DOCSLIB.ORG

Helserådet 20/2014.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Helserådet 20/2014.Pdf 20/14 SPESIALNUMMER Publikasjonsnummer i Helsedirektoratet: IS-0432 Nytt om samfunnsmedisin og 19. november 2014, 22. årgang folkehelsearbeid n Komplett inn- holdsfortegnelse s. 2 - 4 SAMFUNNSKOSTNADER VED DÅRLIG INNEKLIMA I NORGE - Jan Vilhelm Bakke - Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge I forbindelse med utarbeidelsen av Program for astma, allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner for perioden 2014 – 2023 har Helsedirektoratet hatt bruk for en vurdering av kostnadene ved dårlig inneklima i Norge. Vi anmodet derfor Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU om å forestå dette arbeidet. Resultatet av arbeidet presenteres i dette spesialnummeret av ‘Helserådet’ som i sin helhet er finansiert av Helsedirektoratet. Spesialnummeret er blitt et omfattende hefte med mye interessant og nyttig stoff. Bl. a. er det fine historiske tilbakeblikk og mange gode referanser. Vi håper at dette spesialnummeret kan tjene som et nyttig oppslagsverk i årene som kommer når det gjelder våre felles bestrebelser på å oppnå et godt inneklima hjemme, i barnehagene, på skolen og på arbeidsplassen. Vi takker Jan Vilhelm Bakke for vel utført arbeid! Oslo, 19.11.2014 Anders Smith Seniorrådgiver/lege Avd. miljø og helse, Helsedirektoratet. Redaktør emnebibliotek samfunnsmedisin og folkehelse Redaktør av ‘Helserådet’ Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 1 Innhold Innhold ............................................................................................................................................... 2 Bakgrunn ........................................................................................................................... 5 Metode .............................................................................................................................. 6 Historisk tilbakeblikk ......................................................................................................................... 7 Menneskers behov for godt miljø inne - bolighygiene ....................................................... 7 Boliger, bygninger, helse, sosial ulikhet, energi og bærekraft ........................................ 16 Trangboddhet (crowding) ................................................................................................ 16 Infeksjoner, allergi, astma, KOLS og annen overfølsomhet i luftveiene ......................... 18 KOLS-epidemien og astmaepidemien – er det noen sammenheng? ............................. 22 Miljørettede helsefremmende og forebyggende tiltak. «Biodiversitetshypotesen» - et Paradigmeskifte? Det finske Allergiprogrammet 2008-2018 ........................................... 24 Referanser ...................................................................................................................... 25 Fukt i bygninger – hva koster det? ............................................................................................... 39 Sammendrag ................................................................................................................... 39 Risiko ved fukt og muggproblemer i bygninger - bakgrunn ............................................. 39 Kan slike forhold bidra til ulikhet i helse og levealder i Oslo? ......................................... 41 Risiko ved fukt og muggproblemer i bygninger ............................................................... 42 Intervensjonsstudier ........................................................................................................ 45 To eksempler på intervensjonsstudier i boliger ............................................................... 47 Skoler .............................................................................................................................. 48 Intervensjonsstudier – samlede resultater ...................................................................... 48 Effekter av bygningsfukt i internasjonale studier - konklusjoner ..................................... 49 Fukt i bygninger og helse. Norske data .......................................................................... 49 Anticimexrapporten 2006 og data oppdatert til 2009 ...................................................... 52 Barnehageundersøkelsen i Oslo ..................................................................................... 52 Sykehjem i Trondheim .................................................................................................... 52 Forebyggende potensial for luftveislidelser av fuktproblemer i norske boliger ............... 53 Yrkesbygg, skoler, barnehager, kontorer og institusjoner ............................................... 53 Hodepine og trøtthet ....................................................................................................... 54 Akutte vann og flomskader .............................................................................................. 55 Konklusjoner ................................................................................................................... 55 Helseøkonomi ................................................................................................................. 56 Data som kan gi grunnlag for kostnadsanslag ................................................................ 56 Forebyggbar sykelighet av å fjerne byggfukt i norske boliger ......................................... 57 2 Referanser ...................................................................................................................... 57 Nye og gamle boliger – har vi/får vi nok luft? ............................................................................. 67 Hvorfor ventilerer vi? ....................................................................................................... 67 Fukt, fuktkilder og ventilasjon .......................................................................................... 