DOCSLIB.ORG

Norges Elektrisitetsverker 1952» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tidligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Elektrisitetsverker 1952» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tidligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker r ffll ttt, r I. Norway's Official Statistics, series XI. I. rt 4. Nr.162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. - 169. Skattestatistikk 1952-53. Tax statistics. - 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts al towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. - 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. - 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. - 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cal balance etc. - 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics. - 179. Statistikk over landssvik 1940-1945. Statistics on treason and collaboration. - 180. Stortingsvalget 1953. Storting elections. - 181. Meieribruket i Noreg 1952. Norway's dairy industry. - 182. Dødelighetstabeller 1946-1950. Life tables according to the mortality experience,. - 183. Statistisk årbok 1954. Statistical yearbook of Norway. - 184. Sinnssykehusenes virksomhet 1952. Hospitals for mental disease. - 185. Nasjonalregnskap 1938 og 1948-1953. National accounts. - 186. Fagskolestatistikk 1950-51 og 1951-52. Ecoles professionnelles. - 187. Norges elektrisitetsverker 1951. Electricity plants. - 188. Norges handel 1952. Del II. Foreign trade of Norway. Part II. - 189. Lønnsstatistikk 1953. Wage statistics. I. rt . Nr.190. økonomisk utsyn over Aret 1954. Economic survey. - 191. Folkemengdens bevegelse 1952. Vital statistics and migration statistics. - 192. Veterinærvesenet 1952. Service vétérinaire. - 193. Alkoholstatistikk 1953. Alcohol statistics. - 194. Syketrygden 1952. Assurancelnaladie nationale. : - 195. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1954. Population in rural distrs an'' towns. 4#1 ti 44. - 196. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1952. Medical statistical report. - 197. Norges bergverksdrift 1953. Norway's mining industry. OGES OISIEE SAISIKK l. 20 OGES EEKISIESEKE 1952 Eltrt lnt 2 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 1937 og 1938 X nr. 83, 1939-1941 X nr. 200, 1946-1948 XI nr. 83, 1949 XI nr. 117, 1950 XI nr. 150, 1951 XI nr. 187. Grfandahl & Sons Boktrykkeri, Oslo. Forord. I «Norges elektrisitetsverker 1952» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret 1951/52 og dels kalenderåret 1952. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. juni 1955. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø. Innhold. Oversikt. Side Inledning 7 viklingen fra 1951 til 1952 8 ,S, mmendrag på engelsk 15 0 versiktstabeller. Oversikt over hovedresultatene 16 Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m. v 18 Kraftstasjonenes antall og størrelse 18 i Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 20 Energi til elektrisk dampframstilling 6. Vinnings- og tapskonto 21 . Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 21 Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved ca. 75 % effekt 22 11. Bruttoinvestering for eksisterende verker og verker under bygging 22 abeller. 1 I Alminnelige opplysninger 25 1`..!. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 48 1:1. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 69 1-1-. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 71 15. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 79 16. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 98 17. Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 122 18. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 124 li). Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 144 Register 145 ngelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene 11-19 158 Contents. General survey. Page Introduction . 7 Survey of 1951 and 1952 8 Summary 15 Survey tables. 1. Survey of principal results 16 2. Total consumption of electric energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc. 18 3. Number and capacity of power stations 18 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consump- tion of electric energy, by counties 20 5. Electric energy consumed in the generation of steam 20 6. Profit and loss account 21 7. Number of inhabitants supplied with electric energy and the consumption of energy per capita 21 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at 75 per cent efficiency 22 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction 92 Tables. 11. General information 25 12. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 48 13. Fuel consumption of thermal plants 69 14. Sub-stations and transformers for distribution 71 15. Production and purchase of electric energy 79 16. Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level 98 17. Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 122 18. Profit and loss account and balance sheet statement 124 19. Economic data on industrial producers 144 Index 145 English translation of text columns and headings for tables 11 to 19 158 Oversikt. Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning gir denne publikasjon tekniske og økonomiske oppgaver over kalenderåret 1952, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret 1951/52. Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett stø- r( :Ise. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på 100 kW eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene 1-9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene 11-19 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De konomiske regnskapstall i tabellene 18 og 19 er av konfidensielle grunner bare for større geografiske områder for private verker og for hele landet under t. tt for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst 1" ar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen iwer av disse to grupper er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et for- yningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Sam- *iringen. Formålet med dette er ved samdrift å oppnå en mer effektiv utnyttelse W verkenes energi. Når det er for rikelig tilgang på elektrisk energi innen Sam- jøringens område, foretas ofte den nødvendige reduksjon i produksjonen ved et enkelt større verk eller ved noen få verker. På denne måte vil produksjonens Fordeling mellom de enkelte fylker av og til variere litt tilfeldig. I et vannrikt Ar kan produksjonen i et fylke vise nedgang, fordi det av praktiske grunner er l'oretatt særlig stor reduksjon der. I driftsårene 1945/46-1952/53 var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: 8 1945/46 158.8 mill. kWh 1946/47 68.4 » » 1947/48 45.0 » » 1948/49 116.8 » » 1949/50 215.3 » » 1950/51 291.7 » » 1951/52 128.4 » » 1952/53 61.8 » » Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Utviklingen fra 1951 til 1952. Som nevnt ovenfor gjelder oppgavene til elektrisitetsstatistikken dels kalenderåret og dels budsjettåret. Når en i det følgende bare har brukt et bestemt årstall for å angi begge disse perioder, er det for å lette framstillingen, og det betyr ikke at tallene for de offentlige verker er justert over til kalenderårsbasis. Tallet på elektrisitetsverker økte fra 709 i 19M til 755 i 1952. Av nettotil- veksten på i alt 46 verker var 31 kraftproduserende, og det samlede antall kraft- produserende verker på 100 kW eller mer kom derved i løpet av 1952 opp i 492. Også i 1952 var det en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. I hele landet var det i 1951 utbygd 3.15 mill. kW, og dette tallet økte med 152 000 kW til 3.30 mill. kW i 1952. Kraftstasjonenes generatoreffekt økte med 163 000 kVA til 4.03 mill. kVA i 1952. Energiproduksjonen økte i om lag samme takt som utbygd vannkraft og maskininstallasjon idet tallet gikk opp fra 17.6 milliarder kWh til 18.5 milliarder kWh eller 4.7 pct., mens det var en øking på 4.8 pet. i den utbygde vannkraft og 4.2 pet. i generatoreffekten. Tabell I. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energi- produksj on fordelt etter verkets eierform. Utbygd vannkraft Generatoreffekt Energiproduksjon 1 000 kW 1 000 kVA mill. kWh Verket eies av 1951 1952 1951 1952 1951
Load more

Recommended publications
  • Oslo-Navet Jernbaneløsninger N.Pdf
    Jernbaneløsninger Ferdigstilt: 1. oktober 2015 Prosjekt: KVU Oslo-Navet Forfattere: Sven Narum, Anders Grendahl, Knut Boge og Torbjørn Johansen, Aas-Ja kobsen/ViaNova/Geovita Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben 1.1 Sammendrag: Dette notatet oppsummerer de løsningene som er vurdert for jernbane gjennom arbeidet for KVU Oslo-Navet. Detaljeringsgraden i vurderingene varierer fra område til område. Arbeidet har fokusert på de vanskelige områdene med løsmasser og mange tekniske anlegg i grunnen. Side 1 Innhold 1. Innledning ................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn ..........................................................................................................3 1.2 Grunnlag ..........................................................................................................3 1.3 Fargebruk .........................................................................................................3 1.4 Beskrivelse av teknisk løsning ........................................................................3 2. Geometriske forutsetninger ..................................................................... 4 2.1 Hastighet ......................................................................................................... 4 2.2 Stigning ........................................................................................................... 4 2.3 Tverrsnitt i tunneler og kulverter ..................................................................
