DOCSLIB.ORG

Beretning 1973

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Beretning 1973 Lands­ BERETNING organisasjonen 1973 i Norge Beretningen er utarbeidet av Landsorganisasjonens Informasjonskontor. Innhold Side I. ØKONOMISK OVERSIKT . 9 Verdensøkonomien og hovedtrekkene i Norge . 9 Produksjonsutviklingen . 11 Forbruk . 15 Investeringer . 15 Penger og finanser . 17 Kredittpolitikken . 18 ut nriksr gnskap ha?- elspolitikk . � . � o? � . 22 Prisutvikling og pnspohtikk .. 25 Inntekter og lønnsutvikling . 29 II. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK .. 36 Indeksoppgjøret .. 36 Prisproblemutvalget (Skånland-utvalget) . 40 Tariffoppgjøret i varehandelen . 41 Tariffrevisjonen 1974 . 42 Felles tariffavtale grafiske fag . 44 LØnnstillegg til uorganiserte .. 45 Arbeidskonflikter . 45 Bedriftsdemokrati . 46 Forbrukerrådet . 47 Reklamasjonsutvalg Forbrukerrådet . 48 Salgstider for utsalgsteder . 48 LOs oljeutvalg . 48 Stortingsvalget 1973 . 49 III. SPESIELLE AVT ALER . 51 Hovedavtalen LO/N.A .F. 51 Samarbeidsrådet LO/N.A.F ... ........... .. .. .. ...." ...." ......... " 70 Samarbeidsrådet LO/DKT . 71 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 72 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 73 Sluttvederlagsordningen . 73 IV. FORSIKRINGSSPØRSMAL . 77 Kollektiv hjemforsikring ......" .. """ ..." ....... ". .............. 77 Samvirke/LOs skadenemnd for kollektiv hjemforsikring . 77 Gruppehjemforsikring . 78 Grunnforsikringen . • . • • • . 78 Side LO/Samleforsikring ................." .. " " " " .. " " " " .. .. .. .. 78 Informasjons- og opplysningsvirksomheten om forsikring . .. .. .. .. 79 Den norske Fagorganisasjons Pensjonskasse . .. .. .. .. .. .. 79 Fagorganisasjonens Stønadskasses Fond . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 80 V. ARBEIDSMARKEDET, SOSIALPOLITIKK OG UTDANNING . .. 81 Arbeidervernspørsmål . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 81 Meldeplikt arbeidsulykker og yrkessykdommer . .. .. .. .. .. .. .. 82 De funksjonshemmede og fagbevegelsen . .. .. .. .. .. .. .. 82 Ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år . 83 Særvern for kvinner i arbeidslivet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 83 Industrielt hjemmearbeid ................ ...... ..... ..... ....... �... 84 Innvandringspolitikk . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 85 Distriktenes Utbyggingsfond . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 87 Statens Feriefond . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 88 AKAN .. ................................................. ........... 88 Norges Familieråd . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 93 Økt likestilling . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 94 Selvbestemt svangerskapsavbrott . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 95 Bedriftslegerådet .........." .......... " . " . " .. " .... " " .. .. .. 96 Bedriftslegeordningen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 102 Miljøspørsmål - sosialmedisin - miljØvern . .. .. .. .. .. .. .. 106 Bedre arbeidsmiljØ - N.A.F.-konferanser . .. .. .. .. .. .. 106 Husleiereguleringen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 107 Skole og utdanning . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 107 Voksenopplæringen ........ ......................... ........ ......... 108 Utbyggingen av førskoler . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 114 Omlegging av lærlingeskolen ........... ..... ............ .......... 118 Samordning av grunnopplæringen i yrkesfaglige studieretninger . 118 Opplysningsarbeidet i fagbevegelsen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 119 Opplysnings- og utviklingsfondet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 128 LO-skolen Sørmarka . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 131 Ringsaker Folkehøgskule . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 133 Journalistopplæring ......... ..... ....... ............. ......... ...... 134 VI. INTERNASJONALT ARBEID .... ... ....... ............ .......... .. 136 Nordens faglige Samorganisasjon ......... .... ....................... 136 Nordisk arbeiderkongress .. ... ....... ... ............ ........... ...... 137 Nordiske møter ... ... ........ ............ .......... .................. 140 Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (DEFS) . ........... ..... 