I Kongens Klær

/06

* / ' 0 3 . " 4 + 0 / ' 3 " 3 * , 4 " 3 , * 7 " 3 & /

5FNB*LPOHFOTLMS .JMJUSFLBSUUFHOFSF $BSM+PIBOTCSFW [arkiv] magasinet

Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienter- ende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene 6 Kongens klær og Samisk arkiv.

Redaktør Leif Thingsrud

I redaksjonen Nina Hveem Carlsen, Knut Johannessen, Per Kristian Ottersland, Hege Brit Randsborg, Lisabet Risa og Synne Stavheim

Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag

Design Agendum See Design Grafisk produksjonPDC Tangen ISSN 0801-5449

Bidrag til neste nummer må være i redaksjonen før 20.01.2007.

Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museer o.l.: gratis Opplag: 3200

Giro: 7874.06.45802

Forsidebilde: ”Kongens klær” er dokumentert i tegninger og fotografier i arkivene. (Originaler i Statsarkivet i Stavanger: Privatarkiv 1984/5 Hå og i Riksarkivet: Kart og tegningssamlin- gen: AS 5 og KG III 14 og Privatarkiv 1209 NTBs krigsarkiv, Ua-16)

Bilder på indre omslag: I arkivet etter Forsvarsdepartementet, 4. kontor, finnes flere karikaturer av offiserer fra 1870-tallet tegnet av Jens Peter Blankenborg Bloch. (Original i Riksarkivet, RAFA-1212, U1_4)

Innhold

13 En sak for krigsretten 26 De i Krigen Blesserede og Faldne 36 Carl Johans brev

TEMA: I KONGENS KLÆR 6 ” Kongens klær”: Frå saueull og kuhudar til uniformar og soldatstøvlar 11 Hirden: Middelalderens elitehær 13 En sak for krigsretten 16 Sjøslag og sjukdom i dagboksform 18 De tegnet seg inn i militærhistorien 3 Krig og dannelse 6 De i Krigen Blesserede og Faldne 9 ”Kvinner selv sto opp og strede … 3 Skogrekruttskole – en militær arbeidstjeneste

ANDRE ARTIKLER 34 Riksarkivar Ivar Fonnes: Forsterket formidling med nye medier 36 Carl Johans brev

FASTE SPALTER 39 Krøniken 40 Notiser 4 Kalender 18 De tegnet seg inn i militærhistorien

Arkivmagasinet nr. | 06 3 4 Fra [red] aksjonen

Kunnskap om vårt hjemlige forsvar går ikke lenger tilbake enn til middelalderen. Da fantes en forsvarsordning kalt leidang. Den innebar at hver skipreide, et kystområde som i størrelse gjerne var som dagens prestegjeld, måtte stille et skip med våpenføre menn. I 1628 kk vi legdshæren. Bygdene ble da inndelt i kretser som hver skulle stille en mann med full utrustning. I 1816 ble legdene erstattet med den personlige verneplikten.

De siste årene har forsvaret begynt en omfattende omstilling. Behovet for mannskaper er blitt mye mindre, så verneplikten er i ferd med å forsvinne. Kravene til soldatenes ferdigheter er dessuten blitt så høye at han – eller hun – tvinges til å være det av profesjon. Beretninger fra tiden ”på moen” eller i indre Troms vil om få år kunne være bestefarspreik – eller historie.

Arkivverket har omfattende arkiver etter forsvarsledelsen og en rekke militære avdelinger. De har lenge vært lite påaktet, og er i stor grad ikke ferdig ordnet og dermed vanskelig tilgjengelige. I dette nummeret av Arkivmagasinet har vi valgt å se bort fra den tradis- jonelle militær historien, med hovedvekt på våpen og manøvrer, men i stedet tatt for oss soldaten. Vi gjør noen spredte dykk i kildene til hverdagen hans, men aller først ser vi litt på kildene til uniforms- historien.

I Riksarkivet fi nnes et fotoalbum fra 1865 fra Artilleriintendanten/ Felttøymesteren. (RAFA 184 U_860A)

Arkivmagasinet nr. | 06 5 ” ”: Frå saueull og kuhudar til uniformar og soldatstøvlar

Alle soldatane måtte ha mat og klede. Til desse to grunnleggande områda knyter det seg faktisk eire interessante spørsmål som arkiva våre kanskje kan gje svar på:

Kven skapte dei ski ande uniformstypane, og korleis påvirka moteimpulsar frå dei leiande ho a eller motesentra i Europa militæruniformane? Kven produserte råvarene til uniformar, underklede, strømper og støvlar? Korleis organsierte forsvaret oppkjøpet av råvarer eller av ferdige klede og utstyr til soldatane?

Eldre uniformshistorie er eit heller smalt tema, Uniformshistorie er i praksis eit svært komplis- AV LISABET RISA, både når det gjeld militære og for den saks skuld ert tema. For dette er eit område der det i eldre FØRSTEARKIVAR, sivile uniformar. Her i landet er det mest ikkje tid var vanleg med manglande samsvar mellom STATSARKIVET faglitteratur om temaet. Fembandsverket Norsk kva som var reglementert uniformsbruk, og kva I STAVANGER forsvarshistorie (2000–2004) har til dømes ingen soldatane gjekk med i det daglege. Dette er med oppslagsord på uniform, men eire illustrasjonar; andre ord eit temaområde med tallause unntak teikningar, eldre stikk og fotogra som viser ulike frå lovar og regelverk. Uniformshistoria til den uniformstypar. Bokverket omhandlar likevel dansk-norske hæren og det norske forsvaret si uni- ikkje problemstillingar knytte til produksjonen formshistorie etter 1814 var nok ikkje noko unntak av uniformane. i så måte. Derfor er det ikkje nok å studera lovar og regelverk om vi vil skriva om den generelle uniformshistoria.

6 Uniform for ingeniøroffi ser, godkjent 1815 (Original i Riksarkivets kart- og tegningssamling, AD ) Arkivmagasinet nr. | 06 7 Menn frå Randaberg på repetisjonsøving på Gimlemoen ved Kristiansand i 1914. Fotograf Hangaard leverte slike ”kommune- eller sokne”-fotografi av alle soldatane. (Foto: O. Hangaard, Flekkefjord. Privatarkiv 198/13 Randa- berg, Statsarkivet i Stavanger)

Marinegast Hans Hansson Kvassheim (f. 1867) frå Ogna sokn i Stavanger amt var på marinebasen Haakonsvern i Horten då han fotograferte Få uniformar er naturleg nok bevarte frå 1800- Foreiningar som Dansk Militærhistorisk Selskab seg om lag 1887. (Foto: Nils talet og tidlegare. Men det nst mange eldre og Norsk Våpenhistorisk Selskap er også engasjerte T. Aastad, Horten. Privatarkiv teikningar og trykk som viser soldatuniformar, i uniformshistoria. Den norske årboka for 2003 1985/10 Hå, Statsarkivet i Stavanger) portrettmaleri av dansk-norske sivile og militære har eire artiklar om temaet. Der kan vi lesa om embetsmenn før 1814 og av norske embetsmenn uniformshistoria til det norske linjeinfanteriet Militærøving på Vaglemoen frå etter 1814. Dei eldste fotogra a av militære går i perioden 1817–1887, om portrettmaleri som i Høyland. Fotografi et frå om lag 1910 viser dei fl este drakt- tilbake til 1860-åra. viser den norske hæren sine uniformar i unions- delane som høyrde til ei sol- tida 1814–1905, og om portrettfotogra av norske datutrusting. (Foto: Ukjend. Tøjhusmuseet, Dansk Forsvarsmuseum i Køben- militærmusikarar før 1910. Privatarkiv 1985/3 Time, Statsarkivet i Stavanger) havn, forvaltar delar av fellesarven vår på uni- formsområdet før 1814 og arbeider mellom anna Festnings- og tollrekneskapar som kjelder til lokal med å rekonstruera eldre uniformstypar. Ein av næringshistorie? publikasjonane frå museet er Den danske hærs Lovverk, kongelege påbod og forordningar uniformer i 1700-tallet (Karsten Skjold Petersen, hadde frå mellomalderen av mange direktiv Tøjhusmuseet 2005). Det nst ingen tilsvarande om utrustinga av soldatar, mellom anna til leid- uniformshistorie for den norske hæren før eller angen, den gamle norske mellomalderhæren. etter 1814. Bak lovar og påbod, og bak det som er bevart av uniformar og kunnskapar om uniformstypar, Heimesida til den danske Flådens historie presen- løyner det seg ei anna og kanskje vel så interes- terer mellom anna historiske tidslinjer til uniforms- sant historie: Kven produserte alle råvarene som historia, ei felles historie med landet vårt til 1814. skulle til for å rusta ut soldatane? Kven åtte med På dette området nst det også eit bokverk; andre ord dei store saue okkane som skulle til E. Borg: Den danske marines uniformer gennem for å ska a ull nok til uniformssto et og til tre århundreder frå 1974. sokkane, kven spann garnet og vov sto a til un- derkleda og uniformane, og kven strikka sokkane? Forsvarsmuseet på Akershus forvaltar norsk Kven produserte kleda og uniformane, kven garva forsvars- og krigshistorie frå 1300-talet og fram hudane og kven sydde støvlane til soldatane? til våre dagar. Det store Billedarkivet ved museet Dette seier den militærhistoriske faglitteraturen inneheld mange eldre uniformsteikningar og ingen ting om. Mat og klede til soldatane var eit omfattende portrettarkiv av høgare militært liksom noko sjølvsagt. personell.

8 På 1700-talet var det på det meste åtte garnisons- av strikkeprodukt som underklede og sokkar? byar i Noreg. Alle festnings- og garnisonsbyane Var det lokale bygdelag som spesialiserte seg på har sine byhistoriske verk, enten det no er Oslo, denne type masseproduksjon til forsvaret, og kva Kongsvinger, Fredrikstad, Halden, Kristiansand, slags bygder var dette i så fall? Eller – var tukthusa Bergen, Trondheim eller Vardø. Heller ikkje desse i dei re sti sbyane produsentar av garn, vadmål bøkene inneheld opplysningar om mat- og klede- og lerret til den norske uniformsproduksjonen? produksjonen knytta til byen som garnisonsby. Lokale produsentar i byar og bygder Både den norske leidangshæren i mellomalderen og Sti sbyane Kristiania, Kristiansand, Bergen og den norske legdshæren som statthaldar Hannibal Trondheim var som nemnt også festnings- og Sehested organiserte i 1640-åra, var rusta ut lokalt garnisonsbyar. I Bergen skapte Jacob von Wida, når det galdt proviant, klede og utstyr. Det var styraren av tukt- eller barnehuset, eit lite spinne- nok ikkje mykje militært over dei unge mennene og veve-eventyr ei tid etter at han overtok som samlast til eksersis på kyrkjebakken, slik det leiarstillinga i 1684. Namnet barnehuset vart var vanleg før. Legdshæren hadde ikkje einsarta endra til manufakturhuset. Von Wida hadde uniformar før ut på 1700-talet. O serane var planar om å forsyna både dei vanlege soldatregi- først ute. Soldatlegdene fekk gjerne ulike fargar menta og garnisonane i Bergen, Kristiansand og på trøyer, bukser og sokkar. Trondheim med alt sto som skulle til for å rusta ut soldatane i kledevegen. Bevarte prøvar på uni- Kanskje kan vi få svar på spørsmåla våre i eldre formssto i eit brev til Krigskassedeputasjonen i korrespondansearkiv, tollrekneskapar, festnings- 1711 og til kanselliet i 1726 vitnar om at manufak- Stoffprøvar til soldat- rekneskapar eller i andre militærarkiv i Riksarkivet turhuset i Bergen produserte både ull- og lerret- uniform sent til styres- maktene i København frå eller statsarkiva. Kva fortel til dømes dei lokale sto til uniformar dei første tiåra av 1700-talet. leiaren av manufaktur- festningsrekneskapane om produksjon eller kjøp huset i Bergen Jacob von av utstyr og uniformar til soldatane? Møtte rep- I boka Om hus iden i Norge skriv Eilert Sundt om Wida i 176. (Riksarkivet: Danske Kanselli, Breve resentantar for forsvaret opp på dei årlege lokale bygdelag med stor produksjon av ullgarn, strikka 1686-176, april 176) marknadane for å kjøpa opp store kvanta sokkar og trøyer, og av vadmål som metervare. Han nemner også bygder med stor produksjon av garva hudar til sko og støvlar. Også eire av embetsmannsberetningane frå 1700- og tidleg 1800-talet omtalar slik lokal tekstil- og handverks-produksjon. For åra etter 1850 nn vi meir handfaste opplysningar om lokal tekstilproduk- sjon i lensmannsberetningane. Desse var grunnlagsmateriale for amtmennene sin femårsmeldingar til departementet.

