Innst. 396 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument 8:98 S (2016–2017)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- ne, og forslagsstillerne mener det derfor nå er på sin teen om Representantforslag fra stortingsrepre- plass å gjennomføre en frihetsreform for kommune- sentantene André N. Skjelstad, Pål Farstad og ne. Større og færre kommuner styrker denne argu- om kommunal frihet mentasjonslinjen, og det er flere områder der kom- munene i dag overreguleres gjennom statlig øremer- king av midler og overprøving av kommunale ved- tak, til tross for at disse ikke har noen klar nasjonal Til Stortinget eller regional betydning. Forslagsstillerne mener det er betydelige muligheter for å gi kommunene større lokalt handlingsrom som vil føre til et sterkere lokal- Sammendrag demokrati og kommunalpolitiske løsninger som i I dokumentet fremmes følgende forslag: større grad er tilpasset den lokale virkeligheten. I dokumentet gis en omtale av følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- – Mindre detaljregulering av kommunene get med forslag som i større grad begrenser stat- – Økt innflytelse på egne inntekter lig detaljregulering gjennom å begrense statens – Økt kommunal frihet i fastsetting av skjenkebe- mulighet til å overprøve kommunale vedtak og i villinger og salgstider for alkoholholdige varer mindre grad tar i bruk øremerking av statlige – Kommunal frihet og bostedsregistrering overføringer til kommunene. – Friheten til å regulere egen oppdrettsnæring 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- get med forslag som i større grad lar kommunene Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere øke egne inntekter gjennom blant annet å selv beskrivelse av forslaget. kunne fastsette eiendomsskatt og den kommuna- le skattøren. 3. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- Komiteens behandling get med forslag som gir kommunene større frihet Komiteen har i brev av 19. april 2017 til Kom- til selv å bestemme skjenke- og salgstider for al- munal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd koholholdige varer. bedt om en vurdering av forslaget. 4. Stortinget ber regjeringen fremme sak tilbake til Flere av forslagene som er reist i Representantforslag Stortinget med forslag som gir kommunene fri- 98 S (2016–2017), involverer flere departementer. heten til selv å tillate dobbel bostedsregistrering. Svaret fra statsråden er utarbeidet i samråd med dis- 5. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- se. get med forslag som gir kommunene større frihet Statsrådens uttalelse følger i vedlagte brev av til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.» 19. mai 2017.

Forslagsstillerne viser i dokumentet til at en av lovnadene som ble gjort i forbindelse med kommu- nereformen, var å flytte makt ut og ned til kommune- 2 Innst. 396 S – 2016–2017

Komiteens merknader K o m i t e e n mener det er riktig å arbeide for at mer makt og myndighet må overlates til lokalsam- Komiteen, medlemmene fra Arbei- funnet. Samtidig må dette balanseres med kravet om derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga at innbyggerne i landet skal ha gode og likeverdige Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, tjenester uansett i hvilken kommune de bor. Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og , fra Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, og Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig lederen Helge André Njåstad, fra Kris- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til behandlingen telig Folkeparti, Geir Sigbjørn av Prop. 91 L (2016–2017), som inneholder lovfor- Toskedal , fra Senterpartiet, Heidi slag om overføring av oppgaver til kommunene i for- Greni , fra Venstre, André N. Skjelstad, bindelse med kommunereformen, og som inneholder og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin en omfattende gjennomgang av oppgaver som er A n d e r s e n , viser til Representantforslag 98 S overført, er varslet overført eller vurderes overført til (2016–2017) med forslag til tiltak om kommunal fri- kommunene. het. I representantforslaget fremmes det fem forslag som alle tar sikte på å gi kommunene en større grad Komiteens medlemmer fra Arbeider- av frihet. partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i konstaterer at kommune- og region- Komiteens flertall, medlemmene fra reformene er blitt strukturreformer og ikke systemre- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig former. Det er sammenslåing og sentralisering i stør- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , har merket seg svaret re enheter som er drivkraften i reformene. Overfø- fra statsråden, hvor statsråden peker på at regjeringen ring av oppgaver og tiltak for å begrense statlig sty- i sin tiltredelseserklæring fastslo «at mer makt og ring og kontroll er ikke blitt prioritert i regjeringens myndighet må overlates til lokalsamfunnet» og at arbeid med reformene. dette er «fulgt opp gjennom stortingsperioden». Statsråden går i brevet gjennom en lang rekke tiltak Komiteens medlem fra Venstre viser til og reformer som regjeringen har foreslått og gjen- at