For Folk Flest Eller Skattekutt?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

For Folk Flest Eller Skattekutt? For folk flest eller skattekutt? En idéanalytisk undersøkelse av Fremskrittspartiets ideologi Av Eivind Lindboe Masteroppgave i statsvitenskap ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 Antall ord: 37.194 I II Tittelblad ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Av Eivind Lindboe III Copyright Forfatter År: 2018 Tittel: ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Forfatter: Eivind Lindboe http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Det er akademisk uenighet om Fremskrittspartiets (FrPs) ideologiske plassering i norsk politikk i dag. Med utgangspunkt i idéanalyser av FrPs partiprogram, samt nyhetsartikler skrevet av FrP selv, har jeg vurdert i hvilken grad markedsliberalistiske, populistiske og høyrepopulistiske holdninger fremtrer i FrPs retorikk. Formålet med analysen er å vurdere hvorvidt FrP kan betegnes som et (1) markedsliberalt, (2) høyrepopulistisk, (3) populistisk markedsliberalt eller (4) høyrepopulistisk markedsliberalt parti. Funnene fra analysene avdekket at FrPs syn på skatter og avgifter, formuesskatt, privatskoler og forholdet mellom stat og privat næringsliv, samsvarer med operasjonaliseringene av indikatorene for markedsliberalisme. Selv om jeg ikke kom frem til en konklusjon for hvorvidt to av indikatorene for markedsliberalisme er oppfylt, konkluderte jeg likevel med at FrP har inntatt en markedsliberalistisk posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Dermed konkluderer jeg med at FrP er et markedsliberalt parti. Funnene avdekket også at FrP appellerer ofte til folket, samtidig som de benytter populistiske ord og begreper regelmessig. De refererer også ofte til folket ved kritikk av andre partier. Derfor oppfyller partiet den populistiske indikatoren ”folkeappellering”. Kriteriene for høyrepopulisme, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper”, er derimot ikke oppfylt. FrP kritiserer kun en liten andel av aktørene som inngår i eliten, mye av kritikken som inngår i datamaterialet, er ikke av elitekritisk karakter, og de gir sjeldent eliten skylden for alle problemer og utfordringer. Derfor konkluderer jeg med at FrP ikke kan betegnes som et elitekritisk parti. ”Eksklusjon av utgrupper” ble kun analysert opp mot FrPs innvandringspolitikk. Formålet var å ta rede på hvorvidt partiets innvandringspolitikk kan karakteriseres som eksklusjon av innvandrergrupper. Funnene fra analysen viste at FrP fører en streng og kritisk innvandrings- og asylpolitikk. Dermed har partiet inntatt en tydelig posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Funnene indikerer imidlertid at FrPs politikk verken ekskluderer innvandrere fra folket eller gir innvandrere skylden for politiske og VII sosiale problemer. Kun svært få funn kan tolkes som stigmatisering av innvandrere, og det er sjeldent at beskrivelser av verdiforskjeller mellom nordmenn og innvandrere fremtrer i datamaterialet. Derfor konkluderer jeg med at FrP er et innvandringskritisk parti som ikke ekskluderer utgrupper. Ettersom jeg konkluderte med at FrP ikke oppfyller de to kriteriene for høyrepopulisme, kan jeg ikke konkludere med at FrP er et høyrepopulistisk parti. Funnene fra mine analyser, stemte derfor i utgangspunktet best overens med svaralternativ 3, der FrP beskrives som et populistisk markedsliberalt parti. Ettersom analysen avdekket en tydelig innvandringskritisk profil, valgte jeg likevel å revidere konklusjonen noe. Jeg konkluderte derfor med at FrP, med utgangspunkt i mine funn, kan betegnes som et markedsliberalt, innvandringskritisk populistparti som ikke ekskluderer utgrupper. VIII IX Forord En lang og intens skriveperiode er endelig over. Arbeidet med oppgaven startet for over ett år siden, og er omsider ved veis ende. Arbeidet med oppgaven har vært slitsomt, men også givende og lærerikt. Takk til alle medstudenter for alle lunsjpauser, kinoturer og en fin studietid. Studietiden på Blindern ville ikke vært den samme uten dere. Takk til mamma og Ingrid for korrekturlesning og for gode tips og råd underveis i skriveprosessen. Takk til veileder Signe Bock Segaard for gode råd, hjelp og veiledning. Din støtte og dine tips har hatt stor betydning for meg under arbeidet med oppgaven. Og sist, men ikke minst, vil jeg takke familien min for alle råd og all hjelp jeg har fått underveis i skrivingen. Deres støtte førte til at jeg klarte å holde motet oppe underveis og, til slutt, klarte å fullføre oppgaven. Takk. Oppgavens innhold, og eventuelle feil og mangler, er ene og alene mitt ansvar. – Eivind, 02.12.18 X XI Innholdsfortegnelse 1 Akademisk debatt, problemstilling og empiriske forventninger: en introduksjon av oppgaven .................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling, svaralternativer og sentrale begreper ........................................ 2 1.2 Metode, datamateriale, og forventninger til analysen ............................................ 4 1.3 Oppbygning av oppgaven: kapitlenes innhold, struktur og rekkefølge ........... 6 2 Norske skillelinjer og dimensjoner........................................................................... 9 2.1 Om dimensjoner og skillelinjer ....................................................................................... 9 2.2 Om FrP, innvandringspolitikk og den økonomiske dimensjon .........................10 3 Om populisme og høyrepopulisme ........................................................................ 12 3.1 Høyrepopulisme vs. øvrig populisme: likheter og forskjeller ...........................14 4 Liberalisme ..................................................................................................................... 