    [Show full text]
  • Ungdom Er Bra Folk Å Være Med 10
    NYTT FRA ULLERN MENIGHET NR 1 - 2021 Min konfirmasjonstid Se side 9, 12, 20 4: Ungdom er bra folk å være med 10: Hvordan ta vare på seg selv med hjemmeskole 14: Bydelssider 22: Nabolagskaféen åpner! Foto: Kim Christie Østberg 1719 PÅSKELEIRORGELET 22 NABOLAGSKAFÉ 10 HJEMMESKOLE 18 OM MARTIN LUTHER 6 FRA KONFIRMANT TIL JURIST - TA VARE PÅ DEG SELV Bli med og KirkeNytt gis ut av Ullern menighet 4 ganger i året. støtt Ullern kirke er en menighet i Den norske kirke. ungdomsarbeidet ANNONSER i Ullern menighet OG HENVENDELSER Ullern menighetskontor Ungdomsarbeidet i Ullern er rikt og variert [email protected] Vi møter ungdom der de er gjennom ulike tiltak fra før kofirmasjon til ung voksen på aktiviteter som Aktivum, konfirmantundervisning, lederkurs, leirer, årlige PRODUKSJON arrangement og treffpunkt og annet. For å gjøre den beste jobben, er vi avhengig Layout og oppsett: av gaver. Du kan overføre gaven fra din konto til Ullern menighets konto nr Idé & Tekst, Hilde Flaten 1600 47 84719, eller du kan konktakte oss for å bli fast giver. Gaver kan også Trykk: X-idé vippses til Vipps #13562. Merk gjerne gaven med FINANSIERING ungdoms arbeid. Bladet finansieres av gaver, Takk for at du er med frivillige kontingenter og og tar ansvar for annonser. Bruk gjerne ungdoms arbeidet i Ullern kontonr. 1600 47 84719. menighet! Merk gaven/kontingenten "KirkeNytt". Foto: Illustrasjonsfoto Den norske kirke 2 KIRKENYTT SOGNEPRESTENS HJØRNE TAKK! Du er glad i kirken din du, Jorund! Jeg det er et privilegium for oss i stab å få hører det ganske ofte, og det henger nok være med.
    [Show full text]
  • Norges Elektrisitetsverker 1956» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tid- Ligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker
    Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi I rt 1957 Nr. 275 Norges fiskerier 1955 Fishery statistics of Norway — 276 Jordbruksstatistikk 1956 Agricultural statistics — 277 Norges kommunale finanser 1952-53 til 1954-55 Municipal finances — 278 Norges industri 1955 Industrial production statistics — 279 Statistisk årbok 1957 Statistical yearbook of Norway — 280 Norges handel 1956 Del I Foreign trade of Norway Part I — 281 Kredittmarkedstatistikk 1955 Credit market statistics — 282 Folkemengdens bevegelse 1955 Vital statistics and migration statistics — 283 Alkoholstatistikk 1956 Alcohol statistics — 284 Husholdningsregnskaper for alderstrygdede mai 1955—april 1956 Family budgets for old age pensioners I rt 8 Nr. 285 Økonomisk utsyn over året 1957 Economic survey — 286 Skogav-virking 1952-53 til 1954-55 Roundwood cut — 287 Bedriftstelling i Norge 24. april 1953 II Varehandel Census of establishments April 24, 1953 II Wholesale and retail trade — 288 Lønnsstatistikk 1955 og 1956 Wage statistics — 289 Meieribruket i Noreg 1955 Norway's dairy industry — 290 Syketrygden 1954 Health insurance — 291 Veterinærvesenet 1955 Service vétérinaire — 292 Norges jernbaner 1954-55 Chemins de fer norvégiens — 293 Norges fiskerier 1956 Fishery statistics of Norway — 294 Norges bergverksdrift 1956 Norway's mining industry — 295 Norges Handel 1956 Del II Foreign trade of Norway Part II — 296 Undervisningsstatistikk 1954-55 Statistics on education — 297 Norges postverk 1957 Statistique postale — 298 Telegrafverket 1956-57 Télégraphes et téléphones de I' Etat — 299 Stortingsvalget 1957 Storting elections — 300 Skattestatistikk 1956-57 Tax statistics — 301 Syketrygden 1955 Health insurance — 302 Forsikringsselskaper 1956 Sociétés d'assurances — 303 Folketellingen 1. desember 1950 IX Husholdningenes sammensetning Population census December 1, 1950 1 X Composition of households — 304 Folkemengden i herreder og byer 1.
