FELTSPAT V DE SJELDNE MINERALER PÅ DE NORSKE GRANITTISKE PEGMATITTGANGER
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 154. FELTSPAT v DE SJELDNE MINERALER PÅ DE NORSKE GRANITTISKE PEGMATITTGANGER AV HARALD BJØRLYKKE tm MED 6 TEKSTFIGURER OG ENGLISH SUMMARY 051.0 1939 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 3 r D/-^ Innhold. Side Side Forord 5 Kolumbitt og tantalitt 36 I. De zranittiske pe^matittzanzer 7 Monazitt 38 11. De karakteristiske sjeldne Xenotim 39 elementer på de granittiske Ilmenorutil 40 pegmatittganger 9 Mikrolitt 40 De sjeldne jordartselementer . 9 Betafitt 41 Thorium 11 Scheteligitt 41 Uran 11 Granat 41 Niob og tantal 12 Yttrofluoritt 41 — Wolfram 13 Parisitt 42 Tinn 13 Kainositt 42 Beryllium 13 IV. Mineralselskapene på granitt- Zirkon og hafnium 13 pegmatittene 42 Lithium, rubidium og cæsium. 14 V. De norske granittpegmatitt- 111. (^ranittpezmatittenes sjeldne områder 44 mineraler 15 VI. Tabellarisk oversikt over fore- Mineralenes kjennetegn 16 komster av sjeldne granitt- Uranbekerts 17 pegmatittmineraler i Norge. 46 Krysoberyll 19 Østfold 46 Thoritt 19 Akershus 47 Ortitt 21 Opland 48 Thalenitt 22 Buskerud 48 Gadolinitt 23 Telemark 48 Hellanditt 25 Aust-Agder 48 Titanittog yttrotitanitt(keilhauitt) 25 Vest-Agder 56 Thortveititt 26 Rogaland 56 Zirkon 27 Hordaland 56 Beryll 29 Nordland 56 Fenakitt 31 Kjemiske analyser av norske Fergusonitt 31 granittpegmatittmineraler Euxenitt 32 Uranbekerts 57 Yttrotantalitt 34 Thoritt 58 Samarskitt 35 Ortitt 59 4 Bic!e Thalenitt 60 Monazitt 69 Gadolinitt 61 Kolumbitt og mossitt 70 Thortveititt 62 Xenotim 71 Titanitt og yttrotitanitt (Keil- Ilmenorutil 71 hauitt) 63 Mikrolitt 72 Zirkonmineraler 64 Betafltt 72 Fenakitt 64 Scheteligitt 73 Fergusonitt og risøritt 65 Kainositt 73 Euxenittmineraler 66 Litteratur 74 Samarskitt og yttrotantalitt .... 67 English Summary 77 keltBpat V. De sjeldne mineraler på de norske granittiske pegmatittganger. Av Harald Bjørlykke. Med 6 tekLtklzui-er og Ln3liB^ Fummary. Forord. Develsertidligereav depublikasjonergranittiske pegmatittgangeri denne serie 1 iomhandlerdet sydligebeskriNorge og deres utnyttelse for produksjon av feltspat, kvarts og glimmer. Foruten disse hovedbestanddeler inneholder mange granitt pegmatitter også betydelige mengder sjeldne mineraler hvorav mange bare er kjent fra disse forekomster. De fleste av disse mineraler inneholder sjeldne elementer og har betydning som råstoff for fremstilling av disse. Dessuten har de stor vi6enBkapelig interesse og er derfor eftertraktet av museer og videnskapelige institutter. De sjeldne pegmatittmineraler optrer sjelden i så stor mengde på disse forekomster at de alene kan danne grunnlag for en lønnsom drift, men ofte er disse mineraler meget viktige biprodukter ved feltspat- og kvartsproduksjonen og kan derved øke driftens lønnsomhet. Innen 6e teltBpatplo6uB6reno!e 6iBtrikter i vart lanc! tinneB 6et man^e Bom nar KjennBkap til 6e vikti^Bte pezmatitt mineraler, men man^e Bte6er er 6eBBverre 6iBBe mineraler lite påaktet oz (Herved er betvdelize verdier tapt. ttenBikten med denne publikaBjon er a e»ke intereBBen tor vare 0^ at den Bkulde kunne tjene l N. G. U. Nr. 128 a. O. Andersen. Feltspat I. 1926. » 128 b. O. Andersen og T. Barth. Feltspat II og 111. 