Norges Elektrisitetsverker 1956» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tid- Ligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norges Elektrisitetsverker 1956» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tid- Ligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi I rt 1957 Nr. 275 Norges fiskerier 1955 Fishery statistics of Norway — 276 Jordbruksstatistikk 1956 Agricultural statistics — 277 Norges kommunale finanser 1952-53 til 1954-55 Municipal finances — 278 Norges industri 1955 Industrial production statistics — 279 Statistisk årbok 1957 Statistical yearbook of Norway — 280 Norges handel 1956 Del I Foreign trade of Norway Part I — 281 Kredittmarkedstatistikk 1955 Credit market statistics — 282 Folkemengdens bevegelse 1955 Vital statistics and migration statistics — 283 Alkoholstatistikk 1956 Alcohol statistics — 284 Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai 1955—april 1956 Family budgets for old age pensioners I rt 8 Nr. 285 Økonomisk utsyn over året 1957 Economic survey — 286 Skogav-virking 1952-53 til 1954-55 Roundwood cut — 287 Bedriftstelling i Norge 24. april 1953 II Varehandel Census of establishments April 24, 1953 II Wholesale and retail trade — 288 Lønnsstatistikk 1955 og 1956 Wage statistics — 289 Meieribruket i Noreg 1955 Norway's dairy industry — 290 Syketrygden 1954 Health insurance — 291 Veterinærvesenet 1955 Service vétérinaire — 292 Norges jernbaner 1954-55 Chemins de fer norvégiens — 293 Norges fiskerier 1956 Fishery statistics of Norway — 294 Norges bergverksdrift 1956 Norway's mining industry — 295 Norges Handel 1956 Del II Foreign trade of Norway Part II — 296 Undervisningsstatistikk 1954-55 Statistics on education — 297 Norges postverk 1957 Statistique postale — 298 Telegrafverket 1956-57 Télégraphes et téléphones de I' Etat — 299 Stortingsvalget 1957 Storting elections — 300 Skattestatistikk 1956-57 Tax statistics — 301 Syketrygden 1955 Health insurance — 302 Forsikringsselskaper 1956 Sociétés d'assurances — 303 Folketellingen 1. desember 1950 IX Husholdningenes sammensetning Population census December 1, 1950 1 X Composition of households — 304 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1957 Population in rural districts and towns — 305 Kriminalstatistikk 1956 Criminal statistics OGES OISIEE SAISIKK I 0 OGES EEKISIESEKE 1956 Eltrt lnt 6 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 8 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 1937 og 1938 X nr. 83, 1939-1941 X nr. 200, 1946-1948 XI nr. 83, 1949 XI nr. 117, 1950 XI nr. 150, 1951 XI nr. 187, 1952 XI nr. 209, 1953 XI nr. 223, 1954 XI nr. 240, 1955 XI nr. 273. Forord I «Norges elektrisitetsverker 1956» gir Byrået på samme måte som for tid- ligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. Pa grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret 1955-56 og dels kalenderåret 1956. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 10. mars 1958. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø. Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 1955 til 1956 9 Sammendrag på engelsk 17 Oversiktstabeller. 1. Oversikt over hovedresultatene 18 2. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 20 3. Kraftstasjonenes antall og størrelse 20 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 22 5. Energi til elektrisk dampframstilling 22 6. Vinnings- og tapskonto 23 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 23 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved ca. 75-80 pct. effekt 24 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 24 Tabeller med oppgaver for de enkelte verker. 11. Alminnelige opplysninger 26 12. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 53 13. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 76 14. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 78 15. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 88 16. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 109 17. Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 134 18. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 136 19. økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 158 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene 11-19 159 Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene . = oppgave mangler eller kan ikke gis. A, = tallet er rettet. Contents Page General survey. Introduction 7 Survey of 1955 and 1956 9 English summary 17 Survey tables. 