140 Ungdomsarbeidet i Europa .. .... ......... ............. ...... .. 143 FFis komite for kvinnespørsm 1 ...................... ... .......... 143 Ungdomsarbeidet i FFI ....... ............ ........ ... ... ............. 144 Handelsavtale med De europeiske Fellesskap .. ........ .... .......... 145 Delegasjonsreiser og møter . .. .......... ......................... .... 149 Arbeiderbevegelsens Internasjonale støttekomite ................. ... 151 Havets folkerett . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 151 ILO-konferansen 1973 ................................................ 152 Den norske Spania-komite . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 164 VII. ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON ............ ............ 165 LOs administrasjon . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 165 Sekretariatet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 166 Side Tillitsmenns pensjonsalder . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 167 Representantskapets møter . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 167 Kongressen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 169 Representasjon ....................................................... 170 Diverse styrer og utvalg .. ...... ...... .................. ............ 171 LOs internasjonale kontor . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 178 LOs juridiske kontor ... ................. .... ...................... 179 Presse- og informasjonsvirksomheten . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 181 LOs rasjonaliseringskontor . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 185 LOs revisjonskontor . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 187 LOs Økonomiske kontor . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 188 LOs kvinnenenuid . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 189 LOs utvalg for familiespørsmål . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 198 LOs kulturutvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 199 Organisasjonskomiteen . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 199 LOs ungdomsutvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 203 Utredningskontoret . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 205 Miljøvernarbeidet . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 205 Elektronisk databehandling <EDB) . .. .. .. .. .. .. 206 Folkets Hus Landsforbund . .. .. .. .. .. .. .. 206 Folkets Hus Fond . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 208 Samarbeidskomiteen LO/NKL ...... ...... ........................... 209 Samarbeidskomiteen LO/NBBL ..... " ....... " .............. " " ... 210 A.rbeiderbevegelsens A.rkiv ....... ...... .............................. 210 LOs distriktskontorer . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 212 Oslo :faglige Samorganisasjon . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 215 VIII. STATISTISK OVERSIKT ........" ...... " ...... " ......... " ... 232 I. Økonomisk oversikt Verdensøkonomien og hovedtrekkene .j Norge I den vestlige verden ble 1973 et hØykonjunkturår. I Sambands­ statene, som hadde passert bunnpunktet på konjunkturkurven høs­ ten 1970, var Økonomien i sterk oppgang fra slutten av 1971 og fram til 1. halvår 1973. I Vest-Europa ble omslaget oppover inn­ ledet vinteren 1971/72. Både der og i Sambandsstatene ble den mest ekspansive fasen av konjunkturoppgangen passert i lØpet av 2. halvår 1972. Mangel på ledig produksjonskapasitet og til dels også etterspørselsvirkningene av ulike prisdempende tiltak førte til noe svakere vekst mot slutten av året 1973. Etter FNs beregninger Økte verdens industriproduksjon med 6,8 prosent fra 1971/72 mot bare 2,0 prosent fra 1970 til 1971. Som i de nærmest foregående årene var produksjonsveksten sterkest i utviklingslandene, med 7 ,6 prosent mot 6,6 prosent i de industriali­ serte landene. Beregninger fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk viser at verdens jordbruksproduksjon hadde en svak nedgang fra 1971 til 1972. Dette er første gang siden annen verdenskrig at verdens jordbruksproduksjon viste en slik utvikling. Regnet pr. innbygger gikk produksjonen ned med 2 prosent fra 1971 til 1972. Utviklin­ gen fØrte til kraftig reduksjon av verdens.
Load more

Recommended publications
  • Hva Skal Vi Gjøre Med Oljerikdommen?
    Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 i Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2016 ii © Vegard Røneid Erikstad 2016 Hva skal vi gjøre med oljerikdommen? - Forvaltningen av Norges petroleumsinntekter fra 1970 til 2001 Vegard Røneid Erikstad http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs Printshop iii Forord Å skrive en masteroppgave er en lang og ensom reise. Det er en stor oppgave du til syvende og sist må fullføre alene. Jeg var ikke helt forberedt på hva jeg tok fatt på. Valget av tema for oppgaven gjorde det nok ikke mye enklere for meg, men det gjorde reisen interessant og lærerik, kanskje til og med nyttig. Reisen har ikke bare vært ensom. Underveis har jeg blitt kjent med mange på masterprogrammet i historie, som jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Jeg vil først og fremst takke Even Lange for uvurderlig veiledning. Han har vært tålmodig, grundig, konstruktiv, ærlig og hyggelig. Jeg kunne ikke bedt om en bedre veileder. Hjelp og støtte har jeg også fått fra andre. Mamma og pappa har lest gjennom og gitt innspill. Kirsti har gjort det samme, og hun har oppmuntret meg hele veien. I tillegg vil jeg trekke frem min tvillingbror, Anders, som også leverer masteroppgave nå. Vi har vært i samme situasjon, og vi har kunnet dele våre gleder og sorger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • R 2003 9-1.Pdf (1.082Mb)
    RAPPORT 2003:9 Nettversjon Det har siden starten av 1990-tallet funnet sted en sterk vekst både av antall treningssentre og av an- tallet som trener ved disse tilbudene. Det har fra ulike hold blitt uttrykt bekymring for hvilke konse- kvenser utviklingen vil ha for den frivillig organiserte idretten. Treningssentrenes befatning med barn, trenings- sentrenes innvirkning på dugnadsånden som domi- nerer den frivillig organiserte idretten, en eventuell flukt fra den frivillig organiserte til den kommersielt organiserte fysiske aktiviteten, og mulige helsemes- sige klasseskiller som følge av treningssentrenes høye treningsavgift, er noen av temaene som har skapt debatt gjennom mediene og i Norges Idrettsforbund. Denne debatten har bygget på spekulasjoner fremfor fakta, etter som en sammenlikning av fysisk aktivitet ved norske treningssentre og idrettslag ikke tidligere har vært gjennomført vitenskapelig. Siktemålet med denne rapporten er å bidra til frukt- bare diskusjoner med utgangspunkt i forsknings- basert kunnskap. Harald Espeli Samvirkebeskatningen i Norge ISBN 82-7763-176-6 En historisk analyse med hovedvekt på ISSN 0333-3671 forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet ISF Munthes gate 31 Pb. 3233 Elisenberg 0208 Oslo Tlf 23 08 61 00 Faks 23 08 61 01 www.samfunnsforskning.no ISF-RAPPORT 2003:2 © ISF 2003 Rapport 2003:9 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no ISBN: 82-7763-184-7 ISSN: 0333-3671 Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov.
    [Show full text]
  • L June 1984 the Annual Ministerial Leve1 Consultations Between The
    ( ) \ \*'\ MEMO 78/e4 Brussels, ?L June 1984 Eigh Level Consultations between the Cm.ission and Norvay The annual ministerial leve1 consultations between the Commission and the Norwegian authorities will take place in Brussels on 22 June 1984. The Commission will be represented by Vice-president wilhelm Haferkamp and Norway by Mr svenn srRAy, Minister of Foreign Affairs. Ttris meeting replaces the first of the two annual meetings of the iloint committee set up by the Lg73 Free Trade Agreement between the Community and Worwa|. Among subjects to be discussed wirr be the development of cooperation between the EC and EFTA following the Luxembourg Ministeriar Meeting and the EFTA summit in visby. rn the bilateral field the Ministers will discuss coopLration in the fierds of science and technology, industriat p6ticy, the effects of enrargement on EC-EFTA relations and vario-us qulstions concerning fisheries. on the international fron€, the Ministers will exchange notes on recent developments in the economic and trade fields. Ttre State of EC-Noray Relations Norway and the community form, with the other members of the European Free Trade Association, an industriat free trade zorre Yllch-comprises almost all of Western Europe and its more than 300 million consumers. spain is the onry eiception but is currentry negotiating membership of the commr:nity. This is the end result of the free trade agreements which weie signed in Lg72 and 1973 in the wake of the decision by three EFTA Members, Britain, rrerand and Denmark, to become furl members of the European Community. Norway had also signed the L972 Accession Treaty but following the referendum decided not to ratify the Treaty.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • 2 Enslige Mindreårige Asylsøkere - Hvem Er De?
