NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 154.
FELTSPAT v DE SJELDNE MINERALER PÅ DE NORSKE GRANITTISKE PEGMATITTGANGER
AV HARALD BJØRLYKKE tm
MED 6 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY
051.0 1939 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 3 r D/-^
Innhold. Side Side Forord 5 Kolumbitt og tantalitt 36 I. De zranittiske pe^matittzanzer 7 Monazitt 38 11. De karakteristiske sjeldne Xenotim 39 elementer på de granittiske Ilmenorutil 40 pegmatittganger 9 Mikrolitt 40 De sjeldne jordartselementer . . 9 Betafitt 41 Thorium 11 Scheteligitt 41 Uran 11 Granat 41 Niob og tantal 12 Yttrofluoritt 41 — Wolfram 13 Parisitt 42 Tinn 13 Kainositt 42 Beryllium 13 IV. Mineralselskapene på granitt- Zirkon og hafnium 13 pegmatittene 42 Lithium, rubidium og cæsium. . 14 V. De norske granittpegmatitt- 111. (^ranittpezmatittenes sjeldne områder 44 mineraler 15 VI. Tabellarisk oversikt over fore- Mineralenes kjennetegn 16 komster av sjeldne granitt- Uranbekerts 17 pegmatittmineraler i Norge. . 46 Krysoberyll 19 Østfold 46 Thoritt 19 Akershus 47 Ortitt 21 Opland 48 Thalenitt 22 Buskerud 48 Gadolinitt 23 Telemark 48 Hellanditt 25 Aust-Agder 48 Titanittog yttrotitanitt(keilhauitt) 25 Vest-Agder 56 Thortveititt 26 Rogaland 56 Zirkon 27 Hordaland 56 Beryll 29 Nordland 56 Fenakitt 31 Kjemiske analyser av norske Fergusonitt 31 granittpegmatittmineraler Euxenitt 32 Uranbekerts 57 Yttrotantalitt 34 Thoritt 58 Samarskitt 35 Ortitt 59 4 Bic!e Thalenitt 60 Monazitt 69 Gadolinitt 61 Kolumbitt og mossitt 70 Thortveititt 62 Xenotim 71 Titanitt og yttrotitanitt (Keil- Ilmenorutil 71 hauitt) 63 Mikrolitt 72 Zirkonmineraler 64 Betafltt 72 Fenakitt 64 Scheteligitt 73 Fergusonitt og risøritt 65 Kainositt 73 Euxenittmineraler 66 Litteratur 74 Samarskitt og yttrotantalitt .... 67 English Summary 77 keltBpat V. De sjeldne mineraler på de norske granittiske pegmatittganger. Av Harald Bjørlykke. Med 6 tekLtklzui-er og Ln3liB^ Fummary. Forord.
Develsertidligereav depublikasjonergranittiske pegmatittgangeri denne serie 1 iomhandlerdet sydligebeskriNorge og deres utnyttelse for produksjon av feltspat, kvarts og glimmer. Foruten disse hovedbestanddeler inneholder mange granitt pegmatitter også betydelige mengder sjeldne mineraler hvorav mange bare er kjent fra disse forekomster. De fleste av disse mineraler inneholder sjeldne elementer og har betydning som råstoff for fremstilling av disse. Dessuten har de stor vi6enBkapelig interesse og er derfor eftertraktet av museer og videnskapelige institutter. De sjeldne pegmatittmineraler optrer sjelden i så stor mengde på disse forekomster at de alene kan danne grunnlag for en lønnsom drift, men ofte er disse mineraler meget viktige biprodukter ved feltspat- og kvartsproduksjonen og kan derved øke driftens lønnsomhet. Innen 6e teltBpatplo6uB6reno!e 6iBtrikter i vart lanc! tinneB 6et man^e Bom nar KjennBkap til 6e vikti^Bte pezmatitt mineraler, men man^e Bte6er er 6eBBverre 6iBBe mineraler lite påaktet oz (Herved er betvdelize verdier tapt. ttenBikten med denne publikaBjon er a e»ke intereBBen tor vare 0^ at den Bkulde kunne tjene
l N. G. U. Nr. 128 a. O. Andersen. Feltspat I. 1926. » 128 b. O. Andersen og T. Barth. Feltspat II og 111. 1931 141. Olaf Anton Broch. Feltspat IV. 1934. som en handbok for de som arbeider med utnyttelsen av våre pegmatittganger. Den tabellariske oversikt over mineralene på de forskjellige pegmatittganger bygger dels på tidligere littera tur og dels på egne undersøkelser både i marken og i mineral- Bamlin^ene i Geologisk museum, Oslo, og Geologisk institutt ved Norges Tekniske Høiskole, Trondheim. Av de angitte ana lyser er de fleste gjengitt efter C. Doelther: Handbuch der Mineralchemie. Tallene for mengden av de sjeldne elementer i jordskorpen er vesentlig tatt fra tabellen iV. M. Goldschmidt: Geochemische Verteilungsgesetze IX. Vid.-Akad. Skr. I. Mat.-Naturv. Kl. 1937. No. 4. (S. 100.)
l I. De granittiske pegmatittganger.
ve granittiBke pegmatittganger er grovkornede maBBer Bom innenolder de Bamme novedbeBtandeler Bom en vanlig granitt. I^ovedbeBtanddelene er telwpat, Bom vanligviB utgjsr ca. av gangmaBBen, og KvartB, Bom utgje»r ca. i/^ av denne. er normalt overveiende en KalinatronteltBpat, 6eBButen optrer i mindre mengde kalknatrontelwpat. ven vanlige nandelBvare er KaljnatronteltBpaten, menB kalk natronteltBpaten er vanBkelig a Belge da det ikke er noget B^n derlig marked tor denne. Kvarwen pa de granittiBke pegmatittganger er Bom regel meget ren og BelgeB til glaBBtabrikaBjon tra de brudd nvor tranB porten ikke blir tar KoBtbar. Av underordnede beBtanddeler kan glimmer optre i bet^de lige mengder. ?a diBB6 ganger optrer to tor^ellige glimmer mineraler, nemlig den msrke glimmer Bom KalleB magneBiaglim mer eller biotitt, og den I)?8e glimmer Bom KalleB kaliglimmer eller muBkovitt. ViBBe glimmermineralel er lett kjennelige ved at de kan BpalteB op i meget tynne elaBtiBke blad. ven IvBe glimmer nar Btor anvendelBe i den elektliBke induBtri Bom iBolaBjoNBmateriale og betaleB meget godt nviB den er av god kvalitet og kan ut vinn6B i Btsrre plater. Andre vanlige mineraler Bom kan optre pa de granittiBke pegmatittganger er kloritt, turmalin, epidot, topaB, xeolittmine raler, tluBBpat, KiBer, molvddenglanB og viBmutglanB. ve granittiBke pegmatitter optrer i naturen Bom mere eller mindre regelmeBBjge ganger eller ogBa Bom linBetormede eller kelt uregelm6BBige maBBer, og betegnelBen pegmatittganger kan da virke miBviBende. ve er overveiende dannet ved en kr^Btallj- 8 sasjon av en smeltet bergartsmasse på samme måte som vanlig granitt. tinner at cle Btsrre granittpegmatitter alltid optrer i NNrneten av vanlig granitt, clew i granitten Belv og clelB i 6e nNIM6Bt omgivende bergarter. Da pegmatittene kan optre som ganger i granitten må de være dannet senere enn denne, og man antar at pegmatittgangene må være dannet ved tremtrengen og stslknin^ av den siste rest av den smeltemasse som dannet den vanlige granitt. Qlunnen til at pe^matittene er blitt mere grovkornet enn cien alminnelige granitt er, at 6en B,Bte reBt av BmeltemaBBen liar VXlt rikere pa gaBer, og 6ette betinger at KrvBtalliBaBion6n tore gar lettere og 6e enkelte KrvBtallel blir 6erve6 3wlle enn i vanlige granittiske bergarter. ven BiBte r6Bt av granittiBk BmeltemaBBe Bom clannet pegma tittene er imicllertici ikke bare blitt anriket pa gaBer, men man nar ogBa otte natt en anrikning av mange Bje!6ne KjemiBke eie menter Bom i vanlig granitt bare optrer i lorsvinnencie mengder. ViBBe elementer 6anner i granittpegmatittene en rekke Bjelclne mineraler Bom uncler 6e gocie KrvBtalljBaBjonBtornolcl ner kan cianne meget Btore KrvBtaller. 3om ekBempel pa livor grovkornede cle granittiBke pegma^ tittganger kan bli, kan nevneB at man otte nar Btstt pa telt3pat- KrvBtaller mcci en vekt av tiere liun6re tonn. lengden av Bjelclne niineraler vekBler meget pa de torBkjel- lige pegmatitter. Enkelte av cliBBe innekolder Blike mineraler i Btore mengcler, men elet iinneB ogBa mange pegmatitter 80m ikke BM6B a innenolde nogen av cle Bjel6nere pegmatittmineraler. ve vanlige Btsrre granittiBke pegmatittganger i vart lanci er magmatiBk 6annet, cl. v. 8. cle er clannet vecl KrvBta!liBaBjon av en Bmeltet maBB6 pa Bamme mate Bom vanlig granitt. kinner clog enkelte Bte6er at Bprekketvllingel og par- tier av pegmatitten beBtar av mineraler Bom mk vZere 6annet vecl en lavere temperatur av Benere tilte»rte gaBer og opl<3Bninger. ViBBe pegmatittc!ann6lBel KalleB k^rotermal-pneumatolv- tiBke og er KarakteriBert vecl a tsre en blaclig natronieltBpat Bom kalles cleavelanclitt, og cle wrer cleBButen en rekke egne Bjelclne 9 mineraler. På mange utenlandske pegmatitter, særlig de ameri kanske, kan disse yngre pegmatittdannelser utgjøre hovedmassen av pegmatittene. Vi6ere tinner man pa pe^matittene o^Ba en rekke Bakalte Bekun6Xl6 mineraler 80m er 6annet vec! torvitrinz av 6e oprinne li^e peZmatittmineraler.
11. De karakteristiske sjeldne elementer på de granittiske pegmatittganger. De karakteristiske sjeldne elementer på de granittiske peg rmatittganger er: De sjeldne jordartselementer, thorium (Th), uran (U), niob (Nb), tantal (Ta), wolfram (W), tinn (Sn), beryllium (Be), zirkon (Zr), hafnium (Hf), lithium (Li), rubi dium (Rb) og Cæsium (Cs). v6BButen optrer 6et pa enkelte betv6eli^e men^6er Bkan6ium (3c).
De sjeldne jordartselementer. ViBBe omtatter en gruppe elementer Bom er K^emiBk m,ezet NXI deBlektet 0^ Bom bertar optrer Bammen i en rekke mineraler, pa av 6e like KjemiBke e^enBkaper kan man ikke beBtemme men^6en av nvert enkelt av 6i886 elementer ve6 vanlige KjemiBke analvBem6to6er. Blike analvBer ma man 6ertor benvtte Bpek tloZl3iiBke metocler. Ve6 lijelp av trak^onert KrvBtalliBaBjon kan man imi^lerticl tremBtille rene preparater av 6e enkelte elementer. Oruppen omtatter tsl^en6e elementer. Atom- nummer 39 Vttrium (V). 57 pantan (l.a). 58 Orium ((^e). 59 Praseodym (Pr). 60 Neodym (Nd). 61 Ukjent. 62 3amarium (3m). 10
Atomnummer 63 Europium (Eu). 64 Gadolinium (Gd). 65 Terbium (Tb). 66 Dysprosium (Dy). 67 Holmium (Ho). 68 Erbium (Er). 69 Tulium (Tu). 70 Ytterbium (Vb). 71 CaBBiopeium (Cp). Man har beregnet at alle disse elementer tilsammen gjennem snittlig utgjør ca. 150 g pr. tonn av den øvre faste jordskorpe. Elementet me6atomnummer 61 nar man ennu ikke tunnet mccl I mineralene optrer cle Bjel6ne jorciartBelementel ott6Bt i to grupper, nemlig Bom er ril<6Bt pa yttrium o^ 6e elementer 80m kar ksit atomnummer, Bamt cer gruppen, Bom omtatter 6e elementer 80m nar cle laveBte atom nummer. Disse to grupper betegnes ofte for korthets skyld som yttrium og cerium, de kan skilles fra hverandre under den kje miske analyse og mengdene angis da ofte som yttriumoksyd (Y2O3) og ceroksyd (Ce2O3). cerium brenner i lutt vecl a opneteB til 160°. I^e^erin^er av cerium 0^ jern clanner Bterl<6 zniBtel nar man eller Blar pa elet 0^ anven6eB 6ertor Bom tennBatB i tvrwier un6er navn av Cerium nar o^Ba vZert tol8e»I Thorium. Metallisk thorium ligner i utseende platina og har en spesi fikk vekt 11,2. Likesom uran er thorium sterkt radioaktivt og thoriumholdige mineraler kan derfor også anvendes til alders bestemmelser av bergarter. Den gjennemBnittlige mengde av tnorium i den syre del av utgjsr ca. 12 g pr. tonn berbart. anvende3 i glsdetrader tor elektriBke lamper og radiorsr og til glsdelegeme tar gaBBbrennere. ven rikeBte tnoriumertB er mineralet tnoritt Bom beBtar av tnorium 0^ KiBelBvre. Det meste thorium utvinnes av mineralet monazitt som optrer i sand i India, Ceylon, Brasil, Nord-Karolina og Florida. Mona zitt inneholder optil 14 % thoriumoksyd (ThO2 Likesom uran er thorium krystallkjemisk beslektet med de sjeldne jordartsele menter og optrer Bammen med disse også i en rekke andre mineraler. Uran. I^ran er et nvitt metall Bom er neBten 8a tunzt 80M (BP6B. V. 18,7). Nan nar beregnet at den mengde uran i den ovre taBte jordBkorpe ut^jsr ca. 4 Z pr. tonn berbart. I^ran er et radioaktivt element, d. v. 8. det Bpalter Biz lan^ 3omt i en rekke Bpa!tninzBprodukter 0^ utBender nerved radio aktive Btraler. Llandt diBBe Bpaltnin^Bproduktel er radium, Bom er me^et Bterkt radioaktivt oz Bom anvendeB i mediBinen tor a frembringe radioaktiv Btralin^, BXlliz til benandlinz av krekt. I ZeoloAiBk mineraler er zenalten av radium ca. 1 z pr. 3 tonn uran. ?riBen pa radium nar ide Benere ar vZert om kring 100 000 kroner pr. gram. I^ran Belv kar ingen Btor tekniBk anvendelBe. I^errouran er en legering av jern og uran Bom anvendeB i BtalinduBtrien. I^ran torbindelBer nar deBButen nogen anvendelB6 i den totogratiBke induBtri Bamt i den KjeramiBke induBtri. Elementet uran nar Btor geologißk intereßße derved at man ved a beßtemme mengden av Bpaltningßprodukt6l i et urannoldig 12 mineral kan kinne mineralet alcler, iciet man kjenner uranet3 Bpaltnin^Bkaßti^ket. slike alclesßbeßtemmelßer av uranko!6i^e mineraler kar ksrt til at man nu kan an^i en rekke ber^arterß al6er i ar. vet vikti^te uranmineral er uranbekertB, av 6ette mineral kinneB en rekke kolBkjelli^e varieteter Bom kar katt e^ne navn. Uran er krMallKjemiBk nXI beBlektet me66e Bjel6ne jor6 artBelementer oZ tkorium o^ inntar clerkor i Bma menner i mine raler Bom innenolcler c!iBB6 elementer. Niob og Tantal. l >Volkram. Dette element danner ikke egne mineraler på de norske granittiske pegmatittganger, men på grunn av sitt krystallkje miske slektskap med niob og tantal inngår det istedenfor disse elementer i en rekke mineraler. I kolumbitt ira eie Be»rlan6Bke kan elet inn^a over 10 WolilamokBv6 (>VOg). >Voltram kar Bwr anven6elBe til tremstillin^ av BpeBialBtal. 