I Stavanger amt var Eilert Sundt særleg oppteken av dei to nabokommunane Gjesdal og Bjerkreim. Gjesdal, En vind- skibelig bygd, fekk eige kapittel i boka hans. Folk i Gjesdal var mellom anna storprodusentar av vadmål, såkalla salsvadmål. I Bjerkreim produ- Tingbøkene for Jæren og Dalane sorenskrivarem- Omfattande arkiv etter serte både menn og kvinner store mengder bete frå 1600- og 1700-talet viser at folk i Bjerkreim De Forenede Uldvarefab- rikker i Gjesdal fi nst som ”seljespøt”. Dette var strikka sokkar og trøyer. Folk reiste til den årlege marknaden på Kongsberg privatarkiv nr. 800, 803 frå begge bygdene selde varene sine på haust- med varene sine. Dessutan viser bevarte tollrekne- og 804 ved Statsarkivet marknaden i Stavanger der det kom oppkjøparar skapar for Egersund frå åra rundt år 1800 at store i Stavanger. frå andre kantar av landet. Men Sundt fortel at mengder strikkeprodukt frå Bjerkreim vart sende Gjesdal-buane også selde store mengder vadmål austover. til Bergen. I denne samanhengen kan vi nemna at den store bedri a De forenede Uldvarefabrikker I dag kan vi spørja oss om kor stor del av desse i Gjesdal produserte store mengder uniformssto ullprodukta frå Gjesdal og Bjerkreim som gjekk for forsvaret gjennom heile 1900-talet, men dette til soldatane i festnings- og garnisonsbyane er ei anna historie. Bergen og Kristiansand. Lokale tollrekneskapar inneheld truleg informasjon om denne type rå- Bjerkreimbuen selde strikkevarene ”Øster”, ein vare- og kledeproduksjon. Festningsrekneskapane tradisjon som går eire hundre år tilbake i tid. innheld kanskje også informasjon om tukthusa produserte garn og sto , og om lokale skreddar- Uniform for offi serer ved og skomakarlaug stod for resten av uniforms- 3. Sønnafjelske dragon- regiment, godkjent 1774 og støvleproduksjonen til dei norske soldatane, (Original i Riksarkivets kart- både før og etter 1814. Dermed kan eire arkiv og tegningssamling, AS 5) i statsarkiva og i Riksarkivet innehalda opplysningar om både landbruksproduksjon, handverk og handel i norske bygder og byar i eldre tid. Her ventar eire forskingsoppgåver.

Litteratur Arkivmagasinet, nr. , 1998, nr. , 1989 og nr. ,1999 inneheld artiklar om militære arkiv i Riksarkivet og statsarkiva.

Arkivverket, Riksarkivet: Månedens dokument, juni 00: En uniformsprøve og en forretningside.

Bertram, Carl J.: Vorstellung der samtlichen Kønigl. Danishen Armee, der Uniformen von jedem Regiment ein Ofﬁ cier und Gemeiner …København 1761 (Plansjeverk med teikningar av alle uniformar i den danske og norske hæren).

Norsk forsvarshistorie. Band I-V. (Eide 2000-2004).

Norsk Våpenhistorisk Selskap: Årboka 2003 og 2004.

Ramstad, Mads: Soldat og handverker. Spenninger mellom militære og sivile næringsrettigheter i garnisonsbyene på 1700-tallet (Tingboksprosjektet, Oslo 1996).

Sundt, Eilert: Om husﬂ iden i Norge (1868, og som nr. 8 i serien Verker i utvalg, 1975).

Øvrebø, Egil: I Kongens Teneste. Militær utskriving frå Bergens stift under Store nordiske krig 1709-1719 (Riksarkivaren. Skriftserie 1. 1996) : Middelalderens elitehær ”Begge [veitslemenn og lendmenn] skal holde sine menn med slike våpen som hirdmennene, gjestene eller kjertesveinene har, …” Denne våpenbestemmelsen står i Magnus Lagabøtes skipan av 1273 om kongelige tjenestemenns plikter. Bestem- melsen er knyttet til et vedtak om å etablere en profesjonell krigerstyrke. Lendmennene og andre med tilsvarende inntekt av kongs- jord (veitslemenn), og sysselmennene skulle stille denne til bruk for kongen både innen- og utenlands inntil tre måneder i året.

AV GUNNAR PETTERSEN, Skipanen ble inntatt i Hirdskråen – loven som og håndbue med to tylvter piler. Av hirdens FØRSTEARKIVAR, regulerer forholdet mellom kongen og hans hird. befalingsmenn, hirdstyrerne, skulle skutilsveinene RIKSARKIVET Våpenutrustningen er i Hirdskråen gradert etter (bl.a. med funksjon som vaktsjefer) ha komplett brukerens rang. Hirdmennene (kongens livvakt) harnisk, presisert som våpentrøye eller spaldenér skal ha våpentrøye og utenpå denne tykk, vattert (skinnkrave under brynja), lue av jernringer til jakke (pansar) eller brynje, dertil stålhjelm, å ha under hjelmen, brynje med brynjestrømper, et større skjold og et lite, rundt skjold med bule stålhansker, hjelm eller stållue, sverd, spyd, solid (bukler), sverd, spyd og håndbue med tre tylvter skjold og overtrekksrustning (plate, dvs. ytter-

En bit av Hirdskråen piler. Gjestene (kongens politi- og terrorkorps) plagg armert med jernplater), gjerne også bukler (Original i Riksarkivet, og kjertesveinene (pasjene) skulle være oppsatt samt håndbue eller armbrøst, altså fullt oppsett Norrøne fragment K) med solid våpentrøye, stållue, skjold, sverd, spyd med ridderrustning og riddervåpen.

Arkivmagasinet nr. | 06 11 Lendmennene – og sysselmennene – burde pga. lavest rangerte hirdmennene. Buer og piler skulle Litteratur: sin høyere rang og større veitsler ha mer enn to og to gå sammen om. Geir Atle Ersland: ”Kongshird og leidangs- dette. bonde” i Ersland, Skipanen av 1273 er tidligere blitt oppfattet Geir A. og Terje H. Holm Hirden, i utgangspunktet et krigerfølge rundt som en papirbestemmelse – et forgjeves forsøk Norsk forsvarshistorie b. 1, Bergen 000. Del 1, s. 13-96 kongen, hadde utviklet seg til en korporasjon fra kongens side på å la aristokratiet aksle en av kongens håndgangne menn, der de aktive, større militær byrde. Kong Håkon V Magnussons Erik Opsahl: Framveksten av herresvein-institusjonen ”bordfaste”, hirdmennene primært var knyttet skipan av 1308, der bestemmelsene fra 1273 og dens betydning for til krigstjeneste. Et fast antall hirdmenn var det gjentas, ble ansett for å være et forsøk på å sparke militærvesen, maktforhold neppe, men antallet bordfaste liv i en død hest. Senere forskning har sannsynlig- og sosial eliteutvikling i Norge ca. 1270-1390. menn var trolig gjort at denne bestemmelsen var høyst reell. Utrykt hovedoppgave relativt konstant. Motivet for å organisere en slik hærstyrke i historie, UiO høsten 1991 Olav Kyrre hadde kan ha sammenheng med erfaringene i andre halvdel fra kong Håkon Håkonssons skott- av 1000-tallet landstog i 1263, der det hadde vist ifølge Snorre seg at leidangsoppbudet kunne være 240 hirdmenn. e ektivt så lenge man møtte mot- standere under like vilkår, dvs. Hovedelementet i kamp skip mot skip eller mot i kongedømmets fotfolk på land. Selv tallmessig hærordning var underlegne styrker hadde man likevel leidangen. derimot hatt store problemer med Leidangsutbudet var så lenge disse var kamptrent og støttet Baron Audun Hugleikssons segl fra 195 (Riksarkivets en sjømilitær ordning, av ryttersoldater. Man har åpenbart seglsamling) men leidangsfolket kunne sett behovet for en kjerne av elitetropper også brukes i landstrid. På denne i kongens hærmakt – i tillegg til hirden. tiden er det tale om rundt 300 skip, som befolkningen langs kysten skulle Elitehæren, anslått til drøyt 1200 mann, er blitt bekoste, vedlikeholde, utstyre og bemanne. Nyere karakterisert som ”noe kvalitativt nytt”, som like- beregninger har sannsynliggjort at kongen ved vel trakk veksler på eksisterende ordninger. Den fullt utbud teoretisk kunne mobilisere opp mot var rekruttert fra aristokratiets væpnede sveiner 30 000 mann. Leidangsbøndene skulle selv supplert med bidrag fra toppsjiktet i lokalsam- holde seg med våpen, og våpenbunaden var funnet (18-marksmennene i leidangen), nansiert gradert etter formue. Den som eide 6 veide hovedsakelig av kongsinntekter kanalisert gjen- mark, som på denne tiden tilsvarte ca. 420 g nom lendmenn og sysselmenn, og administrativt sølv eller verdien av 6 kyr, gangklær ikke med- knyttet til administrasjonen av leidangsordningen. regnet, skulle ruste seg med ”folkvåpen”, dvs. Våpenutrustningen viser det kvalitative nivået enkelt skjold med jernrand, spyd, sverd eller man ønsket å legge denne elitestyrken på. Den øks. En som eide 12 veide mark, skulle i tillegg kom – mutatis mutandis – gjennom hele 1300- ha skjold og stålhjelm, mens den som eide og langt utpå 1400-tallet til å være et kjerne- minst 18 veide mark, skulle stille med skjold, element i kongens krigsmakt. stålhjelm, vattert jakke eller brynje og alle folkvåpen, altså noe nær det samme som de

1 En sak for krigsretten

”Arrestanten, Clemmet Ellingsen, er et af de bedrøvelige Exempler paa, hvad Mennesket, sig selv overladt, kan blive. Denne u-lykkelige Fieldboer [ . . .] har [. . .] fra sin første Ungdom viist en medfød Tilbøjelighed til alt, hvad der kunde leede ham til Randen af de fremtidige Elendigheder, der nu true ham.”

AV ELLEN ELSTER MARTOL, FØRSTEKONSULENT, RIKSARKIVET Krigsrettens straffemetoder Hæren hadde egen rettspleie fra tidlig på Slik innleder krigsretten ved garnisonen på 1600-tallet. Den gjaldt etter hvert også i fredstid Akershus en av sine domsavsigelser i 1795, og og i mange tilsynelatende sivile saker, fordi alle deretter går den grundig gjennom de forbrytelser saker som angikk soldatenes og o serenes liv, arrestanten hadde gjort seg skyldig i. Allerede som ære, stilling og utstyr, ble betraktet som militære. 18-åring var Clemmet Ellingsen dømt til tre års tukthusarbeid for ”adskillige Lastefulde Handlinger Hvilken stra kunne så Clemmet frykte å bli og Tyveri” av den sivile rett. Etter soningen hadde idømt for sine forbrytelser? For desertering var han latt seg verve til artilleriet, men hadde stukket det egentlig dødsstra , og tyveri ble det slått av derfra og derved gjort seg skyldig i å desertere. hardt ned på, o e med fysisk avstra else. I forbindelse med ukten hadde han stjålet både Å bli dømt til å gå spissrot var en av de vanligste klær og en salmebok fra kameratene i artilleristal- kroppsstra ene. Det vil si at den dømte måtte len, før han ved Tyristrand hadde brutt seg inn gå et visst antall ganger mellom fra 100 til 300 på to gårder. Der ble han tatt, og da hadde han medsoldater, med bar overkropp og hendene stjålet for tilsammen over 20 riksdaler. Da han ble bundet på brystet. Soldatene var utstyrt med pågrepet hadde han også tilstått å ha ”ihielslaget hasselkjepper som de slo ham over ryggen med. en svensk Person i Lakkegaden, og dere er kastet Dette var så ødeleggende at den dømte kunne ham i Vandet ved Vatterlands-Broe”. Dette ble bli lemlestet for livet, og det var nok denne eller han imidlertid ikke tiltalt for, ettersom verken by- lignende stra er Clemmet fryktet. fogden eller slottsfogden kjente noe til hendelsen og arrestanten etterpå benektet den. Han sa at han Andre lovbrudd som ble behandlet i krigsretten, hadde funnet på det ”fordi han heller vilde døe, som slagsmål eller leiermål, ble ikke stra et like end udstaae den Straf, hans øvrige Misgjærninger hardt som brudd på lydighet og tyvaktighet. havde til følge.” For eksempel var de militære på slutten av 1700- tallet fritatt for stra for første gangs leiermål,

Arkivmagasinet nr. | 06 13 og for det neste ble de idømt en skjønnsmessig stra . Av en sak fra 1777 fremgår det at soldater Leiermål for det tredje leiermålet ble dømt av krigsretten Å få barn utenfor ekteskap var straffbart. Etter til å betale bøter og arbeide i jern i tre år ved nær- Christian 5.’s norske lov måtte mannen bøte 1 riksdaler og kvinnen 6 riksdaler første gang. meste festning, mens de for det 4. leiermålet ble I Generalauditørens justis- dømt til å betale fulle leiermålsbøter og arbeide Hvis de ikke kunne betale, ble de straffet på annen protokoll er den kongelige i jern ved festningen i re år. Å bli dømt til fest- måte, ved fengsel på vann og brød eller ved å stå resolusjonen over Clemmet i gapestokken. Straffen ble strengere for hvert Ellingsen ført inn. (Original ningsarbeid var forøvrig mildere enn å bli dømt i Riksarkivet, Generalau- til å sitte på tukthuset, festningsarbeid var nemlig barn de fi kk utenfor ekteskap. ditøren Justisprotokoll ikke ærekrenkende for en militær. VII A 3 s. 40)

