FOLKE- OG O IG E I G 199
KOMMUNEHEFTE
0918 MOLAND
STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992
ISBN 82-537-3401-8 EM EG U E o ke e i ge
A E EM EO A ei s i e o k i g o ige G u k e se us o i ge Sysse se i g Y kesak i e Forord
Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet.
Et annet viktig formal er A gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig geografiske områder som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For å dekke dette formålet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utføre dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet.
Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1992
Svein Longva
Jan Furseth
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 3 4 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Innhold
Side
Tabellregister 6 Figurdel 7
Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1. Utvalgsvarians 9 3.2. Frafall og utvalgsskjevhet 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 11 4.1. Enheter 11 4.2. Geografiske nivåer 12 4.3. Kjennemerker 13 4.3.1. Personkjennemerker 13 4.3.2. Boligkjennemerker 16 4.3.3. Husholdningskjennemerker 17 5. Merknader til tabellene 18
Tabelldel 19
Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema
Standardtegn i tabeller
Tall kan ikke forekomme _ Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten . Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 5 Tabellregister
Side
1. Folkemengde ved folketellingene 1875 - 1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 19 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november 1989 - 2. november 1990 20 4. Personer 16 ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i dret 3. november 1989 - 2. november 1990 21 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989 - 2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989- 2. november 1990 26 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid . 27 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjonn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 29 11. Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa rom, kjOkken. 3. november 1990 31 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 31 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 32 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 32 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 33 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggear, stOrrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 33 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 . . 34 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 36 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 37 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 37 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 38 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrOk/grunnkrets. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrOkidelområde. 3. november 1989 - 2. november 1990 41 27.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1989 - 2. november 1990 42 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstraigrunnkrets. 3. november 1990 44
6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 0 8 Mo a
igu . Y kesak i e 6 å og o e , e e i g. ose . 80 og 0
o uk, skog uk, iske og a gs
O eu i i g og e g e ks i
I us i
K a og a o sy i g
ygge og a eggs i ksom e
a e a e , o e og es au a i ksom e
a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e
a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g
O e ig, sosia og i a e es ey i g
0 20 2 0 40 4 ose IEEE 0 . 2,A. 80
igu 2. o e a o o igs a a og is o e i g a i . ose . 80 og 0
o ige a å e a og WC
a k økke 6 m2 e e s o e
o ige ye e e 0 å ( yg e e 0 60
us o i ge eie o ige
us o i ge is o e e i
0 20 0 40 0 60 0 80 0 00 ose ISM 0 EM 80
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 1. Formål fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk Hovedformälet med Folke- og boligtelling 1990 gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, (F0B90) er A gi et bilde av befolkningen og levekåre- Stjørdal, Brønnøy og Vestvågøy). ne i det norske samfunnet. Moderne folketellinger De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og register, er kjønn, alder, andre demografiske kjenne- boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og merker og utdanning. inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. FonnAlet med denne publikasjonen er d gi en beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bear- beskrivelse av hver kommune, og av områder som er beidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved A mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og 2. Opplegg og gjennomføring boligtelling i 1990. Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 2.1. Statistikkens omfang 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomføringen av tellingen. FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske Kostnadene ved d gjennomføre tellingen på denne statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskrif- mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over tene om føringen og ordningen av folkeregistrene. skulle ha svart på spørreskjema. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november 1990. 2.3. Datainnsamling Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevæ- Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til rende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påført utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for Det sentrale personregister (DSP). forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en andre fellesinstitusjoner. person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhørte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver 2.2. Grunnlag for statistikken supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene på grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sam- statistiske og administrative registre og skjemaopp- mensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og lysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir annet "tallet på yrkesaktive". heretter omtalt som utvalgskommuner. I fulltellingskommunene fikk alle personer som var I kommuner med barre enn 6 000 innbyggere er 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og det gjennomført fullstendig telling også for informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra Kommuner med 6 000 eller flere innbyggere som alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og
8 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden Metoden går ut på d sammenligne på individnivå gav derfor grunnlag for å danne husholdninger. opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i regis- Personer som ikke hadde sendt inn folketellings- teret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger skjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte om det samme kjennemerket for personene i utvalget, purringer. er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som 2.4 Utvalg kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold Utvalget er trukket pd personnivå og pd en slik måte til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt alder. under punkt 3 nedenfor. Siden person utgjorde trekkegrunniaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær 3. Feilkilder og usikkerhet ved resul- fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/hushold- tatene ninger direkte. 3.1 Utvalgsvarians Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. KommunestØrrelse Utvalgsprosent Standardavviket er et mål pd denne usikkerheten. Størrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av 6 000 - 7 999 innbyggere 20,0 tallet på observasjoner i undersØkelsen. Jo flere 8 000 - 9999 14,3 10 000 - 49 999 " 10,0 observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed 50 000 innbyggere og over 8,3 mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom den samme kommunestatistikken. standardavviket og det beregnede tallet, målt i pro- Resultater som bygger pd et utvalg av befolknin- sent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av gen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommu- befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrup- små ne. I tabell 1 har vi anslått noen relative standard- per med få utOvere eller for små geografiske områder. avvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. som gjør det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet.
Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestOrrelse). Prosent Beregnet tall pd personer Utvalgsprosent 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000
47,08,3 33,2 14,9 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 2,7 1,3 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7
Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere en faktor pd 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette statistikkproduksjonen (se aysnitt 2.4). kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik omtrent kan redusere det relative standardavviket med når bolig eller husholdning er enhet.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 9
Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pd boliger/husholdninger i tabellen (cellestOrrelse). Prosent Beregnet tall på boliger/husholdninger Utvalgsprosent 25 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000
8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7
For kjennemerkene antall personer i husholdningen og 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent antall barn i husholdningen vil det relative publiseres direkte. standardavviket være en god del mindre. Dette 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 skyldes at opplysninger om familietilknytning i prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et inter- brukes med varsomhet. vall for å angi nivået på den sanne verdi av en 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og beregnet stOrrelse, det vil si den verdien vi ville ha over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til utvalgsundersøkelse. Slike intervaller kalles det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke fOlgende metode: La M være den beregnede stOrrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser I (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med alt var det 968 030 oppgavepliktige personer ved omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som tellingen. Av disse var det 12 584 personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten i inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hOyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de standardavviket. enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til A finne konfidensintervaller. spørsmålene. Frafallet kan fOre til skjevheter siden en Vi har beregnet et tall på 1 000 boliger i en 20 har brukt de som har svart til d beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen på skjevheten vil prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så høy. 1 000 • 0,037 . 37
Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsyn- 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil lighet ligger i intervallet med grenser Under gjennomfOring og bearbeiding av en statistisk (1 000 - 2 • 37) og (1 000 + 2 • 37) undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basen på et utvalg. altså er intervallet De fleste feilene oppstår vanligvis under opp- (926, 1 074) gaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt en treleddet publiseringsstrategi. tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det
10 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materia- Familie let har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle Som familie regner vi: kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med - ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig barn uansett barnets alder svar pd grunnlag av de Øvrige opplysninger personen mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder har gin og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. hver enkelt person som ikke hoer med i grup- Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere pene over (enslig) beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lOpet av 1992. Et familienummer inngår som kjennemerke for SSB gjennomfOrer en kvalitetsundersokelse i sam- hver person band med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte på i Det sentrale personregister. Grupperin- gen til familie i tellingen d kontrollere kvaliteten av husholdningssammenset- er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. ningen i folketellingen. Videre skal en vurdere Alle i en familie tellingen eventuelle konsekvenser for statistikken av A nytte i må være registrert regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en bosatt pd samme adresse (samme kommune og geografisk plassering av befolkningen. Resultatene poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er ventes å foreligge i 1992. plassert pd hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer 4. Enheter, geografiske nivåer og Det sentrale personregister. kjennemerker Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere situasjonen 3. november 1990. tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin 4.1. Enheter familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjo- Person ner. Tellingen omfatter alle personer som ifOlge folkere- Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der gisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og dnpersonfamilie. hvor de skal ha adresse, gar fram av forskrifter om Personer med ukjent bosted eller familienummer fOringen og ordningen av folkeregistrene. blir regnet som enslige (énpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen Bosatte familie sammen med egne barn. Felles barn er med Med bosatte menes personer bosatt i privathushold- familien til 6n av foreldrene. finger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemeng- Husholdning de). Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning Barn blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå I tabellene 19-21 og 24 omfatter begrepet Barn ugifte av én eller flere familier. Sammensetningen til bolig- hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert husholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplys- bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre ninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale som bam etter denne defmisjonen. personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 registeret nyttet som et supplement i arbeidet med Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der husholdningene. ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). I tellingen blir det skilt mellom privat- og felles- Hus er ikke egen enhet i tellingen, men bolig- husholdning. kjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om Gruppen Privathusholdning omfatter personer som huset boligen ligger er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor 4.2. Geografiske nivåer lik tallet pA privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) Grunnkrets, delområde som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshus- over en rimelig tidsperiode. De består av et sammen- holdningen, er alltid regnet som bosatte i privathus- hengende geografisk område, og har mest mulig holdning. Det samme gjelder militært personell som ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsfor- er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner hold og bebyggelse. Folkemengde og areal bør ikke er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte variere for sterkt. Visse variasjoner i befolknings- felleshusholdninger. grunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredt- Folketellingen gir ikke statistikk over felleshus- bygde strOk kan ha under 100 innbyggere, mens de holdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som tettest utbygde byområdene kan ha over 1 000. oppholder seg på institusjon, men som er registrert Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor registrert i. En statistikk pa dette grunnlaget ville inneholde både tett og spredt bebyggelse. derfor gi et misvisende bilde. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- Bolig (leilighet) eller valgkrets. En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. ombygd til helårs privatbolig for en eller flere perso- Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder ner. Det må være adkomst til rommet/rommene uten (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene 1 000 - 3 000 personer i spredtbygde strOk og 3 000 - brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbo- 5 000 i tettbygde. I alt er det om lag 1 550 delom- lig. råder i landet. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og og delområde. Kodene er en del av datagrunniaget i hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen En hybel i privathus er en bolig dersom den har FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen bolig, også der rom som f.eks. kjOkken og bad er skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. felles. Leiligheter og hybler som disponeres av Kart over grunnkretser og delområder er med som privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militær- vedlegg til heftet. forlegninger o.l., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en Kommune leilighet. Det gjelder når personer i samme familie Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybel- bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkom- leilighet) pd samme adresse som resten av familien. mende var registrert som bosatt i Folkeregisteret I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene 3. november 1990. familiemedlemmene bruker. Hovedregelen er at en person skal registreres som Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir bosatt der han eller hun tar sin clOgnhvile. De viktig- tallet på boliger det samme som tallet pd privathus- ste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: holdninger i tellingen.
