FURUSET SENTEROMRÅDE

Forprosjekt; utfordringer og muligheter

”Et strategisk grunnlag for videre plan- og utviklingsarbeid”

Rapport nr 1/2009

Kari Kiil, Analyse&Strategi Brita Jorde, Analyse&Strategi Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS Kristin Dale Selvig, Multiconsult

1 Mangfold, mulighet og glede er bydelens visjon. Bydel Alna skal være en god bydel å bo og leve i.

Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Analyse & Strategi AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Analyse & Strategi AS. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Analyse & Strategi AS har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Analyse & Strategi AS. 1. Forord

Bydel Alna har definert et forprosjekt som grunnlag for videre arbeid med å utvikle Furuset sentrum til et mer attraktivt bolig- og handelsområde. Hensikten har vært å få frem et godt faktagrunnlag om utfordringer og muligheter i senterområdet, og anvise mulige retninger for den videre utviklingsprosessen.

Dette forprosjektet er en del av Groruddalssatsingen (GDS) mellom stat og kommune innenfor programområde 3, Bolig,- by, og stedsutvikling. Forprosjektet har kartlagt og vurdert bydelens ønsker for området samt sentereiers utviklingsplaner i og rundt senteret, og andre sentrale aktørers planer, behov og ønsker.

Bydelen og dens beboere har et stort engasjement i områdesatsingen. Det er allerede gjennomført en rekke positive tiltak innenfor GDS og flere er under arbeid. Dette forprosjektet omhandler i første rekke grunnlaget for utviklingen av fysiske og arealmessige forhold.

I forprosjektet er det foretatt en bred gjennomgang av en mengde rapporter, planer, initiativ og øvrige dokumenter som berører området. Både det materialet som er utarbeidet i forbindelse med GDS og forutgående dokumenter er kartlagt. Materialet utgjør grunnlaget for denne analysen, både i form av faktagrunnlag, forutsetninger, rammer og føringer, og som underlag for vår tilnærming og metode. Det store omfanget av dokumentasjon viser en kompleksitet i oppdraget som er blitt mer tydelig underveis i arbeidet.

Nye rapporter av sentral betydning for oppgaveløsningen er også lagt frem prosjektets siste fase. Disse rapportene har i stor grad underbygget vår analyse. Det har imidlertid ikke vært rammer for å gå like dypt inn i alt materialet. Deler av dokumentasjonen som er grunnlag for kartlegging og analyse er også av ressursmessige grunner gitt en generell referanse i siste del av rapporten. Andre deler er henvist til og omtalt særskilt.

Forprosjekt peker på sentrale utfordringer som gjelder for området og utviklingen, og anviser muligheter og innretning for videre arbeid.

Vi takker Bydel Alna for et godt samarbeid og ønsker lykke til i det videre entusiastiske og omfattende engasjementet i området.

Oslo, 2. februar 2009

3 2. Innhold

1. Forord...... 3 2. Innhold ...... 4 3. Nærmere om oppdraget og rapporten ...... 5 4. Tilnærming og metode ...... 7 5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde ...... 9 5.1 Befolkning ...... 9 5.2 Eiendomsoversikt ...... 12 5.3 Furuset Senter...... 13 5.4 Skolene ...... 14 5.5 Furuset sykehjem...... 15 5.6 Friområdene ...... 16 5.7 Annen arealbruk ...... 17 5.8 Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet...... 19 6. Planer og føringer for området ...... 22 6.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) ...... 22 6.2 Kommuneplan og kommunedelplaner ...... 22 6.3 Andre planer som gir føringer for områdets utvikling...... 24 6.4 Reguleringsstatus...... 26 6.5 Planer for videreutvikling av enkelteiendommer ...... 26 6.6 Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet...... 31 7. Aktøranalyse...... 34 7.1 Aktører, interessenter og roller ...... 34 7.2 Offentlige aktører ...... 34 7.3 Private aktører ...... 38 8. Utfordringer og muligheter...... 40 8.1 Utfordringer ...... 40 9.2 Muligheter...... 52 9. Oppsummering og anbefaling...... 62 10.1. Viktige funn ...... 62 10.2. Mulig innretning for det videre arbeid ...... 64 10.3. Andre forslag og innspill som kan vurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet ...... 67 10. Referanser ...... 68 11. Vedlegg ...... 70 11.1. Vedlegg 1 Borettslag ...... 70 11.2. Vedlegg 2 Oversikt over vedlikeholdsansvar...... 70

4 3. Nærmere om oppdraget og rapporten

Mål, hensikt og avgrensning Bakgrunnen for arbeidet er Groruddalssatsingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen og gjelder for perioden 2007-2016. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Innsatsen gjelder fire programområder, hvor hovedmålet for dette området, programområde 3, ”Bolig-, by- og stedsutvikling” er:

· å styrke lokal stedsidentitet · effektive utbyggingsmønstre · gode lokalsentre og næringsområder samt · attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger.

Bydel Alna ønsker at Furuset sentrumsområdet skal utvikles til et attraktivt område for boliger, handel, offentlig og privat tjenesteyting og til en attraktiv møteplass for bydelens befolkning.

Området inneholder i dag en rekke viktige funksjoner som bydelsadministrasjon, butikksenter, idrettsanlegg og aktivitetspark, bibliotek, NAV-kontor og helsetjenester. Furuset sentrumsområde er også et kollektivknutepunkt med T-baneforbindelse til sentrum og bussforbindelse til bl.a. Holmlia, Grorud, Stovner og Majorstua.

Det er en målsetting å realisere områdets potensial for en mer bymessig fortetting og på den måten bidra til bærekraftig byutvikling med gode bomiljø, et godt tjenestetilbud og attraktive møteplasser . Bydelen ønsker en koordinert innsats i Furuset senterområde for å gjøre det mer attraktivt som bolig- og handelsområde. Arbeidet med helhetlig plan/rammeprogram for Furuset senterområde skal påbegynnes i 2009 og avsluttes i 2010. Forprosjektet skal danne grunnlag for å fastsette innretning for det videre planarbeidet, ved å avdekke problemstillinger og påpeke temaer som bør stå sentralt, samt foreslå hensiktsmessige metoder for samarbeid og medvirkning

Bydelen ønsker en helhetlig plan i forlengelsen av dette forprosjektet som kan være gi et rammeverk for framtidsrettet område- og stedsutvikling med et tidsperspektiv frem til 2016. En slik plan er tenkt som grunnlag for å koordinere tiltak og innsats, og bidra til at aktørene får gjennomført sine prosjekter.

I dialog med oppdragsgiver, Plan- og bygningsetaten har det underveis i prosjektet skjedd viktige avklaringer om premisser for den videre prosess. På bakgrunn av blant annet innsendt planinitiativ fra sentereier Nordicgate Eiendom AS, har Plan- og bygningsetatens meddelt behov for nærmere utredning av flere forhold før reguleringen kan behandles.. Plan- og bygningsetaten ønsker så raskt som mulig å få opp et grunnlag i form av et faglig og politisk styringsdokument for videre utvikling av Furusetområdet. 5 Et slikt styringsdokument vil ikke være juridisk bindende, men retningsgivende for framtidige reguleringsprosesser og arealavklaringer. I tillegg til Nordicgates planinitiativ, vil styringsdokumentet gi føringer for andre initiativ og interesser, herunder Aberdeen Property Investments ønske om kjøpesenter med mer, Omsorgsbygg med nytt sykehjem, eventuelt ny Gran skole, med tilhørende arealbruksendringer . Bydelen/oppdragsgiver og Plan- og bygningsetaten er omforent om at dette forprosjektet vil være et viktig bidrag til den videre prosessen, med snarlig oppstart.

Den foreliggende ”Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset-Gransdalen inneholder visjon, mulige strategier, satsningsområder og en rekke tiltak som kan bidra til å utvikle området i ønsket retning. Oppgaven her er avgrenset til en mindre del av handlingsplanens område, nærmere bestemt senterområdet med nære omgivelser . Den endelige og eksakte avgrensningen av prosjektområde ble avklart i oppstartsmøte, jf kart og beskrivelse.

Det er spesielt sentrumsutviklingen, trafikk- og arealutviklingen i området rundt kjøpesenteret som har vært hovedfokus for oppdraget. Andre temaer er kun behandlet i den grad det har hatt betydning for forprosjektets hovedhensikt og oppgave.

Rapporten gir en oversikt over de mest sentrale planer, dokumenter og føringer som gjelder for Furusetområdet og som har eller kan ha betydning for videre arealutvikling. Den inneholder videre en oversikt over offentlige og private aktører og beskriver utfordringer og muligheter for videre samhandling. Rapporten tar for seg fire temaer spesielt: Furuset senterområde, møteplasser, trafikk og samhandling.

Furuset senter har en svak omsetning, og befolkningen ønsker seg et bedre og bredere tilbud. Utvikling av området rundt senteret, med møteplasser og et bedre grep om trafikk situasjonen, vil kunne bidra til et triveligere og tryggere område og øke kundegrunnlaget for senteret. I anbefalingen for videre arbeid, foreslår vi å se nærmere på noen konkret utfordringer knyttet til senteret, møteplassene og trafikken, i tillegg til samhandlingen mellom aktørene.

Ett av de mest sentrale spørsmålene er om Furuset sentrumsområde bør få bedre tilgjengelighet for bil og buss, ved å åpne opp for flere adkomster. Området bør også vurderes med tanke på mulig fortetting og utvikling i en helhetlig bymessig sammenheng med områdene rundt. Også sammenhenger med influensarealer i og rundt Alnaområdet må vurderes.

Dette er tema og problemstillinger som må avklares i oppfølgingen av denne rapporten.

6 4. Tilnærming og metode

Første del av forprosjektet har vært konsentrert om å kartlegge aktører og ressurspersoner i området, fremskaffe og analysere relevante dokumenter, planer, kartgrunnlag og øvrige dokumenter av ulik karakter. Kartleggingen har også omfattet informasjonsinnhenting med formål å få oversikt over igangsatte og/eller planlagte tiltak i grensesnittet for dette arbeidet. Det er gjennomført befaringer i området, delvis sammen med oppdragsgiver og sentrale aktører. Det er videre avholdt møter og foretatt intervjuer med utvalgte aktører. Prosjektgruppen deltok også på Husbankens frokostseminarer om Groruddalssatsingen(GDS).

Handelsomfang og spesifikke særtrekk ved handelen i bydelen er kartlagt, beregnet og sammenholdt med utviklingen i andre bydeler i Oslo og sentrum. Omstrukturering i varehandelen pågår på generell basis i samfunnet, og situasjonen på Furuset er vurdert spesifikt. Elementer av en handelsanalyse ligger til grunn for vår anbefaling sammen med en analyse av tilbudet innenfor det som omtales som opplevelsesøkonomien, dvs opplevelser som tilbys i tillegg til det å handle og som henspeiler på sanser som lyd, syn, smak, osv. Utfordringene knyttet til å utnytte den nye økonomien, gjelder særlig de kvalitative opplevelsene på stedet. En fullstendig markedsundersøkelse for å avdekke befolkningens ulike preferanser ved valg av handlested, handlemønster og handleatferd har ikke vært mulig i dette oppdraget, gitt de økonomiske og tidsmessige rammene. Det som særskilt er vurdert her er på hvilken måte en utvikling av et handelssted med service, servering og aktiviteter kan skape grunnlag for at folk i nærmiljøet velger Furuset senterområdet fremfor reiser til andre handlesteder i Oslo. En differensiering er spesielt vurdert.

Etter å ha innhentet og kartlagt fakta og planer for området, har vi gjennomgått og utprøvd våre beskrivelse av konkrete problemstillinger som vi har oppfattet som viktige og relevante.

Prosjektet har vurdert ulike innfallsvinkler og det har ikke vært noen åpenbar ”best way” tilnærming for hvordan utfordringene burde angripes og belyses. Vi har hatt et team av tverrfaglighet og jobbet oss inn i tematikken på en åpen og utforskende måte, noe vi mener har vært fruktbart for å sikre at ulike relevante perspektiver er ivaretatt.

På bakgrunn av målene, dels gitt gjennom oppdraget og del gjennom ønsker og behov fremkommet gjennom alt bakgrunnsmaterialet, ble det angitt noen hovedutfordringer og muligheter/strategier som ble presentert i et møte for oppdragsgiver og sentrale aktører. Aktørmøtet og de innspill som fremkom ga et godt grunnlag for videre arbeid. Det ble videre holdt tilsvarende presentasjon med påfølgende dialog med bydelsutvalgets arbeidsutvalg samt med oppdragsgiver. Etter dette er det i siste prosjektfase fremlagt nye rapporter om sentrale problemstillinger som vi også har gjennomgått og kommentert i rapporten. Aktuelle aktører ble kontaktet for særskilte møter for å gå nærmere inn i partenes ønsker og synspunkter på utvikling av området og tilbakemelding på våre forslag til innretning for både tiltak og samarbeid.

Møter med Plan- og bygningsetaten har gitt avgjørende avklaringer for det videre arbeid på Furuset. Det er foreligger en rekke planer og forsalg til tiltak i influensområdet som må sees i sammenheng med utvikling på Furuset. Forprosjektet skal gi underlag etatens arbeid med et faglig og politisk styringsdokument som grunnlag for behandling av reguleringsplaner og utvikling av området for øvrig. 7 En foreløpig rapport /midtveis-analyse ble utarbeidet og oversendt oppdragsgiver med ønske om tilbakemelding på struktur og innhold samt fokus og vektlegging for det videre arbeidet. Midtveis-analysen ble i samråd med oppdragsgiver oversendt til Plan- og bygningsetaten. Det ble etter dette avholdt nytt møte med oppdragsgiver, etaten og prosjektet for å diskutere blant annet grensesnittet mellom forprosjektet og etatens oppstart på sitt planprogram.

Avslutning av prosjektet Vi har tilnærmet oss forprosjektet med et bredt perspektiv både i forhold til aktuelle problemstillinger og alternative innretninger for det videre planarbeid. Ikke alle tema/problemstillinger er analysert og drøftet like inngående. Vi har ønsket å vektlegge de spørsmål vi underveis (sammen med oppdragsgiver) har identifisert som vesentlige og avgjørende

Stikkordmessig kan arbeidsmetoden i forprosjektet oppsummeres som følger: - Tverrfaglig team - Utforskende og åpen tilnærming - Tett dialog med oppdragsgiver - Befaringer - Dokumentanalyse - Møter, intervjuer, o.l - Workshop/aktørmøte - Drøftinger med oppdragsgiver og sentrale aktører underveis og mot slutten

8 5. Beskrivelse av Furuset sentrumsområde

5.1 Befolkning

Historikk Utviklingen av Groruddalen fra jordbruksområde til drabantby

Groruddalen var overveiende et jordbruksområde frem til begynnelsen av 1950-tallet. Foruten gårdsbruk bestod boligbebyggelsen av mindre småhusområder som Årvoll, Risløkka og Løren i Bjerke, Fjellhus, Hellerud og Ulsholt i Alna, Høybråten og Stovner i Stovner og området mellom Trondheimsveien og Grorud st. på Hovedbanen i Grorud. De bosatte her hadde i stor grad arbeid sentralt i Oslo og var på den måten avhengig av kommunikasjonene til sentrum. Enkelte steder, for eksempel på Grorud, var den tidlige bosettingen også et resultat av stedlige arbeidsplasser/2/.

Omkring 1950 startet den betydelige boligbyggingen i Groruddalen, vesentlig i form av datidens tradisjonelle blokkbebyggelse (Flaen, Nordtvet, Kalbakken, Stjerneblokkveien på Grorud, mv.). Det er neppe riktig å kalle denne første utbyggingen drabantbyer i vanlig forstand. til det var de enkelte områdene for små, og det var et svært begrenset servicetilbud knyttet til de første boligområdene. Det var først med utbyggingen av Veitvet midt på 1950-tallet at det er grunnlag for å tale om en egentlig drabantbyutbygging i Groruddalen.

Utbyggingen av de store boligområdene i øvre del av Groruddalen kom senere. Kalbakken og Grorud var først ute, Ammerud ble bygget ut på 1960-tallet, Stovner sist på 1960-tallet, Romsås først på 1970-tallet og Furuset og Ellingsrud fra midten av 1970- tallet. I perioden 1949-81 (32 år) økte folketallet i dette området med 97.200 personer eller 572 prosent. Fra 1980 har utbyggingen stanset opp, og hele 1980-tallet viste befolkningsveksten en nedgang. Etter dette har befolkningen igjen økt, men moderat, og mindre enn i byen som gjennomsnitt. Veksten i Groruddalens befolkning skyldes i stor grad veksten i fødselsoverskuddet og tilflytting fra utlandet. /2/

Kort beskrivelse av bydel Alna Alna ligger mellom Hovedbanen i nord og skoggrensen mot Østmarka i sør og strekker seg fra grensen mot indre by i Ring 3 i vest og til kommunegrensen mot Lørenskog i øst. Bydelen er dannet av de tidligere bydelene Hellerud (unntatt Trasop) og Furuset (unntatt Høybråten) med tillegg av Teisen-området som utgjorde de østligste delene av den tidligere bydel Helsfyr-Sinsen. Alna er 13,7 km2 og hadde 44.820 innb. i 2007; Alna er den klart største av bydelene i Groruddalen, både etter areal og folketall, og den er den nest største i Oslo etter folketall.

Bydelen domineres av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsformål i de lavere partier i Groruddalen og boligbebyggelse i de høyereliggende områdene som strekker seg helt til skoggrensen i sør. Regnet fra sørvest er de viktigste boligområdene Teisen, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Ser vi bort fra Teisen, som har eldre småhusbebyggelse og noe blokkbebyggelse fra 1950-tallet, ble

9 boligområdene i bydelen utbygget i perioden fra siste halvdel av 1960-tallet (Tveita) til slutten av 1970-tallet (Ellingsrud).

Det har vært relativt lav boligbygging det siste tiåret. Det forventes sterkere vekst i Groruddalen i perioden som kommer, i første rekke ved omdisponering av områder som tidligere er benyttet til andre formål.

T-banen Ellingsrudåsen-Østerås er den viktigste kollektivforbindelsen og betjener alle de større boligområdene i bydelen. Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er E6, som går sentralt gjennom bydelen, og Strømsveien (Rv. 190) parallelt med denne. På Karihaugen lengst øst i bydelen tar Rv. 159 av fra E6 mot Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i vest, Ytre Ringvei fra Strømsveien over Tveita og videre sørover, Tvetenveien/Nedre Kalbakkvei sentralt i bydelen og Professor Birkelands vei/ Grorudveien i øst. På Alnabru har NSB sin sentrale skiftestasjon.

Lokalsentra på Tveita, Haugerud, Lindeberg og Furuset, og Alnabru senter er alle av regional betydning.

Befolkningens sammensetning Groruddalen er det eneste byområdet med vesentlig nedgang i befolkningen med norsk bakgrunn i perioden 1997-2007. I Ytre by øst økte befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn med 120,4 %, mot en vekst på 91,6 % for byen som helhet. Det meste av veksten i folketallet i denne perioden kommer fra naturlig tilvekst.

I Oslo som helhet er 25 % av befolkningen ikke-vestlige innvandrere. Andelen ikke- vestlige innvandrere i Alna bydel var i 2007 36,8 %, og høyest på Furuset med 52,9 %. Befolkningen kommer fra 142 forskjellige land. Befolkningsveksten på Furuset har vært liten det siste tiåret (1997-2007), fra ca 8.400 til ca 9.000 innbyggere, men den endret seg betydelig med tanke på hvilket bakgrunnsland den har. Antallet innbyggere med bakgrunn fra Norge har gått jevnt ned dette tiåret, mens befolkningen med bakgrunn fra andre (ikke-vestlige) land har økt jevnt. Det er snakk om en reduksjon av førstnevnte gruppe på ca 30 % (fra snaut 6.000 innbyggere til ca 4.000), mens innbyggere med bakgrunn fra ikke-vestlige land har økt fra ca 2.500 til nesten 5.000 innbyggere, d.v.s. nesten en dobling på 10 år. 90 % av Furusets innbyggere mellom 0 – 20 år har ikke- vestlig bakgrunn.

