Innst. 396 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 396 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen Innst. 396 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:98 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- ne, og forslagsstillerne mener det derfor nå er på sin teen om Representantforslag fra stortingsrepre- plass å gjennomføre en frihetsreform for kommune- sentantene André N. Skjelstad, Pål Farstad og ne. Større og færre kommuner styrker denne argu- Trine Skei Grande om kommunal frihet mentasjonslinjen, og det er flere områder der kom- munene i dag overreguleres gjennom statlig øremer- king av midler og overprøving av kommunale ved- tak, til tross for at disse ikke har noen klar nasjonal Til Stortinget eller regional betydning. Forslagsstillerne mener det er betydelige muligheter for å gi kommunene større lokalt handlingsrom som vil føre til et sterkere lokal- Sammendrag demokrati og kommunalpolitiske løsninger som i I dokumentet fremmes følgende forslag: større grad er tilpasset den lokale virkeligheten. I dokumentet gis en omtale av følgende forslag: «1. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- – Mindre detaljregulering av kommunene get med forslag som i større grad begrenser stat- – Økt innflytelse på egne inntekter lig detaljregulering gjennom å begrense statens – Økt kommunal frihet i fastsetting av skjenkebe- mulighet til å overprøve kommunale vedtak og i villinger og salgstider for alkoholholdige varer mindre grad tar i bruk øremerking av statlige – Kommunal frihet og bostedsregistrering overføringer til kommunene. – Friheten til å regulere egen oppdrettsnæring 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- get med forslag som i større grad lar kommunene Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere øke egne inntekter gjennom blant annet å selv beskrivelse av forslaget. kunne fastsette eiendomsskatt og den kommuna- le skattøren. 3. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- Komiteens behandling get med forslag som gir kommunene større frihet Komiteen har i brev av 19. april 2017 til Kom- til selv å bestemme skjenke- og salgstider for al- munal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd koholholdige varer. Jan Tore Sanner bedt om en vurdering av forslaget. 4. Stortinget ber regjeringen fremme sak tilbake til Flere av forslagene som er reist i Representantforslag Stortinget med forslag som gir kommunene fri- 98 S (2016–2017), involverer flere departementer. heten til selv å tillate dobbel bostedsregistrering. Svaret fra statsråden er utarbeidet i samråd med dis- 5. Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortin- se. get med forslag som gir kommunene større frihet Statsrådens uttalelse følger i vedlagte brev av til selv å regulere lokal fiskeoppdrettsnæring.» 19. mai 2017. Forslagsstillerne viser i dokumentet til at en av lovnadene som ble gjort i forbindelse med kommu- nereformen, var å flytte makt ut og ned til kommune- 2 Innst. 396 S – 2016–2017 Komiteens merknader K o m i t e e n mener det er riktig å arbeide for at mer makt og myndighet må overlates til lokalsam- Komiteen, medlemmene fra Arbei- funnet. Samtidig må dette balanseres med kravet om derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga at innbyggerne i landet skal ha gode og likeverdige Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, tjenester uansett i hvilken kommune de bor. Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig lederen Helge André Njåstad, fra Kris- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til behandlingen telig Folkeparti, Geir Sigbjørn av Prop. 91 L (2016–2017), som inneholder lovfor- Toskedal , fra Senterpartiet, Heidi slag om overføring av oppgaver til kommunene i for- Greni , fra Venstre, André N. Skjelstad, bindelse med kommunereformen, og som inneholder og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin en omfattende gjennomgang av oppgaver som er A n d e r s e n , viser til Representantforslag 98 S overført, er varslet overført eller vurderes overført til (2016–2017) med forslag til tiltak om kommunal fri- kommunene. het. I representantforslaget fremmes det fem forslag som alle tar sikte på å gi kommunene en større grad Komiteens medlemmer fra Arbeider- av frihet. partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i konstaterer at kommune- og region- Komiteens flertall, medlemmene fra reformene er blitt strukturreformer og ikke systemre- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig former. Det er sammenslåing og sentralisering i stør- F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , har merket seg svaret re enheter som er drivkraften i reformene. Overfø- fra statsråden, hvor statsråden peker på at regjeringen ring av oppgaver og tiltak for å begrense statlig sty- i sin tiltredelseserklæring fastslo «at mer makt og ring og kontroll er ikke blitt prioritert i regjeringens myndighet må overlates til lokalsamfunnet» og at arbeid med reformene. dette er «fulgt opp gjennom stortingsperioden». Statsråden går i brevet gjennom en lang rekke tiltak Komiteens medlem fra Venstre viser til og reformer som regjeringen har foreslått og gjen- at både kommunereformen og regionreformen har nomført. ført til de største reformene, både hva angår innhold F l e r t a l l e t viser til at forslagene tar utgangs- og struktur, i fylkes- og kommune-Norge på flere år. punkt i den pågående kommunereformen. Denne re- D e t t e m e d l e m er tilfreds med at begge reformene formen tar sikte på å etablere større og mer kraftfulle markerer startskuddet, ikke sluttstreken, på mer om- enheter som kan legge et grunnlag for å gi kommune- ne flere oppgaver og ta større ansvar. fattende oppgaveoverføring og strukturendring i fyl- kes- og kommune-Norge, og ser fram til videre Komiteens medlem fra Senterpartiet reformarbeid med målsetting om å flytte mer makt ut viser til at Senterpartiet ikke støtter regjeringens og ned. kommunereform. D e t t e m e d l e m mener det er be- hov for reformer som styrker kommunene i løsnin- Komiteens medlem fra Sosialistisk gen av tjenestetilbudet til innbyggerne og som sam- Ve n s t r e p a r t i viser til sine merknader og forslag funnsutvikler. Det er behov for å redusere omfanget under behandlingene av Prop. 91 L (2016–2017), der av statlig styring av kommunenes oppgaveløsning. Sosialistisk Venstreparti går imot de fleste En slik styrking av kommunenes rolle i den offentli- endringene fordi oppgavene som foreslås flyttet, er ge forvaltningen er ikke et spørsmål om struktur- regelstyrte formaloppgaver som ikke forsterker lo- endringer, men om vilje til desentralisering av makt kalpolitikken eller gjør kommunene sterkere. og myndighet fra statlig til lokalt nivå. Komiteens merknader til de konkrete forslagene i K o m i t e e n viser videre til Stortingets behand- dokumentet ling av kommuneproposisjonen 2015, hvor Stortin- Forslag 1 get sluttet seg til følgende mål for en kommunere- form: «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- [[Sitat]] tinget med forslag som i større grad begrenser statlig «– Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne detaljregulering gjennom å begrense statens mulig- – Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre – Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til – Styrket lokaldemokrati» kommunene.» [[Sitat]] Innst. 396 S – 2016–2017 3 Komiteens flertall, medlemmene fra het til å overprøve kommunale vedtak og i mindre Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig grad ta i bruk øremerking av statlige overføringer til Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har kommunene.» merket seg at bruken av rammelover og øremerkede midler er blitt redusert mellom 1999 og 2015. Komiteens medlem fra Sosialistisk F l e r t a l l e t har videre merket seg at Difis kartleg- Ve n s t r e p a r t i viser til at innbyggernes rettigheter ginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet ikke skal variere mellom kommunene, og at kvalite- med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at ten på velferd og skole skal være god og som et mi- det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. nimum oppfylle lovens krav. Det er variasjoner ut F l e r t a l l e t ser positivt på dette og mener denne ut- over dette som kan løses på ulike måter i kommune- viklingen bør videreføres. ne. Det er viktig å sikre nasjonal høy standard på Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at «De- både tjenester og på ivaretakelsen av miljø, natur og partementet i sin behandling av innsigelsessaker jordvern. Dette forutsetter større krav til kompetanse [har] lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre», lokalt og at staten ivaretar sin tilsynsfunksjon aktivt, og at «Terskelen for innsigelser er hevet». først og fremst som veiledning, men også som et vern for enkeltmennesker og for nasjonale verdier. D e t t e Et annet flertall, medlemmene fra m e d l e m viser til egne forslag og merknader under Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- behandlingen av Prop. 64 L (2016–2017). partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser positivt på denne utviklingen. Forslag 2 «Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stor- Komiteens medlem fra Senterpartiet tinget med forslag som i større grad lar kommunene viser til Senterpartiets merknader og forslag i be- øke egne inntekter gjennom blant annet å selv kunne handlingen av Prop. 91 L (2016–2017), hvor det fastsette eiendomsskatt og den kommunale skatt- framgår at reformene som er gjennomført og foreslått øren.» gjennomført under den sittende regjering, i altfor stor grad er preget av å være overføring av kostnader og K o m i t e e n viser til at kommunene i dag har fri- regelstyrte ordninger, og i liten grad ansvar for opp- het til å fastsette egen skattøre opp til en viss grense gaver som vil øke det politiske handlingsrommet for og til å ilegge eiendomsskatt innenfor et definert re- kommunene.
Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • 2016 455 Møte Tirsdag Den 15. November 2016 Kl. 10
    2016 15. nov. – Ad behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett BERIKTIGET 455 Møte tirsdag den 15. november 2016 kl. 10 Geir Jørgen Bekkevold og Eirik Milde, som har vært per- mittert, har igjen tatt sete. President: Olemic Thommessen Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: Dagsorden (nr. 16): For Møre og Romsdal fylke: Steinar Reiten For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen og Tor Arne 1. Redegjørelse av statsministeren om Norges bidrag til Bell Ljunggren kampen mot ISIL For Oslo: Guri Melby (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjø- Fra representantene Åsmund Aukrust, Heikki Eidsvoll relsen) Holmås og Anna Ljunggren foreligger søknader om per- 2. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om misjon i tiden fra og med 15. november til og med Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvars- 17. november – alle for å delta i høynivådelen av den sektoren 22. partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016)) 12. partsmøte under Kyotoprotokollen i Marrakech i Ma- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen rokko. om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: og Ruth Grung om en kompetansereform for kommu- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. nene 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- (Innst. 46 S (2016–2017), jf. Dokument 8:68 S (2015– misjonstiden: 2016)) For Akershus fylke: Are Helseth 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen For Nordland fylke: Anette Kristine Davidsen og Tor om Endringar i burettslagslova mv. (omfanget av Arne Bell Ljunggren legalpanteretten) For Oslo: Ingunn Gjerstad (Innst.
    [Show full text]
  • For Folk Flest Eller Skattekutt?
    For folk flest eller skattekutt? En idéanalytisk undersøkelse av Fremskrittspartiets ideologi Av Eivind Lindboe Masteroppgave i statsvitenskap ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 Antall ord: 37.194 I II Tittelblad ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Av Eivind Lindboe III Copyright Forfatter År: 2018 Tittel: ”For folk flest eller skattekutt. En idéanalytisk undersøkelse av FrPs ideologiske diskurs”. Forfatter: Eivind Lindboe http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV V VI Sammendrag Det er akademisk uenighet om Fremskrittspartiets (FrPs) ideologiske plassering i norsk politikk i dag. Med utgangspunkt i idéanalyser av FrPs partiprogram, samt nyhetsartikler skrevet av FrP selv, har jeg vurdert i hvilken grad markedsliberalistiske, populistiske og høyrepopulistiske holdninger fremtrer i FrPs retorikk. Formålet med analysen er å vurdere hvorvidt FrP kan betegnes som et (1) markedsliberalt, (2) høyrepopulistisk, (3) populistisk markedsliberalt eller (4) høyrepopulistisk markedsliberalt parti. Funnene fra analysene avdekket at FrPs syn på skatter og avgifter, formuesskatt, privatskoler og forholdet mellom stat og privat næringsliv, samsvarer med operasjonaliseringene av indikatorene for markedsliberalisme. Selv om jeg ikke kom frem til en konklusjon for hvorvidt to av indikatorene for markedsliberalisme er oppfylt, konkluderte jeg likevel med at FrP har inntatt en markedsliberalistisk posisjon langs den innvandringskritiske dimensjon. Dermed konkluderer jeg med at FrP er et markedsliberalt parti. Funnene avdekket også at FrP appellerer ofte til folket, samtidig som de benytter populistiske ord og begreper regelmessig. De refererer også ofte til folket ved kritikk av andre partier. Derfor oppfyller partiet den populistiske indikatoren ”folkeappellering”. Kriteriene for høyrepopulisme, ”elitekritikk” og ”eksklusjon av utgrupper”, er derimot ikke oppfylt.
