DOCSLIB.ORG

På Hvilken Måte Kan Debatten I Norske Nettaviser Om Enslige Mindreårige Asylsøkere Anses Som En Sikkerhetiseringsprosess?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
På Hvilken Måte Kan Debatten I Norske Nettaviser Om Enslige Mindreårige Asylsøkere Anses Som En Sikkerhetiseringsprosess? “En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge” På hvilken måte kan debatten i norske nettaviser om enslige mindreårige asylsøkere anses som en sikkerhetiseringsprosess? Masteroppgave i Samfunnssikkerhet UNIVERSITETET I STAVANGER Vår 2018 Vilde Rødder Knudsen & Valeria Kristine Rojas Garrido UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MASTEROPPGAVE SEMESTER: Vår 2018 FORFATTER: Vilde Rødder Knudsen og Valeria Kristine Rojas Garrido VEILEDER: Kristin Sørung Scharffscher TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: “En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge” EMNEORD/STIKKORD: Securitization, sikkerhetisering, politisk diskurs, talehandling, dagsordenfunksjonen, framing, risikopersepsjon, risiko, trussel. SIDETALL: 104 STAVANGER ………………………………………………. 15.06/2018 Forord Denne masteroppgaven markerer avslutningen på masterstudiet i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Prosessen med utarbeidelsen av denne oppgaven har vært faglig utfordrende og lærerik. I denne oppgaven har vi fått anvende i praksis kompetansen og erfaringen vi har tilegnet oss i løpet av studiene ved UiS og utveksling ved København. Vi sitter nå igjen med verdifull og økt kunnskap innenfor valgt tema. Først og fremst ønsker vi å rette en stor takk til vår veileder Kristin Sørung Scharffscher for gode og konstruktive tilbakemeldinger samt stort engasjement for vår oppgave! Vi vil også takke familie og nære venner for gode motiverende ord gjennom hele prosessen. Vilde Rødder Knudsen Valeria Kristine Rojas Garrido Stavanger - Juni 2018 2 Sammendrag Den økte ankomsten av enslige mindreårige asylsøkere til Norge i tidsperioden 2015-2017 har i stor grad stått sentralt på medias dagsordenen. I denne tidsperioden har det blitt foreslått og vedtatt flere innstramminger i henhold til denne asylgruppen. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke på ”hvilken måte kan debatten i norske nettaviser om enslige mindreårige asylsøkere anses som en sikkerhetiseringsprosess?”. Vi har benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode for innsamling av datamateriale da denne formen for metode viser til dybdeundersøkelser slik problemstillingen tilsier er nødvendig. Herunder valgte vi å foreta en kvalitativ diskursanalyse av nyhetsartikler fra nettavisene VG, DN og KK. Vi valgte henholdsvis kun å anvende nyhetsartikler fra tidsperioden 2015-2017 som omhandlet enslige mindreårige asylsøkere, også omtalt som “oktobarna”. Fokuset var å se på hvilke aktører som fikk taletid i debatten, ordbruken før og etter hendelser, og hvordan dette kunne gjenspeile en sikkerhetiseringsprosess. Innholdsanalysen viser at tre ulike grupper aktører fikk gjennomgående taletid i nettavisene; aktører fra regjeringspartier, opposisjonspartier og interessenter/hjelpeorganisasjoner. I tillegg viser analysen et tydelig mønster av todelte meninger i debatten. Sikkerhetiseringsaktører konstruerer enslige mindreårige asylsøkere som en eksistensiell trussel og derav anser det som nødvendig med innstramminger for å redusere ankomsten. Det kommer en motreaksjon til denne konstruksjonen og en medmenneskelighet overfor den utsatte gruppen. Ut over dette viser datamaterialet til et ordskifte i debatten da det ble vedtatt å fjerne Rimelighetsvilkåret 1.oktober 2016. Ordbruket før hendelsen viser henholdsvis til en konstruksjon av enslige mindreårige som en trussel og risiko for velferdssamfunnet. Etter denne hendelsen ble motreaksjonene mot politiske aktører sterke og preget store deler av dagsorden. Fokuset på medmenneskeligheten vant over konstruksjonen av enslige mindreårige asylsøkere som en eksistensiell trussel og risiko for velferdssamfunnet. Funn fra denne undersøkelsen viser at det er sikkerhetiseringsaktører gjennom talehandling i nettaviser som har foretatt flere sikkerhetiseringsforsøk, men at de reaksjonene mot innstramminger og tiltak vedvarte slik at det var nødvendig å foreta en oppmykning og føre en mer liberal asylpolitikk. Dette har vi valgt å kalle for empatisering da vi ser tydelige tegn til at empati og medmenneskelighet som stanset sikkerhetiseringsprosessen. 3 Innholdsfortegnelse FORORD ............................................................................................................................................................. 2 SAMMENDRAG ................................................................................................................................................. 3 1.0 INNLEDNING .............................................................................................................................................. 8 1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA ................................................................................................................................ 8 1.2 PROBLEMSTILLING ...................................................................................................................................................... 9 1.3 AVGRENSNINGER ......................................................................................................................................................... 9 1.3.1 Aviser ..................................................................................................................................................................... 10 1.3.2 Tidslinje ................................................................................................................................................................. 