DRESS MED PRESS - Et Etnologisk Blikk På Mannlig Klesbruk I Stortingssalen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

DRESS MED PRESS - Et Etnologisk Blikk På Mannlig Klesbruk I Stortingssalen DRESS MED PRESS - et etnologisk blikk på mannlig klesbruk i stortingssalen AV KRISTINE PETTERSEN INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER HISTORISK-FILOSOFISK FAKULTET UNIVERSITET I OSLO VÅR 2004 2 Forord...................................................................................................................................................... 5 Sammendrag............................................................................................................................................ 7 1 Dress som det naturlige valget........................................................................................................ 9 2 Normbærer og kommunikasjonsmiddel........................................................................................ 12 Kollektive posisjoner................................................................................................ 12 Diskurs og makt ....................................................................................................... 15 Menn i dress ............................................................................................................. 16 3 Feltet og forskningen – med vekt på etnologi............................................................................... 20 4 Kilder og metoder......................................................................................................................... 26 5 Nyansering av Stortinget og begrepsbruk..................................................................................... 40 5.1 Spørretimen – en arbeidsplass.................................................................................. 41 5.1.1 Talerstolen – Representativ.............................................................................. 43 5.1.2 Salen – Tilstedeværende................................................................................... 44 5.1.3 Rotunden – Det sosiale bakrommet.................................................................. 46 5.2 Dresspress – en begrepsdiskusjon............................................................................ 47 Sedvane anses som en regel ..................................................................................... 48 Tradisjonsbegrepene understreker forpliktelse ........................................................ 49 Skikk og bruk- begrepene viser til en forventning................................................... 50 En norm er en rettesnor ............................................................................................ 52 5.3 Anmodning om dress ............................................................................................... 53 6 Framveksten av en dressnorm ...................................................................................................... 56 6.1 Kongens representanter ............................................................................................ 57 6.1.1 Den sivile uniformen........................................................................................ 58 6.2 Partiene og folkets representanter ............................................................................ 62 6.2.1 Den moderne dressen....................................................................................... 64 Ikke kroppsarbeider men kontorarbeider ................................................................. 65 Ikke kvinne men mann ............................................................................................. 67 6.3 Stortingets representanter......................................................................................... 69 6.3.1 Den oppløste dressen........................................................................................ 71 6.4 Dresstradisjon........................................................................................................... 74 7 Nyansering av dress...................................................................................................................... 75 7.1 Fargespekteret .......................................................................................................... 75 Plaggene i dressen .................................................................................................... 84 7.2 Avstanden mellom velstelt og uflidd ....................................................................... 88 8 Ulike posisjoner til en dressnorm ................................................................................................. 92 8.1 Posisjonsvariasjoner................................................................................................. 