For Folk Flest Eller Skattekutt?

For folk flest eller skattekutt?

En idéanalytisk undersøkelse av Fremskrittspartiets ideologi

Av Eivind Lindboe

Masteroppgave i statsvitenskap ved Institutt for Statsvitenskap

UNIVERSITETET I OSLO

Høsten 2018

Antall ord: 37.194

Tittelblad

”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”.

Av Eivind Lindboe

III

År: 2018

Tittel: ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”.

Forfatter: Eivind Lindboe http://www.duo.uio.no

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Det er akademisk uenighet om Fremskrittspartiets (FrPs) ideologiske plassering i norsk politikk i dag. Med utgangspunkt i idéanalyser av FrPs partiprogram, samt nyhetsartikler skrevet av FrP selv, har jeg vurdert i hvilken grad markedsliberalistiske, populistiske og høyrepopulistiske holdninger fremtrer i FrPs retorikk. Formålet med analysen er å vurdere hvorvidt FrP kan betegnes som et (1) markedsliberalt, (2) høyrepopulistisk, (3) populistisk markedsliberalt eller (4) høyrepopulistisk markedsliberalt parti. Funnene fra analysene avdekket at FrPs syn på skatter og avgifter, formuesskatt, privatskoler og forholdet mellom stat og privat næringsliv, samsvarer med operasjonaliseringene av indikatorene for markedsliberalisme. Selv om jeg ikke kom frem til en konklusjon for hvorvidt to av indikatorene for markedsliberalisme er oppfylt, konkluderte jeg likevel med at FrP har inntatt en markedsliberalistisk posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Dermed konkluderer jeg med at FrP er et markedsliberalt parti.

Funnene avdekket også at FrP appellerer ofte til folket, samtidig som de benytter populistiske ord og begreper regelmessig. De refererer også ofte til folket ved kritikk av andre partier. Derfor oppfyller partiet den populistiske indikatoren ”folkeappellering”. Kriteriene for høyrepopulisme, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper”, er derimot ikke oppfylt. FrP kritiserer kun en liten andel av aktørene som inngår i eliten, mye av kritikken som inngår i datamaterialet, er ikke av elitekritisk karakter, og de gir sjeldent eliten skylden for alle problemer og utfordringer. Derfor konkluderer jeg med at FrP ikke kan betegnes som et elitekritisk parti.

”Eksklusjon av utgrupper” ble kun analysert opp mot FrPs innvandringspolitikk. Formålet var å ta rede på hvorvidt partiets innvandringspolitikk kan karakteriseres som eksklusjon av innvandrergrupper. Funnene fra analysen viste at FrP fører en streng og kritisk innvandrings- og asylpolitikk. Dermed har partiet inntatt en tydelig posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Funnene indikerer imidlertid at FrPs politikk verken ekskluderer innvandrere fra folket eller gir innvandrere skylden for politiske og

VII sosiale problemer. Kun svært få funn kan tolkes som stigmatisering av innvandrere, og det er sjeldent at beskrivelser av verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere fremtrer i datamaterialet. Derfor konkluderer jeg med at FrP er et innvandringskritisk parti som ikke ekskluderer utgrupper.

Ettersom jeg konkluderte med at FrP ikke oppfyller de to kriteriene for høyrepopulisme, kan jeg ikke konkludere med at FrP er et høyrepopulistisk parti. Funnene fra mine analyser, stemte derfor i utgangspunktet best overens med svaralternativ 3, der FrP beskrives som et populistisk markedsliberalt parti. Ettersom analysen avdekket en tydelig innvandringskritisk profil, valgte jeg likevel å revidere konklusjonen noe. Jeg konkluderte derfor med at FrP, med utgangspunkt i mine funn, kan betegnes som et markedsliberalt, innvandringskritisk populistparti som ikke ekskluderer utgrupper.

VIII

IX Forord

En lang og intens skriveperiode er endelig over. Arbeidet med oppgaven startet for over ett år siden, og er omsider ved veis ende. Arbeidet med oppgaven har vært slitsomt, men også givende og lærerikt. Takk til alle medstudenter for alle lunsjpauser, kinoturer og en fin studietid. Studietiden på Blindern ville ikke vært den samme uten dere. Takk til mamma og Ingrid for korrekturlesning og for gode tips og råd underveis i skriveprosessen. Takk til veileder Signe Bock Segaard for gode råd, hjelp og veiledning. Din støtte og dine tips har hatt stor betydning for meg under arbeidet med oppgaven. Og sist, men ikke minst, vil jeg takke familien min for alle råd og all hjelp jeg har fått underveis i skrivingen. Deres støtte førte til at jeg klarte å holde motet oppe underveis og, til slutt, klarte å fullføre oppgaven. Takk.

Oppgavens innhold, og eventuelle feil og mangler, er ene og alene mitt ansvar.

– Eivind, 02.12.18

XI Innholdsfortegnelse

1 Akademisk debatt, problemstilling og empiriske forventninger: en introduksjon av oppgaven ...... 1 1.1 Problemstilling, svaralternativer og sentrale begreper ...... 2 1.2 Metode, datamateriale, og forventninger til analysen ...... 4 1.3 Oppbygning av oppgaven: kapitlenes innhold, struktur og rekkefølge ...... 6 2 Norske skillelinjer og dimensjoner...... 9 2.1 Om dimensjoner og skillelinjer ...... 9 2.2 Om FrP, innvandringspolitikk og den økonomiske dimensjon ...... 10 3 Om populisme og høyrepopulisme ...... 12 3.1 Høyrepopulisme vs. øvrig populisme: likheter og forskjeller ...... 14 4 Liberalisme ...... 16 4.1 Markedsliberalisme ...... 17 4.1.1 Syn på byråkrati, eiendom og skatter og avgifter ...... 18 4.2 Om liberalisme, nye skillelinjer og kritikk av liberalismen som ideologi .....20 5 Fra protestparti og ”Mustafa-brevet” til markedsliberalisme og regjeringsmakt: om FrPs historie ...... 22 5.1 1973 – i dag: Fra Anders Lange og populisme til regjeringsmakt og innvandringspolitikk ...... 23 5.2 Jenssen versus Jupskås: Akademisk uenighet om FrPs ideologiske utvikling 25 6 Metode: om ideanalyse og idealtyper ...... 28 6.1 Om idéer og ideanalyser: definisjoner og begrepsavklaringer ...... 28 6.2 Om deduksjon, idealtyper og mine operasjonaliseringer ...... 30 6.2.1 Populisme og høyrepopulisme: Jagers og Walgraves ”tynne” og ”tykke” operasjonaliseringer ...... 31 6.2.1.1 Folkeappellering ...... 32 6.2.2.2 Elitekritikk...... 33 6.2.2.3 Eksklusjon av utgrupper ...... 35 6.2.2.4 Kritikk av Jagers og Walgraves operasjonalisering ...... 36 6.2.2 Operasjonalisering av liberalisme ...... 40 6.2.3 Om mine analyseskjemaer ...... 43 6.3 Idéanalysens begrensninger/analytiske utfordringer ved bruk av idéanalyser ...... 50 7 Om empirien og utvelgelsen av data ...... 51 7.1 Om partiprogrammer som datamateriale ...... 51 7.1.1 Utvelgelse av data fra partiprogrammet 2017 – 2021 ...... 52 7.2 Om nyhetsartiklene ...... 54 8 Den empiriske analysen ...... 56 8.1 Om innvandring, økonomi og stat og byråkrati: kategorisering av nyhetsartiklene etter tema ...... 57

XII

8.1.1 Klassifisering av undertemaer for artiklene om hhv. økonomi og innvandring 60 8.2 Liberalisme og den økonomiske dimensjon ...... 61 8.2.1 Om finansiering og likebehandling av offentlige og private velferdstilbud: syn på indikator én ...... 61 8.2.2 Om byråkrati, monopolordninger og statseide bedrifter: syn på forholdet mellom staten og privat næringsliv ...... 65 8.2.2.1 Statlig kontroll versus statlige inngrep: drøfting av indikator to ...... 69 8.2.3 Lite fokus, men tydelig standpunkt: syn på kommersielle privatskoler ...... 70 8.2.4 Frihandel, bedrifter og privat næringsliv: Partiprogrammets syn på skatter og avgifter ...... 71 8.2.5 Om bilavgifter, skattlegging og ”folk flest”: Nyhetsartiklenes syn på skatter og avgifter ...... 72 8.2.6 Syn på eiendomsskatt og formuesskatt ...... 73 8.2.7 Om partiprogrammet, skattekutt og utbygging av offentlige tjenester ...... 75 8.2.8 Om nyhetsartiklene, skattekutt og offentlige tjenester: selvmotsigelser i FrPs politikk ...... 76 8.3 Populisme, høyrepopulisme og den innvandringskritiske dimensjon ...... 79 8.3.1 Folkeavstemninger, sofistikerte ord og beskrivelser av folket: om folkeappellering i partiprogrammet ...... 79 8.3.2 Om økonomi, terrorbekjempelse og ”folk flest”: folkeappellering i nyhetsartiklene ...... 82 8.3.3 Om EU, staten og skatter og avgifter: elitekritikk i FrPs retorikk ...... 84 8.3.3.1 Elitekritikk eller ”vanlig” retorikk? Kritikk av LO, Ap og opposisjonen ...... 87 8.3.4 Likebehandling, kulturelle verdier og syn på konflikter mellom folkegrupper: eksklusjon av utgrupper i partiprogrammet ...... 91 8.3.4.1 Om eksklusjon av utgrupper, familieinnvandring og dagens asylsystem ...... 94 8.3.5 Om terrorisme, flyttetendenser og asylpolitikk: eksklusjon av utgrupper i nyhetsartiklene ...... 96 8.3.5.1 Om innvandring, velferd og økonomi...... 99 9 Drøfting ...... 102 9.1 Partiprogrammet vs. nyhetsartiklene: drøfting og sammenligning av likheter og forskjeller ...... 102 9.1.1 Skolepolitikk, likebehandling og syn på statlige tjenester ...... 102 9.1.2 Ulikt fokus: økonomi og skattepolitikk i de to datatypene ...... 104 9.1.3 For folk flest, men folkeappellerende? ...... 107 9.1.4 Høyrepopulisme: elitekritikk ...... 109 9.1.5 En streng og ansvarlig innvandringspolitikk: Om eksklusjon av utgrupper og den innvandringskritiske dimensjon ...... 111 9.2 Om egne funn og øvrig teori: vurderinger av egne analyser opp mot bakgrunnskapitlenes teorier ...... 115 9.2.1 Om statlig kontroll og former for markedsreguleringer ...... 115 9.2.2 Om populisme, nasjonalisme og autoritære tilbøyeligheter: Drøfting av datamaterialet opp mot Jupskås´s kriterier for høyrepopulisme ...... 117 9.3 Om reliabilitet, validitet, og svakheter ved idéanalyser og mine idealtyper 120 9.3.1 Drøfting av reliabilitet ...... 120 9.3.2 Svakheter ved mine indikatorer – en indikasjon på begrenset validitet? ...... 122 10 Fremskrittspartiet anno 2017: et markedsliberalt populistparti...... 126 11 Litteraturliste/referanseliste ...... 128

XIII 11.1 Empiriske kilder ...... 128 11.1.1 Partiprogrammet ...... 128 11.1.2 Nettartiklene ...... 128 11.2 Øvrig litteratur ...... 135 12 Vedlegg ...... 160

XIV

Tabelloversikt

Tabell 6.1: Analyseskjema nyhetsartiklene ...... 45 Tabell 6.2: Analyseskjema partiprogrammet ...... 48 Appendiks 8.1: Tabell kategorisering alle nyhetsartiklene ...... 160 Sammendrag appendiks 8.1: opptelling nyhetsartiklene nivå 1 ...... 166 Appendiks 8.2: Tabell for kategorien økonomi: politikkområder ...... 168 Sammendrag appendiks 8.2: oppsummering av hovedtemaene for nyhetsartiklene i kategorien økonomi ...... 173 Appendiks 8.3: Detaljert tabelloversikt over artiklenes fordeling langs ulike politikkområder innenfor innvandring, asyl og integrering ...... 174 Sammendrag appendiks 8.3: oppsummering av hovedtemaene for nyhetsartiklene i kategorien innvandring, asyl og integrering ...... 177

1 Akademisk debatt, problemstilling og empiriske forventninger: en introduksjon av oppgaven

Fremskrittspartiet (FrP) ble i 1973 grunnlagt som Anders Langes Parti til sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) (Bjerkem 2016, 234). Partinavnet indikerer at ALP førte en liberalistisk skatte- og avgiftspolitikk, samtidig som de også hadde et liberalistisk syn på forholdet mellom stat og marked. Likevel mener både Narud og Valen (2007, 157) og Bjerkem at ALP opprinnelig var et protestparti (Bjerkem 2016, 234). Grunnlegger Anders Lange var motstander av de etablerte partiene (Jenssen 2017, 231), samtidig som han også var sterkt imot statlige inngrep og overreguleringer (Bjerkem 2016, 234 – 235). I begynnelsen manglet ALP både et politisk program og en formell partiorganisasjon, og ledelsen av partiet ble påvirket av populismen (Jenssen 2017, 231).

Det er akademisk uenighet om FrPs ideologiske utvikling fra 1980-tallet og frem til i dag. Bjerkem mener at FrP/ALP først utviklet seg til å bli et innvandringskritisk, antielitistisk parti, for deretter å bli et vellykket populistparti (Bjerkem 2016, 234). Bjerkem støttes av Jupskås, som mener at FrP har befestet sin posisjon som det største ytre-høyre-partiet i Norge (Jupskås 2015, 198). Narud og Valen er av en helt annen oppfatning enn både Jupskås og Bjerkem. De mener at FrP fra 1980- tallet og utover har blitt mer likt de øvrige partiene (Narud og Valen 2007, 140). De mener at dagens FrP er et markedsliberalt parti (ibid., 157).

Den akademiske uenigheten om FrPs ideologiske utvikling pågår fortsatt. I 2017 debatterte Anders Todal Jenssen og Anders Ravik Jupskås FrPs ideologiske utvikling. Først publiserte Jenssen (2017) en artikkel der han hevdet at FrP ikke henviser til folket like ofte som før, samtidig som de heller ikke kritiserer verken innvandrere eller politikerne like ofte som tidligere. Han mener at dagens FrP kun

1 oppfyller ett av høyrepopulismens kjennetegn, nemlig ”eksklusjon av utgrupper” Dermed kan FrP, slik Jenssen ser det, ikke oppfattes som et høyrepopulistisk parti (ibid., 239). Han mener derfor at dagens FrP heller bør oppfattes som et markedsliberalistisk parti (ibid., 230).

Jenssens argumenter utfordres av Anders Ravik Jupskås (2017), som selv publiserte en artikkel der han kritiserer Jenssens artikkel på flere måter. Jupskås mener at Jenssens forståelse av høyrepopulistiske kjennetegn er snever. Jupskås nevner blant annet konkrete indikatorer som ifølge han selv må inkluderes ved analyser av høyrepopulisme, men som ikke inngår i Jenssens operasjonaliseringer (Jupskås 2017, 403). Videre hevder Jupskås at Jenssens kritikk er feilslått, (ibid., 402), og at dataene Jenssen analyserer ikke er egnet til å analysere politiske partiers ideologi (ibid., 406). FrPs såkalte sakseierskap til politiske saker indikerer at partiet ikke ”har blitt mindre høyrepopulistisk og mer markedsliberalt” (ibid., 406). Videre stemmer FrPs vektlegging av velferd og en streng innvandringspolitikk dårlig overens med markedsliberale holdninger. Slik Jupskås ser det, handler FrPs skattemotstand ”vel så mye om en anti-stat-innstilling som en ideologisk forankret markedsliberalisme” (ibid., 408). Derfor mener Jupskås at FrP fremdeles er et høyrepopulistisk parti (ibid., 409).

1.1 Problemstilling, svaralternativer og sentrale begreper

Med utgangspunkt i debatten mellom Jenssen og Jupskås har jeg kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvilken politisk ideologi tilhører dagens FrP? Er de markedsliberalister, høyrepopulister, markedsliberale populister, eller markedsliberale høyrepopulister?” I forbindelse med mine analyser vil markedsliberalisme, populisme og høyrepopulisme bli operasjonalisert som idealtyper. Idealtypene for ”populisme” og ”høyrepopulisme” baseres på Jagers og Walgraves (2007) operasjonalisering av henholdsvis ”tynn” og ”tykk” populisme. Den ”tynne” populismen består av indikatoren ”folkeappellering”. Appellering til

folket er et generelt populistisk kjennetegn. I min operasjonalisering av populisme, omfatter ”folkeappellering” blant annet bruk av et enkelt og dagligdags språk og beskrivelser av eget parti som folkets reelle representant. Bruk av begreper som refererer til folket, samt fremstillinger av eget parti som et parti som forstår folkets behov, inngår også som kriterier for ”folkeappellering” (ibid., 322 – 323).

Høyrepopulisme vil bli operasjonalisert gjennom Jagers og Walgraves (2007) indikatorer for ”tykk” populisme. Utover ”folkeappellering” består den ”tykke” populismen også av indikatorene ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper”. Elitekritikk omfatter blant annet kritikk av eliten for å ikke føre en politikk som er i tråd med folkets behov. I tillegg regnes også funn som kan tolkes dithen at FrP gir eliten skylden for absolutt alle politiske og sosiale problemer, som elitekritikk. ”Eksklusjon av utgrupper” vil bli brukt til å analysere FrPs innvandringspolitikk. Denne indikatoren består blant annet av beskrivelser av verdiforskjeller mellom folket og konkret definerte utgrupper. Disse utgruppene stigmatiseres, ekskluderes fra folket og får, i likhet med eliten, skylden for alle politiske problemer og utfordringer (ibid., 324).

Markedsliberalisme forstås som synonymt med klassisk liberalisme. Denne formen for liberalisme fokuserer på individuell økonomisk frihet, og er mot byråkratiske reguleringer og høy skattlegging. Beskrivelsene av markedsliberalisme i kapittel 4, baseres i stor grad på Vanbergs (1999) beskrivelser av markedsliberalismen. Min operasjonalisering av markedsliberalisme består av de seks indikatorene Aardal (2015: 59) benyttet i forbindelse med undersøkelsene av stortingsvalget 2013. Disse indikatorene ble operasjonalisert i form av påstander, og fanger blant annet opp FrPs syn på sentrale, markedsliberalistiske temaer, inkludert syn på skattlegging, offentlige tjenester og forholdet mellom stat og privat næringsliv.

Med utgangspunkt i min problemstilling og mine operasjonaliseringer har jeg utarbeidet fire forskjellige svaralternativer for min problemstilling. Alternativ 1: ”høyrepopulistiske særtrekk fremtrer ofte i datamaterialet, samtidig som funnene fra analysen ikke bærer preg av markedsliberale holdninger. Derfor konkluderer

3 jeg med at FrP kan oppfattes som et høyrepopulistisk parti”. Alternativ 2: ”markedsliberalistiske holdninger fremtrer ofte i datamaterialet. Samtidig oppfyller ikke funnene fra analysen kriteriene for verken populisme eller høyrepopulisme. Derfor bør FrP regnes som et markedsliberalt parti”.

Det er en mulighet for at analysen avdekker funn som både oppfyller kriteriet for populisme og kriteriene for markedsliberalisme, men ikke kriteriene for høyrepopulisme. Dette åpner for alternativ 3: ”funnene fra mine analyser indikerer at FrP ikke er et høyrepopulistisk parti, men kombinerer generelle populistiske trekk med markedsliberale holdninger. Derfor kan FrP regnes som et populistisk, markedsliberalt parti”. Det kan også vise seg at FrP kombinerer en ekskluderende innvandringspolitikk med elitekritikk, folkeappelleringer og en markedsliberal økonomisk politikk. Denne muligheten åpner for alternativ 4: ”elitekritiske holdninger, folkeappellerende retorikk og ønsker om å ekskludere innvandrergrupper fremtrer ofte i datamaterialet. Samtidig preges FrPs økonomiske politikk av markedsliberalistiske holdninger. Derfor blir konklusjonen at FrP er et markedsliberalt, høyrepopulistisk parti”.

Ettersom økonomi er et essensielt tema innen liberalismen, vil analysen av operasjonaliseringen av markedsliberalismen bli brukt til å plassere FrP ideologisk langs den økonomiske dimensjon. Innvandringskritiske holdninger er et kjennetegn ved høyrepopulistiske holdninger. Funnene fra analysen av indikatoren som belyser FrPs innvandringspolitikk, ”eksklusjon av utgrupper”, vil bli brukt til å plassere partiet langs den innvandringskritiske dimensjon. FrPs plassering langs disse to dimensjonene vil ha direkte betydning for hvilke konklusjoner som kan trekkes.

1.2 Metode, datamateriale, og forventninger til analysen

Jeg har valgt å besvare min problemstilling gjennom dokumentbaserte idéanalyser av FrPs ideologiske diskurs. Jeg har valgt å analysere både FrPs partiprogram for 2017 – 2021, samt nyhetsartikler publisert av FrPs selv fra og med 14.08.17 til og med stortingsvalgdagen 11.09.17. Utover å ta rede på i hvilken grad de ulike ideologiene fremtrer i mitt datamateriale, kommer jeg også til å sammenligne partiprogrammet med nyhetsartiklene. Formålet med disse sammenligningene vil blant annet være å avdekke eventuelle forskjeller i de ideologiske holdningene som kommer til uttrykk i de to datatypene. Dersom mine funn kan tolkes dithen at FrP er et høyrepopulistisk parti, forventer jeg at FrP vil gi uttrykk for forskjellige holdninger avhengig av hvem partiet forsøker å kommunisere med. FrPs ambisjoner om regjeringsmakt (Jenssen 2017, 238) gjør at partiprogrammet, som leses av mulige samarbeidspartnere i forbindelse med valg (Narud og Valen 2007, 138), må gi uttrykk for holdninger som kan aksepteres av mulige regjeringspartnere. Dette kan ha påvirket utformingen av partiprogrammet i retning av mer fokus på akseptable liberalistiske holdninger og mindre eller intet fokus på populistiske og/eller høyrepopulistiske holdninger som sannsynligvis ikke vil bli akseptert1.

Samtidig som FrPs partiprogram må tilpasses mulige samarbeidspartnere, må FrP også uttrykke holdninger som samsvarer med velgernes preferanser. Dersom høyrepopulistiske holdninger appellerer til FrPs velgere, vil partiet sannsynligvis gi uttrykk for slike holdninger i et forsøk på å både vinne og samtidig unngå å miste oppslutning. Dette vil være særlig viktig for partiet i forkant av et politisk valg. Derfor regner jeg det som mer sannsynlig at holdninger som stemmer overens med velgernes preferanser kommer til uttrykk under innspurten av en valgkamp enn under andre tidsperioder. Av denne grunn har jeg valgt å analysere nyhetsartiklene FrP selv publiserte under innspurten av stortingsvalgkampen 2017. Jeg holder det for sannsynlig at disse artiklene gir uttrykk for holdninger som kombinerer FrPs ideologiske profil med velgernes preferanser. Hvis det viser

1 Ifølge Mudde (1995; sitert i Rodin 2017: 34) er sannsynligheten for å utelate kontroversielle holdninger fra et partiprogram større for høyrepopulistiske partier enn for andre partier.

5 seg å være tilfelle at artiklene gir uttrykk for populistiske og/eller høyrepopulistiske holdninger, bør utfallet bli en ideologisk ”avstand” mellom disse artiklene og partiprogrammet. Derfor vil det bli foretatt sammenligninger av det ideologiske innholdet i de to datatypene2.

Jeg holder det for sannsynlig at eventuelle høyrepopulistiske holdninger vil komme sterkere til syne jo mer intens valgkampen blir. Dersom FrP er et høyrepopulistisk parti, holder jeg det derfor for sannsynlig at eventuelle holdninger som enten er elitekritiske og/eller innebærer eksklusjon av utgrupper, kommer sterkere frem i nyhetsartiklene jo mer intens valgkampen blir. Derfor vil det også bli foretatt sammenligninger av nyhetsartiklene for å se etter endringer i innhold og/eller fokus underveis i perioden som analyseres.

1.3 Oppbygning av oppgaven: kapitlenes innhold, struktur og rekkefølge

Foruten innledningen består denne oppgaven av seks teorikapitler, inkludert ett metodekapittel og ett empirikapittel. Ettersom jeg ønsker å se problemstillingen i lys av den økonomiske og den innvandringskritiske dimensjon, har jeg valgt å opprette et eget kapittel for norske skillelinjer og dimensjoner (kapittel 2). Hovedfokuset i dette kapitlet vil være på FrP og den innvandringskritiske og den økonomiske dimensjon. Kapittel 3 tar for seg ulike teorier om populisme og høyrepopulisme. Kapitlet begynner med en redegjørelse for populismen som analytisk konsept. Deretter følger en gjennomgang av likhetene og forskjellene mellom generell populisme og høyrepopulisme.

2 Uttrykket ”de to datatypene” brukes som en fellesbetegnelse for både partiprogrammet og nyhetsartiklene. Uttrykket klassifiserer imidlertid funnene fra mine analyser i to forskjellige grupper basert på om de stammer fra partiprogrammet eller fra nyhetsartiklene.

Kapittel 4 begynner med beskrivelser av liberalismens prinsipper, samt en kort beskrivelse av liberalismens historie. Deretter følger et avsnitt om ulike former for liberalisme. Delkapittel 4.1 innledes med grunnleggende definisjoner på og beskrivelser av markedsliberalisme. Deretter følger en detaljert gjennomgang av markedsliberalisters syn på skattlegging, byråkrati og privat eiendom. Kapitlet avsluttes med en gjennomgang av blant annet kritikk av liberalismen som ideologi. Kapittel 5 tar for seg FrPs historiske utvikling fra og med grunnleggelsen av forløperen, ALP, og frem til i dag. Dette kapitlet fokuserer blant annet på trekk ved FrPs velgere, og går mer detaljert inn på den akademiske uenigheten om FrPs ideologiske utvikling.

Kapittel 6 om metode bygger i stor grad på Bratbergs (2017, 67 – 98) beskrivelser av ideanalyser. Dette kapitlet begynner med en definisjon på begrepet idé og beskrivelser av forskjellen mellom begrepene idéer og ideologi. Denne delen inkluderer også grunnleggende beskrivelser av idéanalyse, samt beskrivelser av forskjellen på normative og deskriptive idéer. Delkapittel 6.2 fokuserer på induksjon, deduksjon og bruk av idealtyper ved analyser. Hovedfokuset legges på deduktive idéanalyser av idealtyper, da dette er den analyseformen jeg har valgt å benytte. Deretter følger en gjennomgang av mine analyseskjemaer og operasjonaliseringer av idealtypene for populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme. Kapitlet avsluttes med en gjennomgang av idéanalysens svakheter samt utfordringer ved bruk av idéanalyser.

Kapittel 7 begynner med grunnleggende beskrivelser av de to datatypene, og hvordan disse datatypene vil bli brukt til å belyse problemstillingen. Deretter følger detaljerte beskrivelser av bruk av partiprogrammer som datamateriale. Denne delen avsluttes med en gjennomgang av hvilke deler av FrPs partiprogram som ble inkludert i mine analyser. Delkapitlet om nyhetsartiklene begynner med beskrivelser av hvordan medieanalyser har blitt brukt i tidligere undersøkelser. Deretter følger beskrivelser av formålet med å analysere disse artiklene, samt en begrunnelse for valg av tidsperiode nyhetsartiklene er hentet fra. Kapitlet inkluderer også beskrivelser av hvordan de to datatypene vil bli analysert og

7 formålet med å sammenligne funnene fra partiprogrammet med de tilsvarende funnene fra nyhetsartiklene.

I forbindelse med mine analyser, har jeg valgt klassifisere nyhetsartiklene etter tema og dato publisert. Den empiriske analysen, som legges til kapittel 8, begynner med delkapittel 8.1, der både gjennomføringen av og resultatene fra disse klassifiseringene gjennomgås. Deretter følger den kvalitative analysen av indikatorene for markedsliberalisme i delkapittel 8.2, mens analysene av populisme og høyrepopulisme legges til delkapittel 8.3.

Drøftingen av funnene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene hver for seg legges til kapittel 8. Sammenligningene av funnene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene legges derimot til det første delkapitlet under drøftelsen (kapittel 9). I delkapittel 9.2 settes funnene fra egne analyser opp mot ulike teorier fra teorikapitlene. Deretter følger en evaluering av styrker og svakheter ved egne idealtyper. Disse evalueringene omfatter blant annet vurderinger av mine operasjonaliseringers reliabilitet og validitet. Konklusjonene for hvorvidt funnene fra analysen oppfyller de enkelte indikatorene legges til delkapittel 9.1. Konklusjonen for hvilket svaralternativ som er best egnet til å besvare problemstillingen, er derimot lagt til kapittel 10. Dette kapitlet inkluderer også redegjørelser for mine formeninger om videre forskning.

2 Norske skillelinjer og dimensjoner

Norsk politikk har lange tradisjoner som et flerdimensjonalt system (Rokkan og Valen 1962; 1964; Valen 1981; alle sitert i Aardal 2015, 72), og det norske partisystemet ble langt på vei utviklet fra 1880 – 1980 (Narud og Valen 2007, 125). Av alle dimensjonene som har hatt betydning for norsk politikk, er den økonomiske dimensjonen den viktigste (Strøm og Leipart 1989, 1992; begge sitert i Narud og Valen 2007, 128). Denne dimensjonen bestod historisk sett av motsetninger på hhv. arbeids- og varemarkedet (Narud og Valen 2007, 125), og hadde stor betydning for norske partiers vekst og etablering (Narud og Valen 2007, 125). Utviklingen av politiske skillelinjer la grunnlaget for (Lipset og Rokkan 1967; sitert i Narud og Valen 2007, 123) de norske partienes utvikling. Slik Narud og Valen ser det, et FrP det eneste norske partiet som ikke ble grunnlagt eller etablert på bakgrunn av eksisterende konfliktlinjer (Narud og Valen 2007, 126). Denne oppfatningen kan diskuteres da FrP har inntatt et tydelig standpunkt til de innvandringspolitiske temaene (ibid., 136) som fikk betydning utover 1970- og 1980-tallet (Aardal 2015, 72). De nye innvandringspolitiske spørsmålene ble betegnet som den innvandringskritiske dimensjon (Jenssen 2017, 235), og har siden 1980-tallet hatt stor betydning for FrPs oppslutning (Aardal 2015, 73).

2.1 Om dimensjoner og skillelinjer

Før jeg går videre inn på den økonomiske og den innvandringskritiske dimensjon, ser jeg nødvendigheten av å avklare hvordan jeg definerer begrepene dimensjoner og skillelinjer. Bratberg (2017, 97) definerer dimensjoner som grunnleggende motsetninger som kan brukes til å klassifisere idéer. Narud og Valen (2007, 129) definerer et lignende begrep, ideologiske dimensjoner, som faktorer som indikerer grad av sammenheng mellom bestemte spørsmål (se også Jenssen 2017, 234). Politiske skillelinjer kan derimot defineres som varige motsetninger som kommer mer eller mindre regelmessig til uttrykk ”i konkurransen mellom politiske partier” (Narud og Valen 2007, 122). Akademikere er imidlertid ikke enige om hvordan

9 begrepet skillelinjer skal defineres og anvendes empirisk (se f. eks. Rae og Taylor 1970; Bartolini og Mair 1990; Colomer og Puglisi 2005; alle sitert i Narud og Valen 2007, 122).

Det har etablert seg to hovedteorier i studiet av skillelinjer. Den ene hovedretningen fokuserer på sosiale konflikter og strukturelle forhold (Narud og Valen 2007, 122). Denne teoriretningen tar for seg hvordan sosiale konflikter, eventuelt i samspill med politiske institusjoner, har påvirket etableringen og utformingen av partier og partisystemer. Den andre teoriretningen vektlegger politiske konflikter i offentlig opinion, og forsøker å forklare variasjoner i denne opinionen (ibid., 123).

2.2 Om FrP, innvandringspolitikk og den økonomiske dimensjon

Ifølge Aardal består skillelinjene som preger norsk politikk i dag av blant annet en innvandringsdimensjon og en økonomisk dimensjon (Aardal 2015, 71) Den økonomiske dimensjonen ble utløst av den industrielle revolusjon (Narud og Valen 2007, 124), og bestod historisk sett av motsetninger på hhv. arbeids- og varemarkedet. Denne dimensjonen utgjorde en av tre konfliktlinjer som var særlig viktige for norske partiers vekst og etablering (Narud og Valen 2007, 125). Ulike undersøkelser indikerer at FrP har inntatt et tydelig standpunkt til den økonomiske dimensjon. For eksempel viste Narud og Valens holdningsundersøkelser at av partienes stortingsrepresentanter var FrPs politikere både mest for marked fremfor offentlig regulering og mest for økonomisk vekst fremfor miljøvern. Andre empiriske funn fra samme undersøkelse indikerte at dette også gjelder velgerne. Av partienes velgere var støtten til både mer marked fremfor økt statlig regulering, og støtten til økonomisk vekst fremfor miljøvern, sterkest blant FrPs velgere (Narud og Valen 2007, 133).

Utover 1970- og 1980-tallet begynte nye dimensjoner å vokse frem (Aardal 2015, 72), inkludert den innvandringskritiske dimensjon. Denne dimensjonen dreier seg om hvorvidt man er for eller mot innvandring, og utgjør den viktigste konflikten mellom nye venstre- og høyrepartier (Jenssen 2017, 235). Ved å gi uttrykk for sterk motstand mot innvandring, har FrP blitt det norske partiet som har tatt klarest standpunkt til den innvandringskritiske dimensjon (Narud og Valen 2007, 136). Funn fra ulike undersøkelser indikerer at FrP både har de mest innvandringskritiske velgerne (ibid., 133), og at velgerne mener at FrP fører en bedre innvandringspolitikk enn de øvrige partiene (Jenssen 2017, 233).

Det har blitt diskutert hvilken betydning innvandringsdimensjonen og andre nye stridsspørsmål kan ha for venstre-høyre-aksen. Hvis koblingen mellom innvandring og den økonomiske dimensjonen øker over tid, kan det være en indikasjon på at offentlig-privat-dimensjonen tar opp i seg nye saksfelt og holdninger og fungerer som en slags superdimensjon. Funnene fra valgundersøkelsen for stortingsvalget 2013 tyder på en sammenheng mellom hvilken form for økonomisk politikk velgerne støtter oppunder, og hvilke holdninger de samme velgerne har til innvandring. Sammenligninger av indeksene for økonomi og innvandring fra 1993 – 2013 viser en klar økning i korrelasjonene mellom velgernes syn på henholdsvis økonomi og innvandring. Hva denne utviklingen skyldes, er usikkert. De økte korrelasjonene mellom økonomi og innvandring kan skyldes en sammensmelting av nye og gamle skillelinjer. Samtidig kan disse tendensene også være et resultat av styrkede koblinger mellom gammel og ny politikk (Aardal 2015, 65).

11 3 Om populisme og høyrepopulisme

”Det har nærmest blitt en klisjé å innlede dokumenter om populisme med å påpeke hvor diffust konseptet populisme er, samt å så tvil om populismebegrepets anvendelighet ved politiske analyser” (Panizza 2005, 1; sitert i Jupskås 2015, 18; egen oversettelse). Som dette sitatet viser, er det stor faglig uenighet om hvordan begrepet populisme skal defineres. Det første omfattende verket om populisme (Ionescu og Gellner 1969; sitert i Jupskås 2015, 18) bar preg av tvil om hvordan dette begrepet best kunne operasjonaliseres. Akademikerne som bidro til dette verket oppfattet populisme både som en ideologi (MacRae 1969; sitert i Jupskås 2015, 18) og som en politisk bevegelse eller mobiliseringsstrategi (Minouge 1969; sitert i Jupskås 2015, 18). Skillet mellom populisme som ideologi og som mobiliseringsstrategi eksisterer fortsatt (Jupskås 2015, 18). Begrepet populisme er fortsatt kilde til faglig debatt (Jagers og Walgrave 2007, 3213), og hvor vanskelig dette begrepet er å definere, illustreres blant annet av Roberts (1995), Weyland (2001, 1), Canovan (1999, 3) og Taggart (2000, 1) (alle sitert i Jupskås 2015, 18).

Populisme er et uttrykk for mistillit til det politiske systemet og de som har makt. Populismen mobiliserer folk som ikke opplever at deres virkelighet blir sett og forstått av de som bestemmer, og uttrykker kritikk av elitene på vegne av folket, eller ”folk flest” (Taraku 2017, 3).

Til tross for den utbredte uenigheten om hvordan konseptet kan defineres, oppfatter flere forfattere populisme som en ideologi som fremstiller samfunnet som delt i et motsetningsforhold mellom folk og elite (f. eks. Jenssen 2017, 230; Taraku 2017, 3). Populistene tar folkets parti (Jenssen 2017, 230) mot den korrupte eliten, og mener at politikken som føres bør gjenspeile folkets vilje

3 Jagers og Walgrave viser til følgende forfattere idet de påpeker at debatten om populismebegrepet fortsatt pågår: Canovan (1981a), (Wievorka 1993), Taguieff (1995; 1998), de Benoist (2000), Taggart (2000), Elchardus (2001) Mény og Surel (2000; 2002), Mudde (2004) og Abts (2004) (alle sitert i Jagers og Walgrave 2007: 321).

(Mudde 2004, 543; sitert i Jenssen 2017, 230). Albertazzi og McDonnells (2008a, 3; sitert i Jupskås 2015, 19) definisjon ligner på Jenssens og Muddes, men inkluderer også et negativt syn på både etablerte eliter og såkalte utgrupper. De oppfatter populisme som en ideologi der folket settes opp mot både eliten og farlige ”andre”, som forsøker å frata befolkningen blant annet rettigheter, verdier og velstand (Albertazzi og McDonnell 2008a, 3; sitert i Jupskås 2015, 19). Videre hevder Albertazzi og McDonnell at populistiske ledere ofte forsøker å fremstå som ordinære mennesker gjennom å bryte med etablerte politiske språk- og kommunikasjonsnormer. Derfor benytter populistiske ledere ofte et direkte og i verste fall fornærmende språk (Albertazzi og McDonnell 2008a, 7; sitert i Jupskås 2015, 19).

Det er et akademisk diskusjonsspørsmål hvorvidt populisme skal oppfattes som en ideologi eller en politisk stil. Jupskås antar at oppfatningen av populisme som en ideologi har størst akademisk støtte, samtidig som han erkjenner at det er flere gode grunner til å oppfatte populisme som en stil (Jupskås 2017, 413). I et tidligere verk hevder Jupskås at både populisme og høyrepopulisme kan defineres som tynne ideologier. Disse ideologiene sannsynligvis bli assosiert med en spesifikk ideologisk profil, legitimitetsproblemer, organisatorisk struktur og ledelsesstil (Jupskås 2015, 12).

Min problemstilling er både utledet fra og forankret i en skriftlig debatt mellom Anders Todal Jenssen og Anders Ravik Jupskås. Jenssens populismedefinisjon er identisk med for eksempel Muddes (2004, 543; sitert i Jenssen 2017, 230) og Albertazzi og McDonnells (2008a, 3; sitert i Jupskås 2015, 19) definisjoner. Ifølge Jenssen fremstiller populister eget samfunn som delt mellom folk og elite. Populistene tar folkets parti i denne splittelsen og gir uttrykk for elitemotstand. Ifølge Jenssen fremmer populismen et standpunkt der eliten må vike for folket. Argumenter om at majoriteten av befolkningen har et annet standpunkt enn et flertall av stortingsrepresentantene eller regjeringen, er noe han hevder kan oppfattes som populistisk. Videre fokuserer Jenssen også på populismens syn på

13 lederskap. Han beskriver en holdning der lederes unike evne til å forstå og kommunisere med folket er det som gjør dem til ledere (Jenssen 2017, 230).

Ifølge Jupskås vil de aller fleste populismeforskere ”være enige i at de populistiske partienes oppslutning er en reaksjon på at de etablerte partiene har blitt mer lik hverandre, og har mistet kontakten med (…) velgergruppene de opprinnelig skulle representere” (Jupskås 2017, 410)..Tarakus (2017, 3) påstand om at populismen mobiliserer folk som føler at den styrende politiske eliten ikke forstår deres virkelighet, indikerer at populister spiller på folkelig frustrasjon ovenfor eliten.

3.1 Høyrepopulisme vs. øvrig populisme: likheter og forskjeller

Hvilken type populisme politiske aktører benytter seg av, avhenger av deres posisjon i det politiske spillet (Jagers og Walgrave 2007, 326). Ifølge Taraku (2017, 11) spiller alle former for populisme på en allerede eksisterende mistillit til elitene blant befolkningen. Videre er alle europeiske populistpartier kritiske til eliter og overnasjonal styring. Dette kan komme til uttrykk gjennom for eksempel EU- motstand. Videre fremstiller både høyre- og venstrepopulistiske partier seg som folkets reelle representanter (ibid., 8). I motsetning til venstrepopulister, omtaler og behandler høyrepopulister imidlertid visse menneskegrupper som om disse gruppene ikke er en del av ”folket” (Jupskås 2015, 18). Eksempler på slike grupper kan være migranter, homoseksuelle eller ugifte mødre (Mastropaolo 2008, 36; sitert i Jupskås 2015, 20). I tillegg støtter høyrepopulister «vanlige mennesker» mot både immigranter og statlig byråkrati, hvilket venstreorienterte partier ikke gjør (Jupskås 2015, 20).

