DOCSLIB.ORG

Irllttalla 1918 :: ARBEIDEIWES Aitietrylleri

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Irllttalla 1918 :: ARBEIDEIWES Aitietrylleri IRllTtAllA 1918 :: ARBEIDEIWES AITIETRYllERI DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNINQ 1918 UTARBEIDET VED SEKRETÆREN . KRISTIANIA 1919 :. TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI .. .. lndholdsfortegnelse. Side Side Aaret 1918 . ... 26 . 1 Internationalen . .......... So!datraadene . 26 Landsmøte . .. .. I Land styret . Det antimilitære fond . Z6 . .. .. .. 2 Centralstyret . Komiteer ... ... ... .. .. .. .. .. 2 .. Z6 organisationer . Mohrs stipendium . ... Nye . 3 .. .. ... 27 4 Arbeiderbevægelsens stipendium Organisationens medlemstal 27 Den mundtlige agitation Statens haandverksstipendier 27 . 4 Studiereiser . 27 fællesagitation med Landsorganisa- . .. 13 Beleiringsloven . tion<:n . .. ...... ........ 27 mai-demonstrationen . 13 Dyrtidskrav . 28 l. .. .. ... ... ... 14 . 29 Forlaget .. Partistriden . .... .. ... .... Partipressen . 17 Landsindsam!ing til den finske ar- Pt essefondet beiderklasse . 18 . 33 Pressekontoret . 1 Oprop til den norske arbeiderklasse 34 20 .. Arbeidernes Aktietrykkeri Pællesmanifestet .. .. ... .. 35 1918 . 20 I'odemidler til Tyskland tortingsvalget ... .... 3o Arbeiderpartiets Kvindeforbund Magnus Nilssen ...... ..... ... 36 23 ArbeiderbevæR:elsens arkiv 25 fra partiets Samorganisationer. Arnts- og Kredspartier. · Us/fold Fylke tindes grundet om- Vestfold Fylke: brækningsfeil paa side koger Arbeiderparti . 42 53 . Jarlsberg Kreds Arbeiderparti . Akershus Fylke: . 42 Brunla Kreds Arbeiderparti ... _ . 43 Akers Arbeiderparti . 37 Bærum og Polio Kredsparti 37 Telemark Fylke: M.ellem Romerikes Kredsparti . 37 Gjerpen Kreds Arbeiderparti 43 edre Romerikes Arbeiderparti 38 Øst-Telemarkens Kredsforening Øvre Romerikes Kredsparti 3 43 Bamle Kreds Arbeiderparti 44 Hedemark Fylke: Aust-Agder Fylke: ordre ttedemarkens Kredsparti . 3 øndre ttedemarkens Kred parti Nedenes Arnts Arbeiderparti . 39 44 olør Arbeiderparti . 39 Sætersdalens Kredsparti . 45 Søndre Østerdalens Kredsparti 39 Vest-Agder Fylke: 'ordre Østerdalens Arbeiderparti 40 Oddemes Kreds Arbeiderparti 45 Qpland Fylke: Mandalens Kreds Arbeiderparti 4!'i øndre Gudbrandslalens Kredsparti 40 Liknes soc.-dem. Forening 46 Rafos soc.-dem. Forening 46 Hadelands og Lands Kredsparti . 41 . 'æs soc .-dem. 'Forening . .. Totens l(redsparti .. .. .. ....... 41 .. 4o Buskerud Fylke: Rogalands Fylke: Bu kerud Kred parti . 41 Cl!;ersunds Arbeiderparti 46 . Ringerike Kreds Arbeiderparti 41 Jærens Kredsparti . ........... 47 ·urnedal Arbeiderparti . 42 Ryfylke Kredsparti . 47 . ... .. Side Side Hordalands Fylke: Nordlands Fylke: Vo s Kreds Arbeiderparti . 47 øndre Helgelands Kreds Arbeider- .. .. 50 parti .... .... ... Sogn og Fjordane Fylke: Søndre Saltens Kredsparti 51 .. 51 . 48 Nordre Saltens Kredsparti . .. Indre Sogns Arbeiderparti . Vesteraalens Kredsparti . 