Velkommen Til Vårtur
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VELKOMMEN TIL VÅRTUR Vinderen Historielag ønsker velkommen til vårtur 3. juni til Blaafarveverket. Historisk omvisning, maleriutstilling (Oda og Christian Krohg, Julie og Xan Krohn, Unni Askeland og Sverre Bjertnæs, ikke guiding her), varm lunsj, buss opp til Haugfoss og butikken her, videre til Nyfossum (den blå fargen - utstilling i tømmerlåven) og Ida Lorentzen museet (ikke guiding her). Bussen kjører fra ”Villsvinet” ved Slemdal skole (krysset Frogner- seterveien-Stasjonsveien) kl. 1000. Retur samme sted beregnes til kl. 1700. Deltakerbetaling for busstur inkl. inngangspenger og varm lunsj på Blaafarveverket kr 350.- Bindende påmelding. Hvis du likevel ikke kan delta, må du melde fra slik at en annen kan få din plass. Kontonr. 7874.05.98200. Påmelding til Anita Kildal, 99 47 65 70, [email protected] Lajla Heyerdahl, 22 14 74 17, [email protected] VELKOMMEN! Finn Holden leder 1 SLEMDAL HOTEL AV LAJLA HEYERDAHL nye utbygginger. Allerede i 1913 ble det nye påbygg da driften ellers ikke ville Alle husker vi Slemdal hotel som lå være lønnsom uten mere plass. Lunden der Slemdal senter ligger i dag. Det Pensjonat ble etter hvert så stort at det ble bygget i sveitserstil på slutten av passet bedre å kalle det Slemdal hotel. 1890-årene, samtidig med byggingen I 1916 kom det et ytterligere tilbygg av Holmenkollbanen. I begynnelsen tegnet av arkitekt Biong, og sveitser- het det Lunden Pensjonat og ble drevet stilen ble brutt med alle sine påbygg og av en driftig dame, ”Josepha” Lillemor fasadeforandringer. Hansen, som også drev Nevlunghavn Nini Sundt, født 1918, jobbet på Pensjonat. Huset ble påbygget i 1911, Hotel Bristol etter endt hotellfagskole i tegnet av arkitekt Kr. Biong. Etter hvert Grenoble. På Bristol forelsket hun seg trengtes det utvidelser, og arkitekten fikk i den østerrikske kjøkkensjefen Jonny i oppgave å tegne flere soveværelser. Wallner. De giftet seg i 1942 og fikk Året var 1911 og innlegging av elektrisk tre barn, Jan, Nini og Annette. I 1947 lys, WC og sentralfyr ble viktige forbed- kjøpte fru Sundt Wallner Slemdal Ho- ringer av pensjonatet. Det ble stadig tel, og de drev hotellet sammen, hun i Slemdal Hotel på postkort med Slemdal stasjon nederst til høyre. 2 administrasjonen og han på kjøkkenet. Men ekteskapet ble oppløst, og fru Sundt drev videre alene. OL i Oslo i 1952 var en stor begiven- het. Slemdal Hotel ble med sin gode be- liggenhet en viktig base for både del- takere og funksjonær- er. Mye festivitas og mange kjendiser lagde liv og røre på hotellet under hele Olympiaden. Etter noen år ble fru Sundt alvorlig syk. Hun skjønte hvilken vei det bar og av- sluttet hotelldriften i 1954. Hun gjorde om hotellet til utleie av kontorer, mens fami- lien beholdt en stor leilighet i huset. Det første firma som leide kontorer, var Philips som holdt på med bygging av Philips- Ninni, Jan og Annette Sundt. bygget på Majorstuen. I Frognerseter- Dette var på slutten av 50-årene. veien på tomten ved siden av, bodde en Jonny Wallner døde i 1955, Nini kar som ble kalt Geitemannen. Jacobsen Sundt i 1959. De tre barna var uten mor som han het, slo gresset i hotellhagen. og far. Eldstegutten Jan var da 16 år og Han samlet høyet på en kjerre for å gi det dro til sjøs, mens Nini og Annette på til dyrene. Brustad kolonial lå ved siden 14 og 12, flyttet til Just og Marie Eb- av hotellet der Slemdal sport holder til besen som var gode venner av familien. i dag. På baksiden av butikken var det Heldigvis hadde moren vært så forut- bakeriutsalg der de solgte kokosboller seende med kontorutleie som gjorde som var alle barns favoritt. Rett utenfor sitt til at barna fikk en sikker inntekt. I bakeren sto en del geiter i en innhegning. 70-årene ble en del av huset leid ut til 3 Widerøes luftfoto av Slemdal Hotel. Brustad kolonial i huset i bakgrunnen. Postkort. Geitene ved Slemdal Hotel var kjent av alle barna i strøket. Turid Sletners barnehage som holdt til der i mange år. Etter hvert som tiden gikk og vedlikeholdet av den gamle bygnings- massen ble kostbar, ble hotellet solgt til Bauer & Beck i 1980. Slemdal Hotel ble revet samme år og måtte vike plassen for leiligheter og forretningsbygg slik vi kjenner det i dag. Er det noen av medlemmene som kan skrive eller intervjues om Brustad kolonial? 4 HEMING klubben med store muligheter AV LISBETH SUNDE tilhørte bonden på Riis Hovedgård. Dette er snart 100 år siden, og mye er virkelig Vinderen Historielag har gitt kr 20.000.