A POSTABONNEMENT Nr. 13 fredag 28. mars 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Motivasjon

Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere gir mer Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 moro Samfunn Fra McKinsey, via Aker Sosial og Moods of Norway business: til kompleks lederjobb Ny sentral i Operaen. Nils Are for sosialt Karstad Lysø skal lede entreprenør- i skjæringspunktet skap 30 mellom kultur, næring, politikk og samfunn. Putin som Pluss løse de øko nomiske leder: Vil ha utfordringene. 8 kontroll 16

Tilsvar om Fra tilsyn: Unio tar Spekter i skole 18 mote

til Kultmag Online med opera Van Gogh www.hrhuset.no

Trenger dere bistand i endrings- og omstillingsprosesser, eller har dere andre organisasjonsmessige utfordringer? HR-husets erfarne og dyktige rådgivere kan støtte dere. Vi kan vise til svært gode referanser.

Ta kontakt med Charles i HR-huset! [email protected] | +47 474 63 940

HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER 2 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

krystallklar på at det var Støre som burde overta som leder etter Stoltenberg, gikk det opp for noen og enhver hvor sterkt han sto. Anniken Huitfeldt, Raymond Johnsen og Hadja Tajik nevnes også som Stoltenbergs mulige lederkandidater. Tajik er et talent av de sjeldne, men for uerfaren til å bli partileder nå. Trond Giske vil kunne bli en statsminister som setter spor etter seg, men han er for kontroversiell i eget parti. Giske er rasende dyktig, men det lederskap mangler noe på evnen som lagbygger. En viktig oppgave for en leder er å Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er i en klasse for seg – de er ledere av sørge for at noen står klar til å overta internasjonalt format som er klare for nye utfordringer. Politikken de står når en trekker seg tilbake. Slik sett har Stoltenberg levert så det holder. Det har for kan diskuteres, men ikke deres kapasitet til å lede og skape resultater. ingen ting med manglende kultur å gjøre at det er enn mann som står klar. I Ap er det enighet om at Jonas Gahr Støre vil fylle partilederollen bedre enn nestleder internasjonale sammenhenger da han Helga Pedersen. Verre er det ikke. Av Magne Lerø [email protected] var utenriksminister. Han utmerket seg Karita Bekkemellem lurer kanskje på ved sin evne til å ha oversikt over inter- hvorfor USA og Europas dyktigste ledere nasjonale forhold, raskt sette seg inn i vil ha en som hun i sin bok hevder er og utforme politikk i situasjoner som svak, utydelig, unnfallende og konikt- åre Willoch var utvilsomt en leder oppstår, kommentere saker oentlig og sky som generalsekretær i Nato. av internasjonal klasse. Han var operere med klokskap og oppslutning Kpå tale som generalsekretær i på internasjonale møter. Støre elsket Lederstil Nato, men forble på post her hjemme utenrikspolitikken, men sa ja til å gå neste Erna Solberg maste seg inn på et blind- – som fylkesmann etter han gikk ut av klasse i den statsministerskolen Jens spor da hun forsøkte å gjøre lederstil til et politikken og som rådgiver og rikssynser Stoltenberg hadde planlagt for ham. Fra tema i valgkampen og kritiserte Jens Stol- av første klasse etter at han passerte 70 år. utenrikspolitikken gikk veien til uriaspos- tenberg for manglende gjennomførings- Hans politiske motstander, Gro Harlem ten i Helsedepartementet, og nå går han kraft. Angela Merkel og Barack Obama Brundtland, endte opp som generalse- siste klasse som nanspolitisk talsmann. vil selvsagt ikke ha en Nato-sjef uten kretær i Verdens Helseorganisasjon, en Støre er klar som et egg til å bli leder for handlekraft. Solberg kommer snart til å betydelig internasjonal posisjon. Arbeiderpartiet. Blir Støre statsminister, møte seg selv i døra. Det vil være en rekke Kjell Magne Bondevik kk heller ikke kan han enda rekke en internasjonal top- saken hun ikke får igjennom fordi hun er noen internasjonal toppjobb. Han kk pjobb etter at statsministertiden er over. avhengige av å få med andre partier. etablert Oslo-senteret, som han er leder Noen vil ha det til at det er et problem Ellers kan en undre seg over hvorfor for. Om det vil være liv laga etter at han at det ikke er noen som vil utfordre Støre Aps ledere blir valgt til internasjonale pensjonerer seg om noen år, er usikkert. som partileder. En av dem er tidligere toppjobber i langt større grad enn de Da må i så fall politikerne bestemme seg statsråd og leder av kvinnenettverket borgerliges toppolitikere. for at de ønsker å ha et senter som avgåtte i Ap, Karita Bekkemellem. Hun sier til Jens Stoltenbergs styrke er hans evne toppolitikere kan virke ut fra. Et slikt Klassekampen at Ap mangler en kultur til å forstå og handle i komplekse sam- senter kunne fungert som en ressurspool for å bygge opp kvinnelige kandidater, og menhenger, nne samlende løsninger, for det oentlige. Her kunne for eksempel for så vidt mannlige også. Denne kritik- sørge for forankring framfor å ri egne Kristin Halvorsen funnet seg til rette. Hun ken treer ikke. Det mangler da ikke på kjepphester og opptre på en måte som er ikke typen til slå seg ned i First House. prolerte kvinnelige politikere i Ap. Da skaper tillit og ikke provoserer unødig. orbjørn Jagland endte som gene- Helga Pedersen ble valgt til nestleder, ble Kall ham gjerne en kompromissmaker. ralsekretær i Europarådet. Hvis Jens det snakket om at hun var den nye Gro. Poenget er at han vet hva han gjør og Stoltenberg blir generalsekretær i NATO, Hun kk posisjon og muligheter. I dag får framdrift i saker selv om han må ligger det an til at Jagland må sette er det stor enighet i partiet om at hun kompromisse. I disse tider er dette gode kursen hjemover. I så fall bør Bondevik ikke er den beste partilederen de kan få. egenskaper å ha for en generalsekretær ønske ham velkommen til Oslo-senteret. Jonas Gahr Støre rager høyere. i Nato. Jobben er å være sekretær, ikke Jagland har et internasjonalt kontaktnett general. Han må overbevise mer enn å av en annen verden. Han kan gjøre nytte Stoltenbergs mann kunne presse sin egen vilje igjennom. for seg i politikken i mange år framover Støre har sagt at det var Jens Stolten- Det er dette Stoltenberg er god på. selv om han ikke bekler en internasjonal berg som kk ham inn i politikken. Jens Stoltenbergs far, orvald, uttalte toppstilling. Stoltenberg så tidlig Støres potensial for noen år siden til Ukeavisen Ledelse Jonas Gahr Støre ble lagt merke til i som politiker og leder. Da Håkon Lie var at evnen til å inngå kompromisser er

FOTO: NTB SCANPIX

«I en tid hvor forhol- det til Russland er mer spent enn på ere tiår, er det ikke uten verdi å ha en generalsekretær i Nato som er trent i kompromissets kunst.» I lang tid har Jens Stoltenberg bygget opp Jonas Gahr Støre til å overta som leder i partiet når han trekker seg. Støre er klar som et egg til å overta. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 3

en undervurdert egenskap i politikken, fram sine planer for hvordan framtidens kommunene allerede godt over denne både nasjonalt og internasjonalt. Denne kommuner bør være, tror han kommu- grensen. I Finnmark vil hele fylket bli lærdommen fra sin far er neppe det nene selv vil begynne å slå seg sammen. gjort om til tre kommuner med denne Stoltenberg vil trekke fram i sin tiltredel- Han er en mann med god tro. regelen. Vi snakker om et fylke på stør- sestale om han ender opp som general- I februar i år sa Bjugn kommune nei til relse med Danmark, sier Pedersen. sekretær. Men det ligger nok der som en å slå seg sammen med Ørland. Sett uten- Nå kan det tenkes at Sanner langt grunnleggende verdi for ham. Og i en tid fra og fra Sanners statsrådskontor nnes på vei er enig med Pedersen. Sanner hvor forholdet til Russland er mer spent det nesten bare gode argumenter for at skal snart si sin mening om hvordan enn på ere tiår, er det ikke uten verdi de to kommunene bør slå seg sammen. kommune-Norge bør organiseres. Hvis å ha en generalsekretær i Nato som er Grunnen til at det ikke skjer, er at folk blir man hadde innført et kriterium til – at trent i kompromissets kunst. usikre på hva slags konsekvenser det vil avstanden til kommunesenteret ikke skal få, hvor administrasjonen skal ligge, hvem være mer enn 5 mil for de som bor i en som får mer makt og hvem som vil tape kommune – kan det godt være vi hadde på det. «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi fått 100 ere kommuner. Sannsynligvis Sanner i vil få», tenker folk og stemmer nei. vil Sanner lande på at slike kriterier må Ekspertutvalget som regjeringen har være veiledende, ikke krav. En må nne nedsatt for å forberede en kommune- løsninger som fungerer lokalt. kommune- reform, anbefaler at det minst bør være Framfor å sitte sentralt og tegne kom- 20.000 innbyggere i hver kommune. Det munegrenser, bør Sanner be fylkesmen- skvis betyr at det kun blir igjen rundt 100 av de nene komme med et forslag til en ny 428 kommunene vi har i dag. kommunestruktur. De har den nødven- Ledelseølger Jan Tore ad Sanner Kommunikasjon:Layout eksperte- Hvis Jan Tore Sanner 1 har 05-03-12tenkt å legge dige 13:23 lokale innsikten Page og kan 1 vurdere hva «Sanner bør be nes råd om å legge opp til vel 100 seg på denne linjen, må han bruke makt som vil fungere i praksis. fylkesmennene Fkommuner, blir det bråk, og statlig for å få det til. Skal regjeringen få igjennom en kom- tvang må til. Diverse Sp-politikere er allerede i munereform uten støtte fra Ap, må de i Nestleder i Ap, Helga Pedersen, har gang med forventet oppgitt hoderisting. det minste ha Venstre med – og Venstre komme med et for- tidligere sagt at Ap er klar for å bruke Verre er det at Helga Pedersen sier til og KrF opererer gjerne som parhester i tvang for å få kommuner til å slå seg Klassekampen i dag at de ikke er interes- slike sammenhenger. slag til en ny kom- sammen. Når antallet kommuner ikke sert i en dialog med regjeringen dersom – Dette er helt feil framgangsmåte. munestruktur. De ble redusert i de åtte årene de rødgrønne det skal fastsettes et krav til hvor mange Diskusjonen om sammenslåinger må satt med makten, skyldes det at Senter- innbyggere en kommune skal ha. starte ute i kommunene, ikke gjennom har den nødven- partiet i hovedsak mener at «smått er en slik grense, sier Geir Toskedal (KrF) godt og at stort er oppskrytt» og at de Tre kommuner i Finmark? til Klassekampen. Han peker på nødven- dige lokale innsik- ikkeLedelse under noen ad omstendigheter Kommunikasjon:Layout ville – Jeg vil ta avstand 1 05-03-12fra denne måten å13:23 digheten Page av å1 se kommunestrukturen i være med på å tvinge kommuner tilLedelse å slå tenke ad på. Kommunikasjon:Layout En slik grense treer dårlig i 1 sammenheng 05-03-12 med 13:23 fylkesstrukturen. Page 1 ten og kan vurdere seg sammen. begge ender av skalaen, og møter ingen Vi trenger ikke 20 fylker om vi skal ha Kommunal- og moderniseringsminis- av behovene vi ser: I Stavanger-regionen rundt 100 kommuner. Det er gode grun- hva som vil fun- ter Jan Tore Sanner vil heller ikke bruke er det behov for å gjøre noe med kom- ner til å hente fram planene om å slå tvang. Når bare regjeringen får legge munegrensene, men der er mange av sammen fylker i regioner. gere i praksis.»

c Kommunikasjonskvaliteten er avgjørende for forretningsresultatene - i forhold til markedet, myndig- hetene, media og medarbeiderne. Det er derfor viktig å bringe

Ingeborg Baustad og Åge Sørsveen (red.) kommunikasjonsaspektet inn i Kommunikasjon alle forretningsprosessene. d som ressurs Cathrine Torp, direktør

Boken viser at vi kan og bør behandle kommunikasjon som en ressurs på linje med andre ressurser.

Boken presenterer også et praktisk språk og verktøy-sett for å forbedre kommunikasjonskvaliteten i arbeidsprosessene, gjennom eksempler fra hverdagen.

Boken bestilles på: www.ledelsepanorsk.no 4 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Landbruksoppgjøret

FOTO: NED ALLEY / NTB SCANPIX

Høyt spill om Listhaugs revolusjon som hun er i regjering med Høyre, så er det natur- Landbruksminister Sylvi Listhaug vil endre norsk lig nok tonet ned noen hakk fra uttalelser hun kom med som Frp-politiker i opposisjon. Hun har nok landbruk. Nå varsler hun store grep i det kommende jord- fått beskjed om hvor langt hun kan gå, sier han. Øygard synes det er vanskelig å spå utfallet av for- bruksoppgjøret. Forhandlingene starter etter påskeferien. handlingene, men trekker paralleller fra regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014. – Hun la opp til betydelige kutt i midlene til forskning på hennes del av budsjettet. Det ble til Av Joakim Birkeli Jacobsen ●● Redusere eller fjerne de bondeeide land- slutt reversert av KrF og Venstre. Dette er et poker- [email protected] brukssamvirkenes (Tine, Nortura og Norske spill. Jeg tror nok hun kommer med mange utspill Felleskjøp) ansvar for å regulere markedene nå for å gjøre seg opp en formening om hvor langt et er knyttet stor spenning til årets lands- for våre viktigste matvarer. Målet er økt kon- hun kan utfordre KrF og Venstre senere, sier han. bruksoppgjør. Den blå-blå regjeringen har kurranse i korn-, egg- og meierimarkedet. Øygards analyse av Listhaugs utspill er at hun lig- Dsignalisert de største endringene i norsk ger tett opp til den landsbrukspolitikk med bevaring landbruk på mange tiår, men først skal det for- ●● Fjerne støttetaket per melkeku - som i dag av grensevernet og friere konkurranse i det norske handles. Under NHO Mat og drikke sitt arrange- stopper ved rundt 50 dyr. Totalkvoten skal ikke markedet som hovedmål. Noe forslaget om utvidelse ment i forrige uke innrømmet landbruksministe- fjernes. av handel med distriktsvise melkekvoter kan tyde på. ren at også hun er spent på utfallet. – Det blir vanskelig for KrF og Venstre å hin- Ifølge VG er første oppdrag å «sprenge i ller» ●● Gjennomgå kvotebegrensninger og konse- dre en hver endring som hun foreslår. Det ligger i produksjonstaket hos melkebøndene, slik at stor- sjonsgrenser sakens natur at det blir et kompromiss, og at det vil bøndene kan drive enda større, og dermed bedre bli litt nærmere Listhaugs utgangspunkt, sier han. lønnsomheten. ●● Oppheve konsesjonsloven Selv om Listhaug påpeker at regjeringen ikke har Distrikspartiet Venstre konkludert ennå, uttaler hun at det såkalte melke- ●● Fjerne priskontrollen Politisk analytiker, Svein Tore Marthinsen, tror taket bør heves betraktelig - eller fjernes helt. regjeringen kan få gjennomslag i enkelte av Det er lenge siden sist. Lars Sponheim endret ●● Omdisponering av matjord sakene ved å splitte KrF og Venstre. melketaket i 2005 – fra 285 til 400 tonn melk i året. – Jeg tror det er et poeng at KrF og Venstre har Bønder i samdrift kk produsere inntil 750 tonn ●● Fjerne odelsloven ulik tilnærming til landsbrukspolitikken. Det kan melk. Men med Senterpartiet i regjering har mel- være at man kan få et ertall i enkelte av sakene ketaket stått nesten på stedet hvil. ●● Fjerne delingsbestemmelsen i jordloven ved kun å samarbeide med Venstre, sier han. Den forrige landbruksministeren, Trygve Men mye kan skje i forhandlingene, også der- Slagsvold Vedum, frykter heving vil favorisere Grensevern og fri konkurranse som regjeringen velger å sikte seg inn på samar- områder der det ligger til rette for enkel fôrpro- Ikke alt på denne listen vil inngå i forhandlingene beid med Venstre. Marthinsen peker på at Venstre duksjon, altså de ate bygdene på Østlandet, i i år. Blant annet skal et eget utvalg konkludere om siden stortingsvalget i 2013 faktisk har fått en mer Rogaland og i Trøndelag, og ødelegge for mindre samvirkenes skjebne i 2015. distriktsorientert pro l. gårdbruk i distriktene. Instituttleder på handelshøyskolen ved Norges – Før hadde partiet representanter fra Oslo og Fjerning av produksjonstaket inngår i en pakke miljø- og biovitenskapelige universitet, Ragnar Akershus, mens det nå er mer spredt fra distrik- med endringer som Listhaug nå jobber med frem Øygard, viser til at man må lese mellom linjene tene. Det kan spille en rolle i landbruksforhand- til jordbruksforhandlingene starter med Bondela- når man følger med på norsk landbrukspolitikk. lingene, og kan ha gjort det vanskeligere for regje- get og Norsk bonde- og småbrukerlag: – Hvis man lytter til hva Listhaug faktisk sier nå ringen, sier han. HVEM HJELPER NÅR DU LIGGER HER Din bedrift bør til enhver tid ha tilgang på medarbeidere som kan førstehjelp. Sørg for å alltid ha godt opplært personell tilgjengelig og nødvendig førstehjelpsutstyr på plass. Bestill nå på telefon 05003? eller på nett: www.rodekorsforstehjelp.no

FØRSTEHJELP Kunnskap redder liv 6 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

Solbergs skjøre Tajik mest populær skoledrøm som nestleder Erna Solberg framstår som en statsminister som klarer å glede seg over Hadia Tajik har tatt både partiet og folket med storm. 33,6 prosent lite. Denne uken fortalte hun sentralstyret i Høyre at de nå har fått de av de som er spurt i en meningsmåling som InFact har laget for første eksemplene på at regjeringens skolepolitikk virker. Det er nemlig VG mener hun er den beste nestlederen kan få. Trond Giske bare 7000 lærere som har søkt om videreutdanning. Det er en økning på 75 støttes av 12,5 prosent. 9,2 prosent ønsker Helga Pedersen, mens prosent. Økningen til videreutdanning innen realfag er på 300 prosent. 8,9 vil ha Anniken Huitfeldt. Torgeir Micaelsen støttes av 4,5 Baksiden av medaljen er at 50 prosent av lærerne vil få avslag prosent. fordi kommunen ikke vil betale sin andel av det videreutdanningen 59,7 prosent mener at Støre er best egnet til å overta om koster. Erna Solberg sier til NRK at hun forventer at kommunene Stoltenberg ender i Nato. følger opp regjeringens satsing på utdanning for lærere. Hun min- Det blir ikke noe diskusjon rundt Støre, selv om det n- ner om at det er avgjørende for å lykkes i skolen at lærerne får nes en og annen fylkesleder som mener Helga Pedersen en høyere kompetanse. Regjeringen vil også at lærerutdanningen bør overta som leder fram til ordinært landsmøte. Gerd-Liv skal bli femårig og at det skal legges opp til faglige karriereveier i Valla vil ha Giske som nestleder. Noen vil at Helga Pedersen skolen. På denne måten vil hun gjøre læreryrket til et av de mest skal fortsette, mens andre mener tiden er inne for å la Hadja attraktive yrkene. Tajik tre inn i partiledelsen. Det nnes knapt en politiker som ikke med like stor entusiasme vil snakke om betydningen av å satse på skolen og at lærernes status bør heves. Regjeringens tar nå en større del av kostnadene ved videreutdan- ning. Det betyr at det blir rimeligere for kommunene å tilby sine lærere videreutdanning. Men alt for mange kommuner er raka fant. Solvik- Det er ikke midler på skolebudsjettet til økt satsing på videreutdan- ning. Da må det gå ut over noe annet. Olsen klar for Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til NRK at de så langt bare har tilbudt kommunene en gulrot, men hvis kommu- nene ikke følger opp, vil han vurdere å skae seg et ris bak speilet. FOTO: ARBEIDERPARTIET bompenger Den slags ris er ikke enkelt å framskae. Kommunene gjør Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er fornøyd med som de vil. Regjeringen må nok satse på gulrøtter om de skal det han har fått utrettet så langt. Han er ivrig opptatt av å få kommunene med seg. planlegge veiutbygging til den store gullmedaljen, men det følger en del plager med det. Det må nemlig slukes kameler på løpende bånd. Han legger opp til 90 nye bomstasjoner innen 2017. Frps nestleder er spent på Høies omskjær- om velgerne inntar samme holdning som han selv; Vi liker det ikke, men slik er det når en ikke kan danne ingsforslag regjering alene. I USA er omskjæring den mest vanlige av operasjo- ner som utføres. Det er nok av de her i landet som mener den slags bør forbys. Helseminister Bent

Høie har gitt beskjed om at det er uaktuelt. Han vil at FOTO: HØYRE sykehusene skal påta seg å omskjære gutter framfor at det skal skje i private sammenhenger der det er betydelig større risiko for at noe kan gå galt. Også på dette området er det leger som reserverer seg. Det er greit, sier Høie. Han regner med at de nner en ordning på sykehusene. – Vi kommer blant annet ikke til å kreve at dette Grandhagen gjøres på barselavdelingen. Det vil være en faglig vur- dering hvor det skal gjøres. Og det vil bli en egenandel som gir uttrykk for at dette ikke er en prioritert opp- vil snakke gave, sier Bent Høie til NRK. – Vi tror simpelthen at det ikke har noen trover- Han strever fortsatt med å få reservasjonsretten dighet lenger å svare «ingen kommentar» på alle når det gjelder å henvise til abort på plass. En mager spørsmål, sier E-tjenestens sjef, generalløytnant trøst får det være at likestillingskjempen Gerd-Liv Valla Kjell Grandhagen. Der i gården har en forsøkt forstår hva han sier og syns det er en grei ordning han å si minst mulig i ere tiår. Hemmelig har vært legger opp til. hemmelig. Det fungerer ikke like godt lenger, har Grandhagen funnet ut. – Det blir for mye mystikk, rett og slett, og det fører til at det blir presentert mye feil informa-

FOTO: FRODE STIE/FRP sjon om oss, sier han. Baksaas i Han er opptatt av det som har oppstått i kjøl vannet av Snowden-saken. – Jeg ser at det i det oentlige rom lages et ESA-trøbbel bilde av at etterretningstjenester utgjør en Telenor gir ikke ved dørene. De gjør det de trussel mot sivile personer og deres kan for å gjøre livet surt for sine konkurren- privatliv. Jeg ønsker fra mitt ter. Det danske teleselskapet TDC har fått FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FORSVARETståsted – jeg er vel den i Norge medhold fra Post og teletilsynet i at Telenor som kjenner fenomenet inter- har overfakturert dem med 20 prosent. Nå nasjonal etterretning best - å har Telenor fått overvåkningsorganet ESA si at dette er en ubegrunnet

FOTO:LISE ÅSERUD NTB/ SCANPIX på nakken. De mistenkes for misbruk av frykt, sier han til Aftenposten. markedsmakt. En fellende dom kan bli Det er utmerket at meget ubehagelig for konsernsjef Jon Grandhagen vil være mer Fredrik Baksaas og vil utløse krav om at åpen om det som egentlig Telenors markedsmakt må reduseres. skal være hemmelig. Helsetelefonen garanterer redusert fravær. Ønsker du å gjøre noe med sykefraværet i bedriften?

• Helsetelefonen gir oversikt over fraværsårsaker og forenkler alt fraværsarbeid. • Bedriften får redusert fravær og kostnader. • Arbeidstagere får et friskere liv.

Når man er syk, trenger man å bruke all energi på å bli frisk- Ikke bekymre seg om hva slags sykdom man kan ha eller om man må dra til lege eller ikke. En av våre15 sykepleiere er alltid tilgjengelig for deg 24 t i døgnet.

Kontakt: Ingrid Martens på telefon 928 00 053 eller send mail til [email protected]

Dr Jan Einar Vaage på telefon 930 05 900 eller send mail til [email protected] www.helsetelefonen.no

Helsetelefonen AS - Sandakerveien 100 C, 0484 Oslo, postadresse Tuengen alle 22 B, 0374 Oslo E-post: [email protected] 8 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy Lederutfordringen: og leder- Nils Are Karstad Lysø, Operaen utford ringer Skal knekke Operanøtten Tidligere McKinsey-partner, Moods of Norway-direktør Nils Are Karstad Lysø, skal som Operaens nye direktør håndtere store økonomiske utfordringer, være jordnær lagspiller og visjonær strateg.

Av Anita Myklemyr kunstneriske disiplinene og den fagligheten som [email protected] er samlet i huset, men som også kan å prioritere. Han skal blåse vind i seilene til de som driver ils Are Karstad Lysø har sittet i konsernle- kunstnerisk virksomhet, samtidig som han iva- delsen i Aker ASA, vært partner i McKinsey retar samfunnsrollen, forholdet til politikerne og Nog adm.dir i Moods of Norway, men har driften. ingen toppledererfaring fra kulturen. Han var et uventet valg som administrerende direktør for Kunstnerisk ledelse Den Norske Opera & Ballett, men ansettelsen ser I ledergruppen i Den Norske Opera & Ballett sit- ut til å ha blitt positivt mottatt i o entligheten. ter det fra før av tre erfarne ledere som har det Det taler i denne sammenhengen antagelig til kunstneriske ansvaret for hvert sitt område. Ingrid mannens fordel at han kan vise til mer enn å ha Lorentzen er ballettsjef, Per Boye Hansen er ope- vært partner i det myteomspunne konsulentr- rasjef og Jon Helmer Fiore er musikksjef. Karstad maet McKinsey og leder i det industrielle Aker Lysø har uttalt at hans bidrag som administre- ASA. Ledererfaringen fra Moods of Norway bidrar rende direktør blir å få alle avdelinger til å spille til å ufarliggjøre næringslivslederens inntreden i på lag. kulturens verden. Moods of Norway er riktignok – Er det en ulempe at Karstad Lysø ikke har en business så god som noen, med 400 ansatte lederbakgrunn fra kunsten? og en omsetning på over 300 millioner kroner i – Jeg tenker at man ikke må være asket opp i 2012, men de forbindes først og fremst med leken norsk kulturliv for å ha forståelse for kunsten. Det mote, herunder klær med bestemors va elopp- som er spennende med Nils Are, er at han kommer skrift på ryggen og traktortrykk. Det er en kreativ fra Moods of Norway. Der er det, som i Operaen, virksomhet. mye kompetanse og mange kreativt utøvende mennesker som har behov for best mulig ram- Mangfoldig lederrolle mebetingelser for å kunne utfolde seg og utvikle Styreleder Ellen Horn er godt fornøyd med anset- virksomheten, sier Ellen Horn. telsen av Nils Are Karstad Lysø, som skal avløse Tom Remlov, som går av etter endt åremål. Horn Økonomiske bekymringer sier at styret i sin jakt på en ny administrerende Det er ingen hemmelighet at Operaen har økono- direktør har vært svært opptatt av ledelsesbiten. miske utfordringer. I 2012 endte de med hele 30 – Først må jeg si at den utviklingen Den Nor- millioner i underskudd, og måtte gå i gang med ske Opera & Ballett har hatt under Tom Remlovs innsparinger og nedbemanning. Ett av de alvorlige ledelse har vært formidabel. Operaen er en stor problemene er de galopperende pensjonsutgif- og krevende virksomhet som har en kompleks tene, et problem Operaen deler med mange andre rolle å fylle i det norske samfunnet. Operahuset virksomheter i o entlig sektor. De samarbeider via er landets fremste turistattraksjon, vår viktigste ere kanaler med andre kunstinstitusjoner i håp kulturinstitusjon, et hus for representasjon og et om å få løst utfordringen, og jobber også opp mot hus for kunstutvikling. Vi har vært ute etter å nne myndighetene. en leder som evner å få alle de ulike dimensjonene Ellen Horn mener det vil være en fordel at til å spille sammen. En lagspiller som samtidig Karstad Lysø med sin bakgrunn fra McK- er en visjonær strateg. En som har respekt for de insey har jobbet med mange store, tunge Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 9

FOTO: ERIK BERG 10 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Lederutfordringen: Nils Are Karstad Lysø, Operaen virksomheter. Han er vant til å jobbe med å for- er det viktig med realistiske prognoser og respekt «Jeg tenker bedre ressursutnyttelse for å få bedre resultater for at man skal ha et liv utenfor jobben også, sier på bunnlinjen. Koop, som forventer at den nye direktøren vil sam- at man ikke – Vi må utnytte de ressursene vi har i Operaen arbeide med fagforeningene. må være på best mulig måte framover, og jeg tenker at hans – For oss er det viktig med en god og åpen bakgrunn som konsulent, og siden som leder i dialog på et tidlig tidspunkt i prosesser. Når dette asket opp Aker, vil være av uvurderlig verdi. fungerer, nner vi som regel løsninger. i norsk kul- – Hvordan er stemningen blant de ansatte med Uforutsigbare pensjoner hensyn til ansettelsen av den nye direktøren? turliv for å ha Odd Sverre Gullberg, tidligere administrerende – Litt avventende. Da Tom Remlov ble ansatt forståelse for direktør i Oslo-Filharmonien med næringslivs- skulle vi ytte inn i nytt hus og det var stor opti- kunsten» bakgrunn fra blant annet Norsk Hydro, mener at misme rundt at alle problemer skulle løses. Nå en av de største utfordringene for den nye Opera- er det ingen forventning om nye tider, men mer Ellen Horn direktøren blir nettopp pensjonsutfordringen. en forventning om å at man løpende skal nne – Problemet med pensjonsordningen, som er løsninger som fungerer i hverdagen. Det er mange en ytelsesordning, er ikke bare at pensjonskost- muligheter i et hus som dette, men det gjelder å nadene er store, men at de også er svært uforut- være realistisk. Vi trenger ikke ere drømmer sigbare, sier Gullberg, som viser til at særalders- akkurat nå. Det er viktigere å få bestemt hvilke grenser kompliserer bildet ytterligere. I henhold drømmer man skal satse på og realisere disse. til operapensjonsloven er pensjonsalderen for ballettdansere, sangsolister og korsangere hen- – Kultursjokk holdsvis 41, 52 og 56 år. – Den største lederutfordringen for den nye direk- – Særaldergrensene gjør de allerede utfor- tøren blir antagelig kultursjokket, tror drende ytelsesordningene for pensjon enda mer Donatella De Paoli, førsteamanuensis ved utfordrende. I tillegg er det en utfordring at det Handelshøyskolen BI og en av forfatterne av oppstår et gap mellom faktiske pensjonspremien boken “Organisering og ledelse av kunst og kultur”. som skal betales og det som skal regnskapsføres – Andre ledere som har gått fra næringslivet som pensjonskostnad. I Filharmonien var pre- til kultur har fortalt at de ikke var forberedt på de mien som skulle betales langt høyere enn det som sterke ideologiene som nnes i kunstorganisa- skulle regnskapsføres, men det var regnskapet som sjonene. Kunstorganisasjoner er kunnskapsor- lå til grunn når statsstøtten ble beregnet. Alt i alt ganisasjoner, men kunst er historisk forankret og er dette et system man som leder i en virksomhet det eksisterer en rekke kunstsyn og meninger som har liten styring på. Dette blir en stor utfordring for betyr svært mye for folk. Dette er sterke mennesker den nye direktøren i Operaen, men han deler den og kunsten er deres identitet. Selvoppfattelsen og med mange andre og det er viktig å jobbe sammen det de skaper er to sider av samme sak, sier De med styret og andre kulturinstitusjoner opp mot Paoli, som i likhet med mange andre er positiv til departementet for å nne en løsning. at Operaen velger en administrerende direktør som kommer fra næringslivet. Kulturens kultur – Det er veldig smart og blir antagelig veldig Den Norske Opera & Ballett har etter underskud- bra. Kunst- og kulturlivet trenger profesjonelle det i 2012 vært nødt til å kutte kostnader. Hvis det folk også innen økonomi, ledelse, organisasjon, skulle bli behov for ytterligere kutt fremover, vil markedsføring og sponsing. ikke det være noe nytt for en næringslivsleder, men Gullberg erfarte i sin tid at det var en annen Positiv entusiasme holdning til inntekter i kulturen enn det han var Om Karstad Lysø ikke er kunstutdannet, så er han vant til i næringslivet. lidenskapelig interessert i musikk, og spiller selv – I næringslivet er alle opptatt av hva det er saksofon i storband og i Kampen Janitsjarorkester. nytt for ledere fra næringslivet, som ikke er vant til mulig å ska e av inntekter, herunder hva slags Donatella De Paoli mener at det er et stort pluss at å skulle appellere så mye til forståelse i det o ent- priser man kan ta for produktene. I kultursektoren Karstad Lysø ser ut til å være entusiastisk interes- lige og politiske, samt i media. jobber man ikke på samme måten. Her er de este sert i kultur. lite opptatt av inntektssiden, men svært opptatt av – Det er viktig å sette seg inn i kulturen og pro- Fag, relasjoner og økonomi selve produktet, det vil si kulturinnholdet. Dette duktene. Mitt råd vil være at han lar seg kurse av Jan Grund, professor ved Høgskolen i Oslo og kan det ta litt tid å venne seg til når man kommer de som kan det. Å se ballett og opera sammen med Akershus og styreleder i organisasjonen Arts & fra næringslivet, sier Gullberg, som synes det er kvalisert følge kan man lære mye av, sier De Paoli, Business, mener det blir viktig for Karstad Lysø å positivt at Operaens styre har valgt en kandidat som imidlertid mener at han ikke bør blande seg ska e seg faglig autoritet. fra næringslivet. for mye inn i den kunstneriske ledelsen. Det er de – Tom Remlov, som nå går av, hadde bakgrunn – Det er sunt at ansvarlig ledelse har sko på kunstneriske ledernes jobb. fra teater og lm, og ingen kunne si at han var beina når det gjelder det å manøvrere i et marked. Noe av det han må ha et forhold til, er imidlertid uskolert. Lysø Karstad har en solid bakgrunn fra Når det gjelder kunsten, så er det de kunst- staten og politikerne. Mc.Kinsey og virker å være svært kulturinteres- neriske lederne som har hovedansvaret, men – Som leder i en stor kulturorganisasjon må sert, og vil kunne ska e seg det han i dag ikke administrerende direktør må ta stilling til prio- du forholde deg til kulturpolitikk og jobbe med har av autoritet og kunnskap innenfor de ulike riteringene. påvirkning. Du må også jobbe med media for å kunstformene, sier Grund, som viser til at ledelse – Man skal ikke detaljstyre, men man er nødt bygge forståelse for sakene dine. Dette er gjerne av kulturinstitusjoner krever faglig autoritet, rela- til å mene noe om hva man kan sette opp. Det kan sjonell kompetanse og økonomisk/administrativ være kunstnerisk interessant å sette opp et stykke, Analyse: kompetanse. men svære oppsetninger kan koste store summer i – Operaen er en institusjon hvor det blir til- form av dirigenter, tilleggsmusikere, solister og kor. + STERKE SIDER ? MULIGHETER ført en del private penger. Den nye regjeringen Stykkene som settes opp skaper dessuten prolen ●● Sterk konsulent- og ●● Finne ere private sponsorer/ vil antagelig ønske mer privat støtte, og den nye din, noe som igjen skaper inntektene dine. næringslivsbakgrunn samarbeidspartnere direktøren kan måtte ska e seg ere næringslivs- partnere for å skape kunstnerisk handlingsrom. Ønsker realisme ●● Ledererfaring fra kreative ●● Videreutvikle Operaens gode Her tror jeg at Karstad Lysø vil kunne tilføre en del. Jan Koop, hovedtillitsvalgt i Musikernes Felles- Moods of Norway, stor kunstneriske og samfunnsmessige I rekken av øvrige utfordringer, trekker Grund organisasjon (MFO), representerer nesten alle interesse for kultur posisjon frem at Operaen også fremover må klare å balan- utøvende kunstnere i Operaen. Han tror at en av ●● Ry som teambygger ●● Samarbeid med andre sere kunstnerisk bredde og eksklusivitet. Når det utfordringene for den nye administrerende direk- kulturorganisasjoner for å løse gjelder kontakten med politikerne, så mener pro- tøren blir å nne frem til et realistisk aktivitetsnivå. pensjons oken fessoren at det er viktig å spille på styret. – Det er en veldig stor forventning om at opera – SVAKHETER ! TRUSLER – Jeg tror at den største utfordringen hans frem- og ballett skal produsere mer, ha ere forestillinger over blir å videreutvikle samfunnsoppdraget og å og mer aktivitet, men samtidig er det slik at res- ●● Mangler kunstfaglig ●● Store, uforutsigbare få ulike kunstarter og fagforeninger til å spille på sursene er begrenset. Vi har fått tydelige signaler bakgrunn pensjonskostnader lag. Overgangen fra næringslivet til en kulturorga- om at det ikke er mer penger å få fra staten. Det ●● Manglende erfaring med ●● Strammere rammebetingelser nisasjon med o entlig logikk og sterke fagforenin- er riktignok mulig å hente inn penger på andre å jobbe i skjæringspunktet ●● For stort arbeidspress på de ansatte ger kan være krevende greier. Som leder er man måter, men presset på de ansatte er så stort at man kunst, næringsliv, nødt til å jobbe relasjonelt på alle fronter. nærmer seg en grense hvor det ikke er mulig å øke fagforeninger, politikk, aktiviteten. Det kan være at man klarer å få mer samfunn og media Jordnær og visjonær ut av det hele med bedre planlegging, men ofte er Styreleder Ellen Horn har i forbindelse med anset- det mye optimisme i prognosene. For de ansatte telsen av Nils Are Karstad Lysø snakket mye om at Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 11

FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX Om ramme- betingelser «Vi må forvente at ramme- betingelsene blir stram mere og tø ere» Ellen Horn, styreleder ved Den Norske Opera & Ballett Om pensjon «Problemet med ytelses- ordningen ikke bare er at pensjonskost- nadene er store, men at de også er svært uforutsigbare» Odd Sverre Gullberg, tidligere adm.dir i Oslo-Filharmonien Om arbeids- press «En av utfordringene blir å nne et realistisk aktivitetsnivå» Jan Koop, hovedtillitsvalgt i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) Om kulturen «Den største lederut- fordringen for den nye Operaen har behov for en samlende og drivende Styreleder Ellen Horn direktøren leder, og hun har trukket frem hans evner som Nils Are Karstad Lysø (45) ved Den Norske Opera & Ballett presenterte i for- lagspiller. Stilling: Ny adm.dir ved Den Norske Opera & blir antagelig kultursjokket» – Betyr at det er splittelser internt? rige uke Nils Are Karstad Donatella De Paoli, førsteamanuensis Ballett, tiltrer i august. Lysø som ny administre- ved BI, forsker på kunstledelse – Nei, det vil jeg ikke si, men i alle kompetan- Utdanning: Siviløkonom fra BI rende direktør. seintensive organisasjoner er det sterke krefter i Karriere: Har de siste 22 årene jobbet i inn- og spill. Det må foretas tø e prioriteringer og veivalg utland med organisasjoner i ulike sektorer. Om nansi- fremover, samtidig som det gjelder å samle kref- ●● 2009 2014: Adm.dir i Moods of Norway, som tene om å styre skuta fremover, sier Ellen Horn. ering designer, produserer og selger moteklær – Operaen trenger en leder som har begge «Den nye beina på bakken og viser ydmykhet og respekt for ●● 2005 2009: Satt i konsernledelsen i Aker direktøren alle profesjoner i huset og evner å dra Operaen ASA videre gjennom inspirasjon og samarbeid. Sam- ●● 19922005: Partner i McKinsey & Company, kan måtte tidig skal han være visjonær, og alt dette skal skje jobbet med store private og statlige ska e seg i en økonomisk veldig krevende tid, hvor vi må virksomheter, blant annet i Skandinavia, ere næringslivspartnere forvente at rammebetingelsene blir strammere Sveits og Italia og tø ere. Fritid: Saksofonist, etablerte i 1991 for å skape kunstnerisk Det er en krevende lederjobb, men Ellen Horn storbandet «Big Boss». Spiller også i Kampen handlingsrom» er overbevist om at styret har funnet rett mann til Janitsjarorkester. Jan Grund, professor ved HiOA og jobben. Nils Are Karstad Lysø tiltrer i august. styreleder i Arts & Business

l Tankevekkende inspirasjonsforedrag om det som stimulerer vilje til utvikling! det som gir mening i jobblivet l Relasjonelle grep og HELP-metoden (‘GROW 2.0’) l MedarbeiderKODEN www.businessmastering.no 12 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Politiledelse

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Britiske Stephen Brookes har mer enn 30 års erfaring fra engelsk politi, de este av disse som leder på høyt nivå. Han har doktorgrad i ledelse, styring og endring i det oentlige, og er tilknyttet Manchester Business School. Nylig var han på Politihøgskolen i Oslo for å snakke til norske politiledere som tar lederutdanning. Mener politiet bør samarbeide mer med andre Britiske Stephen Brookes, fagmann på eierskap, engasjement og neste omgang utøvelsen av tjenesten. ledelse i o entlig sektor og tidligere poli- – Å skape samfunnsmessig verdi betyr ikke at man skal gjøre alt publikum vil, men at man spør tileder, etterlyser mer samarbeid mellom hva samfunnet ønsker og at man som ledere deretter bruker sitt skjønn for å skape samfunnsmessig verdi, politi og andre aktører i samfunnet. sier Brookes, som legger til at man også må kunne forklare hvorfor man prioriterer som man gjør. – Et eksempel på samfunnsmessig verdi, er at Av Anita Myklemyr for å lykkes med en politireform, er at politikerne politiet i Norge og Storbritannia ikke bærer våpen. [email protected] er klare på hva de ønsker å oppnå med reformen. Høgskolelektor Rune Det er slik våre to samfunn ønsker å ha det. – Hovedmålet bør være å utvikle en instruks Glomseth mener at tephen Brookes, som til daglig underviser i for politiet som har til hensikt å levere det folket Brookes´ oppfordring til – Helhetlig tilnærming samarbeid på en bredere o entlig politikk og ledelse ved Manchester og samfunnet faktisk ønsker av politiet i Norge, front enn det som er van- Høgskolerektor Rune Glomseth har jobbet med SBusiness School, var nylig på Politihøgsko- ikke å gjøre endringer kun fordi noe har gått galt. lig i oentlig sektor, er lederutvikling i politiet i 15 år og er ansvarlig for len i Oslo for å snakke til norske politiledere som Er det viktigste å føle seg trygg på gaten? Å redu- et viktig innpill å ta med lederutdanningen ved Politihøgskolen. Sett i lys etterutdanner seg innen ledelse. Den forhen- sere kriminalitet? Reformer er ikke noe du gjør seg for norsk politi av den norske debatten om politiledelse, mener værende politilederen har tidligere jobbet med for samfunnet, det er noe du gjør sammen med han at Brookes kommer med ere viktige innspill. evaluering av politiledelse på tvers av regioner samfunnet, sier Brookes, som viser til at dette per- – Et viktig innspill er reaksjonen hans på New i Storbritannia, men også med ledelse i helse- spektivet er viktig for politiets legitimitet. Public Management-modeller med et for sterkt sektoren. Han tar til orde for at politiledelse – på – Har politiet legitimitet, følger tillit og i neste styringsfokus. Et annet viktig innspill er hans opp- samme måte som helseledelse – må forstås i et omgang samarbeid. Dette er helt avgjørende for fordring til samarbeid på en langt bredere front bredt samfunnsperspektiv. politiet. enn det som er vanlig i o entlig sektor. Norsk Brookes oppfordrer til mer samarbeid på tvers politi kan med fordel samarbeide mye mer med i o entlig sektor, og mener at helsevesen, sosiale Samfunnsmessig verdi andre aktører, både o entlig og privat sektor, sier myndigheter, skole, politi og frivillige organisasjo- Brookes er en av forfatterne bak boken «e Glomseth, som også ser for seg en mulighet for ner kan oppnå mer med tettere samarbeid. New Public Leadership Challenge», et perspek- samarbeid med andre aktører i akademia når det tiv som står i kontrast til «New Public Manage- kommer til opplæring og forskning på ledelse. Bygge legitimitet ment», som er en metodikk for styring i o entlig Glomseth registrerer at det i kjølvannet av 22. I Norge skal politiet igjennom en omfattende sektor som primært bygger på prinsipper fra juli, er blitt fokusert mye på aksjons-, innsats- og reform. I kjølvannet av 22.juli-terroren kom først privat næringsliv. kriseledelse i politiet, og han forventer at det i Gjørv-rapporten, og siden Politianalysen. I Poli- Stephen Brookes anliggende er at godt leder- forbindelse med reformen vil bli fokusert mye på tianalysen, som har vært til ute til høring og nå skap i o entlig sektor gir resultater i form av sam- «Reformer er strategisk ledelse. I dette bildet frykter han imid- ligger på politikernes bord, beskrives det betyde- funnsmessig verdi. For å få til dette, mener han lertid at to andre viktige deler av politiledelse, dag- lige svakheter i struktur, organisering og ledelse at man må innhente informasjon om ønskede ikke noe du lig drift og utviklingsarbeid, kan bli skadelidende. i politiet. Som et svar på dette, har utvalget som verdier og behov fra borgere, politikere, andre gjør for sam- – Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming både står bak Politianalysen gått inn for en strukturre- o entlige etater, frivillige organisasjoner, egen til politiledernes rolle og utviklingen av ledelse i form og en kvalitetsreform. Lederskap er et viktig og andre interessenter i samfunnet. Etter at disse funnet, det er politiet. stikkord. behovene er identisert, er tanken at ledere skal noe du gjør Brookes kjenner ikke norske forhold godt nok bruke profesjonelt skjønn til å prioritere, samtidig Mer om politiledelse: Se Rune Glomseths til å uttale seg spesikt om den norske politirefor- som de involverer sine ansatte i prioriteringene. sammen med faglige innlegg «Profesjonell politiledelse – ja, takk» men, men mener på generell basis at det viktigste Involvering av ansatte er, ifølge Brookes, viktig for samfunnet» på side 48. Annonse

Som leder har HR- og administrasjonssjef Kristen Ulveseter hatt ansvar for mange medaljeoverrekkelser i DNV GL. Nylig mottok han selv Medaljen for lang og tro tjeneste, den ble overrakt av direktør Elisabeth Heggelund Tørstad.

utfordringer innenfor selskapet. Vi er en kunnskapsbedrift, og for oss er god DNV GL ledelse og bidraget fra den enkelte DNV GL arbeider for sikring av liv, inn i strategi og planarbeid viktig. Vi En drømme- verdier og miljø. Risikostyring er kaller det empowered employees, sier hjørnesteinen i tjenestene til kunder Tørstad. innen maritim og landbasert industri, olje-, gass- og prosess- Mange år, mange muligheter industri og o entlig sektor. I Norge arbeidsgiver Kristen Ulveseter er sivilingeniør og har selskapet omlag 2600 ansatte har hatt mange lederjobber i løpet av på 20 kontorer. Globalt har DNV GL Da Universum høsten 2013 spurte etter norske sine 30 år i DNV GL. For tiden er han 16.000 ansatte i mer enn 100 land. arbeidstakeres drømmearbeidsgiver, kom Det HR- og administrasjonssjef i avdeling for strategisk forskning. www.dnvgl.com Norske Veritas, nå DNV GL, på topp 10-listen – Det har vært spennende år i en bedrift som gir mange jobb muligheter hos både teknologer og økonomer. både innen- og utenlands, sier Medaljen for lang Ulveseter som nylig mottok Medaljen og tro tjeneste t spennende og utviklende standarder innenfor alt fra mattrygg- for lang og tro tjeneste. – Det er gjevt å sted å jobbe, der mange het i bakerier til borettslag og bygging bli hedret på denne måten, og seremo- Det E gjerne blir i 30 år eller mer. av supertankere. Selskapet ansetter nien rundt overrekkelsen av Medaljen Kongelige Det belønner DNV GL med Medaljen alt fra ingeniører til risikoanalytikere, er n og høytidelig, sier han. Selskap for lang og tro tjeneste. organisasjonspsykologer og økono- for Norges – Vi har ingen spesiell senior- mer, men de 2600 ansatte i Norge Høytidelig begivenhet Vel tildeler politikk, vi mener at alle ansatte er har hovedsakelig teknisk utdannelse. En gang i året inviteres alle som Medaljen for verdifulle og skal ha vekstmuligheter Nivået er høyt, de este har en master- kvaliserer til å få Medaljen med led- lang og tro gjennom hele karrieren. Våre med- grad, noen er professorer og noen har sager/ektefelle og sin leder til en sen tjeneste for å arbeidere er i utvikling hele tiden, vi en bachelor. Mange nasjonaliteter er lunsj i Villa Veritas på Høvik. Den ær- synliggjøre og gir mange forskjellige tilbud, og set- det også, over 30 bare i Norge. verdige bygningen fra 1892 gir en ek- verdsette innsats ter pris på eksible ansatte som grip- stra høytidelig ramme rundt arrange- i arbeidslivet. er mulighetene. Vi ansetter mange Karriere med varierte oppgaver mentet. Arbeidsgiver rett fra studier som får seniorer Topp 10-liste til tross, også attraktive – Selskapet har i mange år brukt søker om med mye kunnskap og lang erfaring arbeidsgivere som DNV GL arbeider Medaljen for lang og tro tjeneste til å tildeling av som mentor, sier direktør Elisabeth aktivt for å holde på kompetente med- hedre sine ansatte. Medaljen er noe Medaljen Heggelund Tørstad i DNV GL. arbeidere. som har vært konstant over lang tid, til ansatte – Det er viktig for de este å ha vari- og får av den grunn en helt spesiell med minst Kvalitet og høy kompetanse erte oppgaver og en karriereutvikling. anerkjennelse og posisjon. Som leder 30 års samlet Selskapet er kanskje mest kjent for Når vi lykkes med å holde på med- er det en ære å få lov til å overrekke tjeneste. Medaljen sertisering av bedrifters kvalitets- arbeiderne, skyldes det nok at vi tilbyr Medaljen, og det er en n anled ning er en unik, innholdsrik og person- styring i henhold til internasjonale en karrierevei og mange forskjellige til å si noen fortjente ord til med- lig anerkjennelse. Den er også et arbeidere som har bidratt i mange år. symbol på at bedriften har skapt en De este synes det er veldig hyggelig arbeidsplass som – over tid – har «Som leder er det en ære å få å motta Medaljen, men ektefellene vært utfordrende og interessant. setter kanskje enda større pris på www.medaljen. no lov til å overrekke Medaljen» hederen, avslutter Tørstad. 14 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Størst avstand mellom sjefer og ansatte i det o entlige

Ledere i det oentlige opplevde samar- kan ifølge Hasle være at ansatte har vanskelig for å få politiske målsetninger for offentlig sektor til å beidet med de ansatte som bedre harmonere med sine egne profesjonelle normer. I private selskaper er oppgaven som regel klar: enn det de ansatte ga uttrykk for. Man skal tjene penger og holde på kundene. I det offentlige er oppgavene mer komplekse, og ofte er I privat sektor hadde imidlertid lederne og de kan tenke at ting går bra, mens situasjonen egentlig det mange interesser som skal ivaretas. Noen av ansatte et mer sammenfallende bilde av samar- er den at ansatte ikke har tillit til ledelsen og føler dem er det vanskelig å forene. beidsklimaet. Det viser en undersøkelse om psy- seg urettferdig behandlet. Dette er en situasjon det For å få gjort noe med disse tingene, må man kisk arbeidsmiljø som den danske organisasjonen kan være vanskelig å løse, all den tid ledelsen kan- blant annet jobbe med involvering av med- Djøf har gjort blant rundt 1700 av sine medlemmer. skje ikke en gang oppfatter at det finnes et problem. Peter Hasle, professor arbeidere og dialog i trygge rammer, mener Djøf, Peter Hasle, professor i arbeidsmiljø ved En grunn til at medarbeidere i offentlig sektor i arbeidsmiljø ved som organiserer jurister, juss-studenter, bedrifts- Aalborg Universitetet, sier til Djøfbladet at ledelsen er mindre positive enn ledere og mellomledere, Aalborg Universitetet økonomer og samfunnsvitere.

Påtatt Ledelse mot engasjement for mangfold utsettelser 3 tegn på at mang- foldsarbeidet i bedri en bare er et Har du medarbeidere beskjed hvis det er noe spesielt medarbeiderne som hele tiden skyver bør jobbe med. spill for galleriet. på ting de skal gjøre? ●● Vi lar oss lett distrahere – jobb med å få fram I flere tiår har ulike typer mangfoldprogrammer gode arbeidsvaner. Det finnes mange ting man vært en del av næringslivet i USA. Like fullt er det et Utsettelsesadferd – eller prokrastinering, som det kan bli distrahert av i løpet av en arbeidsdag, og hver mindretall kvinner og folk med minoritetsbakgrunn også kalles – betyr at man kronisk utsetter å begynne gang vi lar oss avbryte tar det tid å komme tilbake til i lederposisjoner. med oppgaver man har planlagt å gjøre, eller at man samme arbeidsrytme igjen. Vi bør med andre ord Magasinet Fortune konstaterer at for å lykkes ikke blir ferdig med gjennomføringen som planlagt lære oss å jobbe med en sak om gangen. Som leder med mangfoldsprogrammer, så må bedriftene på grunn av utsettelser underveis. Det typiske er kan du snakke om problemstillingen og etablere legge for dagen et ekte engasjement. De viser til at at utsettelsene skjer selv om man er fullstendig noen retningslinjer, for eksempel om at man ikke følgende tre faktorer kan være tegn på at mangfolds- klar over at det har negative konsekvenser. På en skal sende for mange unødvendige mailer. arbeid bare er spill for galleriet: arbeidsplass kan utsettelse av oppgaver ha økono- miske konsekvenser og det kan være til irritasjon ●● Tenk igjennom hvordan du selv er som per- ●● Hvite menn kontrollerer stillingene med for kollegene. For den det gjelder kan det i verste fall son. Har du som leder selv vanskelig for å jobbe bunnlinjeansvar : Kvinner og mennesker med medføre stress og helseproblemer. under tidspress? Det kan ramme de ansatte og minoritetsbakgrunn kan ha fått en plass ved bor- Psykolog Alexander Rozental, som sammen med være en medvirkende årsak til at de har vanskelig det, for eksempel i en ledergruppe, men vil ikke ha journalist Lina Wennersten har skrevet boken Dansa for å komme i mål med ting. like stor innflytelse som de andre hvis de ikke har på deadline, sier til magasinet Chef at man som leder bunnlinjeansvar. kan være oppmerksomme på noen mekanismer som Akseptere følelser kan påvirke utsettelsesadferd. Han viser eksempelvis Ifølge Chef går det an å øve seg på ●●● Det er ingen til at ledere har en tendens til å legge stor vekt på lang- å ta seg av ubehagelige oppgaver sammenheng mellom siktige mål. Dette er imidlertid noe som sjelden virker man ikke har lyst ti å gjøre. Det skal av lønning og mangfold: For motiverende for medarbeidere her og nå. etter sigende best skje ved at du å vurdere en bedrifts engasje- aksepterer følelsene dine, og ikke ment i mangfoldproblema- Lederråd forsøker å forandre dem. Poenget tikken, kan man undersøke Psykologen Rozental gir tre råd til ledere: er at du skal unngå å grave deg hvorvidt avlønningen av ledere ned i det negative og forholde deg påvirkes av innsatsen for å ●● Bryt ned målet i mindre delmål . Finn noe dere nøytralt til følelsene. utvikle og forfremme kvinner og kan oppnå på veien som dere kan måle. Sjekk Følelser kommer og går, og minoriteter. Dette mener Brande måloppnåelsen ofte, kanskje annenhver uke. Gi også det ubehaget vi føler overfor Stellings, visepresident i Catalyst, konstruktiv tilbakemelding og oppmuntring. Gi en oppgave går over. en organisasjon som har jobbet med mangfold i næringslivet i en årrekke.

Antallet konkurser i ●●● Ledere bare sier at de varehandelen økte vil ha tilbakemelding : Hvis du med 30 prosent i 2014. registrerer at ledere ber om tilba- Konkurser i varehandel kemeldinger i et møte, hvorpå alle % er ikke uvanlig, men smiler og nikker, kan det være et Virke-leder Vibeke signal på at virkelig meningsmang- Hammer Madsen sier til fold ikke ønskes velkommen. e24 at dette er et relativt 30 høyt tall. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 15

5 tegn på at du er over kvali sert for jobben Dette kan være tegn på dringer, føler ikke engasjement og har ikke noe å at du er overkvali sert strekke deg etter. for den jobben du har. ●● Du vet mer enn sjefen. Du ledes av noen som vet mindre enn deg om avdelingens funksjona- litet og ansvar, og befinner deg i en situasjon de Time Magazine har snakket med et knippe folk hele tiden kommer til deg istedenfor sjefen karriere eksperter om tegn på at folk er over- for å få råd og veiledning. kvalifiserte jobben sin. På nettsidene sine presen terer Time en liste på fem punkter: ●● Du presterer alltid mye bedre enn kollegene dine. Hvis målene er objektive og du alltid utklas- ●● Du ser etter mer jobb og flere oppgaver. Du ser kollegene dine, kan du være over kvalifisert. gjør som regel ferdig oppgavene dine og spør etter mer jobb, eventuelt finner deg noe å gjøre ●● Du lærer ikke noe nytt. Du bør være i en rolle som egentlig ikke er din oppgave. fordi du har potensial til å gjøre jobben på en god måte, ikke fordi du allerede vet alt du trenger å ●● Du kjeder deg hele tiden. Du mangler utfor- vite om den.

Lederspirer Har med egoistisk jaktet på kvinnene innstilling Konsernsjef Arild Grefstad i Store- brand ønsket flere kvinnelige Fremtidens ledere setter sine egne ledere i selskapet, og det har han fått. I mangfoldsprosjektet mål foran med arbeidernes behov, «Battle of the numbers» har et panel bestående av kvinner viser en dansk undersøkelse. som allerede er ledere, kommet med ideer om hvordan de kan få flere kvinner i ledelse. Ulike ideer er blitt iverksatt, og tallenes tale er I underkant av en fjerdedel av de unge som har tegn. Han sier på organisasjonens som følger, ifølge Dagens Næringsliv: lyst til å bli ledere motiveres av tanken på å lede hjemmeside at hvis du skal være I 2012 var det 37 prosent kvinnelige medarbeidere. Over halvparten av de unge som har leder, så skal du drives av person- ledere totalt i StorebrandStorebrand-konsernet. lederdrømmer blir drevet av personlige utfordringer. lige motiver. Han mener at du ikke I 2013 var andelen økt til 42 prosent. Det skriver lederne.dk. har den nødvendige selvsikker- Andelen kvinner i konsernledelsen Den danske organisasjonen Lederne har gjort heten hvis du ikke er egoistisk. En har økt fra 22 prosent til 38 prosent. en undersøkelse blant 1000 unge mellom 18 og 39 konsekvens av at unge drives av år. 168 er sikre på at de vil bli ledere en dag. 497 vil personlige ambisjoner, er imidler- kanskje bli ledere. tid at de blir mindre lojale overfor Michael Uhrenholt, ledelsesrådgiver i Lederne, virksomheten og mer lojale overfor mener at de egoistiske ambisjonene er et sunnhets- enkeltprosjekter, tror Uhrenholt.

«Ledelsen blir sittende med ansvaret, et ansvar den har fått redusert mulighet til å leve opp til» BI-rektor Tom Colbjørnsen om ledelse av statsforetak og politikere i Dagens Næringsliv 16 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Putin som leder Kontrollerer et sterkt temperament Om Vladimir Putin lykkes med sin makt- politikk i Ukraina, kan han bli et eksempel for andre ledere som forhandler med Vesten. Men er Putin bare en maktbølle – eller er han en slu politisk spiller? Amerikanerne har laget en analyse av Putins kroppsspråk for å lære mer om den kontroversielle russeren.

Av Dag Yngland fatteren av boken «Putin - mannen uten ansikt,» ●● Munn: Viser ofte tenner i underkjeven i [email protected] beskriver den russiske presidenten som en gate- samtaler og slikker seg ofte på leppene. Tegn gutt som sloss seg gjennom barndommen i etter- på indre spenning – med forsøk på selv- orbundskansler Angela Merkel glemmer krigstidens Leningrad (i dag St. Petersburg). En av beherskelse. Ordbruken kan være truende, neppe sitt besøk på den russiske presidentens hans venner beskriver ham slik i boken; men fremføringen rolig. Flandsted i Sotchi i 2007. Den tidligere KGB- – Putin var yngre enn tø ngene og spedbygd, o seren Vladimir Putin, som i ere år hadde vært men prøvde likevel å være like hard som dem. Hvis ●● Bevegelser: Gange med heftige, rykkende stasjonert i den østtyske kommuniststaten DDR, noen fornærmet ham sprang han strakt på fyren, bevegelser. Ofte med nikkende hode. Bruker visste godt at østtyske Merkel var redd for hunder. klorte ham, bet ham, rev av ham hårtuster, for at pekengeren til å argumentere med - går ofte Da de satte seg ned for fotografering dukket den ingen skulle ydmyke ham igjen. over i en knyttet neve. svarte labradoren Koni opp, angivelig oppkalt etter den tidligere amerikanske utenriksministeren Con- Tester kroppsspråk ●● Konklusjon: Putin har som gammel agent dolezza Rice. Hunden kom snusende inn i rommet Putin er en politisk motpol til sine vestlige mot- lært seg å kontrollere følelser, men har et tem- og gikk rett på en skrekkslagen Merkel, men la seg standere i Ukraina-konikten. Den joviale tidlig- perament som gjør kontrollen vanskelig. Han så ned ved føttene hennes. Der ble den liggende. ere sosialarbeideren president Barack Obama, avslører sine intensjoner mer enn han selv vil. Merkel trakk føttene inntil seg og viste tydelig den folkesky prestedatteren Angela Merkel eller at hun var ukomfortabel med situasjonen. Den de tre grå EU-presidentene Schulz, Rompuy og Ordets makt tyske journalisten Stefan Kornelius fra Südde- Barroso. Nobelfredssprisvinnerne i USA og EU President Putin går heller ikke av veien for å bruke utsche Zeitung beskrev Putins smil under møtet sliter med å nne tråden med sin russiske partner. overraskende logikk og sette motstanderen i sjakk som «sadistisk». Men er konikten personlig eller kulturell? – noen ganger sjakk matt. I sin tale om situasjonen Hunder har siden vært bannlyst av protokollen Kansler Angela Merkel og Putin klarer seg nå på Krim forleden, listet han opp scenarioer der når de Merkel og Putin møtes. bedre uten hunder, og Merkel satser på saklighet. han sammenlignet sitasjonen på Krim med andre Et annet eksempel er da Putin og den davæ- De har også den fordelen at hun forstår russisk og historiske hendelser i Europa. rende franske presidenten Nicolas Sarkozy møt- Putin snakker tysk. De to har en fast dialog, men Blant annet viste han til russernes støtte til den tes i forkant av et G8-møte i 2007: Sarkozy var uttalt noe hjertelig forhold skal det ikke være. tyske gjenforeningen i 1990, og sammenlignet denne avholdsmann, men var særdeles lystig og sleivete Obama har brukt sine egne psykologiske meto- «Hvis noen med at Krims russiske befolkning nå blir en del av på en pressekonferanse etter møtet. Spekulasjo- der – og hentet inn hjelp fra eksperter for kropps- fornærmet Russland. Putin har ofte anklaget Vesten for dob- nene gikk da på at Putin rett og slett hadde insistert språk. Spesialistene fra «O ce of Net Assessment» beltmoral og nøler ikke med å pirke bort i gamle sår. på at Sarkozy måtte ta seg en vodkadram eller tre. (ONA) har fått laget en prol av Obamas russiske ham sprang Den tyske regjeringstalsmannen Ste en Til tross for at Putin helt sikkert visste at fransk- rival. I prosjektet «Body Leads» slår de to forskerne han strakt Seibert måtte streve med å fri seg fra sammen- mannen tålte alkohol dårlig. Eric Bucy fra Texas Tech og Joseph Tecce fra Boston ligningen. University fast at Putin forsøker å være rolig, men at på fyren, – Dette er en oppsiktsvekkende sammenlig- Gategutt følelsene bobler bak det tilsynelatende kalde ytre. klorte ham, ning. Vi er glade for gjenforeningen, men mener Putins hundetriks og vodkastunt er gode eksem- Her er den amerikanske Putin-analysen: sammenligningen er feil. Nå må vi unngå en opp- pler eksempel på hans spesielle politikerstil. Den bet ham, rev trapping av krisen. Den er en stor fare for samar- gamle KGB-agenten nøler ikke med å blottlegge ●● Øyne: Et stikkende, men rolig blikk. Ser folk av ham hår- beidet i Europa, sa Seibert. motstandernes svake sider og gjøre dem til egen bevisst inn i øynene med lav blunkefrekvens styrke. Putins erfaringsgrunnlag er et helt annet enn selv når han snakker om kontroversielle temaer. tuster, for at Øst-Europa er ikke Vesten de este av Vestens konsensusorienterte ledere. ingen skulle Den tyske Russland-eksperten, Alexander Rahr, Hvordan skal Vestens ledere takle slik provoserende ●● Ører: Senker hodet når han hører på andre, er forskningsdirektør i Tysk-Russisk Forum i Berlin opptreden fra en leder de ikke kommer utenom? men bruker samtidig blikket til å saumfare ydmyke ham og en av Tysklands fremste eksperter på Russland. Masha Gessen, den russisk-amerikanske for- dem. Blikket ofte vendt nedenfra og opp. igjen» Han har skrevet bøker om både Vladimir Putin Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 17

FOTO PUTIN: AP PHOTO/RIA NOVOSTI, ALEXEI NIKOLSKY. BAK: AFP Slik ble han Russlands sterke mann

Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født 7. oktober 1952 i det som den gang het Leningrad og i dag heter St. Petersburg. Et ofte undervurdert moment fra Putins oppvekst er at begge foreldrene hans overlevde beleiringen av Leningrad mel- lom september 1941 og januar 1943. 1,5 millioner mennesker døde under beleirin- gen og kampe om Leningrad, og i dag regnes de menneskelige og økonomiske tapene som de verste i verdenshistorien som følge av en militæroperasjon – større enn både i Hiroshima, Nagasaki og beleiringen av Stalingrad. Putin ville tidlig jobbe i KGB. Allerede før han begynte på høyere utdanning gikk han til KGBs kontor i Lubjanka-bygningen i Moskva og tilbød sine tjenes- ter – bare for å bli sendt rett på dør. Likevel fikk han beskjed om å studere jus. Etter studiene ble han da også tatt opp som agent for KGB og sendt til Øst- Tyskland. Etter 16 år sluttet han – mest fordi muren falt i 1989, et historisk øyeblikk han selv har kalt for «en geopolitisk katastrofe». Fra tidlig på nittitallet jobbet Putin for ordfører Anatoli Sobchaki St. Petersburg. Da Sobchak ble anklaget for korrupsjon viste Putin nok handlekraft til at president Boris Jeltsin uttalte at han «aldri har sett en mann hjelpe en annen på mer rørende vis». Putin begynte å jobbe direkte for Jeltsin kort tid etter, blant annet med reorganiseringen av statlig eierskap etter Sovjetunio- nen. I 1998 ble han utnevnt til leder av FSB, KGBs arvtaker. Rundt ett år senere var han statsminister. Russland gikk inn i det nye årtusen med en ny leder. Putin ble president for første gang da Jeltsin overraskende gikk av på nyttårsaften 1999. Hans første handling som president var å utstede en garanti for at utgående presidenter med familie aldri skulle kunne anklages for korrupsjon. I dag er Putin inne i sin tredje presidentperiode, kun avbrutt av en periode som statsminister mellom 2008 – 2012 – da Putins nærmeste, dagens statsminister Dimitri Medvedev, var president.

