Årg. 90 • 2014 • Häfte 2
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fredrikshalds Teater – Teaterhistorisk Museum Prosjekt for Et Norsk Teaterhistorisk Kulturarvsenter FORORD
Fredrikshalds Teater – Teaterhistorisk Museum Prosjekt for et norsk teaterhistorisk kulturarvsenter FORORD Sammendrag English Summary Helt siden førstekonservator Vidar Parmer gjenåpnet et Teateret er også av en slik art at det bør være tilgjengelig som I 2019 søker Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger In 2019, the Museums of Østfold (Østfoldmuseene – Halden nyrenovert Fredrikshalds Teater i 1982, har tanken om et forskningsarena for universiteter og høyskoler, og en arena Kulturdepartementet om midler til å utvikle Fredrikshalds historiske Samlinger) are applying to the Ministry of Culture teaterhistorisk museum knyttet til teateret vært høyst levende. for formidling av teaterhistorien i et bredt perspektiv. Aktiv Teater i Halden til et kulturarvsenter for norsk teaterhistorie; for funding to develop Halden’s Fredrikshald Theatre into a Takket være Parmers kunnskap og fremsynthet kan Halden og delaktighet fra fagmiljøer vil kunne gi prosjektet spennende og Fredrikshalds Teater – Teaterhistorisk Museum. heritage centre for Norwegian theatre history; the Fredrik- Østfoldmuseene i dag smykke seg med en unik perle i nasjonal nyskapende vinklinger og innhold. Prosjektet har blitt shalds Teater – Teaterhistorisk Museum. kulturhistorisk sammenheng. Museet ønsker gjennom prosjek- presentert for teaterhistoriske institusjoner og fagmiljøer både Fredrikshalds Teater, som først åpnet i 1838, er Norges tet Fredrikshalds Teater – Teaterhistorisk museum å realisere regionalt og nasjonalt, og den utelukkende positive responsen eldste teaterbygning -
Anette Storli Andersen
THE YOUNG IBSEN’S THEATRE AESTHETICS – A THEATRE OF THE OLD, FREE AND MOUNTAINOUS NORTH Anette Storli Andersen Ibsen’s dramas are today world dramas – not primarily as literature or printed books, but as theatre – on stage. The main point of this article is to show two historical examples for how theatre has functioned as a community building institution and to underline the fact that before Ibsen, drama as theatre had played an important part in the making of a common world among Norwegian citizens. I will also suggest how the young Ibsen profited from these established theatre traditions during his practical theatre career – before he dissociated himself from Norwegian theatre and the Norwegian national character in 1864. This means that I disagree with Benedict Anderson (1991, 44) when he argues that the development of printed national languages laid the basis for national consciousness and accordingly also for the modern nation state. When Ibsen and his contemporaries were fighting for a Norwegian theatre and theatre aesthetics in the 1850s and early 1860s, a written Norwegian language, which was distinctly different from written Danish, did not exist. The literary market was marginal compared to the market for theatre performances. Thus, theatre was the most important institution for strengthening the national consciousness. This position is underlined by Ibsen’s artistic career: Until the early 1860s, Ibsen got most of his income from the theatre and his dramas were first performed on stage and then printed later on – if printed at all. When the Norwegian constitution was made in 1814, the written language was Danish. -
Kvalitetsforhandlinger»
Hva er kvalitet? Hvilke forståelser av kvalitet preger kunsten Jan Fredrik Hovden Øyvind og Prytz (red.) og kulturen i samtiden? Og på hvilket grunnlag feller vi våre kvalitetsdommer? Dette er noen av spørsmålene denne boken bidrar til å besvare. Kvalitetsbegreper er ikke statiske. En rekke av artiklene i denne boken undersøker situasjoner hvor ulike – ofte motstridende – oppfatninger om kunst og kultur støter sammen og inngår i det man kan kalle «kvalitetsforhandlinger». Slike forhandlinger synes å være en forutsetning for et vitalt kunst- og kulturliv. Det er nettopp i den kritiske samtalen om kunstneriske og kulturelle uttrykksformer at ulike forståelser av kvalitet etablerer seg og tar form. Kvalitetsforhandlinger presenterer et bredt spekter av perspektiver KVALITETSFORHANDLINGER på samtidens diskusjoner om kunst, kultur og kvalitet. Det handler blant annet om kvalitet i kunstneriske arbeidsprosesser, om kvalitetsforståelser i kritikerstanden og i kulturpolitiske