14 I dette tilfellet dømte krigsretten ved Akershus Generalauditørens betenkning og dom med kommandør C. F. Bielefeldt som formann og Generalauditørens betenkninger gir et interessant J. S. Hjort som auditør, underkonstabel Clemmet bilde av datidens tankesett, og vi kan konstatere Ellingsen til å passere spissroten seks ganger foran at han i de este tilfellene nner formildende 200 mann, samt til å arbeide i jern i nærmeste omstendigheter. De ovenfor nevnte dommene for festning i re år. Dessuten skulle han betale kam- 3. og 4. gangs leiermål ble for eksempel omgjort eratene verdien av de tingene han hadde stjålet fra henholdsvis tre og re års arbeid på festnin- fra dem og betale en del utgi er i forbindelse med gen, til tre og re måneders arbeid samme sted. arrestasjon og rettssak. Et argument som ble brukt var at soldaten må ”ublueligen have skiændet i det mindste 4re Det militære rettsvesen uberygtede Møer eller Encker een e eranden”, Krigsretten var den lokale underrett knyttet til og slik var det ikke her, for to av leiermålene var garnison eller regiment. Den var kollegial og med samme kvinne, og den tredje hadde vært besto av minst to representanter fra hvert grads- besvangret av en annen tidligere … trinn, fra og med den anklagedes grad og oppover. Regimentssjef eller festningskommandant Hvordan stilte så generalauditør Kaas seg til var formann, og den ble ledet av en auditør, det vil dommen over underkonstabel Clemmet Elling- si en juridisk rådgiver og saksbehandler, som for sen? For det første mente han at Clemmet ikke øvrig først fra 1804 måtte ha juridisk utdannelse. kunne stra es som desertør, fordi han verken Auditørenes arkiver skulle, i følge generalauditø- hadde avlagt troskapsed eller fått opplest krigs- rens opprinnelige instruks, forbli ved garnisonen artiklene. Derfor hadde han heller ikke gjort eller regimentet, og de oppbevares nå hoved- seg skyldig i mened eller kjent til følgene av sakelig ved statsarkivene. En del justisprotokoller desertering. Når det gjaldt tyveriene, unnskyldte fra forskjellige regimenter er likevel overført til Kaas tiltalte med at dette var et ungt menneske generalauditøren og nnes derfor i hans arkiv ”hvis slette Opførsel og Immoralité for det meeste i Riksarkivet. har sin Grund i en gandske forsømt Opdragelse og Uvidenhed om de borgerlige Pligter”, og han Alle auditørene sorterte under generalauditøren innstilte derfor på at det tildømte festningsarbeid som var øverste militære påtalemyndighet. I større på re år ble ansett som tilstrekkelig stra . Videre saker skulle generalauditøren avgi betenkning støttet han at tiltalte måtte betale erstatning for over krigsrettens dommer og endelig bestemme de stjålne e ektene som ikke var kommet til rette hvilken stra den skyldige skulle idømmes. og betale omkostningene i forbindelse med sin

Kilder: Dette arkivet er i Riksarkivet, og det inneholder arrest. Slik ble da også kongens resolusjon av NRA, Generalauditøren, blant annet generalauditørens justisprotokoller. 13. mars 1795. Justisprotokoll VII A 3, s. I disse kan vi følge én sak gjennom tre instanser. 35-40 (1795) og VII A , s. 1-6 (1777) Hver enkelt sak starter med et referat av underret- Generalauditørens betenkning og dom var således tens behandling og dom. Deretter følger general- til Clemmets fordel, han slapp å gå spissrot og Litteratur: auditørens betenkning hvor han omhyggelig motta 1200 slag mot sin nakne rygg. Mykland, Liv: Håndbok for gjennomgår sakens fakta og eventuelle formildende brukere av statsarkivene, Oslo 005 omstendigheter før han innstiller til endelig dom. Dommen har så gått til godkjennelse hos kongen, Ramstad, Mads: Soldat og håndverker, Tingbok- og den kongelige resolusjonen, som nesten alltid prosjektet, Oslo 1996 støtter generalauditøren, står innført til slutt.

Arkivmagasinet nr. | 06 15 Sjøslag og sjukdom i dagboksform

Tidleg om morgonen såg vi skip framom oss. Vi sette konvoisegling, sjauing, sjukdom og geværsalver kursen mot dei, og såg at dei var svenske. Det var fekk matros Trosner skildra korleis han opplevde 19 skip i alt. Vi gjorde alt klart, slo ned bommar og krigskvardagen. skodder, rydda skipet og kasta over bord. Men då vi kom så nær at vi kunne sjå dei svenske seglarane Trosner segla på ulike skip i løpet av krigsåra. tydeleg, såg vi at dei ville bli for sterke for oss. Nokre gonger var han midt i krigshandlingane, Svensken hadde 19 seglskip mot våre seks, åtte andre gonger var han tilskodar eller bare tilhøyrar orlogsskip mot våre tre. Vi torde ikkje gå i kamp, til hendingane. Men mykje av det han opplevde men låg heile dagen og vakta på kvarandre … eller høyrde om, skreiv han ned i dagboka si. (Omsett til nynorsk av forf.) Dagboka frå 1710 til 1713 er tatt vare på i Riks- arkivet. Sitatet over er henta frå det han skreiv 29. mai 1712. Skipet hans var denne dagen eit AV MARGIT LØYLAND, av eire orlogsfartøy og fregattar som hadde gått FØRSTEARKIVAR, RIKSARKIVET ut frå København og opp under norskekysten for å angripe svenske åtestyrkar. Men det dansk- Slik skildra matros Nils Trosner ei av mange til- norske åtaket lukkast ikkje. Dagen etter skreiv svarande hendingar under den store nordiske krig Nils vidare: (1709–1720). Nils heitte eigentleg Nils Danielsen Trosnavåg og var fødd i Bokn i Rogaland i 1685. ”30. mai 1712: …Vj giorde vort beste at komme Det høyrde ein god sildevåg til heimgarden. under Norge igien for at faa eere skibe til oss, Familien var velståande, og det og svendsken jagit alt e er oss, for hand ha de da er ikkje utenkjeleg at dei kunne baade tømmene og svøben. Om a enen maatte ha leigd inn lærar til borna sine. vore fregatter slæbe orlogskibene, Raa slæbit Men Trosner var ikkje bare Prins Vilhelm, og Laassen og Søeridderen slæbit ink til å skrive, han var også Fyen ..., og vj holt det saa helle natten.” Matrosen glad i å teikne. Dagbøkene og resten av det sjømilitære fylgjet fekk ein pause hans er spekka med ørsmå, i kamphandlingane, for 2. juni skreiv han: ”Vj livfulle illustrasjonar av det ble liggende stille med vore skibe i Staværnen…” han såg rundt seg. Nokre Men dei rolege stundene varte ikkje lenge. av teikningane har han til Forsterkingar kom og nye angrep var i emning. og med fargelagt i raudt Alt dagen etter skreiv Trosner: ”I nat gik vor chal- og blått og gult. Under lupe ad Langesund til og i dag kom dend fregatten landligge og i pausar general Løwendals galley hid ind fra Langesund…, mellom kanonskot, comanderende af capit. Wessell …”.

16 Kaptein Wessel og ”Løvendals Galei” var sentrale av likvognene skreiv han 2. november 1711: ”…de aktørar under denne lange krigen. Peter Wessel kiører de døde bort med 4 pæstvogne saa fast som vart seinare utnemnd til admiral og adla under de kand kiøre baade nat og dag …” namnet Tordenskjold. Mest kjent vart han då han leia aksjonane som overmanna svenskane Pesten råka København hardt, og matros Trosner i Dynekilen. Men denne dagen tidleg i mai 1712 skreiv seinare på året om ryktet som gjekk at så segla han inn til Langesund med skipet sitt medan mange som 36 000 menneske var døde under Nils Trosner sat og skreiv i dagboka si. epidemien. Nils og dei andre sjøfolka skjøna at det var livsfarleg å ta seg inn på land. Men det var Hovudbasen for den dansk-norske marinen var like farleg ute på sjøen. For rett bak dei låg svenske Holmen i København. Skipa var innom Holmen krigsskip klare til å fyre laus med kanonane sine. for å hente forsyningar og nytt mannskap, eller for Sjøfolka visste ikkje kor dei skulle vere for å kjenne å reparere og kjølhale skipa. Trosner segla ein del seg trygge. turar sørover i Østersjøen, men skipa han var på, kom fort attende til København. Krigen gjorde det Som sjømann og matros i åten levde Nils eire svært vanskeleg å segle som vanleg handelsskip. år midt i skotlina for dansk-norske og svenske Slike skip segla o e i konvoi, og også handelsskip krigsskip. Og nett som mange andre norske ung- hadde to eller eire kanonar om bord. gutar tenestegjorde han på eire skip. Dagboks- notatane som han skreiv ned medan han var Når skipet låg i hamn, stod Trosner og såg kva om bord på ulike marinefartøy og konvoiskip som gjekk føre seg inne på land, eller han fekk vite under den store nordiske krig, har seinare blitt nytt når han var inne på Holmen og sjaua under brukt i mange samanhengar, både som trykt tekst landligga. Midt under krigshandlingane braut og som illustrasjonsmateriale for å syne korleis det ut pest i København. Både i 1711 og 1712 var sjømannslivet og soldat kvardagen arta seg for Dagboka som Nils Trosner pesten sentral i dagboksnotatane. Trosner skildra mange unge norske menn tidleg på 1700-talet. skreiv mellom 1710 og 1713, er ein del av Manuskript- korleis sjuke og døde menneske blei frakta bort samlinga i Riksarkivet frå byen, korleis klede og eignelutar blei brent Litteratur: (MS qv 48). Boka er på vel og husa røykt og reingjorte når det hadde vore Frode Fyllingsnes: Karmøys historie, bd. 3, Karmøy kommune 004 890 sider. Mest alle sidene Norsk biograﬁ sk leksikon, bd. 9, 2005 (TROSNER, Nils Danielsen) har ei stripe på mellom fem sjukdom innanfor veggane. Matrosen teikna også Roar Tank: Tordenskjolds matros, Kristiania 193 og åtte illustrasjonar likvognene som køyrde i gatene og kvinnene som i margen. prøvde å røyke bort smitten. Ved sida av teikninga

Arkivmagasinet nr. | 06 17 De tegnet seg inn i militærhistorien

Etter fl ere kriger med Sverige i første del av 1600-tallet ble det satt i gang mange festningsprosjekter for å bedre Norges forsvarsevne. Til dette arbeidet trengte man fagfolk, ingeniører som både kunne konstruere byggverk og lage kart. I 1685 ble det opprettet et ingeniørkorps for Danmark-Norge og to år senere en egen norsk fortifi kasjonsetat. I begynnelsen var det kun et fåtall offi serer, men etaten ble utbygd utover på 1700-tallet. I 1763 ble det opprettet et felles dansk-norsk-holsteinsk ingeniørkorps med en avdeling i hvert land. Offi serene var ofte utenlandskfødte, gjerne tyske eller danske. Før 1750 da den mathematiske skole, nå Krigsskolen, ble opprettet i Christiania, måtte utdannelsen tas i utlandet. På militærakademiene ble det undervist i landmåling og kart-, bygnings- og frihåndstegning. Først i andre halvdel av 1800-tallet dukker det opp andre yrkesgrupper med delvis samme kunnskaper, for eksempel ingeniører og arkitekter. De militære offi serene ble også brukt i sivile sammenheng, for eksempel i forbindelse med eiendomstvister.

Vi skal nedenfor se nærmere på tre offi serer med kartproduksjon som strekker seg over tre århundrer. Tegnestilen er markant forskjellig, så det er lett å skille dem fra hverandre.

Detalj av Wilsters kart over Flekkerøy havn 17 (Original i Riksarkivets kart- og tegningssamling, KBK 36)

18 AV HEGE BRIT RANDSBORG, Peter Jacob Wilster (1661-1727) ARKIVAR, RIKSARKIVET ”… fra hans Taa til hans Top er han beladt med Løgn, Falskhed og Ondskabs Bylder”. Slik karak- teriserer generalmajor Johan Wibe, kommander- ende general norda ells, sjefen for Trondheimske artillerikompani Peter Jacob Wilster etter å ha plassert ham i arrest på Munkholmen festning i 1697. Dette er ikke siste gang Wilster kommer i tottene på sine overordnede. I 1718 ble han stilt for krigsrett og satt arrestert i Kastellet i København ”… for hans sælsomme Konduite og deraf følgende soupçon”. Kongen benådet ham, men historien gjentar seg da han ble kommandant i Glückstadt i 1719. Også her nekter han å godta myndighetenes bestemmelser. Det hele ender med avskjed i 1720.