'linn. De nolBke er mezet tattize pa tinn, oz man nar ikke i vart lan6 mcci Bikkernet tunnet no^en mineraler 80m innenol^er betvcieli^e men^cler tinn. Beryllium. Lervllium er et lettmetall 80m i utBeen6e ligner mezet mazne- Bium 0^ aluminium, vet er ve6vanlig temperatur Bprstt oz 3a riar6t at elet kan riBBe men blir 3mibart ve6a opneteB. vet nar en BpeBitikk vekt 80m bare er 2^ av aluminiumet (ca. 1,7). smeltepunktet er o^Ba ksiere enn tor aluminium, nemlig 1285° C. nar beregnet jorczBkorpenB beryllium- til ca. 6 beryllium pr. tonn berbart. Lervllium anven6eB i IorBkjellize lettmetalle^eljn^er. LervlliumokBv6 (LeO) kar et mezet nsit Bmeltepunkt (2450° d) oz anvencl6B cierior til BpeBielle ilc!7aBte 6i^ler 0^ til elektriBk iBolaBjoNBmaterjale beregnet tor ksi temperatur. vet vikti^Bte raBtott tor tremBtillinz av beryllium er mine ralet beryll 80M innekol^er ca. 5 A, beryllium. bervlliumte»ren6e pe^matittmineraler er: I^enakitt, o^ KrvBobervll. Zirkon og hafnium. ViBBe elementer er 8a na?r benektet at 6e ikke BkilleB ve6 vanlig KjemiBk analvBe, oz 6e optrer allti6 Bammen i naturen. elementet blev op6a^et allereie i 1789 blev natnium Wrßt op6azet i 1923 av 0. V. tteveßv oz v. Coßter ve6 14 njelp av rsntzenspektro^ratiske undersøkerer av raler. Det gjennemsnittlige innhold av zirkon og hafnium i den øvre del av jordskorpen angis til ca. 210 g zirkon og 5 g hafnium pl. tonn bergart. Metallisk zirkon har ingen praktisk anvendelse. Zirkonoksydet (ZrO2) derimot utmerker sig ved åha et meget høit smeltepunkt og brukes derfor til ildfaste digler og forskjellig annet laboratorieutstyr. Det brukes også som til setning til porselen. Ferrozirkon anvendes som stålforedlings middel. Siliciumzirkon har også teknisk anvendelse. ttatnium nar visstnok ennu ikke tunnet no^en sZerli^ prak tisk anvendelse. Det viktigste rastoti tor tremstillin^ av -irkon er mineralet som er en forbindelse mellem 0^ KiB6lBvre. dette mineral tinneB iolBkjelli^e varieteter med e^ne navn, 0A de kan innenolde optil 15 A kaknium. 0^ alvitt er varieteter av Bom er Bp6Bielt rike pa natnium 0^ som o^Ba innenolder sjeldne jordartselementer, tnorium 0^ uran. Lltlllum, rubidium og cæsium. ViBB6 elementer tilnsrer alkali^ruppen 0^ er dertor KjemiBk NKr beBlektet med natrium o^ kalium. ve optrer bare i unvre Bma mengder pa de norBke granitt pe^matitter, 0^ man kjenner i vart land in^en mineraler som kolder no^en bet^delize mengder av disse elementer. ?a manze utenlandske kjenner man der imot en rekke mineraler Bom innenolder diBBe elementer i be t^deli^e mengder. nar beregnet at den syre jordskorpe innenolder 65 litnium, 310 rubidium 0^ 7 z cXsium pr. tonn berbart ve viktigste mineraler som wrer disBe elementer er: Litniumnoldi^e: Lepidolitt (Litnium^limmer), spodumen, petalitt 0^ tripn^litt. Rubidium optrer i sma menzder sZerliz i flimmer oz alkali teltspat. I lepidolitt kan det inn^a inntil 3A> rubidiumoks^d (I^b2()). (^cesium danner novedbestanddel i mineralet pollucitt 15 (pollux) (inntil 36 %' cæsiumoksyd (Cs2O)) som er funnet i forholdsvis store masser på granittpegmatitter i Nordamerika (^aine) og Sverige (Varutråsk). Cæsium og rubidium er for tiden meget efterspurt, da disse elementer anvendes i fotoelektriske celler som i de senere år har fått stor anvendelse særlig i taietilmapparater. 111. Forbindelser mellem elementene av gruppe 1 og gruppe 3: kerZUBonitt, euxenitt (neruncler bloMBtran6in, polxkraB oz prioritt), o^ BamarBkitt. Forbindelser av elementer av gruppe 3 med jern og mangan: Kolumbitt og tantalitt. Fosfater av de sjeldne jordartselementer: Monazitt og xenotim. Forbindelser av elementer av gruppe 3 og kalsium: Mikrolitt og betafitt. Fluorholdige mineraler: Yttrofluoritt og Parisitt. Et annet interessant sjeldent mineral er thortveititt, som er en forbindelse av det sjeldne element skandium med kiselsyre. Dette mineral er funnet på 5 forskjellige pegmatittganger i Syd-Norge. Tinn og de sjeldne alkalimetaller lithium, rubidium og cæsium som optrer i betydelige mengder på mange utenlandske pegmatitter, optrer bare i uhyre små mengder på de kjente norske pegmatitter, og man kjenner i vårt land ingen mineraler som fører nogen mengder av disse elementer. I lcienneteZn. De viktigste kjennetegn man har for a identifisere et mine ral er dets farve, strek og hardhet, idet alle disse egenskaper kan bestemmes uten nogen spesielle hjelpemidler. I^viB min6raletB I ' 17 Med et minerals strek forstår man den farve man får frem når man risset mineralet med et andet hårdere mineral eller en kniv. Den faJve man får frem i et slikt riss er mineralets farve i pulvertolm,/man tar clertor trem den Bamme tarve nar man pulveriBerel mineralet, l^t mineralB Btrek avviker otteBt tra clen tarve miner/let nar i maBBiv tilBtancl og er et viktig kjennetegn tor mange /nineraler. k/. mineralB dar6net torBtar man clen motBtan6 elet 8 me6en kniv eller et annet kartere mineral, angir i arnindelighetiet mineralenes hardhet etter Moh's hårdhets- skala i a/rader fra I—lo11-—10 og hver grad er definert ved hardheten av et l^Btemt mineral: 1 talk, 2 gipB, 3 KalkBpat, 4 sluBBpat, 5 apat/tt, 6 teltBpat, 7 KvartB, 8 WpaB, 9 Korun6 og 10 6iamant. l/e mineraler 80m kar karsket tra I—21 —2 kan man riBBe me6 negi^l, mineraler me 6nar6riet 3—5 kan man riBBe mccl en kniv/ og 6e Bom nar karsket 6 eller nsiere er 8a nar6e at 6e kan liB3^ glaBB. ' Hieck litt <3ve186 kan man BalecleB beBtemme et mineralB Kar- KetBgra6 uten BNllige njelpemi6ler. tol^kjellige KlvBtalltolmer vil 6et tsre tor viclt a komme normere inn pa ner. inndeler 6iBBe etter 6ereB 87mmetri i 7 BVBtemer, nemlig: Det regulZere, tetragonale, tiekBa gonale, trigonale, rombiBke, monokline og trikline BV3tem. Uranbekerts. (Tysk: Uranpecherz ell. Pechblende, eng. Uraninite). UranbekertB beBtar av uranokB7c! (UO-). ven er Bort av tarve og optrer pa pegmatittgangene i vakre regulVre KrvBtaller enten 80M terninger eller oktaecire. ven kan ogBa optre i Bwrre clrsie maBBer uten Krv3talltolm. UranbekertB er BXllig lett a kjenne pa Bin U3e6vanlig ksie BpeBitikke vekt, 3om er 9—9,7 og altBa N6Bten like ke>i Bom rent Bslv. ven er otte torvitret pa overtlaten og clekket mccl et gult belegg av uranoker. UranbekertB optrer pa pegmatittgangene otteBt i glimmer eller i n^rneten av glimmertlakene. ttviB 6en ligger i teltBpat er 6enne otte tarvet Bterk rs6 omkring uranbekertB6n. 2 Norges Geol. Unders. No. 154. 18 Ved siden av uran kan uranbekerts også inneholde mindre mengder thorium og sjeldne jordartselementer, dessuten bly og gasarten helium, som begge dannes som de siste spaltnings produkter ved uranets radioaktive spaltning. Varieteter av uranbekertB: 80M er BpeBielt lik pk tnorium. Den optrer al min6eli^ i vakre KrvBtal!er pa i GBtiol6. tl/epe/tt er rik på sjeldne jor6artBe!ementer og thorium. I dette mineral blev elementene argon og helium først opdaget. Cleveitt optrer i vakre terningformede krystaller på de sørland ske granittpegmatitter, særlig almindelig på granittpegmatittene omkring Arendal. er en niobnolciiz uranbekertB Bom er tunnet i en Aranittpe^matitt pa 3tre»mBnejen i 3eteBclal. Oummitt er et zult, tilBvnelaten6e amortt torvitrin^prociukt av uranbekertB 0^ optrer Bammen me66enne. Uranbekerts er det viktigste råstoff for fremstilling av radium og inneholder vanlig 3,4 g radium pr. 10 tonn uran. Den har også stor geologisk interesse, idet den er det mineral som har vært mest anvendt til aldersbestemmelse av bergarter. Andre sjeldne mineraler som ofte optrer sammen med uranbekerts på de granittiske pegmatittganger er thorit og kolumbit, sjeldnere euxenitt. av uranbekeltB. GBttolcl. I Berg: Fosby og Lundestad. — Gammelsrud i Degernes, Setre i Skjeberg (2 br.). I Råde: Karlshus, Halvorsrød, Skråtorp, Oksenøen, Elve stad. I Våler: Ødegårdssletten, Gustavs grube ved Ånnerød, Virebukten ved Vansjø. I Tune: Ryen brudd. GBttolcl. Høganes i Rygge. Telemark. I Bamle: Hundkilen, Rørholt, Gresdalstjern. Farsjø i Sannidal. 19 Austagder. I Søndeled: Lindstøl, Hanøen, Kjølviken, Svenes ved Sør fjorden. I Holt: 3vane feltspatbrudd n. f. Næss jernverk, Rosland Auselmyren. I Froland: Høneklev. I 0. Moland: Hella ved Neskilen. I Tromøy: Terjeskjær v. Alve. I Iveland, Setesdal: Tveit, Ljosland, Eptevann. I Evje Setesdal: Åseland, Åvitsland, Landsverk, Ås. Strømsheia, Setesdal. Vestagder. I Spangereid: Ramlandsvågen ø. f. Lindesnes, liten si nær Svinøy. Rogaland. Thors grube Velde Vats. Gummitt. Østfold. Sætre grube Isesjøen i Tune. Telemark. Ramsåsen ved Kragerø, Lindstøl Søndeled, Garta 0. Mo land. I Evje Setesdal: Landsverk, Ånneland, Prestegården. Krysoberyl. Ki-^obei^N består av bel-^lliumokB^6 og aluminiumoksyd (BeO.Al2O3) og inneholder 19,7 % be^lliumo^^ (BeO). Den er grønn eller gulgrønn av farve og har stor hardhet (B*4). Krystallene er rombiske og er ofte anordnet i sekskantede tavler. ven klare kr^odervli er en ver6itull BM^kl skoritt. Thoritt er en forbindelse av thorium og kiselsyre (^n3io4) som inneholder 81,5 % thoriumoksyd (ThO2). Farven er sort eller rød med en fettaktig glans. Krystallformen er tetragonal 20 0Z krMallene er ottezt firkantede priBmer avBkaret av Bkra pvra midetlater. ven BpeBitikke vekt er tornoldBviB nsi (4,4—5,4) oz nardneten er middel (4^). Thoritt kan også være gjennemsiktig glasslignende med en orangegul farve og kalles da orangitt. Thoritt var tidligere et meget viktig råstoff for fremstilling av thoriumoksyd og betaltes da med enormt høie priser. I denne tid blev mange thorittholdige pegmatittganger langs kysten fra Kragerø til Arendal drevet på thoritt. Senere gikk man over til å fremstille thoriumoksyd av monazittholdig sand, idet dette råstoff blev meget billigere. LikeBom uranbelieltB nar tnoritt en BpeBiell zeolo^lBk inter 6886 6erve6 at 6en pa av tnoriumetB radioaktive ezen- Bkaper kan anven6eB til a beBtemme alderen av 6e bergarter 6en optrer i. tnoritt optrer otte pa zranittpezmatittene Bammen med uranbekertB. Forekomster av tnoritt. j3Bttolcl. Ånnerød i Våler. Halvorsrød i Råde. Lundestad i Berg. Telemark. Ødegården i Bamle. Omegnen av Kragerø: Lindvikkollen, Tangenbruddet og S. Lunø. Austagder. I Gjerstad: Østerholtheia (orangitt), Fone (orangitt) og Gryting. I Søndeled: Lindstøl, Åkvåg, Norenlid, Ramskjær. I Holt ved Tvedestrand: Landvikskåte, Auselheia, Nave- stad, Løvøen og Båseland. Rullandsdalen ved Risør. 3mitNB teltBpatbrudd mellem oz Arendal, kroiand ved Arendal. Fjelds grube i 0. Moland. Omegnen av Arendal: Kniben ved Havstad, Narestø, Hella og Bjelland på Tromøy. I Iveland Setesdal: Birkeland. I k^vje 3eteBdal: LandBverk o^ Lundekleven. 