dokumenter, og om betingelsene for gyldige kvalitetsdommer. Artiklene diskuterer kvalitet i et historisk perspektiv og i relasjon til nye medier, og de ser på hvilke utfordringer spørsmålet om kvalitet står overfor i dag. Boken springer ut av Kulturrådets forskningssatsning «Kunst, kultur og kvalitet» og videreutvikler viktige tema fra boken Kvalitetsforståelser som kom i 2016. Kvalitetsforhandlinger Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur Jan Fredrik Hovden og Øyvind Prytz (red.) ISBN 978-82-450-2376-3 ,!7II2E5-acdhgd! i samarbeid med Fagbokforlaget JAN FREDRIK HOVDEN OG ØYVIND PRYTZ (RED.) Kvalitetsforhandlinger Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2376-3 Grafisk produksjon:John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Joar Nango, European Everything, 2017 / BONO 2018. -
Adolph Arenfeldt (1824-1909) En Sentral Rolle3
AdolphEN HERREMANN MELLOM Arenfeldt TRADISJON OG MODERNITET(1824-1909) ET BIDRAG TIL GIMLE GÅRDS HISTORIE APRIL 2008 KATHRIN PaBST VEST-AGDER-MUSEET GIMLE GÅRD Innledning s. InnholdHolm- og Arenfeldt-slekten s. Barndom- og ungdomstid som sønn av to mektige familier s. Bryllup med Ottilie Isaachsen: Enda tettere bånd til byens beste familier s. Sosiale kontakter i lokalmiljøet: Venner og bekjente i Kristiansand s. Slektninger i Danmark og overtagelse av Sæbygård s. Alderdom: Jordbruker og bestefar på Gimle s. Sammenfatning s. Kildemateriale s. Litteratur s. 3 og antikvariske prinsipper”2. I dag er alle gjenstander i huset merket, registrert og katalogisert og museet står for formidlingen av gårdens historie til publikum. Gimle Gård blir også brukt til konserter, seminarer, utstillinger og fordrag, som har en naturlig tilknytting til de historiske omgivelsene. 1. januar 2007 skiftet Vest-Agder fylkesmuseum navn til Vest-Agder-museet Kristiansand og Gimle Gård ble til Vest- Agder-museet Gimle Gård. I 1982 døde Ottilie (Titti) Arenfeldt Omdal, 86 år gammel på gården Gimle i Kristiansand. Her hadde hun bodd hele sitt liv. Lystgården hadde vært i familiens Titti Arenfeldt Omdals død markerte slutten på en nesten 200-årig epoke, da Gimle Innledningeie helt siden hennes tippoldefar Bernt Holm bygget den som sommerbolig i 1797 Gård ble eiet og bebodd av til sammen fem generasjoner Holm og Arenfeldt. og 1807. Holm var i sin tid en av Kristiansands rikeste menn og boligen gjenspeiler Lystgården er fortsatt preget av hver av disse generasjonene. Mens mange har fortsatt hans sterke kunst- og samfunnsinteresser. Gimle fremstår i dag som en unik forsket og skrevet om byggestilen, malerier, møbler og interiøret ellers, vet vi herskapsbolig, som forteller mye om politiske, kulturelle og sosiale strømninger og fremdeles lite om familiene som bodde der. -
Wergelandjubileet Henrik Wergelan D Grupper Kr Enkeltmedlemmer Kr
nUMMER 4 / 4 - 2008 åRGANG 25 Wergelandjubileet ÅND I HANSKE d Innhold Nr 4/4 2008 Årgang 25 ISSN 0800-2479 Leder......................................................................................................s. 3 Årsabbonement kr 250,- Løssalgspris kr 70,- Figurteateret feirer Henrik Wergeland Bankkonto 1607 55 74294 av svein gundersen................................................................................s. 4 Utgitt av UNIMA Norge - Forening for fi gurteater “Barnas Wergeland” Hovinveien 1, 0576 Oslo Tlf: 22 67 73 56 en forestilling fra Oslo Nye Teater Hjemmeside: www.unima.no av karen høie...........................................................................................................s. 5 Epost: [email protected] Redaktør av dette nummer: En brysom Wergeland - eller en brysom diskusjon? Karen Høie av svein gundersen.................................................................................................s. 8 Layout: Helga Meta Høie Forsidefoto fra Oslo Nyes “Barnas Wergeland” “Wergeland for de minste“ Fotograf: John Hughes av karen høie.........................................................................................................s.12 Trykk: Konsis Grafi sk AS Ånd i Hanske trykkes med Glimt fra Wergelands barndom støtte fra Norsk Kulturråd av karen høie........................................................................................................s. 15 UNIMA Norge - Forening for fi gurteater er en interesse- Kunstløftet - et initiativ for å øke kvaliteten på organisasjon for mennesker kunst -
Norse Women As Material for Modern Writing