51 Lofoten Kreds Arbeiderparti Møre Fylke: Sl Troms Fylke: lndre Søndmøre Kredsparti 48 Trondenes Kred parti . 52 Romsdals soc.-dem. Kredsparti 48 . 49 Seniens Kredsparti 52 Indre Norrl.mør Kredsparti . Ytre Nordmør Kredsparti · ... 49 . Finmarks Fylke: Sør Trøndelag Fylke: Øst-Pinmarkens Kredsparti 52 Uttrøndelagens Arbeiderparti 49 Østfold Fylke: Idde og Marker Kredsparti . 53 Nord Trøndelag Fylke: . 53 Eidsberg Kreds Arbeiderparti . lndtrøndelagens Arbeiderparti 50 Glemmen Valgkredsorganisation . 53 Namdalens soc.-dem. Kredsparti 50 Tune Kreds Arbeiderparti 53 Byorganisationerne. Aalesunds Arbeiderparti . 54 Kongsberg Arbeiderparti . 60 ... ... 54 61 Bodø Arbeiderparti . Kristiansund N. Arbeiderparti BerS?;erus Arbeiderparti . 55 Kristian�a Arbeiderparti . 61 Brevik Arbeiderparti . 56 Larvik Arbeiderparti . 63 Drammens Arbeiderparti . 56 Lillehammer Arbeiderparti 63 ... .. 57 .... 64 Drøbak Arbeiderparti .. Molde Arbeiderparti . ... Plekkefiord soc.-dem. Forening 57 Narvik Arbeiderparti . 65 Fredrikstad Arbeiderparti . 57 Notoddens Arbeiderparti . 60 . 58 Pcrsgrund Arbeiderparti . 66 Predriki;halds Arbeiderparti . Gjøvik Samorganisation . 5 ·Sarpsborg· Arbeiderparti . 6t> . ttamar Arbeiderparti . 59 Stavanger Arbeiderparti . .. 67 . liønefos Arbeiderparti . 59 � kiens Arbeiderparti . 6 Holmestrands soc.-dem. Forening. 59 Trondhiems Arbeiderparti 68 ttortens Arbeiderparti . 59 Tønsberg Arbeiderparti . 69 Kristianisands Arbeiderparti . 60 Tromsø oc.-dem. Arbeiderparti .. 70 60 . ..... 70 Kongsvinger Samorganisation Vardø Arbeiderparti . Statistik og regnskaper. Stortingsvalgene 1918 ..... ........ 72 Social-Demokraten. regnskap 1918 7 Partiets regnskap for 191 84 Pressefondets regnskap 1918 . 89 191 6 1918 Antimilitaristfondets regnskap Partiforlagets regnskaper for 90 1918. blev rik paa begivenheter. Den russiske oktoberrevolution av 191 1917 gav støtet en revolutionær bevægelse aa andre Med til og; ri land. verdenskrigens ophør indlededes de tore forfatning mæssigc og sociale kampe i Tyskland og Østerrike. Kapitali men og militarismen hadde overfor hele verden av !øret sin forbryderske p0litik. Det forenet atter arbeiderklassen on1;ani ationen og ocialismen. En ny, en revol11- om tionær periode begyndte. De nye begivenlheter virket ogsaa tilbake paa opfatningeme og parti­ diskl.llSSionen hel1hjemme. aalcdes stod paaske-landsnnøtet ifjor i de skarpe rmeningsbrytningers tegn. Den revolutionære opfatning bar dog seiren hjem. Dermed var det skapt grundlag for et videre arbeide med sigte paa at berede veien for den ociale revolution og en enhetsfront overfor den fælles motstander. tortingsvalget gav anledning til en land omfattende agitation. Re­ sultatet for de større byer vedkommende var ikke saa godt som man skulde ha ventet. Flere omstændigheter bidrog til dette. Men de som stemte med partiet kunde stole paa. I flere distrikter var det ogsaa man stor numerisk fremgang. Det var &aalede vekst for vore tanker. Aarets arbeide sluttet med utsendelse av et