DOCSLIB.ORG

UTMATTA: Kan Eit Virus Forklara Kvifor Folk Blir Liggjande Kraftlause I Årevis? Helse-Noregs Hovudverk ME-SJUK: Bjørnar Krisner Toler Korkje Lys Eller Lyd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
UTMATTA: Kan Eit Virus Forklara Kvifor Folk Blir Liggjande Kraftlause I Årevis? Helse-Noregs Hovudverk ME-SJUK: Bjørnar Krisner Toler Korkje Lys Eller Lyd 14 Lørdag 8. januar 2011 DOKUMENT KLASSEKAMPEN KLASSEKAMPEN DOKUMENT Lørdag 8. januar 2011 15 UTMATTA: Kan eit virus forklara kvifor folk blir liggjande kraftlause i årevis? Helse-Noregs hovudverk ME-SJUK: Bjørnar Krisner toler korkje lys eller lyd. Helse-Noreg veit ikkje kva dei skal gjera med han. Av Magnhild Folkvord (tekst) og Linda Bournane Engelberth (foto) DOKUMENT jørnar Krisner ligg i eit mørkt rom heime hos foreldra på Skedsmokorset. 34- åringen skulle ei- gentleg vore godt i gang med eige ar- beids- og privatliv, som andre jamald- ringar. I staden ligg han her, hos mor og far, skjerma for lys SER FRAMOVER: Bjørnar Krisner har vore ME-sjuk i åtte år. No orkar han meir. Bog lyd. Men det er framleis heilt mørkt i soverommet hans. Den nyutdanna journalisten merka for åtte år sidan at han gradvis vart sju- FAKTA er sjukdommen jamnt fordelt mellom kare og sjukare. I dag er det ei svak, kvinner og menn. kviskrande stemme som svarer på Myalgisk encefalomyelpati: Klassekampen sine spørsmål. Men for ■ ME (myalgisk encefalomyelpati), også Ny forsking første gong på fem år vil han bruka kalla kronisk utmattingssyndrom, ram- Hausten 2009 kom forskingsresultat frå krefter på å snakka med ein journalist mar kvinner og menn i alle aldrar, også Whittemore Peterson Institute (WPI) i – som også må framføra sine spørsmål barn og unge. USA, der forskaren Judi Mikovic hadde med lågt stemmevolum. funne eit spesielt retrovirus, XMRV, hos ■ Pasientane blir kraftlause, somme – Eg har det bra, sjølv om eg er fryk- eit stort fl eirtal av undersøkte ME-pasi- sengeliggjande i fl eire år. teleg sjuk. Det er ingenting eg kan gje- entar. Det same viruset er funne hos ■ ra, eg må berre venta. Sjukdommen Mange ME-pasientar har sakna tilbod menneske med prostatakreft. gjer meg heilt tom for energi, som ein frå det offentlege helsevesenet. Det er ikkje i seg sjølv noka forkla- knusktørr sitron. Om eg prøver å løfta ■ Nye forskingsfunn i USA frå hausten ring på sjukdommen – det forklarer ein fi nger, blir eg sliten. Det kan minna 2009 kan tyda på ein samanheng mellom ikkje om viruset er årsak til sjukdom- litt om migrene, eller som om eg har ME og retroviruset XMRV. men, om det er ein føresetnad for at sprunge ein heil maraton, eg er heilt ■ Lillestrøm helseklinikk er den einaste sjukdommen kan bryta ut, eller i kva tom for krefter, kviskrar han. norske instansen som formidlar XMRV- monn sjukdommen har noko med ar- Men sjølv om han framleis ligg i testing i USA. velege føresetnader å gjera. mørkret, har han merka betring, han ■ Ulike forskingsprosjekt om ME starta Norske forskarar har oppfatta XMRV- har fått behandling som gjer at han ved Rikshospitalet og Lillestrøm helsekli- funna ulikt, og er ikkje samde om kor- greier meir no enn tidlegare. nikk i 2010. leis ein fastset ein ME-diagnose. Lege – No orkar eg å tenkja meir, det er ei Mette Johnsgaard på Lillestrøm helse- glede, det har eg ikkje orka før. Eg klinikk er så langt den einaste som til- drøymer om å reisa, om ein tur til Lon- «gammal» liding som berre har fått byr sine ME-pasientar å få gjort XMRV- don, kanskje verda rundt, eg vil suga nytt namn og ny merksemd? Kan det testar i USA. Helsevesenet dekkjer margen ut av livet. vera «noko psykisk» som ein kan vinna ikkje kostnadene med slike testar. Wyl- over med å tenkja meir positivt, eller er ler på Rikshospitalet er noko meir av- Saknar behandlingstilbod