21 VeBtazder. Svinør 2 mil ø. t. Lindesnes. Spangereid ved Lindesnes. På Hidra ved Flekkefjord: Urstad og Rasvåg (orangitt) Ortitt. (Eng.: Allanite.) Ortitt er et kompleks silikat av cergruppens elementer, jern, aluminium og kalsium. Den kjemiske sammensetning veksler sterkt. Innholdet av oksyder av cergruppens elementer ligger vanligvis mellem 10 og 25 %. Den er oftest helt sort av farve med en kullignende glans, men kan også være gråsort eller grønnsort. Den er ofte ytterst dekket av en rustfarvet forvitringssone. Streken er gråsort. Den spesifikke vekt er —4. Ortitt KrvBtalljBerer monoklint c>^ KrvBtallene er Bom rezel lan^e liBtetolme6e eller Btoliktorme6e. ve tinneB otte i teltBpat 0^ nar fjerne ujevne mot teltBpaten. Enkelte Bte6er kan ortitten optre Bom Bliletolme6e partier i teltBpat uten Bvnliz KlvBtallbe^lenBnin^. Ortitt er et mezet almin6eli^ mineral pa o!e titter 80m er rike pa Bjel6ne jol6altBelementer o^ er otte tunnet i KrvBtal!er pa tlere nun6re k^. ven nar in^en Bal^Bver6i, men vakre Btor<.' Krv3taller er ettel3purt av mineralo^iBk6 muBeer o^ jnBtitutter. ortitt likner me^et i utBeen6e nviB KrvBtalltolmen ikke er utviklet, men kan BkilleB tra clette mineral ve6Bin lavere BpeBitikke vekt. På de granittiske pegmatittganger i Østfold er ortitt meget sjelden, men den er meget almindelig på granittpegmatittene i andre deler av Norge. Den kan også inngå i Bma krystaller som bestanddel av vanlig granitt. av ortitt. Østfold. Xrakere»v vec! OammelBru6 i Ve^erneB. LorkeneBtaket villin^s ve6 22 Buskerud. Ramfoss og Lofthus i Snarum. Kjørrestad Bamle. Telemark. I omegnen av Kragerø: Kalstadbruddet, Tangen, Lindvik kollen, Spatdalen. Austagder. Fone Gjerstad. I omegnen av Risør: Ranvig, Narvigen. I Holt ved Tvedestrand: Våland, Narvestad, Auselheia. 1 0. Moland: Brekke, Landbo grube, Strengereid, Hella, Buøen, Ødegården, Næskilen, Naddeland, Mørefjær, Garta. l Froland: Blakstadbroen, Skuggestøl. I omegnen av Arendal: Birkenlund ved Havstad, Langsæ. Alve, Barbo, Narestø, Vatnebo, Aslak grube ved Bråstad, Krognæs, Lænestvedt, Nøddebro, Salterød, Solberg, Stul, Thorbjørnsbo. I Iveland Setesdal: Tveit, Dalane, Frøyså, Hiltveit, Ive dal, Lirlcetveit, Omdal, Mølland (2 br.), Ljosland (2 br.), Håverstad (2 br.), Frikstad (3 br.), Kåbuland. I Evje Setesdal: Ås, Landsverk, Høgtveit, Lundekleven. I Bygland Setesdal: Ved Langerak, Åvitsland. Vestagder. Langeland i Mandalen. Veistad og Rasvåg på Hidra. Eigeland i Hemd. Rogaland. Ualand i Heskestad. Oplanci. Melkedøla ved Bygdin. Nordland. Hundholmen i Tysfjord. 'lkalenitt. Thalenitt er et yttriumsilikat som inneholder ca. 50 % ok syder av yttriumgruppens elementer. I frisk tilstand har den en blekrød farve, stor hardhet (61/ ) og høi spesifikk vekt (4,4). Den krystalliserer monoklint, men optrer forholdsvis sjeldent, i vel begrensede krystaller. Thalenitt blev først funnet i Norge av Th. Vogt på Hund holmen i Tysfjord i små vakre krystaller. Senere er den funnet 23 av J. Schetelig som sorte, brune eller røde masser uten krystall form på følgende lokaliteter i det sydlige Norge: Ånnerød i Våler, Østfold, i nærheten av Grimstad, og på følgende lokali teter i Iveland Setesdal: Ivedal, Rosås, Kåbuland og Støle dalen. For et par år siden blev friske store krystaller av tnalenitt funnet på en ny lokalitet 600 m nord for Kabulan6 i Iveland. Thalenitt er ofte på overflaten dekket av et hvitt forvitrings produkt som kalles tengeritt og som ofte også fyller sprekker i mineralet. 6a6olinitt. Gadolinitt er en forbindelse av kiselsyre med yttriumele menter, beryllium og jern. Sammensetningen veksler noget, men den inneholder vanligvis ca. 45 % oksyder av yttriumele mentene, ca. 10 % berylliumoksyd (BeO) og ca. 25 % kiselsyre (SiO2). Farven er sort, metallignende med et svakt grønnlig skjær. Streken er grønnsort. Den ligner noget ortitt på ut seende, men optrer i kortere krystaller og er tyngre (sp. v. 4 4,7). Hardheten er 6^. Den optrer oftest som krystaller i feltspat, særlig i nærheten av zlimmertlak. På de pe^matitter som er rike på gadolinitt kan denne optre i krystaller fordelt i hele feltspatmassen. Oa6olinitt kan optre i me^et Btore kr^Btaller, Bale6eB blev 6et pa en pezmatittzanZ veo! I^likBtacl i Ivelancl tunnet en Bom vei6e 500 kz. Gadolinitt har i de senere år vært betalt med 2—52—5 kroner pr. kg og i Iveland har til sine tider enkelte pegmatitter vært drevet på gadolinitt. Dette mineral er ikke med sikkerhet funnet i Østfold, men er forholdsvis almindelig på pegmatittgangene i andre deler av Norge. k'orekomBtel av e>Bttolci. I muBeum i 0810 tinneB et Bt)^kke Bom er angitt a vZere tra kvzze, men uten normere lokalitet. Telemark. K^slebrsnn og S. Lunø> ved Kragerø Nær Bø i Tørdal. 2 km trave 6 kirke ve6en Ba^ (Vetin^Ba^en). 24 Fig. 1. Gadolinittkrystall fra Frikstad, Iveland. Austagder. Ranvig ved Risør. Sandå Alve Tromøya. Espedalen Vegardshei. Malø ved Grimstad. Iveland Setesdal: Frøyså (4 br.), Rosås (2 br.), Hiltveit (2 br.), Birketveit, Nateland, Støledalen, Ljosland, Frikstad (6 br.), Birkeland (2 br.). Evje Setesdal: Høgtveit. Vestagder. ve6Lin6eBneB. Hidra: Veisdal ved Rasvåg, Eidet, Egeland, Urstad, Igel tjern og Medåsen. Rogaland. Ollestad brudd ved Ualand st. i Heskestad. Nordland. Hundholmen i Tysfjord. 25 Uellan6itt. Hellanditt er et vannholdig silikat av sjeldne jordartsele menter, kalsium, aluminium, jern og mangan. Farven er hvit eller brunlig. Den spesifikke vekt er 3,7. I frisk tilstand er den meget hård (7V2 men den optrer ofte i sterkt forvitret tilstand og har da et jordaktig utseende og liten hardhet. Dette mineral blev først funnet av W. C. Brøgger og er bare kjent fra to granittpegmatitter ved Lindvikkollen og ved Tangen nær Kragerø. Hellanditt er bare funnet i forholdsvis små krystaller optil et par centimeter lange. I'itanitt 03 vttrotitanitt (Keiikauitt). Titanitt er en forbindelse at titan og kalsium med kiselsyre. Kjemisk formel CaTiSiO5. Den har brun eller brunsort farve og optrer i monokline, flate krystaller som er lette a kjenne på sine skarpe kanter. Hardheten er 5 og den spesifikke vekt 3,5. Den titanitt som optrer på de granittiske pegmatittganger inneholder imidlertid som regel også betydelige mengder (optil 5% ) yttriumelementer og kalles yttrotitanitt eller keilhauitt. Den yttriumholdige titanitt er oftest mørkere av farve enn den almin delige, men kan ikke med sikkerhet skilles fra denne bare ved sitt utseende. På de norske granittpegmatitter er imidlertid praktisk talt all titanitt yttriumførende. Vttrotitanitt nar til Bine ti6er vZert etterBpurt av mineral kanslere 0^ betalt me 6inntil kr. 0,50 pr. kz. Vttrotltanitt er BNrli^ almin6eli^ pa pezmatittzan^ene om klinz Kra^ers OZ kan ner optre i KrvBtaller pa tiere kilogram. av titanitt oz vttrotitanitt. LuBkerucl. I 3kutteru6, I^amtoBB, 3vartetjell, 3venBkbvklev ved 3narumB verk. Telemark. I Bamle: Vågø, Rønningen. I omegnen av Kragerø: Lindvikkollen, Sjåen, Tangenbrud det, Skåtøy, Kirkeberget Bærø. 26 Austagder. I Gjerstad: Høglien, Fone, Østerholtheia. I Søndeled: Akeland, Rød, Ramskjær, Vaksen, Gluppe Dale. Omegnen av Risør: Egelands verk, Grimsjand ved Lage fjorden, Vegårdshei. Holt ved Tvedestrand: Thorittbruddet ved Landvikskåte, Løvøen. Fjelds grube i 0. Moland. Ødegården i Froland. I omegnen av Arendal: Langsæ, Barbu grube, Næskilen, Voksnes, Lindstølen ved Mjåvatn, Mørefjær, Lus, Sandå, Thorbjørnsbu. I Iveland Setesdal: Rosås, Birketveit, Ljosland. Åseland i Evje Setesdal. Fennefoss feltspatbrudd Hånnes Setesdal. Rogaland. Spangereid pl. Lindesnes. Langeland br. pr. Mandal. Eide Rasvåg Hidra ved Flekkefjord. 'lkortveititt. Thortveititt er et silikat av Bkan6ium og de sjeldne jordarts elementer. Den inneholder ca. 40% Bl ven BtslBte tnoltveitittkrvBtall Bom er tunnet nitti! veicle ca. 200 3. k^ inneB t 6 6 e r tor tnortve i t i t t: I Iveland Setesdal: Ljoslandsknipan og Torvelona ved Ljosland, ved Eptevann og ved Håverstad. I Evje Setesdal: Ved Landsverk og ved Unneland. Zirkon. Zirkon består av zirkonoksyd og kiselsyre, med 67 % zirkon oksyd (ZrO2). Den er brun eller gul av farve og optrer praktisk talt alltid i vakre tetragonale krystaller som har et kvadratisk tverrsnitt. Hardheten er meget stor (71/2) og den spesifikke vekt er 3,9 4,8. ve klare xirkoner anven6eB 80M BmvkkeBten un6er navn av nvacint. De zirkoner som optrer på de granittiske pegmatittganger inneholder også en rekke andre elementer i mindre mengder. Således kan de inneholde betydelige mengder hafnium (inntil 15 A), thorium og sjeldne jordartselementer. 28 Som alvitt betegnes en zirkon som inneholder betydelige mengder thorium, uran og sjeldne jordartselementer; disse er også alltid forholdsvis rike på hafnium. En zirkon med lig nende sammensetning er beskrevet i Sverige under navn av cyrtolitt. De fleste zirkoner fra norske granittpegmatitter kan etter sin sammensetning betegnes som alvitt. Kl^Btallel av alvitt blir Bj6lc!en mere enn et par centimeter lan^e, men enkelte Bte6er kan man^e Bma KrvBtaller vZere Bam menvokBet til Bte»rre KrvBtalla^^re^ater. av 0^ alvitt j3Bttol6. Kråkerøy ved Fredrikstad. Lundestad i Berg. I Råde: Erikstaket ved Ånnerød og Evensen. Huggeneskilen i Rygge. Elvebrudd i Tomter. Telemark. Omegnen av Kragerø: Blankenberg, Tangenbruddet, Lind vikkollen, 3katsv, 3annic!al, I^s^aen og Åtangen. Austagder. I Gjerstad: Hwrkne»i6en, Or^tin^ og ved Sunde bru. Omegnen av Risør: Stormyr og Rullandsdalen. Ramskjær i Søndeled. Auselheia i Holt. Omegnen av Arendal: Rostøl, Salterød skog, Terjeskjær ved Alve og Havnevolds grube ved Garta. I Iveland Setesdal: Tveit (2 br.), Dalane, Frøyså (3 br.), Rosås (2 br.), Ivedal, Nateland, Tjomstøl, Skripeland, Landås, Støledalen, Mølland (2 br.), Ljosland (3 br.), Mv6lBta6 og Frikstad. I Evje Setesdal: Åseland, Høgtveit og Landsverk. VeBta^c!er. S. I_sn6al ved Mandal. Egeland i Hå sogn Lyngdal. Fjærsland i Lyngdal. Rogaland. l^ellelan6 ve6 Gvre VatB i I^vtvlke. 29 Fig. 3. Beryllkrystaller i kvarts og feltspat. Ljosland Iveland. Beryll. Beryll består av beryllium, aluminium og kiselsyre. Den optrer praktisk talt alltid i vakre heksagonale krystaller som er lette a kjenne, da de danner lange sekskantede prismer. Hard heten er stor (71/2) og den spesifikke vekt 2,7. De klare sprekkefrie beryller anvendes som smykkestener, de lyse sjøgrønne kalles aquamarin og de dyp grønne kalles smaragd. Den beryll som optrer på de granittiske pegmatitt ganger er oftest grønn, blå eller gul av farve. ve er sjelden så klare og fri for sprekker at de kan anvendes som smykkesten. I Iveland Setesdal har man imidlertid enkelte ganger funnet små stykker av beryllkrystaller som har vært så klare at de har egnet sig til BM^kkeBtener. ven vanlige beryll pa 6e nolBke zranittpe^matitter er matt u^ennemBiktiZ 0^ kan optre i KjempemeBBi^e krystaller. ?a en pe^matitt i Iveland blev det tunnet en bervllKlVBtall som veide ca. 1 tonn. ?a en ved L^rud Mnne 30 nær Eidsvold forekommer en dyp grønn smaragd som til dels er helt klar og som man har forsøkt å utvinne til smykkesten. Ve6?lalvolBl<36 i Fa6e tinneB Bma vannklare ber^llKlMallel pa en Bammen me 6tluBBpat. Ved forvitring av beryll kan det dannes små farveløse kry staller av et mineral som kalles bertranditt. Mineralet beryll er det viktigste råstoff for fremstilling av beryllium, og det har i de senere år vært betalt med 30 40 øre pr. kg. Forekomster av beryll. Akershus. Byrud ved Minne nær Eidsvold (smaragd). Østfold. I Berg: Snørop, Vestgård, Fosby, Lundestad, Remmen. S. Ski og Vatvet i Rakkestad, Gbv i Skjeberg. Ånnerød Våler. Moss omegn: Lerb^, Årvoldskogen ved VannB^e>. I Råde: Halvorsrød, Elvestad, Alve, Berg, Hanselund ved Tolåsen Dillingø. I Rygge: Dramstad på Fæø. LuBkeru6. N. f. Gulsvik Hallingdal. Austagder. I Gjerstad: Mørkhøiden, Brokeland, Hulleknatten. Skarpnes Øiestad. I Iveland: Tveit, Dalane, Frøyså (2 br.), Rosås, Hiltveit, Ivedal (2 br.), Birketveit, Skripeland (2 br.), Landås (6 br.), Støledalen, Mølland, Ljosland (7 br.), Håver stad (2 br.), Eptevann (2 bl.), Katteras (2 bl.). I Evje Setesdal: Ås, Skavdalen Løland, Unneland, Strøms heien i Setesdal. Vestagder. Rona Randesundsfjord ved Kristiansand. Eitland ved Farsund. Hidra ved Flekkefjord. Rogaland. Ollestad Heskestad ved dalane! st. Nordland. Ytteren Helgeland. Ved Svartisen (aquamarin). Ballangen (klar gulfarvet). 