DOCSLIB.ORG

Å Bli En Stemme

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Omslag NB8_Layout 1 18.09.14 14:25 Side 1 NOTA BENE 8 Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene er den vitskaplege skrift - Camilla Collett (1813—1895) var en europeisk feminist og intellektuell av et sjeldent Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjo- serien til Nasjonalbiblioteket, etablert format. Ikke bare skrev hun Norges første moderne roman, Amtmandens Døttre, og nalbiblioteket. Han har doktorgrad i allmenn litte- hausten 2009. Skriftserien er utga den anonymt i to deler i 1854 og 1855. I en rekke artikler, reiseskildringer, Trond Haugen (red.) raturvitenskap fra Universitetet i Oslo, er kritiker i Nasjonalbibliotekets eigen formid- essays, dagbøker og brev tok hun et generaloppgjør med marginaliseringen av (RED.) HAUGEN TROND • STEMME EN Å BLI • BENE NOTA Morgenbladet og har publisert en rekke artikler om lingskanal både for forskingsresultat kvinnelige erfaringer og meninger i 1800-tallets samfunnsliv og offentlige debatt. norsk litteratur i tidsskrifter som Vinduet, Vagant som byggjer på samlinga i biblioteket, Hun valgte å bli en stemme. og Prosa. For tiden er Haugen tilknyttet forsknings- og for forsking som har relevans for denne samlinga. Med dette ønskjer vi Antologien Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap presenterer prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870- å oppmuntre til meir forsking på et knippe av vår egen tids engasjerte møter med, analyser av og perspektiver på Å bli en stemme 2000. Verdiforvaltning og mediering (NTNU). materialet i Nasjonalbiblioteket, og til hvordan det var mulig for henne å få en så viktig posisjon i norsk litteraturhistorie. å heve kvaliteten på denne forskinga. Dagens litteraturforskere, representert i denne antologien ved Toril Moi, Susanne Christensen, Torill Steinfeld, Kristin Ørjasæter, Tone Selboe, Jens Petter Kollhøj, Nye studier i Camilla Colletts Marius Wulfsberg og Trond Haugen, lar seg både underholde og utfordre av Camilla forfatterskap Colletts vidd, humør og rasjonelle konsekvens. Men de minner også om behovet for Nota bene har ein vid tematisk profil. økte innsatser når det gjelder forskningen på dette fascinerende forfatterskapet. For å spegle den fulle breidda av sam- linga vår, vil publikasjonane kunne ta utgangspunkt i t.d. handskrifter, trykte kjelder, film, musikk, bilete og kringkasting. Vi gir ut både mono- grafiar, kjeldekritiske utgåver og artikkelsamlingar. Alle utgåvene er fagfellevurderte. Vi tar sikte på at Nota bene skal kome ut med minst éi utgåve i året. ISBN 978-82-7099-777-0 9 788270 997770 & Nasjonalbiblioteket NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 175 Nok av stygge bilder. Camilla Colletts kamp mot fotografiske tilfeldigheter1 Jens Petter Kollhøj I essayet «Aldrig fornøiet – altid fornøiet» fra 1868 inkluderte Camilla Collett en skarp og sarkastisk kommentar til sin samtids begeistring for fotografi: [...] man har lært Solen at tegne og afskaffet Fuskerne, saa nu kan et Menneske roligt lægge sig til at dø med den Bevidsthed, at der ikke gaar et eller flere afskylige Vrængebilleder af det over paa Efterslægten [...]. (C. Collett 1868b, 170) Camilla Collett var 55 år da dette essayet ble publisert, og hun hadde gjort seg flere erfaringer med å bli portrettert både i malerier og på fotografier. Imidlertid har Colletts etterslekt og andre interesserte bare noen få fotografier av henne tilgjengelig, og det kan framstå som overraskende at denne kjente forfatteren og kvinnesakspioneren ikke har etterlatt seg flere fotografiske spor. Den første kommersielt vellykkede fotografiske prosessen ble introdusert i 18392, og raskere og billigere fotografiske metoder ble snart utviklet. Nye produksjons- og distribusjonsarenaer for bilder vokste fram, og produksjonen av _______________________________ 1. Denne artikkelen bygger på et foredrag holdt på konferansen «Å bli en stemme» på Nasjonalbiblioteket 23. januar 2013. Takk til de som har lest utkast, og til alle som har bidratt med konstruktiv kritikk. En spesiell takk til Mette Witting for god hjelp med å snu og vende på vanskelige håndskrifter. En spesiell takk også til Thale Sørlie for fine innspill og for å sette meg på sporet av Camilla Colletts interesse for fotografi. 2. Daguerreotypi-prosessen ble kunngjort for Académie des Sciences i Paris 7. januar 1839, og en detaljert beskrivelse av metoden ble gjort tilgjengelig for offentligheten 19. august samme år (Erlandsen 2000, 25). Prosessen innebærer at det lages et unikt bilde på en sølvbelagt metallplate, dvs. at kopiering ikke var en del av denne fotografiske metoden. 