    [Show full text]
  • Rapport Bane Til Fornebu Tilleggsutredning
    Definisjoner: Automatbane: Banesystem med automatisk drift uten fører, og som opererer på en reservert trasé opphøyd i luften eller i tunnel. Automatbanen må ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel, og kan ikke samkjøres med dagens banenett i Oslo. Automatbaner finnes i mange størrelser og varianter. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Metro: Et annet ord for T-bane (tunnelbane). Banen går på skinner og får strøm fra en strømskinne langs sporet. På grunn av den lave strømskinnen må banen ha reservert trasé som er avsperret for annen trafikk og ferdsel. Metro har fører og kan kjøre på det øvrige T-bane nettet i Oslo. Det er forutsatt stasjoner med lengde 110 m. Bybane: Høystandard trikk med prioritert fremkommelighet, og som i stor grad går i egen trasé. Bybane kan kjøre på det øvrige sporvognsnettet i Oslo. Traséene kan også trafikkeres med buss, eventuelt på delstrekninger. Det er forutsatt stasjoner med lengde 35 m. Til venstre: Automatbane i Moskva (Intamin). Til høyre Automatbane i Singapore (Bombardier) Til venstre Bybane (trikk) i Strasbourg Til høyre: Metro (t-bane) i Oslo Bane til Fornebu Tilleggsutredning Februar 2003 1. Forord Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det: "Fylkestinget ber om at det utredes en forlengelse av automatbanen fra Lysaker til nye Lysakerelven stasjon, alternativt til Lilleaker stasjon. Denne traséen blir å betrakte som etappe 2. Resultatet av utredningen legges fram samtidig med behandlingen av helhetsplan for Kolsåsbanen høsten 2002." Akershus fylkeskommune orienterte Oslo kommune om vedtaket i brev av 25.06.2002 og inviterte til et samarbeid om etappe 2, som delvis ligger i Oslo kommune.
    [Show full text]
  • Naturverdier Langs Lysakerelva I Oslo- Og Bærum Kommuner
    Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2006 - 9 Siste Sjanse har på oppdrag fra Oslo og Bærum kommuner utført Tittel kartlegging av biologisk mangfold langs Lysakerelva fra Bogstadvann Naturverdier langs Lysakerelva i Oslo- og Bærum til utløpet i sjøen. Rapporten er kommuner ment å gi et naturfaglig kunnskaps- grunnlag for forvaltning av Forfatter området, bl.a. regulering av Terje Blindheim og Hilde Friis området etter plan- og bygningsloven og gjennomføring Dato av skjøtselstiltak. 28. november 2006 Notatet fokuserer på verdifulle naturtyper og forekomst av Antall sider rødlistede arter. Trusler og 62 forvaltning diskuteres. Økonomisk støtte Det er totalt kartlagt 31 lokaliteter Oppdraget er finansiert av Oslo og Bærum kommuner. fordelt på 9 ulike naturtyper. 