16 4.1 Markedsliberalisme ...........................................................................................................17 4.1.1 Syn på byråkrati, eiendom og skatter og avgifter ........................................................ 18 4.2 Om liberalisme, nye skillelinjer og kritikk av liberalismen som ideologi .....20 5 Fra protestparti og ”Mustafa-brevet” til markedsliberalisme og regjeringsmakt: om FrPs historie .................................................................................. 22 5.1 1973 – i dag: Fra Anders Lange og populisme til regjeringsmakt og innvandringspolitikk ...................................................................................................................23 5.2 Jenssen versus Jupskås: Akademisk uenighet om FrPs ideologiske utvikling 25 6 Metode: om ideanalyse og idealtyper ................................................................... 28 6.1 Om idéer og ideanalyser: definisjoner og begrepsavklaringer .........................28 6.2 Om deduksjon, idealtyper og mine operasjonaliseringer ...................................30 6.2.1 Populisme og høyrepopulisme: Jagers og Walgraves ”tynne” og ”tykke” operasjonaliseringer ...............................................................................................................................31 6.2.1.1 Folkeappellering ...................................................................................................................................... 32 6.2.2.2 Elitekritikk.................................................................................................................................................. 33 6.2.2.3 Eksklusjon av utgrupper ...................................................................................................................... 35 6.2.2.4 Kritikk av Jagers og Walgraves operasjonalisering ................................................................. 36 6.2.2 Operasjonalisering av liberalisme .....................................................................................40 6.2.3 Om mine analyseskjemaer ....................................................................................................43 6.3 Idéanalysens begrensninger/analytiske utfordringer ved bruk av idéanalyser ......................................................................................................................................50 7 Om empirien og utvelgelsen av data ..................................................................... 51 7.1 Om partiprogrammer som datamateriale .................................................................51 7.1.1 Utvelgelse av data fra partiprogrammet 2017 – 2021 .............................................. 52 7.2 Om nyhetsartiklene ...........................................................................................................54 8 Den empiriske analysen ............................................................................................. 56 8.1 Om innvandring, økonomi og stat og byråkrati: kategorisering av nyhetsartiklene etter tema ........................................................................................................57 XII 8.1.1 Klassifisering av undertemaer for artiklene om hhv. økonomi og innvandring 60 8.2 Liberalisme og den økonomiske dimensjon .............................................................61 8.2.1 Om finansiering og likebehandling av offentlige og private velferdstilbud: syn på indikator én ..........................................................................................................................................61 8.2.2 Om byråkrati, monopolordninger og statseide bedrifter: syn på forholdet mellom staten og privat næringsliv ..................................................................................................65
Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • 2016 455 Møte Tirsdag Den 15. November 2016 Kl. 10
    2016 15. nov. – Ad behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett BERIKTIGET 455 Møte tirsdag den 15. november 2016 kl. 10 Geir Jørgen Bekkevold og Eirik Milde, som har vært per- mittert, har igjen tatt sete. President: Olemic Thommessen Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: Dagsorden (nr. 16): For Møre og Romsdal fylke: Steinar Reiten For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen og Tor Arne 1. Redegjørelse av statsministeren om Norges bidrag til Bell Ljunggren kampen mot ISIL For Oslo: Guri Melby (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjø- Fra representantene Åsmund Aukrust, Heikki Eidsvoll relsen) Holmås og Anna Ljunggren foreligger søknader om per- 2. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om misjon i tiden fra og med 15. november til og med Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvars- 17. november – alle for å delta i høynivådelen av den sektoren 22. partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016)) 12. partsmøte under Kyotoprotokollen i Marrakech i Ma- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen rokko. om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: og Ruth Grung om en kompetansereform for kommu- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. nene 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- (Innst. 46 S (2016–2017), jf. Dokument 8:68 S (2015– misjonstiden: 2016)) For Akershus fylke: Are Helseth 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen For Nordland fylke: Anette Kristine Davidsen og Tor om Endringar i burettslagslova mv. (omfanget av Arne Bell Ljunggren legalpanteretten) For Oslo: Ingunn Gjerstad (Innst.