    [Show full text]
  • “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians
    New Political Science ISSN: 0739-3148 (Print) 1469-9931 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/cnps20 “The Immigration Problem” and Norwegian Right- Wing Politicians Katrine Fangen & Mari Vaage To cite this article: Katrine Fangen & Mari Vaage (2018) “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians, New Political Science, 40:3, 459-476 To link to this article: https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 © 2018 The Author(s) Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 Aug 2018. Submit your article to this journal View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=cnps20 NEW POLITICAL SCIENCE 2018, VOL. 40, NO. 3, 459–476 https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 ARTICLE “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians Katrine Fangen and Mari Vaage Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway ABSTRACT In this article, we explore Norwegian Progress Party politicians’ change of their rhetoric of immigration after the party for the first time became part of a coalition government in 2013. Equal to other right-wing populist parties in Europe, immigration has been the main reason for voters to support the Progress Party. How then does their immigration rhetoric change after entering office? This is important, as an intolerant immigration rhetoric has far-reaching consequences for the political climate in Europe. Right-wing populist parties can achieve much regarding migration policies merely because there is broad consensus on a strict migration policy today. However, to succeed remaining in office, they must remain being acceptable to other parties in the parlia- ment and their coalition partner and therefore they need to moderate the way they go about communicating their message.
    [Show full text]
  • «Den Kritiske Diakonale Stemmen I Samfunnet»
    «Den kritiske diakonale stemmen i samfunnet» En kvalitativ analyse av Kirkens Bymisjons stemme for papirløse migranter Elisabeth Johnsen Veileder Forskningssjef Tormod Kleiven Det teologiske menighetsfakultet, Høst 2013 AVH501: Masteravhandling (30 ECTS), Master i Diakoni. Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen. 1 Forord Det er mange som har vært en del av denne skriveprosessen, og som jeg vil takke! Først og fremst vil jeg takke mine informanter1Solveig Holmedal Ottesen, Sturla Stålsett og Johannes Heggland fra Kirkens Bymisjon. Takk for viktige bidrag i intervju. Jeg har stor respekt for arbeidet dere står i! Jeg skylder en stor takk til veileder Tormod Kleiven, for gode innspill og faglige diskurser, fleksibilitet og tilgjengelighet i skriveprosessen. Olav Lægdene og Astrid Håland Wee vil jeg takke for stor inspirasjon rundt diakonal praksis i jobbsammenheng. Takk til Mari Kolbjørnsrud for gode innspill. Tusen takk til Anette Emilie Tøndel og Hildegunn Edløy Holstvold for uvurderlige støtte i innspurten gjennom korrekturlesing, inspirasjon og heiarop. Tusen takk til øvrige venner og til familie for oppmuntring og tilbakemeldinger. Elisabeth Johnsen Oslo, 6.januar 2013 Bilde forside, privat foto fra Mari Kolbjørnsrud. 1 Se vedlegg og ytterligere redegjørelse i metodedel for samtykke til offentliggjøring av navn på informanter. 2 Innholdsfortegnelse Forord ............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Dagsorden Og Årsberetning Høyres Landsmøte 2021 – Dagsorden Og Årsberetning
    HØYRES LANDSMØTE 2021 Dagsorden og årsberetning Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning Innhold Konstituering side 3 Timeplan side 6 Forretningsorden side 7-9 Sentralstyrets årsberetning side 10-32 Høyres lover side 33-35 Lovendringer side 36 Kontingentvedtak side 36 Valg side 37 2 av 37 Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning 1. Dagsorden for møtet: A. Konstituering B. Godkjenning av innkallingen C. Forretningsorden Sentralstyrets vedtatte forretningsorden er tatt inn på sidene 7-9. D. Dirigenter Følgende tre dirigenter er innstilt av sentralstyret: 1. Tom-Christer Nilsen, Vestland, hoveddirigent 2. Sture Pedersen, Nordland 3. Anette Solli, Viken E. Fullmaktskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Svein Harberg, leder (Agder, Kontroll og konstitusjonskomiteen) 2. Christine B. Killie (Troms og Finnmark) 3. Mahmoud Fahramand (Vestfold og Telemark) Sekretær: Martin Engeset F. Valg av resolusjonskomité Følgende resolusjonskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Margret