DOCSLIB.ORG

Masteroppgave I Kulturmøte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Masteroppgave I Kulturmøte Masteroppgave i Kulturmøte Hvordan endret forholdet seg mellom arbeidere og bønder innen det politiske området ved etableringen av storindustrien i Østre Moland i perioden 1912-1919. Studiepoeng: 60 Anne Margrethe Lofstad 11/2014 Side 1 av 126 English summary This master thesis in culture encounter is about how the relationship between workers and peasants was changed within the political domain during the large-scale industry establishment in the period 1912-1919. The culture encounter took place in the municipality of Eastern Moland. The municipality consisted of the peasant village of Moland and the coastal village of Stokken. The creation of two major companies in Stokken led to a large migration of workers mainly from the neighbouring areas. Mainly the Bourdieu’s habitus and capital theories have been used when analyzing the political domain. I have examined who the workers and peasants were before the culture encounter. The workers had the background as workers, craftsmen, sailors and from agriculture. Most of them came from the lower classes, but weak political polarization and strong countercultures in the area where they grew up contributed to a low radical habitus. The Labour party doubled its support level during the period, and the non-socialist parties formed joint lists in order to counteract the socialist influence. Peasants with relatively large farms and fortune dominated the local politics in the first periods. The peasants of Moland had the political power, because they had the majority of the delegates. Accusations of power abuse were brought from the Stokken representatives. A claim for municipality partition was promoted already in 1914, and the partition became a reality in 1919. Not until the period 1917-1919 Stokken got just as many representatives as Moland, and the socialists got just as many representatives as the non-socialists. The conflict between the workers and the peasants followed the socio-economic conflict lines. Different lifestyles and needs in Moland and Stokken created conflicts when the municipal council was negotiating the budget and the grants. The low taxation of the peasants provoked the working class. The world war, supply problems and high cost of living escalated the conflicts. Radicalization of the labour movement also contributed to the internal problems and to increased fear among the peasants. The labour movement in the Eastern Moland was only partly radicalized, and this was manifested in the trade unions. The socio-cultural conflict lines, as temperance, religion and the relationship to the national community, did not always follow the socio-economic distinctions. 2 Forord Det føles godt og litt vemodig å forlate studentrollen, som har påvirket jobb og fritid i så mange år. Jeg er takknemlig for at Høgskulen i Volda har gjort det mulig for meg å kombinere arbeid og studier. Veien fra Sørlandet til Volda har vært lang og kronglete når jeg har måttet reise dit, men tilretteleggingen for en fjernstudent har fungert flott. En takk går til Grete M. Brøste for velvillighet og hjelp. En stor takk går også til Arnljot Løseth, som har vært veilederen min. Han har bidratt med konstruktiv kritikk, gode råd og oppmuntring i arbeidet med masteroppgaven. For en godt voksen lærer har det vært spennende og litt skummelt å bli vurdert, men prosessen kan anbefales. Den har vært interessant og krevende, men verd alt arbeidet. Uten hjelp fra medarbeidere på arkivet i Arendal, Kristiansand og på Statsarkivet i Oslo hadde ikke denne oppgaven vært mulig å gjennomføre. Tusen takk for all mulig hjelp! En takk går også til Arbeidernes Arkiv og Bibliotek i Oslo for hjelp til å grave i Landsorganisasjonens arkiver. Takk til Hilde Austarheim ved Aust-Agder kulturhistoriske senter som bidro til at jeg fikk tilgang til intervjumaterialet fra Eydehavn. En takk går også til Helle U. Lofstad ved Eydehavnsmuseet for hjelp og konstruktive samtaler. Til slutt vil jeg takke Dahlske videregående skole for velvillig tilrettelegging. Den største takken går til Harald for støtte, stor tålmodighet og hjelp til databehandling. 3 Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 3 1 Innledning ............................................................................................................................................. 6 1.1 Problemstilling ........................................................................................................................ 6 1.2 Kilder ....................................................................................................................................... 7 1.2.1 Teori ........................................................................................................................................ 8 1.2.2 Historisk litteratur .................................................................................................................. 8 1.2.3 Arbeider- og bondelitteratur .................................................................................................. 8 1.2.4 Politisk litteratur ..................................................................................................................... 9 1.2.5 Arkivmateriale ...................................................................................................................... 10 1.2.6 Kildeserier ............................................................................................................................. 12 1.2.7 Aviser .................................................................................................................................... 13 1.2.8 Minnemateriale .................................................................................................................... 14 2 Arbeidere og bønder i Østre Moland ved etableringen av storindustrien ........................................... 16 2.1 Østre Moland ............................................................................................................................... 16 2.2 Storindustrien i Østre Moland, 1912-1919 .................................................................................. 18 2.2.1 A/S Arendal Smelteverk........................................................................................................ 18 2.2.2 Det Norske nitridaktieselskap .............................................................................................. 