St.meld. nr. 5 (2002–2003)

Nordisk samarbeid

Innhold

1 Innledning ...... 5 6.22 Utenrikshandel ...... 99 6.23 Forsvar ...... 100 2 Det norske formannskapet i 6.24 Utviklingssamarbeid ...... 101 2002 ...... 9 6.25 Samiske spørsmål ...... 103 2.1 Innledning ...... 9 6.26 Administrasjon og forvaltning .... 104 2.2 Barn og ungdom ...... 9 2.3 Matvaretrygghet ...... 12 Vedlegg 2.4 Bærekraftig utvikling ...... 12 1 Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i 3 Oppfølging av Nordisk Råds generaldebatten, Nordisk Råds 53. rekommandasjoner ...... 14 sesjon 9. oktober 2001 ...... 106 2 Nordisk Ministerråds budsjett 4 Nærområdene ...... 26 2002 og forslag til budsjett 2003 . . 110 4.1 Det nordiske 3 Nordiske avtaler og regjeringssamarbeidet med overenskomster ...... 111 Nærområdene ...... 26 4 Forkortelsesregister ...... 112 4.2 Arktisk Råd ...... 27 5 Tillegg til St. meld. nr. 5 4.3 Barentsrådet ...... 29 (2002–2003) Rapport fra den 4.4 Østersjørådet ...... 32 norske delegasjon til Nordisk Råd 4.5 Nærområdene i vest ...... 35 om virksomheten i 2. halvår 2001 – 1. halvår 2002 ...... 115 5 Annet tverrsektorielt sam- 1 Innledning ...... 115 arbeid ...... 36 2 Rådets organisasjon ...... 116 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 36 3 Delegasjonens sammensetning . . . 117 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid . . . 36 4 Nordisk Råds 53. sesjon ...... 118 5.3 Et grenseløst Norden ...... 37 4.1 Statsministrenes redegjørelse .... 118 5.4 Frivillig sektor ...... 39 4.2 Ny politisk dagsorden ...... 121 5.5 Budsjett, administrasjon, 4.3 Oppfølging av Nordisk Råds organisasjon ...... 40 rekommandasjoner og fremstillinger ...... 122 6 Sektorsamarbeidet ...... 43 4.4 Medborgerbeskyttelse ...... 122 6.1 Kultur ...... 43 4.5 Mediepolitikk – Public service TV 123 6.2 Utdanning og forskning ...... 45 4.6 Grenseregionalt samarbeid ...... 124 6.3 Miljø ...... 48 4.7 Nordisk arbeidsmarked i 6.4 Energi ...... 58 forandring ...... 124 6.5 Næring ...... 60 4.8 Næringspolitikk ...... 124 6.6 Regionalpolitikk ...... 62 4.9 Bærekraftig utvikling ...... 124 6.7 Fiskeri ...... 63 4.10 Spørretime med 6.8 Jord- og skogbruk ...... 64 samarbeidsministrene ...... 125 6.9 Økonomi- og finanspolitikk ...... 67 4.11 Budsjett/planer for 2002 og 6.10 Samferdsel ...... 71 revisjon for 2000 ...... 125 6.11 Bolig og bygg ...... 73 5 Nordisk Råds priser ...... 126 6.12 Narkotika ...... 75 6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår 6.13 Sosial og helse ...... 75 2001 ...... 127 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø . . 82 6.1 Presidiet ...... 127 6.15 Forbrukerpolitikk ...... 85 6.2 Europautvalget ...... 128 6.16 Ernæring og mattrygghet ...... 87 6.3 Nærområdeutvalget ...... 128 6.17 Likestilling ...... 88 6.4 Nordenutvalget ...... 129 6.18 Justissektoren ...... 90 6.5 Kontrollkomiteen ...... 129 6.19 Informasjonsteknologi ...... 95 7 Nordisk Råds virksomhet 1. halvår 6.20 Flyktninger og migrasjon ...... 96 2002 ...... 129 6.21 Det utenrikspolitiske samarbeid . . 97 7.1 Nordisk Råds temakonferanse . . . 129 7.2 Presidiet ...... 130 9.6 Arktisk samarbeid ...... 137 7.3 Medborger- og Forbrukerutvalget 131 9.7 Østersjøsamarbeidet ...... 137 7.4 Miljø- og naturressursutvalget .... 132 1 Rekommandasjoner, fremstillinger 7.5 Kultur- og utdanningsutvalget .... 133 og interne beslutninger vedtatt på 7.6 Velferdsutvalget ...... 133 Nordisk Råds 53. sesjon ...... 139 7.7 Næringsutvalget ...... 133 2 Nordisk Råds nye 7.8 Kontrollkomiteen ...... 134 organisasjonsstruktur, utvalgene . 151 8 Nordiske saker i Stortinget ...... 134 3 Uttalelse fra Rådet Från presidiets 8.1 Debatt om St.meld nr. 56 (2000– möte den 25 september 2002 ..... 152 2001) Om nordisk samarbeid .... 134 4 Uttalelse fra Nordisk Råds og 8.2 Spørsmål ...... 135 Baltisk forsamlings fellesmøte .... 153 9 Delegasjonens arbeid for øvrig . . . 135 5 Resolusjon fra 10. 9.1 Møter i delegasjonen ...... 135 parlamentarikerkonferanse i 9.2 Seminarer ...... 135 Østersjøområdet ...... 154 9.3 Informasjonsarbeid ...... 136 Resolution ...... 154 9.4 Delegasjonens øvrige Resolution ...... 155 internasjonale kontakter ...... 136 9.5 Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarikere ...... 137 St.meld. nr. 5 (2002–2003)

Nordisk samarbeid

Tilråding fra Fiskeridepartementet av 4. oktober 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om de nordiske land. Innbyggerne forventer at å reise, nordisk samarbeid 2001–2002. Meldingen er utar­ bo, studere, sykebehandles osv. i et annet nordisk beidet i samarbeid med statsministerens kontor og land skal være relativt enkelt. En rapport («Nord­ alle departementene. boernes rettigheter») avgitt av ambassadør Ole Kapittel 1 er en generell innledning til stor­ Norrback viser imidlertid at mye arbeid gjenstår tingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de før man kan si seg tilfreds med integrasjonen mel­ prioriterte sakene i det norske formannskapet i det lom de nordiske land. Gjennom oppfølgingen av nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Kapittel 3 denne rapporten er nordisk samarbeid på mange gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding måter tilbake til sitt oppdrag om å gjøre livet enk­ om regjeringens oppfølging av en del av rekom­ lere for nordiske hverdagsmennesker. Da kan det mandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel 4 omtaler også være passende å markere at det i år er 50 år Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområ­ siden det nordiske samarbeidet ble formalisert ved deprogram er det også en omtale av Arktisk Råd, opprettelsen av Nordisk Råd. Siden etableringen i Barentsrådet, Østersjørådet og samarbeidet med 1971 har også Nordisk Ministerråd med sine regje­ Nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt over ringsbaserte prioriteringer og budsjett kraftig styr­ de viktigste tverrsektorielle saksområdene, også ket kontakter og samarbeid mellom folk i Norden. informasjonsarbeidet, frivillig sektor, budsjett og Det er nå lagt til rette for en utvidet politisk dia­ administrasjon. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbei­ log mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. det og gir en oversikt over det formelle sektorar­ Det er allerede en økt dialog med utgangspunkt i beidet i Ministerrådet og det uformelle regjerings­ Nordisk Råds nye utvalgsstruktur, og det er økte samarbeidet. muligheter for ad hoc dialog etter behov. I denne Rapporten fra Den norske delegasjon til Nor- dialogen kan det være begrensninger på når og i disk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmel­ hvilken grad en minister kan uttale seg på vegne dingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 2001 av Ministerrådet, men det er liten tvil om at en slik følger som utrykt vedlegg. dialog er substansielt interessant. Det ville være av Det nordiske samarbeidet står meget sterkt i stor nytte om Nordisk Råd på sin side ville gå gjen­ 6 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid nom og vurdere det store antall tiltaksforslag og forskningsenhet. Den tilbyr utstyr og infrastruktur rapporteringskrav som er spredt bredt ut over alle også til forskere i andre nordiske land. Det nordis­ fagområdene, og som i sum gir Ministerrådet rela­ ke programmet for spissforskningsenheter skal tivt uklare signaler om Nordisk Råds prioriteringer bl.a. gjøre den nordiske forskningen mer synlig og og et arbeidskrevende rapporteringsarbeid. En attraktiv internasjonalt, støtte kreative og effektive strammere prioritering og en mer fokusert dialog forsknings- og forskerutdanningsmiljøer, skape en kan være en felles målsetting for Rådet og Minis­ nordisk kritisk masse, øke forskermobiliteten, terrådet. fremme spesialisering blant de nordiske land og Den kalde krigens slutt, Sovjetunionens opp­ integrere de nordiske spissforskningsenhetene i løsning, regionaliseringen av Europa og den euro­ de nasjonale forskningssystemene. peiske integrasjonsprosessen har satt ny fart i det I tillegg satses det bl.a. på internett- og applika­ nordiske samarbeidet. Nærområdesamarbeidet sjonsforskning- og utvikling, nordisk fjernunder­ med de baltiske land og Nordvest-Russland er dy­ visning, statistikk om informasjonssamfunnet, en namisk og tilfører Norden nye fellesoppgaver. De infrastrukturstudie om bredbånd, IKT-næringsut- nordiske land har nylig vedtatt en ny nærområde­ vikling og språkteknologi, elektronisk handel og strategi hvor det legges økt vekt på Nordvest-Russ- spørsmål vedrørende informasjonssamfunnet. land og på samkjøring med EUs nordlige dimen­ sjon. Også i Europa blir Norden stadig mer rele­ vant som region, særlig ved å ha egne samråd i for- Velferd, nordboernes rettigheter i andre nordiske hold til sentrale spørsmål vedrørende den euro­ land, demografi og migrasjon peiske integrasjonen. De nordiske land har lange tradisjoner i å fokusere I kjølvannet av Vismannsgruppens rapport har på velferdspørsmål i nordisk sammenheng. For­ Nordisk Ministerråd vedtatt «Ny nordisk dagsor­ målet har særlig vært å sammenlikne den nordiske den – nye strategiske satsninger» som identifise­ velferdsmodellen med andre europeiske land, og å rer fem nye prioriteringer til erstatning for de tre fremheve de viktigste fremtidige utfordringene for hovedpillarene om det internt nordiske, Nærområ­ denne nordiske modellen. I dag er de nordiske dene og europasamarbeidet. De fem er teknolo­ lands demografiske sammensetning i ferd med å gisk utvikling, velferd, det indre nordiske marke­ endres slik at det i løpet av de 10–20 neste år vil bli det, samarbeid med naboland- og regioner, samt et økende press på de offentlige finanser. Samtidig miljø og bærekraftig utvikling. er de nordiske lands velferdsmodell også under press fra utviklingen i det globaliserte markedet. Samlet sett kan dette gjøre det vanskeligere å fi­ Teknologisk utvikling, særlig nansiere velferdsstaten og å opprettholde bære­ informasjonssamfunnet og nordisk spissforskning kraftige pensjonssystemer. Dette må synliggjøres. Det nordiske velferdsnivået og den internasjonale På denne bakgrunn er det nødvendig å se på en konkurranseevne stiller hele tiden nye krav til modernisering av de sosiale trygghetssystemene kompetanseutvikling og produksjonsstruktur. og skattesystemene i Norden og Europa. I det nor­ Kunnskapssamfunnets utvikling innebærer en glo­ diske samarbeidet vil man konsentrere seg om bæ­ bal konkurransesituasjon hvor det er nødvendig å rekraft, kvalitet og effektivitet i den offentlige sek­ satse riktig på en rekke strategiske kompetanse­ tor, finansiering av velferdssamfunnet, aldringen områder. Norden har spesielt gode forutsetninger av befolkningen, endringer i kjønnsbalansen, nord­ innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, boernes rettigheter, globaliseringen, befolknings­ som utvilsomt utgjør ett av disse strategiske områ­ konsentrasjon og urbanisering, samt integrering dene. Norden er den region i verden som i størst av innvandrere i arbeidsmarkedet. grad har tatt til seg IT-teknologien, og har en av De viktigste aktivitetene innenfor disse områ­ verdens mest velutbygde IT-infrastruktur. Dette dene vil være det tverrsektorielle velferdsforsk­ bør videreutvikles, også i nordisk sammenheng. ningsprogrammet, et grenseregionalt integra­ De nordiske forskningsrådene innen naturvi­ sjonsprosjekt, prosjekter om demografi, migrasjon tenskap og teknikk har i samarbeid med Nordisk og integrasjon av innvandrere i arbeidsmarkedet, Ministerråd startet et nordisk pilotprogram for handlingsplanen for barne- og ungdomspolitisk spissforskningsenheter om globale endringer in­ samarbeid og andre prosjekter for barn og ung­ nen økosystemprosesser. En slik nordisk spiss­ dom. forskningsenhet er et vel organisert nettverk som etablerer et virtuelt sentrum for eksisterende forskningsgrupper eller en vitenskapelig anerkjent 2002–2003 St.meld. nr. 5 7 Nordisk samarbeid

programmet skilt ut fra nærområdeprogrammet i Det indre markedet i Norden, nedbygging av et separat program, men er fortsatt en del av bud­ grensehindringer, Europasamarbeidet sjettet for Nærområdene. For nye prosjekt vil Mi­ De nordiske lands næringsliv er igjen svært opp­ nisterrådet søke råd hos den arktiske sakkyndig­ tatt av Norden som hjemmemarked. Man er særlig komitéen. Sentrale spørsmål er levevilkår, bære­ opptatt av muligheten for å utnytte visse nøkkelele­ kraftig ressursutnyttelse og natur- og kulturbes­ menter i den infrastruktur som er avgjørende for kyttelse i Arktis. næringslivets konkurranseevne, f.eks. arbeids­ Informasjonskontorene i de baltiske land og kraft, kunnskaper, forskningsressurser, innova­ Nordvest-Russland er først og fremst Ministerrå­ sjon og strategiske nettverk. dets implementerende arm i Nærområdene, men I forhold til innovasjon vil det bli fokusert på også et kontaktpunkt mellom Ministerrådet, de lo- hvordan små og mellomstore virksomheter kan få kale ambassadene og lokale myndigheter. Forbe­ adgang til ressurser av grunnleggende betydning redelsene er i gang for de endringer som de baltis­ for virksomhetenes konkurranseevne, både men­ ke lands EU-medlemskap og Ministerrådets økte neskelige ressurser og kapital. Det vil bli lagt vekt vekt på Nordvest-Russland vil medføre. på å gjøre den grenseoverskridende mobilitet in­ På grunn av de helt spesielle geografiske og nenfor arbeidsmarked og næringsliv lettere. Mi­ klimatiske betingelsene i Vest-Norden må det tas nisterrådet vil se nærmere på det betydelige uut­ særlige hensyn for å understøtte dette områdets nyttede potensialet for varedistribusjon mellom de deltakelse i det nordiske samarbeidet. De felles­ nordiske land, blant annet for å belyse urimelige nordiske kulturinstitusjonene i Nuuk, Torshavn og prisforskjeller. Ministerrådet vil også arbeide med Reykjavik er svært viktige i denne sammenheng. problemstillinger knyttet til barrierer for å utnytte Dessuten stilles det til rådighet en egen reisestøtte fordelene ved fusjoner og oppkjøp fullt ut. Det vil for vestnordiske deltakere i det nordiske samarbei­ bli foretatt en analyse av hvordan de nordiske land det, og en tilsvarende støtte står til rådighet for den fremmer grønn produktinnovasjon og erfaringene frivillige sektor i Vest-Norden. med dette. Det skal nå prioriteres å etablere et nærmere I europasammenheng skal Ministerrådet bl.a. samarbeid mellom Vest-Nordens naboland og kys­ undersøke mulighetene for felles handling i fremti­ tområder, f.eks. Canada og Skottland. Denne utvi­ dige regionalpolitiske spørsmål. I finanssektoren dete dialogen vil legge særlig vekt på kultur, fiske­ skal det inngås et nordisk-baltisk myndighetssam­ riressurser, havmiljø og bærekraftige næringsmu­ arbeid om verdipapirmarkedsspørsmål, det vil bli ligheter i tynt befolkede områder. utarbeidet retningslinjer for gjensidig forhåndsut­ veksling av informasjon om det enkelte lands posi­ sjon i EU-fora, og man skal samarbeide om opp­ legg for strategier for forhandlinger i EU når det Miljø og bærekraftig utvikling synes å foreligge felles nordiske standpunkter. Strategien «Bærekraftig utvikling – en ny kurs for Norden» danner grunnlaget og rammen for Minis­ terrådets arbeid for bærekraftig utvikling. Strategi­ Samarbeidet med naboland og regioner, en har 20-årige mål, samt mer kortsiktige mål og Nærområdene og Vest-Norden innsatser for perioden 2001–04. Den er det over­ Nordisk Ministerråds arbeid i Nærområdene hvi­ ordnete tverrsektorielle styringsinstrument for ler på bl.a. den reviderte nærområdestrategien bærekraftig utvikling i Ministerrådet. Strategien «Nærmere Norden» og på «Ny nordisk dagsor­ prioriterer innsatser i energi, transport, landbruk, den». Den nordiske innsatsen skal i størst mulig næringsliv, fiskeri, fangst, akvakultur og skog­ utstrekning styrke og komplettere de nordiske bruk. Det er bevilget midler til en lang rekke pro­ lands nasjonale innsatser. Den nordiske sakkyn­ sjekter, og det forventes mange nye søknader fra digkomitéen for Nærområdene skal trekkes inn i sektorene. arbeidet med vurderinger av konkrete prosjektfor­ Det er et mål å sørge for at den nordiske mil­ slag for å sikre samkjøring med aktiviteter i nasjo­ jøstrategien får internasjonal betydning. Det arbei­ nal regi. De overordnete målsettingene i Nærom­ des derfor for å integrere de prioriterte innsatsom­ rådene er å bidra til en sikker og stabil utvikling, rådene fra strategien inn i EUs strategi for bære­ styrke demokratiet, øke verdifellesskapet med kraftig utvikling. Den nordiske strategien kan bli Norden og bidra til utviklingen av markedsøkono­ en inspirasjon for den fremtidige innsatsen i EU, mi og en bærekraftig utvikling. f.eks. ved at EU styrker miljødelens betydning in­ Fra og med 2003 er det arktiske samarbeids­ nen bærekraftig utvikling. Strategien ble behørig 8 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid presentert på miljøtoppmøtet i Johannesburg som ling faktisk gjennomføres. Indikatorene skal også et regionalt nybrottsarbeid. fange opp spørsmål som helse og sosiale forhold. Arbeidet med å operasjonalisere strategien Strategien skal revideres jevnlig, og innsatsen så fortsetter, og det er utarbeidet et indikatorsett for å langt skal evalueres i 2003 med tanke på eventuelle kunne vurdere om og hvordan bærekraftig utvik- justeringer for det videre arbeid. 2002–2003 St.meld. nr. 5 9 Nordisk samarbeid

2 Det norske formannskapet i 2002

2.1 Innledning lisere det folkelige nordiske samarbeidet. Til sist vil regjeringen nevne at den budsjettmessige flek­ I Nordisk Ministerråds arbeid benyttes formann­ sibiliteten som nordisk formannskap har gjennom skapene meget aktivt og bevisst som et politisk ak­ en egen budsjettpost for strategiske innsatser, fun­ tivum i det nordiske samarbeidet. De såkalte «akti­ gerer meget godt og gir langt større rom for å dri­ ve formannskap» betyr at det nordiske regjerings­ ve et aktivt og effektivt formannskap. samarbeidet hvert år blir gjort til gjenstand for en Regjeringen vil utarbeide en helhetlig rapport grundig gjennomgang for å fornye og modernisere for å oppsummere gjennomføringen av formann­ og slik gjøre samarbeidet mer tidsmessig, politisk skapet. relevant og effektivt. Samtidig sørger forpliktelsen til å videreføre strategiske satsninger fra tidligere formannskap for kontinuitet og dybde. 2.2 Barn og ungdom Det nordiske samarbeidet er særdeles bredt, og engasjerer mange. Prosessen for å utarbeide Barn og ungdom er ett av de tre prioriterte områ­ det norske formannskapsprogrammet for 2002 in­ dene i det norske formannskapsprogrammet. Bar- kluderte derfor departementene, frivillige organi­ ne- og familiedepartementet har hatt ansvaret for å sasjoner, Delegasjonen til Nordisk Råd og berørte koordinere gjennomføringen av denne delen av enkeltmennesker. programmet. Det legges blant annet opp til å gjen­ På denne bakgrunn kom Norge fram til for­ nomføre følgende spesielle tiltak og aktiviteter i til­ mannskapsprogrammet «Morgendagens Nor- knytning til det norske formannskapet: den», hvor hovedvekten og rammen er innsatser for barn og ungdom, matvaretrygghet og bære­ kraftig utvikling. Dette gjelder også i forhold til Tverrsektoriell ministerkonferanse, barn og Nærområdene og EU. ungdom Av den videre redegjørelsen i denne stortings­ Som et ledd i oppfølgingen av Nordisk Minister­ meldingen vil det fremgå hva som er gjennomført råds handlingsplan på det barne- og ungdomspoli­ under det norske formannskapet, men som en opp­ tiske området, «Norden inn i et nytt årtusen» og summerende innledning vil regjeringen særlig «Handlingsplanen for barn og unge i Nordens nær­ nevne gjennomføringen av den tverrsektorielle mi­ områder», inviterte Norge til en tverrsektoriell mi­ nisterkonferansen om barn og ungdom i Oslo den nisterkonferanse 14. august 2002 hvor 13 statsrå­ 14. august. Her deltok totalt 13 ministre fra de nor- der med ansvar for ungdomspolitikk, barnepoli­ diske land og selvstyrte områdene med ansvar for tikk, kulturpolitikk og utdanningspolitikk, deltok. barn og ungdom. Konferansen ga en rekke førin­ Konferansen tok opp disse emnene: ger for hvordan de nordiske land heretter skal ar­ – Norden og EU, med særlig vekt på Europa­ beide for å bedre levekårene for barn og ungdom i kommisjonens hvitbok om ungdomspolitikk og Norden, Nærområdene og overfor EU-systemet. Rådets anbefaling angående ungdom og alko­ Innen matvaretrygghet er det vedtatt en ambi­ hol. siøs tverrsektoriell nordisk handlingsplan. I for- – Deltakelse, medvirkning og innflytelse for barn hold til bærekraftig utvikling har de nordiske land og ungdom i utviklingen av samfunnet. med formannskapet i spissen svært aktivt fulgt opp – Tiltak mot vold og mobbing, bekjempelse av ra­ den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. sisme og intoleranse. I tillegg vil regjeringen fremheve at det norske – Barnehage, førskole og skole som arena for formannskapet har tatt initiativ til at Ministerrådet tverrsektorielt samarbeid. skal lage en mer systematisk og strategisk politikk – Nordens samarbeid med Nærområdene på det for samarbeidet med Vest-Norden og Vest-Nor- barne- og ungdomspolitiske området. dens nabolands kystområder. Regjeringen ønsker, som en oppfølging av Norrback-rapporten, å revita­ 10 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

ressurser i barn og unges utvikling i en nordisk Seminar om nordisk innsats mot nynazisme og kontekst og vurdere hvordan man kan utvikle re­ ekstremistiske bevegelser som dyrker fremmedhat presentative og samordnede kartleggingsundersø­ og rasisme kelser som kan tas i bruk i de nordiske land (utvik­ Seminaret ble avholdt på Hurdalsjøen hotel 2.–3. ling av sosiale indikatorer). mai. Ulike fagmiljø møttes og kunne drøfte erfarin­ ger og utveksle idéer. Forskning fra alle de nordis­ ke landene ble presentert. Deltakere var offentlige Begrepet «barnets beste». ansatte, forskere, barne- og ungdomsorganisasjo­ Som et ledd i oppfølgingen av rekommandasjon nr. ner og barne- og ungdomsarbeidere som møter 2/1999 (A 1194/nord) fra Nordisk Råd er det gjen­ disse gruppene i sitt daglige arbeid. nom handlingsplanen «Norden inn i et nytt årtu­ sen» fremmet forslag om et samarbeid på lovgiv­ ningsområdet når det gjelder begrepet barnets Kulturmønstring – «Det unge Norden – fellesskap beste. Det skal etableres en ekspertgruppe som og kulturelt mangfold» skal følge opp dette forslaget i handlingsplanen. Kulturmønstringen foregikk i Oslo 13.–15. septem­ ber 2002. Kulturmønstringen ble arrangert for og med barn og ungdom og barne- og ungdomsarbei­ Innsats i Nærområdene – fokus på Nordvest- dere fra de nordiske landene. Den besto av verk­ Russland steder hvor man tok utgangspunkt i ulike kulturak­ Nordisk Ministerråd gjennomførte våren 2002 et tiviteter. Verkstedene ble ledet av ungdom med er- seminar i St. Petersburg om situasjonen for barn faring fra egne prosjekter, ulike nordiske kunstne­ og unge i Nordvest-Russland, og om NMRs aktuel­ re, skuespillere og kulturarbeidere og tilpasset uli­ le og mulige fremtidige innsatser i den sammen­ ke aldersgrupper. Arbeidet i verkstedene kan heng. Den norske samarbeidsministeren var en av munne ut i et større kulturelt arrangement hvor deltakerne på seminaret. man viser fram hva man har gjort og lært i verkste­ Barne- og familiedepartementet har tatt initia­ dene. tiv til to prosjekter i Nordvest-Russland som har som målsetting å bedre barns oppvekstvilkår. Det ene prosjektet er initiert gjennom Norsk institutt Europeisk konferanse om barns og ungdoms for by og regionforskning og har som mål å bidra deltakelse, medvirkning og innflytelse, Porsgrunn, med kunnskap om praktiske løsninger på alternati­ 9.–12. august 2002. ver til institusjonsomsorg i Arkhangelsk-regionen. Konferansen ble forberedt i samarbeid med Pors­ Det andre prosjektet er initiert av Institutt for spe­ grunn kommune og ungdommer med erfaring fra sialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og har som lokale medvirkningsprosjekter. Målgruppen var formål å gi støtte til tiltak til barn og unge med ungdom fra europeiske land i alderen 15–25 år, funksjonshemninger gjennom å bygge opp praktis­ med en hovedvekt på de under 20. I tillegg deltok ke tiltak og tjenester på lokalt nivå. Geografisk vil representanter for myndigheter som har ansvar dette forankres i Arkhangelsk-regionen. Begge for ungdomspolitikk i Europarådets medlemsland. prosjektene involverer lokale partnere, og det sist­ Deltakerne på konferansen diskuterte ut fra 3 te­ nevnte prosjektet har også en solid forankring i re­ maer: Visjoner, utfordringer, hindringer og virke­ gionen gjennom tidligere prosjekter om kompetan­ midler. Konklusjonene fra mindre arbeidsgrupper sebygging og alternativer til institusjonsomsorg. munnet ut i forslag og anbefalinger fra ungdoms­ representantene på konferansen. Nordisk Ministerråds løpende engasjement på det barne- og ungdomspolitiske området. Oppfølging av kunnskapsstatus om barn og Prioriteringene i formannskapsprogrammet vil ungdoms levekår i Norden også prege det løpende nordiske samarbeidet in­ Det skal tas et initiativ til å etablere et nordisk nenfor de ulike fagområdene. Det er i første rekke forskningssamarbeid gjennom en nordisk forsker­ innenfor sektorområdene kultur, utdanning og so­ gruppe som kan definere tema og variabler som siale spørsmål at barne- og ungdomspolitiske det er ønskelig å følge opp komparativt over tid spørsmål blir behandlet. med tanke på å utvikle sosiale indikatorer som kan Det nordiske samarbeidet om ungdomsspørs­ tas i bruk for å belyse barn og unges levekår i Nor- mål forberedes blant annet av Nordisk Ungdoms­ den. Hovedmålet er å definere risikofaktorer og komité, som er Nordisk Ministerråds rådgivende 2002–2003 St.meld. nr. 5 11 Nordisk samarbeid og koordinerende organ i nordiske og internasjo­ leområdet. Målgruppen er utsatte barn og unge i nale barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Ung­ Nærområdene, og Norge har i sitt formannskap domskomitéen er underlagt kulturministrene og spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russ- EK/kultur. land i tråd med nærområdestrategien. Det har i I 2000 ble det utarbeidet en tverrsektoriell særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter handlingsplan for det nordiske barne- og ung­ som har som formål å bygge opp kompetanse på al­ domssamarbeidet, «Norden inn i et nytt årtusen ternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og 2001–2005». Planen ble vedtatt i 2001 og vil være unge på. Andre områder som spesielt skal priori- førende for arbeidet i Nordisk Ungdomskomité teres fremover er forebyggende arbeid mot rus, framover. Arbeidet med implementering av hand­ særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritids­ lingsplanen har som hovedmål å styrke det tverr­ tilbud. sektorielle barne- og ungdomspolitiske samarbei­ Det norske formannskapsprogrammet slår fast det i årene framover. at målet for all utdanning er å forberede barn og Et viktig grunnlag for samarbeid med ulike ungdom for morgendagens samfunn. Prioriterin­ sektorer om ungdomsspørsmål, er innhenting av gen av barn og unge i programmet har derved kunnskap og dokumentasjon. Ungdomskomitéen også vært en prioritering av det nordiske utdan­ har ansvaret for koordineringen av den nordiske ningssamarbeidet, og har omfattet barn og unge i ungdomsforskningen, og en koordinator er tilsatt vid forstand, i praksis hele årsspennet fra 5 til 25. I for å følge opp dette området. tråd med hovedoverskriften for formannskapspro­ Den tverrsektorielle handlingsplanen er byg­ grammet er det i regi av skolesamarbeidet bl.a. tatt get opp omkring seks felles overgripende mål: initiativ til et scenarieprosjekt om morgendagens Barn og ungdoms deltakelse og innflytelse, barn skole i Norden. Prosjektet retter søkelyset mot og ungdoms egne kulturuttrykk og styrking av endringer i samfunnsutviklingen, bl.a. på IKT-om- nordisk identitet, ungdoms rett til kvalifisering, li­ rådet, som påvirker innhold og organisering i mor­ kestilling mellom generasjoner, kjønn og regioner gendagens skole, og vil munne ut i en konferanse i i Norden, toleranse og etnisk mangfold, sikring av Oslo, 5.–6. desember 2002. en bærekraftig utvikling, samt fokus på særlig ut­ Det samlede antall elever og studenter i Nor- satte barn og ungdommer. den utgjør grovt regnet mellom 5 og 6 millioner Det å fremme bevisstheten om nordisk kultur­ barn og unge. Det nordiske utdannings- og forsk­ fellesskap for alle grupper av barn og ungdom i ningssamarbeidet har i store trekk regnet alle dis- Norden er et av målene for det norske formannska­ se som prioritert målgruppe. En viktig målsetting pet. Kulturmønstringen «Det unge Norden – kultu­ for det nordiske samarbeidet består i å legge til ret- relt mangfold og fellesskap» høsten 2002 har som te for at flest av mulig av alle disse barn og unge mål å gjøre det nordiske samarbeidet kjent for nye gjennom dialog, felles opplevelser, samarbeid og grupper av barn og ungdom, spesielt med vekt på utveksling av erfaringer kan bli seg bevisst at de le­ ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Det norske for­ ver og bor i Norden og slik bidra til utviklingen av mannskapet vil også videreføre arbeidet med styr- en nordisk identitet. Det norske formannskapet king av barn og ungdoms deltakelse og innflytelse har i 2002 bidratt til å sluttføre en samlet evalue­ i de enkelte landene og i det nordiske samarbeidet. ring av de mange nordiske mobilitets- og utveks­ Arbeidet med handlingsplanen for barn og un- lingsprogrammene på utdanningsområdet. De ge i Nærområdene er et tverrsektorielt prosjekt nordiske utdanningsministrene traff i juni 2002 mellom nærområdegruppen under EK-S, gruppen vedtak om omlegging av disse programmer, og tar for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og sikte på å legge saken fram for Nordisk Råd i form Nordisk Skolesamarbeid (NSS). av et ministerrådsforslag høsten 2002. Det nordis­ Det har vært lagt vekt på utvikling av et system ke språk- og kulturfellesskapet påvirkes i dag i for håndtering av prosjekter og konkretisering av økende grad av globaliseringen. tiltak, og de nordiske informasjonskontorene i Utvekslingsprogrammene i NORDPLUS-fami- Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette ar­ lien bidrar alle til å etablere nordiske møtesteder beidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige for barn og unge, hvor de kan knytte kontakt og myndigheter (fylker og kommuner) og forsknings­ vennskap på tvers av landegrensene og få praktisk institusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom og jordnær hjelp til nabospråkforståelse. handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom år­ lige aksjonsplaner, og gruppen rapporterer til EK­ S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverr- sektoriell karakter på helse-, sosial-, kultur- og sko­ 12 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

2.3 Matvaretrygghet Nordisk Råd vedtok flere rekommandasjoner ved­ rørende matvaresikkerhet under Rådets sesjon i Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet oktober 2001. Ministerrådet og de nordiske regje­ har blitt vesentlig styrket de to siste årene. For det ringer har gjennom sine svar til Nordisk Råd, lagt første gjennom ministermøtet om mat i Køben­ vekt på at resultatene av det omtalte prosjektet for havn i juni 2000. Dernest gjennom etableringen av «Økt mattrygghet i Norden» vil representere et et nytt Ministerråd for jord-/skogbruks-, fiskeri- og viktig bidrag til oppfølging av rekommandasjone­ næringsmiddelsektoren høsten 2001. Videre ved ne. På denne bakgrunn vedtok Ministerrådet på at matvaretrygghet har fått en sentral plass i den Grønlandsmøtet å supplere meddelelsene til Rådet nordiske bærekraftstrategien. Det nordiske sam­ med å oversende et Ministerrådsforslag om økt arbeidet om matvaretrygghet bygger på verdikje- mattrygghet i Norden til behandling under Rådets de-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et hel­ sesjon 29.–31. oktober 2002. hetsperspektiv som forutsetter et samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser. Matvaretrygghet har som nevnt vært ett av tre 2.4 Bærekraftig utvikling hovedsatsingsområder for det norske formannska­ pet. Som ledd i oppfølgingen av dette, ble det høs­ En prioritert oppgave i det norske formannskapet ten 2001 igangsatt et prosjekt for utarbeiding av et har vært oppfølgingen av den nordiske strategien nordisk handlingsprogram for matvaretrygghet for bærekraftig utvikling «En ny kurs for Norden». («Økt mattrygghet i Norden»), med deltakelse fra Denne strategien ble vedtatt av de nordiske lands NEF, EK-Livs, NEJS, EK-Konsument og EK-Miljø. regjeringer i 2000. Resultatet av prosjektet ble framlagt på minister­ Strategien inneholder mål og innsatsområder møtet for fiskeri-, jord- og skogbruks- og nærings­ for perioden 2001–2004, samt langsiktige mål for middelministrene på Grønland i august 2002. Med en bærekraftig utvikling i Norden fram til 2020. basis i resultatene av prosjektet vedtok ministrene Nordisk Ministerråd har nedsatt en egen oppføl­ en deklarasjon som for det første viser at de nordis­ gingsgruppe for strategien. Under det norske for­ ke land er enige om å arbeide sammen for å øke mannskapet i 2002 gjennomføres den første rap­ sin innflytelse i internasjonale organisasjoner og porteringen – midtveisrapportering – av gjennom­ prosesser. For det andre er landene enige om å føringen av strategien. sikre en effektiv forbrukerinnflytelse i beslutnings­ I strategien har det har vært viktig å synliggjø­ prosesser ved utvikling av regler og kontroll av re at en bærekraftig utvikling inneholder en øko­ matvarer. nomisk, en sosial og en miljømessig dimensjon, og De internasjonale prosesser det her er snakk at disse er gjensidig avhengige av hverandre. Det om, omfatter blant annet EU/EØS, FAO, WHO, har også vært viktig å få fram at en bedre sektorin­ Codex Alimentarus og FN-systemet. Ministrene tegrering er en forutsetning for å oppnå en bære­ ble også enige om samarbeidsmåter for å oppnå kraftig utvikling. I strategien er klimaendringer, den ønskede nordiske samordningen, og ga em­ biologisk mangfold, havet, kjemikalier og matvare­ betsmannskomitéene på matområdet ansvaret for sikkerhet tverrsektorielle innsatsområder. Et vik­ løpende å vurdere og velge ut tema hvor Norden tig prinsipp for det nordiske samarbeidet om bære­ bør øke sin innflytelse, i første omgang innenfor kraftig utvikling har vært at landene skal fungere områdene sporbarhet, zoonoser, modernisering av som en løftestang for hverandre. den offentlige kjøttkontrollen og akrylamid. Arbei­ I midtveisrapporteringen har hvert enkelt land det med å øke forbrukernes innflytelse er utformet rapportert om det nasjonale arbeidet med oppføl­ som et forbrukerpolitisk handlingsprogram, som gingen av strategien. I Norge har alle sektorene ministrene vedtok iverksatt. Handlingsprogram­ som er omfattet av strategien rapportert om hvilke met har følgende delmål: tiltak og initiativ som er tatt for å følge opp de en­ – Øke kompetansen hos nordiske forbrukere in­ kelte deler av strategien. Arbeidslivsorganisasjo­ nen matområdet. nene og de frivillige organisasjonene har jevnlig – Legge til rette for gjensidig åpenhet mellom vært invitert til møter med den nordiske oppføl­ myndigheter og forbrukere. gingsgruppen og departementene. Flere av organi­ – Bidra til tilstrekkelig med ressurser til forbru­ sasjonene har kommet med innspill til strategien. kerinvolvering. Nordisk Ministerråd har rapportert om de prosjek­ – Skape møteplasser for dialog og reell medvirk­ ter og aktiviteter som er igangsatt under Minister­ ning mellom forbrukerinteresser og myndighe­ rådets ansvarsområde. Det landet som har hatt det ter. høyeste ambisjonsnivå har også dannet et utgangs­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 13 Nordisk samarbeid punkt for de andre landenes målsettinger. Midt­ kraftig utvikling på tvers av sektorgrensene. Dette veisrapporten skal legges fram på Nordisk Råds arbeidet er gitt en nærmere omtale under kap. 6.3. jubileumssesjon i Helsingfors i oktober. Som formannskap i Nordisk Ministerråd har Den nordiske strategien for bærekraftig utvik­ Norge tatt initiativ til en nordisk «Millennium Eco­ ling er lagt inn som en viktig dimensjon i Norges system Assessment" (MA). Dette er en utredning nasjonale strategi for bærekraftig utvikling. om økosystemer der formålet er å øke forståelsen I forbindelse med EUs toppmøte i Barcelona for sammenhengen mellom økosystemer og de sendte det norske formannskapet på vegne av Nor- verdier og tjenester de yter. MA er et globalt utred­ disk Ministerråd et brev med den nordiske strate­ ningsprosjekt som har delprosjekter på lokalt, na­ gien til Europaparlamentet, Europakommisjonen sjonalt og regionalt nivå. Norge vil sammen med og Det europeiske råd med oppfordring om å inte­ de andre nordiske landene presentere den nordis­ grere miljø og bærekraftig utvikling i EUs videre ke bærekraftsstrategien og det nordiske MA-pro- politikkutforming innen dette området. sjektet som eksempel på konkret oppfølging på For å skape et felles rammeverk for oppfølging FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johan­ av strategien blir det utarbeidet et indikatorsett til nesburg høsten 2002. strategien. Indikatorene vil gjøre det mulig å sam­ I september 2002 var Norge vertskap for en menligne utviklingen innenfor de områdene som nordisk konferanse i Tromsø om bærekraftig hav­ strategien omhandler. miljøforvaltning og kystkultur. Konferansen er et Det er også satt i gang et arbeid med å se på tverrsektorielt samarbeid mellom fiskerisektoren planleggingens muligheter til å fremme en bære­ og kulturmiljøsektoren. 14 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

3 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner

Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds re­ system der miljøkostnadene prises i produk­ kommandasjoner og fremstillinger fordeles på de sjonsleddet. Formålet skal være å minimalisere ulike embetsmannskomitéer umiddelbart etter at utslipp av CO2 og andre klimagasser, samt de er vedtatt av sesjonen eller presidiet. Behandlin­ at det til år 2001 etableres et nordisk miljøregn­ gen av rekommandasjoner rettet til regjeringene skap for energi som et verktøy for å oppnå mil­ vil normalt bli koordinert og håndtert av formann­ jøgevinster gjennom en optimal utnyttelse av skapet. landenes energikilder med det formål å be­ Embetsmannskomitéene og formannskapet tar grense miljøskadelige utslipp. straks etter sesjonen fatt på rekommandasjonsbe­ Ministerrådet har tidligere (år 2000) meddelt handlingen, samtidig som behandlingen av eldre, sin oppfatning av spørsmålet om harmoniserte mil­ ikke avskrevne rekommandasjoner gjenopptas. jøskatter på elproduksjon og uttalt at det ikke er Rekommandasjonene og fremstillingene vil vanlig­ realistisk som et ensidig nordisk tiltak, men at det vis kreve nasjonale konsultasjoner og undersøkel­ bør gjennomføres på et europeisk plan. ser, og noen har også tverrsektorielle sider som Arbeidet med å etablere energiindikatorer på­ gjør det nødvendig å involvere flere av Ministerrå­ går. Det er utarbeidet 11 indikatorer som bygger dets sektorer. I noen tilfelle er det også aktuelt på offentlig tilgjengelige og internasjonalt sam­ med utredningen. menlignbare data. Tidsserier er utarbeidet for pe­ Innen 1. juli hvert år avgir Ministerrådet en rioden 1990–1998 for Østersjøregionen. Ytterlige­ meddelelse om alle aktuelle rekommandasjoner re 12 generelle indikatorer som belyser energi- og og fremstillinger. Meddelelsene redegjør for Mi­ miljøsituasjonen i regionen har blitt utarbeidet. Et nisterrådets standpunkt, gjennomførte tiltak eller antall ulike modeller for framskrivning av indikato­ status for arbeidet med rekommandasjonene. rer har dessuten blitt kartlagt. 1. juli 2002 hadde Ministerrådet 86 rekomman- Det arbeides nå med å utarbeide en database dasjoner og fremstillinger til behandling, de fleste med tidsserier som underlag for beregning av indi­ av dem med mange underpunkter. Ministerrådet katorene. I løpet av 2002 kommer en hjemmeside har overfor presidiet gitt uttrykk for at denne re­ med energistatistikk og indikatorer til å bli utarbei­ kommandasjonsmengden kan bidra til å gjøre Nor- det, der brukerne kan ta del i informasjonen via et disk Råds prioriteringer mindre tydelig. fleksibelt tilbud av tabeller og diagram. Energista­ I brev av 18. mars 2002 har Den norske delega­ tistikken kommer også til å omfatte et titalls indi­ sjon bedt om en tilbakemelding om hva den nors­ katorer som er utarbeidet innen rammen for Baltic ke regjering har gjort for å oppfylle visse rekom­ Agenda 21 og den nordiske strategien for bære­ mandasjoner. kraftig utvikling. I alt har delegasjonen bedt om en slik tilbake­ Arbeidet skal etter planen avsluttes høsten melding vedrørende 15 rekommandasjoner. Det 2002, og Ministerrådet innbyr deretter til en kon­ skal imidlertid understrekes at alle de nordiske feranse i samband med Nordisk Råds sesjon i Hel­ land står bak de fellesnordiske meddelelser om re­ singfors 29.–31. oktober, der resultatet presente­ kommandasjonene som er oversendt Nordisk Råd. res og hjemmesiden aktiveres.

Rekommandasjon 36/98/nord angående Rekommandasjon 12/1999/næring – gjennomføring av nordisk miljøregnskap for energi Handlingsplan for avskaffelse av grensehindringer samt harmoniserte miljøskatter på el (A 1188/när) i Norden. Rekommandasjonen lyder: Det er Nordisk Ministerråds mål å avskaffe gren­ Nordisk Råd rekommanderer de nordiske sehindringer mellom de nordiske land i videst mu- lands regjeringer: lig omfang. Dette er høyt prioritert i det nordiske at det innen år 2001 gjennomføres tiltak i det nor­ samarbeidet og kommer til uttrykk bl.a. gjennom diske elmarkedet for innføring av et enhetlig sentrale strategiske dokumenter som «Ny nordisk 2002–2003 St.meld. nr. 5 15 Nordisk samarbeid dagsorden», de senere års formannskapsprogram­ med sikte på undertegning når de budsjettmessige mer og rapporten om nordboernes rettigheter. forutsetningene er på plass. Det er under utvikling Ministerrådet for Næring (MR-Næring) har en standard prosjektavtale som skal være en mal det overordnede ansvaret for satsingsområdet for de spesifikke prosjektavtalene, samt en hånd­ «Det indre marked i Norden, inkl. samarbeidet om bok for felles gjennomføring for å redusere kostna­ å fjerne grensehindringer» som er presentert i rap­ dene med utvikling av prosjekter. Det er også porten «Ny nordisk dagsorden». igangsatt et program for å bygge opp kunnskap og Innenfor næringssektoren godkjente nærings­ kompetanse om Kyotomekanismene i forvaltnin­ ministrene og Nordisk Råd i 2001 et nordisk næ­ gen i de baltiske landene og Nordvest-Russland. ringspolitisk samarbeidsprogram for 2002–2005 Videre arbeides det med sikte på å fremskaffe mid­ som sikter mot å redusere de nasjonale regelverk ler i de nordiske landene for etablering av et inves­ og lovgivning som hindrer utviklingen mot et bed- teringsfond for klimarelaterte prosjekter i Det nor­ re integrert og internasjonalt mer konkurranse­ diske miljøfinansieringsselskapets (NEFCO) regi, dyktig nordisk næringsmiljø. med sikte på at fondet kan bli operativt fra januar Harmonisering og forenkling av regelverk og 2003. Et spill for simuleringer av gevinstene ved prosedyrer er viktige tiltak for å skape et «grense­ kvotehandel og for å få økt kompetanse på slik løst» Norden. Ministermøtet på Svalbard i april i år handel, gjennomføres i regi av BASREC (Baltic satte bl.a. fokus på det betydelige forenklingsarbei­ Sea Region Energy Co-operation) våren 2002. det innenfor offentlig forvaltning som pågår i de Når det gjelder forslaget om å etablere et kvo­ enkelte landene i Norden. Ikke minst informasjon tesystem i Norden, meddeler regjeringene at man om arbeidet med forenkling vil bidra til å stimulere har kommet til at dette må sees i sammenheng økt samarbeid. I løpet av 2002 vil det utarbeides med arbeidet med EUs forslag til kvotesystem. Et forslag til «Overenskomst om nordisk informa­ europeisk kvotesystem fra og med 2005 vil gjøre et sjonsutveksling relatert til næringssektoren». Un­ kvotesystem i Norden overflødig. De nordiske der det norske formannskapet vil det igangsettes land har derfor konsentrert sitt arbeid om forhand­ forberedende utredninger om konsekvensene av lingsprosessen rundt EU-direktivet. Til slutt i sin de gjeldende bedriftsskattesystemer i Norden i for­ besvarelse anbefaler regjeringene at rekommanda­ bindelse med bedriftssammenslutninger- og opp­ sjonen avskrives. kjøp. Under det norske formannskapet i det nordis­ Nordisk Ministerråd anser for sitt vedkommen­ ke regjeringssamarbeidet er oppfølging av forsla­ de at rekommandasjonen kan avskrives under get om etablering av en Testing Ground for Kyoto­ hensyn til at det vil bli informert utførlig om mål og mekanismene i Østersjøregionen prioritert. Et resultater i det fortsatte arbeidet for avskaffelse av slikt forsøksområde kan gi oss erfaring med hvor­ grensehindringer i Norden. dan klimagassutslipp i Østersjøregionen kan redu­ seres på en kostnadseffektiv måte. Etablering av et investeringsfond under Det nordiske miljøfinansi­ Rekommandasjon 17/1999 om Nordisk handel eringsselskapet, NEFCO, vil legge grunnlag for med CO2-kvoter samarbeid om felles gjennomføringsprosjekter i I Nordisk Råds rekommandasjon 17/1999 om Nor- regionen og styrke oppfølgingen av Kyotoproto­ disk handel med CO2-kvoter anbefales de nordiske kollen. Fra norsk side er man opptatt av at arbeidet lands regjeringer å utforme et felles system for videreføres med sikte på at forsøksområdet kan bli handel med CO2-kvoter, samt å arbeide for å inklu­ operativt fra 2003. Regjeringen fremmet 22. mars dere øvrige land i Østersjøregionen i et slikt mar­ 2002 en stortingsmelding med et opplegg for et na­ ked. sjonalt kvotesystem for klimagasser. Norge har i I sin besvarelse av rekommandasjonen medde­ likhet med de nordiske EU-medlemslandene et ak­ ler de nordiske lands regjeringer at de nordiske tivt engasjement i forhold til EUs direktivforslag energi- og miljøvernministrene høsten 2000 sluttet om et kvotesystem for klimagasser fra 2005, og seg til forslaget om etablering av en Testing man anser at direktivet også vil kunne ha betyd­ Ground for Østersjøregionen for utprøving av Kyo­ ning for norsk klimapolitikk. Et europeisk kvote­ tomekanismene, og at arbeidet med etablering av system fra og med 2005 vil gjøre et kvotesystem i en Testing Ground har fått nytt momentum etter Norden overflødig. Marrakesh-møtet i 2001. Videre meddeler regjeringene at energisekto­ ren og miljøsektoren samarbeider om å utvikle en politisk rammeavtale for Testing Ground, tentativt 16 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

er gode tjenester. Et samarbeid mellom de nordis­ Rekommandasjon 22/2000 Genmodificerede ke land vil være med på å heve oppmerksomheten levnedsmidler (A1222/euro). og styrke arbeidet i å finne fram til gode løsninger. Rekommandasjonen lyder: Økt levealder i befolkningen gir utsikter til at om­ «Nordisk Råd rekommanderer de nordiske fanget vil øke fordi sykdommen opptrer hyppigere lands regeringer i de eldste aldersgruppene. at med udgangspunkt i sluterklæringen fra minis­ Demens er et fagområde som har politisk prio­ terkonferencen om sikker mad den 26.–27. juni ritet. Det store antallet av demente i befolkningen 2000 arbejde for en meget restriktiv politik i gjør at alle deler av helsetjenesten må forholde seg forhold til godkendelse af markedsføringstil­ til dette. Det trengs mer kunnskap på områder ladelser for genmodificerede levnedsmidler, som utredning og behandling og hvordan vi tilret­ at med udgangspunkt i sluterklæringen fra minis­ telegger og utvikler gode tjenester for demente terkonferencen om sikker mad den 26.–27. juni både i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten. I 2000 arbejde for at sikre forbrugernes frie valg Nordisk Råds sosialpolitiske komité (EK-S) i Rova­ av levnedsmidler, også det frie valg som kan niemi 8.–9. november 2001 ble det vedtatt at de- være betinget av etiske forhold og som derfor mens skulle være et satsningsområde. Det ble ved forudsætter at levnedmidler mærkes, hvis der avslutning av dette møtet drøftet behov for å disku­ på et tidspunkt i produktionskæden har været tere dette nærmere og prioritere satsningsområ­ anvendt genmodificerede innholdsstoffer.» der innen fagfeltet. I egenskap av sitt formannskap De nordiske land stiller strenge helsemessige i det nordiske samarbeidet tok Norge initiativ til et og miljømessige krav til produkter som ønskes planleggingsmøte, som fant sted på Nordiska Häl­ markedsført, og legger føre-var-prinsippet til sovårdhögskolan i Göteborg 22. mai. Det ble her grunn for vurderingene som gjøres. Det foregår en enighet om å igangsette et tre-årig nordisk samar­ utstrakt erfaringsutveksling og uformell samord­ beidsprosjekt. Det overordnede målet for samar­ ning i disse spørsmålene. beidet skal være kvalitetsutvikling. Prosjektets for­ EU-kommisjonen la i juli 2001, blant annet på mål skal være å utvikle en felles nordisk satsing på bakgrunn av forbrukerpolitisk debatt og press fra forebygging, diagnostisering, behandling, pleie og de nordiske landene, fram et forslag til endring av omsorg for demente, og å utvikle et nordisk nett­ EUs merkeregler hva gjelder genmodifiserte næ­ verk for utdannelse av personell og overføring av rinsmidler. Dette forslaget vil kunne medvirke til å oppdatert kunnskap (Best Practise). gi forbrukerne et reelt valg mellom tradisjonelle Ministerrådet mener at rekommandasjonen produkter og produkter fremstilt ved hjelp av gen­ kan avskrives. teknologi. Videre er Nordisk Ministerråds prosjekt «Gen­ teknologi og fødevarer – forbrugerindflydelse og Rekommandasjon 30/2000/Velferd forbrugerpolitik i en nordisk kontekst» avsluttet. Rapporten vil utgjøre et nyttig idé- og debattgrunn­ Narkotikabekjemping lag for den videre diskusjonen på området. Flere Nordisk Råd ber i denne rekommandasjonen de andre ministerrådsprosjekter involverer også nordiske lands regjeringer om å identifisere inn­ aspekter vedrørende GMO, for eksempel et tverr­ satsene mot narkotika, og å prioritere det forebyg­ sektorielt prosjekt om merking av etiske forhold gende arbeidet for å forhindre spredningen av nar­ ved næringsmidler og en kommende utredning kotikamisbruk i Norden og spredningen av narko­ om sporbarhet og dokumentasjonskrav ved kon­ tika til og mellom de nordiske landene. troll med GMO-produkter samt utarbeidelse av en I de nordiske landene er narkotikapolitikken oversikt over mulige kontrollmetoder av GMO i en del av den helhetlige velferdspolitikken. Fore­ frø og fôr. byggende arbeid prioriteres bl.a. innenfor skole­ Nordisk Ministerråd anser at det er en stor fel­ systemet. Til tross for ulikheter i narkotikapolitik­ les nordisk enighet i disse spørsmålene, og anbe­ ken mellom de nordiske land og forskjeller i mis­ faler at rekommandasjonen avskrives. brukets omfang og form, eksisterer en grunnleg­ gende enighet om det syn at narkotikamisbruk og dets følger skal bekjempes. Rekommandasjon 29/2000 om Tilgangen på narkotika øker i Norden, og EK­ demensproblematikk NARK følger denne utviklingen aktivt. Det samar­ Aldersdemens er et meget viktig område hvor det beides både på strategisk og operativt nivå, bl.a. trengs større fokus og økt kunnskap om hva som gjennom det nordiske politi- og tollsamarbeidet 2002–2003 St.meld. nr. 5 17 Nordisk samarbeid

(PTN), for å bekjempe narkotikahandel og krimi­ EK-NARK har gått i gang med å revidere nar­ nalitet. kotikasektorens nærområdestrategi. Strategien vil bli presentert så snart den er godkjent av MR­ NARK. Rekommandasjon 31/2000/Velferd Videre skal også det nordiske samarbeidet Innsatser mot narkotika mellom politi- og tollvesen nevnes (PTN-samarbei- Nordisk Råd ber i rekommendasjonen Nordisk Mi­ det). Samarbeidet er kommet i stand med det sik­ nisterråd om å fremskaffe en kvalifisert, faglig vur­ temål å bekjempe grov kriminalitet, først og fremst dering av erfaringer og resultater av de seneste års grov narkotikahandel. innsatser mot narkotika i de nordiske land, med vekt på sterke og svake sider ved disse innsatser sett i lys av narkotikasituasjonen som den ser ut og Rekommandasjon 8/2001 om Det nordiske kan forutses i dag. miljøhandlingsprogram 2001–2004 Sosialdepartementet skal bemerke at den nor­ I Nordisk Råds rekommandasjon 8/2001 om det diske nemnden for alkohol- og narkotikaforskning nordiske miljøhandlingsprogram 2001–2004 anbe­ (NAD), på anmodning fra EK-NARK har foretatt fales Nordisk Ministerråd å føre inn ressurseffekti­ en utredning av de seneste års utvikling i narkoti­ visering og atomsikkerhet som innsatsområder i kasmisbruket i Norden. I begynnelsen av 2002 ut­ miljøhandlingsprogrammet. Videre anbefales Mi­ gav NAD publikasjonen «Bruk, missbruk, mark- nisterrådet å prioritere følgende saker i sitt arbeid i nad og reaktioner». Publikasjonen inneholder en 2002: gjennomgang av erfaringer og resultater av de se­ – Miljøregnskap for energi, etablering av et sys­ neste års innsatser mot narkotika i de nordiske lan- tem for prissetting av miljøkostnader ved pro­ dene (1995–2000). Rapporten gir en oversikt over duksjon av elektrisitet, prosjekt for å prøve det tunge narkotikamisbruket i landene, samt over Kyotomekanismene i Østersjøregionen. det nordiske narkotikamarkedet. Videre beskriver – Miljøsikkerhet i hav og kystområder, bl.a. med rapporten tiltaksapparatet og forebyggingsstrate­ tanke på å motvirke oljeforurensning. giene i Norden. I tillegg beskriver den endringer i – Utslipp av radioaktivt avfall til hav og luft fra rettstilstand og rettspraksis, før den avslutningsvis Sellafield m.fl., utslipp av radioaktivt avfall til beskriver utviklingstendensene i det internasjona­ hav og vassdrag fra brukt atombrensel, spesielt le narkotikasamarbeidet og problemene i Nordens i Russland. nærområder. – Årlig rapportering om utviklingen i Russland Fra norsk side skal det videre bemerkes at Re­ med tanke på import av brukt atomavfall samt gjeringen har satt ned en forskerkommisjon som om utviklingen i Sellafield. skal oppsummere eksisterende kunnskap på rus­ – Styrke nordisk innflytelse i internasjonale for­ middelområdet, se på behovet for ytterligere forsk­ handlinger og prosesser vedrørende matvare­ ning og peke på rusmiddelpolitiske dilemmaer og trygghet og dyrebeskyttelse. valgmuligheter i årene som kommer. I sin besvarelse av rekommandasjonen viser Nor- disk Ministerråd til noen av rekommandasjonens Rekommandasjon 4/2001/Velferd koblinger mellom den nordiske strategien for bæ­ Om narkotikahandelen rekraftig utvikling og miljøhandlingsprogrammet, Nordisk Råd har bedt Nordisk Ministerråd om å og presiserer at miljøhandlingsprogrammet kun utforme en felles nordisk strategi, samordne nor­ skal implementere de deler av strategien som mil­ diske innsatser mot hvitvasking av penger, samle jøsektoren er ansvarlig for i det nordiske samarbei­ kunnskap om narkotikabransjen som en fare for det. Ministerrådet anbefaler derfor Nordisk Råd å demokratiet i Norden og dets nærområder, og ut- overveie å avskrive de deler av rekommandasjo­ forme en felles strategi for innsatser. nen som miljøsektoren ikke er ansvarlig for, med Straffeekspertgruppen under embetsmannsko­ tanke på at disse burde være tatt med i rekomman­ mitéen for justissektoren har fått i oppgave å vur­ dasjon 9/2001 om strategien for bærekraftig utvik­ dere de nordiske lands innsatser mot hvitvasking ling. av penger gjennom de seneste år, og betydningen Videre meddeler Ministerrådet at ressurseffek­ for å bekjempe forskjellige former for kriminalitet. tivisering er tatt med som et innsatsområde i mil­ Når resultatene av straffeekspertgruppens arbeid jøhandlingsprogrammets kapittel om produktori­ foreligger, vil de bli forelagt EK-NARK for videre entert miljøstrategi (POMS), og at flere grupper behandling. arbeider med ulike deler av dette emnet. Spørsmå­ 18 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid let om atomsikkerhet har ikke blitt tatt eksplisitt teriale på dagsorden for konferansen om miljøef­ med i miljøhandlingsprogrammet, fordi dette te­ fekter av skipsfart som skal holdes i Sverige senest maet ikke ligger spesifikt under de nordiske miljø­ i år 2006. Formannen i 2002 for Ministerrådet for verndepartementenes ansvarsområde. Miljøvern­ miljø, miljøvernminister Børge Brende, holdt et ministrene behandler imidlertid spørsmål relatert innlegg om havmiljøspørsmål på et møte med Nor- til denne problematikken gennom sine diskusjo­ disk Råds miljø- og naturessursutvalg i Oslo den ner på ministermøtene. Videre har de nordiske fi­ 29. januar i år. nansieringsinstitusjonene NEFCO og NIB enga­ I besvarelsen av rekommandasjonen meddeler sjert seg i atomsikkerhetsprosjekter, spesielt i Ministerrådet at de nordiske miljøministrene ved Russland. flere anledninger har tatt kontakt med britiske Ministerrådet meddeler at energisektoren er myndigheter vedrørende utslippene fra Sellafield. ansvarlig for spørsmål relatert til miljøregnskap for Kravet fra de nordiske miljøvernministrene er at energi og prissetting av energi. De nordiske ener­ utslippene av technetium-99 umiddelbart skal re­ gi- og miljøvernministrene sluttet seg høsten 2000 duseres til under 10 TBq/år. Den nåværende ut­ til forslaget om etablering av en Testing Ground slippsgrensen er på 90 TBq årlig. Den 21. august for Østersjøregionen for utprøving av Kyotomeka­ 2001 sendte ministrene et felles brev til sin britiske nismene. Arbeidet med etablering av en Testing kollega, miljøminister Michael Meacher. I tilknyt­ Ground har fått nytt momentum etter Marrakech­ ning til EUs miljørådsmøte den 29. oktober 2001, møtet i 2001. Det vises til omtalen av rekommanda­ hadde de nordiske miljøministrene et møte med sjon 17/1999 for en nærmere beskrivelse av dette Margaret Mary Becket (Minister for Environment, arbeidet. Food and Rural Affairs) og miljøvernminister Mi­ Videre meddeler Ministerrådet at miljøsekto­ chael Meacher om Sellafield-utslippene. Saken ble ren arbeider aktivt med miljøsikkerhet i hav og også diskutert av de nordiske miljøministrene på kystområder gjennom flere konkrete prosjekter. deres møte den 30. oktober 2001 og det ble avholdt Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luft­ en felles pressekonferanse om saken. Miljømini­ gruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte strene har fått god drahjelp fra Nordisk Råd, bl.a. EU-arbeidet, regionale konvensjoner og hand­ gjennom det brevet Nordisk Råds presidium send- lingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtil­ te til den britiske regjering i forbindelse med sesjo­ stand på hav- og luftområdet i Norden og dets nær­ nen i 2001. områder. En del av midlene fra den nordiske Hav­ Utslippene fra Sellafield og transport av radio­ og luftgruppen går til driften av sekretariatet for aktivt materiale langs kysten er høyt prioritert fra København-avtalen, som er en nordisk avtale fra norsk side under formannskapet. Miljøvernminis­ 1993 om felles innsats og samarbeid i forbindelse teren har hatt en rekke møter med britiske mini­ med forurensningskatastrofer som forårsakes av stre om Sellafieldsaken, og han har også besøkt olje og andre skadelige stoffer i de nordiske hav­ Sellafieldanlegget. Det er videre gjort flere skriftli­ områdene. På Nordsjøkonferansen i Bergen 20.– ge henvendelser om saken, og etablert en bilateral 21. mars i år var både oljeforurensning og radioak- dialog på embetsplan med britiske miljømyndighe­ tiv forurensning av Nordsjøen blant temaene. Når ter. Saken ble også tatt opp bilateralt med den bri­ det gjelder utslipp av radioaktive stoffer til havet, tiske miljøvernministeren under Nordsjøkonferan­ var det enighet om at fortsatte reduksjoner er nød­ sen i Bergen. Videre er saken tatt opp mellom de vendige for å implementere OSPARs utslippsstra­ norske og britiske utenriks- og helseministrene. 21 tegi, og at framdriften skal evalueres på OSPARs mai 2002 hadde statsminister Bondevik et møte ministermøte i 2003. Nordsjøstatene ble videre med sin britiske kollega Tony Blair der Sellafield oppfordret til å redusere risikoen for uhellsutslipp sto på dagsordenen. Det felles nordiske kravet om fra nukleære anlegg, og å evaluere andre alternati­ stans i technetium-utslippene er fra norsk side så­ ver for håndtering av brukt kjernebrensel når de ledes det siste året fremmet gjentatte ganger over- nåværende reprosesseringskontrakter er utløpt. for den britiske regjering. Ministrene ble enige om en rekke initiativer for På sitt møte den 20. august 2001, hadde de nor­ å redusere miljøpåvirkninger fra skipsfart. Minis­ diske miljøministrene en lengre diskusjon om ut­ terdeklarasjonen fra Nordsjøkonferansen omfatter viklingen i Russland og samarbeidet med Russ- blant annet en oppfordring om å redusere for­ land. Ministrene var enige om at det er meget vik­ urensningsfaren knyttet til transport av radioaktivt tig både politisk og økonomisk å samarbeide og materiale, blant annet ved å arbeide for å styrke re­ støtte forbedringen av miljøtilstanden i Russland, gelverket for denne typen transporter. Ministrene både gennom bilateralt samarbeid og i internasjo­ ble enige om å sette sjøtransport av radioaktivt ma­ nal sammenheng. I forbindelse med møtet, som 2002–2003 St.meld. nr. 5 19 Nordisk samarbeid ble holdt «back-to-back» med Barentsrådets minis­ kontrollen og overvåkingen av skipstrafikken termøte, kom de nordiske ministrene med en utta­ langs kysten, å endre organiseringen av oljevern­ lelse hvor de uttrykte sin bekymring for planene beredskapen, og at det settes fokus på oljeutvin­ om import av radioaktivt avfall til Russland. ningen offshore. Når det gjelder rapportering om utviklingen i Russland samt Sellafield, meddeler Ministerrådet at en slik rapportering kan skje i forbindelse med Rekommandasjon 9/2001 om Bærekraftig utvikling muntlige innlegg under sesjonen eller ved at Nor- – En ny kurs for Norden disk Råd inviterer Nordisk Ministerråd til å rede­ I Nordisk Råds rekommandasjon 9/2001 om Bæ­ gjøre for å diskutere ønskede tema. rekraftig utvikling – en ny kurs for Norden, anbe­ I besvarelsen meddeler Ministerrådet at matva­ fales nordiske lands regjeringer og Nordisk Minis­ retrygghet ikke faller inn under miljøsektorens an­ terråd å: varsområde. De ansvarlige sektorer er jord- og – Virke for at Kyotoprotokollen trer i kraft før skogbrukssektoren, fiskerisektoren og nærings­ FNs toppmøte i Johannesburg høsten 2002. middelsektoren, og det ble på et felles ministermø­ – Gjennomføre prosjekter for utprøving av Kyo­ te i juni 2001 besluttet å etablere et nytt felles mi­ tomekanismene i Østersjøregionen. nisterråd med ansvar for matvarespørsmål. Det ble – Ta initiativ til tiltak på internasjonalt plan for å nedsatt en nordisk prosjektgruppe med represen­ bistå utviklingslandene i å møte klimaproble­ tanter fra jord- og skogbruksektoren, fiskerisekto­ mene. ren, næringsmiddelsektoren, konsumentsektoren – Virke for at de indikatorer som utvikles på in­ og miljøsektoren, for å utarbeide en nordisk hand­ ternasjonalt plan for å måle bærekraftig utvik­ lingsplan for økt matvaretrygghet. Beskyttelse av ling tar hensyn til sosiale faktorer såvel som plante- og dyrearter er omfattet av miljøhandlings­ økonomiske og miljømessige faktorer. programmets kapittel om biologisk mangfold og – Videreføre innsatsene på nasjonalt og nordisk genetiske ressurser. Flere prosjekter er igangsatt nivå angående reduksjons- og effektiviserings­ for å følge opp de konkrete målsettingene i miljø­ målene faktor 4 og faktor 10, bærekraftige pro­ handlingsprogrammet innen dette området. Det duksjons- og forbruksmønster og livsløpsanaly­ Nordiske Genressursrådet (NGR), som ble etab­ ser m.m. lert som et rådgivende organ for Ministerrådet i – Initiere forskning og utvikling angående tekno­ 2001, har til formål å utgjøre et forum for strategisk logi for hydrogen som framtidig energibærere. diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser. Både miljø- og landbruksmyndighetene er representert I sin besvarelse av rekommandasjonen meddeler og det er aktuelt å inkludere også andre sektorer, regjeringene i de nordiske land og Nordisk Minis­ bl.a. fiskerisektoren, i arbeidet. NGR fungerer som terråd at klimaforhandlingene i Marrakech i no­ forum for samordning og informasjonsutveksling i vember 2001 resulterte i enighet om regelverket nasjonale og internasjonale spørsmål og utveksler for gjennomføring av Kyotoprotokollen og at de synspunkter om nasjonale og nordiske posisjoner i nødvendige avklaringer dermed er gjort for at av­ forkant av relevante internasjonale møter. talen kan ratifiseres og tre i kraft. Protokollen trer i Økt fokus på hvordan nordisk samhandling og kraft nitti dager etter at minst 55 land, herunder in­ initiativ kan styrke arbeidet på havmiljøområdet er dustriland som representerer minst 55% av CO2-ut- høyt prioritert under det norske formannskapet. slippene i 1990, har ratifisert protokollen. Per 1. au­ Utover de tradisjonelle havmiljøspørsmål knyttet gust 2002 var protokollen ratifisert av 77 land, til forurensningsbekjempelse og bevaring av biolo­ hvorav 23 er industriland som til sammen sto for gisk mangfold gjelder dette også spørsmål om 36% av vedlegg I-landenes utslipp i 1990. De nor­ kystsoneforvaltning og integrering av marine og diske land har alle ratifisert protokollen. Island ra­ ferskvannsrelaterte spørsmål. Miljøsektoren ar­ tifiserte den 23. mai og Norge den 30. mai, mens rangerte i samarbeid med fiskerisektoren en tverr­ Danmark, Finland og Sverige ratifiserte sammen sektoriell nordisk konferanse om bærekraftig hav­ med øvrige medlemsland i EU og Det europeiske miljøforvaltning og kystkultur i september 2002. I fellesskap den 31. mai 2002. På grunn av 90-dagers Norge ble det 15. mars i år lagt fram en stortings­ regelen, ville ikke protokollen tre i kraft til Johan- melding om en helhetlig havmiljøpolitikk. I mel­ nesburg-møtet ettersom ikke tilstrekkelig mange dingen foreslås det å utarbeide en helhetlig forvalt­ parter med utslippsforpliktelser hadde deponert si­ ningsplan for Barentshavet der hensynet til miljø, ne ratifikasjonsdokument innen 6. juni. fiskeri, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal Videre meddeles det at de nordiske energi- og vurderes samlet. Videre foreslås det bl.a. å styrke miljøvernministrene høsten 2000 sluttet seg til for­ 20 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid slaget om etablering av en Testing Ground for Øs­ miske sektorer i Danmark, Finland, Norge og Sve­ tersjøregionen for utprøving av Kyotomekanisme­ rige. Studien konkluderte med at det er viktig å im­ ne og at arbeidet med etablering av en Testing plementere strategier for å øke miljøeffektiviteten Ground har fått nytt momentum etter Marrakech­ og faktor 4/10 mål. Det ble imidlertid stilt spørs­ møtet i 2001. Det vises til omtalen av rekommanda­ mål ved om faktor 4/10 er relevante som generelle sjon 17/1999 for en nærmere beskrivelse av dette mål. Miljøproblemene har ulik karakter, og rele­ arbeidet. vant faktor for økt miljøeffektivitet vil variere av­ I besvarelsen meddeles det at det på den gjen­ hengig av miljøproblem, for eksempel for miljøfar­ opptatte sjette Partskonferansen i Bonn i juli 2001 lige kjemikalier, klima osv. ble oppnådd politisk enighet om en omfattende fi­ Videre meddeles det at Nordisk energiforsk­ nansieringspakke som skal bistå utviklingslande­ ning (NEFP) ble etablert som en nordisk institu­ ne i å møte klimaproblemene. Pakken ble formelt sjon under Nordisk Ministerråd i 2000, og tok som vedtatt på den sjuende partskonferanse i Marra­ sin hovedaktivitet opp i seg virksomheten i det tid­ kech i november 2001. Industrilandene forpliktet ligere Nordisk energiforskningsprogram. NEFP seg blant annet til å øke sin klimabistand, herun­ skal langsiktig bidra til kunnskapsbaserte forutset­ der ved en økning av Den globale miljøfasilitetens ninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energi­ (GEF) kapital i de pågående påfyllingsforhandlin­ bruken og utvikling av nye fornybare energikilder ger. Videre ble det enighet om opprettelse av tre og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje nye fond som skal administreres av GEF. Under gjennom å styrke grunnkompetansen ved universi­ møtet i Bonn avga Norge, EU, Canada, Island, tet og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, New Zealand og Sveits en politisk erklæring hvor samt gjennom å skape velfungerende forskernet­ disse erkjente behovet for forutsigbar og adekvat tverk mellom de nordiske landene. I et fremtidig finansiering for å bistå utviklingslandene på klima­ energisystem vil hydrogen kunne spille en sentral området. Erklæringen ga løfte om årlig finansiell rolle, bl.a. pga. hydrogenets store miljøfordeler. støtte til utviklingsland som er parter til konvensjo­ Hydrogen til energiformål kan representere to ty­ nen på 410 millioner amerikanske dollar innen per funksjoner: Energilager og/eller energibærer. 2005. Hydrogen er spesielt interessant når det kan pro­ Videre meddeles det at den tverrsektorielle duseres fra fornybare energikilder (sol, vind) for gruppen som er nedsatt under samarbeidsminist­ eksempel ved elektrolyse av vann. Da får man mu­ rene for å følge opp strategien for bærekraftig ut­ lighet til å «samle opp» (lagre) disse tilfeldige ener­ vikling, bl.a. har som oppgave å utvikle indikatorer gikildene, noe som vil være et viktig fremskritt. som kan brukes som et instrument for rapporte­ Den «nest beste» løsningen er å produsere hydro- ring av fremskritt i forhold til bærekraftig utvik­ genet fra fossile energibærere med utskillelse og ling. Et nordisk indikatorsett for bærekraftig utvik­ håndtering av CO2. ling kan i stor grad ta utgangspunkt i internasjona­ Under det norske formannskapet i det nordis­ le indikatorsett som utvikles for eksempel i EU, ke regjeringssamarbeidet er oppfølgingen av den OECD og FN, og vil omfatte så vel miljømessige, nordiske strategien for bærekraftig utvikling økonomiske og sosiale faktorer. Det vil kunne an­ høyest prioritert. Et viktig innsatsområde er hav­ vendes av de nordiske land til å påvirke utviklingen miljø og kystkultur, og i september 2002 avholdes av indikatorer internasjonalt i det omfang de nor­ en nordisk konferanse om dette temaet. Videre er diske indikatorene går lengre enn disse, i henhold det under formannskapet igangsatt et Nordisk Mil­ til det såkalte «løftestangprinsippet». lennium Ecosystem Assessment (MA) som en del I besvarelsen meddeles det at flere grupper i av et globalt utredningsprosjekt som har til formål Ministerrådet arbeider med ulike deler av emnet å vise hvilken verdiskapning naturen selv står for. ressurseffektivitet, bl.a. den tverrsektorielle grup­ Andre viktige innsatsområder under formannska­ pen mellom miljø, konsument og næring om integ­ pet er økt satsing på kulturmiljøarbeid samt arbei­ rert produktpolitikk (IPP-gruppen). Gruppens det for å etablere et forsøksområde i Østersjøregio­ overordnede mål er å arbeide for å minske de ne­ nen for utprøving av de fleksible mekanismene un­ gative effektene på miljø og helse av produksjonen der Kyotoprotokollen. Strategien utgjorde et felles og forbruket av varer og tjenester i hele livsløpet, nordisk bidrag til FNs toppmøte om bærekraftig samt å fremme effektiv anvendelse av ressurser. utvikling i Johannesburg i september 2002. Den Ministerrådet gjennomførte i 1999 en studie av fak­ første rapportering på oppfølgingen av strategien, tor 4/faktor 10 i de nordiske landene. Formålet herunder arbeidet med indikatorer, finner sted i med studien var å gi svar på om det er mulig å øke forbindelse med Nordisk Råds sesjon i oktober miljøeffektiviteten med faktor 4/10 i ulike økono­ 2002. 2002–2003 St.meld. nr. 5 21 Nordisk samarbeid

for å forberede og gjennomføre en felles kampanje Rekommandasjon 21/2001: Kvinne- og mot handel med kvinner. barnehandel. Norge deltar i et bredt europeisk samarbeid Nordisk Råd anbefaler de nordiske regjeringene: mot handel med kvinner gjennom Europarådet (Li­ kestillingskommitéen). Europarådet utarbeidet i 1. om å i fellesskap å følge opp nåværende 1999 en rekommandasjon mot "Trafficking". Det lovstiftning mot kvinne- og barnehandel, og i den er også utarbeidet en lovoversikt (1998) på områ­ sammenhengen vurdere behovet for eventuelle det for Europarådets medlemsland. Temaet står lovendringer eller tiltak fortsatt høyt på dagsorden. De nordiske justisministrene besluttet i 2000 å be Det norske Forsvaret har allerede innført en re- Embedsmandskomitéen for lovgivningsspørsmål gel i bestemmelser om opptreden for forsvarets om å utarbeide en oppdatert redegjørelse for inn­ personell som av tjenestlige grunner oppholder satsen med handel mot kvinner i de nordiske lan- seg i utlandet. Her heter det blant annet under dene. Den ble behandlet på det nordiske justismi­ punkt 4: «Norsk personell som tjenestegjør i utlan­ nistermøtet i august i 2001. Her ble det blant annet det plikter å (c) avstå fra kjøp av seksuelle tjenes­ besluttet at de nordiske og baltiske justisministre­ ter, og (d) unnlate å motta gaver som er egnet til, ne i samarbeid med likestillingsministrene skal stå eller av giveren er ment, å påvirke mottakerens bak en felles nordisk-baltisk kampanje mot handel tjenstlige handlinger eller som det ved reglement med kvinner i 2002.(se pkt.4) er forbudt å motta jfr. Tjenestemannslovens § 19.» Norge har sommeren 2001 inngått en avtale med politienheten i EU, Europol. Europols mandat 2. om å i europeisk og i internasjonalt samarbeid er å styrke og effektivisere den samlede bekjem­ intensivere arbeidet mot handel med kvinner pelse av alvorlig organisert kriminalitet hvor han­ Våren 2001 oppnevnte Nordisk Ministerråd, EK­ del med mennesker inngår. Det betyr at norsk po­ JÄM, en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vur­ liti kan drive informasjonsutveksling med kolleger dere situasjonen i de nordiske og de baltiske lande­ i EU-land. ne når det gjelder handel med kvinner og unge jen­ Justisdepartementet etablerte høsten 2001 et ter for seksuell utnyttelse. Gruppens medlemmer nasjonalt prosjekt, CATCH, under Politidirektora­ representerer deltakerlandenes likestillingsan­ tet, som skal etterforske og avsløre bakmenn i sto­ svarlige myndigheter. Implisitt i mandatet ligger re og alvorlige saker knyttet til organisert krimina­ dermed kravet om å ta utgangspunkt i et kjønns­ litet. Handel med kvinner for seksuell utnyttelse er perspektiv både for å forstå og vurdere denne for- et aktuelt saksfelt. men for menneskehandel og i utarbeidelse av for- Innenfor Østersjøsamarbeidet er en ekspert­ slag til tiltak for å forebygge og bekjempe handel gruppe om handel med kvinner nedsatt under med kvinner. Her ligger en felles nordisk erkjen­ «Baltic Sea Task Force on Organized Crime», og nelse av at det vil være utilstrekkelig å ta utgangs­ har fått permanent status. Gruppen består av eks­ punkt i et politifaglig og strafferettslig perspektiv perter innenfor justis og politisekstoren, samt In­ for å bekjempe denne formen for kriminalitet. Kul­ terpol og Europol. Ekspertene skal drøfte imple­ turelle og strukturelle forhold som enten gjør kvin­ mentering av avtaler og beslutninger som tas un­ ner og unge jenter utsatt for seksuell utnyttelse el­ der «Task Force». En viktig funksjon er å gjennom­ ler som skaper etterspørsel etter tjenester som føre kartlegging av problemets omfang og sub­ gjør det lønnsomt å drive handel med mennesker stans, og å forberede og koordinere internasjonale for slik utnyttelse, må også legges til grunn for vur­ tiltak knyttet til kunnskap om feltet. Det arbeides deringer og tiltak. med å videreutvikle kartleggingssystemer og ut­ Arbeidsgruppen skulle kartlegge nasjonale og vikle metoder og samarbeidsformer for informa­ internasjonale tiltak, initiativ og prosjekter for å be­ sjonsutveksling. Den skal også vurdere behov og kjempe og forebygge slik handel og på bakgrunn metoder for kompetanseheving i politiet på dette av en analyse foreslå felles nordiske tiltak som kan feltet. vedtas i de enkelte landene. Gruppen skulle også se på hvordan samarbeidet mellom myndighetene Nordisk Råd anbefaler videre Nordisk Ministerråd i Østersjøregionen kan forbedres for å forhindre handel med mennesker, særlig handel med kvin­ 3. å gi støtte til blant annet de frivillige ner og unge jenter til prostitusjon. I dag er gruppen organisasjonenes aktiviteter mot kvinne- og integrert i den nordisk-baltiske arbeidsgruppen barnehandel med medlemmer fra justis og likestillingssektoren Det vises til punkt 4. 22 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

til det modsatte af hvad man ønsker, ved at be­ 4. å medvirke til informasjon og grænse menneskerettigheder hos etniske minori­ kunnskapsspredning angående kvinne- og teter, eller have andre utilsigtede konsekvenser. barnehandel Der er generel støtte til informationsudveks­ De nordiske og baltiske ministrene med ansvar for ling mellom de nordiske lande, som for eksempel likestillingsspørsmål besluttet 15. juni 2001 å gjen­ kan kanaliseres igjennom en nordisk arbejdsgrup­ nomføre en koordinert informasjonskampanje mot pe. Information og udredninger om problemets ka­ handel med kvinner i de nordiske og baltiske lan- rakter, om de metoder som bruges for at bekæmpe dene i 2002. Det nordiske justisministermøtet 16. det og om de retslige rammer og regler i de enkel­ august 2001 besluttet å delta i likestillingsministre­ te lande, kan bidrage til at sprede gode praktikker nes nordisk-baltiske kampanje. og føre til samordning mellom de nordiske lande.» Kampanjen skal bevisstgjøre allmennheten om Nordenutvalget foreslo at Nordisk Råd rekom­ denne formen for kriminalitet og den vanskelige manderer Nordisk Ministerråd situasjonen ofrene er i. Den skal omfatte opplys­ at snarest muligt, på baggrund af erfarings- og in­ ningsarbeid for å hjelpe ofrene og hindre at nye formasjonsudbytte udarbejde forslag om sam­ kvinner involveres i handel. Kampanjen skal øke ordning af tiltag mod tvangsækteskap i de nor­ bevisstheten og kunnskapen i institusjoner og or­ diske lande. ganisasjoner som finansierer ulike samarbeidspro­ Rekommandasjonen om tvangsgifte er drøftet gram og prosjekter om behovet for å sikre arbeids­ mellom statsråd Margareta Winberg og statsråd muligheter for kvinner. Laila Dåvøy. De to statsrådene tenker seg en opp­ Det lages egne kampanjer i alle landene med følging ved at likestillingsministerkonferansen utgangspunkt i den lokale situasjonen, og hvert drøfter et dokument der det legges opp til en land skal etablere en nasjonal arbeidsgruppe. En rundebordsministerkonferanse om tvangsgifte nordisk-baltisk planleggingskommité med repre­ høsten 2002. sentanter fra justis- og likestillingsdepartementene Embetsmannskomitéen for likestilling drøftet i i de deltagende landene er nedsatt og hadde sitt møte 12.–14. april en konferanse med de nordiske første møte 21.–22. februar i Vilnius for å utarbeide innvandrerkvinne-organisasjoner. Under dette en plan for kampanjen. Norge, som formannskaps­ punktet ble referert at Norge inviterer til et infor­ land i NMR, leder arbeidsgruppen. masjonsutvekslingsseminar for de embetsmenn Innenfor denne paraplyen vil det bli utarbeidet som arbeider med spørsmål vedrørende tvangsek­ informasjonsmateriell og undervisningsinitiativ teskap og hvor de ulike landenes erfaringer pre­ rettet mot ulike målgrupper. Det tas også sikte på å senteres, herunder samarbeid med kvinner med mobilisere og gi støtte til frivillige organisasjoners minoritetsbakgrunn, samt drøfting av opplegget samarbeid med myndigheter for å utvikle et sys­ for rundebordskonferansen til høsten. Denne ar­ tem for beskyttelse og bistand til ofre for handel rangeres høsten 2002, om likestilling for innvand­ med kvinner. rerkvinner og -menn, herunder om tvangsekte­ Kampanjen startet med et seminar i Tallin, Est- skap. Med bakgrunn i disse drøftelsene vil en kun- land 29.–31. mai 2002, og avsluttes med et seminar ne utarbeide forslag til samordning av tiltak mot i Riga, Latvia ultimo november 2002. tvangsekteskap i de nordiske land.