Ifølge Jupskås drives høyrepopulistiske partier primært av motstand mot innvandring og autoritære holdninger. Til sammenligning drives venstrepopulister av motstand mot nyliberalisme (Jupskås 2017, 411). Videre mener han at mens det viktigste aspektet ved høyrepopulistiske partier er såkalt ”ekskluderende

nasjonalisme”. Til sammenligning mener Jupskås at den såkalte ”radikale kapitalismekritikken” er det viktigste kjennetegnet ved venstrepopulistiske partier (ibid., 415). Jeg er enig med Jupskås i at innvandringskritiske holdninger kjennetegner høyrepopulistiske partier. Ved å gi tydelig uttrykk for motstand mot innvandring, har høyrepopulistiske partier, slik jeg ser det, inntatt et tydelig standpunkt til den innvandringskritiske dimensjon. Dette standpunktet støttes av Taggart, som hevder at nye høyrepopulistiske partier ofte er opptatt av innvandring (Taggart 2000; sitert i Jagers og Walgrave 2007, 322).

Utover innvandring påpeker Taggart at nye høyrepopulistiske partier som regel også er opptatt av skattlegging, kriminalitet og nasjonalisme (Taggart 2000; sitert i Jagers og Walgrave 2007, 322). Ifølge Jupskås har høyrepopulistiske partier forskjellige syn på både skattenivå og statlige reguleringer av økonomien (Jupskås 2017, 412). Høyrepopulistiske partier fremstiller seg selv som forkjempere for folk flest, har et sentrumsorientert syn på statlige reguleringer og støtter deler av velferdsstaten (Jupskås 2015, 20; de Lange 2007; sitert i Jupskås 2015, 20). Disse partiene kjennetegnes av sterk elitekritikk, proteksjonisme og innvandrings- og minoritetskritiske holdninger. De foretrekker som regel strengere innvandringskontroll og sterkere nasjonal suverenitet fremfor overnasjonal styring og internasjonal frihandel. I tillegg hevder de å være folkets egentlige representanter, og budskapene de benytter er ofte enkle og sterkt verdiladede (Taraku 2017, 3). Høyrepopulister beskriver ofte liberalistiske ønsker om frihet og individuelle rettigheter som dårlig politikk. I tillegg angriper de etniske og religiøse forskjeller i sitt eget samfunn (Freeden og Stears 2013, 21).

15 4 Liberalisme

Dette kapitlet starter med en oppsummering av konseptet liberalisme og en kort gjennomgang av liberalismens historiske utvikling. Deretter følger en kort oppsummering av ulike former for liberalisme, etterfulgt av en gjennomgang av markedsliberalismen, den formen for liberalisme som operasjonaliseres ved mine analyser. Denne gjennomgangen begynner med en definisjon på begrepet markedsliberalisme. Deretter følger en gjennomgang av markedsliberalismens syn på stat og byråkrati, eiendom og skattlegging. Hovedfokus vil ligge på de aspektene ved markedsliberalisme som operasjonaliseres i mine analyser. Etter dette følger en kort del der markedsliberalismen sammenlignes opp mot den såkalte politiske liberalismen. Til slutt følger en gjennomgang av liberalismens forhold til dagens politiske skillelinjer, samt ulike former for kritikk av liberalistisk ideologi.

Liberalisme er et omstridt konsept der individuell frihet står sentralt (se f. eks. Kelly 2015, 2). Liberalisme er en samlebetegnelse på beslektede ideologier som bygger på felles teser eller prinsipper, herunder frihet og autonomi, begrensede statlige intervensjonsmuligheter (Freeden og Stears 2013, 2:304) og allmenhetens interesser (Freeden 1996, 141 – 177; sitert i Freeden og Stears 2013, 21:30) . De første liberalistiske ideologiene etablerte seg på 1800-tallet (Freeden og Stears 2013, 3:30) og uttrykte motstand mot tyranni og enevelde (ibid., 4:30). Disse ideologiene inkluderte ønsker om respekt for enkeltindividers privatliv, eiendom og sikkerhet, samt ønsker om å innføre representative lovgivende forsamlinger (Freeden og Stears 2013, 3:30; Constant 1988, 77, 171 – 172, 104, 115, 177, 261 – 263, 97, 326; sitert i Freeden og Stears 2013, 3:30).

4 Undertegnede leste Freeden og Stears 2013 som e-bok gjennom programvaren Kobo.. Dette e-bok-programmet justerer antall sider automatisk avhengig av programvinduets skjermstørrelse. Derfor har jeg valgt å tilpasse programvinduet slik at totalt antall sider til enhver tid er 30. I henvisningene vil sidetallet bli oppført på følgende måte: *sidetall*:30.

Anført av Mill ble det utviklet en form for liberalisme som i tillegg til å fokusere på beskyttelse mot statlige inngrep også fokuserte på blant annet individuell utfoldelse og samfunnsutvikling (Freeden og Stears 2013, 8:30, 9:30; Donner 1991; sitert i Freeden og Stears 2013, 8:30). I tillegg ble det etter hvert utviklet former for liberalisme som fokuserte mindre på beskyttelse mot statlige inngripener, og mer på velferd og betydningen av en fungerende økonomisk orden (Freeden og Stears 2013, 12:30). Etter hvert som vestlige stater utviklet stadig mer omfattende byråkratier, begynte liberalister å kreve statlig implementering av offentlige goder og interesser, inkludert graderte skattesatser, helseforsikringer og forsikringer mot arbeidsledighet (Freeden og Stears 2013, 11:30).

Det finnes i dag flere varianter av liberalisme, inkludert ”nyliberalisme”, ”konstitusjonell liberalisme”, og ”klassisk-teoretisk liberalisme”. ”Nyliberalisme” er en samlebetegnelse for teoriretninger som dreier seg om blant annet konkurranse og eiendomsakkumulering (Freeden og Stears 2013, 20:30), og som har maksimering av økonomisk effektivitet som eneste mål (Torheim 2003, 15). Nyliberalismen fokuserer mindre på stat og individuell utvikling enn ”velferdsorientert liberalisme” (Freeden og Stears 2013, 20:30). ”Konstitusjonell liberalisme” bygger på antagelser om at enkeltpersoner vil underkaste seg konstitusjonelle begrensninger for å oppnå gjensidige goder og/eller fordeler (Vanberg 1999, 230). Denne formen for liberalisme tar utgangspunkt i at lover og institusjoner legger føringer som bestemmer hvordan markedet fungerer, og inkluderer ikke universelle svar på hvilke regler som vil være fordelaktige eller ødeleggende for økonomisk handel (ibid., 224). En tredje variant er Lakoffs ”klassisk-teoretiske liberalisme”. Denne formen for liberalisme har ifølge Lakoff en lang historie og bygger på en oppfatning av at enkeltmennesker er eller bør være frie, autonome og rasjonelle aktører som søker å realisere eller stimulere egne interesser (Lakoff 2002, 19).

4.1 Markedsliberalisme

17 I problemstillingen oppga jeg at jeg ønsker å vurdere i hvilken grad FrPs ideologi avviker eller samsvarer med markedsliberalistiske holdninger. Oxford Living Dictionaries (2018) definerer ”markedsliberalisme” som en ideologi som forfekter utvikling og promotering av markedsøkonomier som utsettes for et minimalt antall statlige intervensjoner. Markedsliberalismen oppfatter promotering og utvikling av markedsøkonomier som en forutsetning for både beskyttelse og promotering av individuell frihet (Oxford Living Dictionaries 2018). I likhet med Levy (2003, 278) oppfatter jeg markedsliberalisme som synonymt med klassisk liberalisme. Markedsliberalister ser på størst mulig grad av frivillige, individuelle handelsavtaler som et ideal (Vanberg 1999, 228), og vektlegger konkurransebaserte markeders effektivitet (Brady 2003, 373). De etterstreber frie og uregulerte handelsmarkeder (ibid., 220) der produsenter og konsumenter kan samarbeide frivillig (Rothbard 1970, 566; sitert i Vanberg 1999, 232).

Ved å gi uttrykk for et tydelig politisk standpunkt til økonomiske temaer, viser markedsliberalistiske partier at de har tatt tydelig standpunkt til den økonomiske dimensjon. I det påfølgende delkapitlet har jeg valgt å gjøre rede for markedsliberalisters syn på blant annet skattlegging, byråkratiske reguleringer og overdragelse av eiendom

4.1.1 Syn på byråkrati, eiendom og skatter og avgifter

For å hindre at markedsaktører benytter seg av tvang og/eller voldelige metoder overfor hverandre må staten enten utøve tvangsmakt, og/eller opprette et rammeverk som legger til rette for frivillig handel som enkeltpersoner kan profitere på (Vanberg 1999, 229). Utover statlig fastsettelse av rammer og regler (ibid., 223) bygger markedsliberalismens syn på forholdet mellom stat og marked på prinsippet om ”laissez faire”. Uttrykket ”laissez faire” betyr at man må la folk få produsere hva de vil (Store Norske Leksikon 2018b). I økonomiske sammenhenger brukes ”laissez faire” til å uttrykke et ønske om å la markedskreftene utfolde seg uten statlige inngrep (Det Norske Akademis Ordbok 2018). Derfor må ikke staten

gripe inn i markedsprosesser utover fastsettelse av regler og rammeverk (Vanberg 1999, 223).

Markedsliberalismen preges av mistillit til myndigheter og statsoverhoder (Smith 2008, 5), og motstand mot statlige intervensjoner (Brady 2003, 373). De hevder at forsøk på å tvinge markedsaktører til å foreta bestemte valg er naturstridig (Vanberg 1999, 221 – 222). Markedsliberalister oppfatter statlige reguleringer som begrenser omfanget av frivillig handel som irrasjonelle (ibid., 229) restriksjoner som reduserer aktørenes velferd (ibid., 231). Markedsliberalister frykter at statlige inngrep kan føre til konkurransefordeler for enkelte aktører (ibid., 222). Markedsliberalister foretrekker frivillige valg og kontraktsinngåelser fremfor offentlig styring (ibid., 228), og mener at investeringsbeslutninger bør baseres på antagelser om økonomisk profitt. Slike beslutninger bør ikke være et resultat av statlige inngripener (ibid., 222).

Ifølge Vanberg skiller markedsliberalismen på kommandobaserte og regelbaserte reguleringer av markedet. Kommandobaserte markedsreguleringer innebærer at staten bestemmer hvordan økonomiske aktører skal operere på et marked. Ifølge Vanberg (1999, 222) strider slike reguleringer med markedenes iboende natur. Det samme kan ikke sies om regelbaserte reguleringer (ibid., 223). Slike reguleringer innebærer at statlige myndigheter definerer eller redefinerer reglene og/eller rammeverket for økonomisk handel som næringslivet må forholde seg til (ibid., 222 – 223). Likevel kan også regelbaserte reguleringer være problematiske og i verste fall skadelige (von Hayek 1960, 222; sitert i Vanberg 1999, 222).

Markedsliberalister er svært skeptiske til statlig overdragelse av privat eiendom. For eksempel mener Vanberg at statlig eiendomsoverdragelse (Epstein 1985, 203; sitert i Vanberg 1999, 226) som regel vil føre til redusert velferd (Vanberg 1999, 226). Vanberg hevder at statlig overdragelse av privatpersoners eiendomsrettigheter kan regnes som reguleringer av privat eiendom. Markedsliberalister er av den oppfatning at eiendomsrestriksjoner blant annet kan omfatte endringer av restriksjoner på privatpersoners disponering av egen

19 eiendom og/eller eiendeler (Vanberg 1999, 225). Epstein hevder at eiendomskonfiskering er sterkt forbundet med generelle økonomiske reguleringer (Epstein 1986, 8; sitert i Vanberg 1999, 225). Han oppfatter alle reguleringer, skatter og modifiseringer av regler om ansvarsfordeling som eksempler på statlig overdragelse av eiendom (Epstein 1985, 95; sitert i Vanberg 1999, 225).

Skatter kan defineres som finansiering av offentlige tjenester, slik som beskyttelse, domsavsigelser ved juridiske disputter, sosiale forsikringer og sikkerhetsnettverk, osv. (Lakoff 2002, 190). Lave skatter er en viktig markedsliberal verdi (Smith 2008, 1). Skattlegging oppfattes som et unødvendig økonomisk tap som forringer insentiver (Hines 1999; Offer og Söderberg 2016, 170 – 173, 198 – 203; begge sitert i Offer 2016, 7). Reduksjoner i offentlige skatter og avgifter kan bidra til å gjøre lokale investeringer mer attraktive, vitalisere økonomien og gjøre eksportmarkedet mer konkurransedyktig (Simmons, Dobbin og Garret 2006, 792). Like økonomiske aktiviteter bør skattlegges på samme måte, og skattlegging bør ikke få noen innvirkning på økonomiske markedsbeslutninger (Spicer 1995, 106).

Offer (2016, 6) kommer med ulike motargumenter mot markedsliberalismens motstand mot høye skatter. Han hevder at det ikke er noe som tyder på at høy skattlegging er uforenelig med økonomisk vekst. Offer påpeker at skandinaviske land med høy skattlegging er blant verdens rikeste samtidig som land med lavt skattenivå har en tendens til å være fattige (ibid., 6).

4.2 Om liberalisme, nye skillelinjer og kritikk av liberalismen som ideologi

Levy (2003, 282) hevder at to av de første liberalistene, Mill og Acton, var uenige i hvorvidt et mangfold av nasjonale identiteter ville lede til styrket eller svekket frihet. Liberalismen har (Freeden og Stears 2013, 24:30) slitt med å tilpasse seg innvandringsdimensjonen og andre nye skillelinjer. Dette skyldes blant annet motstand mot liberalismens tolerante holdning til minoritetsspørsmål (ibid.,

25:30) og verdsettelse av kulturelt mangfold (ibid., 16:30; Baumeister 2000; sitert i Freeden og Stears 2013, 16:30). Lakoffs beskrivelser av politiske liberalisters syn på illegale innvandrere illustrerer liberalismens syn på innvandring godt. Politiske liberalister oppfatter illegale migranter som kommende innbyggere som må tas hånd om (Lakoff 2002, 153, 155, 188), og hevder at utkastelse av illegale immigranter er umoralsk (ibid., 189). Illegale immigranter utfører ofte lavtlønnet arbeid, utnyttes av arbeidsgivere som bryter loven, og bidrar til å holde gårdseieres, klesprodusenters og andre industriers skattbare avkastning på et høyt nivå. Ved å utføre tjenester som husarbeid, hagearbeid og barnepass legger illegale migranter til rette for at middel- og overklassefamilier kan ha to personer i jobb. Dette fører til at antall personer hvis lønnede arbeid kan skattlegges øker (ibid., 188).

Liberalismen har blitt kritisert opp gjennom historien for interne selvmotsigelser og for å føre en faktisk politikk hvis utfall er stikk i strid med den politikken liberalister hevder de ønsker å føre (Freeden og Stears 2013, 17 – 18:30). For eksempel har liberalistisk politikk, som i teorien er for både frihet, likhet og inkludering, i praksis blitt kritisert for å medføre tvang, ekskludering og sementering av ulike former for ulikhet (ibid., 18:30). Mye av kritikken som har kommet mot liberalismen har kommet fra sosialistisk og/eller marxistisk hold. Radikale sosialister har i senere tid kritisert liberalismen for å ikke evne å fange opp kilder til makt utover de som finnes i staten (ibid., 17:30). Marxister har på sin side kritisert liberalister for bruk av liberalismen som ideologi til å rettferdiggjøre ekskluderende politiske vedtak slik som ulik tilgang til og/eller fordeling av offentlige goder og tjenester, rasistisk basert segregering og/eller frarøving av stemmerett (ibid., 19:30). Dessuten har liberalismen blitt kraftig kritisert for å føre en frihandelsbasert kapitalistisk politikk som er fordelaktig for den makthavende eliten, men som overser og/eller ikke imøtekommer behovene til de som ikke er i stand til å slå seg opp i et slikt økonomisk system. Denne kritikken har blant annet kommet fra marxistisk hold (ibid., 18:30).

21 5 Fra protestparti og ”Mustafa-brevet” til markedsliberalisme og regjeringsmakt: om FrPs historie

FrPs forløper, Anders Langes Parti til sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep, hadde ved grunnleggelsen både et tydelig liberalistisk syn på økonomi og offentlig forvaltning samtidig som partiet også ble betegnet som et protestparti. Bjerkem mener FrP/ALP på 1980-tallet utviklet seg til å bli et innvandringskritisk, antielitistisk parti (Bjerkem 2016, 234). Narud og Valen påpeker at selv om FrPs forløper ALP bar mest preg av å være et protestparti inkluderte partinavnet et utelukkende liberalistisk krav om minst mulig stat og størst mulig grad av markedsfrihet (Narud og Valen 2007, 157). De mener FrP i begynnelsen stod langt til høyre for de andre partiene ideologisk sett. Fra 1980- tallet og utover har denne avstanden imidlertid avtatt da FrP har nærmet seg og blitt mer likt de øvrige partiene (ibid., 140).

Den akademiske uenigheten om FrPs ideologiske utvikling og posisjon i norsk politikk i dag, utgjør bakteppet for min problemstilling Bjerkem (2016, 234) oppfatter FrP som ett av svært få vellykkede populistpartier som har sittet i regjering. Jupskås (2015, 198) hevder på sin side at FrP befestet sin posisjon som det største norske ytre-høyre-partiet i perioden 2000 – 2010. Narud og Valen (2007, 157) mener derimot at FrP er Norges mest markedsliberale parti. Jenssen mener på sin side at dagens FrP vanskelig kan kalles et høyrepopulistisk parti. Han begrunner dette standpunktet med at FrP har dempet både kritikken av innvandrere og de retoriske henvisningene til folket. I tillegg har partiets sluttet å kritisere politikerne som gruppe, og de går ikke lenger til angrep på ugifte mødre, nordlendinger, trygdemisbrukere og andre utgrupper (Jenssen 2017, 239).

5.1 1973 – i dag: Fra Anders Lange og populisme til regjeringsmakt og innvandringspolitikk

FrP regnes som det eneste norske partiet som representerer det nye høyre (Jenssen 1993, 86f; sitert i Jenssen 2017, 234). Partiet ble dannet i 1973 som et protestparti kalt Anders Langes Parti til sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) (Bjerkem 2016, 234). Grunnleggeren av FrPs forløper, Anders Lange, hevdet han selv hadde unike evner til å forstå og uttrykke folkets tanker og oppfatninger. I begynnelsen var ALPs politiske plattform begrenset, og den politiske ledelsen av partiet ble basert på karismatisk lederskap (Jupskås 2015, 198).

ALP ble oppfattet som et enmannsparti mange antok kom til å forsvinne i løpet av de påfølgende valgene (Andersen og Bjørklund 1990; Bolleyer 2013; begge sitert i Bjerkem 2016, 235). I begynnelsen holdt mangelen på organisasjonsapparat, Langes død i 1974 og stadige interne splittelser holdt på å ta knekken på partiet. Carl I. Hagen ble partiets redningsmann, men gjennombruddet kom først rett før lokalvalgene i 1987 (Jenssen 2017, 231). Da presenterte Hagen det såkalte ”Mustafa-brevet” som dokumenterte en plan for muslimsk maktovertagelse i Norge (ibid., 231 – 232). Selv om brevet viste seg å være falskt ble FrPs oppslutning likevel nesten tredoblet kort tid før valget (Jenssen 2017, 232; Rommetvedt 1987; sitert i Jenssen 2017, 232). Mye tyder på at gjennombruddet skyldtes kombinasjonen av en sterk vekst i antall asylsøkere og de øvrige partienes taushet om denne saken. Hagen satte ord på mange innbyggeres bekymring og FrP red på en stemningsbølge av frykt for konsekvensene av økt innvandring (Jenssen 2017, 232).

Da FrP slo igjennom, ble partiet hyppig beskrevet som et parti for unge, sinte menn med lav utdanning med liten tillit til politikere, partier og alle offentlige statlige organer (Jenssen 2017, 236). FrPs velgere hevdet langt oftere enn Høyres at politikere var udugelige og uredelige (ibid., 237). Videre ønsket mange velgere en

23 strengest mulig innvandringspolitikk (ibid., 232), og en stor del av velgerne mente FrPs innvandringspolitikk var den beste (ibid., 233). For FrPs velgere har innvandring vært den viktigste enkeltsaken ved flere politiske valg (Jupskås 2013a; sitert i Jenssen 2017, 233), og særlig Ap og Høyre har mistet velgere til FrP grunnet innvandringspolitikken (Jenssen 2017, 232). Narud og Valens (2007, 132) figur 6.1 oppsummerer funnene fra deres såkalte representasjonsundersøkelser fra 2005 (ibid., 130). Dataene om innvandring i denne figuren kan tolkes dithen at FrP var det eneste partiet der stortingsrepresentantene var mer innvandringskritiske enn velgerne. Videre indikerer resultatene som presenteres i denne figuren at FrP fortsatt hadde de mest innvandringskritiske velgerne (ibid., 132).

På 1990-tallet bestod FrPs økonomiske politikk av en blanding av markedsliberalisme og ambisiøse velferdsmål (Jenssen 2017, 233 – 234). Samtidig som markedskreftene skulle slippes løs stilte FrP krav om bedre kår for minstepensjonister og bedre helsetjenester. FrP appellerte både til velgere som ønsket et sterkt velferdssystem og til markedsliberale velgere, hvilket gjorde partiet sårbart (ibid., 234). Resultater fra Aardals (2015, 53) undersøkelser tyder på at et flertall av FrPs velgere er for betydelige skatte- og avgiftslettelser. Videre tyder Narud og Valens (2007, 133) undersøkelser på at både FrP-velgere og partiets stortingsrepresentanter foretrekker et friere økonomisk marked fremfor større grad av offentlig regulering.

FrP har vokst til å bli en av de største politiske maktfaktorene i Norge, og etter valget i 2013 kom partiet for første gang i regjering. Som regjeringsparti har FrP vært nødt til å inngå kompromisser, foreta prioriteringer og gi avkall på ulike politiske ønsker (Bjerkem 2016, 234). Som opposisjonsparti ønsket FrP blant annet å senke prisen på drivstoff, rive bommer og øke statens bruk av oljepenger betraktelig. Imidlertid har bommene blitt flere og drivstoffet dyrere også etter at FrP kom i regjering. I 2013 lovet FrP å respektere handlingsregelen for bruk av oljepenger, og i 2017 gikk Siv Jensen inn for oppstramminger av denne regelen (Jenssen 2017, 238). FrPs prioriteringer, kompromisser og avkall på politiske

saker i regjering har medført både interne splittelser og lav oppslutning (Bjerkem 2016, 234).

5.2 Jenssen versus Jupskås: Akademisk uenighet om FrPs ideologiske utvikling

Den akademiske uenigheten om FrPs ideologiske utvikling kom på 2000-tallet til syne gjennom sprikende beskrivelser av partiet. Jupskås mener at synkende grad av klassebasert stemmegivning, svekkelser av eksisterende skillelinjer og de etablerte partienes ideologiske ”forflytning” mot hverandre førte til at FrP befestet sin posisjon som det største ytre-høyre-partiet fra 2000 – 2010 (Jupskås 2015, 198). Narud og Valen hevder derimot at FrP er den fremste eksponenten for markedsliberalisme i norsk politikk. De påpeker at hele FrPs partiprogram fra 2005 preges av markedsliberale holdninger og gir uttrykk for at partiet vil kjempe for sterke nedsettelser av skatter, avgifter og offentlige inngrep (Narud og Valen 2007, 157). Jenssen hevder på sin side at planen om å gjøre FrP til et regjeringsparti etter skiftet av partileder i 2006 skulle oppnås gjennom å gjøre partiet ”spiselig” for mulige samarbeidspartnere slik som Høyre (Jenssen 2017, 238). Ønsket om å innføre borgerinitiativer og bindende folkeavstemninger har vært ett av de tydeligste populistiske trekkene ved FrPs program (Bjørklund 2004; sitert i Jensen 2017, 238). Med FrP i regjering har folkeviljen imidlertid måttet vike for partielitens vilje. Ved avstemninger om kommune- og fylkessammenslåing har FrP støttet Høyres sentraliseringslinje i møte med folkeviljen, og i 2017 gikk partiets programkomité inn for å stryke postene om borgerinitiativer og bindende folkeavstemninger (Jenssen 2017, 238).

Min problemstilling er forankret i den akademiske uenigheten om FrPs ideologi generelt, og debatten mellom Jenssen (2017) og Jupskås (2017). Debatten fant sted i Nytt Norsk Tidsskrift, der Todal Jenssen først publiserte en artikkel der han evaluerte FrPs ideologiske utvikling fra 1970-tallet og frem til i dag (Jenssen 2017, 230 – 242). Ifølge Jenssen ble FrPs forløper, ALP, i begynnelsen preget av

25 populismens syn på politisk lederskap og motstand mot de etablerte partiene (ibid., 231). Det politiske gjennombruddet kom i 1987 (ibid., 231 – 232), og partileder Carl I. Hagen kritiserte både ugifte mødre, nordlendinger og andre utgrupper. Ifølge Jenssen har FrP tonet ned kritikken av etablerte innvandrergrupper. Slik han ser det, rettes den innvandringskritiske politikken dagens FrP fører i all hovedsak mot muslimer og nye landsmenn. FrP legger også mindre vekt på folket og folkets interesser enn tidligere, og har sluttet å kritisere politikerne som gruppe (ibid., 239). Slik Jenssen (ibid., 230) ser det, oppfyller dagens FrP kun det siste av Jagers og Walgraves (2007, 334; sitert i Jenssen 2017, 239) kjennetegn ved høyrepopulisme, nemlig eksklusjon av utgrupper. Derfor bør partiet heller oppfattes som et markedsliberalt (ibid., 230) enn som et høyrepopulistisk parti (Jenssen 2017, 239).

I henhold til etablerte definisjoner (…) er FrP (…) et høyrepopulistisk parti. Og selv om FrP er mer markedsliberalt og muligens mindre populistisk enn de fleste andre høyrepopulister, er det ikke empirisk belegg for å si at partiet har gjennomgått en ideologisk transformasjon fra høyrepopulisme til markedsliberalisme (Jupskås 2017, 409).

Som eksempelet over viser, utfordres Jenssens argumenter av Anders Ravik Jupskås (2017). Jupskås oppfatter FrP som et høyrepopulistisk parti (Jupskås 2015, 17), og mener at Jenssens forståelse av høyrepopulistiske kjennetegn er snever (Jupskås 2017, 403). Han hevder at Jenssens kritikk er feilslått fordi den bygger på ”karikert og uniformert lesning av både teoretiske argumenter og empiriske funn” (ibid., 402). Jupskås mener at høyrepopulistiske partier kjennetegnes av ”ekskluderende nasjonalisme”, ”autoritære tilbøyeligheter”, og ”populisme”. Jupskås mener at disse indikatorene må inkluderes ved analyser av høyrepopulisme. Likevel er flere av disse indikatorene utelatt fra Jenssens operasjonalisering (Jupskås 2017, 403).

Jupskås mener Jenssen benytter selektive data (Jupskås 2017, 405) som ikke er egnet til å analysere politiske partiers ideologi (ibid., 406). Videre mener Jupskås

at Jenssens tolkninger av dataene han analyserer, ikke stemmer overens med den historien disse dataene forteller (ibid., 405). Jupskås viser til velgerundersøkelser hvis resultater kan tolkes som uforenelige med påstander om at FrP er et markedsliberalt parti. Videre hevder han at FrPs såkalte sakseierskap til politiske saker ikke ”peker i retning av at partiet har blitt mindre høyrepopulistisk og mer markedsliberalt” (ibid., 406). Jupskås hevder at FrP har vært en av de fremste kritikerne av egen regjering, og påpeker at partiet fortsatt er for folkeavstemninger (Jupskås 2017, 407). Videre mener Jupskås at FrPs vektlegging av velferd og en streng innvandringspolitikk stemmer dårlig overens med markedsliberale holdninger. Slik Jupskås ser det, handler FrPs skattemotstand ”vel så mye om en anti-stat-innstilling som en ideologisk forankret markedsliberalisme” (ibid., 408).

27 6 Metode: om ideanalyse og idealtyper

Min problemstilling går ut på å undersøke hvorvidt dagens FrP kan defineres som et klassisk markedsliberalt, høyrepopulistisk eller populistisk markedsliberalt parti. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å utføre en deduktiv idéanalyse. I den forbindelse vil jeg operasjonalisere høyrepopulisme og markedsliberalisme som idealtyper, som datamaterialet deretter analyseres opp mot. Dette kapitlet vil derfor begynne med viktige begrepsavklaringer og –definisjoner. Deretter kommer jeg til å gå mer detaljert inn på forskjellene mellom ulike former for idéanalyser. Hovedfokus vil være på deduktive idéanalyser av idealtyper, da dette er den analyseformen jeg har valgt i min oppgave. Etter dette følger en gjennomgang av mine analyseskjemaer og operasjonaliseringer av idealtypene for populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme. Til slutt kommer jeg til å gå gjennom ulike svakheter og/eller utfordringer ved bruk av idéanalyser.

6.1 Om idéer og ideanalyser: definisjoner og begrepsavklaringer

Ideer kan ifølge Bergström og Boréus (2005, 149; sitert i Bratberg 2017, 72) defineres som tankekonstruksjoner som preges av en viss kontinuitet. Idébegrepet omfatter både normative oppfatninger av hva som er godt og aktverdig, og deskriptive antagelser om årsakssammenhenger (Bratberg 2017, 96). Mens normative ideer vil si ideer som inkluderer et moralsk standpunkt til et gitt tema5, vil deskriptive ideer si ideer som gir uttrykk for kausale antagelser om hvordan ulike fenomener henger sammen (ibid., 73). Deskriptive idéanalyser vil ha som formål å kartlegge og/eller identifisere de viktigste idéene i tekstene som analyseres (ibid., 74). Slike kartlegginger innebærer blant annet at idéene i

5 Politiske ideer er et godt eksempel på normative ideer, da slike ideer ofte gir uttrykk for hvilke politiske holdninger eller standpunkter enkeltpersoner støtter opp om (Bratberg 2017: 72).

datamaterialet fanges opp, filtreres og sammenlignes opp mot andre tekster, aktører og/eller empiriske antagelser (ibid., 75). Selv om det teoretiske skillet mellom normative og deskriptive ideer kan virke klart og tydelig, vil deskriptive ideer i praksis ofte være normativt forankret (ibid., 74). Videre vil ikke alle deskriptive idéer være like enkle å operasjonalisere eller teste empirisk (ibid.,73).

Det er faglig uenighet om hva begrepet idéanalyse bør omfatte (Bratberg 2017: 68). Ifølge Jonathan L. Maynard omfatter idéanalysen både diskursanalyser, kvantitative innholdsanalyser og idéhistoriske analyser. Disse analyseformene forsøker å kartlegge meningsinnhold i form av idéer og verdier (Maynard 2013, 299 – 327; sitert i Bratberg 2017, 68). Selv definerer Bratberg (2017, 67; Beckmann 2005, 11 – 12; sitert i Bratberg 2017, 67) idéanalyser som kvalitative studier av idéers tilstedeværelse i ulike teksters budskap. Idéanalyser legger stor vekt på å tolke ulike utsagn som uttrykk for idéene som analyseres6. Slike analyser brukes ofte til å identifisere og forstå ulike teksters (Bratberg 2017, 67) underliggende antagelser eller overbevisninger (ibid., 68). Gode idéanalyser inkluderer dessuten en klar oppfatning av hva idéer er (ibid.: 71), og brukes til å kartlegge hvilke ideer som er mest fremtredende i datamaterialet (ibid.: 97). Siden formålet med mine undersøkelser er å finne ut hvorvidt mitt datamateriale bærer sterkest preg av høyrepopulistiske eller markedsliberale idéer, vil kartlegging av idéer bli en sentral del av analysene. Jeg vurderer at Bratbergs oppfatning av idéanalyse er et godt utgangspunkt for mitt analysearbeid.

Før jeg går videre inn på hvordan jeg vil benytte meg av idéanalyser i mine undersøkelser, ønsker jeg å avklare forskjellen mellom begrepene idéer og ideologi. Bratberg hevder at idéer og ideologi er nært beslektede begreper (Bratberg 2017, 93), og hevder at idéer utgjør (ibid., 72) grunnlaget for politiske partiers ideologiske ståsted (ibid., 73). Han definerer en ideologi som et system

6 Ved ideanalyser er forsøk på opptellinger av idéenes frekvens av underordnet betydning. Bratberg begrunner dette med at idéers betydning for gitte tekster ikke kan måles kvantitativt. I beste fall vil frekvensopptellinger gi en indikasjon på viktighet og forekomst, hvilket igjen kan støtte opp om den kvalitative analysens konklusjoner (Bratberg 2017: 96, 92).

29 bestående av gjensidig funksjonelt avhengige idéer (Bratberg 2017, 93). Denne definisjonen ligner på Oddbjørn Knutsens (1985: 30; sitert i Bratberg 2017: 94) beskrivelse av en ideologi som et preskriptivt trossystem ”bundet sammen av en eller annen form for funksjonell avhengighet”. Ifølge Bratberg (2017: 93 – 94) inkluderer ideologier en visjon (Bratberg 2017, 93) om en samfunnsmessig idealtilstand som skal oppnås gjennom gitte strategier (ibid., 94)7.

6.2 Om deduksjon, idealtyper og mine operasjonaliseringer

Det fins gode grunner til å skille mellom deduktivt og induktivt arbeid med idéanalyse. Ved deduktivt arbeid blir tekstene som analyseres vurdert opp mot, og/eller tolket i lys av for eksempel sekundærlitteratur, teoretiske modeller eller forhåndsdefinerte ideologier (Bratberg 2017, 91 – 92). Deduktive analyser forutsetter at analyseskjemaet som skal benyttes, utarbeides i forkant av den empiriske analysen, og på bakgrunn av andre kilder enn datamaterialet8 (ibid., 90). Idéanalyser legger godt til rette for blant annet deduktive analyser av idealtyper (Bratberg 2017, 96). Hensikten med idealtyper er å definere et sett rene og konkrete ideer (ibid., 82) som gir uttrykk for en bestemt ideologi (ibid., 83), og som datamaterialet kan måles opp mot (ibid., 82). Ved idéanalyser bør idealtyper operasjonaliseres9 i form av et knippe internt konsistente idéer. Disse idéene identifiseres gjennom en systematisk gjennomgang av sekundærlitteratur, og føres opp i et analyseskjema (ibid., 83) som utvikles deduktivt på bakgrunn av andre

7 Denne beskrivelsen har mye til felles med Diane Sainsburys definisjon av begrepet partiideologi. Sainsbury beskriver en partiideologi som ”et sett idéer som evaluerer samfunnets tilstand, erklærer grunnleggende mål, idéer og prinsipper knyttet til det gode samfunn og måter å oppnå denne samfunnstilstanden på” (Sainsbury 1981: 274, sitert i Bratberg 2017, 94; Bratbergs oversettelse). 8 Ved induktive strategier blir analyseskjemaet derimot til som et resultat av innsiktene forskeren får gjennom den empiriske analysen (Bratberg 2017, 91). 9 Bratberg (2017, 89) beskriver det å operasjonalisere idéer som å gjengi disse idéene i den formen de antar i datamaterialet.

kilder enn datamaterialet (ibid., 90). Dette skjemaet brukes deretter til å samle inn (ibid., 83) og/eller kategorisere de aktuelle ideene (ibid., 85).

I forbindelse med mine analyser har jeg valgt å operasjonalisere de politiske idéene som kjennetegner henholdsvis populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme som idealtyper. Disse idealtypene vil bidra til å strukturere mine analyser, og legger føringer for hvordan mitt datamateriale kan analyseres (jfr. Bratberg 2017, 85). Formålet med å analysere dataene opp mot disse idealtypene, er å avdekke i hvilken grad holdninger som kjennetegner disse ideologiene fremtrer i datamaterialet. Deretter vil de empiriske funnene bli sammenlignet, for slik å finne ut hvilken av disse diskursene FrPs politikk bærer mest preg av.

6.2.1 Populisme og høyrepopulisme: Jagers og Walgraves ”tynne” og ”tykke” operasjonaliseringer

Jenssen (2017) operasjonaliserte Jagers og Walgraves (2007) indikatorer for ”tynn” og ”tykk” populisme da han analyserte FrPs ideologiske utvikling over tid. Jeg har valgt å anvende Jagers og Walgraves (2007) to konseptualiseringer av populisme til å analysere funn av henholdsvis populistiske og høyrepopulistiske holdninger i FrPs retorikk. Jagers og Walgrave (2007, 321) ønsket å bruke egne analyser til å utvikle en empirisk målbar operasjonalisering av populisme. De hadde som ambisjon både å utvikle en klar og tydelig definisjon på populisme, samt å vise at denne definisjonen kan operasjonaliseres ved kvantitative innholdsanalyser. Hvordan å definere populisme, og hvordan populisme kan gjøres målbart, er dermed sentrale spørsmål som søkes besvart i deres studie (ibid., 321)..

I 2007 gjennomførte Jagers og Walgrave analyser av belgiske partiers tv-sendte partireklame fra 1999 til 2001. Jagers og Walgrave ønsket å vurdere hvorvidt retorikken til det belgiske partiet Vlaams Blok kunne betegnes som populistisk,

31 eller ikke. Derfor sammenlignet de retorikken til Vlaams Blok med den tilsvarende retorikken til andre belgiske partier (Jagers og Walgrave 2007, 321). Med utgangspunkt i egne analyser konkluderte Jagers og Walgrave med at partier som refererer ofte til folket, også er elitemotstandere og for eksklusjon av utgrupper (ibid., 335). Jagers og Walgrave hevder at populistiske diskurser defineres av elementene ”folkeappellering”, ”elitemotstand” og ”eksklusjon av utgrupper” (ibid., 322). De valgte å operere med to forskjellige konseptualiseringer av populisme. Den ene, kalt ”tynn” populisme, består av elementet ”folkeappellering” (ibid., 324). Dette elementet må være til stede for at en politisk diskurs skal kunne defineres som populistisk (ibid., 334 – 335). Den andre operasjonaliseringen, kalt ”tykk” populisme, består av elementene ”folkeappellering”, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper” (ibid., 323 – 324).

6.2.1.1 Folkeappellering

”Tynn” populisme er ifølge Jagers og Walgrave en politisk kommunikasjonsstrategi som ikke er tilknyttet en spesifikk ideologi. Denne strategien benyttes av politikere og partier (ibid., 323) som appellerer til befolkningen (ibid., 322) for å oppnå støtte blant velgerne10 (ibid., 323). Den tas i bruk av opposisjonspartier som tar folkets parti for å forsterke sosial uro og utfordre den sittende regjeringen (ibid., 328). Appellering til folket innebærer blant annet at populister refererer til folket (ibid., 322), identifiserer seg med befolkningen og hevder å tale folkets sak (Taggart 2000; Canovan 1981a; begge sitert i Jagers og Walgrave 2007, 322). Ved å prate om befolkningen, og fremstille seg selv som om de har innsikt i folkets behov, gir populister uttrykk for nærhet til folket (Jagers og Walgrave 2007, 323). Populister fremstiller seg selv som om de kjenner til og forstår folkets bekymringer og vil forsvare deres interesser. I tillegg vektlegger de folkets suverenitet og allmennviljen (ibid.: 323), og de benytter ofte et uformelt eller dagligdags språk (ibid., 322 – 323). Begrepene ”folket”, ”det offentlige”,

10 Utover politiske aktører kan også for eksempel ledere av sosiale bevegelser, representanter for interesseorganisasjoner samt journalister innta rollen som populistiske aktører (Jagers og Walgrave 2007: 322).

”innbyggerne”, ”velgerne”, ”skattebetalerne”, ”beboerne”, ”konsumentene” og ”befolkningen” benyttes ofte av populister (ibid., 323).

I analysene kommer jeg til å se etter funn som kan tolkes dithen at FrP appellerer til folket, identifiserer seg med befolkningen eller hevder å tale folkets sak ovenfor eliten. Jeg kommer også til å se etter funn som kan tolkes dithen at FrP uttrykker forståelse for folkets behov, bekymringer og interesser. Ettersom populister vektlegger allmennviljen og folkets suverenitet, kommer jeg også til å se etter funn som gir indikasjoner på hva FrP mener om folkeavstemninger. Grunnen er at folkeavstemninger viser hva allmenheten mener om aktuelle spørsmål.

I tillegg til folkeappellering hevder Jagers og Walgrave at de fleste akademiske definisjoner på populisme også inkluderer elitekritikk og eksklusjon av utgrupper. Sammen utgjør disse kriteriene ”tykk” populisme, Jagers og Walgraves (2007, 323) andre konseptualisering av populisme. Jagers og Walgrave konkluderte, med utgangspunkt i egne analyser, med at det er vanlig at elitekritiske partier også ønsker å ekskludere utgrupper, og motsatt (ibid., 335)11. ”Tykk” populisme består derfor av en kombinasjon av den ”tynne” populismens folkeappellering (ibid., 323) og indikatorene ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper” (ibid., 323 – 324).

6.2.2.2 Elitekritikk

Elitekritikk eller -motstand er ikke et populistisk særtrekk (Jagers og Walgrave 2007, 324) da også mange andre politiske diskurser kritiserer eliten (ibid., 323). Likevel er det ifølge Jagers og Walgrave (ibid., 324) bred akademisk enighet om at anti-elitisme er et sentralt trekk ved populisme. De hevder at blant annet Canovan (1981a), Buzzi (1994) og Taggart (2000) (alle sitert i Jagers og Walgrave 2007, 324) oppfatter elitekritikk eller –motstand som et sentralt populistisk trekk. Elitekritiske populister fokuserer på det de oppfatter som en uoverkommelig avstand og fremmedgjøring mellom folket og eliten, og tar folkets parti mot

11 Denne konklusjonen er i tråd med Albertazzi og McDonnells (2008a, 3; sitert i Jupskås 2015, 19) populismedefinisjon,

33 etablissementet. De oppfatter eliten som en ekstern fiende som lever i sin egen luksuriøse verden, og kun er opptatt av å skjøtte egne interesser. Anti-elitistiske populister gir politikerne skylden for absolutt alle problemer og utfordringer, og opererer med et bredt elitebegrep. Eliten kan bestå av både bedrifter, institusjoner og organisasjoner, herunder blant annet politiske partier, staten, media, akademia, fagforeninger og økonomiske makthavere. Elitebegrepet kan også omfatte enkeltpersoner, inkludert enkeltpolitikere, journalister, intellektuelle, arbeidsgivere og kapitalister. Jo bredere oppfatning av hvem som utgjør eliten, jo sterkere og mer intens er elitemotstanden (Jagers og Walgrave 2007, 324).