Hagerup, leder (Rogaland) 2. Ståle Sæther (Troms og Finnmark) 3. Monica Molvær (Møre og Romsdal) 4. Liv Kari Eskeland (Vestland) 5. Guro Angell Gimse (Trøndelag) 6. Kari Sofie Bjørnsen (Viken) 7. Caroline Hoff (UHL) 8. Lars Myraune (SHL) Sekretærer: Hilde Hvaal Durban G. Valg av redaksjonskomité Følgende fullmaktskomité er innstilt av sentralstyret: 1. Henrik Asheim, leder (Viken) 2. Aase Marthe Horrigmo (Agder) 3. Sandra Bruflot (Viken) 4. Anne H. Rygg (Oslo) 5. Hanne A. Velure (Innlandet) 6. Harald L. Lønning (Rogaland) 3 av 37 Høyres landsmøte 2021 – dagsorden og årsberetning 7. Bård Ludvig Thorheim (Nordland) 8. Lene C. Westgaard-Halle (Vestfold og Telemark) 9. Håkon Snortheim (UHL) 10. Harald Victor Hove (Vestland) 11. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) Sekretær: Gaute Kandal Hoel H.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Innst. 659 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Stortingets Presidentskap
    Innst. 659 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til siden 1996, Øyvind Vaksdal siden desember 2013 og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, over- Eldfrid Øfsti Øvstedal siden juli 2016. våkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon har i Dokument 21 (2020–2021) kapittel 6.9.3 foreslått at valgperioden reduseres fra fem til fire år av gangen, samtidig som det videreføres at medlemmene kun kan Til Stortinget gjenoppnevnes én gang. Maksimal samlet funksjonstid blir da åtte år. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har Bakgrunn sluttet seg til dette i Innst. 392 S (2020–2021), og Stortin- get har vedtatt at presidentskapet skal følge opp nød- Etter lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etter- vendige lovendringer på bakgrunn av utvalgets forslag retnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS- og føringene i innstillingen. kontrolloven) § 1 velger Stortinget et utvalg til å På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at de kontrollere EOS-tjenestene som utføres av den offent- som nå velges til EOS-utvalget, velges for en periode på lige forvaltningen eller i dens regi. Utvalget skal ha syv fire år, selv om de etter gjeldende lovs § 3 første ledd kan medlemmer, medregnet leder og nestleder, som velges velges for «inntil fem år». for en periode på inntil fem år. Medlemmene kan kun At nåværende medlemmer i utvalget velges til leder gjenvelges én gang, og maksimal samlet funksjonstid er eller nestleder for det resterende av en inneværende ti år. Det bør unngås at flere enn fire medlemmer skiftes valgperiode, anses ikke som en gjenoppnevning etter ut samtidig.
    [Show full text]
  • Innst. 498 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Utenriks- Og Forsvarskomiteen
    Innst. 498 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 8:167 S (2020–2021) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Komiteens merknader Representantforslag fra stortingsrepresentant Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Bjørnar Moxnes om å sette ned et uavhengig utvalg partiet, Jette F. Christensen, lederen for å utrede norsk deltakelse i internasjonale ope- A n niken Huitfeldt, Martin Kolberg, rasjoner og følgene av disse operasjonene fra 1991 Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, til i dag fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Til Stortinget Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstre - Bakgrunn parti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine I dokumentet fremmes følgende forslag: S kei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, G e i r S i g b j ø r n To ske d a l , viser til at representant- «Stortinget ber presidentskapet, i konsultasjon forslaget ber om at Stortingets presidentskap konsul- med samtlige partigrupper, sette ned et uavhengig og terer samtlige partigrupper på Stortinget for nedset- bredt sammensatt utvalg som skal utrede konsekvense- telsen av et uavhengig og bredt sammensatt utvalg, som ne av Norges deltakelse i ulike internasjonale operasjo- skal utrede konsekvensene av Norges deltagelse i ulike ner i perioden fra 1991 til i dag og foreta en internasjonale operasjoner, avgrenset til perioden fra gjennomgang og vurdering av de helhetlige konsekven- 1991 til i dag. Ko m i te e n merker seg at føringene sene, herunder: forslagsstilleren ønsker å pålegge et slikt utvalg, inklu- – De politiske beslutningsprosessene, åpenhet og derer konsekvenser av norsk deltagelse i internasjonale demokrati.
    [Show full text]