Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Dokument 3:2 (2018–2019) HF RHF AS ASA SF Riksrevisjonens merknader til eierskapsforvaltningen. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner kan bestille publikasjonen fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Telefon: 22 24 20 00 E-post: [email protected] www.publikasjoner.dep.no Andre kan bestille fra Bestillinger offentlige publikasjoner Telefon: 55 38 66 00 Telefaks: 55 38 66 01 E-post: [email protected] Fagbokforlaget AS Postboks 6050 Postterminalen 5892 Bergen www.fagbokforlaget.no/offpub ISBN 978-82-8229-446-1 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Kontrollen har omfattet i alt 110 selskaper: 51 heleide aksjeselskaper, 32 deleide aksje- selskaper, ett ansvarlig selskap med delt ansvar, 7 allmennaksjeselskaper (ASA), 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak og 7 selskaper som er organisert ved særskilt lov, herunder ett særlovselskap som omfatter 14 studentsamskipnader. Det er funnet grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser under 11 departementer: Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kultur- departementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hovedfunn i seks undersøkelser Helse Sør-Østs gjennomføring av radiologiprogrammet RIS/PACS • 41 prosent av investeringsprosjektene overholder ikke de opprinnelige • Arbeidet med en felles radiologiløsning for helseforetakene i regionen har kostnadsrammene. Ledelsen og styret følger for lite opp at kostnadene er Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper pågått i sju år, med betydelig ressursbruk og økonomisk tap, og løsningen er innenfor vedtatte rammer. • Godtgjørelser til styrene i 27 av 43 undersøkte selskaper har de siste årene ikke god nok. • Samferdselsdepartementet har ikke sikret seg god nok informasjon til å følge økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det samme gjelder lønn til daglig • Dette kan ha svekket pasientsikkerheten, noe Riksrevisjonen mener er med på om Avinor utfører samfunnsoppdraget og oppgavene ledere i 24 av selskapene. alvorlig. Det er kritikkverdig at Helse Sør-Øst ikke klarte å tydeliggjøre hvilken kostnadseffektivt. • Det er kritikkverdig at rapporteringen og åpenheten om kostnadene til styrer løsning sykehusene hadde behov for, eller å kvalitetssikre tilbudene godt nok. og daglig ledere, samt til styreansvarsforsikringer, er utilstrekkelig framstilt i • Det er sterkt kritikkverdig at radiologiprogrammet ikke ble styrt etter nytte og årsregnskapene til fere av selskapene. risiko, at styrende organer ikke forvaltet styringsmyndigheten sin på en målrettet og god måte, og at oppdragsgiveren ikke fulgte leverandøren godt Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon nok opp. Årlig kontroll • Departementenes retningslinjer gir ikke god nok veiledning i å identifsere den innsideinformasjonen de har som sektormyndighet. Styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i I Riksrevisjonens årlige kontroll av blant annet statsrådens beretning for det • Det føres ikke innsidelister i alle tilfellene der det foreligger spesialisthelsetjenesten enkelte selskapet, protokoller fra generalforsamlinger eller lignende, og årlig innsideinformasjon. • Styrene i helseforetakene er for passive i å påse at de får nødvendig rapportering fra selskapene, er følgende tatt opp: • Det er kritikkverdig at departementene ikke kontrollerer om de ansatte kjenner informasjon om vesentlige utfordringer, som er nødvendig for å kunne føre regelverket, eller om de håndterer informasjon på en forsvarlig måte. tilsyn med at foretakene drives forsvarlig og jobber systematisk med Krav til små foretak om årsberetning • Det er stor variasjon i hvor strenge retningslinjer departementene har fastsatt kvalitetsforbedring. Etter en endring i lov om årsregnskap m.v. er det fra og med 2017 ikke krav om for ansattes eierskap til og handel med verdipapirer. • Det er kritikkverdig at mange av styrene ikke følger godt nok opp at at små foretak skal utarbeide årsberetning. For fere små foretak under risikostyringen og styringssystemet fungerer, og at de dermed ikke har Kunnskapsdepartementet er det imidlertid fortsatt krav i selskapenes vedtekter Helseforetakenes bruk av legeressurser tilstrekkelig kjennskap til om det bidrar til kvalitetsforbedring. om behandling av årsberetning på generalforsamlingen. Riksrevisjonen