175 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 176 portretter økte kraftig, også i Norge. Camilla Collett både tok og fikk plass i de nye formene for visuell kultur og kommunikasjon. Hun oppsøkte fotografer, og portretter av henne ble gjengitt på trykk i tidsskrifter og bøker. Hun var opptatt av estetikk og kunst, hun hadde tegnet og malt en del i sin ungdom, og gledet seg over vakre port - retter (A. Collett 1911, 13). Denne interessen for kunst og fotografi kom klart til uttrykk i hennes tekster og brevveksling. Bildetematikk berøres flere steder i romanen Amtmandens Døttre, som ble utgitt i 1854–1855, og en sentral tekst med tilknytning til Colletts engasje - ment i visuell estetikk er essayet «Det smukkeste Billede» (C. Collett 1868a). Sett i forhold til Camilla Colletts interesse for bildekunst og fotografi, blir det interessant å spørre: Hvorfor finnes det ikke flere fotografier av henne? I brevvekslingen brukte hun sin skarpe penn til å formulere personlige vurderinger av sine egne portrettbilder. Hvilke konsekvenser har disse vurderingene hatt for produksjon, dis- tribusjon og bevaring av portrettene? Brukte hun det nye fotografiske mediet til å «skape seg et bilde» i offentligheten? På Nasjonalbiblioteket er det bevart et omfattende materiale fra Camilla Colletts brevveksling. I denne artikkelen diskuterer jeg noen sentrale eksempler fra disse brevene og fra hennes publiserte tekster, i samspill med bildemateriale som også befinner seg på Nasjonalbiblioteket. Jeg viser at Colletts skarpe blikk og kritiske vurderinger kan bidra til å forklare hvorfor det ble laget, formidlet og bevart relativt få fotografiske portretter av henne. Et sentralt poeng som kommer fram, er at Camilla Collett ønsket å forbedre fotografiene gjennom forsøk på å fjerne det hun karakteriserte som tilfeldigheter. Colletts tanker rundt det tilfeldige kan drøftes i forhold til hennes forfatterskap og litterære posisjon, men også i et fototeoretisk perspektiv. I artikkelen «Anekdoter om billeder. Camilla Colletts idolatrikritik» fra 2002 har litteraturforskeren Annegret Heitmann påpekt at Camilla Collett med «Det smukkeste Billede» kan sies å ha bidratt til en teori om fotografi, og hun åpner for å se Collett som en tidlig fototeoretiker (Heitmann 2002, 290). I hvilken grad kan en slik tilnærming støttes med utsagn fra andre av Camilla Colletts tekster og fra brevene hennes? 176 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 177 Oversikt over portretter av Camilla Collett I Norsk biografisk leksikon ble artikkelen om Camilla Collett avsluttet med en oversikt over portretter av henne. Oversikten skilte mellom «Kunstneriske portretter» og «Fotografiske portretter» (Arntzen og Helle 2000, 236): Kunstneriske portretter Fire malerier (miniatyr, på elfenben) av Nicolai Wergeland, ca. 1830–31; Oslo Bymuseum Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1833; Oslo Bymuseum Maleri (halvfigur) av Johan Gørbitz, 1839; Oslo Bymuseum Blyanttegning (skulderbilde) av Aasta Hansteen, 1855; Nasjonalgal- leriet Byste (marmor) av Ambrosia Tønnesen, 1910; Nasjonalbiblioteket i Oslo Statue (bronse) av Gustav Vigeland, 1911 (avduket 1913); Slotts- parken, Oslo Statue Den unge Camilla (bronse) av Ada Madsen, 1977; utenfor Eidsvoll kirke Fotografiske portretter Portrett av ukjent fotograf, 1860; Gyldendal Norsk Forlag Portrett av ukjent fotograf, 1886; Gyldendal Norsk Forlag Flere portretter av Robert Collett, 23.1.1893; Gyldendal Norsk Forlag Antallet portretter blir ifølge denne oversikten ti forskjellige to- og tredimensjonale kunstneriske verk, pluss ett fotografi fra 1860, ett fra 1886 og et ikke definert antall fotografier fra 1893. Oversikten har enkelte unøyaktigheter og mangler, men er en velegnet innfalls- vinkel til omfanget av det som finnes av portretter av Camilla Collett. Oppmerksomheten i denne artikkelen vil være rettet mot materiale i Nasjonalbibliotekets samlinger, og en gjennomgang av materialet i Billedsamlingen tyder på at oversikten gir et forholdsvis riktig inntrykk av omfanget. Når det gjelder bilder og tredimen- sjonale verk beskrevet i oversikten som «kunstneriske portretter», inneholder Billedsamlingen avfotograferinger eller reproduksjoner 177 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 178 av alle maleriene, og en stor del av materialet i Billedsamlingen er avfotograferinger av ulike skulpturer. Inkludert i oversikten er en skulptur utført av Ambrosia Tønnesen. I 1905 fikk Tønnesen tredje- premie i en konkurranse om et monument over Camilla Collett. Utkastet var en sittende helfigur, og Tønnesen hadde ifølge en artikkel i Aftenposten 1. mars 1905 «bygget sit Udkast over et Portræt fra 1860-Aarene». Skulpturen ble realisert som en helfigur, men i mindre størrelse, og denne marmorskulpturen ble avduket i lokalene til Læseforening for Kvinder i 1910 (Veiteberg 2009, 180- 185). Etter at foreningen ble oppløst i 1974 kom skulpturen til Nasjonalbiblioteket, og den står nå på hovedlesesalen. Når det gjelder todimensjonale verk, er ikke Nasjonalbibliotekets materiale
Recommended publications
  • Norse Women As Material for Modern Writing

