St.Meld. Nr. 5 (2002–2003)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

St.Meld. Nr. 5 (2002–2003) St.meld. nr. 5 (2002–2003) Nordisk samarbeid Innhold 1 Innledning ................... 5 6.22 Utenrikshandel ................ 99 6.23 Forsvar ....................... 100 2 Det norske formannskapet i 6.24 Utviklingssamarbeid ............ 101 2002 ........................ 9 6.25 Samiske spørsmål .............. 103 2.1 Innledning .................... 9 6.26 Administrasjon og forvaltning .... 104 2.2 Barn og ungdom ............... 9 2.3 Matvaretrygghet ............... 12 Vedlegg 2.4 Bærekraftig utvikling ........... 12 1 Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i 3 Oppfølging av Nordisk Råds generaldebatten, Nordisk Råds 53. rekommandasjoner ........... 14 sesjon 9. oktober 2001 .......... 106 2 Nordisk Ministerråds budsjett 4 Nærområdene ................ 26 2002 og forslag til budsjett 2003 . 110 4.1 Det nordiske 3 Nordiske avtaler og regjeringssamarbeidet med overenskomster ................ 111 Nærområdene ................. 26 4 Forkortelsesregister ............ 112 4.2 Arktisk Råd ................... 27 5 Tillegg til St. meld. nr. 5 4.3 Barentsrådet .................. 29 (2002–2003) Rapport fra den 4.4 Østersjørådet .................. 32 norske delegasjon til Nordisk Råd 4.5 Nærområdene i vest ............ 35 om virksomheten i 2. halvår 2001 – 1. halvår 2002 .................. 115 5 Annet tverrsektorielt sam- 1 Innledning .................... 115 arbeid ....................... 36 2 Rådets organisasjon ............ 116 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 36 3 Delegasjonens sammensetning . 117 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid . 36 4 Nordisk Råds 53. sesjon ......... 118 5.3 Et grenseløst Norden ........... 37 4.1 Statsministrenes redegjørelse .... 118 5.4 Frivillig sektor ................. 39 4.2 Ny politisk dagsorden ........... 121 5.5 Budsjett, administrasjon, 4.3 Oppfølging av Nordisk Råds organisasjon ................... 40 rekommandasjoner og fremstillinger .................. 122 6 Sektorsamarbeidet ............ 43 4.4 Medborgerbeskyttelse .......... 122 6.1 Kultur ........................ 43 4.5 Mediepolitikk – Public service TV 123 6.2 Utdanning og forskning ......... 45 4.6 Grenseregionalt samarbeid ...... 124 6.3 Miljø ......................... 48 4.7 Nordisk arbeidsmarked i 6.4 Energi ........................ 58 forandring .................... 124 6.5 Næring ....................... 60 4.8 Næringspolitikk ............... 124 6.6 Regionalpolitikk ............... 62 4.9 Bærekraftig utvikling ........... 124 6.7 Fiskeri ....................... 63 4.10 Spørretime med 6.8 Jord- og skogbruk .............. 64 samarbeidsministrene .......... 125 6.9 Økonomi- og finanspolitikk ...... 67 4.11 Budsjett/planer for 2002 og 6.10 Samferdsel .................... 71 revisjon for 2000 ............... 125 6.11 Bolig og bygg ................. 73 5 Nordisk Råds priser ............ 126 6.12 Narkotika ..................... 75 6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår 6.13 Sosial og helse ................. 75 2001 ......................... 127 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø . 82 6.1 Presidiet ...................... 127 6.15 Forbrukerpolitikk .............. 85 6.2 Europautvalget ................ 128 6.16 Ernæring og mattrygghet ....... 87 6.3 Nærområdeutvalget ............ 128 6.17 Likestilling .................... 88 6.4 Nordenutvalget ................ 129 6.18 Justissektoren ................. 90 6.5 Kontrollkomiteen .............. 129 6.19 Informasjonsteknologi .......... 95 7 Nordisk Råds virksomhet 1. halvår 6.20 Flyktninger og migrasjon ........ 96 2002 ......................... 129 6.21 Det utenrikspolitiske samarbeid . 97 7.1 Nordisk Råds temakonferanse . 129 7.2 Presidiet ...................... 130 9.6 Arktisk samarbeid .............. 137 7.3 Medborger- og Forbrukerutvalget 131 9.7 Østersjøsamarbeidet ............ 137 7.4 Miljø- og naturressursutvalget .... 132 1 Rekommandasjoner, fremstillinger 7.5 Kultur- og utdanningsutvalget .... 133 og interne beslutninger vedtatt på 7.6 Velferdsutvalget ............... 133 Nordisk Råds 53. sesjon ......... 139 7.7 Næringsutvalget ............... 133 2 Nordisk Råds nye 7.8 Kontrollkomiteen .............. 134 organisasjonsstruktur, utvalgene . 151 8 Nordiske saker i Stortinget ...... 134 3 Uttalelse fra Rådet Från presidiets 8.1 Debatt om St.meld nr. 56 (2000– möte den 25 september 2002 ..... 152 2001) Om nordisk samarbeid .... 134 4 Uttalelse fra Nordisk Råds og 8.2 Spørsmål ..................... 135 Baltisk forsamlings fellesmøte .... 153 9 Delegasjonens arbeid for øvrig . 135 5 Resolusjon fra 10. 9.1 Møter i delegasjonen ........... 135 parlamentarikerkonferanse i 9.2 Seminarer ..................... 135 Østersjøområdet ............... 154 9.3 Informasjonsarbeid ............. 136 Resolution .................... 154 9.4 Delegasjonens øvrige Resolution .................... 155 internasjonale kontakter ......... 