12 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Ugifte personer som pga. studier, skolegang minus fodselsar.) eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, være registrert i foreldrenesiforsOrgers bolig. tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemAte (se dette). Gifte personer som mesteparten av tiden må bo Kjennemerkene gjelder personer 16 Ar og over som borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, veme- WOrte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. plikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er oktober til 2. november og som hadde en fast opp- ukependlere). De skal være registrert i ektefel- mOteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen lenes felles bolig. fra hjemstedet (registrert basted) til 'arbeidsstedet. Personer som er innlagt på sykehus eller an- Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av brakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være arbeidsreisespørsmalene. Både i spørsmålsteksten og registrert der de var bosatt for innleggelsen/an- rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den bringelsen. boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november 1990. Personer som ikke kan henfOres til en bestemt Arbeidsreiser tallet på bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de Tallet arbeidsreiser er det antall ganger oppgave- sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type pl giver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (6n veg) bostedsstrOk, delområde og grunnkrets er de regnet tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligad- med blant Uoppgitt. resse vedkommende er registrert bosatt pd. For Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og den tilstedeværende befolkningen. arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet Tettsted hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet bo minst 200 personer der, og aystanden mellom løpet av tellingsuka. husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid bade i Aret ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være (12-manedersperioden), og i tellingsuka fra 27. parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige oktober - 2. november 1990. For uka er det dessuten hindringer som elver eller dyrkbare omrader. Hussam- skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. linger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen. Arbeidstid i året Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunn- Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede kretsinndelingen, og kan ogsä gå på tvers av kom- tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, muneinndelingen. heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid Kart over tettstedene i kommunen er med som ved- er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer legg til heftet. uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av 28, under Tettbygde strOk. måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12.
4.3. Kjennemerker Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidsfidstiden er oppgitt 4.3.1. Personkjennemerker timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått Alder avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den I fordelingen etter alder er den enkelte person grup- gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for pert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 personer med varierende arbeidstid eller for dem som
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 13 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert familie. (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens Heltid/deltid tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen derimot ikke er lagt til. av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- Arbeidstid i uka (utført) ukersperiode). Faktisk utfOrt arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet Næring omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, Yrkesaktive personer 16 ar og over er gruppert etter permisjon med lOnn od. Personer som ikke var pa næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som tumusfridager, utfOrte ikke inntektsgivende arbeid hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte denne uka. oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Bosted Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven Se Kommune i avsnitt 4.2. av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyrami- Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) disk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. Se Tettsted i aysnitt 4.2. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av Ekteskapelig status næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endrin- Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig gene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og Standardendringene har ingen betydning for sammen- separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den lignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold nivå. (samboere). Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjo- ner pd tabellnivå sammenlignes med International Familietype Standard Industrial Classification of all Economic Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 oven- Activities (ISIC) av 1968. for) er det gjort rede for hvem som skal regnes til FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye samme familie. PA grunnlag av hvilke personer som versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstan- inngar i familien og hva for ekteskapelig status de darden i de fleste land i Europa. Når den nye standar- har, blir familiene inndelt i typer, slik: den blir innfOrt i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Enslig dnpersonfamilie OppmOteplass på arbeid Ektepar uten bam familien inneholder et ekte- par, men ingen ugifte, hjem- OppmØteplassen er det stedet hvor oppgavegiver meboende bam. møtte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskrite- Ektepar med bam familien inneholder et ekte- rium er kommune. Personer som møtte på ulike par, og parets ugifte, hjem- steder, var til sjøs ed., har ikke fast oppmØteplass. meboende barn uansett alder. Mor/far med bam familien inneholder mor eller Reisemåte til arbeidet far og deres ugifte, hjemme- Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende boende barn uansett barnets til vanlig brukte på arbeidsreisen veg). alder. Reisetid til arbeidet Familietypen baserer seg pa den formelle ekteska- Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet pelige statusen til personene i familien. I et sam- (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet
14 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. a Yrke bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter forsinkelser inngår derimot ikke. yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjem- Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som met (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemste- hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte det og fram til arbeidsstedet. oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Spredtbygditettbygd strøk Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for Se Tettsted i aysnitt 4.2. yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte Utdanning omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra folketellingen i 1980 ble standarden ajourfOrt av SSB datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt 1. oktober 1990, sdkalt omkodet utgave (grupperingen riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått av grunnleggende fagutdanning fullført fOr skoleåret sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og 1980 har SSB fortsatt ajourfOringen med nye yrkesbe- plassert på klassetrinn 10, nivå 3). tegnelser. Opplysningene om utdanning fullfOrt i utlandet Yrke i folketellingen er kodet med tre av standar- etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i data- dens i alt fem siffer. materialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfOrt Yrke er kodet på samme måte og etter samme stan- av nordmenn som har studert i utlandet. dard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. Norge etter 1980 er tilfOrt datamaterialet for NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad utvalgskommuner fra en egen spørreundersOkelse sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av blant personer født i utlandet. International Standard Classification of Occupations Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Stan- ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen dard for utdanningsgruppering Revidert 1989 som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Yrkesaktivitet Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktivi- (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Grup- teten både for de siste 12 månedene (3. november pene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka fOr utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert stan- som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer dard. De største gruppene er ingeniør- og i 12-manedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt helsefagutdanninger. arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå familiemedlem uten fast lOnn i familiebedrift (f.eks. (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også etter ny standard og kode om all grunnleggende regnet som yrkesaktivitet. fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 15 De som var yrkesaktive j 12-månedersperioden dividert med tallet på boliger i alt. svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. novem- Byggeår ber 1990. Ved folketellingen i 1980 matte en ha uffOrt Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv huset var ferdig til innflytting. For hus som er om- uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes bygd, er det oppgitt opprinnelig byggear. fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter Eie -/leieform utfOrt arbeidstid i uka. Sam eiere er også regnet personer som har borett ved Yrkesstatus aksje eller andel. Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieav- yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- taler som lOper til en bestemt dato, også framleie. månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant oktober til 2. november. tjenesteboliger. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen leiekontrakt ifOlge husleieloven, muntlig leieavtale selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet som ansatte. er også tatt med her. En person er regnet som selvstendig dersom Etasjeplassering vedkommende drev virksomhet alene for egen regning Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens eller sammen med andre med ubegrenset ansvar etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger (f.eks. i ansvarlig selskap). som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Gruppen Familiemedlem uten fast lOnn familiebe- drift omfatter personer som arbeidet i familievirksom- Hustype het uten fast lØnn, og som verken var eier eller En enebolig ligger fritt med minst en halv meters medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en lonn kan imidlertid ha lOnn for arbeidet i form av hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk kost og losji, andel av overskott e.l. som hybel. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap bolighus på gårdsbruket. el., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet den andre som familiemedlem uten fast Wan, med med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang mindre begge ektefellene var registrert som eiere av e.l. virksomheten. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. 4.3.2. Boligkjennemerker Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og terrassehus. personer i privathusholdninger. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med Areal mindre enn en halv meters aystand mellom husene Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 o.l. eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halv- arealet. parten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet Bosatte pr. bolig boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger gitt betegnelsen småhus.
16 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Kjøkken Avfallssortering (kildesortering) KjOkken er den delen av boligen der det er installert Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfalls- utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, typer som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og men trenger ikke A vxre det (åpne løsninger). levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver hushold- Dersom flere boliger har felles kjOldcen, f.eks. ning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor uten kjøkken. blir summen av husholdninger etter avfallstype store I storrelsen på kjøkkenet er ogsd medregnet golv- enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. plass til benker og skap. Bil antall i husholdningen Oppvarmingskilde Med A disponere bil menes å eie/leie bil eller ha I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, mens det ved forrige telling bare var den viktigste kombinert bil og varebil som blir brukt til privat- som ble registrert. kjøring, er også regnet med i tallet på biler.
Plan i boligen Familier - antall i husholdningen Boligen er regnet Êt ligge på ett plan dersom kjøkken, Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i nperson- og Tilgjengelighet flerpersonhusholdninger. Fleipersonhusholdninger er Som et mal for boligens tilgjengelighet er det nyttet videre delt inn i husholdninger med og uten barn. en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplas- Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende sering i bygningen og om huset har heis. barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre Rom - tallet på barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m2 eller barn i husholdningen. Husholdninger der alle de mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, we, hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. som bare blir brukt til næringsvirksomhet.
Privat - /felleshusholdning Rom pr. bolig Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. som er registrert bosatt i samme privatbolig. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I aldershjem, pleiehjem, barnehjem tilhører en oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra personer 67 år og over regnet som bosatte et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkel- felleshusholdninger. Det er ikke innhentet hushold- sen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. nings- og boligopplysninger for felleshusholdningene.
4.3.3. Husholdningskjennemerker
Husholdningskjennemerkene gjelder for privathus- holdninger og personer registrert bosatt i privathus- holdninger.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 17 5. Merknader til tabellene Vernepliktige • konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenesteplik- tige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando Tabell og Siviltjenesteadministrasjonen. Tabell 1 tar sikte pa A gi sammenlignbare tall tilbake PA grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. oppgavene kommet inn da heftene for fulltellings- Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd kommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse mange kommuner kan være vanskelig gi heftene. sammenlignbare tall for hele periode n. enkelte tilfeller er endringene i kom- Tabellnummerering muneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene I denne publikasjonen har det vært nodvendig å gjøre patentes for I markere at folkemengden er beregnet. en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsviten- fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhets- skapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon hivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av å henvende deg dit. får du ved noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sam- i tre herreder I 1878 ble Ogre Moland herred delt menligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike - Ogre Moland (seinere Austre Moland), Barbu og tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret TromØY. fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har I 1919 ble Stokken utskilt fra Ostie Moland som tabellen fått et undemummer etter punktum, f.eks. eget herred, mens en del av Tvedestrand ble overfort tabell 6.1 og 6.2. 1 tabeller med undemummer 1 er til Ostre Moland. endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens I til Austre 1936 ble en del av Oyestad overført linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringe- i 1994 ble en del av Austte Moland Moland og ne i tabellhodet (tabellens kolonner). overført til Arendal. tabellene 3 og 8 er det noe stOrre endringer I 1962 ble Austre Moland, Rosa, Stokken og en fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den del av Tvedestrand (Strengereid krets) Mkt sammen form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor til en kommune med navnet Moland. utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan I 1964 ble en del av Moland (HoltegArden fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. tidligere Austre Moland) overfOrt tit Tvedestrand. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene.
Tabellene 18, 25 og 27 Avrunding av tail I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall summerer seg opp til resultatene slik de framkommer vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte i "1 alt"-linjen. Årsaken "1 al dette er at alt"- tallene tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 i de er beregnet med bakgrunn registerdata, mens eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme i tabellene er beregnet bare ved enkel Øvrige tallene mellom sumtall i de ulike tabellene. oppblåsing av skjemautvalget.