det ein sjukdom som har påviselege ventande, og held ope for at ulike til- ME-RAMMA: Frode (biletet), Bjørnar og Katrine er søsken. Dei, og fl eire slektningar, har ME. Helse-Norge veit ikkje korleis dei skal behandla dei. Ingen veit kor mange ME-sjuke som fysiske årsaker? Forskarane har ikkje nærmingar kan vera nyttig. ligg i mørke rom, meir eller mindre klart å bli einige om korleis det heng – Vi har ingen test som kan avgjera – Vi bruker mykje tid på å kartleggja ria, som vart fastsette i 2003. Dei byg- felles, både kroppslege og mentale pro- ningar, noko som kan tyda på at gene- undervisning, men da han berre orka å overlatne til den omsorgen familien saman. om ein pasient har ME eller ikkje. Men kva som utløyste sjukdommen. Mange gjer på eit omfattande arbeid etter initi- sessar, seier Wyller. tiske anlegg har noko å seia for kven vera på skolen ein time i veka på vida- kan gi. Det er heller ikkje alle som er ME står for myalgisk encefalomyel- det eine er å avklara om det kan fi nnast har hatt ein kraftig infeksjon med feber ativ frå det kanadiske helsedeparte- Når det gjeld ME og XMRV-viruset, som får ME. regåande, stoppa skolegangen heilt like sjuke som Bjørnar Krisner. Men pati, på norsk omtalt som kronisk ut- andre årsaker til at vedkommande er i lang tid. Andre har hangla heile livet, mentet, og legg meir vekt på fysiske er Wyller sin konklusjon at vi veit ikkje Katrine var svært sjuk i fi re år, i to av opp. felles for dei fl este er at det offentlege mattingssyndrom. Pasientane kjenner urimeleg sliten etter vanleg aktivitet. eller etter ein vaksine. Mange har fl eire følgjer av sjukdommen og mindre på om det er ein samanheng. dei utan evne til å kommunisera med Etter den tid har han vore gjennom helsevesenet har lite eller ingenting å seg utmatta, har smerter, mange har Førebels er det ingen som har fasiten, ME-pasientar i familien, forklarer psykiske symptom enn andre retnings- – Dersom det er meir XMRV hos ME- nokon. Ho har hatt stor nytte av spesi- antibiotikabehandling, som familien i tilby. Dei behandlingstilboda som fi nst, konsentrasjonsvanskar. Dei aller sju- seier Wyller. Johnsgaard. liner. pasientar enn hos andre, er neste spørs- elt antibiotikabehandling, men er ikkje stor monn måtte leita seg fram til, og er i stor monn i privat regi, og avhengig kaste ligg til sengs. Andre ser heilt fris- Johnsgaard trur det er litt for mange – Vi veit ikkje om det er XMRV-viru- – Forsking viser at dei sjukaste, med mål kva som er høna og kva som er eg- kvitt sjukdommen enno. seinare ei breiare infeksjonsretta og av at pasientane både fi nn fram til be- ke ut, men toler så lite av påkjenningar som får ME-diagnose. set i seg sjølv eller immunforsvaret sin minst psykiske diagnosar, fell inn un- get. Kan XMRV utløysa ME, eller kan Frode sit i sofaen i stua, ingen kan immunstimulerande behandling av handlarane og at dei er i stand til å be- før dei blir utslitne, at dei er arbeidsu- – Dermed blir det også mange ulike reaksjon på viruset som utløyser sjuk- der dei kanadiske kriteria, seier Johns- ME reaktivera XMRV? Dette er faglege sjå at denne blide unge mannen ikkje den belgiske legen Kenny De Meirleir. tala sjølve. føre. forteljingar om kva som kan gjera ein dommen. Men det er ikkje avgjerande gaard. spørsmål som vi må fi nna svar på. Eg er heilt frisk. Han har hatt ME sia han Etter fl eire behandlingsrundar har Fro- – Ut frå internasjonale studiar kan ME var tidlegare i ein viss monn re- ME-pasient frisk. for å kunna behandla, med ei blanding Wyller synest det er vanskeleg å vita trur det er svært langt fram før vi veit var sju-åtte år, men fekk diagnosen de blitt mykje betre. det vera mellom 9000 og 18.000 ME- kna som ein kvinnesjukdom. Men et- av medisin som kan roa ned viruset og kva