fælle manifest fra par­ tiet organisationcn, hvori der manes til samlfng om de socialisti- og Land ke opgaver og til arbeide for dannelse av ituation organer som soldat­ raad. Den fælle agitation som blev iverk at i henhold til dette manifest, under treket end yderligere det amhold og den enighet raadet inden om den norske arbeiderkla se og paa et grundlag, om i alt væsentlig faldt sammen med den opfatning om paaskeland møtet knæ atte. Landsmøtet. Arbeiderpartiets 23. ordinære landsmøte blev holdt i Kristiania i da­ gene 29. mars-1. april. Møtet var oprindelig bestemt til at holdes i Ber­ gen i pin Men efter henstilling av et fællesmøte taaende av re­ en. be præsentanter fra Landsorgani ationen, Arbeiderpartiets landsstyre og t.ortingsgruppen besluttet land styrets flertal at flytte land møtet frem til paaske. Da Bergen ikke kunde paata sig indkvarteringen i paaskcn, blev møtet henlagt til Kristiania. Der møtte 300 repræsentanter foruten land styrets medlemmer, stortingsmænd indbudne utenlandske gje­ og ster. Protokol over møtets forhandlinger er sendt organi at�onerne. A I 2 Landsstyret. Før landsmøtet bestod landsstyret av iølgende: Centralstyremed­ Jemmer: Chr. H. Knudsen, formand, Ole 0. Lian, næstformand, Magnus Nilssen, sekretær, Jacob Vidnes, redaktør, Martha Tynæs, Richard Han­ sen, Kyrre Grepp, Carl Øien og Aksel Knudsen som tilforordnet fra Landsorganisationen. Landsstyremedlemmer: Eivind I�eiersen, Petter ilsscn, Martin Tran­ mæl, T. Tellefsen, Anton Andersen, Henrik Berg, C. S. Bentzen, A. Wer­ eide, Olav Scheflo og John Aalberg. Varamænd til central tyret: Beda Granqui t, Reinert Torgeirson, Oscar Ruud, Edw. Mørk og M. Pw1tervold. Varamænd til landsstyret: Harald Skudvig, K. Moe, Jaoob Eike­ J. fjord og Jo.han 1ordvik. Elter landsmøtet. Centralstyremedlemmer: Kyrre Grepp, formand, Emil Stang, næstformand, Martin Tranmæl, sekretær, Olav Scheflo, re-. daktør, Anna Johnson, Johs. Ødegaard, S. Simensen, lngv. Rastad og Aksel Knudsen som tilforordnet fra Landsorganisationen. Landsstyremedlemmer: Jolian Nordvik, John Aalberg, Halvard Olsen, Daniel Vatne, A. Egede-Nissen, Henrik Berg, Torgeir Vraa, Eivind Reier­ sen, Ole Øisang og Oscar Torp. Varamænd til centralstyret: Reinert Torgei11S0n, Alb. Ottesen. Thina Thorleifs.en, Harald Langhelle og B. Kihl. Varamænd til lands tyret: Alfred Mad�en. Ole fremo, G. Martinsen, S. Forbord og 0. Sæther. Landsstyret har hat 3 møter: 9. februar til behandling av budgetter fastsættelse tid og sted for landsmøtet. 2 . mai: til behandling av og av centralstyrets indstillinger til landsmøtet. Og 2. april til effektuering av de beslutninger landsmøtet hadde truffet. Herunder foretoges valg av redaktør istedetfor Vidnes, som paa grund av den vcdtagne taktikutta­ lelse traa·dte tilhake. ny redaktør blev enstemmig valgt Olav om cheflo. Centralstyret. dcccmbcr maaned rei imensen midlertidig til ord- orge, I te hvorfor 1. varamand. Torge1rson, foreløbig rykket op om fa t medlem av styret. Som partiets