    Norse Women As Material for Modern Writing

    NORSE WOMEN AS MATERIAL FOR MODERN WRITING * RAMONA SIMU Ţ ABSTRACT. In the dawn of modernism, when most European cultural forums began to rede- fine the new structures of authority that better suited the social and political paradigms of their new turfs, the Northern countries were suddenly faced with original social and artistic move- ments prompted by the so-called “women emancipation”. In the 1870’ Denmark and Norway, this new wave was boldly christened the Danks/Norlsk Kvindesamfund (Danish/Norwegian Women Society), which is otherwise known as the next logical step towards restructuring social policies, while the first step was to legalize the United Left or the Liberal Party which support- ed the reforms brought on the continent by the international workers’ associations. Just like in the social sphere, these r evolutionizing ideas about women’s role in public and private life were promoted in literature by the contribution of already established male writers who gave voice to iconic female characters, and the case of Ibsen creating his Nora based on a real model is axiomatic. In what follows we will be looking at such “materials” in both masculine and femi- nine writings throughout 19 th century Norwegian literature, with a hint to the messianic, vi- sionary, realistic, and shocking perspectives that this sort of material had to offer to their re- spective readers. An important conclusion will be that the type of woman born under their pen name is not even remotely the fitting feminist profile of today’s novels; it rather mirrors the idea of normality which these writers wished for their country, and a reminder that social pow- er networks are superfluo us without women’s lucidity.
  • Camilla Collett

