Fremstillingen Av Kvinnelige Forfattere I Den Litterære Skolekanon

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fremstillingen Av Kvinnelige Forfattere I Den Litterære Skolekanon Fremstillingen av kvinnelige forfattere i den litterære skolekanon Av Maria Berrum Lande Veileder Unni Langås Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for humaniora og pedagogikk 1 Institutt for nordisk og mediefag FORORD En stor takk til min dyktige veileder Unni Langås ved Universitetet i Agder, som har gitt meg masse inspirasjon og motivasjon underveis. Takk til pappa som har lest korrektur. Og en spesiell takk til kjære Petter; for at han alltid står ved min side. Kristiansand, oktober 2010 Maria Berrum Lande – Det der mener De fordi De er kvinne. – Og De mener det motsatte fordi De er mann. Simone de Beauvoir 2 INNHOLD 1.0 Innledning............................................................................................................................6 1.1 Utgangspunkt............................................................................................................6 1.2 Oppgavens teoretiske fundament..............................................................................8 1.3 Oppgavens metodiske perspektiver.........................................................................10 1.4 Oppgavens struktur..................................................................................................12 2.0 Teoretiske perspektiver på kanondannelsen i skolebøker.............................................14 2.1 Litteraturhistorieskriving.........................................................................................14 2.2 Kanondannelsen......................................................................................................17 2.3 Drøfting av kanondebatten......................................................................................20 2.4 Forholdet mellom litteraturhistorie og kanon i skolesammenheng.........................25 2.5 Hvilke premisser ligger til grunn for en skolekanon?.............................................25 2.6 Læreplanens innvirkning.........................................................................................26 2.7 Makt og smaksdommer...........................................................................................29 2.8 Kanonkritikk fra et kvinnelig ståsted......................................................................33 2.9 Oppsummerende refleksjoner..................................................................................40 3.0 Analyse av Cappelens Norsk litteraturhistorie for gymnasiet (1925) ............................42 3.1 Innledning...............................................................................................................42 3.2 Omfanget av kvinnelige forfatterportretter.............................................................43 3.3 Analyse av teksten om Camilla Collett...................................................................44 3.3.1 Tekstens retoriske oppbygning.................................................................46 3.3.2 De ulike teksttyper....................................................................................48 3.3.3 Teksttype-analyse....................................................................................48 3.3.4 Den dominerende teksttype......................................................................49 3.3.5 Hva gjør de argumentative teksttypene med teksten?..............................50 3.3.6 De mannlige relasjonene i portrettet om Camilla Collett.........................51 3.4 Analyse av teksten om Amalie Skram....................................................................52 3.4.1 Tekstens retoriske oppbygning.................................................................52 3.4.2 Objektiviseringen av teksten om Skram...................................................55 3 3.5 En bildeanalyse.......................................................................................................56 3.5.1 Fotografiet av Amalie Skram....................................................................59 3.5.2 Bilder av mannlige forfattere....................................................................60 3.6 Teksten om Sigrid Undset, 1953-utgaven...............................................................62 4.0 Analyse av Det Norske Samlagets Ord i tid 1 og 2 (1981)..............................................65 4.1 Innledning................................................................................................................65 4.2 Omfanget av kvinnelige forfattere i Ord i tid..........................................................66 4.3 En sammenligning...................................................................................................67 4.4 Analyse av teksten om Camilla Collett..................................................................68 4.4.1 Hva sier teksten om Camilla Collett?.......................................................70 4.4.2 De mannlige relasjonene i teksten............................................................71 4.4.3 Om romanen Amtmandens døttre.............................................................71 4.4.4 En bildeanalyse.........................................................................................72 4.5 Analyse av teksten om Amalie Skram....................................................................73 4.5.1 Hva sier teksten om Amalie Skram?........................................................73 4.5.2 De mannlige relasjonene i teksten............................................................75 