Vedlegg Dokument Til Tingforsamlingene I Sør-Trøndelag Og Nord-Trøndelag Idrettskretser 26.November 2017

Vedlegg Dokument til tingforsamlingene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag idrettskretser 26.november 2017

Innhold 1 Veileder for Regionaliseringsprosesser i norsk idrett

2a Protokoll Idrettstinget 2015

2b Idrettspolitisk dokument 2015-2019

3 STIKting 2016 forslag fra Trøndelag Fotballkrets regionalisering

4 Søknad til Stortinget om sammenslåing av Nord-Trøndelag og S._

5a Protokoll NTIKting 2016

5b Protokoll STIKting 2016

6a Proposisjon Stortinget Sammenslåing NT ST 130 LS

6b Stortinget Innstilling 360 S (2015-2016)

6c Stortinget Møte onsdag 8.juni 2016 – referat

7 Protokoll Idrettsstyremøte 19 2015 til 2019

8 Protokoll NTIKstyremøte 8 2016-18

9 Mandat Interimstyret sammenslåingsprosess NTIK-STIK

10 Mandat Utredningsgruppen NTIK-STIK

11 Spørsmål til Innspill og samrådsmøter IR SK Reg IL og Questalyze

12 Gruppeoppsett STIK Ledermøte 2017

13 Gruppearbeid STIK Ledermøte 2017

14 Resultat Innspill og samråd STIK 2017

15 15 Referat TEST ting 16 Protokoll Interimstyremøte nr 1-2017

17 Protokoll Interimstyremøte nr 2-2017

18 Protokoll Interimstyremøte nr 3-2017

19 Protokoll Interimstyremøte nr 4-2017

20 Referat fra Arbeidsgruppe 1

21 Referat fra Arbeidsgruppe 2

22 Fire Organiseringsmodeller i frivilligheten

23 Samlet Trøndelag modell fra fylkeskommunen

24 Valgkomite Trøndelag IK mandat og vedtak fra Interimstyret

25 Styrets størrelse Interimstyremøte nr 4-2017

26 Innkalling til ekstraordinært ting Nord-Trøndelag 2017

27 Innkalling til ekstraordinært ting Sør-Trøndelag 2017

28 Innkalling til Konstituerende ting Trøndelag IK

Prosjektleder Kjell Bjarne Helland Vedlegg 1

3 4 5 6 7 Vedlegg 2a

PROTOKOLL

IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM 5.-7. JUNI

Godkjent av Idrettsstyret 8. - 9. september 2015, sak nr. 16 IS-møte nr. 2 (2015-2019)

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ 8 1 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

INNHOLD

ÅPNING AV IDRETTSTINGET 2015 ...... 2 SAK 1 - GODKJENNING AV FREMMØTTE REPRESENTANTER ...... 2 SAK 2 - GODKJENNING AV INNKALLING ...... 6 SAK 3 - GODKJENNING AV SAKLISTEN ...... 7 SAK 4 - GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN ...... 8 SAK 5 - VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆRER, REDAKSJONSKOMITÉ OG TELLEKORPS ...... 9 IDRETTSPRESIDENTENS TALE TIL IDRETTSTINGET 2015 ...... 9 SAK 6 - ÅRSBERETNINGER OG RAPPORTER 2011-2014 ...... 11 SAK 7 - ÅRSREGNSKAP 2011-2014 ...... 12 SAK 8 - TILSETTING AV REVISOR OG FASTSETTING AV DENNES HONORAR ...... 12 SAK 9 - DELTAKELSE I DE OLYMPISKE LEKER OG DE PARALYMPISKE LEKER...... 13 SAK 10 - IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 OG LANGTIDSBUDSJETT 2016-2019 ...... 13 SAK 11 - RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OM TILSKUDD FRA STATEN ...... 33 SAK 12 - RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV MIDLER ...... 34 SAK 13 - OPPTAK AV SÆRFORBUND ...... 36 SAK 14 - ENDRING I NIFS LOV ...... 37 SAK 15 - ØVRIGE FORSLAG TIL TINGET – IKKE LOVFORSLAG ...... 83 SAK 16 - VALG ...... 92 RESOLUSJONER FRA IDRETTSTINGET 2015 ...... 95 AVSLUTTNING AV IDRETTSTINGET 2015 ...... 96 UTDELING AV ÆRESMEDLEMSKAP ...... 96 UTDELING AV EGEBERGS ÆRESPRIS ...... 96

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 1

9 13 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

SAK 9 - DELTAKELSE I DE OLYMPISKE LEKER OG DE PARALYMPISKE LEKER

Idrettsstyrets forslag: Norge deltar i De olympiske leker i Rio de Janeiro i 2016 og i Pyeongchang i 2018.

Norge deltar i De paralympiske leker i Rio de Janeiro i 2016 og i Pyeongchang i 2018.

Idrettsstyrets innstilling: Forslaget godkjennes.

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

SAK 10 - IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 OG LANGTIDSBUDSJETT 2016-2019

10A: IDRETTSPOLITISK DOKUMENT FOR TINGPERIODEN 2015-2019 Idrettspolitisk dokument (IPD) er holdt på et overordnet nivå og gir føringer for de områder som vurderes som viktige og felles for organisasjonen.

Forslagene bygger på høringer, innspill fra administrative og styreoppnevnte grupper, drøftinger med generalsekretærer i særforbund og organisasjonssjefer i idrettskretser, og avsluttende drøftinger med ledere i idrettskretsene og presidentene i særforbundene.

Forslag til endringer i teksten fra representantene må legges frem skriftlig til dirigentene. Forslag som bidrar til å endre prioriteringene innenfor langtidsbudsjettet, må tas opp under sak 10B. Forslag som medfører lovendringer kan ikke fremmes under behandlingen av IPD.

Ass. Generalsekretær i NIF, Øystein Dale, innledet til saken og redegjorde for prosessen. Tingforsamlingen ble henvist til vedlegg 1 i saksdokumentene til Idrettstinget, og ble anmodet om at innspill og endringsforslag ble levert skriftlig innen utløpet av 5. juni, slik at Redaksjonskomiteen ble gitt tid og anledning til å samordne forslagene og avgi et forslag.

Lørdag 6. juni ble alle endringsforslag og Idrettspolitisk dokument 2015-2019 behandlet i ordnet rekkefølge med forslag og anbefalinger fra Redaksjonskomiteen.

Følgende hadde ordet i saken; Eline Oftedal - Norges Fleridrettsforbund.

Den idrettspolitiske debatten ble strukturert rundt 4 hovedemner med innledning fra representanter fra Idrettsstyret:

A. Ungdomsidretten - Utfordringer og muligheter (Innledning v/Tormod Tvare)

Følgende hadde ordet i saken; Nils Johan Waldenstrøm - Oslo Idrettskrets, Amjad Munir - Oslo Idrettskrets, Astrid Waaler Kaas - Idrettsstyret, Eline Oftedal - Norges Fleridrettsforbund, Anne Merete Groseth - Buskerud Idrettskrets, Roar Bogerud - Buskerud Idrettskrets, Rune Gerhardsen - Norges Skøyteforbund, Lise Christoffersen - Buskerud Idrettskrets, Sigrid Bratsberg - Sør-Trøndelag Idrettskrets, Inger Ness - Vestfold Idrettskrets, Erik Hansen- Norges bandyforbund, Marit Roland Udnes - Norges Skiforbund, Arild Mjøs Andersen -

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 13

10 PROTOKOLL 14

Norges Triathlonforbund, Guri Ramtoft - Telemark Idrettskrets og Kåre Geir Lio - Norges Håndballforbund

B. Voksenidretten - Utfordringer og muligheter (Innledning v/Astrid Waaler Kaas)

Følgende hadde ordet i saken; Oddvar Johan Jensen - Idrettsstyret, Jan Harald Jansen - Troms Idrettskrets, Tom Erik Sundsbø - Norges Bedriftsidrettsforbund, Håvard Lauvålien - Norges Studentidrettsforbund, Gro Holstad - Norges Bedriftsidrettsforbund, Reidun Bolsø - Norges Klatreforbund, Karette M W Sandbu - Idrettsstyret, Susanne Bratli - Nord-Trøndelag Idrettskrets, Amjad Munir - Oslo Idrettskrets, Arild Mjøs Andersen - Norges Triathlonforbund, Jan Tore Berg-Knutsen - Norges Skytterforbund, Junjie Cao - Norges Fekteforbund, Knut Arne Holthe - Norges Hundekjørerforbund og Sigurd Paulsen - Norges Dykkerforbund.

C. Medlemskap - En moderne og tilgjengelig organisasjon (Innledning v/Tom Tvedt)

Følgende hadde ordet i saken; Gerhard Nilsen - Norges Ishockeyforbund, Anne Kristin Farseth - Norges Friidrettsforbund, Stein Gunnar Bondevik - Norges Volleyballforbund, Marcela Montserrat Fonseca Bustos – Idrettsstyret og Yngve Hallén - Norges Fotballforbund.

D. Enerettsmodellen - Idrettens langsiktige finansiering (Innledning v/Børre Rognlien)

Følgende hadde ordet i saken; Bjørgulv S Lund - Aust-Agder Idrettskrets, Per Rune Eknes - Norges Svømmeforbund, Mina Gerhardsen - Norges Fotballforbund, Stein Gunnar Bondevik - Norges Volleyballforbund, Erik Røste - Norges Skiforbund, Tom Tvedt og Børre Rognlien fra Idrettsstyret.

Gjennomgang av redaksjonskomiteens innstilling

Leder av Redaksjonskomiteen, Jorodd Asphjell, gjennomgikk de innkomne forslagene.

Følgende hadde ordet i saken; Jan Hendrik Parmann - Norges Basketballforbund, Terje Valen - Hordaland Idrettskrets, Stine Johannessen Haugum - Norges Friidrettsforbund, Per Rune Eknes - Norges Svømmeforbund, Reidun Bolsø - Norges Klatreforbund, Knut Peder Bjørklund - Troms Idrettskrets, Christin Sund - Oslo Idrettskrets, Heidi Tjugum - Norges Håndballforbund, Svein Arne Hansen - Norges Friidrettsforbund, Finn H Andreassen - Norges Golfforbund, Terje Jentoft Roel - Sør-Trøndelag Idrettskrets, Gro Holstad - Norges Bedriftsidrettsforbund, Gerhard Nilsen - Norges Ishockeyforbund, John Stensland - Vest- Agder Idrettskrets, Yngve Hallén - Norges Fotballforbund og Erik Hansen - Norges Bandyforbund.

Følgende ba om ordet til forretningsorden; Norvald Moe – Oslo Idrettskrets, Finn H Andreassen - Norges Golfforbund, Stein Gunnar Bondevik - Norges Volleyballforbund, Erik Røste - Norges Skiforbund, Christin Sund - Oslo Idrettskrets, Reinert Aarseth - Nordland Idrettskrets, Kåre Sæter - Møre og Romsdal idrettskrets, Jan-Harald Jansen - Troms idrettskrets, Tore Bøygard – Norges Skiskytterforbund og Eline Oftedal - Norges Fleridrettsforbund.

Behandling av innkomne endringsforslag til Idrettspolitisk dokument 2015- 2019

(kun forslag (strykninger/ny tekst i rødt) og resultatet av avstemmingene gjengis);

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 14

11 15 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

Definisjoner:

Akershus idrettskrets’ (Sven Maamoen) forslag:

”Norsk idrett” = Hele den organiserte idrettsbevegelsen som er medlemmer i NIF.

Redaksjonskomiteens forslag:

Rettes, som foreslått. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

1. Felles plan for norsk idrett

Akershus idrettskrets’ (Sven Maamoen) forslag:

Idrettspolitisk dokumentet er en plan for hele den organiserte idretten i Norge. Den skal være styrende for alle medlemsorganisasjonene hele norsk idrett.

Redaksjonskomiteens forslag:

Endringen innarbeides. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

4. Programerklæring

Oslo idrettskrets’ (Norvald Mo) forslag:

Programerklæringen strykes. Hele kapitlet utgår.

Redaksjonskomiteens forslag:

Foreslås avvist. Målet om å synliggjøre noen sentrale punkter virker fornuftig i en kommunikasjonssammenheng. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 7 stemmer.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 15

12 PROTOKOLL 16

Norsk idrett vil:

Norges Klatreforbund (Reidun Bolsø) forslag:

Norges Skiforbund (Erik Røste) forslag:

Arbeide for en åpen og inkluderende idrett nasjonalt og internasjonalt

Redaksjonskomiteens forslag:

Flere av forslagsstillerens formuleringer representerer en gunstig forkorting av teksten som kan være et viktig arbeidsmål.

Forslaget om å ta inn likestillingsperspektivet anbefales og kan, som foreslått, med fordel kombineres med å ønske flere ungdommer inn i trener- og lederrollen.

Redaksjonskomiteen synes imidlertid at noen av forslagene kombinerer ulike hensyn på en måte som kan oppfatte som en sammenblanding.

I tillegg registrerer redaksjonskomiteen at Skiforbundet foreslår å vektlegge hensynet til naturen, klimaet og miljøet under flere punkter (idrettsanlegg, idrettsarrangementer, samfunnsbidrag). Dette foreslås derfor også løftet opp på et overordnet nivå.

Redaksjonskomiteen foreslo å kombinere alle forslagenes beste sider slik:

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 6 stemmer.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 16

13 17 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

5.3 Resultatmål for 2019

Norges fleridrettsforbunds forslag:

Teksten i tabellen i kolonnen for «Rekruttere» endres fra «_ % har vært aktivt medlem» til «_ % er medlem».

Prosentmålene endres samtidig som vist i tabellen nedenfor:

1) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen som har hatt medlemskap i organisasjonen i dette aldersintervallet. dvs. har fortsatt fra forrige aldersgruppe eller blitt ny-rekruttert. 2) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen som har et aktivt medlemskap ved angitt alder. 3) Angår alle de særforbundene som deltar i konkurranseidrett innenfor i et internasjonalt særforbund. 4) Samlet måloppnåelse for olympiske, ikke-olympiske og paralympiske idretter.

Redaksjonskomiteens forslag:

Graden av suksess mht. «Rekruttering» må forstås slik at en %-andel av hele befolkningen har medlemskap innenfor en aldersklasse.

Graden av suksess innenfor «Ivareta og Utvikle» må måles mot slutten av aldersintervallet, dvs. hvor stor % av befolkningen som idretten har klart å beholde gjennom en aldersklasse.

Idrettens egne aktivitetsregistreringer, offentlig tilgjengelig statistikk, samt estimater på et mangelfullt grunnlag, tilsier følgende mål. Målene er satt slik at Norsk idrett skal ha noe å strekke seg etter (2-3 % høyere enn antatt status).

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 17

14 PROTOKOLL 18

Vedtak: Norges fleridrettsforbunds forslag falt. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt.

Norges golfforbunds og Norges basketballforbunds (Jan Henrik Parmann) forslag;

Ny fotnote 4: Kravene til samlet måloppnåelse skal gjøres på objektive kriterier og ikke alene basert på olympiske og paralympiske medaljer. Det er topprestasjonene i en samlet norsk idrettsbevegelse som skal ligge til grunn for målkravene, og bør derfor omfatte også de idrettene som ikke er olympiske.

Redaksjonskomiteens forslag:

Foreslås ikke vedtatt. I fotnote nr. 4 til resultatmålene er det allerede presisert at man snakker om samlet måloppnåelse for olympiske, ikke-olympiske og paralympiske idretter. I rapporten om oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets anbefalinger er det presisert at samlet for ikke- olympiske idretter, skal norsk idrett levere resultater på et tilsvarende nivå som for OL/PL.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag falt mot 93 stemmer. Forslaget fra Norges golfforbund og Norges basketballforbund vedtatt.

5.4 Idrettspolitiske føringer Norges Skiforbunds (Erik Røste) forslag – pkt. a, kulepunkt 3: Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Redaksjonskomiteens anbefaling: Foreslås innarbeidet.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 18

15 19 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

Vedtak: Norges skiforbunds forslag enstemmig vedtatt.

Oppland idrettskrets (Liv Krokan Murud) forslag – pkt. a, kulepunkt 4: Norsk toppidrett må fortsette å være verdensledende på kunnskap og verdier Redaksjonskomiteens forslag: Foreslås innarbeidet. Vedtak: Oppland idrettskrets forslag enstemmig vedtatt.

Nordland idrettskrets’ (Reinert Årseth) forslag –pkt. b, kulepunkt 3: Erstattes med; Norsk idrett skal legge stor vekt på å ivareta og utvikle ungdom som ønsker å trene uten store prestasjonsmål Redaksjonskomiteens forslag: Redaksjonskomiteen har redigert forslaget gjengitt ovenfor, og kombinert dette med siste kulepunkt, og mener derved å ha fått med forslagsstillers og Oslo idrettskrets’ intensjon. Ny tekst blir da: b) For å forhindre frafall, og styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i allsidig idrett, blir følgende viktig:

 Norsk idrett skal samarbeide på alle nivåer slik at den enkelte kan delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten.  Særforbundene skal legge til rette sine sesonger og konkurransetilbud på en måte som ikke står i veien for at utøverne kan være allsidige.  Norsk idrett skal legge stor vekt på å ivareta og utvikle ungdom som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål.  Klubbstyrene må stille krav til sine aktivitetsgrupper om å være fleksible og la hensynet til den aktives interesser stå i sentrum. Nordland idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Østfold idrettskrets (Mette Nordhus) forslag – pkt. d, nytt kulepunkt: Norsk idrett skal arbeide for å øke andel medlemmer med annen etnisk bakgrunn. Redaksjonskomiteens forslag: Foreslås innarbeidet, da det er et viktig perspektiv og målgruppe. Redigert forslag til nytt punkt: • Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn. Østfold idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 19

16 PROTOKOLL 20

Oppland idrettskrets’ (Liv Krokan Murud) forslag – nytt avsnitt under pkt. 5.4: For å styrke og opprettholde norsk idrett som en verdibasert organisasjon, blir følgende viktig: • Etiske verdier og holdninger skal løftes frem i hele organisasjonen • Norsk idrett skal fremstå som et eksempel overfor andre lands idrettsorganisasjoner og fremme etiske verdier som norsk idrett er tuftet på. Redaksjonskomiteens anbefaling: Støttes ikke, da dette perspektivet er dekket under «Samfunnsbidrag – Internasjonalt bidrag» på side 13. Vedtak: Oppland idrettskrets forslag falt mot 12 stemmer.

Norges golfforbund (Finn H. Andreassen) og Norges basketballforbund foreslo:

Idrettsstyret pålegges å gjøre en alternativ utredning om hvordan norsk toppidrett best kan utvikles innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet av myndigheter og kommersielle partnere. I utredningen skal en etterstrebe en bred involvering av både olympiske og ikke-olympiske idretter. Målsetningen er å oppnå en bred toppidrettssatsing med mest mulig rasjonell bruk av midlene. Det innbefatter å se på ulike utviklingsløp for norsk toppidrettssatsing.

Redaksjonskomiteens forslag:

Foreslås ikke vedtatt, da dette er allerede en pågående prosess. Mange av synspunktene er allerede tatt opp i de siste årenes rapporter om norsk toppidrett, og vil være naturlige innspill i en debatt rundt oppfølgingen av disse rapportene.

Vedtak: Forslaget fra Norges golfforbund og Norges basketballforbund falt mot 13 stemmer.

Oslo idrettskrets (Norvald Mo) forslag - nytt avsnitt under pkt. 5.4:

For at norsk idrett skal kunne redusere frafall i ungdomsidretten og nå sine resultatmål, blir følgende viktig:

• Idrettslagene skal være et attraktivt sted å være for ungdom slik at flere velger å forbli aktive medlemmer. • Idrettslagene skal ta imot nye ungdommer uten at prestasjons- og ambisjonsnivået virker avskrekkende. • Idrettslagene skal tilby treningsfellesskap hvor deltakelse i konkurranseidrett er underordnet ønsket om allsidig basistrening, fellesskap, helse og glede.

Redaksjonskomiteens anbefaling:

Fremstår som dekket av pkt. b, etter at Nordland idrettskrets forslag er innarbeidet.

Forslaget trukket av forslagsstiller. Det var ingen bemerkninger på at forslaget ble trukket.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 20

17 21 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

6.1 Medlemskap og organisasjon

Norges bandyforbund (Erik Hansen) forslag – nytt avsnitt til pkt. 6.1:

Organisasjonsutviklingsplan Det skal utvikles en organisasjonsutviklingsplan for norsk idrett hvor følgende tiltak skal stå sentralt: a) Effektivisering av ressursbruken internt i norsk idrett b) Bedre samhandling mellom organisasjonsleddene c) Strukturelle endringer for å tilpasse organisasjonen til statens forvaltningsreform dersom denne gjennomføres i tingperioden

Redaksjonskomiteens forslag:

Anbefales innarbeidet. Stemmer med planverket (Bilag 4). Vedtak: Forslaget fra Norges bandyforbund ble enstemmig vedtatt.

Norges bedriftsidrettsforbunds (Tom Erik Sundsbø) forslag – pkt. 6.1 – avsnitt Organisasjon, pkt. a:

Etablere gode rutiner for åpenhet og kontroll av organisasjonsleddenes regnskaper, samt prosedyrer for avdekking og oppfølging av eventuell økonomisk mislighet.

Redaksjonskomiteens forslag:

Anbefales innarbeidet. Ivaretar samtidig noe av intensjonene til Oslo idrettskrets. Komiteen foreslår følgende tilføyelse:

b) Etablere gode rutiner for åpenhet og kontroll av organisasjonsleddenes regnskaper, juridisk veiledning, avdekking og oppfølging av eventuell økonomisk mislighet.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Oslo idrettskrets’ (Norvald Mo) forslag – pkt. 6.1 – avsnitt Organisasjon, nytt punkt:

Gjennom en sentral ressursgruppe veilede særforbund og idrettskretser i saker om økonomisk kriminalitet og kunne bistå med å sikre at alvorlige saker blir tilstrekkelig opplyst i de anmeldelser idretten inngir til politiet.

Redaksjonskomiteens forslag:

Foreslås avvist, ref. Idrettsstyrets uttalelse til Lovendringsforslag nr. 18.

Vedtak: Oslo idrettskrets’ forslag falt mot 15 stemmer.

Sør-Trøndelag idrettskrets’ (Sigrid Bratsberg) forslag - pkt. 6.1 – avsnitt Frivilligheten, punkt c:

Satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom gis ansvar og handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap ved å invitere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 21

18 PROTOKOLL 22

Redaksjonskomiteens forslag:

Foreslås innarbeidet. Forslag til revidert punkt c:

Satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Norges Luftsportforbunds (Mariann Moen) forslag - pkt. 6.1 – avsnitt Frivilligheten, nye punkt:

NIF, særforbund og idrettskretser skal aktivt legge til rette for en enklere hverdag for klubbene både gjennom innsats ovenfor offentlige myndigheter og innsats gjennom forenkling av idrettsinterne prosedyrer og prosesser.

Det skal i tingperioden utredes og gjennomføres tiltak for å sette klubbene i bedre stand til å møte et samfunn som i økende grad stiller krav til profesjonalisering, herunder vurdere å stimulere til sammenslåing for å oppnå en bærekraftig enhet.

Redaksjonskomiteens forslag:

Punkt 1 foreslås samordnet med andre punkt, slik at innsats overfor offentlige myndigheter integreres. Punkt 2 tas ikke inn, da dette må anses å være dekket under «Kompetanse» punkt b). Forslag til nytt punkt e):

Forenkle den administrative hverdagen gjennom enkel klubbadministrasjon, regnskapsførsel, rapportering, enkle søknads- og støtteordninger, samt gjennom initiativ overfor offentlige myndigheter.

Norges Luftsportforbund trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Norges Bandyforbunds (Erik Hansen) forslag - pkt. 6.1 – avsnitt Sentralt samarbeid, nye punkt: Kostnadsbesparende fellesfunksjoner i Norsk idrett skal evalueres med siktemål å tilpasse organisasjonsleddenes uttrykte behov. Det skal gjennomføres en gjennomgripende evaluering av hele IKT-området som ikke på noe vis begrenses og som inkluderer et alternativ om å sette bort deler av eller hele leveransen. Arbeid med å sluttføre og sette i drift elektronisk medlemsregister skal forseres og gis høyeste prioritet. Redaksjonskomiteens forslag: Punkt 1 og 3 foreslås innarbeidet. Punkt 2 inngår allerede i tingforslag 71 fra NFF som er støttet av Idrettsstyret.

Norges Bandyforbund trakk sitt forslag. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 22

19 23 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

6.2 Kompetanse

Norges bedriftsidrettsforbunds (Tom Erik Sundsbø) forslag – punkt a: Alle særidretterforbund må ha tilrettelagt et utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett – eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid. Redaksjonskomiteens vurdering: Foreslås ikke endret. Fleridrettsforbund opplever sine grener som faglig temmelig ulike.

Vedtak: Norges bedriftidrettsforbunds forslag falt mot 7 stemmer.

Oslo idrettskrets’ (Norvald Mo) forslag - punkt b endres til: Alle idrettskretser må følge opp klubbstyrer regelmessig når det gjelder styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. Redaksjonskomiteens forslag: Mister hensynet til særforbundenes ansvar for gruppestyrene i de ulike grenene. Redaksjonskomiteen vil foreslå følgende endring av punkt b: Klubb- og gruppestyrer må følges opp regelmessig av idrettskretsene og særforbundene i forhold til styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. Vedtak: Oslo idrettskrets trakk sitt forslag. Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Norges Padleforbunds (Geir Kvillum) forslag - punkt g endres til: Norsk idrett skal være en lærende organisasjon som vektlegger et bredt anlagt FoU-arbeid og implementerer ny kunnskap og løpende evaluerer nøkkelfunksjoner for å levere kvalitet til medlemmene. Redaksjonskomiteens anbefaling: Innarbeides Vedtak: Norges Padleforbunds forslag ble enstemmig vedtatt.

6.3 Idrettens finansiering Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag – endring av pkt. a: De samlede statlige bevilgningene til idretten i form av spillemidler og midler over statsbudsjettet skal økes gradvis gjennom et «Idrettsløft» til 1 0,5 prosent av stats-budsjettet. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales ikke. Fremstår som lite realistisk i denne fireårsperioden, all den tid dagens overføring er mindre enn 0,3 %.

Vedtak: Forslaget falt mot 4 stemmer.

Troms idrettskrets’ (Knut Bjørklund) forslag - Nytt punkt c: Frivilligheten må få en refusjonsordning for merverdiavgift forbundet med det frivillige arbeidet og anleggsutviklingen. Så lenge det er en kompensasjonsordning, skal lønnsutgifter tas ut av beregningsgrunnlaget.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 23

20 PROTOKOLL 24

Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales ikke. Idrettsstyret har de siste årene konsekvent arbeidet for en forenklet ordning, og dette forslaget vil bidra til å skape usikkerhet om hvor norsk idrett står. Den forenklede ordningen skal nettopp tjene alle de små idrettslagene som tidligere aldri søkte om kompensasjon.

Vedtak: Troms idrettskrets’ forslag falt mot 6 stemmer.

Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag - endring av pkt. e: Bevilgningene til toppidretten bør økes i tråd med de målene organisasjonen fastsetter for omfanget og resultatutviklingen. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales ikke. Dette fjerner idrettsstyrets mulighet til å prioritere balansert mellom flere viktige formål. Vedtak: Hordaland idrettskrets’ forslag falt mot 4 stemmer.

Norges bedriftsidrettsforbunds (Tom Erik Sundsbø) forslag - nytt pkt.: Bevilgningene til rekruttering, ivaretakelse og utviklingen av idrettens mangfold til et livslangt idrettsliv, må økes i tråd med organisasjonens mål. Redaksjonskomiteens forslag: Redaksjonskomiteen foreslår en mer direkte formulering: Bevilgningene til utviklingen av voksenidretten må økes i tråd med organisasjonens mål. Norges bedriftsidrettsforbund trakk sitt forslag Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag - endring av pkt. f: De lokale aktivitetsmidlene bør økes jevnt, og dobles i løpet av perioden. Redaksjonskomiteens forslag: Anbefales ikke. Må være plass for løpende idrettspolitiske vurderinger. Hvilken utvikling som er mulig vil avhenge av hvilke totalrammer som blir tilgjengelige. Vedtak: Hordaland idrettskrets’ forslag falt mot 6 stemmer.

Hordaland idrettskrets (Helge Johnsen) forslag - endring av pkt. g: De kommunale og fylkeskommunale tilskuddene til idrettslagenes drift bør som et minimum økes som et minimum i takt med den alminnelige prisstigningen i samfunnet. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales Vedtak: Hordaland idrettskrets’ forslag vedtatt mot 1 stemme.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 24

21 25 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

6.4 Idrettsanlegg Troms idrettskrets (Knut Bjørklund) forslag – tillegg pkt. a: Etterslepet i utbetalingen av spillemidler til idrettsanlegg må fjernes i løpet av ting-perioden. Kostnadene ved bygging og rehabilitering av svømmeanlegg skal finansieres med 50 % over statsbudsjettet. Redaksjonskomiteens vurdering: Intensjonene i forslaget er delvis ivaretatt gjennom andre punkter (6.3 a og 6.4 b).

Vedtak: Troms idrettskrets’ forslag falt mot 6 stemmer.

Hordaland idrettskrets (Helge Johnsen) forslag – endring pkt. b: Som del av et «Idrettsløft», bør det bevilges det minimum en milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet. Redaksjonskomiteen foreslår: Anbefales.

Vedtak: Hordaland idrettskrets’ forslag vedtatt mot 1 stemme.

Norges Svømmeforbunds (Per Rune Eknes) forslag – endring pkt. b: Som del av et «Idrettsløft» bør det bevilges minimum en milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet fra 2016 økende hvert år til idrettsløftet (se programerklæring) er oppfylt. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales ikke.

Vedtak: Norges Svømmefordbunds forslag falt mot 10 stemmer.

Norges Svømmeforbunds (Per Rune Eknes) forslag – endring pkt. h: Det skal inviteres og motiveres til at fylkeskommunene tar en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. stimuleres gjennom etablering av fylkes-kommunen som en part i et slikt anleggssamarbeid med en vertskommune. Redaksjonskomiteens forslag: Redaksjonskomiteen foreslår følgende kombinerte tekst: Det skal inviteres til at fylkeskommunene tar en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. Fylkeskommunen må være en part i et slikt anleggssamarbeid på samme måte som kommunene.