92 8.1.1 Forvalter ........................................................................................................... 93 8.1.2 Bærer ................................................................................................................ 95 8.1.3 Utfordrer........................................................................................................... 97 8.1.4 Fornekter .......................................................................................................... 99 8.2 Posisjonenes konsekvenser.................................................................................... 102 Konklusjon .......................................................................................................................................... 105 Litteratur......................................................................................................... 111 Vedlegg 1 spørrelisten.................................................................................... 116 Vedlegg 2 tilbakemeldinger på spørrelisten................................................... 118 Vedlegg 3 internettportrettene........................................................................ 125 Vedlegg 4 fotografier og tabeller ................................................................... 126 3 4 Forord I arbeidet med prosjektet har jeg opplevd mye negativ tilbakemelding fra stortingsrepresentanter og stortingsmedarbeidere som ikke har forstått hva et slikt studie kan være godt for, og hvordan et slikt prosjekt i det hele tatt har blitt godkjent fra instituttets side. Noe av årsaken til det kan være at menn og dress er et ikke-tema. Menn i dress er ikke den gruppen som trekkes frem når klær diskuteres. Men disse mennene utgjør en sentral gruppe i vårt samfunn, og trekk ved deres klesbruk kan kanskje føre til en forståelse av forhold ved dem, maktposisjonen de besitter og om klær og klesvaner generelt. Jeg forstår ikke hvorfor det oppfattes som nyttig å vite om ungdoms og kvinners klesvaner, men ikke om menns dressvaner. Stortingsrepresentantenes uvilje til å svare på spørsmål om sin dressbruk viser hvor viktig det er med en slik undersøkelse. Menn og dress oppfattes som så tett bundet sammen at det virker dumt å stille spørsmål ved det. Derfor gjør jeg nettopp det. Jeg bruker ikke selv dress, og er ikke mann. Jeg omgås kun sjelden menn som bruker dress som arbeidsantrekk. Dresstunge arenaer som Stortinget var noe helt nytt for meg. Mitt naive blikk og nyervervede fascinasjon for dressmenn har vært både en fordel og en ulempe. Fordel fordi jeg har hatt muligheten til å stille spørsmål som de innvidde regner som for naturlig og selvfølgelig til å tenke på å spørre om, men også en ulempe fordi jeg sikkert har oversett elementer som for dressmenn er elementært. Det er mange som har hjulpet meg gjennom skrive- og analyseprosessen. Først og fremst vil jeg takke min veileder Ingun Grimstad Klepp. Hun ser helheten der jeg ser detaljene. Takk for det. Hun har også tilgjengeliggjort studieplass på Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) for meg, og jeg vil gjerne takke forbrukskulturgruppa og studentene der som har bidratt med kommentarer underveis. Fra SIFO vil jeg også trekke frem bibliotekar Berit Hagen Ese som har vært fantastisk behjelpelig med anskaffing av litteratur. Videre har jeg fått mye hjelp av Norsk Folkemuseum, spesielt arkivet og billedarkivet ved Lene Walle. 5 Jeg vil også takke imøtekommende medarbeidere på Stortinget. Spesielt stortingsrepresentant Heikki Holmås som har hjulpet meg med spørrelisten og innpass til den høytidelige årlige åpningen av Stortinget. Videre vil jeg takke stortingsarkivet ved Vidar Maximillian Husby som har tilgjengeliggjort stortingsportrettene for meg. Siden sikkerhetstiltak gjør at besøkende ikke kan bevege seg fritt alene i stortingskorridorene har han vært tilstede med meg der. Kunsthistoriker Astrid Oxaal har gitt meg konstruktive tilbakemeldinger i forbindelse med historiekapitlet. Jeg har videre korrespondert med høyesterettsdommer og ekspert på sivile uniformer Knut Erik Strøm. Det har vært flott å kunne henvende meg direkte til en ekspert som med glede øser av sine kunnskaper. Jeg takker også mine venner Hedda Mellingen, Siw Ueland og Steen Steensen for verdifulle kommentarer underveis. Til slutt vil jeg påpeke at jeg har valgt å studere en liten del av maktinstansen Stortinget, og at jeg forstår at stortingsrepresentantenes hverdag består av andre ting enn å gå rundt å tolke hverandres slipsknuter. Derfor vil jeg spesielt takke representantene jeg har hatt samtaler med som velvillig har svart på mine spørsmål. En takk også til representantene som tok seg tid til å svare på e-post undersøkelsen. 6 Sammendrag Det eksisterer en dressnorm på Stortinget. Dette innebærer at de fleste representantene bruker dress som arbeidsantrekk selv om det ikke er noen regler som påbyr et slikt antrekk. Oppgaven