FOTO: AFP og Sovjetunionens siste president Mikhail Gor- Kansler Angela Merkel batsjov, og advarer mot å tro at Russland er som ble o er for hunde- Vesten og at Putin er en enkel sjel. trikset da hun besøkte – Det som skjer i Ukraina og på Krim er en klar president Vladimir Putin i Sotchi i 2007. maktdemonstrasjon fra Putins side. Den kan ikke Merkel er redd for forsvares, men er forståelig. Men det må også set- hunder – noe Putin tes spørsmålstegn ved hvordan vi havnet i denne utnyttet ved å la sin situasjonen. Her har EU og USA også et ansvar ved labrador Koni løpe fritt. sin politikk i Ukraina, sier Rahr. For ham handler konikten om langt mer enn hvem som skal ha kontroll over Krim. Essensen handler om en geopolitisk skyggeboksing om hvor Europa skal slutte og Russland begynne. For Putin er konikten har også til dels personlig: Han føler seg ydmyket. – Sotschi-OL skulle være et høydepunkt i Putins karriere. Så ble festen overskygget av demonstra- sjonene på Maidan-plassen og ukten til hans allierte presidentkollega i Ukraina, Viktor Janu- kovitsj. Putin kk seg en på nesa. En slik ydmy- kelse kan gjøre ham enda mer bestemt på å kjøre løpet, frykter Rahr. Rahn advarer mot å overdrive vestlig politisk korrekthet i en så alvorlig situasjon. Han går så langt føre tiltak som virkelig rammer. Russlands naboland havskomiteen ser et skille mellom europeisk og som å hevde at å presse russerne for hardt, kan Polen og de baltiske statene er sammen med Sverige amerikansk oppfatning av krisen. På en konfe- bringe oss på terskelen til en tredje verdenskrig. pådriverne for å stra e Russland, mens Tyskland, ranse om Nato i Oslo nylig, var Krim-krisen tema. – For 100 år siden kunne vi havnet i krig på Frankrike og Storbritannia er mer avventende. – Europa og USA tenker veldig forskjellig i for- grunn av det som har skjedd. Det kan skje igjen. – For Europa er sanksjoner langt dyrere enn hold til sanksjoner og andre tiltak overfor Russ- La oss være realister. Russere er nasjonalister. for USA. Det bør amerikanerne ta hensyn til land. I USA er det enkelte miljøer i det republikan- De har en helt annen oppfatning av sin historie når de kommer med uttalelser om stra etiltak, ske partiet som til og med snakker om militære enn vi i Vesten. Russisk historie er en historie om sier Elmar Brok, som leder utenrikskomiteen i aksjoner. Men dette er nok mer en del av debat- helter. Svenskene som ble stoppet ved Poltava, Europa-parlamentet. ten om at Barack Obama er en svak president. I Napoleons hær som gikk under i den russiske vin- Han viser til at EU er viktigere for Russland enn Europa, og særlig i Tyskland, spiller handelen med ter, Krimkrigen mot briter og franskmenn, første Russland er for EU. Russlands økonomi er avhen- Russland en for viktig rolle. Europeerne ønsker verdenskrig og den store fedrelandskrigen mot gig av å selge olje, gass og råvarer. ingen eskalasjon av konikten. Jeg tror også fascismen. Dette er fortsatt levende og Krim spiller – Krig er ikke aktuelt. Diplomati og økonomiske konikten vil roe seg ned så lenge ikke Putin går en enormt viktig rolle i dette. – Et presset Russland tiltak tar tid. Russland må før eller senere erkjenne videre. På sikt blir det spennende om det som skjer er et farligere Russland, sier Rahn. at landet vil stå dårligere rustet i en situasjon med mellom Vesten og Russland kan få konsekvenser kald krig. I fremtiden vil et lands økonomiske styrker andre steder. For eksempel i forholdet til Kina, Nølende sanksjoner være viktigere enn antall atomvåpen, mener Brok. som også har strategiske mål og krav på annet Til tross for trusler om økonomiske sanksjoner og Den norske, sikkerhetspolitiske eksperten, territorium, men som er en mye viktigere han- innreisestopp er det i EU laber interesse for å inn- Kate Hansen Bundt generalsekretær i Atlanter- delspartner for Vesten, sier Kate Hansen Bundt. 18 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Tilsvar om tilsyn – Nå har Bratten gått over streken Anne-Kari Bratten går langt over streken i sin kritikk av Arbeidstilsynet i siste utgave av Ukeavisen Ledelse, mener leder i arbeids- takerorganisasjonen Unio, Anders Folkestad.

slår her bena under sin egen pidestallposisjon, Av Knut Petter Rønne mener Folkestad. Provosert: Unio- [email protected] – Det ligger nok i kortene at arbeidsgiverne i leder Anders disse dager føler at de har noen politiske trender Folkestad lot seg et er alvorlig at en av våre fremste i ryggen etter Stortingsvalget. Men jeg undrer meg provosere av Spekters Anne-Kari arbeidsgivere så aggressivt prøver like vel på hvorfor Bratten kommer med et slikt Brattens kritikk av –D å undergrave Arbeidstilsynets rolle, slag under beltestedet overfor en fellesorganisa- Arbeidstilsynet i sier Unio-lederen til Ukeavisen. sjon som Arbeidstilsynet, sier Unio-lederen. forrige utgave av Unio er Norges nest største hovedorganisasjon Folkestad mener Bratten fremstår litt stakkars- Ukeavisen Ledelse. med over 320.000 medlemmer. Utdanningsfor- lig i sin «klagesang,» og trekker frem Spekterkon- bundet, Norsk sykepleierforbund, Politiets fel- feransen der det «jo ikke var måte på hvor ille det Bratten synes nok at Arbeidstilsynet kommer lesforbund og Forskerforbundet er blant de til sto til for arbeidsgiverne i sykehussektoren». sykehusene litt vel tett på livet, tror Folkestad. sammen 12 forbundene som har organisert seg «Spekterdirektøren og sjukehussjefane må ‘for- Men det har jo vist seg at tilsynene har vært i Unio. holde’ seg til 35 fagforeiningar og 200 pasientorga- nødvendige og ført til forbedringer, sier han og – Når Bratten hevder at Arbeidstilsynet er i nisasjonar. Og både pasientar og pårørande vil ha viser til kampanjen «God vakt» i 2005 og 2006 – ferd med å miste legitimitet hos arbeidsgiverne, sitt å seie. Ja, til og med politikarar bryr seg om kva der det ble ført mer enn 800 tilsyn ved de este gjør hun jo i realiteten sitt beste for å undergrave som skjer i sjukehusa!» skriver Folkestad en smule sykehus rundt om i landet. tilsynet. Men deres hovedoppgave er jo å sørge ironisk i sin egen spalte på Unios hjemmesider. – Den kampanjen viste jo at det ikke sto så bra for at loven følges til beste for arbeidstakerne, sier – Bratten må ikke glemme hvordan sykehusene til med arbeidsmiljøet. Samtidig som senere opp- Anders Folkestad. opererer og at de er fellesorganisasjoner med vik- følging har vist at man er på bedringens vei. Det Anne-Kari Bratten er ifølge Folkestad dyktig til tige samfunnsoppdrag. Det virker som om hun er jo positivt, mener Folkestad. å ta på seg den samfunnsansvarlige rollen. Hun bevisst overser disse sammenhengene, utdyper Han viser også til ere brukerundersøkelser argumenterer stadig for å redde velferdsstaten, han. der Arbeidstilsynet får gjennomgående god score styrke produktiviteten og arbeidsplassene. – Arbeidstilsynet skal jo ikke være advokat ver- både fra arbeidsgiversiden og de ansatte i de virk- – Hun og andre arbeidsgivere har de siste årene ken for den ene eller andre parten, men sørge for somhetene som har vært igjennom tilsyn. tatt på seg en slags politikerrolle, der politisk, at loven blir fulgt. Anders Folkestad sier seg enig i at Arbeids- ansvarlige argumenter brukes som skjold i forsøk tilsynet har vært vel prosedyreorientert og en på å endre både lovverk og tari avtaler. Endringer Viktig rolle smule byråkratisk av og til, men han mener Brat- må til for «å berge noe annet». Anders Folkestad mener Arbeidstilsynet har en ten blander kortene i sin kritikk. Men denne argumentasjonsmåten faller på veldig viktig rolle i norsk arbeidsliv. Tilsyn er jo på – Vi er alle enige i at det er blitt for mye rap- stengrunn i utspillet om Arbeidstilsynet. Bratten en måte en del av trepartssamarbeidet og leverer portering og byråkrati i o entlig sektor. Men til begge sider av forhandlingsbordet. Arbeidstil- Arbeidstilsynet burde ikke være gjenstand for synets mandat og funksjon er dessuten vedtatt i denne kritikken. Det er jo en kontrollinstitusjon Stortinget, påpeker han. som kommer utenfra. Det blir noe helt annet, sier «Hun og andre arbeids- Folkestad viser også til at det har vært gjort Unio-lederen. givere har de siste årene strukturelle endringer som har ført med seg en tatt på seg en slags positiv utvikling i Arbeidstilsynet de siste 10 årene. Det er etablert et eget råd for Arbeidstilsynet der Direktør for Arbeidstilsynet Ingrid Finboe politiker rolle, der politisk, partene i arbeidslivet er representert og alle de Svendsen forsvarer tilsynsaktiviteten: ansvarlige argumenter store organisasjonene er med. Også Spekter. For mye kontroll og rapportering mener noen. En – Vi må huske på at arbeidslivet har endret viktig og riktig innsats, mener Arbeidstilsynet. Syke- brukes som skjold i forsøk seg kraftig. Tidligere holdt Arbeidstilsynet mest husene gjennomgår store og nødvendige omstil- på å endre både lovverk og på med «ild og røyk,» mens situasjonen i dag er linger, og vi skal bidra til at de klarer dette på en god mye mer kompleks, der blant annet psykososiale måte, skriver Finboe Svendsen i en kronikk. tari avtaler» forhold på arbeidsplassen har mye å si for arbeids- Les hele på side 50. Anders Folkestad, Unio miljøet. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 19

FOTO: KNUT PETTER RØNNE

TekstilStand messevegg og Står på sitt bord - pakkepris kun 8.440,- – Jo mer Anders Folkestad hisser seg opp over min kritikk av Arbeidstilsynet, jo mer sikker blir jeg på at jeg har www.pandadisplay.no pirket borti noe, sier Spekter-leder Anne-Kari Bratten.

et var i forrige utgave av Ukeavisen Bratten «har tatt Ledelse at Bratten hevdet at Arbeids- på seg en slags D tilsynet kan være i ferd med å miste politikerrolle» er noe av sin legitimitet blant arbeidsgiverne, og at merkelig. legitimiteten er større hos arbeidstakerne. Bratten – Jeg argumen- mente at et eksternt miljø burde gjennomføre ter jo ut i fra inter- et tilsyn av Arbeidstilsynet. I en kommentar essene til Spekters uttalte direktøren for Arbeidstilsynet, Ingrid medlemsvirk- Finboe Svendsen, at dette er noe tilsynet faktisk somheter, på planlegger å gjøre. samme måte som – Når Arbeidstilsynet selv sier dette, skjønner Folkestad skal iva- jeg egentlig ikke hva Folkestad hisser seg opp over, reta interessene til sier Bratten til Ukeavisen. sine medlemmer. Hun mener Anders Folkestad snart bør Samtidig er det «komme seg opp av sin defensive skyttergravs- viktig for Spekter at våre posisjoner og budskap er posisjon». faktabaserte og saklige, mener Bratten, som reage- – At vi er uenige og kan stå i konflikt når det rer på at Folkestad bruker begrepet «stakkarslig» Messevegg 244x221 cm og ovalformet bord 60x40 h:100cm. Normalpris 9.370,- dreier seg om lønnsforhandlinger er helt natur- om hennes utspill om Arbeidstilsynet. Frakt kr. 200. Priser eks. mva. Lev.tid 7-14 dager. lig. Men jeg synes Folkestad med fordel kunne – Jeg har tidligere avholdt meg fra å kommen- vært mer konstruktiv. Det er faktisk ikke sånn tere hans personkarakteristikker… Men «stakkars- at alt jeg sier og mener har som mål å gjøre det lig»? La meg si det meget diplomatisk: Det er en vanskeligere for hans medlemmer, sier Bratten, karakteristikk jeg gjerne så at han avholdt seg fra som også synes Folkestads uttalelse om at å bruke. [email protected] Tlf. 21 99 57 88 (08-15) 20 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

– Politiet er i ferd med å bli et levende museum – Politiet sitter fast i historien, sier Hanne Kristin Rode, som har brukt permisjonen fra lederstillingen for Seksjon for volds- og seksual forbrytelser i Oslo til å skrive en kriminal roman som i stor grad dreier seg om ledelse. Hovedpersonens sjef er ifølge Rohde selve oppskri en på hvordan en leder ikke bør være.

Av Nina Kra ikke ser medarbeiderne. Som bare er opptatt av å kan du da få andre til å stole på deg? Jeg er opptatt ninakra @live.no holde budsjettet og gjøre alt korrekt, og så spiller av at mine medarbeidere skal følge meg ikke fordi det ingen rolle hvordan medarbeiderne har det. jeg har fått en lederstilling, men fordi jeg utfører år «Wilma Lind», politikvinnen i Rohdes vervet på en måte som gjør at de får tillit til meg. kriminalroman, Mørke Hjerter, blir for- Tillit – Tone foreslår også å ytte en medarbeider som N fremmet til det som i virkeligheten er Roh- Og bare noen få sider etterpå sier Tone – med et har opplevd seksuelle overgrep og selvmord i egen des egen jobb, sier hennes nye leder, «Tone Bylien»: smil: «Husk at du er leder nå. Det betyr at du ikke familie, til en annen avdeling – i stedet for å spørre «Flere (søkere til stillingen) fremviste ikke den lenger kan stole på noen.» medarbeideren hva hun selv ønsker. Tror du det er minste kjennskap til hvilke styringsdokumenter – Er dette noe du selv har hørt? vanlig å «løse» underordnedes personlige traumer som er sentrale i jobben. Sånt opprører meg. Vis – Jeg har fått den der, ja. Da ble jeg målløs Jeg på den måten? organisasjonen at du har respekt. Det er det eneste tenkte: «Hallo, er det mulig?» Jeg kjenner at jeg blir – Jeg håper ikke at det er vanlig, men jeg har som betyr noe.» skikkelig opprørt. Jeg tok det med i boka fordi det både sett og hørt andre fortelle eksempler på at – For meg er det noe av det mest horrible en ligger en voldsom hjelpeløshet i utsagnet. Hun utle- en medarbeider som ikke fungerer av en eller leder kan si, sier Rohde. verer sin manglende relasjonelle forståelse uten å annen grunn, blir yttet fra et sted til et annet. – Det jeg prøver å vise frem er et menneske som vite det. For hvis du ikke kan stole på noen, hvordan Som om det løser noe som helst. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 21

FOTOFOTO: NINA KKRARAFT – De som sier at slike personer ikke nnes, de selvhøytidelige. Men det viktigste for en leder er å vet ikke hva de snakker om! Men det er greit at lytte, sier Rohde og påpeker at dialog faktisk betyr Mini-CV enkelte ledere sier det blir kjedelig med all hver- å lytte. Diskusjon betyr å slå i stykker. Debatt betyr dagen på Politihuset fordi de bare vil ha krim. Fler- å krige. tallet er begeistret. Og jeg kan ikke please alle, sier Rohde mener vi har for mye diskusjon og hun selv. debatt, og for lite dialog i norsk arbeidsliv. Det er – Kan man lære å lytte og forstå medarbeidernes derfor vi har så lange og mange møter hvor det ståsted og behov? skjer så lite. Ingen lytter, alle skal vinne over de Hanne Kristin – Ikke hvis man er så langt ute å kjøre som andre. Det skaper frustrasjon, og dermed mer dis- Rohde (52) Tone! Personer med slike egenskaper blir aldri kusjon, og mer frustrasjon. Ærlighet og litt løsere Sivilstand: gi , gode ledere, det er min erfaring. En amerikansk snipp fungerer bedre. Litt ydmykhet er en god to sønner + tre undersøkelse av de amerikanske forskerne Daniel egenskap. bonussønner og et Goleman, Richard Boyatzis og Annie Mc Kee fra – Hvis man legger vekk sitt eget et øyeblikk og bonusbarnebarn 2002 viser at emosjonell intelligens utgjør hoved- ikke står på hver sin planet og roper til hverandre, Stilling: Leder av komponenten i godt lederskap, sier Rohde. Hun er det både hyggeligere og mer konstruktivt, og Seksjon for volds- og fremhever bøkene til Jan Spurkeland, som har til- man kommer lettere til målet. Det jeg forsøker å seksualforbrytelser passet ideene om relasjonsledelse til norsk kultur gjøre, er å si: «Jeg er uenig med deg, men jeg er så i Oslo politidistrikt (i og arbeidsliv. nysgjerrig på hva du mener og hvorfor. For jeg ser permisjon) – Hvordan kan man nne ut om en leder har de jo at du har sterke meninger. Så setter jeg meg ned Karriere: I politiet personlige egenskapene som skal til? og lytter uten å stadig avbryte med hva jeg synes. siden 1989, etter et år i – Det jeg selv gjør, når jeg skal ansette ledere, Da hender det rett som det er at jeg lærer noe nytt. Justisdepartementet er å snakke lenge med dem slik at de slapper av Og det hender at den andre lærer noe nytt. Med Utmerkelser: 2009: – det merker du på kroppsspråket. I samtalens det mener jeg ikke man skal være selvutslettende. Nominerte til årets løp får jeg forhåpentligvis et inntrykk av om de er – Wilma blir «helt svimmel» av den måten Tone navn i VG. 2010: Kåret «hel ved». Om det de sier passer med hvordan de kommuniserer på. «Det er akkurat som om jeg slut- til Årets osloborger av oppfører seg. Men noen er så nervøse at de ikke ter å tenke når hun er i nærheten, for jeg blir redd A enpostens lesere. greier å vise noe av seg selv. Så spør jeg dem om for å tenke noe som er galt,» sier hun. Har det skjedd Fritid: Yoga (når hun hvilken begivenhet de husker best som leder. Da med deg? ikke har krystallsyke), kommer det frem alt fra jubel til konikter. Så spør – Jeg har aldri har vært redd for å tenke, men lærer seg italiensk jeg dem om hvem som var tilstede den gang. Og jeg har vært borti personer som har en måte å for- grammatikk. så spør jeg om jeg kan ringe disse personene. Som holde seg til andre på som gjør at jeg føler meg ufri. nesten aldri er de samme som står oppført som Jeg er gammel nok til å forstå at dette foregår i mitt referanser på CVen. hode, men samtidig mener jeg at slike mennesker «Hvis du ikke Hun legger til: ikke bør være ledere. Tone er vekselvis truende og kan stole på – Men referansene på CVen er et bestillings- rosende, men samtidig nedlatende og herskende. noen, hvor- verk. Enkelte CVer kan være så suverene at søke- Hun truer Wilma med at hun kan miste jobben. ren utvilsomt har alt av ønskede formelle faglige Du vet ikke hvor du har henne. dan kan du kvali kasjoner. Man kan se seg blind på det. Når – Hvor typisk er hun for ledelsen i Oslo-politiet? da få andre de handler om å ansette en leder, må man forbi Eller i politiet? Eller i visse typer yrker? dette og inn på personen. – Hun er ikke en typisk leder i politiet. Det er til å stole på viktig å få sagt. Jeg har vært der siden 1989 og har deg?» Ingen rosa idyll stortrives. Hadde dette vært typisk, hadde jeg Rohde legger ikke skjul på at hun har fjernet folk ikke holdt ut. Men hun er typisk for en del ledere fra lederstillinger fordi hun mente de ikke var mange ulike steder. personlig egnet. Som de este ferske ledere kom – Hennes overordnede holder hånden over hun inn i en organisasjon hvor det allerede satt henne, det er vel heller ikke atypisk? mange rundt omkring som hun ikke selv hadde – Overordnede ser ikke alltid det som foregår plukket ut. Og hun synes enkelte ikke holdt mål. nedover i rekkene, for slike dårlige ledere er øyen- Det gjorde henne ikke like populær hos alle – men tjenere og veldig lojale oppover. Alt rapporteres hun gjorde det av hensyn til både personene selv formelt til deres toppleder igjen, korrekt til n- og organisasjonen. gerspissene. Mens de behandler medarbeiderne – Lederskap er ingen rosa idyll, og det er ikke som drittsekker. Når det skjer, oppfordrer jeg teori, det er gjerninger – hver dag. Wilma tar dette medarbeidere til å ta kontakt med fagforening veldig alvorlig. Jeg har vært leder siden 1994, og eller verneombud. Men mange orker ikke ta opp sett mange mennesker som aldri burde vært i kampen og slutter. Sånn bør det ikke være – men noen lederstilling. I mange organisasjoner er det jeg forstår dem. en kultur for at «nå er det min tur». Men hvis dét er årsaken til forfremmelse, kan det skje noe med Kvinne i mannsyrke disse menneskene. De liker statusen som leder- Den ktive lederen Tone er som man forstår en jobben bringer med seg, men de merker at de ikke kvinne, men hovedpersonen i romanen, Wilma, egentlig behersker jobben. De får ikke det beste ut har stort sett mannlige kolleger. Og de forsøker å av medarbeiderne, som da blir misfornøyde. Det skubbe henne til side. Wilma blir for eksempel kan få beinharde konsekvenser. ikke fortalt at de egentlige beslutningene foregår på kaerommet om morgenen, der «noen snak- Lytte, ikke krige ker sammen», og ikke på de formelle møtene. På Uten politiuniformen ser Rohde selv ut som andre tomannshånd kommer hun godt overens med kvinner som slikker vårsol en av de første solda- dem, men når gutta kommer sammen, virker de gene i 2014. Hun er kul og sprek i rufsete imitert «ugjennomtrengelige». saueskinnspels med pelsen vendt utover, med Rohde vil ikke si at kjønnsdiskriminering og store solbriller og blomstrede silkeskjerf med mye glasstak kjennetegner hennes egen arbeidsplass. turkis. Vi snakker sammen over en kopp kae i Men hun sier heller ikke at det ikke forkommer, solveggen, og Rohde er avslappet og munter. Det som, påpeker hun fort, det kan forekomme at – Og medarbeideren kan få mistro til arbeids- nnes ikke spor av den stivheten som enkelte menn blir sidesatt i en organisasjon dominert av giver? leder på hennes nivå bærer med seg. kvinner. Det handler ikke om at menn er slemme – Nettopp. Tone utviser en relasjonell feighet, Allikevel setter hun selvsagt grenser. Ikke et ord og kvinner er snille, men hvem som dominerer, i hun tør ikke se medarbeiderne i øynene. Hun tør om familien, null og niks om oppveksten («vanlig antall og kultur. ikke gå inn og forsøke å løse problemene der de og ukomplisert på Nordberg i Oslo»), og selvsagt – Når jeg diskuterer ledelse med venninner er. Hun løser dem på papiret ved å ta en avgjørelse ikke noe konkret om hva hun har opplevd i job- som har bikket femti, nnes det likehetstrekk. hvor hun slipper å hanskes med situasjonen selv. ben i Politiet, verken av ledelse eller kriminalitet. Gubbeveldet har mange av oss har opplevd. Jeg En god leder følger opp medarbeideren – og lyt- Men hun forstår poenget med «smalltalk» – var eneste kvinne og eneste jurist i et miljø av ter. Hvis medarbeideren selv ønsker å gå inn i en igjen i motsetning til sjefen til hennes litterære politimenn. Det kunne for eksempel skje at jeg annen jobb, er det noe annet. heltinne. Tone synes at hvis hun har sagt «God jul kk ordet på et møte, og akkurat da ble de andre og godt nyttår», behøver hun ikke si et vennlig ord veldig opptatt av å sjekke mobiltelefonene sine Emosjonell intelligens til medarbeiderne før neste jul. eller hviske med hverandre. Eller de skulle på do. Rohde har fått litt blandet kritikk på sin første vok- – Det må ikke bli slik at man ikke kan være Etter at jeg var ferdig, tok møteleder opp tråden senbok – hun har skrevet en barnebok tidligere. naturlig og vise hvem man er fordi man er blitt fra før jeg tok ordet – som om jeg ikke hadde Enkelte mener hun overdriver «dårlig-sjef»-motivet. leder. Jeg liker ledere som har humor og er lite sagt noe. Som enkeltpersoner var disse 22 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

FOTO: TORE MEEK / NTB SCANPIX noen politietat – dersom vi skulle begynt med blanke ark og konstruert et hovedstadspoliti i dag – hadde det sett helt annerledes ut. Det hadde vært mye større vekt på tolketjenester, en helt annen og sterkere tilrettelegging av bekjempelse av drap og voldtekt, og av organisert og økonomisk kri- minalitet. Politiet hadde fått langt ere ressurser inkludert en større datakrimenhet. Og Folkehel- seinstituttet hadde fått økt kapasitet til å bistå med DNA-aalyser. – Politiet sitter fast i historien. Kriminaliteten har endret seg fundamentalt. De kriminelle ligger tiår foran politiet i utstyr. Med åpne grenser yter det over at narkotika og profesjonelle kriminelle. Vi får ikke tak i mer enn toppen av isfjellet. Politiet i Norge er i ferd med å bli et levende museum. Vi som jobber der sliter og forsaker familietid og helger, mens politikerne mener vi ikke er inke nok til å bruke de ressursene vi har. – I boken din beskriver du også i noen glimt små- skurkene. Wilma møter en litt forsoen mann på gaten som skal inn og sone dagen etter… – Det er selvopplevd! Jeg var på vei ut fra en butikk, og møtte en loslitt mann som kjente meg igjen – ham var så fornøyd, for nå skulle han inn og sone. «Men hva faen, er det politisjefen!» Han strålte som en sol, med noen manglende tenner og en pose som klirret. Å møte meg hadde tydeligvis gjort hele dagen hans. Da han gikk, ble jeg stående og se etter ham og tenke på hvilken forskjell det var på hans liv og mitt.

Frøken Detektiv – Du er i et års permisjon, og du har krystallsyke, har du fortalt media. Går det bedre nå, og skal du tilbake til den tidligere jobben din, eller en annen lederjobb? – Jeg har permisjon til første oktober og må bestemme meg første juli. Nå har jeg alle anten- nene ute og ser hva livet og fremtiden byr på. Jeg har permisjon fra en krevende jobb på verdens beste arbeidsplass, og to nye bøker om Wilma på PC-en i hodet – den ene har jeg nettopp skrevet førsteutkastet til, sier hun og forteller at med hel- sen går det bare fremover. Fra å være svimmel 24 timer i døgnet hvor hun stadig «spydde som en gris», har hun nå tilnærmet normal funksjon. Hun har trent inn mentale tekniker for å hanskes med sykdommen. Så nå nyter hun livet. – I et tidligere intervju har du fortalt at du leste alt som liten, fra Bobseybarna til Frøken detektiv, og at du leste alt av Agatha Christie to ganger… – (Latter) Jeg burde kanskje ha sagt Dostojev- skij? Jeg synes det er greit å kalle en spade for en spade og ikke gjøre meg inkere enn jeg er, for mennene, som nå stort sett er gått av med pensjon, King. Jeg har vært veldig fascinert av ham fra jeg Hanne Kristin Rohde, ellers blir folk så skuet når de møter meg! Hun tar velmenende, hyggelige og snille, men sammen ble var tenåring. Ennå kan jeg ikke se klippet med «I som for tiden har opp en notisbok fra vesken. Forsiden ser ut som de ugjennomtrengelige. Ikke av vond vilje, de bare have a dream» uten å få gåsehud. Han var så sterk permisjon fra stillingen en faksimile av en Frøken Detektiv-bok – kanskje som leder for Seksjon kjørte på med sitt stammespråk, med sitt testos- og modig, han hadde bestemt seg for å kjempe for volds- og seksual- fra femtiårene. teronnivå, og var ikke klar over det, forteller hun. for noe. I en av talene sine sier at noe sånt som at forbrytelser i Oslo – Vil du ta bilde av meg med den? I romanen besvarer Wilma gubbeveldets «den største trusselen mot et samfunn ikke er de politidistrikt, har kom- – I din bok er det ikke akkurat noen lik med bevisste eller ubevisste herskerteknikker med et onde menneskene, men de gode som ikke danner met ut med sin første orientalske dolker i brystet funnet i antikke kister i motangrep. Rohde har prøvd det selv: Når du blir motmakt». krimroman. Krimplottet biblioteket på herregården, à la Christie? oversett på møter, nner du ut hvem som preger Det tra en nerve i meg som ikke har sluttet å er ksjon, men deler av – Nei, men det er heller ingen utpenslet vold stemningen i gruppen, hvem som har mest ufor- dirre. Derfor sier jeg fra om det jeg mener er riktig den øvrige handlingen – i langsom kino, det liker jeg ikke, sier Rohde og herunder ere eksmpler mell makt. Så reiser du deg, går bak stolen til ved- og viktig, selv om det enkelte henger meg ut som på dårlig ledelse – peker på Unni Lindell som nok en inspirasjons- kommende, og legger hånden på skulderen hans. en kjerring. For jeg har tilgang til informasjon om bygger på hennes egne kilde. Når hun virkelig skal slappe av og «kjenne Først da snakker du. en verden som de færreste vet mye om. Jeg vil erfaringer fra politiet. på godfølelsen», leser hun Kjell Aukrust. – Når du da tar ordet, har du full kontroll over kunne se meg selv i speilet om kvelden og tenke – Bokens tittel er Mørke hjerter. Hva mener du hele rommet. Det å legge hånden på skulderen at jeg har gjort det jeg kan fra mitt ståsted. ondskap egentlig er? Er det en medfødt moralsk til noen, særlig hvis du står bak dem, er et utro- brist, uheldig oppdragelse, omstendigheter, fattig- lig sterkt signal. Dette er selvsagt en herskertek- Politiets Kinderegg dom? Kan alle bli onde? nikk. Men den er verdt å prøve for å ta tilbake den – På meg virker det som om du ønsker å si tre ting – Det lar jeg stå åpent. Det er to gjerningsmenn i respekten du fortjener. i boken din: Seksualforbrytelser og tra cking av min bok som kan representere både de som er ofre kvinner fra andre land er enda jævligere enn du for omstendighetene og de som kanskje er onde, Martin Luther King tror. Politiets pengekrise er reell, og de groveste for- som du sier. Jeg lar lesere bestemme. – Nå har vi hørt mye om dårlig ledelse. Hvordan brytelsene er de det går mest ut over. Men politiet Hun understreker at boken hennes ikke pri- forsøker du selv å være som leder? har også et ledelsesproblem. mært er karakterdrevet – der har hun også fått – Grunnleggende er det å ha tillit til medar- – Riktig! Wilma må for eksempel nedprioritere kritikk – fordi hun er opptatt av å skildre politiets beiderne, kunne ta og motta tilbakemeldinger, en DNA-analyse som kanskje kunne ha forhindret hverdag, ikke gjerningsmannens forstyrrede sinn. motivere og beherske dialog, etter å ha avklart nok et seksualdrap eller voldtekt. Hun må legge Det er politihverdagen hun selv kjenner best, det forventinger – både fra leder til medarbeider og en grov voldtektssak til side fordi det skjer et drap. er der hun har sin styrke. Og politiet vet ikke alt om motsatt. Og jeg synes det er hyggelig med en åpen Hun må nedprioritere det første drapet fordi det gjerningsmennenes dypeste motiver og tragiske dør slik at medarbeiderne kan stikke innom, sier skjer et drap til. Den slags umulige prioriteringer livshistorie. Politiet må nne ut hvem, hvordan Rohde, og tilføyer: kjenner jeg meg godt igjen i. og hvorfor, altså motiv som kan brukes i en retts- – Og jeg forsøker å være et godt menneske – Rohde er overbevist om at dersom vi laget et sal. Det er ikke deres oppgave å grave seg ned i kan man si det? Forbildet mitt er Martin Luther tankeeksperiment og lot som om vi ikke hadde enkeltskjebner – og ikke har de tid heller. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 23 Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Fratatt serti kat T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Når en sjåfør er fratatt førerkortet i fritiden

Spørsmål: Vi er et transportselskap hvor en av hans risiko. Hadde det dreid seg om en kortvarig våre sjåfører nettopp ble fratatt førerkortet etter inndragning, på f.eks. 3 måneder, kunne forholdet en massiv fartsovertredelse, begått utenfor tje- stilt seg annerledes, særlig hvis bedriften uten sær- neste ved kjøring i privatbil. Så vidt vi har skjønt lig vansker kunne plassere han til annet arbeid i er inndragningstiden som er aktuell nærmere 1 år. mellomtiden. 1 år er etter vårt skjønn såpass lenge Representerer dette oppsigelsesgrunn? at det neppe er et alternativ man bør vurdere. Det Tra kksjef hører med at man også må legge inn en betrakt- ning for alder og tjenestetid hos arbeidstageren. Svar: Ja, formodentlig. Et såpass langvarig tap av Jo aldre han er og jo lengre han har vært ansatt, jo serti kat for en yrkessjåfør vil være oppsigelses- større toleranse bør man utvise med hensyn til å grunn. Utgangspunktet er da at arbeidstaker på få til omplasseringer midlertidig. Men 1 år er en grunn av egne - og her strabare forhold har satt lang inndragningstid. seg i den situasjon at han ikke lenger kan oppfylle SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård sin del av arbeidsavtalen. Som utgangspunkt er det Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem. Oppkjøp og T 23 01 01 01 E [email protected] nedbemanning www.bullco.no Hvis man kjøper konkurrerende virksomhet og ender med for mange ansatte Annonsere her? Spørsmål: Jeg eier en bedrift jeg har bygget opp for den enkelte i forhold til når vedkommende Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 selv og som i dag er sunn og veldrevet. Bedrif- begynte i den enheten som vedkommende tilhø- E-post: [email protected] ten har ca. 100 ansatte. Nylig ble jeg klar over at rer, enten det er den kjøpte bedrift eller den som et konkurrerende foretak er i vanskeligheter og kjøper. Dette har f.eks. betydning for beregning muligens er til salgs. Fordi dette representerer en av oppsigelsestid, som jo stiger med alder hos forretningsmessig interessant mulighet for videre- arbeidstager i kombinasjon med ansettelsestid. utvikling for oss, har dette absolutt interesse, hvis Er man f.eks. over 60 år og har vært ansatt i over 10 bare prisen er riktig. Den andre bedriften har ca. år, vil man jo ha en oppsigelsestid på 6 måneder. 60 ansatte. Dette er neppe plass til alle. En rekke av Men skal ansiennitet brukes som utvelgelsesfaktor de ansatte i den bedriften har videre lang ansien- ved nedbemanning, er det ikke gitt at de ansatte nitet. Må jeg nne meg i å la ansiennitet avgjøre i den sunne og veldrevne bedriften skal lide for hvem som skal velges ut – ut fra en felles betrakt- at det kjøpende selskap har mange ansatte med ning? Dette vil i så fall gå utover en del av mine lav ansiennitet. I en slik situasjon er det slett ikke nåværende ansatte. rimelig å bygge på en felles ansiennitetsbetrakt- Gründer ning. Alternativet til å bli kjøpt opp ville jo kunne være konkurs for bedriften - hvor deres konkurrent Svar: Neppe. Ansiennitet i rettslig forstand er går under. Da ville samtlige ansatte i den konkurs- ikke noe entydig begrep. Hvis 2 virksomheter slås rammede bedrift miste jobben. sammen, vil man nok normalt ta ansettelsestiden SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Sykepenger Tvist om rett til sykepenger

Spørsmål: Jeg er en arbeidsgiver i en mindre Svar: Det er en egen ankenemnd for sykepenger i virksomhet. En av mine arbeidstagere ble for en arbeidsgiverperioden, jfr. folketrygdloven § 21–13. tid tilbake sykmeldt, på et grunnlag jeg ikke helt En arbeidsgiver som mener at vedkommende ikke Endelig har fått innsikt i. Men jeg ble klar over at vedkom- har krav på sykepenger, kan nekte å utbetale dette. mende både hadde dratt på ferie utenlands under Arbeidstaker kan da bringe denne saken inn for sykefraværet og utfoldet aktivitet i sin fritid som jeg nemnda til behandling. Her vil nemnda – i likhet som e-avis! synes var vanskelig forenlig med at vedkommende med NAV – få full tilgang til sykehistorikk, journa- Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse var syk. Særlig når jeg under muntlig kommunika- ler m.v. Legg frem funnet De har gjort for denne som e-avis! sjon med arbeidstageren (telefonisk) kk beskrevet nemnda, hvis det blir en slik klagesak. Arbeidsgi- enkeltheter om hva lidelsen var. Jeg kk det rett og vere har også anledning til å bringe saken inn for slett ikke til å rime. Hvordan håndteres tvister om nemnda, dersom man f.eks. allerede har betalt http://app.ukeavisen ledelse.no rett til sykepenger, hvis arbeidsgiver har mistanke pengene og mener dette var uberettiget. om at fraværet ikke var forankret i reell sykdom? SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Når du registrerer deg får du en pin på sms. Småbedriftseier 24 Ledelse Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no

Selvmotivering i småbedrier: Gir seg selv applaus

som blir større når den deles med andre. Tilhørig- Kåring av «månedens ansatte» i en bedri med het er også et viktig behov, ifølge Maslow, og vi er så heldige å ha mange fantastiske kunder å velge bare to ansatte? Det kan høres rart ut, men er likevel mellom, forklarer han. et av virkemidlene bedri en Puzzle Learning Hjemgård forteller at Puzzle Learning holder kurs i Norge, Sverige, Finland og Nederland. bruker for å motivere seg til en bedre innsats. – Vi bruker å spøke med at vi er verdens minste internasjonale selskap, sier han. Mange har bitt seg merke i hvordan det lille selskapet fremstår i sin kommunikasjon med Av Bård Andersson – Legg det vekk. Gå på trening, eller gjør noe omverdenen. [email protected] annet. Det er mye som skjer utenfor kontorets re – Omtrent halvparten forstår at vi er et lite vegger, og best av alt – det er kunder der ute, også. selskap, og at vi lager en gimmick ut av det. Den vordan motiverer man seg til å lykkes i Det har skjedd ere ganger at jeg har lagt vekk andre halvparten gratulerer oss, og synes vår en liten bedrift? Det vanskeligste med arbeidsoppgaver som jeg står fast med, og har gått virksomhet er spennende. Vi får oppmerksom- H selvmotiveringen er å unngå å fokusere ut og fått nye kunder, forteller han. het blant kunder, og alt har bare vært positivt for på det negative, ifølge Per Morten Hjemgård, med- oss, sier Hjemgård. gründer av bedriften Puzzle Learning. Månedens ansatte – Det er lett å fokusere på det man ikke får til, Selv om Puzzle Learning har få ansatte, er Hjemgård Ikke på samme kontor for eksempel negative tall eller for få kundemøter. og hans medgründer, Kjell Morten Brendøy, bevis- Kjell Morten Brendøy sitter på eget kontor i Ber- Fokuset på det negative vil forsterke opplevelsen, ste på at de er deltakere i ulike sosiale nettverk. gen, mens Hjemgård holder til i Kristiansund. og da er du inne i en negativ sirkel. Fokuserer du – Derfor involverer vi folk på utsiden på for- Bedriften ble etablert i 2007, og er i dag engasjert på det du har lykkes med, og tar det til deg, vil du skjellige måter. Det kan virke litt rart å kåre måne- av ere av de største bedriftene i Norge. Bedrif- merke stor forskjell, sier han til Ukeavisen Ledelse. dens ansatte når man bare er to, men det har etter «Gå på tens visjon er kreativ utvikling av engasjerte men- Hjemgård jobber i en bedrift med bare to hvert blitt en artig gimmick. Da vi begynte å skrive trening, eller nesker, og personer som møter opp på kurs viser ansatte. De sitter ikke en gang i samme by. Likevel om dette på Facebook og la ut et bilde, kk vi vel- engasjement, ifølge Hjemgård. Puzzle Learning omgås han mange mennesker, og det er nettopp dig mange positive gratulasjoner de neste dagene. gjør noe jobber mer med praktiske ferdigheter og mindre dette han benytter seg av for å lykkes med selv- Hyggelige tilbakemeldinger og anerkjennelse for annet. Det med teori. Det fordrer også at de selv lever som motiveringen. godt utført arbeid er en av de viktigste inspirasjo- er mye som de prediker. Noen av tjenestene bedriften tilbyr er – Det er vanskelig å skifte fokus når du er i en nene til økt motivasjon, sier han energisk. lederutvikling, salgstrening, forhandlingsteknikk bedrift med få ansatte. Min erfaring er at det er Hjemgård stopper ikke der. Etter hver arbeids- skjer utenfor og teamutvikling. nyttig å tenke på hvordan du ønsker å fremstå i dag gir de to gründerne seg selv applaus. kontorets Selv om avstanden er stor på kartet mener andre sammenhenger: blant kunder, ute blant folk – Vi har jo verdens beste jobb, og derfor avslut- gründerne at de arbeider tett sammen i hverda- eller på seminarer. Du må være stolt av det du hol- tes arbeidsdagen med en applaus. Det er en skik- re vegger, gen. der på med, og nærmest late som du driver en stor kelig boost på en fredag før man tar helg. Siden og best av – Vi benytter telefon, sms og e-post daglig, så bedrift. Tar du med deg dette positive tankesettet, vi er halve tiden vår ute hos kunder, enten for å selv om vi ikke sitter i samme rom, så tar vi del i vil du se resultater, bedyrer han. selge inn nye kurs eller å holde kursene, har vi alt – det er hverandres arbeidsdag, sier Hjemgård. alltid utvidet bedriften vår og tenkt på dem som kunder der De er også inke til å lage møteplasser når det – Legg vekk kjedelige ting kollegaer. Når vi inngår et samarbeid er det jo med passer seg. Hjemgård anbefaler at man legger vekk arbeids- et felles mål. På den måten så har vi hundrevis ute» – Om vi har oppdrag i samme by, passer vi på å oppgaver man synes er kjedelige, eller står fast av kollegaer rundt om i landet som vi kan sam- Per Morten få jobbet noen timer sammen på kvelden. Vi plan- med. handle med hver dag. Glede er en av de tingene Hjemgård legger også felles kundemøter som gjør at vi kan Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Ledelse 25 Forretningsjuss