Rekommandasjon 23/2001 medborger Tiltak mot tvangsekteskap Rekommandasjon 24/2001 angående Sikker Medlemsforslaget ble fremmet av den sosialdemo­ fødevaremerkning og vareinformation i Norden kratiske gruppen i Nordisk Råd. Forslaget ble Norge innførte den 5. juli 2002 en merkeordning sendt på bred høring. Nordenutvalgets betenkning for beskyttelse av produktbetegnelser, med ut­ sier i punkt 6, sammenfatning og konklusjon: gangspunkt i EUs tilsvarende ordning. Ordningen »Høringssvarene viser en udbredt skepsis mod lovbeskytter produktbetegnelser på landbruksba­ det mulige og ønskelige i en harmonisering af nor- serte næringsmidler med en spesiell opprinnelse, disk lovgivning, både fordi problemet stiller sig på geografisk tilknytning eller tradisjonelt særpreg. forskellige måder i de enkelte lande og fordi det Produktets nærmere spesifikasjoner angis i en berører mange lovområder, som er langt fra ens­ produktforskrift og de produktene som har en be­ artet udformet i alle nordiske lande. skyttet betegnelse kan merkes med et spesielt Mange maner til forsigtighed, således at foran­ merke som angir dette. Ved å velge de merkede staltninger mod tvangsækteskab ikke udvikler sig produktene, vil forbrukerne dermed være sikret at 2002–2003 St.meld. nr. 5 23 Nordisk samarbeid disse produktene oppfyller visse krav om geogra­ det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. fisk tilknytning eller produksjonsmåte. Mange av anbefalingene er således ivaretatt gjen­ Den 1. november iverksettes en ordning med nom pågående politiske prosesser. Generelt er det obligatorisk merking av opprinnelsesland for uem­ imidlertid slik at de nordiske lands ulike institusjo­ ballert frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter. nelle tilknytning til NATO og EU vil legge begrens­ ninger på mulighetene for å fremme felles nordis­ ke initiativer, i alle fall formelt sett. Således utarbei­ Rekommandasjon 29/2001 angående der f.eks. EU i økende grad felles posisjoner i and­ Internasjonale avtaler om handel og transport av re internasjonale fora, som OSSE og FN. levende dyr Når det gjelder de enkelte punkter i rekom­ Til rekommandasjonens andre del vil landbruksde­ mandasjonen, kan følgende fremheves: Det nor­ partementet vise til at Norges generelle holdning diske samarbeidet i FN ivaretas gjennom gjensidig er at man må utnytte de muligheter som ligger i informasjonsutveksling og ukentlige konsultasjo­ det harmoniserte EØS-regelverket for å fastsette ner på ambassadørnivå. De nordiske land har i strengere nasjonale bestemmelser. Norge har mange spørsmål sammenfallende syn og har stor også benyttet den muligheten som ligger i trans­ nytte av dette uformelle samarbeidet, selv om mu­ portdirektivene til å kunne gi strengere nasjonale ligheten for felles initiativer på nordisk basis i dag bestemmelser om innenlands slaktedyrtransport. er begrenset av hensyn til EU-landenes felles posi­ sjoner. Når det gjelder konfliktforebygging spe­ sielt, har de nordiske land bidratt til UNDPs fond Rekommandasjon 30/2001/Presidiet: for konfliktforebygging for å styrke organisasjo­ Konfliktforebygging og sivil krisehåndtering nens arbeid på dette området. Nordisk Råd vedtok høsten 2001 en rekommanda­ Alle de nordiske land er aktive deltakere i OS- sjon til de nordiske lands regjeringer om å styrke SEs operative virksomhet gjennom konkrete per­ arbeidet med sivil krisehåndtering og konfliktfore­ sonellbidrag som kanaliseres gjennom OSSEs RE- bygging. Regjeringene anmodes om å styrke og ut­ ACT-system. De nordiske land har bidratt til å vi­ vikle FNs overordnede rolle når det gjelder sivil dereutvikle REACT og til å gjøre dette til et priori­ krisehåndtering og konfliktforebygging, å samar­ tert område innenfor OSSE-systemet. beide om å styrke OSSEs krisehåndteringsevne De nordiske land har lagt stor vekt på å utvikle (REACT), å opprettholde fremdriften i arbeidet EUs evne til sivil krisehåndtering som et element i med å utvikle konfliktforebygging og sivil krise­ den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspoli­ håndtering i EU, herunder gjennom samarbeid tikken (ESDP). De nordiske land har understreket med ikke-medlemsland, og å støtte arbeidet med at arbeidet med å etablere en felles europeisk kri­ sivilt beredskap i NATO/PfP i retning av et utvidet sehåndteringsevne ikke vil gå på bekostning av sikkerhetsbegrep og sivil krisehåndtering. Regje­ landenes deltakelse i internasjonale operasjoner i ringene anmodes om å arbeide for ansvarsforde­ FN-regi. EU tar da også sikte på å kunne anvende ling og samsyn mellom ulike internasjonale orga­ ESDP til å gi felles europeiske bidrag til FN-opera- nisasjoner, å støtte opp om frivillige organisasjo­ sjoner. Under det svenske EU-formannskapet vå­ ners muligheter til å delta i konfliktforebygging og ren 2001 ble det vedtatt en handlingsplan for kon­ sivil krisehåndtering og generelt støtte forskning fliktforebygging. Denne vil bli fulgt opp av det og kompetansebygging på området. Regjeringene danske EU-formannskapet høsten 2002. oppfordres til å etablere en fast nordisk ordning for Fra norsk side har vi lagt stor vekt på å bidra til ministre og høyere embetsmenn for samråd og ut­ EUs utvikling av en selvstendig europeisk krise­ vikling av samarbeidsinitiativ når det gjelder kon­ håndteringsevne. Norge har oppnådd gode delta­ fliktforebygging og sivil krisehåndtering, til å ned­ kerordninger i EUs sikkerhets- og forsvarspoli­ sette en nordisk arbeidsgruppe for å undersøke tikk, blant annet som følge av påtrykk fra de nor­ nærmere mulighetene for samordning av innsat­ diske EU-medlemsland, og vil bidra til EUs første sen for konfliktforebygging, og til å nedsette en ar­ krisehåndteringsoperasjon når EU overtar ansva­ beidsgruppe som kan utrede mulighetene og for­ ret for FNs politioperasjon i Bosnia i januar 2003. utsetningene for å etablere en nordisk sivil hurtig­ EUs mål er innen 2003 å utvikle en sivil innsatsev­ reaksjonsevne. ne som omfatter politi, personell fra de øvrige ledd I sine hovedtrekk er rekommandasjonen fra av rettskjeden (domstoler, påtalemyndighet, feng­ Nordisk Råd helt i tråd med de målsetninger som selsvesen), eksperter innen menneskerettigheter ligger til grunn for alle de nordiske lands arbeid og sivil administrasjon, samt redningsmannska­ med disse spørsmålene, jfr. også programmet for per. Fra norsk side har vi innmeldt 80 politifolk, 24 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid dvs. 1 prosent av våre samlede politistyrker, for å etablere en felles nordisk innsatsstyrke på det si- fremtidige EU-ledede operasjoner. Man tar også vile området. Alle de nordiske land arbeider nå sikte på å kunne bidra innenfor de øvrige perso­ med å utvikle sine ressurser på dette området, og nellkategoriene. Vilkårene for slik deltagelse er det er enighet om fortløpende å vurdere mulighe­ ikke avklart i dag og kan blant annet avhenge av ten for ytterligere konkret, men uformelt, nordisk hvordan ansvaret for bredere sivil innsats plasse­ samarbeid på disse områdene. res i EU-systemet. EUs militære operasjoner og politiinnsatser håndteres av Rådssekretariatet, mens mer langsiktig sivil bistand administreres av Rekommandasjon 45/2001 om Nordisk Kommisjonen. forvaltningsstrategi om rovdyr Norge og de øvrige nordiske land har ligget I Nordisk Råds rekommandasjon 45/2001 om Nor- langt fremme for å utvikle NATOs arbeid for sivilt disk forvaltningsstrategi om rovdyr anbefales Nor- beredskap, ikke minst når det gjelder å legge et disk Ministerråd å utarbeide et forslag til en felles moderne sikkerhetsbegrep til grunn som også om- forvaltningsstrategi for å bidra til langsiktig livs­ fatter sivil krisehåndtering. I 2002 har man spesielt kraftige rovdyrsstammer. lagt vekt på arbeidet med å bedre Alliansens be­ I sin besvarelse av rekommandasjonen medde­ redskap mot angrep med masseødeleggelsesvå­ ler Nordisk Ministerråd at det både er fellestrekk pen. Norge har også tatt til orde for at partnerlan­ og ulikheter ved Finlands, Sveriges og Norges in­ dene involveres i størst mulig grad i dette arbeidet, ternasjonale forpliktelser når det gjelder forvaltnin­ noe som også har blitt støttet av Sverige og Finland gen av de store rovdyrene. Bare Finland og Sveri­ gjennom deres aktive engasjement. ge er bundet av EUs habitatdirektiv. Et fellestrekk Det har vært et generelt siktemål både for Nor­ er at alle tre land har ratifisert Konvensjonen om ge og de andre nordiske land å få til en best mulig biologisk mangfold. Videre har alle tre land ratifi­ koordinering mellom NATO og andre internasjo­ sert Bern-konvensjonen, der bjørn, jerv og ulv er nale organisasjoner som FN, OSSE og EU innen oppført i Vedlegg II, mens gaupe er oppført i Ved­ humanitære operasjoner og katastrofeberedskap. legg III. Norge og Sverige har ikke gjort noen re­ Ressurshensyn og de nordiske lands ulike sikker­ servasjoner for disse artene og er dermed forplikt­ hetspolitiske forankring tilsier da også dette. Et et til å følge opp konvensjonens bestemmelser. praktisk eksempel er arbeidet for å sikre nært sam­ Derimot har Finland reservert seg når det gjelder råd og praktisk operativt samarbeid mellom EU og ulv. NATO på krisehåndteringsområdet, herunder når Videre meddeler Ministerrådet at det under det gjelder mulig EU-overtagelse av NATO-opera- Bern-konvensjonen er gitt flere rekommandasjo­ sjon i Makedonia. ner som har betydning for partslandenes forvalt­ Når det gjelder involvering av frivillige organi­ ning av store rovdyr. I rekommandasjon nr. 43 sasjoner, forskningsmiljøer og praktisk samarbeid (1995) blir Norge, Sverige, Sør-Spania og Alpere­ på arbeidsnivå, er et viktig forum det uformelle gionen spesielt oppfordret til å vurdere å sette i samarbeid som siden høsten 2000 er utviklet mel­ verk tiltak for å bygge opp igjen de enkelte lande­ lom de nordiske land og Tyskland, og som også er nes ulvebestander. En tilsvarende oppfordring blir kommet til å omfatte de baltiske land og Polen. rettet til Norge, Sverige og Finland når det gjelder Dette er et uformelt nettverk av myndighetsrepre­ jerv. Videre blir Norge blant flere andre land bedt sentanter, NGOer og relevante forskningsinstitu­ om å kartlegge om det er nødvendig med slike til­ sjoner. Et hovedtema har vært politisamarbeid i in­ tak også for bjørn. I rekommandasjon nr. 74 (1999) ternasjonale fredsoperasjoner, et annet andre sivi­ blir de kontraherende parter anbefalt å utarbeide le innsatsstyrker i fredsoperasjoner. Dette vil også og iverksette nasjonale aksjonsplaner for de store være tema når Norge står ansvarlig for gjennom­ rovviltartene i tråd med aksjonsplanene presentert føringen av seminaret høsten 2002. av Large Carnivore Initiative for Europe. I rekom­ Rekommandasjonen om å etablere en separat mandasjon nr. 82 (2000) vises det til ulven i Sør­ samarbeidsordning om sivil krisehåndtering og Fennoskandia, og det anbefales at Norge og Sveri­ konfliktforebygging på ministernivå eller høyere ge fortsetter sin eksisterende politikk som tar sikte embedsmannsnivå har ikke vunnet særlig oppslut­ på å opprettholde sør på den Skandinaviske halvøy ning. Nytten av slikt samarbeid er åpenbar, men en levedyktig ulvebestand som deles mellom de to synes mest hensiktsmessig ivaretatt ved å ta disse statene, samtidig som man minimaliserer konflik­ spørsmålene inn i dagsordenen for de vanlige mi­ ter med sauehold og tradisjonell reindrift. Under nister- og embedsmannsmøter, noe som da også Bern-konvensjonen er det etablert en ekspertgrup­ gjøres jevnlig. Så langt har det ikke vært ønske om pe for store rovdyr («Group of Experts on Large 2002–2003 St.meld. nr. 5 25 Nordisk samarbeid

Carnivores»). Denne gruppens mandat er bl.a. å fo­ siste ti årene og omfatter nå, i tillegg til det ordi­ reslå bevaringstiltak for å sikre levedyktige bestan­ nære arbeidet innenfor konvensjonene, samarbeid der av store rovdyr i tråd med artikkel 2 i konven­ både mellom sentrale og regionale viltmyndighe­ sjonen og foreslå metoder for å minimalisere kon­ ter og samarbeid om forskning. flikter. I besvarelsen påpeker Ministerrådet at en fel­ Ministerrådet meddeler at både Konvensjonen les forvaltningsstrategi om rovdyr utarbeidet av om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen har Nordisk Ministerråd lett kan medføre dobbeltar­ bestemmelser om samarbeid over landegrensene. beid. Det vil være mer hensiktsmessig om Nordisk Siden bjørn, jerv, ulv og gaupe er utbredt både i Ministerråd gjennom sine kontakter i de berørte Norge, Sverige og Finland, er det naturlig at disse landene følger den samarbeidsprosessen som alle­ landene har et nært samarbeid om forvaltningen rede pågår. Den eksisterende samarbeidsproses­ av disse artene. Det er likevel et grunnleggende sen er basert på at både Norge, Sverige og Finland prinsipp at de enkelte partslandene er ansvarlige ser det som viktig å videreføre og utvikle sitt sam­ for å innfri sine egne forpliktelser i forhold til kon­ arbeid om de store rovdyrene. Nordisk Minister­ vensjonene. De enkelte land må derfor fatte sine råd anbefaler derfor at rekommandasjonen avskri­ egne avgjørelser for å sikre at artene overlever in­ ves. nenfor landets grenser. Norge, Sverige og Finland Fra norsk side anses det mest hensiktsmessig har hver for seg vedtatt nasjonale målsettinger for å videreføre og utvikle det allerede eksisterende forvaltningen som går ut på å sikre levedyktige be- samarbeidet om store rovdyr i Norden. I Norge stander av alle de fire store rovviltartene. Dette har forholdet til Bern-konvensjonens forpliktelser danner et godt utgangspunkt for samarbeid. Sam­ vært gjenstand for drøfting i forbindelse med Stor­ arbeidet mellom Norge, Sverige og Finland om de tingets behandling av St.meld. nr 35 (1996–97) Om store rovdyrene er betydelig styrket i løpet av de rovviltforvalting, jfr. Innst.S.nr. 301 (1996–97). 26 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

4 Nærområdene

4.1 Det nordiske logen mellom EU og Russland om Kaliningrads regjeringssamarbeidet med status i det nye Europa er også av betydning for Nærområdene eventuelle nordiske innsatser. Den nordiske innsatsen i Nærområdene skal i Nordisk Ministerråds nærområdesamarbeid om- størst mulig utstrekning styrke og komplettere de fatter de baltiske land og Nordvest-Russland, in­ nordiske lands nasjonale innsatser. Norden skal klusive Kaliningrad. De overordnede målsettinge­ også agere proaktivt og synlig som aktør i utviklin­ ne for samarbeidet med Nærområdene er å bidra gen og gjennomføringen av EUs handlingsplan for til en sikker og stabil utvikling, styrke demokrati­ Den nordlige dimensjon. et, øke verdifelleskapet med Norden, samt medvir­ Nordisk Ministerråd er ikke alene om sin ambi­ ke til utviklingen av en markedsøkonomi og økt sjon om å bidra til utviklingen i området. Foruten økonomisk samarbeid i regionen. en rekke frivillige organisasjoner – som Nordisk Innsatsen i Nærområdene baseres først og Ministerråd bistår gjennom sin prosjektvirksom­ fremst på den reviderte nærområdestrategien het – er flere mellomstatlige aktører inne i bildet. «Nærmere Norden», som ble vedtatt av Nordisk Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk Råd er tre Råd på sesjonen i 2001. Også formannskapene leg­ viktige regionale organisasjoner som Ministerrå­ ger viktige føringer, i år Norge. Den reviderte nær­ det vil søke en tettere dialog med i årene som kom- områdestrategien tar utgangspunkt i de siste åre­ mer. Ministerrådet vil legge vekt på å være en pro­ nes tendenser i området. I Baltikum har utviklin­ aktiv og synlig aktør i området, og vil i den forbin­ gen gått raskt, og aktivitetene fremstår i dag mer delse vurdere å samfinansiere aktiviteter med de og mer som regulært myndighetssamarbeid. Ut­ andre regionale, mellomstatlige aktørene. Høsten viklingen i Baltikum illustreres best av landenes 2001 ble det avholdt et møte i Oslo mellom for­ stødige vei mot et snarlig EU-medlemskap, fullt ut mannskapene i de fire regionale rådene, og man støttet av de nordiske land. var enige om å videreføre dialogen. Også utviklingen i Russland er positiv, men det Ministerrådets innsatser i Nærområdene defi­ vil i noen tid fremover være behov for å bidra til ut­ neres i treårige rammeprogram, og detaljene for videt politisk, økonomisk og mellomfolkelig sam­ virksomheten kommer til uttrykk i de årlige ar­ arbeid. I forhold til utvidelsen av samarbeidet med beidsprogrammene som også inneholder spesifi­ Russland har Nordisk Ministerråd i første omgang serte prosjektbeskrivelser. Dette systemet gir flek­ lagt vekt på å etablere en aktiv dialog med russiske sibilitet, også til å ta høyde for de prioriteringene myndigheter og frivillige organisasjoner med ut­ som kommer fra de årvisse nordiske formann­ gangspunkt i de mange felles nordiske og russiske skapsprogrammene. Russland og Baltikum fikk i interesser. Dessuten har Ministerrådet allerede 2002 for første gang anledning til å uttale seg om begynt forskyvningen av hovedtyngden av innsat­ neste rammeprogram. sen fra de baltiske land til Nordvest-Russland. Det 2003 blir det første budsjettåret i det nye ram­ er også forventet at de baltiske land vil kunne bidra meprogrammet (2003–05) for Nærområdene. Det til det nordiske samarbeidet med Nordvest-Russ- nye rammeprogrammet vil være klart i løpet av land, og ikke minst har Russland og de baltiske høsten 2002, og tar høyde for en begynnende om- land felles interesser i et lokalt, grenseregionalt legging til hovedfokus på Nordvest-Russland. Pro­ samarbeid. sjektmidlene reduseres i Baltikum og økes tilsva­ Nordisk Ministerråd vil også fortsette sine be­ rende i Nordvest-Russland. strebelser for å få Russlands godkjennelse av Mi­ I budsjettet for 2003 er det totalt planlagt å bru­ nisterrådets forslag til avtale om opprettelse av et ke ca 147.3 mill. DKK til nærområdeaktiviteter. I nordisk informasjonspunkt i Kaliningrad. Det vil selve nærområdeprogrammet vil det bli stilt 83.8 være av stor betydning for nordisk samarbeid å mill. DKK til rådighet for Nærområdene og Arktis, kunne bidra i forhold til de mange utfordringene mens 63.5 mill. DKK brukes til nærområdeaktivite­ Kaliningrad står ovenfor i årene som kommer. Dia­ ter fra sektorenes egne budsjettmidler. Nærområ­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 27 Nordisk samarbeid deprogrammet er nær uforandret, mens sektore­ av Finland, etter den kalde krigens slutt. Dette ble nes midler øker med ca 3 mill. DKK. Sektormidle­ snart formalisert i Den arktiske miljøvernstrategi­ ne blir benyttet til å initiere særskilte sektorspesi­ en (AEPS), som ble vedtatt i Rovaniemi i 1991. Da fikke nærområdeaktiviteter, aktiviteter ved de nor­ Arktisk Råd ble opprettet i 1996 etter initiativ fra diske institusjonene og til samfinansiering med Canada, ble AEPS inkludert i dette. Med etablerin­ midler fra nærområdeprogrammet. gen av Arktisk Råd ble samarbeidet utvidet til også Nordisk Ministerråds virksomhet i Nærområ­ å omfatte bærekraftig utvikling som i prinsippet åp­ dene er organisert innen rammen av informasjons­ ner for at de fleste områder av betydning for utvik­ kontor og kontaktvirksomhet, stipend- og utveks­ lingen av den arktiske regionen kan innbefattes, lingsprogram, og prosjekt innen områdene demo­ bortsett fra sikkerhets- og forsvarspolitikk. kratiutvikling og velferdspolitikk, kulturformidling Arktisk Råds ministermøter holdes annethvert og bærekraftig ressursutvikling. Markedsøkono­ år. Utenom ministermøtene blir arbeidet i Arktisk mi er fortsatt et prioritert tema, men midlene frem­ Råd ledet av nasjonale koordinatorer (Senior Arc­ står ikke lenger som en selvstendig budsjettpost tic Officials) på embetsnivå. På ministermøtet i etter at de nå er fordelt til de tre nevnte katego­ Barrow, Alaska i oktober 2000, tok Finland over riene. formannskapet etter USA. Neste ministermøte hol­ Nordisk prosjekteksportfond (NOPEF) yter des i Inari i Finland 9.–10. oktober 2002. Island har betydelige tilskudd til bedrifter som er aktive eller sagt seg villig til å overta formannskapsvervet i ønsker å bli det i Nærområdene, og NOPEF inngår Arktisk Råd fram til ministermøtet høsten 2004. i nærområdebudsjettet idet dets virksomhet ho­ Sekretariatet for Arktisk Råd følger formannskaps­ vedsakelig retter seg mot Nordvest-Russland. NO­ landet. Ministermøtet vedtar programmer og pro­ PEF vil i de kommende år redusere bevilgningene sjekter som blir gjennomført i regi av Arktisk Råds til Baltikum til fordel for Nordvest-Russland. arbeidsgrupper. Nordisk Råd ga sin tilslutning til det arktiske Under Arktisk Råd er det fem permanente ar­ samarbeidsprogrammet under sesjonen i oktober beidsgrupper hvorav fire er videreført fra miljø­ 2001. Som en konsekvens av dette vil samarbeidet samarbeidet (AEPS). Den femte er arbeidsgrup­ med Arktis som fram til i dag har vært organisert pen for bærekraftig utvikling (SDWG). De fire opp­ som en del av Nærområdet fra og med 2003 bli rinnelige arbeidsgruppene dekker disse program­ skilt ut. Formålet er å gi det arktiske samarbeidet områdene: større synlighet enn tidligere, og Ministerrådet vil – Overvåking av det arktiske miljø (AMAP). gjøre en særskilt innsats for å identifisere relevan­ – Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF). te prosjekt. De nordiske «Senior Arctic Officials» – Beredskap mot akutt forurensning (EPPR). (delegatene til Arktisk Råd) brukes som sakkyndi­ – Beskyttelse av det marine miljø (PAME). ge ved behandling av arktiske spørsmål i Nordisk Ministerråd. Sekretariatet for AMAP ligger i Oslo, mens sekre­ tariatene for CAFF og PAME er lokalisert i Akure­ yri. EPPR og arbeidsgruppen for bærekraftig ut­ 4.2 Arktisk Råd vikling har ikke noe fast sekretariat. Canada har til­ budt seg å etablere sekretariater for begge disse Arktisk Råd er eneste regionale samarbeidsorgan arbeidsgruppene. som omfatter alle de åtte arktiske land, de fem nor­ Ett av de viktigste resultatene av det arktiske diske, USA, Canada og Russland. Rådet har i til­ miljøsamarbeidet, er statusrapporten om det ark­ legg «permanente deltakere» som representerer tiske miljø, som AMAP la fram i 1997. Denne rap­ urbefolkningene i den arktiske regionen. Seks sli­ porten har vært viktig dokumentasjon for interna­ ke grupperinger er med, deriblant Samerådet som sjonale miljøvernavtaler som f.eks. Aarhusproto­ representerer samene i Norge, Sverige, Finland og kollene fra 1998 under UN ECE om tungmetaller Russland. Ikke-arktiske land, mellomstatlige og og persistente organiske forbindelser, og den glo­ ikke-statlige organisasjoner og parlamentarikeror­ bale Stockholmskonvensjonen fra 2001 om forbud ganisasjoner kan delta som observatører. Nordisk og begrenset anvendelse av persistente organiske Råd og Parlamentarikerkomitéen for Arktis er forbindelser (stoffer som bl.a. PCB, dioksiner og blant de organisasjoner som har fast observatør­ DDT). AMAP vil legge frem en ny og omfattende status. Nordisk Ministerråd deltok som ad hoc-ob- statusrapport under ministermøtet i 2002. servatør i et par år inntil det fikk fast observatørsta­ AMAP-rapporten fra 1997 dannet også grunnla­ tus på ministermøtet høsten 2000. get for beslutningen om at det skulle utarbeides en Initiativet til et miljøsamarbeid i Arktis ble tatt handlingsplan mot forurensning av Arktis. Hand­ 28 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid lingsplanen «Arctic Council Action Plan to Elimina­ riode. Norge er pådriver og/eller sentral aktør i al- te Pollution of the Arctic» (ACAP) ble vedtatt på le disse aktivitetene. siste ministermøte, og Norge leder ad hoc-sty- Norge har også engasjert seg sterkt i Arktisk ringskomitéen som er opprettet for å gjennomføre Råds omfattende utredning om konsekvenser av planen. Prioriterte innsatsområder er organiske klimaendringer for naturmiljøet i Arktis (ACIA), miljøgifter, tungmetaller, radioaktivitet og reduk­ både på ekspertplan og myndighetsplan. ACIA vil sjonen i ozonlaget. En del aktiviteter er igangsatt, vurdere effekten av klimaendring for miljøet og som utslippsreduksjon og håndtering av PCB-av- dets levende ressurser, helse, bygninger, veier og fall i Russland, og det arbeides aktivt for å finne fi­ annen infrastruktur. Man vil også søke å utvikle nansiering til flere prosjekter. Et viktig mål for handlingsalternativer for å møte disse effektene. handlingsplanen er å bistå Russland slik at de skal Til ministermøtet i 2004 vil man legge fram viten­ kunne slutte seg til og gjennomføre internasjonale skapelig dokumentasjon og forslag om tiltak. ACIA miljøavtaler av betydning for forurensing i Nord­ ledes av USA og er et samarbeidsprosjekt mellom områdene. arbeidsgruppene AMAP og CAFF. For 2002 ble I regi av arbeidsgruppen PAME er det utarbei­ det bevilget 3,3 mill. kroner over miljøverndeparte­ det en regional handlingsplan for beskyttelse av mentets budsjett til prosjekter under ACIA. det arktiske marine miljø mot miljøpåvirkning fra Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling landbaserte aktiviteter (RPA). Denne planen er ba­ ble vedtatt på ministermøtet i Canada i 1998. Pro­ sert på den globale planen med samme tittel sjekter på følgende områder ble da godkjent: Tele­ (GPA). Som en oppfølging av den regionale planen medisin, barn og ungdom, kystfiskerier samt frem­ har Russland utviklet sin egen nasjonale plan – me av økologisk og kulturell bærekraftig turisme. Russian NPA-Arctic – som ble behandlet av Duma- På ministermøtet i 2000 ble ytterligere fire pro­ en i mars 2001. Planen beskriver en rekke konkre­ sjektforslag godkjent: En bred undersøkelse av te aktiviteter knyttet bl.a. til såkalte «hot-spots», og leveforhold i Arktis, et overvåkingssystem for flere av disse aktivitetene mottar midler fra Den smittsomme sykdommer, et prosjekt om bærekraf­ globale miljøfasiliteten (GEF). Norge støtter måle­ tig reindrift og ett om bærekraftig utvikling i skog­ ne i planen gjennom vårt bilaterale miljøvernsam­ grenseområder. Reindriftsprosjektet er et norsk arbeid med Russland. initiativ og gjennomføres i nært samarbeid mellom CAFF, som er biodiversitetsprogrammet under Norge og Russland. Det går ut på å dokumentere Arktisk Råd, la fram sin omfattende rapport «Arctic og analysere de økonomiske, sosiale og kulturelle Flora and Fauna – Status and Conservation» i for­ forholdene i reindriftsnæringen i Norge, Finland, bindelse med 10-års-markeringen for miljøvern­ Russland, Sverige og Alaska. Flere feltstudier er samarbeidet i Finland i juni 2001. Rapporten pre­ gjennomført. Rapport med konkrete anbefalinger senterer for første gang en helhetlig oversikt over vil bli fremlagt under ministermøtet høsten 2002. arktiske økosystemer, habitater og arter, samt Rammedokumentet for bærekraftig utvikling hvilke trusler og utfordringer vi står overfor i for­ ble vedtatt på ministermøtet i 2000. Dette ramme­ valtningen av disse. Med basis i rapporten skal det dokumentet setter prioriteringer for det videre ar­ utarbeides og legges fram anbefalinger om priori­ beidet med programmet. terte aktiviteter på ministermøtet høsten 2002. Det er i norsk interesse å utdype og videreut­ Med midler fra GEF har CAFF i samarbeid med vikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal bli et FNs miljøprogram (UNEP) og russiske myndighe­ substansielt og politisk relevant organ for sirkum­ ter igangsatt forarbeidene til et stort prosjekt (4–5 polart samarbeid. Arktisk Råd står overfor nye ut­ år) i russisk Arktis som skal bidra til å sikre bio­ fordringer og arbeidsoppgaver i årene fremover. logisk mangfold og redusere habitatfragmentering På ministermøtet i 2000 ble det vedtatt å foreta en (oppsplitting av leveområder). Norge støtter dette gjennomgang av organisasjonsstrukturen. Finland prosjektet både med midler og ekspertise. Flere av har som formannskapsland ledet dette arbeidet, og de andre CAFF-landene deltar også betydelig. vil legge fram et forslag til ministermøtet 9.–10. ok­ Handlingsplanen for opprettelse av et sirkumpo­ tober 2002. Det har ikke vist seg mulig å oppnå lart nettverk av verneområder (CPAN – Circumpo­ enighet om opprettelse av et fast sekretariat eller lar Protected Areas Network), overvåking av biolo­ permanente ordninger for finansieringen av virk­ gisk mangfold, og ikke minst samarbeidet med somheten i Arktisk Råd. Norge har i lys av dette AMAP om et omfattende klimaprogram (ACIA – tatt til orde for en spredning av ansvaret for ar­ Arctic Climate Impact Assessment), er prioriterte beidsgruppesekretariater for å sikre en best mulig innsatsområder for CAFF i inneværende planpe­ forankring i medlemslandene av Arktisk Råds ar­ beid. Dette har fått tilslutning av de andre landene. 2002–2003 St.meld. nr. 5 29 Nordisk samarbeid

En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk nom vår nasjonale politikk og i bilaterale kontak­ Råd er urbefolkningenes status som permanente ter. Gjennom Arktisk Råd har vi imidlertid mulig­ deltakere. Deres deltakelse bidrar til en mer hel­ het til å supplere våre bilaterale kontakter med hetlig forståelse av kompleksiteten i miljøproble­ multilaterale drøftelser. Arktisk Råd er et relativt li­ mene og av samfunn i nord. Urfolk rammes ofte te forum der de nordiske landene møter sine store hardere og på en annen måte enn andre av en del naboer i øst og vest med mulighet for å trekke dis- miljøproblemer. Ett eksempel er opphopningen av se med i løsningen av felles problemer. Både Russ- miljøgifter i marine pattedyr som rammer urfolk lands og USAs politikk i de nordlige områder er av mer enn andre fordi deres diett i så stor grad be­ stor betydning for Norge. Gjennom aktiv deltakel­ står av marine pattedyr. Arktisk Råds urbefolk­ se i Arktisk Råd har vi mulighet til å påvirke den ningssekretariat, som ligger i København, bistår fremtidige utviklingen i våre nordlige nærområ­ de permanente deltakerne i Arktisk Råd. Det er der. spesielt russiske urfolk som har behov for bistand til oversettelse og tolkning og annen tilretteleg­ ging. Urbefolkningssekretariatet er også et koordi­ 4.3 Barentsrådet neringsorgan for de permanente deltakerne. På UDs budsjett for 2000 ble det opprettet en egen un­ Barentssamarbeidet ble opprettet på norsk initiativ derpost på NOK 250.000 til støtte for urfolks delta­ i 1993. Det er nå blitt et omfattende samarbeidssys­ kelse i Arktisk Råd. Den ble i 2001 økt til NOK tem, hvis hovedstyrke ligger i det nære regionale 400.000. samarbeidet som er etablert og folk-til-folk kontak­ Finland inviterte, som formannskap i Arktisk tene på tvers av de tidligere skillelinjene i regio­ Råd, til en konferanse om ungdomspolitikk i Rova­ nen. Barentsregionen omfatter et landareal på niemi i september 2001. Konferansen diskuterte 1.750.000 km2 med om lag 6 millioner innbyggere, mulighetene for og hensiktsmessigheten ved å hvorav nesten 4,5 millioner i Russland. Regionen etablere et utvidet ungdomspolitisk samarbeid i re­ er svært rik på forskjellige naturressurser og inklu­ gionen. Et oppfølgingsmøte i Oulu, Finland, i mai derer følgende tretten fylker eller tilsvarende ad­ 2002, konkluderte med at en skulle konsentrere ministrative områder: Nordland, Troms, Finnmark samarbeidet om det kanadiske initiativet "The Fu­ (Norge), Västerbotten, Norrbotten (Sverige), Kai­ ture of Children and Youth in the Arctic". Arbeids­ nuu, Norra Österbotten, Lappland (Finland), Mur­ gruppen for bærekraftig utvikling ble anmodet om mansk, Karelen, Arkhangelsk, Nenets og Komi å følge opp prosjektet. (Russland). Det er behov for et nærmere samarbeid mel­ Samarbeidet er forankret i to offisielle organer: lom Arktisk Råd og andre regionale samarbeids­ Det euro-arktiske Barentsrådet og Barents Region­ fora som Barentsrådet og Nordisk Ministerråd. råd. Ikke minst er dette viktig av koordineringshensyn. Barentsrådet representerer samarbeidet på re­ EU-kommisjonen ble invitert til ministermøtet i gjeringsnivå og har seks land – Norge, Sverige, fjor, og det er interesse både fra Arktisk Råd og EU Danmark, Island, Finland og Russland – og Euro­ til å utvikle et samarbeid. Fra norsk side er det vik­ pakommisjonen som medlemmer. I tillegg er ni tig at det arktiske samarbeidet får en sentral plass i land observatør. Barentsrådet møtes nå annethvert arbeidet med EUs Nordlige dimensjon (ND), og at år på utenriksministernivå. Ulike fagministre kan Arktisk Råd kan bidra med å gi innhold til det ark­ også ha møter innenfor rammen av Barentsrådet. tiske vindu i ND. Formannskapet roterer mellom Norge, Sverige, Arktisk Råd legger stadig større vekt på å koor­ Finland og Russland. Fram til høsten 2003 har Sve­ dinere sine synspunkter i internasjonale fora som rige formannskapet og leder derfor også den behandler spørsmål som er viktige for arktiske for- stående embetskomitéen (Committee of Senior hold. Finland har som formannskapsland vært ak­ Officials). Norge overtar formannskapet i Barents­ tivt med å koordinere felles innspill fra Arktisk Råd rådet etter Sverige. til ulike internasjonale møter. Blant annet har Fin­ Regionrådet består på sin side av lederne i de land hatt «arktiske» innlegg i de globale forhand­ fylkene, län, forbund, oblast’er, republikker og lingene om persistente organiske miljøgifter og på selvstyreområder som regionen omfatter og en re­ EUs toppmøte i Luxemburg om Den nordlige di­ presentant for urfolkene. Regionrådet har jevnlig mensjon. Det har også vært flere felles arktiske møter to ganger i året. Fram til høsten 2003 har innspill til forberedelsene av FNs toppmøte om Nordland fylkeskommune formannskapet. Nord­ bærekraftig utvikling i 2002. land leder derved også Den administrative region­ Norges interesser i nord ivaretas primært gjen­ komité som er Regionrådets «embetskomité». 30 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Urfolkssamarbeidet i Barentsregionen fram­ nering mellom de fire regionale organisasjonene står ofte med en egen identitet og kalles derfor som er engasjert i de samme områdene i Nordvest- gjerne for Barentssamarbeidets tredje dimensjon. Russland: Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk råd Urfolkssamarbeidet er forankret i en arbeidsgrup­ og Nordisk Ministerråd. Selv om det ikke er insti­ pe under Regionrådet og har en tydelig sektor­ tusjonalisert noen fast kontaktordning, erkjenner overgripende karakter. Samer, nenetsere og vep­ man i alle fire organisasjonene behovet for og nyt­ sere regnes som urfolk i Barentsregionen. En re­ ten av bedre samordning og målretting av ressur­ presentant for urfolkene deltar med talerett i Ba­ sene. rentsrådets møter. Barentsrådet har fra etableringen hatt økono­ Videre er det verd å merke seg det omfattende misk utvikling, handel, vitenskap og teknologi, rei­ folk-til-folk samarbeidet, mellom foreninger, lag, seliv, miljø, infrastruktur, utdanning, kultur og ur­ skoler og andre institusjoner som har utviklet seg i folkenes situasjon som satsningsområder. Senere kjølvannet av det offisielle samarbeidet. Dette er et er nye saker kommet til, som f.eks. helse. Det er på samarbeid som har utviklet seg nokså fritt, ofte forskjellige områder etablert arbeidsgrupper med uten noen form for offisiell medvirkning, og som representanter for medlemsland og observatører: på sin måte virkeliggjør samarbeidets grunnleg­ – Arbeidsgruppe for økonomisk samarbeid (med gende idé. undergrupper for toll/handelsbarrierer og Barentssamarbeidet har fra første stund hatt to skogbruk). Leder: Sverige. hovedmål. Det ene er å skape et nytt og stabilise­ – Arbeidsgruppe for miljøvern. Leder: Sverige. rende samarbeidsmønster i forholdet mellom de – Referansegruppe for helse. Leder: Norge. nordiske land og Russland, og på den måten bidra – Ad hoc arbeidsgruppe for ungdomspolitikk. Le- til å styrke Russlands rolle i det alminnelige euro­ der: Sverige. peiske samarbeidet. Dette har også gitt Barents­ – Arbeidsgruppe for energi. Leder: Norge. samarbeidet et sikkerhetspolitisk element. Det – Styringskomite for Barents Euro-Arctic Pan- andre hovedmålet er å fremme bærekraftig utvik­ European Transport Area. Leder: Sverige. ling i Barentsregionen i sin helhet. I praksis retter – Arbeidsgruppe for Den nordlige sjørute (Nord­ dette seg primært mot Nordvest-Russland, med si­ ostpassasjen). Leder: Russland. ne store utfordringer når det gjelder økonomisk og – Styre i utvekslingsprogrammet for høyere ut­ sosial utvikling, miljøvern, ressursforvaltning og danning og forskning. Leder: Sverige. behov for reform av mange samfunnsinstitusjoner. Barentssamarbeidet framstår i stor grad som Erfaringene fra nordisk politisk og praktisk samar­ en ramme for utredning, planlegging, styring og beid gjennom mange år gir impulser til utformin­ samordning av prosjektsamarbeid som for det gen også av Barentssamarbeidet. Det land som har meste er bilateralt. Ministermøtene har stor betyd­ formannskapet i Barentsrådet har gjerne særskilte ning når det gjelder å sette saksfelt på dagsorde­ satsningsfelt for sin formannsperiode. Da Norge nen og på den måten få styrt oppmerksomhet og hadde formannskapet i 1999 var f.eks. helse, ut­ prosjektarbeid i alle medlemsland i ønsket retning. danning og atomsikkerhet framhevet. Sverige har Barentsrådets embetskomité og arbeidsgruppene for den inneværende periode miljøvern, nærings­ har en viktig funksjon når det gjelder utredning, livssamarbeid og styrket kontakt og utveksling koordinering og praktiske tiltak på det mellomstat­ mellom fylkene i regionen som prioriterte felt. lige nivå. Det er ikke opprettet noe eget sekretariat Regionrådet har i det såkalte Barentsprogram­ for samarbeidet. Sekretariatsfunksjonene ivaretas met 2000–2003 definert næringsutvikling/infra- av formannskapslandet. struktur, kompetanseutvikling/utdanning, miljø/ Norge og de andre nordiske land tillegger Ba­ helse, velferd/kultur og urfolk som prioriterte om­ rentssamarbeidet stor betydning, som den av de råder. Regionrådet har følgende arbeidsgrupper: regionale samarbeidsordninger som er sterkest fo­ – Urfolk. Leder: Murmansk. kusert mot Nordvest-Russland. De nordiske med­ – Kultur. Leder: Murmansk. lemmene av EU har bidratt aktivt til utformingen – Utdanning og forskning. Leder: Troms. av EU-initiativ og finansieringsordninger (eksem­ – Kommunikasjon. Leder: Arkhangelsk. pelvis INTERREG) for å styrke det regionale sam­ – Informasjonsteknologi. Leder: Lappland. arbeidet i nord. Barentssamarbeidet framstår her- – Miljøvern. Leder: Västerbotten. under som en del av samspillet for å virkeliggjøre EUs Nordlige Dimensjon og det tilhørende hand­ Regjeringen ønsker at en betydelig del av det nors­ lingsprogrammet. ke prosjektsamarbeidet foregår regionalt, med Ba­ Norge tok i 2001 initiativ til en styrket koordi­ rentssekretariatet i Kirkenes som koordinator og 2002–2003 St.meld. nr. 5 31 Nordisk samarbeid med Regionrådets Barentsprogram som overord­ Energi og klimaendringer, reduksjon av industrifo­ net styringsdokument. Midlene til de norsk-støtte- rurensning og renere produksjon, naturvern og de prosjektene kommer fra en årlig bevilgning biologisk mangfold, bærekraftig skogbruk og styr­ over Utenriksdepartementets budsjett til prosjekt­ ket folk-til-folk samarbeid. samarbeid med Russland/SUS-landene. Integrasjon av miljøhensyn i sektorpolitikken Barentssekretariatet i Kirkenes er en norsk in­ er blant annet innrettet på å følge opp EUs hand­ stitusjon som har betydelig kompetanse på Nord- lingsplan for Den nordlige dimensjon og bidra til vest-Russland og et omfattende kontaktnett. Det fortsatt utvikling av europeisk-russisk samarbeid. brukes som samarbeidspartner for programmer Mulighetene for å gjennomføre miljøtiltak i in­ vedtatt også av Barentsrådet (helseprogrammet dustri og kommunal sektor i Barentsregionen er og programmet for utveksling av studenter og fors­ forbedret etter at det nordiske miljøutviklingsfon­ kere). Barentssekretariatet er et interkommunalt det ble opprettet i 1996. Fondet administreres av selskap som eies av de tre nordligste fylkeskom­ Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEF­ munene og mottar driftsstøtte fra kommunal- og CO) som benytter fondet alene eller som del av øv­ regionaldepartementet og fra utenriksdeparte­ rige investeringsprosjekter. mentet. Barentssekretariatet yter sekretariatstje­ Framtidige større prosjekter vil etterhvert kun- nester for Nordland, Troms og Finnmark, og støt­ ne gjennomføres med støtte fra Den nordlige di­ ter ellers arbeidet i Regionrådet med analyser, do­ mensjons Miljøpartnerskapsfond som er opprettet, kumenter og oversikter. med støtte blant annet fra de nordiske land og Eu­ Barentssamarbeidet fyller ti år i 2003. Samar­ ropakommisjonen. Dette nye fondet vil ventelig beidet har vært svært vellykket på mange felt. Det også spille en nøkkelrolle i finansieringen av store har lagt grunnlag for et nært samarbeid mellom de atomsikkerhetsprosjekter under den forestående berørte land for å løse viktige utfordringer. Ikke multilaterale rammeavtalen med Russland. minst er det skapt et aktivt lokalt engasjement. Det var Barentsrådet som i 1999 etter norsk ini­ Folk-til-folk samarbeidet mellom Russland og de tiativ ga mandat for igangsetting av forhandlinger øvrige nordiske land i nord er uten tvil Barents­ om en avtale kalt Multilateral Nuclear Environ­ samarbeidets største suksess og mangler trolig en mental Programme in the Russian Federation god parallell i annet regionalt samarbeid. (MNEPR). Arbeidet med avtalen er i sin avslut­ Det er imidlertid liten tvil om at de nordiske ningsfase. land og Russland i 1993 og årene etter hadde urea­ Skogspørsmålene står meget sentralt i Ba­ listiske forhåpninger særlig til det økonomiske rentssamarbeidet og berører miljøgruppen, såvel samarbeidet i Barentsregionen. Årsakene til den som den økonomiske arbeidsgruppen (og under­ svake framgangen på dette felt er i første rekke gruppen for skog) og energigruppen, spesielt hva Russlands vanskelige økonomiske situasjon, angår utvikling av biobrensel. manglende forutsigbarhet i den økonomiske poli­ Kultursamarbeid er en viktig dimensjon i Ba­ tikken, byråkrati, uformelle handelshindre av ym­ rentssamarbeidet og har som målsetning å frem­ se art, og det forhold at infrastrukturen er bygget me den regionale kulturelle identiteten blant be­ for nord-sør-kontakter. folkningen i Nordvest-Russland og de nordlige om­ Bedringen i russisk økonomi og den økonomis­ råder av Norge, Sverige og Finland. Dette skjer ke politikken gjenspeiles nå imidlertid i en økt in­ gjennom et utstrakt samarbeid på alle kultursekto­ teresse for handel og investeringer. De skritt som rens områder, blant både profesjonelle og amatø­ er tatt fra norsk side for gassutvinning i Barentsha­ rer. vet er likeledes lagt merke til og peker fram mot Barentsrådet vedtok i Bodø i 1999 å inkludere den store petroleumsaktivitet man etterhvert kan ungdomspolitikk som et av sine satsningsområ­ vente på russisk side, med de ringvirkninger for der. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å ivareta landbasert virksomhet og infrastruktur som dette det mellomstatlige samarbeidet, det er etablert re­ vil innebære. gelmessig kontakt med Regionrådet og med Ba­ Petroleumsvirksomhet, mineralutvinning, rentsregionens Ungdomsforum (BRYF). Norge skogdrift og andre ting representerer betydelige var vertskap for en konferanse av statsråder med miljøutfordringer i regionen. Miljøvernministrene ansvar for ungdomspolitikk i Barentrådets med­ i Barentsrådet hadde sitt femte møte i Kirkenes i lemsland i Tromsø i mai 2001. Arbeidsgruppen har august 2001 hvor en felleserklæring om videre ansvaret for oppfølgingen av den handlingsplanen samarbeid ble vedtatt. Sverige innehar nå ledelsen som ble vedtatt på Ministerkonferansen. Det er av arbeidet fram til medio 2003. På miljøsektoren blant annet besluttet å etablere en koordinatorstil­ vil følgende prioriterte områder ble videreført: ling i Murmansk, som skal kunne gi råd og veiled­ 32 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid ning til ungdomsorganisasjoner- og grupper som ringsspørsmål i Russland, arbeid for forenkling og ønsker å gjennomføre prosjekter, utvekslinger el­ harmonisering av prosedyrene for grensepasse­ ler andre flernasjonale tiltak i regionen. ring og handel, utvikling av handlingsplan for Kirkenes-erklæringen av 11. januar 1993 som skogsektoren og andre saker for å fremme økono­ opprettet Barentsrådet, inneholder klare referan­ misk integrasjon mellom de nordligste områdene ser til behovet for å bedre situasjonen for urfolke­ av Norden og naboområdene på russisk side. Det ne i regionen. Herunder er det henvisninger til de tas sikte på å styrke kontaktene mellom handels­ rettigheter som blant annet gjenspeiles i aktuelle kamre, næringslivsorganisasjoner og andre ikke­ deler (kapittel 26) av Agenda 21. Det eksisterer et statlige økonomiske aktører i regionen. Målsettin­ eget handlingsprogram for urfolk 2000–2003. Ur­ gen er blant annet å bedre identifiseringen av for­ folkssamarbeidet er særlig nært mellom de nors­ skjellige barrierer for handel og investeringer, og ke, svenske, finske og russiske samene. Geografis­ forbedre informasjonsutveksling og kontakt med ke avstander vanskeliggjør kontaktene med nenet­ myndighetene. I likhet med særlig energi og hel- serne, mens den fåtallige gruppen vepsere i Kare­ se, foregår det i den økonomiske arbeidsgruppen len nå forsøkes knyttet nærmere til samarbeidet. en viktig samordning med tilsvarende arbeid i Øs­ Urfolksrepresentantene ønsker en sterkest mulig tersjørådet. deltakelse i Barentsrådet, i tillegg til sin deltakelse Samlet sett framstår Barentssamarbeidet med i Regionrådet. betydelig bredde og dybde. Etter snart ti år er end­ Etter norsk initiativ ble det på Barentsrådsmø­ ringene i samarbeidsforholdene med Russland tet våren 1999 vedtatt et 4-årig samarbeidsprogram meget påtakelige og mange gode resultater er opp­ for helse. Prioriterte områder er bekjempelse av nådd. Barentssamarbeidet er en del av et knippe smittsomme sykdommer, helsetjenester for mor med regionale samarbeidsformer i nord, som har og barn, livsstils-relaterte helseproblemer, helse­ tradisjonelt nordisk samarbeid som en viktig be­ tjenester for urfolk og kvaliteten av helsetjenester standdel. generelt. Programmet koordineres av en referan­ segruppe under norsk ledelse, og Barentssekreta­ riatet har en database med informasjon om alle 4.4 Østersjørådet prosjekter under helsesamarbeidet. Fra norsk side er det årlig disponert ca. NOK 15 millioner, fordelt Østersjørådet ble opprettet i 1992 og har 12 med­ på en rekke enkeltprosjekter. Barents helsepro­ lemmer: Norge, Sverige, Finland, Danmark, Is­ gram utløper i 2002, men vil bli videreført. land, Polen, Tyskland, Russland, Latvia, Litauen, Transportsamarbeidet har i stor grad konsen­ Estland og EU-kommisjonen. Observatørland er trert seg om å definere hovedbehovene for vei- og Frankrike, Italia, Nederland, Slovenia, Storbritan­ jernbanetransport, og de grunnleggende trekk i et nia, Ukraina og USA. mer effektivt landbasert transportnett. En GIS-ba- Formannskapet skifter mellom medlemslande­ sert database er etablert, som i likhet med en rek­ ne hvert år i juni/juli. Russland hadde formannska­ ke andre opplysninger fra Barentssamarbeidet er pet i 2001–2002 og Finland har formannskapet i tilgjengelig på internett. Bilaterale, og også EU­ 2002–2003. Norge hadde formannskapet i 1999– støttede prosjekter (Finland) har bidratt til oppgra­ 2000. Det ble høsten 1998 opprettet et lite perma­ dering av flere grensepasseringsteder og veier inn nent sekretariat for Østersjørådet med sete i Stock­ i Russland. holm. Energisamarbeidet i Barentsrådet konsentre­ Østersjørådet fokuserer sin virksomhet på om­ rer seg for tiden om energieffektivisering, bioener­ rådene demokratiutvikling, økonomisk integra­ gi, prosjektfinansieringsspørsmål og generell in­ sjon og utvikling, utdanning, miljø- og energispørs­ formasjonsspredning. Norge viderefører nå det ar­ mål, atomsikkerhet, trygge levevilkår, helse og be­ beid som ble påbegynt under det svenske for­ kjempelse av organisert kriminalitet. mannskapet i arbeidsgruppen. Spesielt har bio­ Norges engasjement i Østersjørådet er en vik­ energispørsmålene utviklet seg raskt, noe som tig del av norsk nærområdepolitikk. Norge har lagt henger sammen med de store, uutnyttede ressur­ vekt på samarbeidet i Østersjøregionen som et vik­ sene som i første rekke befinner seg i den russiske tig forum for integrering av Russland og de baltis­ delen av Barentsregionen og som kan ligge til ke stater i det vestlige mellomfolkelige samarbeid. grunn for økt eksport og også omstilling av deler Vi anser at Østersjørådet, Barentsrådet og Nordisk av Russlands egen energiproduksjon. Ministerråd utfyller hverandre i en slik sammen­ Innenfor det økonomiske samarbeidet har man heng. den senere tid gitt økt oppmerksomhet til investe­ Den nordiske samarbeidsmodellen har på 2002–2003 St.meld. nr. 5 33 Nordisk samarbeid mange måter vært en inspirasjon for Østersjøsam­ samarbeid og har opprettet innsatsgrupper for be­ arbeidet. Det er et mål at relasjonene mellom Øs­ kjempelse av organisert kriminalitet og smittsom­ tersjøstatene skal forløpe på samme måte, gjen­ me sykdommer. nom over tid å utvikle en like naturlig og uhindret Fire av Østersjørådets medlemsland har søkt måte å løse problemer på. Østersjørådet har ikke om EU-medlemskap. Målet er at EU-utvidelsen et eget budsjett for å sette kraft bak beslutningene. skal bidra til økonomisk vekst i regionen og der- I den grad man har satt i gang konkrete fellespro­ med redusere velstandskløften mellom de vestlige sjekter, har enkeltland deltatt med frivillige bidrag. og de østlige landene. Utvidelsen vil ikke innebære I noen tilfeller, spesielt innen energisamarbeidet, at Østersjørådet mister sin betydning som regio­ har man etablert et vellykket samarbeid med Nor- nalt samarbeidsforum. Tvert om vil det kunne bli disk Ministerråd. viktigere fordi medlemslandene i rådet er i meget Etter norsk initiativ under vårt formannskap ulik grad integrert eller medvirkende i EUs virk­ ble det oppnådd enighet om at alt regionalt mel­ somhet. Rådet har således potensiale for å kunne lomstatlig samarbeid mellom medlemslandene et­ fylle en viktig rolle som samråds- og samarbeidsfo­ ter modell av Nordisk Ministerråd, skal omfattes rum for land med ulike relasjoner med EU for av Østersjørådet. Fremtidige fagministermøter har spørsmål som står på unionens sakskart. status som Østersjørådsmøter. Fagministrenes fa­ En eventuell EU-utvidelse som omfatter både gansvar berøres ikke. Formålet er økt koordine­ Polen og Litauen vil sette den russiske regionen ring. Den nye struktur har utenriksministrene som Kaliningrad i en spesielt vanskelig situasjon som koordinator, med embetskomitéen (CSO) som ko­ en enklave i EU. Det er derfor viktig å få Kalinin­ ordinerende organ. grad med i grenseregionalt samarbeid og å koordi­ Utenriksministrene møtes 1 gang i året. Fra nere innsatsen der med andre engasjerte interna­ EU-kommisjonen møter kommissæren for uten­ sjonale aktører. EUs initiativ om en nordlig dimen­ rikspolitiske saker. Fagministrene møtes etter be- sjon forventes å ha en slik koordinerende effekt på hov. samarbeidet i vårt nærområde. Den nordlige di­ Utenriksministermøtet i 2002 var i Svetlogorsk mensjon gir mulighet til å fremme norske syns­ i Kaliningrad 6. mars. punkter på utviklingen i regionen både bilateralt Mellom rådsmøtene møtes Committee of Se­ og gjennom Barents- og Østersjørådet. Østersjørå­ nior Officials (CSO) ca. én gang pr. måned under det har under Tysklands formannskap i 2000–2001 ledelse av det sittende formannskap. lagt fram et dokument inneholdende regionale Under CSO er det nedsatt 3 arbeidsgrupper: prioriterte samarbeidsprosjekter innenfor rammen Arbeidsgruppe for demokratiske institusjoner, ar­ av den nordlige dimensjon. beidsgruppe for økonomisk samarbeid og arbeids­ Aktivitetene i Østersjørådet spenner over et gruppe for atomsikkerhet. vidt saksfelt. Et viktig aspekt er å etablere et effek­ Under fagministrene er det opprettet arbeids­ tivt og bedre integrert regionalt energisystem. grupper for energi og for barnespørsmål. Gjennom et regionalt samarbeid er det utarbeidet Det ble på Østersjørådets møte i Tallinn i 1994 et energiarbeidsprogram med en felles strategi for vedtatt å opprette en stilling som «Kommissær for en bærekraftig energiforsyning, med gass, elektri­ demokratiske institusjoner og menneskerettighe­ sitet, klima og energiøkonomisering som sentrale ter, herunder minoriteters rettigheter». Mandatet områder. Nordisk Ministerråd har finansiert opp­ ble revidert under Norges formannskap til «Kom­ rettelsen av et energisekretariat tilknyttet Øster­ missær for demokratisk utvikling». Tidligere sjørådets sekretariat i Stockholm. En av hovedmål­ dansk bistandsminister og bl.a. leder av OSSEs setningene for Norges engasjement i Østersjørå­ parlamentarikerforsamling Helle Degn har inne­ det er å etablere forutsigbare og stabile rammebe­ hatt stillingen siden høsten 2000. Kommissæren tingelser for næringslivet. Økt regional handel og har sitt kontor i København. Kommissæren er uav­ investeringer samt større integrasjon mellom næ­ hengig og rapporterer direkte til Rådet. ringslivet i medlemslandene vil bidra til en bære­ Statsministrene i Østersjøregionen har hittil kraftig økonomisk utvikling. Handelsministrene møttes fire ganger. Toppmøtene er en egen pro­ vedtok en konkret handlingsplan i 2000 med kon­ sess som utvikler seg parallelt med Østersjørådet, krete mål og løsninger. og til dels i samarbeid med dette. En praksis med Et viktig bidrag til Østersjørådets hovedmålset­ møter hvert annet år synes å være etablert. Det for­ ning om å bidra til stabilitet og demokratisk utvik­ rige toppmøtet fant sted i St. Petersburg i juni ling i regionen er EuroFaculty, Østersjørådets ut­ 2002. Foruten å trekke opp politiske retningslinjer danningsprosjekt innen jus, økonomi og statsviten­ har statsministrene også tatt initiativ til praktisk 34 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid skap med aktiviteter i de baltiske land og Kalinin­ samt medvirke til å bedre situasjonen for utsatte grad. barn og unge i Østersjøregionen. IT – nettverket I toppmøtet i Visby 1996 nedsatte statsministre­ kalles «The House of Children at Risk» Hensikten ne en innsatsgruppe for å bekjempe organisert kri­ er å etablere et effektivt verktøy i internasjonal minalitet. Samarbeidet har vært nyttig. Mandatet kamp mot misbruk av barn og styrke hjelpeinnsat­ ble på toppmøtet i Kolding forlenget til utgangen sen for utsatte barn og unge. av 2004. Danmark leder arbeidet i gruppen. I løpet av 2001 har Norge, i samarbeid med Sve­ Etter norsk initiativ vedtok statsministrene i rige og Danmark, arbeidet med å utvikle IT-nett- 2000 å etablere en innsatsgruppe for bekjempelse verket på faglig innhold og tekniske nettverksløs­ av smittsomme sykdommer. Gruppen har under ninger. Målet er at alle Østersjølandene skal delta norsk ledelse utarbeidet en handlingsplan for be­ og bidra i dette IT-samarbeidet. Nettverket vil gi kjempelse av spredning av HIV/AIDS og tuberku­ nye muligheter for kommunikasjon, kunnskapsut­ lose, kamp mot økt antibiotikaresistens, styrket veksling og informasjon, og er et viktig bidrag i ar­ primærhelsetjeneste og forbedret overvåking av beidet med å bedre utsatte barn og unges levekår. sykdomsspredning som hovedinnsatsområder. Et vesentlig siktemål er at nettverket skal bidra til Fremdriften i arbeidet har vært god. Bærekraft og å utvikle kompetanse og nye tiltak mot misbruk og lokalt ansvar har vært en ledetråd. Over 100 pro­ utnyttelse av barn og unge. Fra 2002 er dette IT­ sjekter er utformet. Arbeidet blir koordinert i for- nettverket forankret som en del av Østersjørådets hold til Nordisk Ministerråds, EUs og WHOs hel­ ordinære virksomhet. Det er også opprettet nasjo­ seprosjekter. I toppmøtet i St. Petersburg ble inn­ nale koordinatorer i hvert medlemsland for å sikre satsgruppens mandat forlenget til 2004 da den skal faglig oppfølging av nettverket og bidra til et økt legge fram avslutningsrapport. samarbeid mellom medlemslandene i regionen på Handlingsprogrammet for den regionale ver­ dette området. Fra juli 2002 er det øremerket en sjonen av Agenda 21 (Baltic21) fokuserer på inte­ stilling i Østersjørådets sekretariat som spesielt greringen av miljøhensyn i ulike sektorer. Viktig­ skal følge opp samarbeidet om utsatte barn og un- heten av å koordinere regionale initiativer under­ ge i regionen. strekes for å sikre at hele det nordlige nærområde Norge deltar i det mellomstatlige samarbeidet i er dekket med en sammenhengende, samarbei­ Østersjøregionen på det ungdomspolitiske områ­ dende, kvalifisert og effektiv miljøvernforvaltning. det, blant annet gjennom finansieringen av en ko­ I toppmøtet i St. Petersburg vedtok statsministre­ ordinator som skal bistå i utviklingen og gjennom­ ne en uttalelse der de bla. henstilte til de medlems­ føringen av multilaterale ungdomsprosjekter i re­ land som ikke har ratifisert Kyotoprotokollen om gionen. Styringskomitéen for koordinatoren har om å gjøre det snarest mulig. også forberedt den neste konferansen for statsrå­ Samarbeid om tiltak rettet mot barn i fare har i der med ansvar for ungdomspolitikk i Østersjørå­ 2002 blitt styrket. Det er opprettet en arbeidsgrup­ dets medlemsland. Denne konferansen fant sted i pe for barnespørmål og tilsatt en medarbeider ved Vilnius, Litauen, 6. – 9. juni 2002. sekretariatet i Stockholm for å arbeide med bar­ For at Østersjørådet skal forbli en livskraftig nespørmål. Gruppen skal arbeide med spørsmål struktur også i tiden fremover må tilliten fortsatt knyttet til utsatte barn og unge i regionen og vil bygges opp mellom medlemslandene, ikke bare være en del av Østersjørådets virksomhet fra 1. mellom regjeringer, men også på grasrotnivå. Det­ mars 2002. Gruppen vil arbeide etter årlige hand­ te kan bare oppnås gjennom en langsiktig innsats. lingsplaner og på basis av felles prioriteringer fra Et bredt nettverk av samarbeidsordninger, sam- medlemslandene. IT-nettverket vil være et viktig handel og gjensidig avhengighet bidrar til fred og informasjons- og kommunikasjonsverktøy for den sikkerhetspolitisk stabilitet i Nærområdene. Re­ etablerte gruppen. I samarbeid mellom Norge og gjeringen vil fortsatt arbeide for bedre koordine­ Sverige er det opprettet en internettside som er en ring mellom Østersjørådet, Nordisk Ministerråds felles informasjons- og kontaktbase for fagfolk som nærområdeprogram og andre organisasjoner for å arbeider med barnespørsmål – og med spesiell fo­ oppnå synergieffekter og for å oppnå flere konkre­ kus på seksuelt misbruk av barn. Tiltak rettet mot te resultater som betyr noe for menneskene i re­ gatebarn og barn som uten tilsyn oppholder seg gionen. utenfor sine hjemland er også et innsatsområde som vil bli gitt prioritet. Norge og Sverige har engasjert seg i arbeidet med å etablere et IT – nettverk som redskap for å bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn 2002–2003 St.meld. nr. 5 35 Nordisk samarbeid

4.5 Nærområdene i vest 21. august 2002 hadde samarbeidsministrene en innledende drøfting av Vestnorden-samarbeidet I «Ny nordisk dagsorden» heter det i avsnittet om og samarbeidet med Nordens vestlige naboområ­ samarbeid mellom nabolandene og naboregioner, der. Man ba sekretariatet i lys av diskusjonen ut­ at Nordisk Ministerråd skal vurdere prosjekter arbeide noen mer sammenfattende strategiske med de vestlige nabolands kystområder innenfor overveielser over mål og midler for fellesnordiske de felles nordiske prioriteringene. Samarbeidspro­ aktiviteter vestover. sjekter med de vestlige nabolands kystområder Det nordatlantiske samarbeidet er et samar­ bør bestå av tiltak som er utformet for å svare til re­ beid mellom Island, Færøyene, Grønland og Nor­ gionens særskilte behov. En koordinert og sam­ ge. Det overordnete mål er å drive regionalt samar­ handlet innsats i en bredere krets av nordatlantis­ beid om næringsutvikling. Politikken for samarbei­ ke kyststater på områder av felles interesse, slik det fastlegges av Nordisk Ministerråd gjennom som det nordatlantiske havmiljøet, kulturutveks­ Embetsmannskomitéen for regionalpolitikk ling og handelsforbindelser, er en aktuell målset­ (NERP). Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) består ting. Det bør presiseres at det ikke er tale om å inn­ av inntil 12 medlemmer – tre valgt av Grønlands lede et formelt samarbeid med andre vestlige na­ Landsstyre, tre av Færøyenes Landsstyre, tre av boland. Det dreier seg snarere om politisk samråd hhv. den islandske og den norske regjering. I til­ og samarbeid om konkrete oppgaver. legg har Nordisk Ministerråds sekretariat rett til å Etter et initiativ av den norske samarbeidsmi­ møte som observatør. Fra Norge deltar Samar­ nisteren ble det i 2002 utarbeidet en oversikt over beidsrådet for Vest- og Sørlandet (SAVOS), Lands­ aktiviteter som særlig berører Vestnorden og dets delsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag naboområder. Oversiktene er omfattende og gir (LU) og Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og for det første et godt bilde av Vestnordens plass i regionaldepartementet. Hovedsekretariatet er i det nordiske samarbeidet. Dessuten viser den at Torshavn. Hovedoppgaven er å forsterke de regio­ det i første rekke er på kulturområdet at Nordisk nale og næringspolitiske båndene i Vest-Norden Ministerråd har prosjekter som omfatter det nor­ ved formidling av erfaring og kunnskap gjennom diske nærområdet i vest. konkrete samarbeidsprosjekter mellom minst to I løpet av 2002 gjennomføres et omfattende kul­ av landene. NORA kan gi forprosjektstøtte til delfi­ turprosjekt med det vestnordiske nærområdet, i nansiering av pilot- og utviklingsprosjekter innen dette tilfellet Skottland, Irland, Nord-Irland og prioriterte næringsområder, fortrinnsvis til private England. Prosjektet har tittelen Network North, og bedrifter, men også til offentllige institusjoner. målsettingen er å skape nye nettverk innen kunst Prioriterte områder er i dag havressurser og hav­ og kultur. Prosjektet tar for seg samtidens kunst miljø, turisme, jordbruk, trafikk og kommunika­ og kultur, og skal presentere unge profesjonelle ut­ sjon, samt handel og industri. øvere. Mange fellesnordiske institusjoner og orga­ I den nordiske utdannings- og forskningssekto­ nisasjoner er involvert i prosjektet, f.eks. har de ren gis det støtte til elevutveksling mellom Island, nordiske husene på Island, Færøyene og Grønland Grønland, Færøyene og det øvrige Norden. Midle­ en aktiv rolle i prosjektet. Det gjennomføres ikke ne brukes hovedsaklig til å dekke de økte reiseut­ mindre en 50 ulike arrangementer og prosjekter i giftene som følger med slik elevutveksling. Formå­ løpet av 2002. Det finnes dessuten flere samnordis­ let er å øke den nordiske kultur- og språkforståel­ ke kulturprosjekter som har sitt tyngdepunkt i sen og kunnskapen om nordiske samfunnsforhold. Vestnorden eller USA og Canada, bl.a. har Minis­ En rekke av prosjektene som tildeles midler terrådet vært med og finansiert Vikingeutstillinger over bevilgninger som Nordisk Ungdomskomité som turnerer i Nord-Amerika og blir sett av flere forvalter, inkluderer representanter fra organisa­ millioner besøkere. sjoner og institusjoner fra nærområdene i vest. Re­ Den norske samarbeidsministeren har også presentanter fra ungdomsorganisasjonene i regio­ tatt særskilt kontakt med sine samarbeidsminister­ nen har dannet et nettverk for samarbeid, West- kollegaer i Island, Færøyene og Grønland og bedt Nordic Youth Forum. En representant fra dette om synspunkter og forslag til hvordan samarbei­ nettverket representerer Vest-Norden i Barents det i de vestlige områder kan styrkes. I sitt møte Regional Youth Forum. 36 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

5 Annet tverrsektorielt samarbeid

5.1 Statsministrenes samarbeid arbeidet med de nordiske formannskapsprogram­ mene og andre aktuelle og viktige spørsmål som Statsministrene har det overordnede ansvar for står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Bl.a. har samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I til­ statsministrene understreket at rapporten om legg til nær og løpende kontakt om nordiske og in­ «Nordbornas rättigheter» må følges opp. ternasjonale spørsmål har statsministrene regel­ Statsministrene har gitt sin støtte til de nordis­ messige møter. På dagsordenen står både nordis­ ke fotballforbundenes søknad om å få avholde eu­ ke, europeiske og andre internasjonale spørsmål. ropamesterskapet i 2008 i de nordiske land. Siden siste stortingsmelding om nordisk sam­ De uformelle nordiske regjeringssjefmøtene vil arbeid har det vært holdt to nordiske statsminister­ vanligvis være begrenset til den nordiske kretsen. møter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Kø­ Statsministrene er imidlertid enige om at man ved benhavn 29. oktober 2001 og i Molde 12. mai 2002. enkelte anledninger kan invitere fremtredende Statsministrene har møtt sine baltiske kolleger utenlandske politikere som gjester. i København i tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Den norske regjering legger stor vekt på sam­ oktober 2001 og i Riga i august 2002. arbeidet mellom de nordiske statsministrene og er I Molde i mai møtte de nordiske statsministre av den oppfatning at statsministrenes møter er av den sør-afrikanske president Thabo Mbeki. Møtet stor betydning for det nordiske samarbeidet. vedtok en erklæring om verdenstoppmøtet om bæ­ rekraftig utvikling i Johannesburg og «The Molde declaration» om nordisk-sør-afrikanske samar­ 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid beidsspørsmål. Statsministrene har også møtt Nordisk Råds Statsråd Sylvia Brustad avløste Jørgen Kosmo som presidium og representanter for de selvstyrte om­ nordisk samarbeidsminister 5. oktober 2001. Brus­ råder. tad ble igjen avløst av statsråd Svein Ludvigsen 19. Statsministrene har løpende og i sine møter oktober 2001. drøftet aktuelle EU/EØS-saker, spesielt det dans­ Siden siste stortingsmelding har de nordiske ke EU-formannskap, EU-utvidelsen, konsekvense­ samarbeidsministre hatt fem møter og har dess­ ne av utvidelsen for EØS, EUs nordlige dimensjon uten behandlet og vedtatt et stort antall saker i og debatten om Europas fremtid. Statsministrene skriftlig prosedyre. Samarbeidsministrene har har konstatert at det er en styrke for hele Norden også møtt sine baltiske kolleger, de nordiske EU­ at de tre nordiske EU-land har etablert et forster­ ambassadørene og de har deltatt i Nordisk Råds ket samråd om forberedelsene til EUs toppmøter. sesjon og i en rekke nordiske konferanser og mø­ Statsministrene har drøftet kampen mot inter­ ter. nasjonal terrorisme, situasjonen i Midtøsten og de En viktig del av samarbeidsministrenes oppga­ nordiske forberedelser foran verdenstoppmøtet ver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomisty­ om bærekraftig utvikling i Johannesburg i august/ ring. Budsjettet for 2002 er vedtatt i overensstem­ september 2002. melse med Nordisk Råds rekommandasjon og Også aktuelle nærområdespørsmål er et fast med en uforandret totalramme i forhold til budsjet­ punkt på statsministrenes dagsorden. Statsminist­ tet for 2001. rene har drøftet forberedelsene til Østersjørådets Med Nordisk Råds tilslutning er det vedtatt en regjeringssjefsmøte i St. Petersburg i juni 2002 og ny budsjettprosedyre som i større grad enn tidlige­ Barentsrådets 10 års-jubileum og regjeringssjef­ re har gitt sektorene mulighet til å delta i budsjett­ møte i Kirkenes i januar 2003. Statsministrene har arbeidet. Budsjettforslaget for 2003 som er over­ også engasjert seg i Ministerrådets arbeid for å få sendt Nordisk Råd til behandling er basert på en opprettet et nordisk informasjonspunkt i Kalinin­ uforandret totalramme i forhold til budsjettet for grad. 2002. Statsministrene blir fortløpende orientert om Etter Nordisk Råds behandling har samar­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 37 Nordisk samarbeid beidsministrene avsluttet behandlingen av gene­ beidsministrene har oppfordret bankene til å redu­ ralsekretærens utredning «Budgetanalyse 2000 – sere gebyrene ved slike overføringer og å sørge det nordiske budget». Utredningens forslag om en for bedre informasjon til kundene om gebyrer og institusjonsreform er endret slik at det overlates til transaksjonstid. fagministerrådene å bedømme om det er behov for Formannskapets programmer er en viktig del omlegninger og reformer i de institusjoner som de av samarbeidsministrenes arbeidsgrunnlag. For­ har ansvaret for. mannskapet legger ned et betydelig arbeid både i Samarbeidsministrene har tilsatt en arbeids­ sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomfø­ gruppe for oppfølging av den omfattende strategi­ re programmet. Det overordnede tema for det fin­ en for en bærekraftig utvikling. Etter forslag fra ar­ ske formannskap i 2001 var «Nordbo 2001». I 2002 beidsgruppen har samarbeidsministrene vedtatt et er det Norge som leder regjeringssamarbeidet, nordisk indikatorsett, en informasjonsplan og en med «Morgendagens Norden» som motto for sine «midt-veisrapport» om den første strategietappen innsatser. I 2003 er det Sverige som skal ivareta 2001–04. Arbeidsgruppen og samarbeidsministre­ det nordiske formannskapet. ne har også forberedt fellesnordiske aktiviteter i Ministerrådets budsjett for 2002 inneholder en tilknytning til verdenstoppmøtet i Johannesburg i bevilgning på 9,7 MDKK til Ministerrådets strate­ august/september 2002. giske initiativer. Denne budsjettposten skal bidra Ministerrådets og Nordisk Råds konklusjoner til å skape større fleksibilitet ved finansiering av etter behandlingen av vismannspanelets rapport nye initiativer og aktiviteter fra formannskapspro­ «Norden 2000 – Öppet för Världens Vindar» ble grammene. Budsjettposten har bidratt positivt til å fremlagt for Nordisk Råd i fellesrapporten «Ny realisere prosjekter initiert av formannskapet tidli­ Nordisk Dagsorden». Etter rådsbehandlingen har gere enn det ellers ville ha vært mulig. samarbeidsministrene fordelt det overordnede oppfølgingsansvaret for de strategiske satsnings­ områdene på ulike ministerråd. Samarbeidsminist­ 5.3 Et grenseløst Norden renes «Plandokument for virksomhetsåret 2003» tar utgangspunkt i de fem strategiske satsnings­ Norrback-rapporten «Nordboernes rettigheter» områdene. har ført til en ny fokus på stagnasjonen i den nor­ Samarbeidsministrene har vedtatt et nytt ark­ diske hverdagsintegrasjonen. Det norske for­ tisk samarbeidsprogram og en revidert nordisk mannskapet har lagt stor vekt på å sette oppfølgin­ nærområdestrategi, etter at Nordisk Råd har gitt gen av Norrback-rapporten høyt på den nordiske sin tilslutning til Ministerrådets forslag. Samar­ politiske dagsordenen. Det vil være avgjørende å beidsministrene har også vedtatt rammeprogram­ sikre en solid politisk forankring som grunnlag for met 2003–05 for nærområdene, basert på den nye det fortsatte arbeidet, blant annet for å medvirke til strategien og etter at våre partnere i Nærområde­ at man ikke fordyper seg i europeisk integrasjon til ne har hatt anledning til å uttale seg om program- fortrengsel for nordisk integrasjon. Det ene uteluk­ met. ker ikke det andre. På oppdrag av samarbeidsministrene har am­ Norrback-rapporten viser at det nordiske sam­ bassadør Ole Norrback utarbeidet en rapport om arbeidet på regjerings- og parlamentarikersiden «Nordbornas rättigheter». Rapporten ble overle­ ikke har vært tilstrekkelig opptatt av nordisk hver­ vert samarbeidsministrene i april 2002 og avdek­ dagsintegrasjon, det vil si håndfast integrasjon ker en rekke problemer både når det gjelder regel­ som Nordens innbyggere har glede av når de skal verket og praktiseringen av avtaler og overens­ flytte, arbeide, reise, studere osv i de andre nordis­ komster. Samarbeidsministrene har lagt stor vekt ke land. Det er et misforhold mellom den manglen­ på at rapportens forslag blir fulgt opp og har instru­ de oppmerksomhet på nordisk integrasjon og inn­ ert de berørte ministerråd om å gi dette arbeidet byggernes stadig større behov for det samme. prioritet. Rapporten forelegges Nordisk Råd sam- Rapporten er et godt utgangspunkt for oppføl­ men med et ministerrådsforslag som redegjør for ging. Men det er reell nordisk politisk uenighet i hvordan Ministerrådet følger opp rapporten. flere av sakene rapporten reiser. Og flernasjonalt Samarbeidsministrene har besluttet at den nor­ konsensus-basert samarbeid som det nordiske må diske språkkonvensjonen skal utvides til å omfatte nødvendigvis ta tid. også færøysk, grønlandsk og samisk. I Norge har vi et tett og godt nettverk av nordis­ Foreningene Nordens Forbund har satt søkely­ ke kontaktpersoner og medlemmer i embets­ set på de høye gebyrer som bankene opererer med mannskomitéene som følger opp sakene i sine res­ ved overføringer mellom de nordiske land. Samar­ pektive sektorer. Norrback-rapporten peker også 38 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid på utdanning av de relevante delene av byråkratiet hjelp ligger inne. Tjenesten vil også omfatte det som et nasjonalt ansvar. Bevisstgjøring og opplæ­ nordiske avtaleverkets forhold til EU- og EØS-re- ring av serviceapparatet er viktig for å sørge for at gelverk. For øvrig skal «Hallo Norden» evalueres innbyggerne får den informasjon de trenger og har ved utgangen av 2002 med sikte på en vurdering av krav på. Tatt i betraktning den brede front som er behovet for å styrke tjenesten. nødvendig for å styrke nordisk hverdagsintegra­ Oppfølgingen av Norrback-rapporten ble tatt sjon, har slik utdanning en stor og mangfoldig mål­ opp på det nordiske statsministermøtet i Molde i gruppe. Helsevesen, tollvesen, skolevesen, ar­ mai 2002. Statsministrene sendte det klare signal beidsetater, skattemyndigheter, trygdeetater. Det at dette er en viktig sak for det nordiske samarbei­ blir en utfordring å fremme disse etatenes evne til det. å tenke og drive nordisk. Sverige ventes å gjøre integrasjon på alle nivå Det er et meget stort avtaleverk mellom de nor­ til hovedsak i sitt nordiske formannskap neste år. diske land, og disse rettighetene må bli kjent og Det er derfor også grunn til å forvente kontinuitet i ivaretatt av de ansvarlige myndigheter. Det kan arbeidet for nordisk hverdagsintegrasjon. ikke forventes at vanlige innbyggere skal ta inn Et Ministerrådsforslag om Nordisk Minister­ over seg de språklig og innholdsmessig utilgjenge­ råds oppfølging av Norrback-rapporten blir over­ lige nordiske avtalene. Det må være myndighete­ sendt Nordisk Råd til sesjonen i 2002. Grunnlaget nes ansvar å sørge for at innbyggerne får kjenn­ for forslaget er en koordinert innsats i alle de be­ skap til og kan benytte de mulighetene som finnes. rørte fagsektorene. Regjeringen ser fram til at også Med dette som utgangspunkt skal Ministerrådet de nordiske lands parlamentarikere gjennom Nor- vurdere om det kan settes opp en felles nordisk disk Råd sørger for at oppfølgingen av Norrback­ modell for opplæring av berørte myndigheter. rapporten får den nødvendige oppmerksomhet. Det er dessuten bred enighet om en generell Rådet og Ministerrådet bør arbeide parallelt slik at gjennomgang og revidering av de nordiske avtale­ den politiske dynamikken opprettholdes. ne, og det er i de ulike fagministerråd besluttet Ved siden av arbeidet med oppfølgingen av igangsatt evalueringer eller oppdateringer av gjel­ Norrback-rapporten, har sektorene i Nordisk Mi­ dende avtaler med betydning for de nordiske inn­ nisterråd allerede en bred meny av tiltak for ned­ byggernes mobilitet. bygging av grensehindre på nordisk basis. I næ­ Når det gjelder rapportering om nye vedtak for ringslivet har det nordiske perspektivet fått en re­ nordisk integrasjon, synes det hensiktsmessig å nessanse, og nordisk samarbeid vil de kommende benytte den utvidete politiske dialogen mellom Mi­ årene legge vekt på å gjøre den grenseoverskri­ nisterrådet og Rådet så mye som mulig så man kan dende mobilitet innenfor arbeidsmarked og næ­ redusere behovet for tunge og arbeidskrevende ringsliv lettere. Det finnes f.eks. et betydelig poten­ rapporter og meddelelser. Slik kan man frigjøre siale for varedistribusjon mellom de nordiske lan- krefter til å arbeide med konkrete tiltak. Regjerin­ dene, noe Ministerrådet vil arbeide med de kom­ gen er opptatt av å bruke denne dialogen til å dis­ mende årene. kutere spørsmål som kan styrke substans og legiti­ Ministerrådene for næring, konsument og mil­ mitet i det nordiske samarbeidet, og da er nordisk jø har vedtatt en felles nordisk produktorientert integrasjon et godt tema. miljøstrategi som skal medvirke til å utvikle og for­ Når det gjelder forslaget om å opprette nasjona­ midle verktøy og viten som kan brukes til tilbud og le databaser over nordiske avtaler og overens­ etterspørsel etter grønne produkter. I regionalsek­ komster, mener regjeringen det vil være best med toren er det igangsatt prosjekt om demografi og en felles nordisk løsning. Det er derfor startet en migrasjon, og om sammenhenger mellom flytting, prosess for å identifisere måter å etablere et til­ utdannelse og arbeidsløshet. Dessuten ser denne gjengelig nordisk informasjonssystem. Et viktig sektoren på EU-spørsmål, blant annet mulighetene skritt vil være å bygge en god hjemmeside i tilknyt­ for felles nordisk handling i fremtidige regionalpo­ ning til informasjonstjenesten «Hallo Norden». litiske EU-spørsmål. Her kan man allerede nå ved hjelp av en relativt be­ Finanssektoren har besluttet å inngå et nordisk skjeden hjemmeside og direkte kontakt med tje­ og nordisk-baltisk samarbeid om verdipapirmar­ nesten få veiledning i forhold til aktuelle problem­ kedsspørsmål. Det er viktig at dette nordiske mar­ stillinger når det gjelder nordisk hverdagsintegra­ kedet er attraktivt og konkurransedyktig og holder sjon. Den nye hjemmesiden «Hallo Norden» nå internasjonal standard. Man vil i den sammenheng skal bygge opp vil blant annet få en bredt anlagt lis- legge vekt på økt samarbeid i forhold til EU. I til­ te med lenker til de relevante nasjonale myndighe­ legg vil man legge vekt på mest mulig nordisk ter slik at både nasjonale og nordiske kanaler til samordning av de nasjonale støtte- og skattesyste­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 39 Nordisk samarbeid mene innen energiområdet som en viktig forutset­ Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning ning for en effektiv utnyttelse av miljø- og energi­ (NIKK) utviklet et samarbeid med NGO-sektoren. ressursene. På sekretariatsnivå trekkes den frivillige sektor Energisektoren planlegger en studie for å utre­ særlig inn i forbindelse med utarbeidelsen av stra­ de muligheter og hindringer i forbindelse med inn­ tegier og handlingsprogrammer, og delvis i forbin­ føring av et felles system for grønne sertifikater delse med prosjektvirksomhet. Den frivillige sek­ (fornybare energikilder) i Norden og opprettelse tor trekkes for øvrig inn ved direkte representa­ av et felles marked for slike sertifikater. sjon i arbeidsgrupper eller organer under Minis­ terrådet, eller ved å bli hørt i forbindelse med opp­ nevning av medlemmer til styringsgrupper eller 5.4 Frivillig sektor arbeidsgrupper. Dette gjelder i særlig grad innen barne- og ungdomsområdet og idrettsområdet, Samarbeid for å trekke inn den frivillige sektor er men også innenfor kultursektoren der oppnevnin­ en klar prioritet i samarbeidsministrenes beslut­ gen til organer under kultur- og kunstområdet i ning om «Ny Nordisk Dagsorden – nye strategiske høy grad skjer etter høring med kunstnerorganisa­ satsninger». I avsnittet om velferd, inkl. nord­ sjonene. boeres rettigheter m.m. fremheves at samarbeid Utdannelses- og forskningssektoren har et vel­ mellom myndigheter og frivillige organisasjoner fungerende samarbeid med brukermiljøene, bl.a. er en viktig del av sikringen av de nordiske lands studieforbund og folkehøyskoleforeninger. De del- sosiale integrasjon og stabilitet. Man understreker tar i noen av områdets faste arbeidsgrupper. Flere at den demokratiske dialog i samfunnet må omfat­ institusjoner som hører inn under sektoren arbei­ te alle berørte nivåer: Regjeringer, politiske parti­ der med utvikling av kompetanse innenfor den fri­ er, frivillige organisasjoner, faglige sammenslut­ villige sektor. ninger etc. De medlemsbaserte frivillige barne- og ung­ Ministerrådet har i 2002 utarbeidet en oversikt domsorganisasjonene er viktige aktører i det nor­ som inneholder opplysninger om hvilken type av diske barne- og ungdomspolitiske samarbeidet. organisasjoner som man faktisk samarbeider med Nordisk ungdomskomité er sammensatt ut fra co­ i de enkelte sektorer, hvilken måte man samarbei­ management prinsippet og består av representan­ der på og eksempler på resultater av dette samar­ ter fra barne- og ungdomsorganisasjonene og de­ beidet. Rapporteringen viser at frivillige organisa­ partementene med ansvar for ungdomsspørsmål i sjoner blir trukket inn på flere av sektorene i for­ de nordiske land. I tillegg består komitéen av re­ bindelse med gjennomføringen av formannskaps­ presentanter fra de selvstyrende områdene og pa­ programmet, dels som høringspart, dels som mål­ raplyorganisasjonen for samiske ungdomsorgani­ gruppe og samarbeidspartner. De profilsaker som sasjoner. det norske formannskapet har valgt i sitt program De frivillige barne- og ungdomsorganisasjone­ var for øvrig på flere måter velegnet til å engasjere ne har bidratt sterkt til arbeidet med demokrati­ frivillige organisasjoner. bygging i Nordens nærområder. Barne- og ung­ På nasjonalt nivå trekkes frivillige organisasjo­ domsorganisasjoner har gjennom bilateralt samar­ ner inn på enkelte sektorer, for eksempel miljøsek­ beid gitt bistand til opprettelse og utvikling av bar- toren som utpeker seg ved å ha en lang tradisjon ne- og ungdomsorganisasjoner i de baltiske stater for samarbeid med frivillige organisasjoner. Også og i Russland. Nordiske samarbeidsorganisasjo­ jord-, skogbruk- og næringsmiddelssektoren trek­ ner får organisasjonsstøtte fra Nordisk ungdoms­ ker inn den frivillige sektor jevnlig på nasjonalt ni­ komité, og barne- og ungdomsorganisasjoner og vå ved informasjonsmøter, gjennom representa­ andre grupper av barn og ungdom kan søke støtte sjon, prosjekter og dannelse av nettverk. Den frivil­ til nordisk samarbeid og prosjekter gjennom til­ lige sektors betydning er fremhevet, særlig i for- skuddsordningen til prosjektstøtte. hold til næringsmiddelsektoren. I samsvar med det norske formannskapspro­ Organisasjoner blir for øvrig trukket inn i Mi­ grammet vil det i november 2002 bli avholdt en nisterrådets organisasjoner, institusjoner og fritt­ konferanse om erfaringsoppsamling og erfarings­ stående rådgivende organer. Dette gjelder for eks­ spredning angående frivillighetssektoren og inte­ empel Nordisk forbrukerutvalg i konsumentsekto­ grasjon av innvandrere og flyktinger i Norden. Fle­ ren, Handikappolitisk Råd og Nordisk samarbeids­ re sektorer planlegger i 2003 å integrere og inten­ organ for Handikapspørsmål innenfor sosialsekto­ sivere samarbeidet med den frivillige sektor, dels ren og det grenseregionale samarbeid på regional­ på ministerrådsnivå og dels ved å oppfordre til et sektoren. Innenfor likestillingssektoren har særlig utvidet, mer direkte samarbeid nasjonalt. 40 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Ministerrådet har tilrettelagt en prosess med sjon. I denne sammenhengen er det valgt å la støt­ henblikk på å optimalisere informasjonsinnsatsen i teordninger som både kan ha enkeltpersoner, forbindelse med de forskjellige samnordiske støt­ ikke-formaliserte grupper samt frivillige organisa­ teordningene overfor de ideelle organisasjonene i sjoner som mottakere inngå i oversikten. Det av­ Nærområdene og Norden. Nordisk Ministerråd gjørende i denne sammenhengen er en avgrens­ har inngått avtaler med Foreningen Nordens re­ ning om mottakere av budsjettmidlene er offentli­ gionale informasjonskontorer, som innebærer et ge eller private virksomheter. tettere samarbeid om løsning av regionalkontore­ For 2002 gir dette følgende beløp: nes nordiske informasjonsoppgave i lokalsamfun­ 1. Budsjettmidler til direkte drift av frivillige orga­ net. I den forbindelse har man startet et samarbeid nisasjoners virksomhet: MDKK 17,3. som skal føre til at de forskjellige samnordiske 2. Budsjettmidler hvor frivillige organisasjoner støtteordningene synliggjøres for de ideelle orga­ utfører et oppdrag på vegne av NMR: MDKK nisasjonene i regionene. Norden i Fokus, som er 14,4. beliggende i København, Oslo, Stockholm, Reykja­ 3. Støtteordninger/stipendieprogrammer åpne vik og Helsingfors, har blant annet som oppgave å for frivillige organisasjoner/enkeltpersoner/ informere om de nordiske støtteordningene, og gir ikke-formaliserte grupper: MDKK 59,6. dels ved informasjonsmøter og dels ved individuell henvendelse veiledning til organisasjoner og for­ eninger. De nordiske Husene i Grønland, Fær­ 5.5 Budsjett, administrasjon, øyene og Åland ivaretar en lignende informasjons­ organisasjon oppgave. Det samme gjelder informasjonskontore­ ne i de baltiske landene og Nordvest-Russland. Det budsjettforslaget for år 2003 som samarbeids­ I forhold til de baltiske landene og Nordvest- ministrene har oversendt til Nordisk Råd er basert Russland fokuserer Ministerrådet innsatsen på å på en uforandret totalramme i forhold til inne­ skape så gode muligheter for konkrete prosjekter værende år. Fra norsk side har man gitt utrykk for og samarbeid som mulig, med henblikk på å utvik­ at man kunne ha vært villig til å vurdere en viss øk­ le kompetanse for virke og utvikling innen den fri­ ning av totalrammen, men at regjeringen ikke har villige sektor. F.eks. har FOVU (styringsgruppen funnet det realistisk å ta opp konkret forslag om for nordisk folkeopplysning og voksenopplæring) dette. Som i år skal 10 mill. DKK inntil videre ikke bedt en arbeidsgruppe med representanter fra Bal­ innbetales av landene, men trekkes på Ministerrå­ tikum, russiske NGO-deltakere og informasjons­ dets likviditet. Budsjettet skal senere prisjusteres kontoret i St. Petersburg om å foreslå type og form og korrigeres for endringer i valutakursene. for et flerårig opplæringsprogram for NGO’er i Av det totale budsjett på DKK 787,2 millioner Nordvest-Russland. skal Norge bidra med DKK 178,2 millioner. I bud­ For å fremme samarbeidet blant de frivillige or­ sjettdokumentet for 2003 fremgår nå også fordrin­ ganisasjonene i Norden opprettet man i budsjettet ger på landene på grunn av likviditetsnedsettelse­ for 1999 en særskilt budsjettpost i den hensikt å ne i årene 2001–2003. Fordelingen av fordringene gjøre det lettere å møtes gjennom etableringen av mellom landene bestemmes av fordelingsnøkke­ en reisestøtteordning. Det ble også opprettet en len for det respektive budsjettår. Dette innebærer tolkestøtteordning. I tillegg har det i budsjettet at landene vil ha en gjeld til Ministerrådet som er vært avsatt midler til prosjektsamarbeid for den fri­ rentefri, og det er heller ikke bestemt tilbakebeta­ villige sektor. Omtalte reisestøtte- og tolkestøtte­ lingstidspunkt. ordning var tiltak med utgangspunkt i strategipla­ Til betalingsordningen for høyere utdanning, nen fra 1998. De videreføres i budsjettet for år skal Norge bidra med DKK 19,1 millioner i 2003. 2003. Prioriteringene i budsjettet er foretatt med ut­ Ministerrådet har i forbindelse med budsjettar­ gangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjoner og beidet utarbeidet en økonomisk redegjørelse ved­ de premisser som ligger i landenes formannskaps­ rørende samarbeidet med den frivillige sektoren. I programmer. Den nye budsjettposten fra 2002­ budsjettforslaget for 2003 har man foretatt en inn­ budsjettet, Ministerrådets strategiske initiativer deling i 3 undergrupper med utgangspunkt i inn­ (tidligere MR-reserven), er videreført. Det er utar­ holdet av samarbeidet. Ministerrådets samarbeid beidet retningslinjer for bruk av midlene under med den frivillige sektor er basert på at det ikke fo­ denne posten, som først og fremst skal gå til en­ religger entydige formelle krav eller kriterier for å gangsinnsatser. omfattes av begrepet frivillig sektor. Dette gjelder Samarbeidsministrene har som et ledd i oppføl­ spesielt i forhold til hva som er en frivillig organisa­ gingen av budsjettanalysen fra 2000 besluttet en ny 2002–2003 St.meld. nr. 5 41 Nordisk samarbeid budsjettprosess for Nordisk Ministerråd. Den nye land, Nordisk Prosjekteksportfond (NOPEF), de­ budsjettprosessen er anvendt ved utarbeidelsen av mokrati- og medborgerpolitikk og nordisk forsk­ budsjettet for 2003. Endringene i budsjettproses­ ningsprogram om epidemiologi. De største reduk­ sen skal oppfylle følgende målsetninger: sjonene er å finne i markedsøkonomi (virksomhe­ – Utvikle samarbeidet med Nordisk Råd vedrø­ ten opprettholdes, men flyttes til andre budsjett­ rende budsjettet og dermed sikre en bedre po­ poster), Nordisk Legemiddelnemnd (virksomhe­ litisk forankring. ten nedlegges) og Nordisk Industrifond. – Trekke sektorenes politiske beslutningsorga­ Basert på sektorenes og institusjonenes planer ner inn i budsjettarbeidet. er det beregnet at budsjettforslaget innebærer føl­ – Gi grunnlag for en sterkere integrasjon av sek­ gende fordeling: 44% går til nordiske institusjoner, torenes strategi og handlingsplaner i budsjet­ 34% går til prosjektmidler, 20% til støtteordninger tet. og 2% til organisasjonsbidrag. Dette er kun små – Bedre mulighetene for å gjennomføre overord­ endringer i forhold til 2001. nede ressursmessige prioriteringer. Generalsekretærens kontrakt varer fram til ut­ – Styrke sammenhengen mellom mål/resultater gangen av 2002. Prosessen for ansettelse av ny ge­ og tildelte budsjettmidler. neralsekretær er startet. En betydelig andel av Ministerrådets budsjett Den nye budsjettprosessen har i første rekke med­ anvendes til informasjonsaktiviteter i ulike former ført et mer konkret budsjettdirektiv med økono­ dvs. utgivelser av tidsskrifter, rapporter, semina­ miske sektorrammer, en sterkere involvering fra rer, konferanser, pressemøter og hjemmeside sektorenes beslutningsorganer, fordypet budsjett­ med daglige nyheter. Disse aktivitetene har ulike dialog med Nordisk Råd, og i mindre grad endrin- formål. Det kan være informasjon om prosjekter ger i utformingen av budsjettdokumentet sammen­ og resultater oppnådd gjennom det nordiske sam­ lignet med tidligere budsjettår. arbeidet, men også informasjon om det nordiske Det presenteres også for 2003 en flerårig plan­ samarbeidet som sådan. Ministerrådssekretariatet leggingsramme for å skape større synlighet og har felles informasjonsavdeling sammen med Nor- skape et inntrykk av hvilken budsjettfleksibilitet disk Råds sekretariat. Denne avdelingen samfinan­ som finnes for nye aktiviteter, samt de kjente krav sieres av de to partene. NMR finansierer 60% av ut­ som stilles til omprioriteringer i de nærmeste åre­ giftene vedrørende avdelingen. ne. Rammen avspeiler allerede fattede beslutnin­ Informasjonsavdelingen har en publikasjons­ ger samt for øvrige aktiviteter en videreføring på enhet som har ansvar for å publisere de publikasjo­ uendret nivå. ner som fremkommer med støtte fra Nordisk Råd I tilknytning til prosjektmidler og støtteordnin­ og Ministerrådet. Avdelingen har en database hvor ger – som totalt utgjør 55% av Ministerrådets bud­ man kan finne fram til de ulike publikasjonene. sjett – vil det hvert år overføres udisponerte mid­ «Politik i Norden» utkommer som et magasin med ler. Udisponerte midler er definert som milder et temanummer fire ganger i året. hvor det ikke er foretatt en beslutning om anven­ Nordisk Råd og Ministerrådet gjennomfører så delse til et bestemt formål. Utviklingen i udispo­ langt det er mulig i fellesskap den informasjonsak­ nerte midler ved utgangen av året har vært svært tivitet og de seminarer som arrangeres utenfor positiv. Fra 1999 til 2001 har summen blitt redusert Norden. Formålet er i første rekke å spre kjenn­ fra 54 mill DKK til 19 mill DKK, dvs en reduksjon skap om det nordiske samarbeidet og gjennom på 64%. dette øke gjennomslagskraften for nordiske syns­ I budsjettet er det for øvrig særlige økonomis­ punkter i internasjonal sammenheng. ke redegjørelser for samarbeid med den frivillige Informasjonsavdelingens hjemmeside sektor, barn & unge, Ministerrådets samlede nær­ (www.norden.org) oppdateres daglig med nyheter områdeaktiviteter samt budsjettmidler vedrørende fra Norden. Hjemmesiden er godt besøkt, med informasjon om det nordiske samarbeidet. Bak­ over 65.000 besøkende pr. måned. Ukentlig kom- grunnen er den store oppmerksomheten disse om­ mer «Norden i veckan» som elektronisk nyhets­ rådene har fått gjennom sin tverrsektorielle karak­ blad basert på ukens hendelser. ter. I tillegg gis en oversikt vedrørende forsknings­ Det nordiske informasjonsvinduet i Norge ble programmenes planlagte utvikling pga. deres bety­ åpnet i mars 2000 i Oslo, og bærer navnet «Norden delige fremtidige «bindinger» i budsjettsammen­ i Fokus». Det drives på kontrakt av Foreningen heng. Norden i Norge og er plassert i tilknytning til For­ Blant større økninger i budsjettet for 2003 kan eningen Nordens hovedkontor på Abbediengen nevnes stipendprogrammet for Baltikum og Russ- hovedgård i Oslo. Målsettingen for dette informa­ 42 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid sjonsvinduet er på en bedre og bredere måte å syn­ fors og Island ivaretas av eksisterende nordiske in­ liggjøre det nordiske samarbeidet i Norge. Det er stitusjoner. En evaluering av Norden i Fokus for­ tilgjengelig for folk over hele landet som søker nor- ventes å ligge klar i begynnelsen av 2003. disk informasjon og kunnskap via e-post, telefon Sommeren 2001 ble den nordiske servicetele­ og faks. «Norden i Fokus» er også et svært aktivt fonen «Hallo Norden» offisielt åpnet. Her kan man senter for egne aktiviteter, et møtested for nordisk sende e-post, fakse eller ringe for å få hjelp i forbin­ kultur og debatt. Det legges vekt på å presentere delse med flytting, reiser, pendling, studier osv i kunst og kultur fra andre nordiske land, selvstyrte Norden. Ofte består oppgaven i å finne fram til den områder og Nærområdene. Målgruppen er all- rette ansvarlige myndighet. En prøveperiode har men, mens kulturaktiviteter rettet mot barn og un- vist at det er et stort informasjonsbehov hos både ge har særlig prioritet. Det arrangeres også politis­ innringere og lokale myndigheter som håndterer ke og samfunnsengasjerende debatter og seminar slike spørsmål. De mest vanlige spørsmålene gjel­ med aktuell nordisk innfallsvinkel. Informasjons­ der tollbestemmelser, skattespørsmål, studievil­ vinduet overtar også en del av de informasjonsfor­ kår, pensjoner, barnebidrag, arbeidsledighets­ pliktelser som har tilligget Nordisk Råds sekretari­ trygd og syketrygdordninger. Hallo Norden har at i Stortinget, Nordisk Sekretariat i Utenriksde­ ingen ombudsmannsrolle, deres oppgave er å in­ partementet og de nordiske institusjonene i Oslo. formere og lose videre. I Norge er tjenesten tillagt Norden i Fokus er også etablert i København og Foreningen Norden, og må derfor også ses i sam­ Stockholm, mens lignende virksomhet i Helsing­ menheng med «Norden i Fokus». 2002–2003 St.meld. nr. 5 43 Nordisk samarbeid