Ifølge Jagers og Walgrave hevder populister at eliten lever i sin egen luksuriøse verden, og er fremmedgjort ovenfor folket. Jeg tolker disse beskrivelsene dithen at eliten, slik populistene ser det, lever adskilt fra folket og mangler innsikt i folkets behov. Med utgangspunkt i denne tolkningen, kan funn som indikerer at eliten fremstilles som om den ikke forstår folkets behov oppfattes som elitekritikk. Det samme gjelder funn som kan tolkes dithen at FrP fremstiller andre deler av eliten som om deres politikk og/eller prioriteringer strider med folkets interesser (Jagers og Walgrave 2007: 324).

I analysen av elitekritikk vil jeg se etter både kritikk av eliten, tilfeller av skyldtildeling for alle problemer og utfordringer, samt beskrivelser som indikerer at eliten er adskilt fra og/eller fremmedgjort ovenfor folket12 (Jagers og Walgrave 2007: 324). Videre vil jeg se etter beskrivelser som indikerer at eliten mangler innsikt i folkets behov. Jeg kommer også til å se etter hvorvidt FrP fremstiller seg selv som et parti som er på lag med folket og mot eliten (ibid.: 324). I mine analyser vil eliten bestå av både de samme organisasjonsformene og enkeltpersonene som Jagers og Walgrave oppgir som del av sitt elitebegrep. Organisasjoner som inngår i mitt elitebegrep er dermed blant annet politiske partier, staten, media, akademia, fagforeninger og økonomiske makthavere. Mitt

elitebegrep omfatter også enkeltpersoner, inkludert enkeltpolitikere, journalister, intellektuelle, arbeidsgivere og kapitalister (Jagers og Walgrave 2007: 324).

6.2.2.3 Eksklusjon av utgrupper

Det siste kjennetegnet ved tykk populisme, eksklusjon av utgrupper, kan ifølge Jagers og Walgrave (2007, 323) gjenfinnes i andre politiske diskurser, i likhet med elitekritikk. Eksklusjon av utgrupper innebærer at folket oppfattes som en homogen enhet (ibid., 322). Denne enheten deler i stor grad felles interesser, og har de samme fellestrekkene. Ifølge Jagers og Walgrave mener populister imidlertid at enkelte innbyggergrupper ikke deler folkets ”gode” karakter. Disse gruppenes verdier og måter å oppføre seg på er, slik populistene ser det, ikke forenelige med folkets interesser. Disse gruppene fremstilles som interne fiender (ibid., 324) og utsettes for en eksklusjonsstrategi (ibid.: 322), der de blant annet stigmatiseres og får skylden for absolutt alle problemer og utfordringer. Disse gruppene ekskluderes fra folket, utsettes for en svært hard politikk og oppfattes både som en trussel mot, og en byrde for samfunnet. I verste fall vil populistene være villige til å fordrive disse gruppene fra det aktuelle folkets territorium (ibid., 324).

Indikatoren eksklusjon av utgrupper fanger opp både ønsker om å ekskludere visse innvandrergrupper fra folket, og utsagn som beskriver disse gruppenes verdier som uforenelige med folkets interesser (Jagers og Walgrave 2007, 324). Derfor virker denne indikatoren godt egnet til å fange opp fiendtlige og/eller sterkt skeptiske holdninger til innvandrere. I min oppgave vil jeg kun fokusere på FrPs forhold til innvandring, og hvorvidt den innvandringspolitikken FrP fører kan karakteriseres som eksklusjon av utgrupper. Av denne grunn vil det i analysen bli sett etter funn som kan brukes til å analysere grad av samsvar eller avvik mellom FrPs innvandringspolitikk og kriteriene for eksklusjon av utgrupper. Formålet er å avdekke hvorvidt, og eventuelt i hvilken grad, FrPs innvandringspolitikk kan betegnes som eksklusjon av utgrupper. Jeg kommer konkret til å se etter funn som bidrar til å avdekke FrPs syn på etniske, religiøse eller andre verdiforskjeller

35 mellom nordmenn og innvandrere. Jeg har også valgt å se etter funn som kan brukes til å belyse hvorvidt FrP advarer mot, spiller på, eller ikke sier noe om eventuelle motsetninger eller konflikter mellom folkegrupper.

6.2.2.4 Kritikk av Jagers og Walgraves operasjonalisering

Jagers og Walgrave (2007) sier ingenting om hvilke kriterier som regnes som ”positive karaktertrekk” ved folket, og som brukes til å skille folket og utgruppene fra hverandre. Hvis for eksempel heterofili, språk og religion anses som ”positive kjennetegn” ved en befolkning, vil mennesker som ikke er heterofile, snakker et annet språk og/eller ikke praktiserer majoritetens religion, bli delt inn i grupper og ekskludert. Jagers og Walgrave (ibid.) påpeker videre at høyrepopulister er villige til å stigmatisere og ekskludere utgruppene fra folket, gi dem skylden for alle problemer og utfordringer, og i verste fall fordrive utgruppene fra folkets territorium. Utover dette sier Jagers og Walgrave lite om hva de legger i begrepet ”eksklusjon”. Er det snakk om fysisk eksklusjon i form av å for eksempel ikke gi utgrupper adgang til den aktuelle statens territorium? Er det snakk om sosial eksklusjon i form av å for eksempel nekte visse innvandrergrupper å utføre aktiviteter eller delta på arrangementer sammen med medlemmer av andre folkegrupper? Kanskje det er snakk om å ikke gi visse folkegrupper de samme rettighetene som resten av befolkningen?

Videre spesifiserer ikke Jagers og Walgrave konkret hvem som utgjør en utgruppe. Kan for eksempel innvandrere, minoriteter eller urfolk betegnes som utgrupper? Kan muslimer, hinduister, buddhister eller andre religiøse minoriteter bli utsatt for eksklusjon? Kan asylsøkere i seg selv behandles som én enkelt, ekskludert utgruppe? Til tross for at Jagers og Walgrave ikke konkretiserer at innvandrere kan behandles som en utgruppe, kommer jeg til å analysere FrPs ideologi med henblikk på eksklusjon av innvandrere. Jeg kommer både til å se etter funn som kan tolkes som eksklusjon av innvandrere som én enkelt, enhetlig gruppe, samt funn som tyder på eksklusjon av enkelte, konkret definerte innvandrergrupper. For øvrig fanger Jagers og Walgraves operasjonalisering heller ikke opp

populistenes vektlegging av lederskap og ledelsesstiler. Både Roberts (1995, 88) og Albertazzi og McDonnell (2008a, 7) (begge sitert i Jupskås 2015, 18 – 19) hevder at populistiske aktørers ledelsesstil er et sentralt aspekt ved populismen.

Jupskås´s (2017) kritikk av Jenssens (2017) artikkel omfattet blant annet kritikk av Jagers og Walgraves (2007) operasjonalisering. Jupskås (2017, 403) kritiserer Jagers og Walgraves (2007; sitert i Jupskås 2017, 403) operasjonalisering for kun å fokusere på det populistiske aspektet ved høyrepopulismen. Ifølge Jupskås omfatter høyrepopulismen blant annet ekskluderende former for nasjonalisme. Jupskås argumenterer for at ”ekskluderende nasjonalisme” er det viktigste aspektet ved høyrepopulisme. Dette aspektet gir høyrepopulistiske partier en distinkt ideologisk plassering i forhold til andre partifamilier. ”Ekskluderende nasjonalisme” dreier seg om innvandringsmotstand, euroskepsis og krav om en assimilerende integreringspolitikk. I tillegg mener Jupskås at høyrepopulisme også omfatter såkalte ”autoritære tilbøyeligheter”. Slike tilbøyeligheter kommer blant annet til uttrykk i form av krav om betydelig strengere straffer (Jupskås 2017, 403) for personer som bryter loven (ibid., 408), utvidede politifullmakter og mer disiplin i skolen (Jupskås 2017, 403).

Etter Jupskås sin oppfatning må analyser av høyrepopulisme fange opp aspektene ”ekskluderende nasjonalisme”, ”autoritære tilbøyeligheter” og ”populisme”. Han mener at Jagers og Walgraves operasjonalisering ikke fanger opp verken ”den ekskluderende nasjonalismen” eller ”de autoritære tilbøyelighetene” til høyrepopulistiske partier (Jupskås 2017, 403). Jeg er enig med Jupskås i at Jagers og Walgraves definisjon ikke fanger opp det euroskeptiske kjennetegnet ved høyrepopulistiske partier. Høyrepopulistiske partier er kjent for å være EU- skeptiske og mot EU-medlemskap. Dette fanges ikke opp i Jagers og Walgraves operasjonalisering. Påstanden om at Jagers og Walgraves definisjon ikke fanger opp innvandringsmotstand er jeg derimot kun delvis enig i. Slik jeg ser det, omfatter Jagers og Walgraves (2007, 324) eksklusjon av utgrupper stigmatisering, eksklusjon og i verste fall fordriving av innvandrergrupper. Høyrepopulistiske partier kan imidlertid føre en streng innvandringspolitikk som ikke ekskluderer

37 enten alle innvandrere eller visse innvandrergrupper fra folket. Til tross for deres motstand mot innvandring, vil disse partiene likevel ikke bli fanget opp av ”eksklusjon av utgrupper”. Derfor er jeg av den oppfatning at Jagers og Walgraves operasjonalisering kun delvis fanger opp høyrepopulistiske partiers motstand mot innvandring.

Videre kritiserer Jupskås Jagers og Walgrave for å ikke operere med et tydelig skille mellom populisme og høyrepopulisme, og for å blande de populistiske kjennetegnene ”elitekritikk” og ”appellering til folket” med det nasjonalistiske trekket ”forakt for utgrupper”. Han hevder at Jagers og Walgraves definisjon kun passer for populistiske partier hvis politikk ekskluderer utgrupper. Populistpartier som ikke ønsker å ekskludere utgrupper fanges derimot ikke opp av denne operasjonaliseringen (Jupskås 2017, 403). Jeg er enig i at Jagers og Walgrave ikke skiller tydelig mellom populisme og høyrepopulisme. I tillegg mener jeg at de betegner både generelle populistiske trekk og høyrepopulistiske særtrekk som populisme. For eksempel definerer Jagers og Walgrave eksklusjon av utgrupper som et populistisk trekk. Dermed fremstiller de eksklusjon av utgrupper som et kriterium partier må oppfylle for å kunne kalles populistiske. Dette kriteriet gjør at for eksempel populistiske sosialistpartier, som ikke ekskluderer utgrupper, faller utenfor Jagers og Walgraves definisjon. Dette til tross for at de kan regnes som populistiske partier.

Jagers og Walgrave operasjonaliserte ”tynn” og ”tykk” populisme som kommunikasjonsstiler, og ikke som ideologier. Dette kan være årsaken til at de ikke skiller på generelle populistiske trekk og høyrepopulistiske særtrekk slik andre akademikere gjør. Gjennomgangen av populisme og høyrepopulisme viste at Taraku (2017, 3, 11), Mudde (2004, 543; sitert i Jenssen 2017, 230) og andre akademikere oppfatter ”folkeappellering” og ”elitekritikk” som generelle populistiske kjennetegn. Eksklusjon av migranter og andre utgrupper er derimot ifølge Jupskås (2015, 18) et særtrekk ved høyrepopulistiske partier. Jagers og Walgraves (2007) operasjonaliseringer ”bryter” med disse akademikernes definisjoner. De hevder at ”folkeappellering”, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av

utgrupper” definerer populisme (ibid., 322). Jeg er ikke helt enig i denne påstanden. Jeg deler Tarakus og Muddes oppfatning av ”folkeappellering” og ”elitekritikk” som trekk som går igjen i populistiske partier uavhengig av ideologi. I likhet med Jupskås oppfatter jeg imidlertid eksklusjon av innvandrere, urfolk, minoriteter eller andre utgrupper som et særtrekk ved høyrepopulistiske partier, og ikke som et generelt populistisk fenomen.

Av Jagers og Walgraves to former for populisme er den ”tynne” etter min oppfatning nærmest å tilsvare det andre akademikere betegner som ”generell populisme”. Denne formen for populisme måles imidlertid kun av indikatoren ”folkeappellering”. I motsetning til øvrige akademikeres ”generelle populisme” inngår ”elitekritikk” ikke som indikator for ”tynn” populisme. I Jagers og Walgraves operasjonaliseringer inngår ”elitekritikk” kun som indikator i den ”tykke” populismen. Denne varianten av populisme omfatter også ”folkeappellering” og ”eksklusjon av utgrupper”, og svarer til det andre akademikere betegner som ”høyrepopulisme”. Derfor er jeg av den oppfatning at Jagers og Walgraves ”tynne” og ”tykke” populisme er egnet til å fange opp henholdsvis populistiske og høyrepopulistiske trekk ved FrPs ideologi. Ettersom ”elitekritikk” kun inngår som en indikator for ”tykk” populisme, kommer jeg til å analysere funn av elitekritiske holdninger som et høyrepopulistisk særtrekk, og ikke som et generelt populistisk kjennetegn. Derfor vil generell eller ”tynn” populisme kun måles av indikatoren ”folkeappellering” i mine analyser.

Hvis mine analyser avdekker funn som viser at FrP appellerer til folket, kan jeg konkludere med at FrP kan beskrives som populister. Ettersom ”folkeappellering” ikke er et høyrepopulistisk særtrekk, vil ikke funn av folkeappellerende retorikk i seg selv være nok til å definere FrP som et høyrepopulistisk parti. For å konkludere med at FrP kan betegnes som et høyrepopulistisk parti, må analysen derfor i tillegg avdekke funn av elementene ”elitekritikk” og/eller ”eksklusjon av utgrupper”. Et annet mulig utfall av mine analyser, er imidlertid at FrP ikke kan beskrives som et høyrepopulistisk parti, men et parti som kombinerer ”folkeappellering” med en markedsliberal økonomisk politikk. Denne mulige

39 kombinasjonen åpner for svaralternativ 3 på min problemstilling, og innebærer at FrP kan betegnes som et populistisk, markedsliberalt parti.

6.2.2 Operasjonalisering av liberalisme

Jeg ønsker å måle liberalisme på en måte som fanger opp den økonomiske dimensjonen i FrPs politikk. Derfor blir jeg nødt til å bruke en operasjonalisering som fanger opp venstre-høyre-dimensjonen i mitt datamateriale. I forbindelse med stortingsvalgundersøkelsen undersøkte Aardal velgernes holdninger (Aardal 2015, 51) gjennom en faktoranalyse av ulike holdningsspørsmål (ibid., 56). Seks av indikatorene Aardal operasjonaliserte målte grad av samsvar eller avvik mellom velgernes holdninger og påstander om henholdsvis privatisering av offentlige oppgaver, forholdet mellom staten og privat næringsliv og skatte- og avgiftspolitikk. Helt konkret ble velgernes holdninger målt opp mot følgende påstander: 1. ”Mange offentlige aktiviteter kunne vært utført både bedre og billigere hvis de ble overlatt til private”. 2. ”Vi bør redusere den statlige kontrollen over privat næringsliv”. 3. ”Vi bør tillate kommersielle privatskoler”. 4. ”I den nåværende økonomiske situasjonen er det rom for betydelige lettelser i skatter og avgifter”. 5. ”Formuesskatten bør avskaffes”. 6. ”Det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten” (ibid., 59).

De seks indikatorene måler påstander om sentrale markedsliberalistiske temaer som skattlegging, syn på byråkrati og statlige oppgaver og forholdet mellom stat og privat næringsliv. Indikator 1 måler hvorvidt FrP er enig i at privatisering av offentlige aktiviteter vil føre til at disse aktivitetene utføres på bedre og billigere måter. Jeg tolker begrepet ”offentlige aktiviteter” som synonymt med ”offentlige oppgaver”, ”tjenester” og/eller ”velferdstilbud”. Derfor vil alle empiriske funn som sier noe om hvilke konsekvenser FrP mener privatisering av offentlige tjenester, tilbud og aktiviteter vil få for de aktuelle aktivitetenes pris og kvalitet.

Påstanden som måles i indikator 1 fremstiller privatisering av offentlige aktiviteter som noe positivt i den forstand at privatisering vil gjøre slike aktiviteter bedre og

billigere. Ettersom markedsliberalister er mot store stater og for frihandel og økonomiske markeder bør de være positive til privatisering av offentlige aktiviteter, tjenester og velferdstilbud. Dermed samsvarer innholdet i påstanden denne indikatoren måler med markedsliberalismens syn på staten, privat næringsliv og økonomisk handel. ”Offentlige aktiviteter” er et nøkkelord i indikator 1. I forbindelse med mine operasjonaliseringer tolkes begrepet ”offentlige aktiviteter” som synonymt med ”offentlige oppgaver”, ”tjenester” og/eller ”velferdstilbud”. Derfor vil empiriske funn som sier noe om hvilke konsekvenser FrP mener privatisering av offentlige tjenester, tilbud og aktiviteter vil få for de aktuelle aktivitetenes pris og kvalitet bli brukt til å analysere denne indikatoren.

Formuleringen ”bedre og billigere” i indikator 1 kan komme til å by på utfordringer ved drøftingen av mine data. For å kunne konkludere med i hvilken grad FrPs standpunkter samsvarer med denne påstanden må partiets oppfatning av bedre tjenester samsvare med deres oppfatning av billigere tjenester. Det kan imidlertid vise seg at FrP er av den oppfatning at privatisering av offentlige oppgaver vil føre til at disse oppgavene utføres bedre, men ikke billigere eller omvendt. Dersom det viser seg at partiet mener at privatisering vil lede til bedre, men ikke billigere tjenester eller omvendt kan det bli vanskelig å vurdere hvorvidt FrPs ideologiske posisjon samsvarer med denne indikatorens påstand.

Påstanden som måles av indikator 2, ”vi bør redusere den statlige kontrollen over privat næringsliv”, stemmer svært godt overens med markedsliberalisters ønske om å la økonomiske aktører utfolde seg på ulike handelsmarkeder uten å bli påvirket av statlige inngrep. Denne indikatoren vil bli brukt til å måle i hvilken grad FrP er enig eller uenig i at statens kontroll over privat næringsliv bør reduseres. I forbindelse med analysen og drøftingen av indikator 2 kan det bli vanskelig å avgjøre hvorvidt det å være for forbedringer av private aktørers kår i konkurranse med offentlige aktører er det samme som å redusere statens kontroll over privat næringsliv.

41 Indikator 3 måler en saksspesifikk påstand om et konkret politisk tema og vil bli brukt til å avdekke hvorvidt FrP er for eller mot å tillate kommersielle privatskoler. Denne påstanden uttrykker et ønske om å la private aktører tilby skolegang og utdanning på lik linje med offentlige skoler. Indikator 4 vil bli brukt til å måle grad av samsvar eller avvik mellom FrPs politikk og en påstand om at dagens norske økonomi tåler betydelige skatte- og avgiftslettelser. Så lenge FrPs holdning til skatte- og avgiftslettelser er identisk vil ikke det faktum at påstanden måler syn på både skatter og avgifter bli problematisk. Dersom det derimot skulle vise seg at partiet er for skattelettelser og mot avgiftsreduksjoner eller omvendt kan det bli vanskelig å vurdere partiets posisjon opp mot denne påstanden.

Indikator 5 dreier seg også om skattepolitikk og dreier seg helt konkret om i hvilken grad FrP er for eller mot å avskaffe formuesskatten. Denne indikatoren måler i likhet med indikator 4 skatteaspektet ved liberalistisk politikk og den økonomiske dimensjon. I hvilken grad samsvarer eller avviker FrPs syn på formuesskatten fra markedsliberalisters motstand mot høye skatter? Ettersom denne indikatoren tar utgangspunkt i ett konkret sakstilfelle, syn på formuesskatt, forventer jeg å finne lite data som kan måles av denne indikatoren. Ettersom indikator 4 og til dels indikator 6 er langt mer generelle indikatorer som måler skattlegging, er jeg likevel av den oppfatning at FrPs syn på skattlegging vil bli tilstrekkelig fanget opp av min operasjonalisering.

Det er viktig å merke seg at påstanden som måles av indikator 5, også har betydning for hvilke konklusjoner som kan trekkes om forholdet mellom FrPs politikk og påstanden som måles av indikator 4.. For å unngå dobbeltregistrering av data velger jeg å kun analysere data om formuesskatten under indikator 5. Likevel vil funnene som analyseres under indikator 5 også bli brukt til å vurdere grad av samsvar eller avvik mellom FrPs politikk og påstanden om at det er ”rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i dagens økonomi” (indikator 4).

Mens innholdet i påstandene som måles i de fem første indikatorene er i overensstemmelse med liberalistiske holdninger, er innholdet i påstanden som

måles av indikator 6 ”snudd”13.. Det vil si at det er et motsetningsforhold mellom påstanden om at ”utbygging av offentlige tjenester er viktigere enn å innføre skattelettelser”, og markedsliberalismens ønske om en minimal stat og lave skatter. Dette betyr helt konkret at funn som indikerer at FrP ikke mener at utbygging av offentlige tjenester er viktigere enn skattelettelser vil være i tråd med markedsliberale holdninger.

6.2.3 Om mine analyseskjemaer

”Analyseskjemaet veileder den empiriske analysen, ved å legge premisser for hvordan tekstmaterialet skal leses og analyseres” (Pinjo 2016, 24; Bratberg 2014, 69; sitert i Pinjo 2016, 24). Bratberg (2017, 90) skriver at idéanalyser av idealtyper ofte tar utgangspunkt i analyseskjemaer som består av operasjonaliserte idéer i den form disse ideene forventes å finnes i datamaterialet. Med utgangspunkt i de tre idealtypene har jeg opprettet to forskjellige analyseskjemaer for mine undersøkelser, ett for partiprogrammet og ett for nyhetsartiklene. Disse analyseskjemaene er deduktive, da de baserer seg på andre forskeres operasjonaliseringer av mine idealtyper, og ikke på funn fra dataene som analyseres (jfr. Bratberg 2017, 90).

Oppsettet for analyseskjemaene er nærmest identisk. Begge inkluderer informasjon om de tre idealtypene og indikatorene som brukes til å måle disse. Der analyseskjemaet for partiprogrammet inkluderer informasjon om hvilket kapittel

13 I holdningsundersøkelser er det vanlig å ”snu retningen” på enkelte spørsmål for å kontrollere at informantene ikke gir tilfeldige svar. Dersom man ber informanter å ta stilling til ulike påstander der alle tar utgangspunkt i de samme politiske verdiene vil det være umulig å skille respondenter som avgir tilfeldige svar fra enheter som svarer det de faktisk mener. Ved å legge til enkelte påstander som bygger på et stikk motsatt standpunkt enn de øvrige indikatorene må velgere som sier seg enig i de øvrige påstandene si seg uenig i de påstandene som er snudd. Dersom respondenter sier seg enig i både de indikatorene som er snudd og de øvrige indikatorene er det ikke noen ”rød tråd” i disse enhetenes svar, og det er grunn til å mistenke at de har avgitt tilfeldige svar. Disse respondentene bør fjernes fra undersøkelsen for å redusere risikoen for ”avvik” mellom egne konklusjoner og faktisk virkelighet.

43 empirien er hentet fra, inkluderer analyseskjemaet for nyhetsartiklene tittel og publiseringsdato for hver enkelt artikkel.

Tabell 6.1: Analyseskjema nyhetsartiklene

Tabell 6.1: 6.1: Tabell Operasjonalisering av Operasjonalisering idealtypene idealtypene Analyseskjema for operasjonalise Analyseskjema Tittel nyhetsartiklene (publiseringsdato) nyhetsartiklene Tittel

Markedsliberalisme Høyrepopulisme Populisme nyhetsartiklene av ringene av mine idealtyper i forbindelse med analysen med analysen forbindelse i idealtyper mine av ringene

enn skattelettelser Utbygging offentlige tjenester viktigere Formuesskattenbør avskaffes skatte Dagens økonomi: rom for betydelige Ønskes tillat: kommersielle privatskoler næringsliv Bør reduseres: statlig kontroll privat bedre og billigere utførsel Privatiseringoffentlige aktiviteter utgrupper av Eksklusjon Elitekritikk Folkeappellering -

og avgiftslettelser



( *publiserings * Artikkelt ittel dato *

)

( *publiserings * Artikkelt ittel dato *

)

( *publiserings * Artikkelt ittel dato *

* )

*Osv. osv.* *Osv.

47 Tabell 6.2: Analyseskjema partiprogrammet

Operasjonalisering idealtypene av Tabell 6.2: 6.2: Tabell

for operasjonaliseringene av mine idealtyper i forbindelse med analysen av av analysen med forbindelse i idealtyper mine av operasjonaliseringene for Analyseskjema

Markedsliberalisme Høyrepopulisme Populisme Tittel hovedkapittel (tittel delkapittel) hovedkapittelTittel (tittel

Utbygging offentlige tjenester viktigere Formuesskattenbør avskaffes Dagens økonomi: rom for betydelige skatte Ønskes tillat: kommersielle privatskoler Bør reduseres: statlig kontroll privat næringsliv Privatiseringoffentlige aktiviteter utgrupper av Eksklusjon Elitekritikk Folkeappellering partiprogrammet



bedre og billigere utførsel enn skattelettelser

og avgiftslettelser

*Tittel hovedkapittel*

*Osv. osv.* *Osv.

6.3 Idéanalysens begrensninger/analytiske utfordringer ved bruk av idéanalyser

Idéanalysen har visse begrensninger. Hvis man for eksempel ønsker å analysere selve endringsprosessen ved ideologiske endringer av politiske partier, bør man heller benytte andre analyseformer enn idéanalyser. Dette skyldes at rene re- evalueringer av de aktuelle partienes ideologi som regel ikke er det eneste formålet med ideologiske endringer. Dermed vil ideanalyser i seg selv ikke være i stand til å forklare endringene som finner sted14. Idealtyper kan imidlertid utgjøre en viktig del av slike analyser (Bratberg 2017, 77), da ideene som kommer til uttrykk må tolkes i lys av en bredere kontekst (ibid., 78). For øvrig må tekstbaserte idéanalyser dessuten ofte suppleres med andre typer analyser ved undersøkelser av temaer som sosial eller politisk handling (ibid., 96).

14 For eksempel kan både velgerstrategier og/eller muligheten for et eventuelt regjeringssamarbeid med andre partier forårsake ideologiske endringer (Bratberg 2017: 77).

7 Om empirien og utvelgelsen av data

For å besvare problemstillingen har jeg valgt å analysere FrPs partiprogram, og 43 nyhetsartikler skrevet og publisert av FrP selv på egne nettsider fra 14.08.17 til 11.09.17. Partiprogrammet ble utformet i forkant av stortingsvalget 2017, og inkluderer skriftlige nedtegnelser av den politikken FrP har vedtatt å føre under stortingsperioden 2017 – 2021. Nyhetsartiklene ble publisert i løpet av de siste fire ukene før valget, og dekker dermed den perioden da valgkampen var på sitt mest intense. Både partiprogrammet og nyhetsartiklene ble hentet inn fra FrPs egne nettsider.

Min gjennomgang av tidligere forskning tyder på at undersøkelser der et partiprogram sammenlignes med nyhetsartikler publisert av samme parti, ikke har blitt gjennomført tidligere. Formålet med å analysere disse dataene opp mot hverandre er å identifisere eventuelle ”avvik” mellom det ideologiske innholdet i henholdsvis partiprogrammet og nyhetsartiklene. Mer presist vil data fra partiprogrammet og nyhetsartiklene bli sammenlignet opp mot hverandre for å vurdere om det er forskjeller med tanke på i hvilken grad markedsliberale, populistiske og høyrepopulistiske holdninger går igjen i de to datatypene.

7.1 Om partiprogrammer som datamateriale

Partiprogrammene avspeiler aktuelle konfliktlinjer og dimensjoner (Narud og Valen 2007, 128), og gir uttrykk for de politiske partienes grunnsyn (ibid., 127) og ideologiske profil. Derfor er partiprogrammene godt egnet som datamateriale ved analyser av politiske partiers ideologi (Bratberg 2017, 93)15. Partiprogrammene

15 Det finnes flere eksempler på studier der partiprogrammer har blitt brukt som innfallsvinkel ved analyser av politiske partier. For eksempel identifiserte Strøm og Leipart (1989; 1992; begge sitert i Narud og Valen 2007: 128) skillelinjene i norsk politikk gjennom analyser av norske partiprogrammer. Det har også blitt gjennomført komparative analyser av vesteuropeiske partiprogrammers innhold siden 1945 (den såkalte Manifesto-undersøkelsen) (Narud og Valen 2007: 127).

51 tar i hovedsak for seg aktuelle politiske temaer, og utformes i tråd med partienes respektive ideologi og historiske tradisjoner (Narud og Valen 2007, 138). Partiprogrammene har både en intern og en ekstern funksjon. Internt fungerer partiprogrammet som et arbeidsredskap for egne politikere. I tillegg spiller partiprogrammet en viktig intern rolle for medlemmer som driver valgkamp på vegne av partiet. Grunnen er at partienes representanter baserer mye av sin argumentasjon på innholdet i eget så vel som i konkurrerende partiers programmer (ibid., 138).

I forkant av hvert stortingsvalg kommer partiene med valgløfter. Ved å føre opp disse løftene skriftlig i partiprogrammet, forpliktes partiene til å følge opp egne valgløfter under den kommende stortingsperioden. Dermed får partiprogrammene også en ekstern funksjon, i form av en kontrakt mellom de aktuelle partiene og deres velgere (ibid., 137). Ved regjeringsforhandlinger eller andre forhandlinger mellom politiske partier, kan partiprogrammenes eksterne funksjon by på utfordringer. Ved forhandlinger om politiske spørsmål der avstanden mellom de respektive partiprogrammene er stor, kan det bli vanskelig for partiene å komme til enighet uten å bryte egne valgløfter. På den måten gir partiprogrammene uttrykk for både grad av ideologisk avstand mellom partiene, og for partienes samarbeidspotensiale langs viktige konfliktlinjer (Narud og Valen 2007, 138).

Bruk av partiprogrammer som datamateriale har visse begrensninger. Høyrepopulistiske partier kan komme til å utelate kontroversielle holdninger fra partiprogrammene sine, både for å fremstå ”akseptable” for mulige regjeringspartnere, men også for å tiltrekke velgere og etablere en offentlig partiprofil (Mudde 1995, 208; sitert i Rodin 2017, 34). Noe av grunnen til at jeg også har valgt å analysere nyhetsartikler, er nettopp å fange opp eventuelle holdninger som utelates fra partiprogrammet. Ved å analysere FrPs egne nyhetsartikler ved siden av partiprogrammet, reduseres også risikoen for å ikke fange opp andre aspekter ved FrPs politikk.

7.1.1 Utvelgelse av data fra partiprogrammet 2017 – 2021

På hvilke politiske saksområder er politikken FrP fører i tråd med en eller flere av ideologiene som undersøkes? Spørsmålet er hentet fra Bratberg (2017, 84), og har stor relevans for min utvelgelse av data. Partiprogrammet for 2017 – 2021 består av flere kapitler hvis tema ikke er sentrale for verken høyrepopulisme eller markedsliberalisme. En analyse av hele partiprogrammet i tillegg til FrPs nyhetsartikler ville både inkludert irrelevante analyser, og blitt for omfattende. Av denne grunn har jeg gjort et utvalg av kapitler, basert på empiriens relevans for problemstilling og idealtyper. Etter grundige vurderinger valgte jeg å analysere programinnledningen ("Kjære velger”), prinsipprogrammet, samt ti av partiprogrammets kapitler. Helt konkret valgte jeg å analysere kapitlene om ”Markedsøkonomi”, ”Norge og verden”, ”Trygghet for liv og eiendom”, ”Innvandringspolitikk”, ”Skole og utdanning”, ”Transport og kommunikasjon”, ”Arbeid og velferd”, ”Helse og omsorg”, ”Kultur og idrett”, og ”Demokrati”.

Ved utvelgelsen av data fra partiprogrammet, fikk jeg en utfordring. Mens kapitlene i FrPs partiprogram er delt inn i politikkområder, kan både elitekritiske og folkeappellerende utsagn gjenfinnes under et hvilket som helst politikkområde, Ved å kun analysere deler av partiprogrammet, risikerte jeg derfor å utelate kapitler som inkluderer data om ”folkeappellering” og ”elitekritikk” fra analysen. Jeg så derfor nødvendigheten av å finne en balansegang mellom behovet for å begrense analysens omfang på den ene siden, og behovet for å unngå å utelate folkeappellerende og/eller elitekritiske funn på den andre. I et forsøk på å ivareta begge disse behovene, valgte jeg å kun utelate et fåtall kapitler fra analysen..

I de neste avsnittene vil jeg gå nærmere inn på hvilke deler av partiprogrammet som brukes til å analysere de ulike indikatorene. Empiri fra kapitlet om markedsøkonomi vil bli brukt til å analysere FrPs holdninger opp mot indikator 2, 4 og 5. Kapitlet om skole og utdanning har stor relevans for markedsliberalismens indikator 3, ”kommersielle privatskoler bør tillates”. I tillegg vil noe av empirien fra dette kapitlet også bli brukt til å analysere indikator 6 om forholdet mellom utbygging av offentlige tjenester og skattelettelser. ”Helse og omsorg” har stor

53 relevans for indikator 1 og 6, mens funn fra ”Transport og kommunikasjon” vil bli brukt til å analysere markedsliberalismens indikator 1, 2 og 6. Kapitlet om ”Demokrati” inkluderer empiriske data som angår markedsliberalismens indikator 1 og 6. Empiri fra ”Arbeid og velferd” vil bli brukt til å analysere indikator 6, mens data fra prinsipprogrammet vil bli brukt til å analysere markedsliberalismens indikator 1, 2, 4 og 6. I tillegg er noe av empirien som brukes til å analysere indikator 1 hentet fra ”Kjære velger”.

Ved analysene av ”folkeappellering” benyttes data fra ”Demokrati”, prinsipprogrammet, ”Markedsøkonomi”, ”Kultur og idrett”, ”Arbeid og velferd”, ”Trygghet for liv og eiendom”, ”Kjære velger” og ”Helse og omsorg”. ”Elitekritikk” analyseres med data fra ”Trygghet for liv og eiendom”, ”Norge og Verden” og prinsipprogrammet. ”Eksklusjon av utgrupper” analyseres med data fra ”Kjære velger”, ”Innvandringspolitikk”, ”Kultur og idrett”, prinsipprogrammet, ”Trygghet for liv og eiendom”, ”Skole og utdanning”, og ”Arbeid og velferd”.

7.2 Om nyhetsartiklene

Det har blitt utført en rekke analyser av medier og politikk. Pettersen analyserer leder- og kommentarartikler i Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Dagens Næringsliv fra valgkampen i 2005. Formålet med analysen var å se om disse avisene fortsatt støttet de samme partiene som under perioden med partipresse (Pettersen 2009, 1). Torgrimsen (2011, ii) undersøkte forholdet mellom politikere og journalister i forbindelse med politiske debatter. Retriever analyserte ulike norske mediers omtale av innvandrere, asylsøkere, flyktninger og personer med minoritetsbakgrunn. Denne analysen tok blant annet for seg ”i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn kommer til orde i mediebildet” (Retriever 2018, 3). Jeg har imidlertid ikke funnet noen tidligere undersøkelser som har kombinert analyser av et partiprogram med analyser av nyhetsartikler utgitt av ett og samme parti. En slik analyse vil gjøre det mulig å sammenligne det ideologiske innholdet i partiprogrammet med det tilsvarende innholdet i nyhetsartiklene. Slike

sammenligninger kan igjen brukes til å avdekke eventuelle ideologiske likheter eller forskjeller internt i dokumenter produsert av det aktuelle partiet, som i mitt tilfelle er FrP, selv.

Nyhetsartiklene som inngår i mitt datamateriale, ble publisert i løpet av en tidsperiode på cirka fire uker. Denne perioden begynner på første dag av Arendalsuka, 14.08.17, og strekker seg frem til valgdagen 11.09.17. Jeg valgte denne perioden fordi jeg har til hensikt å sammenligne det ideologiske innholdet i partiprogrammet med det tilsvarende innholdet i nyhetsartiklene FrP publiserte da valgkampen var på sitt mest intense. Totalt publiserte FrP 43 nyhetsartikler på egne nettsider i løpet av denne perioden. De fleste av disse artiklene er relativt korte. 41 av de 43 artiklene består av intervjuer med én enkelt, sentral FrP- politiker. De intervjuede er partileder og finansminister Jensen, andre FrP- ministere, stortingsrepresentanter, talspersoner, samt formannen til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). De to øvrige artiklene består av henholdsvis ett dokument som oppsummerer FrPs viktigste politiske saker, samt en artikkel skrevet av FrP og olje- og energiminister Søviknes i samarbeid.

55 8 Den empiriske analysen

Mine analyser begynner med klassifiseringer av nyhetsartiklene etter tema og publiseringsdato. Disse klassifiseringene vil blant annet vise i hvilken grad artiklene fokuserer på innvandring og økonomiske temaer, samt i hvilken grad FrP endret politisk fokus jo nærmere valgdagen kom. Disse statistikkene vil gi interessante pekepinner på blant annet i hvilken grad liberalistiske og høyrepopulistiske temaer går igjen i datamaterialet.

Den kvalitative dataanalysen begynner etter kategoriseringen av nyhetsartiklene. Analysen vil bli strukturert slik at de seks indikatorene for markedsliberalisme analyseres i delkapittel 8.2, mens analysen av indikatorene for henholdsvis populisme og høyrepopulisme er lagt til delkapittel 8.3. Dataene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene analyseres adskilt under hver enkelt indikator. Underveis i analysen viste det seg imidlertid at FrP ofte gir uttrykk for folkeappellerende og elitekritiske holdninger ved beskrivelser av økonomisk politikk. Derfor ble en større mengde data om FrPs økonomiske politikk analysert under ”folkeappellering” og ”elitekritikk”, til tross for at disse dataene har betydning for idealtypen for markedsliberalisme. For å sørge for at disse dataene likevel inkluderes i analysen av den markedsliberale idealtypen, har jeg drøftet disse funnene opp mot markedsliberalismens indikatorer fortløpende i analysen. På samme måte inkluderer mange av funnene som analyseres under elitekritikk henvisninger til folket. Disse funnene vil bli drøftet fortløpende opp mot indikatoren ”folkeappellering”.

Vanligvis skilles analysedelen og drøftingsdelen fra hverandre i separate kapitler. Jeg har valgt å avvike noe fra denne inndelingen. Jeg har valgt å inkludere drøftelser av funnene fra henholdsvis partiprogrammet og nyhetsartiklene hver for seg i selve analysen. Øvrige drøftelser, inkludert sammenligninger av partiprogrammet og nyhetsartiklene, vurderinger av datamaterialet opp mot øvrige teorier samt drøftelser av reliabilitet og validitet, legges til drøftingskapitlet.

8.1 Om innvandring, økonomi og stat og byråkrati: kategorisering av nyhetsartiklene etter tema

I utgangspunktet har kvantitative opptellinger underordnet betydning ved idéanalyser (Bratberg 2017, 96). Kategoriseringer av nyhetsartiklene etter tema og publiseringsdato, vil imidlertid gi interessante pekepinner på hvor ofte markedsliberalistiske, høyrepopulistiske og andre politiske temaer går igjen i nyhetsartiklene. Ved å kombinere disse kategoriseringene med registreringer av artiklenes publiseringsdato, vil det være mulig å få inntrykk av hvorvidt FrPs fokus på ulike politikkområder endret seg underveis i valgkampen. Derfor ser jeg nytten av å kategorisere nyhetsartiklene etter temaer (se appendiks 8.1).

Selve kategoriseringen ble utført på følgende måte: Med utgangspunkt i en grunnleggende gjennomlesning av nyhetsartiklenes temaer, opprettet jeg hovedkategorier for hvert overordnede politikkområde som fremtrer ofte i nyhetsartiklene. Deretter ble samtlige nyhetsartikler plassert i den eller de kategoriene som omfatter artiklenes viktigste temaer. Ettersom ikke alle temaene som nevnes i artiklene er like sentrale, ville en detaljert opptelling av alle artiklenes temaer resultert i et misvisende inntrykk av hvilke temaer som er sentrale. Av denne grunn ble nyhetsartiklene kun kategorisert under politikkområder som omfatter temaer som tas opp minimum to ganger i de respektive artiklene. Det vil imidlertid gjøres unntak for de artiklene som er såpass korte at selv temaer som nevnes kun én gang kan regnes som et hovedtema.

For å få et inntrykk av hvorvidt FrPs politiske fokus endret seg i løpet av innspurten av valgkampen, valgte jeg å dele perioden som analyseres i to. Den første delen av perioden strekker seg fra 14.08 – 27.08, mens den siste delen dekker perioden fra 28.08 – 11.09. Deretter tok jeg for meg hver enkelt artikkel i kategorien økonomi, og talte opp hvor mange av disse artiklene som ble publisert under henholdsvis første og siste periode. Deretter gjorde jeg det samme med

57 artiklene som ble plassert under kategoriene ”innvandring, asyl og integrering”, ”stat og byråkrati” og ”andre politikkområder”. Disse statistikkene ble ført opp under sammendraget for appendiks 8.1, og gjorde det mulig å vurdere hvorvidt det tematiske innholdet i FrPs nyhetsartikler endret seg over tid. Denne kategoriseringen har blant annet betydning for mine vurderinger av hvorvidt FrPs eventuelle fokus på eksklusjon av innvandrergrupper endret seg jo nærmere valgdagen kom.