69 Dagens vitenskapelig baserte kunnskaper om boligventilasjon ...................................... 70 For lav ventilasjon øker luftfuktigheten og gir levekår for midd om vinteren ................... 71 Vinduskondens, fuktproduksjon inne, ventilasjon, kuldebroer og fukt ............................ 72 Obligatorisk ventilasjionskontroll OVK i Sverige ............................................................. 75 Norske data om boligventilasjon ..................................................................................... 76 Betydning av isolasjon og fuktsperre .............................................................................. 81 Nye og gamle boliger – har vi/får vi nok luft? Konklusjoner ............................................ 83 Referanser ...................................................................................................................... 84 Inneklima i ikke-industrielt arbeidsmiljø, helse og produktivitet ............................................... 87 Sammendrag ................................................................................................................... 87 Inneklima i ikke-industrielt arbeidmiljø ............................................................................ 87 Renhold og inneklima ...................................................................................................... 88 Dårlig inneklima og økt yrkesrelatert astma i helse, omsorg, undervisning og i renhold 89 Arbeidstilsynets funn i skoleprosjekter 2009 - 2012 ........................................................ 92 Svært mange av kommunene drev vedlikehold etter skippertaksmetoden. ................... 93 Vedlikeholdsplanene ved skolene settes ofte opp på bakgrunn av budsjetterte midler og ikke på bakgrunn av behov. ............................................................................................ 94 Godkjente skoler kunne ha dårlig inneklima. .................................................................. 94 Syke- og pleiesktoren – de regionale helseforetakene - spesialisthelsetjenesten .......... 94 Forfall i sykehusenes bygningsmasse og sviktende drift og vedlikehold ........................ 98 Hvordan kan miljøforholdene i Sykehusene håndteres? ................................................ 98 Inneklima, helse, produktivitet, hodepine og nedsatt konsentrasjonsevne ..................... 99 Undersøkelser i felt ....................................................................................................... 103 Akustikk ......................................................................................................................... 106 Tilfredshet med fysisk arbeidsmiljø i kontorlokaler ........................................................ 107 Undervisnings- og syke- og pleiesektorene .................................................................. 107 Hvor stort er produksjonstapet i disse to sektorene? .................................................... 108 Er det behov for en beslutningsmodell for tiltak? .......................................................... 109 Referanser .................................................................................................................... 109 Oppvarming, varmekilder og inneklima ..................................................................................... 118 Sammendrag ................................................................................................................. 118 Bakgrunn ......................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Brother's Keeper 7
    20 jul 2017 Den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Side 1 1. Generasjon 1. Thomas Andersen, f. ca 1660 (sønn av Anders Tomesen), d. 1725 (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig" . Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, med Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald (datter av Christian Bähr og Margrethe NN), skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca. 1754 trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19.
    [Show full text]
  • The Vitamin a Story Lifting the Shadow of Death the Vitamin a Story – Lifting the Shadow of Death World Review of Nutrition and Dietetics
    World Review of Nutrition and Dietetics Editor: B. Koletzko Vol. 104 R.D. Semba The Vitamin A Story Lifting the Shadow of Death The Vitamin A Story – Lifting the Shadow of Death World Review of Nutrition and Dietetics Vol. 104 Series Editor Berthold Koletzko Dr. von Hauner Children’s Hospital, Ludwig-Maximilians University of Munich, Munich, Germany Richard D. Semba The Vitamin A Story Lifting the Shadow of Death 41 figures, 2 in color and 9 tables, 2012 Basel · Freiburg · Paris · London · New York · New Delhi · Bangkok · Beijing · Tokyo · Kuala Lumpur · Singapore · Sydney Dr. Richard D. Semba The Johns Hopkins University School of Medicine Baltimore, Md., USA Library of Congress Cataloging-in-Publication Data Semba, Richard D. The vitamin A story : lifting the shadow of death / Richard D. Semba. p. ; cm. -- (World review of nutrition and dietetics, ISSN 0084-2230 ; v. 104) Includes bibliographical references and index. ISBN 978-3-318-02188-2 (hard cover : alk. paper) -- ISBN 978-3-318-02189-9 (e-ISBN) I. Title. II. Series: World review of nutrition and dietetics ; v. 104. 0084-2230 [DNLM: 1. Vitamin A Deficiency--history. 2. History, 19th Century. 3. Night Blindness--history. 4. Vitamin A--therapeutic use. W1 WO898 v.104 2012 / WD 110] 613.2'86--dc23 2012022410 Bibliographic Indices. This publication is listed in bibliographic services, including Current Contents® and PubMed/MEDLINE. Disclaimer. The statements, opinions and data contained in this publication are solely those of the individual authors and contributors and not of the publisher and the editor(s). The appearance of advertisements in the book is not a warranty, endorsement, or approval of the products or services advertised or of their effectiveness, quality or safety.