1. Survey of principal results 18 2. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc 20 3. Number and capacity of power stations 20 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consump- tion Of electrical energy, by counties 22 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 22 6. Profit and loss account 23 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 23 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at 75-80 per cent efficiency 24 9. Gross investment in exiting electricity plants and in plants under construction 24 Tables containing data on each electricity plant. 11. General information 26 12. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 53 13. Fuel consumption of thermal plants 76 14. Sub-stations and transformers for distribution 78 15. Production and purchase of electrical energy 88 16. Delivery of electrical energy for the fiscal year, measured at the consumers' level 109 17. Delivery of electrical energy for generating steam, measured at the consumers' level 134 18. Profit and loss account and balance sheet statement 136 19. Economic data on industrial producers 158 English translation of text columns and headings for tables 11 to 19 159 The following symbols have been used in the tables : . --r---- not available. = revised figure. Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske og økonomiske oppgaver over kalenderåret 1956, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret 1955-56. Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett stør- relse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på 100 kW eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene 1-9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene 11-19 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 18 og 19 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for større geografiske områder for pri- vate verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eier- form etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et for- syningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjørin- gen. I driftsårene 1945-46 til 1956-57 var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: 1945-46 158,8 mill. kWh 1946-47 68,4 » » 1947-48 45,0 » 1948-49 116,8 » » 1949-50 215,3 » >> 1950-51 291,7 # » 1951-52 128,4 » » 1952-53 61,8 1953-54 102,3 » » 1954-55 68,1 » » 1955-56 24,0 » » 1956-57 21,6 » » 8 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energi- produksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 1930-årene fram til 1956. TabellI. Produksjonskapasitet og energiproduksjon 1 9 3 7 – 1 9 5 6 . Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) År Utbygd Energi- vannkraft' Vannkraft Varmekraft I alt produksjon 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW Mill. kWh 1937 1 911 1 832 116 1 948 9 194 1946 2 433 2 444 103 2 547 11 310 1949 2 907 2 874 115 2 989 15 000 1954 4 022 3 652 142 3 794 21 266 1955 4 368 4 095 143 4 238 22 600 1956 4 584 4 519 143 4 662 23 110 Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. I tidsrommet 1937-1956 er den utbygde vannkraft (tunnel, rørledning, inntak etc.) økt med 140 prosent, mens kapasiteten av de installerte primær- kraftmaskiner steg med 139 prosent. Energiproduksjonen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 1956 om lag 2,5 ganger så stor som i 1937. TabellII. Forbruk av elektrisk energi 1937– 1956 . Mill. kWh. Elektro- Trefor- Annen Jernbaner År kjemisk og edlings- Bergverks- industri og Annet I alt -metallur- industri drift og sporveier forbruk gisk industri håndverk 1937 4 340 1 074 145 649 113 2 005 8 326 1946 3 816 962 94 1 010 149 3 877 9 908 1949 5 454 1 435 121 1 359 189 4 511 13 069 L954 7 618 1 825 187 1 986 249 6 548 18 413 1955 8 115 1 936 191 2 103 269 7 101 19 715 1956 8 688 1 643 208 2 116 277 7 143 20 075 Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og -metallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 1956 (43,3 prosent) enn i 1937 (52,1 prosent). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på 12,9 prosent i 1937 og 8,2 prosent i 1956. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har 9 vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formål. Elektro- kjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med 127,7 prosent fra 1946 til 1956.