4.5.3 En sterkere kvinne?..................................................................................76 4.5.4 En bildeanalyse.........................................................................................77 4.6 Arbeidsoppgavene til tekstutdragene......................................................................77 4.7 Analyse av teksten om Bjørg Vik............................................................................79 4.7.1 Hva sier teksten om Bjørg Vik?................................................................80 4.7.2 Hva sier teksten om Bjørg Viks forfatterskap?.........................................80 4.7.3 Avisartikler og arbeidsoppgaver...............................................................82 4.7.4 En bildeanalyse.........................................................................................83 4.7.5 Refleksjoner rundt forfatterportrettet.......................................................84 5.0 Analyse av Gyldendals Panorama for Vg1, Vg2 og Vg3 (2006).....................................86 5.1 Innledning...............................................................................................................86 5.2 En kvantitativ analyse av de tre lærebøkene...........................................................87 5.2.1 Panorama Vg1 – forfattere i tekstsamlingen...........................................87 5.2.1.1 Forfattere i kapittelet om skjønnlitteratur..................................89 4 5.2.2 Panorama Vg2 – forfattere i tekstsamlingen...........................................91 5.2.2.1 Skjemaer og tidslinjer i Panorama Vg2....................................93 5.2.2.2 Tematiske inndelinger i Panorama Vg2....................................93 5.2.3 Panorama Vg3 – forfattere i tekstsamlingen...........................................96 5.2.3.1 Skjemaer og tidslinjer i Panorama Vg3....................................98 5.3 Analyse av teksten om Camilla Collett.................................................................100 5.3.1 De mannlige relasjonene i forfatterportrettet.........................................101 5.3.2 Forskjellige tekstutdrag..........................................................................103 5.3.3 En sammenligning med et mannlig forfatterportrett..............................103 5.3.4 En bildeanalyse.......................................................................................105 5.4 Analyse av teksten om Amalie Skram..................................................................106 5.4.1 Oppgaver som omhandler Skram...........................................................107 5.4.2 En bildeanalyse.......................................................................................108 5.5 Samtidsforfatterne i Panorama.............................................................................109 5.6 Analyse av teksten om Inger Hagerup..................................................................109 5.7 Refleksjoner om Panorama. Hvor ble det av godkjenningsordningen?...............111 6.0 Avslutning: En sammenligning av de tre læreverkene................................................114 6.1 Generelle likheter ved de tre læreverkene – å peke ut forfattere i egen samtid....114 6.2 Kanontradisjonens urokkelighet............................................................................115 6.3 Utviklingen av læreverkenes formidling av lærestoffet........................................117 6.4 Fremstillingen av kvinnelige forfattere – kvantitative analyser............................118 6.5 Fremstillingen av kvinnelige forfattere – kvalitative analyser..............................119 6.5.1 Norsk litteraturhistorie for gymnasiet....................................................120 6.5.2 Ord i tid..................................................................................................121
Recommended publications
  • English Program 2016
    English www.litteraturfestival.no Program 2016 Høydepunkter Highlights The Norwegian Festival of Literature 2016 Dear festival visitors, Welcome to six We are also putting the spotlight on the days of festival activities! Some 400 refugee crisis faced by Norway and the rest authors and artists will be taking part of Europe. What is the background of the in more than 200 events! Whether you refugee crisis? What are the refugees fleeing are coming specifically to experience from and what are they coming to? What is Linn Ullmann, Richard Ford, Ariana taking place in the debate climate, what is Reines or Compagnon, or are planning happening to us and what is in fact correct to take things as they come, you can rest and sustainable? The festival has more assured that the Lillehammer festival will questions than answers, and that is why we provide you with good experiences and have invited experts and writers who have pleasant people. You have made a good in-depth expertise on the complex issues. We decision! You are welcome! We hope you are looking forward to interesting discussions will have a wonderful time! and hopefully proposals for solutions. The refugee theme is a leitmotif running through For this year’s festival the USA is the region this year’s programme. Follow The Asylum in focus and there is a reason for this. March 2016, from Trondheim to Lillehammer, Norwegian books are selling like never before take part in the debate about on the other side of the Atlantic, while the radicalisation or hear a presentation of per- awareness of American literature is growing secuted writers from Norwegian Cities of due to increased access, both digitally and in Asylum.