19 2.3 Teori ............................................................................................................................................ 20 2.4 Hvem var arbeiderne? ................................................................................................................. 24 2.4.1 Arbeiderlivsstil ...................................................................................................................... 25 2.4.2 Langreiste eller kortreiste arbeidere? .................................................................................. 27 2.4.3 Arbeidernes sosiale bakgrunn og yrkesbakgrunn ................................................................ 35 2.5 Hvem var bøndene i Østre Moland? ............................................................................................ 49 2.5.1 Bøndene – en mangfoldig klasse .......................................................................................... 51 2.5.2 Bondelivsstil, religion og politikk .......................................................................................... 54 3 Endringer i forholdet mellom bønder og arbeidere i det politiske feltet ............................................ 61 3.1 Maktkamp i det politiske feltet .................................................................................................... 61 3.2 Det lokalpolitiske feltet i Østre Moland ...................................................................................... 77 3.3 Konfliktfylte saker mellom arbeidere og bønder i det politiske feltet ........................................ 92 3.3.1 Sosioøkonomiske konflikter ................................................................................................. 92 3.3.2 Sosiokulturelle konflikter.................................................................................................... 107 4 Oppsummering og konklusjon ......................................................................................................... 120 5 Litteratur og kilder ............................................................................................................................ 122 4 5.1 Litteratur .................................................................................................................................... 122 5.2 Nettsteder................................................................................................................................... 124 5.3 Kilder ......................................................................................................................................... 125 5.3.1 Arkivmateriale .................................................................................................................... 125 5.3.2 Kildeserier ........................................................................................................................... 125 5.3.3 Aviser .................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • Forprosjekt , Ny Veg E18-Arendal Havn
    RAPPORT FORPROSJEKT Nytt transportsystem Arendal Delprosjekt: E18 – Arendal havn Eydehavn 14.11.2014 Statens vegvesen Region Sør 18.11.201 4 Forprosjekt: Nytt transportsystem Arendal, Delprosjekt E18-Arendal havn __________________________________________________________________________________________ Innhold 1. Forord ............................................................................................................................ 2 2. Viktige forutsetninger for alternativene .......................................................................... 2 3. Vurderte alternativer ...................................................................................................... 2 Alternativ 1 ( Planlagt kryss Longum – Eydehavn ) ..................................................... 3 Alternativ 2 ( Nytt kryss Ottersland – Eydehavn ) ......................................................... 4 Alternativ 3 ( Nytt kryss Langan – Eydehavn ) .............................................................. 5 4. Trafikkberegninger ......................................................................................................... 6 Grunnlag for beregningene ......................................................................................... 6 Alternativ 1 ................................................................................................................. 7 Alternativ 2 ................................................................................................................. 7 Alternativ 3 ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Ny Vei Til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering Med Ku
    Arendal kommune NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Dato: 12.06.2020 Versjon: 03 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Arendal kommune Tittel på rapport: Planbeskrivelse Oppdragsnavn: Ny vei til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering med KU Oppdragsnummer: 622911-01 Utarbeidet av: Johan Nyland Oppdragsleder: Johan Nyland Tilgjengelighet: Åpen NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Forord Det er viktig å sikre at Arendal havn får gode forhold med nødvendig infrastruktur og arealressurser. For regulerte næringsarealer i tilknytning til havna stilles det rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstvei fra Neskil bru til næringsområdet før videre utbygging i havneområdet. Gjeldende regulert trase for ny veg til havna med påkobling ved Neskil bru (planid 2822r2) viser seg å være kostnadskrevende å gjennomføre. I tillegg tilfredsstiller ikke planlagt trase gjeldende krav til standard for tunneler og traseen har en for dårlig løsning med påkobling til fv. 410 til at spesialkjøretøy, modulvogn o.l. kan kjøre her. Statens vegvesen har på oppdrag for fylkeskommunen gjennomført et forprosjekt (datert 18.11.2014) der vegvesenet har stått for de vegtekniske vurderingene, mens alternativene er vurdert opp mot annen arealbruk og lokale og regionale effekter i møter med Arendal og Tvedestrand kommuner. Formålet med planforslaget er å legge til rette for etablering av ny effektiv og trygg vei til Arendal havn Eydehavn. Den nye veien vil få status som fylkesvei. Kommunen har samtidig fremmet ønske om å omregulere de kommunalt eide byggeområdene på Ulleråsen fra bolig til næring. Formålet med omreguleringen er å imøtekomme behovet for tilrettelagte næringsarealer i forbindelse med havna.