    [Show full text]
  • Forskere I Familien Etter Frederik Holst
    Kaare R. Norum Forskere i familien etter Frederik Holst Michael 2017; 14: 294–311. Frederik Holst (1791–1871) innførte hygiene som fag i Norge. Men han inn­ førte også faget i sin egen familie. Hans sønn Axel (1826–80) var interessert i militærlivets seksualhygiene, sønnesønnen Axel (1860–1931) ble professor i hygienefaget og arbeidet blant annet med problemstillinger innen melkehygiene, bolighygiene, arbeidshygiene og skolehygiene. Oldebarnet Peter Midelfart Holst (1892–1961) ble professor i epidemiske sykdommer etter å ha studert hygiene både i Norge og i utlandet. Dette gjaldt de slektningene som ble leger. Andre etterkommere utmerket seg innen andre fagområder, både historie­ og littera­ turfag. Slekten Holst har betydd meget for norsk vitenskap. Frederik Holst (1791–1871) hadde tre barn. Det første døde etter bare tre dager. Det andre, Axel Holst senior (1826–1880) utdannet seg som lege og spesialiserte seg innen militærmedisin. Han var flere ganger i utlandet for å studere militærmedisin. Han oppholdt seg i ganske lang tid i Nord-Tysk- land, der han i Schwerin traff Anne Mathilde Flemming (1832–1897). Hun var datter til en tysk medisiner, Carl Friedrich Flemming (1799–1880), som var en kjent og avholdt overlege i psykiatri. Axel Holst og Anna Flem- ming giftet seg i 1856. Axel senior var opptatt av militær hygiene. Han skrev noen artikler om behandling av veneriske sykdommer, og var spesielt in- teressert i syfilis. Men han forsket ikke noe i dette faglige feltet. Militærlegen Axel og hans hustru Anna fikk ni barn. Fire av disse barna døde i ung alder, slik at Axel Holst junior, som var født i 1860, vokste opp i en søskenflokk på fem.
    [Show full text]
  • Time and Space Perspectives in Medical Teaching in Oslo
    Norsk Epidemiologi 2015; 25 (1-2): 11-19 11 Time and space perspectives in medical teaching in Oslo Øivind Larsen University of Oslo, Institute for health and society, Oslo, Norway E-mail: [email protected] This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. TWO HUNDRED YEARS OF TEACHING IN Norway, but also to the others. OSLO – THE SHORT VERSION An obviously well-meant reform was carried through in 1951, at a time when the University of Oslo In medicine every patient is unique and requires pro- still had the only faculty in Norway providing new fessional attention on the personal level by the respon- medical doctors. Hygiene was split up. The traditional, sible doctor. However, to the physician the individual more technical hygiene maintained its position, but the patient is a number in the row. Each patient adds new discipline social medicine was introduced and knowledge to the professional experience of the doctor was supposed to take over the population perspective. and to the understanding that just this case, with its However, as time went on, this reform paradoxically relation to time and place, constitutes an important proved to weaken the public health approach at the background for the handling of this type of medical medical faculty in general. Social medicine got a twin problems in general. affiliation and was also responsible for clinical rehabi- In addition, a wide-angle approach to ailments and litation medicine in the National Hospital.
    [Show full text]
  • The Genesis of Norwegian Sociology* – a Story of Failures and Success
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives The genesis of Norwegian sociology* – a story of failures and success Published in Sosiologisk Årbok 2006. 3-4 Gunn Elisabeth Birkelund, Universitetet i Oslo [email protected] Department of Sociology & Human Geography University of Oslo P. O. Box 1096 Blindern N- 0317 OSLO Norway Telephone: + 47 22855257 Fax: + 47 22855253 Internet http://www.iss.uio.no/ Sosiologisk Årbok 2006.3–4 The genesis of Norwegian sociology * – a story of failures and success Gunn Elisabeth Birkelund Summary The institutionalisation of Norwegian sociology is an interesting history of failures and success, both personal and institutional. Given that we do not often take an interest in the history of our own discipline, busy as we usually are studying our contemporary society and developing our discipline, it might be of interest to take some time to reflect on our own past, on the forefathers and the legacy we inherited from them. By doing so we might get a better understanding of the present-day situation of Norwegian sociology. This essay addresses the genesis of the Norwegian sociology, covering the period from the early beginning of Norwegian sociology up to the phase of successful institutionalization of sociology as a discipline. We will briefly look at the most important forefather of Norwegian sociology, Eilert Sundt, before we proceed to the first attempts to institutionalise sociology, unsuccessfully. The most important names during this phase are Sigurd Ibsen and Arvid Brodersen. Then we will discuss the Næss group, the war-time network and the mythical history of the parachute jumper, and the so-called sea change after WWII, emphasising the important role of Arne Næss, Vilhelm Aubert, Stein Rokkan, Erik Rinde and Sverre Holm in establishing two institutions * This essay is an extended version of a talk I gave at the plenary session of the ISA’s RC28 conference in Oslo, 5-8 May 2005.