5 av disse er vurdert som svært viktige (A verdi), 21 som viktige (B verdi) og 5 som lokalt viktige (C verdi). De siste 10 år er det dokumentert 19 ulike rødlistearter i området. Lokalitetene er registrert og verdisatt i henhold til DN sitt system for naturtypekartlegging. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtype Rødlisteart Bekkekløft Reguleringsplan Oslo Bærum Akershus Siste Sjanse Oslo-kontor: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Nettadresse: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Siste Sjanse fikk sommeren 2004 i oppdrag av Oslo kommune v/Friluftsetaten og Bærum kommune v/ miljøvernansvarlig i natur- og idrettsforvaltningen å kartlegge naturverdier langs Lysakervassdraget fra Bogstadvann til utløpet. Arbeidet baserer seg i all hovedsak på nye feltkartlegging i 2004-2006, men all tilgjengelig litteratur er også gjennomgått og integrert i rapporten. Terje Blindheim har vært prosjektleder og har gjennom ført en stor del av feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Lysakerelven
    Vandring langs Oslos elver OSLO ELVEFORUM ER NAVNET PÅ VENNEFORENINGEN TIL ALLE hoVEDSTADENS ELVER. I TILLEGG PAsseR LOKALE ENTUSIASTER PÅ DEN ENKELTE ELV. ALDRI HAR BYELEVENE HATT BEDRE STØTTesPILLERE. I EN ARTIKKELseRIE INVITERER ELVEFORUMETS LEDER TIL VANDRING I HISTORIEN OG LANGS OSLos «BLÅ-GRØNNE INFRASTRUKTUR». VI BEGYNNER MED GRENseeLVEN I VesT: LYSAKERELVEN. AV IDA F. TØNNesseN I alt er det 10 elver og bekker som kan regnes som Oslos byelver. Fra vest til øst har vi følgende elver: Helt i vest som grense mot Bærum finner vi Lysakerelven. Den ren- ner ut fra Bogstadvannet. Vår neste elv er Mærradalsbekken, som har sin start i Voksenåsen og renner ut i Bestumkilen. Så møter vi et større vassdrag som nederst heter Hoffselven, men som lenger opp heter Makrellbekken, Styggedalsbekken, Skådalsbekken. De to sistnevnte møtes i Holmendammen, og Makrellbekken kom- Opprinnelig var den samlede elve- og bekkestrekning i Oslos bygge- Kartutsnittet til venstre mer innpå Hoffselven ved Hoff gård, og så renner de sammen ut som sone 300 km. I dag er vannet forsvunnet i ¾ av byens elver og bekker, viser Oslos turveier, par- Hoffselven i Bestumkilen. hvilket vil si at mer enn 200 km av Oslos bekke- og elvestrekninger ker, m.m. Lysakerelvens Frognerbekken/Sognsvannsbekken kommer fra Sognsvann via Frog- forsvant i rør i løpet av de par siste hundreår. Forsøpling, forurensing løp fra Bogstadvannet til nerparken til Frognerkilen. og dårlig lukt og utseende svekket bevisstheten om verdien av vass- Lysaker går henimot rett Akerselven renner ut fra Maridalsvannet til Bjørvika. dragene. Noen uttrykte også frykt for vann i nærmiljøet. Veien lå der- sørover.