    Camilla Collett

    /it/ \! ø nwWyiHÅ ^ T*»**'.*"***^*""* W f . * » W»H»A»«Pi»«»^»W M W» I r » i i E?J 1 SjLf/dendcUsh.e BogkancLeL—jVbrdisk. Porla CAMILLA COLLETT i y LILLY HEBER CAMILLA COLLETT KRISTIANIA OG KJØBENHAVN GYLDENDALSKE BOGHANDEL NORDISK FORLAG 1913 NB Rana DepotbibUoteket MARIUS STAMNES' BOKTRYKKERI, KRISTIANIA fndhold. Side Eidsvold prestegaard 7 J. S. Welhaven og P. J. Collett 23 Tidsstrømninger ,42 Norges første psykologiske roman 51 Kampproduktion 63 Eidsvold prestegaard. CAMILLA1813. Collett er født i Kristiansand 23 januar Fra den lyse, henrivende skjærgaardsnatur, fra Kristiansands muntre, patriotisk farvede selskapsliv flyttet familien i 1817 til Eidsvold prestegaard, hvor faren, Nicolai Wergeland, var blit sogneprest. — Nicolai Wergeland hadde som gut og senere som ung student nede i Kjøbenhavn kjæmpet sig frem gjennem trange kaar, men hans begavelse hadde tidlig brutt sig vei. I 1811 hadde han gjennem sin prisavhandling Mnemosyne git et mægtig fremstøt til oprettelsen av eget universitet for Norge, i 1814 var han et fremtrædende medlem av rigsforsamlingen paa Eidsvold, hvorfra han imidlertid vendte tilbake som en skuffet, forfulgt mand, da hans politiske overbevisning bare deltes av en forsvindende minoritet. Faa aar senere var han dristig nok til at offent liggjøre et politisk stridsskrift rettet mot Danmark, hvad der bragte en storm av forbitrelse over hans hode. 8 Eidsvolds prestegaard o. 1835 Efter akvarel av garnisonsprest Aug. Fr. Bøyesen Oplevelser som disse har oprørt hans tunge, stridbare sogneblod og git hans melankolske tempera ment en farlig næring. I motsætning til Nicolai Wergeland var hans hustru Alette, f. Thaulow, en lys Sjæl, i hvis Nær hed det altid var godt at være." Fra sin slegt, en gammel norsk-dansk embeds familie med skotsk indgifte, hadde hun arvet utpræ get æstetiske instinkter og anlæg.
  • Camilla Collett – Prestedatter Og Feminist Av Kristin Ørjasæter

    Camilla Collett – Prestedatter Og Feminist Av Kristin Ørjasæter

    1 Camilla Collett – prestedatter og feminist Av Kristin Ørjasæter Dr.art. Kristin Ørjasæter har skrevet en doktoravhandling om Camilla Colletts dagbok fra ungdomstiden, Selviakttakelsens poetikk. En lesning av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene (2002). Hun har også gitt ut Camilla. Norges første feminist (2003). Boken er en gjennomgang av kvinnesynet i Camilla Colletts forfatterskap. Ørjasæter har vært norsklektor ved Aarhus Universitet. I dag har hun hovedstilling som direktør ved Norsk barnebokinstitutt. Frem til 2013 innehar hun også en bistilling, som adjungeret lektor, ved Aarhus Universitet. Kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom bevisstgjøring og aktiv selvrefleksjon. Dette er Camilla Colletts feministiske hovedpoeng. Hun var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. Prestedatter på Eidsvoll Jacobine Camilla Wergeland ble født i Kristiansand den 23.januar 1813. Hennes foreldre var Alette Dorothea Thauwlow, gift Wergeland (1780 – 1843), og Nicolai Wergeland (1780 – 1848). De hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808 – 1845) var den eldste. Camilla Collett, som hun het etter at hun i 1841 giftet seg med Peter Jonas Collett (1813 – 1851), var nest yngst. ”Fars datter” har biografen Torill Steinfeld kalt henne i det første kapitlet av Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie (1996). Nicolai Wergeland deltok i arbeidet med å utforme en norsk grunnlov i 1814. Han søkte seg tilbake til Eidsvoll da sogneprestembetet ble ledig i 1816. Camilla Collett vokste derfor opp som prestedatter på Eidsvoll.
  • Camilla Collett I Utvalg.Pdf