    [Show full text]
  • AXEL HOLST in the Spring of 1902 a Young Norwegian Physician
    AXEL HOLST (September-6, 1860-April 26, 1931) In the spring of 1902 a young Norwegian physician, making a world tour to study tropical diseases in their native places, visited the laboratory of Eijkrnan and Grijns at Batavia (now Jakarta) on the island of Java in the Dutch Indies, in order personally to acquaint himself with the investigations going on there on beri-beri. This physician was Dr. Axel Holst who, at that time, was Professor of Hygiene at the University of Christiania (now Oslo). Holst was particularly interested in "ship beri-beri," a disease which had long been haunting Nor- wegian sailing vessels. He discussed with Grijns (1, 2) the experimental work going on at Batavia and its bearing on his own interests. After his return home, Holst devoted himself eagerly to the study of "ship beri-beri" or scurvy on an ex- perimental basis. He soon realized that the polyneuritis pro- duced in poultry resembled tropical beri-beri much more than it did ''ship beri-beri,'' a fact which led him to discontinue his experiments on poultry and pass over to investigations on mammalia. It was, indeed, fortunate that Holst and his co- worker, Frolich, chose guinea pigs in their experiments be- cause it was the successful outcome of these investigations which led to the recognition of the cause of scurvy, an achieve- ment which'has ranked Axel Holst as one of the pioneers in the field of vitamin research. Axel Holst was born in Christiania, Norway, September 6, 1860. His family was one of long-standing medical traditions, both his father and his grandfather having been physicians before him.
    [Show full text]
  • Mental Illness, Knowledge and the University
    Medical professional practices, university disciplines and the state A case study from Norwegian hygiene and psychiatry 1800–1940 Kari Tove Elvbakken and Kari Ludvigsen Introduction In this article, we will explore the development of the hygiene and psychiatry disciplines within medicine and the changing relations between these fields of professional practice, university medicine and the state health authorities. We concentrate on the period from the early 1800s to the Second World War and address the following questions: What were the relations between actors in public health and mental asylums, the medical disciplines of hygiene and psychiatry, and the health authorities? How did the fields of hygiene and psychiatry contribute to the professionalization of medicine and to the emerging health administration, using Norway as a case? The role of medicine in the processes of modernization and state building during the 1800s has been widely discussed.1 Historical-sociological perspectives have inspired studies of the relations between professionalization and the European state- building processes2 and analyses of medical professionalization in Norway add to this literature.3 The political scientist Vibeke Erichsen introduced the term profession 1 Alain Desrosières: “How to make things which hold together: social science, statistics and the state”, in P. Wagner, B. Wittrock and R. Whitley (eds), Discourses on Society: vol. XV, (Dordrecht, 1990); Michael Foucault: “About the Concept of the ‘Dangerous Individual’ in 19th Century Legal Psychiatry”, International Journal of Law and Psychiatry, (1978),1, 1–18 2 Andrew Abbott: The System of Professions, An Essay on the Division of Expert Labour, (Chicago, 1988); MichaelBurrage, , Konrad Jarausch and Hannes Siegrist (1990): “An actor-based framework for the study of the professions”, in Burrage, M and R.