Recommended publications
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • FINK Friluftsliv Matre Sauda
    Odda Bergen Haukeli Røldal Oslo FINK Friluftsliv Matre Sauda Q66 Q64 Q63 Mosterhamn Valevåg Q33 Q2 Q6 Y12 P65 Utbjoa Y10 Y13 Brattlandsda Etne Q65 Sauda Q3 Almannajuvet Q1 len Nesflaten Q7 Q67 Buavåg Y42 Langevåg Q4 Ølen Y39 Y41 Ølen Y11 P64 Q61 fjorden Q31 Y15 Ølensvåg Y63 Q32 Sauda Q62 Y14 Y61 Bråtveit Y5 Y4 Q5 Suldalsvatnet Sandeid Fjellgardsvatnet P62 Y43 Y1 Y64 P33 Y35 Sandeidfjorden Hylsfjorden Skjold Y7 Vindafjord Z33 Isvik Suldal V15 Y31 Vikedal Z31 Z8 Skjoldafjorden Y3 Y36 Z5 Y2 V41 Haugesund Z6 Åmsosen P63 Ropeid Sand V62 Suldalsosen Byheiene Z7 Y37 Y38 Y6 Y40 Røvær Z37 Y44 V17 V9 Y33 Z1 Z36 rden Suldalsl V61 Grindefjorden Vindafjorden ågen Haugesund Z3 Y62 P3 V13 V11 Skjoldastraumen Y34 Finnvik Z35 Førre P2 Sandsfjo Z34 V10 W38 V3 V64 Yrkefjorden Aksdal Y45 Gullingen V1 W37 V16 Mos- P1 V33 vatnet Sandsa- Feøy W20 vatnet W36 W31 W7 V63 P61 V32 V65 Visnes W8 W64 V6 P6 P32 W9 W15 W6 V8 V40 V31 V66 Avaldsnes V19 V20 V35 Tysvær F Borgøy V18 Blåsjø W18 ø Nedstrand Hebnes W10 rdesfjorden Hinderåvåg V4 Erfjord Røyksund Tysværvåg V39 V49 V12 Utsira V34 V38 V42 V7 Jelsa Utsira W11 W12 V45 V46 V14 P5 Stora- Hervik P35 W39 vatn P37 Karmsundet P4 P36 Veavågen W62 V2 P34 W13 W35 Kopervik V36 V44 W41 V5 V43 W5 O3 Kårstø Bjergøy Åkrahamn Hervikfjorden V48 W4 W34 W33 n Fundingsland W40 R42 U1 V47 Eidsund senfjorde W2 R41 R3 Nesvik Jø Karmøy U38 Nesheim Ombo O41 U31 R44 W1 SjernarøyaneKyrkjøy Skipavik O63 W63 R4 Ferkingstad Nord- Hjelmeland Føresvik R2 U61 Austre - Bokn R8 Hidle Vormedalen W3 Eidsund R39 R43 O64 O6 O2 U36 Nord-Talgje O44 Vestre
    [Show full text]
  • Nytt Om Gammelt 96 Desember 2020.Indd
    Foto: Schrøder/Per Kr. Rognes samling Når vi som vokste opp på 1960- og 70-tallet fi kk oss en bytur, var det alltid en spenning med hvilken ferge som lå i Vanvikan. Var det MF Holger Stjern kunne vi kapre passasjersetet midt på foran og få sitte og se hvordan «by´n» kom nærmere og nærmere. Var været dårlig slo sjøsprøyten inn over framdekket. I kiosken var det alltid noe spennende å få kjøpt, og det var tid til å gå på do. Når vi passerte oljetankene i Trolla var det bare å gjøre seg klar for landgang på Skansen, kjenne eimen fra kornsiloene, og starte på turen innover Kongens- gata. Entusiaster har nå kjøpt ferga, som har gått på de fi nske innsjøer i snart 40 år. Etter en lang, men vellykket tur via Russland, Østersjøen, Skagerak og Nor- skekysten, er ferja tilbake i Trøndelag. Nå kan du snart oppleve turer på fjorden med Holger Stjern igjen. Leder’n For dessverre er det slik at mykje av det Vi treng ei god region- som blir publisert, serverer feilaktig his- torie. Dei som skriv, veit for lite, og dei historie for Fosen har eit for dårleg historisk rammeverk å halde seg til. Vi treng ei regionhistorie som behand- I mitt område, Frøya, går ein naturleg lar samfunnshistoria på ein skikkeleg nok til Frøyaboka av Maurits Fugelsøy (3 måte. Det meste av det som finst av byg- bind, 1955–1972). Men det er ei bygdebok debøker, er gards- og slektshistorie. Ge- som ikkje held mål på noko vis. Mykje av nerell bygdehistorie er det lite av i byg- det som står der er rett, naturlegvis, men debøkene, og det som finst, held for det bøkene er fulle av feil, misforståingar og meste ikkje mål.
