Å Bli En Stemme
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Omslag NB8_Layout 1 18.09.14 14:25 Side 1 NOTA BENE 8 Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene er den vitskaplege skrift - Camilla Collett (1813—1895) var en europeisk feminist og intellektuell av et sjeldent Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjo- serien til Nasjonalbiblioteket, etablert format. Ikke bare skrev hun Norges første moderne roman, Amtmandens Døttre, og nalbiblioteket. Han har doktorgrad i allmenn litte- hausten 2009. Skriftserien er utga den anonymt i to deler i 1854 og 1855. I en rekke artikler, reiseskildringer, Trond Haugen (red.) raturvitenskap fra Universitetet i Oslo, er kritiker i Nasjonalbibliotekets eigen formid- essays, dagbøker og brev tok hun et generaloppgjør med marginaliseringen av (RED.) HAUGEN TROND • STEMME EN Å BLI • BENE NOTA Morgenbladet og har publisert en rekke artikler om lingskanal både for forskingsresultat kvinnelige erfaringer og meninger i 1800-tallets samfunnsliv og offentlige debatt. norsk litteratur i tidsskrifter som Vinduet, Vagant som byggjer på samlinga i biblioteket, Hun valgte å bli en stemme. og Prosa. For tiden er Haugen tilknyttet forsknings- og for forsking som har relevans for denne samlinga. Med dette ønskjer vi Antologien Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap presenterer prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870- å oppmuntre til meir forsking på et knippe av vår egen tids engasjerte møter med, analyser av og perspektiver på Å bli en stemme 2000. Verdiforvaltning og mediering (NTNU). materialet i Nasjonalbiblioteket, og til hvordan det var mulig for henne å få en så viktig posisjon i norsk litteraturhistorie. å heve kvaliteten på denne forskinga. Dagens litteraturforskere, representert i denne antologien ved Toril Moi, Susanne Christensen, Torill Steinfeld, Kristin Ørjasæter, Tone Selboe, Jens Petter Kollhøj, Nye studier i Camilla Colletts Marius Wulfsberg og Trond Haugen, lar seg både underholde og utfordre av Camilla forfatterskap Colletts vidd, humør og rasjonelle konsekvens. Men de minner også om behovet for Nota bene har ein vid tematisk profil. økte innsatser når det gjelder forskningen på dette fascinerende forfatterskapet. For å spegle den fulle breidda av sam- linga vår, vil publikasjonane kunne ta utgangspunkt i t.d. handskrifter, trykte kjelder, film, musikk, bilete og kringkasting. Vi gir ut både mono- grafiar, kjeldekritiske utgåver og artikkelsamlingar. Alle utgåvene er fagfellevurderte. Vi tar sikte på at Nota bene skal kome ut med minst éi utgåve i året. ISBN 978-82-7099-777-0 9 788270 997770 & Nasjonalbiblioteket NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 175 Nok av stygge bilder. Camilla Colletts kamp mot fotografiske tilfeldigheter1 Jens Petter Kollhøj I essayet «Aldrig fornøiet – altid fornøiet» fra 1868 inkluderte Camilla Collett en skarp og sarkastisk kommentar til sin samtids begeistring for fotografi: [...] man har lært Solen at tegne og afskaffet Fuskerne, saa nu kan et Menneske roligt lægge sig til at dø med den Bevidsthed, at der ikke gaar et eller flere afskylige Vrængebilleder af det over paa Efterslægten [...]. (C. Collett 1868b, 170) Camilla Collett var 55 år da dette essayet ble publisert, og hun hadde gjort seg flere erfaringer med å bli portrettert både i malerier og på fotografier. Imidlertid har Colletts etterslekt og andre interesserte bare noen få fotografier av henne tilgjengelig, og det kan framstå som overraskende at denne kjente forfatteren og kvinnesakspioneren ikke har etterlatt seg flere fotografiske spor. Den første kommersielt vellykkede fotografiske prosessen ble introdusert i 18392, og raskere og billigere fotografiske metoder ble snart utviklet. Nye produksjons- og distribusjonsarenaer for bilder vokste fram, og produksjonen av _______________________________ 1. Denne artikkelen bygger på et foredrag holdt på konferansen «Å bli en stemme» på Nasjonalbiblioteket 23. januar 2013. Takk til de som har lest utkast, og til alle som har bidratt med konstruktiv kritikk. En spesiell takk til Mette Witting for god hjelp med å snu og vende på vanskelige håndskrifter. En spesiell takk også til Thale Sørlie for fine innspill og for å sette meg på sporet av Camilla Colletts interesse for fotografi. 2. Daguerreotypi-prosessen ble kunngjort for Académie des Sciences i Paris 7. januar 1839, og en detaljert beskrivelse av metoden ble gjort tilgjengelig for offentligheten 19. august samme år (Erlandsen 2000, 25). Prosessen innebærer at det lages et unikt bilde på en sølvbelagt metallplate, dvs. at kopiering ikke var en del av denne fotografiske metoden. 