    [Show full text]
  • “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians
    New Political Science ISSN: 0739-3148 (Print) 1469-9931 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/cnps20 “The Immigration Problem” and Norwegian Right- Wing Politicians Katrine Fangen & Mari Vaage To cite this article: Katrine Fangen & Mari Vaage (2018) “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians, New Political Science, 40:3, 459-476 To link to this article: https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 © 2018 The Author(s) Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 Aug 2018. Submit your article to this journal View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=cnps20 NEW POLITICAL SCIENCE 2018, VOL. 40, NO. 3, 459–476 https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 ARTICLE “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians Katrine Fangen and Mari Vaage Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway ABSTRACT In this article, we explore Norwegian Progress Party politicians’ change of their rhetoric of immigration after the party for the first time became part of a coalition government in 2013. Equal to other right-wing populist parties in Europe, immigration has been the main reason for voters to support the Progress Party. How then does their immigration rhetoric change after entering office? This is important, as an intolerant immigration rhetoric has far-reaching consequences for the political climate in Europe. Right-wing populist parties can achieve much regarding migration policies merely because there is broad consensus on a strict migration policy today. However, to succeed remaining in office, they must remain being acceptable to other parties in the parlia- ment and their coalition partner and therefore they need to moderate the way they go about communicating their message.
    [Show full text]
  • «Den Kritiske Diakonale Stemmen I Samfunnet»
    «Den kritiske diakonale stemmen i samfunnet» En kvalitativ analyse av Kirkens Bymisjons stemme for papirløse migranter Elisabeth Johnsen Veileder Forskningssjef Tormod Kleiven Det teologiske menighetsfakultet, Høst 2013 AVH501: Masteravhandling (30 ECTS), Master i Diakoni. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen. 1 Forord Det er mange som har vært en del av denne skriveprosessen, og som jeg vil takke! Først og fremst vil jeg takke mine informanter1Solveig Holmedal Ottesen, Sturla Stålsett og Johannes Heggland fra Kirkens Bymisjon. Takk for viktige bidrag i intervju. Jeg har stor respekt for arbeidet dere står i! Jeg skylder en stor takk til veileder Tormod Kleiven, for gode innspill og faglige diskurser, fleksibilitet og tilgjengelighet i skriveprosessen. Olav Lægdene og Astrid Håland Wee vil jeg takke for stor inspirasjon rundt diakonal praksis i jobbsammenheng. Takk til Mari Kolbjørnsrud for gode innspill. Tusen takk til Anette Emilie Tøndel og Hildegunn Edløy Holstvold for uvurderlige støtte i innspurten gjennom korrekturlesing, inspirasjon og heiarop. Tusen takk til øvrige venner og til familie for oppmuntring og tilbakemeldinger. Elisabeth Johnsen Oslo, 6.januar 2013 Bilde forside, privat foto fra Mari Kolbjørnsrud. 1 Se vedlegg og ytterligere redegjørelse i metodedel for samtykke til offentliggjøring av navn på informanter. 2 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • From Right to Earned Privilege? the Development of Stricter Family Immigration Rules in Denmark, Norway and the United Kingdom
    From right to earned privilege? The development of stricter family immigration rules in Denmark, Norway and the United Kingdom by Anne Staver A thesis submitted in conformity with the requirements for the degree of Doctor of Philosophy Political Science University of Toronto © Copyright by Anne Staver 2014 From right to earned privilege? The development of stricter rules for family immigration in Denmark, Norway and the UK Anne Staver Doctor of Philosophy Political Science University of Toronto 2014 Abstract Family immigration is the most important immigration flow to Europe, but the existing immigration literature pays little attention to it. This dissertation is concerned with explaining family immigration policy development in Denmark, Norway and the United Kingdom between 1997 and 2012. In addition to addressing a broad and consequential trend of spreading restrictions on family immigration, the dissertation seeks so explain why this trend has manifested itself differently in these three countries. In Denmark, dramatic reforms in 2002 led to the introduction of an age