6 Sektorsamarbeidet

6.1 Kultur MR-K som plattform i forhold til internasjonale og globale spørsmål og utfordringer må fortsette. Kultursamarbeidet har i 2001–2002 i det alt vesent­ Fra norsk side ser vi positivt på omorganiserin­ lige vært drevet i henhold til tidligere retningslin­ gen av Nordisk Råd. Et eget utvalg for kultur og ut­ jer og rammevilkår. Kulturdelen av budsjettet (det danning skaper forutsetninger for en tettere dialog nordiske kulturbudsjettet) er i 2002 på DKK og samarbeid mellom kulturministrene og parla­ 147 330 000, en nedskjæring på ca. DKK 2 mill. i mentarikersiden. forhold til året før. I det norske formannskapsprogrammet for kul­ turområdet har det vært viktig å legge til rette for Det allmennkulturelle samarbeidet en videreføring og sikring av etablert virksomhet I det norske formannskapsprogrammet har det på de sentrale samarbeidsområdene, med vekt på vært en sentral målsetting å opprettholde et bredt kunstsamarbeidet. Det er tatt hensyn til tidligere og integrert samarbeid på det allmennkulturelle formannskapsprogrammer med sikte på kontinui­ området. Kunst og kultur representerer kjerneom­ tet i utviklingen av virksomheten. Fra norsk side råder av stor betydning for utviklingen av grunn­ ser vi det som særdeles viktig i en periode med leggende verdier i de nordiske samfunn. Fra norsk økonomiske innstramninger å arbeide for at kultu­ side legges det vekt på en struktur og et samar­ rens sentrale plass i Ministerrådets samlede virk­ beidsmønster som sikrer bredden og helheten i somhet opprettholdes. dette samarbeidet. De faglige komitéene, de såkal­ Det norske formannskapsprogrammet legger te kunstkomitéene, har svært viktige oppgaver i vekt på å øke det politiske samarbeidet i Minister­ denne sammenheng med sine rådgivende og ut­ rådet på kulturområdet. Det politiske samarbeidet øvende funksjoner. Fra norsk side har vi i for­ skal ha som mål å styrke rammebetingelsene for mannskapsprogrammet tatt til orde for at kultur­ kultursamarbeidet og øke den kulturpolitiske di­ ministeriene og de nasjonale kulturmyndighetene mensjonen og aktualiteten i samarbeidet. Når det i sterkere grad bør bli referanserammer for utvik­ gjelder rammebetingelsene bør det arbeides for en lingen av kunst-og kultursamarbeidet. Det bør et­ bredere politisk dialog og prosess i forbindelsene terstrebes at det nasjonale kulturliv, og kanskje da med budsjettdirektivet, med sikte på å klarere i første rekke de store kulturinstitusjonene, trekk­ prioriteringer i det nordiske samarbeidet. Den kul­ es mer aktiv med i samarbeidet. turpolitiske dimensjonen i samarbeidet kan styr­ Et eksempel på en slik utvikling er etablerin­ kes gjennom jevnlige temadiskusjoner i Minister­ gen av en nordisk filmpris 2002. Her legges det rådet. Budsjettposten "Strategiske kultursatsnin­ opp til at filminstituttene trekkes aktivt og konkret ger" er et forsøk på å legge til rette for større poli­ med i prosjektet, både når det gjelder planlegging tisk aktualitet og fornyelse i samarbeidet. Det sen­ og gjennomføring. trale temaet i denne satsningen har de to siste åre­ ne vært det multikulturelle Norden. Arbeidet med å opprette et nordisk multimediefond er et annet eksempel på ønsket om å forankre nye samar­ Mediesamarbeidet beidstiltak i landenes aktuelle kulturpolitiske situa­ KM-gruppen (styringsgruppen for nordisk kultur­ sjon. og massemediesamarbeid) er Ministerrådets råd­ Fra norsk side tror vi at det er overordnet viktig givende instans for kultur- og mediepolitiske sa­ at man opprettholder den brede nasjonale og fagli­ ker. Gruppens hovedoppgave er å følge utviklin­ ge forankringen av kultursamarbeidet. Rasjonali­ gen på feltet så vel i Norden som internasjonalt. Yt­ sering og effektivisering bør ikke skje på bekost­ terligere en hovedoppgave er å søke å stimulere til ning av viktige prinsipper som forankring, bredde økt samarbeid mellom de nordiske land på de felt og mangfold i samarbeidet. Arbeidet med å utvikle som sorterer under gruppen. Dessuten skal grup­ pen aktivt informere om mediepolitiske spørsmål 44 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid og om medieutviklingen i Norden. Dette gjøres ke IT-nettverket Valhalla. Kontakten mellom barn gjennom tidsskriftet «Medier i Norden.» og unge fra ulike deler av Norden og Nordens nær­ KM-gruppen har i 2001 bl.a. arbeidet med å føl­ områder skal videreutvikles og samarbeidet med ge opp rapporten «Ny nordisk dagsorden». Et av de nordiske husene og de nordiske informasjons­ forslagene i rapporten er å styrke Nordens konkur­ kontorene skal styrkes. Prosjekter som kan øke ranseevne når det gjelder digital innholdsproduks­ den nordiske språkforståelse, og samnordiske me­ jon. Som en innledning til dette arbeidet arranger- dieprosjekter for barn og unge, skal vurderes. te KM-gruppen høsten 2001 en bredt anlagt konfe­ Styringsgruppen for nordisk barne- og ung­ ranse i Finland med temaet digital innholdspro­ domskultur har i 2001 og 2002 arbeidet for å følge duksjon. Hensikten med konferansen var bl.a. å opp den tverrsektorielle handlingsplanen med en samle private og offentlige aktører som er enga­ ny, konkret plan for kultursamarbeidet for og med sjert på dette området for å drøfte digitaliseringens barn i Norden og Nærområdene. Den nye hand­ utfordringer i forhold til innholdsproduksjon. En lingsplanen for det nordiske samarbeidet om barn, målsetting er å kunne stimulere til ytterligere sam­ unge og kultur 2002–2006 – «Det unge Norden – arbeid mellom disse aktørene. fellesskap og mangfoldighet» – fokuserer på utvik­ KM-gruppen har videre som en del av denne lingen av det flerkulturelle Norden, lek og leketra­ oppfølgingen arbeidet med ulike utredninger om disjoner, nye medier og uttrykksformer blant barn et nordisk multimediefond. Arbeidet har fortsatt og unge samt behovet for kunnskap og erfaring inn i 2002, og det tas nå sikte på at det etableres en om barne- og ungdomskultur. forsøksordning med DKK 4 mill. til prosjektet i I 2002 er barn og unge en prioritert målgruppe 2003. under det norske formannskapet. En tverrsektori­ Et sentralt element i KM-gruppens arbeid i ell ministerkonferanse om barn og unge er gjen­ 2001 har vært nordisk allmennkringkasting og nor- nomført i i august 2002 og en nordisk flerkulturell disk samarbeid på kringkastingssektoren. En del- kulturmønstring i september 2002. rapport om de utfordringer allmennkringkastin­ gen står overfor som følge av digitaliseringen er lagt frem, og har vært på en bredt anlagt høring. Idrett Ministerrådets bevilgning til nordisk idrettssamar­ beid er i 2002 på DKK 1.2 mill. Formålet er å støtte Barnekultur idrettssamarbeidet mellom Grønland, Island og Det nordiske kultursamarbeidet for barn og unge Færøyene, samt mellom de vestnordiske land og under Nordisk Ministerråd koordineres av Sty­ Norden. Nordisk skoleidrett og samisk idrettssam­ ringsgruppen for barne- og ungdomskultur arbeid blir også tilgodesett innenfor disse midlene. (BUK). Gruppen har medlemmer fra alle de nor­ Det nordiske idrettssamarbeidet for øvrig er diske landene og selvstyreområdene. Den ble opp­ organisert utenfor ministerrådsstrukturen. Nordis­ rettet i 1996 i forbindelse med handlingsplanen for ke embetsmenn i departementene med ansvar for nordisk barne- og ungdomssamarbeid 1996–2000, idrett har et nært og løpende samarbeid. I dette «Et kommende Norden». I perioden 1996–2000 var samarbeidet inngår et fellesnordisk møte hvert styringsgruppens arbeid forankret i denne planen. halvår. De nordiske idrettsorganisasjonene deltar Styringsgruppens oppgaver er å iverksette ved­ på disse møtene som observatører. Det interdepar­ tatte handlingsplaner for barne- og ungdomskul­ tementale samarbeidet innbefatter primært gjensi­ tursamarbeidet, følge utviklingen på området bar- dig orientering og utveksling av informasjon, men ne- og ungdomskultur, bidra til dialog med Nor- også drøfting av konkrete saker med sikte på fel­ dens nærområder og Europa, følge forskingsvirk­ lesnordiske standpunkter i internasjonale idretts­ somheten innen området barn, ungdom og kultur, spørsmål. Det legges vekt på å styrke og utvikle samt styrke og formidle nordisk barne- og ung­ den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i domskultur i samarbeid med Ministerrådets organ denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging og øvrige aktører på feltet. av etiske grunnprinsipper og retten til å delta ut fra I 2000 ble det utarbeidet en tverrsektoriell hvert enkelt individs forutsetninger. handlingsplan for det nordiske barne- og ung­ Våren 2002 ble det inngått en bilateral avtale domssamarbeidet, «Norden inn i et nytt årtusen mellom Danmark og Norge. I denne avtalen inn­ 2001–2005». Denne handlingsplanen vektlegger går følgende samarbeidsområder: antidopingvirk­ behovet for barnekulturforskning, bedre informa­ somhet, anleggsutvikling, idrettsforskning og id­ sjon om samordning av tilskudd for kulturformål rettspolitiske drøftelser. for barn og unge og videre utvikling av det nordis­ I løpet av 2001 har de nordiske fotballforbunde­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 45 Nordisk samarbeid ne (Danmark, Finland, Norge og Sverige) bestemt seg for å søke om Europa-mesterskapet i fotball i Nordisk kulturfond 2008. Saken har vært tema på flere nordiske minis­ Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter en terrådsmøter. Senest i Molde i 2002 kom de nor­ særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet diske statsministrene med en felles støtteerklæ­ har en autonom rolle i den nordiske samarbeids­ ring til søknaden. Ved utgangen av mai 2002 vil strukturen og har som formål å støtte nordisk virk­ søknaden bli sendt det europeiske fotballforbun­ somhet innenfor områdene allmennkultur, kunst, det (UEFA). Som vedlegg til søknaden vil det følge utdanning og forskning. Det finansieres over Nor- statlige garantier/støtterklæringer som er utviklet disk Ministerråds budsjett og har i 2002 en bevilg­ i et felles nordisk samarbeid. Det forventes at søk­ ning på DKK 26.6 mill. I de senere år har ca. 90% av naden vil utløse behov for ytterligere nordisk sam­ fondets midler gått til allmennkulturell virksom­ ordning og koordinering både innenfor idretten og het. det offentlige på nasjonalt og nordisk nivå. Nordisk Kulturfond er i år inne i sitt 35. virk­ somhetsår og er dermed det mest tradisjonsrike nordiske samarbeidsorganet på kulturområdet. Nærområdene/Europa Fondet har som ambisjon å være en effektiv finan­ Kulturministrene disponerer ikke særskilte midler sieringskilde for hele Norden, og arbeider aktivt til samarbeidet med Nærområdene. Samarbeidet for å stimulere fram flere prosjekter og samar­ foregår i all hovedsak innenfor rammen av de nor­ beidstiltak fra mer perifere områder. Det viser seg diske samarbeidsorganene på kulturområdet. at ca. 45% av søknadene kommer fra de tett befol­ Samlet synes kultursektoren å ville bruke anslags­ kede områdene og da særlig hovedstedsregione­ vis ca. DKK 12 mill. til nærområdesamarbeid i ne. Som et ledd i disse bestrebelsene er det inngått 2002. Prioriterte områder er barn og unge, film og samarbeidsavtaler med de ni nordiske regionale media og kunstsamarbeid. informasjonkontorene. Fondet har også innledet et Det avsettes noen midler til kultur i nærområ­ nyttig samarbeid med de 13 bilaterale fond som deprogrammet. Disse er i 2002 på ca. DKK 4 mill, finnes i Norden. Prioritert virksomhet i fondet er og disponeres av samarbeidsministrene. Innenfor bl.a. prosjekter for og med barn og ungdom, nor- disse midlene prioriteres utveksling av unge disk språkforståelse, tiltak som kan forebygge kunstnere i Norden og Nærområdene og utvikling fremmedhat og rasisme og anvendelse av nye me­ av kulturens infrastruktur og den kulturpolitiske dier. Generelt har man prioritert initiativer fra den ekspertisen i Baltikum. Generelt legges det i for­ frivillige sektoren, tverrsektorielle prosjekter og holdet til Nærområdene vekt på det folkelige sam­ prosjekter som blir gjennomført utenfor hoved­ arbeidet. stedsområdene. Når det gjelder større enkeltsats­ Europa/EU-samarbeidet har som i tidligere år i ninger, har fondet bestemt seg for å gjenoppta første rekke hatt karakter av samråd og informa­ gjennomføringen av «Årets nordiske utstilling». sjonsutveksling. Europaspørsmålene har imidler­ Overenskomsten om Nordisk kulturfond er i tid utgjort en viktig del av det politiske samarbei­ løpet av 2001 endret i to omganger. En første revi­ det i MR-K. sjon sikret de selvstyrende områder fullverdig re­ Styringsgruppen for Nordiske kulturprosjekter presentasjon i fondets styre. Den annen revisjon i utlandet driver prosjektvirksomhet i Europa og ble gjennomført for å tydeliggjøre fondets juridiske den øvrige verden. Denne virksomheten foregår i status som selvstendig nordisk samarbeidsorgan. henhold til en ny prosjektplan for perioden 2001 – Begge reviderte versjoner er godkjent på norsk 2004, som ble vedtatt av kulturministrene i 2000. side. Den nye planen legger mer vekt på Europa enn tid­ ligere prosjektplaner. Prioritet er gitt til Nordens nærområder i vest, og det gjennomføres kulturpro­ sjekter med Skottland, Irland, Hebridene, Shet­ 6.2 Utdanning og forskning land og Orknøyene. Hensikten er å bygge nettverk og styrke kulturforbindelsene i vesterled. Det norske formannskapsprogrammet for 2002 To vikingutstillinger har i 2002 fortsatt å turne­ slår fast at de nordiske land i stor grad har basert re i USA og Canada. sin fornyelse av samfunnet på utvikling av mennes­ kelige ressurser gjennom investeringer i utdan­ ning og forskning. En fortsatt langsiktig og strate­ gisk satsing på utdanning og forskning vil derfor i henhold til dette program være avgjørende for 46 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid kunnskaps- og velferdssamfunnet i morgendagens tigheter, og samarbeid med andre land og regio­ Norden. ner. Det nordiske samarbeidet om utdanning og Utdannings- og forskningsministrene tok i forskning finner sted innenfor rammen av en rek­ samsvar med dette i juni 2001 initiativ til et pilot­ ke løpende strategier og handlingsprogrammer. prosjekt om nordiske «Centres of Excellence» på Utdannings- og forskningsministrenes overordne­ det naturvitenskapelige området og med fokus på te strategiplan for perioden 2000–2004, «Norden globale endringer i forhold til bl.a. økosystemer, som foregangsregion for utvikling av menneskeli­ klimaendringer og oceanografi. Programmet forut­ ge ressurser», utgjør fundamentet for samarbeidet settes gjennomført i perioden 2002–2007 innenfor og er samtidig utgangspunktet for handlingsplaner en årlig bevilgningsramme på DKK 10 mill. I første utarbeidet av Ministerrådets rådgivende organer omgang skal det etableres 2–3 slike spissforsk­ (Styringsgruppen for skolesamarbeidet/NSS, sty­ ningsenheter. ringsgruppen for samarbeid om voksenopplæring Videre kan det nevnes at utdannings- og forsk­ og folkeopplysning/FOVU og styringsgruppen for ningsministrene i juni 2002 med utgangspunkt i høgre utdanning/HØGUT), samt for Nordisk Nordisk Råds forslag (A 1269/nord) og på basis av forskningspolitisk råds visjon for det nordiske en rapport fremlagt av Nordisk forskningspolitisk forskningssamarbeidet. råd har godkjent utkast til et ministerrådsforslag Det påhviler det til enhver tid sittende formann­ om utbygging av Norden til en internasjonalt le­ skap å sørge for aktiv oppfølging av disse sentrale dende forsknings- og næringsregion. Ministerrå­ styringsdokumenter, og samtidig å løfte fram visse det vedtok samtidig å ta initiativ til utarbeiding av særskilte prioriteringer. en «hvitbok» med sikte på å konkretisere hvilke til­ Det finske formannskap i 2001 la særlig vekt på tak som kan iverksettes. fire prioriterte områder: Mobilitet og nordiske av­ I henhold til Ny nordisk dagsorden skal det in­ taler, forskningssamarbeidet, IKT-samarbeidet og ternasjonale perspektivet i det nordiske samarbei­ livslang læring. Emne for temakonferansen under det innen utdanning og forskning styrkes gjennom det finske formannskap var «Utdanningen og en større åpenhet mot samarbeidsfora utenfor forskningens betydning for regional utvikling». Norden, bl.a. EU, Europarådet, OECD og UNE­ Norge har under sitt formannskap i 2002 vide­ SCO. Dette er fulgt opp innenfor rammen av det reført hovedlinjene i det finske formannskap gjen­ norske formannskapsprogrammet bl.a. gjennom nom konsolidering og styrking av igangværende temakonferansen «Et solidarisk Norden» som med prosjekter og aktiviteter. Samtidig har en ønsket å utgangspunkt i slutterklæringen fra konferansen tilføre samarbeidet enkelte nye initiativ og tiltak, i «World Education Forum» i Dakar i 2000 om ut­ en rimelig balanse mellom kontinuitet og fornyel­ danning for alle rettet søkelyset mot utdanningens se. rolle i utviklingspolitikken. Denne konferanse Utdannings- og forskningssamarbeidet har i lø­ samlet representanter for utdannings- og utvik­ pet av siste 2-årsperiode også medvirket i en mer lingsmyndighetene i de nordiske land på politisk overordnet nordisk reformprosess, med utgangs­ og administrativt nivå, noen sentrale representan­ punkt i «Vismannsrapporten» og «Budsjettanalyse ter for UNESCO, UNICEF og Verdensbanken 2000». Utdannings- og forskningsministrene un­ samt representanter for land i sør. Konferansen derstreket i sin uttalelse om vismannsrapporten at munnet ut i en slutterklæring der de nordiske ut­ investering i utdanning og forskning er en langsik­ dannings- og utviklingsministre forpliktet seg til å tig og strategisk ressursanvendelse i et samfunns­ samordne sin innsats på nasjonalt, nordisk nivå og økonomisk perspektiv, og en forutsetning for internasjonalt nivå med sikte på oppfølging av Da- kunnskaps- og velferdssamfunnet. Gjennom «Ny kar-erklæringen om utdanning for alle. nordisk dagsorden – Nye strategiske satsinger», Et annet eksempel på kopling mellom nordisk vedtatt av samarbeidsministrene i tilknytning til samarbeid og internasjonale prosesser gjelder Nordisk Råds sesjon i 2001, har de nordiske regje­ samarbeidet om livslang læring. De nordiske ut­ ringer framhevet i alt 5 strategiske satsingsområ­ danningsministre drøftet våren 2001 temaet «Livs­ der for samarbeidet i årene framover. Flere av dis- lang læring – en utfordring for Norden», bl.a. med se sammenfaller godt med utdannings- og forsk­ utgangspunkt i EU-kommisjonens «Memorandum ningsministrenes egen strategi og sektorens inn- on Lifelong Learning» og dagsorden for OECDs spill til reformen, bl.a. teknologisk utvikling, infor­ ministermøte i april 2001. Drøftingene munnet ut i masjonssamfunnets utvikling og nordisk spiss­ etablering av en ad hoc arbeidsgruppe for å utveks­ forskning, mobilitet i tilknytning til nordboeres ret­ le synspunkter om landenes behandling av Kom­ misjonens memorandum, samt at gruppen skulle 2002–2003 St.meld. nr. 5 47 Nordisk samarbeid fremme forslag om felles nordiske initiativer på framstått som ønskelig å foreta en gjennomgang av området livslang læring. MR-U har vedtatt å gå vi­ disse programmer med sikte på rasjonalisering og dere med to av gruppens prosjektforslag: Erfa­ forenkling. Utredningsarbeidet om dette har gitt ringsutveksling om internasjonale analyser og in­ grunnlag for en organisatorisk og administrativ dikatorer samt et prosjekt om validering av real­ struktur hvor det foreslås etablert 3 sektorpro­ kompetanse. Det norske formannskapet vil i de­ grammer på utdanningsområdet – ett for hvert av sember 2002 arrangere en større internasjonal områdene skole, høgre utdanning og voksenopp­ konferanse på Lillehammer om livslang læring, læring. Saken vil bli fremmet som ministerrådsfor­ med utgangspunkt i analyser og rapporter som er slag til Nordisk Råds sesjon høsten 2002. laget om livslang læring i regi av bl.a. OECD. Det norske formannskapet har hatt som mål­ Norrback-rapporten om «Nordbornas rättighe­ setting at forslagene i «Budsjettanalyse 2000» om ter» har rettet søkelyset mot noen av de grensehin­ de nordiske institusjonene kan bli fulgt opp i 2002. dringer som fortsatt gjør seg gjeldende for skole­ Her har man lagt vekt på institusjonenes egne elever og studenter som søker utdanning i et annet synspunkter på sin fremtidige rolle i samarbeidet. nordisk land, bl.a. på grunn av manglende kjenn­ Utdannings- og forskningsministrene vil i løpet av skap til og informasjon om det nordiske avtalever­ høsten 2002 foreta en endelig helhetlig vurdering ket på dette området. De nordiske utdanningsmi­ av de fellesnordiske institusjoners plass i samar­ nistre traff i juni 2002 vedtak om oppfølging av beidet, herunder om institusjonsformen er den Norrback-rapporten rapport på sitt ansvarsområ­ mest hensiktsmessige for å ivareta de nordiske de, bl.a. ved å ta initiativ til en gjennomgang av de oppgavene på ulike områder. Denne vurdering vil nordiske avtaler som i dag regulerer mobilitet og eventuelt danne grunnlag for utforming av nye elev- og studentflyt mellom de nordiske land sett i budsjettkontrakter med institusjonene fra 2003. forhold til europeiske og internasjonale avtaler på Utdannings- og forskningsministrenes strategi området. Det norske formannskapet vil i desem­ for 5-årsperioden 2000–2004 forutsetter at det i lø­ ber 2002 arrangere en større internasjonal konfe­ pet av perioden skal foretas en evaluering av råd­ ranse på Lillehammer om livslang læring, med ut­ givningsstrukturen i samarbeidet, herunder rolle gangspunkt i analyser og rapporter som er laget og oppgaver for de fire styringsgruppene NSS, om livslang læring i regi av bl.a. OECD. HØGUT, FOVU og FPR samt rådgivningsfunksjo­ Utdannings- og forskningsministrene har i nen vedrørende IKT, språkpolitikk og bioetikk. 2002 arbeidet videre med planer og prioriteringer Ansvaret for evalueringen er etter forslag fra det for samarbeidet med Nærområdene, bl.a. i lys av norske formannskap lagt til Statskonsult, og det de baltiske lands søknader om EU-medlemskap. forventes at resultatene av evalueringen vil bli lagt Fokus for nærområdesamarbeidet vil i samsvar fram i løpet av høsten 2002. med dette bli flyttet til Nordvest-Russland, og det Styringsgruppene har i 2001/2002 innenfor arbeides i den forbindelse bl.a. med planer om et rammen av sine løpende handlingsplaner hatt føl­ felles møte med nordisk-baltisk-russisk utdan­ gende hovedprioriteringer for sitt arbeid på de res­ nings- og forskningsministre i første halvår av pektive områder: 2003. En annen politisk hovedmålsetting vil være å NSS’ handlingsplan 2000–2002 prioriterer ver­ videreføre prosessen med sikte på et felles nor- dier, livslang læring, kvalitet og synliggjøring på disk-baltisk utdannings- og forskningsområde. En skoleområdet. På verdiområdet er det igangsatt et endelig handlingsplan for samarbeidet med Nær­ arbeid om landenes tiltak for å motvirke mobbing områdene innen utdanning og forskning vil bli lagt og vold i skolen. I løpet av 2002 vil det bli arrangert fram til godkjenning høsten 2002. en serie konferanser med fokus på nordiske ver­ Som ledd i utdannings- og forskningsministre­ dier omkring likestilling og likeverd, én i hvert en- nes strategi om å skape en større helhet og sam­ kelt nordisk land. Avslutningen av prosjektet vil bli menheng i det nordiske samarbeidet innen sekto­ markert med en samlet verdikonferanse i tilknyt­ ren, er det i 2002 igangsatt en omfattende gjen­ ning til Nordisk Råds 50-årsjubileum 2002. Et an- nomgang av to de programområder som utgjør ho­ net prosjekt om entreprenørskap i skolen vil bli av­ vedtyngden i sektorens budsjett: Mobilitets- og sluttet med en større konferanse i Oslo høsten støtteordningene og de fellesnordiske institusjone­ 2002, med deltaking av eksperter også utenfor ne. Norden. I samsvar med formannskapsprogrammet Mobilitets- og støtteordningene er ett av hoved­ arbeides det endelig med et scenarieprosjekt om instrumentene for utvikling av et fellesnordisk ut­ morgendagens skole som munner ut i en konfe­ danningsrom. I årenes løp har det vokst fram 10 ranse i Oslo 5.–6. desember. Prosjektet og konfe­ slike mobilitetsprogrammer, og det har derfor ransen tar sikte på å belyse hvilke sider av sam­ 48 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid funnsutviklingen, bl.a. på IKT-området, som vil på­ for programmet er fra årsskiftet 2000/2001 lagt til virke innhold og organisering i framtidens skole. Senter for internasjonalt universitetssamarbeid. HØGUT har i sin handlingsplan for perioden 2002–2004 fokusert på fire perspektiver: Norden som foregangsregion for økt kompetanse og livs­ 6.3 Miljø lang læring, styrket kvalitet i høgre utdanning, øk­ te muligheter gjennom bruk av IKT samt interna­ Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001–2004 sjonalisering og mobiltetsfremmende tiltak. I 2001 Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001– har HØGUT bl.a. vært opptatt av regional utvik­ 2004, som ble godkjent av de nordiske miljøvern­ ling, overenskomsten om adgang til høgre utdan­ ministrene i november 2000, fokuserer på en rek­ ning, Bologna-erklæringens konsekvenser og opp­ ke innsatsområder innen prioriterte miljøvernom­ følging av Sigtuna-avtalen. I regi av det nordiske råder, tverrsektorielle samarbeidsområder og and­ universitetssamarbeidet (NUS/NUAS) fant det i re sektorovergripende områder. Et viktig element august 2002 sted en konferanse i Tromsø om opp­ i handlingsprogrammet er å ivareta koblingen til følging av Bologna-erklæringen i de nordiske land. den sektorovergipende strategien for et bærekraf­ FOVU har i sin arbeidsplan for perioden 2000– tig Norden. Som en oppfølging av miljøhandlings­ 2004 hatt oppmerksomheten rettet mot spørsmål programmet er det også utarbeidet en egen infor­ vedrørende realkompetanse som en sentral pro­ masjonsstrategi som har som formål å synliggjøre blemstilling både i forhold til utdanningssystemet og formidle det nordiske samarbeidet på miljøsek­ og arbeidslivet. I forlengelsen av det såkalte NO- toren. MAD-prosjektet, den nordiske fordypningsstudien Under det norske formannskapet har oppføl­ om voksnes deltakelse i utdanningssystemet ba­ ging av strategien og miljøhandlingsprogrammet sert på OECD literacy studier, har FOVU gått vi­ fått en framtredende plass. Viktige innsatsområder dere med dokumentasjon av det nordiske voksen­ for miljøsamarbeidet er havmiljø og kystkultur, opplæringsfeltet. biologisk mangfold og genetiske ressurser, matva­ FPR har i perioden 2001/2002 bl.a. arbeidet resikkerhet, bærekraftig byutvikling, informasjon med tilrettelegging av et pilotprosjekt om nordiske og medvirkning i Norden og Nærområdene samt sentre for fremragende forskning, og i samarbeid forskningssamarbeid på klimaområdet. med NorFA arbeidet med spørsmål om forskerut­ danning. FPR har også hatt et overordnet ansvar for nordiske forskningsprogrammer på områdene Norden og EU/EØS kjønn og vold, språkteknologi, velferdsforskning, I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nor- sikkerhetspolitikk, epidemiologi og oceanklima­ disk Ministerråd er EU-spørsmål et sentralt punkt forskning. på dagsordenen i alle fora. IT-policygruppen er et rådgivende organ for Dagsordenen for forestående EU miljørådsmø­ Ministerrådet, og ble i sin tid opprettet for å følge ter diskuteres på de nordiske miljøvernministre­ og fremme utviklingen på IKT-området i relasjon nes møter og på møter i Embetsmannskomitéen til utdanning og forskning. Gruppen har som del av for miljø (EK-M). Man går også nærmere inn på sin handlingsplan for perioden 2000–2002 gjen­ problemstillinger og posisjoner i forhold til enkelt­ nomført studieprogrammer og samlet inntrykk fra saker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i nordiske og internasjonale utviklingsmiljøer på EU, og hvor de nordiske landene har sammenfal­ IKT-området. Gruppen har i 2002 også stått for en lende interesser og synspunkter. Oppfølging av evaluering av Nordunet2 og igangsatt et utred­ EUs strategi for bærekraftig utvikling og det 6. mil­ ningsarbeid om IKT-forskning og -kompetanseut­ jøhandlingsprogrammet, klimapolitikk, EUs kje­ vikling i Næromådene. mikaliestrategi, miljøindikatorer, genmodifiserte Ministerrådets språkpolitiske referansegruppe organismer, nytt regelverk om miljøansvar, EUs har som oppgave å gi råd til Ministerrådet (utdan­ østutvidelse og Den nordlige dimensjonen har nings-, forsknings- og kulturministrene) om nor­ vært sentrale tema det siste året. diske språksatsinger og språkpolitiske spørsmål. I de nordiske miljøarbeidsgruppene står også Gruppen har som ledd i oppfølgingen av det euro­ EU/EØS-spørsmål i fokus, både når det gjelder re­ peiske språkår bl.a. drøftet status og utfordringer gelutvikling og -implementering. for de nordiske språk i en tid preget av internasjo­ Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har nalisering. Gruppen har også overordnet ansvar miljøvernministrene i alle de nordiske landene i en for NORDMÅL-programmet. Det operative ansvar årrekke møtt hverandre i frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. Dette året har Norge som for­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 49 Nordisk samarbeid mannskapsland i Nordisk Ministerråd ledet disse og kredittsubsidier, og det virker således støtten­ møtene. På de nordiske formøtene gjennomgås po­ de for andre økonomiske virkemidler og støttetil­ sisjoner for de viktigste sakene. Det gjennomføres tak som NEFCO og andre internasjonale finansie­ også jevnlig bilaterale uformelle kontaktmøter på ringsinstitusjoner forvalter. Det legges vekt på at embetsmannsnivå hvor EUs prioriteringer står fondet skal ha addisjonell effekt i forhold til andre sentralt på dagsordenen i tillegg til andre interna­ finansieringsordninger. Miljøutviklingsfondet har sjonale saker. vist seg å være særlig effektivt når det gjelder å ut­ løse prosjekter i Nordvest-Russland. Miljøfondet har totalt 44 prosjekter i «pipeline» (som enten er Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) avtalt, godkjent, interesseindikasjon eller til vurde­ NEFCO er etablert med formål å fremme miljøin­ ring). Av disse er 21 i Russland, 7 i Estland, 10 i vesteringer i Nordens nærområder. Det primære Latvia, 5 i Litauen og 1 i Polen, det vil si ca. 50/50 området er Nordvest-Russland med hovedvekt på fordeling mellom Russland og Polen/Baltikum. Av russisk del av Barentsregionen og Østersjøregio­ disse deltar for tiden Norge i 18, flere land i 10, nen (Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Kalinin­ Sverige i 3, Finland i 3 og Danmark i 7. Det er av­ grad og Leningrad) samt Østersjøens tilrennings­ satt 50 mill. DKK av fondet til tiltak i bedrifter som områder (Estland, Latvia, Litauen og Polen samt har gjennomgått Program for Renere Produksjon, deler av Tsjekkia, Hviterussland og Ukraina). På og denne ordningen har vakt internasjonal opp­ basis av prosjektenes miljømessige relevans går sikt. Videre er det i tillegg til bidrag til enkeltpro­ også NEFCO inn i prosjekter i de sentraleuropeis­ sjekter, så som etablering av selskap for innsam­ ke områdene særlig i prosjekter som bidrar til re­ ling og destruksjon av PCB i Nordvest-Russland, duksjon av langtransporterte miljøgifter og luftfor­ også etablert et fond spesielt for å redusere for­ urensninger. urensning fra landbruket til Østersjøen og for im­ NEFCOs virksomhet i øst-europeiske land som plementering av energiprosjekter som også vil ha integreres eller blir medlemmer i EU vil gradvis betydning for klimagassutslipp. I sistnevnte benyt­ omdefineres og fases ut. NEFCO kan medvirke tes også ordinære investeringsmidler. med enten egenkapital, lån eller garantier eller en kombinasjon av disse. Norge deltar for tiden i 18 av totalt 9385 prosjekter i NEFCOs pipeline-prosjek- Arbeidsgruppene ter. Dette er noe lavere enn Sverige og Danmark. Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spek­ Det er økning i antall investeringsprosjekter i ter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert Russland som nå har 11 av 93 prosjekter. Resulta­ mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som tet av en evaluering av NEFCO ble lagt fram for samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nor- miljøvernministrene på ministermøtet i februar dens nærområder. Med utgangspunkt i det nye 2001. Blant anbefalingene var en økning av grunn­ miljøhandlingsprogrammet og i strategien for et kapitalen i NEFCO som om kort tid vil være dispo­ bærekraftig Norden vil det nordiske miljøsamar­ nert blant annet på grunn av at tilbakebetalingsti­ beidet bli omorganisert med virkning fra 2002. Et den for lån er lengre enn forventet. Ministrene har av hovedformålene med omorganiseringen av mil­ vedtatt å videreføre de årlige innskuddene til jøsamarbeidet er å styrke samarbeidet mellom ar­ grunnkapitalen i NEFCO fram til og med 2007. beidsgruppene samt mellom arbeidsgruppene og NEFCOs grunnkapital vil i 2007 i så fall beløpe seg det tverrsektorielle samarbeidet. til EURO 120 mill. Miljøvernministrene vil i løpet av 2002 revidere NEFCOs retningslinjer basert på evalueringsrapporten. Nordisk gruppe for produkter og avfall (PA- Nordisk Ministerråd, miljøvernministrene gruppen) (MR-M), opprettet i 1996 nordisk miljøutviklings­ PA-gruppens arbeid tar utgangspunkt i det nordis­ fond for finansiering av miljøvernprosjekter i Ba­ ke miljøhandlingsprogrammet for 2001–2004. Sen­ rents- og Østersjøregionen. Fondet administreres trale elementer i programmet er å bidra til at av­ av NEFCO. Fondet skal i første omgang være virk­ fallsmengdene og innholdet av helse- og miljøfarli­ somt fram til utgangen av 2003. Norges andel er ge kjemikalier i avfall reduseres, samtidig som res­ omlag 7 mill. NOK i året som bevilges fra Regjerin­ sursene i avfallet utnyttes bedre. Gruppens arbeid gens bevilgning til prosjektsamarbeid med Russ- kan i hovedsak relateres til områdene produkter, land. Til nå er omlag 200 mill. DKK bundet i avtalte avfall og miljøvennlig teknologi. og godkjente prosjekter. Gjennom dette fondet har PA-gruppens virksomhet utføres i stor grad NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- gjennom nedsatte prosjekt- og nettverksgrupper. 50 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Sentrale deler av dette arbeidet er knyttet opp mot perspektiv. Verket ventes ferdig i 2002. Innen land­ regelverksutviklingen i EU/EØS og koordinering skapsbeskyttelse arbeides det bl.a. med å rette sø­ av det nordiske arbeidet i denne sammenheng. I kelyset på geologisk diversitet i Norden og det på­ 2001 har gruppen avsluttet flere BAT (Best Availa­ går et samarbeidsprosjekt med Nærområdene om ble Technic) prosjekter som er viktige bidrag for å tradisjonelle jordbrukslandskap. Under kulturmil­ fremme miljøvennlige produkter og teknologier i jø følges Handlingsplanen for kulturmiljø opp og og utenfor Norden. En workshop om handelsreg­ integreres i NFK sitt øvrige arbeid. Norge tok an­ ler og produktorienterte virkemidler knyttet til mil­ svaret for å få gjennomført et nordisk seminar i ok­ jøvennlig utvikling er avholdt og vil bære et viktig tober 2001, der en fikk vitalisert resultatene fra element i å koordinere nordiske synspunkter og Kulturmiljøgruppens prosjekt om jordbruksland­ styrke den nordiske rolle i utviklingen IPP (Inte­ skapets kulturverdier. Videre har Norge en sentral grated Product Policy) i EU. PA-gruppens innsats i rolle i forhold til et prosjekt for oppfølging av den utviklingen av IPP er koordinert med den tverrsek­ europeiske landskapskonvensjonen. Innen frilufts­ torielle nordiske IPP-gruppen som består av næ­ livtemaet ble det i 1999 avsluttet et samarbeidspro­ ring-, forbruker- og miljøsektoren. Samtidig har sjekt mellom representanter fra veimyndigheter det vært gjennomført nordiske prosjekter som har og natur- og kulturminneforvaltninger i Norden fått direkte konsekvens for arbeidet med EUs omkring friluftsliv og gamle ferdselsveier i Nor- slam- og komposteringsdirektiv. den. I tillegg kommer sektorsamarbeid, EU/EØS og Nordområdene/Arktis (se nedenfor). Prosjek­ Natur-, friluftsliv og kulturmiljøgruppen (NFK) ter innen Norden har bygd nyttige nettverk mel­ På slutten av 2000 besluttet EK-M at kulturmiljø­ lom personer innen forvaltningene og vært av nyt­ området skulle føres tilbake til NFG (Natur- og fri­ te nasjonalt i de enkelte land. luftslivsgruppen) og slik at gruppen skulle utvides Som et ledd i oppfølgingen av det norske for­ med kompetanse innenfor kulturmiljøområdet. mannskapsprogrammet i 1997 satte Natur- og fri­ Den nedlagte Kulturmiljøgruppens forslag til fort­ luftslivsgruppen i gang et prosjektarbeid for å utar­ settelse av handlingsplanen ble innarbeidet i NFGs beide en nordisk handlingsplan for natur- og kul­ arbeidsområde og mandatet til NFG ble utvidet til turmiljøbeskyttelse på Grønland, Island og Sval­ også å inkludere kulturmiljø. I tråd med dette end- bard (fram til 2005). Målet var å utarbeide en hand­ ret gruppen navn til Natur-, friluftsliv- og kulturmil- lingsplan basert på en helhetlig analyse av aktuelle jø-gruppen (NFK). behov innen NFKs og NMDs mandatområder Arbeidsgruppen har utarbeidet et arbeidspro­ samt å foreslå samarbeidsområder med konkrete gram for 2001–2004 med utgangspunkt i Den nor­ prosjekter. diske miljøhandlingsplanen 2001–2004 og bære­ Handlingsplanen dekker feltene: kraftstrategien. Dette arbeidsprogrammet utgjør – Biologisk mangfold inkludert biotopbeskyttel­ en ledesnor i prioriteringer av prosjekter og tiltak i se, artsbeskyttelse, jakt og fangst. nevnte periode. NFK har i 2001 revidert mandatet – Landskapsbeskyttelse, inkludert kulturland­ for gruppens arbeid og fått innarbeidet kulturmiljø skap- og bygningsmiljøbevaring. i dette. – Friluftsliv inkludert økoturisme. Hovedarbeidsområdene for arbeidsgruppen – Miljødata/overvåkning. har siden 1993 vært biologisk mangfold, land­ skapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. Det Handlingsplanen inneholder forslag om 14 pro­ tyngste området er biologisk mangfold hvor den sjekter og 5 tiltak innen oppfølgingsperioden, og største innsatsen er gjort over tid, og dette felt har berører flere av de ulike nordiske organer. Pro­ fortsatt høy prioritet og omfatter et vidt spekter av sjektsamarbeidet er forutsatt ikke å konkurrere problemstillinger innen areal- og områdevern, arts- med de øvrige pågående prosessene i Arktis. Stra­ vern og rødlistede arter, genetiske ressurser og tegien er dels å bygge opp under og styrke de sam­ arealplanlegging og bynatur. Blant prosjektene er arbeidsformer som fungerer godt, og dels å foku­ bl.a. et prosjekt om nordisk våtmarksvern. Andre sere på de områder hvor det i dag ikke foregår et prosjekttema er ferskvannsfisk, erosjon og over­ samarbeid. Handlingsplanen ble godkjent av de beite samt naturvern i skogen og en analyse av nordiske miljøvernministrene i 1999, og oppfølgin­ sektorsamarbeidet innen skog og miljø i Norden. gen skjer fra 2000 av. Arbeidsgruppen startet i 1999 arbeidet med et stør­ re verk om Nordens natur og naturbeskyttelse på 1900-tallet der Nordens natur sees i et europisk 2002–2003 St.meld. nr. 5 51 Nordisk samarbeid

Arbeidet med å utvikle det faglige grunnlaget Hav- og luftforurensningsgruppen for revisjon av avtalene om langtransportert luftfor­ Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftfor­ urensning både under LRTAP-konvensjonen og i urensningsgruppen er først og fremst rettet inn EU har allerede startet. Dette arbeidet vil ha stor mot å utnytte EU, regionale konvensjoner og hand­ betydning for gruppens videre prioriteringer innen lingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtil­ dette området. Ved revisjon av avtalene skal det stand på hav- og luftområdet i Norden og dets nær­ også vurderes å regulere landenes bidrag til gren­ områder. Arbeidet sammenfaller med den over­ seoverskridende partikkelforurensning. Som en ordnede strategiske satsingen innen Nordisk Mi­ følge av dette gjennomfører Hav- og luftforurens­ nisterråd med å rette blikket mot Europa og å støt­ ningsgruppen prosjekter for å kartlegge dette pro­ te utviklingen i Nordens nærområder. blemets omfang og karakter. Gruppens fremste oppgave er å få utarbeidet vi­ Hav- og luftforurensningsgruppen vurderer at tenskapelig basert underlagsmateriale for Nor- den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler dens opptreden i de ulike internasjonale organene. om reduksjon i luftforurensninger har overførings­ Arbeidet i gruppen baserer seg på en helhetlig nor- verdi til havforurensningsområdet. Gruppen har disk miljøstrategi. Det legges stor vekt på at pro­ lagt opp til å bruke en betydelig andel av sine res­ sjektene det gis støtte til er rettet inn mot overgri­ surser de kommende årene på å utvikle grunnlaget pende mål. Gruppen avsetter også årlig et beløp for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler for mer direkte å kunne sette ut utredningsopp­ til kystnære havområder. Som ledd i dette har drag eller arrangere seminarer i tilknytning til ak­ gruppen lagt opp til en langsiktig satsing på utvik­ tuelle internasjonale forhandlinger. ling av modeller for å beregne eutrofieringsvirk­ Gruppens hovedsatsingsområder er forsuring, ning av atmosfæriske tilførsler av næringssalter. overgjødsling og bakkenært ozon, eutrofiering i Dette arbeidet retter seg primært mot Nordsjøkon­ marine miljøer, samt en begrenset aktivitet knyttet feransen, Helsinkikonvensjonen om beskyttelse av til organiske miljøgifter og tungmetaller. I priorite­ det marine miljø i Østersjøen (HELCOM) og Kon­ ringen av prosjekter blir det tatt hensyn til at gra­ vensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det den av modenhet er forskjellig for de ulike miljø­ nordøstlige Atlanterhav (OSPAR). områdene, både mht. kunnskap om miljøproble­ Gruppen arrangerte i april 2002 et seminar for met og hvor langt en har kommet med internasjo­ representanter for forskning og forvaltning hvor vi­ nale reguleringer. Samtidig legges det vekt på å ut­ dere prioriteringer av arbeidet innen hhv. hav- og nytte og overføre kunnskap mellom de ulike sats­ luftforurensninger samt grunnlaget for utvikling ningsområdene. Gruppen samarbeider også med av effektbaserte avtaler om havforurensninger ble andre grupper under Nordisk Ministerråd, særlig drøftet. Kjemikaliegruppen og Miljøovervåknings- og data­ gruppen, for å utvikle en mer helhetlig innfallsvin­ kel til miljøproblemene. Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) På området forsuring, overgjødsling og bakke­ Arbeidet i Nordisk kjemikaliegruppe (NKG) tar ut­ nært ozon har gruppens arbeid kommet inn i en ny gangspunkt i gruppens mandat og i det nye hand­ fase etter at Gøteborgprotokollen under Konven­ lingsprogrammet for det nordiske miljøsamarbei­ sjonen om langtransportert grenseoverskridende det. En stor del av den nasjonale kjemikalieregule­ luftforurensning (LRTAP) ble vedtatt i 1999 og EU­ ringen som skjer i dag har bakgrunn i internasjo­ direktiv om nasjonale utslippstak ble vedtatt i EU nale forhandlinger og avtaler. Det er derfor en vik­ høsten 2001. Direktivets forhold til EØS-avtalen er tig oppgave for NKG å styrke den nordiske innsat­ nå til vurdering i EFTA-landene. sen på kjemikalieområdet i europeiske og andre in­ Selv om en gjennom den nye protokollen og ternasjonale fora. Kjemikaliegruppen fokuserer på EUs direktiv har kommet svært langt i det interna­ aktiviteter på områder hvor det utvikles ny politikk sjonale arbeidet for å motvirke forsuring, over­ eller nytt regelverk. Mesteparten av NKGs arbeid gjødsling og bakkenært ozon, vil det f.eks. fremde­ er innrettet mot et høynet ambisjonsnivå i EU/ les være et betydelig forsuringsproblem i Norge EØS-arbeidet. Det har i 2002 vært holdt et møte i og Sverige. I den videre satsingen innenfor lang­ regi av NKG for å koordinere nordiske synspunk­ transportert luftforurensning vil Hav- og luftfor­ ter på EUs nye kjemikaliepolitikk og det kommen­ urensningsgruppen legge vekt på å vurdere konse­ de regelverket i EØS-området. De fleste av gruppe­ kvensene av de avtaler m.v. som har vært inngått, ne under NKG arbeider direkte inn i pågående pro­ bl.a. for å forberede underlaget for nye forhandlin­ sesser, spesielt innenfor EU. For Norges del er ger. dette arbeidet særlig viktig i forhold til arbeid mot 52 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

EUs ulike arbeidsgrupper. Erfaringene viser at (European Environment Agency – EEA) og rele­ muligheten til å oppnå resultater internasjonalt vante arbeidsgrupper i OECD. Dette påvirker ar­ bedres når det fremmes koordinert og godt faglig beidsoppgaver og prioriteringer gjennom at grup­ begrunnede felles nordiske synspunkter. Et eks­ pen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene in­ empel på dette er at det nordiske arbeidet med ut­ nenfor EEA, der det er mest hensiktsmessig. vikling og utprøving av kriterier for identifisering Gruppen arbeider med utvikling av metoder og av stoffer har vært avgjørende for den første utvel­ prinsipper for overvåking og håndtering av miljø­ gelsen av stoffer i OSPAR. Med hensyn til arbeidet data, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og i Nærområdene har NKG økt innsatsen i de baltis­ rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbei­ ke land noe de senere år. Dette skjer i hovedsak det langsiktig og gir resultater i form av strategis­ gjennom støtte til utvikling og oppbygging av kom­ ke virkemidler til bruk i de enkelte land. De priori­ petanse og infrastruktur. teringene som kommer til uttrykk i gruppens ar­ Ved å benytte det nordiske samarbeidet unn­ beidsprogram reflekterer de norske prioriteringe­ går landene unødvendig dobbeltarbeid og drar nyt­ ne godt. te av hverandres ekspertise og kunnskaper på de Rapportering av miljøtilstanden har vært et vik­ aktuelle områdene. Det nordiske samarbeidet i tig innsatsområde for gruppen, der formålet er å NKGs prosjektgrupper gir dessuten anledning til bidra til relevant og pålitelig rapportering om mil­ arbeidsdeling og koordinering av det pågående ar­ jøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i beidet innen EU. Dette gjelder spesielt i forhold til Norden og som danner grunnlag for internasjonale klassifisering og merking av kjemikalier og arbei­ forhandlinger. det med risikovurdering og risikoreduksjon innen­ Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som for flere direktiver og forordninger. berører Nordens miljøtilstand. Arbeidet med en De viktigste konkrete områdene for NKG fram­ omfattende rapport om biologisk mangfold, Natu­ over vil være: re in Northern-Europe, ble avsluttet i 2001. I tillegg – Påvirkning av EUs kjemikaliepolicy i tråd med til de nordiske landene, medvirker de baltiske sta­ nordisk strategi. Revisjon av EUs kjemikaliere­ tene, Russland og Skottland til denne rapporten, gelverk og prosessen for å få fortgang i arbei­ som er utgitt på engelsk, finsk, russisk, latvisk og det med eksisterende kjemikalier. estisk og med sammendrag på de enkelte språk – Påvirkning for en fortsatt heving i beskyttelses­ (11). nivået i den løpende lovgivningsprosessen in­ Gruppens arbeid med utvikling av miljøovervå­ nen EU. kingsmetodikk for Nordens arktiske områder ko­ – Operasjonalisering og gjennomføring av OS- ordineres under NMRs handlingsprogram for Ark- PARs strategi om utslippsstans innen 2020. tis og omfatter aktiviteter i Grønland, Island og på – Følge «Emerging Issues» som oppstår nasjo­ Svalbard. nalt som «nye» problemstoffer (f.eks. brom­ Aktiviteter knyttet til Nordens nærområder ut­ merte flammehemmere), nye effekter (hor­ gjør en betydelig del av gruppens arbeid. Utenom monhermende effekter), åpenhetsspørsmål tilstandsrapporten om biologisk mangfold, har det rundt de nordiske produktregistrene. vært 5 prosjekter i Nærområdene. I 2001 ble det ar­ – Påvirke UNEP/POPs konvensjonsarbeid i tråd rangert et arbeidsmøte med Nærområdene for å med nordiske interesser. utvikle idéer for videre samarbeid. I 2001 ble det utgitt seks sluttrapporter: – Biological Monitoring in Nordic Rivers and La­ Gruppen for miljøovervåking og data (NMD) kes (TN 2001: 513). Gruppens overordnede målsettinger er å: – Chemistry of Lakes in the Nordic Region – – Bidra til et bedre grunnlag for vurdering av ef­ Denmark, Finland with Åland, Iceland, Norway fektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen. with Svalbard and Bear Island, and Sweden – Fremskaffe beskrivelser og vurderinger av mil­ (SNO 4391 – 2001). jøtilstand, belastninger og utviklingstendenser. – Monitoring and Assessment of Ecological Sta­ – Bidra til mer effektiv overvåking av miljøet i tus of Aquatic Environments (TN 2001: 563). Norden. – Classification of Ecological Status of Lakes and – Identifisere og vurdere ulike miljøtrusler. Rivers (TN 2001: 584). – Bidra til bedre forståelse av effektene av men­ – Vurdering av naturkvalitet på strandenge (TN neskelig påvirkning. 2001:517). – Strategic Landscape Monitoring in the Nordic De nordiske landene deltar også i EUs miljøbyrå Countries (TN 2001:523). 2002–2003 St.meld. nr. 5 53 Nordisk samarbeid

Like mange prosjekter (6) ble avsluttet, og rappor­ ter for disse vil foreligge i 2002. Atomsikkerhet og radioaktivt avfall NMD har i 2001 finansiert eller delfinansiert 22 I Nordens nærområder finnes en rekke atominstal­ prosjekter og aktiviteter. lasjoner og store mengder radioaktivt avfall som Gruppen ble i 2001 ledet av Norge, med sekre­ dels er en kontinuerlig kilde til radioaktiv forurens­ tariatet i Finland. Sverige har overtatt ledelsen i ning, og dels representerer en fare for ulykker og 2002. I tillegg til sekretær på full tid, har gruppen andre hendelser som kan føre til alvorlig radioak­ disponert en halv stilling til sekretariatsfunksjoner tiv forurensning av nordiske områder. Den største knyttet til Nærområdene. forurensningsfaren er knyttet til høyrisikoreakto­ rer ved atomkraftverk som er i drift på Kola, ved St. Petersburg, i Litauen, i Tsjernobyl og andre steder, Arbeid med miljøkonsekvensbeskrivelser samt til de store lagrene av høyaktivt tomavfall ved For å følge opp nordisk samarbeid på området er reprosesseringsanleggene for brukt atombrensel i det opprettet et nettverk for konsekvensutredning Sellafield og La Hague. Reaktorer ombord på (KU), strategiske konsekvensutredninger (SKU) atomdrevne fartøy representerer også en forurens­ og regional utvikling, «Nordisk nätverk för miljö­ ningsrisiko, noe ikke minst ulykken med atomubå­ konsekvensbeskrivning (MKB) och regional ut­ ten Kursk er en påminnelse om. De store mengde­ veckling». Nettverkets administrasjon ligger ved ne brukt kjernebrensel og atomavfall som hoper Nordic Centre for Spatial Development (Nordre­ seg opp i Nordvest-Russland representerer også gio). en betydelig forurensningsfare. Planer om import Konsekvensutredninger er et internasjonalt av brukt kjernebrensel til Russland og sjøtransport anerkjent redskap i miljøpolitikken. Diskusjoner av kjernebrensel og høyaktivt avfall mellom atom­ om bærekraftig utvikling og det fokus som for eks­ kraftverk i Japan og de vesteuropeiske reprosesse­ empel EU nå gir regionalt balansert samfunnsut­ ringsanleggene i Sellafield og La Hague via den vikling, har aktualisert behovet for integrering av Nordlige Sjøruten, kan også gi opphav til miljøfarli­ miljøspørsmål i andre planleggings- og politikkom­ ge transporter gjennom nordiske farvann. råder. Nettverket vil i den kommende perioden Den nåværende forurensningen av nordiske spesielt fokusere på den sektorovergripende og re­ landområder skyldes primært nedfall etter atmos­ gionale tilnærmingen til konsekvensutredninger, færiske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, og samt forholdet mellom konsekvensutredninger og radioaktivt nedfall fra Tsjernobylulykken våren arealplanlegging. Dette er interessant også sett i 1986. I det marine miljø er det også historiske ut­ lys av utvikling av lovgivning innenfor EU. slipp som har bidratt mest til forurensningen, Nettverkets hovedformål er å bidra til at konse­ mens de vesteuropeiske reprosesseringsanlegge­ kvensutredninger utvikles som instrument for ana­ ne for brukt kjernebrensel, og da særlig anlegget i lyse, planlegging og beslutningtagning i nordisk Sellafield, i dag er den viktigste utslippskilden til og internasjonal sammenheng. I tillegg skal nett­ det marine miljøet. De samlede radioaktive utslip­ verket gi en nordisk basis for informasjons- og er­ pene fra reprosesseringsanleggene er redusert be­ faringsutveksling mellom forvaltere, brukere og tydelig siden slutten av 70-tallet. Utslippene av det forskere, og også gi en nordisk basis for felles radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield har forsknings- og utviklingsprosjekter og bidra til å imidlertid økt kraftig etter at et nytt behandlings­ formidle nordiske erfaringer i internasjonale sam­ anlegg for flytende avfall ble satt i drift i 1994. Det­ menhenger. te har ført til økte nivåer av technetium-99 i marine For å nå disse målene koordinerer og tilbyr det organismer som tang og hummer i nordiske kyst­ nordiske nettverket for MKB et elektronisk ny­ farvann. hetsbrev, seminarer og konferanser, samt forsk­ Av de nordiske landene er det bare Sverige og nings- og utviklingsprosjekter. Tverrsektorielt Finland som produserer atomkraft. Norge har to samarbeid blir fremhevet både i den nordiske mil­ mindre forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller. jøstrategien for 1996–2000 og i det nye nordiske Utslippene fra atominstallasjoner innenfor Nor- miljøhandlingsprogrammet for 2001–2004 (jfr. dens grenser er i dag meget små. Sikkerhetsnivået kap. 5.6). Fra norsk side er det lagt vekt på styr- er også høyt, slik at faren for alvorlige ulykker og king og videreutvikling av det tverrsektorielle sam­ større utslipp fra nordiske atominstallasjoner er li­ arbeidet. I 2000 har utarbeidelsen av en tverrsek­ ten. toriell strategi for et bærekraftig Norden vært spe­ Det er i dag ikke noe formalisert samarbeid un­ sielt viktig, og oppfølging av denne strategien er en der Nordisk Ministerråd når det gjelder arbeid prioritert oppgave i 2001 og for årene fremover. med kjernesikkerhet og atomavfall i Norden. Un­ 54 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid der Nordisk Kjernesikkerhets Forskning (NKS) land (MNEPR-avtalen) er på plass. MNEPR-for- finnes det flere programmer som fokuserer på handlingene («Multilateral Nuclear Environmen­ kjernesikkerhet og håndtering av atomavfall i Nor- tal Programme in the Russian Federation») ble den, men dette samarbeidet ligger ikke under innledet i 1999. Sammen med en rekke andre vest­ NMR. lige land, forhandler Norge med Russland om en Det foregår også et visst samarbeid mellom de ny multinasjonal rammeavtale som skal løse juri­ nordiske landene på prosjektnivå, særlig når det diske spørsmål knyttet spesielt til skatter/avgifter gjelder tiltak rettet mot risikoreaktorer i Nordens og kjernefysisk ansvar i forbindelse med gjennom­ nærområder. Det er en regelmessig møtevirksom­ føringen av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. het mellom nordiske aktører, deriblant halvårige En sluttføring av MNEPR-avtalen vil være viktig møter i «Nordic Nuclear Coordination Group» for økt internasjonal innsats i opprydningen av ra­ (NNCG) som ledes av utenriksdepartementet fra dioaktivt avfall i Russland. norsk side. Når det gjelder atomavfallsproblemene i Nordvest-Russland, koordineres den vestlige hjel­ pen til Russland i en viss grad gjennom den såkalte Styringsgruppen for miljøstrategi for jord- og Contact Expert Group (CEG) under IAEA, der de skogbruk nordiske landene har en sentral rolle. Samarbeidet Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mel­ mellom de ulike nordiske landene og Russland når lom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig det gjelder atomavfall og kjernesikkerhet er ho­ jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert vedsakelig organisert bilateralt, og særlig Norge, gjennom felles embetsmannsmøter og en felles Sverige og Finland er involvert i en rekke bi- og styringsgruppe mellom de to sektorene med et multilaterale prosjekter med Russland og de baltis­ eget budsjett finansiert av de to sektorene. ke statene. Det er utarbeidet en miljøstrategi for gruppens Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv den 26. juni arbeid for perioden 2001–2004 som har ligget til 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Minister­ grunn for gruppens arbeid og prioriteringer i råd inkluderer kjernesikkerhet som et innsatsom­ 2001–2002. Strategien tar sikte på å følge opp anbe­ råde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet for falingene i den nordiske bærekraftsstrategien, 2001–2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet i handlingsprogrammet for jord- og skogbrukssek­ 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive toren og det nye nordiske miljøhandlingsprogram­ utslipp fra Sellafield og liknende anlegg. På bak­ met. Strategien har følgende prioriterte innsatsom­ grunn av den russiske statsdumaens vedtak om å råder: Forbedret ressursutnyttelse, biologisk tillate import av brukt kjernebrensel, ba Rådet mangfold, jorderosjon, reindrift, alternative pro­ også om at tiltak for å stanse lekkasjer til miljøet duksjonsmetoder, kulturmiljø og kulturlandskap fra brukt kjernebrensel prioriteres. og internasjonalt samarbeid. Samarbeid på ministernivå og koordinering av I inneværende år er det i alt 12 løpende og nye nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora prosjekter som finansieres over gruppens budsjett har stor betydning for arbeidet med å få redusert innen 4 av innsatsområdene, og de fleste er rele­ utslippene av radioaktive stoffer fra reprosesse­ vante i forhold til det norske formannskapspro­ ringsanlegg i Nordens nærområder. Det er gjort grammet. Som eksempel kan nevnes at en under flere felles henvendelser fra de nordiske miljøvern­ innsatsområdet biologisk mangfold finansierer det ministrene vedrørende utslippene av Techne- nordiske Genressursrådets sekretariat med tilhø­ tium-99 fra Sellafield, og det ble høsten 2001 også rende prosjekter, videre støtter en et prosjekt om avholdt felles møte mellom de nordiske miljøvern­ truede og sårbare arter i jord og skogbruksland­ ministrene og den ansvarlige britiske minister skapet, samt et prosjekt som ser på «Innovativa Margaret Beckett om denne saken. Slik samord­ metoder för bevarande av skog». Med utgangs­ net innsats og koordinering av de nordiske posisjo­ punkt i den nordiske bærekraftstrategien er det på nene når det gjelder radioaktive utslipp i fora som norsk initiativ bevilget midler til prosjektet «Sam­ f.eks. Oslo- og Pariskonvensjonen (OSPAR), vil bli menknytning av de nordiske lands handlingspla­ videreført. ner for redusert bruk av pesticider». På norsk ini­ Et initiativ for å styrke det nordiske samarbei­ tiativ er det også kommet i gang et prosjekt som det når det gjelder tiltak rettet mot russiske anlegg skal omhandle jordbrukets kulturlandskap og et for lagring og behandling av brukt kjernebrensel prosjekt for å utvikle og støtte opp under et nor- vil bli vurdert når en multilateral avtale som sikrer disk nettverk for økologisk landbruk. en løsning på bl.a. ansvars- og skattespørsmål i for­ bindelse med atomsikkerhetsprosjekter i Russ- 2002–2003 St.meld. nr. 5 55 Nordisk samarbeid

gionalt og internasjonalt. Siktemålet er å øke inte­ Nordisk Genressursråd greringen av miljøhensyn i fiskerisektoren. Strate­ Nordisk Genressursråd ble etablert våren 2001. gien har videre den ambisiøse målsetning å skulle Den overordnede målsettingen er å utgjøre et fo­ sikre et godt havmiljø som basis for biologisk rum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til mangfold og derigjennom danne grunnlag for bæ­ genressurser. Genressursrådet består av repre­ rekraftig fiske, fangst og havbruk. sentanter fra landbruks- og miljøsiden. Rådet har Hovedfokus i prosjektene finansiert under den en tverrsektoriell tilnærming hvilket i utgangpunk­ nordiske miljø- og fiskeristrategi for perioden tet betyr at alle genressurser skal dekkes. Av ar­ 1999–2002 har vært miljøintegrering i EUs felles beidsoppgavene kan nevnes oppfølging av Strate­ fiskeripolitikk, integrert kystsoneforvaltning, gien for et bærekraftig Norden, rettighetsspørs­ spredning av fremmede organismer via ballast­ mål, indikatorer for bærekraftig bruk og vern av vann, livsløpsanalyser av fiskeprodukter, og pro­ genetiske ressurser, kommunikasjon og informa­ blemstillinger knyttet opp til forvaltning av sjøpat­ sjon. tedyr. I formannskapsprogrammet nevnes implemen­ Styringsgruppen for miljø og fiskeristrategien teringen av relevante bestemmelser i FNs Konven­ vedtok i 2001 at arbeidet under styringsgruppen i sjon om biologisk mangfold som en prioritert opp­ perioden 1999–2001 skulle gjennomgå en ekstern gave. Dette er et høyst relevant spørsmål sett i ly­ evaluering. Dette ble sett som særlig relevant da set av at partsmøtet nå har vedtatt internasjonale den foreliggende strategien utløper i 2002 og det retningslinjer under konvensjonen («Bonn Guide­ skal tas stilling til eventuell videreføring av dette lines») som regulerer tilgang til genressurser og miljø- og fiskerisamarbeidet. I april 2002 ble resul­ en rettferdig fordeling av verdiene som følger fra tatet av evalueringen presentert for styringsgrup­ bruken av genressurser. pen. Resultatene var positive. Generelt ble det kon­ Det er nedsatt en prosjektgruppe under Rådet kludert at prosjektaktiviteten under miljø- og fiske­ som skal foreslå løsninger for å regulere tilgang til ristrategien i stor grad hadde relevans i forhold til genmaterialet i de Nordiske genbankene og ville strategiens målsetninger, bidro med politikkska­ genressurser i naturen. Utfordringen for fremtiden pende virksomhet og var effektiv i forhold til de be­ er å bevare de nordiske genressursene og gjøre grensede midlene som har vært til rådighet (DKK dem fortsatt tilgjengelige på rimelige vilkår bl.a. til 2 mill. pr. år). Evalueringen har gitt nyttige innspill foredlingsvirksomhet. Det er også viktig at Nor- vedrørende eventuell fremtidig organisering og den implementerer Konvensjonens retningslinjer. prioritering av det nordiske miljø- og fiskerisamar­ Dette er et felles startpunkt hvor man kunne bli beidet. Evaluator anbefalte blant annet fokus på enige om nordiske løsninger slik at utviklingen i færre prioriterte områder og en rendyrking av sat­ Norden støtter opp om Konvensjonen om biolo­ singen på politikkskapende og politikkgjennomfø­ gisk mangfold og viser gode eksempler til omver­ rende prosjekter fremfor forskning. Videre ble det denen. anbefalt å redusere størrelsen på styringsgruppen For Norges del er det satt igang et lovutvalgsar­ for å øke både engasjementet hos medlemmene og beid (Biomangfoldlovutvalget) som skal lede fram effektiviteten i forhold til den begrensede budsjett­ til lovforslag om tilgang til genressurser. Det er rammen for arbeidet. viktig at prosessene i de nordiske land støtter opp På bakgrunn av oppdrag fra Nordisk Minister­ om hverandre – vi har tildels ganske lik natur. En råds embetsmannskomitéer for miljø og fiskeri, eventuell streng lovgivning i Norge blir mindre ef­ nedsatte styringsgruppen for miljø- og fiskeristra­ fektiv dersom man bare går over de nordiske gren­ tegien vinteren 2002 en mindre undergruppe som sene for å ta ut genressurser. Regulering for til- skal lage et forslag til nytt styringsdokument for gang til genressurser hører under nordisk samord­ miljø- og fiskerisamarbeidet for perioden 2003– ning. EU har ikke felles kompetanse på feltet. 2004. Gruppen er sammensatt av to representanter fra Vest-Norden, en fra Sverige og en fra Norge (som også leder arbeidsgruppen), samt sekretær. I Nordisk miljø- og fiskeristrategi henhold til oppdraget, skal gruppens forslag vise Det nordiske miljø- og fiskerisamarbeidet har i hvordan det kan fokuseres på færre, politisk rele­ 2001–2002 foregått innenfor rammene av den nor­ vante tema, bidras til måloppnåelse i forhold til den diske miljø- og fiskeristrategien for perioden 1999– nordiske strategien for bærekraftig utvikling og 2002. Strategiens intensjon er at miljø- og fiskeri­ øvrige overgripende styringsdokumenter (herun­ samarbeidet skal bidra til utvikling i politiske pro­ der Norges formannskapsprogram) og unngås sesser i skjæringsfeltet mellom miljø og fiskeri re­ overlapp med andre arbeidsgrupper under Nor­ 56 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid disk Ministerråd. Gruppen skal levere sitt endelige Kyotomekanismene i Østersjøregionen, med vekt forslag til nytt styringsdokument til embetsmanns­ på prosjektbasert samarbeid (felles gjennomfø­ komitéene for miljø og fiskeri i oktober 2002. Em­ ring). I kapittel 6.4 gis det en bredere omtale av ar­ betsmannskomitéene for miljø og fiskeri skal der­ beidet i den tverrsektorielle klimagruppen under etter innen utgangen av 2002 fatte endelig beslut­ embedsmannskomitéene for energi og miljø ning vedrørende videreføring av miljø- og fiskeri­ (EK-E og EK-M). gruppen, og eventuelt nytt styringsdokument og Energi- og miljøvernministrene legger stor mandat for denne. vekt på klimaspørsmål både i det nordiske samar­ beidet og i tilknytning til Østersjøsamarbeidet. I den sammenheng er det besluttet å arbeide videre Kontaktgruppen for miljø-økonomiske spørsmål med å etablere et forsøksområde (Testing Det nordiske arbeidet innen miljø-økonomiområ- Ground) for de fleksible mekanismene i Østersjø­ det ivaretas av kontaktgruppen for miljø-økonomis- regionen som en tidlig oppfølging av Kyotoproto­ ke spørsmål. Dette er en felles arbeidsgruppe un­ kollen. Samarbeidet gir mulighet til opptjening av der EK-Miljø og EK-Finans. Gruppen skal være et kreditter knyttet til felles gjennomføringsprosjek­ nettverk for miljø-økonomisk kompetanse i Nor- ter som kan brukes til oppfyllelse av forpliktelser den med særlig vekt på å utveksle erfaringer og under protokollen. Dette innebærer arbeid med en synspunkter på bruken av økonomiske virkemid­ rammeavtale som legger de overordnede føringe­ ler. Den skal både på eget initiativ og på oppdrag ne for samarbeidet og en standard prosjektavtale fra Nordisk Ministerråd foreta miljø-økonomiske som gir et utgangspunkt for regulering av de for­ vurderinger på områder som er av felles nordisk retningsmessige forholdene i det enkelte prosjekt. interesse. Det legges spesiell vekt på økonomiske I tillegg arbeides det med å etablere en investe­ virkemidler, kostnadseffektive løsninger på inter­ ringsfasilitet for klimarelaterte prosjekter under nasjonale miljøproblemer og finansiering. Grup­ NEFCOs ledelse samt generell kompetanseopp­ pen skal være et forum for faglige diskusjoner og bygging i Østersjøregionen for å understøtte Tes­ forberedelser til internasjonale møter, spesielt ting Ground-samarbeidet. Det har også vært gjen­ EUs miljø-økonomigruppe (ENVECO). Den skal nomført analyser av utslippsmessige virkninger av også utgi en rapport om bruken av økonomiske vir­ kvotehandel og virkninger på kraftbalansen i re­ kemidler i de nordiske land hvert annet år. gionen. Det ble i mai 2002 arrangert en regional Erfaringene har vist at det tverrfaglige samar­ konferanse i St. Petersburg om Testing Ground for beidet mellom EK-Miljø og EK-Finans på oven­ representanter fra myndigheter og private aktører. nevnte områder er en hensiktsmessig og nyttig ar­ beidsform som det bør bygges videre på. Arbeidet er bl.a. et viktig ledd i prosessen for i større grad å Samarbeid mellom miljø-, forbruker- og integrere miljøhensyn i den økonomiske politik­ næringssektoren ken i de nordiske landene. Arbeidet må også sees i En tverrsektoriell arbeidsgruppe for produktorien­ lys av den sterke fokuseringen på kostnadseffektiv tert miljøvernstrategi med representanter fra mil­ miljøpolitikk både i de nordiske landene og inter­ jø-, forbruker- og næringssektoren ble etablert i nasjonalt. Norden ligger i front når det gjelder an­ 1998. Gruppens formål er å arbeide for utvikling og vendelse av nye virkemidler og det er stor interes­ koordinering av en tverrsektoriell produktorien­ se internasjonalt for de nordiske erfaringene. I tert miljøvernstrategi, dvs. en strategi for å fremme denne sammenheng representerer gruppens rap­ utvikling, produksjon og bruk av mer miljøeffekti­ port om bruk av økonomiske virkemidler i de nor­ ve produkter. Dette skal bidra til økt næringsutvik­ diske land en viktig informasjonskilde. ling i landene, samt til økte valgmuligheter for for­ brukerne til å kunne velge mer miljøvennlige pro­ dukter. I tillegg er arbeidsgruppen et forum for Energi og miljø samarbeid og håndtering av relevante spørsmål Energidimensjonen ved klimapolitikken har lenge som kommer opp i tilknytning til arbeidet i EU, vært et viktig tema for Nordisk Ministerråd. Sam­ OECD og WTO. arbeidet mellom energi- og miljøsektoren for å ut­ Gruppens arbeid er viktig for å utvikle dialogen nytte synergiene som ligger i samspillet mellom mellom de tre sektorene. Informasjonsutvekslin­ globale klimapolitiske utfordringer og energipoli­ gen i gruppen bidrar til at de enkelte land og sek­ tiske utfordringer er blitt utviklet gjennom felles torer får kunnskap om hva som skjer på de ulike utredninger og utvikling av forslaget om etable­ områdene, slik at felles problemstillinger kan iden­ ring av et forsøksområde (Testing Ground) for tifiseres og arbeides med. 2002–2003 St.meld. nr. 5 57 Nordisk samarbeid

Gruppen har i 2000 utarbeidet en felles nordisk strategi som er godkjent av de tre embetsmanns­ Kulturminneforvaltningen under komitéene for miljø, konsument og næring. Fra Embetsmannskomitéen for kultur 2002 er gruppen slått sammen med den tverrsek­ Under EK-kultur har Museumskomitéen ansvar torielle miljø- og forbrukergruppen og nytt mandat for kulturarvspørsmål. Museumskomitéens treåri­ er utarbeidet. Med utgangspunkt i mandat og stra­ ge prosjektperiode utløp i 1997, men er senere for­ tegi vil gruppen i år iverksette prosjekter som de lenget. tre sektorene vil ha felles nytte av. Ansvaret for «att förstärka nordiska insatser inom kulturmiljövård» utgjør ett av komitéens fem mandatpunkt. Museumskomitéen har behandlet Kulturminneforvaltningen temaet nordisk kulturminneforvaltning, og det er I 1994 ble det startet et arbeid for å styrke det nor­ enighet om at det er viktig med et styrket nordisk diske samarbeidet innenfor kulturminneforvaltnin­ samarbeid innenfor dette området på myndighets­ gen. Samarbeidet utøves mellom de sentrale fag­ nivå. Bl.a. anbefaler man at «samarbetsformerna myndighetene på direktoratsnivå i de fem nordis­ mellan de nordiska riksantikvarieämbetena blir ke landene og er ikke organisert under Nordisk formaliserat», dvs. en oppfølging av det samarbeid Ministerråd. Arbeidet føres videre gjennom et som er omtalt under kulturminneforvaltning. etablert nettverk av faste samarbeidskoordinato­ rer, og det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske etatslederne. Denne arbeidsformen gir Planlegging som verktøy for bærekraftig utvikling i nyttig erfaringsutveksling mellom de nordiske Norden lands kulturminneforvaltninger, samtidig som den Den nordiske strategien for bærekraftig utvikling gir muligheter til konkret samarbeid om beslekte­ omhandler ikke planleggingsdimensjonen og tar de problemer. derfor ikke opp planleggingens muligheter til å fremme en bærekraftig utvikling på tvers av sek­ torgrensene. Spesielt den fysisk-funksjonelle plan­ Kulturminneforvaltningen under leggingen, som et samordnende verktøy, har mu­ Embetsmannskomitéen for miljø lighet til å integrere miljømessige, økonomiske og Fagfeltet er innarbeidet i Det nordiske miljøhand­ sosiale hensyn i sektorpolitikken. lingsprogram 2001–2004 og i Strategien for bære­ På grunnlag av et vedtak på det nordiske møtet kraftig utvikling – En ny kurs for norden. Det er en for planministere høsten 2000 er det utarbeidet et utfordring for kulturminneforvaltningen og flere notat om planleggingens betydning for en bære­ av sektorene å få kulturminner og kulturmiljø inn­ kraftig utvikling, og et nordisk handlingsprogram arbeidet som tema på linje med de andre miljøte­ for utvikling av planlegging som verktøy for bære­ maene ved revisjon av strategien. kraftig utvikling. Utredningen og handlingspro­ Den største satsingen hittil er initiering og ut­ grammet fungerer som selvstendige tilleggsdoku­ arbeiding av Handlingsplanen for kulturmiljø i ment til den nordiske strategien for bærekraftig ut­ landskapet. Målet er å styrke helhetsperspektivet i vikling. den nordiske kulturminneforvaltningen. Gjennom­ Handlingsprogrammet ble godkjent av planmi­ føringen startet i 1997 og er knyttet til åtte ulike nistrene høsten 2001 og har tittelen «Ett nordisk innsatsområder og der fire områder er blitt priori­ handlingsprogram för planläggingens använding tert og fulgt opp med prosjekter: Den nordiske som instrument för hållbar utveckling 2001–2004». kystkulturs særart og livskraft, jordbrukslandska­ Med utgangspunkt i hva som anses å gi størst pets kulturverdier, som gjennomføres sammen nordisk nytte utpeker handlingsprogrammet føl­ med jordbrukssamarbeidet, metoder for miljøkon­ gende fire innsatsområder: sekvensvurderinger og nordisk videreutdanning 1. Ny kurs for Norden – planlegging og bærekraf­ av kulturmiljøforvaltere, hvor det første kursopp­ tig utvikling. legg ble gjennomført i 1998–99. 2. Bypolitikk – bærekraftig utvikling av byer. Det ble høsten 2001 gjennomført et seminar 3. Grenseområder – utvikling av planleggings­ om «Jordbrukslandskapets kulturverdier – utford­ samarbeidet i Nordens grenseområder. ringer i et tverrsektorielt samarbeid». Seminaret 4. Metodeutvikling og forskning – planlegging ble støttet økonomisk av Miljøstrategigruppen for for bærekraftig utvikling. jord og skog og NFK-gruppen. Seminaret munnet ut i en rekke anbefalinger til et videre nordisk For hvert område er det fastsatt mål for innsatsen, tverrsektorielt samarbeid. forslag til aktiviteter og forventet resultat. Det er 58 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid utpekt et land med ansvaret for gjennomføringen sen, flaskehalsproblem og felles nettinvesteringer. av aktivitetene innenfor hvert av de fire innsatsom­ Det nordiske samarbeidet vil i tillegg støtte opp om rådene. Norge har ansvaret for bypolitikk. de baltiske landenes utvikling av et felles baltisk Gjennomføringen av handlingsprogrammet føl­ elektrisitetsmarked og effektiviseringen av hele el­ ges opp av embetsmannsforumet «Nordisk plan­ området i Østersjøregionen. myndighetsmøte» som rapporterer til miljøplanmi­ nistermøtet. Hvert enkelt innsatsområde har an­ svaret for egen finansiering. Det stimuleres til Klimapolitiske spørsmål samarbeid med Nordregio og for noen prosjekt Energidimensjonen ved klimapolitikken og tidlig kan det søkes om finansiering fra Nordisk Minis­ oppfølging av Kyotoprotokollen har lenge vært et terråd og EUs Interreg III-program. viktig tema for Nordisk Ministerråd. Energisekto­ Handlingsprogrammet har en tidshorisont på 4 ren har siden 1994 analysert, diskutert og behand­ år og skal avsluttes i 2004. let energirelaterte klimaspørsmål med utgangs­ punkt i at tiltak mot klimaspørsmål er et meget vik­ tig område i den framtidige energipolitikken. Den 6.4 Energi tverrsektorelle klimagruppen under embets­ mannskomitéene for energi og miljø (EK-E og EK­ Det nordiske energisamarbeidet har vært gjennom M) har samarbeidet for å utnytte synergiene mel­ en omorganisering i tråd med Ministerrådsforsla­ lom globale klimapolitiske utfordringer, seminarer get som ble lagt frem for Nordisk Råd under sesjo­ og konferanser og energipolitiske utfordringer si- nen i 2001. Virksomheten konsentrerer seg om tre den 1997. Den har blant annet gjennomført felles kjerneområder: utredninger om å etablere et forsøksområde (Tes­ – Det åpne elektrisitetsmarkedet. ting Ground) for Kyotomekanismene i Østersjøre­ – Klimapolitiske spørsmål. gionen og betydelig kompetanse er bygget opp i – Regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Norden og Østersjølandene på dette feltet. Arbei­ Nordens nærområder. det med å etablere en «Testing Ground» gjennom­ føres i nært samarbeid med Baltic Sea Region I tillegg til arbeidet innenfor kjerneområdene skal Energy Co-operation (BASREC) som leder arbei­ man fortsatt utveksle informasjon og erfaringer og det med å utvikle rammeverket for et forsøksom­ gjennomføre enkeltprosjekt innenfor områder som råde i Østersjøregionen. gass, energieffektivisering og fornybar energi og De nordiske energi- og miljøvernministrene energiforsyning i tynt befolkede områder. Energi­ har støttet arbeidet med å etablere et forsøksom­ samarbeidets virksomhet i Nærområdene gjelder råde («Testing Ground») for de fleksible mekanis­ hovedsakelig oppfølging av Østersjøsamarbeidet mene i Østersjøregionen, som en tidlig oppfølging og prosjektsamarbeid med de baltiske statene og av Kyotoprotokollen. Her utnytter en erfaringen Nordvest-Russland. Det vil også være aktuelt med fra det nordiske samarbeidet om klimapolitikken. samarbeid med andre sektorer som transport og De nordiske energi- og miljøvernministrene har vi­ jord- og skogbruk i tillegg til miljø. dere blitt enige om å etablere et felles investerings­ Det ble 26.–27. juni 2002 avholdt et nordisk fond for klimarelaterte tiltak i Østersjøen. Fondet energiministermøte i Haugesund. skal etableres under NEFCOs (The Nordic Envi­ ronment Finance Corporation) ledelse, og midlene skal investeres i klimaprosjekter for reduksjon av Elektrisitetsmarkedet klimagassutslipp fra energisektoren. Dette er et Energiministrene har fremhevet at de nordiske viktig steg på veien mot å etablere Østersjøregio­ landene er gjensidig avhengig av hverandres nen som et testområde for utprøving av Kyoto-me- kraftsystemer. Samarbeid på elektrisitetsområdet kanismene. Det arbeides videre med en rammeav­ sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressurse­ tale mellom de land som er interessert i å delta, ne og kan gi miljømessige fordeler for de enkelte samt generell kompetanseoppbygging i Østersjø­ land. Det nordiske elektrisitetsmarkedet må vide­ regionen for å understøtte «Testing Ground»-sam- reutvikles, noe som blant annet innebærer et be- arbeidet. Som en del av kompetanseoppbyggingen hov for å få til et ytterligere samarbeid mellom lan- hvor alle Østersjølandene deltar, har det vært gjen­ denes systemansvarlige selskaper. Et prioritert nomført analyser og simuleringer av utslippsmes­ område for det framtidige elsamarbeidet er den sige virkninger av kvotehandel og virkninger på langsiktige forsyningssikkerheten. Dette arbeidet kraftbalansen i regionen. Det ble i mai 2002 arran­ vil konsentrere seg om håndtering av effektbalan­ gert en regional konferanse i St. Petersburg om 2002–2003 St.meld. nr. 5 59 Nordisk samarbeid