for kriterium ein skal bruka for stil- kva rolle dette viruset spelar, seier han. først fem år seinare. Det starta med – I 2008 hadde eg ein sjuke i Noreg, av dei 5–600 barn og ter kvart som det kjem meir kunnskap Kan behandla medisin som kan styrkja immunforsva- la ein ME-diagnose. noko dei trudde var kyssesjuke, han fantastisk sommar, det unge, seier førsteamanuensis Vegard om XMRV-viruset, er det fl eire menn Johnsgaard har bakgrunn som fastlege, ret, seier ho. – Dette handlar om både infeksjon og Friskare var svært sjuk eit par månader. Han var første gongen eg Bruun Wyller ved Rikshospitalet. som ønskjer å bli testa. Og ifølgje den men har sia 2005 drive privat praksis på For å stilla ein ME-diagnose held psykologi. Både infeksjonar og drama- Bjørnar sine to søsken – Katrine (31) og vart frisk, men aldri heilt frisk. I grunn- ikkje kjende meg sjuk. ➥ Fortsetter på Kva er ME? Ein ny sjukdom, eller ei amerikanske forskaren Judi Mikovic Lillestrøm helseklinikk. Johnsgaard seg til dei kanadiske krite- tiske hendingar kan setja i gang noko Frode (25) har også ME. Og fl eire slekt- skolen vart det lagt til rette for heime- Men eg var heller ikkje neste side 16 Lørdag 8. januar 2011 DOKUMENT KLASSEKAMPEN KLASSEKAMPEN DOKUMENT Lørdag 8. januar 2011 17 «Sjukdommen gjer meg heilt tom for energi, som ein knusktørr sitron» BJØRNAR KRISNER, ME-PASIENT frisk. Plutseleg hadde eg ein grunnmur som ➦ ikkje var av sand, men Fortsettelse fra av energirik stein, seier forrige side han. – Men da kom det også ein annan reaksjon. Eg vart lei meg for det eg hadde mista i alle desse åra, det var sterkt å kjenna på, legg han til. No bruker Frode rullestolen mindre og mindre, smått om senn har han auka etappane han kan gå til fots. Sist vår sette han seg som mål å kunna gå to kilometer, og greidde det i løpet av sommaren. Og han har begynt med øvingskøyring for å ta førarkort. Frode driv sitt eige fi rma, eit IT-selskap som er tenesteleverandør for spelbransjen. – Sofaen er kontoret mitt, eg starta med å arbeida ein time om dagen.
Load more

Recommended publications
  • Treet I Norsk Lyrikk En Antologi • Ved Halldis Moren Vesaas
    Treet i norsk lyrikk En antologi • ved Halldis Moren Vesaas DEN NORSKE BOKKLUBBEN 1977 , INNHALD Forord side 6 Frå Voluspå Ask veit eg stande - side 10 Frå Håvamål Turkar toll - side 11 Frå Snorre Dronning Ragnhilds, draum - side 12 Norsk Folkevise Lindi - side 13 Henrik Wergeland Til en gran - side 14 Johan S. Welhaven > Det tornede træ - side 15 , Bjørnstjerne Bjørnson Træet - side 16 Sigbjørn Obstfelder Trceet - side 17 A. O: Vinje Langs ei å - side 18 -_^_ Jørgen Moe Den gamle mester - side 20. Ungbirken - side 21 Nils Collet Vogt Juninat. Var jeg blot en gran. Februarmorgen. - side 22 Knut Hamsun Enerbusken - side 23 Alf Larsen De forsvundne ekeskoger på Tjømø - side 24 Gabriel Scott En vise om trærne - side 27, Sven Moren Skog - side 28 . i Olav Aukrust Treet - side 30 Anders Vassbotn Den gamle hegg - side 31 Tore Ørjasæter Malmfuru - side 32 Sigrid Undset Høstvarsel - side 34 Olaf Bull Vigilie - side 35 Arnulf Øverland Jeg planter et tre - side 36 \ Herman Wildenvey Heggen derhjemme - side 37 Rudolf Nilsen På stengrunn. Bjerkene ved Nybroen. - side 38 Tarjei Vesaas Det var eingong - side 39. Trøytt tre - side 40 Ragnvald Skrede Slyngplante og tre - side 42 Louis Kvalstad Magnolia - side 43 Sigmund Skard Mars. September - side 44. Lågare. Eitt -side 45 ' Aslaug Vaa Bjørki og berget - side 46 Rolf Jacobsen Et tre. Månen og apalen - 48. Tømmer - side 49 Gunnar Reiss-Andersen Pinse - side 50 Magli Elster Heggen - side 51 . Inger Hagerup Dette vesle epletreet - side 52. I et landskap - side 53. Claes Gill Et barn ser juletreet - side 54 Carl Keilhau Popler - side 54 Einar Skjæraasen Lauv og bar.