31 renalcitt. Fenakitt er en forbindelse av beryllium og kiselsyre (Le^ZiO^). Den har stor hardhet (71/2—B) spesifikk vekt 3,0 og er oftest vannklar og farveløs. Utseendet ligner meget kvarts. Innholdet av berylliumoksyd er ca. 45 %. Fenakitt er bare funnet i små mengder på to granittiske pegmatittganger i vårt land, nemlig ved Lindvikkollen og ved Tangen nær Kragerø. Fergusonitt. Fergusonitt er overveiende et niobat av yttriumgruppens elementer (Y3 (NbO4) 2) hvori det istedenfor niob kan inngå mindre mengder tantal, wolfram og titan. Istedenfor yttrium kan det inngå små mengder uran, thorium, mangan og jern. Den inneholder vanlig 40 50 % niobokBv6 (Nb2O5) og ca. 40 % oksyder av de sjeldne jordartselementer. Farven er oftest beksort, sjeldnere brunBolt og med sterk glans og glassaktig brudd. Den optrer praktisk talt alltid i velutviklede krystaller, som er lette å kjenne ved at de har form av firkantede Bsiler (tetragonal). Fergusonitt pleier å forekomme pavokBet glim merflak med krystaller stående omtrent loddrett på disse, slik at den frie ende av krystallene gjennemsetter den omgivende feltspat eller kvarts. Hardheten er 6, og den spesifikke vekt veksler betydelig, fra 4,3 til 6,2. Krystallene er oftest små, høist 2—32—3 tommer lange. Fergusonitt fra Sørlandets granitt pegmatitter inneholder alltid betydelige mengder wolfram, mens de fra Østfold bare inneholder übetydelige mengder av dette element. En titanholdig fergusonitt fra Gryting Gjerstad nær Risør er blitt beskrevet under navn av risøritt. I^n ier^uBonitt tra ttella ved Arendal blev te I^ol6koMBtel av terAUBonitt. j3Bttold. I I^ade: Evensen. ?a Oillin^e» i VannBjs: Xjellerriullet, Oobdeltliullet Bamt I^anB6lund Ler^. 32 Fig. 4. Fergusonitt delvis gjennemsatt av en plate sort glimmer. Austagder. Mørkhøiden i Gjerstad. Ranvig ved Risør. Omegnen av Arendal: Lofstad og Alve på Tromøy, Buø, Askeland i Mykland. I Iveland Setesdal: Tveit, Dalane, Frøyså (3 br.), Rosås (2 br.), Hiltveit, Ivedal, Birketveit (2 br.), Nateland, Støledalen, Mølland (4 br.), Ljosland. I Evje Setesdal: tts^tveit og Landsverk. Luxonitt. Euxenitt er et mineral som viser betydelige vekslinger både i kjemisk sammensetning og i krystallenes utseende. Den består overveiende av en forbindelse av de sjeldne jordartselementer med niobsyre og titansyre. Dessuten inngår i mindre mengder jern, mangan, uran, thorium, tantal og ofte også wolfram. Den inneholder vanlig ca. 30 % oksyder av de sjeldne jordartsele rnenter, mens titanol(Bv6 (TiO2) og niobol(Bv6 (Nb O5) tilBam men utgjør ca. 50 A. Farven er sort eller brun med en metallisk glans, hardheten er betydelig (61/2) og den spesifikke vekt 4^5—5,0. Streken er brun eller brunsort. optrer c!el8 i enlceltlcrvBta!ler 80m Ican na en vekt av tlere kilogram, 6elB i krvBtaNa^re^ater 0^ i clrsie maBBer 33 Fig. 5. Euxenitt (polykras) påvokset en plate av titanjernsten. Ertveit Iveland. uten Krv3talltorm. kar tunnet Bammennen^ende maBBer av euxenitt med en vekt av tiere nundre kilogram. Euxenitt er elet mezt almindeli^e niobnoldi^e mineral pk pa 3srlandet, menB den i j3Bttol6 bare er tunnet pa w Bte6er. Efter krystallenes utseende har man skilt mellem den van lige euxenitt som optrer i kortprismatiske krystaller, blomstrandin, som har tavleformede krystaller, og /x?/)^/-^ som har utpreget langprismatisk krystallutvikling med til dels helt nåleformede krystaller. Polykras er ofte noget rikere på titan enn den al mindelige euxenitt. En blomstrandin tra Frikstad i Iveland Sete dal er blitt beskrevet som prioritt, men den avviker ikke synder lig tra vanlig euxenittsammensetning. etter euxenittmineralel nar vZert me^et ujevn, de nar i de Benere ar vZert betalt med I—s1 —5 kroner pr. k^. av euxenittmineraler (euxenitt, blomBtrandin, polvkraB). GBttold. Krakersv ved I^redrikBtad. i H.Bkim. Akershus. 3plo l>leBodd6n ved 0810. Norges Geol. Unders. Nr. 154. 34 Telemark. Omegnen av Kragerø: Tangen, Høgsjåen, Kalstadgangen, Lindvikkollen og S. Lunø. Farsjø i Sannidal. Austagder. Østerholtheia og Mørkhøiden i Gjerstad. Ranvig ved Risør. Løvrak grube i Froland. Landbo grube i 0. Moland. Omegnen av Arendal: Salterød ved Næskilen, Eplestø, Rostøl, Hella, Narestø. På Tromøya: Alve og Sandå nær Alve. Nævestad i Øiestad. Espeland i Vegårdshei. I Iveland Setesdal: Tveit (2 br.), Frøyså (3 br.), Rosås (2 br.), Hiltveit, Birketveit (2 br.), Ertveit (4 br.), Nateland, Tjomstøl, Thortveit, Skripeland, Landås (3 br.), Støledalen, Omdal (2 br.), Mølland (10 br.), Håverstad (3 bl.), Eptevann (2 br.), Frikstad, Kåbu land (2 bl.) og Katteras. I Evje Setesdal: Landsverk, Galteland, Åseland, Åmland og Lundekleven. Voileheien Setesdal. Vestagder. Flekkerø ved Kristiansand. Sømsgruben ved Kristiansand. Svinør 2 mil ø. f. Lindesnes. Eitland ved Lindesnes. Eitland ved Farsund. Langeland brudd ved Mandal. På Hidra ved Flekkefjord: Slådal, Rasvåg, Veisdal og Urstad. Rogaland. Helleland ved Egersund. Ollestad ved Ualand st. Egersund Flekkefjordbanen. l-lolc!alan6. Matisfjord Holmedal Strømvik. Vttrotantalitt. Yttrotantalitt er overveiende en forbindelse mellem yttrium elementer og tantal- og niobsyre. Den inneholder vanlig 35— 45% tantaloksyd (Ta2O5 10—20% nioboksyd (Nb2O5) og 3 CL JO 15—20 % oksyder av de sjeldne jordartselementer. I små mengder inngår wolfram, titan, thorium, uran, jern og mangan. Den har en beksort farve med glassaktig brudd og ligner meget fergusonitt i utseende. Streken er gråsort. Hardheten er 5 og den spesifikke vekt 5,4 5,9. Den er et forholdsvis sjeldent mineral på de norske granitt pegmatitter og er aldri funnet i større masser. k'olekoMBter av Østfold. Hattevik Dillingø i Vannes. Lor! BamarBkitt. Samarskitt er en forbindelse av sjeldne jordartselementer og uran med niobsyre og tantalsyre. Den inneholder vanlig 40—50% nioboksyd (Nb2O5 1—10% tantaloksyd (Ta2O5), ca. 10 % oksyder av de sjeldne jordartselementer samt ca. 15 % uranoksyder. Dessuten inngår i små mengder thorium, jern, mangan og kalsium. Den inneholder meget lite eller intet titan. karven er 80lt, Btlel av BamarBkitt. GBttolcl. I^valsene. Setre i Skjeberg. På Dillingø i Vannes: Brøggerhullet ved Tolåsen, vad belthullet og Aslakhullet. Ved Ånnerød i Våler: Konsul Reinerts grube og Ødegårds sletten. /VuBta^c!er. I Iveland Setesdal: Tveit, Ivedal, Landås (3 br.), Mølland og Ljosland (2 br.). Xolumbitt oz tantalitt. Kolumbitt og tantalitt består av forbindelser av jern og mangan med niobsyre og tantalsyre. Innholdet av nioboksyd og tantaloksyd er tilsammen 70 80 A. De mineraler som inne holder overveiende niob kalles kolumbitt, og de som fører over veiende tantal kalles tantalitt. Man har alle overgangsledd mellem kolumbitt og tantalitt, og de ligner hverandre fullstendig i utseende. Farven er sort og på friskt brudd har de en gråsort farve som minner om metal lisk jern. Hardheten er 6og krystallformen er rombisk. Kolumbitt kan 8l Fig. 6. Krystaller av kolumbitt. Tangen feltspatbrudd ved Kragerø. av kolumbitt 0^ tantalitt. Østfold Vestgård i Berg. I Våler: Kjærsund, Ødegårdssletten og vintergruben ved Ånnerød. I Rygge: Dramstad på Fæø, Kure grube, Hullingsås, Sam eia og Fredskjær. I Råde: Oksenø i Vannsjø, Lårbu ved Aker, Elvestad, Halvorsrød, Lundeby, Åvenøen, Karlshus, Skråtorp, Myre, 3taren^en og Fuglevik ved Kråkstadfjord. Telemark. Tangenbruddet ved Kragerø. Austagder. Llolcelan6 og Hulleknatten ved Brenndalsmo i Gjerstad. Ramskjær i Søndeled ved Risør. Båseland i Holt ved Tvedestrand. I Iveland Setesdal: Tveit, Dalana, Ljosland (3 br.), Epte vann, Katteras (2 br.). Vestagder. N.V. f. Flekkerø ved Kristiansand. På Hidra ved Flekkefjord. 38 Rogaland. Øvre Vats Ryfylke. Nordland. i I^anen. Tantalitt er bare funnet på to steder i vårt land, nemlig ved Skripeland og Landås i Iveland Setesdal. Monazitt. Monazitt er en forbindelse av cergruppens elementer med fosforsyre. Den inneholder inntil 70 % oksyder av de sjeldne jordartselementer. Dessuten inngår i monazitt tø—19 % thorium oksyd, og dette gjør at monazitt er et viktig råstoff for frem stilling av thorium. Farven er brun med fettaktig glans og den spesifikke vekt er 4,9 5,3. Hardheten er 5. Den krystalliserer monoklint og krystallene kan ha et meget forskjellig utseende på forskjellige lokaliteter. Monazitt er et meget almindelig mineral på de granittiske pegmatittganger og optrer på praktisk talt alle typer av ganger. På de fleste pegmatitter synes hele pegmatittmassens fosforsyre innhold å være bundet i monazitt. ven optrer otteBt i Bma KrvBtaller innleiret i flimmer eller Bitten6e pa 3om en Bjel6ennet er 6et tun net KlvBtaller me6en vekt av et par kilogram. k'orekoMBter av mona^itt. Østfold. Kirkesen I^vawene. Rød ved Femsjø i Berg. Råde: Oksenøen Vannsjø, Karlshus, Starengen, Bergsgru ben, Elvestad. På Dillingø følgende brudd: Brøgger hullet, Dobbelthullet og Hanselund ved Tolåsen. I Rygge: Luneby grube, Fredskjær grube. I Våler: Virebukten ved Vannsjø. På gården Ånnerød følgende brudd: Nord for Nordjordet, Vintergruben, Gustavs grube, Aslakhullet. Setre i Skjeberg. Telemark. 3jaen ve 6Kra^ers. 39 Austagder. I Søndeled: Omegnen av Husås, Ramskjær, Ekeland, Lind støl. I Holt ved Tvedestrand: Monazittgruben i Båseland skog, Skallerud grube. Omegnen av Arendal: Narestø, Rostøl, Alve. I Iveland Setesdal: Tveit (5 br.), Dalane, Frøyså (4 br.), Rosås (2 br.), Hiltveit, Ivedal, Ertveit (3 br.), Nate land, Tjomstøl, Thortveit, Landås (4 br.), Støledalen, Omdal, Mølland (9 br.), Ljosland (9 br.), Håverstad (3 br.), Eptevann (3 br.), Frikstad, Kåbuland, Kat teras (3 br.). I Evje: Landsverk, Ås, Skavdalen Løvland, Omland, Ånne- !an6. Vestagder. Ramlandsvågen øst for Lindesnes. Eitland ved Lindesnes. Eitland ved Farsund. Urstad og Rasvåg på Hidra. Xenotim. Xenotim er forbindelse av yttriumgruppens elementer med fosforsyre. Den inneholder —60 % oksyder av yttriumgrup pens elementer. Farven er brun eller grå og den er lett å kjenne på sine tetragonale krystaller som oftest danner flate firkantede dobbelt pyramider. Den spesifikke vekt er ca. 4,5 og hardheten er 4—5.4—5. KlVBtallene el alltid Bma, Bjel6en ovel 1 tomme i 6iametel. Den er et Bjel6nele mineral enn mona^itt men optlel otte Bammen me6euxenitt oz UlanbekeltB. k' o re ko m Bte l av Xenotim Østfold. Hvaløene. Kråkerøy ved Fredrikstad. Setre grube Isesjøen pl. Sarpsborg. Fredskjær i Rygge. Austagder. Gryting i Gjerstad. I Søndeled: Lindstøl og Klovstenen. Omegnen av Risør: Grundesundsheia og Øya brudd. Auselheia i Holt ved Tvedestrand. 40 Omegnen av Arendal: Eplestø, Alve og Narestø. I Iveland Setesdal: Tveit (3 br.), Dalane, Frøyså, Rosås, Birketveit (2 br.), Ertveit (2 br.), Nateland, Landås, Omdal (2 br.), Mølland (3 br.), Ljosland (4 br.), Håverstad (3 br.), Eptevann, Frikstad, Kåbuland (2 br.). I Evje Setesdal: Åvitsland, Lundekleven, Birkeland, Høg tveit, Åseland, Omland, Landsverk. Vestagder. Flekkerø pr. Kristiansand S. Ved Lindesnes. Ramlandsvågen ø. f. Lindesnes. Nordland. Hundholmen i Tysfjord. Ilmennrutll. Ilmenorutil er en rutil som inneholder 10 20 % nioboksyd (Nb2O5 ca. 70% titanoksyd (TiO2) og 10—15% jernoksyd (Fe2O3 Den har sort farve med metallisk utseende. Ligner meget kolumbitt, men kan skilles fra denne ved sin tetragonale krystallform. Ilmenorutil er ikke funnet i Østfold men bare på sørlandske granittpegmatitter. Den optrer på alle kjente thortveitittførende ganger. I^0lel(0M8tel av ilmenolutil. veci Ramskjær i Søndeled. Tromøya ved Arendal. I Iveland Setesdal: Tveit, 3Wle6alen, Ljosland, Håverstad og Eptevann. I Evje Setesdal: Ved Landsverk og Unneland. Mikrolitt. Mikrolitt er en forbindelse av kalk og tantalsyre (Ca2Ta207 Den inneholder vanlig 65 80% tantaloksyd (Ta2O5 Dess uten inngår små mengder niob og sjeldne jordartselementer. Farven er brun eller brunsort, hardheten 5—65—6 og den spesifikke vekt ca. 5,5. Den krystalliserer regulært i oktaedre. Mikrolitt er et karakteristisk mineral for de yngre hydrotermalpnevmato lytiske avsetninger, hvor den optrer som små krystaller i den bla dige natronfeltspat. 