Wilsters uortodokse embedsførsel og arrogante opptreden er vel kjent. Likeså hans militære innsats i 1716, da han organiserte to særdeles vellykte overfall på Karl 12.s garnison i Moss. Svenskenes forsyningslinjer ble kuttet og angrepet på Christiania ble derfor oppgitt. tre vannkilder med blått, den ene ligger inne i det Men det er en annen side av Wilsters virksomhet store tårnet. Forslaget til ny kommandantbolig er vi skal se nærmere på her – han var en fremrag- limt på i form av en ”kla ”. Lø er man denne opp, ende karttegner og festningsingeniør. Allerede ser man hvilke konstruksjoner som ligger under. som 13-åring ble han antatt som vakt ved Køben- Dette er en vanlig måte å tegne forslag på, slik at havns tøyhus, dobbeltmonarkiets største militære de som tar bestemmelsen, lett kan sammenligne. lager. I 1684 kom han til Norge som ingeniør- kaptein med sin viktigste oppgave å stå for bygge- Wilster avanserte etter hvert til inspektør for arbeidene på festningene. Fra 1693 til 1698 var festningsarbeidet i Norge og sjef for feltartilleriet. han sjef for Trondheims artillerikompani, og den I sin karriere laget han et utall tegninger, både for- udaterte tegningen av Munkholmen festning er slag til nye bygningsarbeider og kart over hvordan sikkert laget i denne perioden. Festningen sto fer- festningene faktisk så ut. I Riksarkivets kart- og dig i 1690, bygget på restene av Nidarholm kloster. tegningssamling har vi mer enn tretti tegninger Men det var stadig ting som kunne forbedres. En som bærer hans signatur. Men i tillegg til disse ny kommandantbolig sto ferdig i 1695, og det er ns et utall tegninger og kart som ikke er signert, trolig et forslag til hvordan denne skulle se ut vi men som vi ut fra tegnestilen ser må være laget har her. Wilster er en ypperlig tegner, og han er av Wilster. Han laget ikke bare festningstegninger. P. J. Wilster: Munch glad i farger. Rødt ble gjerne brukt til å angi stein- Vi har også to forseggjorte kart som stammer Holm. (Original i murer, mens gult ble brukt på trekonstruksjoner, fra begynnelsen og slutten på hans karriere. Det Riksarkivets kart- og tegningssamling for eksempel på bryggen nederst i tegningen. første, et udatert og usignert bykart over Larvik, GKK 190) Innenfor festningsmurene er det også avmerket er trolig tegnet rundt 1686. Wilster var på dette

Arkivmagasinet nr. | 06 19 tidspunktet opptatt med byggingen av Citadellet mannskapene. Kartet som vises her, har tegnet Detaljer fra Wilsters kart ved Stavern. Kartet viser både bygninger, hager inn forslag til re nye barakker og to nye proviant- over Flekkerøy havn 17 (Original i Riksarkivets kart- og andre konstruksjoner i tillegg til topogra ske hus. Michael Sundt var meget dyktig i sitt fag, og tegningssamling, KBK 36) detaljer. Det andre kartet, som heller ikke er signert, noe hans kart også bærer preg av. Han bruker helt men datert til 1722, har han tegnet i Hamburg konsekvent latinske bokstaver i alle titler og tegn- der han levde sine siste år. Det viser området forklaringer, noe som gjør det lett å lese kartene. rundt Flekkerøy havn ved Kristiansand. Den har Han legger også på skyggelegging bl.a. i ytter- en praktfull kartusj der de ulike nasjonaliteter murene for å få perspektiv i tegningen. Farger blir er tegnet i form av fanebærere. Foran dem sitter også brukt. Alle nye forslag er på kartet markert krigsguden Mars sammen med havguden Neptun. med kra ig rødfarge. I havna og sjøområdene rundt har han tegnet alle mulige slags skip, både av størrelse og nasjonalitet. Michael Sundt kom i lære som fyrverker som 12-åring og lærte forti kasjon av general Cicignon. Michael Sundt (1679-1753) I 1696-1697 var han i engelsk tjeneste i krigen mot ”… la den deel af slottet nedbryde som icke uden Ludvig 14. Han kom til Norge som fyrverker ved fahre længere kand blive staaende” står det i en Akershus artillerikompani i 1699. Under store kgl. res. om Akershus festning fra 1737. Men nordiske krig ble han ittig benyttet som ingeniør heldigvis ble ikke denne ordren fulgt, noe vi kan ved ere festninger, bl.a. Basmo og Kongsvinger. takke generalkvartermester Michael Sundt for. I Riksarkivet har vi nesten femti kart som han har Istedenfor kk han overtalt kongen til å reparere signert, men få er fra før 1730. Sundt ble sjef for den gamle borgen slik at ”… det gamle slodt forti kasjonsetaten i 1719, en posisjon han hadde blifver conserveret som det er det eeniste til han kk avskjed i 1752. Under hans ledelse ble antiquitet af slodt i Norge”. Sundt laget ere etaten betydelig utvidet og o serenes kår forbedret. forslag til hva som kunne repareres, tegninger Michael Sundt ble adlet i 1733 med Evje gård som dessverre ikke er bevart. Etter at de este utenfor Moss som sin setegård. reparasjonsarbeidene inne på slottsområdet var ferdig i 1742, arbeidet Sundt med planer for Benoni d’Aubert (1768-1832) hvordan man kunne få plassert helt nødvendige Da Henrik Wergeland som 11-åring kom til Christiania bygninger som for eksempel nye barakker til for å gå på skole, ble han innlosjert hos sin onkel

0 M. Sundt: Carte over Agger- Benoni d’Aubert på Akershus festning. d’Aubert var av triangler. Dette triangelnettet brukte man til å shuus-Fæstning som anviiser, direktør for den topogra ske oppmålingen, det som lage mer detaljerte kart over et område. Han var en hvorledis Den med Magaziner, Hvølvinger, Baraqver, og nye i dag er Statens Kartverk, og gjorde en stor innsats banebryter når det gjaldt kartleggingen av Norge, og Fortifi cations-Wærcker til en fuld- for denne institusjonen. I ti år foretok han, sammen han moderiserte og profesjonaliserte oppmålingen. komen Defension forsvarligt og med dragonløytnant N. A. Vibe, trianguleringer Benoni d’Aubert ble født i København som sønn tilforladeligt kand i stand sættes. 1743. (Original i Riks-arkivets kart- av norskekysten fra Trondheim til Idde orden. De av en innvandret fransk adelsmann. Han ble ut- og tegningssamling GKK 98). fastsatte trigonometriske punkter som dannet et nett nevnt til sekondløytnant i Ingeniørcorpset i 1785,

Arkivmagasinet nr. | 06 1 kom til Norge i 1790, og i 1800 ble han stasjonert landets første kunst- og håndverksskole, der B. d’Aubert: Grundriss, Profi l som ingeniøro ser i Kristiansand. Egentlig var han selv underviste i arkitektur. Som formann undt Aufriss eines Defentions Thurms zu dem auf Bragdøe alle odds imot en militær karriere for Aubert. i slottskommisjonen var det han som ga projectirtem Wercke. 1804, Han hadde nemlig hareskår, og talte utydelig. Linstow oppdraget med å tegne slottet. (Original i Riksarkivets Han ble derfor ikke ansett skikket til å komman- kart- og tegningssamling KHB M6-17b) dere. Derfor ble han ingeniøro ser i stedet. Han Litteratur: Jon G. Arntzen (red.): Norsk biograﬁ sk leksikon, Oslo 1999 hadde stor arbeidskapasitet, en utpreget ordens- sans og et betydelig organisatorisk talent og blikk O. Ovenstad: Militære biografi er. Den norske hærs ofﬁ serer 1628-1814, Oslo 1948 for å nne og bruke dyktige medarbeidere.

Mesteparten av de kart og tegninger vi har bevart fra hans hånd, stammer fra denne tiden. Forslaget til et tårn på Bragdøya laget han i 1804 som en del av en plan om festningsverk på øya, der hans svigerfar, byskriver Henrik Arnold aulow hadde en lystgård. Men planene ble aldri satt ut i livet. Auberts tegninger er nøyaktige og oversiktlige, gjerne med en grå ramme rundt, et trekk han har felles med andre karttegnere fra denne tiden. På kart med militært tilsnitt bruker han gjerne tysk. Men når han lager kart eller tegninger for sivile formål, brukes dansk.

Krigsårene tilbragte Aubert i Danmark. Han kom tilbake til Norge i 1810, nå som major og sjef for den norske ingeniørbrigade. Han ble samme år utnevnt som direktør i oppmålingen, en stilling han hadde til sin død i 1832.

Aubert kk også stor betydning for den kulturelle utviklingen etter 1814. Han var med på å starte Den o entlige Tegneskole,

Krig og dannelse

Krigsskolens historie kan sjåast som ein spegel for meir generelle trekk ved stat, samfunn og idéstraumar i Noreg. Samstundes har måten hærens o serskorps har vorte forma på ved Krigsskolen, kasta re eksar attende på hær, stat, samfunn og kultur – med ski ande intensitet og e ekt til ulike tider.

AV HANS P. HOSAR, Den frie matematiske skole, som var det fyrste Fyrste halvparten av 1800-talet var den gylne FORSKER, NORSK namnet på Krigsskolen, vart oppretta i 1750. tid for o serskorpsets innverknad på det sivile LOKALHISTORISK INSTITUTT Til å byrje med var den ein fagskole i artilleri- samfunnet. Det hadde fyrst og fremst samanheng og festningskunst for o serar og o sersaspiranter. med at Krigsskolen saman med Den militære Frå 1770-åra av vart innslaget av allmenndannande høgskolen var einerådande når det galdt høgare fag styrka. Dette var i pakt med opplysningstida teknisk utdanning i landet. Derfor fekk o serane sine ideal om å frambringe ”encyklopedisk” danna ei heilt vital rolle når det gjaldt utbygging av vegar, menneske til nytte for folk og samfunn. Skolesjef jernbane og annan infrastruktur. Peter Blankenborg Prydz var eksponent for denne linja. Han la mellom anna stor vekt på å oppøve Men ved sida av denne velkjende sida ved o - kritiske og sjølvstendige haldningar hjå elevane. sersinnsatsen, bør ein også trekkje fram ei anna Disiplinen skulle ikkje vere nokon kadaverdisiplin, side ved o serane si samfunns- og nasjonsbyg- men vere rimeleg og fornu sbasert. gande rolle i denne tida, nemleg den estetiske og ideologiske. O serane, deriblant mange tilsette Når det gjeld det faglege innhaldet i undervis- ved Krigsskolen, er å nne i fremste rekkje blant ninga, fekk Prydz sterk motbør i samtida frå dei tidlege nasjonalromantikarane innan litteratur, oberst Hesselberg, som framheldt at elevane skulle kunst og vitskap på 1820- og 1830-talet, og dess- utdannast ”til rettænkende og dygtige O cerer, utan heilt i fronten for forsvaret av konstitusjon ikke udelukkende til Professorer”. Tautrekkinga og nasjon andsynes Karl Johan og Sverige med mellom ei akademisk og ei praktisk-militærfagleg Den heilage alliansen spøkjande i bakgrunnen. retning er gjennomgåande i heile Krigsskolens historie. Under den ”prydzke” skolesjef Huitfeldts O serskorpsets politiske orientering synest å ha akademiseringsframstøyt i 1960-åra, sjå nedan- endra seg monaleg utover i andre halvparten av for, høyrdest frå motstandarane som eit ekko frå 1800-talet. Under forfatnings- og unionsstridane Hesselberg: ”Det er krigsmenn som skal utdannes, fram til 1905 er det rimeleg å setje søkjelyset på ikke adjunkter”. motsetnadene mellom eit konservativt, til dels

Arkivmagasinet nr. | 06 3 talet fekk korpset eit utprega borgarleg tilsnitt, Elevtegning fra Krigsskolen med rekruttering frå det moderne næringsborgar- signert Patroclus Hirsch 1774. (Original i Riksarkivets kart- skapet og frå industrialismens nye profesjons- og tegningssamling, KG II 91) og funksjonærgrupper. Etter 1945 vart den sosiale rekrutteringa planmessig og radikalt forandra. O serskorpset vart i løpet av kort tid demokrati- sert eller sosialt normalisert, med eit i internasjon- alt perspektiv uvanleg stort innslag av arbeidar- og småbrukarsøner. Dette kom som eit resultat av ein demokratiserande utdanningspolitikk, bevisst rekrutteringsstrategi og naturligvis også som et resultat av at o serskorpset vart raskt og sterkt utvida i tal i den kalde krigens opprustningsklima.

I etterkrigstida kan ein observere korleis metodar og innhald i undervisninga ved Krigsskolen har vore prega av vitskapleggjeringa av leiarutvikling, ved at psykologi, psykometri og pedagogikk har vore teke systematisk i bruk. Særleg frå den ”prydzke” skolesjef Tønne Huitfeldts periode 1964-1970 har konseptet for militært leiarskap, og metodar for å oppøve dette, ski a sterkt karakter i høve til tidlegare tider, enkelt sagt i reint ut reaksjonært, eirtal av o serar på meir sivil retning. Pedagogikkhistorisk ser ein for den eine sida, og eit mindretal av venstre- øvrig utover i 1970- og 80-åra eit markant ski e o serar saman med det store, bonderekrutterte frå Huitfeldts nesten ytterleggåande behavioristisk undero serskorpset på den andre. Dei mange in uerte pedagogiske tankegang til ein tydeleg høgreradikale rørslene i mellomkrigstida hadde påverknad frå sosialpedagogiske straumdrag. betydeleg tilslutning frå o serskorpset. Tilsette Det er nærliggjande å sjå dette i samband med ved Krigsskolen stod sentralt som leiarar innan den kulturrevolusjonen som blir symbolisert ved dei kvite gardane. Av o serar som var uteksami- årstalet 1968. nerte fra KS 1919-1929, var nesten ein av re eller 23% medlem av NS i kortare eller lengre periodar I slutten av 1980-åra og byrjinga av 1990-åra ser frå 1933-1945. ein enda nokre graders dreiing i ”prydzk” eller sivil, akademisk retning for undervisninga ved Endringar i haldningspro len til o serskorpset Krigsskolen, med det uttala formålet å bli integrert må sjåast i nær samanheng med kronologisk i det reformerte universitets- og høgskolesystemet. samanfallande endringar i den sosiale rekrutterings- Men deretter meiner eg å ha observert ei tydeleg basen. Gjennom dei fyrste 100 åra kom o serane reversering. General Sven Sved, den gongen nesten utelukkande frå danningseliten, den militære generalinspektør for hæren, synest å ha fått gjen- og sivile embetsstand med tilsig frå patrisiat og nomslag for det han i 1994 meinte å uttrykke proprietærstand. Frå andre halvparten av 1800- ved sitt ekko av gamle oberst Hesselberg:

4 ”Ved Veterinærhøyskolen utdannes veterinærer. ved å skape to skilde instansar for dei to aspekta Ved Krigsskolen skal det utdannes o serer.” – der det fyrste blir etter måten reindyrka ved KS Mellom anna som følgje av norsk militært enga- 1, ei toårig grunnutdanning for yrkeso serar. sjement i internasjonale kon ikter har ”krigens Det akademiske kjem for alvor inn ved KS 2, krav” blitt meir umiddelbart retningsgjevande for som er ei meir akademisk påbygging, også toårig, skolens innhald. Men ein meir eintydig militær- som o serar kan konkurrere om plass på, ordinært fagleg pro l er ikkje einstydande med eit lågare etter ei tid ute i teneste. akademisk nivå. Det er tvert i mot grunnlag for å hevde at Krigsskolen i dei seinaste åra har skjerpa Artikkelen byggjer på Hans P. Hosar: dei intellektuelle krava som blir stilte til ei gjen- Kunnskap, dannelse og krigens krav. nomført krigsskoleutdanning. Den ”evige” veginga Krigsskolen 1750-2000, Krigsskolen/Elanders profesjonsutdanning/akademi er blitt søkt løyst Publishing AS, Oslo 000

Elevtegning fra Krigsskolen signert S. M. Oppen 1778. (Original i Riksarkivets kart- og tegningssamling, KG II 93)

Arkivmagasinet nr. | 06 5 De i Krigen Blesserede og Faldne

Det går ikke alltid bra! I krig er kongens klær o e blodige, og soldaten – om han overlever – i mange tilfeller skadet på både kropp og sjel. Etter hvert kom det til forskjellige hjelpetiltak, og i Riksarkivet nnes arkivene etter ere av disse, men også arkiver med dokumentasjon til nytte for de skadete soldatene som søker om hjelp i dag.