«Testing Ground» for representanter fra myndig­ for 3-årsperioden 2000 t.o.m. 2002. I tillegg har heter og private aktører. På energiministermøtet Norge, Sverige og Finland bevilget midler og Sve­ med Østersjølandene og EU-kommisjonen i Vil­ rige stiller til rådighet kontorfasiliteter i Stockholm nius i november i 2002 tas det sikte på å avklare for sekretariatet. EU finansierer ca. 50 prosent av rammene for det videre samarbeidet. aktiviteten i 2002 gjennom midler fra Synergy-pro- grammet. I tillegg til GSEOs aktiviteter, har de nordiske Regionalt samarbeid med Østersjøregionen og landene direkte samarbeid med de tre baltiske sta­ Nordens nærområder tene. Nordisk Ministerråd har de siste årene støt­ Samarbeidet i Østersjøregionen er blitt utvidet og tet opprettholdelsen av sekretariater i Estland, Lat­ forsterket i løpet av de siste 10 årene. Norge har via og Litauen. Disse «co-ordination units» har fun­ vært og er sentral i etableringen og oppfølgingen gert som en støtte til det baltiske ministerrådet. I av samarbeidet i regionen, fra de nordiske statsmi­ tillegg er en stipendieordning i gang for bl.a. å ut­ nistrene i Bergen i juni 1997 ble enige om en de­ vikle energisamarbeidet mellom landene. Arbeidet klarasjon vedrørende bærekraftig energiforsyning med å opprette et felles baltisk elektrisitetsmarked rundt Østersjøen. blir støttet gjennom at Nordisk Ministerråd finan­ Ministermøtet i Stavanger høsten 1998 bekref­ sierer en stilling som prosjektdirektør for balter­ tet Østersjøkretsens vilje til å samarbeide om ener­ nes felles prosjekt. Samarbeidsområdene er etab­ gi, hvor målet er å sikre energiforsyningene til om­ lert med bakgrunn i en nordisk-baltisk «Agreed rådet på en mest mulig effektiv måte, samtidig som Minutes» på energiområdet. Det er også gode kon­ det legges opp til en mer bærekraftig energiforsy­ takter og dialog med de sentrale energimyndighe­ ning, dvs. økt bruk av fornybare energikilder, over- tene i Russland. gang til mer miljøvennlige energiformer, samt større effektivitet i produksjon, overføring, konver­ tering og bruk av energi. På ministermøtet i Hel­ Nordisk energiforskning singfors høsten 1999 ble det besluttet å fortsette Nordisk energiforskning (NEFP) ble etablert som samarbeidsaktivitetene gjennom etablering av Bal­ en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd i tic Sea Region Energy Co-operation (BASREC). 2000, og tok som sin hovedaktivitet opp i seg virk­ Østersjøsamarbeidet på energiområdet ligger i somheten i det tidligere Nordiske energiforsk­ dag innenfor Østersjørådets samarbeidsrammer. ningsprogrammet. NEFP skal bidra til kunnskaper Neste energiministermøte i BASREC finner sted om kostnadseffektiv reduksjon av energiforbruket, 19.–20. november 2002 i Vilnius. utvikling av nye fornybare energikilder og miljø­ Innenfor rammen av BASREC er det etablert vennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å en embetsgruppe (Group of Senior Energy Offici­ styrke grunnkompetansen ved universitet og høy­ als – GSEO), med et medlem fra hver av medlems­ skoler og andre forskningsinstitusjoner, samt gjen­ statene i Østersjørådet, samt EU-kommisjonen. Le­ nom å skape velfungerende forskernettverk mel­ delsen av GSEO følger formannskapet i Østersjø­ lom de nordiske landene, mellom forskning og næ­ rådet. GSEO er ansvarlig for å operasjonalisere ringsliv og med regionale aktører. Tildeling av sti­ energisamarbeidet og det er etablert fire ad hoc pendier og lønnsbidrag til forskerstudenter og grupper innenfor henholdsvis elektrisitetsmarke­ forskere står sentralt i programmet. Programmet der (norsk «co-chair»), gassmarkeder, klimaspørs­ samfinansieres av de nordiske landene med 27,5 mål og energieffektivitet. I tillegg er det opprettet mill. kroner årlig. et sekretariat for energisamarbeidet i tilknytning NEFP fikk i den fjerde programperioden til Østersjørådet. Det arbeides med forbedring av (1999–2002) en klarere dreining mot effektive og rammebetingelser og andre tiltak for å oppmuntre fornybare energiteknologier, samtidig som det ble til investeringsaktiviteter i forbindelse med inte­ satt større fokus på samarbeid med Nordens nær­ grasjonen av ledningsbunden energi (elektrisitet, områder. Programmet er inndelt i de åtte fagpro­ gass), felles gjennomføring av prosjekter med Øs­ grammene elektrokjemisk energiomvandling, tersjøregionen som forsøksområde for Kyoto-me- energifleksible varmesystem, prosessintegrasjon, kanismer, energieffektivitet, kombinert varme- og bioenergiprosesser/fotosyntese, forbrenning av kraftproduksjon, og fornybar energi. BASREC er biomasse, tekniske system i et fritt elmarked, pet­ et viktig energiprosjekt i relasjon til EUs tiltaks­ roleumsteknologi og energi og samfunn. plan for nordlig dimensjon. For den kommende perioden (2003–2006) er Nordisk Ministerråd (energiministrene) har det lagt opp til at institusjonen skal få økt fleksibili­ bevilget prosjektmidler til sekretariatsfunksjonen tet, blant annet ved å introdusere flere mulige in­ 60 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid strumenter for å støtte energiforskning (fagpro­ ren. Den nye strukturen er presentert i rapporten grammer, nettverksprosjekter, næringslivspro­ «Ny Nordisk Dagsorden». I rapporten er det også sjekter, synergiprosjekter, utredningsprosjekter formulert 5 satsingsområder hvor Ministerrådet og forvaltningsprosjekter). De tematiske forsk­ for Næring (MR-Næring) har det overordnede an­ ningsaktivitetene skal støtte opp under kjerneom­ svaret for satsingsområdet «Det indre marked i rådene i det nordiske energisamarbeidet, nemlig Norden, inkl. samarbeidet om å fjerne grensehin­ det nordiske elsamarbeidet, klimaspørsmål og re­ dringer». Forslag til tiltak under dette satsingsom­ gionalt samarbeid. Ut i fra dette er det blitt valgt ut rådet er inkludert i de norske initiativ og innsats­ fem innsatsområder: områder under vårt formannskapsår, jfr. nedenfor. – Integrasjon av energimarkedet. Nordisk Råds næringsutvalg har sin bakgrunn – Fornybare energikilder. i Nordisk Råds arbeid med etableringen av «et – Energieffektivitet. grenseløst Norden» som er knyttet til målsetnin­ – Hydrogensamfunnet. gen om å etablere Norden som én næringsregion – Konsekvenser av klimaendringer på energiom­ gjennom å fjerne grensehindringer som vanskelig­ rådet. gjør denne målsetningen. Det er de samme målsetningene som lå til grunn for utredningen «Nordisk Næringspolitisk Norden og EØS Samarbeidsprogram 2002 – 2005». Denne utred­ Aktuelle energisaker på EØS-området står på ningen er det første felles samarbeidsprogram in­ dagsorden for de nordiske møtene på embets- og nen denne sektoren. Norge har foreslått innsats­ ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det områder i samsvar med samarbeidsprogrammet vært vanlig med en uformell meningsutveksling. som har fått tilslutning fra de andre nordiske lan- Sentrale områder for diskusjonene i 2001 og 2002 dene. har blant annet vært direktivet om fremme av elek­ trisitet fra fornybare energikilder i det indre elek­ trisitetsmarkedet, forslaget til endringer i elektrisi­ Norske innsatsområder og initiativ under tets- og gassdirektivene, samt forslaget til forord­ formannskapsåret. ning om vilkår for grensehandel med elektrisitet Det nordiske næringspolitiske samarbeidspro­ m.v. Grønnboken om energiforsyningssikkerhet grammet har som mål å bidra til en forbedring og har også vært gjenstand for nordiske drøftelser. harmonisering av rammevilkårene for nordiske bedrifter og dermed styrke bedriftenes konkurran­ seevne. Ambisjonene er å bidra til en merkbar re­ 6.5 Næring duksjon av ulikhetene i de nasjonale regelverkene. Økt integrasjon med sikte på en utvikling av Nor- Innledning. den som en sammenhengende konkurransekraftig Nordisk Råd behandlet og vedtok under sin sesjon region i globalt perspektiv er det bærende element i København i oktober 2001 tre strategidokumen­ i programmet. De nasjonale næringspolitiske stra­ ter som legger viktige føringer for den nordiske tegiene vil være viktige premissleverandører for næringspolitikken i årene framover og som de en­ en vellykket implementering av programmet. kelte formannskapsland forutsettes å fokusere på Den sentrale utfordringen under det norske når forslag til prioritering av innsatsområder utfor­ formannskapet er å rette oppmerksomheten på mes: områder som kan fremme integrasjonen. Initiering – Strategien «Bærekraftig utvikling – En ny kurs av tiltak og den endelige prioriteringen av innsats­ for Norden». områder skjer i nært samarbeid med de øvrige nor­ – Rapporten «Norden – Öppet för världens vin­ diske landene. De to institusjonene som budsjett­ dar». messig er tilknyttet MR-næring, Nordisk Industri­ – Utredningen «Nordisk næringspolitisk samar­ fond og Nordtest tillegges en sentral rolle i opp­ beidsprogram 2002 – 2005». starten og gjennomføringen av samarbeidspro­ grammet. I 2001 ble det utarbeidet en ny organisasjonsstruk­ Det vil under det norske formannskapet bli fo­ tur for Nordisk Råd som et resultat av konklusjone­ kusert på bl.a. nedennevnte 4 innsatsområder. Til ne i rapporten fra det såkalte Vismannspanelet hvert innsatsområde omtales forslag til tiltak, ar­ «Norden – Öppet för världens vindar» hvor Nor- rangementer etc. som ledd i arbeidet med å nå disk Råds næringsutvalg er et av 5 fagutvalg som målsetningen om et «grenseløst Norden». erstatter den tidligere geografiske 3-søyle struktu­ – Utvikling av en felles innovasjonspolitikk in­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 61 Nordisk samarbeid

nenfor et integrert nordisk kunnskapsmarked. kast til «Overenskomst om nordisk informa­ Dette kan innebære prosjekter som kan øke sjonsutveksling relatert til næringssektoren». teknologiutvekslingen mellom bedriftene, øke – Utvikling av samarbeidsprosjekter knyttet til mobiliteten blant nordiske forskere, FoU-sam- etablering av tydelige miljøregler, fleksible or­ arbeid, tilgang til IT og digitale tjenester i ut­ ganisasjonsmodeller innen arbeidslivet, en kva­ kantstrøkene og skape aktive nettverk mellom litetsinnrettet nordisk forretningsetikk og ut­ de nasjonale forskningsinstitusjonene. nyttelse av arbeidskraften i et likestillingspers­ I tilknytning til utvikling av innovasjon og pektiv etc. entreprenørskap blant nordiske bedrifter ar­ I strategien «Bærekraftig Utvikling – En ny rangerer Nordisk Industrifond 15.–16. oktober kurs for Norden» vektlegges et tverrsektorielt 2002 en konferanse i Oslo om «Små innovative samarbeid. Ikke minst er fokus satt på miljø­ bedrifter og entreprenørskap i Norden». Den- hensyn som en integrert del av samarbeidet ne konferansen er et ledd i en rekommanda­ som også gjelder næringssektoren. Sammen sjon fra Nordisk Råds sesjon i København til med miljøvernsektoren og forbrukersektoren Nordisk Ministerråd om å vedta et «Nordisk deltar næringssektoren i en ad hoc gruppe charter for små innovative virksomheder, (POMS-gruppen) med formål å utvikle en iværksættere og selvstendige opfindere» samt «grønn» markedsstrategi innen Norden. å arrangere en konferanse med ovennevnte innhold. – Stimulering til nettverk og analyser av hvordan Institusjoner under næringssektoren. bestemte næringsmiljøer (næringsklynger) Året 2001 var det første året hvor Nordisk Industri­ fungerer. Dette kan gjelde miljøer innen IT, fonds (NI) nye strategi «Synergimodellen» fullt ut bioteknologi, energi/miljø, maritime næringer ble tatt i bruk. Strategien er delt i 3 innsatsområ­ inkl. fiskerisektoren, bærekraftig turisme etc. der: Prosjektinitiering, informasjons- og resultat­ Under det norske formannskapet igangset­ spredning og prosjektfinansiering. I alt ble det be­ tes forberedende utredninger både i regi av vilget midler til 71 prosjekter og fondet har arran­ Nordisk Industrifond og eksterne konsulentby­ gert 22 workshops og konferanser. Fondets bud­ råer om regionale næringsklynger i det enkelte sjettramme er ca. 65 mill. kroner. nordiske land, men også mellom regioner på Det norske formannskapet har styrket samar­ internordisk basis. beidet med fondet gjennom regelmessige møter Under ministerrådsmøtet på Svalbard ble og kontakt. det bl.a. besluttet at den etablerte ad hoc grup­ NI er en vesentlig aktør i det nordiske nærings­ pen for turisme igangsetter en utredning om politiske samarbeidet og fondets aktiviteter innen bærekraftig turisme i det miljømessige sårbare næringsrelatert forskning og utdanning innen Nor- området i Arktis. den er viktig for etablering av aktive nettverk mel­ – Vurdering av et samarbeid om grenseoverskri­ lom nordiske forskningsinstitusjoner. dende logistikk- og varedistribusjonssystemer NI deltar i referansegrupper for EU-prosjekter med hovedvekt på behovene til de små og mel­ innen områdene: Innovasjonspolitikk, SMB-poli- lomstore bedriftene, for eksempel innen byg­ tikk og intellektuell kapital, og gjennomførte 2 pro­ gevaresektoren. sjekter i 2001 som begge hadde EUs Eureka-sta- Harmonisering og forenkling av regelver­ tus: Green Pack og Arktisk Turisme. ket og prosedyrer i de nordiske landene er i ve­ I oktober 2001 arrangerte NI i det nordiske am­ sentlig grad medbestemmende for viljen, ikke bassadekompleks i Berlin en konferanse om Nor­ minst blant små og mellomstore bedrifter, til å dic Wood-programmet som vil etterfølges av et eu­ utvikle et nærmere samarbeid over landegren­ ropeisk FoU-samarbeid innen dette området. sene. Blant de nordiske landene pågår et bety­ Nordtests virksomhetsområder fokuserer på delig forenklingsarbeid innenfor offentlig for­ utvikling av metoder og kompetanse for «Confor­ valtning som ikke bare vil gjøre det enklere for mity Assessment» (omforente beregnings/måle næringslivet innen det enkelte land, men som metodikk). På Nordtests initiativ ble det gjennom­ også vil bidra til å stimulere til økt samarbeid. ført en europeisk undersøkelse som dokumenterte Som ledd i dette arbeidet besluttet Minis­ usikkerheter i målinger gjennomført etter CEN­ terrådet i sitt møte på Svalbard at ministerråds­ standarder. Dette arbeidet er viktig ut fra prinsip­ sekretariatet i samarbeid med embetsmanns­ pet om «godkjent et sted – akseptert overalt». komitéen for Næring (EK – N) utarbeider ut­ Nordtest deltar aktivt innen denne sektoren på internasjonalt nivå (bl.a. i EUROMET og EURO­ 62 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

LAB) og bidrar med teknologisk service og tekno­ forhold til nasjonal regionalpolitisk innsats kan det logispredning. nordiske samarbeidet bidra ved at løsninger og er­ Det ble bevilget midler til gjennomføring av 51 faringer fra et land gjøres bedre tilgjengelig for de prosjekter. Størstedelen av budsjettet anvendes til andre landene. Innsatser som gjøres bedre i felles­ utvikling av kompetanse, teknikk og metoder for skap fordi man da kan trekke på felles erfaringer teknisk vurdering, prøving, samt måle- og analyse­ og felles faglige ressurser bør derfor prioriteres in­ teknikk. 19 tekniske rapporter ble publisert, 12 nenfor det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. ekspertmøter og 6 seminarer og workshops ble ar­ Samarbeidet må også finne sin plass i forhold til rangert. EUs regionalpolitikk. Gjennom strukturfondene Arbeidet i Nordtest gir muligheter til å føre kanaliseres betydelige midler til regionale utvik­ fram nordiske holdninger og nordiske standarder lingsprogrammer i de tre medlemslandene, men innen denne sektoren i internasjonale fora som også til regionalt samarbeid innen Norden og mel­ også gir økonomiske fordeler for nordiske bedrif­ lom Norden og Nordens naboland. Det vil også ter dersom nordiske regler legges til grunn inter­ være en utfordring å skape forståelse i EU for de nasjonalt. Bl.a. vil de felles nordiske regler og stan­ særlige regionalpolitiske utfordringene man står darder for «Oil Spill Identification» (identifisering overfor i Norden som lav befolkningstetthet, lange av hvor en eventuell forurensing av havet av olje transportavstander og et kaldt klima. Det er i den etc. stammer fra) i løpet av 2002 bli vurdert lagt til forbindelse blitt nedsatt en arbeidsgruppe for å ut- grunn i EU. rede slike spørsmål i forbindelse med den for­ Som et ledd i Nordisk Ministerråds arbeid med stående revisjonen av strukturfondspolitikken i effektivisering og reorganisering av de mange in­ EU. Representanter for EU har deltatt på disse mø­ stitusjoner som ligger under sektorområdene vil tene. Denne utfordringen kan bli enda større som det også på næringssektoren tas en beslutning om følge av EUs planlagte utvidelse. et nærmere samarbeid, eventuell sammenslåing av På denne bakgrunn vil Ministerrådet i perio­ Nordisk Industrifond og Nordtest. En avklaring vil den 2001–2005 prioritere følgende hovedaktivite­ kunne skje i løpet av sommeren 2002. ter i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet: – Målrettet erfaringsutveksling. – Kunnskapsutvikling – forskning og kompetan­ 6.6 Regionalpolitikk sespredning. – Samarbeid mellom regioner. Mål om en balansert og bærekraftig utvikling som tar i bruk næringspotensialet og sikrer livsgrunn­ Gjennom en målrettet erfaringsutveksling skal det lag og velferd for befolkningen i alle regioner er nordiske regionalpolitiske samarbeidet bidra til en høyt prioritert i alle de nordiske land. Regionalpoli­ bedre regionalpolitikk i Norden. Det er fra 2001 tisk samarbeid har en sentral plass innen det nor­ satt i gang et systematisk arbeid med erfaringsut­ diske samarbeidet. Det regionalpolitiske samar­ veksling og politikkdiskusjoner på de viktigste om­ beidet engasjerer og involverer både på sentralt og rådene. Arbeidene koordineres faglig av Nordre­ regionalt nivå. På sentralt nivå bidrar samarbeidet gio og vil bli fullført i løpet av 2002 med en egen gjennom erfaringsutveksling, diskusjoner med rapport. nordiske kolleger og felles innsats innen kunn­ Felles innsats innenfor kunnskapsutvikling er skapsutvikling til at beslutningstakere får et bedre et viktig element i det regionalpolitiske samarbei­ grunnlag for politikkutvikling. Regionalt og lokalt det. Gjennom felles nordiske miljøer har man fått er politikere, offentlig administrasjon, næringsliv et høyt kvalitetsnivå både på forskning, produk­ og befolkning for øvrig engasjert i praktisk nordisk sjon og bearbeiding av regionale data og videreut­ samarbeid med andre regioner i Norden. Dette danning. Gjennom den nye institusjonen Nordre­ samarbeidet har særlig stort omfang i grenseregio­ gio har vi fått et redskap til å videreføre denne fel­ nene. les satsingen på et høyt internasjonalt nivå. Minis­ Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet må terrådet har tatt initiativ til et forskningsprogram finne sin plass i forhold til den regionalpolitiske om fremtidige utfordringer og institusjonelle forut­ innsatsen i hvert enkelt land på den ene siden, og setninger for regional utviklingspolitikk. Det er EUs felles regionalpolitikk på den andre. Dette er gjennomført en utredning av de regionale dimen­ hovedbildet selv om deler av Norden er utenfor sjonene av inntektssystemene i de nordiske lande­ EU. De grunnleggende utfordringene som Nor- ne. Det er igangsatt flere prosjekter vedrørende ut­ dens regioner står overfor, kan ikke løses gjennom fordringer og muligheter knyttet til IT og regional det nordiske regionalpolitiske samarbeidet alene. I utvikling. 2002–2003 St.meld. nr. 5 63 Nordisk samarbeid

Ministerrådet vil fortsatt prioritere samarbeid samarbeidet 2001–2004 omfatter alle aspekter av mellom regioner. De nordiske grenseregionene matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur. har vært gjennom en etablerings- og oppbyggings­ Strategien tar videre utgangspunkt i internasjo­ fase og har betydelig erfaring og resultater som nale prosesser av betydning for fiskeri og havbruk grunnlag for videre handling. Ministerrådet vil stil­ og i Statsministrenes deklarasjon om «Et bære­ le større krav til grenseregionene mht. vektleg­ kraftig Norden». Programmet må være i overens­ ging av konkrete resultater ved tildeling av midler i stemmelse med de overordnede krav til nordisk programperioden. Det har vært en positiv utvikling samarbeid, og skal bidra til å fremme landenes fis­ med en betydelig økt satsing på grenseregionalt keripolitiske målsettinger. samarbeid gjennom EUs Interreg-program. 2002 Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeriforskning vil bli det første året med drift av samtlige av de (NAF) har en rådgivende rolle for NEF i forsk­ nye Interreg III programmene. Disse programme- nings- og utviklingsrelaterte emner, og skal initie­ ne vil utgjøre det viktigste fundamentet for det re nye innsatsområder innen forskning og utvik­ grenseregionale samarbeidet innen Norden og i ling. NAF skal også foreta vitenskapelig vurdering forhold til våre nærområder. Det vil bli en sterkere av prosjektsøknader. Nordisk miljø- og fiskeristra­ samordning mellom nordiske midler og EU-midler tegi (MIFI) er en satsing mellom Ministerrådets i de regioner som helt eller delvis omfattes av In­ miljø- og fiskerisektor. Det overordnede formålet terreg. De forskjellene som i dag er i geografi mel­ med strategien er å øke integreringen av miljøhen­ lom de nordiske grenseregionene og Interreg vil syn i fiskerisektoren i Norden, samt å sikre et godt bli vurdert. Ministerrådet vil legge opp til at en an- havmiljø som basis for det biologiske mangfold og del av bevilgningene til grenseregionene brukes til dermed et bærekraftig fiskeri-, fangst- og akvakul­ særlige satsingsområder. Nedbygging av admi­ turerverv. Någjeldende MIFI-strategi går ut i 2002. nistrative og andre barrierer for praktisk samar­ Strategien er under evaluering. Det forventes at en beid vil være et slikt satsingsområde i kommende ny strategi vil tre i kraft fra 2003. periode. Fiskerisamarbeidets budsjett for 2002 er på 7,122 MDKK. For 2001 ble det bevilget 7,347 MDKK. Budsjettforslaget for 2003 er uforandret 6.7 Fiskeri fra 2002 på 7,122 MDKK. Norge har formannskapet i 2002. I formann­ Den overordnede målsetting for det nordiske fis­ skapsperioden søker Norge å orientere seg i større kerisamarbeidet er å virke for en bærekraftig ut­ grad mot det tverrsektorielle samarbeidet på føde­ vikling i de nordiske landenes fiskerisektorer, og vareområdet. De prioriterte områdene her er mat­ for et godt havmiljø som en basis for dette. Herved trygghet og havmiljø og bærekraftig utnyttelse av sikres konsumentenes mulighet for å velge sunn havet. Oppfølgingen av strategien for et bærekraf­ og sikker mat av god kvalitet. Denne målsettingen tig Norden står også sentralt. Disse emnene var de innebærer at beskyttelsen av de nordiske landenes viktigste punktene for matministermøtet på Grøn­ marine økosystemer, samt en bærekraftig utnyttel­ land i august 2002. Som en oppfølging av denne se av havets levende ressurser, utgjør et grunnleg­ strategien avholder Norge en nordisk konferanse gende element i det nordiske fiskerisamarbeidet. mellom fiskeri- og miljøsektoren og bærekraftig Det er særlig viktig gjennom det nordiske fiskeri­ havmiljøforvaltning og kystkultur i Tromsø i sep­ samarbeidet å iverksette aktiviteter som har rele­ tember 2002. På det sektorspesifikke området føl­ vans for de mest fiskeriavhengige områder. Det ger Norge opp arbeidet med miljømerking av fisk nordiske fiskerisamarbeidet skal bygge på de en­ og fiskeprodukter, og arbeidet i den nordiske mil­ kelte landenes fiskeripolitikk, og bidra til å finne jømerkingsgruppen under NEF skal gjenopptas. fram til felles løsninger på områder hvor samarbei­ Bedre utnyttelse av marine ressurser er også prio­ det gir bedre resultater enn nasjonale. ritert under norsk formannskap. De nordiske landenes fiskeriministere (tidlige­ Sverige har formannskapet i 2003. Sveriges re MR-Fisk) har det overordnede ansvar for det overordnede program vil bli innrettet mot de fire nordiske fiskerisamarbeidet. MR-Fisk ble i 2001 I’er, som i integrasjon i de nordiske landene, inte­ slått sammen med MR-Jord/skog til et nytt matmi­ grasjon mellom de nordiske landene, integrasjon nisterråd. Nordisk Embetsmannskomité for Fiske­ med EU og integrasjon med Nærområdene. Vide- rispørsmål (NEF) og Ministerrådets sekretariat re vil en oppfølgning av den nordiske bærekraftig­ forbereder og initierer virksomheten. Samarbeidet hetsstrategien stå sterkt i samarbeidet også i 2003. er styrt av 4-årige samarbeidsprogrammer. Den Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne någjeldende strategien for det nordiske fiskeri­ oppfylle de mål som inngår i strategien. Av særlig 64 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid interesse er å redusere fiskeriets miljøeffekter, Dette er det også organisatorisk lagt bedre til rette samt en økt integrering av miljøhensyn og bære­ for gjennom etableringen av det nye Ministerrådet kraftig utvikling i fiskeripolitikken i de nordiske for jord/skog-, fiskeri- og næringsmiddelsektoren, landene. Matvaretrygghet er høyt prioritert, og høsten 2001. Det første ministermøtet etter det for­ konsumenters rett til sunn og sikker mat samt in­ melle vedtaket om den nye strukturen, ble avholdt formasjon om opprinnelse, produksjon, nærings­ på Grønland i august 2002. Hovedtemaene for mi­ innhold og kvalitet vil inngå i arbeidet. Sverige vil nistrenes diskusjoner var matvaretrygghet, og bæ­ innenfor disse arbeidsrammene løfte problemstil­ rekraftig ressursutnyttelse og biodiversitet – som lingen om dioksin og dioksinlignende PCB’er i næ­ dekket både marine ressurser og jord- og skog­ ringsmidler, særlig i fisk. Arbeidet forventes å fore­ bruksressursene. Ministrene vedtok rammer for gå i samarbeid med sektorene for jord- og skog­ et forpliktende samarbeid på disse områdene (en bruk og fødevarer. Det er også naturlig å trekke mer detaljert omtale av det tverrsektorielle samar­ med miljøsektoren, da en rekke matvaretrygghets­ beidet finnes under overskriftene matvaretrygghet spørsmål kan relateres til havmiljøet. Kystsonen og landbruk – miljøsamarbeidet). og interessekonflikter samt kystens kulturmiljø vil Det er lagt stor vekt på å vitalisere ministermø­ også være et viktig arbeidsfelt. tene ved å prioritere saker med høy politisk rele­ vans. Dette har skjedd med bakgrunn i evaluerin­ gen av handlingsprogrammet for perioden 1996– 6.8 Jord- og skogbruk 2000, som konkluderte med at de politiske disku­ sjonene i Ministerrådet burde styrkes. Erfaringene Det nordiske samarbeidet innenfor jord- og skog­ fra de tre ministerrådsmøtene for de tre sektorene brukssektoren har i 2002 vært preget av et ambi­ som er avholdt, er at en i stor grad har lykkes med siøst program for formannskapet. Programmet er å vitalisere den politiske diskusjonen mellom mi­ utformet med utgangspunkt i Handlingsprogram­ nistrene. met for jord- og skogbrukssektoren for perioden Sektorens budsjett for 2002 er på DKK 23,5 2001–2004 og Strategien for et bærekraftig Nor- mill. Av dette går DKK 18,2 mill. (77%) til sekto­ den. Sektoren har således vært tungt inne i to av de rens nordiske institusjoner og permanente samar­ tre overordnede målsettingene for det norske for­ beidsorganer, som er henholdsvis Nordisk gen- mannskapet, dvs. matvaretrygghet og bærekraftig bank (NGB), SamNordisk Skogforskning (SNS), utvikling. Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk Handlingsprogrammet for det nordiske jord­ kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ). De og skogbrukssamarbeidet for perioden 2001–2004 resterende midlene går til prosjektvirksomhet. har følgende satsingsområder: – Bæredyktig jordbruk. – Bæredyktig skogbruk. Matvaretrygghet – Matvaretrygghet. Det nordiske samarbeidet om matvaretrygghet – Genetiske ressurser. har blitt vesentlig styrket de to siste årene. For det – Landsbygdutvikling. første gjennom ministermøtet om mat i Køben­ havn i juni 2000. Dernest gjennom etableringen av Under formannskapet har man prioritert en oppføl­ et nytt Ministerråd for jord-/skogbruks-, fiskeri- og ging på disse områdene i form av utarbeiding av en næringsmiddelsektoren høsten 2001. Videre ved handlingsplan for matvaretrygghet, utvikling av at matvaretrygghet har fått en sentral plass i den nordisk nettverk for økologisk jordbruk, nordisk nordiske bærekraftstrategien. Det nordiske sam­ handlingsplan for redusert bruk av pesticider, pro­ arbeidet om matvaretrygghet bygger på verdikje- gram for forsterket samarbeid om bevaring og de-prinsippet fra jord/fjord til bord. Det vil si et hel­ bruk av genressursene i Norden, samt utarbeiding hetsperspektiv som forutsetter et samarbeid over av en handlingsplan for kulturlandskapet. Innenfor tradisjonelle sektorgrenser. skogbrukssektoren har Norge tatt initiativ til en En mer utførlig omtale av samarbeidet om mat­ nordisk samordning foran den fjerde ministerkon­ varetrygghet er tatt inn i pkt. 2.3. feransen for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003. Endelig er det prioritert å få til økt nordisk samarbeid om FoU innen landbruket. Landbruk – Miljøsamarbeidet Oppfølgingen av bærekraftstrategien og hand­ Det siste tiåret har det vært et nært samarbeid mel­ lingsprogrammet for jord- og skogbrukssektoren lom landbruks- og miljøsektoren om bærekraftig forutsetter et tett samarbeid over sektorgrensene. jord- og skogbruk. Samarbeidet er formalisert 2002–2003 St.meld. nr. 5 65 Nordisk samarbeid gjennom felles embetsmannsmøter og en felles tig oppgave for Genressursrådet er å fungere som styringsgruppe med budsjett finansiert av de to et rådgivende organ for Ministerrådet. sektorene. Det sterke nordiske samarbeidet om genetiske Jord- og skogbrukssektoren har hel- eller de­ ressurser har medført at Norden har fungert som lansvar for å følge opp en tredjedel av målsettinge­ en modell for regionalt samarbeid innen området ne i strategien for et bærekraftig Norden. Strategi­ andre steder, og strategien vektlegger fortsatt et en for landbruksmiljøsamarbeidet for perioden høyt engasjement i internasjonale spørsmål og in­ 2001- 2004 er utformet for å operasjonalisere mål­ ternasjonale organisasjoner. settingene i bærekraftstrategien som berører sek­ Som et initiativ under det norske formannska­ toren. Landbruksmiljøstrategien har følgende prio­ pet er det utarbeidet et program bestående av fire riterte innsatsområder: delprosjekter som spenner fra utarbeiding av en 1. Forbedret ressursutnyttelse. bred informasjonsstrategi til utviklingstiltak når 2. Biologisk mangfold. det gjelder både bevaring og bruk av plantegene­ 3. Jorderosjon. tiske, husdyrgenetiske og skogsgenetiske ressur­ 4. Reindrift. ser. Programmet vil bli delfinansiert over posten 5. Alternative produksjonsmetoder. for strategiske initiativ for 2002 og igangsatt ved 6. Kulturmiljø og kulturlandskap. årsskiftet 2002/2003. 7. Internasjonalt samarbeid. Nordisk genbank (NGB) er et regionalt sent- rum for plantegenetiske ressurser med hovedopp­ Som ledd i arbeidet med å følge opp bærekraftstra­ gave å bevare og dokumentere genetisk variasjon tegien, har det norske formannskapet tatt initiativ blant nordiske jordbruks- og hagevekster. NGBs til å igangsette prosjekter for å utarbeide en nor- strategi for perioden 2001–2004 understreker disk plan for redusert bruk av pesticider, utvikle NGBs rolle som et ledende regionalt kompetanse­ nettverk, økologisk jordbruk og utarbeide en senter for de plantegenetiske ressurser. NGB vil handlingsplan for jordbrukets kulturlandskap. Vi­ utvide mandatartene til også å omfatte krydder-, dere har styringsgruppen for landbruksmiljøstra­ medisinal-, pryd- og landskapsvekster og å styrke tegien i 2002 finansiert utredninger om rettigheter NGBs rolle i bærekraftig bruk av de plantegenetis­ til genressurser, naturvern i skog og utslipp av kli­ ke ressursene. Når det gjelder krydder- og medisi­ magasser fra jordbruket. nalvekster er det igangsatt aktiviteter i 2002. Det er også et mål å styrke NGBs rolle i undervisningen ved universitetene og i det regionale og internasjo­ Genetiske ressurser nale arbeidet. Samarbeidet om bevaring og bruk av genetiske I 2001 har arbeidet med innsamling og doku­ ressurser er svært høyt prioritert innen det nordis­ mentasjon av plantegenetiske ressurser i Norden ke jord- og skogbrukssamarbeidet. Om lag halv­ fortsatt. Innflyttingen i nye lokaler i 2001 har gitt parten av sektorens midler går til dette området. NGB nye muligheter gjennom tilgangen til moder­ Den nordiske genressursstrategien for perioden ne laboratorier. Samarbeidet med Baltikum og 2001–2004 gir retningslinjer for innhold, økono­ Russland fortsetter å utvikle seg, blant annet er det miske rammer, organisatorisk struktur for det nor­ kommet i gang prosjektvirksomhet mellom nordis­ diske samarbeidet – koblet til det nasjonale gen­ ke og baltiske arbeidsgrupper om enkelte vekst­ ressursarbeidet – og for samarbeidet i internasjo­ slag, og kontakten med russiske kolleger er inten­ nale fora. sivert i løpet av 2001. NGB deltar for øvrig i flere Strategien innebærer således et styrket samar­ EU-prosjekter både innenfor direktivet for vekst­ beid mellom de ulike nordiske samarbeidsorgane­ genetiske ressurser og innom det fjerde og femte ne for henholdsvis plante-, husdyr-, og skogsgene­ rammeprogrammet. I stigende grad blir også tiske ressurser og en bedre koordinering i forhold NGBs personale sett på som en ressurs i utdan­ til nasjonale aktiviteter på området. Strategien ningssammenheng nasjonalt og nordisk ved at de vektlegger også kompetanseoppbygging- og får undervisnings- og ekspertoppdrag. spredning gjennom bl.a. opprettelsen av en tverr­ Nordisk genbank for husdyr (NGH) har ansva­ gående informasjonstjeneste. Den skal sikre kom­ ret for samarbeidet om bevaring av de husdyrge­ munikasjonen mellom politikk, administrasjon, netiske ressursene i Norden. NGHs strategi for pe­ forskning, næringslivet og allmennheten. For også rioden 2001–2004, representerer en forsterket inn­ å sikre en tverrsektoriell koordinering, er det etab­ sats for dette arbeidet, noe som er fulgt opp med lert et Nordisk Genressursråd som består av repre­ en tredobling av det nordiske budsjettet for NGH sentanter fra landbruks- og miljøsektoren. En vik­ for 2001. NGHs rolle er å være et kompetansesen­ 66 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid ter og en pådriver for bevaring og bærekraftig ut­ tet ble framlagt på ministermøtet på Grønland i au­ nytting av genressursene. Ansvaret for det praktis­ gust. ke arbeidet ligger imidlertid hos de nasjonale gen­ Det nordiske budsjettet for NKJ var i 2001 på i ressursutvalgene og avlsorganisasjonene. NGH overkant av DKK 1 mill., som utløste totalt omlag skal arbeide gjennom kunnskapsformidling og in­ NOK 18 mill. i nasjonal medfinansiering for til sam- formasjon, nettverksarbeid, forskning og teknolo­ men 14 nordiske forskningsprosjekter. giutvikling. Forskningssamarbeidet innen skogsektoren i NGH vil delta i et delprosjekt under genres- Norden er organisert i SamNordisk Skogforskning surs-programmet igangsatt under formannskapet (SNS). Målsettingen til SNS er å arbeide for økt (se ovenfor), som har som mål å belyse hvordan samarbeid og synergieffekter innen den nordiske den røde nordiske storferasen best kan forvaltes skogforskningen, først og fremst når det gjelder for å sikre avlsmessig framgang og holde oppe en forskning om skogens mangesidige funksjoner og bærekraftig konkurransekraft i forhold til andre bærekraftig skogbruk. SNS er også rådgiver for storferaser. Ministerrådet i skogpolitiske forskningsspørsmål. Nordisk skogbruks- frø- og planteråd (NSFP) SNS arbeider for å fremme forskning og nettverks­ har som ledd i oppfølging av den nordiske genres­ bygging både innen Norden, EU og i Nærområde­ sursstrategien, innledet et samarbeid med SNS (se ne. Fra 2001 endret SNS status fra å være en nor- nedenfor) for å utvikle et rasjonelt og effektivt nett­ disk institusjon til å bli et permanent samarbeids­ verk mellom NSFP og SNS vedrørende skogsge­ organ. netiske ressurser. Arbeidet med skogsgenetiske Strategien for SNS for perioden 2001–2003, har ressurser er også i ferd med å bli koblet sterkere til som mål at SNS skal virke som en initierende kraft arbeidet med plante- og husdyrgenetiske ressur­ innen nordisk skogforskning, og at den rådgiven­ ser. NSFP har fått tilført ekstra midler for å vide­ de rollen overfor NMR styrkes. Strategien konsen­ reutvikle dette nettverket. trerer forskningen til følgende områder: Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning – Genetiske ressurser og biodiversitet. (NKJ) fremmer og støtter forskning som skal bi­ – Natur- og miljøvennlige skjøtselsformer. dra til bærekraftig jordbruk i Norden. NKJ er et – Skogsektorens betydning i klimasammen­ kontaktorgan mellom de nasjonale forskningsrå­ heng. dene og koordinerer en omfattende forskningsak­ – Skogens sosiale funksjoner, for eksempel som tivitet som finansieres nasjonalt. NKJ fungerer rekreasjonskilde. også som rådgiver for Ministerrådet i forsknings­ – Økt verdiskapning av miljøvennlige skogspro­ politiske saker innen jordbrukssektoren. Norge dukter. overtok ledelsen av NKJ 1. april 2001. – Utnytting av skogressursene til bioenergipro­ Strategiplanen for NKJ for perioden 2001–2004, duksjon. vektlegger forskning for bærekraftig jordbruks­ – Økonomiske forhold vedrørende familieskog­ produksjon, matvaretrygghet og distriktsutvikling. bruket. Den har følgende prioriterte satsingsområder: – Matvaretrygghet – fra primærproduksjon til I 2001 har SNS støttet 9 forskningsprosjekter og 18 konsument. nettverksaktiviteter med en samlet nasjonal medfi­ – Økologisk produksjon. nansiering på 61%, tilsvarende 6 MDKK mill. El­ – Dyrehelse, -velferd og -etikk. lers har SNS blant annet utredet hvordan de kan – Bygdeutvikling. fremme økt samarbeid om skogforskning mellom – Cirkumpolare områder. Norden, de baltiske land og Russland, og mulighe­ ten til økt nordisk samarbeid om forskerutdan­ Videre tar man sikte på å utrede forskning om gen­ ning. De har også kartlagt skogforskningen innen teknologi, genetiske ressurser og biologisk mang­ EUs femte rammeprogram, og funnet nordisk del­ fold i strategiperioden. takelse i 68% av de bevilgede prosjektene. Under formannskapet er det igangsatt et større Ministerrådet har på ulike plan vært aktive for prosjekt for å analysere hvordan det nordiske FoU­ å følge opp internasjonale prosesser om skogpoli­ samarbeidet innen sektoren kan utvikles og for­ tikk. Ved opprettelsen av det mellomstatlige skog­ sterkes. Deltema for utredningen er blant annet panelet under FN var det enighet mellom de nor­ hvordan en skal kunne øke gjennomslagskraften diske skogansvarlige ministre om at det var hen­ innenfor EUs forskningsprogram og forbedre dia­ siktsmessig med et samarbeid mellom de nordiske logen mellom forskningsmiljøer og det politiske landene i arbeidet under Skogpanelet. Nordisk og administrative system. Resultatene fra prosjek­ kontaktgruppe for internasjonal skogpolitikk un­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 67 Nordisk samarbeid der NEJS er tillagt ansvaret for nordisk samord­ 6.9 Økonomi- og finanspolitikk ning foran sesjonene i United Nations Forum on Forest (UNFF) – etterfølgeren etter Skogpanelet Den økonomiske situasjonen i de nordiske landene og Skogforumet – ministerkonferansene for be­ skyttelse av europeiske skoger og å forberede Mi­ Etter flere år med gjennomsnittlig BNP-vekst over nisterrådets behandling av disse spørsmålene. 3 pst. falt veksttakten i Norden til 1,1 pst. i 2001, jf. Kontaktgruppen har fått fram felles synspunkter tabell 6.1. Den markerte avmatningen skyldes i som har hatt betydning for landene i disse proses- første rekke tilbakeslaget internasjonalt. Spesielt sene. Under ministermøtet på Grønland i august Finland og Sverige ble hardt rammet av det sterke ble de nordiske skogministrene enige om en de­ fallet i IKT-sektoren. I Finland falt BNP-veksten fra klarasjon som et felles grunnlag for landene foran 5,6 pst. i 2000 til 0,7 pst. i 2001, den svakeste veks­ forberedelsene til Den fjerde ministerkonferansen ten siden 1993. I Danmark og Norge var høy kapa­ for beskyttelse av Europas skoger, våren 2003 i sitetsutnyttelse en viktig faktor bak vekstavmatnin­ Wien. gen. Utviklingen i Danmark må også ses i lys av en Nordisk organ for reinforskning (NOR) er et normalisering av investeringsomfanget etter me- samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforsknin­ get kraftig vekst i 2000 som en følge av gjenopp­ gen i Norden. Det finansieres av landbruksdepar­ bygging etter orkanen i 1999. I Island reflekterte tementene i Norge, Sverige, Finland og Grønland. også avmatningen en justering av betydelige in­ Sekretariatet ligger i Tromsø. Hovedoppgaven til nenlandske ubalanser, etter flere år med sterk NOR er å utgi tidsskriftet Rangifer og å arrangere vekst. BNP-veksten for området sett under ett er konferanser og seminarer der næring, forvaltning anslått til 1,5 pst. i 2002 og 2 1/2 pst. i 2003. og forskningsmiljøene møtes til kompetanseutvik­ De siste årene har vært preget av en positiv ut­ ling og informasjonsutveksling. Videre er det et vikling i arbeidsmarkedet i de nordiske landene. mål å fremme nordisk forskningssamarbeid og Også i 2001 var sysselsettingsutviklingen god, til særlig forskning relatert til reindrift. tross for den markerte økonomiske avmatningen. Dette kan blant annet reflektere at bedriftene i større grad har beholdt arbeidsstokken, kanskje Nærområdene som en følge av sterkere spesialisering av arbeids­ Jord- og skogbruksnæringen betyr mye for utvik­ stokken eller forventninger om et kortvarig tilba­ lingen i Nærområdene. De naturgitte forholdene i keslag. For området sett under ett falt den gjen­ disse områdene er mye de samme som i Norden nomsnittlige arbeidsledigheten ytterligere i fjor til slik at det ligger godt til rette for et samarbeid mel­ i overkant av 5 pst. Mens ledigheten ventes å tilta lom de to regionene innen landbruksområdet. noe i Finland, ventes den å holde seg om lag uend­ Det politiske samarbeidet fikk et gjennom­ ret i Danmark og Norge. I Sverige antas det der­ brudd i 2000 ved at det ble holdt et felles minister­ imot å være en viss overbemanning i bedriftene møte mellom de nordiske og baltiske landbruksmi­ som vil bidra til økt arbeidsledighet i inneværende nistre. På møtet ble det vedtatt å institusjonalisere år. Dette bidrar til en svak økning i ledigheten i samarbeidet på ministernivå, etablere en konsulta­ området sett under ett, før ledigheten er ventet å 1 sjonskomité for jord- og skogbruksektoren med re­ stabilisere seg på om lag 5 /4 pst. fra 2003. presentanter fra de nordiske og baltiske land, og En overraskende sterk prisvekst i Sverige og det ble utpekt aktuelle samarbeidsområder innen­ Island bidro til å trekke opp inflasjonen i området for et bærekraftig jord- og skogbruk. Det siste året sett under ett til 2,7 pst., til tross for at den falt i de er det satt fokus på utvidelsesforhandlingene med øvrige landene. I alle landene var imidlertid pris­ EU, og samarbeidet om bevaring og bruk av gen­ veksten klart høyere enn gjennomsnittet de siste ressurser er videreutviklet. I 2002 er det ellers tatt fem årene. Økningen skyldes i første rekke virk­ initiativ til å vurdere ulike løsninger for en koordi­ ningene av høyere priser på energi og matvarer i nering i forhold til næringsmiddelsektorens sam­ første halvår av 2001. Innad i Norden varierte pris­ arbeid med Baltikum vedrørende matvaretrygg­ veksten fra 2,4 pst. i Danmark til 6,7 pst. i Island. het. Det planlegges å holde et nytt nordisk-baltisk Prisveksten ventes imidlertid å avta til 2 pst. i inne­ ministermøte i 2003. værende år som et gjennomsnitt for Norden, for så å stabilisere seg på dette nivået framover. Et overordnet mål for den økonomiske politik­ ken i de nordiske landene er å sikre en stabil øko­ nomisk utvikling. Spesielt er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet prioriterte mål. For å nå disse 68 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Tabell 6.1 Anslag for den økonomiske utviklingen i Norden. Prosentvis endring fra året før.

BNP-vekst Inflasjon Arbetsledighet1 2001 2002 2003 2001 2002 2003 2001 2002 2003 Danmark 0,9 1,7 2,3 2,4 2,2 2,0 5,1 5,0 4,9 Finland 0,7 1,3 2,8 2,7 1,8 1,9 9,1 9,5 9,5 Island 3,0 -0,8 2,4 6,7 5,0 2,7 2,3 2,3 2,3 Norge2 1,4 2,0 2,5 3,0 1,4 - 3,6 3,6 3,5 Sverige 1,2 1,4 2,8 2,6 2,1 2,2 4,0 4,3 4,0 Norden 1,1 1,5 2,6 2,7 2,0 2,0 5,2 5,4 5,2 1 I prosent av arbeidsstyrken. 2 Inklusiv petroleumssektoren. Kilde: Anslag fra de respektive finansdepartement målene kreves det lav pris- og kostnadsvekst. Det kvartal, og husholdningenes forventninger har tatt er videre nødvendig å bedre arbeidsmarkedets vir­ seg opp igjen. Veksttakten er imidlertid fortsatt kemåte for å unngå strukturelle problemer. Det moderat. legges blant annet betydelig vekt på å bedre ar­ beidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning. Miljø og økonomi Etter en sterk konsolidering av de offentlige fi­ Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med del­ nansene, spesielt i Sverige og Finland, har alle de tagelse fra de respektive miljøvern- og finans-/øko- nordiske landene hatt overskudd i sine offentlige nomidepartementene, har som hovedmål å gjen­ budsjetter de siste årene. Bortsett fra i Island had- nomføre analyser i skjæringsflaten mellom miljø de de nordiske landene et betydelig overskudd og økonomi på fellesnordiske interesseområder. også i 2001, til tross for tilbakeslaget. For inne­ Gruppen gjennomfører blant annet analyser av værende år ventes det imidlertid en viss svekkelse økonomiske virkemidler som kan bidra til kost­ som en følge av en mer ekspansiv finanspolitikk i nadseffektive løsninger på nasjonale, regionale og flere land. Det er likevel ventet betydelige over­ globale miljøutfordringer. Miljø- og økonomigrup­ skudd i alle land utenom Island, og sammenliknet pen er også en nyttig kanal for utveksling av infor­ med bl.a. OECD-området samlet er situasjonen masjon mellom landene på miljø- og økonomiom­ fortsatt meget god. Konsolideringen ventes å bidra rådet. til at den offentlige gjelden avtar markert på mel­ Miljø- og økonomigruppen har et begrenset ut­ lomlang sikt. På lengre sikt står finanspolitikken redningsbudsjett, og har valgt å vri prosjektporte­ overfor betydelige utfordringer, først og fremst føljen i retning av større prosjekter som går over som følge av framtidige pensjonsforpliktelser. flere år. Det vil i sterkere grad kunne sikre gode bi- Alle de nordiske landene, bortsett fra Dan­ drag fra gruppen til å oppfylle blant annet mål i det mark, har i dag et eksplisitt mål om stabil inflasjon nordiske miljøhandlingsprogrammet og strategien i utøvelsen av pengepolitikken. Som deltaker i Den for et bærekraftig Norden. Det pågår for tiden fire økonomiske og monetære union (ØMU) er målet utredninger i regi av miljø- og økonomigruppen: for Finland å holde inflasjonen i området 0–2 pst. – Virkemidler i forvaltningen av biologisk mang­ Inflasjonsmålet er 2 pst. i Sverige og 2,5 pst. i Nor­ fold i skog og våtmarker. Prosjektet følger opp ge og Island, med svingningsmarginer i forhold til gruppens prosjekt om biologisk mangfold i dette. Danmark følger en fastkurspolitikk mot eu­ skog som ble avsluttet i 2000. Målet for utred­ roen. Dette impliserer imidlertid at prisutviklingen ningen er å bidra til å legge grunnlaget for at de over tid ikke kan avvike i særlig grad fra prisutvik­ nordiske virkemidlene for forvaltningen av det lingen i ØMU. Innrettingen av pengepolitikken i al- biologiske mangfoldet i skog og våtmark skal le de nordiske landene påvirkes av situasjonen i styrkes og samordnes. Prosjektet vil blant an- resten av Europa, både fordi prisimpulser overfø­ net vurdere i hvilken grad ulike typer virkemid­ res gjennom handel, men også fordi aktivitetsni­ ler kan bidra til å nå mål for forvaltningen på en vået påvirkes direkte av den økonomiske utviklin­ kostnadseffektiv måte. Det tas sikte på å pre­ gen i Europa. sentere forslag til endringer i bruken av virke­ Hittil i år har det vært tegn til en begynnende midler. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2004. oppgang i de nordiske landene sett under ett. Indu­ – «Economic Instruments for Decoupling Environ­ strisektoren har vist positive tendenser siden 4. mental Pressure from Economic Growth». Dette 2002–2003 St.meld. nr. 5 69 Nordisk samarbeid

prosjektet tar sikte på å identifisere og evaluere kan således være å 1) søke å oppnå felles nor­ forskjellige typer virkemidler for å redusere diske holdninger i enkelte EU-saker, 2) samar­ miljøbelastningen knyttet til økonomisk vekst. beide om å utarbeide beslutningsgrunnlag for å Fokus vil være på de fellesnordiske utfordrin­ støtte hverandre før landene må ta stilling i gene på klimaområdet (oppfylling av Kyoto­ konkrete EU-saker, og 3) samarbeide når EU­ protokollen) og i forhold til grenseoverskriden­ direktiv skal gjennomføres i nasjonalt lovverk. de luftforurensinger (oppfylling av Gøteborg­ protokollen). Det vil bli gjennomført kvantitati­ Under møtet i Oslo besluttet MR-Finans i samsvar ve analyser med utgangspunkt i historiske da­ med disse retningslinjer å samarbeide nærmere ta. Blant annet vil prosjektet foreta en kompara­ om følgende saker i 2. halvår i år: tiv studie av utviklingen i utslippene av klima­ – Kommisjonens skattepakke. Formålet med skat­ gasser i noen utvalgte industribransjer i de nor­ tepakken er å tilpasse landenes skattesystemer diske landene. Utredningen skal avsluttes in­ slik at de bidrar til å støtte opp om EUs indre nen utgangen av 2004. marked. Bl.a. skal bedriftene kunne operere på – «The Use of Economic Instruments in Nordic En­ tvers av landegrensene og ha like konkurranse­ vironmental Policy». Denne rapporten oppdate­ vilkår. res og utgis av miljø- og økonomigruppen hvert – EU-konventet – økonomisk-politisk samarbeid. andre eller tredje år. Rapporten vil blant annet Formålet med EU-konventet er bl.a. å bidra til å gi en oversikt over ulike typer økonomiske vir­ sikre at EU har de instrumentene som er nød­ kemidler i de nordiske landene som benyttes i vendige for å løse fellesoppgavene i en utvidet miljøpolitikken, proveny fra miljøavgifter m.m., union. Samtidig skal det vurderes hvordan det samt referanser til sentral EU-lovgivning på kan skapes mer demokrati, åpenhet og effekti­ miljøområdet. Rapporten legges fram høsten vitet i EU. 2002. – Handlingsplanen for finansielle tjenester. Her vil – Omsettelige gjenvinningsbevis for batterier. I det nordiske samarbeidet bli avgrenset til for­ denne utredningen gis det en oversikt over og slaget til direktiv om prospekter ved offentlige vurdering av de nordiske landenes ordninger tilbud om kjøp av finansielle instrumenter og for innsamling av batterier. Det vil også bli ut­ opptak til notering. viklet et EDB-program som demonstrerer hvordan en markedsplass for gjenvinningsbe­ vis kan settes opp på internett. Ved å åpne for Nordisk arbeidsgruppe for økt nordisk samarbeid omsetning av slike gjenvinningsbevis kan kost­ om innkrevingsspørsmål. nadene ved å samle inn batteriene reduseres. Nordisk Ministerråd nedsatte våren 2001 en ar­ Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2002. beidsgruppe som har hatt som mandat å vurdere behovet for informasjonsutveksling mellom inn­ fordringsmyndighetene i Norden, og om det even­ Ordninger for nordisk samarbeid om EU/EØS-saker tuelt er grunnlag for å lage en avtale om dette. Ar­ De nordiske finansministrene (MR-Finans) beslut­ beidsgruppen har sett på mulighetene for informa­ tet under et møte i oktober 2001 å etablere et mer sjonsutveksling i forbindelse med innfordring av systematisk nordisk samarbeid om EU- og EØS-sa- både privatrettslige og offentligrettslige krav. Det ker på økonomi- og finansområdene. På grunnlag dreier seg her om informasjonsutveksling for sta­ av forslag fra Embetsmannskomitéen for økonomi­ diet fram til begjæring om innfordringsbistand og finanspolitikk (EK-Finans) godkjente MR-Fi- oversendes. nans under møtet i juni 2002 i Oslo følgende ret­ Privatrettslige krav som kreditor har tvangs­ ningslinjer for et slikt samarbeid: grunnlag for i et nordisk land, kan i vid utstrekning – EK-Finans utarbeider 1–2 ganger i året forslag tvangsinndrives i et annet nordisk land. Når det til prioriterte EU/EØS-saker som skal foreleg­ gjelder offentligrettslige krav, finnes det ikke noen ges MR-Finans for vedtak. Forslaget skal byg­ generell konvensjon om bistand til inndriving. På ge på programmet for EU-formannskapet og skatteområdet foreligger imidlertid en nordisk av­ andre aktuelle EU/EØS-saker og prosesser. tale om bistand i skattesaker (avtale av 9. novem­ – Formen for samarbeid bør tilpasses etter be- ber 1972 med senere tilleggsavtaler). Det er også hov, potensiell nytte og tilgjengelig informa­ inngått en nordisk tollsamarbeidsavtale. sjon om hvilken holdning de (enkelte) nordis­ Arbeidsgruppen har identifisert forskjeller i ke landene synes å ha til hvert enkelt av for­ lovgivning, praksis og organisering i de ulike nor­ slagene på samarbeidsområdene. Ambisjonen diske landene. Rapporten viser blant annet at det 70 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid er store forskjeller i organisering av innfordrings­ arbeidet i de ulike landene. Den nordiske investeringsbanken (NIB). Økning av Arbeidsgruppen har også blitt enig om et ut­ miljøinvesteringsrammen (MIL). kast til nordisk avtale om informasjonsutveksling i MR-Finans har under møtet i Oslo i juni i år beslut­ innkrevingssaker. Utkastet kan tjene som utgangs­ tet med forbehold om nasjonal behandling, å øke punkt ved senere forhandlinger om inngåelse av NIBs ramme for miljøinvesteringslån fra 100 til 300 slik avtale. mill. euro. Beslutning innebærer at Norges andel MR-Finans vedtok under møtet i Oslo i juni av det samlede garantiansvaret eventuelt utvides 2002 at det i samarbeid med justissektoren innle­ til 63,5 mill. euro eller om lag 470 mill. kroner (1 des forhandlinger om en nordisk avtale om infor­ euro = 7,43 kroner pr. medio august 2002). masjonsutveksling ved innkreving, hvor utkastet MIL ble opprettet i 1997. Utlån under ordnin­ til avtale som arbeidsgruppen har utarbeidet kan gen kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til tjene som utgangspunkt. miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder er definert som følgende land og regioner: Polen, Kalinin- Rapport om utvidet nordisk-baltisk børssamarbeid grad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest- På bakgrunn av den økende integrasjon av verdipa­ Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske pirmarkedene besluttet MR-Finans 25. juni 1998 å republikk samt Barentsregionen. Styret foreslår at sette i gang en nordisk utredning om forutsetnin­ definisjonen av nærområdet utvides slik at ordnin­ gene for økt samarbeid mellom de nordiske børse­ gen også kan anvendes i de russiske fylkene Vo­ ne, eventuelt mellom de nordiske og baltiske bør­ logda, Novgorod og Psekov, samt de deler av sene. En nordisk styringsgruppe samt undergrup­ Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor ned­ per er etablert for å utføre arbeidet. Antallet under­ børsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan grupper varierer avhengig av hvilke oppgaver som påføre Norden alvorlige forurensninger. Miljøpro­ behandles. Formålet er at lovgivningen på det fi­ sjekter er av nordisk interesse når de reduserer nansielle området både skal sikre en høy standard miljøbelastningen til Norden fra Nærområdene. og reflektere de behov som markedet måtte ha. Det nordiske markedet er en del av det globale markedet og skal fremstå som lett tilgjengelig og Den nordiske investeringsbankens virksomhet i effektivt for omverdenen. Det er viktig at det nor­ 2001 diske markedet er attraktivt og konkurransedyktig Den nordiske investeringsbanken (NIB) ble opp­ og lever opp til internasjonale standarder. MR-Fi- rettet i 1975 etter avtale mellom regjeringene i de nans har besluttet bl.a. å samarbeide når nasjonale fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og bestemmelser skal tilpasses relevante EU-direktiv, stille garantier på bankmessige vilkår til finansie­ samt bistå de baltiske landene i arbeidet med å inn­ ring av investeringsprosjekter av nordisk interesse føre EU-direktiv på området. Det er senere beslut­ i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter in­ tet av MR-Finans å gi styringsgruppen i oppdrag å vesteringslån til samarbeidsprosjekter mellom foreta ytterligere utredninger på nærmere angitte virksomheter i to eller flere nordiske land, finan­ områder. siering av miljø- og infrastrukturinvesteringer, lån Det er foretatt en kartlegging av forholdene i til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære de baltiske land når det gjelder sivil- og konkurs­ investeringslån utenfor Norden, prosjektinveste­ retten relatert til aksjemarkedet. Videre arbeider ringslån til kredittverdige utviklingsland og land i gruppen (og undergrupper) med spørsmål vedrø­ Sentral- og Øst-Europa samt baltiske investerings­ rende registrering av avvikling, «take over bids»- lån. direktivet, og hvordan en skal holde markedsaktø­ Banken hadde et overskudd på 131 millioner rene informert om hvilke emneområder en arbei­ euro eller 1 035 millioner kroner for regnskapsåret der med. Gruppen legger også opp til nordisk sam­ 2001 mot 130 millioner euro i 2000. Rentenettoen, arbeid når det gjelder prospekt, markedsmanipula­ dvs. differansen mellom renteinntekter og rente­ sjon, sikkerhetsstillelse og investeringsdirektivet. kostnader, økte til 147 millioner euro i 2001 fra 143 Det er også lagt vekt på å holde seminarer hvor millioner euro i 2000. Dette har bl.a. sammenheng bl.a. de baltiske land deltar. Det legges vekt på at med større egenkapital. Overskuddet målt i for- arbeidet i styringsgruppen og undergruppene til- hold til gjennomsnittlig egenkapital er derimot re­ passes det som skjer i EU. dusert fra 10.3 pst. i 2000 til 9.7 pst. i 2001. Det er i 2002 utbetalt motverdien av 39 millioner euro til eierne av overskuddet for regnskapsåret 2001, det 2002–2003 St.meld. nr. 5 71 Nordisk samarbeid samme som i 2000. Forvaltningskapitalen var 15 024 millioner euro pr. 31.12.2001 sammenlignet Handlingsplan 2001–2003 med 13 850 millioner euro ved utgangen av 2000. En ytterligere konkretisering av innholdet ligger i Bankens egenkapital var ved siste årsskifte 1 440 handlingsplanen for det nordiske samarbeidet på millioner euro mot 1 326 millioner euro i 2000. transport-, trafikk- og kommunikasjonsområdet for I 2001 beløp utbetalingene og utstedte garanti­ perioden 2001–2003. Sammen med strategien for er i Norden seg til 1 179 millioner euro, tilsvarende et bærekraftig Norden legger handlingsplanen ho­ ca. 8,7 milliarder kroner mot 840 millioner euro i vedpremissene og grunnlaget for aktivitetene. For 2000. Utestående nordiske lån og garantier tilsvar­ perioden 2001–2003 er følgende temaområder te 7 748 millioner euro, eller nærmere 57 milliar­ prioritert: der kroner, ved utgangen av 2001. Sveriges andel – Trafikksikkerhet i Norden. av utestående lån utgjør 36 pst., mens Finlands an- – Bærekraftig mobilitet. del er 28 pst., Danmarks 14 pst., Norges 14 pst. og – Intelligente transportsystem. Islands 8 pst. – Samarbeid i Østersjøregionen. Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av Under Norges formannskap i 2002 har det vært nordisk interesse i fremvoksende økonomier og lagt vekt på å sikre kontinuiteten i det nordiske transformasjonsland. Bankens internasjonale lån transport-, trafikk- og kommunikasjonsarbeidet. går hovedsakelig til infrastrukturinvesteringer, i Det har derfor vært en prioritert oppgave å videre­ første rekke til energi og transportsektoren. Den føre planlagte og igangsatte prosjekter innenfor de største andelen (73 pst.) av internasjonale lån var etablerte temaområdene. Norge har i formann­ lån direkte til stater eller mot statsgaranti. De in­ skapsperioden gjenopptatt et arbeid med å under­ ternasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktivi­ søke mulighetene for økt nordisk samarbeid om teter i Asia med 41 pst. av utestående PIL-lån. And­ utdannelse av lokomotivførere og flygeledere. Det­ re viktige områder er Sentral og Øst-Europa (18 te arbeidet ble igangsatt av Danmark som for­ pst.) Latin-Amerika (17 pst.), Afrika og Midtøsten mannskapsland i 2000. På ministermøtet i Lofoten (14 pst.) og Baltikum (10 pst.). Avtaler om nye lån 25. juni 2002 var det enighet om at de nordiske beløp seg på til sammen 847 millioner euro i 2001 transportministrene skal ta nye initiativ for å har­ mot 390 millioner euro i 2000. PIL-rammen er på monisere de nordiske utdanningene for lokomotiv­ 3 300 millioner euro. Av dette er 2 292 millioner eu­ førere og flygeledere. Arbeidet skal skje i regi av ro eller 78 pst. utestående lån. Dette er en økning de nordiske lands jernbanetilsyn og luftfartsverk. på 407 millioner euro i forhold til 2000. Utlån til miljøformål utgjør en viktig andel av NIBs virk­ Trafikksikkerhet i Norden somhet. NIB deltar før øvrig i NDEP (Northern Di­ For å bringe trafikksikkerhetsarbeidet videre be­ mension Enviromental Partnership) som er et sluttet transportministrene på sitt møte i august samarbeid mellom EU-kommisjonen, Russland og 2000 fortsatt å gi arbeidet med trafikksikkerhets­ en rekke multilaterale finansinstitusjoner for finan­ spørsmål i Norden høy prioritert. Det er god og siering av rene miljøprosjekter og atomoppryd­ tett dialog mellom de nordiske myndighetene på dingsprosjekter i Nordvest-Russland. I tillegg bi­ dette området. Det vurderes å gjennomføre et se­ drar en rekke land direkte med gavebistand. Nor­ minar om trafikksikkerhetsforskning i løpet av ge har gitt tilsagn om å bidra med 10 mill. euro til høsten 2002 som grunnlag for å evaluere videre ar­ atomoppryddingsprosjekter. beid på trafikksikkerhetsområdet i regi av Nordisk Ministerråd. På bakgrunn av en betydelig økning i forekom­ 6.10 Samferdsel sten av andre rusmidler enn alkohol i trafikken er det igangsatt et prosjekt med formål å avdekke Utgangspunktet for det nordiske transportsamar­ andre rusmidlers rolle i vegtrafikkulykker i Nor- beidet er nedfelt i Ministerrådets redegjørelse til den. Det er opprettet en nordisk prosjektgruppe le­ Nordisk Råd i 1998. Her framgår bl.a. at hovedom­ det av Statens rettstoksikologiske institutt (SRI), rådene for samarbeidet er å fremme en effektiv, som skal forestå den praktiske gjennomføringen. konkurransekraftig, sikker og miljøvennlig trans­ port og trafikk i Norden og Nærområdene. Bærekraftig mobilitet Arbeidet innen temaområdet bærekraftig mobilitet fokuserer bl.a. på oppfølgingen av strategien for en 72 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid bærekraftig utvikling i Norden og Nærområdene, ningen av et intensivert og utvidet samarbeid med oppfølging av Kyoto-protokollen, pågående proses­ disse landene. ser i EU og økt samarbeid i Østersjøområdet. Det Under det finske formannskapet i 2001 ble det tverrsektorielle samarbeidet med energisektoren derfor i forbindelse med det nordiske transportmi­ vil fortsette. Det ble i mars 2001 avholdt et seminar nistermøtet i Bjørneborg i Finland august 2001 av­ i Oslo om transportproblemer i storbyene. Et semi­ holdt et eget møte mellom de nordiske og baltiske nar om vegprising med fokus på muligheter og transportministrene. I denne forbindelse gjennom­ barrierer for å få tatt dette virkemidlet i bruk, vil bli førte det danske trafikkministeriet en bred kartleg­ arrangert i Oslo høsten 2002. I tillegg er flere ut­ ging av igangværende internasjonale, regionale og redninger satt i gang som blant annet omhandler bilaterale trafikkprosjekter i de baltiske landene temaene miljødifferensierte avgifter, endring av som grunnlag for diskusjon på møtet. På bakgrunn transportmiddelfordelingen, mer miljøvennlig tek­ av møtet ble det også utarbeidet en egen rapport nologi og regulering av klimagassutslipp fra inter­ om nordisk-baltisk samarbeid på transportområ­ nasjonal luftfart. det. Et nordisk-baltisk seminar om EUs hvitbok om transportpolitikken fram mot 2010, avholdes i Riga Intelligente transportsystem høsten 2002 for å drøfte periferiperspektivet og Sentrale arbeidsområder innenfor området infor­ problemstillinger knyttet til infrastrukturfinansie­ masjons- og kommunikasjonsteknologi er bruk av ring samt miljø- og sikkerhetsspørsmål. Det fore- nettverk for utveksling av kunnskap om transport­ ligger også planer om å arrangere et transport­ telematikk, både mellom landene og mellom de forskningsseminar med koblinger bl.a. til Den ulike transportformene. Arbeidet er knyttet opp nordlige dimensjon. mot EU bl.a. gjennom det euro-regionale VIKING­ Det nordiske trafikksikkerhetsarbeidet i Nor- prosjektet med de fire største nordiske landene og dens nærområde finansieres av samarbeidsminist­ fem delstater i nordlige del av Tyskland. I septem­ rene med faglig bistand fra de nordiske trafikkmi­ ber 2002 avholdes i samarbeid med EU et seminar nisteriene. Med utgangspunkt i den russiske utga­ vedrørende systemarkitektur for transporttelema­ ven av den norske trafikksikkerhetshåndboka ut­ tikk. Det er etablert en nordisk nettverksgruppe arbeides en serie av russiske veiledere om trafikk­ med representanter fra etater for vei-, bane-, luft-, sikkerhet. sjøtransport og fra næringslivet. Den norske delen av nettverksgruppen arbeider aktivt med utvikling av og samarbeid om tverrsektoriell transporttele­ EU/EØS-spørsmål matikk i Norge. Den har bl.a. initiert ARKTRANS Informasjonsutveksling og problemstillinger knyt­ som er utvikling av felles, multimodal systemarki­ tet til EU/EØS-spørsmål står alltid på dagsorden tektur for telematikk i person- og godstransport. for de nordiske møtene på embets- og ministerni­ Ett nordisk forprosjekt om et reiseplanleggings­ vå. Ved utformingen av transportpolitikken i Nor- system for alle transportformer er igangsatt med den og Nærområdene må det tas hensyn til at de sikte på å avdekke behov, interesser, policy, teknis­ baltiske landene og Polen om kort tid vil være EU­ ke muligheter, begrensninger og suksesskriterier. medlemmer. Ulike reisealternativer skal kunne vurderes med På transportministermøtet i august 2001 ble hensyn til tid og energiforbruk. Videre er det i 2002 det derfor også avholdt et eget møte med de baltis­ igangsatt et utredningsprosjekt om hvordan trans­ ke transportministrene, der ett av hovedtemaene porttelematikk påvirker borgerne i Norden som in- var utviklingen og framtidige hovedutfordringer divider og samtidig sikre den personlige integritet. for vegtransporten sett i lys av EUs utvidelse. Begge disse prosjektene vil bli presentert og disku­ EU-kommisjonen la i september 2001 fram tert på 9th World Congress on Intelligent Transport hvitboken «European Transport Policy for 2010: Systems i Chicago i oktober 2002. Time to Decide» som trekker opp EUs langsiktige transportpolitikk. Etter fremleggelsen har denne vært viet spesiell oppmerksomhet i det nordiske Samarbeid i Østersjøregionen transportsamarbeidet. På embetsmannsmøtet i no­ Østersjøregionen er en transport- og trafikkpoli­ vember 2001 i Helsinki ble det avholdt et eget se­ tisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen minar om hvitboken. er viktig og et prioritert område i Ministerrådets På transportministermøtet i Lofoten i juni i år arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å var det enighet om å styrke det nordiske samar­ omfatte bl.a. de baltiske landene forsterker betyd­ beid om EU/EØS-spørsmål innen transport og 2002–2003 St.meld. nr. 5 73 Nordisk samarbeid kommunikasjon. Det legges opp til å identifisere tilby trygge rammer for borgernes liv. Samarbei­ EU/EØS-spørsmål innen transport og kommuni­ det bør ha som formål å utveksle erfaringer og kasjon der nordisk samarbeid kan ha positive føl­ iverksette mulige initiativer vedrørende en sam­ ger for alle de nordiske landene. På møtet ble det ordnet politikk, som inkluderer de forskjellige in­ også utvekslet synspunkter knyttet til innføringen teressene i byer. Bærekraftig utvikling – økono­ av konkurranse ved drift av jernbanetransport og misk, næringsmessig, sosialt og miljømessig – er til EU-kommisjonens initiativ når det gjelder infra­ vesentlig også i denne forbindelse. strukturavgifter. Prinsippene for infrastrukturav­ I tillegg til de prioriterte samarbeidsområdene gifter i Norden vil bli gjennomgått nærmere og vektlegges også forholdet til områder utenfor Nor- drøftet på neste nordiske transportministermøte. dens geografiske område, i samsvar med overord­ nede prinsipper trukket opp av samarbeidsminist­ rene og NMR. Aktiviteter rettet mot Baltikum er 6.11 Bolig og bygg omtalt under særskilte aktiviteter i 2002. Innenfor rammen av de prioriterte felt for 4-års- Ramme for samarbeidet perioden foreslår formannskapslandet spesielle Den overordnede rammen for samarbeidet på sek­ satsingsområder og aktivitetsplaner i sin for­ toren er et 4-årig samarbeidsprogram: Nordisk mannsperiode. samarbeidsprogram for bolig- og byggsektoren 2002–2005. Programmet ble godkjent av boligmi­ nistrene i juni 2001, behandlet av Nordenutvalget i Budsjett og aktiviteter i 2001 september 2001 og på Nordisk Råds sesjon i okto­ Budsjett for 2001 var på DKK 834 000. ber 2001. Sektoren ble omtalt i det overordnede finske Programmet angir tre prioriterte felt for sekto­ formannskapsprogrammet for 2001. Arbeidspro­ ren: grammet tok utgangspunkt i det finske formann­ – Det boligsosiale området. skapsprogram, hvor det ble pekt på at de endrede – Bærekraftig utvikling av bolig- og byggesekto­ økonomiske konjunkturer har betydd en omvelt­ ren. ning på bolig- og byggemarkedet i hele Norden. – Bypolitikk. Konjunkturbyggeriet har skutt fart og dermed gitt en betydelig økning i byggeutgiftene. Dette har Felles nordisk nytte er som tidligere år en ledetråd ført til ubalanse i boligmarkedet. Finland pekte på for valget av samarbeidsområder. De utvalgte om­ at den tilspissede situasjon kan true utsiktene for rådene gjenspeiler politiske prioriteringer i de res­ en bærekraftig utvikling. pektive nordiske land, og landene vil kunne ha en Et nordisk boligministermøte (MR-BO) var synergieffekt av å samarbeide på feltene. planlagt avholdt i tilknytning til Nordisk Råds se­ På det boligsosiale området er siktemålet å bi­ sjon i Helsinki høsten 2001. På grunn av arbeids­ dra til en utvikling av et moderne, sosialt balansert messige hindre i vertslandet ble MR-BO-møtet ut­ boligmarked. Et viktig ledd i dette er å finne løsnin­ satt. Det siktes mot å avholde møtet i 2002. ger som gavner de svakeste gruppene på boligmar­ kedet. Bæredyktighet blir stadig viktigere på alle felt i Gjennomførte aktiviteter i 2001: samfunnet. Ressurs- og energibruken på bolig- og – Rapporten «Boende og bostadspolitikken i byggområdet utgjør en stor andel av våre sam­ Norden» ble trykt og distribuert i Norden. Ar­ funns samlede ressursbruk. Bruk av økologiske beid med en engelsk versjon ble satt i gang; byggematerialer og etablering av miljøvennlige bo- denne ventes klar i 2002. liger er i fokus i alle nordiske land. Det foreligger – Konferansen «Rimliga boendekostnader – Bo­ en fellesnordisk strategi om «Bærekraftig utvik­ endekostnader i Norden» ble avholdt i Lands- ling – en ny kurs for Norden», som også bør kon­ krona i september 2001. Konferansen inngår i kretiseres og følges opp innenfor bolig- og bygg­ serien 5 nordiske konferanser. Rapport fra kon­ sektoren. Saken planlegges satt på dagsorden til feransen foreligger i TemaNord-serien; «Utgif­ boligministermøte i 2002. ter och kostnader för boendet i Norden». Bypolitikk er et nytt område i det nordiske – Seminar om «bostadsbyggande i tilväxtregio­ samarbeid på sektoren. Byens fysiske rammer inn­ ner» er avholdt. virker på menneskers livskvalitet. Landene bør – Konferanse om «Nordisk nätverk för bostads­ samarbeide om erfaringsutveksling om utvikling löshetsforskning» ble arrangert høsten 2001 i av sunne, attraktive og spennende byer, som kan Helsingfors. Dokumentasjon fra konferansen 74 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

