Innst. 317 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 317 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen Innst. 317 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:65 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om alder beholder minimum underbukse på. For gutter Representantforslag fra stortingsrepresentantene praktiseres retningslinjene ulikt fra kommune til Helge André Njåstad, Mazyar Keshvari, Ulf kommune. Leirstein, Kari Kjønaas Kjos og Erlend Wiborg For å kunne avdekke og forhindre de mest grotes- om innføring av obligatorisk helsekontroll på hel- ke former for overgrep mot barn, og kanskje spesielt sestasjonene og senere gjennom skolehelsetje- mot jenter, mener forslagsstillerne det er viktig at de nesten for barn i alderen null til ti år, der kommu- obligatoriske helseundersøkelsene for barn i alderen nene plikter til å følge opp barn som ikke møter til null til ti år gjennomføres ved at barnas klær fjernes helsekontroll helt ved undersøkelse (f.eks. ved veiing). De mener dette er den eneste måten det er mulig å oppdage om jenter er omskåret på. Det norske samfunnet har et særlig ansvar for å Til Stortinget følge opp de mest sårbare i samfunnet, og forslags- stillerne mener kommunene er pliktige til å følge opp familier som velger å holde barna sine unna offentlig Sammendrag helsesjekk. I dokumentet fremmes følgende forslag: I dag kan familier bruke religion og kultur som «1. Stortinget ber regjeringen legge fram et lovfor- unnskyldning for ikke å møte opp til helsekontroller slag om at helsekontroller for barn i alderen null gjennom skole eller på helsestasjoner. Forslagsstil- til ti år blir obligatoriske, og at kontrollene fore- lerne understreker at dette ikke skal være gyldig går ved at veiing og undersøkelse skjer uten klær. grunn til å la være å møte til helsekontroll eller ta av Med mindre barnet følges opp jevnlig av helse- klærne når barna skal undersøkes. Med mindre bar- vesenet av andre grunner, må alle barn og fami- net ikke følges opp jevnlig av helsevesenet av andre lier møte til de fastsatte helsekontrollene. grunner, må alle barn og familier møte til de fastsatte 2. Stortinget ber regjeringen legge fram et lovfor- helsekontrollene. slag som sikrer at kommunene er ansvarlige for å Forslagsstillerne mener at obligatorisk helse- følge opp barn som ikke møter til obligatorisk sjekk vil kunne avdekke grove overgrep mot barn, og helsekontroll.» også forhindre at noen av overgrepene skjer, da dette gir helt klare signaler om at ingen kan begå urett mot Forslagsstillerne viser til at kjønnslemlestelse, barn uten at det blir oppdaget. vold og overgrep fortsatt er vanskelig å avdekke hos Helsestasjonene har allerede en oversikt over barn, og at helsestasjonene og skolehelsetjenesten hvilke familier som ikke møter til kontroll, noe som spiller en helt sentral rolle ved at de følger mor/far og gjør det lettere å følge opp dem det gjelder. I disse til- barn fra svangerskapet og videre i oppveksten. I dag feller ønsker forslagsstillerne at helsestasjonen/sko- innkaller alle helsestasjoner og skolehelsetjenesten lehelsetjenesten skal være pliktig til å dra på hjem- til faste kontroller fra barnet er null til ti år. mebesøk. Oppnås ikke kontakt, skal barnevern og/el- Under helsekontrollen er hovedrutinen at barna ler politi kontaktes. Dette er også i tråd med føringe- blir avkledd fram til de er to år, mens de etter denne ne i de reviderte retningslinjene for helsestasjoner og 2 Innst. 317 S – 2016–2017 skolehelsetjeneste pr. 10. februar 2017. I disse anbe- Komiteens flertall, medlemmene fra fales helsestasjonen sterkt å utarbeide rutiner for å Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- følge opp barn og foreldre som gjentatte ganger ute- partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, blir fra avtalt kontroll. Videre gis en sterk føring for viser til at selv om både kommunen og barnets pårø- bruk av hjemmebesøk som oppfølgingstilbud til fa- rende har plikter i forhold til helsetjenester, viser milier med utvidet behov og at barn registreres i opp- praksis at noen barn er helt skjult for det offentlige følgingsgrupper. helt frem til skolealder. Justiskomiteen var opptatt av Forslagsstillerne viser også til at kjønnslemles- den samme problemstillingen under arbeidet med telse, overgrep og vold er grovt straffbare handlinger Prop. 12 S (2016–2017), jf. Innst. 247 S (2016– og er forhold som skal politianmeldes. 2017). Stortingets flertall vedtok i den forbindelse følgende: [[Sitat]] Komiteens merknader «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemme- Komiteen, medlemmene fra Arbei- besøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har for- derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth søkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline melde bekymring til barnvernstjenesten.» Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra [[Sitat]] Høyre , Kristin Ørmen Johnsen, Komiteens medlemmer fra Frem- Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung skrittspartiet og Venstre vil peke på at også Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, retningslinjene understreker viktigheten av at barn fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, blir fulgt opp av helsetjenesten, men at disse ret- lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten ningslinjene fortsatt kun har en sterk anbefaling om Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug at kommunene skal følge opp barn som uteblir fra V. Bollestad , fra Senterpartiet, Kjersti kontroller på helsestasjonen. Det betyr videre at der- Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, som kommunen ikke aktivt har forsøkt å få kontakt, viser til at alle kommuner ifølge helse- og omsorgs- slik vedtaket over forutsetter, vil heller ikke dette tjenesteloven har ansvar for helse- og omsorgstje- vedtaket ha noen betydning for de glemte barna. nester til alle som oppholder seg i kommunen, uan- sett alder. K o m i t e e n viser også til at barns rett til Komiteens flertall, medlemmene fra helsekontroll er presisert i pasient- og brukerrettig- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig hetsloven § 6-1, og at foreldrene plikter å medvirke Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vi- til at barnet deltar i helsekontrollene. ser til at justiskomiteens flertall i forbindelse med K o m i t e e n viser til at det i representantforsla- dette vedtaket (jf. Innst. 247 S (2016–2017)) under- get fremmes forslag om at helsekontroller for barn i streket at: alderen null til ti år skal bli obligatoriske, og at kom- [[Sitat]] munene må ansvarliggjøres i større grad for å følge «Flertallet mener det er viktig at helsestasjonene opp barn som ikke møter til helsekontroll. har rutiner for å følge opp barn/foresatte som ikke K o m i t e e n mener at kommunene allerede i dag har møter til kontroll eller legger til rette for hjemmebe- søk. Pasient- og brukerrettighetsloven innebærer at ansvar for å forebygge sykdom, skade, lidelse og helse- og omsorgstjenesten kan pålegge foreldrene å nedsatt funksjonsevne, og tilby nødvendige helse- og medvirke til at barnet får helsekontroll. Helse- og omsorgstjenester. K o m i t e e n viser i den forbindel- omsorgstjenesten har i dag ingen sanksjonsmulighe- se til lovproposisjonen som er fremmet med forslag ter dersom foreldrene ikke følger opp denne om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spe- bistandsplikten. Helse- og omsorgstjenesten må imidlertid vurdere om barnevernstjenesten skal sialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven underrettes dersom det er grunnlag for det, jf. helse- for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar for å bidra til at personelloven § 33 om opplysningsplikt til barne- vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket verntjenesten, barnevernloven kapittel 4 om særlige og avverget. Bestemmelsen omfatter ledelsen på alle tiltak og kapittel 6 om opplysningsrett.» nivåer, og omfatter også ansvar for å legge til rette for [[Sitat]] at tjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og F l e r t a l l e t viser videre til at justiskomiteens avverge vold og seksuelle overgrep. K o m i t e e n vi- flertall viste til de nye nasjonale faglige retningslin- ser også til at Helsedirektoratets retningslinje for hel- jene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og at sestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbe- disse blant annet tar opp hvordan tjenesten bør følge faling om at helsestasjonen bør ha rutiner for å følge opp familier som ikke møter til konsultasjoner for sitt opp foreldre og barn som uteblir fra avtalte helsekon- barn. Dersom et barn gjentatte ganger ikke møter til sultasjoner, og som avbestiller eller endrer avtalte ti- helseundersøkelser, kan det i noen tilfeller gi grunn mer gjentatte ganger. til bekymring, og Helsedirektoratet gir i retningslin- Innst. 