ING Lederverktøy EARN

L Spør juristene E L UZZ P til hvordan

O: Fem tips

T Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. FO du kan motivere Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. deg selv til e ekt- Advokat Inge Kristian Brodersen ive og morsomme [email protected] arbeidsdager:

Skap opplevelser sammen med kunden: ●● Det er ikke nok å være kreativ og «gal» selv. Du må la kunden få ta del i denne prosessen ●● Slike enkle virkemidler blir husket, og kan EU truer med bidra til at kunden får en følelse av å ha deltatt, og å ha blitt ekstra godt ivaretatt Ikke vent på anerkjennelse: gigantbøter ●● Ta initiativ ved å rose de rundt deg ●● Leter du etter positive trekk hos andre, vil du få positive ting tilbake Datatilsynet har i mange saker ilagt Dagdrøm: gebyr på opptil 600.000 kroner for over- ●● Det gir deg positiv energi og de beste ideene ●● Det er mange måter å lage ideer på, men vi tredelse av personopplysningsloven. EU er avhengige av at de beste ideene også er de ideene som motiverer mest vurderer regelverk som kan innebære ●● Gjennomføring gir deg ny energi langt høyere gebyrer. Virksomhetene bør Per Morten Hjemgård (til Ha mot til å gjøre noe annerledes: venstre) og Kjell ●● Skill deg ut derfor etablere «compliance»-prosjekter. Morten Brendøy ●● Å utfordre det tradisjonelle vil gi deg nye driver bedri sammen, men opplevelser irksomheters manglende etterlevelse av Rules» (BCR) kan vurderes. BCR er et opplegg sitter ikke på ●● Viktig å holde på motet personvernlovgivningen medfører risiko for å etablere et avtalemessig rammeverk innad i samme kontor. for økonomiske og straerettslige sank- konsernet som forenkler konsernets arbeid med De forteller om Planlegg arbeidsdagen: V sjoner, samt for tap av omdømme. I Norge og overholdelse av regelverket. selvmotiverings- ●● Innfridde gjøremål er motiverende i seg selv teknikkene de Europa for øvrig gjennomfører de ulike tilsyns- bruker for å lykkes ●● Sett opp en «to do-liste» myndigheter et betydelig antall kontrollrevisjo- Hvordan kan en virksomhet gå frem i en liten bedri . KILDE: PER MORTEN HJEMGÅRD OG KJELL MORTEN BRENDØY, PUZZLE LEARNING ner av utvalgte virksomheter hvert år. Det nor- for å sikre etterlevelse av regelverket? ske Datatilsynet har ved ere anledninger ilagt FØYEN har et konkret program for å implemen- norske virksomheter et gebyr pålydende 600.000 tere et «compliance-prosjekt» i nært samarbeid møtes fra tid til annen. Ut over det er ikke behovet kroner som følge av brudd på personvernlov- med virksomheten/konsernet. FØYEN kan spe- så stort for å se hverandre hver dag. Vi er avhengig givningen. I utkastet til ny forordning for per- si kt bistå med å: av evnen til å arbeide selvstendig, samtidig som sonvern i EU er det foreslått å øke gebyrgrensen vi er bevisst på hvor viktig det er med kollegialt til opp til fem prosent av virksomhetens brutto ●● De nere prosjektets omfang miljø, men det er mange måter å løse det på, for- omsetning på verdensbasis. Dersom utkastet blir klarer han. vedtatt, vil disse nye reglene også bli implemen- ●● Veri sere hva slags personopplysninger tert i norsk lovgivning om noen få år. virksomheten behandler Lukket Facebook gruppe Virksomheter må oppfylle strenge krav til Puzzle Learning har tatt grep i de sosiale mediene, internkontroll, informasjonssikkerhet, informa- ●● Veri sere det rettslige grunnlaget for for å lage et større miljø rundt bedriften. sjonsplikter, gjennomføring av risikovurderin- behandlingen av personopplysninger – Vi har laget en Facebookgruppe som er kun ger mv. ved behandling av personopplysninger. er tilgjengelig for fem personer. Vi og styret, som Ledelsen i den enkelte juridiske enhet er etter ●● Å vurdere hvorvidt den pågående behand- i dag teller tre personer. Vi har våre styremøter i lov ansvarlig for overholdelse av personvernlov- lingen av personopplysninger er i samsvar løpet av året, men en av årsakene til at vi etablerte givningen. I henhold til den norske personopp- med den relevante lovgivningen styret var for å få ytterligere input og impulser for lysningsloven og EUs personverndirektiv er en hvordan vi kan utvikle oss. Vi fant ut at en n måte virksomhet som setter ut behandling av person- ●● Veri sere tiltak som må implementeres for å å engasjere styret på i hverdagen var å legge ut opplysninger til andre virksomheter, «behand- kunne oppfylle kravene i lovgivningen små nyheter som de kunne respondere på. Igjen lingsansvarlig», mens en virksomhet som besørger går det på anerkjennelse og tilbakemeldinger, behandlingen av personopplysninger på vegne av ●● Identi sere muligheter som nnes innenfor forklarer han. andre, er ‹databehandler». Slikt samarbeid skal regelverket, for eksempel etablering av BCR Helt siden gründerne startet bedriften har de reguleres av en skriftlig «databehandleravtale». brukt tiden eektivt når de har vært ute på veien. ●● Minimere risikoen for økonomiske sanksjo- – Gode samtaler på en biltur fra Bergen til Hvilke utfordringer gjelder for ner og derigjennom å minimere risikoen for Trondheim ga oss en sterk visjon omtrent ved grenseoverskridende virksomheter? tap av omdømme Vågå. Idémyldring på tog, kontordager på kafeer Lovgivningen vedrørende personvern, kon den- eller rett og slett å snike seg inn og ha møter i fel- siell informasjon, informasjonssikkerhet og krav ●● Bistå ved etablering av internkontrollsystem lesområdene hos store bedrifter eller oentlige til lokal lagring av visse typer data forårsaker ofte og rutiner som er nødvendige for å over- bygg. Nye impulser gir nye tanker, og vil du ha et hindringer for verdensomspennende virksom- holde regelverket annet resultat må du gjøre noe annet enn det du heter som har produksjonssteder og fabrikker gjør i dag, forklarer Hjemgård. i ere land i tillegg til landet hvor morselskapet Kombinasjonen av høyere gebyrer og mer inn- er basert. Før virksomheten kan implementere sats fra Datatilsynet på kontrolloppgaver vil inne- Mange hatter eektive internasjonale leveransemodeller, må bære at det er mye å spare på å ha gjort hjem- Når du jobber alene har du mye ansvar, og kon- slike hindringer bli identi sert og avklart. meleksene før Datatilsynet banker på døren! sekvensene av ikke å prestere er null lønn. Derfor Når morselskapet etablert i Norge behandler blir ofte motivasjonen til å gå løs på de vanskelige personopplysninger for sine døtre i Norge eller i oppgavene at du må gjennomføre dem. Europa for øvrig, er morselskapet «databehand- «Det er mye å spare – Utfordringen er å utvikle seg fra good to great. ler». Den «behandlingsansvarlige» lokale enhe- I vår forretningsplan har vi skissert at vi skal følge ten vil være ansvarlig for overholdelse av den på å ha gjort hjemme- våre drømmer, som vil oss erfaring og kunnskap relevante nasjonale personvernlovgivning. Det – som igjen kan deles med andre. En ting er å for- er viktig å kartlegge hvilket lands personvernlov- leksene før Datatilsynet telle gode historier, men det er mye morsommere givning som til en hver tid gjelder for behandlin- og lage gode historier, sier han. gen. Etablering av såkalte «Binding Corporate banker på døren!» 26 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Nyskaping Crowdfunding Ny allianse skal gi lø for unge gründere Nordic Crowdfunding Alliance skal gjøre det lettere for gründere og entreprenører å starte eller videreutvikle bedri er i Norden.

Av Bård Andersson utdanningsinfrastruktur og et rammeverk som er [email protected] støttende. Likevel har vi ekstremt høye oppstarts- kostnader, sammenlignet med entreprenører fra rowdfunding har vokst frem som et globalt andre land. Vi har et lite omfang av tidlig investert fenomen, og er et alternativ til tradisjonell startkapital, hvis vi har noe i det hele tatt. Dette Cventurekapital. Tilførselen av mange, små rimer ikke, med tanke på tilgjengeligheten på summer i en tidlig fase av gründerprosjekter, talent, kreativitet og den moderne standarden i karakteriseres som en demokratisk måte å foreta de nordiske landene, sier han. Initiativtaker Rotem Shneor (til venstre), sammen med de nordiske crowdfundingsekspertene. Nordmannen Jon Erik Andersen fra FØND, som Ukeavisen Ledelse tidligere har skrevet om, står i midten. investeringer på, ifølge professor ved Universitetet i Agder, Rotem Shneor. Positiv respons Nå startes en crowdfundingallianse på tvers Initiativet til dette nordiske samarbeidet ble tatt tilpasset, sier han. av landegrensene. Nordic Crowdfunding Alliance av Rotem Shneor. Han kontaktet ledende aktø- Også Island har strenge restriksjoner på inn- skal bidra til større muligheter for kapitaltilførsel rer i markedet, blant andre den norske bedrif- henting av regional kapital, som følge av nanskri- for unge entreprenører i Norden. Alliansen, som ten FØND, som Ukeavisen Ledelse skrevet om i sen landet har vært igjennom. inneholder nordiske crowdfundingseksperter fra november fjor (nr 45/2013) . Likevel har alliansen fått fødselshjelp av Nor- næringslivet (minus Sverige, red.anm.), er støt- – Alle så på dette initiativet som positivt, blant disk Råd, som har gått inn med halvparten av kapi- tet av Nordisk Råd, som skyter inn 50 prosent av annet fordi landene deler de samme problemene talen til driften de første tre årene. midlene de første tre årene. knyttet til oppstartskostnader. Alle har god tro på – Nordisk Råd har også gitt alliansen mandat til at å samle kompetansen i de nordiske landene, for lobbyvirksomhet på nordisk nivå, legger han til. For høye oppstartskostnader å nne løsninger på denne problematikken, vil gi På en pressekonferanse, i forbindelse med lanse- gode resultater, sier Shneor. Crowdfundingbarometer ringen av alliansen, sa Shneor at oppstartskostna- Han har ikke klart å få med noen svenske Shneor forteller at det er igangsatt ulike prosjekter dene er for høye i Norden, og at dette er et generelt bedrifter i alliansen. De er imidlertid hjertelig allerede, som for eksempel samarbeid mellom problem for nordiske entreprenører. Han sier nå velkomne. næringslivet og Universitetet i Agder. til Ukeavisen Ledelse at dette er et paradoks, med – Vi har ikke med noen svenske bedrifter ennå, – Universitetet i Agder vil ha en ledende rolle, tanke på mulighetene og kompetansen som nnes men de vet om alliansen, og de er velkomne når og vil være en naturlig møteplass. Her vil ulike i de nordiske landene. som helst, understreker han. medlemmer ta på seg lederansvar for ulike pro- – Vi har miljøer med høy tillit, er ledende sjekter. I treårsperioden som Nordisk Råd støtter, globalt på utnyttelse av internett, en meget god – Umodne lover vil alliansen være en del av et prosjekt ved Senter En annen utfordring som alliansen skal jobbe for Entreprenørskap ved Universitetet i Agder, med, har med lovreguleringer å gjøre. Det er utdyper han. Crowdfunding ulike lover for innhenting av kapital i noen av de Ifølge Shneor er prosjektbudsjettet på åtte mil- ●● Crowdfundingsindustrien har i dag nordiske landene. Danmark har den strengeste lioner norske kroner. transaksjoner på over fem milliarder dollar lovgivningen, ifølge Shneor. Det skal bygges opp et omfattende bibliotek årlig på verdensbasis – Det drives tø lobbyvirksomhet for at Dan- om fagfeltet på universitetet. I tillegg er arbeidet mark skal få de samme mulighetene som de nå startet med å lage en database, som skal være ●● Én million ventureprosjekter blir støttet andre landene. Crowdfunding er fortsatt så nytt tilgjengelig for medlemmene. hvert år at lovreguleringer i ulike land ikke har fanget opp – Vi jobber også mye med å utvikle rutiner for ●● Det eksisterer nesten 500 ulike plattformer fenomenet i lovtekstene ennå. Vi ser imidlertid sosiale medier og internkommunikasjon. Målet for crowdfunding tegn som tyder på at det skal være mulig å få dette med alt dette arbeidet er å lage et crowdfunding- Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Nyskaping 27

– Vil lø e innovasjons- graden Alexander Mila Hesby i norske FØND har stor tro på Nordic Crowdfunding Alliance.

– Alliansen er en unik mulighet for å sette sterkere fokus på crowdfunding. Den vil gi oss større slagkraft, og muligheten til å tenke mer langsiktig, sier Smeby til Ukeavisen Ledelse. Han tror at økt kunnskap om hvordan crowd- funding fungerer vil bidra til å øke sannsynlighe- ten for å lykkes med nansieringen av gründer- prosjekter. – Gründerne får mer kunnskap, og ere vil støtte prosjektene deres, sier han.

Formidle kunnskap I første del av prosjektet til alliansen vil mye handle om kunnskapsformidling. Det er også viktig at bedriftene beholder sin lokale forankring, presi- serer han. – På sikt kommer vi til å fokusere mer på erfa- ringsutveksling og deling av kompetanse. For eksempel kan vi lære av hverandres plattformer, sier han.

Imponert av det o entlig Smeby har latt seg imponere av staten og Univer- sitetet i Agder spesielt, i arbeidet med å få til dette nordiske samarbeidet. – Det er svært positivt at staten og akademia har tatt tak i fenomenet crowdfunding, og at de hjelper oss med å videreutvikle og profesjonalisere virk- Initiativtaker Rotem Shneor (til venstre), sammen med de nordiske crowdfundingsekspertene. Nordmannen Jon Erik Andersen fra FØND, som Ukeavisen Ledelse tidligere har skrevet om, står i midten. somheten. Vi har jobbet hardt for å få søknaden igjennom. Det har vært målrettet og hardt arbeid. Staten har stilt strenge krav, utdyper han. barometer, som skal vise aktiviteten vår, og e ek- Nordic Crowdfunding Han forteller at Rotem Shneor ved Universitetet ten av den, forklarer Shneor. i Agder har samlet trådene, og at han har brukt Alliance bedriftene til å denere hva man ønsker å få til. Læringse ekt – Innsatsen til Shneor Samarbeidet mellom akademia og næringsliv har Medlemmer i alliansen: har vært impone- allerede båret frukter, men medlemmene av alli- ●● Rotem Shneor, Associate professor ved rende, og dette pro- ansen gir også uttrykk for at de har enormt mye å Universitetet i Agder sjektet vil løfte inno- lære av hverandre. vasjonsgraden til ●● Jon Erik Andersen, COO, Gründerløkka AS/ – Vi hadde vår første workshop i mars, og del- gründere og entre- FØND, Norge takerne har mye erfaring som de deler med hver- prenører i de nor- andre. For eksempel diskuteres erfaringer fra ulike ●● Ingi Rafn Sigurdsson, CEO, Karolina Fund, diske landene, sier plattformer for hvordan man tilbyr ulike tjenester Island Smeby. for funding, sier han. ●● Lasse Markus Makela, CEO, Invesdor Oy, Crowdfunding er allerede en betydelig fak- Finland tor for innsamling av midler til ulike prosjekter ●● Marko Tanninen, CEO, Mesenaatti.me Oy, i Norden. Det neste naturlige målet til alliansen Finland er å etablere et enda mer aktivt marked, som set- ● Michael Eis, CEO, AMOX/Booomerang.dk, ter investorer i kontakt med bedrifter over hele Danmark Norden. – Alliansen vil operere på et regionalt nivå, og Prosjektet er støttet av Nordic Council Nordic vil bidra til å åpne for investorer til å investere i Innovation (Nordisk Råd), som bidrar med halv- bedrifter i hele Norden., sier han. parten av midlene over en treårsperiode. I denne Så langt har crowdfundingsmarkedet i Norden perioden fungerer alliansen som et prosjekt ved vært preget av spredte, små og unge aktører som Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i tilbyr både belønnings- og equity-baserte crowd- Agder. fundingstjenester. – Disse initiativene har opplevd en rask vekst, markedet, som skal bringe crowdfunding nær- men samtidig har de blitt hemmet av restriksjo- mere folket. Det kommer til å bli et viktig spring- Optimistisk: ner. Med alliansen ønsker vi å skalere opp akti- brett for nordiske ventureprosjekters vekst, sier Alexander Mila vitetene, i form av å skape én betydelig aktør på han. Hesby i FØND. 28 Nyskaping Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Seriegründer

Og jeg trodde jeg hadde funnet en oppskrift på hvordan jeg kunne starte et selskap å få det til, sier Førre. Oppskriften var tilsynelatende enkel. Man skulle ha hårete og klare mål, sette sammen et sterkt og Oppskri en komplementært team, dele eierskap med mange for å sørge for langvarig motivasjon også i tøe perioder samt å jobbe kontinuerlig med seg selv, ansatte, kunder, partnere og investorer for å få dem til å tro på målene. – Samtidig må man våge å tro på suksessen og på suksess sette i gang alle prosesser heller før enn senere. Og selvfølgelig skal progresjonen måles og milepæler feire. Alt mens man har det gøy, sier Førre. I 2005 solgte Geir Førre mikrobrikke-selskapet Chipcon Og målet var klart. På ti år skulle han skape en bedrift som omsatte for en milliard dollar og som til Texas Instruments for 1,3 milliarder kroner. I or var ledende innen en ny teknologisk trend. – Trenden kom, og vi ble teknologisk ledende. gjentok han bedrien da han solgte Energy Micro til Men igjen ble vi solgt alt for tidlig til å kunne si at vi også nådde det økonomiske målet. Men vi var på Silicon Labs for én milliard. Første milliarden var litt rett vei, og det var en fair sjanse for at vi kunne klart tilfeldig. Andre gang hadde han oppskrien klar. dette også, sier Førre, og tar en liten pause før han fortsetter: Men det var jo også en fair sjanse for at vi ikke ville nå dem også. Og her lå årsaken til at salget. I denne bransjen Av Sjur Frimand-Anda konsulentselskap. Men etter hvert innså Førre at de er oppkjøp hovedregelen, ikke unntaket. Svært få [email protected] hadde en unik kompetanse som de kunne gjøre «Jeg hadde klarer å skape et stort, børsnotert selskap som klarer noe mer med. aldri en seg på egen hånd. i må tilbake til 1996 for å nne grunnlaget – Vi startet litt uten mål og mening. Men etter – Veien for å lykkes med teknologien er som for milliardbedriftene. Sammen med to noen år steg selvtilliten og ønsket om å gjøre noe tanke om regel å slå seg sammen med andre. Det kommer et Vkollegaer fra Sintef startet Geir Førre da mer. Ambisjonene økte, og vi satte oss noe svært å starte for punkt der man må skalere opp ytterligere, både på opp Chipcon. Han var litt lei av jobben i Sintef, der hårete mål. Vi skulle lage egne radiobrikker, og bli meg selv før produktutvikling, marked og salg. Da er samarbeid det ble litt mye intriger og krangling etter fusjo- verdensledende på dette. Vi var en veldig ung gjeng, veien å gå, sier Førre. nen mellom Senter for industriforskning og Sintef. som manglet det meste. Så det ble mye «learning dette. Men i Samtidig spiret en lyst til å gjøre noe selv. by doing». Men beslutningen var riktig, og ganske ettertid har Chip-kluster – Jeg hadde aldri en tanke om å starte for meg snart tok det av skikkelig, sier gründeren. Energy Micro utvikler teknologi som reduserer bat- selv før dette. Men i ettertid har jeg innsett at jeg – Men samtidig høstet vi mye erfaring gjennom jeg innsett at teriers energibruk og benyttes i alt fra lysprodukter, nok er en entreprenør av natur, så det lå nok latent den litt langsomme prosessen, så totalt sett ble jeg nok er en alarm- og sikkerhetssystemer og fjernkontroller til allerede da, sier Førre. resultatet bra, sier Førre. medisinsk utstyr. Chip-produksjon er en stor inter- I begynnelsen drev selskapet først og fremst som entreprenør nasjonal bransje, der Norge har klart å ta en veldig av natur, sterk posisjon innen radioteknologi og microkon- trollerteknologi. så det lå – Vi har sammen med noen andre selskaper skapt nok latent et lite kluster her som hevder seg ekstremt bra innen dette. Norge er faktisk både teknologisk og markeds- allerede da.» messig ledende på disse tingene. Egentlig er dette ganske unikt her. De este som lykkes her i landet har gjort det ut fra naturgitte fortrinn, sier Førre. I dag har Geir Førre den klingende tittelen «Senior Vice President and General Manager» ved Silcion Labs. Med base i Oslo har han ansvar for en tredjedel av Silicon Labs virksomhet. Å slutte i selskapet han startet var ikke et alternativ. – Noe skal man jo gjøre. Og jeg skal ikke starte noe nytt selskap, det har jeg lovet meg selv mange ganger. Men så lenge jeg synes det er moro, så blir jeg, sier han. Ved større fusjoner og oppkjøp kan man ofte støte på kulturelle problemer. Den amerikanske bedriftskulturen ses gjerne på som autoritær og styrende. Sånn er det ikke i Silicon Labs. – Her er det en åpen kultur, mer lik den norske, der alle får si sin mening og bli hørt. Selv synes jeg det kan bli litt mye av dette. Jeg vil nok foretrekke mer diktatoriske tilstander, sier Førre og ler, før han fortsetter: – Nei rett det. Ikke diktatur, mer som et opplyst enevelde.

Sus og dus Totalt har Førre innkassert rundt 400 millioner kroner for salgene av Chipcon og Energy Micro. Å sette seg på en sydhavsøy og drikke paraplydrinker og spille golf hele dagene, var aldri noe alternativ. – Penger har aldri vært en viktig drivkraft. De er mer en premie og et bevis for at vi kk det til. Det er skaperlysten som driver. Det å få til noe, og å lykkes med sine hårete mål. Det er det viktigste, sier han. I dag føler han seg ferdig som gründer. Han har bevist for seg selv hva han kan. – Entreprenører er svært forskjellige. Men én ting har de felles. En ukuelig vilje til å lykkes. De gir aldri opp. Kombinert med kompetanse innen det du holder på med, samt forståelse for marked, kommunikasjon og betydningen av relasjoner. Men fremst handler det ikke å gi seg, om være vil- lig gil å slepe seg gjennom og over det ene hindret etter det andre, sier Førre. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Nyskaping 29 Nye noter

Anita Myklemyr, Bård Anderson og Joakim Birkeli Jacobsen følger norske og utenlandske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om nyskaping og gründere.

Opp nner André Broessel hevder glasskulen hans sentrerer solstrålene og gir 35 prosent mer eekt enn vanlige solcellepanel. Selskapet Rawlemon søker nå investorer for videre utvikling.

FOTO: RAWLEMON

En forsker har lastet ned Wikipedia (man kan det nå for tiden), og sett på tallene. Slik fordelesamerikanske Priskrig i ikke-kriminelle babyboomere på % wikipedia: Kunst, kultur og under- nettskyen holdning: 30 %, Sport: 29 %, Politikk: 9 %, Forskning / Akademia: 3 % Google satte en støkk i det globale markedet KILDE: NEW YORK TIMES for lagringsplass i nettskyen denne uken ved å kutte drastisk i prisen. Mens de mange konkurrentene fortsatt sliter med sjokket fra 30 Snowden-avsløringene og økt oppmerksom- het om nettsikkerhet, har Google nå bestemt seg for å ta en offensiv rolle og kapre nye Roboter tar over kunder. De største aktørene i markedet er for tiden Dropbox og Microsofts OneDrive som er bygget inn i Windows 8. Teknologinettstedet Wall Street Techcrunch tror Google frykter konkurran- sen fra Microsoft, nå som Word og Excels gra- tis nettversjoner skal markedsføres for alvor Aksje-roboter på børs og blir tilgjengelig på Ipad. Den nye prisen på Google Drive er nå 9,99 dollar per måned for er så gode på aksje-aksje- 1 terrabyte (1000 GB) nettlagring. Dropbox tar det samme for 100 GB, og Microsoft tar rundt handel at de selv 2,08 i måneden for 50 GB. skal børsnoteres. KILDE: TECHCRUNCH

De nye ulvene på Wall Street drikker lite champagne. Såkalt høyfrekvent trading – handels algoritmer i datamaskiner med hyperrask tilgang på informasjon, har mer eller mindre tatt over handels gulvet på børsene verden over. Det kanskje aller mest vellykkede heter Virtu Financial og skal nå selv til salgs på børsen. Det er i så fall første gang et elektronisk tradingselskap går på børs. Selskapet som ble grunnlagt for 12 år siden har ikke tapt penger mer enn én dag mellom 1. januar 2009 og 31 desember 2013. I fjor fikk Virtu et overskudd på 184 millioner dollar – 108 prosent mer enn året før. KILDE: QUARTZ

Nytt nettsted Ny kunnskap om o shoring ●● Andel amerikanske selskaper som setter ut oppgaver til utlandet: 23 %. mot matsvinn ●● Andel av selskapets hovedoppgaver som sendes offshore: 4 % i snitt. Onsdag lanserte Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug et ●● Andel av selskapets hovedoppgaver som sendes offshore for nytt nettsted som skal hjelpe matindustrien, dagligvarehande- store vare produsenter: 10,5 % i snitt. len og forbrukerne å redusere kasting av mat. ●● Andel av «offshore-kostnader» satt ut til land med høyere eller like Ifølge NHOmatogdrikke kaster vi over 350 000 tonn mat høye kostnader som i USA (f.eks. Canada og Vest-Europa): 57 %. hvert år. Miljøhensyn og økonomi tilsier at det tallet bør reduse- ●● Andel av «offshore-kostnader» satt ut til lavkostland: 29 %. res. Den nye nettsiden heter matsvinn.no KILDE: ECONOMIST 30 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Trender i samfunn, politikk Sosialt entreprenørskap og næringsliv

Lager kollek- tiv for sosiale entreprenører Globalt vokser sosiale entreprenører frem i voldsomt tempo, hjulpet av nye lovendringer. I Norge etableres i disse dager en samfunns- inkubator for sosiale entreprenører. Den største bremseklossen for vekst her i landet, er manglende interesse fra byråkratiet.

Av Joakim Birkeli Jacobsen get i kvadraturen ferdigstilles i 2016, er intensjo- vil samfunnsinkubatoren være et sted for både [email protected] nen at antallet plasser skal økes til 100 av totalt 350 entreprenører og ansatte i kommunale, frivillige som gjøres tilgjengelig for utleie. og private organisasjoner. I tilegg setter SoCentral idt i Oslo har SoCentral tatt de første – Det er et spennende prosjekt som vi tror er en betingelse om at de som jobber der utvikler, skrittene på veien mot det som snart helt unikt i Europa og kanskje verden. Bygget vil utløser eller synliggjøre nye løsninger på kjente M skal være en stor, bærekraftig sam- romme konsertsal, møte- og prosessrom, danse- samfunnsutfordringer. funnsinkubator. Målet er et bedre samfunn, intet saler og matservering, og har ambisjon om å bliet – Vi er først og fremst opptatt av å få frem nye mindre. sjangerblindt og tverrsektorielt samlingspunkt, løsninger. Vi jobber derfor aktivt sammen med omas Berman har bakgrunn som økonom, med gode tilrettelagte arbeidsforhold for både kul- både entreprenører og virksomheter som ønsker gründer og konsulent. I Devoteam Consulting turprodusenter og samfunnsinnovatører, sier han. å jobbe med utfordringer i samfunnet, blant annet jobbet han blant annet med utviklingsarbeid i For tiden jobber SoCentral med å prøve ut med å styrke forretningsmodellene og få på plass Osloskolen, energibransjen og innen omsorgs- forskjellige modeller for hvordan samfunnsinku- nye partnerskap med, sier han. teknologi, etter hvert ble han også leder for inno- batoren bør se ut, og hvilke aktiviteter som skal vasjonssatsingen i konsulentselskapet. tilbys. I motsetning til gründerkollektivet MESH, Vokser internasjonalt – Det var allerede der vi begynte å innse at som i hovedsak retter seg mot entreprenører, Det er Storbritannia som er pioneren. Der vok- Norge trengte et senter for samfunnsinnovasjon, ser sektoren eksponentielt under paraplynavnet sier han. Dette er S.T.O.L.T. «Social Enterprise.» I 2013 fantes det rundt 70.000 Til slutt valgte han å starte SoCentral sammen selskaper med sosial prol i landet, og rundt en med de to andre gründerne. Virksomheten inn- S.T.O.L.T. - Samarbeid, Trygghet, Omsorg, Likhet, Trivsel. Programmet million mennesker jobbet i sektoren. De aller gikk i fjor en leieavtale med Sparebankstiftelsen har til nå fått nansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, este selskapene er under tre år gamle. Ifølge DNB som har kjøpt Øvre Slottsgate 3 og Tollbu- og hensikten har vært å redusere uheldig utvikling blant ungdom som rapporten Social Enterprise 2013 bidro selska- gata 30 i Oslo Sentrum. Her skal stiftelsen skape har kommet skjevt ut. pene med 24 milliarder pund, eller rundt 240 et 12.000 kvadratmeters hus for kulturproduksjon STOLT har utviklet et seksmåneders ungdomsarbeiderprogram. milliarder kroner, til samfunnsøkonomien. og samfunnsinnovasjon. Programmet retter seg mot unge voksne i Bydel Alna og Bydel Grorud Og sektoren skal fortsette å vokse. Ifølge rap- – For å skape nye løsninger på kjente sam- i alderen 18 til 30 år, som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet og porten er de unges holdning til næringslivet og funnsordninger må vil bli bedre til å samarbeide som har behov for aktivisering, kompetansebygging og tett oppfølging. det sivile samfunn en viktig grunn til veksten. på tvers av fag, bransjer, sektorer. Vi bygger derfor Deltakerne gjennomgår en solid kompetanseheving bestående av Mens én av fem voksne briter kunne tenke seg nå en samfunnsinkubator som blant annet tilbyr både teori og praksis, samt tett individuell oppfølging under hele å starte et sosialt selskap, vil hele én av tre unge et unikt arbeidsfellesskap der sosialentreprenører undervisningsperioden. Målet er at gjennom veiledning, opplæring og briter gjøre det samme. En annen grunn har med og ildsjeler fra o entlige, private og frivillige orga- praksis vil deltakerne besitte en kompetanse og et forankret grunnlag de økonomiske nedgangstidene å gjøre. En van- nisasjoner arbeider side om side, sier Berman. for sosial kontroll. Programmet skal bidra til å påvirke og forebygge lig trend er at det startes opp ere nye selskaper SoCentral har i dag 22 kontorplasser, men når konikter, samt motivere og aktivisere ungdom på en positiv måte. i tider der ere mister jobben. KILDE: WBYDEL ALNA ombyggingsarbeidet som for tiden utføres på byg- Britiske myndigheter har tatt noen klare grep, Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Samfunn 31

FOTO: JOAKIM JACOBSEN Thomas Berman skisserer hvordan sosiale entreprenører kan gjøre samfunnet bedre.

Dette driver de med Figur 2

Fordelingen av sosiale entreprenører på aktivitet.