    [Show full text]
  • OPS Som Mulighet for Gjennom- Føring Av Fornebubanen Forord
    Ruterrapport 2011:12 Rapport utarbeidet av KPMG på vegne av Ruter AS Juni 2011 OPS som mulighet for gjennom- føring av Fornebubanen Forord Når Fornebu utviklingsområde står ferdig, vil det bestå av ca 20.000 arbeidsplasser og 17.000 bosatte. Markedsgrunnla- get for en Fornebubane f eks knyttet til Oslos eksisterende T-banenett er således svært godt. Ruter registrerer en bety- delig og forståelig utålmodighet i næringslivet på Fornebu og Lysaker, som har medført et positivt, aktivt engasjement for rask etablering av en moderne baneløsning. Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu innebærer et par ekstra interessante utfordringer. Dels er prosjektet fylkes- grensekryssende og dels inneholder det forutsetninger om bidrag fra grunneiere, som kan bli utvidet ved deltakelse fra etablert og etablerende næringsliv langs ny banetrasé. Investeringer i kollektivtrafikkens infrastruktur i Oslo og Akershus er i utgangspunktet offentlig finansiert eller bruke- rfinansiert gjennom bompengemidler (Oslopakke 3). Dette betyr at investeringene må finne plass innenfor offentlige budsjetter og kjente planrammer. Realisering av For- nebubanen er ikke fullfinansrert innenfor rammen av Os- lopakke 3, som finansieres av bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og kan følgelig ikke realiseres uten vesentlige omprioriteringer. Ruter har ønsket å få belyst om en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid) er egnet for realiseringen av en For- nebubane, og hvilke fordeler en slik modell vil kunne ha. I denne fasen av arbeidet har vi valgt en tilnærming der OPS-modellen kan inkludere både bygging og vedlikehold av infrastrukturen, depoter, drift på sporet og anskaffelse av vogner. I rapporten er det tatt som forutsetning at Ruter eier infrastrukturen. Dette reflekterer ikke dagens situasjon, men er uten betydning for konsulentens konklusjon.
    [Show full text]
  • Vinderen Rielag Bydel21 Nr
    }. !: ' · , /, ? / I I ' ~ ;.l( I(,} \ ~ - ~P\' ·i ' ~~ . ' odJ.f / . : ···; 1(bg c.' 1 ,, , - z··~l;;;::'~tt" · - .............................................. ................................ t . Vennligst meld adresseforandrin~ ,_ (.1......!~ic'· ~i ' J.tiflLy. .. (If /:.77,.-f!\'.J~r . ' ~:71{; ,5 ~ - -£.''~~~ ,:- - ~' ' -{/,- - ' I -._" VINDEREN HISTORIELAG ISSN 0804-3256 I ' "K~ /'~ : Postboks 90, Vinderen ' , ; [? -~- . 1'" \7( . 0 03190SLO . I L '1 - ~-,\~IJ ,/1 I Vo' "'• l'· .-, · _,' ~/.-v-' ' '· . '\ " Arskontingent kr 100.­ 1.-i,... • :·'·I (-~1 . -~- Postgirokonto 0825 0409339 P-_-: ):\y:~ . Bankgirokonto 5084 .OS .24008 ...-;/ Telefon 22 14 39 21 - Per Henrik Bache /)'~ y' Redakt~r Finn Holden 8 I;Y--.. .............................................................................. t'• .::::_........ __(,. '·' ~-- ... ._e-: INN HOLD Redakt6rens spalte () F1·ederik F. Zimmer: Fra Holmen kollens barndom 2 Finn Holden: Aking som masseidrett 6 Finn Holden: De eldste gardene 18 0yvind Gaukstad: Per Aabel 24 MEDLEMSBLAD FOR Finn Sejersted (intervju): Holmenkoltrakten .....31 Sigrid Solberg: .. .. Om Viga- Ljot og V Sekretrerens hj~rne VINDEREN RIELAG BYDEL21 NR. 4/93 1 REDAKT0RENSSPALTE JULEM0TE Historielagets Ieder fortsetter serien med intervjuer med bydelens eldre. I dette nummeret forteller Per Aabel om oppvekst og voksent liv pa Vart attende medlemsmote avholdes Slemdal. Frederik F. Zimmer skildrer Slemdal stasjon og godstrafikken pa Holmenkollbanen rundt f0rste verdenskrig. Zimmer bar ogsa sendt TORSDAG 9. DESEMBER 1993 KL. 1900 pa SPORTEN inn et intervju med Holmenkollbanens direkt0r f0r f0rste verdenskrig, RESTAURANT, FROGNERSETEREN. Finn Sejersted. Vi haper at flere medlemmer av historielaget vii sende oss stoff fra bydelen. TRYGVE CHRISTENSEN vil fortelle om krigsarene 1940-45 med utgangspunkt i sin bok "MARKA OG Blant annet 0nsker vi stoff til OL-nummeret i februar 94. Det vii KRIGEN" som utkom na i host.