En av ti beboere i Groruddalen har kommet til landet som flyktninger. Gjennomsnittsalder på Furuset er 35,1. Veksten er størst for den del av innvandrerbefolkningen som har kort botid i Norge.

Flytting Det har vært relativt stor flytteaktivitet i Alna bydel, både til og fra bydelen. Dette har både negative og positive sider. Negative fordi det medvirker til ustabile bomiljøer i området, positive fordi den enkelte ved å flytte kan tilpasse sin bosituasjon etter sine behov, basert på boligstørrelse, prisnivå, beliggenhet etc. Nettoinnflyttingen til Alna varierer en del, men består i sin helhet av personer med ikke-vestlig bakgrunn.

10 Utdanning Andelen med høyere utdanning ligger klart lavest i Ytre by øst, dvs. Groruddalen, og sør. Dette kan ikke uten videre tas som en indikasjon på ”lavt sosioøkonomisk nivå” for befolkningen i området. Ytre by øst og sør domineres av store utbyggingsområder fra 1950-årene og fremover og avspeiler vel så mye aldersstrukturen i befolkningen som utdanningsnivået i disse områdene. Førstegenerasjons innvandrere, som i stor grad fortsatt bor i disse områdene, har generelt et lavt utdanningsnivå sammenlignet med dagens ungdom. Annen generasjons innvandrere har ikke lavere utdanningsnivå enn innbyggere med norsk bakgrunn. Utdanningsnivået i Alna er imidlertid høyere enn for Grorud og Stovner.

Fysiske og miljømessige forhold De fysiske og miljømessige forholdene i Alna ligger relativt nær gjennomsnittet for både Groruddalen og byen som helhet. Lav arealbruksintensitet på enkelte delområder, blant annet Furuset, gjør imidlertid at en mindre andel av befolkningen her er utsatt for trafikkstøy og personskade ved trafikkulykker.

Byen –Groruddalen - Bydeler – ”Delbydeler” Ulik statistikk og data om Groruddalen foreligger i hovedsak på bydels- og grunnkretsnivå. Mens bydelsnivået i mange tilfeller blir for grovt og unyansert, blir grunnkretsnivået på den annen side ofte for finmasket og uhåndterlig. Utdannings- og kompetanseetaten i Oslo kommune (UKE) har derfor, i samarbeid med de fem berørte bydelene, utarbeidet en geografisk inndeling på et mellomnivå, kalt «delbydel».

Delbydelene er en gruppering av grunnkretser ut fra hva som oppfattes som lokalområder innen hver bydel. Antall delbydeler pr. bydel varierer, med utgangspunkt i størrelse og geografi i den enkelte bydel. Furuset er en av syv delbydeler i Bydel Alna.

Delbydel Furuset Bydel Alna hadde svakest befolkningsvekst blant bydelene i Groruddalen i perioden 1997 – 2007, (5,3 %), Innad i Alna bydel hadde Furuset størst vekst. Alna har en større andel eldre og barn opp til 15 år og mindre andel unge voksne (20-29 år) enn byen som helhet. De som flyttet til Alna i 1970-årene er nå i ferd med å bli gamle, dette medfører også en noe større andel eldre i bydelen enn for byen som gjennomsnitt. Når det gjelder de demografiske forholdene i delbydel Furuset, er det i utgangspunktet kun andelen ikke-vestlige innvandrere og andelen barn (0-15 år) som avviker markant fra byområdets gjennomsnitt.

De sosio-økonomiske forholdene i delbydel Furuset er imidlertid dårligere enn både byområdets gjennomsnitt òg bydelens gjennomsnitt for alle de seks viktigste kriteriene (lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige, uføretrygdede, enslige forsørgere og trangbodde boliger).

For fysiske/miljømessige forhold scorer delbydel Furuset ”godt” på innbyggere pr. daa regulert friareal, trafikkstøy, personskadeulykker, arealbruksintensitet og andeler boliger uten bad og WC, mens de kun scorer dårligere enn bygjennomsnittet på biltrafikkintensitet og reiser med bil fra bydelen.

11 5.2 Eiendomsoversikt Nedenfor følger en eiendomsoversikt innhentet fra bydelen som viser de mest sentrale arealene i området og eiere av arealene. Som oversikten viser er mesteparten av eiendommene eiet av borettslag, Oslo kommune ved Omsorgsbygg KF og Undervisningsbygg KF samt Nordicgate (se også betegnelsen av flere selskapsnavn under Nordicgate). Andre sentrale eiendomsbesittere er blant annet Ahmadiyya menigheten, Furuset Idrettsforening (Furuset Forum) og Aberdeen eiendom (Papyrus). Tomter som ikke har vært vurdert særskilt i forprosjektet men som også er i nærområdet er eiet av Roba Eiendom AS (rørfabrikken), Laboratoriebygg AS (Fûrst) og Marby Eiendom AS (bakeri).

Kart Gnr Bnr Eiendom Hjemmelshaver ref.nr. 102 2 Ingen hjemmelshaver 105 2 Ulsholtveien 64 (friområde) Oslo kommune 105 449 Borettslag Ulsholt borettslag 105 450 Borettslag Ulsholt borettslag 105 485 Borettslag Kurland borettslag 105 486 Borettslag Kurland borettslag 105 503 Tomt for barneinstitusjon. Oslo kommune 105 518 Grendeskolen Undervisningsbygg Oslo KF 105 587 Tomt rett nord for sykehjemmet Omsorgsbygg Oslo KF 105 707 Furuset senter Nordicgate (Etatbygg Furuset AS, Kjøpesenter Furuset AS, Utvikling II AS) 105 710 Gran skole Undervisningsbygg Oslo KF 105 711 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 105 712 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver 105 726 Senterparkering Utvikling I AS 105 728 Furuset sykehjem Omsorgsbygg Oslo KF 106 249 Butikk-/forretningsbygning Gransdalen 29 AS 106 260 Borettslag Gransletta borettslag 106 262 Borettslag Gransletta borettslag 106 263 Gransletta barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 107 322 Tomt for skole Oslo kommune 107 1198 Tomt for skole/parkering Omsorgsbygg Oslo KF 110 4 Sentertorg/senteratkomst/ del av Oslo kommune sentergate 110 14 Suveren Rørfabrikk Roba Eiendom AS 110 19 (del av) Felt F2 Friområde/park (i dag parkering) Oslo kommune 110 25 Friområde Oslo kommune 110 30 Borettslag Nordre Gran borettslag 110 33 Borettslag Granstangen borettslag 110 34 Borettslag Granstangen borettslag 110 36 Borettslag Gransletta borettslag 110 37 Scala barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 110 56 Fürst Laboratoriebygg AS 110 57 Nordby bakeri Marby Eiendom AS 110 110 Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat 110 111 Mosketomta Ahmadiyya Muslim Jamaat 110 115 Senterparkering Utvikling I AS 110 116 Senterparkering Utvikling I AS 110 119 Ubebygd barnehagetomt Oslo kommune 111 2 Furuset skole Undervisningsbygg Oslo KF 111 11/36/37 Furuset Aktivitetspark Oslo kommune 111 18 Muslim Senter Furuset Ingen hjemmelshaver 111 66 Borettslag Øvre Furuset borettslag

12 111 67 Furustien barnehage Omsorgsbygg Oslo KF 111 88 Papyrus Aberdeen 111 99 Furuset Forum Furuset Idrettsforening 111 103 Del av ”sentergata” Strømsveien 303 AS (IKEA) 111 104 Senterparkering Utvikling I AS 111 105 Ikke tinglyst veigrunn Ingen hjemmelshaver

5.3 Furuset Senter Furuset Senter fremstår som et moderne norsk kjøpesenter sett fra utsiden. Innvendig eksisterer et flerkulturelt tilbud som synliggjør ikke-europeisk kjøpersegment. Dette er ganske uvanlig i norsk sammenheng, og utgjør et særskilt trekk ved kjøpesenteret. Kjøpesenteret inneholder hverdagstilbud som kafé, frisør, blomster, kiosk, apotek og parfymeri samt dagligvare og frukt/grønt. I tillegg er det noe tilbud innen klær og interiør. Senteret ble etablert i 1982 har 6605kvm forretningsareal, en omsetning i 2007 på 218 mill kr (eks mva) og 28 butikker.

Varehandelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen med forbrukerundersøkelsene og data fra kjøpesenterregisteret er sammenstilt for å gi en illustrasjon på situasjonen. Senteret er blant de mindre i Oslo og mangel på omsetningsvekst indikerer at senteret har utfordringer med hensyn til marked og kundeomland. Senteret har ikke tatt ut den forventede veksten i omsetningen, slik en ser ved andre kjøpesentre og ved den generelle veksten i varehandelen. Veksten i varehandelen har vært på opp mot 40 prosent i perioden 2002-2008. (figur under; kilde SSB).

13 Furuset kjøpesenter fremstår også som relativt ryddig og ordentlig på sentertorget, om enn preget av parkering, bussholdeplass og gjennomgangstrafikk. Trygve Lie-statuen er beboerne stolte av og plassen er godt egnet for ulike arrangementer. Plassen er imidlertid relativt stor og noe uoversiktlig og dermed mindre egnet i sin nåværende uforming som møteplass og oppholdsrom. Busser og bilparkering (i dagen) skaper sirkulasjon, men gir ikke tilstrekkelig ramme for opphold og hygge. Adkomsten til senteret går via to overganger over E6. Det mangler en direkte forbindelse mellom øvre og nedre Furuset, noe som gjør at senteret fremstår som vanskelig tilgjengelig. Nedre inngangsparti har et udefinert areal, og kan lett bli en sone for gjengansamlinger, blant annet fordi det er mulig å samles her uten å bli observert av andre.

Furuset kjøpesenter er eneste handelstilbud i bydelssentrum. Normalt vil et ensidig tilbud svekke handelen fordi innbyggerne trekker til områder med et bedre og bredere tilbud. Tilbudet i bydel Alna er allerede svært stort og på mange måter undergitt Oslos største tilbud innen plasskrevende varer. Oslos storhandelsområde er lokalisert i bydelen. Videre er det kort vei til andre tilbud i Skedsmo og Lørenskog kommune i Akershus der store innholdsrike kjøpesentre har Furuset som sitt nedslagsfelt. Tilbudet på Furuset/Alna utgjør ikke bare tilbud for plasskrevende virksomhet, men også vinmonopol, Mc Donald, IKEA kafeteria mv. Det kan stilles spørsmål ved om nettopp slike tibud burde vært utelatt i storhandelsområdet og i stedet vært lagt til bydelssentrum.

Furuset er definert som bydelssenter i kommunedelplan for handels- og senterstruktur for Oslo, hvilket betyr at tilbudet skal tilpasses behov og etterspørsel fra befolkningen i gamle Furuset bydel. Tilliggende sentre er Lindeberg og Ellingsrudåsen som dekker øvrige kundeomland.

5.4 Skolene Gran skole Gran skole er en 1. – 10. skole med 18 klasser/basisgrupper og SFO. Skolen har ca. 370 elever og ca. 50 ansatte i skoleåret 2008/2009. Skolen ligger noen hundre meter nord for Furuset senter. Skolen ble bygget på slutten av 1970-tallet, og første byggetrinn sto ferdig i 1978. Denne bygningen, som kalles Grendeskolen, huser i dag småskolen, som består av 1.-4. trinn. Det andre bygget, som ble ferdigstilt i 1980, kalles Storskolen. Der er det mellomtrinnet, 5.-7. trinn, og ungdomstrinnet, 8.-10. trinn, som holder til. I tillegg er størstedelen av skolens administrasjon, samt skolebibliotek og aula å finne i dette bygget. Skolen bruker Furuset Forum og svømmehallen i Furuset senter som kroppsøvingsarena for elevene, samt biblioteket på Furuset senter. Gran skole ble et kunnskapssenter august 2007. Etableringen av kunnskapssentre er en del av Gran skole Groruddalssatsingens programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Dette førte til en rekke positive endringer for skolen og elevene. Skolen gir elevene tilbud om frokost, leksehjelp og ulike aktivitetstilbud etter skoletid. Dette er et 4-årig prosjekt som er en del av Groruddalssatsingen 14 Furuset skole Furuset skole ble bygget i 1861 og er påbygget 1909, 1931, 1959 og 2001. Skolen ligger ca 500 m sør-vest for Furuset senter. Den er en 1. – 7. trinns skole med ca. 300 elever og 39 ansatte. Det er to paralleller på hvert klassetrinn. Furuset skole har i dag de lokaler de trenger. I tidligere reguleringsplan fra 1976 var tomten for Furuset skole regulert til næringsvirksomhet. For å sikre dagens bruk og tilrettelegge for fremtidig utvidelse er området omregulert. Undervisningsbygg foreslo i den nye reguleringsplanen å avsette 2,6 daa i Furuset skole nord av planområdet til boligutvikling. Plan- og bygningsetaten fremmet et alternativ 2, hvor byggeområde for bolig ikke var lagt inn i planen. Høsten 2006 var det offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Reguleringsplan for Furuset skole ble vedtatt 30.01.08. med løsningen som var gitt i alternativ 2, det vil si uten boligområde.

5.5 Furuset sykehjem

Bygningsmassen er nedslitt, og romstrukturen i sykehjemmet er ikke i henhold til dagens krav. Det er behov for omfattende ombygging eller nybygging. Omsorgsbygg og Sykehjemsetaten har inngått avtale om mulighetsstudie for å se på både rehabilitering og mulig utvidelse av bygningsmassen. Omsorgsbygg ønsker primært nybygging, men slik det ser ut i dag finnes det ikke budsjett til dette. Omsorgsbygg er i prosess sammen med eier av senteret, Nordic gate, for å se Furuset sykehjem på mulig samarbeid og samordning mellom utbyggingsprosjekter, evt. mulig makeskifte av tomter og omplassering av planlagte bygg. Omsorgsbygg Oslo KF har varslet at man vil starte opp plansak for rehabilitering og utvidelse av Furuset sykehjem.

15 5.6 Friområdene

Det er store friområder rundt Furuset sentrum. Reguleringskartet i kapitel 6.4. viser andelen regulerte friområder i området. Friområdene gir gode muligheter til aktiviteter som aking og skigåing om vinteren, og ballspill og lek om sommeren.

Furuset aktivitetspark

Nylig ble Furuset aktivitetspark åpnet. Denne aktivitetsparken, vest for Furuset Forum er en nyskapende idrettspark med vekt på lek og bevegelsesmuligheter for barn og unge i alle aldersgrupper. Anlegget inneholder:

· Kunstgressbane med spilleflate 40 x 60 m2 · Delanlegg friidrett · Stort lekelandskap (apparater av dansk/finsk design) med fokus på alle typer bevegelse · Labyrint etter bronsealder (nordisk) forbilde · Sirkulær sandvolleyballbane med diameter på 30 m.

· Gress-slette for uorganisert ball lek · Stort parkanlegg - i tilslutningsområdene er det tatt betydelig hensyn til terrengtilpasning og vegetasjon · Gangvei med belysning (fransk design) omlagt for å sikre arealet for kunstisbanen som skal etableres i 2009 · Lysanlegg til fotballbanen ikke etablert ennå, men under planlegging med tanke på reising i 2009, etter initiativ fra Bydel Alna, som også vil finansiere dette · Kunstisbane i 2009

Aktivitetsparken er finansiert med midler fra Oslo kommune, fra Groruddalssatsingen og fra spillemidler.

16 5.7 Annen arealbruk Papyrus Papyruseiendommen eies av Aberdeen Property Investments. Den er i dag regulert til næring i reguleringsplan av 04.02.1976 og har en utnyttelsesgrad på 0,8 %. Eiendommen benyttes hovedsakelig til lager. Bygningsmassen rommer ca. 15.000 kvm lagerlokaler, ca. 1300 kvm kontor og ca. 700 kvm såkalt sosial fløy.

Det ble 25.04.2007 avholdt en forhåndskonferanse angående bruksendring og ombygging av bygningsmassen på eiendommen. Eierne av eiendommen ønsket å bruksendre denne til en kombinasjon av detaljhandel Situasjonsplan over gbnr. 111/88, Papyrus (4000 – 10000kvm), plasskrevende varer samt treningssenter. Dette ville medført større parkeringsbehov. Grunneier ønsket å løse dette på egen eiendom, og på naboeiendommen, gbnr. 111/99.

Plan- og bygningsetaten ga i referat fra forhåndskonferansen uttrykk for at detaljhandel på eiendommen var i strid med kommunedelplan for varehandel, og ikke ønskelig. Man anså imidlertid at treningssenter var i tråd med gjeldende regulering. Forholdet til parkering ble videre diskutert grundig. Parkeringsanlegget som ønskes gjennomført på gbnr. 111/99, krever omregulering.

Grunneier mener imidlertid at det er naturlig å se hele området, dvs. eksisterende Furuset senter, Mosketomta, Furuset Forum og Papyrustomta i sammenheng, og at sentrumsutvikling må innlemme alle disse eiendommene. Det er opplyst at ønsket utvikling vil være plasskrevende handel, detaljhandel, treningssenter. Eier mener detaljhandel vil gi større aktivitet i området og dermed styrke sentrumsdannelsen på Furuset.

Moske for Ahmadiyya-menigheten på gbnr. 110/110 Ahmadiyya-menigheten kjøpte gbnr. 110/110 i år 2000 og er nå i gang med byggearbeidet for å oppføre moske på tomten. Moskeen bygges for Ahmadiyya- menighetens 2000 medlemmers innsamlede midler. Dyrø og Moen AS er arkitekter for moskeen. Det ble gitt rammetillatelse for byggetrinn 1 20.12.05. Søknad om igangsettingstillatelse ble sendt 07.03.08, og igangsettingstillatelse ble gitt 24.07.08. Den 03.12.08 har Ahmadiyya-menigheten søkt om forlenget varighet på rammetillatelsen som er 3 år. Moskeen forventes ferdig bygget til 1.mai 2009.

17 Moskeen som skal bygges har et areal på 3000 kvm. Den skal bygges over tre etasjer, hvor hoveddelen av moskeen består av en bønnesal for kvinner og én for menn. 700 kvm i kjelleren er satt av til forskjellige aktiviteter som lek og ballspill. Ahmadiyya- menigheten ønsker at moskeen skal være et sted som er åpent for alle i nærmiljøet, uansett religion.

Barnehager

Gransdalen midlertidige barnehage Furustien barnehage

Det ligger 4 kommunale barnehager i tilknytning til Furuset sentrum. Gransletta barnehage har ca. 63 plasser og Furustien barnehage har 117 plasser. Det er også etablert en midlertidig barnehage like ved Gransletta barnehage, denne kalles Gransdalen paviljongbarnehage, og har plass til 72 barn. Permanent barnehage er under planlegging. Gran barnehage har plass til ca. 55 barn. Denne barnehagen ligger i tilknytning til Gran skoles lokaler.

I tilknytning til området ligger også den private barnehagen Scala. Denne har 3 avdelinger for barn mellom 0-6 år.

Andre offentlige tilbud Det er et bredt offentlig servicetilbud på Furuset senter. Bydelsforvaltningen for Alna bydel holder til her. Det er bl.a. NAV-kontor her, med mange tilbud innen helse-, sosial, arbeidsmarkedssektoren og innen integreringsarbeid. Utover NAV-kontoret er her nevnt enkelte av de tilbud man finner på Furuset senter eller i nær tilknytning til det:

· Boligkontor, benytter boligpolitiske virkemidler for husstander som har behov for det · Regnbuen arbeids- og aktivitetsforum, samarbeid mellom Furuset idrettsforening og bydelen, tilbud om arbeidspraksis · Miljøpatruljen, tilbud til personer som trenger arbeidspraksis · En rekke integreringstiltak, som språkkurs og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere · Furuset ungdomstilbud, jentekafè og lydstudio Helsestasjon · Svømmehall · Frivillighetssentral · Fysioterapi · Legesenter 18 Furuset senter inneholder også et Deichmanske bibliotek som er flittig brukt, både av befolkningen og av skolene. Biblioteket er involvert og brukt i integreringsarbeid og i kulturarrangementer.

