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer Skylleviga 131 1/297/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer ÅSVANN 0 1/302/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer 1/314/0/1 0 1/314/0/1 0 70% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer 1/314/0/2 0 1/314/0/2 0 70% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer BØRSHOLMEN 0 1/350/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 a - Statlige eiendommer Fløybakken 2A 1/354/0/0 0 100% 0 0 2,2‰ 0§ 5 d - Kommunale eiendommer TOMTEAR.II HØYF.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • Nullvekstmålet Hvordan Man Kan Fordele Transportveksten
    Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Notat Mads Berg 74/2014 Nullvekstmålet Hvordan man kan fordele transportveksten Nullvekstmålet: Hvordan man kan fordele transportveksten? Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange». Dette omtales gjerne som «nullvekstmålet». I de største byområdene i Norge viser prognoser at det vil skje en stor befolkningsvekst fremover, noe som medfører en betydelig vekst i transportomfanget. Byene må dermed takle denne veksten uten at bilreisene øker. I forbindelse med analyse- og utredningsfasen til NTP 2018-2027 ønsket derfor Statens vegvesen Vegdirektoratet å få belyst: 1. Hvordan den forventede transportveksten kan fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange i hvert enkelt byområde, samt hvordan transportmiddelfordelingen vil se ut i hhv 2028 (2030) og i 2050, gitt denne fordelingen 2. Hva dette vil koste i investering og drift til nødvendig infrastruktur Oppdraget var således todelt. Resultatet fra hele prosjektet er rapportert i UA-rapport 50/2014 (Kjørstad mfl 2014). Dette notatet (UA-notat 74/2014) dokumenterer resultatene fra den første delen av prosjektet. I UA-notat 75/2014 dokumenteres resultatene fra prosjektets del 2 (Betanzo og Norheim 2014). Hos Urbanet Analyse har Katrine Kjørstad vært prosjektleder og Bård Norheim har kvalitetssikret prosjektet. Mats Berg har gjennomført RTM-kjøringene som ligger til grunn for analysene, Ingunn O Ellis har arbeidet med hvordan transportveksten kan fordeles på de miljøvennlige transportmidlene, og Mari F Betanzo har gjennomført de økonomiske analysene. Hos oppdragsgiver har Eivin Winsvold vært kontaktperson. I tillegg har Alberte Ruud og Oskar Kleven kommet med verdifulle innspill underveis i arbeidet.
    [Show full text]
  • The Vitamin a Story Lifting the Shadow of Death the Vitamin a Story – Lifting the Shadow of Death World Review of Nutrition and Dietetics
    World Review of Nutrition and Dietetics Editor: B. Koletzko Vol. 104 R.D. Semba The Vitamin A Story Lifting the Shadow of Death The Vitamin A Story – Lifting the Shadow of Death World Review of Nutrition and Dietetics Vol. 104 Series Editor Berthold Koletzko Dr. von Hauner Children’s Hospital, Ludwig-Maximilians University of Munich, Munich, Germany Richard D. Semba The Vitamin A Story Lifting the Shadow of Death 41 figures, 2 in color and 9 tables, 2012 Basel · Freiburg · Paris · London · New York · New Delhi · Bangkok · Beijing · Tokyo · Kuala Lumpur · Singapore · Sydney Dr. Richard D. Semba The Johns Hopkins University School of Medicine Baltimore, Md., USA Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Semba, Richard D. The vitamin A story : lifting the shadow of death / Richard D. Semba. p. ; cm. -- (World review of nutrition and dietetics, ISSN 0084-2230 ; v. 104) Includes bibliographical references and index. ISBN 978-3-318-02188-2 (hard cover : alk. paper) -- ISBN 978-3-318-02189-9 (e-ISBN) I. Title. II. Series: World review of nutrition and dietetics ; v. 104. 0084-2230 [DNLM: 1. Vitamin A Deficiency--history. 2. History, 19th Century. 3. Night Blindness--history. 4. Vitamin A--therapeutic use. W1 WO898 v.104 2012 / WD 110] 613.2'86--dc23 2012022410 Bibliographic Indices. This publication is listed in bibliographic services, including Current Contents® and PubMed/MEDLINE. Disclaimer. The statements, opinions and data contained in this publication are solely those of the individual authors and contributors and not of the publisher and the editor(s). The appearance of advertisements in the book is not a warranty, endorsement, or approval of the products or services advertised or of their effectiveness, quality or safety.