    [Show full text]
  • 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃peter Chr. Asbjørnsen And
    彼得 克里斯蒂安 阿斯比约 非虚构类文学 • • 神话故事 森和尤根•莫埃 Peter Chr. Asbjørnsen and Jørgen Moe Norwegian Folk Tales 挪威民间传说 Norske folkeeventyr 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森是一名老师,尤 1841 年 根•莫埃是一名牧师,他们是15年的好朋友。1 841年,他们出版了第一部民间传说故事集。1 879年,该书出版了带有插图的新版。其中的 《挪威民间传说》是由故事是由彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃收集的 插画由Peter Nicolai Arbo (1831−1892), Hans 。它也被称为 彼得集合了挪威民间故事和传说命名 和 萌。它 Gude (1825−1903), Vincent Stoltenberg “” Asbjørnsen Jørgen Lerche (no), Eilif Peterssen (1852−1928), 也被称为“阿斯比约森和莫埃”。 August Schneider (1842−1873), Otto Sinding 19世纪,挪威独立后,新产生的民族主义席卷全国,这也是这本书的完成原因之 (1842−1909), Adolph Tidemand 一。因为他们使用的是挪威自己的语言,从这意义上说,他们促进了挪威书面语 (1814−1876), and Erik Werenskiold (1855−1938)绘制。之后的版本中是由Werens 的发展,因为他们的语言风格起到了平衡当时挪威境内多种语言的效果。该书使 kiold 和 Theodor 用的是挪威自己的语言,和曾经统治挪威的丹麦人推行的丹麦语不同,是挪威更 Kittelsen进行主要插图的绘制工作。 高雅和质朴的乡村方言。 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃受到德国民间传说的影响,即格林兄弟 FOREIGN SALES ,他们的努力收集工作对国家和民族具有重要的意义,还得到了德国格林兄弟的 阿拉伯、孟加拉、波斯尼亚,保加利亚、捷克 公开好评。 语、法国、德国、匈牙利、印度、库尔德、拉 脱维亚、马其顿、俄罗斯和越南 彼得•克里斯蒂安•阿斯比约森和尤根•莫埃应用了格林兄弟的收集原则,例如:一 个地方使用当地的方言,以保证收集到的故事的原汁原味。还有,他们不光出版 (As of August 2015): 了故事的原版,还进行了“新编”,试图重建故事的结构。与格林兄弟相比,他们 Selected fairytales published in: Arabic, Bengali, Bosnian, Bulgarian, Czech, French, 还收集了许多来自自己故乡的传说故事。 German, Hindi, Hungarian, Kurdish, Latvian, Macedonian, Persian, Russian and Vietnamese www.norla.no NON-FICTION Peter Chr. Asbjørnsen and FAIRY TALES Asbjørnsen, a teacher, and Moe, a minister, Jørgen Moe had been friends for about 15 years when in 1841 they published the first volume of Norwegian Folk Tales folktales – the collection of which had been an interest of both for some years. Norske folkeeventyr Illustrators 1841 The first fully illustrated of the book was the 1879 edition of Asbjørnsen's Norske folke- og huldre-eventyr, which featured the artwork Norwegian Folktales is a collection of Norwegian folktales and legends by Peter of a battery of artists: Peter Nicolai Arbo Christen Asbjørnsen and Jørgen Moe.
    [Show full text]
  • Årets Beste Bøker
    Mandag 30. november 2015 KULTUR 33 Flere anmeldelser finner du på + adressa.no/kultur/anmeldt/ « Dette er Årets beste bøker Norsk skjønnlitteratur 1. Linn Ullmann: De urolige 2. Erlend Loe: Slutten på verden som vi kjenner den 3. Johan Harstad: Max, Mischa og Tetoffensiven 4. Beate Grimsrud: Evighetsbarna 5. Tiril Broch Aakre: Redd barna 6. Roy Jacobsen: Hvitt hav 7. Laila Stien: Over elva 8. Marianne Fastvold: Coctaileffekten 9. Christer Mjaaseth: Det er du som er Bobby Fischer 10. Helga Flatland: Vingebelasting Årets barnebok: Svenske Anna Höglund har skrevet og malt en Oversatt skjønnlitteratur: historie om en kanin som ikke er 1. Elena Ferrante: Mi briljante venninne som alle andre kaniner. 2. John Williams: Butcher's Crossing Foto: STEFAN TELL 3. Jonathan Franzen: Renhet 4. Roberto Bolano: 2666 5. Michel Houellebecq: Underkastelse 6. Ian McEwan: Barneloven 7. Joyce Carol Oates: Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte 8. Lena Andersson: Uten personlig ansvar 9. Helle Helle: Hvis du vil 10. James Salter: Alt som er Sakprosa 1. Svetlana Aleksijevitsj: Kister av sink 2. Fredrik Sjöberg:Rosinkongen 3. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Årets sakprosa: Hviterussiske 4. Morten A. Strøksnes: Havboka Svetlana Aleksijevitsj har opp- 5. Per Dybvig: Jegeren datert sin 20 år gamle bok om 6. Antony Beevoir: Ardenne 1944 – Sovejts invasjon av Afghanistan, Hitler, overmot og nederlag og for den mottar hun om få 7. Sindre Kartvedt: En vill en dager Nobels litteraturpris. 8. Grethe Fatima Syéd: Olav Duun 9. Sindre Bangstad/Cora Alexa Døving: Hva er rasisme? 10. Dag Solstad: Artikler 2005-2014 Poesi 1.