Vedtak: Norges Svømmeforbunds forslag falt mot 26 stemmer. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 1 stemme.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 25

22 PROTOKOLL 26

Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag– endring pkt. h: Arbeide for gratis bruk Bruken av kommunale idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungedom, og at idrettslag med egne anlegg bør får driftsstøtte. Østfold idrettskrets’ (Lillian Ovell) forslag – endring pkt. h: Bruken av kommunale, fylkeskommunale og interkommunale idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få driftsstøtte. Sør-Trøndelag idrettskrets’ (Terje Roel) forslag - endring pkt. h: Foreslår å erstatte «kommunale» med «offentlige» i punkt h. Norges Svømmeforbunds (Per Rune Eknes) forslag - endring pkt. h: Bruken av kommunale idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og Idrettslag med egne anlegg bør få driftsstøtte. Likebehandling av alle målgrupper skal sikres, og gratis bruk av anlegg for barn og unge skal utredes. Redaksjonskomiteens forslag: Forslagsstillernes intensjon foreslås løst ved å bruke «offentlige idrettsanlegg». Et prinsipp om likebehandling bryter med et flerårig arbeid for å prioritere barn og unge. Anbefales ikke i denne formen. Forslag til pkt. i: Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få driftsstøtte. Idrettskretsene trakk sine forslag.

Vedtak: Norges Svømmeforbunds forslag falt mot 6 stemmer. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 1 stemme.

Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag - endring pkt. i: Idrettsrådene må inngå avtaler med sin kommune som sikrer at offentlig eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårs basis. Idrettsrådene må styrkes slik at de blir bedre i stand til å arbeide for større kommunale investeringer i anlegg. Redaksjonskomiteens forslag: Tillegget foreslås flyttet til «kompetanse» pkt. e), og blir et omarbeidet tillegg til dette. Idrettskretsene må systematisk skolere Idrettsrådene i godt organisasjonsarbeid, samt strategisk arbeid for å sikre lokalidretten gode rammevilkår i kommunene og blir bedre i stand til å arbeide for større kommunale investeringer i anlegg. Hordaland idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Hordaland idrettskrets’ (Helge Johnsen) forslag - endring pkt. j: Vedlikehold og oppgraderinger på nasjonalanlegg og særlig kostnadskrevende anlegg, bør finansieres over statsbudsjettet. Norges Svømmeforbunds (Per Rune Eknes) forslag - endring pkt. j: Delvis finansiering over statsbudsjettet av vedlikehold og oppgraderinger på av nasjonalanlegg og særlig kostnadskrevende anlegg skal utredes. bør finansieres over statsbudsjettet.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 26

23 27 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

Redaksjonskomiteens vurdering: Hordalands forslag kan innarbeides uten å endre realitetene. Svømmeforbundets forslag er en naturlig konsekvens av målet og trenger derfor ikke legges til. Hordaland idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Norges Svømmeforbunds forslag falt mot 8 stemmer. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 1 stemme.

Sør-Trøndelag idrettskrets’ (Terje Roel) forslag – nytt punkt: Satsingen på regionale kompetansesentra/toppidrettssentra opprettholdes og styrkes. Etableringen av Campus Sognsvann må ikke gå på bekostning av regionale senter. Redaksjonskomiteens forslag: Første setning foreslås tatt inn som en direkte forlengelse av punkt k. Derved synliggjøres en samtidig utvikling sentralt og regionalt, og setning nummer to blir unødvendig. Regionale sentra er en naturlig oppfølging av toppidrettsrapportene. Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/toppidrettssentra opprettholdes og styrkes. Sør-Trøndelag idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Sør-Trøndelag idrettskrets’ (Terje Roel) forslag - nytt punkt: Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges flerbrukshaller og kunstgressflater. Redaksjonskomiteens forslag: Foreslås tatt inn. Flerbrukshaller bør endres til fleridrettshaller. Kunstgressflater virker avgrensende. Foreslår derfor: Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder, eksempelvis kunstgressflater (innarbeidet gjennom debatten)

Vedtak: Sør-Trøndelag idrettskrets forslag falt mot 67 stemmer. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 1 stemme.

Norges bedriftsidrettsforbunds (Tom Erik Sundsbø) forslag – nytt punkt: Alle idrettslag med voksne utøvere skal likebehandles når det gjelder tilgang til anlegg og leiepris. Redaksjonskomiteens vurdering: Foreslås ikke tatt inn. Det fremstår som krevende å vedta nasjonale føringer som skal løse lokale prioriteringer av tilgjengelige idrettsanlegg.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 27

24 PROTOKOLL 28

Vedtak: Norges bedriftsidrettsforbunds forslag falt mot 23 stemmer.

Norges Skiforbunds (Erik Røste) forslag – nytt punkt: Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Redaksjonskomiteens forslag: Anbefales innarbeidet.

Vedtak: Norges Skiforbunds forslag vedtatt mot 1 stemme.

6.5 Idrettsarrangementer Norges Skiforbunds (Erik Røste) forslag - nytt punkt: Idrettsarrangementer skal gjennomføres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Arrangører oppfordres til å miljø-sertifisere arrangement. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales innarbeidet.

Vedtak: Norges Skiforbunds forslag enstemmig vedtatt.

Norges Skiforbunds (Erik Røste) forslag - nytt punkt: Norsk idrett kan utvikle sine arrangementer gjennom samarbeid og integrasjon med kommersielle aktører på en måte som gjør at idrettens eierskap og rettigheter ivaretas. Redaksjonskomiteens forslag: Anbefales innarbeidet.

Vedtak: Norges Skiforbunds forslag enstemmig vedtatt.

Norges Svømmeforbunds (Per Rune Eknes) forslag – endre pkt. g: Særforbundene skal i løpet av 2015, senest i 2016, etablere et felles organ som kan understøtte forbundenes arbeid med å vinne internasjonale idrettsarrangement til Norge og styrke og utbre arrangementskompetansen i særforbundene (arbeidstittel «Event Norway»). Redaksjonskomiteens forslag: Foreslås omarbeidet: Norsk idrett skal etablere et samarbeid som kan understøtte forbundenes arbeid med å vinne internasjonale idrettsarrangement til Norge. Internasjonale konkurranser skal bidra til å styrke og utbre arrangementskompetansen på alle nivåer i organisasjonen. Vedtak: Norges Svømmeforbunds forslag falt mot 43 stemmer. Redaksjonskomiteens forslag vedtatt mot 3 stemmer.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 28

25 29 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

6.6 Kommunikasjon

Idrettsstyrets (Astrid Waaler Kaas) forslag:

En stor organisasjon som er mye i medienes søkelys må kommunisere både i det vi sier og det vi gjør med basis i våre kjerneverdier. Åpenhet og informasjon internt er sentralt for å sikre reell innflytelse. Kun et lite fåtall av særidrettene får oppmerksomhet i media. Det påvirker både deres rekruttering og deres kommersielle potensial.

Redaksjonskomiteens vurdering:

Foreslås innarbeidet. Vedtak: Idrettsstyrets forslag vedtatt mot 3 stemmer.

Norges Fotballforbunds (Yngve Hallén) forslag – nye punkt:

Det skal i tingperioden etableres en kommunikasjonsplan for norsk idrett. Denne skal gi grunnlag for god, helhetlig og samordnet kommunikasjon på felles saksområder i NIF, særforbund og idrettskretser.

Idrettsstyret skal i tingperioden, godt forankret i særforbund og idrettskretser, systematisere sin informasjonsvirksomhet innenfor idrettsorganisasjonen.

Redaksjonskomiteens vurdering:

Foreslås innarbeidet. Vedtak: Norges Fotballforbunds forslag mot 3 stemmer.

6.7 Samfunnsbidrag Nasjonalt bidrag Møre og Romsdal idrettskrets’ (Heidi Falkhytten) forslag – endring pkt. a: Skoleeierne Stortinget bør sørge for at alle elever får en time fysisk aktivitet om dagen, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Redaksjonskomiteens forslag: Anbefales tatt inn, omarbeidet forslag. Skoleeierne Stortinget må vedta bør sørge for at alle elever skal ha en time fysisk aktivitet om dagen, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Møre og Romsdal idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Norges Fleridrettsforbunds (Eline Oftedal) forslag – nytt punkt: NIF, særforbundene og idrettskretsene skal jobbe videre med folkehelsestrategien «Aktiv inspirasjon» for å tydeliggjøre idrettens bidrag til folkehelse.

Redaksjonskomiteens anbefaling: Foreslås avvist. Hovedmomentene fra «Aktiv inspirasjon» er allerede innarbeidet i IPD.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 29

26 PROTOKOLL 30

Vedtak: Norges Fleridrettsforbunds forslag falt mot 37 stemmer.

Aust-Agder idrettskrets’ (Bjørgulv Sverdrup Lund) forslag – nytt punkt: Idrettens folkehelsetiltak lokalt, regionalt og nasjonalt i denne perioden må integreres innenfor offentlig finansiering.

Redaksjonskomiteens vurdering: Er allerede ivaretatt i Langtidsbudsjettet 2016-2019.

Forslaget ble trukket av forslagsstiller. Det var ingen bemerkninger fra tingforsamlingen på at forslaget ble trukket.

Norges Skiforbunds (Erik Røste) forslag - nytt punkt: Norsk idrett skal være en samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø. Redaksjonskomiteens vurdering: Anbefales innarbeidet. Vedtak: Forslaget fra Norges Skiforbund enstemmig vedtatt.

Aust-Agder idrettskrets’ (Bjørgulv Sverdrup Lund) forslag – endring pkt. g: Norsk idretts representanter må skal arbeide systematisk for en demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. Norges Skiforbund (Erik Røste) forslag – endring pkt. g: Norsk idretts representanter må skal i sitt arbeide systematisk for bidra til en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og av at menneskerettighetene respekteres fullt ut. Redaksjonskomiteens forslag: Redaksjonskomiteen foreslår følgende samordnede forslag: Norsk idretts representanter skal arbeide for en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. Aust-Agder idrettskrets og Norges Skiforbund trakk sine forslag. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt.

Norges Cykleforbunds (Harald T. Hansen) forslag – nytt punkt: Det skal utarbeides et internasjonalt program med konkrete målsettinger som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens internasjonale engasjement i tingperioden. Programmet skal også vise hvordan NIF skal og kan understøtte særforbundenes internasjonale virksomhet. Redaksjonskomiteens anbefaling: Foreslås tatt inn. Vedtak: Norges Cykleforbunds forslag enstemmig vedtatt.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 30

27 31 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

Bilag 2: Den norske idrettsmodellen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er fellesorganisasjonen for idrett i Norge. Akershus idrettskrets’ (Sven Maamoen) forslag: Begrepet fellesorganisasjon brukes i både NIF, samt i idrettskrets og idrettsråd. Redaksjonskomiteens vurdering: Figuren er redigert for å gi et riktig bilde av organisasjonsleddenes innbyrdes relasjoner og oppgaver, men anbefaler ikke tinget å låse beskrivelsen som foreslått. NIFs lov § 8-2 sier blant annet at «..Idrettsrådet skal være en arena for samarbeid…»

Akershus idrettskrets trakk sitt forslag.

Vedtak: Idrettsstyrets forslag enstemmig vedtatt.

Etter en gjennomgang av alle endringsforslag ble helheten i Idrettspolitisk dokument 2015- 2019 tatt opp til votering.

Idrettsstyrets innstilling:

Idrettstinget vedtar Idrettspolitisk dokument med de endringer som er vedtatt, for tingperioden 2015- 2019 og ber Idrettsstyret, særforbund og idrettskretser følge opp mål og strategier overfor aktuelle organisasjonsledd iht. sitt ansvar og rolle.

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 31

28 PROTOKOLL 32

10B: LANGTIDSBUDSJETT FOR ÅRENE 2016-2019 Langtidsbudsjettet er holdt på et overordnet nivå og gir rammer for Idrettsstyrets overføringer til sentrale områder og organisasjonsledd. Idrettsstyret skal, innenfor rammene av langtidsbudsjettet, sørge for at organisasjonens ressursbruk er i tråd med de overordnede målene som er gitt gjennom Idrettspolitisk dokument.

Generalsekretær i NIF, Inge Andersen innledet til saken.

Følgende hadde ordet i saken; Eline Oftedal - Norges Fleridrettsforbund, Astrid Waaler Kaas - Idrettsstyret, Liv Krokan Murud - Oppland Idrettskrets, Finn H Andreassen - Norges Golfforbund, Yngve Hallén - Norges Fotballforbund, Reinert Aarseth - Nordland Idrettskrets, Harald Tiedemann Hansen - Norges Cykleforbund, Reidun Bolsø - Norges Klatreforbund, Norvald Mo - Oslo Idrettskrets, Erik Røste - Norges Skiforbund, Lillian Ovell - Østfold Idrettskrets, Mette Nordhus - Østfold Idrettskrets, Terje Jentoft Roel - Sør-Trøndelag Idrettskrets, Tom Erik Sundsbø - Norges Bedriftsidrettsforbund, Helge Johnsen - Hordaland Idrettskrets, Knut Peder Bjørklund - Troms Idrettskrets, Erik Hansen - Norges Bandyforbund, Jan Hendrik Parmann - Norges Basketballforbund, Bjørgulv S Lund - Aust-Agder idrettskrets, Heidi Katrine Falkhytten - Møre og Romsdal idrettskrets, Mariann Moen - Norges Luftsportforbund, Geir Harald Kaillum - Norges Padleforbund, Sven Even Maamoen - Akershus Idrettskrets og Per Rune Eknes - Norges Svømmeforbund.

Idrettsstyrets innstilling: Idrettstinget vedtar langtidsbudsjettet 2016-2019 og gir Idrettsstyret fullmakt til å endre langtidsbudsjettet i tråd med prioriteringer, organisasjonsmessige tilpasninger og retningslinjer fra Kultur- departementet.

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

10C: FULLMAKT TIL EVENTUELT LÅNEOPPTAK VED UTKJØP AV LOKALER

Generalsekretær i NIF, Inge Andersen innledet til saken.

Begrunnelse: Idrettsstyret anbefaler at NIF kjøper de leide kontorlokalene og lagerlokalene i ytre bygg på Ullevaal Stadion, forutsatt en markedsriktig pris. NIF og de fleste særforbundene er samlokalisert med administrative lokaler på Ullevaal Stadion. NIF investerte i ytre bygg, 3. og 4. etasje, i forbindelse med salget av Idrettens Hus i Bærum, totalt 2 978 kvm. Ullevaal Stadion AS, som eier resterende lokaler i ytre bygg, har gitt signaler om at de kan være interessert i å selge. Det vil omfatte 2 973 kvm kontorlokaler kontor i 1. og 2. etasje, samt 1 099 kvm lagerlokaler. Det vil gi mulighet til å rasjonalisere driften av huset. I dag disponerer NIF, ved Idrettens Hus, i alt 11 600 kvm, hvorav ytre bygg representerer ca. halv- parten. Behovet for lokaler er konstant eller økende. Ullevaal Stadion AS og NIF har pågående forhandlinger om utkjøp av lokalene. Idrettsstyret har vurdert den langsiktige økonomien ved et eierskap målt opp mot leie. Det forutsettes at leieinntektene ikke endrer seg vesentlig, da lokalene er identiske med de NIF i dag leier og fremleier til særforbundene. Det forutsettes videre at grunnfinansieringen opprettholdes på samme nivå som i

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 32

29 33 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015

dag, at merverdibehandlingen for driften ikke endres som følge av kjøpet, og at vedlikeholds- og driftsavtalene ikke endres vesentlig. Som en følge av kjøp vil betaling av husleie og felleskostnader til Ullevaal Stadion AS erstattes med renter og avdrag. Det er kalkulert med at de årlige finanskostnader vil holde seg innenfor rammen av de alternative leie- og driftskostnadene med en lånerente på under 8 prosent p.a.

Forslag til vedtak: «Idrettsstyret gis fullmakt til å foreta låneopptak for å kjøpe ytterligere lokaler i Ullevaal Stadion, ytre bygg, med formål å stå som eier av hele angjeldende bygg. Det forutsettes at det oppnås gunstige vilkår innenfor dagens markedspris, fastsatt av uavhengig sakkyndige.»

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

10D: FULLMAKT TIL LÅNEOPPTAK REHABILITERING AV BYGG

Generalsekretær i NIF, Inge Andersen innledet til saken.

Begrunnelse: NIF har eid kontorlokaler og lagerlokaler i ytre bygg på Ullevaal stadion siden 1999. Etter 16 år vil det etter hvert være behov for teknisk oppgradering og mer omfattende vedlikeholdsarbeider. NIF har som mål at leietakernes løpende felleskostnader er stabile og forutsigbare, og ikke påvirkes i vesentlig grad av rehabiliteringstiltak. Med bakgrunn i dette vil det være ønskelig å kunne foreta låneopptak til rehabiliteringstiltak, oppgraderinger og mer omfattende vedlikeholdsarbeider.

Forslag til vedtak: «Idrettsstyret gis fullmakt til å foreta låneopptak for å finansiere nødvendige omfattende utbedrings- og vedlikeholdsoppgaver på Idrettens Hus.»

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

SAK 11 - RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OM TILSKUDD FRA STATEN

Idrettsstyrets forslag: Idrettstinget gir Idrettsstyret fullmakt til å søke om tilskudd fra stats- og spillemidler for budsjettårene 2016, 2017, 2018 og 2019 på bakgrunn av Idrettspolitisk dokument 2015-2019 og langtidsbudsjettet 2016-2019.

Vedtak:

Enstemmig vedtatt.

PROTOKOLL - IDRETTSTINGET 2015 33

30 Vedlegg 2b

IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019

31 Glede Fellesskap Helse Ærlighet

Frivillighet Demokrati Lojalitet Likeverd

Definisjoner: «Norsk idrett» Hele den organiserte idrettsbevegelsen. «NIF» Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. «Idrettslag» Fellesbetegnelse for fleridrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag.

32 1. Felles plan for norsk idrett 4 BILAG 1: 24 NIFs formål 2. Idrettsglede for alle 4 BILAG 2: Den norske idrettsmodellen 25 3. Formål og virksomhetsidé 5 BILAG 3: Idrettens verdigrunnlag 28 4. Idrettens verdigrunnlag 5 1. Glede 28 5. Programerklæring 6 2. ellesskapF 28 3. elseH 29 6. Idrettsmål 8 4. Ærlighet 29 6.1 Kjerneprosesser i norsk idrett 8 5. rivillighetF 30 6.2 Målgrupper 8 6. Demokrati 30 6.3 Resultatmål 9 7. Lojalitet 31 6.4 Idrettspolitiske føringer 10 8. everdLik 32

7. Organisasjonsmål 12 BILAG 4:verk Felles34 plan 7.1 Medlemskap og organisasjon 12 1. Planhierarkiet 34 7.1.1 Organisasjonsutviklingsplan 12 2. Strategiske planer 34 7.1.2 edlemskapM 12 3. Utviklingsplaner 35 7.1.3 Organisasjon 13 4. Handlingsplaner 35 7.1.4 Frivillighe ten 13 5. Organisasjonsleddenes oppfølging 36 7.1.5 Helse, erhet,sikk antidoping 15 6. verridrettsligT samarbeid 7.1.6 Sentraltamarbeid s 15 i tingperioden36 7.2 Kompetanseutvikling 16 7.3 Idrettens finansiering 17 7.4 Idrettsanlegg 18 7.5 Idrettsarrangement 20 7.5.1 Eierskap 20 7.5.2 Internasjonale mesterskap 20 7.6 Kommunikasjon 21 7.7 Idrettens samfunnsbidrag 22 7.7.1 Nasjonalt bidrag 22 7.7.2 Internasjonalt bidrag 22

33 IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015 – 2019

1. FELLES PLAN FOR NORSK IDRETT Idrettspolitisk dokument er en plan for hele den organiserte idretten i Norge. Den skal være styrende for hele norsk idrett.

Første del av dokumentet tar opp temaer som har gyldighet utover denne tingperioden, som visjon, formål og virksomhetsidé. Deretter kommer en programerklæring med mer konkrete ambisjoner for tingperioden, før det angis mål for henholdsvis idrettsaktiviteten og det brede organisasjonsarbeidet.

Virksomheten bygger på et felles fundament som utgjøres av organisasjonens formålsparagraf, en beskrivelse av den norske idrettsmodellen, samt idrettens verdigrunnlag. Dette ligger som tre bilag til dokumentet.

Et felles planverk for organisasjonen ligger i det fjerde bilaget. Det er ikke begrenset til Idrettsforbundets virksomhet, men angir hvordan alle organisasjonsledd skal se sin egen virksomhet i lys av felles mål og verdigrunnlag.

2. IDRETTSGLEDE FOR ALLE Visjonen ”idrettsglede for alle” skal prege organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Alle skal få utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.

”Idrettsglede for alle” er en krevende ambisjon, og skal være den viktigste drivkraften for de som deltar. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har først lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene.

Norsk idrett skal gjennom aktivitetstilbudet, og de som deltar, gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå.

Norsk toppidrett skal være grensesprengende og skape store prestasjoner innenfor rammen av en ren idrett og fair play. Nasjonen skal oppleve stolthet og glede over hva våre beste utøvere presterer.

4 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget34 6. juni 2015 3. FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDÉ NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Virksomhetsideen har gyldighet utover tingperioden. Norsk idrett skal: 1) Tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer. 2) Ta vare på alle sine medlemmer og legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet. 3) Være en ledende toppidrettsnasjon som utvikler en prestasjonskultur innenfor alle særidretter og gir store opplevelser til det norske folk. 4) Være en levende frivillig medlemsorganisasjon som utvikler og fornyer seg i takt med samfunnet for øvrig. 5) Være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet.

4. IDRETTENS VERDIGRUNNLAG Norsk idrett har åtte grunnverdier som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens arbeid. Disse er mer utførlig omtalt i bilag 3 til dette dokumentet.

Aktivitetsverdier Organisasjonsverdier

glede frivillighet

fellesskap demokrati

helse lojalitet

ærlighet likeverd

35 5 5. PROGRAMERKLÆRING Norsk idrett vil:

1 Modernisere organisasjonen slik at det blir enkelt å delta.

2 Speile mangfoldet i samfunnet.

3 Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse.

4 Bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne.

5 Styrke Norge som toppidrettsnasjon.

6 Engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller.

7 Arbeide for et idrettsløft på 0,5% av statsbudsjettet.

8 Arbeide for en åpen og inkluderende idrett.

9 Ta hensyn til naturen, klimaet og miljøet.

6 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget36 6. juni 2015 37 Foto: NIF, Karl Filip Singdahlsen7 6. IDRETTSMÅL 6.1 Kjerneprosesser i norsk idrett Organisasjonens virksomhet er bygget opp rundt de kjerneprosessene som bidrar til at norsk idrett leverer et aktivitetstilbud til medlemmene i tråd med sitt formål.

rekruttere ivareta og utvikle prestere

Prosessene er ikke begrenset til målgrupper eller livsfaser, men representerer en gjennomgående tankegang. De har relevans for alle aktivitetsområder, men kan ha ulik betydning innenfor aldersgruppene.

– Med «rekruttere» mener vi økning i antall personer som blir medlem og deltar i én eller flere aktiviteter. I en stor organisasjon med mange grener og tilbud for alle aldre, er rekruttering av tidligere medlemmer til fornyet aktivitet likeverdig med førstegangsrekruttering. – Med «ivareta og utvikle» mener vi organisasjonens oppfølging av medlemmene gjennom deres ulike livsfaser og aktivitetsvalg. Utvikling av kompetanse, idrettslig ferdighet og mestring, samt tilbud om fellesskap og treningsaktivitet, er viktige deler i den helheten som utgjør denne prosessen. Organisasjonens ivaretakelse anses å ha stoppet når et medlem velger å slutte eller innta en passiv rolle i organisasjonen. – Med «prestere» mener vi organisasjonens samlede tilrettelegging for prestasjoner på et høyt idrettslig nivå med tanke på toppidrett og internasjonale prestasjoner.

6.2 Målgrupper Siden norsk idrett ønsker å være inkluderende og ta vare på mangfoldet, og vil gi alle mulighet til å utøve idrett, får vi mange målgrupper med ulike behov. Norsk idretts prioriteringer starter etter «småbarnsalder» (0-5 år), selv om tilrettelegging også for denne gruppen må følge idrettens grunnleggende prinsipper.

I dette idrettspolitiske dokumentet er mål og planer rettet inn mot fire målgrupper. Detaljerte utviklingsplaner utarbeides for å differensiere tiltakene bedre.

8 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget38 6. juni 2015 – Med «barn» mener vi alle i aldergruppen 6-12 år, dvs. barneskolealder fra det år de fyller 6 år t.o.m. det år de fyller 12 år. – Med «ungdom» mener vi alle i aldersgruppen 13-19 år, dvs. perioden med ungdomsskole og videregående skole. – Med «unge voksne» mener vi alle i aldersgruppen 20-35 år, dvs. perioden med studier og yrkesvalg, samt etableringsfasen for unge familier. – Med «voksne» mener vi alle fra det år de fyller 36 år og eldre, dvs. den perioden hvor det er grunn til å anse de fleste for relativt «etablerte».

6.3 Resultatmål For tingperioden 2015-2019 har norsk idrett satt seg følgende resultatmål på et overordnet nivå. Organisasjonsleddene bidrar på ulike områder. Den samlede innsatsen blir avgjørende for måloppnåelsen.

REKRUTTERE IVARETA OG UTVIKLE PRESTERE «Åpen og «Livslang «Sammen om de inkluderende» idrettsglede» store prestasjonene»

Barn 70% aktive 80% aktive 1) 6-12 år når de fyller 12 år 2)

Alle særforbund Ungdom 35% aktive 40% aktive 1) har planer for sin 13-19 år når de fyller 19 år 2) talentutvikling 3) a) Topp 3 i verden i Unge voksne 15% aktive vinteridrettene 4) 15% aktive 1) 20-35 år når de fyller 35 år 2) b) Topp 25 i verden i sommeridrettene 4)

Voksne 20% aktive 20% aktive 1) 36 år + når de fyller 50 år 2)

1) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen som har medlemskap i organisasjonen i dette aldersintervallet. 2) Prosenttallet angir hvor stor andel av befolkningen som har et aktivt medlemskap ved angitt alder. 3) Angår alle de særforbundene som deltar i konkurranseidrett innenfor et internasjonalt særforbund. 4) Samlet måloppnåelse for olympiske, ikke-olympiske og paralympiske idretter. Kravene til samlet måloppnåelse skal gjøres på objektive kriterier og ikke alene basert på olympiske og paralympiske medaljer. Det er topprestasjonene i en samlet norsk idrettsbevegelse som skal ligge til grunn for målkravene, og bør derfor omfatte også de idrettene som ikke er olympiske.

39 9 6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett har en solid felles plattform, både verdigrunnlag, trenerutdanning, tverridrettslig samarbeid og organisering lokalt. Det er bred enighet på viktige områder. Det omtales ikke i det følgende, men må gjenspeiles i felles utviklingsplaner på sektorene. På noen aktuelle områder er det viktig med tydelige føringer for hvilken retning arbeidet skal ta i denne tingperioden.

a) For å styrke Norge som en ledende toppidrettsnasjon, blir følgende viktig: • Hver enkelt særidrett må utvikle resultatmål for egen idrett gjennom systematiske målprosesser. • Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. • Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. • Norsk toppidrett må fortsette å være verdensledende på kunnskap og verdier. b) For å forhindre frafall, og styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i allsidig idrett, blir følgende viktig: • Norsk idrett skal samarbeide på alle nivåer slik at den enkelte kan delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. • Særforbundene skal legge til rette sine sesonger og konkurransetilbud på en måte som ikke står i veien for at utøverne kan være allsidige. • Norsk idrett skal legge stor vekt på å ivareta og utvikle ungdom som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. • Klubbstyrene må stille krav til sine aktivitetsgrupper om å være fleksible og la hensynet til den aktives interesser stå i sentrum.

10 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget40 6. juni 2015 c) For å redusere økonomiske hindringer som står i veien for at alle barn og ungdommer skal ha råd til å delta i idrett, blir følgende viktig: • Særidrettene må systematisk forenkle og begrense kostnadsdrivende sider ved konkurransesystemer og idrettsutstyr for barn og unge. • Særidrettene må unngå å utvikle kulturer for omfattende reisevirksomhet og kostbare samlinger som forutsetning for at ungdom skal få utvikle sitt talent. • Idrettskretsene og idrettsrådene må arbeide med å finne løsninger for barn og unge som har begrensede økonomiske ressurser. • Idrettslagene må tilrettelegge for lokalt gjenbruk og utlån av utstyr. d) For å speile mangfoldet i samfunnet, blir følgende viktig: • Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten. • Norsk idrett skal inkludere nye aktiviteter i idrettstilbudet og prioritere tilrettelegging av idrettsanlegg for disse. • Særforbundene må integrere konkurranser for mennesker med nedsatt funksjonsevne i det ordinære konkurransetilbudet. • Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn. e) For at norsk idrett skal kunne bli størst på idrett og treningsfellesskap for voksne, blir følgende viktig: • Særidrettene må legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn. • Konkurransetilbudet må videreutvikles som treningsmål for alle. • Gode konsepter for lokalt treningsfellesskap må deles i organisasjonen.

41 Foto: Eirik Førde11 7. ORGANISASJONSMÅL Hvis norsk idrett skal nå sine overordnede mål, må organisasjonen klare å understøtte virksomheten på viktige områder.

Medlemskap og organisasjon

Kompetanseutvikling

Idrettens finansiering Organisasjonens støtteprosesser Idrettsanlegg Idrettsarrangement

Kommunikasjon

Idrettens samfunnsbidrag

7.1 Medlemskap og organisasjon 7.1.1 Organisasjonsutviklingsplan Det skal utvikles en organisasjonsutviklingsplan for norsk idrett hvor følgende tiltak skal stå sentralt: a) Effektivisering va intern ressursbruk i norsk idrett. b) Bedre samhandling mellom organisasjonsleddene. c) Strukturelle endringer for å tilpasse organisasjonen til statens forvaltningsreform dersom denne gjennomføres i tingperioden.

7.1.2 Medlemskap Målet om å være en levende frivillig medlemsorganisasjon som fornyer seg i takt med samfunnet er krevende. Vi vil modernisere organisasjonen slik at det blir enklere for flere å delta. Potensielt nye medlemmer har lov å forvente lett tilgjengelig informasjon og ukompliserte tilknytningsformer. For å realisere dette, vil norsk idrett blant annet: a) Utrede og prøve ut ulike tilknytningsformer som kan gjøre aktivitetstilbudet og medlemskap lettere tilgjengelig. b) Ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å effektivisere dialogen med medlemmene om trening og fellesaktiviteter.

12 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget42 6. juni 2015 7.1.3 Organisasjon Idrettsorganisasjoner som mottar offentlige tilskudd må opptre ryddig. Vi må ha korrekte medlemsregistre og en ansvarlig økonomistyring. For å realisere dette, vil norsk idrett bl.a.: a) Følge opp organisasjonsleddenes praksis når det gjelder idrettens lovverk, ansvarlig organisasjonsarbeid, økonomiforvaltning og demokrati. b) Etablere gode rutiner for åpenhet og kontroll av organisasjonsleddenes regnskaper, juridisk veiledning, avdekking og oppfølging av eventuell økonomisk mislighold. c) Ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å rasjonalisere organisasjonsarbeidet og effektivisere dialogen med medlemmene.