41 av i k r 0 1 i t t. Hattevik Dillingø ved Moss(?) Mørkhøiden i Gjerstad ved Kragerø. Ved Skripeland og Landås i Iveland Setesdal. LetaKtt. Betafitt er en forbindelse av uran, sjeldne jordartselementer og kalsium med niob-, tantal- og titansyre. Den ligner meget euxenitt i utseende og fysiske egenskaper, men kan skilles fra denne ved at den krystalliserer regulært. Den er et karakte ristisk mineral for granittpegmatitter som er rike på kalk. av betatitt. Tangen og Høgsjåen ved Kragerø. Ved Ljosland i Iveland og ved Landsverk i Evje. Scheteligitt. ZcnetellZitt er et mineral Bom nvli^ blev tunnet pa en tnor tveitittisren^e pe^matittzan^ ve 6I.joB!an6 i Iveland. Den Btar i KjemiBk 0^ mineralo^iBk nenBeen6e nZer mikrolitt, men inne nolcler o^Ba antimon, viBmutt, titan 0^ woltram. ven er bare tunnet i zanBke Bma KrvBtaller. Granat. Qranat er et me^et almincieli^ mineral pa tene. I^e!ntZ6NBpektralanalvB6l av granater tra nol3ke granitt pe^matitter viBer at 6e Bom rezel innenower betv6eli^e men^cler sjel6ne Vttl-olluorltt. Vttrotluoritt er en 60bbelti0rbin6el8e av KalBiumt!uoli6 0^ vttriumtluoli6. ven kan optatteB Bom en tluBBpat nvori en 6el av kaliumet er erBtattet av vttljum^ruppenB elementer. ven er bedrevet av Vo^t tra en pa ttun6nolmen i I^orcllanc! nvor den optrer i betv6eli^e 42 mengder. Innholdet av oksyder av yttriumgruppens elementer er ca. 17 A. Yttrofluoritt ligner flusspat, men har en høiere spesifikk vekt. Farven er gul til gulgrønn med glassaktig glans. Den er ikke funnet i nogen annen pegmatitt i Norge. parisitt. Parisitt er et fluorholdig karbonat av yttrium og kalsium. Den inneholder —60 % oksyder av de sjeldne jordartsele menter. Den er funnet som meget små brune tønneformede krystal ler i granittpegmatitt på Hundholmen i Tysfjord og ved Halvors rød i Råde, Østfold. XainoBitt. KainoBitt er et Bilikat 0^ karbonat av Mriumelementer 0^ kalk. Det er funnet som små splinter i en pegmatittgang på Hidra ved Flekkefjord. Farven er gulbrun og halvgjennemsiktig med en fettaktig glans. Den spesifikke vekt var 3,4. Innholdet av yttriumelementer var for kainositten fra Hidra 37,67 A>. IV. pa zranittpezmatittene. ve mineraler Bom optrer pa en pe^matitt^an^ KalleB c!enne3 mineralBelBkap. Ztuciiet av mineralBelBkaper viBer at clen KjemiBke BammenBetnin^ av 6e BmeltemaBBer Bom kar 6annet pe^matittene rna na vekBlet. k^n Blik vekBlin^ i BammenBetninz tinner man ikke bare tra et pe^matitwmracie til et annet, men o^Ba pa NXrli^^en6e pe^matitter 80m rna vZere 6annet i Bamme Z6oloZiBke ticlBrum. kan imi6lerti6 tinne enkelte trekk vecl cien KjemiBke BammenBetnin^ 80M kan KarakteriBere Bte»rre omrader. 6e nolBke zranittpe^matitter 80M nelket er Balec!eB karakter,Bert ve6at 6e ikke tsrer tinnmineraler 0^ litniummine raler, menB 61886 er me^et almincieli^e i man^e utenlan6Bke 43 granittpegmatittområder. Til gjengjeld fører de norske granitt pegmatitter molybden, som danner mineralet molybdenglans som er et meget almindelig mineral på norske pegmatittganger. Man kan også påvise enkelte trekk som karakteriserer de forskjellige pegmatittområder i Norge. l^ar man un6erB«3ker innno!6et av B^el6ne mineraler pa vil man tinne at 6et er enkelte mineraler 80M pleier a optre Bammen; men 6et tinneB o^Ba mineraler 80M al6ri optrer pa Bamme zan^. Da Nove6maBBen av eie norBke er 6annet un6er no^enlun6e like torkol^ rna 6et vZere 6en oprinneli^e BmeltemaBBeB KjemiBke BammenBetnin^ Bom betinger nvilke mineraler Bom 6anneB. vet vil kremla av mineralbeBklivelBen at man^e KarakteriBtiBke er torbin6el 86l av 6e Z^elcine jor^arwelementer me6niobB^re, tantalBvre o^ titanBvre, 0^ man nar en rekke mineraler Bom innenol^er 6iBBe elementer i iorBkjelliA torkol^. ttvilke av cliBBe mineraler man tar clannet er betinget av i nvilket torkol^ 6iBBe to grupper av elementer er til Bte6e i 6en oprinneli^e BmeltemaBBe. I^viB 6et er mere Bjel6ne jor6artBelementer til Bte6e enn 6et kan bin6eB til niod, tantal 0^ titan, 8a rna overBku66et av c!e Bjel6ne torbin^e Bi^ mccl KiBelBvre 0^ 6anne Bilikater Bom tnalenitt eller Inalenitt kan bare 6anneB nviB 6et ikke er nok beryllium til Bte6e til 6annelBe av clertor kan tnalenitt ikke forekomme pa Bamme pe^ matitt Bom mineralet beryll. ?IviB omvendt niob, tantal oz titan er til Bte6e i tolnol6BviB Bwrre menner enn 6e Bjel6ne jol6artB elementer, 8a vil overBku66et av 6e tsrBt nevnte elementer tor bin6e Bi^ me6jern 0^ mangan oz 6anne kolumbitt. Xolumbitt kan Bale6eB ikke optre pa Bamme Bom eller tkalenitt. nar Bale6eB to ekBtreme tvper av nemlig 6e me6overBku66 av Bjelclne jorc!artBelem6nter 0^ Bom clertor er KarakteriBert ve6a tsre Bilikater av 6e Bjel6ne jor6 artBelementer tnalenitt o^ za6olinitt, oz 6e Bom kar overBkuclcl av niod, tantal 0^ titan 0^ Bom clertor tsrer kolumditt. ve il6Bte er tatti^e pa kalk likeBom nitten Belv. vet Kalßium Bom inntar i 6e vanlige pe^matitter 44 clanner 6ertor ikke egne kalkmineraler, men inntar i Bma meng cler i Kalknatronteltßpat. nar imi6lerti6 ogBa enkelte granittpegmatitter Bom innenolcler betv6elige mengder kalk, og i 61886 kan KalBium inngå og 6anne en rekke KalBiumnol6ige Bje!clne mineraler. IBte6entor tnalenitt tar man 6a 6annet et Kalknol6ig Bilikat av Bjelclne jor6 artBelementer, nemlig nellanclitt, 03 iBte6entor euxenitt vil 6et 6anneB betatitt Bc»m er et ka!knol6iZ mineral me6tor e»vri^ liz nencle BammenBetnin^. OiBBe kalkrike pe^matitter kan o^Ba tsre KalkBpat 0^ tluBBpat. Man kan inndele granittpegmatittene i Norge i følgende grupper efter deres innhold av sjeldne mineraler. Kalkfattige pegmatitter. Kalkrike pegmatitter. 1 . Thalenitt-gadolinitt-type. 1. ttellan^itt-^aclolinitt-tvpe. 2. Fergusonitt-type. 2. k'er^uBonitt-betatitt-tvpe. 3. Euxenitt- (BamarBkitt-)t)lpe. I. Letatitt-tvpe. 4. Kolumbitt-t^pe. På enkelte granittpegmatitter optrer det også yngre hydro termalpnevmatolytiske avsetninger som deler av den magmatiske pegmatitt og på sprekker i denne. Disse er dannet ved meta somatose, d. v. s. ved en fortrengning av de oprinnelige mag matiske mineraler ved senere tilførte oplsBninzer og gaser. Disse hydrotermalpnevmatolytiske avsetninger er lette å kjenne derved at de fører en bladig natronfeltspat som nar fått navn cleavelanditt. De fører en rekke sjeldne mineraler som ikke optrer på de magmatiske pegmatitter, særlig karakteristisk er mineralene mikrolitt, tantalitt og topas. V. ve norske Branlttpe3matittomra6er. Man har i Norge to store områder med granittiske pegma tittganger, nemlig området i Østfold og det store sørlandske peg matittområde. Ellers finnes enkelte granittpegmatitter spredt på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, men disse er lite kjent da det bare er nogen ganske ta som har vært gjenstand for 45 tekniBk utnvttelBe. pe^matittene innen 6e to store pe^matitt omrader viser enkelte KarakteriBtiBke trekk i mineralinnncM o^ KjemiBk BammenBetnin^. ve pe^matitter i6e centrale 6e!er av GBttol6 er me^et enBartet i Bitt mineralinnnol6. ve nar alle et overBku66 av niob OZ tantal i tolnol6 til eie Bjel6ne jor6 artzelementer, OA 6et KarakteriBtiBke mineral pa 6i886 pe^matitter er clertor kolumbitt. ve er viciere fattige pa titan OZ tsrer 6eriol ikke euxenitt, men i Bte6et BamarBkitt OZ vttrotantalitt. vanlige Bjelcine mineraler ?r uranbekertB o^ dervll. Vttrium- Bjljkatmineralel er ikke tunnet me6Bikkernet innen clette omra6e. I utkantene av 6et SBttol6Bke pe^matittomra6e, pa Krakersv vec! o^ ve63pro pa l Granittpegmatittene innen dette område er også karakte ristiske derved at de er rike på kalk. Dette gir sig uttrykk iat de fører større mengder kalknatronfeltspat. Det store kalkinn hold har også preget de sjeldne mineraler på disse ganger, de fører hellanditt og betafitt, og de kalkholdige mineraler apatitt og titanitt er vanlige på disse ganger. VI. Tabellarisk oversikt over forekomster av sjeldne granittpegmatitt mineraler i Norge. Østfold. Askim. I^uxenitt. l^akl Rygge. Fredskjær grube: Monazitt, xenotim. Huggeneskilen: Alvitt. Sameja: Kolumbitt. Kure grube: Kolumbitt. Høganes grube: Uranbekerts. Råde. Åvenøen: Fergusonitt, kolumbitt, alvitt. Holer: Xenotim, fergusonitt. Berg: Mossitt, yttrotantalitt, kolumbitt, monazitt, Karlshus: Brøggeritt, monazitt, kolumbitt. Halvorsrød: Thoritt, brøggeritt, kolumbitt, beryll Myre: Kolumbitt. Elvestad: Monazitt, kolumbitt, beryll. Fuglevik ved Kråkstadfjorden: Kolumbitt. Starengen: Monazitt, kolumbitt. Skråtorp: Brøggeritt, kolumbitt. Oksenøen: Brøggeritt, kolumbitt. Alve: Beryll. Lårbu ved Aker: Kolumbitt. Olemmen. Høifjell: Monazitt, ortitt, beryll. Tune. Ryen brudd: Brøggeritt (meget store stykker). Kråkerøy. Kråkerøy: Euxenitt, xenotim, alvitt, ortitt. Skjeberg. Setre I: Cleveitt, gummitt, xenotim. Setre II: Cleveitt, samarskitt, monazitt. Øby: Beryll. Berg. Fosbyl: Beryll. Fosby II (Vetekollen) : Uranbekerts, beryll. Lundestad: Cleveitt, thoritt, alvitt, beryll. Remmen: Beryll. Snørop: Beryll. Vestgård: Kolumbitt, beryll. Akershus Nesodden. Spro: Euxenitt. Minne. Byrud: Smaragd. 48 0/i/anc/. Vang. ve6L^6in: Ortitt, euxenitts?). Buskerud. Modum. KamtoBBi Ortitt, titanitt. 3kutterucl: 3varteijell: 3venBkbvklev: Flå i Hallingdal. Nord for Gulsvik: Beryll. Telemark. Bø Nær Bø i Telemark: Gadolinitt. Fyresdal. 2km fra Fyresdal kirke ved Vetingsagen: Gadolinitt. Lamle. Gressdalstjern: Uranbekerts. Hundkilen: Uranbekerts. Kjørrestad: Ortitt. Ødegården: Thortitt. Omegnen av Kragerø. Llankenbei-^: Alvitt. Farsjø i Sannidal: Euxenitt, alvitt, uranbekerts. Høgsjåen: Betafitt, euxenitt, titanitt, alvitt, monazitt. Kalstadgangen: Exenitt, ortitt, hellanditt, alvitt, thoritt. Kirkeberget på Bærø: Titanitt. Kjslebrsnn: Oaciolinitt. Lindvikkollen: Euxenitt, ortitt, titanitt, alvitt, thoritt, hel landitt, fenakitt. Søndre Lunø: Gadolinitt, euxenitt, orangitt, thoritt Skåtøy: Titanitt, alvitt. Spatdalen: Ortitt. Stene: Ortitt. langen: Euxenitt, betatitt, titanitt, ortitt, alvitt, tkaritt> tenakitt. Åtangen: Alvitt. Austagder. Gjerstad. Hulleknatten ved Brenndalsmo: Kolumbitt, beryll. Brokeland 300 mn. f. hovedvei ved Sunde bro: Kolumbitt ¦> beryll. 49 Fone: Ortitt, thoritt (orangitt). Gryting: Xenotim, alvitt, risøritt (fergusonitt), thoritt. Høflien: Titanitt. Mørkhøida: Fergusonitt, beryll, mikrolitt. Østerholtheia: Euxenitt, titanitt, thoritt (orangitt). Søndeled. Akeland: Titanitt. Gluppe dale: Titanitt. dansen: Uranbekerts Husås: Monazitt. XwvBtenen: Xenotim. Lindstøl: Xenotim, uranbekerts, gummitt, thoritt, monazitt. Ramskjær: Kolumbitt, titanitt, alvitt, monazitt, thoritt, beryll. Rød: Titanitt. Vardøen: Titanitt. H,lcva^.' skoritt. Omegnen av Risør: Egelands verk: Titanitt. Grundesundsheia: Xenotim. Rullandsdalen: Alvitt, thoritt. Øya brudd: Xenotim. Svenæs ved Sørfjorden: Uranbekerts. Vanvik: Fergusonitt, ortitt, gadolinitt, euxenitt, monazitt. barviken: Ortitt. Holt ved Tvedestrand. Auselheia: Ilmenorutil, ortitt, xenotim, monazitt, thoritt (orangitt), alvitt. Monazittgruben i Båseland skog: Monazitt, thoritt, ko lumbitt. Landvikskåte: Thoritt, titanitt. Løvøen: Titanitt, thoritt. Navestad: Ortitt, thoritt. Rosland: Uranbekerts. Svane feltspatbrudd n. f. Næss jernverk: Uranbekerts. Våland: Ortitt. Froland. Blakstadbroen: Ortitt. Gården Froland: Ortitt Høneklev: Uranbekerts, fergusonitt. Lindstølen ved Mjåvatn: Titanitt. Løvrak: Euxenitt. Skuggestøl: Ortitt. Ødegården: Titanitt, ortitt. Gadolinitt er angitt funnet i Froland uten nærmere lokalitet. Norges Geol. Unders. Nr. 154. 4 50 Vegårshei. Espedalen: Gadolinitt. Espeland: Euxenitt. Austre Moland. Brekke: Ortitt. Fjelds grube: Titanitt, thoritt. Landbu (Kvasberg grube) : Euxenitt, ortitt. Noddeland: Ortitt. Flosta. Narestø: Euxenitt, ortitt, xenotim, monazitt. Strengereid: Ortitt. Vatnebu: Ortitt. Stokken. Barbu grube: Ortitt, titanitt. Garta: Ortitt, gummitt, alvitt. Hella: Euxenitt, ortitt, Fergusonitt, uranbekerts, thoritt > yttrotantalitt. Mørefjær: Blomstrandin, ortitt, euxenitt, titanitt. Næskilen: Ortitt, titanitt. Salterød: Ortitt, blomstrandin, euxenitt, alvitt. Tromøya. Alve: Euxenitt, ortitt, fergusonitt, monazitt. Bjelland: Thoritt. Blødskjær, Alve: Euxenitt. Eplestø Alve: Xenotim, euxenitt. Lofstad: Fergusonitt. Roligheten: Monazitt. Sandå nær Alve: Euxenitt, gadolinitt, titanitt. Terjeskjær ved Alve: Uranbekerts, alvitt. Omegnen av Arendal. Birkenlund Havstad: Ortitt. Langsæ: Ortitt, titanitt. Barbu: Ortitt. Krognes: Ortitt. Lærrestvedt: Ortitt. Stul grube: Ortitt. Rostøl: Euxenitt, alvitt, monazitt Sandø: Ortitt. Thorbjørsbu: Ortitt, titanitt. Askeland i Mykland: Fergusonitt. Skarpnes i Øiestad: Beryll. Nevestad i Øiestad: Gadolinitt. Meløy ved Grimstad: Gadolinitt. 