Annet 11 %

Transport 2 %

Barneomsorg 3 %

Reiseliv 4 % Kreative 7 % næringer Miljø 8 %

Helse 8 %

Kontorutleie 8 %

Finans 9 %

Omsorg 10 %

Kulturliv 11 %

Varehandel 11 %

Bolig 13 % Arbeid 14 % og evner Utdanning 16 % Konsulent- 16 % virksomhet

Store deler av det britiske samfunnet, alt fra helse til transport, påvirkes av sosiale entreprenører. KILDE: SOCIAL ENTERPRISE 2013

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av en virksomhet hvis hovedmål å løse et sosialt eller samfunnsmessig problem på en innovativ måte, ved bruk av metoder og verktøy fra forretningsverden. O e søker sosiale entreprenører å skape nye varige strukturer, eller systemendringer. blant annet er det nylig gitt skatteinsentiver for direktør i FERD Sosiale entreprenører, Katinka Mangel på dokumentasjon på at innsatsen selskaper og individer som investerer i sosialt Greve Leiner. faktisk virker, er en utfordring for sosialt entrepre- entreprenørskap, noe som har bidratt til å hjelpe O entlige innkjøp er fortsatt den største bar- nørskap overalt. Men prosjektleder Nadja Hind- sosiale selskaper med å få fotfeste i det ordinære rieren, både her og i Storbritannia. Greve Leiner hammer i STOLT kan vise til faktiske resultater. næringslivet. tror det må en holdningsendring til før norske Med tall fra en rapport utført av Vista Analyse Sarah Prosser i British Council trekker linjer byråkrater i kommuner og etater kjøper inn tje- fremgår det at STOLT har vært engasjert i ung- tilbake til tre relativt nye lovendringer og en stor nestene som sosiale entreprenører tilbyr. dom som gjennom et helt liv på o entlig støtte samlende organisasjon. Greve Leiner får støtte av Cathrine Skar i kunne kostet samfunnet så mye som 1,1 milliar- – «Social value act» fra 2012 var en virkelig stor SoCentral. der kroner. Selv om folkene i STOLT ikke klarer å døråpner. Men den loven begynte med «Right to – Unicus er et godt eksempel. De ansetter folk hjelpe alle, anslår de selv at de har spart samfun- request, right to provide» i 2009 og «Localism act» med Aspergers syndrom til å teste IT-systemer, net for 500 millioner kroner de siste seks årene. i 2011, som gjorde at folk kunne kreve nye anbuds- noe syndromet setter dem i stand til å gjøre svært Likevel er fremtiden usikker. runder på de o entlige tjenestene dersom det kan e ektivt. Unicus kan få tilskudd av NAV til å lønne – Det er vanskelig å planlegge særlig mye lenger vises til en ny tilbyder, sier hun på et seminar Hus- ansatte med spesielle behov, men NAV kjøper frem enn ett år av gangen på grunn av den o ent- bankens holder om bruk av sosiale entreprenører ikke IT-tjenestene selv, på tross av at Unicus er vel lige nansieringen vi får i dag, sier Hindhammer. i områdeutvikling i Oslo denne uken. så inke som de store konsulentrmaene. Inno- Hun og kollegaen Christina Skalstad har i Samtidig har organisasjonen Social Enterprise vasjonen ligger ofte hos de små, men de når ikke samarbeid med SoCentral utarbeidet en forret- UK vokst frem, og fungerer i dag som et nav for igjennom systemet, sier hun. ningsplan for hvordan STOLT kan få ere økono- de mange entreprenørene. – Det er egentlig veldig enkelt. Bare sett av miske bein å stå på. Ifølge Prosser har de nye lovene gitt folk ny midler til det, og nn de aktørene som allerede er – Hvorfor kan ikke forsikringsselskap betale makt til å presse igjennom radikale endringer i «Det er et der ute. Jeg vil utfordre kommuner og o entlige oss for deler av tjenestene vi utfører? For hver måten o entlige tjenester produseres på. Pad- spennende myndigheter til å invitere våre og andre sosiale potensielt kriminell vi redder, øker verdien av dington Development Trust er i så måte det prosjekt entreprenører inn til en dugnad hvor vi sammen selskapet deres, sier Skalstad. kanskje mest radikale eksempelet. Stiftelsen løfter et utsatt område, sier Greve Leiner. Hun viser også til at store næringslivsaktører i ble opprettet i 1997 av innbyggerne som syntes som vi tror bydelen, som for eksempel IKEA, kan være øko- at bydelen deres trengte et løft, et mål som må er helt unikt STOLT og fra Alna nomisk tjent med at bydelens unge styres inn på sies at de har oppnådd. I dag er Paddington et Og det mangler ikke på sosiale entreprenører mer samfunnsnyttige veier. av verdens rikeste nabolag. De nye lovene har i Europa og som kan være med å utvikle et område. Under At det var Husbanken som inviterte til semi- stiftelsen brukt til blant annet å innføre et eget kanskje konferansen kk publikum møte damene bak nar om sosialt entreprenørskap ses på av mange pund og egen skatt. S.T.O.L.T fra Alna bydel. STOLT ansetter og utdan- av de sosiale entreprenørene som et godt tegn. – Jeg tror ikke nødvendigvis nye lover og regler verden» ner eldre ungdom til å hjelpe yngre risikoutsatt Husbanken er en av kommunenes viktigste støt- er nøkkelen. Det vil bare gi byråkratene en grunn Thomas Berman, ungdom med å takle kriminalitet, fattigdom og tespillere i byutviklings- og velferdsarbeidet og til å sette seg ned og vente på neste utredning, sier gründer rus (se tekstboks). utøver betydelig innytelse. 32 Samfunn Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Byutvikling

FOTO: IWAN BAAN

Superkilen har forvandlet et slitent og litt farlig byrom i København til et moderne møtested og bidratt til å gjenopplive en hel bydel. Kan man gjøre noe lignende i Oslo?

ser som oppstår når et samfunn opplever økende kriminalitet og fattigdom. I oppsummeringen fremgår det at nærmiljøkvaliteter er den faktoren som det er størst mulighet for å påvirke. Men hvor- Groruddalen dan dette gjøres, er avhengig av hvilke kvaliteter steder har og hva folkene som bor der ønsker. Sat- singen har vist at det å få folk til å si hva de faktisk mener ikke er så enkelt. Folkemøter og workshoper kommer ut virket ikke, mens hjemmebesøk fungerte bedre. Rosa løsning Med på konferansen var også Simon Kjær Han- sen, serviceområdechef i København kommune, som kunne fortelle om danskenes erfaringer. I lik- av dvalen het med Oslo vokser også København friskt med 1000 nye innbyggere i måneden. Det er fortsatt et stykke bak Oslo som er ventet å vokse med 2000 Byutvikling seiler opp som den mest e ektive i måneden frem til 2030. Kjær Hansen viste til et spesielt tilfelle i København der man nylig har måten å løse vår tids største problemer på. gjennomført et områdeløft. Mjølnerparken i Nør- Nå har Husbanken vurdert erfaringene fra rebro er typisk for problematiske byområder, nær en jernbane, ganske isolert fra andre deler av byen kjempeprosjektet Groruddalsatsingen. Lykkes og med mange sosiale problemer for beboerne som i stor grad er av innvandrerbakgrunn. områdeløet kan også problemer som integre- – Det var ingen øyne rettet mot byrommet. Vi ønsket å skape mer liv på gateplan og øke antall ring, forurensing og fattigdom bekjempes. øyne som ser det som skjer. Målet var at det skulle gjøre bydelen tryggere, sier han. Dansk områdesatsing skiller seg fra den nor- ske ved å sette av penger til å styrke kommunenes Av Joakim Birkeli Jacobsen en mer tresikker og lokalt forankret innsats. kjerneoppgaver. Mens man i Norge følger loso- [email protected] en om at en ekstra områdeinnsats må rettes mot ●● Samarbeid på tvers: Tverrsektorielt samar- ikke-ordinære tjenester, bruker danskene store roruddalen kommer ut av dvalen. beid gir ere og bedre virkemidler og en mer deler av budsjettet på å gjøre det man allerede Groruddalen er den nye gralen,» sang eektiv utnyttelse av ressursene. gjør - bare bedre. «GAp-mann og Groruddal-beboer Jan Et lite grep som man fortsatt jobber med, er Bøhler, under fjorårets valgkamp. Og det er ere ●● Prioriter noe nytt: Ved å sette midlene inn på fysisk å stenge av bygårdene som inntil nylig var enn ham som er opptatt av Groruddalen. ting som ikke er kommunenes kjerneoppga- åpne for alle forbipasserende. Det er lite omtalt, men det er et av de største ver kan man forbedre den ordinære driften og – Bakgårdene er viktige sosiale arenaer, men sosioøkonomiske prosjektene i det moderne løse oppgavene bedre og mer eektiv. de må føles trygge og åpne for godt naboskap, sier Norge. Groruddalsatsingen som startet i 2007 Kjær Hansen. og skal vare til 2017 er ventet å koste rundt mil- Mangelfull måling De pusset også opp områdene på hver side av liarden. Målet er å «løfte» de re bydelene i Oslo En av de viktigste erfaringene er at det er vanske- «Norge har Mjølnerparken for å gjøre dem mer attraktive som som til sammen utgjør Groruddalen. I sum bor lig å måle eekter av den innsatsen de har gjort. byrom. Den mest iøynefallende endringen var det rundt 135.000 mennesker der, som er mer enn Likevel er det sjef i Husbanken Bård Øistensens ikke gettoer oppussing og fargelegging av den såkalte Super- i Stavanger, Norges fjerde største by. Prosjektet oppfatning at innsatsen har hjulpet. som mange kilen, en gate som strekker seg gjennom bydelen. har gått rett i strupen på mange av dagens største – Norge har ikke gettoer som mange andre store – Superkilen er blitt veldig populær. Den har utfordringer, nemlig integrering, miljøproblemer byer, og det skyldes målrettet arbeid, sa han under andre store en attraktiv arkitektur som bryter med den gan- og fattigdomsbekjempelse. sitt innlegg på konferansen. byer, og det ske ensformige arkitekturen i området, sier han. Tirsdag avholdt Husbanken konferansen «Fel- Likevel ønsker han en videreutvikling av meto- Nå er det kun tre år igjen av Groruddalsatsingen les løft for bolig-, by- og områdeutvikling»- for å den slik at man får bedre koordinering mellom skyldes og man har begynt å tenke på hvordan man skal gjennomgå erfaringene fra områdeløftet. statlige aktører, bedre integrering i det vanlige målrettet forlate området - og hvordan det skal klare seg når Koordinator ved plankontoret for Groruddalen, kommunearbeidet og bedre utnyttelse av de satsingen er over. Per Øystein Lund, oppsummerer erfaringene: øvrige virkemidlene. arbeid» Internasjonal erfaring har vist at reversering Et viktig moment for Groruddalsatsingen har Bård Øistensen, av negative trender tar lang tid. Svaret på om ●● Få lokalkunnskap: Nærhet til befolkningen gir vært å reversere negative selvforsterkende proses- Husbanken satsingen faktisk har skapt den sosiale kapitalen Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Samfunn 33 Klima og energi: Smarte nett

ILLUSTRASJON: EU

EUs visjon om smarte nett- løsninger og en grønnere fremtid trenger ikke ligge alt Snart kommer for langt unna i tid. strømregningen fra Google

ylig arrangerteTek- brukere og med nye, rimelige, Innen 2016 skal én nasjonal sentral nisk Ukeblad konfe- lett håndterbare og smarte Nransen TU Smart Grid måleinstrumenter, installert i ha oversikt over alt kra forbruk Summit 2014 i Oslo. Smart grids den enkeltes hjem og arbeids- (på norsk kalt «smarte nett») er plass, kan forbruk eektiviseres og i Norge. Og innen 2019 skal alle en form for videreutvikling av over- vi kan få mer utbytte av strømmen vi våkning og styring av strømforbruk betaler for. Newt tror dette er forbruks- norske husstander ha installert som mange mener vil revolusjonere hvor- teknologi som vil bre ytterligere om seg. Han en måler som registrerer alt dan energibransjen forholder seg til sine kunder. peker særlig på at en subkultur med forbrukere i Forfatter og astrofysiker Eirik Newt oppsum- USA og Europa er i ferd med å «spilli sere» strøm- strømforbruk på timebasis. Smarte merte hva som på mange måter kjennetegner en forbruket. Det skjer ved at det går sport i å konkur- ny tidsånd innenfor energibransjen med spiss- rere med seg selv eller andre om å oppnå lavest strømnett gir helt nytt potensial formuleringen: mulig strømforbruk. Newt legger vekt på at i Europa – Folk vil være mer villige til å kjøpe strøm fra gjenspeiler nettstedet Nerdalize i Nederland den for energisparing. Blant annet kan Apple og Google. nye trenden, mens Googles oppkjøp av termostat- Ifølge Newt vil tankegangen til både strøm- produsenten Nest (bildet over) er et viktig signal overskuddsstrøm brukes i elbiler. leverandører og produsenter av elektrisk utstyr og om en ny markedsutvikling i USA. kjøretøy bli påvirket av big data-bølgen og «inter- net of things». Innenfor disse trendene følger det AMS og Smarthub en utvikling hvor nærmest all kundeatferd, når det I en norsk kontekst vil AMS-teknologi (forkortning Av Kim Bredesen gjelder strømforbruk, blir kvanti sert, målt, analy- for Avanserte Måle- og Styringssystemer) [email protected] sert. Ved hjelp av store mengder feedback fra for- spille en viktig rolle for forbrukerne. Den skal 34 Samfunn Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse

bli tilgjengelig for alle strømkunder i Norge innen 1. januar 2019. Da skal alle husstander få installert en såkalt «smart-måler» som registre- rer strømforbruket på timebasis og som sender automatisk informasjon om forbruk til nettselska- pet. Da trenger du ikke lenger rapportere avles- ning til din kraftleverandør. Nettselskapene vil på sin side ha ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier fra strømkundene. Kraft- leverandører og andre tjenesteleverandører skal gis tilgang til å utveksle informasjon med alle strømkundene gjennom den nye AMS-teknologien. Ifølge Teknisk Ukeblad vil nettselskaper kunne investere opp til 10,5 milliarder kroner innen 2023 på installering av AMS-målere. Et annet viktig o entlig satsings- område innen smarte nett kommer med at Norges Vassdrags- og ener- gidirektorat (NVE) har gitt Statnett i oppdrag å bygge opp en sentral for innsamling av alle strømkunders kraftforbruk i Norge, kalt smarthub. NVE har som mål at det kun skal leve- res én faktura til strømkundene – der både nett- og strømregning skal faktu- reres av strømleverandøren. Alle nett- selskaper og kraftleverandører skal bli integrert med Elhub, som etter planen er i drift fra 1. oktober 2016.

Smarte hus Ole Gaute Hovstad, prosjektleder for eSMART i Sogn og Fjordane Energi, job- ber daglig med spørsmål knyttet til hvordan smarte nett kan forbedre strøme ektiviteten i husstander. I likhet med Newt, mener han det er i ferd med å skje en radikal endring i strømkun- Et viktig eksempel på et internasjo- ders forbruksvaner. For Hovstad er det viktig å ta nalt teknologirma som har hatt suksess i betraktning hvor bevisste strømkundene er på med produktdesign innen energibransjen er produktdesign, og at det kan være en viktig snar- ifølge Hovstad termostatleverandøren Nest. De vei for å oppnå et mer miljøvennlig strømforbruk. har lansert en innretning som gir uttelling på en Elbilen Nissan LEAF er – Det handler først og fremst om makelighet, rekke av kundens behov Norges mest solgte bil litt forfengelighet, og «gadgets» eller teknologiske – De bygger en termostat som ser kjempelekker hittil i år. innretninger. Det er viktig å ha noe nytt og spen- ut, som samtidig følger med på om du er der eller nende som vi kan vise frem. Det er to hovedret- ikke. Den hjelper deg å spare penger og styrer ven- ninger som er på vei inn internasjonalt. Den ene er tilasjon, varme og kjøling. Den bruker en uke på den som spiller på makelighet og teknisk interesse, å bli kjent med deg. Den lærer seg døgn- og uke- og den andre er rma som jobber veldig hardt rytmen din. Så stiller den temperaturen opp når innenfor spilliseringsbølgen. Jeg ser uansett at du kommer hjem og ned når du går og legger deg. det er en del produkter på vei inn på markedet som har endret litt på måten en tilnærmer seg En ny hverdag strømforsyning. De produktene som er på mar- Men til tross for at det kan følge store bespa- kedet, hvor utseende er viktig, får nå suksess, sier ringer både økonomisk og miljømessig med at Hovstad til Ukeavisen Ledelse. strømkunder kan styre sitt eget strømforbruk i økende grad, mener Hovstad likevel at de viktigste FOTO: LISE SØRLIE / SCHNEIDER ELECTRIC hovedsatsingene på ENØK-tiltak hviler hos norske Elbilene rul(l)er myndigheter og politikere. På dette området tror han ikke at myndighetene har tatt inn over seg ●● I februar ble det registrert 1.786 nye og de vellykkede satsingene leverandører av smarte bruktimporterte ladbare biler i Norge. nett nå opplever. ●● Av disse var 1.597 elektriske personkjøretøy, – Du har storskalaforsøk for få folk til å spare 44 elektriske varebiler og 145 plug-in hybrider. strøm, for eksempel ved å fokusere på pris og miljø ●● Elbiler utgjorde 12,3 prosent av nybilsalget i or. uten at det skaper noen virkning. Da kan en heller forsøke å si til forbrukeren at «naboen din sparer ●● Totalt er det nå 23.566 ladbare biler på faktisk litt mer enn deg.» Da stuper forbruket. Kon- norske veier. kurransee ekten er absolutt vesentlig. For å skape ●● Nissan LEAF er Norges mest solgte bil hittil i år. et smart hus, er nok nysgjerrigheten på teknologi ●● Samlet sett er det registrert rundt 2,4 den største drahjelpen vi kan få, påpeker Hovstad millioner personbiler i Norge (2012). som mener det ligger store gevinster i å legge rette KILDE: GRONNBIL.NO for utvikling av og forskning på smarte hus, biler og ladere. Christian Girardeau er visepresident for Electric Vehicle i Schneider Electric, som utvikler Elbiler og smarte nett «Du trenger smart nett-teknologi for elektriske biler i over 100 Elbilforeningen i Norge forventer at innen 2020 ikke ekstra land. Å integrere titusenvis av elektriske biler på vil det være rundt 100.000 elektriske bilder på kapasitet norske veier i et smart nett, er ingen umulighet norske veier. Men da under forutsetning om at ifølge Girardeu. det nåværende nivået av o entlige insentiver for å skape – Du kan integrere et veldig stort antall elek- opprettholdes og at den nåværende salgsvek- energi, du triske biler til et smart nett ved å krysskoble dem sten fortsetter. Et videre steg i integreringen av med IT-systemer. Deretter kan operatører koble elektriske biler i den norske transportsektoren, trenger bare på eller koble av bilene på nettet hvis det opp- kan være å koble dem på smarte nett, som del et smart står et overforbruk eller det er ledig kapasitet. av et såklat vehichle-to-grid-system (V2G), noe Dette kan gjøres fra bilen til laderen, fra laderen som er brukt med en rimelig grad av suksess på nett» til en bygning, eller det kan gjøres i både private Christian Girardeau fra Schneider Electrics har tro den danske øya Bornholm. Der brukes ere hun- Christian Girar- og o entlige bygg. Før det skjer blir du nødt til å på bruk av overskuddsstrøm i smarte nett. dre elbiler til å lagre overskuddskraft fra lokale deau, Schneider gjennomføre en energibehovsvurdering av bygget, vindmølleparker. Electric deretter vurderer du nettets kapasitet. Hvis du gjør Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Samfunn 35

FOTO: EIRIK HELLAND URKE / TU.NO Ole Gaute Hovstad i eSMART tror enkel, designvennlig teknologi vil revolusjonere folks bevissthet rundt strøm- forbruk.

i dag hvis vi ikke er en god metode for å forhindre overforbruk når hadde investert så det gjelder lading av elektriske biler. mye som vi gjorde – Smarte nett kan gjøre det enklere å gi forbru- i infrastruktur. Og kerne noe igjen gjennom lavere pris. Den største dette ble gjort med energiutfordringen Norge står overfor er at halv- o entlige midler parten av energibruken vår er fossil, og dette gir helt fra begynnel- store klimagassutslipp. For å kutte utslipp må vi sen. Den gode nyhe- legge om til nullutslipp i energiproduksjon. Elbiler ten er at siden smarte er et eksempel på hvordan strømnettet blir sentralt nett utgjør en avansert for å kutte utslipp, og på hvordan smart styring kan IT-teknologi, er jeg sik- sørge for at lading skjer på et tidspunkt som ikke ker på at den vil innbringe skaper en unødvendig e ekttopp, sier Hall Arnøy. fortjeneste mye raskere enn Hall Arnøy tar imidlertid forbehold om at det hva som var tilfellet med jernba- er avgjørende at styringssystemer kommuniserer neindustrien. Du trenger ikke å vente godt med forbrukerne for de skal kunne bidra til i hundre år, sier han. lavere forbruk. Siri Hall Arnøy, politisk rådgiver i miljø- – Blir systemene for rigide, kan det føre til motre- organisasjonen ZERO, er kritisk til hvordan for- aksjoner fra brukerne og i verste fall til økt forbruk. brukerne omtales i debatten om smarte nett. Dersom smartnettet styrer oppvarming slik at huset – Når folk får seg en elbil, har vi muligheten til å varmes opp før folk kommer hjem for å lage mid- komme i dialog med dem om e ekt og bruksmøn- dag, for så å jevne ut forbruket, er det viktig at bru- ster. Bruker vi denne muligheten rett, vil elbilen gi kerne kan melde fra om det blir for varmt. Hvis ikke oss et mer eksibelt strømforbruk, mener hun, og vil de jo bare regulere varmen med å åpne vinduet, advarer mot å gi opp forbrukerne som dumme i og mye mer energi brukes, advarer Arnøy. det, vil du fjerne mange av problemene knyttet kontrast til det smarte nettet. Da gjenstår det å se om menneskets nysgjer- til overforbruk. Du trenger ikke ekstra kapasitet Til Ukeavisen Ledelse sier Hall Arnøy at hun på righet og vilje til å styre egen hverdag overgås av for å skape energi, du trenger bare et smart nett, sin side er enig med Girardeu om at smarte nett gevinstene av automatisert komfort. hevder Girardeu. Det amerikanske konsulentselskapet Navigant har beregnet at det globale antallet V2G-biler Nordmenn elsker elbil kommer til å øke til en kvart million frem mot 2022, og at markedet vil vokse med 64,3 prosent Antall elbiler og hybridbiler på norske veier. hvert år. I Norge øker fortsatt markedet for salg av elektriske biler kraftig. Elbilforeningen anslår 25000 en økning på 80 prosent i kjøp av elektriske biler Plug-in-hybrider bare i år, noe som tilsvarer rundt 15–20.000 nye Elbiler elbiler. 20000 I Transnovas nye strategi for utbygging av lade- stasjoner i Norge heter det at staten skal betale for 385 nye hurtigladere de neste tre årene. Trans- nova, som jobber med å utrede miljøvennlig trans- 15000 port, anslår at Norge vil ha rundt 500 hurtiglade- stasjoner innen 2017.

10000 Hindre og insentiver Men for å gjennomføre en stor omstilling av nor- ske el-bilparker, er det ifølge Christian Girardeau av avgjørende betydning at det investeres store 5000 summer i o entlig-privat samarbeid eller at staten stiller med betydelige o entlige subsidier. – Det kan være subsidier, eller det kan være et 0 o entlig-privat partnerskap. Sluttkonsekvensen er 4. kvartal 2012 1. kvartal 2013 2. kvartal 2013 3. kvartal 2013 4. kvartal 2013 Februar 2014 at dette er en vinn-vinn situasjon. En kan ikke bare bruke subsidier. Hvis du ser tilbake på hva som skjedde i jernbanesektoren, ville ikke den eksistert 36 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Kultur Kulturteknologi og kreative næringer

ILLUSTRASJON: MANIPULASJON AV SELVPORTRETT AV VINCENT VAN GOGH / RIJKSMUSEUM Digital oppvåkning Er museum best på kino? Hjulpet av digital teknologi er museer, orkestre og teatre i ferd med å skape nye og over- raskende måter å oppleve kultur på. Innovasjons- og risikovilje kjenne- tegner de beste. Av Olav Anders Øvrebø [email protected] Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 KultmagKultmag 37

ILLUSTRASJON: MANIPULASJON AV SELVPORTRETT AV VINCENT VAN GOGH / RIJKSMUSEUM ritish Museums utstilling om Pompeii i fjor kreative bruker elementer fra verk til å lage sine ble en av de mest populære museet har hatt egne, nye verk. For eksempel har en bruker laget Bsiden det åpnet dørene i 1753. Men det var et sjal med utgangspunkt i et stilleben fra 1614. mer enn en vanlig utstilling: Britiske kinoer viste Museet oppmuntrer brukerne ved å gjøre det lett 18. og 19. juni en direktesendt produksjon fra å laste ned bildene og «klippe ut» elementer fra museet som presenterte utstillingsobjekter på nye dem. Nå pågår konkurransen «Rijksstudio Award» måter supplert med musikk, poesi og spesiallagde der deltakerne lokkes med pengepremier. lminnslag. Opptak av produksjonen har vært vist Rijksstudio er sterkt inspirert av nett-tjenesten på kinoer verden over. Pinterest. Opprinnelig var museumsfolkene opp- Over en tredjedel av britiske kulturinstitusjoner tatt av å nne løsninger for print on demand, men ser nå digital teknologi som «essensielt» for sitt dette har kommet i bakgrunnen etter hvert som skapende arbeid, viser en fersk rapport som blant Rijksstudio-konseptet tok av. 128.000 brukere har annet innovasjonsorganet Nesta står bak. Nesten registrert seg og laget sitt eget «studio». like mange trekker fram den digitale teknologiens – Når vi testet det fant vi ut at folk virkelig liker å betydning for distribusjon. For markedsføring er plassere ting på sine egne «tavler». Folk er glad i å andelen 73 prosent (se gur 1). begynne å samle og dele seg i mellom, sier Jongma. – Det mest interessante funnet er hvor hurtig Fritt tilgjengelige bilder i høy oppløsning står institusjoner tar i bruk ny teknologi. Endrings- altså sentralt både for nettstedet generelt og Rijks- takten er veldig rask, sier direktør Hasan Bakhshi studio. Internt har denne radikale åpenheten vært i Nesta til Kultmag. Han er ansvarlig for organi- omdiskutert. Ved lanseringen av det nye nettste- sasjonens arbeid med den kreative økonomien. det høsten 2012 hadde museet fortsatt begrens- Live-produksjoner fra teatre, museer og orkes- ninger på viderebruk – kun ikke-kommersiell bruk tre som vises på kinolerretet er en av de hurtig var tillatt, mens en for kommersiell bruk måtte voksende trendene blant britiske kulturinstitu- betale 40 euro for bildenedlasting. I oktober 2013 sjoner. Live-strømming er den digitale aktiviteten ble også denne betaltjenesten droppet, og fra da som har økt mest det siste året (se gur 2). av er det ingen begrensninger (på verk som er falt Kultmag har sett nærmere på to eksempler i det fri). Eksempelvis kan hvem som helst selge på store europeiske kulturinstitusjoner som har bokutgivelser med gjengivelse av bildene. brukt digital teknologi til innovative, ambisiøse Dette har betydd bortfall av inntekter for prosjekter. museet, men Jongma peker på at publikum like- vel har betalt for digitaliseringen av verkene siden ●● Åpne mesterverk: Rijksmuseum i Amsterdam museet får oentlig støtte. Å ha en «åpen» linje og gir publikum gratis tilgang til høyoppløselige likevel ta betalt, ble ukomfortabelt. Inntektene det versjoner av kunstverk og legger til rette for at har mistet har museet kunnet erstatte ved at det brukerne kan sette sammen egne samlinger er lettere å søke prosjektmidler til nye digitalise- og lage sine egne verk. ringsprosjekter, sier Jongma. – Det er en fordel for de som nansierer pro- ●● Alltid live: Berlin- lharmonikerne har utviklet sjekter at resultatet blir fritt tilgjengelig for alle. en egen abonnementsløsning for direkte- Det øker interessen hos mange oentlige fond og sendte nettbaserte konserter, og sender alt internasjonale aktører. orkesteret spiller live. Beregnet på IT-utviklere har Rijksmuseum også et åpent API, et programmeringsgrensesnitt med ●● Fond for endring: I England fremmer et eget direkte, «live» tilgang til databasen av digitaliserte fond eksperimentell bruk av teknologi i kul- verk. Et av prosjektene Jongma jobber med nå er turinstitusjoner. et samarbeid med den europeiske kulturarvtje- nesten Europeana og Wikipedia om automatisk Rembrandt rett i eisen opplasting av verk fra den digitale samlingen, f.eks. Rijksmuseum i Amsterdam åpnet i april i fjor koblet til relevante artikler i nettleksikonet. Det dørene etter en langvarig ombyggingsprosess. vil bety en stor økning i spredningen av verkene, Parallelt med den fysiske oppussingen pågikk forventer Jongma. også nytenkning om den digitale presentasjonen av museets enorme samling – inkludert de verdens- Klassisk nettstemme berømte mesterverkene fra Rembrandt og Vermeer. Med sitt nettprodukt «Digital Concert Hall» er To prinsipper sto sentralt i den digitale ombyg- Berlin- lharmonikerne globale pionerer innen gingen, forteller dataansvarlig Lizzy Jongma: Ver- direktesendt klassisk musikk på nett. Alle orkes- kene skulle stå i sentrum for en lett tilgjengelig, terets konserter, omtrent en hver uke, blir sendt intuitiv presentasjon på nett. Og museet skulle live til betalende abonnenter. Opptak av eldre kon- være mest mulig åpent, i betydningen fri tilgang serter er også tilgjengelig. For tiden har tjenesten til å se, laste ned og gjenbruke verkene. 16.000 betalende abonnenter og over 300.000 – Vi har bilder i høy oppløsning, og det bør være registrerte brukere, forteller Tobias Möller, leder der man starter. Vi begynte å plassere bildene i for markedsføring og kommunikasjon i Berlin Phil sentrum av nettstedet. Besøker man den digitale Media, selskapet som driver Digital Concert Hall. samlingen, vil man umiddelbart se store bilder i Berlin- lharmonikerne har høy internasjonal høy oppløsning. På en iPad kan du så zoome inn status og en sterk tradisjon for populære plateut- og se alle detaljer, sier Jongma. givelser. Dirigenten Herbert von Karajan gjorde i På det gamle nettstedet var det vanskelig å nne sin tid orkesteret til en internasjonal merkevare. fram. Mottakelsen av den nye, verk-sentrerte presen- – Vi har sett at CD-ens rolle blir mindre viktig. tasjonen på nett har overrasket museumsfolkene. Sendetid i TV er det også blitt mindre av. Dermed «Folk er glad – På de gamle nettsidene ville folk kikke på bil- kom spørsmålet opp: hvordan kompenserer vi i å begynne dene i noen sekunder, kanskje et minutt. Det som dette, sier Möller. sjokkerte oss mest, var at på det nye nettstedet blir En annen grunn til å starte nett-tilbudet var et å samle og iPad-brukere værende 15-20 minutter av gangen. ønske om å møte etterspørselen etter orkesterets dele seg i PC-brukere ligger på ni minutter, mens selv mobil- opptredener. Berlin- lharmonikerne spiller 90 brukerne blir re minutter, sier Jongma. konserter i Berlin hvert år og 30-40 på turne, og mellom» Nyskapende var også Rijksstudio, den nye alle er utsolgt. Lizzy Jongma, «remiksavdelingen» av nettstedet. Her kan bru- Et eget studio er bygd opp i konserthuset i Ber- Dataansvarlig kere registrere seg og gå i gang med å kuratere lin, og konsertene lmes med fjernstyrte ved Rijksmuseum sine egne samlinger av verk fra museet. De mest HD-kameraer og uten ekstra lyssetting – kun 38 LedelseKultmag Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Kulturteknologi

det tilgjengelige lyset i salen brukes. Inves- nok) og en solid sponsor for å klare et slikt løft. teringsløftet har orkesteret klart med hjelp Istedenfor å bygge opp en digital forretningsmo- av hovedsponsoren Deutsche Bank. dell, som er vanskelig, bør kulturinstitusjoner Siden Berlin- lharmonikerne var først ute med bruke krefter på å styrke kommunikasjonen med en digital konsertsal, kunne de heller ikke lene seg publikumet sitt på nett. på andres erfaringer ved prising av tilbudet. De – Vi har merket at folk har et sterkt behov for å har landet på en modell med ukes-, måneds- og identi sere seg med kulturelle institusjoner, særlig årsabonnement. 80 prosent av brukerne velger lokale institusjoner. Hvis man f.eks. er et mindre årsabonnementet til 149 euro (ca 1250 kroner) symfoniorkester med et lite, men engasjert publi- – dyrt sammenlignet med det folk ellers betaler kum, er det viktig å gi folk muligheten til å være for strømmetjenester. Berlin Phil Media er ikke- en del av familien. Man kan lage videoer fra prø- kommersielt på den måten at et eventuelt over- vene, la folk stille musikerne spørsmål osv – dette skudd fordeles på musikerne. blir ofte takknemlig mottatt. I dag nnes det ikke Om lag 20 prosent av abonnentene kommer fra noe alternativ til å være til stede digitalt på denne Tyskland, resten er spredd over hele verden med måten, sier Möller. betydelige grupper i Japan og USA. Tre ganger i året sendes også konserter live på kinoer, men Følg pengene abonnementsløsningen er hovedproduktet. Rijksmuseum og Berlin- lharmonikerne er store Möller poengterer betydningen av samspillet institusjoner med muskler til å ta risiko med inno- mellom det digitale tilbudet og pro leringen på vative satsinger. I Storbritannia har store aktører nett og i sosiale medier. Mens ideen først var å som National eatre, British Museum og Tate bruke YouTube, Facebook osv. til markedsføring Modern markert seg. Men mindre institusjoner av orkesteret og Digital Concert Hall, har kommu- henger etter, så hvordan kan det legges til rette for nikasjonen med publikum i sosiale medier fått sin dem? Ett bidrag er det engelske Digital R&D Fund egen dynamikk, sier Möller. Orkesteret lærer mer for the Arts, som nå er inne i år to av en treårig om publikum og får «betalt» i form av synlighet. prosjektperiode. Fondet har 7 millioner pund å – Berlin- lharmonikerne har blitt utrolig lette å dele ut og er et samarbeid mellom Arts Council nne på nettet. Det var ikke slik før. Dette er viktig – England, the Arts and Humanities Research Coun- vi gir klassisk musikk en stemme på nettet. Nå har cil og Nesta. Direktør Hasan Bakhshi sier fondet folk så mange ere fritidstilbud enn før, og da er det ble etablert fordi det ikke fantes noe sted å søke viktig at de uten forhåndskunnskaper lett kan under- midler til den type utviklingsprosjekter de store søke om klassisk musikk er noe for dem, sier Möller. hadde forsøkt seg på. Kan Digital Concert Hall være forbilde for – Vi ønsket å starte et strategisk fond som kan andre? Ikke for mange, tror Möller. Man må både støtte eksperimentell bruk av teknologi i kultur- ha et internasjonalt renomme (nasjonalt er ikke sektoren. Fondet har et ganske krevende konsept. Digitalavhengighet gur 1

Hvor viktig er digital teknologi for din organisasjon på hvert av disse områdene? (prosent) I Rijksmuseums Rijksstudio kan man 100 Institusjonene må lage et partnerskap med uni- Viktig samle på sine favoritter, versitetsforskere og teknologiselskaper før de kan 90 laste ned og redigere, Essensielt vise frem dine egne søke. De må ha en klart formulert ide som er mulig 80 reproduksjoner og å måle og teste, med en klar strategi for å hente inn bestille trykk på ulike data som senere kan brukes til å evaluere prosjek- 70 materialer. tet, sier Bakhshi. 60 Hundrevis av kulturinstitusjoner har søkt, selv om det krever mye egeninnsats å lage og få god- 50 kjent prosjekter. 40 «Teknolo- Konsentrasjonsfare 30 gien blir Utviklingen av nye kulturelle hybridformer og inno- 20 billigere og vativ distribusjon skaper også kulturpolitiske utfor- forbrukere dringer. I Storbritannia diskuteres det om en kan få 10 til bedre koordinering mellom store og små teatres 0 blir mer programsetting, slik at de store teatrenes live-tilbud Markedsføring Arkiv/bevaring Dri Skapende Distrib./utstilling Inntekter komfortable i kinosaler stimulerer interessen for lokalt teater virksomheter istedenfor å utkonkurrere de små aktørene. Kon- KILDE: DIGITAL R&D FUND FOR THE ARTS 2013 med å møte sentrasjon er en reell fare, mener Hasan Bakhshi. kultur på – Teknologi gjør institusjoner som allerede har disse nye en sterk merkevare i stand til å nå et større publikum Øker mest gur 2 rimelig og hurtig. Dette er opplagt et område hvor måtene» politikere og de som nansierer kultur må tenke Hurtigst voksende digitale aktiviteter, prosent Hasan Bakhshi, grundig gjennom hvordan vi skal bevare det kul- direktør i Nesta turelle mangfoldet. Jeg mener oentlig nansierte Live-strømming/simulcast institusjoner har et sosialt og kanskje moralsk ansvar for å hjelpe små institusjoner som ikke er kommet like langt i bruken av teknologi og har mindre res- surser. De kan inngå partnerskap, starte nettverksini- Rent digitale verk/utstillinger tiativer og dele distribusjonsteknologi, sier Bakhshi. Nye hybridformer har potensial det er grunn til å være oppmerksom på. En case-studie Bakhshi gjorde av publikums opplevelser av live-strømming Bruk av skytjenester av teater til kinoer ga overraskende resultater: Kino- publikumet oppga å bli følelsesmessig berørt og å ha en helstøpt opplevelse i enda større grad enn teater- Motta donasjoner via nett publikumet som så den samme forestillingen «ekte live». Mens live-strømming for fem år siden bare ble sett på som en måte institusjoner kunne nå et større publikum på med sitt tradisjonelle tilbud, er Digitale supplementer til verk/utstilling (apps, spill) det nå blitt klart at slike produksjoner kan brukes til Vekst siste år å skape helt nye typer opplevelser, slår Bakhshi fast.

Tilbyr/bruker KILDER: DIGITAL R&D FUND FOR THE – Teknologien blir billigere og forbrukere blir dette nå ARTS: «DIGITAL CULTURE: HOW ARTS AND CULTURAL ORGANISATIONS IN mer komfortable med å møte kultur på disse nye ENGLAND USE TECHNOLOGY», RAP måtene. Fem til ti år inn i framtiden vil det nnes 0 10 20 30 40 50 60 PORT 2013.HASAN BAKHSHI OG DAVID THROSBY: «NEW TECHNOLOGIES IN et helt spekter av nye kulturelle opplevelser for- CULTURAL INSTITUTIONS: THEORY, KILDE: DIGITAL R&D FUND FOR THE ARTS 2013 EVIDENCE AND POLICY IMPLICATI brukere vil ha glede av og som vi i dag bare kan ONS», I INTERNATIONAL JOURNAL OF CULTURAL POLICY, 2011. prøve å forestille oss, sier han. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Kultmag 39 Kultmag: Leder Vita Activa Et nytt kulturhus, slik de bygges og tenkes i dag, er noe langt mer en ensidig og avgrenset konsertsal.