Uansett hvor heroisk soldaten marsjerer ut AV NINA HVEEM CARLSEN i verden og uansett hvor ærerikt hans hærtokt er, OG LEIF THINGSRUD, så er realiteten at soldatlivet er fylt av slit og savn, ARKIVARER, RIKSARKIVET skade og smerte fra første dag. Kulde og sult, slit og utmattelse, alt er med på å svekke mannskapene allerede før kampene er i gang. Når man så legger til dårlig behandlede skader med påføl- gende betennelser og feber, smittsomme faranger og ubeskrivelige hygieniske forhold, så har man fått et nokså realistisk bilde av tidligere århund- rers militærliv, allerede før soldaten nådde fram til endens leir.

Selve kamphandlingene krevde også sine o er, men o e var både våpen og kompetanse så man- gelfulle at langt ere ble såret enn drept både ved de store slagene og ved de mindre trefningene. Resultatet var mange ødelagte kropper, langvarige lidelser og få muligheter til å skape seg noe liv i etterkant av tjenesten. Søknad om understøt- telse fra 1811. (Original Den umiddelbare følgen av dette var selvfølgelig i Riksarkivet, Understøt- telsesfondet for de i krigen en stor opphopning av elendige tiggere med sårede og falnes etterlatte soldatfortid, spesielt i perioder med mye ufred. 1808-, pk. 655 jnr. 491)

6 Søknad om støtte fra Krigs- Soldatene var forresten mye verre stilt i Danmark hospitalskassen fra 1969. og Sverige. Der var hæren for det meste en stående Søkerens navn er sladdet av hensyn til personvernet. hær, med yrkessoldater som hadde vervet seg. (Original i Riksarkivet, Den norske hæren besto vesentlig av utskrevne Understøttelsesfondet bondegutter som hadde et bygdesamfunn å kom- for de i krigen sårede og falnes etterlatte 1808-, me tilbake til når tjenesten var over eller helsa Kommisjonen for gjorde dem ubrukelige som soldater. Likevel var U-fondet, e. 74) det behov for sosial hjelp til de mange skadete og uføre bondesoldatene, for ikke å snakke om undero serer og den lille gruppen vervede soldater som tross alt fantes i den norske hæren.

Kasser og legater I 1679 ble det grunnlagt en norsk Kvæsthuskasse i utgangspunktet for både hær og marine. Statt- holderen, Ulrik Fredrik Gyldenløve, var en 1679 som en del av FN-veteranenes hjelpefond, drivende kra bak sti elsen og penger ble ska et der formålet er frapperende likt det fra 16- og til veie. Tanken var å bygge et hospital for skadde 1700-tallet, nemlig å yte hurtig hjelp til personell soldater, men etter ti års tid uten synderlig fram- fra internasjonale operasjoner, enten som midler- gang for prosjektet, ble ideen skrinlagt til fordel tidig bidrag til livsopphold, sosial, medisinsk og/- for å opprette et fond for pensjonerte soldater og eller juridisk hjelp/støtte (sitat fra www.FNVLF.no). lavere o serer. Kassen skulle heretter bare omfatte landetatens soldater. I motsetning til sjøetaten I det hele tatt kom det etter hvert en nokså rik som var felles for hele riket, var landetaten norsk ora av fond og legater innenfor det militære og Kvæsthuskassen ble dermed en av de små, men systemet. Hjelpekasser av ulikt format så dagens viktige særnorske sentralinstitusjonene som vokste lys på 17- og 1800-tallet. I Riksarkivet nnes fram i den dansk-norske perioden før 1814. Arkivet bl.a. arkiver etter Sjøkvesthuskassen av 1827 og er relativt omfattende, det inneholder selvsagt en Den norske o sersenkekassen 1721-1770. Flere del regnskapsmateriale, administrasjon og korre- hestehjelpskasser ble også opprettet, den Sønden- spondanse i den anledning. Men i tillegg er det eldske for eksempel så dagens lys i 1711. Disse også lister over understøttede og søknader fra kassene skulle bidra med midler til å anska e nye trengende, både skadde og etterlatte. Her kan det dragonhester når de gamle hestene var utslitte være fortellinger om hvordan skaden er oppstått eller døde. og hjerteskjærende historier om nød og fattigdom for dem hjemme, kort sagt et rikt kilde materiale Understøttelsesfondet for de i Krigen Blesserede og for dem som er interessert i ”historien bak”. Faldnes E erladte peker seg ut ved sitt storslagne navn. Det ble opprettet av prins Kristian August Kvæsthuskassen, eller Krigshospitalskassen i 1808 som følge av krigen i 1808-09, men også som den etter hvert ble hetende, ble lagt under etterlatte etter falne i krigen 1814 kk nyte godt Armédepartementet i 1819, og fra 1885 under av fondet. Utbetalinger forekom til et stykke ut det nyopprettede Forsvarsdepartementet. Kassen i 1890 årene, men da var de siste etterlatte borte. levde i beste velgående gjennom hele 1900-tallet, Det ble i årene framover en del diskusjon om fon- og i 2002 nner vi igjen Krigshospitalskassen av dets videre vei og i 1906 fastsatte Stortinget

Arkivmagasinet nr. | 06 7 Brev fra Christian 5. 1690 vedrørende organiserin- gen av Kvæsthuskassen (Original i Riksarkivet, Krigshospitalskassen (Kvæsthuskassen) Fundatser, mm. 1679-1757, nr. )

Syketransportvogn fra arkivet etter Artilleri- intendanten/Felttøy- mesteren fra 1865. (RAFA 184 U_860A) nye regler som blant annet åpnet for utbetalinger for psykiske senskader. Mange av disse til nær beslektede formål. Understøttelsesfondet henvender seg til Riksarkivet i håp om å nne var i mellomtiden blitt lagt under Forsvars- dokumentasjon av de episodene de har opplevd departementet, men stadig med en kommisjon som særlig traumatiske. Som regel er det lite til å foreta forvaltningen slik fundasen fra 1808 å nne. I helsekortet vil man bare nne opplys- fastsatte. ninger dersom man har vært til akutt medisinsk behandling. I vaktjournalen registreres alle Etter krigshandlingene i 1940 økte utbetalingene hendelser, fra inntrengninger til over ygninger betraktelig, stadig i samsvar med den opprinnelige og observert skyting. En del episoder beskrives fundasen, og i etterkrigsårene ble fondet et viktig svært detaljert, men terskelen for å oppgi navn supplement til trygden for mange av de etterlatte på menige er relativt høy. Svært o e kan det stå helt fram til det ble nedlagt i 1979. Arkivet er at ”løytnant Hansen og re mann” for eksempel omfattende med regnskap og administrasjon ble stoppet av bevæpnet milits eller måtte søke i metervis. Men også i dette arkivet er det mye dekning for granatnedslag. Bare i de aller alvor- personrelatert materiale i forbindelse med ligste episodene, hvor noen ble drept eller alvorlig søknader og utbetalinger helt fra 1808 og fram skadet, ble det satt i gang etterforskning med til siste etterkrigstid – det nyeste er selvfølgelig vitneavhør og rapportering oppover. Slike klausulert av hensyn til personvernet. saker nnes i saksarkivene etter de forskjellige kontingentene, som alle – mer eller mindre Senskader – det vanskeligste å dokumentere komplett – er avlevert til Riksarkivet. De skadene man kunne få utbetalinger for i kvesthuskassen var fysiske skader. Traumene Saker om dokumentasjon av psykiske stress- mange sikkert kom til å få etter å ha deltatt situasjoner er følgelig svært tidkrevende i blodige slag, kk de vær så god bare slite å behandle, da man som regel må lete gjen- med. Med krigpensjoneringen etter siste krig nom både saksarkivet og mange måneders kom imidlertid psykiske skader inn for fullt. innførsler i vaktjournalene på jakt etter opp- Ikke minst gjaldt det de mange som kjempet lysninger som samsvarer med det mannskapet på sjøen. påstår å ha vært utsatt for. Resultatet blir i mange tilfeller at vi kan dokumentere at hen- I dag søker et økende antall mannskaper som har delsene fant sted, men ikke hvem som var vært i FN-tjeneste, særlig i Libanon, om erstatning inne i dem.

8 ”Kvinner selv sto opp og strede …

…som de vare menn” skrev Bjørnson i 1864. Ja, gjorde de det? At de mange ganger ofret seg og kjempet den daglige kampen for hjem og samfunn, både i fredstid og under krig, er hevet over tvil, men stred de med våpen i hånd og med enden foran seg som sine brødre og menn? Neppe!

AV NINA HVEEM CARLSEN, I Frankrike står Jeanne d’Arc som et lysende ARKIVAR, RIKSARKIVET eksempel på en kvinne i strid. Med sitt guddom- melige kall gikk hun rett inn i kampene, lø et våpen og ledet menn i strid for Gud og fedrelan- det. Det gikk som kjent ikke bra med Jeanne d’Arc til slutt, en kvinnelig hærfører, en kvinnelig våpen- drager, var når det kom til stykket ikke til å leve med, og etter sammensvergelser og svik fra sine egne så vel som sine ender, endte hun sine dager på bålet.

Jeanne d’Arc er nokså enestående i europeisk historie når det gjelder kvinner som står opp og strider ”som de vare menn”. Uten sammenlikning for øvrig har vi i Norge noen få lysende eksempler på kvinner som i farens stund holdt hodet kaldt og trådte inn på arenaen som aktører i kritiske situasjoner. Men selv disse lø et ikke våpen, slåss ikke på slagmarken og ofret ikke sine liv i kampen om land og makt. Alle fotografi ene til denne artikkelen viser treningen i den norske Når kom så kvinnene med i forsvaret av landet på lotteleiren i Skottland linje med menn? Når ble de mer enn sykepleiere under . verdenskrig. og sanitetskorps, sambandspersonell og kontor- (Original i Riksarkivet, funksjonærer? Når ble kvinnene en del av den Privatarkiv 109 – NTBs krigsarkiv stridende styrken med granbar i håret og søle Ua_0 og 1) i ansiktet?

Arkivmagasinet nr. | 06 9 Tvungen verneplikt for kvinner Kvinnene ble dimittert fredssommeren, men Det startet for alvor under 2. verdenskrig. I 1941 ganske snart oppsto diskusjonen om kvinnenes ble det opprettet frivillig verneplikt for kvinner framtidige plass i forsvaret. Våren 1946 ble det i eksil, først og fremst i Storbritannia, og i 1942 nedsatt et utvalg til å utrede spørsmålet, og ble denne verneplikten faktisk gjort tvungen. Hatledalutvalget avga sin innstilling samme I første omgang dreide det seg nettopp om sanitets- sommer. Det ble fremmet forslag om verneplikt tjeneste, samband og kontortjeneste, i stor grad for for kvinner i fredstid, og den skulle kunne å frigjøre mannlige vernepliktige til andre, dvs. kanaliseres inn i arbeidsplikt ved krig slik at stridende oppgaver. Men etter hvert kk også viktige sivile støttefunksjoner kunne besettes kvinnene noe militær opplæring, og enkelte av med kompetent kvinnelig personell når det dem deltok med våpen på øvelser og trening i felt. måtte trenges.

Prillarguri Anna Colbjørnsdatter Prillarguri er kvinnen som i følge tradisjonen ble Den kvinnen Bjørnson faktisk har referert til i plassert på en nut da den skotske lord Sinclair og Ja vi elsker, skal være Anna Colbjørnsdatter på hans hær i 161 reiste gjennom Norge på vei til Norderhov. Og i motsetning til Prillarguri, har vi Sverige og kalmar-krigen. Guri spilte i luren sin, både faste og konkrete kilder som viser hennes fødsel, for å avlede fi enden og for å signalisere til bøndene ekteskap, barnefødsler og død. Hun har utvilsomt når de kunne angripe med tømmervelt og skytevåpen levd og bodd på Norderhov prestegård det meste i den smale passasjen ved Kringen. Sinclair omkom av sitt liv. Men hvor stor heltinne var hun? med de fl este av sine menn, og i tradisjonen spilte Slåss hun som en mann? Prillarguri en avgjørende rolle for seieren. I mars 1716, under den store nordiske krig, Går vi litt nærmere inn på kildene, fi nner vi ganske kom en svensk styrke på 600 mann til Norderhov riktig militære innberetninger fra slaget allerede prestegård. Historien forteller at Anna tok i mot samme høst, men historien om kvinnen med luren dem, skjenket dem grundig og ga dem mat og er ikke nevnt noe sted. Den dukker først opp et par husly. Samtidig fi kk hun varslet de norske hundre år senere. Sant eller usant, historien forteller styrkene som dermed noen timer senere utførte i alle fall om et strålende eksempel på vellykket et overraskelsesangrep på de sovende svenskene kvinnelig sambandstjeneste allerede 16 år før Norge og vant en uforbeholden seier med en styrke fi kk sin egen militære organisasjon i tvillingrikene. på bare 150 mann.