317 S – 2016–2017 3 jene veiledning om hvordan tjenesten bør gå frem i ger enn andre barn. K o m i t e e n mener derfor det er slike saker. nødvendig å se på ytterligere tiltak for å sikre at alle Flertallet vil understreke retningslinjenes barn får forsvarlig oppfølging og beskyttes mot ulov- sterke anbefaling om å spørre barn og foreldre om lige handlinger. vold, og deres generelle fokus på å avdekke og avver- K o m i t e e n mener et tett samarbeid mellom ge vold, overgrep og omsorgssvikt. F l e r t a l l e t vil barnehager, helsestasjoner og foreldre er grunnleg- videre understreke at det er nødvendig at helsestasjo- gende i helsefremmende og forebyggende arbeid for nene styrkes med flere ansatte, ytterligere ressurser barn, også når det gjelder å avdekke fysiske og psy- og mer kompetanse om vold og overgrep, for å sikre kiske utviklingsavvik. K o m i t e e n ønsker i den for- at flere familier i risikosonen og flere barn og unge bindelse å vise til at det er utført noen mindre forsøk som er utsatt for vold og overgrep, fanges opp. med å legge fireårskontrollene til barnehagene i en- F l e r t a l l e t vil også understreke betydningen av kelte kommuner. styrket samarbeid med andre instanser og at helse- personell har lav terskel for å melde fra til barnever- Komiteens medlemmer fra Arbeider- net ved bekymring. partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det kan være nyttig å etablere noen større pi- Komiteens medlem fra Senterpartiet loter i flere kommuner der utvidede fireårskontroller viser til at helseundersøkelse i Norge er samtykkeba- legges til barnehagene, og hvor foreldrene er med, sert etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Representantforslag 277 S (2020-2021) L Om Å Forby Bruk Av Bompenger På Sykkelveier, Kollektivtrafikk Og Byutvikling Jeg Viser Til Brev Av 19
    VEDLEGG 1 Statsråden Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato INS/imv 21/1113-2 26. april 2021 Representantforslag 277 S (2020-2021) l om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling Jeg viser til brev av 19. april 2021 vedlagt representantforslag 277 S om å forby bruk av bompenger på sykkelveier, kollektivtrafikk og byutvikling. Forslaget er fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Christian Tybring Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal. Min vurdering: Hjemmelsgrunnlaget for bompengeinnkreving er veglova § 27. Bompenger kan brukes til alle tiltak som veglova gir hjemmel til. Bompenger kan brukes til infrastrukturtiltak på vei og også til skinnegående transport. I tillegg er det åpnet for bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport i byområder innenfor bestemte kriterier. Bruk av bompenger til kollektivtransport er basert på politiske vurderinger og beslutninger om at bompengefinansiering og bruk av bompenger i byområder har andre formål enn bare tradisjonell veiutbygging. Dette er resultat av en ønsket politikk gjennom flere år, fra både lokalt og sentralt hold. I 2017 ble veglova § 27 på nytt endret ved at nettopp skillet mellom bompengefinansiering i og utenfor byområder ble mer rendyrket. Etter veglova § 27 annet ledd er det nå åpnet for at det i byområder kan etableres et mer fleksibelt takstsystem ved tids- og/eller miljødifferensiering av takstene. Dette innebærer at formålet med bompengeinnkreving i byområder også kan være regulering av trafikk, ikke kun finansiering av prosjekter. De større byområdene har utfordringer knyttet til dårlig framkommelighet og forsinkelser i veinettet og også i kollektivsystemet.
    [Show full text]
  • Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
    Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • 2016 455 Møte Tirsdag Den 15. November 2016 Kl. 10
    2016 15. nov. – Ad behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett BERIKTIGET 455 Møte tirsdag den 15. november 2016 kl. 10 Geir Jørgen Bekkevold og Eirik Milde, som har vært per- mittert, har igjen tatt sete. President: Olemic Thommessen Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: Dagsorden (nr. 16): For Møre og Romsdal fylke: Steinar Reiten For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen og Tor Arne 1. Redegjørelse av statsministeren om Norges bidrag til Bell Ljunggren kampen mot ISIL For Oslo: Guri Melby (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjø- Fra representantene Åsmund Aukrust, Heikki Eidsvoll relsen) Holmås og Anna Ljunggren foreligger søknader om per- 2. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om misjon i tiden fra og med 15. november til og med Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvars- 17. november – alle for å delta i høynivådelen av den sektoren 22. partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016)) 12. partsmøte under Kyotoprotokollen i Marrakech i Ma- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen rokko. om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: og Ruth Grung om en kompetansereform for kommu- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. nene 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- (Innst. 46 S (2016–2017), jf. Dokument 8:68 S (2015– misjonstiden: 2016)) For Akershus fylke: Are Helseth 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen For Nordland fylke: Anette Kristine Davidsen og Tor om Endringar i burettslagslova mv. (omfanget av Arne Bell Ljunggren legalpanteretten) For Oslo: Ingunn Gjerstad (Innst.