1931 141. Olaf Anton Broch. Feltspat IV. 1934. som en handbok for de som arbeider med utnyttelsen av våre pegmatittganger. Den tabellariske oversikt over mineralene på de forskjellige pegmatittganger bygger dels på tidligere littera tur og dels på egne undersøkelser både i marken og i mineral- Bamlin^ene i Geologisk museum, Oslo, og Geologisk institutt ved Norges Tekniske Høiskole, Trondheim. Av de angitte ana lyser er de fleste gjengitt efter C. Doelther: Handbuch der Mineralchemie. Tallene for mengden av de sjeldne elementer i jordskorpen er vesentlig tatt fra tabellen iV. M. Goldschmidt: Geochemische Verteilungsgesetze IX. Vid.-Akad. Skr. I. Mat.-Naturv. Kl. 1937. No. 4. (S. 100.) l I. De granittiske pegmatittganger. ve granittiBke pegmatittganger er grovkornede maBBer Bom innenolder de Bamme novedbeBtandeler Bom en vanlig granitt. I^ovedbeBtanddelene er telwpat, Bom vanligviB utgjsr ca. av gangmaBBen, og KvartB, Bom utgje»r ca. i/^ av denne. er normalt overveiende en KalinatronteltBpat, 6eBButen optrer i mindre mengde kalknatrontelwpat. ven vanlige nandelBvare er KaljnatronteltBpaten, menB kalk natronteltBpaten er vanBkelig a Belge da det ikke er noget B^n derlig marked tor denne. Kvarwen pa de granittiBke pegmatittganger er Bom regel meget ren og BelgeB til glaBBtabrikaBjon tra de brudd nvor tranB porten ikke blir tar KoBtbar. Av underordnede beBtanddeler kan glimmer optre i bet^de lige mengder. ?a diBB6 ganger optrer to tor^ellige glimmer mineraler, nemlig den msrke glimmer Bom KalleB magneBiaglim mer eller biotitt, og den I)?8e glimmer Bom KalleB kaliglimmer eller muBkovitt. ViBBe glimmermineralel er lett kjennelige ved at de kan BpalteB op i meget tynne elaBtiBke blad. ven IvBe glimmer nar Btor anvendelBe i den elektliBke induBtri Bom iBolaBjoNBmateriale og betaleB meget godt nviB den er av god kvalitet og kan ut vinn6B i Btsrre plater. Andre vanlige mineraler Bom kan optre pa de granittiBke pegmatittganger er kloritt, turmalin, epidot, topaB, xeolittmine raler, tluBBpat, KiBer, molvddenglanB og viBmutglanB. ve granittiBke pegmatitter optrer i naturen Bom mere eller mindre regelmeBBjge ganger eller ogBa Bom linBetormede eller kelt uregelm6BBige maBBer, og betegnelBen pegmatittganger kan da virke miBviBende. ve er overveiende dannet ved en kr^Btallj- 8 sasjon av en smeltet bergartsmasse på samme måte som vanlig granitt. tinner at cle Btsrre granittpegmatitter alltid optrer i NNrneten av vanlig granitt, clew i granitten Belv og clelB i 6e nNIM6Bt omgivende bergarter. Da pegmatittene kan optre som ganger i granitten må de være dannet senere enn denne, og man antar at pegmatittgangene må være dannet ved tremtrengen og stslknin^ av den siste rest av den smeltemasse som dannet den vanlige granitt. Qlunnen til at pe^matittene er blitt mere grovkornet enn cien alminnelige granitt er, at 6en B,Bte reBt av BmeltemaBBen liar VXlt rikere pa gaBer, og 6ette betinger at KrvBtalliBaBion6n tore gar lettere og 6e enkelte KrvBtallel blir 6erve6 3wlle enn i vanlige granittiske bergarter. ven BiBte r6Bt av granittiBk BmeltemaBBe Bom clannet pegma tittene er imicllertici ikke bare blitt anriket pa gaBer, men man nar ogBa otte natt en anrikning av mange Bje!6ne KjemiBke eie menter Bom i vanlig granitt bare optrer i lorsvinnencie mengder. ViBBe elementer 6anner i granittpegmatittene en rekke Bjelclne mineraler Bom uncler 6e gocie KrvBtalljBaBjonBtornolcl ner kan cianne meget Btore KrvBtaller. 