    [Show full text]
  • Norse Women As Material for Modern Writing
    NORSE WOMEN AS MATERIAL FOR MODERN WRITING * RAMONA SIMU Ţ ABSTRACT. In the dawn of modernism, when most European cultural forums began to rede- fine the new structures of authority that better suited the social and political paradigms of their new turfs, the Northern countries were suddenly faced with original social and artistic move- ments prompted by the so-called “women emancipation”. In the 1870’ Denmark and Norway, this new wave was boldly christened the Danks/Norlsk Kvindesamfund (Danish/Norwegian Women Society), which is otherwise known as the next logical step towards restructuring social policies, while the first step was to legalize the United Left or the Liberal Party which support- ed the reforms brought on the continent by the international workers’ associations. Just like in the social sphere, these r evolutionizing ideas about women’s role in public and private life were promoted in literature by the contribution of already established male writers who gave voice to iconic female characters, and the case of Ibsen creating his Nora based on a real model is axiomatic. In what follows we will be looking at such “materials” in both masculine and femi- nine writings throughout 19 th century Norwegian literature, with a hint to the messianic, vi- sionary, realistic, and shocking perspectives that this sort of material had to offer to their re- spective readers. An important conclusion will be that the type of woman born under their pen name is not even remotely the fitting feminist profile of today’s novels; it rather mirrors the idea of normality which these writers wished for their country, and a reminder that social pow- er networks are superfluo us without women’s lucidity.
    [Show full text]
  • Reykjavík Unesco City of Literature
    Reykjavík unesco City of Literature Reykjavík unesco City of Literature Reykjavík unesco City of Literature Reykjavík City of Steering Committee Fridbjörg Ingimarsdóttir Submission writers: Literature submission Svanhildur Konrádsdóttir Director Audur Rán Thorgeirsdóttir, (Committee Chair) Hagthenkir – Kristín Vidarsdóttir Audur Rán Thorgeirsdóttir Director Association of Writers (point person) Reykjavík City of Non-Fiction and Literature Trail: Project Manager Department of Culture Educational Material Reykjavík City Library; Reykjavík City and Tourism Kristín Vidarsdóttir and Department of Culture Esther Ýr Thorvaldsdóttir Úlfhildur Dagsdóttir and Tourism Signý Pálsdóttir Executive Director Tel: (354) 590 1524 Head of Cultural Office Nýhil Publishing Project Coordinator: [email protected] Reykjavík City Svanhildur Konradsdóttir audur.ran.thorgeirsdottir Department of Culture Gudrún Dís Jónatansdóttir @reykjavík.is and Tourism Director Translator: Gerduberg Culture Centre Helga Soffía Einarsdóttir Kristín Vidarsdóttir Anna Torfadóttir (point person) City Librarian Gudrún Nordal Date of submission: Project Manager/Editor Reykjavík City Library Director January 2011 Reykjavík City The Árni Magnússon Institute Department of Culture and Audur Árný Stefánsdóttir for Icelandic Studies Photography: Tourism/Reykjavík City Library Head of Primary and Lower Cover and chapter dividers Tel: (354) 411 6123/ (354) 590 1524 Secondary Schools Halldór Gudmundsson Raphael Pinho [email protected] Reykjavík City Director [email protected]