7.1.4 Frivilligheten Dagens samfunn utvikler seg gradvis fra «dugnad og fellesskap» til «kunde og leverandør». Dette er en utfordring for den tradisjonelle idrettsorganisasjonen, og norsk idrett må finne måter å involvere stadig nye generasjoner. For å realisere dette, vil norsk idrett bl.a.: a) Verne om den frivillige organisasjonens særpreg, og involvere stadig nye generasjoner i kulturen med ansvar, dugnad og fellesskap. b) Inkludere underrepresenterte grupper i styringen av norsk idrett, herunder invitere til styredeltakelse og ansvar for eget idrettstilbud. c) Satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer. d) Legge til rette for eldre som fortsatt ønsker å være frivillige innenfor fellesskapet. e) Utvikle modeller som setter våre demokratiske og frivillig styrte klubber bedre i stand til å møte utfordringene med faglig og organisatorisk profesjonalisering. f) Forenkle den administrative hverdagen gjennom enkel klubbadministrasjon, regnskapsførsel, rapportering, enkle søknads- og støtteordninger, samt gjennom initiativ overfor offentlige myndigheter.

43 13 14 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget44 6. juni 2015 Foto: Eirik Førde 7.1.5 Helse, sikkerhet, antidoping Idrettens verdigrunnlag setter krav til hele organisasjonen om å bidra til en sunn og helsefremmende livsstil, herunder sørge for at prestasjonsutviklingen og aktivitetstilbudet ikke går på bekostning av utøverens helse. Videre setter de nylig innførte dopingbestemmelsene fra WADA klare rammer for norsk idretts arbeid for en ren idrett: a) Idrettsstyret skal ta initiativ til en avklaring av hva som er tilfredsstillende ivaretakelse av sikkerhet og helse innenfor særidrettenes trenings- og konkurranseaktivitet. b) I særforbundene skal antidopingarbeidet forankres i særforbundenes handlingsplan mot doping, gjerne omtalt som «rent særforbund». c) Norsk idrett og Antidoping Norge skal legge til rette for at alle idrettslag med et omfattende idrettstilbud skal slutte seg til konseptet «rent idrettslag».

7.1.6 Sentralt samarbeid Samarbeid på tvers av organisasjonslinjene er en viktig side ved den norske idrettsmodellen. I et lite land betyr dette mye for effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. For å forsterke samarbeidet, vil norsk idrett blant annet: a) Etablere felles utviklingsplaner på viktige områder som avklarer mål, ansvar og oppgaver mellom organisasjonslinjene på alle nivåer. b) Etablere og videreutvikle kostnadsbesparende fellesfunksjoner på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. c) Organisere samarbeidsorganer og fellesfunksjoner gjennom NIF som sørger for at idrettens felles verdier er under demokratisk kontroll og at ressursene utnyttes optimalt med tanke på formålet. d) Evaluere fellesfunksjonene i norsk idrett med sikte på å tilpasse disse til organisasjonsleddenes uttrykte behov. e) Arbeidet med å sluttføre og sette i drift et elektronisk medlemsregister skal forseres og gis høyeste prioritet.

45 15 7.2 Kompetanseutvikling Målet om å tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer, stiller tydelige krav til alle organisasjonsleddene. Hvert organisasjonsledd har et selvstendig ansvar for at de som leder organisasjonen eller aktivitetene har forsvarlig kompetanse. På alle nivåer i organisasjonen er det også behov for at styrene er godt kjent med sine formelle forpliktelser og evner å ta et overordnet ansvar for virksomheten. For å realisere dette, mener norsk idrett at: a) Alle særforbund må ha tilrettelagt et utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett – eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid. b) Klubb- og gruppestyrer må følges opp regelmessig av idrettskretsene og særforbundene når det gjelder styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. c) Klubbene må jobbe for at alle treningstilbud ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. d) NIF må systematisk skolere de sentrale leddenes styrer og administrative ledere i godt organisasjonsarbeid, demokratisk praksis og strategisk ledelse av norsk idrett. e) Idrettskretsene må systematisk skolere idrettsrådene i godt organisasjonsarbeid og strategisk arbeid for å sikre lokalidretten gode rammevilkår i kommunene og slik at de blir bedre i stand til å arbeide for større kommunale investeringer i anlegg. f) Særforbundene må ivareta og utvikle sin arrangementskompetanse. g) Norsk idrett skal være en lærende organisasjon som vektlegger et bredt anlagt forsknings- og utviklingsarbeid, implementerer ny kunnskap og løpende evaluerer nøkkelfunksjoner for å levere kvalitet til medlemmene.

16 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget46 6. juni 2015 7.3 Idrettens finansiering For norsk idrett er det avgjørende å ha gode og forutsigbare rammevilkår for både aktivitets- og anleggsutviklingen. Derfor må norsk idrett engasjere seg i grunnlaget for dagens finansieringsmodell, samtidig som det utvikles beredskap for andre modeller for offentlig grunnfinansiering. I dag representerer en videreføring av dagens enerettsmodell en stabil finansiering, men det kan være stor usikkerhet knyttet til utviklingen på lengre sikt. Norsk idrett vil at følgende skjer: a) De samlede statlige bevilgningene til idretten i form av spillemidler og midler over statsbudsjettet skal økes gradvis gjennom et «Idrettsløft» til 0,5 prosent av statsbudsjettet. b) Den norske enerettsmodellen og Norsk Tippings rammevilkår skal forsvares mot initiativ som setter det norske spillemonopolets fremtid og utvikling i fare. c) Den frivillige organisasjonen må få kompensert all betalt merverdiavgift forbundet med det frivillige arbeidet og anleggsutviklingen. d) Det må føres en konsekvent og ansvarlig nasjonal spillpolitikk som minimerer faren for spillavhengighet. e) Bevilgningene til toppidretten bør økes i tråd med de målene organisasjonen fastsetter for omfanget og resultatutviklingen. f) Bevilgningene til utviklingen av voksenidretten må økes i tråd med organisasjonens mål. g) De lokale aktivitetsmidlene bør øke jevnt og dobles i løpet av perioden. h) De kommunale og fylkeskommunale tilskuddene til idrettslagenes drift skal, som et minimum, økes i takt med den alminnelige prisstigningen i samfunnet. i) Norsk idrett skal ta vare på sine rettigheter og utvikle kommersielle samarbeidsløsninger som gir organisasjonsleddene en rimelig andel av den økonomien som skapes rundt formidling av idrett.

47 17 7.4 Idrettsanlegg Idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg over hele landet, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. For å skape en fremtidsrettet anleggspolitikk, vil norsk idrett jobbe for at følgende skjer: a) Som del av et «Idrettsløft» bevilges det minimum én milliard kroner til idrettsanlegg hvert år over statsbudsjettet. b) De regionale forskjellene i anleggsdekning skal reduseres systematisk fra år til år, slik at alle medlemmene får god tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted. c) Spillemidlenes andel av finansieringen økes til 30 prosent ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg. d) Ordningen med nasjonalanlegg utvides til å omfatte alle større idretter, under den forutsetning at disse jevnlig benyttes til store konkurranser og mesterskap. e) Kapasiteten ved idrettshaller bør utvides, ved bygging av tilleggsarealer for flere idretter gjennom nye bestemmelser i normen for søknad om spillemidler.

18 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget48 6. juni 2015 Foto: Eirik Førde

f) Fylkeskommunene skal inviteres til å innta en aktiv rolle i utviklingen av interkommunale anlegg. Fylkeskommunen må kunne være en part i et slikt anleggssamarbeid på lik linje med kommunene. g) Bruken av offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få driftsstøtte. h) Idrettsrådene må inngå avtaler med kommunene som sikrer at offentlig eide anlegg og gymnastikksaler er tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis. i) Vedlikehold og oppgraderinger av nasjonalanlegg, og særlig kostnadskrevende anlegg, finansieres over statsbudsjettet. j) Campus Sognsvann påbegynnes som ledd i den videre utviklingen av det nasjonale toppidrettssenterets tilbud om treningsforhold på et høyt internasjonalt nivå. Satsingen på regionale kompetansesentra/ toppidrettssentra opprettholdes og styrkes. k) Idrettsrådene må arbeide for at kommunene vedtar førende prinsipper om at det ved bygging av nye skoler skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområder. l) Bygging av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte.

49 19 7.5 Idrettsarrangement 7.5.1 Eierskap Konkurranser er et av idrettens kjennetegn og er ofte et viktig grunnlag for finansiering av idrettslagenes aktivitet. Norsk idretts medlemmer arrangerer i dag de fleste idrettsarrangementene i Norge, og dette gjøres gjennom en kompetent organisasjon og arrangementskonsepter som er utviklet over lang tid. For norsk idrett er det avgjørende at konkurransene arrangeres i tråd med idrettens regler, verdigrunnlag og et ansvarlig antidopingarbeid. a) Norsk idrett må nasjonalt, regionalt og lokalt opprettholde sin rolle som dominerende eier og tilrettelegger av idrettsarrangementer. b) Medlemsorganisasjonene må opptre lojalt og bare delta eller bidra til arrangementer hvor idretten har direkte innflytelse på arrangementet, og hvor en betydelig del av inntektene går tilbake til det frivillige arbeidet. c) Norsk idrett vil beskytte sine konkurransesystemer, og knytte disse sammen med rettighetene til deltakelse i norgesmesterskap og internasjonal representasjon. d) Idrettsarrangementer skal gjennomføres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Arrangører oppfordres til å miljøsertifisere arrangementer. e) Norsk idrett kan utvikle sine arrangementer gjennom samarbeid og integrasjon med kommersielle aktører på en måte som gjør at idrettens eierskap og rettigheter ivaretas.

7.5.2 Internasjonale mesterskap Store internasjonale idrettsbegivenheter er en viktig del av toppidretten og en forutsetning for den enkelte særidretts internasjonale utbredelse. De er samtidig viktige for idrettens rolle som kulturformidler og identitetsskaper. a) Særforbundene skal arbeide for at Norge regelmessig blir en arrangør av internasjonale mesterskap, større konkurranser og stevner. b) Norsk idrett skal systematisk utvikle og vedlikeholde sin arrangørkultur og kompetanse gjennom internasjonale arrangementer på norsk jord. c) Det er naturlig for norsk idrett å søke om arrangøransvar for de olympiske og paralympiske vinterlekene med jevne mellomrom.

20 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på 50Idrettstinget 6. juni 2015 d) Norsk idrett skal etablere et samarbeid som understøtter forbundenes arbeid med å vinne internasjonale idrettsarrangement til Norge. e) Internasjonale konkurranser skal bidra til å styrke og utbre arrangementskompetansen på alle nivåer i organisasjonen.

7.6 Kommunikasjon En stor organisasjon som er mye i medienes søkelys må, både i det vi sier og det vi gjør, kommunisere med utgangspunkt i våre kjerneverdier. Åpenhet og informasjon internt er viktig for å sikre reell innflytelse. Bare et fåtall av særidrettene får oppmerksomhet i media. Det påvirker både deres rekruttering og deres kommersielle potensial. a) Norsk idrett skal etablere fellesløsninger som setter alle i stand til å ta i bruk moderne kommunikasjonsmuligheter. b) NIF og særforbundene skal etablere fellesløsninger med mulighet for alle særidretter til å oppnå mediedekning på en måte som bedre speiler mangfoldet i idretten. c) Det skal i tingperioden etableres en kommunikasjonsplan for norsk idrett. Denne skal gi grunnlag for god, helhetlig og samordnet kommunikasjon på felles saksområder i NIF, særforbund og idrettskretser. d) Idrettsstyret skal i tingperioden, godt forankret i særforbund og idrettskretser, utvikle en felles strategi og systematisere sin informasjonsvirksomhet innenfor idrettsorganisasjonen.

51 21 7.7 Idrettens samfunnsbidrag 7.7.1 Nasjonalt bidrag Norsk idrett har som en viktig oppgave å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Det aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene, er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen. Norsk idrett har kompetanse innenfor mange områder, og har mulighet til å være en lokal partner med mange organisasjoner, blant annet skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Idretten vil prioritere å følge opp at følgende skjer: a) Stortinget må vedta at alle elever skal ha én time fysisk aktivitet om dagen, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. b) Det offentlige må ta ansvar for at alle barn kan svømme før de er 10 år. c) Idretten vil være del av en bred samfunnsallianse som motarbeider mobbing, og som praktiserer nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og funksjonsevne. d) Norsk idrett må oppnå aksept for sin kompetanse og potensial som tilrettelegger av fysisk aktivitet for helse og trivsel, herunder offentlig finansiering av idrettens folkehelsetiltak nasjonalt, regionalt og lokalt. e) Norsk idrett skal være en samfunnsaktør som tar hensyn til natur, klima og miljø.

7.7.2 Internasjonalt bidrag Norsk idrett har en internasjonal posisjon som gir mulighet til å påvirke de internasjonale idrettsorganisasjonene og det verdigrunnlaget som styrer internasjonal idrett. Norsk idrett har også mulighet til å bidra i utviklingen av idrett og samfunn i andre deler av verden. For å oppnå dette vil norsk idrett at følgende skjer: a) Folk-til-folk-samarbeidet i Barentsområdet skal styrkes og videreutvikles. b) NIF og særforbundene bør styrke sin innflytelse i internasjonale fora. c) Norsk idretts representanter skal arbeide for en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. d) Norsk idrett skal videreføre sitt internasjonale utviklingssamarbeid med idrettens egenverdi som bærebjelke, og med sosial utvikling, helse og demokrati som bidrag til samfunnet i de landene man samarbeider med. e) Det skal utarbeides et internasjonalt program med konkrete mål for idrettsorganisasjonens internasjonale engasjement i tingperioden. Programmet skal også vise hvordan NIF skal og kan understøtte særforbundenes internasjonale virksomhet.

22 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget52 6. juni 2015 53 Foto: Eirik Førde23 IDRETTSPOLITISK DOKUMENT Bilag

BILAG 1: NIFs FORMÅL (1) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Med idrett menes aktivitet som oppfyller følgende vilkår: a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter b) aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på (2) Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. (3) Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

24 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget54 6. juni 2015 BILAG 2: DEN NORSKE IDRETTSMODELLEN Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er fellesorganisasjonen for idrett i Norge. I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i én og samme organisasjon. Norsk idrett er en demokratisk folkebevegelse og er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon.

Individuelt medlemskap i idrettslag er forutsetningen for deltakelse i norsk idrett, både idrettslig og organisatorisk. Idrettslagene er medlemmer i NIF, og er idrettsorganisasjonens fundament.

NIF Fellesorganisasjon og sentral- administrasjon for norsk idrett. Medlemslinjen Aktivitetslinjen

IDRETTSKRETSENE (19) SÆRFORBUNDENE (54) Fellesorganisasjon for alle idrettene Nasjonal organisasjon for en eller i sitt fylke. ﬂere særidretter i Norge.

Primært et Medlemskap Medlemskap SÆRKRETS/REGION lokalt organ. i norsk idrett. i særforbund. Regions- eller fylkesorganisasjon for en særidrett.

IDRETTSRÅDENE (360) IDRETTSLAGENE (11 500) Den idrettslige kontakten går Samarbeidsorgan for Lokal medlemsorganisasjon med primært til særidrettsgruppene. idrettslagene i kommunen. medlemskap i NIF og særforbundene.

Det personlige SÆRIDRETTSGRUPPER I spesialidrettslagene er medlemskapet Underavdeling som organiserer oftest klubb- og i idrettslaget. aktiviteten innenfor en særidrett. gruppestyret helt identisk.

MEDLEMMENE (2 250 000) Individuelle medlemskap i idrettslaget og tilknytning som aktiv innenfor en eller ﬂere idretter.

55 Foto: Eirik Førde25 Idrettslagene er frittstående og selveiende enheter, bygd på demokratiske prinsipper, i samsvar med NIFs lov og organisasjonsleddenes egne lover. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og skal tilby åpne og inkluderende idrettsmiljøer.

Idrettsrådene er organisasjonsledd valgt av idrettslagene i en kommune. De er et fellesorgan som skal fremme idrettens interesser lokalt og overfor kommunen.

Idrettskretsene er organisasjonsledd under NIF. Styret er valgt av organisasjonsleddene i fylket, og skal fremme medlemmenes interesser overfor fylket og de sentrale organisasjonene.

Særforbundene er medlemmer i NIF. De er tilsluttet sine respektive internasjonale forbund og er den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Et særforbund består av idrettslag som er tatt opp i NIF og i særforbundet.

NIF ivaretar en rekke fellesfunksjoner, opptrer utad som fellesskapets talerør, og sørger for at idrettens felles verdier er under demokratisk kontroll.

Utviklingen av norsk idrett skal være kunnskaps- og verdibasert. Dette er tydeligst i barneidretten og toppidretten, der Norge ligger helt i front. Norsk idrett kjenne- tegnes av faglig og organisatorisk samarbeid og erfaringsutvikling på alle nivåer. Både toppidretten og breddeidretten vektlegger en helhetlig tilnærming til mennesket.

Frivillig innsats blant medlemmene er den viktigste ressursen på alle nivåer i norsk idrett. Frivillig arbeid gir mening, trivsel og skaper gode sosiale nettverk for den enkelte. Frivilligheten skaper positive ringvirkninger både for den enkelte, idretten og samfunnet.

Idretten er opptatt av å være en ansvarlig samfunnsaktør. Offentlige myndigheter og idretten har en rekke sammenfallende nasjonale mål på alle forvaltningsnivåer. Det offentliges aksept og finansielle støtte gir norsk idrett økonomisk forutsigbarhet og organisatorisk kraft. Dette bidrar til at det ikke skal skapes sosiale skillelinjer i idrettsdeltakelsen.

Barneidretten er tilpasset barnas fysiske utvikling og modningsnivå i motsetning til tidlig spesialisering. Aktiviteten skjer innenfor trygge miljøer, hvor betydningen av

26 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget56 6. juni 2015 menneskeverd og likeverd er styrende. Konkurranseaspektet er sterkt nedtonet. Ved å inkludere alle i barneidretten og gi opplevelser, kunnskap og idrettslige ferdigheter, skapes grunnlaget for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse.

Ungdomsidretten gir ungdom mulighet til å ta eierskap og utvikle egen aktivitet. Fra et medlem er 15 år kan det velges til styre- og lederoppgaver i idrettslagene. De har dermed mulighet til å utvikle seg både som utøvere, ledere, trenere og dommere.

Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier.

Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet, både i idrettslagene og bedriftsidrettslagene. Idretten ser det som naturlig at den voksne befolkningen mosjonerer i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov.

Idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne er en særlig viktig målgruppe for idretten. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og særforbundene skal inkludere tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne i sitt ordinære idrettstilbud.

Foto: NIF, Martin Hafsahl 57 27 BILAG 3: IDRETTENS VERDIGRUNNLAG Aktivitetsverdiene 1. Glede Idretten skal være arena for lek, spenning, utfordringer og opplevelser, hvor gleden ved å mestre er viktig. Visjonen «idrettsglede for alle» innebærer også at alle er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Norsk toppidrett skaper store prestasjoner og skal i sin natur være grensesprengende. En hel nasjon opplever stolthet og glede når våre beste utøvere viser verden hva de kan prestere. ”Idrettsglede for alle” er en krevende ambisjon. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Vi har lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene. I denne tingperioden skal det legges særlig vekt på at idrettsglede skal være en drivkraft og mål for alle som deltar, enten man er utøvere, trenere, dommere, frivillige, foresatte eller supportere.

2. Fellesskap Fellesskap er å oppleve samhørighet og samhold med andre mennesker. Norsk idrett skal fremme fellesskap både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og skal tilby åpne og inkluderende miljøer. Idrettslaget skal være et trygt sted å høre til. I idrettslaget skal man vise respekt for andre, deres meninger, ulike prestasjoner og funksjoner. I tingperioden skal det legges særlig vekt på at idrettslagene bygger fellesskap mellom medlemmene i klubben på tvers av kjønn, alder, funksjonsgrad og sosial eller etnisk bakgrunn. Idretten skal være seg bevisst sin viktige rolle som bindeledd mellom ulike grupper i lokalsamfunnet.

28 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget58 6. juni 2015 3. Helse Deltakelse i idrett skal gi gode vaner for en varig sunn og helsefremmende livsstil, og prestasjonsutviklingen skal ikke gå på bekostning av utøverens helse. Helse skal være en positiv konsekvens av at idretten har en helhetlig tilnærming til mennesket, og gjennom dette fremmer både utøvernes fysiske, psykiske og sosiale helse. Barn og unge lever under et betydelig press om å være vellykket på alle måter, både når det gjelder utseende og prestasjoner. Norsk idrett skal være en aktiv pådriver for et positivt kroppsbilde, fremme en dopingfri idrett, og ta ansvar for rådgiving om kosthold og ernæring. I tingperioden skal det legges særlig vekt på god og vitenskapelig basert rådgiving innenfor kosthold og ernæring, og at idrettsutøvelsen ikke skal gå på bekostning av utøverens helse.

4. Ærlighet Ærlighet innebærer å følge vedtatte regler, og opptre redelig og verdig i alle situasjoner. Alle ledere, på alle nivåer, har et ansvar for modellatferd. Toppidrettsutøverne er særlig viktige forbilder for barn og unge, og har god mulighet til å formidle verdier som fair play og en ren og ærlig idrett. Idrettens utøvere, ledere og trenere skal spille med åpne kort og være ærlige og redelige. Usportslig framferd som filming, tøying av regler og utnytting av smutthull og uvesentlige feil hos andre skal unngås. I tingperioden skal det legges særlig vekt på fair play og en ren idrett.

59 29 Organisasjonsverdiene 5. Frivillighet I idrettslagene handler frivillighet om å ta en deltakerrolle. I en slik rolle er enhver bidragsyter med på å skape et tilbud for fellesskapet. En slik rolle gir både rettigheter og forpliktelser, og skiller seg dermed fra en kunderolle der det handler om kjøp av tjenester i et marked. Idrettslagene er frittstående og selveiende enheter, bygd på demokratiske prinsipper. Idrettslagene styres gjennom tillitsvalgte. Norsk idrett har derfor fokus på å utvikle lederskap og invitere medlemmene til å ta ansvar for sitt eget idrettsmiljø. Frivillige organisasjoner er en viktig del av vårt demokratiske samfunn, og deltakelsen på alle nivåer er en viktig arena for læring og utvikling av demokratisk kompetanse. Frivillig virksomhet har et ikke-fortjenestebasert formål. Virksomheten baseres i vesentlig grad på kontingenter, frivillig innsats og tidsbruk. I så måte er dugnad en viktig arbeidsform i idrettslagene, hvor man gir av sin tid til idrettslaget i stedet for å betale. Da stiller alle likt, og alles innsats er like mye verd. Frivilligheten skaper positive ringvirkninger både for den enkelte, idretten og samfunnet. De frivillige må føle seg verdsatt for å bli inspirert til å gjøre en innsats for idretten og lokalmiljøet. Norsk idrett er derfor opptatt av at verdien av frivillig arbeid anerkjennes, og at vilkårene for frivilligheten gjøres gode gjennom forenkling og avvikling av enhver form for skatter og avgifter fra det offentlige. I tingperioden skal det legges særlig vekt på å utvikle gode arbeidsmodeller som styrker den faglige kvaliteten og profesjonaliteten i tilbudet til medlemmene, men samtidig opprettholder prinsippet om styring gjennom tillitsvalgte og en kompetent og frivillig organisasjon.

6. Demokrati Demokrati betyr «folkestyre». Idrettslagene er frittstående og selveiende enheter, bygd på demokratiske prinsipper. Norsk idrett har fokus på at medlemmene skal høres før viktige beslutninger fattes, og at flertallets avgjørelser respekteres. Samtidig blir deltakelsen på alle nivåer en viktig arena for læring og utvikling av demokratisk kompetanse. Med så mange unge medlemmer, blir det viktig å utvikle lederskap og invitere medlemmene til å ta ansvar for sitt eget idrettsmiljø.

30 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på 60Idrettstinget 6. juni 2015 Medlemmene velger representanter til å styre og fatte beslutninger for seg. Da blir medlemmenes deltakelse kritisk for de styrende organenes representativitet. Det viser tydelig forskjellen mellom det å være medlem og det å være en kunde. Åpenhet og informasjon er sentralt for en demokratisk organisasjon. Kun da får medlemmene reell mulighet til innflytelse. Samfunnsutviklingen har de siste årene endret kommunikasjonsmulighetene og kommunikasjonsformene og skapt nye muligheter. Viljen til å ta benytte disse mulighetene, viser tydelig hvor åpen og demokratisk organisasjonen ønsker å være. Norsk idrett må arbeide for å sikre sin stilling som uavhengig, medlemsbasert frivillig virksomhet. Det krever god forankring internt og troverdighet utad. Da må de besluttende organene på en god måte speile medlemsmassen, både når det gjelder meninger og idrettslige særinteresser. I en stor hierarkisk demokratisk organisasjon vil derfor representativitet stå sentralt. I tingperioden skal det på alle nivåer legges stor vekt på at de demokratiske organene fungerer etter intensjonen, og at medlemmene høres før viktige beslutninger fattes.

7. Lojalitet Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, men kan også forstås som troskap til et fellesskap eller lovlig fattede beslutninger. I en frivillig organisasjon som norsk idrett blir lojalitet viktig for organisasjonens samhold og evne til å fungere i tråd med sitt formål og lovlig fattede vedtak. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom personer, gjerne en overordnet og en underordnet, eller innad i grupper av personer. For idrettslagene og alle andre i norsk idrett blir det viktig at lojaliteten rettes mot organisasjonens formål og lovlig fattede vedtak, og ikke til personer eller grupperinger som arbeider for en særinteresse som savner demokratisk forankring. Åpenhet er sentralt for at et medlemsdemokrati skal fungere. Lojalitet til en slik organisasjon medfører derfor samtidig et krav om åpen og ærlig dialog, herunder respekt for hvilke saker som skal legges frem for de valgte organene eller medlemmene i plenum. I tingperioden skal det legges særlig vekt på åpenhet og respekt for flertallets avgjørelser.

61 31 8. Likeverd Med likeverd menes at alle faktiske og potensielle medlemmer er like mye verdt. Det fremgår av NIFs formålsparagraf at alle skal få mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli diskriminert på grunn av livssyn, seksuell orientering, funksjonsevne eller etnisk opprinnelse. I sammenheng med praktisk tilrettelegging og prioritering av ressurser og tilgang til aktivitetstilbud, blir det relevant å peke på at diskriminering heller ikke skal finne sted med bakgrunn i idrettslige prestasjoner eller funksjonsnedsettelser. Dette må tolkes med sunn fornuft når det gjelder konkurranseformer og inndeling i konkurranseklasser. Det helt sentrale er ikke nødvendigvis en detaljorientert likestilling, men kravet til respekt som likeverdig menneske og medlem, herunder respekt for hverandres egenart og særpreg. Valg av idrett er fritt, og alle idretter er like mye verd innenfor idretten. I tingperioden skal det legges særlig vekt på mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli diskriminert. Det skal særlig arbeides med å inkludere utviklingshemmede og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

32 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget62 6. juni 2015 63 Foto: NIF, Martin Hafsahl33 BILAG 4: FELLES PLANVERK 1. Planhierarkiet Formålet med et felles planhierarki er å bidra til bedre samhandling i organisasjonen, logisk sammenheng mellom organisasjonsleddenes STRATEGISK PLAN planer, lik begrepsbruk og like forventninger til innholdet i felles planer på ulikt nivå. UTVIKLINGSPLAN

I noen grad beskriver det også hvordan HANDLINGSPLAN organisasjonsleddene forventes å følge opp felles mål gjennom egne planverk. Det er derimot ikke en ambisjon å overstyre hvordan hvert enkelt organisasjonsledd legger sine planer eller følger opp disse. Det ansvaret ligger fullt og helt hos organisasjonsleddene selv.

2. Strategiske planer En strategisk plan beskriver en overordnet tenkning basert på en situasjonsanalyse og en målsetting. Strategien angir hva som skal prioriteres og hva som skal legges til grunn for å vurdere om målet er oppnådd eller ikke. En strategi er overordnet fremgangsmåten, og skal ligge til grunn for hvilke valg som tas under oppgaveløsningen. I denne sammenheng er «Idrettspolitisk dokument» den felles strategiske planen for norsk idrett. Den skal være styrende for alle medlemsorganisasjonene. Denne planen tar også opp i seg temaer som har gyldighet langt utover denne tingperioden, som visjon, formål og virksomhetsidé. I tillegg inneholder Idrettspolitisk dokument en felles programerklæring, hvor norsk idrett prøver å være konkret og utfordrende med direkte henvisning til mål man ønsker å nå i den aktuelle tingperioden. Deretter inneholder strategiplanen flere føringer for hva som skal hensyntas i det videre arbeidet med utviklingsplaner og handlingsplaner.

34 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget64 6. juni 2015 3. Utviklingsplaner Norsk idrett er i kontinuerlig i utvikling som en direkte konsekvens av utviklingen i samfunnet rundt oss. Vi påvirkes av egne mål, men like mye av generelle rammevilkår som befolkningens levekår, endringer i bosetting og kommunikasjoner, og generelle endringer i medlemmenes interesser. Hensikten med å lage utviklingsplaner på sentrale områder er, med utgangspunkt i en analyse av dagens situasjon, å fremskrive hvordan man tror forutsetningene vil endre seg i overskuelig framtid, og hvordan man ønsker å få til en utvikling. Utviklingsplanen skal beskrive ønsket tilstand og status på et gitt tidspunkt i fremtiden, og være grunnlaget for valg av tiltak i handlingsplanene. Innenfor en stor og kompleks organisasjon som norsk idrett, vil en viktig del av planen være å beskrive roller og ansvar, herunder hvordan samhandlingen skal foregå. For å lette arbeidet på underliggende nivå, blir det viktig at planen etablerer konkrete mål som gir hvert organisasjonsledd en tydelig forståelse av hvilke forventninger som hviler på den enkelte. Idrettsstyret har ansvaret for at det utarbeides felles utviklingsplaner for norsk idrett der det er viktig å koordinere de ulike organisasjonsleddenes innsats mot felles mål.

4. Handlingsplaner For å systematisere organisasjonsleddets arbeid er det nødvendig å lage en handlingsplan for aktivitetene som ønskes gjennomført for å nå målene i utviklingsplanene. I en handlingsplan bør man bli enige om prosjektets mål, innhold, frister, hvem som skal gjøre hva, og hvilke ressurser som skal til. Om en ser dette planhierarkiet ovenfra – med Idrettstingets briller - vil det være naturlig at både NIF, særforbundene, idrettskretsene, idrettsrådene og idrettslagene utarbeider en egen handlingsplan som viser hvilke mål man opplever seg forpliktet til å følge opp, og hvordan dette er planlagt gjennomført.

65 35 5. Organisasjonsleddenes oppfølging Oppfølging innenfor egen organisasjon Hvert organisasjonsledd er selv ansvarlig for utarbeidelse og oppfølging av egne planer, herunder også status og resultatvurdering innenfor egen organisasjon.

Oppfølging overfor underliggende ledd Det er en forutsetning at de sentrale leddene, som særforbundene og idrettskretsene, tar et tydelig ansvar for å formidle Idrettstingets mål og forventninger til underliggende ledd. Dette kan ta form som klubbutvikling, utdanningstiltak, anleggstiltak eller konkret veiledning i aktivitets- og konkurransesammenheng.