    [Show full text]
  • Og Boligtelling 1990. 0918 Moland
    FOLKE- OG OIGEIG 199 KOMMUNEHEFTE 0918 MOLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3401-8 EMEGUE okeeige AE EMEO Aeisi eokig oige Gukese usoige Sysseseig Ykesakie Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet. Et annet viktig formal er A gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig geografiske områder som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For å dekke dette formålet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommueee, oke og oigeig 0 3 4 Kommueee, oke og oigeig 0 Innhold Side Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1.
    [Show full text]
  • Uib Omslag NORSK
    2018 Grafisk design: Kommunikasjonsavdelingen, UiB / Trykk: Skipnes Kommunikasjon AS Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500 • Hilde Inntjore Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500 Forvaltning og fellesskap Hilde Inntjore Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) Universitetet i Bergen 2018 uib.no ISBN: 978-82-308-3857-0 Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500 Forvaltning og fellesskap Hilde Inntjore AAvhandlingvhandling for for graden graden philosophiae philosophiae doctor doctor (ph.d.) (ph.d. ) ved Universitetet i Bergen 20182017 DatoDato for for disputas: disputas: 12. 01.21111018 © Copyright Hilde Inntjore Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. År: 2018 Tittel: Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500 Navn: Hilde Inntjore Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Universitetet i Bergen Innhold Forord .............................................................................................................................. 7 1 Innledning ................................................................................................................ 9 1.1 Tema og bakgrunn ............................................................................................ 9 1.1.1 Tidligere forskning ....................................................................................... 9 1.2 Problemstilling og avgrensning ..................................................................... 13 1.3 Kilder .............................................................................................................
    [Show full text]
  • Tvedestrand Kvartærgeologisk Kart
    D " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " D " " " D " " " " D D " " " D " L " L L " " " " " " D " " " " " " " " " " " " " " " D " " K " " " " " D " " K " " " " " " " " " " " " " D " " " " " " " " " D D " " " " " " " " " " " " " 5 " " 5 000m. " " 5 " " " " " " " " " " " " 11 12 Ø 10 " 91 08 09 " 92 93 94 95 04" " 05 06 07 " " " 96 97 98 99 " 00 01 02 03 " " " Dalen N " " " " " " " " " " " " " " " D " " " " " 244 " " " " " " " " 136 " " " " " " " " D Hommen " Rød " " " 195 " " 177 " " Grandalen " " " Bulia " " " " " " LØSMASSER " " " " " 12 " " " " " Kjødvika 000m. " " 178 " " " Kroken Kvernvika" " " " " " Fossen " Kjerr- Landa Frøyna" Superficial deposits " Geit- " " Flåtehella " " " " Moland " " 12 " " " " " " Trulsvik " " " " " " " " D " " Stamsøya Narvika " " " " " 197 " Skutodden nipa " 65 " " Trolltjenna " " " " " D " " " " 198 fjellet" " " 22 " Nordfjorden Korsdalstjenn D Espedalen Vormli- " " " 267 Grasåsen " " D " Skomakar- " Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen " " KVARTÆRGEOLOGISK KART " " " 96 tjenna " " " " Blesvik " " Moland Sivikkilen Molands- " " " " " " " " Moraine material, discontinuous or thin cover over the bedrock " " " " Spiremyr Håvik " " lilleEksjø " Sildnes " " " Barmen " " " Råsfjell 121 " " " fjellet " " " " " " D Saga " " Myre 275 " Padde- " Morenemateriale,
    [Show full text]
  • ARENDAL KOMMUNE Strengereid Småbåtanlegg , 2
    ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2011/6854/ 73 Ordningsverdi: 3026pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksn r. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Strengereid småbåtanlegg, 2. gangsbehandling av reguleringsplan Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, §12-11 forslag til detaljplan for Strengereid småbåtanlegg med plankart datert 29.3.2012 sist revidert 16.4.2013 og bestemmelser datert 1.6.2012, sist revidert 20.9.2013 Vedlegg: 1 Oversiktskart 3 Planbeskrivelse 4 Forslag til reguleringsplan 5 Forslag til bestemmelser 6 Illustrasjonsplan 7 Illustrasjonsplan u/gang- og sykkelveg 8 Protokoller 8 Samtlige merknader Sammendrag: Et voksende behov for båtplasser i Arendal kommune førte til utarbeidelse av kommunedelplanen for småbåthavner 2011-2021, vedtatt 19.9.2009. Hensikten var å utrede mulighet for å opprette nye båtplasser. Det ble vedtatt å legge inn Strengereid som småbåthavn med utvidelsesmuligheter. I tråd med ovennevnte ble det fremmet forslag til detaljplanen for Strengereid småbåtanlegg. 2011/6854/-73 Side1av 14 I forbindelse med varsling av oppstart og 1. gangsbehandling var utfordring rundt parkering i fokus, berørte av planforslaget mente det ville oppstå kaos sommerstid hvis antall båtplasser økte og på bakgrunn av dette ble planforslag sendt tilbake til forslagstiller for endringer, revisjon og krav om utredning iht. parkeringsdekning.Forslagstiller utførte endringer og utredninger i tråd med kommuneplanutvalgets krav
    [Show full text]
  • Folketeljing 1900 for 0918 Østre Moland Digitalarkivet
    Folketeljing 1900 for 0918 Østre Moland Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 85 Etternamnsregister ...................... 105 Fødestadregister .......................... 125 Bustadregister ............................. 155 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
    [Show full text]
  • Spesialnummer 2017
    Moland menighet 2018 Kolbjørn Gunnarson Fra 1. januar 2018 skjer det endringer i østre del av Arendal prosti. Menighetene Austre Moland, Flosta og Stokken blir til én menighet – Moland menighet. Det er Agder og Telemark bispedømmeråd som har vedtatt dette, etter en lengre prosess der menighetene Prosjektleder har fått bruke tid på å komme med sine innspill. Samfunnet som helhet - også kirken - er etter hvert blitt godt kjent med at det skjer endringer, og slike prosesser trenger tid til god, Prost i Arendal prosti bred og meningsfull involvering. Det er positivt at alle 3 menighetsråd har sagt ja til endringen, og at det har vært flertall for dette i åpne menighetsmøter i alle 3 menigheter. Dette gir gode forutsetninger for å lykkes med sammenslåingen. Så skal det også sies at vi ikke begynner på helt bar bakke. Menighetene har allerede en felles stab av ansatte. I tillegg er det tradisjon for noen felles menighetsrådsmøter i løpet av året, samt noen felles gudstjenester og arrangementer. Utgangspunktet må sies å være godt. Etter at sammenslåingen ble vedtatt, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til strategi for den nye menigheten. Gruppen har bestått av representanter fra alle 3 menigheter, fra staben, i tillegg til at kirkevergens folk og prosten har vært med. Hovedoverskriften for arbeidet har vært: «Hvordan bli én menighet?» Hva skal vi fokusere på i denne menigheten, på kort og på lengre sikt? Og hvordan skal vi få til det menighetslivet vi drømmer om? Her skal det nemlig ikke være noen tvil om at det skal være plass for alle! Alt handler om å vekke og nære det kristelige livet, slik det står nedfelt at menighetens hovedoppgave er.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 0918 Østre Moland Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 0918 Østre Moland Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 101 Etternamnsregister ...................... 119 Fødestadregister .......................... 139 Bustadregister ............................. 147 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]