10 1.4 BEGREPSAVKLARING ................................................................................................................................................ 12 2.0 TEORETISK TILNÆRMING ................................................................................................................. 14 2.1 SIKKERHETISERING .................................................................................................................................................. 14 2.3 MEDIA ......................................................................................................................................................................... 17 2.3.1 Dagsordenfunksjonen og “framing” ......................................................................................................... 18 2.4 RISIKO ......................................................................................................................................................................... 19 2.4.1 Risikopersepsjon ............................................................................................................................................... 20 3.0 METODE ................................................................................................................................................... 21 3.1 FORSKNINGSDESIGN ................................................................................................................................................. 22 3.2 KVALITATIV INNHOLDSANALYSE ........................................................................................................................... 23 3.2.1 Innsamling av datamateriale ...................................................................................................................... 24 3.2.2 Gjennomføring av analysen ........................................................................................................................ 27 3.3 RELIABILITET OG VALIDITET .................................................................................................................................. 29 3.4 OVERFØRBARHET ..................................................................................................................................................... 31 4.0 EMPIRI ...................................................................................................................................................... 32 4.1 HOVEDFUNN 2015 .................................................................................................................................................. 33 4.2 HOVEDFUNN 2016- ................................................................................................................................................. 39 4.3 HOVEDFUNN 2017 .................................................................................................................................................. 53 5.0 DRØFT ...................................................................................................................................................... 73 5.1 SIKKERHETISERINGSPROSESS ................................................................................................................................. 73 5.2 MEDIAS ROLLE .......................................................................................................................................................... 78 5.3 RISIKOPERSEPSJON ................................................................................................................................................... 80 6.0 KONKLUSJON .......................................................................................................................................... 83 6.1 TANKER OM VIDERE FORSKNING ........................................................................................................................... 84 LITTERATURLISTE I ................................................................................................................................... 86 ARTIKLER FRA NETTAVISER ..................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • 54Th Annual Report of the European Free Trade Association 2014 Table of Contents
    54th Annual Report of the European Free Trade Association 2014 Table of Contents Foreword 3 Annual Report of the The EFTA Council 4 European Free Trade Association Free Trade Relations 7 The EEA Agreement 16 2014 EEA Grants and Norway Grants 39 Advisory Bodies 40 Information Activities 43 The Secretariat 45 Editor: Tore Grønningsæter Appendices 47 Copy Editor: Juliet Reynolds Concept and Design by Tuuli Sauren, INSPIRIT International Communication sprl Published April 2015 Cover picture: © Egorych/iStock Editor’s note: For an overview of EFTA’s activities and institutional framework, please see the publication “This is EFTA”. Further information is also available on our website: www.efta.int. 2 ANNUAL REPORT OF THE EUROPEAN FREE TRADE ASSOCIATION 2014 Foreword The four countries forming the European Free Trade Association (EFTA) – Iceland, Liechtenstein, Norway and Switzerland – have created a global trading network that extends to over 60 countries across the globe and accounts for some 80% of the total trade of the EFTA States. The most comprehensive agreement is the Agreement on the European Economic Area (the EEA Agreement), which serves as the main instrument for trade and cooperation between the three EFTA States that are parties to that agreement – Iceland, Liechtenstein and Norway – and the Member States of the European Union (EU). Efforts launched by the EEA EFTA States in 2013 to reduce the overall time needed to incorporate acts into the EEA Agreement started to bear fruit in 2014. New internal EFTA procedures were adopted and more legal acts were incorporated into the EEA Agreement than in any year since the late 1990s.
