Riksrevisjonens Kontroll Med Forvaltningen Av Statlige Selskaper – 2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Riksrevisjonens Kontroll Med Forvaltningen Av Statlige Selskaper – 2017 Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Dokument 3:2 (2018–2019) HF RHF AS ASA SF Riksrevisjonens merknader til eierskapsforvaltningen. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Telefon: 22 24 20 00 E-post: [email protected] www.publikasjoner.dep.no Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: 55 38 66 00 Telefaks: 55 38 66 01 E-post: [email protected] Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen www.fagbokforlaget.no/offpub ISBN 978-82-8229-446-1 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Kontrollen har omfattet i alt 110 selskaper: 51 heleide aksjeselskaper, 32 deleide aksje- selskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, 7 allmennaksjeselskaper (ASA), 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak og 7 selskaper som er organisert ved særskilt lov, herunder ett særlovselskap som omfatter 14 studentsamskipnader. Det er funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under 11 departementer: Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kultur- departementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hovedfunn i seks undersøkelser Helse Sør-Østs gjennomføring av radiologiprogrammet RIS/PACS • 41 prosent av investeringsprosjektene overholder ikke de opprinnelige • Arbeidet med en felles radiologiløsning for helseforetakene i regionen har kostnadsrammene. Ledelsen og styret følger for lite opp at kostnadene er Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper pågått i sju år, med betydelig ressursbruk og økonomisk tap, og løsningen er innenfor vedtatte rammer. • Godtgjørelser til styrene i 27 av 43 undersøkte selskaper har de siste årene ikke god nok. • Samferdselsdepartementet har ikke sikret seg god nok informasjon til å følge økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det samme gjelder lønn til daglig • Dette kan ha svekket pasientsikkerheten, noe Riksrevisjonen mener er med på om Avinor utfører samfunnsoppdraget og oppgavene ledere i 24 av selskapene. alvorlig. Det er kritikkverdig at Helse Sør-Øst ikke klarte å tydeliggjøre hvilken kostnadseffektivt. • Det er kritikkverdig at rapporteringen og åpenheten om kostnadene til styrer løsning sykehusene hadde behov for, eller å kvalitetssikre tilbudene godt nok. og daglig ledere, samt til styreansvarsforsikringer, er utilstrekkelig framstilt i • Det er sterkt kritikkverdig at radiologiprogrammet ikke ble styrt etter nytte og årsregnskapene til fere av selskapene. risiko, at styrende organer ikke forvaltet styringsmyndigheten sin på en målrettet og god måte, og at oppdragsgiveren ikke fulgte leverandøren godt Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon nok opp. Årlig kontroll • Departementenes retningslinjer gir ikke god nok veiledning i å identifsere den innsideinformasjonen de har som sektormyndighet. Styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i I Riksrevisjonens årlige kontroll av blant annet statsrådens beretning for det • Det føres ikke innsidelister i alle tilfellene der det foreligger spesialisthelsetjenesten enkelte selskapet, protokoller fra generalforsamlinger eller lignende, og årlig innsideinformasjon. • Styrene i helseforetakene er for passive i å påse at de får nødvendig rapportering fra selskapene, er følgende tatt opp: • Det er kritikkverdig at departementene ikke kontrollerer om de ansatte kjenner informasjon om vesentlige utfordringer, som er nødvendig for å kunne føre regelverket, eller om de håndterer informasjon på en forsvarlig måte. tilsyn med at foretakene drives forsvarlig og jobber systematisk med Krav til små foretak om årsberetning • Det er stor variasjon i hvor strenge retningslinjer departementene har fastsatt kvalitetsforbedring. Etter en endring i lov om årsregnskap m.v. er det fra og med 2017 ikke krav om for ansattes eierskap til og handel med verdipapirer. • Det er kritikkverdig at mange av styrene ikke følger godt nok opp at at små foretak skal utarbeide årsberetning. For fere små foretak under risikostyringen og styringssystemet fungerer, og at de dermed ikke har Kunnskapsdepartementet er det imidlertid fortsatt krav i selskapenes vedtekter Helseforetakenes bruk av legeressurser tilstrekkelig kjennskap til om det bidrar til kvalitetsforbedring. om behandling av årsberetning på generalforsamlingen. Riksrevisjonen har tatt • Helseforetakene utnytter ikke legekapasiteten ved mange poliklinikker godt • Prosessen med styrevalg i Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale dette opp med departementet og forutsetter at det følger opp at selskapenes nok. helseforetakene sikrer ikke godt nok at hvert styre samlet sett har riktig vedtekter endres i tråd med regnskapsloven. • Økende etterspørsel etter spesialisthelsetjenester krever mer effektiv bruk av kompetanse. legeressursene og mer systematisk planlegging og oppfølging av aktiviteten. Helse Sør-Øst RHFs fornying og standardisering av arbeidsprosesser og Det er store forskjeller mellom poliklinikkene i hvor langt framover de Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS teknologi planlegger. Viktigste årsak til kort planlegging er manglende oversikt over • Avinors driftskostnader per passasjer har i 2010–2017 økt kraftig, mens sju Stortinget ble høsten 2013 informert om at Helse Sør-Østs program Digital legeressursene. lufthavnselskaper som det er sammenlignet med, i gjennomsnitt har hatt en fornying var beregnet å koste 5,5 milliarder kroner. Helse- og • Bedre prioritering av pasienter kan i mange poliklinikker frigjøre legetimer som reduksjon. omsorgsdepartementet har ikke noe klart estimat av sluttkostnaden. Foreløpig er kan brukes til pasienter med større behov. • Avinor har hatt store investeringsprosjekter, men også kostnadsvekst på det bokført tap på rundt 270 millioner kroner. Det synes uklart om ambisjonene • Mer brukervennlige elektroniske systemer kan frigjøre ressurser. andre områder. Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsveksten og en blir nådd og når arbeidet på de ulike områdene, som skulle vært ferdig i 2017, svekket lønnsomhetsutvikling kritikkverdig og ikke i tråd med kravet om ventes avsluttet. Riksrevisjonen mener at Stortinget burde ha fått en samlet effektiv drift. orientering om status for programmet. Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Dokument 3:2 (2018–2019) Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017. Riksrevisjonen benytter følgende begreper for kritikk, med denne rangeringen etter høyest alvorlighetsgrad: 1. Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse. 2. Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv. 3. Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning. 4. Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp. Riksrevisjonen, 6. november 2018 For riksrevisorkollegiet Per-Kristian Foss riksrevisor Innhold Del I Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper 7 Del II Resultater av forvaltningsrevisjonene 15 Sak 1: Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper 17 Sak 2: Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon 24 Sak 3: Helseforetakenes bruk av legeressurser 32 Sak 4: Helse Sør-Østs gjennomføring av det regionale radiologiprogrammet RIS/PACS 38 Sak 5: Styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten 45 Sak 6: Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS 52 Del III Resultater av den årlige kontrollen 61 Sak 1: Status for Helse Sør-Øst RHFs regionale program for fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi (Digital fornying) 63 Del IV Oppfølging av tidligere rapporterte saker 69 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i selskaper med statlig eierandel – Dokument 3:2 (2015–2016) 71 De regionale helseforetakenes forvaltning av ordningen med private lege- og psykologspesialister – Dokument 3:2 (2015−2016) 77 Helseforetakenes aktivitetsutvikling innen dag- og døgnkirurgi – Dokument 3:2 (2015–2016) 81 Helseforetakenes ivaretakelse av informasjonssikkerhet i medisinsk-teknisk utstyr – Dokument 3:2 (2015−2016) 83 Kostnadseffektiv drift og økonomistyring i scenekunstselskapene og Kulturdepartementets oppfølging – Dokument 3:2 (2015–2016) 86 Landbruks- og matdepartementets eierskapsutøvelse – Dokument 3:2 (2015–2016) 94 NSB Persontogs håndtering av alternativ transport ved innstillinger og forsinkelser – Dokument 3:2 (2015–2016) 98 Vedlegg 103 Vedlegg 1: Brev og rapport til sak 1 om godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper 105 Vedlegg
Recommended publications
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Norway: Assessment by the EITI International Secretariat
    EITI International Secretariat 15 April 2021 Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat EITI International Secretariat 1 Phone: +47 222 00 800 E-mail: [email protected] Twitter: @EITIorg www.eiti.org Address: Rådhusgata 26, 0151 Oslo, Norway Validation of Requirement 2.5 – Norway Assessment by the EITI International Secretariat Validation of Requirement 2.5 – Norway: Assessment by the EITI International Secretariat Contents 1. Summary ................................................................................................................................................. 2 2. Background ............................................................................................................................................. 2 3. Assessment of Requirement 2.5 on beneficial ownership .................................................................. 4 Annex A: Technical assessment ................................................................................................................ 6 1. Summary The International Secretariat’s assessment is that Norway has made “inadequate progress” in meeting the initial criteria for implementing Requirement 2.5 on beneficial ownership. Norway has enacted legislation to establish a publicly accessible ultimate beneficial ownership (UBO) registry. It will apply to all companies that apply for or hold a participating interest in exploration or production oil, gas or mining licenses. Regulations supplementing the act were subject to public
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Eierskapsmelding 2014
    EIERSKAP SM ELDING Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftprod 2014 Inntaksdammen i Ramfoss, Ramfoss Kraftlag Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), 1 oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), sist oppdatert august 2014. Innhold Del I Eierstyring ........................................................................................................................ 4 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ................................................................................. 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen .............................................................................. 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse................................................................... 4 1.2.1 Finansielt motivert ......................................................................................................... 5 1.2.2 Politisk motivert ............................................................................................................. 5 1.2.3 Effektivisering................................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert ....................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert..............................................................................................