    Camilla Collett I Utvalg.Pdf

    b' 35*ja. 02 6 U Nasjonalbiblioteket • avdelégOste Nasjonalbiblioteket Oslo 85GA03866 85GA03866 Il Nasjonalbiblioteket • avdeling 0$(o SKOLE. iW l UTGÅVER -m V /i AV NORSKE FORFATTERE VED f JOH. HERTZBERG , > W* ! mi\ V m CAMILLA i^>å « •V Il COLLETT B 2 fm I UTVALG 7 åJf | VED £ S- r HEI ANNA CASPARI AGERHOLT ,OM * I åT II*' GYLDENDAL NORSK FORLAG //? £___ SKOLEUTGÅVER av NORSKE FORFATTERE ved rektor JOH. HERTZBERG CAMILLA COLLETT I UTVALG VED ANNA CASPARI AGERHOLT GYLDENDAL NORSK FORLAG \OSLO 1930 COPYRIGHT 1950 BY GYLDENDAL NORSK FORLAG PRINTED IN NORWAY PETLITZ BOKTRYKKERI OSLO INNHOLD I. Dagboksopfegnelser og brev. Dagboksoptegnelser 5 Brev til Welhaven 1835 8 Brev til Josephine Welhaven 1856 12 Av brev til Thora Hansteen 1888 14 11. Amtmandens Døtre Av Georgs Optegnelser til Margrethe 24 Av Sofies Dagbog 30 Av Margrethes Blade 40 Fortsettelse av romanen 46 111. I De Lange Nætter. Av Tolvte Nat 68 Trettende Nat 70 Av Fjortende Nat 75 Av Den første og den sidste Nat 79 IV. Kvinnesakspolemikk. Av Sidste Blade 81 Av Mod Strømmen 86 Anmerkninger 89 I. DAGBOKSOPTEGNELSER OG BREV DAGBOKSOPTEGNELSER En dag kom jeg ind paa H[enri]ks Værelse. Et ufuld? Februar endt Manuscript laae opslagen paa hans Pult. Jeg læ? ste det trods det strænge Forbud at see i hans Papirer, der anede mig noget mod ham. Det var en Kritik over «Bien», bestemt til at rykkes ind i «Morgenbladet». Han siger: St. S. (som nok ogsaa havde resensert Bien) har Ret skjøndt Rec.s Arrogance og modbydelige Egoisme aandede gjennem det Hele etc. etc.
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940

    Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940

    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
  • Brev 1852.63

    Brev 1852.63

    Camilla Collett Brev 1852–63 Utgitt ved Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg NB kilder 2:5 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2019 Camilla Collett: Brev 1852–63 Utgitt ved Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg NB kilder 2:5 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2019 ISBN: 978-82-7965-426-1 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-427-8 (epub), 978-82-7965-428-5 (mobi) Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Publisert: 04.12.19. Oppdatert: 22.01.21 Camilla Collett: Fotograf ukjent, 1860/61. Retrofotograf: Ludvig Grundtvig. Eier: Nasjonalbiblioteket blds_01584 Robert, Alf, Oscar og Emil Collett: Fotograf J. Lindegaard, 1860. Eier: Nasjonalbiblioteket blds_05096 Innledning: Om to motiver i Camilla Colletts brev 1852–63 Marius Wulfsberg Motiv (av lat. motivus, 'bevegende'). (Norsk litteraturvitenskapelig leksikon, Oslo 1997) Årene fra 1852 til 1863 utgjør en periode i Camilla Colletts liv. Vi har derfor valgt å utgi hennes brev fra perioden januar 1852 til våren 1863 samlet. Kort fortalt kan perioden beskrives slik: Den begynner med at hun var blitt enke i desember 1851, fortsetter med at hun etablerte et nytt liv for seg og sine fire sønner, og slutter med forberedelsene til en lenger utenlandsreise sensommeren 1863. For å lette lesingen av brevene kan en litt mer detaljert presentasjon være til hjelp. Gangen i korrespondansen Etter ektemannens død valgte Collett å selge huset på Uranienborg i Christiania og gi fra seg den eldste sønnen. Robert ble vinteren 1852 tatt opp som pleiesønn av svogeren Johan Christian Collett. Etter å ha plassert den yngste, Emil, midlertidig hos en slektning på Hadeland, flyttet hun i oktober 1852 til København sammen med sønnene Alf og Oscar.
  • Hvordan Utvikle Elevenes Historiebevissthet? Slektsgransking Som Didaktisk Metode I Ungdomsskolen

    Hvordan Utvikle Elevenes Historiebevissthet? Slektsgransking Som Didaktisk Metode I Ungdomsskolen

    MASTEROPPGAVE Hvordan utvikle elevenes historiebevissthet? Slektsgransking som didaktisk metode i ungdomsskolen How to develop students historical consciousness? Genealogy as method in Secondary School Fredrik Devik Bødtker Master i samfunnsfagdidaktikk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag Veileder: Morten Hammerborg 15. mai 2019 Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10. Historiebevisstheten gis næring, fra det individuelle og slektsmessige ut i det lokale, nasjonale og kanskje globale. Erik Lund 2016: 25. Når fagfolk kalder lægfolk for historieløse, dækker det ofte over, at de ikke finder den form historie, fagfolk går op i, herunder historieundervisning, særlig interessant og givende. Lægfolk og fagfolk har en forskellig historieinteresse. Bernard Eric Jensen 2017: 39. i Sammendrag Historiebevissthet begrepsfester hvordan mennesket som sosialt vesen orienterer seg i tid og rom. Det dialektiske samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid, gir mennesket et erfaringsrom og en forventningshorisont. Handlingsrommet muliggjøres og begrenses i dette spenningsfeltet, hvor vi både er historieskapt og kan bli historieskapende. I en historiefaglig og didaktisk diskusjon forsøker jeg i denne masteroppgaven å redegjøre for hvordan historiebevisstheten kan utvikles gjennom slektsgransking som metode i samfunnsfaget på ungdomsskolen. Historiedidaktikken står med ett ben i den angloamerikanske historiefagsdidaktikken, og ett ben i den tysk-dansk/nordiske historiebevissthetsdidaktikken. Historiebevissthet har vunnet frem som autoritativt begrep for historieundervisningen i Sverige og Danmark, men i Norge er begrepet fortsatt ikke nevnt i læreplanene for grunnskolen – 25 år etter at begrepet ble satt inn i formålet for historiefaget i grunnskolen i Sverige og Danmark.
  • Amundsen Master.Pdf (464.6Kb)

    Amundsen Master.Pdf (464.6Kb)