Gran nærmiljøsenter holder til i Furuset senter. Nærmiljøsenteret er bygget opp i forbindelse med Groruddalssatsingen av bydelsforvaltningen i frivillige organisasjoner. Nærmiljøsenteret skal drives på frivillig grunnlag i samarbeid med bydelen, beboerne og organisasjoner i området. Senteret skal være et møtested for befolkningen. I dag benyttes nærmiljøsenteret bl.a. til åpen kafé, håndarbeidsgrupper, engelskkurs, matgrupper og møtelokaler for frivillige organisasjoner.

Furuset forum Furuset Forum er hjemmearenaen til Furuset ishockey og eies av Furuset Idrettsforening. Anlegget ble finansiert av IKEA, som erstatning for hallen som måtte rives da firmaet skulle oppføre sitt nye senter på Furuset. Furuset Forum er en flerbrukshall med 1. 498 sitteplasser/11/ som brukes til mange ulike hallidretter, all- idrett, ungdomsklubb og ulike kulturarrangementer. Hallen benyttes også i gym for skolene og SFO’ene i nærområdet. Furuset Forum har ansatte og frivillige som deltar i ulike arbeidsmarkeds og miljøtiltak og er en svært viktig faktor i ungdoms- og integreringsarbeidet på Furuset.

5.8 Trivsel, tilhørighet og miljø i boområdet

AGENDA gjennomførte i 2008 en analyse av Oslo kommunes publikumsundersøkelse, som oppsummerer viktige sider ved Groruddalsbefolkningens vurdering av sine bomiljøer. Det ble lagt særskilt vekt på å studere situasjonen i de fire innsatsområdene i Groruddalssatsningen, inkludert Furuset/Gransdalen.

Bakgrunnen for analysen er Groruddalssatsningen og behovet for et sammenligningsgrunnlag for midtveisevaluering i 2010 og sluttevaluering i 2016. Oppdraget er utført for Byrådsavdeling for byutvikling, og består av to hoveddeler: 1. En analyse av publikumsundersøkelsen, med vekt på situasjonen i Groruddalen, og 2. Forslag til indikatorer som kan inngå i vurderinger av programmet på senere tidspunkt

Hovedformålet med prosjektet var å beskrive hovedmønstre i datamaterialet på forskjellig geografisk nivå. Det ble lagt vekt på å få fram hvordan Groruddalen som helhet og de fire bydelene avviker fra andre områder av byen, og var videre et særskilt formål å beskrive situasjonen i fire nærmere definerte innsatsområder i hver av bydelene. Furuset/Gransdalen er ett av disse.

Hovedtema i analysen var: · Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet · Vurdering av boområdet og bydelen · Trygghet · Miljø · Veier og trafikksikkerhet

19 Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet Det er klart færrest (59 %) som oppgir at de trives godt eller svært godt i de fire innsatsområdene i Groruddalen. Det er nesten 30 prosentpoeng forskjell mellom andelen som trives godt i Ytre Vest og i disse innsatsområdene.

Det er klart færrest som er fornøyd med å leve og bo på Furuset/Gransdalen, Haugenstua og Sletteløkka/Veitvet (hhv 44, 48 og 41 %), mens dette tallet er 61 % for resten av bydel Alna, 59 % for resten av bydel Stovner og 65 % for bydel Bjerke. For resten av Oslo er tilsvarende tall 73 %.

Økt stolthet over Groruddalen er et av motivene for Groruddalssatsningen. Mens befolkningen i byens vestlige bydeler i stor grad oppgir at de er stolte over området der de bor (61 % -66 %), er det under halvparten av befolkningen i indre øst og Groruddalen som tilkjennegir stor grad av stolthet (43 % og 45 %). Lavest grad av stolthet finner vi i innsatsområdene, med 38 %. Når det samme spørsmålet brytes ned på innsatsområdene og bydelene i Groruddalen, ligger de fleste geografiske områdene rundt gjennomsnittet for Groruddalen, mens det i to av innsatsområdene ser ut til å være markert lavere grad av stolthet. Det gjelder Furuset/Gransdalen og Sletteløkka/Veitvet, der rundt en tredel avbefolkningen oppgir stor grad av stolthet over området der de bor.

Vurdering av boområdet og bydelen På spørsmål om det finnes utendørs møteplasser som er fristende å bruke og om det er pent der de bor, er det et klart mønster i retning av at innsatsområdene scorer lavest, mens det er flere i resten av Groruddalen og i resten av Oslo som i stor grad opplever dette.

Det er likevel noen forhold folk i Groruddalen og innsatsområdene er mer fornøyd med enn befolkningen i resten av Oslo:

• Sykkelnettet mellom der de bor og andre deler av byen • Parkeringstilbudet der de bor • Returpunkter for gjenvinningsavfall

På spørsmål om tjenestetilbudet i bydelen er det ikke nevneverdige forskjeller mellom innsatsområdene, resten av Groruddalen eller resten av Oslo. Det gjelder vurderingen av det samlede offentlige tjenestetilbudet, eldreomsorgstilbudet og helsetilbudet.

For en del andre spørsmål er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Dette gjelder eksempelvis fritidstilbudet i bydelen, oppvekstmiljøet for ungdom der du bor, å bli gammel i bydelen, kulturtilbudet totalt sett, kollektivtilbudet til andre deler av byen, og møtesteder.

Trygghet Et stort flertall oppgir at de er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på dagtid, både i innsatsområdene, i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Andelen er riktignok litt lavere i innsatsområdene. Det er klart færre som er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på kveldstid. Også her er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen, som igjen er lavere enn i resten av Oslo.

20 Miljø Det er en lavere andel av de spurte i Groruddalen enn i resten av Oslo som er fornøyd med ryddighet, renhold og kvalitet på byrommene. I innsatsområdene er andelen fornøyde med ryddighet og renhold lavere enn i resten av Groruddalen. Når det gjelder forurensning er forskjellene mindre og Groruddalen avviker ikke nevneverdig fra resten av Oslo, mens innsatsområdene ligger noe lavere.

Veier og trafikksikkerhet I vurderingen av standarden på veiene i boligområdet oppgir de spurte fra innsatsområdene gjennomgående at de er mer fornøyd enn folk i resten av Groruddalen og i resten av Oslo.

I vurderingen av standard på fortau, gang og sykkelveier er de spurte i innsatsområdene også mer fornøyde enn i resten av Groruddalen, som igjen er mer fornøyde enn resten av Oslo.

Også i vurderingen av trafikksikkerheten i boligområdene er folk i innsatsområdene mer fornøyde enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo.

Samlet sett, kan vi kort oppsummere situasjonen slik:

• Når det gjelder trygghet, miljø, veier og trafikksikkerhet, er folk stort sett tilfredse med situasjonen, og befolkningens opplevelse av disse forholdene er ikke veldig forskjellig fra andre deler av byen og GD. • Når det gjelder trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet, samt vurdering av boområdet og bydelen er det imidlertid færre som er fornøyde; både sett i forhold til byen for øvrig, resten av Groruddalen og resten av bydelen (Alna).

Følgende utfordringer synes tydelige på Furuset i hht publikumsundersøkelsen: • Trivsel og stolthet • Utendørs møteplasser • Fritidstilbud • Oppvekstmiljø for ungdom • Kulturtilbud • Kollektivtilbudet til andre deler av byen • Møtesteder

Men veldig mye er også bra på Furuset i hht publikumsundersøkelsen, og mye kan tyde på at følgende forhold sannsynligvis ikke bør vektlegges spesielt i det videre:

• Vegstandard • Standard på fortau, gang- og sykkelveinett • Sykkelvegnettet, også til andre deler av byen • Parkeringstilbudet der en bor • Offentlig tjenestetilbud • Forurensning • Trafikksikkerhet

21 6. Planer og føringer for området

I dette kapittel beskrives både formelle og uformelle planer og dokumenter som gir rammer og føringer for videre utvikling av Furuset sentrum som er følgende:

1. Planer etter Plan- og bygningsloven 2. Ulike initiativer for utvikling av eiendommer 3. Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet

6.1 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal og transportplanlegging RPR for barn og unges interesser i planleggingen

6.2 Kommuneplan og kommunedelplaner

Kommuneplan for Oslo 2008 I Oslos kommuneplan, vedtatt 18.06.08, er ikke Furuset avsatt som noe spesielt senter.

Furuset er avsatt som boligområdet og ligger i nær tilknytning til de sentrale transformasjonsområder i Groruddalen. Furusetområdet omfattes ikke av områdeavgrensede kommunedelplaner. Kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler omfatter områdene vest for Furuset.

22 Kommunedelplan for torg og møteplasser Denne kommunedelplanen er ferdig fra Plan- og bygningsetatens side, og er sendt til politisk behandling. Planen skal legge til rette for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende møteplasser. Det skal utvikles et bredt spekter av møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper. Målet er at hver bydel over en femårsperiode kan utvikle en Trygve Lies plass er avsatt som torg/plass, Gransdalen og Sletta v. Furuset skole er avsatt som lokal møteplass lett tilgjengelig ”Annen overordnet møteplass”, og friområdene rundt for beboerne. Planen forventes Gran skole er avsatt som ”Lokale torg og vedtatt i 2008. Figuren ved møteplasser” siden av viser plankartet for området rundt Furuset.

Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, vedtatt 27.11.2002, har som målsetting å legge til rette for en robust senterstruktur med livskraftige handelssentre med miljøriktig lokalisering for å forhindre byspredning og redusere reiselengde og omfang av bilbruk. Figuren viser utdrag av kommunedelplankartet. Furuset senter er avsatt med rød prikk – dette representerer eksisterende Utdrag av kommunedelplan for varehandel handelssentre i Oslo ytre by der etablering av kjøpesentre over 4000 kvm kan vurderes. Furuset er i planen avsatt som bydelssenter i bydel Alna. Det pekes i planen på utfordringen med å samlokalisere det offentlige tjenestetilbudet med handelssenteret, slik at flere ærende kan utføres på samme sted. Det er også viktig at bydelssenteret gis tilstrekkelige muligheter til å opprettholde sin posisjon som eller utvikle seg til det dominerende handelssenteret i bydelen med et hensiktsmessig tilbud innen varehandel og annen service. Det anbefales videre i kommunedelplanen at bydelssenteret aktivt videreutvikles som arena for flere funksjoner enn varehandel, blant annet for å fremme følelsen av identitet og tilhørighet i bydelen.

23 Kommunedelplan for grøntstruktur vedtatt 15.12.1993 Kommunedelplanen definerer og sikrer overordnete parker, turveier, naturområder/vassdrag og andre grønne områder i byggesonen/13/. Innenfor 13 delområder ble bindende arealbruk med bestemmelser vedtatt for 46 parseller. Området rundt Furuset og Alna var ikke av de områdene som ble sikret gjennom denne planen. I etterkant av dette planvedtaket har det blitt jobbet mye med sikring og gjenoppretting av Alna som en sammenhengende blågrønn struktur gjennom Groruddalen. Dette vil representere et viktig bidrag til nærfriluftsmulighetene for Furuset-beboerne. Dette blågrønne turdraget ligger imidlertid utenfor vårt studieområde.

6.3 Andre planer som gir føringer for områdets utvikling

· Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen - Strategier for et bedre miljø mot 2030 – vedtatt i Oslo bystyre 211.06.2006

Saken presenterer visjon og mål samt utviklingsstrategiene for det videre arbeidet med Groruddalssatsingen.

Det er gjennomført syv fordypningsprosjekter: Regionale scenarier, Samferdselsplan, Strategisk grønnstrukturplan, Områdeprogram (for Alnabru, Alfaset-Nyland, Grorud jernbanestasjonsområde og Bredtvet), Kulturminnestrategi, Strategi for kulturaktiviteter og utredning om Avklaring av alternativ finansiering av miljø- og samferdselstiltak. De skal også gi grunnlaget for fastsettelse av rammer, retningslinjer og formelle planer for den fysiske utviklingen innenfor sine respektive sektorer/temaer.

Strategiene for å nå målene er gruppert i byutviklingsstrategier og prosesstrategier. Den første strategitypen er knyttet til grupper av tiltak mens den andre består av prosessuelle og administrative tiltak som er viktige forutsetninger for at byutviklingsstrategiene skal lykkes.

24 Av byutviklingsstrategier er nevnt styrking av blågrønne strukturer, ombygging av veisystemet og styrking av kollektivtilbudet, effektivisering av arealbruk gjennom foredling, fortetting og transformasjon og styrking av kulturminnevernet og kulturaktivitetstilbudet.

Av prosesstrategier er nevnt styrking av samarbeidet mellom staten og kommunen om Miljøsone Groruddalen, inklusive Program for miljøvennlig transport, etablering og formalisering av offentlig-privat samarbeid om fellesfinansiering, oppfølging av LA21 i bydelene og styrking av samarbeidet med bydelene, prioritering av planlegging rettet mot gjennomføring på kort sikt, etablering av åpne planprosesser med utvidet medvirkning (charretter, workshops og annet) og sikre forutsigbarhet for alle aktørene i plan- og gjennomføringsprosessene.

· Sak om Flerkjerneutvikling - Om strategier for byutvikling rundt større knutepunkt i Oslo – vedtatt i Oslo bystyre 20.06.2007

Saken er en oppfølging av arealbruksstrategipunkt i Kommuneplan 2000 hvor det vises til at det regionale perspektivet blir stadig mer vektlagt i Oslos kommuneplanlegging, men at det trengs mer kunnskap omkring regionale strategier og byen rolle som regional motor. Derfor tittelen "Flerkjerneutvikling", et ord som favner videre enn "knutepunktbegrepet" når det henspeiler på flerfunksjonelle kjerneområder i tillegg til transportelementet. I saken pekes det på at det er viktig å skape forståelse for det overordnete regionale bildet hvor storbyens vekstkraft og viktige posisjon i regionen synliggjøres. Bymessig fortetting i en flerkjernestruktur, kombinert med et effektivt og bærekraftig kollektivtilbud, er en overordnet byutviklingsstrategi i Oslo som i mange andre storbyer.

· Sak om Boligutvikling i stasjonsnære områder i Oslo – vedtatt i Oslo bystyre 20.06.2007

Også denne saken er en oppfølging av arealbruksstrategipunkt i Kommuneplan 2000 Sett i en større sammenheng utgjør boligutvikling i stasjonsnære områder en delstrategi på linje med fjordbysatsingen, sentrums- og knutepunktutvikling, øvrig fortettingsstrategi og satsingen i Groruddalen. Boligutvikling i stasjonsnære områder kan med andre ord være ett av flere aktuelle virkemiddel for å tilrettelegge for den forventete veksten i Osloregionen.

Bymessig fortetting i stasjonsnære områder, kombinert med effektiv og bærekraftig kollektiv infrastruktur er et overordnet mål i Oslo.

Saken og grunnlagsdokumentasjonen danner en del av beslutningsgrunnlaget for kommunens strategi for utvikling av byens stasjonsnære områder. Utviklingspotensial, arealdisponering og utnyttelse er belyst. Problemstillinger, utredningsbehov, videre planprosess og gjennomføring er omtalt.

25 6.4 Reguleringsstatus Prosjektgruppen har mottatt kart fra bydel Alna som viser reguleringsstatus for området.

Reguleringsstatus

6.5 Planer for videreutvikling av enkelteiendommer

Furuset senter – Nordicgates planer Nordicgate er eier av Furuset senter. De har sendt inn et privat planinitiativ til Plan- og bygningsetaten for regulering til videre utvikling av senteret og arealene rundt. Planinitiativet ble behandlet i Plan- og bygningsetaten (Planforum) som har gitt tilbakemelding om behov for flere utredninger før planinitiativet kan tas under behandling, se mer om dette nedenfor.

I oversendt illustrasjon fra Nordicgate om deres planer som de har benevnt ”Fra Furuset senter til Furuset sentrum” er det gitt følgende informasjon: 26 Bakgrunn/eierforhold Furuset senter Opprinnelig ble bygget oppført og eid av Oslo kommune i 1982. Eiendommen ble solgt til Acta i 2001, mens Optimo fortsatte med forvalteransvaret for Furuset senter. Nordicgate Eiendom kjøpte senteret i 2006 og overtok forvalteransvaret fra 1.10 06. Eierselskapet heter Furuset Invest.

Fra en power point presentasjon som Nordicgate holdt i et aktørmøte under arbeidet med denne rapporten, har vi oppsummert følgende:

Byutvikling som kriminalitetsforebygging ble presentert som et tema for Nordicgates planer for senteret, da tradisjonell senterplanlegging etter deres syn ofte tilrettelegger for kriminalitet. De viser til at områder som er preget av dårlig vedlikehold, forsøpling og forfall skaper utrygghet og gir grobunn for kriminalitet. Ensidig bruk gir kriminelle gode arbeidsforhold (eks rene næringsarealer). Fortetting, nye bygg, stenging av gater og blandet bruk virker kriminalitetsforebyggende. Lokal forankring og medvirkning er også avgjørende for å skape eierskap og dermed trygghet og mindre kriminalitet.

Nordicgates mål for Furuset senter • Å utvikle Furuset senter både kvalitativt og i størrelse til et levende og attraktivt senter for nærmiljøet, og samtidig utnytte eiendommens potensial for nyutvikling av næring og bolig • Utviklingen på Furuset skal være en positiv spiral der alle interessenter trekker i samme retning for å skape et levende Furuset sentrum

Videre planer • Kjernen i urbaniseringen av Furuset er oppgradering av Trygve Lies-plass fra plass til park og torg • Det vil bli utarbeide en helhetlig plan som vil sikre gode uteområder, et levende torg, sikrer kollektivtilbudet, videreutvikler handelstilbudet og bidrar med boliger

Konkrete utviklingsplaner Nordicgate ser for seg en videre utvikling i to steg; 1) Oppgradering og videreutvikling av dagens senter innenfor gjeldende regulering, - bolig og forretning 2) Ny reguleringsplan for det nye Furuset sentrum med ambisjon om å skape et fullverdig bydelssentrum. Torget blir kjernen i utviklingen og all parkering skal under bakken. Nødvendig å tilføre nye og tidsmessige boliger for å styrke det urbane preget

27 Trinn 1

Trinn 2

28 Nordicgate har sammenfattet hva de mener kan/bør tilføres området:

Kultur og estetikk skaper stolthet og trivsel

• Lokal kulturaktivitet gir lav terskel og bringer generasjonene sammen • Kultur bringer kulturene sammen • Kulturarbeid er integrering i praksis • Kultur skaper tilhørighet og trivsel • Kultur er kriminalitetsforebyggende og styrker ansvarsfølelsen • Kultur bygger omdømme og trekker andre til bydelen

Mulig bruk av et kulturhus • Barneforestillinger • Tverrkulturelle lokale produksjoner • Gjestespill fra sentrumsscener • Gjestespill fra regionscener • Gjestespill fra alternativscener og scenegrupper på turné • Rockekonserter og klassiske konserter • Konferanser og TV-produksjoner

Nordic Gate har gitt følgende tilleggsinformasjon om deres planer med grove arealtall for ny bebyggelse over bakken, alternativ 1 (moderat utbygging) og 4 (noe tyngre utbygging).

ALTERNATIV 1 (moderat utbygging)

Handel ca. 3.500 m2 Kultur ca. 6.000 m2 Kontor ca. 9.400 m2 (Ev ca. 3.000 m2 av disse som utvidelse av sykehjem?) Boliger ca. 3.100 m2 Totalt ca. 22.000 m2* ny bebyggelse over bakkeplan

(Kjelleretasjer, delvis under torg, med parkering / varelevering over to plan: 16.800 m2)

ALTERNATIV 4 (noe tyngre utbygging) (- med nytt sykehjem mot friareal i sør og Kultursenter i forbindelse med eksisterende. sykehjem mot vest.)

Handel ca. 7.000 m2 Kultur ca. 2.500 m2 Kontor ca. 13.000 m2 Boliger ca. 5.000 m2 Sykehjem (nytt) ca. 16.500 m2 ca. 9.200 m2 * Totalt ca. 44.000 m2 ca. 36.500 m2 * ny bebyggelse over bakkeplan

*) areal innenfor vist reguleringsgrense, se stiplelinje på illustrasjon, alt. 4.