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 187 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2015–2016) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Ve n s t r e , A b i d Q . R a j a , viser til at strekningen miteen om Representantforslag fra stortingsre- Arna–Voss er en viktig ferdselsåre for jernbane- og presentantene Per Rune Henriksen, Jette F. veitrafikk mellom Bergen og Oslo så vel som internt Christensen, Magne Rommetveit og Ruth Grung i Hordaland. Vegstrekningen Arna–Voss på E16 er om analyse av mulighetene for å forsere gjennom- ulykkesutsatt, med dødsulykker og ulykker med føring av bygging av vei og bane mellom Voss og alvorlige personskader. Arna K o m i t e e n viser videre til at E16 har til dels dårlig standard, og stor og voksende trafikk. Mange av de 32 tunellene er gamle, og forfallet er stort. Ut- formingen av jernbanelinjen er basert på den gamle Til Stortinget Vossebanen, noe som gir svært lave fartsgrenser og lav kapasitet. Sidebratt terreng og høye skjæringer gir stor fare for skred og steinsprang. Endring i ned- Bakgrunn børsmengder og -intensitet gjør at disse problemene I dokumentet fremmes følgende forslag: øker både for vei og bane. K o m i t e e n minner om at det i den senere tid har «Stortinget ber regjeringen gjøre en tilleggsbe- vært en rekke store ras på strekningen, som har ram- stilling til Statens vegvesen og Jernbaneverket der en met både vei- og jernbanetrafikken. Det er bare ren ber fagetatene gjøre en analyse av mulighetene for å flaks som gjør at menneskeliv ikke har gått tapt i for- forsere realisering av ny trasé for vei og jernbane bindelse med ras.
    [Show full text]
  • Innst. 174 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 174 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:138 S (2014–2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om kedal og André N. Skjelstad om oppheving av det Representantforslag fra stortingsrepresentantene kommunale monopolet på landoppmåling. Helge André Njåstad, Frank J. Jenssen, Geir S. K o m i t e e n viser til at landmåling i dag er et Toskedal og André N. Skjelstad om oppheving av kommunalt ansvar. det kommunale monopolet på landoppmåling Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Til Stortinget M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , mener det kan være fornuftig med en ny vurdering der forvaltning og tje- nesteproduksjon skilles, og ser at det kan være flere Sammendrag fordeler med en slik endring. En godkjenningsord- ning for den som utfører landmålertjenesten, kan Følgende forslag fremmes i representantforsla- være med på å heve kvaliteten på arbeidet som utfø- get: res. Videre vil den som bestiller tjenesten få flere aktører å forholde seg til, og kan velge leverandør ut «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å fra pris og leveringstid. I dag faktureres ofte arbei- oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsopp- dene etter faste priser basert på areal, og leverings- måling.» tidspunktet er avhengig av den enkelte kommunens kapasitet. Det kan også være en gevinst å hente ved større byggeprosjekter. Landmålere som stikker ut og Komiteens merknader måler inn infrastrukturen i byggefeltet, kan ved fer- digstillelsen enkelt sette ned grensemerker til
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]