    [Show full text]
  • TIL DBK: De Bedes Skaffe Fra BATZER & CO. Roskilde Bogcafé
    TIL DBK: De bedes skaffe fra BATZER & CO. Roskilde Bogcafé Ekspedition: NBC. Forlagskontakt: Stine Mulbjerg. E-mail: [email protected]. Tlf. 3070 0516. Ordre ved forlaget. Med forbehold for prisændringer. NYHEDER 2019 – A rabat + 2% ekstra rejserabat = 41%, 10+1 - 25+3 __ 978-87-93629-78-3 Auður Ava Ólafsdóttir: Stiklingen 300 kr. marts __ 978-87-93629-79-0 Auður Ava Ólafsdóttir: Miss Island 300 kr. november __ 978-87-93629-80-6 Jon Fosse: Septologien I 300 kr. november __ 978-87-93629-85-1 Jon Fosse: Septologien II 200 kr. december __ 978-87-93209-47-3 Tarjei Vesaas: Is-slottet 300 kr. november __ 978-87-93629-77-6 Per Petterson: Mænd i min situation 300 kr. maj __ 978-87-93629-90-5 Per Petterson: Ekkoland 130 kr. oktober (ny billig udgave) __ 978-87-93629-91-2 Per Petterson: Jeg nægter 175 kr. november (ny billig udgave) __ 978-87-93629-81-3 Tomas Espedal: Elsken 200 kr. marts __ 978-87-93209-48-0 Peter Handke: Forsøg over trætheden 150 kr. marts __ 978-87-93209-46-6 August Strindberg: Legender 250 kr. oktober __ 978-87-93629-87-5 August Strindberg: Inferno 250 kr. oktober __ 978-87-93629-88-2 Franz Kafka: Aforismer 200 kr. oktober NYHEDER 2020 – A rabat + 2% ekstra rejserabat = 41%, 10+1 - 25+3 __ 978-87-93209-61-9 William Blake: Ægteskabet mellem himmel og helvede. 200 kr. 2020 __ 978-87-93629-92-9 Marguerite Duras: De små heste i Tarquinia 300 kr. 2020 __ 978-87-93629-93-6 Olga Tokarczuk og J.
    [Show full text]
  • Walls,Literature to Andwearehappy Areraisedanddiscussedduringthefestival
    8 Walls | Kapittel 08 Stavanger International Festival of Literature and Freedom of Speech Walls | 8 – 14 September 2008 Welcome to Kapittel 08! It is a great pleasure for me to welcome you to Kapittel 08 – Stavanger International Festival of Literature and Freedom of Speech. This year Stavanger is a European capital of culture under the slogan Open Port, and it is as a hospitable port, open to new voices and impulses, that we will receive Kapit- tel’s guests. As a city of refuge for persecuted writers we will be a port for those who need our protection, and with a festival of literature and freedom of speech we will take part in the protection of the free word. With this year’s theme Walls the festival reminds us that the openness that we can walls allow ourselves is far from a given elsewhere in the world. Historical conflicts have | lead to physical walls in cities like Berlin and Belfast, and today we see how the conflict in the Middle East has lead to new physical barriers between people in Israel and Palestine. Stavanger is a friendship city with Nablus on the West Bank and the Israeli city of www.kapittel.com Netanya. I myself have visited boths cities and their mayors have visited Stavanger. Now there is a wall between the cities. I am happy that the problems concerning this political situation are raised and discussed during the festival. murer Literature has the ability to build bridges where there are walls, and we are happy to welcome a number of international guests who bring the world to Stavanger.