bearbeides med henblikk på trykking som Te- maord-rapport. Særskilte aktiviteter i 2002 – Nærområdene: – Konferanse om brukereide boliger i de baltiske – Det ble i Tallin i april 2002 avholdt et nordisk­ land ble avholdt i Riga i desember 2001. Rap­ baltisk seminar om bygge- og boligpolitikk. Se- port fra seminaret foreligger i TemaNord med minaret hadde deltagere fra alle de baltiske tittelen «Housing Law Conference». land, fra de nordiske land og fra Nordisk Minis­ – Prosjektet «Virkemidler til fremme av tilgjæn­ terråds sekretariat. Seminaret var vellykket og gelighed til eksisterende bygninger og anlæg i fra baltisk side ble det ytret ønske om et nytt Norden» er gjennomført. Rapport fra fase 1 er møte i 2003. avlevert, rapport fra fase 2 avventes. – Med utgangspunkt i det nordisk-baltiske semi­ – Konferansen «Nordisk Arkitektur som res­ nar diskuterer EK-bygg hovedområder for surs» ble avholdt i Malmø i september 2001. samarbeidsprosjekter i forhold til de baltiske land. Følgende tre hovedområder er foreslått: Kommunenes rolle i sosial sammenheng, bo­ Budsjett, planer og aktiviteter i 2002 ligstøtte og vedlikehold av boliger. Det vil være en dialog mellom de nordiske og baltiske land Budsjett for 2002 utgjør DKK 768 000. Norge har om det videre arbeid. De baltiske land er opp­ formannskapet i det nordiske regjeringssamarbei­ fordret til å komme med forslag til konkrete det i 2002 og formannsvervet i Embetsmannskomi­ prosjekt. Sektoren må avlevere prosjektsøkna­ téen for Bygg og Bolig (EK-bygg). Bolig- og bygg­ der til nærområdesamarbeidet (for 2003-mid- sektoren er omtalt i Norges formannskapspro­ ler) innen 1. september 2002. gram for 2002. Satsingsområder foreslått fra Nor­ ges side for 2002 har vært diskutert på EK-møtene. Forslagene inkluderer bypolitikk, byggesak/byg- Andre prosjekter, rapporter, seminarer og møter ningslovgivning og tiltak rettet mot Nærområde­ under forberedelse: ne. – Konferanserekken «5 nordiske konferanser»: Konferansen «Gode boliger for alle» ble arran­ gert i Norge i juni 2002. Konferanse på Island I satsingene for 2002 arbeides det med («Regioner i balanse») og i Danmark («Bypoli­ igangsetting av prosjekter på disse temaene: tikk og boligpolitikk») gjenstår. – Bypolitikk: Fokus bør settes på å finne fram til – Nordisk konferanse om bostedsløshet planleg­ sosiale og økonomiske indikatorer på den ene ges avholdt i Norge i september 2002. Husban­ side, og sammenholde disse med de fysiske og ken står for planleggingen av denne konferan­ miljømessige forhold for å komme fram til in­ sen. tegrerte strategier for en bærekraftig utvikling. – Det er bevilget midler til Danske Arkitekters Det interkommunale samarbeidet for planleg­ Landsforbund til gjennomføring av et seminar i ging og bruk av boliger med utgangspunkt i so­ Berlin: «Nordisk arkitektur som ressurs». siale spørsmål bør også bringes inn i dette ar­ – Det er bevilget midler til et forprosjekt om «Er­ beidet. Et initativ fra Danmark er under be- faringer med implementering af bypolitikk i de handling. nordiske land». Prosjektledelsen ivaretas av – Bygg: Fokus på effektivisering av byggesaks­ Statens Byggeforskningsinstitutt i Danmark. prosessen med forslag til endringer i plan- og – Flere prosjektsøknader er under vurdering, og bygningslov. En nordisk sammenlignende un­ behandles i EK-bygg gjennom året. dersøkelse av de offentlige krav som stilles i – Det planlegges et nordisk boligministermøte i byggesaker kan bidra til å identifisere mulige 2002 (MR-BO), parallelt med Nordisk Råds se­ forbedringer og forenklinger. EK-bygg har stilt sjon i oktober. Dagsorden er under arbeid. MR­ seg positiv til et prosjekt på området, og en søk­ BO vil inviteres til å fatte beslutninger på bl.a. nad fra Norges Byggforskningsinstitutt er un­ oppfølging på strategien «Bærekraftig utvik­ der behandling. ling – en ny kurs for Norden». Aktuelle disku­ – Nordisk statistikk på bygge- og boligområdet: sjonstemaer til møtet er bl.a. by- og boligpoli­ Finland arbeider med et grunnlag for å vurdere tikkens rolle i velferdsstaten under forandring, behovet for en sammenlignende nordisk statis­ Ny nordisk dagsorden og boliger for unge og tikk på området. andre i etableringsfasen. – Nærområdene. Se omtale av særskilte aktivite­ ter i neste avsnitt. Oppfølging av samarbeidet på sektoren skjer lø­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 75 Nordisk samarbeid pende, i EK-møtene og gjennom jevn kontakt mel­ grammet at Norge, innenfor rammene av det over­ lom EK-medlemmene og NMRs sekretariat. ordnede samarbeidsprogrammet for år 2001–2005, NMRs sekretariat fungerer godt, og det aller mes­ i tillegg til ovennevnte møtevirksomhet, vil legge te av kontakten mellom landene og sekretariatet særlig vekt på følgende tre konkrete områder: skjer nå via Internett/e-post som gir en rask og ef­ – Følge opp det danske initiativet til å gjøre opp fektiv dialog. Det planlegges å avholde i alt 4–5 EK­ kunnskapsstatus når det gjelder nye misbruks­ møter i løpet av 2002. mønstre blant unge, og tiltak for å møte disse. En konferanse om sentralstimulerende rus­ midler, virkninger og skadevirkninger ble 6.12 Narkotika holdt på Gardermoen 6.–7. juni 2002. Foruten presentasjoner fra de nordiske land, var det Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika også invitert ekspertise fra England, USA og har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt Østerrike. Intensjonen var både å gi en oppda­ prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og tering av de siste forskningsfunn, presentere de nordiske lands regjeringer. forskjellige tiltak, samt gjøre et forsøk på å av­ klare om det er sammenheng mellom vitenska­ pelige anbefalinger og utøvende praksis. Det Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) utarbeides en rapport fra konferansen. og Embetsmannskomitéen (EK-NARK) – Ta initiativ til erfaringsutveksling og samarbeid Fra 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på om helsetjenester til de tyngst problembelaste­ narkotika-området videreført i et eget Ministerråd de misbrukerne. (MR-NARK), sammensatt av ministre med hoved­ Det tas sikte på å avholde en konferanse om ansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert erfaringer og samarbeid om helsetjenester for en tverrsektoriell embetsmannskomité (EK­ de tyngst belastede misbrukerne i Bergen høs­ NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komité­ ten 2002. ens mandat er politisk og praktisk samråd, infor­ – Arbeide for at Nærområdene i større grad kom- masjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mu- mer med i samarbeidet om narkotikaprobleme­ lig utstrekning koordinering av landenes syns­ ne. punkter og innsatser i det internasjonale narkoti­ Under det finske formannskapet ble det av­ kasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk holdt et møte i Riga mellom avtroppende og på­ høyt prioriterte prosjekter. Det legges videre stor troppende formannskap (Finland og Norge), vekt på kontakt og samarbeid med politi- og toll­ ministerrådssekretariatet og representanter samarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk for informasjonskontorene i Riga, Tallinn, Vil­ nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD). nius og St. Petersburg. Under norsk formann­ For omtale av Nordisk nemnd for alkohol- og nar­ skap er det etablert samarbeid med EK-S Nær. kotikaforskning (NAD) se kap. 6.13, sosial- og hel­ I tillegg har EK-NARK besluttet å prioritere sepolitikk. Nærområdene når det gjelder prosjektmidler. MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt førs­ Det er videre besluttet at EK-NARK skal utar­ te møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknyt­ beide en skriftlig strategi for nærområdesamar­ ting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok beidet, og at denne bl.a. skal legge vekt på et samarbeidsprogram fram mot år 2000. Det er tverrsektorielt samarbeid innenfor minister­ vedtatt et nytt samarbeidsprogram for 2001–2005, rådsstrukturen. som bl.a. vektlegger samarbeidsinitiativ i forhold til Nærområdene og felles innsats i internasjonale fora. Under det norske formannskapet har det så 6.13 Sosial og helse langt vært avholdt ett møte i EK-NARK. Dette ble avholdt i Oslo 29. januar 2002. På møtet ble blant Norsk formannskap annet nærområdesamarbeidet drøftet. Et nytt mø­ Det norske formannskapet i 2002 legger vekt på å te i EK-NARK er planlagt avholdt i Oslo 18. novem­ utnytte potensialet for oppbygging av kompetanse­ ber 2002. Ministermøte vil bli avholdt 19. novem­ nettverk innenfor høyspesialisert medisin, samar­ ber 2002. Tema for ministermøtet vil hentes fra beid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet emner som har vært oppe i den nordiske narkoti­ for helsepersonell og en samlet videreutvikling av kapolitiske debatten de senere årene. de nordiske systemene for overvåking av antibio­ Det går fram av det norske formannskapspro­ tikaresistens. Forslaget fra Nordisk Råd om en fel­ 76 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid les nordisk satsing på demens følges opp. Også al­ nen på Østersjørådets toppmøte i april 2000 å sam­ koholpolitikken og samarbeidet om problemstillin­ arbeide for å bekjempe spredningen av smittsom­ ger knyttet til pleie- og omsorgssektoren priorite­ me sykdommer. De opprettet en aksjonsgruppe res. Det nordiske samarbeidsprogrammet for so­ for smittevern i Østersjøregionen, bestående av sial- og helsesektoren 2001–2005 legger grunnla­ personlige representanter for statsministrene. Po­ get for arbeidet innenfor sektoren og står sentralt i litisk ledelse i Helsedepartementet leder gruppen. arbeidet. I de neste to årene skal aksjonsgruppen arbeide for På det alkoholpolitiske området bygges det å begrense og forebygge spredning av tuberkulo­ opp et system for en bedre informasjonsutveksling se, HIV/AIDS, antibiotikaresistente bakterier og om enkeltsaker så vel som i forhold til overordne­ for å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner. de strategier. En arbeider særlig med å bygge opp Bakgrunnen for initiativet er at det i løpet av de et slikt system i forhold til problemene med mar­ siste årene har kommet sterkt urovekkende rap- kedsføring av alkohol og i forhold til alkoholavgif­ porter om helsesituasjonen i Russland, Estland, tene og eventuelt i forhold til monopolordningene. Latvia og Litauen. De helsemessige og sosiale for­ skjellene mellom nabolandene i øst og vest er ikke akseptable. Samarbeidet i Norden I den østlige del av regionen har det vært en Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sterk økning i antall tilfeller av tuberkulose. Syk­ sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt dommen sprer seg særlig raskt når levekårene er fra forskning og utdanning til informasjons- og er­ dårlige, folk bor trangt, tilgangen på mat er be­ faringsutveksling og tilrettelegging for samkvem grenset og hygienen mangelfull. Særlig innsatte i mellom landene gjennom konvensjoner og over­ fengsler har vært hardt rammet. Tuberkulose som enskomster. er motstandsdyktig mot antibiotika er en særskilt På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker stor utfordring. De tre baltiske land har verdens på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I høyeste forekomst av slik multiresistent tuberku­ tillegg til disse møtene arrangeres det temakonfe­ lose. ranser i tilknytning til møtene. HIV-epidemien er i ferd med å eksplodere i sto­ I forbindelse med de ordinære møtene i Nor- re deler av Østersjøregionen. disk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår Det er ingen fyllestgjørende oversikt over fore­ og høst drøfter og utveksler landene informasjon komsten av antibiotikaresistens og sykehusinfek­ om viktige utviklingstrekk, nye lover, lovforslag og sjoner i Østersjøregionen. Det man imidlertid vet viktige utredninger. er at dette er problemer vi sliter med både i den østlige og vestlige del av regionen. Smittsomme sykdommer bidrar til frykt. Situa­ Norden og Europa sjonen når det gjelder infeksjonssykdommer kan Ved alle nordiske møter på minister- eller embets­ bli et hinder for økt samhandel og samkvem rundt nivå er det åpnet for informasjon og drøfting av Østersjøen. Det er et klart politisk mål at folk skal EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også kunne reise fritt mellom landene, søke arbeid og konsultasjoner før rådsmøter i EU. handle med hverandre. På toppmøtet 10. juni 2002 i Østersjøsammen­ heng møttes statsministerene igjen, bekreftet Norden og Nærområdene mandatet for Aksjonsgruppen for to år videre, og Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial­ uttalte sterk støtte for en intensivering av innsat­ og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sek­ sen. Norge har satt av 20 millioner på årets stats­ torens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankrin­ budsjett. gen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes Aksjonsgruppens tiltaksplan og rapporter fin­ kvalitet. nes på www.baltichealth.org, sammen med en da­ Sosial- og helsesektorens budsjettramme for tabase over prosjekter. prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i Parallelt med dette er Norge det mest aktive 2002 på 4,3 mill. kroner. Det er særlig områdene nordiske landet i helsesamarbeidet med Russland bekjempelse av smittsomme sykdommer og hand­ gjennom Barentssamarbeidet. Barentsrådet ved­ lingsplanen for barn og unge i Nærområdene som tok 5. mars 1999 et samarbeidsprogram for helse i blir økonomisk prioritert i 2001. Barentsregionen for perioden 1999 -2002. Pro­ På norsk initiativ besluttet de elleve statsmi­ grammets prioriteringer er bekjempelse av smitt­ nistrene i Østersjøregionen og Europakommisjo­ somme sykdommer, helsetjenester for mor og 2002–2003 St.meld. nr. 5 77 Nordisk samarbeid barn, livsstilsrelaterte helseproblemer, helsetje­ nestene for urfolk og generell forbedring av kvali­ Bostedsløse teten på helsetjenestene i Barentsregionen. I pro­ Den norske regjeringen satser på å bedre bolig­ gramperioden er det hittil tildelt nærmere 50 mil­ situasjonen for bostedsløse gjennom tilpassede bo­ lioner kroner, og over 60 samarbeidsprosjekter ligløsninger med tilkoplede helse- og sosialtjenes­ mellom norske og russiske partnere er igangsatt. ter. Dette er et arbeid som pågår i alle nordiske Aktørene er helseinstitusjoner, universiteter, frivil­ land, og som bør være grunnlag for å utveksle er­ lige organisasjoner og lokale og regionale forvalt­ faringer og kunnskap, eventuelt i form av at det ninger. Høsten 2002 vil det besluttes en eventuell etableres kompetansenettverk som har som sikte­ videreføring av programmet. mål å underbygge mer systematiske og faglige Arbeidet med handlingsplanen for barn og un- funderte tilnærminger. ge i Nærområdene er et tverrsektorielt prosjekt En nordisk konferanse om bostedsløshet skal mellom nærområdegruppen under EK-S, gruppen arrangeres i Oslo 14. og 15. november 2002. For­ for barne- og ungdomskultur i Norden (BUK) og målet med konferansen er å styrke nordisk samar­ Nordisk Skolesamarbeid (NSS). beid om utvikling av boliger og tjenester til bo­ Det har vært lagt vekt på utvikling av et system stedsløse. Målgruppe er ansatte i departementer for håndtering av prosjekter og konkretisering av og sentrale forvaltningsorganer, forskere og fag- tiltak, og de nordiske informasjonskontorene i folk i kommunene. Nordisk politikk overfor bo­ Nærområdene har hatt en sentral rolle i dette ar­ stedsløse og modell- og metodeutvikling vil være beidet. Både frivillige organisasjoner, offentlige aktuelle tema. I konferansen vil det bli presentert myndigheter (fylker og kommuner) og forsknings­ forsknings- og utviklingsprosjekter samt enkelttil­ institusjoner har fått støtte til prosjekter gjennom tak overfor bostedsløse i de nordiske landene. Det handlingsplanen. Arbeidet følges opp gjennom år­ kan også være aktuelt å presentere prosjekter fra lige aksjonsplaner og gruppen rapporterer til EK­ andre europeiske land. S. Handlingsplanen initierer prosjekter av tverr- sektoriell karakter på helse, sosial, kultur og skole­ området. Målgruppen er utsatte barn og unge i Alkoholpolitikk Nærområdene og Norge har i sitt formannskap I programmet for det norske formannskapet fore­ spesielt fokusert på prosjekter i Nordvest-Russ- slås det på alkoholområdet å utvikle et system for å land i tråd med nærområdestrategien. Det har i sikre bedre informasjonsutveksling om så vel en­ særlig grad vært aktuelt å prioritere prosjekter keltsaker som i forhold til overordnede strategier. som har som formål å bygge opp kompetanse på al­ Systemet skal også fange opp utviklingstrekk som ternative måter å utøve omsorg for utsatte barn og har betydning over landegrensene, og som kan unge på. Andre områder som spesielt skal priori- fungere som brobygger i potensielle konfliktområ­ teres fremover er forebyggende arbeid mot rus, der. Det foreslås særlig å legge vekt på å bygge særlig gjennom holdningsarbeid i skoler og fritids­ opp et slikt system i forhold til problemene rundt tilbud. markedsføring av alkohol og i forhold til alkoholav­ giftene, eventuelt også i forhold til monopolordnin­ gene. Etter en gjennomgang av ulike alternativer, Nordisk konvensjon om sosial bistand og sosiale har sosialdepartementet kommet fram til at det i tjenester første omgang bør satses på å utvikle et slikt sys­ Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i april 2000 tem rundt markedsføring av alkohol. å opprette en arbeidsgruppe for overvåkning av For å følge opp ministererklæringen til WHOs den nordiske konvensjon om sosial bistand og so­ regionkontor for Europa om Ungdom og alkohol siale tjenester. Arbeidsgruppen skal overvåke de fra 2001, EUs rådsanbefaling fra 2001 om samme nordiske lands praktiske implementering av kon­ tema og det finske formannskapets prioritering, vensjonen. Gruppen skal også løpende vurdere be- har sosialdepartementet derfor foreslått at det hov for og foreslå endringer i konvensjonen, bl.a. igangsettes en overvåking av markedsføring av al­ som følge av endret EU/EØS-regelverk. Videre kohol i Norden. En slik overvåking skal også følge skal arbeidsgruppen kunne være en rådgivende in­ forskning på området, rapportere om lovendringer stans for enkeltgrupper og enkelttilfeller. og rettssaker i ulike land og i EU/EFTA systemet, samt følge utviklingen innenfor internasjonale ser­ vice- og handelsavtaler. Formålet med tiltaket er å skaffe til veie relevant informasjon for de ulike lands regjeringer i saker som angår markedsføring 78 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid av alkohol. Det tas sikte på et tverrsektorielt pro­ nordisk modell for fremskriving av etterspørsel og sjekt med en mulig deltakelse fra finans-, forbru­ tilgang på helsepersonell til 2030. ker-, nærings- og sosial- og helsesektorene i de nordiske land. Det er også planlagt en konferanse i regi av det norske formannskapet om markedsfø­ Helseberedskap ring av alkohol i Norden. De nordiske land har over flere år samarbeidet om helseberedskap. Etter 11. september 2001 er dette samarbeidet utvidet og forsterket. Det har vært fle­ Demens re møter mellom de nordiske helseministrene. På et møte i Stockholm 28. november 2001 besluttet Aldersdemens er et meget viktig område hvor det ministrene at de nordiske land innenfor helsebe­ trengs større fokus og økt kunnskap om hva som redskapsområdet med umiddelbar virkning skulle er gode tjenester. Et samarbeid mellom de nordis­ hjelpe hverandre dersom et av landene ble rammet ke land vil være med på å heve oppmerksomheten av en krise eller katastrofe. Bistanden skal ytes et­ og styrke arbeidet i å finne fram til gode løsninger. ter anmodning og i den utstrekning det enkelte I dag regner vi med at ca 70 000 personer i Norge land har mulighet for det. er aldersdemente. Ca. 60% av disse er hjemmebo­ I tillegg ønsket ministrene en rask forbedring ende, mens ca 40% bor på institusjon. Økt leveal­ av status. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å kom- der i befolkningen gir utsikter til at omfanget vil me med forslag til strakstiltak, og til mer langsikti­ øke fordi sykdommen opptrer hyppigere i de elds­ ge tiltak for å bedre den samlede nordiske helse­ te aldersgruppene. beredskapen. Det ble satt fokus på beredskap mot Demens er et fagområde som har politisk prio­ terroristanslag med nukleære, biologiske og kje­ ritet. Det store antallet av demente i befolkningen miske stoffer (ABC). Arbeidsgruppen fremmet på gjør at alle deler av helsetjenesten må forholde seg dette grunnlag en rekke forslag til tiltak. Tiltakene til dette. Det trengs mer kunnskap på områder omfatter bl.a. arbeid med å inngå en nordisk helse­ som utredning og behandling og hvordan vi tilret­ beredskapsavtale, beredskap mot hendelser med telegger og utvikler gode tjenester for demente bruk av atom/nukleære, biologiske og kjemiske både i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten. I midler og vurdering av samarbeid om innkjøp og Nordisk Råds sosialpolitiske komité (EK-S) i Rova­ logistikk. Helseministermøtet i Oslo 5. mars 2002 niemi 8.–9. november 2001 ble det vedtatt at de- sluttet seg til at det skulle arbeides videre i tråd mens skulle være et satsningsområde. Det ble ved med forslagene. Nordisk helseberedskapsavtale avslutningen av dette møtet drøftet behov for et ble undertegnet i forbindelse med Nordisk Minis­ møte for å diskutere nærmere og prioritere sats­ terråds møte i Svolvær14. juni 2002. Avtalen forma­ ningsområdet innen fagfeltet. I og med at Norge liserer landenes vilje til å bistå hverandre og dan­ har formannskapet i Nordisk Ministerråd dette ner en ramme for det videre samarbeid på områ­ året, tok vi initiativ til et planleggingsmøte, som det. fant sted på Nordiska Hälsovårdhögskolan i Göte­ borg i mai. Institusjoner Nordisk Handikappolitisk Råd har 19 medlemmer Helsepersonell med bl.a. representanter for folkevalgte, brukeror­ Norden utgjør et felles arbeidsmarked for helse­ ganisasjonene og embetsmannskomitéene innen­ personell. Norge har nytt godt av import av helse­ for Nordisk Ministerråd. Rådet skal være både et personell fra andre nordiske land, i hovedsak Sve­ politikkskapende og et rådgivende organ for Nor- rige og Danmark. Det har tidligere vært gjort for­ disk Ministerråd på spørsmål som angår funk­ søk på å få fram sammenlignbar statistikk for hel­ sjonshemmedes vilkår. Det skal bl.a. medvirke til sepersonell i de nordiske land. Forventninger om at problemstillinger av betydning for funksjons­ framtidig mangel på helsepersonell i Norden gjør hemmede blir synliggjort og prioritert i hele minis­ nå at det er større interesse for felles framskrivnin­ terrådsstrukturen innen Nordisk Ministerråd. ger. Det bør derfor ligge bedre til rette for at en Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørs­ kan lykkes med felles statistikk og framskrivnin­ mål (NSH) er Ministerrådets institusjon for nor- ger for Sverige, Norge og Danmark. I tråd med for­ disk samarbeid om funksjonshemmede, særlig in­ mannskapsprogrammet vil Norge arbeide for å få nenfor sosial- og helsesektorens saksområder. bedre oversikt over personellsituasjonen, arbeids­ NSH skal fremme utveksling av informasjon og er­ vandring og utdanningskapasitet, og vurdere en faringsmateriell og ta initiativ til nordiske samar­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 79 Nordisk samarbeid beidsprosjekter med krav om nordisk nytte. Vide- kasjoner, lager utredninger og arrangerer konfe­ re har NSH driftsansvar for en rekke program, pro­ ranser. sjekt og støtteordninger og deler sekretariat med Kurstilbudet har økt og blitt endret i forhold til Nordisk Handikappolitisk Råd. NSH har i 2002 satt tidligere år. Kursplassene fordeles mellom de nor­ økt fokus på tiltak som fremmer like muligheter diske land og i 2001 hadde Norge 372 kursdeltage­ for mennesker med funksjonshemming bl.a. gjen­ re. Norge var representert på alle kurs som ble av­ nom bruken av strategier for universell design, holdt på NHV. Antallet eksamener har økt i året knyttet til utforming av bygninger, utemiljø, pro­ som har gått. dukter og tjenester. Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjek­ Nordisk utviklingssenter for handikapphjelpe­ ter. Et eksempel er Brimhealth der skolen samar­ midler (NUH) er en datterinstitusjon til NSH, men beider med Nærområdene. NHVs engasjement i er samlokalisert med den finske forsknings- og ut­ dette samarbeidet er et eksempel på hvordan man viklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STA­ gjennom «partnerskap» effektivt og på kort tid kan KES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk ut­ bygge opp et utdanningsprogram i folkehelseviten­ vikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den skap. sammenheng administrere nordisk støtte til pro­ I 1999 gjennomførte ASPHER (Association of sjekter. NUH skal medvirke til spredning av erfa­ Schools of Public Health in the European Region) ringer og resultater av forsknings- og utviklingsak­ en evaluering av NHV. Deres hovedkonklusjon er tiviteter innen sitt virksomhetsområde. Målsettin­ at skolens utdanning er av meget høy kvalitet. Rap­ gen er at NUH gjennom nordisk samarbeid og ved porten med anbefalinger kom i mars 2000 og har hjelp av tillempninger av ny teknikk, særskilt infor­ vært med å danne grunnlaget for NHVs strategi­ masjonsteknologi, skal få fram tekniske løsninger diskusjoner. og metoder som kan bidra til å likestille og bedre Finansieringsordningen for skolen har vært livsvilkårene for personer med funksjonshemnin­ slik at det har vært uforutsigbart hvor mye hvert ger. land må bidra med. Etter en lengre prosess ser det­ Nordisk utdanningssenter for døvblindeperso­ te nå ut til å få sin løsning. nale (NUD) skal styrke og videreføre det nordiske Formell godkjenning av skolens eksamener samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret har lenge vært et problem, og det tas nå nye initia­ skal bidra til profesjonell utvikling av døvblinde­ tiv for å løse dette problemet. medarbeidere og de institusjoner disse er tilknyt­ Etter at Nordisk Legemiddelnemnd ble nedlagt tet. Foruten utdanning skal NUD drive systema­ 1. april 2002, vil Regjeringen ta sikte på å ivareta tisk samling og formidling av informasjon og kunn­ behovet for nordisk samarbeid på legemiddelom­ skap på døvblindeområdet. Institusjonen har også rådet gjennom aktivt å ta initiativ til formell og et utstrakt internasjonalt kontaktnett. uformell kontakt med de øvrige landenes legemid­ Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforsk­ delmyndigheter. Dagens samarbeid basert på kon­ ning (NAD) er i hovedsak innrettet mot den sam­ takt mellom de forskjellige landene fra sak til sak funnsvitenskapelige delen av alkohol- og narkoti­ vil videreføres, og en vil søke å styrke dette med et kaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for mer regelmessig samarbeid mellom samtlige kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddel­ lands departement og fagetater. feltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom prakti­ Nordisk institutt for odontologisk materialprø­ kere og beslutningstakere på feltet. NAD driver ut­ ving (NIOM) består av NIOM Laboratorium strakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. ved­ (NIOM Lab) og NIOM Certifisering (NIOM Cert). tektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske NIOM Lab er et kompetansesenter og rådgivende forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol­ organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhel­ og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk setjenesten i Norden og for publikum. Kjernevirk­ informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, ar­ somheten er knyttet til forskning på tannbehand­ rangere nordiske forskerkonferanser og bidra til lingsmaterialer og materialenes egenskaper og bi­ utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i virkninger. Forskning utgjør kunnskapsgrunnla­ Norden. get for NIOMs bidrag i internasjonalt standardise­ Nordiska hälsovårdshögskolan (NHV) er en in­ ringsarbeid, materialprøving og informasjonsvirk­ stitusjon som skal ivareta høyere utdanning og somhet. Nordiske gjesteforskere bidrar til et bredt forskning innenfor området folkehelsevitenskap. faglig nettverk. NHV gir ulike grupper helsepersonell forskjellige NIOM Cert er teknisk kontrollorgan for Norge former for folkehelseutdanning. NHV utgir publi­ under EØS-avtalens direktiv nr. 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er 80 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av videreutdanningstilbud på nordisk nivå. Rapporten medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å ut­ forelå i begynnelsen av 2000. Beslutning om vide­ stede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer reføring av NOPUS som nordisk institusjon ble tatt som skal markedsføres innen EØS-området. Virk­ av Ministerrådet for sosial- og helsesaker i juni somheten til NIOM Cert forutsettes å være selvfi­ 2000. Det nye styret for NOPUS er gitt i oppdrag å nansierende. diskutere spørsmålet om hva som, på bakgrunn av NIOMs bredde i kunnskap og internasjonal de foreliggende evalueringsrapporter og beslut­ anerkjennelse innen forskning og laboratoriekunn­ ninger som ligger til grunn, vil være en tjenlig or­ skap har bl.a. resultert i at medarbeidere på NIOM ganisering for det nye NOPUS. har fått sentrale verv i internasjonale standardise­ ringskomitéer og i arbeidsgrupper eller komitéer innen EØS-området for medisinsk utstyr og teknis­ Permanente komitéer ke kontrollorgan. EØS-direktivet om medisinsk ut- Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) styr innebærer at Norge ikke lenger kan stille sam- har som formål å lage et grunnlag for sammenlign­ me kvalitetskrav til tannbehandlingsmaterialer. En bar helsestatistikk for de nordiske land og å følge utfordring for NIOM er at institusjonens renommé opp og overvåke den internasjonale utviklingen på og internasjonale posisjon kan bidra til at interna­ området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av sjonale produsenter etterspør og bruker NIOM kode- og klassifikasjonssystemer. Cert til sertifisering og NIOM Lab til materialprø­ NOMESKO er et viktig forum for nordisk og ving. annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder Under det nordiske helse- og sosialminister­ dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med møtet på Åland i august 2001 ble det besluttet at den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. NIOMs sertifiseringsvirksomhet skulle utskilles Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de juridisk og økonomisk fra NIOMs laboratorievirk­ baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og syk­ somhet og opprettes som en uavhengig stiftelse domsklassifisering. med økonomisk garanti fra Norge. Styrets sam­ For å få bedre oversikt over tilgangen på leger mensetning med nordisk representasjon m.m. og sykepleiere i de nordiske land, har NOMESKO skulle reguleres i stiftelsens vedtekter. I statsbud­ tatt initiativ til en arbeidsgruppe som har utredet sjettet for 2002 ble det under kap. 701.21 på Helse­ landenes muligheter for å bidra med statistikk om departementets budsjett avsatt inntil NOK 1 mill. utenlandsk – i første rekke nordisk – personell til stiftelseskapital for den nye stiftelsen. Arbeidet som oppholder seg og arbeider i de respektive med etableringen av stiftelsen er iverksatt og for­ land. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i februar ventes avklart i løpet av 3. kvartal 2002. 2000 med tittelen «Nordiske læger og sygepleier­ Videre har Ministerrådet besluttet at NIOMs sker med autorisation i et andet nordisk land». laboratorievirksomhet fortsatt skal være en nor- Gruppen konkluderer med at det er relativt mange disk institusjon med finansiering over det nordiske leger og sykepleiere som benytter seg av mulighe­ budsjettet og med en endret virksomhetsinnret­ ten til å arbeide i et annet nordisk land og at en del ning der det skal legges større vekt på nordisk av disse arbeider der i lengre tid. På 90-tallet har in­ nettverkssamarbeid med andre nordiske forsk­ teressen vært særlig vendt mot Norge. Arbeids­ ningsinstitusjoner. NIOM har behov for nyinveste­ gruppen anbefaler at man fortsetter bestrebelsene ringer i utstyr for å kunne ivareta sin internasjona­ på å få sammenlignbare tall for nordiske leger og le rolle framover. Nordisk Ministerråd arbeider nå sykepleiere som arbeider i et annet nordisk land. med å finansiere den strategiske investeringsplan NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics for perioden 2002–2004. in the Nordic Countries». Det spesielle temaet for Nordisk utdanningsprogram for utvikling av 2001 er medisinforbruk. I 2000-utgaven var spesial­ sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitu­ temaet validitet og sammenlignbarhet i nordisk pa­ sjon under Nordisk Ministerråd, og ble etablert sientstatistikk. som permanent virksomhet i 1993. Det gis tilbud I 2000 begynte NOMESKO arbeidet med 2. ut- om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i gave av Nordic/Baltic health statistics som skal in­ sosialtjenestene i de nordiske landene. Nordisk neholde data for 1999. Publikasjonen ble utgitt i Ministerråd har under det siste halvåret av 1998 og 2001. i begynnelsen av 1999 gjennomført en evaluering Det er inngått et samarbeid med NOSOSKO av NOPUS’ virksomhet. En nordisk arbeidsgruppe om utvikling av en sosial- og medisinalstatistisk in­ har hatt i oppdrag, på grunnlag av evalueringsrap­ dikatordatabase. porten, å foreslå innhold og form for et sosialfaglig Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av 2002–2003 St.meld. nr. 5 81 Nordisk samarbeid sykdommer er finansiert av de nasjonale helse­ møtet behandler rapporter og innspill fra arbeids­ myndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. grupper som også forestår løpende informasjons­ Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO utveksling. Sjefsmøtet fungerer som en embets­ og har i de senere år fått stadig større betydning mannskomité, selv om dette samarbeidet ikke er som et nordisk koordinerende senter for koder og koplet til Nordisk Ministerråd. klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i De ovennevnte myndighetene i Norden finansi­ bruk utvides behovet for kodeverk for medisinske erer i tillegg et omfattende FoU-program, Nordisk og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen kjernesikkerhetsforskning (NKS). Programmet osv. som nå løper har to hoveddeler, en reaktordel som En sentral oppgave for senteret er å vedlikehol­ omhandler sikkerhet ved atomanlegg og en bered­ de og oppdatere den 10. revisjon av WHOs syk­ skapsdel som omhandler atomberedskap inklusive domsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon utslippsprognoser og radioøkologiske problemstil­ for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede linger. De årlige budsjetter er på ca. DKK 10 mill. ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssys­ hvorav Statens Strålevern bidrar med ca. DKK 1 temet for funksjonssvikt, funksjonshemming og mill. handikap (ICIDH). Senteret vil også videreføre det Programmet gir konkrete faglige resultater, bi­ nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnosere­ drar til nordisk samsyn og sikrer et bredt og vel­ laterte grupper) og anvende klassifikasjonspro­ fungerende kontaktnett. Dette nettverket er særlig grammet i nordiske sammenligninger av sykehus­ viktig for Norge og Island, som ikke er tilknyttet enes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder EU. NKS har for tiden norsk formann. m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasient- Norge samordner sin bilaterale innsats på sammenheng. atomsikkerhetsområdet i de baltiske land og Russ- Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) land, med de øvrige nordiske landene. Flere kon­ har som formål å legge et grunnlag for en best mu- krete atomsikkerhetsprosjekter i Russland og Bal­ lig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for tikum utføres i samarbeid mellom Norge og ett el­ de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er ler flere av de andre nordiske landene. Likeledes det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial foregår det nordisk samarbeid også innenfor multi­ trygghet i de nordiske land». Sammenlignbar sta­ laterale arenaer som for eksempel Østersjørådet tistikk og utgiftsdata for året 2000 vil foreligge høs­ og Barentsrådet. ten 2002. Fra og med 1999 har NOSOSKO lagt opp til å presentere særskilte tema i publikasjonen. Te­ maseksjonen i 2001-utgaven tok for seg beskat­ Samarbeid på trygdeområdet ning av lønn og sosiale ytelser i de nordiske lande­ Den nordiske konvensjon om trygd av 15. juni ne. Temaet for 2002-utgaven er finansiering av so­ 1992 (i kraft fra 1. januar 1994) tilsvarer i hovedsak sial- og helseutgifter i de nordiske landene på 1990­ reglene i EØS-avtalen, men supplerer den for så tallet. vidt gjelder enkelte persongrupper og forhold. Reglene tar primært sikte på å koordinere trygde­ rettighetene for personer som arbeider og/eller Strålevernsamarbeidet oppholder seg i forskjellige avtaleland over livslø­ Strålevern-, atomsikkerhet- og atomulykkebered­ pet. Nærmere informasjon er gitt i brosjyren «De skapsmyndighetene i de nordiske landene har nordiske sosialkonvensjoner – en kort oriente­ samarbeidet nært gjennom en årrekke. I Norge er ring», utgitt av Nordisk Ministerråd, København. det Statens Strålevern som har disse tre rollene. Nordisk sosialpolitisk komité besluttet i 2000 å Det avholdes årlige nordiske sjefsmøter der det opprette en særskilt arbeidsgruppe for å se på be­ legges føringer for konkret prosjektsamarbeid. hovet for endringer og oppdatering av Den nordis­ Det fokuseres særlig på områder hvor nordisk fel­ ke konvensjon om trygd. Arbeidsgruppen hadde lesinnsats kan bidra til optimal ressursbruk i arbei­ som mandat å foreta en gjennomgang av konven­ det med å etablere nye normer og retningslinjer. sjonen på bakgrunn av endringer i nasjonal og in­ Nordisk utviklet samsyn kan bidra konstruktivt til ternasjonal lovgivning. Dette omfatter bl.a. endrin- utvikling av normer og retningslinjer innenfor FN­ ger av pensjonslovgivningen i Sverige og Finland organisasjoner (først og fremst Det internasjonale og utviklingen av forordning nr. 1408/71. atomenergibyrå, IAEA) og innenfor OECD. Også Arbeidsgruppen avholdt sitt første møte i de­ når det gjelder Euratom, hvor Sverige, Danmark sember 2000 og hadde i alt fem møter i løpet av og Finland er tilsluttet, kan Norge bidra til utvik­ 2001. Gruppen avga sin rapport til Nordisk Minis­ lingen gjennom det nordiske samarbeidet. Sjefs­ terråd 27. november 2001. 82 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Det blir her foreslått å gi en ny nordisk konven­ – Øke sysselsettingsgraden og komme så nær sjon om trygd, som i enda større grad knytter seg full sysselsetting som mulig. opp til forordning nr. 1408/71 og klarere viser for­ – Sikre tilstrekkelig tilgang på kompetent ar­ holdet mellom de to regelsystemene. Hovedbe­ beidskraft. grunnelsen er ønsket om at konvensjonen i fremti­ – Utvikle arbeidsmarkedstjenestene. den ikke skal komme i konflikt med forordningens – Integrere innvandrere på arbeidsmarkedet. regler. I tillegg kan nevnes at bidragsforskudd, – Utvikle arbeidsmiljøet og fremme mulighetene som i Norden har vært koordinert gjennom den for å stå i arbeid. nordiske konvensjon om sosial bistand og sosiale tjenester, etter EF-retten nå er klassifisert som en familieytelse (jf sakene C-85/99 Offermanns og C- Under det finske formannskapet utarbeidet Nor- 255/99 Humer). disk Ministerråd – arbeidsministrene (MR-A) – en Arbeidsgruppen står samlet bak forslag til en rapport til Nordisk Råd med fokus på arbeidsmil­ ny nordisk konvensjon om trygd. Forslaget omfat­ jøets betydning for begrensninger i tilbudet om ar­ ter ikke lovvalgsregler for studenter, men arbeids­ beidskraft. Det var etter ønske fra Nordisk Råd, og gruppen gjør oppmerksom på at det synes å være dannet grunnlaget for Nordisk Råds arbeidsmar­ behov for en slik regulering, bl.a. fordi forordning kedsrelaterte debatt på sesjonen 2001. nr. 1408/71 mangler slike regler. Det konstateres Et symposium om «Att orka i arbetslivet» ble likevel at det i arbeidsgruppen ikke har vært mulig holdt i forkant med representanter fra Nordisk å samle seg om hvilke regler som bør gjelde for Råd, partene i arbeidslivet, forskere samt myndig­ denne gruppen. hetene. Finland arrangerte også et seminar om Det har ikke vært avholdt møte i Den perma­ integrasjon av innvandrere på arbeidsmarkedet. nente kontaktgruppa for trygdespørsmål i 2001, Hovedkonklusjonen var at integrasjon fremmes idet man har sett an situasjonen i påvente av rap­ gjennom fokus på innvandreres kunnskaper og porten fra ovennevnte arbeidsgruppe for endrin- ikke deres svakhet. ger av Den nordisk konvensjon om trygd. I tilknytning til det årlige møtet i MR-A ble det holdt et møte mellom de nordiske arbeidsministre­ ne og ministrene fra de baltiske land med ansvar for arbeidslivsspørsmål. Spørsmål knyttet til ar­ 6.14 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø beidskraftsmobilitet ble drøftet med utgangspunkt i en rapport om temaet. Det er senere igangsatt et Program og prioriteringer for samarbeidet prosjekt om de baltiske arbeidsmarkeder og mobi­ liteten mot de nordiske land. Som vanlig ble det Programmet for Nordisk Ministerråds samarbeid også holdt et samrådsmøte mellom MR-A og ar­ på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet trådte beidslivets parter. Arbeidskraftsmobilitet var tema- i kraft i 2001 og varer til 2004. De overordnede mål­ et også for dette møtet. settingene som er satt for det fireårige program- Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og met er: arbeidsmiljøspørsmål (EK-A) sluttførte i 2001 drøf­ – Full sysselsetting. tingene om et felles nordisk flyttebidrag og beslut­ – Det gode arbeid med trygghet i arbeidsmiljøet tet at man ikke ville foreslå etablert en slik ord­ og arbeidslivet. ning. En utredning utarbeidet på oppdrag av Ar­ – Nedbryting av grensehindringer – utbygging beidsmarkedsutvalget konkluderte med at nasjo­ av det nordiske samarbeidet. nale mobilitetsordninger generelt sett har begren­ – Fremme den nordiske velferdsmodellen, det set effekt på den geografiske mobiliteten. En gjen­ europeiske perspektiv og samarbeid med Nær­ nomgående konklusjon fra nasjonale evalueringer områdene. er at mobilitetsfremmende stønader har et betyde­ lig dødvektstap. Det betyr at mange av mottakerne Finland hadde formannskapet i Nordisk Minister­ uansett ville ha gjennomført jobbsøkerreisen eller råd i 2001 og fokuserte i sitt formannskapspro­ flyttet for å få ny jobb. Reise- og flyttehjelpen blir gram «Nordbo 2001» på den nordiske borger. Det bare en ekstra gevinst – ikke noe egentlig incita­ var en naturlig forlengelse av det danske formann­ ment. skapprogrammet «De nordiske velferdsstater» De norske reglene er for øvrig slik at det gis året før. Fokus skiftet fra fellesskapet til individet. flyttehjelp fram til bestemmelsesstedet i et annet På arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet nordisk land. prioriterte Finland å: Norge har i sitt generelle formannskapspro­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 83 Nordisk samarbeid gram for 2002 «Morgendagens Norden» vist til at Norge har som ledd i sitt formannskapspro­ vi vil legge særlig vekt på: gram initiert en drøfting av organisering og samar­ – Økt yrkesdeltakelse gjennom mobilisering av beidsformer på arbeidsmarked- og arbeidsmiljøfel­ innenlandske arbeidskraftsressurser. tet. – Hindring av utstøtning og tidlig avgang fra ar­ EK-A har på det grunnlag besluttet at formann­ beidslivet. skapet i alle utvalg og grupper fra neste år skal føl­ – Belysing av prosessene for rekruttering av kva­ ge det ettårige rotasjonsprinsippet i det nordiske lifisert arbeidskraft fra utlandet. samarbeidet. Sekretariatsfunksjonen plasseres i ett av landene for en periode på minimum to, mak­ I det norske formannskapsprogrammet for ar­ simum fire år. Utvalgsstrukturen gjennomgås. beidsmarkeds- og arbeidsmiljøsektoren er «Et in­ På arbeidsmarkedsfeltet er det to utvalg under kluderende arbeidsliv» valgt som gjennomgående EK-A. Nordisk Ministerråds samarbeidsprogram tema, jmf. to av strekpunktene over. Norge videre­ på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 2001– fører dermed tema fra det siste finske formannska­ 2004 danner grunnlaget for utvalgenes arbeid. pet og bygger samtidig videre på det danske for­ Nordisk Arbeidsmarkedsutvalg har ansvaret for mannskapets fokus på mobilisering av arbeids­ det operative samarbeidet og skal videreutvikle ar­ kraft. beidsmarkedspolitikken i de nordiske land. Det I den forbindelse har et forskningsinstitutt vært skjer blant annet gjennom prosjekter og konferan­ engasjert for å lage en rapport som belyser ansvar ser på området. Nordisk Migrasjonsutvalg er ned­ og virkemidler i forebygging av sykefravær og ut­ satt for å utveksle informasjon om spørsmål knyt­ støting fra arbeidslivet i Norden. Rapporten vil dan- tet til migrasjonsområdet. Utvalget skal også dis­ ne grunnlaget i et tematisert debattopplegg for kutere nye initiativ til integrasjon av innvandrere Nordisk Råds sesjon 2002. Nordisk Råds nærings­ og flyktninger, spesielt i relasjon til arbeidsmarke­ utvalg har også i år bedt MR-A lage en slik arbeids­ det. markedsrelatert rapport til sesjonen. Utvalget har EK-A har nedsatt en egen EU-koordinerings- foreslått å ha fokus på den preventive innsatsen gruppe som behandler spørsmål knyttet både til mot utstøting fra arbeidsmarkedet samt fokus på arbeidsmarked og arbeidsmiljøfeltet. Gruppen hol­ partenes rolle og innsats i denne sammenheng. der møter i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og Det ønsker at vekten legges på de erfaringene som arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å bi­ er samlet i de nordiske land. dra til å koordinere landenes holdninger til temaer Et symposium med representanter fra Nordisk som tas opp på rådsmøtene, og diskutere emnene Råd, myndighetene og partene drøfter rapporten i ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tar den opp forkant. problemstillinger som kan være felles for de nor­ Norge har også satt i gang et prosjekt for å diske landene, som regelverksutforming og «den gjennomgå virksomheten ved arbeidsformidlin­ nordiske modellen» i forhold til arbeidslivets par­ gen i de nordiske land. Prosjektet skal kartlegge ter. Gruppen gir norske myndigheter nyttig infor­ hva de enkelte land har valgt å la inngå som den of­ masjon om aktuelle saker som behandles i EU, fentlige arbeidsformidlings rolle og oppgaver. Her- herunder saker som er EØS-relevante. under skal en kartlegge hvilke tjenester arbeids­ På arbeidsmiljøfeltet er det tre utvalg. formidlingen selv produserer, hvilke tjenester som Nordisk arbeidsmiljøutvalg skal styrke og ut­ kjøpes og samarbeidsrelasjoner i forhold til private vikle det nordiske samarbeidet for bedre arbeids­ aktører, andre statlige etater og kommunesekto­ miljø i landene. Det skjer gjennom informasjons­ ren. Partenes rolle vil inngå i gjennomgangen. og erfaringsutveksling om mål og metoder samt initiering og oppfølging av felles prosjekter. Utval­ get har medlemmer fra berørte departementer og Organisering av samarbeidet og arbeid i enkelte tilsynsmyndigheter i landene. Utvalget drøfter lø­ utvalg pende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og ar­ herunder regelverksutvikling og tilsynsmetoder. beidsmiljøspørsmål (EK-A) har det overordnede Samarbeidsprogrammet på arbeidsmarkeds­ ansvar for iverksetting av de vedtak som treffes av og arbeidsmiljøområdet 2001–2004 danner grunn­ MR-A. Videre kan EK-A innenfor rammen av sam­ laget også for dette utvalgets arbeid. Viktige del­ arbeidsordningen på selvstendig grunnlag initiere mål er: tiltak på feltet. EK-A skal også føre kontroll med – Utvikling av en dypere forståelse for nye ar­ virksomheten i underlagte utvalg, grupper, pro­ beidstidsordninger, økt omstilling og nye orga­ sjekter m.v. nisasjonsformer i arbeidslivet. 84 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

– Forebygging av slitasjelidelser, tidlig utstøting Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og ar­ og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet, herun­ beidsmiljøspørsmål (EK-A). Nordisk handikappoli­ der tverrsektorielle strategier som bygger på tisk råd, som er et rådgivende og politikkskapende samarbeid mellom arbeidsmiljø- og helsemyn­ organ for Nordisk Ministerråd, har som hovedopp­ dighetene. gave å sørge for at hensynet til funksjonshemmede – Samarbeid om arbeidsmiljøforskning og kurs blir tatt opp innenfor alle sektorområder. Rådet er på områder som bl.a. arbeidsliv, sikkerhet, psy­ tverrsektorielt sammensatt, og for hver sektor fin­ kososiale spørsmål og arbeidsorganisering. nes et nordisk sektornettverk med representanter fra de respektive fagdepartementene. Sektornett­ Utvalget prioriterer i 2002 blant annet å sikre lø­ verket for arbeidsmarkedsspørsmål tar opp tema- pende informasjon og meningsutveksling om EU­ er knyttet til funksjonshemmedes situasjon på ar­ aktiviteter, påvirke det europeiske standardise­ beidsmarkedet og dermed attføring. Sektornet­ ringsarbeidet på arbeidsmiljøområdet og videreut­ tverket har stått for utarbeidelsen av publikasjonen vikle samarbeidet med Nordens nærområder. «Aktuelt i Norden – Handikappfrågor inom arbets­ Nordisk Arbeidsmiljøforskningsutvalg har som marknadspolitiken» som kom ut i oktober 2001. oppgave å utvikle det nordiske samarbeidet på ar­ Den gir en kortfattet samlet oversikt over organi­ beidsmiljøforskningens område. Målet er å få fram sering, virkemidler og aktuell politikk på feltet. bedre forskning gjennom å utnytte felles ressurser På brann-, eksplosjons- og elektrisitetssikker­ og gi vitenskapelig støtte til samarbeidsprosjekter. hetsområdet er det en rekke nordiske samarbeids­ Utvalget har utviklet en samarbeidsstrategi for ar­ organer, hvor Direktoratet for brann- og elsikker­ beidsmiljø- og arbeidslivsforskning som understre­ het (DBE) står sentralt i samarbeidet. Direktoratet ker de spesielle forhold vi har mht. klima, popula­ ble opprettet 1. januar 2002 etter sammenslåing av sjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakernes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Pro­ interesse for arbeidsmiljøspørsmål. dukt- og elektrisitetstilsynet, og viderefører de to Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg gamle etatenes deltagelse i det nordiske samarbei­ (NAU) skal ivareta samarbeidet om arbeidsliv og det. arbeidsrett. Utvalget er særlig opptatt av den øken­ Direktoratet deltar i Nordisk kontaktgruppe de internasjonaliseringens betydning for arbeidsli­ for kjemikalieulykker. Kontaktgruppen ble oppret­ vet og arbeidsretten i Norden. NAUs område er tet etter avviklingen av Nordisk Ministerråds sty­ bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett, medinnfly­ ringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende be­ telse, arbeidets organisering i virksomhetene, ar­ kjempelse av kjemikalieulykker. beidstid, samt likebehandling i arbeidslivet i for- Oppfølgning av Nordisk redningsavtale og hold til kjønn, rase, etnisk, religiøs og regional til­ gjennomføring av ulike tiltak skjer gjennom en hørighet m.v. NAUs formål er i første rekke å ut­ egen arbeidsgruppe. Nordisk redningstjeneste­ veksle informasjon om spørsmål på arbeidslivs- og konferanse arrangeres hvert annet år. arbeidsrettsområdet, i relasjon til den nordiske De øvrige nordiske land har i stor grad en sam­ modell på arbeidsmarkedsområdet og samarbeide ordnet nasjonal fredstids- og krigstidsberedskap. om implementeringen av EU-direktiver. NAU initi­ Brann- og sivilforsvarsområdet har derfor felles erer møter, seminarer, forsknings- og utrednings­ nordiske møter. Sentrale temaer i dette arbeidet er arbeid innenfor områder av felles nordisk interes­ nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i se. Dette gjelder for eksempel nye ansettelsesfor­ utlandet og innen Partnerskap for fred. Det er bl.a. mer, arbeidstidsordninger og organisasjonsformer etablert samarbeid mellom nordiske myndigheter i arbeidslivet. NAU samarbeider med arbeidslivets i forbindelse med det pågående EU-programmet parter i Norden, bl.a. ved å invitere dem til å drøfte på Civil Protection-området. utvalgte temaer med utvalget. Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de NIVA – nordisk arbeidsmiljøutdannelse – er en nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige separat institusjon under Ministerrådet og EK-A. og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse NIVA organiserer videreutdannelse av eksperter her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv­ på arbeidsmiljø i Norden. Gjennom kurs og semi­ området, implementeringen av EUs nye storulyk­ narer bidrar NIVA også til å forsterke det nordiske kesdirektiv (Seveso II), flere produktdirektiver nettverket og til å knytte kontakter til eksperter samt nordisk harmonisering av kravene til fyrver­ utenfor Norden. NIVA har egne Baltikum-kurs og keri. gir stipend til deltakere fra de baltiske landene. Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS På attføringsfeltet er det egne samarbeidsor­ (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter gan i tillegg til samarbeidet som skjer innenfor 2002–2003 St.meld. nr. 5 85 Nordisk samarbeid og testlaboratorier på gassområdet) og i den nor­ en ordning som gjør at kontrollarbeid utført av et diske gruppen for landtransport av farlig gods. lands myndighet innenfor gitte begrensninger kan Det er også etablert en nordisk gruppe på inngå som dokumentasjon av samsvar med regel­ trykkbeholder-området, som samordner de nor­ verkskrav i de andre landene. Dette vil bidra til diske holdninger til det omfattende standardise­ kostnadseffektivitet både for myndighetene og for ringsarbeidet som for tiden pågår på dette områ­ eierne av innretningene, noe som igjen innebærer det, samt om nasjonal gjennomføring av det nye at ressursene kan settes inn mest mulig hensikts­ EU-direktivet om trykkpåkjent utstyr. messig for å ivareta felles interesser med hensyn DBE deltar i Nordisk komité for samordning av til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har materielle verdier. hatt sekretariatet siden 1990. Fra 1982 har Oljedirektoratet hatt observatør­ Formålet med samarbeidet er: status for Norge innenfor EUs arbeid med sikker­ – Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet het og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten til og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordis­ havs. Dette arbeidet er underlagt EUs kommisjon ke land. «Safety and Health Commission for the Mining – Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tje­ and other Estractive Industries» (SHCMOEI). Ar­ nester innen el-sikkerhetsområdet. beidet blir gjennomført av en arbeidsgruppe – Harmonisere tekniske krav og sikkerhetsfor­ «Committee on Borehole Operations» – borehulls­ skrifter i Norden. komitéen. – Samarbeid om forberedende arbeid til EUs di­ rektivkomitéer. – Utvikling av informasjon om sikkerhetskam­ 6.15 Forbrukerpolitikk panjer og farlige elektriske produkter. Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er I 2001 har NSS arbeidet videre med spørsmål knyt­ «Handlingsprogram for det nordiske konsument­ tet til bl.a. de nordiske lands autorisasjonsordnin­ samarbeidet til år 2004». ger, landenes internkontrollsystemer, analyser av brann- og ulykkesstatistikkene, samordning av Status markedskontrollen og samarbeid med andre til­ Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nor- synsmyndigheter. disk samarbeid mellom myndigheter, forbrukerin­ Oljedirektoratet deltar i flere fora for samar­ stitusjoner, interesseorganisasjoner og forsknings­ beid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet i pet­ miljøer. Samarbeidet omfatter de aller fleste for­ roleumsvirksomheten. Direktoratet har årlige brukerpolitiske områder. Overordnede linjer for samarbeidsmøter med den danske Energistyrel­ det nordiske arbeidet trekkes opp av embets­ sen, hvor erfaringer utveksles om forhold av betyd­ mannskomitéen, og følges opp under de tilknytte­ ning for regulering av sikkerhet og arbeidsmiljø i de styringsgruppene, i form av utredninger, semi­ petroleumsvirksomheten. Hensikten med samar­ narer og nettverk. Resultatene utnyttes på nasjo­ beidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle nalt plan i forbrukermyndighetenes- og organisa­ sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom sjonenes daglige arbeid. mest mulig ensartede regler og praktisering av dis- se på de to lands kontinentalsokler. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Prioriteringer 2001/2002 Oljedirektoratet deltar også i North Sea Offshore De overordnede mål i handlingsprogrammet er å Authorities Forum (NSOAF), hvor samtlige nord­ styrke forbrukernes rettslige og økonomiske stil­ sjølands myndigheter med tilsynsansvar for petro­ ling, fremme deres rett til informasjon og undervis­ leumsvirksomheten til havs er representert. De ning og til å organisere seg for å beskytte sine in­ nordiske landene er representert ved Danmark og teresser, samt ivareta helse og sikkerhet innenfor Norge i to arbeidsgrupper som er nedsatt under et økonomisk system som bygger på bærekraftig dette forumet. Den ene arbeidsgruppen arbeider utvikling. for å oppnå størst mulig grad av gjensidig aner­ For å oppfylle disse mål vil det nordiske forbru­ kjennelse av sikkerhetsopplæringen i de forskjelli­ kerpolitisk samarbeidet være rettet mot å: ge landene. Den andre arbeidsgruppen arbeider – Delta i og påvirke den europeiske utvikling på for å komme fram til ordninger som kan gjøre det forbrukerområdet. enklere å forflytte flyttbare innretninger over sok­ – Utvikle forbrukerpolitikken som et instrument kelgrensene i Nordsjøen. Man har kommet fram til i velferdssamfunnet. 86 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

– Innarbeide forbrukerpolitikken som en del av møte om implementeringen av e-handelsdirekti- næringsutviklingen- og politikken. vet. – Innarbeide miljøaspektet i forbrukerpolitikken. Av forbrukerrettslige spørsmål har det videre – Arbeide for å sikre de grunnleggende forbru­ vært prosjekter om reklamens bindende virkning, kerrettigheter i Nordens nærområder. flypassasjerers rettigheter ved forsinkelse og kan­ – Utvikle gunstige vilkår for forbruksforskning i sellering, pasientrettigheter, utenomrettslig tviste­ Norden og internasjonalt. løsning og om finansielle tjenester. Det har i tillegg vært avholdt et klagesakseminar, som blant annet har satt fokus på ny teknologi og internasjonalise­ Forbrukerøkonomi og – informasjon ring. Det ble i 2001 avholdt et seminar med erfaringsut­ I 2002 er det opprettet en egen nordisk gruppe veksling om hvordan informasjonsteknologi og In­ med representanter fra både nærings- og forbru­ ternett best kan utnyttes i forbrukerinstitusjone­ kersiden som arbeider med informasjonsteknologi nes informasjon rettet mot publikum. Videre ble og elektronisk handel. Et mål med arbeidet er å det avholdt et forskerseminar om kommersialise­ styrke grunnlaget for at forbrukerne skal ha tillit til ring av barne- og ungdomskulturen. Det mangeåri­ e-handel. ge nettverkssamarbeidet om å styrke undervisnin­ gen i forbrukeremner i skolen videreføres. Et prosjekt om etisk merking i produksjon av Forbrukersikkerhet mat skal vurdere hvordan hensyn til etiske verdier På grunnlag av en tidligere evalueringsrapport ble kan tilgodeses i matproduksjonen, og hvordan for­ det våren 2002 utformet en felles nordisk strategi brukerne best kan informeres om de etiske para­ for forbrukerinnflytelse i internasjonalt standardi­ metrene. Et annet prosjekt er rettet inn mot å øke seringarbeid. forståelsen og kunnskapen blant ungdom om for­ En prosjektgruppe skal utarbeide en hand­ skjellige typer mat. Med fokus i media på både lingsplan for økt mattrygghet i Norden. Planen er anoreksi og overvekt, og med mattrygghet som et ledd i prioriteringene under det norske formann­ stadig aktuelt tema, er det viktig at dagens unge til­ skapsprogram for 2002. Det nordiske samarbeid egner seg nødvendig kunnskap til å kunne foreta på dette området er en oppfølging av FAOs topp­ bevisste valg og ta ansvar for egen sunnhet og vel­ møte om matvaresikkerhet i Roma i 1996. Forsla­ befinnende. Prosjektet sikter mot å utforme under­ get til en nordisk handlingsplan ble til på bakgrunn visningsmateriale til bruk i skolen. Begge de sist­ av de nordiske lands felles vilje til å analysere indu­ nevnte prosjektene skal avsluttes i 2003. strilandenes ansvar for sitt eget jordbruk, og ut­ trykker en felles holdning til arbeidet for global matvaresikkerhet. Forbrukerrett Gjennom styringsgruppen for juridiske spørsmål koordineres arbeidet med å påvirke utviklingen av Bærekraftig forbruk regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i Den felles produktorienterte miljøstrategien utar­ EU. Det har bl.a. vært et nordisk diskusjonsmøte i beidet gjennom det tverrsektorielle nordiske sam­ forbindelse med EUs grønnbok om markedsfø­ arbeidet mellom miljø-, forbruker- og næringsmyn­ ringsretten. En rapport som analyserer hvordan en dighetene ble vedtatt i mars 2001. Strategien be­ best kan harmonisere markedsføringsretten i EU skriver et sett virkemidler som skal bidra til å mini­ er også utarbeidet, og vil fra nordisk side bli benyt­ malisere produktenes samlede miljøbelastning tet i debatten om grønnboken. Samarbeidet om sett i et livssyklusperspektiv, og inngår som ledd i gjennomføringen av allerede vedtatte direktiver den overordnede strategi for et bærekraftig Nor- tar sikte på å få til en felles tolkning og forståelse av den. direktivene. Dette samarbeidet har vist seg å være Den tverrsektorielle gruppen som har arbeidet nyttig fordi det også utveksles bakgrunnsinforma­ fram den produktorienterte miljøstrategien har i sjon om direktivene som ikke er tilgjengelig for 2001 utformet nytt mandat, handlingsplan og ar­ EFTA-landene som ikke har vært med i vedtaks­ beidsprogram for perioden 2002–2004. Gruppen prosessen. Videre gir samarbeidet om gjennomfø­ har videre utvekslet og diskutert respektive lands ring av direktiver mulighet for felles regler med høringssvar på EUs grønnbok om IPP (Integrated høyere nivå av forbrukerbeskyttelse enn direktive­ Product Policy), samt EUs tolkningsmeddelelse ne legger opp til hvis landene ønsker dette. I inne­ om miljøhensyn ved EU-anbud. Gruppen har på værende år har det for eksempel vært et nordisk dette grunnlag fremmet felles nordiske synspunk­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 87 Nordisk samarbeid ter overfor EU. Gruppen har dessuten igangsatt samordne forvaltningen og koordinere innspill i in­ prosjektet «Konsumentpåverkan för grönare pro­ ternasjonale fora. EK-Livs’ aktiviteter er fastsatt i dukter». Prosjektet er todelt. Prosjektets første næringsmiddelområdets samarbeidsprogram fra del, en forstudie, ble ferdigstilt sommeren 2002 i 1993 og i de tverrsektorielle handlingsplaner. form av rapporten «Miljöinformation som drivkraft EK-Livs startet i 2001 med implementeringen för att skapa beteendeförändringar». Forstudien av det nye «Handlingsprogram for det nordiske danner grunnlag for prosjektets annen del som er levnedsmiddelsamarbejde frem til år 2004». en nordisk og europeisk konferanse om informa­ EK-Livs fikk ny organisatorisk tilknytning til sjon som verktøy for å påvirke forbrukeratferd. det politiske nivå, da samarbeidsministrene i sep­ Konferansen forventes gjennomført i 2003. tember traff beslutning om å opprette et nytt Mi­ nisterråd, Nordisk Ministerråd (fiske-, jord- og skogbruks- og næringsmiddelspørsmål), hvorun­ Nordisk miljømerking der EK-Livs samt NEJS og NEF hører. Ved dette er Innenfor den nordiske miljømerkeordningen fin­ det etablert et politisk system, som kan fremme en nes ved utgangen av 2001, 55 gyldige merkekriteri­ bærekraftig utvikling vedrørende næringsmidler, er for ulike produktgrupper. Det ble i løpet av året og en organisasjon, som håndterer matvaretrygg­ utstedt 131 nye lisenser for Svanemerket i Norge, het i det ønskede jord/fjord til bord-perspektiv. slik at det totale antall kom opp i 984. Stiftelsen mil­ På det felles ministermøtet i juni 2001 i Reykja­ jømerking i Norge har som mål å tildele 150 nye li­ vik ble det vedtatt en ministerdeklarasjon om spor­ senser for Svanemerket i Norge i 2002, samt gjen­ barhet og merking, som gir retningslinjer for det nom informasjon å medvirke til at andelen av be­ nordiske samarbeidet som skal fremme bedre folkningen som har kjennskap til svanemerket merking og forbrukerinformasjon. Ministerdekla­ kommer opp i 85%. Som en oppfølging av den eva­ rasjonen bygger i høy grad på resultater fra den luering som ble gjennomført i forbindelse med tverrsektorielle TverrMerk-gruppen. En rekke nye Svanemerkets 10-årsjubileum i 1999, er det i det tverrsektorielle prosjekter vedrørende matvare­ nordiske miljømerkingsarbeidet satt fokus på å ef­ trygghet er samtidig blitt igangsatt i 2001. fektivisere kriterieutviklingen og beslutningssys­ EK-Livs’ selvstendige prosjektvirksomhet om­ temet. fattet en lang rekke områder til stor nordisk nytte. Som følge av etableringen av det nye Ministerrådet vedtok EK-Livs på slutten av året, at man i 2002 vil Nærområdene ha fokus på å tilpasse og optimere arbeidsgruppe­ I tråd med den reviderte strategien for det nordis­ ne til den nye strukturen og skape synergi til de øv­ ke nærområdesamarbeidet forutses i perioden en rige sektorers prosjektarbeid. Dessuten vil man fo­ økt innsats i Russland, samtidig som samarbeidet kusere på mulighetene for å styrke forskning og med Baltikum skal få en sterkere karakter av ordi­ utvikling på næringsmiddelområdet. nært myndighetssamarbeid. Det forberedes et opplegg for nærmere samarbeid og kontakt mel­ lom EK-Konsument og deres motparter i de baltis­ ke statene. Samtidig vil konkrete prosjekter i Balti­ Ernæring kum om forbrukerundervisning og forbrukerret­ Nordisk arbeidsgruppe for kost- og ernærings­ tigheter bli videreført og utviklet i 2002. I Russland spørsmål (NKE) har et helhetssyn på sammenhen­ utvikles kontakter og et prosjekt om forbrukerinn­ gen mellom kosthold og helse. NKE legger vekt på flytelse på regionnivå, det forberedes et prosjekt å arbeide med de kostbestanddeler og de virke­ om produktsikkerhet, og innsatsen på forbruker­ midler som man til enhver tid mener kan ha betyd­ undervisning følges opp med oversettelse av un­ ning for helsen i de nordiske land. Arbeidet base- dervisningsmateriale til russisk. res på tre pilarer: Faglig vurdering, overvåking og tiltak. «Nordiska näringsrekommendationer» ut­ gitt i 1996, gir grunnlag for planlegging av et helse­ 6.16 Ernæring og mattrygghet fremmende kosthold. Det skal arbeides for at an­ befalingene fører til forandringer i befolkningens Det nordiske samarbeidet på næringsmiddelområ­ kosthold. Av særlig vekt er tiltak som minsker inn­ det ledes av Embedsmannskomitéen for nærings­ taket av mettet fett og salt, samt økt inntak av frukt middelspørsmål (EK-Livs). EK-Livs arbeider med og grønnsaker. Videre arbeides det for å sikre et prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer godt kosthold for sped- og småbarn, bl.a. ved å sti­ som et kontaktnett for å innhente informasjon, mulere til amming. Arbeidet med revisjon av anbe­ 88 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid falingene startet i 2000, og man vurderer også å ta esse og viktighet for Norden, bl.a. hvor man har en inn anbefalinger for mosjon i disse. spesiell status mht. matvaresikkerhet. Stadig raskere forandringer i produksjonstek­ Aktuelle EU/EØS-spørsmål har vært et fast nologi, internasjonal handel, tilbud og forbruk av dagsordenspunkt på EK-Livs møter. Via det svens­ matvarer øker behovet for at en i Norden styrker ke formannskapet i EU har embedsmannskomité­ kunnskapen om forandringer i kostholds- og ernæ­ en hatt mulighet for å diskutere viktige direktiver ringssituasjonen og matvarenes sammensetning, på basis av informasjon fra Kommisjonen m.v. Sær­ samt øker kunnskapen om kostholdsrelaterte hel­ lig drøftet har vært: EU-forordningen om generelle seproblemer og risikogrupper. Opplysning er et prinsipper og krav i matvarelovgivningen samt den viktig virkemiddel og man vil prioritere prosjekt nye næringsmiddelmyndigheten, hygieneregler, som gjelder evaluering og utvikling av opplys­ GMO-forordningene samt kosttilskudd. Dessuten ningsmetoder. Stadige forandringer i matvaremar­ har det vært tatt initiativ til en nærmere drøftelse ked og produksjonsteknologier setter nye krav til av styrking av den nordiske koordineringen i for­ lovverk og markedsrettede tiltak. I denne forbin­ handlingsfasen. delse er det viktig å styrke innsatsen på områdene: – Matvarenes sammensetning. – Utviklingen av kosthold og ernæringssituasjon 6.17 Likestilling i befolkningen generelt og i ulike grupper. – Kostholdsmessige konsekvenser av innføring Det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet av nye produkter i kostholdet. ledes av embetsmannskomitéen for likestilling. – Ernæringsmessige aspekter av merking og Det er redegjort for utfordringer og utviklings­ markedsføring. trekk i heftet «Nordisk likestillingssamarbeid for 2001–2005», ANP 2001:753 – ISBN 92–893-0745–5. Grunnbevilgning gis av komitéen til Nordisk Norden og Nærområdene institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK), og komitéen er ansvarlig for oppnevning av styremed­ Næringsmiddelsektorens innsats i Baltikum er lemmer til instituttet. NIKK er lokalisert i Norge fortsatt innenfor rammene av nordisk-baltisk pro­ ved Universitetet i Oslo. Instituttet er samarbeids­ sjektgruppe for næringsmiddelkontroll: NordBalt organ for feministisk -, kvinne-, manns-, kjønns- og Food Control. I 2001 er det avholdt et seminar om likestillingsforskning i Norden, og driver, fremmer risikoanalyse som metode. På høsten ble det av­ og initierer forskning, samt koordinerer og infor­ holdt et seminar om GMO med fokus på risikovur­ merer om kvinne- og kjønnsforskning, primært in­ deringer og analysemetoder. NordBalt-samarbei- nen Norden. det vurderes som meget betydningsfullt for alle I formannskapsåret er det fire arbeidsgrupper i parter, og arbeidet bidrar til å fremme forbruker­ gang som alle omtales nedenfor. sikkerheten for næringsmidler i forbindelse med handelen mellom de nordiske og baltiske landene. Vest-Nordisk forum i næringsmiddeltilsyn, Det nordisk – baltiske samarbeidsprogrammet for som er et samarbeidsforum for det vestnordiske likestilling 2001–2003 område (Grønland, Færøyene, Island og Norge), Hensikten med programmet er å støtte integrasjon hadde møte i september på Færøyene med studie­ av likestilling i politiske beslutningsprosesser på besøk og diskusjon av disse områdenes særlige lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og bidra til å ut­ problemstillinger vedrørende drikkevannsforsy­ vikle likestillingslovgivning og opprettelse av na­ ning- og kontroll. sjonale institusjoner og organisasjoner som kan De baltiske land har i 2000–2002 samarbeidet fremme likestilling i samfunnet. Programmet skal med EK-Livs og WHOs Europakontor for å utvikle bygge på gjensidig dialog hvor både nordiske og nasjonal ernæringspolitikk i de baltiske land. Dess­ baltiske land har noe å bidra med i forhold til hver­ uten har NKE tatt initiativ til og støttet et prosjekt andre. Aktivitetene finansieres gjennom Nordisk for å kartlegge forbruket av frukt og grønnsaker i Ministerråds årlige budsjett for nærområdesamar­ Norden, Baltikum og Vest-Norden. beid. Individuelle prosjekter kan finansieres bilate­ ralt eller nasjonalt. Det første programmet ble gjennomført i 1998– Norden og Europa/EU/EØS 2000. En nordisk-baltisk arbeidsgruppe for likestil­ Næringmiddelsektoren har som mål å påvirke ling skal koordinere og følge opp aktivitetene. Det dagsordenen i EU/EØS i spørsmål av særlig inter­ er gjennomført opplæringskurs for myndighets­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 89 Nordisk samarbeid personer i Baltikum, konferanser og seminarer for baltiske land, Nordvest-Russland og Arktis. De politikere, forskere og NGOer, og det er produsert overordnede målsettingene er å fremme sikkerhet informasjonsmateriell til ulike målgrupper. og bidra til en trygg og stabil utvikling, samt økt For 2002 er det besluttet å satse på integrering felles verdigrunnlag og økonomisk samarbeid. I av likestilling i samtlige nordisk-baltiske samar­ planen heter det at «relativt høy grad av likestilling beidsprogram og i finanspolitikken generelt. Dess­ mellom kjønnene kan forstås som en viktig felles uten er kvinner og entreprenørskap, vold mot kvin­ identitet for Nordens barn og unge, ikke minst i ner, handel med kvinner, menn og likestilling, og det internasjonale samarbeidet. Særlig viktig er ungdom og likestilling satt på dagsorden. Arbeids­ det å fremheve likestilling som en positiv identitet gruppen, som ledes av den estiske representanten, som kan bidra til å fremme likestilling mellom har gjennomført ett møte i inneværende år. kjønnene i oppfølgingen av Handlingsplanen om Et seminar/kurs om menn i krise og menn barn og unge i Nærområdene, der selve likestil­ som driver vold mot kvinner er gjennomført i Vil­ lingsbegrepet har kommet i miskreditt etter de nius. Kurset var en oppfølging av konferansen Wo- gamle kommunistregimenes fall». Men and Democracy i Vilnius juni 2001, og var Det tas sikte på at den nordisk-baltiske arbeids­ støttet av barne- og familiedepartementet i Norge gruppen for likestilling gjennom sin satsning på og likestillingsenheten ved næringsdepartementet ungdom kan bidra til å konkretisere intensjonene i Sverige. Kurset var administrativt planlagt og le­ om likestilling som er fremmet i den tverrsektoriel­ det av Hvitt bånd-kampanjen i Norge, og forberedt le handlingsplanen for barn og unge. i samarbeid med lederen for det nyopprettede kri­ sesenteret for menn i Vilnius. Hovedvekten i kur­ set var lagt på grundig innføring i det konkrete ar­ Øvrige norske likestillingsprosjekter i Baltikum beidet med menn som utøver vold og med menn i Konferansen «WoMen and Democracy» ble arran­ krise. Det ble dessuten gitt en innføring i forståel­ gert av det litauiske utenriksdepartementet, med se av kjønn, menn og likestilling og vold i et sam­ hjelp fra Nordisk Ministerråd, i Vilnius 15.–17. funnsmessig, kulturelt og teoretisk perspektiv for juni. 2001. Norge støttet deltakelse på konferansen at deltagerne skulle få en overbygning og et sam­ for de delegasjonsmedlemmene som kom fra frivil­ funnsmessig perspektiv på hvorfor det er behov lige organisasjoner. Det var også avsatt midler til for å arbeide med menn i krise og menn med iverksetting av prosjekter som resultat av drøftin­ voldsproblemer. Det var også deltakere fra de øvri­ gene i arbeidsgruppene på konferansen. ge baltiske land og Russland. Som oppfølging har Norge valgt å støtte to pro­ Det planlegges et seminar i Latvia som skal ta sjekter under ledelse av UNDP. Prosjektene ble opp både teoretiske og praktiske aspekter ved stra­ vurdert som interessante både som oppfølging av tegier for integrering av likestilling i de baltiske konferansen og i forhold til Handlingsplanen for landene. tilskuddsordningen som skal bidra til omstillingen Det tas sikte på å gjennomføre seminarer som til demokratisk styreform og en bærekraftig, mar­ skal bygge på erfaringer og anbefalinger fra EU­ kedsorientert økonomi i landene i Sentral- og Øst­ konferansen om vold mot kvinner i Spania i feb­ Europa gjennom samarbeidsprosjekter og andre ruar 2002. Seminarene skal legge grunnlag for ut­ tiltak. arbeidelse av nasjonale handlingsplaner. Prosjektet «Gender mainstreaming to Lithua­ Et studiebesøksprogram for forskere og forsk­ nia Policies» støttes med midler fra Norge. Ifølge ningsforvaltere gjennomføres høsten 2002. Et opp­ UNDP har EU ingen kvinne- og likestillingspro­ følgingsseminar vil bli gjennomført i Latvia. sjekter av denne typen i Litauen. Prosjektene kan Ungdom og likestilling er et tema hvor arbeids­ ses som komplementære til EUs satsning i Litau­ gruppen vurderer å initiere aktiviteter i inneværen­ en, de er ønsket av litauiske myndigheter og de de år. Det vurderes om det skal tas sikte på å styr­ passer med en generell norsk profil. ke kompetansen blant dem som arbeider med Prosjektet «Wanted: Women-in-Business» er barn og unge, eller om det skal gis støtte til nett­ støttet med norske midler. Prosjektet er både rele­ verksbygging og erfaringsdeling mellom ung­ vant i forhold til oppfølging av et konferansetema, domsorganisasjoner som har likestilling på dags­ også i forhold til arbeidet med å bekjempe handel orden. med kvinner som er en viktig satsning innenfor det For øvrig kan det vises til Nordisk Minister­ nordisk-baltiske samarbeidet i inneværende år. råds tverrsektorielle handlingsplan for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001–2005, som også omfatter samarbeid med Nærområdene: Dvs. de 90 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Riga i november 2002. Her vil det bli satt fokus på Nordisk-baltisk samarbeid mot handel med hvordan landene kan oppfylle kravene i ovennevn­ kvinner. Kampanje i 2002 te protokoll, art. 9.5, som sier at statspartene skal De nordiske og baltiske ministrene med ansvar for vedta eller styrke lovgivningsmessige eller andre likestillingsspørsmål møttes uformelt i Vilnius 15. tiltak, for eksempel utdanningstiltak, sosiale tiltak juni 2001 og besluttet å gjennomføre en felles infor­ eller kulturelle tiltak, blant annet gjennom bilate­ masjonskampanje mot handel med kvinner i de ralt eller multilateralt samarbeid, for å motvirke et­ nordiske og baltiske landene i 2002. Det nordiske terspørselen som fremmer alle former for utnyt­ justisministermøtet 16. august 2001 besluttet å del­ ting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen ta i kampanjen. fører til handel med mennesker. Kampanjen skal bevisstgjøre allmennheten om Menns etterspørsel etter og kjøp av sex, bidrar denne formen for kriminalitet og den vanskelige til utviklingen hvor kvinner og barn i økende grad situasjonen ofrene er i. Den skal omfatte opplys­ utnyttes i prostitusjon og pornografi som utgjør det ningsarbeid for å hjelpe ofrene og hindre at nye største og mest lønnsomme markedet for handel kvinner involveres i handel. Videre skal den øke med kvinner. bevisstheten og kunnskapen i institusjoner og or­ Likestillingssenteret arrangerer en norsk kon­ ganisasjoner som finansierer ulike samarbeidspro­ feranse om menn og prostitusjon i løpet av høsten gram og prosjekter om behovet for å sikre arbeids­ som et oppspill til å utvikle det faglige innholdet i muligheter for kvinner. avslutningskonferansen i Riga. Det lages egne kampanjer i alle landene med Det tas sikte på at kampanjeperioden, som in­ utgangspunkt i den lokale situasjonen. En nordisk­ neholder ulike informasjons-, opplysnings- og baltisk planleggingskomité med representanter fra kunnskapsformidlingstiltak, vil munne ut i en fel­ justis- og likestillingsministeriene i de deltagende les tverrpolitisk nordisk-baltisk plattform for sam­ landene er nedsatt, og hadde sitt første møte 21.– arbeid i årene som kommer. Det tas også sikte på 22. februar i Vilnius for å utarbeide en plan for at samarbeidet etterhvert vil inkludere Russland. kampanjen. Det er ansatt en koordinator for den Kampanjen i Norge vil først og fremst utformes felles kampanjen, som også fungerer som sekre­ som et opplysnings- og mobiliseringsarbeid som tær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har fore­ henvender seg til allmennheten, men også til fag- slått at anbefalinger i protokollen for å forebygge, folk som kan berøres av problemstillingene i sitt bekjempe og straffe handel med mennesker – sær­ arbeid. Dessuten vil det bli satt fokus på etterspør­ lig kvinner og barn – til FN-konvensjonen mot selssiden for prostitusjon og seksuell utnyttelse grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal som bidrar til å skape og opprettholde markedet ligge til grunn for utforming av aktiviteter i kam­ for handel med kvinner og unge jenter. Kampanjen panjeperioden. ses i sammenheng med og knyttes an til regjerin­ De felles kampanjeressursene på NMRs bud­ gens arbeid mot kommersiell seksuell utnyttelse sjett benyttes i de baltiske landene og til felles til­ av barn («Children at Risk»). Det tas utgangspunkt tak, blant annet opplysningsmateriell rettet mot i spørsmål om kollektiv og individuell ansvarlighet ulike målgrupper. Det er opprettet en felles web- og etikk. Politidirektoratet, FOKUS og Likestil­ side for kampanjen. Estland vil utforme og vedlike­ lingssenteret er viktige samarbeidspartnere. holde denne. Det pågår et arbeid med å utarbeide en tiltaks­ Den nordisk-baltiske kampanjen ble lansert i plan mot handel med kvinner i regi av justisdepar­ Tallin, Estland, med et seminar 29.–31.mai 2002. Et tementet, som det tas sikte på å ferdigstille i løpet midtveisseminar om bistand og støtte til ofre for av høsten 2002. Tiltaksplanen og kampanjen vil bli handel med kvinner arrangeres i Vilnius medio ok­ sett i sammenheng. tober. Hovedansvaret for planlegging av det fagli­ ge innholdet i seminaret delegeres til FOKUS (Fo­ rum for kvinner og utviklingsspørsmål), et kompe­ tanse- og ressurssenter i internasjonale kvinnes­ 6.18 Justissektoren pørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet bistand som har 58 tilsluttede kvinne­ Lovsamarbeid organisasjoner og utvalg i Norge. Planlegging og Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren gjennomføring av seminaret vil skje i samarbeid har som mål å skape mest mulig ensartet lovgiv­ med myndigheter og frivillige organisasjoner i de ning i de nordiske land. Det pågår kontinuerlig ar­ nordiske og baltiske landene. beid med å tilpasse og revidere lovgivning med Kampanjen avsluttes formelt med et seminar i dette formål. Det utveksles også løpende informa­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 91 Nordisk samarbeid sjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom grunn av internasjonale konvensjonsforpliktelser, landene. Arbeidet skjer i stor grad i direkte kon­ et nordisk samarbeid med sikte på ny varemerke­ takt mellom departementene i de nordiske land. lovgivning. Det er nær kontakt mellom landene Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre nor- med nordisk rettslikhet som mål. Videre foregår et disk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk samarbeid mellom de nordiske patentstyrer vedrø­ i nasjonal lovgivning. Det tilstrebes også å sikre rende en internasjonal konvensjon om patenter nordisk samarbeid ved forberedelse av nytt EU-re- (patentlovtraktaten). Arbeidet vil senere bli fulgt gelverk. Embetsmannskomitéen for lovgivnings­ opp på departementsnivå. spørsmål (EK-lov) gjennomgår regelmessig en Det er ferdigstilt en inngående studie av for­ oversikt over samtlige EU-rettsakter på justissek­ skjeller i den nasjonale lovgivning på familie- og ar­ torens område for å sikre nordisk samarbeid der verettens område og de praktiske ulemper som det kan være aktuelt. Det legges vekt på å utforme ulikhetene kan føre med seg for folk i Norden. Stu- nye bestemmelser i samsvar med nordiske lovgiv­ dien blir publisert i tre bøker om henholdsvis ekte­ ningstradisjoner, bl.a. med sikte på å gi et mest skapslovgivningen, foreldre og barn, og arverett, mulig oversiktlig lovverk. testamentsrett og skifte. Det vil deretter bli tatt stil­ En egen strafferettsgruppe, som består av em­ ling til nasjonalt og i nordisk samarbeid hvordan betsmenn fra de nordiske justisdepartementene, studien skal følges opp. Dette vil i første omgang har et særlig ansvar for nordisk samarbeid innen­ bli forberedt av den særskilte nordiske arbeids­ for områdene strafferett og straffeprosess. Grup­ gruppen i familierett. pen gjennomgår ellers regelmessig nyheter og re­ Innenfor sjøretten er det jevnlig nordiske drøf­ gelendringer fra EU innenfor sitt område. I perio­ telser på departementsnivå bl.a. om spørsmål om den 2001–2002 har gruppen bl.a. hatt et løpende forsikring, oljesøl, passasjeransvar m.v. som FNs samarbeid om gjennomføringen av de internasjo­ sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime nale forpliktelser vedrørende bekjempelse av ter­ Organisation) for tiden arbeider med. ror. Samarbeidet i gruppen er også et virkemiddel i Under det norske formannskapet i 2002 tas det arbeidet for å motarbeide organisert kriminalitet. i formannskapsprogrammet sikte på å foreslå ini­ Samtidig er en opptatt av at den nordiske rettssik­ tiativer på følgende områder: kerhetstradisjon blir ivaretatt. Strafferettsgruppen – Lovgivernes handlingsrom – betydningen for har ellers avgitt en rapport om de nordiske lands demokratiet og forholdet til internasjonale lovgivning, praktiske erfaringer og nasjonale initia­ domstoler. tiver rettet mot bekjempelse av barnepornografi på – Ytringsfriheten. Internett. – Minoritetsvern. En nordisk arbeidsgruppe om bekjempelse av – Barne- og ungdomskriminalitet. rasistisk og nazistisk motivert kriminalitet avla en – Offerets (fornærmedes) stilling i straffeproses­ delrapport om gruppens arbeid på det nordiske sen. justisministermøtet på Åland i august 2001. Ar­ – Straffeutmålingsnivået ved sentrale forbrytel­ beidsgruppen avholdt også et nordisk seminar om ser. temaet på Island i slutten av november 2001. Ende­ – Alternative sanksjoner til straff. lig rapport forventes ferdig i løpet av 2002. I tilknytning til Tvistemålsutvalgets arbeid med Arbeidet med å realisere disse intensjoner er godt i utkast til en ny tvistemålslov har det vært kontakt gang. Når det gjelder temaet om lovgiverens hand­ mellom de nordiske land. lingsrom, skal det avholdes et seminar om lovgiv­ Privatretten har tradisjonelt vært et hovedfelt ningspolitikk i Finland høsten 2002. for nordisk lovsamarbeid og dekker en rekke om­ Det tas videre sikte på å avholde et nordisk se­ råder. Innenfor selskapsretten har det vært av­ minar om ytringsfrihet i Norge i løpet av 2002. holdt et nordisk interdepartementalt seminar om På oppdrag fra Justisdepartementet har dr. ju­ kapitalbeskyttelsen i aksjeselskap. En nordisk ar­ ris Anne Robberstad utarbeidet rapporten «Kon­ beidsgruppe som vurderer behov for regler om in­ tradiksjon og verdighet». Rapporten gir en sam­ formasjonsutveksling mellom de nordiske lands menlignende framstilling av fornærmedes stilling i innkrevingsmyndigheter, ventes å avgi sin rapport de nordiske land, med sikte på forslag for å styrke i løpet av sommeren 2002. Rapporten vil bl.a. om­ den fornærmedes stilling i straffeprosessen. Det fatte et utkast til en nordisk konvensjon om infor­ tas sikte på å avholde et nordisk seminar om for­ masjonsutveksling i innkrevingssaker mellom de nærmedes stilling i straffeprosessen i løpet av høs­ nordiske land. ten 2002. På departementsnivå foregår, bl.a. på bak­ Det er satt i gang et forprosjekt for å sammen­ 92 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid ligne straffenivået i de nordiske land for en del ty­ Forslaget vil legges fram på neste nordiske rikspo­ per sentrale forbrytelser, slik som drap, voldtekt, litisjefsmøte. vold, grovt ran og visse narkotikalovbrudd. Pro­ Samarbeidet mellom de nordiske land skjer sjektet har deltagere fra alle de nordiske land, og også gjennom det internasjonale politisamarbei­ endelig rapport forventes ferdig innen utgangen av det, eksempelvis Europol, Interpol og Schengen. 2002. En nordisk arbeidsgruppe avga høsten 2000 en rapport om barne- og ungdomskriminalitet. Det Politi- og tollsamarbeid i Norden (PTN) ble redegjort for rapporten på det nordiske justis­ Samarbeidet, som nå er av generell kriminalpoli­ ministermøtet på Åland i august 2001. Etter ar­ tisk karakter, er av vesentlig betydning for det ar­ beidsgruppens vurdering fungerte samarbeidet beidet som drives fra Norden for å begrense den mellom de nordiske myndigheter på området internasjonale kriminaliteten inn i området. Samar­ godt, og gruppen så ikke behov for å ta initiativ til beidet er av dynamisk karakter, hvor det kreves nye samarbeidsprosjekter på området. Det er imid­ justeringer etter utviklingen i det internasjonale lertid lagt vekt på fortsatt og økt informasjonsut­ kriminalitetsbildet. Derfor har de nordiske land veksling mellom landene om temaet. nylig revidert utplassering av noen av sine politi­ Nordiske initiativ vedrørende alternative sank­ og tollsambandsmenn. sjoner til straff vil bli vurdert når Sanksjonsutval­ gets utredning foreligger. Særskilte initiativ om minoritetsvern vil bli vurdert når Holgesen-utval- Samarbeid mellom de nordiske riksadvokater gets utredning foreligger. Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de De nordiske justisministrene besluttet på jus­ nordiske riksadvokater. Årlig avholdes møter for tisministermøtet på Svalbard i juni 2002 at det skal erfaringsutveksling og diskusjon av faglige temaer nedsettes en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere som kriminalitetsutvikling, lovspørsmål, metode­ lovgivningen mot terrorisme, herunder viktige spørsmål, innsats mot særskilte kriminalitetsfor­ rettssikkerhetsaspekter ved denne lovgivningen. mer osv. På samme møte ble det også besluttet at de nordis­ I forbindelse med arbeidet mot den internasjo­ ke regler om utlevering skal revideres i lys av EUs nale kriminalitet i Østersjøregionen har forbedret rammebeslutning om den europeiske arrestordre. rettslig samarbeid vært et prioritert område. Det har bl.a. resultert i at det fra 1997 har vært etablert et særskilt samarbeid mellom riksadvokatene i re­ Politisamarbeid generelt gionen med møter ca. en gang i året. Samarbeid mellom de nordiske lands politimyn­ digheter er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (bl.a. nordisk lov om utlevering). Sentralt i Forholdet til EU denne forbindelse står den nordiske politisamar­ Norges posisjon som ikke-medlem i EU gjør det beidsavtalen av 1972. Det nordiske politisamarbei­ påkrevet med bl.a. nære bilaterale forbindelser til det karakteriseres ved at lokal politimyndighet EU-landene. Det er en viktig strategi for Norge stort sett kan forholde seg direkte til lokal politi­ først og fremst å samarbeide med de øvrige nordis­ myndighet i et annet nordisk land uten å måtte gå ke land som er medlemmer av EU for å kunne få via sentrale myndigheter. I tillegg til det konkrete anledning til å fremme våre interesser overfor EU samarbeidet fra sak til sak, består politisamarbei­ og for å innhente ønsket informasjon om de på­ det i Norden av en utstrakt møtevirksomhet for gående justispolitiske prosesser i unionen. Kon­ spesielle faggrupper og geografisk avgrensede taktene med de andre nordiske land skjer som grupper. oftest uformelt utenfor de etablerte strukturer, og De nordiske rikspolitisjefer møtes en gang i må sies å være generelt sett meget godt og av stor året. Dette møtet er både av orienterende art og verdi for oss. initierer en felles nordisk kamp mot kriminalitet. Det avholdes også en rekke møter på forskjellige nivå, bl.a. på kriminalteknisk nivå, på det utdan­ Miljøkriminalitet ningsmessige området og på operativt/strategisk I april 1999 besluttet riksadvokatene i Østersjølan­ plan mellom de nordiske land. dene å nedsette en ekspertgruppe som skulle fore- På oppdrag fra det nordiske rikspolitisjefsmø­ ta undersøkelser omkring internasjonal miljøkri­ tet har en nordisk arbeidsgruppe utarbeidet for- minalitet i Østersjølandene. Gruppen avholdt mø­ slag til revidert nordisk politisamarbeidsavtale. ter i København i april 2000, 2001 og 2002. Grup­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 93 Nordisk samarbeid pen har utarbeidet to rapporter om bekjempelse av forurensning fra skip i Østersjøområdet. I tillegg Internasjonalt fengselssamarbeid foregår det et uformelt samarbeid mellom påtale­ Kriminalomsorgens internasjonale fengselssamar­ myndighetene i de nordiske land. Det ble avholdt beid ble etablert etter initiativ fra Europarådet. Ni en konferanse om miljøkriminalitet i Malmö høs­ norske fengsler er med i en fadderordning med ten 2000. Ny konferanse er planlagt i Helsinki høs­ seks latviske fengsler (Nord-Balt Prison Project) ten 2002. og syv russiske fengsler (Twin Prison Project). Prosjektene finansieres i all hovedsak av Utenriks­ departementet. Voldsoffererstatning Den langsiktige målsettingen ved prosjekter er Justisdepartementet planlegger å arrangere en å bidra til å skape et humant fengselsvesen i Russ- nordisk konferanse om voldsoffererstatning i no­ land og Latvia og å bedre samarbeidslandenes ev­ vember 2002. Formålet med konferansen er erfa­ ne til å oppfylle internasjonale konvensjoner og re­ ringsutveksling for representanter for voldsoffer­ kommandasjoner innen fagfeltet. Prosjektene har erstatningsmyndighetene i de nordiske land. For­ vært mangfoldige, men sysselsetting i fengslene, rige gang et tilsvarende seminar ble avholdt, var i utdanning og rehabilitering og tiltak med sikte på Sverige i 1998. å begrense utbredelsen av smittsomme sykdom­ mer som tuberkulose og HIV/AIDS har vært sen­ trale satsingsområder. Etterutdanning av nordiske dommere Gjennom SEND (Samarbetsorganet för Efterutbil­ Fengselsprosjektenes forankring i Norden ding av Nordens Domare) er det etablert et verdi­ fullt, forpliktende samarbeid med finske, svenske Prosjektenes geografiske fokus er således Nær­ og danske dommerkollegaer om etterutdannings­ områdene i øst. Midlene til samarbeidet med Lat­ spørsmål. Årlig avholdes dommerseminarer for er­ via faller under regjeringens handlingsplan for sø­ faringsutveksling og diskusjon av faglige temaer. kerlandene til EU. Fengselssamarbeidet med Lat­ via forvaltes i tett samarbeid med de andre nordis­ ke land. Finland, Danmark og Sverige har liknen­ Samarbeid mellom de nordiske de samarbeidsavtaler med enkelte fengsler og ut­ domstoladministrasjoner danningsinstitusjoner i hele Baltikum. Under Eu­ roparådets ledelse møtes de nordiske prosjektan­ Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de svarlige til et styremøte hvert år. Den såkalte nordiske domstoladministrasjoner. Årlig avholdes styringsgruppen i Nord-Balt Prison Project utar­ det møte for erfaringsutveksling og diskusjon av beider overordnede retningslinjer for arbeidet faglige temaer som budsjettspørsmål, IKT, dom­ med fengselsetaten i Baltikum. merrekruttering osv. Fengselssamarbeidet med Russland skaper uli­ ke berøringspunkter med nordiske og russiske samarbeidspartnere. Fem av fengslene ligger i Kriminalomsorgsamarbeid generelt Murmansk fylke. Disse faller således inn i det geo­ Det er etablert et samarbeid mellom etatsledelsen grafiske området som dekkes av Barentssamarbei­ i de nordiske landene, som omfatter strategiske det, hvor vi nylig har etablert nærmere kontakt. Li­ spørsmål og strategiutvikling for straffegjennomfø­ keledes arbeides det tett med Østersjørådet og ring. I tillegg er det etablert faglig samarbeid på dets aksjonsgruppe for smittevern som administre­ ulike fagområder innen kriminalomsorgen som res av Helsedepartementet. I samarbeid har vi så­ sikkerhetsspørsmål, bygninger, etatsutdanning og ledes lykkes i å utforme konkrete tiltak, bl.a. en tu­ videreutvikling av soningens innhold. berkuloseavdeling ved et av fadderfengslene i Murmansk.