(Kjelleretasjer, delvis under torg, med parkering / varelevering over to plan: 16.800 m2)

29 Generelt: Merk at tallene over er basert på grove arealberegninger (bruttoareal BTA) for ny bebyggelse. Fordeling av areal i forhold til formål er skjønnsmessig vurdert ut fra det som har fremkommet i tidligere diskusjoner. Det er forutsatt noe funksjonsmessig omdisponering av eksisterende arealer, særlig for alternativ 4. Bl.a. er det tenkt at deler av eksistserende. sykehjemsbebyggelse kan inngå i et levende og aktivt kultursenter. Videre er 1.etasje av administrasjonsbygg m/bibliotek tenkt omgjort til handel, med bibliotek flyttet inn i nye kultursenteret mot vest. Merk at formålsbetegnelser i planskissene av 04.06.08 ikke fullt samstemmer med det som er forutsatt i arealoppsettene over.

Gran skole Rød sirkel viser sannsynlig lokalisering av ny Gran skole, blå sirkel viser eksisterende Gran skole

Den nye skolen skal være en ren 8. – 10.trinns skole. Skoleelever på 1. – 7. trinn vil bli overflyttet til Furuset skole, mens ungdomsskoleelever fra Haugen skole vil blir overflyttet til nye Gran skole. Eksisterende Gran skole er i meget dårlig forfatning, og det er ikke regningssvarende å rehabilitere skolen. Undervisningsetaten foreslår å bygge den nye skolen på tomt nord-øst for nåværende skole.

Denne tomten er i dag ubebygd, men ferdig regulert til byggeområde for allmennyttig formål (skole/barnehage) i reguleringsplan av 05.06.2007. Det er ikke 100 % avklart at skolen skal ligge her, fordelen med tomten er at den er ferdig regulert, og at elevene kan fortsette på Gran skole til ny skole står ferdig. Utdanningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten diskuterte temaet i et nylig avholdt møte. Det er ikke diskutert hva tomten der Gran skole ligger skal brukes til ved en eventuell riving. Utdanningsetaten vil arbeide for å få avsatt midler til planlegging og arkitektbistand for skolen på budsjettet for 2010. /8/

Furuset skole

Utbyggingen av Gran skole medfører også et behov for å bygge ut Furuset skole. Elever fra barnetrinnet og mellomtrinnet, som i dag går på Gran skole, skal overføres til Furuset. Dette skaper behov for mer plass. Skolen er ferdig regulert for utvidelsen.

Reguleringsplan for Furuset skole, vedtatt 30.01.08

30 Furuset sykehjem Sykehjemmet tilfredsstiller ikke lenger kommunale krav til romstørrelse, og det er behov for omfattende ombygging eller nybygging. Omsorgsbygg ønsker primært nybygging, men slik det ser ut i dag finnes det ikke budsjett til dette. Omsorgsbygg er i prosess sammen med eier av senteret, Nordic gate, for å se på mulig samarbeid og samordning mellom utbyggingsprosjekter.

Verdensparken Bydel Alna har også et prosjekt i gang for friområdene rundt Gran skole og mellom Gransletta, Kurland og Ulsholt borettslag /11/. Prosjektet kalles ”Verdensparken”, og tanken er å utnytte bydelens kulturelle mangfold til å utvikle en opplevelsesbasert park, som skal gjenspeile dette mangfoldet. For å gjennomføre en prosses med bred medvirkning har bydel Alna brukt Future City Games- konseptet LINK for å hente innspill, ønsker og forslag. Norsk Form har ledet og tilrettelagt arbeidet med bred deltakelse. Det er også viktig å vurdere hvordan fellesområder i Furuset og Gransdalen best kan få en varig skjøtsel. Det er ansatt prosjektleder i deltidsstilling for prosjektet. Forprosjektet er planlagt som ett av tiltakene i handlingsplanen for 2009.

Utvidelse Furuset Forum Utviklingen og populariteten til alle de ulike tilbud/aktiviteter i Furuset forum er svært populære, og det er behov for en videreutvikling. Til dette er det behov for større plass og bedre tilpassede fasiliteter. Furuset idrettsforening søkte 06.05.2008 kommunen om godkjenning av planene om å etablere et flerkulturelt idretts-, kultur- og kompetansesenter. Man har planer om å benytte ny og eksisterende bygningsmasse til en levende og aktuell lokal møteplass for aktiviteter innen idrett, kultur og medievirksomhet for hele befolkningen. Eksempler på mulig bruk er f.eks.kulturskole, nasjonale og internasjonale sommerskoler og konferanser for ungdom. Det er bevilget 300.000 kr gjennom Groruddalssatsingen som er benyttet til å utarbeide forprosjekt. Arkitektene Astrup&Hellern AS har tegnet et nybygg på totalt 1728 kvm. Byggeplanene er kostnadsestimert til ca. 30 mill kr. I referat fra forhåndskonferanse 21.08.08 kommer det frem at Plan- og bygningsetaten anbefaler at det sendes inn et planinitiativ for tiltaket, slik at saken kan sees i en større sammenheng /14/.

6.6 Andre sentrale dokumenter/planer som gir føringer for Furusetområdet St.melding nr. 23 (2001-02) ”Bedre miljø i byer og tettsteder” I ovennevnte stortingsmelding anbefales prinsipper for utvikling av bysentrum, lokalsentre og tettsteder under følgende overskrifter:

• Variert tilbud av handel, kulturaktiviteter og tjenester • Funksjonelle og attraktive byer og tettsteder for et konkurransedyktig næringsliv • Identitet ved vern og bruk av kulturmiljøer og kulturminner • Grønne strukturer, utearealer og byrom • Gode bomiljøer • Gode oppvekstmiljøer for barn og unge

Det understrekes at dersom prinsippene skal kunne settes ut i praksis, må forvaltning av byene skje på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Regjeringen legger imidlertid ikke

31 opp til endret ansvarsfordeling og understreker at hovedansvaret fortsatt skal ligge på det regionale og kommunale forvaltningsnivå.

Stedsutviklingsarbeidet på Furuset på midten av 90-tallet (til historikk/bakgrunn..) På midten av 90-tallet (94/95) ble det gjennomført et større stedsutviklingsarbeid på Furuset, der utvikling av Furuset senter og premisser for utvikling av større prosjekter innen bydelen stod sentralt. Bedre lokale sammenhenger og Furuset senterområde ble fokusert i arbeidet, og forslag til alternative løsninger ble lagt frem for ledelsen i bydelen og i Plan- og bygningsetaten. Selv om partene ikke uten videre var enige i de konklusjoner som framkom, var arbeidet et godt grunnlag for det videre utviklingsarbeidet, som etter hvert munnet ut i et forslag til en samlet reguleringsplan for hele området (som Plan- og bygningsetaten fant hensiktsmessig på bakgrunn av fire innsendte planforslag og kulturbydelsprosjektet som hadde tatt for seg Furuset bydel med tanke på stedsutvikling).

Planforslaget innebar en fortetting og omstrukturering av området med innpassing av ny gjennomgående sentergate for å sikre bedre tilgjengelighet m.v. Planforslaget ble utarbeidet i samarbeid med kulturbydelsprosjektet, og det ble avholdt en rekke møter med forslagsstillere, berørte etater og bydelen for å få en bredest mulig aksept for planforslaget før offentlig ettersyn. Dokumentasjonen fra idèutviklingsprosessen og annet forarbeid som ble utført i forkant av planutarbeidelsen, for å avdekke og belyse bydelens behov, viser at det ble foretatt brede analyser av en rekke relevante tema, på tilsvarende måte som vi nå, i 2008/09, foretar en ”forberedende analyse og drøfting” for et helhetlig planarbeid.

Senterområdet, handel og service, trafikk, tilgjengelighet og parkering, møteplasser og andre relevante tema ble også i 1994/95 gjenstand for kartlegging og analyse, som grunnlag for å finne frem til grep som kunne gi området et funksjonelt og estetisk løft, og legge til rette for økt aktivitet, tilgjengelighet, handel og trivsel. Premisser og avklaringsbehov, samt hvilke aktører som måtte foreta disse, ble spesifisert, og dette ga sammen med områdeanalyser et godt grunnlag for utarbeidelsen av det helhetlige planforslaget. Plan- og bygningsetaten mente forslaget ville gi et godt grunnlag for utvikling av Furuset senterområde til et bydelssenter, og at den foreslåtte løsningene ville gi området en mer bymessig situasjon, med bedre tilgjengelighet og bedre konkurransekraft overfor ulike storsentre i områdene rundt. Forslaget var også i tråd med kommunens daværende service- og senterstrategi og andre overordnede planer.

Plan- og bygningsetaten mente fordelene med en ny ”sentergate” ville være større enn ulempene, og at beregnet ÅDT på ca 5-6.000 biler ville være relativt uproblematisk i forhold til støy og luftforurensning. Planforslaget omfattet også et større parkeringsanlegg i to plan, for til sammen 400 biler mellom senteret og ny ”sentergate”. Tanken var at anleggets plassering, kvalitet og kapasitet ville gjøre det mer attraktivt å handle ved senteret og bidra til å utvikle Furuset senter som et reelt bydelssenter. Det skulle samtidig legges stor vekt på utformingen av uterommet og arealer forbeholdt fotgjengere.

Planforslaget innebar et samspill mellom mange aktører for å kunne gjennomføres. Det forutsatte makeskifte og bytte av tomter, samt gjennomføring av veianlegg og parkeringsanlegg. Høye krav til kvalitet og beplantning i det offentlige rom ble understreket.

32 Bydelsforvaltningen hadde ingen vesentlige merknader til planforslaget og anbefalte Plan- og bygningsetatens forslag til reguleringsplan (”Forslaget gir Furuset bydel anledning til å løse en rekke samfunnsoppgaver de nærmeste årene, i stedet for å avvente mange år, kanskje med økende forfall”).

Da TMB-komitèen i bydelsutvalget behandlet saken i august 1995 ble forslaget vedtatt på 6 av 7 punkter, mens forslaget om ny sentergate ble nedstemt til ikke å omfatte biltrafikk, men kun anlegges for gang/sykkeltrafikk. I tillegg ble det fattet to tilleggsvedtak, hvorav det ene var at Trygve Lie-parken skulle opprettholdes med minst mulig inngrep.

Plan- og bygningsetatenforetok på bakgrunn av innkomne merknader ved offentlig ettersyn endringer i planforslaget og imøtekom bemerkningene som ga uttrykk for stor motstand mot gjennomgående vei/økt trafikk og endring av Trygve Lies plass.

33 7. Aktøranalyse

7.1 Aktører, interessenter og roller Forprosjektet har sammenfattet de ulike aktører og interessenter samt deres rolle for videre utvikling av Furuset sentrumsområde. Oversikten viser omfanget og interessene knyttet de mest sentrale eiendommene og aktørenes oppgaver og ansvar, det siste gjelder særlig det offentlige.

7.2 Offentlige aktører Aktører i Groruddalssatsingen (GDS) Oslo kommune har ansvaret for den helhetlige utviklingen i Groruddalen.

Oslo kommune v/ Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdeling for byutvikling koordinerer gjennom Plankontoret for Groruddalen arbeidet i kommunen og samarbeidet med staten. Miljøverndepartementet koordinerer statens innsats.

Samarbeidet mellom stat og kommune i Groruddalssatsingen ledes gjennom årlige politiske møter mellom miljøvernministeren og byrådslederen samt berørte statsråder og byråder. Det årlige politiske møtet gir mål og retning for arbeidet, drøfter helheten og de økonomiske rammer for samarbeidet.

Det administrativt sammensatte Samarbeidsutvalget for Groruddalen (SUG) koordinerer samarbeidet og forbereder de politiske møtene. Utvalget skal ivareta helhet og samspill mellom programmene, rapportere til Politisk møte, sørge for evaluering og formidling av erfaringer. Regjeringen og byrådet er i følge avtalen enige om å legge stor vekt på å bygge ut det lokale samarbeidet med bydeler og offentlige institusjoner, beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet.

Plankontoret tilrettelegger for samarbeidet mellom statlige og kommunale aktører i Groruddalssatsingen. Plankontoret drives i forhold til gitte politiske retningslinjer fra Byrådsavdelingen for byutvikling og skal koordinere det faglige arbeidet mellom stat, kommune og de samarbeidende etatene, være en pådriver og initiativtaker for utviklingen i Groruddalsprosjektet og ha nær kontakt med interessegrupper i området. Plankontorets ansatte er prosjektkoordinator og ansvarlig for Plankontorets oppfølging av de fire programområdene6. De saksforbereder, innkaller og dokumenterer blant annet fra SUG og programgruppene, og de er ansvarlig for årsrapporteringene.

Det er Programgrupper for de respektive programmene. Disse gruppene består av deltakere fra bydeler, kommunale og statlige etater og boligsamvirket (program 3) og utarbeider egne handlingsprogrammer med konkrete tiltak, som godkjennes politisk. Programgruppene skal i følge avtalen søke å utvikle samarbeid og samfinansiering med borettslag, næringslivet og lokale interesser om større tiltak. Det skal tilstrebes en områderettet arbeidsform, der stedsutvikling, planlegging og gjennomføring av tiltak ses i sammenheng innenfor geografiske områder. Programgruppene skal rullere sine handlingsprogram årlig og rapportere til Samarbeidsutvalget og Politisk møte.

34 Husbanken er hovedinvestoren i Programområdet 3, og har i tillegg forskjellige roller i Grorudalssatsingen som kort oppsummert er:

- Som observatører ved å kvalitetssikre bruken av tilskuddsmidlene som bydelene får fra Husbanken samt å være en støttespiller og å gi faglig bistand i arbeidet - Som erfaringsformidler ved å arrangere studieturer, temamøter, prosjektlederkurs, frokostseminarer og finansiere en prosess- og ledelsesveileder som styringsgruppene fikk tilgang til i en begrenset periode - Som saksbehandler ved å administrere og behandle søknader om tilskudd fra bomiljøfondet som Husbanken og Oslo kommune står sammen om og tilskudd fra ordinære virkemidler.

Bydel Alna Bydelsdirektøren har ansvaret for Bydel Alna og bydelsadministrasjonen som er det utøvende organ som utførere oppgavene i tråd med lover og regler. Det er bydelsdirektøren som legger saker frem for behandling i bydelsutvalget. Bydelsdirektør, på vegne av bydelen, er oppdragsgiver for dette forprosjekt.

Bydelen har en prosjektleder for helhetlig områdesatsing, Groruddalssatsingen programområde 3 (PG3)

Aktører utenom GDS men sentrale roller i GDS

Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede areal- og transportplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Etaten har i dag i overkant av 400 ansatte, og skal være en pådriver i Oslos byutvikling.

Fra etatens årsberetning for 2007 om Groruddalen fremkommer at etaten har arbeidet med planoppgaver innenfor tre hovedkategorier i Groruddalen:

1. Oppstart av eller videreføring av planoppgaver som allerede er bestilt eller som startes opp med direkte utgangspunkt i Helhetlig utviklingsplan i Groruddalen.

2. Planoppgaver og ansvar tildelt etaten som del av Groruddalssatsingen – felles satsing mellom stat og kommune.

3. Nødvendige utredninger for å kunne følge opp ved behandling av innsendte reguleringsplaner innenfor Groruddalen, inklusive Økernområdet.

Innenfor første kategori har etaten i 2007 ferdigstilt og hatt på høring et forslag til Helhetlig plan for Grorud sentrum. For en del av planområdet er det med etatens bistand gjennomført en internasjonal arkitektkonkurranse i regi av Europan. Endelig forslag til Helhetlig plan skal i nødvendig grad samordnes med Europan-vinner.

Eiendoms,- og byfornyelsesetaten Oslo kommune eier nærmere 200 000 mål fordelt i rundt 30 kommuner. Innenfor byens grenser eier kommunen cirka 35 % av all grunn.

35 Etatens viktigste oppgaver er:

· Utvikle arealer for bygging av et variert boligtilbud og sosial infrastruktur · Salg av eiendom for å finansiere kommunens behov for nye investeringer · Forvaltning og utleie av bebygde og ubebygde eiendommer · Inngå utbyggingsavtaler og koordinere kommunal innsats i byutviklingsprosjekter · Utvikling av sentrum gjennom prosjekt ”Levende Oslo” · Være pådriver for fornyelse og positiv utvikling i nedslitte boligområder · Miljøtiltak og opprydding på kommunens grunnarealer

Som et ledd i Groruddalssatsingen har etaten planlagt en utvidelse av Grorud senter. Det er bl.a. foreslått nytt kulturhus og egen kino og flere utviklingsmuligheter vil bli presentert i løpet av 2007. Da stilles deler av området til disposisjon for EUROPAN 9. Etaten er videre engasjert i oppgraderings- og utviklingsprosjekter på Meyerløkka, i Hollenderkvartalet på Grønland, i Hausmannskvartalene og i arbeidet med bevaring av Ingierstrand Bad.

Etatens viktigste virkemiddel er fortsatt utvikling og salg av grunneiendommer. Eiendommene brukes aktivt for å få i gang ønsket utvikling eller selges for utbygging til prioriterte kommunale formål. De siste årene har tomter til boligformål og barnehager vært prioritert. I påvente av utvikling leies bygninger og grunneiendommer ut til en rekke formål. Etaten forvalter nærmere 100 000 kvadratmeter bygningsmasse, hovedsakelig næringsbygg.

Samferdselsetaten Samferdselsetaten er kommunens fagorgan innen vei, veitrafikk og kollektivtrafikk på vei. Etaten er tillagt forvaltningsansvaret for det kommunale veinettet inkludert det normerte fylkesveinettet.

Videre har etaten ansvar for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. En viktig del av forvaltningsansvaret er knyttet til anskaffelse av tjenester innenfor drift og vedlikehold av veinettet for å sikre gode forhold for alle trafikantgrupper.

Etaten har ikke utførende enheter. Etaten har overtatt ansvaret for drift og vedlikehold av holdeplasser for buss og trikk.

Samferdselsetaten er leder for Groruddalssatsningens Programområde 1 - Miljøvennlig transport i Groruddalen. Hovedmålet for programmet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og øke trafikksikkerheten i dalen. Programmet skal videre bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen.

Intensjonene og målsetningene er knyttet til at det skal satses på å utvikle kollektivknutepunkter, kollektivtilbudet på tvers av dalen, estetisk opprustning av stasjonene, universell utforming og bedre tilgjengelighet til kollektivnettet. Det skal også bli bedre sammenheng i sykkel- og turveinettet med god skilting og sykkelparkering. Barrierene, særlig i dalbunnen, må brytes. Sykkelveinettet skal på sikt bli et selvstendig transportsystem med lett adkomst til bolig og arbeid, skole, service- og

36 kulturtilbudet, samt til banenettet. En målrettet satsing på miljøvennlige transportformer er en langsiktlig strategi for å redusere ulempene fra biltrafikken.

De konkrete tiltakene som til nå har blitt prioritert i området rundt Furuset senter er bygging av gang-/sykkelveirute langs E6, fra Furuset – bygrensa, med strekningen Jerikoveien – Bjørnheimveien i fase 1, og bygging av gang/sykkelbro over E6 ved Furuset senter. I tillegg holder SAM på med å legge til rette for endret busstrafikkmønster ved senteret, slik at all busstrafikk kjører med klokken. Det legges også til rette for en avstignings/reguleringsholdeplass litt lengre borte ved parkeringsplassen, slik at ulemper med tomgangskjøring reduseres. Det skal også settes opp bedre sykkelparkering ved holdeplassen nærmest senterinngangen.

Ruter AS: Ruter AS ble etablert som felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus fra 01.01.2008. Selskapet overtok samtidig funksjonene til administrasjonsselskapene AS Oslo Sporveier (Sporveien) og Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s. (SL). Hensikten med sammenslåingen var å få en bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtransport i Oslo og Akershus, større markedsandeler i forhold til biltrafikk og mer fornøyde kunder.