Hvis Prillarguri står i sambands-tradisjonen, må vi vel Men uansett må nok konklusjonen være at de Anna Colbjørnsdatters kunne si at Anna beveget seg mer opp mot sanitets- begge trer inn i den kvinnelige sfære i den militære egen underskrift (Original i Riksarkivet, Bernt Moes og velferdstjenesten. Hun gjorde en formidabel verden, og faller lettere inn i kategorien lotter og autografsamling, pk. 1) innsats med søvndyssende og beroligende omsorg K-soldater enn som Jeanne d’Arcs etterfølgere. – selv om det i dette tilfellet var for fi endens menn!

30 Men hva var kvinnenes egentlige rolle? sambandstjeneste måtte reorganiseres i all hast, Samtidig med at Hatledalutvalgets innstilling ble selv om en liten håndfull kvinner over 40 år kk behandlet i Stortinget, ble også spørsmålet om lov å reise nedover som kontorhjelp. kvinners tjenestegjøring i Tysklandsbrigaden tatt opp. Forvarsledelsen var positiv til både innstil- Fra reserve i krigstid til likestilte soldater lingen og de såkalte K-soldatene, men i Stortinget Det var ikke før den generelle likestillingsideo- ble det satt en brå stopper for kvinnelig forsvar logien utviklet seg på 1970- og 80-tallet, at i overskuelig framtid. kvinnene kom med i Forsvaret på samme premisser som mennene. I motsetning til i 1946 var det Spesielt var det tanken på å sende norske nå Forsvaret selv som var sterkest motstander av kvinner ut i det krigsherjede Europa som vakte å slippe kvinnene til. Blant argumentene mot motstand, og diskusjonen både i og utenfor kvinner som vanlig stridende soldater, var selv- Stortinget nådde nivåer som man kan stusse følgelig kvinnenes manglende styrke og fysiske over i ettertid. Uttalelser som at norske kvinner underlegenhet. Men det ble også argumentert ville virke dempende på de norske soldatene med at å beskytte kvinner og svake var den viktigste under tjeneste i fremmede egne, var direkte motivasjonsfaktor for soldater i krig, så det gjaldt insinuerende for de kvinner som allerede hadde å ikke forrykke balansen i forhold til moral og meldt seg til tjeneste. Norske kvinner til stede kampvilje. ville virke forebyggende på de norske guttenes nærkontakt med tyske jenter het det, og Interna- Norske kvinner kk full likestilling i forhold til sjonal kvinneliga for Fred gikk linen ut og snakket utdannelse og karriere i forsvaret i 1985. Det var om kamu ert bordellvirksomhet for de norske sent i forhold til andre sektorer i samfunnet, frivillige kvinnene. Debatten gikk høyt, og ord men tidlig i forhold til militæret i andre Nato- Kilder om kvinnenes stilling i Forsvaret på 1900-tallet fi nnes og påstander føk forbi hverandre både i avisene land. Kvinners opplæring nå er identisk med i ulike arkiver. Forsvars- og på Stortinget. mennenes, og på oppdrag ”…når det blir krevet…” departementet og Forsvarets er kvinner på plass på linje med sine mannlige sentrale organer er selvsagte. I tillegg må nevnes arkivet etter Enden på visa ble at verken Hatledalutvalgets kolleger. Men det skulle altså ta mer enn 100 år før Norsk kvinnekorps/hæren innstilling eller forslaget om kvinnelige soldater Bjørnsons poetiske og patriotiske ord nærmet seg (NKK/H), fra 194-45 og ikke til Tysklandsbrigaden kk ertall i Stortinget og en virkelig beskrivelse av kvinnenes rolle i kamp. minst arkivet etter Forsvarets kvinnenemnd(FKVN) som spørsmålet om kvinner i Forsvaret ble dermed dekker perioden fra 1945 til satt tilbake til førkrigsnivå. For Tysklandsbriga- ca 1990. dens del ble konsekvensen at både velferds- og

Arkivmagasinet nr. | 06 31 Skogrekruttskole – en militær arbeidstjeneste

Kaptein Jon Dugstad dro på studieopphold til På høyresiden i norsk politikk, og i norske mi- AV PER KRISTIAN Frankrike i 191, og Bulgaria i 194. På oppdrag litære kretser, så mange med bekymring på lave OTTERSLAND, fra det norske forsvar studerte han arbeidstjen- forsvarsbudsjetter og synkende antall vernepliktige ARKIVAR, RIKSARKIVET esten i landene. Flere land hadde opplevd store soldater i mellomkrigstiden, og de hevdet at norske ødeleggelser som følge av første verdenskrig, forhold sto i skarp kontrast til rustningskappløpet og med lavkonjunkturene som fulgte, kom ellers i Europa. Et utslag av lave budsjettrammer Europa i dyp krise. En nasjonal arbeidstjeneste i Norge var at verneplikten ble kort, kun stridsdyk- ble ansett som et botemiddel mot høy arbeids- tige mannskaper ble innkalt og enkelte gikk fri fra ledighet og ødelagt infrastruktur, men i enkelte vernepliktstjenesten. land var arbeidstjenesten også forankret i en mer langsiktig fascistisk ideologi. I vernepliktsloven av 1929 ble det gitt rom for at vernepliktige kunne anvendes til å utføre sivilt samfunnsnyttig arbeid i militært oppsatte avdel- Det var først og fremst Jon Dugstad inger. Kaptein Jon Dugstad mente at en arbeids- Jon Dugstad (1890-1980) (Original tjeneste burde være under militær kommando og som drev idéen om skog- i Riksarkivet, rekruttskolene frem. I Privatarkiv han arbeidet for å opprette en militær arbeidstje- 68 U4_8) neste tilpasset norske forhold. Han var opptatt av Riksarkivet har vi et arkiv å bevare den alminnelige verneplikten og foreslo etter ham som dokumen- opprettelse av en skogrekruttskole som kombinerte terer prosessen fra idé til militær opplæring med samfunnsnyttig arbeid. realitet. Dugstad var en Skogkulturarbeider ble ansett som en type sivilt aktiv høyrepolitiker med arbeid som ikke skilte seg vesentlig fra arbeid sentrale verv samt at han mannskapene ville bli satt til å utføre i krigs- var redaktør i Bergens situasjoner, da ville disse styrkene kunne fungere Aftenblad 193-1936 som militære hjelpemannskaper, for eksempel til og i tidsskriftet Norges graving av skyttergraver, reparasjon av veier, bruer, Vern 1918-194. Under jernbanelinjer, ordning med transport osv. okkupasjonen arbeidet han som journalist i NRK I fredstid var planen at arbeidsdyktige soldater inntil han ble arrestert skulle tjenestegjøre ved en skogrekruttskole og for illegal virksomhet i utføre arbeid både i statlige og private skoger. 1943. Etter okkupasjonen Planene ble varmt mottatt av Det norske Skog- ble han generalsekretær, selskap som så muligheter for å få utført skog- senere administrerende kulturarbeider med stor fremtidig avkastning for direktør, i organisasjonen næringen gjennom et spleiselag med forsvaret. Bygg ditt Land.

3 Ved Skogrekruttskolen Skogselskapet ville bidra med fagpersoner til den forstlige utdannelse og opplæring. Skogrekrutt- ble mannskapene opplært teoretiske undervisningen og med skogplanter skolen varte i 48 dager. I løpet av denne tiden i militært feltliv og skog- kulturarbeide. (Original til statens skoger, og ved arbeid i private skoger ble mannskapene drillet i militære øvelser, det i Riksarkivet, Privatarkiv skulle skogeierne bidra økonomisk. ble plantet 210 000 trær, gravd 11 km grø er og 68 – Jon Dugstad U3_186, anlagt 2,4 km veier. I tillegg ble det utført skogsar- 188 og 193) Formålet med skogrekruttskolen var både mili- beid som rydding, hogst og tynning. Hånd i hånd tært og sivilt begrunnet. Militært var det viktig med arbeid og øvelser gjennomgikk også rekrut- å holde antall vernepliktige soldater på et høyt tene et praktisk og teoretisk kurs i skoglære. nivå samtidig som forsvarsbudsjettet ikke ble belastet i vesentlig grad. Viktig var det også at de Denne første skogrekruttskolen ved Ulven dannet ikke-stridende rekruttene skulle få en praktisk modell for de i alt 20 skogrekruttskoler som ble og teoretisk utdannelse de kunne utnytte i en arrangert rundt om i landet før okkupasjonen. militær sammenheng. De mer sivile samfunns- Til sammen ble det utdannet 1800 skogrekrutter. nyttige aspektene handlet for det første om å gi I løpet av perioden før okkupasjonen ble det arbeidsledige sysselsetting. Dessuten å gi de unge plantet over en million trær, gravd 60 kilometer en nyttig yrkesfaglig opplæring som de kunne ha grø er, bygget en mengde broer, klopper og veier, med seg tilbake til hjembygda etter endt tjeneste. foretatt skogrydding og tynning, og anlagt skog- Skogrekruttskolene skulle bidra med langsiktig kulturbeiter. samfunnsnyttig arbeid som ikke tok oppdrag det sivile næringsliv kunne utføre. Under okkupasjonen gikk skogrekruttskolene inn som en del av Arbeidstjenesten (AT), hvor Treplanting, grøfting og tynning Jon Dugstad fortsatte som o ser. Motstanden I 1931 stilte Det norske Skogselskap 15 000 mot AT tiltok gradvis etter at verneplikten ble kroner til forsvarsdepartementets disposisjon, obligatorisk fra våren 1941. Under NS-regimet og forslaget om en skogrekruttskole basert på kk AT gradvis en mer militarisert og nazi sert arbeidsdyktige mannskaper ble deretter godkjent pro l som resulterte i økt motstand mot tjeneste- av forsvardepartementet og Stortinget. I 1932 ble gjøring, og mot slutten av okkupasjonen rådet det den første skogrekruttskolen en realitet, og gjen- også frykt for at norsk ungdom skulle bli utkom- nomført etter planen ved Ulven leir utenfor mandert fra AT til krigstjeneste på tysk side. Bergen. Skogrekruttskolen utgjorde et kompani Etter okkupasjonen lå Skogrekruttskolene ”brakk” ledet av kaptein Dugstad. Under seg hadde han i noen år, før denne formen for militær arbeidstje- seks befalingsmenn og 87 skogrekrutter. I tillegg neste gjenoppstod i 1950 i tilnærmet samme form var fylkesskogmesteren og en skogforvalter knyt- som i mellomkrigstiden. tet til skogrekruttskolen med ansvar for den

Arkivmagasinet nr. | 06 33 : Forsterket formidling med nye medier Vår nye riksarkivar er 62 år og opprinnelig fra Bømlo. I fagmiljøet her i landet er han vel mest kjent for sitt arbeid med å bringe arkivene og historieforskningen inn i dataalderen. Han er imidlertid langt fra noen smal teknokrat.

AV LEIF THINGSRUD, ARKIVAR, RIKSARKIVET Ivar Fonnes tok historie hovedfag i 1971. Hoved- oppgaven omhandlet forholdet mellom storting og regjering i 1872, og som en viktig del av denne inngikk en edb-analyse av voteringene i Stortinget. Allerede som student så han at datateknologi kunne gi dem som arbeidet med humanistisk forskning nye muligheter, og han var interessert i å lære seg å bruke teknologien. I 1969 tok han et kurs i programmering, og parallelt med hoved- oppgaven utviklet han dataprogram som ble brukt til analyser av eldre folketellinger, i Ullensaker- prosjektet og senere Kristiania-prosjektet. Dette ledet rett inn i en stilling som vitenskapelig assistent ved Historisk institutt. Så fulgte en periode som konsulent ved det Historisk- loso ske fakultetet der han arbeidet med å bygge opp en edb-tjeneste. Fra nyttår 1978 var han leder av denne med stilling som amanuensis, senere førsteamanuensis. I 1983 kom han til Riksarkivet, som leder for den nyopprettede edb-avdelingen, og han har vært i det hvite huset ved Sognsvann siden, bare avbrutt av et år som konsulent i TF-data. Siden 1990 har han sittet i Arkivverkets ledergruppe, først som avdelingsdirek- tør og det siste året som assisterende direktør.