    [Show full text]
  • Hamar Arbeiderblad
    HA TORSDAG 17. DESEMBER 2015 KUL TUR 45 utgir Vigmostad Bjørke boka «24 timers livsstil – sunn, 06.01. sterk, frisk», med tanke på dem som har tenkt å starte det nye året med å komme i bedre form og gå ned i vekt. Boken er skrevet BOK av Anne Mette Rustaden, Anette Skarpaas Ramm og Rebekka Egeland. BOKÅRET: MYE SKJER I SKYGGEN AV DE MANNLIGE FORTELLERNE Annerledes-året LEO TOLSTOJ Det lå an til en Anne Oterholm: Liljekon- Linn Ullmann: De urolige forholdet mellom natur og sivili- skjønnlitterær bok- 1. vallpiken (Oktober). En in- 2. (Oktober). Lekkert og ele- sasjon, med utgangspunkt i en trikat fortelling som også forteller gant utført om foreldre og barn historie fra Galapagos. ■■FRA BOKHYLLA høst med hele elite- om hvor ensom kjærligheten kan med selvbiografisk preg. En best- gjengen av mannlige være. Preget av et fortellergrep selger i årets siste måned. Hilde K. Kvalvaag: Lev vel, som skaper stadig alle (Samlaget). Et mor- Gode jule- 5. forfattere i tet. I ste- større uro. Inger Elisabeth sønn-forhold skildret med dir- fortellinger det ble det et helt 3. Hansen: Å resir- rende uro og ubehag fra Kanadas annerledes år. kulere lengselen (As- ødemark. Om å ha kontroll – og Jula skal ikke bare handle om chehoug). Kultur- våge å la det stå til. fete retter og ferske romaner. ■■ historie og Den skal også være en fest for VURDERT sivilisasjonskri- Marit Eikemo: Alt inkludert den barnlige lyst. tikk i bildester- (Samlaget). Lekende lett Geir Vestad 6. 915 29 690 / [email protected] ke, kraftfulle om å prøve å unnslippe fellesska- Ei tid for å sette seg i det nostal- dikt.
    [Show full text]
  • Camilla Collett
    /it/ \! ø nwWyiHÅ ^ T*»**'.*"***^*""* W f . * » W»H»A»«Pi»«»^»W M W» I r » i i E?J 1 SjLf/dendcUsh.e BogkancLeL—jVbrdisk. Porla CAMILLA COLLETT i y LILLY HEBER CAMILLA COLLETT KRISTIANIA OG KJØBENHAVN GYLDENDALSKE BOGHANDEL NORDISK FORLAG 1913 NB Rana DepotbibUoteket MARIUS STAMNES' BOKTRYKKERI, KRISTIANIA fndhold. Side Eidsvold prestegaard 7 J. S. Welhaven og P. J. Collett 23 Tidsstrømninger ,42 Norges første psykologiske roman 51 Kampproduktion 63 Eidsvold prestegaard. CAMILLA1813. Collett er født i Kristiansand 23 januar Fra den lyse, henrivende skjærgaardsnatur, fra Kristiansands muntre, patriotisk farvede selskapsliv flyttet familien i 1817 til Eidsvold prestegaard, hvor faren, Nicolai Wergeland, var blit sogneprest. — Nicolai Wergeland hadde som gut og senere som ung student nede i Kjøbenhavn kjæmpet sig frem gjennem trange kaar, men hans begavelse hadde tidlig brutt sig vei. I 1811 hadde han gjennem sin prisavhandling Mnemosyne git et mægtig fremstøt til oprettelsen av eget universitet for Norge, i 1814 var han et fremtrædende medlem av rigsforsamlingen paa Eidsvold, hvorfra han imidlertid vendte tilbake som en skuffet, forfulgt mand, da hans politiske overbevisning bare deltes av en forsvindende minoritet. Faa aar senere var han dristig nok til at offent liggjøre et politisk stridsskrift rettet mot Danmark, hvad der bragte en storm av forbitrelse over hans hode. 8 Eidsvolds prestegaard o. 1835 Efter akvarel av garnisonsprest Aug. Fr. Bøyesen Oplevelser som disse har oprørt hans tunge, stridbare sogneblod og git hans melankolske tempera ment en farlig næring. I motsætning til Nicolai Wergeland var hans hustru Alette, f. Thaulow, en lys Sjæl, i hvis Nær hed det altid var godt at være." Fra sin slegt, en gammel norsk-dansk embeds familie med skotsk indgifte, hadde hun arvet utpræ get æstetiske instinkter og anlæg.