6. Tverridrettslig samarbeid i tingperioden Tverridrettslig koordinering sentralt Generalsekretæren i NIF har ansvaret for å etablere arbeidsgrupper og dialogfora på viktige områder som krever tverridrettslig koordinering og utredning. I denne tingperioden skal det mot slutten av hvert år avholdes et seminar for NIFs, særforbundenes og idrettskretsenes administrative ledere. Seminarets formål er koordinert innsats i relasjon til prioriterte områder i Idrettspolitisk dokument.

Tverridrettslig koordinering regionalt Idrettskretsenes organisasjonssjefer har et tilsvarende ansvar for å etablere samarbeids- og dialogfora med berørte særkretser og særforbundsregioner. I dette arbeidet skal hensynet til det idrettslige mangfoldet ivaretas gjennom representanter fra de særidrettene som ikke har en faglig eller administrativ representasjon i fylket.

Idrettspolitisk koordinering Det vil være naturlig at Idrettsstyret tar ansvar for å invitere til egnede fora for overordnet politisk debatt, herunder benytter det årlige ledermøtet i NIF til debatt rundt aktuelle idrettspolitiske utfordringer på et overordnet og strategisk nivå.

36 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget66 6. juni 2015 67 Foto: Håkon Jørgensen37 38 idrettspolitisk dokument 2015-2019 | Vedtatt på Idrettstinget68 6. juni 2015 57_15_NIF/Forsidefoto: Eirik Førde 69 39 | IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015–2019 |

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ adresse Sognsveien 73 | 0855 Oslo | postadresse 0840 Oslo | tlf +47 21 02 90 00 www.idrettsforbundet.no | e-post [email protected]

70 Vedlegg 3

71 72 73 Vedlegg 4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 Oslo

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/02584-76 Ole Tronstad 27.04.2016

Søknad til Stortinget om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke

Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag søker med dette om sammenslåing av fylkene fra 1. januar 2018.

Bakgrunn og prosess Søknaden om sammenslåing har utgangspunkt i flere fylkeskommunale initiativ i Trøndelag i 2013 med en påfølgende utredning som resultat. Sammen med utredningen hadde politisk ledelse i de to fylkeskommunene framforhandlet et forslag til intensjonsplan for en sammenslåing. Utredningen og forslag til intensjonsplan ble lagt ut til offentlig høring fra slutten av november 2015 og fram til 5.2.2016. En opinionsundersøkelse ble gjennomført i slutten av høringsperioden, hvor man antok at saken var best opplyst gjennom media, høringsinnspill, folkemøter osv.

I møtet 27. april 2016 vedtok begge fylkestingene å søke om sammenslåing. Se vedlagte saksprotokoller.

KMD hadde på forhånd innkalt til drøftingsmøte i henhold til inndelingslovens § 25, med forbehold om at begge fylkene hadde vedtatt å søke om sammenslåing. Det felles drøftingsmøte ble avholdt samme dag.

Etter avholdt drøftingsmøte ble det så behandlet sak om oppfølging av fylkestingenes vedtak om søknad om sammenslåing. I saken er det felles vedtak i henhold til inndelingslovens kap. 6. Se vedlagte saksprotokoller.

Fylkene har kort tid i prosessen med sammenslåing, og håper på en så rask saksbehandling som mulig.

Vennlig hilsen

Tore O. Sandvik Pål Sæther Eiden Fylkesordfører i Sør-Trøndelag Fylkesordfører i Nord-Trøndelag (sign) (sign)

Vedlegg: Alle protokoller med vedlegg fra behandlingene 27.04.2016

Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune

75 Vedlegg 5a

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 Vedlegg 5b

87 88 89 90 91 92 93 94 95 Innst. 360 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 130 LS (2015–2016)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- nalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fyl- teen om Sammenslåing av Nord-Trøndelag og keskommuner/regioner av en viss størrelse», jf. Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og end- Innst. 333 S (2014–2015). ringer i lov om forandring av rikets inddelings- På regionalt nivå er Norge delt inn i 19 fylker: 18 navn fylkeskommuner og Oslo kommune som har ansvaret for alle fylkeskommunale oppgaver innenfor kommunens grenser. Til Stortinget Fylkesinndelingen i Norge har vært preget av sta- bilitet siden landet på 1660-tallet ble delt inn i 12 amt. 1. Sammendrag Per 1. januar 2016 var det 313 370 innbyggere i Sør-Trøndelag, og 136 399 innbyggere i Nord-Trøn- 1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen delag, henholdsvis landets 5. og 15. største fylke. Et Det vises i proposisjonen til at kommunal- og samlet Trøndelag med om lag 450 000 innbyggere vil moderniseringsministeren etter Stortingets behand- bli det 5. største fylket i innbyggertall. Arealmessig ling av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunerefor- er begge fylkene blant de største, bak Finnmark, men – nye oppgaver til større kommuner, inviterte Nordland, Hedmark, Troms og Oppland. Et samlet alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å Trøndelag på om lag 41 250 km2 vil bli landets nest innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare største fylke i areal. om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag hadde allerede 1.2.1 De lokale prosessene i Nord-Trøndelag og startet sine prosesser, og har våren 2016 gjort vedtak Sør-Trøndelag om å bli den første sammenslåingen i regionrefor- Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trønde- men. lag vedtok i oktober 2014 å igangsette en felles utred- I proposisjonen fremmer regjeringen forslag om ning om samling av trøndelagsfylkene. Fylkene satte å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fyl- selv følgende mål for prosessen: ker til Trøndelag fylke, med virkning fra 1. januar 2018. Forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag og Sør- «Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. For å lykkes er det vesentlig å Trøndelag fylkeskommuners søknad av 27. april videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjen- 2016 om sammenslåing til Trøndelag fylke. nom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sam- menslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil 1.2 Bakgrunn også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver.» Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, og har bedt regjeringen Utredningen omtalte følgende tema og områder: gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte politiske avklaringer, balansert og bærekraftig utvik- nivået parallelt med kommunereformen. Videre har ling, organisasjon og administrative forhold, admi- Stortingsflertallet uttalt at «[n]ye oppgaver til regio- nistrasjonssenter, statens organisering, økonomiske

96 2 Innst. 360 S – 2015–2016 forhold, tjenesteproduksjon og prosess. Utredningen sent er negative i Nord-Trøndelag. Samtidig gir om ble gjennomført av fylkeskommunene selv under lag 20 prosent av innbyggerne i begge fylkene ledelse av en styringsgruppe, og fikk navnet «Trøn- uttrykk for at de hverken er for eller imot en fylkes- delagsutredningen». Arbeidet ble gjennomført med sammenslåing. bred medvirkning fra ansatte i begge fylkeskommu- I Nord-Trøndelag ble det fremmet ønske om å nene avholde folkeavstemning om sammenslåingsspørs- Utredningen ble ferdigstilt innen fristen satt i målet. Fylkestinget vedtok å ikke avholde folkeav- mandatet, 1. november 2015. Politisk ledelse i de to stemning. fylkeskommunene framforhandlet på grunnlag av utredningen et forslag til intensjonsplan for hvordan OM VEDTAK FATTET I FYLKESTINGENE sentrale spørsmål skal løses. På bakgrunn av Trøndelagsutredningen, intensjonsplanen, høringsrunden og innbyggerundersø- OM HØRINGEN kelsen vedtok begge fylkestingene 27. april 2016 å Trøndelagsutredningen og forslag til intensjons- søke «Stortinget om at Nord-Trøndelag fylke og Sør- plan ble lagt ut til offentlig høring i perioden Trøndelag fylke slås sammen til ett fylke fra 3. desember 2015 til 5. februar 2016. Den offentlige 01.01.2018.» I Nord-Trøndelag fylkesting ble vedta- høringen henvendte seg både til enkeltpersoner og ket gjort med 21 mot 14 stemmer. I Sør-Trøndelag organiserte interessenter. fylkesting ble vedtaket gjort med 41 mot 2 stemmer. Høringsuttalelsene varierer med hensyn til hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet tydelig de uttaler seg om selve sammenslåingsspørs- hadde innkalt til felles fylkestingsmøte samme dag, målet. Noen uttrykker klart om de er for eller imot med forbehold om positive vedtak i begge fylkestin- sammenslåing, og noen begrunner også standpunk- gene, jf. inndelingsloven § 25. Kommunal- og tet. Andre sier ikke noe om hva de mener om sam- moderniseringsministeren åpnet møtet, før fylkes- menslåing, og enkelte uttrykker hva de krever eller ordførerne overtok møtelederansvaret. I møtet ble forventer dersom sammenslåing blir vedtatt. Noen navn og øvrige punkter i inndelingsloven § 25 disku- baserer sine positive eller negative uttalelser på tert. Etter felles fylkesting ble det satt nye fylkesting, bestemte forutsetninger, men sier ikke noe om hvor- som stadfestet enigheten fra fellesmøtet gjennom dan de stiller seg dersom forutsetningen innfris eller enstemmige vedtak i begge fylkestingene. Dersom fjernes. Stortinget imøtekommer søknaden om sammen- Åtte av 23 kommuner i Nord-Trøndelag og alle slåing, vil Kommunal- og moderniseringsdeparte- de 23 kommunene som har uttalt seg i Sør-Trøndelag mentet følge opp med å legge til rette for kongelig er positive til sammenslåing. resolusjon tidlig høsten 2016. I Nord-Trøndelag har bare to kommuner uttalt seg negativt, mens tre er betinget negative. Ti kom- 1.2.2 Regionreformen muner sier ikke noe om hvorvidt de er for eller imot Stortinget har bedt om en regionreform samtidig sammenslåing. med kommunereformen. En sammenslåing av Nord- Av statlige myndigheter uttrykker flere seg posi- Trøndelag og Sør-Trøndelag vil være første steg i tivt til sammenslåing, mens ingen uttrykker seg nega- regionreformen. tivt. Sommeren 2015 inviterte regjeringen fylkes- Se nærmere omtale av høringsuttalelsene i pro- kommunene til å innlede drøftinger av sammen- posisjonen. slåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. HØRING AV INNBYGGERNE Fylkeskommunene er bedt om å fatte vedtak innen Fylkeskommunene er ikke omfattet av regelen 1. desember 2016. Deretter vil regjeringen foreta en om innbyggerhøring i inndelingsloven § 10. Begge samlet vurdering av regionstrukturen i lys av målene fylkestingene vedtok å gjennomføre en felles innbyg- for reformen og kriteriene for regioninndelingen. gerundersøkelse. Det ble også arrangert fire store fol- Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag for kemøter i perioden, i tillegg til at det ble gitt oriente- Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte ringer på relevante arenaer. nivået våren 2017, basert på fylkeskommunenes ved- Samlet viser innbyggerundersøkelsen at 54 pro- tak og regjeringens samlede vurderinger. Regjerin- sent er positive og 24 prosent er negative til Trønde- gen har som mål å gjennomføre kommunereformen lag fylke. og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik I Sør-Trøndelag er 58 prosent positive og 18 pro- at sammenslåing til nye kommuner og nye regioner sent negative, mens 43 prosent er positive og 37 pro- kan tre i kraft fra 1. januar 2020.

97 Innst. 360 S – 2015–2016 3

1.3 Konsekvenser ved sammenslåing av Nord- benytte denne modellen ved fremtidige sammen- Trøndelag og Sør-Trøndelag slåinger i regionreformen. Finansiering av støtten vil Det vil være både direkte og indirekte konse- bli behandlet i de ordinære budsjettprosessene. kvenser ved å vedta endringer i fylkesstrukturen. Det redegjøres i proposisjonen for konsekvenser ved en 1.3.2 Fylkesnummer og kommunenummer sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Norge er i dag geografisk delt inn i et logisk hierarkisk system på åtte siffer som vil bli påvirket ved 1.3.1 Engangskostnader ved fylkes- en sammenslåing av to eller flere fylker: sammenslåing Det koster å gjennomføre store organisatoriske – To siffer som viser til fylke; endringer. Manglende erfaringer gjør det vanskelig å – som bygges på med to siffer som viser til kom- fastslå omfanget av kostnader ved slike prosesser. mune; Inndelingsloven § 15 sier at «staten [gir] delvis – som bygges på med to siffer som viser til delom- kompensasjon for eingongskostnader som er direkte råde; knytte til desse prosessane». Regjeringen ønsker som – som bygges på med to siffer som viser til grunn- et utgangspunkt å legge til rette for at staten dekker krets. nødvendige ekstrakostnader ved fylkessammenslåin- ger. De fire første sifrene er kommunenummeret, som Departementet antar at kostnadselementene i stor har en knytning til hvilket fylke kommunen ligger i. grad vil være de samme som for kommunesammen- Eksempel: 1702 Steinkjer i 17 Nord-Trøndelag er slåinger. De største enkeltkostnadene har ofte vært delt opp i sju delområder. 17020101 Susegg er første knyttet til IKT. Departementet ser det som sannsynlig av 65 grunnkretser i Steinkjer kommune (grunnkrets at kostnadene for fylkessammenslåinger vil kunne nr. 1 i delområde nr. 1). sammenlignes med sammenslåing av store kommu- I tillegg finnes det et liknende hierarki knyttet til ner. matrikkelnummer og adresser. Regjeringen vil legge til rette for en enkel modell Spørsmålet om hvordan man behandler fylkes- der sammenslåinger som vedtas av Stortinget får nummer ved sammenslåing av fylker, og som en kon- utbetalt mellom 30 og 60 mill. kroner til dekning av engangskostnader. Støtten differensieres kun etter sekvens av dette kommunenummer, er et spørsmål antall fylker i sammenslåingen, ved at det utbetales som må avklares på et tidlig tidspunkt i regionrefor- 15 mill. kroner per fylke som inngår i sammenslåin- men. gen. Departementet mener at det er to alternativer som er aktuelle ved sammenslåing av fylker: 1) Nytt fyl- Modell for dekning av engangskostnader i region- kesnummer og som en følge av dette tildeling av nytt reformen (kroner). kommunenummer for alle kommunene i det nye fylket. 2) Beholde fylkesnummeret for det befolknings- Antall fylkeskommuner i messig største fylket og tildele nytt kommunenum- sammenslåingen Kroner mer til kommunene i øvrige fylker. 2 fylkeskommuner 30 000 000 Endring av fylkesnummer og kommunenummer 3 fylkeskommuner 45 000 000 vil ha størst konsekvens for de statlige felleskompo- 4 fylkeskommuner 60 000 000 nentene – Matrikkelen, Det sentrale folkeregisteret og Enhetsregisteret, og brukerne av disse. Omfat- tende endringer av fylkesnummer og kommunenum- Engangskostnader utbetales ved etablering av nye regioner, og ikke dersom det bare gjennomføres mer i store registre som benyttes daglig, vil kreve god grensejusteringer. Dersom det etableres nye regioner planlegging og ressurser. Kommuner som får nytt som består av deler av nåværende fylker, vil departe- kommunenummer på grunn av fylkessammenslåin- mentet legge til grunn samme praksis som ved kom- gen må også tilpasse seg dette. munesammenslåinger. Antall innbyggere i de enkelte Det er enkelte elementer som må utredes videre. delene vil være utgangspunktet for beregning av hvor Regjeringen vil jobbe videre med disse to alternati- stor andel av fylket som går inn i en sammenslåing, vene. og størrelsen på engangskostnadene fastsettes i Det vises i proposisjonen til at det er nødvendig utgangspunktet ut fra de samme andelene. at dette spørsmålet er avklart tidlig høsten 2016 og vil I den foreslåtte modellen vil sammenslåingen av inngå som en del av kongelig resolusjon høsten 2016. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag utløse statlige Regjeringen vil behandle kostnader knyttet til utbetalinger på 30 mill. kroner. Regjeringen vil også dette i de ordinære budsjettprosessene.

98 4 Innst. 360 S – 2015–2016

1.3.3 Forholdet til valggjennomføring Hvor man har stemmerett, avgjøres av i hvilken kom- 1.3.3.1 STORTINGSVALG mune man er registrert som bosatt i folkeregisteret. Rissa kommune i Sør-Trøndelag og Leksvik kom- Det følger av Grunnloven § 57 at det skal være 19 mune i Nord-Trøndelag har søkt om sammenslåing i valgdistrikter, som hver har ett utjevningsmandat. Trøndelag fylke. Som en del av kommunesammen- Mandatfordelingen mellom valgdistriktene beregnes slåingen må det gjøres en vurdering av hvilket valg- hvert åttende år, jf. Grunnloven § 57. Endringer i distrikt den nye kommunen skal tilhøre. befolkningstall i de ulike valgdistriktene kan føre til endringer i mandatfordelingen. Neste beregning 1.3.3.2 FYLKESTINGSVALG skjer i 2020, i forkant av stortingsvalget i 2021. Inndelingen i valgdistrikter fastsettes i valgloven Bestemmelser om fylkestingsvalg er fastsatt i § 11-1, der det slås fast at hvert fylke utgjør et valg- valgloven. Ved fylkestingsvalg utgjør det enkelte distrikt. fylke ett valgdistrikt. Hvert fylke har ett fylkesvalg- Inndelingen i valgdistrikter skal blant annet iva- styre. Ved en sammenslåing av fylkene vil det være reta lokale interesser. Antall valgdistrikter har inn- mulig å gjennomføre fylkestingsvalget i 2019 med virkning på hvor proporsjonalt valgresultatet blir, nye Trøndelag fylke som en samlet valgkrets med ett både geografisk og partipolitisk. Valglovutvalget fylkesvalgstyre. Fylkestinget må selv vedta hvor uttalte i NOU 2001:3 at det er et alternativ å avvikle mange representanter som skal velges til det nye fyl- valg uten at det er samsvar mellom fylker og valg- kestinget i henhold til kommuneloven § 7. distrikter. Dersom det skal gjøres endringer i antall I henhold til valgloven § 6-1 kan samme parti valgdistrikter ved stortingsvalg, krever dette en eller gruppe kun stille én liste i hvert valgdistrikt, og grunnlovsendring. de folkevalgte skal representere befolkningen i hele I tråd med de regler som følger av Grunnloven vil valgdistriktet. Dette vil ha konsekvenser for partienes det ved stortingsvalget i 2021 gjennomføres valg fra fylkeslag, som må stille en felles liste til valget. Sam- to valgdistrikter i Trøndelag, nåværende Nord-Trøn- menslåing av partienes fylkeslag vil kunne få konse- delag og nåværende Sør-Trøndelag. Det vil også til- kvenser for utbetaling av partistøtte i en overgangs- deles et utjevningsmandat til hvert valgdistrikt. fase. Departementet vil se på hvordan en slik overgangsfase kan tilrettelegges mest mulig hensiktsmes- Da en sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør- sig. Trøndelag ikke vil tre i kraft før 1. januar 2018, vil Størrelsen på valgkretsene påvirker den geogra- ikke stortingsvalget i 2017 bli berørt. Stortingsvalget fiske representasjonen. Det vil være viktig å legge til i 2021 vil derimot bli påvirket av et vedtak om sam- rette for at alle deler av fylket blir representert i fyl- menslåing, og det vil være nødvendig med tilpasnin- kestinget. Partiene er ansvarlige for å sørge for den ger i både lovverk og rutiner for valggjennomføring. geografiske fordelingen på listeforslagene. Person- Det vil også føre til et behov for tilpasninger i valg kan få større betydning for sammensetningen valgadministrasjonssystemet EVA og manntallsut- dersom det er flere velgere som benytter muligheten trekket hos Skattedirektoratet, samt endringer i ruti- til å gi personstemme. nene ved valggjennomføring i fylket. Velgere bosatt i Trøndelag fylke vil måtte for- Som det pekes på i Meld. St. 22 (2015–2016) vil holde seg til ulike kretsinndelinger ved de to valgene departementet se nærmere på hvilke konsekvenser i 2019 og 2021. Det kan være utfordrende å formidle endringer i fylkesstruktur får for stortingsvalg. at de gamle fylkene igjen er valgdistrikt i 2021. I selve valghandlingen vil dette ha liten praktisk betyd- Konsekvenser for valgloven ning for velgeren, da det uansett er kommunen som Avvikling av stortingsvalg i 2021 med to valg- gjennomfører begge valgene. distrikter i ett fylke vil kreve en rekke tilpasninger i valgloven. 1.3.4 Inntektssystemet for fylkeskommuner Se proposisjonens pkt. 3.3.1 for nærmere omtale Det vises i proposisjonen til at kostnadsnøklene i av disse. inntektssystemet bør revideres ved større endringer i Etter at Stortinget har fattet vedtak om sammen- den regionale inndelingen og oppgaveporteføljen. slåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, vil Dette er også signalisert i regionmeldingen, jf. Meld. departementet legge til rette for at det fremmes en St. 22 (2015–2016). Inntektssystemet bør revideres proposisjon om endringer i valgloven i god tid før med jevne mellomrom, og det vil derfor uansett være stortingsvalget i 2021. ønskelig med en revisjon av kostnadsnøkkelen rundt 2020. Praktiske konsekvenser Departementet mener at det ikke er riktig at fyl- Det vil også være praktiske konsekvenser av en keskommuner skal tape i inntektssystemet på å slå sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. seg sammen før et nytt inntektssystem for nye regio-

99 Innst. 360 S – 2015–2016 5 ner er på plass. Departementet tilrår derfor at nye Fordi Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkes- Trøndelag fylkeskommune kompenseres fullt ut for kommuner i dag har ulik styreform, må fylkestingene nettotap i utgiftsutjevningen som kan knyttes til end- både før og etter sammenslåingen ta stilling til styre- ringer i kriteriedata som følge av sammenslåingen. form. Før sammenslåingen må de sittende fylkestin- Departementet tilrår videre at nye Trøndelag fylkes- gene votere over hvilken styreform den nye fylkeskommune får videreført tapskompensasjonen til kommunen skal ha. Styreformen i den nye fylkes- Nord-Trøndelag fylkeskommune. Departementet kommunen vedtas endelig når det nye fylkestinget legger til grunn at både tapskompensasjonen og kom- konstitueres. Departementet vil sørge for nødvendige pensasjonen for tap knyttet til kriteriedata gis fram til unntak fra kommuneloven § 18, jf. inndelingsloven neste revisjon av inntektssystemet eller fram til §17. regionreformen trer i kraft. Fylkeskommunene har lagt opp prosessen slik at fellesnemnda skal bestå av alle fylkestingsmedlem- 1.3.5 Inndelingsloven, kommuneloven og lov mene. om forandring av rikets inddelingsnavn 1.4 Høringsrunde I Prop. 76 L (2015–2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommune- Det fremgår av proposisjon at departementet ikke samanslåingar mv.) har departementet foreslått to ser behovet for ytterligere høring av spørsmålet om lovendringer som har betydning for en sammenslåing sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommu- fylke. ner. For det første foreslår departementet at også medlemmer av kommuneråd og fylkesråd kan velges 1.5 Departementets vurdering til fellesnemnda. Forslaget har betydning for Nord- Regjeringen mener at det er riktig å legge til rette Trøndelag fylkeskommune som har parlamentarisk for sammenslåinger som er ønsket, og tilrår i propo- styreform. sisjonen at Stortinget vedtar sammenslåingen i tråd For det andre foreslår departementet i proposisjo- med søknad fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag nen å kodifisere praksis når det gjelder måten kom- fylkeskommuner, som ønsker sammenslåing fra munestyret eller fylkestinget kan settes sammen på 1. januar 2018. ved en sammenslåing. Lovforslaget omfatter også fylkestingene. Det har vært praksis ved tidligere sam- 1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser menslåinger under vekslende regjeringer at det ikke Det vises i proposisjonen til at det vil ha økono- er nødvendig å holde nyvalg høsten før sammen- miske og administrative konsekvenser både på kort slåing. Konkret foreslås det å lovfeste uttrykkelig og lang sikt å slå sammen to fylker til ett. hjemmel for Kongen til å fastsette at det nye kommu- Departementet vil gi støtte til fylkeskommunene nestyret eller fylkestinget skal velges av og blant de for å dekke omstillings- og prosesskostnader. Kom- valgte kommunestyrene eller fylkestingene og hjem- muner som får nytt kommunenummer vil få noen mel til å korte ned valgperioden for dem som ikke blir utgifter som følge av dette, men konsekvensen for valgt. enkelte statlige etater vil kunne være til dels store. I brev 4. januar 2016 svarte departementet på Dette vil bli behandlet i de ordinære budsjettproses- spørsmål om alle medlemmene i begge fylkestingene sene. kan inngå i det nye fylkestinget fra tidspunktet for På langt sikt er det ventet at sammenslåingen vil sammenslåingen fram til ordinært fylkestingsvalg gi en mer effektiv forvaltning, etter en overgangsfase høsten 2019. Det nye fylkestinget ville i så fall få 78 med økte utgifter knyttet til gjennomføringen av medlemmer, hvilket bryter med kommunelovens sammenslåingen. krav om at fylkestingets medlemstall «skal være et Departementet legger til grunn at sammenslåing ulike tall». Det ville derfor være nødvendig med unn- av fylkeskommuner omfattes av arbeidsmiljølovens tak fra loven. Departementet viste til at ordfører vil regler om virksomhetsoverdragelse (kapittel 16), og ha dobbeltstemme ved stemmelikhet i fylkestinget, at ansattes rettigheter vil bli ivaretatt i henhold til jf. kommuneloven § 35 nr. 1. Etter departementets disse reglene. vurdering er det aktuelt å benytte hjemmelen i inndelingsloven § 17 annet ledd til å gjøre unntak fra kommuneloven § 7 nr. 2 om at fylkestingets medlemstall 2. Komiteens merknader skal være et ulike tall. Det vil derfor la seg gjøre for Komiteen, medlemmene fra Arbei- fylkeskommunene fram til neste ordinære fylkes- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate tingsvalg, å sette sammen det nye fylkestinget med Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga 78 medlemmer. Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre,

100 6 Innst. 360 S – 2015–2016

Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra viser til at Stortinget også har til behandling Meld. St. Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, lederen Helge André Njåstad, fra Kris- struktur og oppgaver. Videre viser f l e r t a l l e t til at telig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toske- en sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trønde- dal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra lag vil være første steg i regionformen. Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Ander- Komiteens medlemmer fra Senter- s e n , viser til Prop. 130 LS (2015–2016) Sammen- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser slåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til til Innst. 300 S (2013–2014) fra kommunal- og for- Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av valtningskomiteen om kommuneproposisjonen rikets inndelingsnavn. 2015, hvor flertallet bestående av Arbeiderpartiet, K o m i t e e n viser at regjeringen har invitert alle Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosia- landets fylker til en naboprat i forbindelse med den listisk Venstreparti uttaler at endringer i fylkesstruk- kommende regionreformen. turen må på samme måte som ved endringer i kom- K o m i t e e n viser til at Nord-Trøndelag og Sør- munestrukturen, bygge på lokale ønsker. Trøndelag allerede hadde startet sine prosesser, og D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosessen fram våren 2016 har gjort vedtak om å bli den første sam- mot søknad om sammenslåing av Nord-Trøndelag og menslåingen i regionreformen. Sør-Trøndelag er basert på lokalt initiativ og lokale prosesser. Regjeringens regionreform fraviker dette Komiteens flertall, medlemmene fra gjennom å sette mål for antallet fylker og tidsrammer Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- for gjennomføring av prosessen. Dette er uheldig og tiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og i strid med frivillighetslinjen. S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , ser svært positivt Disse medlemmer mener sammenslåings- på at trøndelagsfylkene viser vei i den kommende prosessen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ville regionreformen, som første nye region. vært tjent med en reell involvering av innbyggerne gjennom folkeavstemninger. Ulike former for K o m i t e e n viser til at i proposisjonen fremmer meningsmålinger kan ikke erstatte invitasjon til regjeringen forslag om å slå sammen Nord-Trønde- direkte medvirkning gjennom avgivelse av stemme i lag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke, med folkeavstemning. virkning fra 1. januar 2018. Forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuners K o m i t e e n viser til proposisjonen hvor det søknad av 27. april 2016 om sammenslåing til Trøn- foreslås at staten som et utgangspunkt vil legge til delag fylke. rette for å dekke ekstrakostnadene ved fylkessam- K o m i t e e n viser til høringen hvor 8 av 23 kom- menslåinger, slik Stortinget også har lagt til grunn i muner i Nord-Trøndelag og alle de 23 kommunene i kommunereformen. Sør-Trøndelag er positive til sammenslåing. I Nord- K o m i t e e n viser til at det i proposisjonen fore- Trøndelag er bare to kommuner negativ, mens tre er slås å etablere en lignende modell som i kommunere- betinget negative. formen, om tilskudd til engangskostnader, basert på K o m i t e e n viser til at av statlige myndigheter antall fylkeskommuner som slår seg sammen. uttrykker flere seg positiv til sammenslåing, mens K o m i t e e n viser til at det for Nord-Trøndelag ingen uttrykker seg negativt. og Sør-Trøndelag, etter den foreslåtte modellen, vil K o m i t e e n viser til at begge fylkestingene ved- utløse statlige utbetalinger på 30 mill. kroner. tok å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Resul- K o m i t e e n viser til at eventuelle endringer av tatene viste et flertall i befolkningen i begge fylker valgdistrikt til stortingsvalget må fremmes gjennom for en sammenslåing. endringer i Grunnloven. K o m i t e e n viser til at på bakgrunn av Trøn- K o m i t e e n viser også til Meld. St. 22 (2015– derutredningen, intensjonsplanen, høringsrunden og 2016) hvor endringer av valgdistrikt er omtalt. innbyggerundersøkelsen vedtok begge fylkestingene K o m i t e e n viser til at ved fylkestingsvalg 27. april 2016 å søke «Stortinget om at Nord-Trønde- utgjør hvert fylke én valgkrets. Det vil ha en del prak- lag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til ett tiske konsekvenser, som f.eks. valglister, og utbeta- fylke». ling av partistøtte i en overgangsfase. K o m i t e e n mener det er viktig at alle deler av Komiteens flertall, medlemmene fra den nye regionen blir representert i det nye regiontin- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- get.