34 Det var derfor ikke noen bombe at Fonnes skulle framtida være en oppgave for Arkivverket – eller skal etaten bli ny riksarkivar. Men å ta toppjobben i en alder først og fremst ivareta kildene til rikets og folkets historie? av 62 år! Det normale er jo tvert i mot å trappe ned – Når det gjelder arkiv, må noen tenke helhet. Etter i den alderen. Fonnes bedyrer imidlertid at han vet arkivloven er dette Riksarkivarens oppgave. Hvis ikke hva han har gjort, og om ikke helsa skulle svikte, vi tar hånd om rettighetsdokumentasjonen, må det er han innstilt på å stå i stillingen til han fyller sytti. bygges opp en annen instans for dette, og det kan i For han føler at han fortsatt har mye ugjort. verste fall svekke Arkivverkets posisjon som nasjonal arkivinstans. Det er også viktig å sørge for at materiale Vil arkivbrukerne merke at det er en ny leder i Arkivverket? som bare har verdi som rettighets dokumentasjon, blir – Vi er inne i en utvikling med digitalisering og kassert når dette formålet ikke lenger er aktuelt. Vi må overgang til nye medier i våre brukertjenester. bort fra dagens praksis med at alt som må tas vare på Dette begynte under Herstad, og min ambisjon er i mer enn 25 år, skal bevares for alltid. å forsterke den utviklingen. Blant annet håper jeg å kunne få til koblinger mellom nettkataloger og I dagens informasjonssamfunn ser mange, også på digitalisert materiale. viktig politisk hold, på arkiv, bibliotek og muséer som En annen ambisjon jeg har, er å få til en mer aktiv én sektor. Bør arkivene søke et nærmere samarbeid, ja kontakt med brukermiljøene, for å kunne gi dem langt på vei en integrering, med de andre virksomhetene et enda bedre tilbud. Her tenker jeg ikke bare på som driver med kulturinformasjon? Eller bør arkivene universitets- og forskermiljøene, men også på legge større vekt på å hegne om sin egenart? lokalhistorikere, slektsforskere og journalister. Vi – Det er mye som binder sammen de tre typene har begynt å jobbe mot skoleverket, hvor det også virksomheter. I brukerperspektiv kan og bør vi kan gjøres mer. Det er ikke alltid så lett å nne gjøre mer i samarbeid – men samarbeidet må skje instanser som kan opptre på vegne av de ulike på de enkelte fagområders premisser. Arkivenes miljøene, men vi må forsøke likevel. egenart er at de er sterkt knyttet opp mot tilbliv- elsesprosessen til materialet. Dokumentasjon av Hva ser du på som de største utfordringene handlinger og hendelser i o entlige og private for Arkivverket og arkivsektoren i dag? virksomheter er arkivenes helt sentrale og unike – Det mest påtrengende er å holde tritt med den funksjon, og den skal vi ivareta uten å skjele til elektroniske arkivdanningen. Her går det mange andre hensyn. Men det er mer enn nok vi kan tog, de går fort og det gjelder å være med når de gjøre i fellesskap innenfor ABM-sektoren, uten at går. Systemene blir stadig mer komplekse, og det vi trenger å integrere våre fagområder. er spørsmål både om kompetanse og kapasitet for å få tatt vare på det bevaringsverdige blant det Arkivverket er og må stadig være en kulturinsti- som skapes. Dette gjelder både for o entlige og tusjon, og dets sjef et kulturmenneske. Det aktive private arkiver, og det er innenfor privat sektor det kulturmennesket Ivar Fonnes nner vi i Oslos er gjort minst. Dessuten må vi klare å utnytte de eldste oratoriekor, Cæciliaforeningen, hvor han nye mulighetene teknologien gir oss for utvikling i tyve år har sunget tenor. Og han synger med liv av brukertjenester på alle typer materiale. Fram- og lyst, står nesten ikke stille. Det gjør han for så tidens brukere forventer at vi klarer det. vidt ikke så mye i jobben heller. Man merker med en gang at mannen har engasjement, for arkivene Arkivverket er en etat under Kulturdepartementet. En stor og datateknologien, men i høy grad også for sine del av arbeidsinnsatsen er derimot ikke kulturarbeid, men medarbeidere. knyttet mot rettighetsdokumentasjon. Skal dette også i

Arkivmagasinet nr. | 06 35 Carl Johans brev

Den allsidige historikeren Yngvar Nielsen (1843-1916) var kong Oscar IIs nære venn og informant. Han etterlot seg en betydelig boksamling, men skrev også svært mye selv. Våren 2006 ble jeg tilbudt materialet etter Yngvar Nielsen, og etter nærmere under- søkelser gjorde jeg noen oppsiktsvekkende funn.

AV CARL EMIL VOGT, STIPENDIAT, IAKH SEKSJON FOR HISTORIE, UNIVERSITETET I OSLO

Nederst i en kiste lå noen pakker med papirer. Jeg ble litt pirret av påskri en på den ene pakken, som jeg tenkte måtte inneholde kopier eller avskri er:

”Innpakket 26.11.1945, Roar Tank. Papirer fra Fornebo. Heri blant annet 1. Breve fra Carl Johan til H.W.J. og 2. avskri er av grev Fr. a IIs ski e 1813 og testamente etc. 1807-1820.”

Det var spesielt pakken med den mystiske påskrif- ten om brev fra Carl Johan til ”H.W.J.” som fanget min interesse. Det måtte jo være grev Herman Wedel Jarlsberg det ble siktet til? Han var farfar til Yngvar Nielsens kone, og tema for et av Nielsens hovedverker – en biogra over greven på vel 1300 sider. Oppakkingen ble spennende. Først bladde jeg meg gjennom godbiter som en hemmelig instruks fra Danmark-Norges utenriksminister og ledende statsmann Peter Andreas Bernstor til Herman Wedel Jarlsbergs far, ambassadør i London, Fredrik Anton Wedel Jarlsberg – datert 1789. Den samme Fredrik Antons testamente fra 1803

36 og ”Opgjørelses Act! udi Boet e er Hs Excellence Kongen dikterte brevene, men skrev PS’ene selv Geheime Conferentseraad Greve Fredrik Anton og undertegnet med skjelvende hånd: ”Votre très Wedel Jarlsberg. Sluttet 24 August 1820.” Et brev a ectionné Charles Jean”. Det første av brevene fra Fredrik Stang, datert 1835 lå også der, samt en er langt og stilet til ”Monsieur le RigsStadtholder rekke brev, dokumenter, regninger osv. angående Comte de Wedel Jarlsberg” da han tiltrådte som baron Wedel Jarlsbergs gårdsdri på Fornebo. stattholder. Det er datert 1. oktober 1836. De Han må være en bror av grev Herman. andre tolv brevene som er undertegnet Carl Johan personlig, er kortere instrukser på 2-3 sider. Men det utroligste var et sammenbundet he e, I tillegg er det fem diktater fra kongen til Wedel og som viste seg å inneholde nitten brev, de este statssekretær Due, eller Duë, som det ble skrevet av dem undertegnet av kong Carl Johan personlig. på fransk i papirene. Dette er alt sammen o sielle Carl Johans kondo- Det jeg satt med i hånden viste seg å være den dokumenter. Et unntak er et brev fra grev Eric de lansebrev til Grev Wedel sannsynligvis samlede o sielle korrespondansen Lewenhaupt, som skriver til Wedel på vegne av da hans datter døde i barselseng.(Original i Rik- fra Carl Johan til hans stattholder i Norge – kongen: ”Kongen har bedt meg om å sende Dem sarkivet, Privatarkiv 1434 Herman Wedel Jarlsberg gjennom hele perioden disse re pakkene hvorav to er til Fru Grevinne F-1.0, brev 7/1-1840) 1836–1840. I original! Wedel Jarlsberg og de to andre er til De to fruer, Deres svigerdøtre [...].” Brevet, som er datert 25. desember 1837, er altså et julegavebrev fra Carl Johan. Lewenhaupt gjør oppmerksom på at den lille pakken til comtessen inneholder ”et diamant- objekt til en verdi av mer enn 1500 riksdaler”.

Dette var jo papirer av helt sentral betydning for norsk politisk historie i årene 1836-1840. De måtte avleveres Riksarkivet så snart som mulig, det var det ingen tvil om. Men i hvilken grad var innholdet i dem kjent?

Av Sverre Steens bok om Wedels stattholdertid i Norge fremgår det at den o sielle korrespondansen fra Carl Johan til Wedel i hovedsak er kjent, fra kopibøker i Bernadottearkivet i Stock- holm. Sverre Steen skriver at originalene til kongens brev til Wedel ”er Wedelslektens eiendom”, tydeligvis uten at han har hatt noen formening om hvor de har befunnet seg. De lå altså i en kiste hos en etterkommer av Herman Wedel. Steen spekul- erer så rundt konseptene til Herman Wedels brev til kongen. Han mener også disse er i familien Wedels eie, ”hvis de ikke er bortkommet”. Nei, slett ikke, i samme kiste lå utkastene til det som ser ut til å være samtlige av Wedels rapporter til kongen for 1837. Hvor resten er, vet jeg ikke.

Arkivmagasinet nr. | 06 37 Jeg har funnet i det minste deler av det materialet gjennom en spektakulær militær karriere under Steen her etterlyser. Endelig er originalene til kon- revolusjonen og Napoleonstiden, før han hoppet gens brev til Wedel, av Sverre Steen omtalt som av til en trygg plass som kommende konge i et privat, halvo siell korrespondanse, kommet til perifert rike som Sverige akkurat i tide til å kunne rette. Originalene til Wedels rapporter til kongen være med på å dele kaka etter hans rival og kol- be nner seg i Stockholm. Selv om innholdet lega fra Frankrike – Napoleon. i mye av dette er kjent fra før, vil jeg likevel tro at noen av dokumentene jeg fant er ukjente. Både Herman Wedel Jarlsberg og Carl Johan har hatt enorm betydning for sine hjemland. Helt opplagt gjelder dette to brev fra Carl Johan, De hadde hatt et anstrengt forhold mens Wedel eller rettere Jean-Baptiste Bernadotte, som av var nansminister 1814-1821 og sto for sterk helt uforklarlige årsaker dukket opp i Yngvar opposisjon mot kongen. I stattholdertiden var Nielsens papirer. Sannsynligvis er det brev Yngvar imidlertid den gjensidige mistilliten forlatt, Nielsen har kjøpt eller anska et på annet vis for og de to kom hverandre meget nær. Kongens på moro skyld. Han var en samler av rang. Brevene sett og vis rørende brev til grev Wedel vitner ikke er skrevet mens Bernadotte var general og senere minst om dette. Da Wedel døde, omtalte kongen marskalk av Frankrike. Disse brevene har jo ikke ham som ”denne gamle og trofaste Ven” som samme nasjonale historiske betydning som de hadde kjempet for ”Fædrelandet og Unionen”. samlede brev fra Carl Johan til hans stattholder, men de har jo en viss raritetens interesse, og i Den ene halvdelen av originalene til deres begge brevene taler Bernadotte som den selvsikre korrespondanse er nå kommet til rette etter franske hærfører. 165 år og ligger endelig trygt forvart i et av Riksarkivets trygge hvelv, forhåpentligvis til Et høyst personlig brev fra kong Carl Johan til glede for noen av Norges historikere. Om ikke Herman Wedel Jarlsberg fra 1840, kan meget annet, så er sentrale dokumenter i norsk politisk gjerne også være helt ukjent. Yngvar Nielsen ser historie kommet til rette. Kanskje gir også mitt ikke ut til vise til det i sin Grev Wedel-biogra . funn håp til andre som leter etter o entlige Det er skrevet i anledning grev Wedels datter dokumenter på avveie. Carolines død. Hun var gi Løvenskiold og døde som så mange kvinner den gangen i barsel. Hun ble bare 22 år gammel.

På det tidspunktet grev Wedels datter døde, var de på sett og vis begge gamle menn, både kongen og hans stattholder. Grev Wedel døde senere samme år i en alder av 61, Carl Johan re år senere over 80 år gammel. Den første var født adelsmann og følte seg naturlig som en av Norges fremste borgere. Likevel var han en pliktoppfyllende og utrettelig forkjemper for sitt land. Den andre var sønn av en enkel fransk sakfører. Han hadde gått

38 [Krøniken]

Vi fortsetter serien med utdrag alt paa det at den o entlige og helvede” – overensstemmende med av bestemmelser fra offentlige private Godgjørenheds milde Gaver grundteksten – gjengives med den myndigheter for 00 og 100 år retteligen kunne anvendes, virkelig korrektere oversættelse ”nedfor til siden. Stoffet er hentet Trang a jælpes eller forekommes, dødsriget”. Det saaledes ændrede fra Wessel- Bergs Kongelige Betlerie aldeles afska es, og svage udtryk bliver at benytte hver gang Rescripter, Resolutioner og eller uvante Arbeidskræ er styrkes trosbekjendelsen fremsiges og ved Collegial-Breve og Norsk og anvendes til Gavn for den religionsundervisningen i skolerne. Lovtidend. som har dem, og til Nytte for det Almindelige. 24. oktober. Kongelig resolution. Bakom de trykte bestemmelsene Nedenstaaende udkast til de vil det alltid fi nnes arkivmateriale, § 3. Ingen maa tilstaaes nærmere forholdsregler, der oftest i Riksarkivet, men noen ganger Understøttelse af Fattig-Væsenet, i ladestedet Stenkjær bliver at også i ett eller fl ere statsarkiv. uden at hans Trang i Forveien er iagttage for at paase overholdelsen nøiagtigen undersøgt og kjendt, og af bestemmelserne i lov af 11te Ingen vedblive at nyde den uden juni 1857 angaaende afgi til 1806 under vedvarende Tilsyn med dens kommunekassen af hunde i 31. oktober. Plan for Fattig- rigtige Anvendelse. For at gjøre kjøbstæderne og visse ladesteder, Væsenet paa Kongsberg, igjennem saadan Undersøgelse og saadant approberes: Rentekammeret approberet af Tilsyn, med hvad videre som til en Kongen, og under 1 April 1807 rigtig Fattigforsørgelse henhører, saa § 1. Over de til afgi anmeldte bekjendtgjort af den anordnede meget mere muligt og let, inddeles hunde føres af politibetjenten en Direction for Fattig-Væsenet: Kongsbers hele Jurisdiction i 4 protokol, der viser: ”Kongl. approberet Plan for Fattig- Hoved-Districter eller Fjerdinger, a. anmeldelsesdagen Væsenets interimistiske Indretning hvoraf hvert har sin Forstander. b. hundens løbenummer, og Bestyrelse paa Kongsberg”. c. eierens eller besidderens navn § 77. Naar nogen ved Fattig-Væsenet og bopæl, 1. Om Fattig-Væsenets Øiemed indskreven Fattig døer, og ingen d. hundens navn, og dets Bestyrelse. Anden sørger for dens Begravelse, e. hundens kjøn, art, a egn og § 1. Det er Fattig-Væsenets Øiemed drager Fattig-Væsenet Omsorg for andre kjendemerker, at antage sig alle Trængende, Samme, og Districtets Forstander, f. hvorvidt og i bekræ ende fald som ikke have, og ikke selv for hvem Dødsfaldet anmeldes, naar og med hvilket beløb kunne forska e sig nødtør ig føier den i saa Henseende fornødne afgi en er betalt. Underholdning, samt at sørge for, Anstalt med tilbørlig Sparsomhed. saa meget muligt, at de Gamle og Til at grave den fornødne Grav, og § 4. Ingen afgi spligtig hund Svage blant disse nyde Almisse; at de bære den Døde derhen, beordrer maa vise sig paa o entlig gade Arbeidsføre gives Arbeide, naar de Forstanderen saa mange Almisse- (herunder indbefattet kaier, ere villige til at erhverve, men Lemmer, som behøves. almenninger og pladse, der de derimod afvendes fra Lediggang og er aabne for den almindelige sættes i Nødvendighed til at arbeide, færdsel) uden at bære det for naar de hellere betle, end lovligen 1906 vedkommende afgi saar af erhverve; at de Syge helbredes; at de 24. oktober. Kongelig resolution. politimesteren anordnede Unge anføres til Kundskab, Den hidtil gjældende oversættelse af politimerke, forsvarlig fæstet Sædelighed og Arbeidsomhed; leddet i 2den trosartikel ”nedfor til til hundens halsbaand.