Recommended publications
  • Strukturert 138.Fm
    Innst. S. nr. 138 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:106 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om for- tiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, slag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset A n d r é N . S k j e l s t a d , viser til Dokument nr. 8:106 og Per-Kristian Foss om alternative modeller for (2005-2006) om alternative modeller for vurdering av vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføre- forhold i uføresaker saker. Komiteens flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til drøftingen av utviklingen i sykefravær og uførepensjonering i SAMMENDRAG St.meld. nr. 9 (2006-2007). Drøftingen viser til blant annet aldersammensetning, helsetilstand, endring i I dokumentet fremmes følgende forslag: næringsstruktur, arbeidspress, nedbemanning og omstillinger, arbeidsledighet, familiemønstre, holdnin- "Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med stats- ger og regelendringers mulige innflytelse på uførepen- budsjettet for 2007, fremme forslag om alternative sjonering. F l e r t a l l e t viser til at drøftingen oppsum- modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og meres med at resultatene fra analysene kan tyde på at medisinske forhold i uføresaker, herunder bruk av råd- det samlede velferdstilbudet ikke er godt nok innrettet givende leger og legespesialister." i forhold til behovet for bistand blant enkelte grupper, og at det ikke i tilstrekkelig grad ivaretar og fremmer Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse målet om arbeid.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 47 (2000-2001)
    Innst. S. nr. 47 (2000-2001) Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland om å fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999-2000) om olje- og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd på oljearbeidarane sine vilkår og på helse-, miljø- og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel Dokument nr. 8:90 (1999-2000) Til Stortinget SAMANDRAG miljø- og sikkerhetsaspektet enda sterkere enn det mel- I dokumentet fremmes følgende forslag: dingen gjør. I dokumentet utdypes følgende områder hvor det er "Stortinget ber Regjeringen fremme en tilleggsmel- knyttet ulike helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter til det ding til meldingen om olje- og gassvirksomheten å være oljearbeider offshore: helikoptervirksomheten, (St.meld. nr. 39 (1999-2000)) som retter spesiell opp- arbeidsrelaterte sykdommer, pensjonsalder, 12 timers merksomhet på oljearbeidernes vilkår og på helse-, daglig arbeidstid, bruk av overtid, nattarbeid, hviletid, miljø- og sikkerhetsaspekter ved arbeid knyttet til regelverksendringer, bruk av helsefarlige produkter, norsk sokkel." støy, gasslekkasjer og tilsynsaktiviteten. I dokumentet vises det til at temaet helse, miljø og MERKNADER FRÅ KOMITEEN sikkerhet er omhandlet i St.meld. nr. 39 (1999-2000) Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- om olje- og gassvirksomheten. Men det er fortsatt tiet, leiaren Berit Brørby, Odd Eriksen, behov for å gå grundigere inn i en del konkrete pro- Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif blemstillinger sett fra arbeiderens synsvinkel. Streiken Lund, frå Framstegspartiet, Torbjørn i år med krav om lavere pensjonsalder er eksempel på Andersen og Lodve Solholm, frå Kriste- et slikt tema som bør belyses nærmere. Det har fra leg Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita ulike parter vært reist ulike spørsmål knyttet til helse, Apelthun Sæle, frå Høgre, Sverre J.
    [Show full text]
  • 517 S 2007–2008 2007 Møte Tirsdag Den 20. November 2007 Kl. 10 President: Carl I. Hagen D a G S O R D E N (Nr. 17): 1. Innsti
    Forhandlinger i Stortinget nr. 36 2007 20. nov. – Dagsorden 517 Møte tirsdag den 20. november 2007 kl. 10 5. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel- se- og omsorgsministeren: President: C a r l I . H a g e n «Bruk av kokain ser ut til å øke i befolkningen. Måling av brukerdoser i kloakken tyder på at Oslo- Dagsorden (nr. 17): borgere tar 8 000 brukerdoser kokain daglig, noe som 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- tyder på et svært høyt forbruk. Antallet beslag øker. tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Oslo-politiet gjorde i fjor 708 kokainbeslag. Tollve- Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Olemic Thom- senet har beslaglagt dobbelt så mye kokain første messen om handlingsplan for opprydding i Mjøsa halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. In- (Innst. S. nr. 26 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:109 teresseorganisasjoner som Landsforbundet Mot Stoff- (2006-2007)) misbruk har opplevd økende pågang av henvendelser 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- til støttetelefonen vedrørende bruk av kokain. Bruk tantforslag fra stortingsrepresentantene Børge Bren- av sentralstimulerende midler har store helsemessige de, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Øyvind og sosiale konsekvenser. Halleraker og Martin Engeset om en generell utvidel- Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for se av jakttiden for hjortevilt å hindre at bruken av kokain og andre sentralstimule- (Innst. S. nr. 27 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:110 rende midler øker, og dermed forhindre at folk utvik- (2006-2007)) ler rusproblemer?» 3. Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen 6. Referat til miljøvern- og utviklingsministeren: «Et norsk selskap har utviklet en såkalt biomem- Presidenten: Representantene Henning Skumsvoll, bran som det hevdes har påvirkning på overflatealbe- André Oktay Dahl, Laila Dåvøy, Per Rune Henriksen, doen og videre kan endre temperatur og fordampning Bjørg Tørresdal, Anne Marit Bjørnflaten, Inge Ryan og fra jordsmonnet.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 123 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Stortingets Presidentskap
    Innst. S. nr. 123 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Dokument nr. 8:5 (2003-2004) Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag komitéhøringer som hovedregel skal være åpne, og at fra stortingsrepresentantene Ågot Valle og Trine innkalling til alle komitémøter skal inneholde dagsor- Skei Grande om registreringsordning for lobby- den og kunngjøres før møtet ved oppslag i stortings- virksomhet i Stortinget bygningen. I brev 5. mars 2001 til komiteene ba Presi- dentskapet om at innkalling til komitémøter med dagsorden gjøres offentlig kjent ved oppslag på gangen Til Stortinget utenfor komitérommet samt utlegging på Ekspedi- sjonskontoret. Videre uttalte Presidentskapet at den SAMMENDRAG offentlige møteinnkallingen med dagsorden skal inne- holder opplysninger om høringer og om hvem som skal I dokumentet fremmes følgende forslag: møte til høring. I brev 1. februar 2002 til komiteene gjentok Presidentskapet denne anmodningen og presi- "Det utarbeides forslag til en registreringsordning for serte at den gjelder både åpne og lukkede høringer. I til- dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller legg ba Presidentskapet om at åpne høringer blir kunn- andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling." gjort elektronisk på Internett, med de samme opplysningene. Ifølge premissene har lobbyvirksomhet blitt en sta- I Innst. S. nr. 284 (2000-2001) fant et samlet Presi- dig viktigere del av politiske beslutningsprosesser, noe dentskap ikke grunn til å foreslå innført en ordning som har både positive og negative sider. Det politiske med registrering av lobbyister som oppsøker Stortin- systemet er under stadig økende press av sterke profe- get. Presidentskapet fant at kunngjøring om hvem som sjonsinteresser, ulike former for organiserte særinter- møter til komitéhøringer, ivaretar en del av intensjo- essser og maktkonsentrasjon i næringslivet.
    [Show full text]
  • Å Got V Alle D Agsorden (Nr. 5)
    22 15. nov. – Representantlovforslag fra repr. Aspaker, Oktay Dahl, Engeset og 2007 Høie om endring i folketrygdloven Møte torsdag den 15. november 2007 kl. 13.46 Vi registrerer at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen datert 31. mai i år President: Å g o t V a l l e varslet at en arbeider med flere forslag, bl.a. en tipsord- ning, i kampen mot trygdemisbruk. Komiteen er videre Dagsorden (nr. 5): informert i brev av 17. oktober i år om at saken er ute på 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om repre- høring med svarfrist den 15. november – altså i dag – og sentantlovforslag fra stortingsrepresentantene Elisa- at Regjeringen i løpet av våren 2008 vil legge fram en sak beth Aspaker, André Oktay Dahl, Martin Engeset og for Stortinget. På den bakgrunn vil jeg anbefale tilrådin- Bent Høie om lov om endring i lov 28. februar 1997 gen fra et flertall i komiteen, bestående av alle partier med nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (adgang til å unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti. informere NAV (Arbeids- og velferdsetaten) ved mis- Utover det vil jeg si at Fremskrittspartiet er opptatt av tanke om trygdemisbruk) å ha en offensiv holdning i kampen mot trygdemisbruk. (Innst. O. nr. 3 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:87 Det tror jeg samtlige partier er opptatt av. Derfor synes vi (2006-2007)) også det nå er riktig at man ser dette Dokument nr. 8-for- 2. Referat slaget i sammenheng med det arbeidet som Regjeringen holder på med. Vi synes også det er naturlig å se det i sam- menheng med høringsuttalelsene når de foreligger i sin Statsråd Bjarne Håkon Hanssen helhet.