    [Show full text]
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • – Jeg Oversetter for Å Lære Meg Norsk
    Vagant Tidsskrift for litteratur og kritikk http://www.vagant.no – Jeg oversetter for å lære meg norsk Date : 05/02/2014 Først publisert i Vagant 3/2005, her publisert i en alternativ, lengre versjon, med varianter. Vagant 3/2005. Logo: Georg Johannesen. Intervjuet med Georg Johannesen trykket i Vagant 3/2005 var det siste som ble gjort med ham. Utgangspunktet for intervjuet var samtaler gjennom et tre dagers opphold på Johannesens sommersted på Sørlandet. Senere ble intervjuet bearbeidet gjennom skriftlig korrespondanse. Versjonen som ble trykket i Vagant var den siste varianten i en prosess, der alle Johannesens endringer var inkorporert. På Johannesens forslag ble den trykkeklare versjonen kuttet ned fra det totale materialet: Temaet oversettelse ble prioritert. Etter at intervjuet hadde stått på trykk, ba Johannesen om å få tilsendt den lengre versjonen som inneholdt alternative og opprinnelige formuleringer, for mulig bruk i annen sammenheng. Det er denne versjonen som publiseres her. – Alt jeg har skrevet er oversettelser. Å bruke språk er å oversette. Dannelsen ligger i å velge de beste tekstene. Mine oversettelser er min egen etterutdanning av meg selv. De er et forsøk på selvomsorg, på å avlære det man lærer når man er oppvokst og utdannet i Norge, og i stedet bli et normalt menneske. – Hvorfor begynte du å oversette dikt? 1 / 9 Vagant Tidsskrift for litteratur og kritikk http://www.vagant.no – Det var et resultat av den historiske situasjonen. I Bergen under og like etter 2. verdenskrig hersket en enorm forakt for det tyske. Vi hadde en anti-tysk tysklærer, som forklarte oss at Hitlers Worte betydde «Hitlers ord» og ikke «Hitlers vorte», men at forskjellen ikke var så stor.
    [Show full text]
  • RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 14 20.02.2014 16:06:18 Eller Tre Vi Kan Seia Har Overlevd, Lyrikarar Alle Tre
    KJARTAN FLØGSTAD EIT SANT MIRAKEL OM NYNORSK SAMTIDSLITTERATUR Ein vakker forsommardag i året 1963 sto ein flokk spreke unge menn frå Indre Ryfylke samla utanfor det nye funkisbygget til folkeskulen på strandstaden Sand i nåverande Suldal kommune. Vi var kortklipte i nakken og ved øyrene, reinvaska på heile kroppen og hadde med mat for heile dagen. I denne til standen blei vi mælte og vekta og testa for allmenn og teknisk intelligens med karakterar som Stridande A og B og MP pluss. Med andre ord var vi god tekne som kongens karar og skulle få vernepliktsboka utdelt. Etter at vi hadde øvd oss på den militære eksersisen som blei kalla «Hvil og røyk», kom mønstrings offiseren ut og slo ei bunke raude vernepliktsbøker i bordet, før han la til at viss det er nokon som absolutt vil, så har vi bøkene på landsmål. Om eg ikkje hugsar feil, var det ein og annan som viste insubordinasjon, og bad om å få den blå vernepliktsboka. Ikkje lenge etter kunne vi lesa i Mannskapsavisa og liknande organ at nå gjekk det nedover med bruken av nynorsk. Ny statistikk viste at berre 8.2 eller 2.8 prosent ville ha vernepliktsboka i den målforma, når dei fekk velja fritt, slik som på sesjon. Dei fleste av oss som hadde tatt examen artium, hadde lært på skulen at nynorsk passa til å skildra daglegliv og praktiske gjeremål, men ikkje abstrakt tenking, og hadde derfor skifta hovudmål på gymnaset. Om du ikkje gjorde det, men heldt på folkemålet, blei du stempla som ufolkeleg og elitistisk.