Det foreligger ikke konkrete planer om betydelige endringer i tilknytning til Furuset i regi av Ruter AS. Oppgradering av gammel baneinfrastruktur har imidlertid generelt høy prioritet, og ved siden av å innhente teknisk etterslep er det et hovedpoeng å få i gang en modernisering som gjør T-bane og trikk bedre i stand til å møte dagens og fremtidens kunders krav og forventninger, og dermed øke kollektivtrafikkens konkurranseevne. Konkretiserende planarbeid i forhold til dette er igangsatt. I Ruter sin handlingsplan for 2009-2012 heter det at en moderniseringsplan for T-banens infrastruktur skal være lagt frem for politisk behandling og være sikret finansiering i 2009. Det skal også være utviklet et nytt vedlikeholdsregime på T-banen, for å sikre pålitelig drift, at verdiene tas vare på og at kundene møter et strøkent stasjonsmiljø.

På mellomlang sikt (2010/11) kan brukere av T-banen på Furuset forvente både MX- vogner, 7,5 minutters rute og oppgradert T-banestasjon til såkalt Metrostandard. Med andre ord et betydelig forbedret kollektivtilbud.

Omsorgsbygg KF Omsorgsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som skal eie, forvalte og utvikle kommunale formålsbygg og bidra til høy kvalitet på kommunens pleie- og omsorgstjenester, tiltak for barn og unge og kulturtilbud.

Undervisningsbygg KF Undervisningsbygg Oslo KF skal skape effektiv utvikling, drift og forvaltning av skolebygg i Oslo. Undervisningsbygg er et kommunalt foretak eid av Oslo kommune.

Undervisningsbygg bygger årlig for over to milliarder kroner. Investeringene gjelder både nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Friluftsetaten Fra 2004 overtok bydelene forvaltningsansvaret for de lokale parkene. Friluftsetaten forvalter derfor bare de store parkene i tillegg til små parker i sentrum. Friluftsetaten har forvaltningsansvaret for store deler av blant annet Alnaparken. 37 Friluftsetaten har ansvaret for søppel i parkene vi forvalter. Friluftsetaten har ikke ansvaret for søppel i de lokale parkene – de er det bydelene som forvalter.

Park,- og idrett Oslo KF Park og idrett Oslo KF har ansvar for prosjektering, bygging og vedlikehold av offentlige og private utearealer

Idrettsetaten Idrettsetaten har ansvar for utvikling, forvaltning og drift av Oslo kommunes idrettsanlegg, -haller, -baner, flere stadionanlegg, regionale anlegg og ett nasjonalanlegg. I tillegg har etaten andel av driftsansvar og ansvar for fremleie og koordinering overfor idretten av tretten skolenære idrettshaller som forvaltes av Undervisningsbygg Oslo KF.

Kulturetaten Kulturetaten ble opprettet 1. april 2008, etter at Kultur- og idrettsetaten ble delt i to separate etater. Kulturetaten skal som Oslo kommunes "opplevelsesetat" være med på å gi byens kulturtilbud et preg av kvalitet, mangfold og tradisjon.

Deichmanske bibliotek Det er en egen biblioteksfilial for Deichmann i bygningsmassen til Furuset senter. Det er opplyst at dette er den eneste filialen Deichmann har mellom Tøyen og Lørenskog.

7.3 Private aktører

Nordicgate Eiendom Nordicgate Eiendom kjøpte Furuset senter i 2006 og overtok forvalteransvaret fra 01.10.2006. Eierselskapet heter Furuset Invest. Selskapet ser for seg en videre utvikling av senteret både på kort og lengre sikt.

Aberdeen Property Investors AS Aberdeen Property Investors er eier av Papyrus eiendommen i Søren Bullsvei. Det er opplyst at ønsket utvikling vil være plasskrevende handel, detaljhandel, treningssenter.

Furuset Forum Furuset Forum er hjemmearenaen til Furuset ishockey og eies av Furuset Idrettsforening. Det er behov for en videreutvikling med større plass og bedre tilpassede fasiliteter. Furuset idrettsforening har planer om et flerkulturelt idretts-, kultur- og kompetansesenter.

Ahmadyia-menigheten Ahmadiyya-menigheten eier Moské tomten, gbnr. 110/110 og er nå i gang med byggearbeidet for å oppføre moske på tomten for Ahmadiyya-menighetens 2000 medlemmer.

OBOS OBOS er engasjert i borettslagene og i bydelen med flere prosjekter. OBOS har inngått en samarbeidsavtale med bydelen og borettslag i området for å forbedre og ruste opp de

38 fysiske uteområdene (skjøtsel/vedlikehold,- og finansieringsplan). Det er blant annet tilsatt en bomiljøkonsulent og tilført økonomisk bistand.

Som vedlegg ligger en oversikt over borettslag med kontaktinformasjon. Tilsvarende er det vedlegg over aktører for drift og vedlikehold/skjøtsel.

39 8. Utfordringer og muligheter

8.1 Utfordringer I dette avsnittet beskrives hva vi ser som viktige utfordringer, knyttet til følgende tema:

· Senterområdet · Trafikk og tilgjengelighet · Møteplasser · Samarbeid/aktører

Furuset senter og Furuset sentrum; definisjoner og avgrensninger

I det følgende vil vi skille mellom to begreper; senteret og sentrum. Med senter mener vi kjøpesenteret og eiendommen til Nordic Gate (oransje merket bygningsmasse). Med sentrum mener vi et geografisk avgrenset område rundt senteret (blå stiplet linje).

40 8.1.1 Utfordringer - generelt

Følgende erkjennelser er trolig helt vesentlige med tanke på kunne få til en positiv vekst og utvikling av Furuset senter:

1. Senteret ligger (bilmessig) ”avsondret” fra omgivelsene, nesten som en ”fysisk ghetto”, med svært dårlig biltilgjengelighet og ”tilkobling” til omkringliggende områder. 2. Senteret er nærmest helt usynlig, og man skal være godt kjent for å finne frem.. selv om det ligger nært opptil Norges mest trafikkerte veg.. 3. Betalingsevnen (òg –viljen..) i lokalområdets befolkning, er sannsynligvis den laveste per hode i hele landet og vil synke enda mer (i hvert fall relativt sett), med den befolkningsutviklingen området nå ser (i tillegg til at mye av den også forsvinner også ut av området, bl.a. pga dårlig biltilgjengelighet).

Samlet sett utgjør dette i kombinasjonen en kjempeutfordring (i tillegg til samordnings- og gjennomføringsutfordringer, som vi kommer tilbake til senere), og krever at en er villig til å se nærmere på løsninger som vil ”åpne” området og gjøre det mer tilgjengelig og synlig.

Det vil være svært vanskelig å utvikle et ”miljøvennlig og dynamisk lokalsentrum med et godt vare- og tjenestetilbud” i dagens verden uten å bedre biltilgjengeligheten.

Generelt sett er også befolkningssammensetningen og befolkningsutviklingen i området en betydelig utfordring, og det bør i det videre jobbes aktivt med å finne hensiktsmessige måter for hvordan en kan/bør "håndtere" dette bevisst i det videre plan- og utviklingsarbeidet.

Det er også liten tvil om at Oslos størrelse og kompleksitet gir ekstra utfordringer knyttet til gjennomføringseffektivitet, og at bydelene har fått en ny rolle som krever ny kompetanse,

Samlet står en altså overfor betydelige utfordringer som ikke bare handler om det som gjerne oppfattes som byplanfaglige problemstillinger, men som i stor grad handler om underliggende utviklingstrekk og trender knyttet til sosio-økonomiske forhold, og ikke minst et krevende terreng å navigere i m.h.t. aktører, interesser og samarbeidsbehov.

8.1.2 Senterets utfordringer

Furuset kjøpesenter har en svak omsetning målt etter omsetning per kvadratmeter. Dette kan dels skyldes: · et svakt tilbud – evt feil varemix · et ensidig handelstilbud – f eks for liten vekt på daglige behov · et svakt lønnsnivå hos innbyggerne i bydelen · et stort alternativt tilbud i nærheten · feil pris · for få møteplasser som innvendig torg/kafeer eller kiosker · få sevice-tilbud

41

En svakhet i området er en form for monopol-situasjon handelsmessig der kjøpesenteret er aleneaktør i markedet. Det er vanskelig å utvikle et fullverdig tilbud med en aktør i markedet. På generell basis har involvering av de pakistanske forretningsmiljøene vist seg utfordrende å få til ellers i byen. Årsaken til dette kjenner vi ikke til – men vi ser eksempler på samlet lokalisering i spesielle bystrøk (Tøyen-Grønland) og utvikler sine forretningsmiljøer der.

I sentrumsområdet ligger idrettshall og en moske under bygging. Området rundt Trygve Lies plass er med andre ord fullt mulig å videreutvikle som senterområde, men det krever en helhetlig arealmessig vurdering av hvilke funksjoner som skal samles til ett helhetlig sentrumsområde, der Furuset Senter utgjør ett av flere elementer. Dette vil være viktig for kjøpesenteret også.

Om kundegrupper, identitet og særpreg Kundegrunnlaget skal i hht KDP være begrenset til det som var gamle Furusets bydel. Med ca 9000 mennesker i området Furuset-Gransdalen, hvorav 52 % med innvandrerbakgrunn fra 142 ulike land, preger også dette handelstilbudet. Kjøpesenteret bærer preg av et fargerikt mangfold, om enn ikke sentralt i senteret. I underetasjen er det flere butikker som viser senterets kundegrunnlag. Dette er enestående for Oslo og indikerer at senterledelsen søker å ivareta et kulturelt og handelsmessig mangfold. Vi vil tro det byr på noen utfordringer. Det har vært forsøkt å etablere fargerik handel under kommersielle vestlig struktur (Olav Thon Gruppen) på Grønland i Oslo, uten at dette har lyktes.

Kan det være en mulighet å vurdere et samarbeidsprosjekt med bydelens egne ”kremmere” og vurdere et alternativ der det pakistanske miljøet kan utvikle sitt eget torg-, handelsmiljø. Ikke minst er dette interessant i forbindelse med bygging av ny moske i ene enden av Furuset sentrum.

42

8.1.3 Kjøpesenterutviklingen i Oslo Øst

Furuset kjøpesenter har en svak omsetning sett i forhold til andre kjøpesentre i Oslo. Omsetningen er også stagnert – også dette i motsetning til de fleste kjøpesentrene i Oslo. Alna Senter trekker opp omsetningen i bydelen, men med det regionale nedslagsfeltet er stort for Oslos avlastningssenter for plasskrevende varer. Dette påvirker også situasjonen i bydelssenteret. For et bo- og oppvekstmiljø er det viktig å ha gode alternativer til et big-box handelsmiljø. Men det krever et godt grep både kommersielt og planmessig.

Alna Senter er blant byens største kjøpesentre med en omsetning som nærmer seg 2 milliarder kroner. Tveita Senter som eies og drives av OBOS, tar markedsandeler og har hatt en jevn vekst de senere år. De har også utviklet og fornyet senteret. Tveita senter hadde i 2007 en omsetning på 748 mill kr. Furuset senter har ikke tatt ut vekst de senere årene, men har hatt jevn omsetning på 220 mill kr. Legger en til at veksten i forbruket har ligget på mellom 4 og 7 % de siste 5 årene, viser det at Furuset senters eiere må gjøre noen grep for å ikke miste enda mer kundemasse/kjøpekraft.

Det er stor fare for å miste kjøpekraft og markedets interesse ved sentre som ikke tar ut vekst. Dette er også noe Nordic Gate selv påpeker. Vi støtter deres analyse av situasjonen. Tilbudet er ikke tilstrekkelig, og dersom det ikke videreutvikles v il ytterligere kjøpekraft trekke mot andre handelssteder, så som avlastningssenteret for plasskrevende varer på Alna/Furuset eller i sentrum. Begge disse tilbudene er viktige og skal også brukes av befolkningen på Furuset. Imidlertid bør de daglige behovene kunne dekkes der man bor.

43 Inkl. mva Navn Omsetning Omsetning Omsetning 2005 2006 2007 Alna Senter 1 545 1 631 1 769 Tveita 642 696 748 Senter Furuset 220 220 218 Senter Lindeberg 80 83 87

Alna bydel har blant landets høyeste omsetning pr innbygger – totalt 127 593 i 2007. Av dette utgjorde kjøpesenteromsetningen om lag halvparten. Oslo i snitt ligger på i overkant av 70.000 noe som også er det høyeste i landet. Alna har med andre ord et tilbud innen storhandel (og plasskrevende varer) som brukes av hele byens befolkning. Når det gjelder hverdagstilbudet i bydelen bør det likevel være slik at dette først og fremst dekkes av bydelssenteret.

2005 2006 2007 Varehandelsomsetning 118177 119939 127593 per innbygger

Kjøpsenteromsetning 56329 59109 62963 per innbygger

Av de omkringliggende kjøpesentre er Øker under ombygging (Steen&Strøm), Linderud, Veitvedt og Oppsal ligger på samme nivå. Fyrstikktorget er bydelssenter, men ligger i et område med mer preg av kontorer enn boliger og sliter antagelig som følge av det. Manglerud er i vekst, Lambertseter står foran en stor utbygging med OBOS som eier og driver. Stovnersenteret har en omsetning på over en milliard og fremstår som et solid senter. Også på Stovner er det kulturelt mangfold blant innbyggerne.

Det er med andre ord en tydelig trend at bydelssentrene i Oslo er under revitalisering og utvikling. Det er viktig at kommersielle aktører står for slik revitalisering og utvikling, men det er samtidig viktig at bydel og kommune er premissleverandør for fellesfunksjoner og samtidig står ansvarlig for nettopp disse. En for stor grad av privatisering av det offentlige rom, kan gi som konsekvens at offentlig sektor ikke ser sitt ansvar, at tilbudene stenger når senteret stenger og at eier ser seg nødt til å ta betalt for tjenester man i utgangspunktet har ment skal være av frie goder. En plan for utvikling av det kommersielle kjøpesenteret på Furuset bør avstemmes med offentlig sektors ansvar i nærheten av senteret. Det kan gjelde uteområder, nabobygg osv.

44 Inkl. mva Navn Omsetning Omsetning Omsetning 2005 2006 2007 Økernsenteret 236 254 272 Linderud Senter 510 519 489 Veitvet Senteret 228 228 228 Fyrstikktorget 122 134 135 Alna Senter 1 545 1 631 1769 Tveita Senter 642 696 748 Manglerud Senter 719 733 763 Oppsal Senter 169 171 180 Bøler Senter 84 156 156 Grorud Nærsenter AS 214 203 230 Stovner Senter 1 043 1 067 1111 Furuset Senter 220 220 218

8.1.4 Om utviklingen i Alna bydel spesielt

Alna bydel har for øyeblikket flest innbyggere av Oslos ytre bydeler med 44 820 innbyggere i 2007. På Furuset bor om lag en fjerdedel av disse.

Varehandelsomsetningen i ytre by har vært stor de senere år, og viser at folk gjerne handler der de bor. Å få folk til å handle nær arbeidsstedet er ikke nødvendigvis realistisk, de fleste handler i det minste dagligvarer nær bosted. Tallene viser også at det store tilbudet i Alna bydel trekker omsetningen opp i ytre by. Alna/Furuset er det store big-box1-handelsmiljøet i Oslo og fungerer som avlastningssenter for plasskrevende varer, men også som det nye moderne storhandelsmiljøet der både papirrekvisita, leker, sport, jernvare mv utgjør deler av handelstilbudet. Området er ikke er tilrettelagt for plasskrevende varer alene, men omfatter samtidig tilbud innen ulike volumvarer (varer en gjerne bruker privat bil for å frakte hjem). Alna bydel utgjør Oslos avlastningssenter for volumvarer/plasskrevende varer. Oslo har gjennom dette tilbudet akseptert de moderne handelskonsepter der mange vareslag er samlet under ett tak til gode priser. og som sådan uegnet for lokalisering i byers sentrum.

Veksten i omsetningen i Alna har vært lavere enn andre bydeler de siste to år. Årsaken til dette kan være at bydelssentrene i ytre by har hatt en særlig vekst gjennom etablering av bydels kjøpesentre. Motstykke til dette er strøksgater som en ser mer av i indre by. Det kan se ut til at trenden er i ferd med å endres noe, men det gjenstår å se tallenes tale om et par år.

Utviklingen i varehandelsomsetningen øker jevnt over hele Oslo, men har vært størst i ytre by. Det er også her den størst omsetningen i varehandelen foregår. Oslo kommune har som ambisjon å opprettholde 25% av omsetningen i sentrum, noe de har klart de siste årene.

1 Med Big Box menes store bygg med rimelig konstruksjon, gjerne uten vindusflater og ofte også med få inngangspartier. Byggene skaper døde gaterom langs veggene og er ikke egnet for sentrumsområder der det ønskes et pulserende liv. 45 Utviklingen i varehandelsomsetningen Oslo 2005-2007 (1000 NOK)

50 000 000

45 000 000 43 331 381

40 000 000 38 097 926

35 000 000

30 000 000

25 000 000

19 739 489 20 000 000 17 171 685

15 000 000 13 619 799 12 039 326 9 972 093 10 000 000 8 886 915

5 000 000

0 Sentrum Indre x sentrum totalt Yt re x sentrum totalt Oslo Totalt 2005 2006 2007

Utviklingen i bydelene i ytre by viser en solid årlig vekst, og aller størst har veksten vært i bydel Alna som samtidig står for den største omsetningen i varehandelen i Oslo, målt etter bydeler (sentrum unntatt). Det er derfor en stor utfordring for Furuset som bydelssenter å ivareta hverdagshandelen lokalt slik at ikke tilbudene i Alna senter mv tar kjøpekraften i nærmiljøet. Flere signaler de siste årene indikerer at folk handler nær bostedet så sant tilbudet er godt nok.

Utvikling i varehandelsomsetningen i ytre by x sentrum 2005-2007 (1000 NOK) 7 000 000

6 000 000 5 718 697 5 217 620 5 000 000

4 000 000

2 879 070 3 000 000 2 512 895 2 191 771 2 053 542 1 943 763 2 000 000 1 425 8561 545 679 1 429 963 1 222 459 1 231 089 1 159 304 1 194 907 1 084 783 1 018 144 803 802 800 696 1 000 000 631 955 676 830

15 580 0 107 07045 699 0

2005 2006 2006

Ser vi på den prosentvise årlige endringen i varehandelsomsetningen etter bydeler, har det vært stor vekst de årene det har skjedd en særlig kommersiell utvikling i bydelen. En årlig vekst på mellom 5 og 7 prosent er forventet, men med vekst på opp mot 10 prosent og over, viser at interessen for å bruke det lokale tilbudet er stor. Dette vil også være mulig å få til på Furuset. Det er imidlertid viktig at tilbudet er markedstilpasset og at de varer som tilbys er de beboerne etterspør.

46 20,0

18,0

16,0

14,0

12,0

10,0 2005- 2006 2006- 2007 8,0

6,0

4,0

2,0

- Ullern Vestre Aker Nordre Bj erke Grorud St ovner Alna Østensjø Nordstrand Sø ndre Aker Nordstrand

Varehandelsomsetningen målt per innbygger viser samme tendens: Alna har størst omsetning også målt i snitt per innbygger og har altså en stor import av kjøpekraft fra øvrige bydeler, Akershus og for øvrig fra hele Østlandet. Ullern bydel har høy omsetning som følge av CC Vest, et av de største kjøpesentrene i Oslo. Alle de øvrige bydelene har en omsetning målt per innbygger som ligger rundt 15-25 000 under beregnet forbruk. Beregnet forbruk for Oslos innbyggere er i underkant av 70.000kr2. Tall for Oslo ligger godt over landsgjennomsnittet.