både kommunereformen og regionreformen har nomført. ført til de største reformene, både hva angår innhold F l e r t a l l e t viser til at forslagene tar utgangs- og struktur, i fylkes- og kommune-Norge på flere år. punkt i den pågående kommunereformen. Denne re- D e t t e m e d l e m er tilfreds med at begge reformene formen tar sikte på å etablere større og mer kraftfulle markerer startskuddet, ikke sluttstreken, på mer om- enheter som kan legge et grunnlag for å gi kommune- ne flere oppgaver og ta større ansvar. fattende oppgaveoverføring og strukturendring i fyl- kes- og kommune-Norge, og ser fram til videre Komiteens medlem fra Senterpartiet reformarbeid med målsetting om å flytte mer makt ut viser til at Senterpartiet ikke støtter regjeringens og ned. kommunereform. D e t t e m e d l e m mener det er be- hov for reformer som styrker kommunene i løsnin- Komiteens medlem fra Sosialistisk gen av tjenestetilbudet til innbyggerne og som sam- Ve n s t r e p a r t i viser til sine merknader og forslag funnsutvikler. Det er behov for å redusere omfanget under behandlingene av Prop. 91 L (2016–2017), der av statlig styring av kommunenes oppgaveløsning. Sosialistisk Venstreparti går imot de fleste En slik styrking av kommunenes rolle i den offentli- endringene fordi oppgavene som foreslås flyttet, er ge forvaltningen er ikke et spørsmål om struktur- regelstyrte formaloppgaver som ikke forsterker lo- endringer, men om vilje til desentralisering av makt kalpolitikken eller gjør kommunene sterkere. og myndighet fra statlig til lokalt nivå. Komiteens merknader til de konkrete forslagene i K o m i t e e n viser videre til Stortingets behand- dokumentet ling av kommuneproposisjonen 2015, hvor Stortin- Forslag 1 get sluttet seg til følgende mål for en kommunere- form: «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- [[Sitat]] tinget med forslag som i større grad begrenser statlig «– Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne detaljregulering gjennom å begrense statens mulig- – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til – Styrket lokaldemokrati» kommunene.» [[Sitat]] Innst. 396 S – 2016–2017 3

Komiteens flertall, medlemmene fra het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har kommunene.» merket seg at bruken av rammelover og øremerkede midler er blitt redusert mellom 1999 og 2015. Komiteens medlem fra Sosialistisk F l e r t a l l e t har videre merket seg at Difis kartleg- Ve n s t r e p a r t i viser til at innbyggernes rettigheter ginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet ikke skal variere mellom kommunene, og at kvalite- med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at ten på velferd og skole skal være god og som et mi- det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. nimum oppfylle lovens krav. Det er variasjoner ut F l e r t a l l e t ser positivt på dette og mener denne ut- over dette som kan løses på ulike måter i kommune- viklingen bør videreføres. ne. Det er viktig å sikre nasjonal høy standard på Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at «De- både tjenester og på ivaretakelsen av miljø, natur og partementet i sin behandling av innsigelsessaker jordvern. Dette forutsetter større krav til kompetanse [har] lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre», lokalt og at staten ivaretar sin tilsynsfunksjon aktivt, og at «Terskelen for innsigelser er hevet». først og fremst som veiledning, men også som et vern for enkeltmennesker og for nasjonale verdier. D e t t e Et annet flertall, medlemmene fra m e d l e m viser til egne forslag og merknader under Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- behandlingen av Prop. 64 L (2016–2017). partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser positivt på denne utviklingen. Forslag 2 «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- Komiteens medlem fra Senterpartiet tinget med forslag som i større grad lar kommunene viser til Senterpartiets merknader og forslag i be- øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne handlingen av Prop. 91 L (2016–2017), hvor det fastsette eiendomsskatt og den kommunale skatt- framgår at reformene som er gjennomført og foreslått øren.» gjennomført under den sittende regjering, i altfor stor grad er preget av å være overføring av kostnader og K o m i t e e n viser til at kommunene i dag har fri- regelstyrte ordninger, og i liten grad ansvar for opp- het til å fastsette egen skattøre opp til en viss grense gaver som vil øke det politiske handlingsrommet for og til å ilegge eiendomsskatt innenfor et definert re- kommunene. gelverk. Mens ingen av landets kommuner har valgt å redusere skattøren fra dagens maksimalnivå, er det Komiteens flertall, medlemmene fra stor variasjon i hvordan kommunene ilegger eien- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig domsskatt. Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vi- ser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. Komiteens medlemmer fra Høyre, 64 L (2016–2017) om endringer i forvaltningsloven, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- der statlige klageinstanser nå er blitt pålagt å legge p a r t i vil påpeke at økt skatt på arbeid i form av en «stor vekt» på hensynet til det kommunale selvstyret, økt skattøre gir et negativt incentiv for å stimulere og der kommunene nå er gitt søksmålskompetanse flest mulig til å søke seg arbeid. Kostnadene ved at overfor statlige vedtak. færre arbeider, vil i stor grad måtte dekkes av andre enn kommunene selv. En eventuell omlegging av Et annet flertall, medlemmene fra skattesystemet vil ha en rekke konsekvenser som vil Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- kreve betydelige utredninger og vurderinger. partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til kommuneproposisjonen for 2018, Komiteens medlemmer fra Venstre der de enkelte forslagene til redusert statlig detaljsty- og Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpe- ring er omtalt. ke at forslaget går ut på å gi kommunene økt spil- lerom til selv å fastsette kommunal skattøre, uten at Komiteens medlem fra Venstre mener forslagsstillerne ønsker å gi føringer til kommunene at detaljregulering av kommunene fortsatt utgjør en om hvorvidt skattøren bør økes eller senkes. utfordring for kommunalt selvstyre, og fremmer på Disse medlemmer fremmer følgende for- bakgrunn av dette følgende forslag: slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- tinget med forslag som i større grad begrenser statlig tinget med forslag som i større grad lar kommunene detaljregulering gjennom å begrense statens mulig- øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne 4 Innst. 396 S – 2016–2017 fastsette eiendomsskatt og den kommunale skatt- til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alko- øren.» holholdige varer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Komiteens flertall, medlemmene fra Ve n s t r e p a r t i mener det bør utredes hvordan en Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- kan gi både kommuner og fylkeskommuner større partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- mulighet til å påvirke egne inntekter ved bl.a. skatt- partiet og Sosialistisk Venstreparti, vil legging. Særlig ville dette være viktig for fylkeskom- påpeke at salgs- og skjenketider er et sentralt virke- munene, som har så å si alle sine inntekter styrt fra middel i alkoholpolitikken. Dagens lovgivning gir staten. kommunene stor frihet til å fastlegge salgs- og skjen- En lokal skatt kunne en tenke ville kunne benyt- ketider for alkoholholdig drikke. tes dersom en kommune ønsker å bygge for eksempel ny svømmehall eller kutte egen gjeld. Dette kunne Komiteens medlem fra Venstre viser til løses ved at lokalvalget handlet om finansieringen av forslagsteksten, som presiserer at det allerede finnes dette gjennom eksempelvis en lokalskatt i en avgren- en viss grad av kommunal selvråderett når det gjelder set periode. Dette innebærer å kunne vitalisere lo- å bestemme skjenke- og salgstider for alkoholholdi- kalvalgene og gi innbyggerne reelle valg. ge varer. Samtidig mener d e t t e m e d l e m at kom- En negativ effekt kan være at staten lettere ville munene bør gis større autonomi i fastsetting av skjen- skyve enda mer av finansieringen av nasjonale opp- ke- og salgstider for alkoholholdige varer. Videre gaver som kommunene ivaretar, over på kommunene. mener d e t t e m e d l e m at det også vil være naturlig D e t t e m e d l e m avviser at en slik lokalskatt å la kommunene selv bestemme om de ønsker å tilla- skulle føre til at færre jobber. Det er en teoretisk be- te salg av alkoholholdige drikkevarer i gruppe 1 i ki- traktning som ikke tar høyde for de positive ringvirk- osker og bensinstasjoner. Av hensyn til en kunn- ningene av tiltak som kan bli finansiert, og som ikke skapsbasert inngang på spørsmålet tar d e t t e m e d - tar høyde for at det er fullt mulig å skjerme lave inn- l e m til orde for en prøveordning som gir regjeringen tekter, selv om dagens regjering ikke ønsker det. Det muligheten til å trekke kunnskapsbaserte slutninger er fullt mulig å beskatte langt mer sosialt rettferdig rundt en slik utvidelse av kommunal selvbestemmel- enn det dagens regjering legger opp til, der det kun er se. høytlønte og de med store formuer som kommer godt På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m ut. følgende forslag: D e t t e m e d l e m støtter derfor at temaet utredes bedre. «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- tinget med forslag som gir kommunene større frihet K o m i t e e n har merket seg at regjeringen vil til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alko- komme tilbake til spørsmålet om tilbakeføring av holholdige varer.» selskapsskatt til kommunene. «Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prø- Komiteens medlem fra Senterpartiet veprosjekt der utvalgte kommuner gis anledning til viser til Senterpartiets program, hvor det heter at det selv å beslutte om kiosker og bensinstasjoner skal kommunale selvstyret forutsetter frie inntekter og kunne innvilges salgsbevilling for alkoholholdige mulighet til å forme utviklingen lokalt gjennom de- drikkevarer i gruppe 1 uten hinder av alkoholfor- mokratiske prosesser. skriften § 3-4.»