    [Show full text]
  • Einan Finalna Verzia.Pdf
    Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Mgr. Bc. Eva Pitronová Å møte de indre roms ansikt. Ellen Einans lyrikk Magisterská diplomová práca Vedúci práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. 2017 Prehlasujem, že som diplomovú prácu vypracovala samostatne s využitím uvedených prameňov a literatúry. .......................................................................................... Eva Pitronová Jeg vil takke min veileder doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc for hennes gode tilbakemeldinger, hennes oppmuntring og hennes store tillit til meg. Denne oppgaven ville aldri blitt til uten et forskningsopphold ved Universitet i Agder som jeg fikk takket være SIU. Spesielt stor takk til Svein Slettan og Charles Armstrong som både hjalp meg med korrekturlesning og ga meg faglige råd i løpet av oppholdet i Kristiansand og også i tiden etterpå. Jeg vil også takke Bjørn Einan for hans behjelpelige respons. Og sist, men ikke minst ønsker jeg å takke til alle bibliotekene hvor jeg kunne sitte i timevis, og hvor jeg klarte å finne ny motivasjon i de skumleste stundene. Innholdsfortegnelse Innledning og mitt fokus ......................................................................................................................... 5 1 «Jeg er annerledes». I annerledeslandet av Ellen Einan .................................................................. 9 1.1 Einans liv og diktning ............................................................................................................
    [Show full text]
  • La Hundre Blomster Blomstre En Diktantologi I Utvalg Ved Arnljot Eggen, Stig Holmas Og Arvid Torgeir Lie
    LA HUNDRE BLOMSTER BLOMSTRE EN DIKTANTOLOGI I UTVALG VED ARNLJOT EGGEN, STIG HOLMAS OG ARVID TORGEIR LIE Forlaget Oktober A/S, Oslo, 1974 Forord s. 12 Harald Andersen Sannhetens armé s. 17 Imperialisme s- 17 Kjell Asklldsen Vi finner sannheten s- 19 To dikt om makt s. 19 Båtsfjord -71 s. 20 Henninge Astrup En stillferdig velkomsthilsen til partiet s 21 Tore Bareksten Pioneren s. 23 Wenche Blomberg Film s. 24 Nils Brantzeg Gammel han-elefant s. 26 I ventetiden s. 27 Paal Brekke Legg Norge ned s. 28 Lundin, fru Hjort og Kristin s. 29 Tor Åge Bringsværd Et dikt s. 31 Hans Børli Dere skulle prove s. 32 Urbanisert s. 33 Skulle ønske s. 33 Riksvåpen s. 35 Kyriakos Chrysostomidis Fra «Beretning I» s. 36 Steinar Dahl Ferdaminne fra EF . '. s. 38 Bente Damgaard I den fremmede byen s. 39 Arnljot Eggen Rapport frå ei norsk fjellbygd s. 40 E' du heme? s. 41 Brakkevise s. 42 Kjersti Ericsson Vesle kamerat lundefugl s. 44 Klassekampens siste nr s. 46 Uredd s. 47 Kolbein Falkeid Lobito og Luanda s. 49 Der fins lys s. 50 Manageren s. 50 Vise om sorgen 1 . s. 51 Kjell Folkvord DNA-formann Peder s. 52 Pløying s. 52 Vi bur bak svingen s. 53 Ved Russar-gravane s. 54 Sven Gjesdahl Overgang • • • s. 55 Mao svømte s. 55 Ketil Gjessing I natta s. 56 En vår tids helt s. 56 Rett som røyken stiger s. 56 Johan Fredrik Grogaard løvetannsommer s. 58 manus sinister s. 58 Baste Grohn Sang s. 60 Heikki Grøhn Gode hender s.