Etter å ha lest gjennom nyhetsartiklene, opprettet jeg kategorier for henholdsvis ”økonomi”, ”innvandring, asyl og integrering”, ”stat og byråkrati” og ”andre politikkområder”. Deretter ble nyhetsartiklene fordelt mellom disse kategoriene i appendiks 8.116, og resultatene oppgis i sammendraget. Det viste seg at nesten 1 av 3 nyhetsartikler (14 av 43) dreier seg om innvandringspolitikk. Til sammenligning er økonomi et sentralt tema i over halvparten av artiklene (23 av 43). Det viste seg faktisk at også stat og byråkrati er et sentralt tema i 23 av 43 artikler. Kun 3 av 43 artikler dreier seg om andre politikkområder. Ettersom det er interessant å få et grovt innblikk i hvorvidt innholdet i FrPs nyhetsartikler endret seg jo nærmere valget man kom, har jeg valgt å dele perioden artiklene er hentet fra i to. 14 av artiklene i utvalget ble publisert mellom 14.08.17 og 27.08.17. Av disse artiklene dreide halvparten seg om hhv. innvandring og stat og byråkrati, mens over halvparten dreide seg om økonomi. Halvparten av artiklene om innvandring ble publisert i løpet av disse to ukene. Til sammenligning ble ca. 30 % av artiklene om stat og økonomi og litt over en tredjedel av artiklene om økonomi publisert i samme periode.

Over to tredjedeler av nyhetsartiklene ble publisert i løpet av de siste to ukene før valget. Av disse dreide under en fjerdedel seg om innvandring, mens over halvparten dreide seg om økonomi og stat og byråkrati. Hvis vi ser på hvor stor andel av artiklene i hver kategori som ble utgitt i løpet av disse ukene ser vi at 69,

16Appendiks 8.1 inkluderer visse avgrensninger. For eksempel behandles økonomiske velferdsordninger under økonomi, mens helse- og omsorgstilbud behandles under helse og omsorg.

6 % av artiklene om stat og byråkrati og 65 % av økonomiartiklene ble publisert i løpet av dette tidsrommet. Til sammenligning ble kun halvparten av artiklene om innvandring publisert i løpet av disse ukene.

Appendiks 8.1 avdekker flere relativt overraskende funn. For det første viser denne tabellen at antall nyhetsartikler som fokuserer på innvandringspolitikk er langt færre enn antall artikler som har hhv. økonomi og stat og byråkrati som hovedtema. Hvis vi sammenligner artiklene publisert mellom 14.08 og 27.08 med de som ble publisert mellom 28.08 og 11.09 ser vi at prosentandelen artikler som dreier seg om innvandring synker fra 50 % til ca. 24,1 %. Disse statistikkene kan tolkes dithen at FrPs fokus på innvandring sank dramatisk jo nærmere valgdagen kom. Dette er interessant for min problemstilling da jeg holder det for usannsynlig at et høyrepopulistisk parti vil fokusere mindre på innvandring jo lenger ut i valgkampen man kommer. Dersom FrP er et høyrepopulistisk parti, skulle man tro at en høy prosentandel av partiets egne nyhetsartikler ville dreid seg om innvandring. At antall artikler som fokuserer på innvandring sank i løpet av innspurten av valgkampen i 2017, tyder på at FrPs fokus på innvandringspolitikk ikke økte underveis i siste periode av valgkampen. Dermed er det usannsynlig at partiets eventuelle fokus på eksklusjon av innvandrergrupper økte jo lenger ut i valgkampen man kom.

Mens antall artikler som dreide seg om innvandring kun doblet seg fra første til siste halvdel av perioden som analyseres, ble antall artikler som hadde hhv. økonomi og stat og byråkrati som sentrale temaer tredoblet i løpet av samme tid. Disse tallene indikerer nyhetsartiklenes fokus på både økonomi og stat og byråkrati økte markant jo nærmere valgdagen kom. Ettersom økonomiske temaer som handel og skatter og avgifter er sentrale temaer i markedsliberalismen, tyder disse statistikkene på at FrPs fokus på markedsliberale temaer under den mest intense fasen av valgkampen.

59 8.1.1 Klassifisering av undertemaer for artiklene om hhv. økonomi og innvandring

Innvandring og økonomi er sentrale temaer for hhv. høyrepopulisme og markedsliberalisme. Derfor vil det være interessant å få dypere innsikt i hvilke økonomiske og innvandringspolitiske temaer som går igjen i nyhetsartiklene. Derfor valgte jeg å ta for meg nyhetsartiklene som i appendiks 8.1 ble plassert i kategoriene ”økonomi” og ”innvandring, asyl og integrering” på nytt. Etter en ny gjennomlesning av nyhetsartiklene om økonomi, opprettet jeg appendiks 8.2. Denne appendiksen består av egne kategorier for de økonomiske politikkområdene som etter min vurdering går igjen i datamaterialet. Deretter ble nyhetsartiklene om økonomi fordelt mellom disse kategoriene etter innhold. Deretter opprettet jeg appendiks 8.3 og gjentok den samme prosessen med artiklene om innvandring, asyl og integrering. Disse opptellingene gir indikasjoner på både hvilke og hvor ofte konkrete økonomiske og innvandringspolitiske temaer fremtrer i nyhetsartiklene. Dette kan igjen gi interessante indikasjoner på hvilke markedsliberale og/eller høyrepopulistiske saker FrP eventuelt vektlegger

Jfr. empirikapitlets beskrivelser av gjennomføringen av analysen ble artiklene om økonomi og innvandring kategorisert på nytt i egne appendikser. Appendiks 8.2 viser at skatter og avgifter er et sentralt tema i nesten halvparten av alle artiklene om økonomi. Dette gjør skatte- og avgiftspolitikk til det økonomiske temaet som går desidert oftest igjen i nyhetsartiklene. Deretter følger økonomiske velferdsordninger for forbrukere17, arbeidsplasser og sysselsetting og olje- og gassindustrien. Disse temaene går igjen i hhv. 21,7 %, 17,4 % og 13 % av artiklene. De øvrige temaene, offentlig vs. privatisering og frihandel/handelsmarkeder, går igjen i under ti prosent av artiklene om økonomi. Det er interessant at skatter og avgifter, som angår indikator 4, 5 og 6 i min operasjonalisering av liberalisme, vies

17 Teknisk sett ble kategorien ”annet” nest største økonomiske politikkområde da over 30 % av nyhetsartiklene falt innunder denne kategorien. Ettersom dette er en oppsamlingskategori som omfatter flere forskjellige økonomiske temaer kan den likevel ikke regnes som ett enkelt politikkområde.

såpass mye mer oppmerksomhet enn de øvrige økonomitemaene. Det er også bemerkelsesverdig at kun to av tjuetre artikler fokuserer på offentlige oppgaver og privatisering da disse temaene har relevans liberalismens indikator 1, 3 og delvis indikator 2.

Appendiks 8.3 inkluderer en tilsvarende oversikt over artiklene i kategorien innvandring, asyl og integrering. Sammendraget av denne appendiksen viser at innvandrings- og integreringsrelaterte temaer i seg selv fremtrer i 5 av de 14 (cirka 36 %) artiklene om innvandringspolitikk. Unndragelse av statsborgerskap, utvisning, utkastelse og/eller tvangsreturnering er tema for 4 av 14 (cirka 28,6 %) av artiklene. 3 av 14 artikler (cirka 21,4 %) dreier seg om syn på religiøse hodeplagg, mens kategoriene asylpolitikk og bosetting hver for seg er tema for 2 av 14 artikler (omtrent 14,3 %). Grensekontroll er et hovedtema i kun 1 av 14 artikler (tilnærmet 7,1 %)18. Det er bemerkelsesverdig at antall artikler som dreier seg om asylpolitikk er svært lavt. For problemstillingen er imidlertid det mest interessante at jeg ikke har valgt å opprette en egen kategori for eksklusjon av utgrupper. Grunnen er at antall artikler hvis tema kan betegnes som eksklusjon av utgrupper, er såpass lavt at det ikke tjente noen hensikt å opprette en egen kategori for disse artiklene. Kombinasjonen av at kun 14 artikler fokuserer på innvandring, og at jeg ikke har valgt å opprette en egen kategori for eksklusjon av utgrupper, indikerer at antall artikler som fokuserer på eksklusjon av innvandrere er svært lav.

8.2 Liberalisme og den økonomiske dimensjon

8.2.1 Om finansiering og likebehandling av offentlige og private velferdstilbud: syn på indikator én

Indikator én måler i hvilken grad FrPs politikk samsvarer med påstanden om at ”mange offentlige aktiviteter kunne vært bedre og billigere utført hvis de ble

18 Også appendiks 8.3 inkluderer kategorien ”annet”. Ettersom dette er en samlekategori for en rekke forskjellige innvandringsrelaterte temaer, vil denne kategorien ikke bli vektlagt i analysen.

61 overlatt til private”. FrP skriver i partiprogrammet at de vil sikre enkeltmennesket frihet til å velge blant offentlige tjenester (FrP 2017, 21). De vil at den kommunale tjenesteproduksjonen skal holde høyest mulig kvalitet til lavest mulig kostnad, og ser på konkurranseutsetting som en viktig måte å optimalisere produksjonen av tjenester (ibid., 23). FrP vil også finansiere velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning gjennom statlig stykkprisfinansiering (ibid., 11). De mener det er en offentlig oppgave å sørge for at tilbudet av barnehager og skolefritidsordninger er tilstrekkelig og av god kvalitet. Likevel er det ikke nødvendigvis en offentlig oppgave å drifte disse tjenestene (ibid., 14).

”For å sikre god kvalitet og forsvarlig kvantitet bør alle tjenesteytere likebehandles (…) uavhengig av om de er privat eller offentlig drevet. Slik likebehandling vil stimulere til kreativitet og konkurranse om å være best på kvalitet” (FrP 2017, 77). Dette sitatet indikerer at FrP vil likebehandle offentlige og private tilbydere av helsetjenester. FrP vil la alle offentlige og private helseaktører konkurrere på like vilkår (FrP 2017, 83) og vil at pasientene selv skal få velge mellom offentlige og private institusjoner og tjenester (ibid., 15). Slik valgfrihet vil blant annet føre til konkurranse basert på tilbudenes kvalitet (ibid., 82) og gi innbyggerne mulighet til å velge bort uønskede tilbud (ibid., 15). Fremskrittspartiet vil blant annet likebehandle både offentlige og private sykehus (ibid., 84), aktører som tilbyr rehabiliteringstjenester (ibid., 81) og behandling av psykisk syke (ibid., 82).

Et konkret helse- og omsorgsområde der FrP ønsker å sidestille offentlige og private aktører er eldreomsorgen. Ved å la private aktører tilby sykehjemsplasser på lik linje med kommunene (FrP 2017, 78) vil ordningen med fritt brukervalg (ibid., 79) føre til at alle aktører får ”mulighet til å konkurrere på like vilkår om tjenestetilbud” (ibid., 78). Eldre pleietrengende skal selv få velge ønsket tjenesteyter eller omsorgsinstitusjon (ibid., 79), og konkurranse om brukerne vil ifølge FrP føre til at kvaliteten på sykehjemmenes tilbud bedres (ibid., 78). Ifølge FrP er det ”ikke hvem som yter tjenestene som er viktig, men at mottakerne er fornøyd med det tilbudet de selv velger” (ibid., 14).

Eksemplene fra helse- og omsorgssektoren viser at FrP ikke ønsker en fullstendig privatisering av helsevesenet, men en likebehandling av offentlige og private som åpner for konkurranse. Denne konkurransen vil igjen presse aktørene til å heve kvaliteten på tjenestene de tilbyr, hvilket ifølge FrP vil medføre at kvaliteten på disse tjenestene bedres. Kommer de samme holdningene til uttrykk i FrPs syn på andre politikkområder? FrP mener at konkurranse mellom offentlige virksomheter vil stimulere til blant annet bedre tjenester (FrP 2017, 22). De hevder også at konkurranse om transport av gods og personer vil gi bedre kvalitet. For eksempel vil det å åpne jernbanenettet for fri konkurranse (ibid., 16) føre til et bedre transporttilbud (ibid., 110).

Gjennomgangen av empirien indikerer at FrP mener at hel- eller delvis privatisering av offentlige tilbud vil føre til konkurranse, hvilket vil medføre at kvaliteten på tjenestene eller produktene som tilbys heves. FrPs syn på hvorvidt privatisering vil lede til billigere utførsel av offentlige aktiviteter er derimot litt mer komplisert. FrP (2017, 110) mener at en privatisering av jernbanenettet vil gjøre togtilbudene billigere. FrP vil konkurranseutsette driften av fergestrekninger slik at kostnadene blir lavest mulig uten å gå utover sikkerheten (ibid., 111). Samtidig vil partiet imidlertid at ferger som trafikkerer riksveinettet skal være gratis, samt at staten skal finansiere både transportsikkerheten (ibid., 17) og veinettet (ibid., 16). FrP kommer med motstridende utsagn når det kommer til finansiering av jernbanenettet. Ved én anledning skriver de at staten skal ha ansvaret for å finansiere utbyggingen av jernbaner (ibid., 28). Ved en annen anledning hevder de at andre enn staten kan finansiere nye jernbanelinjer (ibid., 16).

Ønsket om statlig finansiering dukker også opp i FrPs helse- og omsorgspolitikk. FrP vil at staten skal finansiere enkeltpersoners utgifter til valgfrie helse- og omsorgstjenester. FrP mener denne løsningen vil føre til de beste og økonomisk mest fornuftige helse- og omsorgstilbudene (FrP 2017, 77). Denne reformen skal omfatte blant annet eldreomsorgen (ibid., 78), rusomsorgen, behandlinger av psykisk sykdom (ibid., 82) og rehabiliteringstjenester (ibid., 81). FrP vil også at

63 staten skal finansiere behandlingsforløpet i primær- og spesialisthelsetjenesten og ønsker at de helse- og omsorgstilbudene staten finansierer skal være av høy kvalitet (ibid., 80). De vil at pengene skal ”følge pasienten, slik at pasienten får behandling der det er ledig kapasitet, enten det er i et offentlig eller privat sykehus” (ibid., 2).

Analysen av partiprogrammet viste at FrP vil legge til rette for å la offentlige og private leverandører av helsetjenester konkurrere på like vilkår (FrP 2017, 83). Ønsket om å la offentlige og private aktører konkurrere på like premisser begrunnes ved flere anledninger med at dette vil føre til bedre tjenester. For eksempel mener partiet at kvaliteten i eldreomsorgen vil bedres ved konkurranse mellom sykehjemmene (ibid., 78). Samtidig vil FrP at staten skal finansiere enkeltpersoners utgifter til den velferdsprodusenten de selv velger å benytte (ibid., 77). De vil at staten skal dekke innbyggernes utgifter til for eksempel eldreomsorg (ibid., 78), rusomsorg (ibid., 82), og rehabiliteringstjenester (ibid., 81).

I nyhetsartiklene hevder FrP at de både har hevet kvaliteten på omsorgstilbudet (FrP 23.08.17, 319). FrP hevder at deres politikk har ført til økt bruk av private alternativer og større valgfrihet for pasientene. Denne politikken har bidratt til å redusere listene over pasienter som venter på behandling i helsevesenet med 70.000 (FrP 04.09.17b, 1). I nyhetsartiklene påpeker FrP at de i regjering har vedtatt å bevilge penger til blant annet bygging av både et nytt klinikkbygg på radiumhospitalet (FrP 30.08.17c) og over 10.000 sykehjemsplasser (FrP 05.09.17).

19 Jeg benytter referansestilen ”Chicago forfatter-år” slik denne beskrives på sokogskriv.no. Mitt datamateriale faller innunder referanser til ”artikler i nettaviser”. I utgangspunktet skal kilder av denne typen kun oppgis med forfatter, årstall og eventuelt sidetall i løpende tekst. Dersom flere av disse kildene er skrevet av samme forfatter og utgitt samme år, skal de i utgangspunktet tildeles bokstaver slik at henvisningene kan skilles fra hverandre. Ettersom mitt datamateriale består av flere nyhetsartikler enn det er bokstaver i alfabetet, valgte jeg å henvise til eksakt publiseringsdato istedenfor år. Artikler publisert samme dag ble tildelt bokstaver slik at henvisningene kan skilles fra hverandre. Artikkeltitler som starter med tall eller symboler fikk bokstav før artikkeltitler som starter med ord. Deretter ble bokstavene tildelt i alfabetisk rekkefølge etter første bokstav i artiklenes titler.

De gir også uttrykk for å ville innføre statlig finansiering av eldreomsorgen (FrP 31.08.17). Partiet har i regjering satset på ”bedre tjenester til innbyggerne” (FrP 06.09.17a), Helt konkret har FrP satset på blant annet skole og utdanning, helse og omsorg og samferdsel (FrP 23.08.17). Partiet har også satset på raskere og billigere veibygging og bedre vedlikehold av veier. De lover å styrke vedlikeholdet av veiene, og vil fortsette utbyggingen av veier og jernbane (FrP 08.09.17e).

Nyhetsartiklene fokuserer lite på forholdet mellom offentlige tjenester og privatisering, og inkluderer få data som kan brukes til å analysere FrPs politikk opp mot indikator 1. Ingen av funnene i avsnittet over dreier seg direkte om hvorvidt privatisering vil føre til bedre og billigere aktiviteter eller tilbud. Imidlertid viser disse eksemplene at FrP i nyhetsartiklene fremstiller offentlig satsning på forbedringer og utvidelser av offentlige tjenester og tilbud som positivt. Jeg holder det for usannsynlig at et parti som vil utføre offentlige aktiviteter bedre og billigere gjennom privatisering, samtidig vil fremstille satsning på slike tjenester i offentlig regi som positivt. Derfor tolker jeg funnene fra nyhetsartiklene som ikke forenelige med politikken FrP burde ført dersom de ønsket å utføre offentlige aktiviteter bedre og billigere gjennom privatisering.

8.2.2 Om byråkrati, monopolordninger og statseide bedrifter: syn på forholdet mellom staten og privat næringsliv

Forutsetningene for markedsøkonomi er et fritt og uavhengig næringsliv som har fri flyt av varer og tjenester, fri tilgang til markedene og ingen særbehandling eller konkurransehindrende avtaler. For å være et attraktivt land for næringsetablering må Norge ha stabile rammebetingelser med minst mulig byråkrati og skjemavelde (FrP 2017, 9).

Indikator to måler i hvilken grad FrPs politikk samsvarer med påstanden ”vi bør redusere den statlige kontrollen over privat næringsliv”. Eksempelet over viser at FrP er mot statlig byråkrati og andre former for statlige involveringer og inngrep

65 på handelsmarkeder og i privat næringsliv. Fremskrittspartiet vil liberalisere økonomien (FrP 2017, 25) og redusere byråkratiet slik at det blir enklere å skape og satse (ibid., 2). FrP vil fjerne juridiske detaljreguleringer og –styringer av næringslivet fra lovverket og heller bruke lovverket til å fastsette rammer som sikrer blant annet nøytralitet og forutsigbarhet for næringslivet (ibid., 22). Ifølge FrP kan byråkratiske reduksjoner samt andre vedtak som forbedrer bedriftenes rammebetingelser (ibid., 27) stimulere til innovasjon og økt verdiskapning (ibid., 26). FrP vil gjøre det enkelt å starte egen bedrift (ibid., 27, 28) uten tillatelse fra det offentlige. De vil også jobbe for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer etableringen av nye bedrifter (ibid., 26).

FrP hevder at bedrifter eies og drives best av private og profesjonelle (ibid., 9). Slik FrP ser det, hemmer politisk styring av bedrifter langsiktig tenkning og verdiskapning Derfor har de som målsetting å bygge ned det offentlige eierskapet i selskaper som konkurrerer med private aktører. FrP vil redusere både det offentlige eierskapet og den politiske innblandingen i bedriftenes hverdag. FrP mener statlig eierskap kan føre til misbruk av markedsmakt og skape usikkerhet rundt hvorvidt hensikten er politisk eller økonomisk gevinst. Derfor må det klargjøres hvorvidt formålet med statlige eierskap over bedrifter er politisk styring eller finansiell avkastning. FrP ønsker å samle det statlige eierskapet under ett departement i størst mulig grad (FrP 2017, 27). Videre vil partiet både hindre at offentlige bedrifter får konkurransevridende fordeler (ibid., 31) og avvikle statens eierskap i både oppdrettsnæringen (ibid., 33) og i selskaper som SAS (ibid., 111) og Bring (ibid., 110).

FrP ønsker å forenkle offentlig forvaltning, lover og regler (FrP 2017, 31) slik at reglene og rammeverket bedrifter og andre økonomiske aktører må forholde seg til blir forutsigbare og ukompliserte (ibid., 9). FrP vil redusere politikernes makt over landbruksnæringen. De vil innføre næringsfrihet i landbruket gjennom å avskaffe dagens landbruksreguleringer samt gjennom å avskaffe og forenkle lover som begrenser bøndenes frihet (ibid., 34). I tillegg vil FrP avvikle både konsesjons-, bo- og driveplikten samt ulike produksjonsbegrensninger og odelsreguleringer

(ibid., 35). FrP vil forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere (ibid., 117) og er mot innføring av særkrav og hindringer på boligmarkedet (ibid., 38). Partiet vil redusere de byråkratiske reguleringene av reindriftsnæringen (ibid., 36), skogbruket (ibid., 35) og fiskerinæringen (ibid., 32). FrP vil også gi alle handelsbedrifter fri etableringsrett (ibid., 38) og fjerne restriksjoner som forhindrer konkurranse mellom handels-, reiselivs- og servicebedrifter (ibid., 37). Videre vil FrP liberalisere alkohollovgivningen og fjerne reglene for åpnings-, salgs- og skjenketider for alkohol (ibid., 38).

To andre temaer som går igjen i partiprogrammet er syn på monopolordninger og statlig subsidiering. FrP frykter at statlig subsidiering av medier vil føre til at pressens kritiske holdning til statsstyret svekkes. I tillegg er de mot å la statsstøttede aviser konkurrere med bedriftsdrevne medier (FrP 2017, 17). Videre vil FrP ikke subsidiere pelsdyrnæringen (ibid., 34), og de vil redusere den statlige subsidieringen av både reindriftsnæringen (ibid., 36), landbruksnæringen (ibid., 35) og kollektiv transport (ibid., 112). Når det kommer til syn på markedsmonopoler gir FrP ved flere anledninger uttrykk for at de vil avskaffe flere monopolordninger. For eksempel vil FrP oppheve studentsamskipnadenes monopol på studentboliger slik at private aktører kan bygge studentboliger på lik linje med samskipnadene (ibid., 39). FrP vil også oppheve andre monopolordninger, inkludert Statens vegvesens monopol på førerprøver (ibid., 112 – 113), generelle handelsmonopoler samt monopolet på salg av alkoholholdige drikkevarer (ibid., 38).

Gjennom endringer av lover og forskrifter vil FrP (2017, 107) etablere et markedsstyrt transportmarked. De vil redusere omfanget av reguleringer av kollektivtransport og liberalisere transportnæringens rammebetingelser ved å blant annet la markedet bestemme prisnivået (ibid., 112). Fremskrittspartiet vil avvikle byråkratiske regler for bil og bilbruk, liberalisere regelverket for ombygging og oppbygging av kjøretøy og åpne for å tillate flere typer elektriske kjøretøy (ibid., 109). De vil også gjøre skinnegående transport mer

67 konkurransedyktig (ibid., 110), og innføre konkurranse mellom norske havner (ibid., 107).

Nyhetsartiklene fokuserer lite på forholdet mellom stat og privat næringsliv. FrP vil slutte opp om frihandel og ”ta kampen mot byråkrativeldet” (FrP 17.08.17c). Motstanden mot reguleringer av næringslivet begrunnes med at fravær av byråkrati kan bidra til å skape arbeidsplasser (FrP 23.08.17), FrP vil også legge til rette for både økonomisk vekst og nye arbeidsplasser (FrP 22.08.17b). FrP og regjeringen har tildelt nye letelisenser til olje- og gassbedrifter (Søviknes/FrP 24.08.17) og forenklet både plan- og bygningsloven og byggeforskriftene for boliger (FrP 16.08.17a). Videre har FrP ført en landbrukspolitikk der fokuset på samlede resultater har vært større enn på detaljreguleringer (FrP 29.08.17b). FrP vil vedta systemendringer slik at både livsviktige medisiner (FrP 04.09.17b) og hjelpemidler mot diabetes slippes raskere til på markedet (FrP 08.09.17g). I tillegg vil FrP og regjeringen opprette en låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft som skal brukes i Norge (FrP 30.08.17).

Ved én konkret anledning tar FrP til orde for at staten skal ta direkte kontroll over private bedrifter. For å svekke den svarte økonomien og bekjempe arbeidskriminalitet vil FrP blant annet ta tiltak som stans av virksomheter, bøter og arrest i formue som bankkonto, verdipapirer og eiendom enda oftere i bruk. FrP mener at bekjempelse av denne typen kriminalitet er viktig for å sikre både arbeidsplasser og en rettferdig konkurranse mellom bedriftene (FrP 17.08.17d).

I den grad FrP tar opp syn på forholdet mellom stat og privat næringsliv i nyhetsartiklene, fokuseres det ofte på ”kampen mot byråkrativeldet” (FrP 17.08.17c). FrP vil avbyråkratisere behandlingsprosedyrene medisiner (FrP 04.09.17b) og hjelpemidler mot diabetes (FrP 08.09.17g) må gjennom før disse slippes på markedet. De har forenklet reglene for boligbygging (FrP 16.08.17a), og mener at avbyråkratisering kan bidra til å skape arbeidsplasser (FrP 23.08.17). Bortsett fra motstand mot byråkratiske regler, avdekket analysen av

nyhetsartiklene få funn som kan brukes til å vurdere partiets politiske diskurs opp mot indikator 2.

8.2.2.1 Statlig kontroll versus statlige inngrep: drøfting av indikator to

I påstanden som måles av indikator 2, ”vi bør redusere den statlige kontrollen over privat næringsliv”, er begrepet ”kontroll” et nøkkelord. Hvor går skillet mellom statlig kontroll og øvrige former for statlige involveringer og reguleringer? Eksakt hva skal til for at man kan hevde at stater utøver kontroll over privat næringsliv? Handler det om statseide selskaper som konkurrerer mot private aktører? Eller omfatter det også lover og markedsreguleringer som aktørene må forholde seg til? I forbindelse med analysen av partiprogrammet viste det seg vanskelig å skille former for statlig kontroll fra øvrige reguleringer av og inngrep i privat næringsliv. Statseide bedrifter kontrolleres og styres av myndighetene og er underlagt statlig kontroll. Analysen av partiprogrammet viste at FrP er mot politisk innblanding i og eierskap over bedrifter (FrP 2017, 27) og vil avvikle statens eierskap i flere forskjellige selskaper (ibid., 27, 110, 111). Ettersom politisk innblanding i og eierskap over bedrifter er former for statlig kontroll viser disse funnene at FrP er mot direkte statlig kontroll over privat næringsliv.

Statlige monopolordninger er etter undertegnedes oppfatning et så omfattende inngrep i et marked at det grenser opp mot statlig kontroll til tross for at staten ikke nødvendigvis utøver direkte eierskap over bedriftene som tildeles monopol. Monopolordninger gir staten rett til å bestemme hvilke aktører som får og ikke får lov til å konkurrere om et marked, og gjennom å sikre én enkelt aktør eneretten til et marked hindrer monopolordninger effektivt all konkurranse om det aktuelle markedet. Sett utfra denne vinkelen kan FrPs ønske om å oppheve flere monopolordninger tolkes som et ønske om å redusere statens kontroll over privat næringsliv. Ved å innføre monopolordninger der staten bestemmer hvilken aktør som får eneretten til et marked sikres staten sterk grad av indirekte kontroll over det aktuelle markedet.

Jeg holder det for usannsynlig at statlig subsidiering av bedrifter og/eller næringer i seg selv vil føre til statlig kontroll. Derfor oppfatter jeg statlige næringssubsidier som eksempler på statlige markedsinvolveringer som ikke kan regnes som statlig kontroll. Hvorvidt byråkratiske regler og reguleringer kan oppfattes som former for statlig kontroll, er derimot mer diskutabelt. Byråkratiske reguleringer av for eksempel salgs- og skjenketider for alkohol kan oppfattes som inngrep som legger begrensninger på og/eller føringer for private bedrifter. Slik jeg ser det, er ikke ringvirkningene av disse begrensningene omfattende nok til at slike regler og reguleringer kan sies å føre til statlig kontroll over næringslivet. Derfor konkluderer jeg med at FrPs motstand mot byråkratiske bedriftsreguleringer ikke kan brukes til å vurdere hvorvidt partiet er for eller mot redusert statlig kontroll over privat næringsliv.

Det er totalt sett liten tvil om at funnene fra partiprogrammet indikerer at FrP er mot statlig kontroll over privat næringsliv. Spørsmålet om hvilke former for statlige vedtak og involveringer som kan regnes som statlig kontroll har kun betydning for hvor sterk FrPs motstand mot statlig kontroll over privat næringsliv er. FrPs motstand mot statlig kontroll er såpass sterk at debatten om forskjellen på statlig kontroll og statlig innflytelse ikke har avgjørende betydning for hvorvidt FrPs ståsted er i overensstemmelse med påstanden som måles av indikator 2 eller ikke.

8.2.3 Lite fokus, men tydelig standpunkt: syn på kommersielle privatskoler

I denne indikatoren analyseres datamaterialet opp mot følgende påstand: ”vi bør tillate kommersielle privatskoler”. Nyhetsartiklene fokuserer svært lite på skolepolitikk og sier ingenting om FrPs syn på kommersielle privatskoler. I partiprogrammet skriver Fremskrittspartiet imidlertid at det er det offentliges ansvar å både finansiere skolevesenet og å sørge for høy kvalitet i skolen. Likevel

mener partiet at det i større grad må åpnes for private aktører i utdanningssystemet (FrP 2017, 97, 15). FrP oppfatter private skoler som en viktig del av skolevesenet (ibid., 101) og vil gi disse skolene fri etableringsrett under forutsetning av at de oppfyller ulike krav til kvalitet og ikke hindrer integrering (ibid., 102). Partiet vil gi foreldre muligheten til fritt skolevalg for barna sine (ibid., 99) og mener at privatskoler er viktige dersom foreldrenes og elevenes valgfrihet skal være reell (ibid., 101).

8.2.4 Frihandel, bedrifter og privat næringsliv: Partiprogrammets syn på skatter og avgifter

”Det bør innføres et skattesystem som skal (…) stimulere til innsats og bidra til mindre byråkrati. (…) Det totale skattetrykket må være lavest mulig og særavgifter må fjernes dersom de ikke har en spesiell begrunnelse og er øremerket” (FrP 2017, 9). Indikator 4 måler i hvilken grad FrP mener det er ”rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i den nåværende økonomiske situasjonen”. FrP er for reduksjoner av skatter og avgifter (FrP 2017, 30), og oppgir sterk nedsettelse av skatter og avgifter som ett av deres hovedmål (ibid., 9). Fremskrittspartiet ønsker å innføre et mindre byråkratisk og mer effektivt skattesystem som motiverer til investeringer og bidrar til verdiskapning. Ifølge FrP bidrar høye skatter til å redusere arbeidsinnsatsen og vri investeringer bort fra Norge. Derfor må skattetrykket senkes dersom man skal tiltrekke seg og tilby lønnsomme bedrifter optimale rammebetingelser. FrP vil redusere beskatningen av lønn (ibid., 29) og føre en skatte- og avgiftspolitikk som sikrer gründere gode rammevilkår (ibid., 27 – 28). Videre vil partiet forenkle skattleggingen av ettmannsforetak (ibid., 28), avvikle særnorske skatter, og sikre norske bedrifter internasjonalt konkurransedyktige skattebetingelser (ibid.: 30).

Fremskrittspartiet (2017, 30) mener at avgifter kun skal brukes til å dekke de utgiftene avgiftsbelagte tjenester eller varer påfører samfunnet. De mener at dagens avgiftsregime i stor grad er urimelig, og vil innføre et mer oversiktlig

71 avgiftssystem (ibid., 29). FrP vil hindre gjeninnføring av arveavgiften (ibid., 30), og ellers fjerne (ibid., 29) eller vri avgifter over mot forbruk (ibid., 16). FrP vil redusere bilrelaterte avgifter betydelig, herunder blant annet omregistreringsavgiften, engangsavgiften ved kjøp av ny bil, samt årsavgiften. Partiet vil fjerne veibruksavgiften på drivstoff for kjøretøy som ikke benytter vei (ibid., 30), og vil at registreringsavgiften kun skal dekke selvkost. Partiet vil fjerne bompengestasjoner fra offentlige veier, og avvise skatter og avgifter som enten bidrar til å fordyre transport (ibid., 109) eller sikter på å regulere bruk av transportformer (ibid., 17).

Når det kommer til avgifter og privat næringsliv, vil FrP innføre et avgiftssystem som er tilpasset internasjonal konkurranse. Partiet vil redusere tollavgifter, øke grensen for tollfri import og fjerne både flypassasjeravgiften og arbeidsgiveravgiften for lærlinger (FrP 2017, 30). FrP vil innføre et lavere skatte- og avgiftssystem for skogbruksnæringen (ibid., 35) og sørge for at miljøavgifter i større grad øremerkes miljøformål (ibid., 30). De vil redusere både alkohol- og tobakksavgiften og merverdiavgiften på servering (ibid., 38). Partiet vil forenkle skatte- og avgiftssystemet for reiselivet og mener at et lavere avgiftsnivå vil bidra til ”å beholde Norge som et attraktivt reisemål (…)” (ibid., 37).

Skatte- og avgiftspolitikken som kommer til uttrykk i partiprogrammet er i all hovedsak rettet mot bedrifter og næringsliv og bærer tydelig preg av et negativt syn på skatter og avgifter. Selv om partiet ikke sier rett ut at det er rom for betydelige skatte- og avgiftsreduksjoner i dagens økonomi tyder deres ønsker om å foreta omfattende skatte- og avgiftsreduksjoner på at partiets holdninger samsvarer med påstanden som måles av indikator fire.

8.2.5 Om bilavgifter, skattlegging og ”folk flest”: Nyhetsartiklenes syn på skatter og avgifter

I nyhetsartiklene påpeker FrP at de ”er klare på at skattene skal videre ned” (FrP 01.09.17a) og ”går til valg på å kutte skatter og avgifter” (FrP 22.08.17b). FrP mener økt skatt er en dårlig løsning (FrP 23.08.17) og gir i flere artikler uttrykk for at de vil senke skatter (f. eks. FrP 01.09.17a; FrP 22.08.17b). Sammen med regjeringen har FrP sørget for en rekordsatsning på skattelettelser (FrP 06.09.17a). De har innført betydelige skattelettelser for folk flest (FrP 07.09.17b), familier (FrP 01.09.17a) og pensjonister (FrP 04.09.17a). Regjeringen har vedtatt skattelettelser på totalt 22 milliarder kroner (FrP 23.08.17). De har også økt frikortgrensen for blant annet skattefrie sommerjobber med over 15.000 kroner (FrP 16.08.17a). FrP mener det er en sammenheng mellom lavere skatter og høyere vekst (FrP 22.08.17b) og vil fortsette arbeidet med å redusere skatte- og avgiftsnivået (FrP 07.09.17b).

FrP har senket avgiftsnivået for folk flest betydelig (FrP 07.09.17b) og har sammen med regjeringen fjernet enkelte avgifter (FrP 01.09.17a), inkludert arveavgiften (ibid.; FrP 08.09.17f; FrP 23.08.17). Ett konkret politikkområde der FrP vil senke avgiftsnivået er bilrelaterte avgifter. FrP vil gjøre det billigere å ha bil (FrP 07.09.17a) og har arbeidet for å redusere bilavgiftene i lang tid. De har redusert bilavgiftene (FrP 01.09.17a) og sørget for at bilistene betaler mindre i bilrelaterte avgifter enn de får igjen i form av vei (ibid.; FrP 08.09.17e).

Nyhetsartiklenes skatte- og avgiftspolitikk er for det meste rettet mot enkeltpersoner. Motstanden mot skatter og avgifter begrunnes ofte med at høye skatter og avgifter vil ramme enkeltpersoner, familier og/eller pensjonister. Heller ikke her sier FrP rett ut at de mener det er rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i dagens økonomi, men standpunktet de inntar indikerer likevel at partiet mener at norske bedrifters og nordmenns økonomi ikke bare vil tåle, men attpåtil være tjent med omfattende reduksjoner av skatter og avgifter.

8.2.6 Syn på eiendomsskatt og formuesskatt

73 I partiprogrammet beskriver FrP eiendomsskatten som en usosial skatteform ”som stadig flere kommuner pålegger innbyggere og næringsliv” (FrP 2017, 23). De oppfatter eiendomsskatten som en usosial (ibid., 10) og uverdig dobbeltbeskatning av innbyggere og næringsliv som verken tar hensyn til enkeltpersoners inntekt, gjeldsgrad (ibid.: 39) eller betalingsevne. FrP mener eiendommer ikke skal være skatteobjekter og vil fjerne loven om eiendomsskatt (ibid., 10).

I nyhetsartiklene hevder FrP at ”boligen din er et hjem, ikke et skatteobjekt” (FrP 08.09.17f). FrP mener eiendomsskatten går utover blant annet minstepensjonister og småbarnsfamilier (ibid.) og rammer blindt. De kritiserer kommunene for å ikke fjerne eiendomsskatten, en skattleggingsform de mener har blitt en ”hvilepute for politiske prioriteringer” (FrP 01.09.17a). FrP lover å fjerne denne skatteformen dersom de får fortsette i regjering20 (FrP 08.09.17f).

Indikator fem måler i hvilken grad FrPs syn på formuesskatt samsvarer med påstanden ”formuesskatten bør avskaffes”. Partiprogrammet gir tydelig uttrykk for motstand mot formuesskatten. FrP beskriver formuesskatten som en dobbeltbeskatning som må avvikles. Formuesskatten hemmer privat eierskap (FrP 2017, 30), fører til utflytting og tap av arbeidsplasser og betales av blant annet pensjonister og arbeidere. Formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd, hvilket kan medføre at grunnleggere av voksende selskaper som fortsatt ikke har tjent penger må ta ut utbytte, ta opp lån eller selge aksjer for å finansiere betalingen av formuesskatten (ibid., 29).

I nyhetsartiklene kommer FrPs motstand mot formuesskatten til syne gjennom kritikk av Aps planer om å øke statens inntekter fra denne skatteformen. FrP viser til statistikker som igjen indikerer at Aps planlagte skatteøkninger vil gi uføretrygdede som betaler formuesskatt en skatteøkning på 5100 kroner. Om lag 36 700 trygdede vil bli hardt rammet av Aps planlagte økning av formuesskatten

20 Se også FrP (07.09.17a, 1).

med cirka 5 milliarder kroner (FrP 28.08.17a). FrPs kritikk av Arbeiderpartiets planlagte skatteøkninger gjør det tydelig at FrP er mot formuesskatt.

8.2.7 Om partiprogrammet, skattekutt og utbygging av offentlige tjenester

Indikator seks måler påstanden ”det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten”. Ingen av kapitlene som analyseres inkluderer data som setter skattlegging og offentlige tjenester i forbindelse med hverandre. Mye av empirien fra partiprogrammet dreier seg imidlertid om offentlige tjenester og faller dermed delvis innenfor denne indikatoren. På den ene siden vil FrP avskaffe de regionale helseforetakene (FrP 2017, 83), avvikle fylkeskommunene (ibid., 112) og omorganisere skolevesenet (ibid., 101). FrP vil også effektivisere forvaltningen av NAV (ibid., 91), avvikle fylkestinget, Sametinget (ibid.: 20) og fylkesmannsembetet og redusere antall direktorater, offentlige utgifter og byråkrati (ibid., 22).

På den andre siden vil FrP både bygge ut mange forskjellige statlige tilbud og sikre befolkningen grunnleggende velferdsgoder (FrP 2017, 11). FrP vil at staten skal ha ansvar for både infrastruktur (ibid., 16) og for utbygging av veier og jernbane. De vil bygge både et høyhastighetsveinett og dobbeltsporede jernbaner rundt byområdene (ibid., 107). De vil også utvide og bygge ut både kommunale veier (ibid., 108) og oppgradere havner som utgjør møtepunkter for sjø-, vei- og banetransport (ibid., 112).

Når det kommer til helse og omsorg vil FrP ta i bruk all offentlig og privat kapasitet for å fjerne ventetiden på behandling i helsevesenet (ibid., 77). I tillegg vil de også opprette et nasjonalt eldreombud, utvide sykehjemmenes kapasitet og styrke eldre pleietrengendes rett til sykehjemsplass (ibid., 78). Videre vil FrP styrke blant annet tannhelsetjenesten (ibid., 79), primærhelsetjenesten (ibid., 80) og jordmortjenesten (ibid., 81). De vil investere i sykehusutstyr, opprette protonsentre for kreftbehandling (ibid., 84) og øke kapasiteten til Rikshospitalets

75 transplantasjonsavdeling (ibid., 85). I tillegg vil FrP åpne for å utvide sykelønnsordningen ved alvorlig sykdom (ibid., 88).

Den økonomiske sosialhjelpen skal finansieres av staten og forvaltes av NAV (FrP 2017, 15). FrP vil også innføre et ”fleksibelt lønnstilskudd” for å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid (ibid., 89). Videre vil de blant annet øke både fribeløpet i nye uførestønader, opptjeningen av tilleggspensjon for unge uføre (ibid., 93) og satsingen på arbeidstreningsprosjekter for unge sosialhjelpsmottakere (ibid., 91) FrP vil også gjøre ordningen med transport av funksjonshemmede til og fra jobb og/eller utdanning permanent (ibid., 89) og innføre en nasjonal transportordning for personer med nedsatt funksjonsevne og/eller spesielt transportbehov (ibid., 93).