18 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e . o keme g e e o ke e i ge e 8 0, e e kommu eg e se . . o em e 0
o ke o ke o ke o ke A me g e Ar me g e A me g e A me g e I 1875 . . (4 20 . . (4 6 60 . . 8 4 80 . . . 00 . . (4 2 46 . . ( 24 0 . . 62 0 . . • 8
a i a e es e e eg e e a a S , se eks e e . Ki e: o ke e i ge , ma e ia e i SS og o sk sam u s i e ska e ig a a e es e ( S .
a e 2. o keme g e e e k ø , ek eska e ig s a us og a e . . o em e 0
Me K i e A e I a Se a e Se a e I a Ugi e Gi e E keme e og I a Ugi e Gi e E ke e og ski e ski e
I a 8 4062 2 8 4 408 6 0 8 40 2
0 4 2 4 2 4 2 2 .. 8 2 8 2 8 0 4 60 2 2 2 2 8 8 2 62 6 20 24 6 6 2 20 2 2 2 6 4
2 2 6 2 4 2 0 4 6 2 2 2 2 0 2 6 46 6 28 220 28 2 2 8 4 40 44 620 20 2 26 00 26 6 24 4 4 6 2 6 22 4 2 240 0 2
0 4 88 0 2 2 8 0 8 6 6 68 4 0 4 60 64 6 2 8 2 28 6 6 82 8 40 20 4 2 0 0 4 40 4 2 2 2 00 4 4
2 8 0 66 20 2 2 46 6 80 84 0 8 4 2 2 2 8 4 8 8 0 2 6 0 6 0 2 4 40 2
0 6 40 8 8 2 8 8 28 28 402 2 2 2 2 0 0 6 60 08 06 2 2 2 2 .. 20 44 2886 44 6 86 2 2 4 46 2 46 4 66 4 882 20 26 8 2 8 66 4 6 0 44 42 26 6 8 6 0 240 4
6 24 2 4 624 60 22 0 24 62 4 2 6 8 2 0 4 840 0 60 6 8 40 66 2 4 202 8 8 2 6 2 2 28 80
16 2 0 86 42 6 86 2 0 4 22 0 0 8 6 6 8 0 0 888 22 4 0 66 8 606 40 4 22 4 2 4 4 64 4
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e . o e a o u a i g. e so e 6 66 e e y kesak i i e , k ø og u a i g . . o em e 8 2. o em e 0
Ikke Y kesak i e ose y kesak i e øyes e u a i g I a y kesak i e I a Me K i e I a Me K i e
I a 20 4 04 20 60 ,2 ,4 62,8
a e og u g omssko e i å, å i a 4 6 8 6 88 88 , 6 ,0 4 , o kesko eu a i g 88 2 2 42 44,0 4,2 , å ig u g omssko e 22 4 68 66 60,0 66,4 4,6 U g omssko e i å e e s 24 66 8 8 0 , ,2 0, Gym as i å I, 0 å , i a 488 406 0 4 0 8 2,4 8 ,2 64,6 A ime ag e 246 2,6 8 ,0 66,8 I us i, å e k og ek ikk • • • 64 6 288 2 6 ( 2 , 86,8 (46,4 Sam e se 4 . (42 (2 ( ,8 (6 ,2 . e se e . . 6,6 . 8, o uk, skog uk og iske • • • 2 • • Gym as i å I e e s 6 20 422 6. 26 66, . 84,2. 6 , Gym as i å II, 2 å , i a • • . 64 2 2 0 8 2 8 82,8 88,8 ,0 Ai me ag e 2 8 2 8 80,2 8 , 4,2 A mi is as o og øko omi 219 44 64 80 6 ,8 86, ,2 I us i, å e k og ek ikk • • . 20 (44 4 6 4 (2 , , (8 ,2 Sam e se . 04 8 . 8 ,4 8 , . e se e 8 •. ( 8 . ( 8 ( 00,0 . ( 00,0 o uk, skog uk og iske . . 6 •. 4 (4 . 8 , (8 , . e es ey i g og o s a 0 ( 2 (44 (28 6 , ( , (6 , Gym as i a e e s . • . . . . U i e si e s og ogsko e i å , 4 å , i a 46 62 6 2 4 62 8 , 88,6 8 , U e is i g 4 ( (86,0 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us 8 (40 4 , (8 ,0 00,0 a u i e ska og ek ikk 6 6 0 s 00,0 00,0 e se e 8 6 . 6 8,2 . 8 ,6 U i e si e s og øgsko e i å I e e s 2 ( 6 2 2, ,0 U i e si e s og ogsko e i å II, III og o ske i å, o e 4 å , i a 2 4 2 0 8, 4,8 00,0 U e is i g ( 8 00,0 ( 00,0 00,0 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us 8: : • a u i e ska og ek ikk 4 (4 ( 6 ( 00,0 ( 00,0 U i e si e s og øgsko e i å II, I og o ske i å e e s 64 64 ( ( 00,0 ( 00,0 ( 00,0 Uo gi , i ge u a i g og u a i g å ø sko e i å 280 6 04 (46 8 , ( , 42,6
i øyes e u ø e u a i g . . ok o e 0.
20 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 0 8 Mo a
a e 4. e so e 6 å og o e . o e a o y kesak i i e i A e . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i e ose y kesak i e I a Ikke y kesak i e I a Me K i e I a Me K i e
I a 62 6 2 2 626 ,4 68, 0,6
A e 6 60 6 2 2 8 4 8,6 28, 48,8 20 24 6 . 6 4 280 ,8 88,6 66, 2 2 6 8 4 2 6 2 8 , 0,4 ,6 0 8 4 0 404 8 , ,8 ,8 40 4 6 0 66 42 424 8 ,0 0, 8, 0 2 2 4 02 60,8 84, , 60 66 486 2 2 6 4 ,4 4 ,0 , 6 6 244 2 (2 ( , . 0 8 84 . .
Ek eska e ig s a us Ugi e 0 6 008 62 8 , 6 ,8 2,8 Gi e 6 24 24 0 0 060 66,2 4, ,6 o gi e 6 6 2 20 2,6 4 , 28,0
ami e y e E s ige 06 42 28 8 ,6 4, 22, Ek e a u e ugi e a 2 0 48 462 24 2 8,2 40, , Ek e a me ugi e a 88 2488 4 2 0 6 ,8 80,8 66,0 Mo a me ugi e a 82 220 62 48 2 4 62,2 80, ,6
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
0 8 Mo a
a e . o e a o y kesak i e i å e . o em e 8 2. o em e 0
Me K i e I a A e e A e e ose I a I a 6 2 0 4 0 66 6 2 0 4 0 66
3737I a 2 8 0 2 4 8 626 828 226 00,0
s o i g o uk, skog uk, iske og a gs . . . 44 (42 (40 (4 ( , O eu i i g og e g e ks i (2 (2 • : • (0, I us i 4 6 0. 4 2 6. 0 ( 2 , K a og a o sy i g • ygge og a eggs i ksom e 2 6 26 0 24 ( (35) ,6 a e a e , o e og es au a i ksom e 62 24 28 66 ( 86 4 6,8 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 2 22 4 62 (4 (24 , a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g . 2 02 (2 66 ( 62 , O e ig, sosia og i a e es ey i g 8 42 20 64 6 466 ,8
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 08 226 4 2 ( 8 2 0 , A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s o ga isas o s e e se • og ( ( 0 • • (2, Ko o a ei 4 28 (8 4 , a e sa ei 44 8 ( 262 (84 ( 2 , o uks , skog uks og iskea ei . 6 ( 0 4,4 G u e og s e gi gsa ei m.m • • a s o og kommu ikas o sa ei 2 0 • (82 • • • ,6 I us i , ygge og a eggsa ei . . . 8 0 6 6 06 68 6 • (84 ,6 Se icea ei og mi i a ei 64 6 ( 04 68 46 60 ,
Y kess a us
A sa 406 868 26 8 28 8 2 82 2 0 , Se s e ig 02 244 : ( 4 ( 0 8, ami ieme em u e as ø
A ei s i i å e
a e e i , i a 26 4 282 ( 4 486 0 4 0 2 6 2, a e e i , i a 44 (84 860 2 8 462 ( 2 2 , å e e i og e i , i a ( 8 (2,6
i 2 Y kesak i må e e e i 20 4 6 264 8 ( 2 (86 6,0 e i 82 8 ( 44 08 ( ,6 å e e i og e i i e io e • •
Y kesak i 6 må e e 28 ( 2 4E 2 4 ( ( 8 , Y kesak i må e e 44 2 4 84 2 ( 2,0
A a a ei s i i uka
(114)Ikke y kesak i i uka 462 262 • 2,4 ime 2 ( 6 ( 4 ( 04 2 ( 4,2
20 2 ime 04 • • 2 (68 2 8, 0 ime 6 2 2 66 2 8 ( 44 2 ( 04 46,4
40 ime og o e 0 ( 22 2 ( 4 ( (68 • ,0 e i e sam e a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o , oe som s a e i 20 ime e e me o e e i euke s e io e.
22 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 6. . Y kesak i e 6 å og o e , e e a e og i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
A e I a ose 6 20 24 2 2 0 40 4 0 60 66 6
I a 2 2 4 4 4 66 4 2 ( 00,0
ea i g o uk, skog uk, iske og a gs 44 •. (2 (2 •. (2 .• , O eu i i g og e g e ks i (2 . .• .• •. .• (0, I us i 4 6 2 24 4 (4 •. 2 , K a og a o sy i g •. . . . • . ygge og a eggs i ksom e 2 6 • 62 (44 4 62 (2 , a e a e , o e og es au a i ksom e 62 . 0 60 0 6 (2 16,8 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e . 2 2 . . 8 8 , a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 : ( 6 6 6 (2 • , O e ig, sosia og i a e es ey i g 8 (4 28 60 20 82 86. ,8
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 : ( 264 2 2 , A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se ( •. •. .• •. (2, Ko o a ei 4 • : ( 00 (88 • •. , a e sa ei 44 : ( : ( 0 ( 0 (86 • , o uks , skog uks og iskea ei 6 4,4 G u e og s e g i gsa ei m.m •. . a s o og kommu ikas o sa ei 2 ,6 I us i , ygge og a eggsa ei 8 : 8 4 2 2 2 8 ( ,6 Se icea ei og mi i a ei 64 : ( 0 ( ( ( 2 ,
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
0 8 Mo a
a e 6.2. Y kesak i e 6 å og o e , e e k ø a e a ei s i i å e og i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
o m A e Y kesak i i Ia 12 6 Me K i e 6 2 0 4 0 66 6 må e e må e e må e e
I a 2 626 40 20 644 ( 2 44
i g o uk 2 4 (4 (4 (40 ( ( 0 Skog uk iske og a gs •. • O eu i i g og e g e ks i (2 (2
I us i i a 4 6 2 225 28 8 4 ( 4 (99 i gsmi e , ikke a e og o akksi us i 6 (4 (24 (4 eks i , ek e i gs , a og a ei us i .• e a ei us i ( 0
e o e i g, g a isk i us i og o ags . . • e (28 K emisk i us i, mi e a o e , ku , gummi og as i us i 244 22 4 2 8 Ke amikk og g assi us i, mi e a ske o uk e e e s Me a i us i •. • • : . • .