    [Show full text]
  • RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 98 20.02.2014 16:06:24 Finne Antologiserbare Dikt I Samtidslyrikken
    OLE KARLSEN «BARE LERKENE KAN LESE MORGENEN / DEN BLÅ BOKSTAVEN / I EN ALTFOR STOR RESEPT». NORSK LYRIKK 2000–2012 I FORMPERSPEKTIV Eldre litterære oversiktsartikler hadde gjerne tittelen «Vandring i ….». Vandringsmetaforikken kan synes høvelig i en bok der den største hoved- bolken er viet Øyvind Rimbereids forfatterskap som nettopp er topografisk og hodologisk orientert. Det landskapet jeg skal vandre i, er imidlertid nokså annerledes og omfattende og består av alle diktbøker påmeldt til den norske innkjøpsordningen i årene 2000–2012. Naturligvis kan ikke alle disse bøkene – 882 bøker i alt – omtales hver i sær. For å forbli i vandringsmetaforikken: Jeg skal gjennom tre rundturer (man kunne være fristet til å si sykkelturer ettersom det jo er raskere og en velkjent term i norsk diktkritikk) peke ut noen hovedlinjer og særtrekk i nyere norsk lyrikk. Optikk og fokus vil endre seg for hver rundtur, men samlet sett er det et formalistisk blikk landskapet underlegges. De store linjene i dette landskapet vil nok mange nikke gjen kjennende til. Derfor vil det eksplisitt og implisitt framkomme at norsk lyrikk etter millenniumsskiftet ikke representerer noe brudd med forrige hundreårs lyrikk, iallfall ikke om et skille settes om lag midt på 1960-tallet da den ennå aktive Profil-generasjonen kom inn som fornyende kraft i norsk lyrikk. Og ettersom de fleste norske lyrikk- historiske og lyrikk-kritiske studier kretser om det lyriske diktet, vil denne diktformen med sine velkjente særtrekk være utgangspunktet også her – og stadig tilbakevendende utover i artikkelen. Runde 1: Den tradisjonelle diktoppfatning, det lyriske diktet og storformene Fra romantikken og den moderne kunstkonsepsjonens tid har vel i grunnen diktet aldri bare vært helt slik vi senere har lært det skal være i og av utdannings vesenets lærebøker, pensumlister, antologier, mv.
    [Show full text]
  • 100 Beste Norske Dikt En Antologi 
    100 beste norske dikt En antologi den norske bokklubben 100BesteNorskeDikt_materie.indd 3 23.08.2011 19:54:47 Innhold ole karlsen Forord 9 bjrn aamodt Trygd 27 ivar aasen Nordmannen 29 astrid hjertens andersen Hestene står i regnet 31 Frokost i det grønne 32 olav aukrust Fjell-Norig 33 yvind berg Jeg det du ga dette vi etter en lang tequila natt 37 andr bjerke Amor Fati 39 bjrnstjerne bjrnson Over de høye fjelle 41 Åbne vande 43 Salme ii 44 paal brekke Der alle stier taper seg 47 En sang til Navsíka’a 49 olaf bull Fra mezzaninvinduet 69 Metope 71 Violer 74 hans brli Under natt-treet 75 Brystbeinet av et rådyr 76 petter dass HErre Gud! Dit dyre Navn og Ære 77 ellen einan Jeg bor i løksorgens hete hule 81 100BesteNorskeDikt_materie.indd 5 23.08.2011 19:54:47 cecilie lveid Ser min mor i tropesol 147 Arnolfinis brud 148 Skriftstøpersken 151 stein mehren Tristan og Isolde 153 Foreldres kjærlighet 155 Sekund og evighet 156 olav nygard No reiser kvelden seg 159 sigbjrn obstfelder Jeg ser 161 Genre 163 Nocturne 165 ernst orvil Annes bønn 167 Søvn 168 torgeir r. pedersen Det er