Når det kommer til skole og utdanning vil FrP innføre statlig (ibid., 97) stykkprisfinansiering av videregående skolers undervisningsutgifter (ibid., 102) og utvide ordningen med bedriftshospitering for yrkesfaglærere kraftig (ibid., 100). I tillegg vil de foreta større investeringer i opprustning av skolebygg (ibid., 101) og overføre ansvaret for og finansieringen av fagskolene til staten. De vil også finansiere utenlandske studieplasser for de beste norske studentene og styrke finansieringen av universiteter og høyskoler (ibid., 103).

8.2.8 Om nyhetsartiklene, skattekutt og offentlige tjenester: selvmotsigelser i FrPs politikk

”Det er ingen motsetning mellom det å la folk beholde mer av sine egne inntekter og å (…) satse på sykehjem, bygge sykehus og styrke forsvaret. Regjeringen har senket skattene (…), samtidig som vi har satset på politi, forsvar, trygghet og beredskap” (FrP 23.08.17). Dette sitatet indikerer at FrP ikke mener at det er noen motsetning mellom å senke skatter og avgifter og samtidig styrke, forbedre og/eller bygge ut offentlige tjenester og/eller velferdstilbud. Dette standpunktet kommer til uttrykk i flere forskjellige artikler. For eksempel hevder finanspolitisk talsmann Hans A. Limi at påstander om ”at skattekutt er det samme som

velferdskutt ikke henger på greip. Vi klarer å senke skattene samtidig som vi bedrer velferden (…)” (FrP 22.08.17b, 2). FrP mener det er ”fullt mulig å tilby gode tjenester uten å kreve skatt på folks hjem” (FrP 01.09.17a) og har i regjering satset på både ”bedre tjenester til innbyggerne og skattelettelser” (FrP 06.09.17a).

Satsing på samferdsel vil være en viktig forutsetning for å oppnå økonomisk vekst (FrP 23.08.17). Regjeringen har sørget for en rekordstor satsning på infrastruktur (06.09.17a), og en fortsatt satsing på dette området kan bidra til å skape arbeidsplasser. FrP har sørget for at det bygges mye mer jernbane enn tidligere (FrP 23.08.17). I tillegg har partiet satset massivt på raskere og billigere veibygging21 og bedre vedlikehold av veier. I løpet av neste regjeringsperiode lover FrP å bygge og utvide veier og jernbane, og styrke vedlikeholdet av veiene ytterligere22 (FrP 08.09.17e).

FrP har både økt studentenes studiestøtte og arbeider for å utvide perioden for utbetaling av studiestøtte til elleve måneder (FrP 16.08.17a). I tillegg har regjeringen Høyre/FrP sørget for en rekordsatsning på kunnskap (FrP 06.09.17a), pusset opp skoler og gitt flere lærere videreutdanning. FrP mener det er viktig å satse på forskning (FrP 23.08.17) og har sammen med regjeringen økt statens bidrag til petroleumsforskning (Søviknes/FrP 24.08.17). FrP vil også innføre landsdekkende dyrepoliti (FrP 08.09.17b) og innlemme nye hjelpemidler mot diabetes i helsevesenets refusjonsordning (FrP 08.09.17g). For å styrke bekjempelsen av arbeidskriminalitet har FrP i regjering styrket samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og NAV, økt antall kontroller og opprettet fem sentre rettet mot arbeidskriminalitet. For å trappe opp kampen mot arbeidskriminalitet ytterligere vil FrP blant annet øke antall kontroller og styrke både den operative innsatsen og sentrene mot arbeidskriminalitet (FrP 17.08.17d).

21 Se også FrP (07.09.17b), FrP (23.08.17) og FrP (08.09.17e). 22 Se også FrP (07.09.17a: 1) og FrP (07.09.17b: 2).

77 Regjeringen har pusset opp sykehus (FrP 23.08.17) og sørget for en rekordsatsning på blant annet helse (FrP 06.09.17a). FrP har i regjering redusert ventelistene i helsevesenet (FrP 04.09.17b; FrP 30.08.17c), hvilket de lover å fortsette med (FrP 07.09.17b). De har også forbedret sykehusenes økonomi og økt antall pasienter som behandles i helsevesenet23. FrP og regjeringen har bevilget penger til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet (FrP 30.08.17c) og innført et screeningprogram for tarmkreft (FrP 07.09.17c). I tillegg vil regjeringen innføre såkalt pakkeforløp ved behandling av psykisk helse, rus og utmattelses-, muskel-, skjelett- og, smertesykdommer (FrP 01.09.17c).

Når det kommer til eldreomsorg har FrP styrket eldres rettigheter, et arbeid de lover å fortsette med (FrP 07.09.17b). FrP har satt av midler til bygging av over 10.000 sykehjemsplasser (FrP 05.09.17) og ønsker å innføre statlig finansiering av eldreomsorgen (FrP 31.08.17). FrP vil sikre de eldre like god omsorg uavhengig av bosted og opprette et eget eldreombud (FrP 07.09.17a). De vil også innføre en tilskuddsordning for bygging og opprustning av kommunale sykehjemskjøkken (FrP 08.09.17c; FrP 04.09.17c). Disse funnene indikerer at FrP er positive til utbygginger av statlige tjenester.

Påstanden om at det ikke er noen motsetning mellom å redusere skatter og avgifter og samtidig bygge ut offentlige tjenester (FrP 23.08.17; FrP 22.08.17b) fremstår både ulogisk og selvmotsigende. Skatter og avgifter er viktige inntektskilder, og statens inntekter må til enhver tid være tilstrekkelige til å finansiere offentlige institusjoner og tjenester. FrPs ønske om å fjerne eiendomsskatten, hindre gjeninnføring av arveavgiften (FrP 08.09.17f) og senke skatter og avgifter (FrP 22.08.17b) vil føre til at statens evne til å finansiere offentlige oppgaver og tjenester reduseres. Samtidig tyder andre funn fra nyhetsartiklene på at FrP blant annet vil styrke forsvaret (FrP 23.08.17), bygge veier (FrP 08.09.17e) og utføre omfattende utbygginger av statlige helse- og omsorgstilbud (FrP 04.09.17b; FrP 30.08.17c; FrP 05.09.17). Slike utbygginger av

23 Se også FrP (23.08.17: 2)

statlige tilbud vil føre til økte utgifter som i mange tilfeller må dekkes gjennom økte inntekter. Konsekvensene for den statlige økonomien gjør derfor at ønskene om å både senke skatter og avgifter og samtidig bygge ut offentlige tjenester fremstår uforenelige. FrPs argumentasjon om at det er mulig å både senke skatter og avgifter og samtidig bygge ut offentlige tjenester fremstår derfor både selvmotsigende og ulogisk.

8.3 Populisme, høyrepopulisme og den innvandringskritiske dimensjon

8.3.1 Folkeavstemninger, sofistikerte ord og beskrivelser av folket: om folkeappellering i partiprogrammet

”Makt bør overføres fra politikerne til folk flest. Dette vil vi gjøre ved å la innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom å overlate flere av det offentliges oppgaver til enkeltmennesker (…)” (FrP 2017, 8). I dette sitatet appellerer FrP til folket gjennom referanser til ”folk flest” og ”innbyggerne”. Jagers og Walgrave (2007, 323) hevdet at populister benytter begrepene ”folket”, ”det offentlige”, ”innbyggerne”, ”velgerne”, ”skattebetalerne”, ”beboerne”, ”konsumentene” og ”befolkningen” ofte i forbindelse med folkeappellering. Min analyse av partiprogrammet avdekket ingen funn av begrepet ”konsumentene”. Videre er.de resterende begrepenes frekvens i partiprogrammet svært varierende. FrP hevder at de er ”et handlekraftig alternativ for å sikre en enklere og tryggere hverdag for folk flest” (FrP 2017, 2). De mener at ”folk flest bør få større anledning til å ta vare på seg selv (…) med et minimum av statlig kontroll og styring” (ibid., 8).

FrP mener at det å la innbyggerne i større grad ta egne valg uten innblanding fra det offentlige vil føre til gode løsninger, mangfold og konkurranse (ibid., 21). Ved å redusere skattleggingen av innbyggerne vil FrP overføre makt fra politikerne til

79 folk flest (FrP 2017, 8). De mener at avbyråkratisering vil føre til at det frigjøres ressurser som kan brukes på bedre måter for folk flest (ibid., 22). FrP skriver at folk flest allerede har fått lavere skatt (FrP 2017, 2), og hevder at deres kommunepolitikere jobber for å utnytte skattebetalernes penger effektivt (ibid., 23). I tillegg mener de også at et pensjonssystem som er enkelt å forstå ”kan være avgjørende for folks økonomiske disposisjoner” (ibid., 91). FrP mener at ”den beste løsningen for å få folk ut av rusmiddelmisbruket er gjennom frivillig avrusning og rehabilitering” (ibid., 82). De hevder også at en sunn økonomisk utvikling og økonomisk orden er avgjørende for ”folks trygghet i hverdagen” (ibid., 25).

FrP mener at den offentlige maktkonsentrasjonen gjør statlige stillinger mer attraktive enn selvstendig verdiskapning (FrP 2017, 8). Partiet vil begrense det offentliges makt, og vil ikke at det offentlige skal ta på seg oppgaver som også kan utføres ”av enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner” (ibid., 9). De beskriver det offentlige byråkratiet som ”en trussel mot enkeltmenneskets mulighet for utfoldelse” (ibid., 10), og vil ”redusere det offentliges mulighet til å regulere den privats sfæren” (ibid., 14). Videre er det ifølge FrP irrasjonelt at mange mennesker må leve på offentlige overføringer i påvente av behandling i helsevesenet (ibid., 15).

Eksemplene i avsnittene over viser at FrP ofte refererer til folket gjennom bruk av begreper som ”folk flest”, ”innbyggerne”, ”folket” eller ”befolkningen”. Til tross for at disse begrepene ved flere anledninger ikke brukes til å tale folkets sak eller vise innsikt i folkets behov, oppfyller bruk av disse begrepene i seg selv til folkeappellering. Grunnen er at bruk av begreper som ”folket”, ”innbyggerne” og ”befolkningen” i seg selv kan oppfattes som referanser til folket. Ettersom referering til folket i seg selv er et kriterium ved ”folkeappellering”, kan bruk av disse begrepene i seg selv regnes som appellering til folket.

Ifølge FrP tar deres ideologiske grunnlag ”utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine” (ibid., 8). FrP gir uttrykk for å være ”svært kritiske til enhver (…) overføring av myndighet fra

borgerne til det offentlige” (FrP 2017, 9), og mener at ”det offentlige må stå i et tjenerforhold til innbyggerne” (ibid., 10). FrPs motstand mot overføring av myndighet fra folket til myndighetene, og ønsket om at offentlige myndigheter skal tjene befolkningen, kan tolkes former for vektlegging av folkets suverenitet.

FrPs politikk bygger på folkestyre (FrP 2017,, 9), og partiet vil åpne for bruk av folkeavstemninger (ibid., 20), slik at folket får direkte beslutningsrett (ibid., 12). Folkeavstemninger kan oppfattes som en måte å la allmennhetens syn på politiske spørsmål komme til uttrykk, og ved å gi velgerne beslutningsrett vil folket få mer direkte politisk makt enn de har per dags dato. Av disse grunnene kan FrPs ønske om innføring av folkeavstemninger tolkes som en måte å vektlegge folkets suverenitet og allmennviljen. Dermed oppfyller disse funnene det kriteriet for folkeappellering som dreier seg om vektlegging av folkets suverenitet og allmennviljen (jfr. Jagers og Walgrave 2007, 323).

Jagers og Walgraves operasjonalisering oppgir bruk av dagligdags språk som et typisk populistisk trekk. I partiprogrammet brukes store, tunge og/eller vage ord og uttrykk som ikke er vanlige å bruke i et dagligdags språk. For eksempel benytter partiprogrammet begrepene måleindikatorer (FrP 2017, 64), protonsenter (ibid., 84), flyktningenes nærområder (ibid., 62), realitetsbehandling (ibid., 61), hospitering i bedrift (ibid., 100), stykkprisfinansiering (ibid., 101), og odelsreguleringer (ibid., 35). Dette er ikke begreper og uttrykk som er enkle å forstå i seg selv, og FrP forklarer heller ikke hva flere av disse uttrykkene betyr. Disse begrepene gjør FrPs budskap vanskelige å forstå, og er ikke forenelig med det kriteriet for ”folkeappellering” som dreier seg om bruk av et dagligdags språk.

Partiprogrammet inkluderer også flere eksempler på utsagn som er vanskelige å forstå. For eksempel vil ikke FrP gi ”bedre ytelser til personer uten opptjening enn til innbyggere med lang botid og opptjening i folketrygden” (ibid., 92). De vil ”reversere fordyrende detaljkrav til universell utforming, byggemåte og energikrav knyttet til nybygg” (ibid., 39). I tillegg vil FrP ”fremme vårt eierskap i nordområdene” og ”øke innovasjon og forskning rettet mot nordområdenes

81 utfordringer (…)” (ibid., 56). Disse utsagnene er vage, ulne og vanskelige å forstå, og de benytter et språk som ikke er dagligdags.

8.3.2 Om økonomi, terrorbekjempelse og ”folk flest”: folkeappellering i nyhetsartiklene

FrP hevder de har fått til mye til glede for folk flest (FrP 07.09.17b) og ”vil arbeide for å gi (…) folk flest en enklere hverdag (…)” (FrP 08.09.17e). FrP vil legge til rette for at private bedrifter kan ansette flere folk (FrP 22.08.17b). De mener at en svekkelse av den svarte økonomien vil føre til at man kan finansiere mer velferd og skattelettelser for folk flest (FrP 17.08.17d). I tillegg mener partiet at regjeringens forvaltning av olje- og gassinntektene vil være til glede for både folk i dag og for kommende generasjoner (FrP 06.09.17a). FrP hevder også at rask tilgang på livsviktige medisiner er svært viktig for å sikre folks trygghet i hverdagen (FrP 04.09.17b).

Siv Jensen mener FrPs oppstramminger av innvandringspolitikken har vært til glede for folk flest (FrP 07.09.17b). Sylvi Listhaug mener på sin side at det er veldig viktig å øke befolkningens kunnskap om betydningen av å føre en ansvarlig innvandringspolitikk (FrP 30.08.17b). Hun hevder at dersom man skal bevare de velferdstjenestene folk flest er avhengig av må innvandringspolitikken strammes ytterligere inn (FrP 08.09.17a). For å sikre tryggheten til folk flest vil FrP blant annet sende kriminelle utlendinger ut av landet. De hevder at utenlandske forbrytere som nekter å samarbeide med politiet skaper store utfordringer for folks trygghet. Derfor bør kriminelle personer som skal sendes ut av landet sitte i fengsel og ikke befinne seg ute blant folk (FrP 08.09.17d).

FrP mener at folkets trygghet er viktigere enn terroristers rettigheter, og vil prioritere folks rettigheter fremfor terroristenes. De hevder at vern av innbyggernes trygghet er politikernes viktigste oppgave (FrP 22.08.17a). For å ta ansvar for folks trygghet, vil FrP bevæpne politiet (FrP 01.09.17d). Slik bevæpning

vil styrke innbyggernes beskyttelse mot terror (FrP 22.08.17a), og gjøre politiet bedre i stand til å beskytte folk flest (FrP 01.09.17d).

FrP oppfatter skattereduksjoner som ”bra for (…) folk flest” (FrP 01.09.17a), og hevder at regjeringen har senket skattene for folket (FrP 23.08.17). De går til valg på å senke skater og avgifter (FrP 01.09.17a) slik at folk skal få større insentiv til å jobbe mer og mer å rutte med (FrP 22.08.17b). FrP mener eiendomsskatten blir urimelig høy for mange, og hevder at folk har måttet ta barna ut av barnehagen for å ha råd til å betale denne skatten (FrP 01.09.17a). FrP mener Norge trenger en regjering som vil redusere avgifter samtidig som den ”respekterer folks hverdag og økonomi” (FrP 08.09.17e). De mener bygging og vedlikehold av veier dreier seg om ”å ta folks hverdag på alvor” (ibid.) og vil ”arbeide for å gi bilistene og folk flest en enklere hverdag” (ibid.).

Ifølge Fremskrittspartiet finnes det ikke lokalpolitisk vilje til å la de økonomiske resultatene komme innbyggerne til gode gjennom å fjerne eiendomsskatten (FrP 01.09.17a). De håper velgerne husker at Senterpartiet sier noe annet i opposisjon enn i regjering (FrP 29.08.17b), og mener at et screeningprogram for tarmkreft vil sikre hele befolkningen likeverdig behandling (FrP 07.09.17c). De vil også ha bedre kontroll over de økonomiske overføringene av skattebetalernes penger til EU (FrP 17.08.17c). I eksempelet der FrP kritiserer Sp henvender partiet seg til velgerne, men uten å fremstille seg som folkets reelle representant eller å vise nærhet til befolkningen.

Språket FrP benytter i nyhetsartiklene er lettlest og enkelt å forstå. For eksempel mener FrP at vi må ”kunne forvente at mennesker som bosetter seg i Norge har lært norsk etter fem år” (FrP 06.09.17b) og at det må ”stilles krav til den enkelte om å gjøre en innsats” (ibid.). FrP mener at innvandrere ”må lære seg norsk, ellers mister de ytelsene sine” (ibid.). FrP vil også arbeide for å forenkle bilistenes hverdag også de neste fire årene. De mener at man skal ha valgfrihet når man reiser og vil ”gjøre mer for å få mer igjen for pengene” (FrP 08.09.17e). FrP mener at ”bilen har kommet for å bli, og det må vi legge til rette for (…) uten å gjøre store

83 innhogg i bilistenes økonomi” (ibid.). FrP vil at folk skal få beholde mer av egne penger (FrP 01.09.17a). Når det kommer til politi og sikkerhet mener FrP ”det er politikernes plikt å gi politiet det de trenger for å holde folk flest trygge” (FrP 01.09.17d). FrP mener også at det er viktigere ”at nyutdannede håndverkere får trygge og ordentlige jobber (…) enn hva EU enn måtte mene om dette” (FrP 17.08.17d).

Enkelte av setningene i avsnittene over bruker et så enkelt språk at de må leses i kontekst dersom de skal gi konkret mening. For eksempel må man lese konteksten til setningen ”vi skal gjøre mer for å få mer igjen for pengene” for å forstå at temaet er effektivisering av pengene som brukes på veier (FrP 08.09.17e). Også setningen ”det er politikernes plikt å gi politiet det de trenger for å holde folk flest trygge” må leses i kontekst for at man skal forstå at dette dreier seg om bevæpning av politiet (FrP 01.09.17d). Ved enkelte anledninger benytter FrP vanskelige begreper slik som vedlikeholdsetterslep (FrP 08.09.17e) eller glukosemålingssystem (FrP 08.09.17g). Likevel er konklusjonen at språket i nyhetsartiklene er enkelt og dagligdags. Dette er i tråd med det kriteriet for appellering til folket som dreier seg om bruk av et enkelt og dagligdags språk.

FrP kommer med flere utsagn som appellerer direkte til velgernes stemmerett. De hevder for eksempel at ”hvis du vil fjerne den usosiale eiendomsskatten, må du stemme på Fremskrittspartiet” (FrP 08.09.17f). Siv Jensen sier at ”hvis du ønsker at Fremskrittspartiet skal få fortsette jobben i regjering, må du bruke stemmeretten” (FrP 07.09.17b). Hun hevder at ”frie og åpne valg er grunnsteinen i demokratiet vårt” (ibid.) og synes ”det er viktig at folk bruker stemmeretten sin” (FrP 11.09.17). Partiet hevder også at ”det lønner seg for lommeboken å stemme FrP” (FrP 01.09.17a).

8.3.3 Om EU, staten og skatter og avgifter: elitekritikk i FrPs retorikk

Gjennomgangen av partiprogrammet avdekket meget få funn av elitekritiske utsagn. Ved to anledninger kommer FrP med beskrivelser av det de oppfatter som

folkelig mistillit til staten og myndighetene. I ”Markedsøkonomi” gir Fremskrittspartiet uttrykk for at ”det må skapes tillit mellom (…) innbyggerne og offentlige myndigheter” (ibid., 25). Her gir partiet direkte uttrykk for at det eksisterer en folkelig mistillit til statlige myndigheter. I det andre eksempelet hevder FrP at ”befolkningen mister tillit til rettsstaten når gjerningsmenn (…) kan gå fritt rundt i påvente av soning”24 (FrP 2017, 51). Begge eksemplene kan tolkes som beskrivelser av mistillitsforhold mellom folket og eliten representert ved henholdsvis offentlige myndigheter og rettsstaten..

Partiprogrammet brukes også til å uttrykke motstand mot medlemskap i Den Europeiske Union (EU). Denne motstanden begrunnes med at EU ifølge FrP har utviklet seg til å bli et overnasjonalt byråkrati som ”legger hindringer i veien for folk flest” (ibid., 56, 13). FrP fremstiller EU-byråkratiet som et hinder som står i veien for folket, men de fremstiller ikke EU som om EU ikke kjenner folkets behov. Videre gir ikke FrP EU skylden for alle problemer og utfordringer. Beskrivelsen ”legger hindringer i veien for folk flest” kan imidlertid tolkes dithen at FrP fremstiller forholdet mellom folket og EU som et motsetningsforhold. Derfor konkluderer jeg med at FrPs fremstilling av EU er elitekritisk.

Nyhetsartiklene inkluderer langt mer kritikk enn det partiprogrammet gjør. Ved et par anledninger kommer FrP med kritikk av staten som muligens kvalifiserer til elitekritikk. FrP hevder at bilistene ikke ”skal være statens melkeku! (…) Folk flest fortjener å ha en trygg hverdagsøkonomi, ikke at staten skal kreve inn enda mer” (FrP 08.09.17e). I dette eksempelet går FrP langt i å hevde at statlige bilavgifter robber bilistene samt at økte avgifter vil føre til en økonomisk utrygg hverdag for folk flest. Dette utsagnet kombinerer liberalismens motstand mot statlige avgifter med henspillinger på folkets behov og økonomiske situasjon. Ettersom eksempelet ikke fremstiller forholdet mellom folket og bilistene og stat og avgifter som et motsetningsforhold er det likevel ikke mulig å konkludere med at dette utsagnet er

24 Dette sitatet er en del av et lengre avsnitt. Senere i det samme avsnittet konkretiserer FrP (2017, 51) at de vil la kriminelle utlendinger sone straffen i hjemlandet.

85 elitekritisk. Derfor blir konklusjonen at dette utsagnet ikke er høyrepopulistisk elitekritikk, men et utsagn som kombinerer markedsliberalismens motstand mot avgifter med folkeappellering.

I ”Helsekøene skal videre ned” hevder FrP at dagens system står ”i veien for pasientene, men for FrP vil det alltid være viktigst å sette enkeltmennesket foran systemet” (FrP 04.09.17b). Dette utsagnet dreier seg om byråkratiske systemer og reguleringer som fører til at det tar lenger tid før nye kreftmedisiner slippes til på markedet og gjøres tilgjengelige for pasienter. Denne kritikken kan tolkes på flere måter. Fra et liberalistisk ståsted kan dette utsagnet tolkes som kritikk av et omfattende byråkrati og statlige reguleringer. Fra et høyrepopulistisk perspektiv kan dette utsagnet tolkes som at FrP fremstiller forholdet mellom kreftpasientene og stat og byråkrati der FrP tar pasientenes parti. Avhengig av hvilken tolkning som legges til grunn kan dette utsagnet derfor tolkes som både markedsliberalistisk kritikk og som høyrepopulistisk elitekritikk.

Utviklingen med at etnisk norske flytter fra nabolag med mange innvandrere er resultatet av en hodeløs og naiv innvandringspolitikk gjennom mange år. (…) Utviklingen vi ser i de mest innvandringstette bydelene (…) er et direkte resultat av den politikken de øvrige partiene, med Arbeiderpartiet i spissen, har ført. Folk ønsker gode oppvekstvilkår for barna sine, og derfor flytter de fra segregerte områder (Fremskrittspartiet 15.08.17).

Avsnittet over bærer preg av elitekritikk av alle andre politiske partier. FrPs innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari retter sterk kritikk mot andre partiers innvandringspolitikk. Han bruker svært sterke ord slik som ”hodeløs” og ”naiv”, og ved å hevde at flyttetendensene i Oslo er et direkte resultat av Aps og de øvrige partienes politikk gir han alle andre politiske partier enn FrP skylden for tendensene i Oslo. Dette oppfyller den delen av Jagers og Walgraves elitekritikk som dreier seg om å gi den politiske eliten skylden for alle problemer og utfordringer. Keshvari følger opp denne kritikken med en begrunnelse for hvorfor

folk flytter. Gjennom denne begrunnelsen fremstiller Keshvari seg selv som om han har både innsikt i og forståelse for folkets behov, hvilket kvalifiserer til appellering til folket. I tillegg benyttet han sterke ord idet han gir Ap og de andre partiene skylden for flyttetendensene i Oslo. Denne formen for skyldtildeling er i overensstemmelse med den delen av ”elitekritikk” som går ut på at populister skylder på eliten for alle problemer og utfordringer.

8.3.3.1 Elitekritikk eller ”vanlig” retorikk? Kritikk av LO, Ap og opposisjonen

Kritikken FrP kommer med i nyhetsartiklene rettes nærmest utelukkende mot partiene i opposisjon til den daværende Høyre/FrP-regjeringen og deres støttespillere. Mye av denne kritikken rettes igjen mot Ap generelt og deres skatte- og avgiftspolitikk spesielt. I de tilfellene der FrP kritiserer andre partier på måter som henspiller på eller appellerer til befolkningen er temaet ofte Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk. For eksempel hevder FrP at Ap har forsøkt å trekke oppmerksomheten bort fra eget ønske om 15 milliarder i økte skatter og avgifter for folk flest (FrP 06.09.17a). FrP stiller seg uforstående til at Ap går inn for skatteøkninger som vil ramme blant annet vanlige mennesker (FrP 23.08.17), trygdede og/eller ”folk med lave inntekter” (FrP 28.08.17a). De hevder videre at Ap forsøker å lure velgerne idet de påstår at deres skatte- og avgiftsøkninger ikke vil ramme lavinntektsgrupper (ibid.):

Å hevde at Arbeiderpartiets skatteplan bare rammer de rikeste er å føre velgerne bak lyset. Når 36.000 trygdede og 210.000 pensjonister vil få et kraftig skattesjokk og folk flest serveres milliarder i økte avgifter (…) viser det at Aps (…) skatteiver rammer folk med lave inntekter hardest (FrP 28.08.17a).

FrP omtaler Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk som ”varslede økninger i skatter og avgifter for folk flest” (FrP 07.09.17b). De hevder Ap vil øke skattetrykket for vanlige folk og hevder Aps plan om fem milliarder i avgiftsøkninger er en regning folk flest må ta. FrP fremstiller egne ønsker om

87 skattereduksjoner som bedre for folk flest enn skatteøkninger (FrP 01.09.17a) og kritiserer Ap for å ville øke skattene. De hevder at ”Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner, i motsetning til FrP som skal senke skatter og avgifter for folk flest” (FrP 22.08.17b).

Eksemplene i avsnittene over indikerer at FrPs kritikk av Aps skatte- og avgiftspolitikk ofte inkluderer referanser til folket. Ved å kombinere folkeappellering med kritikk av Aps politikk, går FrP langt i å hevde at Aps skatte- og avgiftspolitikk ikke er i tråd med folkets interesser eller behov. Påstander slik som at FrP, i motsetning til Ap, skal senke skatter og avgifter for folk flest (FrP 22.08.17b), bidrar til å fremstille forholdet mellom folkets behov og Aps skatte- og avgiftspolitikk som et motsetningsforhold. Et godt eksempel på at FrP mener Aps politikk ikke er i tråd med folkets behov er å finne i artikkelen ”Advarer mot LO- propaganda”. I denne artikkelen hevdes det at Aps og LOs skattepolitikk vil gi mange tusen trygdede og pensjonister et skattesjokk folk flest ikke er tjent med (FrP 29.08.17a). Her hevder FrP at LOs og Aps skattepolitikk ikke er i tråd med folkets behov, hvilket gjør at dette utsagnet kan betegnes som elitekritikk.

”Advarer mot LO-propaganda” er for øvrig den eneste artikkelen som inkluderer kritikk av en aktør som ikke er et politisk parti, men som likevel inngår i Jagers og Walgraves (2007, 324) elitebegrep. Ved å fremstille forslag om skatteøkninger som ”LOs og Aps skatteslegge” (FrP 29.08.17a) fremstilles fagforeningen LO som en politisk aktør på lik linje med politiske partier. Ved å hevde at Aps og LOs politikk vil føre til et skattesjokk folk flest ikke er tjent med, fremstilles LO som en politisk aktør som, i likhet med Ap, fører en politikk som ikke er i tråd med folkets behov. Ettersom FrP kritiserer Ap og LO for å føre en politikk som ikke er i tråd med folkets behov, kan denne delen av FrPs kritikk av Ap og LO oppfattes som elitekritikk.

Det øvrige innholdet i artikkelen om LO kan imidlertid ikke karakteriseres som elitekritikk. FrP kritiserer LO for å ha kommet med en løgnaktig påstand om at FrP og/eller regjeringen vil fjerne 18.600 sykepleiere fra norske kommuner. FrPs

Erlend Wiborg hevder LO kjemper mot egne medlemmer på mange områder og reagerer på at LO sender ut falsk propaganda. Han påpeker at dette ikke er første gang LOs beskrivelser av politiske partier er full av usannheter. I 2015 produserte LO en brosjyre med informasjon om hva de politiske partiene mener om saker som er viktige for egne medlemmers hverdag. Denne brosjyren viste seg å være full av usannheter (FrP 29.08.17a). Ingen av beskrivelsene av LO i avsnittet over henspiller på eller appellerer til folket. Selv om FrP hevder at LO kjemper mot egne medlemmer inkluderer ikke kritikken av LO beskrivelser som indikerer at LO ikke forstår folkets behov eller opererer adskilt fra befolkningen. Derfor kan ikke denne delen av FrPs kritikk av LO betegnes som elitekritikk.

FrP kommer også med mye kritikk av opposisjonen som ikke inkluderer verken henvisninger til folket eller forsøk på skyldtildeling. Også deler av denne kritikken dreier seg ofte om skattlegging og økonomi. FrP påpeker at skatteinntektene har økt med over 64 milliarder kroner (FrP 23.08.17) til tross for skattekutt, hvilket FrP mener slår bena under Arbeiderpartiets skatteretorikk (FrP 22.08.17b). FrP mener at lavere skatter er bra for bedrifter (FrP 01.09.17a) og kan bidra til å fremme økonomisk vekst og skape arbeidsplasser. De stiller seg derfor uforstående til at Ap går inn for skatteøkninger som rammer bedrifter (FrP 23.08.17) da økt skattetrykk (FrP 01.09.17a) er det siste bedriftene trenger (FrP 22.08.17b).

I tillegg til skatter og avgifter kritiserer FrP også Arbeiderpartiets eldreomsorg og ungdomspolitikk og opposisjonens oljepolitikk. Bård Hoksrud kritiserer Ap for å ha lagt lokk på utfordringene med mangel på sykehjemsplasser gjennom å innføre et forbud mot ventelister (FrP 05.09.17). Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) kritiserer Ap for å vurdere å gjeninnføre ungdomsfiendtlige krav til boligbygging. Disse kravene kan føre til at prisen på leiligheter stiger med en halv million kroner (FrP 16.08.17a). Når det kommer til olje- og gasspolitikk hevder FrP at Aps påstand om at regjeringen har brukt opp oljepengene er falsk (FrP 06.09.17a). De mener det siste olje- og gassnæringen trenger er usikkerhet om de langsiktige rammevilkårene og påpeker at en Ap-ledet regjering kan bli avhengig av MdG, SV

89 eller Rødt. Disse partiene vil ikke tildele nye letelisenser og ønsker å avvikle olje- og gassnæringen (Søviknes/FrP 24.08.17).

FrP kritiserer Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) for å henholdsvis si andre ting i opposisjon enn i regjering (FrP 29.08.17b) og for å ville innføre statlig eiendomsskatt og gjeninnføre arveavgiften (FrP 23.08.17). I tillegg kritiseres Ap og SV i Oslo for å ha lagt ned over 143 sykehjemsplasser til tross for at de tidligere lovet å bedre eldreomsorgen gjennom å innføre eller øke skattleggingen av eiendom. Ifølge Hoksrud er dette et gigantisk, skammelig og uverdig løftebrudd fra Aps og SVs side (FrP 05.09.17).

FrP er også svært kritiske til opposisjonens innvandringspolitikk. FrP kritiserer Sp for å ha invitert en flom av migranter til landet som ikke fikk opphold sammen med Ap (FrP 06.09.17b). De mener at Norge ikke trenger en rødgrønn regjering bestående av partier som vil myke opp eller reversere innstrammingene av innvandringspolitikken, slik som Rødt, Miljøpartiet de Grønne (MdG) eller SV (FrP 30.08.17b). FrP hevder at økt asylinnvandring vil føre til at ”Aps skatte- og avgiftsøkninger forsvinner på et blunk” (FrP 08.09.17a). Ifølge FrP skal Ap samarbeide med MdG som vil reversere alle innstramminger, SV som mente Sverige var ”et europeisk lys” da de mottok 160.000 asylsøkere og Rødt som vil invitere 100.000 flyktninger på fem år (ibid.).

Utover kritikken av stat og byråkrati, LO, Ap og de andre opposisjonspartiene kritiserer FrP ingen andre aktører som ifølge Jagers og Walgrave (2007, 324) kan regnes som del av eliten. Mens partiprogrammet nesten ikke inkluderer kritikk av andre politiske aktører, er nyhetsartiklene fulle av kritikk av opposisjonen generelt og Ap spesielt. Den sterkeste kritikken er å finne i Keshvaris beskrivelser av de andre partienes innvandringspolitikk. Ved å oppgi begrunnelser for hvorfor etniske nordmenn flytter fra nabolag med mange innvandrere fremstiller Keshvari de øvrige partiene som om de ikke forstår folkets behov (FrP 15.08.17). Denne fremstillingen er i overensstemmelse med den delen av idealtypen for elitekritikk

som går ut på at eliten lever adskilt fra folket og ikke kjenner til folkets behov. Dermed oppfyller denne artikkelen kriteriene for elitekritikk.

En stor del av FrPs kritikk av andre politiske partier eller aktører er ikke vinklet slik at partiet som kritiseres fremstilles som om de ikke har innsikt i folkets behov eller lever adskilt fra befolkningen. Slik jeg tolker disse funnene, oppfyller ikke denne kritikken Jagers og Walgraves (2007) kriterier for elitekritikk. Derfor velger jeg å tolke disse funnene som opposisjonelt basert kritikk av andre partier, men ikke som elitekritikk.

Dataene som behandles om skattepolitikk under appellering til folket og elitekritikk er ikke behandlet under analysene av de markedsliberale indikatorene for skatte- og avgiftspolitikk. FrPs kritikk av SVs ønske om å innføre både arveavgift og statlig eiendomsskatt styrker FrPs posisjon som et parti for reduksjoner av skatter og avgifter. FrPs argumentasjon om at lavere skatter er bra for bedrifter og påstander om at Aps skatteøkninger vil være skadelige for bedriftenes økonomi tyder på at FrP mener at bedriftenes økonomi tåler skattesenkninger bedre enn økte skatter. Ved å påstå at Aps skatteiver rammer folk med lave inntekter (FrP 28.08.17a, 2) og at skattesenkninger er bra for folk flest (FrP 01.09.17a) signaliserer FrP at også privatpersoner vil være tjent med skattelettelser. FrPs motstand mot økte skatter og fremstilling av skattereduksjoner som positivt for bedrifter og enkeltpersoner er i overensstemmelse med oppfatninger av at ”det er rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i dagens økonomi” (indikator 4).

8.3.4 Likebehandling, kulturelle verdier og syn på konflikter mellom folkegrupper: eksklusjon av utgrupper i partiprogrammet

”Hovedprinsippet i Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er likebehandling der ingen grupper gis særbehandling. Det må legges vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge, skal være sikret en rettferdig behandling” (FrP 2017, 62). FrP

91 respekterer ethvert menneskes egenart og legger vekt på at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter (FrP 2017, 10). De aksepterer ikke diskriminering (ibid., 20), vil verne om trosfriheten og tar sterk avstand fra forskjellsbehandling ”basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse”25 (ibid., 9). FrPs grunnholdning er lik behandling av nordmenn og innvandrere (ibid., 63). De oppfatter slik likebehandling som avgjørende for å forebygge konflikter (ibid., 13 – 14).

FrP vil føre en restriktiv innvandrings- (FrP 2017, 63) og integreringspolitikk som bygger på norske regler, normer og verdier (ibid., 65).En innvandringspolitikk som sørger for at innvandrere integreres raskt og respekterer norske frihetsverdier, vil ifølge FrP føre til at sosiale problemer og kulturelle spenninger unngås (ibid., 13). Partiet frykter at en fortsatt innvandring av asylsøkere ”vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper” (ibid., 62) og vil forebygge motsetninger og konflikter gjennom aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold (ibid., 63).

Jagers og Walgrave (2007, 324) oppgir verdiforskjeller mellom ”folket” og ”utgruppene” som en av årsakene til at høyrepopulister ekskluderer visse grupperinger fra folket. FrP hevder at de er et liberalistisk folkeparti som tar utgangspunkt i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Partiet bygger på grunnloven, norske og vestlige tradisjoner og kulturarv (FrP 2017, 8). De oppfatter den kristne kulturarven og vestlige verdier som grunnleggende verdier i det norske samfunnet (ibid., 12). I partiprogrammet kommer FrPs syn på norske verdier til uttrykk i forbindelse med partiets syn på kultur.. Kultur omfatter alle kjennetegn på nasjonen og folket og er ifølge FrP et resultat ”av de valg og verdier en har samlet seg om” (ibid., 11526). De mener den norske kulturarven bidrar til å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse og vil ivareta norsk

25 Ett eksempel som kan tolkes som motstand mot forskjellsbehandling og diskriminering finner vi i FrPs syn på stemmerett. FrP vil at stemmeretten ikke skal begrenses til bestemte etniske grupper (FrP 2017: 11). 26 Se også FrP (2017: 17).

kultur, kulturarv (ibid., 115) og det norske språk (ibid., 119). Norsk kultur lever i samspill med andre kulturer og bør ta opp i seg elementer fra andre kulturer naturlig og ikke som følge av politiske vedtak (ibid., 115). Samtidig vil ikke FrP la andre mennesker leve ut sin kultur og/eller religion dersom dette medfører overgrep mot andre mennesker (ibid., 9).

I kapitlet om ”Skole og utdanning” gir FrP uttrykk for at de vil bruke undervisningen i grunnskolen til å øke skoleelevenes kunnskaper om norske verdier. Partiet hevder at det å stimulere norske skoleelevers forståelse av norske verdier, ”vil bli stadig viktigere i en internasjonal verden” (FrP 2017, 99 – 100). FrP mener at norske skoleelever ”skal ha kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie” (ibid., 100).

FrPs ønske om å ivareta norske verdier og kultur er i tråd med den delen av høyrepopulistiske eksklusjonsstrategier som beskriver folket som en homogen gruppe som deler felles verdier (Jagers og Walgrave 2007, 324). Ønsket om at norsk kultur skal ta til seg impulser utenfra i et naturlig tempo indikerer imidlertid at partiet har et relativt nøytralt syn på hvorvidt man skal tillate at norsk kultur og kulturarv påvirkes av andre kulturer og verdier. Til sammenligning ekskluderer høyrepopulister utgrupper nettopp fordi disse gruppene blant annet står for andre verdier enn ”folket” (Jagers og Walgrave 2007, 324).

For å gjøre integreringen bedre vil FrP ”ta vare på det som gjør Norge til Norge” (FrP 2017, 2). Likevel er FrP tydelig for likebehandling av nordmenn og innvandrere og mot forskjellsbehandling og diskriminering. De er tydelige på at ingen grupper skal gis noen form for særbehandling (ibid., 62) og både frykter og advarer mot fremveksten av alvorlige motsetninger mellom folkegrupper. Disse holdningene står i sterk kontrast til høyrepopulister som spiller på fordommer, forskjellsbehandler ”folket” og ”utgrupper” og bidrar til å forsterke motsetninger mellom folkegrupper. Videre viste analysen at FrPs innvandringspolitikk ikke er hardere ovenfor visse folkegrupper enn for andre. Disse funnene er ikke i overensstemmelse med den ”harde” politikken høyrepopulister fører ovenfor

93 ekskluderte folkegrupper. FrPs motstand mot forskjellsbehandling og frykt for konflikter mellom folkegrupper gjør at partiprogrammets innvandringspolitikk totalt sett ikke oppfyller kriteriene for eksklusjon av utgrupper (jfr. Jagers og Walgrave 2007, 324).

8.3.4.1 Om eksklusjon av utgrupper, familieinnvandring og dagens asylsystem

FrP mener at dagens asylsystem ikke er bærekraftig, og kan bidra til både ”fremmedfrykt, terror og økte konflikter” (FrP 2017, 61). Derfor vil de arbeide for å innføre et nytt asyl- og flyktningesystem som sikrer en kontrollert og begrenset asylinnvandring (ibid., 61). Fremskrittspartiet vil innføre permanent grensekontroll (ibid., 55) og ta imot kvoteflyktninger som må reise hjem så snart behovet for beskyttelse opphører (ibid., 14). Partiet vil prioritere økte bidrag til flyktningleire fremfor å ta i mot flyktninger (ibid., 62) og ønsker å erstatte retten til å søke asyl med asylsentre i flyktningenes nærområder. Disse sentrene skal behandle alle asylsøknader (ibid., 61). FrP vil føre en restriktiv asylpolitikk (ibid., 62) der kun et begrenset antall asylsøkere innvilges oppholdstillatelse. FrP vil nekte å realitetsbehandle søknaden til asylsøkere som reiser til Norge via trygge tredjeland (ibid., 61) og vil åpne for bruk av lukkede asylmottak ”for å ivareta sikkerheten knyttet til asylsøkere” (ibid., 63). I tillegg vil de tvangsreturnere asylsøkere som får avslag på asylsøknaden til hjemlandet, antatt opprinnelsesland eller et annet land i regionen vedkommende antas å ha kulturell tilknytning til (ibid., 63).