Nordisk samarbeidsråd for kriminologi Nordisk samarbeidsråd for kriminologi arbeider Framtidsperspektiv for felles forskning på det kriminalpolitiske områ­ Fengselssamarbeidet med Latvia og Russland har det. Det arrangeres forskerseminarer, utdeles sti­ fra norsk side i hovedsak vært et materielt bi­ pender til forskning, og kriminologiske og krimi­ standsprosjekt. Det er nå et ønske om i større grad nalpolitiske nyheter distribueres i de nordiske lan- å vektlegge faglig utvikling og samarbeid. Som et dene. ledd i en slik omlegging av samarbeidet vil det 94 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid være naturlig å styrke det bilaterale og multilatera­ bedre kommunikasjonen til sjøs over det interna­ le samarbeidet med de nordiske land. I forhold til sjonale satellittsystemet Global Maritime Distress Latvia vil det være særlig behov for å koordinere and Safety System (GMDSS). og samarbeide innenfor EUs nordlige dimensjon, da Latvia er et av søkerlandene med ønske om inn­ tredelse f.o.m. 2004. Samarbeid om sivil beredskap Når det gjelder Russland, ønsker vi å styrke det Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske nettverket, eventuelt etablere en kunn­ nordiske landene om samfunnssikkerhetsarbeid. skapsdatabase om fengselsvesenet i Russland. Vi Årlig avholdes informasjonsmøter mellom nordis­ ser nytten av og vil i økende grad benytte oss av or­ ke fagdirektorater, mellom generaldirektørene, på ganisasjoner hvor de nordiske land og Russland mellomledernivå og på departementsnivå. Det har møtes til stadighet, slik som Barentssamarbeidet blitt avholdt tilnærmelsesvis årlige konferanser og Østersjørådet. mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland in­ nen temaet risiko- og sårbarhetsarbeid. Formålet er å øke kompetansen på dette området gjennom å Redningstjenestesamarbeid utveksle kunnskap og erfaringer knyttet til risiko­ Det nordiske redningstjenestesamarbeidet – analyser og risikohåndtering. NORDRED – bygger på en rammeavtale mellom Direktoratet for sivilt beredskap har en aktiv Danmark, Finland, Norge og Sverige om samar­ dialog med ulike svenske myndigheter knyttet til beid over territorialgrensene for å hindre eller be­ utveksling av kunnskap og erfaringer innen temae­ grense skader på mennesker, eiendom eller miljø­ ne informasjonsberedskap, geografiske informa­ et ved ulykkeshendelser. Island deltok under en sjonssystemer (GIS), og ivaretakelse av bered­ nordisk redningstjenestekonferanse i Malmö 9. – skapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april (BIS). Direktoratet har deltatt på årlige BIS-konfe- 2001. De baltiske statene var også invitert og del­ ranser som arrangeres av Överstyrelsen för Civil tok med observatører på konferansen. Beredskap (ÖCB) i Sverige. Svenske myndigheter Avtalen forutsettes å komplettere andre nordis­ er på tilsvarende måte invitert til erfaringsseminar ke multilaterale eller bilaterale overenskomster på som arrangeres for Fylkesmennene. Direktoratet området. Overordnede mål er å utveksle informa­ for sivilt beredskap og ÖCB har videre en avtale sjon, bringe mennesker sammen og bryte ned fag­ om utveksling av tjenestemenn. Hensikten er å grenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2–4 høste erfaringer og kunnskap knyttet til de ulike ganger i året, og konferanser har hittil vært gjen­ organisasjoners arbeidsområder. I forbindelse nomført annet hvert år. med omorganisering av de sivile beredskapsstruk­ Det er utarbeidet en nordisk redningstjeneste­ turene både i Norge og Sverige, vil denne avtalen håndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret bli reforhandlet. til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Etter­ Direktoratet for sivilt beredskap tar sikte på å som Norges samarbeidspartnere i NORDRED er videreutvikle det nordiske samarbeidet for infor­ EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet masjonsutveksling og kunnskapsutvikling innen ha betydning også for Norge og samarbeidet mel­ risiko, sårbarhet og beredskap. Dette vil blant an- lom NORDRED-landene. net omfatte forebyggende beredskap i lokalsam­ Det er undertegnet en redningsavtale mellom funnet, sårbarhet innen kritisk infrastruktur, infor­ Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelse­ masjonsberedskap og krisekommunikasjon. ne i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 For å støtte opp om FNs rolle i humanitære om sjøredning. Det gjennomføres årlig rednings­ hjelpeoperasjoner har OCHA (Office for the Coor­ øvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i dination of Humanitarian Affairs) avtaler med alle Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med de nordiske landene om deltakelse i UNDAC-sys- sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landred­ temet (United Nations Disaster Assessment and ning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samar­ Coordination). UNDAC er et beredskapssystem beid om bekjempelse av forurensning, herunder for katastrofeeksperter som skal kunne rykke ut atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjø­ på kort varsel for å styrke FNs krisehåndteringska­ redningsavtale med Sverige i løpet av inneværende pasitet i de land som rammes av en katastrofe. Eks­ år. pertene fastslår behovet for internasjonal hjelp og Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssen- koordinerer hjelpearbeidet i en startfase. Norge, tralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har år­ Sverige, Danmark og Finland samarbeider videre lige faste møter med nord-europeiske land for å sammen med Storbritannia og Nederland innen 2002–2003 St.meld. nr. 5 95 Nordisk samarbeid nettverket International Humanitarian Partnership 6.19 Informasjonsteknologi (IHP) om ressurser som gis til FN og praktisk nød­ hjelpsarbeid. I dette nettverket arrangeres det fel­ Generelt sett ligger de nordiske landene langt lesøvelser for internasjonale innsatsstyrker, og Di­ fremme når det gjelder så vel bruk som produk­ rektoratet for sivilt beredskap deltar i planlegging sjon av varer og tjenester innenfor informasjons­ og gjennomføring av øvelsen Triplex 2002. og kommunikasjonsteknologi (IKT). Fremsynt Alle de nordiske landene deltar i EUs hand­ teknologiutvikling, tidlig markedsliberalisering og lingsprogram for sivil beredskap. Formålet med en knivskarp konkurranse mellom dynamiske sel­ handlingsprogrammet er å støtte opp om og utfylle skap har bidratt til en positiv utvikling i Norge og i virksomheten til lokale, regionale og sentrale sty­ Norden. resmakter innen det sivile beredskapsområdet. Eksempelvis utmerker de nordiske landene Fra norsk side er det innledet samarbeid med de seg når det gjelder tilgang til Internett. I desember andre nordiske landenes myndigheter ut fra kon­ 2001 hadde hele 70 pst. av husholdningene på Is­ krete prosjekter. Et eksempel er norsk deltakelse i land tilgang til Internett. Tilsvarende tall for hus­ et finsk ledet prosjekt om forebygging av kriser. holdningene i Sverige var 61 pst., Danmark 59 pst., Som en videreføring av handlingsprogrammet har Norge 58 pst. og Finland 50 pst. Gjennomsnittet EU opprettet en felles samordningsmekanisme for for EU var 38 pst. sivil krisehåndtering. Mekanismen gjør EU mer De nordiske land ser ut til å ha samme tempo i operativ og legger til rette for mobilisering av in­ IT-utviklingen og møter dermed også felles pro­ tervensjonsteam, eksperter og andre ressurser til blemstillinger. Særlig utmerker de nordiske land et kriseområde i eller utenfor EU. Norge søker å seg når det gjelder tilgang til og bruk av mobiltele­ delta i mekanismen innen rammen av EØS-avtalen. fon. Mobiltelefonen har derimot ikke etablert seg Sverige har nylig tatt initiativ til et nordisk møte som en attraktiv plattform for tilgang til Internett om EUs samordningsmekanisme. Dette vil bli og mobile tjenester i de nordiske landene. Her har fulgt opp fra norsk side. andre europeiske land kommet lenger, eksempel­ Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs vis Tyskland, Irland, Storbritannia og Østerrike. samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av Når det gjelder bruk av ulike elektroniske tje­ Partnerskap for Fred (PfP). Her er Sverige ett av nester er det enkelte nasjonale variasjoner. Under­ de mest aktive partnerlandene. Fra norsk side er søkelser utført av EU-kommisjonen1 viser for eks­ det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i empel at Island og Danmark er ledende i Europa NATO. De viktigste samarbeidsområdene er: når det gjelder bruk av e-post. Videre er danskene, – Sivil støtte til artikkel 5-situasjoner. sammen med nordmenn og finner, ledende når det – Sivil støtte til militære krisehåndteringssitua­ gjelder å ta i bruk banktjenester over Internett. sjoner utenom artikkel 5. Nordmenn er lengst fremme når det gjelder bruk – Støtte fra EAPC-land (The Euro-Atlantic Part­ av offentlige elektroniske tjenester. Mange Inter­ nership Council) til nasjonale myndigheter ved nettbrukere handler også varer eller tjenester over sivile kriser. Internett. Størst andel i Norden har Sverige med – Håndtering av konsekvensene av bruk av mas­ 44 pst. Det er imidlertid en rekke europeiske land seødeleggelsesvåpen. der utviklingen av elektronisk handel går raskere – Samarbeid med partnerskapsland. Det har enn i de nordiske land. vært en nordisk ansvarsfordeling og samord­ Målsettingen med det nordiske samarbeidet på ning i samarbeidet med særlig de baltiske land området er å videreutvikle de muligheter som lig­ når det gjelder sivilt beredskap. ger i den sterke utbredelsen og bruk av informa­ sjonsteknologi som er i regionen. Videreutvikling Framveksten av nye strukturer i EU overlapper så av offentlige elektroniske tjenester og næringsut­ langt strukturene som allerede er etablert i FN-sys- vikling bl.a. gjennom satsing på elektronisk handel temet og til dels også i NATO. FN har gode rutiner og nettverksbygging mellom små- og mellomstore gjennom UNDAC-systemet. NATO har på sin side bedrifter er aktuelle virkemidler. Videre er det en etablert et krisehåndteringssenter for formidling målsetting å ivareta nye utfordringer som kommer av internasjonal bistand gjennom EADRCC (Euro- fram, bl.a. å unngå digitale skillelinjer ved å gjøre Atlantic Disaster Response Coordination Center). informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke Samordningsmekanismen for krisehåndtering i demokratiet, nordisk språk og kultur. Sammenlig­ EU vil ha tilsvarende funksjoner innen internasjo­ nal krisehåndtering. En klar ansvarsfordeling mel­ lom disse organisasjonene er ennå ikke avklart. 1 EU-Kommisjonen, Eurobarometer nr. 112. 96 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid ning med andre land gjennom felles nordiske sta­ tistiske analyser er et viktig verktøy i arbeidet. Nordisk arbeidsgruppe om statsborgerrett Samarbeidsministrene besluttet primo 1998 å Det har fra gammelt av vært et nært samarbeid om opprette et Nordisk Ministerråd for informasjons­ de nordiske lands statsborgerlovgivning, som i teknologi (MR-IT) for å ivareta disse oppgavene. stor grad begunstiger nordiske borgere. Dette Det første ministermøtet ble avholdt høsten 2001 i samarbeidet har vært av særlig betydning de sene- Helsinki. Temaet på dette møtet var offentlig digi­ re årene da det i de nordiske land har pågått et tal forvaltning. stort arbeid med fornyelse av statsborgerlovgiv­ Primo 2002 ble embedsmannskomitéen for in­ ningen. I Norge arbeides det nå med ny norsk lov formasjonsteknologi (EK-IT) oppnevnt. Gruppen om statsborgerskap, og forumet er således av stor har utarbeidet en strategi og handlingsplan for ar­ betydning. Gruppen drøfter også forholdet til ny beidet i perioden 2002–2004. De viktigste temaene europeisk konvensjon om statsborgerskap av 1997 er den digitale todeling, digital forvaltning, bred­ som de nordiske land har signert, og noen ratifi­ bånd og digitalt innhold og IT-sikkerhet og tillit. sert. Gruppen møtes en gang årlig, og samarbeidet Indikatorer for referansetesting av kunnskapssam­ vil bli tillagt vekt i de kommende år. funnet er ført opp som eget satsingsområde i pla­ nen. Mobile løsninger vurderes innenfor hvert te­ ma. Nordisk utlendingsutvalg I løpet av planperioden er det planlagt iverksatt Dette er et utvalg som har som mandat å samordne prosjekter knyttet til de ulike satsingsområder. kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske Dette vil skje i samarbeid med andre berørte fag­ land, og for øvrig drøfte saker av betydning for det områder. Neste ministermøte er planlagt avholdt i felles passkontrollområdet. De nordiske land gikk Oslo høsten 2002 og skal ha bredbånd som tema. inn i det praktiske Schengen-samarbeidet 25. mars 2001, og det er stort behov for et forum hvor man kan drøfte praktiske, Schengen-relaterte spørsmål og samordne nordiske synspunkter. Også spørs­ mål knyttet til anvendelsen av Dublin-konvensjo- 6.20 Flyktninger og migrasjon nen om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl, drøftes i dette forum. Arbeidet i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for utvalget vil bli tillagt vekt de kommende år. flyktningspørsmål (NSHF) Det nordiske samarbeidet på asyl- og migrasjons­ området finner i stor grad sted innenfor rammene Nordisk migrasjonsutvalg av NSHF. Gruppen drøfter aktuelle flyktning- og Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannsko­ migrasjonspolitiske spørsmål, og har som mål å mitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpoli­ legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske tikk (EK-A). Utvalget er tverrsektorielt sammen­ holdninger og ordninger på området. Formann­ satt med representanter fra de berørte departe­ skapet roterer mellom landene. Sverige hadde for­ ment i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Is­ mannskapet i 2001, Danmark i 2002. Norge vil land. Formannskapet er toårig og ambulerende. overta formannskapet i 2003. Migrasjonsutvalget er nedsatt for å utveksle infor­ Under det svenske formannskapet i 2001 ble masjon om spørsmål på migrasjonsområdet, her- det avholdt tre ordinære møter. NSHF har i tillegg under informasjon om lovgivende og administrati­ nedsatt arbeidsgrupper for mer inngående drøf­ ve tiltak, samt statistikk på utlendingsområdet. Mi­ ting av enkelte temaer. Arbeidsgruppene omfatter grasjonsutvalget skal også diskutere nye initiativer områder som EU/Schengen, Baltikum, gjenboset­ til integrasjon av innvandrere og flyktninger i sam­ ting, tilbakevending og arbeidsinnvandring. funnet generelt og på arbeidsmarkedet spesielt. Utvalgets oppgave er å forberede embetsmannsko­ mitéens møter innenfor utvalgets faglige arbeids­ område, herunder årsrapporter, virksomhetspla­ Nordisk arbeidsgruppe om EØS-rett ner og øvrig materiale til bruk for EK-As arbeid. Vi­ Det nordiske samarbeidet finner også sted innen­ dere fordeler utvalget sine prosjektmidler innen for en nordisk arbeidsgruppe om EØS-rett på ut­ aktuelle politiske områder. Prosjektene forankres i lendingsområdet. Arbeidsgruppen drøfter praktis­ de ulike land avhengig av tilgjengelig kompetanse, ke EØS-relaterte spørsmål og regelutvikling. og blir fulgt opp underveis og vurdert før trykking i Gruppen møtes en gang årlig. TemaNords rapportserie. Migrasjonsutvalget skal 2002–2003 St.meld. nr. 5 97 Nordisk samarbeid også bidra til formidling av forskningsresultater og ulik tilknytning til internasjonale organisasjoner til informasjon om migrasjonen i nordisk sammen­ felles initiativ og tiltak. heng. Den løpende koordineringen under EK-As Imidlertid har samarbeidet i de internasjonale fellesnordiske aktiviteter er også en oppgave for organisasjonene endret karakter etter at Danmark, Migrasjonsutvalget. Finland og Sverige ble medlemmer av EU. Tidlige­ Oppfølgingen av arbeidet med prosjektvirk­ re var det nordiske samarbeidet tettere og mer for- somhet har vært i tråd med hva som ble skissert i melt. Dette manifesterte seg bl.a. i et betydelig an­ St meld 30 (1999–2000) om nordisk samarbeid. En tall felles nordiske innlegg, kommunikéer og pres­ rapport med «Framgångsrika exempel i det nordis­ seuttalelser. Enkelte slike innlegg og uttalelser ka integrationsarbetet» ble ferdigstilt i 1999. Det er holdes fortsatt, men det er likevel en utfordring å besluttet at virksomheten fremover skal dreies opprettholde den nordiske profilen i samarbeidet mer over på formidling i form av konferanser. Det samtidig som de nordiske EU-land må avstemme vil fortsatt bli igangsatt prosjekter, om enn i mind- sin politikk med de øvrige EU-land. Fra norsk side re omfang enn tidligere. I 2001 ble det arrangert en er man derfor opptatt av å bidra aktivt til et fortsatt nordisk konferanse i Finland om innvandrere på nært og fortrolig samarbeid om aktuelle utenriks­ arbeidsmarkedet for arbeidslivets parter. Høsten politiske spørsmål. 2002 planlegges det en konferanse i Sverige om Det utenrikspolitiske samarbeidet er i de siste kulturelt og etnisk mangfold i Norden, en konfe­ årene utvidet til å omfatte også nordisk-baltisk ranse i Norge om innvandrerkvinners tilpassing til samarbeid i det såkalte 8-samarbeidet samt 8 + 1 arbeidsmarkedet og en konferanse i Danmark om møter hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske unge med annen etnisk bakgrunn i utdanningssys­ ministre, inviteres ytterligere en gjest. Det har si- temet. den 1998 også blitt avholdt halvårlige nordiske statssekretærmøter og jevnlige nordiske og nor- disk-baltiske polsjefmøter i tillegg til de tradisjonel­ Samordnet nordisk innsats på rasismeområdet le nordiske utenriksministermøtene. Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet Nordisk Råd har i flere sesjoner satt arbeidet mot har særlig stor betydning på områder hvor de nor­ rasisme og diskriminering på dagsorden. I januar diske land innehar viktige innflytelsesrike posisjo­ 2001 ga Nordisk Råd rekommandasjon til Nordisk ner. Samarbeidet har i 2002 bl.a. omfattet det nors­ Ministerråd om: «at komme med en årlig redegø­ ke medlemskapet i FNs sikkerhetsråd for perio­ relse for tiltag, der er gjort i de nordiske lande mod den 2001–2002, inkludert presidentvervet i mars racisme, fremmedfjentlighed og diskriminering». 2002, Danmarks EU-formannskap i annet halvår Norge har sendt inn bidrag til en rapport om 2002, Sveriges formannskap i Barentsrådet fra nordiske tiltak mot rasisme og diskriminering. mars 2001 til mars 2003 og Finlands formannskap i På bakgrunn av anbefalinger fra Nordisk Råd i Arktisk Råd fra oktober 2000 til oktober 2002 og i september 2001 har Nordisk Ministerråd avsatt Østersjørådet fra juni 2002 til juni 2003. øremerkede midler til bekjempelse av rasisme og Norge har under sitt formannskap i 2002 lagt diskriminering på budsjettet for 2002. Kulturmini­ spesiell vekt på nordisk samarbeid og samråd om strene har også avsatt en egen pott på kulturbuds­ spørsmål som gjelder utviklingen innenfor EU, jettet til prosjekter rettet mot det «Det multikultu­ EØS og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med relle samfunn». våre Nærområder og i de regionale samarbeids­ fora, og samarbeidet om de konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver som de nordiske land 6.21 Det utenrikspolitiske samarbeid er involvert i. Det nordiske samarbeidet er et viktig instru­ Det er lang tradisjon for et nært utenrikspolitisk ment i regjeringens europapolitikk. Samarbeidet samarbeid mellom de fem nordiske land. På tross gir anledning til å gjøre norske synspunkter kjent i av ulik forankring i forhold til EU og NATO funge­ saker på den europeiske dagsorden og der Norge rer det utenrikspolitiske samarbeidet nært og har viktige interesser. Det er en stor grad av enig­ godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den het mellom de nordiske landene i en rekke sentra­ endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebæ­ le EU-spørsmål. Disse spørsmål har ikke bare be­ rer at Norden i dag i stadig større utstrekning har tydning for de tre medlemslandene, men også for felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Norge og Island som EØS-medlemmer. De finske, Dette interessefellesskap, sammen med vårt felles svenske og danske formannskapene i EU har også kultur- og verdigrunnlag, bidrar til at vi kan utnytte gitt muligheter for større gjennomslagskraft for 98 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid fellesnordiske interesser i EU. Det nordiske sam­ disk-baltiske OSSE-konsultasjonene på hoved­ rådet har medført at fellesnordiske holdninger og stadsnivå. vurderinger i viktige spørsmål har fått en ikke ube­ Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er tydelig innflytelse i EUs lovgivningsarbeid, bl.a på de siste årene tilført som en ny og viktig dimensjon områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø, forbru­ i det nordiske samarbeidet. Landenes ulike sikker­ kervern, matvaresikkerhet og likestilling. hetspolitiske orientering er ikke til hinder for jevn­ De nordiske land har også et nært samarbeid lige konsultasjoner, et nært praktisk samarbeid og når det gjelder støtte til de baltiske lands integra­ felles innsats. (Se kapittel 6.23 Forsvar) sjonsprosess i EU, særlig gjennom Ministerrådets De nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske nærområdeprogram (se kapittel 4.1). Landene er forankring begrenser det formelle samarbeidet. enige om betydningen av styrket satsing og beho­ Samtidig er det uformelle samarbeidet verdifullt. vet for økt samråd når det gjelder utformingen av Gjennom åpne informasjonskanaler på politisk så­ de respektive lands politikk i forhold til de nordis­ vel som embetsnivå, har de nordiske land en gjen­ ke nærområdene. sidig interesse i et nært samarbeid på det forsvars­ Selv om det tidligere tette og formelle nordiske og sikkerhetspolitiske området. Det samarbeides samarbeidet i FN er falt bort som følge av Dan- også tett på arbeidsnivå. marks, Sveriges og Finlands EU-medlemskap, er De nordiske land har etablert et godt uformelt det like fullt løpende kontakt og utveksling av samarbeide om sivil krisehåndtering. (Se også ka­ synspunkter og informasjon. Ved FN-delegasjone- pittel 3 og 6.23 Forsvar.) ne i New York møtes bl.a. de nordiske ambassadø­ Norge har under sitt formannskap satt fokus på rene ukentlig. I tillegg har det i forbindelse med det nordiske samarbeidet om konfliktforebyggen­ det norske medlemskapet i Sikkerhetsrådet vært de og fredsbevarende oppgaver. Som medlem av avholdt jevnlige og hyppige møter med de andre FNs Sikkerhetsråd har man fra norsk side lagt nordiske delegasjoner der man har drøftet aktuelle vekt på et praktisk nordisk samarbeid for å styrke saker i Rådet. For Norge er det viktig å få informa­ FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsope­ sjon om EUs arbeid på aktuelle områder, samtidig rasjoner. Fra norsk side arbeider man for et utvidet som vi fra norsk side kan bidra med informasjon nordisk samarbeid på området avvæpning, demo­ fra kontakter med likesinnede land som ikke er bilisering og reintegrering av tidligere stridende. medlemmer av EU. Dette gjelder bl.a. informasjon Norge har videre tatt initiativ til å utvikle en fra samarbeidet i JUSCANNZ (en forkortelse for kursrekke som vil gi grunnlag for en nasjonal landene som deltar, dvs Japan, USA, Canada, Au­ gruppe instruktører, og på sikt en innsatsgruppe, stralia, Norge, New Zealand og Sveits). som kan tilbys blant annet FN. Kursrekken blir til­ De nordiske land samarbeider også nært i kan­ budt nordisk og internasjonalt personell. didaturspørsmål. Det er bl.a. etablert en intern nor- De nordiske land og Tyskland har siden høsten disk rotasjonsordning for kandidatur til FNs Sik­ 2000 hatt et uformelt samarbeid om sivil krise­ kerhetsråd. Norge fikk god og aktiv støtte fra de håndtering, et samarbeid som senere er utvidet til øvrige nordiske land for plassen i FNs Sikkerhets­ å gjelde også Polen og de baltiske land. Innenfor råd for perioden 2001–2002. Innenfor gruppen av denne rammen drøftes samarbeid om sivilt politi i vestlige land (WEOG) har det over tid vært en for­ internasjonale fredsoperasjoner og sivile innsats­ ståelse for at de nordiske land i en del valgsam­ styrker i fredsoperasjoner. Det har ikke vært øns­ menhenger i realiteten utgjør en egen «undergrup­ ke om å etablere en samnordisk innsatsstyrke for pe». Dette gjelder særlig på det økonomiske og so­ hurtig utplassering, men muligheten for ytterlige­ siale området, hvor de nordiske land samlet er re konkret, uformelt, nordisk samarbeid vurderes blant de aller største bidragsytere. Men også når fortløpende. det gjelder kampen for demokrati og menneske­ For øvrig er de nordiske land enige om å arbei­ rettigheter er det tradisjon for at de nordiske land de videre med det norske forslaget om en nordisk står sammen. MR-spørsmål er blitt et viktig tema ressursbank for konfliktforebyggende virksomhet, for drøftelser og samordning på nordisk nivå. men arbeidet vil skje uformelt. OSSE er den internasjonale organisasjon hvor Det nordiske militære samarbeidet på Balkan EU-landene har etablert det tetteste utenrikspoli­ har vist at Norden samlet effektivt kan bidra til kri­ tiske samarbeidet. Felles nordiske innspill er her i sehåndtering. Regjeringens mål er at de praktiske praksis blitt en umulighet etter at Finland og Sveri­ erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres i ge ble EU-medlemmer. Imidlertid fortsetter det tett kontakt mellom disse land innenfor rammene ukentlige nordiske samråd mellom OSSE-delega- av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitiske sam­ sjonene, og de halvårlige nordiske og årlige nor- arbeid (ESDP). Regjeringen arbeider også aktivt 2002–2003 St.meld. nr. 5 99 Nordisk samarbeid for å trekke Sverige og Finland så tett som mulig tuelle EU/EØS-spørsmål. Et tidlig varslingssystem inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og er etablert, slik at vi i den nordiske krets på et tidlig krisehåndtering, de såkalte ikke-Artikkel 5 opera­ stadium kan identifisere og drøfte EU/EØS-saker sjonene. Dette omfatter jevnlige konsultasjoner med sikte på å identifisere felles interesser mellom om NATO-ledede fredsoperasjoner der disse lan- de nordiske land. Fra norsk side legger vi stor vekt dene deltar. på at dette samarbeidet gir anledning til å gjøre Norge tok i 2002 på seg ledelsen av observatør­ norske synspunkter kjent i saker på den europeis­ oppgaver i forbindelse med fredsprosesser i Sri ke dagsorden og der Norge har viktige interesser. Lanka og Sudan. På bakgrunn av felles erfaring og Dette er blant annet et av de prioriterte satsnings­ tilnærming er det lagt stor vekt på å få med de nor­ områdene i Regjeringens europapolitiske platt­ diske landene. Overvåkningen av våpenhvilen i Sri form, som ble vedtatt 21. februar 2002. Lanka er utelukkende et nordisk prosjekt, med På bakgrunn av EUs handlingsplan for det ind- deltakelse fra alle de fem nordiske landene. Obser­ re marked ble det høsten 1997 opprettet en nor- vatører fra Sverige og Danmark deltar også i den disk samrådsgruppe for indre markedsspørsmål. norsk-ledede overvåkningen av våpenhvilen i Su­ Hensikten med samrådsgruppen er å utveksle in­ dan, sammen med observatører fra enkelte euro­ formasjon om aktuelle saker knyttet til utviklingen peiske og nordamerikanske land. av det indre marked, og om mulig koordinere na­ De nordiske land deltar aktivt i kampen mot in­ sjonale posisjoner. Gruppen arbeider videre med å ternasjonal terrorisme. De har bidratt til de militæ­ styrke utviklingen av det indre marked i Norden, re operasjonene i Afghanistan, og vært med på å herunder fjerne gjenstående handels- og grense­ legge grunnlaget for sikkerhet og utvikling for be­ hindringer og andre tiltak som kan styrke det øko­ folkningen i landet. Med sitt sterke engasjement nomiske samarbeidet mellom de nordiske land. for bekjempelse av fattigdom og fremme av demo­ Den nordiske samrådsgruppen har bl.a. arbei­ krati og menneskerettigheter, vil de nordiske land det for forenklet markedskontroll, gjensidig god­ levere et viktig bidrag til den langsiktige forebyg­ kjenning av testresultater og gjensidig godkjen­ gingen av terrorisme. ning av ulike krav knyttet til maskintjenester, og Nordisk samråd i EAPC (Det euro-atlantiske for byggevarer i tråd med beslutningen fra det nor­ partnerskapsråd) intensiveres, og det militære diske utenrikshandelsministermøtet i Reykjavik i samarbeidet i Partnerskap for fred (PfP) gir også november 2000. Gjensidige regler for inspeksjon god mulighet til å videreutvikle det regionale sam­ av maskiner skal etter planen tre i kraft pr. 1. ja­ arbeidet om fredsbevaring i Norden. nuar 2003. Videre arbeides det med sikte på felles regler for gjensidig godkjenning av førerbevis. Andre samarbeidsprosjekter vurderes fortløpen­ 6.22 Utenrikshandel de. Samrådsgruppen rapporterer til utenrikshan­ delsministrene. De nordiske utenrikshandelsministre møtes jevn­ Det tidligere formelle samarbeidet mellom nor­ lig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitis­ diske land om felles posisjoner i GATT/WTO er ke saker. Erfaringene fra de siste syv årene, med falt bort som følge av Danmarks, Sveriges og Fin- tre av de nordiske landene innenfor EU og to uten­ lands EU-medlemskap, ettersom EUs ytre han­ for, viser at samarbeidet om Europaspørsmål har delspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. De fått større betydning i det nordiske utenrikshan­ nordiske land har imidlertid uformell kontakt om delspolitiske samarbeidet. Likeledes har samarbei­ WTO-spørsmål via møter på hovedstadsnivå og det med Nordens nærområder på det økonomiske mellom de nordiske delegasjonene i Genève. og handelspolitiske området blitt viktigere. Den uformelle nordiske kontakten bidrar til at De uformelle informasjons- og konsultasjons­ Norge holder seg godt orientert om EUs posisjo­ ordningene er styrket de senere år, både mellom ner, samtidig som det er av betydning for de nor­ de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene diske land at Norge deltar i grupperinger hvor EU og representasjonene i Brussel og Genève, mellom kun er representert ved Kommisjonen. de nordiske ambassadene og mellom EU-delega- Norge og de andre nordiske land er tilfreds sjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat. I med at det på WTOs ministerkonferanse i Doha i mange spørsmål som det arbeides med i EU og november 2001 ble lansert en ny bred forhand­ som kommer til behandling i EØS, er det forut for lingsrunde i WTO. Den nye forhandlingsrunden møter i EU, nær kontakt mellom de nordiske ho­ har fått en klar utviklingsprofil, noe både de nor­ vedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være diske EU-medlemmene og Norge har vært opptatt en kanal for regelmessig nordisk samråd om ak­ av. De nordiske land har også sammenfallende syn 100 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid på behovet for ivaretakelse av miljøhensyn i WTOs ner med en nordisk styrke opp til brigadestørrelse. regelverk og har etablert en egen arbeidsgruppe Fra 2006 skal styrken kunne benyttes i fredsopera­ som drøfter problemstillinger knyttet til handel og sjoner som ligger innenfor hele spekteret av såkal­ miljø. Videre er de nordiske land opptatt av å få te «Petersbergs Task», det vil si mer dynamiske etablert globale regler for investeringer og kon­ fredsopprettende operasjoner. kurranse og vil arbeide videre for at man i WTO På det nordiske forsvarsministermøtet i Åle­ skal enes om hvordan forhandlinger om disse te­ sund i april 2002 ble NORDCAPS samarbeidet yt­ ma skal føres etter WTOs neste ministerkonferan­ terligere styrket ved at ministrene undertegnet se i Mexico i 2003. både et intensjonsbrev som slo fast de felles nor­ diske politiske ambisjonene for samarbeidet, samt en rammeavtale som regulerer de praktiske forhol­ 6.23 Forsvar dene. På samme møte ble også et intensjonsbrev for samarbeid i NORDCAPS mellom Storbritannia Generelt og de nordiske landene inngått. Intensjonsbrevet Norge har i 2002 formannskapet i det nordiske for­ markerer en politisk vilje til gjensidig samarbeid svars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. omkring fredsstøttende operasjoner. Nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samar­ beid har de seneste år vært preget av stor dyna­ Balkan mikk, og de halvårige nordiske forsvarsminister­ møtene har utviklet seg til et viktig forum for drøf­ Det nordiske militære samarbeidet på Balkan har telse og videreutvikling av den nordiske agenda. de siste årene hovedsakelig vært konsentrert om For Norge har den nordiske dimensjon av for­ operasjonen i Kosovo. Særlig ga samarbeidet mel­ svars- og sikkerhetspolitikken fått økende betyd­ lom Norge og Danmark om ledelsen av KFOR 5 i ning, og det er nå enighet om å styrke flere aspek­ perioden 1. oktober 2001 – 1. mars 2002 verdifulle ter av dette samarbeidet. Dette gjelder bl.a. samar­ erfaringer, og demonstrerte både vilje og evne til å beidet innenfor rammen av Nordic Coordinated bidra til europeisk krisehåndtering. På etterret­ Arrangement for Military Peace Support (NORD­ ningsområdet har også det nordiske samarbeid CAPS), samarbeidet om forsvarsmateriell (NOR­ vært svært vellykket, med blant annet samlokalise­ DAC), og ikke minst også dialogen med Danmark, ring av de nordiske lands etterretningsvirksomhet, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder og utarbeidelse av felles etterretningsrapporter. spesielt utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP). Samtidig gis Finland og SHIRBRIG Sverige økte muligheter for samarbeid med NA­ TO. I tillegg til det multilaterale samarbeidet, er De nordiske land har deltatt aktivt i det multinasjo­ det utarbeidet bilaterale samarbeidsplaner med nale samarbeid om opprettelse og videreutvikling Finland og Sverige. av den internasjonale brigade, SHIRBRIG (Multi­ national Stand-by High Readiness Brigade for UN Operations) til disposisjon for FN ved gjennomfø­ NORDCAPS ring av Kapittel 6-oppdrag under FN-charteret. Bri­ Fredsbevarende operasjoner har i vesentlig grad gaden, som raskt kan deployeres, ble for første utgjort kjernen i det nordiske samarbeidet på det gang benyttet i Etiopia/Eritrea høsten 2000. Norge forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Et slikt overtok formannskapet av SHIRBRIG fra somme­ samarbeid har i regi av den Nordiske samarbeids­ ren 2001 og har i løpet av formannskapsperioden gruppen om militære FN-spørsmål (NORSAMFN) arbeidet aktivt for å styrke og videreutvikle SHIR- foregått siden slutten av 50-tallet, men ble betyde­ BRIG-konseptet. lig styrket ved etableringen av NORDCAPS. NORDCAPS ble etablert 1. juli 1998, og har til hen­ sikt å styrke de nordiske lands kapasitet til å opere- Erfaringsutvekslinger, øving og utdanning re sammen i internasjonale militære operasjoner i De nordiske land står overfor en rekke felles ut­ regi av FN, NATO, OSSE og eventuelt EU, fra juli fordringer i forbindelse med omstillingen i de res­ 2003. pektive lands forsvarsstrukturer. Problemstillin­ Norge har i 2002 formannskapsvervet for ger relatert til verneplikt er likeledes et viktig sam­ NORDCAPS’ styringsgruppe. Målsetningen er at arbeidsområde. styrker generert fra NORDCAPS innen 1. juli 2003 De nordiske land har gjennom felles deltakelse skal kunne delta i enkle fredsstøttende operasjo­ i fredsoperasjoner på Balkan opparbeidet seg me­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 101 Nordisk samarbeid get nyttig erfaring om samarbeid i internasjonale 6.24 Utviklingssamarbeid operasjoner. Videre gjennomføres årlige felles nordiske På bakgrunn av de nordiske lands i det vesentlige øvelser (Nordic Peace) innenfor rammen av «In sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og fel­ the Spirit of PfP». Hovedhensikten er å øve interak­ les interesser i bistandsvirksomheten, finner det sjonen mellom sivile og militære enheter i en sted omfattende både formelt og uformelt samar­ fredsbevarende FN-operasjon på såkalt «bataljon beid på dette området. De utviklingsansvarlige mi­ pluss»-nivå. Sverige er arrangør av Nordic Peace nistre holder regelmessig kontakt om utviklings­ 2002. Øvelsen vil i 2003 bli avholdt i Finland. politiske spørsmål og kommer hvert år sammen til et felles møte. Det årlige nordiske utviklingsminis­ termøtet ble i år avholdt i Finland. Sentralt på mø­ Materiellsamarbeid tet stod felles nordisk strategi i forhold til det kom­ Nordisk samarbeid på forsvarsmateriellområdet mende toppmøtet i Johannesburg i august 2002. (NORDAC) reguleres av en rammeavtale fra 1994, Andre viktige temaer på møtet var reform av de som ble revidert i 2000. Avtalens intensjon er i ho­ multilaterale utviklingsbankene og nordisk samar­ vedsak samordning av militære anskaffelser, infor­ beid i Bretton Woods-institusjonene, støtte til masjonsutveksling og samarbeid om vedlikehold UNHCR, Sveriges erfaringer med EU-formannska- og logistikk. pet, HIV/AIDS og det globale helsefondet, demo­ Det siste store fellesnordiske materiellprosjek­ krati i internasjonale relasjoner og organisasjoner tet var prosjektering og forhandlinger omkring samt forberedelse til FNs barnetoppmøte. innkjøp av nytt enhetshelikopter. Finland, Norge I tillegg til ministermøtene finner det sted re­ og Sverige besluttet å kjøpe NH 90, mens Dan­ gelmessige konsultasjoner mellom de nordiske mark valgte EH 101. På tross av ulike valg av heli­ land på statssekretær- og embetsnivå, og mellom kopter beskrives prosjektet som vellykket, da alle landenes utviklingsdirektorater. NORADs direk­ deltakerne i prosjektet hevder å ha fått gevinster tør møter sine nordiske kolleger for konsultasjo­ av fellesforhandlingene. ner to ganger i året. I tillegg finner det sted en kon­ tinuerlig dialog mellom de nordiske lands ambas­ sader. Miljøsamarbeid I juni 2001 inngikk Sverige og Norge en samar­ I september 1997 ble de nordiske forsvarsministre­ beidsavtale om planlegging og forvaltning av bi- ne enige om å innlede et samarbeid om forsvars­ stand til Malawi. Den norske ambassaden i Lilong­ relatert miljøvern med land i de nordiske nærom­ we forvalter svensk bistand innenfor sektorene råder. For Norge er det særlig viktig å komme i godt styresett, helse og HIV/AIDS som også er de inngrep med de baltiske stater på miljøområdet. sentrale områdene for Norges utviklingssamar­ Det arbeides med prosjekter om utvikling av felles beid med landet. Sverige og Norge skyter hver inn modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av 50 prosent av dette programmet, som i 2001 var på miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstje­ NOK 31 mill. I 2002 er det planlagt brukt til sam- nestene i de nordiske land et fast miljøvernsamar­ men NOK 90 mill. på fellesprogrammet. beid om blant annet bekjempelse av støy fra skyte­ Formålet med samarbeidet er å bidra til giver­ baner og flyplasser, samt forebygging og oppryd­ samordning og forenkle administrasjon først og ding ved forurensning av vann og jord. fremst for mottakere, men også for givere. Det er første gangen det er inngått en så omfattende av­ tale om samarbeid mellom to giverland. Det tas Nordisk sikkerhetspolitisk forskningsprogram sikte på å etablere samarbeidsordninger av denne De nordiske land har etablert et sikkerhetspolitisk typen i flere land i de nærmeste årene, i tråd med forskningsprogram som består av seks definerte politiske føringer om økt og bedret giversamar­ prosjekter. Nordisk Ministerråd bevilget høsten beid. 2000 for budsjettperioden 2001–2003 støtte til pro­ sjektet med 1.533.000 danske kroner, under forut­ setning av at de enkelte nordiske land til sammen Nordisk Utviklingsfond vil bidra med tilsvarende beløp. Forskningspro­ Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Develop­ grammet vil ledes og koordineres av den svenske ment Fund – NDF) er en samnordisk bistandsor­ Försvarshögskolan. Fra norsk side er det særlig ganisasjon som finansieres over de nordiske lands Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som spil­ bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på my­ ler en sentral rolle i forskningsprogrammet. ke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års av­ 102 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid dragsfrihet, og med en administrasjonsavgift på omfattende nordisk koordineringsprosess og en 0,75% pr. år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattig­ rotasjonsordning for representasjon i de styrende ste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte organer. I det internasjonale fond for jordbruksut­ prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjekte­ vikling IFAD har man startet nordisk koordinering ne skal være av nordisk interesse. Den største del på hovedstadsnivå etter modell fra de øvrige ban­ av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveran­ kene. ser av varer og tjenester fra de nordiske land. NDF De nordiske land legger i sitt løpende arbeid samfinansierer med andre multilaterale institusjo­ vekt på å sikre at den overordnede målsetting om ner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen utviklingsbankene og Den nordiske investerings­ og gjennomføringen av virksomheten i Verdens­ bank (NIB). banken og de regionale utviklingsbankene. Det De nordiske utviklingsmyndigheter avsluttet i var nær nordisk kontakt i forhandlingene om påfyl­ 2000 en forhandlingsrunde om en ny kapitalutvi­ ling til Verdensbankens fond for de fattigste lande­ delse av fondet (NDF IV). Resultatet av forhandlin­ ne (IDA 13-forhandlingene) som ble sluttført våren gene ble lagt fram i en stortingsproposisjon St.prp. 2002. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utvik­ nr. 83 (1999–2000). De nordiske utviklingsmyndig­ lingsprosessen og integrering av miljøhensyn i hetene har i sluttrapporten fra forhandlingene slått landstrategiene og prosjektvirksomheten har len- fast at NDF fortsatt skal legge en fattigdomsrettet ge vært langsiktige prioriteringer for de nordiske utlånsstrategi til grunn som det overordnede mål land. for virksomheten. I tillegg bør NDF bidra til: De nordiske land har engasjert seg sterkt i ut­ – Å fremme hensyntagen til miljø og en bære­ formingen og iverksettelsen av Verdensbankens kraftig utvikling. og Det internasjonale valutafondets (IMF) gjelds­ – Å fremme likestilling mellom menn og kvinner. letteordning for de fattigste utviklingslandene, den – Å fremme en utviklingspolitikk som involverer såkalte HIPC-ordningen. Etter vedvarende politisk det sivile samfunn i samarbeidslandene og som press fra de nordiske landene ble det i juni 2000 be­ tar hensyn til menneskerettighetene. sluttet at det skulle iverksettes periodiske drøftel­ – Å forebygge korrupsjon og fremme godt styre­ ser av finansieringsbehovet i HIPC Trust Fund. sett på sine virksomhetsområder. Dette skal skje i tilknytning til, men separat i for- hold til påfyllingsforhandlingene i IDA. Slike drøf­ Utvidelsen av NDFs grunnkapital ble fastsatt til telser har vært avholdt i.f.m. IDA 13-forhandlinge- EURO 330 mill. Kapitalutvidelsen dekker NDFs ut­ ne i 2001. Fra nordisk side arbeider man aktivt for lån for perioden 2001–2005. Norges andel av påfyl­ å få på plass et formelt forhandlingsopplegg for å lingen utgjør 22,5%. sørge for at denne prosessen videreføres med jevn­ lige møter gjennom HIPC-ordningens levetid. Hittil 26 land drar nå nytte av gjeldslette etter å Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral ha nådd «Decision Point» under HIPC-ordningen bistand. og ha utarbeidet helhetlige utviklingsstrategier Det finner sted et nært samarbeid mellom de nor­ (Poverty Reduction Strategy Papers – PRSPs). I diske land i forhold til de multilaterale utviklings­ tråd med nordiske synspunkter er nå fokus dreid organer, både gjennom formelle og uformelle kon­ fra hurtighet til kvalitet, med siktemål PRSP som takter. I forberedelsene til styremøter i FNs fond best mulig grunnlag for langsiktig, fattigdomsbe­ og programmer (FNs utviklingsprogram UNDP, kjempende politikk. Det er bred enighet vedrøren­ FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond de de nordiske lands holdning om at PRSP må dan- UNPFA, FNs miljøprogram UNEP, Verdens mat­ ne grunnlaget for samtlige giveres engasjement i vareprogram WFP, m.v.) har det vært holdt regel­ de aktuelle land. PRSP innebærer et styrket fokus messige nordiske møter for å samordne de nordis­ på fattigdom i Verdensbanken og IMF. Spørsmålet ke lands holdninger, og det har vært samordnet om hvordan man skal bistå land som ikke når en nært under styremøtene. Det har også vært god håndterbar gjeldssituasjon etter å ha fått HIPC-be- kontakt og nært samarbeid overfor viktige særor­ handling, er en stor utfordring som man fra norsk ganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorgani­ side vil ta opp også i nordisk sammenheng. sasjon WHO, Den internasjonale arbeidsorganisa­ I september 2000 ble den syvende påfyllingen sjon ILO og FNs organisasjon for ernæring og av Det asiatiske utviklingsfondet (Asiafondet) av­ landbruk FAO. sluttet, med samlet påfylling av nye konsesjonelle Samarbeidet med Verdensbanken og de regio­ utlånsmidler på USD 5,6 milliarder. De nordiske nale utviklingsbankene er formalisert gjennom en land hadde tett koordinering i hele forhandlings­ 2002–2003 St.meld. nr. 5 103 Nordisk samarbeid prosessen. Asiafondet har utviklet seg i positiv ret­ ning i forhold til nordisk utviklingspolitikk, med Nordisk samarbeid om samiske spørsmål fattigdomsbekjempelse, vern av miljø og økono­ Det er i 2000 etablert et fast samarbeid mellom mi­ miske reformer som sentrale målsetninger. Asia­ nistre ansvarlig for samiske saker og sametings­ bankens styrkede fokus på fattigdomsbekjempel­ presidentene i Finland, Sverige og Norge for regel­ se, som nå gjøres til en overordnet målsetting, må messig orientering, drøfting og behandling av også ses som positivt. samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen Den niende påfylling av Det afrikanske utvik­ med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og lingsfondet ble ikke ferdigforhandlet i 2001 som utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer forutsatt grunnet uenighet knyttet til IDA-påfyllin- og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men gen og gavenivå. En midlertidig, frivillig påfylling nær, tilknytning til Nordisk Ministerråd. Tema for ble derfor fremforhandlet i mai i år, da Afrikafon­ møtene har vært fremtidige samarbeidsformer, ar­ det ellers ikke ville hatt utlånskapasitet. Den nor­ beidet med sikte på en samekonvensjon, same­ diske koordinering gjennom forhandlingene har rettsutredningene i disse tre land, situasjonen for vært tett. Det vil i år ellers bli undertegnet en avtale skoltesamene (østsamene), behovet for en nordisk mellom de nordiske land og Afrikabanken for opp­ fellesløsning for støtte av samiske tegn i datasyste­ rettelse av et Trust Fund som banken kan benytte i mer og enkelte spørsmål knyttet til samisk høyere sitt arbeid med godt styresett. Øvrige tverrsektori­ utdanning, herunder samisk kunstutdanning. elle prioriteringer er fortsatt høyt prioritert av de Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas nordiske land. av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørs­ mål. Dette organet erstatter Nordisk samarbeids­ organ for same- og reindriftsspørsmål som ble opp­ Nordisk samarbeid om FN-reform. rettet ved Kgl. res. av 26. juni 1964 på grunnlag av De nordiske land har gjennom flere år samarbei­ Nordisk Råds Rek. Nr. 13/1962 for behandling av det for å styrke og effektivisere FN på det økono­ felles same- og reindriftsspørsmål. I det nye nor­ miske og sosiale området. Rapporten fra det andre diske samarbeidet er embetsmannsorganets sam­ nordiske FN-prosjektet, «The United Nations in mensetning utvidet med representasjon fra same­ Development: Strengthening the UN Through tingene i Finland, Sverige og Norge. Embets­ Change, Fulfilling its Economic and Social Manda­ mannsorganet skal informere Nordisk Minister­ te», har vært et viktig innspill i reformprosessen i råds sekretariat om de saker som tas opp i møtene. FN. Mange av forslagene ble reflektert i General­ Ansvaret for sammenkalling og ledelse av mø­ sekretærens reformprogram som ble lagt fram i tene skal gå på omgang mellom de tre landene. I 1997, og flere av de administrative endringer som 2003 overtar Norge ansvaret for sekretariatsfunk­ er foretatt er i tråd med intensjonen i det nordiske sjonen fra Finland som overtok denne fra Sverige i FN-prosjektet. 2002. Generalforsamlingene i FN de siste par årene har vist at reformprosessen har nådd et foreløpig metningspunkt. De nordiske land samarbeider Nordisk samekonvensjon imidlertid nært for å opprettholde fremdriften i Ministrene og sametingspresidentene besluttet i prosessen, både når det gjelder å sikre gjennomfø­ fellesmøte 7. november 2001 å opprette en ekspert­ ring av allerede vedtatte reformer og for å vinne til­ gruppe med representanter fra Finland, Sverige og slutning til nye reformtiltak. Norge til å utarbeide utkast til en nordisk same­ Generalsekretærens nye reforminitiativ av i år konvensjon med utgangspunkt i rapporten «Behov aktualiserer det nordiske samarbeidet om FN-re- og grunnlag for en nordisk samekonvensjon» form. (1998). Ekspertgruppen skal bestå av to medlem­ mer fra hvert land, hvorav den ene utpekes av de respektive sameting. I tilknytning til diskusjonen 6.25 Samiske spørsmål om det materielle innholdet, skal ekspertgruppen avklare hvorvidt det er en rammekonvensjon, eller Samene som urbefolkning lever i fire land: Norge, en konvensjon som mer detaljert angir rettigheter Sverige, Finland og Russland. I utviklingen av en og plikter for staten og samene, som skal utarbei­ helhetlig samepolitikk er det derfor viktig å se des. Det skal også ses nærmere på om bestemte te­ samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv maer og saksområder bør og kan reguleres i en med utvikling av samarbeid på tvers av landegren­ konvensjon. Temaer som det kan være aktuelt å sene. vurdere er samenes status, definisjon av samebe­ 104 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid grepet, selvbestemmelse, samarbeid mellom state- også som mål å bedre levekårene for urfolksung­ ne og sametingene, språk, kultur, utdanning, mil­ dom i regionen. jø, kulturminnevern, helse, forskning, samarbeid Norge vil i 2002 ta et initiativ til et samarbeid med tiltak for barn og unge, og samiske næringer. med Sverige og Finland om samisk barne- og ung­ Innholdet i utkastet til konvensjonstekst skal utar­ domspolitikk. Gjennom kartlegging av pågående beides på bakgrunn av de internasjonale instru­ samarbeid mellom fagmiljøer i de enkelte landene, menter som de respektive land er bundet av, samt kan ansvarlige myndigheter få grunnlag til å vur­ sedvanerett. Ekspertgruppen skal også ta stilling dere hva det er nødvendig å stimulere til av idé- og til klagemulighetene på etterlevelsen av konven­ erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Nor­ sjonen og behovet for overvåkingsorgan. Finner ge vil arrangere en konferanse på barnehageområ­ gruppen at det foreligger slike behov, skal dette re­ det høsten 2002. flekteres i forslaget til konvensjonstekst. Ekspertgruppen starter arbeidet i begynnelsen av 2003. Det tas sikte på at arbeidet avsluttes i løpet av 2004. 6.26 Administrasjon og forvaltning De sentrale statlige arbeidsgiverorganene i de nor­ Samisk parlamentarisk råd diske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonfe­ Sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parla­ ranse for alle nordiske land som arrangeres annet­ mentarisk råd, ble vedtatt opprettet av sametinge­ hvert år. Den ble i 2000 holdt i Finland. Høsten ne i Finland, Sverige og Norge i 1996. Sametinget i 2002 ble konferansen holdt i Norge. Samarbeidet Sverige har hatt observatørstatus i rådet, men til­ skjer også gjennom arbeid i grupper som er etab­ trådte samarbeidet formelt i begynnelsen av 2002. lert på forskjellige personalpolitiske områder. År­ Samisk parlamentarisk råd er et institusjonalisert lig arrangeres en nordisk pensjonskonferanse der samarbeid mellom sametingene i saker som berø­ representanter for de statlige tjenestepensjonsord­ rer samer i flere stater eller samene som ett folk. ninger møtes. I 2002 er det Danmark som er vert­ Hvert sameting velger 7 sametingsrepresentanter skap for konferansen. med personlige vararepresentanter til rådet. Sek­ Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk retariatsfunksjonen følger det sameting som har lønns- og personalutvalg, som består av ledende presidentvervet. Denne forbereder saker til styre­ representanter for den statlige arbeidsgiversiden i og rådsmøter. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Formålet med Samisk parlamentarisk råd er å Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ legge forholdene til rette for at samene skal kunne for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam­ og Nordisk Råds presidium i lønns- og personal­ funnsliv innenfor den enkelte nasjonalstat, samt at spørsmål. samene som ett folk i flere stater skal kunne beva­ I 1978 opprettet Nordisk Ministerråd en ut­ re og utvikle disse forholdene uten hinder av stats­ vekslingsordning for statsansatte i de nordiske grensene. Rådet er et sentralt organ i det nye nor­ land. Nordisk tjenesteutveksling omfatter alle diske samarbeidet om samiske spørsmål, og same­ grupper statsansatte i de nordiske land, og har til tingene tar sikte på at rådet har en aktiv rolle i det formål å styrke samarbeidet mellom de nordiske internasjonale arbeidet, i bl.a. FNs erklæring om statsetater og gi impulser til nytenkning når det urfolks rettigheter, urfolksspørsmål i Barentssam­ gjelder eget arbeidsfelt. Nordisk Ministerråd bevil­ arbeidet og i arbeidet overfor Arktisk råd. ger hvert år penger til stipendmidler for tjeneste­ utvekslingen. I de 24 år Nordisk tjenesteutveksling har eksi­ Ungdomsorganisasjoner stert er det et stort antall nordiske statsansatte Samarbeidet mellom de samiske ungdomsorgani­ som har benyttet seg av ordningen. Tilbakemeldin­ sasjonene blir støttet av Nordisk Ungdomskomité ger etter endt utvekslingsopphold gir uttrykk for og Davgi, en paraply for samiske ungdomsorgani­ verdifull læring og nye innfallsvinkler til egne ar­ sasjoner, som fra 2002 er representert i Nordisk beidsoppgaver, og at oppholdet har gitt et faglig Ungdomskomité med observatørstatus. kontaktnett også for egne virksomheter. Interes­ De samiske ungdomsorganisasjonene er vikti­ sen for nordisk tjenesteutveksling er stadig stor i ge aktører i det nylig igangsatte ungdomssamar­ alle de nordiske land. Det er ikke mulig å tildele beidet i Barentsregionen. Dette samarbeidet har stipend til alle gode søkere, og de stipendier som 2002–2003 St.meld. nr. 5 105 Nordisk samarbeid tildeles blir ofte nedkortet i tid i forhold til søkna- Fiskeridepartementet den. Det globale Norden er et nettverk som består t i l r å r : av representanter for arbeidsgivere i den statlige forvaltningen i Sverige, Danmark og Norge. Nett- Tilråding fra Fiskeridepartementet av 4. okto­ verket har eksistert siden 1997. Formålet er å finne ber 2002 om Nordisk samarbeid blir sendt Stortin­ felles arenaer for erfaringsutveksling når det gjel- get. der mangfoldsproblematikk. Det er spesielt inte­ grering av personer med innvandrerbakgrunn i ar­ beidslivet som er hovedfokus i nettverkssamarbei­ det. 106 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 1

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 53. sesjon 9. oktober 2001

President, kolleger, gamle og nye venner, ling. Vi trenger hverandre for å skape politisk dy­ Ved svenskegrensen i Østfold i Norge står det namikk. Vi skal drive fram gode saker. et gammelt skilt i åkeren: «Grensen går langs bek­ Norge ser derfor fram til å møte Rådet i en byg­ ken». gende dialog i 2002. Dette er dagens nordiske samarbeid: Fredfylt, Behovet for å kunne takle felles utfordringer er forståelsesfullt, nært. til fulle demonstrert ved terrorangrepet på USA. Det er nesten som grensen ikke er der. Dette Det er vanskelig å ta slik ondskap inn over seg i sin er nordisk integrasjon i ordets dypeste mening. fulle tyngde. Det er et angrep på demokratiet og Kjære kolleger, menneskeverdet. Det er dermed et angrep på våre Derfor er det godt igjen å stå på talerstolen i åpne, nordiske samfunn. Nordisk Råd. Og jeg er glad for at anledningen er Norge har gitt USA full støtte i tiden etter an­ et kommende norsk formannskap i det nordiske grepet. Folkeretten, FN-pakten og de enstemmige regjeringssamarbeidet. resolusjonene fra Sikkerhetsrådet gir USA rett til Jeg setter det nordiske samarbeidet høyt. Sam- selvforsvar, også ved bruk av militære midler. men med min regjering og våre nordiske partnere FN, og i første rekke Sikkerhetsrådet, vil måtte ser jeg fram til formannskapet som en mulighet til spille en ledende rolle i den langvarige kampen å forsterke nordisk samarbeid. mot internasjonal terrorisme. Arbeidet mot terro­ Finland under ledelse av min gode kollega Paa­ rismen har høyeste prioritet også i NATO og EU. vo Lipponen gjennomfører et fremragende for­ De nordiske landene har som små og åpne mannskap i regjeringssamarbeidet. samfunn en sterk felles interesse i å styrke det in­ På deres dagsorden – Nordbo 2001 – står reelle ternasjonale samrådet. Vi deltar allerede på mange skritt for ytterligere bedring av borgernes liv og av arenaer. Likevel må vi i kampen mot terrorismen kontakten mellom våre land. identifisere nye samarbeidsmuligheter. Slik er det nordiske samarbeidet: Vi bygger På nordisk plan skal vi samle oss om tiltak for å stein på stein i vår felles fremtid. beskytte sivilbefolkningen. Vi kan samarbeide om Det nordiske samarbeidets identitetskrise et­ bedre beredskap mot biologiske og kjemiske vå­ ter den kalde krigens slutt hører nå hjemme i his­ pen. Jeg hilser velkommen min kollega Poul Ny­ toriebøkene. Samarbeidet har funnet nye former rup Rasmussens forslag om nordisk samarbeid om og nye saker. Og det viser tilpasningsevne. Våre laboratorieanalyser og beredskapslagre av vaksi­ omgivelser er i stadig og ofte dramatisk endring. ner. Nye utfordringer står i kø i Norden, i nærområ­ Alle de nordiske land er i ferd med å følge opp dene, Europa og globalt. I alle disse sammenhen­ Sikkerhetsrådets resolusjon 1373. Vi skal bekjem­ ger har det nordiske samarbeidet viktige funksjo­ pe finansieringen av terrorismen. De virkemidler ner. EU har tatt i bruk, berører også Norge og Island De nordiske landene har definitivt et spesielt gjennom vår tilknytning til Schengen-samarbeidet og nært fellesskap. Det forplikter. Og forpliktelsen og Europol. EUs justispolitiske samarbeid berører hilser jeg med glede. dermed hele Norden. Derfor ser jeg fram til det norske formannska­ Vi samler oss også i hjelpen til dem som nå pet i regjeringssamarbeidet neste år. Vi skal søke å trenger det i Afghanistan og i flyktningleire for å bringe fellesskapet videre, bygge på det og forster­ unngå en humanitær katastrofe. ke det gjennom et aktivt formannskap. Vi må også ta for oss de underliggende årsake­ Vi vil legge vekt på forholdet til Nordisk Råd. ne til terrorisme. Bistand, gjeldslette og bedre han­ Ministerrådet og Rådet er to sider av samme sak – delsvilkår for de fattigste landene er grunnleggen­ kulturfellesskapet som grunnlag for felles hand­ de virkemidler. 107 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

For nettopp å ta tak i det underliggende vil Nor­ fremme interesse, kunnskap og respekt mellom ge ta initiativ til at spørsmålet om en nordisk res­ folk med ulik sosial og etnisk bakgrunn i Norden. sursbank og et nordisk fond for konfliktforebyg­ De nordiske land vil alltid forbli flerkulturelle gende virksomhet blir vurdert. samfunn. Men i dag er rasisme og fremmedfrykt De nordiske regjeringene står sammen i viljen altfor utbredt. Dette må vi bekjempe sammen. til samarbeid mot terrorismen. Det kommende Formannskapet vil derfor fremme et bredere norske formannskapet i Nordisk Ministerråd vil nordisk samarbeid om minoritetspolitikk gjennom derfor foreslå å samordne tiltakene på enkeltområ­ idé- og erfaringsutveksling. der for å beskytte samfunnet mot nye terrortrusler. Utdanning er et annet område for vår nordiske Sammen kan vi bekjempe terroristenes finans­ oppmerksomhet. nettverk. Sammen kan vi bidra til å sikre våre inn­ Målet for all utdanning er å forberede dagens byggeres sikkerhet. Sammen kan vi sikre nordiske barn og unge for morgendagens samfunn. Investe­ verdier. ring i utdanning og forskning er derfor en investe­ En viktig del av dette Norden er også våre nye ring i fremtiden. Utdanningen av de 5–6 millioner borgere fra fremmede kulturer, mange av dem barn og unge i Norden krever sitt av det nordiske muslimer. samarbeidet. I respekt for deres tradisjoner ser jeg fram til Vi vil videreføre arbeidet slik at nordiske ele­ forsterket dialog i Norge med representanter for ver, studenter og yngre forskere bør ha samme innvandrermiljøene. Jeg har bedt om å få besøke mulighet til utdanning i et annet nordisk land som i en moské i Oslo neste uke. I en vanskelig interna­ sitt eget. sjonal situasjon skal vi styrke kontakten med alle Slik bygger vi ytterligere forståelse for vår fel­ nordiske borgere. les kulturarv. President, Ministerrådets mobilitetsordninger spiller her Norge kaller sitt formannskap «Morgendagens en nøkkelrolle. Norge skal neste år sluttføre arbei­ Norden». det med en evaluering av disse programmene. Fremtiden er stikkordet for den norske ledel­ Vi vil ta initiativ til en idégruppe – «tenketank» sen i regjeringssamarbeidet. Vi ønsker nettopp å – om morgendagens skole. Slik kan vi høste av uttrykke vår ambisjon om å være fremtidsrettet. hverandres erfaringer når vi kartlegger behovet Derfor setter vi barn og unge øverst på dagsor­ for endringer i skolens organisering. den. Norden må føre videre en langsiktig satsing på Vi skal styrke samarbeidet om barne- og ung­ utdanning og forskning for å styrke våre kunn­ domspolitiske spørsmål. Vi må forbedre oppvekst­ skaps- og velferdssamfunn. Det er en viktig nor- og levekår for utsatte barn og unge i Norden. Vi disk utfordring å bidra til at vi forblir en internasjo­ må bekjempe rasisme og fremmedfrykt slik at alle nal kunnskapsregion. barn og unge får muligheter til å utvikle en trygg Jeg vil peke på arbeidet med å etablere nordis­ identitet i et flerkulturelt Norden. ke sentre for fremragende forskning. Vi ønsker å Og vi må utvide barn og unges muligheter til å etablere 3–4 slike «Centres of Excellence» i løpet delta i utviklingen av samfunnslivet og det nordis­ av 2002. ke samarbeidet. Men Norden alene er ikke en tilstrekkelig am­ Derfor vil vi invitere til et bredt nordisk minis­ bisjon for nordisk samarbeid. termøte for å diskutere samarbeid, ansvar og prio­ Gjennom de senere årene er nærområdesamar­ ritering av barn og unge. Derfor vil vi videreutvikle beidet blitt en sentral del i våre felles bestrebelser. den nye tverrsektorielle handlingsplanen for bar- Derfor vil vi gi barne- og ungdomsarbeidet en ne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001–2005 nærområdedimensjon. Vi vil rette innsatsen mot «Norden i et nytt årtusen». Vi vil gjøre den til et vik­ barn og unges helse og levekår i Nordvest-Russ- tig verktøy for tverrsektoriell satsing. land og Baltikum. Et styrket nordisk barne- og ungdomssamar­ Det norske formannskapet skal forsterke og beid skal involvere barn og unge i nordisk samar­ synliggjøre Nordisk Ministerråds samarbeid med beid. Deres deltakelse i vårt arbeid vil gi nye impul­ andre regionale internasjonale aktører som Øster­ ser. Det vil bidra til å videreutvikle Norden. sjørådet, Barentsrådet og Arktisk Råd på barne- og Formannskapet kommer også til å sette fokus ungdomsområdet. på levekårene for fattige barnefamilier. President, Det nordiske barne- og ungdomssamarbeidet Matvaretrygghet er et viktig politisk spørsmål i skal øke bevisstheten om vårt fellesskap, et felles­ alle de nordiske land. Det fremgår også av dagsor­ kap som må kultiveres for å vokse. Arbeidet skal 108 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid denen på sesjonen hvor det er flere forslag om I oppfølgingen av strategien vil vi ha spesielle nettopp matvaretrygghet. innsatsområder. Her har vi felles interesser. Et utvidet samar­ Beskyttelse av hav- og kystområder og en bæ­ beid mellom de nordiske land vil ha stor nytte for rekraftig forvaltning av det biologiske mangfoldet oss alle. er sentralt for fremtidig matsikkerhet, livskvalitet Matvaretrygghet er derfor den andre hovedsa­ og velstand. ken for det norske formannskapet. Vårt nordiske formannskap vil sette økt fokus De nordiske land er store produsenter av mat­ på hvordan nordisk samhandling kan styrke arbei­ varer. Internasjonal handel med jordbruks- og fis­ det på havmiljøområdet. På Nordsjøkonferansen i keriprodukter er en stor inntektskilde. Vi trenger Bergen i mars neste år vil vi ta de første skritt for å derfor klare internasjonale regler for handel med etablere en økosystembasert forvaltning av Nord­ matvarer hvor matvaretrygghet blir tillagt avgjø­ sjøen. Det arbeides nå med å lage konkrete miljø­ rende vekt. mål for Nordsjøen. Vi skal etterstrebe nordisk Norden trenger å samle sine krefter. Slik kan vi samarbeid og felles nordiske holdninger. få gjennomslag i internasjonale fora der kriterier Norden kan også benytte Nordsjøkonferansen og standarder for matvaretrygghet bestemmes. til å øve press på britiske myndigheter når det gjel­ Vi har behov for en nordisk plattform for mat­ der utslippene av radioaktive stoffer fra Sellafield­ varetrygghet. Slik kan vi styrke nordisk innflytelse anlegget i Nordvest-England. i internasjonale forhandlinger og prosesser. De nordiske miljøvernministrene har ved flere I dette arbeidet inngår helse-, miljø-, handels­ anledninger rettet felles henvendelser til den bri­ og forbrukerinteresser. Det må bli en bedre dialog tiske regjeringen om Sellafield. mellom produsenter, forbrukere og myndigheter. Et annet innsatsområde er sammen med øster­ Vi skal derfor utarbeide et nordisk forbruker­ sjølandene å etablere et forsøksområde for å redu­ politisk handlingsprogram. Dette skal øke forbru­ sere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte kernes innflytelse på utformingen av matpolitik­ i østersjøregionen. ken. Frivillige organisasjoner vil bli involvert. Etablering av et forsøksområde rundt Østersjø­ I matministermøtene i København og i Reykja­ en vil åpne mulighetene for felles prosjekter med vik de seneste år har matvaretrygghet vært drøftet Russland, de baltiske landene og Polen. Det vil leg­ i stor bredde. Her var det enighet om at de nordis­ ge et grunnlag for et fremtidig samarbeid om slike ke landene skal prioritere gjennomføringen av for­ prosjekter under Kyoto-protokollen når den trer i slagene på matvareområdet i den nordiske strate­ kraft. gien for bærekraftig utvikling. På den globale arena skal FN neste høst i Jo­ På matministermøtet i 2002 skal formannska­ hannesburg avholde et toppmøte for bærekraftig pet legge fram et forslag til en handlingsplan for utvikling som oppfølging av Rio-konferansen i økt matvaretrygghet i Norden. 1992, ti år tidligere. President, Fattigdomsbekjempelse og bærekraftig pro­ Oppfølgingen av den nordiske 20-årsstrategien duksjon og forbruk er hovedtema for toppmøtet. for en bærekraftig utvikling i Norden og nærområ­ Vi mener toppmøtet bør gi konkrete resultater dene er den tredje hovedsaken for det norske for­ som kan bidra til et styrket nord/sør-samarbeid. mannskapet. Det bør bidra til økt samarbeid mellom offentlig og Strategien ble vedtatt tidligere i år. En vellyk­ privat sektor for bærekraftig utvikling. ket oppfølging av denne forutsetter samordnet inn­ Toppmøtet bør legge vekt på «Lokal Agenda sats nordisk og nasjonalt. 21»-perspektivet for å stimulere til økt folkelig en­ Hovedansvaret for oppfølgingen av strategien gasjement. for bærekraftig utvikling i Norden ligger på de en­ Gjennom vårt nordiske formannskap, med vår kelte nordiske land og de selvstyrte områdene. egen nær unike 20-årsstrategi for bærekraftig ut­ En vellykket oppfølging av strategien forutset­ vikling som basis, vil vi arbeide for at de nordiske ter også at lokale myndigheter, næringsliv og frivil­ land fremmer felles initiativer til Johannesburg­ lige organisasjoner tar ansvar i gjennomføringen. møtet. Gjennom den nordiske strategien har vi som President, en av de første regioner i verden en felles plattform Et aktivt norsk formannskap omfatter mer enn – en felles plattform for hvordan man ved langsik- de tre nevnte temaene. tig politikk og samarbeid kan møte miljøutfordrin­ La meg nevne dette: gene. «Rettsstaten i Norden» vil være grunnlaget for det norske formannskapets arbeid i justissektoren. 109 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Fra gammelt av har de nordiske landene hatt et fel­ form for å ivareta felles nordiske interesser overfor lesskap i rettslige verdier og i lovgivning. EU. Dette er en viktig del av vår felles kulturarv. Bekymringen for at nordisk samarbeid ville Rettsstaten i Norden står overfor nye utfordrin­ miste legitimitet etter hvert som integrasjonen ger i det 21. århundre. Disse er blant annet knyttet skjøt fart i Europa, er gjort til skamme. til informasjonssamfunnet og bekjempelse av ter­ Vår nordiske samhørighet er fornyet når vi har rorisme og annen grenseoverskridende kriminali­ åpnet oss mot våre naboer sørover og østover. Det tet. norske formannskapet vil legge fortsatt vekt på in­ Handlingsplanen for det nordiske lovsamarbei­ formasjonsutveksling og problemstillinger knyttet det vil bli fulgt opp av det norske formannskapet. til EU/EØS-spørsmål. Det gjelder bekjempelse av rasistisk og nazistisk De nordiske statsministrene har fordypet sine motivert kriminalitet. drøftelser om EU-spørsmål. I det nordiske tegn Det strafferettslige samarbeidet vil også omfat­ møtes også nå de nordiske EU-landenes statsmini­ te tiltak mot terrorisme, mot organisert kriminali­ stre før Det europeiske råds møter. tet og mot handel med barn og kvinner. Dette er nordisk kulturfelleskap i praksis. Formannskapet vil også vurdere initiativ når De nordiske landene har et tett samarbeid det gjelder utviklingen av internasjonale konven­ overfor Nordvest-Russland i miljø- og atomsikker­ sjoner og domstoler, ytringsfriheten, minoritets­ hetssaker. Vi samarbeider nært med våre EU-part- vern, barne- og ungdomskriminalitet, offerets stil­ nere om Den nordlige dimensjon og i Østersjørå­ ling i straffeprosessen, straffeutmålingsnivå og al­ det. Norske fylkeskommuner deltar aktivt i EUs ternative sanksjoner til straff. Interreg-programmer med regioner både i EU og Dette er felles nordiske interesseflater. kandidatlandene. Men igjen må vi se utover våre egne grenser. Med et nordisk perspektiv følger vi, enten vi er Norden skal fortsatt bidra til å bygge rettslige med eller står utenfor Den europeiske union, pro­ institusjoner i Nærområdene. Samarbeidet med de sessene som former EUs utvidelse, debatten om baltiske landene på justissektorens område skal vi­ EUs fremtid, Lisboa-strategien om vekst, reformer dereføres. Et uformelt nordisk samarbeid vil fort­ og velferd, styrket sikkerhetspolitisk samarbeid sette om forberedelse og gjennomføring av EU- og og oppbyggingen av et felles område for frihet, sik­ EØS-regelverk. kerhet og rettferdighet. President, President, Jeg har vist til det nordiske samarbeidet – ja, Sammen er vi sterke, sammen kan vi fortsette å jeg vil si de nordiske forpliktelsene – overfor våre bygge vår velferd, sammen kan vi lykkes på vegne nærområder. av det nordiske samarbeidet. Men det nordiske samarbeidet er også en platt­ Takk for oppmerksomheten. 110 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 2

Nordisk Ministerråds budsjett 2002 og forslag til budsjett 2003

2003 2002 Differanse % TDKK TDKK TDKK Kultur, utdanning, forskning og IT 342.886 345.513 -2.627 -0,8% Kultursamarbeidet 148.138 147.330 808 0,6% Utdanning og forskning 194.056 197.845 -3.789 -1,9% IT-samarbeidet 692 338 354 104,7% Miljø-, ressurspolitikk og Nærområdene 195.785 196.088 -303 -0,2% Miljø 38.620 38.405 215 0,6% Regionalpolitikk 28.293 29.116 -823 -2,8% Økonomi 1.600 1.536 64 4,2% Energi 6.135 6.135 0 0% Jord- og skogbruk, fiskeri, næringsmidler 36.458 36.180 278 0,8% Transport 1.021 1.021 0 0% Nærområdene 83.831 83.695 136 0,2% Velferds- og næringspolitikk 140.033 140.688 -655 -0,5% Sosial og helse 40.060 38.858 1.202 3,1% Forbrukerpolitikk 8.723 8.462 261 3,1% Narkotikasamarbeid 1.175 1.185 -10 -0,8% Lovgivning 1.220 1.020 200 19,6% Arbeidsmarked og -miljø 12.452 12.814 -362 -2,8% Likestilling 7.917 7.983 -66 -0,8% Bygg og bolig 854 768 86 11,2% Næring 67.632 69.598 -1.966 -2,8% Øvrig virksomhet 108.516 104.931 3.585 3,4% Totalt 787.220 787.220 0 0,0%

Budsjettet for 2003 blir endelig vedtatt i november/desember etter at Nordisk Råd har behandlet det. Det vil samtidig bli justert for prisstigning. 111 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 3

Nordiske avtaler og overenskomster

1. Avtale mellom Norge, Grønland og Island om dustrielt samarbeid. Undertegnet 22. november forvaltningen av loddebestanden i farvannene mel­ 2000. Avtalen trådte i kraft 15. desember 2000. lom Grønland, Island og Jan Mayen. Undertegnet 9. Avtale mellom Norge og Sverige om finan­ 18. juni 1998. Midlertidig anvendt fra 20. juni 1998. siering av biodiversitetstiltak til Tanzania/TANE- 2. Overenskomster mellom Danmark, Finland, SCO innen Power VI-programmet. Undertegnet Island, Norge og Sverige om endringer i konven­ 15. desember 2000 og trådte i kraft samme dag. sjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og 10. Avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige inneholdende internasjonal-privatrettslige Sverige om samarbeid over territorialgrensene for bestemmelser om ekteskap, adopsjon og verge­ å hindre eller begrense skade på mennesker, eien­ mål. Endringsavtale undertegnet 25. februar 2000 dom eller i miljøet ved ulykkeshendelser. Tiltrådt har ikke trådt i kraft. Endringsavtale undertegnet av Island 5. april 2001. 6. februar 2001 er midlertidig i kraft fra 1. juli 2001 11. Overenskomst mellom Danmark, Finland, mellom Norge, Finland og Sverige. Island, Norge og Sverige om samordning av pen­ 3. Overenskomst mellom Danmark, Finland, sjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger. Island, Norge og Sverige om endringer i konven­ Undertegnet 1. juni 2001. Avtalen trådte i kraft 1. sjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og mars 2002. Sverige om inndriving av underholdsbidrag. Un­ 12. Avtale mellom Norge og Sverige om utvik­ dertegnet 25. februar 2000. Avtalen trådte i kraft 1. lingssamarbeid i Malawi. Undertegnet 27. juni april 2002. 2001 og trådte i kraft samme dag. 4. Avtale mellom Norge og Sverige om oppret­ 13. Samfinansieringsavtale mellom Norge og telse av og mandat for en blandet norsk-svensk Sverige om støtte til Gurue-Cuamba-Lichinga reinbeitekommisjon. Avtale om endring av artikkel kraftlinjeprosjekt i Mosambik. Undertegnet 24. ok­ 7. Undertegnet 28. april 2000 og trådte i kraft sam- tober 2001 og trådte i kraft samme dag. me dag. 14. Avtale mellom Norge og Danmark om be- 5. Overenskomst mellom Norge, Danmark, handling av erstatningskrav for skade på fiskered­ Finland, Island og Sverige om opphevelse av pass­ skap. Undertegnet 17. desember 2001 og trådte i kontrollen ved de internordiske grenser. Tilleggs­ kraft samme dag. avtale undertegnet 18. september 2000. Avtalen 15. Avtale mellom Norge og Sverige om forlen­ trådte i kraft 22. april 2001. gelse av konvensjon mellom Norge og Sverige om 6. Avtale mellom Finland, Norge og Sverige om reinbeite av 9. februar 1972. Undertegnet 19. de­ «Stiftelsen Utdanning Nordkalotten». Undertegnet sember 2001. Avtalen har ikke trådt i kraft. 24. oktober 2000. Avtalen trådte i kraft mellom 16. Nordisk helseberedskapsavtale. Underteg­ Norge og Sverige 1. januar 2000 og for Finland 21. net 14. juni 2002. Avtalen har ikke trådt i kraft. april 2001. 17. Protokoll om riksgrensen mellom Norge og 7. Revidert rammeavtale mellom regjeringene i Finland. Godkjent 28. juni 2002. Danmark, Finland, Norge og Sverige om samar­ 18. Avtale om endring av avtale mellom Dan­ beid på forsvarsmateriellområdet. Undertegnet 7. mark, Finland, Island, Norge og Sverige om retts­ november 2000 og trådte i kraft samme dag. stilling for samnordiske institusjoner og deres an­ 8. Avtale om endring av protokollen av 25. mars satte av 9. desember 1988. Undertegnet 3. juli 1981 mellom Norges regjering og Sveriges regje­ 2002. Avtalen har ikke trådt i kraft. ring om opprettelse av et fond for norsk-svensk in­ 112 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 4

Forkortelsesregister

ÄK-JÄM Nordiska ämbetsmannakommittén för jämställdhet ÄK-Livs Nordiska ämbetsmannakommittén för livsmedelsfrågor BUK Ledningsgruppen för nordisk barn- och ungdomskultur EK-A Nordisk Embedsmandskomité for arbejdsmarkeds- og arbejdsmiljøpolitik EK-BYGG Nordisk Embedsmandskomité for bygge- og boligsamarbejde EK-ENERGI Nordisk Embedsmandskomité for energipolitik EK-FINANS Nordisk Embedsmandskomité for økonomi og finanspolitik EK-IT Nordisk Embedsmandskommité for IT-politik EK-K Nordisk Embedsmandskomité for nordisk kulturelt samarbejde EK-KONS Nordisk Embedsmandskomité for konsumentspørgsmål EK-LOV Nordisk Embedsmandskomité for lovsamarbejde EK-M Nordisk Embedsmandskomité for miljøspørgsmål EK-N Nordisk Embedsmandskomité for næringspolitik EK-Narko Nordisk Embedsmandskomité for narkotikaspørgsmål EK-S Nordisk socialpolitiske Embedsmandskomité EK-U Nordisk Embedsmandskomité for uddannelse og forskning FNF Foreningarna Nordens Förbund FOVU Nordisk folkeoplysnings- og voksenundervisningssamarbejde FPR Nordiska forskningspolitiska rådet HØGUT Ledningsgruppen för nordiskt samarbete inom högra utbildning LOP Lønns- og personalutvalget MR-U Den språkpolitiska referensgruppen MR-U IT-Policygruppen AB Nordiska rådgivande nämnden för energiinformation NAD Nordiska nämnden för alkohol- och drogforskning NAF Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriforskning NAI Nordiska Afrikainstitutet NAPA Nordens institut i Grønland NAR Nordisk amatørteaterråd NÄRP Nordiska ämbetsmannakommittén för regionalpolitik NÄT Nordiska ämbetsmannskommittén för transportfrågor NBIC Nordic Baltic Investment Committee NDF Nordiska Utvecklingsfonden NEF Nordisk Embedsmandskomité for fiskerispørgsmål NEFCO Nordiska miljøfinansieringsbolaget NEFP Nordisk Energiforskning NEJS Nordisk Embedsmandskomité for jord- og skovbrugsspørgsmål NFA Nordens folkliga akademi NFS Nordens Fackliga Samorganisation NGB Nordiska Genbanken NGH Nordisk Genbank for husdyr NHV Nordiska hälsovårdshögskolan NI Nordisk Industrifond 113 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

NIAS Nordisk Institut for Asienstudier NIB Nordiska Investeringsbanken NIFCA Nordisk institut för samtidskonst NIFIN Nordens Institut i Finland NIFS Nordisk institutt for sjørett NIKK Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning NIOM Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning NIVA Nordiska institutionen för vidareutbildning inom arbetsmiljøområdet NKB Nordisk kommitté för bioetik NKF Nordiska Konstförbundet NKJ Nordiskt Kontaktorgan för Jordbruksforskning NKR Nordkalottrådet NKS Nordisk kontakt om statsbyggeri NKU Nordisk Konsumentudvalg NKV Nordisk kollegium for viltforskning NMKL Nordisk metodikkomité for næringsmidler NMR Nordisk Ministerråd NOMESKO Nordisk medicinalstatistikkomité NOMUS Nordiska Musikkommittén NOPEF Nordiska Projektexportfonden NOP-H Nordiska publiceringsnämnden för humanistiska tidskrifter NOP-S Nordiska publiceringsnämnden för samhällsvetenskapliga tidskrifter NOPUS Nordiska utbildningsprogrammet för utveckling av social service NOR Nordisk organ for reinforskning NORA Nordisk atlantsamarbejde NORDA Nordiskt samarbete om teknisk ackreditering NORDBOK Nordiska litteratur- och bibliotekskommittén NORDEX Nordisk samarbeidskomité for offentlig tilsyn med brannfarlige og eksplosive varer NORDICOM Nordiskt informationscenter för medie- och kommunikationsforskning NORDINFO Nordiska samarbetsorganet för vetenskaplig information NORDITA Nordisk institut for teoretisk fysik NORDVULK Nordisk vulkanologisk institut NorFA Nordisk Forskerutdanningsakademi NORMET Samarbetsforum för nordisk metrologi (mätteknik) NOS-H Nordiska samarbetsnämnden för humanistisk forskning NOS-M Nordiska samarbetsnämnden för medicinsk forskning NOS-N Nordisk samarbeidsnemnd for naturvitenskap NOSOSKO Nordisk socialstatistikkomité NOS-S Nordiska samarbetsnämnden för samhällsforskning NR Nordiska Rådet NSfK Nordisk samarbejdsråd for Kriminologi NSFP Nordisk Skovbrugs Frø- og Planteråd NSH Nordiska samarbetsorganet för handikappfrågor NSHF Nordisk samrådsgruppe på højt niveau for flygtningespørgsmål NSI Nordisk samisk institutt NSK Nordiska samarbetskommittén NSS Nordisk samarbejde inden for skoleområdet NSS Nordiska kommittén för samordning av elektriska säkerhetsfrågor NSU Nordisk Sommeruniversitet NTR Nordiska träskyddsrådet NTR Nordiska tulladministrativa rådet NUD Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale NUK Nordiska ungdomskommittén ODIN Nordisk skolenet SLEIPNIR Rejsestipendieordning for unge kunstnere i Norden under 36 år 114 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

SNEIL Sekretariatet för de nordiska energiinformationsbiblioteken SNS SamNordisk Skogsforskning VALHALLA Nordisk netværk for børne- og ungdomskultur 115 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Vedlegg 5

Tillegg til St. meld. nr. 5 (2002–2003) Rapport fra den norske delegasjon til Nordisk Råd om virksomheten i 2. halvår 2001 – 1. halvår 2002

1 Innledning tes i det nordiske samarbeid. Den internasjonale dimensjon for det nordiske samarbeidet ble ytterli­ Nordisk Råd kan i 2002 feire sitt 50-års jubileum. gere understreket ved inngåelse av EØS-avtalen, Målet med det nordiske samarbeidet var og er at og senere ved at Finland og Sverige ble medlem­ det skal være til nytte for innbyggerne i Norden. I mer av EU. rådets startfase ble nytten raskt dokumentert ved Organisasjonsmessig førte dette til at fra januar etableringen av et felles nordisk arbeidsmarked, 1996 ble rådets arbeid fordelt på 3 geografisk inn­ en nordisk sosialkonvensjon og en avtale om en delte utvalg: Nordenutvalget, Europautvalget og passunion. Utviklingen av samarbeidet i de første Nærområdeutvalget. Denne organiseringen holdt i 40 år strakte seg ut over alle områder og sektorer. seks år. Med tanke på at de baltiske land i nær Det eneste område som var unntatt fra det formelle fremtid ventelig ville bli medlemmer av EU, ned­ samarbeidet var sikkerhets- og utenrikspolitikk. satte Nordisk Ministerråd en «vismannsgruppe» i Imidlertid var den internasjonale utvikling helt av­ 1999 for å se på utviklingsmuligheter og tendenser gjørende for hvorledes det nordiske samarbeidet i begynnelsen av det nye årtusen. Nordisk Råd og vokste frem. Dette er også dokumentert i delega­ ministerrådet nedsatte i fellesskap en strategiar­ sjonens jubileumsskrift «Stortinget og Nordisk beidsgruppe som til sesjonen i 2001 fremla rappor­ Råd 1952–2002: Økonomisk samarbeid – Norden- ten «Ny nordisk dagsorden». I denne rapporten ble Europa». det klart understreket at globaliseringen fører til at Av vital betydning for det nordiske samarbei­ problemene på en rekke saksområder bare kan lø­ det var inngåelsen av Helsingforsavtalen i 1962. ses gjennom kontakt landene imellom og ved in­ Den la grunnlaget for et solidarisk og forplik­ ternasjonale organisasjoner. Eksempler på dette er tende nordisk samarbeid. De etterfølgende 20 år matvaresikkerhet, miljøspørsmål samt menneske­ karakteriseres ved inngåelse av nordiske konven­ lige rettigheter. Med andre ord ville utviklingen sjoner som den nordiske språkkonvensjon og etab­ kreve både faglig tyngde og vilje til å se saksom­ leringen av en rekke nordiske institusjoner, hvor­ råder og mulige løsninger i et større internasjonalt av kanskje den mest vellykkede er Nordisk Inves­ perspektiv. teringsbank som nå årlig gir større overskudd til Disse tanker førte til at rådet fra januar 2002 de fem nordiske eierland enn hva disse bevilger til gikk tilbake til en utvalgsstruktur av mer tradisjo­ det nordiske samarbeidet. nell karakter, med 5 utvalg. Rådets presidium skal I de siste 10 år har rådet gjennomgått større fortsatt ha ansvaret for utenrikspolitiske spørsmål forandringer enn tidligere i sin historie. De drama­ og sørge for koordineringen av arbeidet mellom tiske forandringene i omverdenen som innledet utvalgene. Denne organisasjonsmodellen vil også nittiårene, påvirket rådet umiddelbart. Kontakter gjøre det lettere å få de nordiske element til å bli en ble raskt etablert med de parlamentariske miljø i del av arbeidet i de nasjonale parlament, og om­ de baltiske land og etter hvert også i Russland. Rå­ vendt, at nasjonale saker som har en nordisk di­ det innledet et aktivt samarbeid med Baltisk parla­ mensjon kan prøves i Nordisk Råd. Delegasjonen mentarisk forsamling, tok initiativet til et Arktisk vil følge opp denne saken. parlamentarisk samarbeid samtidig som rådet Utfordringene for det nordiske samarbeidet er også konsoliderte det parlamentariske østersjøsa­ hvorledes Norden kan bli et bedre sted for innbyg­ marbeid. De internasjonale omveltninger førte gerne, og hvorledes nordiske verdier og vurderin­ også til at det i Helsingforsavtalen ble innskrevet at ger kan få innpass i annet internasjonalt samar­ sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk kunne drøf­ beid. I første rekke tenkes det her på Europaunio­ 116 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid nen. Her skal bare nevnes at våren 2001 avga stats­ ministrene i Danmark, Finland og Sverige en er­ Presidiet klæring om å bedre den nordiske koordineringen Rådets presidium består av en president og tolv øv­ før viktige møter i EU. Norge kan for sin del bruke rige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlin­ Nordisk Ministerråd som en viktig kanal i dette ar­ gen. Alle landenes delegasjoner skal være repre­ beidet. sentert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets Nordisk Råd har i lang tid etterlyst initiativ fra løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I Nordisk Ministerråd om å få fjernet de grensehin­ tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av dringer som finnes mellom de nordiske land sær­ utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt lig hva gjelder folks muligheter for å bo og arbeide behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjett i annet nordisk land. Rådet la selv frem en rapport i og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene 1999 om et grenseløst Norden. Under det finske for behandling. Presidiet kan agere på vegne av formannskapet i 2001 er det imidlertid blitt frem­ plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan ven­ lagt en interessant rapport om nordboeres rettig­ te til neste sesjon for å fatte en beslutning. heter. Et aktivt arbeid er nå i gang både på minis­ terrådssiden og fra rådets side om å få frem kon­ krete forslag til rådets jubileumssesjon i oktober i Utvalgene Helsingfors. Rådet har tre utvalg, Nordenutvalget (30 medlem­ Delegasjonen har arbeidet aktivt med disse mer), Nærområdeutvalget (22 medlemmer) og Eu­ problemstillinger og arrangerte i mai et seminar ropautvalget (22 medlemmer).Utvalgene forbere­ med stor deltakelse fra frivillige organisasjoner for der sakene innen det tas beslutninger i plenum el­ å få konkretisert problemene og om mulig prøve å ler i presidiet. De behandler medlems-, regjerings­ finne løsninger på disse. og ministerforslag, beretninger fra nordiske insti­ tusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte re­ Delegasjonsrapporten avgitt 30. juni 2002 kommandasjoner og andre gjøremål. Fra 1. januar 2002 er rådets tre utvalg erstattet av fem fagutvalg. May-Helen Molvær Grimstad delegasjonsleder Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nor­ 2 Rådets organisasjon diske budsjett, samt for saker som berører tolknin­ Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordis­ gen av Helsingforsavtalen og andre nordiske sam­ ke landenes parlament og regjeringer. Samarbei­ arbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 5 medlem­ det bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med se­ mer. nere endringer, samt rådets arbeidsordning. Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for Valgkomiteen de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfø­ rer rekommandasjoner vedtatt av rådet, og frem­ Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som mer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrå­ besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle det fremlegger hvert år en årsberetning og virk­ suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlin­ somhetsplan for det kommende året. gens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer.