    [Show full text]
  • Normativt Arbeidsreiseomland Til Utvalgte Tettsteder Og Sentra. Del II
    84 , dbr 8 OMAI AEISEISEOMA I UAGE ESEE 0G SEA E II ESAGE a Oe aga age IO Sd igrrtr ..r ...~.~...~.~.~~~....~...~....~.~^^~~.^~^~~~.~^~^~.`^~^.~^. aecegïae .................,..,,.,.......,.................. .. l I. Ieig ....... ,~,,~~,~,,~,~~~,,,,,~,,,,,~,,~..,,~...~........... 2 ^^ ^^ 2. Sesiee mekae o esAge ...~....~.......................... 2 1 IGUEGISE Sd . Arbdrlndn tl d tvlt ttttdnntrn tAdr. M : ll. 4 AEEGISE . ltll ttttdn nnnfr lndn tl d tvlt ttttdnntrn 3 2. Grnnrtr fllr nnnfr lndn tl d tvlt ttttdnntrn 9 . Grnnrtn ntrltt. Kn 2 4. Grnnrtr tnfr lndt tl d tvlt ttttdnntrn fltllt d. • Kn 2 e 2 . IEIG Sttt Sntrlbrå hr bd pp n rtdtbn d dt fr prdn rndt 80. Krt dtbnn btår frt n v dt fr fl bltllnn 80, lndbrtllnn nrtv rbdrlnd tl tvlt ttttdrntr. Arbdt d A b pp dnn t r jrt d tøtt fr Mljøvrndprtntt. tt nttt r n tbll frpbljn n vdrfrn v Intrn nttr nr. 82. rtvt rbdrlnd tl tvlt ttttdr ntr, l I. l I nnhldr n brvl vrdrn v td jnnførn v prjtt. l II vl bl tt t d t hft fr hvrt fl, d nnt v Arh Ol r lått n tl tt hft. Md nrtvt rbdrlnd n l ptbl dl rbdrvtnd. I dnn ndrøln r l rbdrvtnd tt tl 4 n. d vl v trnprtddl r vlt rt trnprtddl frttt tltrl hppht rl hø tndr. nlv r drfr prnbl nttt vd brnnn. thtn fr prnbl på rvn r ftlt v vntrn fln. r n å br ffntl trnprtdlr r tb fr r nttt. t r lt nn hthtbrnnnr fr vtrnnr prr ttttdr. rlt vl dt t n td A tl fr trnprtddlt n nttr.