FrP har inntatt en tydelig kritisk og restriktiv holdning til innvandring i den forstand at de vil føre en streng innvandringspolitikk. De mener at asylsøkere kun skal innvilges midlertidig oppholdstillatelse under forutsetning av at de returnerer til hjemlandet så snart det er forsvarlig. FrP vil av sikkerhetsgrunner at asylsøkere som venter på å få avklart egen identitet settes i enten lukkede asylmottak eller i mottak i søkerens nærområde (FrP 2017, 63). FrP vil innføre en rekke begrensninger på retten til å søke om familiegjenforening. De vil blant annet kreve at personer som søker om familieinnvandring har fått permanent

oppholdstillatelse og nekte personer som kommer gjennom familieinnvandring rett til ytterligere gjenforening (ibid., 62).

FrP hevder at en strammere innvandringspolitikk vil gagne den folkelige forståelsen for lovlydige utlendingers tilstedeværelse. FrP mener kriminelle utlendinger gir lovlydige innvandrere et dårlig renommé (FrP 2017, 49) og vil sende ut utenlandske forbrytere og la dem sone straffen i hjemlandet dersom dette lar seg gjøre. FrP vil at kriminelle utlendinger nektes økonomiske og sosiale ytelser og settes i egne fengsler eller fengselsavdelinger som holder noe lavere standard (ibid., 51). FrP vil også utvise utlendinger dersom de enten dømmes til over tre måneders ubetinget fengsel (ibid., 49, 13) eller oppgir falsk identitet ovenfor norske myndigheter. Videre vil partiet både nekte asylsøkere oppholdstillatelse ved bevisst unndragelse av rett identitet eller opplysninger som kan lede til rett identitet (ibid., 63). De vil også at enkeltpersoner skal kunne fratas eventuelt statsborgerskap ved tilknytning til terror eller annen grov kriminalitet (ibid., 64).

Ifølge Fremskrittspartiet er det norske velferdssystemet sårbart for høy innvandring. Derfor vil de finne løsninger som både sikrer fortsatt gode velferdsordninger og samtidig reduserer muligheten for eksport av velferdsordninger (FrP 2017, 90). Partiet vil blant annet avvikle ”særordninger med stønader for innvandrere” (ibid., 62) og stille krav til arbeidstrening samt undervisning i norsk og samfunnskunnskap som betingelser for å få rett på offentlige ytelser (ibid., 63). Samtidig vil FrP også hjelpe etniske minoriteter inn i arbeidslivet ved å gi arbeidsgivere økt adgang til midlertidige ansettelser (ibid., 90).

Ifølge FrP handler et forbud mot nikab, burka og andre kvinnediskriminerende plagg om å ”ta vare på det som gjør Norge til Norge” (FrP 2017, 2). Fremskrittspartiet vil forby heldekkende klesplagg som burka og nikab i alle undervisningsinstitusjoner og i det offentlige rom. I tillegg vil de forby både bruk

95 av hijab i grunnskolen og kjønnsdelt undervisning27. Det siste forbudet begrunnes blant annet med at kjønnsdeling står i veien for integrering og signaliserer at man tar avstand fra det norske samfunnet (ibid., 97).

FrP er av den oppfatning at innvandrerne har et individuelt ansvar for å integrere seg (FrP 2017, 63), og vil innføre et integreringsbarometer som kan brukes til å kontrollere hvorvidt integreringen av innvandrere lykkes over tid eller ikke. Et slikt barometer kan benytte måleindikatorer slik som andelen innvandrere i kriminalsaker, andelen sosialhjelpsmottakere og andelen innvandrere i jobb (ibid., 64). I tillegg vil partiet også vurdere å opprette et nasjonalt senter for studier av langsiktige konsekvenser av høy ikke-vestlig innvandring (ibid., 61).

Offisielt tar FrP avstand fra diskriminering basert på for eksempel religion eller etnisk opprinnelse (FrP 2017, 9). Likevel hinter ønsket om å studere langsiktige konsekvenser av ikke-vestlig innvandring (ibid., 61) til at partiet har et annet forhold til ikke-vestlige innvandrere enn til innvandrere fra vestlige land. Ønsket om å verne trosfriheten (FrP 2017, 9) på den ene siden og om å forby bruk av hijab i grunnskolen og nikab og burka i offentlige rom (ibid., 2, 97) på den andre kan tolkes som direkte selvmotsigende ønsker. Bruk av hijab, nikab og burka er forbundet med praktisering av islam. Dermed kan et forbud mot slike plagg oppfattes som en innskrenkning av retten til å praktisere egen religion, hvilket bryter med retten til trosfrihet.

8.3.5 Om terrorisme, flyttetendenser og asylpolitikk: eksklusjon av utgrupper i nyhetsartiklene

(…) Våre verdier er under angrep av ekstreme krefter. Det er mange som har fått opphold i Europa, som er født og oppvokst i våre land, som ønsker å utslette våre verdier og ødelegge (…) samfunnene vi har bygget opp. Tiden

27 Se også FrP (2017, 64, 16)

er inne for å sette folks rettigheter foran terroristenes rettigheter (…) (FrP 22.08.17a).

FrP mener at behovet for terrorbekjempelse gjør det uaktuelt å ikke stramme opp innvandringspolitikken (FrP 24.08.17a), og foreslår nye antiterrorforslag ”for å forsvare landet mot personer som misbruker våre samfunn og rettigheter (…)” (FrP 22.08.17a). To av tiltakene FrP foreslår går ut på å sette asylsøkere som enten mangler identitetspapirer eller som nekter å reise hjem etter avslått asylsøknad i lukkede mottak. I tillegg vil de at personer som utgjør en sikkerhetstrussel fratas eventuelt statsborgerskap og sendes ut av Norge (FrP 22.08.17a; FrP 24.08.17a). Daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug støttet opp om disse tiltakene og ønsket kontroll over hvem som befinner seg i Norge. Hun mener terrorister ikke har noen respekt for våre lover, regler og verdier og må bekjempes (FrP 24.08.17a). Siv Jensen viser på sin side til en advarsel fra PST om at ekstreme islamister utgjør den største trusselen mot Norge (FrP 22.08.17a):

Vi står ovenfor en trussel fra radikale islamister som ikke bryr seg om egne liv. (…) Vi kan ikke møte denne ondskapen og intoleransen med dialog, naivitet og vern av deres rettigheter. Det er nødvendig (…) å ta et oppgjør med deres verdier og begrense deres mulighet til å leve frie liv i våre samfunn (…). (…) Terroristene skal ikke få vinne (FrP 22.08.17a).

Utsagn slik som at vi må ”ta et oppgjør med deres verdier” eller ”begrense deres mulighet til å leve frie liv i våre samfunn” (FrP 22.08.17a), kvalifiserer til eksklusjon av utgrupper. FrP hevder at folkets og terroristenes verdier står i et motsetningsforhold, og tar folkets parti mot terrorisme. Videre hevder FrPs at det å sette visse grupper asylsøkere i lukkede mottak vil være viktige antiterrortiltak. Disse beskrivelsene grenser opp mot stigmatisering av asylsøkere uten identitetspapirer, samt asylsøkere som ikke forlater landet etter avslag på asylsøknaden, som potensielle terrortrusler. Dermed grenser disse funnene opp mot ”eksklusjon av utgrupper”.

97 ”Når man tar imot flere enn samfunnet kan absorbere, blir det problemer. Vi ser hvor vi er på vei. Dette er ikke bagateller” (FrP 15.08.17). Ifølge Mazyar Keshvari, FrPs innvandringspolitiske talsmann, viser statistikker at etniske nordmenn flytter fra Oslo-bydeler med høy andel ikke-vestlige innvandrere. Disse tallene bekrefter at segregeringen i Oslo øker, hvilket ifølge Keshvari er et alvorlig samfunnsproblem. Han mener Oslo Øst preges av en tiltagende utvikling av parallellsamfunn og voksende problemer med ungdomsgjenger og kriminalitet. For å unngå konsentrasjon, sosial kontroll og utviklingen av parallellsamfunn vil Keshvari ”få bedre spredning av innvandrere” (ibid.). Den negative utviklingen i Oslo må stanses, og innvandringspolitikken må strammes ytterligere inn ”slik at vi kan få løst de enorme problemene som allerede finnes” (ibid.).

Fremskrittspartiet er det eneste partiet som vil stramme opp (FrP 15.08.17) og føre en streng og ansvarlig innvandringspolitikk (FrP 07.09.17a). Fremskrittspartiet har i lang tid advart mot store samfunnsproblemer som følge av altfor høy innvandring (FrP 15.08.17) og har i regjering strammet opp innvandringspolitikken (FrP 07.09.17b). Sylvi Listhaug ønsker å føre en ansvarlig innvandringspolitikk som strammes ytterligere inn og ”som stiller krav og gjør at vi ikke mister kontroll” (FrP 30.08.17b). Hun mener vi ikke trenger en rødgrønn regjering med Rødt, Miljøpartiet de Grønne eller SV, som alle vil enten reversere eller myke opp innstramningene i asyl- og innvandringspolitikken (ibid.).

To av nyhetsartiklene dreier seg om FrPs syn på religiøse hodeplagg. Fremskrittspartiet mener at bruk av barnehijab ikke hører hjemme i Norge og vil forby bruk av hijab i grunnskolen. De hevder at bruk av barnehijab motvirker god integrering og mener at barneskoleelever bør møtes ”som barn, og ikke som medlemmer av ulike religioner eller etniske minoriteter” (FrP 17.08.17b). I tillegg vil FrP også forby bruk av nikab, burka og andre heldekkende plagg i offentlige rom. FrP oppfatter et slikt forbud som et forsvar mot kvinnediskriminering og vil at ”kvinner skal synes i det norske samfunnet” (FrP 17.08.17b; FrP 28.08.17b). FrP mener heldekkende plagg representerer kvinneundertrykkende holdninger som utgjør en trussel mot norske frihetsverdier (FrP 28.08.17b).

FrP har sendt over 10.000 kriminelle utlendinger ut av landet og lover å fortsette å sende ut utenlandske lovbrytere. Kriminelle utlendinger som ikke kan sendes ut av landet umiddelbart bør settes bak lås og slå inntil utsendelsen kan finne sted (FrP 08.09.17d). FrP vil også utvise både EØS-borgere som begår arbeidskriminalitet og kriminelle utlendinger i byggebransjen. De fem sentrene som har blitt opprettet mot arbeidskriminalitet har bidratt til å sende flere kriminelle ut av landet (FrP 17.08.17d).

FrPs beskrivelser av heldekkende plagg som et uttrykk for kvinneundertrykkende holdninger som en trussel mot norske verdier, henspiller på motsetninger mellom norske verdier, og andre kulturers syn på kvinner. Denne beskrivelsen spiller på verdimotsetninger, og kan dermed betegnes som eksklusjon av utgrupper. Ingen av eksemplene i avsnittene over kan imidlertid regnes som eksklusjon av innvandrere. Innvandringspolitikken FrP tar til orde for i disse avsnittene er streng, men spiller ikke på verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere. Disse funnene innebærer heller ikke stigmatisering av utgrupper, beskrivelser av innvandrere som fiender, eller andre former for eksklusjon av utgrupper. Disse funnene kan derfor betegnes som innvandringskritiske, men ikke som eksklusjon av utgrupper.

8.3.5.1 Om innvandring, velferd og økonomi

Aps skatte- og avgiftsøkninger forsvinner på et blunk med økt asylinnvandring til Norge. De skal samarbeide med MdG som vil reversere alle innstramninger, SV som mente Sverige var et ”lys i Europa” da de mottok 160.000 asylsøkere, og Rødt som vil invitere 100.000 flyktninger til Norge på fem år (FrP 08.09.17a).

Sitatet over stammer fra Sylvi Listhaug, som mener de nevnte partienes holdning til innvandring viser at det er viktig å videreføre FrPs innvandringspolitikk. Ifølge henne vil økt innvandring føre til 10.000 kroner i årlige skatteøkninger per person

99 fra 202528. Derfor må innvandringspolitikken strammes ytterligere inn dersom man skal klare å bevare de velferdstjenestene folk flest er avhengige av (FrP 08.09.17a). Både Listhaug og Jensen argumenterer for en sammenheng mellom innvandring, velferd og skatter og avgifter. De hevdet at utfallet av stortingsvalget ville få stor betydning for disse tre politikkområdene. Dersom FrP skulle vinne valget ville resultatet bli lavere skatter og avgifter (FrP 07.09.17b), en kontrollert innvandringspolitikk og bevaring av viktige helsetjenester (FrP 08.09.17a). Dersom Ap derimot skulle vinne valget ville resultatet bli økte skatter og avgifter (FrP 07.09.17b) og økt innvandring (FrP 08.09.17a) som kunne fått ”store konsekvenser for fremtidens velferd” (FrP 07.09.17b).

Listhaug mener innvandreres avhengighet av offentlige ytelser ikke er bærekraftig og vil sette flere krav til integreringen av innvandrere (FrP 08.09.17a). FrP vil nekte innvandrere velferdsytelser dersom de ikke har lært seg norsk innen fem år. Et slikt språkkrav vil være positivt for integreringen og kan bidra til å få innvandrere raskere ut i jobb. Innvandrere skal jobbe, ikke leve av skattebetalerne. Ifølge FrP mener Ap og Sp ”det motsatte, ettersom de går til valg på betydelige skatteskjerpelser” (FrP 06.09.17b). FrP mener at dersom man skal lykkes med integrering må man prioritere å bruke ressursene på de som faktisk skal bli i landet. Innvandrere som skal forlate Norge trenger ikke lære norsk (ibid.).

Funnene som behandles i denne delen, tyder på at FrP mener det er en sammenheng mellom skattlegging, innvandring og grad av velferd. FrP går langt i å hevde at innvandrere er avhengige av velferd, samt at de utnytter norske velferdstilbud. Denne retorikken generaliserer alle innvandrere over én kam, og bidrar til å gi innvandrere et stigma som personer som utnytter velferdstilbudene skattebetalerne finansierer. Om denne retorikken kan betegnes som eksklusjon av utgrupper, er jeg likevel usikker på. Grunnen er at denne stigmatiseringen ikke er basert på verken verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere, eller beskrivelser av innvandrere som interne fiender.

28 Tallene Listhaug baserer dette utsagnet på er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). For link til siden FrP hentet tallene fra se FrP (08.09.17a).

100

101 9 Drøfting

Drøftingskapitlet er delt opp i tre deler. Den første delen, delkapittel 9.1, består av drøftinger der funnene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene sammenlignes. Den andre delen består av drøftelser av datamaterialet opp mot andre teorier og operasjonaliseringer. Videre avdekket analysen flere svakheter ved mine tre idealtyper. Disse svakhetene blir drøftet i lys av indikatorenes reliabilitet og validitet i delkapittel 9.3.

9.1 Partiprogrammet vs. nyhetsartiklene: drøfting og sammenligning av likheter og forskjeller

Denne delen består av sammenligninger og drøftinger av funnene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene. Markedsliberalismens indikator 1, 3 og 6 plasseres i delkapittel 9.1.1, mens funnene fra analysene av indikator 2, 4 og 5 drøftes i delkapittel 9.1.2. Drøftingen av hver enkelt indikator avsluttes med konkluderende vurderinger av hvorvidt FrPs politikk stemmer overens med påstanden som måles. Drøftelsene av ”folkeappellering”, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper” legges til henholdsvis delkapittel 9.1.3, 9.1.4 og 9.1.5. Hvert delkapittel avsluttes med konkluderende vurderinger av hvorvidt funnene fra analysen oppfyller kriteriene for de respektive indikatorene.

9.1.1 Skolepolitikk, likebehandling og syn på statlige tjenester

I gjennomgangen av operasjonaliseringen av markedsliberalisme (kapittel 6.2.3) påpekte jeg at det kan bli vanskelig å vurdere FrPs ideologiske posisjon opp mot indikator én dersom det viste seg at partiet mente at privatisering ville lede til bedre, men ikke billigere tjenester eller omvendt. I partiprogrammet hevder FrP at likebehandling av offentlige og private tilbydere av helsetjenester vil føre til konkurranse om tjenestenes kvalitet. Slik FrP ser det, vil slik likebehandling bidra

102

til å ”sikre god kvalitet” (FrP 2017, 77). På dette området tar FrP ikke til orde for en fullstendig privatisering av det offentlige helsevesenet, men en sidestilling av offentlige og private bedrifter og institusjoner som tilbyr helsetjenester. Flere av funnene fra partiprogrammet indikerer at FrP mener at en sidestilling av offentlige og private aktører vil føre til at kvaliteten på tilbudene og tjenestene som tilbys, øker. Analysen av nyhetsartiklene avdekket ingen empiriske funn av FrPs formening om hvilke konsekvenser en eventuell privatisering av offentlige aktiviteter vil få for kvaliteten på de aktuelle tjenestene. Selv om sidestilling av offentlige og private aktører ikke er det samme som fullstendig privatisering, er jeg likevel av den oppfatning at FrP mener at offentlige aktiviteter kan utføres bedre ved privatisering.

Når det kommer til finansiering, sier FrP ingenting direkte om hvorvidt privatisering vil lede til billigere tjenester. Derfor kan funnene fra mine analyser i utgangspunktet ikke brukes til å vurdere hvorvidt FrP mener at offentlige aktiviteter vil bli utført billigere ved privatisering. Imidlertid avdekket mine analyser at FrP i partiprogrammet gir uttrykk for at staten skal finansiere en rekke oppgaver og tjenester, inkludert veinettet (ibid., 16), helsetjenester og utdanning (ibid., 11). Samtidig skriver FrP i nyhetsartiklene at de vil bygge ut en rekke forskjellige offentlige tjenester på statens regning (FrP 08.09.17e; FrP 30.08.17c; FrP 05.09.17). Dersom FrP faktisk mener at privatisering vil lede til billigere utførsel av offentlige aktiviteter, vil dette standpunktet tilsynelatende være uforenelig med ønskene om å la staten finansiere en rekke tjenester, samt ønsket om å bygge ut en rekke offentlige tjenester på statens regning.

I kapittel 8.2.8 påpekte jeg at nyhetsartiklenes ønsker om å både senke personrelaterte skatter og avgifter og samtidig bygge ut offentlige tjenester står i et motsetningsforhold. Dette motsetningsforholdet øker dersom man også trekker inn partiprogrammets ønske om å både senke bedriftsrelaterte skatter og avgifter, og samtidig innføre statlig tjenestefinansiering. I partiprogrammet uttrykker FrP et ønske om statlig finansiering av blant annet veinettet (FrP 2017, 16), helsetjenester og utdanning (ibid., 11). Et så stort finansieringsansvar innebærer

103 at staten må tjene, kreve inn eller på andre måter tilegne seg inntekter som kan brukes til å dekke disse utgiftene. Samtidig tar partiprogrammet til orde for omfattende skatte- og avgiftslettelser. Partiet vil blant annet fjerne eiendomsskatten (ibid., 10) og redusere selskapsskatten og skattleggingen av lønnet arbeid (ibid., 29). ”Avstanden” mellom ønsket om å kutte skatter og avgifter på den ene siden og de økte statlige utgiftene som følger av utbygging og finansiering av tjenester på den andre virker til å være svært stor. Likevel hevder FrP at det ikke er noen motsetning mellom å senke skattetrykket og samtidig satse på offentlige tjenester (FrP 23.08.17). Den sistnevnte påstanden gjør det vanskelig å avgjøre hvorvidt FrP er enige eller uenige i at utbygging av offentlige tjenester er viktigere enn å innføre skattelettelser (markedsliberalismens indikator 6).

Funnene fra partiprogrammet levner liten tvil om at FrP vil tillate kommersielle privatskoler. FrP mener at det i større grad må åpnes for private aktører i utdanningssystemet (FrP 2017, 97, 15). Partiet vil gi privatskoler fri etableringsrett så fremt de oppfyller ulike krav til kvalitet og integrering (ibid., 102). FrP begrunner dette standpunktet blant annet med at privatskoler vil bidra til å sikre reelle muligheter til fritt skolevalg (ibid., 101). Disse funnene er i overensstemmelse med påstanden som måles av indikator 3: ”Vi bør tillate kommersielle privatskoler”.

9.1.2 Ulikt fokus: økonomi og skattepolitikk i de to datatypene

Fokuset på skatter og avgifter er stort både i partiprogrammet og i nyhetsartiklene. I partiprogrammet fokuserer FrP mye på bedriftsrelaterte skatter og avgifter. De hevder for eksempel at formålet med deres skatte- og avgiftspolitikk blant annet er å tiltrekke seg lønnsomme bedrifter (FrP 2017, 29) og sikre norske selskaper internasjonalt konkurransedyktige skattebetingelser (ibid., 30). Til sammenligning domineres FrPs nyhetsartikler av motstand mot bilavgifter (FrP 08.09.17e), eiendomsskatten (FrP 08.09.17f), og andre personrelaterte skatter og avgifter. I nyhetsartiklene begrunnes motstanden mot

104

skatter og avgifter med at høye skatter og avgifter får store og negative konsekvenser for personlig økonomi (FrP 08.09.17f).

FrP sier ikke rett ut at det er rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i dagens økonomi. Likevel fremstilles kutt i blant annet bedriftsskattlegging (FrP 2017, 29, 30), bilavgifter (FrP 08.09.17e), og andre omfattende skatte- og avgiftslettelser som fordelaktig for både bedrifters og enkeltpersoners økonomi. FrPs ønske om å redusere eller fjerne skatter og avgifter, styrker FrPs posisjon som en politisk motstander av høye skatter og avgifter. FrP argumenterer ved flere anledninger mot skatter og avgifter på måter som indikerer at bedrifters og enkeltpersoners økonomi ikke bare vil tåle, men attpåtil dra fordeler av omfattende skatte- og avgiftslettelser. Derfor konkluderer jeg med at FrP mener at det ikke bare ”er rom for betydelige skatte- og avgiftslettelser i dagens økonomi” (indikator 4). Slik jeg tolker egne funn, mener FrP attpåtil at bedrifters og enkeltpersoners økonomi vil være tjent med sterke skatte- og avgiftslettelser.

Når det kommer til syn på formuesskatten, avdekket analysen av funnene i delkapittel 8.2.6 at FrP i partiprogrammet tar til orde for å avskaffe formuesskatten. I partiprogrammet begrunnes motstanden mot formuesskatten med bedriftsrelaterte argumenter. For eksempel argumenterer FrP for at formuesskatten hemmer privat eierskap (FrP 2017, 30), fører til tap av arbeidsplasser og må betales av bedrifter som går med underskudd (ibid., 29). I nyhetsartiklene tar ikke FrP direkte til orde for å fjerne formuesskatten. Kritikken av Aps plan om å øke formuesskatten signaliserer likevel at FrP er mot formuesskatten. FrP hevder at de mange tusen trygdede som betaler formuesskatt vil bli hardt rammet av Aps planlagte økning av formuesskatten (FrP 28.08.17a). Funnene fra partiprogrammet og nyhetsartiklene i sum indikerer tydelig at FrP ønsker å avvikle formuesskatten. Derfor konkluderer jeg med at FrPs politikk samsvarer med påstanden som måles av indikator 5: ”Formuesskatten bør avskaffes”.

105 Partiprogrammet fokuserer langt mer på bedriftsøkonomisk politikk enn nyhetsartiklene gjør. Partiprogrammet gir blant annet uttrykk for motstand mot monopolordninger (FrP 2017, 38), byråkratiske næringsreguleringer (ibid., 2, 22, 27), statlige subsidieringsordninger (ibid., 17, 35), og direkte politisk styring av bedrifter (ibid., 9, 27). I drøftelsene i delkapittel 8.2.2.1 konkluderte jeg med at både monopolordninger og statlig eierskap over bedrifter kan regnes som former for statlig kontroll over privat næringsliv. Samtidig konkluderte jeg også med at næringssubsidiering og byråkratiske lover og reguleringer kan oppfattes som former for statlige markedsinngrep eller involveringer som ikke fører til statlig kontroll over næringslivet. Funnene fra nyhetsartiklene dreide seg kun om motstand mot byråkratiske reguleringer. Denne motstanden ble begrunnet med at avbyråkratisering blant annet vil føre til flere arbeidsplasser (FrP 23.08.17), samt at nye medisiner slippes raskere til på markedet (FrP 04.09.17b).

FrPs motstand mot blant annet monopolordninger, offentlig bedriftseierskap og byråkratiske reguleringer av næringslivet, indikerer tydelig at partiet er mot statlige inngripener i og innflytelse over privat næringsliv. I diskusjonen i delkapittel 8.2.2.1 konkluderte jeg med at av de ulike formene for statlige involveringer FrP kritiserte i partiprogrammet, kan kun monopolordninger og statlig eierskap over bedrifter regnes som statlig kontroll. FrPs kritikk av monopolordninger og statlig eierskap i partiprogrammet, viser at partiet er motstandere av både statlig bedriftseierskap og monopolordninger. Videre begrunnet FrP egne ønsker om å avskaffe ulike reguleringer av jordbruket med at de vil redusere politikernes makt over landbruksnæringen (FrP 2017, 34). Med utgangspunkt i disse funnene, konkluderer jeg med at FrPs politikk samsvarer med ønsker om å redusert statlig kontroll over privat næringsliv. Dermed vurderer jeg funnene fra egne analyser dithen at politikken FrP fører er i overensstemmelse med påstanden som måles av indikator 2.

Kategoriseringen av FrPs nyhetsartikler i appendiks 8.1 og appendiks 8.2 antydet at syn på skatter og avgifter og andre økonomiske politikkområder er sentrale temaer i nyhetsartiklene. Videre avdekket analysen at FrP både er for å tillate

106

kommersielle privatskoler, og mot både høye skatter og avgifter, og statlig kontroll over privat næringsliv. Til tross for at partiets ønsker om å både bygge ned byråkratiet og samtidig bygge ut offentlige tjenester fremstår selvmotsigende, er jeg likevel av den oppfatning at FrPs ideologi totalt sett preges av en markedsliberal profil. I den forlengelse er jeg også av den oppfatning at partiet har inntatt et markedsliberalt standpunkt til den økonomiske dimensjon.

9.1.3 For folk flest, men folkeappellerende?

Jeg påpekte tidligere i oppgaven at elementet ”folkeappellering” ikke nødvendigvis er tilknyttet ett spesifikt politikkområde. Sammenligninger av funnene fra partiprogrammet (kapittel 8.3.1) med de tilsvarende funnene fra nyhetsartiklene (kapittel 8.3.2), indikerer at det er forskjeller når det kommer til hvilke politikkområder som er tema når FrP appellerer til folket. I partiprogrammet refererer FrP til folket i forbindelse med et bredt spekter av ulike politiske temaer. Ingen av disse temaene går markant oftere igjen enn andre ved folkeappellering i partiprogrammet. Til sammenligning avdekket analysene i delkapittel 8.3.2, 8.3.3 og 8.3.3.1 at temaet skatter og avgifter gikk klart oftest igjen ved folkeappellering i nyhetsartiklene. Funnene fra nyhetsartiklene indikerer at folkeappellerende retorikk fremtrer oftere i forbindelse med skatte- og avgiftspolitikk enn i forbindelse med innvandringspolitikk. Likevel indikerer funnene som analyseres i kapittel 8.3.2 og 8.3.3 at også innvandringspolitiske temaer fremtrer relativt ofte ved funn av folkeappellerende retorikk i nyhetsartiklene.

Funnene som drøftes i avsnittet over reflekteres også i sammenligninger av hvor ofte partiprogrammet og nyhetsartiklene appellerer til folket i forbindelse med økonomisk politikk. Partiprogrammets kapittel om økonomi er tilnærmet fritt for referanser til folket. I de øvrige tilfellene FrP går inn på økonomiske temaer i partiprogrammet, er det sjeldent at de refererer til folket eller viser forståelse for folkets behov. Til sammenligning refererer FrPs nyhetsartikler ofte til folket når temaet er skatter og avgifter. FrPs argumentasjon for lavere skatter og avgifter i nyhetsartiklene inkluderer ofte referanser til folket. For eksempel argumenterer

107 FrP for at skattereduksjoner er bra for folk flest (FrP 01.09.17a), eller at eiendomsskatten rammer uavhengig av folks økonomi (FrP 08.09.17f). Disse eksemplene viser hvordan FrP bruker referanser til folket som et virkemiddel ved argumentering mot høye skatter og avgifter.

Som supplement til nyhetsartiklenes folkeappellering, tar partiprogrammet til orde for å innføre folkeavstemninger (FrP 2017, 20). FrP vektlegger også folks myndighet (ibid., 8), og er mot overføringer av myndighet fra innbyggerne til staten (ibid., 9). Det ble påpekt i kapittel 8.3.1 at både ønsket om å innføre folkeavstemninger og vektleggingen av individuell myndighet kan oppfattes som en måte å vektlegge folkets suverenitet og allmennviljen. Nyhetsartiklene går til sammenligning ikke inn på verken syn på folkeavstemninger eller overføring av individuell myndighet til staten.

Jagers og Walgrave (2007, 322 – 323) oppga bruk av et uformelt og dagligdags språk som et kjennetegn ved populistiske partier. Funnene fra mine analyser tyder på en markant forskjell mellom partiprogrammet og nyhetsartiklene når det kommer til språk og språkbruk. Analysen av folkeappellering i partiprogrammet (delkapittel 8.3.1) avdekket funn av mange avanserte ord og uttrykk, samt funn av mange setninger som er vanskelige å forstå. Ettersom språket FrP benytter i partiprogrammet tidvis er svært formelt og avansert, konkluderer jeg med at FrPs språkbruk i partiprogrammet ikke oppfyller språkkriteriet for ”folkeappellering”. Til sammenligning avdekket funnene fra delkapittel 8.3.2 at FrP i nyhetsartiklene kun benytter noen svært få store og vanskelige begreper. Analysen av nyhetsartiklene avdekket også funn av flere lettleste setninger, samt flere utsagn som er enkle å forstå, og som har et klart budskap. Språket som benyttes i nyhetsartiklene, er etter min vurdering såpass enkelt og lett å lese at artiklene innfrir språkkravet for ”folkeappellering”. Dermed konkluderer jeg med at det er en avstand mellom partiprogrammet og nyhetsartiklene når det kommer til det populistiske kriteriet for språkbruk. Denne konklusjonen styrker sannsynligheten for at antagelsen om at populistiske og høyrepopulistiske kjennetegn kun kommer til uttrykk i nyhetsartiklene, viser seg å stemme.

108

Analysene av både partiprogrammet og nyhetsartiklene avdekket mange funn av de åtte populistiske begrepene. Det viste seg imidlertid å være store forskjeller når det kommer til hvor ofte hvert enkelt av disse begrepene fremtrer i datamaterialet. Verken partiprogrammet eller nyhetsartiklene benytter begrepet ”konsumentene”, mens begrepene ”velgerne”, ”skattebetalerne” og ”beboerne” benyttes ved kun få anledninger. I partiprogrammet viste FrP ofte til ”det offentlige”, mens begrepene ”folk” eller ”folk flest” benyttes ofte i både partiprogrammet og i nyhetsartiklene.

Funnene fra analysene i kapittel 8.3.3 og 8.3.3.1 avdekket at mye av elitekritikken av Arbeiderpartiet og andre opposisjonspartier inkluderer begrepene ”folket”, ”folk flest”, eller andre referanser til folket. Dermed går elementet ”folkeappellering” igjen i FrPs elitekritikk. Videre er jeg av den oppfatning at flere av nyhetsartiklene bærer preg av at FrP appellerer til folket og fremstiller seg selv som et parti som forstår folkets behov (FrP 01.09.17a; FrP 24.08.17a; FrP 08.09.17e). Derfor konkluderer jeg med at funnene fra mine analyser oppfyller kriteriene for ”folkeappellering”. Dermed kan FrP, med utgangspunkt i Jagers og Walgraves operasjonaliseringer, betegnes som et populistisk parti. Jenssens (2017, 239) konklusjon om at dagens FrP ikke kjennetegnes av folkeappellering, finner ikke støtte i funnene fra mine analyser.

9.1.4 Høyrepopulisme: elitekritikk

I innledningen ble det uttrykt en forventning om at eventuelle høyrepopulistiske holdninger kun ville komme til syne i nyhetsartiklene, og ikke i partiprogrammet. Antall funn av elitekritiske utsagn i datamaterialet tyder på at det er hold i denne antagelsen. Analysen avdekket en markant forskjell på antall funn av elitekritiske utsagn i partiprogrammet og i nyhetsartiklene. Partiprogrammet inkluderte kun et fåtall eksempler på funn som oppfyller kriteriene for elitekritikk. Nyhetsartiklene inkluderte derimot flere funn av kritikk av andre politiske partier. Denne kritikken var både av elitekritisk og av ”vanlig politisk” karakter. Utover politiske partier kritiseres kun én annen aktør som inngår i Jagers og Walgraves elitebegrep, nemlig

109 fagforbundet LO. Ingen av de resterende organisasjonene som inngår i eliten, det vil si media, akademia og økonomiske makthavere, kritiseres i datamaterialet. Analysen avdekket heller ingen funn av elitekritikk av journalister, intellektuelle, arbeidsgivere, eller kapitalister. Med andre ord kritiseres kun en liten andel av de aktørene som inngår i høyrepopulisters elitebegrep (Jfr. Jagers og Walgrave 2007, 324).

En stor del av de elitekritiske utsagnene FrP kommer med, dreier seg om Arbeiderpartiets skatte- og avgiftspolitikk. Mye av denne kritikken inkluderer referanser til ”folk flest” eller andre henvisninger til folket. Gjennom henvisninger til folket, fremstiller FrP Aps skatte- og avgiftspolitikk som en politikk som ikke er i tråd med folkets behov. Kun ett av de åtte populistiske begrepene, ”folket”, benyttes regelmessig ved kritikk av andre politiske aktører. FrP refererer særlig ofte til befolkningen i forbindelse med kritikk av Aps skatte- og avgiftspolitikk. Disse referansene bidrar til å fremstille Aps politikk som om denne politikken ikke er i overensstemmelse med folkets behov.

Det er med utgangspunkt i den kvalitative analysen vanskelig å se at FrPs retorikk ble mer elitekritisk jo nærmere valgdagen kom. Artikkelen der Keshvari legger skylden for flyttetendensene i Oslo på de øvrige partienes innvandringspolitikk (FrP 15.08.17) ble publisert allerede på dag to av perioden som analyseres. De to artiklene der FrP henholdsvis tar parti med enkeltmenneskene i møte med systemet (FrP 04.09.17b) og beskriver bilister som statens melkeku (FrP 08.09.17e) ble publisert innen én uke før valget. Artiklene om Aps skatte- og avgiftspolitikk som inkluderer elitekritiske utsagn ble publisert i løpet av de tre siste ukene før valget, og egne analyser viser ikke at grad av elitekritikk i disse artiklene økte jo nærmere valgdagen kom. Derfor blir min konklusjon at grad av elitekritikk i nyhetsartiklene jevnt over forble den samme i løpet av perioden som analyseres.

Gjennom henvisninger til folket skaper FrP ofte et inntrykk av at det går et skille mellom Arbeiderpartiets og andre opposisjonspartiers politikk på den ene siden,

110

og folkets behov og interesser på den andre. Dermed kan FrPs fremstilling av forholdet mellom folket og partiene i opposisjon til FrP tolkes som et motsetningsforhold mellom folkets behov og de nevnte partienes politikk. Likevel er det totalt sett vanskelig å konkludere med at FrP er et elitekritisk parti. Det er tre hovedgrunner til dette. For det første avdekket analysen av datamaterialet at FrP kun kritiserer et fåtall av de aktørene som inngår i Jagers og Walgraves elitekritikk. For det andre inkluderer nyhetsartiklene en stor mengde kritikk av andre politiske partier som ble vurdert til å ikke være av elitekritisk karakter. For det tredje avdekket analysen totalt sett få funn av utsagn som innebærer at FrP gir eliten skylden for sosiale og politiske problemer og utfordringer. Derfor blir min konklusjon at funnene fra mine analyser ikke oppfyller Jagers og Walgraves kriterier for indikatoren elitekritikk. Selv om mine funn ikke entydig støtter opp om Jenssens konklusjon om at FrPs kritikk av politikere som gruppe har stilnet, konkluderer jeg i likhet med Jenssen (2017, 239) med at FrP ikke kan beskrives som et elitekritisk parti.

9.1.5 En streng og ansvarlig innvandringspolitikk: Om eksklusjon av utgrupper og den innvandringskritiske dimensjon

Statistikkene i appendiks 8.1 avdekket at det ble publisert like mange artikler om innvandring i løpet av den siste halvdelen av perioden som analyseres (28.08 – 11.09) som i løpet av den første (14.08 – 27.08). Slik jeg tolker funnene fra egne analyser, bærer ikke nyhetsartiklene som ble publisert de siste to ukene før valget mer preg av eksklusjon av utgrupper enn artiklene fra første halvdel av perioden som analyseres.

I partiprogrammet hevder FrP at de er for likebehandling av nordmenn og innvandrere (FrP 2017, 63), og at hovedprinsippet i deres innvandringspolitikk er ”likebehandling der ingen grupper gis særbehandling” (ibid., 62). Samtidig frykter de også at en fortsatt innvandring av asylsøkere vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper (ibid., 62), og de gir uttrykk for at de vil føre en restriktiv

111 innvandringspolitikk (ibid., 63). Nyhetsartiklene sier på sin side ingenting om hvorvidt FrP er for eller mot likebehandling av nordmenn og innvandrere. Funnene fra nyhetsartiklene viser at FrP ønsker å føre en streng innvandringspolitikk29. Ingen av mine funn viste imidlertid at FrPs politikk ekskluderer innvandrergrupper.

Det kan diskuteres hvorvidt en streng innvandringspolitikk i seg selv kan oppfattes som en eksklusjonsstrategi. I den grad strenge regler for asyl- og oppholdstillatelse kan tolkes som eksklusjon av utgrupper kan FrPs strenge asyl- og innvandringspolitikk tolkes som en eksklusjonsstrategi. En innvandringspolitikk der kun et fåtall innvandrere innvilges oppholdstillatelse medfører at et stort antall innvandrere ekskluderes fra staten og dermed folkets territorium. Denne eksklusjonen forsterkes ytterligere dersom FrP får gjennomslag for ønsket om å innføre permanent grensekontroll (FrP 2017, 55).

Kritikken av andre partiers innvandringspolitikk kommer langt sterkere frem i nyhetsartiklene enn i partiprogrammet. Partiprogrammets innvandringskapittel nevner ikke andre partier og fokuserer kun på FrPs politikk. Partiprogrammet fokuserer mye på FrPs ønske om å endre dagens asylsystem og opprette asylsentre i asylsøkernes nærområder (FrP 2017, 61). Når det kommer til bruk av lukkede asylmottak, skriver FrP i partiprogrammet at asylsøkere bør settes i lukkede mottak av sikkerhetsgrunner, uten å spesifisere hvorfor (ibid., 63). Til sammenligning kritiserer flere av nyhetsartiklene andre partiers syn på innvandring (FrP 08.09.17a; FrP 15.08.17; FrP 06.09.17b). Nyhetsartiklene nevner ikke ønsket om å opprette asylsentre i flyktningenes nærområder, men fokuserer på blant annet antiterrortiltak (FrP 22.08.17a; FrP 24.08.17a), og det FrP oppfatter som en sammenheng mellom innvandring, velferd og skatter og avgifter (FrP 08.09.17a; FrP 07.09.17b).

29 Se f. eks FrP (22.08.17a) eller FrP (24.08.17a).

112

Min oppfatning er at det er store kontraster mellom partiprogrammets motstand mot diskriminering, og behandlingen av asylsøkere nyhetsartiklene om terrortiltak tar til orde for. I partiprogrammet gir FrP uttrykk for å være mot diskriminering (ibid., 20) og forskjellsbehandling av innvandrere (ibid., 9). Samtidig fremstiller nyhetsartiklene det å plassere to grupper asylsøkere i lukkede mottak som viktige antiterrortiltak. De to gruppene består av asylsøkere som ikke kan identifiseres, samt asylsøkere som nekter å reise hjem til tross for avslag på asylsøknaden (FrP 22.08.17a; FrP 24.08.17a). Påstanden om at det å sette disse asylsøkerne i lukkede mottak er viktige tiltak mot terror, baseres etter min oppfatning på generaliseringer av disse asylsøkerne som potensielle terrortrusler. Slik jeg ser det, kan asylpolitiske tiltak som baseres på generaliseringer oppfattes som diskriminering av de personene som rammes av disse tiltakene. Derfor oppfatter jeg FrPs begrunnelse for å plassere de nevnte asylsøkerne i lukkede mottak som diskriminerende, hvilket står i sterk kontrast til partiprogrammets motstand mot diskriminering.

Begge artiklene om antiterrorforslag nevner verdiforskjeller. Siv Jensen hevder at muslimske terrorister ønsker å utslette våre verdier, og vil ta et oppgjør med verdiene terroristene står for (FrP 22.08.17a). Listhaug hevder på sin side at terrorister ikke har noen respekt for våre lover, regler og verdier, og må bekjempes (FrP 24.08.17a). Utover artiklene om antiterrorforslag nevnes verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere ved kun én annen anledning. FrP tar til orde for å forby bruk av heldekkende plagg i offentlige rom. Forbudet begrunnes med at slike plagg representerer holdninger som utgjør en trussel mot norske frihetsverdier (FrP 28.08.17b). Disse funnene er det nærmeste jeg har kommet å finne beskrivelser av verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere i datamaterialet. Derfor er det totalt sett heller ikke grunnlag til å konkludere med at FrP fremstiller visse innvandrergrupper som om de står for andre verdier enn nordmenn som ikke er forenelige med folkets interesser. Videre avdekket analysen ingen empiriske funn der innvandreres oppførsel fremstilles som uforenelige med folkets interesser.