Komiteens medlemmer fra Senter- Komiteens medlemmer fra Høyre, partiet og Sosialistisk Venstreparti viser Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- til at skattepolitikken skal bidra til å gi mulighet til p a r t i viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, utvikling i alle deler av landet, og d i s s e m e d l e m - Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, m e r peker på skatteutjamning mellom skattesterke der det fastslås at «Hovedlinjene i norsk alkoholpoli- og skattesvake kommuner som et sentralt virkemid- tikk ligger fast». del. D i s s e m e d l e m m e r ønsker friere kommunal skattøre innenfor nasjonale rammer og mener at sel- Forslag 4 skapsskatten skal være en fullt ut statlig skatt. «Stortinget ber regjeringen fremme sak tilbake til Stortinget med forslag som gir kommunene friheten Forslag 3 til selv å tillate dobbel bostedsregistrering.» «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- tinget med forslag som gir kommunene større frihet Innst. 396 S – 2016–2017 5

K o m i t e e n viser til at folkeregistreringen i partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- Norge er basert på en grunnleggende forutsetning om p a r t i e t , viser også til at Stortinget i Innst. 377 S at hver person har én registrert bostedsadresse. Sam- (2015–2016) sluttet seg til forslaget om å vurdere å tidig er det mulig å registrere flere forskjellige adres- overføre myndighet i kurante akvakultursaker fra setyper i Folkeregisteret. Bostedsadressen har betyd- sektormyndighet til folkevalgte regioner. D e t t e ning i en rekke sammenhenger, slik som demografisk f l e r t a l l e t har merket seg at denne utredningen forskning, valgmanntall og reglene om fradrag for konkluderte med å anbefale ikke å gjennomføre slik pendling. En innføring av dobbel bostedsregistrering overføring. I Prop. 84 S (2016–2017) er det tatt opp vil følgelig skape en rekke utfordringer som må klar- til behandling andre forslag denne arbeidsgruppen gjøres før den eventuelt kan finne sted. foreslo for å effektivisere saksbehandlingen av akva- kultursøknader. Komiteens medlem fra Venstre er enig i komiteens vurdering av forslag 4 i representantfor- Komiteens medlem fra Venstre viser til slaget om å tillate dobbel bostedsregistrering, hvor egne merknader i forbindelse med Prop. 84 S (2016– komiteen understreker at en slik løsning vil skape en 2017), hvor partiet går inn for å overføre myndighet rekke utfordringer som må klargjøres før den eventu- i kurante akvakultursaker fra sektormyndighet til fol- elt kan finne sted. kevalgte regioner. D e t t e m e d l e m mener derimot På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m også at kommunene bør få større frihet til å regulere følgende forslag: lokal fiskeoppdrett, og fremmer derfor følgende for- slag: «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi kommuner friheten til å tillate dobbel bostedsre- «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- gistrering, identifisert henholdsvis som primærbolig tinget med forslag som gir kommunene større frihet og sekundærbolig.» til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Komiteens medlem fra Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i viser til at mange typiske turistkom- Ve n s t r e p a r t i viser til Representantforslag 103 S muner med mange hytter har store utgifter til helse- (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Torgeir tjenester de ikke får uttelling for gjennom inntekts- Knag Fylkesnes, , Kirsti Bergstø systemet. Det kan dreie seg om lange perioder der og Heikki Eidsvoll Holmås om innføring av et pro- ikke-fastboende kan oppholde seg i kommunen og ha duksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regn- krav på til dels kostnadskrevende tjenester. Dette er bueørret innenfor territoriallinjen. det det behov for å utrede, men det løses ikke kun ved dobbel bostedsregistrering. K o m i t e e n viser også til opprettelsen av Hav- D e t t e m e d l e m mener det er behov for en bruksfondet. Dagens regelverk har en fordelingsnøk- utredning av bedre utgiftsdekning for slike kommu- kel som sikrer at kommunene mottar 80 pst. av ner, men ikke slik at kommunene selv gjennom dob- vederlaget for økt produksjonskapasitet i nye tilde- belt bostedsregistrering kan utløse midler. Dette bør lingsrunder. være et system som fungerer forutsigbart og likt i alle kommuner. Forslag fra mindretall Forslag 5 Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- tinget med forslag som gir kommunene større frihet Forslag 1 til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.» Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- get med forslag som i større grad lar kommunene øke Komiteens flertall, medlemmene fra egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne fast- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- sette eiendomsskatt og den kommunale skattøren. partiet, Kristelig Folkeparti, Senter- partiet og Sosialistisk Venstreparti, viser Forslag fra Venstre: til at kommunene er lokal planmyndighet, og fylkes- kommunene har en koordinerende rolle i saksbe- Forslag 2 handlingen av akvakultursøknader. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- get med forslag som i større grad begrenser statlig Et annet flertall, medlemmene fra detaljregulering gjennom å begrense statens mulig- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre 6 Innst. 396 S – 2016–2017 grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til gistrering, identifisert henholdsvis som primærbolig kommunene. og sekundærbolig. Forslag 3 Forslag 6 Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- get med forslag som gir kommunene større frihet til get med forslag som gir kommunene større frihet til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alkohol- selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring. holdige varer. Forslag 4 Komiteens tilråding Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøve- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, prosjekt der utvalgte kommuner gis anledning til selv viser til representantforslaget og råder Stortinget til å beslutte om kiosker og bensinstasjoner skal kunne å gjøre følgende innvilges salgsbevilling for alkoholholdige drikkeva- rer i gruppe 1 uten hinder av alkoholforskriften § 3-4. vedtak:

Forslag 5 Dokument 8:98 S (2016–2017) – Representant- Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for forslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjel- å gi kommuner friheten til å tillate dobbel bostedsre- stad, Pål Farstad og Trine Skei Grande om kommunal frihet – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 6. juni 2017

Helge André Njåstad Frode Helgerud leder ordfører Innst. 396 S – 2016–2017 7

VEDLEGG

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 19. mai 2017

Vurdering av representantforslag 98S (2016- blir det vist til V-0732 "Bestemmelser om tilskudd til 2017) om kommunal frihet anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2014" Jeg viser til brev 19. april 2017 fra Kommunal- Kommunene som har takket ja til å overta for- og forvaltningskomiteen, som ber om min vurdering valtningsmyndigheten for naturreservater og mindre av Representantforslag 98 S (2016–2017) fra stor- landskapsvernområder som ligger i sin helhet innen- tingsrepresentantene Andre N. Skjelstad, Pål Farstad for en kommune, har fått delegert forvaltningsansva- og Trine Skei Grande om kommunal frihet. Svaret er ret. utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepar- Regjeringen la i 2015 fram forslag til endring i tementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Fi- lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, jf. Prop. nansdepartementet. 35 L (2014-15), for å la kommunene forvalte motori- sert ferdsel i utmark. Representantene viser til at kommunene bør gis Lovendringsforslaget ble behandlet i Stortinget et større lokalt handlingsrom. Jeg viser til at regjerin- 7. mai 2016. gen allerede i erklæringen fastslo at mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet. Dette har Det er besluttet at kommunene skal behandle mindre vindkraftanlegg. Regjeringen har også frem- vi fulgt opp gjennom stortingsperioden. met forslag om at lovendringsforslag om å overføre Regjeringen har foreslått å overføre en rekke myndighet til kommunene i saker om utbygging av oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderni- mindre vannkraftverk, jf. Prop. 97 L (2016–2017) seringsdepartementet la 5. april 2017 fram Prop. 91 Endringer i vannressursloven og jordlova (konse- L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bu- sjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak fra omdis- støttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) poneringsforbudet). og lov om overføring av ansvar for kollektivtrans- Lovforslaget gir kommunene konsesjonsmyn- port. Lovproposisjonen inneholder forslag til lov- dighet for vannkraftverk på inntil 1 MW installert ef- endringer knyttet til oppgaver som skal overføres til fekt. kommunene. Representantene fremmer også noen konkrete Regjeringen har gitt kommunene mer ansvar og forslag som vil kommenteres under. Svarene er utar- økt handlingsrom på flere områder. Det gjelder bl.a. beidet med bidrag fra Helse- og omsorgsdepartemen- arealsaker hvor terskelen for innsigelser er hevet og tet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansde- kommunene nå får medhold i langt flere saker enn partementet. tidligere, motorferdsel i utmark, små vindkraftanlegg og frivilligsentraler. Flere