kråker nok 169 alf prysen Romjulsdrøm 171 Slipsteinsvæilsen 172 Så seile vi på Mjøsa 174 yvind rimbereid St. Petersburg-vatn 177 jakob sande Etter ein rangel 183 Fløytelåt 185 torgeir schjerven Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza 187 egil skallagrimsson Sonetapet 189 einar skjraasen Du ska itte trø i graset 195 Hokken ska’n blonke tel 196 tor ulven Vinduslysene 197 (To keltiske steinskulpturer) 198 Sitt hos meg 199 kristofer uppdal Bloddrope-trall 201 Isberget 203 aslaug
    [Show full text]
  • Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6385 D Dansk Paa Havet Med Herren Bullen, Frank T
    Ref. # Lang. Section Title Author Date Loaned Keywords 6385 D Dansk Paa havet med Herren Bullen, Frank T. 1924 3725 D Dansk Mens England sov Churchill, Winston S. 1939 Arms and the Covenant 6386 D Dansk Saving Private Ryan Collins, Max Allan 1998 Saving Private Ryan D Dansk Dansk-Engelsk/Engelsk-Dansk Ordbog Dansk-Engelsk/Engelsk- 1998 5376 Dansk Ordbog 6387 D Dansk Det nye testamente Det nye testamente 1954 6388 D Dansk Samlede skrifter Elster, Kristian 1898 D Dansk Gourmet fra hummer a la carte til æg med Lademann, Rigor Bagger 1978 om god vin og festlig mad 4475 kaviar (oversat og bearbejdet af) D Dansk Engelsk-Dansk ordbog Magnussen, Johs., Otto 1954 6384 Madsen og Hermann Vinterberg 6389 D Dansk Tvivl og tro Martensen-Larsen, H. 1920 6390 D Dansk Salig - Salig Modersohn, Ernst 1926 6391 D Dansk Kristendommen og religionene Norborg, Sv. D Dansk Ny Testamente-på hverdagsdansk Ny Testamente-på 1985 Living Bible 6392 hverdagsdansk 6393 D Dansk Kristi livs historie Papini, Giovanni 1923 6394 D Dansk Jesu Kristi liv Ricard, Olfert 1917 6395 D Dansk Salmernes bog Salmernes bog 1933 6396 D Dansk Udvalgte fortællinger Schandorph, S. 1900 6397 D Dansk Jesu lidelser Schlink, Basilea 1958 6398 D Dansk Ved mesterens fødder Singh, Sadhu Sundar 1922 6399 D Dansk Min arbejdsdag i kerkens tjeneste Skovgaard-Petersen, C. 1939 7059 E Art Swedish Silver Andrén, Erik 1950 E Art Norwegian Painting: A Survey Askeland, Jan 1971 ><'06/10/21 5221 7289 E Art Utvald att leva Asker, Randi 1976 9033 E Art Fragments The Art of LLoyd Herfindahl Aurora University
    [Show full text]
  • University of Dundee the Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works
    University of Dundee The Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works Roberts, Andrew Published in: Dialogues on Poetry Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication in Discovery Research Portal Citation for published version (APA): Roberts, A. (2017). The Effaced Poetic Text in Intermedial Art Works. In D. Ringgaard, & S. Kjerkegaard (Eds.), Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities (1 ed., pp. 13-37). (Studies in Contemporary Poetry; No. 4). Aalborg University Press. General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in Discovery Research Portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from Discovery Research Portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain. • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 24. Sep. 2021 Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities.