    [Show full text]
  • 15. April – Muntlig Spørretime 2881
    2015 15. april – Muntlig spørretime 2881 Møte onsdag den 15. april 2015 kl. 10 representantene Kjersti Toppe, Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og meg sjøl har jeg gleden av å legge President: M a r i t N y b a k k fram forslag om etablering av grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter (grønt karbon). D a g s o r d e n (nr. 64): 1. Muntlig spørretime Presidenten: Representanten Marianne Aasen vil 2. Ordinær spørretime framsette et representantforslag. 3. Referat Marianne Aasen (A) [10:04:01]: På vegne av repre- Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad vil sentantene Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Tone framsette et representantforslag. Merete Sønsterud, Sigmund Steinnes og meg selv vil jeg fremme forslag om å heve opptakskravene for lærerutdan- Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:00:47]: På vegne av ningene. representantene Olaug V.Bollestad, Line Henriette Hjem- dal, Geir Jørgen Bekkevold, Rigmor Andersen Eide og Presidenten: Representanten Christian Tynning meg selv har jeg gleden av å sette fram et representantfor- Bjørnø vil framsette et representantforslag. slag om bekjempelse av vår tids slaveri. Christian Tynning Bjørnø (A ) [10:04:29]: På vegne Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad vil av stortingsrepresentantene Trond Giske, Marianne Aasen, framsette et representantforslag. Tone Merete Sønsterud, Sigmund Steinnes og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om tidlig Olaug V. Bollestad (KrF) [10:01:16]: På vegne av innsats i skolen. Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal og meg selv vil jeg fremme et Dokument 8-forslag om en plan for å Presidenten: Representantforslagene vil bli behandlet sikre retten til livshjelp ved livets slutt.
    [Show full text]
  • 56Th Annual Report of the European Free Trade Association 2016
    56th Annual Report of the European Free Trade Association 2016 Table of Contents Annual Report of the European Free Trade Association Foreword 3 The EFTA Council 4 2016 Free Trade Relations 7 The EEA Agreement 14 EEA Grants and Norway Grants 40 Advisory Bodies 43 Editor: Thorfinnur Omarsson Information Activities 46 Copy Editor: Juliet Reynolds The Secretariat 49 Statistics compiled by Aslak Berg and Mirko Huber EFTA in Figures 50 Concept and Design by © Tuuli Sauren, Appendices 64 INSPIRIT International Communication GmbH Published April 2017 Liechtenstein celebrated its 25th anniversary of EFTA membership in 2016. The cover photo shows the Grossabünt Outdoor Leisure Centre in Gamprin, Liechtenstein. © Michael Zanghellini @ EFTA photos in this report can be found here: http://photos.efta.int/ Editor’s note: For more information on EFTA’s activities and institutional framework, please see our website: www.efta.int 2 ANNUAL REPORT OF THE EUROPEAN FREE TRADE ASSOCIATION 2016 Foreword In 2016, the four States forming the European Free Trade Association (EFTA) – Iceland, Liechtenstein, Norway and Switzerland – signed free trade agreements with the Philippines and Georgia, extending our free trade network to 27 agreements with 38 partners around the globe. These agreements offer opportunities to EFTA’s economic operators in markets with a combined population of over 870 million, and account for more than 12% of EFTA’s external merchandise exports. The expansion of this network is an ongoing process, as negotiations were launched with Ecuador and talks continued with India, Indonesia, Malaysia and Vietnam in 2016. Work was also undertaken towards the comprehensive revision and expansion of existing agreements with partners such as Canada, Chile, Mexico and Turkey.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2015 for Norsk Bane AS