e ks e i us i 42 40 137 104 06 . . ( 8 I us i e e s (24 (24 K a og a o sy i g , •. •. • . .• .• • ygge og a eggs i ksom e 2 6 26 ( 6 4 ( 6 a e a e 06 202 04 2 8 66 ( o e og es au a i 2 (4 82 6 .• ( 0 . a a s o 0 . 4 • (68 Sø a s o 84 .• (40 ( . ( a s o e e s, ag i g, os og e e kommu ikas o e 62 ( 0 (2 (82 a k og i a sie i gs i ksom e (4 (44 6 (8 o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 28 (46 6 ( 6 O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 262 4 88 6 0 2 2 e o as o og e g ø i g • . •. • U e is i g og o sk i gs i ksom e 4 88 • 0 • ( 4 : eise og sosia e es e 602 6 06 86 4 68 . 428 ( 00 ( 4 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o . (24 (24 • . e so ig e es ey i g 46 64 82 8 .• ( 08
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 08 4 2 ( 26 4 6 ( 8 2 ( ( 2 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se i a ( ( 0 ( O e ig a mi is as o s og o a i gs a ei e i s og o ga isas o s e e se •. •. •. . Ko o a ei 4 •. 28 ( 0 8 : . 2 8 a e sa ei 44 8 262 ( 4 200 ( •. o uks , skog uks og iskea ei 6 ( 0 . . . •. ( 00 G u e og s e g i gsa ei m.m . . •. .• . a s o og kommu ikas o sa ei 2 0 •. ( . • •. • I us i , ygge og a eggsa ei i a 8 0 6 6 0 86 82 6 E e og me a a ea ei 0 4 ( 0 2 6 ( E ek oa ei 248 ( 4 ( 0 ( 4 ( 40 86 . ea ei ( 4 ( . (8 (6 i gsmi e a ei . . •. . . Maski og mo o i as e , osse og age a ei • I us i , ygge og a eggsa ei e e s . . 04 2 6 : (86 ( 4 (84 2 8 • Se icea ei og mi i a ei 64 6 68 2 2 220 ( 8 8 ( ( 4
24 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 0 8 Mo a
a e . . Y kesak i e 6 å og o e , e e a ei s i å e og k o i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0 _ Y kesak i i 2 må e e Y kesak i i 6 må e e Y kesak i i må e e å e å e å e ei i e i e i I a og og og ea e i e i e i e i e i e i e i e i i i i e k> e io e io e e e
I a 20 4 82 40 6 26 6
K ø Me . 2 6 • 24 • : 66 • K i e 626 8. ( 84. : ( ( 8
ami g o uk, skog uk, iske og a gs 44 (8 O eu i i g og e g e ks i (2 • I us i 4 6 4 : ( 6 : ( K a og a o sy i g i • ygge og a eggs i ksom e 2 6. 6 a e a e , o e og es au a i ksom e 62 2 6 82 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 2 a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 ( 20 • • •
O e ig, sosia og i a e es ey i g • • 8 60 2 4. (6 ( 0 : (8
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 66 4 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se i a . . . ( (8 • Ko o a ei 4 2 ( 8 a e sa ei 44 20 ( 2 o uks , skog uks og iskea ei . . . 6 ( 00 . G u e og s e g i gsa ei m.m • a s o og kommu ikas o sa ei 2 ( 0 I us i , ygge og a eggsa ei 8 84 g : ( 04 Se icea ei og mi i w a ei 64 2 8 ( : ( i e i e sam e a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o , oe som s a e i 20 ime e e me o e e i euke s e io e.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
0 8 Mo a
a e .2. Y kesak i e 6 å og o e , e e k ø , a ei s i i å e og i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
Me K i e Y kesak i i Y kesak i i I a I a 2 6 I a 2 6 må e e må e e må e e må e e må e e må e e
I a 2 2 28 2 626 20 2 4 2
i g o uk, skog uk, iske og a gs 44 (84 (4 O eu i i g og e g e ks i (2 (2 • I us i 4 6 ( 0 2 1 6 K a og a o sy i g . . • • ygge og a eggs i ksom e 2 6 26 8 ( a e a e , o e og es au a i ksom e 62 24 86 28 (84 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 2 22 4 (4 a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 2 02 ( (86 O e ig, sosia og i a e es ey i g 8 42 46 64 ( 6 (
Y kes ei ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 08 2 2 4 2 2 ( A mi is as o s og o a i gsa ei , . . e i s og o ga isas o s e e se ( ( 0 ( 0 . Ko o a ei 4 . . 28 220 a e sa ei 44 8 ( 26 262 2 o uks , skog uks og iskea ei . . . 6 ( 0 ( G u e og s e gi gsa ei m.m. . . . a s o og kommu ikas o sa ei . . . 2 0 ( 2 : • • • I us i , ygge og a eggsa ei 8 0 6 6 ( 2 6 ( Se icea ei og mi i a ei 64 6 ( 40 68 2 (68
26 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 8. o e a o y kesak i e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a ig a a a ei s i
Me K i e 40 40 I a 20 2 0 ime 20 2 0 ime I a ime ime ime og I a ime ime ime og o e o e
I a 2 6 2 ( 6 6 64 4 2 8 (
A e 6 2 8 4 4 0 ( 2 2 ( 22 84 ( 04 (68 ( 44 (68 0 4 8 0 6 . 66 2 62 2 2 2 0 66 0 8 2 ( 4 20 ( : ( 04 6 ( 4 . .
U o a ei s i i uka • • • a ikke å a ei ( 2 ( . • ime 4 ( 4 ( 0 • 20 2 ime 48 . . .• 288 224 • 0 ime 4 6 26 8 •. 0 20 • 40 ime og o e 8 8 2 04 ( : ( 6
a e . . Y kesak i e 6 og o e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e k ø , a ig a a a ei s i og i g Me K i e 40 40 i g I a 20 2 0 ime I a 20 2 0 ime I a ime ime ime og ime ime ime og o e o e
ia 2 6 2 ( 6 6 64 4 2 8 (
o uk, skog uk, iske og a gs . 00 8 O eu i i g og e g e ks i • : I us i 8 . 6 . 0 ( 2 80 ( 26 K a og a o sy i g • • ygge og a eggs i ksom e 2 8. 202 ( 20 •. ( 6 . a e a e , o e og es au a i ksom e 6 220 (82 (8 4 ( 0 ( 08 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 2 2 4 ( ( 22 ( 8 a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g . 84 (6 8 O e ig, sosia og i a e es ey i g 06 40 2 ( 2 6 2 222 ( 26
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
0 8 Mo a
a e .2. Y kesak i e 6 å og o e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a ig a a a ei s i , o m og i g y kes e Me K i e I a 2 0 ime A e e A e e ime og o e I a 0 ime I a 0 ime og o e og o e
I a 2 6 8 4 2442 2 4 64 6
i g o uk 8 ( 66 Skog uk iske og a gs O eu i i g og e g e ks i • I us i i a 8 s ( : 6 . 6 . 80. ( 26 i gsmi e , ikke a e og o akksi us i (4 ( 4 eks i , ek e i gs , aw og a i a ei us i • e a ei us i ( 0 e o e i g, g a isk i us i og o ags . (2 K emisk i us i, mi e a o e , ku , gummi og as i us i 224 204 20 4 Ke amikk og g assi us i, mi e a ske o uk e e e s Me a i us i •. • • • • : e ks e i us i 486 464. . 62. . ( 02 I us i e e s (24 K a og a o sy i g . •. .• . • ygge og a eggs i ksom e 2 8 • 202 8 ( 6 • a e a e 4 2 . 2 6 8 ( 44 28 o e og es au a i ( . 62 a a s o • S ø a s o 84 (84 . ( a s o e e s, ag i g, os og e ekommu ikas o e (68 62 ( a k og i a sie i gs i ksom e 8 (40 (4 o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g ( 8 (44 O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 26 2 88 e o as o og e g ø i g •. . U e is i g og o sk i gs i ksom e 4 ( 2 4 6 • eise og sosia e es e 26 2 . 2 2 6 ( 0 : 4 0 8 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o (24 (24 e so ig e es ey i g 26 ( 0 . 6
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 640 206 4 4 06 2 4 8 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se ( 2 . ( 2 ( 0 ( 0 •. Ko o a ei 06 ( 0 20 . 24 ( 4 a e sa ei 426 6 264 6 ( 8 2 0 ( 26 o uks , skog uks og iskea ei ( 20 . ( 0 ( 00 ( 6 . G u e og s e gi gsa ei m.m. . . . . a s o og kommu ikas o sa ei . ( 40 ( 4 ( . • I us i , ygge og a eggsa ei 002 ( 4 08 8 6 82 ( 2 (86 Se icea ei og mi i a ei 48 20 28 88 6 0 (
28 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 0. Y kesak i e 6 A og o e me as o o e ass å a ei i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a e å a ei s eise , eise i og y kes e o mo e ass
eis e ga g eis e 2 ga ge eis e 4 ga ge e e e e eis e • eise i eise i eise i I a ikke I a U e 4 mi I a U e 4 mi I a U e 4 mi 4 mi og o e 4 mi og o e 4 mi og o e
I a 2 8 84 226 ( ( 0 8 64 0
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 8 ( 6 8 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se ( 2 •. • • Ko o a ei 06 2 6 20 a e sa ei 8 • : ( 0 ( 4 24 2 o uks , skog uks og iskea ei ( 08 ( 4 G u e og s e gi gsa ei mm. . . • • a s o og kommu ikas o sa ei ( (82 (82
I us i , ygge og a eggsa ei 62 ( 6 (88 (81). 712 6 0 Se icea ei og mi i a ei 4 ( ( ( 0 224 2
O mo e ass og k ø I os e s y ke 2 66 ( ( 0 •. 6 42 . 86 804 Me 402 ( •. ( ( 06 .• 22 0 K i e 64 (80 ( (84 •. 2 2 2 6 .• 4 0 I os e skommu e 66 84 •. ( 2 ( 2 •. 80 Me 60 ( 04 •. •. 4 4 42 K i e (80 •. (80 (80 .• 6 46 0 0 A e a •. (68 . •. 2 4 6 68 Me 46 •. •. •. 40 4 K i e 4 •. •. ( 2 ( 8 *. 2 0 2 0 0 20 Oyes a 8 •. .• ( 0 ( 0 Me ( 20 .• •. •. •. ( 4 ( 4 K i e . •. . •. •. •. • 0 4 e es a ( •. •. .• ( 4 ( 4 Me ( 8 •. •. •. •. . . K i e •. •. •. •. . • • A e kommu e i y ke 88 •. •. •. .• .• 66 ( 46 Me ( •. •. .• .• .• ( 26 ( K i e •. •. •. •. • . . . . . U e o y ke ( (82 . . • • Me 6 ( 6 (6 .• S •. •. • . . . K i e . • . 02 aa um •. . •. •. • Me .• .• .• . . .• .• K i e •. •. •. . 2 o s oe sy . •. •. •. . . Me •. •. •. .• . K i e •. •. .• •. . 2 0 S e ige •. •. •. •. . . .• • Me . . .• .• . • . . K i e .• .• . A e s e e u e o y ke ( ( 0 . •. .• •. • Me ( 0 •. •. .• • K i e : •. •. . • • Uo gi o mo e ass 2 ( 2 •. •. •. ( 0 ( 0 Me 62 •. •. . ( 6 (6 . K i e . •. . .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2 0 8 Mo a
a e . Y kesak i e 6 å og o e me as a ei s eise i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e eisemå e, o mo e ass, a e å a ei s eise , eise i og e e eisemå e, k ø og a e
E a s o mi e o e e e e a s o mi e Ko ek i a s g. Sykke , o Ko ek i A e I a o , i uss ikk, å ga ge A e og e e a s kom i o e sykke , o as o a e 0 mi ga ge og i e o e 0 mi
I a 2 82 68 24 ( 2 ( 08
O mø e ass, a e i a e s eise og eise i O mø e ass i os e skommu e 82 2 22 ( eis e ga g U e 4 mi 4 mi og o e .• • eis e 2 ga ge ( 2 (80 .• U e 4 mi ( 2 (80 .• • 4 mi og o e . . • eis e 4 ga ge e e e e 80 4 ( 0 U e 4 mi 4 6 ( 0 4 mi og o e . O mø e ass u e o os e s kommu e 46 ( ( 2 eis e ga g 6 ( 00 . U e 4 mi (6 . 4 mi og o e ( 6 •. • eis e 2 ga ge 246 8 • U e 4 mi 2 • 4 mi og o e .• .• • eis e 4 ga ge e e e e 060 8 0 ( U e 4 mi 0 8 . 4 mi og o e
Uo gi o mø e ass ( 46 (
K ø og a e Me 44 0 ( 06 (68 ( 8 6 2 44 2 6 0 4 8 8 60 0 66 2 8 • • • 6 • • •
K i e 4 4 ( 2 ( 4 6 2 8 0 4 6 44 (8 0 66 8 ( 6 .