    [Show full text]
  • Cafe' EXISTENS
    cafe' EXISTENS Nr 22/23 NORDISK POESI UWIVERSITÄTSBIBLIOTHEK KI@H ZENTRALBIBLiOTHEK DANMARK: Även höjden i berget Erik Skyum-Nielsen Digtetsforfald og sjunger 60 Karsten Hoydal Nu störtar alla rosen 60 tendenser i dansk lyrik Regin Dahl Kvardröjande gäster 61 efter 1965 4-12 Steinbjorn B. Jacobsen Regn 61 Palle Nielsen Linoleumsnitt 7 Jöannes Dalsgaard Medan vi väntar pä Frede Christoffersen Träsnitt 10 framtiden 62 Ordlista 13 Gunnar Hoydal Hälsning dagen till ära 63 Porträttbilder 14 Röi Patursson Regn 64 Inger Christensen ur Alfabet 15-17 Solens öga 65 Per Hojholt Nattevagtfor Brancusi 17 Hedin M. Klein Morgon 65 Ivan Malinowski Implosion: sidstefase 18 Alexandur Kristiansen Att vara fisk 66 Lean Nielsen Jeg siger dig. jeg har Jöanes Nielsen Till Bogi och alla nyfödda 67 danset i nat 18-19 Carl J. Jensen Röda liv 68 Marianne I.arsen som huden... 20 GRÖNLAND: Kristen Bjornkjaer Hvis duforlader mig... 21 Sten Kaalo Mellem tre ogfire... 21 Karen Norregaard Tag sangen op igen 70-77 Bo Green Jensen Si/0mmeren 22 Aka Hoegh Grafik 73 Michael Strunge Revolte 22 Aka Hoegh Grafik ^ 75 Henrik Nordbrandt Eftersomre 23 Porträttbilder . 78 Peter Laugesen Der er noget i luften... 23 Fredrik Nielsen Dette land er bestemt for jer 79 F. P. Jac man kan ikke holde Vandbairersken 79 k0nnene... 24 Ole Brandt Ungkarlen Anada 80-81 Sören Ulrik Thomsen Power 24 Arqaluk Lynge Fem dikter 82-84 Pia Tafdrup Den sidste blade hinde 24 Hans Lynge Prolog 85 Amandus Petrussen Den forfrosnes klagesang 86 FINLAND: Malik Hoegh Kravle ind i mit indre 86 Kalevi Seilonen
    [Show full text]
  • Norske Tekster LYRIKK
    IDAR STEGANE ^> EILIV VINJE ^> ASJBØRN AARSETH Norske tekster LYRIKK CAPPELEN AKADEMISK FORLAG INNHOLD Forord XV Skisse til ei norsk lyrikkhistorie XVII BALLADER Margit og Targjei Risvollo Restituert 2 Margit og Targjei Risvollo Urestituert 6 Olav og Kari Restituert 9 Olav og Kari Urestituert 11 Olav og Kari Urestituert 13 Draumkvede Restituert 15 Draumkvede Urestituert 22 Draumkvede Urestituert 25 Bendik og Årolilja Restituert 27 Bendik og Årolilja Urestituert 33 Bendik og Årolilja Urestituert 35 Åsmund Frægdegjæva Restituert 39 Åsmund Frægdegjæva Urestituert 45 Myllardottera 49 STEV Gamlestev 51 Nystev 54 LYRIKK FRA 1700 TIL I DAG Anders Anebo Den XXIII. Psalm 56 Hexaémeron Utdrag 58 Peder Mathissøn Offvid En Vugge-Vijse 62 Peder Oluffssøn Svegning JESU Uskyldighed tecke min Skyldighed 64 Anders Bording Sende-Brev til Rentemester Christopher Gabel 69- Daphnis biuder Sin Kieriste Galathe hen til sin Bolig 75 Studenters Rente-Camer Utdrag 79 V INNHOLD Viseboka fra Røldal En ny vise 80 Dorothe Engelbretsdatter Naar du O! HErre tucter mig 86 Afften Psalme 89 Til Hr. Peter Dass 92 Minnedikt over Ambrosius Hardenbeck 94 Thomas Kingo Candida 97 De Fattiges udj Odensee Hospital 101 Under NielsJuelsBryst-Billede 104 Keed af Verden, og kier ad Himmelen 104 Hierte-Suk 109 SOm dend Gyldne Sool frembryder 110 Petter Dass Nordlands Trompet Utdrag 113 Herrens Bøn, Fader vor. Den Anden Sang. Helliget vorde dit Navn 125 EnBegiæring 128 BrudlopsDigt 130 Ingeborg Grytten Om Trøst i Jesu Naade /1 mod Synden / Døden og Dievelen 134 Hans Adolf Brorson I skal finde et spædt Barn svøbt liggendes i Krybben 138 Jeg er en Rose i Saron 141 En liden Psalme for Børnene 143 Her vil ties, her vil bies 145 Christian Falster Det daarlige Gifter-Maal 147 Ambrosius Stub Bestandighed er rar 151 Du deylig Rosen-Knop 152 Som en nøysom jeg foragter 154 Den kiedsom Vinter gik sin gang 155 Chr.
    [Show full text]