113 Funnene fra analysen avdekket blant annet at FrP kun vil innvilge et begrenset antall asylsøkere oppholdstillatelse (FrP 2017, 61), samt at de vil nekte innvandrere som ikke har lært norsk innen fem år velferdsytelser (FrP 06.09.17b). Disse funnene indikerer, i likhet med øvrige funn fra mine analyser, at FrP fører en streng og restriktiv innvandringspolitikk. På bakgrunn av disse funnene konkluderer jeg med at partiet har inntatt et tydelig, innvandringskritisk standpunkt til den innvandringskritiske dimensjon. Analysen av partiets innvandringspolitikk avdekket imidlertid kun et fåtall funn som kan tolkes som stigmatisering av innvandrere. Derfor blir konklusjonen at FrP ikke fører en politikk som stigmatiserer innvandrergrupper. Analysen avdekket heller ingen funn som indikerer at FrP skylder på innvandrergrupper for absolutt alle sosiale problemer og utfordringer, ei heller at FrP ønsker å fordrive visse innvandrergrupper fra folkets territorium.

Foruten enkelte nyhetsartikler (FrP 22.08.17a; FrP 28.08.17b), avdekket analysen svært få funn som tyder på at FrP spilte på verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere. Funnene indikerer at FrP ikke fremstiller innvandreres verdier som uforenelige med folkets, ei heller at FrP oppfatter forholdet mellom folket og innvandrere som et motsetningsforhold. I partiprogrammet gir FrP snarere tvert om uttrykk for frykt for ”alvorlige motsetninger mellom folkegrupper” (ibid., 62), samtidig som de tar til orde for likebehandling av nordmenn og innvandrere (FrP 2017, 63). I tillegg advarer de mot den typen konflikter og motsetninger som høyrepopulister spiller på, forsterker, og bruker til å mobilisere støtte. I nyhetsartiklene gir FrP ikke uttrykk for den samme redselen for konflikter mellom folkegrupper. Samtidig kan imidlertid ingen av funnene fra nyhetsartiklene tolkes dithen at FrP selv spiller på og/eller forsterker denne typen konflikter. Derfor konkluderer jeg med at innvandringspolitikken FrP fører, ikke oppfyller kriteriene for ”eksklusjon av utgrupper”. Dermed finner jeg ikke støtte til Jenssens (2017, 239) konklusjon om at ”eksklusjon av utgrupper” er det eneste høyrepopulistiske kriteriet som kjennetegner dagens FrP i mine analyser.

114

9.2 Om egne funn og øvrig teori: vurderinger av egne analyser opp mot bakgrunnskapitlenes teorier

Denne delen består av drøftelser av datamaterialet opp mot andre teorier og operasjonaliseringer. I delkapittel 9.2.1 diskuterer jeg funnene fra analysene i delkapittel 8.2.2 og drøftelsene i delkapittel 8.2.2.1 opp mot Vanbergs (1999) skille på kommandobaserte og regelbaserte markedsreguleringer. I delkapittel 9.2.2 vurderer jeg først funnene fra egne analyser opp mot Jupskås (2017) sine kriterier for høyrepopulisme. Deretter har jeg valgt å sette Jupskås sin operasjonalisering av høyrepopulisme opp mot Jagers og Walgraves indikatorer for tykk populisme. Formålet med denne sammenligningen er å drøfte hvilken av de to operasjonaliseringene som er best egnet til å fange opp høyrepopulistiske holdninger..

9.2.1 Om statlig kontroll og former for markedsreguleringer

Diskusjonen om hvor skillet går mellom statlige reguleringer og statlig kontroll kan sees opp mot Vanbergs skille på kommandobaserte og regelbaserte markedsreguleringer. Ifølge Vanberg innebærer kommandobaserte markedsreguleringer at staten bestemmer hvordan økonomiske aktører skal operere på et marked. Vanberg (1999, 222) er av den oppfatning at slike reguleringer strider med markedets natur. I partiprogrammet ga FrP tydelig uttrykk for motstand mot statlig eierskap i bedrifter. De mener at statlig bedriftseierskap er til hinder for verdiskapning og langsiktig tenkning. Offentlig eierskap kan, slik FrP ser det, føre til usikkerhet om hvorvidt formålet er økonomisk eller politisk gevinst (FrP 2017, 27). Partiet gir uttrykk for at de vil avvikle statens eierskap i ulike næringer (ibid., 33) og selskaper (ibid., 111, 110). FrP ønsker riktignok å samle det offentlige eierskapet under ett departement (ibid., 27). Dette ønsket signaliserer at FrP ikke ønsker å privatisere alle statseide bedrifter. Likevel er det totalt sett overveiende grunn til å hevde at FrPs motstand

115 mot statlig bedriftsstyring og –eierskap er i overensstemmelse med markedsliberalismens motstand mot kommandobaserte markedsreguleringer.

Hvorvidt statlige monopolordninger kan oppfattes kommandobaserte eller regelbaserte former for markedsregulering er et interessant diskusjonsspørsmål. Under delkapittel 8.2.2.1 om statlig kontroll versus statlige reguleringer diskuterte jeg hvorvidt og i hvilken grad statlige monopolordninger kan regnes som en form for statlig kontroll. Jeg påpekte at monopolordninger hindrer markedskonkurranse gjennom å sikre én enkelt aktør enerett til å tilby varer og/eller tjenester på det aktuelle markedet. Jeg konkluderte med at monopolordninger fører til store økonomiske ringvirkninger og sterk grad av indirekte statlig markedskontroll. Slik jeg ser det, fører eneretten og ekskluderingen av aktører som følger av monopolordninger til at staten bestemmer hvordan ulike aktører opererer på et marked. Derfor er jeg av den oppfatning at FrPs motstand mot statlige monopolordninger (ibid., 112 – 113, 38) oppfyller Vanbergs (1999, 222) kriterium for kommandobaserte markedsreguleringer. Dermed er FrPs motstand mot monopolordninger i overensstemmelse med markedsliberalisters motstand mot kommandobaserte reguleringer.

Regelbaserte markedsreguleringer kan ifølge von Hayek (1960, 222; sitert i Vanberg 1999, 222) være problematiske. Likevel mener Vanberg (1999, 223) at slike reguleringer, i motsetning til kommandobaserte reguleringer, ikke strider med markedets natur. Regelbaserte reguleringer innebærer at statlige myndigheter definerer eller redefinerer reglene og/eller rammeverket for økonomisk handel som næringslivet må forholde seg til (ibid., 222 – 223). I diskusjonen i delkapittel 8.2.2.1 argumenterte jeg med utgangspunkt i funnene fra egen empiri for at byråkratiske regler og reguleringer ikke kan regnes som former for statlig kontroll over privat næringsliv. Byråkratiske regler og reguleringer av for eksempel salgs- og skjenketider for alkohol legger begrensninger på og/eller føringer for private bedrifter. Slike regler og reguleringer innebærer at staten fastsetter regler og rammeverk som legger føringer for næringslivet. Samtidig

116

fører denne typen regler og reguleringer ikke til at staten bestemmer over aktørenes handlinger. Derfor konkluderer jeg med at de byråkratiske reguleringene FrP er mot kan regnes som motstand mot regelbaserte reguleringer, men ikke som motstand mot kommandobaserte reguleringer.

9.2.2 Om populisme, nasjonalisme og autoritære tilbøyeligheter: Drøfting av datamaterialet opp mot Jupskås´s kriterier for høyrepopulisme

I kapittel 5.2 og kapittel 6.3.3.4 refererte jeg til Jupskås sin kritikk av Jagers og Walgraves operasjonalisering. Jupskås mente at analyser av høyrepopulisme må fange opp aspektene ”ekskluderende nasjonalisme”, ”autoritære tilbøyeligheter” og ”populisme”. Ifølge Jupskås omfatter ”ekskluderende nasjonalisme” innvandringsmotstand, euroskepsis og krav om en assimilerende integreringspolitikk. ”Autoritære tilbøyeligheter” kommer blant annet til uttrykk i form av krav om betydelig strengere straffer, utvidede politifullmakter og mer disiplin i skolen (Jupskås 2017, 403).

Jupskås mente at Jagers og Walgraves operasjonalisering kun fanger opp det populistiske aspektet ved høyrepopulismen. De to øvrige kjennetegnene, ”ekskluderende nasjonalisme” og ”autoritære tilbøyeligheter”, fanges ikke opp av Jagers og Walgraves operasjonalisering ifølge Jupskås (2017, 403). I de neste avsnittene vil jeg først foreta en kortere sammenligning av funnene fra mine analyser opp mot Jupskås sine kriterier for ”ekskluderende nasjonalisme” og ”autoritære tilbøyeligheter”. Deretter vil jeg drøfte hvorvidt Jupskås sine kriterier for høyrepopulisme virker bedre eller dårligere egnet til å operasjonalisere høyrepopulisme enn Jagers og Walgraves kriterier for ”tykk” populisme.

I partiprogrammet gir FrP blant annet uttrykk for at de både vil innføre restriksjoner på innvandreres rett til å søke om familiegjenforening, og erstatte retten til å søke asyl med asylsentre i flyktningenes nærområder (FrP 2017, 62).

117 Flere av nyhetsartiklene inkluderer innvandringskritisk retorikk (FrP 15.08.17; FrP 30.08.17b). Videre kritiserer FrP innvandringspolitikken til Miljøpartiet de Grønne (MdG), SV, Rødt, Ap (FrP 08.09.17a) og Sp (FrP 06.09.17b). Det er med utgangspunkt i funnene fra mine analyser overveiende grunn til å konkludere med at FrP er mot høy innvandring og for en streng innvandringspolitikk. Dermed oppfyller partiet kriteriet for innvandringsmotstand.

Jeg er av den oppfatning at FrPs syn på EU gir et dekkende inntrykk av hvorvidt partiet er euroskeptisk eller ikke. De få funnene som omfatter FrPs syn på EU preges av en negativ holdning til unionen, hvilket gjør det tydelig at partiet er euroskeptisk. I partiprogrammet skriver FrP at de er mot EU-medlemskap. De begrunner denne motstanden med at EU har utviklet seg til å bli en organisasjon som, slik FrP ser det, ”legger hindringer i veien for folk flest” (FrP 2017, 56, 13). I nyhetsartiklene skriver FrP at det er uakseptabelt at EU-reguleringer gjør det vanskelig å innføre kutt i barnetrygd og kontantstøtte som sendes til utlandet (FrP 17.08.17c). De få funnene som dreier seg om FrPs syn på EU, indikerer at FrP er et euroskeptisk parti i den forstand at de kritiserer EU og er mot EU-medlemskap. Dermed oppfyller partiet kriteriet ”euroskepsis”.

Om mine funn gir grunnlag til å konkludere med at FrP ønsker å føre en assimilerende integreringspolitikk er jeg mer usikker på. I partiprogrammet gir FrP uttrykk for at de vil forebygge motsetninger og konflikter mellom nordmenn og innvandrere gjennom aktiv integrering og tilpasning av innvandrere (FrP 2017, 63). I nyhetsartiklene tar partiet til orde for å tvinge innvandrere til å lære norsk som en betingelse for å få rett på velferdsytelser (FrP 06.09.17b). Det kan diskuteres hvorvidt dette forslaget kan tolkes som et eksempel på en assimilerende integreringspolitikk.

Analysen av nyhetsartiklene avdekket svært få funn av FrPs syn på skolepolitikk. Dermed må drøftinger av hvorvidt FrP er for eller mot mer disiplin i skolen baseres utelukkende på funnene fra partiprogrammet generelt og kapitlet om skole og utdanning spesielt. Analysen av kapitlet om skolepolitikk avdekket ingen

118

funn som tyder på at FrP er for mer disiplin i skolen. FrP tar snarere tvert om til orde for ”systematisk arbeid for et godt skolemiljø og forebygging av krenkende adferd” (FrP 2017, 101). Dette funnet kan tolkes dithen at FrP vil prioritere å arbeide for et godt skolemiljø på bekostning av økt disiplin. Dermed er indikatoren ”mer disiplin i skolen”, ikke oppfylt.

Hvorvidt de empiriske funnene om politiet fra mine analyser kan regnes som eksempler på utvidet politifullmakt, kommer an på hva man legger i dette begrepet. Kan for eksempel bevæpning av politiet (FrP 01.09.17d) regnes som et eksempel på utvidet politifullmakt? Jupskås spesifiserer ikke hva han legger i begrepet politifullmakt. Dermed blir det vanskelig å vurdere mine funn opp mot denne indikatoren.

I nyhetsartiklene tar FrP til orde for strengere straffer for draps- og voldtektsmenn (FrP 07.09.17a). I partiprogrammet kommer det frem at FrP ønsker strengere straffer for de fleste former for lovbrudd generelt og alvorlig kriminalitet spesielt (FrP 2017, 13). Ellers skriver FrP lite om syn på straffeutmålinger i rettsvesenet. Både i partiprogrammet (ibid., 13) og i nyhetsartiklene (FrP 08.09.17d) konkretiserer FrP at de vil sende kriminelle utlendinger ut av landet. Ingen av disse funnene dreier seg imidlertid om syn på straffeutmåling. De få funnene i datamaterialet som dreier seg om juridiske straffeutmålinger i rettsvesenet, tyder på at FrP er for strengere straffer. Derfor vurderer jeg at funnene fra egne analyser oppfyller kriteriet for ”strengere straffer”.

Høyrepopulistiske partier er ofte mot overnasjonale organisasjoner. Ettersom denne motstanden kan komme til uttrykk i form av motstand mot EU, fanges dette høyrepopulistiske aspektet opp av Jupskås sin indikator for ”euroskepsis”. Til sammenligning fanger ikke Jagers og Walgraves operasjonalisering opp motstand mot overnasjonale organisasjoner. Videre fanger Jagers og Walgraves operasjonalisering kun opp motstand mot innvandring i den grad denne motstanden kvalifiserer til ”eksklusjon av utgrupper”. Indikatoren ”innvandringsmotstand”, som Jupskås opererer med, fanger til sammenligning opp

119 både innvandringskritiske holdninger og holdninger som ekskluderer innvandrere. Derfor virker denne indikatoren bedre egnet til å måle innvandringsaspektet ved høyrepopulisme enn eksklusjon av utgrupper.

Både Jagers og Walgraves (2007) og Jupskås (2017) sine operasjonaliseringer av høyrepopulisme fanger opp det populistiske aspektet ”folkeappellering”. Jupskås sin operasjonalisering fanger opp høyrepopulisters motstand mot overnasjonale organisasjoner, et aspekt ved høyrepopulisme som ikke måles av Jagers og Walgraves idealtyper. Videre er Jupskås sin indikator for ”innvandringsmotstand”, etter min oppfatning bedre egnet til å måle høyrepopulistiske partiers syn på innvandring enn Jagers og Walgraves ”eksklusjon av utgrupper”. Derfor konkluderer jeg med at Jupskås sin operasjonalisering i sum fremstår bedre egnet til å analysere høyrepopulisme enn Jagers og Walgraves idealtyper.

9.3 Om reliabilitet, validitet, og svakheter ved idéanalyser og mine idealtyper

9.3.1 Drøfting av reliabilitet

Hvordan avgjøre hvor godt egnet indikatorene undertegnede har brukt i egne analyser er til å måle konseptene populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme? For å vurdere i hvilken grad mine operasjonaliseringer dekker konseptene populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme har undertegnede valgt å evaluere idealtypenes reliabilitet og validitet. Reliabilitet, eller etterprøvbarhet, dreier seg om hvor ofte et eksperiment, en test eller en annen analytisk prosedyre fører frem til de samme resultatene over flere forsøk (Carmines og Zeller 1979c, 3 – 4). Jo likere resultater av gjentatte undersøkelser av det samme fenomenet, jo høyere blir reliabiliteten til indikatorene som brukes til å måle det aktuelle fenomenet, og motsatt: Jo mer inkonsistente resultatene av gjentatte undersøkelser av det samme fenomenet blir, desto svakere blir reliabiliteten til indikatorene som benyttes (ibid., 4).

120

Tydelige redegjørelser for hvordan fenomenet eller fenomenene som undersøkes er operasjonalisert, er avgjørende for den aktuelle undersøkelsens etterprøvbarhet. Bratberg påpeker at det er en risiko for å blande induktive og deduktive strategier i forbindelse med utarbeidelsen av et analyseskjema (Bratberg 2017, 90). Jeg tolker dette utsagnet dithen at det er en risiko for at et analyseskjema først utarbeides deduktivt i forkant av en analyse og med utgangspunkt i andre data enn empirien som analyseres. Deretter bearbeides det samme analyseskjemaet induktivt gjennom tilpasninger til funnene som avdekkes underveis i den samme analysen. En slik måte å utarbeide analyseskjemaet på, kan svekke analysens reliabilitet da det kan bli vanskelig å etterprøve analysen (ibid., 91).

Et godt eksempel på problemet med å blande induktive og deduktive strategier for utarbeidelse av et analyseskjema, kan hentes fra arbeidet med mine analyser i denne oppgaven. Jeg innså underveis i arbeidet med analysen at indikatoren ”eksklusjon av utgrupper” i seg selv ikke var tilstrekkelig til å plassere FrP langs den innvandringskritiske dimensjon. Derfor vurderte jeg å opprette en egen indikator for innvandringspolitikk i tillegg til de indikatorene som allerede inngikk i idealtypene. Imidlertid innså jeg at jeg, ved å opprette en indikator på bakgrunn av egne funn, ville blandet induktive og deduktive strategier. Dette kunne påvirket mine analyser på måter som, for å bruke Bratbergs beskrivelser, kunne gjort mine analyser vanskelige å etterprøve (Bratberg 2017, 91). Derfor valgte jeg å ikke opprette en egen indikator for innvandringspolitikk.

Ved analyser av operasjonaliseringer som må fortolkes, vil konkrete redegjørelser for disse fortolkningene være avgjørende for analysens etterprøvbarhet. Jeg så meg nødt til å fortolke operasjonaliseringene av indikatorene for populisme og høyrepopulisme Derfor forsøkte jeg etter beste evne å redegjøre for hvordan jeg fortolket disse indikatorene i kapittel 6.2.2.1 – 6.2.2.4. Mine fortolkninger ble basert på grundige refleksjoner over operasjonaliseringene. Ettersom Jagers og Walgraves operasjonaliseringer ble skrevet på engelsk, så jeg behovet for å

121 oversette operasjonaliseringene. I den grad oversettelsen endret operasjonaliseringenes innhold, sørget jeg etter beste evne for å ikke bruke formuleringer som endret indikatorenes innhold.

9.3.2 Svakheter ved mine indikatorer – en indikasjon på begrenset validitet?

En indikator er valid i den grad den måler det fenomenet den har til hensikt å måle (Carmines og Zeller 1979c, 4). Bratberg påpeker at idéanalyser av idealtyper også kan føre til utfordringer relatert til validitet. Disse utfordringene knyttes til ideer som eventuelt faller utenfor analyseskjemaet. Hvis det viser seg at ideene som i utgangspunktet skulle sammenlignes med en eller flere idealtyper, i praksis kun utgjør en begrenset del av materialet, kan dette tyde på at den eller de aktuelle idealtypene ikke er egnet til å fange opp de viktigste ideene i tekstmaterialet. I så fall bør de opprinnelige idealtypene skiftes ut, og erstattes av andre, alternative idealtyper (Bratberg 2017, 92). I forbindelse med mine analyser, innså jeg at mine idealtyper ikke fanger opp flere ulike aspekter ved populisme, høyrepopulisme og markedsliberalisme. For eksempel fanger ikke operasjonaliseringen av populisme opp populisters syn på lederskap eller ledelsesstil.

I hvilken grad idealtypen for markedsliberalisme fanger opp markedsliberalismens syn på privat eiendom og eiendomskonfiskering, kommer an på hvorvidt man regner skattlegging av privat økonomi som en form for konfiskering av eiendom eller ikke. Hvis man ikke regner skattlegging som overdragelse av eiendom, fanger mine operasjonaliseringer kun opp eiendomskonfiskering i den grad slik overdragelse av eiendom kan tolkes som statlig kontroll over privat næringsliv (indikator 2). Hvis man derimot legger Epsteins (1985, 95; sitert i Vanberg 1999, 225) oppfatning av skattlegging som en form for eiendomskonfiskering til grunn, øker indikatorenes evne til å fange opp statlig overdragelse av eiendom betraktelig. Grunnen er at ulike aspekter ved FrPs skattepolitikk fanges opp av indikator 4, 5 og 6. Uavhengig av hvorvidt skattlegging regnes som en form for

122

overdragelse av eiendom eller ikke, fanger mine indikatorer opp markedsliberalismens syn på statlig overdragelse av eiendom i svært liten grad.

Analysen av nyhetsartiklene avdekket at FrP ønsker å ta metoder som arrest i eiendom, formue og verdipapirer og andre former for statlige inngrep oftere i bruk for å stanse bedrifter som begår arbeidskriminalitet (FrP 17.08.17d). Tiltakene FrP tar til orde for her, kan oppfattes som en form for eiendomskonfiskering. Denne typen inngrep kan imidlertid rettferdiggjøres både ut fra et juridisk perspektiv og utfra et markedsliberalt perspektiv. Ifølge Vanberg (1999, 229) kan bruk av tvangsmakt aksepteres så lenge formålet er å gi bedrifter og/eller handelsmarkeder grunnleggende beskyttelse. Dermed kan FrPs ønske om å konfiskere eiendommene til bedrifter som drives ulovlig, hjemles i markedsliberalismens syn på bruk av tvangsmakt.

Videre fanger ikke idealtypen for markedsliberalisme opp markedsliberalismens fokus på individuell frihet i seg selv. Videre dreier ingen av indikatorene som måler idealtypen for markedsliberalisme seg direkte om syn på statlig byråkrati. Dermed fanges FrPs forhold til byråkrati kun opp i den grad funn som angår syn på statlig byråkrati fanges opp av indikator 2 og 6. Mye av empirien om syn på byråkrati faller utenfor disse indikatorene, og fanges dermed ikke opp av idealtypen for markedsliberalisme. For eksempel fanger ikke mine indikatorer opp følgende sitat: ”Det offentliges makt må begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som like godt kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner” (FrP 2017, 9). Både dette og andre eksempler på funn som angår FrPs syn på byråkrati, kunne blitt fanget opp og analysert dersom jeg hadde benyttet en annen idealtype for markedsliberalisme.

Motstand mot overnasjonale organisasjoner er ifølge Taraku et kjennetegn ved alle europeiske populistpartier (Taraku 2017, 8). Videre avdekket drøftelsene i delkapittel 9.2.3 at høyrepopulisters EU-motstand fanges opp av Jupskås sin operasjonalisering. Min idealtype for høyrepopulisme, inkluderer ikke indikatorer som fanger opp motstand mot EU og andre overnasjonale organisasjoner. Funnet

123 av FrPs motstand mot EU-medlemskap kan tolkes som et eksempel på motstand mot en overnasjonal organisasjon. FrP begrunner denne motstanden med at EU har blitt et overnasjonalt byråkrati som ”legger hindringer i veien for folk flest” (FrP 2017, 56, 13). FrPs EU-motstand kunne med fordel blitt analysert av indikatorer for ”motstand mot overnasjonale organisasjoner”. Ettersom motstand mot overnasjonale organisasjoner ikke inngår i min idealtype for høyrepopulisme, ble dette funnet kun analysert som elitekritikk.

I delkapittel 6.2.2.4 (metodekapitlet) påpekte jeg at Jagers og Walgrave (2007) operasjonaliserte elitekritikk som et høyrepopulistisk særtrekk, og ikke som et generelt populistisk fenomen. Dermed så jeg meg nødt til å ikke analysere elitekritikk som et generelt populistisk fenomen. Dette til tross for at mange andre akademikere oppfatter elitekritikk som et trekk ved generell populisme. Det faktum at elitekritikk ikke ble operasjonalisert som et trekk ved generell populisme, fikk direkte betydning for mine konklusjoner. I delkapittel 9.1.3.1 konkluderte jeg med at funnene fra mine analyser oppfyller kriteriene for ”folkeappellering”, den eneste indikatoren for generell populisme i mine idealtyper. Samtidig konkluderte jeg i delkapittel 9.1.3.2 med at funnene fra mine data ikke oppfyller kriteriene for ”elitekritikk”. Dersom Jagers og Walgrave hadde operasjonalisert ”elitekritikk” som en indikator for generell populisme, ville det derfor blitt mye vanskeligere å konkludere med at FrP er et populistisk parti. Da ”elitekritikk” ikke inngår i min idealtype for populisme, kommer jeg til å konkludere med at FrP er et populistisk parti.

Jeg er av den oppfatning at validiteten til mine idealtyper kunne vært høyere. Idealtypen for markedsliberalisme fanger godt opp både syn på statlige velferdstilbud, skatter og avgifter, privatisering og forholdet mellom stat og privat næringsliv. Denne operasjonaliseringen kunne imidlertid fanget opp både syn på eiendomskonfiskering og syn på statlig byråkrati bedre. Operasjonaliseringen av populisme fanger opp ”folkeappellering”, men inkluderer ikke indikatorer for verken ”elitekritikk” eller syn på politisk ledelse.

124

125 10 Fremskrittspartiet anno 2017: et markedsliberalt populistparti

I innledningen oppga jeg fire mulige svar på min problemstilling. Med utgangspunkt i egne drøftelser konkluderer jeg med at FrP kombinerer populistiske holdninger med en markedsliberal økonomisk politikk. Samtidig kan partiet ikke betegnes som et høyrepopulistisk parti. Derfor konkluderer jeg med at av de fire svaralternativene for min problemstilling, svarer funnene fra mine analyser best til alternativ 3: ”Funnene fra mine analyser indikerer at FrP ikke er et høyrepopulistisk parti, men kombinerer generelle populistiske trekk med markedsliberale holdninger. Derfor må FrP regnes som et markedsliberalt populistisk parti”. Det faktum at FrP fører en streng og restriktiv innvandringspolitikk, gjør likevel at jeg ser nødvendigheten av å modifisere konklusjonen min noe. Jeg konkluderer derfor med at FrP er et populistisk markedsliberalt parti som fører en restriktiv innvandringspolitikk, men som ikke ekskluderer utgrupper.

Analyser av politiske partiers ideologi baseres ofte på partiprogrammer. Ved fremtidige sammenligninger av potensielle høyrepopulistiske partier er det viktig å ta høyde for at partiprogrammene til høyrepopulistiske partier med ambisjoner om regjeringsmakt sannsynligvis vil ha potensielle regjeringspartnere som målgruppe. Høyrepopulistiske partier som ingen andre partier er villige til å samarbeide med, eller som av andre grunner ikke har ambisjoner om regjeringsmakt, vil derimot sannsynligvis ha partiets velgere som målgruppe for sitt partiprogram. Det faktum at høyrepopulistiske partiprogram kan ha ulike målgrupper kan slå ut i at de aktuelle partienes programmer fremstår ideologisk ulike selv om partiene som sammenlignes i utgangspunktet er relativt like rent ideologisk. Ved analyser av høyrepopulistiske partier, kan analyser av nyhetsartikler eller annet datamateriale produsert av partiene for samme målgruppe, som sådan gi et mer presist bilde av den ideologiske avstanden mellom

126

partiene enn analyser av partiprogrammene. Fremtidige, sammenlignende analyser av høyrepopulistiske partier, bør derfor i større grad baseres på annet datamateriale enn partienes programmer.

127 11 Litteraturliste/referanseliste

11.1 Empiriske kilder

11.1.1 Partiprogrammet

Fremskrittspartiet (201730): Prinsipp- og handlingsprogram. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/hva-vi- mener/prinsipp-og-handlingsprogram NB: Velg nederste link. Lastet ned 02.10.17.

11.1.2 Nettartiklene

Fremskrittspartiet (15.08.17): ”– Etnisk norske flytter fra nabolag med mange innvandrere”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/innvandringen-ma-begrenses Lastet ned 01.11.17.

Fremskrittspartiet (16.08.17a): ”– Ungdomsfiendtlig fra Ap”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/ungdomsfiendtlig-fra-ap Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (16.08.17b): ”Norske studenter skal prioriteres”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/norske-studenter-skal-prioriteres Lastet ned 01.11.17.

30 Utgivelsesåret ble funnet i følgende artikkel: https://www.frp.no/aktuelt/2017/05/til-valg-pa-nytt-partiprogram

128

Fremskrittspartiet (17.08.17a): ”Mer makt til kommunene”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/mer-makt-til-kommunene Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (17.08.17b): ”Nei til hijab i grunnskolen”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/nei-til-hijab-i-grunnskolen Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (17.08.17c): ”Slik vil Siv forbedre EØS-avtalen”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/slik-vil-siv-forbedre-eosavtalen Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (17.08.17d): ”Tøffere tiltak mot arbeidskriminalitet”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/toffere-tiltak-mot- arbeidskriminalitet Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (22.08.17a): ”– Trygghet for folk flest er viktigere enn terroristers rettigheter”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/trygghet-for-folk-flest-er-viktigere- enn-terroristers-rettigheter Lastet ned 01.11.17

Fremskrittspartiet (22.08.17b): ”Høyere inntekt med lavere skatt”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/hoyere-inntekt-med-lavere-skatt Lastet ned 02.11.17

Fremskrittspartiet (22.08.17c): ”Søviknes har mottatt ungdommens råd”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL:

129 https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/soviknes-har-mottatt-ungdommens- rad Lastet ned 02.11.17

Fremskrittspartiet (23.08.17) ”Mindre skatt, flere jobber og mer velferd”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/mindre-skatt-flere-jobber-og-mer- velferd Lastet ned 02.11.17.

Fremskrittspartiet (24.08.17a): ”– Asylsøkere uten identitetspapirer skal i lukket mottak”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/asylsokere-uten-identitetspapirer- skal-i-lukket-mottak Lastet ned 02.11.17

Søviknes/Fremskrittspartiet (24.08.17): ”Svikter Ap oljenæringen?”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/svikter-ap-oljenaeringen Lastet ned 02.11.17

Fremskrittspartiet (25.08.17): ”Sterkeste økonomiske vekst på fire år”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/sterkeste-okonomiske-vekst-pa- fire-ar Lastet ned 02.11.17

Fremskrittspartiet (28.08.17a): ”36.000 trygdede får skattesmell med Ap”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/36-000-trygdede-far-skattesmell- med-ap Lastet ned 02.11.17

Fremskrittspartiet (28.08.17b): ”Vil ha forbud mot nikab og burka”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/vil-ha-forbud-mot-nikab-og-burka Lastet ned 02.11.17

130

Fremskrittspartiet (29.08.17a): ”Advarer mot LO-propaganda”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/advarer-mot-lopropaganda Lastet ned 03.11.17.

Fremskrittspartiet (29.08.17b): ”Oppløftende resultater for landbruket”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/opploftende-resultater-for- landbruket Lastet ned 03.11.17

Fremskrittspartiet (30.08.17a): ”Flere skip kan bygges i Norge”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/flere-skip-kan-bygges-i-norge Lastet ned 03.11.17

Fremskrittspartiet (30.08.17b): ”Listhaug besøkte Rinkeby i Sverige”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/listhaug-besokte-rinkeby-i-sverige Lastet ned 03.11.17

Fremskrittspartiet (30.08.17c): ”Radiumhospitalet får nytt klinikkbygg”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/radiumhospitalet-far-nytt- klinikkbygg Lastet ned 03.11.17

Fremskrittspartiet (31.08.17): ”Vil ha slutt på diskriminering i eldreomsorgen”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/08/vil-ha-slutt-pa- postnummerdiskriminering-i-eldreomsorgen Lastet ned 03.11.17

131 Fremskrittspartiet (01.09.17a): ”Det lønner seg å stemme FrP”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/det-lonner-seg-a-stemme-frp Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (01.09.17b): ”En våpenlov tilpasset jegere”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/en-vapenlov-tilpasset-jegere Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (01.09.17c): ”Krefttiltak som virker”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/krefttiltak-som- virker Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (01.09.17d): ”La politiet bære våpen”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/la-politiet-bare- vapen Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (04.09.17a): ”14.000 kroner mer i pensjon med FrP”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/slik-vil-frp-sikre-rettferdighet-for- pensjonistene Lastet ned 04.11.17.

Fremskrittspartiet (04.09.17b): ”Helsekøene skal videre ned”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/helsekoene-skal-videre-ned Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (04.09.17c): ”Vil ha kjøkkenet tilbake på sykehjemmet”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/vil-ha-kjokkenet-tilbake-pa- sykehjemmet Lastet ned 04.11.17

132

Fremskrittspartiet (05.09.17): ”Satser på nye sykehjemsplasser”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/satser-pa-nye-sykehjemsplasser Lastet ned 04.11.17

Fremskrittspartiet (06.09.17a): ”– Skremselspropaganda fra Støre om oljefondet”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/skremselspropaganda-fra-store-om- oljefondet Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (06.09.17b): ”Innvandrere må lære norsk”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/innvandrere-ma-lare-norsk Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (07.09.17a): ”10 gode grunner til å stemme FrP”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/10-gode-grunner-til-a-stemme-frp Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (07.09.17b): ”Bruk stemmeretten”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/0001/01/bruk- stemmeretten Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (07.09.17c): ”Innfører screeningprogram for tarmkreft”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/innforer-screeningprogram-for- tarmkreft Lastet ned 05.11.17.

Fremskrittspartiet (08.09.17a): ”– Absolutt ikke bærekraftig”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL:

133 https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/okt-innvandring-gir-skattesmell Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (08.09.17b): ”Dyremishandlere skal miste retten til å ha dyr”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/bedre-hverdag-for-dyrene Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (08.09.17c): ”Eldre skal ha sunn og god mat”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/eldre-skal-ha-sunn-og-god-mat Lastet ned 05.09.17

Fremskrittspartiet (08.09.17d): ”Kriminelle utlendinger skal ut av landet”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/kriminelle-utlendinger-skal-ut-av- landet Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (08.09.17e): ”Mer vei med mindre avgifter”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/mer-vei-med-mindre-avgifter Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (08.09.17f): ”Nei til eiendomsskatt”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/nei-til- eiendomsskatt Lastet ned 05.11.17

Fremskrittspartiet (08.09.17g): ”Vil sikre nye hjelpemidler for diabetikere”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/vil-sikre-nye-hjelpemidler-for- diabetikere Lastet ned 05.11.17

134

Fremskrittspartiet (11.09.17): ”Takk for din stemme”. Oslo: Fremskrittspartiet. Fullstendig URL: https://www.frp.no/aktuelt/2017/09/takk-for-din- stemme Lastet ned 05.11.17.

11.2 Øvrig litteratur3132

Aardal, Bernt (1983): ”Economics, ideology and strategy. An analysis of the EC debate in Norwegian and Danish organizations 1961 – 1972. I Scandinavian Political Studies 6 (1): 27 – 49. Sitert i Aardal (2015).

(1990): ”The Norwegian parliamentary election of September 1989”. I Electoral Studies 9 (2): 151 – 158. Sitert i Aardal (2015).

(1995): ”Ideologi på tvers?”. I Brussel midt i mot. Folkeavstemningen om EU, redigert av A. T. Jenssen og H. Valen, sidetall 165 – 184. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sitert i Aardal (2015).

(1999): ”Stridsspørsmål og ideologisk struktur”. I Velgere i 90-årene, redigert av Bernt Aardal, H. Valen, H. M. Narud og F. Berglund. Oslo: NKS- Forlaget. Sitert i Aardal (2015).

(2003a): ”Flyktige stemningsbølger eller politiske grunnverdier?” I Velgere i villrede … En studie av stortingsvalget 2001, redigert av Bernt Aardal, sidetall 47 – 81. Oslo: N. W. Damm og Søn. Sitert i Aardal (2015).

31 Flere av henvisningene i referanselisten er kilder sitert i sekundærlitteratur. Flere av henvisningene til disse kildene i den sekundære litteraturen var ufullstendige. Disse ble derfor supplert med manglende opplysninger hentet fra UiO-bibliotekets databaser på internett. 32 Enkelte linker lar seg ikke åpne direkte fra referanselisten. Disse må enten kopieres og limes direkte inn i en nettleser. Alternativt kan de kun åpnes via UiO- bibliotekets databaser.

135 (2003b): ”Velgere i villrede”. Oslo: Damm. Sitert i Narud og Valen (2007)

(2007): ”Holdninger og ideologisk struktur”. I Norske velgere. En studie av stortingsvalget 2005, redigert av Bernt Aardal, sidetall 59 – 80. Oslo: N. W. Damm og Søn. Sitert i Aardal (2015).

(2011): ”Folkeopinionen – demokratiets grunnvoll”. I Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009, redigert av Bernt Aardal, sidetall 65 – 96. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sitert i Aardal (2015).

(2015): ”Offentlig opinion – folkets vilje eller tilfeldige ytringer?” I Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013, redigert av Bernt Aardal og Johannes Bergh, side 49 – 75. Oslo: Cappelen Damm AS.

Aardal, Bernt og Johannes Bergh (2015): ”Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013”. Oslo: Cappelen Damm AS.

Aardal, Bernt, Maria Høstmark, Bengt Oscar Lagerstrøm og Guro Stavn/Statistisk Sentralbyrå33 (2007): ”Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjon- og tabellrapport”. Oslo: Statistisk Sentralbyrå

Aaron, H. (1967): ”The Foundations of the ”War on Poverty” Reexamined”. I American Economic Review 57 (5): 1229 – 1240. Sitert i Brady (2003).

Abts, K. (2004): ”Het Populistisch Appel. Voorbij de populaire communicatiestijl en de ordinaire democratiekritiek”. I Tijdschrift voor Sociologie (25): 451 – 476. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

33 På forsiden til dette dokumentet står navnet på de fire forfatterne. På neste side står det imidlertid at SSB skal oppgis som kilde ved bruk av data fra dette dokumentet. Jeg har derfor valgt å helgardere og føre opp både SSB og forfatternes navn som forfattere i mine henvisninger både i den løpende teksten og i referanselisten.

136

Albertazzi, Danielle og Duncan McDonnell (2008a): ”Introduction: The Sceptre and the Spectre”. I Twenty-First Century Populism, redigert av D. Albertazzi og D. McDonnell, side 1 – 14. New York: Palgrave Macmillan. Sitert i Jupskås (2015).

Allern, Sigurd (2001): ”Flokkdyr på Løvebakken”. Oslo: Pax Forlag AS. Sitert i Haugedal (2004).

Andersen, J. og T. Bjørklund (1990): ”Structural changes and new cleavages: The Progress Parties in Denmark and Norway”. I Acta Sociologica 33 (3): 195 – 217. Sitert i Bjerkem (2016).

Arditi, Benjamin (2007): ”Politics on the Edges of Liberalism: Difference, Populism, Revolution, Agitarion”. Edinburgh: Edinburgh University Press. Sitert i Jupskås (2015).

Bartolini, Stefano og Peter Mair (1990): ”Identity, Competition and Electoral Availability”. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

Baumeister, A. T. (2000): ”Liberalism and the `Politics of Difference´”. Edinburgh: Edinburgh University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Béland, Daniel og Robert Henry Cox (red.) (2011): ”Ideas and Politics in Social Science Research”. Oxford: Oxford University Press. Sitert i Bratberg (2017).

Beckman, Ludvik (2005): ”Grundbok i idéanalys: det kritiske studiet av politiska texter och idéer”. Stockholm: Sánterus. Sitert i Bratberg (2017).

137 Bentham, Jeremy (1795/1952): ”Supply Without Burden” (1795). I Jeremy Bentham´s Economic Writings, redigert av W. Stark (1952). New York: B. Franklin. Sitert i McCaffery (1994).

Bergström, Göran og Kristina Boréus (2005): ”Textens mening och makt. Metodbok i samhällsvitenskaplig text- och diskursanalys” (andre utgave). Lund: Studentlitteratur. Sitert i Bratberg (2017).

Betz, Hans-Georg (1994): ”Radical Right-Wing Populism in Western Europe”. Basingstoke: Macmillan. Sitert i Jupskås (2015).

Beveridge, W. (1942): ”Social Insurance and Allied Services”. London: HMSO. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Bjerkem, Johan (2016): ”The Norwegian Progress Party: an established populist party”. I European View 15 (2): 233 – 243. Fullstendig URL: http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1007/s12290-016-0404-8 Lastet ned 19.05.18.

Bjørklund, Tor (2001): ”Hvor godt egnet er skillelinjemodellen til å forklare norske velgeres partivalg i tidsrommet 1945 – 1997?” I Tidsskrift for samfunnsforskning 42 (1): 31 – 62. Sitert i Narud og Valen (2007)

Bjørklund, T. (2004): ”Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen”. I Nytt Norsk Tidsskrift 21 (3 – 4): 410 – 419. Sitert i Jenssen (2017).

Blom, Svein (2005): ”Holdninger til innvandrere og innvandring 2005”. Notater 2005/51. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Sitert i Aardal (2015).

Bobbio, Noberto (1996): ”Left and Right: The Significance of a Political Distinction”. Chicago: University of Chicago Press. Sitert i Jupskås (2015).

138

Bolleyer, N. (2013): ”New parties in old party systems: Persistence and decline in seventeen democracies”. Oxford: Oxford University Press. Sitert i Bjerkem (2016).

Boucher, D. og P. Kelly (1994): ”The Social Contract from Hobbes to Rawls”. London: Routledge. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Brady, David (2003): ”The Poverty of Liberal Economics”. I Socio-Economic Review 1 (3): 369 – 40934. Fullstendig URL: https://academic.oup.com/ser/article/1/3/369/1673683 Lastet ned 21.02.18

Bratberg, Øivind (2014): ”Tekstanalyse for samfunnsvitere”. Oslo: Cappelen Damm AS. Sitert i Pinjo (2016) og av undertegnede.

Bratberg, Øivind (2017): ”Tekstanalyse for samfunnsvitere” (andre utgave). Oslo: Cappelen Damm AS.