101 Innst. 360 S – 2015–2016 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Senter- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- partiet og Sosialistisk Venstreparti tiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og mener Stortinget må komme tilbake til ulike sider S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at inn- ved gjennomføring av sammenslåingen til Nord- tektssystemet må gjennomgås som en følge av ny Trøndelag og Sør-Trøndelag etter at det er gjort ved- regionstruktur. tak i Prop. 76 L (2015–2016) om endringer i innde- F l e r t a l l e t mener at det ikke er riktig at fylkes- lingslova og kommunelova. Blant annet gjelder dette kommuner skal tape i inntektssystemet på å slå seg vurdering av gjennomføring av valg, eller å sette sammen før ett nytt inntektssystem for nye regioner sammen det nye fylkestinget av medlemmene fra er på plass. dagens to fylkesting i tiden mellom sammenslåing og F l e r t a l l e t viser til Prop. 76 L (2015–2016) ordinært fylkestingsvalg. Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.), hvor K o m i t e e n viser til at Nord-Trøndelag og Sør- departementet har foreslått lovendringer som har Trøndelag har ulik styreform, og at ny styreform må betydning for sammenslåing av Nord-Trøndelag og stadfestes etter sammenslåingen. Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Arbeider- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, V e n s t r e p a r t i viser til departementets henvisning viser til at Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har til at Nord-Trøndelag fylkeskommune får videreført gjennomført en god og involverende prosess. 35 mill. kroner i tapskompensasjon for endringer i inntektssystemet i 2015. Tapskompensasjonen vil K o m i t e e n mener det er riktig å legge til rette ligge fast inntil neste gjennomgang av inntektssyste- for sammenslåinger som er ønsket, og støtter Nord- met, og vil ikke bli påvirket av en sammenslåing. Trøndelag og Sør-Trøndelags ønske om å slå seg Disse medlemmer viser til sine merknader sammen. ved behandlingen av nytt inntektssystem for fylkes- K o m i t e e n viser til at det i intensjonsplanen for kommunene i Innst. 300 S (2013–2014). Endringene samling av trøndelagsfylkene står følgende: «Fylkes- som ble foreslått av departementet og gitt tilslutning tingene er enige om å arbeide for at fylkesmannsem- til fra stortingsflertallet, ga omfordelingsvirkninger betet i en sammenslått region skal ha hovedsete i mellom fylkene som er vanskelig å forsvare. Det er Steinkjer.» Det vises videre til at regjeringen har derfor behov for en gjennomgang av inntektssyste- besluttet at fylkesmannsembetene i Nord- og Sør- met for fylkeskommunene som har en bredere Trøndelag slås sammen til ett embete fra 1. januar begrunnelse enn behov for revisjon som følge av 2018. K o m i t e e n har merket seg at både Steinkjer eventuelle endringer i antall fylkeskommuner, slik og Trondheim opprettholdes som lokaliseringssteder departementet sier i proposisjonen. for det sammenslåtte fylkesmannsembetet, med embetets hovedsete i Steinkjer, og at dette vil inne- Komiteens flertall, medlemmene fra bære at den nye fylkesmannen har sitt hovedkontor i Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- Steinkjer med de funksjoner som er nødvendig for å tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, kunne utøve rollen som fylkesmann. viser til at det etter departementets vurdering er K o m i t e e n viser til at forslaget vil ha økono- aktuelt å benytte hjemmelen i inndelingslova § 17 miske og administrative konsekvenser både på kort annet ledd til å gjøre unntak fra kommuneloven § 7 og mellomlang sikt. nr. 2 om at fylkestingets medlemstall skal være et K o m i t e e n viser for øvrig til Innst. 361 L ulikt tall. Det vil derfor være mulig for fylkeskom- (2015–2016) om endringer i lov om forandring av munene fram til neste ordinære fylkestingsvalg, å rikets inndelingsnavn. sette sammen det nye fylkestinget med 78 medlemmer.

102 8 Innst. 360 S – 2015–2016

3. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 3. juni 2016

Helge André Njåstad André N. Skjelstad leder ordfører 07 Media.– 07.no www.stortinget.no www.stortinget.no

103 2016 8. juni – Dagsorden 3827

Møte onsdag den 8. juni 2016 kl. 10 (Innst. 360 S (2015–2016), jf. Prop. 130 LS (2015– 2016)) President: O l e m i c T h o m m e s s e n 10. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag D a g s o r d e n (nr. 89): fylker til Trøndelag fylke og endringer i lov om forand- 1. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffe- ring av rikets inddelingsnavn prosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) (Innst. 361 L (2015–2016), jf. Prop. 130 LS (2015– (Innst. 343 L (2015–2016), jf. Prop. 68 L (2015– 2016)) 2016)) 11. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 2. Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkurs- Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning loven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2015 (Innst. 334 L (2015–2016), jf. Prop. 88 L (2015– (Innst. 371 S (2015–2016), jf. Dokument 5 (2015– 2016)) 2016)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag 12. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Norway SF til aksjeselskap og vedtak om endring i Håheim, Lise Christoffersen, og Sonja Mandt om tiltak statlig eierpost for å hindre at taushetsplikt og regelverk står i veien for (Innst. 367 S (2015–2016), jf. Prop. 79 LS (2015– et godt tilbud til volds- og overgrepsutsatte barn 2016)) (Innst. 337 S (2015–2016), jf. Dokument 8:52 S 13. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov (2015–2016)) om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance 4. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag Norway SF til aksjeselskap og vedtak om endring i fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Per Olaf statlig eierpost Lundteigen og Liv Signe Navarsete om å tre ut av (Innst. 366 L (2015–2016), jf. Prop. 79 LS (2015– Schengen-avtalens bestemmelser om grensekontroll 2016)) samt innføre norsk grensekontroll 14. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om End- (Innst. 328 S (2015–2016), jf. Dokument 8:61 S ringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klare- (2015–2016)) ringsmyndigheter mv.) 5. Innstilling fra justiskomiteen om Årsmelding for 2015 (Innst. 352 L (2015–2016), jf. Prop. 97 L (2015– fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- 2016)) heter 15. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov (Innst. 300 S (2015–2016), jf. Dokument 18 (2015– om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvars- 2016)) loven) 6. Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til 1) god- (Innst. 375 L (2015–2016), jf. Prop. 102 L (2015– takelse av forordning (EU) nr. 515/2014 om opprettel- 2016)) se av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og 16. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Inves- visum og forordning (EU) nr. 514/2014 om fastlegging teringar i Forsvaret av alminnelige bestemmelser m.m. (videreutvikling av (Innst. 353 S (2015–2016), jf. Prop. 110 S (2015– Schengen-regelverket), 2) inngåelse av avtale mellom 2016)) Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ordnin- 17. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Sam- gen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som tykke til ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-sta- en del av Det indre sikkerhetsfondet for perioden 2014 tene og EU om en EØS-finansieringsordning 2014– til 2020 2021, avtale med EU om en norsk finansieringsord- (Innst. 364 S (2015–2016), jf. Prop. 132 S (2015– ning 2014–2021 og tilleggsprotokoll til frihandelsav- 2016)) talen mellom Norge og Det europeiske økonomiske 7. Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fellesskap om handel med fisk, alle av 3. mai 2016 fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, (Innst. 354 S (2015–2016), jf. Prop. 119 S (2015– Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om be- 2016)) handling av barn og unge som begår overgrep 18. Referat (Innst. 349 S (2015–2016), jf. Dokument 8:55 S (2015–2016)) Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader. 8. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver sjon for representanten Fredric Holen Bjørdal fra og (Innst. 377 S (2015–2016), jf. Meld. St. 22 (2015– med 8. juni og inntil videre 2016)) – fra Senterpartiets stortingsgruppe om velferdspermi- 9. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om sjon for representanten Jenny Klinge fra og med Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag 9. juni og inntil videre fylker til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

104 3828 8. juni – Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) 2016

1. Søknadene behandles straks og innvilges. vi at politiet stilles overfor nye og vanskelige oppgaver når 2. Vararepresentantene for Møre og Romsdal fylke, Tove kriminalitetsbildet endrer seg. Selv om den totale krimina- Lise Torve og Geir Inge Lien, innkalles for å møte i liteten går ned, ser vi en klar økning i den mest krevende permisjonstiden. og organiserte kriminaliteten. Det globale trusselbildet blir stadig mer sammensatt og uoversiktlig. Globaliserin- Presidenten: Tove-Lise Torve er til stede og vil ta sete. gen knytter verden tettere sammen, og for Norge og nors- Representanten Liv Signe Navarsete vil fremsette et ke interesser vil utviklingen og hendelser langt unna raskt representantforslag. kunne få alvorlige konsekvenser, også her hjemme. En utvikling med mer grenseoverskridende kriminalitet stiller Liv Signe Navarsete (Sp) [10:01:07]: På vegner av krav til politiets evne til å tilpasse seg. representantane Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad Konflikter, naturkatastrofer og fattigdom driver mange og meg sjølv har eg gleda av å leggje fram eit forslag på flukt. Migrantstrømmene har økt kraftig det siste om ei uavhengig juridisk vurdering om suverenitetsavstå- året – også til Norge. Mennesker i en sårbar situasjon ri- ing over tilsyn av finansmarknaden i Noreg og tilhøvet til sikerer å bli utnyttet av organiserte kriminelle og i ytterste Grunnlova. konsekvens bli ofre for menneskehandel. Økt innvandring Eg vil òg bede om at saka vert handsama etter § 39 c i kan også øke risikoen for ulike kriminalitetsformer, der- Stortingets forretningsorden. iblant hatkriminalitet, arbeidsmarkedskriminalitet og nar- kotikakriminalitet. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements- Antallet fremmedkrigere som har reist fra Norge, er messig måte. mangedoblet. I 2009, da Metodekontrollutvalget la fram Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil sin innstilling, hadde PST kjennskap til en håndfull per- presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover soner som reiste for å slutte seg til ekstreme islamistiske kl. 16. grupperinger i utlandet. I dag er tallet på antatte fremmedkrigere bare til Syria og Irak omtrent 90. Norge har blitt en tydeligere del av fiendebildet blant ekstreme islamister. S a k n r . 1 [10:01:50] PST anser det som mulig at det vil bli forsøkt gjennomført terror i løpet av inneværende år. I tillegg vurderes trusselen Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffepro- fra høyreekstreme som økende. sessloven mv. (skjulte tvangsmidler) (Innst. 343 L (2015– Den andre drivkraften bak saken vi nå behandler, er 2016), jf. Prop. 68 L (2015–2016)) den teknologiske utviklingen. Bruken av avansert kryptert kommunikasjon er tilgjengelig for alle. I mange tilfeller Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi- foregår krypteringen helt automatisk, f.eks. ved at stadig denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minut- flere internettaktører, som Facebook, Google og Twitter, ter til hver partigruppe og 10 minutter til medlemmer av krypterer all informasjonsflyt til, fra og mellom sine bru- regjeringen. kere. I forrige uke innførte NRK her hjemme det samme. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den for- Dette er bra. Teknologien har gitt oss innovative løsnin- delte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på ger, som på en sikker måte fremmer verdiskaping, han- inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem- del og nye sosiale omgangsformer. Men samtidig bidrar ny mer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på ta- teknologi til å gjøre kriminaliteten mer grenseoverskriden- lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil de. Kriminelle orienterer seg mot de landene som har de 3 minutter. største digitale verdiene. Norske bedrifter utsettes i øken- – Det anses vedtatt. de grad for kriminalitet på nett, og mørketallene er store. PSTadvarer om at i de siste årene har mange etterretnings- Anders B. Werp (H) [10:02:58] (ordfører for saken): organisasjoner vært svært aktive i å uthente informasjon Politiet har alltid hatt adgang til å bruke skjulte tvangsmid- fra norske datasystemer. ler for å utføre sitt samfunnsoppdrag, og alle sittende re- Kryptering gjør mye av informasjonen som politiet har gjeringer har vært med på å bidra til dette. For at politiet lovlig tilgang til, utilgjengelig. Det gir politiet betydelig skal klare å tilpasse seg et kriminalitetsbilde i endring, må mindre mulighet til å fange opp og forebygge alvorlig kri- vi politikere av og til vurdere hva slags verktøy politiet skal minalitet enn de hadde bare for noen få år siden. At økt få for å etterforske og bekjempe kriminalitet. bruk av kryptering skaper utfordringer for politi og etter- Selv om skjulte tvangsmidler er lovlige metoder, har retning, stadfestes av Lysneutvalget, som ble nedsatt av re- bruken av disse ofte vært et omstridt tema. Ingen ønsker et gjeringen, i utredningen Digital sårbarhet – sikkert sam- overvåkingssamfunn, og i vårt åpne og frie demokrati skal funn. hele tiden personvern og rettssikkerhet være ivaretatt. Der- Dette bakteppet gjør det nødvendig å forsterke virke- for må truslene mot samfunnet og måten vi møter disse på, midlene som verner og forsvarer norske borgere og norske alltid veies og måles opp mot fundamentale demokratiske interesser. Regjeringens forslag om skjulte tvangsmidler verdier. bygger på en balanse hvor hensynet til effektiv krimina- Det er særlig to viktige drivkrefter bak regjeringens for- litetsbekjempelse må veies opp mot hensynet til person- slag som vi nå skal debattere i Stortinget. For det første ser vern og rettssikkerhet. Personvern er en viktig demokratisk

105 8. juni – 1) Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endringer 3882 i lov om forandring av rikets inddelingsnavn 2) Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker 2016 til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn det er helt innlysende at oppgaver vil bli flyttet i den grad fatter Arbeiderpartiet som positiv til reformen. Jeg håper antallet blir lavt nok. Det er helt innlysende og i alle fall at Arbeiderpartiet da vil være med og være bidragsytere i nokså elementær organisasjonskunnskap. dette. Jeg oppfatter helt tydelig at Arbeiderpartiet og fler- Når det gjelder ekspertutvalget, er jeg sikker på at hvis tallet i utgangspunktet er enig i sak, at dette er viktig å få på vi ikke hadde avtalt å ha ekspertutvalg, hadde det blitt kri- plass. Den invitten gir jeg, for jeg ser fra mitt fylke og min tikken. Da hadde man sagt: Hvor blir det av fagligheten, framtidige region, Trøndelag, at Arbeiderpartiet har vært hvor blir det av utredning av konsekvenser, og hvor blir med i spiss. Jeg håper virkelig at Arbeiderpartiet kan ha det av oppgavene? Når ekspertutvalget blir kritisert, og når den muligheten også på landsplan, ved at vi da kan komme man har fått inn så mange oppgaver som nå ligger til eks- oss videre, for dette er en veldig god start på den prosessen. pertutvalget å utrede, etterlyser jeg heller denne siden fra Arbeiderpartiet og SV. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som nå vil hand- Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil le så raskt, hadde åtte år og kunne handlet mange gan- presidenten foreslå at sakene nr. 9 og 10 behandles under ger – uten at det har skjedd. Jeg velger heller å glede meg ett. over at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått et godt sam- – Det anses vedtatt. arbeid med regjeringen om saker som Arbeiderpartiet og SV står her og sier at de er for. S a k n r . 9 [16:38:39] Statsråd Jan Tore Sanner [16:34:37]: Representan- ten Geir Toskedal hadde mange gode og viktige refleksjo- Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ner. Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Alle som har jobbet med store reformer, ikke minst re- til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av ri- former som også involverer struktur, vet at det er krevende. kets inddelingsnavn (Innst. 360 S (2015–2016), jf. Prop. Det aller letteste av alt er å lene seg tilbake og kritisere. Jeg 130 LS (2015–2016)) har lyst til å avslutte denne debatten med å invitere til samarbeid, for nå skal mange fylkespolitikere fra alle partier i alle deler av landet gå i gang med et stort og viktig arbeid. S a k n r . 1 0 [16:39:00] Jeg har sett hva det har krevd av fylkespolitikere i Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag. Jeg har som statsråd vært Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om en samarbeidspartner, samspiller, med fylkespolitikerne i Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker nord og sør for å legge til rette for en konklusjon som de til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av ri- selv har ønsket, bl.a. at de la fylkesmannsembetet til Nord- kets inddelingsnavn (Innst. 361 L (2015–2016), jf. Prop. Trøndelag. Jeg mener det er viktig at vi som nasjonale po- 130 LS (2015–2016)) litikere opptrer som samarbeidspartnere for dem som jobber lokalt og regionalt. Det har vi et felles ansvar for å gjøre Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- når fylkespolitikerne nå skal i gang med regionreformen. ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be- Selvsagt skal vi diskutere oppgaver, selvsagt skal vi grenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til diskutere hvor mye, hvor raskt, men jeg mener at vi også medlem av regjeringen. har et ansvar for å gi trygghet til de politikerne – fra nord Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den for- til sør, fra øst til vest – som skal i gang med dette vik- delte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inn- tige arbeidet. Så jeg håper at alle partier, ikke minst Ar- til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av beiderpartiet, ser at her har man et ansvar for å få dette regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten ut- til. over den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. André N. Skjelstad (V) [16:36:39]: Avslutningsvis skal jeg kort kommentere at det vel var noen som fratok André N. Skjelstad (V) [16:39:54] (ordfører for fylkene det ansvaret de hadde for helse – ettersom det ble saken): Det er en glede for meg i dag å presentere ko- brakt på banen. miteens innstilling til en proposisjon med forslag om å Så tror jeg at selv om noen fremmer 14 punkter – det slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til ene inkluderer helseforetakene, og det er ikke noen tvil Trøndelag. om at noen av oss gjerne hadde ønsket at det hadde vært Jeg vil også takke komiteen for arbeidet i denne saken. mulig – er det definitivt ikke mulig med 18 fylkeskom- Proposisjonen foreslår at Trøndelag fylke skal virke fra muner. Det er ikke mulig å gjøre det med dagens struktur. 1. januar 2018, og forslaget er i tråd med Nord-Trøndelag Skal det i det hele tatt være mulig, må man ha noen struk- og Sør-Trøndelag fylkeskommuners søknad av 27. april turjusteringer. Jeg hører fra denne talerstolen at struktur er 2016 om sammenslåing til Trøndelag fylke. Senterpartiet i hvert fall ikke villig til å samtale om. Jeg synes det er viktig å si på en slik historisk dag at en I den videre reisen med hensyn til regionreform håper sammenslåing ikke hadde vært mulig dersom ikke et fler- jeg og er positiv til – jeg har ikke stått i mygglandet i Øst- tall i denne sal hadde ment at vi fortsatt skal ha tre folke- fold – at Arbeiderpartiet kommer i prosess, for jeg opp- valgte nivå i Norge. Venstre er veldig godt fornøyd med

106 2016 8. juni – Voteringer 3911 målet mitt og den utfordringa eg gav, så eg vil gjenta ut- i hånden, er det all grunn til å tro at vi bør komme i fordringa, i tillegg til at eg vil støtte førre talar i hans veldig gang. gode og nyanserte innlegg. Mi utfordring var: Kan repre- Vi voterer altså først over forslag nr. 16, fra Venstre og sentanten Hansen vise til ei einaste bedrift som har redu- Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: sert produksjonen sin i Noreg på grunn av tollhindringar? «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Når han er så tydeleg som han har vore i media i dag, og tinget med forslag til lovendringer om å fjerne forbere- skuldar oss for å bagatellisere dette, må ein i alle fall ha så delseshandlinger til terror som grunnlag for å iverkset- store kunnskapar at ein kan leggje fram nokre fakta i saka te bruk av tvangsmidler i avvergende øyemed, i henhold og ikkje spreia mytar – unyanserte mytar. til Metodekontrollutvalgets forslag» Ja, toll har sjølvsagt ei tyding, men det er ikkje slik Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. som det vert framstilt av enkelte, at det berre er toll som er viktig for at me skal få ein endå større vekst i den kjem- peviktige framtidsnæringa som fiskeri og havbruk er for Vo ter i ng : Noreg. Forslaget fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17. med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.21.59) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 4–7 og 12–14, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 1 lyder: Votering i sak nr. 1 «Stortinget ber regjeringen foreta en konsekvens- utredning av hvordan de ulike tiltakene i Prop. 68 L Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 16 (2015–2016) vil påvirke kildevernet, og komme tilbake forslag. Det er til Stortinget med en vurdering av tiltak for å sikre et – forslagene nr. 1–14, fra Jorodd Asphjell på vegne av effektivt kildevern.» Arbeiderpartiet og Senterpartiet Forslag nr. 2 lyder: – forslagene nr. 15 og 16, fra Iselin Nybø på vegne av «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- Venstre og Sosialistisk Venstreparti tinget med forslag om en generell regel ved bruk av Det voteres først over forslag nr. 16, fra Venstre og skjulte tvangsmidler, der hovedregelen skal være at po- Sosialistisk Venstreparti. litiet ikke tar i bruk metoder som kan avsløre journalis- ters kilder, og at det skal være få unntak fra denne rege- Jan Bøhler (A) (fra salen): President! Skjermen min len. Blant unntakene det er naturlig å vurdere, er f.eks. virker ikke. det å avverge et nærstående terrorangrep, etterforsk- ning av deltakelse i terrororganisasjoner eller -handlin- Presidenten: – Er det brakt i klarhet nå? ger, eller dersom journalisten selv er mistenkt i saken.» Forslag nr. 4 lyder: Jan Bøhler (A) (fra salen): Nei. «Stortinget ber regjeringen sikre at kommunika- sjonskontroll for å lokalisere kommunikasjonsanlegg Presidenten: Jeg skjønner ikke hva som er problemet. har samme terskel for bruk som teknisk sporing, og at Hva er problemet? forslag om å endre loven fremmes i henhold til dette.» Forslag nr. 5 lyder: Jan Bøhler (A) (fra salen): Jeg får ikke startet opp. «Stortinget ber regjeringen begrense politiets adgang til å ta i bruk falske basestasjoner for å lokalisere Marit Nybakk (A) (fra salen): Han får ta en annen kommunikasjonsanlegg ved å enten beholde begrens- plass. ningen til steder hvor falske basestasjoner kan brukes til «steder man har grunn til å tro at mistenkte befinner Presidenten: Da er det en eller annen som blir regist- seg», eventuelt å begrense tidsperioden en slik telesig- rert på «folkets røst» eller hva det heter for noe, som nalbasert patruljering kan tas i bruk, og/eller å stramme stemmer helt på kryss og tvers. inn på hvilke straffebud som tillater metodebruken, slik Hvis skjermen fungerer der, så skal vi gå god for deg at den begrenses til de mest alvorlige sakene, og legge hvis du blir hengt ut! forslaget til endringer frem for Stortinget.» – Dere minner meg litt om en fjern fortid på juridisk le- Forslag nr. 6 lyder: sesal. Etter åtte timer med nesen lagt mellom juridiske per- «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det mer er det utrolig hvor lite man ler av! Jeg husker jeg mistet er domstolen som beslutter utsatt underretning av mis- en 50-øring en gang – det slo virkelig an! (Latter i salen) tenkte personer, ved beslag, utleveringspålegg og ut- Ok – nå har vi fått plassert representanten Bøhler. Det leveringspålegg fremover i tid, eventuelt at det følger i seg selv kan jo være en utfordring. (Latter i salen) domstolskontroll i ettertid, og at forslag om eventu- Men tatt i betraktning tyngden av det manuset jeg har ell endring av straffeprosessloven § 208 a første ledd,

107 3926 8. juni – Voteringer 2016

Vo ter i ng : Komiteen hadde innstilt:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med I 61 mot 38 stemmer ikke bifalt. Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg (Voteringsutskrift kl. 20.39.06) som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbei- 2017. derpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: II «Stortinget ber regjeringen sørge for ny ansvarsfor- Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for deling og finansiering mellom stat, regioner og kom- at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams veg- muner på kulturområdet.» administrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.

Vo ter i ng : III Stortinget ber regjeringen i forbindelse med region- Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- reformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i tisk Venstreparti ble med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt. integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og (Voteringsutskrift kl. 20.39.25) utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti Forslag nr. 1 lyder: har varslet at de vil stemme imot komiteens innstilling. «Stortinget ber regjeringen sørge for at oppgaver som i dag ligger hos regional stat/Fylkesmannen og som legger til rette for bruk av politisk skjønn, som hovedregel legges til regionalt folkevalgt nivå.» Vo ter i ng : Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 9 stemmer. vegadministrasjon som har ansvar for planlegging og (Voteringsutskrift kl. 20.40.12) drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.» Videre var innstilt: Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen videreføre Innovasjon IV Norge med regionale styrer og regionalt medeierskap Meld. St. 22 (2015–2016) – Nye folkevalgte regio- som i dag.» ner – rolle, struktur og oppgaver – vedlegges protokol- Forslag nr. 4 lyder: len. «Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at det derfor ikke gjennomføres forsøk Vo ter i ng : med overføring av denne oppgaven til kommunene.» Forslag nr. 5 lyder: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. «Stortinget ber regjeringen sørge for regionale virkemidler til styrking av desentralisert høyere utdanning.» Forslag nr. 6 lyder: Votering i sak nr. 9 «Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt har ansvaret for tannhelse.» Komiteen hadde innstilt: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene. Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vo ter i ng :

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia- Vo ter i ng : listisk Venstreparti ble med 58 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.39.48) Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

108 2016 8. juni – Voteringer 3927

Votering i sak nr. 10 for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2015 – vedlegges protokollen. Komiteen hadde innstilt til Stortinget om å gjøre slikt vedtak til lov Vo ter i ng : om endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn (sammenslåing av Nord-Trøndelag Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. og Sør-Trøndelag fylker)

I Votering i sak nr. 12 I lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn skal § 2 nr. 2 lyde: Komiteen hadde innstilt: 2 Rikets fylker skal ha følgende navn: Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gjen- I. Østfold. nom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan II. Oslo. redusere eierskapet i AIM Norway AS med inntil 50 pro- III. Akershus. sent. Stortinget samtykker videre i at Forsvarsdepartemen- IV. Hedmark. tet gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjo- V. Oppland. ner kan redusere eierskapet i AIM Norway AS helt, dersom VI. Buskerud. kjøper innehar en statlig eierandel på minimum 50 prosent. VII. Vestfold. VIII. Telemark. Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme IX. Aust-Agder. imot. X. Vest-Agder. XI. Rogaland. XII. Hordaland. Vo ter i ng : XIII. Sogn og Fjordane. XIV. Møre og Romsdal. Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 6 stemmer. XV. Trøndelag. (Voteringsutskrift kl. 20.42.13) XVI. Nordland. XVII. Troms eller Romsa. XVIII. Finnmark eller Finnmárku. Votering i sak nr. 13

II Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt ved- Loven trer i kraft 1. januar 2018. tak til

lov Vo ter i ng : om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til aksjeselskap Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. §1Formål Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og Formålet med loven er å omdanne statsforetaket Aero- loven i sin helhet. space Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF) til et aksjeselskap ved navn Aerospace Industrial Ma- intenance Norway AS (AIM Norway AS). Loven skal sikre Vo ter i ng : kontinuitet i driften.

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig §2Omdanning av AIM Norway SF bifalt. AIM Norway SF oppløses ved at selskapets samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre AIM Norway AS, herunder alle løpende kontraktsforhold. gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Overføringen av forpliktelser har frigjørende virkning for AIM Norway SF. AIM Norway AS stiftes i henhold til aksjelovens reg- Votering i sak nr. 11 ler. Eiendelene som overføres skal benyttes som statens aksjeinnskudd i selskapet mot at staten blir aksjeeier. Komiteen hadde innstilt: §3Omregistrering Dokument 5 (2015–2016) – Ombudsmannsnemnda Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbin-

109 2016 8. juni – Referat 3941 lom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansie- S a k n r . 1 8 [20:47:10] ringsordning 2014–2021, avtale med EU om en norsk finansieringsordning 2014–2021 og tilleggsprotokoll til Referat frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske øko- nomiske fellesskap om handel med fisk, alle av 3. mai 1. (338) Representantforslag fra stortingsrepresentantene 2016. Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad og Liv Signe Navarsete om en uavhengig juridisk betenkning om Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme suverenitetsavståelse over tilsyn av finansmarkedet i imot. Norge og forholdet til Grunnloven (Dokument 8:104 S (2015–2016)) Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 82 stem- Enst.: Behandles etter forretningsordenen § 39 mer for komiteens innstilling og 7 stemmer imot. annet ledd bokstav c. (Voteringsutskrift kl. 20.46.03) 2. (339) Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å utrede muligheten for innfø- Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg stemte feil. ring av en klimabelønning (karbonavgift til fordeling) i Norge (Dokument 8:101 S (2015–2016)) Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) (fra salen): Jeg Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen. stemte også feil. 3. (340) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Anette Trettebergstuen, Hege Hauke- Presidenten: Da tar vi voteringen en gang til. land Liadal og Sonja Mandt om lov om medieansvar (Dokument 8:102 S (2015–2016)) Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen. Vo ter i ng : Presidenten: Dermed er dagens kart ferdig behandlet. Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 6 stemmer. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, (Voteringsutskrift kl. 20.47.00) og møtet er hevet.

Møtet hevet kl. 20.49.

110 Vedlegg 7

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ

Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 19 –2015- 2019 15. mars 2017 Olympiatoppen Godkjent i IS-møte 20 (2015-2019)

Sak 146: Protokoll IS-møte 18 (2015-2019). Protokoll telefonstyremøte 07.03.2017. Referat fra presidentskapsmøtet 01.03.2017. Sak 147: Styrets årsberetning Sak 148: Årsregnskap 2016 Sak 149: Rehabilitering og utvikling av Bardufosstun Kurs- og idrettssenter Sak 150: Strategi for digitalisering og NIFs IT-virksomhet Sak 151: Styremøter 2. halvår 2017 Sak 152: Regionaliseringsprosesser i idretten Sak 153: Innspill til endringer i spillemiddelregelverket Sak 154: Implementering av Åpenhetsutvalgets anbefalinger

Generalsekretærens orientering: a) Nytt fra IOC/IPC b) Idrettens Helsesenter c) NIFs ledermøte i Bodø d) Kommunikasjonsarbeid e) Special Olympics f) Idrettsstyrets oppfølging av organisasjonsledd g) Økonomiske konsekvenser ved endringer i grasrotandel h) Dynamisk skyting i) Norsk kandidat til IOCs utøverkomité j) Verdirelaterte saker i norsk idrett: - NIFs håndtering av overgreps-/trakasseringssaker i norsk idrett

ISF-sak 4: Styrets Årsberetning 2016 og Regnskap 2016

111 Tilstede: Tom Tvedt, Kristin Kloster Aasen, Oddvar Johan Jensen, Anne Berit Figenschau, (unntatt O-sak E og O-sak H), Sondre Sande Gullord, Guri Ramtoft, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Vibecke Sørensen, Sigbjørn Johnsen, Jorodd Asphjell, Marit Roland Udnæs, Kjartan Haugen, Gerhard Heiberg (unntatt sakene 150, 152 og 153), Geir Johannessen, Inge Andersen, Magnus Sverdrup (referent).

Idrettspresidenten åpnet IS-møte nr. 19 (2015-2019) kl. 10.00.

Møtet var vedtaksført.

Sakene ble behandlet i en noe annen rekkefølge enn saklisten.

Idrettsstyrets medlemmer hadde ingen habilitetsinnsigelser knyttet til sakene som lå til behandling i dette styremøtet.

Sak 146: Protokoll IS-møte 18 (2015-2019). Protokoll telefonstyremøte 07.03.2017. Protokoll telefonstyremøte 09.03.2017. Referat fra presidentskapsmøtet 01.03.2017.

Vedtak: a) Idrettsstyret vedtok protokollen fra IS-møte 19 (2015-2019) med de endringer som fremkom i møtet. b) Idrettsstyret vedtok protokollen fra telefonstyremøtet 07.03.2017. c) Idrettsstyret vedtok protokollen fra telefonstyremøtet 09.03.2017. d) Idrettsstyret tok referatet fra presidentskapsmøtet 01.03.2017 til orientering.

Sak 147: Styrets årsberetning 2016 Idrettspresidenten innledet til saken.

Forslaget til Styrets Årsberetning ble presentert, og Idrettsstyret gav enkelte innspill, som vil bli inkorporert i den endelige årsberetningen.

Vedtak: Idrettsstyret vedtok styrets årsberetning for 2016 med de endringer som fremkom i møtet.