repræ cntant i eh.Jetariatet valgte det nye styre Olav Scheflo. Til medlemmer av de faste komiteer blev valgt: Kontrolkomite: Ole 0. Lian, Chr. li. Knud en, Kyrre Grepp, Martin Tranmæl og Ingv. Rastad med Emil tang om varamand. Arbeiderkalenderkomite: Lian, 0 car Peder en og Grepp. Arkivkomite: Grepp og Tranmæl. Forlagskomite: Grepp, Randolf Arnese11 og Tranmæl. Hollandsk-skandinavi k komite: � cheflo og Tranmæl, varamand: :Edv. Bull. Skandill([visk amarbeidskomite: Tranmæl. Den nye partisekretær overtok in stilling 1. mai. En lagrets.- dom paa 60 dage for politi k propaganda maatte han av one i slutten av 3 mai og begyndelsen av juni. Et andragende om at faa avsoningen utsat til efter valget blev nemlig avslaat Tranmæl fik da dommen om at til 20 dages vand og brød. Under hans fravær og forøvrig unde1 reiser be­ styrtes partikontoret
Load more

Recommended publications
  • Småbrukarorganisering Og Arbeidarrørsle*)
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1. 1980. Sigvart Tøsse Småbrukarorganisering og arbeidarrørsle*) I 1938 skreiv historikaren Wilhelm Keilhau at småbrukarane sin oppmarsj var «den mest bemerkede kjensgjerning i det norske jordbruks utviklingshistorie mellom 1905 og 1914».'). Eit resul­ tat av denne oppmarsjen var danninga av Norsk Småbrukerfor- bund i 1913. Artikkelen vil ta opp bakgrunnen for denne organi- sasjonsdanninga og utviklinga fram til slutten av 1920 åra. I tiåret før første verdenskrig skjedde også gjennombrotet for fagorganisasjonen og Det norske arbeiderparti. I 1912 organi­ serte skog- og landarbeidarane seg i eit eige forbund som slutta seg til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. I Småbrukarfor- bundet dominerte folk frå Arbeidardemokratane. Den geograf­ iske basisen for begge forbunda var Austlandet, serleg Hedmark og Oppland. Småbrukarforbundet fekk ikkje den store tilslut­ ninga, men klarte seg over ei nedgangstid i 20 åra og byrjinga av 30 talet. Norsk skog- og jordbruksarbeiderforbund frå 1912 gjekk derimot i oppløysing i byrjinga av 1920 talet. Politisk var Arbeidarpartiet på frammarsj. Det store gjennombrotet på byg­ dene i Austlandet kom ved valet i 1927 som viser masseover- gang frå dei tidlegare arbeidardemokratveljarane. Eit interessant aspekt som vil bli teke opp her, er da tilhøvet mellom småbruka- rorganisasjonen og arbeidarrørsla. Men først spør vi om kvifor Norsk Småbrukerforbund blei danna, og kva var dei økonomi­ ske, sosiale og politiske føresetnadene for ein slik organisasjon? *) Artikkelen byggjer vesentleg på hovudoppgåva mi i historie-. Norsk bonde- og småbrukarlag 1913-28. Bakgrunn og verksemd. Trondheim 1976. Økonomisk og sosial bakgrunn Jordbrukstellinga i 1907 - den første serskilte jordbrukstellinga - viste store endringar frå tidlegare statistiske oversikter. Stats­ minister Gunnar Knudsen sa at tellinga opna augo hans for kor utprega eit småbruksland Norge var.
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • Hvem Bør Ha Stemmerett?
    Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898-1919 Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 I II Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Av Johannes Hoff Masteroppgave i europeisk kultur IDE4890 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 III Copyright Johannes Hoff 2019 Hvem bør ha stemmerett? Stortingsdebattene om suspensjon av fattigunderstøttede, 1898- 1919 Johannes Hoff http://www.duo.uio.no Trykk: Allkopi IV Sammendrag Forskningen på stemmerettens historie har i liten grad belyst hvorfor fattigunderstøttede borgere fikk stemmeretten suspendert i Norge. Det er først i forbindelse med hundreårsmarkeringen av opphevelsen i 2019 at denne delen av stemmerettsdebatten har blitt undersøkt nærmere. Suspensjon av fattigunderstøttede er forbundet med forestillingen om hva som gjør en borger egnet og kvalifisert stemmeretten. I denne studien har jeg undersøkt hvorfor fattigunderstøttede fikk stemmeretten suspendert med utgangspunkt i hvordan politisk kompetanse ble fortolket og diskutert i stortingsdebattene om paragraf 52 d i perioden 1898-1919. Studien viser at paragraf 52 d hadde en betydelig rolle for partiet Venstres legitimering av alminnelig stemmerett for menn i 1898. Høyre mente at alminnelig stemmerett var et brudd med Grunnlovens bestemmelser. Venstre brukte innføringen av paragraf 52 d til å fremstille innføringen av allmenn stemmerett som en forlengelse av grunnlovstradisjonen. En lignende situasjon oppstod da Venstre sammen med Arbeiderdemokratene forsøkte å oppheve suspensjonsbestemmelsen i 1916. Studien viser at de politiske aktørene som ønsket å forandre stemmeretten i 1898 og 1916 fortolket stemmerettstradisjonen på en slik måte at forandringen ikke fremstod som brudd med de aksepterte holdninger omkring stemmeretten.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2016 Regnskap 2016 / Budsjett 2017
    ÅRSBERETNING 2016 REGNSKAP 2016 / BUDSJETT 2017 GO SPORTIVE Gode priser på overnatting for idrettslag OVERNATTING inkl frokost, gjelder fra torsdag - mandag for min. 9 personer Enkeltrom fra kr 590,- per person Dobbeltrom fra kr 390,- per person Trippelrom fra kr 350,- per person 4-mannsrom fra kr 320,- per person Gode tilbud på bespisning! QUALITY HOTEL ALEXANDRA | T. +47 71 20 37 50 | [email protected] | choice.no GENERALSPONSOR: Foto: Per Tormod Nilsen Daniel Berg Hestad takker for seg som aktiv spiller etter 24 år i toppfotballen og 900 kamper for Molde FK. Bildet er tatt etter Molde FKs sterke 1-0 seier mot Sevilla på hjemmebane i 1/16 finalen i Europa League. KRETSTINGET FOR 2016 avholdes fredag 24. - lørdag 25. februar 2017. Møtestart: fredag kl. 18.00 Møtested: Quality Alexandra Hotell, Molde DAGSORDEN: 1. Tingets åpning 2. Konstituering: - godkjenning av fullmakter - godkjenning av dagsorden og forretningsorden Foto: Per Tormod Nilsen - valg av dirigent og sekretær - valg av 2 desisorer Daniel Berg Hestad takker for seg som aktiv spiller etter 24 år i toppfotballen og 900 kamper 3. Kretsstyrets beretning 2016 for Molde FK. Bildet er tatt etter Molde FKs sterke 1-0 seier mot Sevilla på hjemmebane i 4. Regnskap 2016 1/16 finalen i Europa League. 5. Innkomne forslag 6. Forslag til kontingent og spilleavgift 2017 7. Forslag til budsjett 2017 8. Valg 9. Tid og sted for neste kretsting 10. Avslutning 3 KRETSTINGET BESTÅR AV: 1. Klubbenes representanter 2. Kretsstyret KLUBBENE KAN LA SEG REPRESENTERE ETTER FØLGENDE SKALA: 1 – 3 aktive lag: 1 representant 4 – 5 aktive lag: 2 representanter 6 eller flere aktive lag: 3 representanter En klubb som ikke har hatt aktive lag i 2016 kan likevel la seg representere med en person.