0 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 2. o ige og osa e. us y e, a e å om, k økke . . o em e 0
o ige osa e i o e igge e i gs a e å om å 6 m2 e e me A e e e o ig e e og okk, ygg, (k økke , ga g, a o. . e ikke e e ygg o . me eg e a oma s eiegå I a i gs o ige og e. . e es o ig us i små us us k y e o i g gå s i e. .
I a 0 8 2604 8 80 2, om 2 (44 8 ,6 Me k økke i a 0 ( 4 6 6 ,6 K økke 6 m 2 e e s ø e ( . ( 8 ( ,8 K økke mi e e 6 m2 (52) (4 (6 ( , U e k økke • . . . . 2 om 2 202 (62 8 ,4 Me k okke i a 2 6 4 ( 6 ,4 K okke 6 m2 e e s o e 2 2 (40 2 2 , K økke mi e e 6 m2 104 82 . 6 , U e k økke .• .• .• . . om 2 4 88 2, 4 om 84 68 8 2, om 6 2 6 ( 8 2 ,0 6 om 8 . , om 2 8 2 808 , 8 om 04 02 4 , om e e e e 88 8 4 4,0
a e . o ige , om og osa e, e e us y e. . o em e 0
i igge e us i k e e, o iso a e e e o ig e e ekke us, oma s o ig okk, o e i gs ygg, I a å i gs us e asse us, e e a e eiegå ygg o i k y e e ika e o ig ygg me e. . e es us o i g gå s i oma s o ig mi e e e. . e as e
o ige i a 0 8 2604 24 4 osa e i a 80 0 48 0 om i a 8 24 420 om . o ig 4,6 4,8 ,0 , osa e . o ig 2, 2, 2,2 2,2
a e 4. o ige e e eie o m og a ea . om og osa e, e e eie o m. . o em e 0
o ige eies o ige eies G e om I a Som o e å a e I a i a o e s ag a e es e a g e se i kå e. . o ig i s om
o ige i a 0 8 2 2 2424 8 4 (4 (6 86
U e 0 m2 103 ( 8 ( (6 (60 0 m 2 197 0 4 60 m 2 422 0 280 86 80 m 2 643 6 0 4 ( 00 2 m2 776 0 68 6 ( 0 4 m2 362 0 06 ( 4 ( 0 m2 311 2 2 2 . . 200 m2 e e me 20 2 84 osa e i a 80 2 6 2 2 (88 ( 4 684 osa e . o ig 2, 2,8 2, 2,2 , ( , (2,4 ,8 om i a 8 2086 42 4 6 ( 6 (2 0 282 om . o ig 4,6 4,8 4,8 , ,4 ( ,4 ( , ,
Me eg e k økke , ga g, a o. .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e . o ige e e a e om og a e å osa e. . o em e 0
a e å om a e å osa e I a 2 4 6 8 e e e e
o ige i a . . . 0 8 2 2 84 6 2 8 2 8 04 88 6 8 206 88 0 ( • 2 82 ( 8 264 88 82 ( 6 4 . ( 4 40 . • 4 80 ( 4 02 (64 ( 2 . ( 26 . ( 82 (44 (60 6 e e e e . 8 . . .
a e 6. o ige e e use s yggeå og us y e eie o m o a mi gski e. osa e og om, e e use s yggeå . . o em e 0
use s yggeå a 0 2 4 46 6 8 00 20 40 4 60 0 80 0
o ige i a 0 8 4 0 20 4 2 6 4 642 us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 2604 44 6 2 4 4 us i k e e, ekke us, e asse us e e e ika e oma s o ig 24 0 2 o iso a e oma s o ig e e a e o ig ygg me mi e e e as e 4 okk, eiegå e e a e o ig ygg me e as e e e me o e i gs ygg, e s o a , a e s em, mi i o eg i g e e a e ygg o e es us o i g Eie i e e o m Eies i a 2 2 2 2 8 6 0 i a 2424 2 0 84 82 48 G e om o e s ag e e o igaks ese ska 8 • : • : • eies i a 4 . 8 (4 ( 0 (64 (6 Som e es e o ig (4 o e a g e se i s om (6 • • å a e i kå 86 84. ( 6 : ( : 2. (48 : ( 4 O a mi gski e E ki e, i a 0 (60 2 6 4 20 2 8 Se a a me (66 •. • E ek iske o e , a meka e e. (6 ( ( 6 (60 6 8 O e o y e e e se 2 •. ( ( . O e o as e se 2 (6 . (40 ( 4 (4 (48 (40 o e e e e ki e , i a 200 2 2 4 464 84 E ek iske o e og o e o as e se 0 80 ( 8 84 4 2 6 06 E ek iske o e og o e o y e e e se 264: 6 84 O e o as og y e e e se 40 ( 8 (48 Se a a me og é e e e e a e ki e ( • • • • A e kom i as o e 2 68. (4 : ( : 6 2 . . (4
osa e i a 80 0 0 462 4 844 24 2202 884 osa e . o ig 2, 2,2 2,4 2, 2,4 2, , 2, om i a 8 20 2 846 2 46 2 46 266 2 48 om . o ig 4,6 4,6 4, 4, 4,4 4,4 4,8 4,6
2 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e . . o ige e e sa i u s y og s ø e se. . o em e 0
Sa i u s y
I a Me WC U e WC I a Me a U e a I a Me a U e a
o ige i a 0 8 28 2 28 4 ( 8 46 ( 4
a e å om å 6 m2 e e me (k økke , ga g, a o. . e ikke me eg e 2 om 6 62 22 (40 ( om 2 4 4 om 84 4 4 ( om e e e e 46 40 40 ( 4 ( 2
a e .2. o ige og osa e. Sa i u s y yggeå , s ø e se og i g e ge ig e . . o em e 0
A e e use s yggeå I a me å e a og WC 00 0 60 6 0
o ige i a 0 8 28 4 4 0 6 80
a e å om i 6 m2 e e me (k økke , ga g, a o. . e ikke me eg e om 2 00 Me k økke 6 m2 e e s o e ( ( . Me k økke mi e e 6 m 2 (52) ( 0 (4 U e k økke . . • •. . 2 om 2 222 (62 . (6 4 Me k økke 6 m 2 e e s ø e 2 2 ( ( 6 Me k økke mi e e 6 m 2 104 . . U e k økke .• •. .• .• •• om 4 6 4 om 84 4 0 2 44 om 6 2 644 82 6 428 6 om 8 (62 8 2 om 2 8 2 . ( 4 8 om 04 04 . (66 om e e e e 88 86 (46
E asie asse i g. e s o ige me e oe ses om i é e as e i a 4 4 4 K e e e as e 8 4 . 8 U e e as e 174 66 •. ( 08 . e as e 6 88 2 228 608 2. e as e 2 4 ( 4 ( 6 24 . e as e . . 4. e as e I us me eis I us u e eis . e as e e e øye e I us me eis I us u e eis o ige me e oe ses om i e e e as e i a 4 460 2 422 86 . e as e og u e e as e k e e 6 0 • (66 4 8 . og 2. e as e 2 2 22 26 0 . og 2. e as e og u e e as e k e e 2 (6 ., 2. og . e as e (4 (4 . A e e as ekom i as o e ( (
osa e i a 80 80 0 0 4 osa e . o ig 2, 2,8 2,2 2, ,0 om i a 8 0 8 20 2 46 8 60 om . o ig 4,6 4,6 4,6 4,4 4,6
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 8. o ige e e s a a i ika o e . osa e e e a e og s a a i ika o e . . o em e 0
osa e o ige I a 0 20 2 0 40 4 0 60 6 0 80
I a e 0 8 80 24 6 2 6 2 0 280 us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 2604 0 2 6 6 02 6 2 0 462 2 8 Små us 8 84 260 ( 4 ( 8 ( : ( 6 okk, eiegå , o e i gs ygg, ygg o e es us o i g e. . ( ( a e i om. K økke 2 om 6 8 .• ( 0 (8 ( 0 ( Me k økke 6 2 .• ( ( 8 ( U e k økke (35) ( •. . •. . •. •. .• . 4 om 60 28 4 0 6 286 26 4 26 ( 0 om e e e e 46 46 648 6 68 6 6 6 2 2 ( 08 yggeå 00 4 0 0 0 2 ( (80 ( ( 0 ( 46 ( 4 0 60 6 4 0 2 6 80 88 282 2 8 ( 6 0 80 882 60 8 82 4 6 8 4 (8 O a mi gski e ki e, i a 0 24 6 64 6 2 6 2 24 2 0 4 ( 8 Se a a me, e ek iske o e , a meka e e . 6 22 8 8 ( 0 ( 0 (8 ( 4 O e o y e e e se 2 2 2 .• O e o as e se 2 808 226 ( ( 0 ( ( 2 ( 0 (8 • o e e e e ki e , i a 200 6 80 8 80 4 2 44 E ek iske o e og o e o as e se 0 2 40 4 8 2 4 ( 6 E ek iske o e og o e o y e e e se 264 64 6 ( 6 ( 24 ( O e o as og y e e e se 40 42 ( 0 Se a a me og 6 e e e e a e ki e ( (0 • • • A e kom i as o e 2 448 42 2 2 ( 42 . ( 0 . ( Sa I e o o a å e a og WC 28 4 80 24 0 00 0 6 8 2 468 22 a WC, me ikke a ( 8 ( a a , me ikke WC 4 a e ke a e e WC ( 4 ( E asie asse i g. eis o ige me e oe ses om i 6 e as e i a 4 06 0 426 2 4 44 26 6 . e as e, k e e e as e e e u e e as e 2 28 6 2 402 6 42 2 0 2 0 ( 4 2. e as e e e oye e 222 60 8 ( 0 ( 0 ( 0 I us me eis • . I us u e eis 222 60 8 ( 0 (70 (101 o ige me e oe ses om i e e e as e 4 4 8 4 604 68 60 0 4 2 2 ( 4 a I o ige o ige me k økke , a , WC og mi s e e oe ses om å e a 2462 68 2 2 6 6 8 602 6 8 4 8 8 E eg e e o m Eies i a 2 2 2 22 4 8 0 6 22 4 82 i a 2424 6 220 8 2 4 02 6 6 8 G e om o e s ag e. . 8 2 • . . . . eies 4 2 222 ( ( : ( 02 ( a e å osa e 6 6 .• (88 •. (8 • ( 0 6
2 82 6 (88 8 ( 2 ( 28 2 4. 477 2 2 (8 4 4 8 26 8 222 6 ( 2 .• 4 80 2 2 8 22 4 4 ( 2 . •. • 26 6 8 ( 4 20 24 . •. •. . . 6 e e e e 8 4 2 6 (6 . ( 2 •. •. .