Sak 148: Årsregnskap 2016 NIFs økonomisjef, Anita Pelsholen, innledet til saken.

Det var i 2016 budsjettert at den frie egenkapitalen i NIF skulle økes med kr 1.000.000,-. Det fremlagte årsregnskapet legger til grunn at den frie egenkapitalen til NIF økes med kr 1.049.000,- i 2016, og at kr 4.300.000-, avsettes til IT-utvikling.

Sum egenkapital i NIF pr. 31.12.2016, inkl. egenkapital med selvpålagte restriksjoner (kr. 9,9 millioner), er totalt kr. 32.000.000,-.

112 Sak 151: Styremøter 2. halvår Idrettspresidenten innledet til saken.

På grunn av behovet for økonomiske innsparinger, besluttet Idrettsstyret at det ikke skal avholdes idrettsstyremøte på Bardufosstun 20.06.2017. Dette møtet avholdes i Oslo.

Vedtak: IS-møtene 2. halvår 2017 avholdes på følgende tidspunkter: - Torsdag 31. august 2017 - Torsdag 28. september 2017 - Tirsdag 24. oktober 2017 - Torsdag 14. desember 2017 - Onsdag 24. januar 2018

Sak 152: Regionalisering NIFs assisterende generalsekretær, Øystein Dale, innledet til saken.

Det ble gitt en orientering ang. status i prosessen om sammenslåing av Sør-Trøndelag Idrettskrets og Nord-Trøndelag Idrettskrets, på bakgrunn av vedtak om å slå sammen de to fylkeskommunene. NIFs oppfølging av denne saken følger av Idrettstingsvedtaket fra 2015, som er nedfelt i Idrettspolitisk Dokument, punkt 7.1.1 c).

Også Vest-Agder Idrettskrets og Aust-Agder Idrettskrets har startet en prosess med tanke på sammenslåing.

Idrettsstyret var opptatt av at det ovennevnte tingvedtaket følges opp av NIF.

Vedtak: 1. Norsk idrett skal gjøre nødvendige strukturelle endringer for å tilpasse organisasjonen til statens regionsreform dersom denne gjennomføres i tingperioden.

2. Det er et mål at norsk idrett til enhver tid er organisert på en måte som ivaretar hensynet til godt samarbeid med den offentlige forvaltningen. Endringene skal skje parallelt med de offentlige prosessene, dvs. med virkning fra samme tidspunkt som endringene i den offentlige organiseringen.

3. Straks det offentlige har besluttet å foreta strukturelle endringer, skal de berørte organisasjonsleddene etablere nødvendige samarbeidsorganer og en administrativ ledelse som forbereder idrettsorganisasjonens tilpasning til ny organisering.

4. Generalsekretæren bes om å følge opp endringsprosessene, og at organisasjonen følger opp endringene i det offentlige, samt veilede de berørte organisasjonsleddene i spørsmål av juridisk, organisasjonsmessig, økonomisk og arbeidsrettslig karakter.

113 ISF-sak 1: Årsberetning 2016 og regnskap 2016 ISF-styret hadde ingen innsigelser på den foreliggende årsberetningen og årsregnskapet til Idrettens Studieforbund for 2015.

Vedtak: 1. Styret vedtok årsberetning for 2015 for Idrettens studieforbund. 2. Styret vedtok årsregnskap for 2015 Idrettens studieforbund.

Idrettspresidenten avsluttet IS-møte nr. 19 (2015-2019) kl. 17.00.

Det vil bli avholdt «Åpen Time» torsdag 16.03.2017 på Ullevål Stadion. Neste ordinære møte i Idrettsstyret avholdes torsdag 27.04.2017, kl. 10.00 – 16.00 i Oslo.

114 Vedlegg 8

115 116 117 Vedlegg 9

MANDAT INTERIMSTYRET

«Partene skal i fellesskap utrede en modell for den fremtidige regionale organiseringen av NIF-linjen i en ny og større Trøndelagsregion. Utredningen skal bidra til en balansert utvikling gjennom en organisasjon som utfører lovpålagte oppgaver og leverer etterspurte tjenester av høy kvalitet i alle deler regionen. Utredningen skal involvere alle berørte parter på en hensiktsmessig måte.»

MANDAT INTERIMSTYRET – OPPGAVER/RETNINGSLINJER

Interimsstyret skal KUN behandle saker som omhandler sammenslåingsprosessen mellom Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets

1. Interimsstyret får fullmakt til å besørge alle forhold knyttet til sammenslåingsprosessen, herunder utarbeide forslag til lov for den nye idrettskretsen og innkalle til et konstituerende ting. 2. Interimsstyret skal legge frem innstilling på kandidater til valgkomité som skal velges på det konstituerende tinget. 3. Interimsstyret skal arbeide i samsvar med NIFs lov og lovnorm for idrettskretser. 4. STIKs styre/NTIKs styre skal holdes løpende orientert om Interimsstyrets arbeid. I saker som berører de ansatte i kretsene, skal de ansatte høres før beslutningen fattes. 5. Den administrative lederen for sammenslåingsprossen rapporterer til Interimsstyret.

118 Vedlegg 10

MANDAT(UTREDNINGSGRUPPEN)

119 Vedlegg 11

Sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag Idrettskrets

Forutsetning • Trøndelagsutredningen o Første setning i utredningen: «Dette er en utredning om samling av dagens to fylker i Trøndelag til ett nytt Trøndelagsfylke.» • Trøndelag er en realitet 1. januar 2018

Tre hovedprinsipper har ligget til grunn for oppgavefordeling mellom kommune, region og stat i de utredningene som er gjennomgått. Disse hovedprinsippene kan oppsummeres som følger: 1. Oppgaver bør legges til lavest mulig effektive nivå 2. Staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres på likeartet vis over hele landet 3. Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå

Forutsetninger for idretten • Vi forholder oss til det offentliges forvaltningsnivåer. Det betyr at vår organisering vil følge det offentliges • Vi ønsker å ha Trøndelag Idrettskrets på plass 1. januar 2018

SPØRSMÅL TIL DERE 1) Vet dere at idrettskretsen i Nord og Sør-Trøndelag har startet utredningsarbeid for å slå seg sammen ?

2) Mottar dere Nyhetsbrev (Idrettskretsen informerer…) fra Idrettskretsen?

120 3) Har dere noen gang vært i kontakt med Idrettskretsen?

4) Hva slags kontakt i så fall? (Møte på idrettskretsens kontor, epost, telefon, idrettskretsen har besøkt dere)

5) Har dere deltatt på kurs de siste 3 år i regi av Idrettskretsen, evt hvilke?

6) Hva mener dere er Idrettskretsens viktigste oppgave(r), administrativt/politisk ?

7) Hva forventer dere av en eventuell ny idrettskrets?

8) Hvor mener dere kurs bør avholdes?

9) Er Idrettskretsens kontor/beliggenhet en viktig premiss for dere?

10) Ser dere situasjoner hvor det kan være ønskelig å møte idrettskretsen fysisk ?

11) Kommentar til STIK

121 Vedlegg 12

Alf Roar Slind 95141106 Selbu idrettsråd 9 Anne Lise Bratsberg 48207750 IRT 6 Are Vinsnes 48207750 IRT 9 Arne Brevik 95135507 Sør-Trøndelag Friidrettskrets 2 Arne Kristian Fredriksen 40520944 Malvik idrettsråd 5 Benjamin Ysland 99451906 Agdenes Idrettsråd 2 Bjørn Åge Bente Kirkhus 97597760 NMF Region Midt-Norge 1 Birgit Stafne 97571858 Midt-Norge Sør Bedriftsidrettskrets 10 Robert Bjørn Haugen-Schiefloe 99032959 Bjugn Idrettsråd 3 Maria Britt Fjærli Aune 99002575 Trondhjems skiskyttere 9 Deborah Tempest Onsøien 93462699 Sør Trøndelag Gymnastikk og Turn Krets 5 Egil Hammer 92682600 Rissa idrettsråd 2 Eivind Selven 97039294 Trøndelag fotballkrets 4 Ellen Haugen Bergsrønning 99307853 Sør-Trøndelag Fylkeskommune 1 Emilie Zakariassen 47263515 Norges Studentidrettsforbund 6 Espen Lien Pedersen 92856074 Skaun Idrettsråd 1 Even Myhre 48207750 IRT 4 Geir Karlsen 92452806 Oppdal Idrettsråd 9 Gina Thrane 48207750 IRT 4 Gunnar Olaussen Sør-Trøndelag Skytterkrets 1 Gunnar Rugsveen 95727162 Norges Kampsportforbund 7 Hallgeir Stjern Åfjord 3 Hanne Lilleøen 90826013 Vikåsen bordtennisklubb 5 Hanne Lock Nilsen 452427500 Region Midt, Ncf 1 Hans Petter Skjærvold Byneset Golfklubb 4 Helge Kvithammer 93457771 Trøndelag Boksekrets 4 Henning Andersson Norges TriathlonForbund 2 Ingebrigt Bones 90912640 Midtre Gauldal Idrettsråd 9 Irma Richardsen 90718748 hopp 6 Jacob Hygen 93435093 Sør-Trøndelag Orienteringskrets 9 Jakob Aune Høvik 98465094 Norges Cykle Forbund, region midt 1 Jakob Sørgjerd 90475567 Cheerleading / Trondheim Cheerleadingklubb Nixies Cheerteam 5 Jan-Roar Saltvik 91139279 NFF Trøndelag 2 Jim Løvås 48010811 MNBR 5 Jon Martin Sørgård/Paul Myklestad 93087785 Sør-Trøndelag Ishockeykrets 3 Karen Espelund 90663135 Sør-Trøndelag fylkeskommune 6 Kenneth Osen 90140351 Bedriftsidretten midt Norge 4 Rune Ketil Wikdahl 91510619 Danseregion Midt Norge / Norges Danseforbund 6 Olav Kirsti Rørvik 93085053 Trøndelag Bowlingkrets 3 Kjell Holdbakk 90753820 Midtnorsk Badmintonkrets Sør 10 Kjell Olav Græsli 97734735 Tydal Idrettsråd 9 Lars K. Brechan 90060703 Sør-Trøndelag skøytekrets 3 Lars Olav Lund 95965128 Rindal idrettsråd 7 Lena Borch Abrahamsen 90214475 Trondheim Bryteklubb 6 Linn Emelie Schäffer 48602166 Trøndelag Seilkrets 8 Magnar Langklopp 99227683 Rennebu ir 7 Magni Iren Rabben 93081957 Rissa Idrettsråd 8 Magnus Rodahl 41291304 NVBF Region Trøndelag 7 Magnus Strømdal 92063538 Sør-Trøndelag Skytterkrets 10 Maren Kværnø Sutton 99251020 TSK AVD kunstløp 3 Mona-Lise Øien 97644633 Hitra idrettsråd 8 Torhild Morten E Husdal 41435727 Leder Bueskytter region Midt Norge 7 Morten Hvitsand 92424808 Dora Bowlingklubb 4 Morten Løes 90613956 Sør-Trøndelag Rytterkrets 8 Morten Løes 90613956 Sør-Trøndelag rytterkrets 10 Nina Tranås Hansen 91661564 Norges Håndballforbund Region Nord 7 Ola Bjørkøy 97652191 Meldal Idrettsråd 2 Olaf Dahl 98402278 Styrkeløft Region Midt Norge 10 Ole Loeng 90687952 Osen idrettsråd 8 Olve Morken 95066677 Holtålen IR 9 Terje Ove Baardsgaard 40091063 OL Trollelg 4 Per Ivar Moe 91760017 Klæbu Idrettsråd 9 Ragnar Slettestøl 92646576 SK Trondheims-Ørn 5 Randi Letnes Berg 93804929 Trondheim Bryteklubb 10 Roar Wærnes 90020396 Sør-Trøndelag Skiskytterkrets 10 Rune Sørli 92620202 Sør-Trøndelag Skikrets 8 Ruth Laila Berge 91394538 Melhus idrettsråd 1 Skjalg Ledang 91320798 Ørland Idrettsråd 3 Susana Piedrasanta 98111941 Byåsen Basketballklubb 5 Christine Svein Roger Karlsen 95702380 Hemne idrettsråd 7 Maj Elin Tom Haarsaker 93207642 Sør-Trøndelag Svømmekrets 2 Trond Kvilhaug 41525828 Nordenfjeldske Vektløfterregion 10 Vegard Rytter 41274538 Norges Luftsportforbund 8 Øyvind Løveseter Mikkelsen 40218036 Orkdal Idrettsråd 2 Åsmund Sjøberg 95866711 MNBR 6 Melhus idrettsråd 1 May

122 Vedlegg 13

GRUPPEARBEID LEDERMØTE SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS

I forbindelse med regionaliseringen av Nord(NTIK)- og Sør-Trøndelag(STIK) Idrettskrets har man så langt kartlagt oppgavene som den nye Idrettskretsen skal levere/ivareta.

I dette gruppearbeidet ønsker vi å få innspill som sikrer en best mulig politisk representativ deltagelse/involvering i den nye Idrettskretsens arbeide. En av dere tar ansvar for å notere gruppens konklusjoner og disse leveres inn. a) Det skal velges et nytt styre i Idrettskretsen. Dagens styre består av Leder, nestleder, 5 styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Varamedlemmene møter i alle styremøtene. Dette er likt for begge Idrettskretsene i dag. NB! NIFs lov ifb med kjønnsbestemmelsene vil også gi noen føringer. • Hva mener dere er ideell størrelse på et nytt styre? • Bør Valgkomiteen ha noen retningslinjer som legger føringer for sitt arbeide ? • I så fall, hvilke føringer skal dette være ? • Hvis et eller flere styremedlemmer trekker seg i løpet av perioden vil automatisk et varamedlem rykke opp som fast medlem. Varamedlemmene er ikke rangert etter første og andre varamedlem. I STIK så har praksis vært at dame erstatter dame og mann erstatter mann. Gitt deres forslag til ny styresammensetning – vil samme løsning her kunne bli akseptert ? b) Styret foreslår ny Valgkomite. Dagens Valgkomite består av 3 medlemmer og 1 varamedlem. Det foreslås at ved etableringen av den nye Idrettskretsen vil valgkomiteen i NTIK og STIK slås sammen og fremme felles innstilling på et nytt styre. NB!! Dette skjer kun ved etableringen. Fra neste periode må man etablere dette. • Hvordan foreslår dere den nye Valgkomiteen sammensatt i fortsettelsen – noen kriterier/retningslinjer for utvelgelse ? c) Valgkomiteen foreslår også ny Kontrollkomite. Komiteens oppgaver står i NIFs lov §2-12 (se i Lovheftet på gruppen). STIKs Kontrollkomite består av 2 medlemmer og 2 varamedlemmer. • Hvilke kriterier mener gruppen er de viktigste for valg av medlemmer til Kontrollkomiteen ? • Hvordan bør denne i så fall sammensettes ? d) Idrettskretsens høyeste myndighet er Idrettskretstinget. Dette arrangeres hvert 2. år. På dagens Idrettskretsting møter det 60 delegater fra de ulike Idrettsråd og 60 delegater fra særkretser/regioner. Alle idrettsråd og særkretser/regioner er representert på dagens Idrettskretsting. I tillegg idretter uten regionalt kretsledd, men med 5 eller flere idrettslag er også representert. NTNUI møter også med 1 delegat på Idrettskretstinget. NTIK har samme antall delegater på sitt Idrettskretsting. • Hvordan forslår dere at sammensetningen på det nye Idrettskretstinget blir ? • Andre innspill

123

e) Den nye Idrettskretsen vil bestå av 50 kommuner/potensielle Idrettsråd. Det er forespeilet flere kommunesammenslåinger som på sikt vil kunne redusere dette antallet. Idrettsrådene vil ha de samme oppgavene etter sammenslåingen av Idrettskretsene, men man ønsker å kunne forbedre samarbeidet mellom Idrettskrets, Særkrets/regioner, Idrettsråd og idrettslag. Modellen som så langt er diskutert er en orientering mot SONEMODELL. Dette betyr at vi deler kommunene det sammenslåtte fylket i ulike soner. • Forslag sonemodell – hvordan deles opp – kriterier etc • Hvordan sikre IR og SK/region samarbeid i en sonemodell • Hvor stor vil det være hensiktsmessig at en sone er • Hvilke oppgaver kan tillegges en sone • Hvordan sikre koordineringsrollen(ser for oss en i hver sone) • Andre innspill

124 Vedlegg 14

INNSPILL OG SAMRÅD REGIONALSIERING

Terje Jentoft Roel Leder Sør-Trøndelag Idrettskrets

125 LEDERMØTE 2017 Hvem er spurt?

Tilbud om å uttale seg har gått til*:

Alle Idrettsråd Alle Særkretser og Regioner Alle Fleridrettslag

*I en del tilfeller har flere enn Leder svart Ikke alle har besvart alle spørsmål Totalt 150 individuelle besvarelser

126 LEDERMØTE 2017 Hvem og hvordan? IDRETTSRÅD 13 svar fra IR ved Innspill- og samrådsmøter 12 svar fra IR ved telefonintervju 1 svar fra IR ved to største IL, to Ildsjeler og Kultursjef

SÆRKRETSER/REGIONER 11 svar fra SK/Regioner ved møter 18 svar fra SK/Regioner via Questalyze

ELEKTRONISK + + 67 svar via Questalyze – • Blant annet 30 Fleridrettslag, 10 ansatte i IL 127 • I tillegg har 31 svart på Spørreskjema/dialogmøte LEDERMØTE 2017 1 - Vet du at idrettskretsen i Nord- og Sør-Trøndelag har startet utredningsarbeid for å slå seg sammen ?

JA 89%

NEI 11%

128 LEDERMØTE 2017 2 - Mottar dere Nyhetsbrev fra Idrettskretsen?

JA 95%

NEI 5%

129 LEDERMØTE 2017 3 - Har dere noen gang vært i kontakt med Idrettskretsen?

JA 96%

NEI 4%

130 LEDERMØTE 2017 4 - Hvordan kontakt - møte på idrettskretsens kontor, epost, telefon, idrettskretsen har besøkt dere?

NEVNT AV ALLE • epost

NEVNT AV DE FLESTE • telefon, møter og temasamlinger

131 LEDERMØTE 2017 5 - Har dere deltatt på kurs de siste 3 år i regi Idrettskretsen, eventuelt hvilke?

Særkretser og idrettslag deltar på kurs i regi av STIK! • KA, Styrekurs, Temakveld, Økonomi, Daglig Ledersamling, Fagforum, Aktivitetsleder

Idrettsråd deltar ikke på kurs! • STIK deltar på 50% av Årsmøtene hvert år. Dette sammen med Temakvelder og IR-samlinger fungerer som oppdatering?

132 LEDERMØTE 2017 6 - Hva mener dere er Idrettskretsens viktigste oppgave administrativt/politisk?

Administrativt • Kurs og kompetansetiltak, rolleforståelse, konflikthåndtering, lovsaker, opplæring, veilede SK og IR, organisasjonsutvikling • Støtte ved møter med kommunen, møter med lokalpolitikere • Rammevilkår – anlegg, adm.støtte fra hjemkommune, anlegg for alle (store/små idretter)

133 LEDERMØTE 2017 6 - Hva mener dere er Idrettskretsens viktigste oppgave administrativt/politisk?

Politisk • Store nasjonale oppgaver LAM, MVA-komp, Spillemidler, Barnefattigdom • Anlegg • Rammebetingelser generelt, enklere hverdag, synliggjøre idrettens samfunnsnytte

134 LEDERMØTE 2017 7 - Hva forventer du av en eventuelt ny idrettskrets?

Vet ikke? 5 svar

Samme eller bedre oppfølging og service! 145 svar

135 LEDERMØTE 2017 8 – Hvor mener dere kurs bør avholdes?

Lokalt – ute hos IL og IR? 137 svar

Sentralt - Trondheim? 13 svar

136 LEDERMØTE 2017 9 - Er idrettskretsens kontor/beliggenhet et viktig premiss for dere? JA 18 stk

NEI 125 stk

LIKEGYLDIG 7 stk

137 LEDERMØTE 2017 9 - Er idrettskretsens kontor/beliggenhet et viktig premiss for dere?

STIKs kontor MÅ ligge i TRONDHEIM! 12%

Hvor STIKs kontor ligger er likegyldig eller uvesentlig! 88%

138 LEDERMØTE 2017 10 - Ser dere situasjoner hvor det kan være ønskelig å møte idrettskretsen fysisk ?

Innspill • Konfliktsaker, konflikthåndtering • Enkelte kurssammenhenger for å skape nettverk, erfaringsutveksling • I lokale møter der IR trenger kraft og myndighet – støtte • Ved store prosjekter der det trengs idrettsfaglig og idrettspolitisk tyngde – typisk anleggssaker • IT-utvikling i idretten – kurs • Kontorfellesskap for ansatte

139 LEDERMØTE 2017 TAKK FOR HJELPEN

140 LEDERMØTE 2017 Vedlegg 15

Oppsummering TestTing

Dato: 12 september 2017 Når: 17.00-20.00 Hvor: Scandic Hell

Organisasjonsledd tilstede: Nord-Trøndelag Skikrets, Sør-Trøndelag Skikrets, Nord-Trøndelag Bedriftsidrettskrets, Norges Håndballforbund region Nord, Idrettsrådet i Trondheim, Ørland Idrettsråd, Steinkjer Idrettsråd, Stjørdal Idrettsråd, Byåsen IL og Varden IL

Bakgrunn/invitasjon sendt:

Som dere vet så holder vi på med sammenslåingsprosessen mellom Nord- og Sør- Trøndelag Idrettskrets og den 26. november avholdes de ekstraordinære idrettskretstingene og det planlagte konstituerende idrettskretstinget.

Der er det flere saker som skal fremmes og i den anledning ønsker vi å arrangere et møte/TestTing på tanker/forslag som vi jobber med. Her vil vi invitere • 4 særkretser/regioner (to fra hvert fylke) • 4 IR (to fra hvert fylke) • 4 fleridrettslag (to fra hvert fylke)

Dette møtet gjennomføres på Scandic Hell Hotell, Stjørdal tirsdag 12. september 2017 kl.17.00 – 20.00.

Tema vil være: • Ny lov o Delegatmodeller o Størrelser o Delegat, observatørroller o Mandater • Sonemodell o Innhold o Rolleavklaringer • Avstemming forventninger/gjensidige

Møteledere: Tore Rømo(styreleder NTIK og leder av Interimsstyret) og Terje Roel(styreleder STIK)

Struktur på møte: Det ble holdt en innledning som forklarte bakgrunnen for møte og hvordan tenkt gjennomført.

Sak 1 Ny lov Robert Olsvik presenterte modellen som Interimsstyret vedtok i sitt møte nr 2/17. Det ble så inndelt i 3 grupper som gjennomgikk forslaget.

Innspill fra gruppene var: • Bra struktur • Virker som en fornuftig fordeling

141 • Delgat fordeling på 75/75 virker som fornuftig – noen mente at man burde vurdere 60/60 • Positivt at de minste også får et delegat • Bedriftsidrettskretsen mener de får for svak representasjon ut ifra størrelse og vil sende en egen kommentar på dette • Andre mener at forslag til representasjon til Bedriftsidretten og studentidretten virker fornuftig • Delt i størrelse på det nye styret. Kan virke som et flertall for 7 styremedlemmer og 2 varamedlemmer satt opp imot Interimsstyret sitt forslag på 9+2 • Styrken i modellen har den konsekvens at gir desentral makt • Er det for liten forskjell mellom antall delegater Idrettsrådet i Trondheim og det nest størst idrettsrådet Stjørdal ?

Sak 2 Sonemodell Ivan Leraand orienterte om de modellene man har sett på og viste skissen av den som man ønsker å foreslå. Den inndeles i tre bolker • Idrettspolitisk leveranse/påvirkning • Idrettskretsens kompetansetiltak +idrettsrådssamarbeid i sone • Kompetansetiltak særkretser, regioner og forbund + tveridrettslig samarbeid Man har i det videre arbeidet lagt strukturen til de etablerte regionsrådene i den nye fylkeskommunen som et utgangspunkt for det videre arbeidet.

Etablering av sonemodell som arbeidsform vil fremlegges som forslag på det planlagte konstituerende idrettskretstinget. Det eksakte geografiske oppbygningen vil det nye idrettskretsstyret behandle i sitt første styremøte i 2018.

Tilbakemeldinger: • Virker som en fornuftig modell med kobling mot politiske miljø i kommunene • Viktig at ikke blir et nytt politisk ledd og økt belastning tillitsvalgte • Kan stimulere til tveridrettslig aktivitet ute i sonene • Mindre idretter lettere å kunne tilby/vise sin idrett gjennom soner • Sonekoordinator blir viktig rolle • Ha idrettslagets behov som viktigste kriterie for valg av organisering • Mål om at man må kunne samles og møtes på en hverdagskveld-jfr størrelse

Generelt spørsmål som kom i møte: Kan en særkrets sende delegater tilhørende sin særkrets uavhengig av om de har klubbtilhørighet i aktuelle idrettskrets ?

Denne saken er lagt frem for NIF juridisk og de konkluderer med at særkretsens styre bestemmer hvem som skal representere dem på i dette tilfelle på de ekstraordinære idrettskretstingene. Idrettskretsene har ikke mulighet å begrense dette i sine lover. STIK og NTIK har hatt den praksis at man må være medlem av klubb innenfor gitte kretsgrenser.

142 Vedlegg 16

Trondheim 17. august 2017 Protokoll Interimsstyremøte nr 1 -2017

Tilstede: Tore Rømo, Terje Roel, May Romundstad, Hanna Blengsli Kværnø og Benthe Asp Forfall: Per-Otto Røiseng, Maria Bergsrønning Tanemsmo og Olav Noteng Adm: Robert Olsvik(for sak 3), Ivan Leraand(for sak 4 og 5 ) og Kjell Bjarne Helland

Sted: Scandic Hell Tid: Onsdag, 16. august 2017

Saksliste interimsstyremøte nr. 1 - 2017

Sak 1 /2017 Konstituering Sak 2 /2017 Gjennomgang mandat Sak 3 /2017 Ny lov «Trøndelag Idrettskrets» Sak 4 /2017 Budsjett 2018 «Trøndelag Idrettskrets» Sak 5 /2017 Logo «Trøndelag Idrettskrets» Sak 6 /2017 Prosess Virksomhetsplan – «Trøndelag Idrettskrets» Sak 7 /2017 Prosess ny visjon «Trøndelag Idrettskrets» Sak 8 /2017 «PrøveTing» - avstemming Sak 9 /2017 Fremdrift- og møteplan

Kommentar til innkallingen: Ingen

Kommentar til sakslista: Ingen

Interimsstyret

Tore Rømo Møteleder

143

Sak 1/2017 Konstituering Saksvedlegg a) Ingen

Vedtak: Tore Rømo (leder) og Terje Roel(nestleder)

Sak 2/2017 Gjennom mandat Saksvedlegg a)Mandat utredningskomite b)Mandat Interimsstyre- oppgaver/retningslinjer

Saksfremlegg Mandat for den tidligere utredningskomiteen(vedlegg a) er tidligere behandlet i de respektive idrettskretsstyrer i Nord- og Sør- Trøndelag Idrettskrets.

Mandat for interimsstyre – oppgaver/retningslinjer er tidligere behandlet i de respektive idrettskretsstyrer i Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets.

Vedtak: Mandater gjennomgått og legges til grunn for det videre arbeidet i Interimsstyret.

Sak 3/2017 Ny Lov «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen – presentasjon i møte

Vedtak: Ulike modeller ble diskutert og innspill gitt. Forslag til ny Lov fremlegges i interimsstyremøte nr 2

144

Sak 4/2017 Budsjett 2018 Saksvedlegg a)Tentativt budsjett - inntektssiden

Saksfremlegg I forbindelse med søknad om fylkestilskudd til Trøndelag Fylkeskommune vil denne inneholde en spesifikk søknadssum. Dette tallet er i det vesentligste fremkommet med bakgrunn i de erfaringstall vi har lagt for 2017. Det som vil skille 2018 fra årets budsjetter er at vi da er inne i første driftsår for den nye idrettskretsen og det må påregnes aktiviteter utover det som vil være «vanlig» i ordinær drift. Den nye idrettskretsen vil telle 49 kommuner/idrettsråd, 54 orgledd(forbund,særkretser/regioner) og kontorsted med ansatte på Steinkjer og i Trondheim. Dette betyr at man vil utarbeide 2 ulike søknader med bakgrunn i ovennevnte tekst. Vi har tidligere forespurt NIF sentralt om økonomisk støtte og ble først lovt dette, men etter at man der fikk kraftig kutt i overføringene fra KUD så trakk de dette tilbake. Har nå forespurt KUD om økonomisk med bakgrunn i det som må betraktes som ekstraordinære oppgaver med bakgrunn i regionaliseringsprosessen.

Fristen for disse Trøndelag Fylkeskommune er derfor da utsatt til 1. september 2017.

Budsjettprosess i forbindelse med det som skal legges frem på det planlagte konstituerende idrettskretstinget 26. november 2017 er godt i gang og her jobbes det tett mellom dagens NTIK og STIK. Dette budsjettet vil komme til behandling i Interimsstyret i møte nr 3.

Vedtak: Interimsstyret tok orienteringen til etterretning med et tydelig signal at overføringen til særidrettene og idrettsrådene minst skal være på nivå som i dag.

Sak 5/2017 Logo «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Presentasjon i møte

Saksfremlegg Det ble gitt en presentasjon av dagens logobruk og de alternativer som gjelder innenfor NIF’s rammer(bruk av de olympiske ringene).

Vedtak: Begge Idrettskretsstyrene bes om innspill som fremlegges for Interimsstyret til neste møte.

145

Sak 6/2017 Prosess Virksomhetsplan – «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg Nord-Trøndelag Idrettskrets(NTIK) og Sør-Trøndelag Idrettskrets(STIK) har strategi- /virksomhetsplan innenfor den tingperiode man nå er inne i. NTIK har fire-årige planer, mens STIK har to-årige planer. Det foreslås at utarbeidelse av ny Virksomhetsplan påstartes innen årets utløp og behandles på det ordinære idrettskretstinget til «Trøndelag Idrettskrets» i april 2018. Interimsstyret vil behandle varigheten på perioden som Virksomhetsplanen skal gjelde for.

Vedtak: Prosess Virksomhetsplan i «Trøndelag Idrettskrets påstartes innen årets utløp og fremlegges det ordinære idrettskretstinget i april 2018.

Sak 7/2017 Prosess ny visjon «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg I forbindelse med sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets til «Trøndelag Idrettskrets» vil valg av visjon være nødvendig å velge. Nord-Trøndelag Idrettskrets har i dag den samme visjonen som i Norges Idrettsforbund «Idrettsglede for alle», mens Sør-Trøndelag Idrettskrets i tillegg har visjonen «Flest i bredden – best i toppen». Det foreslås at dette blir en del av prosessen i utarbeidelsen av ny Virksomhetsplan 2018- 2020. Det foreslås videre at utarbeidelse av ny Virksomhetsplan påstartes innen årets utløp og behandles på det ordinære idrettskretstinget til «Trøndelag Idrettskrets» i april 2018.