oppgaver til kommunene 1)Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- håndteres i andre prosesser, og omtales også i lovpro- tinget med forslag som i større grad begrenser statlig posisjonen. Det gjelder blant annet overføring av detaljregulering gjennom å begrense statens mulig- tannhelsetjenesten og barnevernsreformen, som er het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementets og grad tar i bruk øremerking av statlige overføringer Barne- og likestillingsdepartementets ansvarsområ- til kommunene. der. Jeg gjør oppmerksom på at vi har vist kommune- Vi har gjennomført en kommunereform, som ne tillit også på andre områder: Tilskuddsordningen styrker kommunene og kompetansemiljøene i kom- til Den kulturelle spaserstokken ble regionalisert fra munene. Det betyr at de kan gi bedre tjenester til inn- og med 2014 ved at midlene på til sammen 30,8 mill. byggerne og også ivareta krevende oppgaver. Som kroner ble gitt som tilskudd til alle fylkeskommune- en del av kommunereformen har vi i kommunepro- ne for videre fordeling til kommunene. Midlene på posisjonen 2018 sett på forholdet mellom stat og statsbudsjettet ble overført til Kommunal- og moder- kommune, og har gjennomført en rekke tiltak med niseringsdepartementets budsjett i 2015 som øremer- sikte på å redusere den statlige detaljstyringen av kede tilskudd til fylkeskommunene, og deretter vide- kommunene, i tråd med omtalen i Meld.St.14 (2014- reført som frie inntekter fra 2016. 2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større Kommunene fikk bemyndigelse til å gi idretts- kommuner. funksjonell godkjenning av idrettshaller ved utsen- Difis kartlegginger fra 2015 og 2016 viser at det delse av KUDs rundskriv V-0967, 13. juni 2014. Her statlige tilsynet med kommunene utvikler seg i riktig 8 Innst. 396 S – 2016–2017 retning, og at omfanget av det statlige tilsynet ikke fritidseiendom. Kommunene kan også innføre bunn- har økt de siste ti årene. fradrag for bolig og gi fritak for nye boliger i inntil Departementet vil styrke fylkesmannens samord- 20 år. De har også mulighet til å bestemme hvilke ty- ning og legge til rette for nasjonal samordning av til- per eiendommer som skal ilegges eiendomsskatt. syn med kommunesektoren. Videre vil vi legge til I 2016 var eiendomsskatt innført i 365 av landets rette for læring og å utnytte synergiene mellom den 428 kommuner. Av disse benyttet 225 kommuner kommunale egenkontrollen og statlig tilsyn. høyeste generelle sats på 7 promille. Av de 267 kom- Departementet har i sin behandling av innsigel- munene som skriver ut eiendomsskatt på bolig, var sessaker lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre. det kun 42 som benyttet høyeste sats. Departementet har i et flertall av sakene avgjort inn- Selskapsskatt var en del av kommunenes inntek- sigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens ter fram til 1999 og i perioden 2005–2008. I kommu- vedtak. Terskelen for innsigelser er hevet, noe som neproposisjonen for 2016 presenterte regjeringen et har ført til at man oftere finner løsninger lokalt. forslag der deler av den lokale verdiskapningen tilba- Regjeringen har innlemmet flere øremerkede til- keføres til kommunene basert på lønnsgrunnlaget i skudd, og økt kommunenes frie inntekter betydelig i det lokale næringslivet i den enkelte kommune. På perioden. Dette gir kommunene handlingsrom til å samme måte som den tradisjonelle selskapsskatten prioritere og å finne gode løsninger lokalt. vil lønnsgrunnlaget være påvirket av konjunkturer, Regjeringen har i tillegg forenklet en rekke lov- men det vil være mer stabilt og forutsigbart. verk for å gi kommunene større handlingsrom. Vi har I dagens situasjon, med store omstillinger i næ- blant annet gjennomført endringer i plan- og byg- ringslivet, vil en ordning med lokal selskapsskatt ningsloven som har gitt enklere planprosesser og har medføre økt usikkerhet på inntektssiden for kommu- effektivisert byggesaksprosessene. Kommunal- og ner med konjunkturutsatt næringsliv. I kommunepro- moderniseringsdepartementet har fastsatt nye ret- posisjonen for 2018 foreslo regjeringen derfor å ut- ningslinjer for statens styring av kommunene, for å sette tilbakeføringen av selskapsskatten. Regjeringen unngå unødvendig stram styring. Vi har også innle- vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. det et konstruktivt samarbeider med KS om å fjerne statlig pålagte tidstyver i kommunene. 3)Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- Jeg vil vise til kommuneproposisjonen 2018, tinget med forslag som gir kommunene større frihet som i mai ble lagt fram for Stortinget, der de enkelte forslagene for redusert statlig detaljstyring er nærme- til selv å bestemme skjenke- og salgstider for alko- re omtalt. holholdige varer.