Av Esben Ho arbeid med brukerne, og planlegger huset ut fra mer stolthet, bedre livskvalitet og samlet sett bidra esben.ho @kultmag.no det, representerer det et tidsskille i lokalsamfunnet til bedre levekår i Groruddalen. og en ny tid for kulturlivet, skriver Åse Vigdis Fes- Det meste interessante aspektet ved gjennom- tervoll (NOKU), Ola Løkholm (Styreleder i Norsk føringen så langt er fraværet av de store, spektaku- Kulturhusnettverk), Terje Halvorsen (kultursjef lære såkalte “signalbyggene”. I ønsket om å bygge ita Activa, som på norsk er oversatt til «Det Hamar kommune) og Rune Håndlykken (rådgiver nye sosiale strukturer, møteplasser og arenaer på virksomme liv», er den tysk-amerikanske i Kulturhusplan DA) i en kronikk på kultmag.no. innbyggernes premisser, innser man at mange V losofen Hannah Arendts (1906 – 1975) Samtidig skaper man den «åpne og inkluderende endringer også kan ligge i de små, nesten usyn- hovedverk. Her gir hun en historisk analyse av møteplassen med et mangfold av kulturtilbud». lige tiltakene. Og i det midlertidige, som arkitekt og forholdet mellom det virksomme livets tre kom- Besøkstallene i Kilden i Kristiansand, Konsert- prosjektleder i Gehl Architects i København, Lin ponenter: arbeid, produksjon og handling. huset i Stavanger, Operaen i Oslo, Buen kulturhus Skaufel, uttrykte det på fjorårets Groruddalskonfe- Begrepet aktiv handling kan romme mye, ikke i Mandal, Bjørnsonhuset i Molde for å ta noen, ranse. Deres tilnærming er humanistisk, antropo- minst menneskets trang til å være virksom og virke viser en voldsom interesse fra folk est. 500.000 logisk, integrerende, deltagende – og leken, hvor i samfunnet. Det er høyst forklarlig at mennesker besøker Kolben i Oppegård årlig og 700.000 for- kultur og kunstneriske elementer brukes bevisst som ikke inngår i en sosial kontekst på ett eller ventes innom Hamar kulturhus, som er blitt et hele tiden. For slik å skape Vita Activa for en ny tid. annet nivå for til slutt å føle seg uønsket og utstøtt allaktivitetshus i ordets beste forstand. Slik utvides fra samfunnet og fremmedgjort, kan slite med å og forankres samfunnskontrakten mellom aktive nne mening med livet. Dette er kanskje loso - mennesker. Et nytt kulturhus kan fungere som ens mest kjente problemstilling. et sosialt og kulturelt nav som gir fornyet kraft til «Et nytt kulturhus kan Debatten om nye kulturhus i Norge; hvor lokaldemokratiet. mange, hvordan og hvorfor må settes inn i en langt Norgeshistoriens desidert største byutviklings- fungere som et sosialt større kontekst enn det vi har klart til nå. En ting er prosjekt foregår akkurat nå i Groruddalen i Oslo, å bringe fakta til torgs, slik Aftenposten har gjort hvor det bor rundt 125.000 mennesker. Fra å være og kulturelt nav som nylig og Kultmag gjorde for ett år siden, men et en eneste lang transportkorridor fylt opp av masse nytt kulturhus, slik de bygges og tenkes i dag, er industri, lagerlokaler, jernbane, terminaler, blok- gir fornyet kra til noe langt mer en ensidig og avgrenset konsertsal. ker og veier på kryss og tvers, skjer nå et løft som Der de kartlegger kulturlivets behov i nært sam- skal gi synlig miljøopprustning, bedre omdømme, lokaldemokratiet» Påsketilbud Bestiller du ett års abonnement på Ukeavisen Ledelse til full pris, så får hele ledergruppen avisen gratis i tre måneder!

Send sms LEDELSE PÅSKE til 2030. Vi starter ditt abonnemet og kontakter deg for antall og leveringsadresse til resten av ledergruppen. 40 Kultmag Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Nyheter Kultureksport

Bygg for den kulturelle grunn muren Liten plass, dårlig akustikk, uegnede gulv, farlige scener, lagerplass? Hvorfor er dette den vanligste ut fordr ingen for kultur livet dersom det bygges for mange kultur hus? Det spør Åse Vigdis Festervoll, generalsekre- tær Norsk Kulturforum, Ola Løkholm, styreleder i Norsk kulturhusnettverk, Terje Halvorsen, kultursjef i Hamar kommune og Rune Håndlyk- ken, rådgiver Kulturhusplan DA om i en kronikk som kan leses i sin helhet på kultmag.no. Det er etter medieoppslagene om de nye, store og dyre kulturhusene, som Aftenposten startet, at de fire sammen nå har forfattet en kronikk hvor de går i rette med en vinkling «som dessverre tar fokuset bort fra kjernespørsmålene; kultur- livets behov for egnede lokaler. Noen av de nye kulturhusene er jo nettopp svar på kulturlivets behov for egnede lokaler for grunnfjellet, slik både Kulturutredningen 2014 og Knut Olav Åmås som kulturredaktør i Aftenposten har bedt om», skriver de. I den første artikkelen til Aftenposten kom det frem at det i løpet av 14 år er bygd kulturhus til ca. 14 mrd. i Norge. Kultmag hadde for ett år siden en nesten identisk artikkel med samme tittel, men med andre tall og et annet fokus. Artikkelen i Aftenposten refererte ikke til Kultmag. I kronikken skriver de at «Kultursektoren utgjør i gjennomsnitt ca. 4,5 % av kommunens driftsutgif- ter». De hevder at antall nybygg var langt høyere i den store samfunnshusbølgen på 60 70 tallet og investeringene også større sett i forhold til økono- Verden vil mien den gang. De hevder at der «kommunen kartlegger kul- turlivets behov i nært samarbeid med brukerne, og planlegger huset ut fra det, representerer det et tidsskille i lokalsamfunnet og en ny tid for kulturlivet». Samtidig innrømmer de at der den ha danske lokale bestillerkompetansen ikke er like god, fin- ner man dessverre nybygg som ikke har svart til forventningene. Ett av de viktigste poengene i kronikken er at de mener man må skille mellom store, påkostede signalbygg som Kilden i Kristiansand, Stavan- TV-serier ger konserthus og Stormen i Bodø og de andre, mindre kulturhusene. «Vi mener disse husene bør holdes utenfor den mer generelle debatten om kulturhus. Byggekostnaden for Agder Teaters del av Kilden er f. eks. mer enn fem ganger så høy Aldri før har etterspørselen etter kvalitets-TV-serier vært som Teater Innlandets del av Hamar kulturhus». De understreker at seks kulturministre på større. Siden 2007 har Danmarks Radio solgt egenproduk- rad har sagt det samme som orhild Widvey, at vi ikke trenger ere gigantprosjekter. Nå sjoner til utlandet til en verdi av en kvart milliard kroner. håper de det kanskje kan bli mer sammenheng mellom det som sies og det som gjøres. Les hele kronikken på www.kultmag.no/ Av Esben Ho gang, sier Jan Salling til business.dk, en del av det 2014/kronikk-kulturlivet-trenger-rom-for-spilleglede [email protected] danske mediekonsernet Berlingske. Salling er salgssjef i Nordic World, som er orgen og Forbytelsen. Danske suksess- ansvarlig for salg av innhold fra en rekke nordiske serier har for alvor befestet sin posisjon i TV-kanaler, blant annet danske TV2, svenske TV4 Bdet norske folk, og gjennomgående hatt og norske NRK. Den store interessen har gjort at Knausgård svært høye seertall. Nå skaper de big business for Nordic World har kunnet doble omsetningen tre Danmarks Radio, Danmarks NRK. Forbytelsen år på rad. er så langt solgt til 170 land, mens Broen, som var De har også solgt en ti år gammelt backkatalog ut i verden en svensk-dansk co-produksjon (med støtte fra til det amerikanske strømme-selskapet Netix, Karl Ove Knausgård, forfatteren av Min kamp, NRK), er solgt til 50. som i følge Salling betaler godt. har den siste tiden svingt seg opp i den virkelige Det var serien om politietterforsker Sarah Det er nettopp selskaper som Netix og de intellektuelle førstedivisjon. Nylig publiserte det Lund, som hadde premiere i 2007, som for alvor andre store, amerikanske nettverkene som HBO super-elitære og snobbete amerikanske tids- startet interessen hos internasjonale TV-innkjø- og ABC, som har vært med å heve standarden og skiftet The New Yorker et 12-siders utdrag av Min pere for en sjanger som i bransjen har fått tilnavnet ikke minst ryktet til TV-serier. Betaltjenesten HBO, kamp. Tredje bok, somutgis i USA i mai. The New «Nordic Noir» (etter franske lm-noir)». Det hører som står bak kritikerroste suksesserier som e Yorker, som eies av det amerikanske mediekon- med til historien at islandsgenseren til Sarah Lund Wire, Bordwalk Empire, e Sopranos, Six Foot sernet Condè Nast, har et opplag på litt over 1. mil- også er blitt et moteikon. Under, John Adams, e Pacic og Band of Bro- lion. Også i verdens mest prestisjetunge og seriøse Når er det Borgen og Arvingene som vekker thers, har cirka 93 millioner abonnenter verden nyhetsmagasin, engelske The Economist, blir størst internasjonal interesse. over gjennom sine video-on-demand produkter, Knausgård viet store oppmerksomhet, i en artik- – Siden DR vant Emmy-prisen for beste uten- mens HBO-programmene selges til over 150 land. kel som hverken er et intervju med sitater eller en landske serie tre år på rad, har vi kunnet merke en Netix har hatt stor suksess med sine egenproduk- kommentar, men noe helt annet. The Economist, kjempeinteresse for skandinaviske produksjoner. sjoner som e House of Cards, Orange is the New som leses primært av en global, utdannet elite har Det har virkelig åpnet dører for oss. Så lenge det Black og Breaking bad. et opplag på litt over 1. million. er fra Norden, så er kjøperne interessert med en Fra å være en utskjelt sjanger med såpeserier Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 KultmagLedelse 41 Kulturpolitikk Arnfinn Bjerkestrand er utdannet musiker og styreleder i Fond for utøvende kunstnere og nestleder i Norsk kulturråd.

FOTO: TINE HARDEN/DR/NRK Ain’t singin’ for Coke Jeg har igjen hatt gleden av å lese Ivo de Figueiredo sin biogra om Henrik Ibsen. Ikke bare fordi Ibsen er mitt bysbarn, men også fordi den gir et nt innblikk i utviklingen av en oentlig, norsk kulturpolitikk.

Av Arn nn Bjerkestrand « is Note’s For You» [email protected] Ain’t singin’ for Pepsi Ain’t singin’ for Coke I don’t sing for nobody Makes me look like a joke rivat kapital har nansiert kulturen like is note’s for you. lenge som det har vært mennesker som Phar uttrykt seg gjennom kunst. Private Ain’t singin’ for Miller penger har en lenger historie enn oentlig bud- Don’t sing for Bud sjetter og kulturpolitikk. I vårt land er oentlig I won’t sing for politicians kulturpolitikk nært knyttet til etableringer av Ain’t singin’ for Spuds nasjonale kulturinstitusjoner. I byggingen av is note’s for you. landet etter 1814 var dette viktig. Med samti- dig økte det også behovet for å få en nasjonal Don’t need no cash politikk for kunst og kultur. Så da Ole Bull ville Don’t want no money etablerer et nytt norsk teater i Bergen gikk det Ain’t got no stash ikke lang tid før han søkte Stortinget om støtte. is note’s for you. Men kk det ikke, da. Under fødselen av den unge nasjonen og «norskhetsstrev» var kultu- I’ve got the real thing ren preget av de samme utfordringer som vi I got the real thing, baby har i dag: Forholdet mellom økonomiske frihet I got the real thing til å skape kunst og kapitalkreftene i markedet. Denne todelingen av kulturøkonomien er altså Mange har pekt på behovet for at kulturen skal like gammel som kunsten selv og har mange lære av idretten. Jeg er usikker på om dette er like navn; indie og major, kred og kommers, børs og relevant for alle. Slik for eksempel Den norske opera katedral eller som Figueiredo sier det; forholdet og ballett har formgitt sitt samarbeidsprogram mellom «kunst og kasse». synes jeg de i stor grad har idretten som forbilde. Etter år med økning i den oentlige pen- Så hva gjør vi da? Selv har jeg de beste erfa- gebruken har den blå-blå regjeringen varslet ringer med lokale sponsorer. Lokale bedrifter og at tiden nå er kommet for et sterkere fokus på kjøpmenn støttet konsertprogrammet med enkle den private kapitalen. Det er både spennende rubrikkannonser med små, men viktige beløp. og utfordrende. Privat kapital knyttes ikke sjel- Likevel; de tilbakemeldinger jeg får fra det mer dent opp til enkeltnavn og produkter. Det er jo profesjonelle sjiktet i kulturlivet er signalene ikke det som ligger i nettopp PRIVAT kapital, og det så entydig positive som mine. Her nevnes både er kanskje det som gjør det ekstra utfordrende. uklare ansvarsforhold og avgjørelsesmyndighet, Noen mener at kunstneren synes private penger manglende forutsigbarhet og konjunkturstyrt, for er «skitne›. Det er nok mer komplekst enn det. store forventninger til gjenytelser. Både kunstnere og private har krav på respekt Private penger og sponsing er tenkt som et mht omdømme og merkevare. supplement til de oentlige bidragene, ikke Skepsis nnes også blant de som skal repre- en erstatning. Vi må da forutsette at det ikke sentere den private kapitalen overfor kunst- vil komme kutt her. Om interessen for å styrke som Dallas, Dynasty og Falcon Crest, hvor seriøse Selger godt: Danske nerne. I rapporten «Status 2013», som Perduco kulturøkonomien er så stor som noen synes å skuespillere sjelden kunne lokkes med mellom Forbytelsen er så langt har laget på oppdrag fra Arts&Business, kom- tro, for kunstens skyld, hvorfor ikke lage et fond de prestisjetunge spille lmene, er dette nå satt solgt til 170 land. mer dette tydelig frem. Her kan det se ut som hvor man anonymt gir bidrag som igjen deler ut på hodet. om mange bedrifter ikke er fornøyde det sam- etter gitte og kjente kriterier. Et fond, ikke for alt arbeidet de har med kulturlivet. som er godt og vakkert, men for det som er nytt Gratis reklame Denne skepsisen er jo ikke bare knyttet til og kanskje til og med skremmende. Det er serier fra Skandinavia, Israel, USA, Brasil kunst. Vi så den komme til overaten i OL i Sot- Uansett løsning går det en rød tråd fra og Tyrkia som nå dominerer den internasjonale sji. Reklame og sponsing i tradisjonelle norske «norskhetsstrevet» i etableringen av kulturna- etterspørselen. Det er en kjent sak at denne typer idrettsgrener vakte sterke reaksjoner! Min gamle sjonen Norge og nøkkelen ligger i utviklingen serier med en tydelig identitet og bruk av ekte favoritt-musiker Neil Young har satt musikk og av kunstnerøkonomien. Den må bli mer kunn- locations i områder/byen, også er en gedigen tekst til denne skepsisen og synger nok på vegne skapsbasert. Siste undersøkelse var i 2006. Siden OTO: SCANPIXOTO: markedsføringskanal. Ystad har fått sin egen F av mange her: da har feltet utviklet seg betydelig. Utred nå! «Wallander»-turisme, København nyter godt av at både Forbrytelsen og Broen bruker byen aktivt. Tyrkiske myndigheter melder nå om 12 prosent ere turister fra arabiske land etter at de begynte

å eksportere sine såpeserier til disse landene. -Vårt største marked er fortsatt public ser- vice-kanalene i Europa som SVT, BBC, Arte, ARD og VRT, men både USA og Australia er på vei til å bli riktig store markeder. Seerne vil nå gjerne se originalversjonen, samtidig som vi også selger remake-rettighetene, sier Helene Aurø, sousjef i DRs internasjonale salgsavdeling DIREKTØR til businnes.dk. Nasjonalbibliotekar Men selv for den internasjonale suksess- Nasjonalbiblioteket er en av landets største og viktigste kulturinstitusjoner med et driftsbudsjett serien amerikanske «Mad Men», som har pre- på ca. 450 mill. kroner og om lag 400 ansatte. Vi søker en strategisk og resultatorientert leder som miere på sesong syv i USA i april, er det snakk kan bidra til å videreutvikle institusjonen som et spennende og moderne nasjonalbibliotek. om svært lave seertall i forhold til befolkningen. Omkring tre- re millioner seere av en befolkning Se full utlysning på www.jobb.dep.no/kud eller www.iscogroup.no. på 270 millioner har i snitt fulgt med på serien, ISCO Group bistår i rekrutteringsprosessen. Interessenter kan ta uforpliktende og fortrolig hvilket gir en oppslutning på rundt 1.5 %. 500.000 kontakt med Geir Fottland eller Beate Svanes på tlf. 22 06 87 00. seere i Norge utgjør ca. 12.5 prosent. 42 Kultmag Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Eksistens Terrorismen er blitt en del av kulturen vår Etter 22 juli er terrorismen blitt mer virkelig i Norge. Mer sannsynlig, en del av kulturen – for oss alle, ikke bare for terrorister. Når en tanke, en idé eller en hendelse er introdusert i en kultur, holder den seiglivet stand og forplanter den seg, mener forfatter og forlegger Geir Gulliksen.

FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX Av Nina Kra ikke etnisk diskriminering. Respekt for foreldre og ninakra @live.no andre autoriteter er det bare rester igjen av. Så de som vil gjøre opprør i dag, må nødvendigvis gjøre vordan tenker terrorister? Hvem er de? opprør mot nøyaktig det motsatte av det nihilis- Hvorfor blir de terrorister? Hvordan kan tene opponerte mot. Hde komme på en så grusom tanke at det å – Det Dostojevskij kaller nihilisme, er helt selv- drepe uskyldige menneske, som bare oppholder følgelig nå. Vi har forsvinnende få faste autorite- seg på feil sted til feil tid, er et akseptabelt middel ter. Kirken har ingen autoritet. Å skape vårt eget for å nå et politisk mål? liv ute faste rammer, er blitt vår skjebne. Der er I stykket Demoner 2014, som nå går på Natio- paradokset: Nesten all terrorisme i dag kommer naltheatret, opptrer en celle unge terrorister med fra menn som vil gjeninnsette kirke, familien med russiske navn, som om de hadde kommet rett ut faren som øverste autoritet, tradisjonelle kjønns- av Dostojevskij. Det gjør de også. Men de er kraftig roller og sosiale hierarkier. Det var grunn nok til Geir Gulliksen, omskrevet og omplassert i en nesten-norsk virke- å ta utgangspunkt i romanen til Dostojevskij. Jeg forlegger og forfatter lighet av dramatiker Gulliksen. har gjort karakterene til mine, de er moderne, de av Demoner 2014 Men hvorfor Dostojevskij? Og hvis man vi si lever i Norge i vår tid, men navnene er de samme. noe om terrorisme, hvorfor ikke noe som er nær- – Er det for å plassere handlingen litt her og litt Demoner 2014, som nå går på Nationaltheatret, er en omskriving av Dostojevskijs De besatte. Stykket handler om en celle unge terrorister. – Den formen for terror som vi kjenner, oppstod i det førrevolusjonære Russland, påpeker stykkets forfatter, Geir Gulliksen. mere det som skjedde på Utøya og norske nyna- der, slik at den blir mer universell? zister eller jihadister? – Ja, det også. Hvis jeg hadde ønsket å levere et ha en grunn. Når handlingen var så ekstrem, må – Du snur på de politiske ideene som disse kampinnlegg mot terrorismen, hadde jeg skrevet det ligge noe bak, vil man tenke. Vi kan ikke unngå Dostojevski- gurene står for. De var nihilister fra en kronikk. Dette er teater. Mesteparten av den å bli påvirket av terroristen, fordi terrorismen er slutten av 1800-tallet, du gjør dem til unge brunblå ytre handlingen i stykket er hentet fra Dostojevski, blitt en del av det normale, og dermed har vi yt- med egoistiske 68-ere til foreldre. Hvorfor har du da men omarbeidet til 2014. Hos Dostojevskij er f eks tet på hvordan vi tenker. Det er grunn til å tro at brukt Dostojevski som forelegg? Varvara godseier i romanen og Stefan huslærer på det er kortere vei til terrorisme i Norge nå, enn før – Da må jeg gå litt tilbake. Det startet med at godet hennes. De har et slags forhold, men det er 22. juli 2011. jeg samarbeidet med regissør Runar Hodne om et ikke spesi sert. Hos meg har de vært samboere i – Er det ikke mer rimelig å tro at folk est føler annet stykke jeg skrev, En kropp, som ble spilt på 40 år. Så har jeg lagt til nye roller, som Malik, en avsky og blir enda sterkere motstandere av nazistisk Torshovteatret. Så kom Runar med Dostojevskijs mann som har kurdiske aner og som bestemmer eller nazi-lignende tankegods? roman De besatte og lurte på om jeg ville være med seg for at dette er viktig for hvem han er, eller vil – Den som har empati med andre, blir aldri ter- på å gjøre noe med den. Jeg hadde ikke trodd at være. rorist. Skal du ikke spørre meg om hvorfor det er så Dostojevskijs forfatterskap ville være noe som ville – En faktisk nazistisk terrorgruppe hadde vel mange kjærlighetshistorier i stykket? Det handler engasjerte meg så mye, forteller Gulliksen. neppe godtatt en innvandrer som Malik? like mye om kjærlighet som om terrorisme, sier En av de tingene som fascinerte Gulliksen, var -Nader Khademi, som spiller ham, sa også Gulliksen. at tsar-Russland var terrorismens vugge. det først. Men det er en logikk i dette, som både – Den formen for terror som vi kjenner, oppstod er komisk og skremmende, at islamsk terror og Kjærlighet er forbruk av mennesker i det førrevolusjonære Russland. Ideen om å skade høyreside-terror faktisk handler om det samme. Men heller ikke kjærligheten er uproblematisk. eller drepe uskyldige mennesker for å styrke din Begge vil gjeninnsette religionen og reversere like- Kjærligheten er, slik Gulliksen ser den, terroris- sak, er en vill idé. Men vi godtar den fordi det er stillingen mellom kjønnene. mens motstykke og absolutte kontrast, og samtidig noe som faktisk skjer, i hele verden, sier Gulliksen. en form for bruk av mennesker. Vi lar oss bruke og – I den formen vi kjenner den oppstod denne Vi aksepterer terror vi bruker den andre. ideen omtrent da Dostojevskij skrev romanen. Gulliksen understreker at han ikke skriver om 22. – Noe av det mest grusomme og interessante Han tok utgangspunkt i et politisk drap i 1869. juli 2011. Anders Behring Breivik nevnes ikke med med terrorismen er at den bruker andre men- Det førrevolusjonære Russland var et despotisk et ord i Demoner 2014. Han skriver om det som har nesker som språk, andres kropper som betyd- samfunn, folk ble overvåket, fengslet og drept, hendt i Norge etter Regjeringskvartalet og Utøya. ningsmateriale. Terrorismen lager en beretning man kan på sett og vis forstå at vold oppstår som Tankegangen hans er: Det som er gjort, kan ved hjelp av levende mennesker. Men vi kan lett svar på vold. hverken ignoreres eller gjøres om på. Vi vet nå komme til å bruke hverandre, også det vi kaller i – alle sammen, ikke bare potensielle terrorister kjærlighet, mener han. Ulik farge, samme innhold – at terrorisme er virkelig, at terrorisme kan nne Samtidig representer kjærligheten håpet, til- Opprøret i Russland på 1800-tallet kom fra ven- sted på norsk jord. Vi har bilder av norsk terror føyer han, det er det lyse elementet i stykket. De av stresiden. Men det spiller ikke så stor rolle, for hvis på netthinnen. skikkelsene som lykkes i kjærlighet, mister trangen man ikke lytter til ordene som skal rettferdiggjøre – Da er skrittet til å tenke at dette er type politisk til å kaste bomber. En av personene i stykket opp- volden, påpeker Gulliksen, er volden den samme. virkemiddel, kommet nærmere. Terrorisme blir lever dette nærmest i ett, eneste øyeblikk – han Han mener Nihilistene tapte slaget, men vant kri- til en viss grad alminneliggjort. Og ere vil tenke, går fra å være ekstremistisk ideolog til å bli kjærlig gen. Det er deres verdier som preger vårt sam- nesten uten å vite at de tenker det, at en så ekstrem elsker og stefar i løpet av minutter. funn. Vi har kommet langt på vei i retning av sosial handling må tross alt ha hatt en grunn. Mennesker Gulliksen innrømmer gjerne at en omkalfat- likhet og likhet mellom kjønnene. Vi aksepterer vil alltid prøve å forstå og forklare, vi vil at ting skal ring av en persons verdier neppe skjer så fort i Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 KultmagLedelse 43

FOTO: NATIONALTHEATRET

Demoner 2014, som nå går på Nationaltheatret, er en omskriving av Dostojevskijs De besatte. Stykket handler om en celle unge terrorister. – Den formen for terror som vi kjenner, oppstod i det førrevolusjonære Russland, påpeker stykkets forfatter, Geir Gulliksen.

virkeligheten. Men det er jo ikke realisme han som tror på velferdsstat og solidaritet, det er en vet i Markus-evangeliet. Hos Markus er Jesus en etterstreber, men teater – og da kan man unne seg del av meg, men troen på fellesskapet har i mange ganske selvrettferdig gur, humørsyk og selvforel- teatrale virkemidler. Som Dostojevskij også gjorde sammenhenger begynt å forvitre. sket, komplisert. Stravrogin er karismatisk, en som i romanen sin. Den russiske mesteren, som selv en – Terroristene er unge menn. Viser du til de sinte alle hengir seg til, og det kan slå ut positivt eller periode var nihilist, men så vendte seg mot sine og frustrerte unge mennene som opptrer på nettsi- negativt. En slik skikkelse som tilbyr verdighet og tidligere meningsfeller, er jo kjent for sine dype der og mener det er rimelig og naturlig at menn skal mening, nnes sannsynligvis i alle revolusjonære følelser og store utbrudd, for ekstrem fortvilelse ha forrang foran kvinner både ute i samfunnet og bevegelser. Stavrogin er som en rockestjerne. og ekstrem religiøs hengivelse. på hjemmebane? – Hvorfor heter stykket Demoner, et religiøst uttykk – Det er interessant å gå inn i en frustrasjon – samtidig som du fjerner Dostojevskijs kristendom? Selvkritikk som får unge menn til å gripe tilbake til tidligere – Demonene er de menneskene som du ikke – Nasjonalisten Sjatov går kraftig ut mot foreldre- mannsroller og identiteter. Det føles vel trygt. Min klarer å frigjøre deg fra. Demonene er mye eldre generasjonen i stykket. Han sier: Jeg trodde på dere. grunntanke er at feminismen langt fra er utspilt, enn kristendommen, sier Gulliksen og advarer Jeg trodde på det kulturradikale maset fra folk som den er så vidt påbegynt. Da er det interessant å mot å sette likhetstegn mellom religiøsiteten til dere som snakker om friheten som om den var en undersøke hva mannlighet er. Dostojevskijs helgenlignende skikkelser og for- kroppslig forlystelse. Dere har ingen respekt for van- Og jeg synes det er moro å fylle scenen med fatteren selv. lige folk. Den venstreradikale middelklassen trek- «Nesten all diskusjoner og meninger. Men jeg tror ikke at – Står Norge eller Europa i dag, mener du, over- ker stigen opp etter seg og investerer i private pen- meninger er absolutte; de er avhengig av hvor vi for et stort antall nynazister som virkelig kan bli sjoner. Har han ikke bittelitegrann rett, i det minste terrorisme i er plassert, emosjonelt og materielt. Sannheten farlige, mens de este av oss fortier og fornekter det? i kritikken av de etablerte som lar ungdommen bli dag kommer springer ut av sitasjonen. Hvis et menneske får – Jeg har ikke grunnlag for å si det, men jeg arbeidsledige over hele Europa - over økende klas- kjærlighet og aksept, i et kjæresteforhold eller på har grunnlag for å tro at vi alt for raskt tror at vi seskiller, til dels i Norge, og mer uttalt i andre land? fra menn annen måte, forandrer det mening. lever i en helt annen tid enn vår nære historie. Vi – Jeg er helt enig. Et av de morsomme øyeblik- som vil gjen- – Har den kulturradikale venstresiden spilt fal- tror at vi er ferdig med historien, at den er fortid. kene under prøvene var da var Gisken Armand, litt – og er det denne fallitten som har skapt den Men 1939 er ikke så lenge siden. Det er dumt å se som spiller Varvara, sa at han har jo rett! Og det innsette ekstreme høyresiden? på nazisme som noe som er utryddet fra jordas er vel litt av poenget. kirke, fami- – Nei, jeg tror ikke det, det er personen Sjatov overate. Ideer, tanker, meninger og ideologier – At terroristene kan ha grunner til å være mis- som tror det. Dette er meninger som kommer fra er seiglivede. Tanker som var vanlige, om raser for fornøyd, men de griper til helt feil virkemidler? lien med det såkalte Facebook-høyre. Voksne, velbergede eksempel, er fremdeles levende og kan vekkes til – Ja. faren som hvite menn som angriper kulturradikalere, er blitt live igjen hos ere. – Men du lar ikke noen av de personene danne øverste en meningsnisje som skaper sine fortellinger. – Jeg opplevde stykket som svært mørkt. Du tar motvekt til terroristene, ved at de har den type tempen på menneskesinnet og situasjonen i Norge meninger du trolig selv står for? De i stykket som autoritet, Rockestjerne i dag og nner spirer til terrorisme… ikke selv er terrorister, er bortskjemte 68-ere, og du tradisjonelle – Peter Normann Waage har sagt at personen – Var det ikke litt morsomt også? Jeg liker hvor- er temmelig satirisk mot dem? Personen Varvara Stavrogin er en forvrengt Kristus, motbildet til det dan stykket går fra nesten salongkomedie til nesten har blitt rik på å lage en TV-reality-serie om de fat- kjønnsroller absolutt gode mennesket, fyrst Mysjkin i Idioten. Er vond drøm. tige i Norge … og sosiale han en slags demon? – Dette er vel så mye selvkritikk, en kritikk av – Dette er en vanlig tolkning av Stavrogin-skik- min egen generasjon, som av 68-generasjonen, hierarkier» kelsen. For meg er han ingen forvrengt Kristus- Nils Ole O ebro: – Noens sier Gulliksen (50). Han beskriver seg selv om en Geir Gulliksen skikkelse, men kanskje Kristus slik han ble beskre- frihet blir andres ufrihet 44 LedelseKultmag Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Eksistens – Noens frihet blir andres ufrihet

Nils Ole O ebro, som spiller en av foreldrerollene i Demoner – Selvsagt har jeg også hatt mine svin på skogen i sin tid, det hadde alle, sier han og tilføyer at han 2014, mener stykket viser at selv gode ismer, som feminismen, aldri tok 68er-ideologien helt ut. har en vrangside. Når noen får mer makt, får andre mindre. Og – Kanskje på grunn av min forsiktige natur - jeg ser jo ikke sånn ut - men jeg har alltid vært redd for kan bli frustrerte, og kan bruke sin frustrasjon skrekkelig feil. å kaste barnet ut med badevannet. Det man mister når man endrer på regler for relasjoner mellom Oftebro spiller Stefan, far til Pjotr, som blir den seg etter hverandre, bestemme litt annen hver gang, mennesker, tar lang tid å gjenvinne. Stefan sier i verste terroristen av dem alle. Han er i et langvarig lytte til hverandre? stykket at han er imot individualisme. Han vil ha samboerforhold med Varvara, som bedrar ham – Jo, men og jeg er for likestilling, understreker felleskap, familie, noen som stiller opp for deg når med hvem som helst, når som helst, fordi de lever Oftebro. det går dårlig, noen å komme tilbake til. Det er jeg i et fritt forhold. Stefan er sjalu, og lider dobbelt, – Men hvis to som deler bil, skal kjøre til Høne- enig i. Alle disse vennemiddagene som 68erne er for sjalusi er imot hans prinsipper. foss og den ene vil stoppe i Drammen, blir det så glade i, er jo egentlig familiemiddager. – Hva ser du i Stefan-skikkelsen? kon ikt. Det er ikke til å unngå. De har bare en – Hvorfor mener du at modne kvinner blir pro- – En mann som er svært formet av sin tids idea- bil. Da kommer begge to enten til Hønefoss eller vosert av Stefan og Varvaras forhold? ler. Han har lest mye Sartre, Derrida og Deleuze, Drammen. Å tro at alle får frihet samtidig er en – De blir ikke provosert i begynnelsen av styk- sier Oftebro. illusjon. ket, det elsker de! Men de blir det etter hvert, når – Hele 68-generasjonen var veldig frihetssø- Oftebro understreker at mennesker ønsker det viser seg at det likestilte forholdet har uventede kende. Kvinnen var i et slags fengsel og skulle fri- ikke samme typen gleder og sorger. I et mer eller konsekvenser. Når det viser seg at en del menn gjøres, og det innebar bl.a. at hun måtte kunne mindre fritt forhold, typisk for den 68-genrasjo- mister fortfeste og begår visse gjerninger. kontrollere sitt seksualliv og ha sex med hvem hun nen han selv tilhører, hvor begge har forhold – Fordi Varvara, som symbol for moren, er for ville. Alle skulle velge sin egen form for frihet, det på si, har gjerne den ene ere forhold enn den frigjort? skulle ikke lenger være felles holdninger og nor- andre, eller beholder dem lenger, eller er mer – Det er ikke så enkelt som at den sterke kvinnen mer. Men frihet for én, betyr oftest mindre frihet attraktiv enn den andre. Den ene har ofte det er årsaken til terrorisme. Geir spissformulerer og for en annen. Det nnes alltid tapere. emosjonelle overtaket. Da kan den andre blir velger ett syn på feminismen for å belyse og skape såret. Det kan også tredjepart – elskeren, elske- debatt. Det blir for unyansert. Men det kan være en – Total frihet en illusjon rinnen – bli, dersom spillereglene – bare i natt delgrunn. Vi må innse at terrorisme har ere årsa- Varvara bestemmer hvor skapet skal stå. Hun lig- – ikke er klare. ker og at også utviklingstrekk som har mye godt ved ger med sin assistent mens Stefan og de andre – Å ha frihet blir ofte til å ta seg en frihet. Du ser seg, har en skyggeside. For noen menn er det ikke personene i stykket hører elskovsstønnene fra det med Stefan og hans sønn. Stefan har tatt seg nok å gå nedover gata med fremskutt brystkasse siderommet, hun har hånd om økonomien, hun den friheten å ikke møte Pjotr mer enn fem ganger for å bevise sin mannlighet. De må kaste kniver og følger mer med politisk enn Stefan, og hun tje- i løpet av hans barndom. bomber. Men legg merke til at den verste terroristen ner pengene. Oftebro oppfatter henne som den er Stefans sønn, ikke Varvaras sønn! typiske patriarken fra før likestillingens tid - men Provoserte kvinner med motsatt kjønn. Oftebro påpeker at han ikke selv er guren Stefan. Oppvekstmønstret i vår tid – Men når kvinner får frihet, må det vel ikke bety Han føler seg bare måtelig truet av kritikken Oftebro synes Demoner 2014 er et sterkt innlegg i at menn blir nærmest kastrerte? Man kan vel jenke selv. å belyse hvorfor det oppstår unge menn i denne Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 KultmagLedelse 45