    [Show full text]
  • J.011005-Brosjyre 40S:40 Sider Til Utkjøring
    AGDENES KOMMUNE VELKOMMEN • WE WELCOME YOU • WILLKOMMEN Innhold Kirker s. 5 Historiske steder s. 6 Interessante folk s. 11 Interessante steder s. 14 Hellig Olavs’ skatt s. 16 Trondheimsfjorden s. 17 Selven Kongsgård s. 19 Kart over Trondheimsfjorden s. 20 Museer s. 22 Næringsliv s. 23 Turområder s. 24 AGDENES KOMMUNE Ferdsel i skog og mark s. 29 N-7316 Lensvik, Norge Service s. 31 Tlf +47 72 49 22 00 Fax +47 72 49 22 22 Campingplasser s. 32 Båtutleie s. 34 Kibneb s. 35 Jordbærtrim s. 36 Fiske s. 37 Vi tilbyr s. 38 Nødhjelp s. 39 Sør-Trøndelag FYLKESKOMMUNE støtter reiselivsutvikling 2 VELKOMMEN • WE WELCOME YOU • WILLKOMMEN Velkommen til en region med en særdeles interessant historie. Det finnes rester av gammel bosetning flere steder i kommunen. Den eldste er ca. 6000 år gammel. Velkommen også til store områder for friluftsliv og rekreasjon. I Agdenes det er mulig å oppleve skog, kyst og fjellområder året rundt. Agdenes kommune ligger på sørsiden av Trondheimsfjorden, lengst ute der fjorden går i Trondheimsleia. I sagaene er denne del av fjorden ofte kalt Trondheims - mynne. Øyene Sør-Leksa og Nord-Leksa som hører Agdenes til, ligger utenfor sør-vestre del av kommunens fastland. Jahre alt. Wir heissen Sie auch willkommen das ganze Jahr zu grossartigen Gegenden zur Erholung in der freien Natur In Agdenes ist es möglich das ganze Jahr, Wald, Küste und Berglandschaften zu erleben. Die Gemeinde Agdenes liegt an der Südseite des Trondheims- fjorden ganz draussen, wo der Fjord in die Trondheimer Schiffahrtsstrasse (skipsleia) übergeht. Die Inseln Sør-Leksa und Nord- Leksa, die zu Agdenes gehören, liegen ausser- halb des südwestlichen Teils vom Festland.
    [Show full text]
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • Oslo-Navet Jernbaneløsninger N.Pdf
    Jernbaneløsninger Ferdigstilt: 1. oktober 2015 Prosjekt: KVU Oslo-Navet Forfattere: Sven Narum, Anders Grendahl, Knut Boge og Torbjørn Johansen, Aas-Ja kobsen/ViaNova/Geovita Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben 1.1 Sammendrag: Dette notatet oppsummerer de løsningene som er vurdert for jernbane gjennom arbeidet for KVU Oslo-Navet. Detaljeringsgraden i vurderingene varierer fra område til område. Arbeidet har fokusert på de vanskelige områdene med løsmasser og mange tekniske anlegg i grunnen. Side 1 Innhold 1. Innledning ................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ..........................................................................................................3 1.2 Grunnlag ..........................................................................................................3 1.3 Fargebruk .........................................................................................................3 1.4 Beskrivelse av teknisk løsning ........................................................................3 2. Geometriske forutsetninger ..................................................................... 4 2.1 Hastighet ......................................................................................................... 4 2.2 Stigning ........................................................................................................... 4 2.3 Tverrsnitt i tunneler og kulverter ..................................................................