Vedtak: Prosess ny visjon «Trøndelag Idrettskrets» blir en del av utarbeidelse av Virksomhetsplan og fremlegges på det or dinære idrettskretstinget i april 2018.

146 Sak 8/2017 «PrøveTing» - avstemming Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg

Det foreslås å arrangere et «høringsmøte/prøveting» hvor sentrale spørsmål som: • Ny lov for «Trøndelag Idrettskrets» o Størrelse idrettskretsting- antall delegater o Delegatmodell o Størrelse o Sikre representativitet • Valg av logo Her inviteres 4 særkretser/regioner, 4 Idrettsråd og 4 fleridrettslag hvor likt antall mellom deltagelse med tilknytning fra Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets. Dette gjennomføres innen utgangen av uke 37.

Vedtak: Høringsmøte/prøveTing gjennomføres som beskrevet innen utgangen av uke 39.

Sak 9/2017 Fremdrift- og møteplan Saksvedlegg a)Tidslinje, inkludert møte- og agendaplan

Saksfremlegg De to ekstraordinære idrettskretstingene gjennomføres søndag 26. november 2017 og det planlagte konstituerende idrettskretstinget arrangeres samme dag. Siste frist for utsendelse av sakspapirer er torsdag 26. november 2017. Det planlegges med 4 møter i interimsstyret. Det foreslås samtidig en tentativ agenda for hvert av disse møtene.

Vedtak: Møtene gjennomføres: Onsdag 6. september 2017 kl 17.00-20.00 Tirsdag 19. september 2017 kl 17.00-20.00 Tirsdag 17. oktober 2017 kl 17.00-20.00 Alle møtene gjennomføres på Scandic Hell

147 Vedlegg 17

Trondheim 7. september 2017 Protokoll Interimsstyremøte nr 2 -2017

Tilstede: Tore Rømo, Terje Roel, May Romundstad, Hanna Blengsli Kværnø og Per-Otto Røiseng Forfall: Benthe Asp, Maria Bergsrønning Tanemsmo og Olav Noteng Adm: Robert Olsvik(for sak 12), Ivan Leraand(for sak 13 og 14 ) og Kjell Bjarne Helland

Sted: Scandic Hell Tid: Onsdag, 6. september 2017

Saksliste interimsstyremøte nr. 2 - 2017

Sak 10/17 Protokoll møte nr 1 Sak 11/17 Saker som ønskes å meldes inn Sak 12/17 Ny lov – styresammensetning(størrelse, evt justering mandat/ delegatmodell) Sak 13/17 Utredningsdokument Sak 14/17 Logo valg Sak 15/17 Sonemodeller

Kommentar til innkallingen: Ingen

Kommentar til sakslista: Sak 11/2017 Søknad Fylkestilskudd 2018, Sak 16/2017 TestTing

Interimsstyret «Trøndelag Idrettskrets»

Tore Rømo Møteleder

Sak 10/2017 Protokoll Saksvedlegg a) Protokoll Interimsstyremøte nr 1/17, datert 17.08.2017

Vedtak: Enstemmig vedtatt

Sak 11/2017 Søknad Fylkestilskudd 2018 Saksvedlegg a)Søknad Fylkestilskudd 2018

Saksfremlegg I forbindelse med sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets(NTIK/STIK) ble det forventet av arbeidsutvalget i Fellesnemnda(Fylkeskommunen) at NTIK/STIK) utarbeidet en felles søknad om fylkestilskudd. Det ble her gitt en frist til 15. august 2017, men senere endret til 1. september 2017. Denne søknaden ble sendt inn 31. august 2017. Det vil bli fulgt opp med møter både mot administrativ og politisk ledelse i den nye fylkeskommunen. Det er også påført kostnader og vil bli påført nye kostnader med bakgrunn i selve sammenslåingsprosessen. Det er her søkt om økonomisk støtte til Kulturdepartementet og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Venter her på endelig avklaring.

Vedtak: Tas til orientering

Sak 12/2017 Ny Lov «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg Lovnormen for Idrettskretser legges til grunn for den nye loven til «Trøndelag Idrettskrets». Dette betyr videre at man ikke kan ta inn nye punkter i loven som er svakere en NIF’s lov. I det vesentlige så skal Interimsstyret ta stilling til: • Størrelse nytt styre • Størrelse nytt idrettskretsting • Mandatfordeling nytt idrettskretsting I Interimsstyremøte nr 1/17 ble det presentert ulike beregningsmodeller hvor noen ble bedt om ytterligere bearbeiding. Disse vil bli presentert for videre bearbeiding.

Vedtak: Vedtak er inndelt i ulike deler: 1)Det innstilles på at det nye styret i «Trøndelag Idrettskrets» skal bestå av 9 medlemmer og 2 varamedlemmer. 2)Den nye Idrettskretstingsforsamlingen skal: a)bestå av 75 representanter fra særkrets/region og 75 representanter fra Idrettsråd b)Fra særkrets kreves det minimum 250 medlemmer(aktivitetstall) for å kunne ha tale- og stemmerett på Idrettskretstinget c)Særkretser som ikke oppfyller kravene i c) inviteres til idrettskretstinget og gis observatørstatus d)Aktivitetstall legges til grunn for beregning av delegatantall for særkretser/regioner e)Medlemstall legges til grunn for beregning av delegatantall for idrettsråd f)Ingen organisasjonsledd kan møte med mer en 5 delegater f)Sækretser fra samme forbund med organisasjonsledd i dagens Nord og Sør- Trøndelag- summeres deres respektive aktivitetstall og legges til grunn for antall delegater Fordelingen mellom disse skjer etter følgende fordeling- den med størst aktivitetstall får første delegat, deretter får den minste ett delegat og deretter gis den største neste delegat, deretter den minste ett delegat og deretter den største et delegat Vedtaket var enstemmig.

Sak 13/2017 Utredningsdokument Saksvedlegg a)Struktur presentert i møte

Saksfremlegg I forbindelse med sammenlåingsprosessen ble det bestemt at det skulle utarbeides et Utredningsdokument. Dette er det jobbet med i hele prosessen og flere punkter ferdigstilt. Noen av punktene er gjennomført med gruppearbeid/samling for særkretser/regioner, idrettsråd og fleridrettslag. Det er også gjennomført flere questbackundersøkelser som er sendt alle særkretser/regioner, idrettsråd og fleridrettslag i begge fylker. I tillegg er det gjennomført flere møter(sone, lederråd, ledermøte, dialogmøter osv). Innholdet i Utredningsdokumentet er kategorisert slik: • Bakgrunn for arbeidet • Mandat og målsetting for utredningen • Nå-situasjon • Oppgaver og leveranser i fremtidig organisasjon • Ressursbehov og kapasiteter i fremtidig organisasjon • Konsekvenser av ny organisering • Organisasjonsmodeller • Veien videre-tidslinje Utredningsdokumentet vil bli i sin helhet lagt frem for de ekstraordinære idrettskretstingene i Nord- og Sør- Trøndelag Idrettskrets.

Vedtak: Tas til orientering

Sak 14/2017 Logo «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Presentasjon i møte

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 5/2017. Sakene har vært til vurdering i de respektive Idrettskretsstyrer for innspill. Begge idrettskretsstyrene er enige om endring av logo. NTIK ønsker at det skal foretas en sjekk mot NIF v/markesdirektør Morten Schønfeldt om mulighet endring av oppsett rundt tekst. Konkret vil dette si: 1) Standardoppsett i dag er følgende tekst og organisasjonsledd sammen de olympiske ringer:

Norges Idrettsforbund Trøndelag Idrettskrets

+ logo olympiske ringer

2)spørsmålet fra NTIK er: Mulighet å bruke logo sammen de olympiske ringer og kun Trøndelag Idrettskrets ? Det vil si at man her ikke bruker Norges Idrettsforbund i denne sammenhengen.

Vedtak: Vedtak er inndelt i ulike deler og med noen forutsetninger 1)Hvis ikke lov å endre standardisert oppsett pkt 1) så vedtas ny logo iht pkt 1) Vedtaket var enstemmig 2)Hvis det er lov å endre til forslag 2) sendes saken tilbake til STIK for ny styrebehandling Vedtaket var enstemmig

Sak 15/2017 Sonemodeller Saksvedlegg a)Presentasjon i møte

Saksfremlegg I forbindelse med sammenslåingsprosessen har man fått presentert ulike organisasjonsformer både fra idretten, annen frivillige organisasjon og det offentlige. Den nye idrettskretsen vil fra 1.1.18 bestå av 49 kommuner. I dag har begge idrettskretsene 42 idrettsråd etablert. Loven sier at der hvor det er 3 eller flere idrettslag skal det opprettes idrettsråd. Gjennom dette arbeidet har man kommet frem til at en sonemodells løsning vil kunne være den som ivaretar flest hensyn, oppgaver og forventninger. Sonene vil blant annet søke å ivareta: • Idrettspolitiske spørsmål(lokal, regional og nasjonal) • Idrettskretsrelaterte oppgaver(tiltak/oppfølging/bistand organisasjonsutvikling) • Aktivitet(særkretsene og regionenes bidrag)

Hvor mange soner som vil bli valgt er ennå ikke avklart og arbeidet rundt konkretisering av innhold er påstartet.

Vedtak: 1)Valg av organisasjonsform dette behandles på det planlagte konstituerende idrettskretstinget. 2)Valg av modell og struktur behandles av styret i Trøndelag Idrettskrets

Sak 16/2017 TestTing Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg For å søke best mulig beslutningsgrunnlag ønsker vi å teste ut ulike forslag som er under utarbeidelse i forbindelse med etableringen av den nye idrettskretsen. Dette gjøres som følger: Vi har invitert følgende organisasjonsledd • 4 særkretser/regioner (to fra hvert fylke) • 4 IR (to fra hvert fylke) • 4 fleridrettslag (to fra hvert fylke)

Følgende deltar: Nord-Trøndelag Skikrets, Sør-Trøndelag Skikrets, Trøndelag Fotballkrets, Nord-Trøndelag Bedriftsidrettskrets, Idrettsrådet i Trondheim, Steinkjer Idrettsråd, Ørland Idrettsråd, Stjørdal Idrettsråd, Byåsen IL, Spkl Freidig, Varden og Frosta IL.

Møte gjennomføres tirsdag 12. september 2017 på Scandic Hell.

Vedtak: Tas til orientering Vedlegg 18

Trondheim 20. september 2017 Protokoll Interimsstyremøte nr 3 -2017

Tilstede: Tore Rømo, Terje Roel, May Romundstad og Hanna Blengsli Kværnø Forfall: Benthe Asp, Maria Bergsrønning Tanemsmo, Per-Otto Røiseng og Olav Noteng Adm: Bjørn Høgsnes og Kjell Bjarne Helland

Sted: Scandic Hell Tid: Tirsdag, 19. september 2017

Saksliste interimsstyremøte nr. 3 - 2017

Sak 17/17 Protokoll Interimsstyremøte nr 2/17 Sak 18/17 Saker som ønskes å meldes inn Sak 19/17 Utredningsdokumentet Sak 20/17 Innstilling ny Valgkomite Sak 21/17 Resultat «TestTinget» Sak 22/17 Forslag sekretærer(foreslår en fra NTIK og en fra STIK) Sak 23/17 Forslag ordstyrer(foreslår en fra NTIK og en fra STIK) Sak 24/17 Forslag underskrive protokoll Sak 25/17 Budsjett 2018 Sak 26/17 Valg revisor

Kommentar til innkallingen: Ingen

Kommentar til sakslista: Ny sak - sak 18/2017 Logo Trøndelag Idrettskrets

Interimsstyret «Trøndelag Idrettskrets»

Tore Rømo Møteleder

153

Sak 17/2017 Protokoll Saksvedlegg a) Protokoll Interimsstyremøte nr 2/17, datert 7. september 2017

Vedtak: Enstemmig vedtatt

Sak 18/2017 Logo «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Svar fra NIF v/Per Tøien

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 14/2017. Saken har da vært til behandling hos NIF v/Per Tøien. Bruken av logoer er strengt regulert. Idrettskretsene kan ikke ha andre logoer enn den som er godkjent og beskrevet i profilhåndboken.

Dersom den nye kretsen ønsker en visuell tilknytning til Norges idrettsforbund gjennom logo med ringer, må logoen være lik den Sør-Trøndelag idrettskrets har brukt til nå, med navneendringen.

Vedtak: Logo for «Trøndelag Idrettskrets» blir i henhold til NIFs profilhåndbok. Vedtaket var enstemmig

Sak 19/2017 Utredningsdokumentet Saksvedlegg a)Forslag Utredningsdokument

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 13/2017. I forbindelse med sammenlåingsprosessen ble det bestemt at det skulle utarbeides et Utredningsdokument. Dette er det jobbet med i hele prosessen og flere punkter ferdigstilt. Noen av punktene er gjennomført med gruppearbeid/samling for særkretser/regioner, idrettsråd og fleridrettslag. Det er også gjennomført flere questbackundersøkelser som er sendt alle særkretser/regioner, idrettsråd og fleridrettslag i begge fylker. I tillegg er det gjennomført flere møter(sone, lederråd, ledermøte, dialogmøter osv). Innholdet i Utredningsdokumentet er kategorisert slik: • Bakgrunn for arbeidet • Mandat og målsetting for utredningen

154 • Nå-situasjon • Oppgaver og leveranser i fremtidig organisasjon • Ressursbehov og kapasiteter i fremtidig organisasjon • Konsekvenser av ny organisering • Organisasjonsmodeller • Veien videre-tidslinje Utredningsdokumentet vil bli i sin helhet bli gjennomgått

Vedtak: De endringer og innspill som ble gitt i møte, innarbeides i det endelige Utredningsdokumentet som behandles i Interimsstyremøte nr 4/17.

Sak 20/2017 Valgkomite «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende Idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det blant annet velges ny Valgkomite for «Trøndelag Idrettskrets». Formalkravene for disse finner man i NISs lov §5-9 i) foreta følgende valg – valgkomite med leder og 2 medlemmer med en vararepresentant for neste idrettskretsting

Vedtak: Vedtak er inndelt i ulike deler: 1)Valgkomite «Trøndelag Idrettskrets» skal bestå av 1 leder, 2 medlemmer og en vararepresentant jfr NIFs lov. 2)Forslag til kandidater diskuteres i styrene i NTIK og STIK og meldes tilbake til Interimsstyret senest 25. oktober 2017. Vedtaket var enstemmig.

Sak 21/2017 Resultat «TestTinget» Saksvedlegg a)Oppsummering «TestTinget»

Saksfremlegg I forbindelse med sammenslåingsprosessen ble det invitert til et dialogmøte som fikk navnet «TestTing». Bakgrunnen for dette var å få best mulig grunnlag for de forslag som fremlegges på det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017. Det var ønsket representasjon fra følgende organisasjonsledd: • 4 særkretser/regioner (to fra hvert fylke) • 4 IR (to fra hvert fylke) • 4 fleridrettslag (to fra hvert fylke)

155

Organisasjonsledd som var tilstede var: Nord-Trøndelag Skikrets, Sør-Trøndelag Skikrets, Nord-Trøndelag Bedriftsidrettskrets, Norges Håndballforbund region Nord, Idrettsrådet i Trondheim, Ørland Idrettsråd, Steinkjer Idrettsråd, Stjørdal Idrettsråd, Byåsen IL og Varden IL.

Sakene som var til diskusjon var: • Ny lov o Delegatmodeller o Størrelser o Delegat, observatørroller o Mandater • Sonemodell o Innhold o Rolleavklaringer • Avstemming forventninger/gjensidige

Vedtak: De kommentarer og innspill som kom på «TestTinget» tas med i den videre vurderingen før endelig behandling i Interimsstyremøte nr 4/2017.

Sak 22/2017 Forslag sekretærer/referenter Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det i henhold til NIFs lov(Lovnorm for idrettskretser) §15 – 3, også velges sekretær(er)/referenter. Det foreslås at man velger en med organisasjonstilhørighet fra dagens NTIK og en fra dagens STIK.

Vedtak: Forslag til referenter som fremlegges tingdelegatene på det planlagte konstituerende idrettskretstinget blir forespurt og forslag legges frem for Interimsstyremøte nr 4/17.

Vedtaket var enstemmig.

156 Sak 23/2017 Forslag Ordstyrer/Dirigent Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det i henhold til NIFs lov(Lovnorm for idrettskretser) §15 – 3, også velges dirigent/ordstyrer. Det foreslås at man velger en med organisasjonstilhørighet fra dagens NTIK og en fra dagens STIK.

Vedtak: Forslag til dirigenter som fremlegges tingdelegatene på det planlagte konstituerende idrettskretstinget er: Kirsti Jaråker(STIK) og Terje Wist(NTIK) Vedtaket var enstemmig.

Sak 24/2017 Forslag Underskrive protokoll Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det i henhold til NIFs lov(Lovnorm for idrettskretser) §15 – 3, også velges to representanter til underskrive protokollen som blir utarbeidet fra det konstituerende idrettskretstinget.

Det foreslås at man velger en med organisasjonstilhørighet fra dagens NTIK og en fra dagens STIK. I tillegg at den ene kommer fra særkrets/region og den andre fra idrettsråd.

Vedtak: Forslag til kriterier for underskrift av protokoll vedtas. Dette forslaget fremlegges tingdelegatene på det planlagte konstituerende idrettskretstinget. Vedtaket var enstemmig.

Sak 25/2017 Budsjett 2018 Saksvedlegg a)Forslag ramme budsjett 2018 med forutsetninger

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det i henhold til NIFs lov(Lovnorm for idrettskretser) §15 – 5 skal det også behandles et langtidsbudsjett for den nye idrettskretsen.

157 På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 vil det bli fremlagt et forslag til rammebudsjett med forutsetninger. Budsjettet er basert på erfaringstall fra dagens to idrettskretser. Neste år, 2018 vil være et år hvor «sammensmeltningen» av de to idrettskretsene vil pågå det meste av året. Dette har den konsekvens at budsjetteringen da vil måtte preges av kjente størrelser og aktiviteter.

På det ordinære idrettskretstinget i april 2018 vil langtidsbudsjettet for hele tingperioden bli behandlet. Det er også en mulighet for at det kan være nødvendig med «revisjon» av 2018 budsjettet her.

Vedtak: Innspill og kommentarer som fremkom under gjennomgangen tas med i den videre budsjettprosessen. Endelig forslag budsjett 2018 med forutsetninger, legges frem i Interimsstyremøte nr 4/2017. Vedtaket var enstemmig.

Sak 26/2017 Valg revisor Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg På det planlagte konstituerende idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det i henhold til NIFs lov(Lovnorm for idrettskretser) §15 – 7, også engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere kretsens regnskap.

Idrettskretsene har i dag to ulike revisjonsselskaper som de benytter. Administrasjonen ivaretar videre oppfølging og valg av revisor. Dette vil bli fremlagt Interimsstyret og deretter på det planlagte konstituerende idrettskretstinget.

Vedtak: Enstemmig vedtatt.

158 Vedlegg 19

Trondheim 18. oktober 2017 Protokoll Interimsstyremøte nr 4 -2017

Tilstede: Tore Rømo, Terje Roel, May Romundstad, Benthe Asp, Hanna Blengsli Kværnø og Olav Noteng Forfall: Maria Bergsrønning Tanemsmo og Per-Otto Røiseng Adm: Bjørn Høgsnes og Kjell Bjarne Helland

Sted: Scandic Hell Tid: Tirsdag, 17. oktober 2017

Saksliste interimsstyremøte nr. 4 - 2017

Sak 27/17 Protokoll Interimsstyremøte nr 3/17 Sak 28/17 Saker som ønskes å meldes inn Sak 29/17 Budsjett 2018 – revidert Sak 30/17 Innstilling ny Valgkomite Sak 31/17 Utrednings- og statusdokumentet Sak 32/17 Behandle innkallingen til • Ekstraordinært Idrettskretsmøte Nord-Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Nord-Trøndelag • Ekstraordinært Idrettskretsmøte Sør-Trøndelag Idrettskrets Idrettens Studieforbund Sør- Trøndelag • Konstituerende idrettskretsmøte Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Trøndelag

Kommentar til innkallingen: Ingen

Kommentar til sakslista: Ny sak - sak 28/2017

Interimsstyret «Trøndelag Idrettskrets»

Tore Rømo Møteleder

Sak 27/2017 Protokoll Saksvedlegg a) Protokoll Interimsstyremøte nr 3/17, datert 20. september 2017

Vedtak: Enstemmig vedtatt

Sak 28/2017 Ny lov –pkt 1 – størrelse styret «Trøndelag idrettskrets» Saksvedlegg a)Protokoll Interimsstyremøte nr 2/2017

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 12/2017.

12. september 2017 ble det gjennomført et TestTing hvor representanter fra særkrets/region, Idrettsråd og idrettslag deltok. Her ble flere av de sakene man ønsker å legge frem for tingene presentert med forslag til vedtak for å sjekke ut hvordan disse samsvarte med de ovennevntes forventninger.

En av de sakene som ble gjennomgått var blant annet størrelsen på styret. Viser her til Interimsstyremøte nr 2/2017 og sak 12/2017 første ledd. Interimsstyrets forslag og vedtak var en sammensetning på 9 faste og 2 varamedlemmer. Tilbakemeldingene fra TestTinget var at de anbefalte en sammensetning på 7 faste og 2 varamedlemmer.

Med bakgrunn i dette så behandlet derfor interimsstyret denne saken pånytt i Interimsstyremøte nr 4/2017, 17. oktober 2017.

Vedtak: Styret i «Trøndelag idrettskrets» skal bestå av Leder, nestleder, 5 ordinære styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Vedtaket var enstemmig

Sak 29/2017 Budsjett 2018 - revidert Saksvedlegg a)Forslag rammebudsjett 2018

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 25/2017. Som tidligere nevnt er budsjettet i det vesentlige basert på erfaringstall fra dagens to idrettskretser. 2018 vil være et «annerledes» år hvor en del av året vil bli brukt til å slå sammen de to organisasjonen og vurdere de ulike tiltak/prosesser som tidligere er gjennomført og søkes videreført i den nye samlede idrettskretsen. Videre vil det på det ordinære idrettskretstinget i april 2018 bli behandlet en ny Virksomhetsplan for perioden 2018-2020. Ut ifra denne vil det bli utarbeidet en handlings/tiltaksplan for å sikre måloppnåelse iht. de vedtak som her blir fattet. Parallelt med dette vil det bli behandlet et langtidsbudsjett for samme periode og lagt frem for behandling på det ordinære idrettskretstinget i april 2018. Nytt styre vil velges på det planlagte konstituerende idrettskretstinget 26. november 2017, men tiltrer 1. januar 2018. Utarbeidelse av forslag til ny Virksomhetsplan 2018-2020 vil være en av det nye styrets hovedprioriteter fra tiltredelsesdato. Det vil bli gjennomført ulike tiltak for å sikre involvering fra særkrets/regioner, idrettsråd og idrettslag i dette arbeidet.

Vedtak: Det reviderte budsjettforslag 2018 vedtas med de kommentarer og korrigeringer meldt tilbake i interimsstyremøte nr 4/2017. Vedtaket var enstemmig.

Sak 30/2017 Valgkomite «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 20/2017. På det planlagte konstituerende Idrettskretstinget den 26. november 2017 skal det blant annet velges ny Valgkomite for «Trøndelag Idrettskrets». Formalkravene for disse finner man i NISs lov §5-9 i) foreta følgende valg – valgkomite med leder og 2 medlemmer med en vararepresentant for neste idrettskretsting

Vedtak: Forslag til kandidater diskuteres i styrene i NTIK og STIK og meldes tilbake til Interimsstyret senest 25. oktober 2017. Vedtaket var enstemmig.

Sak 31/2017 Behandle innkallingen til Tingene Saksvedlegg a. Ekstraordinært Idrettskretsmøte Nord-Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Nord-Trøndelag b. Ekstraordinært Idrettskretsmøte Sør-Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Sør-Trøndelag c. Konstituerende idrettskretsmøte Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Trøndelag

Saksfremlegg I forbindelse med de ulike tingene skal det sendes ut en egen Innkalling og Saksliste med diverse vedlegg. Ettersom dato for de ekstraordinære idrettskretsting er 26. november 2017 er tidsfristen for utsendelse av innkalling og sakspapirer en måned før – 26. oktober 2017.

Vedtak: 1) Saksvedlegg a) og b) fremlegges for behandling og utsendelse i det respektive idrettskretsstyret. 2) Innkalling og saksvedlegg i forbindelse med det konstituerende idrettskretstinget i Trøndelag Idrettskrets godkjennes. Vedtaket var enstemmig.

Vedlegg 20

Referat

«UTREDNING AV NY MODELL FOR REGIONAL ORGANISERING AV IDRETTEN» ARBEIDSGRUPPE NR.1

Tilstede: Leder • Tore Rømo Medlemmer 2 idrettslag fra hvert fylke STIK • Lise Tevik Løvseth - Sp.kl Freidig • Magne Fossbakk - Orkdal IL NTIK • Harald J. Overrein – Steinkjer Skiklubb 2 idrettsråd fra hvert fylke STIK • Oddgeir Storrø - Frøya Idrettsråd • Anne Lise Bratsberg - Idrettsrådet i Trondheim NTIK • Patrik Lundgren – Lierne Idrettsråd • Hilde Haugan Hynne – Levanger Idrettsråd Fagressurser • Robert Olsvik og Einar Lund Sekretær • Kjell Bjarne Helland Fravær(syk) • Bodil Myhr – IL Fram

Når: 01.03.2017

Hvor: Scandic Hell

Oppdrag: Arbeidsgruppa skal utrede og beskrive oppgavene og leveransene i en fremtidig regional organisering av idretten i Trøndelag. Utredningen skal omfatte lovpålagte oppgaver og etterspurte tjenester basert på idrettens behov og prioriteringer. Utredningen skal i tillegg utrede og beskrive hvilke nasjonale oppgaver idretten Trøndelag kan være spesielt godt kvalifisert for. Oppdraget skal sammenfattes i en kort skriftlig rapport som leveres Utredningskomiteen INNEN 9. mars 2017.

160

NIF’s lov §5-2 Idrettskretsens oppgaver

(1) a)lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten. b)idrettspolitiske innsatsområder, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organer/etater og kommunene, for å styrke idrettens rolle og bedre idrettslagenes rammevilkår c)service og støtteoppgaver overfor idrettsråd, særkretser/regioner og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklingen d)informasjons- og opplysningsvirksomhet om idrettens verdier og verdiskapning (2) Idrettskretsen skal arbeide for å utvikle gode rammevilkår for et mangfoldig idrettstilbud uavhengig av særidrettens organisering (3) Idrettskretsen har ansvar for at det opprettes idrettsråd i kommunene

Utred: • Hvilken forståelse har gruppen av innholdet i de ulike lovpålagte oppgaver som idrettskretsen er tillagt • Hvilke av ovennevnte oppgaver oppleves å ha størst etterspørsel • Hvilke eventuelle andre oppgaver syns arbeidsgruppen at den nye idrettskretsen skal ivareta

Innspill fra møte

Generelle tilbakemeldinger(kom frem i presentasjon/diskusjon): • Idrettslagets behov må settes i fokus og være viktig «stemme» for utviklingen av organisasjon og leveransene derfra • Nærhet til idrettslag viktig, ikke nødvendigvis fysisk – men være tilgjengelig og fysisk når behov • Mye klubbesøk • Drive utadrettet virksomhet • Kompetanse på idrettslagenes egenskaper og slik evne å koble sammen ulike som kan ha felles nytte av samarbeid/erfaringsutveksling • Støtte til klubbutvikling/organisasjon, lov, økonomi • Støtte i bruk av verktøy(opplæring), pådriver i forenkling av verktøy(programmer for å understøtte daglig drift) og informere om tilbud verktøy som idrettslaget ikke bruker – men kan ha god nytte av(herunder å utøve forbrukermakt) • Bruke størrelsen og styrken i idretten til å fremme gode samarbeidsavtaler/rammeavtaler av felles interesse og bruk – gjøre de inngåtte avtalene kjent og tilgjengelig • Kvalitetsklubbkonsept også for fleridrettslag • Rekruttere flere kvinner og ungdom til tillitsverv og også lederverv – jobbe for at medlemsmassen også gjenspeiles i styrerommene og ulike lederfunksjoner i vår region • I et nasjonalt folkehelseperspektiv: Jobbe sammen med særidrettene for å få flere eldre med i den aktive delen av idretten • Støttefunksjon – kompetanse- og erfaringsdeling for ansatte i idretten(IL og IR). Bistå idrettslag som også har personalfunksjon for faste ansatte • Skape møteplasser for IL, IR, SK og SF – være en fasilitator

161 • Skape en sterk IK som fremmer felles interesser for hele Trøndelag og med nasjonal gjennomslagskraft • Hvordan kan det å drive idrettsaktivitet bli billigere – er kostnadene i ferd med å bli en av de store årsakene til frafall ? • Frivillighetens kår • Prioritere kjerneoppgaver • Tilrettelegge/påvirke rammevilkår for å ivareta barn og ungdom med spesielle behov • Unik mulighet ved sammenslåing – være utviklingsorientert • Fokus anleggsutvikling og i tillegg få inn kunnskap og forståelse for hvilke miljøtiltak idretten kan være med å delta i • Utvikle og dele arrangementskompetansen i regionen

Spørsmål 1 (Gruppe 2 – Hilde, Patrik, Magne og Oddgeir) Hvilken forståelse har gruppen av innholdet i de ulike lovpålagte oppgaver som idrettskretsen er tillagt ? 1. Hjelpe idretten med kjente utfordringer: Økonomi: • Veiledning og støtte • Søknader om midler • Koordinering mot kommuner • Kompetanse i økonomi/regnskap for idrettslag

2. Basert på frivillighet: • Hvordan skape en enklere idrettshverdag • Gjøre idrettslagene og idrettsrådene i bedre stand å utføre sine oppgaver • Store fagsystemer som gir utfordringer. • Lett å ta kontakt - lavterskel! • Krets tett opp mot idrettslag (kjennskap/nærhet)

3. Koordineringsrolle • Koordinering mellom krets/idrettsråd/idrettslag

Spørsmål 2 (Gruppe 2 – Hilde, Patrik, Magne og Oddgeir)

Hvilke av ovennevnte oppgaver oppleves å ha størst etterspørsel ? • Økte formelle krav • Økonomi • Anlegg

Spørsmål 3 Hvilke eventuelle andre oppgaver syns arbeidsgruppen at den nye idrettskretsen skal ivareta ? • Anleggskompetanse/Anleggsutvikling (sett opp mot NTNU/Sintef)

Spørsmål 4 NIF har utfordret «Trøndelag Idrettskrets» om det er noen oppgaver av nasjonal karakter hvor idrettskretsen/regionen kan ivareta dette fagfeltet nasjonalt ?