2)Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- Det er fastsatt i samarbeidsavtalen at hovedlinje- tinget med forslag som i større grad lar kommunene ne i alkoholpolitikken skal ligge fast. Virkemidler øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne som begrenser tilgjengeligheten til alkoholholdig fastsette eiendomsskatt og den kommunale skattøren. drikk, herunder begrensede salgs- og skjenketider, er et sentralt virkemiddel i alkoholpolitikken. Alkohol- Kommunene har i dag frihet til å fastsette egen politikken, herunder alkohollovens system, er basert skattøre på alminnelig inntekt opp til en øvre grense. på et prinsipp om kommunal frihet som gir kommu- Alle kommuner og fylkeskommuner har siden slut- nen mulighet og ansvar for å føre en tilpasset lokal al- ten av 1970-tallet benyttet maksimalsatsen. Friere koholpolitikk, samtidig som den har som formål å kommunal skattøre må derfor primært ses på som en begrense skadevirkningene alkoholbruk kan ha. Be- mulighet til å øke skattene. stemmelser om maksimale salgs- og skjenketider tar Økt skatt på arbeid gjør det mindre lønnsomt å sikte på å ivareta begge hensyn ved at kommunene arbeide og trekker dermed i retning av svekket ar- innenfor maksimaltider som er fastsatt for salg og beidstilbud. En slik utvikling vil være svært uheldig. skjenking, har stort rom for selv å bestemme salgs- Kommunene bærer i begrenset grad kostnadene ved og skjenketidene i sin kommune. Innføringen av en at folk trekker seg ut av arbeidslivet. Det er derfor lovfestet maksimaltid for salg og skjenking av alko- vanskelig å tenke seg systemer som sørger for at de holholdig drikk, ble vedtatt i 1997 på bakgrunn av tar disse virkningene fullt ut innover seg i sin fastset- stadig lengre åpnings- og skjenketider. Formålet var telse av skattøren. både å sikre kommunal frihet og å sørge for at de al- Kommunene har betydelig frihet når det gjelder koholpolitiske målene ble ivaretatt. Hensynet til be- innføring og utforming av en lokal eiendomsskatt. grenset tilgjengelighet av alkoholholdig drikk og å Kommunene kan variere satsen for eiendomsskatt forebygge at kommunene, av bl.a. konkurransehen- mellom 2 og 7 promille og har også mulighet til å dif- syn, tillater stadig lenger salgs- og skjenketider, var ferensiere satsen mellom eiendom generelt og bolig/ argumenter for å ha en maksimaltid i loven. Innst. 396 S – 2016–2017 9

Sett på bakgrunn av at maksimaltidene for salg ter akvakulturloven. Det er altså allerede en myndig- og skjenking er et grunnleggende virkemiddel i alko- het i kommunal sektor – fylkeskommunen – som har holpolitikken og at samarbeidsavtalen fastslår at ho- ansvar for saksbehandling av akvakultursaker etter vedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast, tilrår akvakulturloven. Dagens saksbehandling av akva- jeg ikke at det settes i gang arbeid med endringer i kulturtillatelser er relativt effektiv. Det er satt tids- bestemmelsene om salgs- og skjenketider nå. frister i saksbehandlingen for de ulike sektormyndig- Jeg vil for øvrig bemerke at det innenfor hoved- hetene og lokaliseringskommunen. Etter forskrift om linjene allerede er foretatt justeringer i alkoholregel- samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakul- verket knyttet til bevillingsordningen som gir kom- tursøknader (tidsfristforskriften) skal søknadene som munene større kommunal valgfrihet enn tidligere. Et- hovedregel behandles innen 22 uker. ter en lovendring 1. januar 2016 kan kommunene nå I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte beslutte å ikke kreve fornyelser (ny søknad) når be- regioner – rolle, struktur og oppgaver ble det, for å villingen løper ut etter fire år. Kommunen kan, der- bidra til ytterligere effektivisering, vist til at det kun- som den etter en vurdering av alkoholpolitikken, fin- ne være hensiktsmessig å vurdere å overføre myndig- ner det forsvarlig og hensiktsmessig, velge at bevil- het til større folkevalgte regioner fra sektormyndig- lingene ikke skal løpe ut, men gjelde videre for inntil hetene i kurante saker i forbindelse med behandling fire nye år slik at det ikke er nødvendig med en ny av akvakultursøknader, og at dette skulle utredes søknadsbehandling. nærmere. Stortinget støttet dette, jf. Innst. 