limit for spouses and a so-called attachment requirement, measuring ‘attachment’ to Denmark. The two other countries considered measures inspired by Denmark, but instead adopted a high income requirement for sponsors. By examining these restrictive family immigration changes in light of the immigration control literature, we can demonstrate how policymakers are much more free from ‘constraints’ on their action than has been assumed until now. I develop a model of political agency focused on what I, drawing on the theoretical literature, call ‘debate limitation’, combining analyses of policy venues and policy frames with a focus on the contextual variable of time and the mediating variable of expert knowledge.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 1 · 1. oktober Sesjonen 2019–2020 Beriktiget Stortingstidende Inneholdende det 164. stortings forhandlinger 2019–2020 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN permisjon i tiden fra og med 1. oktober til og med 7. oktober – alle for å delta i De forente nasjoners År 2019 tirsdag den 1. oktober trådte Norges 164. 74. ordinære generalforsamling i New York storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra representantene Lise Christoffersen og Jette F. Første representant for Aust-Agder fylke, Svein Christensen om permisjon i tiden fra og med Harberg, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 4. oktober – begge for å delta Jeg vil anmode det forrige stortings president, Tone på møter i Europarådet i Strasbourg Wilhelmsen Trøen, om inntil videre å lede Stortingets – fra representanten Eirik Sivertsen om permisjon i forhandlinger. dagene 1. og 2. oktober for, som leder av Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid, å Tone Wilhelmsen Trøen (H) (fra salen): Hvis ingen delta på møter i Roma har noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. – fra representanten Siv Mossleth om permisjon i Tone Wilhelmsen Trøen inntok så president- dagene 3. og 4. oktober for å delta i møter i OSSEs plassen. parlamentariske forsamling i Marrakech – fra representanten Willfred Nordlund om foreldre- Presidenten: Fungerende president vil anmode permisjon i tiden fra og med 1. oktober 2019 til og sekretæren for det forrige storting, Runar Sjåstad, om med 3. april 2020 midlertidig å fungere som sekretær. – fra representanten Kari Elisabeth Kaski om foreldrepermisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop.
    [Show full text]
  • NUPI-Rapport UtR NUPI OpRT NorUtRPoTITTTt IN----
    Norges nye vi: Diasporaer som faktor i norsk utenrikspolitikk Rapport til Utenriksdepartementet Iver B. Neumann, Jakub M. Godzimirski og Sharam Alghasi Norwegian Institute of International Affairs International of Institute Norwegian Institutt Utenrikspolitisk Norsk NUPI-rapport Utr NUPI oprt NorUtrpotItttt IN---- ptrtrororattrr toottroroppatroatNor UtrpotIttttrtarpror trtrotooprrp atttatraorattr ar aropa Potar Potop N-o Itrtt po -pot opo a Norges nye vi: Diasporaer som faktor i norsk utenriks- politikk1 Rapport til Utenriksdepartementet ver Neumann aku oimirski og aram lgasi 1 Takk til Utenriksdepartementet for støtte til prosjektet som denne rapporten springer ut av. Takk også til Jakub Godzimirski og Sharam Alghasi for godt medarbeiderskap og for kommentarer til dette innledningskapittelet. Innhold Innledning og overblikk: Iver B. Neumann s. 7 Diasporaer og norsk utenrikspolitikk: Jakub M Godzimirski s. 15 Irans diaspora og norske utenrikspolitikk: Sharam Alghasi s. 55 Polsk diaspora og norsk utenrikspolitikk: Jakub M Godzimirski s. 87 Bionoter s. 115 Innledning og overblikk Iver B. Neumann Da utenriksminister Jonas Gahr Større i oktober 2007 annonserte at Norge skulle legge ned sitt konsulat i Minneapolis, kom det mange negative og følelsesladde reaksjoner fra både Norge og ikke minst fra en rekke sentrale personer i det norskamerikanske miljø. Mange mente at denne beslutningen ville svekke båndet mellom den norskameri- kanske diaspora og det gamle hjemlandet, og ikke minst svekke Nor- ges stilling i USA. Det ble pekt på at det var like mange norsk- amerikanere i USA som jøder og at disse norskamerikanere var like opptatt av sin bakgrunn som USAs jødiske befolkning. Det ble også sagt at den livgivende forbindelsen til Norge er grunnleggende verdi- full for millioner av norskamerikanere i Midtvesten og at Midtvesten er et enormt ressursmiljø for alt som er norsk.1 Støre ble kritisert for sine prioriteringer og særlig for at innsparingene ved å legge ned kon- sulatet i Minneapolis skulle brukes på å opprette et nytt general- konsulat i Sør-Spania.