    Den konstruerte sannheten En komparativ undersøkelse av fremstillingen av Camilla Collett i norsk litteraturhistorie Victoria Elena Montes Amundsen Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2012 © Victoria Elena Montes Amundsen Våren 2012 Den konstruerte sannheten. En komparativ undersøkelse av fremstillingen av Camilla Collett i norsk litteraturhistorie Victoria Elena Montes Amundsen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo ii SAMMENDRAG I norsk akademia later det til å råde en oppfatning om at litteraturhistoriske fremstillinger ligner på hverandre. Dette er noe som blir hevdet i litteraturhistoriske artikler så vel som i verk. Jeg har hatt til intensjon å undersøke om oppfatningen stemmer ved å undersøke utvalgte norske litteraturhistoriske fremstillinger av Camilla Collett. Målet for undersøkelsene har vært å finne ut om det er grunnlag for å hevde at litteraturhistoriske fremstillinger ligner på hverandre samt å kartlegge et bilde av hvordan den litteraturhistoriografiske formidlingen foregår i norske verk. Oppgaven er en komparativ undersøkelse der hver litteraturhistoriske fremstilling sammenlignes med både den første utfyllende fremstillingen av Camilla Collett og med hverandre. I tillegg tas det hensyn til hva Camilla Collett selv mente om den første portretteringen. De litteraturhistoriske fremstillingene som er undersøkt er hovedsakelig valgt på grunn av deres betydning i akademia. Utvalget strekker seg fra 1862 til 2006, og det er til sammen 11 litteraturhistorier som blir undersøkt. Resultatene av undersøkelsene viser at det faktisk er slik at flere litteraturhistorier bærer mange av de samme trekkene. Det er også flere som ser ut til å ha trekk fra den første litteraturhistoriske fremstillingen som ble skrevet om Camilla Collett.
  • Fremstillingen Av Kvinnelige Forfattere I Den Litterære Skolekanon

    Fremstillingen Av Kvinnelige Forfattere I Den Litterære Skolekanon

    Fremstillingen av kvinnelige forfattere i den litterære skolekanon Av Maria Berrum Lande Veileder Unni Langås Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for humaniora og pedagogikk 1 Institutt for nordisk og mediefag FORORD En stor takk til min dyktige veileder Unni Langås ved Universitetet i Agder, som har gitt meg masse inspirasjon og motivasjon underveis. Takk til pappa som har lest korrektur. Og en spesiell takk til kjære Petter; for at han alltid står ved min side. Kristiansand, oktober 2010 Maria Berrum Lande – Det der mener De fordi De er kvinne. – Og De mener det motsatte fordi De er mann. Simone de Beauvoir 2 INNHOLD 1.0 Innledning............................................................................................................................6 1.1 Utgangspunkt............................................................................................................6 1.2 Oppgavens teoretiske fundament..............................................................................8 1.3 Oppgavens metodiske perspektiver.........................................................................10 1.4 Oppgavens struktur..................................................................................................12 2.0 Teoretiske perspektiver på kanondannelsen i skolebøker.............................................14
  • Cg 2011 by Cathrine Blom. All Rights Reserved

    Cg 2011 by Cathrine Blom. All Rights Reserved

    c 2011 by Cathrine Blom. All rights reserved. KJERULF AND WELHAVEN: THE ADVENT OF ROMANTIC LIEDER AND POETRY IN NINETEENTH-CENTURY NORWAY BY CATHRINE BLOM DISSERTATION Submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Musicology in the Graduate College of the University of Illinois at Urbana-Champaign, 2011 Urbana, Illinois Doctoral Committee: Professor William Kinderman, Chair and Director of Research Professor Christina Bashford Professor Gayle Sherwood Magee Professor Rochelle Wright Abstract This thesis traces the development of the romantic Lied and poetry in Norway in the first half of the nineteenth century, a development driven by by two closely intertwined figures, the composer Halfdan Kjerulf (1815-1868) and the poet Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873). Welhaven was Norway’s first Romantic poet in the Heidelberg tra- dition, a trend which took its inspiration from folklore, folk music, and medieval myths. His probing nationalistic depiction of nature, interwoven with supernatural folkloristic elements, and his elegiac-erotic and lyrical poetry inspired Kjerulf to create the Norwegian romance, Den norske romanse, modeling it initially on the German Lied. During the years from 1840 to 1868, Kjerulf set 43 Welhaven poems to music – 24 for solo voice and piano – and with his more than 130 songs established the Norwegian art-song that Edvard Grieg would build on during the decades following Kjerulf’s death. After presenting the cultural and political background in Norway, the intertwined lives of the poet and composer and their European cultural heritage, this thesis turns to a detailed analysis of the complete Welhaven romances for one voice, and demonstrates how Kjerulf and Welhaven, initially oriented towards Denmark and Europe, the Danish language and the German Lied, developed a growing appreciation for national traits and language.
  • Henrik Wergeland - Poems