    Systematisk diskriminering av barn Norsk asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere 1988 – 2011 Nikolas Dannevig Gaarder Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 12.05.17 Systematisk diskriminering av barn Norsk asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere 1988 – 2011 II © Nikolas Dannevig Gaarder 2017 Systematisk diskriminering av barn Norsk asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere 1988 – 2011. Nikolas Dannevig Gaarder http://www.duo.uio.no/ Trykk: Webergs boktrykkeri AS III Sammendrag Hvordan har Norge tatt i mot enslige mindreårige som har kommet til Norge som individuelle asylsøkere i perioden 1988 – 2011? Utover 1980- tallet begynte det å komme et betydelig antall enslige mindreårige til Norge som asylsøkere. Mange av disse unge asylsøkerne har slitt med ulike psykiske problemer på grunn av sin fortid, men også fordi de har vært separert fra sine foreldre og familie og har befunnet seg i et fremmed land. Omsorgstilbudet enslige mindreårige asylsøkere har fått viser at Norge har forskjellsbehandlet disse i forhold til norske barn. Dette gjaldt hele perioden, men det har også vært brudd i politikken, særlig i 2007 da enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fikk et tilbud som lignet på det norske barn uten forsørgerpersoner fikk. Alle norske regjeringer har stått i dilemmaet mellom å følge barnekonvensjonen og ta hensyn til barnets beste, og på den andre siden ta innvandringsregulerende hensyn og spare penger. Økonomi og innvandringsregulerende hensyn har blitt tillagt størst vekt av de regjeringene som har styrt asylpolitikken i tidsrommet 1988 – 2011. Dette har ført til en diskriminering og brudd på FNs barnekonvensjon. Staten opererte i et parallellsystem innenfor omsorg, der den store majoriteten av enslige mindreårige asylsøkere fikk et omsorgstilbud under UDI og ulike asylmottak.
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • SOC IA1I ST I ]IIE R]IAI IO]IA1 Coltgress Re80
    Socialist lnternational lnformation No.1/81 SOC IA1I ST I ]IIE R]IAI IO]IA1 coltGRESS re80 ; '11. liF.- - ., ,ri Sr-l.,.$il .- l['':,: l: ' **: u\*- 'L {" \- .,;s[.:ri..:w,ff:r' E I . e &$#. \i; r i;.:i,l;ii 'i l: ::i I "lr : Sodolisl lnlernotionol Congress 1980 Alightin the gloom- T The congress that the socialist International held in Madrid could perhaps be compared to a beacon at a moment when threatening sfrades of darkness werc closing in on the world. when there was little clear sign that the two sup€r-po,wers were willing to come to a rapid and concrete arrangement to halt ihe nuclear arms racefthe congress put forward detailed and realistic measures to halt the suicidal course of rearmament before the world was enveloped in a cataclysm. More than one speaker at the congress made the siniple point, which appears to have escaped the attention of many of the world's strategists, that the stockpiling of hydrogen bombs can scarcely be called a race. A race is supposed to haye a winner and there will be no winners if the world sfumbles into a nuclear war. IVhen many of the richest developed countries were meeting in Madrid at the Conference on Security and Cooperation in Europe to register the results of the Helsinki declarations, the representatives of powerful political forces from every part of the globe gathered at the Socialist International congress in session a mile away were reaffirming economic and social rights of universal validity. When the blind forces of the market, backed up b5' the sterile ideologies of misguided monetarists, were keeping the developing countries in penury and millions of working people in the developed countries in hopeless unemployment, our congress declared that economics must always haye a human face.
    [Show full text]
  • Losing Credit
    Losing Credit The Politics of Liberalisation and Macro-Economic Regime Change in Norway 1980-92 (99) Bent Sofus Tranøy Doctoral thesis Department of Political Science University of Oslo Table of Contents PREFACE ..............................................................................................................................................................5 LIST OF ACRONYMS.......................................................................................................................................10 CHAPTER 1: INTRODUCTION.......................................................................................................................11 1.1 THE ARGUMENT IN BRIEF .............................................................................................................................11 1.2 THE ARGUMENT IN CONTEXT .......................................................................................................................18 1.2.1 Theoretical context..............................................................................................................................18 1.2.2 Banking crisis research.......................................................................................................................22 1.2.3 Credit market liberalisation................................................................................................................30 1.2.4 Potential significances ........................................................................................................................33
    [Show full text]