3om ekBempel pa livor grovkornede cle granittiBke pegma^ tittganger kan bli, kan nevneB at man otte nar Btstt pa telt3pat- KrvBtaller mcci en vekt av tiere liun6re tonn. lengden av Bjelclne niineraler vekBler meget pa de torBkjel- lige pegmatitter. Enkelte av cliBBe innekolder Blike mineraler i Btore mengcler, men elet iinneB ogBa mange pegmatitter 80m ikke BM6B a innenolde nogen av cle Bjel6nere pegmatittmineraler. ve vanlige Btsrre granittiBke pegmatittganger i vart lanci er magmatiBk 6annet, cl. v. 8. cle er clannet vecl KrvBta!liBaBjon av en Bmeltet maBB6 pa Bamme mate Bom vanlig granitt. kinner clog enkelte Bte6er at Bprekketvllingel og par- tier av pegmatitten beBtar av mineraler Bom mk vZere 6annet vecl en lavere temperatur av Benere tilte»rte gaBer og opl<3Bninger. ViBBe pegmatittc!ann6lBel KalleB k^rotermal-pneumatolv- tiBke og er KarakteriBert vecl a tsre en blaclig natronieltBpat Bom kalles cleavelanclitt, og cle wrer cleBButen en rekke egne Bjelclne 9 mineraler. På mange utenlandske pegmatitter, særlig de ameri kanske, kan disse yngre pegmatittdannelser utgjøre hovedmassen av pegmatittene. Vi6ere tinner man pa pe^matittene o^Ba en rekke Bakalte Bekun6Xl6 mineraler 80m er 6annet vec! torvitrinz av 6e oprinne li^e peZmatittmineraler. 11. De karakteristiske sjeldne elementer på de granittiske pegmatittganger. De karakteristiske sjeldne elementer på de granittiske peg rmatittganger er: De sjeldne jordartselementer, thorium (Th), uran (U), niob (Nb), tantal (Ta), wolfram (W), tinn (Sn), beryllium (Be), zirkon (Zr), hafnium (Hf), lithium (Li), rubi dium (Rb) og Cæsium (Cs). v6BButen optrer 6et pa enkelte betv6eli^e men^6er Bkan6ium (3c). De sjeldne jordartselementer. ViBBe omtatter en gruppe elementer Bom er K^emiBk m,ezet NXI deBlektet 0^ Bom bertar optrer Bammen i en rekke mineraler, pa av 6e like KjemiBke e^enBkaper kan man ikke beBtemme men^6en av nvert enkelt av 6i886 elementer ve6 vanlige KjemiBke analvBem6to6er. Blike analvBer ma man 6ertor benvtte Bpek tloZl3iiBke metocler. Ve6 lijelp av trak^onert KrvBtalliBaBjon kan man imi^lerticl tremBtille rene preparater av 6e enkelte elementer. Oruppen omtatter tsl^en6e elementer. Atom- nummer 39 Vttrium (V). 57 pantan (l.a). 58 Orium ((^e). 59 Praseodym (Pr). 60 Neodym (Nd). 61 Ukjent. 62 3amarium (3m). 10 Atomnummer 63 Europium (Eu). 64 Gadolinium (Gd). 65 Terbium (Tb). 66 Dysprosium (Dy). 67 Holmium (Ho). 68 Erbium (Er). 69 Tulium (Tu). 70 Ytterbium (Vb). 71 CaBBiopeium (Cp). Man har beregnet at alle disse elementer tilsammen gjennem snittlig utgjør ca. 150 g pr. tonn av den øvre faste jordskorpe. Elementet me6atomnummer 61 nar man ennu ikke tunnet mccl I mineralene optrer cle Bjel6ne jorciartBelementel ott6Bt i to grupper, nemlig Bom er ril<6Bt pa yttrium o^ 6e elementer 80m kar ksit atomnummer, Bamt cer gruppen, Bom omtatter 6e elementer 80m nar cle laveBte atom nummer. Disse to grupper betegnes ofte for korthets skyld som yttrium og cerium, de kan skilles fra hverandre under den kje miske analyse