    [Show full text]
  • 3/2007 Årgang 65 Issn 0006-5269
    BBLYTTIALYTTIA NNORSKORSK BBOTANISKOTANISK FFORENINGSORENINGS TTIDSSKRIFTIDSSKRIFT JJOURNALOURNAL OOFF TTHEHE NORWEGIANNORWEGIAN BBOTANICALOTANICAL SSOCIETYOCIETY 33/2007/2007 ÅÅRGANGRGANG 6655 IISSNSSN 00006-5269006-5269 hhttp://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ttp://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ FLORISTISK SMÅGODT Litt til om griffelstarr Carex stylosa i Skibotn Reidar Elven NHM, Universitetet i Oslo, PB 1172 Blindern, NO-0318 Oslo [email protected] Carolyn L. Parker University of Alaska Museum, 907 Yukon Drive, PO Box 756960, Fairbanks AK 99775-6960, USA [email protected] Heidi Solstad NHM, Universitetet i Oslo, PB 1172 Blindern, NO-0318 Oslo [email protected] Sommeren 2007 dro vi nordover for å forsøke å lete opp griffelstarr Carex stylosa i Skibotn. Kåre Lye oppgav lokaliteten til myra Stoalpojeakkit ved foten av det høge fjellet Adjit i Skibotn, Storfjord, Troms. Han oppgav også en ganske presis UTM- koordinat. Etter noen timers leting i et botanisk på kvelden Lyes oppgitte posisjon. Vi la da opp til uvanlig rikt og spennende terreng, men uten å ha en taktikk der Heidi lette seg med GPS fram til den sett noe som liknet griffelstarr, så nærmet vi oss eksakte plassen mens Carolyn og Reidar snåvet >> 146 Blyttia 65(3), 2007 I DETTE NUMMER: Høstnummeret er herved servert, og uten mer snikk- BLYTTIA snakk vil vi gjerne få presentere dagens tilbud. NORSK BOTANISK FORENINGS Turlough er kanskje et nytt TIDSSKRIFT irsk ord vi bør lære oss. Det står for en fl at kalksjø som tørker ut i løpet av sesongen. Redaktør: Jan Wesenberg. I redaksjonen: Trond Grøs- Åse B. Breivik og Anders tad, Klaus Høiland, Maria Ladstein, Tor H.
    [Show full text]
  • BLI MED PÅ NABOFESTEN De Beste Merkevare- Kjøpene, Hoppeslott, Gratis Popcorn Og CC Is, Lek, Moro Og DAGENE Konkurranser!! 17
    NR. 5/2016 CC DAGENE 17. - 18. JUNI BLI MED PÅ NABOFESTEN De beste merkevare- kjøpene, hoppeslott, gratis popcorn og CC is, lek, moro og DAGENE konkurranser!! 17. & 18. JUNI KLE DEG SPORTY TIL SOMMEREN DE FINESTE SOMMER- PLAGGENE FERIEMORO FOR DE MINSTE KONKURRANSE Vinn billetter til Hunderfossen Familiepark! CC Magasinet Juni.indd 1 30.05.2016 13.54 Senterinfo CC VEST Nytt om butikker Sommeren er over oss, og CC Dagene står for tur. Vi feirer disse dagene med de aller beste merkevarekuppene til deg. Ikke gå glipp av alle godbitene. – De beste kjøpene! Endelig er sommeren her med lyse netter, varme dager (hvis vi har flaks) og mye fristende i butikkene, som nå til og med er på salg. Jeg har vokst opp rett ved CC Vest, og jeg har alltid brukt nærmiljøet, sommer TATLER som vinter. Som barn pleide vi blant annet å sykle til Sollerudstranda for å Nytt tilskudd bade, eller i kulpene som du finner langs Lysakerelven. Det finnes en helt perfekt på motefronten kulp som ligger mellom Jar og Lilleaker. Motebutikken Tatler har nettopp åpnet hos CC Vest, nærmere bestemt i 3.etg i lyse og Her kan man både svømme mot strøm­ lekre lokaler. Tatler fører merker som Arnie men og stupe, da den er veldig dyp. Says, J Brand, Tory Burch og Ganni, og Det finnes også fantastiske tur­ satser på sporty og klassiske plagg med fokus på trend for damer. Butikken ligger muligheter langs Lysakerelven. Her vis-à-vis Mats & Martin. kan man løpe fra Lysaker og helt opp til Røa for en skikkelig bra treningsøkt, FOTO: FRED JONNY FOTO: eller gå i rolig tempo langs den vakre elven og bare nyte den frodige naturen.