136 9.5 Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere ............... 137 St.meld. nr. 5 (2002–2003) Nordisk samarbeid Tilråding fra Fiskeridepartementet av 4. oktober 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Regjeringen legger med dette fram meldingen om de nordiske land. Innbyggerne forventer at å reise, nordisk samarbeid 2001–2002. Meldingen er utar­ bo, studere, sykebehandles osv. i et annet nordisk beidet i samarbeid med statsministerens kontor og land skal være relativt enkelt. En rapport («Nord­ alle departementene. boernes rettigheter») avgitt av ambassadør Ole Kapittel 1 er en generell innledning til stor­ Norrback viser imidlertid at mye arbeid gjenstår tingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de før man kan si seg tilfreds med integrasjonen mel­ prioriterte sakene i det norske formannskapet i det lom de nordiske land. Gjennom oppfølgingen av nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Kapittel 3 denne rapporten er nordisk samarbeid på mange gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding måter tilbake til sitt oppdrag om å gjøre livet enk­ om regjeringens oppfølging av en del av rekom­ lere for nordiske hverdagsmennesker. Da kan det mandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel 4 omtaler også være passende å markere at det i år er 50 år Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområ­ siden det nordiske samarbeidet ble formalisert ved deprogram er det også en omtale av Arktisk Råd, opprettelsen av Nordisk Råd. Siden etableringen i Barentsrådet, Østersjørådet og samarbeidet med 1971 har også Nordisk Ministerråd med sine regje­ Nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt over ringsbaserte prioriteringer og budsjett kraftig styr­ de viktigste tverrsektorielle saksområdene, også ket kontakter og samarbeid mellom folk i Norden. informasjonsarbeidet, frivillig sektor, budsjett og Det er nå lagt til rette for en utvidet politisk dia­ administrasjon. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbei­ log mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. det og gir en oversikt over det formelle sektorar­ Det er allerede en økt dialog med utgangspunkt i beidet i Ministerrådet og det uformelle regjerings­ Nordisk Råds nye utvalgsstruktur, og det er økte samarbeidet. muligheter for ad hoc dialog etter behov. I denne Rapporten fra Den norske delegasjon til Nor- dialogen kan det være begrensninger på når og i disk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmel­ hvilken grad en minister kan uttale seg på vegne dingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 2001 av Ministerrådet, men det er liten tvil om at en slik følger som utrykt vedlegg. dialog er substansielt interessant. Det ville være av Det nordiske samarbeidet står meget sterkt i stor nytte om Nordisk Råd på sin side ville gå gjen­ 6 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid nom og vurdere det store antall tiltaksforslag og forskningsenhet. Den tilbyr utstyr og infrastruktur rapporteringskrav som er spredt bredt ut over alle også til forskere i andre nordiske land. Det nordis­ fagområdene, og som i sum gir Ministerrådet rela­ ke programmet for spissforskningsenheter skal tivt uklare signaler om Nordisk Råds prioriteringer bl.a. gjøre den nordiske forskningen mer synlig og og et arbeidskrevende rapporteringsarbeid. En attraktiv internasjonalt, støtte kreative og effektive strammere prioritering og en mer fokusert dialog forsknings- og forskerutdanningsmiljøer, skape en kan være en felles målsetting for Rådet og Minis­ nordisk kritisk masse, øke forskermobiliteten, terrådet. fremme spesialisering blant de nordiske land og Den kalde krigens slutt, Sovjetunionens opp­ integrere de nordiske spissforskningsenhetene i løsning, regionaliseringen av Europa og den euro­ de nasjonale forskningssystemene. peiske integrasjonsprosessen har satt ny fart i det I tillegg satses det bl.a. på internett- og applika­ nordiske samarbeidet. Nærområdesamarbeidet sjonsforskning- og utvikling, nordisk fjernunder­ med de baltiske land og Nordvest-Russland er dy­ visning, statistikk om informasjonssamfunnet, en namisk og tilfører Norden nye fellesoppgaver. De infrastrukturstudie om bredbånd, IKT-næringsut- nordiske land har nylig vedtatt en ny nærområde­ vikling og språkteknologi, elektronisk handel og strategi hvor det legges økt vekt på Nordvest-Russ- spørsmål vedrørende informasjonssamfunnet. land og på samkjøring med EUs nordlige dimen­ sjon. Også i Europa blir Norden stadig mer rele­ vant som region, særlig ved å ha egne samråd i for- Velferd, nordboernes rettigheter i andre nordiske hold til sentrale spørsmål vedrørende den euro­ land, demografi og migrasjon peiske integrasjonen. De nordiske land har lange tradisjoner i å fokusere I kjølvannet av Vismannsgruppens rapport har på velferdspørsmål i nordisk sammenheng. For­ Nordisk Ministerråd vedtatt
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • 15411 Ot Nr. 1 Møte 1
    Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 226 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 226 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:55 (2008–2009) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- byene, skal flyttes over til kollektivtransporten for å miteen om representantforslag fra stortingsrepre- møte fremtidens transportvekst. Det er innført flere sentantene Borghild Tenden, Trine Skei Grande, tiltak som skal være med og bidra til at kollektivtil- Leif Helge Kongshaug og Gunnar Kvassheim om budet blir så godt at en enda større andel av trafikan- en nasjonal ordning med elektronisk "køfri"-bil- tene har mulighet til å bruke kollektivtransport. lett på kollektivreiser K o m i t e e n vil peke på at man er enig i forslags- stillernes ønske om å innføre et system hvor man enkelt kan benytte et elektronisk billetteringssystem Til Stortinget for kollektivreiser over hele landet. K o m i t e e n viser også til statsrådens svarbrev hvor hun peker på at man fra statens side ikke vil blande seg inn i de SAMMENDRAG enkelte fylkenes tekniske løsninger. Men statsråden I dokumentet fremmes følgende forslag: peker videre på at det er lagt en del krav til de tek- niske løsningene slik at man skal kunne benytte elek- "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å opp- tronisk billettering over hele landet. K o m i t e e n har rette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk registrert at det enkelte steder i landet har vært van- billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i skelig å få på plass denne typen systemer og at flere samarbeid mellom de ulike aktørene." fylkeskommuner har hatt store kostnader med å inn- føre billetteringssystemer som skal gjøre det enklere å reise kollektivt.
    [Show full text]
  • Annaul Report
    1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level.
    [Show full text]
  • Strukturert 159.Fm
    Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • 0824 Bok.Indb
    Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT Shapes personlighetstest og ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS 12 evne- og ferdighetstester ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS 20. JUNI 2008 NR. 24 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 INTEGRER NYANSATTE Byrådsleder Erling Lae: MED OVERGANGSRITER BROBYGGEREN SIDE 22 SIDE 26 STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX FOTO: SCANPIX Martin Andresens unike lederutfordring: Verdensbanken snur: Fra eksport til lokalt SIDE 34 Kombinerer fi re FOTO: ERIK VEIGÅRD/SCANPIX ERIK FOTO: lederjobber Vålerenga har satset alt på ett kort: Martin Andresen. Han er manager, Per Arne Watle: trener og kaptein både på klubblaget Ny direktør med og landslaget. Eksperter mener Andresen er den eneste fotballspilleren i verden gammel utfordring SIDE 4 som kombinerer så mange roller. De er ikke overbevist om han makter MER ENN JOBBEN den krevende lederutfordringen. «La oss ta en liten SIDE 16-19 gjennomgang av det som karakteriserer generasjon Y.» SIDE 32 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU EN VINNERKULTUR SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
    Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
    [Show full text]
  • Strukturert 11
    Innst. S. nr. 11. (1998-99) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen 1. juli 1997 - 30. juni 1998. St.meld. nr. 54 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG 4. Dokument nr. 8:20 (1997-98) - forslag fra repre- sentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og St.meld. nr. 54 (1997-98) fremmes under henvisning Trond Helleland behandlet i Stortinget 19. desem- til Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 ber 1997 (Innst. S. nr. 53 20 (1997-98)) - bokstav g, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen om innføring av Bingo- "(Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stor- Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturar- tinget om ...) beid». g) regjeringens årlige melding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 5. Dokument nr. 8:41 (1997-98) - forslag fra repre- utredning og uttalelse." sentanten Anne Helen Rui behandlet i Stortinget I meldingen gis opplysninger om behandling av 5 28. april 1998 (Innst. S. nr. 142 (1997-98)) - forslag: 1. Dokument nr. 8:52 (1997-98) - forslag fra repre- «Stortinget ber Regjeringen om forbud mot varer og sentantene Grethe G. Fossum og Liv Marit Moland reklame som relaterer seg til narkotika.» behandlet i Stortinget 23. april 1998 (Innst. S. nr. 147 (1997-98), - «Stortinget ber Regjeringen om at angrefristloven KOMITEENS MERKNADER også skal gjelde kjøp og salg via Internett eller andre former for elektronisk handel.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, 2. Dokument nr. 8:33 (1997-98) - forslag fra repre- lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, sentantene Liv Marit Moland, Jon Olav Alstad og Karita Bekkemellem Orheim behandlet i Stortin- fra Fremskrittspartiet, Carl I.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]