    Årsmelding 2015 for Norsk Bane AS 1. Formål og eiere Norsk Bane AS arbeider for et nasjonalt, høyhastighets banenett i Norge. Selskapet har utviklet et flerbruks- konsept for langdistanse-, regional-/InterCity- og godstrafikk tilpasset norske forhold og behov, med detaljerte traséplaner, økonomiske beregninger og samfunnsmessige analyser. Norsk Banes største eiere er kommu- nene Vinje, Suldal, Sauda, Odda og Bykle, samt Rogaland fylkeskommune, som til sammen står for 57 % av aksjekapitalen. I tillegg har selskapet 22 andre offentlige og 321 private eiere. Offentlige eiere står for ca. 73 % av aksjekapitalen. 16 av de private aksjonærene har aksjer for minst kr 50 000 hver. 2. Viktige prosesser og hendelser i 2015. Mye arbeid for lyntogfora og med utredninger i Sverige I 2014 og 2015 har vi arbeidet med å bygge opp viktige økonomiske og organisatoriske fundament for det framtidige arbeidet. Lyntogforum Møre og Romsdal og Lyntogforum for Vestlandsbanen over Haukeli har hatt en god utvikling i 2015, særlig i Rogaland og Telemark. Vi har videreført og fullført utredninger, bl.a. i Sverige og for en bybane i Ålesund, og satt i gang prosesser om nye. Det er slik tatt mange viktig steg fremover, men ting tar tid, og ved utgangen av 2015 hadde utviklingen ennå ikke nådd ønsket nivå. a) Konsolidering og videre utvikling av lyntogfora I Lyntogforum M&R og Lyntogforum Vestlandsbanen hadde de fleste deltakerne gjort flerårige vedtak om del- takelse frem til og med 2017, med unntak av 6 kommuner. I 2015 gjorde også disse vedtak gjeldende for 2016 og 2017. Med flerårige vedtak sparer en mye tid og unngår usikkerhet rundt gjentatte årlige prosesser.
    [Show full text]
  • 2017 3871 Møte Torsdag Den 8. Juni 2017 Kl. 10 President
    2017 8. jun. – Dagsorden 3871 Møte torsdag den 8. juni 2017 kl. 10 11. Innstilling fra næringskomiteen om Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylke- President: Olemic Thommessen snes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et produksjonsve- Dagsorden (nr. 92): derlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret 1. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen innenfor territoriallinjen om Endringer i kommunestrukturen (Innst. 348 S (2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (Innst. 386 S (2016–2017), jf. Prop. 96 S (2016– (2016–2017)) 2017)) 12. Innstilling fra næringskomiteen om Endringar i 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæ- om Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå ringa m.m.) (Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016– (Innst. 373 L (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016– 2017)) 2017)) 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen 13. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om om Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. Endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om over- lov om supplerande stønad til personar med kort føring av ansvar for kollektivtransport butid i Noreg (ny inntektsikring for eldre og uføre (Innst. 376 L (2016–2017), jf. Prop. 91 L (2016– flyktninger og endrede botidskrav for rett til visse 2017)) ytelser) 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. 368 L (2016–2017), jf. Prop. 85 L (2016– om Representantforslag fra stortingsrepresentantene 2017)) Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein 14. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen Endringer i folketrygdloven mv.