162 • Anleggskompetanse, etablere «klynge» NTNU, SIAT, SINTEF, Idrettskrets • Forsterke fokus på energi og miljøregnskap • Et anleggs «fra IDE til VIRKELIGHET»(planlegging, prosjektering, gjennomføring, drift) – jfr «Gode idrettsanlegg» nettside utviklet av SIAT

163 Vedlegg 21

1. OPPGAVEMATRISE – OPPSUMMERING

Leveranse Rammevilkår Idrett og samfunn Informasjonsarbeid Fellesidrettslig aktivitet Lovsaker Klient Særkrets - stor Aktivitetstilskudd Frivillighet Felles Felles møteplasser Råd og veiledning (NT: 2/ST: ?) Folkehelse informasjonsstrategi Tverridrettslige Integrering rettet mot individnivå treningssamlinger Tverridrettslige fagseminar Særkrets - middels Aktivitetstilskudd Frivillighet Felles Felles møteplasser Råd og veiledning (NT: 4/ST: ?) Folkehelse informasjonsstrategi Tverridrettslige Integrering rettet mot individnivå treningssamlinger Tverridrettslige fagseminar Særkrets - liten Aktivitetstilskudd Frivillighet Felles Felles møteplasser Råd og veiledning (NT: 21/ST:?) Folkehelse informasjonsstrategi Tverridrettslige Integrering rettet mot individnivå treningssamlinger Tverridrettslige fagseminar Særidretter uten Lokale aktivitetsmidler Idrettslaget som Lokale møteplasser i Råd og veiledning - 1.linje regionalt ledd Momskompensasjon samfunnsaktør samarbeid med særidrett Godkjenning av lagslover (NT: 13 stk/59 lag) Tilskuddsordninger Godkjenning av navn Idrettsråd - stort Samarbeidsavtale med Felles møteplasser Råd og veiledning (NT: 4/ST: ?) kommune Tverridrettslige Lokale aktivitetsmidler treningssamlinger Kommunalt driftstilskudd Tverridrettslige fagseminar Idrettsråd - lite Samarbeidsavtale med Felles møteplasser Råd og veiledning (NT: 13/ST: ?) kommune Tverridrettslige Lokale aktivitetsmidler treningssamlinger Kommunalt driftstilskudd Tverridrettslige fagseminar Fleridrettslag Lokale aktivitetsmidler Idrettslaget som Lokale møteplasser Råd og veiledning - 1.linje (NT: 116/ST: ?) Momskompensasjon samfunnsaktør Godkjenning av lagslover Tilskuddsordninger Godkjenning av navn Oppfølging av NIFs lov Konfliktløsning

164 Leveranse Rammevilkår Idrett og samfunn Informasjonsarbeid Fellesidrettslig aktivitet Lovsaker Klient Særidrettslag Lokale aktivitetsmidler Idrettslaget som Lokale møteplasser i Råd og veiledning - 1.linje (NT: 187/ST: ?) Momskompensasjon samfunnsaktør samarbeid med særidrett Godkjenning av lagslover Tilskuddsordninger Godkjenning av navn Oppfølging av NIFs lov Konfliktløsning Idrettslag Som over Som over Som over Som over Som over m/ansatte (NT: 6/ST: ?) OLT MN NIF Rammetilskudd Idrettspolitisk arbeid Aktuelle saker Som over - ref. NIFs Regnskapsrapportering Valgkamp kommune-, fylke- Kampanjer Delegasjonsreglement Momsrefusjon og stortingsvalg Prosjekter - søknad og rapportering Fylkeskommune Rammetilskudd - søknad og Idrettspolitisk arbeid Den fysiske skolesekken rapportering Regional idrettspolitikk Prosjekter - søknad og Idrettens samfunnsrolle rapportering Spillemidler - prioritering Kommune Samarbeidsavtale med IR Idrettspolitisk arbeid (NT: 23/ST: 25) Driftstilskudd til IR Andre IKON-samarbeidet

Ressursbehov - Stillingsressurser - Økonomi Kompetansebehov - Idrettsfaglig - Administrativ

165 Leveranse Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Anleggsutvikling Aktivitetsutvikling Service- og Klient støttefunksjoner Særkrets - stor Tverridrettslige møteplasser Felles anleggsplan Barneidrett Kontorfellesskap (NT: 2/ST: ?) Kurs og temakvelder - f.eks: Spillemidler til Breddeidrett Treningslære, kosthold, idrettsanlegg, regelverk, Idrettens verdier økonomi, ungdomsidrett, rådgivning og veiledning Lederkurs for ungdom idrettsskader Enerettsmodellen

Særkrets - middels Organisasjonsomsorg Tverridrettslige møteplasser Felles anleggsplan Barneidrett Kontorfellesskap (NT: 4/ST: ?) Styrekurs Kurs og temakvelder - f.eks: Spillemidler til Breddeidrett Regnskapstjenester Treningslære, kosthold, idrettsanlegg, regelverk, Idrettens verdier økonomi, ungdomsidrett, rådgivning og veiledning Lederkurs for ungdom idrettsskader Enerettsmodellen

Særkrets - liten Organisasjonsomsorg Tverridrettslige møteplasser Felles anleggsplan Barneidrett Regnskapstjenester (NT: 21/ST:?) Styrekurs Kurs og temakvelder - f.eks: Spillemidler til Breddeidrett Treningslære, kosthold, idrettsanlegg, regelverk, Idrettens verdier økonomi, ungdomsidrett, rådgivning og veiledning Lederkurs for ungdom idrettsskader Enerettsmodellen Særidretter uten Organisasjonsomsorg Tilby: Tilby: Idrettsskoler Råd og veiledning - 1.linje regionalt ledd Tilby: Kurs i styrearbeid Råd og veiledning Utdanne Samordnet rapportering (NT: 13 stk/59 lag) Utviklingsprosesser i Økonomikurs Anleggsbehov/-plan aktivitetsledere Regnskapsføring samarbeid med særidrett Verdidebatt Spillemidler Utdanne Trener 1 Idrettens lovverk Lederkurs for ungdom Breddeidrett Folkehelse Idrettsråd - stort Organisasjonsomsorg Tverridrettslige møteplasser Anleggsplaner Regnskapstjenester (NT: 4/ST: ?) Idrettsrådets rolle og Kurs og temakvelder - f.eks: Råd og veiledning i funksjon Treningslære, kosthold, anleggssaker Styrekurs økonomi, ungdomsidrett, Spillemiddelsøknader idrettsskader

166 Leveranse Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Anleggsutvikling Aktivitetsutvikling Service- og Klient støttefunksjoner Idrettsråd - lite Organisasjonsomsorg Tverridrettslige møteplasser Anleggsplaner (NT: 13/ST: ?) Idrettsrådets rolle og Kurs og temakvelder - f.eks: Råd og veiledning i funksjon Treningslære, kosthold, anleggssaker Styrekurs økonomi, ungdomsidrett, Spillemiddelsøknader idrettsskader Fleridrettslag Organisasjonsomsorg «Klubben min» Råd og veiledning Idrettsskoler Råd og veiledning - 1.linje (NT: 116/ST: ?) Klubbutvikling Kurs i styrearbeid Anleggsbehov/-plan Utdanne Samordnet rapportering Styringsverktøy Økonomikurs Spillemidler aktivitetsledere Regnskapsføring Utviklingsprosesser Verdidebatt Utdanne Trener 1 Idrettens lovverk Lederkurs for ungdom Rekruttere, skolere og drifte Breddeidrett kompetansenettverk Folkehelse Særidrettslag Organisasjonsomsorg Tilby: Tilby: Idrettsskoler Råd og veiledning - 1.linje (NT: 187/ST: ?) Tilby: Kurs i styrearbeid Råd og veiledning Utdanne Samordnet rapportering Utviklingsprosesser i Økonomikurs Anleggsbehov/-plan aktivitetsledere Regnskapsføring samarbeid med særidrett Verdidebatt Spillemidler Utdanne Trener 1 Idrettens lovverk Lederkurs for ungdom Breddeidrett Folkehelse Idrettslag Som over Som over Som over Som over Som over m/ansatte Arbeidsgiver-/ (NT: 6/ST: ?) arbeidstakerrollen OLT MN Ressursgruppa Samarbeidsavtale Idrettens testsenter Idrettsklinikken Regnskapsføring Kontorplass NIF Oppfølging - «Samordnet Kompetansetilskudd - søknad Sentrale fagmøter/ Oppfølging IPD rapportering» og rapportering -seminar Sentrale fagmøter/ Idrettsting/Ledermøte Sentrale fagmøter/-seminar Nasjonale oppgaver ? -seminar IK-ledermøter Orgsjefmøter

167 Leveranse Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Anleggsutvikling Aktivitetsutvikling Service- og Klient støttefunksjoner Fylkeskommune Idrettsfaglige studietilbud ved Idrettens anleggsplaner Plan for idrett, fysisk videregående skoler Fordeling av spillemidler aktivitet og friluftsliv til idrettsanlegg Prosjekter Anleggsprioritering Folkehelsealliansen Kommune Anleggsplaner (NT: 23/ST: 25) Høringer Interkommunale anlegg Andre Veilederutvikling (korps) Kurs/seminarer (næringsliv)

Ressursbehov - Stillingsressurser - Økonomi Kompetansebehov - Idrettsfaglig - Administrativ

2. RESSURSER OG KOMPETANSE a) Ressurser Stillingsressurser • Det er vanskelig på det foreliggende grunnlaget å gi et eksakt estimat på hvor store stillingsressurser de skisserte oppgavene/leveransene krever. I tillegg til disse oppgavene kommer også stillingsressurser til drift av egen organisasjon og administrasjon. • De skisserte oppgavene/leveransene er av et slikt omfang at det helt sikkert vil legge beslag på de stillingsressursene som begge kretsene til sammen har i dag. • Samtidig er gruppa av den formening at oppgavene/leveransen bør kunne løses innenfor rammen av disse stillingene. Dette forutsetter imidlertid at det sannsynligvis er nødvendig med en prioritering av ressursbruk mellom de ulike «leveranseområdene», - bl.a. med utgangspunkt i forholdet mellom «kjerneoppgaver» og andre oppgaver relatert til regionale prioriteringer i idretten og i det offentlige. Det vil i tillegg også være viktig å dimensjonere omfanget av leveranser innenfor hvert område til de enhver tid tilgjengelige administrative ressursene. Kravet til kvalitet i leveransene må hele tiden være langt fremme i denne prioriteringsprosessen.

168

Økonomi • De skisserte oppgavene/leveransene kan løses innenfor de økonomiske rammene som begge kretsene til sammen har i dag. Målsettingen om tilstedeværelse og balansert utvikling i hele regionen, - samt kravene til kvalitet og omfang i leveransene for å tilfredsstille målsettingen om at den nye organisasjonen skal levere minst like godt eller bedre enn dagens, forutsetter imidlertid at rammefinansieringen fra NIF og fylkeskommunen opprettholdes på minimum dagens nivå. • For å opprettholde det ønskede aktivitetsnivået vil det i tillegg fortsatt være nødvendig å finansiere deler av virksomheten gjennom prosjektmidler, sponsormidler og/eller tilskudd fra andre relevante samarbeidspartnere. Egen nærings-/forretningsvirksomhet bør unngås. b) Kompetanse • De oppgavene/leveransene som er skissert ligger i all hovedsak innenfor rammen av de oppgavene som kretsene hver for seg eller samlet løser i dag. Det ligger dermed ingen nye krav til administrativ kompetanse i forhold til disse. Oppgavene kan dermed ivaretas av dagens ansatte. • Optimalisering av leveransene bør i all hovedsak skje gjennom å utnytte kompetansen til dagens ansatte på best mulig måte. Dette arbeidet bør starte med en grundig kompetansekartlegging blant de ansatte. I dette bør det også ligge en åpning for å omdisponere ansatte og å omfordele oppgaver. • Optimalisering av leveranser vil også styrkes gjennom en god administrativ organiseringsmodell. • Etter at kompetansen til dagens ansatte er kartlagt og de ansatte innplassert i en ny administrativ organiseringsmodell, så må det finnes ressurser til etterutdanning og påfyll av relevant kompetanse. • I tillegg til de ansattes kompetanse vil det være behov for et kompetent og dyktig og kurs- og veilederkorps for å levere klubbesøk og ulike prosesser til idrettslagene i et nytt og større geografisk område. Størrelsen på dette kompetansenettverket må tilpasses den nye organisasjonsmodellen og utredes nærmere som en del av denne.

169 Vedlegg 22

Organiseringsmodeller

Organisering av Norges Håndballforbund Region Nord

• Styre (Valgkomiteen sikrer representativt deltagelse) o Sju styremedlemmer – fra klubb o Ett styremedlem - representant for ansatte o Ett varamedlem • Soner - Etter Regionstyrets beslutning fordeles Trøndelags klubber på sju soner slik at klubber med naturlig samhørighet plasseres i samme sone. Sonene har Soneteam. Soneteamene har Klubbutvikling, Dommerutvikling, Spillerutvikling og Andre fokusområder som ansvar. Soneteamene ledes av Soneleder, frivillig. Hver Sone tildeles også et styremedlem fra Regionstyret, disse er den politiske kontakten inn i Sonen. Soneleder kommuniserer og koordinerer med NHF RN, Klubbrådgivere, ansatte i NHF RN • Soner i Trøndelag er Namdal, Innherred, Fosen, Stjørdal & Omegn, Gauldal, Orkdal & Omegn, Trondheim • Om NHF RN o 14,5 årsverk o 200 klubber – 1900 spillende lag

Organisering av NFF Trøndelag

• Styre (Valgkomiteen sikrer representativt deltagelse) o Åtte styremedlemmer o To varamedlemmer • Om NFF Trøndelag o Ti ansatte heltid o 220 klubber med 3 200 lag og 50 000 aktive spillere • Soner – arena for Klubbforum o YTRE NAMDAL, Bindal i Nord, via Rørvik og Kolvereid, Høylandet i øst o NAMDAL, Namsos, Flatanger, Grong, Lierne – Namdalseid i sør o INNHERRED, Beitstad i nord – Åsen i sør o STJØRDAL, Skatval, Stjørdal, Meråker – Tydal i sør o NORD-ØSTERDAL , Ålen, Brekken, Røros og ned til Alvdal / Folldal o GAULDAL, Melhus, Buvik, Singsås, Oppdal i sør o ORKDAL, Skaun, Orkanger, Rindal, Kyrksæterøra, Frøya i vest o FOSEN, Stadsbygd og Leksvik, Ørland og Bjugn– opp til og med Osen o TRONDHEIM S/V, Feilsida av elva + Byneset/Leinstrand

170 Organisering av Det Frivillige Skyttervesen

• «Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig» • I samsvar med DFS sin formålsparagraf tilrettelegges all aktivitet i hele organisasjonen for at militært personell kan vedlikeholde egen skyteferdighet med tjenesterifle ved deltakelse i konkurranser og trening i egen klasse • Driftsstøtte til DFS bevilges over Forsvarsbudsjettet, omtrent kr 30 mill pr år • Fokus på aktivitet og anlegg lokalt. Politikk sentralt, dårlig inngrep med kommuner • All politisk virksomhet ligger i Skyttertinget og Skytterstyret som tilsvarer Idrettstinget og Idrettsstyret • Alle 845 skytterlag (idrettslag) er organisert i 48 skyttersamlag (soner) over hele Norge. De 48 sonene (skyttersamlag) sender samlagslederen til Skyttertinget • Området til Trøndelag Idrettskrets omfatter Skyttersamlagene Hitra & Frøya, Fosen, Namdal, Inntrøndelag, Uttrøndelag, Gauldal. Disse utgjør også til sammen Landsdelskrets Trøndelag (én av ni Landsdelskretser) • Landsdelskrets Trøndelag består altså av seks Skyttersamlag med til sammen 110 skytterlag (idrettslag) • Skytterlagene i et Skyttersamlag stiller på Årsmøtet i Skyttersamlaget med det antallet ombud som er regulert etter lagenes størrelse. Styreleder i Skyttersamlaget stiller som én av 48 stemmeberettigede lokale representanter på Skyttertinget. Skytterstyret har også stemmerett på tinget • Skytterstyret o Åtte styremedlemmer – én kvinne, sju menn o Sju varamedlemmer

Organisering av NVBF Region Trøndelag

• Styre o fem styremedlemmer o to varamedlemmer • Om NVBF Trøndelag o Én ansatt o Ansvar for begge fylker o Region består av ca. 40 klubber og har ca. 2000 medlemmer Soner – bruker en tilnærmet sonemodell. Rent praktisk betyr det at styremedlemmer får ansvaret for klubber fra området de sjøl bor i. Det fordrer at styremedlemmene kommer med god geografisk spredning? NVBFs lokale konsulent får de overskytende

171 Vedlegg 23

172 www.trondelagfylke.no | fb.com/trondelagfylke Vedlegg 24

Valgkomite Trøndelag Idrettskrets Mandat – vedtak fra Interimstyremøte nr 3, sak 20/17

Formell varsling til Valgkomite NTIK og Valgkomite STIK og sammenslåing til en felles gruppe som konstituerer seg selv

En av de sakene som skal behandles på det eventuelle konstituerende Idrettskretstinget i den «nye» Trøndelag Idrettskrets er Valg til nytt styret (leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer) og kontrollkomite. På de respektive idrettskretstingene til Nord- og Sør-Trøndelag Idrettskrets i 2016 ble der valgt valgkomiteer. Med bakgrunn i den sammenslåingsprosessen vi nå er inne i så har vi her rådført oss med leder i NIFs juridiske avdeling advokat Henriette Hillestad Thune og advokat samme avdeling - Tord Jordet. Vi har her blitt oppfordret til at begge slås sammen til en gruppe som i felleskap utarbeider sin felles innstilling til det konstituerende idrettskretstinget. Komiteen konstituerer seg selv.

Oppsummert betyr dette:

1. Det skal etableres en valgkomité bestående av samtlige medlemmer av STIK og NTIK eksisterende valgkomiteer. 2. Valgkomiteen skal legge frem innstiling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på det konstituerende tinget. 3. Valgkomiteen skal arbeide i samsvar med NIFs lov og lovnorm for idrettskretser.

Organisasjonssjefens forslag til vedtak: Valgkomiteene i Nord-Trøndelag Idrettskrets og Sør-Trøndelag Idrettskrets slås sammen og fremmer en felles innstilling på det planlagte konstituerende Idrettskretstinget 26. november 2017. Komiteen konstituerer seg selv med leder og nestleder.

Mandat Valgkomite

Loven til «nye» Trøndelag Idrettskrets vil bli behandlet på det planlagte konstituerende idrettskretstinget 26. november 2017. Konkret betyr dette at Valgkomiteen ikke vet størrelsen på det nye styret. Konkret betyr dette antall styremedlemmer som skal velges. I dag er størrelsen på styrene i NTIK og STIK helt lik - 7 medlemmer og 2 varamedlemmer. I sitt arbeide oppfordres den felles valgkomiteen til å ha som utgangspunkt samme størrelse også på den nye styret.

Styrene i NTIK og STIK vil senest innen utgangen av september gi melding tilbake til den felles Valgkomiteen hva deres innstilling for tinget vil være.

173 Videre bes det at den felles Valgkomiteen jobber etter følgende mandat når man innstiller medlemmer til styret i Trøndelag Idrettskrets: Mandat Valgkomite • Kompetanse • Geografi • Idretter • Alder • Kjønn iht til NIFs lov §2-4

Organisasjonssjefens forslag til vedtak: 1)Den felles Valgkomiteen tar utgangspunkt i dagens størrelse på styrene, inntil innstillingen som skal fremlegges på det konstituerende tinget foreligger. Dette vil være innen utgangen av september. 2)Det beskrevne mandatet legges til grunn i Valgkomiteens arbeide.

174 • Nå-situasjon • Oppgaver og leveranser i fremtidig organisasjon • Ressursbehov og kapasiteter i fremtidig organisasjon • Konsekvenser av ny organisering • Organisasjonsmodeller • Veien videre-tidslinje Utredningsdokumentet vil bli i sin helhet bli gjennomgått

Vedtak: De endringer og innspill som ble gitt i møte, innarbeides i det endelige Utredningsdokumentet som behandles i Interimsstyremøte nr 4/17.

Sak 20/2017 Valgkomite «Trøndelag Idrettskrets» Saksvedlegg a)Ingen

Sak 21/2017 Resultat «TestTinget» Saksvedlegg a)Oppsummering «TestTinget»

175 Vedlegg 25

Sak 27/2017 Protokoll Saksvedlegg a) Protokoll Interimsstyremøte nr 3/17, datert 20. september 2017

Vedtak: Enstemmig vedtatt

Sak 28/2017 Ny lov –pkt 1 – størrelse styret «Trøndelag idrettskrets» Saksvedlegg a)Protokoll Interimsstyremøte nr 2/2017

Saksfremlegg Viser til tidligere sak 12/2017.

Med bakgrunn i dette så behandlet derfor interimsstyret denne saken pånytt i Interimsstyremøte nr 4/2017, 17. oktober 2017.

Vedtak: Styret i «Trøndelag idrettskrets» skal bestå av Leder, nestleder, 5 ordinære styremedlemmer og 2 varamedlemmer. Vedtaket var enstemmig

Vedtak fra Interimstyremøte 2 endret i Inetrimstyremøte 4 etter innspill fra TestTinget Vedlegg 26

Vedlegg 27

Til særkretser, idrettsråd, særforbund med representasjonsrett 25. oktober 2017

Innkalling til ekstraordinært idrettskretsting og ekstraordinært ting for Idrettens studieforbund i Sør-Trøndelag på Scandic Hell 26. november 2017

1. Styret i Sør-Trøndelag idrettskrets kaller med dette inn til ekstraordinært idrettskretsting og ekstraordinært ting for Idrettens studieforbund i Sør-Trøndelag på Scandic Hell 26. november 2017 kl. 11.00.

2. Tinget skal behandle forslag om sammenslutning med Nord-Trøndelag idrettskrets og Idrettens Studieforbund Nord-Trøndelag med virkning fra 01.01.2018. Samt behandle vedtak som gjør sammenslutningen mulig.

3. Egen saksliste og innkalling følger med innkallingen og ligger også på vår hjemmeside.

4. Alle sakspapirer og informasjon ligger på hjemmesiden.

5. Utregnet liste på representasjonen finner du lengre ned i innkallingen. Representasjon på Idrettskretstinget og Tinget for Idrettens Studieforbund i Sør- Trøndelag reguleres av Sør-Trøndelag idrettskrets sin lov § 13 som sier at på Idrettskretstinget møter med stemmerett:

a) Idrettskretsens styre.

b) Representanter fra særidrettene og idrettsrådene etter følgende skala: i. 60 representanter for særidrettene og bedriftsidretten fordeles slik: a. Hver særkrets: 1 representant (Max 10 representanter) b. Bedriftsidretten 10 representanter c. NTNUI: 1 representant d. Særidretter med minimum 5 idrettslag: 1 representant e. De resterende særkretsrepresentantene fordeles mellom særkretsene i forhold til antall tilsluttede lag så langt representasjonsantallet rekker. Ingen idrett skal ha flere enn 10 representanter tilsammen på kretstinget. For idretter som har regionalisert seg og derved er representert i flere fylker, så begrenses representasjonen i forhold til den delen av aktiviteten som ligger innenfor Sør-Trøndelag idrettskrets grenser.

ii. 60 representanter for idrettsrådene fordeles slik: 1 a. Hvert idrettsråd: 1 representant. (Max 10 representanter) b. De resterende representantene fra idrettsrådene fordeles mellom idrettsrådene basert på medlemstall. Ingen idrettsråd skal ha flere enn 10 representanter tilsammen på kretstinget. Tallene er basert på innrapporterte tall fra samordnet rapportering 2017 (tall pr 31.12.2016)

Videre møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde:

i. Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller styremedlem dersom leder er forhindret fra å møte. ii. Kontrollkomiteens medlemmer. iii. Valgkomiteens medlemmer. iv. Revisor. v. Organisasjonssjefen møter med tale- og forslagsrett.

6. Det presiseres at det må tas hensyn til kjønnsfordeling ved valg av representanter, jf NIF’s lov § 2.4

7. Tingets oppgaver blir: a. Godkjenne de fremmøtte representantene (konstituering). b. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden. c. Velge dirigent(er), referent(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen. d. Behandle forslag om sammenslutning med NTIK med virkning fra 01.01.2018, slik at virksomheten i NTIK slås sammen med STIK («Trøndelag idrettskrets») (org.nr 871 574 472) e. Behandle forslag om sammenslutning med Idrettens Studieforbund Nord-Trøndelag med virkning fra 01.01.2018, slik at virksomheten i Idrettens Studieforbund Nord-Trøndelag skal fortsette i Idrettens Studieforbund Sør-Trøndelag («Idrettens Studieforbund Trøndelag») f. Behandle forslag om ny adresse og kontaktinformasjon for den videre driften i Trøndelag idrettskrets g. Behandle forslag om nytt navn h. Behandle forslag om endring av STIKs lov § 13 «Representasjon på idrettskretstinget». Styret i NTIK gis representasjonsrett i. Behandle hva gjøres med fondsmidler etter salg av Idrettsbingo AS. j. Behandle fondsmidler Husfond. k. Behandle hva gjøres med Trondheim Idrettsklinikk.

8. NB! Det vil ikke bli utsendt sakspapirer via ordinær postgang.

Med hilsen Sør-Trøndelag idrettskrets

Terje Roel Kjell Bjarne Helland Kretsleder Organisasjonssjef

Vedlegg: Fullmaktsskjema

Påmeldingsskjema Fordeling av representanter

FULLMAKTSKJEMA FOR SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS TING 2017

FULLMAKT fra

...... organisasjonens navn

REPRESENTANTER:

______

VARAREPRESENTANTER:

______

...... ………………...... underskrift underskrift

OBS! Underskriverne må ikke være representanter eller vararepresentanter.

Fullmaktsskjemaet returneres STIK snarest mulig

Idrettskretsting 2017 Påmeldingsskjema:

Organisasjonsledd: Adresse:

E-postadresse: Underskrift:

Navn på deltaker(e)

Skjemaet returneres Sør-Trøndelag Idrettskrets sammen med fullmaktskjemaet snarest mulig til E-post: [email protected]

”Flest i bredden – best i toppen”

Fordeling av representanter fra kretser/regioner/særforbund

Navn Antall lag pr. 31.12.2016 Antall representanter Sør-Trøndelag Bedriftsidrettskrets 208 8 Trøndelag Fotballkrets 113 5 Sør-Trøndelag Skikrets 87 4 NHF Region Midt-Norge 74 3 Sør-Trøndelag Friidrettskrets 72 2 Sør-Trøndelag Skytterkrets 37 2 Midt-Norge Bandyregion 29 2 Norges kampsportforbund 26 1 Sør-Trøndelag Cyklekrets 26 1 Sør-Trøndelag Orienteringskrets 26 1 Norges Motorsport- Region Midt 14 1 Sør-Trøndelag Gymnastikk og turnkrets 23 1 Sør-Trøndelag Rytterkrets 17 1 Sør-Trøndelag Skiskytterkrets 19 1 Sør-Trøndelag Volleyballkrets 21 1 Sør-Trøndelag Ishockeykrets 14 1 Norges Luftsportforbund 14 1 Basketballregion Midt-Norge 13 1 Norgers Klatreforbund 14 1 Sør-Trøndelag Skøytekrets 13 1 Midt-Norsk Dansekrets 11 1 Sør-Trøndelag Svømmekrets 11 1 Sør-Trøndelag Dykkerkrets 10 1 Norges Golfforbund 11 1 Norges Padleforbund 8 1 Trøndelag Bowlingkrets 10 1 Sør-Trøndelag Bueskytterkrets 9 1 Trøndelag Boksekrets 6 1 Midt-Norsk Badmintonkrets Sør 6 1 Tennisregion Trøndelag 7 1 Studentidretten 12 1 Norges Amerikanske Idretters Forbund 7 1 Trøndelag Styrkeløftregion 7 1 Norges Bordtennisforbund region midt 6 1 Nordenfjeldske Vektløfterkrets 5 1 Sør-Trøndelag Hundekjørerkrets 4 1 Trøndelag Seilkrets 4 1 Norges Fleridrettsforbund 6 1 Norges Triathlonforbund 5 1 Sør-Trøndelag Judokrets 5 1 Trøndelag Rokrets 3 1 Totalt 1013 60

Fordeling av representanter fra Idrettsrådene

Idrettsråd Medlemmer pr. 31.12.2016 Antall representanter Trondheim 84994 10 Orkdal 6860 5 Melhus 6534 4 Malvik 5588 4 Skaun 3642 3 Midtre Gauldal 3349 3 Røros 3271 3 Rissa 3116 2 Oppdal 3028 2 Selbu 2471 2 Klæbu 2212 2 Hemne 2137 2 Ørland 2093 2 Hitra 1902 2 Meldal 1886 2 Bjugn 1859 2 Frøya 1358 1 Holtålen 1334 1 Rindal 1132 1 Rennebu 883 1 Agdenes 803 1 Åfjord 750 1 Snillfjord 434 1 Tydal 427 1 Osen 415 1 Roan 390 1 Totalt 142868 60

Vedlegg 28

Til Særkretser. Idrettsråd. Særforbund med representasjonsrett i nye Trøndelag Idrettskrets

25. oktober 2017

Innkalling til konstituerende idrettskretsting og konstituerende ting for Idrettens Studieforbund i Trøndelag på Scandic Hell 26. november 2017

1. Interimsstyret i Trøndelag Idrettskrets kaller med dette inn til konstituerende idrettskretsting og ting for Idrettens Studieforbund i Trøndelag på Scandic Hell 26. november 2017.

2. Umiddelbart etter de ekstraordinære tingene i de respektive idrettskretsene vil konstitueringen av den nye Trøndelag Idrettskrets bli gjennomført.

3. Alle sakspapirer og informasjon ligger på hjemmesidene til idrettskretsene.

4. Alle representantene fra de to ekstraordinære idrettskretsene har stemmerett på konstitueringen.

5. Det presiseres at det må tas hensyn til kjønnsfordeling ved valg av representanter, jf NIF’s lov § 2.4

6. Tingenes oppgaver blir: a. Godkjenne de fremmøtte representantene. b. Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden. c. Velge dirigent(er), referent(er) samt 2 representanter til å underskrive protokollen. d. Behandle vedtak om etablering av Trøndelag Idrettskrets og Idrettens Studieforbund Trøndelag e. Behandle vedtak om ny lov for Trøndelag Idrettskrets f. Behandle vedtak om ny logo for Trøndelag Idrettskrets g. Behandle rammebudsjett 2018 for Trøndelag Idrettskrets h. Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere idrettskretsens regnskap. i. Foreta følgende valg til både Idrettens studieforbund og idrettskretsen: i. Leder og nestleder ii. 5 styremedlemmer og 2 varamedlem iii. Kontrollkomite på minst to medlemmer og to varamedlemmer iv. Representasjon til Idrettstinget v. Valgkomite med leder og to medlemmer og ett varamedlem

7. NB! Det vil ikke bli utsendt sakspapirer via ordinær postgang.

Med hilsen Interimsstyret

Tore Rømo Kjell Bjarne Helland Leder Prosjektleder