I Se eks e e , k . .
4 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 ▪
0 8 Mo a
a e . us o i ge , ami ie og e so e , e e y e us o i g . us o i ge e e y e us o i g og a e å ami ie i us o i ge y kesak i i e i us o i ge eie o m a e å om i o ige og k økke . . o em e 0
Flerpersonhusholdninger e e so us o i ge E u e a me a e so ....._ a us e o 2 e so e a i ge I a so e e e I a a 2 a e e e e e e
e so e i a 80 6 2 0 046 4 4 646 2028 00 ami ie i a 2 6 80 8 2 2 6 8 228 us o i ge i a 0 8 6 06 8 48 4 20 oi e å ami e i us o i ge ami ie 280 6 6 2 6 08 4 4 484 8 2 ami ie 20 6 6 (6 ami ie 4 ami ie e e e e
Y kesak i i e . a e å y kesak i e I uka us o i g u e y kesak i e . . . 044 8 6 24 ( 2 0 (42 • us o i g me y kesak i . • • 862 206 2 8 228 0 8 2 60 0 e i 2 712 228 ( 2 0 2 ( 6 e i 4 6 ( . (6 .• ( 2 . us o i g me 2 y kesak i e • • 848 6 20 2 2 8 0 egge å e i 84 42 (42 8 84 ( 2 E å e i 4 ( ( 8 4 (6 I ge å e i (40 . . •. • . us o i g me y kesak i e • • 2 8 82 82 6 0 ( 0 A e å e i (4 . . . o å e i 0 (40 (40 (6 E å e i (64 . (46 I ge å e i . . us o i g me 4 y kesak i e og o e (4
E e Ie e o m Eies i a 2 2 06 46 662 284 0 0 40 460 20 i a 2424 462 2 6 4 2 8 0 0 400 4 G e om o e s ag e I 8 (44 ( • • eies i a 4 2 2 e: 4 ( 8 Som e es e o ig (4 . •. o e a g e se i s om (6 • • • • å a e i kå 86 220 88 68 8 (4
a e å om. K økke om 2 8 Me k økke i a 0 (66 K økke 6 m 2 e e s o e • • ( . K økke mi e e 6 m2 . ( 2 (44 U e k økke . . • • 2 om 2 206 ( 2 . ( Me k økke i a 2 6 ( 2 ( K økke 6 m 2 e e s ø e • • 2 (4 ( 2 K økke mi e e 6 m2 • • 04 . . U e k økke •. . . . •. .• • om 88 62 42 •. 26 ( ( 4 om 84 0 224 8 288 6 om 6 2 0 2 6 82 8 20 ( 6 om 8 ( 8 82 ( 8 (62 8 (44 om 2 8 . 8 ( 0 . ( ( 8 (4 8 om 04 ( 4 . ( . . . om e e e e 88 . (62
I I e e a e e e a (ugi e iemme oe e 8 å og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som e e so us o i ge u e a . 2 e i e sam e a a i a ig a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 20. us o i ge , ami ie og e so e , e e us o i gss ø e se y e us o i g. A so u e a og ose . . o em e 0
A so u e a ose
e so e ami ie us e so e us o i ge ami ie o i ge
I a 80 2 0 8 00,0 00,0 00,0 us o i gss ø e se e so 6 6 6 ,4 2 ,6 2 , 2 e so e 6 2 82 20, 28,6 2 , e so e 4 48 4 8,2 6, 6, 4 e so e 2 2 606 80 28, 8, ,2 e so e e e e e 8 2 ,2 2, ,8
us o i gs y e e so us o i ge 6 6 6 ,4 2 ,6 2 ,
A e 24 ( ( ( (0, ( ,8 (2,0 25- 4 ,2 2, , 44 ( ( ( (0,6 ( ,6 ( , 4 6 206 206 206 2, 6,4 6,8 70- 2,4 , 6, 80- 84 8 8 8 ,0 2, 2, 8 81 8 8 ,0 2, 2,
e e so us o i ge u e a 2 80 06 ,6 6,4 ,4
A e e s e e so - 44 8 60 2 , , , 45- 6 6 6,2 , 8,4 0 8 6 4, ,8 , 80 84 . . . 8
e e so us o i ge me a 4 4 2 6 8 ,0 40,0 ,
A e y gs e a 0- 6 2 6 4 26, 8, , 7- 2 2 26,4 ,2 ,4 6 48 28 2 , 4,0 4,0
a e å a i us o i ge am 646 8 48 20, ,2 6,0 2 am 2028 4 2 , ,8 6, a 88 0 2 0, , , 4 am e e e e 2 8 2, ,2 ,2
I I e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 å og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som e e so us o i ge u e a .
6 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 2 . us o i ge e e y e us o i g og is o e i g a e so i a a sso e i g. . o em e 0
us o i ge u e a us o a i ge A e e s e e so me a I a 24 2 44 4 6 0 80
us o i ge i a 0 8 8 8 84 20 6 6 2 0 is o e i g a e so i i 60 6 6 4 8 86 464 4 ( 2 i e 68 8 2 8 (60 8 6 i e e e e e 84 (44 (4 . • • • us o i ge is o e e ikke i . • 6 (60 8 ( 6 (42 8. 6
A a sso e i g (ki eso e i g us o i ge so e e a a , i a . . 8 0 44 (4 (64 202 a i 2 206 8 2 ( 2 • G ass2 581 264 (48 4 4 a e ie 8 0 280 ( ( Ma i g, akk, o e e. . 2 248 28 20 . (66 ( A e a a 2 191 ( 4 • • 4 (4 us o i ge so e e ikke a a . • • 2 8 0 4 . 2 6. 24 86
i I e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 å og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som us o i ge u e a . oe us o i ge so e e e e y e a a . e o i summe a us o i ge e e a a s y e s ø e e a e å us o i ge som so e e a a i a .
a e 24. a 0 å e e a e , ami ie y e og mo s a s y kesak i i e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0
Ek e a me a Mo a me a A e e A e a A e e I a E a egge a me y kesak i o e e e o e e e mo a y kesak i y kesak i e
a i a e 2 8 8 8 6 4 ( 0 6å 40 6 24 ( 2 2 å 84 6 ( 2 å 0 6 4 4 (
i a 0 å i a e ikke e samme som e so e 0 i a . Se eks e e , k . 4. .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 2 . e so e 6 å og o e i i a us o i g. A e , a e å e so e i us o i ge og i ika o e o o igs a a . . o em e 0
A e sg u e i g A e sg u e i g 2 6 å 80 å 0 o e 6 4 å å I a Bor o o o o o o o alene me a e e me alene me alene me e e e e e e e e
a 1039 2 2 4 6 ( ( 2 426 ( ( 2
us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 6 0 ( ( ( 0 8 (88 ( 20 Små us ( okk, eiegå , o e i gs ygg, ygg o e es us o i g e. . a e å om. K økke 2 om 8 ( Me k økke 64 U e k økke •. : •. • • 4 om 464 ( 2 26 ( 2 . • om oi e e e 4 8 2 : 2 : ( 8 yggeå 00 2 0 : ( 0 : ( : 0 60 42 ( 2 : 8 : ( 6 0 4 (88 : ( 42 O a mi gski e E ki e, i a 88 (8 8 : ( 4 Se a a me, e ek iske o e , a meka e e . 8 O e o y e e e se •. • O e o as e se • (8 • • • •
o e e e e ki e , i a 6 4 . 6 ( . ( . 2 . (73). ( 6 é Se a a me og e e . . . • e e a e ki e •
A e kom i as o e 66 s 4 . 6 . (88 : ( } 2 . (73). ( 0 Sa i o o a å e a og WC 0 6 2 ( ( 0 8 ( 0 ( 2 a e e a oi e WC ( 06 a e ke a e e WC . E as e asse i g. e s o ige me e oe ses om i é e as e i a 46 ( 2 2 ( 0 86 ( . e as e, k e e e as e e e u e e as e 02 ( 2 22 (88 6 ( 2. e as e e e øye e I us me eis I us u e eis o ige me e oe ses om i e e e as e 4 ( 04 22 : (80 a I o ige o ige me k økke , a , WC og mi s e e oe ses om å e a . ( 4 2 (88 ( 60 (88 ( 2 E es e e o m Eies i a 8 6 4 ( (8 (88 8 (88 ( 6 i a 88 4 46 (88 (8 (8 2 ( ( 0 G e om o e s ag e I (6 . . . . . eies 20 •
I Se eks e e , k . .