    [Show full text]
  • Norges Elektrisitetsverker 1954» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tid- Ligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker
    OGES OISIEE SAISIKK I 240 OGES EEKISIESEKE 1954 Eltrt lnt 4 . SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 1937 og 1938 X nr. 83, 1939-1941 X nr. 200, 1946-1948 XI nr. 83, 1949 XI nr. 117, 1950 XI nr. 150, 1951 XI nr. 187, 1952 XI nr. 209, 1953 XI nr. 223. • Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo 1956 Forord I «Norges elektrisitetsverker 1954» gir Byrået på samme måte som for tid- ligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret 1953-54 og dels kalenderåret 1954. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. april 1956. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø. Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 1953 til 1954 10 Sammendrag på engelsk 18 Oversiktstabeller. 1. Oversikt over hovedresultatene 20 2. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 22 3. Kraftstasjonenes antall og størrelse 22 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 24 5. Energi til elektrisk dampframstilling 24 6. Vinnings- og tapskonto 25 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 25 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved 75-80 pet. effekt 26 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 26 Tabeller med oppgaver for det enkelte verk. 11. Alminnelige opplysninger 28 12. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 54 13. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 76 14. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 78 15. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 88 16. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 109 17.
    [Show full text]
  • Bane Til Fornebu”, Datert 22.Januar 2007
    Kredittering: Ruter/IT-Fornebu – Illustrasjon: Placebo Effects AS 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As ansvar for å utrede en bybaneløsning til Fornebu med tilknytning til det øvrige kollektivnettet i Oslo ved Skøyen. Hensikt I oppdragsbeskrivelsen til Ruter er det formulert et hovedmål om å frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning i Oslo, og plandokumenter som grunnlag for igangsetting av utbygging i Akershus. Med bakgrunn i prosjektets omfang og kompleksitet er oppgaven definert til å omfatte en trasé- og konsekvensutredning for bybanen sammenlignet med referansealternativ for buss, og et sammenligningsalternativ for dagens regulerte automatbane. I løpet av prosjektprosessen er oppdraget utvidet til også å omfatte et sammenligningsalternativ for en metroløsning. Oppgaven har i hovedsak bestått av å finne frem til en best mulig egnet trasé for hhv. bybane- og metroløsning, med en vurdering av tilhørende konsekvenser for alle alternativer. Traséløsningene sett i sammenheng med det øvrige kollektivnettet i form av en systembetraktning er viktig, men ligger utenfor denne utredningens mandat. Prosjektorganisering og planprosess Prosjektansvaret er tillagt Ruter, og Norconsult AS er engasjert som konsulent. Arbeidet styres av en administrativ styringsgruppe bestående av representanter fra Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Koordineringsgruppen i Oslopakke 2 fungerer som en referansegruppe. Ruter har gjennomført en planprosess i samarbeid med en plansamarbeidsgruppe hvor de samme enheter er representert på et planfaglig nivå. Oslo kommune representeres ved Plan- og bygningsetaten og Samferdselsetaten, og Kollektivtransportproduksjon AS representert ved Infrastrukturenheten, Oslotrikken AS og Oslo T-banedrift AS.
    [Show full text]