    [Show full text]
  • Innst. 162 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
    Innst. 162 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:37 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere teen om representantforslag fra stortingsrepre- beskrivelse av forslaget. sentantene Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell, Trine Skei Grande, André N. Skjelstad, Rasmus Hansson, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Komiteens behandling Geir S. Toskedal om å beskytte kamptolker fra Afghanistan Komiteen sendte i brev av 9. desember 2014 representantforslaget til Justis- og beredskapsdepar- tementet ved statsråd Anders Anundsen for vurde- ring. Statsrådens uttalelse følger i vedlagte brev av Til Stortinget 8. januar 2015. Komiteen avholdt 7. januar 2015 åpen høring i Sammendrag saken. Veteranforbundet SIOPS, også på vegne av Norges Offisersforbund (NOF) og Befalets Fellesor- I dokumentet fremmes følgende forslag: ganisasjon (BFO) og veteran Geir Dolonen-Marthi- niussen deltok på høringen. «Stortinget ber regjeringen utforme retningslin- jer som innebærer at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014 får Komiteens merknader arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- I dokumentet viser forslagsstillerne til at disse derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate tolkene på grunn av oppdraget for det norske forsva- Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga ret er i livsfare. Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Forslagsstillerne peker på at en manglende vilje Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, til å beskytte afghanske tolker vil påvirke Norges Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra muligheter til å rekruttere den type personell i fram- Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og tida. lederen Helge André Njåstad, fra Kris- Forslagsstillerne understreker at forslaget kun telig Folkeparti, Geir S.
    [Show full text]
  • Den Store Eldrepolitiske Debatten
    Pensjonister er en stor velgergruppe som også bruker stemmeretten sin. (Foto: Johnny Syversen) 09-08-2017 14:01 CEST Hvem skal vi stemme på? Den store eldrepolitiske debatten Forhandlingsrett, pensjon, eldreomsorg, digitalisering og framtidsrettet boligpolitikk er bare noe av temaene som blir debattert i Arendal kino onsdag16. august når den store eldrepolitiske debatten finner sted. Debattleder Geir Helljesen er klar til å lede nok en valgdebatt, denne gangen om eldrepolitikk. Det er Pensjonistforbundet som inviterer til debatten som har tittelen «Hvem skal vi stemme på?». Her får politikerne debattere eldrepolitikk foran et lydhørt publikum av pensjonister. I panelet sitter helseminister og andre nestleder i Høyre, Bent Høie, stortingspresentantene Dag Terje Andersen, Arbeiderpartiet, Bård Hoksrud, Fremskrittspartiet, Kjersti Toppe, Senterpartiet, Snorre Valen, Sosialistisk Venstreparti, Ketil Kjenseth, Venstre, Geir Toskedal, Kristelig Folkeparti, stortingskandidat Eivind Trædal fra Miljøpartiet de Grønne og forbundsleder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet. Aktuelle saker De siste tre årene har alderspensjonister tapt kjøpekraft. Hovedkravet fra pensjonistene er forhandlingsrett. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett og at regulering av løpende pensjon skal være om lag på linje med lønnsvekst. Vi vil ha en kommuneøkonomi som sikrer en trygg alderdom og ingen skal måtte bo på dobbeltrom på sykehjem mot sin vilje. 30 000 har signert på oppropet om å få «slippen» tilbake. Hvordan stiller partiene seg til denne saken. Kan de garantere at de pensjonistene som vil, skal få «slippen» tilbake i postkassen, etter valget? Arendal kino Debattmøte er på Arendal kino. Møtet er gratis og åpent for alle. Dørene åpner klokken 17 og selve debatten starter klokken 17.30. Dette er den store eldrepolitiske debatten under Arendalsuka! Pensjonistforbundet er landets største organisasjon for pensjonister og uføretrygdede med 225 000 medlemmer.