Varehandelsomsetningper innbygger i perioden 2005-2007. NOK

140 000 127 593 118 177 120 000

101 623 100 000 92 457

80 000 71 475

60 000 48 101 48 221 49 772 44 371 45 542 40 839 37 644 40 064 40 000 34 523 35 793 31 697 32 190 30 119 27 598 25 555 23 246 20 203 20 000 9 653 - - Ullern Vest re AkerNordre Aker Bj erke Grorud St ovner Alna Østensjø NordstrSøandndre NordstrandMarka Oslo ellers

2005 2006 2007

Ser vi på omsetningen i kjøpesentre fordelt på byområder i Oslo i forhold til varehandelsomsetningen i alle forretninger, ser vi at kjøpsenterandelen er lav i indre by svært høy i sentrum og ytre by, mens den samlet for Oslo utgjør om lag halvparten av omsetningen. Dette er et ganske høyt tall. Det har imidlertid vist seg at for bydelssentrene i ytre by har de mindre kjøpesentrene livets rett og fungerer bra for beboerne. Kjøpesentrene i bydelen tilbyr et greit tilbud av innen hverdagsbehovet, de har enkel bespisning som kaferteria mv, de har ofte noe helsetjenester lokalisert i

2 Det er i disse eksemplene lagt snitttall til grunn. Varehandelsstatistikken viser tall unte mva, mens forbruksstatistikken er inklusive mva. Vi har derfor i dette eksemplet valgt å benytte snitt taill uten mva. 47 senteret og normalt en god dagligvareforretning. De siste årene er etterspørselen etter ferskvare, grønnsaker og ferske bakevarer blitt stadig større og bydelssentrene har normalt gode tilbud innen dagligvarer og ferskvarer. Kj øpesenteromsetningen som del av total varehandelsomsetning i 1000 2007

50 000 000

45 000 000 43 331 381

40 000 000

35 000 000

30 000 000

25 000 000 21 135 000 19 739 489 20 000 000

15 000 000 13 619 799 12 479 000 9 972 093 10 000 000 6 788 000 5 000 000 1 868 000 - Se nt rum Indre x sentrum Yt re x sentrum OsloTo talt Kjøpesenteromsetning2007 Varehandelomsetning 2007

8.1.5 Trafikk og tilgjengelighet (utfordringer)

Problemene/utfordringene knyttet til trafikk og tilgjengelighet er hovedsakelig:

n Et lukket senterområde med kun én inn- og utkjørsel med buss og bil n Lokalområdet for øvrig er også nokså ”lukket” n Parkeringsområdet okkuperer en del av ”indrefileten” i sentrumsområdet n Opplevd utfordring med bussen (men mye av dette er i ferd med å løses: SAM tilrettelegger for bedre bussløsning nokså umiddelbart, gjennom ènveis kjøremønster (med klokka) og flytting av holdeplass der bussene ”regulerer” sine ruter) n Skiltkaos n Snikkjøring på gangveier n Ulovlig parkering

For å få til en ønsket sentrums- og senterutvikling, er det nok de tre første utfordringene som bør vektlegges, d.v.s. utfordringene knyttet til biltilgjengelighet og parkering. Samferdselsetaten planlegger endringer som bøter på utfordringene knyttet til busstrafikken, og forslag til tiltak for å bøte på de siste tre utfordringene er ventet i rapport fra NSW/Norsam primo 2009.

For Furuset sett som delbydel, er det imidlertid all grunn til også å ta tak i de andre utfordringene som er identifisert:

• Totalt kaos på skiltfronten (for alle trafikantgrupper. Pålapping gjennom mange år - tildels ulovlig, og fra mange parter gir et svært uryddig bilde og dårlige signaler om at skiltingen ikke betyr stort. Folk tar seg til rette og det er behov for både opprydning og bedre overvåkning/bøter/statuering av eksempel for å skape bedre "trafikk kultur")

• Snikkjøring på gangveinettet (plangrepet fra 70-tallet gir i forhold til dagens praksis/norm nokså lav biltilgjengelighet og derfor et litt "lukket"/avgrenset område med "lange kjøreveier".. Dette skaper behov for mye "kreativ" skjerming av gangveinettet (gangveinettet må være anvendbart for en del funksjoner som renhold,

48 brann, TT osv) og da er det ikke lett å hindre andre bilister i å kjøre der. Det lykkes likevel en del steder, ved hjelp av steinsetting, bommer, osv).

• Mye "tilfeldig" og ulovlig parkering (bilholdet var betraktelig lavere på 70-tallet. Noen påstår at det er kraftig underdekning av p-plasser, mens andre mener det bare handler om at folk alltid vil minimalisere gangavstandene).

• Ellers har en del av veinettet "for bra" standard etter dagens normer, med nokså brede og rette veier, som uten fartshumper legger til rette for høy fart. Det er fint mulig å avgi en meter eller to til fortau/sykkelsti og gjennom ulike tiltak bidra til å redusere farten, da det er tildels mye gangtrafikk i området.. Her ligger det definitivt muligheter for å heve områdets kvaliteter og legge bedre tilrette for myke trafikanter.

· Tilgjengelighet, og ikke minst balanse mellom ulike trafikantgrupper, er viktige stikkord. Likeledes tilgjengelighet for bil, inkludert p-situasjonen og bilkultur for øvrig. Det bør også sees på "plassering/organisering" av bussrutene, samt bedring av kvalitetene/forholdene for myke trafikanter i senterområdet (trygghet og trivsel).

8.1.6 Møteplasser (utfordringer)

Et sentralt element i Furuset sentrumsområde er plassen foran Furuset Senter. Furuset Senter er et relativt lite kjøpesenter i Oslo-målestokk og det er ikke uvanlig at slike lokalsentre blir sentrale i sentrumsbildet i bydelene. Det er imidlertid et beskjedent format på sentrum på Furuset. Furuset er bydelssenter for rundt 9.000 innbyggere, men har lite tydelige og gode oppholdsrom for voksne. Sentrum har lite parkopparbeidet areal eller opprustet fellesareal utover det store nye lekeområdet for barn og unge. Visuelt sett er inntrykket et ryddig og relativt pent område. I endene av plassen er et mer uryddig og utydelig avgrenset utomhusarealet. Plassen er relativt stor, utsatt for vind og vær og med få plasser som naturlig innbyr til opphold for mindre grupper eller enkeltpersoner.

49 Furuset sentrum har T-banestasjon, parkering i dagen og relativt hyppig bussforbindelse fra torget/kjøpesenteret. Mens 5 bussruter trafikkerer Gransdalen, er det kun to ruter som mater Furuset senter, nemlig rute 25, mellom Furuset senter og Stovner (over Smedstua), og rute 79, mellom Grorud og Holmlia.

Furuset sentrumsområde er preget av et privatisert oppholdsrom i selve kjøpesenteret. Kjøpesenteret fungerer som viktigste møteplass i området – og utenom kjøpesenterets åpningstid er det få offentlige møteplasser i området. Plassen utenfor senteret er i liten grad opparbeidet for opphold og er ikke særlig godt skjermet fra bil- og busstrafikk.

Utfordringene er i korthet knyttet til følgende forhold:

n Utforming – form og innhold n Inne møteplasser stengt på kveldstid n Dårlig vedlikehold av møteplasser n Opplevd uttrygghet n Belysning n Tilhørighet til møteplasser n Klimautfordringer

Det er grunn til å vurdere både antall møteplasser, lokalisering av disse, og sammensetning av ulike typer møteplasser som dekker ulike behov blant de ulike brukergruppene i området.

8.1.7 Samhandling/aktører (utfordringer)

I nylig avgitt rapport fra Econ (Rapport 2008-124), ” Følgeevaluering av områdesatsingen i Groruddalen” av 11. desember 2008 er blant annet samarbeids- og samhandlingsrelasjoner belyst med oppsummering av utfordringer og muligheter. Det vises nedenfor til denne rapporten hvor et utvalg av de viktigste funn beskrives.

Det fremkommer av rapporten at den formelle organisering av Groruddalssatsingen ikke er godt nok tilpasset områdesatsingens utfordringer og det er et behov for bedre forankring og koordinering. Sistnevnte gjelder både kommunens etater og kommunen sentralt (byrådsavdelingene). Bydelene har hatt utfordringer med å utvikle gode samarbeids- og samhandlingsrelasjoner med kommunale etater. Det at flere tiltak er på annen manns grunn, og ofte gir vedlikeholds-/driftskostnader, gir også bydelene betydelige utfordringer.

Husbanken og bydelene inngikk en avtale som ga rammer for satsingen frem til 2010. Husbanken står for hoveddelen av finansieringen, men bydelene skal være de sentrale driverne. Satsingen skal bygge på stedets egne krefter, være helhetlig og ha en profesjonell organisering, ledelse og styring. Fokuset må være positivt og satsingen skal være langsiktighet.

Viktige spørsmål i Econ rapporten har vært:

· Husbankens rolle i forhold til satsingen · Søkelys på samarbeidet mellom bydelene · Utfordringer knyttet til samhandling med andre aktører, ikke minst de

50 kommunale/statlige. · Forankring hos • kommunen sentralt (byrådet) • de enkelte etater • lokale interessentene næringsliv, sameier/borettslag, interesseforeninger (historielag/idrettsforeninger/etc.), befolkningen m.m.

Søkelyset i Econ rapporten har vært rettet mot områdesatsingens aktører, formell organisering, samt dokumentasjon av selve satsingen.

Rapporten viser også at bydelene har fått til gode samarbeidsrelasjoner. En rekke ildsjeler fra områdene og representanter fra borettslag, interesseforeninger og næringsliv/sentereiere har blitt engasjert. Når det gjelder bidrag fra kommunale aktører har bydelene imidlertid lykkes best i forhold til enkelttiltak og ikke med samarbeid på et mer institusjonelt nivå, noe som anses viktig å jobbe med i tiden fremover.

Selv om bydelene er godt fornøyd med Husbanken, fremkommer det av rapporten at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er tatt nok hensyn til Oslo kommunes organisering i de føringene som er gitt. Videre er det et spørsmål om ikke Plankontoret, som blant annet har en sekretariatsfunksjon for Groruddalssatsingen, bør ha en tydeligere pådriverrolle i områdesatsingen.

Bydelen har i områdesatsingen fått en oppgave som ikke inngår i bydelens ordinære drift og som de mangler erfaring med fra før. Den nye rollen krever også ny kompetanse som det er usikkert om bydelene trenger når Husbankens midler opphører. Det gjelder både på prosjektlederkompetanse, plan- og forvaltningskompetanse og anskaffelses- og kontraktstyringskompetanse.

Det er også en svært stor bredde i bydelenes tiltak. Tiltakene kan ha ulike målgrupper som for eksempel barn, ungdom, eldre, innvandrergrupper osv., involvere fysiske elementer som veier, sykkel-/stier, idrett, parkområder, friområder, lekeplasser og bygninger og/eller involvere ulike deler av bydelenes tjenesteapparat. Gjennomføring av enkelttiltak krever dermed ofte særskilt kompetanse, som de lokale prosjektlederne ikke besitter i dag.

Econ rapporten oppsummerer med at satsingen må være helhetlig, det vil si at man må fokusere på både fysiske og sosiale tiltak. Satsingene står erfaringsmessig mye svakere om man bare fokuserer på en av disse aspektene. Profesjonell organisering, ledelse og styring er også viktig for å få til satsingene. Ledelse, styrings- og prosesskompetanse er essensielt og må kvalitetssikres og annen fagkompetanse bør tilføres etter behov. En informasjonsstrategi bør også utvikles.

Bydel Alna har i sin områdesatsing i 2007 prioriterte å gjennomføre synlige tiltak som har vært etterspurt av befolkningen i lang tid. Eksempler på dette er rydding og klipping av fellesområder, belysning ved gangvei, samt å etablere et nærmiljøsenter. Senteret er møteplass og lokaler for frivillighetssentral og lokale organisasjoner og grupper. Rapporten viser at det har tatt lenger tid enn forventet å få prosjektorganisasjon og prosjektstyring på plass. Det har også tatt tid å etablere samarbeid med de ulike aktørene, men det er lagt et godt grunnlag for dette gjennom samarbeidsmøter med borettslag, organisasjoner og trossamfunn. Et samarbeidsprosjekt mellom borettslag, bydel og OBOS startet opp våren 2008.

51 Siden mai 2007 har bydelen hatt en prosjektgruppe og har på flere av møtene vært supplert med andre nøkkelpersoner i området, både ansatte i bydelen, borettslagsrepresentanter og representanter for ulike organisasjoner og grupper. Prosjektgruppen har kjøpt profesjonell hjelp for å bistå prosjektleder og prosjektgruppen i arbeidet med å få en godt forankret handlingsplan for 2008.

· Utfordringer i samarbeid- og samhandlingsrelasjoner med kommunale etater Den største utfordringen hittil for bydelen har imidlertid vært å få til gode samarbeid og samhandlingsrelasjoner med andre aktører. Det rapporteres om både treg saksbehandling og en manglende prioritering av områdesatsingen. At områdesatsingen ikke prioriteres av relevante etater er til en viss grad korrekt ifølge Econ rapporten. Videre pekes det på at man imidlertid ikke se bort ifra at mange av tiltakene krever betydelig forvaltningsfaglig kompetanse. Denne kompetansen har bydelene til en viss grad manglet, hvilket kan ha medført at enkelte prosesser har tatt betydelig lengre tid enn nødvendig hvis man hadde brukt ”korrekt” fremgangsmåte med en gang.

· Utfordringer for tiltak på annen manns grunn og avklaringer av vedlikeholds- /driftskostnader To momenter som gjør at samarbeidet blir utfordrende knyttes til at mange av de fysiske tiltakene gjøres på annen manns grunn og/eller at en del tiltak også har vedlikeholds-/ driftskostnader etter at de er realisert. I noen tilfeller er førstnevnte håndtert ved at aktuell etat overtar prosjektlederansvaret, men det er også eksempler der bydelen blir sittende med ansvaret. Det å sitte med et gjennomføreransvar der man ikke har myndighet er utfordrende.

Husbankens støtte kan imidlertid kun gå til investering. I den grad tiltaket gir driftskostnader må disse dekkes av andre, for eksempel bydel, andre kommunale etater og/eller interesseorganisasjoner/borettslag/næringsliv. Bydelene har et stramt budsjett og de kommunale etatene er i mange tilfeller avhengig av føringer/bevilgninger fra byrådet/bystyret for å ta på seg ett driftansvar.

· Kommunens anskaffelses- og anbudsreglementet gir utfordringer for bydelene Et siste moment som trekkes frem er utfordringer knyttet til å forstå og anvende anskaffelses- og anbudsreglementet i Oslo kommune. En rekke tiltak krever anbudskonkurranser.

Riktignok har bydelene en del kompetanse på dette området, men det er som regel innenfor helt andre felter enn de som er aktuelle i områdesatsingen. Spesielt tiltaksspesifikk kompetanse som danner grunnlag for anbudskriteriene har vært utfordrende for bydelene.

9.2 Muligheter

I dette avsnittet beskrives hva vi ser som potensielt viktige muligheter, knyttet til følgende tema:

· Sentrumsområdet · Trafikk og tilgjengelighet · Møteplasser · Samarbeid/aktører 52 9.2.1. Sentrumsområdet – (muligheter)

Utvikling av et handelssted En utvikling av et handelssted forutsetter at det helhetlige senterområdet er riktig sammensatt. Kjøpesenterets innhold, kvalitet og tilbud er viktigste faktor for bruk og sirkulasjon. Men bruken av senteret påvirkes i stor grad av andre tilbud i området, av hvor mange mennesker som sirkulerer i området av ulike årsaker (jobb, skole, transport, idrett, kultur, vandring mv) og av hvordan miljøet rundt senteret oppfattes å være. Er det gode møteplasser i området? Er det trygt og attraktivt? Er det plass for lek, for uteservering, parkområder? Er det tilrettelagt for eldre, for barnevogner og barnelek? Er det nok mennesker til at det utvikles myldring og sirkulasjon?

Dersom en ønsker å utvikle Furuset bydelssenter som et vel fungerende handelssted for 10.000 mennesker, bør en vurdere det helhetlige tilbudet i Furuset sentrum. På generelt grunnlag kan en si at andre tilbud, menneskelig aktivitet og sirkulasjon, utemiljø, kvalitet (i alle ledd), andre tilbud, utemiljø og service er viktige elementer i utviklingen av et kjøpesenters omsetning.

ANDRE TILBUD I OMRÅDET

KON KURRE KVALITE RENDE T TILBUD

KJØPE-SENTER INNHOLD TILBUD

MYLDRING AV UTEMILJØ MENNESKER (KUNDER)

Et kjøpesenter er og blir et privat rom. Til forskjell fra et offentlig rom, vil det private rom være lukket om kveldene og på helgedager. Det private rom styres av mål om inntjening og mange senterutviklere vil i dag søke offentlig sektor som leietakere i bygget. Videre bør det vurderes om deler av senteret holdes åpent for funksjoner som er i aktivitet om kvelden/helger. Dette kan være bespisning, kiosk, bibliotek, kultur. Det bør vurderes om det bør bygges boliger i de øvre etasjene i et senter.

De nye kjøpesentrene har i langt større grad service og bespisning som viktig innhold. Men samtidig ser vi at nettopp bespisning, kafeer og kultur trekker mennesker gjennom hele uka og særlig på kveld og helgedager. Og nettopp spisestedene er de som møter utfordringer på f eks nye Sandvika Storsenter. Slik sett er spisesteder som ligger utenfor kjøpesentre kanskje enda mer vellykket. Torg, plasser, aktivitetstilbud, parker mv er viktig for å skape aktivitet. Et kjøpesenter i seg selv skaper ingen aktivitet. Det er derimot viktig å vurdere kritiske suksessfaktorer for aktivitet.

1. Viktig å utvikle møteplasser for alle brukergrupper; gamle, barn, unge 2. Viktig å skape myldring ved hjelp av funksjoner 3. Viktig å skape og å tenke synergier

53 4. Furuset senterområde må tas mer i bruk i form av aktivitet, gangakser, parker 5. Mål om å skape et godt bomiljø 6. Skape noe flott – og gøy på Trygve Lies Plass

Hvordan skape et pulserende liv i Furuset sentrum? En helhetlig plan for Trygve Lie Plass og hele senterområdet med moskeen, idrett og handel må utarbeides. Vi anbefaler at Furuset sentrumsområde utvikles etter et helhetlig grep der følgende elementer inngår: · kjøpesenteret · torget på utsiden av senteret · Trygve Lies Plass · Et parkområde (alternativ til parkering i bakkeplan) · Moske · Idrettshall · Bibliotek · Kiosk mv · Offentlig administrasjon, skole, sykehjem mv

Dette åpner for å utvikle en egen hovedgate fra senteret i retning E6 som er innkjørselen til Furuset sentrum/senter. En hovedgate krever naturlig nok belysning, beplantning og skilting. En tverrakse mot de store nye utearealene kan være et godt grep.

Dersom Aberdeens lokaler utvikles for lokalbasert handel, kultur, skole el l vil dette styrke sentrumsområde til å bli helhetlig og kompakt. Det kan dermed utgjøre den andre enden av aksen i et sentrumsområde, som med et slikt grep vil kunne utvikle to tydelige endepunkter. Dersom Papyrus-bygget i stedet utvikles for plasskrevende handel som en forlengelse av tilbudet på Alna, svekkes effekten. Det er ikke likegyldig hva dette bygget benyttes til.

Under en abstrakt skisse med elementer av tilbud i sentrumsområde

Syke OFF SKOLE hjem ADM

FURUSET KJØPESENTER PARK - BLOMST BIBLlO- TEK TRYGVE LIES PLASS KIOSK TORG

IDRETT MOSKE

Myldring og kvalitet

54 Å skape myldring er en utfordring. Selv helt nyåpnete kjøpesentre har ikke klart å få til gode uteområder. Under vises bilde fra nye Gulskogen kjøpesenter i Drammen med moderne arkitektur – men en plass som ikke tiltrekker mennesker.

Å skape gode oppholdsrom og myldring viser seg å være enklest der plassene er små og avgrenset, gjerne med vegetasjon som busker og blomster, og der mennesker samles tett og tilsynelatende trangt. Folk trekker folk.

Guleskogen kjøpesenter i Drammen

Det skal også skapes oppholdsrom for ulike alderssegmenter i et sentrumsområde. Ofte virker kjøpesentrene som motkraft til dette målet. Hvordan få til et pulserende liv utenfor et kjøpesenter – og særlig når senteret holder stengt? Gode møteplasser og oppholdsrom er den aller viktigste kritiske faktor for å få til både kommersialitet – og en god by/bydel.