175 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 176 portretter økte kraftig, også i Norge. Camilla Collett både tok og fikk plass i de nye formene for visuell kultur og kommunikasjon. Hun oppsøkte fotografer, og portretter av henne ble gjengitt på trykk i tidsskrifter og bøker. Hun var opptatt av estetikk og kunst, hun hadde tegnet og malt en del i sin ungdom, og gledet seg over vakre port - retter (A. Collett 1911, 13). Denne interessen for kunst og fotografi kom klart til uttrykk i hennes tekster og brevveksling. Bildetematikk berøres flere steder i romanen Amtmandens Døttre, som ble utgitt i 1854–1855, og en sentral tekst med tilknytning til Colletts engasje - ment i visuell estetikk er essayet «Det smukkeste Billede» (C. Collett 1868a). Sett i forhold til Camilla Colletts interesse for bildekunst og fotografi, blir det interessant å spørre: Hvorfor finnes det ikke flere fotografier av henne? I brevvekslingen brukte hun sin skarpe penn til å formulere personlige vurderinger av sine egne portrettbilder. Hvilke konsekvenser har disse vurderingene hatt for produksjon, dis- tribusjon og bevaring av portrettene? Brukte hun det nye fotografiske mediet til å «skape seg et bilde» i offentligheten? På Nasjonalbiblioteket er det bevart et omfattende materiale fra Camilla Colletts brevveksling. I denne artikkelen diskuterer jeg noen sentrale eksempler fra disse brevene og fra hennes publiserte tekster, i samspill med bildemateriale som også befinner seg på Nasjonalbiblioteket. Jeg viser at Colletts skarpe blikk og kritiske vurderinger kan bidra til å forklare hvorfor det ble laget, formidlet og bevart relativt få fotografiske portretter av henne. Et sentralt poeng som kommer fram, er at Camilla Collett ønsket å forbedre fotografiene gjennom forsøk på å fjerne det hun karakteriserte som tilfeldigheter. Colletts tanker rundt det tilfeldige kan drøftes i forhold til hennes forfatterskap og litterære posisjon, men også i et fototeoretisk perspektiv. I artikkelen «Anekdoter om billeder. Camilla Colletts idolatrikritik» fra 2002 har litteraturforskeren Annegret Heitmann påpekt at Camilla Collett med «Det smukkeste Billede» kan sies å ha bidratt til en teori om fotografi, og hun åpner for å se Collett som en tidlig fototeoretiker (Heitmann 2002, 290). I hvilken grad kan en slik tilnærming støttes med utsagn fra andre av Camilla Colletts tekster og fra brevene hennes? 176 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 177 Oversikt over portretter av Camilla Collett I Norsk biografisk leksikon ble artikkelen om Camilla Collett avsluttet med en oversikt over portretter av henne. Oversikten skilte mellom «Kunstneriske portretter» og «Fotografiske portretter» (Arntzen og Helle 2000, 236): Kunstneriske portretter Fire malerier (miniatyr, på elfenben) av Nicolai Wergeland, ca. 1830–31; Oslo Bymuseum Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1833; Oslo Bymuseum Maleri (halvfigur) av Johan Gørbitz, 1839; Oslo Bymuseum Blyanttegning (skulderbilde) av Aasta Hansteen, 1855; Nasjonalgal- leriet Byste (marmor) av Ambrosia Tønnesen, 1910; Nasjonalbiblioteket i Oslo Statue (bronse) av Gustav Vigeland, 1911 (avduket 1913); Slotts- parken, Oslo Statue Den unge Camilla (bronse) av Ada Madsen, 1977; utenfor Eidsvoll kirke Fotografiske portretter Portrett av ukjent fotograf, 1860; Gyldendal Norsk Forlag Portrett av ukjent fotograf, 1886; Gyldendal Norsk Forlag Flere portretter av Robert Collett, 23.1.1893; Gyldendal Norsk Forlag Antallet portretter blir ifølge denne oversikten ti forskjellige to- og tredimensjonale kunstneriske verk, pluss ett fotografi fra 1860, ett fra 1886 og et ikke definert antall fotografier fra 1893. Oversikten har enkelte unøyaktigheter og mangler, men er en velegnet innfalls- vinkel til omfanget av det som finnes av portretter av Camilla Collett. Oppmerksomheten i denne artikkelen vil være rettet mot materiale i Nasjonalbibliotekets samlinger, og en gjennomgang av materialet i Billedsamlingen tyder på at oversikten gir et forholdsvis riktig inntrykk av omfanget. Når det gjelder bilder og tredimen- sjonale verk beskrevet i oversikten som «kunstneriske portretter», inneholder Billedsamlingen avfotograferinger eller reproduksjoner 177 NB8 - ombrukket1_Layout 1 18.09.14 15:10 Side 178 av alle maleriene, og en stor del av materialet i Billedsamlingen er avfotograferinger av ulike skulpturer. Inkludert i oversikten er en skulptur utført av Ambrosia Tønnesen. I 1905 fikk Tønnesen tredje- premie i en konkurranse om et monument over Camilla Collett. Utkastet var en sittende helfigur, og Tønnesen hadde ifølge en artikkel i Aftenposten 1. mars 1905 «bygget sit Udkast over et Portræt fra 1860-Aarene». Skulpturen ble realisert som en helfigur, men i mindre størrelse, og denne marmorskulpturen ble avduket i lokalene til Læseforening for Kvinder i 1910 (Veiteberg 2009, 180- 185). Etter at foreningen ble oppløst i 1974 kom skulpturen til Nasjonalbiblioteket, og den står nå på hovedlesesalen. Når det gjelder todimensjonale verk, er ikke Nasjonalbibliotekets materiale