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • Disease of Aquatic Organisms 120:109
    Vol. 120: 109–113, 2016 DISEASES OF AQUATIC ORGANISMS Published July 7 doi: 10.3354/dao03009 Dis Aquat Org OPENPEN ACCESSCCESS Occurrence of salmonid alphavirus (SAV) and piscine orthoreovirus (PRV) infections in wild sea trout Salmo trutta in Norway Abdullah Sami Madhun*, Cecilie Helen Isachsen, Linn Maren Omdal, Ann Cathrine Bårdsgjære Einen, Pål Arne Bjørn, Rune Nilsen, Egil Karlsbakk Institute of Marine Research, Nordnesgaten 50, 5005 Bergen, Norway ABSTRACT: Viral diseases represent a serious problem in Atlantic salmon (Salmo salar L.) farm- ing in Norway. Pancreas disease (PD) caused by salmonid alphavirus (SAV) and heart and skeletal muscle inflammation (HSMI) caused by piscine orthoreovirus (PRV) are among the most fre- quently diagnosed viral diseases in recent years. The possible spread of viruses from salmon farms to wild fish is a major public concern. Sea trout S. trutta collected from the major farming areas along the Norwegian coast are likely to have been exposed to SAV and PRV from farms with dis- ease outbreaks. We examined 843 sea trout from 4 counties in Norway for SAV and PRV infec- tions. We did not detect SAV in any of the tested fish, although significant numbers of the trout were caught in areas with frequent PD outbreaks. Low levels of PRV were detected in 1.3% of the sea trout. PRV-infected sea trout were caught in both salmon farming and non-farming areas, so the occurrence of infections was not associated with farming intensity or HSMI cases. Our results suggest that SAV and PRV infections are uncommon in wild sea trout. Hence, we found no evi- dence that sea trout are at risk from SAV or PRV released from salmon farms.
    [Show full text]
  • Stavanger – Ryfylke Hurtigbåt
    Stavanger til RYfYlke Mandag til torsdag Rutenr. Ukedag Operatør Plattform StavangerHeng Sør-HidleTau Brimse Talgje Fogn JudabergSør-Bokn BYre HalsnøY EidssundHelgøY (FinnøY)Nord-HidleNesheim NedstrandVormestrandVikedal Sandeid Jelsa FoldøY Hebnes Marvik Ropeid Sand Sauda 504 Man–fre Norled 4 0535 0640 0555s 0630 0620 0610 518 Man–fre Rødne - 0615 0655 0625b 0640 0633b 0630b 518 Man–fre Rødne - 0705 0745 0740 0730 0725 0720 506 Man–fre Rødne 6 0710 0730b 0735b 0745a 0750 510 Man–fre Norled 4 0715 0735 0745 0750 0800 0810 0814b 0818 0900k 0946e 0955e 0835k 0840 0845k 0920e 0915e 0955e 518 Man–fre Rødne 3 1030 1050b 1100 1105 1115 1150 1145 1125 1130 1135 510 Man–tor Norled 5 1225 1245 1250 1255 1305 1310b 1320b 1330b 1335b 1340b 1506e 1515e 1350 1355 1400 1455b 1440k 1430 1515e 518 Man–fre Rødne 5 1400 1450b 1455b 1445 1425b 1555 1545b 1540b 1534 1529 1525 506 Man–fre Norled - 1505 1455 1510 506 Man–fre Rødne - 1535 1545 1550 1600 510 Man–tor Norled 4 1530 1555a 1600a 1605 1615 1625b 1635k 1811e 1820e 1650k 1655 1700 1715b 1745k 1735 1820e 518 Man–fre Rødne - 1610 1620 1625 1635 1640b 1645 504 Man–tor Norled 5 1645 1800b 1755b 1705 1715 1720 1725 520 Man–tor Rødne - 1735 1740 1745 1750b 1755b 1800b 1810b 1815b 1820a 510 Man–tor Norled 5 1945 2015 2030b 2035b 2045 2055b 2100b 2110b 2130b 2125bk 2200 518 Man–tor Rødne 5 2000 2015b 2017b 2020 2030b 2035 2040 2050 2100b 2102b 2105b 2110b 2130 2125b 2120b 518 Kun torsdag Rødne 5 2300 2315b 2317b 2320 2330b 2335b 2340b 2350 0000b 0002b 0005b 0015b 0030a 0025b 0020a Fotnoter a Anløpstid er ca.-tid og båten anløper kun hvis passasjerer skal gå i land på stedet.