    [Show full text]
  • Innst. 162 S (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
    Innst. 162 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:37 S (2014–2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere teen om representantforslag fra stortingsrepre- beskrivelse av forslaget. sentantene Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell, Trine Skei Grande, André N. Skjelstad, Rasmus Hansson, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Komiteens behandling Geir S. Toskedal om å beskytte kamptolker fra Afghanistan Komiteen sendte i brev av 9. desember 2014 representantforslaget til Justis- og beredskapsdepar- tementet ved statsråd Anders Anundsen for vurde- ring. Statsrådens uttalelse følger i vedlagte brev av Til Stortinget 8. januar 2015. Komiteen avholdt 7. januar 2015 åpen høring i Sammendrag saken. Veteranforbundet SIOPS, også på vegne av Norges Offisersforbund (NOF) og Befalets Fellesor- I dokumentet fremmes følgende forslag: ganisasjon (BFO) og veteran Geir Dolonen-Marthi- niussen deltok på høringen. «Stortinget ber regjeringen utforme retningslin- jer som innebærer at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014 får Komiteens merknader arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- I dokumentet viser forslagsstillerne til at disse derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate tolkene på grunn av oppdraget for det norske forsva- Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga ret er i livsfare. Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Forslagsstillerne peker på at en manglende vilje Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, til å beskytte afghanske tolker vil påvirke Norges Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra muligheter til å rekruttere den type personell i fram- Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og tida. lederen Helge André Njåstad, fra Kris- Forslagsstillerne understreker at forslaget kun telig Folkeparti, Geir S.
    [Show full text]
  • Political Engineering and the Exclusion of Religious
    REPORT REPORT POLITICAL ENGINEERING AND THE EXCLUSION OF RELIGIOUS POLITICAL CONSERVATIVE MUSLIMS IN EUROPE ENGINEERING AND ŞENER AKTÜRK THE EXCLUSION OF In numerous European countries, there has been a wave of prohi- bitions against Islamic practices ranging from ritual animal slaugh- ter to the building of mosque minarets, from male circumcision to RELIGIOUS women’s headscarves. Moreover, religious conservatives among the Muslim minority are almost completely excluded from the national legislatures. As such, there is a “representation gap” between con- CONSERVATIVE servative Muslims and their leftist representatives. This ideological disconnect between the Muslim constituencies and their represen- MUSLIMS IN EUROPE tatives can be observed in almost every continental European coun- try, and it seems to persist across time. Despite major improvements in some countries over the last decade, Muslim minorities are still ŞENER AKTÜRK underrepresented in the national legislatures of most Western Eu- ropean countries. Unfortunately, the descriptive representation of Muslim minorities, that is, Muslim-origin MPs in the national legisla- tures, does not necessarily translate into the substantive representa- tion of the religiously specific interests of the Muslim minorities. POLITICAL ENGINEERING AND THE EXCLUSION OF RELIGIOUS CONSERVATIVE MUSLIMS IN EUROPE IN MUSLIMS CONSERVATIVE RELIGIOUS OF EXCLUSION THE AND ENGINEERING POLITICAL ANKARA • İSTANBUL • WASHINGTON D.C. • KAHİRE POLITICAL ENGINEERING AND THE EXCLUSION OF RELIGIOUS CONSERVATIVE MUSLIMS IN EUROPE MUSLIM PARLIAMENTARIANS AND THE PROHIBITION OF ISLAMIC PRACTICES IN WESTERN EUROPE COPYRIGHT © 2018 by SETA All rights reserved. No part of this book may be reprinted or reproduced or utilized in any form or by any electronic, mechanical or other means, without permission in writing from the publishers.
    [Show full text]