Hvordan løses denne oppgaven? Faktorer som sol, visuelt miljø (særlig virker blomster og busker tiltrekkende), fravær av søppel, god orden og praktisk innretning er viktige. Men det er også viktig at området ikke blir for stort. Det må være ganske kompakt. Eksempler er det velfungerende torget utenfor Nationaltheateret stasjon mot det store lite brukte torget foran Sentralstasjonen. Eldre har særlig behov for sittebenker som må tilpasses møteplassene. Kritiske suksessfaktorer:

· Trange gater/rom · Estetikk og kvalitet · Myldring og pulserende liv for ulike aldersgrupper gjennom hele uka · Praktisk innrettet (buss, bil, bane og sykkel) · Beplantning trekker folk · Hva med Oslos vakreste rosehage midt i Furuset sentrum?

55

Noen eksempler på uterom…

Nedenfor vises en oversikt over hvilke kriterier som er utslagsgivende for hvor man får myldring og opphold i parker og plasser og steder i Oslo. Kritisk er god mat, mye sol og hyggelige plasser. Skal man få med barn, må det være trafikksikkert.

56 9.2.2. Trafikk og tilgjengelighet (muligheter)

De viktigste mulighetene knyttet til trafikk og tilgjengelighet, for å bidra til å tilrettelegge/fasilitere en ønsket utvikling, handler kort fortalt om å:

p Forbedre biltilgjengeligheten til og gjennom området (tilkobling og ”integrasjon” med omkringliggende områder og målpunkt)

p Gjennomgå parkeringssituasjonen (med vekt på senteret, de tre moskèene og andre tunge målpunkt)

§ Behov – plassering – løsninger (under/over bakken) § Vurdere innfartsparkering v/T-baneststasjon (også kundetilfang)

p Bedre atkomst- og ”myldre”-områder for gående i området omkring senteret

p Vurdere ulike løsninger for buss-holdeplasser

p ”Bygge ned”/omfordele veg- og gateareal

Følgende bør også vurderes:

- Gjennomføre en storstilt opprydning av skiltfloraen i området; skilt skal være nyttige, ha riktig utforming, og ikke minst overholdes (viktig i forhold til "brukskultur" i området, stolthet, og ikke minst estetikk)

- "Bygge ned"/omfordele gateareal til ulike trafikantgrupper (bredder/linjeføring/fortau/humper/MPG/etc.), for å sikre balanserte og gode vilkår for alle trafikantgrupper (eksempelvis avgi en meter eller to til fortau/sykkelsti, der vegbredden er større enn nødvendig, og bare stimulerer til høyere fart enn ønskelig.. viktig med sammenhengende ruter/gangakser for gående mellom tunge målpunkt i området; spesielt i "trekanten" mellom senteret - idrettshallen - moskèen))

- Gjennomgå parkeringskapasitet og -fordeling i området som helhet, og finne løsninger som kan bidra til å redusere tilfeldig, ulovlig og uønsket parkering, gjerne ved hjelp av undergrunns p-hus e.l (ihvertfall unngå store p-anlegg i dagen, der de kommer i konflikt med aktivitet/opphold/myldring og bidrar negativt i forhold til estetikk/hvor tiltalende områdene er for bruk og opphold). Samtidig viktig å tilrettelegge for parkering der det er behov for det..

Sentrale mål for trafikk og tilgjengelighet i det videre arbeid bør være å sikre:

- God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, inkl. bil, uten at miljø og trafikksikkerhet reduseres for mye

- Attraktive og gode forhold for myke trafikanter i området rundt senteret, for mer myldring og sirkulasjon

57 9.2.3. Møteplasser (muligheter)

På bakgrunn av den kartleggingen vi har utført, peker mange ulike funn mot et ønske om flere og bedre møteplasser. Det er også etterlyst møteplasser som er bedre tilpasset ulike grupper, dvs ut fra alder, kjønn, etnisitet/kultur osv.

Å skape møteplasser der folk myldrer, møtes og trives er viktig. Det er viktig for bydelens sosiale liv, for folk som bor der, men det er også viktig for målet om å skape kommersiell virksomhet. Der folk møtes, bruker de også penger. For et handelssted eller for utviklingen av et handelssted bør det være et mål å stimulere til god sirkulasjon av mennesker.

Kommersiell virksomhet er ikke alene handel, det er også kulturtilbud, kafeer, kiosker og idrett. Furuset har allerede flere slike tilbud i sitt sentrumsområde. Med ny moske skapes ytterligere aktivitet i sentrum.Folk trekker folk og jo trangere og tettere området er, desto bedre trivsel og flere mennesker samles. Eksempler på dette finnes både i Norge og internasjonalt, for eksempel den blå steinen i Bergen og Nationaltheatret stasjon i Oslo. Vi viser ofte til piazzaene i Italia og de små, tette og kompakte parkene i Paris. De har alle til felles at de trekker folk.

Utfordringen er å dimensjonere torget slik at det er tilpasset behovet, volumet og ikke minst at det er værmessig godt å være der. På Furuset er dominerende vindretning den kalde trekken ned Groruddalen. Den er en utfordring som kan møtes med bedre skjerming ved for eksempel beplantning og tilpasning til bygninger med mer for å hindre vinden og dermed gi bedre vilkår for opphold.

Kommunedelplan for torg og møteplasser3 som er til politisk behandling p.t., tar opp flere forhold som kan skape bedre møtemuligheter i byen. Et av forslagene er nettopp torg i bydelene. Samtidig presenteres en verktøykasse med gode eksempler. I planen er følgende definisjonen gjeldende :”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelig uterom, dvs felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten”. I dette ligger også at møteplasser i kjøpesentre ikke er med i planen. Planen fokuserer særlig på barn og eldre hvor det vises til at ”..Grupper som anses å bruke nærmiljøet mest aktivt er barn, unge og eldre, samt voksne som i mindre grad er i arbeid for en kortere eller lengre periode”. Planen har fokus på ulike behov. En plass vil dekke ulike behov hos ulike grupper mennesker. Noen behov pekes på som grunnleggende:

- Leke og aktivitetsområder for barn - Leke og aktivitetsområder for unge - Møteplasser for alle med fokus på tilgjengelighet, aktivitet, trivsel og trygghet

Planen tar videre opp den flerkulturelle byen, som er særlig viktig på Furuset med stor andel innvandrerfamilier. Det vises til at det for de multietniske byområdene er særskilt behov for bredde i utvalget av typer byrom. Parsellhager er et slikt eksempel som er særlig viktig for kvinner i multietniske bymiljøer.For de eldre er ofte det å iakta andre viktig. Det er ikke uten grunn mange eldre setter seg på kjøpesenteret – bare for å iaktta liv og aktivitet.

Det vil være viktig å skille mellom offentlig opparbeidete møteplasser og møteplasser i et privatisert rom. I den videre planleggingen av Furuset bør det skilles mellom det

3 KDP for torg og møteplasser. PBE 2007. Politisk behandling i 2009 58 private rommet Furuset senter og det offentlig rommet Furuset sentrum. I Furuset sentrum bør utendørs torg og møteplasser være åpent tilgjengelig hele døgnet hele året. Inne i senteret stenges møteplassene når senteret stenger. Ikke all servering bør være stengt, for eksempel hvis det åpnes opp for servering fra det utendørs torget og ikke stenge denne serveringen når senteret er stengt.

I kommundelplanen er spesielt nevnt utfordringene med å skille mellom privat og offentlig rom hvor det blant annet heter: ”…Bestemmelse knyttet til overordnet struktur for torg- og møteplasser forebygger gjenbygging av privatisering av offentlige torg og plassrom. Møteplasser skal utformes slik at de fremstår som allment tilgjengelige for ulike brukergrupper og funksjoner.”

I arbeidete med videre utvikling av Furuset senter og sentrumsområde, blir dette en balansegang som det bør arbeides godt med. Gode kombinasjoner er fullt mulig, ved for eksempel å vende enkelte tilbud ut mot gateplan/torget – og la dette tilbudet ha andre åpningstider enn senteret for øvrig. Et halvåpent innvendig senter er ingen god løsning.

Plassen utenfor Furuset kjøpesenter kan for eksempel gjerne ha deler for torghandel og aktivitet.

Videre er det behov for bedre oppholdsrom utenfor skole og barnehage/SFO. Det er kort avstand til grøntareal og friluftsområder, men få gode oppholdsrom og plasser som barn og unge kan trives i i umiddelbar nærhet til deres daglige oppholdssted.

Mulighetene kan i korthet knyttes til følgende forhold:

p Flere og bedre møteplasser p Møteplasser ute og inne p Estetisk opprustning – trygghet og trivsel p Møteplasser for ulike brukergrupper p Forvaltning, drift og vedlikehold av møteplasser – ansvarsavklaringer og forbedringer

9.2.4. Samarbeid/aktører (muligheter)

Med utgangspunkt i de utfordringer (funn) som er skissert over, beskrives her hvilken muligheter til forbedringer som kan foreligge. Mulighetene er svar på de viktigste utfordringene som i henhold til Econs rapport er følgende tre spørsmål:

1. Hvordan sikre nødvendig kompetanse for områdesatsingen? 2. Hvordan sikre god forankring av områdesatsingen hos relevante aktører? 3. Hvordan forbedre samhandling/samarbeid mellom relevante aktører?

Vi har i denne rapporten beskrevet sentrale utfordringer for områdesatsingen i Furuset senterområde. Noen utfordringer kan håndteres ved enkelte justeringer, mens andre krever en innsats og beslutninger fra flere aktører. Nedenfor følger innspill på mulig forbedringer som vi anser bør vies stort oppmerksomhet i tiden som kommer:

59 Forankring og samarbeid Forankring og dialog, samarbeid og samhandling viktig i alle faser av områdesatsingen. De ulike aktørene kan imidlertid ha ulike roller, og dermed bør også målsetningen og tilnærmingen i forankringen, og dialog, samarbeid og samhandling variere. Oslo kommunes politiske myndigheter må være klare og tydelig på ønske om og prioriteringen av arbeidet. Dette må videre gjenspeiles i de kommunale virksomheter og en prioritering av områdesatsingen må trolig sikres i formelle styringsdokumenter.

Nytt koordinerende forum Som drøftet tidligere mangler områdesatsingen et koordinerende forum. Hvis man ser bort fra større justeringer av den formelle organiseringen av Groruddalssatsingen kan en løsning være å opprette et forum der de viktigste kommunale aktørene (og evt. noen statlige) inngår. En mulighet kan være å utvide/endre sammensetningen i programgruppe 3, men vi ser ikke bort ifra at det beste kan være å opprettes et nytt forum. En mulig plassering kan være i linja rett under SUG (Samarbeidsutvalget for GDS).

Endrede rutiner for arbeidet med handlingsplanen Som problematisert tidligere gir Husbanken i april sine tilsagn til handlingsplanene for innværende år, mens rammene og styringssignalene for de andre programområdene legges tidligere. Når det gjelder kommunens etater legges disse høsten før i forbindelse med budsjettet. En viktig grunn til manglende prioritering av områdesatsingene kan skyldes at tilsagnet fra Husbanken kommer for sent. Det beste hadde vært om tilsagn fra Husbanken kom høsten før, for eksempel innen 1. oktober. I tillegg til at bydelene ville fått bedre muligheter til å planlegge implementering av tiltakene vil bydelene kunne forankre tiltakene i kommunen sentralt og berørte kommunale etater bedre. Dette ville igjen kunne få betydning for kommunens tildelingsbrev til etatene og etatenes egne budsjettprosesser.

Økt forankring av enkelttiltak og handlingsplanen Forankring av enkelttiltak og selve handlingsplanen er viktig. Bydelene bør i en tidlig fase av tiltaksutviklingen vurdere behov for involvering av andre aktører. I den grad dette er nødvendig, enten i forhold til implementering og/eller i forhold til fremtidig drift/vedlikehold, må dette avklares før tiltaket inngår i handlingsplanen. En del tiltak i områdesatsingen har imidlertid vært definert som forprosjekt, og da inngår nettopp slike avklaringer i selve arbeidet. For større prosjekter kan et første trinn være å gjennomføre forprosjekter, der formålet er å avklare roller og ansvar med andre aktører, samt selge inn selve ideen hos berørte aktører. Så kan selve tiltaksbeskrivelsen komme året etter.

Mer enhetlig rapportering fra områdesatsingen Husbanken har satt 1. april som rapporteringsfrist når det gjelder rapportering for handlingsplanen for foregående år, mens kommunen bruker årsskiftet. Siden områdesatsingen styres fra bydelene er det naturlig at kommunen sentralt ønsker en rapportering, selv om områdesatsingen i utgangspunkt gjennomføres med statlig midler. I tillegg til rapporteringstidspunkt er også kravene til oppsett og hva som skal rapporteres noe ulikt. Blant annet er kommunen, og dermed Plankontoret, primært opptatt av en rapportering på tiltak og hvor pengene brukes, mens Husbanken i større grad er opptatt av rapportering på prosess.

Mer samarbeid mellom bydelene Bydelene sitter i dag til dels med ulike kompetanse. Både fordi bydelene har hatt ulikt 60 utgangspunkt når det gjelder egne ressurser og erfaringer, men også fordi områdesatsingene og tilliggende tiltak har varierte en del. Et annet aspekt er at for eksempel Gransdalen i Furuset bydel og Haugenstua i Stover bydel ligger i samme område, at overgripende planer og tiltak knyttet til for eksempel Trondheimsveien, Alna elva osv berører flere av bydelene, osv. Her kan det ligge potensial for et tettere og bedre samarbeid mellom bydelene. Erfaring vunnet et sted kan med fordel spres til de andre bydelene.

Ny avtale med bydelene bør bestå av tre parter Avtalen for områdesatsingen for 2007 ble inngått mellom Husbanken og den enkelte bydelen. Avtaleteksten var forankret i byrådsavdelingen for byutvikling, men det kan synes som manglende forankring i de kommunale etatene og kommunen sentralt til dels skyldes at dialogen i områdesatsingen primært går mellom Husbanken og bydelene.

Vi vet at det for tiden arbeides med en ny avtale og anbefaler at den bør bestå av tre parter. I tillegg til Husbanken og bydel bør én instans fra kommunen sentralt inngå som avtalepart. Det viktigste er å synliggjøre og binde opp resten av den kommunale forvaltningen når det gjelder områdesatsingen.

61 9. Oppsummering og anbefaling

Hensikten med forprosjektet har vært å få frem et bedre grunnlag for å kunne beskrive forslag til innhold, omfang og innretning på en plan for Furuset senterområde. Mer konkret har hensikten bl.a. vært å:

· Identifisere og beskrive aktuelle problemstillinger, samt viktige sammenhenger og avhengighetsforhold mellom disse · Få frem et bedre faktagrunnlag knyttet til de mest aktuelle problemstillingene, slik at det videre planarbeidet kan innrettes på en best mulig måte, herunder å sortere hva som er de mest sentrale utfordringer og muligheter, og hva som er andre utfordringer og muligheter · Beskrive en mulig innretning for en helhetlig plan (ikke en formell plan i Plan- og bygningslovens betydning) · Belyse behov og metoder for samarbeid og medvirkning i gjennomføring og oppfølging av arbeidet · Antyde behovet for ressurser og kompetanse for gjennomføring, samt hvilke aktører som bør delta

I dette kapittelet oppsummeres kort våre anbefalinger med utgangspunkt i de funn vi har gjort gjennom forprosjektet.

10.1. Viktige funn

De viktigste funnene fra vårt kartleggings- og analysearbeid som er beskrevet i rapporten, er sammenfattet nedenfor.

· Befolkningsutviklingen i området har vært entydig det siste tiåret, og befolkningssammensetningen representerer store utfordringer som ikke må undervurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet. De sosio-økonomiske forholdene i delbydel Furuset er svake og dårligere enn bydelens gjennomsnitt for alle de seks viktigste kriteriene (lav utdanning, lav inntekt, arbeidsledige, uføretrygdede, enslige forsørgere og trangbodde boliger).

· Senteret ligger (bilmessig) nærmest helt ”avsondret” fra omgivelsene¸ med svært dårlig biltilgjengelighet og tilkobling til omkringliggende områder. Senteret er nærmest helt usynlig, og man skal være godt kjent for å finne frem, selv om det ligger nært opptil Norges mest trafikkerte veg.

· Også lokalområdet rundt Furuset senter er nokså lukket i forhold til. biltilgjengelighet, noe som skaper problemer både i form av handelslekkasje, snikkjøring på gangveinettet, feilparkering og annen uønsket trafikkultur.

· Fremtidig parkeringsbehov bør løses uten at store verdifulle arealer beslaglegges, d.v.s. at det bør utvikles parkeringsløsninger i etasjer sentralt på området, slik at handels- og knutepunktsfunksjonen i senteret styrkes. Bedre

62 biltilgjengelighet må sikres uten at det går for mye på bekostning av umotorisert ferdsel og opphold på ulike møteplasser i området.

· Betalingsevnen (òg –viljen) i lokalområdets befolkning, er sannsynligvis den laveste per hode i hele landet. Senteret kan likevel forvente noe kundetilfang fra omkringliggende områder, særlig dersom det styrkes i forhold til service, kultur og biltilgjengelighet.

· Senteret har en svak omsetning målt etter omsetning per kvadratmeter, noe som kan skyldes en blanding av flere forhold, men det kan være en mulighet å vurdere et samarbeidsprosjekt med bydelens egne ”kremmere” og vurdere handelsalternativ der det pakistanske miljøet kan utvikle torg- og handelsmiljø mer på egne premisser.

· For fysiske/miljømessige forhold scorer delbydel Furuset ”godt” på mange faktorer. Det er likevel et betydelig behov for flere og bedre møteplasser av ulik karakter i området rundt senteret. Det er også mange som er misfornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på kveldstid.

· Det ligger i tillegg til de fysiske/byplanmessige utfordringene, og de underliggende sosio-økonomiske utfordringene/utviklingstrekkene, store utfordringer i det å utvikle gode samarbeidsmodeller/prosesser mellom ulike offentlige og private aktører. Private initiativ er i utgangspunktet svært positivt, men det må følges opp gjennom krav til innhold, miljø, kvalitet, m.v.

· Følgende 4 forhold er trolig helt avgjørende med tanke på å utvikle området i en ønsket retning:

1. Det offentlige må få fastsatt sine endelige behov knyttet til sykehjem, skole, kultur, osv.

2. Mål og retningslinjer knyttet til knutepunktsfunksjoner, fortetting og fremtidig utviklingspotensial må konkretiseres og fastsettes, som grunnlag for videre planlegging.

3. Det offentlige må klargjøre, forankre og være tydelige på hvilken aktør som har det ledende ansvar for planarbeidet og prosessen, og hvilke aktører som har medvirkende roller. Nødvendig kompetanse for områdesatsingen og samhandling/samarbeid mellom relevante aktører må forbedres.

4. Ikke alle aktører/interessenter trenger å være like tungt involvert i alle faser/deler av planarbeidet; det er viktig å tydeliggjøre hva det er behov for av innspill osv i ulike oppgaver og faser. Tidlig medvirkning er i utgangspunktet positivt, men for omfattende medvirkningsopplegg kan også bremse/hindre utviklingsprosesser. Det gjelder særlig dersom synlige resultater av engasjement og arbeid uteblir eller tar for lang tid.

63 10.2. Mulig innretning for det videre arbeid

Furuset er et område hvor ulike delområder har ulike forutsetninger for endring. Furuset er også del av et større område som er avsatt til byutvikling og transformasjon og derfor må sees i sammenheng med et større influensområde.

Det forutsetter et arbeid fra planmyndighetenes side for å sikre et faglig og politisk behandlingsgrunnlag for den videre utvikling av Furuset senterområde. I sitt arbeid med retningslinjer for den videre utviklingen av området har Plan- og bygningsetaten behov for å se Furuset i en større kontekst og vurdere hvordan influensområder og aktiviteter kan tenkes å ha betydning for Furuset, både på kort og ikke minst lengre sikt. Denne rollen har Plan- og bygningsetaten som kommunens planmyndighet. Målet er å få frem grunnlag for aktuelle areal- og planavklaringer/behandlinger i området, eksempelvis planinitiativ fra Nordicgate, nytt sykehjem, ny skole, trafikksituasjonen osv,

Et slikt styringsdokument forutsetter at etaten utarbeider et grunnlag for oppstart av prosessen med konkrete delutredninger som grunnlag. Det er opplyst at dette ikke er ment å være omfattende utredninger, men etnødvendig oppstartsmateriale.