har tatt • Helseforetakene utnytter ikke legekapasiteten ved mange poliklinikker godt • Prosessen med styrevalg i Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale dette opp med departementet og forutsetter at det følger opp at selskapenes nok. helseforetakene sikrer ikke godt nok at hvert styre samlet sett har riktig vedtekter endres i tråd med regnskapsloven. • Økende etterspørsel etter spesialisthelsetjenester krever mer effektiv bruk av kompetanse. legeressursene og mer systematisk planlegging og oppfølging av aktiviteten. Helse Sør-Øst RHFs fornying og standardisering av arbeidsprosesser og Det er store forskjeller mellom poliklinikkene i hvor langt framover de Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS teknologi planlegger. Viktigste årsak til kort planlegging er manglende oversikt over • Avinors driftskostnader per passasjer har i 2010–2017 økt kraftig, mens sju Stortinget ble høsten 2013 informert om at Helse Sør-Østs program Digital legeressursene. lufthavnselskaper som det er sammenlignet med, i gjennomsnitt har hatt en fornying var beregnet å koste 5,5 milliarder kroner. Helse- og • Bedre prioritering av pasienter kan i mange poliklinikker frigjøre legetimer som reduksjon. omsorgsdepartementet har ikke noe klart estimat av sluttkostnaden. Foreløpig er kan brukes til pasienter med større behov. • Avinor har hatt store investeringsprosjekter, men også kostnadsvekst på det bokført tap på rundt 270 millioner kroner. Det synes uklart om ambisjonene • Mer brukervennlige elektroniske systemer kan frigjøre ressurser. andre områder. Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsveksten og en blir nådd og når arbeidet på de ulike områdene, som skulle vært ferdig i 2017, svekket lønnsomhetsutvikling kritikkverdig og ikke i tråd med kravet om ventes avsluttet. Riksrevisjonen mener at Stortinget burde ha fått en samlet effektiv drift. orientering om status for programmet. Dokument 3-serien Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 Dokument 3:2 (2018–2019) Til Stortinget Riksrevisjonen legger med dette fram Dokument 3:2 (2018–2019) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017. Riksrevisjonen benytter følgende begreper for kritikk, med denne rangeringen etter høyest alvorlighetsgrad: 1. Svært alvorlig brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse. 2. Alvorlig benyttes ved forhold som kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere, eller der summen av feil og mangler er så stor at dette må anses som alvorlig i seg selv. 3. Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning. 4. Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp. Riksrevisjonen, 6. november 2018 For riksrevisorkollegiet Per-Kristian Foss riksrevisor Innhold Del I Riksrevisjonens beretning om kontrollen med statlige selskaper 7 Del II Resultater av forvaltningsrevisjonene 15 Sak 1: Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper 17 Sak 2: Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon 24 Sak 3: Helseforetakenes bruk av legeressurser 32 Sak 4: Helse Sør-Østs gjennomføring av det regionale radiologiprogrammet RIS/PACS 38 Sak 5: Styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten 45 Sak 6: Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS 52 Del III Resultater av den årlige kontrollen 61 Sak 1: Status for Helse Sør-Øst RHFs regionale program for fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi (Digital fornying) 63 Del IV Oppfølging av tidligere rapporterte saker 69 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i selskaper med statlig eierandel – Dokument 3:2 (2015–2016) 71 De regionale helseforetakenes forvaltning av ordningen med private lege- og psykologspesialister – Dokument 3:2 (2015−2016) 77 Helseforetakenes aktivitetsutvikling innen dag- og døgnkirurgi – Dokument 3:2 (2015–2016) 81 Helseforetakenes ivaretakelse av informasjonssikkerhet i medisinsk-teknisk utstyr – Dokument 3:2 (2015−2016) 83 Kostnadseffektiv drift og økonomistyring i scenekunstselskapene og Kulturdepartementets oppfølging – Dokument 3:2 (2015–2016) 86 Landbruks- og matdepartementets eierskapsutøvelse – Dokument 3:2 (2015–2016) 94 NSB Persontogs håndtering av alternativ transport ved innstillinger og forsinkelser – Dokument 3:2 (2015–2016) 98 Vedlegg 103 Vedlegg 1: Brev og rapport til sak 1 om godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper 105 Vedlegg