    [Show full text]
  • Vedlegg Dokument Til Tingforsamlingene I Sør-Trøndelag Og Nord-Trøndelag Idrettskretser 26.November 2017
    Vedlegg Dokument til tingforsamlingene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag idrettskretser 26.november 2017 Innhold 1 Veileder for Regionaliseringsprosesser i norsk idrett 2a Protokoll Idrettstinget 2015 2b Idrettspolitisk dokument 2015-2019 3 STIKting 2016 forslag fra Trøndelag Fotballkrets regionalisering 4 Søknad til Stortinget om sammenslåing av Nord-Trøndelag og S._ 5a Protokoll NTIKting 2016 5b Protokoll STIKting 2016 6a Proposisjon Stortinget Sammenslåing NT ST 130 LS 6b Stortinget Innstilling 360 S (2015-2016) 6c Stortinget Møte onsdag 8.juni 2016 – referat 7 Protokoll Idrettsstyremøte 19 2015 til 2019 8 Protokoll NTIKstyremøte 8 2016-18 9 Mandat Interimstyret sammenslåingsprosess NTIK-STIK 10 Mandat Utredningsgruppen NTIK-STIK 11 Spørsmål til Innspill og samrådsmøter IR SK Reg IL og Questalyze 12 Gruppeoppsett STIK Ledermøte 2017 13 Gruppearbeid STIK Ledermøte 2017 14 Resultat Innspill og samråd STIK 2017 15 15 Referat TEST ting 16 Protokoll Interimstyremøte nr 1-2017 17 Protokoll Interimstyremøte nr 2-2017 18 Protokoll Interimstyremøte nr 3-2017 19 Protokoll Interimstyremøte nr 4-2017 20 Referat fra Arbeidsgruppe 1 21 Referat fra Arbeidsgruppe 2 22 Fire Organiseringsmodeller i frivilligheten 23 Samlet Trøndelag modell fra fylkeskommunen 24 Valgkomite Trøndelag IK mandat og vedtak fra Interimstyret 25 Styrets størrelse Interimstyremøte nr 4-2017 26 Innkalling til ekstraordinært ting Nord-Trøndelag 2017 27 Innkalling til ekstraordinært ting Sør-Trøndelag 2017 28 Innkalling til Konstituerende ting Trøndelag IK Prosjektleder Kjell Bjarne Helland Vedlegg 1 3 4 5 6 7 Vedlegg 2a PROTOKOLL IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM 5.-7. JUNI Godkjent av Idrettsstyret 8. - 9. september 2015, sak nr. 16 IS-møte nr. 2 (2015-2019) NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ 8 1 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015 INNHOLD ÅPNING AV IDRETTSTINGET 2015 .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Last Ned Avisen Som
    Standpunkt 5–2017 neitileu.no Nei-vind over Stortinget • Stortinget har for første gang flertall av EU-motstandere. Det er fortsatt flertall for EØS, men mot- standen har økt, og viljen til å bruke vetoretten er større. Side 4–7. STORTINGET: Se hvem på Tinget som er mot EU s. 4–5 MILITÆRPROSJEKT: Bli – Hva gjør medlem Norge i i Nei til EU! EU-hæren? s. 8–9 Send følgende SMS-melding MELD DEG PÅ NÅ: NEITILEU <DITT NAVN OG Nei til EUs EPOSTADRESSE> til 2090 (200,–) kvinne- konferanse s. 20 foto: claudia regina (flickr.com/claudiaregina_cc) regina claudia foto: B-blad. Redaksjon avsluttet: 21.9.2017 Returadresse: Schweigaards gate 34 B, 0191 Oslo 28. ÅRGANG. OPPLAG: 20 000 2 | Standpunkt | 5–2017 LEDER Stemningsskifte ette stortingsvalet viser eit sterkt skifte i det nye Stortinget sine haldningar i saker som angår EU og EØS. AV OLAF GJEDREM DFleirtalet av stortingsrepresentanta- Nestleiar i Nei til EU ne er mot norsk medlemskap, viser [email protected] kandidatundersøkinga som Nei til EU Tegning: Pål Hansen, gjennomførte før valet. Av stortings- alias UKRUT.no representantane som har bestemt seg, er 84 mot og 38 for EU-medlemskap. For første gong er no Stortinget mot EU-medlemskap og er på linje med farleg å reisa tvil om Noreg skulle halda folket, som i 13 år har avvist medlem- på avtalen. Men vår organisasjon, skapet. saman med andre, har halde debatten Dette er gledeleg. levande. Ulempene med avtalen vert presenterte. Stadig fleire krev refor- I tillegg viser kandidatundersøkin- handling eller at Noreg skal erstatte ga vår at EØS-støtta i Stortinget fell avtalen med ein ny handelsavtale.