    [Show full text]
  • Ungdom Er Bra Folk Å Være Med 10
    NYTT FRA ULLERN MENIGHET NR 1 - 2021 Min konfirmasjonstid Se side 9, 12, 20 4: Ungdom er bra folk å være med 10: Hvordan ta vare på seg selv med hjemmeskole 14: Bydelssider 22: Nabolagskaféen åpner! Foto: Kim Christie Østberg 1719 PÅSKELEIRORGELET 22 NABOLAGSKAFÉ 10 HJEMMESKOLE 18 OM MARTIN LUTHER 6 FRA KONFIRMANT TIL JURIST - TA VARE PÅ DEG SELV Bli med og KirkeNytt gis ut av Ullern menighet 4 ganger i året. støtt Ullern kirke er en menighet i Den norske kirke. ungdomsarbeidet ANNONSER i Ullern menighet OG HENVENDELSER Ullern menighetskontor Ungdomsarbeidet i Ullern er rikt og variert [email protected] Vi møter ungdom der de er gjennom ulike tiltak fra før kofirmasjon til ung voksen på aktiviteter som Aktivum, konfirmantundervisning, lederkurs, leirer, årlige PRODUKSJON arrangement og treffpunkt og annet. For å gjøre den beste jobben, er vi avhengig Layout og oppsett: av gaver. Du kan overføre gaven fra din konto til Ullern menighets konto nr Idé & Tekst, Hilde Flaten 1600 47 84719, eller du kan konktakte oss for å bli fast giver. Gaver kan også Trykk: X-idé vippses til Vipps #13562. Merk gjerne gaven med FINANSIERING ungdoms arbeid. Bladet finansieres av gaver, Takk for at du er med frivillige kontingenter og og tar ansvar for annonser. Bruk gjerne ungdoms arbeidet i Ullern kontonr. 1600 47 84719. menighet! Merk gaven/kontingenten "KirkeNytt". Foto: Illustrasjonsfoto Den norske kirke 2 KIRKENYTT SOGNEPRESTENS HJØRNE TAKK! Du er glad i kirken din du, Jorund! Jeg det er et privilegium for oss i stab å få hører det ganske ofte, og det henger nok være med.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Othcurhv? 15115
    OTHcurhv? 15115 Notes on the genus Bythocaris G.O. Sars, with the description of a new species C.H.J.M. Fransen Fransen, C.H.J.M. Notes on the genus Bythocaris G.O. Sars, with the description of a new species. Zool. Med. Leiden 67 (41), 24.xii.1993: 567-599, figs. 1-62.— ISSN 0024-0672. Key words: Crustacea; Decapoda; Caridea; Hippolytidae: Bythocaris; key. During the CANCAP-5 expedition to the Azores (1981) a new species of Bythocaris was found. The new species is described and figured. It is compared with other members of the genus. A key to the species of Bythocaris is provided. The intra-specific morphological variation of B. payeri, B. leucopis and B. simplicirostris has been studied. The relevance of this intra-specific variation for distinguishing between species is discussed. C.H.J.M. Fransen, Nationaal Natuurhistorisch Museum (Rijksmuseum van Natuurlijke Historié), Postbus 9517,2300 RA Leiden, The Netherlands. Introduction During the CANCAP-5 expedition with HMS Tydeman' to the Azores in 1981, a shrimp belonging to the genus Bythocaris was caught in an Agassiz trawl, fishing at depths between 2070 and 2120 m. The CANCAP-project was a marine biological research project carried out in the CANarian-CAPe Verdian region of the North Atlantic Ocean from 1976 to 1987 (den Hartog, 1984; Van der Land, 1987). The speci­ men is similar to B. payeri (Heller, 1875) and B. gorei Abele & Martin, 1989, but differs from these in several characters. The combination of these distinguishing characters seems sufficient to describe the species as new.
    [Show full text]