8 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 26. o keme g e e e a e , k ø og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 0
A e I a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
Kommu e 8 40 60 6 6 22 2 486 244 6 Me 4062 8 08 6 2 0 24 2 8 6 Kvinner 408 8 2 2 2 0 2 2 8 2 y e os e ss ok og k ø e s e e e yg e s øk 44 2 42 62 0 4 2 2 8 2 8 2 262 Me 2 6 2 2 2 4 68 2 640 6 4 6 6 K i e 224 2 28 64 6 8 24 6 4 A e a 4 6 0 4 6 26 46 26 Menn 22 28 2 62 26 2 8 6 Kvinner 2 6 2 24 64 20 4 0 4 Ki su 44 4 4 4 6 0 6 Me 228 20 8 20 2 68 2 6 6 4 Kvinner 2 2 6 2 6 20 4 2 42 Ey e am Sa ø 4 240 26 22 0 4 2 6 6 0 2 0 4 Menn 4 266 24 0 4 02 26 K i e 8 8 22 2 26 04 4 0 6 28 88 S e yg e s ok 644 02 482 288 26 2 0 8 26 242 0 26 Me 84 6 2 6 0 44 04 4 62 28 44 2 Kvinner 226 8 06 464 64 4 6 48 8 Uo gi 2 4 24 6 e om å e, g u k e s og o m 0 Aus e Mo a 2 6 0 6 40 0 2 4 86 Me 0 0 6 6 84 68 0 0 2 6 Kvinner 048 6 8 2 28 88 2 8 4 0 0 S oki e 4 2 2 44 6 48 28 4 2 2 6 0 Me 2 2 24 20 2 4 26 4 Kvinner 20 20 6 2 4 62 8 8 0 02 My a 4 6 46 4 8 8 4 Menn 28 26 48 24 2 80 0 22 Kvinner 0 4 22 22 22 8 20 2 2 8 0 0 Sk a es a 4 0 26 8 Menn 6 22 6 2 8 4 Kvinner 62 4 48 8 2 4 0 04 Ka e ø 204 8 2 2 6 4 2 Menn 0 8 6 6 2 4 6 6 K i e 26 0 4 2 8 6 0 0 ekka 22 6 2 20 8 64 24 6 Menn 2 2 4 8 0 Kvinner 06 6 0 0 6 4 0 06 oie 8 2 4 8 6 6 2 Menn 8 4 2 2 2 4 2 8 Kvinner 86 8 2 2 4 4 8 0 0 øys a 2 2 2 6 6 4 2 Menn 4 6 2 2 6 K i e 4 0 8 8 0 6 02 os a 0 44 2 0 0 08 6 2 24 62 2 Me 6 2 8 8 4 2 2 8 62 2 24 Kvinner 6 6 2 6 244 4 62 80 020 Ga a 2 2 0 4 20 4 Menn 86 2 0 6 24 4 Kvinner 8 2 8 2 0202 S e ge ei 2 6 26 6 2 2 80 8 28 0 Menn 8 8 4 6 4 Kvinner 2 8 8 2 6 6 6 020 a e u 2 8 4 24 4 20 80 2 6 Menn 26 20 4 8 4 Kvinner 4 2 0 8 0204 S au ø 6 4 4 2 4 Menn 4 6 2 2 2 6 2 2 K i e 62 6 020 o mesu 60 46 8 0 40 6 60 4 22 2 Menn 04 22 48 2 0 6 84 2 8 8 Kvinner 0 24 26 20 24 6 8 0206 å ik 4 2 4 20 48 22 2 Menn 0 0 4 4 2 2 6 K i e 00 4 0 2 2 020 a es ø 2 24 26 4 2 8 8 6 Menn 20 2 0 6 4 8 8 Kvinner 2 6 8 4 2 0 6 0 0 S okke 6 8 0 26 2 2 4 8 22 22 2 4 2 Me 8 2 2 0 6 6 0 2 Kvinner 20 2 2 8 4 64 6 6
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 0 8 Mo a
a e 26 ( o s. . o keme g e e e a e , k ø og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 0
A e I a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
0 0 S aks es 2 4 8 24 4 4 6 2 6 8 Me 4 8 4 8 4 0 K i e 00 0 6 2 2 s 4 0 02 es 60 22 2 8 6 8 2 2 2 24 Me 0 0 6 2 4 2 0 24 8 K i e 0 2 8 8 28 6 0 0 S ekke es 40 8 48 2 24 0 22 44 Me 8 24 8 0 K i e 82 24 2 6 8 0 2 8 6 2 0 0 04 e e eia 82 82 6 0 26 84 6 2 20 0 Me 2 4 24 2 6 0 2 K i e 0 22 4 2 2 0 4 0 8 0 0 auge ei 40 0 2 44 6 6 4 2 Me 6 8 8 2 2 6 K i e 64 6 4 4 0 06 Mo a 26 0 2 20 8 Me 26 2 6 22 8 2 K i e 2 2 0 2 00 2 6 2 6 4 0 0 eI e 48 46 2 8 88 4 2 4 8 6 Me 200 26 2 0 8 6 44 22 20 6 K i e 22 22 44 2 2 2 6 0 08 S ue es 20 40 60 4 4 2 0 8 48 2 24 Me 2 8 22 22 8 2 2 2 2 K i e 262 8 2 2 6 2 2 0 0 0 es e Sa o 2 8 66 2 4 6 2 2 Me 2 6 6 2 26 8 4 8 K i e 2 6 22 8 6 2 24 20 0 0 A ika 8 4 0 0 2 Me 80 0 4 2 K i e 8 44 26 22 6 0
Uo gi 2 4 24 6
40 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 2 . . Y kesak i e 6 å og o e , e e i g, o m og y e os e ss øk e om å e. . o em e 8 2. o em e 0
a k , o a e i a s og O eu O e uk, K a ygge a e , a s o , o sik i gs ig, skog i i g og og o e ag i g, i ksom e , sosia a uk, og os og eie oms I e g I us i a a eggs og e ekom o iske o o i ksom es au i og i a og e sy i g e a mu ika o e i gs O es a gs i i k s o e messig som e e es e ey i g y i g
Kommu e& 44 (2 4 2 6 62 2 2 2 8 Me 2 (2 6 26 24 22 02 42 K i e 626 (4 2 ( 86 (4 64 y e os e ss ok og k ø e s e e e yg e s ok 20 4 i. 64 4 ( ( 62 Me •. 0 ( 26 ( 8 (88 22 K i e 864 .• ( 4 . 2 2 . . 404 A e a 2 •. . •. . •. •. ( Me (8 . •. . •. . •. . K i e ( 4 .• •. .• .• •. .• • 4 Ki su 264 .• ( 24 .• •. •. .• • Me 6 .• (8 •. •. •. •. • K i e ( •. •. •. .• • 42 Ey e am Sa o . . .• 4 6 ( 2 26 (88 • 0 Me 2 •. 88 ( 0 ( 0 (6 8 K i e 6 .• (8 • 0 S e yg e s ok 662 ( 46 6 4 (80 461 Me 6 ( 24 ( 4 ( ( 20 48 K i e 46 . ( . 2 4 . . Uo gi • . • e om å e og k ø 0 Aus e Mo a 8 ( 2 ( •. 2 ( 0 .• 2 Me 4 0 (8 ( 0 •. ( .• ( 0 K i e 48 •. 64 •. •. 22 02 os a . •. ( 08 ( (84 . 22 Me 4 •. 222 (8 . ( 6 .• ( 2 K i e 6 .• ( 2 . ( 4 . : 0 S okke 6 ( ( 08 (8 6 Me 06 .• 422 ( 22 ( 0 (8 2 K i e 00 . ( 0 . 208 . .
Uo gi
Se eks e e , k . .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 4
0 8 Mo a
a e 2 .2. Y kesak i e 6 og o e , e e i g, k ø og y e os e ss ok g u k e s. . o em e 8 2. o em e 0
e i
I a imaa Seku O ., sosia og e iaa I a A e i a i ge e es ey i g
Kommu e 44 288 2 0 8 20 Me 2 0 8 42 4 K i e 626 (4 2 0 0 64 46 y e os e ss ok og o m e s e e e yg e s ok 20 4 .• 8 0 62 62 Me •. 662 4 22 2 0 K i e 864 .• 68 6 6 404 2 A e a 2 .• •. ( (86 Me (8 .• •. . . . K i e ( 4 .• • ( 08 • 4 Ki su 264 .• 6 ( 08 • Me 6 .• ( 08 . • K i e ( •. . : . • 42 Ey e am Sa o .• 622 26 08 4 8 Me 2 •. 22 6 8 8 K i e 6 .• ( 00 0 22 S e yg e s ok 662 ( 46 4 4 02 46 60 Me 6 ( 42 48 28 K i e 46 . ( 00 2 2 8 Uo gi •. . . • . e om i e, g u k e s og Wi 0 Aus e Mo a 8 ( 2 2 6 6 2 4 Me 4 0 (8 6 202 ( 0 ( 2 K i e 48 . . 4 22 222 0 0 S oki e 2 •. •. 64 ( ( Me (68 •. •. . . K i e ( 4 •. . ( 20 •. • 0 02 My a 2 0 •. •. 6 ( (88 Me ( 2 .• •. . . K i e ( 4 •. •. ( 06 •. • 0 0 Sk Ee es a •. .• ( 6 .• (8 Me ( 6 •. •. . •. K i e ( •. .• (88 •. • 0 04 Ka e o (86 •. .• . •. • Me . •. . •. •. • K i e •. •. •. . • 0 0 ekka ( 0 •. •. •. •. Me . . . •. •. • K i e •. •. •. •. • 0 06 oie .• •. •. •. Me •. •. •. •. • K i e • •. •. .• • 0 0 oys a ( 2 . •. •. •. • Me •. •. •. •. • K i e • .• .• • • • 02 os a .• 428 4 . 22 . 264 Me 4 •. 246 ( 2 4 K i e 6 .• ( 24 ( 0 020 Ga a ( 0 •. . . . Me . •. . •. .• • K i e •. •. •. . • 0202 S e ge ei ( 2 •. .• ( • . • Me ( •. •. •. K i e . •. •. . • • 020 a e u ( 4 •. (8 . •. • Me ( •. •. • K i e . •. . .• .• • 0204 S au o . . . •. . Me .• .• •. •. .• • K i e . . • • .• 020 o mesu .• 8. 4 . •. (84 Me 226 •. 0 (6 •. K i e ( 2 •. •. ( 8 •. 0206 a ik ( 4 •. •. . •. • Me . .• .• .• .. . K i e . .• •. •. •. • Se eks e e , k . .