Arbeidet er ment å mobilisere og involvere sentrale aktører for innspill og dialog. Resultatet bearbeides videre av etaten med faglige vurderinger og anbefalinger for hvordan man ser for seg at Oslo kommune ønsker å videreutvikle Furuset senterområde på kort og lengre sikt. Etatens anbefaling vil oversendes til politisk behandling i bystyret. Plan- og bygningsetaten har opplyst at de starter opp dette arbeidet ganske raskt og ser for seg en prosess i vår og med avsluttende politisk behandling før høsten. Det er allerede dialog med sentereier om å samarbeide om en slik prosess. Bydelens rolle vil i hovedsak være å bidra med informasjon om sentrale aktører, ev møtelokaler osv. Fra både etat, private aktører og bydelen er det gitt uttrykk for at det vil være behov for en faglig ressursperson som kan drive og koordinere dette arbeid sammen med de nevnte aktører.

Dette videre arbeidet bør omfatte grundige vurderinger av Furusets utviklingspotensial, med arealbruksformål og volum, og sikre at hensynet til helheten i området ivaretas i den videre utviklingen. Arbeidet bør videre definere rammene for en bymessig utvikling, vurdere virkemidler for gjennomføring, samt gi retningslinjer for arealplanlegging (herunder makeskifter/forhandlinger o.a.) og gjennomføring av tiltak som sikrer området kvaliteter. Det er også viktig å få vurdert ulike forutsetninger eller bindinger i form av leieavtaler eller tilsvarende som gir forskjellige muligheter for utvikling over tid.

Forprosjektet er et dokumentasjons- og analysegrunnlag for det videre arbeid. Det er informert om at Plan- og bygningsetatens planleggingsarbeid ser for seg en oppstart hvor det skal avholdes seminarer/work-shops (mini-charetter) med de berørte aktørene på Furuset. Seminarene bør fokusere på aktørenes målsettinger, områdets fysiske rammer og utfordringer, og mulige konsepter, strategier og virkemidler. Det bør også særskilt sees på ulike typer virkemidler for å få til et godt samarbeide mellom private eiendomsutviklere og Oslo kommunes ulike virksomheter, samt en kommunal forankring og prioritering i gjennomføringen både faglig og politisk. Behovet for særlige ressurser for koordinering og gjennomføring bør også vurderes.

64 Det er et fåtall eiere i området bestående av både offentlige og private, og de enkeltes målsettinger må avklares for videre samarbeid. Det bør arbeides frem noen hovedgrep for utviklingen av senterområdet som tar hensyn til området og den helheten området befinner seg i. Det bør gis rom for en fleksibilitet som åpner for en hensiktsmessig rekkefølge for utviklingen der det ikke er sannsynlig at alt vi gå parallelt. Karakter og forutsetninger for hovedgrep kan for eksempel i seg selv gi grunnlag for å inndele i ulike fysiske rammer og utviklingstakt.

De temaer og forhold som det er viktig å jobbe videre med som helt sentrale for den videre utviklingen av Furuset senter, vil først og fremst være

· Ønsker og muligheter for områdets struktur og bebyggelsesmønster, herunder avklare volum (utnyttelse og høyder) òg innhold/program. · · Det må avklares om det skal legges opp til en utvikling med hovedvekt på en vesentlig senterutvidelse, samt fortetting, eller på en mer moderat senterutvikling og mer eller mindre boligfortetting. · · Adkomst og tilkomstveier må vurderes i forhold til blant annet om man skal beholde eksisterende struktur og antall innganger eller åpne for flere tilkomster og bedre tilgjengelighet med bil/buss inn i Furuset området. · · Nytt Furuset sykehjems arealbehov og lokalisering må vurderes i sammenheng med senteret for øvrig og de planer som foreligger, jf forslag om ny plassering i Nordicgates planer. · · Ny Gran skole – hvor skal/bør den lokalisere og hvordan er den tenkt gjennomført og når ? Arealmessig avklaring og kvalitet med form og innhold med tanke på omdømmebygging anses som viktige spørsmål her (jf Svensk rapport om samme tema fra Åby utenfor Stockholm, se referanselisten). · · Supplerende funksjoner som kulturtilbud, møteplasser, bevertning etc. – både som grunnlag for å etablere slike virksomheter og som kvaliteter i tilknytning til det offentlige rom (ev.tilknyttet næringsvirksomheten). · · Plan eller veileder for offentlige rom og grøntstruktur som bygger opp om landskapsrommet og bygningsstrukturen og sikre romlige sammenhenger mellom viktige målpunkt. Det kan for eksempel utarbeides en veileder med kriterier og retningslinjer med ”minimumskrav” til størrelse, plassering, kvalitet, etc for det offentlige rom som legger grunnlag for utbygginger, planer og avtaler, herunder forvaltnings, drift og vedlikehold. · · Det foreslås at kommunen utarbeider reguleringsplan for den delen av det offentlige rom som ikke sikres gjennom private planer, og at det sikres gjennomføring og drift av "missing links". Det bør også vurderes å benytte vann som element. · · Videre bør gjennomgående gatenett for myke trafikanter prioriteres og det bør legges stor vekt på gode forbindelser til buss- og T-banestasjoner. Det kan vurderes å beholde hovedveiene rundt området med sine traseer og sin trafikale rolle. Gatene inne i planområdet kan komplementeres og får en ny trafikal rolle. 65 Atkomst til området bør være enkel, men gjennomkjøring av området vanskeliggjøres for å skjerme boligområdene for støy og forurensning. · · Organiseringen av det videre arbeid bør først og fremst sikre faglig og politisk forankring i det offentlige slik at offentlige virksomheter gis legitimitet og ressurser til å prioritere og ta ansvar for oppgaver og ledelse av nødvendige plan- og utviklingsprosesser. · · De offentlige virksomheters arbeid bør prioriteres og forseres for å sikre at GDS ikke strekker for langt ut i tid med tanke på den lokale mobiliseringsvilje og kraft og for satsingens generelle sukessfaktorer om realisering av tiltak. · · Det bør vurderes om det er behov for økonomiske insentiver for å stimulere samarbeidet mellom private og offentlige aktører, samt eventuelt behov for offentlige midler til gjennomføring av tiltak som ligger i skjæringspunkt mellom de ulike aktørenes ansvars- og interesseområder · · Det må sikres nødvendig og tilstrekkelig forvaltningsmessig kompetanse i de ulike ledd i det offentlige (kommunen), og da særlig som bestiller av arbeid og tiltak på bydelsnivå (tiltaksspesifikk kompetanse for anbudskriterier), men også ikke minst kompetanse til å drive krevende prosesser videre og koordinere arbeidet med de mange og ulike aktører som det ofte er. · · Det må sikres at utvikling av fysiske tiltak kan gjennomføres på en måte som er i samsvar med de underliggende eier- og FDV ansvarlige posisjoner, herunder at økonomiske ressurser følger med driftsansvar.

66 10.3. Andre forslag og innspill som kan vurderes i det videre plan- og utviklingsarbeidet Øvrige tema som er viktige men som vi ikke har fått sett nærmere på, og som vi etter oppfordring har latt stå igjen uten nærmere sortering:

· Aktivt og langsiktig omdømmearbeid · Estetisk oppgradering generelt God utforming av uteareal – funksjonelt og med estetiske kvaliteter, inkludert god utforming av utemøbler, søppelkasser, skilting, belysning, beplantning, lek,- opphold,- og aktivitetsområder (ballbinge, sandområde, husker, skulpturer til å klatre og sitte på, fontener....) · Byens mest fantastiske gatelegeme – mosaikkbelagt ! (overhørt forslag) · Knall god skole ! – landets flotteste og beste skole med topp lærekrefter (dette har i andre tilfeller vist seg å være nøkkelen til suksess i områder med tilsvarende utfordringer, jf Alby utenfor Stockholm) · Basarområde med salgsboder og mikro-kreditt (sysselsetting) · Forbedre kulturtilbud · Opprustning av boligmassen (påbygg for å finansiere opprustning) · Forvaltning, drift og vedlikehold

67 10. Referanser

Deler av dokumentasjonen som er grunnlag for rapporten er henvist særskilt med tekstreferanse. Andre rapporter og notater som er anvendt i arbeidet, men ikke henvist direkte til, er gitt en generell referanse.

TEKSTREFERANSER

/1/ Groruddalssatsingen – programområde 3. Bolig-, by- og stedsutvikling. Årsrapport 2007 /2/ Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør. Oslo kommune, UKE, notatserien nr. 3, 2008og Handlingsprogram 2008. Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune, mars 2008 /3/ Levekår i Groruddalen, Marjan Nadim, Fafo, 2008 /4/ http://www.husbanken.no/Venstremeny/Stedsutvikling/Groruddalen/Statusrapport%20for %20folgeevaluering.aspx /5/ http://www.gran.gs.oslo.no/skolen/ /6/ Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset-Gransdalen, Oslo kommune, bydel Alna, 2008 /7/ http://www.dagsavisen.no/innenriks/article346131.ece /8/ Pers. med. Berit Landet, Utdanningsetaten, Oslo kommune /9/ http://www.plan-og- bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredninger/kommunedelplaner/ /10/ Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, Oslo kommune, plan- og bygningsetaten, 2002. /11/ http://www.bydel-alna.oslo.kommune.no/ /12/ http://no.wikipedia.org/wiki/Furuset_Forum /13/ http://www.plan-og- bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/kommunedelplaner/article26744- 8031.html /14/ http://web102881.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/showfile.asp?fileid=1882054

GENERELLE REFERANSER

· Kommuneplan 2008 - Oslo mot 2025 · Kommunedelplan for torg og møteplasser (ligger klar til politisk behandling) · Kommunedelplan, Grøntplan for Oslo, vedtatt 15.desember 1993, (revideres nå av pbe) · Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (vedtatt av Bystyret juni 2006) · Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, vedtatt 27. november 2002. · Groruddalens sentrale deler Vedtatt 11.06.1997 · Boligutvikling i stasjonsnære områder · Flerkjerneutvikling; Om strategier for byutvikling rundt større knutepunkt i Oslo, vedtatt i bystyre 20. juni 2007

68 · Rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging fra 1993 · St.meld. nr.23 (2001-02) ”Bedre miljø i byer og tettsteder” · Bydel Alna - Strategisk plan 2008-2011 Mangfold, muligheter og glede · Groruddalssatsingen belyst med data fra Publikumsundersøkelsen, Agenda · Tiltak i tide, muligheter og utfordringer i for Groruddalen, NIBR, Byggforsk og Plankontoret for Groruddalen · Kulturbydelsprosjektet ”Stedsutvikling”, Furuset bydel, 1994 og oppfølging 1995 · Kommunens egne statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen Handlingsplan 2008 for områdesatsingen i Furuset - Gransdalen · FAFO rapport ”Levekår i Groruddalen” Marjan Nadim, juni 2008 · AGENDAs analyse av Oslo kommunes publikumsundersøkelse, med vekt på Groruddalen (juni`08) · ECONs følgeevaluering av helhetlig områdesatsning i GDS, oktober 2008 · NIBRs kartlegging av boligmassen i Groruddalen, april 2008 · NIBR notat: Forberedende arbeid til stedsanalyse Bydel Alna: Furuset – Gransdalen, april 2008 · Ressurskartlegging Furuset – Gransdalen, ”Fra god til bedre” bydelen/IMDI, våren 2007 · Møtereferater, årsmeldinger, planinitiativ, GDS øvrige rapporter med mer

69 11. Vedlegg

11.1. Vedlegg 1 Borettslag

Borettslag Styreleder Telefon E-post Bjørnheim Willie Eriksen 22305532 [email protected] Kurland Leif Berg 90942905 [email protected] Ulsholt Stein Dahl 90779087 [email protected] Slåttevangen Terje Andersen 2230 5535 [email protected] Nordre Gran Mona Bendixen 40201026 [email protected] 22308097 Valhall Shahid Dar 92299334 [email protected] Marit Linnerud, 22162923 [email protected] Gransdalen Inger Johannnessen 95908627 [email protected] 95908627 mune.no Øvre Haugen Tove Forseth 22160888 [email protected] 91632254 90534909 Granstangen Hege Marie Thorsen 98245107 [email protected] Robina Shenaz [email protected] Øvre Furuset Jan Sørensen 95284344 [email protected] Østausa Per Landmark [email protected] Vaktmestersentralen Jørn Utheim 2216 4823 [email protected] Furuset Vel Eva Rueslåtten 45274798 [email protected] Styreledere borettslag

I tillegg er det Nedre Haugen borettslag, som ikke er med i samarbeidet.

11.2. Vedlegg 2 Oversikt over vedlikeholdsansvar ”Hvem har vedlikeholdsansvaret på Furuset og i Gransdalen?”

Revidert pr. 26.05.08 av bydelens prosjektleder

Oslo kommune v/Friluftsetaten Friluftsetaten har vedlikeholdsansvaret for store, sammenhengende kommunale friområder og parker, turveier og enkelte grøntanlegg.

Områdeansvarlig er Harald Stølan tlf. 23 42 68 18 – epost [email protected]

70 For områdesatsingen i Furuset/Gransdalen er park- og friområdeforvalter Henriette Seyffarth prosjektansvarlig.

Seyffarth har utarbeidet kart som beskriver skjøtselsgrad på de områder der friluftsetaten har inngått kontrakt med Park- og Idrett for å få utført arbeidet. [email protected] tlf. 976 27 104

Når det gjelder kulturparken ved Furuset kirke er avdelingslandskapsarkitekt Hege Saxebøl Moum prosjektansvarlig. [email protected] tlf. 23 42 70 42

Oslo kommune v/Samferdselsetaten Samferdselsetaten har vedlikeholdsansvar kommunale veier, gang- og sykkelstier. Ansvaret gjelder ikke bare veibane og fortau, men også vegetasjon som er til hinder for trafikken, enten det er for gående eller kjørende.

Kontaktperson Even Aasgaard: [email protected] tlf. 23 49 30 87/911 53 521

Generelt. Reparering av hull i veien: meldes inn til Samferdselsetaten: skjema finnes på nettsiden – reparasjonen skal komme senest 48 timer etter melding

Etaten har egen driftspatrulje som har ansvar for fjerning av søppel, sendes også ut ved melding om opphoping av søppel.

Områdesatsingen har hatt befaring med Aasgaard. Han oppfattet det kommunale gangveinettet forbi Gran skole som prekært dårlig og lovet en oppgradering av dette i 2008, selv om det ikke var oppført i etatens asfaltplan.

Bydel Alna har oversendt Samferdselsetaten bydelens prioriteringer for 2008:

- Videre bemerkes at det i sammenheng med bydelens satsing i området Furuset- Gransdalen (jf. Groruddalssatsingen), er ønskelig at gangveiene i Gransdalen utbedres og asfalteres. I denne satsingen er det viktig at alle bidrar til et felles løft for området. Spesielt nevnes også behovet for asfaltering av gang- /sykkelveien i Furusetveien langs med Furuset skole. Miljø- og byutviklingskomiteen understreker at det er viktig at gangveiene helasfalteres, ikke bare flekkvis lapping som raskt løsner. Det er også vesentlig at ødelagt kantstein skiftes.

Miljø- og byutviklingskomiteen vil på nytt understreke at det ut fra hensynet til tilgjengelighet og sikkerhet for rullestolbrukere, syklister og foreldre med barnevogn, også er viktig at fortau og gang-/og sykkelveier tas med i asfaltplanen og utbedres der dette trengs.

Statens vegvesen Statens vegvesen har vedlikeholdsansvaret langs riksveier og Europaveier. I tillegg gang- og hovedsykkelveinettet i tilknytning til riksveiene med Mesta som utførere.

71 Kontakttelefon 815 22 00 eller epost [email protected] Kjell Bråta har ansvar for vedlikehold av statlige veier i Oslo nord.

Hafslund Nett A/S Ved manglende lys, ødelagte master etc langs kommunale vei, sykkel og gangstier, skal Hafslund Nett A/S kontaktes på tlf. 815 81 115.

Kontaktperson Bjørn Sandtveit: [email protected] , tlf. 90124523.

Oslo kommune v/bydel Alna Bydelen har forvaltnings- og vedlikeholdsansvar for enkelte lokale parker og nærmiljøanlegg. Kontaktperson Aina Johansen Tlf. 23479962 [email protected]

Plenklipp, enklere gartnerarbeid og søppelplukking i disse områdene utføres av Miljøpatruljen. Anvarlig er Terje Gran Tlf. 916 22 356. [email protected]

Oslo kommune v/Undervisningsbygg KF Undervisningsbygg KF har ansvaret for vedlikehold av skolebygg og skoleområder. Imidlertid er ansvar for daglig vedlikehold, gressklipping, fjerning av søppel og lignende gjennom leie/driftsavtale overført til den enkelt skole. Områdeansvarlig for Gran og Furuset skoler er Nisar Gondal Tlf. 91107344 nisar@[email protected]

Oslo kommune v/Eiendoms- og byfornyelsesetaten Etaten har vedlikeholdsansvaret for alle kommunale tomter som det ikke står bygninger på.

Områdeansvarlig er Liv Aulund Tlf 93404420 [email protected]

Ruter AS (Tidl. Oslo kommune v/Oslo Sporveier) Oslo Sporveier v/Oslo T-banedrift har ansvar for vedlikeholdet innenfor t-banestasjonen Områdeansvarlige er Mette Been eller Nina Sjur Tlf 99162039 [email protected] [email protected]

Melding om forsøpling og hærverk kan også meldes kundesenteret på tlf. 81544411, tast 3 – så formidler de feilmeldingen videre.

Melding om hærverk på busskur/manglende søppeltømming etc gis til; Samferdselsetaten - når holdeplassen ligger langs kommunal vei + 20 meter i hver retning.

Områdeansvarlig er Tom Ausen, tlf. 02180 Jon Bugge, prosjektleder – postboks 6703 Etterstad - 0609 oslo Statens Vegvesen-når holdeplassen ligger langs Riksvei - Kontakttelefon 0175 JCDecaux- når holdeplassen er reklamefinansiert - Kontakttelefon 23007500 Therese Fosbak , byggemelder 72 Melding om forsøpling og hærverk kan også meldes kundesenteret på tlf. 81544411, tast 3 – så formidler de videre Grorud stasjon

Jernbaneverket, seksjon stasjonsdrift, har ansvaret for vedlikehold av plattform, trappe-oppgang fra undergang, søppel rundt stasjonsbygning. Kontaktperson Håvard Svendsen, leder for stasjonsservice Tlf. 05280 eller epost [email protected]

NSB v/ROM eiendom har ansvaret stasjonsbygningen og parkområdet og oppkjøringsvei til stasjonsområdet. Det er pr. dato ikke planlagt noe gjennomgripende vedlikehold av stasjonen. Kontaktperson er Jørgen Lillehol Tlf. 97439130 eller [email protected] eller 476 20 500

Samferdselsetaten har ansvaret for vedlikehold av undergangen, Grorudveien. Områdeansvarlig er Arnt Holberg Tlf. 23493134/95258213 - epost [email protected]

Trafikketaten Trafikketaten fjerner ulovlig parkerte biler langs offentlig vei. Ved henvendelse oppgis bilens plassering, bilmerke, farge og registreringsnummer (så fremt dette er på).

Trafikketaten er også behjelpelig med å fjerne biler som står ulovlig parkert på privat område. Her må den som fremmer krav om privat begjæring være bemyndiget fra for eksempel borettslaget når kravet sendes inn.

Kontakttelefon 23482150 eller epost. [email protected]

”Privatpersoner” Styret i borettslaget/boligsameiet har som grunneier ansvar for vedlikehold og drift av bygninger og eiendom. Tilsvarende har eiere av private eiendommer.

73