Delegasjonene Rådets organisasjon frem til 31.12 2001. Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer Plenarforsamlingen og regjeringsrepresentantene utgjør landets dele­ Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte gasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av re­ møtes til sesjon en gang om året på høsten. gjeringens utpekte representanter. Plenarforsamlingen er rådets høyeste beslut­ Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, tende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommanda­ nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner sjoner og uttalelser, og interne beslutninger. Stem­ delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har an­ merett har bare de valgte medlemmene, dvs. parla­ svar for sine egne utgifter innen den budsjettram­ mentarikerne. me som Stortinget vedtar. 117 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (FrP) Partigruppene Stortingsrepresentant Thore A. Nistad (FrP) Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av Stortingsrepresentant Inge Ryan (SV) parlamentene med hensyn til partienes styrkefor­ Stortingsrepresentant May Hansen (SV) hold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den Stortingsrepresentant Lena Jensen (SV) sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grim­ Den konservative partigruppe og Den venstresosi­ stad (KrF) alistiske partigruppe. Fordelingen av tillitsposter Stortingsrepresentant Jan Sahl (KrF) og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppe­ Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen (Sp) ne før man tar beslutning i rådets organer. Parti­ Delegasjonen konstituerte seg i delegasjons­ gruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har møte samme dag og foretok flg. valg som gjaldt ansatt sin partigruppesekretær. fram til 31 desember 2001: Stortingsrepresentant Berit Brørby (A) delegasjo­ nens leder Statsministrene Stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grim­ Statsministrene har en ledende rolle og det over­ stad (KrF) delegasjonens nestleder gripende ansvaret for det nordiske samarbeidet, Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg og møtes regelmessig 3–4 ganger årlig. Formann­ valgt: skapslandet har ansvar for møtene. I 2002 har Nor­ Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (A) ge formannskapet i ministerrådet. Stortingsrepresentant Trond Helleland (H) Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen (H) Stortingsrepresentant John Alvheim (FrP) Samarbeidsministrene Stortingsrepresentant Inge Ryan (SV) Samarbeidsministrene har ansvaret for samord­ Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen (Sp) ningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjerin­ gen og er ansvarlig for behandlingen av det nordis­ ke samarbeidsbudsjettet. Statsråd Svein Ludvig­ Suppleringsvalg foretatt av Nordisk Råds sen er norsk samarbeidsminister. Den norske de­ presidium 29. oktober 2001 legasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsmi­ Presidiet 13 medlemmer nisteren og hans sekretariat. Brørby, Berit (A) Grimstad, May-Helen Molvær (KrF) Internett adressen til de nordiske hjemmesider: www.norden.org E-post adressen til delegasjonen: nordi- Nordenutvalget 30 medlemmer [email protected] Hildeng, Britt (A) Gaundal, Aud (A) Hansen, May (SV) 3 Delegasjonens sammensetning Korsberg, Øyvind (FrP) Lyngstad, Arne (KrF) Delegasjonens sammensetning på utvalg, komité Andersen, Anne Berit (H) og presidium for perioden 1. juli til 3. september Enoksen, Odd Roger (Sp) 2001 er som omtalt i St.meld. nr. 56 (2000–2001). Stortinget valgte den 26 oktober 2001 flg. delega­ sjon til Nordisk Råd: Europautvalget 22 medlemmer Stortingsrepresentant Berit Brørby (A) Stoltenberg, Jens (A) Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg (A) Christiansen, Julie (H) Stortingsrepresentant Aud Gaundal (A) Helleland, Trond (H) Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen (A) Nistad, Thore A. (FrP) Stortingsrepresentant Britt Hildeng (A) Sahl, Jan (KrF) Stortingsrepresentant Anne Berit Andersen (H) Ryan, Inge (SV) Stortingsrepresentant Julie Christiansen (H) Stortingsrepresentant Trond Helleland (H) Stortingsrepresentant Oddvard Nilsen (H) Nærområdeutvalget 22 medlemmer Stortingsrepresentant Raymond Robertsen (H) Kristoffersen, Asmund (A) Stortingsrepresentant John I. Alvheim (FrP) Jensen, Lena (SV) 118 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Alvheim, John (FrP) På grunn av forfall til delegasjonen til Nordisk Nilsen, Oddvard (H) Råds 53. sesjon, møtte vararepresentantene Elisa­ Robertsen, Raymond, (H) beth Røbekk Nørve og Bendiks H. Arnesen. Med virkning fra 1 januar 2002 ble stortingsre­ presentant May-Helen Molvær Grimstad valgt til Kontrollkomiteen delegasjonens leder, og Odelstingets visepresi­ Gaundal, Aud dent Berit Brørby ble valgt til delegasjonens nest­ leder. På rådets 53. sesjon i København ble fordeling på presidium, utvalg og komiteer med virkning fra 1 januar 2002, som følger: 4 Nordisk Råds 53. sesjon Presidiet (13 medlemmer) 4.1 Statsministrenes redegjørelse Brørby, Berit (A) Statsminister Kjell Magne Bondevik innledet med å presentere Norges formannskapsprogram for år Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer) 2002 «Morgendagens Norden», som har tre priori­ Hildeng, Britt (A) terte områder: Barne- og ungdomspolitikk, matva­ Helleland, Trond (H) retrygghet, og oppfølgingen av den nordiske stra­ Jensen, Lena (SV) tegien for bærekraftig utvikling. Regjeringen ønsker å invitere til et bredt minis­ termøte for å diskutere samarbeidet, ansvaret for Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer) og prioriteringen av barn og unge. Regjeringen Stoltenberg, Jens (A) ønsker å utvikle den tverrsektorielle handlingspla­ Lyngstad, Arne (KrF) leder nen for barne- og ungdomspolitisk samarbeid for Grimstad, May-Helen Molvær (KrF) år 2001–2005 «Norden i et nytt årtusen». Formann­ Andersen, Anne Berit (H) skapet vil fokusere på fattige barnefamiliers livsvil­ kår. Arbeidet skal fremme interesse, kunnskap og respekt mellom folk med ulik sosial og etnisk bak­ Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer) grunn i Norden. Formannskapet ønsker også å ut­ Kristoffersen, Asmund (A) leder vikle det nordiske samarbeidet om minoritetspoli­ Christiansen, Julie (H) tikk gjennom ideer og erfaringsutveksling. Minis­ Ryan, Inge (SV) terrådet vil iverksette tiltak rettet mot barn og ung­ Korsberg, Øyvind (FrP) doms helse og livsvilkår i Nordvest- Russland og Baltikum, og på den måten forsterke og synliggjø­ Velferdsutvalget (15 medlemmer) re samarbeidet med regionale internasjonale aktø­ rer som Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk Gaundal, Aud (A) Råd. Sahl, Jan (KrF) På utdanningsområdet skal arbeidet føres vide- Nilsen, Oddvard (H) re slik at alle nordiske elever, studenter og unge Hansen, May (SV) forskere får samme muligheten til å ta utdanning i Alvheim, John I. (FrP) de nordiske land. Tre eller fire «Centers of Excellence» for såkalt fremragen­ Næringsutvalget (14 medlemmer) de forskning vil bli etablert i 2002. Matvaresikkerhet er det andre satsingsområ­ Enoksen, Odd Roger (Sp) det i formannskapsprogrammet. Statsminister Robertsen, Raymond (H) Bondevik sa at de nordiske land, som store matva­ Nistad, Thore A. (FrP) reprodusenter, må forbedre dialogen mellom pro­ dusenter, konsumenter og myndigheter. En felles Kontrollkomiteen (7 medlemmer) nordisk plattform på sikkerhetsområdet hva angår Gaundal, Aud (A) matvarer, vil styrke nordisk innflytelse i internasjo­ nale forhandlinger. Et nytt konsumentpolitisk handlingsprogram Valgkomiteen (7 medlemmer) som øker konsumentenes innflytelse på utformin­ Brørby, Berit (A) gen av matvarepolitikken skal utarbeides. På mat­ 119 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid vareministermøtet i 2002 skal et forslag til hand­ ønsket derfor den danske statsministers forslag lingsprogram for økt matvaretrygghet legges om samarbeid omkring laboratorieanalyser og be­ fram. redskapslager for vaksine velkommen. For å nå Det tredje prioriterte området i formannskaps­ tak i de underliggende årsakene til terrorisme vil programmet er oppfølgingen av den nordiske 20­ Norge ta initiativ til at spørsmålet om en nordisk årsstrategien for bærekraftig utvikling i Norden og ressursbank og et nordisk fond for konfliktfore­ nærområdene. Statsminister Bondevik understre­ byggende virksomhet blir vurdert. ket at Norden, som en av de første regioner i ver­ Sveriges statsminister Gøran Persson innledet den, gjennom strategien har fått en felles plattform med å berømme det norske formannskaps-pro- for hvordan vi kan møte miljøutfordringene. Ho­ grammet og den finske styring av de nordiske in­ vedansvaret ligger hos de enkelte nordiske land og stitusjonene i løpet av året som har gått. Statsmi­ selvstyrte områder, men en fremgangsrik oppføl­ nister Persson understreket at man i den nordiske ging forutsetter at også lokale myndigheter, næ­ kretsen, i stor utstrekning, har felles betraktninger ringsliv og frivillige organisasjoner tar ansvar. På om terroraksjonene i USA og støtter FN. FN har Nordsjøkonferansen i Bergen i 2002 vil regjerin­ styrket sin stilling og ifølge Persson har angrepet gen ta det første skrittet mot en økosystembasert på Afghanistan skjedd innenfor folkerettens ram­ forvaltning av Nordsjøen. Konferansen skal også mer. Den støtten som ble gitt til USAs rett til å for­ brukes til å sette press på Storbritannia med tanke svare seg selv innen FNs regelverk har også hatt på radioaktive utslipp fra Sellafieldanlegget. en sterk innvirkning på den innenrikspolitiske de- Med den nordiske strategien som utgangs­ batten i landet. Dersom demokratiene ikke hadde punkt skal man arbeide for felles initiativer til FN­ maktet å stoppe terroristene, vil terroristene stop­ toppmøtet i Johannesburg høsten 2002, som er en pe demokratiene, sa Persson. oppfølging av Rio-konferansen i 1992. Statsminister Persson sa at han så frem til dis­ Formannskapet omfatter mer enn disse tre ho­ kusjonen i Johannesburg i 2002 som en ny dialog vedområdene, bl.a. samarbeid på det rettslige om­ mellom syd og nord. Toppmøtet berører ikke bare rådet under rubrikken «Rettsstaten Norden». miljøspørsmålene men også handelspolitikk, bi­ Rettsstaten er en viktig del av vår kulturarv og står standsspørsmål, skyldavskriving og internasjonal overfor nye utfordringer blant annet i forhold til in­ rett. Persson henviste også til at Danmarks regje­ formasjonssamfunnet, bekjempelse av terrorisme, ring forbereder store initiativ under sitt formann­ og annen grenseoverskridende kriminalitet. Det skap i EU – en global deal. Persson ønsket de bal­ strafferettslige samarbeidet skal også omfatte til­ tiske lands samarbeid i EU velkommen. tak mot organisert kriminalitet og handel med barn og kvinner. Statsminister Bondevik sa at re­ gjeringen i formannskapsperioden vil vurdere ini­ Utenriksministrenes redegjørelse tiativ til internasjonale konvensjoner og domstoler, Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja rede­ ytringsfrihet, minoritetsbeskyttelse, bekjempelse gjorde først for globaliseringen sett i lys av endrin- av barne- og ungdomskriminalitet, offerets stilling gen i vårt sikkerhetsgrunnlag og retts- og velferds­ i en straffeprosess, straffeutmålingsnivå og alterna­ staten, før han gikk inn på aktuelle utenriks- og sik­ tive sanksjoner til straff. Norden bør bidra til å byg­ kerhetspolitiske forhold hvor den nordiske innsat­ ge opp rettslige institusjoner i nærområdene. Det sen hadde vært betydelig. uformelle samarbeidet omkring forberedelser og Etter hendelsene den 11. september 2001 i gjennomføringer av regelverket innen EU og EØS USA må sikkerheten anses som global i sin natur, fortsetter som før. De nordiske statsministrene og som et mer omfattende og helhetlig begrep enn møtes i forkant av Det Europeiske Råds møter, og tidligere. Trusselen mot vår felles sikkerhet må be­ nordiske kommuner deltar aktivt i EUs Interreg­ kjempes gjennom et så bredt som mulig interna­ program både innen EU og blant kandidatlandene. sjonalt fellesskap, med FN i en sentral rolle. Han I likhet med de fleste talerne tok statsminister dro følgende slutninger om behovet for internasjo­ Bondevik opp terroristangrepene i USA, som han nal krisehåndtering: betegnet som et angrep på demokratiet og men­ – Det internasjonale fellesskapet må gripe inn i neskeverdet, og dermed også på vårt åpne nordis­ alle kriser gjennom FN eller ved FN mandat. ke samhold. I kampen mot terrorismen må de nor­ Ikke bare militære kriser, men også etniske diske land identifisere nye måter å samarbeide på, tvister, kontinuerlige brudd på menneskeret­ og samle seg om tiltak for å beskytte befolkningen. tighetene eller kriser som følge av naturkata­ En mulighet er bedre beredskap mot biologis­ strofer. ke og kjemiske våpen, og statsminister Bondevik – Videre skal man ikke bruke militære styrker 120 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

bare til å løse konflikter. De skal også brukes til kymring for situasjonen i Midtøsten, og at de nor­ humanitære oppbyggings- og bistandsopp­ diske land var beredt til å bistå med den hjelp par­ drag. tene ville ha i den videre prosessen. – Den sivile beredskap for krisehåndtering må utvikles slik at den kan utnyttes parallelt eller separat med militær krisehåndtering. Bered­ Forsvarsministrenes redegjørelse skapen for dette innen FN, EU og andre regio­ Finlands forsvarsminister Jan-Erik Enestam infor­ nale organisasjoner er for dårlig. merte om dagens situasjon og fremtidsutsiktene – Man må forberede seg på at dette vil koste mer for det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. penger enn man har basert seg på så langt. Tyngdepunktet i dert nordiske forsvarssamar­ Man kan for eksempel ikke bruke pengene på beidet har ligget på materiellsiden, spesielt ved bistandsbudsjettet til å løse krisen i Afghani­ innkjøp av nye helikoptre, hvor Norge, Sverige og stan. Her trengs det mer penger, også mer enn Finland har kjøpt inn samme helikoptertype. Ut­ de 0,7% av BNP EU har oppfordret til å sette av viklingen av samarbeidet har også funnet sted ved til bistand. etableringen av den nordiske krisehåndterings­ styrken NORDCAPS (Nordic Coordinated Arran­ Tuomioja pekte så på de positive sidene ved globa­ gement for Military Peace Support), hvor man in­ liseringen, men at vi må jobbe videre for en mer nen år 2003 skal kunne stille inntil en brigade for rettferdig fordeling og utvikling av demokratiet. internasjonale oppdrag. Dette må sees i sammen­ Utenriksministeren gikk så inn på Nordens for- heng med den generelle omstruktureringen av de hold til EU og spesielt Sveriges formannskapspe­ nasjonale forsvar i de nordiske land. riode første halvår i 2001. Han mente Sverige had- Forsvarsministeren pekte på at gamle trussel­ de oppnådd sine ambisiøse mål innen utvidelses­ bilder erstattes med nye, hvor evnen til sivil og mi­ prosessen, ved fastsetting av dato for når utvidel­ litær krisehåndtering er viktig. Enestam redegjor­ sen skal finne sted (2004). de så for EUs og NATOs roller innen krisehåndte­ Videre pekte utenriksministeren på det økte ringen. Han pekte videre på det vellykkede nordis­ nordiske samarbeidet innen EU, og at samarbeidet ke samarbeidet i SFOR og KFOR. mellom utenriksministrene i Baltikum og Norden For fremtiden fins det nye felles prosjekter på var økt i forbindelse med den forestående utvidel­ materialsiden og innen forsvarsindustrien. sen av EU og NATO. Avslutningsvis pekte forsvarsminister Enestam Den finske utenriksministeren pekte videre på på det nye forholdet mellom EU og NATO, og de fremskritt Estland og Latvia hadde gjort i for- Russland, blant annet sett i lys av hendelsene 11. hold til OSSEs krav til behandling av minoriteter, september 2001 i USA. før han understreket betydningen av en fortsatt ut­ vikling av samarbeidet med Russland. Tuomioja redegjorde videre for den positive ut­ Generaldebatten viklingen av miljøspørsmålene innenfor rammen Generaldebatten ble holdt etter redegjørelsen av av den Nordlige Dimensjon innen EU. EBRD (Eu­ statsminister, utenriksminister og forsvarsminis­ ropean Bank for Reconstruction and Develop­ ter. Det var i alt 22 innlegg og av disse var fire inn­ ment) og NIB (Den nordiske investeringsbanken) legg av norske representanter og ett av samar­ har sammen og hver for seg fått til viktige prosjekt beidsminister Svein Ludvigsen. Han la vekt på vik­ for et bedre miljø, spesielt i Russland. Videre un­ tigheten av Nordisk Råd som møteplass for politi­ derstreket han utfordringene man står overfor i kere i Norden. Han presenterte også det han så helsesammenheng, og det viktige arbeidet den som de viktigste områdene i handlingsprogram­ norsk-ledede arbeidsgruppen innenfor Østersjørå­ met for det norske formannskapet i Nordisk Minis­ det gjør på dette feltet. terråd «Morgendagens Norden». Samarbeidsmi­ Utenriksministeren understreket betydningen nisteren la vekt på arbeidet i forhold til barn og un- av innsatsen til de andre regionale organisasjone­ ge, nærområdene, samarbeid med frivillige organi­ ne som Barentsrådet og Arktisk Råd gjør i de nord­ sasjoner, herunder også innvandreres organisasjo­ lige områdene. ner. Tuomioja pekte videre på den positive utviklin­ Inge Ryan tok til orde mot sentralisering på gen på Balkan, og det nordiske samarbeidet med Nordkalotten, Island og andre steder i Norden, og det vestre Balkan blant annet i form av seminarer etterlyste en ny regionalpolitikk i Norden. For å om nordiske samarbeidsområder. kunne møte fremtidige utfordringer som sikker Avslutningsvis uttrykte utenriksministeren be­ mat og en bærekraftig utvikling, mente Ryan at det 121 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid er viktig å ta i bruk hele regioner der vi kan pro­ dusere trygg mat på en miljøriktig måte og utnytte 4.2 Ny politisk dagsorden naturen på en god måte der folk bor. Den finske samarbeidsminister Jan-Erik Enestam Asmund Kristoffersen tok også opp matvare­ åpnet debatten om den nye politiske dagsorden. trygghet i sitt innlegg. Gjennom et samordnet nor- Enestam viste til oppfølgingen av den såkalte Vis­ disk arbeid bør de nordiske land bruke sin innfly­ mannsgruppens rapport «Öppet för världens vin­ telse i aktuelle internasjonale fora for å sette ram­ dar», som ble diskutert under foregående års se­ mer for matvaretryggheten. Han trakk spesielt sjon i Reykjavik. Oppfølgingen fra Nordisk Minis­ frem behovet for god merking av matvarer, proble­ terråd og Nordisk Råd har resultert i en felles rap­ mer rundt genmodifisert mat og behovet for inter­ port «Ny nordisk dagordning» med to forslag til nasjonale systemer for matvaresikkerhet i takt formelle beslutninger gjennom Ministerrådsforsla­ med den økende handel med matvarer internasjo­ get B 208/p og Presidieforslaget A 208/p. nalt. Nordisk Råd vil endre sin utvalgsstruktur fra Kristoffersen fremholdt viktigheten av å fast­ nåværende oppdeling i Nordenutvalg, Europaut­ holde og praktisere retten vi har gjennom WTO til valg og Nærområdeutvalg, til fem nye utvalg ba­ å beskytte henholdsvis planter, dyre- og folkehel­ sert på emneområder. Enestam sa at den nye ut­ sen i handelssammenheng. Han avsluttet med å ut­ valgsinndelingen stemmer godt med arbeidsstruk­ trykke tilfredshet med ministerrådets handlings- turen i de nasjonale parlamentene. Også samarbei­ plan for matvaretrygghet «Fra jord til bord». det med ministerrådet kan på denne måte bli mer May-Helen Molvær Grimstad tok utgangspunkt effektivt, mente Enestam. Kontaktene med tilsva­ i programmet til det norske formannskapet i sitt rende parlamentariske organer i viktige samar­ innlegg. Det er viktig å medvirke til at barn og un­ beidsland og regioner som f.eks Baltisk forsamling ges levevilkår blir satt inn i en helhetlig ramme og Europaparlamentet blir forsterket. Den viktige med fokus på tidlig innsats og familiens rolle. Hun dialogen med frivilligsektoren vil også bli forster­ understreket også at Norden er blitt et multikultu­ ket gjennom en klar transparent ansvarsfordeling i relt område, noe som har beriket Norden. Men Nordisk Råd. Nordisk Ministerråds arbeid foreslås man møter også utfordringer i møte med andre tra­ fokusert på fem strategiske satsningsområder; tek­ disjoner og kulturer. Et tett samarbeid i Norden nologisk utvikling, velferd, indre marked i Norden, også på dette feltet vil være en styrke i bekjempel­ samarbeid med naboland og – regioner, samt miljø se av rasisme og fremmedfrykt. og holdbar utvikling. Ministerrådet anser at disse Arbeidet mot kjønnslemlestelse av jenter og fem områdene har en avgjørende betydning for problemer rundt tvangsekteskap er utfordringer hvordan de nordiske samfunn utvikler seg. som er viktig å ta. Her kan de nordiske landene læ­ De fem strategiske satsningsområdene dekker re av hverandre, og bygge opp en felles kompetan­ en stor del av de utfordringer og utviklingstrender se. Hun uttrykte tilfredshet med at også kultur var som Vismannsrapporten peker på som avgjørende høyt prioritert i det påtroppende formannskapets for hvordan Norden skal klare seg i fremtiden, og program. inneholder konkrete forslag til tiltak på områder Øyvind Korsberg snakket om den trussel radio­ som trenger ytterligere nordiske innsatser. aktivt utslipp fra gjenvinningsanlegget i Sellafield Svend Erik Hovmand var presidiets talsmann utgjør for norsk og nordisk fiskerinæring. Han under dette punktet på dagsordenen. Han innledet mente at faren ved utslippene er så stor at en felles med å rette en takk til samarbeidsministrene i de internasjonal innsats må til for å stoppe utslippene. nordiske regjeringer, samt til det finske formann­ Nordisk Råd vedtok i februar 1998 å rette en skarp skap for et godt samarbeid i forbindelse med opp­ protest mot britiske myndigheter, men til liten el­ følgingen av vismannsrapporten under siste året. ler ingen nytte. Han mente det er svært viktig at Hovmand mente at det er den politiske viljen som den norske og øvrige nordiske regjeringer ytterli­ er drivkraften, noe som også må være tilstede når gere intensiverer innsatsen overfor britiske myn­ rådet og ministerrådet skal behandle oppfølgingen digheter, slik at utslippene fra Sellafield opphører. av Ole Norrbacks rapport om grensehindringene i Korsberg var tilfreds med at de nordiske stats­ Norden. ministrene på møtet i København tok til orde for en Hovmand mente ministerrådet med sine fem felles kamp mot den britiske regjeringen for å få satsingsområder satser friskt og ambisiøst. Den stanset utslippene. nye strategiske satsingen gir et spennende grunn­ lag for fremtidige forandringer i prioriteringene av det nordiske samarbeidet. Hovmand la til at Nor- disk Råd likevel skulle ønske at ministerrådet had­ 122 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid de fremhevet betydningen av forbrukerpolitikk og gjorde for arbeidet med forslaget om endringer for matvaresikkerhet i større grad, spesielt med tanke Nordisk kulturfond hvor hun pekte på forholdet på den nye ministerrådsposten for matvarer som mellom kulturfondet og ministerrådet, og kultur­ nylig ble opprettet. Hovmand mente det var glede- fondets selvstendige posisjon. Videre ble den nor­ lig at samarbeidsministrene vil anmode berørte diske språkpolitikken drøftet. fagministre å innarbeide strategiforslagene i sek­ Paula Lehtomäki fra Finland tok opp spørsmå­ torstrategier, og rådet forventer å få forslag til end- let om arbeidet med ungdomsutveksling mellom ringer i sektorstrategiene til behandling. Hovmand Norden og de baltiske land, Rek. 7/2000. Hun la til at han fant det naturlig at ministerrådet i kom­ fremhevet de lange nordiske tradisjoner omkring mende budsjettforslag angir hvor det er tale om ungdomsutveksling, og pekte på at kontakter med endringer som følge av de nye strategiske satsin­ andre mennesker bidrar til å bryte ned fordommer gene. og forandre holdninger. Presidiets forslag til strukturendring av rådet Lennart Daléus fra Sverige tok opp arbeidet vil, ifølge Hovmand, representerer en fornyelse og med de rekommandasjoner som omhandler IT­ styrking av Nordisk Råd som et moderne, aktivt og spørsmål rek. 11/2000, 12/2000, 13/2000 og 14/ konstruktivt samarbeidsforum. Ønsket er at det 2000. Han pekte på viktigheten av å samarbeide skal være et verdifullt redskap for både det interne omkring infrastrukturen vedrørende IT, samar­ og det eksterne parlamentariske samarbeidet i vår beid i og mellom regioner i våre land på dette feltet del av verden i fremtiden. Hovmand la til at i den (makroklusters), og fremme av demokratiet gjen­ nye strukturen vil den geografiske søyleoppdelin­ nom bruk av IT. gen bli innarbeidet i fem nye utvalg, som alle får ansvar for å behandle sakene i et nordisk perspek­ tiv, et europeisk perspektiv og et nærområdeper­ 4.4 Medborgerbeskyttelse spektiv. Rådet ønsker å sikre et bedre samspill Under temaet medborgerbeskyttelse ble det be­ med de nasjonale parlamentene, med Nordisk Mi­ handlet fire utvalgsforslag og tre medlemsforslag nisterråd og øvrige samarbeidspartnere, spesielt fra Nordenutvalget. Utvalgsforslaget A/1267 om Baltisk Forsamling. Hovmand viste til rapporten «asylsøkernes livskvalitet i Norden» var utarbeidet «En ny politisk dagsorden» hvor presidiets beskri­ av en arbeidsgruppe som ble antatt av utvalget. De­ velse av kommende arbeidsoppgaver og forslag til ler av utvalgsforslaget ble rettet til de nordiske retningslinjer for 2002 står beskrevet, og ba om rå­ lands regjeringer gjennom Rek. nr. 17/2001 og de dets tilslutning til denne. øvrige deler ble rettet til Nordisk Ministerråd ved Den sosialdemokratiske gruppe hadde en re­ Rek. nr. 18/2001. Utvalgsforslag A/1268 om «be­ servasjon til forslaget om strukturendring som går kjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet og på å ha to sesjoner i året, vår og høst, men støttet fremme av integrasjon», ble vedtatt som Rek. ellers forslaget. Den konservative gruppe hadde nr. 19/2001. Medlemsforslag A/1232 om oppret­ en reservasjon m.h.t. rådets struktur, hvor grup­ telse av et nordisk vitnebeskyttelsesprogram, pen ønsket et eget forsvars- og sikkerhetsutvalg. fremmet av Midtengruppen, og A/1246 om «Felles Hovmand viste avslutningsvis til forslag A tiltak i Norden for å beskytte involverte i straffesa­ 1181/p vedrørende det samiske folks stilling i Nor- ker mot vold, trusler og represalier», fremmet av disk Råd, og viste til forslaget fra presidiet hvor en den sosialdemokratiske gruppen, hadde stort sett ber det nye Medborger og forbrukerutvalget ta ini­ samme innhold og ble vedtatt på sesjonen som én tiativ til diskusjon om samenes stilling som urfolk rekommandasjon (Rek. nr. 20/2001). og minoritet i det nordlige Norden, i dialog med re­ Aud Gaundal (den sosialdemokratiske gruppe) presentanter for den samiske befolkning. understreket viktigheten av samarbeid for å få bukt med den internasjonale kriminaliteten. Den økende tendensen til å benytte seg av vold, trusler 4.3 Oppfølging av Nordisk Råds og represalier gjør at man må beskytte enkelte ak­ rekommandasjoner og fremstillinger tører og vitner i straffesaker. Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner Et medlemsforslag om tiltak mot handel med og fremstillinger er nå et fast dagsordenspunkt på barn og kvinner ble fremmet av den sosialdemo­ rådets sesjoner, hvor man får tilbakemelding fra kratiske gruppen og ble fremmet av Nordenutval­ ministersiden om fremdriften i arbeidet. Dette er get som utvalgsforslag A/1258, Rek. nr. 22/2001. også for å bedre dialogen mellom parlamentariker­ Videre ble det etter et sosialdemokratisk initiativ ne og ministerrådet. fremmet et utvalgsforslag om tiltak mot tvangsek­ Den finske kulturminister Suvi Lindén rede­ teskap. Britt Hildeng (Den sosialdemokratiske 123 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid gruppe) pekte på at forslaget bygger på den er­ også at en grunnleggende motivering for opprett­ kjennelse at en rekke kvinner går inn i ekteskap på holdelsen av public-service-prinsippene og public­ premisser helt ukjente for den nordiske kultur. servicevirksomheten, er dets betydning for demo­ Innvandrerkvinner skal gjøres kjent med sine ret­ kratiet, ytringsfriheten og det kulturelle mangfol­ tigheter, og tiltakene mot tvangsekteskap må sam­ det. De fremlagte rapportene er ment som under­ ordnes på nordisk plan, se Rek. nr. 23. lagsmateriell for en videre diskusjon om public­ May-Helen Molvær Grimstad (Midtengruppen) servicevirksomhetens fremtid. uttrykte glede over sosialdemokratenes engasje­ Midtengruppens talsmann og leder av Norde­ ment mot tvangsekteskap, men var redd for at man nutvalget, Pehr Löv, kom i sitt innlegg inn på pro­ ikke skulle bli konkret nok i forhold til de tiltak blemene med å se nabolands-TV, og fryktet at man som er nødvendig å sette i verk. kom til å miste muligheten totalt når innføringen Landbruksminister Lars Sponheim gjorde opp­ av digital-TV blir en realitet. Löv mente at dersom merksom på at retten til trygg mat er et viktig med­ man ikke nå tar et aktivt grep risikerer vi å stå uten borgertema, og at det er ett av tre satsingsområder en løsningsmodell den dagen de analoge signalene til det norske formannskapet i Nordisk Minister­ slokner og opphavsretten lettere kan begrenses på råd. Han fremholdt at man her må stå samlet i Nor- grunn av kryptering i den digitale verden. Löv sa at den for å få gjennomslag i internasjonale fora, og at Finlands kommunikasjonsminister har utredet man vil utarbeide et nordisk forbrukerpolitisk spørsmålet, og konstatert at det er mulig å avdele handlingsprogram for fremleggelse i 2002. et kanalknippe for nordiske kanaler i marknettet, men at forutsetningene for dette er at man gjør en avtale om både teknikk og opphavsrett. Löv avslut­ 4.5 Mediepolitikk – Public service TV tet med å spørre om det finnes et felles nordisk pu- Den finske kulturminister Suvi Lindén åpnet debat­ blic-serviceansvar, all den tid de nordiske land ten omkring mediepolitikk og public service TV hver for seg har det. med å orientere om to rapporter som ministerrådet Åke Gustavsson, Den sosialdemokratiske grup­ har lagt frem til behandling. Den ene rapporten in­ pen, mente at alle snakket positivt om muligheten neholder en oversikt over gjeldende lovgivning for til å se hverandres public service-TV, inkludert pu- public service i de nordiske land. I tillegg innehol­ blic-serviceforetakene selv, men ingen ting skjer der rapporten en redegjørelse av reguleringen og med henvisning til tekniske vanskeligheter og finansieringen av public-serviceforetakenes virk­ opphavsrettslige problemer. Åke Gustavsson viste somhet. Den andre rapporten tar for seg dels utvik­ til at den fellesnordiske tekst-TVsiden nå var ned­ lingstendensene på radio- og TV-området, og dels lagt p.g.a. tekniske problemer. Gustavsson mente aktuelle utfordringer og problemstillinger hva an­ at dette var uakseptabelt, og at man ikke må la tek­ går public service. Rapporten inneholder også en nikken bli en fiende. redegjørelse for samarbeidet mellom de nordiske Et økt nordisk samarbeid mellom public-ser- public-serviceforetakene. Rapporten tar blant an- viceforetakene kan, ifølge Gustavsson, gi konkur­ net opp den økte internasjonaliseringen, de på­ ransefordeler i forhold til de andre TV-foretakene. gående forandringene i medieforetakenes eierfor­ Finland slukker det analoge nettet i år 2006 hold, samt kommersialiseringen, som sammen mens det i Sverige ligger et forslag om å slukke med den tekniske utviklingen vil lede til økt kon­ nettet i 2007. Dersom det er politisk vilje vil vi kun- kurranse og hardere økonomiske vilkår for public­ ne få en løsning innen den tid, mente Gustavsson. serviceforetakene. Dette er spørsmål som også er Venstresosialistenes talskvinne, Charlotta Bjäl­ på dagsordenen i EU. Lindén mente det var et kebring, viste til praksisen Færøyene har med å åpent spørsmål hvordan de pågående forandringe­ sende nordiske utekstede og udubbede nyhetssen­ ne kommer til å påvirke public-servicevirksomhe- dinger i sin public-service TV hver torsdag. Dette ten. Den tekniske utviklingen gir samtidig foreta­ har bidratt til færøyingenes gode nordiske språk­ kene store muligheter til å utvide virksomheten forståelse, mente Bjälkebring. Bjälkebring sa at di­ gjennom nye metoder og nytt servicetilbud. Den gitaliseringen åpner for muligheter til å sende na­ finske kulturminister kom også inn på problema­ bolands TV via det markbundne digitale nettet, all tikken omkring tilgangen til å se de nordiske lands den tid muligheten for å sende flere kanaler på TV-sendinger, og forsikret at ministerrådet har samme frekvens øker. Bjälkebring stilte seg und­ satt problemstillingene i fokus. Lindén mente til­ rende til at ministeren ser problemer i å videresen­ gangen til nabolands-TV er viktig for å oppretthol­ de de nordiske kanalene, og viste til England og de det nordiske fellesskapet, for språket, kulturen muligheten for en multiplexoperatør med tilgang og mangfoldet i kulturtilbudet i Norden. Hun sa og mulighet til videresending av programmer. 124 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Nordenutvalget hadde samme dag et eget møte fremtiden kan konkludere med at sosial dumping med de nordiske kulturministrene hvor de samme ikke er et stort problem i Norden. temaer ble diskutert.

4.8 Næringspolitikk 4.6 Grenseregionalt samarbeid Statsråden i finansdepartementet, Lars-Erik Löv­ dén presenterte, på vegne av næringsministeren, Det ble redegjort for Nordenutvalgets forslag det nye nordiske næringspolitiske samarbeidet A/1269 om «Utbygging av det nordiske forsk­ 2002–2005. Han trakk frem at programmet er en ningsrommet». Essensen i forslaget er å bygge ut direkte oppfølging av konferansen om Norden Norden som én region innen forskning, som et re­ som én næringslivsregion. Hovedmålsettingen gionalt bidrag til styrking og utbygging av det eu­ med samarbeidsprogrammet er å bygge ned de ropeiske forskningsrom. Se Rek. nr. 34/2001. barrierer foretak møter når de opererer i Norden Videre ble det sosialdemokratiske medlemsfor­ som ett marked. Videre foreslås det i samarbeids­ slag A/1236 om økt bevegelsesfrihet over grense­ programmet at det fokuseres på to områder; en ge­ ne i Norden behandlet av sesjonen. Forslaget går nerell konkurransefremmende politikk og en se­ ut på å etablere en instans som kan gi pålitelige og lektiv konkurransefremmende politikk. så langt som mulig bindende svar på spørsmål av Når det gjelder den generelle konkurranse­ nordisk karakter, samt å etablere et organ for kon­ fremmende politikk, retter dette seg særskilt mot troll og godkjennelse av selskaper og dets perso­ de konkurransehemmende barrierer som i dag de­ nell som operer på et nordisk nivå. Se Rek. nr. 35/ ler Norden opp i et antall små nasjonale nærings­ 2001. miljøer. Når det gjelder de selektive konkurranse­ fremmende tiltak, dreier det seg om å styrke nor­ diske foretak innen områder som for eksempel 4.7 Nordisk arbeidsmarked i forandring innovasjon. Ved sesjonen i København ble ministerrådets årli­ Europautvalget hadde tre synspunkter til det ge sysselsettingsrapport diskutert. Europautvalget næringspolitiske samarbeidsprogrammet; Nordis­ sendte i februar 2001 skriftlig spørsmål til minister­ ke foretaks internasjonale interaksjoner bør vekt­ rådet, med et ønske om en redegjørelse for tre te­ legges på linje med nordiske interaksjoner, i arbei­ maområder: Forebyggelse av sykefravær, forhol­ det med nordiske lands lover og regler for næ­ det mellom medarbeidernes sosiale behov og an­ ringslivet må det tas hensyn til EU-reglene, og til settelseskontrakten, samt foranstaltninger til eli­ slutt støttet Europautvalget forslaget fra minister­ minering av utmattelse på arbeidsplassen i be­ rådet om å opprette en nordisk næringspolitisk vi­ stemte bransjer. Det ble påpekt av arbeidsminister sjonsgruppe. Tarja Filatov at mengden av sykefravær ikke er for­ Under debatten som fulgte Lövdéns presenta­ uroligende i Danmark, Finland og Island, men i sjon av det næringspolitiske samarbeidsprogram­ Sverige og Norge er nivået høyt. met, ble medlemsforslag (A/1259) om et «Nordisk Inge Ryan la frem synspunkter omkring sosial charter for små innovative virksomheter, iverkset­ dumping i EU/EØS, (rek. 15/2002) basert på ar­ tere og selvstendige oppfinnere" diskutert og ved­ beidet til en arbeidsgruppe i Europautvalget, ledet tatt. Den sosialdemokratiske gruppen har lagt av Øystein Djupedal. Ryan poengterte at det er gle­ frem et medlemsforslag om at foretak og kredittin­ delig at sosial dumping og bruk av illegal arbeids­ stitusjoner i Norden skal følge OECDs retningslin­ kraft ikke er noe stort problem i Norden i dag, og jer (A/1247) Dette ble også diskutert, og rekom­ at det er viktig å se framover og være forberedt på mandasjonen til de nordiske lands regjeringer ble at situasjonen kan endre seg i forbindelse med vedtatt. EUs utvidelsesprosess og økende grad av globali­ sering. Han understreket viktigheten av å være for­ beredt på dette. Man må utvikle systemer som gjør 4.9 Bærekraftig utvikling det ulønnsomt å benytte seg av illegal arbeidskraft. På Nordisk Råds ekstrasesjon i Kungälv 25 juni Systematisk utveksling av erfaringer og etablering 2001 vedtok rådet «Det nordiske miljøhandlings­ av kontrollsystemer for å bekjempe og avsløre programmet 2001–2004», Rek. nr. 8/2001, og virksomheter som benytter seg av illegalt arbeid i «Strategi for bærekraftig utvikling i Norden og Norden er noen mulige virkemidler. Ryan avsluttet nærområdene for 2001–2020» Rek. nr. 9/2001. med å understreke at alle parter i arbeidslivet, Ved denne sesjonen var det første anledning for samt rettsvesenet, har et ansvar for at man også i ministerrådet til å redegjøre for arbeidet med re­ 125 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid kommandasjonene og for parlamentarikerne til å arbeidet som er blitt gjort fra nordisk hold og bila­ stille spørsmål i sakens anledning. teralt overfor Storbritannia. Hun understreket den Samarbeidsminister Jan-Erik Enestam orienter­ sterke motstanden mot Sellafield, og viktigheten te at den tverrsektorielle arbeidsgruppen som er av rent hav for fiskerinæringen. Lena Jensen fulgte ansvarlig for strategien innen ministerrådet har opp med å gjenta spørsmålet om muligheten for en startet sitt arbeid. Han satte også det nordiske ar­ felles nordisk anmeldelse. Fridleivsdóttir bekreftet beidet inn i en større internasjonal sammenheng, at dette ble ansett som en mulighet. Hun viste vi­ med møtet i Johannesburg i 2002 som et viktig del­ dere til Irlands sak mot Sellafield. mål. Enestam anså miljøhandlingsprogrammet John Alvheim spurte samarbeidsminister Lud­ som et godt redskap for å implementere strategien vigsen om den norske regjeringen eller han selv, for bærekraftig utvikling. Han kunne melde at ar­ har tenkt på muligheten for et åpnere nordisk hel­ beidet var i gang, og at flere arbeidsgrupper var sesamarbeid med et nordisk helsemarked. Ludvig­ nedsatt på de forskjellige temaene. sen viste til at den norske regjeringen nettopp had- I den videre debatten ble det i stor grad foku­ de overtatt, men forsikret om at han skulle ta med sert på den nordiske innsatsen for å stanse de ra­ seg de ideer og synspunkter Alvheim tok opp til- dioaktive utslippene fra atomgjenvinningsanlegget bake til arbeidet i regjeringen. i Sellafield. Fra rådets side ble arbeidet i forbindel­ May-Helen Molvær Grimstad tok opp mulighe­ se med Kyoto-avtalen og utprøving av Kyotomeka­ tene for å se nordisk grannelands TV med den nismene i Østersjøområdet fremhevet, og at man danske samarbeidsministeren. Hva gjøres for å på ministersiden må fremheve dette i det energipo­ sikre de eksisterende mulighetene for å se granne­ litiske samarbeidsprogrammet i Norden, se lands TV, og hva gjøres generelt på dette feltet? B-207/nær. Den danske samarbeidsminister, Marianne Jel­ Videre ble samarbeidsprogrammet på bygge­ ved, viste til at dette var et spørsmål som har figu­ og boligsektoren 2002–2005 presentert av minis­ rert lenge i det nordiske samarbeidet. Hun har terrådet. Nordenutvalget påpekte at man i den ikke noe godt svar på spørsmålet, men at det må kommende programperioden burde legge hoved­ vurderes ut fra hensynet til en fri presse og det fak­ vekten på sosiale boligspørsmål, hvor boligmarke­ tum at dersom publikum etterspør det, vil det dets svake grupper blir høyt prioritert. sannsynligvis snart foreligge et tilbud. Inge Ryan tok opp spørsmålet om felles nor- disk rovdyrforvaltning. For å sikre at rovdyr, men­ nesker og husdyr kan leve i samme område, må vi 4.11 Budsjett/planer for 2002 og revisjon få en langsiktig forvaltningsstrategi for rovdyr, for 2000 med hovedvekt på forebyggende tiltak som gjør Til grunn for budsjettdebatten lå Nordisk Minister­ dette mulig. råds redegjørelse for planene for det nordiske sam­ arbeidet (C 2), og forslaget om Nordisk Minister­ råds budsjett for 2002, (B 203/p). Likeså forelå be­ 4.10 Spørretime med samarbeidsministrene retninger om revisjon av Nordisk Ministerråds Under sesjonen svarte samarbeidsministrene på virksomhet i 2000, om revisjon av Nordisk Råds direkte spørsmål fra parlamentarikerne. Norges regnskap for 2000 og om Nordisk kulturfond. samarbeidsminister Svein Ludvigsen fikk første Dessuten ble det drøftet et ministerrådsforslag spørsmål fra Odd Roger Enoksen, som omhandlet (B 204/p) om analyse av ministerrådets budsjett. bruk av eget språk i forbindelse med prekvalifika­ Under dette punktet ble det også drøftet et med­ sjoner og anbud i annet nordisk land, og det fak­ lemsforslag om økning av rammene for Nordisk tum at den nordiske språkkonvensjonen ikke om- Investeringsbanks miljøinvesteringslåneordning. fatter kontraktsinngåelser. Er dette noe samar­ Likeledes ble det drøftet et forslag fra Kontrollko­ beidsministeren kunne tenkte seg å følge opp? miteen om dialog med Nordisk Ministerråd om Ludvigsen forsikret om at han skulle følge opp det­ planer og programmer. te i det kommende året. Budsjettet for 2002 er på 787,2 millioner DKK, Lena Jensen tok opp virksomheten ved atom­ samme nivå som for 2001. Ifølge artikkel 64 i over­ gjenvinningsanlegget i Sellafield. Hun lurte på ensstemmelsen mellom Danmark, Finland, Island, hvordan fremdriften var i arbeidet som skjer for å Norge og Sverige (Helsingforsavtalen) skal Nor- få stanset virksomheten ved anlegget, og om det er disk Ministerråd fremlegge sitt forslag til budsjett mulig med en felles nordisk anmeldelse. til Nordisk Råd, som kan foreslå endrede priorite­ Den islandske samarbeidsminister og miljø­ ringer innen den av ministerrådet fastsatte ramme. vernminister, Siv Fridleivsdóttir, redegjorde for det Om det ikke er spesielle årsaker, skal ministerrå­ 126 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid det følge rådets anbefalinger når det gjelder bud­ vedtok forslaget med akklamasjon (Rek. nr. 15/ sjettdisposisjonene innen den angivne ramme. 2001 og Internt vedtak nr. 1/2001). For å forberede rådets innstilling nedsatte rå­ Kontrollkomiteen hadde behandlet beretnin­ dets presidium en budsjettgruppe under ledelse av gen (C 3/kk) om revisjonen av Nordisk Minister­ Dorte Bennedsen (Den sosialdemokratiske grup­ råds virksomhet og regnskap for 2000. Komiteen pe). Rådets tre øvrige partigrupper var også repre­ hadde ingen merknader. Rådet bifalt komiteens sentert i gruppen. forslag om å ta beretningen til etterretning. I debatten uttalte Dorte Bennedsen (Den sosial­ Kontrollkomiteen hadde behandlet beretnin­ demokratiske gruppes talskvinne), at kommunika­ gen (C 4/kk) om revisjon av Nordisk Råds regn­ sjonen med ministerrådet denne gangen hadde skap for 2000. Komiteen hadde ingen merknader. vært noe haltende, mens i tidligere år har minister­ Rådet bifalt komiteens forslag om å ta beretningen rådet hatt stor åpenhet og lydhørhet i forhold til rå­ til etterretning. det. Dette til tross var det kommet til enighet med Kontrollkomiteen hadde behandlet beretningen ministerrådet om de ønsker om budsjettendringer (C 5/kk) om Nordisk kulturfond samt revisjonsbe­ som rådet hadde. Det er ikke tale om store beløp, retningen for 2000. Komiteen foreslo å godkjenne men dette gjelder områder og prosjekter som rå­ regnskapet og gi fondets styre ansvarsfrihet, samt det prioriterer høyt, som for eksempel innsats mot ta virksomhets- og revisjonsberetningene for Kul­ fremmedfiendtlighet og rasisme. Vedrørende mi­ turfondet for 2000 til etterretning. Komiteen fore­ nisterrådets forslag om budsjettanalysen, frem­ slo at ministerrådet og fondets sekretariat gjen­ holdt Bennedsen at forslaget om å forsterke bud­ nomfører de endringer som revisorene hadde fore­ sjettet som et sentralt politisk styringsinstrument, slått. Komiteen foreslo dessuten en endring i fond­ er helt i tråd med rådets ønsker. savtalen, slik at rådet skal motta revisjonsberetnin­ Chris Heister (Den konservative gruppes talsk­ gen senest 1 september. vinne) viste til den konservative gruppes reserva­ Rådet vedtok komiteens forslag med akklama­ sjon, hvor gruppen sa seg uenig i nivåhevningen sjon (Rek. nr. 13/2001 og Ytring nr. 1/2001). på 10 mill DKK som ble innført i budsjettet for 2001, og som videreføres i 2002. Gruppen ønsket dessuten en omprioritering på 9 mill DKK for der­ 5 Nordisk Råds priser ved kunne øke samarbeidet med de baltiske land. Nordisk Råd deler ut tre priser, en litteraturpris, en Pehr Löv (Midtengruppens talsmann) noterte musikkpris og en natur- og miljøpris. Prisen for med tilfredshet at rådets rekommandasjoner har hver kategori er på 350.000 danske kroner. vært veiledende og styrket balansen i budsjettfor­ Nordisk Råds Natur- og Miljøpris ble opprettet i slaget for 2002. Han fant det samtidig positivt med 1994 ved siden av de to kulturprisene. I følge sta­ den økende fleksibilitet i budsjettet. tuttene kan prisen gis til en person som har gjort Charlotta Bjälkebring (Venstresosialistisk en spesiell innsats for natur- og miljøvern i Norden, gruppes talskvinne) betonte betydningen av den eller til en til en gruppe, en organisasjon, et me­ økte innsats mot fremmedfiendtlighet og rasisme. dium, en bedrift eller institusjon som i sin virksom­ Hun la også vekt på samarbeidet med Nordens het spesielt har lykkes med å integrere hensynet nærområder, og nevnte spesielt behovet for å få til naturen på en spesielt god måte. bukt med handelen med kvinner og barn, den s.k. Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for år 2001 trafficking. gikk til Mats Segnestam fra Sverige. Prisen ble Ved votering over budsjettforslaget for 2002 overrakt under sesjonen i København. Segnestam besluttet rådet i samsvar med innstillingen (Rek. fikk prisen for sin fremsynte og avgjørende rolle nr. 11/2001). for aktivt å fremme miljøspørsmål i utviklingspro­ Rådet vedtok ministerrådets forslag om bud­ gram for bærekraftig utvikling. sjettanalysen med akklamasjon (Rek. nr. 12/ Norske medlemmer i bedømmelseskomiteen 2001). var Øystein Dahle og Gunn Karin Gjul. Den finske delegasjon hadde i et medlemsfor­ Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, slag foreslått å øke rammen for Nordisk Investe­ men ble først utdelt i 1962. Prisen for 2002 gikk til ringsbanks miljøinvesteringslåneordning til 300 den norske forfatteren Lars Saabye Christensen for mill euro. Rådet vedtok forslaget med akklamasjon romanen «Halvbroren». Den andre norske nomi­ (Rek. nr. 14/2001). nerte var forfatteren Hans Herbjørnsrud for novel­ Kontrollkomiteen hadde fremmet forslag om lesamlingen «Vi vet så mye». Fra det samiske språ­ økt dialog mellom Nordisk Råds organer og Nor- kområdet var Kirsti Paltto nominert for romanen disk Ministerråd om planer og programmer. Rådet «Suoláduvvon» («Det tapte»). Norske medlemmer 127 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid i bedømmelsekomiteen var Hans H. Skei og Oskar nistrene. Hovedsakene ved møtet var koordine­ Stein Bjørlykke. Forfatter Harald Lindback deltok ring mellom de nordiske land i EU-spørsmål og også under bedømmelseskomiteens møter siden kampen mot internasjonal terrorisme. Presidiet det samiske språkområdet også var representert. hadde også et møte med utenriksministrene hvor Nordisk Råds musikkpris ble delt ut første gang temaene var den nordlige dimensjon, samt kon­ i 1965 og deretter hvert annet år. Siden 1990 deles fliktforebyggende tiltak og sivil krisehåndtering på den ut hvert år, hvert annet år for det skapende grunnlag av to rapporter utarbeidet i Nordisk Råd. musikkområdet til et verk av en nålevende nordisk På rådets utvalgs- og presidiemøter i Åbo 25. sep­ komponist, og hvert annet år til en utøver på mu­ tember vedtok Presidiet på Rådets vegne en utta­ sikkområdet. Prisen for 2002 gikk til Sunleif Ras­ lelse som fordømte terroristangrepene mot USA mussen for Symfoni nr. 1. orkesterverket «Oceanic og uttalte sin støtte for det internasjonale samfun­ Days». Norske nominerte kandidater var Nils Hen­ nets kamp mot terrorisme og i forsvaret av våre de­ rik Åsheim for «Turba», orkester, og John Persen, mokratiske verdier (Bilag 3). for «Over kors og krone», orkester. I tilknytning til presidiets møte i Oslo 9 og 10 Nordisk musikkkomite, NOMUS, nedsetter desember hvor også de nyvalgte formannskap i rå­ hvert år en komite som utses på grunnlag av det det var invitert, innledet samarbeidsminister Svein musikkområdet som skal vurderes. Norske med­ Ludvigsen til debatt om bedre dialog mellom minis­ lemmer i komiteen var professor Bjørn Kruse, og terrådene og rådets utvalg. suppleant fløytist Gro Sandvik. Nordisk Råds fellesbudsjett i 2002 er på 30 mill Litteraturprisen og musikkprisen samt natur & DKK. Landenes betalingsandel bestemmes etter miljøprisen for 2002 vil bli delt ut ved Nordisk Råds en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på jubileumssesjon i oktober 2002. landenes andel av den samlede nordiske bruttona­ På Nordisk Råds temakonferanse i Reykjavik i sjonalinntekt. Norges andel i 2002 er på 21,6%. Rå­ april 2002 ble det besluttet å opprette en Nordisk dets felles sekretariat er i København, og har for ti- Råds filmpris. Prisen som er på 350.000 danske den om lag 20 ansatte. Direktør for sekretariatet er kroner, skal deles ut for første gang under jubi­ Frida Nokken. leumssesjonen i Helsingfors i oktober 2002. Prisen skal gå til en langfilm, spillefilm eller do­ kumentar, med visningstid på minst 72 minutter og i 35 mm-format. For å kunne være kandidat, må Presidiets arbeidsgrupper filmen ha premiere senest i september 2002. Jury- Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets en vil bestå av ti medlemmer (to fra hvert nordisk behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og pla­ land) og fem varamedlemmer. Juryen blir utpekt ner for det nordiske samarbeidet. Presidiet nedsatte av Nordisk Ministerråd etter innstilling fra hvert en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rå­ land. Hver nasjonal komite kan nominere opp til to dets fire nordiske partigrupper. Leder var Dorte filmer, samt eventuelt film på samisk, grønlandsk Bennedsen. Det var ingen norske i gruppen. eller færøysk. En samlet jury utpeker vinnerfilmen Den nordlige dimensjon har vært og er fortsatt blant de nominerte. et høyt prioritert område på rådets dagsorden. Pre­ sidiet hadde nedsatt en arbeidsgruppe som til rå­ dets sesjon i København fremla en rapport. I denne legges det bl.a. vekt på dialog mellom parlamenta­ 6 Nordisk Råds virksomhet 2. halvår rikere i Nordisk Råd, i de nordiske parlament og i 2001 EU-parlamentet angående ambisjoner og mulige nordiske initiativ om den nordlige dimensjon. 6.1 Presidiet Norske medlemmer av gruppen har vært John Da­ Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom le (Midtengruppen) og Marit Nybakk (Den sosial­ de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd samti­ demokratiske gruppe). dig som at alle land er representert. Norge har Presidiet nedsatte også en arbeidsgruppe som vært representert ved Berit Brørby og Johan J. Ja­ skulle se på konfliktforebyggende tiltak og sivil krise­ kobsen, som etter valget ble erstattet av May-Helen håndtering i Europa. Gruppens arbeid resulterte i Molvær Grimstad. President for 2001 var Svend en rapport som førte til at rådet vedtok flere re­ Erik Hovmand (Midtengruppen), Danmark. kommandasjoner til de nordiske regjeringer. I andre halvår 2001 har presidiet holdt fire mø­ Norsk medlem i gruppen har vært Johan J. Jakob­ ter. I tilknytning til sesjonen i København i oktober sen. hadde presidiet et møte med de nordiske statsmi­ Presidiet hadde dessuten også en arbeidsgrup­ 128 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid pe for forberedelse av saken om en strategi for det «Joint Committee of European Affairs» om følgene fremtidige nordiske samarbeidet. Gruppen fremla av et irsk nei i folkeavstemningen om Nice-trakta- sammen med ministerrådets representanter et fel­ ten, også besøkte Enterprise Ireland, European les forslag om struktur og innhold i det fremtidige Foundation for Living and Working Conditions og nordiske samarbeidet »Ny nordisk dagsorden», som Institute of European Affairs. ble vedtatt på rådets sesjon i København. Gruppen På Europautvalgets møte i København den 29. ble ledet av rådets president. Norsk medlem av oktober debatterte utvalget EUs sikkerhetspoli­ gruppen har vært Johan J. Jakobsen. tikk etter den 11. September. Dette møtet var også det siste møte i Europautvalget. Fra januar 2002 ble saksområdene som tidligere tilfalt Europaut­ valget fordelt mellom de nye fagutvalgene. Presidiets internasjonale kontakter Av saker som ligger under Europautvalgets Rådet var representert på 10. parlamentariske Øs­ saksområdet kom følgende opp på sesjonen: tersjøkonferanse, 3–4 september 2001 i Greifs­ Statusrapport fra Nordisk Ministerråds euro­ wald, Tyskland. paaktiviteter, sysselsettingsredegjørelsen fra Nor- Rådet var representert ved IPUs konferanse i disk Ministerråd og Ministerrådsforslag om næ­ Ouagadougou, Burkina Faso i september ved stor­ ringspolitisk samarbeid. tingsrepresentant Kjellaug Nakkim. Europautvalget har hatt to arbeidsgrupper sis- I forbindelse med rådets sesjon i København te halvdelenn av 2001. Den regionalpolitiske ar­ hadde presidiet separate møter med henholdsvis beidsgruppen leverte sin rapport til utvalget på mø­ representantene for det russiske parlament og re­ tet den 29. oktober i København. Fra norsk side presentantene for Baltisk Forsamling deltok Sonja Sjøli og Marit Nybakk. Arbeidsgrup­ Nordisk Råd var godt representert på de Nor­ pen om skadelig skattekonkurranse i Norden ble diske dager i Bundestag, Berlin 13–14 november. initiert av Øystein Djupedal. Fra 1. januar ble ar­ Fra norsk side ble det holdt et foredrag om familie­ beidsgruppen lagt under Næringsutvalget. Fra politikk ved stortingsrepresentant Trond Helle- Norge deltar Inge Ryan og Jan Sahl som gikk inn land. Dessuten deltok stortingsrepresentantene etter Valgerd Svarstad Haugland. Anne Berit Andersen, Inge Ryan, Anne Helen Rui, Christopher Stensaker, Eli Sollied Øveraas og Sig­ vald Oppebøen Hansen. 6.3 Nærområdeutvalget Nordisk Råd var representert ved stortingsre­ Per-Kristian Foss ledet utvalget frem til han ble ut­ presentant Asmund Kristoffersen ved Baltisk For­ nevnt som minister 19. oktober 2001. Erik Dalheim samlings 10-årsjubileum i Riga 8 november 2001. var nestleder frem til han sluttet som stortingsre­ Rådet var representert på møtet til Baltisk For­ presentant den 30. september 2001. samling i Tallinn, Estland 13–15 desember 2001. Utvalget ble sammen med resten av utvalgene i Rådets påtroppende president, Outi Ojala deltok Nordisk Råd lagt ned, da rådet gikk over til ny ut­ på møtet. På møtet deltok bl.a. Berit Brørby, May- valgsstruktur den 1. januar 2002. Helen Molvær Grimstad, Asmund Kristoffersen, Ar­ I perioden fra 1. juli 2001 til 31. desember 2001 ne Lyngstad og Inge Ryan. hadde utvalget 3 rapportører; Christel Anderberg Rådets påtroppende president, Outi Ojala re­ for Kaliningrad, Paula Lehtomäki om helse og mil­ presenterte rådet på parlamentarikermøtet i Sam­ jø i Karelen og Kaj Larsson for havmiljø. Erik Dal­ veldet av uavhengige stater (SUS) i St. Petersburg heim var rapportør på energi- og miljøspørsmål 24 november. I denne sammenheng var det også et frem til 30.09.2001. Utvalget hadde også en ar­ møte mellom Føderasjonsrådets president Strojev beidsgruppe om Sellafield. og Ojala. I samme periode avholdt utvalget 3 utvalgsmø­ ter. I tillegg holdt utvalget sitt sommermøte i Tromsø og på Svalbard den 29. juli til 1. august. Te­ 6.2 Europautvalget maet for årets sommermøte var klima og klima­ I løpet av 2. halvår 2001 har Europautvalget hatt tre forskning, hvor utvalget blant annet besøkte Ny­ møter, utvalgets formann har vært Per Kaarlund. Ålesund. På Svalbard fikk utvalget videre redegjø­ Utvalget ble sammen med de andre utvalgene i relser fra representanter for Svalsat, Eiscat, Syssel­ Nordisk Råd lagt ned da rådet gikk over til ny ut­ mannen og UNIS. I Tromsø fikk utvalget også en valgsstruktur den 1. januar 2002. briefing om virksomheten til Nasjonalt senter for Den 27.–28. juni besøkte utvalget Dublin, der telemedisin. man foruten å ha diskusjoner med parlamentets Den 11. september 2001 deltok Erik Dalheim 129 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid på et møte med den finske handels- og industrimi­ (A /1268 Nord). Nordenutvalgets arbeidsgruppe nisteren Sinikka Mönkäre, for å diskutere fremdrif­ har fortsatt sitt arbeid under Medborger- og for­ ten i forbindelse med Rek. nr. 17/1999 om å gjøre brukerutvalget pr. 1.1.02, og en rapport om rasis­ Østersjøregionen til et testområde for Kyotomeka­ me, fremmedfrykt og integrasjon vil legges frem i nismene. Ministersiden kunne berette om at man forbindelse med rådets 54. sesjon i 2002. Norde­ hadde utarbeidet forskjellige modeller for kvote­ nutvalgets prioriterte områder i foregående år har handel, og at man var godt i gang med arbeidet. vært; Mediepolitikk og Public service TV, nordisk Dalheim uttrykte tilfredshet med fremdriften i ar­ TV-samarbeid, språkspørsmål, medborgerbeskyt­ beidet. telse, grenseregionalt samarbeid, nordisk arbeids­ Erik Dalheim og Svein Ludvigsen deltok på marked i forandring, og bærekraftig utvikling. konferansen «Baltic Sea Road Traffic Safety Days in 2001», som fant sted i Pärnu, Estland 27–28 sep­ 6.5 Kontrollkomiteen tember 2001, hvor trafikksikkerhet på veiene i Øs­ tersjøregionen ble debattert. Kontrollkomiteens hovedsaklige oppgaver er å ut­ øve den parlamentariske kontrollen over den virk­ somheten som finansieres over Nordisk Minister­ 6.4 Nordenutvalget råds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, Nordenutvalget ble ledet av riksdagsmedlem Pehr utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og Löv frem til årsskiftet da utvalget ble nedlagt som godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger følge av ny utvalgsstruktur den 1. januar 2002. innen ministerrådets virksomhetsområde, samt Norske medlemmer i utvalget var Odd Holten, granske rådets årsberetning og revisjonsberet­ Astrid Marie Nistad, Rune Kristiansen, Rita Tvei­ ning. Erik Dalheim (A) var det norske medlem ten, Svein Ludvigsen, Odd Einar Dørum og Øyvind frem til 30. september 2001. Nytt medlem er Aud Korsberg. Gaundal (A). I perioden 1. juli til 31. desember 2001 hadde Komiteen har avholdt 7 møter i perioden 1 juni utvalget tre møter. Utvalgets sommermøte i Nuuk, 2001 til 30 juni 2002, og hadde sitt sommermøte på Grønland, den 27–28 juli inneholdt en rekke mini­ Gotland den 20–22 august, hvor blant annet revi­ seminarer hvor temaene var: Vestnorden og ut­ sjonsrapportene og årets kontrolloppgave vedrø­ kantsregioner i Norden, Forebyggende tiltak for rende EU/EØS-borgeres deltakelse i nordiske barn og unge i misbrukerfamilier, Grønland og støtteordninger ble behandlet. den kulturelle globaliseringen, og Det grønlands­ Behandlingen av NIFUs (Norsk institutt for ke språket. studier av forskning og utdanning) rapport om Nordenutvalget hadde utvalgsmøte i Åbo den bruk av nordiske forskningsmidler har vært omfat­ 25 september, hvor det inngikk en orientering om tende. Rapporten ser blant annet på den nordiske fremtidens mobilitetsordninger på utdannings- og nytten man har av forskningsmidlene slik de be­ forskningsområdet av avdelingssjef Riitta Lampola nyttes i dag. Dette arbeidet fortsetter i neste perio­ og rådgiver Hjärn von Zerichow Borberg, Nordisk de grunnet dets omfang. Ministerråd. Utvalget hadde også møter i Køben­ Kontrolloppdraget for 2002 er evaluering av havn i forbindelse med Nordisk Råds 53.sesjon den nye strukturen til Nordisk Råd som trådte i den 31.oktober 2001. Nordenutvalget møtte de kraft pr. 1 januar 2002. De som skal foreta evalue­ nordiske kulturministrene i et fellesmøte den ringen er professor i statsvitenskap Bengt Sunde­ 31.oktober, hvor temaet var mediepolitikk og Pu­ lius og fil. kand Claes Wiklund, begge fra Sverige. blic Service TV. Endelig rapport skal forelegges kontrollkomiteen Ved Nordenutvalgets møte den 6.november senest sommeren 2003. 2000 ble det nedsatt en arbeidsgruppe under Nor­ denutvalget, med mandat som skulle ta for seg dels asylsøkeres livskvalitet, og dels rasisme, frem­ 7 Nordisk Råds virksomhet 1. halvår medfrykt og integrasjon. Arbeidsgruppen skal ha 2002 sluttført sitt arbeid til rådets sesjon 2002. Rita Tvei­ ten (A) og Odd Einar Dørum (V) var medlemmer 7.1 Nordisk Råds temakonferanse av arbeidsgruppen frem til stortingsvalget høsten Den 15. og 16. april arrangerte Nordisk Råd tema­ 2001, deretter overtok Britt Hildeng (A) og Arne konferanse i Reykjavik på Island med tittelen «Nor­ Lyngstad (KrF). Arbeidsgruppen la frem to forslag disk Demokrati 2020». Konferansen ble åpnet av i 2001 om asylsøkernes livskvalitet i Norden Nordisk Råds president Outi Ojala. Hun under­ (A /1267 Nord) og om Rasisme og integrasjon streket viktigheten av å videreutvikle de nordiske 130 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid demokratiene. Informasjon og kunnskap er viktig vært representert ved Berit Brørby. President for for å kunne delta i demokratiske prosesser og det 2002 er Outi Ojala (Den venstresosialistisk grup­ belyser hvor viktig det er å satse på utdanning som pe), Finland. en grunnpilar i demokratiet, sa hun. Ojala stilte I første halvår 2002 har presidiet holdt fire mø­ også spørsmål ved hvordan det nordiske demokra­ ter. I forbindelse med rådets møter i Oslo 29 ja­ tiet påvirkes av det som skjer i omverdenen, og om nuar, hadde presidiet møte med statssekretær Vi- den nordiske modellen har en rolle å spille som dar Helgesen, hvor han ga synspunkter på nordisk forbilde for nye demokratier i fremtiden. samarbeid om konfliktforebyggende og sivil krise­ Islands president Ólafur Ragnar Grímsson la i håndtering, samt orienterte om Norges arbeid i sitt innlegg vekt på at det i Norden er gode forut­ FNs sikkerhetsråd vedrørende dette tema, og om setninger for å gjøre regionen til et foregangsom­ FNs rolle. Spesialrådgiver Jan Tore Holvik ga en råde når det gjelder demokratisk nyskapning. redegjørelse for arbeidet i Arctic Council. Det ble Gudmund Hernes, direktør i UNESCOs insti­ også holdt et fellesmøte hvor det ble drøftet hvor­ tutt for utdannelsesplanlegging, snakket om demo­ ledes Norden kan gjøres grenseløst for innbygger­ kratiets uttrykk og den institusjonelle struktur, ne. mens Suvi-Anne Siimens, minister for finans og Ved møtet i Oslo avga presidiet en uttalelse miljø i Finland, tok opp aktiv læring i medborger­ vedrørende mordet på Fadime Sahindal (Sverige). skap i sitt innlegg. Presidiet vedtok en uttalelse om «Nordisk samord­ Det multietniske Norden var et tema som sta­ ning av tiltak mot tvangsgiftemål». dig kom opp, og Mandana Zarrehparvar, sekretari­ Presidiet hadde i mars møte i Helsinki med re­ atsleder i Nævnet for Etnisk Ligestilling i Dan­ presentanter for Nordisk Investeringsbank. mark, uttrykte håp om at Norden vil anerkjenne at I forbindelse med rådets temamøte om demo­ det er en multietnisk region i fremtiden. krati i Reykjavik 15–16 april, hadde presidiet møte Lord Russell-Johnston, formann for Det interna­ med representanter for Vestnordisk Råd. Presidiet sjonale Institutt for Demokrati, snakket om men­ møtte også samarbeidsminister Svein Ludvigsen, neskerettigheter og demokrati, mens Marianne hvor det ble drøftet regional utvikling samt oppføl­ Jelved tok opp regionalt samarbeid og grenseløst ging av enkelte viktige rekommandasjoner. demokrati. Carl Bildt så på hvilken rolle Norden Presidiet samt utvalgslederne hadde 14–15 mai har spilt som samarbeidsmodell eller forbilde i uli­ møter med representanter for Europaparlamentet i ke sammenhenger i omveltningene i Europa og in­ Strasbourg. Delegasjonen ble ledet av Outi Ojala. ternasjonalt. Han snakket også om de utfordringer Fra norsk side deltok utvalgslederne Arne Lyng­ Nordisk Råd står overfor i fremtiden, og trakk stad og Asmund Kristoffersen. frem at nordisk samarbeid må kunne sette et fin­ Ved rådets møter i København 25–26 juni, ble geravtrykk på internasjonalt samarbeid, særlig in­ det holdt et fellesmøte hvor den danske statsminis­ nen EU og EUs nordlige dimensjon. ter Fogh Rasmussen orienterte om det kommende Berit Brørby ledet en paneldebatt rundt temaet danske formannskap i EU. Presidiet møtte samar­ «Nordisk demokrati og globalisering – hvordan beidsminister Ludvigsen hvor bl.a. ministerrådets bør de nordiske demokratier se ut i fremtiden». budsjettforslag for 2003 ble drøftet. Deltakere i debatten var Eva Johansson og Ragnwi Marcelind fra Sverige, Eero Akan Penttilâ fra Fin­ land og Steingrimur Sigfusson fra Island. Presidiets arbeidsgrupper På temakonferansen ble også ambassadør Ole Presidiet har ansvaret for samordningen av rådets Norrbacks rapport om «Norboernes rettigheter» behandling av Nordisk Ministerråds budsjett og pla­ presentert. Dette var den siste av to deler som tar ner for det nordiske samarbeidet. Presidiet nedsatte for seg status for Nordens borgere i forhold til å en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rå­ flytte, studere og jobbe i Norden. Nordisk Råds dets fire nordiske partigrupper. Leder er Berit jubileumsfilm «I samme båt» ble vist for første Brørby. gang under konferansen. Filmen ble kort introdu­ På grunnlag av ambassadør Norrbacks rapport sert av instruktør Inuk Silis Høegh. om «Nordbornas rättigheter» har ministerrådet iverksatt et arbeid om hvorledes hindringer for nordboeres flytting mellom nordiske land kan fjer­ 7.2 Presidiet nes. Et ministerrådsforslag på dette området er Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom ventet. Presidiet har for sin del nedsatt en referan­ de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, sam­ segruppe som skal følge opp disse problemstillin­ tidig som at alle land er representert. Norge har ger. Hver av de fire nordiske partigrupper har en 131 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid representant i gruppen som ledes av Ole Stavad. Rådets president Outi Ojala deltok på minister­ Fra norsk side deltar Arne Lyngstad. rådets informasjonsseminar om nordisk samar­ beid i Bratislava 12–13 mai. Rådet var representert ved en delegasjon under Presidiets internasjonale kontakter ledelse av Outi Ojala på møtet i Baltisk Forsamling I forbindelse med rådets møter i Oslo 28–29 ja­ i Vilnius 23–25 mai. Delegasjonen hadde møte nuar, ble det også arrangert et kort møte mellom med presidiet i Baltisk Forsamling. Fra norsk side rådets president Outi Ojala og Mr. Adrian Severin, deltok Asmund Kristoffersen. president for OSCE-PA. Rådets president Outi Ojala deltok på minister­ Rådets president Outi Ojala etterfulgte Svend rådets seminar om trafficking, i Tallinn 1 juni. Erik Hovmand som medlem i Den faste parlamen­ Rådet var representert ved rådets president i tarikerkomite for Østersjøsamarbeidet. I forbindel­ St. Petersburgs Økonomisk Forum, St. Petersburg se med et møte i komiteen i Moskva 11 februar ble 18–20 juni. det også arrangert et møte mellom Føderasjonsrå­ Rådet hadde sammen med den norske delega­ dets president Sergey Mironov og Ojala. Ola Karls­ sjon arrangert et møte med ledelsen for Verdens­ son (Sverige) har vært Rådets representant i ar­ banken den 24 juni i Oslo. beidsgruppen for sjøsikkerhet i Østersjøen. Presidiet var representert ved Outi Ojala på Rådet er representert i Den faste parlamentari­ OSCE-PAs konferanse i Berlin i juli 2002. kerkomite for det arktiske samarbeid som obser­ vatør ved Rannveig Gudmundsdottir. Komiteen har siden august 2001 hatt møter i Akureyri, Syk­ 7.3 Medborger- og Forbrukerutvalget tyvkar (Russland), Helsingfors og i Strasbourg. Medborger- og forbrukerutvalget er ett av fem ut­ Rådet var representert ved IPUs konferanse i valg i Nordisk Råd etter omstruktureringen av ut­ Marrakech, Marokko i mars 2002 ved stortingsre­ valgsstrukturen som trådte i kraft 1. januar 2002. presentant Thore A. Nistad. Utvalget har 14 medlemmer og ledes av Arne Lyng­ Rådet var representert ved Outi Ojala på Øster­ stad. Utvalget har i perioden 1. januar 2002 til 30. sjørådets (regjeringenes samarbeidsorgan) 11. se­ juni 2002 avholdt 4 utvalgsmøter. sjon den 5–6 mars 2002 i Kaliningrad. På utvalgets møte i Oslo den 29. januar møtte Rådet var representert ved en delegasjon under utvalget justisminister Odd Einar Dørum. Her fikk ledelse av Outi Ojala til sesjonen i Benelux parla­ man en redegjørelse for arbeidet med samarbeids­ mentarikerforsamling 8–9 mars i Luxembourg. programmet på justissektoren, og for arbeidet med Fra norsk side deltok Berit Brørby og Asmund et felles nordisk vitnebeskyttelsesprogram. Kristoffersen. På utvalgets møte i Reykjavik 15 april avholdt Rådet var representert ved en delegasjon under man et miniseminar om terrorisme, hvor man ledelse av Outi Ojala på møtet til parlamentariker­ blant annet fokuserte på «terrorlovene» i de nordis­ forsamlingen for Samveldet av uavhengige stater ke land etter angrepene på USA 11. september (SUS) i St. Petersburg 26 mars og på den etterføl­ 2001. gende konferanse om terrorisme den 27–28 mars. Videre hadde utvalget på sitt møte i København Rådet var representert ved Outi Ojala på Folke­ den 26 juni en diskusjon med ministrene Erna Sol- tingets konferanse den 7–8 april i København om berg og Bertil Haarder om integrasjonspolitikk og «Østersjøregionen og Europas fremtid». flyktning- og asylpolitikk i Europa. I forbindelse med rådets temamøte i Reykjavik Den 27–29 juni hadde utvalget sitt sommermø­ 15–16 april hadde presidiet et møte med Britisk­ te i St.Petersburg. Utvalget hadde her møter med irsk parlamentarikerorganisasjon (British-Irish In- representanter for den regionale duma i St.Peters- ter-Parliamentary Body). Dette var første gang at burg, representanter fra russisk politi og påtale­ rådet møtte dette organet. Presidiet hadde dess­ myndighet, og fra frivillige organisasjoner. Hoved­ uten et møte med presidiet for Baltisk Forsamling. tema for sommermøtet var organisert kriminalitet Videre hadde presidiet et møte med representan­ med spesiell fokus på handel med kvinner. ter for det russiske parlament. Den 13. mars arrangerte utvalget et seminar Rådet var representert ved Arne Lyngstad på sammen med Nordisk Politiforbund i stortinget. møte i Baltisk Forsamlings utenriks- og sikker­ På seminaret ble det satt fokus på internasjonal og hetskomites møte i Nida, Litauen den 9–10 mai. organisert kriminalitet, samt den nordiske politi­ Rådet var representert ved Outi Ojala på kon­ rollen. Arne Lyngstad ledet seminaret. Justisminis­ feransen for europeiske parlamentspresidenter i ter Odd Einar Dørum innledet under begge temae­ Zagreb 9–11 mai. ne. Innledere fra Nordisk Politiforbund var blant 132 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid andre leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johan­ det av Asmund Kristoffersen. Det var invitert fors­ nessen. Leder av justiskomiteen Trond Helleland kere fra forskjellige miljøer som fremla sitt syn på oppsummerte seminaret. hvordan de marine ressurser best bør forvaltes. Den 25. april 2002 hadde Arne Lyngstad møte i Gjennom innleggene og diskusjonen ble det klart Karasjok med styret i Samisk Parlamentarisk Råd. at det er forskjellige oppfatninger om hva som ho­ Bakgrunnen for møtet var rådets beslutning ved vedårsaken til nedgangen i fiskeressursene, og sesjonen 2001 hvor Medborger- og forbrukerutval­ også om hvordan fiskeriressursene best forvaltes. get fikk i oppdrag å videreføre dialogen med sam­ Den 21–23 august hadde Miljø- og naturressur­ iske representanter. Formålet med dette møtet var sutvalget sitt sommermøte i Kristiansund og om­ å berede grunnen for den videre dialog og samar­ egn. Tema for møtet var oljevirksomhet og effek­ beid mellom Nordisk Råd og samene. Møtet ble le­ ten av dette i regionen, samt et besøk på det økolo­ det av sametingspresident Sven-Roald Nystø. giske forskningssenteret Norsk senter for økolo­ Den 10. mai deltok Arne Lyngstad på et møte i gisk landbruk på Tingvoll. Utvalget hadde møter Nida, Litauen. Møtet var i regi av Baltisk Forsam­ med representanter for oljeselskapet Shell A/S, ling, og tema for møtet var fremtiden for Kalinin­ samt representanter for lokale interesser. Utvalgs­ grad. På møtet var det deltakere fra de baltiske medlemmene fikk også anledning til å besøke olje­ land og Kaliningrad. plattformen Draugen. Den 14–15 mai var Arne Lyngstad i Strasbourg Miljø- og naturressursutvalget har vært til ste- for å ha møter med nordiske parlamentarikere i re­ de på to møter med Baltisk forsamling. Det første levante komiteer i Europaparlamentet. Lyngstad fant sted 13.–15. februar i Vilnius, Litauen. Dette hadde møter med Charlotte Cederschiöld, medlem var et møte mellom utvalget og Energi og miljøko­ av utvalget om borgernes friheter og rettigheter og miteen i Baltisk forsamling. På møtet deltok As­ rettslige og indre anliggender, og Heidi Hautala mund Kristoffersen som utvalgsformann. Formålet som jobber med likestillingsspørsmål i utvalget for med møtet var å diskutere samarbeid mellom de to kvinners rettigheter og like muligheter. komiteene. I forbindelse med møtet var det et be­ Lyngstad møtte også direktør Maria Ochoa-Lli- søk til atomkraftverket i Ignalina, hvor deltakerene dó, leder for Migrasjons- og Romakontoret i Euro­ fikk en god innføring i driften ved anlegget, samt parådet. de problemstillinger man står overfor i forbindelse med avvikling av driften ved atomkraftverket. Den 10–12 april deltok Asmund Kristoffersen og 7.4 Miljø- og naturressursutvalget Inge Ryan på en felles konferanse mellom Nordisk Miljø og naturressursutvalget har hatt fire møter i Råd, Baltisk Forsamling og Benelux Parlamenta­ første halvdel av 2002. Utvalget er ett av de fem fa­ riske Råd i Vilnius. Tema for konferansen var land­ gutvalgene i Nordisk Råds nye struktur. Ansvars­ brukspolitikk, matvaresikkerhet og miljøvern. Fra områdene som ligger til utvalget er miljø, jord- og norsk side deltok Liv Solemdal som er ekspert på skogbruk, fiske, bærekraftig utvikling og energi. økologisk landbruk, og ekspertene Atle Ørbeck Miljø- og naturressursutvalget ledes av Asmund Sørheim og Hallgeir Herikstad fra Landbruksde­ Kristoffersen, og de øvrige norske medlemmene i partementet. Representantene fra Miljø- og natur­ utvalget er Inge Ryan, Julie Christiansen og Øyvind ressursutvalget var fornøyd med sluttresolusjonen Korsberg. fra konferansen. På utvalgets møte i Oslo den 29. januar møtte Den 14–15 mai deltok Asmund Kristoffersen på utvalget miljøvernminister Børge Brende. Miljø­ presidiets studiereise til Strasbourg. Han hadde vernministeren redegjorde for ministerrådets ar­ separate møter med nordiske parlamentarikere i beid med havmiljø, samt arbeidet innenfor Nord­ relevante komiteer i Europaparlamentet. Kristof­ sjøsamarbeidet. fersen hadde møter med Per-Arne Arvidsson, An­ På utvalgets møte i Reykjavik 15 april, var pro­ neli Hultén, Jonas Sjöstedt og Torben Lund, med­ fessor Stefán Einarsson fra Island invitert til å ori­ lemmer av EU-parlamentets utvalg for miljø-, folke­ entere om dioxin og dets kretsløp. Til møtet hadde helse- og konsumentspørsmål. Under møtene ble man også invitert representanter fra British Irish blant annet atomsikkerhet, bærekraftig utvikling Inter-Parliamentary Body. Disse representantene og miljøsituasjonen i Nordvest Russland diskutert. redegjorde for sitt syn på atom- gjenvinningsanleg­ get i Sellafield. Videre hadde utvalget på sitt møte i København den 26 juni et seminar om beslutningsprosesser i forvaltning av marine ressurser. Seminaret ble le­ 133 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