    [Show full text]
  • Camilla Collett – Prestedatter Og Feminist Av Kristin Ørjasæter
    1 Camilla Collett – prestedatter og feminist Av Kristin Ørjasæter Dr.art. Kristin Ørjasæter har skrevet en doktoravhandling om Camilla Colletts dagbok fra ungdomstiden, Selviakttakelsens poetikk. En lesning av Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene (2002). Hun har også gitt ut Camilla. Norges første feminist (2003). Boken er en gjennomgang av kvinnesynet i Camilla Colletts forfatterskap. Ørjasæter har vært norsklektor ved Aarhus Universitet. I dag har hun hovedstilling som direktør ved Norsk barnebokinstitutt. Frem til 2013 innehar hun også en bistilling, som adjungeret lektor, ved Aarhus Universitet. Kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom bevisstgjøring og aktiv selvrefleksjon. Dette er Camilla Colletts feministiske hovedpoeng. Hun var 1800-tallets mest betydningsfulle kvinnelige norske forfatter. Prestedatter på Eidsvoll Jacobine Camilla Wergeland ble født i Kristiansand den 23.januar 1813. Hennes foreldre var Alette Dorothea Thauwlow, gift Wergeland (1780 – 1843), og Nicolai Wergeland (1780 – 1848). De hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808 – 1845) var den eldste. Camilla Collett, som hun het etter at hun i 1841 giftet seg med Peter Jonas Collett (1813 – 1851), var nest yngst. ”Fars datter” har biografen Torill Steinfeld kalt henne i det første kapitlet av Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie (1996). Nicolai Wergeland deltok i arbeidet med å utforme en norsk grunnlov i 1814. Han søkte seg tilbake til Eidsvoll da sogneprestembetet ble ledig i 1816. Camilla Collett vokste derfor opp som prestedatter på Eidsvoll.
    [Show full text]
  • Meer Grønt Er Græsset
    Meer grønt er Græsset Norsk barnepoesi fra Claus Frimann til Cindy Haug Utvalg og innledning ved Knut Imerslund LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING (LNU) CAPPELEN AKADEMISK FORLAG AS Innhold INNLEDNING 7 Jorden 35 Sproglære 36 CLAUS FRIMANN: Sommerfuglen 36 Sang for en Hyrdedræng eller Hyrdepige 23 Hunden 37 Vuggeviise 24 De tre Par og den Ene 37 Smaaguttenes Nationalsang 37 ANDREAS SCHRAM OLSEN: Reenlighed eller Linerlen 38 Et reent Hjerte 25 Jack Alleslags 26 JØRGEN MOE: Musen og Katten 40 ERIK NICOLAI SAXILD: Bamdomsminder. I 42 Barnesang 27 PETER RASMUSSEN ANDRESEN.1 HANS HANSON: Bord-Bøn 44 Hellig tre Kongers Dag, 6te Januar 27 [Gåte] 44 Syndefaldet 45 MAURITS CHRISTOPHER HANSEN: S vaierne 28 HANNA WINSNES: Waaren 29 Klinten mellem Hveden 46 Winteren 29 Lille Marthine 47 [I et hus...] 30 Reise til Bedsteforældrene 49 [Gåte] 49 GUSTAVA KIELLAND: LARS MARTINIUS BENTSEN: [Liden Ekhorn] 31 Skolen 50 HENRIK WERGELAND: HEDEVIG ROSING: Asylbørnenes Sang 33 Hvad skal børnene? 51 Smaafuglene paa Juleneget 34 MARIE WEXELSEN: Gjeterams 69 Blomst og Barn 52 Luen af! 69 Barnets Julesang 53 Om kvelden 70 Jens og lammene 54 Julekveld i fjøset 70 Skivise 72 JOHANNE VOGT: Nissen og rotterne 73 Nissen 54 ELLISIF WESSEL: JOHANNE SCHØNHEYDER: [Kjære lille søster...] 74 Tulla paa langreise 56 [Se den dumme...] 75 Pus skal læse A-B-C 57 MARIE HAMSUN: NORDAHL ROLFSEN: På julehandel 75 Med Titelbilledet 58 På båten 76 Aften-sang for Blakken 60 Hos hønene 77 Barneleg 60 De norske fjelde 61 INGEBORG REFLING HAGEN: Lyst for og mørkt bak 78 ELLING HOLST: [Pandeben...] 62,63 ZINKEN HOPP: Lillegutts morgenmelk 63 [Det er ikke alltid...] 80 En gjætergut 64 [Marikåpe gror..
    [Show full text]
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940
    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
    [Show full text]