Hvordan Utvikle Elevenes Historiebevissthet? Slektsgransking Som Didaktisk Metode I Ungdomsskolen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MASTEROPPGAVE Hvordan utvikle elevenes historiebevissthet? Slektsgransking som didaktisk metode i ungdomsskolen How to develop students historical consciousness? Genealogy as method in Secondary School Fredrik Devik Bødtker Master i samfunnsfagdidaktikk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag Veileder: Morten Hammerborg 15. mai 2019 Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10. Historiebevisstheten gis næring, fra det individuelle og slektsmessige ut i det lokale, nasjonale og kanskje globale. Erik Lund 2016: 25. Når fagfolk kalder lægfolk for historieløse, dækker det ofte over, at de ikke finder den form historie, fagfolk går op i, herunder historieundervisning, særlig interessant og givende. Lægfolk og fagfolk har en forskellig historieinteresse. Bernard Eric Jensen 2017: 39. i Sammendrag Historiebevissthet begrepsfester hvordan mennesket som sosialt vesen orienterer seg i tid og rom. Det dialektiske samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid, gir mennesket et erfaringsrom og en forventningshorisont. Handlingsrommet muliggjøres og begrenses i dette spenningsfeltet, hvor vi både er historieskapt og kan bli historieskapende. I en historiefaglig og didaktisk diskusjon forsøker jeg i denne masteroppgaven å redegjøre for hvordan historiebevisstheten kan utvikles gjennom slektsgransking som metode i samfunnsfaget på ungdomsskolen. Historiedidaktikken står med ett ben i den angloamerikanske historiefagsdidaktikken, og ett ben i den tysk-dansk/nordiske historiebevissthetsdidaktikken. Historiebevissthet har vunnet frem som autoritativt begrep for historieundervisningen i Sverige og Danmark, men i Norge er begrepet fortsatt ikke nevnt i læreplanene for grunnskolen – 25 år etter at begrepet ble satt inn i formålet for historiefaget i grunnskolen i Sverige og Danmark. Det teoretisk-deskriptive begrepet historiebevissthet blir gjort normativt gjennom å analysere teoretiske funksjoner og empiriske undersøkelser. Undervisningsopplegget blir deretter utformet på bakgrunn av 29 enkeltstående punkter, som hver for seg skal sannsynliggjøre utviklingen av elevenes historiebevissthet. Didaktisk skal elevene følge Nino Wardrop Collett, som onsdag 1. november 1916 ble født i Bergen. Gjennom slektsgranskingens metoder skal elevenes historiebevissthet utvikles i jakten på Nino sin far, mor, morfar, oldemor og tipp-oldefar. Elevene skal bli kjent med Ninos aner, og slik subjektivere historiefortellingen fra et aktørperspektiv gjennom 136 år, fra 1780 til 1916. Problemstillingen for masteroppgaven er: Hva er historiebevissthet? Og hvordan kan slektsgransking som metode i samfunnsfag utvikle elevenes historiebevissthet? ii Abstract This master thesis researches how the historical consciousness can be developed in secondary school, by building on functions from theory, and aspects from former research. The operational perspective is what I try to contextualize in a didactive setting where genealogical research methods is adapted to meet the students. The questionnaire reads: What is historical consciousness? And how can genealogical research as a method develop students historical counciousness? iii Forord Denne masteroppgaven er et lagarbeid, jeg ikke hadde klart alene. Gjengen på lesesalen i Møllendalsveien har fått meg til å glede meg til en ny dags innsats, hvor gode (og ofte lange) lunsjpauser har gitt ny driv i arbeidet. Støtten fra familien har gitt meg motivasjonen til å gi alt for å fullføre prosjektet slik jeg har ønsket. Mamma har gjort det mulig å lykkes, takk! Og til slutt, tusen takk til min veileder Morten! Denne masteroppgaven har på flere tidspunkt vært langt over mitt eget hode. Veiledningene, rådene og de motiverende ordene har fått meg tilbake på kurs, det er jeg meget takknemlig for! Så stor takk til dere alle! Bergen, 15. mai 2019 Fredrik Devik Bødtker iv Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................... 4 1.1 OPPGAVENS OPPBYGGING ...................................................................................................................... 8 2 HISTORIEDIDAKTIKK ........................................................................................................................... 10 2.1 MASTEROPPGAVENS TEORETISKE POSISJON ......................................................................................... 11 2.2 AUTORITATIVE FORSTÅELSER AV HISTORIEBEVISSTHET ...................................................................... 19 2.3 HISTORIEBEVISSTHET I HISTORIEDIDAKTIKKEN ................................................................................... 21 2.3.1 Historiebevissthetens utspringspunkt ............................................................................................. 24 2.3.2 Den vesttyske utviklingen ................................................................................................................ 26 2.3.3 Den angloamerikanske utviklingen ................................................................................................ 28 2.3.4 Den nye historiedidaktikkens betydning ......................................................................................... 32 2.3.5 Historiebevissthet i læreplanene .................................................................................................... 37 Historiebevissthet i norske læreplaner ................................................................................................................... 42 2.3.6 Historiebevissthet, slik det brukes videre i oppgaven ..................................................................... 46 3 SLEKTSGRANSKING .............................................................................................................................. 48 3.1 HVA ER SLEKTSGRANSKING? ............................................................................................................... 48 3.2 ER SLEKTSGRANSKING EN VITENSKAP? ................................................................................................ 50 3.2.1 Slektsgranskingens historie ............................................................................................................ 51 3.2.2 Slektsgranskingens metoder ........................................................................................................... 52 3.2.3 Vitenskapelig fagfelt ....................................................................................................................... 56 3.2.4 Konklusjon ...................................................................................................................................... 62 3.3 ETIKK ................................................................................................................................................... 63 3.4 KILDENE ............................................................................................................................................... 65 3.4.1 Tilgjengelighet ................................................................................................................................ 65 3.4.2 Folketellinger.................................................................................................................................. 66 3.4.3 Kirkebøker ...................................................................................................................................... 68 3.4.4 Informasjon i kildene ...................................................................................................................... 69 3.5 GOTISK HÅNDSKRIFT ............................................................................................................................ 71 3.6 NAVN ................................................................................................................................................... 71 3.7 SLEKTSGRANSKING I GRUNNSKOLEN – GENERELLE BETRAKTNINGER .................................................. 73 3.8 OPPSUMMERING – DEN TEORETISKE SLEKTSGRANSKINGEN ................................................................. 74 4 HISTORIEBEVISSTHETSDIDAKTIKK................................................................................................ 76 4.1 TEORETISKE PERSPEKTIVER PÅ UTVIKLING AV HISTORIEBEVISSTHET .................................................. 79 4.1.1 Operasjonaliserte kompetanser/funksjoner/faktorer ...................................................................... 79 4.1.2 Den åpne skalamodellen ................................................................................................................. 83 4.1.3 Tid og rom, Livsverden og handlingsrom ....................................................................................... 88 4.1.4 Subjektivering, identifisering og autobiografisk erindring ............................................................ 94 1 4.1.5 Narrativet og empatisk gjenkjennelse............................................................................................. 97 4.1.6 Demokrati og medborgerskap, Identitet og fellesskap ................................................................. 102 4.2 EMPIRISKE STUDIER OM HISTORIEBEVISSTHET ................................................................................... 110 4.2.1