    [Show full text]
  • Manum Phd Thesis SMALL FILE.Pdf (10.43Mb)
    Bendik Manum Apartment Layouts and Domestic Life; The Interior Space and its Usability A Study of Norwegian Apartments Built in the Period 1930 - 2005 © Bendik Manum, 2006 ISBN: 82-547-0205-5 ISSN: 1502-217X CON-TEXT Dissertation #26 A Doctoral dissertation submitted to: The Oslo School of Architecture and Design PUBLISHER: The Oslo School of Architecture and Design COVER: PRINTED BY: Unipub AS / AiT E-dit 2006 Abstract The background for this study is Norwegian housing where floor plans of new apartments seem to differ significantly from what previously has been built as well as from what architects have considered good quality. The study consists of two empirical surveys. The first is a diachronic analysis examining the development of apartment layouts since the 1930s, while the second is a synchronic interview-based survey where different apartments identified through the diachronic study are examined as dwellings for contemporary living. The features of apartments particularly examined in the diachronic analysis are the sizes of rooms and the spatial configurations of the apartments, two features that are decisive for the degree of generality concerning functions or use. These features of space have been analysed in a sample of 150 apartments built in Oslo since 1930. The conclusion of this analysis is the identification of three generations of apartments. Apartments of the first generation, which was common until about 1955, were general with respect to sizes of the rooms as well as to the spatial configuration. Around 1960, there was a change towards larger apartments and functional specificity. In the second generation of apartments, those that were typical in the period from the 1960s until the early 1980s, the individual rooms were highly differentiated in size and positioned in accordance with their very specific function.
    [Show full text]
  • 2021 90 Nyborg.Pdf (2.571Mb)
    University of South-Eastern Norway Means or meaningful? – The historical construction of the patient concept in health professions’ education - construction of the patient concept in health professions’ Means or meaningful? – The historical Faculty of Health and Social Sciences — Doctoral dissertation no. 90 2021 Vibeke Narverud Nyborg Means or meaningful? – The historical construction of the patient concept in health professions’ education Vibeke Narverud Nyborg Narverud Vibeke Vibeke Narverud Nyborg Means or meaningful? – The historical construction of the patient concept in health professions’ education A PhD dissertation in Person Centred Healthcare © Vibeke Narverud Nyborg 2021 Faculty of Health and Social Sciences University of South-Eastern Norway Drammen, 2021 Doctoral dissertations at the University of South-Eastern Norway no. 90 ISSN: 2535-5244(print) ISSN: 2535-5252 (online) ISBN: 978-82-7860-470-0 (online) ISBN: 978-82-7860-471-7 (print) This publication is licensed with a Creative Com- mons license. You may copy and redistribute the material in any medium or format. You must give appropriate credit, provide a link to the license, and indicate if changes were made. Complete license terms at https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en Print: University of South-Eastern Norway Nyborg: “the historical construction of the patient concept” To Brynjar, Livia Josefine and Victor Martinius – for your love and support. No human relation gives one possession in another – every two souls are absolutely different. In friendship or in love, the two side by side raise hands together to find what cannot be reached alone. Khalil Gibran, The Prophet, 1923 ___ I Nyborg: “the historical construction of the patient concept” Dedications and acknowledgements This journey has pushed me to my limits in many directions and in every way possible for me as a person.
    [Show full text]
  • Contesting the Animal Model: Axel Holst and the Controversy Over Scurvy and Beriberi Kristin Asdal*
    Social History of Medicine Vol. 27, No. 3 pp. 577–593 Contesting the Animal Model: Axel Holst and the Controversy over Scurvy and Beriberi Kristin Asdal* Summary. In contemporary writing Axel Holst and Theodor Frølich are being celebrated as the first to produce an animal model for the experimental production of scurvy. But in their time their research Downloaded from was contested by their peers, most vocally by the polar hero and zoologist Fridtjof Nansen. This paper explores how Axel Holst initially started out as a microbe hunter and worked within a bacteriological framework, before he shifted to performing feeding experiments and came to understand scurvy as a deficiency disease. This radical shift in framework may take part in explaining the controversy around their research. But most importantly, this paper argues, we must understand this in light of the contested status of animal models and modelling work in medical science. In order to analyse http://shm.oxfordjournals.org/ this, the paper suggests that we attend to a broad set of approaching and defining ‘models’. Moreover, the paper suggests that we extend our discussion from ‘the animal model’ and what an animal model is, to modelling practices and what models can do, and sometimes fail to do. The paper concludes with arguing that Holst and Frølich in fact did not develop an animal model, i.e. a shared example upon which scientists base their work. Keywords: animal models; modelling; scurvy; bacteriology; nutrition; Axel Holst; Theodor Frølich; Fridtjof Nansen; deficiency diseases; vitamines at University of Oslo Library on May 12, 2015 In 1907 the Norwegian professor Axel Holst, together with his colleague the paediatrician Theodor Frølich, published an article in the journal Hygiene which has been characterized as ground-breaking.1 Indeed, it is said to be the single most important publication in the history of scurvy.2 This importance has not been ascribed to its immediate practical results as there were few, if any.
    [Show full text]