377 S (2015?2016). I etterkant ble det nedsatt en interde- 4)Stortinget ber regjeringen fremme sak tilbake partemental arbeidsgruppe bestående av Samferd- til Stortinget med forslag som gir kommunene frihe- selsdepartementet, Kommunal- og moderniserings- ten til selv å tillate dobbel bostedsregistrering. departementet, Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdeparte- Folkeregistreringen i Norge er basert på en mentet, Helse- og omsorgsdepartementet og Næ- grunnleggende forutsetning om at hver person har én rings- og fiskeridepartementet. Arbeidsgruppen utre- registrert bostedsadresse. Denne adressen har betyd- det saken om overføring av myndighet til det regio- ning i en rekke sammenhenger, blant annet for kom- nale nivå og andre effektiviserende tiltak for saksbe- munal planlegging, valgmanntall, skattemanntall, handlingen av akvakultursøknader. Arbeidsgruppen demografisk forskning og befolkningsstatistikk. Til- svarende legges det også i skatterettslig sammenheng anbefalte ikke å gå videre med forslaget om overfø- til grunn at en person anses bosatt ett sted, noe som ring av myndighet fra sektormyndighetene til regio- har betydning blant annet for reglene om fradrag for nene i kurante saker. Arbeidsgruppen foreslo imid- utgifter til pendling. Eventuell innføring av dobbel lertid andre tiltak som samlet sett vil kunne være mer bostedsregistrering vil skape utfordringer både på treffende for å effektivisere saksbehandlingen av lokalt og nasjonalt nivå, og konsekvensene av en slik akvakultursøknader. Dette er reflektert i Prop. 84 S eventuell omlegging vil derfor måtte vurderes for Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, s. 79 flg.. alle områder hvor bostedsadresse har betydning. Pr. i Akvakulturnæringen er en stor industri, med dag foreligger det ikke planer om en slik utredning. kompleks biologisk produksjon og med omfattende Det er mulig å registrere flere forskjellige adres- teknisk infrastruktur. Dette stiller store krav til både setyper i Folkeregisteret (f.eks. bostedsadresse, post- utøver og myndigheter, og innebærer at en rekke hen- adresse og tilleggsadresse), og dette videreføres i ny syn må tas i saksbehandlingen. Mange av vurderin- folkeregisterlov med tilhørende forskrift. gene som gjøres ifm. akvakultursøknader er kom- plekse og krever god faglig innsikt på en rekke om- 5)Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- råder. Derfor er det en styrke at spesialiserte myndig- tinget med forslag som gir kommunene større frihet hetsområder håndterer sakene etter sektorlover. Det til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring. vil være ressurskrevende å bygge opp nye spesiali- serte fagmiljøer, sammenliknet med å bevare og styr- Kommunene er lokal planmyndighet, og således ke kompetansen, som allerede ligger hos sektormyn- har de en sentral rolle for å bidra til å legge til rette dighetene. Forvaltningen av marine ressurser skjer i for en miljømessig bærekraftig vekst og utvikling i dag i hovedsak på nasjonalt nivå, og det er naturlige norsk akvakulturnæring. årsaker til dette, blant annet fordi det dreier seg om Fylkeskommunene har siden 1. januar 2010 hatt levende ressurser i havet som ikke naturlig hører til i en koordinerende funksjon i saksbehandlingen av en bestemt kommune. Det vil ofte være hensyn som akvakultursøknader. Dette inkluderer innhenting av går på tvers av regionale- og kommunale administra- vedtak og uttalelser fra berørte sektormyndigheter og tive grenser. Dette taler for å ikke ytterligere overfø- lokaliseringskommunen, før vedtak i saken fattes et- ring av myndighet til andre nivåer. 10 Innst. 396 S – 2016–2017

For øvrig er det grunn til å bemerke at regjerin- keskommunene etter gitte fordelingsnøkler mottar 80 gen, etter vedtak fra Stortinget, har opprettet Hav- prosent av vederlaget. Det er m.a.o. på plass en ord- bruksfondet. Vederlag for økt produksjonskapasitet i ning for at kommunene skal få inntekter knyttet til lakse- og skal ørretoppdrett i nye tildelingsrunder et- akvakulturvirksomhet. ter 1. januar 2016 fordeles slik at kommunene og fyl-

Trykk og layout: 07 Media