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen
    Innst. 1 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter Innst. 1 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen Innstilling fra fullmaktskomiteen om represen- – Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg tantenes fullmakter 1.3), – Fylkesvis oversikt over valgte representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og Til Stortinget riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), – Statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra Innledning fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5), – E-valgstatistikk (vedlegg 1.6), Den forberedende fullmaktskomité som det 157. storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om – Komiteens brev av 20. september 2013 til kom- fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres munal- og regionalminister Liv Signe Navarsete vararepresentanter på det 158., 159., 160. og 161. og Kommunal- og regionaldepartementets svar- storting, la fram sin innstilling 27. september 2013. brev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7), Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2013, ble – Kommunal- og regionaldepartementets brev til følgende representanter valgt til medlemmer av full- riksvalgstyret av 24. september 2013 med ved- maktskomiteen: Anders Anundsen, Sylvi Graham, legg, vedrørende redegjørelse om for sent inn- Gunnar Gundersen, Svein Roald Hansen, Rasmus komne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8). Hansson, Kari Henriksen, Line Henriette Hjemdal, Solveig Horne, Sverre Myrli, Marit Nybakk, Svein- ung Rotevatn, Tone Merete Sønsterud, Michael Tetz- Komiteens merknader schner, Olemic Thommessen, Snorre Serigstad Valen K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- og Anne Tingelstad Wøien. gen fra den forberedende fullmaktskomité, og slutter Komiteen valgte samme dag Marit Nybakk som seg til dens merknader. leder, Sylvi Graham som første nestleder og Anders Anundsen som andre nestleder.
    [Show full text]
  • European Economic Area
    EUROPEAN ECONOMIC AREA JOINT PARLIAMENTARY COMMITTEE 45TH MEETING OF THE EEA JOINT PARLIAMENTARY COMMITTEE Brussels 19 November 2015 DRAFT LIST OF PARTICIPANTS EFTA Iceland Mr Guðlaugur Þór ÞÓRÐARSON Independence Party Mr Árni Páll ÅRNASON Social Democratic Alliance Ms Katrín JAKOBSDÓTTIR Left-Green Movement Mr Vilhjálmur BJARNASON Independence Party Mr Willum Þór ÞÓRSSON Progressive Party Mr Stígur STEFÁNSSON Secretary to the delegation Liechtenstein Mr Elfried HASLER Progressive Citizen’s Party (President of the EEA JPC) Mr Harry QUADERER Independent Ms Sandra GERBER-LEUENBERGER Secretary to the delegation Norway Mr Svein Roald HANSEN Labour Party Mr Gunnar GUNDERSEN Conservative Party Ms Marianne AASEN Labour Party Mr Nikolai ASTRUP Conservative Party -2- Mr Geir TOSKEDAL Christian Democratic Party Ms Irene JOHANSEN Labour Party Mr Fredric Holen BJØRDAL Labour Party Ms Elin AGDESTEIN Conservative Party Ms Liv-Signe NAVARSETE Centre Party Mr Tor André JOHNSEN Progress Party Mr Heikki Eidsvoll HOLMÅS Socialist Left Party Mr Per NESTANDE Senior Adviser, International Secretariat of the Norwegian Parliament Ms Merethe ELVESTAD Secretary to the delegation Ms Margrethe SAXEGAARD Secretary to the delegation European Parliament Mr Jørn DOHRMANN (EEA JPC Vice- ECR President) Ms Anna HEDH S&D Mr Jasenko SELIMOVIC ALDE Mr Georges BACH EPP Mr Carlos COELHO EPP Mr Michel DANTIN EPP Mr Norbert LINS EPP Ms Julia PITERA EPP Ms Mercedes BRESSO S&D Ms Catherine STIHLER S&D Ms Kerstin WESTPHAL S&D Ms Kay SWINBURNE ECR Mr Nils TORVALDS ALDE -3- Ms Rina
    [Show full text]