51 Ivelanci i 3eteB6al. pa I^veit: Tveit 1 (Eliasgruva), 7—Boo m n. f. Iveland st.: Alvitt, fergusonitt, ilmenorutil, uranbekerts, monazitt og xenotim. 2, 500 m 8. t. veien —Dalane: Alvitt OA monaxitt. Tveit 3 (Steli brudd), 100 m s. f. veien Tveit Dalane: Beryll, samarskitt, kolumbitt og monazitt. Tveit 4, på toppen av høiden s. f. gården Tveit: Samarskitt og kolumbitt. Tveit 5, på nordsiden av Tveittjern: Ortitt, euxenitt, mona- zitt og xenotim. Tveit 6, ca. 200 mv. f. Tveit 5: Euxenitt, monazitt og xenotini. ?a Dalane: Dalane 2, 300 mn. t. nuBene: Lervll, ter^uBonitt, kolum bitt, ortitt, alvitt, mona^itt o^ xenotim. ?a Frøyså 1, ca. 2 km vest for gården: Beryll, gadolinitt, alvitt, fergusonitt, euxenitt, monazitt og xenotim. Frøyså 2, det vestligste brudd i Gilderdalen: Gadolinitt og monaxitt. Frøyså 3, 20 mø. f. Frøyså 2: Alvitt, fergusonitt, euxenitt og monazitt. Frøyså 4, ca. 100 mn. f. foregående: Beryll, gadolinitt, ortitt, alvitt, fergusonitt, euxenitt og monazitt. Frøyså 5, på østsiden av Frøysååsen: Gadolinitt. pa I^08a8: Rosås 1 (Storegruva), ved Stemtjern: Thalenitt, alvitt, fergusonitt, euxenitt, monazitt og xenotim: Rosås 3, nord for gården: Thalenitt, gadolinitt, alvitt, fer- euxenitt o^ mona^itt. I^oB2B 4, n. t. tore^aencle: Lervll, vttrotitanitt OF vttrotantalitt. pa I^iltveit: Hiltveit 1 (Grasdalen), li/2 km n. f. Rosås: Ortitt, fergu sonitt, euxenitt og monazitt. Hiltveit 2 (Feitedalen), ca. 2 km sydvest for gården: Beryll og gadolinitt. 52 På gården Ivedal: Ivedal 1, nær husene: Thalenitt, gadolinitt, ortitt, alvitt, telzuBonitt, tnortveititts?) og xenotim. Ivedal 2, vest for Ivedalstjern i Rossedalen: Beryll og samarskitt. Ivedal 3på nordsiden av Rossedalen: Beryll. På gården Birketveit: Birketveit 1, på nordsiden av Birketveitåsen: Beryll, gado linitt, ortitt, euxenitt, yttrotitanitt, thoritt og xenotim. Birketveit 4, på vestsiden av Birketveitåsen, nær husene: Fergusonitt. Birketveit 5, ved hovedveien nær ungdomshuset: Euxenitt og xenotim. Birketveit 6 (Zpellartiauzen) syd for ttiltveit: Fergusonitt. På gården Ertveit: Ertveit 1, ved hovedveien nær gården: Euxenitt og xenotim. Ertveit 2 (Eikeråsen), ca. 400 m s. f. foregående: Euxenitt, monazitt og xenotim. Ertveit 3, 100 mv. f. husene: Euxenitt og monazitt. På gården Nateland: Lluclcl pa toppen av ne»io!en 8. t. nuBene: l Landås 6 (Landåstunnellen II), 150 m v. f. foregående: Beryll, euxenitt og monazitt. Landås 7 (Beinrnyr), nordøst for gården: Beryll, samar skitt, mona^itt, kolumbitt og xenotim. På gården Støledalen: Støledalen 1, vest for husene: Thalenitt, fergusonitt, alvitt, euxenitt og monazitt. Støledalen 2, nord for husene: Beryll og ilmenorutil. På gården Omdal: Omdal 1 (Omdalstedje) 1 km sydvest for gården: Ortitt, euxenitt, mona^itt og xenotim. Omdal 2 (Omdalsholtane) 500 m n. f. foregående: Euxenitt og xenotim. pk Mølland 1, ca. 200 mB. f. husene: Euxenitt og xenotim. Mølland 2, 150 sydvest for husene: Euxenitt. Mølland 3 (Horja), på nordsiden av åsen Horja, nær husene: Samarskitt, monazitt og xenotim. Mølland 4 (Verm^okka), ca. i/2 km s. f. gården: Euxenitt og monazitt. Mølland 5, ca. 150 m v. f. Kjettevann: Euxenitt og monazitt. Mølland 6, vest for midten av Xjettevann: Ortitt, euxenitt og mona^itt. Mølland 7, ved nordenden av l Ljosland 6 (Ljoslandsheia 1), nord for østsiden av myren: Beryll, Bamal-Bkitt, kolumbitt og monazitt. Ljosland 7 (Ljoslandsheia 2), s. f. foregående: Euxenitt. Ljosland 8 (Ljoslandsheia 3), v. f. foregående: Euxenitt, mona^itt og xenotim. Ljosland 9 (Ljoslandsheia 4), 20 m v. f. foregående: Beryll, euxenitt og monazitt. Ljosland 10 (Ljoslandsheia 5), ved vestenden av myren: Beryll, euxenitt, betafitt, monazitt, xenotim og yttro titanitt. Ljosland 11, ca. 100 m s. f. myren på Ljoslandsheia: Beryll, euxenitt og monazitt. Ljosland 12 (Tarald Fidjelands brudd), 100 m sydøst for foregående: Ortitt, gadolinitt, beryll, euxenitt og xenotim. Ljosland 13, 30 ms. f. foregående: Euxenitt. Ljosland 14 (Torvelona), ved veien 200 m ø. f. Øvre Ljos land: Beryll, alvitt, euxenitt, scheteligitt og monazitt. På gården Håverstad: Håverstad 1, ved hovedveien 50 m fra husene: Ortitt, thortveititt, euxenitt, alvitt, ilmenorutil, monazitt og xenotim. Håverstad 2 (Knotten), ved hovedveien nord for gården: Euxenitt, monazitt og xenotim. Håverstad 3 (Heia), nær hovedveien n. f. foregående: Euxenitt, monaxitt og xenotim. Håverstad 4 (Tuten), ca. 500 m ø. f. gården: Ortitt og monazitt. Håverstad 6 (Salegruva) i åsen Salane 3 km ø. f. gården: Beryll. Håverstad 7, på vestsiden av Klepptjern: Beryll. På gården Eptevann: Eptevann 1, 1 km sydøst for gården, nær hovedveien: Euxe nitt og monazitt. Eptevann 2, 50 m v. f. hovedveien: Beryll, thortveititt, euxenitt, jlmenorutil, mona^itt og xenotim. Eptevann 3, 100 mø. f. gården: dleveitt og monazitt. Eptevann 4 (Hovåsen), på østsiden av Hovåsen: Beryll, kolumbitt og monazitt. ?a Frikstad 2 (Kjørka) N/2 km v. f. Nedre Frikstad: Beryll. Frikstad 5 (Stifjell), ca. 200 m v. f. Vestre Frikstad: Gado linitt. 55 7 (3loblekka), ca. 200 m n. t. VeBtre Ortitt, blomBtl-an6in (prioritt), euxenitt, alvitt, mona^itt o^ xenotim. 8, ca. 300 m s. t. GBtre Qa6olinitt. 9 (3teli) : Qa^olinitt. Frikstad 10 (Ztem^l): Ortitt, gadolinitt. Frikstad 11 (Småliane), ca. li/2 km n. f. Vestre Frikstad: Otitt og gadolinitt. På gården Kåbuland: Kåbuland 1 (Amerika), ca. 2 km n. f. gården: Blomstrandin, ortitt, monaxitt og xenotim. Kåbuland 3, 600 m n. f. Kåbuland (blomstrandinbruddet) : Thalenitt, gadolinitt, ortitt, alvitt, monazitt og xenotim. Kåbuland 4, like ø. f. foregående (Flusspatbruddet) : Ortitt, Za6olinitt, topas og flusspat. På gården Birkeland: Birkeland 1, ca. 200 mn. f. gården: Gadolinitt. Birkeland 2, 200 m n. f. foregående: Beryll, topas og gadolinitt. Birkeland 3på nordsiden av åsen n. f. gården: Topas. Vegusdal. På gården Katteras: Katteras 1, det sydligste brudd i åsen Øigårdsheia: Topas, beryll, kolumbitt og monazitt. Katteras 2, 20 mn. f. foregående: Euxenitt og monazitt. Katteras 3, ca. 500 m ø. f. gården: Beryll, kolumbitt og monaxitt. Evje. Birkeland: Xenotim. Galteland: Euxenitt. Høgtveit: Ortitt, gadolinitt, fergusonitt, alvitt og xenotim. Landsverk: Ortitt, fergusonitt, euxenitt, uranbekerts, gum mitt, tkoritt og monazitt. I^un6ekleven : Ortitt, dlomBtran6in, xenotim og thoritt. Prestegården: Gummitt. Skavdalen: Beryll, monazitt. Unneland: Beryll. Ånneland: Qummitt og monazitt. Ås teltBpatbru66: Beryll, ortitt, gadolinitt og monaxitt. Åseland: Euxenitt, titanitt, mona^itt og xenotim. Åvitsland: UlanbekertB og xenotim. Andre forekomster i Setesdal: Langerak i Byglandsfjord: Ortitt. Fennefoss feltspatbrudd i Hånnes: Titanitt. Strømsheien: Beryll, uranbekerts og uranniobitt. Voileheien: Euxenitt. 56 Vestagder. \ Sømsgruben nær Kristiansand: Euxenitt. Rekkers pl. Kristiansand: Euxenitt og xenotim. kona Kan6eBunclBtjol6 ved Kristiansand: Beryll. Langeland brudd ved Mandal: Titanitt og euxenitt. S. I^n6al ved Mandal: Alvitt. Nyrsnes feltspattbrudd Spangereid: Euxenitt. Svinør 2 mil ø. f. Lindesnes: Euxenitt og thoritt. Eitland Lindesnes: Gadolinitt, euxenitt og monazitt. Ramlandsvågen ø. f. Lindesnes: Uranbekerts, monazitt og xenotim. 3p2n^erejci ved Lindesnes: I^itanitt og thoritt. Fjæresland i Lyngdal: Alvitt. Egeland i Ha sogn Lyngdal: Alvitt, gummitt. Eitland ved Farsund: Beryll og euxenitt. På Hidra ved Flekkefjord: Egeland: Gadolinitt. Eidet: Gadolinitt og titanitt. Hummerli: Xenotim. Oaclolinitt. Rasvåg: Ortitt, gadolinitt, blomstrandin, polykras, thoritt, monazitt og xenotim. Slådal: Blomstrandin. UlBta6: Gadolinitt, blomstrandin, thoritt, monazitt og xenotim. Veistad: Ortitt, gadolinitt, polykras Rogaland. Ollestad ved I_salan6 st. —^lekketjol6-banen: Beryll, topas, ortitt, gadolinitt og polykras. Helleland pl. Egersund: LloMBtlan6in, euxenitt og alvitt. Thors grube, Velde i Vats, Ryfylke: Uranbekerts og alvitt. Hordaland. Matrefjord Holmedal i Skånevik: Euxenitt. Nordland. Ytteren Helgeland: Beryll (akvamarin). Mo i Ranen: Fergusonitt og kolumbitt. Ved Svartisen: Beryll (akvamarin). Ballangen: Beryll (klar, gulfarvet). Hundholmen i Tysfjord: Ortitt, thalenitt, gadolinitt, fergu sonitt, euxenitt, xenotim, parisitt og yttrofluoritt. 57 o r^ o lOcscN TT CO CM CO 10 ¦ ro CD ¦ ©OBOB > cq^tMO^o, > 1 »- • 00 O 3C3), ¦ co O ocm" — O" (DO ->f CM~ _>. tT CM o "3 c o < CM CM o 1) Tf 00 ro ro ro CM ro ~- >^. c» u? O) CM co ro 1) 1 10 ro > qtoio 1 z ir? ro co'cT—"o" eT cToTcTo^o t« o 00" ro ¦* * "3 co 00 °« 5 co co r^ »o ro ¦* co co 00 T 3 w O 00 00 ro r~ c» CM o» ¦ o_oo__ • a^ 10,0^0^ ¦ i (\Tro* oo'o"o'o" cfl ©'aTo^o^ol^ — 00" ro "o ro -^ 2> u ss ¦ I co^coooot^o'— co tS^^SSS* > ro r-^O^-^^.—^cm^ ¦ ©, ¦ q.c^©,c-^~ co,©.^ 2 !:- ill si i/f o' cf00' o' ~-~ O O coOOOOOOO CM 1O — 2 ut <-) -_: d z • o — fe 2 tjB BS>^ ro fO co o 10 — 10 r^ rc ¦* r^ cm cm oj CO 'CO — O o^^-^.CVI, • 1 q. 00- 0-^""-™- 0-^ 00, o o. = =2 3 ef co' o" co' o' " o' of .s ro -r •ST OT3T) i U (V) IO Tf 00N CO O — ro — 00 f ' 00 ca ' co co -«r, ' o^ • > ro tt 00 • oq_ ¦ P g- -2gOT _; f 00"—" irfcfcsf ~~ cf 00' cf cf ro t c - iz -- "WD Of> O O2 CM ¦* CO (M CO 10 3 > ro cm 10 — CM O — 3; ¦ cm ¦«r • • CM • 1 N,r^r-^ ' ro, ' 00 -3 c-^ « -5I >- 00' o o' C"c3fo~ O' ro >o Oi Så oi u os 01 . co «I CO o, CO,—<_ o t^ g2-aS-<> tl'- m co" • ¦ cf © CO Ck- OT C _J CS O co f- O . " O s Ct) * C C , i2 c E ucj c : l=Sl|S|s| 1 ::::::::: :© • • : : : : : \ : 2g«- sj iSsum;sw)fflcQU 3 - .° ... 3 2 "-> cMro-*»ocoooo>o c en ~ ffffififiHiStfliti 'co - CL) 3 a. c/) 58 Kjemiske analyser av uranbekerts fra norske forekomster (forts.) II 12 13 14 15 Uranoksyd (UO2) 50,70 49.30 33,10 28,51 56,23 Uranoksyd (UO3) 27,28 28,38 44,85 47.32 !9,43 Thoriumoksyd (ThO2) 4.66 5,27 6,00 Ceroksyder Yttriumoksyder 4.27 4,85 5,34 6,95 4.35 Aluminiumoksyd (A12O3) . . . Jernoksyd (Fe2O3) 1,46 1,45 1.05 Jernoksyd (FeO) 0,40 0,53 Kalk (CaO) 0,39 0,51 0,30 Vismutoksyd (Bi2O3) 0,34 0,37 Kiselsyre (SiO2) 1,07 1,66 0,71 vm 96,93 97,85 98,76 98,66 98,28 BpeBlfikk vekt 9,06 9,06 11 og 12. Lrs^eritt fra Moss. Anal. K. A. Hofmann og W. Heidepriem, Ber. Dtsch. Chem. Ges. 34, 914 (1901). 13. C!leveitt fra Auselmyren ved Tvedestrand. Anal. W. Elsholz. 14. vjemis, e ana,lyser av t oritt fra norske fe rekomster. Natron (Naa) 0,34 0,36 0,37 Kali (K? O) 0,42 0,41 0,45 Magnesiumoksyd (MgO) 0.28 Kalk (CaO) 1,07 1,13 1,16 1,99 Blyoksyd (PbO) 1,67 Aluminiumoksyd (A12 OS) 0,79 0,82 0,84 BP. Jernoksyd (Fe2O3) 1,23 1,20 1,19 7,60 Ceroksyder !,39 Kiselsyre (SiO2) 17,62 17,59 17,63 17,04 Thoriumoksyd (ThO2) 69,92 69,98 . 70,02 50,06 Uranoksyd (U2O3) 1,09 1,08 1,20 9.78 Fosforsyre (P2 O6) 0,86 Vann (H2O) 7,01 6,95 6,97 9,46 3um 99,49 99,52 99,72 100,13 3peBikikk vekt 4,38 1, 2 og 3. Orangitt fra Arendal. Anal. J. Schilling, Inaug. Diss. Heidel berg 1901 og Z. f. angew. Chem. 15, 921 (1902). 4. Uranothoritt fra pegmatittgang ved Arendal. Anal. A. E. Nordenskiold, Geol. For. Forh. Stockholm 3, 228 (1876). 59 05_0 — lO •* -^ C3J 00 ">*• ¦ t^.^ 05 >°i °l cc^ "^ '—L ' o^ « iO roc^d-rt-oro — —'•^•O 2> ro co ¦ —^ • o^ •*_ O3^ iri cj. cj^ a^ o^ — r-, ro ro a» o" ef o"of r-"io"i>"cf ef —"—<" o" ro" — ~~ — ro o wf r^ co a» 1^ '«^ ro 00 >v O) o" o" o" r-" ef o" ro" co" o" —' o" ef tt" o" ro" —< — d ro o 22 ST t^ co . C r-- C— Oi I- .oo « " J3r- ro — — uh o> S -^ t^Tj-o5 — ooooor- »o ca 00 r- > N-OWONOO < 00 '[> co fe 0"o"~"o"oo"o>"Tj>"c3r Cl" ro" af ro" •"flis .^s co ~— ~- — ro O2 3 o «tS E"2^2.2 2^ oooooococO'-a(roojrot-o> ca :i^§ro^ro"i > n 0^_(0 co n frj.r^ro^tq.oq,'*. 