Norges Elektrisitetsverker 1954» Gir Byrået På Samme Måte Som for Tid- Ligere År, Detaljerte Tekniske Og Økonomiske Oppgaver for De Enkelte Verker
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
OGES OISIEE SAISIKK I 240 OGES EEKISIESEKE 1954 Eltrt lnt 4 . SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 1937 og 1938 X nr. 83, 1939-1941 X nr. 200, 1946-1948 XI nr. 83, 1949 XI nr. 117, 1950 XI nr. 150, 1951 XI nr. 187, 1952 XI nr. 209, 1953 XI nr. 223. • Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo 1956 Forord I «Norges elektrisitetsverker 1954» gir Byrået på samme måte som for tid- ligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret 1953-54 og dels kalenderåret 1954. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. april 1956. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø. Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 1953 til 1954 10 Sammendrag på engelsk 18 Oversiktstabeller. 1. Oversikt over hovedresultatene 20 2. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 22 3. Kraftstasjonenes antall og størrelse 22 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 24 5. Energi til elektrisk dampframstilling 24 6. Vinnings- og tapskonto 25 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 25 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved 75-80 pet. effekt 26 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 26 Tabeller med oppgaver for det enkelte verk. 11. Alminnelige opplysninger 28 12. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 54 13. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 76 14. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 78 15. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 88 16. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 109 17. Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 133 18. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 136 19. Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 158 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene 11-19 159 Contents General survey. Page Introduction 7 Survey of 1953 and 19M 10 English summary 18 Survey tables. 1. Survey of principal results 20 2. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc. 22 3. Number and capacity of power stations 22 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consump- tion of electrical energy, by counties 24 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 24 6. Profit and loss account 25 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 25 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at 75-80 per cent efficiency 26 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction 26 Tables containing data on each electricity plant. 11. General information 28 12. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 54 13. Fuel consumption of thermal plants 76 14. Sub-stations and transformers for distribution 78 15. Production and purchase of electric energy 88 16. Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level 109 17. Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 133 18. Profit and loss account and balance sheet statement 136 19. Economic data on industrial producers 158 English translation of text columns and headings for tables 11 to 19 159 Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske. og økonomiske oppgaver over kalenderåret 1954, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret 1953-54. Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på på 100 kW eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene 1-9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene 11-19 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 18 og 19 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for større geografiske områder for pri- vate verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eier- form etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsynings- område som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene 1945-46 til 1954-55 var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: 1945-46 158,8 mill. kWh 1946-47 68,4 » » 1947-48 45,0 » » 1948-49 116,8 » » 1949-50 215,3 » » 8 1950-51 291,7 mill. kWh 1951-52 128,4 1952-53 61,8 1953-54 102,3 1954-55 68,1 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energi- produksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 1930-årene fram til 1954. I denne tiden er den utbygde vannkraft økt med 110 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 95 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare 22 pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 1954 (3,7 pct.) enn i 1937 (6,0 pct.). Energipro- duksj onen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av pri- mærkraftmaskinene og var i 1954 kommet opp i en god del over det dobbelte av 1937 (131 pct.). Det har vært et langt større tempo i kraftutbyggingen i årene etter krigen enn i selve krigsårene og de siste årene før krigen. Tallene viser imidlertid at det også i årene 1937-46 var en ikke ubetydelig øking i elektrisitetsverkenes pro- duksjonskapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av disse årene med 27 pct., kapasiteten av primærkraftmaskin.ene økte med 31 pct., mens energi- produksjonen gikk opp med 23 pct. Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektro- metallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon 1 9 3 7-1 9 5 4. Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Ar Utbygd Energi- vannkraft produksjon Vannkraft Varmekraft I alt 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW 1 000 kW Mill. kWh 1937 1 911 1 832 116 1 948 9 194 1938 1 973 1 937 118 2 055 9 777 1939 2 056 1 996 122 2 118 10 468 1940 2 098 2 055 125 2 180 9 221 1941 2 120 2 063 110 2 173 9 417 1946 2 433 2 444 103 2 547 11 310 1947 2 508 2 522 105 2 627 11 992 1948 2 546 2 583 106 2 689 12 065 1949 2 907 2 874 115 2 989 15 000 1950 3 004 2 996 113 3 109 16 924 1951 3 145 3 129 127 3 256 17 649 1952 3 297 3 247 146 3 393 18 477 1953 3 549 3 461 146 3 607 18 798 1954 4 022 3 652 142 3 794 21 266 1 Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider er utfort for. 9 Tabell II. Forbruk av elektrisk energi 1 9 3 7 —1 9 5 4 . Mill. kWh. Elektro- Trefor- Annen Jernbaner Ar kjemisk og edlings- Bergverks- industri og Annet I alt -metallur- industri drift og sporveier forbruk gisk industri håndverk 1937 4 340 1 074 145 649 113 2 005 8 326 1938 4 800 1 064 171 693 106 2 161 8 995 1939 5 172 1 108 168 678 109 2 311 9 546 1940 4 214 830 124 668 112 2 432 8 380 1941 3 565 735 121 767 135 2 952 8 275 1946 3 816 962 94 1 010 149 3 877 9 908 1947 4 117 986 97 1 171 166 4 095 10 632 1948 4 388 1 199 106 1 079 159 3 709 10 640 1949 5 454 1 435 121 1 359 189 4 511 13 069 1950 6 614 1 574 123 1 446 200 4 860 14 817 1951 7 063 1 533 122 1 557 206 5 087 15 568 1952 7 152 1 530 162 1 655 218 5 526 16 243 1953 7 089 1 466 179 1 749 226 5 899 16 608 1954 7 618 1 825 187 1 986 249 6 548 18 413 av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 1954 (41,4 pct.) enn i 1937 (52,1 pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på 12,9 pct. i 1937 og 9,9 pct. i 1954. Storindustriens forbruk av elektrisk energi har således vist en betydelig mindre øking enn totalforbruket i perioden 1937-54. Dette skyldes særlig den sterke forskyvning i energiforbrukets sammensetning som fant sted i krigsårene. Fra 1939 til 1946 gikk således forbruket av elektrisk kraft ned med 1 356 mill. kWh eller 26,2 pct. i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri og med 146 mill. kWh eller 13,2 pct. i treforedlingsindustrien. I gruppen annen industri og håndverk økte derimot elektrisitetsforbruket med 332 mill. kWh eller 49,0 pct., mens gruppen annet forbruk som bl.