Brittan, Samuel (1988): ”A Restatement of Economic Liberalism”. Basingstoke: Macmillan Press Ltd.

Budge, Ian, David Robertson og Derek Hearl (1987): ”Ideology, Strategy and Party Change: Spatial Analyses of Post-War Election Programmes in 19 Democracies”. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

34 Henvisningen til denne kilden ble hentet fra UiO Bibliotekets databaser og ikke fra det siterte dokumentet i seg selv. Dette skyldes at enkelte opplysninger som må føres opp i henvisningen manglet i det aktuelle dokumentet og derfor måtte slås opp andre steder.

139 Buzzi, P. (1994) ”Le Front National: Entre National-Populisme et Idéologie d’extrême Droite”. I Notes et Études Documentaires 4996: 15 – 36. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Cairncross, Alexander (1976). ”The Market and the State”. I The Market and the State: Essays in Honour of Adam Smith, redigert av Thomas Wilson og Andrew S. Skinner, sidetall 113 – 134. Oxford: Oxford University Press.

Canovan, Margaret (1981a): ”Populism”. London: London Junction. Sitert i Jagers og Walgrave (2007)

(1981b): ”Populism”. New York and London: Harcourt Brace Jovanovich. Sitert i Jupskås (2015).

(1999): ”Trust the People! Populism and the Two Faces of Democracy”. I Political Studies 47 (1): 2 – 16. Sitert i Jupskås (2015).

Carmines, Edward G. og Richard A. Zeller (1979a): ”Assessing Reliability”. I ”Reliability and Validity Assessment”, redigert av Edward G. Carmines og Richard A. Zeller, 37 – 51. Thousand Oaks: Sage Publications. URL/DOI: http://methods.sagepub.com/base/download/BookChapter/reliability-and- validity-assessment/n4.xml Lest 02.11.18

Carmines, Edward G. og Richard A. Zeller (1979b): ”Classical Test Theory”. I Reliability and Validity Assessment, redigert av Edward G. Carmines, og Richard A. Zeller, 29 – 35. Thousand Oaks: Sage Publications. URL/DOI: http://methods.sagepub.com/base/download/BookChapter/reliability-and- validity-assessment/n3.xml Lest 02.11.18

Carmines, Edward G. og Richard A. Zeller. 1979c. ”Introduction”. I Reliability and Validity Assessment, redigert av Edward G. Carmines og Richard A. Zeller, 1 – 8. Thousand Oaks: Sage Publications. URL/DOI:

140

http://methods.sagepub.com/base/download/BookChapter/reliability-and- validity-assessment/n1.xml. Lest 16.09.18.

Carmines, Edward G. og Richard A. Zeller (1979d): ”Validity”. I Reliability and Validity Assessment, redigert av Edward G. Carmines og Richard A. Zeller, 17 – 27. Thousand Oaks: Sage Publications. URL/DOI: http://methods.sagepub.com/base/download/BookChapter/reliability-and- validity-assessment/n2.xml Lest 03.11.18

Carstensen, Martin B. (2011): ”Ideas are not as stable as political scientists would want them to be: a theory of incremental ideational change”. I Political Studies 59: 596 – 615. Sitert i Bratberg (2017).

Charvet, John & Elisa Kaczynska-Nay (2008): ”The Liberal Project and Human Rights. The Theory and Practice of a New World Order”. Utdrag. Cambridge: Cambridge University Press. Fullstendig URL: http://assets.cambridge.org/97805218/83146/excerpt/9780521883146_ex cerpt.pdf Lastet ned 31.05.18

Cohen, Michael, James G. March og Johan P. Olsen (1972): ”A garbage can model of organizational choice”. I Administrative Science Quarterly 17 (1): 1 – 25. Sitert i Bratberg (2017).

Cohn, Norman (1971): ”Introduction”. I The Truth about ”The Protocols of Zion”: A Complete Exposure av Herman Berntstein, sidetall ix – xxviii. New York: Ktav. Sitert i Mudde (2007).

Colomer, Josep og Ricardo Puglisi (2005): ”Cleavages, Issues and Parties: A Critical Overview of the Litterature”. I European Political Science 4 (4): 502 – 520. Sitert i Narud og Valen (2007)

141 Constant, Benjamin (1988):”Political Writings””, redigert og oversatt av Biancamaria Fontana. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013). de Benoist, A.. 2000. ”Wie ist er bang wan het populisme?” I Telos (96): 6 – 8. Sitert i Jagers og Walgrave (2007) de Lange, Sarah. 2007. ”A New Winning Formula?”. Party Politics 13 (4): 411 – 435. Sitert i Jupskås (2015). de Ruggiero, G.. 1959. ”The History of European Liberalism”. Boston: Beacon Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Det Norske Akademis Ordbok. 2018. ”Laissez Faire”. Naob.no. Lest 29.10.18. URL/DOI https://www.naob.no/ordbok/laissez_faire

Donner, W.. 1991. ”The Liberal Self: John Stuart Mill´s Moral and Political Philosophy”. Ithaca og London: Cornell University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Donsbach, W. og M. W. Traugott (2008). ”The SAGE Handbook of public opinion research”. Los Angeles/London/New Dehli/Singapore: Sage Publications. Sitert i Aardal (2015).

Dworkin, Ronald (1978): ”Liberalism”. I Public and Private Morality, redigert av Stuart Hampshire, sidetall 113 – 143. Cambridge: Cambridge University Press.

Dworkin, R. (1985): ”A Matter of Principle”. Oxford: Clarendon Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

142

Dworkin, R. (2009): ”Concluding debate”. I Liberalisms in East and West, redigert av T. Garton Ash m. fl., sidetall 145 – 158. Oxford: Medical Informatics Unit. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Elchardus, M. (2001): ”Moet populisme omarmd worden als politieke vernieuwing?” I Socialisme en democratie (58): 226 – 258. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Epstein, Richard A. (1985): ”Takings – Private Property and the Power of Eminent Domain”. Cambridge og London: Harvard University Press. Sitert i Vanberg (1999).

(1986): ”An Outline of Takings”. I University of Miami Law Review 41 (1): 3 – 19. Sitert i Vanberg (1999).

Epstein, Richard A. (1995): ”Simple Rules for a Complex World”. Cambridge: Harvard University Press. Sitert i Vanberg (1999).

Flathman, R. (1996): ”Strains in and around Liberal Theory: An overview from a strong voluntarist perspective”. I The Liberal Political Tradition: Contemporary Reappraisals, redigert av J. Meadowcraft. Cheltenham, UK: Edward Elgar. Sitert i Freeden og Stears (2017).

Freeden, Michael (red.) (1989): ”Minutes of the Rainbow Circle 1894 – 1924”. London: Royal Historical Society. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Freeden, Michael (1996): ”Ideologies and Political Theory: A Conceptual Approach”. Oxford: Oxford University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Freeden, Michael og Marc Stears (2013): ”Liberalism”. I The Oxford Handbook of Political Ideologies, redigert av Michael Freeden, Lyman Tower Sargent og Marc Stears, sidetall: kapittel 18, side 1 – 30

143

Goodin, R. E., B. Heady, R. Muffels og H.-J. Dirven (1999): ”The Real Worlds of Welfare Capitalism”. New York: Cambridge University Press. Sitert i Brady (2003).

Gordon, D. M. (1972): ”Theories of Poverty and Underemployment: Orthodox, Radical, and Dual Labor Market Perspectives”. Lexington: Lexington Books. Sitert i Brady (2003).

Gullestad, Marianne (2002): ”Det norske sett med nye øyne: kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt”. Oslo: Universitetsforlaget. Sitert i Jupskås (2015).

Hall, John A. (1988): ”Liberalism”. London: Paladin. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Hallowell, J. H. (1943): ”The Decline of Liberalism as an Ideology”. Berkely: University of California Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Hamburger, J. (1999): ”John Stuart Mill on Liberty and Control”. Princeton: Princeton University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Hartleb, F. (2011): ”After their establishment: Right-wing populist parties in Europe”. Brussels: Centre for European Studies. Sitert i Bjerkem (2016).

Haugedal, Sigmund (2004): Media – en selvstendig politisk aktør? En analyse av tre avisers dekning av to valgkamper. Oslo: Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fullstendig URL: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13493/17215.pdf?seque nce=1&isAllowed=y Lastet ned 20.05.18.

Henderson, David (1998): ”The Changing Fortunes of Economic Liberalism: Yesterday, Today and Tomorrow”. London: The Institute of Economic Affairs.

144

Hennessey, A. (1969): ”Latin America”. I ”Populism: Its meanings and national characteristics”, redigert av G. Ionescu og E. Gellner. London: Weidenfeld & Nicholson. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Hines, J. R. (1999): ”Three sides of Harberger triangles”. I Journal of Economic Perspectives 13 (2): 167 – 188. Sitert i Offer (2016).

Hobson, J. A. (1909): ”The Crisis of Liberalism”. London: P. S. King & Son. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Ignazi, Piero (1992). ”The Silent Counter-Revolution: Hypothesis on the Emergence of Extreme Right-Wing Parties in Europe”. I European Journal of Political Research 22 (1): 3 – 34. Sitert i Jagers og Walgrave (2007)35.

Inglehart, R. og Norris, P. (2016). Trump, Brexit, and the Rise of Populism: Economic Have-Nots and Cultural Backlash (RWP16-026). Cambridge, MA: HKS Faculty Research Working Paper Series. Sitert i Taraku (2017).

Ionescu, Ghita og Ernest Gellner (1969): ”Populism. Its Meanings and National Characteristics”. London: Weidenfeld and Nicolson. Sitert i Jupskås (2015).

Jagers, Jan og Stefaan Walgrave (2007): ”Populism as political communication style: an empirical study of political parties´ discourse in Belgium”. European Journal of Political Research 46 (3): 319 – 345. Sitert både av undertegnede selv og i Jenssen (2017). Fullstendig URL: www.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1475-6765.2006.00690.x/epdf Lastet ned 02.11.17. N.B.: Dersom linken ikke fungerer: Logg på UiOs databaser (VMware Horizon)  bibliotek  søk på forfatterne, tittel,

35 Jagers og Walgraves henvisning til denne kilden manglet flere opplysninger. Disse ble hentet inn fra Jupskås (2015) som også siterer samme kilde.

145 tidsskriftet og/eller årstallet  åpne riktig link  velg fullteksten til Wiley Online Library  PDF.

Jenssen, A. T. (1993): ”Verdivalg. Ny massepolitikk i Norge”. Oslo: Ad Notam. Sitert i Jenssen (2017).

Jenssen, Anders Todal (2017): ”Norsk høyrepopulisme ved veis ende? Fremskrittspartiets gjenfødelse som høyreparti”. I Nytt Norsk tidsskrift 34 (3): 230 – 242. Fullstendig URL: www.idunn.no/file/pdf/66979817/norsk_hoeyrepopulisme_ved_veis_ende.p df Lastet ned 05.10.17

Jupskås, A. (2013a): ”Mangfoldig mobilisering og velsmurt valgkampmaskineri: Fremskrittspartiet runder 40 år”. I Nytt Norsk tidsskrift 30 (1): 5 – 16. Sitert i Jenssen (2017).

Jupskås, A. (2013b): ”The Progress Party: A fairly integrated part of the Norwegian party system?” I Exposing the demagouges: Right-wing and nationalist populist parties in Europe, redigert av K. Grabow og F. Hartleb, sidetall 205 – 236. Berlin: Centre for European Studies and Konrad-Adenauer-Stiftung. Sitert i Bjerkem (2016).

Jupskås, Anders Ravik (2015): ”Persistence of Populism. The Norwegian Progress Party, 1973 – 2009”. Utgitt av the Faculty of Social Sciences, University of Oslo i samarbeid med Akademika publishing, Oslo

(2017): ”Populisme. Feilslått kritikk av populismebegrepet”. I Nytt Norsk Tidsskrift 34 (4): 402 – 418. Fullstendig URL: https://www.idunn.no/file/pdf/67028294/feilslaatt_kritikk_av_populismeb egrepet.pdf Lastet ned 05.01.18.

146

Katznelson, I. (2003): ”Desolation and Enlightenment: Political Knowledge After Total War, Totalitarianism and the Holocaust”. New York: Columbia University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013)

Kazin, M. (1995): ”The Populist Persuasion: An American History”. New York: Basic Books. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Kelly, Paul (2015). ”Liberalism and Nationalism”. I Cambridge Companion to Liberalism. Cambridge Companions to Philosophy”, redigert av Steven Wall. Cambridge: Cambridge University Press. Fullstendig URL: http://eprints.lse.ac.uk/61133/1/Kelly_Liberalism_and_Nationalism.pdf Lastet ned 28.09.18.

King, Desmond (1999): ”In the Name of Liberalism: Illiberal Social Policy in the USA and Britain”. Oxford: Oxford University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Kingdon, John W. (1995): ”Agendas, Alternatives and Public Policies” (2. utgave). New York: Harper Collins. Sitert i Bratberg (2017).

Kirzner,I. M. (1994): ”The Limits of the Market: The Real and the Imagined”. I Marktwirtschaft und Rechtsordnung, redigert av W. Möschel, M. E. Streit og U. Witt, sidetall 101 – 110. Baden-Baden: Nomos. Sitert i Vanberg (1999).

Kitschelt, H. (1994): ”The transformation of European social democracy”. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Aardal (2015).

Kitschelt, H. og A. McGann (1995): ”The radical right in Western Europe: A comparative analysis”. Ann Arbor: University of Michigan Press. Sitert i Bjerkem (2016).

147 Knutsen, Oddbjørn (1985): ”Politiske verdier, konfliktlinjer og ideologi – den norske politiske kulturen i komparativt perspektiv”. Oslo: Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sitert i Bratberg (2017).

Kriesi, H. (2010): ”Restructuration of partisan politics and the emergence of a new cleavage based on values”. I West European Politics 33 (3): 673 – 685. Sitert i Aardal (2015).

Kriesi, H., E. Grande, R. Lachat m. fl. (2008): ”West European Politics in the age of globalization”. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Aardal (2015).

Krippendorf, Klaus (2012): ”Content Analysis. An Introduction to Its Methodology”. Tredje utgave. London: Sage. Sitert i Bratberg 2014.

Kronvall, Kai (1971): ”Partipressen i dag”. Lund: Studentlitteratur. Sitert i Haugedal (2004).

Laclau, Ernesto (2005): ”On Populist Reason”. London: Verso Books. Sitert i Jupskås (2015).

Lakoff, George (2002): Moral Politics: How Liberals and Conservatives Think. Chicago: University of Chicago Press.

Langewiesche, D. (1988): ”Liberalismus in Deutschland”. Frankfurt am Main36: Suhrkamp. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Levy, Jacob T. (2003): ”LIBERALISMS DIVIDE, AFTER SOCIALISM AND BEFORE”. I Social Philosophy and Policy 20, (1): 278 – 297. Fullstendig URL:

36 I Freeden og Stears´ henvisning stod Frankfurt oppført som Frankfurt a.M. Et raskt internett-søk viste at a.M. er en forkortelse for am Main. Derfor har undertegnede endret henvisningen fra Frankfurt a.M. til Frankfurt am Main.

148

https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge- core/content/view/8830675FECBF78732C06A4C0D24411E9/S026505250 3201126a.pdf/liberalisms_divide_after_socialism_and_before.pdf Lastet ned 28.10.18

Lipset, Seymor M. og Stein Rokkan (1967): ”Party Systems and Voter Alignments”. New York: Free Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

Logue, W. (1983): ”From Philosophy to Sociology: The Evolution of French Liberalism 1870 – 1914”. DeKalb: Northern Illinois University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

MacRae, Donald (1969): ”Populism as an ideology”. I Populism: Its Meanings and National Characteristics, redigert av Ernest Gellner og Ghita Ionescu, sidetall 153 – 179. London: Weidenfeld and Nicolson. Sitert i Jupskås (2015).

Mair, P. (2002): ”Populist Democracy Versus Party Democracy”. I Democracies and the Populist Challenge, redigert av Y. Mény og Y. Surel. Basingstoke: Palgrave. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Masterman, C. F. G. (1901): ”Realities at Home”. I The Heart of the Empire, redigert av C. F. G. Masterman, sidetall 1 – 52. London: T. Fischer Unwin. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Mastropaolo, Alfio (2008): ”Politics against Democracy: Party Withdrawal and Populist Breakthrough”. I Twenty-First Century Populism, redigert av Danielle Albertazzi og Duncan McDonnell, sidetall 30 – 48. New York: Palgrave Macmillan. Sitert i Jupskås (2015).

Mathisen, Werner Christie (1997): ”Diskursanalyse for statsvitere: hva, hvorfor og hvordan”. I Forskningsnotat (Universitetet i Oslo. Institutt for statsvitenskap:

149 trykt utgave) 1/97. Oslo: Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sitert i Bratberg 2014.

Maynard, Jonathan Leader (2013): ”A map of the field of ideological analysis”. I Journal of Political Ideologies 18 (3): 299 – 327. Sitert i Bratberg (2017).

McCaffery; Edward J. (1994): ”The Political Liberal Case Against The Estate Tax”. I Philosophy & Public Affairs 23 (4): 281 – 312. Fullstendig URL: http://www.jstor.org/stable/pdf/2265462.pdf?refreqid=excelsior%3A3ad4 a8fd316478066131f921b115e29d Lastet ned 30.05.18.

Mehta, Jal (2011): ”The varied role of ideas in politics: from ’whether’ to ’how’”. I Ideas and Politics in Social Science Research, redigert av Daniel Béland og Robert Henry Cox, sidetall 45 – 46 og 27 – 42. Oxford: Oxford University Press. Sitert i Bratberg (2017).

Mény, Y. og Y. Surel (2000): ”Par le Peuple, Pour le Peuple”. Paris: Fayard. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

(2002): ”Democracies and the Populist Challenge”. Basingstoke: Palgrave. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Michnic, A. (1999): ”Rethinking Civil Society”. London: London School of Economics. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Mill, John Stuart (1848): ”Principles of Political Economy”. Boston: C. C. Little & J. Brown. Sitert i McCaffery (1994).

Mill, John Stuart (1872): ”Principles of Political Economy with some of Their Applications to Social Philosophy”. Folkets utgave. London: Savill, Edwards & co., printers.

150

Minogue, Kenneth (1969): ”Populism as a political movement”. I Populism: Its Meaning and National Characteristics, redigert av Ghita Ionescu og Ernest Gellner. London: Weidenfeld and Nicolson. Sitert i Jupskås (2015).

Mises, L. v. (1985): “Liberalism in the Classical Tradition” (3. utg.). San Francisco: Cobden Press. Sitert i Vanberg (1999).

Mudde, Cas (1995): ”Right-wing extremism analyzed. A comparative analysis of the Ideologies of three alleged right-wing extremist parties (NPD, NDP, CP´86)”. I European Journal of Political Research 27 (2): 203 – 224. Sitert i Rodin (2017).

Mudde, Cas (2004): ”The Populist Zeitgeist”. I Government and Opposition 39 (4): 542 – 563. Sitert i Jupskås (2015), Jagers og Walgrave (2007) og Jenssen (2017).

(2007): ”Populist Radical Right Parties in Europe”. New York/Cambridge37: Cambridge University Press. Sitert i Bjerkem (2016), Jupskås (2017) samt av undertegnede selv.

Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (2004): ”Partiprogram og velgerappell”. I I valgkampens hete, redigert av B. Aardal, A. Krogstad og H. M. Narud. Oslo: Universitetsforlaget. Sitert i Narud og Valen (2007).

Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (2007): ”Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem”. Oslo: N. W. Damm & Søn AS

37 Mens både undertegnede og Bjerkem siterer en utgave trykket i New York, siterer Jupskås en utgave trykt i Cambridge.

151 Norsk Rikskringkasting (NRK) (2017): ”Arendalsuka 2017”. Norsk Rikskringkasting, 2017. Lest 16.01.18. Fullstendig URL: https://www.nrk.no/norge/arendalsuka-2017-1.13081858#

Offer, Avner (2016): ”The Market Turn: From Social Democracy to Market Liberalism”. I Discussion Papers in Economic and Social History Number 149, December 2016. Oxford: All Souls College, University of Oxford. Fullstendig URL: https://www.economics.ox.ac.uk/materials/papers/14929/149decemberoff er.pdf Lastet ned 19.10.18

Offer, A. og G. Söderberg (2016): The Nobel factor: The prize in economics, social democracy and the market turn. New Jersey: Princeton. Sitert i Offer (2016).

Oxford Living Dictionaries (2018): ”Market Liberalism”. Oxford University Press: Oxford Living Dictionaries. Fullstendig URL: https://en.oxforddictionaries.com/definition/market_liberalism Lastet ned 27.10.18

Panizza, Francisco (2005): ”Introduction: Populism and the Mirror of Democracy”. I Populism and the Mirror of Democracy, redigert av F. Panizza, side 1 – 31. London: Verso. Sitert i Jupskås (2015).

Pettersen, Øystein Breivik. 2009. ”Pressen og partiene – partitilhørighet i 2005? En analyse av Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og Dagens Næringslivs leder- og kommentarartikler under valgkampen i 2005”. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. URL/DOI: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27864/Masteroppgave.p df?sequence=1 Lest 24.09.18.

Pinjo, Ena. 2016. ”Nasjonal, europeisk eller atlantisk? En idéanalyse av det norske sikkerhetspolitiske ordskiftet omkring Ukraina-konflikten”. Masteroppgave,

152

Universitetet i Oslo. Fullstendig URL: www.duo.no/bitstream/handle/10852/51837/ENA_PINJO_MOP- dot123456.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lest 23.07.18.

Pirro, A. (2016): ”The Populist Radical Right in Central and Eastern Europe. Ideology, Impact and Electoral Performance”. Oxon: Routledge. Sitert i Jupskås (2017).

Polanyi, Karl (1944): ”The Great Transformation”. New York: Octagon Books. Sitert i Levy (2003).

Rae, Douglas W. og Michael Taylor (1970): ”The Analysis of Political Cleavages”. New Haven: Yale University Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

Rawls, John (1971): ”A Theory of Justice”. Cambridge: Harvard University Press. Sitert i McCaffery (1994).

Rawls, John (1996): ”Political Liberalism”. New York: Columbia University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

(2005): ”Political Liberalism. Expanded Edition”. New York: Columbia University Press

Ray, Leonard og Hanne Marthe Narud (2000): ”Mapping the Norwegian Political Space: Some Findings from an Expert Survey”. I Party Politics 6 (2): 225 – 239. Sitert i Narud og Valen (2007).

Re Kommune (2017): ”Stortingsvalg 2017”. Re.kommune.no. Fullstendig URL: https://www.re.kommune.no/politikk-og-innsyn-i-post-og-saker/valg-og- folkeavstemninger/stortingsvalg-2017/ Lastet ned 08.12.17

153 Regjeringen (2016): ”Valgdagen blir 11. september 2017”. Regjeringen: Oslo. Fullstendig URL: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/valgdagen-blir- 11.-september-2017/id2485486/ Lastet ned 19.04.18.

Retriever. 2018. ”Innvandring og integrering i norske medier 2017. En medieanalyse utført på oppdrag fra IMDi”. IMDi.no. Lest 01.11.18. URL/DOI: https://www.imdi.no/contentassets/249dbcbd7eb948f89e12744258a2332 e/innvandring-og-integrering-i-norske-medier-2017.pdf

Roberts, Kenneth (1995): ”Neoliberalism and the Transformation of Populism in Latin-America”. I World Politics 48 (1): 82 – 116. Sitert i Jupskås (2015).

Rodin, Nora Duus (2017): ”Høyrepopulisme i Norden. De nordiske høyrepopulistiske partienes syn på det liberale demokratiet”. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. URL/DOI: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57625/Masteroppgave- i-statsvitenskap--va-r-2017.pdf?sequence=1&isAllowed=y Lest 18.04.18

Rokkan, Stein (1967): ”Geography, religion and social class. Cross-cutting Cleavages in Norwegian Politics”. I Party Systems and Voter Alignments, redigert av Seymor M. Lipset og Stein Rokkan. New York: Free Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

Rokkan, Stein og Henry Valen (1962): ”Mobilization of the pheriphery”. I Approaches to the study of political participation, redigert av Stein Rokkan. Bergen: Chr. Michelsens Institutt. Sitert i Aardal (2015).

Rokkan, Stein og Henry Valen (1964): ”Regional contrasts in Norwegian politics”. I Cleavages, ideologies and party system, redigert av E. Allart og Y. Littunen, sidetall 162 – 238. Helsinki: Westermarck Society. Sitert i Aardal (2015).

154

Rommetvedt, H. (1987): ”Lokalvalg eller riksgallup? Kommune- og fylkestingsvalget 1987”. Oslo: Kommuneforlaget. Sitert i Jenssen (2017).

Rothbard, Murray Newton (1970): ”Man, Economy and State – A Treatise on Economic Principles”. Bind I og II av Man, Economy and State, redigert av Murray Newton Rothbard. Los Angeles: Nash Publishing. Sitert i Vanberg (1999).

Sainsbury, Diane (1981): ”Theoretical perspectives in analyzing ideological change and persistence: the case of the Swedish Social Democratic Party ideology”. I Scandinavian Political Studies 4 (4): 273 – 294. Sitert i Bratberg (2017).

Simensen, Jens O. (1999): ”Meningsbærer eller meningsløs? Om avisenes samfunnsrolle”. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk. Sitert i Haugedal (2004).

Simmons, Beth A., Frank Dobbin og Geoffrey Garrett (2006): ”Introduction: the international diffusion of liberalism”. International Organization 60 (4): 781 – 810. Fullstendig URL: https://dash.harvard.edu/bitstream/handle/1/3119447/simmons_introduc tioninternational.pdf?sequence=2 Lastet ned 31.05.18

Smith, Andrew (2008): ”Toryism, Classical Liberalism, and Capitalism: The Politics of Taxation and the Struggle for Canadian Confederation”. I The Canadian Historical Review 89, (1): 1 – 25. Fullstendig URL: https://muse-jhu- edu.ezproxy.uio.no/article/237308/pdf Lastet ned 28.10.18.

Smith, Goldwin. 1865. ”The Proposed Constitution for British North America”. I Macmillan´s Magazine XI38: 407 – 412. Sitert i Smith (2008).

38 Det var ikke fysisk mulig å oppdrive informasjon om magasinets nummer, verken på universitetsbibliotekets nettsider eller andre steder.

155 Spicer, Michael W.. 1995. ”On Friedrich Hayek and Taxation: Rationality, Rules and Majority Rule”. National Tax Journal 48 (1): 103 – 112. URL/DOI https://search.proquest.com/docview/203297452?OpenUrlRefId=info:xri/si d:primo&accountid=14699 Lastet ned 28.05.18

Store Norske Leksikon (2018a): ”Diskrepans”. Snl.no. Lest 08.11.18. URL/DOI: https://snl.no/diskrepans

Store Norske Leksikon (2018b). ”Laissez faire”. Snl.no. Lest 29.10.18. URL/DOI https://translate.google.com/#en/no/laissez%20faire

Strøm, Kaare og Jørn Leipart (1989): ”Ideology, Strategy and Party Competition in Post-war Norway”. I European Journal of Political Research 17 (3): 263 – 288. Sitert i Narud og Valen (2007).

(1992): ”Norway: Policy Pursuit and Coalition Avoidance”. I Party Policy and Government Coalitions, redigert av Michael J. Laver og Ian Budge. New York: St. Martin´s Press. Sitert i Narud og Valen (2007).

Taggart, Paul A. (2000): ”Populism”. Buckingham: Open University Press. Sitert i både Jupskås (2015) og Jagers og Walgrave (2007).

Taguieff, P.-A. (1995): ”Political science confronts populism: From a conceptual mirage to a real problem”. I Telos (103): 9 – 44. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Taguieff, P.-A. (1998): ”Populismes et antipopulismes: le choc des argumentations”. I Mots – Les langages du Politique (55): 5 – 26. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

156

Taraku, Sylo (2017): ”Populistisk vind i Europa. Hva står på spill og hvordan reagere?” Oslo: Tankesmia Agenda. Fullstendig URL: http://www.tankesmienagenda.no/wp-content/uploads/Webversjon- Perspektivnotat-Sylo-Taraku-Populisme-16-mars-2017-1.pdf Lastet ned 31.05.18.

Torgrimsen, Tore (2011): ””Politikk Schmolitikk?” En analyse av norsk politisk mediedekning”. Masteroppgave, Universitetet i Bergen. URL/DOI: http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4923/84868731.pdf?sequence= 1 Lest 01.11.18

Torheim, Gisle (2003): ”Transatlantic Disputes in Competition Policy: Versions of Liberalism or Mercantilism v Liberalism”. Masteroppgave. Oslo: Department of Political Science, University of Oslo. Fullstendig URL: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13167/12996.pdf?seque nce=1&isAllowed=y Lastet ned 18.01.18.

Tully, J. (1980): ”A Discourse on Property: John Locke and his Adversaries”. Cambridge: Cambridge University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Valen, Henry (1981): ”Valg og politikk. Et samfunn i endring” (første utgave). Oslo: NKS-forlaget. Sitert i Narud og Valen (2007) og Aardal (2015).

Van der Brug, W. og J. Van Spanje (2009): ”Immigration, Europe and the ”new” cultural dimension”. I European Journal of Political Research 48 (3): 309 – 334. Sitert i Aardal (2015).

Vanberg, Viktor V. (1999): ”Markets and Regulation: On the Contrast Between Free-Market Liberalism and Constitutional Liberalism”. I Constitutional Political Economy 10 (3): 219 – 243. Fullstendig URL: https://link.springer.com/content/pdf/10.1023%2FA%3A1009007511719. pdf Lastet ned 23.05.18.

157 von Hayek, Friedrich. A. (1948): “‘Free’ Enterprise and Competitive Order” I Individualism and Economic Order, redigert av Friedrich A. Hayek, sidetall 107 – 118. Chicago: University of Chicago Press. Sitert i Vanberg (1999).

(1960): ”The Constitution of Liberty”. Chicago: University of Chicago Press. Sitert i Brady (2003) og Vanberg (1999).

(1976): ”The Mirage of Social Justice”. Bind 2 av ”Law, Legislation and Liberty”, redigert av Friedrich A. von Hayek. London and Henley: Routledge & Kegan Paul. Sitert i Vanberg (1999).

(1979): ”The Political Order of a Free People”. Bind 3 av ”Law, Legislation and Liberty”. Chicago: University of Chicago Press. Sitert i Spicer (1995).

Walicki, A. (1969): ”Russia”. I ”Populism: Its meanings and national characteristics”, redigert av G. Ionescu og E. Gellner. London: Weidenfeld & Nicholson. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Wei-Dong, Luo (2016): ”Adam Smith in China: From Ideology to Academia”. I Adam Smith. His Life, Thought, and Legacy”, redigert av Ryan Patrick Hanley, sidetall 512 – 524. Princeton: Princeton University Press.

Walzer, Michael (1983): ”Spheres of Justice”. New York: Basic Books. Sitert i Levy (2003).

Weyland, Kurt (2001): ”Clarifying a Contested Concept: Populism in the Study of Latin American Politics”. I Comparative Politics 34 (1): 1 – 22. Sitert i Jupskås (2015).

158

Wievorka, M. (1993): ”La Démocratie à l’Épreuve: Nationalisme, Populisme et Ethnicité”. Paris: La Découverte. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Wolin, S. (2004): ”Politics and Vision”. Princeton: Princeton University Press. Sitert i Freeden og Stears (2013).

Worsley, P. (1969): ”The concept of populism”. I ”Populism: Its meanings and national characteristics”, redigert av G. Ionescu og E. Gellner. London: Weidenfeld & Nicholson. Sitert i Jagers og Walgrave (2007).

Østbye, Helge (1997): ”Media in politics: Channels, Arenas, Actors, Themes”. I Challenges to political parties: The Case of Norway, redigert av Strøm, Kaare og Lars Svåsand, sidetall 215 – 228. Michigan: University of Michigan Press. Sitert i Haugedal (2004).

159 12 Vedlegg

Appendiks 8.1: Tabell kategorisering alle nyhetsartiklene

politikkområde Kategorisering av hovedtema T Tabell appendiks 8.1: K 8.1: appendiks Tabell artikkelens ittel artikkel (dato publisert) etter

Andre politikk Innvandring, integrering byråkrati Økonomi områder asyl Stat

og og og etter politikkområder etter hovedtemaer s nyhetsartiklene av ategorisering

- X (15.08.17) innvandrere mange nabolag med flytter fra norske Etnisk

X (16.08.17) fra fiendtlig -

Ungdoms

Ap Ap

- X X (16.08.17) prioriteres skal studenter Norske

X (17.08.17) kommunene Mer makt til

X (17.08.17) skolen grunn hijab i Nei til

160

X X X EØS forbedre Siv vil Slik (17.08.17).

- avtalen

X X X (17.08.17) kriminalitet arbeids tiltak mot Tøffere

X X (22.08.17) rettigheter terroristers viktigere enn folk flest –

Trygghet for

X (22.08.17) skatt med lavere inntekt Høyere

X X (22.08.17) dommens råd mottatt ung Søviknes har

- (23.08.17) velferd mer X X jobber skatt, flere Mindre

og og

X X (24.08.17) mottak i lukket papirer skal identitets uten –

Asylsøkere -

X (24.08.17) næringen? olje Svikter Ap

161 X (25.08.17) år påvekst fire økonomiske Sterkeste

X (28.08.17) Ap med smell får skatte - trygdede 36.000

X (28.08.17) burka nikab mot forbud Vil ha

og og

X (29.08.17) propaganda LO Advarer mot

X (29.08.17) bruket for land resultater løftende Opp

- -

X (30.08.17) Norge i byggeskan Flere skip

X (30.08.17) Sverige Rinkeby i besøkte Listhaug

X (30.08.17) bygg klinikk får nytt hospitalet Radium

- -

162

X X (31.08.17) omsorgen i eldre - diskriminering Vil ha slutt på

X (01.09.17) FrP stemme seg å Det lønner

X (01.09.17) jegere tilpasset våpenlov En

X (01.09.17) som Krefttiltak

virker virker

X (01.09.17) våpen bære La politiet

X (04.09.17) FrP med pensjon mer i kroner 14.000

X X (04.09.17) videre ned køene skal Helse

X (04.09.17) hjemmet syke tilbake på kjøkkenet Vil ha

X (05.09.17) plasser sykehjems nye Satser på

163 X (06.09.17) olje fra Støre om propaganda –

Skremsels - fondet

- X X (06.09.17) norsk må lære vandrere Inn

X X X (07.09.17) FrP å stemme grunner til 10 gode

X X X (07.09.17) retten stemme Bruk

X (07.09.17) tarmkreft for program screening Innfører

X X (08.09.17) kraftig bære ikke –

Absolutt -

X (08.09.17) ha dyr rettenå til skal miste mishandlere Dyre

X (08.09.17) god mat ha sunn og skal Eldre

X X (08.09.17) landet skal ut av utlendinger Kriminelle

164

X X (08.09.17) avgifter mindre med Mer vei

X (08.09.17) skatt eiendoms Nei til

X X (08.09.17) diabetikere midler for hjelpe nye Vil sikre

X (11.09.17) stemme din forTakk

165 Sammendrag appendiks 8.1: opptelling nyhetsartiklene nivå 1

politikkområde antall nyhetsartikler Opptelling: artikler for hvert Alle nyhetsartiklene som inngår i perioden Sammendrag appendiks 8.1: En kvantitativ opptelling av Sammendragkvantitativ hovedtemaene appendiksopptelling n 8.1:i En

Antall / totalt Totalt antall artikler:

Økonomi: integrering: I ogStat byråkrati: politikkområder: Andre nnvandring, asyl og

23 43 av 43 14 av 43 14 av

23 av 43 23 av

3 av 43 av 3

14 7 av 7 3 1 av 4314 av 8 perioden / Totaltantall

publisert av 23 av av 23 av Artikler artikler

under denne om temaet om temaet Publisert 14.08

8 av 14 8 av 14 7 av 14 7 av 14 1 av 1414 av artikler publisert i perioden

yhetsartiklene perioden publisert – Artikler

27.08:

/ Totaltantall

under denne om temaet

166

15 av 2315 av 14 7 av 16 3 2 av 4329 av perioden / Totaltantall

publisert av 23 av Artikler artikler

under denne om temaet om temaet Publisert 28.08

15 av 2915 av 29 7 av 2916 av 29 2 av 2929 av artikler publisert i perioden perioden – publisert

11.09: Artikler

/ Totaltantall under denne om temaet

167 Appendiks 8.2: Tabell for kategorien økonomi: politikkområder

Kategorisering av politikkområder nyhetsartiklene av sentrale politiske temaer i artiklene om økonomi om artiklene i temaer politiske sentrale av opptelling Detaljert 8.2: appendiks Tabell etter sentrale økonomiske økonomiske Tittel(dato publisert)

Frihandel/handels Skatter og avgifter velferdsordninger Arbeidsplasser og gassindustrien privatisering sysselsetting (forbrukere) Økonomiske Offentlig vs. markeder Olje Annet

X (16.08.17) Ap fiendtlig fra -

Ungdoms

- X X X (17.08.17) EØS forbedre Siv vil Slik

- avtalen

X (17.08.17) kriminalitet mot arbeids Tøffere tiltak

- X X (22.08.17) lavere skatt inntekt med Høyere

168

X (22.08.17) ungdommens råd mottatt Søviknes har

X X velferd (23.08.17) mer og jobber Mindre skatt, flere

X (24.08.17) næringen? olje Ap Svikter

- X X fire (25.08.17) år økonomiske vekst på Sterkeste

X X med Ap (28.08.17) får skattesmell 36.000 trygdede

X X (29.08.17)bruket resultater for land Oppløftende

169 X (30.08.17) bygges Norge i Flere skip kan

X omsorgen (31.08.17) diskrimineringi eldre Vil ha slutt på

- X (01.09.17) å stemme FrP lønnerDet seg

X X (04.09.18) pensjon med FrP 14.000 kroner mer i

X X (04.09.17) skalvidere ned Helsekøene

170

X X (06.09.17) fra Støre om oljefondet – Skremselspropaganda

X (06.09.17) må norsk lære Innvandrere

X (07.09.17) til å stemme FrP 10 gode grunner

X (07.09.17) stemmeretten Bruk

X (08.09.17) bærekraftig –

Absolutt ikke

X (08.09.17) mindre avgifter med vei Mer

171 X (08.09.17) skatt eiendoms Nei til

X (08.09.17) for diabetikere hjelpe Vil sikre nye

- midler

172

Sammendrag appendiks 8.2: oppsummering av hovedtemaene for nyhetsartiklene i kategorien økonomi

hver enkelt kategori / antall AntallOpptelling: artikler i artikler med økonomi som med økonomi artikler Sammendrag appendiks 8.2: 8.2: appendiks Sammendrag hovedtema

artiklene i kategorienartiklene økonomi Totalt antall artikler: 23 Totalt Oppsummering av hovedtemaene for for hovedtemaene av Oppsummering Arbeidsplasser og sysselsetting: Frihandel/handelsmarkeder: Offentlig vs. privatisering: vs. Offentlig Økonomiske velferdsordninger velferdsordninger Økonomiske Olje Skatter avgifter: og - og gassindustrien: (forbrukere): Annet:

7 av 23

5 av 23 5 av

10 av 23 av 10

3 av 23 3 av

2 av 232 av

2 av 23 2 av

4 av 23 4 av

173 Appendiks 8.3: Detaljert tabelloversikt over artiklenes fordeling langs ulike politikkområder innenfor innvandring, asyl og integrering

nyhetsartiklene etter sentrale integreringspolitiske Tabell appendiks 8.3: Detaljoversikt temafordeling kategorien innvandring, asyl og integrering og asyl innvandring, kategorien temafordeling Detaljoversikt 8.3: appendiks Tabell innvandrings K ategorisering av - , asyl Tittel(dato publisert) temaer - og og

Integrering og/eller statsborgerskap Syn på religiøse Grensekontroll inndragelse av Utkastelse og assimilering Asylpolitikk

hodeplagg Annet

X X (15.08.17) innvandrere med mange flytter fra nabolag -

Etnisk norske

X (16.08.17) prioriteres skal studenter Norske

X X (17.08.17) grunnskolen Nei til hijab i

174

X (17.08.17) avtalen EØS forbedre Siv vil Slik

X (17.08.17)et arbeidskriminalit Tøffere tiltakmot

X X X X rettigheter (22.08.17) terroristers flest er viktigere enn -

Trygghet forfolk

X X (24.08.17) lukket mottak identitetspapirer skal i –

Asylsøkere uten

X X (28.08.17) nikab Vil ha forbud mot

og burka

X (30.08.17) Sverige Rinkeby i Listhaug besøkte

175 X X (06.09.17) må norsk lære Innvandrere

X X (07.09.17) stemme FrP grunnertil å 10 gode

X (07.09.17) retten stemme Bruk

- X (08.09.17) bærekraftig ikke -

Absolutt

X (08.09.17) av landet utlendinger skal ut Kriminelle

176

Sammendrag appendiks 8.3: oppsummering av hovedtemaene for nyhetsartiklene i kategorien innvandring, asyl og integrering

enkelt kategori / antall Tittel hovedkategori: Tittel Sammendrag appendiks 8.3: 8.3: appendiks Sammendrag Antall artikler i hver og/eller integrering innvandring, asyl som hovedtema som artikler med artiklene i kategorien innvandring kategorien i artiklene

Totalt antall artikler: Totalt

Integrering og/eller assimilering: og/eller Integrering Syn på religiøse hodeplagg: på Syn religiøse Oppsummering av hovedtemaene for for hovedtemaene av Oppsummering Utkastelse og inndragelse av av inndragelse og Utkastelse

statsborgerskap: Grensekontroll: Asylpolitikk Annet: , asyl og integrering , og asyl

av 14 av :

2 av 14 2 av

1 av 14av 1

4 av 14 4 av

3 av 14 av 3

5 av 145 av

177