5 "i ¦J~ t-i CO *J C3> uj .*J o" o" o" —" r-' ro" oo" C3}" —" —" o" ro" of ro" — — •— ro O5 m N = *- A .2 ~ -• -g co s^ o o" O"—"o"co"t}-"co"o" ro" >o" en" ro" SE -S^^ N-g-SN -g-S — — cl ro a> .2 r» cc^cv^o^u^o^oo^r^o^p^op^fo^ > «c> sZWMs ro" — — — ca "ro o <2 ro >, ¦rfOsr~-—ii/3—¦ t~ r~ — ooio^ C3> O a ilO rf MOO O)^f3 t^— O C3) f^ o" cT cT •— r» ro cc oT —" c c« c« "r; "S co E ?cSc3 . g S rt 08 « 1^ C C u C CCC cscoco^^co-— cococo °3 « 3 S S ® U= 5 = SS : :o :: :d ::_::: MMM3 cuox) &c tjo ao : :S -o i< :-sO - tjemis, :e ana,lyser av t \enitt ra nors> ore, ster. °/« °/° °/° °/o Kiselsyre (SiO2) 22,95 26,02 29,4 29,76 Titanoksyd (TiO2) 0,04 0,09 Aluminiumoksyd (A12O3) 3.46 0,04 3,0 Jernoksyd (Fe2O3) . . . 1,13 2,11 4,0 Yttriumoksyd (Y2O3) 50,79 54,63 47.5 63,35 Jernoksyd (FeO) 0,04 0,06 0,2 Manganoksyd (MnO) 0,22 0,53 O,Z Magnesia (MgO) 0.81 0,88 0,3 Kalk (CaO) 2,62 2,03 1,8 Kali (K,O) 0.47 0,12 \ Natron (Na2O) 0.29 0,34/ 0,2 Vann (H,O-s- 110°) 2.91 1,64 2.3 2,08 Vann (H2O + 110°) 9,80 9,58 6,8 / Fosforsyre (P2O6) 0,13 0,24 0,7 Svovel (S) 0,03 0,03 um lesifikk vekt 3,55 3,4 3,4—3.5 1. Thalenitt fra Ivedal Iveland. Anal. E. Kliiver, J. Schetelig, Norsk Geol. Tidsskrift, B. XII, p. 516. 2. Thalenitt fra Ånnerød, Våler. Anal. E. Kluver, J. Schetelig, Norsk Geol. Tidsskrift, B. XII, p. 516. 3. Thalenitt fra Høgtveit, Evje. Anal. H. Hougen og H. Bjørlykke, J. Schetelig, Norsk Geol. Tidsskrift, B. XII, p. 517. 4. Thalenitt fra Hundholmen, Tysfjord. Anal. Th. Vogt, Vidensk. Selsk. Skr. I, Mat.-naturv. kl. nr. l, 1922, p. 33. c\oo-^*'Or--oor^o»'*coco «v 00 CM o oo co- a5.0 o>~^ioqi »^rOK ¦ o, ro o. o- ro" Cf iricoiOC? ofo"—"o" o 00 o ocmcm 10 O3 rf CM o O- , lN — ' > IO^Q X?. > » o OfOiOO -* CM r- p •-¦ 00 CM . l« © Nor- i ro CM iO.P^ro ' o in o cTc~~ o o o o of CM "* — — R . 5 "* CO CM oo oo em . >^ l« c>! c? 2 s»2Q V r^ CM 00 "i c^ o" ro OiO CO 000 O O O of ¦^ CM ¦«" -- — O) <2 rf O m en 00 • «- 00 ¦^•'cf 1/Tco'cf —"o" of o csoc> CM ¦"*¦ — co CMiOt~-CM CTJCOOCOt— OJ iO 00 O CO 15 C7D °°« "0-£ .^ o" rO OCO 'O CM 000 O O O of rf" S -• • m «a *-• gå- a £ CM "«•' — — CO — — 100 00 CO O iO ro i O^iOOO^ ' li^ ' <^ ' "1 ' co -^ r^!/)^—" <»" O" O" Q CM TT — O « 3 . n"-o . .wc > ^! c: .^ Q **< (*)O * CD T 6) CM CM CM • Ot lO_ O_ > io cm l^> > «o, > o Tt" of — CO* co" o~ cf o" Gi <3 CM ¦* — sz CQ CJ3 o CO^ i ¦*, • 00^ ' CM_ • Cs_ 1 a| i i"1^1i "1^1 5~ i/i' co io cm of o CM f —' <4i m . s. c c t3—;—¦—« «: — ¦<—; c c c c c . .is. > gg£g2iEJ§s xx'£x'x, 251 ::;¦:: :^o : : : : : ;0%0 : : :^s :::¦:: M o > M !{|illlfl?ii!£ M ! . . en '55 |lt|lll|l!i!|| E u Cl. shu? .V;£ «a £ m z > ca * cr> 62 Kjemiske analyser av gadolinitt fra norske forekomster (forts.) 10 II °/« °/° Kiselsyre (SiO2) 24,56 23,53 Thoriumoksyd (ThO2) 0,34 0,36 Yttriumoksyd (Y2O3) 43,85 30,89 Ceroksyd (Ce2O3) 7,88 23,40 Jernoksyd (Fe2O3) 0,40 0,21 Aluminiumoksyd (A12O8) 0,49 0,99 Berylliumoksyd (BeO) 9,69 8,92 Jernoksyd (FeO) 10,23 10,00 Manganoksyd (MnO) 0,19 0,07 Kalk (CaO) 0,45 0,66 Magnesiumoksyd (MgO) 0,13 0,04 Natron (Na2O) 0,42 0,03 Kali (K2O) 0,12 0,46 Vann (H2O) 0,83 0,53 Fosforsyre (P,O6) 0,02 0,03 Titanoksyd spor spor Blyoksyd spor spor ium 99,60 100,12 Spesifikk vekt | 4,35 | 4,22 10. Gadolinitt fra Frikstad Iveland. Anal. A. Rødland 1917, W.C.Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr. Mat.-naturv. Kl. I. 1922, nr. 1, p. 119. 11. Gadolinitt fra Fyrrisdal Telemark. Anal. A. Rødland 1917, W. C. Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-naturv. Kl. I, 1922, nr. 1, p. 120. Kjemiske analyser ay thortveititt fra Ljoslan, i Iveland Setesdal. J. Schetelig, Vidensk. Selsk. Skr. I, Mat.-Naturv. Kl. No. 1, 1 '22. Kiselsyre (SiO2) 42,9 48,01 45,45 Skandiumoksyd (Sc2O3) 37,0 35,08 42.06 Yttriumoksyd (Y2O8) 17,7 12.38 8,89 Jernoksyd (Fe2O3) 2,1 2,84 2,83 Jernoksyd (FeO) 0,8 Berylliumoksyd (BeO) 0.51 Glødetap 0.54 0,54 3um 100,5 99,85 100,28 1. Anal. J. Schetelig. 2. Anal. Fritz Tauchert, Miinchen. 3. Anal. Jan Sterba, Prag. 63 co i- « ro ro o ,8 , > Cl, • 00.CO —^ co" o"co"—" co ro ro 8 co co" O Tt" 00 OtO) . a> > co o iinoifl g o r-" in co' cm" oo"r-"ro~ o" i — CM co o o "n Ai a. '53 «o >« co c» r- Tj- 00 o tO 'ON > > t^> ' > co u? 00 =~ o" o"o" co" »o~oo" afco"o" °° CM CM CM O 5 E ~oo" of a ro CM 00z.__; N "" "2 • J= cx> cQ Q f») u? 00 C 3: O5»n «i .s . > - § § < a a: b: "g -3 cs « -co fo io co" r-- E 3 OQ S i^S < £ U * H > co 64 Kjemiske analyser av zirkonmineraler (malakon og alvitt) ra nors, ore, oms er. °/° °/° °/° Kalk (CaO) 3,93 0,41 2,44 Magnesiaoksyd (MgO) 0,70 1,05 Manganoksyd (MnO) 0,27 Aluminiumoksyd 14,73 (+ BeO Jernoksyd (Fe2O3) 3,47 4,93 5,51 Blyoksyd (PbO) 0,45 Yttriumoksyd (Y2OS) 0.09 1,03 Ceroksyd (Ce2O3) 3,27 Kiselsyre (SiO2) 24.33 22,53 26,10 Zirkonoksyd (ZrO2) 57,42 67,78 32,48 Tinnoksyd (SnO2) 0,61 Uranoksyd (U3O8) 0,33 BPOI- Vann (H2O) 9.53 1,84 8,84 3um 99,29 98,61 98,95 1. Malakon fra Rosendal. Anal. A. E. Nordenskjold, Pogg. Ann. 122, 615 (1864). 2. Nalakon fra Nisra. Anal. E. St. Kitckin og W. G. Winterson, Proc. chem. Soc. 22, 251 (1906). 3. Alvitt fra Alve ved Arendal. Anal. G. Lindstrom, A. E. Nordenskjold, Geol. For. Forn., Stockholm 9, 28 (1887). Kjemiske analyser av fenakitt fra Tangen ved Kragerø. Anal. L. Andersen-Aars, Inaug. Freiburg i. Br. 1905, Ref. Zentralbl. f. Min. 1907, 248. °/° °/° °/« Natron (Na2O) 0,34 0,44 0,39 Berylliumoksyd (BeO) 43,75 43,57 43.66 Magnesiumoksyd (MgO) 0,27 0,31 0,29 Kalk (CaO) 0.49 0,32 0,40 Aluminiumoksyd (A12O3) 0,33 0,41 0,37 Kiselsyre (SiO2) 54,97 54,85 54,91 Vann (H2O) 0,21 0,27 0,24 vm 100,36 100,17 100,26 3peBifikk vekl I 2,972 65 Kjemiske analyser ay fergusonitt og risøritt fra norske forekomster. °/° °/° °/° °/° °/° Nioboksyd (Nb2O6) 39,30 45,82 45,60 43,36 36,21 Tantaloksyd (Ta2O6) 6,25 2,04 4,00 Kiselsyre (SiO2) 1,44 Tinnoksyd (SnO2) 0,98 0.45 0,45 0,83 Thoriumoksyd (ThO ) ' 2,51 \ 8,16 Uranoksyd (UO2) 4,68/ 6,21^ 5.38^ Aluminiumoksyd (A12O8) . . . 0,81 Ceroksyder (Ce2O8) 2,97 9,26 4,54 3,33 2,88 Yttriumoksyder (Y2OS) 35,0Z 30.40 36,28 36,63 36.28 Jernoksyd (Fe2O8 1,20 Jernoksyd (FeO) 0,78 1,50 0,82 2.61 Manganoksyd (MnO) 0,15 Magnesiumoksyd (^O) . . . . 0,05 Berylliumoksyd (BeO) 0,40 Kalk (CaO) 1.23 2,39 2.05 2,21 1,93 Vann (H2O) 4,00 4,88 4,88 4,18 7.1 l KvelstoPF og helium 0,90 Bum 99,77 100.91 100,00 100,74 99,93 Spesifikk vekt > 4,97 ! 4,77' j 4,86 5,267 4,179 1. Fergusonitt fra Berg i Råde. Anal. C. Blomstrand, W.C.Brøgger. Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. nr. 6, 1906, p. 36. 2. Fergusonit fra Helle, Arendal. Anal. C. F. Rammelsberg, Bel. Ak. 1871, 406. 3. Fergusonitt fra Helle Arendal. Anal. C. F. Rammelsberg, Bel. Ak, 1 87 406. 4. Fergusonitt fra Helle Arendal. Anal. C. F. Rammelsberg, Bel. Ak. 1871, 406. 5. Risøritt fra Grytting Gjerrestad. Anal. O. Hauser, Z. f. Anorg. Chem 60, p. 230, 1908. Norges Geol. Unders. No. 154. 5 66 s^r--t^oooo boorooro trococoooroooc3)»o to co^og^—^cq_—^ o. I/i*>1 (H f^, E."-'^ 0 O« CCJ.'" °*° ' r- "— o io o ai ro"io og't-^ co —"o"cT—""cTo^cTog" og og og . OQ a> i> co co ro —. oo co o cq, > , o • . o ' co oo —T 0s 20" of—" cf ro" o>" ro — "01 O5 CO N il) O r^ ¦* —00 1^ Wr > -^,ro^ > ro • ro ro r— iO • . 5^ ¦ fO . oo' on o> o ro" cTr-^ tS -rf in" ro"'-~ ro — ro —8 Sodog "Z- co°°. 00 "^ "" —' ° o co 01 -5> to in S - » S 2 ' °« ' O in of of og" o" ro og og ro _ *:^2 N <<^ f o ~ m og o> o rO^O_ > iO^ > ¦ r-^cq^oo^ > f> ¦ 3 o Q" Tf" co" t-^ of Q" og" 00 — ~~^-'r*' V-; Q og og ro 03 ut.£ « u -1; *- > « a> og o o >^ CO o> >/) (O 5> M o , iO OJ CO • -^ > o 1 «s og in ro co ro rf og s §^^°^ . . O .Unj CT3 K- -• U_•-5 -i ~ S « a to 00 I> 00 00 -s o, • < 1^.^20 > ro^ • .8 . rfcod i-T of ro og ro 05 cs < 5« § <2 U co c: <« 3 ««-^ c: . ::::::::: :d : :o :::::: —"« : : :-o :. :^<- -^5» ;o?-^ «> ;::¦;: L~ S- U u (t-i U U b .t^ — .^ ."^ C 3."t^ «ti ."ti ' '3 '3 U 4) Hl «Jr 1* UH)») X x X x 3^^ XXX "' og' ro' •"S- i/i cd r»' od ei B 3 liiiiii mil t|iii=li CO 67 6 x o> r- o 00 to to 00 oco co 00 to 00 00 o o oj o ¦ ro 00 ¦ • f- 1^ ' «I. ' •8. tO " " S -"' o of ¦^rrT 10" o'o" ro~ ro .22 ro § iJ 2 s — SSi 8.&=50.- —i —in. CM 00 1O —" 00 — ro ¦<*• CM > «x m-^ > O o in ' t»O) t (O^r-t-- cM.r-^co ¦ © 1/3" o" —" q. cm" cm" ~ ro" —" o* cm" ro" oj —'-^ cau-bjo^ci- ro CM t» CM o — 5:5^ > rstfix mmooooroooioooN moioioo^ocoæ 10 o fO — "^.fO.—_f3,fMi ro.'«r.co_ 1 ¦*',o^ro^^oo_oo_o^—^lo^ ¦ ro" —r o l>" eT ••? -rf 10" CM" »O~ —" O" o" o" ¦— o" o" OCM c Ai — oou Sd coi=| -f o Seoro^c»--^ g_ to o^r-v •-* • cm> oo> o,o,cm_—_ co, • 1 — ro CM 1/3 ro CM iD CM 00 O> rf co "* roO) Z, jo iim^it ro o 00 • > o»o to > — c?^ ' o »-T o" ro" io" cm" ¦*" -q-" o"o"cf O~ ro" ro CM - c CM 1/3 ro O OJ 00 CM •* CD CO 00 o) iTf — iOO "5,^, ' O ' • CO ¦* • ¦ 00^ • o" -^o ro io" cm" io" "^ o"cT ro' 'i CM ro cm '3 CM > c^i co Q > l»^ > . O > o" to" r> Ai co : ||i|££i£| B • w< w w c °- ::::::::: '(F : : -6 :::::: _ C C CL, C _, -j . . ._« . . ao . °- «^. «^» «^. C C u. C >- -^ : : :~o : :^< : :o| :::::: " ¦*-• 4_t -4-» Cd Cd CCJ *2 ¦ — -so£—^s°^ - -: c c 'c c c "> m .t; 00 c • §§§§11111 ' tUtUOJQJDQOQD-DQOJ I o-- cm E lllilf! /C f—1 £u II—¦ r™1 C*n c-" *-* w •—ifs <; «^ 3- tLJ *!!—< >-t- ** w C/3 68 Kjemiske analyser av samarskitt og yttrotantalitt ra nors, e forekomster. 2 °/° °/° °/o °/° Nioboksyd (Nb2O6) 38,83 46.44 20,38 17.75 Tantaloksyd (Ta2O6) 10.70 1,81 39,53 37,26 Wolframoksyd (WO8) 0,66 2,02 Tinnoksyd (SnO2) 0,57 0,15 1,20 2,96 Titanoksyd (TiO2) 1,67 2,63 Zirkonoksyd (ZrO2) 0,62 0,79 0.57 0,46 Thoriumoksyd (ThO2) 2,51 2,59 0,67 0,8 l Uranoksyd (UO2) 9,66 10,82 3,85 4,48 Yttriumoksyd vm 100,33 100,21 99,87 100,25 peBiiikk vekt 5,92 5.43 1. 3am2i-3kitt Sciezk^gletten Våler. Anal. C. W. LlomBtr2nci. W. C. Brøgger, p 143, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1906, No. 6. 2. 3amal-Bkitt. Aslaktaket Våler. Anal. C. W. Lwmsti-ancj, W. C. Brøgger, p. 143, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1906, No. 6. 3. Vttrotantalitt Berg (?) Råde. Anal. C. W. LlomBtl-an6, W. C. Brøgger, Vidensk. Selsk Skr, Mat.-Naturv. Kl. 1906, No. 6, p. 15;. 4. Vttrotanwlitt ttattevik Dillin^sy. Anal. C. W. LlomBtran^ W. C. Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1906, No. 6, p. 154. 69 iO co co 20 ro mo CM r» o »O ¦ i CM_r-^oo^io_O_ > O^CM^ CM o o -^ rS <£ —' oi" r* 1 ef o" lO CM o ro COCOCMCOiiO^ r- — o o 'O • ' --•_ CO, 20 CO. CO. ro • <^c^> ro C) O~t> ~ G> 00* CT O ° o" o ro CO 00 hrctoo- r^ro CM o O) —CM • > o^.oo^-^—_CM^CM^rO^»n^ ro co. 5~ cTcfo" p"J" -T x>" cm" oT o" co" — Q' iO i-! — • s SL — roooooio — ro^ioo c^io 00 18 » oooio-oo^oqo > CM CO •* CO — •* CM CM C~~ li? c « 20 > i NrOOffliO, »O. CM^ tC^ CM_^ °°. aj >_• .jo .^! !O H) tU o" ef cm" — —~ -rf Q" afo" cf CO CM o O a. S -S U- £ "- O - « * f T tJU • • iS ® 2) ro oo cm oo a> cm - ¦ U s : << :j. : :d :::::::: • n ¦ -2121 • • ¦ •'m • • ¦ ca c3 e8 cS "5 N N 'n 'n "5 *N 'n 'n *- CCCCCCCCC XI 000000000 cc —cm ro' •* tri cd r~ cd æ s!||lltl||||t o E 4) s Cl U % CQ < .£,>* U^l-htuO V) CO 70 jemis. ,e ana*'yser av monazitt orSi ore, omster (WNB.) 10 Il °/° »/» Kalk (CaO) 1,83 1,05 Manganoksyd (MnO) 0,24 Jernoksyd (FeO) 1.10 Blyoksyd (PbO) 0,26 Jernoksyd (Fe2O3) 4.63 Yttriumoksyd (Y2O3) 2,86 1,58 Ceroksyd (Ce2O3) 49,69 54,83 Kiselsyre (SiO2) 5,95 2.02 Zirkonoksyd (ZrO2) 0,66 Tinnoksyd (SnO2) 0,08 Thoriumoksyd (ThO2) 9,05 11,57 Fosforsyre (P2OS) 23,85 27,28 Vann (H2O) 1,61 0,38 3um 100,13 100,39 Spesifikk vekt 4 5.08 10. Uren monazitt fra Hvaløene. Anal. C. W. Blomstrand, Geol. For. Forn. 9, 160 (1887). 11. Fiolettbrun monazitt fra Hvaløene. Anal. C. W. Blomstrand, Geol. For. Forn. 9, 160 (1887). Kjemiske analyser av kolumbitt og mossitt fra norske forekomster. % °/° °/° Nioboksyd (Nb,O») 72,37 52,84 82.92 lantalok;y6 (Ta,O5) 5,26 10,00 Wolframoksyd (WO8) 13,00 Titanoksyd (TiO2) Z,OO Tinnoksyd (SnOa) 0,67 0,18 Jernoksyd (FeO) 15.05 17,60 16,62 Manganoksyd (MnO) 5,97 2,75 Kalk (CaO) 0,58 Sum 99,89 99.19 99,72 3pesitikk vekt 5,32 1. Kolumbitt fra Ånnerød Våler. Anal. C. W. Blomstrand, W.C.Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl 1906, No. 6. 2. Kolumbitt fra Tveit Iveland. Anal. H. Bjørlykke, Norsk Geol. Tidsskr., B. XIV, p. 271, 1935. 3. Mossitt fra Berg Råde. Anal. Thesen, W. C. Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl., No, 7, 1897. 71 Kjemiske analyser av xenotim ra nor, ore, oms, er. °/° °/° °/° °/° Magnesiaoksyd (MgO) 0,26 Kalk (CaO) 0,13 0,34 1,09 Man^anoksyd Mnd» 0,13 Manganoksyd (Mn2O3) 0,13 Blyoksyd (PbO) 0,21 0,68 Aluminiumoksyd (AI.1O3) 0,36 0,28 Jernoksyd (Fe2O3) 2,93 1 88 2,01 1,88 Yttriumoksyd (Y2OS) 54,88 56^38 54,57 58,00 Ceroksyd (Ce2O3) 8,24 1,22 0,96 1,50 Kiselsyre (SiO2) 1.77 2,36 3.18 Zirkonoksyd (ZrO2) 0,76 1,11 Tinnoksyd (SnO2) 0,19 0,08 Thoriumoksyd (ThO2) ...... 3,33 2,43 Ul-2NaKBV6 (UO3) 3,48 Fosforsyre (P2O6) 31.88 32,45 29,23 32,98 Vann (H2O) 1,56 1,03 1.77 1,25 Sum 100,62 100,05 100.31 98,97 Spesifikk vekt I 4,49 4,492 4,477—4,52 1, Xenotim kra tti6ra. 0. 13. 3cnlotx, N.^. Nin. 1876, 306. 2. Xenotim kra «2. LlomBtranc!, Qeol. sor. l^orn. 9, 185 (1887). 3. Xenotim fra Narestø v. Arendal. Anal. C. W. Blomstrand, Geol. For. Forn. 9, 185 (1887). 4. Xenotim fra Hidra. Anal. C. F. Rammelsberg, Mm. Chem. 11, Suppl. 1894, 137. Kjemiske analyser av ilmenorutil fra norske forekomster. I °/° °/° 0/» »iobc»kBv6 (Nb2O8) - - 13,74 20,3! 32,15 Tantaloksyd (TaaO8) 0.43 Titanoksyd (TiO2) 73,78 67,68 54,57 Kiselsyre (SiO2) 0,23 0,05 Jernoksyd (FeO) 11,58 11,68 12,29 Kalk (CaO) 0,22 0,28 0,1 l Magnesiumoksyd (MgO) 0,04 Bpar Sum 100,02 100,00 99,12 iLLiNKK vekt 4,70—4,71 4,70 4,64 1. Ilmenorutil fra Evje. Anal. O. N. Heidenreich, W. C. Brøgger, Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1906, No. 6 2. Ilmenorutil fra Tvedestrand. Anal. O. N. Heidenreich, W.C.Brøgger, Vi6enBk. 3elBk. 3kr., Kl. 1906, No 6. 3. Ilmenarutil kra Iveland. O. '7. ?rior oz I^. N23. 15, 86, 1907. 72 kjemiske analyser av mikrolitt fra Landås i Iveland. nal. H. Bjørlykke, Norsk Geol. Tidsskr., B. XIV, p. 152, 1933. °/° Tantaloksyd (Ta2O6) 73,72 Nioboksyd (Nb2O8) meget lite Titanoksyd (TiO2) 1,58 Uranoksyd (UO2) 4,21 Oksyder av jordartselementer og thorium- oksyd (Y-T-Ce)2O3 + ThO2 0,50 Jernoksyd (FeO) 2,77 Kalk (CaO) 10,48 Magnesiumoksyd (MgO) 0,34 Natron (Na2O) 3,26 Kali (K2O) 0,64 Vann (H20-r- 1 10 J) 2,33 Vann (H2O+110°) 0,39 3um 100,22 Spesifikk vekt | 5,82 Kjemiske analyser av betafitt fra norske forekomster. °/° °/° °/° Nioboksyd (Nb2O8) 8,51 10,11 11,95 Tantaloksyd (Ta2O6) 12,85 7,61 11,75 Titanoksyd (TiO2) 30,05 34,22 32.27 Kiselsyre (SiO2) 0,62 0,64 0,42 Thoriumoksyd (ThO2) 0,04 0,12 Uranoksyd (UO8) 15.52 20.20 9,64 Oksyder av jordartselementer (Y Ce)aO8 . . 3,30 5,96 Aluminiumoksyd (A12O3) 0,98 0,36 1.20 Jernoksyd (Fe2O3) 5,52 6,96 6,24 Kalk (CaO) 8,96 7.02 6,62 Magnesiumoksyd (MgO) Bpc>r BPOI- BPOI- Blyoksyd (PbO) 1,70 1.42 0,33 Glødetap 9,63 7,45 13,59 vm 99,34 99.33 100,15 1. Betafitt, sort med sterk glans fra Tangen ved Kragerø. Anal. H. Bjør lykke, Norsk Geol. Tidsskr. B. XII, p. 77. 2. LetaNtt, matt sort. Anal. H.Bjørlykke, Norsk Geol. Tidsskr., B. XII, p.77, 3. Betafitt, brungul med glassglans. Anal. H. Bjørlykke, Norsk Geol, Tidsskr., B. XII, p. 77. 73 Kjemiske analyser av scheteligitt fra Torvelona Iveland Anal. B. Bruun, H. Bjørlykke, Norsk Geol. Tidsskr., B. 17, . p. °/° Kalk (CaO) 1d,73 Jernoksyd (FeO) 1,88 Manganoksyd (MnO) 6,19 Antimonoksyd (Sb2O3) 7,77 Vismutoksyd (BiaO3) 2,54 Yttriumoksyder (Y2O3) 6,00 Titanoksyd (TiO2) 18,73 Tantaloksyd (Ta«jO6) ( 20,00 Wolframoksyd (WO3) 33,65 % { 5,00 Nioboksyd (Nb2O6) I 8,65 Glødetap 2,00 Kiselsyre 6% beregnet som mikroklinfeltspat 9,70 3um 99,19 Spesifikk vekt 4,74 Kjemiske analyser av kainositt fra Igeltjern på Hidra. Anal. G. Lindstrøm, A. E. Nordenskiold, Geol. For. Forn. 8, °/° Kiselsyre (SiO,) 34,63 Kullsyre (CO ) 5,90 Yttriumoksyder (YjO3) 37.67 Jernoksyd (FeO) 0,26 Kalk (CaO) 15,95 Magnesiumoksyd (MgO) 0,03 Natron (Na2O) - - 0,40 Vann (H2O) 5,26 3um 100.10 Spesifikk vekt | 3,413 74 litteratur. 1. Aars, Andersen L. Ober die analytische Bestimmung von Beryllium und den sogenannten seltenen Erden, nebBt Analysen von pnenakit, Monazit, Euxenit, Hellandit und Uwarowit. Diss. Freiburg i. Br. 1905, Ref. Zentralbl. f. Min. 1907, p. 248. 2. Andersen, Olaf. On Epidot and other Minerals from Pegmatite Veins in Qranulite at Notodden, Telemark, Norway. Aren. f. Mat. og Naturv., B. XXXI, Nr. 15, 1911. 3. — The Genesis of some Types of Feldspar from Granite Pegmatites. Norsk Geol. Tidsskr., B. X, H. I—2, 1928, p. 116. 4. — Discussion of certain Phases of the Genesis of Pegmatites. Norsk Geol. Tidsskr., B. XII, 1931, p. 1—56. 5. Barth, Tom. Zur Genese der Pegmatite im Urgebirge I. Neues Jahrb. f. Min. Beil., Bd. 58. Abt. A 1928, p. 385—432. 6. — Zur Genesis der Pegmatite im Urgebirge 11. Chemie d. Erde 4, 1928, p. 95-136. 7. — Feltspat fra Iveland. N. G. U. 128 B, 1929. 8. — Om opnnnelBen av enkelte B>'unnfiellBamklbolitei' i l^orsk 6eol. licl33kr., L. XI, «. I—2, 1930. 9. Bakken, Ruth og Ellen Gleditsch. Analyse av en enkeltkrystall Cleveit fra Austagder. Tidsskr. k. Kjemi og Bergvesen, No. 5, 1938. 10. — Analuses of a single Crystal of Cleveit, Auselmyren, Norway. Amer. Journ. Science, Vol. XXXVI, 1938, p. 95. 11. Bjørlykke, H. Blomstrandin von Kåbuland. Norsk Geol. Tidsskr., B. XI, H. I—2, 1930, p. 232. 12. — Die Beltenen Zrcimetalle cieB LlomBtranciinB von Xabulancj. >lorBli deol. liclBBkr., L. XI, ». 3, 1931, p. 347. 13. — Ein Betafitmineral von Tangen bei Kragerø. Norsk Geol. Tidsskr., B. XII, 1931, p. 73. 14. — Wor>veziBcne Nikrolitmineralien. l 17. Bjørlykke, H. Mineral Parageneses of some Granite Pegmatites near Kragerø, Southern Norway. Norsk Geol. Tidsskr., B. 17, 1937, p. 1-16. 18. — Itie Qranite ?ezmatiteB ok 3outnern Norxvay. Nin. Vol. 22, No. 4, april 1 937. p. 241—255. 19. — Zcketeli^ite, a nev Mineral, ?reliminary Note. NorBk Qeol. li6BBkr. 17, 1937, p. 47—49. 20. Blomstrand, C. Till frågan om gadolinitjordensatomviktochgadolinitens sammansåtning. Lunds Universitets arBBkr., T. XXIV. 21. Broch, O. A. Feltspat IV. N. G. U., Nr. 141, 1934. 22. Brøgger, W. C. Nogle Bemerkninger om Pegmatitgangene ved Moss og deres Mineraler. Geol. For. Forn. 1880, p. 326. 23. — Die Mineralien der Siidnorwegischen Granitpegmatitgange I. Vidensk. Selsk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. No. 6, Oslo 1906. 24. Brøgger, W. C, Th. Vogt og J. Schetelig. Die Mineralien der Siidnorwegischen Granitpegmatitgange 11. Vi6enBl<. 3elBk. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1, Oslo 1922. 25. Brøgger, W. C. Über den Mossit etc. Vidensk. Selsk. Skr. 1897, I, No. 7, p. 19. 26. — «ellanciit von I^in6vikBkollen. 2eitBckr. f. KriBt. 42, p. 417, 1906. 27. Engstrom, Nils. Undersokning av nogra mineral som innehåller sal synte jordarter. Inaug. Diss., Upsala 1877. 28. Forbes, D. og T. Dahll. Mineralogiske iagttagelser omkring Arendal og Kragerø. Nyt Mag. f. Naturv., B. 8, 1855, 8. 213. 29. ?«vn, Die VerwitteruriL cier Uranmineralien. NorBk Qeol. li6BBkr. 17, p. 197. 30. Gleditsch, Ellen og Bergliot Quiller. Investigation of Uran otnoriteB from the Arendal cii3trict, Norway. Philos Mag., London, ser. 7, 14, 1932, p. 233. 31. Qi^oii-Bc!N, Li.i.^di et 5. 3ur le rapport actinium-uranium une uraninite ancienne, Ia cleveite c!e (Nurveze) dompt renci. 3c, ?ariB 1922, p. 1731. 32. Goldshhmidt, V. M. und L. Thomassen Das Vorkommen des Ele ments, No. 12 (Hafnium) in Malakone und Alvite. Norsk Geol. Tidsskr., B. VII, H. I, 1923, p. 61—68. II 38. Scheerer, Th. Ober den Euxenit, eine neue Mineralspecies. Pogg. Ann. B. 40, s. 149 (1840). 39. — Oeo^r. min. BkiB3er Bamlec^e paa en reige Bommeren 1842. Nyt maz. f. naturv., L. 4, 8. 126. 40. — Ober den Norit und die auf der Insel Hitterø in dieser Gebirgsart vorkommsncien mineralienreicnen Qranitzanze. Olea l^orvezica, H. 11, Kristiania 1844. 41. — Untei-Bucnunz einizer Minerallen veiene tantalB3ureannlicne entnalten. ?oz. L. 72, 8. 566 <1847). 42. Schei, P. Notes on Norwegian Minerals I—6. Nyt mag. f. naturv., B. 43, H. 11, Kristiania 1905. 43. Schetelig, J. Ober Thortveitit, ein neues Mineral. Vorlåufige Mit teilung. Centralbl. f. Min., 1911, p. 721. 44. — Mineralogische Studien I. Norsk Geol. Tidsskr., B. I, No. 9, 1913. 45. — Scapolite from Granite Pegmatites in Southern Norway. Norsk Geol. Tidsskr., B. 111, No. 6, 1915, p. 1-19. 46. — Inortveitite, a 3ilic:ate ok 3canclium. l>lol-8k Qeol. ?ic!BBlil'., L. VI, 1922, p. 233. 47. — KemarliB on 'snalenite from Borne nev occurrenceB in 3outnern I^orvay. I^orBk Oeol. 7'ic!BBkr., L. XII, 1931. 48. Sjogren, A. Studier på gadolinit. Ofv. K. Vet. Akad. Forn., nr. 7, s. 47. 49. Vogt, J. H. L. The Physical chemistry of the magmatic differentiation of igneous rocks. Norske Vi6enBk. Akad. Skr., Mat.-Naturv. Kl. 1930, No. 3. 50. Vogt, Th. Bertrandit von Iveland im siidlichen Norwegen. Zeitschr. f. Krist., L Band, H. 1, 1911. 77 English summary. The present publication gives a skort description of the most common rare elements of the Norwegian granite pegmatites and Norwegian rare-element-bearing mineral. The rare-element-bearing minerals in the Norwegian gra nite pegmatites are: Uraninite (norw.: uranbekerts) (inc!. Brøggerite, cleveite, and uranniobit), chrysoberyl, thorite (mcl. oran^it) allanite (Norw.: ortitt), gadolinite, nellan6ite, titanite (sphen) and yttrotitanite (keilhauite), thortveitite, zircon (mcl. alvite and cyrtholite), beryl, phenacite, fergusonite (mcl. ris ørite), euxenite (mcl. blomstrandine, polycrase and priorite), yttrotantalite, samarskite, columbite and tantalite, monazite, xenotime, ilmenorutile, microlite, betafite, scheteligite, rare-earth bearing garnet, yttrofluorite, parisite and kainosite. According to their mode of formation the Norwegian gra nite pegmatites may be divided into two groups: the magmatic pegmatites and the pegmatites which are of hydrothermal-pneu matolytic origin. After their parageneses ot rare minerals the magmatic peg matiteB M2^ be 6ivi6ec! as tollow8: I. The pegmatites poor in Ca. 11. The pegmatites rich in Ca 1. Thalenite-gadolinite type. 1. Hellandite-gadolinite type. 2. Fergusonite type. 2. Fergusonite-betafite type. 3. Euxenite (samarskite) type. 3. Betafite type. 4. Columbite type. The mineral parageneses of the granite pegmatites in the different pegmatite areas show some characteristic features which indicate a different 6iBtribution of the rare elementa 78 In the pegmatite area of Østfold, east of the Oslofjord, the rare-mineral-bearing granite pegmatites are distinct by being rich in columbium and tantalum in relation to the amounts of the rare earth elements present. The excess of columbium and tantalum therefore will have to react with ironforming columbite which is a characteristic mineral of these pegmatites. In the large granite pegmatite area of southern Norway most of the pe^matiwB contain an exceBB of rare earth elements which reacts with silica forming thalenite when no or too little beryllium is present and gadolinite when sufficient amounts of tn,B element i8 available. Some of the pegmatites in this area, especially those in the surroundings of Kragerø are relatively rich in calcium. They contain plagioclase in abundance and in tneBe pe^matiteB 2180 calcium-bearin^ rare mineral as hellandit, betafite and yttrotitanite have been formed. These dikes alBo use to be rich in tourmaline. pe^matiteB ot tne 80utneln area are alBo a!iBtinct b)^ containin^ conBjclerabl6 amountB ot tun^ten. element cloeB not tonn it3 own mineral dut partis replaceB tne columbium in tne columbiumbeal-jn^ mineral. It i 8tneretore poBBible by meanB ot a teBt ot tun^Bten to 6eci6e wnetner a columbium bealinF mineral i8trom tne Boutnern or trom tne BoutneaBtei-n pe^matite area. In the last chapters is given the known localities and the chemical analyses of the rare Norwegian granite pegmatite mineral.O :< .'^« '• '.o ! ! !