    Henrik Wergeland - Poems

    Classic Poetry Series Henrik Wergeland - poems - Publication Date: 2012 Publisher: Poemhunter.com - The World's Poetry Archive Henrik Wergeland(17 June 1808 – 12 July 1845) Henrik Arnold Thaulow Wergeland was a Norwegian writer, most celebrated for his poetry but also a prolific playwright, polemicist, historian, and linguist. He is often described as a leading pioneer in the development of a distinctly Norwegian literary heritage and of modern Norwegian culture. Though Wergeland only lived to be 37, his range of pursuits covered literature, theology, history, contemporary politics, social issues, and science. His views were controversial in his time, and his literary style was variously denounced as subversive. <b>Family</b> He was the oldest son of Nicolai Wergeland (1780–1848), who had been a member of the constituent assembly at Eidsvoll in 1814. The father was himself pastor of Eidsvold and the poet was thus brought up in the very holy of holies of Norwegian patriotism. Wergeland's younger sister was Camilla Collett and younger brother major general Joseph Frantz Oscar Wergeland. His father was the son of a bellringer from Sogn, and Wergeland's paternal ancestry is mostly farmers from Hordaland, Sogn and Sunnmøre. On his mother's side, he descended from both Danes and Scots. His great-grandfather, Andrew Chrystie (1697–1760), was born in Dunbar, and belonged to the Scottish Clan Christie. This Andrew migrated in 1717 to Brevik in Norway, moved on to Moss and was married a second time to a Scottish woman, Marjorie Lawrie (1712–1784). Their daughter Jacobine Chrystie (1746–1818) was married to the town clerk of Kristiansand Henrik Arnold Thaulow (1722–1799), father of Wergeland's mother Alette Thaulow (1780–1843).
  • Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement Anna M

    Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement Anna M

    University of North Dakota UND Scholarly Commons Theses and Dissertations Theses, Dissertations, and Senior Projects 5-2009 A Dash of Sufferage Spice: Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement Anna M. Peterson Follow this and additional works at: https://commons.und.edu/theses Part of the History Commons Recommended Citation Peterson, Anna M., "A Dash of Sufferage Spice: Rural and Urban Ethnicity Construction in the Transnational Women's Suffrage Movement" (2009). Theses and Dissertations. 2494. https://commons.und.edu/theses/2494 This Thesis is brought to you for free and open access by the Theses, Dissertations, and Senior Projects at UND Scholarly Commons. It has been accepted for inclusion in Theses and Dissertations by an authorized administrator of UND Scholarly Commons. For more information, please contact [email protected]. A DASH OF SUFFRAGE SPICE: RURAL AND URBAN ETHNICITY CONSTRUCTION IN THE TRANSNATIONAL WOMEN'S SUFFRAGE MOVEMENT by Anna M. Peterson Bachelor of Arts, Concordia College, 2004 A Thesis Submitted to the Graduate Faculty of the University of North Dakota in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts Grand Forks, North Dakota May 2009 This thesis, submitted by Anna Peterson in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Arts from the University of North Dakota, has been read by the Faculty Advisory Committee under whom the work has been done and is hereby approved. This thesis meets the standards for appearance, conforms to the style and format requirements of the Graduate School of the University ofNorth Dakota, and is hereby approved.