FOTO: NATIONALTHEATRET FOTO: JARL FR. ERICHSEN / NTB SCANPIX

– De som bruker terror som et virkemiddel er ideolo- gisk overbevist. Det nnes ingen frittstående terror, sier Karoline Frogner. – Terrorisme – Å ha frihet blir o e til å ta seg en frihet, er politikk sier Nils Ole O ebro, som spiller Stefan, faren til en av de unge Filmskaper Karoline terroristene i Demoner 2014. Til høyre Gisken Frogner, som har jobbet i Armand i rollen som over ti år med terrorisme, samboeren Varvara. folkemord og forbrytelser vellykkede delen av verden som tyr til midler og forholdsvis all right her i landet, så vi har ikke slike mot menneskeheten, holdninger vi trodde lå på historiens skraphaug. tilstander som i Sverige med hele bydeler i opprør. mener terrorismens vold – Innvandring er én ting, men det nnes andre – Noen mener at Breivik har vist at vi er ved et grunner. Det er noe i oppvekstmønstret i vår tid vannskille, at vi har hjemmeavlet voldelig høyre- ikke lar seg abstrahere. som appeller til slike holdninger. Det er vel derfor ekstremisme, og at det kan bli mer av det? alle ville intervjue moren til Breivik. En begavet - Virkeligheten forandrer seg fort, alle steder i – Vold er alltid konkret, vold er blodig. Terror bun- forfatter kan ikke komme med Sannheten med verden, men så lenge vi har den norske velstanden ner i ideologier. De som bruker terror som et virke- stor S, for den tror jeg ikke nnes, men kan sette og ikke stor arbeidsløsledighet, tror jeg ikke det. middel er ideologisk overbevist. Det nnes ingen ting på spissen for å få debatt, sier Oftebro og drar Hvis økonomien forandrer seg, kan holdninger frittstående terror. Nazismen nnes i Europa i dag, paralleller: som ligger latent slå ut. Han legger til: og den er så annerledes enn den venstre radiale – Jeg tror feminismen er sann, men den er ikke – Men det med vannskille er jeg ikke enig i. Da opposisjonen – nihilismen – fra Dostojeviskijs svaret på alle spørsmål. Når en gruppe favoriseres, skulle det ha ligget store mengder høyreradikale tid, at å si noe om begge deler samtidig er derfor faller en annen gruppe utenfor. Da Russland kk og lurt rett under vannskorpen. Vi har ikke avdek- bare forvirrende, mener hun. Frogner minner om demokrati, var det selvsagt en god ting, men den ket en stor mengde norske radikale, voldelige høy- at Dostojevskij selv ble arrestert for deltagelse i gamle kommunistnomenklaturen tapte. Rimi- revridde, til tross for at venstresiden virkelig har Petrasjevskij-sirkelen som støttet Europas libe- Hagen og andre investorer vant, overgangen fra prøvd å nne dem. rale utvikling og som var motstandere av Tsarens diktatur til demokrati gikk brutalt for seg. Når – Og hva med radikale muslimer? enevelde og føydalisme. Flere i denne radikale Putin nå har så stor oppslutning fra den nye rus- – Media gir inntrykk av at 70 % av muslimene gruppen ble skutt. siske middelkassen er det fordi han har skapt den i verden er ekstremister, men det er et mediefe- Hun synes Gulliksen hadde vunnet på å kon- nye middelklassen. Hvis han faller, faller de også. nomen. Allikevel er det viktig at det er en tydelig sentrere seg om voldelige ideologier i vår tid. Hvis – Jeg har slektninger i Sør-Afrika. De var alltid motstand mot ekstremisme blant muslimer som man ønsker å ta opp terrorfare i Norge etter 22. juli, mot apartheid, men nå får jeg brev om at søn- bor her i landet. Det er i ferd med å skje, vi har folk kan man ikke gå rundt grøten. nen ikke få bli med på fotballaget, for de svarte som Hadia Tajik og andre som ingen kan beskylde – Dette er beinhard politikk. Breivik er en ideo- skal kvoteres inn. Familien er i ferd med å ytte for ekstremisme. log, ikke en gal mann. Han er rendyrket fascist, og til England. Må åpne for debatt har kontakter med nazistiske miljøer i ere land. – På 70-tallet var dere ute i distriktene og laget Nazistene i Europa er aktive, ikke bare i Ukraina. – Liten terrorfare teater for folket med Arild Brinchmann. Hvor egnet Se på det som nettopp skjedde i Sverige 8. mars, – Hvor utsatt mener du Norge er for terrorisme i er teater til politisk debatt, og hvordan må det tea- da nazister knivstakk seks meningsmotstandere. dag, og av hvilket slag? tret være som skal egne seg for politisk debatt? Frogner lurer også på Gulliksens kvinnesyn. – Jeg mener ikke at Norge er spesielt utsatt for – Teater som debatterer skyggesider og urett Hun påpeker at kvinnene i Demoner 2014 pri- terrorisme. Mindre enn de este landene i Vest- er kjempe nt. Men det vi spilte på 70-tallet, var mært er mennenes kjærester. Det er mennene Europa. Vi har greid forholdet til innvandrere rela- teater som hadde tatt politiske valg. Det var klare som er målbærere av meninger og politikk. Den tivt bra. De er ikke integrert, for vi lever i et paral- sosialistiske stykker. Allikevel, hver kveld vi spilte eldste og mektigste kvinnen, Varvara, er nær- lellsamfunn – nordmenn for seg, vietnamesere dem hadde vi debatter etterpå. Det var folk som mest parodisk hersete, utro og nytelsessyk – et for seg, pakistanere for seg osv. Men det går greit reiste seg i salen og sa at vi tok feil. Hvis man vil skremselsbilde av moderne, «frigjorte» kvinner så lenge vi har god økonomi, det vil si så lenge vi lage politisk teater må man slippe til debatten. som sett gjennom linsene til mistilpassede, sterkt har oljen. De este innvandrerne synes de har det Uten debatt er politisk teater kjedelig. høyrevridde menn. 46 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS Med ledelse på hjernen Det siste innen ledelse er å vise til hva som foregår i selve hjernen til ledere.

ikke valg som bidrar til å maksi- dersamtalene dine er også viktig, Av Tom Bolstad mere inntekter eller minimere og kanskje enda viktigere hvor de [email protected] utgifter. Vi har også fått større og avholdes. Selvik argumenterer for bedre forståelse av hvilke insenti- at det kan være verdt å legge noen ver som virker i ulike situasjoner, av disse samtalene utendørs, ye sies og menes om og hvordan vi kan utnytte dette på mens du går. Da ser dere begge ledelse. Svarene på hva en bedre måte. fremover og er løsningsorien- M som gjør en leder til god Det siste innen ledelseslit- terte. På Econas frokostseminar eller dårlig, er mange, og teorier teraturen er nevroledelse, som om hjerneledelse denne uken, viser til alt fra oppvekst til medfødte handler om hvordan nevroviten- kom det også frem at tunge opp- lederegenskaper. Det siste innen skapen kan brukes innen ledelse, gaver helst bør tas før lunsj, da ledelse er å vise til hva som foregår og hvordan ledere selv bedre kan fungerer hjernen best. i selve hjernen til ledere. Og hva kan forstå hvordan de påvirker omgi- Forskning viser at mennes- lederen selv gjøre for å bli en enda velsene og hvordan samspillet ker lar seg motivere av å hjelpe bedre leder for sine ansatte? mellom andre mennesker fun- andre. I dette tilfellet kollegaer Ledelsesforskning og teori gerer. David Rock er en mann å som hjelper andre. Lønn er en er et fagfelt se til i dette henseende. Han er motivasjonsfaktor, men mange som lenge grunnlegger av det tverrfaglige ansatte lar seg også motivere av har ligget forskningsnettverket NeuroLea- godt teamarbeid. Da er det opp i skjærings- dership Institute. Grunnlaget for til gode ledere å legge til rette for punktet mellom arbeidet deres ligger i at hjer- det riktige samarbeidsklimaet, og ere fagområ- nens fysiologiske og nevrologiske at de riktige personene arbeider der, som psy- reaksjoner er sterkt påvirket av på samme prosjekt. Ledere som kologi, loso samspillet mellom mennesker. klarer å fokusere på å oppnå gode og sosialantropo- Alt henger sammen, med andre resultater, samtidig som de set- logi. Økonomene har i ord. Dette handler ikke bare om ter de ansattes velvære i sentrum, liten grad beskjeftiget seg med lederen, men også om medar- er de som i fremtiden vil løfte dette. Men som med alt annet, beiderne. En god leder trenger bedriftene sine opp og frem. går verden fremover. Da profes- ikke vite hva som skjer i hjernen sor i psykologi Daniel Kahneman til ethvert tidspunkt, men ønsker Tom Bolstad er administrerende vant Nobelprisen i økonomi for man som leder å være frempå, direktør i Econa. sitt arbeid med å integrere fagene fremoverlent og få sine ansatte psykologi og økonomi, og da spe- til å prestere så godt som mulig, ➜➜ Les og diskuter på nett: sielt knyttet til den menneskelige er nevroledelse noe man bør ukeavisen.no/94690 vurderingsevnen, kk vi virkelig sette seg inn i. Da forstår man fart på samarbeidet mellom øko- for eksempel at i rekruttering av nomi og psykologi. Et nytt fagfelt ledere er det ikke bare viktig å se åpenbarte seg; eksperimentell etter de mest handlingsorien- «Det kan virke økonomi. Og her er det ikke bare terte, men også fokusere på de økonomi og psykologi som sees sosiale aspektene. enkelt og i sammenheng, her kombineres Siviløkonom og fagredaktør også økonomifaget med blant Arne Selvik har i mars-utgaven banalt, men annet sosialantropologi og medi- av Econas tidsskrift Magma sin. Og fordi alle fagfelt beveger skrevet om hjerneledelse. Han det er ikke seg videre, blir resultatene av å tar opp hvordan vi som ledere sånn at ka e kombinere dem både svært gode, kan påvirke vår egen hverdag og men også oppsiktsvekkende! organisere oss til å ta de viktige alltid er den Alle økonomer vil kjenne seg avgjørelsene på de riktige tids- igjen i homo economicus, det punktene. Det kan virke enkelt beste oppskri rasjonelle mennesket som med og banalt, men det er ikke sånn alle sine valg ser på nyttemaksi- at kae alltid er den beste opp- for å få opp mering som det beste resultat. skrift for å få opp overskuddet Nyere økonomiforskning har vist etter lunsj? Kanskje du også skal over skuddet at homo economicus ikke alltid se på hva du spiser til lunsj? Tids- tar de rasjonelle valgene, og slett punktet på dagen for medarbei- etter lunsj?» Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 47

Politisk analyse Nettdebatt Solvik-Olsen Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no Mindre tilsyn, takk av Magne Lerø – 21.03.2014 og symbolene Hvis regjeringen vil avbyråkratisere, øke eek- tiviteten og styrke innovasjonsevnen i oentlig Samferdselsministeren bruker penger på små tiltak for å sektor, bør de redusere bevilgningene til ere av tilsynene og Riksrevisjonen i budsjettet for neste år. Da blir vise handlekra . Det er ganske sannsynlig at han vil lykkes det mindre kontroll på detaljnivå. Det er det som trengs. med å la symbolhandlinger overskygge det som ikke skjer.

for ulykker synker. I nærheten noen små og billige symboltiltak stone Aslak Bonde Det er greit å si at man skal gi mindre bevilgninger aslakbonde@ av anleggsområdet har det i det til neste år. Da blir det vanske- politiskanalyse.no siste året vært mange alvorlig ligere å skylde på forgjengeren til tilsyn. Men nå er det nå en gang slik at når trakkulykker. for alt som ikke fungerer. Dess- arbeidsgivere ikke oppfyller lovpålagte krav, blir Man kan kjøpe litt sykkelvei uten kommer det årsstatistikker. det ere tilsyn. Bare en bagatell som lovpålagt enne uken sendte Ketil for 35 millioner kroner, men i Da vil vi se om regulariteten i HMS-opplæring for ledere syndes det stort mot. Solvik-Olsen et svar det store bildet er likevel sum- togtrakken er blitt bedre, om Det er enormt mange ledere som ikke har tatt dette Dtil Stortinget der han men så liten at den ikke forstyr- godstransporten igjen er på vei kurset, som igjen vil fortelle ledere om deres andre gjorde det klart at det kommer rer samferdselsdepartemen- over fra bil til båt og tog, og om lovpålagte oppgaver innen HMS. Jeg har selv vært 90 nye bomstasjoner innen tets hovedprioriteringer. Ketil det samlet sett blir åpnet mye med kunder ved tilsyn fra Arbeidstilsynet, og ingen 2017. Det var Senterpartiets Solvik-Olsen har vært så heldig mer vei enn vi har vært vant til. av dem har følt tilsynet som en belastning. Men det samferdselspolitiker Geir Pol- at han har kunnet bruke penger Når det gjelder veiåpninger er fordi de har vært føre var, og fått de lovpålagte lestad som hadde stilt skriftlig på noe som gir masse positiv har Solvik-Olsen mye godt i vente oppgavene med systematisk HMS på plass. spørsmål til statsråden – i et omtale uten at det fører til dårlig fordi budsjettene har økt relativt ➜➜ Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94663 utilslørt forsøk på å få vist frem omtale andre steder fordi noen kraftig i hele den rødgrønne Frps løftebrudd. Som absolutt mister penger. regjeringsperioden. Men det alle vet, så lovet Frp før valget å spørs likevel om veibyggingen fjerne alle bomstasjoner på vei- Utbedringer øker i samme takt som forvent- 5 kjennetegn ved gode ene. Den aller fremste bompen- Det ser ut til at det er slik den nye ningene. Fremskyndet planleg- gemotstanderen, Bård Hoksrud, ledelsen i Samferdselsdeparte- ging i år fører til at kravene om å visjoner sitter nå som statssekretær i mentet akter å jobbe. De har i få ny vei kommer raskere og ster- av Redaksjonen – 25.03.2014 Samferdselsdepartementet. vinter bevilget litt mer penger til kere enn de ellers ville ha gjort. Man skulle tro at det ble mye å kontrollere tungtransporten – Ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen oppmerksomhet om en statsråd spesielt utenlandske vogntog. Økende krav BI har sett nærmere delen av ledelse som handler om å som oppretter 90 nye bomsta- Dermed kan de si at de virkelig Kravene til eektive kollektiv- kommunisere et bilde av fremtiden, en visjon. sjoner når han egentlig vil avvi- er i gang med å bedre fremkom- systemer er også raskt økende. kle alt sammen, men det ble det melighet og sikkerhet på hoved- Befolkningsøkningen i de store Øystein Pettersen ikke. Folk est ser ut til å ha vent veiene, samtidig som de viser litt byene er så rask at det er nød- En god visjon er helt avhengig av kommunikasjon seg til at Frp ikke klarer å opp- større vilje enn sine forgjengere vendig med omfattende satsin- som alle forstår, erkjenner, aksepterer og kan kode fylle løftet til bilistene. til å stanse ulovlig kabotasje – ger i mange av de største byene. riktig i sine hoder. Det å bli forstått er en luksus som det er faguttrykket på godstran- Nye tunneler under Oslo og ny er dyrebar. En leder kan ha all verdens gode visjoner, Gladsak sport innenfor landegrensene. bane til Fornebu er i seg selv så men om de ikke makter å få andre til å forstå er det Ketil Solvik-Olsen kk mye mer Ifølge transportnæringen er kostbart at det er vanskelig å se nytteløst og frustrerende for alle. Solid tuet enkelthet oppmerksomhet om en glad- det et økende problem at uten- hvordan det samtidig skal være med et enkelt og folkelig språk, god tid og re eksjon er sak i forrige uke. Da dro han til landske vogntog frakter gods penger til storsatsinger i andre en mulig vei, men det tar tid, og hvem har det?? Vestfold for å annonsere at den innenfor landets grenser uten å byer – for ikke å snakke om inter- nye E-18 mellom Tønsberg og registrere seg som innenland- city-utbyggingen for toget og nye ➜➜ Delta i diskusjonen: ukeavisen.no/94680 Sandefjord blir åpnet før som- ske godstransportører. Dermed fastlandsforbindelser på den merferien – ikke etter, slik det slipper de unna norske skatter, vestlandske hovedveien E-39. opprinnelig var planlagt. Det avgifter og reguleringer. Det eneste stedet det ikke koster 35 millioner kroner ekstra Ketil Solvik-Olsen og hans folk legges opp til storstilte og syn- å få entreprenøren til å jobbe har også på ere ulike veistrek- lige samferdselssatsinger, er Synspunkt døgnskift, men samferdselsmi- ninger fremskyndet planarbeid når det gjelder godstrakk med Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt nisteren er ikke i tvil om at det – alt sammen for å vise at de vil ha tog. Der er det nødvendig med er vel anvendte penger. Én ting gjort ting fortere enn det forgjen- mange nye og mange lengere er at sommertrakken til Vest- geren gjorde. Inntil videre er det vekslingsspor over hele landet. fold og Sørlandet vil gli lettere, kostnadsfritt å sette i gang noen Godsterminalene må rustes enda viktigere er det at risikoen nye konseptvalgutredninger eller opp og bygges og det må satses Sosial ledelse å gi beskjed til veimyndighetene store summer på rassikring og av Svein Tore Marthinsen – 22.03.2014 om å forsere planlegging. andre tiltak som gjør toglinjene Nye kommunikasjonskanaler bidrar til å endre «Samferdsels- robuste og trakken forutsigbar. lederrollen. Lederne gir fra seg makt, blir åpnere Nytenkere Mislykkes regjeringen i dette og mer involverende. ministeren bør Slik det ser ut nå, er det god arbeidet, kommer godstrak- ➜➜ Les hele innlegget: ukeavisen.no/94668 grunn til å tro at de små og bil- kene på veiene til å øke så mye allerede nå lige tiltakene fører til at velgerne at både fremkommelighet og oppfatter Frp som nytenkere i sikkerhet for bilistene blir for tenke på hvor- samferdselspolitikken. Om ikke dårlig for den norske velger. I Få dine ledere til å så lenge kommer også forslaget en slik situasjon kan symbolpo- dan han kan til et nytt veiselskap, og da vil litikk virke mer irriterende enn snakke med sine spare noen det virkelig se ut som om det er avledende. både vilje og evne til å tenke nytt medarbeidere små og billige i departementet. Aslak Bonde er frittstående av Per-Egill Frostmann – 25.03.2014 Samferdselsministeren bør analytiker. Han er utdannet symboltiltak til nyte denne tiden så godt han cand.philol. og har arbeidet Stort sett alle som begynner å jobbe for deg kom- bare kan. Og han bør allerede nå som politisk journalist i mer entusiastiske og engasjerte med et ønske neste år» tenke på hvordan han kan spare Aftenposten i 11 år. om å gjøre en god jobb. Men så skjer det noe. ➜➜ Les hele innlegget: ukeavisen.no/94679 48 Synspunkt Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse

Politiledelse Profesjonell politiledelse – ja, takk

For å få profesjonalisert norsk politiledelse i politiet, mener Rune Glomseth, har gjennom samarbeidet fått det Koble forskning til praksis høgskolelektor ved Politihøgsko- han kaller en kongstanke. Som lederutvikler i politiet gjen- trengs det en nordisk masterutdanning i len. Han viser til at det moderne Hans ambisjon er å utvikle en nom mer enn 15 år mener jeg at politiledelse, mer forskning på organisering politiet i tillegg til tidligere rol- felles nordisk masterutdanning i norske politiledere gjennomgå- ler må beherske nye roller som politiledelse rettet mot topp- og ende er kompetente, har god og ledelse samt utvikling av faglige nettverk. ekspertpoliti (profesjonelt byrå- seniorpolitiledere. Dette ville forståelse av rollen sin og er seg krati), matrisepoliti (horisontalt være et meget godt virkemiddel bevisste politiets samfunnsopp- Av Rune Glomseth god politiledelse på alle nivåer er og vertikalt spesialisert samarbeid for å utvikle gode politiledere og drag. Kravene til politiledere er [email protected] en kritisk ressurs. Ledelse spiller en for å løse konkret kriminalitet) og profesjonell politiledelse. Slik kan komplekse og krevende, og kra- nøkkelrolle når det gjelder å sikre nettverkspoliti (tett samarbeid kunnskap om styring og ledelse i vene vil trolig øke. Det kreves solid at politiet oppnår mål. Ledere er mellom politi og andre samfunns- politiet utvikles og deles. Nye nett- politifaglig, juridisk og ledelses- sentrale kontaktpunkter mellom sektorer, samt akademia). verk vil dannes. Erfaringer kan faglig kompetanse, og det kreves alle organisasjoner er god etat og omverden. Profesjonell deles, og ikke minst kan dette ha kontinuerlig oppmerksomhet ledelse en nøkkel til suksess og politiledelse i førstelinjen (direkte Nordisk masterutdanning betydning for å motvirke grenseo- og bevissthet. Både den enkelte I utvikling. Ledelse som indivi- ledelse), på mellomledernivå (indi- Det er gode lederutdanninger og verskridende kriminalitet. politileder og de ledelsesmiljøene duell og kollektiv handling har blitt rekte ledelse) og på toppledernivå lederutviklingstiltak i politiet. Disse som nnes må utvikle sin bevisst- et sentralt tema i o entlig og privat (strategisk ledelse) er viktig for kva- kan videreutvikles og bedre tilpas- Den gode politileder het rundt ledelse ytterligere. Vi må sektor, og det gjelder også for poli- litet på tjenestene. Det er viktig for ses de behov politilederne, orga- I en rapport fra Australian Insti- få et språk for ledelse og vi må dis- tiet. Politiledelse har stått på agen- legitimitet, tillit og omdømme. nisasjonen og omgivelsene har. Vi tute of Police Management fra kutere de idealer og den kunnskap daen i lang tid, men politiledere og Profesjonelle politiledere er en må se på programmer i andre deler 2013 har en gruppe forskere sett vi bygger ledelse og styring på. deres ledelse i og av politiet har fått kritisk ressurs når det gjelder å ta av o entlig sektor og lære av deres på eksisterende forskning om Dette må vi så vurdere kritisk og større fokus i forbindelse med poli- i bruk ny teknologi og for å lyk- erfaringer. Vi må se til andre lands politiledelse. De peker på interes- bruke i utviklingen av den enkelte tireform, de tragiske hendelsene kes med reformer og endring. På politi og de lederutdanningspro- sant kunnskap om politiledere. De politileder og det kollektive politi- 22.7.2011 og nå nylig i tilknytning til denne bakgrunn bør profesjona- grammer de har. Vi har god kontakt har kommet fram følgende prol lederskapet. Relevant kunnskap, saken mot den korrupsjonssiktede lisering av ledelse og ledere i poli- med Danmark og Sverige på dette av den gode politileder: begreper og teorier fra organisa- politilederen i Oslo. tiet nå prioriteres høyt av politikere, feltet. Vi bør også se til England, sjonsvitenskap og forskning på Forventningene til politiet er departement, Politidirektoratet og Australia, Nederland og Tyskland. ●● Etisk bevisst politiledelse må kobles til leder- store. Det er krav og forventnin- selvfølgelig av politilederne selv. Alle disse landene satser markant ●● God rollemodell nes praksis. Det må trenes og øves. ger til beredskap, forebygging og Svakt, utilstrekkelig eller lite på utdanning av politiledere og ●● God kommunikator På denne måten vil det skje god og etterforsking. Omfattende ressur- e ektivt lederskap i politiet kan utvikling av individuell og kollektiv ●● Har gode evner til kritisk og nødvendig utvikling. Politiledelse ser av fellesskapets midler brukes resultere i negative konsekvenser ledelseskapasitet. kreativ tenkning blir slik profesjonalisert. hvert år på politiet. Det er viktig å for politiorganisasjonen, politikul- Politiledere vurderes som en ●● Er beslutningsdyktig innse at politiet er en del av o ent- turen, ressursutnyttelsen, kvaliteten avgjørende ressurs for politieta- ●● Er troverdig Behov for forskning lig sektor og at etaten derfor skal på tjenestene og resultatoppnåelse. tene og de tjenester de skal levere i ●● Har legitimitet internt og Forskning viser at god politile- virke i spenningsfeltet mellom Det innebærer negative e ekter for sine land og lokalsamfunn. Det er eksternt gjennom faglige og delse er viktig for å levere gode politikk og administrasjon. Et ansatte, arbeidsmiljøet og det sam- interessant at land som Tyskland personlige kvaliteter polititjenester, men vet vi frem- velfungerende politi er sentralt for funn etaten er satt til å tjene. Svak og Australia har masterutdannin- deles for lite om politiorgani- demokratiet og rettsstaten. ledelse er uheldig for politiets legi- ger i politiledelse. Dette bør man Dette er relevante og gode kjen- sasjonen, struktur, politikultur, timitet og tilliten til politiet. vurdere i Norge også. netegn som kan inspirere til ledelsesprosesser og betydnin- Profesjonell politiledelse I profesjonaliseringen av norsk Vi må videreutvikle våre faglige reeksjon rundt lederskap også i gen av dette. Hvordan vi styrer Politiledere og -ledelse diskuteres politiledelse må man ta innover nettverk når det gjelder utdanning norsk politi. Ledelse og lederut- og måler resultater har vært en heftig i media, ofte ut fra kritiske seg den økte kompleksiteten i kri- og utvikling av politiledere. Sam- fordringer i bred forstand må set- diskusjon i mange år. Dette går hendelser, økonomiske kriser, minalitet, teknologi og samfunn arbeid og erfaringsutveksling mel- tes på dagsorden i politiet og bli et igjen i en rekke lands politietater, e ektivitetsproblemer og i forbin- (eksternt) og den økende spesia- lom de nordiske land er allerede naturlig element på agendaen til og i Norge har diskusjonen fått ny delse med reformer. E ektiv og liseringen og kompleksitet internt godt, og en av våre danske kolleger alle ledergrupper. næring de siste årene. Mer kunn-

Medarbeidersamtaler Få dine ledere til å snakke med sine medarbeidere Stort sett alle ansatte som begynner å ger relasjoner, tillit og prestasjoner dere? Dessverre ikke. Flere samta- 2. Den neste samtalen er den på arbeidsplassen. ler er ikke nok. Ledere har for lengst hvor gjensidige forventninger jobbe for deg, kommer entusiastiske Så hvorfor hjelper det å prate glemt hva det vil si å ha meningsfulle avtales. Disse må være basert på og engasjerte med et ønske om å gjøre sammen? Kvaliteten på relasjo- samtaler og vet ikke lenger hvilke gjensidig forståelse og avhengig- nen mellom leder og medarbei- samtaler de virkelig trenger å ha. het. Lederen starter samtalen en god jobb. Men så skjer det noe. der påvirker direkte den ansattes Utfordringen er imidlertid løs- ved å fokusere på felles ambisjo- engasjement på jobben. Ansattes bar. Forbedret engasjement kan ner. Lederen kan for eksempel si: Av Per-Egill Utfordringen blir vanskelig- engasjement har positiv og sterk leveres ved at dine ledere lærer «Fortell meg hva du prøver å få til Frostmann gjort av at ny teknologi gir oss påvirkning på fraværsnivå, tilfel- seg fem samtaler. og hvorfor, og hvilke forventnin- [email protected] mulighet til stadig å forbedre dige sykedager, innovasjonsevne, ger du har til at jeg skal hjelpe deg hvordan vi gjør ting. Løftet er mer turnoverintensjon og kunde- 1. Den første samtalen dreier med å oppnå det.» e ektiv bruk av arbeidstiden vår, behandling. Dette igjen øker både seg om å etablere en tillitsfull rela- å HR-folk vil være uenig i fjerning av tidstyver og forenkle topplinje og bunnlinje. sjon. Dette er grunnlaget for alt 3. Den tredje samtalen dreier at det å oppmuntre linje- det å kommunisere. På dagens som kommer etterpå. Tillit er både seg om å vise at lederen setter Fledere til bruke mer tid til å arbeidsplasser – mellom all sjar- Åpne linjer energien og resultatet av samta- pris på medarbeideren. På job- snakke ansikt til ansikt med sine gongen, prosessene, prestasjons- Hvis du vil ha en medarbeiderrela- lene. Det krever at lederen har en ben glemmer vi ofte dette til for- medarbeidere, eller kanskje over ledelsen, nøkkelindikatorene, sjon med høy kvalitet, er grunn laget positiv intensjon og at lederen med del for mangler og svake sider, og telefon er nøkkelen til en vellyk- e-post, Twitter og annen sosial jevnlige og åpne samtaler. Så er løs- integritet stiller et spørsmål som går da særlig når vi bedriver ledelse ket strategi for økt engasjement og medietrakk – er nøkkelen til de ningen at dine ledere jobber mindre omtrent som dette: «Hva trenger du ved avvik. Benytt anerkjennende arbeidsglede. Dette er imidlertid ansattes engasjement kraften i med Excel eller PowerPoint og har å vite om meg som vil gjøre det let- utforskning (appreciative inquiry) ikke bare enkelt å få til. den ekte toveis samtalen som byg- ere samtaler med sine medarbei- tere for å oss å arbeide sammen?» for å forstå og bygge på med- Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Synspunkt 49

Profesjonell politiledelse – ja, takk Utviklingstrekk ved politiorganisasjonen politireformen, men også som Innhente kunnskapsstatus når et virkemiddel for å møte de det gjelder forskning på politiet som påpekninger og anbefalinger som organisasjon og politiledelse, samt Høy Gjørv-rapporten og Politianalysen endringer og reformer i politiet både fremsetter. i Norge, i Norden og internasjonalt. Et erårig forskningsprogram Det nye og moderne Kunnskapsnav over følgende tema: politiet I disponeringsskrivet for politi- og lensmannsetaten for 2014 beskri- ●● Framtidens medarbeidere og ves omstillingskrav, og det pekes arbeidsplasser i politiet – hvil- Ekspert- Nettverks- Profesjonspolitiet på faktorer som endringskompe- ken type ledelse blir etterspurt? politiet politiet tanse, utvikling av grunnleggende ●● Politireform og endringer – virksomhetsprosesser og sterkere hva kjennetegner gode og strategisk styring. Alt dette vil stille e ektive endringsprosesser Matrise- betydelige krav til politiledere på i politiet? Hvilke utfordrin- Maskinpolitiet politiet alle nivåer, deres ledelseskompe- ger stiller reformer og større tanse og ledelseskraft. endringer politiledere overfor?

Intern kompleksitet Intern Politiet er et profesjonelt byrå- Hvilken kompetanse er kritisk krati på lik linje med sykehusene. for å ha god endringskapasitet Det er en kunnskapsorganisasjon blant politiledere? Håndverkspolitiet med profesjonelle kunnskaps- ●● Framtidens samfunnsutvik- medarbeidere. Politihøgskolen ling, kriminalitetsutvikling; er kunnskapsnavet i etaten. Her politiorganisasjon og orga- gis utdanning. Det drives også nisasjonsformer – hvilke nye Lav Ekstern kompleksitet Høy forskning og formidling. krav stiller det til lederne? Min anbefaling er at interna- ●● E ektiv kompetanseutvikling sjonal forskning på organisering, i politiet – hvordan utdanner, ledelse og endringer i politiet må etterutdanner og trener samt skap kan bidra til å videreutvikle lisering av ledelse og styring, noe Vi vet en del, men ikke nok. innhentes, bearbeides og gjøres følger vi best opp våre ledere? våre styringssystemer og ledelse som igjen bidrar til utvikling. Vi vet ikke nok om hva organisa- tilgjengelig for politiet og politile- ●● Framtidens styringsformer – på en gunstig måte. sjonsstruktur, politikultur og poli- dere. Dette bør være en oppgave hvilken betydning har dette for Det er ikke nok kunnskap om Lære av andre tiledelse betyr for måloppnåelse for Politihøgskolens forskningsav- politilederrollene? hvordan endringer gjennomføres Hva som kjennetegner e ektiv og og utvikling. Det må derfor satses deling, som kan bruke forsknin- og ikke minst vilkårene for å lykkes god endringsledelse i politiet, er seriøst på forskning på disse fel- gen til å videreutvikle fagområdet En slik o ensiv satsing på leder- med dem i politiet. Selvsagt vet vi for tiden et meget aktuelt spørs- tene i årene framover. Dette kan kunnskapsbasert politiledelse. og ledelsesutvikling i politiet, ret- mye gjennom praktisk erfaring mål. Her er det kunnskap å hente bidra til å videreutvikle politiet tet mot alle ledelsesnivåer, kan som er vunnet over år, men min i generell forskning på ledelse, og øke e ektivitet og kvalitet når Forslag til tiltak gi en betydelig samfunnsmessig påstand er likevel at vi ikke har styring, endringer og reformer i det kommer til politikraft, god Etabler et forskningsprogram over merverdi. tilstrekkelig bred, systematisk og o entlig sektor. Det nnes også ordens- og beredskapstjeneste, 4 år med tilstrekkelige ressurser dyp kunnskap og forståelse her. relevant og nyttig internasjonal e ektiv etterforskning og forebyg- og bred faglig deltakelse fra Poli- Rune Glomseth er politi- Gjennom forskning på organi- forskning om disse temaene som gende tjeneste. tihøgskolen i samarbeid med fors- overbetjent og høyskolelektor sasjon og ledelse kan vi innhente er knyttet direkte til politiet. Dette Politikere og sentrale ledere kningsmiljøer på organisasjon og ved Politihøgskolen. nødvendig og nyttig kunnskap om kunnskapsgrunnlaget må vi få i etaten bør prioritere forskning ledelse utenfor politiet. Dette bør norsk politi. Vi kan få fram innsikt overblikk over. Denne forskningen som et satsningsområde og en gå ved siden av den kommende ●➜ Les og diskuter på nett: som igjen kan bidra til profesjona- bør komme til nytte i vårt land. vesentlig del av den kommende politireformen. ukeavisen.no/94652 Få dine ledere til å snakke med sine medarbeidere arbeiderens sterke sider. Dette økonomisk betydning for oss. For til å være åpen og modig. Dette trengs for å forbedre engasje- Ved å benytte en engasjements- øker den positive oppmerksom- fremtiden ønsker jeg at du holder sammen med at du som leder ment så vel strategisk som på strategi som spesikt bryr seg om heten, gir selvtillit og gir næring deg til det vi avtaler. Kan vi være først prøver å forstå den andre før avdelings- og gruppenivå hyppigheten, fokuset og kvaliteten til selve relasjonen. enige om det?» du krever at medarbeideren for- ●● diskutere og fasilitere sammen linjelederne har i samtaler med står deg og at du lytter med ønsket med ledere og arbeidsgrupper sine medarbeidere kan HR-ledere 4. Den fjerde samtalen dreier 5. Til slutt er det samtalen om om å forstå den andre. Gevinsten for å skape oppmerksomhet, få muligheten til å komme nær- seg om å utfordre ikke-hjelpsom fremtiden. Det er helt nødvendig kommer når samtalene blir genu- skape nye ideer og iverksette mere gode løsninger. Det å forstå adferd. Prinsippene som benyt- med en samtale om hvor medar- int toveis. tiltak temaene, driverne og barrierene tes i positiv kommunikasjon kan beideren ønsker å være om to–tre ●● gi råd, støtte, referanser og som hindrer en god iverksettelse hjelpe ledere til å ta eie tilbake- år for at lederen kan identisere HR som samtalemaker kontakter for å øke forståelsen er viktig, og det er også behovet meldingen. Negativ adferd må hvordan han kan møte behovet Som med medarbeiderengasje- for og skape et godt arbeids- for å skape et arbeidsmiljø hvor alltid få en respons. Ved å fortelle samtidig som verdifullt talent ment for øvrig så kan HR-ledere miljø preget av engasjement linjeledere kan ha åpne, tillits- hvilken e ekt den negative hand- forblir i organisasjonen. være nøkkelpersonene i å få disse ●● vise at medarbeider engasje- fulle toveis samtaler med sine lingen har for selskapet og deret- fem samtalene til å blomstre. ment er sammensatt av ere medarbeidere. ter komme med en endringsfore- Disse samtalene er enkle, og de Dette kan de gjøre ved å planlegge faktorer som henger sammen, spørsel, kan vi redusere frykten gir deg muligheten til å forandre og iverksette en fremgangsmåte og hvordan disse faktorene Per-Egill Frostmann er den andre føler og øke sannsyn- kvaliteten på relasjonen. Lede- som inneholder følgende: henger sammen ledercoach og rådgiver. ligheten for aksept. Et eksempel: ren trenger ikke være avhengig av ●● foreslå enkle målemetoder og «Jeg la merke til at du i møtet spesielle ferdigheter; de sentrale ●● arbeide med virksomheten for mekanismer for å sjekke frem- ikke la frem våre betingelser slik bitene er den positive intensjo- å identisere engasjementet gang mot mål, læring og drive ●➜ Les og diskuter på nett: vi hadde avtalt. Dette kan ha stor nen og en holdning og en vilje nå og så de driverne som kontinuerlig forbedring. ukeavisen.no/94679 50 Synspunkt Stillingsannonser Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse

Avdelingsleder Avdelingsleder Sykehus Klinikk psykisk helse og avhengighet Klinikk psykisk helse og avhengighet Avdeling psykisk helse, nasjonale og regionale funksjoner har ledig s lling som avdelingsleder. Avdelingen søker en samlende og Avdeling psykisk helse, nasjonale og regionale funksjoner har Trenger vi ledig s lling som avdelingsleder. Avdelingen søker en samlende målreet leder. Som avdelingsleder er du både opera v og og målreet leder. Som avdelingsleder er du både opera v og strategisk. Du har faglig, administra vt og økonomisk ansvar for strategisk. Du har faglig, administra vt og økonomisk ansvar for avdelingen. avdelingen. arbeidsAvdelingsleder tilsyn rapporterer l klinikkleder og er en del av klinikkens Avdelingsleder rapporterer l klinikkleder og er en del av ledergruppe. klinikkens ledergruppe. Kontak nfo: Marit Bjartveit, klinikkleder, tlf. 908 64 267 eller Kontak nfo: Marit Bjartveit, klinikkleder, tlf. 908 64 267

eller Karin Erlimo, HR-leder, tlf. 916 18 316 frantz.no

Karin Erlimo, HR-leder, tlf. 916 18 316 frantz.no i sykehusene?Ref.nr. 2079516170 Søknadsfrist: 15.04.2014 Ref.nr. 2079516170 Søknadsfrist: 15.04.2014 For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no For fullstendig annonse se: www.oslo-universitetssykehus.no Mye har blitt bedre. Det gjenstår likevel Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Av Ingrid Finboe innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets Helse Sør-Øst og har en rekkeet nasjonale godt funksjoner. stykke Sykehuset arbeid er landets før største arbeidsmiljøet med over 20 000 ansae i Svendsen største med over 20 000 ansae og har et budsje på 17 milliarder kroner. Oslo og har et budsje på 17 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk sykehusene er godt nok. Inspektørene våre universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av [email protected] forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. har møtt verneombud som forteller at de helsepersonell i Norge. er bekymret for de ansatte. Som sier de ser rbeidstilsynet skal gjøre tilsyn ved tegn til utbrenthet, utmattelse og resigna- syv sykehus i løpet avSykepleien våren. Dette sjon blant ansatte i20.03 enkelte avdelinger.(frist 12.03) Aftenposten 20.03 Agjør vi for å bidra til at sykehusene Det nnes fortsatt eksempler på leger forebygger sykefravær og utvikler et så bra som jobber så mye at det kan gå på helsa arbeidsmiljø som mulig. 97,5mm x 107mmløs, både fargeannonse for dem selv og for pasientene. 2x107mm Modul 22b farger For mye kontroll og rapporteringOUS_AvdelingslederPsyk_SY2003 mener OUS_AvdelingslederPsyk_AP2003 noen. En viktig og riktig innsats, mener Opptatt av grove brudd JEVNAKER KOMMUNE Arbeidstilsynet. Sykehusene gjennomgår Det er viktig å understreke at det er de Søker store og nødvendige omstillinger, og vi skal grove bruddene Arbeidstilsynet er opptatt bidra til at de klarer dette på en god måte. av. Ikke alle detaljene. Ikke om en helsear- Leder utvikling Mer enn 135.000 kvinner og menn jobber beider jobbet ti minutter for mye en dag, og tekniske tjenester i norske sykehus. Det er helt essensielt at de eller måtte bytte ei søndagsvakt. Vi bryr oss Søknadsfrist: 6. april 2014 som skal ta vare på helsa vår ikke selv blir om det som kan være uforsvarlig. Det er de syke av jobben sin. grove, planlagte bruddene og den systema- tiske og planlagte overbelastningen over tid Se full utlysningstekst på En sektor med utfordringer Arbeidstilsynet vil til livs. www.jevnaker.kommune.no Enkelte setter hensynet til pasientenes liv og Med god ledelse og organisering av helse opp mot hva som er forsvarlig og sunt arbeidet og godt samarbeid mellom ledelse, for arbeidstakerne. Slik er det ikke, og slik kan vernetjeneste og tillitsvalgte skal det være det ikke være. I noen tilfeller, der det står om mulig å drive lovlig og dermed forsvarlig, liv og død, og pasienten er avhengig av øye- også innenfor helsevesenet. Og Arbeidstil- blikkelig behandling må det gå foran det aller synet skal bidra – med tilsyn og godt sam- meste. Det er det ikke tvil om. Men i hoved- arbeid. sak er det vel enighet om at det ikke er enten eller. Tvert i mot. Et godt arbeidsmiljø med Vi ønsker samarbeid fornøyde medarbeidere er avgjørende for Når vi går på tilsyn i sykehusene er det ikke godt kvalitet i pasientbehandlingen. Friske for å nne feil og gi stra . Hele poenget med helsearbeidere i et godt og velorganisert våre tilsyn er å bidra til forbedring og sette Som ansatt i Utdanningsforbundet er du sammen med nesten 250 ansatte, mer enn 10 000 tillitsvalgte og over 158 000 medlemmer i hele landet med på å arbeidsmiljø kommer pasientene til gode. virksomheten i stand til selv å gjøre det som arbeide for kvalitet i opplæringstilbudet til barn, unge og voksne. Arbeidstilsynet vet at sykehusene er skal til for at arbeidsmiljøet blir godt og for- under et konstant krysspress. Men vi vet svarlig. Vi ønsker også at andre sykehus skal Utdanningsforbundet er landets nest største fagforening, og den klart største også at sykehusene har arbeidsmiljøutfor- lære av erfaringene vi gjør på de syv syke- innenfor utdanning. Vi arbeider for at utdanning skal ha en sentral rolle i sam- dringer. Høyt sykefravær, høy jobbintensitet husene vi nå skal gjøre tilsyn i. funnet, og for at medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal være best mulig. Til og arbeidsrelaterte muskel- og skjelettpla- Vi skal se på hvordan ledelse, verneom- dette trenger vi stadig nye medarbeidere. ger er noen av dem. bud og tillitsvalgte samarbeider for å sikre Også i Europa settes arbeidsmiljøut- forsvarlig arbeidsmiljø. Poenget er at ledel- fordringene i helsesektoren på dagsorden. sen og de ansattes representanter samar- Assisterende forhandlingssjef En kommende rapport fra det europeiske beider om å identisere problemene og å arbeidsmiljøorganet peker på mange av de nne gode løsninger, for eksempel når de samme utfordringene som de vi erfarer her planlegger og gjennomfører endringer og Har du god kunnskap om lønnsdannelse, forhandlingsordninger og tariffpolitiske hjemme: Høy arbeidsbelastning, emosjonelle omstillinger. prosesser? Har du solid erfaring fra arbeid med forhandlinger om lønns- og arbeids- belastninger, muskel- og skjelettplager. I følge Arbeidstilsynet har blitt kritisert for å vilkår i privat og/eller offentlig virksomhet? Kunne du tenke deg å jobbe som assisterende forhandlingssjef i landets nest største fagforening? samme undersøkelse er omfanget arbeidsre- påføre virksomheter en ubegrunnet ina- laterte ulykker 34 prosent høyere i helsesekto- sjon av tilsyn, revisjoner og kontroller. Det Svarer du ja på disse spørsmålene, ber vi om at du klikker deg inn på ren enn EU-gjennomsnittet for øvrig. er viktig å lytte til slik kritikk, og det gjør www.utdanningsforbundet.no, menyvalg ’Ledige stillinger’. Her kan du lese mer om Arbeidstilsynet, blant annet gjennom en stillingen og om Utdanningsforbundet som arbeidsplass. Søknadsfrist er 27. april. Ønsker tilsyn velkommen ekstern evaluering av oss selv. Arbeidstil- Vi mener at vi kan se at innsatsen vi har gjort synet er opptatt av forebygging og læring. Vi i sykehusene tidligere har ført til en forskjell. er også åpne for å lære. Vi er åpne for at våre Høgskolen i Hedmark har om lag 8000 studenter, 500 ansatte Jeg opplever at både arbeidsgiverne, legefo- metoder ikke alltid tre er på den måten vi og virksomhet på fire campus: Hamar, Elverum, Rena og Evenstad. reningen og sykepleierforbundet ser nytten ønsker. Vi er åpne for å se på andre måter og e ekten av at Arbeidstilsynet kommer å arbeide på enn å gjøre rene tilsyn. Derfor På Hamar tilbys lærerutdanninger for barnehage, grunnskole og videregående på tilsyn. De sier at de gjennom oppfølging ønsker vi et tettere samarbeid med blant skole, språk- og kulturfag, design, spill og medier, samt bioteknologi. fra Arbeidstilsynet har lært at det er mye å andre Spekter. Det har vi også foreslått, og Avdelingen har fire mastergrader og en Ph.D i profesjonsrettede hente på å organisere arbeidet bedre. Her vil vi håper på et samarbeid om disse viktige lærerutdanningsfag. Forskningsprofilen er praksisnær. jeg understreke at det vi kan bidra med er spørsmålene fremover. Spennende lederstilling i Høgskolen i Hedmark vår kunnskap om hva som er viktige faktorer Men samtidig er det utenkelig at en stor for å få til et godt arbeidsmiljø. Arbeidstil- bransje som sykehusene aldri skal få besøk synets oppgave er naturligvis ikke å «lære» av Arbeidstilsynet. Dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Hamar. opp sykehusene i sitt eget arbeid. Det kan de selv best. Vårt bidrag er med den kompe- Ingrid Finboe Svendsen er Søknadsfrist 31. mars. i sentrum tansen vi har å peke på hva som kan endres direktør for Arbeidstilsynet For fullstendig kunngjøringstekst, for å styrke arbeidet for et godt arbeidsmiljø. se www.hihm.no/stillingledig eller Samt å påpeke brudd på arbeidsmiljø- ➜➜ Les og diskuter på nett: kontakt høgskolens sentralbord loven. Det er det faktisk også noen av. ukeavisen.no/94689 på tlf. 62 43 00 00. Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 Stillingsannonser 51

Din komplette dekk- og felgleverandør

Er du på jakt etter en spennende og utfordrende stilling? Da bør du se nærmere på vår utlysning: DekkTeam AS er et heleid datterselskap i Oord-konsernet. I konsernet Oord Holding AS inngår 8 DekkTeam-fagverksteder, eiendommer, og ikke minst Leder – Seksjon for utdanning InterContact Norway AS, som er en av landets største dekk- og felgimportører. Konsernet omsetter for ca. 183 millioner årlig og har totalt 61 ansatte. Vår visjon er å kunne gi våre kunder den beste servicen og fagkunnskapen på (underdirektør) markedet. DekkTeam AS avdeling Kongsvinger er en av kjedens eldste avdelinger og holder til i moderne lokaler med god beliggenhet. For opplysninger om oppgaver, krav til kompetanse, vilkår og søknadsfrist, se kunngjøring på våre hjemmesider: www.norad.no Til vår avdeling på Kongsvinger søker vi en engasjert AVDELINGSLEDER MED SANS FOR HØYT AKTIVITETSNIVÅ

STILLINGEN INNEBÆRER: Avdelingslederen har det hele og fulle ansvaret for avdelingen; herunder daglig drift, budsjettansvar, personalledelse, salg og ikke Arendal kommune har ca 43 000 innbyggere, beliggende minst planlegging og gjennomføring av markedsføringstiltak. i en region som er en drivende kraft på Sørlandet. Regionen har et aktivt næringsliv, et blomstrende Ledig stilling: ØNSKEDE KVALIFIKASJONER: kulturliv og med en skjærgård og friluftsområder som OPPVEKST OG KULTUR - Ledererfaring, samt personalledelse. gir unike opplevelses – og rekreasjonsmuligheter. - Generell økonomisk forståelse med fokus på verkstedøkonomi. Avdelingsleder - Relevant utdanning og /eller praksis med salg og markedsføring. Avdelingsleder Barnevernstjenesten Hattfjelldal kommune har ledig en nyopprettet 100 % st. - Minimum førerkort klasse B. som avdelingsleder for Oppvekst og kultur, for snarlig ØNSKEDE EGENSKAPER: Arendal kommune søker ny avdelingsleder tiltredelse. Stillingen har personal- og økonomiansvar, - Opptatt av kvalitet, service og kundetilfredshet. for barnevernstjenesten organisert fra rapporterer til rådmannen og inngår i dennes ledergruppe. 01.06.14 i ny Enhet Levekår. - Arbeidsom og tålmodig. Avdeling for Oppvekst og kultur består av følgende - Resultatorientert. Vår visjon: En tjeneste i endring – til barnets beste enheter: Hattfjelldal Oppvekstsenter, - Ha gode kommunikasjonsevner og kunne jobbe selvstendig. Susendal Oppvekstsenter, Varntresk Oppvekstsenter, - At du er kreativ, nyskapende, handlekraftig og strukturert. Barnevernsleder skal bidra til å sikre at tjenesten Voksenopplæring, Kulturskole, Bibliotek og Ungdoms- - Lokalforankret. utvikler tidsriktige, funksjonelle og kvalitative arbeider. - Interessert i alt som ruller. gode løsninger for barn, ungdom og familier. Vi Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse ønsker oss en leder med godt humør som er Vi tilbyr en spennende og selvstendig jobb, der den rette får ta del til rådmann Stian Skjærvik, tlf. 75 18 48 00 / 476 78 052 i merkevarebyggingen av en kjede i fremgang. Konkurransedyktige engasjert, utviklingsorientert og faglig dyktig. eller til personalrådgiver Anne Haugberg, betingelser. tlf. 75 18 48 00 / 473 39 222.

Kontaktinfo: Torill Skår, Kommunalsjef, tlf 97191 frantz.no For ytterligere informasjon, ta kontakt med Anders Lund på mail: 572 eller Tora Halvorsen, Enhetsleder, tlf 91691980. For fullstendig utlysningstekst se: [email protected] eller på telefon 90 58 16 01. www.nav.no eller www.hattfjelldal-kommune.no Se full utlysningstekst på www.arendal.kommune.no Søknadsfrist: 27. april 2014 Søknad merket med “Avdelingsleder Kongsvinger” sendes på mail til [email protected]. Søknadsfrist: 23. april 2014 Søknadsfrist: 13. april 2014 Tlf: 75 18 48 00 - Faks: 75 18 48 99 - E-post: [email protected]

Vil du lede Vennskap Nord/Sør inn i en spennende framtid? Vennskap Nord/Sør er et internasjonalt nettverk av lokalsamfunn, kommuner, skoler og enkeltmennesker som er engasjert i gjensidig og DAGLIG LEDER likeverdig utviklingssamarbeid. Vi jobber for en fredelig, rettferdig og bærekraftig utvikling som blir drevet fram av vanlige folks deltakelse og LKAB NORGE AS samarbeid. Gjennom globalt samarbeid setter vi mennesker i stand til å påvirke sitt eget samfunn. Vi legger til rette for lokalt utviklingsarbeid Arbeidssted Narvik og entreprenørskap. Vi støtter samarbeidsprosjekter mellom nord/sør Søknadsfrist 3 april 2014 og sør/sør. Vennskap Nord/Sør driver Spor ungdomsutveksling, Elimu skolesamarbeid og Lokalsamfunnsprogrammet. Vi er en partipolitisk og livssynsuavhengig medlem- DU KAN LESE MER OM DENNE OG ANDRE STILLINGER PÅ sorganisasjon, og mottar støtte fra Norad og Fredskorpset. LKAB.COM/KARRIAR DER DU OGSÅ FINNER SØKNADSSKJEMA Vennskap Nord/Sør søker en erfaren og inspirerende person som kan lede og videreutvikle vårt sekretariat av seks kunnskapsrike medarbeidere og vårt internas- jonale nettverk av skoler og frivillige grupper som er engasjert i likeverdig utviklingssa- marbeid. Vennskap Nord/Sør satser på ungdomsmedvirkning, sosialt entreprenør- skap og global læring, og du vil få mulighet til å forme dette arbeidet videre. Ansvarsområder: • Daglig ledelse av sekretariatet • Økonomi- og budsjettansvar • Organisasjonsutvikling • Implementere planer og strategier vedtatt av styret og landsmøtet Kommunalsjef • Kontakt med Norad/FK (inkl søknad/rapportering) og politiske myndigheter • Informasjon, veiledning og representasjon i Norge og våre samarbeidsland Nesodden kommune søker en engasjert, kreativ og resultatorientert leder som vil være med å utvikle en av Norges mest spennende Kvalifikasjoner: Vi ønsker en engasjert og motiverende leder som kan være kommuner videre. vårt ansikt utad. Du må ha gode samarbeidsferdigheter og kommunisere godt på norsk og engelsk, samt evne til å skape resultater gjennom dine medarbeidere. Vi ønsker å forsterke strategisk lederskap, helhetlig og samordnet Du bør ha høyere akademisk utdannelse og erfaring fra frivillige organisasjoner styring, utviklingsledelse, innovasjon og kompetansedeling. Vår nye som jobber med miljø- og utviklingsspørsmål. Erfaring fra andre typer organisas- kommunalsjef vil få et overordnet lederansvar for virksomhetene Kultur, joner, utdanningssektoren eller lokalsamfunnsutvikling kan også være relevant. Eiendom, Infrastruktur og vannmiljø og Teknisk service. Kunnskap om og interesse for utviklingsspørsmål er en forutsetning. Vi søker en person med ledererfaring inkludert personalansvar, kjennskap til forvaltning av offentlig støtte, økonomistyring, mediearbeid og organisasjonsutvikling. Stillingen Nærmere opplysninger om stillingen får du av rådmann Geir Grimstad er fast. Noe reisevirksomhet må påregnes. mob. 977 43 468. Tiltredelse: sommer 2014. Søknadsfrist: 7. april Du finner fullstendig utlysningstekst på www.nesodden.kommune.no For mer informasjon om stillingen: Daglig leder, tlf 982 63 526, e-post: [email protected]. Søknadsfrist: 11.4.2014 Styreleder Per Kristian Lunden, tlf. 916 48 522, e-post: [email protected] NB! Alle søknader må sendes inn via søknadsskjema på finn.no 52 Stillingsannonser Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Kalender

LYST PÅ EN SPENNENDE JOBB I ET FLERKULTURELT OMRÅDE? Varanger museum IKS består av de tre avdelingene Vardømuseene, Sør-Varanger museum og Vadsø museum-Ruija kvenmuseum. Avdelingen i Vadsø har et spesielt ansvar for kvensk/norsk-fi nsk Når kvalitet gjelder i opplæring, historie og er lokalmuseum for Vadsø. Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse AVDELINGSLEDER VADSØ MUSEUM www.prosjektforum.no Vi kan tilby en spennende jobb med utfordrende og utviklende oppgaver på museumsfaglige områder, i daglig drift og med prosjektarbeid. Søknadsfrist er 7. april 2014 Fullstendig utlysningstekst med kontaktinfo. på www.varangermuseum.no Jobbnorge.no Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, Rekrutteringsguiden seminarer og events Best egnet person April Mai 2–3 PRESENTASJONSTEKNIKK 5–8 Leder og coachutdanning Kursleder er Ragnhild Nilsen, Uke 19 Trinn 1 modul 4 Meta CoachTeam as. Kurset avholdes NLP Practitioner, CoachTeam Best egnet personi våre lokaler i Josefinesgt 12 as , www.coachteam.no, www. Oslo. www.coachteam.no www. coachakademiet.no, info@ tilfører mest. Best egnet person coachakademiet.no info@ coachteam.no, tlf 4000 4500 coachteam.no tlf 40004500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo

tilfører mest. 2–4 The 35th International Bunker 7–8 Rekruttering - Fra Conference bemanningsplan til tilfører mest. http://www.bi.edu/ibc ansettelse Sted: Sentralt i Stavanger. adeccosearchselect.no 7–10 Leder og coachutdanning Påmeldingsfrist innen: 21. april. Uke 15 Trinn 1 modul 3 www.hrnorge.no. adeccosearchselect.no Meta NLP Practitioner, CoachTeam as , www. 9–11 Om familieliv med eierskap og coachteam.no, www. ledelse av egen virksomhet coachakademiet.no, Kurset vil styrke glede og [email protected], tlf 4000 vennskap i par og familier med 4500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo egen virksomhet. adeccosearchselect.noSjekk ut www.succession.no/ 9–10 Flyttbare innretninger kurs for mer informasjon. Konferansen har sitt utspring Tlf. 97 51 23 53 i behovet for oppdatering på HMS innenfor offshore flyttbare 12–14 Neuro-Semantics Coaching innretninger og har vært Genius gjennomført i over 20 år. Over Kursleder er Lene Fjellheim og årene har arrangementet i tillegg Jeanette Sleveland CoachTeam VI SØKER KONSULENTER til å være en faglig arena og blitt as. Sted: Josefinesgate 12, Oslo en møteplass og treffpunkt for www.coachteam.no, www. SOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN de som jobber i denne næringen. coachakakademiet.no, http://www.bi.no/flyttbare2014 [email protected] tlf 40004500 24–25 Executive Short Programme: Forhandlingskompetanse 13–14 HR-lederens strategiske for ledere fokus For ledere er solid Sted: Sentralt i Stavanger. forhandlingskompetanse en Påmeldingsfrist innen: 30. april nødvendighet. Men hvor gode er 2014. www.hrnorge.no. vi egentlig som forhandlere? http://www.bi.no/esp 13–14 Ålesundkonferansen 2014 Her møter alle aktørene fra WWW.VALCON.NO 29 Temadag: Mangfold i serviceskipnæringen til faglig arbeidslivet input, meningsutvekslinger Velkommen til en spennende og nettverking i en hektisk temadag der ulike typer av hverdag. Arrangørene har mangfold i arbeidslivet står i som ambisjon å gi deltakerne fokus - du møter forelesere som inspirasjon, ideer og innsikt representerer et bredt spenn i ulike prosesser innenfor innenfor området. fagfeltet. Konferansen har blitt http://www.bi.no/mangfold omtalt som årets møteplass for serviceskipindustrien. 31–1 Inspirerende Coaching™ http://www.bi.no/aak Rekruttere fra Europa? Mental trening/PMV™/ Rekruttere fra// NAV Europa? EURES hjelper deg Emochiologi® - (kommunikasjon 13–15 Lean for økt lønnsomhet på følelser). 1. samling. En økende andel av norske Mer informasjon på www.nav.no/eures Sted: Sentralt Tønsberg. virksomheter bruker tanker // NAV EURES hjelper deg Målgruppe er ledere, HR, og metoder som inngår i www.nav.no/englisheures coacher, veiledere etc. LEAN. Filosofien brukes til å Mer informasjon på www.nav.no/eures Utdannelsen er sertifisert. www. forbedre organiseringen og ringom.no - kurskalenderen. Tlf. samhandlingen på alle nivåer i 4060 2100. en organisasjon www.nav.no/englisheures http://www.bi.no/esp Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 53 Pause KR,

Quiz om ledere, politikk, IC FL / CE

4 I

sport, natur og samfunn OFF TH 1. Hva driver selskapet Funcom med? WEAL

2. Hva heter statsråden som denne uken varslet 90 nye ON

bompengestasjoner? MM 3. Hvem er gründer bak StormGeo, som i oppstarten CO AND

het Storm Weather Center? N 4. Hvilken stilling har Philip Hammond? EIG 5. Hvilken idrett forbinder du med Erlend Mamelund? 9 KR, FOR

6. Hvem sang låta «Alt eg såg» i 1990? IC

3 FL

7. Hvem har skrevet boka «Godt nok for de svina»? RO/ E 8. Hvem er ansatt som leder av tankesmien Agenda?

9. Hvor arrangeres fotball VM i år? Z FOTO: 10. Hvilket språk er det offisielle språket Brasil? Riktige svar nner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

10. Portugisisk

9. Brasil

8. Marte Gerhardsen Marte

raaseth T

7. rohn rohn K Anita

6. Sigvart Dagsland Sigvart

5. Håndball

minister

- forsvars britannias

4. 4. - Stor som Stillingen

3. alvig K Siri

2. lsen lsen O Solvik- etil K

1. Spillutvikling

Kurs om familieliv med

eierskap og ledelse av Bent Rune Sinnes Rådgiver/Familieterapeut egen virksomhet [email protected] www.succession.no Kurset vil styrke glede og vennskap i par og familier www.facebook.com/successionas med egen virksomhet. Sjekk ut www.succession.no/kurs for mer informasjon. 54 Nr. 13 fredag 28. mars 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Ellen Hambro norske ledere

Alder: Fyller 50 til sommeren Bosted: Oslo (og Hvaler og Trondheim) Sivilstand: Samboer Stilling: Direktør for Miljødirektoratet Utdannelse: Cand. Jur. Antall dager trim i uka: Prøver to ganger, men blir dessverre ofte bare én gang

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om drømmer om å lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gjøre en gang? Da jeg var 32 år, som avde- god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Jeg drømmer mest om mer lingsdirektør i Miljøvernde- Faglig dyktig, framoverlent Forløperne til Miljødirekto- Ja! Verdens ledere er enige Som etatsleder i Norge er tid til familien – samle alle og partementet i 1996. og lærevillig. ratet anbefalte at det ikke set- om at vi bør unngå at den det min jobb å gjennomføre ha lang, fin ferie sammen. tes i gang ny petroleumsvirk- globale gjennomsnittstem- den til enhver tid sittende Hva er mest viktig Er det en fordel at somhet i disse områdene. peraturen øker med mer regjerings politikk. Det er Er det en bok du for deg som leder? est mulig av de enn to grader, likevel fortset- utenfor min rolle å mene har lest eller en Å se at folk samarbeider ansatte er med i Bør vi bruke ter både verdens og Norges noe offentlig om noen i lm du har sett som godt, at de lærer av hveran- en fagforening? mindre penger på klimagassutslipp å øke. Vi regjeringen. har gjort et sterkt dre, tenker kreativt, klokt Ja, de tillitsvalgte gjør en landbrukssubsidier? er i ferd med å ødelegge inntrykk på deg? og ryddig, så vi produserer viktig jobb på en arbeids- Det er utenfor mitt kloden vår. Jeg er en lesehest og lar meg gode resultater i henhold til plass. Jeg har stort sett bare ansvarsområde og noe jeg lett fange og berøre av både samfunnsoppdraget vårt. positiv erfaring med dialo- derfor ikke uttaler meg om Bør det være bøker og filmer. Det er van- gen med tjenestemannsor- offentlig. et mål å få økt skelig å trekke fram den ene Er makt et begrep ganisasjonene. gjennomsnittlig som gjorde mest inntrykk. du bruker for å Bør det kuttes i materiell beskrive ledelse? Bør ansatte få bonus pressestøtten? levestandard i Norge? Hva gjør du i fritiden? Ledelse er hardt arbeid, hvis sjefene får det? Også utenfor mitt ansvars- Jeg ser ikke noe behov Fritid? Vel, ut i naturen, tørre å prioritere, skape Bonus er overhode ikke område. Men miljøvern for det. sjøen og fjellet. Helst motivasjon, retning og hel- aktuelt tema hos oss! er et faglig sammensatt og sammen med mann og het i arbeidet. Men det følger krevende område som blir barn og gode venner + alltid selvsagt også makt med. Er det opp til de best dekket dersom bok og strikketøy på gang. ansatte selv å journalister har tid Bør en leder snakke passe på at de til å sette seg Hvor mange timer åpent om sine jobber det antallet inn i det. jobber du hver uke? svake sider? timer de skal? Alt for mange. I perioder Ja, en leder har stor innfly- Alle har et ansvar for seg i høst hadde jeg 15 timers telse over andre mennesker selv her i livet, men arbeids- arbeidsdager. og deres arbeidsinnsats. giver har et viktig ansvar Vær åpen også om svak- for å ivareta arbeids- Er det noe du heter. tidsbestemmel- skulle ønske du sene. var inkere til? Bør en ha den Ja, mye! Jeg er født uten samme lederjobben sangstemme – skulle ønske i mer enn 10 år? jeg kunne synge. Jeg synes åremål er smart, man skal ikke «eie» en jobb Har du vært aktivt for lenge. To åremål bør med i noen frivillige være maks. organisasjoner? Nei, ikke aktivt.

Hvis du først må velge Vann Vin ✔ ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ ✔ MP3 Motorsag

FOTO: ELISABETH LUND Ukeavisen Ledelse fredag 28. mars 2014 Nr. 13 55 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Pris: 2080,- for ettårsabonnement Norges Røde Kors Gir seg ISSN: 15036200 (trykt utgave) Lars Atle Holm starter i stillingen som Øko- Tor Arne Hetland (40) 18912028 (online) nomidirektør (CFO) i Norges Røde Kors i april. får ikke fornyet kontrakt Dermed forlater han Tollvesenet etter 5 år som som sveitsisk landslags- Adresse: administrasjonsdirektør. sjef i langrenn, sprint, og slutter dermed som Utgiver: Medier og Ledelse AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo sveitsisk landslagssjef. Derimot er kona, Guri Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Hetland, ønsket med videre som hovedtrener. Trykkeri: Nr1Trykk AS Styreleder – Fram mot neste OL ønsker vi å gjøre en PIX Olav Arnar Bø er valgt til ny styreleder i endring på trenersiden for å få inn nye impul- Ansvarlig redaktør Oikos . Olav Arnar Bø kommer fra Vik i Sogn. ser, sier langrennssjef Hippolyt Kempf. og administrerende direktør: : NTB SCAN Magne Lerø Han tar over etter Jakob Bjerkem, som takker Hetland har jobbet med sveitserne siden OTO 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] av etter mange års tjeneste for organisasjonen. 2010/11-sesongen. F Bø er utdanna sivilagronom ved Norges Land- Redaktør: brukshøgskole på Ås i 1978. Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn Sjefredaktør 97012837 — [email protected] Esben Hoff — redaktør kultmag Marianne Steffensen Kielland (33) er tilsatt 22 31 04 72 — [email protected] 1881 som sjefredaktør administrerende direktør Asgeir O. Ohr er ansatt som ny administre- i Lofotposten. Kielland har siden 2009 vært Desk: rende direktør i Digitale Medier 1881. Ohr nettsjef i samme mediehus, der hun har vært Per Chr. Dæhlin — desksjef 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] kommer fra stillingen som salgs- og markeds- sterkt engasjert i den digitale utviklingen. Siv Kristiansen direktør i Digitale Medier 1881 og tiltrer sin nye Kielland har foreldrepermisjon fram til 27. mai. 22 31 02 07 — [email protected] stilling 1. april. Inntil hun tiltrer sin nye stilling vil nyhetsre- Jørn Støylen daktør Ingvil Valberg Tallaksen fungere som 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] sjefredaktør/administrerende direktør. Mariann Freij 959 15 048 — [email protected] SKOLE

Går av Tim Harding Byråd for finans, Torger Ødegaard (H), går av [email protected] etter 13 år som byråd i Oslo for å bli adminis- Oslo Lu havn trerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Styret ved Oslo lufthavn har ansatt Øyvind Journalister: VIDEREGÅENDE Sykehus. Ødegaard går av med virkning fra 28. Hasaas som ny administrerende direktør. Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] JERKE mars 2014. Hasaas (57) er i dag konsernsjef i solcelle-pro-

: B Joakim Birkeli Jacobsen NO

Ødegaard har vært i byrådet siden 2001. dusenten REC Solar ASA. Han er siviløkonom . 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] OTO F Han var byråd for eldre og bydelene 2001– og har bred industriell og markedsmessig Elisabeth Lund (permisjon) : OSL 2002, byråd for velferd og sosiale tjenester erfaring fra store internasjonale konsern som 22 31 02 37 — [email protected] OTO F Bård Andersson 2002 – 2003, og byråd for kunnskap og utdan- REC og Hydro. 22 31 02 16 — [email protected] ning i ti år fra 2003 til 2013. Hasaas vil inngå i Avinors konsernledelse Martin Moland – Jeg er glad for de resultatene vi har skapt i og erstatte Nic Nilsen. Hasaas overtar jobben i 934 140 80 — [email protected] Osloskolen, sier Ødegaard. løpet av august. Faste bidragsytere: Inntil videre fungerer Hallstein Bjercke – Jeg ser frem til å overta stafettpinnen i fra Aslak Bonde — Politisk analyse som byråd for finans. Etterfølger vil bli opp- Nic Nilsen og å videreutvikle Oslo Lufthavn [email protected] nevnt i løpet av de nærmeste ukene. Byrådsse- som en del av Avinor-konsernet. Jeg vil gjøre kretærene Camilla Strandskog og Bjarki Eggen det jeg kan for å sikre at terminalutbyggingen Opplag: oppnevnes inntil videre som byrådssekretæ- blir gjennomført på tid og innenfor gjeldende Siv Kristiansen 930 30 361 — [email protected] budsjettramme med minst mulige ulemper for rer for fungerende finansbyråd Bjercke. brukerne av Oslo Lufthavn i utbyggingsfasen. Annonser: Videre ser jeg frem til et godt samarbeide med Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 ansatte i Avinor og andre partnere til beste for [email protected] Tar ikke gjenvalg passasjerene, sier Øyvind Hasaas. Dag Landfald — Markedssjef FLICKR 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]

RE Paul Joakim Sandøy ønsker ikke en ny

Y Paal Tidemand — Key account manager

HØ periode som Unge Høyre-leder. Dermed må 22 310 232 — 408 43 408 / [email protected] OSS ungdomspartiet velge ny leder under lands- Nestleder M møtet i juni. Mads G. Jakobsen utnevnt til nestleder i Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected]

OMAS – Det er studiesituasjonen som ble utslagsgi- Retail Banking. Jakobsen, som nå leder FICC i

: T Aina Sundén — Key account manager vende. Jeg har brukt såpass lang tid på utdan- Wholesale Banking, begynner som nestleder i 95 48 89 43— [email protected] OTO F nelsen at dersom jeg skulle tatt en periode Retail Banking den 1. april. Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser til som leder, måtte jeg kombinert det med Den nye nestlederen skal sammen med 970 07 168 — [email protected] : studier, sier 27-åringen fra Molde, som planleg- leder for Retail Banking, Lennart Jacobsen, Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i OTO ger er å gjøre ferdig en mastergrad i juss ved lede forretningsområdet som har 18.000 med- F Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- reklameplakaten. Universitetet i Bergen. arbeidere og over 10 millioner kunder. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets holder deg oppdatert på ledelse, elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Gratis Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: Titt på tilsyn Hva driver egentlig Norges rundt 50 tilsynsorganer med til daglig? Ny rapport har evaluert den norske tilsynsordningen. Direktør for Arbeids- tilsynet, Ingrid Finboe Svendsen (bildet) snakker om sin rolle. www.ukeavisenledelse.no

Siden sist

Hønsehak ble mannen frikjent. Her ble det Aggressiv Ukens lagt til grunn at mannen skjøt for «Hun holder orden sitater mot høne å redde høna. Mannen var klar i kø på alt. Til og med Høyesterett har frifunnet politi- over at hønsehauken er en fredet I Transportøkonomisk institutt mannen som skjøt en hønsehauk art, men han mente han handlet i holder de seg med psykologer. Det sokkene, skjorta i sin egen hage i september 2012. nødverge. trengs, for de er opptatt av hva som og hatten. Uten Tingretten dømte han i februar Her er det grunn til å minne om skjer når folk står i kø. Da blir en i fjor for ulovlig å ha skutt en Lars Sponheims prinsipp: «Hver del frustrerte og aggressive. En del henne ville jeg hønsehauk som angrep høns på mann sin høne». Når en mann begynner å tute, gestikulere, vise stått der i bare småbruket hans i september. Ret- opplever at noen truer høna hans, fingeren og opptre trafikkfarlig. PIX AN

Sputnik-trusa» SC ten mente mannen kunne valgt å kan man ikke regne med det ikke Men dette gjelder mest i søreuropa. :

skremme bort fuglen istedenfor går upåaktet hen. Dette bør også Nordmenn er jo så avbalanserte. OTO Knut Storbukås (70) F å skyte den. I lagmannsretten hønsehauker få med seg. Skulle du allikevel bli frustrert, for- forklarer Dagbladets klarer psykolog Fridulf Sagberg til Aftenposten, så kan du roe deg ned lesere at koner som Vivian er det og ta en telefon med beskjed om veldig trygt og praktisk å ha. at du blir forsinket. Slikt reduserer nemlig stressnivået. Kjempelurt. «Jeg var en ordentlig drittsekk. Men det er ikke sikkert det er nok. Er du fremdeles frustert så kan du Jeg sier til kolleger: Å oppleve suk- ringe Aftenposten og fortelle dem sess gjør deg til en kødd. Jeg har at også nordmenn blir frustrert av å stå i kø. Der i gården er dette å regne vært en kødd og sliter med etter- som en nyhet. virkningene» Umotivert Bjørn Eidsvåg bekjennelser Del 1 sex i Dagbladet. Nettavisen soper inn penger for «Det er naivt å tro at sex er handel tiden. Overskuddet i fjor ble på 13,7 millioner. Sjefredaktør Gun- mellom to parter» nar Stavrum smiler fornøyd. Statsadvokat Rudolf Christoffersen Det ryktes at det er sex-oppsla- er inne på noe i bladet IDE. gene Nettavisen tjener penger på. Nå er resultatet så bra at de kan begynne å tenke «litt «Tenk på alle de fascinerende annerledes» sier Stavrum til menneskene i Bibelen som Jesus Dagens Næringsliv. – Vi har tatt en beslutning omgikk. Han var virkelig sinnsykt om å gå bort fra umotiverte inkluderende» sexsaker og sexbilder, selv om vi Det kulturminister Thorhild Widvey fortsatt skal skrive om sex og samliv, forklarer han. ikke sier noe om i Klassekampen er om Når den umotiverte sexen blir hun regner med å ha fått Jesus med på borte vil lønnsomheten synke, så da kommer nok den umotiverte Høyres forslag om å kjeppjage tiggere. sexen tilbake.

Hvor blåblå blir den røde boka?

Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.

Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis: www.infotjenester.no/opw

tlf 07505 I infotjenester.no