    [Show full text]
  • Innst. 542 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Frå Utanriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 542 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget frå utanriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:242 S (2020–2021) Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om G e i r S i g b j ø r n To ske d a l , viser til at følgjande Representantforslag fra stortingsrepresentantene forslag vert fremja i dokumentet: Christian Tybring-Gjedde, Jon Engen-Helgheim og Erlend Wiborg om initiativ til å endre loven slik at «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lov- endring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke skal kommuner og fylkeskommuner ikke skal ha anled- ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.» ning til å utøve lokal utenrikspolitikk Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medle- mene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vi- ser til at norske kommunar og fylkeskommunar med Til Stortinget jamne mellomrom drøftar boikott av varer og tenester frå omstridde område. F l e i r ta l e t merkar seg at det i Bakgrunn forslaget vert vist til at desse drøftingane som oftast skjer i samband med Israel/Palestina-konflikten. I dokumentet vert følgjande forslag fremja: Fleirtalet merkar seg at det per i dag ikkje er noko norsk lovgjeving som hindrar at kommunar og fyl- «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en lov- keskommunar kan innføre eigne sanksjonsregime for endring slik at kommuner og fylkeskommuner ikke varer og tenester frå eit omstridt område. skal ha anledning til å utøve lokal utenrikspolitikk.» Ein viser til dokumentet for nærmare utgreiing om Komiteens medlemmer fra Arbeider - forslaget. partiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på omtalen av palestinske områder som «omstridte»: Vestbredden og Øst-Jerusalem er ikke «omstridt», men Merknader frå komiteen okkupert av Israel siden 1967.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • For Folk Flest Eller Skattekutt?
    For folk flest eller skattekutt? En idéanalytisk undersøkelse av Fremskrittspartiets ideologi Av Eivind Lindboe Masteroppgave i statsvitenskap ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 Antall ord: 37.194 I II Tittelblad ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Av Eivind Lindboe III Copyright Forfatter År: 2018 Tittel: ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Forfatter: Eivind Lindboe http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Det er akademisk uenighet om Fremskrittspartiets (FrPs) ideologiske plassering i norsk politikk i dag. Med utgangspunkt i idéanalyser av FrPs partiprogram, samt nyhetsartikler skrevet av FrP selv, har jeg vurdert i hvilken grad markedsliberalistiske, populistiske og høyrepopulistiske holdninger fremtrer i FrPs retorikk. Formålet med analysen er å vurdere hvorvidt FrP kan betegnes som et (1) markedsliberalt, (2) høyrepopulistisk, (3) populistisk markedsliberalt eller (4) høyrepopulistisk markedsliberalt parti. Funnene fra analysene avdekket at FrPs syn på skatter og avgifter, formuesskatt, privatskoler og forholdet mellom stat og privat næringsliv, samsvarer med operasjonaliseringene av indikatorene for markedsliberalisme. Selv om jeg ikke kom frem til en konklusjon for hvorvidt to av indikatorene for markedsliberalisme er oppfylt, konkluderte jeg likevel med at FrP har inntatt en markedsliberalistisk posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Dermed konkluderer jeg med at FrP er et markedsliberalt parti. Funnene avdekket også at FrP appellerer ofte til folket, samtidig som de benytter populistiske ord og begreper regelmessig. De refererer også ofte til folket ved kritikk av andre partier. Derfor oppfyller partiet den populistiske indikatoren ”folkeappellering”. Kriteriene for høyrepopulisme, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper”, er derimot ikke oppfylt.
    [Show full text]
  • Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 444 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:98 S (2012–2013) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- K o m i t e e n viser til innstilling fra kontroll- og slag fra stortingsrepresentantene Hans Frode konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens under- Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein søkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden: og Per Sandberg om umiddelbar iverksettelse av Innst. 46 S (2012–2013), jf. Dokument 3:12 (2011– straffeloven 2012). Det vises til følgende enstemmige merknader fra komiteen: Til Stortinget «Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen me- ner det er betydelige mangler i Justis- og beredskaps- departementets styring av ikt-arbeidet i straffesak- skjeden, også etter at Stortinget tydeliggjorde sine Sammendrag forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene Stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland eller stilt krav til rapportering om resultater på ikt- Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sand- samhandling. Komiteen har videre merket seg at en berg fremmet 11. april 2013 følgende forslag: stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling i under- søkelsesperioden ble brukt til konsulenttjenester. Dette skaper usikkerhet om midlene er blitt brukt på «Stortinget ber regjeringen umiddelbart imple- best mulig måte. Utstrakt bruk av konsulenttjenester mentere straffeloven av 2005.» kan også føre til at Politidirektoratet og Politiets da- ta- og materielltjeneste ikke har/får nødvendig ikt- kompetanse etter hvert som nye systemer blir ferdig- Komiteens merknader stilt.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra partiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Sigvald Oppebøen Hansen, Anna parti og Senterpartiet, har samtidig forståelse Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra for at det er omfattende arbeid som må gjøres, både Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland teknisk og organisatorisk, før ny straffelov kan iverk- Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen settes.
    [Show full text]