    [Show full text]
  • 1949 Protokoll Over Kongressen 1949
    /751 -- 01 ARBEIDERNES FAGLIGE lAN DSO RGAN I SASJ O N I NORGE PROTOKOLL OVER KONGRESSEN 1949 (j u B ILE U MS KON GRES SEN) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON PROTOKOLL OVER KONGRESSEN 1949 (JUB I LEUMSK ONGRESSE ) REFERA T UTARBEIDET AV ERLI NG LIAN OSLO 1949 - ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Saksregister. Side Veteranenes graver bekranses ............. ................ ..... 7 Blomster og gaver til jubilanten . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 7 Kongressen åpnes i Klingenberg kino ............................ 8 L.O.s formanns minnetale over de dØde ..... .... ............ 12 Formannens hilsningstale . .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... 14 Hilsen til gjestene .... ... ........ ..... ..... ....... ...... ... 22 Oslo by's ordfØrer Ønsker velkommen til Oslo ..... .. ...... 23 Regjeringens hilsen . .... .... .. ..... ...... .. ... .. 24 Broderorganisasjonene hilser ... ...... ... ..... ...... ... 25 Festen på Bristol .......................................... .. .. 30 Kongressalen ved 50-års jubileet ................................ 34 Kongressens åpning i Folkets Hus ................................ 34 Navneopprop .......... ..... ... .. ...... .... .. ..... 34 Fullmaktene godkjennes ... ... .. .. ... .. .. .. ... ... 39 Vedtakelse av dagsorden . ......... .... .. ........ ..... .. 41 Vedtakelse av forretningsorden . .. .. .. .. .. .. .. .. ... 42 Konstituering .... .. .. .. ... .... .. ........... ... " 43 Det faglige Verdenssamband blir ikke innbudt . .. .. .. ... 45 Beretninger, rekneskaper og revisjonsrapporter .................. 46 Beretningene
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Pressepolitikk Ved Et Tusenårsskifte Dagspresseutvalgets Innstilling
    Norges offentlige utredninger 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte Dagspresseutvalgets innstilling Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. april 1999. Avgitt til Kulturdepartementet 25. mai 2000 Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2000 Til Kulturdepartementet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 16. april 1999 et utvalg som skulle vurdere pressens rammebetingelser. Med utgangspunktet i det over- ordnede målet om å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre skulle utvalget foreta en samlet vurdering av offentlige politikkom- råder med betydning for pressens rammevilkår. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Innstillingen er enstemmig. Ut- redningen legges frem med sju vedlegg. 25. mai 2000 Hallvard Bakke Leder Tone Grøver Rune Hetland Sigurd Hille Einar Hope Britt-Eva Elvejord Jakobsen Jens Olav Simensen Erika Jahr NOU 2000: 15 Kapittel 1 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte 3 Kapittel 1 Sammendrag Ved inngangen til et nytt tusenår kan avisstrukturen i Norge karakteriseres ved et så høyt antall aviser det ikke har vært siden midten av 1950-tallet, en for- holdsvis stabil opplagsutvikling og et høyt aviskonsum sett i forhold til resten av verden og i forhold til konkurransen med andre medier. Siden den direkte pressestøtten ble innført i 1969, er tallet på aviser økt fra 191 i 1969 til 223 ved utgangen av 1999. Det totale opplaget er økt med over en million i den samme perioden. Utviklingen i Norge har gått i motsatt retning i forhold til nabolan- dene Sverige, Finland og Danmark, der opplaget har gått ned og mange aviser har gått inn. Norge har en variert avisstruktur med storbyaviser, store og mellomstore lokalaviser, lokale fådagersaviser og lokale ukeaviser.
    [Show full text]