Arkivmagasinet nr. | 06 39 [Boknytt]

[Notiser]

Arkivsenter i Trondheim sektor. Lesesalen har seksti plas- og studiegrupper. Personalet vil Tre arkiv og et bibliotek under ser og er delt inn i tre rom. få mange muligheter til samar- samme tak I den ene lesesalen skal det være beid og kunnskapsutveksling I disse dager er inn yttningen helt stille. I en annen lesesal er her, og det er vårt håp at det nye i et nytt arkivsenter i Trondheim det lov å snakke sammen. I den arkivsenteret skal bli en dyna- i full gang. Statsarkivet i Trond- tredje lesesalen kan man lese misk og e ektiv arbeidsplass for heim, Trondheim byarkiv, mikro lm og studere kilder som både gjester og personale! Interkommunalt arkiv Trønde- er lagt ut på Internett. Her vil lag og Universitetsbibliotekets det stå utplassert både mikro- Den gamle u-båtbunkeren spesialsamlinger har yttet sam- lesere og PCer. Alle lesesalene Dora 1 ble bygget av tyskerne men i et nytt bygg i tilknytning er utrustet med et publikums- under annen verdenskrig. til den gamle ubåt-bunkeren nettverk som gjør det mulig Ettersom bunkeren har vist seg Dora 1 på Nyhavna. Her har å jobbe på egen PC med til- å være egnet som lagerlokale, vi etablert en felles lesesal for knytning til Internett. Og i en har ere museer også fattet publikum, samt nye kontor og kafé med ott utsikt over byen, interesse for den, og eierne magasin. Til våren 2007 skal kan lesesalsgjester spise lunsj satser nå på å utvikle den til en også felles arealer for mottak eller drikke ka e. ”kulturbunker”. Arkivsenteret og ordning av arkiv stå ferdige. er første etappe i utviklingen Det nye arkivsenteret gir av Kulturbunker Dora, som Arkivsenterets lesesal åpnet publikum større muligheter bygningen har blitt døpt til. for publikum 4. desember. for sosialt omgang, både i og I lesesalsskranken kan besøk- utenfor lesesalen, og det gir Arkivsenteret i Dora 1: Fasade og lesesalinteriør ende bestille arkivsaker både oss muligheter til å ta imot nye (Foto: Arnt Hokseggen, fra statlig, kommunal og privat brukergrupper som skoleklasser Statsarkivet i Trondheim)

40 [Notiser]

Lærebok i gotisk håndskrift assisterende direktør i Riks- Deponering av elektronisk Den glemte skri en heter en bok arkivet og har holdt en rekke kartmateriale fra Statens kartverk som kommer ut i Riksarkivarens kurs i gotisk håndskri . I forbindelse med et prosjekt- skri serie Universitetsforlaget står for møte hos Statens kartverk utgivelsen. den 29.11.2006 ble de første DVD-platene med elektronisk Til rette etter minst 160 år kartmateriale overlevert til En av Riksarkivets brukere kom Arkivverket. Dette markerer torsdag med en overraskende avslutningen av et vellykket ”avlevering”. I familiens eie prosjekt som har pågått siden hadde det vært bevart en gammel 2004. Deponeringen omfatter ”skinnperm” etter en tipp- i alt 18175 ler, både SOSI- tipp-oldefar som hadde vært ler i tekstformat og TIFF ler, håndverkssersjant og skomaker- samt tilhørende program og mester på Akershus festning. dokumentasjon. Ny deponering Ved nærmere studier viste vil skje en gang pr år. Kart- det seg imidlertid at det på for- materialet består av N50 Kart- siden av ”permen” sto inngra- data. Dette er en kjernedata- vert ”OWERHOFRETTENS base for Kartverket, og den er JUSTITS PROTOCOLL FOR homogen og landsdekkende. Et eksempel på gotisk tidlig på nyåret. Den inneholder AAR 1770”. De første og siste Basen er med og danner håndskrift fra omkring 60–70 dokumenter fra 1800- sidene i protokollen var skåret grunnlaget for Stedsnavnsregis- 1850 i Johannessens bok: Josephine Thranes tallet og bakover til omkring ut, men de resterende sidene teret, GAB/Matrikkelen, Veidata, matoppskrifter. (Original i 1600, sammen med transkrip- inneholdt en gjennomgang av Arealbasen, Felles kartdatabase Riksarkivet, Privatarkiv 76 sjoner og fyldige forklaringer. saker ført for Overho retten, og basen for Lu fartshinder. Marcus Thrane, B 9) Formålet med boken er både den høyeste domsstol i Norge, Neste prosjekt overfor Kart- å sette nybegynnere trygt i gang fra 7. mars til 7. mai 1770. På verket vil konsentrere seg om en og hjelpe viderekomne til å innsiden av omslaget hadde eller ere av disse databasene. lese vanskeligere tekster riktig. tipp-tippoldefaren tydeligvis Tekstene spenner fra store be- drevet skriveøvelser omkring givenheter i norgeshistorien til 1845, og han skrev blant an- hverdagslivet til folk est. Boken net: ”Denne Bog Til Hører gir også en historisk ramme til Mig Anders Larsen No 28 Ved selve skri en, der skri historie den Mellettarie skomaggr Sal og skriveferdighet utgjør hoved- Paa AggersHuus Fæstningn”. ingrediensene. Heldigvis visste den nåværende eieren hvor en slik bok egentlig Boken blir på rundt 230 sider hører hjemme og avleverte den i fargetrykk og stort format, til Riksarkivet der vi nå kan føre og den vil koste i overkant av den inn i katalogen og stryke 300 kroner. Den er skrevet av opplysningen om at bindet for Knut Johannessen, som er 1770 mangler.

Arkivmagasinet nr. | 06 41 [Kalender]

Brukermøte Ikke minst inviteres gjestene Utstilling i Trondheim 07.02: Brukermøtet i Riksarkivbyg- til å lære mer om Digitalarkivet I Kulturbunker Dora – Arkivsen- ningen handler denne gang om og om skannet arkivmateriale teret står utstillingen ”Fryd og skannede kirkebøker. Hva er på nett. Ansatte i Riksarkivet forskrekkelse – forlystelser skannet? Hvordan bruker du det og Statsarkivet i Oslo hjelper til gjennom 300 år”. Utstillingen viser digitaliserte materialet? Og hvilke med å søke i kildene og viser deg noen glimt av hvordan man moret kilder kommer til i løpet av 2007? hvordan du skal ta fatt. Mer infor- seg i Midt-Norge før fjernsynets Dette er noen av spørsmålene du masjon kommer på Arkivverkets tid. Utstillingen bygger på et får svar på under brukermøtet. nettsider og i pressen. mangfoldig materiale fra fire arkiv- Alle er hjertelig velkomne! institusjoner. Møtet begynner kl. 16.00. 3. Norske Arkivmøte 16.-18.04: Norsk Arkivmøte er ”På nett med arkiv”. en konferane som avvikles an- Utstillinger i Skattkammeret: 28.02: Konferanse i Riksarkivarens nethvert år i samarbeid mellom serie for kompetanseheving innen Arkivverket, Norsk Arkivråd, I kroningens kulisser formidling av arkiv. Landslaget for lokal- og pri- Fram til 20. januar står utstillingen ”På nett med arkiv” vil fokusere vatarkiv, Kommunalt arkivfaglig ”I kroningens kulisser” i Riks- på ulike typer nettpublisering av forum og ABM-utvikling. I 2007 arkivets Skattkammer. Utstillingen arkiv og arkivkilder. Seminaret finner arkivmøtet sted i Oslo viser hva som skjedde i kulissene er rettet mot arkivpersonale fra og har tema ”Spor etter oss”. før og under kroningsbegiven- hele landet. Sted: Riksarkivbygnin- Spørsmål som stilles der er: hetene i Trondheim i 1906. Den er gen. Mer informasjon kommer på Setter den enkelte av oss spor åpen hver dag (også lørdag) i lese- Arkivverkets nettsider. i arkivene? Hvilke spor? Er de salens åpningstid. Det er omvisning varige nok? Er det positivt eller hver onsdag kl. 14, og for grupper Slektshistoriedag negativt å sette spor? Hvilke spor etter avtale. 17.03: Slektshistoriedagen setter arkivene i samfunnet og i Riksarkivbygningen er først i de virksomhetene arkivene er til Barndom i forandring og fremst et tilbud til alle ny- for? Er arkivene synlige nok? Er de 15. februar åpner utstillingen begynnere. Vi får høre om hvilke tilgjengelige nok i en elektronisk ”Barndom i forandring” hovedkilder som er aktuelle i hverdag? Spiller arkivene den rol- i Riksarkivets Skattkammer. slektsgranskingen, hvor de er len i samfunnet som de burde? Utstillingen viser hvordan barns å finne og hvordan de kan brukes. oppvekstvilkår endret seg i løpet av 1900-tallet basert på kilder i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Tema som blir tatt opp, er blant annet barns forhold til arbeid, skolegang, helse og idrett. Utstillingen er myntet på alle som vokste opp på 1900-tallet. For skoleklasser blir det flere aktiviteter på nettsidene våre og i Riksarkivbygningen i forbindelse med utstillingen. Utstillingen varer fram til 8. september og er åpen i lesesalens åpningstid. 42 Fra I kroningens kulisser. (Foto: Tine Berg Floater, Riksarkivet) Velkommen!

Riksarkivet Folke Bernadottes vei 1, Kringsjå, Oslo Postadresse: PB 4013 Ullevål stadion, 0806 Oslo Telefon: 22 02 26 00 / Faks: 22 23 74 89 [email protected]

Statsarkivet i Oslo Folke Bernadottes vei 1, Kringsjå, Oslo Postadresse: PB 4015 Ullevål stadion, 0806 Oslo Tel: 22 02 26 00 / Faks: 22 23 74 89 [email protected]

Statsarkivet i Hamar Lille Strandgate 3, Hamar Postadresse: PB 533, 304 Hamar Tel: 62 55 54 40 / Faks: 62 52 94 48 [email protected]

Statsarkivet i Kongsberg Frogs vei 44, 3611 Kongsberg Tel: 32 86 99 00 / Faks: 32 86 99 10 e-post: [email protected]

Statsarkivet i Kristiansand Märthas vei 1, Kristiansand Postadresse: Serviceboks 40, 4604 Kristiansand Tel: 38 14 55 00 / Faks: 38 14 55 01 [email protected]

Statsarkivet i Stavanger Bergelandsgt. 30, 401 Stavanger Tel: 51 50 12 60 / Faks: 51 50 12 90 [email protected]

Statsarkivet i Bergen Årstadveien , 5009 Bergen Tel: 55 96 58 00 / Faks: 55 96 58 01 [email protected]

Statsarkivet i Trondheim Maskinistgata 1, Trondheim Postadresse: PB 85 Elgeseter, 743 Trondheim Tel: 73 88 45 00 / Faks: 73 88 45 40 [email protected]

Statsarkivet i Tromsø Huginbakken 18, Breivika, Tromsø Postadresse: 993 Tromsø Tel: 77 64 72 00, Faks: 77 64 72 01 [email protected]

Samisk arkiv / Sámi arkiiva Ájastealli 3, Kautokeino Postadresse: 950 Kautokeino Tel: 78 48 50 11, Faks: 78 48 50 4 fi [email protected]

Arkivmagasinet nr. | 06 43 B

Tema i neste nummer: Returadresse: Riksarkivet Barndom Postboks 4013 Ullevål stadion 0806 Oslo

Arkiver kan også inneholde barnetegninger! I materialet fra NRK fi nnes tegninger som barn har sendt til barneprogrammene. (Original i Riksarkivet, NRK, Fjernsynets opplysningsavdeling, Fa-5_3 Nærsynet)