dagsmedlem Pehr Löv. Norske medlemmer i utval­ 7.5 Kultur- og utdanningsutvalget get er Oddvard Nilsen, Aud Gaundal, May Hansen, Kultur- og utdanningsutvalget er ett av fem utvalg i Jan Sahl og John I. Alvheim. Nordisk Råd etter omorganiseringen av utvalgs­ Utvalget har i perioden 1.januar til 1.juli d.å. strukturen som trådte i kraft den 1.januar 2002. hatt 4 møter. Den 29 januar møtte utvalget samar­ Utvalget har 15 medlemmer og ledes av riks­ beidsminister Svein Ludvigsen, som ga en oriente­ dagsmedlem Åke Gustavsson. Norske medlemmer ring om hvilke planer og tiltak den norske regjerin­ i utvalget er Lena Jensen, Trond Helleland og Britt gen har for barn og unge under formannskapsåret. Hildeng. Utvalget har i perioden 1.januar til 1. juli I forbindelse med temakonferansen i Reykjavik 2002 hatt 4 utvalgsmøter. På utvalgets møte den hadde utvalget et møte hvor blant andre avdelings­ 29. januar møtte utvalget samarbeidsminister sjef Thomas Alslev Christensen i Nordisk avdeling Svein Ludvigsen, som orienterte om det norske for­ for välfärds- och näringspolitik redegjorde for støt­ mannskaps- programmets planer og tiltak for barn te til små pasient- og handikaporganisasjoner i og unge det kommende år. Norden. I tillegg deltok Elisabeth Wallenius, leder På utvalgets møte i Reykjavik den 15.april i for­ av en pasientforening innen handikaporganisasjo­ bindelse med Nordisk Råds temakonferanse, ble nen i Sverige, med innspill til medlemsforslag det holdt en minihøring om Vestnorden, hvor te­ A/1278/velferd. Velferdsutvalget hadde utvalgs­ maene var: Det vestnordiske samarbeidet ved Hjál­ møte i København den 26.juni, og deretter utvalgs­ mar Árnason, formann for Vestnordisk Råd, Språk­ møte på sin sommerreise til Vasa den 27.-28.juni. politikk i Vestnorden ved rektor og medlem av nor- Temaene på sistnevnte møte var bl.a. bostedspoli­ disk språkpolitisk referansegruppe Sölvi Sveins­ tikk og «Nordbornas rättigheter». son, og Vestnordisk litteratur ved litteraturhistori­ ker Jón Yngvi Jóhansson. Utvalget hadde møter i København den 26.juni, 7.7 Næringsutvalget samt utvalgsmøte i forbindelse med sommerreise Næringsutvalget har hatt tre møter i første halvdel til Ystad og Bornholm den 28.juni. Utvalget hadde av 2002. Det første møtet fant sted i Oslo den 29. ja­ en minihøring om «Barrierer for studentermobili­ nuar. På møtet gikk utvalgsformannen gjennom teten innenfor Norden – formelle og reelle», ved saksområdene som tilfaller Næringsutvalget. Ut­ Jakob Lange, studiesjef ved Københavns universi­ valget behandler rammevilkår for økonomi, pro­ tet, og formann for «Fællesrådet vedr. optagelse af duksjon og handel, inkludert fri flyt av tjenester på udenlandske studerende», samt Bengt Streiffert, arbeidsmarkedet i Norden. Næringsutvalget har sekretariatssjef for Øresundsuniversitetet. ansvar for saker innenfor følgende områder; Næ­ Utvalget fikk en orientering av forsker Peter ring og industri, indre marked, åpent marked, fjer­ Duesund om «Nordisk Kulturpolitikk i forandring» ning av grensehindringer, handel, sysselsetting og på møtet i Ystad, og en orientering om «Regional arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur og kulturutvikling på Bornholm» på møtet i Born­ transport, kommunikasjon og IT. De norske med­ holm. lemmene i Næringsutvalget er Odd Roger Enok­ Britt Hildeng deltok i en arbeidsgruppe under sen, Thore A. Nistad og Raymond Robertsen. Kultur- og utdanningsutvalget, som hadde i opp­ Under møtet i Oslo hadde utvalget et besøk drag å komme med innspill til medlemsforslag hos Nordisk Industrifond. Her møtte utvalgsmed­ A/1275/presidiet «Et håndslag til Vestnorden». lemmene den norske næringsminister Ansgar Hildeng deltok også på et orienteringsmøte i Oslo Gabrielsen, som orienterte om det Næringspolitis­ den 22. april med ledelsen i NorFa. Lena Jensen ke Samarbeidsprogram 2002–2005. deltok på ministerkonferansen «Et solidarisk Nor- Utvalget hadde møte i Reykjavik den 15. april. den» i Oslo den 3. juni. Etter utvalgsmøtet var det besøk til den islandske Britt Hildeng holdt innlegg på et møte i regi av bedriften DeCode Genties med en introduksjon til Baltisk forsamlings Kultur- og utdanningsutvalg i bioteknologiindustriens vilkår i Norden. Saareema, Estland, den 13.-15. juni. Den 26. juni møttes Næringsutvalget i Køben­ havn. Utvalget hadde i forbindelse med møtet en høring om medlemsforslag A/1273, om konse­ 7.6 Velferdsutvalget kvensene av mangel på en felles valuta. Ved møtets Velferdsutvalget er ett av fem utvalg i Nordisk Råd slutt reiset utvalget på studietur til Tallinn i Est- etter omorganiseringen av utvalgsstrukturen som land. Tema for turen var arbeidsmarkedet i Est- trådte i kraft den 1.januar 2002. land og EU-utvidelsen. Utvalget hadde møter med Utvalget har 15 medlemmer og ledes av riks­ arbeidsminister Siiri Oviir, EU-ambassadør John 134 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Kjær, representanter for partene i arbeidslivet og Debatten viste at det var bred enighet om ho­ parlamentsmedlemmer. Den norske ambassadø­ vedlinjene i det nordiske samarbeidet. Saksordfø­ ren til Estland, Per Kristian Pedersen var vert for en rer Haga viste til at komiteens flertall sier seg enig lunsj hvor også den danske ambassadøren var til med regjeringen i, at det interne nordiske samar­ stede, sammen med representanter fra henholds­ beidet fortsatt må være den grunnleggende og vik­ vis den svenske og finske ambassaden. tigste delen av samarbeidet i Norden. Komiteen Næringsutvalget har hatt en arbeidsgruppe har med stor interesse merket seg rådets nye orga­ som har sett på skadelig skattekonkurranse i Nor- niserings- og utvalgsstruktur pr. 1.januar 2002, og den. Gruppen leverte sin rapport på møtet i Køben­ mener dette er et godt utgangspunkt for det fort­ havn den 26. juni. I gruppen har Jan Sahl og Inge satte nordiske samarbeidet. Saksordfører under­ Ryan deltatt fra Norge. streket at det nordiske samarbeidet er en viktig ka­ nal for å gjøre nordiske synspunkter kjent, og for å 7.8 Kontrollkomiteen fremme nordiske interesser med henblikk på vik­ tige prosesser i EU. Kontaktene, informasjonsut­ Kontrollkomiteens hovedsaklige oppgaver er å ut­ vekslingen og påvirkningsmulighetene som skjer øve den parlamentariske kontrollen over den virk­ gjennom det nordiske samarbeidet i forhold til EU somheten som finansieres over Nordisk Minister­ er viktige, mente Haga. Haga var også bekymret råds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, for utviklingen av det nordiske kulturbudsjettet, og utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og la til at nedskjæringene av kulturdelen i minister­ godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger rådets budsjett over en rekke år har svekket kul­ innen ministerrådets virksomhetsområde, samt turens muligheter til å oppfylle den nordiske kul­ granske rådets årsberetning og revisjonsberet­ turavtalens målsettinger. Det er derfor gledelig at ning. Erik Dalheim (A) var det norske medlem regjeringen under formannskapsåret 2002, har gitt frem til 30. september 2001. Nytt medlem er Aud signaler om å styrke engasjementet fra kulturmini­ Gaundal (A). strenes side med sikte på å avklare, samt styrke Komiteen har avholdt 7 møter i perioden 1 juni rammebetingelsene for det nordiske kultursamar­ 2001 til 30 juni 2002, og hadde sitt sommermøte på beidet. Haga sa at komiteen gir sin støtte til regje­ Gotland den 20–22 august 2001, hvor det blant an- ringens satsning på barn og unge, og arbeidet med net revisjonsrapportene og årets kontrolloppgave en konkret plan for kultursamarbeidet for og med vedrørende EU/EØS borgeres deltakelse i nordis­ barn i Norden og nærområdene. ke støtteordninger. Komiteen saksordfører trakk frem rapporten Behandlingen av NIFUs (Norsk institutt for «Nordboernes rettigheter» som ble presentert på studier av forskning og utdanning) rapport om Nordisk Råds sesjon i oktober 2001, og som blant bruk av nordiske forskningsmidler har vært omfat­ annet viser at myndighetene i de nordiske land har tende. Rapporten ser blant annet på den nordiske liten eller ingen kunnskaper om fellesnordiske av­ nytten man har av forskningsmidlene slik de be­ taler og regelverk for fri bevegelighet i Norden. nyttes i dag. Dette arbeidet fortsetter i neste perio­ Dette er ifølge Haga bekymringsfullt, og hun la til de grunnet dets omfang. at komiteen vil avvente rapportering fra både regje­ Kontrolloppdraget for 2002 er evaluering av ringen og delegasjonen om oppfølgingen av rap­ den nye strukturen til Nordisk Råd som trådte i porten. Haga mente at regjeringens redegjørelse kraft pr. 1 januar 2002. De som skal foreta evalue­ for samarbeidet i Arktisk Råd, Barentsrådet, Øster­ ringen er professor i statsvitenskap Bengt Sunde­ sjørådet og Vestnorden-samarbeidet er svært nyt­ lius og fil. kand Claes Wiklund, begge fra Sverige. tig, og la til at det er avgjørende viktig at arbeidet i Endelig rapport skal forelegges kontrollkomiteen de ulike regionale fora samordnes. En bedre koor­ senest sommeren 2003. dinering av nærområdeaktiviteter er også ønske­ lig, ifølge Haga. Det vil være viktig at EUs arbeid med den nordlige dimensjon bygger på og utnytter 8 Nordiske saker i Stortinget den aktiviteten som finner sted i de regionale sam­ arbeidsorganisasjonene. Åslaug Haga trakk frem 8.1 Debatt om St.meld nr. 56 (2000–2001) barentssamarbeidet i sitt innlegg, og sa at dette Om nordisk samarbeid bør styrkes gjennom økt prosjektsamarbeid både Den 16. november 2001 diskuterte Stortinget inn­ på sentralt og regionalt nivå. Haga ga honnør til stillingen fra utenrikskomiteen om nordisk samar­ Barentssekretariatet for å ha bygd opp et betydelig beid (Innst. S.nr. 20 (2000–2001) jf. St.meld. nr. 56 kontaktnett og kompetanse på Nordvest-Russland. (2000–2001). Saksordfører var Åslaug Haga. Haga kom inn på integrasjonsbestrebelsene i Eu­ 135 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid ropa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitektu­ ren, som innebærer at Norden i større grad enn før 8.2 Spørsmål har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interes­ Spørsmål fra May-Helen Molvær Grimstad til Dan- ser, og la til at terroraksjonene den 11. september marks regjering om den danske regjerings plan­ 2001 har aktualisert dette. NORDCAPS-samarbei- lagte lovendring i utlendingsloven, ekteskapsloven det og SHIRBRIG konseptet ble trukket frem som m.fl. kommer til å medføre lovbrudd på de nordis­ gode konsepter, hvorav det er ønskelig at sistnevn­ ke avtaler om bevegelsesfrihet mellom de nordis­ te blir videreutviklet. Komiteens flertall mente at ke land (E 5) regjeringens satsningsområder i det nordiske for­ Spørsmål fra Lena Jensen og Lennart Gustavs­ mannskapsprogrammet er gode og viktige sats­ son til utdanningsministrene i Island, Norge, Dan­ ningsområder. mark, Sverige og Finland om nordiske ungdomsut­ Samarbeidsminister Svein Ludvigsen mente at dannelser (E 2). det nordiske samarbeidet står sterkt i de nordiske Spørsmål fra Inge Ryan til fiskeriministeren om land og er et godt forbilde for andre regioner i Eu­ felles strategi for rovdyrspolitikken i Norden (14. ropa. Ludvigsen kom inn på viktigheten av å ha januar 2002). god kontakt mellom de nordiske EU-medlemmer Spørsmål fra Karl-Anton Swensen til utenriks­ og EØS-medlemmer, og viste til at de nordiske EU­ ministeren om norsk tilslutning til vestnordisk Råd landenes statsministre har avtalt å holde regelmes­ (17. januar 2002). sige samråd foran hvert toppmøte i det Europeiske Råd, for å ivareta fellesnordiske interesser. Ludvigsen presenterte hovedsatsningsområde­ 9 Delegasjonens arbeid for øvrig ne under det kommende nordiske formannskaps­ året, hvor prioriterte områder er barn og unge, 9.1 Møter i delegasjonen matvaretrygghet og en bærekraftig utvikling i Nor- I 2. halvår 2001 – 1. halvår 2002 har delegasjonen den og nærområdene. avholdt fem møter, herav to i delegasjonens ar­ Fattige barnefamilier og tiltak innenfor fore­ beidsutvalg. Delegasjonen har i perioden vært le­ byggende helsearbeid i Nordvest-Russland og Bal­ det av Berit Brørby fram til valget av ny delega­ tikum vil være noe av det regjeringen vil gripe fatt sjonsleder den 18 desember 2001. May-Helen Mol­ i. Bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt er et vær Grimstad ble valgt til ny delegasjonsleder, annet tema, som vil komme opp på et bredt nor- med Berit Brørby som nestleder. disk ministermøte under formannskapsåret. Lud­ Den 16. mai 2002 hadde arbeidsutvalget møte vigsen trakk fram den nordiske 20-årsstrategien med styreleder Haeika N. Skum og leder av Nor- for en bærekraftig utvikling i Norden og oppfølgin­ disk Informasjonskontor i Nord-Norge, Magne gen av denne som en av hovedsakene under for­ Kveseth, samt leder Unni Ramsvatn og prosjekt­ mannskapsåret. Norge vil, ifølge Ludvigsen, arbei­ medarbeider Ellen Dale ved Informasjonskontoret de for at de nordiske land presenterer felles initia­ i Arendal. I tillegg deltok generalsekretær Berit tiver under FNs toppmøte om bærekraftig utvik­ Griebenow i Foreningen Norden. Hensikten med ling i Johannesburg i 2002. møtet var å få en orientering om virksomheten ved Ludvigsen var enig med komiteens saksordfø­ informasjonskontorene. Den 17.juni hadde delega­ rer om at Ole Norrbacks delrapport om «Nord­ sjonen møte med samarbeidsminister Svein Lud­ boernes rettigheter» ga grunn til bekymring, og la vigsen, som orienterte om ministerrådets budsjett­ til at oppfølgingen av rapporten vil bli en viktig opp­ forslag for 2003. gave for det norske formannskapet. Samarbeids­ ministeren sa seg også enig med Haga i, at det er viktig med bedre koordinering av nærområdeakti­ 9.2 Seminarer vitetene, og at det er tatt flere initiativer i denne for­ Nordisk Råds norske delegasjon arrangerte den bindelse bl.a. i Østersjørådet og fra norsk side. 24. januar 2002 et internt seminar i Stortinget med Andre deltakere i debatten var Berit Brørby, overskriften «Nordisk Råds arbeid sett med nors­ Julie Christiansen, Inge Ryan Marit Nybakk, Lars ke øyne». Møtet ble ledet av delegasjonsleder Rise, Morten Høglund og Christopher Stensaker. Et May-Helen Molvær Grimstad. Berit Brørby holdt forslag fra Fremskrittspartiet om å nedlegge Nor- innlegg om Nordisk Råds nye struktur. Svein Lud­ disk Råd ble nedstemt. vigsen var invitert for å snakke om dialogen mel­ lom Nordisk Råd og ministerrådet. Rådssekretaria­ tets direktør Frida Nokken, sekretariatsleder Kjell Myhre-Jensen og partigruppesekretær for Midten­ 136 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid gruppen, Marit Momrak Wright, holdt innlegg om sen ble arrangert av Nordisk Ministerråd og Est- Nordisk Råd – fra idé til virkelighet. I tillegg deltok lands nasjonale vegadministrasjon. Norske innle­ Arve Øverby, journalist i avisen Verdens Gang. dere på seminaret var Terje Assum fra Transport­ Den 28.mai 2002 arrangerte delegasjonen et se­ økonomisk institutt, som presenterte Trafikksik­ minar i Stortinget i samarbeid med Foreningen kerhetshåndboken, og Kristin Eli Strømme fra Norden og Nordisk sekretariat i UD. Temaet for Trygg Trafikk,som redegjorde for trafikkopplæ­ seminaret var «Nordiske avtaler i praksis» og var ring i barnehager, skoler og lærerskoler. en oppfølging av Ole Norrbacks rapport om «Nord­ Den 3–5 oktober 2001 kom det 10 parlamentari­ boernes rettigheter». Arne Lyngstad ledet møtet. I kere fra Baltikum og Russland til Stortinget i for­ tillegg deltok ambassadør Ole Norrback, samar­ bindelse med Nordisk Råds stipendprogram. Sti­ beidsminister Svein Ludvigsen, prosjektmedarbei­ pendprogrammet har eksistert siden 1990, og har der Espen Stedje i Hallo Norden og folketingsmed­ som overordnet mål å fremme demokratibygging lem Ole Stavad. Stavad leder Nordisk Råds refe­ og knytte kontakter mellom Norden og nærområ­ ransegruppe, som er opprettet i forbindelse med dene. Tema for årets program var «Den nordlige rådets oppfølging av Norrback-rapporten. dimensjon». Gruppen møtte eksperter fra Uten­ riksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Helse- og sosialdepartementet. Videre ble kom­ 9.3 Informasjonsarbeid munalt og regionalt samarbeid drøftet, samt mil­ Det er i løpet av det siste året sendt ut en rekke jøspørsmål. Gruppen møtte flere stortingsrepre­ pressemeldinger, formidlet publikasjoner og infor­ sentanter. masjonsmateriell, samt besvart muntlige og skrift­ Den 15–20 oktober 2001 hadde delegasjonen et lige forespørsler. arbeidsbesøk fra det kroatiske parlamentet. 8 par­ En vesentlig del av den utadvendte virksomhe­ lamentarikere deltok, og hovedtemaet for opphol­ ten har vært rettet mot barn- og ungdom. det var organisering av et parlament og forholdet Stortingsrepresentant og medlem av delegasjo­ mellom parlamentarikere, partiapparat og admini­ nen, Julie Christiansen, representerte den norske strasjonen i parlamentet. Gruppen hadde også poli­ delegasjonen i forbindelse med et arrangement på tiske samtaler om situasjonen på Balkan med par­ Bærum Bibliotek den 26. januar 2002, hvor de no­ lamentarikere og representanter fra Utenriksde­ minerte forfatterne fra Norge til Nordisk Råds lit­ partementet. teraturpris, Hans Herbjørnsrud og Lars Saabye Den 12–18 november hadde delegasjonen et ar­ Christensen ble presentert. beidsbesøk fra presidentskapet i parlamentet i Delegasjonen har et godt samarbeid om infor­ Bosnia og Hercegovina (6 personer) og 2 av direk­ masjonsspørsmål med Foreningen Norden og tørene i parlamentet. Formålet med besøket var å Norden i Fokus. få en innsikt i hvordan stortingets administrasjon Delegasjonen er representert i styrene for Nor- er bygd opp og fungerer, og arbeidsoppgavene til disk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved hen­ enkelte komiteer. Gruppen hadde også politiske holdsvis Raymond Robertsen og Anne Berit Ander­ drøftelser om situasjonen i sitt hjemland med par­ sen. lamentarikere og Utenriksdepartementet. Nordisk Råd deler årlig ut stipender til journa­ Den sjette mars 2002 i Stortinget fant det sted lister i hvert av de nordiske land. Summen som for- et møte med politikere fra Baltikum bl. a. Valve deles blant norske journalister for år 2002 var DKK Kirsipuu fra Estland og Valdis Birkavs fra Latvia. 90.000,-. Følgende journalister mottok stipend for i Fra delegasjonens side deltok Arne Lyngstad og år: May-Helen Molvær Grimstad. Blant de temaene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad, frilans­ som ble drøftet var den forestående utvidelsen av journalister – tema «Hovedtrekk i den organiserte NATO og EU, samt fremtidig nordisk – baltisk «asyltrafikken» til de nordiske landene.» samarbeid. Linda Dalviken, frilansjournalist og hovedfag­ Den 29 mai 2002 hadde delegasjonen et møte student – tema «Ung i Norden.» med representanter fra «Komiteen for problemene i nord og øst» i den russiske statsduma. Den rus­ siske delegasjonen ble ledet av komiteleder Valen­ 9.4 Delegasjonens øvrige internasjonale tina N. Pivnenko. Fra delegasjonen deltok Asmund kontakter Kristoffersen og Arne Lyngstad. På møtet ble det re­ Erik Dalheim og Svein Ludvigsen deltok på «Baltic degjort for nordiske aktiviteter i Russland. Videre Sea Road Traffic Safety Days» som fant sted i Pär­ ble det diskutert en del felles utfordringer i nor­ nu, Estland den 27–28 september 2001. Konferan­ dområdene, og den kommende konferansen om 137 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid arktisk parlamentarisk samarbeid som finner sted cil. I alt seks urbefolkningsorganisasjoner deltar i i Tromsø 11–13 august 2002. Delegasjonsleder Piv­ arbeidet. Nordisk Råd og Vestnordisk Råd har ob­ nenko sa avslutningsvis at hun skulle undersøke servatørstatus i komiteen. muligheten for å arrangere et oppfølgingsseminar Stortinget var frem til 30 september 2001 repre­ for seminaret for unge politikere fra Barentsregio­ sentert i komiteen ved stortingsrepresentant Erik nen, som fant sted 14–16 mai 2001 i Tromsø. Et Dalheim, med stortingsrepresentant Svein Ludvig­ slikt seminar vil da finne sted i Petrozavodsk, Kare­ sen som suppleant. Etter valget ble stortingsrepre­ len. sentant Hill-Marta Solberg utpekt som medlem av Thore Aksel Nistad deltok som representant komiteen, med stortingsrepresentant Ivar Kris­ for Næringsutvalget på Vestnordisk Råds tema­ tiansen som suppleant. Komiteens leder er Clifford konferanse om trafikk den 13. og 14 juni. Konfe­ Lincoln, Canada. ransen fant sted i Torshavn på Færøyene. Under Komiteen har i andre halvår 2001 holdt to mø­ konferansen ble samferdsel og transport mellom ter, i Akureyri hvor Dalheim deltok, og i Syktyvkar Grønland, Island og Færøyene diskutert. Til stede (Russland) i november hvor Kristiansen deltok. var parlamentarikere fra de tre vestnordiske lande­ Viktige temaer for møtene har vært oppfølging av ne sammen med representanter for turistnærin­ planene om et Arctic university, levekårsundersø­ gen, de lokale flyselskapene i Vest-Norden og det kelse for befolkningen i de arktiske områder, bruk største fergeselskapet. av IT i de arktiske områder, samt rapportering av arbeidet i Arctic Council. Svein Ludvigsen representerte komiteen på en 9.5 Nordisk Råds stipendprogram for olje- og gasskonferanse i Salekhard (Russland) 28– parlamentarikere 31 august 2001. Erik Dalheim representerte komi- Nordisk Råds stipendprogram for parlamentarike­ teen på den 10. parlamentariske Østersjøkonferan­ re har som overordnet formål å fremme demokra­ se i Greifswald i september. Komiteen hadde i ok­ tiutbygging og knytte kontakter mellom Norden tober bl.a. møter med politikere i den amerikanske og nærområdene. kongressen i Washington. Den norske ambassade Delegasjonen var 3–5 oktober 2001 vertskap var behjelpelig med opplegget. Det ble i denne for en gruppe på 10 baltiske og russiske parlamen­ sammenheng også holdt møter med FN-organer i tarikere, henholdsvis tre fra Estland, to fra Latvia, New York. I desember arrangerte det svenske to fra Litauen og tre fra de regionale parlament i medlem av komiteen et arbeidsseminar om bruk Nordvest-Russland. Gruppen hadde vært i Finland av IT i de arktiske områder. Fra norsk side deltok fra 1–3 oktober. Kristiansen samt tre eksperter på området, direk­ Tema for årets program var EUs Nordlige Di­ tør Arne Wilhelm Theodorsen fra NORUT i mensjon. Gruppen møtte eksperter fra utenriksde­ Tromsø, direktør Steinar Pedersen fra Nasjonalt partementet, olje- og energidepartementet, og so­ senter for telemedisin i Tromsø og direktør Birger sial- og helsedepartementet, samt stortingsrepre­ J. Nymo fra Telenor. I desember deltok Kristiansen sentanter og representanter fra Kommunenes Sen­ på et arbeidsseminar om «Internasjonale perspek­ tralforbund. tiver på arktisk politikk» i Fairbanks, Alaska. Komiteen har i første halvår 2002 holdt to mø­ ter, i Helsinki i februar og i Strasbourg i juni, hvor 9.6 Arktisk samarbeid stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg deltok. Den arktiske parlamentariske samarbeidskomite Solberg og Kristiansen hadde i februar møter i har fortsatt sitt arbeid i 2001 og 2002. Den fjerde Moskva med representanter for det russiske parla­ konferanse for parlamentarikere fra den arktiske ment (Statsdumaen) om arktisk samarbeid. region ble holdt i Rovaniemi i august 2000, mens den femte konferanse holdes i Tromsø 11–13 au­ gust 2002. Komiteens arbeid har vært å følge opp 9.7 Østersjøsamarbeidet resultatene fra konferansen i 2000, og planlegge Den 10. Østersjøkonferanse ble holdt 3–4 septem­ den kommende konferanse. Komiteen består av ber 2001 i Greifswald, Tyskland. Fra Stortinget del­ representanter for de nordiske lands parlamenter, tok stortingsrepresentantene Erik Dalheim, Astrid samt fra parlamentene i Canada, Russland og USA Marie Nistad, Lars Gunnar Lie, Ingvald Godal og og fra Europaparlamentet. Urbefolkningen i de John Dale. I forkant av møtet ble det holdt et nor- arktiske områder er også representert i komiteen, disk koordineringsmøte. og reflekterer den deltakelse som urbefolkningen Konferansen omhandlet tre hovedtema: Sam­ har i regjeringenes samarbeidsorgan, Arctic Coun­ arbeid i Østersjøregionen, Sjøsikkerhet i Østersjøen 138 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid samt Det sivile samfunn. Godal holdt et innlegg om det for å bekjempe smittsomme sykdommer i Øs­ smittsomme sykdommer i Østersjøregionen. Lie tersjøregionen (Bilag 5). pekte i sitt innlegg på nødvendigheten av å enga­ På konferansen ble det besluttet for første gang sjere de unge i politisk virksomhet. Dale la i sitt i dette parlamentariske samarbeidet, å nedsette en innlegg vekt på den nordlige dimensjon i Østersjø­ arbeidsgruppe. Forslaget kom fra Mecklenburg- samarbeidet, pekte på finansieringsbehovet og la Vorpommern. Gruppen skulle se på sjøsikkerhe­ vekt på øke sjøsikkerheten gjennom samarbeidet i ten i Østersjøen. Lederskapet for gruppen ble gitt IMO. til Mecklenburg-Vorpommern. Stortinget utpekte Ambassadør Alexei Obukhov, Russland, som stortingsrepresentant Grethe Fossli til medlem av har formannskapet i regjeringenes Østersjøråd, ga gruppen. Gruppen skal avgi rapport til neste kon­ en oversikt over arbeidet i rådet. Den tyske parla­ feranse september/oktober 2002 i St. Petersburg. mentspresident Wolfgang Thierse talte om det sivi­ Den parlamentariske referansegruppe som ble le samfunn som basis for stabilt demokrati. Euro­ opprettet i 1994, fortsetter sitt arbeid. Nordisk Råd parådets president, Lord Russel-Johnston, la vekt på og de nordiske lands parlament var representert i det politiske og legale grunnlagt for et sivilt sam­ gruppen ved Nordisk Råds president, folketings­ funn. medlem Svend Erik Hovmand, frem til valget i Konferansen vedtok et sluttdokument, og etter Danmark i november 2001. Hans etterfølger ble et norsk initiativ ble det ført inn et punkt om arbei­ Nordisk Råds president, riksdagsledamot Outi Ojala. 139 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 1

Rekommandasjoner, fremstillinger og interne beslutninger vedtatt på Nordisk Råds 53. sesjon

Fremst. 1/20011 Rasisme og nynazisme i Norden Fremst. 5/20015 Nordisk samarbeid om kultur og (A 1245/p) helse (A 1210/nord) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – at komme med en årlig redegørelse for tiltag, – å arbeide for at kunst og kultur, både i teori og der er gjort i de nordiske lande mod racisme, praksis, integreres som en vigtig ressurs og ve­ fremmedfjendtlighed og diskriminering i hver­ sentlig faktor i det helsefremmende, forebyg­ dagen. gende og rehabiliterende arbeidet i de nordis­ ke samfunn; – at kultur- og helseperspektivene bliver en in­ 2 Fremst. 2/2001 Samarbejdsprogram for nordisk tegrert del på alle nivåer i de helse- og sosial­ ligestillingssamarbejde 2001–2005 (B 195/nord) faglige, medisinske og kulturfaglige utdannin­ Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd gene i Norden. – at vedtage Nordisk Ministerråds Samarbejds­ program for Nordisk Lige-stillingssamarbejde 2001–2005 og inddrage Nordenudvalgets kom­ Fremst. 6/20016 Grundandet av en demokratifond mentarer som de fremgår af Nordenudvalgets för samarbete med Ryssland (A 1220/när) betænkning. Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ terrådet Fremst. 3/20013 Tverrsektoriell handlingsplan for – att förbättra möjligheterna till breda folkliga barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001–2005 kontakter mellan nordiska och ryska organisa­ (B 200/nord) tioner, partier, folkrörelser, nätverk och institu­ tioner genom att etablera en samverkan mellan Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd nationella projekt som de noriska länderna ge­ – at vedtage Nordisk Ministerråds Tverrsektori­ nomför för utveckling av demokrati i Ryssland ell handlingsplan for barne- og ungdomspoli­ och Nordiska ministerrådets insatser inom tisk samarbeid 2001–2005 og inddrage Norde­ bland annat närområdesprogrammet för stöd nudvalgets kommentarer som de fremgår af till demokrati-utveckling. Nordenudvalgets betænkning.

Fremst. 4/20014 Narkotikahandeln (A 1223/nord) Fremst. 7/20017 Endringer i overenskomsten om Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordisk Kulturfond (A 1251/nord) – at udforme en fælles nordisk strategi og sam­ Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lande­ ordne nordiske indsatser mod hvidvasking af nes regjeringer penge; – å endre artiklene 1, 2, 7, 9, 10, 11, 12 og 13 i – at samle kundskab om narkotikabranchen som overenskomsten om Nordisk Kulturfond i et hot mod demokratiet i Norden og des nær­ overensstemmelse med det vedlagte forslaget områder og udforme en fælles strategi for ind­ som følger:8 satser på området. 5 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 1 Vedtatt av Presidiet per capsulam mars 2001 6 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 2 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 7 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 3 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 8 Fet skrift anger tillägg eller ny text i artiklarna 1, 2, 7, 9, 10, 11, 4 Vedtatt av Presidiet 3. april 2001 i Oslo 12 og 13 i överenskommelsen. 140 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Artikel 1 Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd Nordisk Kulturfond har til formål at fremme det under den 6. ekstrasesjonen 2001 kulturelle samarbejde mellem de nordiske lande Rek. 8/2001 Nordisk Miljøhandlingsprogram 2001– og selvstyrende områder. 2004 (B 199/när) Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ terrådet Artikel 2 – att föra in resurseffektivisering och kärnsäker­ Der kan også ydes støtte til virksomhed inden for het som insatsområden i det nordiske miljø­ eller uden for Norden vedrørende nordisk kultu­ handlingsprogram 2001–2004; relt samarbejde og de nordiske landes kulturliv. – att vad gäller den nordiska budgeten samt ar­ betet under 2002 prioriteras följande: a. Uppföljning av befintlig rekommendation om miljöräkenskaper för energi, samt etab­ Artikel 7 lering av ett system för prissättning av mil­ Fonden er et selvstændigt rettssubjekt. Den forval­ jökostnaderna vid produktion av elektricitet tes, dens midler fordeles og dens virksomhed i øv­ samt projekt för att pröva Kyotomekanis­ rigt ledes af en styrelse. merna i caps östersjöområdet. Fondens firma tegnes av styrelsen eller af den som b. Arbeta för miljösäkerhet i hav och kustom­ styrelsen bemyndiger. råden, bl.a. vad gäller att motverka oljeföro­ Styrelsen har hjemmel til at fastsætte honorar til sine rening. medlemmer. c. Åtgärder för att stoppa utsläpp av radioakti­ va ämnen till hav och luft från Sellafield m.fl. anläggningar samt att stoppa läckage Artikel 9 av radioaktiva ämnen till hav och vatten­ Styrelsen kan indhente udtalelser fra Nordisk Råd drag från använt kärnbränsle, mot bak­ og Nordisk Ministerråd eller fra andre sagkyndige. grund av att den Ryska Duman beslutat om att importera använt kärnbränsle. d. Rapportera årligen om utvecklingeni Ryss­ land vad gäller import av använt kärnbräns­ Artikel 10 le samt vad gäller utvecklingen i Sellafiel­ Fondens sekretariatsarbejde og økonomiforvaltning danläggningen. varetages på en måde styrelsen beslutter. Sekretaria­ e. Vad gäller matvarusäkerhet och förbättrat tets beliggenhed skal oplyses i styrelsens arbejdsorden. djurskydd styrka det nordiska inflytandet i internationella förhandlingar och proces­ ser, särskilt i FAO, WHO och WTO samt i Artikel 11 utvecklingen av ett nytt regelverk inom livs­ medels området i EU/EES. Af fondens midler afholdes rejsegodtgørelse, dag­ – att fastställa ministerrådsförslag B 199/när om penge, honorar, sekretariats- og forvaltningsomkost­ det nordiska miljöhandlings-programmet ninger og øvrige omkostninger i forbindelse med 2001–2004 med betänkande av de synpunkter fondens virksomhed. Der kan endvidere afholdes som framförts av Nordiska rådet i dess betän­ udgifter til særlig sagkyndig bistand. kande över förslaget samt att årligen rapporte­ ra om genomförandet av handlingprogram­ mets olika projekt och eventuella förslag till Artikel 12 justeringar av Nordiska rådets prioriteringar. Fonden har sit sædehvor fondens sekretariat er be­ liggende. Rek. 9/2001 Strategi om en bæredygtig udvikling (B 201/när) Artikel 13 Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län­ Styrelsen vedtager en forretningsorden med nærmere dernas regeringar och Nordiska ministerrådet foreskrifter om fondens sekretariatsarbejde, økono­ – att verka för att en ratificering av Kyotoproto­ miforvaltning og virksomhed. kollet åstadkoms under år 2001 och att proto­ 141 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

kollet träder i kraft innan 10-årsuppföljningen – att dialogen mellan Nordiska rådet och Minis­ av FN-mötet i Rio äger rum år 2002; terrådet gällande budgetdirektiven inför 2003 – att genomföra projekt för att prova Kyoto-me- års budgetarbete inleds så snart som möjligt ef­ kanismerna i Östersjöområdet, bl.a. genom att ter sessionen, i syfte att öka de politiska priori­ en gemensam nordisk marknad för kvothandel teringarnas tydlighet inför kommande budge­ upprättas senast 2005; tarbete. Budgetgruppen vill här hänvisa till Pre­ – att ta initiativ till åtgärder på internationellt plan sidiets betänkande över Ministerrådsförslaget för att bemöta och mildra konsekvenserna av 204/p beträffande budgetproceduren; de förväntade klimatförändringarna och att där­ – att beslut över disponering av medel såväl vid ta stor hänsyn till utvecklingsländernas be- inom ramen för budgetposterna 1–2203-2 för hov och möjligheter att anpassa sig till den nya Strategiska och kulturpolitiska insatser som situationen; gällande 4–0445-2 Ministerrådets strategiska – att verka för att de indikatorer som utvecklas initiativ sker i enlighet med Nordiska rådets re­ på internationellt plan för att mäta bärkraftig ut­ kommendationer, Rådets politiska prioriterin­ veckling tar hänsyn till såväl sociala som eko­ gar och att bevillningarna sker efter närmare nomiska och miljömässiga faktorer; samråd med Nordiska rådet; – att som ett led i utvecklandet av en väsentligt – att Ministerrådet i sitt kommande budgetarbe­ ökad resurseffektivitet vidareföra de insatser te konkretiserar innehållet i de enskilda bud­ som hittills gjorts på nationell och nordisk nivå getposterna i syfte att ytterligare reducera an­ angående reduktions- och effektiviseringsmå­ delen odisponerade medel för projekt och stö­ len faktor 4 och faktor 10, bärkraftiga produk­ dordningar; tions- och konsumtionsmönster och material­ – att Ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2003 sflödesanalyser m.m; uppmärksammar budgetkonsekvenser av Rå­ – att initiera forskning och utveckling angående dets rekommendationer; teknologi för vätgas (hydrogen) som framtida – att Ministerrådet i sitt budgetarbete inför 2003 energibärare; prioriterar områden som ligger i linje med stra­ – att fastställa ministerrådsförslag B 201/när om tegidokumentet Ny nordisk dagsorden, upp­ Bæredygtig udvikling//– En ny kurs for Nor- följning av vismansrapporten kap. 2, samt Nor­ den med beaktande av de synpunkter som diska rådets riktlinjer för 2002 som behandlas framförts av Nordiska rådet i dess betänkande av Nordiska rådets 53:e session. Budgetgrup­ över förslaget. pen vill inom ramen för detta särskilt peka på följande verksamhetsområden: Fremstilling vedtatt av Presidiet juni 2001 – den nordiska språkförståelsen och kultur­ samhörigheten Fremst. 10/2001 Samarbetsprogram för nordiskt – åtgärder mot främlingsfientlighet och ra­ jämställdhetsarbete 2001– 2005 – kvinnornas sism i Norden ställning i Nordens närområden (A 1256/när) – nordisk samverkan om konfliktförebyggan­ Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ de åtgärder och civil krishantering i Europa terrådet – konsumentområdet och livsmedelssäker­ – att inom ramen för samarbetsprogrammet för heten nordiskt jämställdhetsarbete 2001–2005: – ökade insatser inom samarbetet med Nor- – stödja projekt, som ger kvinnor i Nordens dens närområden även gällande miljö, den närområden kunskap om demokrati och be­ nordiska modellen för arbetsmarknad och slutsfattande på alla nivåer i samhället; arbetsmiljö samt jämställdhet – verka för initierande av informationskam­ – ökade satsningar på miljöområdet, i synner­ panjer i Nordens närområden angående re­ het gällande Kyotomekanismerna i Östers­ produktion, sexualitet och kvinnohandel. jöområdet och resurseffektivisering inom transportsektorn Rekommandasjoner vedtatt av Nordisk Råd – uppföljning av aktuella strategier och hand­ under den 53. sesjonen lingsplaner enl C 2 Presidiet föreslår plenarförsamlingen att Rek. 11/2001 Budgeten för det nordiska besluta om följande ändringar i budgeten samarbetet 2002 (C 2; B 203/p) för år 2002, jämfört med Ministerrådets för­ Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ slag av den 14 juni 2000 terrådet 142 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

sionen, i syfte att öka de politiska priori-te- Ökning av anslagen till ringarnas tydlighet. Rådet förväntar sig att 1–3110-2 budgedirektiven föreligger den 1 januari. Støtteordning for nordisk fol­ – Nordiska rådet får tillgång till generalsekre­ keopplysning og Voksenopp­ terarens budgetförslag senast den 1 maj læring FOVU, varav 500.000 och Ministerrådets ändringar av denna se­ DKK avses för andra sökan­ nast den 15 juni. den än de fem inom s.k block­ tillskottet 800.000 DKK 1–2510-1 Rek. 13/2001 Ny dato for modtagelse af Nordiskt skolsamarbete, revisionsberetning for Nordisk Kulturfond (C 5/kk) NSS 1.200.000 DKK Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordiska forskningspolitiska – at ændre det angivne tidspunkt for styrelsens rådet, FPR för igångsättning og revisorernes beretninger i overenskomsten av det epidemiologiska forsk­ om Nordisk Kulturfond, art. 16, således at Nor- ningsprogrammet (se kommentarer disk Råd skal modtage revisionsberetning se- sid 6 och 9) nest 1. september. 1–3140-2 Nordisk kommitté för bioetik 300.000 DKK 2–0830-2 Rek. 14/2001 Nordiska investeringsbankens Demokrati och medborgar­ miljöinvesteringslåneordning (A 1257/när) politik 1.000.000 DKK Nordiska rådet rekommenderar de nordiska rege­ Summa 3. 300.000 DKK ringarna – att öka ramen för Nordiska investeringsban­ kens Miljöinvesteringslåneordning (MIL) till Minskning av anslagen till 300 miljoner euro. 1–2520-2 Styrgruppen för FOVU -800.000 DKK 3–4380-3 Rek. 15/2001 Dialog med Nordisk Ministerråd om Nordiska Läkemedelsnämn­ planer og programmer (A 1270/kk) den (NLN) -1.000.000 DKK Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd 3–4620-2 – at i forbindelse med det nye formandskabspro­ Välfärdsforskning -1.000.000 DKK gram at oversende Nordisk Råd en oversigt 4–0445-2 over planlagte forslag til planer, strategier m.m. Ministerrådets strategiska og i den forbindelse overveje enslydende navn­ initiativ -500.000 DKK givning af planer og programmer; Summa 3. 300.000 DKK – at de relevante ministerråd inddrager Nordisk Råd i behandlingen af diverse planer før disse godkendes endeligt i det relevante ministerråd, Rek. 12/2001 Budgetanalysen (B 204/p) således at Nordisk Råds bemærkninger reelt Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ kan inddrages; terrådet – at oversende årlige rapporter om fremdriften i – att utveckla budgetens roll som ett politiskt forskellige planer til Nordisk Råd med sigte på styrningsverktyg och redskap till att främja det en dialog med Nordisk Råds organer. nordiska samarbetet; – att med beaktande av de synpunkter som fram­ förts i presidiets betänkande, ändra bud-get- Rek. 16/2001 Nye strategiske satsninger for det processen så, att möjligheterna till politisk nordiske samarbejde (B 208/p) diskussion mellan Nordiska rådet och Nor-dis- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd ka ministerrådet om innehållet i och riktlinjer­ – at fortsætte arbejdet med realisering af de stra­ na för det nordiska samarbetet reellt förbättras. tegiske satsninger og så hurtigt som muligt fo­ Det innebär att: relægge Nordisk Råd forslag til, hvordan de en­ – dialogen såväl inom Nordiska rådet som kelte foranstaltninger skal tilrettelægges ved at mellan rådet och Nordiska ministerrådet fremlægge konkrete ministerrådsforslag til be- om budgetdirektiven inleds direkt efter ses­ handling og vedtagelse i Nordisk Råd; 143 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

– at årligt rapportere til Præsidiet om fremdriften – at sikre, at asylansøgernes børns rettigheder og resultater af de strategiske satsninger. opfyldes i overensstemmelse med FN’s børne­ konvention; – at udarbejde en individuel plan for uledsagede Rek. 17/2001 Asylansøgernes livskvalitet i Norden børn, som søger asyl. Planen skal bl.a. omfatte (A 1267/nord) værgeordning, juridisk rådgivning, opholds­ Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes sted, undervisning, fritidsaktiviteter og andet regeringer som er relevant for det enkelte barn. De uledsa­ – at gøre det til en målsætning, at sagsbehand­ gede børns sagsbehandling skal altid priorite­ lingstiden af asylansøgninger ikke overskrider res og barnets tarv altid stå i centrum. Et forsøg et år uden, at kvaliteten af sagsbehandlingen på sporing af og kontakt med familien af uled­ hermed forringes. Under sagsbehandlingsti­ sagede børn skal ske så tidligt i forløbet som den skal den ansvarlige sagsbehandler konti­ muligt. Ved afslag på asylansøgning må uledsa­ nuerligt holde den asylansøgende underrettet gede børn aldrig udvises, medmindre de kan om sagens gang. Den asylansøgende skal infor­ modtages af familiemedlemmer eller af andet meres om sin ret til individuel sagsbehandling; netværk; – at sørge for, at asylansøgere straks ved ankom­ – at sørge for, at asylansøgere får klar informa­ sten modtager relevant skriftlig information på tion om de konsekvenser alvorlig kriminalitet et sprog forståeligt for den pågældende. Infor­ kan have på deres situation, samt sørge for, at mationen skal omfatte rettigheder, pligter, sagsbehandlingen for kriminelle asylansøgere asylproceduren, retten til juridisk rådgivning fremskyndes, dog uden at retssikkerheden for­ og tolk samt information om UNHCR og andre ringes; relevante frivillige organisationer. Asylanssø­ gerne skal have fri tilgang til organisationerne straks efter ankomsten; Rek. 18/2001 Fællesnordisk seminar om – at sørge for at asylansøgerens behov, hvad an­ asylansøgernes livskvalitet (A 1267/nord) går opholdssted, tilgodeses. Valg af opholds­ Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd sted må ikke påvirke asylansøgerens økono­ – at arrangere et fælles nordisk seminar, hvor an­ miske bevilling; satte på modtage- og opholdscentre for asylan­ – at tage hensyn til asylansøgende kvinder og søgere, relevante eksperter på området og re­ mænd som ønsker særbehandling af køns- og præsentanter fra relevante frivillige organisa­ seksuelt relaterede grunde og sørge for, at per­ tioner udveksle erfaringer i arbejdet for herved sonalet i hele asylprocessen er trænet i at være at fremme asylansøgernes livskvalitet. sensitive overfor disse spørgsmål; – at give asylansøgere ret til at søge arbejde og ret til uddannelse så snart pågældenes identitet Rek. 19/2001 Bekæmpelse av racisme og er verificeret, samt at oprette et fælles nordisk fremmedfjendtlighed, og fremme af integration system for kvalifikationsvurdering; (A 1268/nord) – at sørge for, at der udarbejdes individuelle akti­ Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd vitetsplaner for asylansøgere i samarbejde med – at sikre, at indsatsen for bekæmpelse af racis­ den asylansøgende; me og fremmedfjendtlighed samt arbejde som – at sørge for, at alle asylcentre opretter et råd­ fremmer integration af etniske minoriteter i de givende organ, som består af centrenes beboe­ nordiske samfund, bliver en integreret og mål­ re. Sammensætningen skal tage hensyn til etni­ rettet del af virksomheden i alle sektorer i Nor- citet, alder og køn; disk Ministerråd; – at tilbyde psykologisk og psykiatrisk hjælp til – at Nordisk Ministerråd i sektorernes samar­ asylansøgere som har behov for at bearbejde bejdsprogrammer og handlingsplaner identifi­ oplevelser, som de har haft før eller under asy­ cerer initiativer vedrørende arbejdet for be­ lopholdet, samt at oprette specielle rehabilite­ kæmpelse af racisme og for at fremme integra­ ringsprogrammer for både den enkelte asylan­ tion samt fremlægger en årlig skriftlig redegø­ søger og for familier der som helhed lider af relse for Nordisk Råd om udført arbejde på om­ post-traumatisk stress; rådet; – at sørge for, at den asylansøgende har den – at sikre at der i Nordisk Ministerråds budget samme ret til den almindelige sundhedstjenes­ for hvert år afsættes de nødvendige ressourcer, te som landets medborgere; som arbejdet for bekæmpelse af racisme og for 144 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

at fremme integration kan indebære for de res­ kan sikres tilstrækkelig fødevaremærkning og pektive sektorer. Dette skal ske med start i vareinformation for fødevarer markedsført i budgettet 2003 og så vidt muligt indenfor ram- Norden. Nordisk Ministerråd bør tage ud­ men for budgettet for år 2002. gangspunkt i konklusionerne i rapporten «For­ brugernes krav til fødevaremærkning og va­ Rek. 20/2001 Beskyttelse af vidner og involverede i reinformation» fra det tværsektorielle projekt straffesager mod vold, trusler og repressalier om fødevaremærkning, Tvermerk og i overve­ (A 1232/nord og A 1246/nord) jelserne og ideerne i dette forslag. Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – at snarest muligt udarbejde et ministerrådsfor­ slag om nordiske indsatser for beskyttelse af Rek. 25/2001 Håndtering af fødevarekriser vidner og andre involverede i straffesager som (A 1261/euro) står overfor trusler, vold og repressalier. Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – at oprette en embedsmandsgruppe som inden­ Rek. 21/2001 Kvinno- och barnhandel (A 1258/ for en kort tidsfrist skal underrette hinanden nord) om nationale tiltag i forbindelse med fødevare­ Nordiska rådet rekommenderar de nordiska rege­ kriser og som skal forhandle og foreslå løsnin­ ringarna ger, samt udveksle informationer om risikoana­ – att gemensamt följa upp nuvarande lagstiftning lyser. Det kunne ske i forlængelse af det arbej­ mot kvinno- och barnhandel och att i det sam­ de som allerede udføres med at udarbejde ana­ manhanget värdera behovet av eventuella la­ lyser af farlige stoffer; gändringar eller åtgärder; – atudarbejde en strategi for oplysning til befolk­ – att i europeiskt och internationellt samarbete ningen i fødevarekrise-situationer. intensifiera arbetet mot kvinno- och barnhan­ del; – att utveckla, bl.a. med hjälp av modern informa­ tionsteknik, snabbt och effektivt information­ Rek. 26/2001 International risikohåndtering på sutbyte mellan berörda myndigheter. fødevareområdet (A 1261/euro) Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes Rek. 22/2001 Informationsinsatser mot kvinno- regeringer och barnhandel (A 1258/nord) – at lægge samme kriterier til grund for risiko­ Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ vurderinger i internationale fora og virke for en terrådet stram risikohåndtering; – att inom ramen för det nordiska närområde­ – at arbejde for at alle lande som eksporterer til sprogrammet ge stöd till bl.a. medborgarorga­ Norden bliver i stand til at overholde Nordens nisationernas insatser mot kvinno- och barn- grænseværdier, f.eks. ved at sikre at de har handel; analysemetoder og instrumenter; – att medverka till information och kunskaps­ – at arbejde for at forsigtighedsprincippet fortol­ spridning rörande kvinno- och barnhandel. kes stramt i internationale fora.

Rek. 23/2001 Tiltag mod tvangsægteskab (A 1221/ nord) Rek. 27/2001 Obligatorisk forbrugerundervisning i Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd grundskolen(A 1262/euro) – at snarest muligt, på baggrund af erfarings- og informationsudbytte, udarbejde forslag om Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes samordning af tiltag mod tvangsægteskab i de regeringer nordiske lande. – at indføre obligatorisk forbrugerundervisning, f.eks. under overskriften «Det handler om at leve» i undervisningsplanerne i grundskolen, Rek. 24/2001 Sikker fødevaremærkning og således at de inddrager forhold som vil forbed­ vareinformation i Norden (A 1260/euro) re elevernes evne til at agere og træffe valg Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd som forbrugere af såvel forbrugsvarer som fø­ – at udarbejde forslag til hvordan forbrugerne devarer. 145 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

sätt stödja frivilligorganisa-tionernas möjlighe­ Rek. 28/2001 Undervisningsmateriale og nordisk ter att bygga upp resurser för att medverka i hjemmeside om forbrugerundervisning (A 1262/ konflikt-förebyggande och civil krishantering; euro) – att samverka för att ekonomiskt och på andra Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd sätt stödja forskning, utveckling, kompeten­ – at skabe undervisningsmateriale til brug i for­ suppbyggnad och utbildning kring konflikt-fö- brugerundervisning i grundskolen og komplet­ rebyggande och civil krishantering; tere dette med at oprette en hjemmeside, hvor – att de nordiska regeringarna verkar för att eta­ Nordisk Ministerråds eget materiale og rele­ blera en regelbundet återkommande gemen­ vant materiale fra de nordiske lande fremgår. sam nordisk funktion där berörda ministrar Nordisk Ministerråd bør afsætte tilstrækkelige och högre tjänstemän kan överväga, diskutera midler til at udvikle undervisningsmateriale og och bereda nordiska samarbetsinitiativ för kon­ internetside i Nordisk Ministerråds budget fliktförebyggande och civil krishantering; 2003. – att de nordiska regeringarna tar initiativ till att bilda en samnordisk arbetsgrupp för konfliktfö­ rebyggande med uppgift att undersöka möjlig­ Rek. 29/2001 Internationale aftaler om handel og heterna att närmare samordna ländernas insat­ transport af levende dyr (A 1263/euro) ser för konfliktförebyggande; Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes – att de nordiska regeringarna tillsätter en sam­ regeringer nordisk arbetsgrupp för civil krishantering – at skabe fælles nordisk samforståelse af i hvil­ med uppgift att utreda möjligheterna och förut­ ke tilfælde SPS/TBT-aftalen kan anvendes; sättningarna för att etablera en samnordisk ci­ – at arbejde for at tillempe et særligt regelsæt i vil snabbinsatsförmåga. Gruppen skall bestå av EU for handel med og transport af levende dyr, representanter från berörda departement, som sikrer etik og dyrebeskyttelse og som fo­ myndigheter, organisationer och frivilligorga­ rebygger smittespredning. nisationer.

Rek. 30/2001 Konfliktförebyggande och civil Rek. 31/2001 Samverkan mellan de nordiska krishantering (A 1234/p) ländernas utrikestjänster (A 1253/p) Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län­ Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län­ dernas regeringar dernas regeringar – att samverka kring inriktning, uppgifter, resur­ – att uppmärksamma de erfarenheter som gjorts sinventering och resursuppbyggnad för kon­ och de möjligheter som erbjuds vad gäller sam­ fliktförebyggande och civil krishantering; verkan mellan de nordiska ländernas utrikest­ – att gemensamt verka för att stärka och utveckla jänster; FNs överordnade roll och uppgifter i konflikt­ – att verka för att främja en ytterligare sam­ förebyggande och civil krishantering; verkan mellan de nordiska ländernas utri­ att samverka för att stödja uppbyggnad av förmåga kestjänster inom de områden där sådan be- till civil krishantering inom OSCE (REACT); finns möjlig och lämplig; – att samverka för att upprätthålla initiativ, tempo – att tillse att frågan om samverkan mellan de och riktning vad gäller utvecklingen av kon­ nordiska ländernas utrikestjänster tas upp i ut­ fliktförebyggande och civil krishantering i EU. rikesministrarnas redogörelser vid Nordiska De möjligheter som öppnats av EU för samver­ rådets 54:e session i Helsingfors. kan mellan EU- och icke-EU- länder vad avser konfliktförebyggande och civil krishantering skall tas tillvara; – att samverka för att stödja utvecklingen av civil Rek. 32/2001 Reviderad nordisk beredskap i NATO/PfP i riktning mot ett bre­ närområdesstrategi (B 202/när) dare säkerhetsbegrepp och civil krishantering; Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ – att i olika fora verka för att roll- och ansvarsför­ terrådet delning mellan organisationer vad gäller kon­ – att med beaktande av de synpunkter som fram­ fliktförebyggande och civil krishantering blir förts i Närområdesutskottets betänkande över tydlig och präglas av samsyn; ministerrådsförslag B 202/när fastställa den re­ – att vara beredd att ekonomiskt och på andra viderade nordiska närområdesstrategin. 146 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

men som ikke er statsborgere, at deltage i Rek. 33/2001 Arktiskt samarbetsprogram (B 209/ udvekslingsprogrammet Nordjobb. när) Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ terrådet Rek. 37/2001 Nordiskt näringspolitiskt – att initiera ett inledande arbete gemensamt samarbetsprogram 2002–2005 (B 205/euro) med relevanta internationella organ om en mil­ Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd jöbeskrivning av Arktis som tar utgångspunkt i – at vedtage nordiskt näringspolitiskt samarbets­ hur olika former av miljöfarlig aktivitet i euro­ program 2002–2005; peiska länder utanför Arktis drabbar Arktis – at Nordisk Ministerråd ved implementering af som miljöförorening, samt programmet inddrager Europaudvalgets kom­ – att med beaktande av de synpunkter som fram­ mentarer som de fremgår af nærværende be­ förts i Närområdesutskottets betänkande över tænkning, herunder lægger særlig vægt på ministerrådsförslag B 209/när fastställa det nordiske virksomheders internationale interak­ arktiska samarbetsprogrammet. tion og IT-anvendelse, samt på anvendelse af eksterne vidensressourcer ved formulering af den fremtidige strategiformulering. Rek. 34/2001 Udbygning af et nordisk forskningsrum (A 1269/nord) Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes Rek. 38/2001 Vedtagelse af «Nordisk charter for regeringer små innovative virksomheder, iværksættere og – at udarbejde en redegørelse om og strategi selvstændige opfindere» (A 1259/euro) for det nordiske forskningsrum i overens­ Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes stemmelse med teksten i forslaget med regeringer henblik på politisk drøftelse med Nordisk – at vedtage «Nordisk Charter for små innovative Råd; virksomheder, iværksættere og selvstændige – at afsætte tilstrækkelige nationale midler til at opfindere». matche Nordisk Ministerråds pilotprojekt om nordiske spidsforskningsenheder; – at forbedre samarbejdet mellem de nationale Rek. 39/2001 Iværksættelse af «Nordisk charter for forskningsråd med henblik på at samfinansiere små innovative virksomheder, iværksættere og programmer, f.eks. ved at de nordiske forsk­ selvstændige opfindere» (A 1259/euro) ningsråd opretter en fond for nordisk forsk­ Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd ning. – at «Nordisk Charter for små innovative virk­ somheder, iværksættere og selvstændige op­ findere» målsætninger integreres i fremtidige Rek. 35/2001 Ökad rörlighet över gränserna i erhvervspolitiske initiativer fra Nordisk Minis­ Norden (A 1236/nord) terråds side; Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ – at Nordisk Ministerråd snarest afholder en hø- terrådet och de nordiska ländernas regeringar ring/konference med det formål at tilvejebrin­ – att etablera ett system för koordinerade eller ge viden om hvordan man bedst muligt skaber gemensamma godkännanden och kontroller gunstige udviklingsbetingelser for «Nordisk för företag och deras anställda när de agerar på Charter for små innovative virksomheder, nordiskt plan; iværksættere og selvstændige opfindere» mål­ – att skapa en instans som kan ge tillförlitliga och gruppe. så långt möjligt bindande besked om vilka rät­ tigheter och skyldigheter man har vid flyttning eller arbetspendling mellan de nordiska länder­ Rek. 40/2001 Tillämpning av OECD:s riktlinjer för na. multinationella företag i kreditinrättningar och företag i Norden (A 1247/euro) Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län­ Rek. 36/2001 Deltagelse i Nordjobb (A 1243/nord) dernas regeringar Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – att vidta åtgärder, som innebär att företag och – at tage initiativ til tiltag der gør det muligt for kreditinrättningar som helt eller delvis kontrol­ unge mennesker, som bor i de nordiske lande leras av myndigheterna, i all sin verksamhet 147 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

beaktar OECD:s riktlinjer och förutsätter det samma av låntagare och samarbetspartners; Rek. 44/2001 Samarbetsprogram för bygg- och – att tillämpa riktlinjerna vid offentlig upphand­ bostadssektorn 2002–2005 (B 206/nord) ling och utvecklingssamarbete; Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ – att verka för att motsvarande åtgärder genom­ terrådet förs i övriga EU- och EES-länder samt i EU. – att anta ministerrådsförslag B 206/nord an­ gående samarbetsprogram för bygg- och bos­ tadssektorn 2002–2005 med beaktande av de synpunkter som framförts av Nordiska rådet i Rek. 41/2001 Tillämpning av OECD:s riktlinjer för dess betänkande över förslaget. multinationella företag i nordiska institutioners verksamhet (A 1247/euro) Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ Rek. 45/2001 Nordisk förvaltningsstrategi om terrådet rovdjur (A 1250/när) – att säkerställa att nordiska institutioner i all sin Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ verksamhet beaktar OECD:s riktlinjer och fö­ terrådet rutsätter det samma av låntagare och samar­ betspartners. Fremstillinger vedtatt av Presidiet 10. desember 2001 Rek. 42/2001 Opfølgning af budgetanalysen Fremst. 46/2001 Reumatikere og langvarige syge (A 1231/p) (A 1254/nord og A 1255/nord) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd – at Nordisk Ministerråd, som en opfølgning på – at indhente information fra de nordiske lande tiltagene i Budgetanalysen, tager initiativ til om reumatikere og andre langvarige syges livs­ specifikt at klarlægge de administrative, økono­ situation og behandlingsmuligheder samt de miske og faglige gevinster ved fusion/sam- totale økonomiske konsekvenser kroniske syg­ drift/samlokalisering af enkelte institutioner. domme foranleder for patienten og samfundet; – at på baggrund af information om reumatikere og andre langvarige syges livssituation, be­ Rek. 43/2001 Nordiskt energipolitiskt samarbete (B handlingsmuligheder og de økonomiske kon­ 207/när) sekvenser sygdommen foranleder, udarbejde Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ forslag om hvordan disse gruppers situation terrådet kan forbedres i gennem samarbejde mellem de – att i sitt arbete med genomförandet av minister­ nordiske lande. rådsförslaget beakta dels Nordiska rådets re­ kommendation 8/2001/när angående nordisk miljöhandlingsprogram 2001–2004 och därvid Fremst. 47/2001 Ändringar av Överenskommelse särskilt uppmärksamma andra att-satsens om Nordiska kulturfonden (B 210/nord) punkt a) samt vad i tredje att-satsen framförs Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis­ om rapportering och dels Nordiska rådets re­ terrådet kommendation 9/2001/när angående strategi – att besluta om ändringar i «Overenskomst mel- för bärkraftig utveckling; lem Danmark, Finland, Island, Norge og Sveri­ – att återkomma till Nordiska rådet med en argu­ ge om Nordisk Kulturfond» i enlighet med Bil­ mentation om på vilket sätt en ökad gasanvänd­ aga till ministerrådsforslag om ændring i over­ ning ligger i linje med Nordiska rådets rekom­ enskomsten for Nordisk Kulturfond (B 210/ mendationer om en strategi för bärkraftig ut­ nord) med följande ändringar: veckling och det nordiska miljöhandlingspro­ att artikel 9 utgår i sin helhet ur överenskom­ grammet; melsen. – att anta ministerrådsförslag B 207/när angåen­ att Ministerrådets tilläggsmening i artikel 10 de det framtida nordiska energipolitiska samar­ stryks. Om Ministerrådet vidhåller sin tillägg­ betet med beaktande av de synpunkter som smening bör den justeras enligt följande: Der framförts av Nordiska rådet i dess betänkande kan indgås en forvaltningsaftale mellem fonden över förslaget. og Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd eller en an­ 148 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

den juridisk person om sekretariatsarbejdet og programmer, når disse er iværksat. Dette set i økonomiforvaltningen. lyset af ønsket om årlige rapporter om fremdrif­ att första meningen i artikel 16 ändras i enlig­ ten i vedtagne planer; het med rekommendation 13/2001 till följan- – at Nordisk Råd tilrettelægger sit arbejde såle­ de:Styrelsens og revisorernes beretninger skal se- des, at Nordisk Råds organer kan indgå i dialog nest den 1. september året efter virksomhedsåret/ med de modsvarende ministerråd om planer/ budget og regnskabsåret afgives til Ministerrådet programmer og årlige rapporter om disse. og til Nordisk Råd.

– att ministerrådet utreder skyndsamt i början av Internt vedtak 2/2001 Godkendelse af ændringer i år 2002 huruvida Nordiska kulturfonden kan forretningsordenen for Nordisk Råd (A 1266/p) omfattas av det rättsställningsavtal som omfat­ Nordisk Råd beslutter tar Nordiska ministerrådets sekretariat respek­ – at godkende Præsidiets forslag til ændringer i tive Nordiska rådets sekretariat. Utredningen forretningsordenen for Nordisk Råd. bör, med hänvisning till artikel 6 i Överen­ skommelse om Nordiska kulturfonden, ske i samråd med Nordisk Råd. Internt vedtak 3/2001 Samernes stilling som urfolk og minoritet (A 1181/p) Ytring Præsidiet foreslår Nordisk Råd – at henstille til Medborger- og forbrugerudval­ Ytring 1/2001 Tiltag i anledning af get at tage initiativ til diskussion om samernes revisionsberetning om Nordisk Kulturfond for år stilling som urfolk og minoritet i det nordlige 2000 (C 5/kk) Norden. Dette skal ske i dialog med repræsen­ Nordisk Råd ytrer til Nordisk Ministerråd tanter fra den samiske befolkning. – at Nordisk Ministerråd og fondssekretariatet gennemfører de af revisorerne foreslåede æn­ dringer. Vedtak om ikke å foreta seg noe 1 Medlemsförslag om den samiska befolk­ Interne vedtak ningens ställning i Nordiska rådet (A 1181/p) Internt vedtak 1/2001 Nordisk Råds arbejde med 2 Medlemsförslag angående upprättande av Ministerrådets meddelelser om en Nordisk Alzheimer takorganisation rekommandationer/fremstillinger, og formelle (A 1264/nord) kontakter mellem Nordisk Råds organer og 3 Medlemsförslag om samnordisk utbildning modsvarende ministerråd (A 1270/kk) om civil krishantering (A 1272/p) Nordisk Råd beslutter 4 Medlemsforslag om evaluering og videreut­ – at Nordisk Råd så vidt muligt afskriver rekom­ vikling av det grenseregionale samarbeidet mandationer om Nordisk Ministerråds planer/ (A 1249/nord) 149 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Liste over saker i kronologisk nummerrekkefølge A 1181/p Medlemsförslag om den samiska befolkningens ställning i Ingen åtgärd Nordiska rådet Int. bes. 3/2001 A 1210/nord Medlemsforslag om å styrke det nordiske samarbeid om Fremst. 5/2001 kultur og helse (stillet av Pehr Löv, Katri Komi, Hannes Manninen, Margareta Pietikäinen, Leena Rauhala, Petri Salo, Jouko Skinnari og Matti Vähänäkki) Medlemsförslag om grundandet av en Nordisk demokrati- Fremst. 6/2001 A 1220/när fond för samarbete med Ryssland (väckt av den vänsterso­ cialistiska gruppen) A 1221/nord Medlemsforslag om tiltak mot tvangsekteskap Rek. 23/2001 A 1223/nord Medlemsförslag om narkotikahandeln – ett hot mot demo- Fremst. 4/2001 kratin (väckt av den konservativa gruppen) A 1231/p Medlemsförslag om reviderad form för näringslivsstimu- Rek. 42/2001 lans A 1232/nord Medlemsforslag om oprettelse av et vitnebeskyttelsespro- Rek. 20/2001 A 1246/nord gram; Medlemsforslag om et felles tiltak i Norden for å be­ skytte involverte i straffesaker mot vold, trusler og represa­ lier A 1234/p Medlemsförslag om konfliktförebyggande och civil kris- Rek. 30/2001 hantering i Europa A 1236/nord Medlemsförslag om åtgärder för ökad rörlighet över grän- Rek. 35/2001 serna i Norden A 1243/nord Medlemsförslag om Nordjobb Rek. 36/2001 A 1245/p Presidieforslag mot rasisme og nynazisme i Norden Fremst. 1/2001 A 1246/nord Medlemsforslag om oprettelse av et vitnebeskyttelsespro- Rek. 20/2001 A 1232/nord gram Medlemsforslag om et felles tiltak i Norden for å be­ skytte involverte i straffesaker mot vold, trusler og represa­ lier A 1247/euro Medlemsförslag om att få företag och kreditinrättningar i Rek. 40/2001 Norden att följa OECD:s riktlinjer för multinationella före- Rek. 41/2001 tag A 1249/nord Medlemsforslag om evaluering og videreutvikling av det Ingen åtgärd grenseregionale samarbeidet A 1250/när Medlemsförslag om nordisk rovdjursförvaltning Rek. 45/2001 A 1251/nord Medlemsforslag om endringer i overenskomst om Nor- Fremst. 7/2001 disk Kulturfond A 1253/p Medlemsförslag om samverkan mellan de nordiska länder- Rek. 31/2001 nas utrikesrepresentationer A 1254/nord Medlemsförslag om reumatikernas situation i Norden Fremst. 46/2001 A 1255/nord Medlemsförslag angående patienträttigheter, spesiellt Fremst. 46/2001 kostnader för kroniker A 1256/när Utskottsförslag om ökat stöd för att stärka kvinnornes Fremst. 10/2001 ställning i Närområdet A 1257/när Medlemsförslag om ökning av ramarna för Nordiska inves- Rek. 14/2001 teringsbankens (NIB) miljöinvesteringslåneordning (MIL) A 1258/nord Utskottsförslag om kvinno- och barnhandel Rek. 21/2001 Rek. 22/2001 A 1259/euro Udvalgsforslag om nordisk charter for små innovative virk- Rek. 38/2001 somheder, iværksættere og selvstændige opfindere Rek. 39/2001 A 1260/euro Udvalgsforslag angående grundlag for regler om fødevare­ Rek. 24/2001 mærkning og vareinformation for varer markedsført i Nor- den 150 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

A 1261/euro Udvalgsforslag om risikohåndtering på fødevareområdet Rek. 25/2001 Rek. 26/2001 A 1262/euro Udvalgsforslag om nordisk forbrugerundervisning: «Det Rek. 27/2001 handler om at leve», herunder undervisning i fødevaresik­ Rek. 28/2001 kerhed A 1263/euro Udvalgsforslag om fødevareimport til Norden fra det euro- Rek. 29/2001 pæiske indre marked og fra lande udenfor EU A 1264/euro Medlemsförslag angående upprättande av en Nordisk Alz- Ingen åtgärd heimer takorganisation A 1266/p Præsidieforslag om endringer i Nordisk Råds forretnings- Internt vedtak 2/2001 orden (virkefelter, struktur og arbejdsformer) A 1267/nord Udvalgsforslag om asylansøgernes livskvalitet i Norden Rek. 17/2001 Rek. 18/2001 A 1268/nord Udvalgsforslag om racisme og integration Rek. 19/2001 A 1269/nord Udvalgsforslag om en redegørelse om at udbygge det nor- Rek. 34/2001 diske forskningsrum som et regionalt bidrag til styrkelse og udbygning af det europæiske forskningsrum A 1270/kk Komitéforslag om diaog med Nordisk Ministerråd om pla- Rek. 15/2001 ner og programmer Internt vedtak 1/2001 A 1272/p Medlemsförslag om samnordisk utbildning om civil kris- Ingen åtgärd hantering B 195/nord Ministerrådsforslag om Samarbeidsprogram: Nordisk li- Fremst. 2/2001 kestillingssamarbeide 2001–2005 B 199/när Ministerrådsforslag om Nordisk miljøhandlingsprogram Rek. 8/2001 2001–2004 B 200/nord Ministerrådsforslag om «Norden i et nytt årtusen». Tvær- Fremst. 3/2001 sektoriel handlingsplan for nordisk børne- og ungdomspo­ litisk samarbejde 2001–2005 B 201/när Ministerrådsforslag om Bæredygtig udvikling//– En ny Rek. 9/2001 kurs for Norden B 202/när Ministerrådsförslag om reviderad närområdesstrategi Rek. 32/2001 C 2; B 203/p Redogörelse för planerna för det nordiska samarbetet; Mi- Rek. 11/2001 nisterrådsförslag om Nordiska ministerrådets budget för år 2002 B 204/p Ministerrådsförslag om budgetanalysen Rek. 12/2001 B 205/euro Ministerrådsförslag om nordiskt näringspolitiskt samar- Rek. 37/2001 betsprogram 2002–2005 B 206/när Ministerrådsforslag om samarbejdsprogram for bygge- og Rek. 44/2001 boligsektoren 2002–2005 B 207/när Ministerrådsförslag om det framtida nordiska energipoli- Rek. 43/2001 tiska samarbetet B 208/p Ministerrådsförslag om nye strategiske satsninger Rek 16/2001 B 209/när Ministerrådsförslag om ett arktiskt samarbetsprogram Rek. 33/2001 B 210/nord Ministerrådsforslag om ændring af overenskomsten mel- Fremst. 47/2001 lem Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om Nor- disk Kulturfond (Kulturfondens administration m.v.) C 5/kk Beretning fra Nordisk Kulturfond, incl. revisionsberetning Rek. 13/2001 151 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 2

Nordisk Råds nye organisasjonsstruktur, utvalgene

Nordisk Råds arbejdsopgaver fordeles som følger: – Børn og unge – Narko 1. Præsidiet 4. Medborger- og Forbrugerudvalget – Overgribende politiske og administrative spørgsmål, herunder Nordisk Råds og Nordisk – Demokrati Ministerråds budget, – Menneskerettigheder – Udenrigs- og sikkerhedspolitiske spørgsmål, – Medborgerrettigheder herunder konfliktforebyggelse og civil krise­ – Ligestilling håndtering og nordlige dimension, – Forbruger – Overgribende kontakter med regionale og in­ – Sikre fødevarer ternationale organisationer (om nærområde­ – Kriminalitetsbekæmpelse, herunder interna­ samarbejde, om samarbejde med EU/EØS, tional kriminalitet og terrorisme OSCE, FN osv.). – Lovgivning – Indvandring og flygtninge – Samarbejde mod racisme 2. Kultur- og Uddannelsesudvalget Kultur 5. Miljø- og Naturressourceudvalget – Almen kultur og kunst i Norden og internatio­ – Miljø nalt – Jord- og skovbrug – Et mangekulturelt og multietnisk Norden – Fisk – Film og medier – Bæredygtig udvikling – Sprog – Energi – Idræt – Foreningerne Norden, den frivillige sektor 6. Næringsudvalget – Børne og ungdomskultur – Rammebetingelser for økonomi og produktion – Næring/industri Undervisning – Indre marked, fri bevægelighed, fjernelse af – Grund- og sekundær skole grænsehindringer, handel – Det nordiske uddannelsesmarked – Regioner og strukturstøtte – Folkeoplysning og voksenoplæring – Beskæftigelse og arbejdsmarked – Livslang læring – Arbejdsmiljø – Infrastruktur/transport – Kommunikation Forskning –IT – Forskning – Forskeruddannelse og udveksling 7. Kontrolkomiteen Kontrol- og revisionsopgaver 3. Velfærdsudvalget – Velfærds- og tryghedsordninger 8. Valgkomiteen – Social og sundhed Valg til Nordisk Råds organer – Handicap – Byg og bolig – Familie 152 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 3

Uttalelse fra Rådet Från presidiets möte den 25 september 2002

Presidiet beslöt att efter händelserna den 11 sep­ terrorism måste också vara inriktat på att be­ tember i New York utge följande resolution: kämpa orsakerna till att den uppstår. Det öppna samhällets och rättsstatens principer måste «Parlamentariker från Nordiska rådet, samlade stärkas. i Åbo, fördömer i ett uttalande terroristattac­ Vi erinrar om FN:s säkerhetsråds resolu­ kerna mot USA. tion 1368 (2001) som fastställer att terroristat­ De avskyvärda terroristattackerna mot USA tacker utgör ett hot mot internationell fred och den 11 september 2001 fördöms skarpt. Attac­ säkerhet. FN-stadgan bekräftar också rätten till kerna var ett oprovocerat angrepp på de värden individuellt eller kollektivt självförsvar. som vi ser som centrala i vårt samhälle: frihet, EU och NATO har gjort kraftfulla ställningsta­ demokrati, öppenhet och mångfald. Vi vill ganden mot terrorattackerna. Det är viktigt att framföra vårt djupaste deltagande till de anhöri­ de internationella organisationerna nu sluter ga samt till det amerikanska folket som drab- upp i kampen mot den internationella terroris­ bats av dess urskillningslösa terrordåd. men och i försvaret av våra demokratiska vär­ Det är viktigt att världssamfundet nu står den. Nordiska Rådet välkomnar och ger sitt enat i kampen mot den internationella terroris­ stöd till den enighet som det internationella men. De som utfört, organiserat och finansierat samfundet uppvisar i kampen mot terroris­ terrorattackerna måste ställas inför rätta. men.» Det internationella samfundets kamp mot 153 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 4

Uttalelse fra Nordisk Råds og Baltisk forsamlings fellesmøte

Resolution tion of the agricultural and food sector of the candi­ of the Conference of the Baltic date countries on the basis of the principle of equa­ Assembly, the Nordic Council and the lity as provided for in the Europe Agreement, to Benelux Inter-Parliamentary create conditions to develop competitive industrial Consultative Council On agricultural sectors; policy, food safety and environmental 2) to expedite scientific researches and submit protection findings on the influence of genetically modified organisms on public and livestock health; The Conference, 3) to more strictly regulate the control of sal­ thinking highly of the general agricultural policy monellosis and other diseases transmitted by ani­ of the European Union; mals, to restrict the use of antibiotics for the prop­ ascertaining the fact that in the process of a dia­ hylaxis of such diseases. logue regarding the integration into the EU, the The Conference invites the Governments of EU member states and candidate countries beco­ the states of the Baltic Assembly, the Nordic Coun­ me partners in economic as well as political rela­ cil and the Benelux Inter-parliamentary Consultati­ tions; ve Council: recognising the importance of food safety and 1) to co-operate and exchange information in quality in Europe, as well as the importance of Fo­ the spheres of food safety and quality, the preven­ od Safety Strategies prepared in European countri­ tion of diseases of animals, and plant diseases and es; pests, with a view to ensuring food safety through being convinced that exchange of information the whole chain «from field to table»; and financial support provision require common 2) to broaden the co-operation of the institu­ efforts of the EU and candidate countries for the tions responsible for the protection and control of ensuring of foodstuffs safety and prevention of con­ animals and plants, in solving the issues pertaining tagious diseases of animals; to improvement of the holding and raising of ani­ acknowledging that spreading of contagious dis­ mals, prophylaxis of diseases of animals, transport­ eases of animals, especially a foot-and-mouth dis­ ation of animals; ease and bovine spongiform encephalopathies, is 3) to ensure the control of eradication of conta­ not limited by administrative boundaries; gious diseases of animals, especially those of recognising the importance of ecological appli­ group A, and exchange of information, with a view cation of measures related to agricultural develop­ to preventing agents of diseases from spreading to ment, environmental protection and phytosanitary; other states; thinking highly of the EU efforts to support agri­ 4) to develop the co-operation in the spheres of culture of the candidate countries with an aim to ecological agriculture, certification of products, provide assistance for farmers and other land science, public information, and to promote sustai­ users to speedily modernise and restructure the nable farming; agricultural and food sector; 5) exchange information about the implemen­ appeals to the European Commission and pro­ tation of programmes related to monitoring, labo­ poses: ratory diagnosis and prophylaxis of bovine spongi­ 1) when implementing the general agricultural form encephalopathies. policy, to support the restructuring and modernisa­ Vilnius, 12 April 2002 154 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

Bilag 5

Resolusjon fra 10. parlamentarikerkonferanse i Østersjøområdet

Resolution utveckling innefattande uppdelning av makt och rättsäkerhet och skydd av politisk frihet i CBSS’ medlemsstater. I detta avseende förblir inrättandet Del I av CBSS-komissionären ett viktigt instrument. antagen av 10:e Östersjöparlamentarikerkonferen­ Sålunda uppmanas CBSS och parlamenten i sen (BSPC) samlad i Greifswald, Tyskland, 3–4 Östersjöregionen att upprätta nära arbetskontak­ september 2001. ter mellan nationella och regionala parlament och Med tyngdpunkt på CBSS-kommissionären vad gäller demokratisk ut­ -Politiska och lagliga grunder för ett civilt sam­ veckling hälle som ryggrad i en stabil demokrati, däribland understryka att regionens uppbyggnadspro­ det ömsesidigt verkande civila deltagandet i poli­ cess måste grundas på ett nerifrån-upp perspektiv tiskt beslutsfattande på alla nivåer i Östersjöområ­ så att man samtidigt undviker maktstrukturer som det misshushållar med civilt samhällsengagemang ge­ med beaktande av nom ett uppifrån-ner perspektiv -tillkännagivandet av den nya Deklarationen rö­ stärka samarbetet med icke-statliga organisa­ rande Europeiska unionens grundläggande rättig­ tioner för att stödja den pågående socio-politiska heter från den 7 december år 2000 i Nice förändringsprocessen av ett civilt samhälle genom -NGO-konferensen i Köpenhamn, arrangerad att använda dessas engagemang och kunskap av­ av Köpenhamns NGO-initiativ den 24–25 mars seende kontroll av statsmakten, politisk fostran, 2001 och det första Östersjö NGO-Forumet under standarder och initiativ för reformer beskydd av CBSS, som hölls i Lübeck 28–29 maj främja ungdomspolitik, uppmana regeringarna 2001 i Östersjöländerna att stödja Östersjösekretariatet -att regionalt uppbyggnadsarbete i Östersjöre­ för ungdomsfrågor gionen bör grundas på ett regionalt civilt samhälle etablera Östersjöländernas ungdomsförsam­ och dess aktiva deltagande i det offentliga livet ling, som ett första multinationellt projekt för ung­ -den uttryckliga viljan hos både CBSS och domsutbyte, bana väg för en Östersjöländernas BSPC att aktivt bidra till förverkligandet av den ungdomsfond och för deltagande av Östersjölän­ Nordliga dimensionen dernas ungdomsdelegater i BSPC’ årliga konferen­ uppmanar konferensdeltagarna CBSS och dess ser egna parlament utveckla former för en dialog med existerande -att stödja utvecklingen av ett stabilt civilt sam­ och framväxande regionala civila samhällsstruktu­ hälle och att stärka känslan av medborgarskap och rer demokrati i Östersjöregionen utveckla åtgärder för ömsesidig förståelse ge­ särskilt genom att nom forskning, lärande och dokumentation av ge­ garantera grundläggande rättigheter, innefat­ mensamma grunddrag och skillnader i politisk tande såväl civila och sociala rättigheter såsom tek­ kultur och kommunikation i Östersjöregionen nologiförändring, ökat medvetande om miljömäs­ ta initiativ till och stödja ett observatorium för sig och demografisk utveckling utvecklingen av civila samhällsstrukturer i Östers­ god förvaltning och ledning, anspråk på att få jöregionen rättslig hjälp, stödja allmän tilltro till demokratiska stödja iden om en Östersjöländernas ungdoms­ institutioner och garantera medborgarnas rättig­ biljett (prisreducering för ungdomsgrupper) för att heter markera större rörlighet i Östersjöregionen och främja mänskliga rättigheter med lagstiftning främja ungdomsutbyte och förverkligande därav att stärka demokratisk betona behovet av förenkling av administratio­ 155 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid nen av internationella ungdomsprogram som Resolution «YOUTH» att skapa gynnsamma villkor för mellanstatligt Del II ungdomssamarbete t.ex. att stödja och uppmuntra mångsidiga möten mellan NGO-ungdom på lokal antagen av nivå genom att skapa gynnsamma villkor för inter­ den 10:e Östersjöparlamentarikerkonferensen regionalt ungdomssamarbete, innebärande att sär­ (BSPC), samlad i Greifswald, Tyskland, 3–4 sep­ skilt på lokal nivå multilaterala möten mellan NGO­ tember 2001. ungdom skall stödjas och uppmuntras Med tyngdpunkt på säkerheten på fartyg och i införa praxis att tillfråga alla Östersjöländer i farleder med avseende på resolutionen antagen av viktiga spörsmål den 9:e BSPC i Malmö och vari konferensen upp­ nära samarbete med relevanta institutioner så­ manar sina parlament och regeringar att främja som FN, OSSE och Europarådet och använda der- multilateralt samarbete för förhindrande och be­ as normer och expertis kämpande av katastrofer och att organisera inter­ avtalar att nationell olyckskontroll -stärka samarbetet med icke-statliga organisa­ med beaktande av tioner och använda deras engagemang och kun­ ansträngningarna gjorda av Östersjöländernas skaper för att stödja den pågående sociopolitiska råd (CBSS) vid dess konferens den 7 juni 2001 att förändringsprocessen i ett civilt samhälle garantera hög prioritet för sjösäkerheten i Östers­ anförtro Permanenta utskottet att i nära samar­ jön och att stödja genomförandet av ett antal åtgär­ bete med CBSS-kommissionären för demokratisk der på internationell nivå utveckling och med CBSS’ arbetsgrupp för de­ IMO NAV:s subkommittés beslut i början av mokratiska institutioner precisera ett antal nyckel­ juli 2001 att godkänna utvidgningen av djupvatten­ frågor för att följa upp olika synsätt i diskussionen vägen nordost om Gedser (DW 17 m) 5 sjömil inn­ om hur man kan utveckla ett civilt samhälle...... anför trafikdelaren söder om Gedser (Kadet-farle- vidare ålägga det Permanenta utskottet att den) och subkommittén anteckning att Danmark diskutera den framtida sammansättningen av Per­ och Tyskland igångsätter ett tidigt förverkligande manenta utskottet av förbättringen i januari 2002 ålägga Permanenta utskottet att i nära samar­ Helsingforskommissionens expertgrupps loka­ bete med sekretariatet i CBSS’ specialgrupp för la arbete med att förbereda ett extraordinärt minis­ kontroll termöte i Köpenhamn den 10 september 2001 av smittsamma sjukdomar fördjupa sig i ut­ bifogade rapport om aktuella problem med vecklingen vad gäller allmän hälsa och kontroll av hänsyn till sjösäkerhet på Östersjön, vilken fram­ infektionssjukdomar att diskuteras som en av nyc­ lades av parlamentet i Mecklenburg-Vorpommern kelfrågorna vid framtida Östersjöparlamentariker­ på begäran av Östersjöparlamentarikerkonferen­ konferenser sens Permanenta utskott högtidlighåller uppmanar konferensdeltagarna CBSS och sina 10årsdagen av BSPC genom att presentera häf­ egna parlament att fortsätta och från grunden för­ tet «BSPC – 10 års arbete» och genom att officiellt bättra förebyggandet och kontrollen av fartygso­ öppna BSPC’ hemsida (www.eyekey.de/bspc) lyckor såväl som fartygens säkerhet och naviga­ antar tion och internationellt samarbete inom detta om­ med nöje erbjudandet från Adriatiska Joniska råde – speciellt i Östersjön – och att garantera hög Initiativet (AII), uttryckt i de slutsatser, som drogs prioritet för sjösäkerheten med tanke på de even­ på första mötet med Presidenterna/Talarna vid tuellt katastrofala följderna av olyckor Parlamenten i Zadar 27 april 2001 att samarbeta särskilt genom att med andra parlamentariska grupperingar fram­ ta initiativ till en översyn på internationell nivå i sprungna ur europeiska regionala initiativ såsom syfte att utse Kadet-farleden till speciellt känsligt Östersjöparlamentarikerkonferensen och garante­ havsområde (PSSA) och undersöka fördelarna ra intresset hos BSPC att åstadkomma ett informa­ med att utse fler delar av Östersjön till speciellt tionsutbyte särskilt vad gäller utvecklingen av det känsligt havsområde civila samhället gemensamt söka övertyga IMO om behovet av med tacksamhet inbjudan från Ryska federala en internationell överenskommelse om att inrätta ...... parlamentet att hålla den 11:e Östersjöparla­ obligatorisk lotsing och om ett fartygstrafiksystem mentarikerkonferensen år 2002 i S:t Peters­ och informationssystem (VTMIS) på Route T, Öre­ burg...... sund och Kadet-farleden 156 St.meld. nr. 5 2002–2003 Nordisk samarbeid

vidta lämpliga åtgärder för att säkerställa att då främja ekonomiska stimulansåtgärder som fartyg anlöper Östersjöhamnar deras kaptener medel att uppmuntra miljöskydd vid havstranspor­ kommer att erhålla en informationsbroschyr med ter genom att t.ex. garantera lägre hamnavgifter information om navigationssvårigheter och om för fartyg försedda med viss miljömässig standard särskilt farliga farvatten (Kadet-farleden, Finska vi- garantera adekvat nödutrustning (brandsläcka­ ken, Bottenviken) och där det är nödvändigt att re, nödbelysning och nödbogseringskapacitet) modernisera sjökorten, vilket också kan göras basera utvecklingen i Östersjöregionen på inom ramen för hamnstatskontrollen. samarbete mellan Östersjöstaterna för att förhin­ gemensamt göra ansträngningar på internatio­ dra de katastrofala verkningarna av olyckor och nell nivå att kodifiera en nödhamnslag så att tillvä­ tekniskt betingade katastrofer gagångssättet att anvisa nödställda fartyg till en yrka på att regeringarna i Östersjöregionen nödhamn kan regleras i lag samarbetar och hjälper varandra vid upprensnin­ vidta liknande initiativ i syfte att omvandla EU goperationer längs kusterna standard – särskilt de försedda med «ERIKA I åstadkomma observatörsstatus för såväl konfe­ and II packages» till lagligt tvingande regler rensen om yttre havsområden i Europa (CPMR) inom ramen för internationella överenskommelser och Östersjöparlamentarikerkonferensen vid in­ på IMO nivå ternationella havsorganisationen (IMO) förbättra säkerheten och åtgärderna för att för­ kalla deltagarna till det extraordinära minister­ hindra nedsmutsning i Finska viken mötet 10 september 2001 (Helcom Extra 2001) skydda miljön genom att effektivare förstärka att uppnå ömsesidig överenskommelse om förbud mot alla utsläpp från fartyg, speciellt olja ovanstående åtgärder och avloppsvatten när det gäller all trafik i Östers­ samtycker till att jön inrätta en arbetsgrupp i ämnet «Sjösäkerhet i ytterligare åtgärder för att säkra förbättrade hy­ Östersjön» till vilket varje parlament som deltar i drografiska tjänster och stödja användandet av Östersjöparlamentarikernas konferens kan skicka elektroniska sjökort (ENC) en representant och som kan förbereda ytterligare ökad användning av automatiskt identifierings­ resolutioner att antagas under nästa Östersjöparla­ system (AIS) mentarikerkonferens. införa ett obligatoriskt rapportsystem för navi­ Appendix: Rapport om aktuella problem med gering i Finska viken, Kadet-farleden och andra avseende på sjösäkerhet på Östersjön presenterat viktiga delar av Östersjön av parlamentet i Mecklenburg-Vorpommern på be­ gradvis avveckla användningen av enkelskrovs gäran av Permanenta utskottet vid Östersjöparla­ oljetankers i Östersjön fram till 2015 mentarikerkonferensen. Medlemmar av parlamen­ verkställa hamnstatskontroll på basis av anti­ ten på Åland, i Bremen, Danmark, ngen 1982 års Paris Memorandum of Understan­ Estland, Tyskland, Finland, Hamburg, Island, ding om hamnstatskontroll eller rådsdirektiv 95/ Lettland, Litauen, Mecklenburg-Vorpommern, 21/EC, vilket bifogats Norge, Polen, Ryska federationen, Schleswig-Hol- införa en säkerhets- och miljökultur genom till­ stein, S:t Petersburg, Sverige såväl som Baltiska komsten av ett gemensamt förfaringssätt för att un­ församlingen, Nordiska rådet och Europarådets dersöka olyckor till sjöss parlamentariska församling.