42 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
0 8 Mo a
a e 2 .2 ( o s. . Y kesak i e 6 å og o e , e e i g, o m og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 8 2. o em e 0
e ia
I a im Seku O ., sosia og A e e ia I a i a i ge e es ey i g
020 a es ø ( 06 •. •. • Me . .• • K i e . . . •. • 0 S okke 6 68 06 6 04 Me 06 4 6 2 24 K i e 00 ( 08 2 2 0 0 S aks es ( . . . . Me . . •. •. K i e • • . .• • 0 02 es 0 ( . ( • Me ( . K i e ( . . . 0 0 S ekke es ( •. (6 • Me ( 02 . • K i e . •. . • 0 04 e e eia 2 0 ( 42 ( 28 ( 2 • Me 8 ( (6 • K i e (8 . . •. • 0 0 auge ei . •. •. . . Me •. • K i e • : •. . 0 06 Mø aa 2 2 ( 4 ( 0 . .• Me ( 6 ( 4 .• • K i e ( 6 ( 6 (6 • 0 0 e e 202 (8 (120) • Me 4 ( 4 ( 2 . • K i e . 0 08 S ue es 2 2 . 6 ( 6 .• Me ( 04 •. . • K i e ( 28 • ( 2 ( 0 0 es e Sa o 24 ( 8 (8 ( Me ( 4 (8 K i e ( 04 .• (8 . 0 0 A ika .• ( 0 .• • Me (6 •. . •. • K i e (88 .• ( 2 •. •
Uo gi
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 4
0 8 Mo a
a e 28. i a us o i ge . U a g e k e e eg o o igs a a , og is o e i g a e so i . os e ss ok g u k e s. . o em e 0
o ige A e i a o ige a K økke o ige us o us o o ig igge i omme e 2. e . e e us o å e a 6 m2 bygget i ge eie i ge i ge og WC og o e e e 60 o ige is o e å e øye e og nerer bil a use a ikke eis
Kommu e 0 8 28 4 2 60 80 2 2 2 8 2462 2 y e os e ss ok e s e e e yg e s øk 62 462 0 0 6 4 2 A e a 6 6 6 26 48 4 2 . 4 Ki su 6 6 4 2 40 28 • 42 Ey e am Sa o . . 2 222 8 2 068 06 044 S e yg e s øk 4 2 6 2 2 0 06 0 Uo gi ( 8 ( 8 ( ( 4 ( 2 ( 0 e om å e og g u k e s 0 Aus e Mo a 4 44 0 4 64 628 642 ( 0 0 S oki e 6 60 2 0 0 02 My a 2 20 2 0 208 82 86 0 0 Sk ewes a 6 6 (62 4 0 04 Ka e ø ( 4 ( 4 ( 4 ( (48 ( 2 ( 2 0 0 ekka 8 8 8 (44 ( 0 06 o e ( 6 ( 0 ( 6 ( 6 ( (4 0 0 øys a 6 6 2 (40 (48 (6 ( • 02 os a 44 64 6 42 6 48 4 (62 020 Ga a 80 80 6 (4 68 0202 S e ge ei 4 84 4 ( 8 020 a e u 8 (60 06 88 4 0204 S au ø (4 . (4 . ( •. • 020 o mesu 2 2 2 0 20 8 20 6 2 2 0206 å ik 6 ( 4 ( 4 . ( 4 (6 ( 020 a es ø 0 2 0 ( 8 6 8 • 0 S okke 44 68 2 04 84 0 0 S aks es ( 4 ( 4 ( 4 . •. ( (48 0 02 es 8 48 ( 2 20 8 2 0 0 S ekke es 2 0 8 (4 6 0 04 e e eia 20 4 8 2 2 0 0 auge ei ( ( ( 6 (42 •. •. ( 0 06 Mø ai 2 6 68 28 0 42 0 0 e e 6 4 00 2 4 ( 2 0 08 S ue es 4 66 62 0 0 es e Sa o 20 8 2 66 0 44 0 0 A ika 6 6 0 0 02 8 0
Uo gi ( 8 ( 8 ( ( 4 ( 2 ( 0
I o ige a k økke , a us , WC og mi s e e oe ses om i samme e as e.
44 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Del av Arendal tettsted
, b 0 00 0 2
VO444 0 e' 01 r) , 4 , rxwqr goiq o, 6 :I_ ,,
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 0918 MOLAND
A
( S
Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 207 Grunnkretsnummer Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk — Kommunegrense --- Grense for delområde og grunnkrets
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Utsnitt av kretskart
4 4
k .wy o, . as i 44.. o e u e m e
e
O •• •••
I 4, 4.
a
4iiss e
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr, 74/91 Statens kartverk
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Avgrensing av Kilsund tettsted
t A
Avgrensing av Eydehamn/Saltrod tettsted c \V • 7.‘ (f.7
? A Mdti&i,*
, „ Amthilms76'
"' •
Aa es
i . - _0. e es Sci i s 0
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
ma o ke og o ig e i g 0 U e gi aus e s ik O ga e e e u e gi aus e s ik . e i a e i uk i å u a ei e s a is ikk og i i o e a å e e ygge e ma e IK IG: c.4 _, 0 uk e s o ke og ya e e o ig e i g 0 å s a ku e e g e om ø es a S a is isk se a y å
em o u samme me i ei ig e e 6 i ke y ke ( i e a e u å e e o mø e u å a ei i uke e e i ge esk i e a i me e me a ei ss e e 2 . ok . 2. o . Se e e i ge . e ei ig e . Se e e k yss is ø e ig. Sk i .eks. emme e , ø egge , isø , syke eie , e g ø i gs e , kokk, a e a ei e , sa gsko su e , ø sko e e e. . ▪ eg mø e as å samme a ei ss e O I ge 0 Søske a esse som eg ø e o i s ø små 4 Y ke: • Ek e e e S ige o e e, eg mø e as å a e s e . s ige i e, i O gi a esse s oge , s ige a , å i ke må e e a u k y e i Kommu e . Sam oe a e, o ke , E a ei ss e e u o ga i s ø små 4 iese, e ø Ga e ei . a e , sø es e o e e, E Som as e e mi e i ig a sa E a e a os s e .
Mo , a O A e e so e E Som se s e ig i gs i e e (eie E eg mø e å o sk e ige s e e e e uke 2 a e u i ek sgi e e a ei i mi s Mø e u å o sk e ige s e e e e uke , Som ami ieme em u e as ø 00 ime i å e a . o . 8 i ska u ikke y e u es e a e e si e . E i ami ie e i 2. o . 0 A ei som u ø e ami ieme em i ami ie e i eg es også som i ek s 2 o ma ge ga ge eis e e e gikk u gi e e a ei ( .eks. u ikk, gå s uk . 8 a e u i ek sgi e e a ei i uke a ems e e i a ei ss e e i uke 2 . ok . 2. o . 0 2 . ok . 2. o . Se e e i ge . E a El ei Me ems e me es a esse i a e e e ø e s å sk emae .
S a e u ei e , ska u ikke y e u es e a e e si e . E i a E:1 ei I ge , eg e 0 ga g osa å a ei ss e e S a e u ei e , ska u ikke (a ei e 2 ga ge o ma ge må e e a e u y e u es e a e e si e . emme 0 e i s og e e e i sa ei i å e a . o . 8 i 2. o . 0 Se e e i ge . a e i a ige a a e I ge , eg a 4 ga ge e e uke ige a ei s i ikke å em e e
e i . må e e s e e e e uke E ime 0 4 ime eis e u ikke e e uke , ska u e i . må e e ikke y e u es e a e e si e . 0 0 ime ime 4 O gi a og a esse å e a ei s s e e ( e i e e u a e i ek s o a g i uk e u a ig is a ems e e i a ei ss e e gi e e a ei e gs i i å e a 20 2 ime 40 ime e e me . o . 8 i 2. o . 0. 0 (é ei i uke 2 . ok . 2. o . Me e i me es a ikk, u ikk, gå s uk, ig i gsko o e. . 0 U e mi CI 4 mi 0 o ma ge ime i ek sgi e e a ei a . u ø e u i uke 2 . ok . 2. o . 0, 2 mi 0 60 8 mi ime ime Ga e e . 0 44 mi 0 mi e e E me 0 ime 40 ime e e me os s e . I 4 i ke a s o mi e uk e u a ig is I ge , eg a ems e e i a ei ss e e (é ei esk i i ksom e e å e e a ei s 20 2 ime E a ei e ikke i uke 2 . ok . 2. o . s e e så øyak ig som mu ig. e e uke Se e e k yss is ø e ig. Sk i .eks. o uks o a mø e , sa g a i e , ok a e , o uk, u eie a 0 4 ime maski e , a ki ek i ksom e e. . E i 0 å
i ksom e . A ei e u ikke e e uke , ska u I uss i uk e sykke , ikke y e u es e a e e si e . O gikk i me e 0 mi 0 og, ikk, a e 0 A e o igsk ema o ke og o ig e i g 0 U e gi aus e s ik
S ø små e e å e e si e g e e ei ig e e e Se e u y e sk emae i ake i e e ag e
o ga egi e e e egis e osa . o em e s a ko o u e . e som e e i ei ig e e a 0 i ø ge o ke egis e e , se a esse e e o . å sk ema, se e e i ge .
A esse: osa e i ei ig e e . o em e 0. ek sgi e e a ei i uke 2 . ok o e 2. o em e 0. Uke ig a ei s i . O O e so e ø 4 e e i ige e som ikke s å å a e SE K YSS o i ek sgi e e a ei i uke 2 . ok o e is e a ø . a a e me e so e som e egis e 2. o em e 0 og uke ig a ei s i o a e osa i ei ig e e (a esse o e o i ø ge o ke egis e e . e so e å a e is e . Se e e i ge . O ga egi e : ø se så a e ikke a e i ek sgi e e a ei : ■ i ek sgi e e 2 ime 0 ime e e a ei i uke me i uke A e osa e i ei ig e e :
0 0 0 0 0 0 uk ege a k is u e ge me ass
2 o ma ge om å 6 m2 e e me e 8 a ei ig e e k økke , a us , wc og a s ags us igge ei ig e e i e i ei ig e e a ikke me k økke , mi s e e oe ses om i samme e as e Se e e i ge . ga g, a 0. . a ei 0 02 0 0 4 i ke e as e igge ei ig e e i i igge e e e o ig e e å i gs E Se e e k yss is ei ig e e a E . us i k y e gå s i e oe ses om i e e e as e . 0 e e e e K e e e as e U e e as e us i k e e, ekke us, e asse us 06 0 08 " e e e ika e oma s o ig
o s o e ei ig e e må i k a a e e o iso a e oma s o ig e e a e me e eg me a e om i o ig o må , i. 0 2 . 0 . 0 4. 0 . øye e o ig ygg me mi e e e as e også k økke , ga g, a 0. . 2 okk, eiegå e e a e o ig ygg 0 U e 0 m 2 0 00 2 m 0 a s ags eie eie o o e e i i me e as e e e me ei ig e e Se a e e k yss.
• eg i eie e g e om e o e s ag o e i gs ygg, e s o a , a e s 050 m 2 0 4 m2 0 e e o igaks ese ska em, mi i o eg i g e e a e ygg o e es us o i g 2 eg i eie e a e e e e samme 60 m 0 m2 0 0 EJ me a e 4 E e eis i use 2 2 200 a e e eg i eie e g e om a ei e 80 m E 0 a 0 ei 0 me E ( e es e o ig
4 o s o k økke e e i ei ig e e o ma ge ei ig e e e e i use eg i eie e o e a g e se i s om 2 0 6 m e e e e ikke i 2 4 s ø e k økke i 0 0 0 0 ei ig e e eg i eie e å a e i kå Mi e 2 06 0 08 0 e e e e °° e 6 m E e a e e us i e i ei ig e e o ma ge e so i e is o e e e som o i ei ig e e 6 å e use yg (o i e ig yggeå 0 a 0 ei 0 I ge 0 02 0 e e e e 00 e e ø 0 46 60 6 E e a k ose i e i ei ig e e 2 So e e us o i ge i a ig a a e si Se a e k yss o a a s y e som i e e e e e e a e e so e u . O a 0 ei 0 0 20 0 6 0 i I ge s ski so e i g. ak isk a s ags o a mi gski e e e i a ske ig, ma g e i u e. . ei ig e e 0 2 40 0 80
Se a a me i O e o y 0 a i Ma i g, akk, o e e. . o ( a ia o e e. . " e e e se (o e, a a i e. . 0 4 4 0 8 0
r-1 E ek iske ri O e o as G ass A e a a "I o e , a me " e se ( e , 0 E ka e e. . koks e. . E a e ie =In is k 0,00
u ikas o e u gis i kommis o os U i e si e s o age , Os o, og e i sa gs os a e ok a e e.
IS 82 40 8