    [Show full text]
  • KOMMUNEDELPLAN. PLANPROGRAM Formannskapet B
    KRISTIANSAND KOMMUNE BYUTVIKLINGSENHETEN Til vedlagte liste. Vår ref.: 200601392-11/IBK Deres ref.: Kristiansand, 06.04.2006 (Bes oppgitt ved henvendelse) VÅGSBYGDVEIEN RV 456 - KOMMUNEDELPLAN. PLANPROGRAM Formannskapet behandlet et forslag til planprogram for kommunedelplan Vågsbygdveien i møte 15.02.06 og fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet godkjenner planprogrammet for Rv 456 Vågsbygdveien – kommunedelplan. 2. Planprogrammet utvides med alternativene 2J og 1H. 3. Emnene vist i Byutviklingssjefens notat utdypes i det videre arbeidet. 4. Vegvesenets forslag til kapittel 4.4.7. trafikk godkjennes som del planprogrammet. (Enst.) Notat med rådmannens innstilling vedlegges til orientering. Statens vegvesen – Region Sør arbeider nå med alternative planer og konsekvensutredning i henhold til det vedtatte planprogrammet. Dette forventes oversendt kommunen i juni i år sammen med en anbefaling av planløsning. Planer med konsekvensutredning blir lagt fram for Formannskapet i august med forslag om utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker. Alle berørte offentlige instanser og private interesser vil da bli varslet skriftlig. Det vil bli avholdt et åpent møte om saken i løpet av de 6 ukene. Etter offentlig ettersyn vil saken bli lagt fram for Formannskapet på nytt sammen med innkomne uttalelser med anbefaling om å godkjenne konsekvensutredningen og velge planløsning. Saken blir så oversendt til Bystyret som fatter det endelige vedtaket av konsekvensutredningen og kommunedelsplanen. Bystyrets vedtak forventes å foreligge omkrig årsskiftet. Med hilsen Ingvald Kårikstad Rådgiver Vedlegg: Adresseliste og notat om planprogram www.kristiansand.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Foretaksregisteret KRISTIANSAND KOMMUNE Serviceboks 417 99 16 23 08 NO963296746 BYUTVIKLINGSENHETEN 4604 Kristiansand Serviceboks 417 Vår saksbehandler E-postadresse Telefaks 4604 Kristiansand Ingvald Kårikstad [email protected] 38 07 55 44 Adresseliste: Norges Handicapforbund - Agder Bispegra 36C, 4632 Kristiansand kaj Gyberg Briggvn.
    [Show full text]
  • Networks and Faces Between Copenhagen and Canton, 1730-1840
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Asmussen, Benjamin Doctoral Thesis Networks and Faces between Copenhagen and Canton, 1730-1840 PhD Series, No. 23.2018 Provided in Cooperation with: Copenhagen Business School (CBS) Suggested Citation: Asmussen, Benjamin (2018) : Networks and Faces between Copenhagen and Canton, 1730-1840, PhD Series, No. 23.2018, ISBN 9788793579934, Copenhagen Business School (CBS), Frederiksberg, http://hdl.handle.net/10398/9639 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/209070 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons
    [Show full text]
  • Se Prospekter
    Sist oppdatert 18.02 2020 Bryggelia I HJERTET AV VÅGSBYGD Sydvendt og tilbaketrukket i Auglandsbukta 32 store sydvendte leiligheter i Auglandsbukta Nærhet til naturen Kjosdalen kan by på løyper tilpasset alle, uansett om du vil gå en kort eller lang tur. Her er det flotte skiløyper om vinteren og turløyper når snøen glimrer med sitt fravær. Soppturer i skogen om høsten og å se hvitveisen blomstre om våren er noe av det du kan oppleve i gåavstand fra Bryggelia. Vil du ta et bad er ikke Grimsvann langt unna. 2 Nærhet til sjøen Bare et steinkast fra terrassen ligger Auglandsbukta med egen småbåthavn, en kommunal båthavn hvor det er mulig å få båtplass. Herfra kan du få skyss til Bragdøya, en øyperle med badeplasser, store gressplener og gamle saltebuer. Her finner du flotte julemarkeder i desember, og kafé sommerstid. Kun en kort spasertur unna ligger Storenes, et flott turområde langs sjøen, med usjenerte svaberg, badeplasser og sandstrender. Hvert år er det stor St. Hans-feiring her, og Storenes er beviset på at man ikke er avhengig av båt for å finne de beste stedene! Nærhet til familien Alle leilighetene i Bryggelia er romslige, og du har god plass til å ha overnattingsgjester på besøk. Gjesteparkering i parkeringsanlegg følger med leiligheten, og har du barn på besøk kan de boltre seg på kvartalslekeplassen i Auglandsbukta med stort klatrestativ og mye å finne på for barn i alle aldre. Storenes med offentlig brygge, svaberg, sandstrand og store friområder. 3 Solrikt og skjermet Bryggelia ligger sydvendt og solrikt, men skjermet fra trafikk og støy.
    [Show full text]