    [Show full text]
  • Strukturert 192.Fm
    Innst. S. nr. 192 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:10 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen landets interesser på en forsvarlig måte, må den besitte om grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore et minimum av autoritet overfor nasjonalforsamlingen. Sanner, Martin Engeset og André Dahl om endrin- Dersom dette minimum av autoritet ikke lenger er til ger av Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. (Oppløs- stede, kan det ha oppstått en situasjon hvor folkeviljen ningsrett) på ny bør komme til uttrykk gjennom valg. Det påpe- kes at de fremlagte forslag om oppløsningsrett således ikke innebærer at det skal bli lettere for en regjering å Til Stortinget styre på tvers av folkeviljen, men snarere at folkeviljen skal avgjøre i en situasjon der det har oppstått en ulø- selig konflikt mellom Stortinget og regjeringen. SAMMENDRAG Bakgrunn Forslag om adgang for Kongen til å utskrive nyvalg Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av før utløpet av valgperioden, etter nederlag for Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og regjeringen i Stortinget André Dahl, gjelder innføring av en begrenset oppløs- Adgang for regjeringen til å oppløse nasjonalforsam- ningsrett. lingen og utskrive nyvalg før valgperiodens utløp inne- Forslaget går ut på å gi adgang for Kongen til å bærer en styrkelse av regjeringens stilling i forhold til utskrive nyvalg, etter nederlag for regjeringen under Stortinget. Begrunnelsen for et slikt forslag ligger i en votering i Stortinget over mistillitsforslag eller kabi- engstelse for at parlamentarismen over tid har forryk- nettspørsmål. ket maktbalansen så langt i nasjonalforsamlingens favør gjennom dens adgang til å skifte regjering, at det Innledning i bestemte situasjoner har oppstått et behov for å styrke I henhold til forslagsstillerne kan man ikke utelukke regjeringens stilling.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:31 (2011–2012) unntatt romertall IX Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget ble gitt følgende mandat: om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets relle menneskerettigheter, med unntak av romer- arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser tall IX i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- Til Stortinget fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl. 1. Sammendrag Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater he- Trine Skei Grande gjelder grunnlovfesting av økono- rom fastsættes ved lov.' miske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter.
    [Show full text]
  • Dress Med Press En Studie Av Mannlig Klesbruk I Stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport Nr
    Fagrapport nr. 7-2004 Kristine Pettersen Dress med press en studie av mannlig klesbruk i stortingssalen © SIFO 2005 Fagrapport nr. 7 - 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar. Fagrapport nr.7 - 2004 Tittel Antall sider Dato Dress med Press – En studie av mannlig klesbruk i 141 20.09.2004 stortingssalen Title ISBN ISSN Suitable Suits – A study of clothing in the Cham- 82-7063-401-8 1502-6760 ber among the male members of the Storting Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Kristine Pettersen 11-2004-08 Oppdragsgiver SIFO. Rapporten er en omarbeidet utgave av Kristine Pettersens hovedfagsoppgave i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Sammendrag Dressbruk er i dag ikke pålagt de mannlige stortingsrepresentantene. Forfatteren diskuterer derfor hvorfor de mannlige stortingsrepresentantene mener dress er naturlig i stortingssalen på Stortinget. Rapporten tar for seg den mannlige dresskulturen blant stortingsrepresentanter i dag, samt et historisk tilba- keblikk. Analysen baseres hovedsakelig på kvalitativ metode, bestående av intervjuer og observasjon. Det er også foretatt analyse av portretter og andre fotografier. Summary Written laws do not regulate the use of suits among the male members of the Norwegian Parliament. The author discusses why members of the Parliament view suits as the natural choice of attire. The subject of the report is the male dress code among the members of the Storting today, with a historical perspective.
    [Show full text]
  • 1999 202 Møte Torsdag Den 18. Februar Kl. 14.00 President: G Unnar
    202 18. feb. – Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiv og registre (innsynsloven) 1999 Møte torsdag den 18. februar kl. 14.00 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter President: G u n n a r S k a u g innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Dagsorden (nr. 15) Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på 1. Innstilling fra justiskomiteen om midlertidig lov om talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og re- inntil 3 minutter. gistre (innsynsloven) – Det anses vedtatt. (Innst. O. nr. 30 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 6 (1998-99)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Regjerin- representantene Torbjørn Andersen, Øystein Hed- gen foreslår i denne proposisjonen at det skal gis adgang strøm og Lodve Solholm om lov om endring i lov av til begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og re- 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltnings- gistre. Lovforslaget slår fast at alle norske borgere eller saker (forvaltningsloven). (Endring av § 6 slik at personer hjemmehørende i Norge har rett til innsyn i offentlige tjenestemenn som har ledende posisjoner i hel- opplysninger om vedkommende som er registrert i over- eide offentlige selskap som er part i saken, blir inhabil våkingspolitiets arkiver og registre. For opplysninger på lik linje med representanter for private selskaper.) som er registrert etter ikrafttredelsen av den nye overvåk- (Innst. O. nr. 34 (1998-99), jf.
    [Show full text]