- historie! I 1914 forærte bonden på Riis, til Stiftelsen Den nye Heminghallen. Halvor Torgersen, likegodt det 54 dekar I den anledning forteller Lisbeth store arealet til ”grendens ungdom”. Sunde om utviklingen av det flotte id- I dag – et idrettslag med en eventyrlig rettsanlegget på Hemingbanen de siste vekst – og en utrolig veldrevet klubb 50 årene. med fasiliteter som noen og enhver kan misunne oss. Men denne utviklingen har kostet slit og arbeide, fremsynte foreldre, Det var en gang sterk vilje og masse pågangsmot. Og IL Heming – en gang en guttegjeng på ikke minst godt styrearbeide i klubben Slemdal som hadde naturlige behov for til alle tider!! å utfolde seg og hadde det gøy på den På 1960-tallet var Hemingbanen en gamle myra innunder Gråkammen, som primitiv koksbane. Klubben slet med Gråkammen med eldste Holmenkoll-trikk på banen, og hesjer i forgrunnen. Postkort fra ca 1910. 5 vedlikeholdet. Da Oslo kommune påla ging (og 4 års loppemarked på Ris skoles klubben å gjerde inn området, ble dette idrettsbane!) sto klubbhuset ferdig i en altfor stor utgift for klubben, selv om 1969 med vaktmesterbolig og peisestue Holmenkollbanen også skulle bidra med i overetasjen, fotballgarderober i under- sitt. Da gikk Heming i dialog med kom- etasjen. Vi var så stolte! Ikke lenge etter munen om kommunal overtakelse av fikk Heming sin første ansatte sekretær, hele Hemingbanen, Heming beholdt bare og damegarderoben ble omgjort til et området der klubbhuset og den første lite kontor med telefon, skrivemaskin hallen ligger. Oslo kommune forpliktet og kartotek. seg fra nå av til å ha vedlikeholdet av Ønsket om å få en idrettshall økte. idrettsbanen. All innetrening foregikk på skolene rundt omkring. Etter hvert kostet dette mye penger for klubben. I 1985/86 satte Byggingen startet Block-Watne opp den første Heminghal- Dette var nok en stor lettelse, for nå len, ikke stor nok til en fremtidig hånd- kunne klubben konsentrere seg om å få ballhall, men stor nok for en tennisbane. bygget et nytt klubbhus. Arkitekten var Med garderober nede og et styrkerom Jens Gedde-Dahl. Etter noen års planleg- på toppen. Hemingbanen 1925. Privat bilde. 6 til videre utvikling av området. Det at kommunen i denne tiden lette etter en mulighet til å sette opp brakker for å avhjelpe man- gelen på skoler i distriktet, var en god ting for Heming. Heming måtte da erkjenne at Heming- kneika, den gamle hoppbakken i skråningen, måtte gå dukken. I tre år huset det innerste arealet inn- under Gråkammen st. etter hvert tre brakker til alle skolebarna Første klubbhus. mens Svendstuen skole ble byg- get. Og Heming fikk adgang til å skille For I. L. Heming var den en suksess ut tomt for en ny hall og bygsle hele fra første stund! Men en tennisbane var Hemingbanen. Hele denne prosessen ikke nok for tennisavdelingen – som tok bortimot seks år å få gjennomført! tross alt er en av Norges største, og som Klubben har i mange år forsøkt å gjerne ville erstatte sine fire boblebaner sette opp en tennishall. Men omkostning- med en permanent hall. ene med å bygge på Hemingbanen er Klubben fortsatte å vokse, og ønsket enorme. En høyspentledning ligger un- om bedre muligheter for administra- der banen i lengderetningen, den gamle sjonen var viktig. Heming hadde nå Slemdalsbekken ligger i rør på samme begynt å ansette egne fotballtrenere, og måte og en avløpsledning likeså. Alt disse måtte også ha et sted å være. Nå dette måtte tas hensyn til. Hittil hadde kom ”kontorbygget” på tegnebrettet til klubben greid å bygge på noenlunde fast Heming-arkitekten Ola Sandvik. Et areal fjell – men en ny hall måtte også delvis mellom klubbhuset og hallen var helt pæles ned i den nær 30 meter dype myra. perfekt for formålet. I 1997 sto det klart Det ble mange forsøk på planlegging – – med god utsikt over banen fra øverste flere komiteer måtte bare kaste kortene etasje ble et styrerom og tre kontorer etter hvert. Plasseringen av tennishallen knyttet til klubbhuset. Underetasjen ble var også et problem, og alle muligheter en lagerbygning med store dører, noe ble forsøkt, men måtte forkastes. Det alle avdelinger gledet seg over. Tenk ble for dyrt. bare på alle loppemarkedene som hadde glede av dette rommet! Og med plass for maskiner og utstyr til banene. Utearealet I alle år hadde dette med eierskap til Selve utebanen har også gjennomgått grunnen vært en vanskelig sak. Skal man adskillig utvidelse og opparbeiding i bygge, er det jo greit å eie en tomt – her alle disse årene. Oslo kommune laget måtte det forhandles med Oslo kommune en grusbane som erstattet den gamle igjen. Klubben ville gjerne ha mulighet koksbanen i 60-årene. Senere hen ble et 7 område mellom parkeringsplassen og ikke var så organisert i idretten: En fotballbanen hugget ut, og en 7-erbane skateboardrampe! En skogteig ble igjen tok form i 1998. Året etter ble området ryddet og rampen ble satt opp. Dessverre mellom den store fotballbanen og bebyg- måtte den fjernes etter et par år grunnet gelsen i Gulleråsbakken snauet, røtter sterke protester fra naboer. De holdt bare trukket opp, området planert, og det ble ikke ut med all støyen som fulgte med plass til flotte leke/treningsapparater og denne aktiviteten.