NORSE WOMEN AS MATERIAL FOR MODERN WRITING * RAMONA SIMU Ţ ABSTRACT. In the dawn of modernism, when most European cultural forums began to rede- fine the new structures of authority that better suited the social and political paradigms of their new turfs, the Northern countries were suddenly faced with original social and artistic move- ments prompted by the so-called “women emancipation”. In the 1870’ Denmark and Norway, this new wave was boldly christened the Danks/Norlsk Kvindesamfund (Danish/Norwegian Women Society), which is otherwise known as the next logical step towards restructuring social policies, while the first step was to legalize the United Left or the Liberal Party which support- ed the reforms brought on the continent by the international workers’ associations. Just like in the social sphere, these r evolutionizing ideas about women’s role in public and private life were promoted in literature by the contribution of already established male writers who gave voice to iconic female characters, and the case of Ibsen creating his Nora based on a real model is axiomatic. In what follows we will be looking at such “materials” in both masculine and femi- nine writings throughout 19 th century Norwegian literature, with a hint to the messianic, vi- sionary, realistic, and shocking perspectives that this sort of material had to offer to their re- spective readers. An important conclusion will be that the type of woman born under their pen name is not even remotely the fitting feminist profile of today’s novels; it rather mirrors the idea of normality which these writers wished for their country, and a reminder that social pow- er networks are superfluo us without women’s lucidity. -
Camilla Collett
/it/ \! ø nwWyiHÅ ^ T*»**'.*"***^*""* W f . * » W»H»A»«Pi»«»^»W M W» I r » i i E?J 1 SjLf/dendcUsh.e BogkancLeL—jVbrdisk. Porla CAMILLA COLLETT i y LILLY HEBER CAMILLA COLLETT KRISTIANIA OG KJØBENHAVN GYLDENDALSKE BOGHANDEL NORDISK FORLAG 1913 NB Rana DepotbibUoteket MARIUS STAMNES' BOKTRYKKERI, KRISTIANIA fndhold. Side Eidsvold prestegaard 7 J. S. Welhaven og P. J. Collett 23 Tidsstrømninger ,42 Norges første psykologiske roman 51 Kampproduktion 63 Eidsvold prestegaard. CAMILLA1813. Collett er født i Kristiansand 23 januar Fra den lyse, henrivende skjærgaardsnatur, fra Kristiansands muntre, patriotisk farvede selskapsliv flyttet familien i 1817 til Eidsvold prestegaard, hvor faren, Nicolai Wergeland, var blit sogneprest. — Nicolai Wergeland hadde som gut og senere som ung student nede i Kjøbenhavn kjæmpet sig frem gjennem trange kaar, men hans begavelse hadde tidlig brutt sig vei. I 1811 hadde han gjennem sin prisavhandling Mnemosyne git et mægtig fremstøt til oprettelsen av eget universitet for Norge, i 1814 var han et fremtrædende medlem av rigsforsamlingen paa Eidsvold, hvorfra han imidlertid vendte tilbake som en skuffet, forfulgt mand, da hans politiske overbevisning bare deltes av en forsvindende minoritet. Faa aar senere var han dristig nok til at offent liggjøre et politisk stridsskrift rettet mot Danmark, hvad der bragte en storm av forbitrelse over hans hode. 8 Eidsvolds prestegaard o. 1835 Efter akvarel av garnisonsprest Aug. Fr. Bøyesen Oplevelser som disse har oprørt hans tunge, stridbare sogneblod og git hans melankolske tempera ment en farlig næring. I motsætning til Nicolai Wergeland var hans hustru Alette, f. Thaulow, en lys Sjæl, i hvis Nær hed det altid var godt at være." Fra sin slegt, en gammel norsk-dansk embeds familie med skotsk indgifte, hadde hun arvet utpræ get æstetiske instinkter og anlæg. -
Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke. -
Camilla Collett – Prestedatter Og Feminist Av Kristin Ørjasæter
1 Camilla Collett – prestedatter og feminist Av Kristin Ørjasæter Dr.art. Kristin Ørjasæter har skrevet en doktoravhandling om Camilla Colletts dagbok fra ungdomstiden, Selviakttakelsens poetikk. En lesning av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene (2002). Hun har også gitt ut Camilla. Norges første feminist (2003). Boken er en gjennomgang av kvinnesynet i Camilla Colletts forfatterskap. Ørjasæter har vært norsklektor ved Aarhus Universitet. I dag har hun hovedstilling som direktør ved Norsk barnebokinstitutt. Frem til 2013 innehar hun også en bistilling, som adjungeret lektor, ved Aarhus Universitet. Kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom bevisstgjøring og aktiv selvrefleksjon. Dette er Camilla Colletts feministiske hovedpoeng. Hun var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. Prestedatter på Eidsvoll Jacobine Camilla Wergeland ble født i Kristiansand den 23.januar 1813. Hennes foreldre var Alette Dorothea Thauwlow, gift Wergeland (1780 – 1843), og Nicolai Wergeland (1780 – 1848). De hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808 – 1845) var den eldste. Camilla Collett, som hun het etter at hun i 1841 giftet seg med Peter Jonas Collett (1813 – 1851), var nest yngst. ”Fars datter” har biografen Torill Steinfeld kalt henne i det første kapitlet av Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie (1996). Nicolai Wergeland deltok i arbeidet med å utforme en norsk grunnlov i 1814. Han søkte seg tilbake til Eidsvoll da sogneprestembetet ble ledig i 1816. Camilla Collett vokste derfor opp som prestedatter på Eidsvoll. -
Camilla Collett I Utvalg.Pdf
b' 35*ja. 02 6 U Nasjonalbiblioteket • avdelégOste Nasjonalbiblioteket Oslo 85GA03866 85GA03866 Il Nasjonalbiblioteket • avdeling 0$(o SKOLE. iW l UTGÅVER -m V /i AV NORSKE FORFATTERE VED f JOH. HERTZBERG , > W* ! mi\ V m CAMILLA i^>å « •V Il COLLETT B 2 fm I UTVALG 7 åJf | VED £ S- r HEI ANNA CASPARI AGERHOLT ,OM * I åT II*' GYLDENDAL NORSK FORLAG //? £___ SKOLEUTGÅVER av NORSKE FORFATTERE ved rektor JOH. HERTZBERG CAMILLA COLLETT I UTVALG VED ANNA CASPARI AGERHOLT GYLDENDAL NORSK FORLAG \OSLO 1930 COPYRIGHT 1950 BY GYLDENDAL NORSK FORLAG PRINTED IN NORWAY PETLITZ BOKTRYKKERI OSLO INNHOLD I. Dagboksopfegnelser og brev. Dagboksoptegnelser 5 Brev til Welhaven 1835 8 Brev til Josephine Welhaven 1856 12 Av brev til Thora Hansteen 1888 14 11. Amtmandens Døtre Av Georgs Optegnelser til Margrethe 24 Av Sofies Dagbog 30 Av Margrethes Blade 40 Fortsettelse av romanen 46 111. I De Lange Nætter. Av Tolvte Nat 68 Trettende Nat 70 Av Fjortende Nat 75 Av Den første og den sidste Nat 79 IV. Kvinnesakspolemikk. Av Sidste Blade 81 Av Mod Strømmen 86 Anmerkninger 89 I. DAGBOKSOPTEGNELSER OG BREV DAGBOKSOPTEGNELSER En dag kom jeg ind paa H[enri]ks Værelse. Et ufuld? Februar endt Manuscript laae opslagen paa hans Pult. Jeg læ? ste det trods det strænge Forbud at see i hans Papirer, der anede mig noget mod ham. Det var en Kritik over «Bien», bestemt til at rykkes ind i «Morgenbladet». Han siger: St. S. (som nok ogsaa havde resensert Bien) har Ret skjøndt Rec.s Arrogance og modbydelige Egoisme aandede gjennem det Hele etc. etc. -
Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940
VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen. -
Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: the Case of Hans Nielsen Hauge (1771-1824)
Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: The Case of Hans Nielsen Hauge (1771-1824) Glen Peter Ryland B.A., Trinity Western University, 1989 PROJECT SUBMITTED IN PARTIAL FULFILLMENT OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF MASTER OF ARTS IN LIBERAL STUDIES In the Graduate Liberal Studies Program 43 Glen Ryland 2005 SIMON FRASER UNIVERSITY Fall, 2005 All rights reserved. This work may not be reproduced in whole or in part, by photocopy or other means, without permission of the author. APPROVAL Name: Glen Ryland Degree: Master of Arts in Liberal Studies Title of Project: Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: The Case of Hans Nielsen Hauge (177 1- 1824) Examining Committee: Chair: Dr. Anne Marie Feenberg-Dibon Associate Director of Graduate Liberal Studies Dr. Michael Fellman Supervisor Director, Graduate Liberal Studies Dr. Stephen Duguid Examiner Professor of Humanities Dr. Michael Kenny External Examiner Professor of Anthropology Date DefendedlApproved: October 13,2005 . 11 SIMON FRASER ' UNIWRSIW~I bra ry DECLARATION OF PARTIAL COPYRIGHT LICENCE The author, whose copyright is declared on the title page of this work, has granted to Simon Fraser University the right to lend this thesis, project or extended essay to users of the Simon Fraser University Library, and to make partial or single copies only for such users or in response to a request from the library of any other university, or other educational institution, on its own behalf or for one of its users. The author has further granted permission to Simon Fraser University to keep or make a digital copy for use in its circulating collection, and, without changing the content, to translate the thesislproject or extended essays, if technically possible, to any medium or format for the purpose of preservation of the digital work.